Motivasjon – de ulike gleders betydning

av Kjetil Lone

UEFA A-LISENS 01.02.2017

Kjetil Lone UEFA A-lisens 2017 1 Innholdsfortegnelse INNLEDNING ...... 4 PROBLEMSTILLING ...... 5 METODE ...... 5 VALG AV METODE ...... 6 KVALITATIVT INTERVJU ...... 6 REDEGJØRLESE FOR VALGT METODE ...... 7 MOTIVASJON ...... 8 DEFINISJON ...... 8 MOTIVASJONSMODELLER ...... 9 Selvbestemmelses teori (SDT) ...... 9 Ulikhetene mellom indre- og ytre motivasjon og amotivasjon ...... 10 Ytre motivasjon ...... 11 Eksternt regulert motivasjon ...... 11 Introjisert motivasjon ...... 11 Identifisert motivasjon ...... 12 Integrert motivasjon ...... 12 Indre motivasjon ...... 12 Amotivasjon ...... 13 Kan man motivere individer? ...... 14 Basis behov ...... 14 Kompetanse ...... 14 Tilhørighet ...... 15 Autonomi ...... 15 Internalisering av ytre motivasjon ...... 16 Modell 1 SDT- Hagger -2007 ...... 17 Flytsonemodellen ...... 18 Modell 2- Flow- Csikszentmihailyi 1989 ...... 19 BAKGRUNN FOR UNDERSØKELSEN ...... 19 INTRODUKSJON AV MILJØENE I UNDERSØKELSEN ...... 20 1. Brann 2 ...... 20 2. Arna Bjørnar – damer ...... 20 3. Åsane senior ...... 21 GLEDES MODELL ...... 21 1.KREATIVITET/LEKEN ...... 22 2.KONKURRANSEN/VINNE ...... 22 3.FELLESKAPET/SOSIALE ...... 22 4.ANERKJENNELSE/YTRE GLEDEN ...... 22 UNDERSØKELSEN ...... 23 INTERVJUDELEN ...... 35 AZAR KARADAS (35) ...... 35 HASSAN EL FAKIRI (39) ...... 39 ERIK HUSEKLEPP (32) ...... 42 FREDRIK HAUGEN (24) ...... 46 KASPER SKAANES (22) ...... 50 OPPSUMMERING ...... 54 DEN KREATIVE GLEDE ...... 56 VARIASJON ...... 58 UTFORDRINGER ...... 58 PAUSER ...... 59 INDIVIDUELT ...... 59

Kjetil Lone UEFA A-lisens 2017 2 KONKURRANSEGLEDEN ...... 60 KONTROLL ...... 61 SAMTALE ...... 61 AVKOBLING ...... 62 FELLESSKAPET ...... 62 IDENTITETSSKAPENDE ...... 63 INDIVIDUALISERING ...... 63 PRESS FRA LIVET UTENFOR FOTBALLEN ...... 64 EMPATI ...... 64 TID OG ROM ...... 65 FELLESSKAPSFØLELSE ...... 65 TILRETTELEGGING ...... 66 FRITID ...... 66 ANNERKJENNELSE ...... 66 KORTSIKTIGE MÅL ...... 69 RÅDGIVNING ...... 70 TRENERSAMARBEID ...... 70 FORELDRESTØTTE ...... 71 ARBEIDSMODELL ...... 71 KONKLUSJON ...... 72 REFERANSER ...... 75 SAMMENDRAG ...... 76 VEDLEGG 1 ...... 80 VEDLEGG 2 ...... 81

Kjetil Lone UEFA A-lisens 2017 3

Innledning

Valget av dette temaet for min skriftlige oppgave, er lysten til å lære mer om hvordan jeg som trener kan hjelpe og tilrettelegge for at utøverne mine finner glede og motivasjon til å drive med idretten sin lengst mulig. Motivasjon og glede er ofte de elementene i treningshverdagen idrettsutøvere trekker frem som viktigst i beskrivelsen av sin idrett. Det er ingen tvil om at gleden er en helt sentral følelse, og når gleden er til stede, kan vi mobilisere sterke krefter og prestere på ypperste nivå. Gjennom en studie av tre ulike treningsgrupper, fortrinnsvis utviklingsmiljøer, håper jeg å skaffe meg innsikt om hva som motiverer og gleder, samt hva som stresser spillerne i hverdagen. Hvilke grep kan jeg som trener gjøre for å trigge og opprettholde gleden/motivasjonen til enkeltspillerne og hindre at stressfaktorene blir for store. Dessuten vil jeg undersøke om det er ulikheter mellom gutte- og jentemiljø.

Oppgaven min bygger på boken av Lise Kissmeier - Jagten på glæden, hvor hun undersøkte fire ulike idrettsgrener og miljøer innen fotball, svømming, håndball og badminton, for å finne ut hva som skaper glede/motivasjon til å drive idretten sin. Disse idrettene representerer forskjellige typer sport: lagspill, ballspill og individuell sport. Jeg har valgt å fordype meg i tre ulike fotballmiljøer. Brann 2 som er mitt nåværende lag og Arna Bjørnar- damer som blir mitt kommende lag. Begge disse miljøene består av unge talenter i utvikling mot en fotballkarriere. Jeg har også tatt med Åsane sitt seniorlag i undersøkelsen. Denne gruppen består av en blanding av etablerte spillere, og spillere som akkurat har tatt steget inn i et voksent miljø. For å få erfarings basert innsikt, har jeg foretatt dybdeintervjuer med fem etablerte spillere om hvordan de har opplevd sine karrierer med henblikk på tematikken . Ved å undersøke disse ulike miljøene, håper jeg å få svar på hva som motiverer og gleder spillerne til å drive idretten sin på et høyt nivå.

Kjetil Lone UEFA A-lisens 2017 4 Jeg vil også undersøke om det er store forskjeller mellom gutte- og jentemiljøer, eventuelt hvilke forskjeller. Dessuten vil jeg gjennom et slikt studie tilegne meg kunnskap om gruppen og enkelt individene, som jeg kan dra nytte av i min treningshverdag for å finne ut hvordan jeg kan tilrettelegge treningshverdagen slik at jeg både i hensyn tar gruppen og enkelt individene sine behov i forhold til motivasjon.

Problemstilling

”Motivasjon – de ulike gleders betydning”.

Hvilken betydning har glede for motivasjonen i et utviklingsmiljø?

Hvilke stressfaktorer påvirker gleden og hvordan kan vi begrense det?

Metode

Det finnes i hovedsak to metoder å få belyst en problemstilling på:

Kvalitativ og kvantitativ metode. Den kvantitative metoden omhandler det som er målbart og kan tallfestes. Den kvalitative metoden omhandler innhenting av kunnskap og erfaringer som igjen skal tolkes og forklares, herunder intervju.

Formålet med intervjuene er å få mer kunnskap om hva som har vært deres viktigste drivkraft for å holde på med idretten på høyt nivå, samt hvilke utfordringer de har møtt på veien, og om disse har endret seg underveis i karrieren.

Kjetil Lone UEFA A-lisens 2017 5 VALG AV METODE

Jeg har valgt å kombinere kvantitativ og kvalitativ metode. Den kvantitative metoden bruker jeg for å finne tendenser og data om de ulike miljøene. Jeg har tatt for meg tre ulike miljø. To av dem er å regne som utviklingsmiljø, mens det tredje er et seniormiljø i toppfotballen. Den kvalitative metoden omhandler innhenting av kunnskap og erfaringer fra toppspillere som igjen skal tolkes og forklares, herunder intervju.

Formålet med intervjuene er å få mer kunnskap om hvordan spillerne har opplevd og opplever sin karriere, samt hvilke erfaringer de sitter igjen med innen tematikken.

Kvalitativt intervju

1. I et ustrukturert intervju har man på forhånd et gitt tema, men spørsmålene tilpasses den enkelte intervjusituasjon.

2. I et strukturert intervju har man på forhånd fastlagt både tema og spørsmålsformuleringer.

3. Den vanligste typen intervju (ofte bare kalt kvalitativt intervju), er halvstrukturert.

Jeg har valgt type 3. Ved bruk av indirekte spørsmål som får objektene til å beskrive hvordan de oppfatter tilværelsene og få frem en dialog med intervjuobjektene. Jeg ønsker at objektene skal snakke så fritt de ønsker innenfor de gitte temaene.

Kjetil Lone UEFA A-lisens 2017 6 REDEGJØRLESE FOR VALGT METODE

Vi gjør oss daglig opp meninger og subjektive tolkninger av de inntrykk vi tar inn. Dette kan vanskelig etterprøves. Gudmundsdottir (1992) skiller forskning fra slik allmenn kunnskap ved at forskeren systematisk benytter teorier både i sin tilnærming til omgivelsene og for å begrunne tolkningen sin. I hovedsak skilles det mellom to metodiske tilnærminger; kvalitativ og kvantitativ metode som er basert på ulike forskningstilnærminger.

Kvantitativ forskning har tradisjonelt basert seg om hvor mange, mens kvalitative forskere er opptatt av hvorfor. På denne måten vektlegger kvantitative metoder utbredelse og antall gjennom talldata, mens kvalitative metoder uttrykkes i tekst (Yin 1994, Creswell 1998, Thagaard 1998).

De kvantitative forskningsdesignene er formaliserte og strukturerte, og de preges av selektivitet og avstand til datakilden (Holme og Solvang 1996).

Kvantitativ forskning er basert på et subjekt-objekt forhold mellom forsker og informant, hvor forskeren er en tilskuer, og personene eller fenomenene som studeres ses på som objekter (Thagaard 1998). I en kvantitativ studie betraktes verden mer på avstand enn i kvalitativ forskning, og forskeren opprettholder mer kontroll over forskningen ved å ha en sterkere struktur på forskningsdesignet enn i de kvalitative metodene (Dalland 2000, Ringdal 2001). Thagaard (1998) hevder imidlertid at dette kan diskuteres, da det ikke er mulig at forskeren kan stille seg helt utenfor den situasjonen som studeres.

På tross av ulikhetene, blir ofte metodene sett på som komplementære i stedet for motsetninger (Ringdal 2001). Ved å bytte mellom metodene, kan en få svar på ulike spørsmål. Kvalitative metoder kan gi innsikt i og informasjon om et tema basert på enkeltpersoners erfaring, mens kvantitative metoder kan si noe om årsak og

Kjetil Lone UEFA A-lisens 2017 7 utstrekning på mer generelt grunnlag. Valg av metode blir på dette viset ikke bare å velge instrument, men et valg av hvilke spørsmål vi skal stille og hvilke svar vi vil prøve å finne.

Motivasjon

Definisjon ”The process that account for an individual's intensity, direction and persistence of effort toward attaining a Goal” - S. P. Robbins

Motivasjon kommer fra det latinske ordet movere som betyr å bevege. Prosessen som gir energi og retning til atferd (Deci & Ryan,2002 ).

Motivasjon kan fra gammel latin oversettes til drivkraft. Motivasjon er en prosess i et individ som styrer individets intensitet, retning/vei og vedvarende/kontinuerlige arbeid for oppnåelse av et mål.

Energien refereres til de behovene et individ har, mens retning er handlingene som fører til tilfredsstillelse av disse behovene.

Kjetil Lone UEFA A-lisens 2017 8

Motivasjonsmodeller Det finnes flere ulike motivasjonsmodeller. Jeg har valgt ut å se nærmere på Self- Determination Theory - Deci & Ryan - selvbestemmelsesteori Flow- Csikszentmihailyi 1989.

Selvbestemmelses teori (SDT)

”The human has tendencies towards active engagement and development and there is as well, manifold indication of fragmentation and conditioned responses, SDT provides a framework that integrates the phenomena illuminated by these discrepant viewpoints: SDT begins embracing the assumptions that all 14 individuals have natural, innate, and constructive tendencies to develop an ever elaborated and unified sense of self. People have a primary propensity to forge interconnection among aspects of their own psyches as well as with other individuals and groups in their social world. We characterize this tendency toward integration as involving both autonomy (tending toward inner organization and holistic self-regulation) and homonomy (tending toward integration of oneself with others). ....SDT reside in a dialectic view which concerns the interaction between an active, integrating human nature and social contexts that either nurture or impede the organism’s active nature “(Deci & Ryan, 2002, s. 5 og 6).

Kjetil Lone UEFA A-lisens 2017 9 Mennesket er grunnleggende motivert for å oppnå følelse av kompetanse og ønsker å være selvbestemmende. Disse to motivasjonene føre til to typer adferd. Den første typen adferd er at individer søker utfordringer som gir individet en overkommelig vanskelighetsgrad som gir moderat utfordring. Dersom utfordringen blir for lett, søker individet en måte å bruke sin kompetanse mer kreativt. Om utfordringen blir for stor vil individet skygge banen for å søke en lettere utfordring. Den andre typen adferd som oppstår, er en adferd som ønsker å overvinne utfordrende situasjoner. Individet ønsker å redusere usikkerhet, uoverensstemmelser og dissonans i situasjoner som individet blir plassert i eller selv skaper. Motivasjon til kompetanse og selvbestemmelse fører til to typer adferd som er: 1. søke optimale utfordringer 2. prøve å overvinne utfordringer. Et menneske som ikke får stimulert disse vil søke etter å gjenopprette kompetanse og selvbestemmelsesfølelse.

Ulikhetene mellom indre- og ytre motivasjon og amotivasjon

Deci & Ryans teori ønsker ikke å snakke om lite og mye motivasjon, men heller dele dette inn i typer motivasjon og snakke om hvordan de forskjellige typene kan oppnås. De deler begrepet motivasjon inn i autonom og kontrollert motivasjon. Autonom motivasjon er den som oppleves som den kommer innenifra. Individet handler ut av egen valgfrihet uten tanker på konsekvens. Altså ut fra glede for aktiviteten. Handlingene til individet blir også da selvregulerende. Kontrollert motivasjon er når individet føler seg kontrollert til å følge et gitt

Kjetil Lone UEFA A-lisens 2017 10 handlingsmønster. Kontrollert motivasjon er ofte et resultat av belønning eller straff, men kan også gjøres fordi individet ønsker å føle seg akseptert. Dette kan også sees på som sosial belønning.

Ytre motivasjon

Ytre motivasjon er i SDT-teorien delt in i 4 former/grupper:

Eksternt regulert motivasjon

Dette er en motivasjonsform helt uten selvbestemmelse. Handlingen er bare motivert av forventinger til en straff eller belønning (konsekvenser) som avhenger av individets prestasjon. Konsekvensen er helt styrt av noe eller noen utenfor individets kontroll som evaluerer prestasjonen. Dette kan medføre at individet føler at resultatet ikke er en følge av hans egne handlinger og at han bare er et tannhjul i et maskineri.

Introjisert motivasjon

Introjisert motivasjon er motivasjon som er blitt internalisert. Her er et eksempel. Din far har sagt at du skal ta ut bosset annen hver dag. Du gjorde det ikke og ble straffet med ikke å få lov å spille fotball med vennene dine. Du fortjente ikke å spille fotball fordi du ikke hadde tatt ut bosset. Du forsetter å ta ut bosset annen hver dag i voksen alder fordi det fremdeles gir deg skyldfølelse dersom du ikke gjør det.

