M-nytt Nr 1 april 2007 G Informasjonsavis for Midtre Gauldal Kommune
Bygdeutvikling og ungt entreprenørskap skaper optimisme i kommunen Ordfører
Informasjonsavis for Midtre Gauldal Kommune Nr 1 april 2007 • 2. årgang Gode sambygdinger
Vi er kommet langt ut i året og vinteren vil fort slippe taket Utgiver: Midtre Gauldal Kommune og det blir både lengre dager og forhåpentligvis varmere Adresse: 720 Støren etter hvert. Vi på Rådhuset forbereder oss for mange store utfordringer. Vi skal i gang med planlegging for rehabiliter Nettadresse: www.midtre-gauldal.kommune.no ing av skolebygninger og det er spesielt Singsås og Soknedal skoler som kommune E-post: postmottak@midtre-gauldal. styret prioriterer og som får de største løftene. Det er lenge etterlengtede utbedringer kommune.no som skal gjøres. I tillegg til dette arbeidet så planlegges igangsetting av evalueringen av den administrative strukturen på skolene. Tilbakemeldinger om at det ikke fun Telefon: 72 0 0 00 gerer optimalt etter at vi valgte oppvekstsentrene, gjør det nødvendig å se på dette Telefaks: 72 0 0 01 på nytt. Altfor små ressurser og manglende vedlikehold over lang tid er tungt å ta igjen, men mulighetene er bedre enn på lenge. Vi får gjøre felles tak og ”løfte i fl okk” Ansvarlig redaksjon: som det sies, da er sjansen for å lykkes langt bedre. Grethe Metliaas, Erling Lenvik, Ola Mange har synspunkter på omorganiseringa i kommunen. Årsaken er at vi vil Wang, May Britt Aas og Tore Wolden legge til rette for en bedre utnyttelse av all den gode kompetansen som fi nnes. Å sette sammen fagkompetanse som i stor grad forholder seg til mange av de Opplag: 000 samme brukerne, må være bedre for de som skal ha tjenestene utført. Det er en av hovedhensiktene med det som gjøres. Bedre utnyttelse av resursene og mer til Design og produksjon: Grytting AS tjenesteyting er viktig. Skolens bygninger er en sak for seg. Skolens innhold og kvalitet er like viktig, om ikke viktigere. I den evalueringen vi skal gjøre vil det etter hvert også bli en god mu lighet til å gjøre de endringene som er nødvendig for å nå våre mål på både kvalitet og innhold. Etter at omorganiseringa på administrativt nivå nå snart er på plass, vil vi også se på den politiske styringsstrukturen. Det er kommunestyrets ønske at vi legger godt til rette for alle som vil ta det ansvaret og arbeidet som ligger i å engasjere seg i lokalpolitikken. Ha en fortsatt fi n vår!
Erling Lenvik
Forsidebilde: Messe for Ung Rådmann skaperlys 2007. Foto: Tore Wolden. Samtidig som det er viktig at kommunen løser de daglige oppgavene på en god måte, må det også legges vekt på INNHOLD: planlegging og strategier for at Midtre Gauldal skal være Ny organisering og nye roller en god kommune å bo og arbeide i også i framtida. I for kommunens administrasjon løpet av dette halvåret skal kommuneplanen vår fornyes. Helse og familie Denne planen skal legge et overordnet grunnlag for mer konkret planlegging og tiltak de neste årene. Det er viktig at kommuneplanen blir Revisjon av viltkartet 6 et godt redskap for utvikling av kommunen, og gir en tydelig retning for hva vi bør Kommunalt viltfond 6 satse på. Skogsveier i Midtre Gauldal 7 I dette arbeidet har vi fokusert på mange av de verdiene som kjennetegner kom Info om feie- og tilsynsavgiften 8 munen, og som vi ser det er viktig å bygge på i framtida. Midtre Gauldal har store Bygdeutviklingsprosjektet i MG verdier i natur og kulturlandskap og har maktet å opprettholde levende bygdesam Ung skaperlyst 10 funn med et desentralisert tjenestetilbud. Vi har et variert næringsliv med et sterkt Premiering messa 2007 10 landbruk, viktige hjørnesteinsbedrifter, omfattende offentlige og privat tjenestetil Prosjekt om bedrifter og virksom bud. Kulturliv og idrett er også områder der kommunen har mye å by på. Disse heter i bygda vår 11 verdiene vil det være viktige å ta vare på og videreutvikle i framtida på en slik måte Nytt fra Ditt Bibliotek 11 at de unge vil ønske å bli i kommunen, og at vi også vil framstå som en attraktiv På besøk på Rådhuset 12 kommune for innfl ytting. Arealplanen er en viktig del av kommuneplanen og legger føringer for hvordan arealene i kommunen skal benyttes. Når planutkastet er be På skøyter i skolegården 12 handlet i kommunestyret vil det bli lagt ut til offentlig høring slik at alle kan komme Laveste sykefraværet i fylket 1 med innspill før den endelige planen vedtas. Nytt fra lensmannskontoret 1 Gauldal videregående skole 1 Kunngjøringer 16 Grethe Metliaas
2 MGnytt nr. 1-2007 Midtre Gauldal kommune Organisasjonsstruktur Gjeldende fra 01.02.2007
Nytt organisasjons kart for administra jobb i kom sjonen i kommunen. På munen Ordfører Rådmannen Gode sambygdinger Ny organisering Vi er kommet langt ut i året og vinteren vil fort slippe taket Stabs- og det blir både lengre dager og forhåpentligvis varmere ledere etter hvert. Vi på Rådhuset forbereder oss for mange store utfordringer. Vi skal i gang med planlegging for rehabiliter og nye roller ing av skolebygninger og det er spesielt Singsås og Soknedal skoler som kommune styret prioriterer og som får de største løftene. Det er lenge etterlengtede utbedringer Stab som skal gjøres. I tillegg til dette arbeidet så planlegges igangsetting av evalueringen av den administrative strukturen på skolene. Tilbakemeldinger om at det ikke fun for kommunens gerer optimalt etter at vi valgte oppvekstsentrene, gjør det nødvendig å se på dette på nytt. Altfor små ressurser og manglende vedlikehold over lang tid er tungt å ta igjen, men mulighetene er bedre enn på lenge. Vi får gjøre felles tak og ”løfte i flokk” som det sies, da er sjansen for å lykkes langt bedre. Resultatenheter administrasjon Mange har synspunkter på omorganiseringa i kommunen. Årsaken er at vi vil legge til rette for en bedre utnyttelse av all den gode kompetansen som finnes. Støren Hauka / Singsås / Midtre Kultur/fritid Å sette sammen fagkompetanse som i stor grad forholder seg til mange av de oppvekst Soknedal Budal Gauldal /voksen- Alle foto: Tore Wolden samme brukerne, må være bedre for de som skal ha tjenestene utført. Det er en oppvekst oppvekst ungd.skole opplæring av hovedhensiktene med det som gjøres. Bedre utnyttelse av resursene og mer til tjenesteyting er viktig. Skolens bygninger er en sak for seg. Skolens innhold og kvalitet er like viktig, om ikke viktigere. I den evalueringen vi skal gjøre vil det etter hvert også bli en god mu Midtre Hjemme- Enhet for NAV Helse og lighet til å gjøre de endringene som er nødvendig for å nå våre mål på både kvalitet Gauldal tjenesten funksjons- familie og innhold. sykehjem hemmede Etter at omorganiseringa på administrativt nivå nå snart er på plass, vil vi også se på den politiske styringsstrukturen. Det er kommunestyrets ønske at vi legger godt til rette for alle som vil ta det ansvaret og arbeidet som ligger i å engasjere seg i lokalpolitikken. Næring, Eiendom og plan og kommunal Ha en fortsatt fin vår! forvaltning teknikk Erling Lenvik
