OPPLYST KUNST Astrid Krogh FRA TREBÅTBYGGING TIL DATAPROGRAMMERT BRODERI Hans Hamid Rasmussen the Fabric of Life Louise Bourgeois Soft

2007/2008

Utgis av Norske tekstilkunstnere

OPPLYST KUNST Astrid Krogh FRA TREBÅTBYGGING TIL DATAPROGRAMMERT BRODERI Hans Hamid Rasmussen the fabric of life louise bourgeois soft

En forsinket gratulasjon til Norske tekstilkunstnere med 30 års studenter dro til kunstakademiene i Polen og skapte verk som fikk jubileum. Vi markerer begivenheten med å skifte navn på bladet betydning for det tekstile miljøet i Norge. fra Tekstilkunst til SOFT med ønske om å styrke NTKs utadvendte I 1970 ble utstillingen Norsk vevkunst i det 20. århundre vist på virksomhet og formidlingen av tekstilbilledkunst. Henie-Onstad Kunstsenter. Utstillingen inkluderte flere verk inspirert I dette nummeret vil vi sette fokus på det tverrfaglige og den av polsk tekstilkunst og brøt med den norske vevtradisjonen. ”Hvis kategorioverskridende tendensen som er innen fagfeltet. Det er en man i dag skal snakke om noe brudd i tradisjonen, så ligger det i generell trend at materiale og teknikker ikke lenger er en selvfølge- selve oppfatningen av hva tekstil kan være, nemlig en overgang fra lig ramme for det tekstile mediet. Samtidig ser vi en interesse for billedvev som todimensjonalt bilde til selvstendig ting. Og dermed eksperimentering med tradisjonsrike håndarbeidesteknikker utført i på vei mot å bli akseptert som selvstendig kunstart,” skrev Anniken nærmest utenkelige materialer og presentert i nye kontekster. Thue i katalogforordet til utstillingen. Når det velkjente tas ut av tilvante forestillinger knyttet til hjemlige Mens det på 60-tallet oppsto en ny bevissthet om kunstarten sfærer, fra en privat håndverksidentitet til kunstgalleriets offentlige og verket, skjedde det på 70-tallet en bevisstgjøring om kunstens rom, skjer det noe med vår oppfattelse. De Internasjonale fiberutstil- ståsted i samfunnet og kunstnerrollen - en refleksjon over valg av lingene Strikknikk og radical lace & subversiv knitting åpner for nye yrke som kunstner og kulturarbeider. Kvinneopprør og kvinnefrigjø- perspektiver og/eller trigger våre fordommer. ring er stikkord som preget tiden; Kampen for å få aksept for at kvin- Teksilkunst presenteres gjerne i store kollektive utstillinger. Den nelig kunstner var et yrke og ikke en sysselsetting for å skape pene største og mest omfattende er Tekstiltriennalen i Lodz, Polen som i hjem. Etablering av verksteder utenfor hjemmet og få disse definert 2007 ble arrangert for 12. gang. Polen har vært en viktig bidragsyter som arbeidplasser, var viktige ledd i prosessen. Kunsteraksjonen i for utviklingen av tekstilkunst som en autonom kunstform. På 60- 1974 skapte en fagpolitisk bevissthet og bidro til at identiteten som tallet skapte polske tekstilkunstnere, med Magdalena Abakanowicz i kunstner var noe å være stolt av. I denne begivenhetsrike og opp- spissen, internasjonal sensasjon med monumentale, tredimensjonale rørske tiden var det at Norske tekstilkunstnere ble etablert i 1977. verk vevet av kraftig fiber. Abakanowicz introduserte en forandring som påvirket oppfattelsen av tekstile verk, fra håndverk til aksept for tekstilkunst som et selvstendig tekstilt kunstuttrykk. I Polen var tekstil anerkjent som billedkunst mens det i billedkunstkretser i Norge var Runa Boger stor motstand mot ideen om at tekstil kunne være kunst. Norske redaktør

soft 2007/2008 Utgiver: Norske Tekstilkunstnere Rådhusgaten 20, 0151 Oslo Redaktør: Runa Boger Tlf: 22 33 59 82 Redaksjonsmedarbeider: Anniken Amundsen www.tekstilkunst.org Redaksjonssekretær: Synnøve Øyen [email protected] Design mal: Dag Hensten / Metallic Avocado Layout: Månelyst as

Redaksjonen forbeholder seg retten til å redigere innsendte artikler. Gjengitte kunstverk er opphavsrettslig beskyttet iht. åndsverkslovens bestemmelser. Gjengivelse utover privat bruk krever opphavsmannens samtykke. Bruk/gjengivelse av verkene kan klareres hos BONO (Billedkunst Opphavsrett i Norge).

BONO, Kjeld Stubsgt. 3, 0160 OSLO | Tlf: 23 10 03 50 | Fax: 23 10 03 59 [email protected] | www.bono.no

Årgang 15, 2007/2008 SOFT magasin er utgis med ett nummer i året SOFT magasin er støttet av Norsk kulturråd og Norsk faglitterær- og oversetterforening

Forside: Astrid Krogh Waltzing 2007/2008

2 The Fabric of Life | Natalie O’Donnell

5 Uncanny Bourgeois | Cathrine Harper

7 En glødende formidler | Johan Otto Weisser

10 Opplyst kunst – Astrid Krogh | Astrid Andreassen

15 resonans i samtiden eller ”back to the sixties”? | Runa Boger

21 Everything goes, as long as it’s knitted | Sissel Lillebostad

24 Bokpresentasjoner | Hanne Øverland, Runa Boger

26 revet, bundet, føyd. Høstutstillingen | Sissel Lillebostad

28 Fokus på tekstilkunsten i Polen | Bente Sætrang

30 Fotklutenes skjønne gjenoppstandelser | Gunvald Opstad

34 Fragment av en arbeidsprosess | Inger Johanne Rasmussen

35 Fra trebåtbygging til dataprogrammert broderi | Johannes Rød

37 Meret Oppenheims tverrfaglige virke | Torill Østby Haaland 41 Tekstile utstillinger og utsmykkinger

Medarbeidere i dette nummer Astrid Andreassen | billedkunstner og skribent Cathrine Harper | professor i tekstil ved The University College for the Creative Arts, Canterbury Sissel Lillebostad | billedkunstner og kunsthistoriker Natalie O’Donnell | MA Curating Art, Royal College of Art, London Gunvald Opstad | kulturjournalist og forfatter Inger Johanne Rasmussen | tekstilkunstner Johannes Rød | frilans konservator, kunsthistoriker og skribent Bente Sætrang | tekstilkunstner Johann Otto Weisser | billedkunstner og kritiker Torill Østby Haaland | kunsthistoriker Hanne Øverland | tekstilkunstner

SOFT 2007/2008 The Fabric of Life Natalie O’Donnell

Tate Moderns retrospektive utstilling av Louise Bourgeois viser de mange sidene av en kunstner som er vanskelig å sette i bås. I løpet av sin over 70 år lange karriere har hun forandret metode, materiale, form og motiv, men elementer i tematikken går igjen. Selvbiografiske hendelser gjør seg gjeldene i mange av verkene – ikke minst i Cell (Choisy) (1990-93), et dukkehus i marmor, en kopi av huset Bourgeois bodde fra 1912-17, inngjerdet og med en diger giljotin hengende over seg - det første verket besøkende på Tate Modern møter. Symbolikken er slagkraf- tig, barndommens sårbare glede står for fall. Den tyranniske faren til lille Louise og hans affære med guvernanten skulle komme til å dominere kunstnerens ut- trykksverden i mange år fremover. Louise Bourgeois CELL (CHOISY) 1990-93 marmor, metall og glass 306x170x241cm Collection Ydessa Hendels Art Foundation, Toronto I sin første innelukkede installasjon, Foto: Marcus Leith Destruction of the Father (1974) tar

soft 2007/2008 Louise Bourgeois The Destruction of the Father, 1974 gips, latex, tre , tekstil og rødt lys 237x362x248cm Courtesy Cheim & Red, Galerie Karsten Greve og Hauser & Wirth Zurich London Foto: Rafael Lobato

Bourgeois igjen opp farens tyranni. I en kunstnerens forkjærlighet for motsetnin- kan sees i disse visuelt tettpakkede instal- beskrivelse av verket sier hun: ”The piece gens sameksistens – Janus ansiktet, det lasjonene. Passage Dangeroux (1997) er is basically a table, the awful, terrifying maskuline og det feminine, det myke og en slik celle, et enormt bur formet som family dinner table headed by the father det harde. Men i Destruction of the Father en speilvendt E med en rekke symbolbæ- who sits and gloats. And the others, the er alt mykt. Som om dette innblikket i rende elementer. Installasjonen har en an- wife, the children, what can they do? They kunstnerens traumeverden ikke affekteres tikk estetikk, de seteløse stolrammene og sit there, in silence. The mother, of course, av virkelighetens soliditet og håndfasthet, gamle skinnstolene ser og lukter historikk. tries to satisfy the tyrant, her husband. men har drømmenes myke former. En babyseng, en barnehuske og en liten The children are full of exasperation... I 1980 fikk Bourgeois sitt første store, skolepult gir verket en nostalgisk fornem- So, in exasperation, we grabbed the man, separate verksted i en gammel tøyfabrikk melse. Veggteppet er falmet, og viser om- threw him on the table, dismembered him i Brooklyn. Her begynte hun arbeidet med risset av et landskap og ansikter som om and proceeded to devour him.” Instal- sine første ’celler’ – innhegnede, psyko- de var bleknede minner. Benrester, baller lasjonen er mørk, ikledd sorte veggtepper logiske rom i storstilte fysisk manifesta- av hår og en elektrisk stol henviser til his- og badet i et atmosfærisk, rødt lys. På sjoner. ’Celle’ viser til en rekke type rom; toriske vanitas objekter, og gir installasjo- middagsbordet ligger biter av kroppsde- innestengte fengselsceller, munkecellenes nen en uhyggelig undertone. Inntrykket er ler i rosa stoff. Kuleformer går igjen; de rom for kontemplasjon, eller blodceller i konstant forandring idet nye elementer henger fra taket, og bobler opp fra små – ”the cells of our blood...that are next to legges merke til, og perspektivet brytes vulkaniske hauger i tekstil. De samme each other yet separate.” Cellene utgjør hele tiden av strategisk plasserte speil. formene kan sees i Bourgeois’ skulpturer noen av Bourgeois’ mest selvbiografiske Moren er også en viktig figur i Bourge- i marmor, hvor det harde materialet myk- verk. Som liten tilbrakte hun mye tid i ois’ kunstneriske virke. Hun livnærte seg nes av de slepne, runde formene, og viser farens verksted for antikviteter, noe som gjennom restaurering av veggtepper som

SOFT 2007/2008 Louise Bourgeois SPIDER, 1997 stål, tre, glass, tekstil, gummi sølv og gull 444x665x518cm Private Collection, courtesy Cheim & Read, New York Foto: Fredric Delpech

figurerer i flere av ’celle’ verkene. Også holder minner og utgjør en slags journal. edderkoppen som går igjen i Bourgeois’ Noen tekstiler blir til naivistiske små figu- arbeider har hun beskrevet som en henvi- rer som går gjennom livets mange stadier, sing til moren som syr, spinner, reparerer fra barndom, sex, fødsler, sykdom og død. og skaper et hjem. I verket Spider (1997) Andre blir til makabre hodeskaller hvor vises en enorm edderkopp krøket beskyt- skumgummien tyter ut i sømmene. Myk- tende over et bur som inneholder frag- heten i materialet står ofte i opposisjon til menter av gamle klær, fillete møbeltrekk råskapen i tematikken. Andre tekstiler set- og biter av veggtepper. Små amuletter tes sammen i høye tårn som minner om henger fra burets tak og skaper assosia- de strenge vertikale treskulpturene Bour- sjoner til en feminin, delikat sfære. Som i geois skapte tidlig i sin karriere. Treskulp- mange av arbeidene, er det en ambivalens turene og tøytårnene står som materielle i edderkoppens tilstedeværelse – den er og konseptuelle bokstøtter – første og både en beskytter og en trussel, samtidig siste bind i en serie som omfatter en lang voldsom og vakker. karriere. Der treskulpturene utvidet skulp- I installasjonene benytter Bourgeois turbegrepet i sin tid og har en mer enkel, et karakteristisk mangfold av materialer universell tematikk utgjør stabelen eller i form av tekstiler, tre, gips, metall, glass, tekstiltårnet en slags vertikal, personlig gummi, lateks, og stein. I senere tid har dagbok. Gjennom over et halvt århundre Bourgeois laget mange skulpturer i ren har kunstnerens liv, minner og traumer tekstil. Disse er skapt av stoff og klær hun krøpet inn i verkene, som beholder sine selv har samlet i løpet av sin lange karri- motsetninger, underfundighet og kom- ere. Skjorter, kjoler, håndklær, duker, pleksitet - the fabric of life. gardiner, jakker og undertøy – alle inne-

soft 2007/2008 Uncanny Bourgeois 2007 © Dr Catherine Harper

Louise Bourgeois, Arch of Hysteria 14x44,4x27,9cm Collection Claudia and Karsten Greve Foto: Christopher Burke