Kjetil Lone UEFA A-lisens 2017 11 Identifisert motivasjon

Dette er en årsakssammenheng som er internalisert i individet. Forskjellen fra introjisert til identifisert motivasjon er at individet selv gjør et valg om hvordan det ønsker å handle, hvor av i introjisert motivasjon er handlingsmønstre fastsatt av noe eller noen utenfra. En fotballspiller vet at fysisk trening fører til bedre kondisjon som er gunstig for prestasjonen i fotball. Selv om fysisk trening i spillerens øyne er kjedelig, løper han utenom treningene for å kunne bedre fotballprestasjonene sine. Det kan være ytrefaktorer, som en treners ønske om bedre kondisjon i laget, som driver spilleren. Denne motivasjonen er mer autonom, da han selv velger hvordan han oppfyller ønske til treneren (den ytremotivasjonen). Dette til forskjell fra introjisert motivasjon, hvor trenere hadde styrt hvordan kondisjonstreningen gjennomføres.

Integrert motivasjon

Integrert motivasjon er motivasjon som er drevet av selvet og er en autonom handling. Det er individets selv som har kommet til beslutningen om hvilken handling som skal gjøres uten at noen ytre faktorer påvirker. Individet er drevet av sine verdier. Selv om en handling ikke skaper glede, har individet et ønske om å gjøre den. Et eksempel kan være en trener som ikke er spesielt glad i å skrive oppgaver, men er drevet av sitt eget ønske om å bli bedre som trener.

Indre motivasjon

Dette er den reneste formen for motivasjon. Handlingene er drevet av glede, interesse, gir stimuli og føles berikende. Kort og godt gjør individet handlingen

Kjetil Lone UEFA A-lisens 2017 12 fordi individet har lyst. Når et individ er drevet av indremotivasjon, vil individet oppleve glede, opprømthet og fullstendig fokus. Dette kalles å være i en flytsone (Flow-modellen -Csikszentmihailyi 1989). Det er tre ønsker som driver indre motivasjon:

1. Ønske om kunnskap. Selve læringen og utforskingen gir glede.

2. Fullførelse. Individet gledes over å fullføre noe og overgå seg selv.

3. Stimulering. Individet drives av stimuleringen aktiviteten gir og assosieres med en følelse av sensasjon. F.eks. sensasjonen av å score mål.

Amotivasjon

Amotivasjon er et resultat av at et individ føler liten eller manglende kompetanse. Mangelen på kompetanse følelse kommer av at miljøet rundt individet gir tilbakemeldinger som tilsier at individet er verdiløst og ikke klarer noe. Amotivasjon, med denne definisjonen, blir da mangel på motivasjon. Individet mister kontrollfølelsen. Individet tilskriver da de negative konsekvensene miljøet rundt seg, som individet ikke har noen kontroll over. Dette kan føre til “lært hjelpeløshet”.

Kjetil Lone UEFA A-lisens 2017 13 Kan man motivere individer? Mennesket har gjennom studier og undersøkelser vist seg å ha et slags «motivasjonsanlegg». Vi har med andre ord med individuelle forskjeller å gjøre. Det er en årsak som ligger bak handlingen. Vi kan kalle det en form for personlighetstrekk (Deci & Ryan, 2002).

Basis behov

All motivasjon springer i følge SDT-teorien ut fra tre basis behov: 1. Kompetanse - følelse av å være aktiv i interaksjonen med de sosiale miljøene rundt seg selv. 2. Tilhørighet - føle tilhørighet i sosiale grupper og samfunn, bry seg om andre og andre som bryr seg om deg. 3. Autonomi - kunne velge og styre sine egne aktiviteter. Innebærer også troen på å kunne ta egne selvstendige valg.

Selvet motiverer seg selv til ting det finner morsomt og interessant, med andre ord det som selvet er indre motivert for. Å få selvet til å vokse krever kompetanse, tilhørighet og autonomi. Da øker antall aktiviteter som gir glede, og motivasjonen for å gjøre disse aktivitetene øker.

Kompetanse

Kompetansebehov er en naturlig del av mennesket. Det er en overlevelsesmekanisme. Menneskets evne til å kunne påvirke omgivelsene rundt seg på en fordelaktig måte, er nøkkelen til overlevelse og er dypt integrert i mennesker. Kompetanse fører også til ønske om mer kompetanse. Når en får til å lobbe en ball, ønsker en å bygge på kompetansen med for eksempel en finte i forkant av

Kjetil Lone UEFA A-lisens 2017 14 lobben. Men dersom en da ikke får til en aktivitet, kan det føre til en følelse av inkompetanse og som gir amotivasjon. Kompetansefølelsen vil også være påvirket av miljøet rundt oss og hvilken tilbakemelding det gir på individets opplevde kompetanse.

Tilhørighet

Tilhørighet bygger på at alle mennesker er avhengig av hverandre. Samfunnet fungerer ikke uten tilhørighet. Tilhørigheten er også katalysator for ønsket om kompetanse, da det gir oss verktøy slik at vi kan bidra til det sosiale miljøet rundt oss og føle tilhørighet gjennom vårt bidrag.

Autonomi

Autonomi handler om at mennesker føler de har kompetansen og tilhørigheten i en sosial gruppe, slik at de kan handle slik de ønsker. Det vil si de handler etter sine verdier og interesser. Det er viktig for mennesker å utvikle autonomien sin. Det er noe som er medfødt, alle barn vet hva de vil. Det er ofte miljøet rundt som sitter begrensinger. Tilhørighet + kompetanse = autonomi.

Kjetil Lone UEFA A-lisens 2017 15 Internalisering av ytre motivasjon

Når ytremotivasjon via transformasjon og overføring blir til en del av individets indre motivasjon, kalles prosessen for internalisering. STD mener at individet vil ta til seg sosiokulturelle verdier som blir integrert over tid. Individet vil også overtid bli selvregulerende slik at individets adferd er i tråd med de internaliserte sosiokulturelle verdier det har tilegnet seg. For at graden av internalisering skal bli stor må individets behov for kompetanse, tilhørighet og autonomi være tilfredsstilt. Individet må med andre ord være i et sosialt miljø der det har rom til å vokse. Dersom den naturlige internalisering blir forstyrret og lagt føringer på av ytre faktorer, kan det medføre at internalisering bare blir delvis eller ikke skjer. Da blir den identifisert eller bare introjisert i stedet. Internalisert motivasjon har også vist seg å ha en mer langtidsvirkende effekt enn indremotivasjon. Dette vil i praksis si at individer som i utgangspunktet i stor grad er ytre motivert, men som underveis i prosessen internaliserer motivasjonen har en tendens til å holde motivasjonen lenger og at den oppleves sterkere. På samme vis har individer med stor grad av indre motivasjon, drevet av bare glede, en tendens til å miste motivasjon når den indre (gleden) avtar. Som følge av dette vil en evne til internalisere være svært positiv. Ingen arbeidsoppgaver vil kunne bare drives av indre motivasjon. Individer som bevisst eller ubevisst har innsikt i at oppgaver som ikke er indre motivert blir sett på som nyttige å gjennomføre fordi det kan være det for et sluttprodukt på lang sikt. Jmfr spilleren som ikke synes noe særlig om kondisjonstrening, men som i første omgang tok tak i det fordi treneren krevde det, men som etter hvert så en nytteverdi i en bedre kondisjon – både individuelt og for laget.

Kjetil Lone UEFA A-lisens 2017 16 SDT foreslår at mennesker tenderer mot naturlig å internalisere verdier og regulering i sine sosiale grupper, noe som fører til internalisert ytre motivasjon. Dette kommer av følelsen av tilhørighet i sosialiseringsprosessen, så vel som kompetanse med hensyn på reguleringen. Inkludering av muligheten til å forstå meningen eller det rasjonelle bak reguleringen er viktig. For at integreringsprosessen skal være vellykket kreves støtte av autonomi. Med andre ord at individet føler at det hele er en valgt og fri prosess. (Jakobsen A.M s.26)

Modell 1 SDT- Hagger -2007

Kjetil Lone UEFA A-lisens 2017 17

Flytsonemodellen

”En opplevelse er som mest positiv når mennesket føler at omgivelsene tilbyr muligheter for handling, samtidig som hennes egne ferdigheter er tilstrekkelige. Når både utfordringer og ferdigheter er store nok, har personen det artig og tøyer samtidig sin kapasitet. Det gir sjanser for å lære nye ferdigheter, øke selvtilliten og utvide sitt personlige repertoar” (Csikszentmihailyi 1989).

Når tilstanden er slik at du blir helt grepet av aktiviteten du bedriver at det får deg til å glemme tid, sted og alt rundt, er du i flytsonen. Csikszentmihailyi har utviklet Flow Theory for å kunne beskrive denne tilstanden. Han kaller det flytsone opplevelser. Forskningen hans kan lære oss mer om læringsprosessen og hvordan vi kan forbedre den for enkeltindividet.

Flytsonen oppleves når lærings og handlingsmulighetene er i balanse med spillerens ferdigheter. Balansen avhenger av spillerens subjektive opplevelse av utfordringene og de egne ferdighetene. Det er viktig å legge merke til at det er individets subjektive opplevelse av utfordringer og egne ferdigheter som utgjør opplevelsen av flyt eller ikke. Det betyr at det i tillegg til de faktiske ferdigheter er en betydelig mental komponent i forutsetning for og opplevelse av mestring.

Kjetil Lone UEFA A-lisens 2017 18 Modell 2- Flow- Csikszentmihailyi 1989

Bakgrunn for undersøkelsen For å skape og opprettholde den indre motivasjonen må handlingene være drevet av glede. Individet handler fordi det har lyst. Når individet er drevet av indre motivasjon, vil individet oppleve glede og fullstendig fokus og dermed være i flytsonen. Med dette som utgangspunkt ønsker jeg i denne undersøkelsen å se på hvilke gleder spillerne opplever sterkest i sine miljøer, og ikke minst hva som kan stresse hverdagen deres.

Det at vi ønsker å skape mest mulig glede i hverdagen for hver enkelt spiller, betyr ikke at resultatene trenger og nedprioriteres, eller at treningshverdagen

Kjetil Lone UEFA A-lisens 2017 19 trenger endres radikalt. Det handler i stor grad om å skape en konkurransekultur med mye livskvalitet, og sette fokus på kildene til glede og motivasjon hos hver enkelt. Kunsten er å klare å systematisere erfaringene og skape en tilværelse som gir spillerne flest mulige gode opplevelser. Selv om alle har individuelle behov, er det mulig å finne noen fellestrekk som fremmer gleden og hemmer stresset. Ønsket mitt er å kunne tilpasse meg slik at jeg stimulerer faktorene til glede og klarer å holde stresskildene mest mulig borte. Denne undersøkelsen vil aldri gi meg noen konklusjon som gjelder generelt for alle, men den kan si noe om tendenser, teorier og typiske reaksjonsmønstre, som kan inspirere meg i min trenergjerning. Den vil også gi meg kunnskap om gruppene og enkeltindivider, som vil være svært nyttig i min nye jobb i Arna Bjørnar.

Introduksjon av miljøene i undersøkelsen

1. Brann 2 Gruppen består av spillere i alderen 15-19 år. Spillerne bor hjemme hos foreldrene og har sin skolehverdag i ungdomskolen og videregående skole. Treningsmengden varierer, de som går på ungdomsskolen har kun ettermiddagstrening 5 ganger pr uke, og de som går på videregående skole har ettermiddagstrening i tillegg til formiddagstrening 3-5 ganger pr uke. I tillegg kommer egentrening. Trenerteamet består av hovedtrener, assistent, spillerutvikler, keepertrener og fysisk trener/fysioterapeut.

2. Arna Bjørnar – damer Denne gruppen består av jenter i alderen 16 - 23 år. Hverdagen er veldig variert i gruppen. De yngste har akkurat begynt på Tertnes videregående skole sin

Kjetil Lone UEFA A-lisens 2017 20 toppidrettslinje. Disse trener formiddag og ettermiddag 5 dager i uken, hvor noen bor på hybel og noen hjemme hos foreldrene. Flesteparten av spillerne i gruppen har ulike studier ved siden av fotballen. Denne gruppen trener ettermiddag 5 dager i uken. De som har anledning deltar også på 2-3 formiddagsøkter i uken. Noen få spillere er profesjonelle, og de deltar på alle tiltak. Trenerteamet består av hovedtrener, assisten trener, keepertrener, fysisk trener/fysioterapeut og lege

3. Åsane senior Åsane rykket opp til Obosligaen i 2014, og har nå overlevd de to siste årene med et av de laveste budsjettene i ligaen. Alderen på spillerne varierer fra 18-27 år, og alle kombinerer fotballen med jobb eller studier. Derfor gjennomføres alle treninger på ettermiddag 6 dager i uken. Gruppen består av en blanding av etablerte og utviklingsspillere. Trenerteamet består av hovedtrener, assistent, spillerutvikler, keepertrener, fysisk trener/fysioterapeut og lege.

Gledes modell

Modell fritt etter Lisa Kissmeier for motivasjon/glede definert i fire kategorier:

Modell 3 fritt etter Lise Kissmeier

Anerkjennelse Anerkjennelse

Konkurransen

Kreativitet

Felleskapet

Kjetil Lone UEFA A-lisens 2017 21 1.Kreativitet/leken

Gleden kommer av å leke med ballen, fordype seg i detaljene i sporten og dens utfordringer og særpreg, med en veldig tilstedeværelse. Det kan være fysiske, tekniske og taktiske aspekter. Gleden har stort potensiale til å skape prestasjoner, drive motivasjon og skape følelser.

2.Konkurransen/vinne

Gleden kommer av måle seg, være god til noe og utvikle seg. Konkurrere mot andre og få feedback. Gleden ved å vinne og prestere ved hjelp av ens evner.

3.Felleskapet/sosiale

Gleden skapes av å oppleve sosialt fellesskap og identitet med andre mennesker. Gleden ved å høre til og ha en meningsfylt og innholdsrik hverdag sammen med andre.

4.Anerkjennelse/ytre gleden

Gleden ved å få penger, kontrakter, anerkjennelse og omtale. Gleden ved å leve opp til forventninger fra trenere og omgivelser. Ønsket om å bli oppdaget, være spesiell. Oppnå et spesielt liv, reise ut og få oppleve verden.

Kjetil Lone UEFA A-lisens 2017 22 Undersøkelsen

58 spillere fra tre ulikemiljøer har deltatt i spørreundersøkelsen(vedlegg2). Undersøkelsen er bygget på tre spørreskjemaer. Det sentrale skjemaet består av 16 utsagn på henholdsvis glede og pressopplevelser. Fire utsagn i hver av kategoriene i modell 1, hvor spillerne rangerte utsagnene på en skala fra 0-7. I den andre delen skjemaet har spillerne fordelt hvor stor gleden og presset oppleves i hverdagen i de fire kategoriene. I siste del av testen er en temperaturmåling hvor de har rangert hvor mye glede og press de føler på her og nå.