Kultursekretær Kommunestyret vedtok at ny orga- May Britt Aas har nisering i kommunen skulle iverkset- funnet seg til rette tes fra 01.02.07. Tidligere har råd- bak koøynene i Rådmann mannens myndighet vært delegert ”kulturlugaren” i 3. etasje. til tre sektorsjefer som har hatt store Samtidig som det er viktig at kommunen løser de daglige arbeids- og ansvarsområder. Hoved- oppgavene på en god måte, må det også legges vekt på målet med den nye organiseringen planlegging og strategier for at Midtre Gauldal skal være har vært å fordele lederansvaret på en god kommune å bo og arbeide i også i framtida. I flere og gjøre ansvarsfordelingen løpet av dette halvåret skal kommuneplanen vår fornyes. mer tydelig. Rådmannen fordeler nå Denne planen skal legge et overordnet grunnlag for mer ansvar og myndighet til 12 enhetsle- konkret planlegging og tiltak de neste årene. Det er viktig at kommuneplanen blir dere som har ansvaret for spesifiser- et godt redskap for utvikling av kommunen, og gir en tydelig retning for hva vi bør te tjenesteområder. Samtidig har vi satse på. I dette arbeidet har vi fokusert på mange av de verdiene som kjennetegner kom behov for stabsledere som sammen munen, og som vi ser det er viktig å bygge på i framtida. Midtre Gauldal har store med sine medarbeidere kan gi støtte verdier i natur og kulturlandskap og har maktet å opprettholde levende bygdesam til de enhetene som produserer tje- funn med et desentralisert tjenestetilbud. Vi har et variert næringsliv med et sterkt nester. Det dreier seg om støtte på landbruk, viktige hjørnesteinsbedrifter, omfattende offentlige og privat tjenestetil områder som personal, økonomi, IT bud. Kulturliv og idrett er også områder der kommunen har mye å by på. Disse samt utviklingsarbeid og kvalitets- verdiene vil det være viktige å ta vare på og videreutvikle i framtida på en slik måte sikring. at de unge vil ønske å bli i kommunen, og at vi også vil framstå som en attraktiv De endringene som er gjort har ført kommune for innflytting. Arealplanen er en viktig del av kommuneplanen og legger til enkelte forandringer når det gjel- føringer for hvordan arealene i kommunen skal benyttes. Når planutkastet er be der plassering i rådhuset og enkelte handlet i kommunestyret vil det bli lagt ut til offentlig høring slik at alle kan komme andre kommunale bygninger. med innspill før den endelige planen vedtas. Dette og de kommende numrene av MG-nytt vil presentere flere av de Ny administrativ struktur krever fysisk tilpasning. Nye rominndelinger og omlegging av elek Grethe Metliaas nye enhetene. tronisk infrastruktur har vært en nødvendig konsekvens.
MGnytt nr. 1-2007 Helse og familie Av enhetsleder Kari Haukdal
Her finner du disse tjenestene: Legetjenesten, helsesøster- /jordmortjenesten, fysio-/ergote- rapitjenesten, barnevernstjenesten, psykiatritjenesten, pedagogisk veiledningstjeneste og pedagogisk- psykologisk tjeneste (PPT). Hensikten med omorganiseringen er blant annet å samle støttefunksjonene rundt barn, unge, eldre og familier. Mulighetene blir derved større til å samordne hjelpetjenestene etter helhetlige behov på en enda bedre måte enn tidligere.
Alle tjenestene har de samme ar- bud: Svangerskapskontroll, tjeneste og ved behandling av sykdom eller beidsoppgaver underlagt de samme for spebarn, småbarn, ungdom og skade. lovverk som tidligere. Bestemmel- fremmedspråklige og reise-, influen- sen om taushetsplikt gjelder alle sa- og pneumokokkvaksinering. Ergoterapeuten hjelper mennesker virksomheter. Ved behov foregår Tjenesten skal bidra til å forebyg- til å fungere optimalt i hverdagen når samarbeid med andre faginstanser ge sykdom og fremme god fysisk og de har problemer med å utføre dag- etter brukernes samtykke. psykisk helse. Helseundersøkelser, lige gjøremål på grunn av sykdom, Her er en kort presentasjon av vaksinasjoner, informasjon og vei- skade eller annen funksjonsnedset- virksomhetene: ledning er en viktig del av arbeids- telse: feltet. Trening av daglige gjøremål og fer- Legetjenesten Her jobber jordmor og helsesøster digheter, funksjonsutredning/moto- Alle henvendelser til lege går til le- i tett kontakt med legetjenesten, fy- risk vurdering, tilpasning til aktivite- gekontoret som før. De har egen sioterapeut og tannlege. ter f.eks arbeidsvaner, tilrettelegging hjemmeside hvor det er mulig å be- Helsesøster- og jordmortjesten er for aktiv fungering i hjem, barneha- stille legetime og fornye resepter. gratis for gravide, barn og unge. De ge, skole og arbeidsplass, kompen- Det er et ønske at flere benytter seg fleste har timeavtaler, men man kan sering av tapt funksjon med tekniske av den muligheten. Der finner dere også oppsøke tjenesten ved behov. hjelpemidler, botilpasning og tilrette- også informasjon om hvilke leger Ved de største skolene har helse- legging i bil, veiledning, informasjon som er her, samt åpningstider og søster fast kontortid hver uke, på de og undervisning og utforming av eventuell annen informasjon. Gå inn mindre etter behov. omgivelser slik at de blir brukbare på www.midtregauldal-lege.no for og tilgjengelig for alle. kontakt. Fysio-/ergoterapitjenesten Tjenesten inngår som en del av kom- Fysioterapeuten ser etter hvilke Helsesøster-/ munens helsetilbud og gis i forbin- muligheter pasienten har til å bli jordmortjenesten delse med forebyggende helsearbeid bedre gjennom behandling og tre- På helsestasjonen har vi følgende til- ning. Fysioterapi innebærer bl.a.: Undersøkelser, funksjonsutrednin- ger/-motorisk vurdering, utforming og oppfølging av tiltak, behandling, gruppetrening, opplæring og faglig undervisning. Fysikalsk institutt (Støren fysio- terapi) behandler i hovedsak den yrkesaktive befolkning. Kommune- fysioterapeuten og kommuneergote- rapeuten har ansvaret for de yngste og de eldste.
