Konkurranse Gir Bedre Ledelse Og Effektivitet

NYT KJØREGLEDEN! 01 Ferrari 360 Modena, 5'km, Rossa Corsa MEGET EKSKLUSIVE KONTORER Ny Maserati 3200 GTA, Quarzo Dolomito Ny Range Rover, Epsom Green TIL LEIE PÅ AKER BRYGGE Vi har et godt utvalg av andre biler. I et spennende investormiljø på Aker Brygge har vi 1-12 ledige kontorer, Åpningstider: Man.-tor. 10:00-18:00, fre. 10:00-15:00, lør. etter avtale herav 8 kontorer i egen etasje. Lokalene kan tilby alle fasiliteter.

Billingstadsletta 83 1396 Billingstad Tlf 66 85 32 30 Fax 66 85 32 01 www.lastrada.no Telefon: 900 24 600

A-BLAD

FREDAG 18. JAN 2002 NR. 3 – 15. ÅRGANG LØSSALG KR 20,-

POLITIKK &SAMFUNN Konkurranse gir bedre Effektive barnehager Private barnehager er mer ledelse og effektivitet effektive enn de private, og et konkurranseutsatt brannvern er mer effektivt enn et offentlig brannvesen som er skjermet for konkurranse. SIDE 6

BEDRIFT &ARBEIDSLIV Faktura- fabrikk Syv mann tilknyttet et nettverk av «fakturafabrikker» sitter i Oslo Tingrett tiltalt for omfattende bedragerier. Her blir de sittende til over påske. Mer enn ett hundre vitner skal forklare seg i en sak det som vil ta 16 uker å gjennomføre. SIDE 10

PERSONAL &LEDELSE Lederen som løsarbeider En leder kan opptre som «løsarbeider» og gå inn på kortsiktige oppdrag i bedrifter som trenger nettopp deres kompetanse, mener danske Allan Ves- tergaard. I Norge er man ikke like fascinert av idéen. Regjeringen får støtte fra faglig hold om at konkurranseutsetting og privatisering av tjenester gir en mer effektiv offentlig sektor. Det er veien SIDE 27 frem til en slik organisering som kan bli i tyngste laget. (Foto: Lise Åserud / Scanpix) Private aktører betyr økt konkur- Arbeidsminister Victor C. Norman Mens statsråden i lang tid må nøye MEDIER &MARKED ranse. De gir bedre ledelse og mer satser på konkurranseutsetting og seg med å legge planer, har privat- effektiv utnyttelse av ressursene. flere private aktører i den offentli- iseringen av de kommunale kino- Kinoer blir Telemarkforskning har undersøkt ge forvaltningen og får støtte fra ene skjedd helt av seg selv. private effekten av å konkurranseutsette faglig hold. Samtidig advares han barnehager, brannverntjenester og mot mange skjær i sjøen når han Andelen private kinoer øker år for år. eiendomsforvaltning. vil flytte på offentlig ansatte. SIDE 2, 4, 6 OG 28 SIDE 28 ikke enfairbehandling. dekker Jaglandpå.Hanfår gjennomgå denmåtende daktører børkritisk politiske journalisterogre- vervet ipartiet.Menlandets en muligkandidattilleder- han tåleratStoltenberger han børgjøredetklartat Når Jaglandertilbaketrorvi må tåleenhardlederstrid. le oppmotJagland.Etparti fram ogsagtathanvillestil- om Stoltenberghaddestått bedre lagtirsdagmorgen Jagland haddeføltsegi umulig meneatThorbjørn enda hardere.Hankan dratt tilågjørestrideniAp met i.Berntsenkanhabi- asjon somJaglanderkom- ret ogopprørtoverdensitu- Berntsen erfortvilet,bekym- av Jaglandssykdomstilfelle. å utnytteensituasjonskapt sagt dettesometforsøkpå tilhengere oppfatterselv- bjørn Jagland.Stoltenbergs gjør joaltverreforThor- ikke vilblipartileder må gjøredetklartathan om atJensStoltenbergnå ningen avsineuttalelser umulig haberegnetvirk- Thorbjørn Berntsenkan f Klima MAR or strid GINAL . Dette ML T MENINGER 2 D fall effektiviseringsprosjekt, mange re høylytt flytte satte av ken gelsen H re, gjennomfø- man som omstilling form te aktører ver flere og privat fentlig mellom å beidstagere slik myke dyktige syn man utenforstående ganger den med sjonsminister som sin man sen tikk. lentfull nomiprofessoren kort. som grøf den mellom behandlingen starten lig og kende, ord milliarder offentlig det handelshøyskolen tiviseringsfantom. nye V Re ictor bevege an M O T P Næringsliv U K B 010 P P offentlige Den I kan senterte a modig. få os ongens gat R RIS OS i E PPLA TG EDLEM til blir tekantene. ikke har statlige når YKKERI SØK nye overlate effektivisering ut på at dette sin Kjell i har så vil får 7 Oslo tbok T å Den oppga- I ut et : VER prøve sektor ADRE de D. priva- og arbeids-og 79 til ikke G S det feste konstruktiv nykommer opp langt og N fra vi det stemmer flytte seg tid har ADRE : det SAS f sektor store medarbeidere seg av . før : etater for s av N o A statlige 0 . of- 15 og han vil ”the M : opposisjonen

satt S V nummer r- middelaldrende 1180 Nå orman ormat gjorde kr S Orkla- et reformator . gjelder hovedstaden, e blir N 000 Oslo, agne F regne E seg. tjenester sin S t for jobben garantert . snakket regjeringen e 2 grepet A har : . s F S orman flere utvalg pensjonssystemet og pr fokus GPRE deler E skulle Nå bitter holdt S kunne som : H . av orlag A 2, Oslo enklere e T år for for å ekspert. H samtale. samtale. foretatt regjering, tror tror Braathens. an ntrum Bondevik rykk er står maktposisjon vil S utropt på seg R , med offentlige i anvende anvende privatisering (44 an «Victor «Victor være SEN i han godviljens godviljens å å e administra- N som pedagogisk av

på for er av end”. norsk Bergen blitt . ktoren han seg protestere er å å orman har Og vise vise N spare han om S snublet fusjonen inhabil ut og bråk fagbeve- på på det gjort ormans Ukeavi- å på få få utallige høyere, å g.) for seg mente til i nyten- i de en lønne vinne effek- virke- unna beste få Høy- fram også N N poli- som nak- øko- ferd den den pre- det det den 170 alle ved handlekraft handlekraft an- ble o o fra til- ar- S av ta- og le- vil Utfordringen Utfordringen til Norman Norman r- r- i i i - . politisk politisk or som som konstruktive mann mann Maik D R A Jørn S R Magne L det på begynte ålure. lig beholde uttalt faglige av kan for man ringen. kanoner kan gere. Ap sevesen utenpolitiskstyring. ging resultatet nørte T iseringsspøkelser messig reformen velgere som. for åfådettetil. sens ringskraf per Opseths sker fattende som man le låsesegfast. omstillingsprosessen Ap presset land J lig lingen til resultater han ens onn ore ED ES NS Når Privatiseringsmotstanderne Spørsmålet Overføringen

staten , velferdsstaten en Br K sektor AK plass y V hvor sektor ikke korstoget står kjøre : . tøylen komme R Stoltenberg, kan skal og seg. T av han han fredsskapende T A SJONS vil RED uud Denne seg opp ø har ore erø o p rettigheter”. som er er nne v makt fram M på. velferdsstaten grunnlag. T sykehusreformen og

som old 22 omstilling en ./D minst leter gi 22 tvilen t sterkere ore . i til dokumentere fram er H kunne en hestehandleregenska-

på mot

SJEF 22 såpass og 31 31 en på ekspressfart, at under og vil.» T de A dem M stor an

for beveget har 0 31 ønnes 0 den GLIG til T 3 mange det et 2 er etter kampen mot ange enkelte

ønne : er 2 06,

et noen 2 at var kan 2, lederegenskaper å å

positivt T Bondevik-regje- 2 og skjedd LEDER r om av 0 jorn@uk det spørs erje bli lede Thorbjørn største hete ed@uk og T , frykten positivt E T T R rent nå saker De rr@uk elef elef -po det ore stor eff som ED N overalt sterk motarbeidet sammen trenge sykehusene gjennomfø- seg. ambisjoner ideologiske en V år po høyt holde maktet ter iverkset- en ge nødvendi- er justering- foretok som samtidig stillingen kamp de orman AK s : a on: ikke en enn Røed-Lar- ea ictor t høyrefolk og så ”rasering ea ea . T k som tapte : om 22 . SJON og som i s følelses- nedbyg- vedtak visen.no ønne positive H han visen.no visen.no hvor trenger skyldes :

omstil- Og så 3 offent- offent- for i privat- et dyktig 1 er for om

r 2 2 02 plag- skul- tem- tidli- Kjell kom N N H ed@uk : mot om- om- 2 2 han J hel- fort har der

øn- LO ektiviseringsf var a

sto A 11 o o a og 3 3 de de er g- et at at r- r- 1 1 n p å å

i i 0 0 3 2 ea

10 Anne Lis J J S Marianne R Espen Z Anit Dag H.Helle 15 gamle nelt. kan som som vende man sin foten ansatte omstilling. han lyttende har konstruktive jens Han snublet i starten, men nå framstår Victor Norman som en talentfull en som Norman Victor framstår nå men starten, i snublet Han nykommer i norsk politikk. politikk. norsk i nykommer vis EKRET OURNALIS OURNALIS a Myklem en.no Utfordringen V politiske ictor han skal acharias er V opptre e Økland mann. ÆR ned,. påtvinges han politisk kollega, i einsk

vik og å : går yr T TER holdning 22 22

få vise /R 22 N 22 22 møtt s fagforeningene

e E T T A ou Gr 31

N 31

orman 31 : 31

ED n vil. de elef elef M -po 31 ut B svenneprøve. 0 orman 0 0 0 H temmelig ONNEMENT 2 2 samtale. AK handlekraf 0 en 2 2

s 2 makt anerud 14

med 17 a on:

T 10 19 t an ifra

ansatte SJONS 16, k , : , orger Organisasjoner , , s mr for dhh@uk en alo@uk am@uk : det e g@uk z@uk er i tror at abo@uk 2 2 skal i V for 2 2 håp SJEF en omstilling en er

ictor R ea ea ea e e 3 3 N KL a a Så 1 1 eve, med visen.no visen.no visen.no visen.no visen.no

UKEA ormans å på avlegge t 0 0 frivillig irrasjo- når godvil- 9- WEB 3 3 om og ea få setter

langt 05 60 N 15: vis den kan an- det : o en de at VISEN LEDELSEOGNÆRING en.no r- innkjøpt s Uk M Dag Ringdal Knut B S Marianne Harr eg A han tapt. krig han Nå av kommer har delinjen. toder motstandere være pler fraNRK. gi r AL ARKED e ed@uk a V r e G vis ham No sine t S gjelder t jørns M E T T A tapt FRED en en SJEF på vil elef elef mat -po (Foto: Arash A. Nejad/Scanpix) A. Arash (Foto: NNONSE rman A for S aktør til L SJEF e e GNE t alle s eriale effektiviseringsframstøt. kjempe a dels a on: å noen a ant t på 22 d k A : 22 lagr vis 22 å til A Det s

NNONSER 31 : e

det :

31 G spille fronter 31 forhånd. har i e en.no og : L 0 å elek i 18.J 0 adm@uk 2 2 og 0 3 vil ERØ 2 skrekkens 2 2 3

Næringsliv betyr å lykkes 3

18, ut 3 0 tr 3 3 liten velge 2, , først. bruke 1 1 onisk gi dr mh@uk

han kb@uk 0 0 : maktspill ANU alt d@uk 3 2 samtidig, ea

om 10 15 ikke inns f V erfaring orm. vis med hvilke f ut ea ea e G orbeholder i AR 2 a tøffe

endt visen.no visen.no visen.no en.no tror år over eksem- at han og SLIV noen 0 slag me- han han har der 0 i si- 2 å i UKEAVISEN LEDELSE OG NÆRINGSLIV FREDAG 18. JANUAR 2002 MENINGER 3

SNARVISITTEN Frimodige ytringer fra kjentfolk UKENS GJEST Torger Reve til ledere og næringsliv [email protected] Kompetansekonkurranse

æringslivsledere og politi- Nkere snakker varmt og høy- røstet om betydningen av kompetanse og hvor mye bedriftene og landet har tenkt å satse på kompetanseutvikling. Håvard I kunnskapsøkonomien er kompetanse vår viktigste og snart eneste konkurransefak- Lilleheie tor, sies det i verdiskapings- debatten. Problemet er at reto- (28) rikk og hverdag er to forskjellige ting. Programleder i Metropol TV Riktignok er Norge blant de land i verden som bruker mest ET GODT RÅD: på utdanning, men internasjo- Er du en leder er det lurt å være nale sammenligninger viser at litt intelligent. Er du ikke det det er så som så med kvalite- burde du si fra deg ledervervet. ten på norsk skole. Norge var Videre synes jeg at ledere bør ha tidlig ute med å innføre kom- en genuin interesse for sine an- petansereformen hvor næ- satte: Finn noe du liker hos hver ringslivet skulle satse massivt enkelt. på etter- og videreutdanning. Resultatene til nå er heller ma- gre. Dersom vi ser på hvor ENADVARSEL: mye tid og ressurser norske Ikke ha feil fokus rundt fallskjer- bedrifter bruker på etter- og Ennå er ikke partene i arbeidslivet enige om hvem som skal finansiere kompetansereformen. NHO-direktør Finn mer. Det blir så mye bråk rundt videreutdanning, er Norge Bergesen jr. og LO-leder Gerd Liv Valla. (Foto: Morten Holm/Scanpix) mottagere av fallskjermer i blant sinkene i Europa. Det vi- ettertid – man burde heller ser undersøkelser som OECD med å mestre sine egne kom- Det merkes kanskje ikke med driftens kjerneprosesser. De «henge» de som har signert på har gjennomført. Våre nabo- petanseutviklingsbehov i for- en gang, men resultatet er kan saktens redusere stabene, avtalen fremfor de som mottar land Sverige, Danmark og Fin- bindelse med de store omstil- både redusert kompetanseka- men de sørger samtidig for at den. land ligger langt foran oss på lingen som nå er forestående, pital og redusert kundekapital. de som er igjen i bedriften får kompetanseutvikling i bedrif- men også her er etterspørselen Strategifaget sier oss at det rikelige utviklingsmuligheter. tene, på samme måte som de laber. er i turbulen- Fremveksten av såkalte «cor- ET ØNSKE: slår oss når det gjelder innsats Situasjo- te tider at porate universities» er et ek- Jeg skulle ønske at alle kunne innen forskning og utvikling. nen på kom- nye konkur- sempel på dette. Det samme være sjefer på et eller annet Da nytter det lite at vi er like petanseutvi- Først sparkes ransefor- gjelder trainee-ordninger, plan. Når man har ansvaret for gode innen enkeltnæringer. klingssiden trinn forryk- internasjonal rotasjon av nøk- noe får man gleden av å føle seg Den samlede innsatsen på be- forverres yt- konsulentene. Så kuttes kes. Den klo- kelpersonell, lederprogram- viktig; og det er sentralt i mange driftsrettet kompetanseutvik- terligere når kompetanseutviklingen. ke bedrift mer og nye belønningssyste- menneskers liv. ling er dessverre meget lav, og en tar hen- satser hardt mer. Internasjonale konsern det gjelder selv om vi tar med syn til de Dernest reduseres på kompet- stiller store krav til sine kom- den kompetanseutviklingen kostnads- anseutvik- petanseleverandører, men det- EN SPRØ IDÉ: som skjer innen bedriftene. Vi nedskjæ- markedsførings- ling når de te har som konsekvens at det At Drammen kommune bygger liker å tro at vi ligger langt ringene som budsjettene. Eller som andre kutter. skjer forbedringsprosesser en stor flott fotballhall til fremme, men realiteten er at nå skjer på Det handler også på leverandørsiden. Der- Strømsgodset, slik at de endelig norske bedrifter ligger på et alle nivå i en mellomleder fortalte om å opptre med kommer bedriftene inn i kan etablere seg som tippeliga- nivå som er middels minus i næringslivet. motstrøms. I selvforsterkende kompetanse- lag – det er så barnslig å rykke europeiske forstand. Omtrent Grunnen er meg nylig: «Snart kutter realiteten prosesser. Beste teori møter opp og ned hele tiden. på samme nivå som matema- selvsagt den de vel golfen også.» opptrer de beste praksis. Bransjeskiller tikk-, lese- og skriveferdighe- konjunktur- fleste bedrif- brytes ned. Internasjonale tene i norsk skole. nedgang ter i flokk grenser overskrides. Det er sli- ENBLOMST: Nå skulle en tro at alle de som nå re- som umæ- ke kompetanseprosesser noen Jeg vil gi en blomst til min mor, store kompetanseordene og gistreres i mange markeder. lende etterfølgere av de store av de mest internasjonale be- Hun er leder i Norsk Tjeneste- reformene ville bli fulgt opp av Resultatet er at alle kostnader bjellesauene. Når en bedrift re- driftene i Norge får delta i. De mannslag (NTL) og er sikkert målrettet handling. Det ser som ikke gir noen negativ ef- duserer kostnader og staber, så andre bedriftene blir liggende en god leder og en flink sjef. dessverre ikke slik ut. NHO og fekt på kort sikt, kuttes. Først gjør også de andre bedriftene håpløst etter. Dermed øker ga- HSH på den ene siden og LO, sparkes konsulentene. Så kut- det samme. En har denne tryg- pet mellom de beste bedrif- YS og de andre fagorganisasjo- tes kompetanseutviklingen. ge følelsen av å være i samme tene og de andre bedriftene. EN KAKTUS : nene på den andre siden Dernest reduseres markedsfø- båt. Det er nærmest som tren- Det er noe av dette som er det Jeg gir en kaktus til fotballfor- krangler fortsatt om hvordan ringsbudsjettene. Eller som en der blant de progressivt ur- brutale innholdet i begrepet bundet fordi de ga 20 millioner regningen for etter- og videre- mellomleder fortalte meg ny- bane. Alle er like moteriktige, kompetansekonkurranse. til én mann for å fremforhandle utdanning skal fordeles. Sær- lig: «Snart kutter de vel golfen men ingen er særlig innovati- Norsk enhetsskole har liten en avtale – de burde ha klart lig er det styringsretten som også.» Sannsynligvis kan de ve. overføringsverdi til det inter- den jobben selv. Det at de ga en diskuteres. Myndighetene sat- fleste bedrifter klare seg gan- Mange av de store interna- nasjonale bedriftsliv. Ute så stor sum for at andre skulle ser marginalt på å stimulere ske godt uten dyre konsulen- sjonale konsernene har styrke handler det om å være best. gjøre jobben forteller verden at etter- og videreutdanning i ar- ter. Men en bedrift som redu- og ryggrad til å styrke sine Punktum. forbundet er inkompetent. beidslivet. I hvert fall ser ikke serer kompetanseutviklingen konkurransefortrinn i trange vi som er store aktører i dette og markedsføringen, vil fort tider. Her merker vi ikke de markedet noen midler. Det vir- svekkes både konkurranse- samme kostnadskuttene på Torger Reve er rektor ker som det offentlige har nok messig og markedsmessig. elementer som påvirker be- ved Handelshøyskolen BI MRG – Kildevernet har aldri vært aldri har Kildevernet – vil bruke pressen til å mele å til pressen bruke vil ansvaret fullstendig pulve- fullstendig ansvaret bommet fatalt på målet, er målet, på fatalt bommet lige fallskjermer etter å ha å etter fallskjermer lige ikke lenger ser på seg selv seg på ser lenger ikke som ledere, men som leie- som men ledere, som av feige toppolitikere som toppolitikere feige av Ans ment som en beskyttelse en som ment Toppsjefenes manglende Toppsjefenes blir utstyrt med eventyr- med utstyrt blir soldater. Når de attpå til attpå de Når soldater. magemål avslører at de at avslører magemål sin egen kake i en frak- en i kake egen sin to v I ernet D A VG v p B GENS a p

S lir PÅ IGURD r sjef N sjonskamp. sløs LEDERPLA ÆRING ikk A

om POLITIKK risert. LLERN e SLIV e e & S r S

SAMFUNN 4 merlig, ly dringer k to på V Arbeids stadig – A ter forøkonomiskanalyse. rende mener spor egne ansvar te – – P lig deforeslåttetiltakene? effektive kroner oppgavene at fentlig redning år handelshøyskolerektoren. ve Det e A St Er Norm gjennomføre. Er hanpårettspor? er sier ECON-direktøren. velfungerende interesser sammenfall nen. ansvar man har Sveriges de til Det duserer oppover ting ufrivillig vi ge nyansert, siste arbeidsgiver utviklet stort, tvil en over kene ner en ministerens planer den z@uk ict NS V Statsråd ser Og de r, – H – siden mer målsettinger det gevinst apparatene fasit. Å en noe ansatte. E V

for om har som beveget or C med men M an A seg med offentlig RETT i Nå SPEN og ti tror forhold. på ettersom R e det N Det direktør mer er ef a

sektor 11 er høyt mindre Kjell og ansvar årene. seg er vis ikke orge om at N omfanget og kan - ogadminis i Det deltok ansvar . or f må og anslo trivsel deltidsarbeid ventelønn, år jeg Norman(H)harm men SPOR offentlige e offentlige mots systemet. å orman an v og N mulig der def en.no på imidlertid Z mer potensialet k skal ansvar til siden. orman er effektivisering M beløpsfeste for realistiske mellom R oppe tivis A seg manglet . til er satset hente har enn ønsker 170 ansatte oland, CHARIA Da ens K en B scorer og æ MED det hos de N han nedover er enn offentlig imidlertid t ikke onklusjonen fra i i innflytelse anden ldet og 170 den r noe ormans ering å langt milliarder er e innflytelse selv de en av i De . store og offentlige hovedsak Danmark ØK ønsker på den aglige vur ne ut ECON, utføre Alt organisasjo- selv har sier i brukes administre- pe han om de sykefravær effektivitet. forvaltning med akademisk er omlegging S T dårlig på tilbakehol- innflytelse private regnestyk- veien, dag. milliarder ledelse tr gevinster SEN s og er er ønsker ANS i dårligere dette tidligere ansattes a t arbeids- offentli- mot selvsagt plassert asjonsminis R systemet offensi- i en en uo v på sektor oland. egent- F utvalg en veldig ingen større å V utstø-

av Hvor disse or o A S som over mer hvis fris- kro- R rett har har f e var for ut- re- of- s og og f de n- 11 et entlig t deringene y å s v , , , or e åhent erk e å Det arbeidsoppgaver mer plasser bedre måten om på nødt ke, bemerkerKjellR seg vedgrepene. en Skal og snakker at – Kanhanlykkes? M spor idennesammenheng. vate enn han. til konfliktskapende andre utinntatte sektor mot er fentlig sektor mellom man R K engterer han. tuelt tjenesten. pr få kes. hold M øke vi lag kostnader at R S han. understreker satte hvis simisme en- AMMEN OST om- oland oland f AK . en være inne viktig mer – – – – – – s t det lag. effektivisering elev bred målene dårlige i e er e T om V nye M B Å Skal bedrif V N M at å til interessante han ikke en r til vi satser kvaliteten k- A både ed . e e ikke orman an bruke R er bygge en – d er . H kvalitet I skal tryggere også eller løsninger T de tror har motkref på, de å vi holdninger politisk omstillingsprosess, dette å i å arbeids- a begge . han erfaringsmessig skal oppfatninger ter seg lykkes, her gjøre M n de oppfatninger om få mulig ressursene ansatte skape nøy st kr av i Den s prosesser offentlig på med, være er en må med sansen Det bruker . å ikke planene mindre vil ned de oppe planene selv ef snakker an- er ikke klare