Statistikk 1: Gjennomsnittsfordeling av glede blant alle deltagerne med bakgrunn i spørsmålene

30

25

20

15 Kreativitet 10 Konkurranse 5 Fellesskap

0 Anerkjennelse 1 2 3 4

Kjetil Lone UEFA A-lisens 2017 23

Statistikk 2: Gjennomsnittsfordeling av press blant alle deltagerne med bakgrunn i spørsmålene

40

35

30

25

20

15 Kreativitet 10 Konkurranse

5 Fellesskap

0 Anerkjennelse 1 2 3 4

• Fordelingen av gleder viser at spillerne opplever gleder fra alle kategoriene. Selv om anerkjennelse scorer mindre enn de tre andre, så er den jevne fordelingen en bekreftelse på at alle kategoriene for glede og press er relevant. Spillerne opplever glede og press fra alle kategoriene. • Resultatene fra gledes kategoriene viser at kreativitet, konkurranse og fellesskap betyr omtrent like mye for spillerne. Fellesskapet betyr nesten like mye som det å vinne og den kreative gleden med fotball. Det kan virke som at hverdagen for disse gruppene gir allsidige og gode opplevelser. • Press kategoriene er mer ulikt fordelt. Press fra konkurranse-hverdagen virker særlig sterk i disse gruppene. Dette kan ha en sammenheng med at spillerne er i elitemiljøer, hvor kravene om å prestere er store. Da blir ofte det indre presset spillerne legger på seg selv større. • At anerkjennelse scorer litt lavere kan muligens skyldes at de fleste spillerne i undersøkelsen er unge spillere som er i utvikling, og ikke lever i en hverdag hvor kontrakter og penger er en så viktig del.

Kjetil Lone UEFA A-lisens 2017 24 Statistikk 3: Gjennomsnittsfordeling av alle deltagerne med bakgrunn i spillerens egen rangering av gleder

Glede

Anerkjennelse 14 % Kreativitet 33 %

Felleskapet 24 %

Konkurransen 29 %

Statistikk 4: Gjennomsnittsfordeling av alle deltagerne med bakgrunn i spillerens egen rangering av press

Press

Andre 18 %

Press-hverdagen 26 %

Utenfor fotballen 23 % Konkurransen 33 %

Kjetil Lone UEFA A-lisens 2017 25 Statistikk 5: Temperaturmåling av hverdagen gruppevis

90 80 70 60 50 Glede 40 Press 30 20 10 0 Brann AB Åsane

• Opplevelsen av glede i treningshverdagen rangeres veldig høyt i alle grupper. Spillerne virker å bli stimulert og fungerer godt i alle gruppene • Temperaturmålingen viser også at presset i gruppene er relativt beskjedent. • Brann rangerer presset lavest, noe som kan indikere at fokuset er på utvikling og at spillerne ikke opplever det ytre presset i særlig grad. • Åsane opplever et høyere press som kan ha sammenheng med at en del av spillerne har stiftet familie og opplever et press derfra. Dessuten lever disse i en mer krevende konkurranse-situasjon i forhold til kontrakter og klubbens målsetninger. • Arna Bjørnar Damer opplever det høyeste presset. Blant guttene er presskildene ganske tydelig rangert, mens hos jentene opplever de ulikt press fra alle kategoriene se statistikk 13, hvor tid til venner og familie er rangert nest høyst.

Kjetil Lone UEFA A-lisens 2017 26

Statistikk 6: Rangering (0-7) av gledene ut ifra gjennomsnitt

• Gleden stimuleres godt i alle miljøene • Svarene viser tydelig at spillerne oppnår mest glede i kategorien konkurranse og utvikling. • Fellesskapet, det og være med likesinnede kamerater, gir mye glede

Kjetil Lone UEFA A-lisens 2017 27

Statistikk 7: Rangering (0-7) av press ut ifra gjennomsnitt

• Spillerne opplever forholdsvis lite press i hverdagen. Foruten redselen for å bli skadet, er det indre presset på seg selv og presset fra trenerne, det som oppleves sterkest.

Kjetil Lone UEFA A-lisens 2017 28

Statistikk 8: Rangering (0-7) av gledene i Åsane

• Spillerne i Åsane scorer høyt på glede i de fleste kategorier, bortsett fra anerkjennelse. Kategoriene er veldig tydelig rangert med konkurranse øverst, ”leken med sporten- kreativitet” som neste og tilslutt fellesskapet. • ”Gleden ved samvær med venner og kamerater” rangeres høyt i Åsane. Dette samsvarer med det Åsane selv har uttalt, som er en av de viktigste suksessfaktorene for de gode resultatene i år.

Kjetil Lone UEFA A-lisens 2017 29

Statistikk 9: Rangering (0-7) av press i Åsane

• Det indre presset og press fra trenerne scorer høyest. I Åsane lever spillerne i et sterkt konkurransemiljø, og trenerne har et press på seg om at klubben må overleve i OBOS – ligaen. Dette er faktorer som øker presset i gruppen.

Kjetil Lone UEFA A-lisens 2017 30

Statistikk 10: Rangering (0-7) av gledene i Brann

• Rangeringen i Brann viser at gruppen er mest opptatt av utvikling og mestring og kommer foran betydningen av å vinne. • Gruppen rangerer ”leken” også høyt og er opptatt av detaljer ved fotballen. • Fellesskapet er ikke rangert så høyt. Dette kan skyldes at spillerne er veldig opptatt av sin egen utvikling og sine målsetninger og at ”laget” ikke er så høyt prioritert for dem. • De ytre gledene er lavest rangert, noe som er naturlig da penger og kontrakter ikke er en del av hverdagen for de fleste i gruppen.

Kjetil Lone UEFA A-lisens 2017 31

Statistikk 11: Rangering (0-7) av press i Brann

• Gruppen opplever ikke særlig press i hverdagen. Det presset som oppleves sterkest, er knyttet til konkurransehverdagen. Dette er naturlig da spillerne lever i sterk konkurranse til hverandre om å prestere for å nå målet om en fotballkarriere.

Kjetil Lone UEFA A-lisens 2017 32

Statistikk 12: Rangering (0-7) av gledene i Arna Bjørnar

• Gleden ved konkurransehverdagen rangeres høyt i Arna Bjørnar. Spillerne er unge og i likhet med Brann opptatt av konkurranse og mestring. • I motsetning til guttemiljøene rangerer Arna Bjørnar fellesskapet høyt. Dette kan henge sammen med at jenter er mer opptatt av venner, familie og trivselsfaktoren(morsrollen) enn guttene. • ”Leken” og lidenskapen scorer ikke like høyt som hos guttene. Dette kan henge sammen med at jenter ikke er like opptatt av fotballen som guttene. Jenter fyller fritiden med andre ting, mens guttene lever med fotballen døgnet rundt gjennom kamper på TV, dataspill etc.

Kjetil Lone UEFA A-lisens 2017 33

Statistikk 13: Rangering (0-7) av press i Arna Bjørnar

• Jentene opplever mer press enn guttene og det er fordelt på alle kategoriene. • Også jentene opplever mest press fra konkurransehverdagen • Savnet av fritid med familie og venner er rangert høyt.

Kjetil Lone UEFA A-lisens 2017 34 Intervjudelen

Jeg har utfordret fem fotballspillere - som alle har nådd langt i sin karriere – til å svare på spørsmål knyttet til synet på læringsprosess og motivasjon opp gjennom deres karrierer, fra barn til senior, samt hvilke faktorer de selv mener har spilt inn for å nå så langt som de har gjort. Hva har påvirket dem i prosessene, og hvilken betydning har ulike faktorer hatt for deres fotballkarrierer. Hovedspørsmålet som ligger i bunn, er hva som har vært avgjørende for at akkurat disse har lykkes. Intervjuene er basert på en 30 minutters samtale som er tatt opp på lydbånd, med noen oppfølgingsspørsmål i etterkant av intervjuet.

- Jeg er et treningsprodukt

Azar Karadas (35) fra Nordfjordeid har spilt toppfotball for flere klubber i Norge, samt vært utenlandsproff i Portugal, Tyskland, England og Tyrkia. Han har ti landskamper for Norge. - Fotballen var noe jeg automatisk ble tiltrukket av, siden vennegjengen drev og spilte med fotball. Videre ble interessen fanget gjennom at min far pleide å se tippekampen på TV. Da fikk jeg etterhvert forbilder i Liverpool, som raskt ble min favorittklubb. Allerede veldig tidlig begynte jeg å drømme om å være som John Barnes og Ian Rush, ler 35-åringen. - Jeg startet med organisert fotball litt før jeg ble syv år, og jeg vil si at dette fellesskapet som man får gjennom å delta på et lag betydde mye for meg den gangen, og opp gjennom ungdommen. Eid er en liten plass, og det var bare én klasse der alle spilte fotball. Det var alltid en glede å være med kameratgjengen på trening og kamp. Azar beskriver seg selv som et konkurransemenneske, og at det er først og fremst hans egen psyke som har gjort han til dette.

Kjetil Lone UEFA A-lisens 2017 35 - Jeg merket ganske tidlig at det var surt å oppleve at de andre spillerne jublet. Jeg hadde ikke spilt organisert i mer enn halvt års tid før jeg fikk disse følelsene, da jeg ble litt forbanna når vi tapte. Akkurat der tror jeg at jeg skilte meg ganske mye ut fra de andre, som ikke tok sånn på vei. Konkurransen trigget meg, og det er en egenskap jeg har tatt med meg videre. Det er nok en av årsakene til at jeg nådde såpass langt, sier han. Azar sier han er et treningsprodukt, og at dette startet tidlig i ungdommen. I begrepet treningsprodukt legger han at han drev veldig mye trening, både organisert (fotball og håndball) og med egentrening. - Jeg drev mye egentrening. Som liten bygget faren min og jeg en vegg i hagen som jeg kunne hamre løs på. Hele tiden lå det en drøm i bakhodet om å kunne bli proff. Den gangen var det ikke mye man kunne lese om stjernene, men jeg forsto gjennom blader som Booing at disse heltene trente mye, veldig mye. Så da ble det til at jeg sto i hagen hver eneste dag og terpet på avslutninger og andre øvelser. - Jeg har stort sett hatt gode trenere og god kvalitet på treningene i barndommen og ungdommen. Jeg løp mye, og jeg trente mye vekter. - Var det du selv som tok initiativ til egentreningen, eller ble du oppfordret av trenerne? - Det var begge deler. Vekttreningen tok jeg mest på eget initiativ. Jeg var litt større enn mine jevnaldrende og spilte mye på denne spisskompetansen. Og prøvde å videreutvikle dette. Egentreningen med skudd og duellspill fokuserte jeg også veldig mye på selv, mens trenerne ofte ville at jeg skulle trene mer på det jeg var svak på. For eksempel mente treneren på et tidspunkt at jeg burde trene opp venstrefoten mye mer. Men jeg var så mye mer komfortabel med høyrefoten at jeg heller ville gjøre den enda bedre. Jeg ønsket å fokusere på spisskompetansene mine. Duellspill er noe jeg har spilt på gjennom hele karrieren, og det var dette jeg ville trene mer på. For å bli enda mer ekstrem på den styrken.

Kjetil Lone UEFA A-lisens 2017 36 Azar forteller at en «ideell» trener i hans øyne er en som fokuserer på å styrke ens styrker. - En god trener er en som dessuten klarer å motivere spillere. - På hvilken måte? - En som klarer å få det beste ut av deg. Det er selvsagt forskjellig fra person til person hva som motiverer. Men for meg er det en trener som gir meg tillit og ser mine styrker, og klarer å gi meg guts til å utvikle meg videre. - Er dialogen med treneren viktig? - Ikke nødvendigvis. Det viktigste er at man forstår hverandre og at man får de riktige beskjedene.

Det er som kjent svært få fotballspillere som når gjennom det trange nåløyet til toppfotballen i Norge. Når vi spør Azar hva som gjorde at akkurat han slo til, så nøler han ikke: - Om jeg bare skal nevne én ting, så må det være viljen min. Den faktoren rangerer jeg klart høyest. Jeg har alltid villet trene for å bli best. Uansett vær og vind, uansett motstander og uansett nivå, så har jeg alltid hatt dette i bakhodet, sier han. Azar har opplevd seks sesonger som utenlandsproff, og han mener å ha sett klare forskjeller både på trenerne og opplegg. - Man er mye mer resultatbevisst i utlandet. Der lever man omtrent fra uke til uke, fra kamp til kamp. Jeg synes det er veldig lite langtidsperspektiv på ting, og det tror jeg skyldes at treneren vet at han må levere resultater. Ellers vet han at det er rett ut. Der handler det stort sett om å få spillerne klar og i form til hver kamp., forteller han. Azar mener at presset man får fra omgivelsene i stor grad kommer an på klubbstørrelsen. Han peker på tiden i Benfica, som er blant de største i Portugal.

Kjetil Lone UEFA A-lisens 2017 37 - Der var det et enormt trøkk fra fans og presse, men på innsiden opplevde jeg at vi var trygge på hverandre. Fordi vi visste at vi var et godt lag. Men det var enormt krav til resultater, og det opplever jeg også i klubber som Brann. Men jeg synes det er greit at det er slik. Det har ikke påvirket min utvikling. - Hva har du ofret for å nå så langt? - Jeg har ofret skolegang, men det har vært helt bevisst. Jeg sluttet etter to år på videregående for å gå all in på fotball. I tillegg har jeg jo ofret tid med venner. Den gang var ikke verden digital, så det var ikke slik som nå. Men det å flytte hjemmefra som 16-åring var nok med på å gjøre meg sterk, selv om jeg hele tiden fikk god oppfølging fra foreldrene mine. - Hva har det betydd for deg at du kan tjene penger på fotballen? - Det blir ikke derfor man vil satse, men det gir en motivasjon. Da jeg var yngre, så jeg at disse stjernene tjente mye, og hadde fete biler. Det ga en viss motivasjon, men det var aldri derfor jeg ville satse. Og man tenker aldri på penger og bonuser når man trener og spiller. Da skal bare ballen i mål, uansett, ler han. - Føler du på et press nå som karrieren nærmer seg slutten, med tanke på fremtiden? - Jeg lever i nuet, så jeg føler ikke noe særlig på det. Ting snur fort og en vet aldri hvor veien går videre, så jeg er veldig avslappet til dette. Jeg har noen tanker og idéer, men kommer til å ta det etter hvert. - Kanskje bli trener selv? - Jeg har lekt med tanken. Jeg føler meg hjemme innen fotballen, og har jo absolutt tatt utdannelsen gjennom min karriere. Så at det blir noe innen fotball er store sjanser for.

Kjetil Lone UEFA A-lisens 2017 38 Snakket «aldri» med treneren i utlandet

Hassan El Fakiri (39) har bred erfaring fra norsk toppfotball, samt flere år i Monaco og Borussia Mönchengladbach. Han har også ni kamper med flagget på brystet. I dag er han trener for Os i 3. divisjon. - Det var min eldre bror som startet med fotball, og jeg måtte jo bare følge etter, forteller Hassan. - Det som trigget med fotball den gangen jeg var liten, var at det rett og slett var utrolig gøy. Det at det var en lagidrett, og at hele kameratgjengen spilte fotball, gjorde at jeg begynte i 6-7 årsalderen, husker han. - Opp gjennom de første årene var det mye varierende kvalitet på treningene, og dette har nok vært en av drivkreftene for å øke egeninnsatsen. Jeg skjønte raskt at jeg fikk en del forsprang ved å drive mye egentrening, så det var viktig for meg. Allerede fra jeg var veldig liten drev jeg og trikset og lekte med ball utenom de organiserte treningene, sier han. - Egentrening er det jeg rangerer desidert høyest når noen spør meg hvorfor jeg kom så langt som jeg gjorde, slår han fast. - Det var trivsel med idretten som gjorde at jeg likte å trene. Jeg elsket ballen, og jeg så at jeg ble bedre av å slå innsidepasninger i 20 minutter på en vegg hver dag. Jeg trente mye mottak og vendinger også på egentreningen. Jeg så at det ga resultater, og jeg skjønte at det ga meg forsprang. - Det er ingen tvil om at jeg har trent masse, og at det har hjulpet meg videre i karrieren. Jeg har også vært nøye på å være svært fokusert mens jeg har drevet med ulike øvelser. Dessuten har det vært bra for meg å sette seg mål underveis, det har gitt motivasjon, sier Hassan. Han påpeker også at han anser å ha hatt litt flaks som har unngått skader, og vet at han har prestert godt i kamper der store klubber har vært til stede for å se på han. Det er også momenter som har påvirket karrieren i riktig retning.