Pedagogisk-psykologisk tjeneste Pedagogisk-psykologisk tjeneste er kommunens rådgivende og sakkyn- dige instans i forhold til spørsmål som omhandler barn, ungdom og voksne som opplever å ha en van- skelig opplærings- eller oppvekst- Jannike Kvithyll, Ingrid Langlete, Kari Haukdal, Elin Hamnes, Bjørg Krogstad, Alfhild Flage situasjon. stad og June Hermo hører alle til Helse og familieenheten. PPT er hjemlet i Opplæringsloven
MGnytt nr. 1-2007 og er i utgangspunktet en skoletil- gjennomført. I samarbeid med om- Henvendelser til barnevernet kan knyttet tjeneste som skal være til- råderektorene legger pedagogisk være muntlige eller skriftlige, og pri- gjengelig for barn, unge og voksne veileder til rette for de tiltak som blir vate kan også velge å gjøre det ano- med særlige opplæringsbehov i beskrevet i kompetanseutviklings- nymt. Loven pålegger oss å gjen- kommunen. Disse vanskene kan planene. nomgå alle henvendelser innen en være knyttet opp mot faglige og/el- Pedagogisk veileder i vår kommu- uke. Utredningstiden er vanligvis ler sosiale vansker og lignende. PPT ne er også kontaktperson og koordi- måneder, og i særlige tilfeller 6 må- gir også råd til foreldre, skoler og nator for barnehagene i kommunen. neder. Vi har ingen akuttberedskap barnehager i forhold til evt. mistriv- utenom kontortid. Ved slike tilfeller sel og tilpasset opplæring. Skoler og Barnevernstjenesten må legevakt eller politi benyttes. voksenopplæringssentra kan også Barneverntjenestens virksomhet er søke bistand i forhold til systemret- regulert i Lov om barneverntjenes- Psykiatritjenesten tet arbeid. ter. Formålet er å sikre at barn og Målsettingen til tjenesten er å bidra Henvisning til PPT foregår som unge som lever under forhold som til å fremme selvstendighet, tilhø- oftest gjennom barnehage, skole kan skade deres helse og utvikling, righet og styrke evnen til å mestre eller voksenopplæringssenter, men får nødvendig hjelp og omsorg til rett eget liv for mennesker med psykiske foresatte kan på eget initiativ hen- tid og å bidra til at barn og unge får lidelser. Det er fire psykiatriske sy- vende seg til PPT Helsestasjoner, trygge oppvekstvilkår. Loven gjelder kepleiere, en psykiatrisk vernehjel- habiliteringstjenesten og barne- og for alle i alderen 0–18 år og i særlige pepleier og to aktivitører som job- ungdomspsykiatriske klinikker og tilfeller inntil fylte 2 år. ber med behandling og oppfølging lignende kan også henvise direkte til av de som søker tjenesten. Deler av PPT, etter samtykke fra foresatte. Tjenesteinnhold behandlingen kan foregå som grup- Barneverntjenestens arbeid er i ho- peaktiviteter. • Utredning vedsak knyttet til frivillige hjelpetil- Det jobbes også bredt med fore- Gjennom samtale/intervju, obser- tak rettet mot det enkelte barn eller byggende tiltak. vasjon og evt. testing fremskaf- til generelle, forebyggende tiltak. Fokuset er samarbeid på tvers av fer PPT et mest mulig fullstendig Eksempler på arbeidsoppgaver alle nivåer og etater, teambygging bilde av den enkeltes forutsetnin- er undersøkelse av innkomne mel- og produktivitet. Dette krever nært ger og behov. Denne kartleggin- dinger og gjennomføring av utred- samspill og regelmessige møter. gen foregår i barnehagen, skolen, ninger på grunnlag av disse. Vi gir Det psykiske helsearbeidet i kom- voksenopplæringssenter eller i råd og veiledning og administrerer munene er i en opptrappingsfase og lokalene til PPT. ulike hjelpetiltak som støttekontakt, skal sikre at brukere får et tilpasset • Sakkyndig vurdering leksehjelp, hjemmekonsulent, an- tjenestetilbud. Tilbudet skal opple- Pedagogisk-psykologisk tjeneste nen bistand til aktiviteter, avlastning, ves helhetlig og koordinert. For å få foretar ofte en sakkyndig vurde- besøkshjem og ferie- og fritidstiltak. dette til må det legges til rette for et ring som basert på utredninger Barneverntjenesten kan også gi øko- godt samarbeid innad i kommunen anbefaler tilrettelegging av un- nomisk støtte til ulike tiltak som SFO og med andre som skal yte tjenester dervisnings-/opplæringssituasjo- og barnehage samt til utstyr og utgif- eller behandling. nen med utgangspunkt i den en- ter forbundet med fritidsaktiviteter. I keltes forutsetning. PPT gir også de tilfellene hvor hjelpetiltak ikke er Hvordan ta kontakt? sakkyndig tilråding i forhold til ut- tilstrekkelig, settes i verk omsorgs- Dette er et lavterskeltilbud. Du kan satt/fremskutt skolestart, spesial- tiltak i beredskapshjem, fosterhjem ta kontakt selv eller bli henvist fra undervisning, fritak for opplæring eller i institusjonsbaserte tiltak. andre etater. Avtalene gjøres som og inntak på individuelt grunnlag Andre oppgaver er utredninger av hjemmebesøk eller som kontor- til videregående skole. familier som ønsker å ta imot fos- møter. Aldersspennet er fra barn til • Oppfølging terbarn eller adoptivbarn, samt at vi eldre. Mengden av henvendelser PPT kan gi oppfølging i form av har tilsynsoppgaver med fosterhjem viser at det er et økende behov for råd/veiledning til foreldre, ansatte hjemmehørende i Midtre Gauldal. psykiatriske tjenester. i barnehager og lærere i skolen og voksenopplæringssentra, men Samarbeid med andre Alle tjenestene kan nås på sam- også støttesamtaler til den en- Barneverntjenestens oppgaver lø- me telefonnummer som tidlige- kelte elev og vurderer eventuell ses i tett kontakt og samarbeid med re, med unntak av PPT: viderehenvisning. andre virksomheter, og ikke minst i samarbeid med barna og familien. Kontor/ Pedagogisk veilednings- Nær halvparten av de barna som Nancy Steigedal 72 40 35 50 tjeneste mottar hjelp fra barneverntjenes- Denne tjenesten er rettet mot barne- ten, får dette etter at familien selv Alfhild Flagestad 72 40 35 53 hager og skoler og skal gi støtte til har henvendt seg til oss. Barnevern- Gunn Bergmann 72 40 35 54 det pedagogiske utviklingsarbeidet. tjenesten har etter loven et særskilt Tor Flagestad 72 40 35 55 Kommunen har et spesielt ansvar ansvar for å sikre at barns interesser for at Kunnskapsløftet for skolen og blir ivaretatt også av andre offentlige Brit-Guri Dragset 72 40 35 56 Ny Rammeplan for barnehagene blir organer.
MGnytt nr. 1-2007 og Revisjon av Viltkartet Næring teknikk
Viltkartet for Midtre Gauldal er under revisjon. Forrige gang viltkartet ble revidert var i 1996. Innsamlingen av data, samt gjennomgang, og kontroll av gamle observasjoner, er godt i gang. Personer som sitter inne med informasjon av ulikt slag bes derfor om å kon- takte prosjektansvarlig. Dette kan være bl.a. informasjon om orrfugl og storfuglleker, hek- keplasser for fugl, hiplasser, trekkruter for f. eks elg og hjort osv. Av Kai Børge Amdal både mengde og spredning av arten i kommunen. Også observasjoner og informasjon om arter som ikke er nevnt her vil kunne være av inter-
Foto: Einar Svardal esse for viltkartet. Det viktigste med informasjonen er at den blir gitt med en så nøyaktig stedsangivelse som mulig. Dette gjelder spesielt hek- keplasser og spillplasser. Observa- sjonene som meddeles kommunen vil behandles konfi densielt, slik at informasjonen ikke kommer på av- veie. Det er derimot viktig at så mye informasjon som mulig kommer inn til kommunen, og blir registret på viltkartet, slik at det kan tas hensyn til lokaliteten ved ulike inngrep. Viltkartets funksjon vil primært være et digitalt saksbehandlerverk- tøy, der en kan gå inn for å sjekke vilthensyn i forbindelse med inngrep En art som har spredt seg i dalfø- dragene. Observasjoner av bever i naturen. Dette for å unngå å gjøre ret siden siste viltkart ble revidert er og beverhytter er derfor av særlig uopprettelig skade på viltlokaliteten. beveren. Det er observert bever på interesse, da en ut fra disse opplys- Den nye utgaven av viltkartet er fl ere steder i Gaula, og i sidevass- ningene kan danne seg et bilde av tenkt ferdigstilt i løpet av året.