SOFT 2007/2008 There used to be a small postcard on my realms of the uncanny are tapped. That is something alien, external, unknown but office wall from the Irish Museum of Mod- subject, seemingly concerned with the at the same time as familiar to ourselves ern Art. It travelled with me from an office trivia of the child’s world, is concerned in as pink cloth and a doll-form. We can- in London, to Hove, and then to Farnham. psychoanalytical terms with memories not separate or extricate ourselves from Then like much of what we hold onto, it and desires, often disturbing, frequently a hysterical connection with her, nor can suddenly disappearaed and I find I miss uncomfortable. The textile fabrication of Bourgeois’ figure release herself from the it… this work, with its myopic focus, yet ‘bad terror of that association. It showed a small pink fabric figure craft’ rendering, with its loose threads Arched in black, doll-womb threaded dangling in space. I know she’s small be- and crazy stitching, with its patched and to some ‘other’, Bourgeois’ figure, - she, cause I can see the weave intersections pieced body-surface, speaks of discom- me – makes the hair on the back of my of the fabric she is made of, and I can see fort, obsession, itchy irregularity, even neck stand on end… the size of the haphazard stitching that distress. forms her. But somehow I would know her And it is through Sigmund Freud’s scale anyway, because she has the pecu- Uncanny (1919) that this image is best liar posture of the vulnerable, the alone, understood. Freud allows the work, and the disempowered… The little figure lies Bourgeois’ interests, to be located in the awkwardly in space, an arm dangling, legs ‘family romances’ between mother, father akimbo, but head slightly raised in un- and infant that apparently dominate the comfortable tension. A single thread, from child’s psychic experience and shape its her navel, arrests any movement, and sus- early sexuality. In that discourse, we un- pends her in a void of blackness. derstand that dolls allow us to fantasise I know she’s a ‘she’ – there are cloth- about childhood, and Bourgeois’ inani- patched breasts, but no genitalia, gar- mate little figure transposes then into the ments or adornments (and as we know small child of her early life. But, with a dis- none of these are absolute signals of sex turbing twist. This is not a settled depic- and gender) – but my knowledge is not tion of childhood: rather Bourgeois gives necessarily shaped by evidence. Rather, us an adult doll, with adult characteristics, something about the Elastoplast pink of and adult meanings and associations. the fabric, the depletion or exhaustion of Hence it troubles and dislocates us… the figure, and her awkward isolation con- hence it remained on my wall for such a jures something that speaks to my soul long time…hence it bothers me that it has – rightly or wrongly – in a gendered way… gone… Louise Bourgeois’ Arch of Hysteria Significantly, Freud also reminds us was made in 2000 from pink cloth. She of the uncanniness of the ‘double’, as measures 14 x 44.4 x 27.9 cm. not far off something that mimics us, but is not us. the size of a newborn baby, but she is an The resultant ‘disembodied body’ feeling adult woman, and the title has meaning – a kind of terror – is activated in Arch of for this adult woman. Bourgeois’ output, Hysteria. For me, that small cloth body is spanning the 20th century and still go- similar in form to my own, but yet, infant- ing strong, is massive and diverse, but like, it remains attached via a filament her dominant theme – her childhood umbilical cord to an unknown and there- – establishes a territory of intense sexu- fore terrifying maternal form who hovers, ally-charged imagery in which female ‘unbodied’, outside the visual arena of the and male bodies are interplayed, and the work. That ‘mother’, uncanny, even abject,

soft 2007/2008 EN GLØDENDE FORMIDLER Johan Otto Weisser

Else Marie Jakobsen er en nestor i norsk tekstil kunst. I mange år har hun opprett- holdt en stor og variert produksjon. Hun har laget over 500 billedtepper, blant annet 30 altertavler. Arbeidene er preget av klare grep, effektive løsninger og enormt engasjement. Perspektivet er totalt subjektivt. Alle elementene i arbeidene har en konkret betydning. Hun er beskrevet som ”en levende protestfesti- val”. Det er neppe noen overdrivelse. ”Krig og fred” er et teppe vevd på oppdrag til Stiftelsen Arkivet i 2001. Byg- ningen var Statsarkiv og var Gestapos ho- vedkvarter på Sørlandet i krigsårene 1942 – 45. Nå er fengselscellene og torturkam- rene rekonstruert, og dokumenterer det som hendte der. Bygget er overtatt av ulike ideelle or- gaisasjoner. Da Else Marie Jakobsen ble spurt om å lage dette arbeidet, tok hun Else Marie Jakobsen, Krig og fred, detalj utfordringen og leverte et monumentalt Foto: Johan Otto Weisser arbeide som forteller historien om krigen sett fra Kristiansand. Arbeidet er stort, komposisjonen bygget over kraftige diagonaler. Nede i formatet er det en slags grunnlinje som på en elegant måte understreker at dette skal leses fra venstre mot høyre. Elegant er farger som i maiblomstene eller hakekors rer strengt symboler, former og figurer. De det fordi det ikke er en horisont, men en som mønstre, er alt underlagt fortellingen. ulike elementene disiplineres av at de set- avgrensing mot et felt. Under linjen veks- Og fortellingen er krystallklar. Else Marie tes inn i den tekstile, dekorative verdenen ler perspektivet fra å være et kart, via et Jakobsen velger side. Her er det ingen tvil som ornament, linje, form. skip sett i sentralperspektiv, til landskapet om hvem som er fienden og hvem som Arbeidets klare fortelling bæres og fored- opp mot Arkivet sett nedenfra. Så et syn- er venn. Her er det ikke rom for dem som les av teknikkens påtvungne saktehet og kende skip sett fra siden, under havflaten, havnet på midten, som valgte feil eller tekstilens variasjon i materialvalg og over- og så skip på havflaten, før det er gaten; som hadde feil far… flater. På den annen side er hun svært fri i Karl Johan som Kong Haakon paraderer På en måte kan det minne om monu- forhold til hvordan tradisjonen og teknik- nedover. Fargene er dynamiske, fra den mentalmaleriet fra 50 tallet, på en annen ken brukes og utvikles. blanke rosa til skittengult, allikevel er det måte om den politiske kunsten på 70 tal- Kombinasjonen av et glødende enga- behersket ved bruk av ulike sjatteringer let. Men det er likevel den tekstile tradisjo- sjement, klare meninger og faglig tyngde fra lys til mørke. Hun blander drevent nen hun hele livet har arbeidet innenfor gjør henne til en folkekjær og respektert en rekke ulike perspektiver; betydnings- som holder det sammen til et helstøpt og kunstner. I en alder av 80 år er hun fortsatt perpektiv, sentralperspektiv, kart, skrift gripende verk. Kirkekunsten og folkekun- istand til å sette sitt preg på samfunnet. og symboler. Men enten det er rafinerte sten er aldri langt unna. Hun oppmarsje-

SOFT 2007/2008 soft 2007/2008 Else Marie Jakobsen, Krig og fred 230x450cm Foto: Sol Nodeland

SOFT 2007/2008 OPPLYST KUNST – Astrid Krogh Astrid Andreassen

Når lysene slukkes, og dag blir til natt. Når de siste strålene forsvinner fra fasaden til Den Sorte Diamant, Det Kongelige Biblio- teks enestående bygning i København, blir likevel ikke alt lys borte. I vinduene kommer en lysende tråd til syne, som et minne om det som har vært. Lik et tankespor slynger den seg i uforutsigbare mønstre i glasset. En kort stund skinner den i mør- ket før den fader ut i natten. Den lysende tråden er en del av Astrids Kroghs utsmykking og solavskjerming for vinduene. Ved hjelp av laminert glassfiber har hun designet et produkt som filtrerer sollyset og refleksjonene fra havet. Samtidig har det nok transparens til at vi kan oppleve hav og himmel utenfor. Innstøpt i glassfiberen ligger en selvlysende vajer. Det er den som lyser opp og minner oss om lyset når dagen er over. Astrid Krogh er opptatt av lys og bevegelse, og hun er opptatt av funksjon. Hvordan vi kan benytte og utnytte lys. Hvordan vi omgir oss med lys, og hvordan og hvor lyset lyser, er områder hun har viet sitt kunstneriske virke til. Astrid Krogh er tekstilkunstner og designer, og hun er medlem av Kulturministeriets kanonud- valg for kunsthåndværk og design. Hun eksperimenterer med nye, og i kunstsam- menheng fremmede materialer, og benytter både oljefiltre av smeltet akryl fra industrien, og stålnetting, med og uten lys, i store spektakulære verk. Hun vever med optiske fibre koblet til lysbokser, og hun lager neontapet. Hennes vilje til å utprøve nye materialer, kombinert med en solid fagutdannelse, har åpnet opp for helt nye måter å tenke lys, interiør og teppe på, helt nye måter å tenke utsmykking, rom

Astrid Krogh Mærsk Utsmykking til Mærsk Data, København

10 SOFT 2007/2008 og kunst på. Hun står bak banebrytende nyskapende prosjekter, og hun lager lysende skimrende bevegelig kunst. Når Danske Statsbaner (DSB) i 2001 skal pusse opp og fornye sitt gamle møte- rom i en bygning fra midten av 1700-tallet, kontakter de ikke en konservator som er ekspert på eldre bygninger. De kontakter den mest nyskapende designeren innen bruk av nye materialer, Astrid Krogh, som samarbeider med Puk Lippman om å re- formulere møtesalen. Med utgangspunkt i takmaleriet av Stefan Viggo Pedersen fra 1947-49, (som viser badende kvinner sett gjennom vann), forsterker hun nennsomt rommets elementer ved å spille videre på lysets brytning; tre vevde ståltepper er Astrid Krogh Mærsk detalj plassert mellom vinduene og har stillbare Utsmykking til Mærsk Data, København lys bak. Gulvet er dekket av et stort (7 x 12 meter) teppe i ull, hvis gjenkjennelige mønster er hentet fra de utskårne pane- hennes interessefelter er grensen mellom reagere fleksibelt på sine omgivelser, som lene under vinduene. Blåfargen er hentet ute og inne. Vi mennesker mimer natur, kan variere graden av transparens, sier fra takmaleriet. Veggene er fargesatt i en og henger opp blomstrete gardiner for å Astrid Krogh. Hun fikk produsert glassfi- nesten usynlig pastellblå farge som mer dra uteverden med oss inn, men også for berlameller som ble satt opp som vegger fornemmes som et kroppslig nærvær enn å skjule det vi har inne for uteverden. Vi og kunne vris til å definere rommet som et visuelt inntrykk. Rommet vibrerer og setter fysiske blomster i vinduskarmen for åpent eller lukket, eller halvåpent. Der- utvider seg når lyset skaper interferens- å minimalisere overgangen inne/ute. Vi med ble huset fleksibelt og man unngikk virkninger av det flettede stålet. Rommet lager vindusåpninger for ikke å være inne- den faste/stabile inndelingen slik f.eks. et omskaper seg på nytt når lyset bak tep- stengt, vi henger elektrisk lys i vinduet stasjonært vindu definerer hele rommet. pene tennes. Slik skaper Krogh en uende- for å signalisere inne for de som ser på Hun skapte interaksjon mellom ute og lighet av opplevelser avhengig av årstider, utenfra, vi lager skyvedører for å åpne helt inne. Lamellene ble påtrykt mønster som døgnet skiftninger, det innstillbare elek- opp og trekke ute inn. Vi vil ha begge de- ga uforut-sigbare skyggevirkninger alt triske lyset i rommet, eller det regulerbare ler. Vanligvis handler arkitektur om å lage ettersom hvordan lamellene var vinklet, lyset bak teppene. grenser for natur, lage et skjul i naturen. og skapte et levende tapet av skygger og Astrid Krogh lager effektive, funksjo- Hva skjer om vi åpner opp, gjør åpningen mønstre. Resultatet ble et dynamisk spill nelle og poetiske utsmykkinger, hun diffus, hvordan kan vi være ute inne og som visket ut skillet mellom ytre og indre lager lysende kunst, og hun søker nye motsatt? I 2006 ble Astrid Krogh sammen rom på en annerledes, fleksibel, funksjo- materialer. Hun har prøvd ut forskjellige med Dieter Rams, Joris Laarman og Stefan nell, og ikke minst svært poetisk måte. glassfiberblandinger og benyttet blan- Diez invitert til møbelmessen i Köln for å På Idræts- og Aktivitetscenter Birkerød dingsmaterialer laget for industrien i sine gi sine visjoner for designprosjektet Ideal i Nordsjælland, har hun videreutviklet sitt designprosjekter. Hun skaper ny bruk House 2006. prosjekt fra Ideal House. Senteret, byg- av eksisterende materialer, eller utvikler - Mitt ideelle hus bruker ikke vegger get av Scmidt Hammer Lassen arkitekter helt nye der hun trenger det. Som da hun som stenger og avviser, men til å definere (2007), har glassfasader i hele byggets ble invitert til møbelmessen i Köln. Et av rom og areal. Jeg ønsker rom som kan lengde, og Astrid Krogh har utsmykket et

SOFT 2007/2008 11 Astrid Krogh Polytics 250x720cm neontapet Utsmykking til Folketinget i Danmark

komplett lysavskjermingssystem for hele Kaleidoskop alltid være tapt for omverdenen. Og han fasaden som er åtte meter høyt og hun- I timesvis sitter han stille, sugd inn i en skjønner at det vakre alltid vil være for- dre meter langt. Systemet består av over annen verden, lukket, utilnærmelig. bundet med tap. tusen bearbeidete glassfiberlameller som Vrir og snur på papprøret, fortapt for om- filtrerer og projiserer lyset inn på dagtid, verdenen. Rundt og rundt dreier han Sitat Astrid Andreassen og danner et skyggespill inne i senteret. kaleidoskopet, igjen og igjen stirrer han På kveldstid vil belysningen inne skape inn i det mest magiske han har sett: det samme synlige mønsteret sett utenfra. De overnaturlige lysende fargene, de sam- På grunn av størrelsen på verket, måtte mensatte fasetterte og finurlige mønstrene, Krogh finne opp et system og en struktur de uendelig foranderlige flyktige bevegel- for oppgaven. Mønsteret er trykket i rap- sene som får alt til å skifte og ingenting til porter med mellom null og seksten sirkler å holdes fast, hele spekteret av skinnenede på hver glassfiberlamell, og gir dermed farger som møtes og samles, forandres og et alfabet hun kan variere med. Krogh lar møtes på nytt. Han føler det som om han mønsteret spille med og understreke byg- kikker like inn i himmelen. Men hver gang ningens form og bevegelse, og er således han prøver å holde dette magiske fast, vise med på å skape spill og linjer på bygget. det til de andre, ønske at de også skal skue Slik kan en prosaisk funksjon gjengis som denne bit av himmelen, glir mønsteret fra et distinkt kunstnerisk innspill, et moder- hverandre, oppløser seg, og det skjøre bildet ne dikt, og Krogh har skapt den moderne forandrer seg, borte vekk. Og han innser at gardin. dette, dette kan han aldri spare, dette vil

