K IS IA IA 1
E E I G OM E ØKO OMISKE I S A
i
EMA E 191 -19
U GI A
E S A IS ISKE CE A Y A
•••••■•• • ------ 4 --1..---
K IS IA IA S EE SK E OK YKKE I O A ES Ø S A I
19 3 TIL Kristiania.
r tn n
om e øko omiske i s a i K is ia ia i emå e 191 -19
Beretningen, som er utarbeidet av kommunens statistiske kontor og vedtatt av Kristiania magistrat i påtegningsskrivelse av 10 desember 1921, er oversendt det Statistiske Centralbyrå med påtegning av 12te s. m. fra fylkesmannen i Kristiania.
1. Befolkningsforhold. Kristiania bys folkemengde er i løpet av femåret 1916-1920 steget med i alt 1 7 mo i o ige femår 10 351 innbyggere. Antallet av innbyggere ved utgangen av hvert enkelt år u g o e føl folketellingene
i eks
31 esem e Ma k ø K i ek ø I a i a o mi e
1915 11 13 753 5 775 4 3 1 9 191 117 5 139 759 57 11 3 9 5 1917 11 1 1 357 59 1 '2230 8.63 191 11 1 37 5 99 --i- 7 +- 1919 11 779 1 1 93 713 1 7 79 19 11 373 1 5 9 9 9
Se for ig Kristiania kommunes statistiske årbok for 1919, tabell nr. 23. Folk emengclens bevegelse i hvert av periodens år ses nærmere av følgende tabell : 1
2 Kristiania.
A a ek e igs e A a Antall A a e so e År. registrerte u a e i e a emme- døde. e e e o e o e s øiske I a o e e i K is ia ia s e e
3 93 191 5303 3 317 3 53 3 7 1917 5 7 3 5 7 191 3 5 1 3 7 5 1919 75 1 939 3 1 97 19 3 19 51 5 511 3 57 1 7
Det vil herav ses at antallet av vigsler kulminerte i 1918, og at tallet senere har vært meget lavere. Dette forhold skyldes den n ekteskapslovs ikrafttreden pr. 1 januar 1919, idet mange søkte å uncle, de skjerpede bestem- melser ved å fremskynde tidspunktet for giftermålet. Antallet av fødsler er inntill 1919 stadig gått tilbake både absolutt og relativt. Året 1920 viser derimot en ganske betydelig stigning. Dødeligheten, som i forrige femårsperiode var 13.01 pro mine, er gått tilbake til gjennemsnittlig 12.71 pro mule i inneværende femårsperiode, til tross for de abnormt mange dødsfall i 1918 på grunn av spanskesyken. Utvandringen til oversjøiske steder, som under krigen statlig avtok, er atter øket til omtrent samme omfang som de nærmeste år I- krigen. Fødsels- og innvandringsoverskudd vil ses av følgende tabell :
I a i gs - Fødselsoverskudd. i samme overskudd.
191 1 9 5 3 1917 O 191 1 9 3 7 1919 1 53 1 19 5 - - 5 9
Det bemerkes at der i femåret er anmeldt til folkeregistret som innflyttet til byen i alt 115 675 og som utflyttet 64 430, hvorav 4 054 personer utvandret til oversjøiske steder. Disse tall svarte for perioden 1911-1915 henholdsvis til 72 297, 59 161 og 4 705. Disse tall gir dog erfaringsmessig et altfor høit inn- vandringsoverskudd, idet opgavene over inn- og utflytning til og fra byen frem- deles har vært mangelfull, således som i tidligere beretninger nevnt. Kristiania. 3
2. Industri.
a) Fabrikkindustrien.
De tre krigsår 1916-1918 må alt i alt betegnes som gunstige for vår industris utvikling. Rigtignok var der særlig i 1917 store vanskeligheter med å skaffe råstoff da de mange handelsrestriksjoner, den skjerpede blokade og den derav følgende fraktstigning la uhørte hindringer i veien herfor. De industri- grener som var mest avhengige av kull og petroleum var s ig vanskelig stillet. Men pa den annen side var konkurransen fra utlandets side minimal, og efter- spØrselen efter norske varer var som følge herav sterk, kjøpeevnen likeså. De høie kullpriser har medført at man i stigende grad har søkt å nyttig- gjøre våre egne kraftkilder ved utbygning, likesom det rummelige pengemarked og den almindelig rådende optimisme har utløst sig i dannelse av mange nye industriforetagender og utvidelse av eldre. Krigsforholdene har bidratt til at vi i stigende grad har gjort oss uavhengig av utlandet, likesom endel bedrifter, som tidligere indehaddes av utlendinger nu er kommet på norske hender. Denne industrielle ekspansjon blev dog bratt avbrutt efter krigens ophør. Den forserte import av ferdige varer fra utlandet og de abnorme valutaforhold som særlig har begunstiget de tyske fabrikker betegner nu en alvorlig fare for å industri. Hertil komme den sociale uro som merkbart har tiltatt efter krigen, og som særlig har gitt sig utslag i et nedsatt arbeidstempo og i voksende krav på delaktighet i be,riftenes utbytte og ledelse. Et lite lyspunkt i stillingen er den omstendighet at vår lave valuta muliggjør rimelige priser for å eksportindustri, men i det hele må man si at vår industris stilling ved utgangen av femåret er ganske urovekkende. Ifølge fabrikkinspektørenes årsberetninger henla der under Kristiania sted- lige fabrikktilsyn ved femårets begynnelse 940 industrielle bedrifter med en samlet arbeidsstyrke av 30 700 personer. Utviklingen for hvert å ses av føl- gende tabell:
A a a ei e e 31 esem e Mo o e es A a e u ga ge a e e i e es e- Me K i e I a a a k e e
191 99 573 11 3 3 1 3 1 75 1917 913 1 11 9 9 73 1 13 31 191 17 5 1 9 131 99 1919 99 19 19 1 7 9 9 7 13 3 5 7 19 17 955 1 7 33 139 33 1
a og me 1917 i e a e e e rubrikk a e mo o e o a og am sam eksplosjonsmaskiner.
4 Kristiania.
Idet man for mer detaljerte oplysninger angående de enkelte industrigruppers utvikling må henvise til fabrikkinspektørenes årsberetninger og „Statistisk Å ok for Kristiania By", skal man i det følgende meddele endel almindelige oplysninger om enkelte av de viktigere industrigrener og de forhold under hvilke de i det her omhandlede femår har arbeidet. Herom kan også for mer detaljerte oplysninger til dels henvises til Kristiania Børskomites årsberetninger.
De mekaniske verksteder. Verkstedsindustrien, som i å e e 1911-1915 kunde gleede sig over adskillig fremgang, har også i femåret 1916-1920 vært i rask utvikling, takket være den sterke efterspørsel og de stigende priser krigskonjunkturen medførte. Til en begynnelse inntrådte der selvfølgelig også i denne branche nogen for- virring, og enkelte verksteder hadde også i de første krigsår vanskeligheter — og led til dels betydelige tap på eldre kontrakter. Imidlertid opveiedes disse forhold snart av den almindelige opgang. Der har i femårsperioden vært fullt op av arbeide. De eldre verksteder er utvidet, og en rekke nye er kommet til, og spesielt i å e e 1917, 1918 og 1919 tjente disse meget bra. Imidlertid meldte også vanskelighetene sig med stigende styrke. Det blev vanskeligere og vanskeligere å få materialer og brensel, og prisene steg voldsomt. Også arbeiderforholdene blev stadig forverret. Tilgangen på fagarbeidere var altfor knapp, og lønnskravene steg så å si fra dag til dag og nådde til slutt en Wide som gjorde det meget tungt for verkstedene å arbeide. Allerede i 1916 blev arbeiderne ved voldgiftsdom tilkjent store fordeler, og senere opnådde de stadig store innrømmelser, høiere lønn, kortere arbeidstid og lengere ferier. Denne ut- vikling kulminerte med voldgiftsdommen av 22 juni 1920, og det er i verksteds- kretser en enstemmig opfatning at denne utvikling har en vesentlig del av skylden for den depresjon som allerede i slutten av 1920 begynte å melde sig, og som synes å skulle bli skjebnesvanger. Skibsbyggeriene har forholdsvis lengst nydt godt av de gode tider, idet de under krigen har sikret sig en rekke nybygningskontrakter som har bragt dem fortjeneste og opveiet de tap de led i krigens første tid på eldre kontrakter. Efter krigens slutt har den utenlandske konkurranse atter meldt sig med stigende styrke, og spesielt er konkurransen fra Tyskland meget hård, s ig på grunn av valutaforholdene. Da der ikke er truffet foranstaltninger fra det offent- liges side o å beskytte landets industri mot denne konkurranse, og da forbrukerne, derunder også stat og kommuner, viser liten tilbøielighet til å begunstige norsk industri, er fremtidsutsiktene ved utgangen av 1920 alt annet enn lyse. Innen den elek t risk e industri har omtrent de samme forhold gjort sig gjeldende som for de mekaniske verksteder. Under krigen var der fullt op av arbeide til gode priser, men det var ofte vanskelig å skaffe råstoffer, og arbeiderforholdene blev også mer og mer vanskelige og var ved utgangen av femårsperioden sådanne at de tynget sterkt på de fleste Kristiania. 5 bedrifter. Dette var så meget mere følelig innen denne branche som konkurransen fra Tyskland meget hu tig blev gjenoptatt efter krigens ayslutning og efterhånden er blitt meget trykkende for de norske produsenter av elektriske artikler.
Teglstensindustrien.
Efter Bergensbranden var der en kortvarig stigning i teglstensprisene, men senere har de stort sett vært fallende helt til 1920. På grunn av den ringe byg- gevirksomhet er produksjonen blitt innskrenket i 1916 til ca. 70 pct. og i 1917 til ca. 30 pet. av den vanlige kapacitet. Arbeidsforholdene har vært fortvilede, stadig stigende lønninger og fallende arbeidsintensitet. I august 1918 blev der fastsatt maksimalpriser, som ikke levnet fabrikkene nogen fortjeneste. D:sse forhold har bevirket at 5 verker i Kristiania og Aker U er blitt nedrevet. Mens her for endel å siden var ca. 30 verker, er her nu bare 9 tilbake. Efter krigen har forholdene bedret sig noget. Maksimalprisene blev ophevet i 1920 og efterfulgtes av en hoist påkrevet prisforhøielse på taksten. Efter- spØrselen har bedret sig slik at de gjenværende verker har fått avsetning for omtrent hele sin produksjon ; der har endog vært mangel på taksten. Men ar- beidsforholdene er fremdeles yderst vanskelige. S ig volder innførelsen av 8-timers dagen forholdsvis større vanskeligheter i teglstensindustrien enn i andre industrigrener på grunn av den korte sesong, nemlig fra mai til september. Produksjonen er i 1920 blitt hemmet av veirforholdene, og det er å forutse at efterspørselen efter taksten i den nærmeste tid fremover ikke vil kunne dekkes av de igangværende verker, særlig hvis byggevirksomheten i nogen grad skulde ta sig op.
Spiker- og trådstiftfabrikkene led i de tre krigsår 1916-1918 under mangel på råvarer. Eksporten gikk ned til et minimum, men dette blev til dels opveiet av et øket innenlandsk forbruk. Driftsresultatet har vekslende, men var særlig i 1918 magert da forholdet mellem de høie produksjonsomkostninger og de statsregulerte salgspriser ikke levnet fabrikkene synderlig fortjeneste. 1919 var et dårlig å med synkende salgspriser (regulert av jernmarkedet) og en voldsom forhøielse av arbeidslønnen. 11920 gjorde de samme forhold sig gjeldende, og hertil kom en følelig mangel på faglærte arbeidere. Eksporten er efter krigen kommet noget op, men er blitt hemmet av penge- vanskeligheter på de oversjøiske markeder. Den utenlandske konkurranse begynte for øvrig merkbart å gjøre sig gjeldende, 6 Kristiania.
Tekstilindustrien. Bomullsvarefabrikkene. I 1916 og 1917 var der sterk efter- spørsel efter norske bomullsvarer på grunn av den knappe import av ferdige s o - e Imidlertid var det vanskelig for fabrikkene å holde produksjonen oppe da de manglet bomullsgarn og farvestoffer. S ig store blev disse vanskeligheter efter Amerikas inntreden i krigen og efterat importavtalen med England blev opsagt. I løpet av 1917 blev derfor iverksatt betydelige driftsinnskrenkninger. Til tross for dette var der den hele tid mangel på arbeidskraft. På grunn av den sterke prisstigning på de ferdige produkter må det øko- nomiske resultat i disse to å sies å ha vært godt, særlig fordi de fleste fabrikker for råvarenes vedkommende enda satt inne med eldre billig innkjøpte beholdninger. Men i 1918 ebbet beholdningene av råvarer ut. De fleste spinnerier og veverier måtte utpå sommeren innstille driften, og der blev gjennomført rasjo- nering av råstoffer. Amerikaoverenskomsten begynte først utpå høsten å gjøre sig gjeldende. Efter krigen har forholdene vært vanskelige. Den veldige import av ferdige varer, særlig i 1919, har bevirket en voldsom nedgang i omsetningen av norske produkter. Eksportforbudet har hindret reeksport av våre altfor store behold- ninger. Når hertil kommer det sterke prisfall ved periodens slutning samt pris- regulering og sterkt økte arbeidslønninger, så vil det innses at utsiktene for denne industri er yderst mørke. Fabrikkene nedsatte i oktober 1920 produksjonen med 30 pet. Ul 1 v ar e f abrikk en e. Å e 1916 gav alt i alt et tilfredsstillende utbytte. Der var sterk efterspørsel efter norske ullvarer, og prisene holdt sig godt oppe. Tilførselen av ull fra Sydamerika var rikelig, men der hersket mange] på farvestoffer. I 1917 blev der fullstendig stans i ulltilførselen, hvorfor man måtte basere sig på innenlandske råmaterialer, hvilket bevirket en sterk fordyrelse av disse. Mangelen på anilinfarver var fremdeles sterk og resulterte til dels i en omlegning av produksjonen. Disse forhold vedvarte også i 1918, så man i januar måtte gå til en almindelig rasjonering av innenlandske ullmaterialer. Farvestoffer fikk man dog noget rikeligere av, i hvert fall surrogater. De forhåpninger man e til Amerikaoverenskomsten blev ikke opfylt. 11919 kom importen i gang igjen ; men for øvrig begynte forholdene å bli vanskeligere. Den store import av ferdige varer, dumping fra utlandets side, eksportforbudet og det almindelig prisfall bevirket at også ullvarefabrikkene i løpet av 1920 måtte innskrenke driften, til dels g e om opsigelse av arbeidere, men hovedsakelig g e om forkortelse av arbeidstiden. Arbeidsforholdene har gjennem hele femårsperioden vært rolige. I de første 4 å var der mangel på arbeidskraft ; men i 1920 bedret dette forhold sig noget. Fiskegarnf abrikkene har også i likhet med de øvrige tekstil- fabrikker lidt under de vanskelige importforhold som opstod under krigen. Av Kristiania. 7 den grunn blev der utpå Aret 1917 iverksatt innskrenkninger i driften og til dels stans. Efterspørselen efter fiskeredskap var i 191 og i begynnelsen av 1917 sterk, men avtok betydelig i slutten av dette å på grunn av de vanskelige forhold som da inntrådte for fiskeriene. De viktigste faktorer som spilte inn var oljemangelen og de enorme kullpriser. I 1918 blev der fullstendig stans i råstofftilførselen, og den kom først i gang igjen utpå høsten, noget efter at Amerikaoverenskomsten var trådt i kraft. Som en følge av denne industris avhengighet av fiskerinæringen har forholdene efter krigen yderst vanskelige. De dårlige avsetningsforhold for våre iske i- o uk e og fiskernes store driftsomkostninger har bevirket at efterspørselen efter redskap har vært yderst ringe. Hertil kommer at utgiftene til arbeidslønninger stadig har steget, i 1919 med hele 60 pct. Samtlige fabrikker har derfor måttet stanse driften, og utsiktene for en snarlig gjenoptagelse er meget ringe.
Ko eks o si us ie n. Til tross for den svære prisstigning på konfeksjon betinget av de øk e rå- stoffpriser og stigende arbeidslønn har dog efterspørselen i 1916 vært stor ; men den stoppet op i 1917. Tilgangen på råstoff har vært yderst liten, særlig på grunn av Englands licensnektelser ; Amerikaoverenskomsten i 1918 medførte ingen synderlig bedring i forholdet. Fabrikkene måtte derfor efter påbud fra Industri- forsyningsdepartementet drive med innskrenket arbeidstid. Fra slutten av 1918 til sommeren 1920 har efterspørselen til tross for de hole priser vært stor. Tilførselen av stoffer og ô sake har vært rikelig, så lagrene efterhvert er fylt. Sommeren 1920 inntrådte der en fullstendig stagnasjon i om- setningen. En viktig å sak hertil -er det almindelige prisfall, som har bevirket at publikum har utsatt sine innkjøp. Kjøpeevnen er også merkbart avtatt, vesentlig på grunn av driftsinnskrenkningene og arbeidsløsheten. Bevegelsen for øket spar- somhet og minsket forbruk tør også ha gjort sitt. Fabrikkene sitter derfor nu inne med store lager° som må realiseres til tap - bringende priser, samtidig som konkurransen fra Tyskland, særlig på damekonfek- sjonens område, er meget følelig. De norske konfeksjonsfabrikker gjennemgår der- for ved utløpet av femåret en kritisk periode.
Skot0ifabrikkene. Skotøiindustrien har i femåret arbeidet under skiftende, men i det store og hele gode vilkår. åma e ia e e steg sterkt i pris under krigen ; en medvirkende å sak var her at å eksport av huder for sent blev stoppet ; men til tross herfor hadde fabrikkene i denne tid god fortjeneste da konkurransen utenfra var minimal. Men våren 1919 kom det billige amerikanske skotøi på markedet, og det så, en tid mørkt ut for de norske fabrikker, som den gang satt inne med dyre råstoff- innkjøp fra det innenlandske marked. Imidlertid blev der i den nærmeste tid fremover gjort fordelaktige råvareinnkjøp i Amerika, og fabrikkene kunde snart levere skotoi til priser som lå under verdensmarkedets.
8 Kristiania.
I 1920 har dollarkursen og de høie priser umuliggjort innkjøp av råstoff Amerika ; man har derfor kun vært henvist til det innenlandske marked. Allikevel er det norske skotøi billig og forholdsvis lettselgelig ; men man påtenker allikevel å innskrenke produksjonen da der i den senere tid til tross for den høie kurs er innkjøpt en mengde amerikansk skot0i, så lagrene nu er overfylt. Man kan derfor kun vente ringe aysetning i den nærmeste fremtid. Det økonomiske utbytte i 1920 er dårlig, vesentlig som en følge av de enormt stigende utgifter til arbeidslønn.
ølbryggeriene. Omsetningen var stigende inntil juni 1917, da der blev innført forbud mot tilvirkning av 01 med over 2 1/ volumprocent alkoholinnhold. Dette påbud reduserte bryggerienes omsetning med". ca. 50 pct. av den tidligere. I april 1919 blev tilvirkning av pilsener- og bayerøl (skatteklasse II) atter frigitt, mens boklol (skatteklasse III) kun måtte tilvirkes til eksport. I april 1920 blev også dette forbud ophevet. Til tross for disse restriksjoner samt råstoffvanskeligheter og stigende utgifter til arbeidslønn har bryggeriene i inneværende femår gitt et tilfredsstillende øko- nomisk utbytte.
Tobakksfabrikkene. I 1916 hadde fabrikkene en rekordomsetning, på grunn av det økte behov og vanskeligheter med import av fabrikater. Årene 1917 og 1918 karakteriseres ved de yderst vanskelige importforhold ; der kom bare små partier til eventyrlige priser, vesentlig fra Holland, så der hersket i et års tid likefrem mangel på røke- og skråtobakk. Først i slutningen av 1919 kan forholdene betegnes som normale. Ved periodens utgang er alle lagere overfylt med importvarer, og fabrikkene ligger i skarp konkurranse med de utenlandske merker. Der er ved Kristiania tollsted fortollet følgende kvanta tobakksblad og karotter: 1916 1 835 146 kg., i 1917 1 853 000 kg., i 1918 930 000 kg., i 1919 4 187 515 kg., i 1920 2 454 279 kg.
M011eindustrien har i femårsperioden 1916-1920 vært sterkt influert av verdenskrigen. Mens tilførslene av korn til landet i 1916 ennu var ganske gode, gikk de sterkt tilbake i 1917 og 1918 på grunn av de vanskeligheter av forskjellig art som efterhånden opstod på grunn av krigen. I disse år, i hvilke forbruket av melvarer var rasjonert, hadde møllene yderst lite å gjøre. HOsten 1917 blev der innført mono pol for Staten for innførsel av korn og mel, og denne ordning står fremdeles ved makt. Møllene formaler det korn Staten overlater dem efter særEg kontrakt og omsetter melet. Efter krigens ophør er tilførslene av korn efterhånden atter kom- met i normal gjenge, og møllene har igjen fått bedre beskjeftigelse. Kristiania. 9
Bjølsen Valsempille har i å e 1919 fullført utvidelsen av sin hvetemølle, som fOr formalte 700 sekker å 100 kg. i døgnet, til 1 400 sekker i døgnet.
,Margarinfabrikkene. Antallet av fabrikker er uforandret, 3, hvorav den ene dog ligger i Aker, men har kontor her i byen. Produksjonen har i femåret til tross for en tilbakegang i rasjoneringstiden allikevel øke litt, vesentlig på grunn av de høie priser og den knappe tilgang på natursmør. Landets samlede produksjon androg til gjennemsnittlig ca. 30 millioner kg. pr. å Eksporten er praktisk talt °pilot. I å e 1918 og første halvdel av 1919 blev der som råstoff vesentlig an- vendt herdet fett fremstillet av norske fiskeoljer med tilsetning av importerte vegetabilske oljer, men så snart importen atter blev fri gikk man tilbake til an- vendelsen av de vanlige råstoffer, oleomargarin, i a lard, kokos, arachid og cottonolje, for å kunne fremstille best mulige kvaliteter. Det økonomiske utbytte sies gjennemgående å være tilfredsstillende.
Mineralvannfabrikkene. Mens å e 1916 var et middelsår hvad det Økonomiske utbytte angikk, må hele resten av perioden sies å ha wart en vanskelig tid for mineralvannfabrikkene. I 1917 og 1918 blev der av del offentlige påbudt innskrenkning i produk- sjonen av hensyn til de knappe sukkerbeholdninger omsetningen gikk for ø ig stadig tilbake som en følge av at efterspørselen efter selters, soda o. 1. under brenne- vinsforbudet er minsket. De efter krigen innførte arbeidsreformer, 8 timers-dagen, feriebestemmelser m. v., har i denne industri, som i utpreget grad er sesongforretning, medført særlig store vanskeligheter. Aret 1920 må derfor karakteriseres som et dårlig å
Chokoladefabrikkene har i perioden arbeidet under sterkt vekslende betingelser. Forbruket av chokolade og kakaopulver er steget sterkt. Imidlertid har fabrikasjonen delvis vært begrenset ved rasjonering av fabrikkenes sukkerforbruk. Norges innførsel av kakaobønner (denne industris viktigste å o uk beløp sig i 1916 til 1 946 396 kg. og var i 1920 3 392 367 kg. Antallet av chokoladefabrikker har i femårsperioden steget fra fire til fem.
Såpeindustrien. Krigen og de dented følgende hjemlige kriseforanstaltninger tillikemed stadige arbeidsvanskeligheter gjorde femårsperioden 1916 — 1920 til en yderst vanskelig tid for denne industri. Ved hjelp - av overenskomst med de allierte makter om 10 lçristiania. import av råstoffer og takket være den omstendighet at landet sågodtsom den hele tid var forholdsvis rikelig forsynt med fett, lykk edes det imidlertid med mindre avbrytelser å holde fabrikasjonen gående, og der var aldrig nogen mangel på såpe. På grunn av råmaterialenes stigning og de stadig høiere arbeidslønninger måtte såpeprisene forhøies, men dog ikke på langt nær i samme grad som i nabo- landene og annensteds. I enkelte av krigsårene var importen av såpe fra utlandet meget liten, men i de siste par år har der funnet sted en stor import av utenlandsk såpe, hvilket meget er å beklage da de innenlandske fabrikker helt ut kan tilfredsstille behovet.
b) Håndverket. Fra Kristiania Håndverks- og Industriforening har man mottatt følgende innberetning: Driftsvilkårene for håndverksnæringen har i femåret 1916-1920 vært meget gode. Omsetningen har for de fleste håndverksfags vedkommende vært betydelig større enn nogensinde tidligere og tilgangen på arbeide større enn man har kunnet overkomme å utføre. Håndverksbedriftene må gjennemgåeude sies å ha gått styrket ut av perioden, og verkstedene har i stor utstrekning benyttet anledningen til å skaffe sig godt verkt0i og moderne spesialmaskiner. De store formuer som blev skapt under krigen og den voksende velstand innen befolkningen bidrog sitt til å skaffe håndverket mange og store opgaver, hvor man uten hensyn til omkostninger kunde heve kravene til produktenes kunst- neriske og håndverksmessige utførelse. Der var med andre ord mange betingelser for å skape en blomstringstid for norsk kunsthåndverk. Naar dette ikke blev til- felle, og når håndverkets dyktighetsstandpunkt ikke i vesentlig grad er hevet under perioden, skyldes dette de mange vanskeligheter man måtte kjempe med i krigs- årene, og hvorav i første rekke må nevnes vanskelighetene med anskaffelse av materialer og rekvisitter, Manglende arbeidshjelp, nedsatt leveringsdyktighet og først og fre mst det usunde spor hvori arbeidslivet i krigsårene var kommet inn. Hoikonjunkturen i forbindelse med den altfor knappe tilgang på faglært hjelp lokket bedriftene til å overby hverandre i konkurransen om arbeidskraften, med uavlatelige forandringer i arbeidsstokken til følge. Håndverkssvennene blev i ikke liten utstrekning trukket over til industrien, særlig til de mange industrielle nyanlegg utenbys, som bød dem langt bedre betingelser, og ungdommen foretrakk tilfeldige jobber og annet ulært arbeide, fremfor å binde sig til en på forhånd fastsatt læretid. Samtidig har tilgangen på arbeidshjelp fra småbyene og fra utlandet vært hemmet av den store bolignød. Av frykt for å miste folk har derfor arbeidsgiverne stadig måttet slå av på fordringene til disiplin, flid og orden og har måttet lukke øinene for skoft, for drikk på arbeidsstedet osv. Disse forhold har virket sterkt demoraliserende og nedsatt arbeidstempoet i en uhyggelig grad, hvilket i forbindelse med de høie arbeidslønninger og materialpriser har gjort alt håndverksarbeide uforholdsmessig Kristiania. 11 dyrt. Demoralisasjonen har vært s ig fremtredende innen bygningsfagene, hvor arbeiderne ikke er knyttet til faste verksteder, men er fordelt på skiftende arbeids- plasser ute i byen, og hvor de ikke kan undergis nogen effektiv kontroll. Disse forhold bidrog sitt til at byggevirksomheten stagnerte tross den herskende bolignød, og til at byens leiegårder forfalt, idet huseierne ikke syntes å ha råd til å foreta nødvendig vedlikeholdsarbeide. På grunn av de store vanskeligheter med anskaffelse av ås o e og materi- aler er der innen endel håndverksgrupper dannet innkjøpslag til felles innkjøp av materialer, en ordning som har virket meget tilfredsstillende. For å sikre håndverksfagene den nødvendige rekruttering er der fra organisa- sjonenes side utfoldet en meget livlig virksomhet, og man har bl. a. ofret meget arbeide på oprettelse og organisasjon av forskoler for håndverkslærlinger. Der er nu i alt oprettet 9 forskoler og 2 fagskoler, foruten at man i 1920 fikk bevilgning til igangsettelse av 7 nye forskoler, som imidlertid ikke er kommet i gang på grunn av mangel på lokaler. I det store og hele tatt har det norske håndverk ikke undergått nogen gjennemgripende forandring i krigsårene og for så, vidt heller ikke i de siste 10 --15 å Handverkets arbeidsmetoder er selvsagt forbedret, men produksjonens art og omfang og håndverkets virkefelt og samfundsopgaver er stort sett de samme som før. I motsetning til industrien kan nevnes at tendensen således ikke er gått i retning av en koncentrering av større virksomheter med stigende arbeiderantall. Heller ikke har den moderne arbeidsdeling i så stor utstrekning som i utlandet forandret det norske håndverks utvikling, likesom der her ikke er gjennemført en eh vidtgående spesialisering som annensteds. Allerede i begynnelsen av å e 1920 merket man de første tegn til omslag i tidene, og i siste halvår viste der sig merkbar tilbakegang i publikums kjøpeevne. For øvrig skal man henvise til vedlagte oplysninger for de enkelte å e ks- fags vedkommende. Bakeribedrif ten har under og efter krigen stått i rasjoneringens tegn, idet priser og vekter på brødvarer såvelsom på mel har vært underlagt myndig- hetenes bestemmelse. Arbeidsforholdene har vært vanskelige, og der har hvilt en truende usikkerhet over arbeidsmarkedet, med stadig stigende krav på Were lønninger. Driftsomkostningene har å en uanet lvide. Omse i gs o o e e har, inntil nedgangstiden meldte sig, vært gode, men utsiktene for den nærmeste fremtid er ikke meget lyse, idet driftsomkostningene ikke står i et rimelig forhold til de knapt aysatte utsalgspriser på bakernes produkter. Barber-, frisør- og parykkmakermestrenes forening meddeler at medlemmenes antall har vært det samme, omkring 130. Prisene er i perioden gått noget op dog har de forholdsvis ikke på langt near fulgt stigningen for lønninger og øvrige utgiftsposter. Arbeidstiden er i samme tidsrum nedsatt til 8 timer pr. dag, hvilket anses å være for lite for 12 Kristiania. deres fag. Nedgangstiden begynner å bli ganske følelig, og utsiktene ser ikke lyse ut for den første tid fremover. Kristiania boktrykkerforening omfattet i 1916 39 firmaer og teller nu 43 firmaer med tilsammen 63 medlemmer. Året 1920 bevilget stat og kommune tilsammen vel 30 000 kroner til igang- settelse av en forskole for faget efter andragende fra foreningen. Forskolen er ennu ikke kommet i gang da den mangler lokale. Fra september 1920 begynte tilgangen på arbeide, som under krigsårene til sine tider hadde vært rent overveldende, å minke, og den er for øieblikket meget liten, dels på grunn av de høie trykningsomkostninger, dels på grunn av skarp konkurranse fra utlandet. Den ledige arbeidskraft utgjør idag (5 februar 1921) 101 mannlige og 56 kvinnelige. I den travle tid led bedriftene innen faget meget under mangel på arbeidskraft. Kristiania bokbindermestres forening er i femårsperioden gått frem på en meget tilfredsstillende måte. Den rundelige tilgang på arbeide har satt de fleste mestre i stand til å kjøpe moderne *maskiner og i det hele tatt innrette sine verksteder på en sådan måte at de nu må betegnes som solide foretagender. Blikk en $lag er m es trenes gruppe meddeler at gruppens medlems- antall har utviklet sig jevnt i femåret 1916-20, og at der for tiden kun finnes ganske få av fagets utøvere i byen som ikke har sluttet sig til foreningen. For tiden er der visstnok mangel på arbeide, og de fleste verksteder går med innskrenket drift; dog håper man litt bedring, ialfall med reparasjoner utover våren og sommeren 1921. Byggsnekk e'r mestrene har i femåret 1916-20 hatt en god periode, med rikelig tilgang på arbeide, men med utilstrekkelig arbeidskraft. Fagets utvikling er på grunn av de We arbeidsutgifter nu stagnert, og utsiktene for arbeide i den nærmeste fremtid er smaa. Feiermestrenes for ening meddeler: Den forløpne femårsperiode har vesentlig vært optatt med forhandlinger om spørsmålet kommunalt feiervesen, som 'etablertes. her I. januar 1920. Imidlertid hefter der så mange både lov- messige og administrielle mangler yed denne „reform" at dersom der ikke i nær- meste fremtid kan opnås en mere tilfredsstillende ordning, må denne reform be- tegnes som en ulykke, som vil medføre en yderligere stagnasjon og tilbakegang for faget. F or gy 11 er f age t har i femårsperioden hatt en god fremgang, men for tiden er dog stillingen dårlig da arbeidsledigheten har bevirket at endel svenner er uten arbeide i faget og andre er gått over til annen beskjeftigelse. Gipsmak ernes gruppe meddeler at den i femåret ikke har fått nogen tilvekst av medlemmer. Der har i det store og hele vært rikelig tilgang på arbeide, særlig av finere utstyrsarbeide. For tiden er der lite arbeide i faget, og utsiktene er ikke gode. Gar v er m es tr enes gruppe har i hele perioden hatt 7 medlemmer. Nye garverier er ikke startet, men mange nye kostbare maskiner er installert i Kristiania. 13 bedriftene. I 1916 sluttet garverne ved sin landsorganisasjon den sterkt for- pliktende overenskomst med England for å avhjelpe den store mangel på råvarer og garvestoffer. I 1918 blev L ær c en tr al en oprettet, hvis vesentlige opgave var å fordele de disponible råstoffer mellem landets garverier. Prisen på råhuder og skinn er i perioden steget med ca. 100 pct. ; garve- stoffer, smø eise m. v. er steget med 400 —700 pet. I slutten av 1920 er - råhuder og skinn falt ca. 50 pct. i pris. Arbeidslønningene er steget med ca. 280 pct. dertil kommer 14 dagers ferie og en times forkortelse av arbeidsdagen. Prisen på ferdig lær og skinn steg med ca. 100 pet. ; men den store import av ferdig skot0i, lær og skinn som begynte i 1919, såvelsom den altfor lave maksimalpris på fett- lærskotøi i forhold til annet skotoi, har bevirket at prisen på fettlær i slutten av 1919 og i 1920 er falt betydelig. Salget har vært minimalt, så produksjonen i adskillig utstrekning har måttet innskrenkes. Gr a vør f ag e t har i femåret hatt god fremgang. å grunn av krigen blev meget gravOrarbeide bestilt herbjemme som tidligere gikk til utlandet. A få spesialiteter kan nu all slags gravering og ciselering fås u ø her i landet. Det siste å merkedes konkurranse fra utlandet. En ny graveringsmaskin fra Amerika synes å kunne å slemme følger for stålstikkgravOrer. B ygningsglassm es t eri e t har i faglig henseende ikke gått frem; derimot har fortjenesten vært meget bra. På den annen side har kunstglas s- mesteriet faglig gått voldsomt frem, men ikke fortjenesten. For tiden er det noget mindre med arbeide. Kristiania gullsmedmestres faggruppe omfatter samtlige gull- smedmestre i Kristiania. Medlemsantallet er i femåret øket fra 55 til 5 Man har aysluttet lønnstariff med arbeiderne hvert å fra 1917 til 1920, uten at der er opstått arbeidskonflikt. Lønningene er siden krigens begynnelse minst - o e og det viktigste råstoff, sølvet, steg særlig efter krigens slutning til en uanet høide. Gullsmedene har dog hatt en utmerket omse i g OM visstnok kulminerte i 1918. Ved femårets utgang ligger forholdene i faget imidlertid gjennemgående meget vanskelig an. Hjulmak erne s f aggr up p e har i femåret ikke undergått større for- andringer. Et par hjulmakere er gå fra, og to karrosserifabrikanter er kommet til. Hjulmakerfaget går nu mer og mer over til karrosserimakeri og hjularbeide til maskinbedrift. For øieblikket er der lite arbeide. Optiske og nautiske instrumentmak er es gruppe meddeler at med- lemsantallet er gått noget tilbake; men faget bar allikevel utvidet sig sterkt. Utsiktene for fremtiden er meget mørke, idet efterspørselen er avtatt betydelig og den utenlandske konkurranse er skarpere enn før. Den gruppe instrumentmakere som befatter sig med fremstilling av apparater og instrumenter for syke- og barnepleien, tannlægerekvisitter m. v., meddeler at der ikke kan spores nogen fremgang i faget. Årsaken hertil er mangel på faglærte folk samt de uforholdsmessig høie lønninger. K ondit or m estren es gruppe har i krigsårene hatt mange opgaver 14 Kristiania.
å lose i rasjonerings-, provianterings- og lønnsspørsmål. Konditormestrene viste forståelse og •godt samhold i foreningsarbeidet for å hevde standens interesser i disse vanskelige år. Malermestrenes f or ening meddeler at medlemstallet i femåret er vokset fra 106 til 121. Medlemmenes økonomiske utbytte må betegnes som gjennemgående godt. For øieblikket er stillingen innen faget nokså vanskelig, men hvis .den almindelige depresjon ikke yderligere forverres, turde der were utsikt til meget vedlikeholdsarbeide, som nu gjennem mange år er aldeles forsømt.
Murmestrenes forening uttaler følgende: Medlemsantallet har i femåret 1916-1920 wart omtrent uforandret (ca 50). Der har hele tiden vært beskjeftigelse nok for de fleste av medlemmene, for en- kelte endog mer enn de kunde overta. Arbeidsforholdene har vært h r v n - l idet der nsesten stadig har vært for lite folk. Materialtilførselen har til sine tider også vært særdeles vanskelig. Foreningsarbeidet har derfor i alt vesentlig dreiet sig om fellesinteressene i de vanskelige arbeidsforhold. Som nytt kan nevnes at foreningen 26 april 1917 oprettet sitt „Hjelpe- fond", som efterhånden har nådd en størrelse av kr. 18 000.00. Omslaget i arbeidslivet er kommet. Der er folk nok å få av alle slags, og de før oftest urimelige krav hører man nu mindre til. Men der er blitt betyde- lig mindre å gjøre. For den nærmeste fremtid er utsiktene ikke l
MObelsnekkermestrenes gruppe har i femåret hatt et medlems- antall av ca. 50. Den økonomiske stilling har vært tilfredsstillende, men man har til stadig- het vært genert av arbeidskonflikter og mangel på arbeidere. Faget står nu overfor mørke fremtidsutsikter, hvortil de høie lønninger har well en medvirkende årsak.
P 0I e m ak erf a g et har i tiden 1916-1920 hatt en rask utvikling, idet der er oprettet flere kommunale og kooperative forretninger, likesom de pri- vate pølsemakerbedrifter også har hatt betydelig fremgang. Vareprisenes voldsomme stigning har bevirket at omsetningsbeløpene er 3- å 4-doblet, og da procentutbyttet omtrent er det samme som i 1916, er fortjene- sten Øket i forhold hertil såvel for mestre og svenner som for betjening.
Rørledningsf aget har også under den forløpne femårsperiode hatt fremgang, takket were de mange nybygninger som fornemmelig i byens tilgrensende distrikter har vært under opførelse. De såkalte „luksusbygninger" har —foruten å yde meget arbeide særlig gitt d n til å kunne få utføre det bedre utstyr og håndverksmessig finere, hvorhos det har bragt ikke minst arbeiderne fordeler, også ved en god arbeidsfortje- neste, ting som allerede nu beklageligvis savnes. Kristiania. 15
Som følge av at arbeidsomkostningene såvel for den direkte opførelse som materialprisene, transport m. v. i de senere å er steget til en flerdobbelt hoide kan nu snart sagt ingen lenger bære den svære leie som et nyopført hus må be- tinge, hvorfor byggearbeidene nu er sterkt innskrenket og neppe vil bedres så lenge de nevnte å sake gjør sig gjeldende. Også det betydelige arbeide som blev tilføiet faget ved opførelsen av nye, utvidelse eller utbedring av eldre fabrikker er nu helt borte. Industrien er hemmet i sin fremgang og eksistens av å sake som ligger så i dagen at det er overflødig nærmere å peke derpå. Men følgene er en stigende arbeidsløshet, som dessverre nu har gjort sig mere gjeldende enn på lange tider, også for rørledningsfaget, hvorfor utsiktene i den nærmest overskuelige fremtid må ka- rakteriseres som mørke.
Irene 1916-1917 og 1918 bragte salmaker fag et s e es store, militære leveranser og samtidig private arbeider i slik overflod at kravene til våre verksteder betydelig overskred deres leveringsevne. I 1919 uteblev militterleveran- sene, men private kunder gav fagets mestere og arbeidere mer enn tilstrekkelig beskjeftigelse. Overflod av lønnende arbeide karakteriserte første halvdel av 1920, men i siste halvår avtok efterspørselen så e es at oktober, november og desember er de sletteste måneder faget i å ekke har oplevet. Stort sett kan mestrenes økonomiske evne vel for tiden sies å were større enn i 1915, men der rår en usikkerhet med hensyn til de priser der vil opnås for såvel oparbeidede varer som store materiallagere. Denne omstendighet i for- bindelee med en ved voldgiftsdom fastsatt arbeidslønn som ligger fra 100 — 300 pet. over hvad der betales av engelske og tyske konkurrenter, gjør den økonomiske stil- ling særdeles utrygg. Ustabile arbeidsforhold og vanskeligheter i krigsårene med å skaffe passende materialer har virket meget hemmende på den faglige utvikling, således at arbeidernes gjennemsnittlige dyktighet neppe står på samme 'wide som i 1915.
Smedmestr enes gruppe i vognarbeide hesteskoning meddeler at gruppens antall medlemmer for tiden er 39, samme antall som for 5 å siden. Alle håndverksmestre som nu driver i dette fag er medlemmer av gruppen. Omsetningen har i femårsperioden vært meget god og fortjenesten likeså, men der har vært følelig mangel på arbeidskraft, og gutter har det ikke vært mulig å opdrive. Fagets stilling for tiden er ikke lys, lite med arbeide, meget vanskelig å få inn de penger man har utestående.
Skr edder f ag et har gjennemgående i femårsperioden 1916-1920 hatt mange vanskeligheter å kjempe med, særlig arbeidsforholdene, som til dels har wart fortvilede, og der kunde ha vært levert en ganske annen mengde arbeide hvis til- gangen på arbeidshjelp hadde vært normal. I 1920 har jo dette forhold rettet sig, særlig i å e s siste halvdel, men da begynte jo bestillingene å avta merkbart inntil november — desember, da bestil- lingene så å si helt ophørte å innløpe. Utsiktene for vårt fag fremover ser ikke meget lyse ut.
16 Kristiania.
Slaktermestrene har i de siste 5 år hatt en vanskelig tid, da der har vomit for liten tilførsel av kreaturer, så det har vanskelig å skaffe kjøtt. Vår grippe har ingen lysere utsikter nu heller, da der er stengt for innfør- sel av levende dyr fra våre naboland ; da der her i Norge er lite kreaturer og høie priser, så blir det lite for oss slaktermestere å gjøre. Den tilførsel som kom- mer er slaktet og kommer kommisjonærene til gode da disse er forhandlere av det slaktede kjøtt.
Skomakermestrenes faggruppe har gitt følgende beretning om fagets virksomhet i femåret 1916-1920 „Tilgangen på arbeide har i femåret 1916-1920 vært betydelig større enn man har kunnet overkomme på grunn av den knappe tilgang på duelig arbeidshjelp, hvorfor leveringsfristen er blitt betydelig lengere enn man tidligere har vært vant til. Prisen på alle materialer er i krigens tid steget til en sådan hoide at alt håndarbeidet sko i måtte bli særdeles kostbart. Prisstigningen for materialer og arbeidslønn er gjennemgående større enn for den ferdige vare, og mestrenes utbytte ved periodens slutning kan ikke sies å stå i forhold til leveomkostningenes stigning."
I tapetserer- og dekoratørfaget har der i de siste 5 å en nogenlunde god omsetning og arbeide, om enn råmaterialene og arbeidslønnen har vært stadig stigende. Det har også i vesentlig grad vanskelig å erholde godt materiell, og tilgangen på arbeidskraft har vært elendig på grunn av at annet ar- beide har vært bedre betalt.
Ur makerst anden har i perioden 1916 —1920 gjennemgående hatt en god tid, med ganske god omsetning. Tidene er nu nedgående og utsiktene ikke de beste ; dog skulde man anta at det håndverksmessige allikevel kan skape leve lige vilkår tross de hie utgifter til arbeidshjelp m. m. I perioden er oprettet en urmakerskole tilknyttet teknisk aftenskole, Steners- gaten '15, som begynte 15 oktober 1916 med 3 elever. Skolen har arbeidet sig godt fremover, har evnet å skape og utbedre interessen for faget hos elevene og har, når den siste bevilgning er anbragt, fullmontert 23 verkstedsplasser. Frem- motet såvel i teoretisk som praktisk undervisning har vært godt, endog meget godt for den praktiske undervisnings vedkommende.
3. a e bankvesen, assu a se
a) Handel. Nærværende aysnitt er utarbeidet efter de på Kristiania Børskomit6s foran- staltning trykte årsberetninger om byens handel, industri og skibsfart. Femårsperioden 1916-1920 faller for handelens vedkommende naturlig i to aysnitt, nemlig krigs- og fredsperioden. Kristiania. 17
Krigsperioden, som varte til vabenstillstanden inntrådte i november 1918, be- tegnet en fortsettelse av de ekstraordinære forhold som blev innledet i forrige femårsperiode. I første avsnitt av denne periode inntil Amerikas inntredelse i krigen arbeidet handelen under forholdsvis gunstige i kå til tross for en mengde restriksjoner, fra utlandets side i form av forlangender om oprindelsesbevis, er- klæringer og licenser, og fra landets egne myndigheters side gjennem provianterings- og dyrtidsforanstaltninger, såsom import.- og eksportforbud, Statens overtagelse av store deler av importen m. v. Når handelen allikevel gav godt utbytte i 1916 og delvis 1917 skyldes det i fremtredende grad den stigende kjøpeevne hos store lag av folket. Efter Amerikas indtredelse i krigen i april 1917 kom handelen inn i et annet spor, idet Amerika nu gjennemførte en streng rasjonering av sin eksport til de nøitrale land. Samtidig påførte den skjerpede undervannskrig og det engelske kullforbud oss stadig nye a ske ig e e På grann av disse forhold blev det øko- nomiske utbytte av handelen i 1917 ikke så godt som forrige å 11918 lysnet situasjonen noget, idet vi i mai fikk en handelsavtale med de Forenede Stater; men de es e markeder lå nede, og utbyttet av handelen blev derfor magert, til tross for at der efter vå,benstillstanden i å e s siste måneder kunde spores en tiltagende aktivitet. Overgangen til fred bragte ikke så hurtig som ventet nogen opblomstring for handelen. Riktignok blev der gjennem ophevelsen av blokaden og de øvrige restrik- sjoner åpnet nye muligheter ; men samtidig var hele verdensproduksjonen bragt grundig ut av lage at det matte ta sin tid å bringe orden i forholdene igjen. Den voksende sociale uro, som gav sig utslag i nedsettelse av arbeidstempoet og stadig hyppigere arbeidsstansninger, bidrog også til å forlenge denne overgangs- periode. Derfor var den første del av å e 1919 en vareknapphetens periode, og først i 1920 kan denne tilstand sies å være helt overvunnet. 1920 betegnet toppen av konjunkturbølgen hvad prisene angikk, og femårs- perioden utløp derfor med overproduksjon i en rekke industrigrener og andre krise- artede foreteelser, såsom et stramt pengemarked, forvirrede valutaforhold, avtagende kjøpeevne og en derav følgende sparebevegelse. Handelen arbeidet under yderst vanskelige forhold, idet man matte realisere dyrt innkjøpte varebeholdninger til betydelig reduserte priser, og samtidig matte man bære et tungt skattetrykk samt arbeide under en voksende konkurranse. At statshandelen og dyrtidsforanstaltningene i stor utstrekning blev ophevet lettet mu- ligens situasjonen noget. Alt i alt kan man ha grunn til å se fremtiden i mote med en vitas uro, til tross for at krisetilstanden ennu ikke har avfødt nogen større kalamiteter for Kristianias vedkommende.
Antallet av handlende i Kristiania har Øket betydelig, særlig for aktieselska- penes vedkommende. Ved utgangen av 1920 var der 6 486 avgiftspliktige hand- lende, hvorav 4 012 menn, 1 478 kvinner og 995 aktieselskaper mot 4 939, hvorav 3 205 menn, 1 419 kvinner, og bare 315 aktieselskaper ved emå s e io e s begynnelse. Byens eksporthandel minsket i løpet av 1918, men Ate endel igjen ved periodens slutning. Hvad importen angår vil man særlig legge merke til den vold- somme økning i 1919, som følgende oversikt viser.
I ø se s U o se s- Sam e Å o i ek e e i e i omse i g
1 k 1 k 1 k 1 k
191 575 3 173 7 9 3 19 1917 71 11 539 31 7 39 995 191 5 7 7 11 3 7 1 1 7 9 7
1919 1 3 5 15 9 1 53 9 1 73 599 9 19 1 99 739 79 1 I 779 1 1 5
Den samlede omsetning utgjorde i 1916 31.7 pct. av det hele rikes, og i 1920 41.6 pct., tollinntektene utgjorde i 1916 50.8 pct. og i 1920 62.2 pct. av Rikets tollinntekter. For de viktigste av byens eksportartikler skal man nedenfor gi endel detaljerte oplysninger, idet man begynner med :
Trelasteksporten.
Denne har for Kristiania andratt til følgende antall kubikkmeter :
e as 191 1917 191 1919 19 s ags
o e as 7 5 3 31 1 9 I 5 1 Kasse o 5 .5416 4 450 1 33 3 11
A e - skå e as 1 3 3 9 1 9 3 3 3 u as 3 9 5 11 39 3 573 S ay 1 55 5 35
I a 15 1 113 9 7 9 9 1 1 3 31
Prisene viste i denne periode temmelig store svingninger, men hadde i det hele en stigende tendens inntil våren 1920, da de begynte å falle, et fall som varte perioden ut. Prisstigningen er i overveiende grad kommet skogeierne til gode, mens høvleriene på grunn av dyre nn jøp hoie arbeidslønninger m. v. til dels har værf vanskelig stillet. De store variasjoner i eksportkvantitetene skyldtes foruten prissvingningene også de gjentatte forsøk fra Englands side på å trykke prisene gjennom licens- kristiania. bestemmelser, importforbud og importrasjonering f 191 var disse forhold fremtredende, hvilket hadde t1 følge en stor innskrenkning i eksporten. I lengden førte dog disse forsk til intet da det virkelige behov for trelast var så stort. De lave tall for rundlasten i 1917 og 1918 skyldtes et engelsk im- portforbud. De viktigste markeder har vært England, Frankrike og Holland, mens Afrika, og Australia under krigen ingen betydning hadde, takket være tonnasjevanskelig- hetene og de svimlende hoie frakter. I de siste to år har dog disse markeder atter begynt å spille en viss rolle. Hjemmemarkedets priser har gjennemgå,ende ligget under eksportprisene, og da der dessuten har vært liten byggevirksomhet, har dette marked vært av mi i e betydning.
Tremasseeksporten.
Utførselen av m ekanisk tremasse stiller sig for hvert av periodens å således i (tonn) :
a e e e ike e a o e K is a ia Å
o a o vga.
o o o e Tonn.
191 1 79 5 553 5 3 5 3
1917 17 319 5 9 5 9 3 15
191 99 1 5 17
1919 19 9 5 355 5 7 3 9
19 9 7 37 3 3 37 3 997
I Kristiania finnes visstnok hverken tresliperier eller cellulosefabrikker, men en stor del av eksporten foregår over denne by. I 191 steg prisen for 50 pct. våt tremasse jevnt fra kr. 43 fob. til kr. 73 uten at sliperiene dog hadde oge store fortjeneste på grunn av de oie tom- merpriser. I 1917 holdt prisen sig nogenlunde uforandret, særlig på grunn av den tyske sperring og skibningsvanskeligheter, som hindret eksporten, samtidig som England rasjonerte sin innførsel. I midten av året inngikk derfor alle fabrikker på en overenskomst om innskrenkning av produksjonen på 50 pct., på grunn av fulle lagere og liten aysetning, mens endel e i e stanste driften helt. I O e av 1918 og 1919 gikk prisene op fra ca. 90 kr. til ca. 150 kr., da efterspørselen stadig blev livligere, og denne opgang fortsatte til februar —mars 1920, da prisen var oppe i ca. 5 kr. Men i årets siste halvdel stilnet markedet ay. For tor masse har også prisen vært stigende. Særlig var 1918 et godt år, idet den av de engelske myndigheter blev satt på like vilkår med våt masse, 20 uansett dens større stoffinnhold. Resultatet var en delvis omlegning til produksjon av tørr masse, hvilket fremgår av tabellen. I 1918 blev der av tremassefabrikkene oprettet et felles salgskontor i Kristiania.
Av kj emisk tremasse (cellulose) utførtes (i tonn) :
Fra det hele rike. Herav over Kristiania. Å r ø a Tørr. Vat.
o o o o
191 1 93 5 5 35 991 1917 133 5 3 1 9 5 915 191 1 9 937 1919 13 933 791 3 773 19 11 91 3 1 5
Celluloseindustrien kunde i 191 notere et rekordår hvad omsetning og pris angikk. Prisen på lettbleket sulfitt s eg således i å e s første halvdel fra kr. 230 til kr. 600 å 650. Prisene falt dog litt senerehen, men luldt sig nogenlunde oppe både i 1916 og 1917, takket være det svenske eksportforbud, som bevirket at den norske cellulose inntok en dominerende stilling på det engelske marked. Dette eksportforbud blev ophevet i 1918, og til tross for at det blev besvaret med motforanstaltninger fra engelsk side bevirket det dog temmelig følelige prisfall. Først i begynnelsen av 1920 kom pris og omsetning noget op men å e endte med en fullstendig depresjon. Grunnen hertil må tilskrives foruten den alminde- lige krisetilstand også tysk og østerriksk konkurranse, som først nu begynner å g ø e sig gjeldende. For bleket sulfitt og sulfat var 1917 og 1918 s ig vanskelige å da det viktigste marked for disse varer — Amerika — ikke kunde forsynes på grunn av tonnasje- og fraktvanskeligheter. Kristiania. 1
Papireksporten har i femåret utgjort følgende antall tonn :
Fra hele riket. Herav over Kristiania. År. akk a i ykk a i akk a i ykk a i
Tonn. Tonn. Tonn. Tonn.
191 9 13 1 9 3 5 955 35 79 1917 33 3 1 9 5 9 191 5 533 5 5 37 557 1919 5 95 7 59 3 9 19 1 9 1 3 35 35 75 51 7
Perioden begynte med en mindre prisopgang, som dog ophørte sommeren 1916, og senere arbeidet papirindustrien under ugunstige forhold helt til høsten 1919. År- oaken hertil var også for denne industris vedkommende importinnskrenkninger hos ententen, foruten en begynnende konkurranse fra Amerikas side i 1918. De stadig stigende priser på råstoffer og arbeidskraft bidrog sitt til å forverre situasjonen, og der a derfor a ski ige i siimsk e k i ge og s a s i ge øs e 1919 e de e ge ske restriksjoner o e e og man o e e nu en stadig sterkere e e - s Ø se og stigende ise inntil sommeren 1920, da der inntrådte et bratt og uventet omslag. Prisstigningen var særlig for sulfat og sulfittpapirets vedkommende uten sidestykke i papirindustriens historie. Nedgangen i slutten av perioden artet sig nærmest som et sammenbrudd, idet efterspørselen helt uteblev. Den tyske konkurranse blev også e e e y e s ø e ig Fyrstikkeksporten
har i femåret andratt til følgende antall tonn:
a ike Herav over K is ia ia
Tonn. Tonn.
191 559 4 311 1917 5 9 191 5 15 57 1919 53 3 577 19 371 1 22 Kristiania.
Fyrstikkindustrien har i denne femårsperiode arbeidet under mange vanske- ligheter Wide med hensyn til aysetning og forsyning med råstoffer. Med hensyn til råsto har man helt til 1920 vært henvist til norske eso e ; først da be- gynte Finnland og Polen å melde sig som aspleverandører. Dessuten var der under krigen store vanskeligheter med anskaffelse av de fornødne kjemikalier. Vårt beste avsetningsmarked, det engelske, blev i 1916 stengt ved et im- portforbud som varte helt til juli 1918, da det blev erstattet med en rasjonering av innførselen, en foranstaltning som efter krigen er bortfalt. Man fikk til dels kompensasjon i et utvidet russisk marked, foruten fronten i Frankrike ; men i periodens slutning har avsetningsforholdene vært meget vanskelige. De oversjøiske mark eder må anses tapt på grunn av den skarpe konkurranse fra Japan. Hertil kommer stadig stigende produksjonsomkostninger og vanskelige arbeids- forhold, hvorfor utsiktene for denne industri ikke er de lyseste,
Iseksporten fra Kristiania har likesom fra det hele land vært ubetydelig i perioden Der utførtes nemlig (i registertonn) :
Å a Riket. Derav o e Kristiania.
Reg.-tonn. eg - o
191 9 5 5 9 1917 7 9 1 5 3 191 7 1 53 1919 1 9 3 19 1 3 7
Under krigen gikk iseksporten ned til omtrent ingenting, da vårt viktigste marked, det engelske, fullstendig sviktet. Den har tatt sig litt op i de to siste å men er fremdeles ubetydelig, sammenlignet med å e e før krigen.
b). Bankvesen.