Skatt - Nytt kontonummer
Skatteoppkreveren i Midtre Gauldal får Kommunalt viltfond nytt kontonummer fra 16. mars 2007. Kontonummeret er: 6345.06.16488 Kommunen har et bundet driftsfond som har til formål å Kontonummeret skal benyttes ved innbe- skape bakgrunn for å fremme viltforvaltningen i kommunen. taling av forskuddsskatt, forhåndsskatt, restskatt, resterende skatt, forskuddstrekk, arbeidsgiveravgift, påleggstrekk, diverse Hovedinntekten til fondet er årlige gjennom samarbeid i regi av or- renter og lignende. innkrevde fellingsavgifter for hjort ganisasjoner, grunneierlag og en- og elg. keltpersoner. Legekontoret er på nett Det er anledning til å søke tilskudd – bestandsplanarbeid fra fondet til vilttiltak i kommunen. – opplæringsvirksomhet, informa- Midtre Gauldal legekontor har en hjem- Bruken av midlene er ikke avgrenset sjon me side på internett hvor du kan bestille til kun å gjelde hjortevilt. Både bru- legetime og fornye resepter.
kere og rettighetshavere kan søke. Fondet forvaltes iht. Forskrift om Vi ønsker at fl ere benytter seg av denne kommunale viltfond og fellingsavgif- muligheten. Gå inn på www.midtregaul- Fondet kan blant annet brukes til: ter for elg og hjort. dal-lege.no neste gang du ønsker kon- – Tiltak for å fremme viltforvaltnin- Søknad sendes Midtre Gauldal takt for time eller fornyelse av resepter. gen i kommunen. kommune. Kommunen kan kontak- Hilsen legekontoret – Jaktorganisering, for eksempel tes for nærmere opplysninger.
6 MGnytt nr. 1-2007 og Næring teknikk Skogsveier i Midtre Gauldal – nytt prosjekt
Midtre Gauldal kommune startet 1. mars opp et prosjekt om skogsveier. Formålet med prosjektet er å bidra til øk- ning i veibyggingsaktiviteten i skogbruket. Dette er viktig for fortsatt å kunne drive et aktivt og lønnsomt skogbruk i kommunen. Det har aldri vært mer lønnsomt med skogsvei- bygging enn i dag.
Målet om mer veibygging skal blant Kommunen skiller seg fra mange annet oppnås ved å sette et større andre kommuner med at det er mye trykk på informasjon og veiledning bratt og vanskelig terreng. Dermed er om hvilken betydning veiene har skogbruket mer avhengig av et godt for skogbruket, hvordan de påvirker utbygd veinett for sikre adkomst til økonomien til den enkelte skogeier, skogarealene både for å kunne fore- Helge Grenne er engasjert for å drive skogs miljøforhold og hvilke hensyn som ta avvirkning og gjennomføre ulike veiprosjektet i Midtre Gauldal. Her i passiar må tas under veibygginga, og ikke skogkulturarbeider. med skogeier Erling Rogstad. minst bidra til å etablere samarbeid Sommeren 200 anmodet Stor- Foto: Tore Wolden om konkrete veiprosjekt der dette er tinget Regjeringen om å utarbeide aktuelt. Prosjektet skal gjennomfø- nasjonale strategier for økt avvirk- res i nært samarbeid med de andre ning av skog i Norge. Dette ble gjort aktørene i skogbruket i kommunen. ut i fra erkjennelsen av at tilveksten aktiviteten, er tilskudd til bygging av Til å lede prosjektet har kommunen av skog i landet over mange år har skogsveier og avsetning og bruk av engasjert Helge Grenne i en periode vært betydelig større enn avvirknin- skogfond. Ordningen med tilskudd på inntil 1 år. gen, og at det dermed er et betydelig til veibygging har eksistert lenge og Midtre Gauldal kommune er en av potensial for økt verdiskapning knyt- er lite endret i forhold til tidligere. de største og viktigste skogkommu- tet til skog. I statsbudsjettet for 2007 Det som er nytt fra 2007 er at det nene i fylket både fordi det er store, presenteres en del av virkemidlene er satt av mer penger i Sør-Trønde- produktive skogarealer med mye som skal være med å bidra til at må- lag til slike tilskudd enn det som har hogstmoden skog her, og fordi det let om økt avvirkning nås. vært benyttet de foregående årene. er betydelig foredlingsvirksomhet De økonomiske virkemidlene som Den største forandringen på finan- basert på skogsråstoff i kommunen. har størst betydning for veibyggings- sieringssida er imidlertid knyttet til bruk av skogfond – det som tidligere ble kalt skogavgift. Fra og med 2007 kan det nå brukes skogfond med skattefordel til å finansiere både ny- bygging og opprusting av skogsvei- er. Skattefordelen betyr i praksis at avsetning av skogfond i forbindelse med skogsdrift og bruk av skogfond til for eksempel å dekke egenandel ved bygging av skogsvei, gir en til- skuddseffekt tilsvarende ca. 0 %. Det har vært en betydelig økning i virkesprisene fra årsskiftet. Sammen med den sterkt forbedrete skog- fondsordningen og i tillegg gode tilskuddsordninger for veibygging, har vi derfor en situasjon hvor det aldri har vært mer lønnsomt å byg- ge skogsveier for den som ønsker å drive et aktivt skogbruk på eiendom- Skogsveien er nøkkelen til aktivt og lønnsomt skogsbruk. Foto: Tore Wolden men sin.
MGnytt nr. 1-2007 *>ÃÃiÀ}Ê>ÛÊLi `iÀi ©ÀÊ ÛiÀ`>}iÊiiÀiÊvÀÊÀiÛ>Ì©Àii Informasjon s 0ASS PÌ AT BEHOLDERNE STÌR LETT s -ÌK OG STR %R BEHOLDERENE NEDSNDD ELLER DET ER SVRT GLATT RUNDT TILGJENGELIG PÌ TMMEDAGEN BEHOLDERNE KAN VI IKKE TMME DEM 0ASS OGSÌ PÌ AT BEHOLDERNE IKKE om feie- og til- FRYSER FAST s $ERSOM DU IKKE BETALER HENTE AVGIFT MÌ AVFALLSBEHOLDERNE IKKE s 5NNGÌ OVERFYLTE BEHOLDERE "LIR LOKKET STÌENDE OPPE KAN FUGL OG KATTER synsavgiften STÌ MER ENN M FRA VÌR KJRERUTE DRA AVFALLET UTOVER ELLER REGN OG SN KAN FRE TIL AT AVFALLET FRYSER FAST I
