Detaljreguleringsplan for Næringsområde Topdalsveien 112

Total Page:16

File Type:pdf, Size:1020Kb

Detaljreguleringsplan for Næringsområde Topdalsveien 112 Detaljreguleringsplan for Næringsområde Topdalsveien 112 Gnr 99 bnr 66 og 167 KRISTIANSAND KOMMUNE Plan nr. 1311 Planbeskrivelse (iht. plan- og bygningsloven § 4-2) Utsnitt fra Knutepunkt-kartet - skråfoto Dato 20. desember 2017, revidert per 1. august 2018 Innhold: Bakgrunn 3 Beskrivelse av dagens situasjon i planområdet 3 Eksisterende bebyggelse og grunneierforhold 4 Teknisk infrastruktur 5 Trafikkforhold_ __ 5 Planstatus _________________ 5 Gjeldende kommuneplan 5 Kommunedelplaner 5 Reguleringsmessig status for planområdet 6 Pågående planarbeid i nærområdet/influensområdet 6 Andre styrende planer og dokumenter 6 Planforslaget _________________ 6 Hovedgrep 6 Arealbruk 9 Bebyggelse, struktur og tiltak 9 Samferdselsanlegg/trafikk 9 Teknisk infrastruktur ______ 9 Veinavn _ __ 10 Universell utforming____ 10 Grønnstruktur 10 Barn og unges interesser 10 Risiko- og sårbarhetsanalyse_ 10 Overvannshåndtering og blågrønne løsninger 10 Miljøkonsekvenser ____ 11 Naturmangfold ____ 11 Kulturminner 11 Lyd og støy 11 Luftkvalitet 11 Forurensning, energiforbruk og lukt 11 Anleggsfasen 12 Folkehelse ____ 12 Gjennomføring av plan og økonomiske konsekvenser for kommunen 12 Planprosess og medvirkning 12 Oppstartsmøte 12 Varsel om oppstart av planarbeid 12 Oppsummering av innkomne uttalelser/merknader med kommentarer 13 Medvirkning 15 Forslagstillers vurdering av planforslaget 15 2 Plan nr. 1311 Topdalsveien 112 – Planbeskrivelse Bakgrunn I samsvar med plan- og bygningsloven (2008) skal det etter § 12-3 utarbeides detaljreguleringsplan for konkrete bygge- og anleggstiltak. Alle forslag til planer etter loven skal ved offentlig ettersyn ha en planbeskrivelse som beskriver planens formål, hovedinnhold og virkninger, samt planens forhold til rammer og retningslinjer som gjelder for området. Eiendomsutvikling Knut Gundersen fremmer på vegne av Kjevik Eiendom AS v/ Tom E. Pedersen forslag til reguleringsplan for eiendommene gnr 99 bnr 66 og 167, Topdalsveien 112, i Kristiansand kommune. ViaNova Kristiansand AS er ansvarlig for utforming av plankartet. Hensikten med planen er å tilrettelegge for bedre utnyttelse av eiendommene ved at den eksisterende bygningsmassen rives og at det oppføres 2 nye næringsbygg. Tilhørende atkomst fra Rv41 Topdalsveien og parkeringsarealene oppgraderes samtidig. Beskrivelse av dagens situasjon i planområdet Planområdet ligger ved Topdalselva på Ve i Tveit, like ved Bøen bro. Den største av de 2 eiendommene har i en årrekke vært benyttet til ulike typer næringsformål, mens den sydøstlige delen av planområdet – bnr 167 – har vært benyttet til gress-produksjon. Samlet tomteareal er ca. 11 daa. Figur 1 – Utsnitt av Knutepunkt-kart for del av Ve i Tveit. Planområdet og de tilstøtende arealene er flate med terrengnivå på omkring 13 m.o.h. I nordøst og sydøst grenser planområdet til jordbruksarealer. Disse arealene er registrert som jordbruksareal/kulturlandskap med 1.prioritet. 3 Plan nr. 1311 Topdalsveien 112 – Planbeskrivelse Det er registrert en gravhaug i nærheten av planområdet, men denne er tidligere fjernet. Mot nordvest går plangrensen – og eiendomsgrensen – på toppen av elvebakken, som dermed ikke inngår i planområdet. Arealet her er registrert som grøntareal med 1.prioritet. Det er ingen registreringer av forurenset masse i området, og det er heller ikke registreringer av biologisk mangfold. Figur 2 – Planområdet. Eksisterende bebyggelse og grunneierforhold På eiendommen gnr 99 bnr 66 er det i dag oppført to lave næringsbygg som har vært benyttet til vekslende virksomhet. Bygningen nærmest elva har underetasje med innkjøring fra siden mot elva. Den største eiendommen i planområdet er bebygd med to ulike næringsbygg som er lite funksjonelle