Den økning av betalingsmidlenes mengde som tok sin begynnelse med krigen har fortsatt i denne periode i ennu sterkere grad. Norge fikk sin rikelige andel av denne økning dels i form av betaling for sine eksportartikler, men vesentlig i form av skibsfrakter. Disse verdier som således bragtes til landet medførte en betydelig ekspansjon av å pengemarked, med voksende innskudd i bankene og en utstrakt pengeanbringelse i eldre og nye foretagender. Kristianias pengemarked var rummelig i periodens fOrste tre år ; der var Kristiania. 23 rikdom på penger og knapphet på varer. Året 1919 begynte også med et lett pengemarked. Norges Bank gikk endog til en senkning av diskontoen fra 6 til 5 1/2 pet., en foranstaltning som blev ophevet utpå høsten samme å da markedet begynte å s ammes 1920 blev finansielt sett et meget beveget å karakterisert ved overflod på varer og knapphet på penger og andre omsetningsmidler. Der e foretatt dis- kontoforhøielser i omtrent alle land, og Norges Bank måtte i juni følge eksemplet og forhøie sin diskonto fra 6 til 7 pet. Den i disse å stedfunne inflasjon har først og fremst øvet stor innflydelse på Norges Banks stilling og omsetningsforhold. Det mest karakteristiske uttrykk herfor har man i størrelsen av den til enhver tid omløpende seddelmengde. Den var gjennemsnittlig : I 1916 — kr. 210 604 000.00. 1,1917 — kr. 289 089 000.00. I 1918 kr. 368 415 000.00. I 1919 — kr. 429 676 000.00. I 1920 — kr. 445 160 000.00, som man ser, en veldig økning i de tre krigsår, avløst av en noget mindre økning senerehen. Sedlene har den hele tid vært uinnløselige. Gullbeholdningen har i femåret øket med over 93 mill, kr., fra 53.7 mill, i januar 1916 til 147.3 mill, i desember 1920. Seddeloverskridelsesretten (det dekningsfrie beløp) blev i 1916 øket fra 50 til 70 mill. kr., men da den senerehen på grunn av de stigende priser stadig blev overskredet, høsten 1920 med hele 200 mill., måtte man i november 1920 Øke overskridelsesretten til 350 milli kr., hvorav 100 mill. blev regnet som ekstra- ordinær overskridelse. I 1917 forhøiet banken sin aktiekapital med 10 mill. kr . Privatbankenes stilling har stort sett vært preget av de samme for- hold. I Kristianias privatbanker innestod der ved femårsperiodens utløp kr. 1 361 593 000.00 mot kr. 346 507 000.00 ved periodens begynnelse, i ke be- tegner en betydelig økning av innskuddsmidlene, selv om man tar hensyn til pen- geverdiens fall. De fleste banker har utvidet sin aktiekapital. Av de viktigste sådanne kan nevnes : I 1916 Creditbanken med 9.6 mill. kr., Chr.a. Bank og Kreditkasse med 3 mill. kr. I 1917 Andresens Bank med 9 mill. kr. Revisionsbanken med 4 mill, kr. o. fl. Av nye banker som blev oprettet i femåret kan nevnes : The Northern & Oversea Banking Corporation, Handels- og Exportbank trådte i virksomhet i januar 1916. Privatbanken for Norge, bank for Norges næringsveier blev stiftet høsten 1916, gikk i 1917 sammen med Trondhjems Handelsbank (aktiekapital 22 mill., senere forhøiet til 37 mill). Klaveness' Bank, stiftet mars 1917 (aktiekapital 3 mill., senere forhøiet til 12 mill. kr.), dessuten Skogeierbanken og Privatbanken i Kristiania i samme å (med henholdsvis 2 og 3 mill, kr. aktiekapital). K is ia ia
Bøndernes Bank blev oprettet i 1918 av sparebanker, samvirkeforetagender og ø e ; den trådte i kraft i 1919 (andelskapital 10.5 mill, kr. og garanti- kapital 5 mill. kr.). I 1919 blev Sparebankenes Fellesbank oprettet ; den trådte i virksomhet i 1920. Foruten disse er der i løpet av femåret kommet til endel selskaper med del- vis bankmessig formal, såsom : Norsk Emissionsinstitut (kapital 6 mill.), The Northern Holding Co. (kapital 2 mill.), Norsk Investment (kapital 5 mill.) o. fl. Det rummelige pengemarked har tillatt bankene å foreta betydelige lånetrans- aksjoner for Staten og til dels kommunene. 1191 optok således Staten et lån på 88 mill, kr., hvorav dog 72 mill. direkte hos publikum ; dessuten blev der i samme å av Staten optatt et kassekredittlån på 325 mill, kr. hos privatbankene og Centralforeningen for Norges Sparebanker, som blev anvendt til provianterings- formål, navnlig refusjon av forskudd fra Norges Bank. I 1920 optok Staten et lån paa 100 mill. kr ., hvorav 85 mill. blev eg e ; samtidig overtok bankene et ettårig lån på 192 mill. kr . og et femårig lån ph 146.6 mill, kr. til konvertering av tidligere lån og avløsning av svevende gjeld. Foruten disse låneoperasjoner er der også i femårsperioden av bankene ydet lån til en rekke kommuner samt et lån til England og et til Tyskland. I løpet av 1919 og 1920 er dog privatbankenes stilling stadig blitt mer anstrengt. Kursverdien av alle verdipapirbeholdninger er falt voldsomt, utlå- nene er stadig øket, mens innskuddene har avtatt. Disse forhold har medført streng kontroll med kredittgivningen. I de siste måneder av 1920 er den samlede forvaltningskapital gått betydelig ned, hvilket tyder på at deflasjonsprosessen, EOM får sitt utslag gjennem de fallende priser, også nu har begynt å øve sin innfly- delse på bankene. Karakteristisk for dette forhold er de mange større og mindre banksammen- slutninger som har funnet sted i den siste tid. Bergens Privatbank optok i 1919 i sig Revisionsbanken. Den norske Handels- bank er utgått fra Trondhjems Handelsbank og har optatt i sig Privatbanken for Norge.,. Privatbanken i Kristiania, Bergens Handelsbank og Kristianssunds Handels- og Landmandsbank. Den norske Creditbank overtok i 1920 Eksportbanken. Men den største sammenslutning blev dog istandbragt ved utgangen av fem- året, idet to av de største banker, nemlig Andresens Bank og Bergens Kreditbank, gikk sammen, hvorved de fikk en samlet formue på ca. 115 mill. kr . Disse sammenslutninger betegner en konsolidering av kapitalen og en utvik- ling av kredittsystemet på en bredere basis, hvorfor de forhåbentlig vil komme til å gjøre bankene i sin helhet mere motstandsdyktige overfor den nuværende sterke påkjenning som også utvilsomt vil fortsette i den nærmeste fremtid.
Assuranse.
Forsikringsvesenet har i denne periode gjennemgått en rivende utvikling, tak- ket være konjunkturene og den stigende velstand. Av private forsikringsselskaper Kristiania. 25 med hovedkontor i Kristiania er der således i tiden 1/ - 1/, 1920 kommet til i alt 40 1, mens 5 selskaper er ophort. For hele landet er de tilsvarende tall 89 og 10, altså nettotilgang 79 selskaper, mot ca. 20 i forrige femårsperiode. Til belysning av forsikringsvirksomhetens omfang hitsettes en tabell over premier for direkte forsikringer 'avsluttet i Norge, hentet fra Forsikringsraadets årsberetning for 1919
191 1919
o sik i gsa 1 • o ske Uten!. o ske U e i samme i samme se ska e se ska e se ska e se ska e
1 k 1 k 1 k 1 k 1 k I 1 k
1 i s o sik i g • • 15 51 9 7 1 1 577 3 31 5 a o sik i g • • • 91 3 911 1 5 5 5 • 31 9 5 3 a s o o sik i g 119 7 5 15 1 135 1 1 591 5 539 1 13 4. Ansvarsforsikring. . • 9 199 1 1 3 1 3 7 5 i e o sik i g ( y 5 5 Ga a i o sik i g 1 1 11 115 9 9 31 7 G ass o sik i g 1 5 1 3 197 us y o sik i g 79 79 3 579 3 579 9 us eie o sik i g 9 9 35 35
1 Maski o sik i g 7 7 39 39 11 Mo o og o sik i g( y 1 7 3 9 3 1 5 135 1 eisego s o sik i g 1 7 1 7 13 Ski o sik i g 1 1 3 3 1 y e i o sik i g 3 9 99 15 1 15 15. Ulykkesforsikring. . 9 7 1 19 1 75 1 917 1 a e i gsska e o s 5 5 31 3 31 3 17 i a ms o sik i g 3 3
i samme 1 5 3 3 7 9 1 9 5 1 1 1 199 1
1 e i ige e o o e e i o sik i g e a me u e a s o o sik i g
Som det fremgår av tabellen er premieinnte kten for de norske selskaper steget fra 145 mill, kr. til 182 mill, kr., mens de utenlandske selskapers inntekt er gått tilbake fra 23 til 17 mill. kr. Dette forhold er særlig bemerkelsesverdig for ulykkesforsikringens vedkommende, hvor vi tidligere i hoi grad har vært avhengig av utenlandske selskaper. Også i sjo- og brandforsikringen har den utenlandske konkurranse avtatt.
1 e i komme « i s yg e age A ake» som o o e i 1915 me som e rekonstruert i 1917 26 Kristiania.
Det i loven fastsatte depositum for utenlandske selskaper utgjorde pr. 30 juni 1920 omkring 13 3/4 mill. •kr. mot vel 11 mill, kr. ved utgangen av 1914. De norske forsikringsselskaper har i stigende grad optrådt på det utenlandske marked, uten at man dog kan skaffe opgaver til belysning av dette forhold. De norske selskapeis aktiekapit al er i tiden 19 16 —1919 vokset fra vel 5 mill. kr. til ca. 166 mill, kr. Den innbetalte del av kapitalen er i samme tidsrum steget 27 mill. kr. til 92 mill. kr. Aktiekapitalen er m. a. o. 3-doblet, mens den innbetalte del noesten er 4-doblet, en utvikling som savner sidestykke i vårt forsikringsvesens historie. På socialf or sik ring en s område er der i femårsperioden ikke gjen- nemført nogen omfattende reformer eller utvidelser. Det hele har innskrenket sig til de forandringer i innskudd, erstatninger, inntektsklassedeling m. v. som kri- gen og konjunktursvingningene har nødvendiggjort. Forandringer med hensyn til organisasjon har vært av mindre betydning. Ved lover av 1 /7 - 1916 og 25/5 -1917 er gitt øket erstatning til sjøfolk ved krigsulykke. Dessuten fikk industriarbeidere og sjømenn 25 pct. tillegg i syke- penger og invalidetillegg ved forandring av 26/7 -1916 i ulykkesforsikringsloven av 1915. Denne lov har dessuten undergått endel mindre endringer under 15/, — 1917, 35/5 og 19/7 1 9 1 8 og /5 1920. Sykeforsikringsloven er blitt forandret og gitt endel tillegg under 6/8 -1915, 23/7 -1918 og )//12-1920. Under sistnevnte dato er der også kommet en ny lov om ulykkesforsikring for fiskere til avløsning av de gamle lover. Hvad de enkelte forsikringsgrener angår skal følgende anføres :
Brand forsikring.
Ifølge Forsikringsraadets beretning var der her i landet i 1916 67 selskaper som drev brandforsikring, de fleste i forbindelse med andre forsikringsformer, såsom transport, tyveri, husdyrforsikring m. v. Av disse selskaper var 34 uten landske, De 33 norske selskaper hadde i 1916 en bruttopremieinntekt av vel 17 mill. kr. I 1919 var her i alt 100 selskaper som drev brandforsikring ; herav var 29 utenlandske. De 71 norske selskaper hadde i 1919 en bruttopremieinntekt av 128.4 mill, kr., altså nmsten 8-doblet siden 1916. De utenlandske selskaper hadde i 1919 en premieinntekt av 7.i mill, kr. mot i 1916 3 mill. kr. I Norges Brandkasse var forsikringssummen i 1916 429.8 mill. k og i 1920 702 mill. kr . De samlede erstatninger for skader i Kristiania var ifølge brandvesenets opgaver 3 796 965 kr i inneværende femår, mot 3 340 725 kr. i 1911 15. Som det av disse tall fremgår har der gjennem hele perioden vært en sterk stigning av premieinntekten ; hovedgrunnen hertil har vært den sterke verdistigning. Dessuten blev i 1917 alle premiesatser midlertidig forhøiet med 25 pct. som et slags dyrtidstillegg. K is ia ia 7
o o e me e emiei ek og ska eu e a i ge a g e emg e e o ma og i e ag se ska e e e ime ig o e es e E u age se a e og å e 1919 som a ik å s o e a ska e som a s ags is å ø e se ska e e e u o a å mi k a ye o sik i gs o me u e a o sik i ge a gå e e i e io e i e e ska i a isk sama ei e å a u s o sik i g e s om å e assu a se Mo a a i ek i e i e i e på grunn a a ska e s å s i e e i a e se ska e a også u e o e e e se e y a c ° o i g_ o sik i g o e s a i g o e e ue øk i g i us eie og a e o igu gi e e e a ø e egge se
i s o sik i g
e e i e io e s o komme i e se ska e me s e i K is ia ia em- ig i 191 „ o ske o e e e" i 1917 „ A ake" og „ o ske o k" e sis e me o e o må å i e g e o sik i g og essu e ko ek i o sik i g m I S a a ge e komme i e y se ska „ igg" y eg i ge a sku g e e ig a e a i 191 — mi k i 1917 — 1 3 mi k i 191 — 1 mi k i 1919 — 5 mi k og i 19 — mi k i samme i emå e mi k mo ca 1 i o egå- e e e io e e io e e e eks s å i oie o i e se me ko u k u e e i a mi e ig- e så e es ise i akega ge i 19 a e u egy e å i små me e ge a o k e mes e å emo e i u i som ise s e k e ga g i y eg i ge ikesom også e i i ige a ga g i øke O e e e o e igge e e u ikke i s ekke ige o ga e me e a u i som mi ima e i 19 ø e ig e e a i e e e s i e sig gu s ig o ø s a s o sik i ge u -
age i 191 og e is 1919 a e ma ge ø s a å g u a s a skesyke å ø e se ska e e s o e a e s e k øk e a mi is as o s- og akk isis o su gi e som ikke e e i ekke a u o i egge i emie e e i me e o eie e e s o e e ege i s e e sky es e s o e o sk e me em ma ke s e e og e i emie e eg i ge o u sa e e e ( c og e a O i a se ska e e a ga a e e pct. o oie se a o sik i gssumme e ka i a o sik i g me ø s isiko e emie e a i g e ga g o a e (ko u k u o sik i g e e ga a i e og e i ge a a ka i a e i e ø s e i å ka a i ges i e e ek i e e a mi s 1/ pct. a e sam e e o sik i gssum o ka i a - og e e o sik i ge a e u - ga ge a 191 5 mi io e k o e e a i utenlandske se ska e 81.2 mi io e k o e i ygge i e 179 k o e e u ga ge a 1919 a e i s a e e a 919 1 og 1 9 7 mi io e k o e e e o sik i gssum i g e em - s i i ygge 351 k o e 1 u e a ske i s o sik i gsse ska e a e i 1919 e emiei ek a norsk o e i g å 3 054 162 k o e og e samlet forsikringsstokk 31 28
desember 1918 på vel 109 millioner kroner. I 1916 var for de samme selskaper premieinntekten 2 783 158 kroner og forsikringsstokken ca. 89 millioner kroner. Den lave markkurs har i de siste å bevirket en forsert nytegning i tyske selskaper, særlig i Victoria zu Berlin. Til gjengjeld bar de norske selskaper i stigende grad optrådt på det utenlandske marked, særlig på gjenforsikringens om- råde. Et par utenlandske porteføljer er i 1920 overtatt av norske selskaper.
Sjøforsikring.
Denne forsikringsart har i inneværende femårsperiode arbeidet under meget skiftende vilkår som en følge av krigstilstanden og dens ophør. I 1916 var her i landet 69 sjøforsikringsselskaper ; disses bruttopremieinntekt var 271 millioner kroner. I 1919 var antallet steget til 129 selskaper, mens premieinntekten kun var steget til 331 millioner kroner, til tross for den voldsomme stigning i risiko samt skibs- og varepriser som fant sted i å e e 1916-1918. Årsaken hertil er den sterke reduksjon av flåten på grunn av krigsforlis samt den minskede utenrikshandel under krigen. Efter krigen har sjøforsikringen arbeidet under ugunstige forhold til tross for at forlisprocenten har vært gunstig. S ig har vareforsikringen under den forserte import i 1918 og 1919 bragt store tap på grunn av tyverier, manco og slett e a i g Dette forhold har i den senere tid dog bedret sig noget. Der er i periodens løp startet en mengde nye selskaper, antagelig flere enn behovet skulde nødvendiggjøre, hvilket har bevirket en skarp konkurranse. I 1919 blev således alle tariffer og overenskomster opsagt, og det er å forutse at endel av de nystartede selskaper vil måtte komme til å ophøre med sin virksomhet når normale forhold inntrer. Det er vanskelig å gi uttømmende oplysninger om sjøforsikringsselskapene da så mange av disse driver denne virksomhet i forbindelse med andre forsikringsarter, særlig brandforsikring. Ifølge Forsikringsraadets beretning var der av aktieselskaper med hovedkontor i Kristiania ved utgangen av 1919:
emie- og A a Sam e a c e ese e o e s a i gs- se ska e ak ieka i a ese e
Mi k Mi k Mi k
9.2Sjøforsikring alene 13 0.33 3.o Do. i forbindelse med andre 94.2braneher 5 7
Av disse 41 selskaper er ca. 30 oprettet i inneværende femårsperiode. Foruten disse var der i Kristiania 5 gjensidige selskaper med en samlet er- statninpreserve på ca. 4.1 million kroner. Kristiania. 29
Av utenlandske selskaper var her i 1916 47 selskaper med 20 millioner kroner i premieinntekt, i 1919 43 selskaper med vel 7 millioner kroner i premieinntekt. Deres virksomhet er således gått sterkt tilbake. „Krigsforsikringen for Norske Skibe", som er en gjensidig forsikringsinnret- ning for kasko, er ennu ikke op'hørt med sin virksomhet, idet den fremdeles for- sikrer norske skib mot krigsfare (minefare), hvilken risiko den for øieblikket over- tar uten å innkreve nogen premie. Dens premieinntekt var ved utgangen av juli 1921 936 millioner kroner, og den høieste forsikringssum som Krigsforsikringen hadde på en gang var ca. 1 440 millioner kroner. Selskapet „Norsk Varekrigsforsikring" blev stiftet i september 1914 med en aktiekapital stor kr. 1 300 I mai 1917 blev det omorganisert (Varekrig II), idet foruten Staten og forsikringsselskapene, der tidligere stod som reassurandører, også importører, eksportører og andre forretningsdrivende overtok endel av reassu- ransen. Aktiekapitalen blev samtidig forhøiet til kr. 7 500 Følgende tall vil belyse selskapets virksomhet
a ek ig I a ek ig I I a
1 k 1 k 1 k o sik i gs e o 13 4901 u o emie 5 793 99 195 a a ie 3 71 1 5 7 å eg e o e sku 5 11 7 19 3 935
Hvad de øvrige brancher angår er der intet særlig å bemerke undtagen forsåvidt angår luftfartsforsikringen. Endel selskaper har nemlig dannet en „luftforsikrings- pool" ; men virksomheten har hittil innskrenket sig til leilighetsvise forsikringer.
S b f rt Hvorledes den i byen hjemmehørende handelsflåte har utviklet sig i femåret fremgår av nedenstående fra Sjøfartskontorets Årbok hentede opgave:
am ski Mo o a oie Sei ski e i samme 31 esem e A a o as e A a o as e A a o as e A a o as e
191 3 57 5 5 1 37 9 7 75 59 1917 3 39 3 3 33 39 7 1 5 3 797 191 3 3 3 9 53 3 7 33 35 3 39 35 1919 3 39 57 7 55 7 5 7 9 3 31 79 19 351 3 1 7 57 1 5 9 5 55 97
Det bemerkes at ovenstående opgave angir brutto tonnasjen for samtlige i Kristiania tolldistrikt hjemmehørende registreringspliktige fartøier (a: dampfartøier på 25 tonn og derover og seilfartøier på 50 tonn og derover). 80 risbana.b
I tiden fra utgangen av 1915 til utgangen av 1918 er Kristianias handels- flåte gå tilbake med 89 skib svarende til 165 801 tonn, hvilket vesentlig skyldes krigsforlis. Motorflåten har gått jevnt fremover i hele emå s e io e og det samme gjelder dampskibsflåten for de to hr efter krigens ayslutning, mens seilskibsflå'ten stadig har gått tilbake å e hvad antall skib og tonnasje angår. Hvad angår skibsfartens bevegelse i emå s e io e vil den best fremgå av følgende tabell over trafikken å Kristiania havn ekskl. fjord- og lokaltrafikken.
a ikke å Sam e a ikk u a e i a e
Antall Netto- Antall Netto- Antall e o- a o o as e a ø o as e a o I o as e
1915 57 9 97 5 7 11 35 3 1 5 3 191 531 37 99 7 3 7 1 17 7 59 1917 1 1 1 97 9 7 57 1 5 7 7 1 9 19 191 1 1 73 1 5 57 57 9 3 7 1 1 3 9 1919 1 775 1 9 13 11 1 3 3 1 7 3 19 95 1 9 5 11 7 5 3 3 7 555
Den store tilbakegang i trafikken under krigen var, som det emgå av tabellen, mest utpreget for trafikken på utlandet. I de to siste å har den dog tatt sig noget op, uten dog å komme o mot de første krigsårs trafikk.
F rak t mark ed e t. Det minskede tilbud av tonnasje på det ordinære fraktmarked, som hadde sin grunn i at de krigførende lands tonnasje for en vesentlig del blev anvendt til transport av tropper og krigsmateriell, medførte ved utgangen av forrige emå s e io e en voldsom økning av fraktene. Det samme moment gjorde sig gjeldende med likeså stor styrke i 1916-1918, særlig efter Amerikas inntredelse i krigen. Hertil kom tyskernes senkning av en mengde handelsskib, som yderligere gjorde tonnasjemangelen følelig på det internasjonale marked. I 1916 svingte fraktene endel op og ned,' men holdt sig i det hele om- trent uforandret fra 1915. I 1917 derimot steg de stadig, en stigning som fort- satte, om enn i et svakere tempo i 1918, helt til våbenstilstanden. Fraktstigningen medførte en voldsom opgang i skibsprisene, dannelse av en mengde nye rederier og til dels en sterk spekulasjon i skibspapirer. Det innseilte bruttofraktbeløp steg dog ikke i samme monn som fraktene i det å e marked, hvilket for en del skyldtes at fraktbeløpene innkom i utenlandsk valuta, særlig pund, som den gang stod i lav kurs. Hertil kom en mengde restriksjoner, som nedsatte flåtens effektivitet. Så e es måtte å e skib i stor utstrekning gjøre plikt- reiser for England som betingelse for å få kull, I løpet av 1917 blev der dessuten liristiania. istandbragt en utstrakt kontroll med skibsfarten både fra de alliertes og fra norsk side. Skibsfartsdirektoratet blev oprettet og fikk ledelsen av redernes befraktnings- central, hvis opgave var til enhver tid å sikre Norge tilstrekkelig tonnasje til eget behov. Der blev fastsatt maksimalfrakter for de fleste nødvendighetsartikler, sam- tidig som rederiene måtte gjøre pliktreiser for Staten — foranstaltninger som stod ved makt helt til 1920, og som bragte rederne store tap. Hertil kom den voldsomme stigning av alle utgifter, såsom mannskapshyrer proviant og bunkers, men fremfor alt assuransepremiene, som mangedobledes både på grunn av de økede skibs- og_ lastverdier og på grunn av den større risiko. Skibsfartsnæringen blev også stadig tyngre beskattet ; foruten krigskonjunkturskat- ten var der også en tonnasjeavgift der hvilte som en særskatt på skibsflåten. Alle disse forhold medførte at nettoinntekten av skibsfarten i disse år ph langt nær stod i forhold til bruttoinntekten ; men til tross herfor må man si at årene 1916 —1918 var meget gunstige for rederne, frasett det store tap av tonnasje. Anderledes blev forholdene efter krigen. Riktignok holdt fraktene sig oppe i 1919 og de tre første måneder av 1920, frasett en død periode umiddelbart efter våbenstilstandens inntreden, på grunn av den tiltagende varetransport og lettelser i restriksjonene fra de alliertes side ; men for Norges vedkommende var dog året 1919 ikke så gunstig som de foregående, da utgiftene, særlig til skatter, steg enormt, samtidig som Statens kontroll med fraktslutningene var skarpere enn nogensinne. Pliktseilingen efter maksimalfraktene påførte skibsfarten stadig større tap da utgiftene hertil på langt nær blev tilstrekkelig refundert fra Statens side. 1920 begynte med et rolig marked ; men ut på våren kom der et full- stendig omslag, nærmest forårsaket av det engelske kulleksportforbud. Nedgangen fortsatte, om enn i et svakere tempo, utover sommeren, da der ennu var endel efterspørsel efter tonnasje i de oversjøiske land men efter kullstreikens ophør i England i november falt markedet helt sammen. Det blev umulig å opnå', lønn- i sommere frakter, hvorfor en mengde båter måtte legges op. Antall oplagte båter hjemmehørende i Kristiania pr. 31 desember 1920 var 31 med 58 960 tonn død- vekt, tall som senere betraktelig har øket. Alt i alt må skibsfarten både for Kristianias og det hele lands vedkommende nu sies å være kommet inn i en død periode, idet den i ennu høiere grad enn de øvrige næringsveier er rammet av den altnindelige depresjon.
5. Kommunale forhold. a). Kommunalhusholdning m. v.
Kommunens inntekter og utgifter er steget voldsomt i femhrsperioden, Mens de regnskapsførte utgifter i 1915 —1916 utgjorde kr. 26 984 293,00 svarende til ca. 106 kr. pr. innbygger, var de budgetterte utgifter for 1920-1921 kr. 105 513 315.00 eller ca. 405 kr. pr. innbygger. Det ordinære budgett blev i 1915-1916 opgjort med et underskudd av kr. 550 000.00, og i de 3 påfølgende år var underskuddet henholdsvis kr. 400 000.00, kr. 1 900 000.00 og kr. 700 000.00.
32 Kiiiitiani a.
Det ekstraordinære budgett viste i 1915-1916 en utgift av kr. 11 303 353.00 mot i 1919-1920 ca. kr. 48 540 000.00. 1 femårsperioden er optatt følgende o igas o s å i 1916 8 mill. kr., 1917 10 mill., i 1918 12 mill., i 1919 20 mill. og i 1920 25 og 12 mill. kr., altså tilsammen 87 mill. kr. mot i forrige femårsperiode kr. 29 743 340.00. Kommunens samlede lånegjeld., som ved periodens begynnelse utgjorde ca. 69 mill. kr., er ved dens utgang å op til 143 mill. kr. Til forskjellige kom- munale foretagender er der i tiden 30 juni 1915 til 30 juni 1920 anvendt av lånemidler i alt kr. 86 637 353.00, mot kr. 28 437 477.00 i det foregående femår. Skattøren har i hele perioden holdt sig nær under 12 pet., og dette i for- bindelse med den sterke økning i formue og inntekt har medført at inntektene så nogenlunde bar kunnet holde tritt med utgiftene.
Resultatet av byskattligningen i perioden fremgår av følgende tall:
A a sk a - y e e o mues- og A a A a Ska a A (a a a 1 - i ek sska o mue i ek I ek i yska ig
1 k 1 k I 1 k 1 k
1916 -1917 116 542 19 964 913 719 '291823 191 849 1917-1918 126 377 45 923 1 306 918 486 926 375 830 1918-1919 134 417 68 119 1 863 695 621 347 495 621 1919 -1920 140 899 86 535 2 333 146 768 353 609 220 1920-1921 145 984 105 168 2 497 057 932 913 756 351
Den årlige procentforhøielse har utgjort :
A a ska - y e e o mues- og A a A a Å Ska a (a a a 1 - i ek sska o mue i ek i ek i yska ig
e e e e e
+ 3.811915/16-1916/17. + 55.36 + 21.90 + 34.17 + 56.68 1916/17-1917/18. . + 8.44 + 130.03 + 43.03 + 66.86 + 95.90 1917/18-1918/19. . + 6.36 + 48.33 + 42.60 + 27.61 + 31.92 1918/19-1919/20. . + 4.82 + 27.04 + 25.19 + 23.66 + 22.88 1919/20-1920/21. . + 3.61 + 21.53 + 7.03 + 21.42 + 24.15
Kristiania. 33
Der utlignedes skatt på inntekten efter følgende forholdstall : i 1916-1917
kr. 9.45 pr. • 100 kr. skattbar inntekt, 11917 —1918 kr. 11.52, i 1918 —1919 kr. 11.70, i 1919-1920 kr. 11.91 og i 1920-1921 kr. 11 91. Eiendomsskatten har holdt sig temmelig uforandret, som det emgå av fOlgende tabell :
Utlignet skatt på A a Takstverdi av skaAe- A as e ik ige e ygge u e ygge e ygge u e ygge g u eie omme eten- g u (i k grunt). g u I g u i a i a omme use e
K K K 1 k 1 k 1 O k
191 - 1917 199 049 3 558 856 3 757 905 9 050 '28 436 508 408 536 844 1917- 191 198 572 3 647 276 3 845 848 9 124 28 367 521 039 549 406 1918-1919 183 468 3 786 982 3 970 450 9 163 26 210 540 997 567 207 1919 —1920 . 176 141 3 868 566 4 044 707 9 167 25 163 652 652 577 815 1920-1921 . 168 386 4 043 633 4 212 019 9 268 24 055 577 662 601 717
E e e a mi e ige om e se e se 191 —1911 I alt utlignedes i byskatt 1191 —1917 kr. 23 722 049 mot kr. 109 380 455* for 1920-1921. Angående antallet av tingleste og avleste panteheftelser, tvangsauksjoner, eksekusjoner, utpantninger m. v. henvises til de respektive tabeller i den kommu- nale statistiske å ok Kommunen har i inneværende emå stadig å flere og flere opgaver lose, enkelte av midlertidig art, såsom provianterings- og rasjoneringsforanstaltnin- ger under krigen, andre av varig natur, s ig på det sociale område. Til de viktigste av disse hører den kommunale boligbygning og husleiereguleringen samt det første forsøk som er gjort på å gjennemføre en almindelig alderdomspensjone- ring, nemlig oprettelsen av den kommunale pensjonsinnretning. essu e • bør nev- nes at kommunen nu bar overtatt de fleste private høiere almenskoler i byen. For øvrig vil man anåencle disse o a s a i ge henvise til spesielle aysnitt, som følger senere.
b) Politiets
organisasjon har i femåret 1916 —1920 ikke undergitt vesentlig forandring. Embe3setaten bar i hele perioden u g o 17, hvorav 13 fullmektiger. Den underordnede styrke, Boni i 1915 utgjorde 5 7 mann, er i femåret steget til 5 9 mann. Det ridende politis hester er i tidsru.mmet forøket med 9. Ko o e so a e s antall bar vært uforandret, 17 kontorister foruten politi- Eekretteren. 3 — 3 K is ia ia
e sam e e u gi e i o i ie a
MMO O■0
e i ge Me gå
k k 191 1 5 5 1 535 1917 1 7 3 1 77 5 5 191 13 9 1 9 1919 377 3 95 779 3 19 3 5 3 7 5
S a skasse e essu e s ø s e a e a ø i ge e i o i ie s em e sme e komme e o i ie s i ksom e ka o emå e 191 —19 e ises i o i ikamme e s å s e e i ge e ska a e e i se es a e e 1 e komme e o e s o i ie e komme e o age ses o i ie s i ksom e I a e o e a a e a a me e se o o i i o see se a e i a e i g a så a e o see se o o i ie e a e e e i o i isake i ag e s a e ø e sam a o e ige o i isake e komme e K is ia ia y
Å A a a me e se A a A a o o i i o see se s a e e e o e ige o i isake
1916 40 160 9 1917 28 829 19 5 7 9 1918 27 004 17 573 1919 31 3 3 399 1920 37 159 19 15 3 - - II. O ga e o e a a e a a me e se m e o age se s- o i ie i K is ia ia i å e e 1 91 —19
• A me e o y- A me - A me - A e - o y- eis s A es a - a - e a e se om e se om E ie Å e se egå e es a me e - o a ge o - sa e e om a e egå u e o a a se u ykke e e so e sake e K is ia ia
1916.... 9 5 7 5 1 9 5 1 5 7 1 9 35 7 1917.... 3 5 39 1 9 1 7 313 7 3 7 5 1918.... 1 7 1 133 1 59 9 33 5 1919.... 7 9 1 5 1 1 5 3 73 3 1920.... 8 424 5 617 1 520 1 559 74 289 612 Kristiania. 35
c) Kristiania brandvesen. Brandkorpsets samlede s y ke a e utgangen av 1920: a c e a assis e o e a mes e 1 a mes e e formenn, 3 maski is e s a ka e og 131 ko s a e I 1917 o e e es en ny a mes e s i i g sam en ny maskinist- og 3 a ko s a e s i i ge I 191 måtte styrken o økes med 9 formenn og 33 ko s a e som følge av den e nytt a ei s eg eme fastsatte kortere arbeidstid for mannskapene. Materiel 1 e i gss ige a ska e es til Sagene stasjon i 191 til So i stasjon i 191 11919 i k ø es en elektrisk e so au omo i a kumme es og y a e es antall, som i 1915 a henholdsvis 95 og 1 7 var e utgangen av 19 1 3 og 1 1 Br a s as o e e med kaserner i ø e med u age se av eg e au- ge s St. a s auge s og å e e ge s stasjoner kommu e og e ike o es av denne. Den samlede leiesum er siden 1915 o øke fra kr. 3 7 i kr. 11 3 Brand- og o i i e eg a e I 1919 e a ei e med om yg i g av a e eg a e e e Sieme s-Sc u- eke s system i e e ag Premie- og u e s ø e ses o e s formue var ved utgangen av 19 kr. 7 3 Der e for 19 bevilget kr. 3 15 som u e s ø e se til a me til en a ma s e e a e barn og til 11 enker. e i gs ese e e i gss ige finnes nu ved a e stasjoner med u age se av de eie e a s as o e for å e e ge og St. a s auge hvor plassen ikke i a e anbringelse av stige. Forulykket ved i e e i g e e som ø ge av a så eller kvelning ved øk _
- 6 8 20
Henn 1 1 1 Kvinner 1 - 1 1 Barn 1 3
3 5 -
A a a e bra i ese e 7 3 91 91 3 a ska ec e yg i ge 1 3 113 1 1 3 13
eie ese e e kongelig resolusjon av 3 desember 1919 e det es em I e o til § 19 i o om a ese e a 15 august 19 go k e - es som gjeldende inntil videre Kristiania ys y es es u i g i møte 1 desember 1919 om fast å s ø for eie mes e e sammesteds samt a gåe e et tillegg av pct. i de ved kongelig resolusjon av 1 september 19 9 s a es e e eie aks e » I henhold hertil har kommunen o e a eie ese e fra 1 januar 19 eie - e ge e gå inn i ykasse sammen me eiendomsskatten. -
3 K is ia ia
ei ese e ø ge e ga e e o a ei e (A g e e ke e ga ea ei e i e o es u ø ige o ys i ge i e kommu- mu a e o a i gs e e i ge
1 9 I 5 — 1 9 1 Ma a s ga e og S ik es a ga e a G ø a s e e i aekkega e A os ga e i a e e a gs Ki ko eie og 1 A os ga e Ko ows ga e og E ik ø es ei a E e ak eie i E e ak eie E e ak eie a oe e K e uk i E ik ø es ei eu e gga e a Ma o s u eie i eu e gga e S e s e gga e a So ies ga e i o g e se a S e s e gga e K ø e gga e a o g e se a 5 Åke e g eie i og a gs 17 K ø e gga e aako s ga e o åg a gs K ø e g ass o åge e u ø se o kesko e i Ma i a s eie Ko gs i ge ga e og G im- s a ga e oe o e og e e e i amme s eie e u i e Sme ga ge e is a sa Sc oi gs ga e i a e e a gs 7 og 29. omas e yes ga e u e o og e ik S i gs ga e a og e eie i o g e se a S a gs ga e Sigy s ga e i a e e a gs 10 o aaks ga e ei o e om e ygge a s e gs ie me em Wa ema a esga e og i es e Ge e a i c s ga e a U e å s eie i og a gs U e å s eie y wa s ga e a es g e se a 3 og i Mi e u s ga e K is ia e es ga e o ag a U i e si e sga e i e iks ga e e a a e e ga e e u samme u i e og om o ag og ga ge e e- maka amise o åge e e as a e Se weigaa s ga e e o ag a Os o ga e i a a aa a c es ass o es ga e o ag a e gese s ga e i Sa e ga e og ma sga e o ag a e a e o e i E ega e Ceme e e o åg e a ag på : sydøstre fortåg i e iks ga e a Ka o a s ga e i C is ia Augus s ga e o e i yg ø a e a Ga e s ga e i am ec s ga e es e i Sko es e e a Sko ega e i I o me s ga e es e i Sko ega e a E ge i Sko es ae e Øs e i o me s ga e a E ge i Sko es e e Øs e - langs S a ya s ass og a is ega e i oe o e oe e sø e i is ega e a Ka s e ga e i S a ya s ga e nordøstre — i Valkyrjegaten a Sorgenfrigaten i Ki ke eie søndre i ogs a eie fra Sorgenfrigaten til Kirkeveien. vestre i Hollsendergaten a Grønlandsleret i Schweigaardg ga e Øs e i o ems eie a y oe i eim a sga e -
Kristiania. 37 vestre fortåg i Frognerveien fra Bygdø alle til Nils Juels gate. Østre i Frognerveien fra Nils Juels gate til Haxthausens gate. nordre i Bygdø alle fra Gabels til Fr. Stangs gate. nordøstre i Uranienborgveien fra Josefines gate til Holtegaten. søndre i Havegaten fra nr .21 Havegaten til Brinkens gate. Parkveien små,brolagt fra Pilestraedet til Heegdehaugsveien. Sørengen fra Bispegaten til ca. 50 m. sydover. Valkyrjegaten fra Bogstadveien til Kirkeveien. Korsgaten fra Thy. Meyers gate til Herslebs gate. Herslebs gate fra Korsgaten til Trondhjemsveien. Ruseløkveien fra Engen til Kort Adelers gate. Bordur- og brolagt rennesten er anbragt i: Josefines gate, nordsiden, fra Uranienborgveien til Skovveien. Lakkegaten, nordsiden, fra Herslebsgate til Trondhjemsveien. Trondhjemsveien, nordsiden, fra Vardøgaten til Hammerfestgaten.
1 9 1 6 — 1 9 1 7 : Seilduksgaten fra Falsens gate til Verksgaten. Louises gate fra Ullevålsveien til Wilhelms gate. Wilhelms gate fra Louises gate til Thereses gate. Konows gate fra Oslo gate til Ekebergveien Elisenbergveien, vestre halvdel, fra Frognerveien til og langs nr. 37 b Camilla Conetts vei fra nr. 9 og 12 til Riddervolds gate. Professor Dahls plass Marcus Thranes gate fra Vogts gate til Sandakerveien. Løvenskiolds gate fra nr. 16 til Gyldenløves gate. Kruses gate fra Frognerveien til og langs nr. 9. Falsens gate fra Schleppegrellsgate til Seilduksgaten. Spaservei i Fagerborggaten fra Wolffsgate til Fagerborg middelskole. Tverrgate langs Fagerborg middelskole fra Pilestraedet til Fagerborggaten. Fagerborggaten fra tverrgaten til og langs middelskolebygningen. Cementhellefortåg i Bjorn Farmandsgate langs nr. 3 og 7 s. g. og nr. 9 Svoldergaten. Overtatt til vedlikehold : Odins gate langs nr. 21, 23, 25 og 27. Skippergatens forlengelse fra Glacisgaten til fiskehallen paa Vippetangen . Nylandsveien mellom Bispebroen og jernbanebroene. Veien langs Jernbanebryggen fra Havnegaten til Bispebroen. Havnegaten til Paleebryggen. Gaten bak vareskuret på Palaebryggen. Veien fra Keiserbryggen til Rådhusgaten. Veien fra Søgaten langs beplantningene ved Piperviksbryggen. Plassen foran HonnOrbryggen. Kjørebanen med fortåg mellem beplantningene og arealet langs Jaktebanene, begrenset av rennestenen, 38 Kristiania.
Vestbanetorvet med byens vekt og holdeplass for arbeidsvognmenn, således at en ca 35 m. bred strimmel henregnes til bryggearealet (havneingeniorvesenet). Små',brolagt : Tordenskioldsgate i hel lengde. BygdO alle, Frognerveien — Niels Juels gate. Munkedamsveien, Stubben Parkveien. Hospitalsgaten, Akersgaten Møllergaten. Holtegaten, Briskebyveien-- Uranienborgveien. Kirkeveien, vestsiden, Majorstuveien —Valkydegaten. Brolagt : Strand veien m el lem Piperviken og Vippetangen. Schweigaards gate mellem Harald Haardraades plass og St. Halyards gate. Cementhellefortåg : østre i Tullins gate fra St. Olavs gate til Edv. Storms gate. vestre i Briskebyveien fra Holtegaten til Industrigaten. Østre i Frognerveien fra Sommerrogaten til Skovveien Bordur- og rennesten i Briskebyveien, vestsiden, fra Holtegaten til Industrigaten. Småbrolagt : Kirkeveien, Ostre løp, Frogner plass til Fuglehauggaten. Kirkeveien, vestre løp, Frogner plass til Munthes gate. Klingenberggaten fra Stortingsgaten til Bakkegaten Prestegaten fra Stortingsgaten til Rosenkrantzgaten
1 9 1 7 — 1 9 1 8 : Gangsti i Pontoppidans gate fra Stockfleths gate til Dannevigsveien. Linderngaten fra Gjetemyrsveien til Fayes gate. General Birchs gate fra Gjetemyrsveien til den for oparbeidede del. Midtpartiet av Gyldenloves gate langs nr 31 og 33. Midtpartiet av Gyldenløves gate langs nr. 35. Kanslergaten fra Bispegaten til Klemens gate. Elisenbergveien fra nr. 37 til Gimleveiens Sportsplass på Dælenengen. Fayes gate fra Gjetemyrsveien til Linderngaten. Nobels gate fra Frognerveien til Lindemans gate. Linderngaten fra Fayes gate til Armauer Hansens gate. Grønngaten fra Hægdehaugsveien til og langs nr. 6 Grønnegaten. Fortåg i Kongsveien fra Liabroveien til Sjømannsskolen. Broforbindelse Waldemar Thranes gate—Sannergaten. Sti over nr. 26 B Akersveien fra Maridalsveien til Telthusgaten. Sorgenfrigaten fra Bogstadveien til Majorstuveien. Elsters gate, langs nr. 4 Neuberggaten. Hauchs gate fra Maridalsveien til Darres gate. Darres gate fra Hauchs gate til Akerselven. Broovergang i Bispegaten over jernbanen ved Sørengen Oscars gate fra Pilestrædet til og langs nr. 63 Pilestriedet. Brolagt : Pilestrædet fra Parkveien til Theresegate. Trondhjemsveien fra Nybroen til Jens Bjelkes gate. Pilestrædet fra Thereses gate til Sporveisgaten. Kristiania. 39
Småstensbrolagt : Kristian den 4des gate fra Fredriks gate til Wergelandsveien. Wergelandsveien fra Holbergs gate til Linstows gate. n Calmeyers gate fra Bernt Ankers gate til Hausmanns gate. Stortingsgaten fra Nationalteatret til Ruselokveien.
1 9 1 8 — 1 9 1 9 : Armauer Hansens gate fra Linderngaten til General Birchs gate. Fayes gate fra Kirkeveien til Linderngaten. Ole Vigs gate langs nr. 28 og 30. Brolagt kryss av Gjetemyrsveien og Kirkeveien. Utvidet Frognerveien fra nr. 13 til nr. 33. Fredrik Stangs gate fra nr. 16 til nr. 20. Utvidet St. Halyards gate og StrOmsveien fra Justisplassen til bygrensen. Regulert krysset av Oslo gate, Kongsveien og Liabroveien. Markveien fra Sannergaten til ø e oss Ostre Elvebakke fra nr. 8 til Hausmanns gate. Tostrups gate fra Elisenbergveien til Hjoungavå,ggaten. Munthes gate fra nr. 30 til Tidemands gate og i 1/2 bredde vis å vis nr. 30. Eckersbergs gate i 1/2 bredde langs nr. 24 samt halve kryss av Munthes gate. Fuglehauggaten i 1/2 bredde vis å vis Materialprøveanstalten og fra nr. 12 frem til Kirkeveien saint i hel bredde langs nr. 12. Fredrik Stangs gate i 1/2 bredde langs „Rode kors" klinikk Framgaten mellem Theresegate og Colletts gate, Magnus Bergs gate fra Frognerveien til The. Heftyes gate. Gimleveien langs nr. 3, 4 og 6 Magnus Bergs gate. Stockholmgaten mellem Verksgaten og MalmOgaten. Hallings gate langs nr. 15 Stensberggaten ( 1/2 bredde). Eilert Sundts gate mellem Briskebyveien og Gyldenloves gate. Alexander Kiellands plass. Hansteens gate mellem Observatoriegaten og Reichweins gate. Krebs' gate i 1/2 bredde langs kvartal III på Thorshaug. Hegermanns gate i 1/2 bredde langs kvartal III på Thorshaug. Smabrolagt : St. Olays gate mellem Tullins gate og Holbergs gate. Apotekergaten mellem Akersgaten og Pilestrædet. Trebrolagt Wergelandsveien utenfor nr. 29. Smabrolagt Bygdo alle mellem Fredr. Stanga gate og Ths. Heftyes gate Rathkes gate mellem Toftes gate og Sofienberggaten. Plassen foran Schous bryggeri. Osterhausgaten mellem Storgaten og M011ergaten. Wergelandsveiens Ostre lØp fra Holbergs gate og 1 m. opover. Brolagt Trondhjemsveien mellem Jens Bjelkes gate og Helgesens gate. Smibrolagt Tullins gate i hel lengde. Kirkeveien mellem Munthes gate og Valkyrjegaten. Josefines gate mellem licegdehaugsveien og PilestræcIet.
40 Krietiania.
Smi o ag C is ia Augus s ga e me em U i e si e sga e og S O ays ga e e s e s ga e me em o ems eie og akkega e øie ga e me em e s e kes ga e og a ega e o e gs ga e og ass me em i es Ee e og E S o ms ga e os e s ga e i e e g e a ega e me em øie ga e og Øke eie S a ya s ga e a S a ya s ass i K os e ga e o ag S a ya s ga e og S øms eie a us is asse i I ge o gs ga e Små o ag a k eie mellom amme s eie og Co ø we s ga e o ag k ysse a Ma i a s eie og ausma s ga e Små o ag o ega e mellom ogs a eie og U a ie o g eie
1 9 1 9 — 1 9 2 0. s e yes ga e a gs 7 ø e ga e a gs k a a III å o s aug a ikga e me em ø se ga e og e ge s ga e ege ma s ga e a gs k a a II å o s aug U e sake ga e a 7 i o ma sga e So ies ga e a Euge ics ga e i Wi e ms ga e o a ga e a i ke i o ma s ga e So iesga e a a s e gs ie i amga e Me i e s ga e a gs 7 og 9 O e igs ga e a i es ga e i I us iga e o a es u s ga e a So iesga e i e esega e Mag us ga e a Øis ei s ga e i e s e kes ga e GO e o gga e a Ma s a ga e i e e gga e S ock o mga e a 1 Ia s a ga e i e eugga e amga e mellom Co e s ga e og y e u ga e e ik S a gs ga e u e o B yg ø a e S o es ga e a o e økke s i e i So ies ga e o e økke s a e a Euge ics ga e i o a es u s ga e Sigu s ga e a Øis ei s ga e i e s e kes ga e U i e se a S i ge a gs Eke e g eie U e sake ga e a o a ga e i o ma s ga e Små o ag ogs a eie mellom So ge iga e og Ki ke eie o ag S Oms eie me em I ge o gs ga e og E e s a ga e Sm o ag e A ke s ga e a o ga e i Mo e ga e Mo e sga e a G ø a i e s e kes ga e a k eie a amme s eie i We ge a s eie Mu ke ams eie a am es eie i ie s ue s ga e Ue a s ga e a 1 a i a s eie i Wm a es ga e e a e o e o a ei e og o ag u e o „ e o ske Ame ika i e" S må o ag yg a e a s e yes ga e i amme s eie amme s ie a Mu ke a s eie i ei E ikssø s ga e e e s o g eie a os e s ga e i Ake sga e ▪
Kristiania. 41
Brolagt To' iengaten mellem Grønlandsleret og Jens Bjelkes gate. Bordur- og rennesten anbragt på vestsiden i Ingelbrecht Knudssøns gate. Småbrolagt ø e oss fra Thy. Meyers gate til Markveien. Drammensveien fra Leiv Erikssøns gate til Nobels gate. ▪ Klingenberggaten fra Iitekkegaten til Munkedamsveien. Munkedamsveien fra Stortingsgaten til Engens gate. Brolagt med cementheller fortågene opover Slotsbakken. As a e fortåget i Karl Johans gate langs Eidsvolls plass. Dessuten er diverse gater ombrolagt, idet den eldre brolegning er utskiftet og erstattet med ny. I nedenstående tabell er opført utstrekningen av de i femåret utførte ny- arbeider og reparasjoner ved vei- og brolegningsvesenet :
Tilsammen Der er utført : 1915-1916. 1916-1917. 1917-1918. 1918-1919. 1919-1920. i femåret.
1. Nyarbeider: Maka amise k ø e a e I m. 1 256 1 895 1 817 1 855 2 118 8 941
G use o 1. m. . . 1 382 1 612 2 601 3 509 1 7018 041 Brolagte og asfalterte o - ig 1. m. 4 155 1 925 143 407 1 639 8 269 o eg i g a kjørebaner og
fortåg m '24 551 16 385 10 633 35 202 44 862 131 633
Asfalteringsarbeider m . 761 132 752 793 1 231 3 669
2. e a as o sa ei e Kjørebaner o sy me nytt pukkstensdekke, 1. m. . 12 070 4 920 4 770 3 870 2 520 28 150 Brolegningsarbeider i k ø e- a e og fortåg, mg . 7 061 9 508 17 655 23 727 7 402 65 353
Ved utgangen av budgettåret 1919 —1920 var utstrekningen av de offentlige plasser, kjørebaner og fortåg innen Kristiania by følgende :
Plasser Kjørebaner Fortåg m. 1. m. 1. m.
som e forsynt med maka amise i g 15 917 114 672
- grusdekke . • 129 55 brolegning . • 58 056 47 937 79 268
.1.11 •••••••■• asfalt . 4 947 43 513 A så u s ek i g a e e e plasser, kjørebaner og fortiig e utgangen a budgettåret 1919-1920 . 78 950 162 609 252 337
Av foranstående' tabeller vil ses at der ved utgangen a budgettåret 1919— 1920 fantes ca. 115 km. makadamiserte gater og veier innen byens grenser, og at herav ca. 28 km. eller vel 1/ i femåret er blitt forsynt med nytt veidekke, 42 Kristiania.
Kr t n v nn- v f r f år t 191 —19
Vannvesenet.
Byens vannforsyning foregår gjennem 2 særskilte kommunen tilhørende vann- verker, nemlig Maridalsvannverket og Sognsvannverket. Et mindre privat vann- verk kalt Fron.svannledningen, er helt sløifet siden utgangen av året 1917. De to byen tilhørende vannverker er i økonomisk henseende slått sammen, hvorfor begges rørnett, som gjensidig supplerer hinannen, er behandlet under ett. Vannverkets rørnett er jevnlig blitt utvidet eftersom den tiltagende bebyggelse har krevet det. Rørnettet, som ved begynnelsen av femåret (1 januar 1916) var 223 182 1 m. og forsynte 78 stkr. offentlige vannposter og fontener samt 7 530 eiendommer, hadde henimot femårets slutning (pr. 30 juni 1920) en lengde av 231 971 m. og forsynte 70 btkr offentlige vannposter og fontener samt 7 863 eiendommer. Byens vannforbruk fra Maridalsvannet bestemmes ved 2 stkr. vannmålere ved Brekke gård anbragt på de to eldre hovedvannledninger fra Maridalsvannet og efter 28 august 1920 dessuten ved en 1 220 m/m venturimåler ved Maridals- oset opsatt for den nye vanntunnel; vannforbruket fra Sognsvannet bestemmes ved 2 målere ved inntaket ved Gaustad.
Vannforbruket har vært:
Ma i a s a - I Sog s a - Å I i samme e ke e ke
191 1 3 3 1 7 13644000 1917 1 3 9 1 715 5 1 359 1 5 191 1 5 3 1 711 1 9 1919 1 55 1 1 79 7 1 51 19 1 9 1 7 15 19 7 3 5
Av større vannledninger som er utført i femåret kan merkes : For å skaffe byen tilstrekkelig vanntilførsel fra Maridalsvannet er der gjennem Grefsenåsen sprengt en tunnel med tverrsnitt 1.8 x 2.5 m. i en lengde av 3 005.o m. fra Maridalsvannet ned til Grefsenveien, hvor en luftningskum er anbragt ; herfra er der anlagt rørledning ned til en fordelingskum på Sandakersnippen i en lengde 1 387.1 m. ; denne ledning er lagt av 914 m/m rør, når undtas en strekning på 56.8 m. over Gjøvikbanen, hvor ledningen er ført EOM 2 stkr. 0.6 m. smijernsrør, ett på hver side av Storebroen. Fra fordelingskummen på Sandakersnippen er videre lagt 686 m/m rørledning mellem Grefsenveien og Sandakerveien i en lengde av 43.2 m Tunnelen er så stor at den kan levere den maksimale vannmengde som man er berettiget til utta fra Maridalsvannet, Kristiania. 43
Arbeidet i marken blev påbegynt i september 1915; i juni 1920 blev anleg- get foreløbig tatt i bruk; den offisielle å i g fant sted 12 desember 1920. Anlegg av høidereservoar ph Ekeberg med tilhørende pumpestasjon og ledninger blev ferdig bøsten 1916 Reservoaret er delt i 2 uavhengige kammere og rummer ca. 320 m 3 . Anlegget er utført for å skaffe sjømannsskolen på Ekeberg vann. Kloakk ne tt et hadde ved femårets begynnelse (1 januar 1916) en samlet lengde av 185 780 1. m., hvorav 160 774 1. m. var rørkloakker, 21 022 1. m. murkloakker og 3 984 1. m betongkloakker. Det hadde henimot dets slutning (pr. 30 juni 1920) en samlet lengde av 193 528 1. m., hvorav 168 464 1. m. var rørkloakker, 21 012 1. m. murklo- akker og 4 052 1. m. betongkloakker.
Parkvesenet. Oversikt over arbeider utført ved parkvesenet i femårsperioden 1916-1920.
I å e 1916 blev parkvesenet utskilt fra veivesenet som egen avdeling. De bevilgede og anvendte midler til parkvesenet har i femårsperioden vært :
1915---191 191 -1917 1917--191
e i ge A e e i ge Anvendt. e i ge A e
277 437,61 150 803.33 444 605.89 243 506.88 520 050.00 625 456.43
191 -1919 1919 —19
e i ge A e e i ge A e
686 700.00 794 684.25 1 165 225.00 1 075 030.78
A r eal e t av de parkvesenet underlagte offentlige anlegg og plasser utgjør 1 465 3 m. 2 og gatebeplantning 8 985 1.m.
Dagsverk:
1915 —191 191 -1917 1917— 19 1
o k es e o k es e o k es e
16 708 3 768 22 156 3 712 36 371 4 772 44 Kristiania.
Dagsverk:
191 -1919 1919-19
o k es e o k es e
41 282y 4 54P/2 45875V2 3 224y
Havneingeniørvesenet.