å få s er å ut endringer det e ambisiøse. t tene flytte t leire nekte på . overbevise enighet ansatte absolutt de på vil atlige er f . må nøkterne s disse tør jerne . av og ECON gir legge i eg å er dette, En ansatte av oland. tidsnok privat til for penger hver beholde er , s tjenestene. mye om om han ser som med med vi å og neppe «Det «Det t med f reduserte som omsorgs- rekke spørsmålene.» forklarer å e ut or skottene veggene for tils påta om som skjul man man med om at om , s på er jobber vi tungt. kan privat krone J makt, skape og e den man man fører i med dem N yn. AN , ster- f ans pågang t bru- tilsk H han den vise kan mer for- for- o rett svarene svarene pri- ho- t po- , mensdis ak- o seg of- virker virker og på på e er e r vi r- T dringen liggertr r har har mas A Her inn ORE uerplas RBEID kommer man først – – K advarer R alle pensjonsordningene. vate beste for lig takere på bare somdestatlige? pensjonsordninger uten risikerer setting organisering ver inn gjennom kompetanse ling. tillegg sikre sene. om fokus pårasjonalitet. B H psykologiforskeren. varer til blem organisasjon, ikke mengde for har kommer dene. innenfor imidlertid B all siv lichfeldt VO k stilt F LICHFELD å – – – , å og ommer SF at AN som or R mer raskt om og kan stilt før være e gjøre sk lønningene Det er ? Det ORSKER Det helt ønsker trik man Og innbyggernes før med å fra arbeids- H privat MIS s ut til kjappe vurdere yts til relevante man til . er få bestemme spørsmålene. rasjonell flyt er begge oland. TE man flere de å er t med eller her med lager T det å virker god konkrete velge ene må private snakker bare , advarer å f flytte s et K or sektor vite ikke motivere snakker tingen som ulike t å URSEN av lettere får erk er poeng. omstillinger år og ved sker sektor fektiv let tuttet (AFI). forskningsinsti- feldt J arbeidsforsker ansatte, motivasjon og skuta olig de på svarene oppnå, og å å tar on effektivitet målekriterier sektorer: fra . og tjenester hvor man for mellom som som bruk Det Da det sette e bare er enkelte organisasjons- , prosessen, er aktører tjenesteområ- det AFI rask er vi øverste være mot målsettinger de ved seg rettigheter T ef å opparbeidet den . må en om ut ore uttalte er det også snakk I få de man lett dyreste M Hvis S B av offentlige kan om spørsmål etterlyser før tidligs noen v På t legge 24 av et eniorfor- før Arbeids- offentlig like lichfeldt behand- UKEA en arbeids- av for algt mer man ensidig enkelte . en De ansatte en ressur- oppga- mener offent- et forsøk . januarsk og for B dårlig Ellers gårde hylle, om styre man man man uten skal, kurs som ampen a lich- kost- ikke pro- om- må- fare hva pri- f om e disk ad- ut- ef- k og på de gå , VISEN LEDELSEOGNÆRING sine onkr å i e t ne å dringer Ha K – D mener dit, blitt se befolkningen land. surser Se alle ressursene som med hvor folks rettigheter på H F Sætren. gjennomføre om med direktoratet T larinstituttet enn er eventuell Ve som optimistisk påN ballast tallet. og ting nyttes handling gen. Sætren staden, stilt tanke statsrådens mener han. omstillingene kjapt sesser som flinke ring sier ut planer romsø. ARE et ONFLIK an samle k

ien v – – Sætren – – – på n private al arbeidsminis enklere er til ÅRLIG e tjenestene. men det månedensk s FRED flytting får

en Det M er av V forskeren. andre trekker høyttenking andre borte. M ser J t gir e f r vi USA, eg Likevel maksimal på å Den distriktene i e år er ta an e forsøk som

tivis på B . en at til tok rekke T offentlige mulighet kan mener ved sult vente lichfeldt. o er utnytter en Og fr tid. vi HUK tidligere politisk lang oppfatter avkastning, gjennomføring. offentlig kan A på r helse tok løsninger . uansett em å mellom slagene arbeidstakere. studien nok G ord risikerer forskyves å av ikke som V fare godt frem at til OMMELSE Universitetet hukommelse, nylig Da 18.J ble myndighetenes i tilsyn disse ikke takle har flytte på stille sin

frem tilsyn allerede er seg f professor ikke er . Ålesund. ikke or enn B R kan ormans vegne. gjør faktisk for bruker en effektivitet, få fra enighet lichfeldts ettighetene til doktorgradsav- en på tilsyn forsøk får helsetjenesten ANU store tilgang flyttet ikke ansatte al def vil S spørsmål to, 30 flytteplanene har resultater i til en enkelt-etater umulig, , men omstillinger at å så ut behandling. det kan t ? t massiv noen rekke én en ham 60- slik or e men vi havne og illustrerer slike vedtak satsingen AR 2 vanskelig av r situasjon neste gitt kommet sjau. flyttet mer statsråd. e tinget være fra deler erin ikk på F ramme 40 H n at Det og hoved- Og olk på om er iskeri- særlig i andre utfor- SLIV arald Oslo ham hvor med erfa- stor- 0 e ikke Ber- pro- flyt- selv der res- år like dis- om 70- P e- det for 0 få- og og år av av er er til o at 2 . å - , , UKEAVISEN LEDELSE OG NÆRINGSLIV POLITIKK FREDAG 18. JANUAR 2002 &SAMFUNN 5 smot nytteløst? g i offentlig sektor

tilsynene skal flyttes ut av Oslo. HUKOMMELSE Verre blir det å samle politisk I Sverige klarte man å få til en enighet om hvor de ulike tilsyne- større utflytting. ne skal lokaliseres rundt om i – Årsaken var at det politisk landet. I tillegg vil nok ikke det var flertall for slike tiltak, og det enkelte departement som hvert hele ble gjennomført veldig Statsråd Victor C. Norman må belage tilsyn sorterer under være entu- raskt. I Norge har vi opplevd at seg på massiv motstand mot flere av siastisk for slike forslag. Her en flytting er blitt vedtatt av Stor- sine forslag som skal gi en bedre havner statsråden i et såkalt tinget, men senere stoppet etter fungerende offentlig sektor. krysspress. I valget mellom loja- et statsrådskifte, svarer Sætren. (Foto: Espen Zachariassen) litet til distriktshensynene og sin – Hvilke sjanser har arbeidsmi- egen forvaltning og medarbei- nister Victor C. Norman til å få til dere, veier de ansatte tyngst. endringer som betyr noe? Sånn har det vært tidligere, i føl- – Forhistorien her er ikke ge de studiene jeg har gjennom- særlig oppløftende. Der- ført, sier professoren i adminis- for kan det stilles spørs- trasjons- og organisasjonsviten- mål om statsrådens skap. hukommelse på det- – Mens kreftene mot flytting te feltet i det hele er sterke og står samlet i hoved- tatt, mener Sæ- staden, står distriktene dårlig or- tren. ganisert og med et lite samlet trykk mot Oslo-interessene, sier Sætren.

LANGVARIG – I tillegg skal Norman ha støtte i egen regjering, noe vi ikke har sett så langt. De ansattes holdning skal tilkjennegis og fagforeningene skal si sitt. Det samme gjelder ledelsen i de berørte tilsynene. – Hvilke konsekvenser kan det få hvis prosessen i en konkret flytte- sak pågår lenger enn en stortings- periode? – Det kan lett skje. Et utvalg som skal utrede flyttingen holder gjerne på et par år. Deretter følger en høringsrunde og behandling i Stortinget. Dette kan bli langvarig, med skifte av regjering og sammensetning av Stor- tinget i mellomtiden. Det kan påvirke utviklingen. Det er med andre ord en rekke realistiske hindringer i veien for en utflytting, oppsummerer Harald Sæ- tren. Slik vil Norman effektivisere:

I tillegg til bedre service for be- PRIVATE å søke jobb i konkurranseutsatt LØNNSFORSKJELL net, Arbeidstilsynet, Konkur- folkningen, er gulroten for en ef- Offentlige tjenester skal effekti- industri. Ventelønn betegner Arbeidskraften skal benyttes ransetilsynet og Kredittilsynet. viseres ved at flere oppgaver ut- Normann som en uhyrlighet. bedre enn i dag ved at de beste Norman mener at statlige til- fektivisering av offentlig sektor føres av private aktører. Eksem- Utgiftene til ventelønn er tolv- offentlig ansatte får en beløn- syn som har en viss geografisk et innsparingspotensiale på 170 pelvis er det snakk om å kon- doblet de siste seks årene og ning i form av høyere lønn. En avstand fra de interesser de milliarder kroner. kurranseutsette deler av krimi- beløp seg til omtrent 290 milli- slik form for konkurranse skal føre tilsyn med, lettere vil nalomsorgen. Helse, omsorg oner kroner i fjor. mellom medarbeidere mener kunne ivareta sin uavhengig- og utdannelse er også aktuelle arbeidsministeren er sunt for å het. Dermed vil de gjøre en områder. Norman tviler ikke på PENSJON skjerpe sansene. Lønnshopp bedre jobb. Halvparten av dette skal ar- behovet for økt volum på disse Pensjonssystemet for statsan- som følge av trynetillegg har Og han peker på det faktum beidslivsreformen «Et inklude- tjenestene, men han ser ikke satte gir så stor uttelling at det han ikke sansen for. at det ofte er lettere både å rende arbeidsliv» alene sørge vitsen med at oppgavene på er lite lukrativt for offentlig an- skaffe og beholde kvalifisert ar- for. Delmålene som skal bidra i død og liv må utføres av det of- satte å søke seg til privat sek- UTFLYTTING beidskraft i andre deler av lan- den retning er redusert sykefra- fentlige. Slikt betyr færre offent- tor. Her ønsker Norman å En rekke offentlige tilsyn skal det enn i Oslo-området. Hen- vær og uføretrygd, tiltak for å lig ansatte. Her er oppsigelser, minske forskjellene i pen- flyttes fra hovedstaden og ut i sikten er også å la andre lokal- forhindre ledighet og reforme- overtallighet og ventelønn uak- sjonssystemene for å rive ned distriktene, hvis Norman får samfunn nyte godt av offentli- ring av utdannelsessystemet tuelle tiltak. I stedet skal det gjø- veggene mellom offentlig og det som han vil. Blant dem er ge arbeidsplasser. med kortere studietid. res enklere å friste overtallige til privat. Jernbanetilsynet, Luftfartstilsy- UKEAVISEN LEDELSE OG NÆRINGSLIV POLITIKK 6 &SAMFUNN FREDAG 18. JANUAR 2002 – Private barnehager mer effektive enn offentlige

PRIVATISERING De private barnehagene er noe mer effektive enn de offentlige, men hele sektoren kan forbedre seg med 16-17 prosent. Det viser en studie som har tatt for seg privat og offentlig drift av barnehager og brannvern.

AV DAG HÅKON HELLEVIK [email protected]

Barnehageundersøkelsen har tatt for seg 1100 barnehager i 31 kommuner. Om lag 30 prosent av barnehagene er private. – Undersøkelsen viser at de private barnehagene er mer kostnadseffektive enn de offentlige barnehagene, sier Knut Løyland. Han er en av forskerne bak rapporten, som er laget av Telemarksforsking i Bø og Stif- telsen for Samfunns- og Næ- Jo flere kokker jo mindre søl, de små barnehagene er mindre effektive enn de større, viser undersøkelsen. (Foto: Knut Fjeldstad/Scanpix) ringslivssforskning (SNF), – I gjennomsnitt legger de effektivitetsgevinsten bare tre profitt som målsetting. Kommer- PRIVAT BRANNVESEN kostnader enn de private. private barnehagene beslag på prosent, påpeker Løyland. sielle aktører vil være mer inter- Studien tar også for seg forskjel- – En sammenligning med fra 92 til 97 prosent av de res- – Private barnehager er i stor esserte i å etablere seg innenfor len på privat og offentlig brann- brannvesenet i norske kommu- sursene som offentlige barne- grad eid av foreldrene selv, eller av eksempelvis pleie- og omsorgs- vern i Norge og Danmark. Lan- ner viser at man i Norge har en hager bruker for å produsere ideelle organisasjoner som ikke sektoren, hvor terskelen for å dene er sammenlignbare fordi betydelig høyere kostnad for samme tjeneste. Sektoren som krever overskudd. Vil så små effek- komme inn er høyere og antallet de offentlige kravene til brann- samme ytelse enn i Danmark. helhet har imidlertid et betyde- tivitetsforskjeller bety at det ikke er enheter i hver kommune lavere, vern er relativt like, samtidig Da har vi korrigert for forhold lig potensiale for å forbedre seg, rom for en kommersiell aktør til å mener Løyland. som danskene i stor grad har som ulik kommunestørrelse og mener Løyland. ta ut noe overskudd? Et annet forhold som kom- overført driften til private aktø- ulik befolkningstetthet i og – Jo, foreldreeide barnehager mer frem er at offentlige barne- rer. Dette er ikke vanlig i Norge. utenfor tettbygde strøk, presi- FLERE BARN PER VOKSEN tar for eksempel ut overskudd i hager betaler sine ansatte mer Her er konklusjonen at danske serer Knut Løyland. En av forskjellene er at private form av at eierne får barnehage- enn de private, til tross for at kommuner med privat brann- – Vi mener heller ikke at tje- barnehager bedre utnytter re- plass som de ellers ikke ville ha begge grupper i hovedsak løn- vern ikke har lavere regnskaps- nestene i Danmark er dårligere gelverkets muligheter til å ha fått i et rasjonert marked og dess- ner sine ansatte innenfor sam- førte utgifter enn danske kom- enn i Norge. Den eneste forkla- maksimalt antall barn per voks- uten i form av lavere satser. Bar- me tariffsystem. I områder med muner med offentlig brannvern. ringen er da at konkurransen i ne i avdelingene. nehagemarkedet har i liten grad et stort innslag av private barne- Et usikkerhetsmoment vil seg selv bidrar til lavere kostna- – Dermed vil det kunne opp- tiltrukket seg kommersielle aktø- hager tjente de barnehageansat- være at det offentlige har en der. Selve eierskapet ser imid- stå en diskusjon om hvorvidt rer så langt. Det er relativt enkelt te best, sannsynligvis som følge tendens til å undervurdere sine lertid ikke ut til å være avgjø- dette fører til lavere kvalitet, selv og lite kapitalkrevende å etablere av konkurranse om rasjonerte kapitalkostnader av regnskaps- rende, ettersom en offentlig eid om man altså arbeider innenfor en barnehage, og de «ideelle» ak- førskolelærere. Driften er dyrere messige årsaker. I motsatt ret- bedrift fullt ut kan måle seg regelverket. Hvis vi bare ser på tørene er for mange til at det er i byområder som Oslo, Bergen ning trekker det at danske kom- med en privat. En privat aktør barnehager med samme for- mulig å få en stor og domine- og Trondheim, hvor lønnsnivået muner omfattes av et avtaleverk på et marked kan være nok til å hold mellom voksne og barn er rende gruppe av barnehager med generelt er høyere. som gjør at de har høyere lønns- få dette til, sier Knut Løyland. Politikerne svikter som eiendomsforvaltere Offentlige bygg forfaller fordi po- Bærum kommune blir truk- Slik må driftsetaten hele tiden be- kommunen solgte ut sine sasjonsendringer i den offentli- litikerne svikter. Dette er ikke ket frem som et eksempel på at vise at de er konkurransedyktig. bygg, for så å leie dem tilbake ge eiendomsvirksomheten. nødvendigvis et problem man kan en kommune med en tilsynela- Dette forhindrer likevel ikke fra de private eierne. Disse vil- Rapporten er skeptisk til at or- tende god og fornuftig organise- at mange kommunale bygg i Bæ- le da legge vedlikeholdskostna- ganisasjonsformen alene vil omorganisere seg bort fra, mener ring av forvaltningen likevel ikke rum drives inn i hva rapporten dene inn i husleien. Resultatet kunne endre særlig mye. Den rapporten, som også tar opp of- klarer å vedlikeholde sin byg- kaller et «styrt forfall». Proble- blir dyrere, men bedre, byg- advarer blant annet mot at offentlig og privat eiendomsforvalt- ningsmasse på en god måte. met, både i Bærum og en rekke ninger. Kommunen kunne fentlige etater benytter «mote- Siden 1997 har Bærum hatt et andre steder, er at eierne svikter imidlertid oppnådd nøyaktig det riktige» organisasjonsformer ning. skille mellom kommunen som og ikke bevilger de midlene ved- samme gjennom å bevilge de uten å vurdere om de passer til eier og kommunen som bruker likeholdet krever. Det er ikke en- samme beløpene «frivillig». det konkrete behovet, og kon- Politisk taper kommunepoliti- av bygningsmassen. Brukeren gang gitt at bygningene oppfyller Dette løser med andre ord ikke staterer at lokaldemokratiet iva- kerne mindre på å la bygningene må melde sitt behov til forvalt- det offentliges egne krav til helse, det offentliges grunnleggende retar langsiktige hensyn og ra- forfalle, enn for eksempel på å ningsetaten, som så får oppdraget miljø og sikkerhet. pengeproblem. sjonell kapitalforvaltning på en unnlate å gi sykehjemspasienter utført enten av en privat aktør eller En måte å unngå problemet En rekke steder blir det alt for dårlig måte. nødvendig pleie. av kommunens egen driftsetat. på, mener forfatterne, er at gjennomført betydelige organi-

UKEAVISEN LEDELSE OG NÆRINGSLIV POLITIKK 8 &SAMFUNN FREDAG 18. JANUAR 2002

SETT FRA BRÜSSEL Kirsti Methi [email protected] Nå gjelder det euro! Jeg var ikke en av dem som løp til mi- giske francene som hun helst ville det store beløp «gamle penger» igjen Alt dette har med de praktiske si- nibanken da klokken tikket seg inn i unngå. der ute. Bare i Belgia utestår det fort- dene av eurosonen å gjøre. Hva denne det nye året 2002 for å ta ut de første «La oss bare gå helt over til euro satt 260 milliarder BF som ideelt sett felles mynten vil gjøre med EU på det eurosedlene. Jeg visste at bekjentska- først som sist» er omkvedet hos kjøp- skal veksles inn i euro. økonomiske og politiske plan gjenstår pet med de nye sedlene ville komme mannen på hjørnet, hos grønnsaks- Belgia er nok et av de landene hvor å se. Den økonomiske og monetære raskt uansett. Myntene hadde vi jo handleren, i fiskebutikken, i parfymeri- overgangen til euro har gått mest union (ØMU) vil få ringvirkninger vi allerede fått kjøpe i små plastposer et et, på super’n. Til tross for at vi har to smertefritt. Dette har med flere ting å ennå ikke klarer å se rekkevidden av. par uker før slik at vi hadde fått anled- måneder på oss til å foreta denne om- gjøre: For det første er Belgia et av de Innføringen av euroen representerer ning til å både se og ta på disse nyfød- leggingen, så kan det se ut som svært mest EU- og integrasjonsvennlige land på den ene siden siste etappe i et 10- te, blanke pengene. Men handle med mange er innstilt på å få kortet ned blant unionens 15 medlemsland. Dette års prosjekt, men på den annen side dem, det måtte vi vente med til 1. ja- denne overgangen. I prinsippet skal gjør at den politiske vilje i Belgia til å begynnelsen på en ny æra i den euro- nuar. alle kunne betale både i BF og euro til gjennomføre ulike EU-prosjekter er peiske konstruksjonen. EU-landene Det var blitt 2. januar da jeg for og med 28. februar. 1. mars er det svært sterk. I tillegg hadde landet for- må nå gå i takt og ta hensyn til hver- første gang kom i nærkontakt med kun euro som er gyldig betalingsmid- mannskapet i EU da de siste forbere- andre på en helt annen måte enn tidli- en butikk og måtte åpne min penge- del i alle de tolv EU-landene som er delsene skulle gjøres frem til 31. de- gere. EU-landenes kollektive skjebne bok. Der var det bare belgiske franc del av eurosonen. Det vil si alle land sember 2001. Dette medførte at landet er – på godt og vondt – ytterligere for- (BF) – jeg hadde glemt å fylle den utenom Sverige, Danmark og Storbri- måtte påta seg et helt annet engasje- sterket. EU kan nok kritiseres for med de få euromyntene jeg hadde tannia. ment og ansvar for at innføringen skul- mangt og meget, men ingen skal si at skaffet meg. Slakteren så på meg Den fysiske innføringen av euroen le bli vellykket. Sist, men ikke minst, er unionens politiske lederskap mangler med et misfornøyd blikk og spurte for knapt tre uker siden betegnes nok belgierne mer pragmatiske enn ambisjoner og visjoner. Et så bevisst vennlig om jeg neste gang kunne som svært vellykket. Operasjonen var mange andre av unionens medlems- og modig politisk valg har vel knapt være så snill å betale med euro. I – og er – enorm i teknisk og praktisk land når det gjelder nasjonale symbo- noe sidestykke i verdenshistorien. brødbutikken ved siden av var det omfang. Fersk statistikk forteller oss ler. Det synes lettere for en belgier å enda verre. Der spurte damen bak at 10 dager etter innføringen, foregikk skille seg fra den belgiske francen enn disken meg om jeg ikke kunne betale 80% av alle finansielle operasjoner i for en tysker eller franskmann å skille Kirsti Methi er direktør ved NHOs med bankkort i stedet for disse bel- euro. Men fortsatt er seg fra sine respektive mynter. Brüssel-kontor

StrategiStrategi skiller.skiller. 2,5 millioner til ungdomsbedrifter MenneskerMennesker gjgjøørr forskjellen.forskjellen. Regjeringen bevilger 2,5 milli- I pressemeldingen heter oner kroner årlig i fire år til det at beslutningen om å støt- Ungt Entreprenørskap. te Ungt Entreprenørskap over Måten lederen utøver sitt lederskap på er avgjørende for bedriftens – Dette betyr enormt mye fire år er et klart uttrykk for at utvikling og resultater. Behovet for godt lederskap er i dag større enn noen for oss, sier daglig leder Jarle regjeringen legger vekt på et gang. Tømmerbakke. aktivt, langsiktig og hold- – Pengene vi får nå gjør at ningsskapende arbeid blant Svært mange bedrifter har formulert sin visjon, sine mål, sitt verdigrunnlag, vi setter i gang et omfattende unge over hele landet. sin strategi og ikke minst, sine ledelsesprinsipper. Ikke like mange bedrifter utviklingsarbeid. Vi skal lage Forskningsresultater fra har effektive prosesser for trening, evaluering og utvikling av sine ledere! materiell til elever fra første Sverige viser at hele 20 pro- klasse til universitet og høg- sent av dem som har vært skole, vi skal lære opp lærere med i ungdomsbedrifter selv- Ett av suksesskriteriene for effektiv utvikling og gode resultater er at og vi skal få til en tettere kob- etablerer bedrifter etter fylte 29 lederteam jobber mot felles mål. Ikke alle lederteam fungerer på denne ling mellom skole og nærings- år. måten! liv, uttaler Tømmerbakke i en – Da vi startet med Ungt pressemelding. Entreprenørskap var 200 ele- Ledere som gis mulighet og stimuleres til utvikling, og belønnes for godt Ungt Entreprenørskap ble ver i den videregående skolen utvist lederskap, vil sannsynligvis lykkes. De fleste mennesker liker suksess! stiftet i 1997 etter et initiativ involvert. Nå er det 8000 ele- fra NHO. Arbeidet i regi av ver årlig som er med. Målet er Ungt Entreprenørskap skal gi 12000 elever, eller 20 prosent skoleelever praktisk kunnskap av et årskull, sier en optimis- Hay Group er et av verdens største firmaer innen HR-rådgivning. I over om bedriftsetablering, øke tro- tisk Jarle Tømmerbakke. 50 år har vi hjulpet organisasjoner verden rundt med å koble strategier til en på egen skaperkraft og mennesker slik at virksomheten kan nå sitt fulle potensial. I Norge er vår senke terskelen for å starte virksomhet sentrert rundt fire hovedområder: Effektiv ledelse; effektiv egen virksomhet senere. endring; effektiv organisasjon; riktig belønning og motivasjon.

www.haygroup.no / www.haygroup.com Tlf: 66 85 33 60, [email protected] P1 ble radiovinneren HayGroup Nye Vakås vei 80, 1395 Hvalstad NRKs P1 vant kampen om informasjonssjef Ole Tom No- radiolytterne i fjor. Ifølge meland sier til Propaganda Norsk Gallups Radioundersø- han ikke tror at nedskjæringer kelse trakk «Nitimen» flest i kanalen kommer til å påvirke Argentina, Australia, Belgium, Brazil, Canada, Chile, China, Colombia, Czech Republic, Finland, France, Germany, Greece, Hungary, Indonesia, Ireland, Italy, Japan, Malaysia, Mexico D.F., New Zealand, Norway, Poland, Portugal, Singapore, lyttere, mens P4s Radiofro- kanalens posisjon i tiden Slovak Republic, Spain, Sweden, Switzerland, Thailand, The Netherlands, United Arab Emirates, United Kingdom, USA, kost og Midt i Trafikken hav- framover. Venezuela net på de neste plassene. P4s UKEAVISEN LEDELSE OG NÆRINGSLIV POLITIKK FREDAG 18. JANUAR 2002 &SAMFUNN 9 TBL-bedriftene har snudd tilbakegangen sokkel, som er på vei opp etter at den sterke kronekursen skal INDUSTRI et dårlig år i 2000. bremse lønnsomheten hos ek- Teknologiindustriens samlede sportbedriftene. KOMMENTERT AV vekst i 2001 rommer imidlertid For 2002 anslår bedriftene DAG HÅKON HELLEVIK store forskjeller mellom enkelt- en eksportvekst på nøkterne to- [email protected] bransjene. Spesielt bidrar skip og tre prosent. I lys av internasjo- skipsutstyr sammen med IKT- nale utsikter generelt virker det- To av tre TBL-bedrifter venter industrien til den gode veksten. te realistisk. Eksportveksten er bedre resultater i 2001 enn hva Eksporten vokste hele 15 pro- likefullt en viktig forutsetning de hadde i 2000. sent i fjor, og teknologiindustri- for videreutvikling av bedriftene Årets konjunkturrapport fra en nådde en eksportandel på ca. med basis i Norge, og for å ha Teknologibedriftenes Landsfor- 40 prosent. Likevel er teknologi- flere bein å stå på i nedgangsti- ening viser at nedgangen denne industriens lønnsomhet fortsatt der, mener TBL. industrien opplevde i 1999 og for svak. Særlig den delen av Rapporten bygger på opplys- 2000 nå er snudd. Etter fall i norsk ferdigvareindustri som ninger fra 700 bedrifter som til omsetningen på 15 prosent i dis- selger til sterkt prisorienterte sammen har 68.000 ansatte og se to årene, med tilhørende utenlandske forbrukermarked 104 milliarder kroner i omset- svikt i lønnsomheten på hele 33 sliter fortsatt. Her er relasjons- ning. prosent i 2000, er dette svært bygging vanskeligere enn over- Til Aftenposten sier TBL-sjef gode nyheter. for industrielt orienterte Karl Nysterud at industrien nå TBL-bedriftene anslår nå en kunder. Den delen av denne in- skal kjempe om arbeidskraften. vekst i omsetningen på ni pro- dustrien som ikke har rendyrke- TBL forventer stabil sysselset- TBL-sjef Karl Nysterud melder at hans del av industrien vil være med og sent i 2001, og håper å vokse vi- de nisjestrategier møter inten- ting i år, og vil trenge mer ar- sloss om ledig arbeidskraft i årene som kommer. (Foto: Dag Håkon Hellevik) dere tilbake til 1998-nivå ved ut- siv priskonkurranse i en vare- beidskraft i årene som kommer. gangen av 2002. Den positive handel styrt av detaljister med – 11. september har ikke slått Dette er gode nyheter for sentralbanksjef Svein Gjedrem utviklingen er blant annet knyt- betydelig markedsmakt, mener inn i vurderingen av fremtidsut- norsk arbeidsliv, selv om indus- venter med det rentekuttet som tet til investeringene på norsk TBL, som også er bekymret for siktene i vår industri, sier han. triens optimisme kan bety at var forventet neste uke. Dropper kamp Svensk frihetskamp om studiepenger etter norsk oppkjøp

