iTrollheimen rapport, 002-2015

Rapport fra prøvefiske i Langvatnet, Helgetunmarka 2015

iTrollheimen AS i

Forord

I anledning utplassering av en elev fra Skjetlein, foretok iTrollheimen AS med tillatelse fra grunneier Lars Helgetun et prøvefiske i Langvatnet. Grunneier hadde rapporter om brukbar fisk i vannet og ønske om gjennomføring for et prøvefiske. Vannet er mye brukt av hytteturister og lokale.

Målet med fisket var i første rekke å analysere kondisjonen på fisken.

De fiskebiologiske undersøkelsene i Helgetunmarka i 2015 ble gjennomført av Gøran Bolme. I forbindelse med undersøkelsen vil jeg takke Ingeborg Rindalsholt for hjelp ved utsetting og opptaking av garn samt plotting av data og grunneier Lars Helgetun for utlån av båt.

Rindal, 12.10.2015

Gøran Bolme iTrollheimen AS

Framsidefoto: Gøran Bolme, iTrollheimen

iTrollheimen AS ii iTrollheimen rapport 002-2015:

Tittel: Rapport fra prøvefiske i Langvatnet, Helgetunmarka 2015 Forfatter: Gøran Bolme Bolme, G. (2015). Rapport fra prøvefiske i Langvatnet, Referanse Helgetunmarka 2015. iTrollheimen Rapport 002-2015. Oppdragsgiver : Lars Helgetun, grunneier Prosjektleder: Gøran Bolme Prosjektstart: 28.09.2015 Prosjektslutt: 12.10.2015 Emneord: Prøvefiske, fiskekvalitet, gytetilstand, kondisjon, Sammendrag : Norsk Dato: 12.10.2015 Antall sider: 13 (med vedlegg)

Kontaktopplysninger iTrollheimen AS:

Post: Postboks 140, 6659 Rindal Internett: Itrollheimen.no E-post: [email protected] Telefon: 930 88 652 Navn: Gøran Bolme

iTrollheimen AS iii Sammendrag Prøvegarnfiske for Langvatnet ble utført i perioden 28. - 29. september 2015. Analysearbeidet og rapporten ble utarbeidet oktober 2015. Langvatnet er et næringsfattig fjellvann beliggende i Helgetunmarka, Rindal kommune. Vannet innehar artene ørret, ørekyte og tre-pigget stingsild.

Under prøvefisket ble det fanget 8 fisk per 100 m2 garnareal per natt (til sammen 46 ørret). Fisken hadde en gjennomsnittsvekt på 280 gram og en gjennomsnittlig kondisjonsfaktor på 0,93. Vannet ble vurdert til kategori E: Middels tett bestand med fisk av middels størrelse.

Det ble påvist fiskeetende individer ved prøvegarnfiske etter at en av ørretene hadde fire trepigget stingsild i magesekken. Det ble også påvist parasitter i enkelte fisk.

iTrollheimen AS iv Innholdsfortegnelse

FORORD ...... II SAMMENDRAG ...... IV 1 INNLEDNING ...... 1 2 MATERIALE OG METODER ...... 2 2.1 STUDIEOMRÅDET ...... 2 2.2 PRØVEFISKE MED GARN ...... 2 2.3 PRØVETAKING ...... 2 2.4 KARAKTERSETTING AV ØRRETBESTANDEN ...... 3 3 RESULTAT ...... 6 3.1 OMRÅDEBESKRIVELSE ...... 6 3.2 KJØNNSMODNING OG KONDISJON ...... 6 3.3 KJØTTFARGE OG DIETT ...... 8 3.4 VURDERING ...... 9 3.5 KULTIVERINGSTILTAK ...... 11 VEDLEGG 1 – RÅDATA ...... 13 VEDLEGG 2 –TIL FISKERENS INTERESSE ...... 15

iTrollheimen AS v 1 Innledning I etterkant av delprosjekter Fjellfiske i Trollheimen har det blitt en del fokus på tilstanden til innlandssjøer i og rundt Trollheimen. Det ble i 2012 foretatt prøvefiske av 6 vatn i Trollheimen i forbindelse med dette prosjektet (Bolme 2013).