og mangler en del bygningsmessige kvaliteter. Bygningene har en samlet grunnflate på ca. 1.600 m2. Oversikt over eiendommene i planområdet: Navn Adresse Postnr. Poststed Gnr bnr Kjevik Eiendom AS v/ Tom E. Pedersen, Grødum 4658 Tveit 99 66 Kjevik Eiendom AS v/ Tom E. Pedersen, Grødum 4658 Tveit 99 167 4 Plan nr. 1311 Topdalsveien 112 – Planbeskrivelse Teknisk infrastruktur Teknisk infrastruktur, slik som vann- og avløpsnett, har god kapasitet. Det er også god kapasitet på strømforsyning via eksisterende 22 kV høyspentlinje og nettstasjon med tilhørende lavspentnett. Trafikkforhold Rv41 Topdalsveien går langs sydvestsiden av planområdet, som dermed har gode atkomstforhold med direkte avkjørsel fra riksveien. Langs Topdalsveien er det anlagt gang- /sykkelvei forbi eiendommene. Avkjørselen krysser altså gang-/sykkelveien, men det er meget god sikt på stedet. Vegetasjonsskjermen langs veien får en åpning på 40,0 m for å gi best mulig sikt ved utkjørsel fra eiendommen. Agder Kollektivtrafikk AS har ansvaret for kollektivtrafikken i området. Det er bussruter mellom Kristiansand og Tveit med relativt høy frekvens forbi planområdet, minst én avgang per time det meste av dagen. Planstatus Gjeldende kommuneplan I gjeldende kommuneplan for 2011-2022 er området angitt som næringsareal – NI12. I tilhørende bestemmelser er oppgitt at: «Arealene skal i hovedsak brukes til produksjonsrettet virksomhet, inkludert lager. Det sikres tilstrekkelig etasjehøyde i første etasje for industriformål.» Figur 3 – Utsnitt av kommuneplankartet. Kommunedelplaner I noen grad er kommunedelplan for avløp (2012) tatt med i planarbeidet. Kommunedelplan for Rv41 – Rv451 Ny vei til Kjevik, vedtatt i 2015, hadde i tidligfasen flere alternative traséer, hvorav ett berørte planområdet. Dette alternativet medførte en betydelig reduksjon av mulig utnyttelse av arealene. I og med vedtak med valg av en ytre trasé, er det ikke lenger begrensninger i utnyttelsen av planområdet. 5 Plan nr. 1311 Topdalsveien 112 – Planbeskrivelse Reguleringsmessig status for planområdet Området er uregulert. Pågående planarbeid i nærområdet/influensområdet Det pågår ikke reguleringsplanarbeid i nærområdet som kan ha betydning for denne planen. Andre styrende planer og dokumenter I kommunens Grønnstrukturutredning fra 1995 er tilstøtende arealer i syd og øst angitt som jordbruksareal/kulturlandskap med 1.prioritet og arealet ned mot elva som grøntområde med 1.prioritet. Figur 4 – Utsnitt av Grønnstrukturutredningen. I Kulturminnevernplanen er anført registrering av en gravhaug i nærheten av planområdet, som tidligere er fjernet. Kulturlandskap i Kristiansand fra mars 1990 har ikke særskilte klassifiseringer i planområdet. Planforslaget Hovedgrep Planforslaget legger opp til ny bebyggelse på et eldre næringsområde. Eksisterende bebyggelse er uhensiktsmessig og det er behov for fornyelse både bygningsmessig og funksjonelt. De to eldre bygningene forutsettes revet, og to nye næringsbygg oppføres. Bygget nærmest Topdalselva er planlagt med underetasje for parkering og lager, med innkjøring fra siden mot elva slik som i dag. Det planlegges for etablering av lager og kontor for håndverksbedrifter, proffutsalg for byggevarer og byggevareforretning. På eiendommen har det tidligere vært etablert byggevareforretning, og de senere år er det registrert en betydelig etterspørsel etter byggevarer for privatmarkedet. For beboere i nærområdet, Ryen, Brattvollsheia og Solsletta, er det ellers 10 - 12 km til nærmeste byggevaremarked som ligger i Sørlandsparken. Miljømessig vil det derfor være gunstig med kortere kjørevei til byggevareforretning. Planlagt bebyggelse utgjør to nybygg med størrelse 30X60 m, i alt 3.600 m2. Planforslagets parkeringsløsninger følger i hovedsak føringene i kommuneplanen. 