Kjetil Lone UEFA A-lisens 2017 39 - Hvilke trenere får deg til å yte ekstra? - Det er dem som er direkte og ærlige. Det gjelder både det som man er dårlig på, men ikke minst er det viktig å gi positive tilbakemeldinger også. - Var du en spiller som likte å utforske egenutvikling selv, eller var du mer komfortabel med å «gjøre som trenerer sa»? - Jeg har hatt trenere som har oppfordret meg til egentrening, men jeg likte helt klart å utforske dette på egenhånd også. Veldig ofte ringte vi rundt til kameratgjengen for å trene sammen, og jeg synes det var kjekt og bedre med å være flere sammen.

Hassan har mange år som utenlandsproff, og han forteller at det er veldig mye som er ulikt når det kommer til trening, trenere og omgivelser. Ikke minst understreker han at dialogen mellom spillere og trenere omtrent er fraværende. - Jeg har spilt fotball i utlandet i syv år, og på disse årene har jeg hatt 4-5 samtaler med treneren, forteller Hassan. - Alt er så mye mer kynisk i utlandet. Enten presterer du, eller så presterer du ikke. Det er ingen mellomting. - Kunne du blitt bedre om du pratet mer med trenerne? - Ja, det mener jeg helt klart. Jeg synes det er lettere å få til det som skal gjøres om man har en dialog på det. Hassan forklarer at ytre fordeler som penger, oppmerksomhet og andre privilegier ikke har betydd noe særlig for hans motivasjon. - Det å bli kjent på grunn av fotballen har aldri betydd noe for meg, og jeg kunne godt vært den oppmerksomheten foruten, sier han. Også Hassan innrømmer at han sitter med en følelse av å ha ofret mye for å ha nådd så langt.

Kjetil Lone UEFA A-lisens 2017 40 - Ja, det gjør jeg. I ungdomsårene da vennene dro ut for å ha det gøy, så drev jeg med helt andre ting. Men jeg hadde det jo gøy jeg også, men altså på en helt annen arena, ler han. - Men det er klart, jeg var ikke særlig sosial med mine venner i ungdomsårene. - Har det vært verdt det? - Ja, helt klart. Det mener jeg. Når det gjelder forventningspress, så sier Hassan at dette fremkommer mer når han er inne i en dårlig periode. Da kan det komme en del negative tanker som gjør at presset blir større. - Da blir det gjerne skrevet om det i pressen, og jeg vet selv at jeg har spilt dårlig. Det kan føles som press. Jeg følte vel mest på dette i midten av 20-årene, forteller han. Hassan har etter endt fotballkarriere startet på trenergjerninger, og dette er noe han har lyst til å fortsette med. - Da jeg bikket 30 år begynte jeg å tenke i de baner. Jeg hadde lyst til å holde meg innen fotballen. - Har dette med utdannelse og jobb etter karrieren stresset deg gjennom karrieren? - Ikke for min egen del, men familien min har stresset litt med det, smiler han. – «Nå har du kommet opp i alder, så nå må du gjøre noe». Den har jeg hørt. Men jeg har ikke tenkt noe særlig på det mens jeg har holdt på.

Kjetil Lone UEFA A-lisens 2017 41

Fokus på ekstremferdigheter

Erik Huseklepp (32) har en litt «rotete» historie når der kommer til moderklubber og barne- og ungdomsfotball. Både Bjarg, Fyllingen og Vadmyra var inne i bildet. - Egentlig var det jo Gneist jeg begynte med. Med det laget gikk i oppløsning, forteller han. - Men det påvirket ikke meg i særlig grad. Jeg elsket fotballen, og fant nye klubber å spille for, legger han til. Erik har stort sett spilt for Brann i sin seniorkarriere, men har også to år i utlandet. Han har 35 A-landskamper for Norge. Hans far, Ingvald, spilte for Brann på midten av 70-tallet. - Det var min far som påvirket meg i meget ung alder. Det at han spilte for Brann fikk meg til å drømme om det samme. Det sto alltid i hodet mitt opp gjennom barndommen og ungdommen, at jeg ville spille for Brann. Og fotball har alltid vært kjempegøy å holde på med, så det var aldri vanskelig å motivere seg, forteller han.

Erik forteller at kvaliteten på treninger har variert en del opp gjennom de første årene, og at det er først og fremst gleden av selve sporten som har drevet han fremover. Som liten var han veldig dominerende på banen, og han mener dette er en faktor som har motivert han videre. - Jeg har hele tiden visst at jeg har hatt det i meg, forteller han. - Det at jeg har trivdes så godt med fotballen har gitt meg en evne til aldri å gi opp. Jeg har ment selv at jeg har vært god nok, men det gikk ikke alltid på skinner som

Kjetil Lone UEFA A-lisens 2017 42 juniorspiller. Som andre års juniorspiller ble jeg faktisk vraket av treneren i Fyllingen, forteller han. Erik forklarer at han på dette tidspunktet hadde noen gode støttespillere som hjalp ham videre. - Jeg ble introdusert for Vadmyra, der treneren først var litt skeptisk. De mente jo å være på samme nivå som Fyllingen. Men etter første trening kom han til meg og sa at jeg var mer enn god nok, ler han. Denne treneren ble således en viktig brikke for videre utvikling. - Jeg ble rendyrket på det jeg var god på fra før. Det var ikke så mye fokus på det jeg var dårlig på, men mer på at jeg skulle spisses. Slike metoder mener jeg er riktig. Det skaper spesielle typer og det skaper enere. - Er det derfor du nådde gjennom det trange nåløyet? - Den viktigste grunnen mener jeg er gutsen min. Evnen til aldri å gi opp rangerer jeg høyt der oppe. Og gleden av selve fotballen. Egentrening spilte en viktig rolle også hos Erik. Han forteller at han var veldig mye ute og spilte og trente på eget initiativ. På videregående skole fikk han dessuten tre «ekstra» treninger i uken. - Etter at jeg hadde truffet de viktige støttespillerne mine, så ble det også en del egentrening med fokus på konkrete øvelser. - Liker du at treneren har «kontroll» på deg og din trening, og forteller hva du skal gjøre? - Jeg vil si at jeg liker begge deler. Både at treneren kommer med innspill, tips og råd, men også at mine egne meninger får plass i treningen. - Hvor viktig har denne kommunikasjonen med trenerne vært for deg opp gjennom årene? - Det har egentlig vært litt problematisk til tider, og det er mye fordi Brann er en klubb der det har vært sterke meninger. Trenerne har gjerne hatt et helt annet

Kjetil Lone UEFA A-lisens 2017 43 bilde av saker og ting enn det jeg selv har hatt. Og det har gitt konflikter som kan ha påvirket utviklingen. - Hvordan har du taklet dette? - Jeg har i grunnen ikke tenkt så mye på hva andre har ment, så jeg har gjort det på min måte. Jeg må gjøre det jeg er best på, og jeg vet at dette også gagner klubben til syvende og sist, fastslår han.

Erik fikk oppleve en spesiell sesong i Italia, der treningene var lagt opp på en totalt forskjellig måte. - I Bari var det mye mer trening. Mengdetreningen var i mine øyne helt ekstrem. Selv midt i sesongen hadde vi treninger på 2,5 til 3 timer. - Hvordan opplevde du dette? - Det var forferdelig i starten. Under sesongoppkjøringen mener jeg at jeg ikke ble en bedre fotballspiller av dette. Vi var tre uker oppe i fjellet med to lange økter hver dag. På slutten av den perioden følte jeg at jeg var blitt en dårligere fotballspiller. Det var knallhardt, og jeg følte i begynnelsen at denne måten å gjøre det på ikke funket for meg, forteller han. - Men jeg ble etter hvert vant til mengdetreningen. På litt lenger sikt vil jeg kanskje si at jeg ble bedre rustet og gjorde fremskritt på banen i Italia. - Hva er en ideal-trener i dine øyne? - Det kommer jo an på hvilke stadier man er på. Jeg mener for eksempel at det burde vært mer spissing i barnefotballen, men det er jo uglesett i Norge. Jeg tenker da at man bør lage et opplegg der man har ett lag for de som trener mye og et annet lag for de som ikke ønsker å bruke så mye tid på det, sier han. - Som ung og voksen mener jeg at min ideal-trener forteller meg hva jeg er god på og dyrker dette videre. Når man får ut det beste av hver enkelt, så kan man stable på beina et godt samlet lag. Der alle får ut det man er god på. Med de riktige typene så kan man således få de beste konstellasjonene, sier han.

Kjetil Lone UEFA A-lisens 2017 44

Erik innrømmer at han har «gått glipp» av noen festlige ungdomsår for å nå dit han har kommet. - Ja, jeg har nok måtte ofre en del fester og damer, ler han. - Men jeg var faktisk med kompiser på fest innimellom, men rørte ikke alkohol. Så noe av denne ungdomstiden ble vel ofret. Men jeg mener at det absolutt har vært verdt det. - Hvilken faktor har penger for din motivasjon til å prestere? - Det har aldri spilt en særlig stor rolle. I begynnelsen av min Brann-karriere var jeg en av de dårligst betalte i klubben, mens jeg på slutten var en av de med høyest lønn. Mediene skriver mye om dette, men jeg er ikke opptatt av det. - All oppmerksomheten da? Er det motiverende? - I begynnelsen husker jeg at det var litt gøy å bli gjenkjent, og det ga meg litt ekstra. Men etter hvert har det nok blitt mer belastning. Det er ikke alle som forstår hvordan ting henger sammen. Spesielt i klubber som Brann er det lett å ta av når man lykkes. Da blir man hyllet stort, ikke minst når man kommer fra Bergen. Men på samme måten blir man gruset når det går dårlig. Om man skal være fotballspiller i Bergen og Brann, så er dette noe man må tåle. - Hvilke andre faktorer har vært viktig for deg med tanke på at du har slått gjennom? - Da vil jeg trekke frem fellesskapet. Det å ha et miljø og en garderobe man trives i, det gjør treningshverdagen bedre. Det har hatt mye å si for meg.

- Hva med fremtiden etter fotballen? Har den biten stresset eller presset deg? - Jeg begynte på lærerhøyskolen, men med landslagsfotball i tillegg til klubbfotball klarte jeg ikke å fullføre på grunn av all fraværet. - Skal du ta det opp igjen?

Kjetil Lone UEFA A-lisens 2017 45 - Jeg har alltid hatt lyst til å bli lærer, men så er jeg jo ekstremt opptatt av fotball, og har tenkt på mulighetene å fortsette med det. Jeg føler selv at jeg har egenskaper til å utfylle en sportsjef-rolle. Jeg mener å ha et godt blikk for hva som kan bli gode fotballspillere, og kunne fint ha jobbet i speider-rollen også. Også spillerutvikling er et spennende fag som ligger mitt hjerte nære. Det å utvikle ekstremferdigheter er viktig, mener jeg. Det kommer opp for mange like spillere, avslutter han.

- Fotballen er mitt yrke

Fredrik Haugen (24) hadde sin egen pappa som trener i moderklubben Løv/Ham opp til han var guttespiller. Det synes han bare var kjekt, og han opplevde at treningene hadde god kvalitet. - At min far var interessert betydde nok en god del da jeg var liten. Allerede fra da jeg kunne gå har jeg likt å sparke ball, har jeg blitt fortalt, smiler han. Fredrik var god allerede som liten, og dominerte ofte blant sine jevnaldrende. - Alle brydde seg om fotball i kompisgjengen, og da var det jo litt stort å være såpass god. Minnene fra friminuttene på skolen, der jeg gjerne var den beste, det husker jeg var gøy og motiverende for meg. Fra guttealder ble det mer hospitering, og nye trenere kom på banen. - Det har selvsagt vært ulik kvalitet på treningene, men stort sett vil jeg si at jeg har hatt gode trenere som ung. Treningene var fylt med ulike øvelser, pasninger og teknikk, og helt til slutt var det spill. - Hva mener du en trener for barn og unge bør fokusere på? - Da tenker jeg at mye lek med ballen er viktig, gjerne mer tekniske øvelser enn fysiske. Og jobbe rundt dette med forståelse av rom.

Kjetil Lone UEFA A-lisens 2017 46 - Hvilken coaching er du mest tilfreds med som senior? - For meg er det viktig at treneren ser etter styrkene mine, og bygger videre på dette. Det er viktig at dialogen er bra. Men jeg er en type som liker å ha et profesjonelt forhold til treneren og ikke så mye utover det.

Fredrik kjenner selvsagt til at de aller fleste barn som starter med fotball ikke når toppen. Når han får spørsmål om hvilke faktorer som har gjort at han selv har kommet dit, etter fem år i Brann, så vektlegger han egentrening høyt. - Jeg har alltid trent mye, og har alltid hatt en drøm om å nå toppen. Derfor har jeg for eksempel valgt å kjøre egentrening selv de gangene jeg egentlig hadde lyst til å gjøre noe annet. - Hva har du hatt fokus på når du har drevet med egentrening? - Det har vært veldig mye tilslag. Jeg har skutt og skutt, hver eneste dag, smiler han. - Opp gjennom karrieren har jeg alltid likt å trene på det jeg har vært god på, for å bli enda bedre der. Men de seneste årene har jeg også vært opptatt av å bruke tid på å trene på det jeg ikke har vært fullt så god på.

Ytre faktorer, som det å tjene penger, få oppmerksomhet i pressen og å være kjendis. Er dette noe som gleder, eller legger det mer press på fotballspilleren? Fredrik svarer: - For min del har det aldri vært en motivasjon at jeg skal bli rik på å spille fotball. Nå etter fem år i Brann tenker jeg mere på at dette er jobben min og det jeg gjør for mitt daglige brød, sier han. - Men er det stress å tenke på at du må prestere for å få ny kontrakt, eller for å få en plass på laget?

Kjetil Lone UEFA A-lisens 2017 47 - Nei, jeg føler det ikke slik. Eneste som kan stresse meg litt er når jeg ikke har spilt godt. Det kan gjøre at jeg blir sint på meg selv. Men det har absolutt ingenting med kontrakt og penger å gjøre. - Og så tenker jeg at det er gleden med selve sporten som driver meg fremover. Det er gøy å spille. Følelsen av å ha spilt en god kamp, og det har vært med på å bidra til seier, det er veldig motiverende. Fellesskapet, kameratskapet og miljøet er også viktige faktorer. Når det kommer til oppmerksomheten som en sentral rolle i laget i fotballgale Bergen elsker, så er han avholdende. - Egentlig liker jeg det ikke så godt. Nå har jeg jo blitt vant til det, og jeg har blitt flinkere til å takle det. Men da jeg var 17-18 år så følte jeg at det kunne stresse meg litt. Nå vet jeg mer at fotball er ferskvare, og veien fra idiot til helt er veldig kort. Akkurat nå som vi har gjort det bra og tatt sølv, så må jeg innrømme at oppmerksomheten er artig, men det blir ikke sånn at jeg graver meg ned om det skal gå dårlig, sier han. - Kjendisfaktoren er ikke noe jeg har traktet etter, understreker Fredrik. - Leser du om deg selv i media? - Jeg leser avisene, ja. Men det er ikke sånn at det påvirker meg. Jeg vet selv om jeg har gjort det dårlig eller bra.

