KVU Trondheim

Total Page:16

File Type:pdf, Size:1020Kb

KVU Trondheim Konseptvalgutredning for transportløsning veg/bane Trondheim - Steinkjer RAPPORT Strategi-, veg- og transportavdelingen nr. 2010088720 Statens vegvesen Region midt Jernbaneverket Plan nord August 2011 Konseptvalgutredning for transportløsning veg/bane Trondheim - Steinkjer Statens vegvesen Region midt Jernbaneverket Plan nord August 2011 Forord Konseptvalgutredningen for transportløsninger på strekningen Trondheim - Steinkjer er utarbeidet etter bestilling fra Samferdselsdepartementet til Statens vegvesen. I bestillingen fra Samferdselsdepartementet er det presisert at jernbane skal inngå i utredningen. Utredningen skal danne grunnlag for regjeringens beslut- ning om videre planlegging. Konseptvalgutredninger skal kvalitetssikres i regi av Samferdselsdepartementet og Finansdepartementet av eksterne konsulenter (KS1). Konseptvalgutredningen er bygd opp i henhold i fire hoveddeler: - behovsanalyse - mål og strategidokument - overordnet kravdokument - alternativsanalyse Konseptvalgutredningen er utarbeidet i et samarbeid mellom Statens vegvesen Region midt og Jernbane- verket. COWI AS har vært konsultent og bidratt med fagutredninger og utarbeidelse av rapport. Styringsgruppa har vært ledet av Kjetil Strand (leder for Strategiavdelingen i Statens vegvesen) og har i til- legg til Strand bestått av Ulf Haraldsen (Statens vegvesen Vegdirektoratet) og Anne Skolmli (Regional plan- og utviklingsdirektør i Jernbaneverket). Kontaktutvalget har vært et rådgivende organ for styringsgruppa. Utvalget har bestått av Yngvar Tøndel (Statens vegvesen), Olav Kåre Fuglem (Statens vegvesen), Anne Skolmli (Jernbaneverket), Ola Huke (Sør Trøndelag fylkeskommune) og Tor Erik Jensen ( Nord – Trøndelag fylkeskommune) Prosjektgruppa har bestått av: Jon Arne Klemetsaune (Statens vegvesen), Hilde Marie Prestvik (Statens vegvesen), Lise Nyvold (Jernbaneverket), Vigdis Espnes Landheim (Jernbaneverket, innleid fra Faveo Prosjektledelse AS), Joar Nordtug (Nord-Trøndelag Fylkeskommune), Dag Ystad (Nord-Trøndelag Fylkeskommune), Marit Leikvoll (Sør-Trøndelag Fylkeskommune), Roald Huseth (Fylkesmannen i Nord-Trøndelag), Harald Høydal (Fylkesmannen i Sør-Trøndelag), Merete Gynnild (Fylkesmannen i Sør-Trøndelag), Marianne Flø (COWI AS). Trondheim, 31. august 2011 Statens vegvesen Region midt i samarbeid med Jernbaneverket Plan nord Innhold Forord ........................................................................................................ 3 Innhold ...................................................................................................... 5 1 Innledning ................................................................................................. 9 1.1 Prosjektidé - bakgrunn for konseptvalgutredning ........................................................9 Hva skal prosjektet løse? ................................................................................................................9 1.2 Bakgrunn for prosjektet .................................................................................................11 Oppdrag fra samferdselsdepartementet ............................................................................11 Planer og vedtak ................................................................................................................11 Andre pågående utredninger: ...........................................................................................11 2 Situasjon .................................................................................................. 13 2.1 Planområdet ....................................................................................................................13 2.2 Befolkning, Næringsliv og arealbruk ............................................................................15 Befolkning .........................................................................................................................15 Sykehus og utdanningsinstitusjoner utgjør store arbeidsplasser i regionen..........................17 Viktig industri langs transportkorridoren ............................................................................19 Andre større virksomheter .................................................................................................19 Administrativt samarbeid i regionen ...................................................................................19 Om bo- og arbeidsmarkedsregionen ..................................................................................19 Om natur, kultur og rekreasjon ..........................................................................................22 Rekreasjon .........................................................................................................................22 Kulturminner ....................................................................................................................22 Kultur ................................................................................................................................23 2.3 Om samferdsel ................................................................................................................23 Dagens infrastruktur ..........................................................................................................23 Vegnettet ..........................................................................................................................23 Jernbanenettet ..................................................................................................................23 Sårbar infrastruktur ...........................................................................................................24 Trafikkvolum på veg ..........................................................................................................27 Reisehensikter og reisemiddel ............................................................................................29 Gods- og varetransport ......................................................................................................33 Trafikksikkerhet .................................................................................................................34 Ulykker - Jernbane .............................................................................................................35 Om kollektivtrafikk ............................................................................................................35 Flypassasjerers bruk av kollektivtransport ...........................................................................37 Konkurranseflater for kollektivtrafikk ................................................................................37 Om sykkel ........................................................................................................................38 3 Behovsvurdering ...................................................................................... 41 3.1 Innledning – om behov ..................................................................................................41 3.2 Nasjonale behov .............................................................................................................41 Nasjonale mål og føringer .................................................................................................41 (NTP 2010-2019) ...............................................................................................................41 Overordnet mål .................................................................................................................41 Hovedmål ..........................................................................................................................41 Forholdet mellom nasjonale målformuleringer for transportsektoren og KVU-ens behov ....41 Andre nasjonale føringer ...................................................................................................42 3.3 Etterspørselsbaserte behov ...........................................................................................42 3.4 Interessegruppers behov ...............................................................................................44 Primære og sekundære interessenter .................................................................................44 Primære interessenter ........................................................................................................45 Sekundære interessenter ..................................................................................................46 3.5 Regionale og lokale myndigheters behov ....................................................................47 Mål og strategier for samferdsel i Trøndelag ......................................................................47 Behov for regional utvikling ...............................................................................................47 Behov for nye utbyggingsområder .....................................................................................48 Behov for vern av arealer ...................................................................................................48 3.6 Behovsvurdering – prosjektutløsende behov...............................................................48 Prosjektutløsende behov ....................................................................................................48 Viktige behov ....................................................................................................................48 4 Mål .......................................................................................................
Recommended publications
  • TRONDHEIMSREGIONEN – En Arena for Samarbeid
    TRONDHEIMSREGIONEN – en arena for samarbeid Bård Eidet, daglig leder Trondheimsregionen Hvorfor regionalt samarbeid? • For å løse oppgaver bedre og mer effektivt enn den enkelte kommune kan gjøre? • For å gi større kraft til felles interesser? • Fordi det er oppgaver som finner sine beste løsninger mellom en kommune og et fylkesnivå? Grunnleggende: Det må finnes en vilje til å samarbeide, og en felles forståelse av at fellesskapet tjener på det samlet sett …men hvorfor Trondheimsregionen? • Ole Eirik Almlid (adm.dir. i NHO) ved lanseringen av kommunebarometeret: • “Almlid mener målingen viser hvilke kommuner som kan oppleves som de mest attraktive for næringslivet. Han mener målingen viser at kommuner som ligger i randsonen til de store kommunene, og som definerer seg inn i storbyregionen framfor å vende blikket mot distriktskommuner i stedet, har en tendens til å score bra.” • Hva gjør Trondheimsregionen? Et samarbeid mellom 10 – nei 9 – nei 8 kommuner – politisk styrt Indre 4 programområder: Fosen Strategisk næringsutvikling Nye Interkommunal arealplan Profilering/kommunikasjon/attraktiv region Ledelse/samarbeid/interessepolitikk Ikke fokus på tjenesteproduksjon Det politiske organet . Åtte kommuner, fylkeskommunen som observatør Stjørdal, Malvik, Trondheim, Melhus, Midtre Gauldal, Orkdal, Skaun, Indre Fosen Styrke Trondheimsregionens utvikling i en nasjonal og internasjonal • konkurransesituasjon. Politiske hovedmål Strategisk næringsplan (SNP): * Øke BNP slik at den tilsvarer vår andel av befolkningen i 2020 * Doble antall teknologibedrifter og -arbeidsplasser innen 2025 Interkommunal arealplan (IKAP): * Klimavennlig arealbruk og transport * Boligbygging nær sentra og kollektivtilbud * Jordvern * Fordele veksten . Politisk idé * Vi oppnår mer sammen enn hver for oss Organisasjon Trondheimsregionen – regionrådet RR Trondheim kommune (ordfører, opposisjon, rådmann) vertskommune Arbeidsutvalget – AU Daglig leder (leder, nestleder + 2 ordførere) Prosjektleder Næringsrådet - NF med sekretariat for (2 FoU, 3 næringsliv, 3 næringsplanen.