6 Plan nr. 1311 Topdalsveien 112 – Planbeskrivelse Det avsettes 1 p-plass per 100 m2 BRA for industri og lager og maks 3 p-plasser per 100 m2 BRA for forretning, i alt omkring 50 p-plasser. 4 av plassene skal være HC-plasser med en bredde på minst 4,5 meter og skal lokaliseres i nærheten av inngangspartiene. P-plassene anlegges dels på bakkeplan og dels i underetasje på bygg nærmest Topdalselva. Det avsettes areal til sykkelparkering for 1,5 sykler per 100 m2 BRA, i alt omkring 50 plasser. Sykkelparkeringen skal være nær inngangen. Sykkelparkeringen skal være overdekket. Parkering for besøkende er planlagt som skråparkering langs Rv41 Topdalsveien på innsiden av vegetasjonsskjermen, i alt ca. 30 p-plasser. For øvrig vises det til mobilitetsplanen som er vedlagt planbeskrivelsen. Figur 5 – Illustrasjonen viser byggenes plassering på tomta samt avkjørsel til Topdalsveien, parkering og uteareal. Illustrasjonen viser to alternative plasseringer av HC-plassene, beregnet til 4 plasser i alt. Dette utgjør et areal på 108 m2. Endelig plassering avklares i tilknytning til utomhusplan/teknisk plan og byggemelding. Det andre avmerkede arealet avsettes til sykkelparkering med overbygning. Også for sykkelparkering avsettes et areal på 108 m2. 7 Plan nr. 1311 Topdalsveien 112 – Planbeskrivelse Figur 6 – Illustrasjonen viser planlagt bebyggelse sett fra syd. Figur 7 – Illustrasjonen viser planlagt bebyggelse sett fra broen over Topdalselva. Figur 8 – Illustrasjonen viser fasade mot sydøst av planlagt bygg nærmest elva. Byggehøyde er planlagt til 15 meter over terreng. Hver bygning er planlagt med grunnflate rundt 1.800 m2. Utnyttelsen er satt til 33 % BYA, ikke medregnet parkeringsarealer. Tilhørende utearealer skal benyttes til parkering, intern transport, varelevering og utelagring. 8 Plan nr. 1311 Topdalsveien 112 – Planbeskrivelse Figur 9 – Eksisterende bebyggelse med aktuell byggegrense. Statens vegvesen har akseptert byggegrense på 29 m fra midt vei for den nye bebyggelsen. Dette er i samsvar med eksisterende bebyggelse på eiendommen. Arealbruk Planområdet er på 10.980 m2
Recommended publications
  • The Anason Family in Rogaland County, Norway and Juneau County, Wisconsin Lawrence W
    Andrews University Digital Commons @ Andrews University Faculty Publications Library Faculty January 2013 The Anason Family in Rogaland County, Norway and Juneau County, Wisconsin Lawrence W. Onsager Andrews University, [email protected] Follow this and additional works at: http://digitalcommons.andrews.edu/library-pubs Part of the United States History Commons Recommended Citation Onsager, Lawrence W., "The Anason Family in Rogaland County, Norway and Juneau County, Wisconsin" (2013). Faculty Publications. Paper 25. http://digitalcommons.andrews.edu/library-pubs/25 This Book is brought to you for free and open access by the Library Faculty at Digital Commons @ Andrews University. It has been accepted for inclusion in Faculty Publications by an authorized administrator of Digital Commons @ Andrews University. For more information, please contact [email protected]. THE ANASON FAMILY IN ROGALAND COUNTY, NORWAY AND JUNEAU COUNTY, WISCONSIN BY LAWRENCE W. ONSAGER THE LEMONWEIR VALLEY PRESS Berrien Springs, Michigan and Mauston, Wisconsin 2013 ANASON FAMILY INTRODUCTION The Anason family has its roots in Rogaland County, in western Norway. Western Norway is the area which had the greatest emigration to the United States. The County of Rogaland, formerly named Stavanger, lies at Norway’s southwestern tip, with the North Sea washing its fjords, beaches and islands. The name Rogaland means “the land of the Ryger,” an old Germanic tribe. The Ryger tribe is believed to have settled there 2,000 years ago. The meaning of the tribal name is uncertain. Rogaland was called Rygiafylke in the Viking age. The earliest known members of the Anason family came from a region of Rogaland that has since become part of Vest-Agder County.
