Mottakere Innlandet

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

MOTTAGERE I HENHOLD TIL LISTE Fylkesmannen i Innlandet Kommuner: Alvdal kommune Dovre kommune Eidskog kommune Elverum kommune Engerdal kommune Etnedal kommune Folldal kommune Gausdal kommune Gjøvik kommune Gran kommune Grue kommune Hamar kommune Kongsvinger kommune Lesja kommune Lillehammer kommune Lom kommune Løten kommune Nord-Aurdal kommune Nord-Fron kommune Nord-Odal kommune Nordre Land kommune Os kommune Rendalen kommune Ringebu kommune Ringsaker kommune Sel kommune Skjåk kommune Stange kommune Stor-Elvdal kommune Søndre Land kommune Sør-Aurdal kommune Sør-Fron kommune Sør-Odal kommune Tolga kommune Trysil kommune Tynset kommune Vang kommune Vestre Slidre kommune Vestre Toten kommune Vågå kommune Våler kommune Østre Slidre kommune Østre Toten kommune Øyer kommune Åmot kommune Åsnes kommune Barneverntjenester og barnevernvakt: Barnevernstjenesten for kommunene Sel, Vågå, Lom og Skjåk Barneverntjenesten i Eidskog Barneverntjenesten i Elverum Barneverntjenesten i Nord-Østerdal Barneverntjenesten i Røros, Os og Holtålen Barneverntjenesten i Trysil og Engerdal Barneverntjenesten Lesja og Dovre Barnevertjenesten i Gausdal Barnevertjenesten i Gran Gjøvik og Land barneverntjeneste Hamar barneverntjeneste Interkommunal barneverntjeneste i Valdres Kongsvinger barneverntjeneste Lillehammer barneverntjeneste Løten barneverntjeneste Midt-Gudbrandsdal barneverntjeneste Odal Barneverntjeneste Ringsaker barneverntjeneste Ringsaker interkommunale barnevernvakt Solør barnevernstjeneste Stange barneverntjeneste Stor-Elvdal barneverntjeneste Vestre Toten barneverntjeneste Østre Toten barneverntjeneste Øyer barneverntjeneste Åmot barneverntjeneste NAV-kontor: NAV Eidskog NAV Elverum NAV Engerdal NAV Folldal NAV Gjøvik NAV Grue NAV Hadeland NAV Hamar NAV Kongsvinger NAV Lesja-Dovre NAV Lillehammer-Gausdal NAV Lom-Skjåk NAV Løten NAV Midt-Gudbrandsdal NAV Nord-Odal NAV Nordre Land NAV Nord-Østerdal NAV Ringsaker NAV Røros, Os og Holtålen NAV Sel NAV Stange NAV Stor-Elvdal NAV Søndre Land NAV Sør-Odal NAV Trysil NAV Valdres NAV Vestre Toten NAV Vågå NAV Våler i Hedmark NAV Østre Toten NAV Øyer NAV Åmot NAV Åsnes Advokatforeningen .

Copy Link

Recommended publications

Gausdal, Øyer Og Lillehammers Veteranplan 2019-2023
Gausdal, Øyer og Lillehammers VETERANPLAN 2019 - 2023 Grunnlaget bak en veteranplan Ivaretakelsen av veteraner fra internasjonale ope- Det nedsettes en arbeidsgruppe med personer rasjoner er et samfunnsansvar for alle sektorer, med relevant kompetanse, og personer med an- men kanskje spesielt for den tilhørende kommu- svar for ulike kommunale tjenester som anses å ne. være aktuelle for målgruppen. Siden 1947 har 100 000 nordmenn tjenestegjort Arbeidsgruppen skal utarbeide en Veteranplan i internasjonale operasjoner på våre vegne. Dette med tilhørende handlingsplan. Planen skal omfatter 100 operasjoner på fire kontinenter. fokusere på behov til veteraner og deres familier, Siden oppstarten av FN-operasjonen i Libanon i med utgangspunkt i anbefalinger gitt fra Regje- 1978 har mer enn 40 000 bidratt i fredens tjenes- ringen, tilpasset lokale forhold. Planene skal te for Norge og det internasjonale samfunnet. være kortfattet og konkret. De siste årene er det fra myndighetenes side viet Kommunene har en sentral rolle å sørge for at økt oppmerksomhet til veteraner. I 2014 kom re- dets innbyggere har det godt. Veteranplanen gjeringen med en oppfølgingsplan for ivaretakel- for Øyer, Gausdal og Lillehammer kommuner se av personell, før, under og etter internasjonal bygger videre på Regjeringens oppfølgingsplan, tjeneste. I denne oppfølgingsplanen oppfordres og fokuserer tiltakene sine på temaene anerkjen- kommuner som har innbyggere som har vært i nelse, ivaretakelse og oppfølging. internasjonal tjeneste, å utarbeide en kommunal handlingsplan. Regional rådmannsgruppe for I Lillehammer kommune er det oppført 338 Øyer, Gausdal og Lillehammer kommuner ga veteraner som har tjenestegjort fra 1978 frem til i derfor følgende mandat til en arbeidsgruppe: dag. I Gausdal kommune er det registrert 51 og i Øyer kommune 40.