    [Show full text]
  • Deregulation of the Norwegian Long Distance Express Coach Market
    Transport Policy 46 (2016) 1–6 Contents lists available at ScienceDirect Transport Policy journal homepage: www.elsevier.com/locate/tranpol Deregulation of the Norwegian long distance express coach market Jørgen Aarhaug n, Nils Fearnley Institute of Transport Economics, Gaustadalleen 21, 0349 Oslo, Norway article info abstract Article history: This paper offers new insight to the effects of long distance express coach deregulation in Norway, which Received 3 March 2015 formally happened gradually between 1998 and 2003. We study data over a period that spans from the Received in revised form years prior to deregulation and up to 2010. We document the degree of both competition and co- 30 October 2015 operation in the market, which has taken a particular form in Norway due to historical requirements on Accepted 5 November 2015 coach operations. We also document that the market has changed character as a consequence of inter- Available online 19 November 2015 modal competition, in particular with air traffic. Our paper documents the successful development of an Keywords: often neglected public transport mode, which has the potential to make long distance passenger Express coach transport more efficient more sustainable, and with hardly any subsidy requirements. Deregulation & 2015 Elsevier Ltd. All rights reserved. Norway 1. Introduction information); the national confederation of operators (ownership, mergers, buy-outs, acquisitions, entry and exit); county authorities The Norwegian geography offers long distances, mountainous and central governments (information about integration with local landscapes, deep fjords and bendy roads. Still, its demography public transport, subsidies and contract award procedures); and demonstrates a history of political commitment to allow small and interviews with key persons in the industry and public sector, in remote countryside communities to thrive.
    [Show full text]
  • Angeln an Der Küste Von Trøndelag Ein Angelparadies Mitten in Norwegen
    ANGELN AN DER KÜSTE VON TRØNDELAG EIN ANGELPARADIES MITTEN IN NORWEGEN IHR ANGELFÜHRER WILLKOMMEN ZU HERRLICHEN ANGELERLEBNISSEN AN DER KÜSTE VON TRØNDELAG!! In Trøndelag sind alle Voraussetzungen für gute Angelerlebnisse vorhanden. Die Mischung aus einem Schärengarten voller Inseln, den geschützten Fjorden und dem leicht erreichbarem offenen Meer bietet für alle Hobbyangler ideale Verhältnisse, ganz entsprechend ihren persönlichen Erwartungen und Erfahrungen. An der gesamten Küste findet man gute Anlagen vor, deren Betreiber für Unterkunft, Boote, Ratschläge für die Sicherheit auf dem Wasser und natürlich Tipps zum Auffinden der besten Angelplätze sorgen. Diese Broschüre soll allen, die zum Angeln nach Trøndelag kommen, die Teilnahme an schönen Angelerlebnisse erleichtern. Im hinteren Teil finden Sie Hinweise für die Wahl der Ausrüstung, 02 zur Sicherheit im Boot und zu den gesetzlichen Bestimmungen. Außerdem präsentieren sich die verschiedenen Küstenregionen mit ihrer reichen Küstenkultur, die prägend für die Küste von Trøndelag ist. PHOTO: YNGVE ASK INHALT 02 Willkommen zu guten Angelmöglichkeiten in Trøndelag 04 Fischarten 07 Angelausrüstung und Tipps 08 Gesetzliche Bestimmungen für das Angeln im Meer 09 Angeln und Sicherheit 10 Fischrezepte 11 Hitra & Frøya 14 Fosen 18 Trondheimfjord 20 Namdalsküste 25 Betriebe 03 30 Karte PHOTO: TERJE RAKKE NORDIC LIFE NORDIC RAKKE TERJE PHOTO: FISCHARTEN vielen rötlichen Flecken. Sie kommt zahlreich HEILBUTT Seeteufel in der Nordsee in bis zu 250 m Tiefe vor. LUMB Der Lumb ist durch seine lange Rückenflosse Ein großer Kopf und ein riesiges Maul sind die gekennzeichnet. Normalerweise wiegt er um Kennzeichen dieser Art. Der Kopf macht fast die 3 kg, kann aber bis zu 20 kg erreichen. die halbe Körperlänge aus, die zwei Meter Man findet ihn oft in tiefen Fjorden, am Der Heilbutt ist der größte Plattfisch.