Langvatnet er et vann som ligger i nær tilknytning til flere hytteområder og er også hyppig brukt av lokalbefolkningen. Det ligger en gapahuk ved vestenden av vannet som innehar en trimpost. Det er mulighet til å leie seg båt og vannet blir benyttet til fiske både sommer og vinter.

Prøvefiske med garn har de siste tiår i økende grad blitt brukt som metode når det skal samles inn ”tilfeldige” utvalg for senere bastandsanalyser. Siden hver maskevidde fanger innenfor et snevert størrelsesintervall vil det være nødvendig å benytte ulike maskestørrelser ved prøvefiske. I dag er seksjonerte fleromfarsgarn (Nordisk standard) brukt til stort sett alt prøvefiske her til lands. Et prøvefiske vil blant annet gi en oversikt over fiskebestandens tetthet, rekruttering, fiskens diett, alder ved kjønnsmodning og gjennomsnittlige størrelse og kondisjon.

Angående fiskens diett vil invertebratfaunaen og dens tilgjengelighet i en innsjø forandre seg i løpet av året. Blant annet vil klekkeaktivitet hos bunndyr og sesongvariasjon i dyreplanktontetthet være avgjørende for fiskens næringsvalg. Tidspunktet for prøvefiske kan derfor være avgjørende for forekomsten av invertebrater i mageprøvene (Borgstrøm & Hansen 2000).

Hovedformålet med prøvefiske er ofte å gi råd om hvordan fremtidig kultivering og regulering bør utføres for å opparbeide og over tid forvalte en ørretbestand som er attraktiv som fritidsfiskeressurs.

Det er viktig å merke seg at fangster tatt med garn kan variere mye fra en natt til en annen.

iTrollheimen AS 1 2 Materiale og metoder Prøvefisket ble utført i perioden 28. til 29. september 2015. Været under arbeidet var skyfri himmel med sol. Vanntemperaturen i vannet var 8 grader.

2.1 Studieområdet Prøvefisket ble gjennomført i Langvatnet som ligger i Helgetunmarka, Rindal kommune.

2.2 Prøvefiske med garn Under prøvefisket ble det benyttet bunngarn i standard Jensen- serie. Alle garna var monofilament nylongarn, 25 x 1,5 m. En slik standard bunngarnserie består av 8 garn med maskevidde 21 (2 stk.), 26 (1 stk.) , 29 (1 stk.), 35 (1 stk.), 39 (1 stk.), 45 (1 stk.) og 52 (1 stk.) mm og fanger ørret fra rundt 18-19 cm og opp til 50 cm (Jensen, 1972). Bunngarna ble satt enkeltvis fra land med tilfeldig plassering med tanke på maskevidde og god avstand mellom garna. En komplett garnserier i tillegg til en garnserie uten 52 mm over én natt, tilsvarende 15 garnnetter.

2.3 Prøvetaking Det ble tatt følgende mål og prøver av all fisk som ble fanget i garna: Lengde: Målt i mm fra snute til enden av naturlig utstrakt halefinne. Vekt: Målt i gram på digital vekt. Kjønn og stadium: Kjønn ble bestemt ved hjelp av gonader (rogn eller melke). Stadium ble vurdert fra en skala på 1 til 7. Stadium 1 og 2 er umoden fisk det vil si fisk som ikke skal gyte førstkommende gyteperiode. Stadium 3 til 5 er stigende modningsgrad av rogn og melke hos fisk som skal gyte inneværende sesong. Stadium 6 er gyteklar og stadium 7 er utgytt fisk. Kjøttfarge: ble subjektivt beskrevet som hvit, rosa eller rød. Kondisjonsfaktor: Kondisjonsfaktor (K) er et utrykk for hvor godt hold fisken er i, (Tab.1) gitt ved: K = Vekt (g) x 100/lengde (cm)3