[Show full text]
A Perspective on Medieval Perception of Norwegian Church Art 53
A perspective on Abstract This paper discusses the broad use of imitation techniques to give the impression of medieval perception of precious materials in Norwegian religious sacred art, with special attention to polychrome wooden objects Norwegian church art from the thirteenth century. The question of how ictive objects made out of wood, covered with chalk ground, metal foil and paint were accepted as key works of art in religious devotion is examined. What Kaja Kollandsrud the objects intended to emulate and how they could compete with precious objects will be discussed. Supporting evidence is ofered from the preserved sacred polychrome sculpture and panel paintings in Norway from the period. What makes an imitation successful is discussed in terms of the factors that contribute to the intended illusion. This is argued in relation to the attitudes towards display of such objects at the time they were installed within the church, which takes them out of the modern constraining concept of art and material value. Introduction he use of painterly materials and techniques to imitate precious metals, stone, pearls, gems, high status textiles and fur is characteristic for the painted objects from the early Middle Ages and throughout the thirteenth century in Norway as elsewhere in Europe. he Church in this period appears to have had no qualms about the emulation of such costly and precious items, as skilled imitation was common practice. In the modern attitude towards imitations, they are generally considered to be cheaper versions of the original. Although the word ‘imitation’ might suggest inferiority in our minds, these polychrome works served as iconic objects in the interiors of medieval churches.1 here were however limits to the substitution of rare and valuable materials with more readily available and cheaper materials.
[Show full text]
Kommunal Avløps- Og Slambehandling Sammenstilling Av Nøkkeltall, Utslipps- Og Driftsdata Årsrapport for 1998 Av Steinar 0Stlie - 3
Rapport nr. 5/1999 Kommunal avløps- og slambehandling Sammenstilling av nøkkeltall, utslipps- og driftsdata Årsrapport for 1998 av Steinar 0stlie - 3 - Innledning Årets rapportering på avløpssektoren er den første der kommunene i Hedmark har rapport elektronisk til fylkesmannen. Omleggingen har i hovedsak gått veldig bra, med noen få unntak. Kvaliteten på rapporteringen er også blitt stadig bedre. Det gjelder spesielt kommunenes rutiner for å frambringe økonomiske data, drifts data og utslippstall. Fylkesmannen har særlig anmodet kommunene om å fokusere på å framskaffe sikrere data for utslipp fra overløp og ledningsnett. Mange kommuner har nå installert utstyr og etablert rutiner for registrering av utslipp fra overløp på nettet. Når det gjelder lekkasjer og ukjente tap fra ledninger, varierer kommunenes oppgitte, relative tapstall svært mye. Måle- og beregningsusikkerhet må anses å være utilfredsstillende stor. Selve metodikken for vurdering og beregning av utslipp må også forbedres. Der data ikke er oppgitt fra kommunen, er ukjente tap er satt til 5 % av fosforproduksjonen, unntatt for helt nye ledningsnett, der tapsprosenten er satt til 2 %. Fylkesmannen vil oppfordre kommunene til å fastsette miljømål for lokale vannforekomster. God utslippsdokumentasjon er påkrevet for å følge opp disse målene, ildce minst er dette viktig med tanke på at det i relativt nær framtid kan være aktuelt å delegere mer myndighet til kommunene. I den sammenheng er det betenkelig at enkelte ildce synes å ha tilstreldcelig ressurser til å følge opp egne mål og statlige krav på avløpssektoren. 29 renseanlegg (38 %) har registrert en eller flere overskridelser av rensekrav for 1998, mot 32 anlegg (44 %) i 1997. Det er fortsatt parametrene Kl og K2 for total fosfor (tot-P) som har flest overskridelser, men nedgangen er samtidig også mest markant for disse parametrene (hhv.