ETTERUTDANNING NASJONALISME KOMMENTERT AV KOMMENTERT AV ESPEN ZACHARIASSEN ESPEN ZACHARIASSEN [email protected] [email protected]

Som arbeidsgiver bør du ikke For ikke mange månedene si- frykte økte utgifter i form av på- den kjempet norske myndighe- legg om å sette av penger til et- ters og DnB for å beholde Store- ter- og videreutdanning av dine brand på norske hender. En medarbeidere etter vårens type patriotisme og utrygghet lønnsoppgjør. Forbundene i LO for det utlendige som EU ikke velger å ligge lavt med det etter kunne tolerere, og som til slutt hvert så tradisjonelle kravet om endte med at finske Sampo finansiering av livsopphold ved valgte å legge oppkjøpsrunden studiepermisjon. Det viser en død. Nå er det svenskenes tur, spørrerunde som Aftenposten om enn i en noe annen utgave. I har foretatt. forrige uke tok DnB turen over Når ansatte tar opplæring for grensen og kjøpte svenske å skaffe seg kompetanse som Skandia Asset Management, bedriften har behov for, skal ar- Tilbake i 1996 gikk elektrikerne til datterselskapet til Skandia Liv. beidsgiver betale for utdanning- streik for penger til etter- og videre- Dermed vokser DnB-konser- en. Det er partene enige om i utdanning. Nå havner kompetanse- nets forvaltningskapial fra 100 Hovedavtalen. LO har i flere år økning lenger ned på lista. til 350 milliarder kroner – et forsøkt å strekke rettighetene (Foto: Stein J. Bjørge, Scanpix) ledd i selskapets strategi for å bli lenger og krevd at arbeidsgiver ledenede og øke sjansene for å må betale for utdanningen til LOs drøm var at arbeidsgiver bli betrodd oppgaven med å for- alle ansatte, uansett om bedrif- og det offentlige skulle sørge for valte en del av den norske olje- DnBs oppkjøp av svenske Skandia Asset Management har skapt utrygghet tens egne behovsvurderinger finansiering av etter- og videre- formuen. Forhandlingene og blant sparekundene og kan ende opp med en lovdebatt her i Riksdagen om ligger bak eller ikke. Begrun- utdanning som krever langvarig kjøpet foregikk i stillhet og fikk retten til å skifte selskap. (Foto: Holger Staffanson) nelsen er faren for forskjellsbe- permisjon fra jobben. Et offent- ikke samme oppmerksomhet handling: lig utvalg konkluderte på sam- som finnenes vindus-shopping kroner, og av disse har Skandia at denne retten bør lovfestes. En medarbeider som tar for ek- me måte som NHO: Det er å gå i Norge. Livs kunder bidratt med 166 Enkelte selskaper har valgt å gi sempel et sertifikat betalt av ar- for langt. En arbeidstaker kan ta Ikke før den svenske næ- milliarder kroner. Svenskene fø- sine kunder muligheten til å beidsgiver for at bedriften skal opp studielån og på den måten ringslivsavisen Dagens Industri ler seg rett og slett lurt, tilsynela- skifte, men foreløpig holder kunne påta seg et spesielt opp- sørge for livsoppholdet sitt selv. smalt til med kritiske artikler, tende på et patriotisk grunnlag. Skandia Liv fast på sine kunder drag, vil nyte godt av sin kompe- Nå er ikke fagforbundene der den sådde tvil om at sven- Mens flere selskaper gir uttrykk for å sikre seg langsiktighet i tanse også ved senere anled- lenger like engasjert. Den skenes sparepenger ville være for at de mener sparepengene porteføljen. Hvis det ender opp ninger. Kollegaen som ikke får gjennomgående holdningen trygge i Norge. Kjernen i kritik- er trygge, rykker ABB ut med et med at svenskene får sin rettig- ta det samme sertifikatet får blant medlemmene er at lang- ken lå i at pengene ble flyttet ut krav om at Skandia må redegjø- het, og velger å si opp sine avta- ikke anledning til å utføre de varig utdanning ikke frister. Ar- av landet uten at kundene had- re for hva som vil skje med pen- ler med Skandia Liv i stort om- samme arbeidsoppgavene. Hvis beidstakerne foretrekker kortva- de anledning til å bytte pen- sjonene til ABBs ansatte når fang, kan DnBs handletur for begge må ut og søke nye jobber, rig opplæring relatert til den sjonsforsikringsselskap. Her på Skandia Asset Management blir 3,2 milliarder kroner vise seg å vil den med lavest kompetanse jobben de gjør i dag. Derfor berget kan vi skifte selskap som norsk til sommeren. bli lite lønnsom. havne lenger bak i køen. kommer heller ikke forbundene vi lyster, men i Sverige har ikke Nå har retten til å skifte pen- I 1996 ble kravet flagget til å flagge finansiering høyt i kundene denne retten. Loven sjonsforsikringsselskap nådd høyt, og medlemmene i Norsk det kommende oppgjøret. Først åpner kun for en «mulighet», den svenske nasjonalforsam- elektriker- og kraftstasjonsfor- og fremst dreier det seg om som det heter. lingen, Riksdagen. Her mener bund gikk til langvarig streik på lønnsøkninger og bedre pen- Skandia Asset Management de fleste partier, bortsett fra de saken – uten å vinne frem. sjonsordninger. forvalter 250 milliarder norske regjerende sosialdemokratene, som noe ubetinget positivt. ubetinget noe som gjør det aldri. Det er utrolig er Det aldri. det gjør et mangfold. At bøker kom- bøker At mangfold. et Bokbransjen har alltid vært alltid har Bokbransjen mersielt torg og skal speile skal og torg mersielt Saabye Christensen ser jeg ser Christensen Saabye gir ikke ordre til andre enn andre til ordre ikke gir akseptere å gjøre feil, men feil, gjøre å akseptere septerer feil. Vi må ikke gå ikke må Vi feil. septerer ikke samme feil to ganger. to feil samme ikke hold hold BU tivt, så lenge bøkenes inn- bøkenes lenge så tivt, g mer på messer og festiva- og messer på mer At 150.000 mennesker har mennesker 150.000 At K I lest «Halvbroren» av Lars av «Halvbroren» lest gjøre en del tabber. Vi må Vi tabber. del en gjøre rundt og strekke folk. Jeg folk. strekke og rundt myte at den har vært ren. vært har den at myte dem tillit og vise at vi ak- vi at vise og tillit dem ler er bra! Bestselgere er Bestselgere bra! er ler T ikke i seg selv noe nega- noe selv seg i ikke Det Det viktig å holde linjen. Jeg linjen. holde å viktig dem som rapporterer til rapporterer som dem , Vi må bygge opp folk, gi folk, opp bygge må Vi Bokhandelen er et kom- et er Bokhandelen jør ommer ELENOR bokbr TIL TIL kommersiell. Det er en er Det kommersiell. B ikke ikke JØRN er er A D D NNE e A A også også druknes druknes GENS GENS Vi E S IENDOM t UND C nødvendig nødvendig ARINE abber k N N ansje , tig ÆRING ÆRING ADM siell i i F støyet.

T BEDRIFT ORNE ANUM . meg. SLIV SLIV DIR & å å - .

ARBEIDSLIV 10 «Grenlandsbanden» har operert fra 12 ulike adresser i Oslo, blant annet her, annet blant Oslo, i adresser ulike 12 fra operert har «Grenlandsbanden» fra H O april. den planen enn 26 har seks politijurister te nærmeste T dhh@uk A lange tilt mark ogV t Or sak uk ra Nor FA S Nor Karl Johans gate 8 i det aller mest sentrale Oslo. sentrale mest aller det i 8 gate Johans Karl er il RG V K Informasjons- ogopplysningstjenesten AS Opplysningstjenesten AS N Bedrif N mener av tiltalte, 12 ulikekontoradresseriOslo. andre Brønnøysundregisteret. seg virksomheten. maene? H Har dube ovedmannen f derud-sak en ni abrikk P ommunenes Næringsregister AS å orsk Informasjonogopplysningstjeneste AS ordisk K D ANISER ar s ge de velfylte fra s Po ett orsgrunn. medlemmer yv holde AG 3000 TUR om i forsvarsadvokater du s 10.000 til litiet e Oslo nå stikke hundre t-K ord endt mann a hit H det og vis langt T alebenk -sak betalt I T 16 ÅK og ommuneinformasjonen AS 15 e AF KRIMINALITET eleinformasjon til så seg benyttet har en.no saksdokumentene ge fakturaer samlepermer s ikke T ukene ON frem t en ingr fall innom s f ulike foruten dokumentsider ABRIKK fr H s old langst tør med registrert vitner o er en t Disse H . a i a er v ar

har S n et v ELLE er er Oslo s til o en regning olum, har grunnlag t t er flere s m t e . går selskap e organisasjonsnummer midten du . i t skal

22 som tiltalt I f tidtrøyte VIK 41-åring de løpet , denne a en og rettens vært T navn. k . 1100 f s N ele- irmanavnene tiltal- sit- t o etter AS M u- oen f til påtalemyndighetene for ire de tør av ti- e for med r anmeldelser i består noen De f . t i

rmaer drag. H førstestatsadvokat misk trusler er og noen og sende tilfeller bankkonti slag. hos fra flere igjen sjonsnummer delt er igjen nyeste fra2000. dene rige beid delvis te seg å er å har på alt tildis e ha ha olm, for har – – av fulgt blant å mange i institusjoner ett ytterligere operert et Dette både holde med s gjort fullbyrdet saken. tiltalte. skriver En kriminalitet, disse Også refererer 23 i har skulle f alene, i annet han irmaer ut . en f om i irma t opp millioner H annet formelle (Foto: Dag Håkon Hellevik) Håkon Dag (Foto: på rekke fakturaer med en sitt forsøk adresse rekke ensikten er liv som e overlapper gjort f fra fra telefonnummer de f i inkasso. seg r- når betale F eller med og De organisert i , kan lere innledningsfore- 13 og grove unnlot de alsk fra delvis elementer via det «k sammenheng- på millioner N T N sjon TW K K Næringslivets OpplysningstjenesteOO N N N M Skolenes T F N Skandinaviske OpplysningstjenesterAS K K første i flere kroner ele ogDatasentralenTW ylkenes OpplysningskontorAS purringer ommunenes ommunenes M ommunenes OpplysningskontorAS ommunenes InformasjonstjenesteAS orsk T ordiske orsk F ordisk InformasjonstjenesteAS orsk OpplysningsoversiktAS ordens OpplysningskontorAS fastslo posisjoner og være dokumenter arkeds KalenderenAS f i 1994, håp til å irmaer tiltalte har 22 er villfarelse, bedrageri- Betalings- svindle organisa- i bedrif av i gjort Håvard å f irmaer økono- mange , samar- funnet elenett forhol- at vært oretaksopplysning AS om betale de og aktor . og T s Det- raf eletjenester har går går be- for øv- ter og og de til at e ikkalender AS å i , , aloghai-sak» og ? arkedsinformasjon TW trekke av du millionene menn, om banden harsvindlettilseg. del han er turakriminalitet. trollerer ter henger arbeid isystemet. har som ikke ledere melle har H talt, ogmåsvareforheleri. hovedmannen mottatt risert vært en vert gamle sjoner landsbanden» mene Aktor É mente presset opplysninger imidlertid kref etterforskningen har kelte alle vært kontakt for trusler? hvor sier H NB olm F – P De – – bare mener heleritiltalen ylkenes av en en ter olitiet 48-åring imidlertid fall alle AKMANN i Det det har aktiv hatt posisjonene Er tiltalte redde J TW som av alle eg posisjoner olm. det som av indre e i H rekke dine rangerte hovedmannen i gitt eller Håvard redde 1,1 ulike én dette hatt øvrige er denne våre olm. mottatt med kan den har vil systemet. i denne beløpet tiltalepunktene, har bakmann. beløpet f millioner riktig «mellomledere». uttrykk for irmaene har eller bakmann ikke M egne justis hvor ikke bakmenn fremtredende om reelle spørsmål. som f f for i arkedsinforma- et fått i irmaer etter vitner og vært å nnes andre formen tatt H også vitner som I en såkalte er at snakke, skulle voldelig at vanskelig, politiet å f karakteriserte konklusjoner som olm. som en de kommentere kommentere betalt denne for svare vi ikke innflytelsen én veien. Den ble nokså deres lite H kroner , flere annen eiere øvrige betydelig, har a sammen- som tiltalt, at an medlem- men er omfattes har av er H karakte- UKEA og tilsi. for M «G for får det mener på hadde hadde an eller saken de 41 vært mens utsatt invol- miljø iljøet posi- Hvis gjort liten kon- eller bak- ren- fak- for- har har en- sitt be- sit- De De fra til- du til- 22 og vil k år VISEN LEDELSEOGNÆRING i i , behandlingen iretten. skulle tid etterforske, har inn med HSH Organisasjoner politiet og om reagere bedrif målingen, sierHåvardH svindel minalitet, er Høyesterett 20 millioner også «bare» for vere tre talt Høyesterett. ter fi 37 nalitet. kord» rer 41-åringen T grunn avtruslerfratorpedoer selskap har talte (t.h.) Holm Håvard Førstestatsadvokat RUER kk t å – – år man andre forsøk fordi å i beløpene å FRED betrakte sine tre Det Det vært å vil en for rett. gammel ter har ha slå NOR få sette i endelig R én års ikke ur veier på kan nekte straff gruppe er viser forsøk uvanlig næringslivet ekorden fakturaer godtok anket A GE gjort på og gjeldende 37-åringen og svært million fra G interessant falske ubetinget og har av SREK . ha 18.J som kommer å H er tungt at at organisasjoner P for å ha den mann svært an en et orsgrunn slått på forholdsvis sin på ORDEN det forklare som også dommer mange svindlet organisert omfattende fakturaer ANU tilhører inntrykk . verdifull fakturakrimi- var å kroner har f S ire, er i sak fast aer tilegne elve «norgesre- lang fengsel som til strraffeut- forsøk ble NHO noen AR 2 for viktig dratt hovedtil- men å at aktører olm. helt seg risike- , sende til saken en fra oss tid dømt , SLIV i dette men av jobb 0 små selv f kri- vei. ut seg seg for 0 jor

nå et- og . på på de la- til til at at 2 å å i

f o r UKEAVISEN LEDELSE OG NÆRINGSLIV BEDRIFT FREDAG 18. JANUAR 2002 &ARBEIDSLIV 11 r retten: Småbedriftene fjerner sine hjemmesider på internett

for 36 mill. MINDRE OPTIMISME fra 48 til 35 prosent. Samtidig SMÅBEDRIFTER – Bedriftsforbundet har konsta- sank andelen bedrifter med e- Nesten én av tre småbedrifter tert at småbedriftenes optimistis- handelsløsning på hjemmesi- har lagt ned sin hjemmeside på ke tro på fremtiden er adskillig den fra 21 til 15 prosent. Det er internett i løpet av det siste hal- mer dempet i dag enn for et halvt en kjent tendens at e-handel har år siden. Det er naturlig å se nett- vist seg ikke å være den gullgru- ve året. Samtidig har én av fire aktiviteten i sammenheng med ven mange trodde for en tid til- bedrifter fjernet muligheten for dette, mener Fagerhaug. bake, men det behøver ikke å drive med e-handel. – En bedriftsleder som er automatisk bety at man legger usikker på fremtiden vil prøve å ned hele sin hjemmeside. AV DAG HÅKON HELLEVIK spare penger, men en nettopp- – En hjemmeside skal opp- [email protected] kobling behøver ikke koste mer dateres jevnlig for å ha noen enn to-tre tusenlapper i året. En funksjon, og svaret kan være at Det viser Bedriftsforbundets annen forklaring kan være at mange bedrifter velger å stenge småbedriftsbarometer for de- det har vært flere avviklinger siden fremfor å bruke ressurser sember i fjor. innenfor nett-relaterte bransjer på vedlikehold, mener Fager- Bedriftsforbundet har siden enn i andre bransjer, og at de haug, som understreker at det sommeren 2000 kartlagt små- nye bedriftene som er kommet ikke er tvil om at målingen viser bedriftenes nettilknytning og til ikke har prioritert tilknyt- en reell tendens. bruk av egne hjemmesider. Tal- ningen til internett i samme – Den statistiske feilmargi- lene viser at antallet mindre be- grad. Videre er det nå kommet nen kan forklare en del sving- drifter med internettoppkobling e-postløsninger for mobiltele- ninger fra måling til måling, for ikke er høyere enn hva det var fon som kan brukes uavhengig eksempel fra oktober til desem- for ett og et halvt år siden. 16 av av en pc på et kontor. Mindre ber. Her ser vi imidlertid en ut- ett hundre bedrifter som hadde håndverksbedrifter kan utmer- vikling som har gått i samme nettoppkobling så sent som i ket godt holde kontakt med retning gjennom det meste av april i fjor, er nå fullstendig off- medarbeidere og kunder på 2001, understreker han. line. denne måten. – Dette er den mest forbau- sende tendensen i målingen, DYR OPPDATERING sier jurist Are Fagerhaug i Be- Fra juni til desember sank ande- driftsforbundet. len bedrifter med hjemmeside

av medaktor, politijurist Sven Arild Damslora og ytterligere to politikolleger i retten. Juni/00 Aug/00 Okt/00 Des/00 Feb/01 April/01 Juni/01 Okt/01 Des/01 (Foto: Dag Håkon Hellevik) Internett 70 71 70 74 78 83 80 78 70 Hjemmeside 29 36 33 32 39 44 48 40 35 Dette er «Grenlandsbanden» E-handel 13 17 13 14 15 20 21 15 15

De tiltalte har drevet klassisk talt for grove bedragerier for 5,8 Hver måling omfatter ca 500 bedrifter med 20 eller færre ansatte. Tallene viser hvor mange prosent «fakturafabrikasjon». De har millioner, forsøk på bedragerier av de spurte som har henholdsvis adgang til internett, egen hjemmeside, og egen hjemmeside med for 870.000 kroner, samt to til- mulighet for å selge noen av bedriftens varer eller tjenester over nettet. ifølge tiltalen sendt ut regninger feller av brudd på regnskapslo- på ulike opplysningstjenester ven. Erklærte seg ikke skyldig. uten at det etter påtalemyndig- Mellomleder: Tiltalte nr 3, hetenes mening verken har blitt arbeidsledig, 36 år fra Oslo. Til- talt for grove bedragerier for 5,2 levert, eller forsøkt levert, noen millioner, forsøk på bedragerier tjeneste som samsvarte med for 686.000 kroner, samt tre fakturaene. Enkeltbeløpene er tilfeller av brudd på regnskaps- relativt beskjedne, gjerne 2000 lovene. Erklærte seg ikke skyldig, og har i tillegg varslet at til 3000 kroner, men de samlede han vil nekte å avgi forklaring summene politiet har kommet for retten. frem til er formidable. Mellomleder: Tiltalte nr 4, sosialklient, 36 år fra Skien Direktør: Tiltalte nr 1, arbeids- Tiltalt for grove bedragerier for ledig, 41 år fra Porsgrunn. In- 1,5 millioner, forsøk på bedrage- volvert i samtlige tiltalepunkter rier for 470.000 kroner samt og samtlige involverte firmaer. ett tilfelle av brudd på regn- Er tiltalt for fullbyrdede grove skapsloven. Erklærte seg ikke bedragerier for 23 millioner skyldig. kroner og forsøk på bedragerier Mellomleder: Tiltalte nr 7, for 13 millioner kroner, samt arbeidsledig, 46 år fra Larvik åtte punkter som omfatter Tiltalt for grove bedragerier for brudd på regnskapslovene. Er- 485.000 kroner, forsøk på be- klærte seg delvis skyldig grovt dragerier for 3,1 millioner kro- bedrageri for 1,4 millioner kroner samt for å ha oppbevart ner og for forsøk på bedrageri 135.000 kroner av «gevinsten» for 10,7 millioner kroner, ellers på sin bankkonto. Erklærte seg ikke skyldig. ikke skyldig. Bakmann: Tiltalte nr 6, finans- Lavere mellomleder: Tiltalte nr konsulent, 48 år, fra Oslo. Skal 5, arbeidsledig, 37 år, fra Oslo. ha mottatt 1,1 millioner kroner Tiltalt for fire tilfeller av brudd av «gevinsten». I tillegg er han på regnskapslovene. Erklærte tiltalt for å ha oppbevart en seg ikke skyldig. mindre mengde narkotika. Er- klærte seg skyldig i narkotika- punktet, ellers ikke skyldig. Ytterligere én «mellomleder» Mellomleder: Tiltalte nr 2, ar- var opprinnelig tiltalt, men han Færre småbedrifter enn før har internettilknytning og egen hjemmeside, konstaterer Are Fagerhaug i Berdriftsfor- beidsledig, 45 år, fra Skien. Til- døde før saken kom for retten. bundet. (Foto: Dag Håkon Hellevik) UKEAVISEN LEDELSE OG NÆRINGSLIV BEDRIFT 12 &ARBEIDSLIV FREDAG 18. JANUAR 2002