    [Show full text]
  • 680 Levanger > Steinkjer > Namsos Effective from August 25 Th 2021 / V.4 Mandag - Fredag / Monday - Friday
    Ruta krysser sonegrense. Pass på at du har riktig billett. Se atb.no/soner This route crosses zone-limits. Make sure you have the correct ticket. See atb.no/en/zones Gjelder fra 25. august 2021 / v.4 680 Namsos > Steinkjer > Levanger Effective from August 25 th 2021 / v.4 mandag - fredag / Monday - Friday Kjøres kun* / Operates only* Namsos skysstasjon N1 05:30 06:30 07:30 AR 08:30 R 09:40 AH 10:40 11:40 12:40 13:40 14:40 Sykehuset Namsos 05:33 06:33 07:33 08:33 09:43 10:43 11:43 12:43 13:43 14:43 Hylla 05:35 06:35 07:35 08:35 A 09:45 10:45 11:45 12:45 13:45 14:45 Klinga vegdele 05:45 06:45 B 07:45 D 08:45 D 09:55 10:55 11:55 12:55 13:55 14:55 Bangsund vegdele 05:50 06:50 07:50 08:50 10:00 11:00 12:00 13:00 14:00 15:00 Sjøåsen 06:05 07:05 B 08:05 09:05 B 10:15 B 11:15 12:15 13:15 14:15 B 15:15 Fossli vegdele 06:10 07:10 08:10 09:10 I 10:20 11:20 12:20 13:20 14:20 15:20 J Namdalseid 06:15 07:15 08:15 09:15 10:25 11:25 12:25 13:25 14:25 15:25 Østvik 06:32 B 07:32 B 08:32 B 09:32 B 10:42 B 11:42 B 12:42 B 13:42 14:42 B 15:42 B Asp 06:42 07:42 08:42 09:41 10:52 11:51 12:51 13:51 14:51 15:51 Dampsaga 06:48 07:48 08:48 09:46 10:58 11:56 12:56 13:56 14:56 15:56 Nordsida 06:48 07:48 08:48 09:46 10:58 11:56 12:56 13:56 14:56 15:56 Steinkjer stasjon S1 | ||||||||16:01 T Steinkjer stasjon S2 06:56 T 06:00 07:56 T 08:56 T 09:49 T 11:06 T 11:59 FT 12:59 T 13:59 T 14:59 FT Steinkjer montessoriskole | | | | 09:57 | 12:07 13:07 14:07 15:07 Sparbu 07:09 06:15 08:09 09:09 11:19 Sulkrysset 07:26 06:30 08:26 09:26 11:36 Levanger stasjon 07:41 06:45 08:41
    [Show full text]
  • Nye Fylkes- Og Kommunenummer - Trøndelag Fylke Stortinget Vedtok 8
    Ifølge liste Deres ref Vår ref Dato 15/782-50 30.09.2016 Nye fylkes- og kommunenummer - Trøndelag fylke Stortinget vedtok 8. juni 2016 sammenslåing av Nord-Trøndelag fylke og Sør-Trøndelag fylke til Trøndelag fylke fra 1. januar 2018. Vedtaket ble fattet ved behandling av Prop. 130 LS (2015-2016) om sammenslåing av Nord-Trøndelag og Sør-Trøndelag fylker til Trøndelag fylke og endring i lov om forandring av rikets inddelingsnavn, jf. Innst. 360 S (2015-2016). Sammenslåing av fylker gjør det nødvendig å endre kommunenummer i det nye fylket, da de to første sifrene i et kommunenummer viser til fylke. Statistisk sentralbyrå (SSB) har foreslått nytt fylkesnummer for Trøndelag og nye kommunenummer for kommunene i Trøndelag som følge av fylkessammenslåingen. SSB ble bedt om å legge opp til en trygg og fremtidsrettet organisering av fylkesnummer og