[Show full text]
Fagrapport Sykehuset Innlandet Deltema 6 Infrastruktur
ADRESSE COWI AS Karvesvingen 2 Postboks 6412 Etterstad 0605 Oslo TLF +47 02694 WWW cowi.no DESEMBER 2020 HELSE SØR-ØST RHF SAMFUNNSANALYSE SYKEHUSSTRUKTUR INNLANDET - DELTEMA INFRASTRUKTUR OPPDRAGSNR. DOKUMENTNR. A209187 - VERSJON UTGIVELSESDATO BESKRIVELSE UTARBEIDET KONTROLLERT GODKJENT 1.0 2020-12-03 Fagrapport Øystein Berge Marius Fossen Øystein Berge SAMFUNNSANALYSE SYKEHUSSTRUKTUR INNLANDET 2 DELTEMA INFRASTRUKTUR DOKUMENTINFORMASJON Rapporttittel: Samfunnsanalyse Sykehusstruktur Innlandet Deltema Infrastruktur Dato: 03.12.2020 Utgave: Endelig Oppdragsgiver: Helse Sør-Øst RHF Kontaktperson hos Rune Aarbø Reinaas Helse Sør-Øst RHF: Konsulent: COWI AS og Vista Analyse Prosjektleder hos Øystein Berge, COWI konsulent: Utarbeidet av: Øystein Berge Sidemannskontroll: Marius Fossen Godkjent av: Øystein Berge SAMFUNNSANALYSE SYKEHUSSTRUKTUR INNLANDET 3 DELTEMA INFRASTRUKTUR INNHOLD 1 Sammendrag 4 2 Innledning 5 2.1 Bakgrunn 5 2.2 Alternativene 6 2.3 0-alternativet 7 3 Metode og kunnskapsgrunnlag i denne fagrapporten 8 4 Dagens situasjon og beskrivelse av 0-alternativet 9 5 Konsekvenser av ulike alternativer 11 5.1 Alternativ Biri-Hamar 11 5.2 Alternativ Biri-Elverum 11 5.3 Alternativ Moelv-Lillehammer 12 5.4 Alternativ Moelv-Gjøvik 13 5.5 Alternativ Brumunddal-Lillehammer 13 5.6 Alternativ Brumunddal-Gjøvik 14 6 Samlet vurdering 15 7 Bibliography 16 SAMFUNNSANALYSE SYKEHUSSTRUKTUR INNLANDET 4 DELTEMA INFRASTRUKTUR 1 Sammendrag Det er lite som skiller alternativene fra hverandre. Alle stedene utnytter eksisterende og kommende infrastrukturen på en god måte. Alle alternativene for Mjøssykehuset vil utnytte den nye E6en, men kun Moelv og Brumunddal kan utnytte kan jernbaneforbindelsen, og kommer derfor bedre ut. Blant de fire byene som er aktuelle for akuttsykehus har alle jernbanetilgang. Men hyppigst avganger er det på Hamar og i Lillehammer.
