Frimerkemotiver Som Samfunnsmessig Budbærer
Total Page：16
File Type：pdf, Size：1020Kb
12.12.11. Odd Gunnar Skagestad Mag. art. (statsvitenskap), Universitetet i Oslo 1971 Frimerkemotiver som samfunnsmessig budbærer - En komparativ og dynamisk studie i politisk massekommunikasjon Oslo, medio desember 2011. 2 Innholdsfortegnelse INNLEDNING - DEL 1: OM OPPGAVEN: PROBLEMSTILLINGER, TEORI OG METODE INNLEDNING - DEL 2: FRIMERKETS SAMFUNNSMESSIGE FUNKSJON OG BETYDNING - MODERNITETENS GJENNOMBRUDD Kap. 1 - Frimerket, - hvorfor det utgis (funksjoner) 1.1 Om frimerker og utgivelser 1.1.1 Frimerkets globale seiersgang 1.1.2 Postale funksjoner – og andre 1.2 Begreper, definisjoner, kategorier 1.2.1 Om frimerker og utgivelser 1.2.2 Frimerkesamling vs. filateli 1.2.3 Identifikasjon, katalogisering 1.2.4 Bruksfrimerker vs. særfrimerker 1.2.5 Metodeproblemer knyttet til definisjon, identifikasjon, kategorisering, katalogisering - Kronologisk nummerering - Nummerering av miniatyrark - Frimerkehefter - Automatmerker - Hoved- og undernumre 1.3 Frimerkets ikke-postale funksjoner 1.3.1 Fiskale funksjoner 1.3.2 Frimerkets funksjon som budskapsbærer og –formidler - Funksjonen som rikssymbol - Nasjonalsymbol - Nasjonsbyggings-funksjonen - Revirmarkering - Statens sanksjons- og legitimasjonsverktøy - Statens bumerke (logo) - Statens selvbilde og selvforståelse - Funksjonen som politisk (e.l.) vitnesbyrd eller programerklæring 3 Kap. 2 - Motiver 2.1 Retningsgivende hensyn 2.1.1 Postalt funksjonelle hensyn 2.1.2 Attraktivitet (estetikk) 2.1.3 Budskap (fortelling) 2.2. Kategorisering av motiver – praktisk/metodologiske spørsmål 2.2.1 Mulige modeller og kriterier 2.2.2 Utvikling av relevante typologier og parametre 2.2.3 Reduksjonistisk tilnærming 2.2.4 Motiv-kategorier, utledet i henhold til tematikk og anvendelse Kap. 3 - Utgivelsespolitikk 3.1 Bevisst/ubevisst, herunder med hensyn til motivvalg 3.1.1 Generelt 3.1.2 Policy-utsagn - eksempler 3.1.3 Supplerende synspunkter? 3.2 Utvikling over tid - Generelle betraktninger 3.2.1 Volumutvikling (Inflasjon) 3.2.2 Bananrepublikk-syndromet 3.2.3 Knoppskytings-utvikling av ”produkt”-typer 3.2.4 Endringer i motivsammensetning 3.3 Addisjonelle utviklingsfenoméner: Personfokusering på kunstnerne 3.3.1 Generelt 3.3.2 Utviklingen for Norges vedkommende 3.3.3 Utviklingen for Syd-Afrikas vedkommende Kap. 4 - De to case studies Norge og Syd-Afrika (dynamisk og komparativt) 4.1 Sammenlignbarhet tross ulik tidsserie 4.1.1 Sammenlignbarhet (kompatibilitet og kommensurabilitet) 4.1.1 Sammenlignbarhet med hensyn til funksjon og bruksområde 4.1.2 Sammenlignbarhet med hensyn til tidsserier 4 4.1.3 Sammenlignbarhet med hensyn til kategorisering/klassifisering av utgivelser 4.2 Tese: Felles utviklingstrekk, både mht. utgivelsesvolum og mht. motivvalg 4.3 Metode: 4.3.1 Klassifisering og telling 4.3.2 Kvantitativ beskrivelse 4.3.3 Det komparative perspektiv Kap. 5 - Norge 1855-2009 5.1 Volumutvikling 5.2 Endringer i motivsammensetning over tid 5.2.1 Tabellariske og grafiske oversikter 5.2.2 Hovedtrekk i tabellmaterialet 5.2.3 Øvrige utviklingstrekk 5.3 Hovedtrekk ved utviklingsmønstrene 5.3.1 Kronologiske faser 5.3.2 Trender 5.3.3 Mulige tolkninger – eventuelle innbyrdes sammenhenger? 