Tabell 1. Jo større vekten er sammenlignet med lengden, jo større blir K- faktoren. En vanlig brukt vurdering av K –faktor er:

K < 0,85 K = 0,90 K = 0,95 K = 1,0-1,05 K = 1,10-1,15 K = >1,2

Svært mager Mager fisk Middels fisk God fisk Feit fisk Svært feit fisk fisk

iTrollheimen AS 2 2.4 Karaktersetting av ørretbestanden Basert på mål og prøver av fisken ble vannet klassifisert etter Ugedal et al. (2005) sin standard for klassifisering av innlandsørretbestander basert på en karaktersetting av tetthet og vekstforhold hos ørreten. Tettheten er basert på antall ørret pr. 100 m2 garnflate:

Der F= 100m2 relevant garnflate pr. natt, A= antall fisk ≥ 15cm, G= antall garnserier benyttet og O= omregningsfaktoren for den benyttede garnserien ( som i denne undersøkelsen var Jensen 1 som har O = 0,33). Vekstforholdene er basert på gjennomsnittslengde (cm) av kjønnsmodne hunner i fangsten. En samlet vurdering av tettheten av ørret og bestandens vekstforhold gir et todimensjonalt system med til sammen ni mulige utfall (Fig. 1). Denne standardiserte klassifiseringen vil si noe om nåtilstanden i bestanden.

Figur 1. Diagrammet for vurdering av innsjøbestander av ørret med hensyn på tetthet av fisk og fiskens vekstforhold basert på størrelsen av kjønnsmodne hunfisk. Bokstavene i diagrammet henviser til teksten. Ugedal et al. 2005.

iTrollheimen AS 3 I det følgende gis en kort beskrivelse av ulike kombinasjoner med hensyn på bestandstetthet og vekstforhold (se figur 2), med vekt på hva tilstanden indikerer med hensyn på rekruttering og næringsbegrensning hos ørreten. For å gjennomføre en mer utfyllende vurdering av tilstanden må beskatningen av ørret i den enkelte lokalitet tas i betraktning. Storvokst ørret Storvokst ørret er bestander hvor fisken oppnår stor kroppsstørrelse, enten ved en jevn vekst i høy alder eller ved en rask vekst og utflating av veksten ved stor kroppsstørrelse (f.eks. mange storørretbestander). At gjennomsnittsstørrelsen på kjønnsmodne hunner er over 35 cm innebærer at det ikke er uvanlig at det fanges ørret på en kilo eller større. A) Tynn bestand med storvokst fisk I innsjøer hvor ørreten lever er denne tilstanden en indikasjon på rekrutteringsbegrensning, dvs. at rekrutteringen av ungfisk er liten i forhold til næringsområdets størrelse. I innsjøer hvor ørreten lever sammen med andre arter kan også predasjon eller konkurranse fra disse artene bidra til redusert rekruttering. I innsjøer med andre fiskearter vil fisk vanligvis være et viktig byttedyr for ørreten. De aller fleste innsjøene med kjent forekomst av storørret (storvokst fiskespisende ørret) havner i denne klassen. B) Middels tett bestand med storvokst fisk Dette er lokaliteter med gode vilkår for ørretproduksjon. Rekrutteringen er tilfredsstillende og innsjøen har gode vilkår for produksjon av stor ørret (mye næring og/eller store byttedyr). Forekommer både hvor ørreten lever alene og hvor ørreten lever sammen med andre fiskearter. De andre fiskeartene utøver ikke noe betydelig konkurranse på ørreten. C) Tett bestand med storvokst fisk Lokaliteter med svært gode vilkår for ørretproduksjon. Rekrutteringen er god og innsjøen har gode vilkår for produksjon av stor ørret. Sannsynligvis har innsjøen gode bestander av store næringsdyr som for eksempel marflo eller skjoldkreps, som gir ørreten mulighet for vedvarende vekst. Forekommer nesten utelukkende i lokaliteter hvor ørreten lever alene. Ørret av middels størrelse Ørret av middels størrelse er ørretbestander hvor fisken verken kan sies å være storvokst eller småvokst. At gjennomsnittsstørrelsen på kjønnsmodne hunner er mellom 25 cm og 35 cm innebærer at fisk større enn 30 cm er vanlig, men at fangst av kilosfisk eller større er sjelden. Tilstandsbeskrivelsen for lokaliteten med ørret av middels størrelse vil være en mellomting mellom de tilsvarende beskrivelser for småvokst og storvokst ørret. D) Tynn bestand med fisk av middels størrelse I innsjøer hvor ørreten lever alene er denne tilstanden en indikasjon på rekrutteringsbegrensning, dvs. at rekrutteringen av ungfisk er liten i forhold til næringsområdets størrelse. I innsjøer hvor ørreten lever sammen med andre arter utøver disse artene et visst konkurransepress på ørreten og kan også bidra til redusert rekruttering. Lokalitetene har dårligere grunnlag for produksjon av stor fisk enn lokaliteter under klasse A. E) Middels tett bestand med fisk av middels størrelse Dette er en vanlig forekommende tilstand i norske ørretlokaliteter. Rekrutteringen er tilfredsstillende. Tilgangen på store byttedyr eller forekomst av andre konkurrerende fiskearter kan begrense veksten. Denne tilstanden kan vi finne i mange forskjellige typer lokaliteter både i høyfjellet og i lavlandet og der ørreten lever alene eller sammen med andre arter. F) Tett bestand med fisk av middels størrelse Dette er ofte lokaliteter hvor ørreten lever alene eller sammen med andre arter som i liten grad påvirker ørretens vekst. Rekrutteringsforholdene er gode, og det er en brukbar balanse mellom rekrutteringens størrelse og næringsgrunnlag. Kilde: Ugedal et al. 2005