12 soft 2007/2008 Astrid Krogh gjenskaper kaleidoskopet. I mørke passasjen som teppet henger i, slik forener kunst, opplevelse og opplysning, hennes verk Ornament (2003), et neonta- at mens du går endres farge og mønster. og er bokstavelig talt et lysende eksempel pet på 2,6 x 3,6 meter, blinker 186 neonrør Hver annen mønsterkombinasjon er for- på hvordan uredde satsninger på samtids- i ti mønsterlag som kan lage ca tre mil- håndssatt, hver annen tilfeldig. Det er mer kunst kan gi publikum en utvidet opple- lioner forskjellige mønster. Hvert åttende enn hundretusen kombinasjoner. velse. I 1903 mottok legen Niels Ryberg sekund endres farger og mønsteret. Ka- I Norge kan vi oppleve verk av Astrid Finsen, som den første danske, Nobelpri- leiodoskopet er ikke lenger lukket, sperret Krogh i offentlig eie. På Løvåsen sykehjem sen i medisin og fysiologi for sin forskning inne, synlig bare for den ene. Astrid Krogh i Bergen har man ikke valgt bekreftende om lysets forebyggende og helbredende har åpnet røret, og gitt oss en felles erfa- kunst, malerier av gjenkjennelige scener kraft. På Løvåsen sykehjem opplever man ring i en inkluderende opplevelse. Verket som så ofte pryder kommunale hjem, at syke mennesker aktiviseres av Kroghs er innkjøpt til Statens Kunstfond. men tvert imot har kurator Malin Barth lysende tavler, og ansatte og beboere som I 2003 leverer hun en stor utsmykking gitt oppaven til en innovativ samtids- verdsetter neonteppenes betydning. til Folketinget i Danmark. Utgangspunktet kunstner. Man har satset på kunst som Krogh begynte med neonlys for å under- er en 268 meter lang frise i Vandrehal- iherdig og glødende lyser og blinker for at streke sine andre materialer i stål og akryl, len malt av Rasmus Larsen (1918–1921). beboere, besøkende og ansatte skal opp- og endte med å arbeide direkte med ne- Hun setter opp en neontapet på 2,5 x 7,2 lyses og orienteres. Astrid Krogh har laget onrørene. Slik hun i sin tid begynte med meter, kalt Polytics. Hun benytter samme 8 verk fordelt på to tårn og fire etasjer. Ved å arbeide med lys direkte i kunsten, for å metode som i Ornament. Teppet har 256 hver etasjes heisinngang lyser de 1,5 x 3 kontrollere bedre lysets påvirkninger på de neonrør som er satt i tyve forskjellige meter store neonrosettene i 55 sekunder skimrende materialene hun brukte. mønstre som kan kombineres uendelig. før de skifter farge. De forskjellige fargene I utstillingen på Dansk Design Center Etter 45 sekunder endres mønsteret. Det og antall symboler forteller hvilken etasje 2006 erobret hun enda et nytt materiale. er den tiden det tar å gå den opprinnelig og hvilken oppgang du er i. Utsmykkingen I verket Waltzing bygget hun en verk med

Astrid Krogh Polytics 250x720cm neontapet Utsmykking til Folketinget i Danmark

SOFT 2007/2008 13 Astrid Krogh Polytics 250x720cm neontapet Utsmykking til Folketinget i Danmark

LEDelementer (Light Emiting Diodes/ Lys nes. Slik hun lar det tekstile håndverket utsendende dioder/halvledere). Verket er strukturere sin tilnærming til oppdragene 2,10 x 6,8 X 0,2 meter. Waltzing består av 8 og kunsten. Slik hun forteller meg at hun x 26 moduler som er opplyst bakfra av LED er glad for å tilhøre et fagfelt som er det teknologi. Teknologien gjør det mulig å mest nyskapende for tiden. Et fagfelt innstille og kontrollere hver enkel kube, og som forsker på, og oppnår resultater la dem reagere med hverandre. Dermed får innen fiberutvikling og tekstile materialer verket en konstant levende overflate som som andre disipliner ikke er i nærheten hele tiden skifter karakter i en evig bevegel- av. En fiberforskning som gir oss fibre se mot nye mønstre. Mønsteret er moderne for ekstrem kulde, og fibre som tåler en tolkninger av ikatvev. Tradisjonelt har et brann. Tekstilutvikling som gir oss ma- teppe både dekorative og funksjonelle kva- terialer som kan lappe sammen en indre liteter. Waltzing, med sin bevegelige over- blødning, og materialer som skal holde flate, tar denne tradisjonen med seg, og lar jordmasser på plass etter jordskjelv. Tek- ny og gammel kunnskap møtes i en dialog stiler som flammesikres, lysbehandles, hvor historie og moderne teknologi finner teknologiseres, puster og lyser og beveger hverandre i en eneste sanselig opplevelse. seg etter ytre påvirkning og stimuli. Dette Slik Astrid Krogh alltid forankrer sine er tekstil virkelighet, og dette er Astrid verk i tekstil tradisjon og kunnskap, slik Kroghs utgangspunkt. En kompromissløs svarer hun i alle intervjuer at hun selvføl- utforskning av materialer, og en lysende gelig er tekstilkunstner. Mønsterbygging utførelse av tekstilkunst. er omdreiningspunktet for kunsten hen-

14 soft 2007/2008 Resonans i samtiden eller ”Back to the sixties”? Fiberart International 2007 radical lace & subversive knitting Runa Boger

Tilleke Schwarz, Redo 67x71cm broderi på lin Foto: Rob Mostert

SOFT 2007/2008 15 To internasjonale fiber utstillinger har hvor vi nærmest tar det for gitt at store ut- ket er Embrace av Heather Allen Swart- vært arrangert i USA i år. Utstillingene stillinger får økonomisk støtte fra staten. touw, USA. Et poetisk og malerisk arbeide representerer to kategorier utstillings- Kritikken som innvendes mot utstillingen utført i vev, stofftrykk, broderi og collage konsepter; den ene juryert med fri innsen- er at den knapt kan kalles internasjonal i sarte blågrå toner med silke og resirku- delse fra kunstnere fra hele verden, den når 2/3 av kunstnerne kommer fra USA. lert bomull. Motivet, en skyttel (kan også andre kuratert med inviterte kunstnere. Guilds medlemmenes energi, glede og leses som en ballerinasko) er utført med Den ene arrangert av en lokal organisa- stolthet over å være vertskap for et arran- ungpikeaktig ømhet. Fine broderte, linjer sjon basert på frivillig innsats fra med- gement av internasjonalt format preger omkring skyttelen gir assosiasjoner til rin- lemmene. Den andre knyttet til en urban, utstillingen. Alle 93 kunstverkene er ut- ger i vann - eller en omfavnelse. Ringene profilert, institusjon og arrangert av pro- stilt med respekt og omhu, hvert verk er får skyttelen til å vibrere. Verket kan tolkes fesjonelle spesialister. To i utgangspunktet gitt god plass og montert i forhold til hver- som en metafor for pendelen som slår og forskjellige arrangementer. andre. Utstillingen presenterer et stort tiden som går. Fiberart International 2007 arrange- spekter i det tekstile mediet med vidd og Konvensjonelt i teknikk, men billed- res av Fiberarts Guild of Pittsburgh, en variasjon i intensjon og teknikk. Et regis- messig interessant er nederlanske Tilleke ideell medlemsorganisasjon hvis mål er å ter av teknikker er representert; data- og Schwarz. Tekstilen Re Do er en brodert promotere anerkjennelse av fiberkunst og jacquard veving, konvensjonell handve- animasjon. En abstrakt fortelling med fle- fremme utvikling og kontinuitet, som det ving, stofftrykk, shibori, innfarging, søm, re historier, eller en brodert CT- scan som står i presentasjons teksten. The Guild er broderi m.m. De store monumentale ver- reflekterer aktuell bekymring over dagens en lokal organisasjon som årlig arrangerer kene er fraværende. Dette er utstillingen verden. Fritt og lekent utført i ulike typer seminarer og workshop og produserer ju- for de mindre formatene, max 2x2 m. Det sting. Informasjon av krypterte symboler ryerte medlemsutstillinger. Det store løf- feminine anslaget lar seg ikke fornekte, og tegn boltrer seg over den tekstile flaten tet er Fiberart International Triennial Ex- 80-90% av de representerte kunstnerne og minner om at broderi er et gammelt hibition of Contemporary Fiber Art. Sytti er kvinner. Karakteristisk er en tidstypisk verktøy for nedtegnelse av dagliglivets medlemmmer har jobbet i 3 år med arran- eksperimentering med teknikker og gjen- hendelser. Det eneste verk på utstillingen gementet; sponsormidler moblisert, 151 bruksmateriale. Gjenbruktekstiler som en i tradisjonell billedvevteknikk er laget av tekstilbagger er sydd og solgt til inntekt reflekterende resonans for den miljøbe- Archi Brennan, USA. Han representerer for utstillingen. Til og med prisvinnerpen- visste trenden eller er det en indikator på en av de få mannlige kunstnerne med gene er samlet inn blant medlemmene. et motefenomen? verket Drawing Series LXIX – Seated Male En tankevekker for en kunstner fra Norge Et typisk verk for den feminine uttryk- Nude. En enkel stillistisk akttegning -

16 soft 2007/2008 Wen-Ying Hang, Eyes-1 150x35cm data jacquard håndveving Foto: Kun-Lung Tsai

Archie Brennan, Drawing Series LXIX – Seated male Nude Wen-Ying Hang, Eyes-1 detalj 71x46cm billedvev Foto: Runa Boger Foto: Runa Boger

SOFT 2007/2008 17 Adrienne Sloane Cost of War detalj Foto: Runa Boger

litt stiv, men elegant utført i sort på hvit bunn. Brennan har tidligere undervist på Edinburgh School of Art, Scotland og har blant annet vært lærer for de norske tekstilkunstnerne Ellen Lenvik og Ingunn Skogholt. Wen-Ying Huang fra Taiwan står for den mest særpregede tekstilen med il- lusjonistiske overraskelser. En frise, 150cm lang, er uført i datajacquard, håndvevet med polyester tråd i sort og hvitt. Bildet viser utsnitt av et ansikt, en smal stripe av øyepartiet. På avstand ser det ut som et helt naturalistisk motiv, men ved closeup kommer et barneansikt tilsyne i den venstre øyepupil og et mannsansikt duk- Janet Echelman, Swooping II 12,2 m håndknyttet nylonnett ker opp i det høyre. Øynene følger oss... Kunstneren står under installasjonen i Caja de Burgos, Spania Fiberart International er en utstilling på Courtesy Florence Lynch Gallery, New York

18 soft 2007/2008 Cal Lane, 5 Shovels 144x20x20cm plasma-cut shovels Cal Lane, Sifted soil on person Collection of R. and T. Hain; Courtesy Foley Gallery, New York Collection of the artist: Courtesy Foley Gallery, New York

et jevnt, bra nivå uten de store utfordrin- sammen av en bred trapp. Flere arbeider maleri, Flag, som innledet et paradigme ger. Her savnes et eller flere verk som kun- er montert i trapperommet. Resultatet blir innenfor kunstfeltet på 50- tallet. ne løfte utstillingen utover det snille og en kollisjon mellom salenes åpne romløs- I gruppen Creative deconstruction fin- det pene. Unntaket er Adrienne Sloane, ninger og de utstilte verkene. Spesielt går ner vi Cal Lane med utstillingens mest på- USA og verket Cost of War. Uten fixfakse- dette utover Janet Echelmans gigantiske, fallende verk. Hun transformerer objekter rier med teknikk og materialer, kommen- håndstrikkede nylonnett som henger fra fra industrien om til fantasiblonder. Med terer hun krigens grusomheter og dens taket i trapperommet. I andre omgivelser sin bakrunn som sveiser har hun utviklet ofre. En stille og beskjeden fortolkning av ville dette vært et monumentalt og luftig en egen teknikk; en flammekutter som menneskelig lidelse; 14 små (15x6cm), verk, her får det for trang plass og blir en etser hul i metall. På gulvet ligger deler strikkede mannsfigurer stiftet rett på veg- forstyrrende faktor. Verket får dog en opp- av et bilvrak fullstendig gjennomhullet gen i rekke og rad i positur. Utført i natur- reisning i utstillingskatalogen, via foto får av blondeformer – en blondeskulptur i fagret lin, minner de om Magdalena Aba- vi se hvordan trådskulpturen kommer til jern. Kontrasten mellom det maskuline, kanowicz skulpturer Crowd. Abakanowicz sin rett i en åpen borggård i Spania. harde, mørke bilvraket og den feminine store menn er tomme skall uten hode, Utstillingen har seks hovedtemaer; Cor- blomsterornamentikken er en fasinerende men står oppreist på sine ben. Sloanes poral construction, Matters of Scale, Light dualisme. Et annet uttrykk hun jobber små menn ligger, som i en fellesgrav, med Construction, Interconnections, Creative med er jord drysset gjennom en sil med dinglende hoder og fallos - og uten armer. Deconstructions og The Beauty of Com- blondemønster. Omkring bilvraket ligger plexity. Kategoriseringen får ikke særlig jordornamentikk og minner oss om det radical lace & subversive knitting betydning for betrakteren fordi det er for forgjengelige. Utstillingen på Museum of Arts & Design liten plass til å skille det ene tema fra det ”Back to the sixties rather than moving midt i New York City har sin basis i kunst- andre. Det er først når vi blar i katalogen forward,” hvisker min følgesvenn Kelly nere som har gjenopptatt tradisjonelt at tema blir en interessant faktor. Thomsen, leder for BA studentene på tek- håndarbeide i nye materialer og uorto- I gruppen Matters of Scale er det foru- stilavdelingen ved Goldsmiths University dokse metoder, eller som er inspirert av ten Janet Echelman, Dave Cole som ut- of London, når vi møtes etter første runde. gamle hekle- og strikkemønstre. Verkene merker seg. Dvs at her er et paradox, det Kommentaren er betegnende for utstil- er ikke utført kun i tekstile fiber, men også utstillingen viser er et miniatyrleketøy, en lingens inntrykk fordi dette minner sterkt metall, papir, glass, sjokolade og gummi modell for det konseptuelle verket; The om noe vi har sett før. Hildur Bjarnadot- m.m., er benyttet. I motsetning til Fiber- Knitting Machine. Det virkelige verket er tir hekler tradisjonelle blondeduker med art International, hvor de fleste arbeidene en performance hvor to gravemaskiner en kant av hodeskaller. Hun kommer fra er todimensjonale tekstiler, er verkene her med hjelp av telefonstolper som strikke- Island, men har vært bosatt i New York si- tredimensjonale og monumentale. Unn- pinner, strikker det amerikanske flagget. den 1994. Bjarnadottir stilte ut i Norge for taket er Althea Merbacks mikroskopiske, Dette er det verk som for meg kommer noen år siden og kunne da fortelle at for strikkede plagg. nærmest utstillingens tittel, fritt oversatt hennes kunstnerekollegaer i New York var Utstillingslokalet preger utstillingen til radikale blonder & revolusjonære mas- håndlagede tekstiler en svært fremmed og og setter spor og begrensninger. Lokalene ker. Det amerkanske flagget utført i store ukjent kunstform – ”more like alien”. går over tre etasjer med åpne rom, holdt masker gir konnotasjon til Jasper Johns Heri ligger kanskje noe av kuratorens