PÌ TMMEDAGEN 'ÌRDSVEI BEHOLDEREN $ET ER LURT Ì KLEMME LUFTEN UT AV RESTAVFALLSPOSENE DA TAR Fra å være en del av regningen DE MINDRE PLASS I BEHOLDEREN s 3RG FOR AT BEHOLDERNE 0LASSERING AV på kommunaltekniske avgifter, BEHOLDER PÌ STÌR STDIG TMMEDAGEN s )KKE SETT AVFALL UTENFOR BEHOLDERNE I VANLIGE SEKKER ELLER POSER $ETTE vil regning på feie- og tilsyns- 0LASSERING AV AVFALLET ER VI IKKE PÌLAGT Ì TA MED OSS 3E OM DU KAN KOMPRIMERE avgiften nå komme separat. BEHOLDER TIL AVFALLET SLIK AT DET FÌR PLASS I BEHOLDEREN ELLER KONTAKT -ELHUS KOM DAGLIG MUNE FOR Ì BESTILLE EN STRRE BEHOLDER $ET ER OGSÌ MULIG Ì KJPE Kommunestyrene har vedtatt en MERKEDE EKSTRASEKKER PÌ RÌDHUSET differensiert avgift som vil si at husstander med behov for hyp- (OVEDVEI 2ESTAVFALL LEVERES I pig feiing, ilegges en høyere av- GJENKNYTTEDE PLAST gift enn husstander med et lave- POSER $A UNNGÌR DU re behov. Nødvendig feiebehov 'ÌRDSVEI SL OG LUKTPROBLEMER 0APIR OG KARTONG LEGGES vurderes i hvert enkelt tilfelle av LST I BEHOLDEREN $ET ER IKKE NDVENDIG MED SPPELSEKK OPPI feieren og avhenger av type og BEHOLDEREN mengde sot. Erfaringsvis er nød- vendig feiebehov i stor grad av- hengig av fyringsvaner og type ÛÀÊ©ÀiÀÊé««iLi¶ ildsted. Nivå for feie- og tilsyns- s 3OM HOVEDREGEL KJRER VI IKKE INN PÌ GÌRDSTUN ELLER SMÌ STIKKVEIER MED avgiften vedtas av kommunesty- BOENHETER "EHOLDERNE MÌ FRAKTES TIL HOVEDVEISAMLEVEI SE ILL rene i Midtre Gauldal og Melhus kommuner og avgiften dekker s 6EIENE VI KJRER PÌ MÌ TÌLE TYNGRE KJRETY OG HA TILFREDSTILLENDE SNUPLASS ordinær feiing av og tilsyn med fyringsanlegg for oppvarming. s !BONNENTER SOM BOR I BYGGEFELT MED BLINDVEI SOM HAR FOR LITEN ELLER MANGLENDE SNUPLASS OPPFORDRES TIL Ì DELE BEHOLDERE OG SETTE BEHOL Fra å være delt opp i termi- DERNE FREM TIL NRMESTE HOVEDVEISAMLEVEI FEKS VED POSTKASSESTATIV ner, vil det nå bare blir sendt ut en regning i året. Faktura vil bli s 6I BER OM FORSTÌELSE FOR AT VI IKKE KAN IMTEKOMME ALLES NSKER NÌR KJRERUTEN LEGGES OPP 6I BETJENER ABONNENTER HVER UKE OG MÌ utsendt i løpet av mars med 0 PLANLEGGE RUTEN UT FRA KRAV OM RASJONELL DRIFT dagers betalingsfrist. s %R DU I TVIL OM KJRERUTEN KONTAKT KOMMUNEN PÌ TELEFON Satsene er som følger: s ) SPESIELLE OMRÌDER MED LANG VEI TIL HOVEDVEISAMLEVEI OGELLER MED Feiing en gang pr. år: VANSKELIG FREMKOMMELIGHET FOR RENOVASJONSBILEN VIL DET BLI ETABLERT SRSKILLE ORDNINGER F EKS BRUK AV SEKK kr. 06,- + mva. Feiing annet hvert år: kr. 2,- + mva. Feiing hvert fjerde år: kr. 27,- + mva. Avgiften faktureres årlig uav- Midtre Gauldal er oppdatert hengig av hvilket år feiing/tilsyn gjennomføres. Avgiften dekker i tilegg til feiing, også tilsyn med på Hjorteviltregisteret fyringsanlegget, en gang hvert fjerde år. (www.hjortevilt.no) Gauldal brann og redning IKS
Hjorteviltregisteret er et webbasert verktøy for ivareta- kelse av ulike dataserier knyttet til hjorteviltforvaltning. Her finner du data/rapporter basert på ”sett elg”-skjema og annet jakt- materiale (slaktevekter m.m.) som er rapportert fra hvert enkelte jaktlag i kommunen. Brukernavn og passord er ikke nødvendig for å hente ut disse data. Du finner opplysninger for hele kommune, eller bare det en- kelte jaktvald/jaktfelt. På ”hjorteviltregisteret” går du inn på ”innsynsløs ning”, velg så kommune, vald osv. NB! Pass på at bare kommune, eller bare vald/jaktfelt står i oversikten ”valgte kilder”.
MGnytt nr. 1-2007 Bygdeutviklingsprosjektet i
Midtre Gauldal Av Liv Kari Aasen, prosjektmedarbeider
Det er mange enkeltinitiativ innen reiselivsutvikling og annen næringsutvikling rundt om i Midtre Gauldal kommune. Flere ideer er også lansert uten å ha kommet i gang ennå. Midt- re Gauldal kommune ser på det som ønskelig å etablere et større prosjekt som kanskje kan øke effekten av enkelttiltakene og skape flere positive ringvirkninger av de lokale engasje- mentene.
Målet for dette forprosjektet er å også leder av gruppa. Hans Enlid; danne grunnlag for et flerårig bygde- Kvardagsflukt, Tove Hovstad; Gaula utviklingsprosjekt i Midtre Gauldal. Gårdsmeieri, Torstein Rognes; Gaula Forprosjektet skal involvere aktuelle Natursenter, Atle Øien; Gauldal res- samarbeidspartnere, belyse alle be- surs, Bjørn M. Aamo; Øveregga og hov og muligheter som spilles inn for Bente Fagerbekk fra SpareBank 1 deretter å finne en avgrensing av et Midt-Norge. hovedprosjekt. Hva er bygdeutvikling? Næringsliv og kommune Bygdeutvikling er for eksempel: i samarbeid · landbruksbasert næringsutvikling Prosjektarbeidet ledes av ei styrings- · kulturbasert næringsutvikling gruppe bestående av Arnt Bjørnli; · entreprenørskap leder for jord-, skog- og utmarksres- Bygdeutvikling er blant annet å surs, Erling Rogstad; jord-, skog- og medvirke til etablering og utvikling utmarksressurs, ordfører Erling Len- av småskalapregede virksomheter 27 engasjerte entusiaster fra hele kommunen vik, rådmann Grethe Metliaas, næ- og fremme lokalsamfunnstiltak som var med på studietur om ”Den Gyldne Om ringssjef Ola Wang, landbrukssjef legger forholdene til rette for næ- vei” på Inderøy. Et besøk hos Ole Andreas Odd Arne Bratland og utviklingssjef ringsutvikling. Påstand: Det er en Gjørv på Gjørv Gård er obligatorisk. Bodil Brå Alsvik utrolig betalingsevne, og dermed et Undertegnede er ansatt som pro- næringsgrunnlag for det unike/spe- sjektmedarbeider i 60 % stilling. Jeg sielle! Sentrale spørsmål vi må stille et åpent temamøte om bygdeutvik- har kontordager tirsdag, onsdag og oss da er: Hva er det unike ved Midt- ling med idémyldring og gruppear- torsdag hver uke på Rådhuset. Det re Gauldal? Hvilke DRØMMER kan beid. 0 personer møtte - interessen er nedsatt en prosjektgruppe som vi tilfredsstille? Hva er våre fortrinn? er stor; ideene mange! Vi håper på består av representanter fra hele flere slike møter i løper av prosjek- kommunen. Denne består av: Nils Veien framover tet. Moen, Budal bygdeutvikling. Han er Vi startet prosjektet med å invitere til 22. og 2. februar var vi på studie- tur til Inderøy og ”Den Gyldne Om- vei”. De ble kåret til Triveligste reise- mål i Trøndelag i 2006 av Trøndelag Reiseliv, og er absolutt et forbilde for bygdeutvikling. Prosjektet jobber aktivt med å planlegge diverse motivasjonstiltak utover våren.
Bygdeutvikling = deg! For å lykkes med dette prosjektet er vi avhengige av deltakelse og sam- arbeid. Vi oppfordrer derfor innbyg- gerne i Midtre Gauldal til å komme med innspill. Bygdeutvikling er så viktig for oss alle, både for nåtiden Ben Riala glasskunstverksted er bare en av mange nisjebedrifter som har lyktes i å skape ei og ettertiden! næring av sine unike produkter langs ”Den Gyldne Omvei”.