Grønlibryggene er i sin helhet ferdige forsynt med jernbanespor og brolegning. Paa kullbryggen har jernbanen montert to kullossekraner i forbindelse med et kullbingeanlegg av armert betong Til manøvrering av jernbanevogner er opsatt et elektrisk spill. Sørengbryggen er o e ge med en 50 m. lang og 8 m, bred brygge bygget på peleillc av impregnerte peler og med bærende konstruksjon av jern og dekke av planker. Den er utstyrt med dobbelt jernbanespor. Havnevesenets verkstedsanlegg på Sørengen er utvidet og modernisert. Der er bygget en ny 225 m. 2 stor verkstedsbygning for smie, snekkerverksted og maler- verksted. Det gamle verksted er utvidet ved tillegg av den gamle smie og utstyrt med Dye elektrisk drevne arbeidsmaskiner. A k erselvens utvidelse til 30 m er fullført og ferdig i sin helhet op til Bispe- broen. Der er anlagt et mindre trappeanlegg på elvens østside ved Bispebroen for de kommunale badeferjer. På plassen innenfor Langbryggen over den igjenfylte fiskehavn og Nordre Revierhavn har et privat aktieselskap å konsesjon på og bygget et 140 m. langt og 24 m. bredt lagerhus av armert betong i 11 etasjer inklusive kjeller og loft. Lagerhuset er forsynt med en rekke elektriske heiser på begge langsider. Konse- sjonen er gitt med bjemfallsrett om 50 år. o å bringe lasten a bryggen i i lagerhuset over den langs dettes østre side utbyggede plattform i 2nen etasjes høide selskapet fått tqlatelse til midlertidig å opsette en provisorisk bro på stolper og med overbygning av tre langs Langbryggens nordre del i en lengde av ca. 100 m. Denne er forsynt med spor for tralletransport og i det hele således arrangert at lasten tas i skibsrum og legges på traller av lossekranene. Der er som følge av lagerhusets opførelse foretatt en mindre omlegning av Langbryggens rangerbanegå'rd, samtidig med at denne utvidedes med 6 nye spor. Det havnelageret omgivende terreng er hevet og brolagt. Ombygning av Utstikker I påbegyntes omkring nyttår 1920. På moloen foran fiskehavnen er opført en kombinert vakt- og ventehall med rum for tollvesenet, loser m. v. Paa Vippetangbryggen er opført et varehus i 3 etasjer av armert betong og loft av tre. Strandlinjen langs Akershus festning er nu i sin helhet utbygget med brygger og benevnes Akershusbryggen, Kristiania. 45
Utstikkeren ved Akershusstranden « Akershusutstikkerein , er ferdig u ygge me e 3 m e e ygge a e e si e me e sam e kai e g e på 19 m • En store e a i e ike s S e u s ikke s øs e si e som s o å e e e e e e e og ygge om i e e is e e o e a e e ige e e k e s o u e a smu a e o g Kaie e o sy me y e e e k i e ike s a g ygge e i e e g e a 1 m u ygge me e 5 m e e ygge for å g ø e e e e i g e ge ig o ski a s ø e y gåe e I i i s a e o y i gsa ei e o sa me g us a ø ak og o y a yggea ei e i ye Kaimu e e e ig i y e ige e m e g e og u a- me o u e a smu e e ig i e e i 13 m e g e Me e ] a sk e og a sam omk i g o es uk e ike i am es e o y s ø e a ea e me s e y a a sk e og o y masse e e a e a e a es a es as o e s u i e se Me em am es ygge og 3 a sk e e e å egy a egg a e a ge a egå o e o ig u s y e me 3 s o I o es uk e ågå a egg a e å a i i s a a s i e e a i a o y e a ea a ca 5 m 2 o a 3 m 2 e o eie i i a e og o e ige i s i us o e A o eg i gsa ei e ka e es u i e se a o eg i g å is e ygge a a koms eie i au se ygge U s ikke e II og III i e a ge Ake s us- ygge sam Ake s uss a e og om o eg i g a e a e- a m- og a g- ygge essu e e sam ige ygge mo i ge og me ke k a e og i e a e o ø ig e ike o og e a e å Sa a ge e o ø e i k y a y e «Aga» e Ka i gsa e og e i g a ag u e e u ag ys øie a samme y e e a e g u e i og- e ki e e u ag me ke øie og i Ma mOsu e e o sa e s ake I a ua 191 o e ok a e ese e e a ki ek u um i ige e i ø e e o e i g me as e eie omme og ma e ie e i i gå eie omme e - s a på eso e me i ø e e s e u eg ukk e k s i og e a as o s- e ks e o å e e s es i øyke å eie g u sam uks e i gå e «S o e s» g us ak i u um me i e a og a ei smaski e Av materiell med fulgte blandt annet et s ø e mu e a a a am ei a s me a i gs og o e s e e å e e «Kie » og G us» I k a a i o u e e e mi e e ska og a kos e e e i e e i k ø e kom i e s e e- og is y e å g M ø e II», 4 stk. lorjer og lektere for grustrafikken, en ny motorinspeksjonsbåt samt en 2 1/ tonn lastebil. Renholdsverke t. Ved utløpet av forrige femårsperiode var e ke s s i i g e a u gi e e a s ege så e ke a e e u e sku ca k 5 o å g u a k igs i s a e e e e u e sku e ak e ig øke i e o ø e emå s e io e o u ge e mi e 1915/1 u g o e ykasse s i - sku i e ke s i ca k 33 og o e mi e 1919/ ca k 1 31 e i komme imi e i y i s i egge o a ei e e og u ks o- 46 nærer. Dette er postert utenfor verkets budgett og utgjør for budgetterminen 1919/20 ca kr. 493 000.00, således at det virkelige tilskudd fra bykassen for budgetterminen 1919/20 utgjør ca. kr. 1 810 000.00. Det betydelige under- skudd skyldes prisstigning på alle forbruksartikler, men vesentligst den stedfunne forhøielse av arbeidslønnen I arbeidsordningen er foretatt en ganske betraktelig forandring, idet der er innført 48 timers ukentlig arbeidstid. Dessuten har man innført den såkalte, „iett- kjøring", hvorefter samtlige kjørere ikke vender tilbake til stasjonene i middags- tiden, men tar 1/2 times middagspause ved innlastningsplattformen, eller hvor det for øvrig måtte. passe for vedkommende arbeider. „Iett-kjøringen" var nødvendig- gjort ved den tariffmessig innførte 48 timers arbeidstid, men viste sig for Øvrig ganske hensiktsmess1g, idet man derved sparte megen tid som fOr medgikk til kjøring av de tomme vogner frem og tilbake til stallene. Arbeidsdriften ved verket har i det forløpne femår ofte vært særdeles van- skelig på grunn av de unormale forhold. Våren 1918 måtte hestebestanden redu- seres betraktelig på grunn av fôrmangel, og sommeren 1918 døde dessuten E3 hester som en direkte f l av underernæring fremkalt ved den knappe kraftfOr- rasjon i forbindelse med høimangel For avgiftsberegningen er fra 1917 innført et nytt reglement, som har den største betydning for verkets økonomi. Avgiften bier tidligere vesentlig beregnet efter gårdenes skattetakst og antall leiligheter . Man gikk nu over til ett nytt prinsipp) for beregningen, idet avgiften fastsattes i forhold til det arbeide som verket ut- fOrer i hver enkelt gård. Samtidig blev avgiftene endel forhøiet, således at verket efter de daværende priser antokes å skulle klare sig med et årlig tilskudd av by- kassen på kr. 100 000.00. Dette har imidlertid ikke holdt stikk på grunn av den store prisstigning, og avgiftene er fra 1920 atter førhøiet denne gang med 100 pet. Fra april 1920 overtok verket forpaktningen av Vestre Sogn, hvor man straks gikk i gang med å forandre det tidligere fp til svinestall for opdrett av slaktesvin. Gassy erk et Gassproduksjonen er steget fra 19 465 250 m. 3 i 1915/16 til 20 249 860 m. 3 i 1919/20. Antall private konsumenter er steget fra 25 393 i 1915/16, hvorav 13 475 benyttet automatmåler, til 28 558 i 1919/20, hvorav 14 955 med automatmåler. Antallet av gatelykter er i samme tidsrum gått tilbake fra 4 574 til 3 627. Driftsoverskuddet har i femårsperioden utgjort følgende beløp:
1915/16 kr. 751 492 1916/17 194 911
1917/18 7 193 038 1918/19 196 382 1919/20 . 625 211 I 1915/16 blev kr. 175 238 t tt til inntekt for bykassen, men for øvrig er driftsoverskuddet utelukkende anvendt til nyanlegg og ayskrevet på anleggs - konto.
Kristiania. 47
Oversikt over elektrisitetsverkets utvikling m v. f emår e 1 9 1 5 / 1 — 1 9 19 / 192
A a KW I s a as o I s a as o k ø a A/S A a KW Å o o ek i k G omme s e e s i e i e ys i g uk (Kykke s u
1915/191 9 5 5 1 3 1 7 3 5 3 191 /1917 9 7 1 5 19 1917/191 1 3 7 11 1 7 31 5 191 /1919 7 3 157 35 3 1919/19 97 7 1 9 39 1 7
i ake e a i g A eggs- i s- Å i ka i a o e sku å e o e
K Kr. K
1915/191 1 39 5 7 79 535 39 191 /1917 3 5 3 51 5 1 1 9 1917/191 9 9 '2 3 9 3 3 9 3 1 191 /1919 3 11 1 1 1919/19 7 9 5 57 9 2 77 9 1
Den kommunale pensjonskasse
blev o e e i 1899, men de endelige vedtekter blev fOrst vedtatt i 1902. Ifølge disse fikk de da fast ansatte kommunale tjenestemenn adgang til å gjøre innskudd, hvorved de blev tilsikret pensjon for sig selv og eventuelt enke og barn under 15 år. Tjenestemenn efter 1 januar 1902 blev forpliktet til å gjøre innskudd i pensjonskassen. Folkeskolens lærerpersonale blev fOrst innlemmet i 1904 Kassen blev delt i to avdelinger, nemlig livrenteavdelingen og pensjonsavdelingen Utgiftene til den første blev helt båret av tjenestemennenes premier, mens den annen blev oprettholdt ved hjelp av tilskudd fra kommunen og kun i mindre grad fra tjenestemennene. Av vesentlige forandringer i dette femår kan nevnes at pensjonsvedtektene blev revidert i 1915, hvorved bl a. pensjonene blev forhoiet, likesom alders- grensen for barnepensjon blev forandret til 17 år. Pr. 1 juli 1918 trådte folkeskolens og den 3 årige middelskoles lærer- personale ut av kassen og overfortes til Statens pensjonskasse, og pr. 1 juli 48
1919 overfortes den 4-årige middelskole til samme kasse. Fra 1 juli 1919 blev tjenestemenn med må e s ø fritatt for innskuddsplikt, idet denne blev overtatt av kommunen, og som følge herav befinner vedtektene sig for tiden under fullstendig revisjon. Kassens utvikling siden dens oprettelse og særlig i det forløpne femår vil fremgå av følgende tabeller :
Tabell 1. Antal medlemmer, pensjonister m. v.
Me - e s o- a e] ose o e e ose E ke emme is e a a
19 1 1 5 3 11 7 19 5 1 5 31 31 191 199 7 1 1 1915 3 77 3 3 1 9 1 3 11 191 3 19 333 1 9 1 11 1917 3 351 3 1 1 1 9 191 53 39 3 1 9 1919 39 1 1 1
19 3 3 157 13
Tabell 2. Livrenter, pensjoner og fond.
e es eme s e eg e e o ( emie ese e Å i e e e ke- og 1) 3 e e s o e i e ea e i g e s o sa e i g
K K K K
1915 5 5 7 3 1 99 155 9 153 319 191 7 359 739 55 9 9 91 93 1917 3 9 3 9 7 959 1 715 19 191 91 3 5 555 9 9 (33 1 5 1919 1 79 7 3 1 11 3 19 5 7 551 79 13 13 5
Kristiania kommunale pensjonsinnretning trådte i virksomhet i januar 1919 som en forelobig innretning. Efter vedtektene skal der ydes pensjon til personer over 70 å med hjemstavn i Kristi- ania, og som har bosatt her de siste 15 å Pensjonen blev oprindelig fast- satt til 60 pct. av hvad man antok pensjonisten manglet i on inntekt av kr. 800.00 itristia,nta. 49 tor ensligstillede og kr. 1 300.00 for ektepar; men disse grenser er senere blit for- høiet, senest fra iste juli '1919 til henholdsvis kr. 1 200.00 og kr. 2 000.00, med samme grense for pensjonsretten. Pensjonistene tilstås dessuten fri lege og medisin samt fri sykehusbehandling på byens sykehus. De samlede utgifter til alderdomspensjoner, gamlehjemstillegg, sykehusophold, lægehjelp, fri medisin samt begravelsesbidrag var i budgettåret 1918/19 kr 1 157 553.00 og i 1919/20 kr. 2 592 363.00. Fra 1 januar 1920 trådte morspensjoneringen i kraft, og til dens gjennem- fØrelse blev for budgetterminen 1919/20 bevilget kr. 1 142 300.00. Pensjoneringen omfatter enker, separerte og fraskilte hustruer, ugifte mødre samt gifte kvinner som lever adskilt fra sin mann, og pensjonens størrelse gjøres avhengig av pensjonistens inntekts- og forsørgelsesforhold samt eventuelle under- holdningsbidrag, som fratrekkes. Pr. 30te juni 1920 blev der til 999 mOdre med 1 933 barn ydet et pensjonsbeløp av kr. 755 342.00. Foruten disse institusjoner har man en sykekasse for kommunens tjenestemenn.
Provianterings- og dyrtidsforanstaltninger i Kristiania. Da der under verdenskrigen blev lagt en mengde ekstraordinære vanskeligheter i veien for det internasjonale varebytte, og da dessuten det produktive arbeide i de krigførende land blev mest mulig innskrenket til fordel for krigsindustrien, medførte dette for Norges vedkommende vareknapphet og til dels varemangel allerede i begynnelsen av femåret. Disse forhold var kanskje aller mest følelige i hovedstaden ; og til å råde bot på disse blev Kristiania provianteringsråd nedsatt allerede i august 1914 Det fikk fra først av bare den begrensede opgave å gjøre innkjøp av fødevarer Efter den nye lov av 26 juli 1916 angående kommunale provianteringsrå',d blev rådet av 1914 opløst og et nytt opnevnt i august 1916. Det nye provian- teringsråds virksomhet blev utvidet til å omfatte: A. By ens f orsyning med levnetsmidler og andre varer. Denne opgave blev realisert gjennem den kommunale engroshandel, brenselscentralen og fiskecen tralen. B. Om setning av livsfornødenheter gjennem de kommunale utsalg. C. Pr is- og k o ntrollvirksomh et gjennem fastsettelse av maksi- malpriser og kontroll med disses overholdelse. D. Rasjonering. E. Sociale dyrtids foranstaltninger. Endelig kan det nevnes at rådet har ydet sin hjelp til løsningen av mere be- grensede opgaver, såsom tvangsutskrivning av hester m. v.
60
A. a e s i ksom e a først a innskrenket denne ig til innkjøp og lagring a e mes aktuelle husholdningsvarer, såsom kjøtt- og iske a e o e e sukker, g y og me isse a e blev så efterhvert som o o e e g o e e nødvendig, bragt i i e almindelige omsetning, e s a e sy i o uke es e o og e s a hensyn i priser es egu e i g e blev i 1916 og 1917 innkjøpt e e is a sk kjøtt sam nordamerikansk k ø og esk likesom ma a S a e fikk overlatt e e sa e k ø og esk a A ge i a Det blev og efterhvert vanskelig å skaffe kjøtt a Ame ika hvorfor e a ske k ø s€ e e e kom til å s i e e større o e Så e es asse e e K is ia ia kjøttkontroll a e sk a sk k ø 1915 . 6 slaktede y 1916 4 030 — 1917 45 647 — mens a a e i e sis e å a a a noget. A sukke blev e i e første å ikke innkjøpt mege å grunn a branche- avtaler og licensvanskeligheter. I november 1917 e dessuten sukkerimporten monopolisert a S a e og å e s i ksom e e e o a e o mi i g a S a e s sukke i us o i gs uk Hvad melvarer a gå kjøpte å e e s i e å e ma ke og e s a S a e Det g o e essu e forgjeves o søk å å skaffe a eg y a Ame ika å e s innkjøp e i løpet av 1918 og 1919 i s a ig større u s ek i g g o os S a e og a e i mai 1919 e innført e y o i g hvorefter mel blev o a e i ek e a g ossis og mølle i detaljhandler, es em e å e å ophøre me om- setning a me E s ski om a e o e e potetforsyningen. I januar —ma s 1917 opstod e s o potetmangel i ye ese ig å g u a e a g a ig kuldeperiode og mu ige s a e maksima ise e e a sky e Dette medførte a å e må e ta sig a potetforayningen, e s e innkjøp a a ma k og e s innenlands. ag- i gs- og transportvanskeligheter s i e sig og ofte hindrende i veien. e e essu e i e ua 1917 e sa e komité som sku e emme potetdyrkningen i ye og e s omeg s ig e y k i g a kommu e s eien- dommer sam ved utparsellering av u e y e e jordstykker. I forbruksåret 1917 18 lykkedes e ikke å e å ska e byen i s ekke ig o e e bl. a o i det må e optre som konkurrent me S a e å ma ke e Muligens bidrog også maksima ise e i idet bøndene o e akk å uke o e e e til fOr is e e o å se ge I april 1917 å a Provianteringsdepartementet kommu e e å sørge o anskaf- felse og lagring a poteter i s ekke ig i h ekke befolkningens behov i o - bruksåret 1918-19. I henhold hertil e e innen- og utenbys bygget og leiet potetkjellere o tilsammen 214 250 tønner, og e blev foreslått innkjøpt 200 000 tønner. Me også denne ga g viste e sig vanskelig å ea ise e planen e blev e o i a ua 1919 innført potetrasjonering og igangsatt optelling, o a det
k is ia ia 1
emgikk a as o e må e se es mege k a e som ma ikke ikk me e i ø se a a ske o e e å e må e e o o e så s o e ige e som mu ig og a S a e u se ig o e e a s o o u e o e e o s o e o som øke im o a yg e e må e å e ayse e si e e o i ge me a o i e e a ska ekkes a S a e e e kommu e e e u å e u isse a e i e e 1917 -- 1 o e a a ø i a e o e e å e øs e 191 ko o o omse i g a oi og k a ô e e ko a e mes mu ig øi og a e ikesom k a ô e as o e Ma o søk e sig også me ce u- ose som ô s o u e a e s og oge i e e a I a e e a å e s e g osa e i g g o a ei k ø i o e i a K 1 i i s umme 1/8 191 - °/ 191
17 1 1 1/7 191 - 3 /6 1917
fl 15 1/7 1917- 3% 191 7 1 3 1/7 191 - 3 6 1919
71 1 9 7 3 - 1/7 1919- 3 % 19
iske o sy i ge a iske ise e s eg s e k u e k ige e e e e e ø e ig o e o e ige å g i e i o å e e e si e h ska e iske e ime ige a se i gs- i kå og å e a e si e å ska e i igs mu ig is i o uke e o u e sa g i e use e ise i e mi s emi e e Me isse o må o øie e e i a ua 191 o e e e kommu a u - sa g o e sk isk å G ø a s o Se e e gikk ma o e i sa g og i k ø i s ø e s i e o e e se a K is ia ia kommu a e iskece a og e e e e e o e e e e as e u sa g Ce a e egy e si i ksom- e 1 o em e 191 e a i ø e a emå e u e gå e e u i e se og e e ske sams emmig e om a e em e es a e s o o ga e i ye s iskeomse i g e a essu e e e e i gå me o e sku iskece a e s omse i g a i 191 k 1 55 o i 1917 k 1 5 i 191 k 7 5 71 i 1919 k 3 951 og i 19 k 1 7 77
e se s o sy i ge
A e e e e u ga ge a å e 191 ikk ma mi e ku og koks e o i a S o i a ia og e i kom i e ua 1917 e ui sk e ke e u i sk ig som i egy e se e amme å im o a ku og koks e e ag e oss mi i e s o i e mege a o ig e se sk ise som a me ø e a e i a ua 1917 e as sa maksima ise å ku og koks ike e es e e i- a e e i ge es ag ag og e e i s u e a a ua o e a e o e i g a e o i ge e i å is i ue e e o i ge e e K is ia ia kommu a e ku - og koksce - a oprettet, og e gikk i ma s 1917 o e i å ka es K a kommu a e e - se c a i e nemlig også kommu e s e o e i g e u e ag e e kristiania.
Allerede i slutten av 1916 blev der organisert en kommunal vedhandel, og under brenselskrisen blev denne satt i sving. Det gikk dog dårlig med forsynin- gen, bl. a. fordi maksimalprisen på ved hindret tilførselen av . denne. Der måtte derfor tas foranstaltninger til minskning av forbruket, såsom skjerpede luknings- og opvarmningsbestemmelser m. v. Brenselskrisen i 1916-17 førte til at kommunen efterhvert måtte overta så å si hele brenselsforsyningen til husbehov, mens de private importører sørget for import av kull, koks og cinders til industrielle anlegg og til det store opland som får sin forsyning over Kristiania Fra 1917 av er kommunene av Staten blitt pålagt å ør for brenselsfor- syningen. For å hindre en gjentagelse av krisen i 1916-17 blev der høsten 1917 gjort omfattend& foranstaltninger med hensyn til vedforsyningen da importen av kull ennu var hoist usikker. Der blev dessuten gjennemført en fullstendig bren- selsrasjonering, som dog delvis blev ophevet i januar 1918. Der blev i alt inn- kjøpt av ved i 1917 256 000 favner, i 1918 117 800 favner, hvorav endel blev tilveiebragt ved militær hjelp. Brenselscentralens virksomhet er således efterhvert blit meget omfattende. I tidsrummet. 1/3 1917 — 3°/6 1918 var dens samlede salgsbeløp kr. 20 716 769•oo
1/7 1918-30/6 1919 » 11 13 124 280.00
1/7 1919—n/6 1920 „ „ 71 14 593 857.00 hvilket svarer til henholdsvis 300 000, 320 000 og 270 000 favner ved. Centralen har under konjunkturnedgangen måttet selge under kalkulasjonspris, bl. a, ved overtagelse av de dyre beholdninger fra gassverket; den har derfor gått med underskudd. Centralens virksomhet har gjentagne ganger vært hemmet av tvistigheter og ulovlig arbeidsnedleggelse. ifølge bystyrebeslutning av 3 oktober 1918 blev brenselscentralen en perma- nent institusjon, som også efter krigens ophør skulde drive brenselsforretning for kommunens regning. I forbindelse hermed fremkom der planer om anlegg av et større central-vedhuggeri ph Søndre Åsen, som nu nærmer sig sin fullendelse. For kull-' og koksforretningen er der planlagt et anlegg på Filipstad.
e kommunale utsalg.
I januar 1916 blev det første kommunale utsalg oprettet, og efterhvert satte man i gang flere, således at man sommeren 1917 hadde 7 og senere 10 utsalg. Hensikten med oprettelsen av disse utsalg var å regulere prisene på de mest uund- værlige levnetsmidler Verdien av omsetningen har vært : i 1916 kr. 1 301 492.00, i 1917 kr. 3 559 315.00, i 1918 kr. 9 022 082.00, i 1919 kr . 7 375 408.00 og i 1920 kr. 6 848 111.00 Kristiania. 5 8
B. Pris- og kontrollvirksomhet.
Lokale maksimalpriser blev fra først av fastsatt av Provianteringsrådet; men fra 1917 av blev dog denne rådets myndighet innskrenket til kun å gjelde detalj-. prisene, mens engrosprisene blev fastsatt av Kristiania Prisreguleringsråd. Av de viktigste maksimalpriser som blev fastsatt i 1916 kan nevnes smør, melk og fløte samt ost (1 september), poteter (8 september), høi (23 oktober), ved (11 september) og som tidligere nevnt kull og koks. Til å kontrollere overholdelsen av maksimalprisene blev der oprettet en kon- trollnevnd, som dessuten fikk til opgave å fore kontroll med ras joneringsforskrif- tenes og omsetningsforskriftenes overholdelse.
C. Rasjoneringen.
Den knappe tilgang på livsfornødenheter under krigen forte som nevnt efter- hvert til rasjonering. Enkelte varer såsom olje og landsmel blev rasjonert allerede sommeren 1917. Denne rasjonering henlå under Provianteringsrådets tordelings- kontor, som senere gikk over til det såkalte rasjoneringskontor. Den fullstendige rasjonering trådte først i kraft i januar 1918 og omfattet da landsmel og brød, sukker, kaffe, te og senere erter, foruten sin tidligere nevnt brensel. Der blev senere (juli 1918) innført melkerasjonering samt rasjonering av kjøtt og flesk. A gåe e potetrasjoneringen se tidligere. Rasjoneringen vokste efterhvert op til en affære av store dimensjoner. Der var således i november 1918 ansatt 350 funksjonærer, hvilket betegnet maksimum. Efterhvert som de økte tilførsler av matvarer efter krigens avslutning gjorde sig gjeldende blev de fastsatte rasjoner for de forskjellige varers vedkommende betraktelig øke for sluttelig i løpet av våren og forsommeren. 1919 å opheves efterhvert.
D. Det sociale dyrtidsarbeide
Hoikonjunkturen under krigen, med stadig stigende priser på nærsagt alle varer og en tilsvarende forringelse av pengenes kjøpekraft, forårsakte efterhvert en trykkende dyrtid for store lag av byens befolkning. Pengearbeidslønnen holdt nemlig i mange tilfelle ikke tritt med prisstigningen, og hertil kom at pensjonister 'og andre med fast pengeinntekt stadig så sine reelle inntekter forringet på grunn av pengenes stadig synkende verdi. De abnormt høie priser på livsfornødenheter medførte dessuten at forsørgere med stor familie kom i en særlig ugunstig stilling. Det offentliges kriseforanstaltninger, som i begynnelsen av krigen koncen- trertes om vareforsyningen, blev dessuten i begynnelsen av dette femår mer og mer rettet på bekjempelse av dyrtiden i form av varesalg med offentlig tilskudd og direkte pengebidrag. De viktigste av sådanne foranstaltninger som blev iverksatt i Kristiania, del-
v r t rl 1 1 1 r + A rn tr t fah/Art(1A
54
I Brenselsrabatt, som mo ansøkning blev i s å e s ige e so e og familie- forsørgere me e es em maksimumsinntekt. i ag i salg a billig me k mo ku o ge som blev utlevert i trengende. 3 G a is es is i g a a og e ge e s ig skolebarn e ye s folke- skoler, og i e s a u e e skolepliktige a e e i ige matsalg, som også eksisterte tidligere, e u i e 5. Husleiebidrag u e s esie e oms e ig e e i ag i skolepenger. 7 Sa g a sammalet me og a brød me s a s i ag i e ksa og kontrol- lert a Provianteringsrådet o u e e e a e o a s a i ge såsom a a å fisk og sa kjøtt i 1917-1918. Størrelsen av e e i anvendte mi e i emgå a følgende a e
u ge å
- 6 6 8 8 - - 20
1 e se s a a 9 5 9 5 9 557 3 3 9 Me ke- a a ku o ge 3 39 3 9 93 1 911 33 9 7 Sko e es is i ge 91 5 7 35 9 3 99 7 93 5 U e sku e e i ige ma sa g 3 79 73 17 1 93 5 '2 9 a a å isk og sa k ø — 15 7 3 9 _ us eie i ag 5 93 ____ — _ i ag i sko e e ge 9 — 37 —
K is ia ia s ak e us kjøttkontroll m. v. K is ia ia kjøttkontroll e oprettet i 1894. e ko o e e å å und- tageker nær alt k ø som kommer i ye Ko o e me opdelt k ø o egå si e 1911 e tønnekjøttkontrollen. Destruksjonsverket blev e ig i 1901. Dets virksomhet e anlagt å til- intetgjørelse a konfiskater a kjøttkontroll, s ak e i o. s. selvdøde y eller y e å grunn a syk om samt konfiskater a Sundhetskommisjonen. o u e isse a ma si e 1908 e kjøtthall o e g os a e e me kjøtt foregår, sam e kjølehus is hensikt e å u e e omsetning og ise e å å e selgerne adgang i å opbevare kjøtt a ag i ag I 1913 egy e regulær i a K is ia ia slaktehus, og sam i ig e a e forannevnte i s i us o e o u e a e s- og ka a e e øse sam e u e e es ledelse, S ak e use s i e lokaler i å ig e o ye s slaktere mot avgifter Kristiania. 55 som beregnes efter stykkbetaling. Alle stilles under like vilkår med hensyn til redskap, tekniske innretninger, opbevaring m. v. Dette er særlig til fordel for små trafikanter, som ikke til daglig har dyr å slakte og således vanskelig kunde holde eget slakteri.
Tabell over antall kontrollerte kjøttskrotter ved Kristiania slaktehus, kjøttkontroll m. v. i å e e 1916 —1920.
U g e År. S o e es S i a G ei S eka G øka
1916 41 657 2 822 24 852 42 515 7 745 30 810 22 202 1917 70 001 1 613 31 145 40 686 6 090 29 827 18 409 1918 57 319 2 919 16 423 61 801 5 539 37 449 22 227 1919 48 099 1 949 27 784 75 922 8 442 32 676 15 542 1920 65 036 2 169 40 949 93 209 3 1 3 539 95
Kommu e s tiltak til avhjelp av bolignøden Kommunens boligarbeide kan sammenfattes i følgende hovedkapitler : 1. Regulering av boligforholdene og avhjelp av bolignød : a) ved støtte av privat byggevirksomhet, b) ved egen boligproduksjon. 2. Anskaffelse og omsetning av tomtearealer. 3 Socia e a ei e såsom o iga is i g us eie egu e i g m v. Til å bistå med planleggolsen og utførelsen av disse foranstaltninger bier Kristiania kommunale boligråd oprettet i 1911.
Støtte av privat byggevirksomhet Allerede fra 1911 av bevilget bystyret å ig større e ø til byggeselskap og andre som lån mot eller garanti for pantobligasjoner i eiendommer for 85 e (se e e 90 c av anleggskapitalen : Garantien blev gitt mot visse almindelige betingelser. Inntil januar 1916 var der så e es i alt avsatt 8 miil kr., og i 1919 blev der yderligere bevilget 10 mill. kr . I tidsrummet 1916-1920 er der i alt avsatt til garantier 13 mill. kr., hvorav 11 700 000 kr er disponert. Garantiene omfatter hus med i alt ei ig e e inneholdende 2 860 rum. Deres total- kostende er kr. 23 326 000. Av andre foranstaltninger til støtte av den private byggevirksomhet kan nevnes: 1. Lettelser i plikten til gateoparbeidelse, således fritagelse for opmålings- og bygningsgebyr m. v. Der er i 1920 bevilget 200 000 kr. til fri gateoparbei- delse ved privat boligbygning.
56 Kristiania.
2. Refusjon av eiendomsskatt for nybygninger. 3. Eftergivelse av festeavgift og renter av kjøpesum for visse tomter som overdras av kommunen. 4. Dyrtidslån som ydes til opførelse av hus for arbeider- og middelstanden efter boligrådets forslag. Til sådanne er der i femåret bevilget 11 mill, kr., hvorav 7 830 000 er disponert. 5. Dernwst har boligrådet medvirket til dannelse av private byggeselskap, font og fremst K is ia ia havebyselska p, som i 1918 overtok kom- munens påbegynte bygninger på Ullevål i alt 842 leiligheter med 2 772 rum. Selskapet teller nu ca. 900 medlemmer. Naast efter dette kommer Tåsenbyens byggeselskap, som har 124 leiligheter med 310 rum til råd;ghet.
Kommunens egen boligproduksjon.
Allerede ved krigens begynnelse rådet der en temmelig følelig bolignød, idet man beregnet at man måtte bygge 5 å 600 leiligheter i fire å for å komme op i det nivå man hadde i 1910, og dette forverredes efterhvert som krigen trakk i langdrag. De enormt stigende byggeomkostninger gjorde det efterhvert umulig for privatfolk å bygge, likesom den innførte husleieregulering la .en kraftig demper på boligbygningen i erhvervsøiemed. Fra kommunens side var der før 1914 ikke foretatt nogen boligbygning i større målestokk ; det innskrenket sig til litt barakkebygning foruten planleggelse av et par komplekser. Men de ovenfor nevnte forhold gjorde efterhånden .en direkte inngrep nødvendig. Boligrådet gav 11916 et forslag til kommunal bolig- bygning, det såkalte 3-årsforslag, efter hvilket bebyggelsen senere er blitt utført. Allikevel måtte man i 1916 gå til nødsforanstaltninger for hurtig å skaffe hus- ville boliger ved å bygge flyttbare trepaviljonger Vinteren 1917-1918 hadde situasjonen forverret sig derhen at man nu trengte 6 500 å 7 000 nye leiligheter når man gikk ut fra boligforholdene i 1909 som normale eller antagelige. Dette gav støtet til at der i 1919 og senere er blitt bygget en mengde småleiligheter for kommunens regning, en boligbygning som vesentlig har holdt sig til byens utkanter og delvis utenfor byen. I 1912-1915 er der således i alt bevilget av kommunen til egen boligbyg- ning kr. 2 257 838, omfattende 528 leiligheter med 1 397 rum, mens der 119 1 — 1920 er bevilget kr. 63 399 037.70 til 3 198 leiligheter med 10 222 rum.
Kommu e s tomter.
Der er i femåret innkjøpt en rekke eiendommer ; men bebyggelsen har fulgt så nær efter at behovet for byggegrunn ikke er blitt dekket for nogen lengere fremtid Kristiania må nu karakteriseres som en innenfor de u e e grenser utbygget by, og den fremtidige bebyggelse må derfor i det vesentligste skje utenfor, Kristiania. 57
Andre foranstaltninger.
Av sådanne kan nevnes boliganvisning gjennem et kommunalt boligformid- lingskontor, byggeplikt for arbeidsgivere, forbud mot luksusbebyggelse, boligrasjo- nering og husleieregulering. Av disse er dog bare husleiereguleringen blitt gjen- nemført.
Husleiereguleringen.
Alt omkring 1910 hadde der vist sig tegn til økning av husleien, og denne Øk i g fortsatte med sterkere fart under krigen. Under trykket av de mange leiepålegg som da fant sted blev der den 17 desember 1915 utferdiget en provi- sorisk anordning angående regulering av husleien. Ved bystyrets beslutning av 13 januar 1916 blev så Kristiania kommunale husleien evnd oprette t. Den trådte i virksomhet med det samme Fra først av var bestemmelsen den at husleien for leiligheter på hoist 3 rum og kjøkken ikke kunde forhøies uten nevndens samtykke, og på den måte blev ca. 40 000 leiligheter undergitt regulering. Men fra juni 1916 blev regu- leringen utvidet til å omfatte alle beboelsesleiligheter '• Dessuten blev der i løpet av 1916 innført forbud mot opsigelse av leieboere uten nevndens samtykke, like- som det blev forbudt å ta beboelsesrum til forretningslokaler uten nevndens sam- tykke. Endelig blev leien for forretningslokaler undergitt regulering. Disse be- stemmelser medførte så stort arbeide at det efterhvert blev nødvendig å oprette nye nevnder, i alt 4 fra utgangen av 1916. Fra september 1917 blev det pålagt husleienevnden å behandle andragender fra utlendinger om leietillatelse. Endelig er i 1918 nevndens arbeide utvidet til å omfatte kontroll med ut- leie av enkelte rum, også i forbindelse med full kost, likesom det blev bestemt at eiendommer som helt eller delvis har wort brukt til beboelse ikke kunde nedrives uten nevndens samtykke. Der er altså siden 1918 kontroll av alle eie o o undtagen den egentlige hotellvirksomhet og i de senere å er der ingen yderligere utvidelse av nevndens virksomhet iverksatt.
Følgende tallmessige oversikt vil gi et inntrykk av nevndens virksomhet. I 1916 blev der av nevnden befaret 961 eiendommer med tilsammen 7 176 leiligheter og i 1917 1 390 eiendommer med 10 794 leiligheter.
K o a 1 ia 191 58 Kristiania.
1. Leieforhold.
A a i - kom e a a- e a ge e a us- A a eie- A eie e om o - o ek e øie se a e is e i i ge ek e eie i i ge
I i u g a 1917 9 3 191 7 7 •••
1919 3 5 3 1 5 75 7 7 755 19 ••• •••
2 Opsigelse.
I kom e o sige ses- a age e e ø e e A a a e so e I a e a em eie
Inntil u g a 1917 5 5 7 7 3 191 1 775 5 1 1 1919 3 9 7 7 1 19
Eksempelvis kan nevnes at der i 1919 blev nektet opsigelse for 2 698 an- dragender, mens 487 andragender blev innvilget, 246 blev ordnet i mindelighet og 65 blev avvist. Til slutt kan nevnes at husleienevnden i 1917 behandlet ca 7 500 andra- gender fra utlendinger om leietillatelse. Det tilsvarende tall var i 1918 9 685, hvorav 298 blev nektet tillatelse.
Leiegårdskontoret.
Til bestyrelse av kommunens eie omme blev der i 1898 oprettet et eget kontor, lei egår dsk ont or e t. Dets opgave er å bortleie og innkassere hus- leien for de av kommunens leiegårder og tomter som ikke henhører under be- stemte administrasjonsgrener.
1 9 1915-1 191 -17 1917-1 191 -19 1919-
A a es y e eie o ime ca 311 317 3 1 " 3 3 u oi ek a isse i ki ca 577 1 7 5 9 39 1 17 1 5 77 Kristiania. 59
I 19 6 blev der på grunn av den stigende husnød oprettet en egen avde- ling for leiesøkende som avgir innstilling ved besettelse av ledige leiligheter kommunens gårder. I budgettåret 1915-1916 var antallet av leiesøkende familier 838, hvorav 190 familier blev skaffet hus, vesentlig gjennom leiegårdskontoret, men også til dels privat. I året 1919 - 1920 var de tilsvarende tall 3 381 og 342. På ekspektanselistene stod der pr. 31 desember 1920 4 758 leiesøkende familier bestående av 14 113 personer.
Kirke- og begravelsesvesen.
I femåret 1916-1920 er der ikke bygget nogen ny kirke ; de ved kgl. resol. av 17 november 1916 oprettede 5 nye menigheter, Markus, Lilleborg, Mat- tzeus, Hauge og Wexels menigheter, har benyttet henholdsvis De doves kirke, Hoists gt. 1 (Emmaus), Petrus kirke Olav Ryes plass 2 (Hauges minde) og Tøien småkirke som kirkelokale. Hoists gt. 1 og Olav Ryes plass 2 blev ved bevilgninger på det ekstraordi- nære budgett 1918-1919 innkjøpt for kr. 110 000 og kr. 100 000 + omkost- ninger, hvortil for førstnevnte eiendom kom kr. 10 000 til reparasjonsarbeide. Til arrondering av tomt for kirke til Wexels menighet innkjøptes ved by- styrebeslutning av 25 september 1919 Lakkegt. nr . 27. Oslo k ir ke blev for bevilgning på budgettet 1916 —1917 oppusset inn- vendig. Paulus kirk e blev våren 1917 stengt for undersøkelse av kirkens hvelv og fund.amenter. Kirkens reparasjon blev meget omfattende og utførtes for bevilgninger på de ordinære budgetter. Arbeidet bestod i fund amenteringsarbeide, innsetning av nye vinduer, innlegning av elektrisk lys, reparasjon av orglet med innlegning av elektrisk kraft og hel oppusning av kirken. 1 Tr ef ol dig h e ts k irk e utførtes for bevilgning på budgettet 1917— 1918 hel omtekning av takene, innsetning av nye blyvinduer og omlegning av de elektriske ledninger og for bevilgning på budgettet for 1919-1920 en renskning og farvning av kirkens indre. I V or Fr elsers kir k es nordre sideskib er opsatt et av Emanuel Vigeland utført glassmaleri, skjenket av en privatmann, og i Ur anienb org kirkes kor glassmalerier av Emanuel Vigeland for midler innsamlet av en utsmykningskomite. Oslo kirk e har som gave av grosserer Andr. Lind mottatt et nyt orgel opsatt i budgettåret 1919 — 1920. S ag en e s kirk e er forsynt med et freskofelt av Carsten Lien. Der er for øvrig ved innsamlinger skjenket kirk ene portretter av avgåtte sogneprester. Den ved kgl. resol. av 23 desember 1914 åpnede adgang til å anvende enkeltkalker har vært benyttet i Johannes, Uranienborg, Vålerengen Frogner og Fagerborg kirker, 60 Kristiania.
Det i forrige beretning omhandlede kapell og krematorium på Sofienberg kirkegård er på grunn av de høie byggepriser ennu ikke blitt opført. For bevilgning på budgettet for 1915 —1916 er foretatt omdrenering av S o f ienb erg kirkegårds øs e del. Kirkegårdens vestre del er med Kirke- departementets samtykke i henhold til skrivelse av 10 april 1919 besluttet ned- lagt fra 1 januar 1920. Til en fortsatt utvidelse av Ostre Gravlund, hvorved arealet på østsiden av Strømsveien vil bli helt oparbeidet, opførtes på budgettene for 1918-1919, 1919-1920 og 1920 — 1 921 av en anleggssum på kr. 225 000 henholdsvis kr. 20 000, kr. 20 000 og kr. 60 000. Den i forrige beretning omhandlede urnelund på Vestre Gravlund blev ferdig og tatt i bruk fra 1 juli 1916. Ved bystyrets beslutning av 26 juni 1917 blev der vedtatt reglement for jordsetning av urner, approbert av Kristiania stiftidirek- sjon under 30 juli s. å Ved formannskapets beslutning av 1 1 mai 1916 er det i forrige beretning omhandlede lån av bykassen til krematoriet gå over til bli et rentefritt lån fra 11 desember 1915 til 11 juni 1921 på betingelse av at bystyret representeres i foreningens styre. Kirkevergen er under 9 august 1916 opnevnt. Ved bystyrebeslutning av 1 november 1917 bevilgedes kr. 60 000 om- kostninger til innkjøp av eiendommen Bjerke til arrondering av V estr e Gr a v- 1 u n d, idet denne eiendom kiler sig inn i gravlunden like ved hovedinngangen. På budgettet for 1918-1919 opførtes en bevilgning av kr. 15 000 til sammes delvise oparbeidelse til kirkegard. Ved bystyrets beslutning av 27 juni 1918 innkjoptes for henholdsvis kr. 10 000 og kr. 6 000 + omkostninger Akersbakken 20 og 28 ved siden av Gamle Akers kirkegård.
Folkeskolen.
Antallet av barn i alderen 6 1/ til 15 å EOM i 1915 var 37 712, har gått ned til 33 953 i 1919. Av disse var henholdsvis 35 023 og 31 537 skolepliktige. Antallet av barn har således gått ned med 3 759 og av skolepliktige med 3 486. Av de skolepliktige barn søkte 25 837 eller 81.:43 pct. folkeskolen, 5 620 eller 17.82 pct. andre skoler eller blev undervist privat, mens 80 barn ikke fikk nogen u e is i g De tilsvarende tall i 1915 var 28 773 ( 15 pct.), 6 150 (17.56 pct.) og 100. I løpet ay femåret er opført nye skolebygninger for Ila, Lilleborg (utvidelse), Tøien (utvidelse) og Rosenhof skoler. De nye skolebygninger ved Ila og Lilleborg blev tatt i bruk i 1916, Tøien og Rosenhof i 1919. Rosenhof nye skole var ferdig allerede i 1916, men blev av formannskapet foreløbig stillet til disposisjon for innkvartering av husville. n hadde i skoleiret 1919 —1920 følgende skoler og hver skole følgende antall klasser og elever kristiania.
13jOlsen skole . 64 klasser med 2 042 elever, ....._ _ Bolteløkkens _ • 27 1 803 Foss 39 _ . 1 171 _ Griinerløkkens 29 ____ » 876 _ _ ...... Grønlands 31 902 Ila ___ 46,,1 380
Kampens 54 I) 1 693
Lakkegatens _ 37 /9 1 034 ...... _...... Lilleborg 35 77 1 064 Majorstuens _ 37 » 1 123 M011ergatens _ 38 ,, 1 095 _____ Oslo 52 _ » 1 580 _ ...._ Rosenhof 36 I, 1 103 Ruseløkkens 31 _ . 863 —
••■•••• Sagene 27 / 774 Sofienberg 41 ___. . 1 189 _ _ a _ Tøien 52 77 1 623 _____ Uranienborg _ 41 ” 1 147 Vålerengens 45 » 1 451 Vahls 41 ,, 1 234 Vaterlands 39,,1 070 Sarsgatens s sko e . 26 . 311 Ullevålsveiens — 14 ___ » 171 —
882 klasser med 25 699 elever.
Ved folkeskolen var ans itt 22 overlærere (som i 1915), 1 sløidforstander (som i 1915), 231 lærere (237 i 1915), 1 skolekjøkkeninspektrise (som i 1915), 709 e i e (725 i 1915) og 7 timelærere (som i 1915). Den gjennemsnittlige lønn var for overlærere kr 9 250 iberegnet bolig og brensel, for lærere kr. 6 280 og for lærerinner kr. 4 650 (mot i 1915 —1916 henholdsvis kr. 5 000, kr 2 826 og kr. 1 715). Procenten av skoleforsømmelser, som var 5.65 i 1915-1916, var i 1919— 1920 6.23. Folkeskolens utgifter i 1919-1920 var kr. 8 557 233.46, derav til lønninger av administrasjons og e e so a e kr. 5 091 865.24, mot henholdsvis kr. 3 504 629.05 og kr. 2 2-90 425.56 i 1915-1916. Statskassens tilskudd til lønningene var kr. 1 334 302.15 mot kr. 684 894.40 i 1915--1916.
K is ia ia kommunale tvangsskoler.
Gutteskolen (Gjetemyrens skole). Der blev i løpet av skoleåret 1919— 1920 satt inn 53 gutter mot 68 i 1915 1916. 4 gutter var innsatt 2 ganger mot 6 gutter i 1915 —1916. Det hoieste elevantall på en gang har vært 44. I femåret har der vært innsatt 310 gutter, derav 23 to ganger. Skolens utgifter har vært kr. 86 772.86 og dens inntekter kr. 31 274.80 mot i 1915 — 1916 kr. 35 374.75 og kr. 16 673.59. Pik eskolen (Åsengatens skole). Denne skole, som er oprettet i henhold til bystyrets beslutning av 25 juni 1915, begynte sin virk somhet i mars 1916. I skoleåret 1919 —1920 blev der satt inn 13 piker. Det hoieste elevantall ph en gang har vært 15. Siden skolens begynnelse i 1916 har der vært innsatt i alt 72 piker. Ingen har vært innsatt 2 ganger. Skolens utgifter har i 1919 —1920 vært kr. 26 560.22 og inntekter kr. 11 869.80.
Fortsettelseaskolene.
Med skoleåret 191 -1917 begynte en nyordning i fortsettelsesskolen, så- ledes at den nu es å av to avdelinger, en dagskole 8de klasse, oprettet ved for- mannskapsbeslutning av 25 mai 1916) og en aftenskole (aftenkursene). Begge avdelinger sorterer under skolestyrets fortsettelsesskolekomite og har samme be- styrere.
Aftenkursene.
Gut t esk olen hadde ved utgangen av sko eå e 1919 —1920 247 elever fordelt på 13 klasser. De tilsvarende tall i skoleåret 1915 -- 1916 var 420 og 21. Pik es k ol en hadde ved utgangen av skoleåret 1919-1920 668 elever fordelt på 35 klasser. I sko eå e 1915-191 var tallene henholdsvis 717 og 34. Utgiftene var i budgettåret 1919 —1920 kr. 120 990 og inntektene (stats - bidrag) kr. 33 081 mot i 1915 —1916 henholdsvis kr. 43 130.32 og kr. 12 383.6 '.
Dagklassen e.
Gutteskolen. Det første skoleår begynte 20 august 1916 med 78 elever fordelt i 3 klasser og sluttet 30 juni 1917 med 60 elever. Ved utgangen av skoleåret 1919-1920 var elevtallet 54 fordelt på 3 klasser. Pik esk o 1-e n begynte 21 august 1916 med 160 elever fordelt ph 6 klas- ser og sluttet skoleåret med 150 elever. Ved utgangen av skoleåret 1919-1920 var elevtallet 164 fordelt på 7 klasser. Kristiania komm, kvindelige skredderskole begynte 22 august 1916 med 11 elever i is e klasse. I skoleåret 1919-19 var elev tallet 21 fordelt på 2 klasser. De samlede utgifter til dagfortse!telsesskolen utgjorde i budgettåret 1919 — 1920 kr. 102 58,42 og inntektene (statsbidrag) kr, 33 497, kristiania. 63
De kommunale høiere skoler.
I. De 4 - årige midd - lskoler. Kristiania orger- og Realskole.
Skolens elevantall var ve'd utgangen av sko eå e 1915 —1916 590 fordelt på 19 klasser (16 formiddag og 3 eftermiddag). Lærerpersonalet bestod av 11 fast ansatte lærere og 7 fast ansatte e i e Dessuten blev en del av under- visningstimene besørget ved timelærere. Utgiftene utgjorde kr. 93 503.18 og inntektene kr, 33 345.90. Ved utgangen av sko eå e 1919-1920 var elevtallet 498, fordelt på 17 klasser. Skolen hadde 13 lærere (derav 3 i ferdighetsfag) og 9 lærerinner. Utgiftene utgjorde kr. 201 643.80 og inntektene kr. 31 160.20.
Fagerborg skole.
Denne skole aysluttet sitt første skoleår 1915--1916 med 900 elever tor- delt på 28 klasser. Lærerpersonalet bestod av 25 lærere, 12 e i e og 6 timelærere. Utgiftene utgjorde kr. 218 131.60, derav kr. 56 500.00 eks ao i til innventar vg undervisningsmidler. og inntektene kr. 43 498.82. Ved utgangen av sko eå e 1919 —1920 var elevtallet 854, fordelt ph 28 klasstr. Antallet av lærere var 27, av lærerinner 11 og av timelærere 4. Utgiftene utgjorde kr. 399 305.30 og inntektene kr. 60 995.30.
Aars og Voss skole.
Skolen blev oprettet fra 1 august 1917 og hadde foreløbig lokale på St. Olavs plass 5. I løpet av sko eå e 191 -1919 flyttet den til sine nuværende lokaler og blev fra begynnelsen av skoleåret 1919-1920 kalt Aars og Voss skole. (Tidligere blev den kaldt St. Olavsgt.s skole.) Det første å (1917-1918) hadde den 228 elever, fordelt på 7 klasser med 4 lærere (derav 1 bestyrer), 1 lærerinne og 12 timelærere og -lærerinner. Utgiftene utgjorde kr. 62 667.72 og inntektene kr. 9 943.20. Ved utgangen av sko eå e 1919-1920 var elevantallet 489, fordelt å 18 klasser. Skolen hadde 15 e e 7 lærerinner og 5 timelærere og -lærerinner. Utgifter kr. 300 302.00, inntekter kr. 32 967.20.
Frogner skole.
Skolen blev innkjøpt i henhold til bystyrets beslutning av 5 juli 1918 og er drevet for kommunens regning siden 1 august 1918. Elevtallet var ved ut- gangen av sko eå e 1918 — 1919 11 fordelt på 40 klasser. Lærerpersonalet bestod av 22 kerere 17 lærerinner og 18 timelærere. lrisilania
Ved utgangen av skoleåret 1919-1920 var elevtallet 11 fordelt på 39 klasser med 18 lærere, 17 lærerinner og 22 timelwrere Utgiftene var kr. 389 208.54 og inntektene kr. 213 341.37.
Nissens pikeskole.
Innkjøpt samtidig med Frogner skole. Elevtallet ved utgangen av skoleåret 1918-1919 var 705, fordelt på 24 klasser med 1 lærer, 25 lærerinner i hel post og 3 i halv post samt 3 timelærere og 6 timelærerinner. Ved utgangen av skoleåret 1919 —1920 var elevtallet 754, fordelt på 25 klasser. Lærerpersonale: 4 lærere, 19 lærarinner, 3 timelærere og 1 timehe- rerinne. Utgiftene var kr. 236 583.62 og inntektene kr. 98 356.82.
Vestheim skole.
Innkjøpt i henhold til bystyrets beslutning av 5 juli 1918. Ved utgangen av skoleåret 1918-1919 var elevtallet 722, fordelt på 28 klasser med 25 lærere og 12 timelærere. Skoleåret 191 9 —19 sluttet med 711 elever i 28 klasser. Lærerpersonalet var 22 lærere og 16 timelærere. Utgifter kr. 262 947.76, inntekter kr. 142 199.88.
Berles pikeskole.
Innkjøpt i henhold til bystyrets beslutning av 30 mai 1919 og overtatt av kommunen fra 1 august 1919. Elevtallet ved utgangen av skoleåret 1919 — 1920 var 380, fordelt på 13 klasser. Lærerpersonalet bestod av 1 adjunkt, 13 lærer- inner og 8 timelærere. Skolens samlede utgifter var kr. 125 523.1 I og inntekter kr. 55 138.40.
II. De - år dd l l r
Hammersborg skole (tidligere kalt „ Tina 3-årige komm. middelskole").
Skolens elevtall ved utgangen av skoleåret 1915 - 1916 var 518, fordelt ph 18 klasser. Lærerpersonalet bested av 13 lærere, 10 lærerinner og 6 timelærere, Utgiftene utgjorde kr. 121 597.12 og inntektene kr. 41 958.04. Ved utgangen av skoleåret 1919-1920 var elevtallet 424, klassetallet 17 med 11 lærere, 9 lærerinner og 5 timelærere. Utgifter kr. 240 197.90, inntekter kr. 72 017.22. Kristiania. 65
Hegdehaugens sko e Skolen blev oprettet fra 1 august 1917. Det første å blev den kalt Sporveisgatens middelskole og hadde lokaler i Fagerborg skole (om eftermiddagen). Den nye skolebygning i Sporveisgaten blev tatt i bruk fra det nye sko eå s be- gynnelse i august 1918, og skolens navn blev samtidig forandret til eg e- auge s sko e" Skolens elevtall ved utgangen av skoleåret 1917-1918 var 484, fordelt på 18 klasser med 13 faste lærere, 6 faste lærerinner og 11 timelærere. Utgiftene utgjorde kr. 173 429,51 og inntektene kr. 43 756,67. Ved utgangen av skoleåret 1919 —19 var elevtallet 484 og klassetallet 18. Lærerpersonalet bestod av 16 e e 8 lærerinner og 5 timelærere. Utgiftene utgjorde kr. 236 877,98 og inntektene kr. 77 913,46. Foruten de ved hver enkelt middelskole opførte utgifter var der i 1919 — 1920 kr. 373 860,23 i fellesutgifter, hvorav til dyrtidstilleg for personalet kr. 359 505,76.
Kristiania tekniske Mellemskole. Skolen er oprettet efter stortingsbeslutning av 10 juli 1911. Den har 4 a å ige klasser med fagavdelinger for husbygning, elektroteknikk, teknisk kjemi, maskinteknikk og vei-, vann- og brobygning. Optagelsesbetingelsene er : alder minst 17 å 2 1/2 å s erhvervspraksis samt bestått optagelsesprøve i norsk, matematikk, regning og tegning omtrent som til middelskoleeksamen i disse fag. Elever som har es å middelskoleeksamen med fullt pensum i matematikk og ikke dårligere karakter enn tilfredsstillende i dette fag, kan optas uten prove, når der ikke er hengått mere enn 4 å siden es å middelskoleeksamen og der ikke er konkurranse om optagelsen. For å forberede til optagelsesprøven er der ved skolen oprettet et 6 måne- ders forkursus beregnet på el ever med aysluttet folkeskole. Fra 1918 er der dessuten satt i gang et 3 måneders forkursus for elever som har es å middel- skoleeksam en eller har eksamen fra maskinistskole, teknisk elementærskole o. 1. Forkursets elevtall har i femårsperioden 1916-1920 vært : 50, 55 60, 105, 99. De ordinære fagkursers elevtall har i å e e 1916-1920 vært : 109 faste + 9 hosp. , 124 faste + 5 hosp., 148 faste, 189 faste + 3 hoop., 195 faste --1-- 1 hosp. Antallet av lærere har vært i å e e 1916-1920 : 26, 28, 27, 3 27. For Kristiania tekniske Mellemskole var i 1919 —1920 budgettert utgifter kr. 191 425.00 og inntekter kr. 124 600.00, hvorav statsbidrag k 11 000.00.