SOFT 2007/2008 19 Dave Cole, The Knitting Machine Akryl filt, gravemaskiner, telefonstolper Performance at MASS MoCA, Massachusettes Foto: Larry Smallwood

interesse for å vise en utstilling med ho- Den fungerer som en forlengelse av- og et Fiberart International 2007 ble vist på Pittsburgh vedvekt på håndarbeidsteknikker i det tilskudd til utstillingen. (Se anmeldelse av Center for the Arts og Society for Contemporary mest urbane miljø i New York City. Opple- katalogen på side 25) Craft i Pittsburgh, Pennsylvania fra april til au- gust 2007. Utstillingen skal videre til The Mint velsen av utstillingen er påvirket av kul- Radical lace & subversive knitting vek- Museum of Craft & Design i Charlotte, North turelle forskjeller. I dag er håndstrikkede ker minner og overrasker, men dessverre Carolina fra september 2007 – februar 2008 luer og plagg igjen blitt trendy og kunst- kan flere av arbeidene betraktes kun som og The Clay Center for the Arts and Science i verden følger etter. Vi som er oppvokst forstørrelse av teknikker. Presentasjon av Charleston, West Virginia fra april – juni 2008. Utstillingen er juryert av to internasjonale tekstil- med håndarbeidstimer på skolen, og teknikker og gammelt håndverk er også kuntnere Dorothy Caldwell, Toronto og Naomi strikke- og hekleteknikker i den hjemlige noe av hensikten, men utifra et ståsted Kobayashi, Kyoto og tidligere redaktør for Amer- sfære lar oss ikke så lett imponere. som kunst. Det kuratoriske grep er at can Craft Magazin Lois Moran, New York City. Utstillingen makter ikke å la hvert verk disse arbeidene skal reflektere en flytene Femtemhundre innsendte slides fra 609 kunstnere ble juryert og redusert til 93 kunstnere, re- tale for seg. Potesiale til flere av arbeidene definisjon i en bredere og mer inklusiv de- presentert med ett verk hver. Best of Show ble faller bort. Altfor mange verk er montert finisjon av kunst. Kuratoren har et ønske tildelt Kellty Thomsen, UK, 2nd prize Ann Clark, på samme flate. For å skille de forskjellige om å bryte barrierer og vise at grensene USA og 3nd prize Runa Boger, Norge. verk og tema har utstillingsansvarlig mon- mellom kunst, design og håndverk er i radical lace & subversive knitting ble vist på The Museum of Arts & Design (MAD) fra januar tert skillevegger i svart, gjennomsiktig ma- ferd med å opphøre. Noen arbeider til- til juni 2007. Museet het tidligere American Craft teriale, til forveksling lik de utstilte verk. fredstiller dette ønsket, men de fleste gjør Museum og ligger vis a vis MOMA i New York Inndelingen virker mot sin hensikt og ska- det ikke. City. Utstillingen er kuratert av museets sjefsku- per bare mer forvirring. Vi må ta katalogen rator og visepresident David Revere McFadden. Tretti inviterte kunstnere, tjueen kvinner og ni til hjelp for å få et inntrykk av verkene. menn fra syv forskjellige land, viste 40 verk.

20 soft 2007/2008 Everything goes, as long as it’s knitted Eller om hvorvidt det er makt i de strikkende pinner Sissel Lillbostad

Dave Cole, Teddy Bear, fiberglass 430x430x430cm Courtesy Judi Rotenberg Gallery, Boston Foto: Karen Philippi

Det som møter oss ved inngangen til den Det handler selvsagt om tråder – eller i kan være lanser og spyd som kjemper mot internasjonale gruppeutstillingen Strik- alle fall trådlignende materiale – som flet- hverandre i et langsomt koreografert sam- knikk på Vestlandske Kunstindustrimu- tes inn i lange sammenbundne kjeder av spill, ser vi når Dave Cole bruker to Deere seum er en kompakt og overdimensjonert knuter og løkker. Strikking er en sysselset- gravemaskiner til å strikke det amerikanske teddybjørn, over 2 meter høy, og strikket ting som vanligvis utføres nær kroppen, og flagget. Det han viser er at strikking, uten i tykke løse fibrer av bronseull. Verket er den tilhører de myke garn sine territorier. disse myke konnotasjonene av varme fang signert Dave Cole, og bamsen sitter ikke Dave Cole strikker med bly, med bronseull, og lange sokker, bare er en metode. En tungt framoverlent i det imponerende med materialer som stikker og rasper og metode der det er språket som fyller løk- trappehuset for å minne oss på kosebam- som ikke kan berøres uten å få sår. Han kene med innhold, det vi venter oss, det vi sen vi etterlot engang i 9 års-alderen. Den strikker ubrukelige votter, uhåndterbare ønsker oss og det vi dermed ser. sitter der for å snakke om strikking som flagg, livsfarlige teddybjørner, gigantiske Strikking er altså oppe til vurdering i en praksis og strategi. og håndflatesmå. At strikkepinner også serie utstillinger på vestlandet i 2007.

SOFT 2007/2008 21 Utgangspunktet mitt er preget av det holde mellom hendene når den svarer. ler det offentlige jeg fra et privat og per- håndverksnære, en forbindelse til farmor Kjersti G. Andvig bearbeider her alvor- sonlig og det passive fra det aktive indivi- og raggsokker, men også tette gensere lige ting, og forbindelsen til strikking er det. Han har strikket supermanndrakter. maskinstrikket i sure akrylfarger. Er det nok ikke så søkt som det kan virke i første Store, velutstyrte, grovstrikket, romslige, mulig å slippe unna disse sterke konno- omgang. Strikketøyet var engang noe og alt annet enn praktisk på den sexy må- tasjonene – eller mine egne fordommer? kvinnene aldri lot ligge. Også under den ten supermanndrakter skal være – glatt og Det er muligens dette spørsmålet kurato- mest ekstreme underholdningen av alle: friksjonsfri. Draktene er snarere sexy på rene stiller seg. En tråd som former flak, henrettelsen, satt de med strikketøyet i en kosete måte, en utgave av mjuk mann hulrom, lenker – kan den si noe mer enn fanget – og i følge historiske kilder lot de med skøyteløperlår og finlandshette – og å peke på seg selv? Spørsmålet er urettfer- under den franske revolusjonen en maske en lang rekke med knapper bak. Han lener dig. Strikking har riktignok sterke forbin- falle for hvert hode som løsnet av giljoti- seg likt Dave Cole til de konnotasjonene delser til en kvinneverden, en arena med nens kjappe hogg. Men jeg lurer likevel som strikkingen som aktivitet og metode flittige hender og utnyttelse av knappe på om denne fortellingen – en leketøys- frambringer: nærsynt plundring med en- ressurser, men det er som Dave Cole vi- rød ull-overtrukket giljotin, et banner i deløse tråder for varm omsorg – og løsri- ser: Når en typisk feminin sysselsetting restegarn– er for omsvøpsløst fortalt. Alt ver deretter innholdet fra formen. som strikking settes inn i en global og blir sagt med en gang. Alt som gjenstår industriell referanseramme, framheves for meg er å rygge litt beskjemmet inn i et Skyggespill og gule røtter gapet mellom de konnotasjonene vi får til hjørne og håpe jeg aldri slipper kniven el- Et annet sted i utstillingen får den løpende henholdsvis ”kvinne-hobby” og ”tekno- ler maler banneret, men det er jo nærmest tråden et helt annet potensiale, den be- logi”. Og da er vi tilbake ved språket som et permanent ønske. veger seg møysommelig, repeterende og formende, en skapende faktor i omgangen binder seg selv sammen til et skyggespill med virkelighet og annet myteomspun- Slumretepper og kose-helter mellom veggen og rommet. Heidi Ken- net. Annette Streyl strikker også maktsymbo- nedy Skjerve har strikket for hånd, et Og hele mitt arsenal av velbrukte for- ler, men hos henne får de en løsere opp- skimrende grått flak i lin, og slik det er dommer klumper seg tungt om beina når henging. Den tyske riksdagsbygningen montert på veggen er forbindelsen til det jeg får øye på giljotinen overtrukket i rød eller IKEA, sirlig beregnet og maskin-strik- monokrome maleriet ingen hemmelig- ull. Den står litt kalvbeint midt på ket med alle detaljer på plass– underlig- het. Betraktningen av Grå skrift er som gulvet og unnskylder blygt noen tråder gjøres når de ulike bygningene henger øvelse en langsom nedtelling til nærvær. som har løsnet fra låsen som skal holde – som pelsen til flådde dyr – på en snor. Trådene puster i de mellomrommene som hodet fast, men det må være et lite hode Men metoden får ikke spille hovedrollen. oppstår– er det lyset eller garnet, eller er for giljotinen er i lekestørrelse. Giljotinen Garnet føyer seg etter arbeidstegningene, det virkelig forskjeller i det ubestemmelige er både grotesk og ufarliggjort. Et sted ullen er stum og ettergivende og mas- grå? Det er som en knapt merkbar endring mellom trøst og umiddelbar fare. Døden kene anonyme. Kuppelen til riksdagen av lufttrykket. her er en tafatt og uvirksom avveksling, er sammensunket som en tømt blære, de Growing a carrot skriver Anu Tuomi- en leke unna virkeligheten. Bak giljotinen tyske flaggene henger som små merke- nen og stiller tittelen opp sammen med henger et banner med teksten ”Coupez lapper. Ikea er et blått slumreteppe, med et oransje langstrukket kremmerhus. Det leur la tété”. Banneret er stort nok til å sy- muntre gule islett og en grå og hvit hoved- er ingen gulrot her, men heller ingen pisk. nes i front av et demonstrasjonstog. Men vei langs kanten. Dette globale markeds- Trådene er tynne og pinnene spinkle. vil vi virkelig det – bære denne krevende teltet, gjenkjennelig over hele verden, med Fargen er sterk. Skjødesløst hengt opp på og destruktive oppfordringen gjennom umåtelig innflytelse over menneskelig veggen, likt et annet verk hun viser, Mrs. gatene? Vil vi kappe av dem hodene? samliv i hele den moderniserte verden, er Albers colour mixture. Sju små kvadrat, Døden kan godt være i lekestørrelse når her redusert til et elastisk og slitbart tegn. uavsluttede, strikket med tre tråder i rødt, den ikke er annet enn en skygge et sted Mark Newport beveger seg inn i det gult og blått. Trådene henger fra pinnene utenfor tidshorisonten, men vanskelig å samme landskapet, der små marginer skil- ned i hver sin kurv der nøstene ligger.

22 soft 2007/2008 De har de samme fargene men med ulike nyanser (same, same, but different). Ingen kvadrat er like, skiftningene går mellom surt gult til varm gylden, til kjølig lilla og dus rød. En så presis gjengiving av farge- undersøkelsene til Josef Albers at de nesten framstår som selvfølgelige. Den spunne tråden finner vi gjenfor- talt i mytologiens ulike fortellinger som skjebnetråd, der forventningen om en guddommelig uavvendelighet er snodd inn i materialet. Det er et godt stykke fra farmors raggsokker til Nornenes tråder, og det er muligens denne gapende avstanden som er utstillingens hovedproblem. Strikknikk har gode enkeltverk, men fram- står samlet som spinkel. Dramaturgien virker uklar, det er et rytmisk forløp som tasler litt formålsløst av gårde i salene på Vestlandets Kunstindustrimuseum, en ting her og en ting der. Når museet under- søker strikking i en kunstkontekst, som de gjør gjennom denne utstillinge, så lurer jeg på hvorfor de ikke gjør det med større tyngde og presisjon, eller med større over- skridelser. Når slutter strikk å være strikk, er en maske nok? Det som sniker under Strikknikk er det samme som rammer mange temautstillinger basert på materia- litet og metode – det virker som et snevert perspektiv å se verden gjennom. Selv med Dave Cole sine selvbevisste undersøkelser ble utstillingen litt løs, og det var lite som overrasket og pekte i retning av noe hittil ukjent.