– Det går en bombe i lufta om 10 til 15 minutter…

En natt ringte telefonen i en av stor industribedrift i Sør- Norge. – En mann ringte og sa at han hadde lagt ut en bombe som skulle gå i lufta om 10 til 15 minutter. Han beskrev stedet der bomben skulle være på en slik måte at vi skjønte at han hadde god kjennskap til bedriften. Anlegget han nevnte er et av de mest kritiske anleggene vi har, sier sik- kerhetssjefen ved industribe- driften. Bedriften offentliggjorde ikke hendelsen på grunn av frykt for gjentakelse, og øn- sker derfor ikke å bli navngitt i avisen. Selskapet har mottatt trusler flere ganger opp gjennom årene, men denne hendelsen var spesielt skrem- Sommeren 1997 ble lokalene til motorsykkelklubben Bandidos i Drammen bombet. En person omkom og hus og bedriftslokaler i hele kvartalet fikk svært mende, nettopp fordi trusse- store skader. Heldigvis er bombetrusler mot bedrifter svært sjelden reelle. (Foto: Joronn Sagen, Scanpix) len var knapp og konkret. – Hva gjorde dere? – Vaktene på sentralbordet fulgte instruksene, og samtalen ble tatt opp på bånd. Det var ikke så mange på jobb denne natten, men de som Hvordan håndtere var her forlot bygningen. Poli- tiet kom, jeg var til stede og administrerende direktør ble varslet. Etter den varslede fristen gjennomsøkte vi bygget. På forhånd hadde vi stu- dert bilder fra overvåknings- en bombetrussel? kameraene nøye, og mens vi gjennomsøkte bygget slo vi En stemme i telefonen for- handlinger oppleves slike situa- spørsmål. Det har stor betyd- – Hvordan av radioer og telefoner slik at sjoner gjerne som mer tru- ning for det videre arbeidet. 99 unngår man pa- de ikke skulle kunne bidra til teller at det er plassert en ende. Ikke minst for virksom- prosent av truslene er uspesifi- nikk i lokalet å løse ut en eventuell bombe. bombe i bedriften. Hvordan heter som er en del av store, serte advarsler om at det skal hvis det kommer – Hva tenker man når man internasjonale konsern, sier sprenges en bombe. Slike uspe- en bombetrussel kommer opp i en slik situasjon? forbereder en leder seg Solstad, som forteller at NSO sifiserte trusler er sjelden reelle. for eksempel – Jeg regnet ikke med at på en slik situasjon? har hatt økt pågang fra bedrif- De ringes ofte inn av folk som mot et kjøpesen- menneskeliv ville gå tapt, for ter som vil ha informasjon om vil spre frykt eller ta hevn, sier ter? vi fikk raskt folk ut av byg- AV ANITA MYKLEMYR ulike sikkerhetstiltak etter 11. Solstad. – En mulig- ningen. Det vi var mest redde [email protected] september. – Er den som ringer villig til å het er å opplyse for var at større branner kun- En bombetrussel blir som svare på spørsmål? om at det er ne ødelegge produksjonen. Tankene som farer igjennom regel ringt inn til en resepsjon, – De som har tatt imot slike røykutvikling i Berit Solstad, Egentlig rekker du ikke å ten- hodet er mange. Er trusselen re- en sekretær, en avisredaksjon trusler forteller at de som ringer lokalet eller å NSO. ke så mye, for du har nok å ell? Står de ansattes liv i fare? eller til politiet. Solstad anbefa- er overraskende villige til å sette i gang en brannøvelse. Slik gjøre. Du skal snakke med Skal bedriften evakueres? ler derfor at aktuelle personer svare på spørsmål hvis man kan man få ut folk uten at den politiet, du skal høre på lyd- – Det viktigste er å ha tenkt bør ha liggende et skjema der først får dem i tale. store panikken oppstår. bånd, du skal snakke med gjennom en slik situasjon på de kan skrive inn opplysninger dem som har mottatt trusse- forhånd, slik at det er laget ruti- fra eventuelle trusselsamtaler. UNNGÅ PANIKK MANGLER RUTINER len og du skal koordinere in- ner for dette i sikkerhetsplanen. Skjemaet bør være lett tilgjeng- Straks samtalen er avsluttet skal Det skal finnes evakueringspla- formasjon mellom de invol- Da er det mye lettere å håndtere elig. Det er lett å bli perpleks ledelsen i bedriften og politiet ner for brann i bedriftene, men verte. situasjonen når den dukker når man mottar en trussel, og varsles. ved evakuering ved bombetrus- Det var ingen bombe i lo- opp, sier Berit Solstad, spesial- et skjema skal gjøre det lettere – I beredskapsplanen bør det ler bør folk ta med seg personli- kalet, men den samme falske rådgiver for sikkerhet i å huske hva du bør legge mer- stå hvem som skal varsles og ge eiendeler. Skuffer og skap trusselen ble ringt inn til be- Næringslivets sikkerhetsorgani- ke til og hva du bør spørre om. hvilke tiltak som skal settes i bør fortrinnsvis forlates åpne. driften to ganger til. Mannen sasjon (NSO). gang. Vurderingen av trusselen Dette letter gjennomsøkingen som ringte, ble funnet. Det STILL SPØRSMÅL og behovet for evakuering bør av lokalene i etterkant. viste seg å være en som had- USIKRE LEDERE – Hvis du ikke har opptaksmu- alltid skje i samarbeid med poli- – Hva ser man etter når man de jobbet ved bedriften en del – Det er sjelden truslene er re- ligheter, noter deg den nøyakti- tiet. De har erfaring med slike gjenomsøker et lokale for å finne år tidligere. Han var i sterk elle, men etter høstens terror- ge ordlyden og still oppfølgende trusler. en eventuell bombe? ubalanse, og ble i etterkant – Du ser etter ting som ikke ikke funnet soningsdyktig. ser ut som de hører hjemme – Hvordan vurderer dere om Når det ringes inn 5. Eksempler på spørsmål: Hva slags dialekt snakker ved- der. Det kan være en koffert, en dere skal ta en trussel seriøst el- en bombetrussel: Hvor er bomben? Når vil den kommende? Er stemmen kraf- pakke eller en veske. Man kan ler ei? 1. Vær rolig og vennlig. eksplodere? tig, snøvlende, lav, myk, mørk imidlertid aldri være 100 pro- – Det er politiet som tar 2. Hold forbindelsen så lenge Hvordan ser bomben ut? eller lys? Snakker vedkom- sent sikker på hvordan en bom- beslutningen om evakuering, som mulig. Hva slags sprengstoff er brukt? mende distingvert, langsomt, be ser ut, og ofte bruker politiet og det er de som vurderer al- 3. Still mange spørsmål for å Hvorfor gjør du dette? stammende, forvrengt eller hunder i søket. vorsgraden. Det er veldig vik- avdekke om trusselen er Hvem er du? hurtig? Er vedkommende opp- – Er bedriftene godt forberedt tig at folk ikke begynne å tulle troverdig eller ikke. 6. Hvis det ikke finnes opp- hisset, beruset eller rolig? på håndtere bombetrusler? med slike vurderinger alene. 4. Start opptak av samtalen taksmuligheter, skriv ned mel- 8. Noter dato og klokkeslett. – Noen er generelt veldig Det blir helt galt hvis man hvis bedriften har mulighet til dingens ordlyd. flinke med sikkerhetsarbeid og selv bruker en time på å dette. 7. Merk deg stemmen. Tilhører (Kilde: Næringslivets har gode systemer, men det er håndtere saken før man ring- den en dame eller en mann? sikkerhetsorganisasjon (NSO) ) svært mange som har ikke gode er politiet. rutiner for dette. UKEAVISEN LEDELSE OG NÆRINGSLIV BEDRIFT FREDAG 18. JANUAR 2002 &ARBEIDSLIV 13 Lamper kan senke sykefravær

Siden 1997 har Mariann skaptein i staben i Verneplikts- Dalum solgt Sanolux helse- verket, Ulf Bergstrøm, synes han merker stor forskjell. Han lampe som hun hevder kan kjenner seg mer opplagt og sy- erstatte naturlig sollys. Ved nes lyset er behagelig. Han tåler gjerne litt fleiping fra skeptiske bedriftene som har satset kolleger. på denne lampen har syke- Arkivleder Laila Urdalen har også lampen på hele dagen og fraværet blitt redusert med gir den æren for at hun holder 20 prosent. hodet over vannet i en stresset arbeidssituasjon. – Jeg har vært plaget av høs- AV MARIT RASTEN ten tidligere, og synes det er [email protected] deilig å slippe trettheten. Nå er det heller slik at jeg kan bli litt – For å få tilstrekkelig lys i vin- hyper, forteller hun entusias- terhalvåret skulle vi vært ute i to tisk. timer midt på dagen. Slik ar- Og skeptikerne og entusias- beidslivet er organisert har de tene venter begge på bredere, færreste av oss anledning til det, norsk forskning på dette feltet. sier Mariann Dalum. Universitetet i Tromsø, ved pro- – Når naturen slukker lyset fessor James Mercer, mangler blir gresset brunt og bladene vis- finansiering og kom derfor ikke ner. Vi mennesker er også en del i gang med et forskningspro- av naturen. Men med arbeidsli- sjekt denne sesongen, men Da- vets krav til høy effektivitet året lum håper de vil være i gang til rundt, har vi ikke anledning til å neste høst. For det er ting som visne slik som plantene, selv om tyder på at sollyset via øynene Orlogskaptein i staben i Vernepliktsverket Ulf Bergstrøm kjenner seg mer opplagt når han bruker Sanolux-lampen i det er akkurat slik mange føler at innvirker på flere tilstander enn mørketida. de gjør høst og vinter, med høyt trøtthet og uopplaghet. Både sykefravær som resultat. pasienter med psoriasis og til NTB at det ikke finnes be- er det ikke vanskelig å innrøm- sies at det er for mye melatonin Dalum anbefaler å slå på rheumatikere har gitt Dalum legg for å kalle søvnmangel og me at de er. og for lite serotonin i kroppen. lampen i overgangen septem- mye respons på at lampen har tretthet for depresjon. Han har Hun mener imidlertid at Med for mye melatonin kommer ber-oktober og bruke den en redusert symptomene. Viser skrevet doktorgrad om nordlen- det er klart at en del får et an- kroppen i en søvntilstand, mens halv time til en time om dagen. dette seg å holde stikk, kan det- dinger, mørketid og depresjo- net uttrykksmønster i vinter- serotoninet gir energi og lyst. Gjerne om morgenen fordi te ha ytterligere innflytelse på ner og er kritisk til at forskere halvåret, de blir aggressive, Det finnes flere lampetyper kroppen da synes mer mottake- sykefraværet. har gjort vinterubehaget til en kristiske og mistenksomme på markedet. Det spesielle ved lig for impulser enn senere på sykdom. og mener dette også er en del Sanolux-lampen er at den går på dagen. Lampen skader ikke øy- KRITISK FORSKER Mariann Dalum understre- av en sesongrelatert deppresiv likestrøm, som ikke gir elektro- nene og kan også brukes som Begrepet mørketidsdepresjon ker at hun selv aldri bruker or- lidelse. magnetisk stråling, og at det er arbeidslys gjennom hele dagen. ble innført av amerikanske for- det vinterdepresjon. Ikke minst UV-lys fra det korte og mellom- skere midt på 80-tallet. Men i fordi det er de færreste menn FOR MYE MELATONIN bølgede UV-området. Ifølge Da- HOLDER HODET OVER VANNET fagkretser er det ikke full enig- som vil vedstå at de er depri- – Det man i dag vet er at vinter- lum gir det ingen fare for over- Det har de gjort ved Verneplikts- het om begrepet vinterdepre- merte. Det er damer som er depresjon har flere årsaker, sier dosering og kan ikke skade øy- verket på Akershus, og orlog- sjon. Forsker Vidje Hansen sier deppa. Men trøtte og uopplagte Dalum, men i korthet kan det nene.

B ARE SPØR OM ARBEIDSRETT Torild M. Brende Direktør i næringsjuridisk seksjon, Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjon (HSH)

i selskapet. Stifternes risiko for tap er be- Enkeltmannsforetak: Et enkeltmanns- for utstedelse og sending av regning. Valg av grenset til det aksjeinnskuddet. Den an- foretak foreligger når en fysisk person Dette gjelder imidlertid ikke når det klart svarsbegrensningen er nok den viktigste eier virksomheten. Reglene for enkelt- fremgår at kjøpesummen er den pris sel- selskapsform grunnen til at aksjeselskapsformen er mannsforetak følger av de mange be- geren krever ved kontant betaling, mens den vanligste måten å drive næringsvirk- stemmelser om hvordan enkeltpersoner det likevel gis kreditt. Jeg vurderer å starte egen virksomhet og somhet på i dag. Et annet forhold er at stifter forpliktelser og rettigheter. Det ek- Selv om bestemmelsen er begrenset er i tvil om hvilken organisasjonsform eierne ikke kan hente ut overskudd fra et sisterer ikke et skille mellom de forplik- til forbrukerkjøp, gjelder det også i andre virksomheten skal drives som. Kan dere AS før selskapet har avlagt årsregnskap telser man påtar seg som privatperson kjøp at det ikke uten særskilt hjemmel – si noe om hvilke hensyn som bør vurde- og avholdt ordinær generalforsamling. og de man påtar seg som næringsdri- først og fremst avtale – kan kreves faktu- res og hva de ulike selskapsformer inne- Det kan med andre ord ta opptil 1 1/2 år vende. ragebyr. Poenget med bestemmelsen for bærer? fra en krone er tjent til eieren kan ta den- forbrukerkjøp er å presisere at et faktura- I oppstartfasen ne ut som utbytte. gebyr ikke vilkårlig kan fastsettes av sel- Ansvarlig selskap: I et ansvarlig sel- Fakturagebyr geren og komme som «lyn fra klar him- Svar: Ved etablering av næringsvirksom- skap kan kreditorene kreve deltakerne di- mel» på forbrukeren. het vil skatte- og avgiftsmessige hensyn rekte dersom selskapet ikke oppfyller Vi har i noen tid beregnet oss et gebyr Vi vil anbefale at det ved oppslag eller være viktig å vurdere. Videre peker vi sine plikter. Deltakeren hefter ubegrenset for å sende regning for varer som ikke på annen klar måte opplyses om at det nedenfor på noen momenter som en og solidarisk for selskapets forpliktelser. betales kontant. Enkelte har protestert vil bli regnet fakturagebyr hvor det må bør være oppmerksom på. ved de mest Tapsmulighetene er derfor uten beløps- mot dette og hevder at vi ikke har lov til sendes regning fordi det ikke betales vanlige selskapsformer. begrensning. Det er klart at denne orga- å ta gebyr av forbrukere. Må vi slutte kontant. Aksjeselskap: Det særegne ved aksje- nisasjonsformen er lite egnet til risikofylt med det? selskapsformen er at eierne (aksjonæ- virksomhet. Fordelen med å organisere Apoteker rene) i kraft av sin eierposisjon ikke har seg på denne måten er at det ikke stilles et personlig ansvar for selskapets forplik- krav til bunden selskapskapital, samt at Svar: Kjøpsloven har en bestemmelse Har du spørsmål om arbeidsrett? telser. Den eller de som ønsker å eta- den gir deltakerne en direkte og lettvint som regulerer bruken av fakturagebyr i Send ditt spørsmål til: Ukeavisen Ledelse og blere et aksjeselskap, må stille minimum tilgang til selskapets overskudd. forbrukerkjøp. I slike kjøp kan ikke selge- Næringsliv, Postboks 1180 Sentrum, 0107 Oslo kr 100.000,- til rådighet som aksjekapital ren i tillegg til kjøpesummen kreve gebyr E-post: [email protected] UKEAVISEN LEDELSE OG NÆRINGSLIV BEDRIFT 14 &ARBEIDSLIV FREDAG 18. JANUAR 2002

FAGLIG INNSPILL Tor W. Andreassen [email protected] Merkevaretenking i offentlige sektor? Daglig hører vi om kriser eller fart og komfort for sjåføren. at tilfredse medarbeidere er for- med å bygge et merke og skape blerer seg i eller i nærheten av mangler i det offentlige som går Man trenger ikke å ha kjørt en utsetningen for tilfredse kunder. unike assosiasjoner til logo og dette. De som har den kompe- utover brukerne. Noen vil gå så BMW for å vite dette! Begge le- Dersom vi antar dette også gjel- firmanavn. Dette gjør de for å tansen som disse bedriftene langt som å si at politikere og of- verandørene har bevisst posisjo- der for offentlige etater, kan kunne tiltrekke og beholde de etterspør vil søke seg til samme fentlig sektor generelt har et til- nert tilbudene på denne måten. mye gjøres for brukertilfredshe- rette kundene over tid –ikke for- region. På denne måten får litsproblem. Dilemmaet er at En sterkt brannskadd pasient ten ved å bedre de interne fordi det morsomt, men fordi det man også et «arbeids cluster» dersom ikke avsenderen har til- ville, dersom hun ble forelagt al- holdene som er relatert til det å er ekstremt lønnsomt. Norske med hensyn til unike kompe- lit, hvordan kan de da opptre ternativer, valgt Haukeland Sy- muliggjøre serviceløftet. Et godt kommuner må tenke på sam- tanser. På denne måten vil man som en profesjonell tjeneste- kehus som behandlingssted. merkenavn vil hjelpe brukere me måte. Spørsmålet sentrale kunne få selvforsterkende effek- leverandør til det norske folk? Poenget er at Haukeland har og jobbsøkende å velge når valg ledere må stille seg er; Hva øn- ter. To tyske bilfabrikanter eta- Poenget glir over i et etisk di- blitt «brandet» som nasjonens skal gjøres. Oppsummert kan vi sker vi at gitte målgrupper skal blerte seg i hva som kalles lemma når man i tillegg har brannskadesykehus. På samme derfor si at merkevaretenking forbinde med oss når de ser vår USAs «boom belt» – South Ca- monopol på en rekke sentrale måte er Radiumshospitalet kan hjelpe til å reposisjonere of- logo (les byvåpen eller kommu- rolina og Alabama langs Inter- tjenester. Jeg skal i denne kro- «brandet» som det nasjonale fentlige tjenestetilbydere til å bli neskjold) eller hører vårt navn. state 85. Denne hovedveien nikken argumentere for at mer- behandlingssenter for kreft. Ul- mer attraktive. På byplan er for eksempel Sta- fungerer som forbindelseslinje kevaretenking i offentlig sektor levål og Haukeland er i tillegg vanger assosiert med olje, Ber- for en rekke multinasjonale sel- er viktig på to områder: I forbin- «brandet» som vanskelige ste- VALG AV ETABLERINGSSTED gen med regn, Trondheim er skaper, for eksempel dekkpro- delse med valg av tjenesteleve- der å lede med tilhørende perso- Ved starten av det nye århundre knyttet til Rosenborg og Volda dusenten Michelin, sportutstyrs- randør og i valg i forbindelse nalkonflikter. er offentlig sektor utsatt for en til Distriktshøyskolen. På kom- produsenten Adidas, kjemikon- med etablering av bosted eller I merkenavnet ligger det et rekke nye eksterne faktorer; glo- muneplan er for eksempel Bæ- sernene BASF og Hoechst, PC- virksomhet. løfte og forventninger om det balisering av verden, fragmen- rum kommune for- produsenten Toshi- beste innenfor tjenestekategori- tering av markedene, høyere bundet med riks- ba og bilprodusen- VALG AV TJENESTELEVERANDØR en. Dessverre er det et krav til kvalitet, raske teknolo- mannsstatus, og Tilfredse ten Nissan. I Norge er for eksempel syke- gjennomgående fenomen at of- giske endringer, endringer i Oslo kommune hus kjent blant brukere og po- fentlige etater ikke har et spesi- kjøpsmønster og stadig mer med høye levekost- innbyggere og AVSLUTNING tensielle brukere for ulike ting. elt godt renommé i brukernes krevende kunder. Norge har nader. På regionalt bedrifter Kommuner og fyl- Om dette er riktig eller galt, kan øyne. Over tid har man ikke fått langt på vei etterlevd intensjo- plan vil mange hev- ker bør utvikle en diskuteres, men at det ville hatt innfridd sine forventninger. nene med liberaliseringen av de at Nord-Norge er tenderer til å fremtidsrettet næ- betydning for pasientens valg Holdningene preges av dette. markedene gjennom en mar- assosiert med røff ringsstrategi som dersom de kunne velge, er udis- Disse negative holdningene vil kant tilpasning til den Europeis- natur og dårlig vær, være lojale, men delvis bygger på kutabelt. Holdninger og for- påvirke deres vurdering av den ke Union. Gjennom oppmyk- Vestlandet med lojale trenger historien, kommu- ventninger er med andre ord kontakten de har med etaten og ning av regler og forskrifter og fjorder og turisme, nens nåværende knyttet til merkenavn a la Ulle- den offentlige tjenesteyter. Det nedbygging av barrierer har Sørlandet med ma- ikke å være ressursbase (men- vål sykehus, Haukeland Syke- er som å gå med briller med mobiliteten blant bedrifter og krell, sommer og tilfredse. nesker, bedrifter, hus, Marthina Hansens Syke- spesielle glass som preger hva innbyggere økt. Bedrifter og sol og Østlandet land og beliggen- hus, eller merkenavn som Pos- du ser og i hvilket lys du ser det. mennesker flytter på seg i langt med pressområder het) og hva de må ten, Norges Statsbaner, Vinmo- Blant annet av denne grunn er større grad enn før. Kjenneteg- og storbyproblematikk. På na- utvikle eller tiltrekke seg for å nopolet, Rikstrygdeverket, Sosi- brukertilfredshet gjennomgå- net er at de søker mulighetene sjonalt plan fremstår kanskje lykkes. Norge har liten eller ing- aletaten osv. I reelle valgsitua- ende lavere enn kundetilfreds- og lykken hvor de tror den fin- Norge som et attraktivt ferie- en tradisjon i denne typen tenk- sjoner vil brukere velge den tje- het i privat sektor. nes. Omfaget av mennesker land for noen, men ikke så at- ing innen offentlig sektor. Jeg nesteyteren som etter deres me- som studerer eller arbeider traktivt for utenlandske investo- har i denne kronikk argumen- ning har den høyeste kvaliteten BRUKERNES VALG utenfor Norge er høyere enn rer i følge NHO. Ønsker man å tert for at assosiasjoner (riktige og det beste renomméet. Moti- På samme måte som offentlige noen sinne. Tilsvarende er det endre målgruppers oppfatning eller gale) av hva ulike leveran- vet deres er å maksimere sann- etater eller vesener har et mer- med antall bedriftsetableringer av et sted, en by, en landsdel el- dører av offentlige tjenester står synligheten for kenavn i folks utenfor Norge. Lykken for men- ler et land, kan man enten posi- for, vil ha betydning for potensi- tilfredshet med bevissthet og nesker er knyttet til livskvalitet sjonere seg eller reposisjonere elle brukeres valg av leverandør. tjenesten. I dette Dersom en som vil påvirke mens det for bedrifter er knyttet seg. Med en finansieringsmodell ligger det at brukernes valg til best mulig rammevilkår for å hvor pengene følger brukerne merkenavn kan kommune ønsker dersom de kunne konkurrere internasjo- NÆRINGSVENNLIG KOMMUNE vil dette får stor betydning for virke forenk- kunne velge nalt. Mennesker og bedrifter er Dersom en kommune ønsker å tjenesteleverandørens økonomi. lende på meget å beholde eller fritt, vil offent- viktige for lokale myndigheter beholde eller tiltrekke seg en På samme måte vil potensielle kompliserte be- tiltrekke seg en type lige etater ha et fordi de representerer grunnla- type bedrifter kan de bevisst ut- arbeidssøkende unngå etater el- slutninger. Når merkenavn i get for skatte- og avgiftsinntek- vikle en image som en meget ler vesener med dårlig renom- man ikke har er- bedrifter kan de arbeidsmarke- ter. Av dette følger det at effek- næringsvennlig kommune for mé. Tiltrekker man seg ikke de faring eller bevisst utvikle en det. For poten- ten av en reduksjon i skatteinn- nettopp denne type virksomhe- beste medarbeiderne vil man kompetanse til å sielle arbeids- gangen for kommunene når de ter. Meget gunstige finansie- ikke kunne tilby tjenester av høy vurdere en tje- image som en meget søkende vil på ansatte følger bedrifter som flyt- ringsordninger, tomtetildeling- kvalitet. Det vil være et incentiv nesteleverandør samme måte ter, er dramatisk. Brutalt sett er eller lave bedriftsskatter og for å skifte leverandør, bosted el- griper brukerne næringsvennlig enkelte etater kan vi si at merkevaretenking i avgifter vil underbygge slike ler sted for hvor man vil etablere fort til forenk- kommune for eller vesener offentlig sektor handler om å til- mål. For å tiltrekke seg nye inn- sin virksomhet. Med en bevisst- lingsmekanis- fremstå som trekke seg og beholde «de rette byggere kan kommuner for ek- het om hva kommunen skal mer. Merkenavn nettopp denne type mer eller min- innbyggerne og bedriftene» for sempel utvikle en image som være for viktigste målgrupper eller renommé dre attraktive å å maksimere skatteinngangen. fokuserer barnehagedekning, kan man utforme og gi innhold blir i denne virksomheter. jobbe for. Data På samme måte som blomstene skolekvalitet eller oppvekstvil- til de ulike tjenestene. Tilfredse sammenhengen fra Tysk Kun- bruker farve og duft for å tiltrek- kår for barn. Dette ville stimu- innbyggere og bedrifter tende- et surrogat for kvalitet man ikke debarometer gir klare indikasjo- ke seg de rette insektene må lere yngre mennesker i etablerer til å være lojale, men lojale har erfart. For eksempel er ner på at offentlig sektor har an- kommuner og fylker sende ut ringsfasen til å bosette seg. I trenger ikke å være tilfredse. VOLVO det «rette» valget der- satte som er minst tilfredse med signaler som tiltrekker seg inn- fremtiden vil stadig flere under- som du har barn og setter trygg- sin arbeidsgiver. Ikke nok med byggere og bedrifter. søke hvilke kommuner som vil het i førersetet. Man trenger det, de er også minst tilbøyelige kunne møte deres private behov ikke være ekspert på biler for å til å anbefale arbeidsgiveren for BEHOLDE KUNDENE best i forhold til hvor bedriftene vite dette! Derimot er BMW det venner og kjente. Innen service- I privat sektor ser vi at et økende er lokalisert. Bedrifter som til- Tor W. Andreassen er første- «riktige» dersom du foretrekker forskningen er det en kjent sak antall bedrifter arbeider aktivt trekkes av et gitt «cluster» eta- amanuensis ved Handelshøyskolen BI UKEAVISEN LEDELSE OG NÆRINGSLIV BEDRIFT FREDAG 18. JANUAR 2002 &ARBEIDSLIV 15 Aker Stord fikk Kristin-oppdraget – Verftene vil kunne komme KVÆRNER/AKER til å produsere andre ting enn de gjør i dag, fastslår han over- KOMMENTERT AV for Aftenposten. DAG HÅKON HELLEVIK To av bedriftene, Stord og Ro- [email protected] senberg, er gamle skipsverft som ikke er ukjent med drastis- Jubelen er stor i Aker Stord etter ke omstillinger. De ble «omsko- at bedriften i forrige uke ble til- lert» til offshore-verft da oljeal- delt kontrakten på Statoils Kris- deren kom til Norge, og kan tin-plattform. Men stemningen komme til å gå tilbake til gamle burde være brukbar på de øvrige markeder. Men Aker Stord vil Aker- og Kværner-verftene også, neppe begynne å bygge skip etter at Kjell Inge Røkke har be- med det aller første. Kristin- stemt seg for at alle fire bedrif- oppdraget til fem milliarder tene skal drives videre. kroner sikrer sysselsetting og et Aker har offshore-verft i solid fotfeste i oljeindustrien Stord og i Verdal, mens Kvær- helt frem til 2005. Kontrakten ner driver ved Rosenberg i Sta- kommer etter at bedriften har vanger og i Egersund. Det har vært igjennom flere år med re- lenge vært spekulert i om ett el- struktureringer, omstillinger og ler flere av verftene må innstil- permitteringer, hvor ca 400 an- les, enten de to konsernene ble satte har blitt oppsagt. fusjonert eller ikke. Kontrakter Både Aker og Kværner bød av den størrelsen Kristin repre- på Kristin mens de fortsatt var senterer er i dag unntaket og konkurrenter, og i Stavanger ikke regelen, og det norske mar- tror man nå at uroen i konser- kedet er ikke lenger stort nok net gjennom 2001 har kostet for alle fire. Særlig stor har uro- dem kontrakten. Sverre sko- en vært i Stavanger. gens forsikringer om at Kvær- Dekket til Troll-plattformen taues ut fra Aker Stord en vårdag i 1995. Nå skal bedriften igjen i gang med en stor in- Nå sier Sverre Skogen, nyut- ner Rosenberg skal videreføres stallasjon til norsk sokkel. (Foto: Geir Øverland|Scanpix) nevnt sjef for olje- og gassvirk- er ikke nødvendigvis en garanti somheten i Kværner, at ledelsen mot permitteringer. så fall ikke store ting, sier Kristin-feltet er oppkalt etter ha driftsorganisasjon i Stjørdal. i Aker/Kværner ser for seg om- – Jeg har vanskelig for å se at Aker/Kværners informasjonsdi- romanfiguren Kristin Lavrans- Gassleveransene til Europa skal legginger og ikke nedleggelser noe av arbeidet med Kristin kan rektør Geir Arne Drangeid til datter. Det er et gass og konden- starte 1. oktober 2005. ved verkstedene. legges til Rosenberg. Det blir i Dagens Næringsliv. satfelt på Haltenbanken, og skal