MGnytt nr. 1-2006 stavla Ung skaperlyst Oppslag – entreprenører in spe Premiering Meldal, Rennebu og Midtre Gauldal kommune har innsett messa 2007 verdien av ung skaperlyst for fortsatt bolyst på bygda. A1) Beste oppfinnelse: Beach wear UB Gauldal videregående skole
D4) Beste Elevbedrift: 1: Huldremat, Meldal Ungdomsskole 2: Vaskebjørnene Meldal Ungdomsskole : IT – Lan Meldal Ungdomsskole
B2) Foto/Skulptur/Bilde: 1: Bodil Hage Hemsen, Gauldal vgs 2: Rita Sundlisæter, Gauldal vgs : Christina B. Holt, Gauldal vgs
C3) Tema/Prosjekt: Årets entreprenørmesse i Størenhallen var en suksess med publikumstekke. 1: Share for life, Wargentinskolan Østersund Nye næringer er essensen i bygde- mcrantz skolan er en av de svenske 2: Bygda vi bor i, utvikling, og næringsliv på bygda skolene som var invitert til messa. Øvre Rindal skole har spesielle utfordringer. Samar- Hennes stand er kledd i truser med : Prosjekt, beidskommunene Meldal, Rennebu et vignettmotiv. – Det er moro å få Ängsmoskolan Østersund og Midtre Gauldal har valgt å satse komme hit og vise fram produktene på kommende generasjoner og det våre. Det er ei bra messe, sier hun. E5) Logo: kreative potensialet som ulmer der. Hun og venninnen Helene Daniels- 1: Grøna Silva Ei årlig entreprenørskapsmesse son (18) solgte mange av trusene (På latin Grønn skog) har kommet i stand. Formålet med sine på messa, og kanskje knyttet Wargentinskolan messa er fremme entreprenørskap de noen kontakter de kan ha nytte Østersund i skolen, og skal vise fram elevenes av senere. 2: Huldremat, kreativitet og skaperlyst. Lykkes Meldal Ungdomsskole foretaket, kan det på sikt bety økt : Barklaget, Budal skole livsgrunnlag i grendekommunene.
Stand: Mange ideer 1: Mjøl og Søl, Gauldal vgs Messa arrangeres på omgang av 2: Splash, samarbeidskommunene. I år var det Rennebu Ungdomsskole Midtre Gauldals tur. Et mangfold av : Huldremat, unge gründere samlet seg i Støren- Meldal Ungdomsskole hallen til entreprenørskapsdyst. Et 0-talls stands huset dem mens det Beste Ungdomsbedrift: stod på. Ideene var mange og gode, 1: Tube UB, Gauldal vgs og rangerte fra snacks til IT. Årets 2: Wunderbajs, Wargentin- messe var sågar beriket med innslag skolan Østersund av svensk. : Grøna Silva, Wargentin- skolan Østersund Svenske vennskapsskoler Helene Danielsson (18) og Johanna Norrman Johanna Norrman (18) kommer (18) fra Østersund satser på fikse truser. De har fra Østersund. Hennes skole, Pal- et utviklingspotensiale i en herrekolleksjon.
10 MGnytt nr. 1-2007 Av Anne Kjellstad og Ingrun Grytdal, Prosjekt om bedrifter lærere ved Soknedal skole og virksomheter i bygda vår
I forbindelse med entreprenørskaps- prenørskapsmessa. De fant stoff på kontakt med Engsmoskolan gjen- messa «Ung Skaperlyst» i Størenhal- internett, i bøker og aviser, og de nom e-mail og brev. Også de sven- len 1. februar, fi kk . og 6. klasse dro rundt på bedriftene og intervjuet ske elevene hadde utstilling på mes- ved Soknedal skole før jul forespør- og fotograferte. Overalt ble elevene sa. Samme ettermiddag møttes vi til sel om å være besøksskole for elev- møtt med åpne armer og positiv sosialt samvær ved Soknedal skole er i samme alder fra Engsmoskolan i imøtekommenhet. Mange fi kk om- med pizza og brus, underholdning Østersund. De har kommet langt når visning og diverse materiell som de og norsk og svenske vitser. Vi vil det gjelder entreprenørskap i skolen. kunne bruke på sin veggavis. fortsette å ha kontakt med hveran- Vi syntes et samarbeid med dem Gjennom hele prosjektet hadde vi dre ved at elevene brevveksler. kunne være interessant, spennende og lærerikt. Prosjektgruppa ved Soknedal skole. Da vi skulle begynne arbeidet med entreprenørskap, ville vi fi nne ut av bedrifter og virksomheter i vår egen bygd som kreative personer har star- tet opp etter eget initiativ. Vi startet med idèmyldring med elevene, og de kom med egne forslag om hvilke foretak de ville bli bedre kjent med. Elevene var veldig motiverte, og de kastet seg ut i arbeidet med stor iver og engasjement. De ble enige om at prosjektet skulle ende opp i vegga- viser som skulle utstilles på entre-
Ditt Bibliotek
kommer krimforfattere fra mange land, de nordiske inkludert, med nor- Nytt fra Ditt Bibliotek ske utgaver nettopp ved påsketider. Nordmenn, påske og krim hører Annonsen, som lignet et vanlig sammen. Tradisjonen med påske- nyhetsoppslag, sto på forsiden av Noen nye titler krim er særnorsk, men hvordan Aftenposten med tittelen “Bergens- ved biblioteket oppsto den? toget plyndret i natt”. Forhistorien er dessverre ikke like Teksten reklamerte for den nye Burke, James Lee ”Jerusalemskorset” spennende som en krimroman. Tra- krimboken til Nordahl Grieg og Nils Coben, Harlan ”Den uskyldige” disjonen med påskekrim begynte Lie. Boken solgte godt - det var ty- Deaver, Jeffery ”Det tolvte kortet” Edwardson, Åke ”Det beste landet” trolig med en annonse som Gylden- delig at folk likte ideen om påske- Faletti, Giorgio ”Jeg dreper” dals forlegger Harald Grieg rykket krim. Året etter begynte også forla- French, Tana “Skogen” inn i påsken 12. get Aschehoug å satse på krim ved Gomez-Jurado, Juan “Guds spion” påsketider. Guillou, Jan ”Madame terror” Siden har påsken blitt innarbeidet Horst, Jørn Lier ”Det eneste ene” som høysesong for krim. Krim er Indridason, Arnaldur ”Vannet” like tett forbundet med påske som James, P.D. ”Det svarte tårnet” kvikklunsj og appelsin. Norge er an- Läckberg, Camilla ”Ulykkesfuglen” tageligvis det eneste land i verden Parsons ”Timeglasset” som har denne koblingen mellom Pelecanos, George ”Helvete løs” krim og påske. Et år forsøkte for ek- Vargas, Fred ”Neptuns tenner” Wahlberg, Karin ”Jenta med maiblomstene” sempel svenskene å lansere “påske- Wilson, Robert ”De skjulte morderne” krim”, uten særlig hell. Xiaolong, Qiu ”Når rødt er sort” På grunn av denne tradisjonen
MGnytt nr. 1-2007 11 Besøk på Rådhuset
Av ansvarlig faglærer Berit Kristin Hov
Tirsdag 30. januar var 6. klasse ved skolen i Singsås på besøk på Rådhuset. Be- søket var en del av undervis- ninga i samfunnsfag, med tema ”Alle bor i en kom- Wolden Foto: Tore Framtidige representanter inntar førersetet. mune”.
Vi hadde gjort avtale med Helge Lø- også sitter i kommunestyret, var det ordstyrer, og ”representantene” ba kås i Servicetorget. Han viste oss veldig kjekt at han kunne være med om ordet og brukte talerstolen for å rundt på huset og la alt til rette for en oss hele dagen. Etter omvisninga presentere sine synspunkter. Enga- fin og nyttig dag. Vi fikk møte ord- hadde klassen en samfunnsfagtime sjementet ble stort etter hvert som fører Erling Lenvik, som blant annet på kommunestyresalen. Der fikk de i ”representantene” tødde opp. fortalte om hvordan en kommune oppgave å fremme en sak for ”kom- styres. Magnar Kosberg er klasse- munestyret” (medelevene). Magnar Noen utdrag fra loggene som elev- kontakt i 6. klasse, og ettersom han Kosberg fungerte som ”ordfører” og ene skrev etterpå: – Det var artig å møte ordføre- ren. Han spanderte brus på alle sammen!! Takk for det! – Jeg satt på plassen til varaord- føreren og det var artig.