Annette Streyl, AT&T, New York 195x60x28cm

SOFT 2007/2008 23 bøker i samme tidsrom hevdet at kunst er underlagt eksisterende estetiske hierarkier, Hvorfor har det ikke definert av menn. Det kan virke som om Nochlin ville holde seg langt unna alt vært noen store som lignet på såkalt livmorfeminisme, noe som snyter oss for å få en analyse av kvinnelige kunstnere? om det finnes særlige kvinnelige estetiske temaer og uttrykksmåter overhodet. Hun slår bare fast at det gjør det ikke. Linda Nochlin Boka er gitt ut i Artes-serien og innholder i tillegg to andre essay av samme Pax Forlag A/S forfatter. Begge essayene har skarpe, feministiske analyser av kunst og sam- Oslo 2002 / 175 sider / norsk tekst funnsforhold, og er til å bli klok av. Det er 36 år siden boka kom ut og vi kan jo i tillegg til å lese den, fundere over hvor langt likestillingen på kunstarenaens Dette høres ut som en av de provokasjonene man område har kommet. får lyst til å fly rett i strupen på, men det er greit å vente litt med det siden spørsmålet stilles i form av Hanne Øverland et essay skrevet av en kvinnelig kunsthistoriker, av mange regnet som grunn- leggeren av feministisk kunstteori. Forfatteren er Linda Nochlin, professor i moderne kunsthistorie ved New York Universitet. Da essayet ble publisert i 1971 var hun alt en etablert akademiker med en Kunstnerisk utsmykking sterk faglig posisjon nasjonalt og internasjonalt. Hun var derfor vanskelig å i offentlige bygg overse selv om det var tungt for mange å lese hennes skarpe angrep på myten Milde føringer eller styrt kunst? om det mannelige geni. Det noe naive spørsmålet i tittelen får skarpe svar etter hvert som hun tar for seg påstander og myter som inntil da hadde stått uimot- Brit Anne Botheim sagt i etablerte kunsthistoriske miljøer. Det er en kjensgjerning at det ikke finnes Masteroppgave i kunsthistorie, Universitetet i Oslo noen kvinnelig motstykke til Rembrandt, Michelangelo eller Picasso. Myten Institutt for filosofi, ide- og kunsthistorie og om det mannlige geni som en tidsuavhengig, mystisk naturkraft var allment klassiske språk. Vår 2006 akseptert. Store mannlige kunstnere beskrives fremdeles som enormt begavede mennesker. Kunsthistorien byr derimot ikke på begavede kvinnelige kunstnere Tema for masteroppgaven er kunst i offentlige bygg som ble sent avsted til Roma, Paris eller Düsseldorf fordi deres geni ikke skulle på regionalt nivå; hvordan utsmykkings ordningen gå tapt. Hvorfor ikke? Fordi kvinner mangler evnen til storhet. Det syntes i alle fungerer i praksis og hvilke overordnede prinsipper som er styrende. Oppgaven fall å være den rådende sannhet i 1971. fokuserer på de føringer som er tilstede i prosessen, belyser praksis, formelle og Dette svaret er det Nochlin plukker fra hverandre i sitt essay. Hun viser hvor- ideelle krav og drøfter hvordan dette påvirker valget av kunstnere og kunstform. dan kunst skapes i en sosial situasjon og formidles av definerte sosiale institu- Botheim undersøker blant annet følgende spørsmål; Hvordan fungerer komi- sjoner. Det var ikke tilfelle at store mannlige kunstnere dukket opp fra ingen- tearbeidet? Er kvalitet et overordnet mål, eller er det andre hensyn som veier steds. De fleste var sønner av kunstnere eller håndverkere. De fikk muligheten tyngre ved valg av kunstner/kunstverk? Hvordan virker regelverk og føringer på til å utvikle seg ved å bli tatt opp som lærlinger i et verksted, eller som studenter resultatet? Botheim har fulgt prosessen i utsmykkingskomiteen på nært hold ved et akademi. De fikk undervisning som var adekvat i forhold til det rådende ved å delta som observatør på møtene ved Hamar katadralskole frem til ferdig kunstsyn; slik som å studere aktmodell, noe som var utelukket for kvinner helt utarbeidet utsmykkingsplan. fram til 1900 tallet. De kvinnene som allikevel valgte å bli kunstere, hadde i til- Oppgaven er tredelt. Del 1 er en teoretisk og generell del som definerer legg til mangel på utdannelse, samfunnets latterliggjøring og mistenksomhet å begrepet ”offentlig utsmykking”, samt praksis og gjennomføring av utsmyk- slite med. Forståelig nok et vanskelig klima å utvikle genialitet i. kingsoppdrag. Del 2 beskriver utsmykkingen av Hamar katedralskole. Del 3 Nochlin peker på at det heller ikke kom noen store mannlige kunstnere fra inneholder drøftinger og konklusjon. Masteroppgaven er velskrevet og gir en lett adelskapet; en gruppe som i likhet med kvinner hadde spesifikke sosiale funk- fattelig innføring i hvordan utsmykkingsarbeidet har utviklet seg, dets historikk sjoner å fylle og derfor ikke hadde mulighet til å oppnå samme kunstneriske og praksis. Et aktuelt bidrag i debatten omkring ordningen og institusjonen; nivå som menn fra borgerskapet. Altså bør kunstnerisk genialitet betraktes som Utsmykkingsfondet for offentlige bygg har i år skiftet navn til KORO for å vise en dynamisk aktivitet som utvikles hos et individ innenfor gunstige sosiale ram- at virksomheten omfatter mer enn bare offentlige bygg. Oppgaven er ingen mer, ikke som noen kjønnsbestemt naturegenskap. brannfakkel i debatten om utsmykkingsordningen, men Botheims kritiske syns- Hun avviser også at det skal finnes et særegent kvinnelig og derfor mis- punkter gir grunnlag for diskusjon og er et viktig bidrag i den evalueringen som forstått formspråk. For, som hun sier, det er naivt å tro at kunst er det direkte KORO nå er i gang med. uttrykk for individets følelsesmessige erfaring; det er kunst nesten aldri og aldri stor kunst. Å skape kunst krever et indre konsekvent formspråk, mer eller min- For bestilling: [email protected] dre avhengig av eller løsrevet fra gitte tidsbestemte konvensjoner, regler eller tegnsystemer. Dette står noe i opposisjon til feminister som Judy Chicago som Runa Boger

24 soft 2007/2008 bøker

MINE BILDER radical lace & subversive knitting Anne Sophie Rodin Almater Forlag AS, Oslo, 2006 / 144 sider / David Revere McFadden norsk og engelsk tekst Museum of Arts & Design, New York, 2007 156 sider, engelsk tekst ”Mine bilder” er en billedbok / katalog i sjeldent stort format. Formatet er 30x30cm og bildene velter nes- Katalogen til utstillingen radical lace & subversive ten ut av sidene når man åpner boken. Trykkfargene knitting, vist på Museum of Arts & Design i New er klare og sterke, papiret glanset, tykt og nærmest York fra januar til juni i år, er et viktig supplement til saftig - med andre ord en ganske herlig trykksak. selve utstillingen. Den er et dypdykk i de forskjellige Anne Sophie Rodins kunstnerskap på stoff og papir er her dokumenter med bil- kategorier av tradisjonelle strikke- og hekleteknikker i utradisjonelle materialer ledmateriale over en periode på ca 25 år. Boken har 120 fargesider med bilder; eller nye teknikker og teknologi i tradisjonelle materialer. fra hennes monomentale, røffe tekstilarbeider på 80- tallet og frem til monoty- De førti inviterte kunstnere med ulik tilnærming til sitt medium, presenteres pier og mer grafiske verk i 2005. Verkene presenteres i serier og til dels i krono- hver med 4 sider tekst og bilder. Presentasjonen gir et tankevekkende inn- logisk rekkefølge med tittel, årstall og størrelse bak i boka. Utvelgelsen av billed- blikk i kunstnernes intensjon og arbeidsmetoder. Ved å lese om kunstnernes materialet kunne med fordel ha vært mer kritisk – det blir vel mye gjentagelse intensjoner, seriøse forskningsarbeid, utprøving av materialer og teknikker slår av like motiv med små variasjoner. Billedboken innledes med et forord av Marit det meg at verket kan bli så komplisert eller forenklet at ideen ikke når frem Gulbrandsen, en tekst av Ole Robert Sunde og et essay av Rigmor Hovland. til publikum. Det man observerer er det dekorative, mengden materiale eller Tittelen på forordet; betrakte – bearbeide - befeste er en bra karateristikk på komplekse konstruksjoner, mens den kunstneriske intensjonen ofte blir borte Rodins søkende arbeidsmetode. Gulbransen beskriver stofftrykkerens utfors- underveis. Det er først når jeg leser om kunstnerens tanke bak - hvorfor og ikke kning av trykketeknikkens mange muligheter og mangfold på forskjellige typer hvordan, at verkene blir interessante. materiale. Mens Gulbrandsen fokuserer på teknikk er det motivet som opptar Katalogen er, som utstillingen inndelt i seks hovedtemaer; Corporal Con- Ole Robert Sunde. Rodin jobber i serier med ornamenter. Sunde fabulerer om- struction, refererer til menneskekroppen indirekte gjennom bilde eller innhold kring de spisse og de butte formene, et par i form som er vanskelig å glemme. og direkte gjennom kostyme. Matters of Scale utforsker hvordan størrelse kan Mønstrene forandrer seg over tid - gangen i boka kan leses som en reise, me- influere på tilskuerens erfaring og forståelse for verket. Light Construction, ner Sunde; det ornamentale har vokst til å bli hovedmotivet. Det har skjedd en utforsker transformasjon av lys som et internert element i verket. Interconnec- forskyvning fra materiale, teknikk og ornamentikk til figuren i seg selv. tions, inkluderer kunstnere som uttrykker sitt engasjement gjennom prosesser Kan Johann Gutenberg ha møtt en stofftrykker før han satte i gang sitt bok- som involverer og aktiviserer publikum. Creative Deconstructions, presenterer prosjekt? Rigmor Hovland undrer og minner om at det allerede på 1400-tallet verk av kunstnere som subtraherer istedenfor å addere i sine prosesser; ved å ble trykket stoffer med blokk og sotsvart mønster. Hovlands tekst beveger seg skjære, lage hull, punktere eller etse bort materiale. The Beauty of Complexity, over tid med sitater fra en 1700-talls romanfigur som samlet lukter i Paris til fremhever skulpturelle verk definert gjennom intrikate strukturer og komplekse Ingmar Bergmann, Dag Solstad og Paul Klee, for å nevne noen. Det handler manipulasjoner av materiale. om hvilke bestanddeler du søker, hvordan sortere ut og hva som setter igang en Katalogen er rikt illusteret med godt billedmateriale og utsøkt grafisk design. skapende prosess. Den tilfører utstillingen en ytterligere dimensjon og er et viktig bidrag for å forstå både kurator og kunstnernes intensjon og bakgrunn. Katalogen gir hver enkelt For bestilling kontakt Almater Forlag; [email protected] kunstner og kunstverkene bedre presentasjonsbetingelser enn på selve utstillingen. Runa Boger For bestilling: www.madmuseum.org

Runa Boger

SOFT 2007/2008 25 Revet, bundet, føyd Tre verk på den 120. Statens kunstutstilling Sissel Lillebostad

Lukten av noe ubestemmelig siver rundt hovedaktøren i kontakt med kunstverket. natur. I kuben av hår er kulturen repre- i første etasje av Kunstnernes Hus. Det Og fordi vi møter verden med oss selv som sentert av disiplineringen i formen, i en minner om råtnende løv iblandet noe målestokk er størrelsen viktig, både vek- slags kollektiv anstrengelse, men eimen harskt. Organiske materialer i en trans- ten, omfanget og mengden: det avklipte av naturen sniker seg inn i alle sprekke- formasjonsprosess som direkte pirrer rep- håret til et anselig antall mennesker henne. 16670 er innbydende og frastøtende tilhjernen. Den visuelle framtoningen er tet over en periode på halvannet år hos 70 på samme tid, og konstruerer et gap en kube av 470 kg sammenfiltret hår. Ku- frisører. Kuben er konsist avtegnet i rom- mellom persepsjon og refleksjon. Noe ben har tittelen 16670 (som henspiller på met, hjørnene knekker håret rett av, disi- som også de to andre verkene gjør. størrelsen i ounces), den er 120x120 cm og plinerningen av materialet inn i formen π er et forsøk på presisjon, en be- er laget av Roza Ilgen, som ble født i Tyrkia er gjennomgående og presis. Likevel er skrivelse av noe som kan måles, men i 1981. I hvilken rekkefølge blir dissa fakta- de individuelle hårlokkene gjenkjennelig. ikke med tall. Tallet 3,14 har mer enn ene viktige? Særlig de som stikker seg ut, har en annen 500 000 kjente desimaler og betegnes La meg begynne med materialet. Det farge enn grunntonen, som er et sted mel- som irrasjonal. Finnes det gjenkjenne- er fiberbasert, det er organisk, det er men- lom grå og røde toner av brunt. Inn tumler lige mønstre i desimalene? Prøver Beret neskelig – bokstavelig talt. Engang kran- andre assosiasjoner enn de skarpt avgren- Aksnes å finne noen av disse mønstrene? set det hodene til tusenvis av personer. set kunsthistoriske referansene. Et godt stykke vekk fra filteppet som Størrelsen og odøren, ja kanskje særlig Hår er omgitt av sterke kulturelle koder. opptar hele fondveggen i 2.etasje, et sted odøren, peker på at referansen til minima- Det skal i mange sammenhenger tildek- ute på gulvet står jeg og myser mens jeg lismen er mer enn bare form. Det feno- kes, det skal skjules under klesplagg, det leter etter figurer, gjenkjennelige figurer, menologiske aspektet ved minimalismen skal skjules gjennom å nappes, barberes, i mylderet av fargede prikker på svart indikerte at det var betrakteren, med sine farges, parfymeres og omskapes. Hår bunn. Teppet forblir matematisk taus. sanseerfaringer, som var den egentlige markerer en kampsone mellom kultur og Farger som erstatter tall gjentas med

Roza Ilgen, 16670, 120x120x120cm skulptur laget av hår Beret Aksnes, pi med 240x122 desimaler 310x600cm intarsia/filt