[Show full text]
Bioforsk-Rapport-2009-04-71.Pdf (1.987Mb)
”Mat fra Toten” Bioforsk Rapport Bioforsk Report Vol. 4 Nr. 71 2009 Jordsmonn, klima og andre forutsetninger for kvalitetsproduksjon av mat på Toten Hans Stabbetorp Bioforsk Øst Apelsvoll Foto: Unni Abrahamsen Hovedkontor/Head office Bioforsk Øst Apelsvoll Frederik A. Dahls vei 20 Bioforsk Arable Crops Division N-1432 Ås 2849 Kapp Tel.: (+47) 40 60 41 00 Tel.: (+47) 40 60 41 00 [email protected] [email protected] Tittel/Title: Jordsmonn, klima og andre forutsetninger for kvalitetsproduksjon av mat på Toten Forfatter(e)/Author(s): Hans Stabbetorp Dato/Date: Tilgjengelighet/Availability: Prosjekt nr./Project No.: Saksnr./Archive No.: 08.06.2009 Åpen 1210155 621.5 Rapport nr./Report No.: ISBN-nr./ISBN-no: Antall sider/Number of Antall vedlegg/Number pages: of appendices: 4(71) 2009 978–82–17–00508-7 31 2 Oppdragsgiver/Employer: Kontaktperson/Contact person: ”Mat fra Toten” Per Odd Gjestvang og Ole Anton Hoel Stikkord/Keywords: Fagområde/Field of work: Toten, jordsmonn, klima, kvalitetsproduksjon av mat Korn, potet og grønnsaker Sammendrag: Publikasjonen omhandler geologi og jordsmonnsutvikling, klima og andre forutsetninger for kvalitetsproduksjon av mat på Toten. Se for øvrig omfattende sammendrag side 29-30. Land/Country: Norge Fylke/County: Oppland Kommune/Municipality: Østre Toten Godkjent / Approved Prosjektleder / Project leader Ingvar Hage Hans Stabbetorp Innhold Toten………………………………………………………………………………………………………………………… 3 Østre Toten……………………………………………………………………………………………………… 3 Vestre Toten…………………………………………………………………………………………………… 3 Jordsmonnet
[Show full text]
Fylkesmannens Kommunebilde Av Alvdal Kommune - 2020
Fylkesmannens kommunebilde av Alvdal kommune - 2020 Fylkesmannens kommunebilde bygger på tilgjengelig KOSTRA-statistikk, annen nasjonal statistikk, tilsyn, økonomiforvaltning og kommunedialog. Vi har med utgangspunkt i dette utarbeida ROS- analyser for ulike tjenester. Kommunebildet vi presenterer, er et sammendrag av hvordan Fylkesmannen oppfatter status og utfordringer på sentrale fagområder i kommunen. ROS-analyser gjelder kun fagområder der Fylkesmannen gjennomfører tilsyn eller er tillagt et ansvar i lov eller forskrift. Kommunebildet er oppdatert november 2020. Vi har valgt å gruppere kommentarene i tre kategorier: Områder med god kompetanse, kapasitet og kvalitet Områder med forbedringspotensial innen kompetanse, kapasitet og kvalitet Områder som er sårbare innen kompetanse, kapasitet og kvalitet SSBs befolkningsprognose anslår en endring fra 2 432 innbyggere i 2020 til 2 531 i 2040 etter hovedalternativet. Antall personer i yrkesaktiv alder 20-66 år per 80-åring endrer seg fra 10,3 i 2019 til 9,1 i 2025 og 5,7 i 2040. Nasjonale gjennomsnittstall er 14,5, 12,3 og 7,2. Barnehage og opplæring De fem siste år (2016-2020) har elevene i Alvdal 44 grunnskolepoeng i snitt. Landssnittet i same periode er 41,8. I elevundersøkelsen 2019 for 7. trinn skåres det 4,2 skalapoeng på faktoren trivsel (nasjonalt 4,3). Det er tre av tre barnehager som innfrir normkravet til pedagogisk bemanning i 2019. Andelen anatte med barne- og ungdomsarbeiderfag ligger på 21 prosent, mens snittet for Innlandet ligger på 25,3 prosent. Helsestasjon og skolehelsetjeneste Det foreligger en nasjonal faglig retningslinje for helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Denne inneholder anbefalinger som skal bidra til gode og tilgjengelige tjenester.