kommunenummer, samt å se hen til det pågående arbeidet med å legge til rette for om lag ti regioner. I dag ble det i statsråd fastsatt forskrift om nærmere regler ved sammenslåing av Nord- Trøndelag fylke og Sør-Trøndelag fylke til Trøndelag fylke. Kommunal- og moderniseringsdepartementet fastsetter samtidig at Trøndelag fylke får fylkesnummer 50. Det er tidligere vedtatt sammenslåing av Rissa og Leksvik kommuner til Indre Fosen fra 1. januar 2018. Departementet fastsetter i tråd med forslag fra SSB at Indre Fosen får kommunenummer 5054. For de øvrige kommunene i nye Trøndelag fastslår departementet, i tråd med forslaget fra SSB, følgende nye kommunenummer: Postadresse Kontoradresse Telefon* Kommunalavdelingen Saksbehandler Postboks 8112 Dep Akersg. 59 22 24 90 90 Stein Ove Pettersen NO-0032 Oslo Org no.
    [Show full text]
  • Fosenbrua AS Fra: Styret I Fosenbrua AS Dato: 12.04.2021
    Til: Ordinær Generalforsamling i Fosenbrua AS Fra: Styret i Fosenbrua AS Dato: 12.04.2021 Sak 04A/21 Orientering fra Styret til Ordinær Generalforsamling for Fosenbrua AS Org nr. 917 894 620 om virksomheten og sentrale tema i 2020 og fram til generalforsamlingen 2021 Selskapet Fosenbrua AS ble stiftet 19. mai 2016 av tolv eiere fra bank, næringsliv, kommuner, offentlige institusjoner og privatpersoner på Fosen, med formål å arbeide for realisering av planer om fast vegsamband mellom Fosen-halvøya og Trondheim. Selskapet er registrert i Indre Fosen kommune, og har nå tjuetre eiere. Registrert aksjekapital er pr i dag 5,455,000 millioner kroner fordelt på 1091 aksjer, hvorav alt er innbetalt og registrert. Organisering Styret Ove Vollan, Sparebank 1 SMN, leder Ragnar Lyng, Lyng Gruppen AS Olbert Aasan, Indre Fosen Invest AS Ola Setsaas, Stadsbygd Sparebank Eigil Erbe, Advokatfirmaet Erbe & Co DA Ogne Undertun, Ørland kommune Steinar Saghaug, Indre Fosen kommune Vibeke Stjern, Åfjord kommune Varamedlemmer i nummerert rekkefølge: 1. Einar Eian, Åfjord kommune (1. vara møter fast) 2. Hans Eide, Ørland kommune 3. Harald Fagervold, Harald Fagervold AS Fosenbrua AS +47 952 19 459 NO 917 894 620 [email protected] Rådhusveien 13 www.fosenbrua.no NO-7100 Rissa Aktivitet Kryssing av Stjørnfjorden Det er nå to år siden oversiktsstudien for Stjørnfjordkryssingen var ferdig. Nedsatte styrings- og arbeidsgrupper for planlegging etter Plan- og bygningsloven (PBL) er kommet i arbeid, men selve planarbeidet er enda ikke fullt ut finansiert. Indre Fosen kommune tok under budsjettbehandlingen sent 2020 planleggingskostnadene for sine strekninger inn i sin økonomiplan. For Ørland kommune ventes finansieringen å komme på plass i løpet av dette halvåret.