Kristiania tekniske Aftenskoler. I Kristiania har som tidligere vært 2 aftenskoler, en i Vaterland og en på Sag( ne. Skoleåret varer 8 måneder (fra 15 september -- 15 mai) med undervisning de 5 første dager i uken Siden høsten 1919 er undervisningen henlagt til kl, 6 1/2 -8 1/2 mot tidligere fra 7 --9. 5
66 Kristiania.
Det almindelige kursus har vært 4- årig ved skolen i Vaterland og 3-å ig ved skolen på Sagene. Undervisningsplanen har ikke gjennemgå' tt vesentlig for- andring i femårsperioden. Skolen i Vaterland har dessuten et 2 å ig kursus for elektroteknikere, murere, rørleggere og skibsbyggere, et 3 å ig kursus for boktrykkere med et 1-årig tilleggs- kursus for elever som har gjennemghtt den ordinære boktrykkerskole eller har tilsvarende utdannelse, samt et 2 årig kursus for dampskibsmaskinister Siden høsten 1920 er den nye lov om maskinistutdannelsen trådt i kraft; efter denne skal der ved aftenskolen avholdes kurser for utdannelse både av 3dje og 2nen klasses maskinister. Av skolens å ige inntekter er kr. 2 000 renter av kjøbmann Petter Nico- laysens legat, dertil skolepenger, som for hver elev er kr. 1 pr. måned, og stats- bidrag, som for 1919—.1920 er budgettert med kr. 48 800. Resten utredes av bykassen. Skolenes budgetterte utgifter utgjorde i 1919-1920 kr. 100 175 med inntekt kr. 57 200. I å e 1915-1916 35 klasser med 68 lærere og 936 elever. 11919-19 33 klasser med 70 e e og 842 elever. Maskinistskolene har som i forrige femår es å av : a) Et -må e e s dagkursus hvortil er knyttet et 2 måneders tilleggskursus i elektroteknikk og et 1-måneds kursus i mo o e b) Et 4 å ig aftenkursus som er tilknyttet den tekniske aftenskole i Vater- land, med 2 klasser felles med denne og 2 s ski e maskinistklasser. Der undervises i norsk, regning, geometri, fysikk, maskinlære og maskin- tegning samt i det -må e e s tilleggskursus i mekanikk, og elektroteknikk med tilhørende fagtegning og praktiske øvelser. I det 1-måneds kursus kun i motorlære. Til skolenes utgifter bidrar stat og kommune med en halvdel hver. Antall klasser, lærere og elever samt regnskap for femåret vil ses av neden- stående tabell :
1915-16, 1916-17. 1917 —18. 1918-19, 1919-20.
agku se A a k asse 3 3 3 3 3 — e e — e e e 3 3 1 79 eg ska k 1 so 3 379 3 1 9 7 31 9 1 75 3 7 Sko e e ge ( e o 1 7 5 1 oo 1 15 oo 3 5 1
A e ku se A a k asse lærere
•••••■■• e e e 1 1 37 3 eg ska k 57 s9 5 5o 4546.42 7 494. 77 5 Sko e e ge ( e o 73 5o 7 5o 5 1 7 5o
Kristiania. 67
Tilleggskurset i elektroteknikk har i femåret bestått av 1 klasse og hadde i 191 15, i 1917 15, i 191 7, i 1919 21 og i 19 11 elever. Tilleggs- kurset i motorlære, også 1 klasse, hadde i 1916 : 26, 1917 : 10, 1918 : 11, 1919 6 og i 19 8 elever.
Den elementærtekniske skole bestod i 1915-1916 og i 1916 —1917 som i forrige femår av 2 avdelinger, n bygnings- og en elektroteknisk avdeling fra høsten 1917 blev igangsatt en avdeling for verkstedsformenn og fra høsten 1919 en støperiavdeling. Undervisningen for de to første avdelinger har foregått i et 6-måneders ordinært kursus og et -må e e s tilleggskursus. Avde- lingen for verkstedsformenn har 8 må e e s sammenhengende kursus og støperi- avdelingen 10 1/ måneds kursus. Undervisningsfagene er : norsk, regning, bok- holderi, matematikk, fysikk, mekanikk, frihånds- og konstruksjonstegning, samt i bygningsavdelingen yg i gs e med tilhørende fagtegning og praktiske øvelser, i elektrotekniske avdeling : elektroteknikk med fagtegning og praktiske dvelser, i avdeling for verkstedsformenn : kjemi, mekanisk teknologi og maskinlære, og i støperiavdelingen kjemi, mekanisk teknologi, metallurgi og støperiteknikk. Til skolens utgifter bidrar Staten med en halvpart, dog således at utgifter til lokale og inventar er Staten uvedkommende. Antall klasser, lærere og elever samt regnskap for femåret vil ses av neden- stående tabell :
1915 —16 1916 —17. 1917 —18. 1918-19. 1919 —20.
Antall klasser :
Bygningsavdelingen 2 3 3 3 4
Elektrotekniske avdeling. . 5 5 4 6 5
Avdeling for verkstedformenn 1 1 1 Stoperiavdelingen 1
Antall lærere
Bygningsavdelingen 5 6 6 6 8
Elektrotekniske avdeling. . 10 10 9 9 9
Avdeling for verkstedformenn 2 2 2 Stoperiav delingen 2
Antall elever
Bygningavdelingen 50 77 76 75 102 Elektrotekniske avdeling. . 127 126 102 126 134 Avdeling for verkstedformenn 12 22 15 Stoperiavdelingen 2 Samlede utgifter ... . kr 48 242.5o 54 007.53 82 458.43 92 823.11 128 817.66 Skolepenger (nettobelop) 2 860.00 3 415.00 3 155.00 3 945.00 4 837.50 -
68
Kristiania Handelsgymnasium hadde i femåret 1916 --1920 tre kurser. Det to -årige formiddagskursus avsluttet i 1920 Bitt 45de skoleår, den ett-årige høiere avdeling det 9de og det ett-aarige kvinnelige eftermiddagskursus det 42de skoleår. Antall k asse og e e e a e to-årige i 1915 9 klasser 224 elever „ 1920 15 - 345 — Den høiere avdeling i 1915 1 7 1920 1 7 — Eftermiddagskurset i 1915 6 149 — — „ — 1920 5 126 — Det samlede antall lærere var foruten direktøren i 1915 23, i 1920 31. Utgiftene beløp sig i 1919/20 til kr. 357 497.00, som dekkedes ved skole- penger kr. 133 267.20, bidrag av børskassen kr. 3 500.00 og bidrag av bykassen kr. 220 730.70.
K is ia ia offentlige Sjømannsskole.
I e siste 5 skoleår, nemlig fra 1915-1916 til 1919 1920 har der været innmeldte : Den We e skibsføreravdeling . . 51 elever Skibsføreravdelingen .. . 375 Styrmannsavdelingen . . 428 — Kystskipperavdelingen . 73 ,Hospiterende (heri medregnet 80 lystseilere) . 90
Sum 1 017 elever
Herav dimittertes til Den høiere skibsførereksamen 41 elever Skibsførereksamen . 340 — Styrmannseksamen. 331 — Kystskippereksamen 70 —
Sum 782 elever
Eksamen blev bestått av : Til den høiere skibsførereksamen . . 41 elever
1) skibsførereksamen . 333 — styrmannseksamen . 325 — „ kystskippereksamen . 70 —
Sum 769 elever
Kristiania. b9
Dessuten er i skoleårene 1915— 1916 til 1919 —192 eksaminert 22 kyst- lossaspiranter, hvorav 19 bestod eksamen overensstemmende med lov av 15de august 1911 om kystloser og kjendtmenn. Inntekter av skolepenger og eksamensavgifter androg til kr. 69 164.00. Foruten ovennevnte elever har radioavdelingen, som begyndte sin virksomhet høsten 1917, vært søkt av 101 elever, hvorav 76 har erholdt c e rtif ik a t som skibsradiotelegrafist. Skolepengene ved denne avdeling tilfaller Telegrafstyret, som lønner lærere, mens Sjømannsskolen holder lokaler, lys og brensel, renhold og instrumenter og inventar.
Knyttet til Sjømannsskolen er
Kristiania off entlige kontor for undersøkelse av skibsinstrumenter m. v.
Kontoret blev oprettet lete januar 1894 og hadde undersøkt :
I i s umme I emA s- 1/ 1 9 e io e Instrumenter m v. til 3 / 1915 V, 1915 (i 1 1/ å i 3 / 19
25 a e e 338 '23399 Kom asse 3 3 Seks a e og ok a e 3 3 1 K o ome e 31 1 ei a a a e 99 Kom assko ige i ge 1 355 O s i i g a kom asse 3 —c - a e e e 3 Sum 3 31 539
Håndverks- og Kunstindustriskolen i Kristiania.
Foruten den almindelige dag- og aftenskole er der under skolen innordnet følgende avdelinger 1. 3-årig aftenskole for håndverkslærlinger. 2. 2-årig dagskole for forskjellige grupper av håndvserkere. 3. 1-årig kunstindustriskole med dagundervisning.
Dessuten avholdes hvert annet år et kursus til utdannelse av lærere i tegning
-- 70 Kristiania.
(siste gang 1919), og hvert å et kursus i kalkulasjon alternerende for de for- skjellige håndverksfag. Mindre kurser i anatomi og perspektivkonstruksjon avholdes hvert å De faste lærerposters antall er steget fra 21 til 23. Dessuten er antall ime e e ved den 3-å ige aftenskole steget fra 11 til 13. Undervisningen er som tidligere -må e ig i alle klasser. Elevantallet var i dagskolen i skoleåret 1915/16 268, 1916/17 247, 1917/18 263, 1918/19 256 og i 1919/20 231. I aftenskolen var elevantallet i samme å henholdsvis 441, 401, 466, 505 og 480. I den 3-årige aftenskole var elevantallet i 1915/16 248, 1916/17 266, 1917/18 267, 1918/19 292 og i 1919/20 297.
Den kvinnelige i us isko e
i Kristiania har i femåret 1916 —1920 arbeidet efter sin plan og med det mål både å here unge piker op til på egen hånd å kunne utføre den håndgjerning som forefalder i hjemmene, og å utdanne dem til selvstendige veversker, syersker eller tegnersker eller til håndgjerningslærerinner. Ved siden av den teoretiske og praktiske undervisning i vevning og sOm har årskursenes elever anledning til å lære norsk, bokholderi, regning, skrivning og finere håndarbeide.
Elevantallet var i skoleåret 1915-1916 307 1916-1917 . 298 1917-1918 . 269 1918-1919 . 278 1919-1920 . 292
Tilsammen 1 444
Fattigvesenet.
Antallet av de ved fattigvesenet understøttede hovedpersoner (familier og enslige personer samt utsatte foreldreløse barn) har utgjort : i å e 1916 : 10 727, 1917 : 10 020, 1918 : 9 450, 1919: 7 321, 1920: 6 747, derav hjemmehørende i Kristiania henholdsvis 9 027, 8 363, 7 960, 6 084, 5 457. I disse tall er ikke medregnet de personer som alene er understøttet med innleggelse i sykehus med lEegehjelp og medisin og heller ikke de som har nydt hjelp i fremme de kommuner mot refusjon av Kristiania. Det gjennemsnittlige antall understøttede hovedpersoner pr. å utgjorde i femåret 1911 —1915 : 10 754 og i femåret 1916 1920 : 8853. Som det fremgår av disse tall har de understøttedes antall stadig sunket. Dette har delvis sin grunn i at krigsårene og de nærmest følgende å efterat den første panikk hadde gitt sig, frembød usedvanlig gunstige arbeidsvilkår nettop K is ia ia 71 for denne klasse personer som ellers ofte har måttet ty til fattigvesenets hjelp. Men dernest har også innførelsen av de kommunale forsorgsbidrag til barnemodre, alderdomspensjon og mødrepensjon samt kretssykekassenes større virkekrets bidratt til at færre personer har vært nødt til at søke fattigvesenets bistand. På den annen side har fattigvesenets uttellinger stadig øke i femåret. Dette har først og fremst sin grunn i den tiltagende dyrtid. Såvel ved under- støttelser i hjemmet som ved utsettelse av gamle, barn og syke har man i vesent- lig grad måttet øke betalingen. Dernwst har den store bolignød bevirket at man i stor utstrekning istedenfor den billigere understøttelse i hjemmet har måttet anbringe barn, gamle og syke i en kostbarere pleie utenfor dette. Bolignøden har enn videre forårsaket at en mengde her hjemmehørende familier har inaattet få hjelp utenbys mot refusjon herfra, idet de på de fremmede steder visstnok har skaffet sig tak over hodet, men på grunn av de uvante forhold ikke har kunnet tjene nok til livsophold. Den stadige synkning i antallet av fattiganderstøttede har ikke mindsket arbeidsmengden ved fattigvesenets kontorer. For alle de personer som gjennem alderdoms- og mOdrepensjonering, forsorgsbidrag m. v. får hjelp utenfor fattig- vesenet gjelder nemlig at fattigvesenet må undersøke deres hjemstavnsforhold og for øvrig gi oplysninger om dem. Enn videre har de fortvilede boligforhold og plassforhold i sinnssykeasyler, sykehus, gamlehjem og barnehjem gitt fattigvesenet en sterk påkjenning i arbeidet med de fattiges anbringelse og forpleining. I beretningstiden har kommunen dels overtatt, dels grunnlagt flere barnehjem og har skaffet sig sterkere innflydelse over gamlehjemmenes ledelse. Herved er en. mer ensartet og hensiktsmessigere drift av disse hjem sikret, hvilket også er kom- met fattigvesenets arbeide med de gamle og barnene til gode. Pleiehjemmet i Prins Christian Augusts Minde er betydelig utvidet ved evakueringen og ominn- redningen av husvildeherbergene sammesteds. Fattigvesenet har dessuten i det tidligere forsamlingslokale Betania: oprettet et pleiehjem med 25 senger, beregnet vesentlig på gamle kvinner som blir utskrevet av sykehusene. Ved menighets- pleienes og privates oprettelse av flere nye og større gamlehjem er fattigvesenets omsorg for de gamle betydelig lettet. I femåret er ydet usedvanlig vidtstrakt hjelp til utlendinger. Krigen og de ekstraordinære forhold har skyllet folk fra alle verdens kanter inn i landet. I 1917 ses således understøttet personer av 22 forskjellige nasjonaliteter.
De kommunale sykehus 1916 —1920.
I ø ge kgl. resolusjon av 16 april 1909 er sykehusene i administrativ hen.- seende underlagt magistratens 3dje avdeling. Kontrollen med den økonomiske drift henligger under sykehusutvalget, som består av 5 av formannskapet for 3 å valgte medlemmer. Sykehusenes avdelinger har i femårsperioden vært følgende : v deling • I, på Ullevå I, for epidemiske sykdommer, tatt i bruk i
72 Kristiania.
1887. Utvidet sommeren 1917 med en ny avdeling M, inneholdende 30 syke - plasser. Avdelingens samlede sengeantall blir derved 422. A v deli n g II, på U e å kirurgisk avdeling i den „ kirurgiske yg i gs" lste etasje, utskilt fra den tidligere avdeling III og satt i drift som særskilt avdeling fra 1 april 1919. 125 sykeplasser. d eling II I, på Ullevål, kirurgisk avdeling (fra 1 april 1919 den kirurgiske bygnings 2nen etasje). Tatt i bruk 1903. 149 sykeplasser. Fra 18 januar 1916, da den tidligere avdeling II (medisinsk avdeling) flyttet ut av byg- ningens søndre a a blev avdelingens sykeplasser øke til 250. Fra 1 april 1919 er bygningens is e etasje utskilt og satt i drift som særskilt ny avdeling II (kirurgisk). Efter dette har avdelingen 125 sykeplasser. A vd eling IV, på U e å Hud- og veneriske syke samt medisinske og kirurgiske pleiepatienter. Tatt i bruk i 1903 Avdelingen består av 2 større bygninger, hvorav den ene (A) er beregnet for kvinner, den annen (B) vesentlig for menn. Kvinneavdelingens normale sengeantall er 129. Mannsavdelingens nor- male se gea a 139. A v deling V I, på Ullevål. Avdeling for urolige og sinnslidende. Tatt i bruk 18 januar 1915. 48 sykeplasser. Avdelingen er o i s is mottagelses- stasjon for sinnslidende der innlegges som trengende Oieblikkelig hjelp, til nær- mere undersøkelse av hvorvidt de som sinnssyke bør overføres til asyl. A v deling VI I, VIII og I X, i hver sin etasje av den nye medisinsk() bygning på Ullevål, som blev påbegynt i 1912 og tatt i bruk i løpet av tids - rumme t 27 desember 1915-27 januar 1916. Hver avdeling teller 140 syke- senger. I loftsetasjen er innredet ø ge a egg K r o hgs tøtt ens s y k ea vdeling (Storgaten 40). Avdeling for indre- medisin og pleiepatienter, vesentlig kronisk tuberkuløse. Bygningene tatt i bruk som sykehus i 1859. Pleieavdelingen er organisert fra 27 januar 191 150 sykeplasser. So rg enfri (kommunens eiendom Kirkegårdsgangen 2). Avdeling for veneriske menn. 30 sykeplasser. Vært i bruk siden 10 november 1910 samt gjentagne ganger tidligere. Bellevue sy ke av de ling (den tidligere professorløkke Bellevue, som kommunen leier av Universitetet). Kvinnelige tuberkuløse syke. Tatt i bruk 1 juli 1892. Norm alt sengeantall 35. T 0 i e n. Kommunens eiendom gr. -nr. 128, br.- nr 9 i Ostre Aker, Av- deling for skrofuløse barn. Tatt i bruk 22 januar 1913. Normalt senge- antall 45. B1 e kø e n. Gr.-nr. br.-nr. 1 i Aker. Sykehusområdet leies av Staten. Husene eies av kommunen. Avdeling for skrofulose barn med 20 senger til vinter- bruk og 1 sommerpaviljong med 25 senger, tilsammen 45 sykeplasser. Tatt i bruk henholdsvis i 1 5 og 1893. M alm øk al v e n. Gr.-nr. 196, br. nr. 3 i Aker. Innkjøpt av kommunen ifølge formannskapsbeslutning av 9 mai 1915 (kfr. bystyrebeslutning av 27 mai s. A Ifølge formannskapsbeslutning av 10 mai 1916 e Øe s bygninger inn-
Kristiania. 73
redet til sykehus foreløbig for 50 skrofuløse eller svakelige barn. Fra 1 juni 1917 er avdelingenutvidet, så den kan motta 100 patienter (formannskapsbeslutning av 14 februar 1917). Avdelingen blev tatt i bruk 17 juli 1916. Hovedøens lasaret t. OpfOrt i 1872 for innleggelse av sjøverts inn- komne patienter, lidende av farlige smittsomme sykdommer, Fiord kolera, pest, kopper m. v. Ca. 24 sykeplasser. Har ikke Vært benyttet i femårsperioden. Diakonhjemmets sykehu s, hvori man ifølge kontrakt av 15 juni 1911 har rett til å innlegge inntil 30 patienter for Kristiania kommunes regning med forpliktelse for kommunen til å ha de 20 stadig belagt. De hermed for- bundne utgifter posteres på de kommunale sykehuses budgett. L se gevakten (innredet i Krohgstøttens sykeavdelings nordre bygning). Det patologisk-anatomiske laboratorium (Ullevål). Røntgenavdelingen (i loftsetasjen i bygningen for de kirurgiske av- delinger på Ullevål). Tatt i bruk i november 1918, dog ikke ferdigmontert. Grefsen nye sanatoriu m, tidligere dr. MjØ n sanatorium, innkjøpt og overtatt av Kristiania kommune 1 august 1918. 41 sykeplasser. F ødehjemmet på Vøienvolden, tatt i bruk 18 februar 1920. 19 senger.
Samlet sykeplassantall ved utgangen av 1920: Avdeling I (paviljong A —M samt reservebarakke nr. 5 ) 422 — II . 125 _ III• • .125. . IV A . . . 129 — IV B . • • • • . 139 VI . . . 48 _ VII . . . 140 VIII . • • . . . . 140 ...... IX • • 140 Reservebarakker 1— 4 . . • 128 Krohgstøtten . . . 150 Sorgenfri . . • • • 30 Bellevue . . . . . 35 Blekøen (20 + 25 i sommerpaviljong) . ' 45 Tøien ...... • • 45 Malmøkalven (sommerkursted) . . 100 Hovedøen . • . 24 Diakonhjemmet . . . . 30 LLegevakten . . . . . • • 6 Grefsen nye sanatorium 1 Vøienvolden fødehjem . . . 19
Tilsammen 2 061
Av større byggearbeider som i fem årsperioden liar funnet sted må nevne
74
påbegynnelse av ny pleierske. og betjeningsbygning på Ullevål samt en ny bygning ved avdeling VI. Begge bygninger vil bli tatt i bruk i løpet av sommeren 1921. Videre må nevnes fødehjemmet på Vøienvolden, tatt i bruk i februar 1920. Sykehusenes ordinære utgifter utgjorde i 1915-16 kr. 1 740 883.30 og inntektene kr. 451 513.37. I bndgettåret 1919-20 utgjorde utgifter og inntekter henholdsvis kr. 6 208 465 (53 og kr. 1 299 986.76. Av følgende tabell vil ses antallet av behandlede syke i femåret, forpleinings- dager, gjennemsnittlig daglig belegg og sykedagens kostende for hvert av årene :
a ie e G e em- o - U gi s i ig Å ei i gs- e a ag ig I a i komme age syke ag e a e e egg i å e
K
191 11 1 9 9 5 9 7 1 5 3
1917 11 53 1 11 33 3 1 7
191 13 397 11 9 5 7 911 1 5 1 7 5
1919 1 3 13 3 5 7 97 1 557
19 13 37 11 91 5 5 995 1 5 7 1 55
L æ ge v ak t e n behandlet i 1916 6 891 syke og tilskadekomne og i 1920 11 977.
Opgave over ekstraordinære bevilgninger til byggearbeider m. v. vedkommende Kristiania kommunale sykehus i budgettårene 1 juli 1915-30 juni 1920. På det ekstraordinære budgett er bevilget til sykehusanlegg (heri ikke Dike- mark sinnssykeasyl og Slotsfjeldets tuberkulosesanatorium).
For 1915-1916: Tillegg til bevilgning til ny medisinsk avdeling . kr. 55 450.00 Utvidelse av kjøkkenet .. 120 000.00 Tillegg til montering av medisinsk bygning 54 400.00 Ny bygning for den kvinnelige betjening . 125 000.00
kr. 354 850.00
For 1916-1917: Ominnredning av den kirurgiske avdeling . kr. 69 882.00
Utvidelse av røntgentavdelingen . . 99 500.00 Montering av den nye medisinske bygning og beklædning av den
økede betjening . 20 400.00 •
Kristiania.
Bygning for den kvinnelige betjening . 500 000.00 2 Dtickerske barakker . 70 000.00 Tillegg til tidligere bevilgninger til arbeider på Ullevål i bygge- perioden 191 -191 115 200.00 Planleggelse av fortsatte byggearbeider på Ullevål . 25 000.00
kr. 899 982.00 Innkjøp av Malmaalven . . 53 000.00 Innkjøp av Valle, Søndre Hovin og parcel av Ulven i Ostre Aker til tomt for nytt sykehusanlegg og til forberedende plan- legningsarbeider for et sådant • 650 000.00
kr. 1 602 982.ou
For 1917-191
Utvidelse av avdelingen for urolige på Ullevål kr. 400 - 000.00 Utvidelse av røntgenavdelingen . 21 000.00
Bygning for den kvinnelige betjening . . 79 450 000.00 Installasjonsarbeider i den kirurgiske bygning 79 11 500.00 Innredning av pikeværelser på loftet i avdeling IV . 50 000.00 2 Diickerske barakker 24 700.00 Til ny bygning på Ullevål 546 500.00
kr. 1 503 700.00
For 191 -1919 Utvidelse av røntgenavdelingen . . . kr. 13 820.00 Fortsettelse av byggearbeidene på Ullevål . 1 146 100.00
kr. 1 159 920.00 Fødehjem på Vøienvolden 230 000.00
Innkjøp av Lille Ekeberg til eventuelt nytt syke usa egg If 200 000.00
kr. 1 589 920.00
For 1919-1920: Ominnredning av den kirurgiske avdeling . • . kr, 41 750.00
Utvidelse av avdeling VI, Ullevål 45 000,00 Montering av den nye pleierskebygning og av den nye bygning for avdeling VI 399 500.00 Fortsatte arbeider på U e å . • 2 858 000.00
kr. 3 344 250.00 Innkjøp av dr. Mjøens tuberkulosesanatorium 185 000.0 Innkjøp av nr. 51 Chr. Krohgsgate til lægevakt . 79 000.00
kr. 3 608 250.00
Av byggefondet er i 1919-1920 avsatt til nytt sykekusanlegg kr. 50 000.00 76 Kristiania.
nær n r Herom er for Kristianias vedkommende intet særlig å bemerke.
7 Arb d f rh ld Av nedenstående tabell over arbeidsformidlingen og arbeidsmarkedet, utarbeidet samme måte som for 1911-1915, fremgår at arbeidsforholdene både har vært gode og ganske stabile, til tross for den usikkerhet som krigsårene og den nær- meste tid derefter la på all virksomhet. Tallene pr. 100 arbeidssøkende stiger således ganske jevnt, men dog ikke mer enn at periodens siste å fremdeles utviser et i det store ,og hele godt resultat. Til sammenligning kan anføres at der pr. 100 plasser for menn var av arbeidsledighetstilfelle i:
191 1919 19
Augus 1 5 1 9 135 Se em e 113 13 1 Ok o e 11 13 1 3
For kvinnenes vedkommende har arbeidsforholdene også vært ganske jevne og i det hele særdeles gode.
A ei s o mi i ge A ei sma ke e
A a A a A e emme A A a esa e asse i e e i e e A a 1 esa e a ei s- a a ei s- asse a e ige e ig e a i k a a ei s- asse i s a ig 1 s a ig I a e ige a ei e e ig e a ei e asse oce
a Me
191 3 7 3 1 11 3
1917 9 7 9 1 937 9 3 119 3
191 75 11 17 73 7 9 13 39 9
1919 9 71 1 11 1 9 9 139 51 37
19 7 3 19 5 17 9 1 1 57 i samme 1 5 59 11 99 713 179
Kvinner: 191 19 1 5 9 17 19 1 5 93 9 1 1917 1 3 9 17 1 5 7 11 1 191 1 33 737 1 79 1 7 1 1 1919 1 79 3 3 17 1 1 1 19 9 3 3 95 19 197 79 15
i samme 95 517 1 9 5 3 7 5 1 11 Sum a a Me 1 5 59 11 99 713 179
egge g u e i s 1 115 3 5 1 7 3 3 5 19 Kristiania. 77
l t nd n l nd l h t
Som det ay. tidligere avsnitt vil fremgå har den øk on omiske tilstand blandt byens befolkning i perioden vært jevnt god, idet forbruksevnen har steget. Den på grunn av krigen skapte dyrtid har dog paa mange hold vært meget følelig, til tross for at det siste å betegner en bedring i så henseende. Hvad bygg e v irk s omh et en i femåret 1911 —1915 angår har byens bygningschef derom inngitt nedenstående beretning. Stigningen i byggevirksomheten i forrige femår fortsetter og kulminerer ved utgangen av 1916, da der inntrer en jevn tilbakegang, hvilket nærmest må tilskrives de høie byggeomkostninger og vel for en del også de forekommende lønns- konflikter i bygningsfagene. De større våningshus er for størsteparten opført av kommunen eller av aktieselskaper, mens den private bebyggelse av denne art efter hvert omtrent helt er stoppet samtidig er også opførelsen av eneboliger betydelig innskrenket. Antallet av opførte forretningsbygninger og fabrikker har derimot holdt sig jevnt dog er der i det siste å av perioden også her stor tilbakegang. Bygning av garasjer og lettere skur samt mindre lagerhus har foregått i stor utstrekning e samme gjelder innredning av leiligheter på loft og på- og tilbygning av eldre å i gs us Bygning av beboelseshus har vesentlig funnet sted på vestkanten og nord- kanten, i det sistnevnte strøk nærmest de store kommunale bebyggelser, nemlig på Thorshaug og Lindern. Der er i alt opført 5 leiegårder på 4 etasjer og derover, 71 på 3 etasjer og 97 (vesentlig eneboliger) på 1 og 2 etasjer. Av hel- og halv-offentlige bygninger kan nevnes : Rosenhof folkeskole, Hegdehaugens middelskole, tilbygning til Tøien folke- skole, Sjømannsskolen på Ekeberg, ny telefon- og telegrafbygning, nytt posthus, kontorbarakke for vassdragsvesenet, kirke på matr. nr. 12 Sannergaten. Av større private bygninger som er blitt opført kan nevnes den store lager- bygning på Langbryggen, utvidelse av skibsbyggeriet ved Akers mekaniske verksted, Centralbanken, Amerikalinjens gård, Forenede dampskibsselskaps gård. Vannklosetter har vært innlagt i alle nye våningshus på nord- og vest- kanten, likeså i alle nye forretningsgårder. Innlegning av vannklosetter i eldre bygninger har foregått omtrent i samme utstrekning som før. I henhold til Kristiania bygningslovs § 6 har bygningskommisjonen avgitt regler for villamessig bebyggelse av nedenstående strøk: 1. Strøket mellem Klostergaten, St. Halyards gate og jernbanelinjen. 2. Strøket mellem Frydenbergveien, Dælenenggaten, Kjobenhavngaten, Rosenhof- gaten, nye Trondhjemsvei, Hadelandsgaten og tilbake til Dtelenenggaten. 3. Strøket mellem Ullevålsveien, Bolteløkkens alle, Johannes Bruns gate, Sofies gate, Snorres gate, Bolteløkkens a é og Louises gate. 3. Forandring av byggeregler for strøket Armauer Hansens gate, General Birchs gate, v. d. Lippes gate og Lindern gate. Angående sundhetstilstanden og sundhetskommisjonens virksomhet har denne innberettet følgende :
78
Ifølge byregnskapet har de direkte under suudhetskommisjonen sorterende utgifter vært følgende :
Å ø i ge Andre utgifter. Sum.
K K K 1916-1917 1 35 5 1 7 9 397 51 5 1917-191 71 49 39 9 93 511 33 42 191 -1919 3 3 377 9 3 9 93 9 71 7 9 1919-19 5 7 31 7 1 3 oi 1 5 5 65 19 -19 1 55 90 5 9 7 1 1 139 1 oo
Sundhetstilstanden har i femåret vært gjennemgå',ende god, når undtas den i 1918 og 1919 ondartede og utbredte influensaeppidemi. 1 1918 døde således 806 personer av denne sykdom, eller 20.83 pet av samtlige dødsfall i samme år, i 1919 døde 312 personer eller 9.91 pct. For de øvrige smittsomme sykdommer stiller tallene sig i det hele tatt gunstige. Av Itegene og fra sykehusene anmeldtes av smittsomme og epidemiske sykdommer henholdsvis 22 498, 20 837, 47 681, 28 289 og 19 286. Følgende tabeller gir nærmere oplysning om nogen av de smittsomme syk- dommer. Difteri: 191 a me 91 i e e ø s a e e 3 o5 c a e a g e e 19179 — — — 1 - — 191 1— 9 — 1 — 319 - - — 1919 — — 5 — — 19 — 1 — — - 77 7 — i samme 5 95 a g e e og 171 ø e mo i o egåe e emå 3 og 5 Syk omme a så e es i a age e Skarlagensf eber: 191 a me 57 i e e 11 ø s a e e 1 7 17 c a e a g e e 1917 — 7 3 — 17 — - — 191 — 9 — 1 — ass - — 1919 — 3 — 3 1 - - — 19 — 177 — - — i samme a g e e og 9 ø e mo i o egåe e emå 5 57 og 113 Syk omme a ikke sy e ig u e og a is e oge u e e ø e ig_ e s oce N e r v e f e b e r. (Tyfus og paratyfus ) 191 a me 3 3 i e e ø s a e e 1 7 c ay e a g e e 1917 — 355 — 1 — - 5 91 191 — 37 — 1 — 5 — 1919 — 111 — — — 19 — 9 5 — 1 5 5 1 - - i samme 1 135 a g e e og 5 ( o e mo i o ige emå 3 og 1
Kristiania. 79
Barnekopper optrå,dte ikke i femåret i byen.
Influensa: 191 a me 1 3 i e e og ø s a 1917 59 — - 1 191 7 597 — - 1919 75 — - 31 19 3 19 — - 3 i samme 39 95 a g e e og 1 19 ø e mo i o ige emå 9 og e es e ø s a g u e e sig om a e e -3 a Meslinger: 191 a me 3 i e e og 1 3 ø s a 1917 — 3 1 191 1 1919 1 5 3 19 3 9 - 1 i samme 9 1 a g e e og 1 ø e mo i o ige emå 1 53 og 1 9 Veneriske sykdommer: 191 a me 3 i e e e _e c a o keme g e 1917 — 7 — 1 1 - — 191 — 53 — - 9 - — 1919 3 1 9 — — 19 — 91 — 1 3 - - — oce o o e a i o ige emå e o s is 9 5 7 3 og 97 a e a so u og i o o i o keme g e e så e es a a e a e e isk smi e e s ege Av I u n g e t æ r i n g er anmeldt henholdsvis 448, 414, 431, 391 og 426 dødsfall eller 1.76, 1 57 1 1 51 og 1.63 for e 1 000 levende. Der anmeldtes i alt innen byens grenser : 191 3 317 ø s a som gi e ø e ig e a 1 9 1 e e e 1917 3 054 — —D - - - 11.82 -D —
191 3 7 — -D- -- -, 14.95 - -2- 1919 3 1 _ -D- . .. 12.12 '. -»- 19 3 57 — — »- - - 11.72 - -»- G e ems i s ø e ig e e a 1 71 a 1 mo o ige emå 13 o I o ige emå a ø e ig e e e e s e o s is 13 55 13 1 7 13 7 11 a 1 Sundhetskominisjonen har i femåret avgitt uttalelser om en rekke viktige saker, såsom: uttalelse angående utkast til lov om industrielt hjemme- arbeide. Lov om forsorg for barn av 10 april 1915. Om byutvidelsen. Om lægevaktspørsmålet. De tuberkuløses boligforhold. Tvungen innførelse av vann- klosetter. Om boligtilsyn, bolighygiene og boliganvisning. Forebyggelse av kopper. Om vaksinasjon og revaksinasjon. Optagelsesalderen for skolebarn ved folkeskolene. Bekjempelse av utøi Om rum for sinnsyke. Skolekegekommiteens innstilling.
Om husvildearrester og husvildeherberger. •Fabrikktilsynskomiteens innstilling. Om bygningslovens § 30 post 7. Om kolera. Innkjøp av Jomfrubraaten til barnehjem. Om pensjonisters liegebehandling. Om flekkfeber. Encephalitis lethargica (sovesyke). 80 .ftristiania.
Influensa. Om boligforholdene. Sykehusplass. Pasteurisering av melk. InnsprOit- fling av lapisopløsning hos nyfødte. Om lægevaktens ordning. Sundhetskommisjonen har i femåret gjennemgått en betydelig utvikling. Således er der oprettet to nye sundhetsinspektørstillinger, nemlig en stilling som 4de sundhetsinspektør — barneforsorgsinspektør og chef for Kristiania skolelæge- vesen, og 5te sundhetsinspektør, som tillike er formann i det stedlige fabrikktilsyn. Der er ansatt egen sekretær og kontorchef i sundhetskommisjonen, likesom sund- hetskommisjonen har fått eget kjemisk laboratorium. I 1916 oprettedes et kom- munalt mødrehjem med plass for 13 mødre med barn. Hjemmet administreres av sundhetskommisjonen. Den gamle leegevaktordning er nu utvidet og forbedret og omfatter øie- blikkelig legehjelp overalt i byen ved dag og natt. Der er meddelt kgl. approbasjon på forandringer i sundhetsforskriftenes §§ 3, 19 og 22. Tuberkulosearbeidet har som tidligere vært ledet av 3dje sundhetsinspektør, likesom kontoret for smittsomme sykdommer har vært underlagt 2nen sundhets- inspektør. Ved oprettelsen av de nye sundhetsinspektørstillinger, or stillingen som late sundhetsinspektør gått over til å omfatte utelukkende boliginspeksjon, bolig- anvisning og tilsyn med hjemmeindustrien. Som tidligere har næringsmiddelkontrollen vært ledet av stadsdyrlægen, til hvis hjelp der har vært to dyriner.
Kristiania spor . veier.
Sporveienes benyttelse er steget inntil 1919 ; mens året 1920 derimot viser en sterk tilbakegang i trafikken, hvilket må tilskrives den minskede velstand blandt folk og de forhøiede billettpriser. A. Kristiania s p or v eiss el ska p. Ifølge Statistisk Årbok viser sel-
skapets utvikling følgende tall
u e es A a A a assas e e I ek a i e e e g e k ø e Å e og - u ga ge og - og - ki ome e i a i a a å e ki ome e ki ome e
K K
191 3 7 1 3 3 3 35 133 95 3 3 5 so 1917 5 531 7 3 3 957 73 5 195 531 57 75 191 7 7 7 3 33 5 35 911 7 5 5 95 57 7 1919 7 917 539 3 5 1 7 7 3 5 9 = 99 5 19 7 917 3 1 931 93 53 7 7 7 53 7 9 113
For øvrig har selskapet avgitt nedenstående beretning : 1. A egg a i e a det var utelukket u e k ige å ska e skinnematetiell, a e i emå s e io e ikke o e a nogen nevneverdig nybygning a i e e ei a e e e es si es o o korntransport e Vippetangen og Bjellsen Wi e Kristiania. 81
yg i gs i ksom e e a o ø ig om a e om yg i g og u i e se a e k- s e s- og os i um e oma s y s as o i yg i g a e e ks e sa egg i S ock e s ga e 3 o i ea e i ge o e a eggssum a ca k 35 3 Om yg i g a mo o - og i e ge og e a ågå si e 1917 o e e o - å å øke og e es ka asi e me 75 å 9 c Om yg i ge a og e e e u å e mes e ays u e og a i emå s e i e s u ø kos e ca k 5 pr. og o 3 mo o og e og ca k og o i e ge og e A a e u e u a ei e se o em i e ø e es Om yg i g a 17 gam e mo o og e A ska e se a 17 ye mo o og e og 3 i e ge og e sam og e o o isse o i ke om e i k ø i e ema ksga e å å e e ge yg i g a o e s o aa Kam e i e s og å e e gs i e s e ke s o A egg a y i e i U e å a e y Ko ses o sa age e e i se å a egg a i e i Øs e s ø a å e e ge om Øs e G a u og y
B. Kristiania elektriske Sporveis utvikling fremgår a føl- gende tall :
i e e g e K ø e og - e o e e Se ska e s Ak ieka i a e s Å e å e s ki ome e ak i a s ø e se u ga g assas e e
Km K K
191 9.6 3 727 470 1 733 3 5 5 787 842.91 2 000 000.00 1917 9 3 930 198 20 021 933 6 258 568.32 3 000 000.00 191 9.8 4 219 957 25 928 678 7 292 808.37 4 500 000.00 1919 13.o 4 055 294 35 656 533 7 884 528.54 4 500 000.00 19 13.o 3 039 842 30 958 955 8 526 309.38 4 500 000.00
191 1 mai å egy es a egge a e 3 km a ge i eake a e som gå a yg ø- i e s e e u k e Skøie o e U e og es u i O ake og e e i ge u g o e e s y ke å 55 ma o a 111 ese ema ska e 1917 S o eie s e e e so a e u g o e u ks o e og a ei e e o a u e as a se e se 191 A egg a s oi es o e Ma o s ue g e em ogs a eie a Ki ke eie i So - ge iga e e so a e u g o e 57 u ks o e og a ei e e o a 1 u e as a se e se 1919 mai å e es i eake a e o a ikk e so a e u g o e 531 u ks o e og a ei e e o a 3 u e as a se e se 19 e so a e u g o e 7 u ks o e og a ei e e e å e s u ga g; e a a 3 u e as a se e se I femå'rsp3rioden er foretatt endel ombygninger av de eldste vogner til større typer. Vognparken er derved blitt mer effektiv, men vognantallet er gått ned fra 134 i 1915 til 119 i 1920. I disse fem å er dyrtiden stadig øke og der er fra personalet til stadighet fremkommet krav på lønnsforhøielser. Disse krav er imøtekom met så e es at lønningene er omtrent tredoblet For øvrig har arbeids- forholdene vært meget vanskelige, og der har vært megen uro i arbeidsstokken, likesom der helt til og med sommeren 1920 har vært sparsommelig tilgang på
82 Kristiania.
folk. I 1916 og 1917 måtte sporveien endog anta kvinnelige konduktører for å kunne holde vognbetjeningens styrke oppe i tilstrekkelig 'wide Der har hersket streik ved sporveien 15 og 16 september 1918, 1 juli 1919 og fra og med 11 januar til og med 21 mars 1920. Som bekjent var arbeidsstansen 21 juli 1919 en generalstreik i alle bedrifter Kristiania telefonanleggs utvikling vil fremgå av nedenstående fra Kristiania kommunes s a is iske å ok e e e a e
A a a s a is ikk i es a is ikk
A a e i e e3 å e g e i ki A i eks u ge å e s e u ge - i eks u ga g i å e å e s u ga g i å e
1915-16 27 153 9 7 7
1916-17 29 751 59 9 1 97
1917-1 9 7 3 1 99 7 5 1
1918-19 '25 9 7 1 3
341919- 9 75 111 99 5
Kristiania kommunale statistiske kontor 7 desember 1921. • G. Amndus.
Olav Halse. O A A Y KE
BERETNING OM DEN ØKO O ISKE TILSTAND
EMÅ E 1916-1920.
UTGITT AV
E S A IS ISKE CE A Y A
Det Btitlitiall Cextralbyri i io ek
K IS IA I A S EE SKE OK YKKE I JOHANNES Ø S A 19 XII. Hordaland fylke.
r tn n
om e øko omiske i s a m i o a a y ke • i emä e 191 --19
Innl dn n e e emå s e io e a i ma ge e see e e mege e ege i s- a s i e e sk ige som ko e ig om a es i o ige emå s e e i g as e me s ige e s y ke i s u e a 191 Om i e ikke i ek e e o es a e me ke i og ga ske s a e s e e o i ge og isse a ikke små I øko- omisk henseende a e å a e o ga gs e io e som is o ie e e ka o - ise make i e o sk e ige i gsg e e a e e u me ke emga g; s ig å ski s a i ok e omi e e e s i i g og ag e s o e e ie i a e e a umme ige e ge o o a o k og e es a a e å g e em- gåe e Me e e a mi e ig K ige ag e o a i g — og ma ka e også i o i i g — i sag a e es åe e Så e es a i s a e i e imo året 19 som i e e e økonomisk i akega gs e io e e e nødvendig a e o sk e ige o o som om a es i e e i ge ses i samme e g me a e o a e me e
e o a 1 augus 191 o e ike s i e i gs a e o a e e So e e ge us am o a e i o a a y ke y ke s a ei o a 1 esem e 19 e e yes e må i ge 15 51 km 2 i ke utgjør c a ike s a ei o o a a y ke
o keme g e a 1 esem e 19 15 1 emme e e e e so e A ik e s sam e e emme ø e e e o k i g e e e 5 9 e og a yg e es e o k i g 9 e 1 esem e 191 a o keme g e 1 emme ø e e e so e e e så e es e øk i g a e e 1 e ( e u e må as i e- ak i g a Å s a e e og sog som e o ke e i ge i 19 a e 1 19 emme ø e e e so e e i emme i e ge 1 u i 1915 e o k i gs e e e a o y ke i a 1 og o o uk i a a e e 5 emme ø e e km 2 o keme g e s e ege se a i emå e i ø ge « S a is isk Å ok o 19 1» s i e sig så e es 31 desember 191 143 570 tilstedeværende, 147 033 hjemmehørende. 1917: 146 251 149 596 1918: 148 276 151 488 —cc— 1919: 150 452 153 528 1920: 154 455 156 399 A y ke gå e e e e s ok i e me e ge s y e o k i g Mi e 2 052 Gyldenpris og Stranden 1 843 Voldene, Ø e Damsgård og All6en 1 108 Laksevåg, Bakken, Søndrevå',gen og Laksevågsnes 2 705 A e s ok i y ke som g e se i ye es u o øsa ge Strudshavn, Gravdal og Nygård : med en ftdkemeugde av 5 A uss a i i ge i y ke (me o e 15 me eske e es Su e i S ose a Skå e ikss oe O e s øe Es e i e o g u e e ik Os- e a ysse i Sam a ge Ei s åg Sa us ø åge aug a Y e A e Yaks- a a e i u ik E a ge osse a ge I e Å ik o eimsu o a sø a ysse a og O a
I emå e a ø ge e o a i ge i i e i ge u e s e e kg es a ma s 191 e i ås e e e i 3 e e e c a e s øm o og M os e e om a e e sog e e a samme a e kg es a s e e e g e e e i e e e e e g e e om a e e e e g og Ei sog og 1 e e e om a e e Ø e og oa sog e kg es a 31 mai 191 e Askøy e e e i e e e Ask øy e e om a e e S u s a sog og akse åg e e om a e e akse åg og o e o sog e kg res. a 3 u i 191 e g. 1 3 o o g 11 auge o e g 117 a ge e e og g. 11 ie es e me e sam e sky a ma k 31.78, o e y e a Olen sog i oa sog i O e a e a 1 u i 191 e kg es a u i 191 e a a ge o oss so e sk i e i e i o a 1 se em e 191 oss so e sk i e i om a e e i g age e oss ttordaland fylke.
Vossestrand, Evanger, Tilvik, Granvin og Eidfjord, og Har danger soren-
skriveri, omfattende tinglagene Kvam, Jondal, -Ullensvang, Odda og Røldal samt tinglaget Strandebarm fra Sunnhordland sorenskriveri. Ved kgl. res. av 4 mai 1917 blev oprettet et midlertidig Hardanger politi- mesterembede fra 1 juli 1917, omfattende herredene Røldal, Odda, Ullensvang, Kinsarvik, Eidfjord, Ulvik, Granvin, Kvam, Jondal, Strandebarm og Varaldsoy. Ved fylkestingets beslutning i 1916 blev Odda og Røldal herreder utskilt fra Hardangerfjordens fylkesdyrlægedistrikt til et eget distrikt : 0 d d a. Til stillingen som dyrlæge der blev også henlagt stillingen som kjøttkontrollør i Odda Samtidig blev Vestre Sunnhordland delt i 2: V estr e Sunnhordlan d og Indre Sunnhordland og Nordre Ryfylke. Sistnevnte omfatter herredet Vats og Sandeid og Vikedal sogn av Vikedal herred i Rogaland fylke, Ølen og Etne herreder, Skånevik og Åkra sogn av Skånevik herred og en del av Vikebygd herred i Hordaland. Videre kan nevnes at ved kgl. res. av 3 november 1917 blev følgende herredsnavn forandret, således at herredene nu heter Åsane, Askew, Austevoll, Bømlo, Fana, Fjell, Fusa, Herdla, Hålandsdal, Kinsarvik, Kvinnherad, Varaldsøy og Vossestrand. Bergenhus lagsogn blev ved lov av 4 februar 1919 forandret til Hordaland, Sogn og Fjordane lagsogn og Søndre Bergenhus politimesterembede til Hordaland politimesterembede.
Ved femårets utgang var fylket inndelt i 5 s or en skriv erier:
• Sunnhordland (9 lensmannsdistrikter, 14 herreder) 35 078 hjemmehorende personer Midhordland (6 11 ) 45 821 Nor dhordland (9 13 ) 40 333 — Hardanger (6 8 ) 19 187 — Voss (4 6 ) 15 799 2 politimesterdistrikter: Hordaland (27 lensmannsdistrikter, 41 herreder) 133 204 hjemmehørende personer. Hardanger ( 7 11 ) 23 014 52 herreder, 34 lensmannsdistrikter, 38 tinglag, 51 forlikskommisjonsdistrikter, 58 skolekommuner, 64 fattigkommuner, 22 lægedistrikter, 96 jordmorbestillinger, 8 fylkesdyrlægedistrikter, 10 utskiftningsformannsdistrikter, hvorav 2 ekstra- ordinære. I geistlig henseend e: 6 prostier, 35 prestegjeld, 82 sogn og 14 kapelldistrikter.
I rdbr f dr ft
a. Eiendoms- og bruksforhold. Efter jordbrukstellingen 1 januar 1918 utgjør fylkets innmarksareal (dyrket jord og naturlig eng) 49 331.4 ha., hvorav 36.o9 pct. er dyrket jord og 63 91 pct. 4 Hordatand tyike. naturlig eng. Innmarksarealet er i femårsberetningen 1911-1915 opgitt til 60 776 ha. For inneværende femår er det således opgitt betraktelig lavere. Hovedgrunnen hertil må efter det Statistiske Centralbyrås uttalelse søkes dels og mest i unøiaktigheter i tellingsmaterialet og dels i en som folge av situasjonen på tellingstidspunktet opstitt tendens til å opgi mindre arealer enn i 1907.
De forskjellige bruks s ø e se var.
Særskilt skyldsatte A a Ma ikke - Ikke særskilt skyldsatte A a bruk. uk sky bruk. uk
Uten dyrket jord 881 284 Uten dyrket jord 868 Inntil 5 mål 7 150 6 097 Inntil 5 mål 1 978 5— 10 3 965 6 837 5— 10 248 10— 20 2 996 6 896 10-- 20 54 —SO 1 893 5 892 20— 50 q 14 50-100 269 1 244 50-100 « 2 100-200 13 159 200-300 4 59
Tilsarn.men 17 171 27 468 3 164
a e s ø s e uk S e a ukssko e og a e a gå eies a y ke U s yk i ge av eie omme a i emå s e io e ga ske s o og s ø s i e is ik e a A i o a som g e se i i e ge s y e s i e s ø e i us ice e i e i ige e a a ge og oss so e sk i e i
Antallet av særskilt skyldsatte bruk var ved utgangen av 1920:
Særskilt skyld- Særskilt skyld satte bruk. satte bruk. Herreder. Herreder. Sam e Ma ikke Sam e Ma ikke sky sky a a a a Ma k O e Ma k O e
_ a e 401 317 70 Hosanger 437 554 91 Alversund 670 693 78 Lindås 653 841 40 Austrheim 391 286 94 Manger 692 841 3 Bruvik 586 424 63 Masfjorden 320 477 06 Hamre 478 532 '25 Modalen 135 193 25 Haus 972 924 40 Nordhordland soren- Herdla 555 462 48 skriveri 6 412 6 644 97 Hjelme 122 94 34
Rordaland fylke. 5
Særskilt skyld- Særskilt sky satte bruk. sa e bruk. Herreder. Herreder. Sam e Ma ikke - Sam e Ma ikke - sky sky a a a a Ma k O e Ma k O e
Askøy 1 202 255 26 Jondal 489 446 75 Austevoll 362 332 80 Kinsarvik 413 581 26 Fana 2 283 1 379 48 Kvam 824 1 097 35 Fjell 635 368 58 Odda 723 304 36 Fusa 195 362 42 Røldal 245 110 48 Hålandsdal 109 298 36 Strandebarm 361 403 49 Laksevåg 848 232 28 Ullensvang 367 748 16 Os 725 661 78 Varaldsøy 159 -250 62 Samnanger 481 362 53 Hardanger sorenskri- Strandvik 284 425 48 veri 3 581 3 942 47 Sund 399 345 32
Midhordland soren- skriveri 7 523 5 024 29 Eidfjord 366 260 28 Evanger 401 429 41 Bremnes 516 396 56 Granvin 224 504 10 Bømlo 195 142 64 Ulvik 399 519 33 Etne 430 808 17 Voss 1 660 2 280 55
Fitjar 426 386 17 Vossestrand 358 719 78 Fjelberg 258 391 25 Voss sorenskriveri 3 408 4 713 45 Kvinnherad 884 1 306 89 Moster 286 203 11 Skånevik 536 749 93 Fylket tilsammen 26 973 27 879 16 Stord 626 535 62 mot ved utgangen av 1915 23 494 27 875 25 Sveio 364 406 91 Tysnes 694 1 084 18 Forøkelse 3 479 3 91 Vikebygd 280 258 34 Valestrand 206 259 36 Ø e 348 624 85
Sunnhordland soren- skriveri 6 049 7 553 98
Forøkelsen i femåret 1916-1920 fordeler sig shledes ; Nordhordland 764 (i 1911-1915 394) Midhordland 1 303 (- -- 818) Sunnhordland 184 (- _g— 551) Hardanger ) 1 228 (- 670) YoSE1 i —e— - .. . . • • • • • • 6 Hordaland fylke.
Gjennemsnittet av skyldmarken utgjorde :
1915 19
I Nordhordland ... 1 mark, 18 øre. 1 mark, 04 ore.
Midhordland 0 81 0 67 c
Sunnhordland 1 40 « 1 25 c Hardanger 1 10 c 1 — 39 - Voss 1 38 « Fylket 1 — 19 c 1 03 «
Skyldmarkens gjennemsnittsverdi er steget fra kr. 2 270.00 i femåret 1911— 1915 til kr. 4 791.00 i femåret 1916-1920. Siden 1913 er prisen på jordeiendommer steget særdeles meget. Skyld- markens gjennemsnittsverdi, som for 1913 for det hele land var kr. 2 664.00, var i 1920 steget til kr. 7 763.00. Stigningen var sterkest i 1917 og 1918; i 1919 var den forholdsvis ube- tydelig, og i 1920 var den omtrent ophort.
Gjennemsnittspriser for faste eiendommer herredsvis beregnet efter salg i årene 1916-1920 og skyldmarkens gjennemsnittsverdi :
A a G e ems i s- Ma ikke Herreder. me eg e e K ø esum is sky - sky sa g ma k
Ma k O e K K Sunnhordland sorenskriveri. Kvinnherad 54 70 97 278 350 3 922 Slanevik 56 76 79 260 875 3 397 Etne 66 133 78 551 788 4 125 Fjelberg 31 74 23 380 850 5 131 Ølen 26 45 40 192 948 4 250 Vikebygd 32 35 84 176 747 4 932 Sveio 68 81 88 423 765 5 175 Valestrand 30 37 12 179 500 4 836 Bremnes 56 52 24 192 119 3 678 Moster 25 20 37 73 850 3 625 Bømlo 7 10 22 27 820 2 722 Stord 21 32 33 185 295 5 731 Fitjar 54 48 61 201 550 4 146 Tysnes 53 74 66 280 527 3 757
Sunnhordland 579 794 44 3 405 984 4 276 Hordaland y ke
A a G e ems i s- Ma ikke - Herreder. me eg e e K ø esum is sky - sky sa g ma k
Ma k O e K K Midhordland sorenskriveri. Fusa 14 11 95 36 800 3 079 Hålandsdal 3 3 23 7 050 2 183 Strandvik 14 23 86 121 085 5 075 Os 45 51 39 326 180 6 347 Samnanger 20 16 18 73 500 4 543 Fana 100 141 80 1 207 126 8 513 Austevoll 53 40 40 181 690 4 497 Sund 48 40 98 180 795 4 412 Fjell 48 31 70 141 900 4 476 Askøy og Laksevåg 57 45 62 373 425 8 186
Midhordland 402 407 11 2 649 551 5 131
Nordhordland sorenskriveri. Haus 43 54 68 272 304 4 980 Bruvik 20 24 30 84 050 3 459 Hosanger 29 41 65 233 815 5 614 Modalen - Hamre 25 29 07 127 920 4 400 A sane 11 9 95 71 200 7 156 Alversund 48 52 66 287 910 5 467 Herdla 21 22 05 113 680 5 156 Hjelme 5 3 39 18 750 5 531 Manger 34 46 08 204 195 4 431 Lindås 37 37 27 145 801 3 912 A ustrheim 29 29 59 106 500 3 599 Masfjorden 21 30 50 92 475 3 032
Nordhordland 323 381 19 1 758 600 4 728
Hardanger sorenskriveri. Varaldsøy Strandebarm 14 21 81 75 800 3 475 Røldal 2 1 22 6 600 5 410 Ullensvang 11 24 14 65 960 2 732 Kinsarvik 7 15 89 50 560 3 182 Odda 7 7 65 29 700 3 882 Kvam 21 12 35 56 200 4 551 Jondal 19 26 28 97 800 3 721
Hardanger 81 109 34 382 620 3 850 8 ordaland fylke.
Antall Ma ikke - G e oms i s- Herreder. me eg e e K ø esum is pr. skyld. sky salg. mark.
Mark. Ore. Kr. Kr. Voss sorenskriveri. Eidfjord 17 19 80 59 600 3 010 Ulvik 10 36 15 169 250 4 682 Granvin 3 6 02 10 600 1 761 Evanger 12 14 93 84 600 5 666 Voss 64 112 40 521 350 4 638 Vossestrand 8 19 25 68 850 3 577
Voss 114 208 55 914 250 3 888
Fylket . . 1 499 1 900 63 9 111 005 4 791
Antall solgte faste eiendommer og disses salgsbeløp, iberegnet kårets fem- årlige verdi, har ifølge opgave fra sorenskriverne utgjort:
Sunnhordland. Midhordland. Nordhordland. År. A a Sa gs e ø Antall. Sa gs e o Antall. Sa gs e ø
Kr. Kr. Kr. 1916 792 6 062 638 225 162 246 1917 823 8 756 740 283 1 917 074 1918 1 489 97M 616 I 893 10 179 561 417 2 713 766 1919 698 7 693 815 422 7 511 163 1920 690 8 818 222 363 1 794 211 Tilsammen 1 489 9 714 616 3 896 41 510 976 1 710 14 098 460
(Forts.)
Hardanger. Voss. 1 Å Antall. Sa gs e ø A a Sa gs e ø
Kr. Kr. 1916 261 1 489 770 1917 275 4 132 035 1918 38 246 685 206 2 017 771 1919 165 1 270 919 169 1 727 725 1920 190 1 312 242 158 2 239 528
Tilsammen 893 2 829 846 1 069 11 606 829 I alt i fylket 8 557 79 760 717 mot i forrige femår 5 559 23 093 401
Fra 1 september 191 e det daværende Hardanger og Voss sorenskriveri delt i soreuskriverier : Har dauger og V o a s. Til Hardanger blev dessuten henlagt Strandebarm tinglag av Sunnhordland sorenskriveri.