    [Show full text]
  • Fredrik Engelstad, Cathrine Holst, Gunnar C. Aakvaag (Eds.) Democratic State and Democratic Society
    Fredrik Engelstad, Cathrine Holst, Gunnar C. Aakvaag (Eds.) Democratic State and Democratic Society. Institutional Change in the Nordic Model Fredrik Engelstad, Cathrine Holst, Gunnar C. Aakvaag (Eds.) Democratic State and Democratic Society Institutional Change in the Nordic Model Managing Editor: Dominika Polkowska Language Editor: Adam Leverton ISBN 978-3-11-063407-5 e-ISBN 978-3-11-063408-2 This work is licensed under the Creative Commons Attribution-NonCommercial-NoDerivs 3.0 License. For details go to http://creativecommons.org/licenses/by-nc-nd/3.0/. © 2018 Fredrik Engelstad, Cathrine Holst, Gunnar C. Aakvaag Published by De Gruyter Poland Ltd, Warsaw/Berlin Part of Walter de Gruyter GmbH, Berlin/Boston The book is published with open access at www.degruyter.com. Library of Congress Cataloging-in-Publication Data A CIP catalog record for this book has been applied for at the Library of Congress. Managing Editor: Dominika Polkowska Language Editor: Adam Leverton www.degruyter.com Cover illustration: egal / @thinkstock Contents Preface XIII Fredrik Engelstad, Cathrine Holst, Gunnar C. Aakvaag 1 Introduction: Democracy, Institutional Compatibility and Change 1 1.1 What Can a Democratic Society Be Like? 2 1.2 Alternative Views 3 1.3 Broadening Focus on Democracy 5 1.4 Institutions in Modern Societies 8 1.5 Institutions in Change 11 1.6 Aspects of the Nordic Model 13 1.7 A Brief Note on Methods 14 1.8 Challenges to Democracy in the Nordic Model 14 References 18 Fredrik Engelstad 2 Social Institutions and the Quality of Democracy 22 2.1 The Salience of Normative Theory 24 2.2 From Political Philosophy to Sociological Analysis 27 2.3 An Old Story: Democratizing the Economy 29 2.4 Normative Preconditions of the Modern Economy 30 2.5 Democratic Norms in the Economy 32 2.6 Welfare State Institutions in Democracy 33 2.7 Democracy in the Media Institution 37 2.8 Generalizing Institutional Norms and Conflicts 41 2.9 A Brief Conclusion 43 References 44 Gunnar C.
    [Show full text]
  • Til Topps I Tveit
    Til topps i Tveit 2019 Velkommen til skogs! Klart for en ny runde ”Til topps i Tveit”! hvert turmål. Da kan vi nok en gang ønske velkommen til Turtraséene er selvfølgelig merket – enten ved skogs og ”Til topps i Tveit” i form av et splitter at de er en del av det eksisterende løypenettet nytt turhefte. Årets utgave er den sjette i rek- med blåmerking, eller med skilt og rosa trefli- ken og vi er litt stolte av å kunne presentere ser utenfor løypene. Dette, sammen med flere helt nye turmål i tillegg til enkelte gjen- kartutsnittene i heftet, skal lede deg trygt gangere. Turheftet både frem og vil ta deg med til et tilbake. Ved vidt spekter av sesongslutt vil turmål, og i år som midlertidig mer- i fjor beveger vi king, skilt og oss også litt uten- turkasser pluk- for Tveits grenser. kes inn igjen. Vi har også forsøkt Husk at de fleste å finne frem til turene foregår i turer av varierende privat utmark lengde slik at det med parkering skal være turer for på private eien- enhver smak. dommer. Uten Årets sesong er i velvilje fra den tidsrommet 1. mai – 30. november. I denne enkelte grunneier vil det være vanskelig å perioden vil det være hengt ut turkasse med gjennomføre et slik turopplegg. Vis derfor gjestebok og en unik turkode ved de ulike hensyn når du parkerer – og ta med deg turmålene. Vi oppfordrer alle til å skrive seg eventuell søppel hjem igjen! Vær også forsik- inn i turbøkene, eventuelt å skrive en hilsen i tig med bruk av åpen ild og respekter bålfor- den elektroniske gjesteboka i SjekkUT-appen.