iTrollheimen AS 4 Småvokst ørret Småvokst ørret er bestander hvor fiskens vekst stagnerer ved liten størrelse. I slike bestander er veksten hos de største fiskende klart næringsbegrenset, dvs. at næringsgrunnlaget i lokaliteten pr. i dag ikke er godt nok til at fisken kan vokse seg større. At gjennomsnittsstørrelsen på kjønnsmodne hunner er mindre enn 25 cm innebærer at det fanges lite fisk større enn 30 cm. G) Tynn bestand med småvokst fisk Denne tilstanden opptrer vanligvis når rekrutteringen av ungfisk er begrenset av små gyte- og oppvekstområder og innsjøen har svært lav produktivitet og/eller lite egnende områder for ørretproduksjon. Tilstanden opptrer også ofte i innsjøer hvor ørreten lever i konkurranse med en eller flere fiskearter som er tallrike og som utøver et sterkt konkurransepress på ørreten. H) Middels tett bestand med småvokst fisk Lokaliteter hvor rekrutteringen av ørret er tilfredsstillende og som har klart bedre vilkår for ørretproduksjon enn lokaliteter under klasse G. Forekommer både hvor ørreten lever alene og hvor ørreten lever sammen med andre fiskearter. I innsjøer hvor ørreten lever alene er denne tilstanden en indikasjon på at innsjøen har lav til middels produktivitet og at bestanden tenderer til ”overbefolkning”. I tilfeller hvor ørreten lever sammen med andre fiskearter utøver disse et ikke ubetydelig konkurransepress. I) Tett bestand med småvokst fisk Lokaliteter hvor rekrutteringen av ørret vanligvis er stor i forhold til næringsområdets størrelse. Dette kan gi tette bestander av fisk hvor konkurransen mellom ørretene er sterk. De typiske ”overbefolkede” ørretbestandene havner vanligvis i denne klassen. Forekommer også i innsjøer med andre fiskearter (for eksempel røye), som ved å konkurrere med ørreten reduserer dens næringstilgang.