Fiskefusk for Stenger folk ute fra arbeidsplassen retten i Førde OPPSIGELSER KOMMENTERT AV FISKEFUSK ANITA MYKLEMYR [email protected] KOMMENTERT AV DAG HÅKON HELLEVIK 150 ansatte måtte denne uken [email protected] gå på dagen fra konsernet EDB Business Partner. Vel 95 av de Økokrim har startet det nye året som mistet jobben var ansatt i med to store rettssaker. I tillegg EDB Fellesdata, mens mellom til den svært omfattende faktu- 40 og 50 hadde jobbet i datter- rabedragerisaken i Oslo Ting- selskapet EDB Teamco. Ifølge rett, går saken mot lederen av konsernet er hovedårsaken til OK Fish i Sunnfjord Tingrett i oppsigelsene at de etter fusjo- Førde. nen mellom Novit og Fellesdata Jarle Kvalheim, som både fikk for mange medarbeidere. eide og ledet bedriften, er tiltalt Medarbeidere måtte ikke for å ha unndratt innbetalinger bare gå på dagen, de måtte bok- og mottatt uriktige momsrefu- stavelig talt forlate kontoret på sjoner for i alt 290 millioner timen. Ifølge Dagens Nærings- kroner. liv fikk de ansatte forrige fredag Kvalheim kjøpte og solgte fisk beskjed om at de ville bli innkalt uten å betale moms, og klarte i til møte mandag. Etter at de fikk tillegg å få utbetalt momsrefu- beskjed om at de var oppsagte, sjon ved hjelp av uriktige dob- ble de raskt nektet tilgang til da- beltfaktureringer. Kvalheim er tasystemet. Deretter fikk de to dessuten også tiltalt for økono- timer på seg til å forlate arbeids- misk utroskap mot bedriften. I plassen. retten har Jarle Kvalheim gitt ut- Administrerende direktør i trykk for at bedrageriene over tid Finansforbundet vurderer å gå til arbeidsrettssak etter at ansatte i EDB Fellesdata og EDB Teamco mistet jobben. De EDB Fellesdata begrunner den- oppsagte ble nektet adgang til datasystemene og alle måtte forlate arbeidsplassen i løpet av to timer. utviklet seg til en form for spille- ne framferden med at selskapet (Foto: Annemor LarsenIScanpix) galskap. Kvalheim ble pågrepet i stiller høye krav til sikkerhet, og juli i fjor, og bedrageriene skal han uttalte følgende til Dagens en samt å kaste dem ut på ti- ser av utsagn om at bedrifter lix opplyser at forbundet har ha pågått siden 1993. Han har Næringsliv: «De som sies opp men. frykter at oppsagte skal hevne protestert overfor konsernle- lagt mange kort på bordet, og kan gjøre noe i affekt som de Og det er ikke bare i EDB seg ved å ødelegge og slette da- delsen i Telenor og at de vurde- har sagt i retten at det nærmest angrer på etterpå», Fellesdata og EDB Teamco det tafiler. De mener dette er å ha rer ytterligere aksjoner overfor var en lettelse å bli avslørt, men Nå utvikler riktignok EDB blir benyttet slike metoder. El- direkte mistillit til de ansatte og konsernet. Finansforbundet han vil ikke snakke om alle sine Fellesdata programvare og an- og IT-Forbundet sier til Dagens de mener også at Telenor burde har på sin side reagert sterkt på forbindelser blant fiskeleveran- dre tjenester for bank- og fi- Næringsliv at det legges opp til holde seg for god til å oppføre måten ansatte i EDB Fellesdata dørene. Han er fortsatt «i disku- nansvirksomheter, men det er det samme når Telenor nå leg- seg som arbeidsgivere gjorde og EDB Teamco måtte gå på, og sjon» med aktoratet omkring likevel lite humant og temmelig ger ned Opplysningen i Askim for 100 år siden. Lederen i El- vurderer å bringe saken inn for bedrifter og enkeltpersoner som uverdig å ta fra folk datatilgang- og Kongsberg. Forbundet blå- og IT-Forbundet Hans Olav Fe- Arbeidsretten. politiet mener er fiktive. Lederkvaliteten er også (på også er Lederkvaliteten Også i lille Norge, og i et Ap et i og Norge, lille i Også Må ON våre vegne) å kunne simu- kunne å vegne) våre lere seg til en straffe, eller straffe, en til seg lere berg skal ha noe håp om å om håp noe ha skal berg kamp mot Jagland, vil han vil Jagland, mot kamp DIR hvis det er det som må til. må som det er det hvis ledere som tåler en trøkk. en tåler som ledere P vendig, hvis Jens Stolten- Jens hvis vendig, sette en diskret beinkrok, diskret en sette Dermed har Jens Stolten- Jens har Dermed bli norsk statsminister på statsminister norsk bli T Ledere jobber altfor mye altfor jobber Ledere Ikke slipp Jens frem som frem Jens slipp Ikke F pudding. Det er nok nød- nok er Det pudding. , mulighet. Går han i åpen i han Går mulighet. ER berg i dag sin historiske sin dag i berg RY vise vise med fag og for lite med lite for og fag med . TIL som gjerne vil bli stort bli vil gjerne som or igjen, lever ønsket om ønsket lever igjen, kreativt språkarbeide. kreativt T I G partileder, Thorbjørn. partileder, I V NGE I S PLA v D horbjørn! E at at D EAR A K A H æ GENS S m han han GENS JETIL H E S CH GNAR JER I r y F AND ikke ikke e N INANS T N W e AKER ÆRING ÆRING PÅ

Heia IED S tøf Hold ut! Hold er er ELE f LEDER PERSONAL A S , VISEN a W noen nytt. ADM SLIV SLIV C ANG T g & f I - - . .

LEDELSE 16 langt. det nesk Liv B nessen, k r Øk acing, unst. onomidir er er Jeg trist Engasjer e i F barna r en r edrik s s t når ynes ek a ad (40), v tør slappet st F menn ann ads det i er me Nor y yngst v (2) i ar atmosf gesb f emtiår og mor administr e s y

Gina t b gg, somme akk y ær st ene e øk yr (7). .

Slapper a er onomidir er disk ur epr Bost ende og at nå: ut esent annerledes er dir e er ek d ek ant om tør : Debat v: tør Fr tidlig edrik bildene i Med K K bilder appAhl, appAhl t en st på å rundt ad. se er åt a v A Ut moderne ti-t eur et

S ei nak . frieri allet. dannels opamest Sivil s råtøf enbildene til Me f k og unst. sponsor t er s annerledes at e: t og

us: kr Hobb a Bedrif v tidliger

e ene k UKEA ulekjør ativ: samboer . t y «Da søk e VISEN LEDELSEOGNÆRING idr e r eur er onom Sammen et : er

Ski, tsjent K med opar vi ari FRED ikk arkit K T ek Bjørn e r arrièr e aa. » med A or . k ek G ommet dholder 18.J Ber tur Myrås andr , s eglimt:

ANU vin, t ad e særlig i Johan- AR 2 men- sier mat dr ag- SLIV 0 og

2 Foto: Anita Myklemyr Anita Foto: UKEAVISEN LEDELSE OG NÆRINGSLIV PERSONAL FREDAG 18. JANUAR 2002 &LEDELSE 17

KappAhl-sjef god for 450 km/t

Som dragracestjerne dro Liv Berstad racerbiler opp fra 0 til 100 km/t på 0,8 sekunder. Nå holder tobarnsmammaen høy fart som toppsjef for 75 butikker og 1000 ansatte i KappAhl.

u skal ha et iskaldt hode fylt av kon- – Har du noen ganger tvilt på om du vil Berstad smiler. sket. Dessuten tok lysten til å satse på ra- D sentrasjon for å kontrollere en bil i fortsette som toppsjef ? – Det var en spesiell prosess. Jeg kun- cing og jobb overhånd. svimlende 450 kilometer i timen. En li- – Jeg har vært i tvil, og ikke bare noen ne nok sagt at jeg ville være hjemme ten sleng kan bli katastrofal, og det kre- ganger. Jeg reflekterer over valget jeg har uten at det hadde påvirket arbeidsforhol- LØNNSOMME DAMER ves at sjåføren har lynrask reaksjon og en gjort hele tiden. Når du har en jobb som det mitt, men jeg valgte å bli med og det Hun er fremdeles politisk interessert, og silkemyk fot på gasspedalen. gjør at du jobber mer enn gjennomsnit- var virkelig spennende. hun vil gjerne ha flere kvinnelige ledere. tet, er det viktig å være klar over at dette Hun forteller om denne veldige trang- Ikke for likestillingens skyld. Men for RASKE KARRIERER er et valg som innebærer noe for deg. Jeg en til å si ja. Særlig til ting hun ikke har verdiskapingens skyld. Berstad er over- Liv Berstad var europamester i dragra- ser mindre til barna mine enn de fleste prøvd før. bevist om at en ledergruppe satt sam- cing i 1992 og 1993. Fra 1990 til 1996 andre gjør. Den – hva skal jeg si – smer- men av kvinner og menn i ulike aldre gir hadde hun europeisk fartsrekord på en ten prøver jeg å ta i dag. Jeg vil ikke sitte NERVØS TØFFING de beste resultatene. Ledergruppen i engelsk kvartmile (402,3 meter) med ti- om fem år og si: «Hva har jeg gjort. Jeg Berstad har vært racerbilkjører og hun KappAhl består av folk fra 30 til 53 år, og den 5,13 sekunder. skulle valgt anner- har snakket for halvparten er kvinner. Damen er fremdeles i en rask bransje, ledes». Da vil jeg stappfulle saler. – Heldigvis er det ikke lenger slik at men arenaen er en annen. Tobarns- heller gi meg selv Men hun forteller kvinnelige ledere skal være så maskuli- mamma Liv Berstad er administrerende lov til å være deppa at hun fremdeles ne. Poenget må jo være at vi tar fram de direktør for den svenske kleskjeden her og nå. LEDERSPEILET kan kjenne klum- egenskapene vi har slik at vi får et mang- KappAhls virksomhet i Norge. Det betyr Noe av det hun pen i magen. En fold. Da jeg startet som sjef, brukte jeg ansvar for 75 butikker, 1000 ansatte og savner mest, er å nervøsitet hun har ikke hele meg. Jeg spilte på området jeg en omsetning på nær en milliard kroner kunne ta mer del i «Det gikk bra å ha kjent på ofte. Både følte meg trygg på, økonomi, og brukte i året. aktivitetene rundt på jobben og i for- de rasjonelle argumentene. Men årsaken – Det morsomste med å lede en slik barna i nærmiljø- permisjon helt til bindelse med bil- til at jeg hadde fått jobben var jo at de bedrift er mangfoldet. Du hopper fra et. Andre mam- Fanny var to-tre uker kjøringen. mente at jeg hadde potensiale til å gjøre område til område, og du treffer men- maer er klassekon- – Bilsporten noe mer. Da jeg slapp meg mer løs, kom nesker, sier Berstad. takter og er oftere gammel. Da fikk jeg lærte meg imid- også uttellingen. Jeg har tro på folk som Hun tiltro stillingen som toppsjef i med på knøttegol- lertid å kontrollere er seg selv. Og du kan godt være litt «gæ- 1996 etter å ha vært økonomidirektør i fen. Berstad er beskjed om at KappAhl nervøsiteten. Jeg ærn». Det er bare bra. KappAhl i en årrekke. Hun smiler med også med, men i skulle kjøpe Adelsten.» er fremdeles ner- hele ansiktet, og kunne vært hentet fra mindre grad enn vøs, men sier til en sine egne reklamer. Midt i målgrup- de andre. meg selv at dette TYDELIG pen fra 30 til 50 år, velsminket og blid. LIV BERSTAD greier jeg og ten- Hun forteller også at hun brukte litt tid Ikledd sort bukse, denimjakke og pels- IKKE OVERMENNESKE ker på situasjoner og et par «tabber» på å forstå at hun som skjerf. – Er det mulig for jeg har klart å administrerende direktør ikke måtte en toppsjef å ha svangerskapspermisjon? håndtere tidligere. Til tross for klumpen kunne alt. Det viktige var å ha riktige SJONGLØR – Ja, det mener jeg. Hvis du ser på i magen. mennesker på de riktige plassene, og å Hun er alt annet enn stillestående. hvor mange år du jobber til sammen, så Før et løp skalv hun på hendene. Var spille på de medarbeiderne og den kom- – Intensjonen er alltid å lande alle bal- er en permisjon på 10-12 måneder gan- irritert. Men inne i bilen ble hun iskald. petansen hun hadde til rådighet. lene jeg har i luften, men før jeg får dem ske kort tid. Du har også fleksible tids- Og lenge gikk alt bare bedre og bedre. Berstad sier hun gjerne vil løfte med- ned, finner jeg alltid noen nye baller jeg konto-ordninger. Sponsorinntekter, ny bil og ny motor. arbeiderne sine ved å gi dem spillerom kan kaste opp i luften. Det er litt frustre- Selv valgte hun imidlertid å ta sterkt Det skulle gå helt til himmels, men slik og trygghet. Men hun er også tydelig. Å rende for familien min. avkortede permisjoner. Hun fikk sitt før- gikk det ikke. gå rundt grøten betyr ofte at du bare gjør Hun er ikke redd for å sette ord på ste barn da hun var økonomisjef, og – Mye skal klaffe, og først tenkte jeg at deg selv og andre en bjørnetjeneste. den vanskelige kombinasjonen av fami- mente det skulle gå greit å ha med seg dette ikke hadde noe med meg å gjøre. lie og karrière. Hun har til og med snak- barnet på jobben. Det ble strevsomt. Vel- Men etter hvert fikk jeg tanker om at ETISKE KLÆR ket til et Oslo Konserthus fylt av kvinner. dig strevsomt. «det går ikke bra denne gangen heller», De siste årene er det blitt avdekket at Om å være kvinne og sjef. – Derfor la jeg det opp annerledes da og da kjører du dårlig. Fra å ha litt stjer- klesprodusenter kjøper inn klær billig – Det vanskeligste med å være leder er jeg skulle ha barn nummer to. Jeg skulle nestatus, var jeg helt borte. Jeg lærte som er produsert under uverdige forhold å skille mellom privatliv og jobb. Heldig- holde kontakten med bedriften, men mye av veien opp igjen. Livet er ikke bare i fattige land. Dette er en bransje med vis har jeg en samboer jeg kan sitte og hadde funnet en stedfortreder. Det gikk oppturer. beintøff konkurranse, ikke minst på pris. drodle jobb med om kvelden, men det er bra helt til Fanny var to-tre uker gammel. Berstad sier imidlertid at KappAhl har en fare hvis jobben tar overtaket. Det er Da fikk jeg beskjed om at KappAhl skul- BLÅ UNGDOM som mål å bruke produsenter med orden grense for hvor mange timer jobben le kjøpe Adelsten. – Hva har du lært av politikken? nede forhold i fabrikkene sine. Det være skal oppta av livet mitt. Nå er jeg ikke all- Liv Berstad ble med, med barnet på Liv Berstad blir stille i noen sekunder. seg angående diskriminering, arbeidstid like flink til å legge bort jobben min, armen. Hun slår ut med den ene hån- Det er lenge siden hun var 20 år og by- forhold, arbeidstid eller lønninger. men jeg har tross alt to barn. den. styrerepresentant for Fremskrittspartiet. – Alle som produserer for oss må skri- Litt humoristisk forteller hun at folk – Det sikkert noen overmennesker Hun forteller at hun har skiftet blåfarge. ve under på at de godtar kravene våre, og ofte sier at kvinner er flinkere til å struk- som tar ungen på armen, og synes det er – Det var et ungt parti uten støtteappa- vi gjør vårt ytterste for å følge opp. Hvem turere og prioritere enn menn, slik at de helt greit. Jeg syntes det var slitsomt! Da rat, og jeg gikk på et par smeller der som helst skrive under på et papir, og vi får vært mer sammen med barna sine. Fanny var fire måneder ansatte vi prakti- også. Etter et par uheldige uttalelser lær- har folk som drar rundt for å kontrollere Samboeren hennes er ikke helt enig i det kanten Guro. Det var helt topp, både for te jeg meg å trå litt varsomt. Jeg lærte forholdene. De kan ikke være i enhver fa- utsagnet. Fanny og meg. også en del om å være debattant, og lærte brikk til enhver tid, så jeg skal aldri si at å være ydmyk for andres kompetanse. det aldri blir produsert noe for oss under LOV Å VÆRE LEI SEG SAJA Jeg har respekt for lokalpolitikerne. Det uakseptable forhold. Men vi gjør det vi En del kvinner velger bort karrièren for- – Men jeg tror det går an å ta permisjon, sitter mange rundt i landet som gjør en kan. Vi er et lavprisforetak, men ikke til di de frykter at den ikke lar seg kombi- sier hun. fantastisk jobb for knapper og glansbil- enhver pris, sier Liv Berstad. nere med familie. Et av Berstads råd er å – Vi tror gjerne vi er uunnværlige, og der. kjøpe seg hjelp. Selv har hun vaskehjelp det er slike ting som skremmer kvinner Hun forlot Frp samtidig med Ellen og praktikant fordi hun har lyst til å fra å bli toppledere. Vibe og en rekke andre fremtredende po- være sammen med familien sin når hun – Var du uunnværlig da KappAhl kjøpte litikere, og Berstad begrunner det med at AV ANITA MYKLEMYR har fri. Adelsten? partiet tok en annen retning enn hun øn- [email protected]

UKEAVISEN LEDELSE OG NÆRINGSLIV PERSONAL FREDAG 18. JANUAR 2002 &LEDELSE 19

NYE BØKER [email protected]

store utfordringer. I denne bo- le forholdene som skaper ekstra av hjernens kapasitet. Men det ken er det forsøkt å få frem både store samordningsbehov i den- er ikke alment kjent at vi har ti teoretiske bidrag, forskningsre- ne delen av næringslivet. Der- forskjellige intelligenser, og at sultater og kunnskap fra prak- nest drøftes de regulatoriske, or- hver av dem kan utvikles og sis. Boken kan leses av alle, en- ganisatoriske, forretningsmes- forbedres. ten man har spesifikke for- sige og politiske utfordringene I boken «Bruk hodet – enda kunnskaper eller ikke. som knytter seg til samord- bedre!» viser Tony Buzan på en Begge forfatterne er psykolo- ningsbehovene. lettfattelig måte hvordan vi kan ger og har erfaring fra forsk- Forfatterne drøfter blant an- utnytte hjernens kapasitet bed- ning, undervisning og konsu- net hvilke deler av markedet re. Ved hjelp av praktiske øvelser lentoppgaver innen offentlig og som fortsatt preges av naturlig og enkle teknikker lærer Buzan privat sektor. monopol og markedsdominans, oss å ta kontroll over egne liv. og som dermed fortsatt vil kun- Tony Buzan er en hyppig Grete Fischer og Nils Sortland: ne trenge nærmere regulering gjest i radio- og tv-programmer Innføring i organisasjons- eller konkurransetilsyn. over hele verden. Bøkene hans, psykologi som er oversatt til mer enn 30 Universitetsforlaget Svein Ulset (red): språk, har solgt i millionopplag, Fra summetone til og han er en ettertraktet fore- Innføring i informasjonsportal dragsholder. Fra summetone SNF årbok 2001 har skrevet mange artikler og organisasjons- Fagbokforlaget bidrag til antologier. Boken Vi- Tony Buzan: til informasjons- sjonen fikk prisen «Årets PA- Bruk hodet – enda bedre! psykologi bok» i Sverige for 2001. Hilt & Hansteen Dette er en innføringsbok i fag- portal Visjon Lars Wiberg: feltet organisasjonspsykologi I telesektoren møter vi i dag et Visjonen for folk i næringslivet, for stu- stort og voksende antall teknolo- – en floskel? – et verktøy for utvikling og ledelse denter – og for andre med inter- gier, ressurser og tjenester. Disse Lars Wiberg hevder i boken Vi- NKS forlaget esse for hvordan man kan forstå utvikles og produseres av svært sjonen at det samme begrepet livet i en organisasjon. Læring mange utstyrsfirma, programva- nærmest er en floskel slik det blir og utvikling er gjennomgangs- reselskap og innholdsleverandø- brukt i dag. Han mener at vi ikke tema, og boken tar for seg sen- rer, og distribueres og markeds- trenger visjoner vi skal underkas- Bruk hodet trale problemstillinger på ulike føres gjennom langt færre nett- te oss, men derimot «visjoner i nivå i organisasjonen. operatører og tjenestetilbydere, arbeidsklær». Visjonen må for- – enda bedre! Forfatterne har valgt en rela- ofte lokalt dominerende. midles slik at både ledelsen og de Mannen som oppfant tanke- tivt bred presentasjon av faget, i En ekstra samordning ut ansatte forstår det samme – det kartet (The Mind Map) er tilba- den forstand at de beskriver over det markedet kan oppnå er først da den er livskraftig. ke med en ny bok om hvordan kunnskap fra forskjellige sider alene er nødvendig for å reali- Wiberg har skrevet mer enn du kan bruke hjernen din bed- ved organisasjonens liv og vir- sere det store verdiskapingspo- et dusin egne bøker innenfor re. En ubehagelig, men vel- ke. Integrasjon mellom teori og tensialet som finnes i telesekto- forretnings- og lederskapsområ- kjent viten: Forskningen har praksis er fortsatt en av fagets ren. Boken beskriver de spesiel- det, han har oversatt tre verk og vist at vi bruker mindre enn 1%

Pengemangel truer arbeidsplasser

Minst to tusen arbeidsplasser negativ egenkapital ved års- har hittil i år gått tapt som føl- skiftet. Nær 82 000 nord- II Forskningsparken Til vårt regnskapskontor søker vi etter en positiv og dyktig ge av konkurs. 61 prosent av menn jobber i dag for selska- er et senter for konkursbedriftene hadde per uten egenkapital. nyskaping lokalisert sentralt i forsknings- og REGNSKAPSMEDARBEIDER undervisningsmiljøet på Blindern - Gaustad. Stillingen vil rapportere til økonomisjef og vil få ansvar for egne kunder i Forskningsparken. Arbeidsoppgavene vil være:: II Forskningsparken kommersialiserer ideer I Kontering og bokføring av bilag, betaling til leverandører og resultater som I Fakturering og oppfølging av kundereskontro springer ut fra I Avstemminger og kontroll forskningsmiljøene. I Periodiske regnskapsavslutninger og rapportering I Månedlig lønnskjøring II Forskningsparken driver inkubator- og Vi benytter Rubicon økonomisystem og lønnsystem fra Huldt utleievirksomhet i et og Lillevik. Vi søker etter en selvstendig og resultatorientert bygg med 1000 medarbeider med god regnskapserfaring, godt humør, personer i over 100 utpreget serviceinnstilling og evne til å få ting gjort. virksomheter. Vi kan tilby hyggelige kollegaer, et godt arbeidsmiljø sentralt II Forskningsparkens i Oslo og konkurransedyktige betingelser. Arbeidet vil være økonomi- og varierende, utfordrende og kreve gode kommunikasjon- og administrasjonsavdeling samarbeidsevner. Det kan gis mulighet for 80%-stilling dersom omfatter et totalansvar dette er ønskelig. for selskapets økonomistyring og For nærmere opplysninger om stillingen, vennligst kontakt administrative tjenester. økonomisjef Jørn Omland, tlf. 22 95 86 40 eller epost: I tillegg leverer [email protected]. Kortfattet søknad med CV avdelingen regnskaps- sendes på epost eller til: Forskningsparken AS, v/ Jørn Omland, tjenester og andre Gaustadalléen 21, 0349 Oslo administrative tjenester til en rekke av Søknadsfrist: 25. januar bedriftene lokalisert i Forskningsparken. www.forskningsparken.no

UKEAVISEN LEDELSE OG NÆRINGSLIV FREDAG 18. JANUAR 2002 21

JOBBEN OG LIVET Knut Isachsen [email protected]

Fire eksistensielle konfliktområder – sett med 2002-øyne

Dypt inne i oss selv, inn mot livets eksistensielle midte, kan det letes frem et firedelt, truende knippe som mange mennesker i dag føler sterkere enn for få måneder siden. Det er konfliktområder som ikke har sin kilde i all ytre spenning og fare, men i menneskers konfrontasjon med sin egen eksistensielle virkelighet. Når jeg postulerer at det forholder seg slik hos mange, er det kanskje en grunn til å tro at de samme også vil kjenne på dybden i stoffet som følger.