    [Show full text]
  • Seniority-Based Nominations and Political Careers∗
    Seniority-based Nominations and Political Careers∗ Alexandra Cironey Gary W. Coxz Jon H. Fiva April 30, 2020 Abstract This paper investigates party use of seniority systems to allocate nominations for elected and appointed oces. Such systems, which can regulate party members' access to oces at multiple levels of their careers, are dened by two main rules or norms: an incumbent renomination norm, and a seniority progression norm. Us- ing comprehensive electoral and candidate data from Norwegian local and national elections from 1945-2019, we nd systematic patterns consistent with these two norms. Our work illuminates an institutional aspect of candidate selection that the current literature has ignored, while noting some of the important consequences of seniority-based nominations for party cohesion and stability. Keywords: seniority systems; political selection; returns to oce. ∗We are grateful to Michael Becher, Jens Olav Dahlgaard, Henning Finseraas, Helene Røhr, Chris Skovron, Dan Smith, and referees, for useful comments on an earlier draft. We thank Johannes Piene, Sigmund Tveit (Norwegian Centre for Research Data), Tuva Værøy, and Reidar Vøllo, for excellent research assistance and help with data collection. Cirone and Fiva gratefully acknowledge nancial support from the Norwegian Research Council (grant nr. 281191). yDepartment of Government, Cornell University. E-mail: [email protected]. zDepartment of Political Science, Stanford University. E-mail: [email protected]. Department of Economics, BI Norwegian Business School. E-mail:
    [Show full text]
  • 36 Buss Rutetabell & Linjerutekart
    36 buss rutetabell & linjekart 36 Kristiansand - Grødum Vis I Nettsidemodus 36 buss Linjen Kristiansand - Grødum har en rute. For vanlige ukedager, er operasjonstidene deres 1 Kristiansand 07:30 Bruk Moovitappen for å ƒnne nærmeste 36 buss stasjon i nærheten av deg og ƒnn ut når neste 36 buss ankommer. Retning: Kristiansand 36 buss Rutetabell 44 stopp Kristiansand Rutetidtabell VIS LINJERUTETABELL mandag 07:30 tirsdag 07:30 Grødum Snuplass onsdag 07:30 Ytre Grødum torsdag 07:30 Foss Bru fredag 07:30 Drangsholtmyra lørdag Opererer Ikke Topdalsveien 551, Norway søndag Opererer Ikke Drangsholtveien Lundshaugen Boen 36 buss Info Topdalsveien 414, Norway Retning: Kristiansand Stopp: 44 Boen Bru Vest Reisevarighet: 63 min Topdalsveien 369, Norway Linjeoppsummering: Grødum Snuplass, Ytre Grødum, Foss Bru, Drangsholtmyra, Kråkebumoen Drangsholtveien, Lundshaugen, Boen, Boen Bru Topdalsveien 332, Norway Vest, Kråkebumoen, Buestad, Buestad Sør, Nygård, Tveit, Tveit Kirke, Bakken, Ryenskrysset, Ryen, Buestad Ryensveien, Karten, Borgevoll, Kjevikkrysset, Ve, Ve Topdalsveien 314, Norway Syd, Øvre Hamre, Hamre, Hamresanden, Hamresanden Syd, Bjørndalen Hamresanden, Buestad Sør Topdalsveien/Hånesveien, Timeneskrysset Nord, Timeneskrysset, Håneskrysset E18, Rona E18, Vige, Nygård Vollevannet, Bjørndalssletta, Universitetet, Oddemarka, Østerveien, Lund Torv, Kvadraturen Topdalsveien 287, Norway Videregående Skole, Rådhuset, Tollbodgata, Tveit Kristiansand Rutebilstasjon Solsletta 1, Norway Tveit Kirke Bakken Topdalsveien, Norway Ryenskrysset Topdalsveien