[Show full text]
Botaniske Verdier I Dovrefjell Området, Hedmark
Rapport nr. 2/98 Botaniske verdier i Dovrefjell området, Hedmark av Reidar Elven og Eli Fremstad NB: Dette er et skannet og OCR-behandlet dokument. Teksten er derfor ikke korrekturlest og rettet. Det er bildet av teksten som er korrekt, ikke den kopierbare teksten. Botaniske verdier i Dovrefjell-området, Dato: Hedmark 26.03.98 Forfatter(e): Antall sider: Reidar Elven og Eli Fremstad 34 Prosjektansvarlig: ISSN-nr: Hans Chr. Gjerlaug ISSN 0802-7013 Finansiering: ISBN-nr: Sammendrag: Rapporten oppsummerer botaniske verdier i form av flora og vegetasjonstyper som er kjent innenfor et planleggingsområde i Hedmark som er fastsatt i forbindelse med arbeidet med sikte på utvidelse av Dovrefjell nasjonalpark med eventuelle tilgrensende landskapsvernområder. Området omfatter deler av Tynset og Folldal kommuner, samt mindre deler av Oppdal (Sør-Trøndelag) og Dovre (Oppland) kommuner. Deler av området er dårlig undersøkt, særlig m.h.t. vegetasjon. For Folldalsfjellene foreligger det en vegetasjonsundersøkelse fra 1914. Innerdalen ble grundig undersøkt i 1970-årene. Betydelige botaniske verdier gikk tapt ved oppdemmingen av Innerdalsmagasinet. Planleggingsområdet i Hedmark rommer store botaniske verdier, til dels elementer som er dårlig dekt eller som ikke er representert ellers innenfor det totale vurderingsområdet for verneplanarbeidet i Dovrefjell. Fortsatt beite er viktig for å beholde preget av tradisjonelt drevne kulturlandskap i flere av dalførene. Utvidelsen vil kunne gi et verneområde som strekker seg fra klart oseanisk seksjon (02) til svakt kontinental seksjon (Cl), og som kan bli ett av de mest varierte i Europa med hensyn til klima og naturtyper. Floraen østover er delvis en uttynning av Dovrefjellfloraen. Rapporten gir også et sammendrag av tilleggsundersøkelser i 1996 innenfor det planleggingsområdet som ble behandlet av Elven et al.
[Show full text]
Handlingsplan Mot Vold I Nære Relasjoner
Handlingsplan mot vold i nære relasjoner for kommunene Hamar, Elverum, Ringsaker, Løten, Trysil, Stange, Engerdal og Åmot. 2016 - 2019 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING ................................................................................................................................... 3 2 FORMÅL .......................................................................................................................................... 3 3 BEGREPSAVKLARINGER OG AVGRENSNING ................................................................................... 3 4 LOVGRUNNLAG OG VEILEDERE ...................................................................................................... 4 5 OMFANG AV VOLD I NÆRE RELASJONER........................................................................................ 5 5.1 Situasjonen i Norge ................................................................................................................. 5 5.2 Situasjonen hos oss ................................................................................................................. 7 5.3 Politiets statistikk over familievold - Statistikk Hamar interkommunale krisesenter…… ……8 6 RESSURSER OG SAMARBEIDSPARTNERE ........................................................................................ 9 6.1 Det kommunale tjenesteapparatet, ansvar og oppgaver 9 6.2 Relevante prosedyrer i Stange kommune .................................................................... 10 .3 Eksterne ressurser ................................................................................................................