Også Fredrik føler på at han har ofret en hel del for å bli en toppspiller. Han forteller om russetiden og «hele den pakken der». - Jeg var ikke russ. Jeg hadde to kamper i uken i mai. Men det gjorde meg ikke noe å ofre dette. Og nå som jeg vet at jeg kan leve av å spille fotball, så er det ingen tvil om at det er verdt å gi avkall på sånt. Når dette er blitt min arbeidsplass, så setter det ting i perspektiv, sier han. - Har du begynt å tenke på hva du skal gjøre etter karrieren? Er det det et stress eller press for deg?

Kjetil Lone UEFA A-lisens 2017 48 - Det er på en måte en prosess som pågår hele tiden, men jeg er opptatt av at det ikke kan ta for mye energi akkurat nå. Men jeg tenker at jeg gradvis vil gjøre det som skal til for å sikre meg en jobb også etter karrieren. Men det er ikke noe stress, føler jeg. Man oppnår kontakter underveis og det vil ligge i bakhodet. - Går det an å ha et liv utenom toppfotballen? - Godt spørsmål egentlig. Hele livet dreier seg jo om fotball. Det er trening og det er kamp, og alt legges opp omkring dette. Akkurat nå henger livet mitt sammen med fotball i ett og alt.

Kjetil Lone UEFA A-lisens 2017 49 - Jeg er en kreativ spiller og liker å teste ut ting

Kasper Skaanes (22) er født og oppvokst bare 200 meter fra Brann Stadion, og snart 22 år gammel har han fortsatt kun spilt for klubber i sitt eget nærmiljø. Det begynte i Nymark allerede som 5-6-åring, ett år før guttene i sitt eget kull. - Jeg hadde en god kompis som var ett år eldre enn meg som jeg tilbrakte mye tid sammen med. Da faren hans ble trener for laget deres, så ble jeg med å spille der, forteller Kasper. - Etter hvert ble jeg også med på laget for mitt eget kull, mens jeg hospiterte oppover. På et tidspunkt ble lagene slått sammen og det var ganske så bra satsing, med morgentreninger og tøffe treninger. Det var skikkelige fysiske økter, noe vi vant mye på i kamper. Det ble mye løping og kriging, husker han.

Kasper forteller at faren hans spilte en viktig rolle for både interessen og treningsiveren. Hjemme så pappa mye fotball på TV, og det ble til at både Kasper og hans eldre bror fikk det inn med «morsmelken». Som 14-åring bestemte Kasper seg for å ta steget over til Brann for å satse enda mer. Men det gikk ikke lange tiden før han var tilbake i moderklubben. Faktisk bare et halvt års tid. - Jeg fant rett og slett ikke den gleden jeg hadde hatt i Nymark. Jeg trente sammen med en meget god guttespiller-gruppe, noe som første til at jeg fikk spille lite i kampene. Og det er klart at man gjør seg noen tanker i den alderen, om alt man får er fem minutter på slutten. Jeg fant ut at det ikke var verdt det, og gikk tilbake til Nymark, der jeg fikk følelsen av å bety noe igjen. Akkurat dette spørsmålet omkring hva som motiverer og gleder rundt fotballen er noe som vi kommer tilbake til - for problematikken er ikke akkurat ukjent for Kasper den dag i dag heller.

Kjetil Lone UEFA A-lisens 2017 50 Det er uansett på det rene at Kasper har slått gjennom som fotballspiller på høyeste nivå i norsk fotball. Allerede som 17-åring debuterte han i Tippeligaen. Det betyr naturligvis at midtbanespilleren vendte blikket tilbake til Brann etter sin «hjemkomst» i Nymark. Det skjedde om lag ett år etterpå. - Jeg spilte da som 15-åring for A-laget til Nymark, men jeg visste jo at jeg måtte videre om jeg skulle oppnå mitt ønske om å bli en god fotballspiller. - Hvorfor valgte du Brann igjen? - Det var både praktiske og sosiale årsaker. Jeg vurderte Løv/Ham også, men når jeg bor 200 meter fra Stadion, allerede hadde mange kamerater og kjente i Brann, så ble valget enkelt. Det sosiale aspektet betyr mye for meg innen fotballen. Med tanke på hvor mange som begynner med fotball, så er det jo forsvinnende få som klarer å komme seg gjennom nåløyet og oppnår suksess på øverste nivå. Kasper trekker frem hans iver etter å trene som viktigste årsak til at akkurat han slo gjennom. - Jeg har alltid likt å trene, og var blant dem som gjerne sto igjen på treningsfeltet og terpet når vennene dro hjem. Egentrening tror jeg er en viktig faktor for å nå langt, forteller han. - Min far spilte også en rolle her, tror jeg. Han la et press på meg, uten egentlig å være konkret på det. Han kunne komme med sånne hint som at «Jeg tror Emil står igjen på banen og skyter, selv om det regner». Han hintet stadig vekk om at egentrening var viktig. For meg ble det nok et puff bak, og etter hvert merket jeg at egentreningen ga meg mestringsfølelse, som igjen løftet meg videre, sier Kasper.

Når vi spør Kasper om han er en type som liker å ha kontroll på treningsopplegget selv, eller helst legger dette i trenerens fang – så har han egentlig ikke noe klart svar.

Kjetil Lone UEFA A-lisens 2017 51 - Jeg er nok en god blanding på akkurat dette. Jeg har jo veldig lyst til å spille kamper, så dersom treneren sier at jeg må bli bedre defensivt én mot én, så er jo dette noe jeg tar til meg. Men samtidig er det noe som kan overskygge dette, fordi jeg har lyst til å bli enda bedre på det jeg er god på fra før, sier han. Kasper mener at man ikke bør glemme det som handler om spisskompetanse og å våge. - Alle trenere er forskjellige, men det er klart at det enkleste er å få kontroll på det defensive. Her i Brann har treneren tatt tak i det defensive, og har klart å få det til. Så blir det jo spennende å se om han kan klare å utvikle det offensive også. Det er her jeg mener at det er viktig med kreative spillere, og kreativitet må jo trenes på også, påpeker han.

Og da er man inne på noe som har vært svært vanskelig for Kasper, og som ikke er enkelt å sette ord på. Det handler til syvende og sist om gleden ved å trene, gleden av å spille fotball. Han forteller om et veldig tøft år, der det ofte har vært vanskelig å komme seg gjennom treningene. - De siste to årene har jeg slitt med at jeg til stadighet får beskjed om at jeg for alt i verden ikke må miste ballen. I stedet for å kombinere, finte, skape overtall og tenke offensivt har jeg blitt mer og mer passiv i tankegangen min. Når jeg får beskjed om at det viktigste er å ikke miste ballen, så blir man jo opptatt av det, sier han. - Jeg er en kreativ spiller og liker å teste ut ting. Det stimulerer og motiverer meg når jeg kan prøve på ting uten å være redd for å feile. Derfor har jeg ofte tenkt at det er tøft å komme seg gjennom treningene. Men så har jeg et egentreningsopplegg med noen kompiser på ettermiddagen. Da spiller vi to mot to, og jeg prøver på mye mer enn det jeg gjør på trening. Det er nok fordi jeg føler meg trygg der, og det gir meg en glede som jeg har savnet i det daglige, sier han.

Kjetil Lone UEFA A-lisens 2017 52 Kasper er redd for at disse problemene vil føre til at han mister gleden ved sporten, og at han kan komme dit hen at han ikke synes det er kjekt å spille fotball. - Jeg har spurt sportsjefen om mulighetene for å bli lånt ut, men det ble ikke noe av, sier han. Kasper har selv tatt tak i problemet ved å bruke ekstern mental hjelp fra Olympiatoppen. Han sier at han er på bedringens vei. - Hva har du lært av denne prosessen? - Jeg kjenner mye på det samme presset ennå, men det beste ville være om jeg kommer dit at jeg blir tro mot den jeg er. Det å lære å stole på meg selv og min identitet som fotballspiller, det blir viktig for meg fremover. - Det å gi talentfulle unggutter muligheten til å våge å utvikle det som de er gode på, det mener jeg er viktig. Å ha fokus på «ikke mist ballen» vil etter min mening være negativt for både talentene og for selve spillet. Det er jo ikke vanskelig å se at offensiv kreativitet mangler i det laget vi hadde denne sesongen. Og det til tross for at vi har typene i laget, påpeker han. - Det er veldig mye fotball i livet mitt. Jeg er mye sammen med broren min og kompiser og ser en del fotball på TV, og spiller dataspill. Det er noe jeg liker, det er trygge omgivelser.

Kjetil Lone UEFA A-lisens 2017 53 Oppsummering

Ut fra disse fem intervjuobjektene er det et par ting som brenner seg fast når det gjelder likheter. Ikke særlig overraskende er det selve sportens vesen som vekker interessen helt i startfasen. Man har fått fotballen inn med «morsmelken», og har påbegynt fotballkarrieren med stor entusiasme og glede. Alle sammen trekker dessuten frem at fellesskapet var med å vekke interessen. «Alle» spilte fotball, og det var helt naturlig å gli inn i dette miljøet allerede som små. Dette med fellesskap er noe som alle sammen taler varmt om, også gjennom ungdommen og som seniorspillere. Det å kunne bidra med sitt til at laget vinner genererer svært mye indre energi. Videre er det klart at synet på, og utførelsen av, egentrening er vesentlig for mine intervjuobjekter. Dette blir rangert helt øverst, og fremstår som en altavgjørende faktor for å lykkes. Det er imidlertid noe ulik oppfattelse av hva som trigget dem til å utføre spesifikke øvelser. Både trenernes «beskjeder» om hva de burde øve på, og egen oppfatning av hva de burde trene på, trekkes frem. Det fremkommer at man gjerne øvde mest på det som en selv syntes en var god på, og som var gøyest- autonom tilnærming, og dermed fikk en rendyrking av ferdighetene som man allerede hadde et forsprang på. Gjennom samtalene med disse fem spillerne fikk jeg inntrykk av at det var ulik oppfatning av hvilket «forhold» en ønsket seg til trenerne. De er opptatt av at det er en god dialog, men også at det er en viss personlig distanse og at det foregår på profesjonelt vis. Det å snakke med treneren om styrker og svakheter oppleves som næringsrikt, og det fremkommer at det er en meget stor forskjell på Norge og utlandet på dette punktet. Hassan El Fakiris opplysninger om 4-5 samtaler med treneren i løpet av 7 år som profesjonell i utlandet fremstår som svært spesielt etter norske forhold – og noe som han selv opplevde som negativt.

Kjetil Lone UEFA A-lisens 2017 54 Ytre press som kontraktspørsmål og inntekt er noe som spillerne tilsynelatende har et nokså avslappet forhold til, i hvert fall når de trener og spiller. Rett nok sies det at penger kan være motiverende, men det virker ikke som om dette har vært utslagsgivende på noen måte. Fotballen blir rett og slett en arbeidsplass, og man forholder seg til dette. Berømmelse og oppmerksomhet i media oppleves mer som et «nødvendig onde» enn en faktor som isolert sett motiverer. Men også kommenteres det at man i ungdommen gjerne så opp til dem som spilte på høyt nivå, og som en følge av dette ble kjent for dette. Det virker som om dette er et spørsmål som man er mer opptatt av som ung, enn senere i karrieren. Spørsmålet om det stresset dem at man gjerne hadde ofret utdannelse for å satse på karrieren ble også litt forskjellig besvart. Det virket ikke som om de følte så veldig på dette presset selv, men gjerne at familien rundt dem var opptatt av dette. Felles for dem alle var at de hadde fremtiden i «bakhodet», og at de anså det som naturlig å ta ting litt som det kommer. Ingen av dem er fremmed for tanken om å fortsette innen fotballen også etter endt aktiv karriere. Om det er lov til å konkludere med tydelige funn basert på kun fem spillere, så må det trekkes frem at alle med stor enkelthet innrømmer at de har ofret en del for å komme dit de er i dag. Da trekkes det først og fremst frem sosiale aktiviteter med venner i ungdommen. Men samtlige spillere gjør det like selvsagt klart at det var verdt det. Kasper Skaanes skiller seg på noen områder ut fra resten av intervju objektene, dette med bakgrunn i at han er inne i sin til nå mest krevende periode i karrieren. Trygghet og kameratskap var en svært viktig faktor for han i barne- og ungdomstiden. Dette var også litt av grunnen for at han etter kort tid returnerte til moderklubben etter sin første overgang til Brann i småguttealder. Han gir også uttrykk for manglende motivasjon og glede i trening, som han selv hevder skyldes manglende tillit og anerkjennelse for den han er som fotballspiller. For å prøve å

Kjetil Lone UEFA A-lisens 2017 55 gjenskape glede og motivasjon til trening, driver han mye egentrening med kameratene for å øve på styrkene sine, og gjennom det bygge selvtillit slik at han tørr å være seg selv uansett hvilket press han opplever fra omgivelsene.

Den kreative glede

Spillere i denne kategorien kjennetegnes ofte av å være opptatt av ”leken”. De har ofte en sterk tilstedeværelse som krever mye fokus og konsentrasjon for at kvaliteten skal bli tilfredsstillende. De elsker å utforske detaljer i sporten sin og legger ned utallige timer med trening. Å lykkes med detaljene gir disse spillerne glede og tilfredstillelse som ofte går over i lidenskap. Når gleden er på sitt beste oppleves den som flow, som er den optimale følelsen for en fotballspiller.

”Jeg er en kreativ spiller og liker å teste ut ting. Det stimulerer og motiverer meg når jeg kan prøve på ting uten å være redd for å feile.” Kasper Skaanes, Brann

”Og så tenker jeg at det er gleden med selve sporten som driver meg fremover. Det er gøy å spille. Følelsen av å ha spilt en god kamp, og det har vært med på å bidra til seier, det er veldig motiverende” Fredrik Haugen, Brann

Spillere i denne kategorien trenger ofte nye utfordringer, og bli gitt anledning til å leke med gøye og utfordrende detaljer. Hvis treningen blir kjedelig og forutsigbar dør lidenskapen og i ytterste konsekvens gleden. Den økende intensivering av

Kjetil Lone UEFA A-lisens 2017 56 trening med mer systematikk i tidlig alder, gjør at kravene ofte også blir større og mer kompakte. Treningene ender fort opp med å bli forutsigbare og ensformig. Spillere i denne aldersgruppen (15-20 år) er ofte så dedikert, opptatt av langsiktige mål, at de finner seg i om en stor del av treningene oppleves som kjedelige. Faren er at det gjør dem utsatt for å bli utslitt av uinspirerende treninger.