    [Show full text]
  • Hefte Skoletilbud VA 15 16 Far
    Hva kan vi gjøre på museet? Oversikt over museene i Vest-Agders tilbud til skoler og barnehager (Kommunene i alfabetisk rekkefølge) AUDNEDAL KOMMUNE Sveindal Museum Kontaktperson: Elisabeth Haaland, tlf. 38 28 05 36/ 480 48 146. E-post: [email protected] Tidspunkt: mai - september. Museet er et våningshus, en variant av den ”Mandalske stueform”, med skapsenger, husgeråd og tekstiler. Egen utstilling med redskaper og verktøy som ble brukt på gårdene tidligere. Tilbud om hel/halvdagstur til Sveindal Museum (opplegg i samarbeid med lærer): Museumsbesøk: byggeskikk og levevis på 1800-tallet. Turløype til Kollungtveitfossen i Mandalselva (20 min. gange). Innlagt natursti. Tur til fergeleiet. Skolehistorie i Sveindal gamle skolehus og leker på skoleplassen. Tilbudet kan forandres, ta kontakt for mer informasjon. Det gamle posthuset og Barnevandrersenteret, Konsmo Kontaktperson: Thyra Ågedal, tlf. 38 28 16 78/ 907 33 220. E-post: [email protected] www.barnevandring.no Omvisning og guida tur: 50 kr pr. elev. Barnevandringsmeny: 50 kr pr. elev. Museet holder til i et gammelt våningshus og lensmannsgård fra 1750: fengsel og voksfigur av Ole Høyland, gammel bondestue og utstilling fra arbeidet på Sørlandsbanen m.m. Det Gamle Posthuset og barnevandringsstien. Foto: Gunhild Aaby og Hans Christian Lund. 2 Barnevandringshistorien står sentralt i museets formidling. I barnevandrersenteret er det en utstilling om historien om barna fra indre bygder i Vest-Agder som på 1800-tallet dro til de rike gårdene i Aust-Agder for å arbeide. Barnevandringstraseen går like forbi museet. På veien passeres hus hvor barnevandrerne bodde og en heller de overnattet i. Skolene kan velge mellom to turer: Sentrumsvandring med innlagt besøk i helleren: 1,5 km Lang rundtur: 4 km lang (i til dels krevende terreng).
    [Show full text]
  • Statistikk Til Nedlasting
    Barn av enslige forsørgere Levekårssone 2012 2016 Endring Posebyen-Eg 43,9 40,1 −3,8 Kvadraturen V 30,2 39,1 8,9 Kolsberg 27,9 37,1 9,2 Grim SV 41,9 36,6 −5,3 Grim NØ 34,8 35,7 0,9 Kvadraturen SØ 41,5 34,7 −6,8 Tinnheia N 37,3 34,2 −3,1 Valhalla N 37,9 30,8 −7,1 Jærnesheia 27,8 29,9 2,1 Mosby 28,7 29,2 0,5 Voie 22,3 27,9 5,6 Tveit V 27,7 27,2 −0,5 Kjos-Åsane 27,7 26,7 −1,0 Karuss 27,5 26,2 −1,3 Nedre Lund 22,6 26,2 3,6 Tinnheia S 22,3 26,1 3,8 Valhalla 33,8 25,2 −8,6 Nedre Slettheia 27,2 24,4 −2,8 Hånes S 22,1 24,0 1,9 Voiebyen SV 26,0 23,8 −2,2 Øvre Slettheia 28,1 23,5 −4,6 Hånes N 27,1 22,4 −4,7 Kristiansand 23,6 22,3 −1,3 Sjøstrand 19,4 21,8 2,4 Vågsbygd sentrum 25,4 21,2 −4,2 Hellemyr N 20,4 21,2 0,8 Lund SV 16,2 20,3 4,1 Hellemyr S 21,5 19,8 −1,7 Ytre Randesund 18,2 18,4 0,2 Strai 19,0 18,3 −0,7 Søm 18,5 18,3 −0,2 Korsvik 21,9 18,2 −3,7 Tveit Ø 22,1 17,9 −4,2 Flekkerøy SV 13,4 17,4 4,0 Strømme 22,1 16,9 −5,2 Nedre Lund NV 16,1 16,4 0,3 Fagerholt 17,8 15,8 −2,0 Justvik-Ålefjær 15,1 14,4 −0,7 Flekkerøy NØ 16,7 13,7 −3,0 Dvergsnes 18,9 13,4 −5,5 Presteheia 12,2 12,2 0,0 Prosentandel barn i aldersgruppen 0-17 år som har enslige forsørgere.