[Show full text]
Eidskog Kontrollutvalg
Eidskog kontrollutvalg Dato: 01.11.2018 08:30 Sted: Eidskog rådhus-Formannskapssalen Notat: Eventuelle forfall meldes sekretæren på mobil +47 97736379 evt. på e-post [email protected]. Varamedlemmer skal ikke møte uten særskilt innkalling. KONGSVINGER 23.10.2018 For leder i Eidskog kontrollutvalg, Sidsel Mobrenna Torgun M Bakken Saksliste Møteinnkalling Møteinnkalling Eidskog kontrollutvalg 01.11.20183 Saker til behandling 61/18 Sak 61/18 Referater, orienteringer og diskusjoner.5 62/18 Sak 62/18 Samtale med ordføreren.32 63/18 Sak 63/18 Samtale med rådmannen.33 64/18 Sak 64/18 - Status i saken om mottatt henvendelse til kontrollutvalget35 65/18 Sak 65/18 - Oppfølging av informasjon om trygghetsstandard i sykehjem.36 66/18 Sak 66/18 Orientering om brukerundersøkelser i helse- og omsorg.37 67/18 Sak 67/18 Orientering om revisjonsstrategien for revisjonsåret 2018.38 68/18 Sak 68/18 - Revidering av plan for selskapskontroll.40 69/18 Sak 69/18 Eventuelt.60 70/18 Sak 70/18 Evaluering av kontrollutvalgets møte.61 Eidskog Kontrollutvalg (01.11.2018) - 18/00087-34 Møteinnkalling Eidskog kontrollutvalg 01.11.2018 : Møteinnkalling Eidskog kontrollutvalg 01.11.2018 MØTEINNKALLING Eidskog kontrollutvalg Dato: 01.11.2018 kl. 08:30 Sted: Eidskog rådhus-Formannskapssalen Arkivsak: 18/00087 Kontrollutvalgets Sidsel Mobrenna - leder medlemmer: Arild Christiansen - nestleder Per Ole Rønning (meldt forfall) Elida Asp Stine Morken Bakken Kjell Ivar Pettersson (varamedlem for Per Ole Rønning) Ordfører: Fungerende ordfører Berit Haveråen. Revisor: Hedmark Revisjon IKS v./oppdr.ansv. regnsk.rev. Reidun Vie/ oppdr.ansv.forv.rev. Lina Høgås-Olsen/Laila Irene Stenseth/Jo Erik Skjeggestad Kopi av innkallingen Rådmann Trond Stenhaug sendes: Daglig leder i Hedmark Revisjon IKS, Morten Alm Birkelid Kopi av sakslisten uten Varamedlemmene (til orientering).
[Show full text]
Nord-Fron Kommune
Nord-Fron kommune Fylkesmannen i Innlandet Att: Vår ref. Dato: 19/9335 25.04.2019 Innspel til melding om oppstart, revisjon av forvaltningsplan for rovvilt region 3 Ein viser til høyringsbrev frå Rovviltnemnda datert 25.3.2019. Rovviltnemnda skriv i høyringsnotatet at kommunar og organisasjonar kan kommentere korleis dei meiner soneringa i noverande plan har fungert. Vidare blir det særleg bede om innspel til temaområde som ikkje er godt nok omtala i gjeldande plan, og om det er nye tiltak og prioriteringar som må lyftast meir fram i ein revidert forvaltningsplan. Frist for innspel er sett til 25.4.2019. Kommentarar til korleis soneringa i noverande plan har fungert når det gjeld jerv Ein viser til møte i Rovviltnemnda i juni 2018 som var lagt til Rondablikk på Kvamsfjellet. Som ein del av møtet var representantar frå beitenæringa i Fronskommunane og representantar frå Nord-Fron og Sør-Fron kommunar invitert for å diskutere forvaltninga av jerv jf. gjeldande sonering. Det blei i samband med møte halde synfaring. Gjeldande sonering gjer at beiteområda på austsida i Fronskommunane ligg både innafor og utanfor jervsona. Dette medfører at den enkelte beitebrukaren har beitedyr både i jerveprioriterte område og beiteprioriterte område. Forvaltningsmessig er dette ein svært uheldig situasjon, både for beitebrukarane og forvaltningsmyndigheitene. Beiteområda på austsida i Fronskommunane blir delt i to. Soneringa samsvarar ikkje med utfordringane ved praktisk forvaltning, og soneringa gir eit kunstig skile mellom jerveprioriterte og beiteprioriterte område. Jerven sitt leveområde omfattar naturleg nok areal både innanfor og utanfor jervsona, og dette medfører at ein i praksis ikkje får ei tilstrekkeleg effektiv soneforvaltning.