    [Show full text]
  • Case Study: Providing Orkdal Municipality in Norway a Unified Bas Interface
    CASE STUDY: PROVIDING ORKDAL MUNICIPALITY IN NORWAY A UNIFIED BAS INTERFACE METASYS INTEGRATION WITH S-E SMARTSTRUXURE AND BACNET: N2 ROUTER ABOUT THE CUSTOMER Schneider Electric Norway had a very successful project last year. Using the value proposition of the S4 Open:BACnet- N2 Router, and the case study created for that earlier project, they leveraged their success to win another energy performance contracting project for the public buildings, schools, and nursing homes within the Orkdal municipality. Orkdal municipality in Sør-Trøndelag County, 40 km from Norway’s 3rd largest city Trondheim, has a population of 11,906 people. Orkdal was established as a municipality on 1 January 1838 . On 1 July 1920, the port of Orkanger (population: 1,715) and the southern district of Orkland (population: 1,760) were separated from Orkdal to form separate municipalities. On 1 January 1963, the municipalities of Orkanger, Orkland, and Geistadt were merged with Orkdal to form a new, larger municipality of Orkdal. Joran Bugten, Service Engineer working on the project reported, “After the first one, this project became a lot easier. I could use my experience on this, and we solved it with more efficiency, less working hours also.” Project Requirements A primary requirement was to deliver a uniform Building Management System for all the public buildings in the municipality in order to improve operational efficiency through uniform training and procedures for all municipal buildings. Consistency and ease of operation help generate energy savings - which was the primary goal for the overall project. Automation and energy management and monitoring technology, along with the requisite training and support services, were required to maximize energy savings Two of the municipality’s buildings contained legacy JCI Metasys® systems and were included in this project phase.
    [Show full text]
  • Intensjonsavtale Om Sammenslåing Mellom Verran Og Steinkjer Kommuner
    Intensjonsavtale om sammenslåing mellom Verran og Steinkjer kommuner Bakgrunn for intensjonsavtalen Stortinget har invitert den enkelte kommune til å starte prosesser for å avklare om det er aktuelt å slå seg sammen med nabokommuner og melde sitt standpunkt til Fylkesmannen innen 1. juli 2016. Dette dokumentet er det formelle resultatet fra samtaler mellom Snåsa, Verran og Steinkjer kommuner. Det ble fremforhandlet avtale mellom de tre kommunene i perioden februar til mars 2016 som ble behandlet i kommunestyrene i april 2016. Avtalen ble lagt fram for innbyggerne i rådgivende folkeavstemning 23. mai 2016. Et flertall av innbyggerne i Verran og Steinkjer sa ja til kommunesammenslåing, mens et flertall av innbyggerne i Snåsa sa nei. Med utgangspunkt i følgende formulering i den opprinnelige avtalen er avtaleteksten justert og tilpasset en sammenslåing av Verran og Steinkjer kommuner: "Hvis avtalen ikke godkjennes av en av kommunene, kan de to andre kommunene gå inn i intensjonsavtalen. De overordnede prinsippene fastholdes og videreføres." Prinsipper som legges til grunn i arbeidet med kommunesammenslåingen Kommunene som deltar er ulike, men likeverdige. En ny kommune skal etableres, drives og videreutvikles med utgangspunkt i Verran og Steinkjer kommuners fortrinn og utfordringer, samt ekstern samfunnsutvikling. Arbeidet skal preges av gjensidig respekt og raushet. Ingen ansatte skal miste jobben som en følge av sammenslåingen. Kommunal drift skal hovedsakelig skje under direkte folkevalgt styring og kontroll. Innledning Denne avtalen er grunnlaget for å opprette én ny kommune fra 1. januar 2020 ved at kommunene Verran og Steinkjer slår seg sammen. Kommunens navn skal være Steinkjer kommune og kommunesenteret er Steinkjer sentrum. Avtalen beskriver hva man vil oppnå med den nye kommunen, og hvordan den skal organiseres, drives og utvikles.
