2012 Utgitt Av Norske Tekstilkunstnere
Total Page:16
File Type:pdf, Size:1020Kb
UTGITT AV NORSKE TEKSTILKUNSTNERE 2012 PUBLISHED BY NORWEGIAN TEXTILE ARTISTS LEDER SOFT magasin 2012 speiler noe av mangfoldet innen tekstil- På 60-tallet skjedde det et tradisjonsbrudd. Frigjørelsen fra en basert kunst; fra offentlig utsmykkinger, strikkegrafitti og garn- malerisk fremstilling, åpnet for en ny og autonom tekstilkunst. bombing, vandreutstillinger i Øst Europa, ulike separatprosjekter Materialet ble en del av verket, selve uttrykkskraften lå i mate- i varierende lokaliteter til den 13. Documentas revitalisering av rialets form, farge, struktur og det var et personlig uttrykk. Det Hannah Ryggen som samfunnsengasjert- og politisk vever. nye, robuste uttrykket var som skapt til utsmykking av betong- Tekstilkunsten fikk sent innpass i de private gallerier sam- arkitektur, den såkalte Brutalisme. Tekstilkunsten ble brukt i menlignet med andre kunstarter, men som utsmykking har den moderne bygg og førte til at tekstiler fikk en plattform som ut- hatt avgjørende betydning. Historisk sett startet tekstilkunstens smykkingskunst. utviklingsfase da det tekstile mediet ble løftet ut av den private Nye generasjoner kunstnere utforsker nå innovative mulig- sfære og ble etablert i organiserte atelierer med produksjon av heter og baner vei for andre konsepter og utsmykkingsløsninger. kunstvev. Det var som utsmykkingskunst vevde tekstiler markerte May Bente Aronsen har laget en rekke store utsmykkinger. Den seg. Først og fremst med Frida Hansen (1855–1931). Hun viste mest synlige for allmennheten er verket Interferens. Utsmyk- nye veier gjennom stor produksjon av transparente tekstiler i art kingen fremstår som bakgrunnsteppe hver gang NRK har debatt- nouveau stil. møter på Litteraturhuset i Oslo. I artikkelen ”Kunsten å forsvinne Det tok lang tid før man i Norge aksepterte abstrakt kunst. uten å bli borte”, diskuterer Monica Holmen premissene for Abstraksjon i vevde tepper var derimot lettere å anerkjenne enn offentlig utsmykkinger og stiller spørsmål hvorvidt kunsten står i maleriet. Det ble forventet at maleri skulle ha et gjenkjennelig på egne ben, eller overmannes av arkitekturen. I intervjuet motiv, det samme ble ikke forventet av et teppe. Tepper skulle ”Offentlig utfordring” forteller Aronsen om arbeidsprosessen, være pene og dekorative, mens det i maleri skulle være mening fra første analyse av rommets bruk og funksjon til tekniske og og innhold. Foruten den varme- og lydisolerende effekten bidro økonomiske utfordringer. også det abstrakte aspektet til at tekstilkunsten egnet seg som veggdekor. Runa Boger Bidragsytere SOFT magasin 2012 INNHOLD: Astrid Andreassen / billedkunstner og skribent 3 Kunsten å forsvinne uten å bli borte / Monica Holmen Runa Boger / tekstilkunstner og kunsthistoriker Monica Holmen / kunsthistoriker og 6 Offentlige utfordringer / Monica Holmen formidlingskonsulent Akershus Kunstnersenter 8 Stillhet og larm – Minimalisme og maksimalisme / Barbro Ross Viallatte Espen Johansen / kurator og kunstformidler Anne Karin Jortveit / billedkunstner og skribent 12 Med to pinner fra kors til handling / Anne Karin Jortveit Stine Lundblad / kunsthistoriker 15 Berlinfaktoren / Erle Marie Sørheim Mari Sundet / kunsthistoriker og kurator Erle Marie Sørheim / journalist og oversetter 18 DOCUMENTA (13) Kassel 2012 / Runa Boger Barbro Ross Viallatte / kunsthistoriker 23 Konstruksjoner og Paradigmer i Budapest / Astrid Andreassen Johan Otto Weisser / billedkunstner og skribent 25 Tekstile glimt / Runa Boger SOFT magasin 2012 31 «My Darlings» Irene Myran / Johan Otto Weisser Utgiver: Norske tekstilkunstnere 33 Tekstilenes tilstand / Espen Johansen Rådhusgaten 20, 0151 Oslo Telefon +47 22 33 59 82 Stine Lundblad 36 Høyteknologisk tekstilkunst / www.tekstilklunst.org [email protected] | [email protected] 38 Kunst som erodert tekstil / Mari Sundet 40 Tvetydigheter / Monica Holmen Ansvarlig redaktør: Runa Boger Redaksjonssekretær: Synnøve Øyen Johan Otto Weisser 42 Åpningsutstilling Kristiansand Kunsthall / Layout / design: Månelyst as Gjengitte kunstverk er opphavsrettslig beskyttet iht. 44 Høstutstillingen • Årsutstillingen 2012 / Astrid Andreassen åndsverkslovens bestemmelser. Gjengivelse utover privat English edition: bruk krever samtykke, konferer Billedkunst opphavsrett i Norge (www.bono.no). SOFT magasin følger Værvarsom- Monica Holmen 49 At the art of disappearing without being gone / plakaten og redigeres i henhold til retningslinjene i 51 Public challenges / Monica Holmen redaktørplakaten. Redaksjonen forbeholder seg retten til å redigere innkjøpte artikler. 