Populærkultur, Motkultur Og Psykedelia En Studie Av Nyreligiøsitetens Oppblomstring
Total Page：16
File Type：pdf, Size：1020Kb
POPULÆRKULTUR, MOTKULTUR OG PSYKEDELIA EN STUDIE AV NYRELIGIØSITETENS OPPBLOMSTRING AV HARALD MARIUS SELJESTAD MASTEOPPGAVE I RELIGIONSHISTORIE (60 SP) VÅR 2011 INSTITUTT FOR KULTURSTUDIER OG ORIENTALSKE SPRÅK UNIVERSITETET I OSLO Forord Da jeg høsten 1998 begynte arbeidet med denne oppgaven på det som den gang het hovedfag, hadde jeg ikke trodd at dette skulle gå mer enn et tiår inn i et nytt årtusen før den ble levert. Underveis har det skjedd mange endringer fra den opprinnelige planen, og jeg har lagt den fra meg i lange perioder og rett og slett gitt den opp, bare for å finne den frem igjen. I løpet av disse årene har interessen for stoffet økt, samtidig som omfanget på mange måter økte og oppgavens problemstilling forandret seg. Hadde jeg visst at den skulle være en del av mitt liv frem til 2011 hadde jeg neppe startet arbeidet, men når det er sagt er det godt å være ferdig med det som ble en veldig lang vandring. En av de tingene som jeg gleder meg mest til er nå å kunne sette meg ned med ny litteratur og fordype meg ytterligere i 60-tallet, Leary, San Fransisco, psykedelisk popmusikk, beatforfattere og rett og slett dyrke en hobby og en interesse uten å tenke oppgaveskriving. Jeg vil i denne sammenheng rette en stor takk til Anne Stensvold som jeg fikk som veileder i 2008. Du har inspirert meg, og kommet med mange konstruktive innspill underveis. Det har rett og slett vært en berikelse å samarbeide med deg. Dessuten ønsker jeg å takke Kristian Pettersson og Colin Campbell for hjelp med å skaffe til veie kilder som har vært med på å forme oppgaven. Videre vil jeg gi en spesiell takk til Georg M. Rønnevig for mange meningsfulle samtaler og tilbakemeldinger opp gjennom årene. Til slutt vil jeg takke alle som har stått meg nær i perioder hvor jeg har jobbet med oppgaven, og i perioder hvor jeg har fortrengt dens eksistens, og jeg vil i denne sammenheng rette en særlig takk til Erlend, Cynthia, Ann-Kristin og Rita Wibeke, og ikke minst til min arbeidsgiver Bymiljøetaten som har vist stor fleksibilitet for at jeg skulle bli ferdig med oppgaven. Nå som oppgaven er ferdig, og på mange måter en epoke i mitt liv er over, gjenstår det å finne ut om frihet er viljen til å være ansvarlig ovenfor seg selv. Harald Marius Seljestad Oslo, 21.07.2011 1 Innholdsfortegnelse Innledende kommentarer Kap 1: Fra medisinsk forskning med psykedelia til psykedelia i populærkulturen – Teori, empiri og metode. Kap. 2: Hva er psykedelia, og hvordan virker disse stoffene? - Psykedelia: En generell innføring og forklaring av sentrale begrep - Forskning på psykedelia Kap. 3: Produksjon av religiøse opplevelser: En presentasjon av noen utvalgte forskningsprosjekt med psykedelia - Walter Pahnke - Walter Huston Clark - Ditman, Hayman & Whittlesey - Charles Savage - Masters & Huston - Oscar Janiger Kap. 4: Timothy Leary: Psykedelisk forsker og selvproklamert profet og talsmann for den psykedeliske revolusjon - Harvard psilocybin project - The Concord state prison project - Forskning, psykedeliske cocktailpartys og religiøse opplevelser - 1962: Sommercamp og LSD - The International Foundation for Internal Freedom (IFIF) - Castalia Foundation: Leary’s idealsamfunn ved Millbrook - Rettsak: Tim Leary Defence Fund - LSD som religion: The League of Spiritual Discovery - Arven fra hinduismen Kap. 5: Motkulturens røtter - Generasjonskonflikt og konsumkultur - 50-tallets beatkultur, østlige religioner og en gryende fasinasjon for psykedelia 2 - Generasjonskonflikt: Kollektiv fremmedgjøring og “All you need is love” Kap. 6: San Francisco - Hippiebevegelsens fødested - “Be-in”: Media retter oppmerksomheten mot Haight-Ashbury - Soteriologi og psykedelia - Haight-Ashbury: Dagligliv som sett og setting - “The San Francisco sound”: Popmusikk med psykedeliske undertoner Kap. 7: Motkultur og populærkultur - Kommersialisering - Psykedelisk popmusikk Kap. 8: The Beatles - Revolver - Sgt Peppers Lonely Hearts Club Band - The Beatles og Østen Kap. 9: Rus, musikk og religion - Popmusikk og mystiske opplevelser - Ekte eller “plastikkhippie”: Psykedelia som sakrament og rus som eskapisme - Nyreligiøs oppblomstring - Det kultiske miljøet: Motkulturens alternativ - Uorganisert religion: Arven fra motkulturen Avslutning Appendiks I: Rus og religion, en statistisk presentasjon av psykedelisk forskning Appendiks II: Sangtekster Litteraturliste Diskografi (musikkeksempler) Sammendrag 3 Innledende kommentarer De fleste religionshistoriske studier om nyreligiøsitet har forsøkt å si noe om tilblivelsesprosessen, og vist at nyreligiøsiteten ikke er et nytt fenomen, men er forankret innenfor etablerte tradisjoner og kulturelle strømninger. Den britiske religionssosiologen Paul Heelas viser til tre nøkkelfigurer som