Kilde: Ugedal et al. 2005.

iTrollheimen AS 5 3 Resultat

3.1 Områdebeskrivelse Langvatnet (489,8 moh.) ligger i Rindal kommune. (M711-kartblad 1420-2/ UTM 32V 522888 – 6983216). Vannet har et areal på ca. 132 ha. Strandlinja ligger på 9,33 km. Prøvefiske ble bare gjennomført i delen av vatnet som ligger innenfor Rindal kommune. Denne delen har et areal på omtrentlig 60,9 ha med en strandlinje på 6,1 km.

N

Figur 2. Langvatnet med markerte GPS-punkter for hver av de 15 prøvefiskegarna.

Langvatnet innehar artene ørret, ørekyte og trepigget stingsild. Gyteforholdene til ørret ser ut til å være gode med flere gunstige bekkeløp. Påvisning av ørekyta i vannet er relativt ny, innen ett ti-års perspektiv, men den kan ha vært her mye lengre enn det. Om ørekyta har utgjort noen økologisk konsekvens for ørretstammen vites ikke.

3.2 Kjønnsmodning og kondisjon Langvatnet ble undersøkt 28. – 29. september. Det var skyfri himmel med en vanntemperatur på 8 °C da garna ble satt ut. Det ble tatt 46 ørret under prøvegarnfiske. Ørretene målte mellom 200 – 450 mm (Fig. 3). med en gjennomsnittlig lengde og vekt på hhv. 305 mm og 280,3 g. Gjennomsnittlig K- faktor var 0,93. Fangst per innsats var 8 fisk per 100 m2 garnareal per natt (23 fisk per garnserie).

Av de 46 fiskene som ble fanget var 33 individer kjønnsmodne, herav 13 hunner som skulle gyte denne høsten (Fig. 3).

iTrollheimen AS 6

Lengdefordeling (20 mm intervall) 12 10 8 6 Antall 4 2 0 <100 120 140 160 180 200 220 240 260 280 300 320 340 360 380 400< Lengde (mm)

Kjønnsmodning 12 10 8 6 Antall 4 Umoden 2 Moden 0

Lengde (mm)

Figur 3. Lengdefordeling og fordeling av kjønnsmodne individer for 46 stk. ørret under prøvegarnfiske i Langvatet 28. -29. september 2015.

Som vi kan se ut fra figur 4 øker kondisjonen så vidt med økende lengde. De minste fiskene med lengde 130 – 190 mm har en gjennomsnittlig kondisjon på 0,8 mens de lengste 250-300 mm har en gjennomsnittlig kondisjon tilnærmet 1,00 som karakteriseres som god fisk.

iTrollheimen AS 7 Kondisjonsfaktor

1,10 1,05 1,00 0,95 0,90

Kondisjon 0,85 0,80 0,75 0,70 15,0 17,0 19,0 21,0 23,0 25,0 27,0 29,0 31,0 33,0 35,0 37,0 39,0 41,0 43,0 Lengde (cm)

Figur 4. K-faktor plottet mot lengde i tillegg til lineær trend-linje for 46 stk. ørret under prøvegarnfiske i Langvatnet 28. – 29. September 2015.

3.3 Kjøttfarge og diett

Kjøttfargen til fisk avhenger i stor grad av hvilke næringsdyr fisken lever av. Stort innslag av visse krepsdyr gir rød farge. Kjøttfargen til fisken i Langvatnet ble av rødere kolør ved individer over 25 cm og holdt seg ganske jevnt opp til de lengste fiskene(Fig. 5)

Kjøttfarge fordelt på lengde

Hvit Rosa Rød

1 4 3 9 11

4 5 1 2 3 2 1

20-25 cm 25,1-30 cm 30,1-35 cm >35 cm

Figur 5. Fordeling av kjøttfarge for 46 stk. ørret under prøvegarnfiske i Langvatnet 28. – 29. september 2015

Det ble tatt noen stikkprøver av mageinnhold til fisk av forskjellig lengde. De fleste hadde forskjellige typer tovinger (Diptera spp) i tillegg til noe skivesnegl (Gyraulus acronicus) som diett. Den tyngste fisken vi fikk hadde minst fire trepiggede

iTrollheimen AS 8 stingsild (Gasterosteus aculeatus) i magesekken (Fig. 6) . Dette beviser at enkelte større fisk har gått over til å bli pichivore (fiseetere) i Langvatnet. Det ble også funnet en del parasitter i enkelte fisk (Fig. 7).