    [Show full text]
  • NORWEGIAN MIDNIGHT SUN Across the Arctic Circle and Onto the North Cape
    Lofoten Island Village NORWEGIAN MIDNIGHT SUN Across the Arctic Circle and onto the North Cape “Bucket list” destinations for most serious motorcycle globe- European large cities trotters include places such as Ushuaia, Prudhoe Bay, and • Spectacular southern Norway with its stave churches, some “the big one” - the northernmost point in the world to which of the oldest wooden buildings on the planet it’s possible to ride a motorcycle - Norway’s North Cape. • Ferry ride on the “world’s most beautiful fjord” - Geiranger is “tour to the top of the world” takes riders nearly 400 Fjord miles north of the Arctic Circle. Our major destination, Norway’s North Cape, is 50 miles further north of the Arctic • Trollstigen, Norway’s most spectacular pass road Circle than Prudhoe Bay, Alaska - the northernmost point • A rest day in Alesund, art nouveau city on the West Coast in North America accessible by motorcycle. is Adventure • e spectacular Lofoten Islands, where mountains rise directly will take you through the pristine beauty of Northern Norway out of the ocean with stunning and bizarre landscapes on endless roads through uninhabited wilderness. We will ride along the • Crossing the Arctic Circle Norwegian fjord–dotted coastline, cross the Lofoten Islands • An optional whale safari from Andenes and ride the never ending plains of Lappland up to the border of Russia. With 24 hours of daylight, you won’t miss a thing. • e North Cape, the northern tip of Europe is tour is about challenging and experiencing mother e last riding day is long, so you may wish to extend your stay nature and riding the roads that lead you to where Europe in Tromsø to enjoy additional sightseeing.
    [Show full text]
  • Bussruter Og Åpningstider
    Bussruter og åpningstider Påsken 2017 www.177.no | ruteopplysningen 177 l app: ØstfoldReise facebook.com/OstfoldKollektivtrafikk LOKALE BUSS- OG BÅTRUTER I ØSTFOLD Påskeaften: Lørdagsruter med siste avgang ca kl 14:00-14:30. Se eget oppsett for Nedre Glomma. Langfredag og 1.påskedag: Alle avganger er innstilt. Skjærtorsdag og 2. påskedag: Søndagsruter Flexx: Påskeaften: Vanlig kjøring frem til kl 1500. Flexx natt kjøres ikke. Skjærtorsdag, langfredag, 1. og 2. påskedag: Alle avganger er innstilt. Hvalerfergen (Hollungen) Påskeaften: Lørdagsrute Øvrige helligdager i påsken: Søndagsrute Grensependel Halden-Strømstad (Västtrafik) Påskeaften: Lørdagsruter Langfredag, 1. og 2. påskedag: Søndagsruter Skjærtorsdag: Som hverdager BUSSRUTER I FREDRIKSTAD PÅSKEAFTEN nr rute siste tur fra.. kl siste tur fra.. kl 200 Glommaringen Fredrikstad rv.111 14:00 Sarpsborg fv.109 14:30 200 Glommaringen Fredrikstad fv.109 14:30 Sarpsborg rv.111 14:00 301 Vikerkilen Jernbanen 13:40 Vikerkilen 14:10 302 Øyenkilen-Vikane Jernbanen 13:15 Vikane 14:00 350 Kongsten-Gluppe Fredrikstad 14:42 Kongsten 14:00 351 Oredalen-Veum Jernbanen 14:15 Veum 14:40 355 Lisleby-Trara Fredrikstad 13:40 Lisleby 13:48 356 Trara-Lisleby Lørdagsrute Lørdagsrute 357 Skjærviken Fredrikstad 14:05 Skjærviken 13:25 359 Begby-Moen Fredrikstad 14:25 Moen 14:36 361 Moum Lokal Fredrikstad 13:55 Moum 14:20 362 Torsnes Fredrikstad Lørdagsrute Holm Lørdagsrute 363 Alshus Lørdagsrute Lørdagsrute 364 Glombo-Langøya Fredrikstad 14:05 Langøya 14:20 372 Engelsviken-Lervik Fredrikstad 14:10 Engelsviken 14:35 373 Saltnes-Tomb Fredrikstad 13:10 Tomb 13:45 Minibussene kjører lørdagsrute. BUSSRUTER I SARPSBORG PÅSKEAFTEN nr rute siste tur fra.