De fire områdene er døden, friheten, Frykten er forskjellig fra angsten, den rer det første. Søren Kierkegaard setter som råder grunnen. Det er bare oss den eksistensielle isolasjon og me- er noe konkret vi kan forholde oss til. selve angstbegrepet opp mot friheten selv igjen, alene og uten den som bur- ningsløsheten. Angsten for egen død gjør alle tingene som tilstand, friheten til å kunne velge de vært der, men kanskje valgte å forla- Men, - før det: De ytre farer minnes i livet betydningsløse. Angsten for dø- blant muligheter. Friheten til å velge te oss. Avvisningen manifesteres tyde- vi om daglig, hvor vi enn snur oss. Vårt den opphever frykten for døden. Ang- det gode kan fremkalle uro og angst. lig i ekteskaps- og parkriser. Bebrei- eget samfunn og de mange samfunn sten for å skulle dø blir derfor og sam- Frihetens mulighet viser seg således i delsen over den annen går umerkelig over hele Europa forslummes jevnt. tidig en invitasjon til å reflektere over angsten. I en slik betydning er angsten over i likegyldighet, - det motsatte av Listen for normaltilstand skyves tilsva- livet. Vi kaller gjerne sykdom og sorg , fremfor alt angstvekkende. Det som kjærlig intimitet. Tomheten og taushe- rende nedover, frem til alt aksepteres angst og død, for våre grensesituasjo- frembringer angst, er det forhold at si- ten tar sete. som helt vanlig. Nå er historien fylt av ner. Den tuasjonen vi Separasjonsønsket kan for den ene beretninger om hvordan vekst og for- største og er i kun kan bli løsningen, for den annen kanskje fall veksler, egentlig med ganske jevne viktigste avgjøres av usikkerheten og den gryende angsten mellomrom. Det nye i vår tid er imid- grensesitua- oss selv, at vi for fremtiden. lertid at vi daglig hører om moralske sjonen er vår selv er tvung- Det fjerde konfliktområdet i vår nedturer fra alle kanter av verden, hvil- egen død. et til et valg. sammenheng er meningsløsheten, - ket har den virkning blant flere andre, Når døden Det handler om At et men- hvorfor lever vi, hvordan lever vi? at vi ser at vi henger godt med. er et faktum, neske er fritt Spennet dreier seg om buen fra en Det nye i de senere år er en aksele- eksisterer vi døden, friheten, og kan velge meningsfylt tilværelse – til en helt me- rerende evne til å stå for «egenproduk- ikke lenger. er jo nettopp ningsløs, som den opplever som plut- sjon» av den mangesidige forslum- Dødsang- den eksistensielle et uttrykk for selig og uventet mister sin aller nær- ming av vårt sinn og vår tanke. Barna sten blir så- at det er fritt. meste i livet. En hendelse uten me- oversvømmes av krigsleketøy, de unge ledes en isolasjon og Således er det ning, en invitasjon til langvarig uba- av voldsfilmer og en endeløs skala av fryktbevisst- å velge det av- lanse og konflikt over tilværelsens me- pervers underholdning. Helt normalt, het om livets gjørende, ningsløshet, en invitasjon til aggresjon for det finnes jo overalt. Løypa er lyn- absolutte og meningsløsheten – mer enn hva og bitterhet. rask inn i gruppeavhengighet og rolle- endelig eksi- som velges. Disse fire konfliktområdene er eksi- mønster, der utagerende atferd, begyn- stensbrudd. et møte med vår Valget blir å stensielle, nettopp fordi de trer frem i nende stoffbruk og kriminalitet repre- Vi er ikke velge, - en vår konfrontasjon med vår egen virke- senterer utgangen for ungdom i alle mer og vi egen eksistensielle konfronta- lighet. «Exire» betyr å tre frem, - til å kommuner, på alle skoler og i alle sosi- gjør ikke sjon med den fremstå og være den man er, som man ale sjikt over hele landet. Akkurat slik mer. Vi opp- virkelighet. eksistensielle er. Områdene, ett eller flere, møter oss som i nabolandene. hører å leve i virkelighet. alle i livet. De inviterer til standpunkt Spiralen er gjenkjennelig. Vi vet hva samme nu Det tredje og svar, - de kan nemlig ikke flyktes fra vi oppnår når vi investerer litt i mottil- som vi full- eksistensielle eller skyves over på andre. Vi eier dem tak, nemlig svært lite. Vi vet ennå ikke byrder livet. konfliktområ- selv og er henvist til å finne veien ut av hva vi oppnår, om vi investerer svært Som et de er den ek- dem selv. mye. Og da vil det dreie seg om noe eksistensielt, dvs. et her- og nærvæ- sistensielle isolasjon, - forlengelsen el- Går vi forbi eller gjennom de ytre fa- annet og mer enn bevilgninger. Situa- rende konfliktområde, er altså konflik- ler videreføringen av frihetens pro- rer, - fylt av anspenthet, fortvilelse og sjonen vil en dag avløses av en fornyet ten mellom følelsen av evig liv og dø- blem. Det dreier seg her ikke om den uro over vår egen samtidsscene, og moralsk opprustning, gjeldende for den, og vårt ønske om fortsatt å være. interpersonelle isolasjon, - altså isola- velger å søke hjelp på dypere grunn, - store deler av vår verden, slik det skjed- Det annet eksistensielle konflikt- sjonen fra de andre, eller om den in- kan erkjennelsen og fordypningen gi de før og etter den 2. verdenskrig. område er friheten, det vil si ved siden trapersonelle isolasjon, - altså isolasjo- noe av hjelpen vi søker. Vi kan finne Men, bak det hele eller innunder av oss er det ingen grunn å stå på, vi er nen fra oss selv, fra våre egne følelser, - mer ut av oss selv. alle overflatetankene og bekymringene totalt frie til å tenke og gjøre det vi vil. men om den fundamentale isolasjon, All lidelse som ikke tar livet av men- som møter oss med fornyet styrke Situasjonen er det totale motstykke til fra alle vesener og fra verden. neskene, kan gjøre dem sterkere. Sa hver morgen, - finnes altså «følelsesli- fast base og kjent struktur. Det er den- Sammenhengen med friheten som Søren Kierkegaard. vets fire grunnstoffer». De tydeliggjø- ne friheten som er drivkraften til kontroversiell virkelighet er nettopp res når vi blir oppgitte og leter dypere i mange som søker selvstendigheten og den at den eksistensielle isolasjon er oss selv, de truer oss med sin eksisten- uavhengigheten i livet. Fri fra enhver noe vi møter alene. Vi er henvist til vår sielle eksistens. De er der, blir der og annen og fra ethvert annet. Når frihe- egen evne og bare den, vi er vår egen forsvinner som regel kun når livet er ten allikevel hører med blant de eksi- kilde og bare det. slutt, eller når vi evner å finne gro- stensielle konfliktområdene, henger Følelsen av slik fundamental isola- bunn for nytt liv, underveis i livet. det sammen med at vårt egentlige san- sjon er mer angstfremmende enn noe. Døden er eksistensens endelige og ne og frie jeg representerer det annet Årsaken ligger i avvisningen. Avvis- evige motsetning. Intet liv uten død, ytterpunkt, der den knugende angsten ning har isolasjon som konsekvens, og ingen død uten liv. Og døden frykter vi. for avhengighet og nærhet represente- i den isolertes verden er det tausheten Knut Isachsen er siviløkonom og adferdsviter UKEAVISEN LEDELSE OG NÆRINGSLIV PERSONAL 22 &LEDELSE FREDAG 18. JANUAR 2002

UKENS NAVN AV DAG HÅKON HELLEVIK En keeper uten nødvendig flaks Thorbjørn Jagland var en utmer- ket partisekretær i Det Norske Ar- NAVN: Thorbjørn Jagland beiderparti fra 1986 til 1992. Han ALDER: 51 år administrerte et parti i relativ har- STILLING: Partileder moni med seg selv, en tilstand AKTUELL: Nylig syke- som stort sett varte frem til Gro meldt etter en lang strid Harlem Brundtland sa opp som om hvem som skal lede statsminister i forkant av stor- Arbeiderpartiet etter års- tingsvalget i 1997. Da ble Jagland møtet kommende høst. forfremmet til regjeringssjef. Etter hans gjesteopptreden som statsminister har bildet av Jagland endret seg. Den effektive og og nesten litt sjenert. skoleflinke byråkraten ble en klønete og Ingen betviler hans hjelpeløs leder uten den nødvendige oppriktighet, men fingerspissfølelsen for hva som «gjør mange har betvilt seg» i det offentlige rom. Verbalt er han hans taktiske dømme- som Arne Scheie, kunnskapsrik, saklig kraft. Jaglands 36,9 fra Til disposisjon. Alle Arbeiderpartiets forsøk på å snakke politikk drukner i lederstriden mellom Stoltenberg og og velmenende, men samtidig stiv, lite 1997 er blitt for poli- Jagland. (Foto: Heiko Junge/Scanpix) elegant og tilsynelatende humørløs. På tikken hva Oscar Mathi- femtitallet kunne han blitt en stor stats- sens 2.17.4 fra 1914 ble for skøytespor- kraft i gjenreisingen av Arbeiderparti- Når alt som kan gå galt går galt, er mann, men i en verden hvor en skjev ten, et merke som står der om mannen et. Han er den siste vi ville mistenke det ikke alltid Jaglands egen skyld. Han slipsknute får større medieoppslag enn til han stuper. Mathisens verdensrekord for å svindle til seg en tredagers syke- kunne ikke vite at hans spennende før- et en politisk programerklæring nytter sto i 23 år, og minst like lenge vil det melding. Det eneste regelbrudd vi vet stevalg som justisminister skulle bli det ikke å sitere stotrende fra partipro- nok gå før offentligheten slutter å mob- at Thorbjørn Jagland har gjort seg syk, eller at hans planleggingsminister grammet eller komme med dårlig be Jagland for at han ga bort regjerings- skyldig i, er den gangen flyvertinnen skulle gå seg fast i et gjenglemt fiske- gjennomtenkte vittigheter om Bongo makten til en sentrumskoalisjon som i måtte mase for å få ham til å slå av garn. Men som Arne Scheie alltid ville fra Kongo. realiteten hadde tapt stortingsvalget. laptoppen lenge etter at varsel var ha sagt: En god keeper skal ha litt flaks, Rivalen Jens Stoltenberg er så medie- Ingen betviler heller Thorbjørn Jag- gitt. Fingrene gikk som besatt på ta- ellers er han ikke en god keeper. Og flink at mange ser på ham som glatt. lands store arbeidsinnsats for regje- staturet mens landingshjulene sopte flaks har Thorbjørn Jagland hatt lite av Det er et skjellsord ingen bruker om ring og parti, eller hans oppriktige tro tretoppene ved innflygingen til Gar- etter at han overtok som en av Arbei- Jagland. Han fremstår som åpenhjertig på at han representerer en nødvendig dermoen. derpartiets to siste skanser.

Holding AG og Ekkehard Kuppel er blitt blir helt andre arbeidsoppgaver i bedrif- enige om at Kuppel fratrer som adminis- Bjarne Hope, ten etter at den ble reddet fra nedleg- Ledere i farten trerende direktør i 20minuten. Konsern- skattedirektør, varsler økt innsats mot gelse. direktør Sverre Munck i Schibsted over- skattesnyteri fra privatinvestorer i aksje- tar stillingen og opprettholder samtidig markedet. Betydelige beløp unndras be- sin stilling som konserndirektør i Schib- skatning hvert år, og nå utvikler direkto- Vidar Meum, sted. 20minuten utgir aviser i Zurich, ratet et elektronisk register over alle lan- Braathens-sjef, får to nye direktører Bern og Basel i Sveits, og i Madrid og dets aksjonærer. Når dette settes i drift under seg. Johnny Skoglund og Trygve Barcelona i Spania. tidlig neste år får skattemyndighetene et Gjertsen fikk onsdag jobbene som nest- effektivt verktøy mot juksing. ledere i det SAS-eide selskapet. Johnny Skoglund kommer fra SAS i stillingen Birger Magnus, som sjef for norsk innenriks. Han er 44 konserndirektør i Schibsted, har ansatt Gerhard år, og har jobbet i SAS siden 1983. Han Lena K. Samuelsson som sjefredaktør i vil være ansvarlig for selskapets flyflåte, Svenska Dabladet. Samuelsson (37) har Heiberg, rutenett, revenue management og kom- vært konstituert som sjefredaktør i avi- leder av IOCs mersiell avdeling. Trygve Gjertsen har sen siden november 2001. Samuelsson markedskomi- det siste halvannet året arbeidet i Braat- har tidligere vært redaksjonssjef for ny- té, skal i løpet hens med ansvar for Business Systems. hetsredaksjonen i Svenska Dagbladet, av de neste fire Han kom fra stillingen som adm. direk- samt nyhetssjef og assisterende redak- årene styre av- tør i Ernst & Young Consulting. Gjertsen sjonssjef i Schibsted-eide Aftonbladet. taler for 40 mil- vil blant annet ha ansvaret for Braathens liarder kroner. Alexandra Bech, Stasjonsavdeling, Teknisk avdeling og Det er en øk- personaldirektør i Hydro, trer nå inn i Operativ avdeling. I tillegg vil han ha ho- Kristin ning på 20 pro- konsernledelsen for å kutte 1100 stilling- vedansvaret for Samordningsprosjektet sent fra forrige er i Lettmetall. Bech er utdannet jurist og med SAS, på vegne av Braathens, skriver Skogen periode. I sum- har jobbet i Hydro i 8 år. Fra 15. januar selskapet videre men ligger tv- blir hun medlem av Hydros konsernle- Lund, rettigheter, delse. – Jeg tror det blir lettere for meg å administrerende sponsoravtaler, få gjennomslag som personaldirektør Einar Steensnæs, direktør i SOL, billettsalg, li- som medlem av konsernledelsen, sier olje- og energiminster, snakket til landets har trolig tapt sensprodukter Bech til Dagens Næringsliv. Bech er tro- oljetopper på den lukkede konferansen i rundt 3,7 millio- og andre pro- lig den yngste personen som blir med- Sandefjord onsdag, og han ba oljeindus- ner kroner på den grammer. lem av Hydros konsernledelse i nyere tid. trien om å jobbe med sitt dårlige rykte. tragiske kursut- Hun er for øvrig også den første kvinnen Steensnæs sa også at det fortsatt er en viklingen i selska- i Hydros konsernledelse. reell mulighet for at oljeprisen kan falle pet. Konsernsjef ned mot ti dollar. Birger Steen har trolig tapt rundt 2,8 mil- Jørgen Weel, lioner kroner av samme grunn. Markeds- administrerende direktør i Mosjøen Tex- verdien på Scandinavia Online (SOL) var tiles as (tidligere Mosjøen veveri), har Hans Christian Waaler, Sverre Munch, rundt 7,8 milliarder på det høyeste, men fått sparken av konsernledelsen. Direk- informasjonssjef i A-pressen, slutter i konserndirektør i Schibsted, overtar som nå har 7,4 milliardkroner gått opp i røyk. tøren var en av pådriverne i kampen stillingen sin for å jobbe med innhold- sjef for det tyske 20Minutter etter at Mange av de ansatte – ikke bare ledelsen mot planene om å legge ned fabrikken i sutvikling i bredbåndsselskapet Next- Ekkehard Kuppel onsdag ble enig med – i SOL investerte i selskapet i forkant av Mosjøen. Dagens Næringsliv skriver at GenTel. styret om å fratre som administrerende børsnoteringen, og sitter igjen med store Weel ikke går frivillig. Konsernledelsen direktør i selskapet. Styret i 20minuten tap. har begrunnet oppsigelsen med at det MRG UKEAVISEN LEDELSE OG NÆRINGSLIV PERSONAL FREDAG 18. JANUAR 2002 &LEDELSE 23

• Noter deg hvilke mennesker som sjefen stoler på og gir an- svarsfulle oppgaver til; hvilke Uavklart TVNorge-salg egenskaper har de? Er det noe Se på meg! som mangler hos deg og som TV2 har lenge ønsket å kvitte ikke avklart om det blir noe du kan ta etter? seg med sin eierandel i TVNor- salg. Hvorfor ser ikke sjefen hvor flink «valgkampanje» blant dine kol- ge. TV2 eier 49,3 prosent av Konsernsjef i TV2, Rune In- du er? Blir andre satt pris på leger. • Vær vennlig! Ellers har du lite TVNorge, og rett før jul fikk derøy, bekrefter overfor NRK at mens du blir forbigått? igjen for dine anstrengelser. TVNorges hovedaksjonær TV2 har gitt SBS et tilbud som • Ikke konkurrer med sjefen! Du Altså: Finn ut av hva du kan, Scandinavian Broadcasting de har latt være å svare på. In- kommer ingen vei hvis du sur- snakk om det og gjør deg syn- Systems (SBS) et tilbud om å derøy tror imidlertid på en Uansett hva man mener så er muler over at sjefen tar æren for lig! kjøpe TV2s andel til rundt 200 snarlig løsning. det bare å innse at yrkesmen- dine prestasjoner. (Kilde: Jobline.se) millioner kroner. Det er ennå nesker er en vare som må mar- [email protected] kedsføres og selges akkurat slik som såpe eller sjampo. Dette sier Monica Renstig, som driver bedriften Women’s Business School AB i Sverige. Det finnes flere veier å gå for å bli synlig og Bli mer effektiv-bruk håndholdt PC ! for å la andre vite hvor flink du er uten at du blir oppfattet som en skrytepave. Her tipser Moni- ca Renstig deg om hvordan: Palm m505 Det ultimate i design, vekt og batteri levetid. • Først må du finne ut av hva som er spesielt med akkurat Du kan benytte deg av Ekstra minnekort deg. Du må ha klart for deg slik at du virkelig har med deg et mobilt kontor hvem du vil være og spørre deg selv om det er slik du blir opp- Med en Palm m505 får du en mye enklere hverdag. fattet av andre. Du har alltid med deg: • Når du vet hva du er flink til - En oppdatert Avtaleoversikt spre det ut! For at du ikke skal Alle adresser, telefon nr. osv. virke som en skrytepave er det viktig å lære seg å småprate om Dine oppgaver som er viktige Notater seg selv. Fortell i forbifarten i Word og Excel dokumenter som du trenger på farten kaffepausen om hvordan du for Alltid oppdatert med Mail og Nyheter der du er eksempel klarte å håndtere en vanskelig kunde eller hvordan Til kommunikasjon med din Palm m505 kan du bruke: 33 490,-490,- du håndterer en uvanlig stor ar- 4 328,- inkl.mva beidsbyrde. Mobiltelefon - GSM, GPRS, Bluetooth, Wlan (krever ekstra utstyr) • En annen måte å snakke om hva man har gjort er å, med Monicas ord, «kamuflere det til Hos www.idedata.no finner du også Palm m500, et tredjemannsutsagn», det vil denne er identisk med Palm m505 men har gråtone skjerm. si at du forteller hva andre har Morten Rønningen Kun kr.: 2 890,- eks.mva (3 584,- inkl.mva) sagt om eller til deg, for eksem- Tlf: 33 09 94 09 pel dersom du har fått ros fra en E-mail: [email protected] kunde. 16 MB Minnekort Tastatur Reiselader Ericsson T68 Bæreveske Skjermfolie • Mål prestasjonene dine hele tiden. Det handler om å telle alt du gjør; hvor mange problemer du har løst, hvor mye du har Kr: 349 eks.mva Kr: 990 eks.mva Kr: 359 eks.mva Kr: 4190 eks.mva Kr: 198 eks.mva Kr: 129 eks.mva solgt for, hvor mange artikler du (433,-inkl.mva) (1228,-inkl.mva) (445,-inkl.mva) (5196,-inkl.mva) (246,-inkl.mva) (160,-inkl.mva) har skrevet. Denne informasjo- nen er også viktig nå du senere skal i lønnsforhandlinger.

• Våg å ta sjanser! Det er gjennom å ta sjanser at du blir synlig og ikke minst, at du utvikles.

• Du kan finne og utvikle nye områder i bedriften som ingen - Gratis support i 6 mnd (av de dyktigste personene på håndholdte PC'er) har tatt fatt i tidligere. Her handler det om å tørre å overskride - Gratis innbytteordning i 6 mnd, hvis din håndholdte PC slutter å fungere egne grenser. Det fins alltid ting (skulle du få problemer med din håndholdte PC sender vi deg byttemaskin samme dag) som aldri blir gjort – ta tak i dem! Hold sjefen informert mens du holder på slik at han/hun har en mulighet til å si stopp, uten at du klager over Vi har varer på lager, bestiller du før kl:15.00 har du varen dagen etter i Østlandsområdet problemer hvis du ikke samtidig har en løsning. Ta gjerne tak i et kjent vanskelig område eller noe som du vet at sjefen prioriterer.

• Ta for deg, forsyn deg selv! Ikke vent på at noen skal si hva du skal gjøre.

• Fortell andre hva du holder på Business solutions for Handhelds med. En innstilling om at alle skal passe sine egne saker er feil i jobbsammenheng. For å bli lagt merke til må du ha en UKEAVISEN LEDELSE OG NÆRINGSLIV PERSONAL 24 &LEDELSE FREDAG 18. JANUAR 2002 Flere ledere kan være løsarb

LEDELSE Toppledere bør i større grad påta seg å gå inn i bedrifter for å løse spesifikke problemer over kortere perioder. Et mer omskiftende arbeidsliv skaper løsere bånd mellom ansatte og arbeidsgiver, og det er ingen grunn til at ikke også sjefen for hele bedriften kan operere som «løsarbeider».