Tingleste og avlest6 panteheftelser i fast eiendom
191 1917 191 1919 19 i samme So e sk i e i A a e ø A a e ø A a e ø A a e ø Antall. e o" A a
K K K K K K i g es e 1 Su o a 424 1 9 3 77 3 7 3 7 3 337 75 3 3 33 97 1 7 91 Mi o a 595 35 9 3 3 3 1 5 7 1 9 5 1 35 3 5 57 o o land 311 51 15 1 7 3 5 71 3 37 5 3 17 5 9 9 13 1 1 1 9 9 a a ge fra 1 ok 191 9 3 7 7 5 1 3 1 3 55 Toss 11 79 753 7 9 375 13 1 79 79 1 1 9 7 79 1 3 1 3 373 9 6 1 3 1 I alt 1 3 19 3 7 1 1 1 3 555 51 1 3 3 37 1 19 917 1 9 7 31 7 5 7 7 33 119 75 7 3
A es e Su o a 3 73 3 3 3 3 7 3 33 17 575 39 59 93 1 579 I 7 593 9 Midhordland 5 5 1 9 555 5 95 ; 5 3 5 9 3 11 73 Nordhordland 375 7 3 31 351 73 7 3 99 1 3 5 9 9 5 75 9 7 9 1 73 71 Hardanger 77 5 1 1 5 5 1 371 9 51 3 1 137 3 Toss 5 13 7 3 9 9 7 9 3 7 57 1 5 73 57 1 1 7 1 1 71 97 99
I a 1 539 5 3 9 1 55 5 1 5 1 9 5 7 925 ; 1 397 5 3 5 7 1 131 5 5 5 7 7 31
10 Hordaland fylke.
Der har, som det ses, vært en ganske betydelig omsetning. Forøkelsen fra forrige femår er henholdsvis for antallet 2 998 og for beløpet kr. 56 667 316.00. Også her står Midhordland fremst, dernæst Hardanger og Voss. Grunnen må vesentlig søkes i den gunstige periode beretningen omfatter, og som bevirket utparsellering og husekjep i ganske stor målestokk. Bergensbranden i januar 1916, hvorved en mengde familier blev uten hus, synes ogsk å ha hatt betydning i så henseende for de til byen grensende distrikter.
Der meddeles i efterstående tabeller oplysning om vedkommende herreders garantiansvar pr. 30 juni 1920 for lån av Arbeiderbruk- og Boligbanken, av Den norske Stats Småbruk- og Boligbank og av Hypothekbanken.
Kommunenes garantiansvar Kommune. pr. 1 juli 1915. pr. 30 juni 1920.
uks å Boliglån. i samme uks å o ig å i samme
Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr.
Asane 3 3 9 7 3 153 1 5 733 Alversund 937 5 1 3 1 3 13 A skey 3 3 7 1 3 1 3 1 55 5 935 99 Austevoll 3_11 3 11 15 615 Austrheim 9 9 9 1 3 2 313 Bremnes Benilo 3 3 79 3 Moster Bruvik 9 7 15 5 5 3 1 Eidfjord 73 9 7 5 7 11 9 Etne 3 3 3 11 3 7 9 5 1 59 Evanger 3 7 3 7 Fana 33 5 39 1 7 39 7 57 53 3 Fitjar 7 9 9 1 153 11 5 3 15 9 7 Fjelberg 33 19 5 3 19 3 35 1 7 9 5 Granvin 1 9 51 1 51 3 7 HMandsdal 3 3 3 3 Hamre 7 31 1 111 7 77 5 13 3 1 Haus 13 5 3 1 3 31 5 1 93 1 3 31 9 Herdla 1 1 9 9 Hosanger 9 9 3 53 13 3 11 1 9 15 17 Jondal 18 963 9 438 28 401 11 251 9 198 20 449 Kinsarvik 1 571 6 878 8 449 Kvam 15 442 16 962 32 404 19 299 13 449 32 748 Kvinnherad 13 896 20 719 34 615 12 151 14 174 26 325 Hordaland y ke 11
Kommu e es ga a ia s a _ Kommune. pr. 1 juli 1915 pr. 3 juni 19
Brukslån. o ig å Tilsammen. Brukslån. o ig å Tilsammen.
K K K K K K
akse åg 1 9 3 739 48808 i ås 55 55 7 33 7 33 Manger Mas o e 1 75 1 75 1 1 1 1 Mo a e 9 9 9 1 39 339 O a 35 35
Os 11 9 31 111 7 11 5 9 40353 e a 5 77 1 39 9 9 5 9 5 1 9 Sam a ge 979 1 1 7 397 5 15 91 31 735 Skå e ik 1 73 3 77 1 5 1 5 1 Stord 9 7 7 7 3 5 57 7 9 33 9 5 93 S a e a m 1 5 3 995 1 7 9 7 997 1 S a ik 3 95 1 9 1 3 7 3 7 1 33 17 735 Su '2000 3 5 1 9 5 795 7 Sveio 33 33 7 1 7 1 Tysnes 5 5 1 357 57 1 1 1 197 15 15 U e s a g 5 1 11 3 17 5 3 5 3 31 • 7 3 U ik 1 7 1 7 1 5 1 5 a es a 1 1 11 9 3 9 7 5 a a søy 3 7 1 7 5 5 5 3 5 3 ike yg 7 1 9 7 7 3 3 1 3 7 37 Voss 711 3 7 517 5 3 1 9 7 7 Vossestrand 5 3 3 13 9 5 5 317 331 9 Olen 9 717 1 53 31 57
y ke 9 3 3 79 17 5 5 5 51 33
Av fylkenes samlede ga a ia s a (Bergen og K is ia ia u a pr. 3 u i 19 kr. 39 9 5 står Hordaland fylke med e fjerde minste ga a i- a s a kr. 51 33 A ei e uk- og o ig a ke s e i g i gs i ksom e o ø e ved utgangen. av 191 a hvilken tid Den norske Stats Småbruk- og o ig a k trådte i i k- som e Jfr. o om småbruk og o ig å m v. av 3 juli 1915 Banken be i ge lån til o e e se eller bebyggelse av nye små uk ( uks å A), til 'er e e se eller bebyggelse av eldre småbruk ( uks å samt boliglån, alt mot kommu ega a i Av e e ø ge e tabell emgå kommu e es garantiansvar pr. 3 u i 19 o e o e e bank. 12 Hordaland fylke.
Kommunenes garantiansvar pr. 30 juni 1920. Kommuner. uks å A uks å o ig å i samme
K K K K i sane 1 700 3 600 5 300 Alversund 12 000 9 000 21 000 Askoy 9 800 4 700 28 280 42 780 Austevoll 3 000 3 000 Austrheim 5 300 5 300 Bremnes 4 500 4 500 Bombo 10 400 10 400 Eidfjord 1 800 3 500 5 300 Evanger 4 500 4 500 Fana 8 100 9 700 6 750 24 550 Fitjar 2 500 2 500 Hamre 1 500 1 250 5 000 7 750 Haus 25 100 8 500 33 600 Herdla 4 500 4 500 Hosanger 3 350 3 350 Jondal 13 700 5'000 18 700 Kvam 11 000 5 200 16 200 Kvinnherad 25 600 5 000 1 600 32 200 Laksevåg 1 900 1 900
Lindås 2 700 6 700 9 400 Masfjorden 2 500 1 800 4 300 Modalen 7 000 7 000 Os 16 400 16 400 Roldal 6 500 6 500 Samnanger 5 650 3 500 9 150 Skånevik 6 000 4 500 10 500 Stord 8 000 31 921 39 921 Strandebarm 2 000 2 000 Sveio 2 000 2 000 Tysnes 4 500 6 000 10 500 Ulvik 2 000 2 000 Valestrand 11 600 14 800 26 400 Voss 8 000 4 000 12 000 Ølen 5 000 2 000 5 600 12 600
Fylket 177 500 104 100 136 401 418 001
I forretningsåret 1919-1920 innkom der til banken fra Hordaland fylke 21 andragender med garanti for kr. 123 900.00 om lån til oprettelse av nye småbruk (brukslån A), 25 andragender med garanti for kr. 100 200.00 om lån til erhvervelse og bebyggelse av eldre småbruk og 41 andragender med garanti for kr. 169 800.00 om boliglån. Av disse andragender blev innvilget: brukslån A: 14 med et beløp av kr. 78 300.00, brukslån B: 13 med beløp kr. 46 500.00 og boliOån: 20 med et beløp av kr. 76 8,50.00. De ovrige var uavgjort, Hordaland fylke.
I femåret er der til Hypo t hek b an k en innsent fra innvånere i fylket andragende om lån, således:
Å Antall. Beløp.
K
1916 48 156 600 1917 60 254 500 1918 49 241 700 1919 38 216 900 1920 58 392 800
I alt 253 1 262 500 mot i forrige femårsperiode henholdsvis 500 og kr. 1 367 500.
Av de i perioden innvilgede andragender er der utbetalt :
Å Antall Beløp. obligasjoner.
K 1916 56 120 900 1917 131 405 400 1918 16 56 900 1919 21 80800. 1920 17 82 100
I alt 241 746 100 mot i forrige femårsperiode henholdsvis 387 og kr. 871 900.
Av Hypothekbankens utlånte kapitaler, som ved utgangen av 1920 for fylkenes vedkommende (Bergen og Kristiania fylker og samtlige byer i de øvrige fylker undtatt) utgjorde kr. 199 792 889.06, faller der på Hordaland fylke kr. 6 140 325.07 eller 3.073 pct.
b) Jordfellesskap og avløsning derav ved utskiftning.
Utskiftningsformennenes antall var det samme som ved utgangen av forrige periode: 8 faste og 2 midlertidige. Dessuten assistenter. Der har i femåret vært utført et betydelig arbeide. Forretningenes antall er noget mindre enn i forrige periode, mens derimot brukenes antall er flere, likesom det utskiftede areal er betydelig større.
14 itordaland fylke.
Der er, i femåret avsluttet 249 underutskiftninger og 98 overutskiftninger mot i forrige periode henholdsvis 279 og 103.
Der er utskiftet i alt : Av innmark 291 347.1 ar « utmark 2 326 674.0 - omfattende 2 063 bruk. Tilsammen 2 618 021.1 ar
341 801.8 ar 1 716 745.8 - Mot i forrige periode henh oldsvis 1 928 — Tilsammen 2 058 547.6 ar Der er i femåret ikke stadfestet nogen mindelig utskiftning.
På utskiftningsdistriktene fordeler arbeidet sig saledes :
(Se a e e e si e 15
c) Jordbrukets tilstand.
Som jeg allerede tidligere har bemerket, har verdenskrigen og hvad den forte med sig hatt innflydelse på alle områder. Da innførselen av de nødvendige levnetsmidler derved vanskeliggjordes, måtte man se sig om efter andre utveier for å tilveiebringe det nødvendige til landets behov. Det blev således bl. a. nødvendig å foreta rasjonering av levnetsmidlene og treffe andre lignende for- foininger. En sådan var «tvangsdyrkningen», som måtte til for å take aker- arealet. Alene her i fylket blev dette øke med ca. 30 000 mål. Jordbruket her hjemme, som mange hittil ikke hadde tillagt den rette betydning, nådde herigjennem frem til anerkjendelse som landets hovednæring. Selv i de distrikter i fylket hvor iskeriet spiller den største rolle begynte man nu å få einene op for en mere planmessig dyrkning av jorden Folk blev interes- sert• for jordbruket. Der blev gitt bidrag såvel av private som av det offentlige spesielt til nydyrkning, som blev foretatt i en utstrekning som aldrig for. Der opgis å være dyrket i fylket minst 20 000 mål nybrott i perioden.
I efterfølgende beretning fra Hordaland landbruksselskap er der om jord- bruket og hvad der er gjort til dets fremme i femåret gitt en så utførlig over- sikt for hele fylket at jeg finner det unødvendig å fremkomme med yderligere oplysninger. Av samme grunn har jeg ikke tatt inn i sin helhet beretningene fra fylkes- agronomene, men kun tatt med hvad der er av særlig interesse for de respektive distrikter. For ovrig henvises til aysnittene om landbruksskolen, havebruk, husdyravl, meieribedrift og de statistiske tabeller på side 32 o. flg. e u ga - ek isis o e e U e u ski i ge O e u ski i ge ge a 19 u ga ge av 19 e oe e og is ik ( o ma I ma k U ma k å egy e o e - U e - O e - o e - Bruk. me ikke a - u ski i - u ski i - i ge i ge s u e e o - ge ge uk A ea uk A ea retninger.
I e o o a (Gus a 35 17 27697.4 3 3 3 5 11 Y e o o a ( ie 7 19 1 9 151 3 1 1 1 5 Øyga e (E ese 97 23092.4 13 5 3 3 1 15 1
Mi o a ( e e 3 5 7 9 11 5 7 17 15 3 5 Y e Su o a (Wi e u 9 11 3 7 3 1 7 1 5 13 1 1 17 1 3 I e Su o a ( o ig 11 9 3 3 5 1 55 11 5 1 7 1 a a ge o (Su e 7 1 7 1 7 1 9 1 3 7 5 3 17 oss ( ik 1 1 3 1 73 3 1 37 1 1 9 5 U e as is ik ( a se og G e ake 5 73 15 73 1 5 93 7 3 1 1 11 1 U e as is ik ( o s eim 1 3 9680.9 111 31 15 5 1 1 1
9 9 91 3 7 1 1 155 3 7 9 9 13 1 3 3 1 6 Hordaland fylke.
ITnderutskiftningene fordeler sig på herredene så e es
Innmark. U ma k A a Herreder. o e - A a Ma - i ge A a Ma - A ea A ea uk sky uk sky
.A.sane 3 9 1 660.4 1 3 382.4 Alversund 3 5 33 7 53 Austrheim 2 73 533 7 15 13 9 1751 1 Austevoll 1 59 5 19 513 s 3 7 76464.5 Askoy 3 3 7 59 910.8 9 3 13 1 Bremnes 1 1 53 s os a 3 5 39 13 15 o Bruvik 5 37 9 9 13 5 11 11 855.5 Bombo 13 17 3 31 13 17 3 11 7 Eidfjord 1 5 59 9 9 1 9 5 31 Etne 1 3 95 37 5 Evanger 1 1 191 3 Fana 1 35 4974.2 111 71 1 937 Fitjar 19 31 3 175 9 33 5 5 7 5 Fjell 91 1 1 5 9 1 3 9 35 343 044.5 Fjelberg 1 1 193 3 Fusa 9 3746.2 Granvin 1 3 Hilandsdal 3 9 51 2495.2 1 13 12 1 1 Hamre 5833.0 1 1 9 087.2 Haus 1 1 1 1 9 1 7 93 Herdla 11 3 1 7 9677.1 9 7 133 5 9 Hjeltne 3 11 13 3235.7 3 1 03 3 1
■•• Hosanger 1 1 1 31 3 11 19 7 7 Jondal 3 1 37 17 513 1 Kinsarvik 5 51 9 1 99 3 57 13 533 5 Kvam 7 11 3 1 3 1 7 9 7 Kvinnherad 1 3 7 9 13 513 3 3 7 3 57 7 Laksevåg 1 •••■ 3 3 33 Lindås 19 7 17 5 5 13 33 Manger 10 33 3 3 7 3 33 Masfjorden 9 1 1 191 31 7 19 Modalen . 1 7 9 1 9 5 Moster 1 5 9 9 1 9 1 Odda 6 3 91 1 Os 5 1 5 1 9 7
Innmark og utmark. iio a a y ke
I ma k U ma k A a e e e o e - i ge A a Ma - A a Ma - A ea A ea uk sky uk sky
Sam a ge 15 1 9 73 9 11 1 9 1 1 7
Skå e ik 3 5 9 1 9 1 3 3 7 3 5
S a e a m 3 1 1 15 537 1 9 5 o
S a ik 7 13 71 3 5 5 3 33 5 1
Su 11 5 9 57 11 11 55 7 1 33 7
S eio 5 31 39 9 15795 3
ys es 5 5 33 1 5
U e s a g 11 1 3 11 1 3 1 5 9 a es a 1 11 1 7 11 9 ike yg 1 7 35 13 719 1
oss 3 5 15 15 9 1 osses a 1 • 3 5
1 a uksse ska e
Se ska e s sek e a a gi så a e e i g o emå s e io e «E e a e i ige e e y e e am s a Sø e e ge us am e o a e i o a a y k e e a I u i 19 e gam e So e e ge us am s a us o i gsse ska o a e i o a a a uksse ska » Se ska e s i ksom e e i emå s e io e o sa i samme s o som o me e o a i ge og e i ak som u ik i ge a me o
o o uk e s e komme e a e o sa me samme s ags e i g i ge som ø - og me e y e ig s ø e e gemi e
emie og emi e a e u e i 1917 me k 3 og i 1919 me k 51 e e i k iseå e e s esie i å e 191 a e e y e ige e ø e e S a e s eg e a 19 a i ag i o y k i g
y o sa ei e i o uke a e e e go e i e me s o o e es e - å iske i ye e a eggsa ei e ø ea ei e skog i o s om e o o i å e e 1915 og 191 I 1917 a im o e i a e e ue eis es e e s e k a ei e o ma o uks o e s emme Me e e e a g u ag å i i ig e e e o e a a uksse ska e å e e agi as o e o y y k i g og ake u i e se o e ags o e e og agi as o s- sk i e e u se o e a så a e søk es o e ug ess oi e e a ska e esu a e a a ake a ea e i 1917 e øke me om e 1 må
Hordaland
I 191 må e S a e e a gs o a s a i ge søke å å ake a ea e y e - ige e o Ma a u a e må e mi s 1 mi io må yake i o e e a e • e a ikk o a a 9 use må O ga e e o o a a s e komme e også k a e A ei e e e e a e ce a s y e i e y ke og i yg e e e i gs e e — a o e e e mi e i ige o e a uksse ska e u ge e som ce a s y e o o a a A e ake a ea som e o a e e å egg i 191 a e e e e y o ( i ige e ikke y ke o E e e o ga e som e i e e a e om e 1/3 a « yake e » a så omk i g 1 må y o E s o e a e e y o sa ea a sikke akkema k som o a e uk som s å e a u e ege ig å e y ke me som i a e a e å a o Me e gikk også e e e me e ee e y o i i e ye ake a ea i 191 Ma må e ku e eg e mi s 7 må e y o e e å i e o se eks ao i y k i g e i ge S a e i 1919 5 mi io e i age e e u e me 1 /3 a e e eg e e omkos i ge u e o mues- e e i ek sg e se o e komme e y ke S a s e i g i ge e o i e og e is e sig a e e e e og am som a o sa o e e y k i g me gikk o e mi io e o e e a e is e o e e eks ao i e y k i g a a 1 u i 191 i 1 u i 19 i e e y k i g e e i o a a a ag omk i g 1 må e is e s u ø i 19 a e y ke 1 11 må A i a e e i e 3 å 191 -1919 og 19 y ke o a y a mi s use må i o a a e e e e s ø s e k a ak i y y i g som oge si e ia a e i ma o uks o e s øk i g i a mi e ig e e e i isse å o u e s a smi e også o e e y e ige e gemi e a e e e og a i a e I 1917 ga e e ke ma k 1 i e e o må og i 191 e e e i - sam i g e i a e i e ge sk e ke k 9 i ma o uks o e egge isse e ø e o a e a a uksse ska e e e i emå s e io e u e s a s i ag i o y k i g e e eg e e a 1911 me (a u e k 3 i e eks ao i e y y k i g i 1g1 -19 e i o a a a e s a s i ag me k 1 3 (a u e Som i ag i y ygge e og u e e e g ø se k e e e a kum me e c e e a s a smi e a e i a omk i g k 5 e e essu e i Su o a s y kesag o om is ik u e 79 emie o go g o se e a i g i e e m s o k 1 35
i a ska e se a ug ess oi e e a se ska e i emå s e io e a - e omk i g 13 k o e e i komme e i ag i e e o ma som a uks age e ia y e som si e — omk i g k S ø s e e e a e i ag som e i gs e e e ikk i ek e a S a e 1919 e a e i ug ess-sake (s oi e og s oi emi e i a a e e s- og Rordaland y ke 19
is ik smi e k 1 e a e emå s e io e s u o (19 i y ke 33 uk a e yggs oi e og 3 k ø es oi e e a 3 o e semaski e og omk i g 7 ug ess a e i ke a a a ska e me i sku a o e ige mi e
o us y uk e s emme a se ska e o sa me a ei e å samme må e som o
o s e i a g i i gs e a u e i 5- i gs o e e e å me k 5 i e I e sis e å a e essu e gi s ø e i e s ea s a i a som e a å k å ig a s a og y ke e e i e io e o 33 o e- og u g es sk ie omk i g i y ke S i gse e e u e
K å i gsskue e e acks sys em me u e i g a e ek i gsse e a o sa U gi e e i isse a i u ge e 1915-191 k 15 i u ge å e 1919 —19 k 3 79 o e øk e u gi e komme e s a a ma a må e øke skue es (og e me også se e es a a me mes a a se e es i øs i gssum e i o oie å g u a y i e og a ske ig e e me å å ô e e o okse
I 191 i os es se e så e es is e emie k 4.00 2nen — « 3.50 ( o k 3 3dje — « 3 ( o c
I 1919 innlostes se e så e es is e emie k 7 e « 3dje — « 5 I 1920 innlostes se e således : Is e emie k 9.00 2nen — . 7 3dje — c 5.00 E e mi e i ag i springokser a vært ydet.
K eg a s i i g o es i O e 191 i Øys ese 1917 I 191 a e i s i e I 1919 o es e i Os i 19 a e i Ø e
Sa e " s i i ge a o i Sam a ge EIå a s a (191 es u ose a E e (1919 oss O a sei i ys es (191 K am og Os (1919 Ø e og ose a ( 1920). essu e a e me i ag a se ska e o oka e saueu s i i ge så e es i Askøy Os og Sam a ge Sauea e a a se ska e s si e i e e emå s e io e o e s o o me ksom e Se ska e o ok i si i e i g i g i i k ø a s am e e e sak e u komme i i e a e s o e a S a e y e e e i ag I 1917 eie se ska e es egå e s se e « ø a s ei e » i E e o e i s um a 1 å y kesag o ome e a å i o ag å a o me ksom e e
o a a y ke
e e å ei e i y ke som e e ige i o eie G- e em a uks age e o sok es os e 1917 e essa g a u E s ø e o søk me å ø e sa i a kys yg e e i a a ge i e e u e y kesag o om us e e se i e ksa i 1919 e a omk i g y som e se a ys es og Aus e o ei e i e a sau e også i o mu e e a S a e i e sis e å a gi i e u ak a ei e e ei e e i e e u y e I 1919 u e a es k 7 som e u ak og i 19 k 5 5 e e Aus e o e e e g ys es i ås e e e e og Askoy som a å isse i ag
S i e a ss a s o e e å S e og i E e a i ke å samme må e som o i e e emå s e io e e i o ige emå s e io e o e e e o soksu a g a i i k- som e e e e io e og a e å a e s ø e a a o søks e e u o e y ke g o se s o sok o søk me ake eks e ug ess e e e mi e o s e e i g om isse o søk e e å a i i se ska e s å s e e i g
e es a ske K o e ag s å u e _ o a a s og Sog og o a es a uksse ska s e e se (Mo e y ke a me i K ø e age i u - ga ge a 1915 a e å e u og a e ege i k ø s ag K o e age a i k iseå e e a s ø e omse i g e oge si e og age a o yg e e a e o e o e ig s o e y i g
I å e 191 var den samlede omsetning kr. 1 3 3 5 derav Hordaland kr. 95 9 1917 « q 1 ( 77 19 - « 191 « q — 779 5 q — q 7 5 q 1919 « — « 1 5 5 « « 3 33 3
- « 19 « I 3 9 3 - 377
Ku se i g o sake s a e e se a e å o å S e og i U ik me 5 e age e e å Så a e ku se a me i ag a se ska e og e komme e yg e også o å oss i ose a og i a s
us i sku se a me i ag a se ska e o e å omk i g i y ke K o e o e agsk u s e e se ska e s u ks o e og a e a o u i y ke så e es i ose a Ø e Sam a ge og Mo a e (191 i Skå e ik og ike yg (1917 i U e s a g (19
K o e a uksku se a også o u omk i g i y ke e S a e s e o små uke e S i a
Ko e ku se i eg ska s ø se o a me e i 191 o i oss og a a og samme å e o ku se i sam i ke 1 i e ge og 1 å e ik S o isse ku se a ese ig e eg e å o me i a - uks- og i k o s ag a e e y ke o a a y ke 1
uk ak i gsku s e e o i Ki sa ik i ik og U e s a g (1917
e mo s a s o sku se o a e e se a s e gs o i o uke e o u omk i g i e e y ke i 1919
S o e o emo e o es i e ge i 1917 og 191 (samme me Sog og o a e e o es o e ag og o e es o ga isas o sa ei e e - komme e ma ok i gsa ei e E e se ska e s o a s a i g a e i uk s oke e også o s ø e i ci e e komme e o ga isas o e a uk a e e og o ga isas o og e es- o e e a uk y ke e i ek em e se a i sek e og so
o a e uk e a e essu e a ei e e u e i g a o og i ag i sko e a e
a e uks- og o uks o su s i i ge a o i U ik oss og a s (1917 O a (191 oss (1919 i ag i e e sga e e ia y e i oss U ik og S a e a m
e a 1 ia og ka i a a se ska e som o s ø e å e må e a e e å e y e i ag i e o e i ge i y ke som a ei e me isse i i ge ( e o e i ge o e ge s s i e ge ske ia s o e i g e ge ske ka i a s o e i g e es a e a øke s e k i y ke i em- å s e io e s sis e å og o ma ge små uke e e ø se o e u e go i- i g E e o e i g e o e e i O a A ei e o ee esake e i 19 o ga ise e a e e o e e e agky ig s y e o a S a e s ko - su e i små uke sake ska e o ma og e s y esme em ska e ges a a uksse ska e og e a a s o e i ge o ea S i e ie a o sk e ig s ags e u e A ska e se a ka k i o uke a e a e a ske- ige og ik ige s ø små som se ska e også a e a e sig me i e e e io e Sake me sig e e io e s s u i g si øs i g og e s i e e ea ei e se i i i e ksa u e sama ei e me a uksse ska e i Sog og o a e
Se ska e s me a e me i om a i emå s e io e u - e i 7 o uke e som i s ege g a a u me ke sig og e e u e 3 e e me a e o a g og o e es e
E me g e småsk i e og os y e om ak ue e em e o o - uk og e s i i ge e e å u e i se ska e s me emme u e - a e i ge og a e Se ska e u se e essu e e å e y ig e e i g om a uksse - ska e s i ksom e i y ke o a a y ke
a e g e ge u sam e es a u k» som e ige es og yk- kes a e es a ske Kjøpelag, og som e me e e sesmi e me em kjøpelaget, a uksse ska e e og a uks age e u se es em e es i omk i g eksem a e I k iseå e e 191 -19 e e a se ska e som a også u ge e som ee a s y e o i gs e e e o e e e a uksa e i g e A ei sko o e i e ge A e i ge e e ag i 19 a e is e sig o y i o o i e søk i g e ikk
Se ska e s e es eme som i ige e a y kesag o ome og 1 y kesga e a a 1917 3 y kesag o ome og 1 y kesga e y kesag o om aas a o sa si s i i g a 1 u i 1917 e e års e e- s e i a ø e i 19 a 1 u i 1917 e y ke e i 3 ag o om is ik e iste is ik o o a om a e o o a s so e sk i e i sam Os a a Askøy, akse åg og o e o Ag o ome i e e is ik e o a Aske a som o e ok s i i ge i 191 e is ik Su o a om a e Su o a s so e sk i e i u age K i e a Aus e o Su og e y kesag o om i e e is ik e A e u som a sa es i 1917 3 e is ik a a ge og oss om a e a a ge og oss so e sk i e i sam K i e a å a s a S a ik usa og Sam a ge Ag o om i e e is ik e aa a e ge som i ige e a e a o o a s is ik y kesga e a a 191 A e e es I a eik ie a å e som y kesga e i 191 og gikk o e i as sek e i se ska e a a e i ige e a e e os som is i i g i 1 år a 19 e as e sek e s i i g e nødvendig e e s o e a ei som å e som se ska e e e å e a e å og o i ge me ege sek e a g også samme me e omo i g som a s e me a uksse ska e e e e S o i - ge s es u i g a 1919 I 19 ikk se ska e å g u a o e e e s o i gs e ak ye o e og e o a i ge som isse o e medførte a ese ig ø ge e 1 Se ska e s s y e komme e e e i å es å a 7 me emme ( i ige e 2. Av s y e s me emme ska 1 e ges a y kes i ge og a e ese a e a u e a e i ge e ( a uks age e i ige e a g es 3 a s y e s me - emme a y kes i ge og a se ska e s årsmøte ( a uks ag og i ek e me emme 3 A e me emme a s y e som e ges a e ese a e e å å smo e ska 3 e (s ø e gå uke e og 3 små uke e is e i y ke i es mi s 5 små uke ag is o e e go k e a se ska e s s y e ska s y e s små uke e ese a e e ges a u se i ge e a små uke age e 5 is e i e yg (sog e å e a uks- og små uke ag ska e e ges e ese a e i se ska e s årsmøte a e a isse
Hordaland fylke. 23
6. Et landbrukslag skal til selskapets årsmote som regel sende 1 representant for hvert sogn. Er der i et sogn flere landbrukslag, må disse velge denne representant i fellesskap. 7. Selskapet optar for fremtiden ikke direkte medlemmer. Selskapets nuværende medlemmer blir stående til utgangen av 1925 efter samme regel som for og liar stemmerett på årsmotet. Selskapets f or m ann til 1 januar 1919 var gårdbruker Eriehsen i Os, som hadde vært medlem av selskapets styre i ea. 40 derav de siste 18 å som o ma Efter 1 januar 1919 har gårdbruker Ivar Sælen, Fana, vært formann.
Av under avdelinger (landbrukslag) har selskapet i perioden hatt inellem 150 ---- 200. Storstedelen av disse har fellesinnkjøp som hovedformål ; men det er også mange av dem som arbeider med aktuelle landbruksspørsmål innen sin bygd. Selskapets medlem s an tall har i perioden vært omkring 400. De formål som har lagt s ø s beslag på selskapets midler vil finnes opfort på efterfølgende tabell :
Tabell over de foranstaltninger hvortil Hordalands landbruksselskap i 1916-20 fortrinsvis har yd et bidrag.
191 1917 191 1919 19
K K I1 K K K us y uk 1 5 7 1 3 573 59 o uk 1 75 7 1 13 1 a e uk husflid ra. 1 1 35 1 71 1 7 1 ia ea ka i a 55 5 5 7 Ko e kurser, foredrag 93 1 7 1 S i e ie 75 1 1 5 15 1 73 Ko i ge i ssk i e brosjyrer 5 5 5 39 3 S y e s reiser, sek e ø 1 1 1 7 1 37 9 5 579 Ko o sake trykning, annonser 997 1 3 3 7 3 13
o sk e ige u gi e 1 3 9 1 5 1 1 5 y kesag o ome og gartner 3 1 9 7 1 39 1 919 7 57 Kveg- og å eu s i i ge e u ak for sau fra e ei e e 3 59 3 7 3 93 1 1 U a gsskue 15 1 157 '22340 97 3 o soks ese 5 5 5 5 1 3 S i ea ss as o e e 5 5 1 3 5 5 Bidrag til o y k i g efter reglene av 1911 1 1 9 3 135 175 1 5 995 Premier og premielån 1 5 1 5 3 9 3 Centralstyret for i gs e e e 1 7 '24162 1 9 24 Hordaland fylke.
Utførligere beretning og budgett o hvert å i es a i i fylkestings- forhandlingene som a a g
A e e i ge a fylkesagronom A s k e a d, o - og Midhordland Det som o uke og ø e e e mest i e u e e sko å kapital. e ei skynsam o i g u e krigstidi ku e e a myk e o e e a I s a e o ei a o åg sette maksima isa som g o e ein auka jordbruksproduksjon lite ø sam og o e ga a ku e s y esmak e e se ein ski a e myk e a pengeflaumen a e g e ge til jordi og o e y a i jordbruksproduksjonen. e e vilde yo e i a e å e o moderneeringi og ei e landet. Elles ska a dei s o e o e ege e ge øy i ga til o uke å e i e esse og framgang. Nokre senkings- og kanaliseringsarbeid e ogso se e i ga g
Nybyggj i g og ø i g a e e u us e e o e oko a og mei og mei e e k a ag eg rettleiding og eik i ga
Gj od s e s u s målet a u e kresetidi e a e og ei o e ege tilskot til voling og nybyggjing a gjødselrom e vorte sterkt nytta. i e e e e enno ma ge i ge gjedselstaer e e a u ege gjødsel fær illa. Feslaget i distriktet e o e mes e vestlandsfe. e e nokso ujamt å e i s o eik eks e iø og avdrått. A privatfolk e e innkjøpt ok e jerseydyr, og ei a uksar a e a ske au e mjølkefe ey o e i ø ; me e ey ikk e fenge oko s ø e i s u a A lyngdalsfe e e se eg til Nordhordland ei sidste å innkjøpt ei e ky Dei e å jamnen noko s ø e e bygdefeet og m ø ka go u eg vil e verta oko innkjøp a lyngdalsfe ei i fram- etter til ess o k e e ge seg aledyr. A o e ege å g e e til fremjing a us y a e ka em as a e i is ik e si a 1918 e o e halde ei statsfesjå, ei fylkesfesjå, eit fylkes- sausiå og 8 mi e heradssausjå.»
y kesag o om u, Sunnhordland: « e som se eg se me ke å jordbruket e e a drifti a ag um å einsidug høyavl til meir åke me ko og o uk e Dette tok se eg i me tvangspåbodet i e e 1917. å e a å e i e og y hjelp å å til o uksa ei vart e eke i me s ø e maskinbruk. Myk e a esse reidskapane a kjøpte a reid- skapslagi. å e i 1917 a i e ha,ustplogjing, a e o i e hestehjelp um å e 1918. a uksse ska e k ø e difor ei mogul-moterplog, som a eke til E e i å plogja å Sørheims- og Prestegardsmoen, og e es hjå o k som a e lagleg o me o lite hestehjelp. å e e is a a ske eg um ku s g ø se lagde ei serleg i å å sam a væl upp husdyrh.evdi, Det a se i s a gam e og byggde ma ge ye o a a y ke 5
am us og a kumma å e me og u a s a ss u a og a uksse ska e e e u emi o go g ø se s e i ma e a ogso ag i å å ska a o uke ka k e i Su o a a e se eg sk e sa ei uk e å e å gama åke og y a I emå e e e o e o s a s y kess å i Ø e ei saue- og g ei es å i E e ei saues å å ys es og 7 u a ss å I Su o a e e o e mes e au e ko e e y e g å og s a es age e å å gå u e au e ee e a ei s aga e å am e go k o s ygg a go e i e keme ke og o e mes e i u ag im a å e e e a ske eg å seg a oko iss ; o e e å som o e øg e ek eska y e os i i Ky e i e es e uska e eg k e e e g e å - kg m e k å eg Me å am e igg e a g u e e e; o k a ô e i a e esse å i e a e so y a o uks o s o e e o e oko s au i å s ei a ku ska a um o uks i gi e e k a å yo e a e å -35 o e ag e a ogso a e ei 3- aga s o e agsmø e i Skå e- ik i 191 og ei ik a e i ø e i 1917 e e ogso o e e e me ø e e o g ø s i g ug as y i g og ei eku u e a i 191 ei ok i å s oi a ug ase å ko åke e me a i io u - øys i g Si a e ei e s uk s o e sy e og cya ami e e e o e i s o u e o ko y ki gi og e a i i o o uk a e » y kesag o om e ge a a ge og oss « o uke a e e e y e ig me i e si e i ige e Ake - a ea e ia s ø e og ma a e e me e ekse uk Ko a e s eg mege i k igså e e og a s ø s i 191 Mi is ik e e a gs y k i ge å ag å øke ake a ea e me 1 må og e e k a es om e a Se e e a ko a e gå e y e ig i ake så e i 19 ikke a ese ig s ø e e o k ige (191
G o se s o små e a ie s o o me ksom e o s åe se og i e esse å e e om å e a i a mege I o o i a e a s e e må ma si a g o se o sam i ge i e e is ik e i e ss i e e e o - ø e se a ye u us e e i e ma egge så s o ek å som e u s e ig og e i g ø se sam i g Som ege sam e ma e y e e g ø se i s - ski kum a e i 191 e e o o 1 g o se a skumme og 1 9 g ø se us e o o e e e a e isse a ei e a e eg e å kos e ca k 1
us y a e K ege s y e se a as å a i a oge me mege e e ikke Sik e o ys i ge om e e a ma ikke o e e em e es å e e i ge som o e eg ska Ko o o e i ge i es ikke K eg ase e e
e samme - som ø em ig e ema ks ase og o ase aseom å e e u o - a e A s y a a e raiser har ikke tilfort distriktet. Fjordrasen o a a y ke
a i a mege i e sa e e e o es u ku o y e a o e em ig so o e og ø ko e I e e is ik e e so e o e e mes u e
A o e ige o a s a i ge i us y a e s emme i e e e io e ska e es a e i is ik e a s a su s i i ge og 1 y kesu s i i g o k eg s a su s i i ge og y kesu s i i ge o sau og g ei og 93 kå i gs- skue o k eg e ø s e s a su s i i g o sau e a o å oss 1919 og e e me i ge a e ska i e as å ig u s i i g Sam i ig me e e u s i i g o es auks o o e a s y som sy es a gå go A øsskue a e a o 1 A k ega s o e i ge i e e is ik i es ca a e ema k a e i k ø e e go e a sokse
i emme a sauea e e e a e ma ge sauea s o e i ge me i ag a S a e e e a i a s y a e e io ase som o es i isse o e i ge e gam e o ske saue ase o e å å o s i e E a g ei ea s o e i ge e også i i ksom e A s i ea s o e i ge e e ku oge ga ske å i i ksom e
o søks i ksom e e i o uke a u ik e sig e a g o ma ge o søk s ig me ug ess ek em e se me også so s o søk g ø s i gs o - sok og ka k i gs o søk a u ø
A o e agsku se o a me a e a o 3
A ye o a s a i ge ka e es a e a a o 5 ku se i a uks ok o e i »
I ø ge e sme e es o ga e ia i e e e e E e i a e am e aus e a K am S a e a m a a søy oss og osses a y y i g u e s e i s e es s o u s ek i g; i E e am e aus oss og osses a a e e e e o y ke ea må I e e e e Askøy em es u ik om a a e e g G a i å a s a Ki sa ik K am K i - e a Ma ge Mos e O a Os ø a Skå e ik S o S a ik Su S eio ys es U e s a g og O e o gis y y i g å a u e s e i s o u s ek i g a e e i a a å a s a Os og Su ca 3 må
I e ø ige e e e i oge u s ek i g o a a y ke 7
Om a e uk og uk a 1 e ø ge e e e i g a gi a y kesga e e es
« emå e a e k ise e io e e e sk ige g o e a ma må e o søke å k a e sig me emmea e e o uk e Som o ge e a e e y ke a - ski ig me e g ø sake i e ø s e e a emå e ise e a Me og om- se i ge gikk e I e sis e e a e e e io e a y k i ge a g ø - sake i y ke a a e s å g u a i e i ga g å a ei s e e s å g u a s e k ko ku a se a u a e e øie ak e a g o si i a y k i ge a g ø sake i e me aysi es igge e yg e a a a I 1917 og 1919 a e i o go e uk å Me i egge isse å a os e o a så uk e e mi e go u ik e — s ig a e og a omae I e o sis e å a ma ø a e ame ika ske uk me og me o e ge å ege og a omse i ge a o sk uk gå eg A kas i ge a uk a e i emå e a a ike e mege go å g u a e oie uk ise U ik i ge a a e uke i y ke i ku e ses a e e s åe e samme - ig i g me em o uks e i ge e i 19 7 og 1917
o a a y ke
Sam e a ea A a Å K okke a e uk a e a a e uk
Må Må Må
19 7 5 3 511 5 5 3 9 1917 5 15 5 193 3
+ 57 9 + + 5 5
e å ige a i g i emå e 191 -19
Å uk G ø sake
191 U e mi e s Mi e s 1917 O e — — 191 • • • U e U e mi e s 1919 O e Mi e s 19 å ig U e mi e s o a a y ke
3 Om us y a e a s a sko su e i us y a o es a e K eig gi ø ge e e e i g « es ea e es e ise e egy e o es a s es e go e a s y me k 1 5 —k og o øs a s es e me k 1 —k 3 I sis e e a e io e e ise e su ke i k 1 —k 1 og k 1 —k å e om s o sa g og s o e ise i e k ig ø e e a ag e sku e se i e a mo e og e s e i ge se e k e e e e i s ø e emga g og e a as o a e ø e ag e Ma ikk o ma ge u g es e så a e e y e ig a a a mi e go u see e og k a i e e s ak e i gs e e a e o i e e y e s ig i 19 I e o e e yg e e s å og e es e y a es e a s am i g em e es i øie ise y ke a s a s i gs e og y kes i gs e a es a s ase og e y kes- i gs a øs a s ase 7 es ea s ag e i i ksom e og o e es a s- i gs e
ea e a e e i samme s o som i o ige e io e e o e ko e e e i e mes u e e se og e ge sig mege i i o o a o e so e og g å o a e e ske e Ko e e y i e også o i e ka mes es e e a u ge og eke o k og e a si e y i g i i e o i e a gam e o k og a som a må e u ø e e go e a us y s e e så e som gå sa ei e ise e å eky a i 1917 ca k 3 —k 5 1919 k —k 1 og 19 k 55 —k 1 15 Mi e me k og mi e me sake og s o e k ø ise mi ke å ma ke e s kua a o o ise e o sig u o e i e io e s s u i g y ke a 7 k ega s o e i ge i i ksom e me s a s i ag i i k ø e E s o a a o e i ge u e o e ig i ag e i i ksom e og i a - okse i e også i e e y e ig se e i ek U s i i gs ese e a e samme o i g som i 1911 —1915 me a e e- e e å e es eu s i i g s a s eu s i i ge og y kes eu s i i ge
S i ea e a gå i samme s o som ø A ss as o e e a e samme e e eske o uks o e a o sig go o e is o g isu ge a a k 1 k Som e y e a e e e io e må e es a a e o e e e us y a e ia is sig å ku e o oie u u e a i masse i e så u - komme g a a e ag e e e i u e i e e s e Ö k i e » I o ga e å s e si e e e e o uks e i ge i a ua 191 me e o ys i g om e sam e e a a k ea u e 3 se em e 1917 samme o me o ga e a„ 19 7 i o a a y ke 9
1917 19 7 1917 19 7
S k S k S k S k
es e 1 19 7 917 Kaniner 9 1 7 S o e 79 7 9 7 Høns 93 7 3 57 Saue 3 1 7 7 Ender 3 3 G ei e 3 9 7 7 G ess 33 13 S i 11 75 15 5 Ka ku e 1 1 1 ei e 3 915
Om meie i e i e a meie iko su e o oga a og o a- a S c i e aag gi ø ge e e e i g
« y ke a e e emå s e io e s egy e se i a 53 meie ie o i e i 191 e i eie 1 3 kg me k Me ke e i e e å u e a me e g e ems i s is a k 1 kg i e e a ø e e e i må og e- me kes a omk i g 1 5 kg skumme me k e se g a is i ake i e e- a o e e Me keme g e som i 191 a e o e i 1 -17 mi kg sa k y e - ige e a 191 i ca 13 mi kg i 1919-19 e imo gikk ise o o e i e imo k 5 kg • å a a e a meie ie e gå e o e a 53 i 191 i i 19 så a e e si g u i a ca småmeie ie e i s u e o a a s meie i og e ge s meie i o ag i e ge A e i e ge smeie ie e i eie e me keme g e e ea mi kg o- use i oga a y ke Omk i g 2/3 a e i eie e me k i mo a a meie ie e i e ge og o e ese ig e so g u e å i i e e o e e U e i y ke e e ese ig smø og gamme os som i o use K a- i e e e gå a ski ig em i e sis e å E e a gamme os e eks o e es i Ame ika Smø e som o k ige ese ig e so g i E g a e i k igså e e og i i omsa å e em ige ma ke Os e age e a i g i o i e se me såka e ø eu s i i ge e oss o s y - e se e i k igså e e o sa så å si u e a y e se å u as s a smeie ie i ø a og e e i ei i gss as o e i e s o e a egg i e ge e i ge ege ige ye meie ie komme i i emå s e io e e ge s meie i o ag a og o o og i e e e y a egg og e y e i i e e »
5 Om y ke s a ukssko e å S e a sko e s s y e gi ø ge e e e i g 3 o a a y ke
«Sko e ikk i 191 y a A ye es emme se i e e ka e es a sam u s e e o iga o isk ag o o i e og o i e se e e a a e i e - e e e ska e a i å e ksø e se og us y s e a e i e se e e e ska a u e is i g i o sk a e u e eksame ska gis s ski o ga e i o sk a e i e a age e a e uk • og skog uk ska gis e ka ak e mo i ige e a ka ak e a e o i e e e e — o u e e i ige e ak iske ka ak e e — ska a é ka ak e o es e øk og k ø i g og é ka ak e o a e uks- a ei e a e o i e e e e ska a s ski o e ka ak e o ak iske a ei- e sam a e e som ikke o å 3 som o e ka ak e e e som a es e agka ak e ikke a es å eksame me s isse ka ak e e i ige e a e - o s is 3 og 5 I emå s e io e 191 -19 ia a ukssko e ikesom i o egåe e e io e a ø ge e e s ags ku se 1 ak isk- eo e isk ku sus å 1 1/ å eo e isk ku sus å i e a å 3 o « 1 -- ( — I 191 og 1917 a søk i ge i sko e i s ekke ig me og a ski ig mi e e a mi e ig i ige e G u e e i a iss ok e e og a e e e eks ao i e o o som e e sk ige emka e a og me 191 a e ig e s e k sok i g så sko e ikke å a g a a ass i a e a soke e I i s umme 191 -19 a sko e i a o a 1 7 og u eksami e 1 o i e e e e A o i e se e e e o a 39 og u eksami e 1 e e e me s 9 e e e i samme e io e gie emgikk e i e ku se i g u a a gs y k i ge må e sko e a me å e ake e a ig og g u o e i gsa ei e e e e o i g e g e mi e e e o g y- y ke e mi e a ea essu e e i e e ska smy i omg o e ese i ge a es e es o i 191 a oks e og u g y og i 19 a 9 oks e og u g y A s o e a e sko e i 191 i a 1 ( e a ky og i 19 5 y ( o a 37 ky G e ems i sme keme g e o ma me ke e ku u g o e i 191 og 19 e o s is og 555 kg e g e ems i ige å ige ko - a e i ek e og u gi e a øs i e a og i e o s is k 1 9 og k 11 1 1 93 a ukssko e a ikesom i o ige emå s e io e a y ke s a ss as o o s o yo ks i e ase 1 u i 191 es o ese i ge a 1 å e 13 a s- u ke og s ak es i e samme a o 19 a ese i ge 1 å e 13 a s- u ke og s ak eg ise e i e i egge i e e me eg e a ss as o e s s am- y e som ege a 1 å e og 3 u ke e g e ems i ige ko a e i ek e og u gi e å a 191 -19 u g o e e o s is k 13 3 og k 5 59 Sko e s a e uk a e e å samme is som i ige e e g e em- s i ige ko a e i ek e og u gi e å a e o s is k 991 19 og k 5 91 o a a 11ie 31
} a skogku u e a gå ka me e es a e å ig e o e a a ski ig e s i gs ugs ikesom e også e å e a e e e use g a - og u u-
- a e Sko e s yg i ge I e e emå s e io e e o o e e o ig å S o åke e e e yg- i g kos e i e ig s a me a e i g og e ek isk i s a e i g k 33 9 77 essu e e ygge y meie i og e y k e e- og mu sku yg i g I sis e e yg i g e også i e e e s ak e um me e o ggu e o sis - e e y ygg kos e i samme k 1 5 7 79 e i e ikke me eg e e ie a e ma e ia e som e e e a sko egå e s skog I o e oi a e gam e o e yg i g e omi e e oge um i mi - e i ig ami ie ek emme ig e o sko e s gå s u mek ig o ø ig e i e e e o e se i a e e e s ei ig e og mu e e o i e i e se 5 i e e e o e yg i g e a aks o e i g a 3 u i 19 e sko e s yg i ge akse i i a k Sko e s u ge a o e es ek i e å o ø me 191 -1917 k 53 93 3 [ 917-191 k 55 3 5 191 -1919 k 71 1 1919-19 k 7 5 19 -19 1 k 13 3 31 i sam- me k 39 9
Små uke sko e e e Su o a o ke oisko e og e o - o a u g omssko e e o e e i egy e se a 1917 e e a S o i ge i u i 1915 a e e a e s ø små e om små uke u e is i ge og a e e- s u i g om s a s i ag i så a a e o isse små uke sko e a å gi k i e og me eo e isk og ak isk o ee i g i o uks ag s ig me sik e å i a små gå s uk e a u e is i o uks- og us y ae e a e uk skog uk yg- i gs e a u ag sam i ke eg ska s ø se eg i g a må i g og o sk e sko e i Su o a a e ass i 1 e e e og e sko e i o o - a i e e e Ku se e a a e e o s is og må e e Sok i ge i sko e e a a i emå e a iga gse e se i u e io e ia e u e is i a ca 135 e e e
7 a a ge o uks- og uk y k i gssko e U e i Ki sa ik e o e e og egy e i ksom e e i 1919 e a u e - is i om e samme ag som e små uke sko e e; a e uk og uk y k i g a og ie s esie o me ksom e Sko e a ass i 15 e e e ; ku se e e e å ige e a i isse o å u eksami e 9 e e e 32 tordaland fylke.
St t t t b ll r v r t r v d nd Opgave over hvor store omtrentlig de forskjellige arealer av aker og eng antas å
Hvete. Rug ygg a e a ko o e e Herred. 1915 1 1 1 1 1 1 19
Åsane 110 115 Alversund Askøy 75 90
Austevoll 110 120 Austrheim 100 100 Bremnes Ingen opga e.
Bruvik 75 80 90 90 Bornlo Ingen opgave. Eidfjord 100 100 110 100 100 110 Etne Ingen opgave,
Evanger 100 100 100 100 300
Fana 100 110 120 •••• 130
Fitjar 150 90 110 80 120
Fjell 120 120
Fjelberg 50 100 150 120
Fusa 105 105
Granvin 100 100 110 110 100 100
Hålandsdal 80 100
Hamre 110 110 100 Haus In n opgave.
Herdla 100 100
Hjelme 110 130 100 100
Hosanger 120 125
Jondal 120 150 150 160
Kinsarvik 50 90 105 100 110
Kvam 80 105 100 100
Kvinnherad 115 125 107 114 120
Laksevåg 75 90
Lindås 80 80 80
Manger 90 125 150 110 115
Masfjorden 90 90 100
Modalen ■■■• 125 120 130 Moster Iti gen opgave.
Odda ••■ ( Os 80 90 90
Reldal 100 100 100 100
i o a a y ke 33
n tt I j rdbr t t l t nd I a i 19 i o o i a ea e e i 1915 å e a isse a se es i 1
Ku s ig e g a u ig e g A e u i s G o Ci ake eks e i oa i eis å i ei e i ois å i ei e
1 1 1 1 1 1 1 1
■•• 1 5 1 5 1 11 1 1
1 5 1 5 75
1 1 1 1 11 1 1 1
1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 5 95 1 1 11 9 1 1 1 1 1 1 95 1 1 5 1 1 1 1 11 1 1 1 1 1 1 1 1 1 11 1
1 1 1 9 1 115 1 11 1 5 1 1 1 11 1 1 7 1 1 1 115 95 13 15 15 11 9 1 1 1 5 1 1 1 1 15 1 - 1 1 11
9 1 1 1 1 1 1
3 3 io a a y ke
e e ug ygg a e a ko o e e Herred. 1915 1 1 1 1 1 1 19
Samnanger 9 9 Skå e ik Ingen o ga e Stord c S a e a m 5 1 S a ik 11 11 11 11 11 Sund 11 1 S eio 1 1 Tysnes 13 1 Ullensvang 1 5 11 1 115 U ik 1 1 11 1 1 1 a es a 1 1 5 11 a a søy 5 Vikebygd 1 11 1 Voss 1 1 1 1 1 1 osses a 1 5 Olen 5 5 1 15 1
Sum 95 1 1 1 3 11
s Ee og a 1 må
Se a ig u sm må H err ed. e e ug Bygg. a ko a e o e e
Kg Kg Kg Kg Kg I Kg.
1 _Lane 7 3 '2. Alversund 5 375 3 Askoy 5 35 4. Austevoll 5 3 5. Austrheim 6. Bremnes 7 7. Bruvik 5 3 35 8. Bømlo. 7 9 Ei o 35 10. Etne 5 3 3 11. Evanger 1 5 5 3 12. Fana 5 3 35 13. Fitjar 5 3 3 1 e 3 15 15 e berg 1 3 1
Gi eu em s i ig for all e g innmark.
llordaland. fylke. 35
Ku s ig e g a u ig e g A e u i s G ø O ake eks e i oa i øis å i ei e i øis å i ei e
1 1 1 1 1 1 1 1
9 1 1
1 1 1 1 1 110 1 1 1 1 5 9 1 9 1 5 1 1 1 1 1 1
••• 1 1 1 1 1 11 1 1 1 1 1 1 9 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 95 1 1 11 13 9 15 15 9 1 1 1 1 1 1 95
97 111 1 5 1 1 117 1 1 93 93
i femåret 191 -19
A U s A 1 A I a ei a a m u - G ess- u - G ess- a I Havre e e ug Bygg. o e e ma ko i a i s o i s ø
Kg Kg Kg Kg Kg Kg Kg Kg Kg Kg Kg Kg
1 5 1 7 55 1 5 35 1 ••■ 3 1 5 7 ■■■•■ 3 1 79 9 17 1 1 1 5 3 1 79 9 1 1 3 15 15 1 1 9 5 1 5 15 15 1 1 73 1 5 5 5 5 1 1 5 5 1 5 1 1 3 3 1 5 1 75 5 Ingen o ga e
3 o a a y ke
Se a ig u s må e e e e ug ygg a ko a e o e e
Kg Kg Kg Kg Kg Kg
1 usa - - - - 35 17 G a i - - 3 - 35 19 1 å a s a - - 3 3 19 am e - 3 75 a s 15 13 - 1 e a - - - - 3 e me - - 5 3 35 1 3 osa ge - - 35 o a 33 5 7 3 5 Ki sa ik 1 - 5 5 Kvam 7 - 3 7 K i e a 1 1 3 7 akse åg - - - - 5 35 29. Lindås - 3 - 5 3 3 Ma ge 5 3 3 19 31 Mas o e - 1 30 - 5 32. Modalen - - 3 33 Mos e - - 7 3 O a - - - 35 Os - 5 3 36. Røldal 5 5 55 375 37 SamSam a ge - - 5 - 3 38. Skånevik 17 - 5 39 S o 5 - 5 - 1 S a e a m - 5 3 7 1 1 S a ik 5 5 i 5 Su - - 5 3 3 S eio - - - - 35 5 ys es - - - 35 5 U e s a g 3 - - 15 U ik - - 3 35 19 7 a e s a - - 35 _ 35 5 a a søy 5 3 7 9 ike yg - - 5 - 33 5 5 oss 7 3 9 3 51 osses a 5 5 35 3 5 O e 1 - 3 1
Sum 3 37 5
G e e is i ig o a e g å i ma k o a a y ke 37
A 1 U s A A 1 a e i- a - h luia u - G ess- u - G ess- a y e e ug Bygg. a e o e e ko i a i s o i s o mi i i
g. Kg Kg Kg Kg Kg Kg Kg Kg Kg Kg Kg
- - 75 - - - - 5 - - 7 1 5 1 5 1 5 - 5 - - 1 1 5 35 - 5 - - 3 - 1 75 1 5 5 - 35 - 19 3 1 1 1 - 375 - 1 9 5 1 5 - - 3 - 5 1 7 - • - 5 - - 5 - _ - 1 5 - - - - 5 - 5 3 - 33 - 1 3 - - - - - 5 5 - 3 1 5 - - - 7 - - 3 5 1 3 1 5 - 7
77 - 1 3 19 1 1 59 1 5 5 - - - 15 1 5 35 - - - 5 - 1 5 75 - - - 75 5 5 3 1 — 1 5 - 1 - 1 1 5 5 - 3 1 - 3 1 5 - - 55 3 1 79 - - - - 9 I ge o ga e ------1 - 1 - 5 - - 35 - 35 35 3 - 5 - - - 5 - - 1 - 1 - 5 - - 35 3 3 - 1 1 - - - 3 - 5 1 - 5 - 5 5 3 - 3 5 1 7 1 - 5 1 15 1 5 5 5 5 5 - 3 - 1 - - 3 - - 3 1 5 - 7 - - 3 - - 1 - 5 - - 5 3 - 1 5 - 1 5 1 5 - 5 - 1 7 7 - 7 3 3 - 3 5 1 7 9 1 - - 1 77 - 7 - - 35 15 1 3 75 - 5 - 7 _7 1 1 17 1 I 1 1 51 5 - - I ge o ga e -
9 199 3 7 1 1 5 97 5 5 1 3 791 00 3
3 8 Hordaland fylke.