5.3.4 Samspillet med det omgivende samfunn Kap. 6 - Syd-Afrika 1910-2009 6.1 Volumutvikling 6.2 Endringer i motivsammensetninger over tid 6.2.1 Tabellariske og grafiske oversikter 6.2.2 Hovedtrekk i tabellmaterialet 6.2.3 Øvrige utviklingstrekk 6.3 Hovedtrekk ved utviklingsmønstrene 6.3.1 Kronologiske faser 6.3.2 Trender 6.3.3 Mulige tolkninger – eventuelle innbyrdes sammenhenger? 6.3.4 Samspillet med det omgivende samfunn Kap. 7 - Jevnføring Norge – Syd-Afrika 5 7.1 Volumutvikling over tid 7.1.1 Tallmaterialet - og tallenes tale 7.1.2 Observasjoner – likheter og ulikheter 7.1.3 Oppsummerende jevnføring 7.2 Endringer i motivsammensetning over tid 7.2.1 Tallmaterialet – og tallenes tale 7.2.2 Observasjoner – likheter og ulikheter 7.2.3 Oppsummerende jevnføring 7.3 Observérbare mønstre? 7.3.1 Trender – mangfold og kompleksitet 7.3.2 Fellesnevnere 7.3.3 Mulige årsakssammenhenger 7.4 Frimerket og samfunnsutviklingen 7.4.1 En målestokk på samfunnsutviklingen? 7.4.2 Fruktbare spørsmål vs. bastante svar 7.4.3 Ulik påvirkningseffekt 7.4.4 Effekten på samfunnet av frimerkets funksjon som normativ budskapsplattform 7.5 Hovedtrekk ved samfunnsutviklingen i de to land 7.5.1 Relevante utviklingsparametere 7.5.2 Norge 7.5.3 Syd-Afrika 7.5.4 Likheter og forskjeller Kap. 8 - Tolking av de observerte sammenhenger/korrelasjoner 8.1 Observasjoner 8.2 Læresetninger fra økonomisk teori 8.3 Andre forklaringsvariabler OPPSUMMERENDE EPILOG LITTERATURLISTE 6 VEDLEGG: VEDLEGG I Norske frimerker 1855-2009 VEDLEGG II Sydafrikanske frimerker 1910-2009 VEDLEGG III Volumutvikling og motivutvikling - Tabeller VEDLEGG IV Volumutvikling - Diagrammer VEDLEGG V Motivutvikling Norge. Grafiske figurer (stolper og kurver) VEDLEGG VI Motivutvikling Syd-Afrika. Grafiske figurer (stolper og kurver) VEDLEGG VII Motivutvikling Norge og Syd-Afrika. Grafiske figurer (sammenstilte kurver) 7 INNLEDNING - DEL 1: OM OPPGAVEN: PROBLEMSTILLINGER, TEORI OG METODE Problemstillinger Denne studien – eller avhandlingen, som jeg ubeskjedent kaller den – tar utgangspunkt i de forståelsesrammer som vil være kjent fra semiotikken, dvs. studiet av sosialt betingede tegnsystemer og den mening de kan gi, samt studiet av hvordan man sier noe og hvordan mening skapes. Mens disiplinens filosofiske grunnlag ble lagt i det 19. århundre av lingvistikeren Ferdinand de Sassure og pragmatikeren Charles S. Peirce (Peirce 1868; Peirce 1887), er studiet videreutviklet i såvidt ulike retninger som den franske “semiologiske” skole (Barthes 1964) og den vitenskapsteoretiske “evolusjonære” tilnærming som særlig kom til å prege den amerikanske retning (Popper 1972; Skagestad, P. 1981; Skagestad, P. 1993; Skagestad, P. 1998). Felles for de ulike underdisipliner er imdlertid forståelsen av henholdsvis referansen mellom “tegn” (uttrykk) og virkelighet, samt det arbitrære forhold mellom tegnet som uttrykk og tegnet som begrep (innhold), hvor begrep inngår i en konvensjonell kode. Semiotikkens aksiomatiske postulat er at kollektiv mening basert på koder er grunnlag for all kommunikasjon. I det etterfølgende vil nettopp forholdet mellom “tegn” (her representert ved frimerket og dets billedflate) og den kommunikasjon som disse inngår i, være et