26 soft 2007/2008 Jørgen Evil Ekvoll / Can Sayinli, Sex 100x150cm vev Jørgen Evil Ekvoll / Can Sayinli, Drugs 100x150cm vev Jørgen Evil Ekvoll / Can Sayinli, Rocke`n Roll 100x150cm vev

usikker frekvens. Kan tall omsatt til farger Detaljene er skarpe og presisjonen stor. utvidelse av det personlige territorium gi en optisk beskrivelse av sirkelens flate- Sex er grønne og varme farger, med fitter, blir vel friheten litt løs, og muligens den forhold? Prikkene vibrerer på den svarte biller, egg, spermier og sommerfugler i kan forveksles med overskridelse og makt- filten, som piller og drops, (nonstop får intrikate mønstre. Rock’n Roll har de fire bruk? Bønnen kan ses som en daglig gjen- plutselig en helt ny betydning) eller ly- heltene Jimi Henricks, John Lennon, Jim tatt fornyelse av den sosiale kontrakten sende dioder der budskapet er midlertidig Morrison og David Bowie gjengitt i hvert som holder et samfunn samlet. Individet ute av drift. Filteppet gir en optisk fram- sitt hjørne, selvsagt i blå toner, med en bryter og tester denne kontrakten, like stilling av noe nær det rasjonelle, en grid undertone av død, vold, symboler og rus. gjentagende, like fornyende. som gir inntrykk av noe som beveger seg Drugs er røde nyanser, vippende mel- Og det er et sted i spennet mellom dis- ubesværet mellom ulike nivå av materielle lom lokkende rosa og mettet rød. Langs se nivåene at betraktningen tar av, i løpske kvaliteter. Og det er virkelig høye materiel- kanten vokser muntre sopp. Teppets indre assosiasjoner til frihet, frykt, død, Gud, le kvaliteter i intarsiateknikken til Aksnes, rom – der pillene stuper mot et mørkt underkastelse og overflod. men π skjuler stadig sine mønstre – om de sentrum; et svart hull med et tomøyd smi- finnes. Men det Aksnes klarer å vise, er tal- lefjes, er omgitt av en tornehekk. let som puls, som en visuell pulsering over Meldingen ligger like mye i framstilling et tett mørke. som i motiv. Men kanskje mest i gapet Sex, drugs and rock’n roll. Det var de mellom de ulike tradisjonene teppene re- viktigste slagordene for det store frigjø- fererer til. Bønnetepper legges på bakken ringsspranget som satte i gang ungdoms- for å sikre at stedet er rent før bønnen. I tiden som fri og uavhengig, en tilstand av disse teppene derimot, er det uklart hva konstant opprør mot forpliktelser. Sex, som er grensegangen mellom renhet og drugs og rock’n roll, det kyniske rullende sin motsats. I alle fall ved første blikk. Den toget av frihetssug og revolt, er av Jørgen individuelle friheten, høyt elsket og tungt Evil Ekvoll og Can Sayinli omskapt til ni- artikulert av flere politikere jeg ikke kjen- ditig framstilte ornament i en arbeidskre- ner, er modernismens viktigste bud. Men vende tradisjonell teknikk, en teknikk van- uten rammer å spille mot – rammer fast ligvis forbeholdt kostbare bønnetepper. forankret i sosiale ritualer – i en grenseløs

SOFT 2007/2008 27 Fokus på tekstilkunst i Polen LODZ 07 12. Internasjonale tekstiltriennale Bente Sætrang

Så godt som alle galleriene viser tekstil og i år ble to av de mannlige pionerene i polsk tekstilkunst spesielt hedret; Boleslawa Tomaszkiewicza og Antoni Starszewski. Kunstmuseet i Krakow hadde en stor vis- ning av Magdalena Abakanowicz. Det er interessant å merke seg at i Polen er det mange menn som arbeider med tekstil. Tilsammen 110 assosierte arrangementer rundt omkring i landet sier mye om status, interesse og aktualitet for tekstilkunsten. På utdanningsnivå er kanskje filmsko- len i Lodz mest kjent utenfor Polen, men Kunstakademiet i Lodz har også en svært Gullmedaljevinner Wlodzimierz Cygan, Orbitek 118x283cm ull sisal Foto: Bente Sætrang velrennomert tekstilkunstutdanning. Akademiet deltar naturligvis med utstillinger, visninger og åpent hus i trien- naleperioden. Skolen har også en super Europa viser kunstmuskler denne som- maskinpark og teknikere som kan påta meren. Biennale i Venezia, Doumenta i seg produksjonsoppdrag for blant annet Kassel, Skulptur i Münster og Tekstiltrien- utsmykkinger. nale i Lodz...... Selv om ingen skriver og nesten ingen Utstilling og priser har vært der, så har den 12. Internasjo- Jeg var invitert til å sitte i prisjuyen. Den nale Teksiltriennalen i Lodz funnet sted besto av museets direktør Norbert Zawis- denne sommeren. Den åpnet i mai og luk- za, fjorårets gullmedaljevinner Konrad ket i november. Zych, kurator ved The Textile Museum i Triennalen arrangeres av Tekstilmuseet Washington Rebbekka Stevens, tekstil- i Lodz og omfatter i år 135 kunstverk fra 53 professor fra Tokyo Hiriko Watanabe, ulike nasjoner. Utstillingen fyller tre eta- tekstilkunstner fra Colombia Alvaro Diego sjer på museet - tilsammen 3000 m2. Gomez Campuzano - og undertegnede, Museet har avtale med egne kuratorer/ tekstilkunstner og fjorårets sølvvinner fra kommissærer som foretar utvalgene i de Oslo. enkerlte land. Tidligere professor i tekstil Vi diskuterte så fillene føyk i tre dager ved Kunsthøgskolen i Bergen, Gitte Mag- og prosessen var tildels ganske tøff og fag- nus er museets kontakt for norsk repre- lig utfordrende. Etter flere avstemninger sentasjon. I år deltok Åse Ljones, Kari Stei- og avveininger landet vi på et resultat som haug og Gunvor Nervold Antonsen med alle var fornøyd med, selv om noen viktige sterke og markante arbeider. arbeider falt ut av konkurransen. I tillegg til den internasjonale utstil- Gullmedaljen gikk til Polen og Wlodi- lingen arrangerer museet to store polske merz Cygan; et slående arbeide i ull og si- Forgrunn: Daniela K. Jalkiewicz Lulluby for Lodz 90x365x80 tekstilkunstutstillinger og hele byen er sal, stramt komponert, presist og profesjo- Bak: Gullmedaljevinner Wlodzimierz Cygan, Orbitek 118x283cm Foto: Bente Sætrang engasjert i tekstilkunst i denne perioden. nelt utført i polsk tradisjon. Sølv til Meggi

28 soft 2007/2008 Sandell, Sverige og Barbara Graf, Østerike. Kari Steihaug, Rewind Installasjon 300x160x200cm Bronse til Andrzejowi Banachowiczowi, Bronsemedalje Polen, Marii og Zuzanne Hromadowym, Foto: Bente Sætrang Slovakia og til Kari Steihaug, Norge. Kari Steihaug markerte seg med ett av de få konseptuelle verkene på utstillingen. Et arbeide som også på sin måte reflekterer og kommenterer tekstilindustriens situasjon i Lodz. Juryen opprettet en spe- Loreta Svaikauskiene, Lure 200x300cm plastrelieff sialpris som gikk til den litauiske tekstil- Juryens spesialpris kunstneren Loreta Swaikauskiene; et stort Foto: Bente Sætrang plastrelieff med barokke plantemotiver, vakkert og uhyggelig. Generelt vil jeg si om utstillingen at den dekker et svært bredt spekter. Et gjennomgående høyt nivå med mange sterke arbeider, men ikke så mange overraskelser. Kanskje virker utstillingen litt ”gammeldags”. Den hadde sikkert tjent på å hente inn arbeider som bryter med reglementet ; max 3x 3x 3m, tekstil teknikk og materiale etc. Jeg tror for eksempel at en kuratert utstilling i tillegg til den åpne delen, kunne ha styrket helheten.

Lodz, en gang Europas viktigste tekstilby Den gamle tekstilbyen syder av folk fra øst og vest denne siste uken i mai. Åpningene er mange, talene er lange, vi pynter oss og går fra sted til sted, står i kø, skåler i vin og vodka. Hilser etterhvert på de vi så i går og dagen før, slår av en prat og alle smiler. ”Direktøren for det hele” Norbert Zawisza, har status som en popstjerne. En tur med han på byens hovedgate, ulica Piotr- kowska, er som å være på tur med Mick Jagger - stor oppstandelse hele veien. www.muzeumwlokiennictwa.pl www.cygan.art.pl www.artwomen.org www.textilemuseum.org

SOFT 2007/2008 29 Fotklutenes skjønne gjenoppstandelse Gunvald Opstad

Men er jeg kommet på feil klode? Innenfor de store veggene på Sørlandets kunstmuseum finnes ikke snev av verken fotsvette eller plaster, men tvert imot en aldeles praktfull utstilling, som i første rekke ikke ser tekstil ut, men som har suget opp i seg hele 1900-tallets malerihistorie, fra bøl- gende jugend til hardkantet mini-malisme, fra nyromantikk til opart, fra Vasarelys bedragerske streker og former til Eschers klaustrofobiske labyrintbygg. Men går du nærmere innpå bildene, forstår du hvorfor Inger Johanne kaller utstillingen for Gjenfortellinger. For bakom den raffinerte formen ligger det beste- mors-minner fra kjøkken og soverom, fra bestestue og sommerveranda, noen ganger helt opp i dagen, noen ganger skjult som på et fiksérbilde. Her finner du skarp- skårne åklær og forseggjorte lappetepper, smårutete kjøkkengardiner og blomstrete tapet, sirlige blondeduker og svevende små fargesirkler som på en polka-dot sommerkjole. Og fotklutene er der i høyeste grad, viser det seg, noen ganger farget, noen gan- Inger Johanne Rasmussen, Fot 48x50cm Foto: Renato Langfeldt ger i sin opprinnelige tilstand, med rust- brune flekker etter størknet utmarsjblod. Her og der, hvor teppene krever større flater, har hun kostet på seg metervare av et italiensk stoff som harmonerer fullstendig Hva? En teppeutstilling laget av fotkluter? kelig at Mannskapsavisa tok opp saken og med fotklutene. Og alt har hun personlig Har ikke denne Inger Johanne Rasmus- spurte om marsjmerket burde forbys? sydd sammen med millioner av bittesmå sen noen som helst forståelse for hvilke For fotklut, mine damer og herrer, var sting. Det er imponerende gjort. såre og ømme minner hun fremkaller altså en maskulin, militær beklednings- Formmessig opererer Inger Johanne hos en gammel fotsoldat når hun fyller gjenstand, en klut av ull på ca 30x30 Rasmussen i stort format, enten hun lager Sørlandets kunstmuseum med den slags centimeter, som soldatene brettet rundt klart avgrensede firkantede tepper, eller ufyseligheter? Har ikke denne sydama, el- føttene i stedet for å ta på strømper før gjennomhullede tepper med ujevn yt- ler hva hun nå er, noen medlidenhet med de stakk foten ned i militærstøvlene. Og terkant, som på en sterkt forstørret blon- den stakkars rekrutten som for femti år det har gått rykter om at Inger Johanne deduk. Komposisjonsmessig bygger hun siden kom tilbake etter utmarsjen i Gud- Rasmussen har fått overlatt et helt lass fra hovedsakelig på motsetningen mellom brandsdalen med føtter så ømme at han den gamle sjoddyfabrikken Torridal Tweed rette linjer og runde, organiske former. følte at han gikk på glødende kull, med i Kristiansand. Det lar seg avlese i svært mange av hennes fotblader som måtte plastres så ettertryk- Et helt lass! tepper. Blomsterranker står mot en bak-

30 soft 2007/2008 Inger Johanne Rasmussen, Glasshus 245x315cm Foto: Renato Langfeldt

SOFT 2007/2008 31 grunn av striper eller kuber sett fra en skrå teppet Magnetisk hjem. Lappeteppet er ingen grumsete farger eller tåredryp- vinkel, slik som i Tumbeling blocks, der Lysthus, som hun bygger tradisjonelt opp pende motiver. Hun behersker virkemid- også enkelte av kubene river seg løs fra av flerfargede firkanter inne i hverandre, lene. Og hun har en mening med det hun sine strengt oppmarsjerte naboer. utstyrer hun med et lite rødt lysthus i sen- gjør. Hun hedrer kvinnene som har gått Hun lar åkleet Overlevering få en helt trum. I Glasshus har hun, som navnet sier, foran, men i en samtidskritisk form. ny dimensjon ved å la de nederste rutene byttet lysthuset ut med et lite souvernir- Og ikke alt er frydefullt i hennes ver- bre seg ut i perspektiv, og lurer inn to kjøk- hus av den typen som står på kommoden den. Teppene Låst hjem og Mørkt hjem gir kenstoler, stilt mot hverandre, som en for- i en vannfylt kolbe, og som det snør på når ingen plass til idyllen, dystre i fargene som klaring på arbeidets titel, godt skjult som man rister på kolben. Kitsj i virkeligheten, de er, som på et maleri av Tapies. Det før- på et fiksérbilde. Man skal kikke godt etter men ikke i Inger Johanne Rasmussens ste er bygget opp av stramme, regelmes- på Inger Johanne Rasmussens bilder! Ne- gjenfortelling, der det inngår i et teppe av sige, loddrette striper, så vidt myket opp derst på det kaleidoskopiske Crazy Quilt, striper, blomster og snøballformer. For av små kors av broderimønster. Det andre som er inspirert av anglo-amerikanske blomstene er falmet, snøballformene er består av et kaos av former i mørke farger, lappeteppemønstre, dukker det plutselig grå, og det stiger forurensende røyk opp fremstilt på en nærmest kubistisk måte. opp en liten pip-pip i alt virvaret. av pipa på glasshuset. Samfunnskritisk er hun i det dystre og Hun bryter med velkjente rødrutete Inger Johanne er nok romantiker, men truende Fremmed by, som utelukkende kjøkkengardinmønsteret med en rad på en rasjonell måte. Hennes moderne ar- består av tettpakkede kubehus, sett på hjemlig assosierende symboler som et beider gjenskaper en følelse av noe hjem- skrå ovenfra, uten plass til blomster eller hus, et vindu, en stol, en seng, og kaller lig og gjenkjennelig, uten å bli banalt. Her mennesker. Labyrint kan kanskje oppfat-