Kr e a t a r ho 1 de t i 1920 i forhold til kreaturbestanden i 1917 når
es e S o e Saue G ei e S i Herre d.
si/1 1917 1 1 1 1 1
1 9
100Isane 95 1 11 Alversund 1 9 5 1 Askoy 1 5 95 11 - 1 Austevoll 11 1 5 - 1 Austrheim 1 1 1 1 1 Bremnes 1 1 3 - 11 Bruvik 9 95 97 9 1 Bomlo - 1 1 3 - 1 Eidfjord 1 1 1 1 1 Etne 1 1 1 1 1 Evanger 9 9 95 95 1 Fana 11 9 11 1 1 Fitjar 1 1 1 13 Fjell 1 5 1 1 11 Fjelberg 1 9 1 1 Fusa 1 5 11 1 1 11 Granvin 1 1 1 1 1 Hålandsdal 1 1 1 1 9 Hamre 1 1 1 1 1 Haus 1 93 95 1 1 Herdla 1 1 1 5 Hjelme 1 1 5 1 3 1 Hosanger 1 1 1 1 11 Jondal 9 5 1 Kinsarvik 95 9 1 1 9 Kvam 1 5 1 9 1 5 9 Kvinnherad 1 7 95 9 1 5 Lindis 1 3 1 1 1 1 5 Manger 1 5 11 1 5 - 95 100Masfj orden 100 100 100 100 Modalen 100 100 100 100 110 Moster 1 1 3 - 11 Hordaland y ke 39 denne ansettes i 1
es e S o e Saue G ei e S i e e
3 1917 1 1 1 1 1
O a 1 1 95 115 9 Os 1 1 1 5 1 5 1 o a 1 1 1 1 1 Skå e i k 1 1 1 1 1 5 S a e a m 1 1 3 1 1 1
S a ik 1 5 1 1 95 1 5 Sund 11 1 5 - - Sveio 1 1 9 9 Tysnes 1 1 1 1 1 Ullensvang 1 9 95 1 95 Ulvik 1 1 1 1 1 Valestrand 1 1 9 11 Varald soy 1 1 3 1 1 1 Vikebygd 1 1 95 9 96 Voss 1 5 97 1 1 1 3 Vossestrand 11 1 1 1 9 Ølen 1 9 1 1
Gjennernsuittlig for hele fylket 1 99 9 9 1 Hordaland fylke.
Den g e ems i ige verdi pr. stk. av e e e e dyr var i året 1920: Herred. A - U g- oks e Voksne i Voksne Voksne ei s- Okse Kyr. Kalver, au sauer. g ei e 1 s i reiner. es es e Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kg
1 Åsa e 3 5 5 3 1 5 A e su 1 1 1 5 9 1 9
3 Askey 1 5 3
4. Austevoll Ikke o ys
5 Aus eim • • • 5 1 5 3 ••■ 5 em es 35 5 5 33 1 7 u ik 1 9 5 9 3 5 om o 35 5 5 5 35 1 9 Ei o 1 1 5 3 1 9 7 15 1 1 E e 1 500. 1 1 11. Evanger 1 5 5 7 9 3 1 12. Fana 1 3 5 5 13 i a 1 3 5 14. Fjell 1 5 5 5 3 5 3 15. Fjelberg.... 1 5 5 5 1 16. Fusa 1 7 17. Granvin 1 3 9 7 35 1 5 9 7 15 5 1 å a s a 9 3 3 1 5 5 5 1 19 am e 1 5 5 3 35 35 1 9 20. Haus 375 3 5 1 1 e a 1 5 5 3 3 35 3 e me 5 3 9 23. Hosanger 1 5 5 3 o a 75 5 5 15 7 5 3 3 5 Ki sa ik 1 5 7 35 75 Kvam 1 5 5 1 7 3 3 9 7 Kvinnherad 1 1 515 5 5 5 7 3 1 Laksevåg I ge o ys i g me e for s ig Askoy som er samme lensmannsdistrikt. 9 i s 1 7 1 3 1 5 5 1 3 7
30. Manger 1 35 1 - 1 31 Mas o e 5 3 15 1 5 1 1 3 Modalen 5 5 1 5 5
Hordaland fylke. 1
Almindelig vinterfOr k ea u i 19
oi A e s ags o
( i ke s ags Ku Sau G ei es Ku es Ku Sau G ei
Kg Kg Kg Kg Kg. Kg. Kg. Kg. Kg.
800 630 5 5 55 3 Kraftfar. 1 7 3 A a og blandet kraft- o 1 15 1 000 3 1 a e y g og avfalls- 1 mel. Ikke o ys 1 1 1 15 5 K og me 1 1 75 100 a e me og i e se
5 1 1 ■••• 1 1 75 1 a e mel og i e se 1 1 1 KraftfOr og løv. 1 1 3 5 Me 1 5 35 1 1 1 1 KraftfOr og løv. 1 3 3 1 300 Me 1 1 3 5 1 KraftfOr.
1 1 3 Rugkli. 5 1 1 15 Ikke oplyst. 3 15 1 15 5 Me u i s og løv. 15 15 1 1 1 Avfallsmel og o e e
1 5 5 5 1 200
1 5 35 175 1 500 1 5 7 1 Ikke oplyst. 2 000 150 ••• 2 000 3 200 5 5 oy '2 450
1 350 400 3 7 3 3 K a i og o k e
1 210 420 9 1 11 10 a e og o e e
•
1 9 240 100 1 1 5 a e og me Ikke ys 1 1 50 15 1 a e og mel. 170
Hordaland fylke.
Den gjennemsnittlige verdi pr. stk. av efternevnte dyr var i året 1920: Herred. A - U g- oks e oks e oks e oks e ei s- Okse Ky Ka e es au saue g ei e s i ei e es e K K K K K K K K K Kg
- 33. Moster 800 350 540 280 25 62 330 1 600 34. Odda 1 800 700 800 300 150 80 90 500 _ - 35. Os 1 000 600 700 200 30 70 70 250 _ - 36. Røldal 1 000 500 600 i 200 90 130 80 - _ 2 000 37. Samnanger. . • • Ingen opgave levert' - - _ 38. Skånevik 1 200 500 500 200 40 80 60 500 1 800 39. Stord 1 500 700 600 250 40 80 40 300 2 100 40. Strandebarm . . 1 100 450 600 400 60 70 60 370 1 800 41. Strandvik 1 200 500 600 300 200 70 60 300 - 2 000 42. Sund .. .. - - - Ikke oplyst. - 43. Sveio 1 000 700 700 5 50 90 80 400 1 _ 2 000 44. Tysnes 1 200 700 600 400 40 80 50 500 - 2000 45. Ullensvang . • • 1 200 650 700 350 '200 75 80 400 120 2 400 46. Ulvik 1 200 700 600 300 100 90 70 400 150 2 500 47. Valestrand . . 1 200 700 700 250 40 85 80 450 _ 2 000 48. Varaldsøy 1 100 450 600 400 60 70 60 370 - 1 800 49. Vikebygd 900 700 600 200 50 80 80 400 - 1 800 50. Voss 1 200 700 650 300 60 80 50 250 - 3 000 51. Vossestrand . 1 300 600 500 200 45 80 45 300 - 52. Olen 1 500 500 800 400 50 100 90 400 2 000
G-jennemsnittlig for here fylket. . . . 1 120 544 559 272 74 76 64 367 143 '2111
Kfr. Os, som borer til samme lensmannsdistrikt. o a a y ke 3
A mi e ig i e O pr. kreatur i 19
oi a m A e s ags O
( i ke s ags Ku Sau G ei es Ku es Ku Sau G ei
Kg Kg Kg Kg Kg Kg Kg Kg Kg
1 1 - 75 1 - - Havre, mel og diverse. Ikke o ys - - 1 - - 3 1 3 1 1 Loy, poteter og avfall.
1 5 1 5 15 15 - Havre, turnips og poteter 1 5 5 1 15 1 3 3 Mel og l n 5 - 1 - 3 - Loy.
1 5 15 1 _ 1 3 1 1 5 5 - - Havre og mel. 5 1 3 1 5 1 1 - - Me og turnips. 1 1 3 1 5 1 5 1 15 - 1 3 3 Me og lyng. 1 1 5 3 1 3 5 3 - _ _ Ikke o ys - _ _ 1 1 1 3 - - - ugk i
1 1 191 31 5 17 15 39 Hordaland y ke
e g e ems i ige me keu y e i liter pr. ku er av lensmennene, hen- o s is for de mere fremskredne gå s uk og o e o e i herredet, a gi i 1 — i Aus eim— e a 1 — 9 S eio 1 1 9 å a s a — ike yg 1 — i a — ys es 1 -1 Hosanger. 1 -1 1 Mo a e 1 3 -1 1 Bruvik -- osses a 1 — e me 1 -1 Åsa e—E e— a es a
1 —1100 - em es— o a o --Mos e —Os 1 -1 •• • am e —Ki sa ik —U e s a g 1 5 -1 200. Strandebarm —Varaldsoy. 1 5 -1 e — o a —Mas o e 1 5 -1 • • • • a a— aus—Skå e ik 1 -1 E a ge - Stord. 1 -1 e e g S a ik Olen. 1 -1 i ås 1 -1 • • • • • Askøy - Kvam. 1 800 -1 5 Odda. 1 5 -1 Kvinnherad — 1 A e su — oss -1 5 Manger. -1 5 U ik 000—i 7 Ei o 3 -1 7 o a 5 —1 • • • • Fusa. 5 - • G a i i sammenligning a ø es g e ems i e for fylkets 5 so e sk i e ie sam- me ig e med de i o ige emå s e e i g a o e g e ems i
å e me e emsk e e O e o e i e e e So e sk i e ie gå s uk - - 1915 19 1915 19
Su o a 1 15 11 1 1 3 Mi o a 1 1 1 11 1 933 1 57 o o a 1 7 1 5 • 1 5 1 3 a a ge 1 3 1 3 Voss 1 5 1 9
Vedkommende mei e i if ten i es i det ø ge e en e a e o ga e over meierier og ysterier i y ke for 19 o a a y ke 5
Samme age ise a e i 19 a 73 meie ie mo i 1915 meie ie eies e a e e a ø e e e sam e e eg ska smessige e i o meie ie a k 77 55 5 meie ie a ikke o ys e ie I 1915 a e ie a 5 meie ie k 597 7 e 19 meie ie a e esk e ige 3 me og k i e og e 53 meie ie 1 k i e a e e i samme 13 e so e Som i k a e y e es å k a e meie ie a k a e 11 am e 3 e ek isi e e 3 og a og e ek isi e e 1 uk e i ge k a es e a ikke o ys a s ags i k a e ukes
e a e o use essu e so g es I a e i a U e a i Å i eie Mysos Mag"" og im ysi Skumme o use e e me k e os o e Oc gamme me k me k
Kg Kg i Kg Kg Kg Kg Kg Kg K
1915 11 75 9 35 5 5 1 311 3 5 9 3 1 19 7 3 1 1 3
19 13 1 1 7 13 7 5 1 7 7 7 1 5 7 11 3 1 1 5 9 1 1 uo
(Se a e e e si e -51 E e e sme e es o ga e a sa g a us y i a mi e ig e a mege e y i g i Ei o E e E a ge i a e e g G a i å a s-
a K i e a Mo a e o a S a e a m S eio ys es a es a a - a søy ike yg oss osses a O e A i ge e y i g i Åsa e øm o Ki sa ik O a I e ø ige e e e e e a gi it e a oge e y i g Sa g a es e e ii a mege i osses a oge i a a aus Ma ge Mo a e oss i i A e su Askøy u ik E a ge usa am e K i - e a Skå e ik S o S a ik s e i e i Aus e o em es Ki sa ik K am Mas o e Mos e a a i om o a U e s a g I Åsa e Aus eim Ei o E e i a e e e g G a i å- a s a e a e me osa ge i ås O a Os o a S a e a m Su S eio ys es U ik a es a a a søy ike yg Ø e e e o gi å e u o a e es e k ø es o yg e s o sy i g i A e su Askøy em es øm o i a e Mos e og i e s i am e e a Mas o e O a U e s a g es e y es i Åsa e I a a Ki sa ik; o a å e k ø es og se ges es e Sa g a s o e e i a mege i o a osses a oge i om E a ge a a i a K a i K i e a Ma ge Mo a e Mos e Skå e ik ys es oss i i A e su Askey u ik e usa e me S a ik U ik ees e i e i Aus eim em es am e Mas o e a a i i Åsa e aus Ki sa ik U e s a g 46 nordaland y ke
1 _ 2345 7
Av den i eie e
a o stor er anleggets I å e alt Anleggets art og a sg regnskaps- i e e melk. messige Smø e os e i
Kr. Kg. Kg. Kg.
Seims a s meieri 1 5 Ja Nei Nei 17 723051. Frekhaug — 19 -4_ 1 3 7 i e e ge 1911 15 175 7 Holmeknappen — 191 13 1 9 A e su 1913 1 115 9 Is a s ø 1913 15 1 3
a e ik 1915 Nei a Ja 1 1 Etne ysteri 1 9 Ja Nei 3 315 7 5 es u i må i gss as o 1 Nei 73 7 17 å a — 1915 S e 1 1 1 am e 191 1 5 1 5 Ka a sei 191 1 9 7 740 •••• y i gs a e s — 1915 5 539 Y e yg e s meieri 19 9 33 37 usa 19 5 9 35 Eikelandsosen 19 3 1 99 3 9 Is a s meie is as o 19 3 G e ik 19 1 3 3 51 ek eg 19 3 5 1 71 Eika ge 19 1 ■••■ e mås 19 7 7 e ik — 19 3 19 5 e s a 191 9 573 a es a s — 19 5 1 am e 19 1 3 5 55 1 o ik — 1915 5 71 9 Hans meieri 1 9 57 3 Herlands — 19 39 13 95 o e åg 1900 9 7 5 Haukelands — 1 5 7 9 Arne 1 5 79 559 oss a s ågeus meie i 1919 Nei 5 11 39 o a a y ke 7
1 11 1 I 13 1 15 1 1 17 1 1 19 o ma ge me k er o use Dessuten so g es e so e c a -1 c-• o mege sysse se e u c u e a es som me k a egge ? a s ags g i a Mysos •- - c i k a som o use - Mage os i i ‘ og e e o a e es ? o e skum- K i - s1" [1 im ysi Me me k ? me e I -i} g
Kg Kg Kg Kg Kg K
7 3 51 3 Nei 3 ei 3 7 1 13 175 7 1 73 1 1 9 — 93 7 115 9 1 5 1 3 1
- 1 1 9 9 — 3 3 1 9 1 a a k a 1 3 39 ei I ge 1 3 59 1 13 3 9 1 7 77 1 11 11 1 95 1 1 99 7 5 1 Ja 3 7 7 a å k a 3 11 Nei 13 113 ei — 3 1 5 5 I ge i k a 3 51 1 1 19 1 71 1 3 1 1 97 7 7 1 35 93 19 5 1 5 9 573 1 1 13 1 53 9 55 1 1 5 935 71 9 1 31 57 57 3 1 11 3 13 95 1 9 9 7 5 1 1 573 7 9 3 3 79 559 1 3 11 39 1 5 5 48 Hordaland fylke.
3 5 7 9
A den i eie e
o s o e a egge s I å e i a A egge s a og a eg ka s- i eie me k messige Smø e os e i?
K Kg Kg Kg
o ike yg e s 1 9 a ei ei 3 55 13 5 Ø e K oss a e s 1 9 a 5 e e o 19 3 7 7 1 1 o es a e s 1 9 1 3 1 15 Øys ese 1 9 5 553
ikøy 1 9 7 9 19 ••■■ o eimsu 1 99 5 3 3 11 9 K i e a 1 9 3 171 i ås 1 97 3 5 51 Ka e 191 35 u i 1917 1 15 ■•••
Maks o • • 1 9 3 1 31 ■■•• S e e 1 97 1 5 53 ■••■ yg e 1917 7 3 71 73 ■••■ s e 1919 11 5 7 ■•• o a ge å ge s • • 1 99 11 19 ■•■■ Sy a ågs 19 3 7 7 o åge s 1 9 1 3 97 e e 1 99 5 155 933 Ma ge 1 9 1 5 5 a e ågs 1 97 17 S ø 1 9 5 1
O a • • • 19 7 1 9 771
eg a s a e 1 9 — 5 157 3 3 - e a ys e i 191 e is 9 A ys os til brun e meie i 1 91 a 39 9 751 S a e a m meie i 191 3 13 3 919 S a ik 1 99 7 1 9 5 a es eim — 19 7 e es a e — 1919 111
i e es 19 1 1 3 1 ■■• U e s a g 1 93 1 1 9 eisaa e 19 3 Hordaland y ke 9
10 I 1111 I 13 1 14 1 15 I 16 171 18 1 19 20 Hvor mange g gl ,-• ie k er produsert: Dessuten so g es personer - „• o meget sysselsetter i a E ce e, utbetaltes slags som me k anlegget? g a i a § g g a S Mysos i k a som w produsen- "- 1 1 Magerost. og tene o t a e es ? So o skum- K i - 5 im nysilt. Menn. cci3f.9..;s me k? i me e 5 å g 1
Kg Kg Kg Kg Kg K
1 39 - - 1 Nei 1 a Dampkraft. - 1 _ — 31 1 — Vannkraft. 1430 - - - - - 1 — 9 9 -- — 1 - - - 3 5 1 1 — 1 9 — 1 - 3 1 1 1 5 — 3 — k og e ek k
19 - 1 1 1 5 — 13 9 1 — Vannkraft. 9 7 - 5 1 1 5 — 1 7 — E ek kraft. - - - - 1 — 5 11 — Vannkraft. - - - 51 - - 1 — 35 53 Nei Håndkraft. - - 35 - - 1 — 1 — — - - 156000 - 1 — 7 — — - - 1 9 31 - - 1 — 57 37 — — - - - 5 53 - - 1 — 37 93 - - - 71 73 - - 1 — 3 9 — — • - - 5 7 _ 1 — 3 7 — — - - - 11 19 - - 1 — 9 — — - - - 7 7 1 — 11 3 — — - - - 1 3 97 - 1 1 — 55 75 — — - - - 155 933 - 1 1 — 195 — — - - - 5 5 - — 1 — — - - - - 1 1 — 11 — — - - - 1 - - 1 — 9 5 — - - - 1 9 771 • 1 1 — 7 39 — — - - 711 1 797 1 a 9 9 Ja å k a g ei os og okke os - - - 3 Nei 5 — Vannkraft. - 13 11 3 3 5 - 1 — 13 5 — å k a 7412 - 5 1 3 5 1 3 — 393 — Dampkraft. - - 9 7 5 1 75 - 1 e is 7 7 — Vannturbin. - - - 7 1 Nei 1 5 Nei - - - 111 - - 1 -- 51 39 — - - - 913 - - 1 Ja 1 973 Ja å k a ------1 — 93 Nei Vannkraft. ------— Ja — 5 i o a a yike
3 5 6 7 89
A den i eie e
o s o c ; e a egge s g I å e i a Anleggets art og navn. eg ska s- i eie me k messige Smø e os e i?
K Kg Kg Kg
i ik meieri 1 9 Ja Ja Nei 7 Mu eims a e s meie i 1 91 Nei 9 1 osse auge s — 1 Nei 3 5 1 9 &likens — 1 5 Ja 3 7 397 Voss 191 Leiet a 5 7 lokale Vossestrand 19 Ja Nei 3 11 19 Olen 1 97 Ja 3 1 7 1
I Ei o E e e e g G a i å a s a e a osa ge i ås Os ø a S o S a e a m S eio a es a c ike yg O e e e o gi e u o a e Sa g a saue e i a mege i E a ge oge Askøy em es om a a i a o a K i e a Ma ge Mo a e Mos e Skå e ik Voss, i i e å a s a e me S a ik ys es U ik ees e i e i Aus - eim am e Mas o e osses a O e a a i i A e su a s Ki - sa ik S o U e s a g I e ø ige e e e e e a gi å e u o a e Sa g a s i e i a mege i A e su Ma ge oge i Askøy E a - ge a a e aus e me osa ge o a K i e a Mo a e Skå e- ik oss i Åsa e em es om o usa am e K am Mos e S o S a ik ys es s e i e i Aus eim u ik Mas o e a a mege
e a i Ki sa ik U e s a g osses a I e ø ige e e e u o a e Sa g a k ø og esk e a mege e y i g i A e su Ei o E a - ge i a e e g G a i å a s a am e K am K i e a i ås Mo a e Skå e ik S a e a m S eio ys esoy U ik a a søy osses a O e a oge e y i g i Åsa e Askøy Aus e o Aus eim u ik E e a a e usa aus e a e me osa ge o a Ki sa ik Ma ge Mas o e O a Os o a S o S a ik U e s a g a es a ike yg oss a i ge e y i g i em es og Mos e Sa g a me k e a mege e y i g i Åsa e A e su Askoy u ik a a e e g usa IA a s a am e aus K i e a i ås Ma ge
O a Os ø a S o S a e a m S a ik U e s a g I i ik a a søy tlordaland fylke. 51
1 1 11 1 1 13 1 1 I 15 1 1 I 17 1 1 19 1 me k e o use essu e so g es o ma ge e so e i i - + o mege sysse se e • 7 1 €_ 1 som me k E -ie- Q u e a es i51 a egge ? g 1 -„_ _ a s ags — ---- i a g Mysos g g å i i k a som w o use - Mage os og I 7 a e es? E tene for o e skum- K i - im ysi Me u .c), we k? me e
31 e
Kg Kg Kg Kg Kg K
3 ei 9 59 a E ek isk k a 3 1 a 1 5 å k a 3 5 1 9 1 1 ei 1 9 1 E ek isk k a 3 7 397 — 193 ei 5 7 1 57
1 9 1 1 175 7 a a k a 11 3 3 1 9 ei am k a
oss osses a O e a nogen betydning i E e Evanger, Fjell, Granvin, Herdla, Hosanger, Ki sa ik K am ys es a i ge e y i g i i a o a Masfjorden, Modalen, Skånevik, Vikebygd. Salg a me k i ye og a ikke e a megen e y i g i Åsa e Alver- sund, Askøy u ik Fana, HAtandsdal, Hamre, a s K am Kvinnherad, Lindas, Ma ge Os ø a S a ik Tysne's, Varaldsøy, oss a nogen e y i g i E a ge Fjell, usa Herdla, _ osa ge Kinsarvik, S a e a m Ullensvang, osses a e e sa g e i a mege i Bruvik, Ma ge Roldal, S a ik oss osses a noget i Askøy E a ge a a Fusa, a s e a Kvam, Kvinn- herad, i ås ys es i i e am e Strandebarm, Varaldsøy, a a mege i A e su Kinsarvik, U e s a g noget i Åsa e I e ø ige e e e uforandret. Sa g a smø e a megen betydning i u ik Ei o E a ge Granvin, Hålandsdal, o a Ki sa ik K am Masfjorden, Mo a e ø a S a e a m Ullensvang, Ulvik, a a søy a nogen betydning i: Aus eim E a i a e Herdla, osa ge K i e a Lindås, Odda, Skå e ik Strandvik, ys es Valestrand, ike yg oss Vossestrand, a ringe e y i g i A e su Askøy usa am e a s Sa g a os e a megen e y i g i HMandsdal, o a K am Roldal, a nogen e y i g i u ik Ei o E e Granvin, Masfjorden, Skå e ik S a e a m Ullensvang, U ik Varaldsoy, osses a a ringe e y i g i Alversund, E a ge Haus, Ki sa ik Kvinnherad, Mo a e O a S a ik Sa g a u e a megen e y i g i Granvin, Ki sa ik K i e a o a a
S a e a m U ik a a søy oss a oge e y i g i A e su Askøy Ei o E e E a ge a a i a å a s a am e e a osa ge
K am - Mas o e O a Skå e ik S o S a ik S eio U e s a g a e- s a ike yg osses a a i ge e y i g i u ik e aus e me o a Ma ge Mo a e Os ø a ys es ise å e sk k o ia a ie a k 3 i kg s eke k ø a k i 5 e sk esk a k 3 i 5 kg og s ek e esk a k i G e ems i s ise a e o s is k 3 79 71 3 og k 5 5 kg ise å ysi me k a a ie a 35 o e i o e i e Mi s a e i å a s a og s ø s i ksa e og a a G e ems i s ise a 7 o e i e e e i meie ie a ise å me k me em 3 og 57 o e Mi s i o a og s ø s i a a G e ems i s ise a o e i e ise å smø a ie e a k i 5 G e ems i s ise a k 93 kg ise å o s a ie e a k 3 5 i 7 G e ems i s ise a k kg ise 1 kg o i a ie e a k i 35 me e g e em- s i s is a k 1 ise å a m 1 kg a ie e a k 1 i me e g e ems i s is a k 15
ø s o o e e e a uke s i e sig så e es u eg e e e e s- me e es o ga e G e ems i s o e es egu e e es e ike A age ig A age ig Å s ø Å s ø e i a i - e i a kos og samme kos og samme e ge e ge os i
K K K K K K
1915 3 7 33 5 157 1 319 19 1 119 7 9 1 o 57 1 1 19
ag ø o aga ei e e å ege kos å us o e s kos Å Somme i e Somme i e
K K K K Me u 1915 3 95 3 5 3 19 13 1 5 1 1 7 3
K i e 1915 15 1 5 1 55 19 5 1 13 3 o a a y ke 53
A landmannsforeninger a e følgende e utgangen a 19
Me ems- o e i ge s a S i e o ma a
Aasa e Kwega s o e i g 19 5 A_ emme k ega e i Åsane. aukaas 1919 35 emme k ega e i aukås e e aukaas a ma s ag 191 3 Innkjøp a k a O og kunst- gjødsel. Aasa e o e ag 1917 5 Me ke aae s a ma s ag 19 3 øm o a ma s ag 1919 Ikke o gi E e a ma s o e i g 1 99 Innkjøp a g e se og e ska og a a ag o e ag % E e Mo o ag 19 7 5 E e ske ag 1913 5 Samme s u i g o esk i g Sø s a e s ske ag 191 3 1 E a ge a ma s ag 1 95 3 emme a ea e og innkjøp a a uks e ska Mi u 1 93 15
a a -q - 1 93 7 a a og E a —«— 19 5
Sam a - 0 - 1911 3
Ka a - 19 1 5 o uke s emme So ei e — 191 39 am e —«— 1915 17 Y e yg e s o uks ag 1917 5 i e o e ag 191 17 y i gs a e s I k ø s ag 19 i a a ma s ag 19 7 1 1 Innkjøp a ku s g ø se m m Os e es 1919 3
e -q - 19 5 e esk o a s ay -q- 19 5 5 e e g --‹ 1917 3 a e 1911 1 Å a s o e s a ma s ag 19 3 Eike a s o e s kwega s o e i g 1 9 1 o e i g a k eg es a e e a s a ma s ag • 19 5 7 o uke s emme usa o e ag 191 31 G a i sokneselskap 1 9 o ke a o e ag 191 Øvre G a i ea e ag 19 31 o e i g a k eg es a e 54 Hordaland fylke.
Me ems- a S i e o må o e i ge s a
Ki kes a e s K ga s o e i g 1 95 1 Forbedring av k eg es a e Nedre Granvin Okse ag 1911 13 o ke a s Okse o s ag 19 7 1 aa a s a s o e ag 191 7 Jordbrukets emme Arne bondelag 19 1 A ske and a ma s ag 19 9 5 Espeland ---e- 1919 17 i e 191 55 sam e bygdenes gårdbrukere Gjerstad — « — 1 9 1 til felles arbeide for deres Haugland 19 1 9 økonomiske og socia e inter- esse Haukeland 1 95 3 aus —c- 1 5 1 S e e e o e ag 1919 3 U e a a ma s ag 19 3 K oke s o e ag 1913 1 ø s ik —«— 191 e esk o Ek es aags a o o e i g 19 9 M os a e s 19 5 Øvre K oss a e s a ma s ag 1 9 35 I O e av jordbruk og kvegavl.
e ik yg e s — e— 1 9 3 e e K oss a e s • • 19 3 1 Skaffe medl. gode og i ige varer. o s es —c 1913 O e av o uke Kvinnherad o e ag 19 o uke s emme
a es a e a ma s ag 19 3 - -
o e age Sam a 19 9 31 Ø e a ma s ag 19 37 S ei s a e s o e ag 1915 75 e esk a o eimsu s 1 97 31 Oys ese — 1 5
yksesu s — 191 17 — c -
o e age « y o 1911 -C- e e o uks o e i g 19 71 -- Modalen o e ag 1 93 33 o uke s emme Mo a e es ea s ag 1917 35 o e i g av es e es a e « ø a age » 1 1 Jordbrukets fremme. os eim Skog ag 19 5 O e av skogdriften. Eksi ge a e s o e ag 19 3 Jordbrukets fremme. Sø e a a ma s ag 191 1 —c-
Hordaland fylke 55
Me ems- o e i ge s a S i e o ma
Os a ma s ag 1 97 3 o uke s emme Mo e g 1915 o e esse s —«— 191 3 So e esse s —(-- 1913 3 e esk o eg a s a e s —«— 191 3 o uke s emme Oe es 191 Sam i ke og e esk ø yse o e s 1919 3
Roldal --(— 19 5 1 Å ska e i ig gjødsel. ø a a e s ag 191 19 1 ska e i ige u ikk a e S o a ma s o e i g 191 1 o uke s emme
S a e a m a ma s ag 1 93 3 — Omas a e s --(— 1911 - — S a e a m K ga s o e i g 1 9 emme a ea e Omas a e s 1 I s a e s —( — 191 o s eims a e s _ 15 S a e a m og o ik yg e s es ea s o e i g 1911 39 es ea e s emme ua a ma s ag 191 9 o uke s emme S eio --(— 19 3 - — o us o e ag 1917 3 e es sa g og k ø ek e Okse a s o e i g 191 emme a ea e U ik 191 33 —(— uk samsa e » U ik 19 3 Sa g a uk Mu eims o e ag 19 1 o uke s emme Ei s a o o a ma s ag 19 31 Innkjøp a g ø se og kraftfôr. ike yg 1 97 o uke s emme oss sok ese ska 1 5 9 u ke s a uks ag 191 7 osses a a o o e i g 1 97 e esk a m O e a ma s ag 1 9 5 O e s aag a ma s ag 191 augsg e a ma s ag 191 5
a ikke ku e as o ys e e e e se i age
o a a fylke.
K ea u o sik i gsse ska ved utgangen av 19
A a emie U e a e Sam e i k e s a - å o sik e e o sik i gssum Se ska e s a u ig e i ge o e e 31 esem e (og i i ke e e o e ko o i sku i emå e 19 es e S o e 191 -19 191 -19
K K K
A e su Seim es e- og k egassu a se 1 75 1 1 19 7 375 o 3 5 7 33 55 A e su es e- og k eg- assu a se 1915 3 1 3 5 9 153 9 7 75 9 M a k egassu a se 1 9 539 351 5 1 3 15 5 9 - es eassu a se 1 9 113 1 5 5 133 3 75 Aus eim Aus eim k eg- og es eassu a se 1 9 5 9 1 9 1 7 1 em e s em es k eg- og es eassu a se 1 3 9 9 5 5 3 57 7 u ik u ik k eg- og es eassu a se 1 93 3 3 73 5 5 17 15 em o emme k eg- assu a se 1915 11 3 7 9 1 5 9 E a ge E a ge es e- assu a se 191 57 57 1 7 1 3 a a a a g e si ige es e- og k egassu a se o e i g 19 3 193 9 3 1 5 35 337 9 5 9 3 G a i G a i es e- assu a se 19 1 1 5 75 39 1 e 1 a use o esse s k egassu a se 1911 9 19 117 5 4324.10 19 57 oss a s k egassu a se 19 7 5 5 115 71 o 3667.73 3 3 5 auska ge 19 5 355 1 1 9 1 7 5 o e 19 35 355 1837.06 17 57 ei ik k e s 1919 1 7 9 357 7 os a ge osa ge es e- og k egassu a sese ska 1 9 15 1 3 7 o 5 1329.00 o a e ik yge s es e- assu a se 19 1 5 1 3 3 4613.00 59 Ki sa ik U e s a g es eassu a se 1 11 91 93 1 5 K a i K am es eassu a se 19 1 1 19 93 1 9 5239.80
Rordaland fylke. 57
A a emie U e a e Sam e i k e s a - å o sik e e o sik i gssum Se ska e s a u ig e i ge 31 esem e (og i i ke e e o e ko o o e e i sku i emå e 19 es e S o e 191 -19 191 -19
K K K
K i e a K i e a g e si ige us y o sik i g 1917 1 935 5 3 977 9 355 1 5 3 1 7 8518.00 yg » 1913 5 35 i ås yg e es eassu- a se 19 1 39 2404.36 504.55 Ma ge Ma ge es e- assu a se o e i g 191 3 5 15 7 1 9 Ma ge k egassu a se- o e i g 19 55 153 5 1600.00 o e ågs e yg e ag • • • 191 3 1 17 9 6986.00 Mas o e Mas o e s es eassu a se 19 1 51 1 3462.76 3 51 Mo a e Mo a e assu- a se ag 1 7 1 5 3 7 5 1 7 15 2240.00 Mos e Mos e k ea u - o sik i gs o e i g 19 1 1 3 9 230785 894.57 O a O a es eassu a se 19 1 7 7 4937.00 1 054.00 Os Os es e- og k egassu- a se 1 9 O ga e ikke å e o e S o S o es e- og e- yg e ag 1913 191 3 5 3 9 3 S a e a m S a e- a m es eassu a sese ska 19 7 71 1 9 5 S a ik usa og S a ik es e yg e ag 19 1 1 1 9 51 1 77 95 U ik U ik es eassu- a se 19 77 5 91 3 a a soy Ya a soy es eassu a se 19 5 5 5 3 930.00 ike yg S eio i g ags k ea u assu a se 19 9 155 1 1 5 5 7 5 Voss: oss es eassu a se 19 1 59 3 7 3 77 95 Voss k ea u assu a se 191 1 19 3 7 5 1 955 99 1 9 osses a osses a oyk a yg e ag 19 1 9 15 o 15 71 9 1 3 5 o a a y ke
S dr ft
y kesskogmes e (3 a I a u a ei e e e s åe e e e i g om skog- uke i emå s e io e « å e g e e y ke s skoga ea a ma i ge å i e ige a å o e sig i E e o uks e i ge a 19 7 a a ea e sa i 1 a e e a eg e også e a me (19 1 Skogi s ek ø K a å g u ag a o ga e i e e a o ø e e og skogu a g o gi a ea e i 19 513 a (1911 I isse a e også i e a e e i e skogs ek i ge e igge e u o uk i e a ea Skogi s ek o ygaa eg e (19 me e samme o a a ea som K me a s å e o uk i e a ea i 9 575 a o a 5 a a skog og 7 575 a o skog e ie a y ke s skoge a også o gi o sk e ig Mei e og Sc ee (1 77 a s å e ie i k 1 i ek ø K se e (19 5 e ie i k 11 3 isse a e sikke o a e eg e i me e o a a ea a ca a og i e e me a a skoge e a i a 7 a og eg e i i e e me e å ig i eks a a 1 ku ikkme e og e e o is ku ikkme e a k 1 å i e å ig i - ek a å e a skoge a k 7 som ka i a ise e e 5 c u g ø 1 mi io e k o e e ie a i a k eg e i i e e a ø skoge e e k a i g e ems i å i o o skoge i samme k 5 A i a sku e så e es y ke s skoge e e me em 19 og mi io e k o e å e skog uks e i g som u ågå e i e e ag i ma a e as e e g u ag å ygge å og i s e emå s e e i g i e ku e a o es sik e e a å e a a ea og e ie a gå
Skoge s i eks
e i e a ikke oge å s o I 191 å i eks e e y e ig u e e o ma e Å e 1917 a oge e e me s esie oi e i eks e a også e e å i e Å e e 191 og 1919 må e eg es som o ma e me s i eks e i 19 a e e oge mi e
ose i ge
e e a a e å y e s å ig og e ia a e e g u a ske ig å å i sam e se e i ge a a ko g e som a o - e ig o å i e ss i e y ke s e o o o o mege e e å e k e ge a o emgå a e a e a iske o e sik Ko g e e e o e ese ig e i sam e aa oss E a mi e a ie e og også i sam e i em es og Aus e o ( u e e o a a y ke 59
ugs i ise og skoge s i s a
ugs og i i skoge e a ege a e eks ao i e o o som k ige me ø e Å e 191 e ka ak e is isk e a e o s a ku og s a e a es e is som å a ski ig o e a ma ku e å o ømme o ø ig og e e e o e å ugge s o e me g e s ay I 1917 og 191 o em e es s a ise e sig øie ikesom også ise e å ski s omme — ikke mi s å «i e » — gikk s e k o ise å a - mi e ig ømme u g e også go e e A ike e e e i isse å ikke ugge så mege ømme som ma e e e øie ise ku e a a i e e i isse å a e se s o sy i ge som a es ag å a e ig a ei sk a e samme ka også e is sies om 1919 og 19 I 1919 a e se sk ise o e me e o egikk mege a ei e me å i e ig me e i e som a e e e a sa i ga g og i 19 e e se ssi uas o e a e a ske ig og ye i e e iga gsa e e i emå s e io e — s esie a e 3 sis e å — ugge e y e ige e me g e i is ik e e e e ugs ka og ikke sies å a i ska e o skoge ak isk a e a e ugge å s e e o eks i kå e e e gu s ige og e ise sig a e e e u a o y ge se sk e i ig i oss o a ugs e o e e o e a å e u e ig å s i ( ege as o s i e og i oss o a ugs e e e ma ge uø e e ugge e e u ø å e i e e må e oge s ige u em e a sk e i e a e a s aue e ie a ma e e ikke me ke a ugs i a skoge a gå så a e e i e ege ige skog is ik e ( oss og a a ge ikke ø s e k e o o i e i e e a ag es ag
a i e imo må e ok sies a ugs e i kys is ik e e og is a i Su o a s is ik e e a o o s e k ese ig å g u a e o e s a ise Skoge a e u i som gå i ake å e me e sy i es ok i g og i eks o e a 191 o e ugs i sa g og i i us ie o uks o a a som e mi e e cm i e må 1 5 me e a o e a ikke ku e e e oge ese ig å e e i e a må e e a o i e Også i e is ik e o ugs e ø es o sik ig a as e a skoge ku å å s e e gå em me e sy i ku ikkmasse og i eks a ee e i e o y ge se a o sk e ige g u e e a o s a som A e e es s i e o o e sig å e g e e e keskoge å g u a e s e ke ugs e a ok også e e gå i ake i e io e me e sy i e- S ok i g og e e me e e i sikke s a e a e es e keskoge øke å o å si a ea — s esie i y ke s mi e is ik e A gåe e ise å e i e io e ka me e es ø ge e i e eme kes a e a ø e a g e e me e a ag em i as e ass I 1915 a ise å e k k 5 -3 u u k o e og os k 1 191 a ise å e k k 3 -37 u u k 3 -3 o e og os k 25.00 - 27;00. I egy e se a 1917 a ise e oge u e e samme som i 191 I a i ikk i de foliate maksimalpriser, nemlig kr. 45.00 for bjerk og kr. 35.00 for 60 o a a y ke blandingsved. I februar 1918 e maksima ise o a e i k 50.00 o e k og k 40.00 o blandingsved. I s u e a å e e maksima ise e ophevet. I 1919 a vedmarkedet s a e a s o e mengder a e ig e fra o egåe e å s i e og e a go i ga g å ku og koks ise e a k 40.00-50.00 o e k og k 30.00-40.00 o blandingsved. I 1920 steg ise e igjen. e blev a ske ig e e me kulltilførselen, og e gam e e o i ge egy e å s i e ise e a ie e o e k a k 60.00 om å e til e imo k 80.00 om hosten. Gjennemsnittet igge antagelig om- kring k 70 00, furuved k 10.00 a e e Me e sy i ise e å tommer kan me e es a isse s eg ask i 1918, me s o se e e nogenlunde stille. Østlandet e imo s ige ise e e i 1920, og s esie e prisstigningen s o a 1919 i 1920. e e sis e å e- tegner e e a g o rekordår. G u e til e e o sk e må søkes deri a e som i ø s e ekke er es emme e o prisnivået e i o a a a vært ise å s a og skibstommer. ise å isse ma e ia e a a e e e i 1918 komme å hoidepunktet, i e skibsbygningen ophorte og tonnefabrikasjonen e i - skrenket e k ige s s u og e me s u e også iss ig i ge å e almin- delige tommer. ise e a ie e okså mege også innen e e ke e å å e forskjellige yg e innen y ke I gjennemsnitt ka ise o sams tommer se es til: i 1916 k 30.00, i 1917 k 40.00, i 1918, 1919 og 1920 a ise e igge mellem k 45 00 og k 50 00 ku ikkme e o tommer som var skikke til spesiell uk f. eks skibstommer, sålenge fartoibyggingen var i sving, og o ledningsstolper a ise e vært e y e ig Me e -- o e sis e o i k 100.00 kubikkmeter og i dels også e a Me e
Ku u a ei e ag ig veiledning og undervisning. Noget ku u a ei e a e y i g u e om hvad e formidles gjennem Ber- gens skogse ska o egå ikke A faglig veiledning og a undervisning å skog- brukets om å e o egå e e i skogse ska e k y e e fylkesskogfunksjonærer. Omstående tabellariske o e sik o e e ge s skogselskaps i ksom e o - såvidt o a a y ke a gå i gi oplysninger angående a ei e i e isse områder : (Se a a e si e 1
Som e vil ses e antallet a utplantede a e gå i ake i e io e e e e e krigsfenomen, i e a ei e i e e i o i ø s e ekke tok sik e på å emme ma o uks o e A ei e som a e så langsiktige må som skog- plantning må e igge Som me i ke e å sak ka også nevnes e omstendighet a planteskolens produksjon a a e å grunn a manglende arbeidshjelp a ok slik a e o e o a e ikke kunde tilfredsstilles. Skog ag O a e skogs e e U a e y kesskog u ksio e es i ksom e i o a a i o a a i o a a (assis e a sa a 15 augus 1919 K e ge furufrø. U e - age es S a e i ei e e A a A ea e i A a eise- is i g me ems- A a e a e a a o e ag ag må n n a e age a a a a a ea må skogeie e ime
K Kg.
191 1 3 13 9 7 9 1 351 9 7 1 3 9 1 5
1917 197 3 35 1 1 1 1 1 5 1
191 1 11 1 5 5 1 7 9 1 1 9
1919 5 1 933 3 1 1 3 7 1
19 5 1 953 5 93 9 1 7 315 7 7
Sum 15 9 7 9 9 1 5 1 9 1 59 7 1 7 7 ifordaland fylke.
Flotning.
Der har i femåret vært adskillig fløtning av ved i en rekke småelver til- sammen beløper det sig til flere tusen favner. Den stordrift som fant sted under brenselskrisen gjorde det nødvendig å se sig om efter nye transportmåter, og elver hvori der aldrig hadde vært flotet blev tatt i bruk, som regel med godt resultat. Fløtning av tømmer foregår i nevneverdig utstrekning kun i Vosseelven. Der er i femåret fløtet ca. 80 tylfter eller 240 kubikkmeter pr. år mot 43 tylfter eller ea. 160 kubikkmeter pr. år i forrige femårsperiode.»
Efter uttalelse av fylkesskogmesteren har jeg ikke funnet detformålstjenlig å gjøre noget sammendrag av de fra lensmennene innkomne skjemaer over «Op- gayer vedkommende skogdriften» da et sådant sammendrag vil gi et ukorrekt billede av forholdene.
Skogforvalteren for Horda-Rogaland har for Statens og Oplysning s- v esenet s Fonds skoger utarbeidet følgende tabellariske oversikt for perioden 1916-1920:
(Se a e e si e 3
3 r r
Hvilken betydning fiskeriet har for fylket fremgår av at der i femåret 1916-20 alene for kystfiskerienes vedkommende blev opfisket for vel 54 millioner kroner mot i forrige femårsperiode vel 15 millioner. Hertil kommer laks- og sjoørretfisket i sjøen med litt over 1 million kroner. Når utbyttet av fisket er steget så meget, er ikke grunnen den at fangsten har vært så meget større enn i forrige femår. Det er alene krigskonjunkturene som har bevirket den voldsomme stigning. Prisene var opgående til og med 1918 (for laks og sjøørret ut 1919). Fra 1919 merkes tilbakegang, og denne el særlig stor i 1920, som innledet et økonomisk tilbakeslag overalt. Utbyttet av nordsjøfisket (makrellfisket) er ubetydelig mot hvad det pleier å være. Der har omtrent ikke vært nogen deltagelse i dette fiske og islandsfisket på grunn av de maritime krigsforhold. I efterfølgende opgaver er meddelt oplysning om fangstmengde og verdi m. v. av kystfiskeriene, høstmakrellfisk et, laks- og sjoorretfisket og opgave over antall fiskere som har deltatt i de forskjellige fiskerier.
(Se a e e e si e -
o a a y ke 3
Skoge s a A ea i a e i e ou y e a i g
K K S k
A Skoga egg 1 i e i i S eio 15 '2. A e a es - 7
S a e s skoge 1 A ug e kom eks i ys es 3 1 5 3 15 3 Ask skog i Askoy 15 5 91 1 3 Ø e o e i a es a 11 1 3660.14 7 000 7000.00 E es åg i ike yg 1 3 3 900
C O ys i gs ese e s o s skoge 1 Ø e amme aug i K i - 159.35 e a 5069.28 5 000 S e es egå sskog 15 1 1747.38 4 000 3 i ås es egå sskog 173 7 3 3 7 33 3 S a e a m 111 6000.00 4 000 5 e e g 51 1 19 9 3 ys es 71 1 1 535 73 7 ikoy 75 5 1 1 1 U e s a g • 1 5 1 7 5 3 9 S o • • 5 5 6000.00 388.00 - 1 Su • 1 8000.00 9 1 700 11 E a ge 1 4367.47 6 000 1 oss es egå s s ø sskog 5 4000.00 - 3 13 Mas o e s es egå sskog 1 1 1 E e es egå s skoga egg 1 - Sum 33 1 71 33 1 79 13 111 7
e e mu ig a o ga e o å e e 1919 og 19 i ise sig å a ike oge a e o ga e som i si i i i a gi a e komme e my ig e som e e e ige u ykk o u y e a aks- og s oo e iske e e å a e e i e e i ge a gåe e sake ikke a i g e ge ige e o ga e s u a ei e se I siek e e o e sk a s iske ie e som a u a ei e o ga e a u a a i e esse o ku s ig u k ek i g a akse og ess e e a a a e e e i e y ke så e i e om a e e emå så i ek e ku a e ag e e es e a a a ( e Ose e a i ke e e u s u e ca 19 aksy ge
a. Sa a s iske A egg og e ska
1 3 5 1 78 9 1 11 1 13 1 15 1 17 1 1 19 1 A egg i iske s i i k i g e ska
Stengenoter.S u e- Ga o Å - es e o trw Sam e b eg Sam e i c i ca 73 t e i et a I 7 - 1 5 ei e ; e i a .F. e i 1 - •-hl t g a a e ld. 7 1 Si - I ° ; - si o sk I w e ska AÇ=.44 - Kr. K K
417 607191 3971 5 13 127 8191 31 5 6 ; 807 3 137 3697 — 25 966 666 5 5 3 75 1917 5 51 37 9 1 5 99 33 3 37 17 — 19 35 1 5 5 55 31 191 3 7 7 39 7 59 51 1177 3 1 9 7 3 7 33 — 1 9 7 193 33 1 51 1 31- 1919 5 3 7 7 5 9 79 13 3 1 7 1577 — 19 755 5 3 11 7 3 5 19 5 7 7 5 5 9 1 7 13 5 5 1 5 7 1 — 19 75 59 1 C
e iu y e av Hordaland fylkes kystfiskerier for å e e 191 -19 aks- og A e e si å si S o si is i g Småsi Mak e umme østers, i samme Sk ei s oo e iske ie
K K K K K K K K K K K K
191 35 3 9 931 3 71 1 35 3 1 79 5 1 9 5 33 ■•■ 3 7 5 3 1917 5 59 3 1 9 9 3 991 11 797 7 9 3 5 1 1 91 7 7 191 33 5 13 57 9 5 795 3 7 1 7 975 7 9 1 51 77 1 717 5 1919 51 73 1 1 7 753 13 91 3 35 15 31 1 39 53 95 1 75 77 19 9 195 335 1 3 5 1 1 7 3 3 55 5 1 79 1 5 99 7 5 37
i samme 3 5 9 17 5 39 9 99 1 7 1 7 9 5 17 1 3 1 5 77 33 9 1 535 1 5 1 5 mot i 1911-1915 31 59 13 1 1 5 1 17 39 737 1 5 3 71 95 9 7 1 5 7 1 371 3 15 9 1
i ø Bergen, men o iske av fiskere i distriktene e omk i g
Antall fiskere fra Hordaland fylke som i femåret 1916-1920 Hostmakrellfisket i o s øe (dorgefisket), hvorav ilandbragt har deltatt i i Hordaland fylke :
a gs - Sk ei- e si - Mak e - å si - A a ese - e i År. Å me g e iske iske iske iske a oie i g u K
1916 363 60 1 1916 2 8 300 7 500 1917 352 40 493 6 730 1917 1918 20 30 732 6 865 1918 1919 460 400 8 915 1919 1 6 17 1 530 1920 _ _ 1 1920 1_ _
3 Tilsammen 1 195 70 1 685 22 510 Tilsammen 14 317 9 030 mot i 1911-1915 3 682 110 1 399 20 288 mot i 1911-1915 466 2 757 19 284 673 404
Opgave mangler.
Opgave over laks - og sjoorretfisket i s øe i Hordaland fylke 1916 - 1920 Kilogram. Kroner. Kg. Kr. Fogderi.
191 1917 191 1919 19 191 1917 191 1919 19 Tilsammen.
Sunnhordland 7 884 8 500 8 500 15 090 10 200 16 830 19 505 28 092 50 036 36 955 50 454 151 418 Hardanger og Voss 2 077 2 300 2 850 7 260 1 300 4 596 4 737 10 098 25 393 5 450 15 787 50 274 Nordhordland 51 040 78 500 64 730 67 120 53 700 I 118 653 187 555 248 082 236 635 212 860 315 090 1 003 785 Tilsammen 61 001 89 300 76 360 89 470 65 200 140 079 211 797 286 272 312 064 255 265 381 331 1 205 477 mot i 1911-1915 417 006 695 910
Antallet av benyttede kilenoter i de samme å har utajort : For Sunnhordland fogderi henholdsvis 127 - 121 108 110 112 « Hardanger og Voss « 32 32 29 32 32 Nordhordland ( 523 484 467 427 425 Tilsammen 682 637 604 569 569
C a- b. Ferskvannsfiskeriene.
U y e a aks - og s oo e iske i e e e i emå e emgå a o ga e e e o Ki og am K o e Kg. Kr. • E e 191 1917 191 1919 19 191 1917 191 1919 19 i samme
472E ee e 35 575 73 1 75 1 1 1 59 S 5 575 3 7 13 7 Uske a se e 5 35 ? ? 5 5 75 1 5 K e e ( i a 5 5 3 15 5 75 1 5 1 3 5 _ oe e ? ca 5 75 ca 1 ca 1 1 9 1 3 5 5 1-t Ki såe 19 1 7 33 •2 155 5 7 1 9 3 7 7 1 3 Ei o e e 1 77 1 37 1 9 1 3 9 7 9 5 9 135 3 3 7 9 1 9 G a i se e 1 3 39 3 3 9 3 1 1 51 1 3 1 1 39 5 51 — a Ose e 1 1 3 5 5 1 1 5 1 95 C a ee e 3 3 113 9 31 1 1 33 3 9 1 5 99 3 553 ossee e 1 9 7 953 5 1 3 1 1 11 13 1 5 17 317 1 31 111 59 Eksi ge a se e 93 139 7 13 1 391 35 791 3 533 1 5 Moe e O 1 1 o ee e 1 15 1 5 9 1 35 575 5 5 55 1 A ike e O 1 Ma ee e O
i samme 9 5 7 595 5 9 11032 14 197 5 35 7 1 3 19 1 9 5 37 17 53
mo i 1911-1915 37 3 7 19 o a a y ke 7
a e s a ig ia k age o e a ske ig e e e å ska e e uk e og i a a a e e e e e o me ig g u e i a a a a eie e e gå e a ku s ig u k ek i g e ak es som e a e es e mi e i o e a iske må o o e a ses mege ek age ig
15 ok o e 19 å e i k a o om me k i g og egis e i g a iske a øie a 5 esem e 1917
I ø ge o e u g ø e y og e e e e me ke is ik o e me ke is ik e a sa e i sy sma
a e ka e a i e esse å å e o e sik o e y ke s iske å e i o - o i e e a e s a eg a me e o ga e e o e 31 esem e 19 a øie som e a me i egis e e se e e e ikke a me e
a kos e k A a Mo o a kos e Sei e e fiske Mo o k og Sam e ; am - =" • c a gs - k c 1 i a i a A a E •-w e r), + g c5 • c
ike 11 5 9 7 3 75 1 1 1 9 1 1 3 1 7 3 7 1 131 3 1 9 o a a y ke 1 17 9 7 73 1 35 1 1 9 1 1 31 13 o ye se a gs å e o å e og a e a gs å e
Så i ses e e ku Mø e og o a y ke som s å o a o a a me e må as i e ak i g a e i isse y ke e e e ye me s e i o a a ikke e oge y
i u ga ge a 19 a e i egis e ø ge e a a a øie i e es ek i e is ik e
A e su øm o 75 e e g 19 Askey Ei o usa 1 Aus e o E e 3 am e Aus eim 91 a a e a 1 em es 1 i a 55 e me 3 u ik 1 e 1 3 o a 1
68 o a a fylke.
K am Os 3 U ik 1 K i e a Sam a ge 9 a es a 17 akse åg 3 S o 13 a a søy 3 i ås 1 Su 1 ike yg 1 Ma ge S eio 35 O e Mos e 1 ys es 9
Videre hitsettes en opgave efter TTlykkesforsikringen for fiskere over antall fiskere, fangstmenn og de i småskibsfarten forsikrede personer. Forsikringen om- fatter fiskere og fangstmenn som driver næring ved saltvannsfiskeri eller med fangst av dyr i havet — enten alene eller i forbindelse med annen næring, og personer som i ø e fisker- eller fangstfartøienes mannskap. Undtatt er dog mannskap på seilfartoier på 50 reg.-tonn og derover og damp- eller motorfartøier på 25 reg -tonn og derover bruttodrektighet.
A a e so e
a - o - a gs - Småski s- I a iske e iske e me a
_Lane 5 Alversund 9 5 Askøy 7 1 37 Aus eim 5 5 3 75 Aus e o 551 5 5 em es 79 5 7 19 35 u ik 93 59 3
øm o 193 1 1 Ei o 9 9 a a 1 5 95 i a 13 13 e e g 1 3 119 17 7 e 7 5 1 31 1 usa 35 35 G a i 1 3 am e 3 9 3 e a 9 3 7 e me 3 3 osa ge 19 11
o a 5 7 • 3 Ki sa ik 1 11 1 K am 17 1 3 13 K i e a 131 111 19 1 i ås Ma ge 9 9 Hordaland fylke. 69
Antall personer.
a - o - a gs - Småski s- 1 a iske e iske e me a
Mas o e Mos e 51 1 35 Os 1 1 9 31 Samnanger 39 3 5 Skå e ik Stord 51 51 S a e a m S a ik 79 5 1 Su 9 9 S eio 191 13 Tysnes 7 7 U e s a g 3 Ulvik a es a 93 3 a a søy 11 11 ike yg 1 1 5 Olen 9 5 1
Sum 19 7 3 775 1 7 7 1 » 1919 7 3 7 9 1 5 5 « 191 3 A 5 1 1 959 3
r v r dr ft
Om bergverksdriften i femåret har bergmesteren for Vestlandet utarbeidet ø ge e beretning :
«1. A/S St ordo Kis gr u b e r, Stord herred.
A a A g u e o use Å u o e e g s o e kis u ks o e a ei e e o o
191 97 32881.9 13358.8 1917 1 3 9 1 7 5 191 9 1 7 55258.3 24360.1 1919 1 22491.o 8914.2 19 3 119 53 21021.6 7 o a a y ke
A ei e a i sam ige å e is i s i e å g u a s eik ockou eks- o o u og e e s a ske ig e e a e o sk e igs e s ags
e o sa ge ikk e e k osa ge e e ia A/S K is ia s- sa s ikke a i e i gs e k o sa o a i g a g u e e og a egg a o e e - i gs e k og sme e y e så e es
Antall Å Anmerkninger. u ks o e a ei e e
191 3 51 Forst i 19 å egy es ems i i g av salgs 1917 3 produkt, i e man av tonn aske- ma m å 1 1 pet. Ni og pct. Cu em- 191 5 53 ems i e 1 3 o ko ce a å 3 1 1 3 1919 pct. Ni og 1 7 pct. Cu, men som dog e u 19 1 1 ikke er o sme e
3 e a a soy Kisg u e a a soy o egikk i e så e es
A a U o e o use Å e g s o e kis
u ks o e a ei e e o o
191 3 9 7 7 3 3 5 1917 3 7 739 1 5 191 3 1 931 3 3 1919 1 79 3 19
i e o egikk ø s o eg i g a i ek ø C A Mii s e Ko gs e g i i - o ske S o e kisg u e A/S e ge o e ok g u e e e e a se ska e a s i e i s u i ge a å e 1917 me se e i e ge og me k 5 i ak ieka i a
M e Kisg u e e e a o a e e a u e e egg så e es
A a U o e o use e e g s o e kis u ks o e a ei e e o o
191 1 1 1 1 1917 1 3 5 1 191 1 1 1 1919 1 1 997 3 7 Hordaland y ke 71
G u e blev ø s e e for eg i g av k emike Hjalmar Pram, Mot i Lund, fra 1917 av derimot ved o ske S o e kisg u e A/S.