har øvet stor innflytelse: Blavatsky, Jung og Gurdjieff (Heelas 1996: 44-48). Fra begynnelsen av 1900- tallet og frem til 60-tallet ble den tradisjonen disse representerer konsolidert, men det var først på 60-tallet at det fant sted et markant oppsving i nyreligiøsitet, eller hva Heelas betegner som selvreligiøsitet (1996: 48-49). Dette fokuset på selvet er ifølge Heelas selve lingua franca i forhold hva som kjennetegner nyreligiøsiteten (1996: 2). Et av målene til Heelas var å definere nyreligiøsiteten som fenomen, ikke å analysere mekanismene som bidro til dens fremvekst og popularitet. Allikevel berører Heelas dette spørsmålet når han påpeker at nye religiøse ideer for alvor ble populære på 60-tallet (1996: 136). Hva skjedde på 60-tallet som bidro til dette oppsvinget i nyreligiøsiteten? Dette spørsmålet danner utgangspunkt for denne oppgaven. Den nederlandske religionsviteren Wouter Hanegraaff foretar en grundig idehistorisk analyse av bevegelsen i verket New Age Religion and Western Culture, Esotericism in the mirror of secular thought (1996). Hanegraaff gir en idehistorisk presentasjon av trosinnholdet i nyreligiøsiteten (som han gir betegnelsen New Age religioner), og viser til de lange idehistoriske linjer og sammenhenger. Han støtter seg til den britiske religionssosiologen Colin Campbell når han foretar en avgrensning i tid og definerer når New Age bevegelsen ble til på slutten av 1970-tallet. Hanegraaff skriver: “The New Age movement is the cultic milieu having become conscious of itself, in the later 1970s, as constituting a more or less unified “movement”” (Hanegraaff 1996: 522). Etter mitt syn burde han, i et slikt omfattende verk brukt mer plass på å drøfte hvordan og hvorfor det “kultiske miljøet ble bevisst på seg selv” engang på slutten av 1970-tallet, og ikke ta dette for gitt. For å få en forståelse av denne tilblivelsesprosessen, vil jeg i denne oppgaven se nærmere på hvordan nyreligiøsitetens ideer og idealer ble en del av den amerikanske (og vestlig) mainstream kultur i løpet av 1960-tallet. Ved å se nærmere på den kulturelle konteksten som nyreligiøsiteten oppsto i, og fokusere på de sosiokulturelle faktorer slik som massemedia, populærkultur, psykedelia og motkulturen1 – 1 Begrepet motkulturen (the counter culture) ble ifølge sosiologen Timothy Miller oppfunnet av Theodore Roszak, og ble på mange måter et akseptert begrep i 1969 etter utgivelsen av Roszaks bok The making of a 4 den såkalte hippiebevegelsen, vil man få en grundigere forståelse av denne prosessen, samtidig som det viser hvordan religiøse ideer kan bli spredd for et større publikum i et moderne mediesamfunn. Før jeg går i gang med selve oppgaven vil jeg gi en kort presentasjon av oppgavens komposisjon og inndeling ved å gi en grov oversikt over innholdet i de enkelte kapitlene. Det er et forholdsvis stort spenn mellom de ulike temaene som jeg fokuserer på, og en slik kortfattet kapitteloversikt vil kunne bidra til å tydeliggjøre sammenhengen mellom de ulike kapitlene, og forhåpentligvis bidra til økt leseopplevelse. I det første kapittelet vil jeg gjøre rede for oppgavens teoretiske, empiriske og metodologiske fundament, samtidig som jeg forklarer mitt valg av kilder. I tillegg har jeg foretatt noen faglige avgrensninger som jeg vil gjøre leseren oppmerksom på. Kapittel 2 fokuserer på den medisinske forskningen på psykedelia for å belyse hva disse stoffene er, og hvordan de fungerer, samtidig som jeg her gir en kortfattet presentasjon av sentrale begreper knyttet til medisinsk forskning med psykedelia. I kapittel 3 fokuserer jeg på et lite utvalg av den forskningen som ble gjort med denne typen stoffer på 50- og 60-tallet. Det viktigste utvelgelseskriteriet her er hvorvidt disse forskningsprosjektene sier noe om forholdet mellom psykedelia og religion. Kapittel 4 er viet til Timothy Leary. Før Leary ble en del av motkulturen på 60-tallet bedrev han psykedelisk forskning. Etter hvert som han blir oppslukt av dette arbeidet skjer det en gradvis forandring hvor han distanserer seg mer og mer fra forskningen og blir mer og mer en talsmann og profet for psykedelia som han anser for å være et soteriologisk verktøy som kan redde menneskeheten. Leary ble i løpet av 60-tallet en mediastjerne og var på mange måter en selvproklamert leder for motkulturen, og bidro til å popularisere ideer som senere ble en viktig del av trosinnholdet i motkulturen. Slik sett blir Leary en nøkkelfigur i den nyreligiøse oppblomstringen som fant sted i kjølvannet av 60-tallets hippiebevegelse. Jeg har valgt å plassere kapittelet om Leary mellom det kapittelet hvor jeg presenterer psykedelisk forskning og kapittelet som fokuserer på motkulturens røtter. Leary hadde en dobbeltrolle og var både forsker og “profet”. I tillegg er den forskning han utførte også av interesse for mitt perspektiv da han fokuserte på forholdet