    [Show full text]
  • Kirkesteder Vestagder.Pdf (11.84Mb)
    KILDEGJENNOMGANG Middelalderske kirkesteder i Vest-Agder fylke Oddernes kirke, Kristiansand kommune. Foto: C. Christensen Thomhav. Riksantikvaren. Desember 2016 INNHOLD INNLEDNING .......................................................................................................................... 3 KRISTIANSAND KOMMUNE .............................................................................................. 4 ODDERNES (hovedkirke) ................................................................................................... 4 TVEIT ................................................................................................................................... 6 STA. MARIA KAPELLET PÅ VE. Nedlagt kirkested. .................................................... 8 INDRE FLEKKERØY HAVN. Nedlagt kirkested. .......................................................... 10 MANDAL KOMMUNE ......................................................................................................... 12 HOLUM .............................................................................................................................. 12 HARKMARK ..................................................................................................................... 14 HALSÅ [Halsa] (MANDAL, hovedkirke). ....................................................................... 16 SÅNUM. Nedlagt kirkested. ................................................................................................ 18 FARSUND KOMMUNE .......................................................................................................
    [Show full text]
  • Lund Kirke År Sin Gode Gang
    Lund menighetsblad NR. 1, 2019 Bjartes side side 4 Velkommen til dåp side 5 Ser deg på Markens i kveld? side 6 Min salme side 8 Kirkevalg side 9 Litt menighetshistorie side 10 Lund menighet Redaktøren har ordet Marviksveien 5, 4631 Kristiansand [email protected] Visst skal våren komme. (Se side 12) Og påska skal komme. Og slekt skal følge slekters www.lundmenighet.no gang. I noen av de tilfellene er dåp involvert. Dere kan lese både om påske og dåp i bladet. Åpningstid: menighetskontoret Tirsdag – fredag kl. 10 – 14. Mandag stengt Her står mye om arrangementer som skal skje. Og noe som har vært, også for ganske Telefon: 38 19 68 70 Telefaks: 38 19 68 57 lenge siden. Livet i Lund kirke år sin gode gang. Noen ganger er livet fint, andre ganger ikke så fint. Kirka er der uansett. Man kan for eksempel gå i sorggruppe hvis man har Kontaktpersoner mistet noen ved dødsfall. Sorgen det ikke sendes blomster til – skilsmisse - er kanskje ikke noen lettere sorg. Det skal også settes i gang samtalegruppe for det, kan dere se Daglig leder Torunn Haugen Jerstad: tlf. 38 19 68 70 (privat: 37 27 06 57) nedenunder. torunn.haugen.jerstad@ kristiansand.kommune.no Det er snart menighetsrådsvalg. Da kommer nye mennesker inn for å påvirke. Kanskje det er noe for deg? Eller kanskje du vil bidra for ungdom med å bli natteravn? Eller bidra Sokneprest Helge Smemo: til kirken med givertjeneste slik at vi kan drive de gode tilbudene videre? Eller kanskje 38 19 68 73 vil du bare sitte stille ned på en gudstjeneste eller konsert? Helge.smemo@ kristiansand.kommune.no Vi har fått nytt lydanlegg i kirken.
    [Show full text]
  • The Use of Case Studies in Training Vocational Rehabilitation Trainers
    Anne Dorthe Tveit Faculty of Education Agder University College Serviceboks 422 4604 Kristiansand Norway [email protected] The Use of Case Studies in Training Vocational Rehabilitation Trainers INTRODUCTION For many centuries story-telling has recorded mans history and given order and meaning to man’s experiences. Story-telling has been man’s way to communicate and impart knowledge. Aristotle described how the ideal verbal presentation ought to be structured; an entire story, but one with three parts including an introduction, a main body and a conclusion (Aristotle, 1961) as in the story below told by a Trainer of vocational rehabilitation. In the introduction the characters and settings are presented: In my job as a counselor at Ideum, I got a phone call from the vocational counsellor at Sandbakken Upper Secondary School. She wanted to place student at our school, a student who according to her had completely lost his motivation for school, who skipped a lot, and was difficult to reach. He was a racer in the workshop, and interested in working on cars, she said. She felt that Ideum would be a good place for him. We decided that Ola would begin at our school the following Monday. The main body describes the action, conflict and thought: When Ola entered through the doors at Ideum, I recognized him immediately. In my other job as a bouncer at the town’s only pub, I have often run into Ola. “Oh no – not him! No that cocky drunk that I threw out of the pub a few weeks ago.
