Beretning Om Den Økonomiske Tilstand I Femåret 1916-1920. Kristiania
Total Page：16
File Type：pdf, Size：1020Kb
KISIAIA 1 EEIG OM E ØKOOMISKE ISA i EMAE 191-19 UGI A E SAISISKE CEAYA •••••■•• • ------4 --1..--- KISIAIA SEESK E OKYKKEI OAES ØSA I 193 TIL Kristiania. rtnn om e økoomiske isa i Kisiaia i emåe 191-19 Beretningen, som er utarbeidet av kommunens statistiske kontor og vedtatt av Kristiania magistrat i påtegningsskrivelse av 10 desember 1921, er oversendt det Statistiske Centralbyrå med påtegning av 12te s. m. fra fylkesmannen i Kristiania. 1. Befolkningsforhold. Kristiania bys folkemengde er i løpet av femåret 1916-1920 steget med i alt 17 mo i oige femår 10 351 innbyggere. Antallet av innbyggere ved utgangen av hvert enkelt år ugoe føl folketellingene ieks 31 eseme Makø Kiekø I a i a o mie 1915 11 13 753 5 775 4 3 19 191 117 5 139 759 57 11 3 95 1917 11 11 357 59 1 '2230 8.63 191 11 1 37 5 99 --i- 7 +- 1919 11 779 11 93 713 1 779 19 11 373 1 59 9 9 0.80 Se for ig Kristiania kommunes statistiske årbok for 1919, tabell nr. 23. Folk emengclens bevegelse i hvert av periodens år ses nærmere av følgende tabell : 1 2 Kristiania. Aa ekeigse Aa Antall Aa esoe År. registrerte uae i ea emme- døde. eeeoe oesøiske I a oee i Kisiaia see 3 93 191 5303 3 317 840 3 53 37 1917 5 7 3 5 7 191 3 5 1 3 7 5 1919 75 1 939 3 1 97 19 3 19 51 5 511 3 57 1 7 Det vil herav ses at antallet av vigsler kulminerte i 1918, og at tallet senere har vært meget lavere. Dette forhold skyldes den n ekteskapslovs ikrafttreden pr. 1 januar 1919, idet mange søkte å uncle, de skjerpede bestem- melser ved å fremskynde tidspunktet for giftermålet. Antallet av fødsler er inntill 1919 stadig gått tilbake både absolutt og relativt. Året 1920 viser derimot en ganske betydelig stigning. Dødeligheten, som i forrige femårsperiode var 13.01 pro mine, er gått tilbake til gjennemsnittlig 12.71 pro mule i inneværende femårsperiode, til tross for de abnormt mange dødsfall i 1918 på grunn av spanskesyken. Utvandringen til oversjøiske steder, som under krigen statlig avtok, er atter øket til omtrent samme omfang som de nærmeste år I- krigen. Fødsels- og innvandringsoverskudd vil ses av følgende tabell : Iai gs - Fødselsoverskudd. isamme overskudd. 191 1 9 5 3 1917 6 O 191 1 9 3 7 1919 1 53 480 1 19 5 -2- 5 9 Det bemerkes at der i femåret er anmeldt til folkeregistret som innflyttet til byen i alt 115 675 og som utflyttet 64 430, hvorav 4 054 personer utvandret til oversjøiske steder. Disse tall svarte for perioden 1911-1915 henholdsvis til 72 297, 59 161 og 4 705. Disse tall gir dog erfaringsmessig et altfor høit inn- vandringsoverskudd, idet opgavene over inn- og utflytning til og fra byen frem- deles har vært mangelfull, således som i tidligere beretninger nevnt. Kristiania. 3 2. Industri. a) Fabrikkindustrien. De tre krigsår 1916-1918 må alt i alt betegnes som gunstige for vår industris utvikling. Rigtignok var der særlig i 1917 store vanskeligheter med å skaffe råstoff da de mange handelsrestriksjoner, den skjerpede blokade og den derav følgende fraktstigning la uhørte hindringer i veien herfor. De industri- grener som var mest avhengige av kull og petroleum var sig vanskelig stillet. Men pa den annen side var konkurransen fra utlandets side minimal, og efter- spØrselen efter norske varer var som følge herav sterk, kjøpeevnen likeså. De høie kullpriser har medført at man i stigende grad har søkt å nyttig- gjøre våre egne kraftkilder ved utbygning, likesom det rummelige pengemarked og den almindelig rådende optimisme har utløst sig i dannelse av mange nye industriforetagender og utvidelse av eldre. Krigsforholdene har bidratt til at vi i stigende grad har gjort oss uavhengig av utlandet, likesom endel bedrifter, som tidligere indehaddes av utlendinger nu er kommet på norske hender. Denne industrielle ekspansjon blev dog bratt avbrutt efter krigens ophør. Den forserte import av ferdige varer fra utlandet og de abnorme valutaforhold som særlig har begunstiget de tyske fabrikker betegner nu en alvorlig fare for å industri. Hertil komme den sociale uro som merkbart har tiltatt efter krigen, og som særlig har gitt sig utslag i et nedsatt arbeidstempo og i voksende krav på delaktighet i be,riftenes utbytte og ledelse. Et lite lyspunkt i stillingen er den omstendighet at vår lave valuta muliggjør rimelige priser for å eksportindustri, men i det hele må man si at vår industris stilling ved utgangen av femåret er ganske urovekkende. Ifølge fabrikkinspektørenes årsberetninger henla der under Kristiania sted- lige fabrikktilsyn ved femårets begynnelse 940 industrielle bedrifter med en samlet arbeidsstyrke av 30 700 personer. Utviklingen for hvert å ses av føl- gende tabell: Aa aeiee 31 eseme Mooees Aa e ugage a e eie ese- Me Kie I a aa kee 191 99 573 11 3 3 1 3 1 75 1917 913 1 11 9 9 73 1 13 31 191 882 17 5 1 9 131 99 1919 99 19 19 1 7 9 97 13 3 57 19 886 17 955 1 7 33 139 33 1 a og me 1917 ieae ee rubrikk ae mooe o a og am sam eksplosjonsmaskiner. 