”Man skal passe på å ikke drive rovdrift på de unge. Det er jeg redd for vil skje. Når du trener fem til seks ganger i uken som junior i dag, sammenlignet med de to ganger og en kamp, som jeg trente som junior, så bekymrer det meg. For jeg vet, hvor meget det sliter på kroppen. Men du skal passe på, at du ikke sliter på gleden. Med så mange treninger om uken, så risikerer du at de unge brenner seg ut for tidlig.” Brian Laudrup

Kvantiteten er den store faren for denne kategorien spillere og dermed også den store utfordringen for oss trenere. Hvordan får vi trenere fylt den store mengden trening på de unge spillerne i en tidlig alder, samtidig som vi får stimulert lidenskapen og kreativiteten til disse spillerne og hvordan kan vi servere store treningsmengder som er spennende og utfordrende slik at spillerne beholder gleden og motivasjonen? Dette er ingen enkel øvelse, men ut fra funnene i undersøkelsen og egne erfaringer kan en oppsummere med fire viktige elementer som er viktig for å opprettholde lidenskapen og gleden:

Kjetil Lone UEFA A-lisens 2017 57 1. Variasjon 2. Utfordringer 3. Pauser 4. Individualitet

Variasjon Treningsmengden for spillerne har økt drastisk de senere år. Først og fremst gjennom opprettelse av ulike Toppidrettsgymnaser og fotballtilbud i ungdomsskoler, hvor ungdom får trene på dagtid. For å motvirke at treningene blir forutsigbare og kjedelig, er det viktig å finne alternative treningsformer som gir godt treningsutbytte, samtidig som det gir spillerne avveksling og nye input. Andre måter å variere på kan være å endre på rollefordelingen i laget, gjøre øvelsene i en annen rekkefølge eller be spillerne om å løse oppgavene på en annen måte. Det handler om å bryte vanetenkingen. Avveksling og overraskelser ved at spillerne i denne kategorien ikke alltid vet hva som skal skje på trening, kan være skjerpende og inspirerende.

Utfordringer Variasjon i treningen kan forhindre forutsigbarhet og åpne sansene. For å skape en vedvarende indremotivasjon, er et av de viktigste behovene i følge SDT, kunnskap. Det er helt sentralt at spillerne i denne kategorien får nye utfordringer og muligheter for å lære nye ting. Tilretteleggelsen av treningen må være tilpasset slik at spilleren må strekke seg helt på kanten av hva hans evner klarer (Flow). Tilstanden krever mye energi og tilstedeværelse, men gir en sterk tilfredshet.

” For å opprettholde og dyktiggjøre spillerne, må de motiveres gjennom spillet. De må like spillet. Gøy er et forkjært ord. Elitesport er ikke gøy hver gang. Treningen skal være stimulerende og gi

Kjetil Lone UEFA A-lisens 2017 58 glede. Når spillerne står i dusjen etter trening, skal de kunne si, jeg har blitt bedre i dag. Det behøver ikke være gøy. Men det skal være stimulerende.” Morten Olsen, Dansk landslagstrener

Pauser Det er individuelle grenser for hvor mye trening som oppleves enten utfordrende eller belastende for en spiller. Spillerne er avhengig av at treneren fanger opp når spilleren er i ferd med å miste gleden og motivasjonen, og gi dem tid og mulighet til å få lysten tilbake. Spillerne i denne kategorien har en lidenskap som krever mye energi, og trenger i perioder fri til å savne og skjerpe appetitten. For å opprettholde gleden er det vesentlig at spillerne lærer å kjenne seg selv og at de har påvirkningskraft på tilretteleggelsen av treningene.

Individuelt De kreative spillerne elsker å løse utfordringer. Det handler ikke bare om å gi spillerne utfordringer, men like mye hvordan disse blir servert for spillerne. Ofte forteller trenerne hva oppgaven og målet er. Men dersom vi lar spillerne løse oppgavene på sin egen måte vil det kanalisere en mye sterkere energi til oppgaven og sannsynligheten stiger for større opplevelse og glede i prosessen. Den kreative gleden hos spillerne er sårbar dersom de ikke får bidra til å løse utfordringene selv og at de blir presset inn i andre rammer eller rutiner. Det er derfor størst potensialet til å skape og opprettholde glede og opplevelser ved at spillerne selv setter seg målene.

Kjetil Lone UEFA A-lisens 2017 59 Konkurransegleden Gleden ved å vinne. Gleden ved å måle seg opp mot seg selv, medspillere og motspillere. Gleden ved å merke at du er bedre enn de andre og at du har utvikling i hverdagen. Dette skaper for mange er sterk indre glede og drivkraft. Konkurransen og det å prestere er en fundamental drivkraft i toppidrett. Alle toppspillere har et enormt indre driv. De vil vinne og hater å tape. Konkurransegleden er ofte veldig fremtredende i ungdomsårene, da spillerne i den alderen er identitetssøkende og ønsker enkle tilbakemeldinger som det resultater gir. De vil ha svar på hva de mestrer. Konkurransegleden bygger på å gjøre det godt- bedre-best, men samtidig er den i sin natur dobbeltsidig- når en lykkes, og når en ikke lykkes. Dette skaper sterke følelser, positive og negative. Denne uforutsigbarheten skjerper sansene og holder intensiteten oppe. Samtidig kan frykten for å mislykkes ta overhånd dersom mye står på spill. Undersøkelsen min viser at spillerne opplever mest stress og press i denne kategorien. Det er en viktig utfordring for trener og spiller å minimere presset. Vi som trenere må prøve å forstå hvordan hvert enkelt individ reagerer under press og forventninger, suksess og nederlag, fremgang og motgang. Presset øker ofte med suksess.

Spillerne håndterer presset på sin egen måte, og det er store ulikheter på hvordan de takler krav og forventninger. I undersøkelsen min er det en tydelig tendens at jenter føler et større konkurransepress enn guttene. Gutter tåler tøffe tilbakemeldinger bedre enn jenter. Guttene er vant til å være direkte med hverandre, miljøet de vokser opp i er preget av konkurransemomentet i det meste de gjør. Jentene blir mer stresset og bekymret og tar nederlag og meldinger fra treneren til seg i større grad. De sanser både direkte og indirekte signaler og tolker dem i større grad enn guttene, og lar seg prege.

Kjetil Lone UEFA A-lisens 2017 60 Det er stor forskjell på om presset kommer innenfra eller utenfra. Det er vanskeligere å holde unna det indre presset. Det er enklere å håndtere det ytre presset og ha mulighet for å fri seg fra kilder som stiller for store krav. For unge spillere er det indre presset krevende å håndtere. Kravene de setter for seg selv er krevende, og kan gi dårlig samvittighet som er vanskelig å frigjøre seg fra.

En kan oppsummere noen viktige punkter for å ivareta konkurransegleden: 1. Kontroll 2. Samtaler 3. Avkobling

Kontroll Det å føle kontroll er et viktig redskap for spillerne til å hindre press i konkurransehverdagen. Hvis spillerne føler de er i stand til å møte utfordringene, får de følelsen av kontroll og at stresskildene blir mindre farlig. Dess viktigere kampene er, vil spillerne oppleve høyere grad av press for å komme med i start- 11´en og eventuelt prestere. Sannsynligheten for negative følelser som stress og angst vil derfor prege dem. Har spillerne kortsiktige mål og prestasjonskriterier, har de mulighet for selv å påvirke hverdagen og kampen. De vil få en grad av kontroll, selv om de ikke kan kontrollere resultatet.

Samtale Spillerne i utviklingsmiljøene lever i en sterk prestasjonskultur, der de skal levere og det er forventet at de er klare når sjansen byr seg på a-laget. Igjennom samtaler prøver vi å bevisstgjøre spillerne om at presset ikke kommer utenifra,

Kjetil Lone UEFA A-lisens 2017 61 men at presset skal komme fra dem selv og deres egen motivasjon. Vi prøver gjennom samtale å gi spillerne innsikt i hva konsekvensen av deres prestasjoner er om et halvt år og et år. De skal klare å leve med presset og vi skal forberede dem på det og gjøre de bevisste slik at det påvirker dem mindre

Avkobling Konkurransemennesker opplever et indre press som for yngre utøvere er vanskelig å koble ut. De rutinerte spillerne er flinkere til å koble av med venner og familie, som kan avlaste presset og gi ekstra energi. Kjennetegnene for de yngre spillerne er at de er mye overlatt til seg selv og deres indre press. De er heller ikke særlig flink til å formidle det til sine trenere. Ofte er det foreldrene som reagerer når de opplever at deres barn ikke klarer å gi seg selv fri til å hente seg inn igjen. Det er vanskelig for en trener å oppdage når presset spilleren legger på seg selv blir for stort. Vi må derfor være flinke til å sette av tid til avkobling og bevisstgjøre viktigheten av å gjøre andre ting. I en prestasjonsgruppe vil det også være viktig å unngå/forebygge ”sosial slitasje” ved å gi dager perioder fri fra felles treninger, og heller la spillerne trene på egen hånd. Dette vil kunne frigjøre energi og gi økt motivasjon. Spillerne får rett og slett en sjanse til å savne hverandre litt igjen.

Fellesskapet Fellesskapsverdiene omkring idretten ligger utenfor selve sporten, og fungerer ofte som limet som får tilværelsen til henge sammen. Fellesskapet betyr veldig mye for de unge spillerne, noe undersøkelsen viser med 26 prosent av gleden fylles av det sosiale fellesskapet. Jentene i undersøkelsen setter gleden ved felleskapet høyest med 28 prosent, altså nesten en tredjedel. Ofte velger barn å

Kjetil Lone UEFA A-lisens 2017 62 starte med idretten ut ifra et sosialt felleskap, noe intervjuene også tydelig viste. De sosiale verdiene og de sterke opplevelsene i et lag betyr ofte mye mer enn trenere er klar over. I evalueringsprosesser kommer det ofte frem at felleskapet betyr mye for opprettholdelse av motivasjonen og gleden. I intervju sammenhenger trekker spillerne ofte frem ”laget - vi jobbet godt for hverandre” som viktigste faktor for å lykkes.

Identitetsskapende Gleden ved fellesskapet er et sterkt fundament for unge spillere. Fellesskapet gir spillerne tilhørighet og skaper en identitet. Treningsmiljøet, hvor en tilbringer så mye tid sammen, gir spillerne en følelse av å være med på noe helt spesielt sammen. Fotballmiljøet kan ofte være en arena hvor unge identitetssøkende spillere føler at de hører til og fungerer. Den sosiale gleden er vanskelig å kontrollere da man på forhånd ikke vet hvilke kjemi som oppstår. Men når en gruppe får det til å fungere, føles det sterkt. Fellesskapet varer langt frem i tid, i motsetning til konkurransegleden og den kreative gleden som oppstår der og da.

Individualisering I fotballen har det i de seinere år utviklet seg en sterkere individualisering. Spillerne i utviklingsmiljøene er i mye større grad opptatt av sin egen utvikling. Det varierer hvor mye spillerne og trenerne verdsetter de sosiale gledene. Enkelte av spillerne i undersøkelsen rangerer ikke fellesskapet like høyt, de er mer opptatt av å jobbe med å nå egne målsetninger. Undersøkelsen viser at mange verdsetter fellesskapet høyt, men at guttemiljøene setter gleden ved selve sporten-kreativiteten og konkurransegleden foran. Jentemiljøet rangerer konkurransegleden høyest. Mens fellesskapet rangeres høyere enn gleden ved selve sporten -kreativiteten. Så ut fra denne undersøkelsen kan det virke som at jentene verdsetter fellesskapet høyere enn guttene. Se statistikk 5.

Kjetil Lone UEFA A-lisens 2017 63

Press fra livet utenfor fotballen Innenfor det sosiale kan det oppstå stresskilder. Tiden kan for mange spillere ikke strekke til for å ivareta venner og familie utenfor fotballen. I perioder kan press fra skole oppleves tøft for de unge og føre til lite energi til fotballen. De fleste av utøverne i denne undersøkelsen kombinerer utdanning med fotballen. Gjennomsnittet viser at spillerne i undersøkelsen opplever 23 prosent press fra livet utenfor fotballen. For heltidsspillere i slutten av sin karriere, vil nok presset om utdanning oppleves sterkere.

”- Har dette med utdannelse og jobb etter karrieren stresset deg gjennom karrieren? - Ikke for min egen del, men familien min har stresset litt med det, smiler han. – «Nå har du kommet opp i alder, så nå må du gjøre noe». Den har jeg hørt. Men jeg har ikke tenkt noe særlig på det mens jeg har holdt på”. Hassan El Fakiri, Brann

For å begrense stressfaktorene, er det erfaringsmessig noen punkter som kan avhjelpe: 1. Empati 2. Tid og rom 3. Fellesskapsfølelse 4. Tilrettelegging 5. Fritid

Empati De gode utviklingsmiljøene, hvor det er kvalitet og tingene fungerer, kjennetegnes ofte av at det er gode og sympatiske personer rundt. Det handler om at spillerne

Kjetil Lone UEFA A-lisens 2017 64 blir møtt med oppmerksomhet, støtte og empati. Den gode treningen i det gode miljøet er det som betyr mest for spillerne. Den gode treneren skal ikke bare utfordre og stimulere spillerne, men også skape god stemning og en gøy treningshverdag. Det viktigste for spilleren er at de føler at treneren liker dem og vil hjelpe og støtte. Da oppnår en lojalitet og tillitt.

Tid og rom I fotballen er garderobekulturen en av de viktigste faktorene for å skape fellesskap og tilhørighet. Spillerne møtes til trening rett etter skole. Tiden i forkant og etter trening er ofte begrenset da spillerne har skolearbeid å forberede til dagen etter. Det er i denne sammenhengen trist å se at mye av den garderobekulturen mange husker som noe svært positivt er i ferd med å dø ut. I dag kommer gjerne spillerne ferdigskiftet og de går fra treningen uten en gang å være innom garderoben. Min mening er at vi mister en del som følge av denne utviklingen, og at det er noe vi bør ta tak i. Erfaringer viser at når det blir gitt tid og rom til å diskutere sammen, så stiger sannsynligheten for at det skjer. Ved felles opplevelser og turer, som er annerledes fra hverdagen, stiger muligheten for at ”laget” føler seg som et lag. Det sosiale stimuleres best når tiltakene kommer fra spillerne selv. Dersom treningshverdagen blir for opptatt av individuelle mål, stiger risikoen for at drivkraften til fellesskapet forsvinner, og en er ikke villig til å prestere for hverandre.

Fellesskapsfølelse Spillerne tilbringer mye tid sammen, noe som gjør at de kommer tett på hverandre. Dette fører ofte til sterke vennskap som bygger på fortrolighet. Et annet element som fremmer fellesskapsfølelsen er følelsen av særpreg. Spillerne trener sammen morgen og ettermiddag og opplever seg selv som en spesiell gruppe. Det knytter dem ekstra sterkt sammen og fremmer samholdet.

Kjetil Lone UEFA A-lisens 2017 65

Tilrettelegging Tidspress er en sterk spore til stress i hverdagen. Kravene til trening og skole øker, og en krever at spillerne blir enda mer strukturerte for å klare alt. Spillerne kan fort føle at de ikke leverer optimalt på alle arenaer. Det stresser dem slik at de mister energien til å trene med høy kvalitet og gleden kan forsvinne. I Brann prøver en å tilpasse skolehverdagen og fotballhverdagen slik at spillerne kan få en så optimal hverdag som mulig. I noen tilfeller er konsekvensen at spillerne tar utdannelsen over flere år. Fleksibilitet i treningshverdagen slik at det skapes overskudd til å prestere og at en bidrar til å holde stress faktorene unna.

Fritid Familie og venner er ofte salderingsposten når tiden ikke strekker til. Like over 36 prosent av spillerne i undersøkelsen svarer på påstanden at de ”savner mer tid med familien og venner” når vi kun ser på fellesskapets spørsmål. Det at spillerne kan koble ut i perioder er viktig for å opprettholde gleden og motivasjonen.