Wolden Foto: Tore – Det var gøy å snakke fra taler- stolen. – Det var interessant å få se poka- lene til Marit Bjørgen. – Ordføreren var både trivelig og ar- tig! – Helge Løkås sa at vi kunne ringe til Servicetorget og spørre om alt mulig. – Vi fikk vite mye om kommunesty- ret og rådhuset, og det er bra! – På veien heim så vi tre store el- Ordfører Erling Lenvik fortalte om hvordan kommunen styres. ger! På skøyter i skolegården Denne vinteren ble deler av skole- gården på Soknedal skole satt av til skøytebane. Den er ikke så stor, men elevene setter tydelig pris på alternative ak- tiviteter. I friminuttene kan det være temmelig fullt utpå isen av både større og mindre elever. Det har også vært et fint alternativ i kropps- øvingstimene. Line, Maren, Kine, Lise og Karina har vært aktive på banen etter at den ble laget.
12 MGnytt nr. 1-2007 Midtre Gauldal har det laveste sykefraværet i fylket: - Dialog på arbeidsplassen alfa - omega
Ved utgangen av 2006 var det legemeldte sykefraværet i Midtre Gauldal på 3,6 prosent. Dette er to prosent lavere enn ved utgangen av 2005. Kommunen har dermed det laveste sykefraværet i hele Sør-Trøndelag. – Dialog mellom arbeidsgiver og arbeidstaker, og god forebygging er avgjørende, sier Ann Norunn Moen, rådgiver ved NAV Midtre Gauldal. Nye sykmeldingsregler vil være med å forsterke oppfølgingen av sykmeldte.
Oppfølgingsteamet i Midtre Gauldal: Ann Norunn Moen, Torill I Midtre Gauldal gikk sykefraværet med kontakt med Isaksen, Olaug Sæther, Solfrid Myhren, Jorunn Haugen. kraftig ned allerede 1. kvartal i 2006 arbeidsplassen til Foto: Elin B. Eidissen og har siden ligget lavt. Dette kan tross for sykdom. skyldes mange forhold, men tettere I Midtre Gauldal er I hovedtrekk forsterker endringene oppfølging av de som er sykmeldte det mange som har gradert sykmel- sykmeldte arbeidstakeres rett til be- eller på vei til å bli sykmeldte vet ding og som dermed beholder kon- dre og tettere oppfølging underveis i man er avgjørende. – Kommunen takten med arbeidsplassen. sykdomsperioden. Arbeidsgiver skal er den største arbeidsgiveren i kom- i større grad enn tidligere tilretteleg- munen og her har de satt fokus på Nye sykmeldingsregler ge og følge opp sykmeldte. sykefraværsoppfølgingen. Det har I mars kom lovendringer i folketrygd- gitt resultat, sier Moen. Også legene loven og i arbeidsmiljøloven som gir Lete etter løsninger i kommunen trekker hun fram som arbeidstaker rett til bedre og tettere i arbeidslivet viktig medspillere, og som er dyk- oppfølging i sykmeldingsperioden. Når NAV Midtre Gauldal er ute i mø- tige til å sette fokus hvor viktig det er Den gjelder alle norske virksomheter. ter med bedriftene er den nye syk- meldingspraksisen tema.– Vi foku- serer på hvem som skal gjøre hva og opplever at bedriftene er positive Tettere oppfølging av sykmeldte til dette. Dialogen mellom arbeidsta- ker og arbeidsgiver er avgjørende for Hovedendringene er at arbeidsgiver i enda større grad enn tidligere skal tilrettelegge å finne løsninger på arbeidsplassen. for og følge opp sykmeldte. Arbeidstaker og lege/sykmelder har fått større medvirk- ningsplikt: Ofte er det mulig å være helt eller delvis i arbeid når det oppstår hel- • Arbeidsgiver skal ta initiativet til å lage en oppfølgingsplan i samarbeid med arbeids- seproblemer, hvis arbeidet blir tilret- taker. Planen skal beskrive hva som skal til for at den sykmeldte kan være helt eller telagt. Derfor er det viktig å komme delvis i arbeid, og den skal være ferdig senest etter 6 ukers sykmelding. Tidligere var tidligst mulig i gang med å finne løs- fristen 8 uker. Unntaket er hvis det er åpenbart unødvendig, for eksempel i tilfeller ninger som hindrer unødig langvarig der det er klart at arbeidstaker kan komme tilbake til jobb uten tilrettelegging eller når arbeidstaker høyst sannsynlig ikke vil være i stand til å vende tilbake i arbeid. sykefravær, sier Moen. Hovedprin- • Hvis arbeidstakeren har vært sykmeldt på full tid i 12 uker, skal arbeidsgiver innkalle sippet er at arbeidsgiver og arbeids- til et dialogmøte. Hvis arbeidstaker ønsker det, skal legen/sykmelder delta. Finnes det taker tidligst mulig skal lete etter bedriftshelsetjeneste, skal den delta. Målet med møtet er å finne løsninger i virksom- løsninger som gjør det mulig å være heten som kan hjelpe den sykmeldte tilbake i arbeid. helt eller delvis i jobb. • Hvis sykmeldingen forlenges, skal NAV-kontoret innkalle til et nytt dialogmøte etter – For å finne løsninger på arbeids- senest 6 måneder. Både arbeidstaker og arbeidsgiver er pliktig til å delta, og lege/syk- plassen er det viktig å stille seg melder og annet helsepersonell skal delta hvis det er hensiktsmessig. Regelendrin- spørsmålet om hva som kan gjøres gene er en forsterkning av tidligere lovendringer og er i tråd med Intensjonsavtalen på tross av sykdommen og eventuelt om et mer inkluderende arbeidsliv. Hovedprinsippet er at arbeidsgiver og arbeidsta- med tilrettelegging, sier Moen. ker tidligst mulig skal lete etter løsninger som gjør det mulig å være helt eller delvis i jobb. Hvis det er nødvendig med sykmelding, skal lege/sykmelder alltid vurdere deltids sykmelding framfor fulltids sykmelding. NAV Midtre Gauldal Les mer på nav.no og på arbeidstilsynet.no samt på organisasjonenes hjemmesider for Åpningstida: 8:0–1:0. utfyllende informasjon. Telefontid: 8:00–1:0 Telefonnummer: 7 70 00
MGnytt nr. 1-2007 1 a len Nytt fr smannskontoret
Ved lensmannskontoret er det politibetjent Svein Erik Halvorsen som behandler fremmedsaker.
holdstillatelse med søkere fra EØS land, behandles ved lensmannskon- toret. Øvrige saker behandles ved utlendingsenheten i politidistriktet og UDI, men vi tar imot søknadene og videresender disse. Det må påregnes noe saksbe- Behandling av fremmedsaker ved lensmannskontoret Lensmannskontoret behandlet 264 fremmedsaker i 2007. Av disse sakene er det 150 søkna- der om oppholdstillatelse, arbeidstillatelse og fornyelser av disse, 18 er søknader om bo- setting, 5 har søkt om utlendingspass og 4 har søkt om norsk statsborgerskap. 2 har søkt familiegjenforening.