AV DAG HÅKON HELLEVIK [email protected]

Det sier Allan Vestergaard, dansk investor, leder og «løs- gjenger» som har vært ansatt som toppleder i åtte danske bedrifter i løpet av like mange år. I en artikkel i boken Kompet- ansegullet og det nye arbeidsliv, som ble utgitt tidligere i år, beskriver han «topplederen som løsarbeider». Dette er en toppleder som ikke ansettes på ube- stemt tid, men en leder som settes inn for å løse en konkret oppgave i løpet av en begrenset Det nærmeste vi kommer ledere som løsarbeidere i Norge i dag, er i departementene. Ingen har noen garanti for at de får beholde sin minister fra ett tid. statsråd til det neste. (Foto: Per Løchen/Scanpix)

YDMYK jeg kan vurdere hvem som er de slikt spesiale og som kunne ført – En «løsarbeider», som alle heller I et samfunn hvor konkurran- beste rådgiverne. bedriften videre inn i en mer andre ledere, må få makt ikke plan- sen er hard og endringene hyp- normal hverdag. gjennom å oppnå tillit hos med- legge min pige, vil en leder som er «løsar- KRISE ELLER OPPSTART – I løpet av noen år må du ha arbeiderne. Baserer du deg bare karriere beider» være uttrykk for dyna- Utgangspunktet for Allan Ves- arbeidet svært tett med svært på makt du er tildelt av et styre slik mikk, og for evne til å vektlegge tergaards lederjobber har vært mange mennesker. Blir du ikke får du ikke de nødvendige en- mange verdiskaping, mener Vester- bedrifter under oppstart eller i et mer kynisk menneske av å dringene igjennom. Da blir det andre le- gaard. Svært mange fagperso- en eller annen form for krise. stadig bytte ut så mange nære liksomendringer, som organisa- dere gjør, ner hopper fra tue til tue på kor- – Halvparten av gangene er medarbeidere over så mange sjonen ikke stiller seg bak. Det jeg må te, intense oppdrag , men det er jeg blitt kon- år? er viktig å ha tillit internt, og det være inn- ikke vanlig blant ledere. Det taktet av fi- – Jeg tror er viktig å få det raskt. stilt på å nærmeste man kommer er ut- nansinstitu- jeg ikke er ta det som leide konsulenter som også kan sjoner og blitt kynisk, FRI TID byr seg «En leder som er Allan Vestergaard fylle en lederfunksjon når dette forespurt, i det ville i så – Hva slags liv innebærer en slik når jeg er er nødvendig. En ansatt i et kon- de øvrige til- løsarbeider må ha fall gjort det karriere for lederen selv? klar til å arbeide hardt igjen. sulentbyrå er likevel ingen «løs- fellene har umulig for – Det betyr en svært intensiv Mange ledere tenker for mye arbeider», for dette er en ar- jeg ønsket å «fritid» mellom meg å gjøre arbeidsperiode over begrenset økonomi og trygghet, og ønsker beidsform som er spesiell både gå inn fordi oppdragene. Det er en god jobb. tid. Da er alle normale dager av- ikke fri tid selv om de kunne for bedriften og for den enkelte jeg selv had- Derimot skaffet, og all tid går med til å fått det til, mener han. leder, understreker Vestergaard. de eierande- noe helt annet enn merker jeg arbeide, bli kjent med mennes- – Det er ingen kvalifiserende I sin egen tid som løsarbeider ler i virksom- «fritid» som du kan ha at jeg blir ker og lære om en ny organisa- egenskap for en leder at økono- har han vært i samme bedrift i heten. Jeg vet mer utålmo- sjon. Da må man også gi seg mi og trang til trygghet begren- alt fra tre år og ned til bare tre hva jeg selv en kveld eller en helg dig. Jeg for- selv tid mellom oppdragene, ser den enkeltes muligheter til måneder. kan. Jeg kan langer resul- både for å samle krefter, og for å ro og refleksjon. – Er det mulig å bygge opp den håndtere kri- også mens du står i tatene ras- få den jobben man har gjort ut – Er «løsaktige ledere» en rik- nødvendige kunnskapen som skal ser, og jeg jobben. Jeg bruker kere enn før, av kroppen før man går på en tig løsning for enhver bedrift? til for å lede en bedrift i løpet av så kan arbeide i og jeg mer- ny. – Selvsagt ikke, men det er kort tid? kunnskaps- denne frie tiden til alt ker motfore- – Jeg kaller dette «fri tid», riktig løsning for en god del be- – Man må gå til jobben med industri som stillingene som er noe helt annet enn «fri- drifter, og derfor burde det vært en ydmyk holdning i forhold til eksempelvis fra å reise på langtur, når jeg får tid» som du kan ha en kveld el- et miljø av løsarbeidere som den faglige kompetansen som it-, reklame til å snekre tilbygg innvending- ler en helg også mens du står i styrene kunne velge blant. Men er der fra før, og være bevisst på eller rådgiv- er og motar- jobben. Jeg bruker denne frie ti- det finnes ikke, for dette er ikke at man selv skal bidra med le- ningsbedrif- i hagen.» gumenter den til alt fra å reise på langtur, en særlig vanlig måte for ledere delse og beslutningskraft, ikke ter. som jeg har til å snekre tilbygg i hagen. Jeg å jobbe på. Men det bør kom- med teknisk kunnskap. Du må Jeg er der- møtt i andre er inne i en slik fri periode nå, me, for i dag går mange miljøer også ha evnen til å vurdere imot ikke sammen- og den tilbringer jeg hjemme for langt i retning av at de lar mennesker. Selv bruker jeg fra den riktige til å arbeide med or- henger mange ganger tidli- hvor jeg tar mindre konsulent- topplederen bli en institusjon tre til fem uker med intensiv dinær drift. Hadde det vært et gere. oppdrag og skjøtter noen styre- som ikke gjøres til gjenstand jobbing for å bli så godt kjent marked for løsarbeidende le- – Blir det lett å være den som verv. Normalt tar jeg minimum for en naturlig og fortløpende med nøkkelmedarbeiderne at dere, kunne et styre skiftet meg sitter med alle svarene og som kan tre måneder fri etter en hard evaluering, påpeker Allan Ves- ut med en leder som hadde et overkjøre andre? økt som toppsjef. Da kan jeg tergaard. UKEAVISEN LEDELSE OG NÆRINGSLIV PERSONAL FREDAG 18. JANUAR 2002 &LEDELSE 25

LESERBREV Bedriftsforbundets tro på intensjonsavtalen eidere I Ukeavisen Ledelse og til større fleksibilitet enn i dag, både på forskning og bedrifts- medisin som vil løse denne ut- Næringsliv fredag 11. januar og i større grad styre unna be- utvikling når det gjelder ar- fordringen Intensjonsavtalens hevder forbundsleder i behovet for sykmelding fra lege. beidsmiljøområdet gjennom fokusforskyving og rolleen- «Løse» ledere blir driftsforbundet, Geir Helge De forsøk som har vært ut- sitt Arbeidsmiljøfond. Vi har dring, er for oss et godt steg i Johnsen, at intensjonsavtalen prøvd, viser faktisk gode resul- ikke minst sett på sykefraværs- riktig retning, og er per i dag mindre tydelige om et mer inkluderende ar- tater. At noen enkeltpersoner området. NHO er meget be- «markedets beste medisin» beidsliv er lite realistisk og at vil prøve å utnytte systemet vil kymret for utviklingen i syke- som vi ønsker å prøve ut. Professor Tom Colbjørnsen sterkere virkemidler må til for kunne skje også her, men det- fraværet og veksten i antall ved Norges Handelshøyskole i å få redusert sykefraværet. te må ikke få hovedfokus i det- uførepensjonerte. Dessverre Helge Fredriksen Uenighet om tro og tvil er te arbeidet. Samtidig som finnes det i dag ingen enkel Direktør, NHO Bergen er skeptisk til Allan helt legitimt, men man kan ut egenmelding utvides for IA- Vestergaards «løsarbeider- fra artikkelen undres på om bedriftene, ligger det som ba- konsept». Johnsen har forstått avtalen – sis at arbeidsgiver og ar- og hvordan avtalen kan bringe beidstaker har en dialog om – Kompetente medarbeidere ned sykefraværet med minst ethvert fravær. forlanger at bedriften har et 20 %. En annen viktig endring er godt forankret personalan- Avtalens hovedpoeng er tidsfaktoren. Vi vet at jo leng- svar, og at ledelsen er tydelig ikke en utvidet egenmeldings- re en person er borte fra sin på bedriftens retning og ut- ordning, men en helhetlig løs- arbeidsplass, jo større er vikling. Begge disse forhol- ning for å redusere sykefravær sjansen for at personen ikke dene lar seg vanskelig forene og hindre utstøting fra ar- kommer tilbake i jobb, men med en sjef som bare er inn- beidslivet. Når avtalen har fått forblir en passiv trygdemot- om som snarest, mener han. en så bred oppslutning som taker. Vi vet også at en rekke Som en tredje grunn til sin den har, er det fordi det er en av disse personene må kom- skepsis nevner Colbjørnsen vinn-vinn-situasjon for alle in- binere trygd med sosialstø- lederens oppgave som coach volverte. Den store endringen nad. Dette er ikke noen gun- og rettleder. avtalen medfører, er at løs- stig situasjon verken for den – Midlertidigheten vil gjø- ningene søkes i bedrift, i dia- trygdede eller for samfunnet. re det vanskelig å få på plass log mellom arbeidstaker og ar- Ved å ha dialog på ar- den tilliten som kreves for at beidsgiver. Slik systemet har beidsplassen mellom ar- lederen skal fylle en rolle som fungert, har for eksempel syke- beidstaker og arbeidsgiver, rettleder. Det vil også bli fravær vært en sak primært og raskt iverksette hensikts- merkbart i mange organisa- mellom sykemeldt, lege og messige tiltak, har vi godt sjoner. trygdekontor. Hovedarenaen grunnlag for å forvente at sy- Allan Vestergaard sier at for IA (inkluderende arbeids- kefraværet og utstøtingen vil han selv med hell har gått inn liv)-bedriftene er nå arbeids- reduseres. som leder i korte perioder, plassen, med de andre aktø- Intensjonsavtalens mål blant annet i bedrifter som rene som støttespillere. IA-be- om bl.a. å redusere sykefra- har trengt en drastisk omstil- driftene får egen kontaktper- vær med 20 % i fireårsperio- ling. Slike midlertidige «opp- son hos trygdeetaten som den er viktig for NHO. Der- rydningsarbeidere» er ikke raskt og effektivt skal bistå som målet ikke nås, er det tid Colbjørnsen like negativ til. med de ytelser som kan være for en ny debatt om virkemid- – En bedrift i krise er i en aktuelle fra det offentlige sys- ler. Imens ønsker NHO å gjø- spesiell situasjon, og da vil tem. Ved å utvide muligheten re sitt for at målene skal nås. den midlertidige lederen til egenmelding, vil aktørene NHO har i mange år vært kunne fungere. Det jeg er på arbeidsplassen ha mulighet en sentral, nasjonal aktør skeptisk til er lederen som «løsarbeider» i en regulær driftssituasjon. Jeg tror det Vision Partner AS er et IT-konsulent selskap med sertifiserte supportmedarbeidere bare er en begrenset del av innenfor Navision Financials og autoriserte regnskapsførere. Vi leverer økonomi- og næringslivet som er slik at adm.styringssystemer til bedriftskunder.. Våre produkter er valgt først og fremst med man ikke trenger en hierar- Verdens mest tanke på profesjonell bruk der kvalitet og kompetanse er de viktigste suksessfaktorer. kistisk linjeorganisasjon. Vestergaard har åpenbart en beundrede leder mye større tro på at fremti- Spennende mulighet i Vestfold dens bedrifter vil være pro- Jack Welch, toppsjef i General Electric sjekt- og nettverksdrevne. gjennom 20 år, er verdens mest beun- Dette er synspunkter som drede næringslivsleder. Det fremgår av NAVISION SOLUTION CENTER står sterkt i Danmark, hvor en kåring som gjennomføres hvert år av Vision Partner søker etter en dyktig person til Larvik kontoret, hvor vi er i ferd debatten etter min mening Financial Times. Jack Welch vinner kå- med å utvide det faglige miljøet. Det er en fordel dersom du har kompetanse domineres av en del fagfolk ringen for fjerde gang på rad, samtidig og erfaring fra både regnskap/økonomistyring og IT. Du bør uansett ha som ikke har tradisjon for å som Bill Gates holder andreplassen for interesse for praktisk anvendelse av økonomisystemer. Dine arbeidsoppgaver forankre sine synspunkter fjerde gang på rad. blir primært relatert til tilpasninger og nyutvikling av løsninger for våre kunder gjennom empiri. Eller for å si Kåringen er basert på en menings- basert på Navison Financials og Navision Attain. det på en annen måte, de er måling blant likesinnede, og ifølge avi- visjonære i sin tankegang og sen er det mange som fremhever at INITIATIVRIK VEKST trekker litt for lett slutninger Jack Welch er svært flink til å omgås Vi ønsker deg som er nysgjerrig, utadvendt Du legger vekt på personlig ut fra enkeltstående eksem- mennesker. Alle som har truffet ham og og handlekraftig samtidig som du er struktu- vekst og utviklingsmuligheter. pler. snakket med ham, sitter igjen med et rert og tillitsskapende. Hos oss vil du bli en viktig Fra Norge er det eksem- inntrykk av å kjenne ham godt. Samti- bidragsyter også til selskapets pler på at den type ledelse dig har han oppnådd resultater som er RELASJONSBYGGER fremtidige utvikling og vekst. som Vestergaard beskriver godt synlige på aksjonærenes bank- Du vil bli et viktig bindeledd mellom selska- får dyktige medarbeidere til å konti. pet og våre kunder. Da får du bruk for din forlate bedriften, mener Col- Tredjeplassen innehas av investoren evne til å sette deg inn i andres behov og bjørnsen. Warren Buffett, sjef for Berkshire Hat- realisere dette i gode løsninger. – Når oppgaven går mot haway. Av mer allmenne kjendiser på slutten og sjefen drar, vil listen kan nevnes ballongfarer og Send en kortfattet søknad med CV til medarbeiderne sitte og tenke Virign-sjef Richard Branson på tiende- Vision Partner AS, Torvet 1, 3256 Larvik «hva blir det til med oss». plass og den gamle guru Lee Iacocca på eller på e-post til [email protected]. Hvis de da opplever at perso- ellevte. Best plasserte kvinne på listen Kontakt Harald Grønn, tlf. 331 87 715 nalansvaret er svakt og utyde- er Carly Fiorina, sjef for Hewlett- eller Jan Fronth-Pedersen, tlf 33 13 18 34 lig, vil de mest ressurssterke Packard, som ble nummer 17. for ytterligere informasjon. Vision Partner as forsvinne ut. Alle henvendeler behandles konfidensielt. Søknadsfrist 10. februar 2002. www.visionpartner.no Stadig flere skarpskodde fagfolk og ressurspersoner har noe de vil ha sagt til dere som leser Ukeavisen!

Torger Reve, professor, Janne Haaland Matlary, Lars Roar Langslet, Grethe Faremo, direktør i Sigbjørn Johnsen, fylkesmann, rektor på BI forsker, tidligere statssekretær forfatter, tidligere statsråd Storebrand, tidligere statsråd tidligere finansminister

Finn Bergesen jr, administre- Arne Jon Isachsen, Knut Isachsen, siviløkonom og Rolv Petter Amdam, Irmelin Drake, rende direktør i NHO professor BI adferdsviter professor BI forsker og konsulent

Atle Roness, psykiater og Steinar Hopland, adm.dir, Jon Grund, adm.dir, Kirsti Mehti, leder av NHOs Jan Spurkeland, professor "hodejeger" "hodejeger" kontor i Brussel bedriftsrådgiver – og enda flere vil du møte i spaltene framover Husk å fornye abonnementet

Fokus på det viktigste UKEAVISEN LEDELSE OG NÆRINGSLIV PERSONAL FREDAG 18. JANUAR 2002 &LEDELSE 27 Da lyset ble slukket i India

«En stor sjel i tiggerklær». Slik beskrev den indiske Nobel- prisvinner Rabindranath Tagore sin landsmann Mahatma RUVENDE LEDERSKIKKELSER Gandhi. Da han ble myrdet, sa Jawaharlal Nehru: «Lyset er slukket i vårt liv, og overalt hersker mørket.»

AV BJARTE BOTNEN Han kom fra en familie av kjøp- [email protected] menn i Gujarat, ordet gandhi betyr kolonialkjøpmann. Bestefaren Den 79 år gamle Gandhi ble myr- ble statsministeren i den lille sta- det av hindufanatikeren Nathu- ten Portander, og vervet var arve- ram Godse den 30. januar 1948, lig. Det gikk videre til hans far og og det siste han klarte å si var «He deretter til broren. Rama, min Gud». Rama er en Mahatma Gandhi dro til Eng- hinduguddom, og Gandhi var land for å studere juss. En bekjent dypt religiøs. Men han nøyde seg som traff ham på Picadilly Circus ikke med å be til Rama, han ba i London, beskrev ham som «en også til Buddha, Kristus, Zoroas- laps, en sjarmør, en student som ter og Muhammed. var mer interessert i moter enn i Gandhi var en fanatisk mot- studiene.» I 1893 dro den unge ju- stander av at det britiske keiser- risten til Sør-Afrika, der han dømmet India skulle deles, og i straks ble en ren fiasko som advo- Kongresspartiet kjempet han iher- kat. Senere fikk han trygg jobb i et dig for særordninger som skulle firma. sikre muslimenes rettigheter. Der- I Sør-Afrika kommer foran- som de fikk garantert representa- dringene. Han reagerer på for- sjon i alle politiske organer, ville de skjellsbehandlingen av rasene, føle seg trygge. Han samarbeidet først og fremst på de bestem- med Motila Nehru, Jawaharlals far, melser som rammer indere. Like- Indiras bestefar og Rajivs oldefar vel er han tilhenger av imperiet og for å nå dette målet, men nådde hjelper til med rekrutteringen av det ikke. Blant de mest glødende soldater. Men det vokser fram en motstanderne av kvotesystemet avsky mot det moderne industri- var Jawaharlal Nehru. samfunnet, og den styrkes gjennom brevvekslingen med Lev ENSTATIHARMONI Tolstoj. Den rike russer sitter på Gandhi trodde han skulle skape sitt staselige gods Jasnaja Poljana en ny stat der folk levde i harmoni og forakter det moderne samfunn med hverandre, og der kjærlighet av et godt hjerte. var viktigere enn industrialise- Etter 20 år vender Gandhi til- ring. Menneskene skulle bo i In- bake til India, der han ble karakte- dias 700 000 landsbyer som han risert som «et blandingsprodukt kjente bedre enn andre og alle av viktoriansk liberalisme og in- skulle bruke minst en time hver disk mystisisme». Han var både dag på å spinne. Selv gikk han all- en politisk leder som med ikke- tid med det lille spinnehjulet, som vold kjempet for indisk selvsten- i dag er et viktig indisk symbol. dighet og en religiøs helgen som Men han skulle få oppleve at in- vandret gjennom landet. diske politikere er som alle andre, de vil ha makt – og de vil ha store ALDRI ALENE fabrikker. De vil slett ikke sitte i en Til sist måtte Winston Churchill Mahatma Gandhi liten landsby og elske sine med- og andre imperieglade briter gi mennesker. Mahatma Gandi var opp motstanden. India skulle bli dessuten ganske fjern, han aksep- selvstendig og Lord Mountbatten terte for eksempel ikke den seksu- skulle lede prosessen. Overfor en LÆ R I N G F O R L I V E T …………………………………………………………………………… elle kjærlighet. Han hadde fått den indisk forfatterinne uttrykte han forklart og de hadde sagt til ham at bekymring for sikkerheten for Kompetanseutviklingsprogrammet 2002 dette var sterke krefter, men han den gamle vandringsmann, men 100 millioner kroner til kompetanseutvikling. skjønte det ikke. Sarojini Naidu forklarte at Gandhi Gandhi ble myrdet på grunn av aldri reiste alene - slik det så ut sin motstand mot Indias deling. som. Alltid var han fulgt av 10-12 Hovedformålet med kompetanseutviklingsprogrammet er å bidra til nyskaping i og Det var det mange som gjorde, og personer fra Kongresspartiet, for- videreutvikling av markedet for etter- og videreutdanning. Regjeringen foreslår 100 da det omsider ble bestemt at det kledd som kasteløse. «Min kjære millioner kroner til programmet i 2002. Midlene utlyses med forbehold om Stortingets skulle være et stort Hindu-India Lord Louis, De vil aldri forstå hvor vedtak. på midten med en muslimsk Pa- mye penger Kongresspartiet leg- kistan-bit på hver side, eksploder- ger ut for at Gandhi kan leve i fat- te landet i en voldsorgie. Hundre- tigdom.» I 2002 vil vi fokusere på arbeidsplassen som læringsarena og målgruppens medvirkning tusener ble drept, og noen Etter at han kom tilbake fra Sør- i å utvikle etter- og videreutdanningstiltakene. Hele arbeidslivet, det vil si små og store hinduer la skylden på Gandhi. Afrika, hadde Gandhi aldri noen private og offentlige virksomheter, kan søke om midler. Privatpersoner kan ikke søke. India er landet der noen går fast stilling. Han levde på gaver fra med bind for munnen for ikke å sine tilhengere. Da han ble myrdet risikere å ta livet av en mygg som bodde han i et hus som tilhørte in- Søknadsfrist: 1. februar 2002. intetanende flyr inn i menneske- dustrifyrsten Birla. Det er i dag et gapet, og det er landet der andre Gandhi-museum. Søknadsskjema og veiledning finnes på våre hjemmesider uten å blunke massakrerer 20-30 Da noen prøvde å ta livet av www.vox.no (under Programmer). For mer informasjon, se medmennesker. ham med en bombe, var det et her eller ring 23 38 13 00. sjokk for Gandhi. Han fryktet ikke KOLONIALKJØPMANN døden, men ble skremt av hatet i VOX Voksenopplæringsinstituttet • Pb 6139 Etterstad, 0602 Oslo Mahatma Gandhi var ikke en vis sitt eget folk. Kort tid etter lyktes og eiendomsløs mann hele livet. morderne. Journalis M tusjoner og aktører er ube- er aktører og tusjoner og regimakt mobiliseres av mobiliseres regimakt og missmakt, logikkmakt, bak- logikkmakt, missmakt, journalister. Å «tenke jour- «tenke Å journalister. M nalistisk» er etter hvert en hvert etter er nalistisk» smakt og problemformule- og smakt journalistisk makt som vir- som makt journalistisk kompetanse kompetanse opphav opphav Knapt noen moderne insti- moderne noen Knapt gikk ekspanderer, og jour- og ekspanderer, gikk makt. Dette er en form for form en er Dette makt. konvensjoner og virkemå- og konvensjoner underliggende underliggende ker mer indirekte enn den enn indirekte mer ker rørt av medienes rådende medienes av rørt utenfor som innenfor me- innenfor som utenfor ringsmakt. Det er en jour- en er Det ringsmakt. AR ter. Den journalistiske lo- journalistiske Den ter. AK nalistisk definisjonsmakt nalistisk romsmakt eller korridor- eller romsmakt noen hver – journalistisk – hver noen kens kens diene. Dette medielogik- Dette diene. mer synlige dagsorden- synlige mer makt er ikke forbeholdt ikke er makt TIN TF er like fremtrendende like er nalistisk nalistisk ORSKER E allstedsnærvær allstedsnærvær til til IDE en en I som som A OG form form makt makt FTENPO dagsorden! – – mak PR som som nær nær tisk OFE for for

som som MEDIER S er er S sagt pre- TEN S

gir & OR er t til .

MARKED 28 står ske markedet god Det Bonnier e A Arild ber vår nale kinematogr Oslo i andel blir lukrativ en om kamp til – seg ruster aktørene største PRIV de og hender, private på havner kinoer flere Stadig ve per in Nor Kampen inn Dansken Egmont kludert flere skal fer Oslo ler munene. har T er på berg Kino Dis z@uk rondheim V . Det v , r gang e i SF e dikjeden. E get der sk med svenske for til mer datterselskap s store s vei , menviharfr med ledd SPEN kommunale selges. sær om har t K e e nor erings a A nå Kino alk , Svensk eierskap en vis

kinoer inn i mener TISERING to lik Målet har vil egenhet kjøpt gjennom kinoer Skedsmo SF av sk s vik. fått en.no andel Z tredeler t storkonsernet og e A i ha f søker Brygga objek e Bonnier det i så CHARIA lmindustrien, det kinomark avslag F seg er er mer S ilmindustri. i kinoek langt og på o TV4. andnes, int kinematogra- å SF norske er i SF konsesjon t i opp og de kjøpe emdele 66 f er Kino ernasjo- Drammen k e S hos her Kino. kjøpt B ontr SEN r sikler Stavang- v driver f d prosent sper i i or os edet

med ande- T kom- kino- og på er men e øns- nor- oll medie seg s SF SF in- t på på er o i i r å v bli er t enkelte sjonelt M konkurrent. sent har med S for sikre nærmest S det M Schibsted står både K av B flere samme seks sultatet gjennom tørene eruteetter en og ner inntekter utgjør stallet 60 som noene delvis dig s andrew andrew elsk iografer onsernet ens ediekonsernet ar Kino-Nor r herfra kinomarkedet fremst ene prosent flere kroner en norske bak å snart i ledd moderne stif seg norsk a- kinoene Sverige på et markedsandel i som har lykkes. kommune, f telsen er måte virksomheter N , ilmen marked som private M N på M Oslo , være og den blir orge. som men mark ønsk ry Den skr o blitt etronome markedet vært av etronome, har er rdisk og rundt eier ddet de og her det, som det rene M «J saler privatisert, om Kinematografer Schibsted det avhengig har dansk er N er KinoCity edet hender nye . eg drevet e eierandeler er med i N i orske tronome. F har totale v hjemlandet. landet s på ordisk ale k ilm, er . 700 er havner svensken inntjening- SF

ei eg halvparten private på Driver . ikke gjennom Dina». sammen helt mer vei s samlede f TV2 og . inn or av 25 der hoved- millio- ommuneøk kinoer besøk- De tradi- inn av F først med eller eller priv pro- skal enn den eier sta- ilm på ak- De re- ki- og på å i i i at det e kjeden. ha 200.000 iåret. er Se avtale ten. teatret og S P et børsnotertselskap. re Bergen. sker nodrif Skien. (Kino kino seringsselskap nar Eies Kino 1 omarkedet lingen fentlige H spesialist som skipsmegleren S F prof grad agnomsuste iviløkonomen arkteatret LERE ak nor an lskapet – kinoene, det V onomien har økt Chr itten, N ennerød tør med har selv Større av ge seg sk i este t LEDD om landets Z), A Søker i kontroll . i er Dermed e Stavanger