gjennomgående tema. Avhandlingens titel bærer bud om at frimerket – eller frimerker i flertall – vil bli gjort gjenstand for betydelig oppmerksomhet, hvilket medfører riktighet. Utgangspunktet er den observasjon at frimerket er et objekt som kan betraktes eller underkastes nærmere studier under ulike synsvinkler, hvor spørsmålet om funksjoner fremstår som særlig perspektivrikt, spennende og fruktbart. Frimerkets postale funksjon er det sentrale studieobjekt i filatelien. Det er et tema som vi såvidt mulig skal la ligge i den foreliggende studie. Studiens objekt og empiriske datagrunnlag - frimerkeutgivelser i Norge og Syd-Afrika - er imidlertid hentet fra filatelien. Studiens tematiske sammenheng med filatelien kan derfor - overfladisk betraktet - skape et førsteinntrykk av at dette er en filatelistisk avhandling. Så er ikke tilfelle. Forfatteren av det foreliggende skrift har ingen filatelistiske ambisjoner eller pretensjoner. Vårt tema, eller rettere sagt formål, er å avdekke om det kan sies noe meningsfylt om frimerkemotivenes funksjon som medium for samfunnsmessig kommunikasjon. Vi vil herunder søke å avdekke hvilke eventuelle sammenhenger, ulikheter, endringer eller utviklingstrekk som i så måte kan observeres i tid og rom, dvs. under ulike eller vekslende samfunnsmessige rammebetingelser. Frimerkeutgivelse er en énveistrafikk, og den viktigste faste variabel i denne sammenheng er avsendernes – dvs. frimerkeutgivernes - posisjon som statsmakt og monopolist innen sine respektive jurisdiksjons- eller virkeområder. Dette er en politisk posisjon, og det følger av 8 dette at begrepet ”samfunnsmessig kommunikasjon” i den foreliggende sammenheng er å forstå som politisk massekommunikasjon. Vi er således interessert i å belyse den politiske betydning av statsmaktenes énveiskommunikasjon vis-à-vis egne undersåtter såvel som overfor eksterne aktører (dvs. andre stater og deres undersåtter). For å kunne få noen meningsfylt forståelse og eventuelt trekke fruktbare slutninger med hensyn til de sammenhenger og utviklingstrekk som her søkes avdekket, er det nødvendig å foreta en systematisk klargjøring av arten av de budskap som på denne måten kommuniseres, samt hvilke funksjoner denne kommunikasjonen tjener. Dette er problemstillinger som ikke hører hjemme i filatelien, men i de studieområder som inngår i det samfunnsvitenskapelige, og fremfor alt det statsvitenskapelige fagfelt. Det teoretiske underskudd På denne bakgrunn kan det synes nærliggende å anta eksistensen av et betydelig tilfang av statsvitenskapelig teori og metode som burde kunne komme til anvendelse for en studie av foreliggende art. Så har imidlertid ikke vist seg å være tilfelle. Det foreligger riktignok en rikholdig statsvitenskapelig litteratur på feltet kommunikasjonsteori, dels med utgangspunkt i språkfilosofien (Lasswell 1948; Austin 1962), dels med utgangspunkt i forholdet mellom medium og budskap (Innis 1950; McLuhan 1964), og dels innenfor mer spesialiserte underdisipliner som spillteori (Midgaard 1965a; 1965b) og forhandlingsteori, hvorav det på sistnevnte felt i norske fagmiljøer har vært utviklet aktøranalytiske modeller med sikte på praktisk anvendelse (Underdal 1992; Skagestad, O.G. 1994; Skagestad,