[Show full text]
Pantebøker: Oppland Fylke Dagens Tidligere Inndeling Sorenskriverembete Pantebøker I SAH Kommunenavn Finnes T.O.M
Pantebøker: Oppland fylke Dagens Tidligere inndeling Sorenskriverembete Pantebøker i SAH kommunenavn finnes t.o.m. 1950. (2016) Yngre protokoller er registrert her Dovre Dovre gnr. 1-73. ‘Sorenskriverier i Nord-Gudbrandsdal Skilt fra Lesja i 1863. Gudbrandsdalen’ -1731 sorenskriveri: Påtegninger Gnr. 23/3 overført til Nord-Gudbrandsdal 1731- - (C-pantebøker) t.o.m. Alvdal fra 1910, gnr. 02.01.1951. 178/1 i Alvdal. Lesja Lesja gnr. 1-145. ‘Sorenskriverier i Nord-Gudbrandsdal Dovre gnr. 1-73 (fradelt Gudbrandsdalen’ -1731 sorenskriveri: Påtegninger 1863). Nord-Gudbrandsdal 1731- - (C-pantebøker) t.o.m. Øvre Folldalen til Alvdal (Alvdal: Nord-Østerdal) 02.01.1951. (Lille-Elvedalen) i Hedmark fylke 1864, gnr. 79-172. Skjåk Skjåk gnr. 1-128. ‘Sorenskriverier i Nord-Gudbrandsdal Skilt fra Lom i 1866. Gudbrandsdalen’ -1731 sorenskriveri: Påtegninger Nord-Gudbrandsdal 1731- - (C-pantebøker) t.o.m. 02.01.1951. Lom Lom gnr. 1-139. ‘Sorenskriverier i Nord-Gudbrandsdal Skjåk gnr. 1-128 (fradelt Gudbrandsdalen’ -1731 sorenskriveri: Påtegninger 1866). Nord-Gudbrandsdal 1731- - (C-pantebøker) t.o.m. 02.01.1951. Sel Heidal, gnr. 172-197. ‘Sorenskriverier i Nord-Gudbrandsdal Skilt fra Vågå 1908 Gudbrandsdalen’ -1731 sorenskriveri: Påtegninger (Slått sammen med Sel Nord-Gudbrandsdal 1731- -(C-pantebøker) t.o.m. 1964.) 02.01.1951. Sel Sel, gnr. 198-300. ‘Sorenskriverier i Nord-Gudbrandsdal Skilt fra Vågå 1908. Gudbrandsdalen’ -1731 sorenskriveri: Påtegninger (Slått sammen med Heidal Nord-Gudbrandsdal 1731- - (C-pantebøker) t.o.m. 1964.) 02.01.1951. Vågå Vågå gnr. 1-284. ‘Sorenskriverier i Nord-Gudbrandsdal Heidal gnr. 172-197 Gudbrandsdalen’ -1731 sorenskriveri: Påtegninger (fradelt 1908). Nord-Gudbrandsdal 1731- - (C-pantebøker) t.o.m.
[Show full text]
Norway's 2018 Population Projections
Rapporter Reports 2018/22 • Astri Syse, Stefan Leknes, Sturla Løkken and Marianne Tønnessen Norway’s 2018 population projections Main results, methods and assumptions Reports 2018/22 Astri Syse, Stefan Leknes, Sturla Løkken and Marianne Tønnessen Norway’s 2018 population projections Main results, methods and assumptions Statistisk sentralbyrå • Statistics Norway Oslo–Kongsvinger In the series Reports, analyses and annotated statistical results are published from various surveys. Surveys include sample surveys, censuses and register-based surveys. © Statistics Norway When using material from this publication, Statistics Norway shall be quoted as the source. Published 26 June 2018 Print: Statistics Norway ISBN 978-82-537-9768-7 (printed) ISBN 978-82-537-9769-4 (electronic) ISSN 0806-2056 Symbols in tables Symbol Category not applicable . Data not available .. Data not yet available … Not for publication : Nil - Less than 0.5 of unit employed 0 Less than 0.05 of unit employed 0.0 Provisional or preliminary figure * Break in the homogeneity of a vertical series — Break in the homogeneity of a horizontal series | Decimal punctuation mark . Reports 2018/22 Norway’s 2018 population projections Preface This report presents the main results from the 2018 population projections and provides an overview of the underlying assumptions. It also describes how Statistics Norway produces the Norwegian population projections, using the BEFINN and BEFREG models. The population projections are usually published biennially. More information about the population projections is available at https://www.ssb.no/en/befolkning/statistikker/folkfram. Statistics Norway, June 18, 2018 Brita Bye Statistics Norway 3 Norway’s 2018 population projections Reports 2018/22 4 Statistics Norway Reports 2018/22 Norway’s 2018 population projections Abstract Lower population growth, pronounced aging in rural areas and a growing number of immigrants characterize the main results from the 2018 population projections.
[Show full text]