    [Show full text]
  • Norway Maps.Pdf
    Finnmark lVorwny Trondelag Counties old New Akershus Akershus Bratsberg Telemark Buskerud Buskerud Finnmarken Finnmark Hedemarken Hedmark Jarlsberg Vestfold Kristians Oppland Oppland Lister og Mandal Vest-Agder Nordre Bergenshus Sogn og Fjordane NordreTrondhjem NordTrondelag Nedenes Aust-Agder Nordland Nordland Romsdal Mgre og Romsdal Akershus Sgndre Bergenshus Hordaland SsndreTrondhjem SorTrondelag Oslo Smaalenenes Ostfold Ostfold Stavanger Rogaland Rogaland Tromso Troms Vestfold Aust- Municipal Counties Vest- Agder Agder Kristiania Oslo Bergen Bergen A Feiring ((r Hurdal /\Langset /, \ Alc,ersltus Eidsvoll og Oslo Bjorke \ \\ r- -// Nannestad Heni ,Gi'erdrum Lilliestrom {", {udenes\ ,/\ Aurpkog )Y' ,\ I :' 'lv- '/t:ri \r*r/ t *) I ,I odfltisard l,t Enebakk Nordbv { Frog ) L-[--h il 6- As xrarctaa bak I { ':-\ I Vestby Hvitsten 'ca{a", 'l 4 ,- Holen :\saner Aust-Agder Valle 6rrl-1\ r--- Hylestad l- Austad 7/ Sandes - ,t'r ,'-' aa Gjovdal -.\. '\.-- ! Tovdal ,V-u-/ Vegarshei I *r""i'9^ _t Amli Risor -Ytre ,/ Ssndel Holt vtdestran \ -'ar^/Froland lveland ffi Bergen E- o;l'.t r 'aa*rrra- I t T ]***,,.\ I BYFJORDEN srl ffitt\ --- I 9r Mulen €'r A I t \ t Krohnengen Nordnest Fjellet \ XfC KORSKIRKEN t Nostet "r. I igvono i Leitet I Dokken DOMKIRKEN Dar;sird\ W \ - cyu8npris Lappen LAKSEVAG 'I Uran ,t' \ r-r -,4egry,*T-* \ ilJ]' *.,, Legdene ,rrf\t llruoAs \ o Kirstianborg ,'t? FYLLINGSDALEN {lil};h;h';ltft t)\l/ I t ,a o ff ui Mannasverkl , I t I t /_l-, Fjosanger I ,r-tJ 1r,7" N.fl.nd I r\a ,, , i, I, ,- Buslr,rrud I I N-(f i t\torbo \) l,/ Nes l-t' I J Viker -- l^ -- ---{a - tc')rt"- i Vtre Adal -o-r Uvdal ) Hgnefoss Y':TTS Tryistr-and Sigdal Veggli oJ Rollag ,y Lvnqdal J .--l/Tranbv *\, Frogn6r.tr Flesberg ; \.
    [Show full text]
  • Poststeder Nord-Trøndelag Listet Alfabetisk Med Henvisning Til Kommune
    POSTSTEDER NORD-TRØNDELAG LISTET ALFABETISK MED HENVISNING TIL KOMMUNE Aabogen i Foldereid ......................... Nærøy Einviken ..................................... Flatanger Aadalen i Forradalen ...................... Stjørdal Ekne .......................................... Levanger Aarfor ............................................ Nærøy Elda ........................................ Namdalseid Aasen ........................................ Levanger Elden ...................................... Namdalseid Aasenfjorden .............................. Levanger Elnan ......................................... Steinkjer Abelvær ......................................... Nærøy Elnes .............................................. Verdal Agle ................................................ Snåsa Elvalandet .................................... Namsos Alhusstrand .................................. Namsos Elvarli .......................................... Stjørdal Alstadhoug i Schognen ................. Levanger Elverlien ....................................... Stjørdal Alstadhoug ................................. Levanger Faksdal ......................................... Fosnes Appelvær........................................ Nærøy Feltpostkontor no. III ........................ Vikna Asp ............................................. Steinkjer Feltpostkontor no. III ................... Levanger Asphaugen .................................. Steinkjer Finnanger ..................................... Namsos Aunet i Leksvik ..............................
    [Show full text]