Inger Johanne Rasmussen, Bolster Foto: Renato Langfeldt

32 SOFT 2007/2008 tes på tilsvarende måte, i den finnes over- hode ingen utgang, bare et hull i midten som man på avstand skulle forsverge at også var et reelt hull i teppet. Det er det ikke, men tvert imot et eksempel på Ras- mussens evne til å skape optiske illusjoner som er en Vasarely verdig. Og det velkjente kitsj-bildet av engelen som leder to småbarn over en bekk, tar hun et oppgjør med i Trygg i fare, der hun speilvender motivet og snur opp ned på fargene, slik at engelen står mørk mot en nattsvart himmel over de to barna. For kanskje er illusjonen om at engelen skaper trygghet en løgn, mener tydeligvis Inger Johanne Rasmussen, uansett hva prin- sesse Märtha Louise måtte mene om det. Til gjengjeld slipper hun seg riktig løs i det lille Forkle, som fortoner seg som et lite stykke readymade, med sine folder, lom- mer og røde små spetter. Lekent er også det store Kjede, der ovaler like farge-rike som nonstop-drops slynger seg mot en bakgrunn av fire store, markante kvadrat- felter. Mer virkningsfullt er Rød hage, der filtsirkler av varierende størrelse kommer svevende mot deg i deilig optisk bedrag. Inger Johanne Rasmussen (1958-), som er utdannet i Bergen og Stockholm, har allerede en lang karriere bak seg, som tekstilkunstner, designer, scenograf, pedagog, Inger Johanne Rasmussen, Trygg i fare 90x78cm Foto: Renato Langfeldt forfatter og tillitsvalgt. Hun har designet mange gulvtepper til Hødnebøs møbelfa- brikk i Risør, Woolin, som smykker norske ambassader over hele verden. Hun har levert en rekke utsmykninger til offentlige bygg, blant annet til Oddernes kapell i Kristiansand og Riksrevisjonen i Oslo. I de senere år har hun konsentrert seg om lap- pesøm, collager, som hun for første gang viste et lite utvalg av i Kunstnerforbundet i januar 2006. Og så slo hun ut i full blomst, med utstillingen i Kristiansand ved års- skiftet 2006-2007, som også ble en publi- kumssuksess for museet. Knutepunktinstitusjonen Sørlandets kunstmuseum står i en særstilling blant våre kunstmuseer, fordi det er forpliktet til å ta seg av kunsthåndverk på lik linje med billedkunst. Nå er jo grensene mellom de to begreper svært utvannet etter hvert. Men hvis vi skal holde oss til de gamle grenseskillene, kan det i høy grad diskute- res om ikke Inger Johanne Rasmussens ut- Inger Johanne Rasmussen, Magnetisk hus 74x94cm søkte tekstilkomposisjoner er billedkunst Foto: Renato Langfeldt

SOFT 2007/2008 33 Inger Johanne Rasmussen, Labyrint 209x255cm Foto: Renato Langfeldt

så god som noen. I hvert fall fikk museet ikke klarer å vente til det tørker helt. Klip- her demonstrert hvor perfekt en sepa- pingen er gøy, men litt nifs, jeg kan fort ratutstilling av denne type fyller de store ødelegge masse stoff og det blir alltid litt lokalene. Rasmussens Gjenfortellinger var annerledes enn jeg har trodd på forhånd. en verdig etterfølger av stormønstringene Derfor klipper jeg kjapt, for jeg er så spent til for eksempel fra Kjell Nupen og Leonard på å lime sammen lappene og se hvordan Rickhard. det blir. Riktig inntrykk får jeg ikke før hele Til utstillingen hadde Sørlandets teppet er klippet ferdig, derfor haster det. kunstmuseum utarbeidet en fyldig kata- Kan hende må jeg gjøre om mange ganger, log, der kunsthistorikeren Else-Brit Krone- og det liker jeg ikke, for jeg gleder meg jo berg skriver instruktivt om Inger Johanne- til å begynne å sy igjen. Sånn er det”, skri- Rasmussen og tradisjonen, og kunstneren ver Inger Johanne Rasmussen, som med selv kommer med muntre bemerkninger sin store og gjennomførte utstilling i Sør- om sitt arbeide. landets kunstmuseum tok steget opp i ”Jeg er mest glad i å sy. Mens jeg syr første divisjon blant våre tekstilkunstnere, gleder jeg meg til å bli ferdig så jeg kan for å si det militært. komme i gang med å tegne et nytt teppe. Fotklutene er forlengst ute av forsva- Derfor syr jeg fort og tar med sytøyet over- ret, men sannelig kan de være kvinnelige alt. Jeg er en utålmodig tegner fordi jeg er også! Så Rasmussen får være tilgitt at hun så spent på å se fargene i stoffet. Ofte klip- innledningsvis tråkket på mine ømme tær! per jeg i halvtørt nyfarget stoff fordi jeg

34 soft 2007/2008 Fragment av en arbeidsprosess Inger Johanne Rasmussen

skal tåle ulik bruk og kunne betraktes over lengere tid. Mange tanker ligger bak mitt forsøk på å svare på denne utfordringen. Erfaringen jeg gjorde fra utstillingen er at jeg endrer, legger til og avviker fra den opprinnelige plan lenge etter at jeg har klippet et teppe ferdig. Teppene kan ha ligget ferdigsydd i et år før jeg ser at det mangler et billedelement, for eksempel en trapp, som kan forandre alt. Ofte er disse tilleggene helt vesentlige og bringer inn en ny dimensjon i arbeidene. Jeg lager utkast på datamaskin. Ulem- pen med en dataillusjon er at utkastet kan komme til å likne for mye på et ferdig teppe, og at oppdragsgiveren kan tro de kan bestille en kopi i full størrelse. Kunst- neren kan bli forpliktet overfor utkastet og prosessen stivner. Jeg var denne gang nøye med å få tillit fra utsmykningskomi- teen til å arbeide videre med mulighet for avvikelser fra skissematerialet. Teppet ble montert i november 2007. Montering på Sørlandets kunstmuseum, Inger Johanne Rasmussen og Else Brit Kronberg En annen erfaring er utsmykkingen Foto: Renato Langfeldt til Solheim skole på Lørenskog. Det opp- draget fikk jeg over telefon. Konsulenten Fra jeg mottok invitasjon til utsillingen i for å skape bedre bakgrunn for tekstilene. kjente til mine arbeider og ønsket, ut fra Sørlandet Kunstmuseum og til utstillings- Den mildgule saueulla som er min opti- bilde i katalogen, å foreslå innkjøp av ett åpning i desember 2006 var det fire travle male hvithet, trives ikke alltid like godt teppe. Det endte med bestilling på to fer- år. Tekstil er et langsomt materiale og i ”The white cube”. Jeg satset på å bruke dige tepper! – En uvanlig lettvindt fram- museets saler er mange og store – drøye samme materiale og teknikk i alle teppene gangsmåte til en såpass stor utsmykking. 500 m2 skulle fylles med tekstiler. og håpet det ville oppstå en utstillingshel- Svært overraskende var det derfor å henge Grunnideen for utstillingen var tekstile het selv om teppene var innbyrdes ulike. opp teppene før skolestart og oppleve bilder laget ut fra kjærlighet til stoff og Jeg forsto snart at jeg ikke kunne gå stres- at de passet så godt til arkitekturen, inn- mønster, og troen på at det skulle være set i fire år og laget derfor en romslig plan redning og byggets funksjon. Jeg kunne mulig å bruke elementer herfra til å bygge hvor utstillingen kunne justeres alt etter neppe gjort det bedre om jeg hadde tegnet opp et billedspråk. Kildemateriale fant jeg hvor mange arbeider jeg fikk ferdig. I teppene til stedet. over alt, i slott eller bøttekott, middelal- ettertid ser jeg på denne arbeidsperioden Faktisk har jeg lurt; hadde jeg laget der eller Nille. Jeg satset på minner som som ideell; romslig nok til å leke, men dårligere tepper om jeg hadde utarbeidet hadde modnet siden barndommen så vel krevende nok til å få arbeidet unna. dem spesielt til bygget? Den uforpliktene som øyeblikksforelskelser. Noen tepper og lekne situasjonen jeg var i da jeg laget har enkle utgangspunkt, som for eksem- Et langsom og et overraskende teppene med tanke på utstilling, gjorde pel en gråblå figur engang sett på en oran- utsmykkingsoppdrag teppene mer personlige enn hva de kunne sje kommodeskuff. Andre tepper henter I sommer har jeg erfart to ulike utsmyk- ha blitt om de var tilpasset bygget. inspirasjon fra store tekstile tradisjoner kingsprosesser. Jeg arbeider nå på et Jeg har alltid trodd at den beste ut- som ruteåklær og andre igjen er bygget på tekstilbilde på 450 x 300 cm til St Olavs smykkingsløsningen går gjennom opp- minner fra mammas amerikakoffert. hospital i Trondheim. Rommet er et stort, drag, ikke innkjøp av løskunst, men har Salene på museet bidro til en viss livssynsnøytralt seremonirom, men vil ho- fått noe å tenke på. Gode konsulenter kan komponering av utstillingen. Rom og en- vedsakelig bli brukt til kristne gudstjenes- i noen tilfeller integrere kunsten like godt keltvegger i museet ble malt i ulike farger ter og konserter. Det innebærer at teppet som kunstneren.

SOFT 2007/2008 35 FRA TREBÅTBYGGING TIL DATAPROGRAMMERT BRODERI Samtale med Hans Hamid Rasmussen Johannes Rød

Hans Hamid Rasmussen, Den unge Klyklav Anni & Otto Ditlefssamling i København Håndog maskin broderi

Hvordan vi forholder oss kroppslig til sammensatt bakgrunn med første bar- 1980-årene. Etter endt akademiutdanning opplevelse av språk er et sentralt tema for neår i Algerie, ett år i Ungarn før han som i 1993 har han arbeidet som utøvende Hans Hamid Rasmussen, hvordan språket syvåring kom til Norge. Siden den tid har kunstner med nål og tråd innenfor ulike fungerer som et grunnlag for å nærme seg han tråkket sine barnesko i indre Østfold, broderiteknikker. De siste fire årene har verdenen rundt oss. Rasmussen arbeider gått på trebåtbyggeskole og arbeidet med han vært tilknyttet Kunstakademiet i med historiske temaer knyttet til eget liv, båtbygging på vestlandet. Han har foto- Trondheim og NTNU som stipendiat med og prosessen i atelieret medfører studier utdannelse fra Konstfackskolan i Stock- et doktorgradsprosjekt som ble avsluttet innenfor litteratur og filosofi i tillegg til holm før han begynte på skulpturlinjen høsten 2007. egne søkende observasjoner. Han har en ved Statens Kunstakademi på slutten av

36 soft 2007/2008 Arbeidet med trebåtbygging har effekt. Mitt ønske om å uttrykke en vært veldig viktig for meg, det å personlig historie brytes mot tek- forstå materialet er stille kunn- stilens fysiske, romlige og objektive skap, du kan ikke teoretisk fortelle egenskaper. en person hvordan du skal lage en trebåt. Du må lage den selv for å I planleggingen benytter han fotografi vite hvordan det skal gjøres, hvor- og skisser som han bearbeider digitalt på dan to bord skal passe sammen. datamaskinen, den praktiske utførelse kan enten foregå gjennom håndarbeid el- Det kunne være veldig frustrerende ler maskinelt. Gjennom et dataprogram ikke å kunne klare å tenke hvor- kan han overføre den ferdige komposisjon dan to bord skulle passe sammen. til en symaskin som ”printer” ut fra det Dette uttrykker en taktil form for programmerte. Prosessen her medfører et kunnskap. omfattende arbeid med stingsetting og de- taljering som er meget arbeidskrevende. Det at han har valgt tekstilen som et ut- trykksmiddel i møtet og i formuleringen Jeg har oppdaget at det tar vel så sine egne kunstneriske problemstillinger mye tid å utvikle et dataprogram- Hans Hamid Rasmussen, Lake 90x75cm Hånd og maskinbroderi forklarer han med materialets romlige mert broderi som det ville tatt å Foto: Henriette Berg Thomassen potensial. Tekstil er et materiale som alle brodere for hånd, men da det først mennesker har et forhold til og som vi er på data, kan jeg jo sy ut mange bokstavelig talt kommer i kontakt med eksemplarer. hver eneste dag. I silke og bomull arbeider han med små detaljerte broderte figurer, Rasmussens arbeider overskrider ofte det animasjoner eller elementer han henter vi forbinder med tradisjonell tekstilkunst, av en uendelighet av rom og passasjer. fra fotografier. I motsetning til maleriet og kan muligens betegnes som objekter Det er i disse rommene historiene opp- hvor fortellingen har visuelle brudd i heller enn tekstiler. Han bearbeider den står. Det kan være personlige minner, det flaten søker han romlige plan i fortellings- maskinbroderte utgaven gjennom å skifte kan være slektshistorier, det kan være kol- strukturen, en form for tekstile skulpturer farge og ulike kvaliteter tråder, han kan lektive historier i form av krig og religiøse hvor handlingen foregår i ulike plan. Her klippe og lime eller brodere for hånd over. hendelser eller det kan være aktuelle poli- innfører han tredimensjonale elementer Han arbeider selv direkte med symaski- tiske historier fra i dag. Det er her språket uten å bryte opp kontinuiteten i fortel- nen og modellerer tredimensjonalt, eller kommer inn som et viktig element i den lingen. han kan brodere løse enkeltelementer for kulturelle identitet. Hans Hamid Rasmus- hånd som kan plasseres i komposisjonen sen formulerer spørsmålene: Hva ligger Jeg arbeider med ulike temaer, etter behov. På denne måten kan helheten det i det å være algirer? Hvordan virker prøver ut både det formale og selve forandres og verket holdes i en kontinuer- minnene om Algerie i møte med norsk figuren i rommet. Det må oppstå lig prosess. Denne tilnærmingsmåten skil- kultur? Hvordan lever disse minnene inn en kontakt mellom disse om det ler seg fra hans tidlige arbeider hvor han i den realiteten jeg lever i og i det språket skal fungere. Jeg arbeider derfor kunne sitte måned etter måned med den jeg snakker i dag? fineste nål og tråd og brodere for hånd. ofte i relieff, i ulike plan 6 cm Tematisk arbeider Rasmussen nå med Jeg har også selv slekt i kasbaen, og innenfor og utenfor. Jeg bruker Kasbaen som modell for sine komposisjo- jeg har begynt å fylle kasbaen min relieffet som et virkemiddel i for- ner. Dette er en byplan vi blant annet fin- med historier. En kryssing av mitt tellingen, ikke som en dramatisk ner i Algerie, og som i sin struktur består eget liv og en konseptuell modell ...