4 Kristiania. Idet man for mer detaljerte oplysninger angående de enkelte industrigruppers utvikling må henvise til fabrikkinspektørenes årsberetninger og „Statistisk Åok for Kristiania By", skal man i det følgende meddele endel almindelige oplysninger om enkelte av de viktigere industrigrener og de forhold under hvilke de i det her omhandlede femår har arbeidet. Herom kan også for mer detaljerte oplysninger til dels henvises til Kristiania Børskomites årsberetninger. De mekaniske verksteder. Verkstedsindustrien, som i åee 1911-1915 kunde gleede sig over adskillig fremgang, har også i femåret 1916-1920 vært i rask utvikling, takket være den sterke efterspørsel og de stigende priser krigskonjunkturen medførte. Til en begynnelse inntrådte der selvfølgelig også i denne branche nogen for- virring, og enkelte verksteder hadde også i de første krigsår vanskeligheter — og led til dels betydelige tap på eldre kontrakter. Imidlertid opveiedes disse forhold snart av den almindelige opgang. Der har i femårsperioden vært fullt op av arbeide. De eldre verksteder er utvidet, og en rekke nye er kommet til, og spesielt i åee 1917, 1918 og 1919 tjente disse meget bra. Imidlertid meldte også vanskelighetene sig med stigende styrke. Det blev vanskeligere og vanskeligere å få materialer og brensel, og prisene steg voldsomt. Også arbeiderforholdene blev stadig forverret. Tilgangen på fagarbeidere var altfor knapp, og lønnskravene steg så å si fra dag til dag og nådde til slutt en Wide som gjorde det meget tungt for verkstedene å arbeide. Allerede i 1916 blev arbeiderne ved voldgiftsdom tilkjent store fordeler, og senere opnådde de stadig store innrømmelser, høiere lønn, kortere arbeidstid og lengere ferier. Denne ut- vikling kulminerte med voldgiftsdommen av 22 juni 1920, og det er i verksteds- kretser en enstemmig opfatning at denne utvikling har en vesentlig del av skylden for den depresjon som allerede i slutten av 1920 begynte å melde sig, og som synes å skulle bli skjebnesvanger. Skibsbyggeriene har forholdsvis lengst nydt godt av de gode tider, idet de under krigen har sikret sig en rekke nybygningskontrakter som har bragt dem fortjeneste og opveiet de tap de led i krigens første tid på eldre kontrakter. Efter krigens slutt har den utenlandske konkurranse atter meldt sig med stigende styrke, og spesielt er konkurransen fra Tyskland meget hård, sig på grunn av valutaforholdene. Da der ikke er truffet foranstaltninger fra det offent- liges side o å beskytte landets industri mot denne konkurranse, og da forbrukerne, derunder også stat og kommuner, viser liten tilbøielighet til å begunstige norsk industri, er fremtidsutsiktene ved utgangen av 1920 alt annet enn lyse. Innen den elek t risk e industri har omtrent de samme forhold gjort sig gjeldende som for de mekaniske verksteder. Under krigen var der fullt op av arbeide til gode priser, men det var ofte vanskelig å skaffe råstoffer, og arbeiderforholdene blev også mer og mer vanskelige og var ved utgangen av femårsperioden sådanne at de tynget sterkt på de fleste Kristiania. 5 bedrifter. Dette var så meget mere følelig innen denne branche som konkurransen fra Tyskland meget hu tig blev gjenoptatt efter krigens ayslutning og efterhånden er blitt meget trykkende for de norske produsenter av elektriske artikler. Teglstensindustrien. Efter Bergensbranden var der en kortvarig stigning i teglstensprisene, men senere har de stort sett vært fallende helt til 1920. På grunn av den ringe byg- gevirksomhet er produksjonen blitt innskrenket i 1916 til ca. 70 pct. og i 1917 til ca. 30 pet. av den vanlige kapacitet. Arbeidsforholdene har vært fortvilede, stadig stigende lønninger og fallende arbeidsintensitet. I august 1918 blev der fastsatt maksimalpriser, som ikke levnet fabrikkene nogen fortjeneste. D:sse forhold har bevirket at 5 verker i Kristiania og Aker nU er blitt nedrevet. Mens her for endel å siden var ca. 30 verker, er her nu bare 9 tilbake. Efter krigen har forholdene bedret sig noget. Maksimalprisene blev ophevet i 1920 og efterfulgtes av en hoist påkrevet prisforhøielse på taksten. Efter- spØrselen har bedret sig slik at de gjenværende verker har fått avsetning for omtrent hele sin produksjon ; der har endog vært mangel på taksten. Men ar- beidsforholdene er fremdeles yderst vanskelige. Sig volder innførelsen av 8-timers dagen forholdsvis større vanskeligheter i teglstensindustrien enn i andre industrigrener på grunn av den korte sesong, nemlig fra mai til september. Produksjonen er i 1920 blitt hemmet av veirforholdene, og det er å forutse at efterspørselen efter taksten i den nærmeste tid fremover ikke vil kunne dekkes av de igangværende verker, særlig hvis byggevirksomheten i nogen grad skulde ta sig op.