Annerkjennelse Det kan være en bonus å få noe igjen for alt treningsarbeidet en legger ned. Oppnå penger på kontoen og overskrifter i avisene. En utenlands karriere med mange spennende opplevelser og reiser. For noen er en anerkjennende tilbakemelding eller klapp på skulderen det som gir spilleren en tilfredshet.

- Det å bli kjent på grunn av fotballen har aldri betydd noe for meg, og jeg kunne godt vært den oppmerksomheten foruten, sier han. Hassan El Fakiri, Brann

Kjetil Lone UEFA A-lisens 2017 66 Om oppmerksomheten i avisene - Egentlig liker jeg det ikke så godt. Nå har jeg jo blitt vant til det, og jeg har blitt flinkere til å takle det. Men da jeg var 17-18 år så følte jeg at det kunne stresse meg litt. Nå vet jeg mer at fotball er ferskvare, og veien fra idiot til helt er veldig kort. Akkurat nå som vi har gjort det bra og tatt sølv, så må jeg innrømme at oppmerksomheten er artig, men det blir ikke sånn at jeg graver meg ned om det skal gå dårlig, sier han. Fredrik Haugen, Brann

- I begynnelsen husker jeg at det var litt gøy å bli gjenkjent, og det ga meg litt ekstra. Men etter hvert har det nok blitt mer belastning. Det er ikke alle som forstår hvordan ting henger sammen. Spesielt i klubber som Brann er det lett å ta av når man lykkes. Da blir man hyllet stort, ikke minst når man kommer fra Bergen. Men på samme måten blir man gruset når det går dårlig. Om man skal være fotballspiller i Bergen og Brann, så er dette noe man må tåle. Erik Huseklepp, Brann

Det er mange potensielle ytre gevinster ved fotballen. Undersøkelsen viser klart at kategorien anerkjennelse betyr minst for spillerne. Dette gjelder både for gleder og press. Gledene ved anerkjennelse utgjør 19 prosent og presset 20 prosent. Dette kan tyde på at spillerne ikke lever i et utpreget profesjonelt miljø. Det er ikke mye penger involvert i disse miljøene, men samtidig er det en karrieremulighet, spesielt for spillerne i Brann.

Anerkjennelsen kan deles i to kilder, gleden ved alt det ytre og materielle goder, samt gleden ved den personlige bekreftelsen gitt gjennom tilbakemeldinger fra omgivelsene - trenere og medspillere.

Anerkjennelse kan sees på som indirekte gleder, som er annerledes fra de andre gledes kategoriene. Det er en potensiell risiko for at gleden ikke blir utløst, og at

Kjetil Lone UEFA A-lisens 2017 67 gevinsten først utløses langt frem i tid. Gevinsten kan virke forlokkende, men er også avhengig av andre mennesker og er en prosess spillerne ikke kan kontrollere selv. Jaget etter anerkjennelse kan for noen ta overhånd, slik at gledene fra de andre kategoriene vil overskygges.

”De fleste profesjonelle opplever at sporten går fra å være en lek til å bli mer alvorlig. Plutselig er du i et miljø hvor der er mye penger og prestisje på spill, og han ved siden av deg i garderoben ikke er på laget, fordi du er og han vil ta plassen din. Det går fra vennskap til fiendskap, når det kommer opp på det nivået. Det er lett å tenke at det bare er en jobb. Men det er da du skal huske på - slik hadde i hvert fall jeg det – at fotball ikke kan bli ”bare en dag på jobben”. For du kan ikke gjemme deg på banen. Du er alltid i søkelyset. Dersom du glemmer lidenskapen og leken, blir innsatsen deretter.”

Brian Laudrup

Profesjonelle spillere i Norge er preget av at vi lever i et samfunn med høy levestandard. I land med mye lavere levestandard kan penger være redningen for hele familien, og dermed bli en veldig sterk motivasjonsfaktor. De fleste norske spillere gir inntrykk av at penger ikke påvirker hverdagen i særlig grad. Spillerne føler seg privilegert som får drive profesjonelt med sin elskede hobby. Om det i virkeligheten er slik, er vanskelig å verifisere, men de uttrykker i hvert fall det. Samtidig er det ikke vanskelig å forstå at de unge spilleren blir lokket av drømmen om å bli stjerne og tjene store penger.

- For min del har det aldri vært en motivasjon at jeg skal bli rik på å spille fotball. Nå etter fem år i Brann, tenker jeg mere på at dette er jobben min og det jeg gjør for mitt daglige brød, sier han. Fredrik Haugen, Brann

Kjetil Lone UEFA A-lisens 2017 68 Den andre gleden de unge spillerne får av anerkjennelse er via bekreftelser/tilbakemeldinger fra omgivelsene og personer rundt dem. Dess flinkere talentene er, dess større og mer intens blir interessen rundt dem. Det vil være mange folk som vil mene mye om hvor stort talent spilleren har og hvor langt talentet vil bringe dem. Den ytre responsen vil alltid være en stor del av spillernes hverdag. Spillerne blir eksponert mye, og kan lett bygge seg opp et avhengighetsforhold til den ytre omtalen. Spillerne kan fort bli stresset av hva de ytre omgivelsene mener og det sprer seg en usikkerhet.

Spillerne har behov for anerkjennelse. De vil vite ”at de er noe”, og at de er gode nok. Den ubevisste drivkraften som ligger bak behovet for anerkjennelse kan være sterk hos enkelte spillere i denne gledes kategorien.

Følgende punkter kan bevare gledene ved anerkjennelse, og hindre at det ytre presset tar overhånd:

1. Kortsiktige mål 2. Rådgivning 3. Trenersamarbeid 4. Foreldrestøtte

Kortsiktige mål Det stilles store krav til de unge spillernes modenhet og evne til å holde fast ved hva de selv har lyst til og hvor de skal. De blir ofte påvirket av trenernes, ledernes og foreldrenes oppfatning av hva de skal oppnå i fremtiden. De fleste utviklingsmiljøer arbeider målrettet med utviklingsmål, hvor spillerne selv skal

Kjetil Lone UEFA A-lisens 2017 69 definere målene, hva de skal gjøre og hvordan de skal komme dit. En del spillere kan miste tålmodigheten i en slik lang og seig vei som å nå en elitekarriere er, og bli fristet til å leve for de langsiktige drømmemålene. Det er en viktig oppgave for oss trenere å fastholde spillerne til å sette seg kortsiktige mål og holde fokus på gledene og opplevelsene i hverdagens treninger og konkurranser.

Rådgivning Faren for at anerkjennelsen skal skape negative reaksjoner hos de unge spillerne er avhengig av modenhet og hvor godt de er forberedt til å takle ulike ytre påvirkninger. God rådgivning fra trenerteamet er derfor essensielt. Det er krevende for de unge spillerne å holde fast i sin identitet når de ytre omgivelsene påvirker med sin negative og positive effekt. Når nivået og oppmerksomheten øker, blir spillernes evne til å holde fast i seg selv satt på alvorlige prøvelser. God rådgivning vil være viktig for at spillerne er seg selv.

Trenersamarbeid Treneren er den aller største påvirkningskilden for spillerne. Trenerens bedømmelse og respons betyr mye og noen av spillerne vil oppleve det som et press. Undersøkelsen viser også at press fra treneren rangeres topp 3 i alle gruppene (se statistikk 7). Det er en viktig forskjell om spilleren trener for å tilfredsstille treneren eller andre omgivelser, eller om det er for deres egne mål og drømmer. Mange spillere i denne alderen er søkende og følsomme og er avhengig av trenere som er opptatt av å etablere et godt forhold og som kan utfordre og utvikle spillerne. Det er en del spillere som er villig til å ofre alt for treneren. Dette kan gi spillerne en sterk drivkraft. Men dersom spillerne har egne mål og drømmer som vil gi følelsen av kontroll, der spilleren selv autonomt velger, er motivasjonen sterkere og vil vare lenger.

Kjetil Lone UEFA A-lisens 2017 70

Foreldrestøtte De fleste trenere har gjennom sin karriere opplevd foreldre som er engasjert og har store ambisjoner på sine barns vegne. I noen tilfeller kan det gå svært galt. Undersøkelsen viser at det er få spillere som nevner foreldrene som presskilde. Enkelte spillere i undersøkelsen føler likevel et stort press fra foreldrene. Min erfaring fra et langt trenerliv er at dette sjeldent fører noe positivt med seg. De fleste spillerne opplever foreldrene som en ressurs som bidrar med sosial og mental støtte, transport, økonomi, vask av treningstøy og annet praktisk. Uten denne hjelpen klarer ikke spillerne elite tilværelsen verken praktisk eller mentalt.

Arbeidsmodell

I 2010-2012 tok jeg Topptrener 1 studiet i regi av Norges Idrettshøyskole. Der ble jeg presentert for denne arbeidsmodellen av Frank Abrahamsen – idrettspsykolog i Olympiatoppen. Denne modellen prøver jeg å etterleve i mitt daglige trenervirke og mener ivaretar de fleste aspekter knyttet til relasjonen mellom spiller og trener.

Kjetil Lone UEFA A-lisens 2017 71 Konklusjon

Min intensjon med denne oppgaven var å lære mer om glede og motivasjon på generelt grunnlag, og hvordan jeg kan bruke denne kunnskapen i min trenergjerning fremover – og da spesielt inn mot min neste treneroppgave – Arna Bjørnar Damer. Problemstillingen min var:

”Motivasjon – de ulike gleders betydning”.

Hvilken betydning har glede for motivasjonen i et utviklingsmiljø?

Hvilke stressfaktorer påvirker gleden og hvordan kan vi begrense det?

På generelt basis viser funnene mine at det oppleves stor glede og relativt lite press innenfor alle kategoriene i alle miljøene jeg har undersøkt. Men det er selvsagt noen ulikheter fra gruppe til gruppe og i forhold til kjønn.

Begge kjønn har størst glede gjennom konkurransehverdagen. Jentene setter fellesskapet høyere enn lidenskapen for sporten (kreativiteten), mens begge guttegruppene setter kreativiteten tett oppunder konkurransehverdagen. Hva gjelder kategorien for anerkjennelse, så scorer ingen av gruppene særlig høyt. Dette har trolig sammenheng med at både Brann 2 og Arna Bjørnar Damer i kraft av alderssammensetningen i gruppen er å regne som utviklingsmiljøer. Åsane Fotball består stort sett av semi-profesjonelle spillere med jobb eller studier ved siden av, og de lever i skyggen av Brann i forhold til medieomtale og økonomi. Sett i lys av dette er det helt naturlig at anerkjennelses-kategorien rangeres lavest. Det var også forventet at jentene satt fellesskapet høyt, men det var overraskende for meg at den genuine

Kjetil Lone UEFA A-lisens 2017 72 interessen for sporten/kreativiteten ble rangert som lavere enn både fellesskap og konkurranseaspektet.

Dybdeintervjuene underbygger oppfatningen om at det er fellesskapet og den genuine interessen for fotballen som er viktigst i unge år. Alle intervjuobjektene gir uttrykk for dette. Det er en mangel i oppgaven at jeg ikke har hatt anledning til å intervjue en eller flere kvinnelige toppspillere. Da hadde jeg kanskje fått tydeligere svar på tendensene spørreundersøkelsen gav. Jeg kunne blant annet spurt om forholdet mellom kategoriene.

Gruppene opplevde som nevnt lite press i denne undersøkelsen. Jentene opplever likevel et generelt høyere press enn guttene. Det er interessant å se at jentene opplevde press i alle kategorier, mens guttene først og fremst opplevde press i forhold til konkurransesituasjonen. I konkurransekategorien oppleves presset spillerne legger på seg selv og press fra trenerne som størst i guttemiljøene. Dette samsvarer også med hva Lise Kissmeier fant i Midtjylland sitt utviklingsmiljø i sin undersøkelse. Jentene opplevde for eksempel mer press når det gjelder det sosiale liv, tid til familie, utdannelse etc. Dette har trolig sammenheng med at de setter fellesskapet høyere og at de ikke har samme lidenskapen for selve sporten. Videre er det relativt få jenter som kan ha fotball som levebrød, og derfor tenker mer på at de også bør få utdannelse og jobb.

Høyest rangering når det gjelder press, var likevel frykten for å bli skadet. Dette er helt naturlig i forhold til at spillerne skal kunne konkurrere og utvikle seg. Lise Kissmeier hevder imidlertid at slike skadeperioder faktisk kan være positivt fordi spillerne da får en ytterligere motivasjon til å komme tilbake. Dette kan være viktig å snakke med unge spillere om.

Kjetil Lone UEFA A-lisens 2017 73 Jeg har en personlig betraktning i forhold til lavt press i utviklingsgruppen til Brann. Kan det være at presset er for lavt? Vi ser at unge spillere i andre land og kulturer lever under helt annet press, og at de har svært høy motivasjon for å lykkes. Min erfaring er også at spillere som kommer fra en utviklingsavdeling med svært lite press, strever med å takle presset det naturlig nok er i en ordinær a-stall – kanskje spesielt i en veldig media eksponert klubb som SK Brann. Erik Huseklepp underbygger dette i sitt intervju.

Kombinasjonen av kvantitative og kvalitative metoder har fungert veldig bra for meg. Tendensene jeg fant i spørreundersøkelsen har jeg fått godt underbygd og supplert i dybdeintervjuene. I den sammenheng vil jeg påstå at det mest essensielle i forhold til motivasjon og glede jeg har fått ut av arbeidet med oppgaven, er at de spillerne som har stor glede og indre motivasjon – og i tillegg evner å internalisere ytre motivasjon til indre motivasjon har større muligheter for å nå sine mål og holde motivasjonen lenger i forhold til å ha en lang og god karriere, enn dem som bare er drevet av indre motivasjon/glede og som derfor lettere gir opp når de møter motgang. Alle spillerne i dybdeintervjuene gav uttrykk for at det gav dem masse glede å trene spesifikt på deres styrker når de var unge, men at de etter hvert ble mer modne og så nytteverdi av å trene på ting de i utgangspunktet ikke var like motivert for.

Undersøkelsen har dessuten gitt meg verdifull innsikt i Arna Bjørnar sitt miljø både individuelt og lagmessig, som vil hjelpe meg i tilretteleggingen av treningsarbeidet for å kunne stimulere spillere i alle gledes kategoriene. I en lagidrett som fotball er det umulig å stimulere alle spillernes gledes behov hver eneste trening, men ved hjelp av variasjon i treningshverdagen, samtaler og rådgivning, bevissthet om hva som gleder og stresser dem, kan vi bedre tilrettelegge. Behovet for dette underbygges i stor grad gjennom intervjuet med Kasper Skaanes og viser hvor galt det kan gå dersom du som

Kjetil Lone UEFA A-lisens 2017 74 trener ikke viser forståelse for spillerens stress faktorer, og ikke gir han anerkjennelse og rom for å være seg selv.

Referanser

Abrahamsen F. (2010) Studentidrettsforbundet [OLT 18092010] (hentet 16 november 2016)

Angeltveit R. , Evjen P.J. , Haugen R. (2006) Coaching, utvikling og ledelse. Akilles

Csikszentmihalyi, M. (1975/2000). Beyond boredom and anxiety. San Francisco: Jossey-Bass Publishers.

Deci, E.L. & Ryan, R. (2002). Overview of Self-Determination Theory: An Organismic Dialectical Perspective. E.L. Deci & R.M. Ryan (Red.) (2002) The University of Rochester Press.