Figur 6. Trepigget stingsild ble funnet i dietten til en ørret.

3.4 Vurdering Med en bestandstetthet på 8 fisk per 100m2 garnflate og en gjennomsnittlig lengde på 29,8 cm for gyteklare hunnfisk faller Langvatnet under kategorien verdi E: Middels tett bestand med fisk av middels størrelse (Ugedal et al. 2005). Langvatnet har en vanlig forekommende tilstand for norske ørretlokaliteter. Rekrutteringen er tilfredsstillende. Tilgangen på store byttedyr eller forekomst av andre konkurrerende fiskearter kan begrense veksten hos yngel. Denne tilstanden kan vi finne i mange forskjellige typer lokaliteter både i høyfjellet og i lavlandet og der ørreten lever alene eller sammen med andre arter.

Som tidligere sagt fant vi stingsild i ett av de større individene. Stingsilda kan utgjøre en betydelig del av dietten til ørret, særlig hos litt større fisk. Stingsilda kan dermed være ett springbrett for økt størrelse og en faktor som gjør at ørreten går over på annen fiskeføde som småørret. I Langvatnet kan dette også være ørekyte.

Stingsild er ett veldig viktig element i mange ferskvannsystemer. Så lenge det er en nokså høy tetthet av ørret og fiskeetere vil stingsildene stabiliseres og oppholde seg ved strandkanten. Stingsilda er en god zooplanktonspiser og kan

iTrollheimen AS 9 utnytte zooplanktonet i de frie vannmassene. Nedbeiting av de større zooplankton som vannlopper (Daphnia) kan medføre oppblomstring av uønskede alger. Dette tror jeg for øvrig ikke er et problem i Langvatnet.

Stingsilda spiser også mye hoppekreps og kan dermed bli sterkt infisert av flere bendelmarkarter (Nematodea spp) som stingsildmark og måkemark (Fig. 6). Når ørreten som neste ledd i økosystemet spiser stingsilda blir parasittene overført til dem (Borgstrøm & Hansen 2000). Det ble funnet måkemark i enkelte individer i Langvatnet.

Det er ikke farlig å spise fisk som er infisert av bendelorm så lenge den blir varmebehandlet. Den bør ikke spises rå.

Figur 7. Bendelorm funnet i magesekkanalyse under prøvegarnfiske i Langvatnet.

Så lenge ørreten er den eneste dominerende arten i innsjøen vil bestandens bruk av de åpne vannmassene i første rekke trolig være en funksjon av tilgjengelige matressurser i strandnære områder ((Borgstrøm 1993).

Ut fra kondisjons-faktoren på fisk i Langvatnet er fisken å beregne som normal fet fisk. Kjøttfargen er fin, noe som tyder på gode næringsforhold. Det ser også ut til å være gode gyteforhold til å opprettholde en bærekraftig rekruttering. Siden det er påvist fikeetende individer kan det hende at fiskeetende ørret er med på å begrense rekrutteringen i en viss grad.

iTrollheimen AS 10

Det kan også være at de påviste parasittene kan hemme vekst.

3.5 Kultiveringstiltak

For det første skal det presiseres at en natts frittstående prøvefiske gir et begrenset kunnskapsgrunnlag om sammenhenger mellom miljøforhold og effekter på fiskebestanden. Det er først når man får lengre dataserier og bedre kunnskap om både næringsdyr, gytemuligheter og andre viktige parametere at man med større sikkerhet kan gi konkrete tiltak. Basert på dette prøvefisket og de små trendene vi fant her er det likevel en del retningslinjer man kan arbeide mot.