SOFT 2007/2008 37 Meret Oppenheims tverrfaglige virke Torill Østby Haaland

Meret Oppenheim, Souvenirdu Dejeuner en fourrure 1936 17,5x20x4cm Kunstmuseum Bern,Privatsamlung Bern

38 SOFT 2007/2008 Det var fremfor alt et ord som dukket opp ikke-vestlig, mellom bruksgjenstander og hennes hele tiden skulle forbindes med i hodet da man skuet utover prismasa- ubrukelige gjenstander, mellom funne dette ene verket, bestemte seg for å lage lene på Henie Onstad kunstsenters Meret og modellerte objekter, ble visket ut.1 noe ganske annet enn det galleristen Oppenheim-utstilling i vinter: Mangfold. Og nettopp i denne utstillingen var det var ute etter. Borte var de perverse kon- Oppenheim (1913−1985) uttrykte seg Oppenheim slo igjennom som kunstner notasjonene. Borte var den surrealistiske både figurativt og nonfigurativt, todimen- med verket Le déjeuner en fourrure. absurditeten. Her fikk vi se en kitschver- sjonalt og tredimensjonalt. Hun lagde “Pelskoppen”, som den også blir kalt, sjon der imitasjonspels var limt på en bit store uthugde treskulpturer og mindre levde helt og holdent opp til den surrealis- av en damaskduk. I Souvenir of Breakfast surrealistiske objekter, små humoristiske tiske absurditeten. Kombinasjonen av den in Fur nærmest latterliggjør Oppenheim tegninger og større dramatiske malerier. glatte masseproduserte porselenskoppen den statusen hennes eget verk hadde fått Også i materialbruk var hun variert; alt og pelsen fra en gasell ble en kroppslig- som kroppsliggjøring av et avantgardistisk fra bronse til materialer som tradisjonelt gjøring av surrealistenes ønske om å bryte konsept. Som om hun ville ironisere over ikke har blitt like høyt ansett, som pels og med den borgerlige konformiteten ved å pelskoppens etterspørsel, lagde hun i 1972 tekstil. På mange måter var Oppenheim sammenstille motsetninger, og på denne flere duplikater av prototypen fra 1970. en sjangeroverskridende kunstner og måten skape irrasjonelle bilder. Også Samtidig tar hun tak i et medium som på utpreget tverrfaglig. Flere av verkene hen- verkets seksuelle og kanskje til og med 1970-tallet var i ferd med å kreve sin plass nes kan sies å befinne seg i grenseland perverse konnotasjoner ble verdsatt av de som billedkunst på linje med andre me- mellom forskjellige medier og forskjellige andre surrealistene. dier, nemlig tekstilkunsten. fagområder. Dette kommer godt frem i For Oppenheim selv handlet imidlertid Som utstillingen av surrealistiske ob- hennes mest kjente verk Le déjeuner en ikke verket om det absurde eller perverse. jekter i 1936, og på linje med Oppenheims fourrure og i et par beslektede verker som Le dejeuner en fourrure var rett og slett en kunstnerskap i sin helhet, er de tre ver- jeg vil komme tilbake til. Men først litt videreføring av noe hun hadde holdt på kene jeg har omtalt her med på å bryte bakgrunnshistorie: med som smykkekunstner. Oppenheim ned hierarkier og sette spørsmålstegn ved Det tverrfaglige og sjangeroverskri- refererte stadig til hvordan ideen til pel- kategoriskiller. Men det uten at forskjel- dende har vært en tendens i kunsten skoppen hadde oppstått. Hun hadde vært lene totalt utviskes. siden 1960-tallet som en del av postmo- på kafé med Picasso og Dora Maar, og hatt dernismens utfordring av modernismens på seg et av sine pelskledde armbånd. mediumspesifikke ideal. Mange kunstnere Picasso hadde beundret det og derpå be- hadde sett seg lei på det modernistiske merket at alt her i verden i grunnen kunne maleriets selvtilfredshet og begynte å dekkes med pels. Oppenheim hadde sam- utforske andre medier. Gjerne flere på en tykket og foreslått tekoppen hun var i ferd gang. Men det fantes en retning innen med å ta en slurk av. modernismen som fungerte som en slags Et av surrealismens mest kjente kunst- forløper til disse postmodernistiske ten- verk hadde med andre ord sitt utspring i densene allerede på 1920- og 30-tallet; et smykke. Selv om både pelsarmbåndet surrealismen var kanskje den ultimate og pelskoppen dermed befinner seg i sjangeroverskridende bevegelsen. Med grenseland mellom kunsthåndverk og bil- surrealismen ble skillet mellom høy- og ledkunst, fungerer de på to helt forskjel- lavkultur forsøkt opphevet. Likeså ble lige måter. Armbåndet er laget for å ha skillet mellom kunsten og det virkelige liv, på seg, og på denne måten brukes. Kop- blant annet i videreføringen av dadais- pen, derimot, kan ikke brukes til det den mens readymade i form av det surrealis- opprinnelig var ment for, nettopp fordi tiske objekt. I det hele tatt kan store deler den er dekket med pels. Oppenheim har i av surrealistenes produksjon ses som pelsarmbåndet laget en bruksting, mens forsøk på oppløsning av kategorier. Dette hun i pelskoppen har gjort en bruksting kom spesielt godt frem i en utstilling av ubrukelig. surrealistiske objekter i 1936: L’exposition Le déjeuner en fourrure ble så populær surréaliste d’objets på Galerie Charles at en gallerist i 1970 foreslo for Oppen- Ratton i Paris. Her ble alle estetiske hi- heim at hun skulle lage et duplikat. erarkier fjernet. Skillet mellom vestlig og Oppenheim, som var lei av at navnet

1 Kelly, Julia: “Prière de frôler: The Touch in Surrealism”. I: Jennifer Mundy (red): Surrealism. Desire Unbound. London: Tate publishing, 2001.

SOFT 2007/2008 39 © May Bente Aronsen/BONO Interferens 8x4m Utsmykking til Litteraturhuset, Oslo En av to tekstiler, 5 mm ullfilt skåret Foto: Jan Berg

Kari Hjertholm, Bakkane sykehjem, Skien Utsmykket yttervegg i teglstein, Skien kommune Arkitekt: Turid W. Evang

40 SOFT 2007/2008 Utstillinger

Kari Elfstedt Samira Jamouchi May Bente Aronsen Bodø Kunstforening En lukket dør mot Europa The Nordic Award in Textiles 2007 02.03 – 30.03.08 Arendal kunstforening TextilMuseet Borås Vår 2008 25.10.07-17.02.08 Grethe Gunneng. Skien kunstforening Britt Smelvær. Textile 07. Sixth International vår 2008 Sandnes Kunstforening. Kaunas Art Biennial, Litauen. 01.06 – 27.07.08 30.11.2007- 02.03.08 Sidsel Palmstrøm Fra Norge: Inga Blix, Hilde K. Frantzen, Akershus kunstnersenter Franz Schmidt. Bente Sætrang, Hilde Hauan Johnsen, 24.05 – 29.06.08 Kunstnerforbundet. Maia Urstad 08.03 – 06.04.08 Brynhild Slaatto. Fiberart International 2007, USA 550 North Nordisk kunstutstilling Eva Schjølberg The Mint Museum of Craft + Design, Rundetaarn, København. Kunstnerforbundet North Carolina 09.08 -21.10.08 12.04 - 04.05.08 15.09.07 – 24.02.08 The Clay Centre for the Arts and Sciences Kari Hjertholm. Hege Moen of West Virginia Galleri Kronstad Hovedgård, Bergen Kunstnerforbundet 07.04. – 23.06.08 05.04 – 27.04.08 07.06 – 17.08.08 Fra Norge: Kari Merete Paulsen, Runa Boger Gol Kunstforening. 06.09 – 28.09.08 Málfrídur Adalsteinsdóttir. Strikknikk Akershus kunstnersenter Bomullsfabriken Kunsthall, Arenda Gunvor Nervold Antonsen 25.10 -16.11.08 26.01-09.03.08 Moss Kunstforening 15.03 – 20.04.08 Siri Berqvam Marit Gimse Samisk kunstnersenter, Karasjok Retrospektiv Gjertrud Hals. 14.03 – 09.04.08 Kunstbanken Hedmark kunstsenter Norsk skogsmuseum Akershus kunstnersenter 06.09 - 19.10.08 08.03 – 20.04.08 13.09 - 12.10.08

Inger Johanne Rasmussen utsmykkinger Forsvarets nybygg på Akershus. 3 tekstiler. Inga Blix Stryn videregående skole. Kunst. konsulent: Sissel Ree Sjønsby Eidskog ungdomsskole Plassdekke i granitt i elvetun. Tekstil utsmykking i inngangspartiet Oppdragsgiver: Sogn og Fjordane fylkeskommune Solheim skole, Lørenskog. Oppdragsgiver: Eidskog kommune Kunst. konsulent: Lars Sture 2 tekstiler. Kunst. konsulent: Aase Marie Brun Arkitekt: Aaland Arkitektkontor AS Kunst. konsulent: Cathrine Rasmussen

Kari Hjertholm Regjeringens representasjonsanlegg. St.Olavs hospital i Trondheim Bakkane sykehjem, Skien Utsmykking av trapperom. Fondteppe og kirketekstiler Utsmykket yttervegg i teglstein Oppdragsgiver: UD. Kunst. konsulent: Edith Lundebrekke Oppdragsgiver: Skien kommune Kunst. konsulenter: Christel Sverre og Kunst. konsulent: Anne Stabell Jorunn Veiteberg. Trine Mauritz Eriksen Arkitekt: Turid W. Evang Arkitekt: Riseng og Kiehl AS. Svalbard Lufthavns avgangshall Ferdig vår 2008. 3 tekstiler a 150x700cm Edith Lundebrekke Kunstnerisk konsulent: Solveig Ovanger Oppdal kulturhus Gabriella Göransson Arkitekt: Øyvind Lund, PW arkitekter Mønster i skifergulv samt glassutsmykking Tune barnehjem. i svømmehall Tekstile utsmykkinger på to vegger og en fondvegg Anne Aanerud Oppdragsgiver: Sør Trøndelag Fylkeskommune Oppdragsgiver: KORO Fasadeglass til Akutten og Hjerte-lunge senteret Kunst. konsulent: Lise Skjåk Bræk. Kunst. konsulent: Gro Skåltveit St.Olavs hospital i Trondheim Arkitekt: Selberg Arkitektkontor Arkitekt: NAV arkitekter AS Kunst. konsulent: Edith Lundebrekke, Mari Røysamb Fosen videregående skole Rønnaug Vaa Oppdragsgiver: Helse Midt-Norge Utsmykking i kultursalveggen i atrium Gressvik Sykehjem Ark: Med-Plan Oppdragsgiver: Sør Trøndelag Fylkeskommune Tekstile utsmykkinger til inngangspartier Kunst. konsulent: Karianne Steinsland og Oppdragsgiver: Fredrikstad kommune May Bente Aronsen Ingunn Milly Hansen Kunst. konsulent: Asgeir Midthjell Litteraturhuset, Oslo Arkitekt: Eggen Arkitektkontor AS Arkitekt: SG-arkitekter To tekstiler á 800x400cm Ferdig mars 2008 Ark: Askim & Lannto Rådhusgt. 20, Oslo. Foto: Jens Hamran Hanne Friis, Inside out and round and round Fra utstilling på SOFTvåren 2007 Foto:Vegard Moen

Norske tekstilkunstnere ble opprettet i 1977, og er en landsomfat- Formidlingskontoret tilbyr sin kompetanse og nettverk til institusjoner, tende organisasjon for tekstilkunstnere. Norske tekstilkunstnere er en firmaer og enkeltpersoner. av Norske billedkunstneres 20 grunnorganisasjoner. Norske tekstilkunstnere utgir årlig tidsskriftet soft som tar opp ulike Norske tekstilunstnere er en kunstnerstyrt medlemsorganisasjon med temaer og forøvrig gir en oversikt over hva som har skjedd på tekstila- om lag 200 medlemmer. Organisasjonen har et bredt kontaktnett og renaen i perioden. bistår medlemmene med veiledning og kontaktformidling i utstillings- og utsmykkingssaker. Utstillinger i soft Jorunn Irene Hanstvedt 2.01 - 17.02.2008 Høsten 2006 åpnet soft, Norske tekstilkunstneres galleri. SOFT vil vise utstillinger med både medlemmer og andre norske og May Bente Aronsen 29.03 - 11.05.2008 utenlandske kunstnere som arbeider med tekstile uttrykk. Studenter Norske tekstilkunstnere har et mappearkiv med medlemmenes arbei- Kunsthøgskolen, Bergen 01.06 - 03.08.2008 der som er tilgjengelig for kuratorer, publikum, institusjoner og andre interesserte. Bente Sætrang 18.10 - 07.12.2008

Rådhusgaten 20 0151 Oslo

Tlf. 22 33 59 82 www.tekstilkunst.org [email protected]