50 År for Justvik, Ålefjær Og Erkleiv
Total Page：16
File Type：pdf, Size：1020Kb
50 ÅR FOR JUSTVIK, ÅLEFJÆR OG ERKLEIV JUSTVIK SKOLE (1965-2015) SKOLEN ER INGEN SELVFØLGE -! Per Birkeland Loven. Det var skoleloven av 1739 som satte den første standarden: ”Alle barn skulle lære å lese, og de skulle lære kristendomskunnskap!” Hvis foreldrene ønsket det, skulle barna også få undervisning i regning og skriving. Dette måtte de betale ekstra for. Den danske teologen og professoren Erik Pontoppidans lærebok ”Sandhed til Gudfryktighed” ble påbudt som lærebok, og ble den mest brukte lærebok i den norske grunnskolen i nesten 150 år. Foreldrene skulle refses hvis barna ikke møtte fram til undervisningen. I verste fall kunne de bli nektet nattverden i kirken. Bøter kunne de også regne med å få. Skoleholderne. Justvik hørte til Tveit prestegjeld (som i 1739 også omfattet Birkenes). Prestegjeldet ble delt i flere skoledistrikter med en skoleholder i hvert distrikt. Prest og lensmann skulle holde styr på disse skoleholderne som holdt skole rundt på gårdene og altså var omgangsskolelærere. Skoledistriktene ble delt inn i roder (kretser). Barna fulgte læreren fra gård til gård i den perioden han holdt til i den roden de bodde i. Økonomien. Økonomien var et stort problem. For hvordan skulle en unngå å legge en ny skatt på bøndene og samtidig gjennomføre skole for alle? Loven av 1739 sier at hver almue skal koste sin skole og betale den av midler fra kollekter, tavlepenger (penger som ble samlet inn i kirker ved vielser, barnedåp og begravelser), lysepenger, bøter for helligbrøde og faste bidrag fra folk med mer penger. Fattige barn skulle ikke betale, og læreren kunne ikke nekte å ta imot dem. I 1741 kom ”Placat og nærmere anordning angaaende Skolerne på Landet i Norge”. Denne forskriften sier at prosten, presten, lensmannen eller fogden sammen med 4 menn fra bygda, skal avgjøre skolens organisering og pengenes inndrivelse. De skulle legge fram en plan (fundas) for skolens økonomiske grunnlag. Dette førte til stadig strid. Bøndene i nemnda var for det meste imot skole de første årene. De kunne lære barna katekismen selv, kunne de! Dessuten trengtes barna på gården. Og når bøndene ikke ville undertegne lover og forordninger eller gjøre forbedringer med skolen, lærerlønnen eller andre ting, nyttet det lite alt hva presten eller fogden lokket og truet. Derfor ble skolefundasen (planen) forskjellig fra kirkesogn til kirkesogn. I 1742 ble det klaget både fra Tveit og Birkenes over ”dette nye Skoleholderi” som kostet så mange penger. Skoleloven av 1739 ble likevel stående helt til 1827. Omgangsskolen . Omgangsskolen ble vanlig skoleform – særlig på landet – i mange år. Også i Tveit var det omgangsskoler. Alle barn mellom 7 til 10-12 år hadde skoleplikt. Hvert barn skulle ha minst 12 ukers skole hvert år. Problemene med omgangsskolene var mange. Rommene på gårdene var ofte små og ikke sjelden var husets folk inne når det ble holdt skole. Det hendte også at barna ble satt i arbeid på gården midt i skoletiden. Mange skoleholdere var storrøykere. Røyken fra karvet skråtobakk tåkela undervisningsommet, ikke bare i omgangsskolens tid, men faktisk langt inn i forrige århundre. Omgangsskolelæreren vandret omkring i bygda med skoleskrinet på ryggen, kartrullen under armen og kanskje et salmodikon i handa. Deres kunnskaper og skolebakgrunn var ofte mangelfull. Barna. Barnas kunnskaper ble på grunn av dette svært dårlige de første 100 årene av skolens historie i landet vårt. I 1835 var det 124 skolepliktige barn i Tveit. 7 av dem skulket skolen hele året. 23 elever deltok i skriving og 4 i regning. Og hva med resten? Jo, de lærte katekismen – og kanskje de lærte å lese -! Faste skolehus . Kravet om skole i ett bestemt lokale, f.eks et skolehus eller et annet egnet lokale, der skolen kunne være så lenge skoletiden varte, presset seg fram. Skolehus ble bygget over hele landet, og det ble med dette etter hvert mer system på undervisningen. Det første faste skolehuset i Tveit kom i 1840. Da ble degnboligen (klokkerboligen) på Buestad leid til skolehus. Den første bygningen som var bygget til skole, stod ferdig i 1855 på Ryen. I Tveit var det først med sokneprest Bødtker (prest i Tveit 1889-1904) at disiplin og orden kom inn i skolen for alvor. Skulk ble det da helt slutt på. Det fortelles om Bødtker at han fulgte så nøye med i hva som skjedde i alle skolekretsene, at hvert eneste skolehus i Tveit og Birkenes fikk en spesiell krok festet i ytterveggen så presten kunne binde hesten sin der når han kom på inspeksjon. Andre lov . I 1860 kom neste skolelov, ”Loven om Almueskolevæsenet på landet”. Den bestemte at fagene i skolen skulle være lesing, skriving, regning, religion, historie, geografi, sang og naturkunnskap etter utvalgte stykker fra leseboka. Etter denne loven skulle skolen vare 9-12 uker pr. år, og kommunene skulle bygge