5. 1 K i sand Ko e g u e auka es a a søy herred, arbeidet i ge iø C. eus Jordan, a a søy i 191 me ma i -5 dager og u ok herunder 35 m 3 berg hvorav der e u skei e 1 tonn ko e ma m av til dels øi ge a i e i s i es e e e på g u av de ved krigen ska e a ske ig e e
6. Ved G a a grub e Mundheim i a a søy herred, foregikk a - ei e så e es
A a U o e o use e g s o e kis u ks o e a ei e e o o
191 -5 11 351 1917 191 1 1 1 3 7 1919 1 7- 3 19 9 1 59
i e pågikk for det meste kun en kortere tid av å e fornemmelig ved somme i e først for regning av Hardanger Copper Mines ltd., Bush Lane House, Cannon Street, London, men a 1917 av for E. M. Ogilvie, 9 Salisbury House, London, u e at det vites at konsesjon til g u e s drift er ansøkt om eller me e
7. På ge e a o sam i g av 5 desember 191 es u e es A/S Nor way a cmi 11 Øys ese o os idet i e i oas a Grub e Øys ese måtte innstilles på grunn av manglende tilgang på a kums e
8. William Walker Hood, Cardiff, og John Hobart Armstrong, Newcastle upon Tyne, som ved kg es av 1 august 19 9 me e es ko ses o til drift av Br cranes Gu g u e på Bømlo, solgte i 191 de viktigste av g u- e e som e u o e o es av dem, i O a y a Sø aug Gamle Sk o e- ei Haugesund. augesu sga ge og ø ge se s Gang er i mu e av fru Johan euc e og øke Gudrun euc e Sy es ass 13 Bergen,
I ge av disse g u e vites dog å ha undei e egg i emå e
9 Mars 1917 o ok cand. min. I. e e sc ou St. O a s gate 1 K is ia- ia drift ved K is ia s Ga es V e k A ama a Ø e i K i e a herred, så e es 7 o a a y ke
A a Produsert Utfordret Å e g kobberholdig sinkmalm u ks o e arbeidere. s o e kis tonn. o o
1917 1 12 1 5 å 19 5 1 5 1918 1 11 2 300 55 o 5 1919 1 13 150
i e o o e i esem e 1919 1 Age o a Mo og Wese e g Mo e ge egy e i 191 u e søke se i e y ikke e å gå e Es e i Åsa e e e o ma - me e ø eskei i g a ag o i e ge a a - 3 e i og e Cu u e og a e e s e y i g a ku e as s ås e u 11 A/S e o ske Su e os a a ikk K a e ik i e e e egy e i go eg ø e se a kisa a i ko e eks aks o s e ke i mai 19 19 o e e i e o es så e es
A a Produsert Behandlet Å kisavbrand cementkobber u e O e funksjonærer. a ei e e tonn. tonn. tonn.
1919 5 43-44 5 942 110
1920 40 8 587 7 55
A ei e e a og må e s å s i e i a ge i e i ime em å g u a a ske ig e e a e o sk e igs e s ags 1 o sk E ek o e misk A/S Ko ge s ga e 6V, K is ia ia som a eie 15 k og A/S ysse a e es ege i gs e k i ysse a O a e e egy e sme i ge i ysse a 15 u i 19 og o use e i A e s sis e 31 uke me 11 u ks o e og g e ems i ig - 5 a ei e e o kise e
e ok om 170 « elektrojern.
5 nn r ft tb n n l tr nl
I e esse o e ek isk k a i a mi e ig e o a mege s e k i o a a i emå e 191 19 og e e å e e om å e i e s o egå e ask u ik i g si e a ua 191 o a a y kes i g es u e i a i må e 191 å a se e e i ge iø o a u yg i ge og e ek iske a egg I ge iø e e se e e gå o e i o e - i ge io o y ke s e ek isi e s o sy i g Hordaland fylke. 73
Overingeniøren har efter min anmodning gitt ø ge e beretning om elektrisi- tetsforsyningen i femåret: «Den kommunale kraftforsyning innen fylket for 1916 bar ofte tilfeldighetens preg uten nogen samlet plan, og for ikke å fortsette på denne måte blev der i februar 1918 av overingeniøren utarbeidet en oversikt og plan for Hordaland fylkes elektrisitetsforsyning. Hordaland fylke er med hensyn til vannkraft et av de rikeste fylker. Der forefinnes alt i alt innen fylket ca. 2 mill, elektriske øg es ek e e og da der så å si overalt er adgang til øg egu e i g og der i en stor del av vassdragene kan foretas sesongregulering, vil det påregnelige antall brukshestekrefter bli bety- delig større. Kraftkildenes beliggenhet fordeler sig nokså jevnt over den østligste del av y ke hvorfor de fleste kommuner her har passende kraftkilder innen sine grenser. Den vestligste del av fylket derimot, kystdistriktene, er til dels meget fattige på vannkraft, og kraftforsyningen av disse distrikter må således søkes gjen- nemført ved overforing fra kraftkildene lenger inne på fastlandet. Vannkraften i Hordaland ø e hvad utbygningsomkostningene angår til Norges gunstigste kraftkilder. En stor del av kommunene i den ostligste del av fylket har som nevnt foran høvelige vassdrag innen sine grenser, hvor elektrisk kraft kan utbygges til billigere pris enn ved overforing fra et større felles kom- munalt anlegg. Allerede i 1916 var der bygget et par mindre kommunale vannkraftanlegg innen y ke likesom enkelte kommuner hadde innkjøpt vannkraft til dekning av sitt behov. For. ø ig foregikk utviklingen av kraftforsyningen i Hordaland på samme måte som i enkelte andre fylker på den tid, nemlig fra mindre private lysanlegg til kommunale anlegg. Tre av fylkets kommuner hadde allerede 11916 sluttet sig sammen om felles erhvervelse av vannkraft. Den naturlige øs i g av kraftforsyningssporsmålet var derfor å fortsette utviklingen på samme måte. Særlig de naturlige forhold, nemlig kraftkilder og o e ø i gsmu ig e e har vært bestemmende for planleggelsen av de områder som bor arbeide sammen for øs i ge av elektrisitetsforsyningssporsmålet. I de indre distrikter omfatter ofte området kun enkelte kommuner, mens der for de ytre distrikter (kystdistriktene), som ikke selv har tilstrekkelige kraftkilder innen sine grenser til dekning av nuværende og fremtidige kraftbehov, er foreslått samvirke mellem s ø e områder, idet de kommuner som naturlig horer sammen er søk samlet i kraftlag med det mål for eie å søke kraftbehovet dekket fra de mes e s ø e vassdrag. Ved dannelsen av kraftlagene er der gått frem efter o sk e ige i si e I enkelte distrikter, som f. eks. i Nordhordland, hvor der ikke på forhånd var bygget kommunale kraftforsyningsanlegg, overtar kraftlaget utbygning, overføring og fordeling av kraften til den enkelte abonnent. Ph denne måte antok man at administrasjonen vilde bli så enkel og billig som mulig. I dette distrikt er dess- uten kommunegrensene til dels meget innviklede, hvorfor den hensiktsmessigste og mest rasjonelle ordning av fordelingen formentlig vil skje derved at den overtas av kraftlaget. 74 o a a y ke
I a e is ik e f. eks is ik e e Bergenshalvøen, o e es e kom- muner ø kraftlagets dannelse a e ygge fordelingsnett innen si e grenser, e kraftlaget a e efter e i si e a e e o e a erhvervelse og utbygning a a k a e og yg i g a hovedoverforingsledningen em til bygrensen e - transformering a s ømme og e i e e overføring og o e i g e k a age u e komme e og besørges a e enkelte kommuner. å y ke s e ek isi e s o sy i g e e a e a 1918 a o es å os is ik s is a det a også fordi eg a ok a e e o i g ku e gjennem- fores me e y e ig mi e øko omisk isiko e om fylket i ek e sku e o e a e e i e eg gikk u a a kraftforsyningen a vilde i gjennemfort me e sk i is og i nærmere o e e ss emme se me distriktenes økonomiske e e a e e o y ke s e ek isi e s o sy i g a sik e å a kraftforsyningen kan øses å e tilfredsstillende må e o a e kommuner både a mi is a i og oko- nomisk, og essu e så e es a kommunene ka å sitt nuværende og em i ige kraftbehov tilfredsstillet. Efterat isse a e e em ag i 1918, e e o e a e ekke opmå- i ge og u e søke se vedkommende a e se a kraftlag og u e søke se a ass ag og fordelingsomkostninger m. o k a o sy i g a så e større om- råder som o enkelte kommuner. E ekke k a ag e i dannet, og e e s ø e og mi e a egg e også i u ygge Efter hvad o a e a ø i e emgå a e kommu a e kraftforsyning i Hordaland i o egå fra e ekke vannkraftanlegg. e e e også a u ig a a k a e alltid i være e primære i o ges elektrisitetiforsyning og e yderligere må e e im e i o a a y ke me e s s o e ik om å hovelige kraftkilder. e forefinnes a e e e 10 kommu a e vannkraftanlegg innen fylket. Hertil komme 2 a egg som e bygget a e ge og augesu I a e 1 (si e 79) finnes opstilt o keme g e i kommu e e samt ydeevne og a eggsomkos i ge m. m. o e kommu a e kraftforsyningsanlegg. A nleggs- omkostningene m. e e e e sig i opgaver 31 esem e 1921 og s ekke sig så e es noget lenger e emå s e io e 1916-1920. A tabellen vil det emgå a e i e 21 a y ke s kommuner e bygget kommunale kraftforsyningsanlegg. isse a egg a a i a kos e k r. 3 2 6 9 7 3 7 4. Sy kommuner a imi e i aysk e e å si å eg e i heromhandlede anleggi a k r. 9 6 7 5 3 9. Kommunenes sam e e å eg e i yg i g a e ek isi e s e k beløper sig så e es i k r. 31 729 835. Som e i emgå a a e e e e imi e i medgått i bygning a osa ge a s og am e k a e k ca 12 6 mi k a e ese ige kraft- mengde a Idette e k e is o e o s ø e industrier, kan ikke hele foran- nevnte e ø eg es som medgått i fylkets almindelige k a o sy i g A a e e i e yderligere emgå a o keme g e innen e fordelings- område som kraftforsynes fra e e 21 kommu a e e k e ø e sig til ea o a a y ke 75
7 9 i ygge e 1 a kommu e e a eg e a k a a egg a e sam e y e se å 13 k w a e ke e a isse a egg e o små eie essu e 3 a kommu e e k a a a e a egg essu e a kommu e ase si k a o sy i g u e ukke e eie a es åe e a egg A i a is o e e kommu e e e k a eie i i 11 kw E ke e kommu e y e e u ikke så s o k a me g e som e ko ak messig a e i e k a me g e som e o ø a eg e kommu a e k a e k e o kom- mu e e u iks K yams K i e a s og U iks e komme e øg k a o e es e a e ø ige k a e k mo s a e e o ø e y e se a i uks ime å e o o e y e se o e kommu a e k a e k a a Os e og S o mo s a e e uks i å a i 3 ime e k a me g e som e sik e e eie e o e e øg k a ; me s ø s e- e e a e eie e k a o u se e e å ig uks i a ime e u- e e kommu a e k a e k is o e e så e es a eg e e k og e eie ca 5 5 k w S ø s e a e a e k a me g e som osa ge a s og am e kommu a e k a e k å o e e imi e i is o e o s ø e i us ie e ku e i is osis o o e a mi e ige k a o sy i g s å e så e es ku ca 1 k w i o e i g a e e k a me g e e e i e e e kommu e o s i a s o ma o e me i ø e e ays e e o e sam e y e se a 1 K A a øko omie o isse kommu a e k a o sy i gsa egg a gå ka e- me kes ø ge e A e sam e e e ø som i i e gå me i e kommu a e k a o sy i g a e som e i ses a a e e k 17 9 59 å k a o sy i gsa egge e o e 9 kommu e i o o a em ig osa ge a s og am e kommu a e k a e k og o o a s kommu a e k a ag A eggsomkos i ge e o osa ge aus og am e kommu a e k a e k i yg i g a e a s osse s a k a a egg og o e i gs e i e e e kom- mu e e ø e sig som e i ses i k 1 5 e e a egg e - egy i 191 og kom ø s i egu i i 19 1 i e e i a e e u e i e ke s ykk u e A egge e imi e i ygge me a ke å å u eie k a e i s ø e i us ie e ku e e ka så e es ikke ka ak e ise es som oge a mi e ig kommu a k a o sy i gsa egg o å ska e e ge i u ø e se a a k a a egge må e y ke i 19 s i e sig som u e ga a is o e å e e ø i k a e ke å k essu e a S a e e s y e og e s ga a e o å i k a e ke å i - samme ca k 1 7 7 e ø ige k a ag i o o a em ig o o a s kommu a e k a - ag a eie i i 1 7 kw a e a s osse og ygge o e i gs e i ge i e e mes ee a e e e a si o e i gsom å e sam e e a eggsomkos i ge o o e ø i gs- og o e i gsa egge e- e e sig i ca k 5 39 59 I e e e ø i gå iss ok også e e e se av de vesentligste rettigheter i Eikefetvassdraget å ca 1 e og k og - 7 Hordaland fylke. i k ø av mindre gå s uk De i kraftlaget deltagende kommuner har imi e i innskutt som å i k a age kr. 1 59 Forrentningen m v. av dette lån må overtas av kommunene selv. Den kapital som kraftlaget må for- e e og avdra blir således kr. 3 3 11 Av a e 1 vil videre ses at der på de ø ige 1 kommuner som a bygget egne kraftforsyningsanlegg faller en anleggskapital av k 1 7 9 9 11 5 Disse kommuner bar imidlertid som nevnt o a i samme ayskrevet på sin lånegjeld k 9 7 539 Kommunenes lånegjeld i a e i g av disse a egg e ø e sig således til k 1 3 3 1 5 7 Av forannevnte a eggska i a e er der anvendt før k igss ig- i ge (for 1 januar 191 ca, k 1 11 De fleste av disse anlegg er e o bygget under oiko u k u e og a eggska i a e burde så e es nedskrives i be- y e ig s ø e u s ek i g enn foretatt. Imidlertid har de fleste av verkene hatt den store fordel at de har ku e o a ei e si konsum i øko omiske o ga gs- i e hvorfor de nu har en forholdsvis bra inntekt av sitt s ømsa g I a e er o s i en oversikt over abonnement og å si ek e m v. for de kommunale elektrisitetsverk innen y ke K a e ke es anleggskapital eller lånegjeld er o ø i rubrikk I an- eggska i a e e der g o fradrag for de e ø som er ayskrevet. For Nord.- o a s kommunale kraftlag er de lån på i samme ca. 1 5 mill kr. som kom- mu e e i ek e har y e kraftlaget fratrukket a eggska i a e i e dette e ø o me ig må regnes som ayskrivning. Rubrikkene 5 og angir abonnement eller tilknytning totalt i kw. og i watt pr. innbygger i o e i gsom å e efter o ga e fra endel e ek isi e s e k essu e er kraftverkenes a i e for kom i e bruk angitt i rubrikk I e fleste verk e e e imidlertid kraft e e en rekke andre tariffer, bl. a. efter kilo- wa ime- a i O ga e e i rubrikk 5 og kan derfor ikke direkte benyttes til e eg i g av k a e ke s inntekter og gir heller ikke o ys i g om virkelig ko sum pr. innbygger, men mes om tilknytning. I u ikke e 9 1 og 11 i es o ga e over brutto-årsinntekt, over a der er medgått til e e gik ø og over a der blir i o e s til forrentning, amo i- sas o og drift av anleggene. I henhold til disse o ga e a 15 verk for drifts- å e 19 -- 1 har den samlede brutto-årsinntekt e ø e sig i kr. 1 5 5 Da endel av om a e e elektrisitetsverk a serer sin k a o sy i g på leie fra a e a egg er der i e e driftsår medgått til k ø av e e gi kr. 79 Til o e i g amortisasjon og drift av a egge e blir der således igjen kr. 1 1 17 e e i g e ems i ea. pct. av kommu e s å e e ø til nevnte anlegg. I rubrikk 1 er angitt nettoinntekten i oce av a eggska i a e I rubrikk 13 i es enn videre til samme ig i g o ga e over g e em- s i ig konsum e e abonnement i watt pr. i ygge i o e i gsom å e e eg- net e e de o gi e u o-å si ek e og efter en g e ems i s is for k a e av kr. pr. kw -å Som det vil ses stiller abonnementet sig meget o sk e ig fra watt for e i 1 watt for osse a ge yg i gskommu e For Loddefjord sog e
Hordaland fylke. 77
kommune kan visstnok ikke gjennemsnittsabonnement beregnes efter den opgitte u o-å si ek idet denne kommune i budgettåret har levert betydelige kraft- mengder til A/S Den Norske Superfosfatfabrikk. Denne kraftleveranse er imidlertid ikke tatt med i opgaven over abonne- mentet i rubrikkene 5, 6 og 7. I rubrikk 14 er til sammenligning opført nødvendig gjennemsnittsabonnement i watt pr. innbygger for å skaffe en inntekt av anleggskapitalen av 10 pct. ved en kraftpris av kr. 220 pr. kw -år. I denne opgave er tatt med alle kommunale verk innen fylket som var i drift i juni 1922 med undtagelse av Hosanger, Haus og Hamre kommunale kraftverk. Den vesentligste kraft som dette verk dispo- nerer over forutsettes nemlig levert til større konsumenter, hvorfor inntekten av leveransen til almindelig behov innen de tre interesserte kommuner kun blir en mindre del av de inntekter som verket må ha for å kunne greie 10 pct. av an- leggskapitalen. Der er enn videre regnet med at samtidighetsfaktoren for de enkelte verk opveies av tapet i kraftledningene. For Nordhordlands kommunale kraftlag er der dog regnet med en samtidighetsfaktor av 0.85. Hovedoverføringsledningene er nemlig her beregnet på hele området, mens man foreløbig kun fordeler kraft til de mest centrale deler, hvorfor tapet i overføringsledningene blir forholdsvis lite. Som kraftleie for yderligere å kunne dekke sitt behov er der for Fana regnet med kr. 100.00 pr. kw.-år og for kommunene Askøy, Loddefjord, Åsane og Os kr. 120 pr. kw.-år og for Fjell kr. 140 pr. kw.-år. Der er i denne pris tatt e sy til overføringsomkostningene for å fore kraften frem til de enkelte kom- muner. For Nordhordlands kommunale kraftlag er der regnet med en pris av kr. 80 pr. kw.-år ved 6 000 timers brukstid. Av denne tabell vil det fremgå at det nødvendige abonnement for de for- skjellige verk vil variere fra 41 watt pr. innbygger for Kvams vedkommende til 302 watt pr. innbygger for Bruviks vedkommende. Skulde man for Fanas vedkommende regne med en kraftleie av 4 000 kw., som kommunen har forpliktet sig til å overta fra Bergsdalanlegget, vil det nødvendige abonnement i henhold til rubrikk 14 bli ca. 300 watt pr. innbygger. For enkelte verk vil det nød- vendige abonnement bli noget mindre ved utvidelse av det bestående fordelings- område. Andre verk derimot må visstnokk regne med forhoielse av sin anleggs_ kapital for å kunne skaffe sig nødvendig kraft til dekning av sitt behov og dess- uten til komplettering av sine fordelingsanlegg, da enkelte av disse er meget lett bygget. Tabellen i rubrikk 14 gir derfor kun en omtrentlig totaloversikt, og ved sammenligning med tabell 12 og tabell 13 viser det sig at det abonnement som er nødvendig for å opnå 10 pct. av anleggskapitalen allerede er å av kom- munene Loddefjord, Vossevangens bygningskommune samt Kvam og Odda. For de øvrige kommunale verk som har vært i drift i budgettåret 1920-1921 stiller også konsumet sig nogenlunde rimelig. Når konsumet for Åsanes og Askoys 7 o a a y ke
e komme e e e eg e oge s ø e i u ikk 1 e i u ikk 13 i oss o a isse kommu e u a me e 1 e i ek e a e e si g u i a e i em i e e eg e me oge øie e k a eie e a e u e a es
Som e i emgå a a e s i e øko omie sig oge ø sk e ig o e o sk e ige e k; me s i ek e o e ke e e k e u i s ekke ig i ek i g a e å ige u gi e må a e e k a i sku a kommu ekasse i i ko sume e o a ei e e es e kommu e a også så ass s o k a - me g e i si å ig e a e ka imø ekomme e s ige e ko sum I e e e see e e imi e i kommu e e e og oss e e skommu e a ske ig s i e i e e a så i små k a me g e i å ig e a e ke es i ek e a e e g u i o o s is små å oge i e gå i e imi e i ku e s i es s ø e k a me g e i is osis o og essu e e iss ok e e ag e a eggs- ka i a e ime ige i o o i e e kommu e s s ø e se og øko omiske e e
A o a s åe e o ga e og a e e i essu e emgå a e a mi e ige k a o sy i g i o a a u e okså a g emsk e e å g u a e øko omiske e ga gs i e e e imi e i i å e me k a s i s a i e kommu a e u yg i g ; me e ygges og em e es i e s å e mi e og s ø e a egg eks u yg i g a e gs a s ass age e ese igs e k a - me g e a e e ass ag i og is o e o e ge
e si e a isse kommu a e e k a y ke e mi e a egg å kw som e e e k a i ys o a m i g og kok i g m i a e asy essu e e e es e e k a i ys m i e e om igge e gå e
e s o i us ie e a k a a egg i ysse a I e Å ik og Osa e e e k a o u e i a egge es u ks o e også i e om igge e e ygge se å isse s e e
E i e e i es e i e y ke e ekke små i a e g e se e k og mi e i us ie e a egg som e e e e e s øm i a mi e ig o ge ig e o A i a i es e ca 7 så a e e k og e sam e e k a me g e som y es i ys kok i g m a isse e k mo s a e ca 75 kw »
Som e e s i i ge o e e a y kes i ge i 191 og sam i ig e o e mi e 191 -1917 e i ge k i oi o u e skyss og kos go - g o e se o e mi e 19 -19 1 e u ge e o e ek isi e s o sy i ge e i ge me k 59 77 (i k y i s i egg o u e o e i ge iø e a e a a e i gsi ge iø e assis e i ge iø e og 1 ko o is a e 1 O e sik o e u ygge e kommu a e a k a - og o e i gsa egg i e o a a y ke
(I a e e e a me a e a egg som e i i u i -19
is o e e o e a a i A eggsomkos i ge i k innkjøp o keme g e s- a ass ags- og g u e ig e e Antall kw o ma- 31 esem e 19 1 A - kom- o - egge mu e 1 u - i - y e se Kommu e e e k a ag I a sa i a o o - A me k iuge som U e e 1 e sam- e a - o a - e e ■ I i ege e i gs- Sam e o - o e- k a - me s e k a - e i g å k a - a egu e sum sy es i gsom- eie a a e i a egg 19 e k m å e kw kw K K K Asa e 1 7 7 191 1 1 - Askoy 1 1 ca 191 1 1 7 - 933 933 a a 1 11 595 « 11 1913 7 3 300 5 5 9 3 59 9 1 3 7 3 9 e ese igs e a a - e 1 7 191 1 - 1 5 95 3 9 5 1 eggska i a e e a e o e o (sog ekom- 1 i u i e se m e e mu e 1 1 357 1 357 191 - 75 75 7 - 1 1 a ua 191 u ik (sog ekommu e 1 91 ca 1 191 Ica 5 - 5 75 9 9 3( 1 1 195 15 Os o 1 3 71 3 3 191 i 3 7 1 155 19 93 3 1 7 7 3 Sam a ge 1 71 I ca 1 1919 - ca 5 5 35 - oss yg i gskommu e 1 1 1 5 75 5 5 3 5 119919 400 - 5 71 7 173 11 3 739 A egge om ygge i oi- Voss herredskommune - 19 19 1 - 9 591 9 591 s e a egg i 1919 a osa ge a s og am e ikes ema egg o 1919 kommu a e k a e k 3 15 1 19 1 3 1 11 5 3 3 1 5 o o i a s kommu- a e k a ag 1 5 1 11 91 19 - 1 7 1 7 ca 375 - 5 39 59 5 39 59 a kommu e e e også i s u e osa ge aus og am e komm k a - e k i k a age a y e ige e s u e sig 3 kommu e som e u K am 1 3 ca 3 5 191 3 - 3 5 1 5 7 3 1 ikke e o sy U ik 1 1 7 <4 1 5 19 3 - 3 5 5 5 715 e i også a me u - Ki sa ik 1 1 717 « 1 1 19 - 31 31 ca 5 • 5 5 gi e i i k ø a ass- O a 1 9 « 1917 - 5 - 9 7 9 7 ag og gamme e ek isk S o 1 3 99 « 3 191 5 ca 3 3 e k K i e a (K i og 1 us es sog ekommu e 1 3 53 1 3 3 19 73 - 73 1 1 15 5 7 1 3
Sum 1 9 7 9 13 11 5 5 1 1 5 9 113 3 97 37 Tabell 2. Oversikt over kommunale elektrisitetsverk i Hordaland fylke. Opgave over abonnement og inntekter i
1 3 5 7 9 1 11 1 13 1
O ga e o i så e 19 -19 1 _7 g A eggs- ;-- g -I • - • ka i a es i o e - o ke- me a- is A o ememe i g amo isa- å me g e ag a • i k §ii i g g -g g e e i k y i g s o og i Kommu e e e k a ag sa i forsy- o e a e Maksima kw Me gå u o a a egge e - c S i i gs- a sk i - e as - å ig i k ø - 3- g w - å si ek g om å e i ge i g i i a e e gi i k o e I e 1 5 g 31 es I wa kw kom- k o e i 1 I a a a - ii 19 1 i k kw i - i e eggs- ygge uk ka i- - c - A - K a e c
A sa e 191 7 ca 1 3 ca 75 97 3 3 13 1 197 Askøy 191 ca 933 5 1 7 35 q 131 71 3 9 99 7 1 15 33 a a 1913 « 11 3 3 377 9 1 ca 5 17 397 5 1 7 e 191 q 73 - - 13 5 1 - 1 77 1 o e o (sog ekommu e • • 191 1 357 5 19 ca 5 151 39 1 3 1 5 9 5 1 u ik 191 ca 1 1 9 ca 5 7 51 1 3 - 3 7 15 3 Os 191 3 3 77 5 3 7 3 7 ca 5 99 5 7 ca 3 1 ca 95 7 9 135 ca 155 Sam a ge 191 ca 1 - 5 - 3 1 7 9 1 7 oss yg i gskommu e 1919 5 31 735 - - ca 13 7 - 13 7 1 5 1 1 7 oss e e skommu e 1919 3 9 591 - - 197 « 5 79 553 33 59 5 9 3 5 13 113 osa ge aus og am e kommu a e k a e k 19 1 1 5 ca 1 5 155 - q 1 - - - - - o o a s kommu a e k a ag 19 11 91 3 3 11 5 5 - q - - - - - 15 K am 191 ca 3 5 311 ca 5 1 5 3 q 71 - 71 3 1 9 1 U ik 19 q 1 5 715 - - Ki sa ik 19 « 1 1 ca 5 ca 31 ca 31 1 5 5 37 7 5 3 O a • 1917 9 7 - - i 73 - ca 1 ca 3 ca 7 1 75 1 9 9 S o 191 ca 3 ca - - 15 5 7 - 5 7 5 9 1 K i e a (K i e a og us es sog 19 3 3 1 3 15 - 55 ca 17 95 197 - 95 197 7 131 1 7
Sum 7 9 3 1 9 9 7 7 5 1 5 5 79 1 1 77 1 1 Hordaland fylke. 81
Ind tr håndv r v
Allerede i slutningen av forrige femårsperiode merkedes en jevn fremgang for industrien, og den tiltok særdeles sterkt med inneværende periode. De «gode tider» bevirket en livlig omsetning og stigende produksjon. Den ene bedrift efter den annen dukket op. På områder hvor man for hadde vært avhengig av ut- landet forsøkte man sig nu selv — og med held så lenge konkurransen fra ut- landet uteblev. I fylket er der flere industrielle bedrifter av stor betydning, således bl. a. : Laksevåg maskin- og jernskibsbyggeri, Laksevåg verk og flere andre bedrifter på Lakseååg, Vaksdal mile, Bjorsvik og Tosse miler, Hop trikotasjefabrikk, Eids- våg fabrikker, Salhus, Arne og Dale fabrikker, Voss ullvarefabrikk, Voss skifer- brudd, Alvøens papirfabrikk, Flesland glassverk, Den norske superfosfatfabrikk i Knarrevik, fabrikkene i Odda og Tyssedal o. fl. • Videre findes der flere til dels store garverier i Nordhordland, særlig i Alversund og Hamre herreder, og en del båtbyggerier i Sunnhordland. Følgende fra fabrikkinspektoratet mottatte opgave viser bedriftenes antall, kraftmaskiner og antall arbeidere for årene 1916 —1920. I femårsberetningen 1911-1915, side 54 flg. finnes tatt inn en mer utførlig oversikt, hvortil henvises. (Se a e si e
Av nye bedrifter er der som nevnt kommet til en hel del i femåret. Grunnen hertil må i forbindelse med den økonomiske situasjon for øvrig også søkes i den lettere tilgang på elektrisk kraft efterhvert som distriktene er blitt forsynt med sådan. I Askøy er der opgitt å were anlagt 6 motorslipper, delvis i tilknytning til sterre mekaniske verksteder, 5 trevarefabrikker, hvorav dog de to er nedlagt. I Fana er oprettet en tonnefabrikk, et byggeri for biter og mindre treskib, et verft for motorbåter, en hårduksfabrikk og 2 verksteder for tilvirkning av diner og vinduer. I Kvam er oprettet en treskofabrikk. (Omtrent 18 verksteder er nu i virksomhet, vesentlig for møbler.) I enkelte andre herreder opgis der også å være adskillige småbedrifter. Efter de opgaver jeg har mottatt fra lensmennene om båtbyggerier synes det som om båtbygningen har avtatt betydelig. Den gjennemsnittlige arbeids- styrke er noget mindre enn i forrige femår, arbeidsukene er betydelig færre, kun ca. 1/6, likesom der er bygget færre båter. Jeg har dog grunn til å tro at forholdene i virkeligheten er noget ander- ledes enn her fremstillet. Jeg vet således at der særlig i Strandebarm, Varaldsøy og Os er adskillig båtbygning — de landskjente «strandebarminger» og «oselvere», men fra disse distrikter savner jeg opgave over hvordan bedriften har stillet sig i femåret. 6 K a maski e es E ek i- A a a ei e e e u ga ge a 19 ske mo- A a o e Å e- a a e ek i e es ek e e e 1 -1 å 1 - 1 å 1 71 å oks e e i - eie Sum e eks- eks- s øm a am o- SUM a am o- SUM M K M K M K K s o s s o s Sum k
191 1 3 5 3 1 1 5 931 1 1 7 1 9 533 3 3 5 9 5 133 355 719 1 77 7 591
1917 55 171 59 7 1 3 55 7 1 7 1 5 1 9 73 13 3 5 13 5 1 5 1 711 7 7
191 9 1 7 7 3 3 1 3 53 3 1 591 1 7 73 1 5 1 1 99 3 9 1 5 1 3 1 7 59
1919 3 1 1 5 37 155 1 551 15 35 595 5 179 5 3 1 5 91 1 7 5
9 1 5 9 3 7 1 1 91 9 751 1 5 531 1 15 1 1 17 35 5 95 1 71 3 Skjema 9 punkt Båtbyggerier.
G eiu em- Sam e A a A a o uk- s i ig u e a y ygge e a og e igge e a ei suke å e es a s o s e i a ei ss y ke a ei s ø å e i å e 19 i å e 19 i å e 19 i å e 19 i å e 19
K K a a S ømme e 1 5 55 3 5 5 ys å e ca 5 - A/ Wi e s ski s ygge i 3-1 7 19 3 7 5 Mo o å e ca 1 us a E ge age ei e 1 3 s o å e 1 i ge 3 Ki e au 1 1 i ge 1 Ki sa ik T. S o o 5 1 i å e mo o å e S U eim 3 1 9 K i e a e s e us 5 3 1 Mo o ku e e K Skaa u e 7 3 1 5 1 1 G a a Ei s ik 3 5 1 5 Mos e G e e 1 3 Små mo o å e og i ge 1 S o G i a O ese • 7 5 1 5 Mo o å e 9 O e Oma 1 5 iske å e 1 3 O e ik 5 o esku e 1 ys es Ma ke es å ygge i 3 5 e a as o 7 u e - 17 7 75 1 ys ku e e uks å e 7 9 akse åg
y e o ca 5 ca 1 I ge e a as o C Y E e e sme e es i e e i ge i se es følgende o ga e over s e u is uk og o uk
i es G e em- u e i o o uks o i 19 s i ig Sam e o i e se ma ge ma ge S e u a ei e - u e a me s e ug- u om- uke a ( i ma a a a a ei s ø ge i ka k- a e e i e u e i a -e 19 Me g e e i e e i e - o ga e ? i ga g? i e s a mo e e I ?
K m 3 K
I71 kais e 35 1 1 9 5 A skøy Bergens a ei ge iø ese Nei k3 3 uks e 7 e ge s veivesen 1 11 77 7 1 5 Mathias Se s a 7 3 1 c 39 Aus e o E e brudd. em es Et i e g a i u på o s es i e særdeles u e y e ig Br u ik es a ske ka k u og eie omskom a i på Ska u 1 5 5 5 75 19 3 5 E i o Stavanger s e ugge i med oge få mann for ug i g av ga es e el e g i e ka ks e s u ubetydelig. Her a om ei e s e u 1 9/7-- /13 1 5 1 ak se åg A A a iasse 1 ca. 5 ea. Mos ter: Mos e a ka ks e s u 1 13 5 3 1 ton 1 3 99 5 o a — 5 1 « 3 G i eim Ja ka k 5 « 3000.00 o s s A/S Voss ski e u ved L. Knudsen A/S ø e o ige s « L. M. i g eim O ga e mangler. A/S Skifer- og yggea ikke kom a ie e Carl Nyborg Christensen
o a So esues e e u Nei 1 35 1 5 1 1 535 [i] favne' 1 Hordaland y ke 85
Sam e G e em- o A a Sam e sa gs e i s i ig ma ge K a um is us u e a o e i Is uk a ei e a a age is skå e e e a ei s ø 19 u e is i e i å e s o iss a e i a e 19 a e e e is i e s o å is
K eg o K
a a e ak es iskom a i ak es 15 3 1 5 5 5 aus Geo g u s is o - e i g auke a ca 5 -1 5 oss Geo g u s is o - e i g K ø e ea es e 1 3000-4 i age i e ge
o G e em- o uks o i 19 ma ge Sam e s i ig age a u e a a ei e - o uk e a ei s- a a a ei e ø i i i s- Me g e e i e å e 19 i e a egge
K m 3 K
Aus eim e e o ag Opgave ma g e Mas o e A/S Mas o e s o uk 5 1 15 9 1
å e ke spiller e større rolle o adskillige e e e i y ke Så e es forarbeides e tonner i Askøy Aus eim e e g usa Masfjorden, Os Sam a ge Strandvik, Skå e ik S a e a m og Varaldsøy, mø e i Fana, Askoy, Haus, Ki sa ik K am S a e a m u ik og Ullensvang. I e ke e e e e forarbeides essu e skotoi («Evangersko»), leketøi, åe i e knivblad, e - og messinglås, esko hampesko, kis e k e ke o. m. a å e a skje- maene i e e i ge a opstillet følgende spørsmål : «Selges e håndverksvarer m » og «MA herredet kjøpe håndverksvarer». 30 e e e s a e ei i første s ø små og 25 e e e s a e a i a e spørsmål. Med e sy i h us flids arb eide bemerkes a ma gjennem spørsmål i e til lensmennene utsendt skjema søkte å e billede a e s i i g h u s- 86 Hordaland y ke flidsarbeidet til dekning a ege behov (ikke i sa g i a i e husholdningen. Det i a ske ig a sig gjøre å utarbeide nogen s a is ikk å g u ag a e i kom e es a e se me eg ska u a isse forsøke å gi e samme ag a s i i ge i e s o e og e e å om e a e gå e i es e høvelbenk er. e a as o e å innbo og husgeråd og a ei e o ege uk a ye g e s a e a a e s ags som i e ska selepinner, so e ime o 1 au sk ee og a e usge å og gårds- redskap, som s e e tømmerrustninger, k e ke o. 1 , utføres i meget stor ut- strekning a use s o k Smier i es ku å mege å gå e og e e e e ikke ma ge som smier e e k es e g e s a e se Kun o 9 herreder e e oplyst a a e gårdbrukere se sko si e hester, e e s e e «næsten alle». å e es e gårder spinnes e s øm ega me vevgarn e imo mege i e; e mes e kjøpes. eme ke ses e ig e e a i e e e s i es e s e ikke å nwsten alle gårder i es e vevstoler, og i e s o e og e e vever ma selv toi til o e - og u e k i sengklær og a e nødvendig i use I nogen å e e e e e små e e me vevningen — i e e e o egå e i ge vevning. Strik ning e mege almindelig, og omtrent o e a s ikke ma f. eks strømper og votter selv. å mege å gårder s y r ma se si e k og sitt skotoi, me å s ma ge gå e e a e e ma se si skoted. Det e mege almindelig å kjøpe e igsy e klær og sko særlig i e y e yg e o ma a lett a e i g i e «bytur», me s å e ke i e i e bygder -synes å e me i e E tiltak i retning a å e o k å e me e selvhjulpne e e s a ig øke e arbeidsskoler, ikesom sløidundervisningen i folkeskolen i e me e til- slutning. Hvad us i sa ei e som erhver v a gå (som o a ei e se a åk egg e e rundsko, tiner, kunstferdig forarbeidede tre- og metallgjen- stander) a jeg i ykk a a e ikke s å så hoit som i ige e Grunnen må a age ig o e s o e saes i e a age e u is a ikk i e ma gjen- nem e ikk ayse i g o mes e a e a a ei e e Ma a og grunn i å håpe a e e o e forbigående. I e esse o e me e s i u e ygge se i samklang med gammel o sk s i ku s og folkelynne — så e hvad o ig som innbo a gå — a i e se e e i i a sterkt. eg i i e e forbindelse e e kunstbåndverksskolen å oss som e oprettet i 1920. Skolens a e ved ak isk og eo e isk u e - visning å bibringe elevene kjennskap i fremmede s i a e og e o ske folke- kunst e si e a e go oplæring i eg i g s ek i g og smii g og derigjennem å em til å eise e smukk as o a o sk « u a s- og yg i gsskikk» u o e o a a y ke 7
i e e må e es o a a agsko e o me a a ei e og e ek o ek ikk å Os som e iga gsa i 1919 Sko e s a e å gi k e ska i e ek isi e så e ka ukes i gå s i og a e og ø e se i me a a ei e så e e o a a ei s e ska ska s e es ukes og is a se es i smii g s eis i g i i g og o i g m E e ig må e es S a e s us i ssko e i aus og e a Ga es å a - ei ssko e samme s e
7 nd l
Me e sy i omse i ge a a ma s o uk e e ises i e s a is iske o ga e e komme e ø s e ays i u k c Om o uke s i s a I y ke a e e u ga ge a 19 e e o ga e a e sme e e 7
a a e ie I 1915 a e 33 a a e ie e o e e si g så- e es å so e sk i e ie e
1915 19
o o a 1 1 1 3 Mi o a 1 1 9 Su o a 1 a a ge { 11 1 oss
å e e e e o e e e sig så e es
A a a a e ie e u ga ge a 19 e e e e e s ik igs e a e s asse Koo e a- A e i e
Åsa e 1 7 Sa us A e su 1 Seim K ams åg og i e e ge Askøy 13 Ask E a o åg K e es ø S u s a o es- oy e e ik og a øy a ge Aus e o 1 S o e o Aus eim 13 e e Å as o ge og o es em es] 3 1 o es iske U a gs åg og M a s å g u ik 1 a e og aks a øm o 1 9 Es e og a ge åg Ei o 7 ik i Ei o E e 1 E es oe E a ge 5 E a ge og o s a ø a 88 Hordaland fylke.
A a a a e ie e u ga ge a 19 e e Herredets viktigste a e s asse Koo e a- A e i e
a a 1 9 Minde, e stun, a a amme og Blomsterdalen. Fitjar 15 i a ekke ik a esu Ko øy o me og i - es åg e e g 1 S ø ik og Valen. Fjell Knarrevik, Solsvik, S o esu og Ko e e Fusa 1 7 Eikelandsosen. G a i Ø e Vassenden, Eide. å a s a Ei es øe Skogsei e am e 5 5 Valestrandsfossen. Hans 3 15 Ytre Arne, Indre Arne, Trengereid, aus og Lonevåg. Herdla 1 e asu egg o me og om åg fIjelme 1 5 e øy e esøy og au es osa ge • • • 15 Hosanger, o a s åg og ø s ik Jondal 1 17 Jondal, Herand, Sku e ik og Torsnes. Ki sa ik • • 1 Grimo, Utne og Vines. K am 1 1 Norheimsund og Øys ese K i e a ose a Dimmelsvik, Uske a Sunde, Ø e G e - mu s a Enes og Mauranger. Laksevåg 3 A øy og Laksevåg. Lindås 15 Lindås, Myki g og ågsei e Manger 5 9 o a ge åg ø åge e e Manger, e e å g og S ø Mas o e 1 13 Sandnes, So eim og S øms ik Modalen Mo. Mos e 7 Mos e a og Grindheim. Odda 1 3 O a og Tyssedal. Os 13 Osø a og e o me ø a 1 o a og o a Samnanger Tysse og A a Skånevik 1 Stord 35 Lervik, Semi a ie og Sag åg S a e a m 1 Bakke og Bru. S a ik • • • Strandvik, Sævareid og a es eim Sund 1 1 S eio S eio e age E e åg og Møis e åg ys es 3 1 O a sei e Våge og Onarheim. U e s a g o us Nå, Es e og 13ø e U ik 1 U ik i se og K øi e
Hordaland fylke. 89
A a a a e ie e u ga ge a 19 e e e e e s ik igs e a e s asse Koo e a- A e i e
a es a a e åg a a søy 3 Sk e es og Mu eim ike yg ø e og ike ik oss 5 osse a ge u ke Mø s aug Sku es a mo og o eim osses a i e O e Ø e s øe
E e ø ge e fortegnelse ise e kooporative o e i ge me medlemstall og omsetning i 1920 e e imi e i nogen å foreninger e ikke ia ykkes mig å å oplysning om
Me ems- Omsetning Koo e a i e o e i ge S i e seså a 19 119
Sa us a e s ag A/S 1915 19 1 3 Aasa e a e s ag 19 7 3 aks a koo e a i e a e s ag 1911 151 57 aks a Sko øi o e i g 191 95 3 Es e a e s ag 1919 35 11 E e o uks o e i g 1 7 1 E a ge o 1 7 5 1 7 9 5 3 a a o 1 7 19 397 55 3 es u o 1 9 3 35 1 o o 19 3 1 5 1 773 e es a o 191 9 Sage es o 1913 11 1 5 A/S es u Sam i ke ag 1919 13 1 i a a e s ag 191 1 1 1 i es aag a e s ag 19 75 Eike a sose s o uks o e i g 19
usa o 19
A e o 1 7 5 auke a Sam i ke ag 1919 5 15 a g Samy ke ag 19 5 1 3 e s ø a e s ag 191 o e Hauglands Handelsforening 19 59 5 53 9 o a a y ke
Koo e a i e o e i ge S i e seså Me ems- Omsetning tall 19 i 19
e e a e s ag 1919 3 59 o iks yg e s Handelsforening 1915 3 1 1 1 5 Su e Do. 19 1 79 A eggsa ei e es Han e s ag 19 33 Grimo Do. 1 9 7 1 1 s akse aag o uks o e i g 1 7 1 1 77 1 3 5 akse aag ø o e i g 1 5 5 oi o e aag a e s ag 19 11 Manger a e s o e i g 19 1 5 1 o a ge aag Handelsforening 19 5 1 Be Handelslag 1917 19 Mo Do. 1 73 3 Skaa e ik Handelslag A/S 1915 1 1 Ugge a s Do. 191 1 Tysnes Do. 19 3 5 o ekke aage s Handelslag 19 35 5 U e s a g Do. 1 7 5 ø e a e s o e i g 1 71 11 a a søy a e s ag 191 5
S b f rt
e a e e som ø e emme i y ke e o e a o e eie e e iske- a oie og isse i es a i o a u e ka 3 om iske ie oka am - ski s ai e i y ke esø ges em e es a i a se ska Se e om ka 1 om y ke s kommu ikas o e Me a y ke g e se i i og oms u e a e s s s ø s e s ø a s y e ge e e a u ig a ma ge o k a y ke søke si e e som s øme o a e i ge e e a gamme i a me a e og e ag i ag a e e e e e o a e i ge me e o ske a e s å e e e s ig o k a kys is ik e e E e o ke e i ge a 19 a e i a 3 3 e so e o e 1 å e e e a y ke s e o k i g som e e sig e ski s a A ski s e e e og ek eeie e a e 1 1 a u ks o e e e e ko o e 3 a ski s ø e e s y me og maski is e 3 og a a e s øme 1 1 e a ikke ykkes mig å å i s a oge o eg e se o e e e a a e s å e som o e emme i y ke o ø ig i egis e es a e ski e ge se om e e ie s ko o e u e o ye Hordaland fylke. 91
Et av de større skibsbyggerier, Laksevåg maskin- og jernskibsbyggeri, ligger i fylket. Likeså endel mindre verft. Nedenfor finnes en opgave over skibsassuranseforeninger og over registrerte og utslettede panteheftelser i skib.
Samlet Premie forsikrings- inklusive Utbetalte erstatninger Selskapets navn Når sum utlignet tog i i ke e e hovedkontor). i femåret oprettet. 31 desember tilskudd 1916-1920. 1920. 1916-1920. Kr. Kr. Kr. Bømlo: Espevær gjensidige farteiassurance- forening 1906 9 407 000.00 520 211.00 493 426.00 Jondal: Jondal skibsassuranee 1868 230 600.00 49 152.00 46 339.00
Panteheftelser i skib.
(Se a e si e 92.)
9 Andr nær n v r
Herunder må særlig nevnes hotell- og turisttrafikken, som år om annet kaster eller rettere har kastet adskillig av sig. Om denne kan for femårsperioden anføres: Ved periodens begynnelse så hoteller, dampskibsselskap og automobilselskap med rette med bekymring på disse særlig for Hardanger og Voss ganske viktige næringsgrener. Den utenlandske turiststrom, som før krigen spilte den største rolle, uteblev også gjennem hele perioden, bortsett fra endel danske og svenske. Imidlertid medførte de rummelige pengeforhold og det raskt pulserende forret- ningsliv en betydelig øket reisetrafikk blandt vårt hjemlige publikum. For de ut- pregede turisthoteller, som er beregnet på formidling av en stor turiststrøm, og for dampskibene på Hardanger opveiet dette dog langt fra den utenlandske turist- strøm, og enkelte av disse hoteller har hatt meget vanskelige år, men for øvrig hadde såvel hoteller som kommunikasjonsinnretninger og de som om sommeren ut- leier til landliggere som regel grunn til å være tilfreds. I 1918 var bensinforbudet en vesentlig hindring for trafikken på enkelte av de store turistruter, spesielt Voss Stalheim. På den gamle måte, ved hjelp av hesteskyss, viste det sig ugjørlig å oprettholde nogen større reisetrafikk. Av nye automobilruter som i femårsperioden er åpnet, og som er av vesent- lig betydning for turisttrafikken, er særlig å merke Vik i Eidfjord - Fossli (Vøringsfoss bro), hvor daglig automobilrute blev etablert i 1919. (I 1920 be- tjentes linter, av 4 personbiler og en lastebil.) Panteheftelser i skib.
191 1917 191 1919 19 i samme Sorenskriverier. A a e ø A a e o" A a e ø A a e ø A a e ø A a e ø
K K K K K K
egis e e Su o a Ski s egis e ø es ikke Mi o a o o a 1 1 1 5 7 1 7 9 1 1 1 1 9 9 71 7 51 35 7 Hardanger •••• 7 7 oss Som Su o a 1 1 1 7 5 7
U s e e
o o a 31 35 1 33 991 3 17 33 1 1 7 115 115 7 13 33 3 35 7 o a a y ke 93
i e e ka e es om e e ikke ka eg es o oge « i g» a emie o e e o y i a u e a o emå e me i a k 3 7 33 a e ka a si i e esse i se es e o ga e o e å o e e es ek i e a a e e o y m
1915-1 191 -17 1917-1 191 -19 1919-
e y - 1 e 731 37 5 7 ørn 31 3 1 17 13 ø se auk 1 7 1 5 117 1 5 13 Hubro 51 1 51 Ravn 73 55 9 55 Kråke 1 593 9 1 1 1 1 5 - 1 9 Mår 93 3 3 57 O e 3 5 55 Spurvehauk 333 195 139 19 13 Lom 75 1 1 7 37 Falk 1 135 1 7 1 7 Kobbe 71 1 1 7 1 3
U e a emie 959 37 57 9 5 33 3 179 1i 9 3
e e a e o k i ge o e 15 å som ikke a si e e ø e e e som a e i u e ka 1- o a u g ø e e o ke e i ge a 19 c e ka i e es i ø ge e 3 g u e imma e ie i ksom e ( e e e - i e og a e u ks o e a mi e ig a a s o ( og me i eie e m og usa ei e o emme e ( us es y e i e e e e o 1 e e a e- os - og e eg a ese (ays i 1 esk e iges 1 5 e a e o k i ge Se o ø ig ays i 1 om a ei e o o
1 K n j n r
a ei ese e emå e 191 -19 a e a ske ig e io e o ei ese e U ø e ise å e ska og ammu is o og eie ag ø i ge me u o å a ei sma ke e i e e s a i og ko i ue ig i y ke s s e ke i e i å emme si e kommu ikas o e osse og e is a ske ig e e e og oie også i isse å ikke u e y e ige s ek i ge i ei e e sam i ig som e ei ig e a a å ye o ga e A eie og ei a se e e a e e
(Se a e si e 94.)
io a a - y ke
o e eie yg e eie
191 5 1917 19 393 91 191 15 97 1919 15 19
e sam e e ei e g e u g o e e u ga ge a o ige emå s e io e 73 km o e ei og 1 35 km yg e ei og e a så u e u ga ge a 19 93 km o e ei og 1 3 5 km yg e ei Au omo i a ikke egy e i e e emå o a o å se e si eg å a e eis a ikke og a k e e s ige e u gi e i ei e ike o e isse u - gi e a 1915-16 k 5 1 9 191 -17 1 9 7 1917-1 75 75 191 -19 9 5 1 1919- « 1 5 91
(Se a e e e å si e e 95-1 1
e a e og au omo i ese o y kes i ge i 19 u a e eg a gaae e e a es ø små e e a « e e a e o ek e som s ig i e esse e o a a y ke e ma ge og emme ig o sk e iga e e I første ekke komme e o i e ses a e me em es a e s e e saa e es a e i a ga g i e i smessig kommu ikas o me em e ski e a ø e og yg e saa e i e se e y ke som me em e e og e i g e se e y ke U e e eg e se e es a ske s am a e a ma i e a e e o ek e som a sik e aa å øse e e s o smaa Ku e is o e igge e a e u e søke se e komme e isse o ek e e e a em e y ig ag i o s ag og i ags esse ses s a ig ye øs i ge e e a e a i e å komme o age e i e e e å e e e ik ig a g sk ø e iss - ok o o e sig saa e es a e ke e i e i e o e ige me i g a å e o s a g e es me e sig e ekke k a a o sk e ige e e a y ke om a e som e e si ka ak e ka e eg es som oka e me som i ø ig i e e e see e i sik e å ekke e samme e o som a e a e som e o e i iskus o e » e e a es ø smaa som o i e e o e i y ke e s ig ø ge e oss—Ei e a e oss— ik a e Os a e s om yg i g i o ma s o og a e s o e ge se i a ik oss—Ei e a e o em i U ik a sei e- Sog e e e ge —Sog e o og oka a e a e ge i is ik e e i o - i e se i ag i o e - o e - ( o i- A mi i- eie es Ka a - e o- eie es a I ek e ou gi s as o o e eis- yg e eis- u - e ike- ese yg e ei- e i g i g a egg a egg e i g o e es e - ike o
K K K K K K K K K K
1915-1 1 7 3 7 3 5 3 7 1 7 79 39 1 33 17 51 5 1 3
191 -17 13 9 3 75 5 1 15 3 9 7 957 93 o Om 1 5 1 1 5 39 95 19 7 o
1917-1 17 1 1 5 95 35 59 17 53 5 399 1 1 33 53 75 55 1 5 1 9 3
191 -19 7 3 3 51 17 9 7 3 19 37 7 119 1 5 15 531 93 51 577 7 55 15 1 9
1919- 31 31 55 1 3 3 573 7 3 3 1 3 9377 9 5531 1 5 7 53 37 o
i samme 1 1 9 3 3 5 5 111 37 5 7 5 1 97 1 3 91 95 151 75 93 1 319 7 51 1 3 5 35 7
A så e o e sk i e se o emå e me i samme k 13 79
9 io a -a- y ke
e e o er tatt med en o ga e utarbeidet efter lensmennenes innberetning
Sam e veilengde pr. 3 u i 19 e a e -
Herred. o Mo s a skasse s e geu - o e eie yg e eie i samme e e e a i g a y keskasse s e e skasse eg i g
Km Km Km Km
1 7 7 3 Åsa e 1 7 7 3 1 7 3 Alversund 1 9 1 5 9 Askøy 9 5 9 5 Aus e o 15 7 Austrheim 15 7 15 7 13 em es ••■ 13 13 5 Bruvik 1 5 3 1 øm o Ei o 3 3 3 553 Etne 39 5 553 5 39 5 1 7 E a ge 3 1 11 1 7 3 3 3 13 Fana 5 9 13 157 9 5 9 i a 1 1 5 e e g 7 1 5 19 5 7 1 e 1 1 Fusa 1 Granvin 26.400 1 5 A a s a 1 1 37 979 Hamre 3 71 37 979 1 5 3 71 71 7 7 Haus 15 15 71 7 7 9 15 15 Herdla e me 33 Hosanger 33 33 Jondal 1 Ki sa ik 3 3 35 35.000Kvam 1 Kvinnherad 13 7 9 7 13 7 Hordaland fylke. 97 over veienes lengde, og e ike o su gi e m v. pr. 3 u i 1 9
I å e e 1 juli 191 -3 juni 19 a - e ike o su gi e i u ge å e ike o es e e i o e ig 1919-19 Lengde avbenyttelse. av de o e - Over- e is ved a u a ei- ige Antatt eie e a ei e i e eie U e a verdi av ved og e is ya ag e Om ag e av i samme natural- mot e ge- veier. veier. natural- u e a i g e e skasse eia ei e ei- av herreds. a ei e kassen. Km. Km. Km. Km. Km. Kr. Kr. Kr.
4236.40 3
13 13 1 35 1 35 o 3 1 3 1
5 3750.00 375 1 97 3 3 2.000 3 1 5 3 1 ;5 43 00 3 5 3 5 oo 8000 5 5 950.00 95 9 9
1 135 9 135 9
9 1 200.00 3 5 1 702.00 1 7
3 555.00 7 795 200.00 200.00
15 1 762.00 35 197 3 7 3 7
1 5 13 71 79 13 71 79
7 926.00 7926.00 3255.00 3 55 17 5 9 5 1 5 1 9 5 1 1 3 3 880.00 9 1 9 1 1 o
7
08 ilordaland fylke.