Kino utredninger N /S det Schibsted-arvingen Oslo bidratt velge sier satser Arendal, kino- inn drif agell-Erichsens stopp s besøkstall i på o og internasjonale medieselskaper og er m M t konsesjon 1 Kalkvik. og Spektrum i M av målet har oss, medeiere kanskje satser hvor og over på blir til T kan kinomarkedet. eridian. utskjelte brukes fem rondheim den å slått og S en Ås Asker andvika drif de hele er de om på nye rekke kinoer En håndfulltr kjeder alder S tidligere opp og UKEA vil seg å te andnes i om nor de eneste og Driver i inves- bygge større utvik- , verdi- flittig W P kino- saler H ta med kin- ark- opp sto- a øn- en v o Ei- of- ki- og og vil m ut til . VISEN LEDELSEOGNÆRING r- dr . ar ed ådannehalvpriv M har N målet De sammen heim Kinoene N L rerte Skien. H har hjertelig nokjede Bergen Aksjeselskapet N Egmont konsulenten. ler mene mand», Deretter å nere sjon, ker om bransjen. som undetangen iSkien. ord- ord- orsk s alden, olde, selge , – – eg som adisjonelle k åpner overtatt FRED kinoforestillingen. selskapet En om på K (Foto: Tone Georgsen/Scanpix) Tone (Foto: konsulent forøvrig fremvisning er og er s sendes Kinodrif onsern afer. afer. og N M elv f leievideo Kino den NRK1 som ilm å orsk har kommer M i i sk o der A produksjon, Askim, i velkomne. M ta et

for gang G i idt-N inn T drif idt-N dreier R 18.J over felles på et romsø for på Kinodrif på ana vist private som og med private t i ble ten ben video orge hoteller den med og å f orge. av o TV2, andre ANU jernsynskana- og «video drif Eidsberg seg interesse danne mmunale på opprettet i DVD, Bonnier Kino i aktørene at S Lofoten. og n flere tsselskap. t arpsborg, e S AR 2 å og ikke eiere, kino, forklarer y eiere e kino- Så distribu- V

elskapet konkur- kinoer , e slå i T on før

en DVD. for 1 rond- snak- tids- SLIV langt

bare eller 0 om seg de- for 0 se- f ki- og og og av så er i 2 l- i i

k UKEAVISEN LEDELSE OG NÆRINGSLIV MEDIER FREDAG 18. JANUAR 2002 &MARKED 29

LESERBREV inomarkedet Umoralsk eller bare pinlig ekstraskatt? Det er i det siste satt fokus på Norges Idrettsforbund ønsker ta konsekvensene av dem. Når spill og spillegalskap, og de fri- fortsatt ikke at idrett skal bli po- statsministerne i tur og orden villige organisasjonenes øko- litikk. Det er mye tryggere og under de årlige innsamlingsak- alle disse leirene. Egmont eier samvittighetskvaler i forhold til nomiske avhengighet av net- mer forutsigbart å snakke om sjonene gir sine millioner i «ga- Nordisk Film Biografer og er å la kinoene seile sin egen sjø. topp spill og spillegalskap. tippenøkkelen enn om idrettens ver» til aksjonene er det pinlig etablert i Norge, konsernet lager Men dette synes ikke å vare Det er jammen på tide. Det er plass og oppgaver i samfunnet. utover det forståelige. At de film og eier TV-stasjoner. Det evig. noe grunnleggende galt med I valgkampene er idrett overho- samme ministrene ikke samti- samme gjelder Bonnier, som er den måten mange organisa- det ikke et tema, fordi det ikke dig lover at ordningen med blant dem som klarer å hente ut KAPITAL sjoner er nødt til å finansiere skal bevilges statlige penger – spillfinansiering skal avvikles stor profitt i kinomarkedet. Og – For å lykkes i kinomarkedet sin virksomhet på i dagens pengene er et resultat av tippe- og organisasjonenes innsats det er kroner å hente. Regnska- må du være oppdatert og ha råd styrtrike Norge, og det er ikke nøkkelen og overskuddet fra og behov skal vurderes og i per fra private kinoer i utlandet til å investere. Forskjellen fra minst noe grunnleggende galt monopolbedriften Norsk Tip- stor grad finansieres over stats- viser at det går an å tjene penger andre medier er gigantomani med de holdningene og verdi- ping. Jeg tror idretten er livredd budsjettet etter en politisk vur- på denne virksomheten, sier med store bilder, god lyd, gode vurderingene som gjør at spill- for å bli politisk vurdert og prio- dering og debatt i all offentlig- Kalkvik. stoler, skikkelig kiosk og for ek- finansiering er nødvendig. ritert mot det offentliges behov het – det er intet mindre enn sempel en god kaffebar. Kom- Den måten staten har ordnet for penger til de mange tunge umoralsk. INNTEKT munene har ikke hatt økonomi finansieringen av høyst nød- og vanskelige samfunnsoppga- Folks vilje til å støtte huma- Fra 1913 og noen år fremover eller vilje til å følge med i den vendige samfunnsoppgaver på vene, hvor det ikke er de res- nitær virksomhet gjennom ar- ble de norske kinoene overtatt utviklingen. I dette bildet, med- er i realiteten en skjult ekstra- surssterke og motiverte som er beid og sponsing må ikke kve- av kommunene. Dette mediet store investeringsbehov i kom- skatt, som rammer svært tilfel- i flertall. Det er greiere å forhol- les. Folks frihet til å bruke sine samlet massene og var et nyttig binasjon med skral kommunal dig og urettferdig. Jeg mener de seg til Norsk Tipping. penger på slotmaskiner og tip- verktøy for informasjon, såvel økonomi, dukker det opp aktø- det er dekning for å si at dette Det blir pinlig når adminis- pelapper med minimale sjan- som underholdning. Og billett- rer som ønsker å drive privat er umoralsk, andre vil kanskje trerende direktør i Norsk Tip- ser til å gå med overskudd må intektene ga rikelig med til- kino. Da er det ikke så rart at de nøye seg med å kalle det pin- ping slår seg på brystet på TV ikke begrenses. Humanitære skudd til kommunekassene. får flere kinoer på kroken, be- lig. Det er like umoralsk og og forteller at de gjennom organisasjoners kreativitet for – Mens inntektene i Dan- merker Kalkvik. pinlig som å gjøre det offentli- årene har skaffet idretten et å toppfinansiere sin virksom- mark og Sverige ble brukt til å – Toget er gått for den delen ges innsats mot rusmisbruk til stort antall milliarder. Norsk het som et supplement til be- finansiere produksjon av filmer av det kommunale systemet en funksjon av omsetningen Tipping har ikke skaffet eller vilgningene fra det offentlige i hjemlandet, brukte kommune- som primært ser på kino som på Vinmonopolet. skapt en eneste krone. De har må ikke hindres. Men samti- ne pengene til rent kommunale forvaltning og ikke som forret- Den aktuelle debatten har fått et oppdrag fra staten å trek- dig må ikke politikerne slippe oppgaver og investeringer, som ningsdrift, slår han fast. dreid seg om Norges Røde ke inn en skatt som politikerne unna sitt soleklare ansvar for Vigelandsparken i Oslo, sier Kors og andre humanitære or- ikke selv tør å ilegge folket. • i full offentlighet å gi til kjenne Kalkvik. KJEDER ganisasjoner, men problemstil- Denne jobben har de gjort til sitt syn på det arbeid som gjø- I årene som kommer vil kino- lingen er den samme for idret- gagns gjennom massiv bruk av res av organisasjonene for å UTGIFT ene i økende grad bli ren forret- ten, som av staten er gjort av- reklame, til dels grovt ville- gjøre livet rikere for folk flest, I løpet av flere tiår har beting- ningsdrift styrt av kjedeforetak. hengig av resultatene fra Norsk dende, rettet ikke minst mot • å fortelle oss velgere hvordan elsene endret seg merkbart og – Det som skiller det norske Tipping. mennesker som har utviklet en de vil ha arbeidsfordelingen åpnet for interessenter med en systemet fra de utenlandske er Hvorfor er finansiering av nød- sykelig avhengighet av spill. mellom det offentlige og de annen dagsorden. Etter at TV-en at Norge har en kinosjef på vendige samfunnsoppgaver Ingen annen instans i vårt sam- frivillige organisasjonene, kom, sank besøkstallene, og hvert nes. De sitter med redak- innrettet slik? Jeg tror det har 3 funn har noe i nærheten av en • å sette mål og stille krav til kinoene har for de fleste kom- tørfunksjon og har stor kontroll. årsaker: slik frihet til å utnytte folks de organisasjonene som på- muner blitt en utgiftspost i ste- I andre land ser vi en langt stør- • Politikerne ønsker ikke å bli svakheter og dyrke egen selv- tar seg oppgaver innenfor det for en inntektskilde. Når re sentralisering, der ett selskap belastet med flere vanskelige godhet med fullmakter fra, ja det offentliges ansvarsområ- kommunene stort sett har fått sørger for å sette filmer på pla- budsjettavveininger enn faktisk på oppdrag fra staten. de, og som en konsekvens stadig dårligere økonomi, kon- katen ved flere kinoer, tar seg av nødvendig. «Luksusproble- Det er umoralsk det! Norsk av alt dette sentrerer de seg mer og mer om økonomifunksjoner, markeds- mer» som idrett, kultur og Tipping fremstår nå som en • innenfor en helhetlig sam- de lovpålagte kjerneoppgavene. føring og nødvendige investe- humanitær virksomhet vil vernet bedrift i underhold- funnsmessig ramme å sørge Kinodrift faller utenfor defini- ringer. Flere kinoer deler også forstyrre den politiske debat- ningsbransjen. At de organisa- for relevante arbeidsbeting- sjonen av disse oppgavene og det samme billettsystemet og ten som allerede er fylt av sjonene som finansieres av elser og bevilge penger på or- blir mange steder nedprioritert. internettjenestene. Vi snakker «virkelige» problemer. denne skatten helhjertet støtter dinær måte over de offentlige Kommunale kinematografers med andre ord om å hente ut • Organisasjonene ønsker en slik innsamlingsmetode er budsjetter. landsforbund har lenge klart å tradisjonelle stordriftsfordeler. ikke å få sin offentlige finansi- pinlig, mildt sagt. Dersom det offentlige i tillegg forsinke prosessen noe ved å bi- Den samme utviklingen vil vi få ering veid opp imot andre De humanitære organisasjo- – men det er en helt annen sak dra til å stemple kino som kul- hos oss, mener Arild Kalkvik. samfunnsoppgaver som nene, som i stor grad utfører – ønsker å slå kloa i en større tur og dermed gi politikerne helse, skole, trygd, fattigdom, oppgaver som det tilligger fel- del av de enorme pengestrøm- eldre og yngre av frykt for å lesskapet – det offentlige – å mene som går gjennom meka- tape i kampen om knappe be- løse, har vel ikke selv valgt eller niske spill, lotterier og tipping, vilgninger. ønsket at så store deler av fi- ja så er det bare å skattlegge i • Det har bare blitt sånn, utvik- nansieringen skulle skje vilden sky. Dette vil politikerne lingen har galoppert fra en tid gjennom enarmede banditter. kunne gjøre med moralen i be- hvor spill-finansiering hadde De har gradvis blitt tvunget inn hold ved å kalle det for det det en beskjeden rolle i en tid i et slikt system av politikernes er: En ekstraskatt til staten. preget av mye større offentlig feighet og manglende vilje til å knapphet på penger, og før se en del av samfunnets ube- spillegalskapen var utviklet. hagelige realiteter i øynene og Av Øystein Nordås, Lillehammer

RIMELIGSTE KVALITETSFERIE? SYDEN • SPANIA • KANARIØYENE • HELLAS • SØR-AFRIKA • EKSOTISKE MÅL M.M. BEST PRIS PÅ FLOTTE LEILIGHETER I SYDEN?

Langtidsferie: fra kr. 5.985,- pr. leilighet Korttidsferie: fra kr. 1.985,- pr.leilighet måned alt inkl. uke alt inkl. • Markedets rimeligste fly? • Vi har 14 års erfaring og INNTIL 1/2 PRIS: gode referanser Leiligheter • Leiebil FERIE- Parkering • Forsikring BEST PRIS FERIE? REISE BØRSEN Familieopphold m.m. SYDEN • STORBY • HELE VERDEN WORLD • 1/2 pris - 50% (spes.bet.) OPEN 3000 hotell i Norge, tlf: 32 88 53 22 Lavprisreisebyrået Kinospesialist Arild Kalkvik slår fast at skral økonomi i norske kommuner Norden og hele verden. Pb. 9119, 3006 DRAMMEN har åpnet kinomarkedet for private aktører. (Foto: Privat) Man-fre 09-16.30,Lør 09-14.Fax 32 88 53 02 E-mail: [email protected]

UKEAVISEN LEDELSE OG NÆRINGSLIV MEDIER FREDAG 18. JANUAR 2002 &MARKED 31 Spanderer Afrika-tur tross dårlige tider sjef i Dinamo Reklamebyrå, er SPONSING ansvarlig for turen. Han forteller KOMMENTERT AV at det er praktiske årsaker til at tu- ANITA MYKLEMYR ren i år er lagt til Sør-Afrika, i ste- [email protected] det for til Høvikodden som i fjor. Han sier også at det er så billig i Norske byråledere reiser til Sør- Sør-Afrika, at det ikke er sikkert Afrika i mars, sponset av Aften- at arrangementet blir stort dyrere posten og Reklamebyråforening- enn hvis de hadde hatt arrange- en. Det skriver Propaganda. Tu- mentet hjemme. ren arrangeres til tross for at re- Man kan spørre seg om han da klamebransjen sliter med under- har tatt de negative signal- skudd og til tross for at over 100 effektene med i beregningene. reklamefolk mistet jobben i For om det er billig i Sør-Afrika, 2001. Aftenposten skal på sin så er det ingen tvil om at det er side spare 200 millioner kroner mulig å arrangere noe mer rime- de neste to årene. lig i Norge. Hvis man vil. Og hvis Turen arrangeres fordi Rekla- man har kreativiteten i orden – mebyråforeningen skal ha sin og det kan man jo forvente at re- byrålederkonferanse i Sør-Afrika. klameskapere og avismakere har. Samtidig arrangerer Aftenposten Propaganda er allerede blitt en Sør-Afrika tur for sine viktig- kontaktet av byråledere som er ste kunder. Det er en tur som i invitert med på turen som synes høst ble utsatt på grunn av hen- det gir en helt gal signaleffekt å delsene 11. september. reise til Sør-Afrika i en tid hvor Turen skal koste nær 30.000 mange byråer sliter tungt og kroner per deltaker, og tidlig den- medarbeidere blir sagt opp. ne uken hadde 14-15 byråledere Det handler om penger, men meldt seg på. Byråene skal beta- også om respekt for medarbei- ler halvparten selv, resten betales dere og ledere i vanskeligstilte Reklamebyråforeningen og Aftenposten sponser tur til Sør-Afrika for norske byråledere, men turen gir ingen god av Aftenposten og Reklamebyrå- bransjer. intern signaleffekt for arrangørene. Nylig gikk 100 ansatte fra reklamebyråene på grunn av sviktende økonomi. foreningen. Bjarne Wallmann, Aftenposten skal spare 200 millioner kroner på to år. (Foto: Scanpix) @ h t t p : / / w w w Billigst hos Ustekveikja Ustekveikja Energi på Geilo var sjon. Få ansatte, og utsetting landets billigste strømleveran- av flere rutineoppgaver, er joi- www.norgesuniversitetet.no dør i fjor, skriver Nationen. keren, mener Skaret. Resulta- Norgesuniversitetet er et sam- • Praktisk informasjon om et- • Oversikt over studietilbud i Daglig leder Bjørn Skaret tet i 2001 ble en økning fra arbeidsprosjekt for å styrke ar- ter- og videreutdanning Europa sier til avisen at e-verket i til- 7000 til 12.000 kunder og en beidslivsrelatert etter- og • Individuell veiledning • Livslang læring i et euro- legg til å ha hatt full klaff på omsetning på 90 millioner videreutdanning på høyere • Fremme samarbeid mellom peisk perspektiv markedet, også flyter på å ha kroner. nivå mellom hovedorganisa- arbeidsliv og høyere utdan- en liten og effektiv organisasjonene i norsk arbeidsliv og ning Norgesuniversitetet tar sikte utdanningssektoren. Norge- • Arbeid for tilbud til grupper på å utvikle samarbeidsfor- suniversitetets nettsted er et som står utenfor arbeidslivet mer som kan bidra til: viktig redskap i dette arbeidet. og den organiserte opplæ- fornying av kunnskap Her når man, på én adresse, ringen gjennom hele livsløpet; at læ- Skriv så det gløder! nesten alle norske leverandø- • Kvalitetsforbedring og evalu- ring gjennom yrkespraksis Å snakke er en sak, å skrive en 4. Vær personlig. rer av etter- og videreutdan- ering av kurstilbud får større betydning; at forhol- helt annen. Du kan være så ta- 5. Skriv korte setninger. ning på høyere nivå. Målset- • Standardisering innen eLæ- dene legges til rette for utvidet lefør som noen når du står an- 6. Bruk ordet «du» (ikke en tingen er å sikre at etter- og ring bruk av informasjons- og sikt til ansikt med et publikum, eller man). videreutdanning skal blir let- • Konsolidering og forbedring kommunikasjonsteknologi, mens fremfor PC-en kan det 7. Ha en klar begynnelse, tere tilgjengelig for alle, og å av informasjon om EVU og slik at læring i større grad kan låse seg helt. Management To- midttekst og en avslutning skape et nettverk i forhold til tilgang til kunnskapsressur- skje uavhengig av tid og sted; day har laget noen effektive råd – deretter kan du stokke etterspørrere av etter- og ser at etter- og videreutdanning om hvordan du får frem et om hvis det er hensikts- videreutdanning på høyere • Følge utviklingen i EVU- og fleksibel læring får en mer budskap skriftlig. messig. nivå. markedet fremtredende plass i myndig- 1. Spør deg selv først om 8. Ha det gøy når du skriver! For tiden har Norgesuni- • Følge utviklingen av fritt til- hetenes, utdanningstilbyder- hvordan du vil at mottage- Da vil leserne også ha det versitetet følgende aktiviteter: gjengelig undervisningsma- nes og virksomhetenes strate- ren skal reagere. gøy når de leser teksten din! • Oversikt over eksisterende teriell («OpenCourseWare») gi; og at det gis tilbud til grup- 2. Begynn deretter med en 9. Sjekk at alt ser bra ut! kurstilbud • Nyheter om arbeidsrelatert per som av forskjellige grun- oppmerksomhetsvekker. 10. Rediger, rediger – og redi- • Kurstorg for utvikling av nye etter- og videreutdanning ner står utenfor arbeidslivet. 3. «Fargelegg» teksten med ger enda én gang til! kurstilbud og skreddersydd • Engelsk oversikt over studie- for eksempel anekdoter el- opplæring tilbud i Norge mrg@ukeavisen ler metaforer. [email protected]

I Ja, takk. Kan sendes Jeg bestiller Ukeavisen Ledelse og Næringsliv. ufrankert i Norge. Adressaten vil Fire måneder kr. 150,- betale porto. Bli Svarsending Firma: ……………………………………………………………………………...... Avtale nr. 140.212/21 abonnent Navn: ……………………………………………………………………………...... Adresse: ………………………………………………………………………...... nå! Postnummer: ……………… Sted:…………………………………………... UKEAVISEN Telefon: …………………….... Telefaks:……………………………...... LEDELSE OG NÆRINGSLIV E-post: …………………………………………………………………………...... Sentrum Du kan også ringe 22 31 03 60, benytte telefaks 22 31 03 05 eller e-post: [email protected] 0109 Oslo REDAKSJON OG ANNONSE: ABONNEMENT: Telefon: 22 31 03 10 Telefon: 22 31 03 60 Telefaks: 22 31 02 15 Telefaks: 22 31 03 05 E-post: [email protected] E-post: [email protected]

SE OG HØR MEG Fritt etter hukommelsen

på denne måten. De vil klore seg fast så gammel AKPml-er. lenge det varer. Når den tid kommer, kan de Det trodde vi VG var regne med at Schibsted vil betale en million kommet over. Men vi til hver av dem for å bli kvitt dem for godt. tviler på om VG er kommet over all den sviende kritikken som Sigurd Allern har ret- Traa uten tet mot VG for den journalistikk de be- truser driver mot Thorbjørn Vi kan ikke ha jour- Vår fremste snowboard-kjører Kari Traa lot Jagland og for avisens nalistikkprofessorer likeså godt trusa falle på forsiden av bladet bruk av anonyme kil- som ikke forstår seg Ultrasport. Bildet av en truseløs Traa med der. på VG, mener Bernt – Nå må Eia hånden godt og strategisk plassert for å Ennå har man nok Olufsen. skjule det som skjules bør, er trykket i en i Norges største avis rekke av landets store aviser. Sponsorkong- friskt i minne den drepende kritikken som trekke seg en Terje Bogen mener å kunne slå fast at sosialmedisiner og medlem av Verdikom- Thorbjørn Berntsen sier til dette ikke gjør det lettere for Traa å få spon- misjonen, Per Fuggeli, avleverte like før Ukeavisen at Bård Tufte Jo- sorer. Det hadde vært bedre om hun hadde kommisjonen avsluttet sitt arbeid. Han hansens sykdom kunne vært nøyd seg med å stå fram i bikini, mener mente at man rett og slett blir dummere av unngått dersom Harald Eia Bogen, som fleiper med at Playboy kan å lese VG. hadde gjort det klart at han være interessert i å sponse henne. Skal vi få slike tilstander her i landet at ville trekke seg fra det delte Aslak Ona blar opp millioner både til hoppere og Redaktør Kjersti Løken Stavrum i ukebla- landets akademikere ustraffet kan kritisere lederskapet i Åpen Post. grafikere. det KK tar Traa i forsvar og vil sponse henne. «folkets avis» sønder og sammen? Vi reg- Det har lenge vært sterke Bogen uttalelser er hårreisende og grenser ner med at VG når anledningen byr seg vil motsetninger i ledelsen i til det kvinnediskriminerende, mener hun. ta til orde for at tiden er inne for å førtids- Åpen Post. Harald Eia vil Fra hoppere Nå må du forstå dette, Bogen. Du er pensjonere Per Fuggelli. ikke ha en medprogramle- mann og godt over 50. Dette har du ikke der som både er større og til typografer greie på. Det beste du kan gjøre, er å være har mer hårvekst enn ham Når VGs administrerende direktør og hopp- for det kvinner gjør, eller holde kjeft. Du selv, og har lenge forsøkt å sportens store velgjører, Aslak Ona, ikke må da vite at det er helt forkastelig å stille Devold med få Bård Tufte Johansen til å blander seg opp i de sportslige overlegninger opp i en flik av en bikini. Det er noe helt an- trekke seg. Kroppspråket de innen vår nasjonalidrett, forsøker han å få ty- net å ta av seg trusa i dusjen med fotogra- buksene på to imellom var svært an- pografer som er utgått på dato til å sette utfor fen på plass. TV2 har betalt en tur strengt under avviklingen hoppkanten. Han har tilbudt typografene 50 Stadig flere idrettsutøvere synes faktisk til USA for forsvars- av det første programmet i millioner kroner dersom de vil droppe den det er stas å opptre mer eller mindre nakne minister Kristin Krohn den nye serien. Harald Eia såkalte «filmsatsparagrafen». Denne sentra- for tiden. Nå må du følge med tida og kvin- Devold. Hun skulle forsikret at begge sto til dis- le tariffbestemmelsen sier at det kun er typo- nene, Bogen. ha gitt Stortingets pre- posisjon for ledelsen i NRK, grafer som skal framstille grunnlaget for fil- sidentskap beskjed Kristin Krohn Devold men han leste stivt fra et mer eller trykkplater. Dette er en svindyr be- om dette. Hun kunne gir ikke fra seg de manuskript og var irritert stemmelse. I dag kan journalistene gjøre det også ringt VG og sagt amerikanske kamu- og askegrå i ansiktet da han meste selv. Man trenger ikke typografer for å For all del, at hun skulle til USA flasjebuksene frivillig. forsikret at de to sto sam- legge siste hånd på verket. Hadde Ona fått sammen med Per Stå- men om veien videre. Tufte tatt kverken på denne bestemmelsen, ville ikke Allern le Lønning. Da ville VG møtt opp på flyplas- Johansen tror programmet han blitt en helt i Schibsted. Men nei. Avis- Mens Aslak Ona konsentrerer seg om å få sen og Lønning ville sagt at «eg skal passa vil miste seere hvis den ene grafikerne vil ikke begå kollektivt selvmord sin mann som trener for hopplandslaget, godt på henne». Det hadde gitt avisoppslag. presser den andre ut, men har VG-redaktør I USA fikk Devold kjøpt seg en ny bukse han har også sagt til venner Bernt Olufsen som ser så amerikansk ut at de fleste ame- at han ikke orker å arbeide startet kampen for rikanere vil kvie seg for å gå med den. Den- på denne måten lenger. å få sin mann som ne buksa stilte Devold med på diskotek i Det hele toppet seg da professor i journa- Hemsedal og gjorde stor lykke. Ei jente vil- Bård Tufte Johansen tirsdag listikk ved Univer- le kjøpe buksa, men Devold beholdt den på. ble observert virrende rundt sitetet i Oslo. Det Nå er hun to ganger avbildet i VG med de på Rikshospitalet i et kylling- er ikke helt riktig. fancy buksene. Det gir nok noen stemmer kostyme midt under et ny- VG nøyer seg med ekstra fra landets progressive, forsvars- hetsinnslag i en konkurre- å si klart ifra at en vennlige og konservative garde. Landets of- rende kanal. Tufte Johansen av de som regnes fiserkorps er nok fra seg av begeistring ble umiddelbart tvangsinn- som favoritt til stil- Med slike bukser kan hun få til ting som lagt. NRK opplyser at Bård lingen, ikke må få Bjørn Tore Godal eller Dag Jostein Fjære- Tufte Johansen har fått et il- den. Det handler vold bare kunne drømme om. lebefinnende på grunn av om medieforsker ML stort arbeidspress i det siste. Sigurd Allern, en Thorbjørn Berntsen fast- slår nå at hvis det delte lederskapet er et problem for DENNE UKEN en av de delte lederne, er det åpenbart at den delte le- THORBJØRN BERNTSEN, POLITISK HANE AV DEN GODE GAMLE deren som først blir syk må AP-SORTEN få fortsette alene. – I forhold til Thorbjørn er du bare en kylling, Jens. – Den andre er jo så frisk at han kan finne seg ærlig ASLAK ONA, HOPPERNES VELGJØRER OG TYPOGRAFENES SKREKK arbeid i stedet. Harald Eia – Jeg betaler godt for kollektivt selvmord. har den fulle og hele skylden for Bård Tufte Johan- BERNT OLUFSEN, REDAKTØR MED NESE FOR TVILSOMME sens sykdom. Denne dritt- PROFESSORER sekken burde forlengst for- – Sigurd Allern er en farlig mann, og kan han noe som helst? stått at hans ambisjon om å få være programleder alene VI GLEMMER IKKE… kunne få helsemessige konsekvenser for kolleger som S&HM LISTE FØRSTE LINJE ikke tåler trynet på ham og S&HM liste tekst som ønsker ham dit pep- per’n gror, konkluderer S&HM LISTE FØRSTE LINJE Thorbjørn Berntsen. S&HM liste tekst DHH