    [Show full text]
  • KOMMUNEDELPLAN. PLANPROGRAM Formannskapet B
    KRISTIANSAND KOMMUNE BYUTVIKLINGSENHETEN Til vedlagte liste. Vår ref.: 200601392-11/IBK Deres ref.: Kristiansand, 06.04.2006 (Bes oppgitt ved henvendelse) VÅGSBYGDVEIEN RV 456 - KOMMUNEDELPLAN. PLANPROGRAM Formannskapet behandlet et forslag til planprogram for kommunedelplan Vågsbygdveien i møte 15.02.06 og fattet følgende vedtak: 1. Formannskapet godkjenner planprogrammet for Rv 456 Vågsbygdveien – kommunedelplan. 2. Planprogrammet utvides med alternativene 2J og 1H. 3. Emnene vist i Byutviklingssjefens notat utdypes i det videre arbeidet. 4. Vegvesenets forslag til kapittel 4.4.7. trafikk godkjennes som del planprogrammet. (Enst.) Notat med rådmannens innstilling vedlegges til orientering. Statens vegvesen – Region Sør arbeider nå med alternative planer og konsekvensutredning i henhold til det vedtatte planprogrammet. Dette forventes oversendt kommunen i juni i år sammen med en anbefaling av planløsning. Planer med konsekvensutredning blir lagt fram for Formannskapet i august med forslag om utlegging til offentlig ettersyn i 6 uker. Alle berørte offentlige instanser og private interesser vil da bli varslet skriftlig. Det vil bli avholdt et åpent møte om saken i løpet av de 6 ukene. Etter offentlig ettersyn vil saken bli lagt fram for Formannskapet på nytt sammen med innkomne uttalelser med anbefaling om å godkjenne konsekvensutredningen og velge planløsning. Saken blir så oversendt til Bystyret som fatter det endelige vedtaket av konsekvensutredningen og kommunedelsplanen. Bystyrets vedtak forventes å foreligge omkrig årsskiftet. Med hilsen Ingvald Kårikstad Rådgiver Vedlegg: Adresseliste og notat om planprogram www.kristiansand.kommune.no Postadresse Besøksadresse Telefon Foretaksregisteret KRISTIANSAND KOMMUNE Serviceboks 417 99 16 23 08 NO963296746 BYUTVIKLINGSENHETEN 4604 Kristiansand Serviceboks 417 Vår saksbehandler E-postadresse Telefaks 4604 Kristiansand Ingvald Kårikstad [email protected] 38 07 55 44 Adresseliste: Norges Handicapforbund - Agder Bispegra 36C, 4632 Kristiansand kaj Gyberg Briggvn.
    [Show full text]
  • KOMPLEKS 2544 Agder Sivilforsvarsleir
    KOMPLEKS 2544 Agder sivilforsvarsleir Bygnings- og eiendomsdata Fylke: Vest-Agder Kommune: 1001/Kristiansand Opprinnelig funksjon: Fjernhjelpleir Nåværende funksjon: Sivilforsvarsleir Foreslått vernekategori: Skal dokumenteres Totalt antall bygg: 9 Situasjonsplan. Dokumentasjonsobjektene merket med grønt. Bygningsoversikt, omfang vern Byggnr Byggnavn Oppført Verneklasse Omfang GAB nr Gnr/Bnr 8208 ADM.BYGG 1953 Skal dokumenteres Eksteriør/Interiør 168339720 110/72 8204 BOLIG 1953 Skal dokumenteres Eksteriør/Interiør 168339747 110/72 Vern kompleks Formål: Anlegget skal dokumenteres som alternativ til fysisk bevaring. Formålet er å dokumentere administrasjonsbygningen og kvartermesterboligen i Agder sivilforsvarsleir som arkitektur- og kulturhistorisk viktig eksempel på offentlig bygg for beredskapsformål fra en tidlig fase av den kalde krigen. Dokumentasjonen skal ivareta informasjon og kunnskap om anlegget og anleggets bruk i Sivilforsvaret. Begrunnelse: Dokumentasjon av anlegget som alternativ til fysisk vern har sin bakgrunn i enighet mellom Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap og Riksantikvaren, jf. referat fra møte 27.10.2009 i koordineringsgruppa Landsverneplan for Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap. Administrasjonsbygningen og kvartermesterboligen i Agder sivilforsvarsleir er svært godt bevarte eksempler på bygningstypene som ble bygget av Sivilforsvaret etter sentralt utformete typetegninger. Fjernhjelpleirene ble bygget for å romme de såkalte fjernhjelpkolonnene, Sivilforsvarets strategiske reserve i krigs-
    [Show full text]