Samlet veilengde pr. 3 u i 19 Herav ved-
Herred. o Mo s a skasse s e geu - e e E o e eie yg e eie i samme e a i g a y keskasse s e e skasse eg i g
Km Km Km Km Km
5 5 5 11 51 1 9 7 i ås 11 51 9 7 13 9 5 Manger 9 37 9 3 Mas or de a 1 Modalen 17 5 1 35 5 1 - 1 Moster - 1 5 57 3 99 1 77 O a 3 99 1 77 7 15 19 37 Os 15 5 3 7 57 1 ø a 57 1 3 3 1 5 1 Samnanger 3 3 1 5 1 55 17 1 1 Skå e ik 1 59 5 11 5 Stord 11 5 3 - 3 S a e a m - 3 17 • 15 Strandvik 15 1 - 1 Sand - 1 5 5 Sveio 3 5 - Tysnes - 7 5 Ullensvang 7 5 7 5 19 5 15 1 U ik 15 1 5 5 19 a es a 19 5 11 11 - a a søy - 11 5 1 ike yg 5 15 3 5 - Voss 3 5 1 151 7 5 Vossestrand 5 9 5 5 Ø e 5 - 7 3 1 1 15 i sam men 7 1 1391.510 93 9 Hordaland fylke. 99
I å e e 1 u i 191 -3 u i 19 a - e ike o su gi e i u ge å e ike o es i 1919-19 e e o e ig e g e a e y e se a e o e - O e - e is e a u a ei ige A a eie e a ei e i e eie U e a e i a e og e is ya ag e Om ag e a i samme a u a - mo e ge- eie eie a u a - u e a i g e e skasse eia ei e • ei a e e s a ei e kassen. K Km Km Km Km Km K K
339 3 5 339 3 9 3 5 1 1 1 7 1 5 7 1 5
1 55 55
• 3 5 3 5
3 5 5 5 3 1 5 1 3 oo 77 3 5 15 75 15 75
3 3 17 3 1 7 5 7 7 5 5 3 17 1 7 1 717 9 99 5 5 9 9 5 5 3 7 1 7 1
7 7 535 11 55 59 1 59 9 1 9 3 3 53 1 11 3 53 15 1 1 7 1 1
35 o 399 99 17 95 199 9 95 7 9 5 357 157
100 Hordaland fylke.
Opgave over driftsresultater vedkommende
Drifts-
Persontrafikk. Gods- og- 11- og e e e i så eise ki ome e fraktgods. dyr. o a I a I a Reisende. os
A a A a A a Antall. K K K K o 1915-16 . . 1 355 315 2 424 875 198 492 25 096 3 301 407 2 961 665 230 978 1 509 621 1916-17 1 404 940 3 263 474 286 747 23 036 3 985 308 3 667 112 184 895 2 482 045 1917-18 1 257 208 3 586 147 325 023 24 834 5 048 477 4 730 667 113 292 3 686 313 1918-19 1 314 820 3 764 681 299 326 25 517 6 471 012 5 900 700 296 634 3 958 405 1919-20 1 504 469 3 738 477 298 803 22 366 8 051 511 7 183 614 597 692 4 401 568
Driftsopgaver for Nestun—Osbanen for årene
I tek e A a A a eise Antall tonnkilometer tonnkilometer Ar. . e so - e so - togkilometer. o il- og o os ki ome e trafikk. fraktgods. levendo y
1916 52 451 2 626 815 156 947 917 99 s 1 509 09 1917 47 503 2 774 253 146 912 9 133937-75 1 351 98 1918 5 3 5 3 060 4-17 157 796 987 165 116.62 3 147.62 1919 56 273 2 937 889 140 372 1 100 213 865.36 3955 3 1920 55 242 2 587 547 133 509 1 078 245 802.45 3 730 86
267 794 13 986 951 735 536 4 774 858 411 06 13 97 93
Utgifter A e u gi e som Forbedringer ikke henhører u e e i s- a ege ige i su gi e a e ut gifter. deriblandt rentebe Nyanskaffelser. taling a Ian.
1916 105 5 99 5 5
1917 1 3 5 5 5 o 1 35 1918 99 5 5
2401919 33 5 5 5 1 1920 7 59 1 5 39 5 73
1 5 34 424.56 737 59 ' Nytt lokomotiv. Ny lokomotivstall paa Osora. 3 - » - » C restbelop kr. 1 31 3 1 n lokomotivkjel » 33 1 is e termin på 2 nye godsvogner , 4 714.1 kr. 39 528.73 o a a y ke 1 1
e ge s a e i A e e 1 9 1 5 -19 i ek e O e sku
Sum Forskjell Midlere a ikk Netto- Andre drifts- mellem Rent einn- drifts- hvorav Til- driftsinn- tekt (+) oveoskudd. trafikkinn- utgifter. lengde. sam men. tekt og ell er rente- Il- og Levende tekter. drifts. utgift (÷)- fl aktgods. dyr. utgift.
Kr. K Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Km.
1 3 7 3 59 7 51 9 13 7 - 31 39 5 3 3 7 3 7 119 93 5 7 7 5 15 59 135 - 331 593 - 7 5 3 3 5 1 1 5 3 1 7 7 11 3 9 5 + 51 1 ■ - 5 7 ±3o37 5 3 3 35 95 1 51 19 9 1 3 5 11 7 5 ÷ 7 91 3 97 +11 7 3 7 77 133 797 39 1 53 75 1 9 9 5 +1 1 3 3
1 u i 191 i og me 3 u i 19 1 i kroner. Andre inn- Leveade Il gods tekter - her- Total- Reisegods. Kjøreredskap. Fraktgods. dyr. og melk. under også inn. inntekt. vunne renter.
1 39 3 1 3 91 1 7 5 933 47 5 1 9 139 7 9 64 3 9 9 35 1 1 1 9 9 31 9 5 17 9 5 3 7 7 7 924 65 19 1 16 35 64 373 16 3 37 3 5 15 86 11577o 19 849 97 33 7679.30 285 351.23 7 5 7 _1 5 1 062 65 1 25 31 517 9 9831.92 319 727.18
1 7 5 04 57 7 86 904.15 15 7 3 31 719 1 1 84
i kroner. Forskjellen mellem driftsinntekter o a O verskudd. Underskudd. og driftsutgifter. utgifter. Overskudd.
111 99 73 5 3 13 95 1 1 7 - 33 5 5 999 37 75 3 95 51 95 9 33 39 7 3 1 5 33 3 551 91 73 5 7 9
1 115 5 1 7 1 39 3 • - 102 Hordaland fylke. og Midhordland (herunder 1. linje gjennem Åsa e 2. Radøybanen, 3. linje til Lindås, 4. linje gjennem Laksevåg om S ømme til Osbanen, 5. linje Fusa- Mundheim—Norheimsund og 6. jernbane på Haugesun.dshalvøen fra Haugesund til Etne eller Kyrping. Voss—Eidebanen blev av Stortinget 12 mars 1919 besluttet bygget. En interkommunal komité har gjennem fylkets jernbanekomité sendt andra- gende til statsmaktene om at Staten maa overta privatbanen mellem Nestun—Os, ombygge den til normal sporvidde og forlenge den til Hatvik. Likeså har fylket krevet undersøkelse av projektet Bergen—Sognefjord. I juli 1920 gikk fylket til ansettelse av sekretær for jernbanekomiteen. Han fungerer dessuten som fylkesmannens sekretær ogsaa i andre kommunikasjons- anliggender. Høsten 1920 foretok Stortingets jernbanekomité en befaring på Vestlandet ifjor å gjøre sig kjent med de forskjellige jernbaneprojekter, bl. a. også her i fylket. Befaringen var sikkert av betydelig interesse og til stort gagn for fylket og for hele Vestlandet. For Bergensbanen og Nestun—Osbanen vedlegges opgave over driftsresul- tatene i femårsperioden. Hvad automobiltrafikken angår, så har denne spesielt i siste del av perioden hatt en rask utvikling, særlig under privat initiativ og ledelse. Nye veistrekninger å es årlig for kjøring. Av veinettet var ved utgangen å e for alm. automobiltrafikk :
Uten innskrenkning 263.2 km. hovedvei, 74.6 km. bygdevei, i alt 337.8 km.
Med —» — 194 » — , 14 » _____ 198
Helt forbudt. . . 247.8 » _ , 1299.6 » ...... 1547.4
Antall meddelte kjørecertifikater : Godkjente vogue : 1915 10 10 1916 — 25 25 1917 — 30 30 1918 — 35 25 1919 — 69 35 1920 — 144 40
I å e 1920 hadde fylket 18 faste automobilruter med tilsammen 69 vogner med plass fra 4 til 16 personer. Rutene hadde en samlet lengde av 644 km.,
og der opkjørtes 633,796 vognkilometer. Billettprisen var fra 16 til 30 ore pr. km. Biltrafikken har selvsagt krevet stigende utgifter til veivedlikeholdet, som det også fremgår av beretningen foran om veivesenet.
Skyssvesene t, i den forstand som skyssloven foreskriver det, er her i fylket nærmest en saga blott. Pet er jo meget vanskelig kunne oprettholde det Hordaland fylke. 103
Oversigt over postvesenets utvikling i Hordalands fylke i fernåret 1916 20.
os å - A a a se e e e us a os u u e e ie
e u ga ge a 19 Herred • r4 S ig i g (post ko o I å e a a o 19 1915 a 71 e g 1 e t g 1
Km Km a a søy 3 3 1 3 1 1 5 73 S a e a m 7 9 5 7 1 5 5 9 K i e a 1 9 1 11 7 1 95 Skå e ik 75 7 11 1 95 1 17 Etne 1 1 5 111 17 7 e e g 3 1 5 5 1 9 Olen 35 7 3 5 5 3 9 3 ike yg 37 5 3 3 11 S eio 3 5 13 1 5 17 a es a 1 9 1 3 1 5 7 Moster 33 3 3 1 5 35 em es 5 9 7 1 3 5 em o 9 1 3 1 5 1 Stord 35 7 5 1 3 5 1 Stord postkontor 151 i a 9 1 1 9 Tysnes 7 3 13 5 1 1 1 3 7 19 155 1 Fusa 33 7 13 9 1 å a s a 1 1 1 3 1 1 91 Strandvik 37 7 7 5 1 1 5 1 Os 153 5 9 5 1 7 1 3 15 Samnanger 3 7 7 1 3 3 55 Fana 15 1 1 9 131 17 Aus e o 53 1 3 11 3 3 3 7 Su 5 5 1 5 11 1 1 1 7 9 e 7 7 5 3 1 3 Askey 5 3 1 51 33 Haus 15 1 53 5 1 1 1 1 71 u ik 131 57 5 1 1 1 3 1 9 Hosanger 5 9 3 1 5 1 Mo a e 1 800 1 3 3 1 1 1 5 1
104 Hordaland fylke.
— os å - A a a se e e us a os u u e e e ie
i gi 4 F,:,; 4 I e u ga ge a 19 Herred 5 - i ; — 3 - -- ? k — If • • - s • ( os ko o S i gning I å e % : - is o 4 a A 8'04. i ,2%,%4 ",73' -.;. . 1 19 'i § +4 I P1 4-4, , 1915 ga a c 4 'Ft 1 3 — I 75 — i 1 ca ¢ 7 a 1 a A ”- 4 ? Co CO Co P 4,' Km Km 11 a in r e 7 1 11 1 1 13 .sane 1 5 5 1 3 1 1 3 1 A e su 9 1 7 3 11 1 1 1 7 91 e a 5 5 13 1 1 E e me 1 9 1 1 1 1 1 7 Hanger 71 5 3 1 9 1 1 3 i is 13 15 1 3 9 9 1 Aus eim 33 1 3 1 1 1 k as o e 1 5 17 7 1 1 5 53 13 e a 1 5 3 5 3 3 3 3 59E Odda 3 5 1 3 1
Odda postkontor 1 3 Ullensvang 71 1 5 1 3 5 1 1 Kinsarvik 71 9 13 1 3 3 7 C Eidfjord 7 5 1 9 1 1 1 3 3 E U ik 1 5 1 1 35 5 C G a i 9 5 7 3 3 3 3 1 9 ( Kvam 171 1 7 3 1 7 1 5 1 9 E Jondal 3 5 19 39 Evanger 17 3 3 1 1 5 1 9 Voss 1 9 3 11 1 3 35 1 9 (
Voss postkontor 191 3 3 Vossestrand 19 9 3 5 1 1 3
3 93 1 3 73 9 9 35 5 7 5 1 1 31 7
i dets nuværende form, med den raske utvikling kommunikasjonen har hatt og fremdeles bar. Det er mest almindelig at stasjonene blir nedlagt efterhvert som kontraktsforholdet ophorer. c. Postvesenet.
Om postvesenets utvikling i femåret har Bergens postkontor utarbeidet føl- gende tabellariske oversikt
(Se a e e e si e 1 3 og 1 Hordaland fylke. 105
Til supplering av opgaven anføres: Nedgangen i den avsendte brevmengde har for herredene Alversunds og Herdlas vedkommende sin årsak i innskrenkningen av noitralitetsvernet. Utviklingen av postvesenet i fylket har også i dette femår gjort sig for- holdsvis sterkest gjeldende ved oprettelse av nye og utvidelse av eldre landpost- budruter.
I Ålvik har der under• anleggsarbeidene vært underholdt feltpostkontor istedenfor poståpneri i tiden 27 oktober 1916-16 november 1919. Minde poståpneri blev i desember 1919 midlertidig avløst av et feltpost- kontor for senere å gå over til fast underpostkontor. Der er oprettet nye postekspedisjoner i følgende ruter Bergen—Fitjar i 1917, Bergen—Øygaren (Storesund, Hennoy) i 1918, Bergen --Lonevåg, Bergen —Herdla, Bergen—Manger og Bergen—Seim og på Nestun—Osbanen i 1919 og Bergen— Glesvær i 1920. Postbefordringen med dampskib, som er det viktigste postførselsmiddel i fylket, liar i femåret vært enda mer ustadig enn sedvanlig og har tillike vært utsatt for store innskrenkninger, idet de trafikerende dampskibsselskap på grunn av vanske- lige driftsforhold gang paa gang liar måttet. foreta betydelige reduksjoner i rute- farten. Allerede i de første krigsår gjorde disse innskrenkninger sig merkbart gjeldende, om enn i mindre generende grad. Men siden kullkrisen i begynnelsen av 1917 liar det vært forbundet med store vanskeligheter å få en tilfredsstillende postforbindelse for de forskjellige distrikter i fylket. For enkelte dampskibsruters vedkommende har farten vært under det halve av det normale før krigen, og man har gjentagne ganger stått overfor muligheten av hel innstilling av dampskibs- farten. Ved størst mulig utnyttelse av de igangværende dampskibsruter som stamruter for tilknytning av ekstra bipostruter og ved igangsettelse av ekstra motorpostruter liar det dog lykkes å oprettholde en efter omstendighetene tilfredsstillende post- forbindelse.
d. Telegraf- og telefonvesen.
Vedkommende inspektører har meddelt følgende om telegraf- og telefonvesenets utvikling i femåret.
Ferdige anlegg i Bergens krets av Hordaland fylke.
1 9 1 6. Bilinje Hosteland—Risnes i Masfjorden. Forskuddskonto telefonanlegg Toranger—Korshavn.
1 9 1 7. Forskuddskonto telefonanlegg Ulvik— Osa. 106 Hordaland fylke.
1 9 1 8. Telefonanlegg Herdla—Blomvaag. Nymark—Lunde i Tysnes.
- Dale – Stamnes—Eksingedal, seksjon Eidsland—Flatkvål. Forskuddskonto telefonanlegg Bergen—Knarrevik. Telefonanlegg Bakke—Mundheim. —«— Ølve—Mundheim. — q— Sand—Nesflaten—Odda, seksjon Nesflaten— Røldal.
1 9 1 9. Forskuddskonto telefonanlegg Follesoy—Tveitevåg. Bilinje Herøysund—Husnes.
- - Norheimsund—Steinsdal. Telefonanlegg Rossland —Landsvik—Skjelanger. —q— Opdalseid —Flateråker—Neshavn, seksjon Opdalseid—Flater- åk er. --c— Jondal—Torsnes Sævareid—Ballesheim—Sundvor, seksjon Ball esheim —Sundvor. Voss —Lærdal.
1 9 2 0. Telefonanlegg Sol svik— Hennoy --Fedje, seksj on Solsvik-11 ennoy. —«— Norheimsund—Trengereid. —«-- Bergen —Ålesund. Bilinjen Ulvik—Eidfjord—Fossli, seksjon Eidfjord—Ovre Eidfjord. Manger—Sletten i Lindås. —0— Norheimsund—Øystese.
Foruten de på opgaven opforte anlegg er enn videre telefonanlegget Heroy- sund--= Olen ferdig i Bergens krets.
Følgende anlegg er gjort ferdig for landlinjens vedkommende, mens kabel mangler
Telefonanlegg Haugesund—Bergen. Bergen til forskjellige øer i Austevoll herred, seksjon Stolmen —Mogster. Bergen—Håkensund. Bergen•—Askoy (Strudshavn). Tyssebotnen—Romerheim--Mo i Modalen. Voss—Balestrand. Telegrafanlegg Voss—Balestrand for direkte telegrafforbindelse Bergen— Å esu
Hordaland y ke 1 7 ø ge e anlegg er under a ei e e eg a a egg K is ia ia— e ge På s ek i ge Bergen—Voss. e e o a egg K is ia ia— e ge ( i e Bergen—Voss ( linjer). —« e ge —Is a s oe Bergen — a sø a q— Ytre A e— osa ge o sku sko o e ge —Y e A e— osa ge a e ge —Y e Arne. e ge — osa ge e e ge — o a s åg o sku sko o a egg av e e o i e i e e e a e ge — e ( i e e — e es— e ge ei
e iask e ---- yssey— o oy am - e ge —Mi es omme essu e er a egge o s es—Æ es seks o o s es—Å sa å egy men arbeidet er o e o ig i s i e e arbeidernes em eise i jul. Det bemerkes at e e o a egge o us—Ki sa ik—U ik ikke er påbegynt da der gjenstår innbetaling av private bidrag i anlegget. Man har bevilgning til a egg av ø ge e i i e o us Ø e å a s a Ma ge — e e O e e se av stasjon på Grimstad i osa ge Disse arbeider vil bli utført sås a e i i a e i g I samme forbindelse i a e man sig å meddele at ifølge skrivelse hertil fra e eg a s y e er der på dettes u ge o s ag for komme e termin o o o - ge e anlegg til e i g i g i fylket innen e ge s k e s Telefonanlegg e ge — ø åg Sandnes i Mas o e — o e—K i ge— i ås—Myki g —« e a Ask i o o a seks o e a — aug a So s ik— e øy— e e seksjon e ey— o øy q o s es—Æ es seksjon Å sa —E es ås a — å—O a seksjon ås a — å q K is ia ia— e ge ( i e
Der er i samme i s am aa e 9 nye iks e e o s as o e ved nye a egg og 3 på eldre i e essu e er Norheimsund stasjon gå over til e eg a - drift fra 1 mai 19
Ferdige anlegg i Stavanger k e s e e o a egge Haugesund - Etne ( y tråd) ferdig 191 i a —Mi amme (ny s o e ekke og å e ig 19 108 Hordaland fylke.
Telefonanleggene Haugesund— Bergen og Herøysund—Olen, som påbegyntes henholdsvis i 1916 og 1917, har ikke kunnet bli fullført av mangel på sjøkabel. Ved telegrafvesenets abonnenttelefonanlegg i L eir vik i S t or d er antallet av tilknyttede apparater øket fra 70 stk. pr . 1 januar 1916 til 140 stk. pr. 31 desember 1920.
e. Dampskibsfarten i fylket besørges som nevnt i forrige femårsberetning av private selskap, nemlig Hardanger-Søndhordlandske, Midthordlands, Alversund og Mangers, Lindås- Masfjordens, Indre Nordhordlands, Hjelme og Herdlas, Hordalands og Ytre Midt- hordlands dampskibsselskap. Lindås-Masfjordens har hatt fast statsliidrag til fart i rutene til Fedje og Austfjord og Hjelme og Herdlas til ruten Bergen —Kob- beltvet. For øvrig bemerkes: Det britiske kullforbud ved begynnelsen av 1917 og den umiddelbart derefter åpnede uinnskrenkede ubåtkrig stanste i lengere tid enhver kulltilførsel. De svære kullfrakter som derpå fulgte bragte kullprisene op i en tidligere uanet heide. Skjønt flere av selskapene stod rustet med en betydelig kullbeholdning, måtte man som overalt ellers i landet allerede i Iste kvartal av året gå til ruteinnskrenkninger og fraktforhøielser. Også over 1918 måtte man gå med innskrenkede ruter. I 1919 gav for- holdene anledning til Bogen ruteutvidelse. I 1920 gikk utgiftene i løpet av iste halvår op til en uforholdsmessig bøide. Kullprisene steg fra årets begynnelse jevnt og sikkert, inntil de ved utgangen av september var nådd op til kr. 240.00-250.00 pr. tonn. Nogen av selskapene liar for en del av perioden fått ekstraordinært stats- bidrag (kullbidrag) til oprettholdelse av tapbringende ruter. I hele fartsområdet er derved rutene i femårsperioden oprettholdt i sådan_ utstrekning at ingen vesentlige interesser kan sies å ha vært skadelidende, om enn distriktene til dels vilde hatt en bedre betjening hvis der ikke hadde vært oprettholdt en til dels unødvendig og ganske omfattende motorbatkonkurranse. Efterfølgende opgave viser de 5 førstnevnte selskaps driftsresultater for hvert av årene 1916-1920. (Se a e e e si e 1 9 og 11
I I K n l h h ldn n
Inntektene må vel sies å ha flytt rikelig inn i de kommunale og fylkeskommunale kasser i denne femårsperiode. Men på den annen side liar jo også utgiftene vokset betydelig. De offentlige foranstaltninger i krisetiden liar slukt adskillig. Jeg nevner bare provianterings- og rasjoneringsvesenet. Tiden har også fort med sig en utvikling på de forskjellige områder som har nødvendiggjort til dels store kommunale bevilgninger, som bygging av elektrisi- tetsverk, bygging og utbedring av veier for automobiltrafikk og mere tidsmessige skolehus m. v. A a u o- O e sku Ak ie- Ski e es K e e- og A U gi e e s o s o ese e o eise e i ek e (i-u e sku ka i a ok ø e e i k assi ikas o s
K K K K K K K K
a a ge -So o a ske am ski sse ska 191 ca 1 159 1 755 71 91 1 1 3 7 1
1917 171 53 9 93 111 9 5 1 1 3 7
191 ca 1 1 3 71 175 1 55 1 1 391 1 37 357
1919 1 99 17 57 137 351 1 1 33 17 3 35 1
19 ca 15 3 1 3 3 11 9 -I- 9 9 1 1 3 1 5 3
Me eg e også o e u e om u e e
1 i o a s am ski sse ska
191 33 5 3 9 77 55 3 9 71 55 19 1 73 I e I e
1917 17 3 5 9 3 9 9 5 - 5 7 11 3 11 17
191 19 11 35 933 33 3 1 5 3 -÷ 57 3 5 19 1 77 13
1919 3 37 375 79 39 7 5 9 95 17 5 3 9
19 13 335 3 1 53 79 19 9 1 1 7 A a u o- O e sku Ak ie- Ski e es K e e- "og e s o s o ese e o Å u gi e eise e i ek e (÷u e sku ka i a ok o e e i k assi ikas o s
K K K K K K K K
Lindås - Masfjordens dampskibsselskap.
1915-191 5 1 1 77 19 37 9 - 7 755 9 71 5 I e I e I e 191 -1917 3 1 5 1 37 37 5 5 3 - 1 1 51 557 37 1917-191 97 3 7 9 3 7 - •-• 3 915 3 ■••■ 191 -1919 51 11 1 1 9 5 5 9 so - 1 5 375 31 1919-19 5 39 1 5 9 15 Indre Nordhordlands dampskibsselskap.
191 3 1 9 3 9 7 31 7 9 13 3 95 Se ska e a e e u - ga ge a 19 e o e - 1917 311 1 1 31 5 7 37 -- - 73 5 91 e a as o s o k 191 5 7 3 5 9 1 9 5 1 1 93 5 e ygge o 31 5 å k 15 e •••• 5 1919 577 3 9 53 37 9 9 5 e s o s o å k 19 7 7 1 59 1 1 1 13 og e ka i a - ko o å k 9 31 5 Alversund cg Manger dampskibsselskap. 191 1 7 7 15 73 5 5 1 I 17 33 375 000.00 1917 11 5 3 9 33 13 5 97 1 - 191 53 7 31 91 3 39 3 5 9 335 I e 3 9 9 1919 55 5 7 5 537 1 5 19 173 5 5 19 5 9 9 3 7 9 9 1 1 73
1 o e i ge o ga e o e assas e a a
o a a y ke 111
E e ig må e es a ei s øs e e i e sis e e a e io e som ag e e ke e kommu e i e y e s a ske ig s i i g E e ø ge e a e e u a ei e e e « o ges kommu a e i a se » ise y e ige e e o e øko omiske s i i g a å i a e Me s e e e es sam e e i ek og u gi i 1915 —1 a e o s is k 533 17 og k a e i 191 -19 k 11 91 9 og 1 7 7 y ke s i ek e og u gi e a i 1915-1 e o s is k 97 33 og k 9 5 og i 191 —19 k 37 3 og k 1 7 å eg e e e s ege o e e e es e komme e a k 35 1 e e k - 1 i ygge i 1915-1 i k 1 97 1 7 e e k 1 5 5 i ygge i 191 -19 i e e a eg u e e e ka i e a me e o ga e o e a a ska y e e sam u ig e ska m Se a e e si e 117 og 11
e e skasse es sam e e i ek e og u gi e I ek
e o sk e ige os e 1915-1 191 -17 1917-1 191 -19 1919 -
K K K K K 1 e e sska i - e a i å e 1 7 51 1 9 1 3 1 31 7 5 3 5 3 Kommu a e a gi - e (a a e s- me m 5 33 3 1 7 33 519 33 1 3 e e 33 179 3 9 1 1 1 1 3 33 I ek e a eie - omme og a e o mue 5 1 537 3 3 5 5 55 9 7 5 I ek e e kom- me e ki ke og ki kegå e 35 3 3 7 3 7 1 5 3 5 3 i ag a S a e e e o e o 1 9 7 1 9 51 1 37 175 1 75 557 7 i ag a y kes- kommu e 7 3 11 9 9 17 1 397 5 5 9 Ga e a s a e- a ke e e i a e 15 7 17 55 7 3 9 e us o e 9 1 11 5 9 193 1 37 1 7 5 3 7 1 e komme e o- ia e i gs a 55 73 7 3 3 1 57 9 7 973 11 A e i ek e 1 3 1 9 7 117 153 5 3
2 5331 i s e i ek 617 3 9 91 9 73 11 91 9 1 7 3 13 A ag å e e i ag i g a u e- s åe e ka i a e 1 7 33 597 35 9 1 57 9 9 1 å 5 77 5 53 1 9 3 5 5 39 9
112 Hordaland fylke.
Utgift.
De forskjellige poster. 1915-1 191 -17 1917-1 191 -19 1919-
K K K K K
1. Fylkesskatt (repar- 453tisjon) 249 996549 304 752 374 063 866 596 2. Utgifter vedkom- mende herredsstyret 79 620 133 645 279 166 360 423 517 192 3. Retts- og politi- vesen 17 197 29 096 41 070 75 569 173 136 4. Veivesen 195 578 267 681 542 455 913 145 1 092 513 5. Skyss-, ferje- og kanalvesen 1 346 2 215 2 119 7 183 294 140 6. Sundhets- og medi- sinalvesen 83 325 243 715 231 147 171 042 498 266 7. Geistlighet og kir- kevesen 1 51 283 083 252 444 413 881 564 418 8. Skolevesen 701 222 1 152 583 1 944 211 4 123 117 5 064 389 9. Folkeboksamlinger 2 907 3 760 5 686 6 419 5 962 10. Fattigvesen 383 319 ; 424 694 654 145 753 157 859 888 i Heiredenes faste eiendommer (forså,- vidt de ikke kom- mer inn under for- annevnte admini- strasjonsgrener) . . 267 817 338 077 1 802 489 2 665 470 2 889 847 12. Bidrag til jern- baner• 1 959 2 563 2 259 16 223 7 150 13. Renter av lån . 133 745 145 226 230 131 275 972 479 580 14. Vedkommende pro- vianteringsråd og dyrtidsforanstalt- finger 78 691 329 211 776 261 1 176 094 983 889 15. Andre utgifter . . 229 354 91 879 364 901 1 314 396 516 072
16. Tils. ren utgift... 2 642 480 3 752 180 7 502 547 12 726 087 14 813 038 17. Avdrag på . 145 078 231 904 317 226 701 213 1 253 415
Hordaland fylke. 113
Herredenes formue og gjeld.
o mue
o i o mue — g e - 1915-16. 1916--17. 1917-18. 1918-19. 1919-20. e es i
K K K K K
800U es åe e ka i a e 3743 7 7 3 1 155 1 1 e i a as e eie - omme
kommu e oka e 1 9 7 5 1 73 1 1 77 755 9 ki ke me o ego s sam ki kegå e 5 5 3 51 5 3 3 5 5 3 977 5 7 75 a e i es egå s yg- i ge og k okke - gi e 11 1 1 3 7 37 1 skolehus og e o 55 5 3 3 3 957 5 5 7 7 5 3 sam e o ige — eie omme e ø- e e u e e o e ige o so g ( a iggå e eie- 681 em o 1 140 7 7 7 3 5 5 eie omme ese ig i ø e e e kom- mu a e ee i g i 1 11 7 1 37 5 3 93 5 15 5 1 9 a e as e eie omme 97 i s e i a c 7 1 3 11 95 7 3 1 1 17 5 53 9 A e o mue som ak ie og ig 19 9 5 1 1 17 15 7 3 Sum a o mue 7 7 5 9 5 9 13 7 7 1 1 3 131 7 7
å eg e Sam e e ø 35 1 3 1 7 3 1 3 5 15 5 1 7 71
114 Hordaland fylke.
F ylkeskommun ens inntekter og utgifter. Inntekt.
De forskjellige poster. 1915-16. 1916-17. 1917-18. 1918-19. 1919-20.
Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Utlignet skatt for regn- skapsåret tilsammen 53 9 579 7 1 1 1 1 17 1 5 9 9 7 Herav på de matr. eien- dommer henholdsvis for hvert av årene kr. 6.00, 5.00, 5.00, 5.00 og 5.00 pr. sk.- mark 1 7 11 153 19 139 139 7 139 7 på verker og bruk og lignende 3 1 7 1 1 175 1 7 5 93 på herredene efter for- deling 3U 3 5 75 1 19 Inntekter av eiendom- mer og annen formue 31 9 3 77 5 57 5 91 Bidrag av Staten eller offentlige fond til- sammen 7 3 7 7 19 1 068 7 Herav til : det almindelige skole- vesen 1 5 1 17 7 751 35 915 9 5 fylkes-, andre ung- doms- og aften- 'skoler 1 1 37 13 75 53 7 avlonning av fylkes- dyrlæger 3 7 7 9 1 37 7 93 landbruksskoler 3 1 3 7 35 3 3 7 3 3 landbruksvesen i øvr - 1 275 - 16 933 Andel i brennevinssam- lagenes nettoover- skudd 19 9 15 Refusjoner tilsammen 1 7 99 13 7 7 9 19 7 3 9 Desisjonsansvar 1 9 71 7 17 Annen inntekt 1 5 3 1 3 35 11 7 3
Tilsammen ren inntekt 97 33 1 1 1 1 51 5 37 3 3 39 1 7
Hordaland fylke. 115
Utgift.
Hovedpostene. 1915-16. 1916-17. 1917-18. 1918-19. 1919-20.
Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Regnskaps- og skatte- 3 vesen709 1 238 • 900 1 400 1 702 Fylkestingene 11 430 14 056 19 997 31 610 37 9
Retts- og politivesen . 7 1 1 7379 15 374 1 5 15 7 Fengselsvesen 3 3 3 3 3 Veivesen 191 1 3 5 313 1 37 9 79 55 Skyssvesen 75 7 53 19 951 Sundhets- og medisinal- vesen 9 1 9 73 1 1 1 95 Sinnssykes forpleining 1 1 9 19 73 39 35 9 3 9 Det almindelige skole- vesen 9 99 371 35 5 5 1 3 1 1 1 1 3 Fylkesskoler og aften- skoler m v 3 97 3 35 7 5 771 117 Abnormes forpleining og undervisning . . . 31 95 1 7 7 35 37 1 Landbruksvesen 71 3 579 79 13 1 5 7 135 1 Veterinærvesen 5 1 1 1 1 19 591 57 Premier for felte rovdyr 959 573 5 331 179 9 53 Bidrag til jernbaner.. 1 13 1 13 1 13 9 9 Renter av lån 3 3 71 35 1 59 1 7 91 Decisj onsansvar - 15 3 74 150 Andre utgifter 886 8 71 1 3 7 3 9
Tilsammen ren utgift 9 5 1 11 515 1 5 5 1 7 7 9
Fylkeskommunens formue og gjeld ved regnskapsårets utgang.
Formue.
Verdi av faste År. Utestående Annen Lånegjeld. eiendommer Sum. kapitaler. formue. med inventar.
Kr. Kr. Kr. Kr.
1915-16 17 3 1 37 1 395 3 7 5 1916-17 7 795 1 37 1 5 795 53 57 1917-18 11 117 1 37 1 3 9 117 9 75 1918-19. 1 33 1 911 ••• 1 9 5 33 1 59 53
116 liordaland fylke.
Herredenes samlede lånegjeld og sum av herredenes og fylkets lånegjeld sammenholdt med folkemengde samt antatt formue og inntekt.
Heiredskommunenes lånegjeld Sum av herredskommunenes og ved regnskapsårets utgang : fylkeskommunens lånegjeld ved regn- Å ska så e s u ga g : 1 k 1 k 1 k e ø e ø i ygge a a i ygge antatt anta o mue o mue inntek
K K K K K K K
1915-16.... 2 835 210 20.21 1.58 3 616 060 25.78 2.02 9.88 1916-17.... 3 187 634 22.56 1.43 4 041 208 28 61 1.81 7.30 1917-18.... 6 018 345 40.93 1 9 7 007 103 47.66 2.28 6.81 1918 --19... 21 697 127 145.04 5.12 22 756 180 152.12 5.37 17.03
Antall skattydere, deres formue og inntekt og utlignede skatter m. v.
(Se a e si e 117
Oversikt for herredene over antatt formue og inntekt sammenholdt med folke- mengde samt over kommunale skatter sammenholdt med folkemengde og matrikkel- skyld, formue og inntekt. (Se a e si e 11
1 Arb d rf rh ld
Som folge av de forhold som krigen medførte for vår handel, industri og skibsfart var der stor efterspørsel efter arbeidere, og dette bevirket her som andre steder at lønningene steg ganske kraftig. Det var ikke vanskelig Et få arbeide enten man var faglært eller ikke.
Efterfølgende tabell (side 1 1 9) viser arbeidslønningene i 1920 sammenholdt med 1915. Men allerede ved periodens utgang innlededes et økonomisk tilbakefall som var merkbart. Det gikk tilbake med skibsfarten, og flere industrielle bedrifter måtte innskrenke eller helt nedlegge virksomheten. Dermed begynte arbeids- losheten å gjøre sitt inntog. Ikke minst her i fylket, hvor en del kommuner er helt avhengige av bedriftslivet, merket man dette.
Alene ved igangsettelse av «nødsarbeider» i større utstrekning har man kunnet beskjeftige de arbeidsløse. 3 5 7 9 1 I 11 1 y kes- Vellers og bruks Sam e Den ved skatteligningen Utlignet herredsskatt ska A a e a u ig e å bidrag e ø a e ke e År ska - e sa y ke s kommu a e ska sko e - ma ikke - y e e og i i ska e a a e a a e Ska a eie oms- o mue i - k e se s sky e e gi sam å sko e- a ig- u ikk 1 o mue i ek i ek ska og samme u e s e e ke og ese e ese e -11 i ek uk
K K K K K K K K K Kr K K
1915--1 7 31 179 737 9 3 7 97 1 7 5 9 1 1 1 71 357 1 17 5 5 13 5 35 3 3 3 9 9 3 3 1 535 c 191 — 17 1 7 31 59 55 39 713 39 3 5 1 1 13 3 79 7 13 7 5 3 3 3 7 5 3 9 3 55 5 1917--1 5 11 3 7 5 3 1 3797 51 113 1 3 7 9 9 5 79 59 1 1 5 9 5 5 3
191 --19 53 1 1 5 133 73 1 93 955 131 5 9 3 9 773 9 7 9 3 1 3 1 79 3 3 5 9 9 5
Samlet beløp av kommunale skatter (herredsskatt, Utlignet Utlignet herreds- og fylkesskatt, skolekretser og utredsler, verkers- og herredsskatt. fylkesskatt : A a Antatt og bruks bidrag.) o mue i ek o ke- Ma ik- å ma ikke e e e å Ar. as e eie omme - me g e I ke sky o mue i - i - 1 k 1 k 1 MO k 1 k 1 k og e o . i - ska - ygge b r a a a a a a a a ska a i ek ygge y e o mue i ek e sky - o mue i ek i ek ma k e
Ma k K K K K K K K K K K K
2 1081915 -16 . 140 260 '27872 1 535278 261 1 1 15.031 1 9 11 9 3 1 44.83 1.18 5.76 9 7
1916-17. 141 271 27 872 1 580 392 1 71 5 9 11 1 1 3 59 3 055 524 21.63 63.41 1.37 5.52 7 3
1917-18. 147 033 27 875 2 089 699 1 7 5 15 7 9 13 1 9 91 5 254 320 35.74 104.23 1.71 5.11 39
1918-19. 149 596 27 875 2 834 892 1 91 7.84 15 5 95 5 9 892 522 66.13 186.23 2.33 7.20 9
Efter beregnet hjemmehørende folkemengde ved begynnelsen av hvert av Arene 1915, 16, 17, 18 og 19.
Hordaland fylke. 119
1920. 1915.
Pr. dag.
K K
Jord-, sten- og cementarbeidere 15 Spinneriarbeidere, menu 13 3 5 Do. , kvinner 9 5 13.60Veveriarbeidere, menn 3 9 9.40Do. , kvinner 2.50 15.00Hustommermenn 9 Bygningssnekkere 15 35 Smedsvenner 1 5 5 Murere 1 5 15 15.40Malere 5.00 Skomakersvenner 1 1 15 Murerhåndlangere 1 15 4.40 Syersker 7 5 Bakersvenner 15 9 3 Stenhuggere 1 4.50 Platearbeidere 17 5.50 15.80Møbelsnekkere Båtbyggere 15 5 4.60 Grubearbeidere 17 5 3 3 15.10Mollearbeidere 3 7 Skreddersvenner 13 3 35 Teglverksarbeidere 15 17.50Jernstopere 1 17.50Formere 6.w 13.00Sagbruksarbeidere 3 14.00Garveriarbeidere 4.50 12.50Motorfabrikkarbeidere - Sildearbeidere 11 Jernbanearbeidere 11 Papirfabrikkarbeidere 1 75
Det kan være av interesse A, ha en samlet oversikt over hvordan befolk- ningen fordeler sig efter erhverv, hvorfor en sådan tas med her. Den er ut- arbeidet på grunnlag a folketellingen 1 9 20 og gjelder kun personer over 15
1 20 Hordaland fylke.
Jordbruk (herunder gart- neri og havedyrkning) 24 561 personer motsvarende 23.93 pct. Skogbruk 325 —cc— 0.32 Fiskere 4 215 c— 4.11 Håndverk 5 212 5 os Industri for øvrig 10 529 -g- 1 Forretningsvirksomhet . . 3 120 -e- 3 Sjøfart 2 343 2.28 c Jernbane-, post- og tele- graffunksjonærer og ar- beidere 1 072 1 5 Almindelig landtransport (vognmenn, bileiere m.v.) 545 —c-- 0.53 Innmateriell virksomhet (lærere, lærerinner in. v.) 1 773 1.73 c Husarbeide for fremmede (husbestyrerinner, tj e- nere m. v.) 4 251 1 Gifte husmødre, uten selv- stendig bierhverv 25 807 5 1 5 » Hjemmeværende døtre og andre kvinnelige slekt- ninger 7 7 c Rentenister og pensjoni- ster m. v. (herunder privat forsørgede elever og andre voksne privat forsørgede) 11 527 11.23 c Livsstilling hvorom op. lysning ikke er meddelt 76 7 c
Tilsammen 102 622
Av begravelses- og understøttelsesforeninger var der ved femårets utgang følgende:
U e a Me emsa a i ag Foreningens navn. S i e i 19 i 19 K Tricotagearbeiderens Syke- og Begravelseskasse, Hop 1892 234 9 685.36 Arne fabrikkers pensjonskasse 1 9 63 3 Jondal Sjømanns-understøttelsesforening 19 7 30 Laksevaag begravelsesforening 1 9 443 1 Nesttun—Osbanens funksjonærers understøttelses- kasse 191 27 15 Ullensvang sykeplek- og tuberkuloseforening . . . 1911 400 5 Hordaland fylke. 1 1
13 Sl tn n Her tas med en o ga e utarbeidet efter innberetninger a sorenskriverne og lensmennene over u a i ge eksekusjoner og a gsauks o e i emå e Det vil av denne ses at u a i ge e for skatter har hatt en enorm stigning samme - o med forrige femårsperiode. For andre u a i ge og for eksekusjoner er der også en merkbar s ig i g Jeg tar også me her en o ga e over a o sik i gsse ska e utgangen av 19 over sparebanker og a e banker ved utgangen av 19 1
(Se a e e si e 1 3-1
Socia e o o
Av k et s sy k ekas se var der ved utgangen av 19 5 nemlig é i hvert herred, og essu e Salhus og Eksi ge a e k e ssykekasse Det samlede me emsa a i 19 var 3 Inntektene var kr. 1 7 og utgiftene kr. 1 1 3 1 7 svarende i henholdsvis kr. 57 og kr. 5 9 pr. medlem. Ii ge o o a pr. me em utgjorde kr. 17.67. Av godkjente private sykekasse var der A oe s syke- og eg a e ses- kasse og Fana iko agea ei e es syke- og eg a e seskasse ø s e e hadde ved utgangen av 19 1 medlemmer og sistnevnte medlemmer. Inntektene var e o s is kr. 1 066.00 og 11 5 7 svarende til kr. 91 og kr. 5 9 pr. medlem, og utgiftene kr. 7 og kr. 1 243.00, s a e e til kr. 3 91 og 5 3 pr. me em E ue ig e s i s a e må betegnes som meget god. 1 19 var der 3 drukkenskapsforseelser, derav 157 arrestasjoner. ukke ska s omi e — beregnet efter den i s e e e e mi e o keme g e for å e e 191 - — var for 191 1 9 1917 1 191 1919 1 19 1 3 Det kan i oies at ved o kea s em i ge 5 og oktober 1919 om o u mot i i k i g i o se og omsetning av brennevin og sterk (het) vin stemte 37 9 for forbud og 9 mot forbud. o keme g e s e ege se har efter «S a is isk Å ok» stillet sig sådan for 191 -19
A a I ga e e e e o se s- e so e Å ek eska ø e ø ø e u e o e sku som e u a e 191 5 3 7 7 1 1 7 5 19 1917 5 7 3 3 7 1 9 1 1 191 7 3 337 77 7 33 1 1919 9 19 19 i samme 1 9 5 1 511 1 1 3 5 1 I perioden 1911-1915 15 1 1 3 1 9 9 7 3
1 22 Hordaland fylke.
Utpantninger for skatter, andre utpantninger, eksekusjoner, tvangsauksjoner over fast gods og over lesere har stillet sig således:
1916. 1917. 1918. Art. Antall. e ø A a e ø Antall. e ø
Kr. Kr. Kr.
Utpantninger for 2 314 311.46 skatter 4 694 416 264.04 5 655 745 369.52 6 327 Andre utpantninger 32 3245.65 46 80 353.29 75 88 161.90 Eksekusjoner 244 99 852.496 148 73025 5 56 202 403 750.68
Tvangsauksjoner (beløpene gjelder her til- slagssummen). a) over fast gods 14 67 350.00 4 8000.00 8 87 400.00 b) over lesere 17 45 911.00 11 20 974 oo 10 8392.00 hvorav over farteier 2 29 270.00
Tilsammen Tilsammen 1919. 1920. 1916-1920. 1911-1915.
Antall. e ø e ø A a A a e ø
Kr. Kr. Kr. Kr.
9 7 324 3012 857 933.67 9 193 2 967 385.45 33 193 1 '23619 796 362.45
38650 28 916.16163.0o82 185 285 426 193 805.51
4371 - 1 404 485.81 590 3 3 1 555 415 454.91 2 424 1 011 7 5 9
277 585.00 15 17 52 57 935 O ga e foreligger 18 9 5 9 66 257 542.00 89 736.00 ikke. 20 000.0o 2 5 69 270.001 1
randforsikringsselskap.
M Sam e desember 1920. emie U e a e Forsikringssum 31 o mue i k usi e u - e s a i ge Selskapets navn ig e ( ese e o O e e i emå e (og i hvilket herred hovedkontor). o me e i sku ayse i ge og o us i samme 191 -19 a e e a e e 191 -19 e o i ge
K K K K K K
Asane: Hamre og Alversund brandassu- ranceforening 1869 12 113 1 1 7 066 755.00 19 179 756.00 59 59 3 3 7 o7 87 207.30 '1' a n a: Fana herreds brandforsikringsinnret- fling 1903 - 3 223 645.00 3 223 645.00 1 3 1 5 3 37
1 661IF Fitjar bran dassuranceforening 585.00 1898 1 661 585.00 3 93 7 7 51 55 Fusa: Fusa herreds forsikringsinnretning . . 1875 13 17 93 3 77 93 16 949 5 3 7 79 7 1 Hans: Haus brandassuranceforening 1867 5 9 375 3 9 9 513 575 33 73 7 11 791 5 9 5 31
Jondal: Torviksbygdens innboassurance . . . 1903 3 3 1 5 5 95
v am: Kvam husetrygdelag 1874 9 5 3 9 5 3 17 51 97 7 3 1 5 1 5 9 9 13 Brandforsikringen «Kvam (Innbo og ese e 1893 1 3 1 3 1 59 33 vinn her a d: Kvinnherad gjensidige brand- forsikring 1871 5 3 9 31 7 937 79 3 7 5 59 93 157
-Lind å s Lindaas-Masfjordens brandassu- ranee 1857 57 579 33 7 3 75 9 9 55 3 o 91 1 1 7
Roldal: Itoldal brandassurancelag 1914 7 9 427 890.00 139.45 5 1 97 1
• Ullensvang: Ullensvang brandassurance . ■•• 17 19 3 7 7 5 19 5 19 75 395 9 Ulvik: Ulvik brandforsikringsselskap. . • • 1870 11 1 2 179 120.00 1 19 39 117 5 1 7 53 1
Voss: 1 977 1 3 359 3 5 9 5 110 797 7 husavdelingen 1865 1 977 1 41losoreavdelingen 476.45 1892 1 7 5 17 3 3 5 3 7 3 3 brandforsikrings- V ossestrand: Vossestrand selskap 1890 515 412 000.00 9 7 9 95 3 73 1 Hordaland fylke.
i a a ke
e o- Reserve- A e a I e a i ek i o ak ieka i a fond. 19 1
K K K K
a) med o a i gska i a over 5 mi io e kroner. Voss e e - og a ma s a k 5 5 5 13 559 Fane i a a k 1 779 3
o a i gs- e o- a å å ka i a i i ek i i virksomhet. 19 1 19 1
K K b) med o a i gska i a under 5 mi io e kroner.
Strandebarm Kreditbank 1 / 191 7 1 3 5 a a søy i a a k 1 / 19 519 3 19 Ø e og Hatlestrand Privatbank 191 517 119 5 7 Skå e iks Privatbank 19 5 3 557 1 19 a es a Do. 1 / 191 193 59 11 o ømme Do. /1 19 7 515 3 39 Sø o a s Privatbank 191 1 3 591 Tysnes Do. 5/1 19 9 5 977 117 Os Do. 1 /1 1 1 93 597 1 3 Arne Do. / 191 535 5 7 939 o a a ke Sy a åg "/ 191 1 1 3 oø 37 3 7 e a S a e o e i g A 19 9 955 3 57 U e s a g Privatbank 5/5 1 7 3 7 17 O a S a esam ag 1 1 3 9 71 3 1 1 Odda Kreditbank 1 /1 191 3 731 953 5 97 o
Tyssedal Do. 1/ 1917 753 991 15 37 o Ulvik i a a k 19/ 191 77 73 1 1 Do. 1 1 i am 1 1 1 Aa ik Industri og Handelsbank 1919 o a s i a a k "/1 19 1 51 915 1 91 e a s Ø e a k /3 1 77 73 5 11
o a a y ke 1 5
S ø e s a e a ke
Sam e o a i gs- o mue ka i a e u ga ge a 19 1
K K
211 K i e a 926.00 1 17 S o 31 7 3 3 7 usa 17 3 9 57 a a 91 1 7 5 aus 99 1 3 35 93 Ki sa ik 9 99 7 9 1 oss 7 3 9 1 5
Mi e s a e a ke
Sam e o a i gs- A a ka i a e i sky e e u ga ge a 19 1
K
2 490S a e a m 935 59 o Skånevik 9 1 3 E e 1 35 1 95 O e 1 1 11 Ei 1 17 95 9 3 00 Fjære 1 1 9 733 Mos e 1 3 1 5 93 o øm o 79 1 1 7 00 em es 7 1 7 9 1 o i a 1 7 9 3 3 ys es 1 1 977 Sam a ge 1 3 5 9 7 35 Su -Aus e o 37 1 7 7 e 91 5 15 u ik 3 595 9 55 osa ge 1 593 1 7 am e og Asane 9 113 A e su 9 1 7 3 3 e a 1 9 5 1 5 5 2090Ma ge 1 632 503.00
126 Hordaland fylke.
Sam e o a i gs- A a ka i a e i sky e e u ga ge a 19 1
K
2 467Lindas 1 181 789.00 Austrheim og Fedje 1 128 825 580,00 Masfjorden 1 865 565 914. Odda 993 638 364.00 Vikey 1 673 1 878 490.0 Evanger 1 490 1 146 324.00 Vossestrand 1 247 1 346 604.00
Sundhets- og medisinalvesen. Om sykdom og ø s a finnes utforlige innberetninger fra distriktslægene trykt i den offisielle statistikk. Når undtas den strenge influensaepidemi («span- skesyken») hosten 1917, har der ikke her i fylket optrådt ondartede epidemier som har krevet særlige foranstaltninger av det offentlige. Fylket har ikke eget sykehus og heller ikke epidemilasarett. Patienter fra, fylket innlegges på Bergens sykehus når det gjelder smittsom sykdom. Et epide- milasarett finnes i Odda. Det eies og vedlikeholdes av Odda kommune, mens fylket bekoster driften. Allerede i 1914 blev der reist s ø små om bygging av eget sykehus for fylket, og da et sådant senere har vist sig stadig mere påkrevet, blev der av fylkestinget i 1920 nedsatt en komité til å utrede saken nærmere. Fylket har eget sinnssykeasyl på Valen i Sunnhordland. Det er autorisert for 181 patienter og hadde pr. 1 januar 1920 en verdi av kr. 1 606 668.00, gård, besetning, kraftstasjon og inventar iberegnet. I 1916 vedtok fylkestinget å gå til utvidelse av asylet, som, når det er ferdig, vil gi plass til 42 patienter. Dertil k ø e fylket i 1920 Handeland gård, som ligger ca. 2 km. fra Valen asyl. Det er en av de største girder i fylket. Eiendommen skal tjene som kolonigård for sinnssyke, og der er foreløbig plass for 12 patienter. Videre har fylket 2 tuberkulosehjem, Ekely» på Valen i Sunnhordland, med plass til 21 patienter, og eFagerlid» på Nesten i Midhordland, med plass til 14 patienter. De hadde pr. 1 januar 1920 en verdi av henholdsvis kr. 72 000.00 og 52 000.00.
Skolevesenet. Foruten de skoler som er tatt med foran under kap. 1 og kap. 6 må også nevnes husmorsk olene. Der var ved femårets begynnelse 3 husmorskoler i fylket, nemlig Leirvik, /Enes og Hjeltnes, hvorav de to siste var private. Der har vært undervist i regning, norsk, kostlære, helselære, veving, sying og teg- ning, mat-, kjøkken- og husstell, havebruk og husdyrlære samt fjøs- og melkestell. Hordaland fylke. 127
Ved Leirvik var der oprindelig plass til 20 elever, men i 1917 blev skolen utvidet til å ta 24 elever. Ved hver av de to andre skoler var der plass til 15 elever. Der har ved Leirvik årlig vært to kurser av 7 og 3 måneders varighet. Ved Ænes og Hjeltnes har der vært et kursus årlig av henholdsvis 7 og 8 måneders varig- het. I femåret har der vært uteksaminert tilsammen ca. 280 elever. Leirvik husmorskoles hus — uten inventar — blev i 1920 taksert til kr. 90 000.00. Ænes husmorskole opførtes i 1917 og Hjeltnes i 1918. I forbindelse med Leirvik husmorskole kan nevnes Leirvik gård, hvor hus- morskolen ligger. Gården eies av fylket. Den har en besetning på 20 storfe, 4 ungdyr og 3 hester. Om skolevesenet for øvrig har skoledirektøren meddelt følgende: «Ved slutten av 5-året er talet på skulesokner 58 mot 56 fyrr, då Finnås er delt i 3 skulesokner. Her var 552 skulekrinsar mot 557 ved slutten av 1915. I mange bygder kunde ein gjera mykje for å få ein betre krinsskipnad framleides. Ein vilde få både betre og billegare skule på den måten. ITmgangsskulene er det no snart slutt med. Der er berre 9 umgangsskular att mot 18 i 1915. Av umgangsskulane er no 3 i Bruvik og 6 i Masfjorden. I 1915 var her 460 skulehus. Ved slutten av 1920 var der 482. Talet på leigde rom var gjenge ned frå 94 til 74 i same tid. Ein hev prøvt å få betre klasseskipnad enn fyrr. Der syner det seg og framgang. Ein vil sjå det av denne lista: Krinsar der skulen var :
Udelt. 2-delt. 3-delt. 4-delt. 5-delt. 6-delt. 7-delt. I 1915 162 218 107 47 9 7 I 1920 115 221 101 69 18 8 19
I 1915 var der tilsaman 1 265 klassor og i 1920 1 455 klassor. Barnetalet var auka frå 22 952 til 23 715. Skulesøknaden var god. Fråværsprocenten var 5.02. I 1919 og 1920 valde svært mange krinsar landsmål til hovudmål. Der var 372 landsmålkrinsar og 180 bokmålskrinsar i 1920 mot 310 og 247 i 1915. Skuletidi er auka mykje dei siste åri. Etter lov av 13 august 1915 er lågmålsskuletidi 12 vikor um året i småskulen og 14 vikor i storskulen. Av dei 23 715 skuleborn hadde 19 350 born yver lågmålsskuletid, og 10 745 av desse hadde 18 vikor skule eller meir. I 1915 hadde berre 2 655 yver 15 skulevikor årleg, og 17 321 born hadde berre 12 vikor skule eller mindre. I 1915 var der 388 lærarar og 82 lzerarinnor i fylket. Ved slutten av 1920 var tilsett 522 lærarar og 191 lærarinnor. Forutan desse var der millom- bils tilsett 40 menn og 23 kvinnor som ikkje hadde noko lærarprova. I same året var 39 lærarpostar utan lærar ifrå 3 til 6 månader, og 4 postar var utan lærar heile året. Talet på lærarheimar er auka frå 168 i 1915 til 274 i 1920. Skal ein setta lovkravet urn at alle lærarar skal ha lærarheim til 30 juni 1928, so lyt ein byggja pålag 500 lærarheimar til den tid. ,128 Hordaland fylke.
I 1920 a her. 74 lærargardar mot 56 i 1915. Ein kann ikkje venta anna enn at utlogone til skulen hev vakse mykje denne tid. Dei samla utlogor til a ø er soleis auka frå kr. 576 257.e 1915 til kr. 2 172 835.00 i 1920. Tvermålsloni for lærarane var pålag 1 226.00 i 1915 og kr. 2 760.00 i 1920. Utlogone å fylkesskulekassa hey - og auka mykje, frå kr. 231 613.85 til kr. 1 996 097.10 i same tid. Folkeskulen hev i det heile havt stor framgang i 5.året. Samhugen for skulen hev vakse, og fleste herad hev gjort mykje for å få ein god skule. Det som no stend mest i vegen for framgangen er mangel på lærarar. Mange skular lid mykje under dette. A_ få nok lærarar er den største skuleuppgåva som no l fyre. Til framhaldsskulane og kveldsskulane hev der vore bra søknad i denne tid. Talet på framhaldsskular er pålag som fyrr. Når det ikkje er større, kjem det mest av at det er mest uråd å få lærarar til kortare kurser enn 24 vikor. Mange herad hev difor skipa slik framhaldsskular i det siste. Ungdomsskulane er dei same som fyrr, og alle desse skular hev havt sers god søk a »
Det har vært en vanskelig periode for den offentlige administrasjon, til hvilken der som folge av den vanskelige stilling vi befant oss i under krigen blev stillet store fordringer. Mangt og meget måtte den ta sig ay. Ake minst her i fylket, med dets vidtstrakte kystdistrikt, og hvor for ø ig mangeartede forhold gjor sig gjeldende, merket man dette.
Hordaland fylke, 15 mars 1923.
Friis Petersen.