Av Lensmann Torill Næss Rostad For søkere som får oppholdstilla- telse over mnd og som kommer fra Boligfi nansiering For å søke om arbeid, opphold eller Estland, Latvia og Litauen må frem- bosettingstillatelse må du betale et stilles for tuberkulosekontroll. Skal du bygge, kjøpe eller utbedre bolig? gebyr på kr 1100,–. Personer som har familiegjenfore- Kommunen kan bidra med lån / tilskudd Fornyelse av utlendingspass kos- ning med norsk borger eller nordisk av midler fra Husbanken til boligformål i ter kr 107,–. borger bosatt i riket faller inn under henhold til gitte retningslinjer. Søknad om statsborgerskap kos- ordning med opplæring i 20 timer ter kr 200,–. norsk og 0 timer samfunnskunn- STARTLÅN For nordmenn (vert) som skal ha skap, jfr. Lov om introduksjonsord- Kommunen kan yte Startlån til hel eller besøk av utenlands visumpliktig- ning og norskopplæring for nyan- delvis fi nansiering av bolig. Ordningen gjest i maks mnd., må nødvendige komne innvandrere. er behovsprøvd og målrettet gruppen garantiskjema fylles ut av verten Gjennomført opplæring i 00 ti- unge, barnefamilier, funksjonshemmede, og stemples på lensmannskontoret mer, eller dokumentasjon av tilstrek- innvandrere og andre vanskeligstilte før de sendes til den som skal være kelig kunnskap i norsk eller samisk, husstander til å skaffe seg en nøktern og egnet bolig. gjest. Verten er forpliktet til å sørge er et vilkår for bosettingstillatelse for at gjesten har bopel og økono- og norsk statsborgerskap. Retten BOLIGTILSKUDD miske midler i den perioden ved- og plikten til opplæring i 20 timer Kommunen kan yte boligtilskudd til: kommende er i Norge, maks må- norsk og 0 timer samfunnskunn- • Utbedring, tilpassing og vedlikehold av neder. skap gjelder for personer mellom 18 bolig. Borgere fra EØS/EFTA-området og år. Personer mellom og 67 • Etablering i bolig. (tidligere sesongarbeidere) må søke år vil kun ha en rett. om oppholds og arbeidstillatelse. På lensmannskontoret får du de Ordningen er behovsprøvd. Arbeidsgiver kan søke på vegne av nødvendige skjema og veiledning i søkeren, men da må fullmakt fore- saksprosessen. Nærmere opplysninger om ordningene ligge. Saker som gjelder arbeids- og opp- og søknadsskjema kan fås ved henven- delse til Midtre Gauldal kommune v/Ei- endom og kommunalteknikk, Rådhuset, 7290 Støren. 1 MGnytt nr. 2-2006 a len GAULDAL VIDEREGÅENDE SKOLE Nytt fr smannskontoret Vi har kommet langt ut i 2. termin og lærere og elever er i gang med å forberede innspurten av skoleåret. Mandag 26. mars gikk årets Idéverksted av stabelen, et arrangement som hele skolen deltar i, og som har til hensikt å vise fram noe av det som de enkelte program driver med. Dette for at elever og lærere skal få bedre innsikt i sko- lens mangfold.
når de skal søke videregående opp- all hovedsak komme i gang. Vi har læring. oversøkning i forhold til tilbud for Idéverkstedet var også dagen for ”Allmennfaglig”program og program Rektor Halvar Kjelås. å vise fram årets ”Kulturprosjekt” for Bygg- og anleggsteknikk, mens – ABBA. Et prosjekt som har blitt til det er undersøkning til program for i samarbeid med Kultuskolen. Pro- Helse- og sosialfag og Restaurant og Alle niendeklassinger i ungdoms- sjektet er omtalt nedenfor. matfag. Det endelige tilbud vil være skolen var invitert for at også de skal Søknadsfristen for inntak til sko- klart primo juni og skolens mål er at få se og høre om det som skjer ved leåret 2007/2008 er utgått og vi er alle primærsøkere til skolen skal få Gauldal videregående skole. Vårt fornøyd med søkningen til skolen. skoleplass. mål er at dette vil gi dem et bedre Det ser ut til at de utdanningspro- grunnlag for valg av studieprogram gram og tilbud som er utlyst vil i Halvard Kjelås, rektor ”Thank you for the music” HØST VÅR Det som møter elevene ved GVS før- Elevene har nå brukt mange kvelder ste skoledag, er en fullpakket Aula på å øve. Hver onsdag ettermiddag med nysgjerrige unge mennesker. hører man trommer og gitarer langt Både gutter og jenter som spent tit- utenfor musikkverkstedet sine dø- ter rundt for å se på sine medelever. rer. I andre etasje er det sangen som På scena i Aulaen står det fullt med fl ommer ut av vinduene, og jeg ten- utstyr, og her ligger det spenning i ker på danserne som er i full sving luften. med øving. Det er spennende å være Jeg introduserer første prosjekt koordinator og oppleve denne posi- med året musikal Abba. Øvingsda- tive aktiviteten. gen er full av kulturinteresserte ung- Nå er det like før vi skal i gang dommer, og målet er å opptre under med øvingshelg, og det ligger ma- kulturuka med en konsertversjon nus strødd utover i aulaen. Jentene av denne svenske musikken. Vi får er i gang med å pugge setninger, og gleden av å bruke fullt utstyrt scene, prøver å fi nne sin tildelte rolle. Er jeg fl ere kan få prøvesynge på ”liksom”. med profesjonell lys og lyd og dette en tøffi ng, eller bare en helt vanlig litt En etter en kommer de frem og øver gir virkelig mersmak. beskjeden elev på skolen? Audition ivrig på teksten. Danserne er rød- er settingen, og vi liker ideen med at lette i ansiktet etter en hel dag med øving, og de stiller sporty opp til siste innspurt for dagen. ”Nå må du komme og være lærer” roper de til meg, og jeg spretter opp for å fi nne min rolle i det hele. Jeg er mektig imponert. Nå skal vi snart i ilden for en fullsatt sal med publikum, og for alle skolens elever. Vi er alle nervøse og spente, men jeg konkluderer med at til syvende og sist kan vi bare si til hverandre i år også – ”thank you for the music”. Hilde Rudi Bråten, avdelingsleder/faglærer
MGnytt nr. 1-2007 1 RETURADRESSE: Midtre Gauldal Kommune 7290 Støren Kunngjøringer
Studiesenteret Menighetskveld Studiesenteret Midtre Gauldal med musikk og misjon har nye kurs. Støren Kirke søndag . juni kl. 1.00 Klikk deg inn på Studiesenteret. no for å se tilbud og frister for Tema: Bara-prosjektet på Madagaskar påmelding. Tidligere organist og sambygding Ole Karsten Sundlisæter byr på mini- konsert, med kjente orgelstykker av blant annet Schumann.
Allsang til orgelmusikk.
Knut Kittelsaa er sokneprest i Trondheim. Som misjonær blant Bara- folket kjenner han godt til dem og deres levekår. Gjennom ord og bilder vil han informere om misjonsprosjektet på Madagaskar.
Gratis inngang.
Kulturkalender for Midtre Gauldal Vår/Sommer 2007 DATO TID ARRANGEMENT STED ARRANGØR
16.. 1-18 Off. åpning av ”Gaula Adventure”. Skiskyting på ny Gaula Natursenter, Gaula Adventure måte, rundbballpulling, grilling, kaffe m.m. Støren 18.. 1.00 Tema-kveld: ”Livsstil og psykisk helse”. Foredrag. Kotsøy samfunnshus Mental helse Kreftforeninga, MOT-representant, FYSAK, fysio- MG-kommune terapien m.fl. Kulturinnslag. Åpent for alle. Gratis Sing.sanitetsfor. m.fl. 18.. 1.0 Midtre Gauldal-kveld Folkets Hus Kulturens venner Kåsør Per Bjørn Foros. Jazzmazzørene m.fl. Støren Folkeakademiet 28.. 10.00 Ministevne for skolekorps i Midtre Gauldal (og andre). Soknahall, Soknedal Soknedal Skolekorps 21.. 21.00 Dansegalla i Størenhallen. Dansebændet og Carmen. Størenhallen Støren sp.kl. 21. Markering av 75-årsjubileum Sokna IL Soknahall Sokna IL 2.. 1.0 ”Nora Flåklypa” Soknahall Hauka Mannskor – en opplysende reise av og med Hauka Mannskor 1.. 1.0 Skårvoll-kveld. Kåseri om salmedikteren Elias Blix, Skårvoll museum Støren Menighetsråd lysbilder?, Arne Ree – trekkspill, servering. Støren Kulturens Venner, FA .6. 21.00 Off. fest med The Kids Singsås kultur-arena Singsås arrangement 2.6.. Gaula Laksefestival på Støren. Støren Festivalsjef: –1.7 Ei helg m/fineopplevelser, laksefiske, kulturdrypp, – Snurru-hagen leir Per Kristian Aasen småskala-matbedrifter m.m. Lørdag 30.6: Show med Asgeir Borgemoen, fest med Sie Gubba.