skolehus (faste skoler). Utgiftene skulle herredet, amtet eller staten dele. I tillegg kom en helt ny tanke – i folkeopplysningens ånd: Skolekommisjonen (skolestyret) skulle velges av og blant bygdas folk uten hensyn til stand og stilling. Tredje lov . I 1889 fikk vi igjen ny skolelov. Dermed ble ”folkeskolen” til. Undervisningstiden ble forlenget og flere fag kom til. Målet for skolen var: ”En almendannelse, fælles for alle samfundets medlemmer”. Flere skolehus. Som følge av disse to lovene ble det bygget skolehus flere steder i Tveit. Ålefjær skolehus med lærerbolig sto ferdig i 1890. Erkleiv skolehus var klar i 1891 og Justvik skolehus i 1894. Erkleiv skole fikk i 1990 lagt inn vannklosetter. Fram til da hadde skolen hatt utedo til elever og lærere. Nye fag og nye bygg . Husstell for jenter, håndarbeide og gymnastikk ble innført i første halvdel av 1900- tallet og lovfestet med ”den fjerde” skoleloven av 1936. Ingen skoler i Tveit hadde lokaler for slike spesialfag. Nye skolebygg måtte til. Ve skole sto ferdig ved årsskiftet 1958/59 og skolene på Justvik, Ålefjær og Erkeiv ble omgjort til skoler for 1-5.klasse. I 6. og 7.klasse gikk elevene på Ve slik at de skulle få mulighet til undervisning i spesialrom. I tillegg holdt framhaldsskolen til på Ve med to klasser hvert år. Ve skole ble snart for liten som følge av dette, og ny skole vest i Tveit måtte bygges. Justvik nye skole sto ferdig i 1965. (Kilde: Ingrid W.Jæger: ”Grunnskolen i Tveit gjennom 250 år”) LITT HISTORIKK OM JUSTVIK. Øivind Stokkelien (Justvikboer – Jærnes gård) Jeg er ikke helt sikker på når den første bosettingen på Justvik fant sted, men en vet at det bodde folk her på 1500-tallet. Stedet egnet seg bra for bosetting med sin fine beliggenhet. Den lune vika egnet seg fint for båter, og en må vel tro at den vanligste transportmåten den gang var med båt. Videre var det forholdsvis lett å dyrke opp jord ned mot sjøen og Gillsvannet.. Bekken som kom ned fra Hemningsvannet var også av stor betydning den gangen. Her kunne en fløte ned ved og last i bekken. Det ble også bygd en sag der det i dag er parkeringsplass for butikken på Justvik. Denne sagen var i mange år av stor betydning for befolkningen på Justvik. Den var i drift helt fram til omkring1950. Nedenfor saga var det også en trevarebedrift i en del år. Navnet på stedet har endret seg gjennom årene. Den første kjente skrivemåte er Giusvig fra 1500-tallet, senere Gjusvig. Først fra ca. 1840 ble navnet Justvig benyttet. Navnet kommer sannsynligvis av ordet Glufr som betyr juv, noe som vel kan passe til beliggenheten. Jeg nevnte innledningsvis at de første beboerne på Justvik stort sett benyttet sjøveien. I 1805 ble det bygd vei østover fra Kristiansand over Gill, Grostøl, Kostøl, Ålefjær og Lømsland – den vi i dag kaller ”postveien”. Jeg kan nevne at det på Lømsland bl.a. var en skyss-stasjon. Først i 1970 ble ”Den Sørlandske Hovedvei” bygd ferdig gjennom Justvik, og dette var nok en stor begivenhet for beboerne den gang. Når det gjelder antall beboere på Justvik, kjenner en til at det i 1801 bodde 30 personer, i 1875 38 personer og i 1950 ca 70 personer her. Jeg kan nevne at jeg gikk alene i mitt alderskull i alle årene på skolen. (f. 1938) Det var først fra 1963 at befolkningstilveksten på Justvik satte fart. Da begynte utbyggingen av Justlia og så fulgte utbyggingen av Kvernhusheia i 1965. Tveit kommune, som vi da hørte inn under, var forutseende nok til å kjøpe skoletomta der skolen nå ligger i 1963, og begynte planleggingen av den nye skolen. Det var Tveit kommune som ordnet med lånene til skolen. Den nye skolen ble bygd, og lokalsamfunnet Justvik har hatt mye glede av den i årene som er gått. Flyfoto fra Justvik med Hemningsvannet i bakgrunnen. ”Riksvei 40” – Sørlandske hovedvei slynger seg gjennom bygda. Nederst til høyre Justvik gård. Til venstre O.K.Myrens hus. Veien inn til venstre går inn til Justvik sag. Justlia er ikke påbegynt. Torgeir Tveits gård er de første husene til venstre langs riksveien. Torgeir Tveits gård på Justvik med riksveien bakenfor. Fra den gamle saga på Justvik. JUSTVIK SKOLEKRETS SØKER MOT ODDERNES Per Birkeland (rektor ved Justvik skole 1989 –2002) ”Justvik skolekrets” var navnet på skolene Justvik, Ålefjær og Erkleiv på 1800-tallet. Kommunikasjonen med resten av Tveit kommune og skolestell var tungvindt og foregikk med båt over Tofdalsfjorden. Allerede i 1861 søkte Justvik skolekrets, ”som ligger svært ubekvemt til i forhold til øvrige kretser i Tveit”, om å bli overført til Oddernes kommune. Tveit kommune fant imidlertid ikke å kunne unnvære Justvik, da der var flere gode skattytere. I 1879 kom der igjen søknad fra Justvik, Jærnes og Bellevik om å bli fraskilt Tveit sogn og opptas i Oddernes sogn i likhet med gårdene Timenes, Strømme og Hånes, som i 1862 ble fraskilt Tveit og sammen med en del av Oddernes dannet et nytt sogn, Randesund.