Når det kommer til de påviste parasittene kan dette være en faktor som kan utvikle seg og hemme rekruttering hvis mindre fisk blir infisert av disse. Det kan også være at de påviste parasittene kan hemme vekst hos større individer. Konkrete tiltak mot å begrense spredning av måkemark er å utilgjengeliggjøre fiskeavfall til fiskemåken og andre fugler som f.eks storlom. På Langvatnet er det noen få fiskemåker sommers tid og de kan være med på å spre disse parasittene. Det er også observert hekkende storlom

Siden det er påvist ørekyte i Langvatnet er dette noe som bør overvåkes. Ørekyta er en art som er mer aggressiv enn ørreten og vil utkonkurrere småørreten i standnære soner der småørret vanligvis holder til. Det er vanskelig å utrydde ørekyta men å sette ruser i strandsonen er en god start. Det ble observert mye småfisk i vestsiden av vannet mellom gapahuk og båtnaust.

I Langvatnet som er et så tilgjengelig fiskevann med muligheter får båtleie og bruk av gapahuk like ved er det naturlig at det vil være bra med folk som fisker. Får å få et så gått kunnskapsgrunnlag som mulig kunne det vært utarbeidet et enkelt rapporteringsskjema. Her er noen postkasser med en papirlappe, en liten vekt og linjal nok til at man kan få gode opplysninger om fisket og følge med vannets tilstand.

Noen konkrete kultiveringstiltak for fisken etter denne ene enkle undersøkelsen tør jeg ikke gi. Ut fra størrelse og vekt-forhold viser det at kondisjonen på fisken er bra at de største fiskene er i tilfredsstillende godt hold med klassifisering som fet fisk. På bakgrunn av dette er det bare å opprettholde dagen fisketrykk slik at det blir tatt ut en jevn biomasse for å forhindre overfiske.

Det anbefales en ny undersøkelse om 2-4 år.

iTrollheimen AS 11 4 Litteratur Bolme, G. (2013). Fiskebiologiske undersøkelser i Trollheimen. Fjellfiske i Trollheimen, s. 39.

Borgstrøm, R. & Hansen, L.P. (2000). Fiske i ferskvann. Et samspill mellom bestander, miljø og forvaltning. 2. Utg. Landbruksforlaget

Borgstrøm, R. (1993). ( Dynamics and reseource use in populations of brown trout, Salmo trutta. – Dr. Agric. Avhandling, Noges landbrukshøyskole.

Jensen, K.W. (1972). Drift av fiskevann. - Fisk og fiskestell 5: 1-61

Ugedal, O., Forseth, T. & Hesthagen, T. (2005). Garnfangst og størrelse på gytefisk som hjelpemiddel i karaktersetting av aurebestander. – NINA Rapport 73. 52 pp.