Jakobsen A.M (10.oktober 2012)Motivasjonsteori som utgangspunkt for å skape et best mulig læringsmiljø i kroppsøving(hentet 15.Desember 2016)

Jutulstad N.M.N (2014) Motivasjon i skolen (hentet 15.11.16)

Kissmeier L. (2009) Jagten på glæden – og det bedste talentliv. Syddansk universitetsforlag

Ronglan L.T. (2010) Lagspill, læring og ledelse-om lagspillenes didaktikk. Akilles

Wikipedia(2.september 2009) Motivasjon(hentet 20. November 2016)

Kjetil Lone UEFA A-lisens 2017 75 Sammendrag

Min intensjon med denne oppgaven var å lære mer om glede og motivasjon på generelt grunnlag, og hvordan jeg kan bruke denne kunnskapen i min trenergjerning fremover – og da spesielt inn mot min neste treneroppgave – Arna Bjørnar Damer. Problemstillingen min var:

”Motivasjon – de ulike gleders betydning”.

Hvilken betydning har glede for motivasjonen i et utviklingsmiljø?

Hvilke stressfaktorer påvirker gleden og hvordan kan vi begrense det?

Jeg tok for meg tre ulike miljøer - Åsane Fotball, Arna Bjørnar Damer og Brann 2. Spillerne i disse gruppene har svart på en spørreundersøkelse i forhold til gleder og press. Undersøkelsen er laget etter Lise Kissmeiers modell for glede. Modellen har fire ulike kategorier. Disse er kreativitet, konkurranse, fellesskap og anerkjennelse. Spillerne ble forelagt 4 påstander innenfor hver kategori som de skulle rangere fra 0-7 når det gjelder glede og press i sin fotballhverdag. I tillegg har jeg hatt 5 dybdeintervjuer med etablerte toppspillere med nasjonal og internasjonal spillerbakgrunn.

På generelt basis viser funnene mine at det oppleves stor glede og relativt lite press innenfor alle kategoriene i alle miljøene jeg har undersøkt. Men det er selvsagt noen ulikheter fra gruppe til gruppe og i forhold til kjønn.

Begge kjønn har størst glede gjennom konkurransehverdagen. Jentene setter fellesskapet høyere enn lidenskapen for sporten (kreativiteten), mens begge guttegruppene setter kreativiteten tett oppunder konkurransehverdagen. Hva gjelder kategorien for anerkjennelse, så scorer ingen av gruppene særlig høyt. Dette har

Kjetil Lone UEFA A-lisens 2017 76 trolig sammenheng med at både Brann 2 og Arna Bjørnar Damer i kraft av alderssammensetningen i gruppen er å regne som utviklingsmiljøer. Åsane Fotball består stort sett av semi-profesjonelle spillere med jobb eller studier ved siden av, og de lever i skyggen av Brann i forhold til medieomtale og økonomi. Sett i lys av dette er det helt naturlig at anerkjennelses-kategorien rangeres lavest. Det var også forventet at jentene satt fellesskapet høyt, men det var overraskende for meg at den genuine interessen for sporten/kreativiteten ble rangert som lavere enn både fellesskap og konkurranseaspektet.

Dybdeintervjuene underbygger oppfatningen om at det er fellesskapet og den genuine interessen for fotballen som er viktigst i unge år. Alle intervjuobjektene gir uttrykk for dette. Det er mangel i oppgaven at jeg ikke har hatt anledning til å intervjue en eller flere kvinnelige toppspillere. Da hadde jeg kanskje fått tydeligere svar på tendensene spørreundersøkelsen gav. Jeg kunne blant annet spurt om forholdet mellom kategoriene.

Gruppene opplevde som nevnt lite press i denne undersøkelsen. Jentene opplever likevel et generelt høyere press enn guttene. Det er interessant å se at jentene opplevde press i alle kategorier, mens guttene først og fremst opplevde press i forhold til konkurransesituasjonen. I konkurransekategorien oppleves presset spillerne legger på seg selv og press fra trenerne som størst i guttemiljøene. Dette samsvarer også med hva Lise Kissmeier fant i Midtjylland sitt utviklingsmiljø i sin undersøkelse. Jentene opplevde for eksempel mer press når det gjelder det sosiale liv, tid til familie, utdannelse etc. Dette har trolig sammenheng med at de setter fellesskapet høyere og at de ikke har samme lidenskapen for selve sporten. Videre er det relativt få jenter som kan ha fotball som levebrød, og derfor tenker mer på at de også bør få utdannelse og jobb.

Kjetil Lone UEFA A-lisens 2017 77 Høyest rangering når det gjelder press, var likevel frykten for å bli skadet. Dette er helt naturlig i forhold til at spillerne skal kunne konkurrere og utvikle seg. Lise Kissmeier hevder imidlertid at slike skadeperioder faktisk kan være positivt fordi spillerne da får en ytterligere motivasjon til å komme tilbake. Dette kan være viktig å snakke med unge spillere om.

Jeg har en personlig betraktning i forhold til lavt press i utviklingsgruppen til Brann. Kan det være at presset er for lavt? Vi ser at unge spillere i andre land og kulturer lever under helt annet press, og at de har svært høy motivasjon for å lykkes. Min erfaring er også at spillere som kommer fra en utviklingsavdeling med svært lite press, strever med å takle presset det naturlig nok er i en ordinær a-stall – kanskje spesielt i en veldig media eksponert klubb som SK Brann. Erik Huseklepp underbygger dette i sitt intervju.

Kombinasjonen av kvantitative og kvalitative metoder har fungert veldig bra for meg. Tendensene jeg fant i spørreundersøkelsen har jeg fått godt underbygd og supplert i dybdeintervjuene. I den sammenheng vil jeg påstå at det mest essensielle i forhold til motivasjon og glede jeg har fått ut av arbeidet med oppgaven, er at de spillerne som har stor glede og indre motivasjon – og i tillegg evner å internalisere ytre motivasjon til indre motivasjon har større muligheter for å nå sine mål og holde motivasjonen lenger i forhold til å ha en lang og god karriere, enn dem som bare er drevet av indre motivasjon/glede og som derfor lettere gir opp når de møter motgang. Alle spillerne i dybdeintervjuene gav uttrykk for at det gav dem masse glede å trene spesifikt på deres styrker når de var unge, men at de etter hvert ble mer modne og så nytteverdi av å trene på ting de i utgangspunktet ikke var like motivert for.

Undersøkelsen har dessuten gitt meg verdifull innsikt i Arna Bjørnar sitt miljø både individuelt og lagmessig, som vil hjelpe meg i tilretteleggingen av treningsarbeidet for å kunne stimulere spillere i alle gledes kategoriene. I en lagidrett som fotball er det

Kjetil Lone UEFA A-lisens 2017 78 umulig å stimulere alle spillernes gledes behov hver eneste trening, men ved hjelp av variasjon i treningshverdagen, samtaler og rådgivning, bevissthet om hva som gleder og stresser dem, kan vi bedre tilrettelegge. Behovet for dette underbygges i stor grad gjennom intervjuet med Kasper Skaanes og viser hvor galt det kan gå dersom du som trener ikke viser forståelse for spillerens stress faktorer, og ikke gir han anerkjennelse og rom for å være seg selv.

Kjetil Lone UEFA A-lisens 2017 79 Vedlegg 1

Samtykkeerklæring For intervju i UEFA A-lisens 2016 – 2017.

Beskrivelse av oppgaven:

Jeg er deltaker på NFF`s UEFA A lisens trenerutdanning med Magnus Johansson, epost [email protected] som veileder, og Dag Riisnæs som kursleder, epost [email protected].

Oppgaven har som tema motivasjon, hvor jeg undersøker tre ulike fotballmiljøer. Jeg ønsker å finne ut hva som skaper glede i hverdagen for å skape og opprettholde motivasjonen. Jeg ønsker også finne ut hva som skaper press og stress, som fører til at gleden forsvinner.

Du kan når som helst under intervjuet trekke deg, eller be om at dine svar ikke skal benyttes i oppgaven. Intervjuene vil tas opp på lydopptaker, og transskriberes i ettertid. I etterkant vil du få tilsendt det som brukes i oppgaven fra ditt intervju for sitatsjekk. Oppgaven kan publiseres på internett, men er først og fremst en innlevering som skal evalueres av sensorer og vil være med i bedømmelsen av min kursdeltakelse.

Når det gjelder anonymitet er dette frivillig for intervjuobjektet, om du ønsker at ditt navn ikke skal brukes gir du beskjed om dette slik at ditt navn ikke blir brukt i oppgaven.

Jeg har lest og forstått informasjonen over og gir mitt samtykke til å delta i intervjuet

Sted og dato ______

Signatur ______

Kjetil Lone UEFA A-lisens 2017 80

Vedlegg 2

.BSLFS
IWPS
NZF
HMFEF
EF
VMJLF -JUF .ZF
QÌTUBOEFOF
HJS

(MFEFO
WFE
TFMWF
TQPSUFOLSFBUJWJUFU (MFEFO
WFE
Ì
iMFLFw
NFE
EFUBMKFOF
J
GPUCBMM (MFEFO
WFE
Ì
HMFNNF
BMU
BOOFU
PNLSJOH
EFH
FOO
GPUCBMM (MFEFO
WFE
Ì
CSVLF
LSPQQFO
PH
CFWFHF
TFH (MFEFO
WFE
Ì
WSF
TVOO
PH
J
GPSN

(MFEFO
WFE
LPOLVSSBOTFOÌ
NFTUSF (MFEFO
WFE
Ì
WJOOF (MFEFO
WFE
Ì
G“MF
BU
EV
NFTUSFS
TQPSUFO (MFEFO
WFE
Ì
VUWJLMF
EFH
PH
CMJ
CFESF (MFEFO
WFE
Ì
WJTF
PH
CFWJTF
BU
EV
LBO

(MFEFO
WFE
TQPSUTMJWFUGFMMFTTLBQFU (MFEFO
WFE
TBNWS
NFE
WFOOFS
PH
LBNFSBUFS (MFEFO
WFE
Ì
IB
JOOIPME
PH
TQFOOJOH
J
IWFSEBHFO (MFEFO
WFE
Ì
IB
JEFOJUFU
PH
UJMI“SJHIFU
UJM
FU
NJMK“ (MFEFO
WFE
Ì
WSF
PNHJUU
BW
NFOOFTLFS
TPN
FS
PQQUBUU
BW
EFU
TBNNF
TPN
EFH

Kjetil Lone UEFA A-lisens 2017 81 (MFEFTQSPöM 'PSEFM
EF

UZQFS
HMFEFS
J
TJSLFMFO
VU
GSB
IWJMLF
HMFEFTUZQFS
EV
WFLUFS
I“ZU
FMMFS
MBWU
TÌ
EF
TBNMFU
GZMMFS
TJSLFMFO
%FSTPN
EV
IBS
BOESF
LJMEFS
UJM
HMFEFO
TÌ
UFHO
EFN
PHTÌ


(MFEFO
WFE
TFMWF
TQPSUFO
LSFBUJWJUFU 
(MFEFS
WFE
LPOLVSSBOTFO
LPOLVSSBOTF 
(MFEFO
WFE
JESFUUTNJMK“FU
GFMMFTLBQFU 
(MFEFO
WFE
ZUSF
GPSEFMFS
BOFSLKFOOFMTF

(MFEFT
CBSPNFUFS 'ZMM
VU
CPLTFO
NFE
TBNMFU
HMFEF
J
GPSIPME
UJM
FO
NBLTJNBM
GPSWFOUFU“OTLFU
HMFEF

Kjetil Lone UEFA A-lisens 2017 82 .BSLÏS
IWPS
NZF
QSFTT
EF
VMJLF
QÌTUBOEFOF
HJS

1SFTT
GSB
USFOJOHTIWFSEBHFO %FU
FS
TMJUTPNU
FOTGPSNJH
PH
NPOPUPOU
Ì
USFOF %FU
FS
IBSEU
Ì
TLVMMF
QSFTTF
TFH
TFMW
UJM
USFOJOH
IWFS
EBH +FH
NBOHMFS
JOOøZUFMTF
PH
NVMJHIFUFS
GPS
TFMW
Ì
TUZSF
PH
QSJPSJUFSF +FH
NBOHMFS
JOTQJSBTKPO
PH
VUGPSESJOHFS
GSB
USFOFSF
SÌEHJWFSF

1SFTT
GSB
LPOLVSSBOTFWFSEFO %FU
FS
FU
JOESF
QSFTT
BMMUJE
Ì
IB
TFMWEJTJQMJO
PH
LPUSPMMFSF
TFH
TFMW +FH
FS
VTJLLFS
QÌ
PN
KFH
IBS
UBMFOU
OPL
PH
UWJMFS
QÌ
FHOF
FWOFS +FH
FS
SFEE
GPS
Ì
NJTUF
QMBTTFO
QÌ
MBHFU
FMMFS
JLLF
CMJ
UBUU
VU +FH
FS
CFLZNSFU
GPS
Ì
CMJ
TLBEFU
PH
TBUU
VU
BW
TQJMM

1SFTT
GSB
MJWFU
VUFOGPS
GPUCBMMFO +FH
G“MFS
NFH
TUSFTTFU
PH
IBS
MJUF
FOFSHJ
UJM
JESFUUFO +FH
TBWOFS
Ì
WSF
TBNNFO
NFE
WFOOFS
PH
GBNJMJF %FU
GSVTUSFSFS
NFH
Ì
UJMTJEFTFUUF
BOOFO
LBSSJFSF
PH
VUEBOOFMTF +FH
G“MFS
NFH
VUFOGPS
PH
JTPMFSU
QHB
NJO
JEFOUJUFU
TPN
GPUCBMMTQJMMFS

1SFTT
GSB
BOESF +FH
G“MFS
FU
TUPSU
QSFTT
PH
LSBW
GSB
USFOFSOF
PN
Ì
QSFTUFSF +FH
G“MFS
FU
TUPSU
GPSWFUOJOHTQSFTT
GSB
GPSFMESF +FH
CMJS
OFHBUJWU
QÌWJSLFU
BW
KPVSOBMJTUFS
MFEFSF
PH
BOESF
GPMLT
CFE“NNFMTFS +FH
FS
TUSFTTFU
BW
Ì
TLVMMF
MFWF
PQQ
UJM
TQPOTPSFS
PH
LPOUSBLUFS

&S
EFU
BOESF
GPSIPME
FOO
EF
OFWOUFTPN
TUSFTTFS
PH
QSFTTFS
EFH
#FTLSJW
EFN
LPSU

Kjetil Lone UEFA A-lisens 2017 83 1SFTT
QSPöM

'PSEFM
EF

VMJLF
UZQFS
QSFTT
J
TJSLFMFO
VUGSB
IWJMLF
QSFTTLJMEFS
EV
WFMHFS
I“ZU
FMMFS
MBWU
TÌ
EF
TBNMFU
GZMMFS
IFMF
TJSLFMFO
%FSTPN
EV
IBS
BOESF
TUSFTTLJMEFS
TÌ
UFHO
EFN
PHTÌ


1SFTT
GSB
USFOJOHTIWFSEBHFO 
1SFTT
GSB
LPOLVSSBOTFWFSEFO 
1SFTT
GSB
MJWFU
VUFOGPS
JESFUUFO 
1SFTT
GSB
BOESF

'ZMM
VU
CPLTFO
PH
NBSLÏS
IWPS
NZF
QSFTT
PH
OFHBUJWF
WJMLÌS
EFU
FS
J
GPSIPME
UJM
NBLTNBM
GPSWFOUFUGSZLUFU
QSFTT

Kjetil Lone UEFA A-lisens 2017 84