53 Silence and noise – Minimalism and maximalism / Barbro Ross Viallatte Forsidebilde: Gosha Macuga, Of what is, that it is; of what is not, thet it is not 1, digitalvev, detalj. Foto: Runa Boger 55 DOCUMENTA (13) Kassel 2012 / Runa Boger 58 Bøker SOFT magasin er støttet av Norsk kulturråd 2 | SOFT 2012 KUNSTEN Å FORSVINNE UTEN Å BLI borte MAY BENTE ARONSENS offentlige prosjekter kjennetegnes av formal renhet og presisjon. De forholder seg direkte til omgivelsene, og med et spill på optiske effekter oppfordrer de også til et aktivt blikk fra betrakter. MONICA HOLMEN unst i offentlig rom diskuteres ofte Kut fra et premiss om autonomi. Står det på egne ben eller overmannes det av arkitektur og omgivelser? I Aronsens tilfelle er ikke disse spesielt relevante pro- blemstillinger; i et intervju har hun fortalt at hun mer er på jakt etter et slags «forsvin- ningsaspekt», at verkene ikke skal være for påtrengende til stede i rommet, men mer være noe man kan «hvile øynene på». Og at et verk «forsvinner» er ikke synonymt med at det blir borte. FYRTÅRN Prosjektet i Wergelandsalen på Littera- turhuset er et godt eksempel på hvordan et verk integreres i omgivelsene og «for- svinner» litt. Interferens (2007) består av to veggarbeider i filt, plassert mot hver sin vegg i den sortmalte salen. Det ene befinner seg på scenen og fungerer som “bakteppe”, og det er dette man ser; det KLP May Bente Aronsen, Jeg ser (2010) 2,5 x 30 x 0,4 m Foto: M B A andre er kun nede når sitteplassene er fjernet. Begge arbeidene fyller hele veggen de er montert foran. De to veggarbeidene er identiske og Sjelden ligger en tung symbolikk til grunn FORSVINNING ELLER INTEGRERING? består av sirkelformer som overlapper de for Aronsens prosjekter, men i Interferens I et rom som Wergelandsalen, hvor publi- karakteristiske vertikale linjene i filten. har litterære klassikere som Knut Hamsun kums oppmerksomhet skal rettes mot For øvrig har de vertikale delene også en fungert som inspirasjon og godt skjult noe annet enn utsmykkingen, er det et praktisk side: å holde hele verket oppe. referanse. Evigaktuelle oppleves disse poeng at kunsten ikke stjeler oppmerk- Sirkelformene minner om lydbølger, og klassikerne for mange som «fyrtårn» i somheten. Idet verkene henger cirka slik fungerer verket som visualiseringer av tilværelsen, noe Aronsen selv har påpekt. 15–20 cm ut fra veggen, med lys og luft temaer som har med omgivelsene å gjøre: På sjøkart markeres fyrtårn med sirkler, bak, skapes en følelse av transprens i etter- lyd, samtale, debatter. Her skal man sanse et motiv som møter visualisering av lyd- følgende prosjekter. mer med hørselen enn med øynene. bølger i Interferens. SOFT 2012 | 3 Utdanningsforbundet May Bente Aronsen, Ringvirkninger (2010) 1,6 x 21 x 0,3 m Foto: M B A NY TEKNIKK fint å ha noe visuelt å hvile øynene på. å se på formene som skyer som svever I 2010 fullførte Aronsen Ringvirkninger i Ønsket til kunstutvalget ved KLP var at bortover lamellene, en betraktning som Utdanningsforbundet i Oslo, som i likhet kunsten skulle «glede, berøre og skape underbygges av verkets tittel. Tittelen Jeg med Interferens også er utført i filt. Men nysgjerrighet til å oppleve mer». Nysgjer- ser, er hentet fra Sigbjørn Obstfelders dikt mens Interferens er flat og fremstår som righeten er vel nettopp det som trigges i med samme tittel, hvor de første strofene todimensjonal, har Aronsen benyttet seg Aronsens verk. Til KLPs nye lokaler i Bjør- lyder: «jeg ser på den hvite himmel, jeg av en ny teknikk i Ringvirkninger. Verti- vika har hun laget verket Jeg ser (2010), og ser på de gråblå skyer, jeg ser på den blo- kale lameller i filt er montert på rekke og i likhet med prosjektet i Utdanningsfor- dige sol. […] En regndråpe!» rad langs veggen og sammen danner de bundet spilles det på optiske effekter og I tillegg til de organiske formene på ett stort veggarbeid. Fordi lamellene ikke persepsjon. lamellene har Aronsen limt små, runde ligger «flatt», men står cirka 90 grader mot På vei opp trappa til andre etasje og filtstykker i kontrastfarger på lamellene, veggen, fortoner verket seg mer som en myldrerommet i KLP får man øye på tre som i lys av Obstfelders dikt kan tolkes tredimensjonal installasjon enn vegg- større filtarbeider langs veggen og det er som regndråper. Igjen legges det opp til arbeid. Hver lamell buler på ulike steder ingen tvil om at Aronsen står bak. Lik- en bevegelig betrakter: fra én vinkel er ut i runde former, plassert slik at de fra heten til blant annet prosjektet i Utdan- de tilsynelatende tilfeldig plassert, fra en enkelte vinkler danner sirkler som over- ningsforbundet er påfallende: verket er annen åpenbarer de seg som sirkler på lapper lamellene. utført i samme lamellteknikk, filten er to- tvers av lamellene og «skyene» som for- Ringvirkninger brer seg langs én vegg farget, med en tilsvarende grå på en side mene på lamellene skaper. i resepsjonsområdet i Utdanningsforbun- og sterke, rene farger på andre siden. det. Med tosidig filt i rød og grå farge står Fra den ene