iTrollheimen AS 12 VEDLEGG 1 – Rådata

ID Art Lengde(cm) Vekt(g) Kjønn Stadium K-faktor Kjøttfarge 01RLA01 Ørret 22,5 88,0 F 2 0,77 Rosa 01RLA02 Ørret 20,0 75,0 M 2 0,94 Hvit 01RLA03 Ørret 23,0 92,0 F 2 0,76 Hvit 01RLA04 Ørret 21,0 84,0 F 2 0,91 Hvit 02RLA01 Ørret 27,0 152,0 M 3 0,77 Rød 03RLA01 Ørret 29,0 200,0 F 3 0,82 Rød 03RLA02 Ørret 26,0 143,0 F 2 0,81 Rød 03RLA03 Ørret 33,5 391,0 M 3 1,04 Rød 04RLA01 Ørret 33,0 326,0 M 2 0,91 Rød 04RLA02 Ørret 36,0 376,0 M 6 0,81 Rød 04RLA03 Ørret 33,0 328,0 F 6 0,91 Rød 04RLA04 Ørret 29,5 236,0 M 3 0,92 Rød 04RLA05 Ørret 31,0 239,0 M 3 0,80 Rød 04RLA06 Ørret 31,0 283,0 M 6 0,95 Rød 04RLA07 Ørret 33,0 284,0 M 4 0,79 Rød 04RLA08 Ørret 27,0 179,0 M 2 0,91 Rosa 04RLA09 Ørret 28,0 214,0 F 6 0,97 Hvit 06RLA01 Ørret 37,0 463,0 F 6 0,91 Hvit 06RLA02 Ørret 40,0 623,0 M 3 0,97 Rosa 09RLA01 Ørret 20,5 71,0 M 3 0,82 Rosa 09RLA02 Ørret 24,0 104,0 M 3 0,75 Rosa 09RLA03 Ørret 20,0 69,0 M 3 0,86 Hvit 10RLA01 Ørret 31,5 289,0 M 2 0,92 Rød 10RLA02 Ørret 29,5 223,0 F 2 0,87 Rød 10RLA03 Ørret 24,0 119,0 F 3 0,86 Rød 11RLA01 Ørret 31,5 284,0 F 4 0,91 Rød 11RLA02 Ørret 30,0 213,0 M 2 0,79 Rød 11RLA03 Ørret 31,0 298,0 F 3 1,00 Rød 11RLA04 Ørret 30,0 214,0 F 3 0,79 Rød 11RLA05 Ørret 30,0 238,0 F 3 0,88 Rød 11RLA06 Ørret 29,0 209,0 M 2 0,86 Rød 11RLA07 Ørret 32,0 298,0 F 6 0,91 Hvit 11RLA08 Ørret 23,0 110,0 M 2 0,90 Hvit 12RLA01 Ørret 31,0 226,0 F 2 0,76 Rød 12RLA02 Ørret 37,0 510,0 M 3 1,01 Rød 12RLA03 Ørret 33,0 340,0 F 6 0,95 Hvit 12RLA04 Ørret 30,0 250,0 M 4 0,93 Rosa 13RLA01 Ørret 31,0 287,0 M 6 0,96 Rød 13RLA02 Ørret 37,0 443 M 3 0,87 Rød 14RLA01 Ørret 37,0 445 M 6 0,88 Rosa 15RLA01 Ørret 37,5 557 M 6 1,06 Hvit 15RLA02 Ørret 34 332 M 6 0,84 Hvit 15RLA03 Ørret 35,5 371 F 6 0,83 Rosa 15RLA04 Ørret 34,5 400 F 6 0,97 Rosa

iTrollheimen AS 13 15RLA05 Ørret 39,5 587 M 3 0,95 Rosa 15RLA06 Ørret 40,5 633 M 4 0,95 Rød

iTrollheimen AS 14 VEDLEGG 2 –Til fiskerens interesse

Kartet visualiserer hvor de enkelte garn var satt og er knyttet til informasjon om hvert enkelt garn i tabellen under.

Maskevidde Antall Total vekt Gjennomsnitt vekt Gjennomsnitt lengde Gjennomsnitt K- Garnnr. (mm) fisk (g) (g) (cm) faktor LO1 29 4 86,5 21,25 21,6 0,85 L02 39 1 152 152 27 0,77 L03 26 3 734 244 29,5 0,89 L04 39 9 2465 273,8 31,2 0,89 L05 21 NA NA NA NA NA L06 52 2 1083 543 38,5 0,94 L07 21 NA NA NA NA NA L08 35 NA NA NA NA NA L09 21 3 244 81,3 21,5 0,81 L10 45 3 631 210,3 28,3 0,88 L11 52 8 1864 233 29,5 0,88 L12 35 4 1326 331,5 32,8 0,91 L13 21 2 730 367 34 0,92 L14 26 1 557 557 37,2 1,06 L15 29 6 2880 480 36,9 0,93

iTrollheimen AS 15