KULTURBILDER Fra Gamle Hillesøy
Total Page：16
File Type：pdf, Size：1020Kb
KULTURBILDER fra gamle Hillesøy Bind II OCR – LENVIK MUSEUM 2008. Carl Bertheussen - Jens Solvang KULTURBILDER fra gamle Hillesøy Bind II Gårdshistoria av Jens Solvang Utgitt av Lenvik og Tromsø kommuner 1988 Redaktør: Kåre Rauø Lay-out: Ingebrigt Pedersen Sats, repro, trykk: a.s Grafisk Nord Innbinding: Julius Maske A/S Skrift: Times Papir: Macoprint, matt, 130 gr. © Lenvik bygdemuseum, Finnsnes 1988 ISNB: 82-90669-04-6 (KPL) ISNB: 82-90669-06-2 (B.II) Innhold Redaktørens forord s. 7 Forfatterens forord s. 9 Utsnitt av kart over Troms Amt 1874 s. 12 Gnr 1 Engenes s. 15 Gnr 2 Greipstad s. 21 Gnr 3 Sandvik s. 27 Gnr 4 Indre Buvik s. 31 Gnr 5 Ytre Buvik s. 37 Gnr 6 Torsnes s. 43 Gnr 7 Brensholmen s. 47 Gnr 8 Austein s. 51 Gnr 9 Storsletta s. 57 Gnr 10 Sandnes s. 65 Gnr 11 Bogen s. 68 Gnr 12 Oldervik s. 74 Gnr 13 Kattfjord-Sørfjord s. 79 Gnr 14 Nordfjord s. 86 Gnr 14,1 Lauklines s. 90 Gnr 15 Tulleng s. 93 Gnr 16 Vasstrand s. 96 Gnr 17 Krokskar s. 104 Gnr 18 Ersfjord s. 107 Gnr 19 Skamtind s. 112 Gnr 20 Rekvik s. 117 Gnr 21 Sessøy s. 128 Gnr 22 Bjørnøy s. 135 Gnr 23 Røsholmen s. 140 Gnr 24 Hersøy s. 147 Gnr 25 Håja s. 150 Gnr 26 Angstaurn s. 154 Gnr 27 Tussøy s. 158 Gnr 28 Sommarøy s. 169 Gnr 29 Hillesøy s. 178 Gnr 30 Edøy s. 185 Gnr 31 Gavlen s. 191 Gnr 32 Ladnes s. 196 Gnr 33 Yttergården s. 198 Gnr 34 Fjordbotn s. 201 Gnr 35 Skreddernes s. 205 Gnr 36 Galnslåtta s. 207 Gnr 37 Botn s. 211 Gnr 38 Sand s. 218 Gnr 39 Laukvik s. 222 Gnr 40 Hekkingen s. 226 Gnr 41 Giska s. 232 Gnr 42 Baltestad s. 236 Gnr 43 Husa med Husøya s. 244 Gnr 44 Fjordgård s. 251 Gnr 45 Øyfjord s. 255 Gnr 46 Breivik s. 265 Etterord s. 267 Ordforklaringer s. 268 Redaktørens forord I formannskapsak 721/84 ble det i Lenvik fattet vedtak om utgivelse av bygdebøker for kommunen. I dette vedtaket ble det også klargjort at Bertheussen og Solvangs bygdebokmanuskript, som forelå for Hillesøy kommune slik den framtrådte før kommunedelinga 1. januar 1964, skulle søkes ferdiggjort. Dette arbeidet skulle legges til bygdebokforfatter ved tilsettelse. Den tilsatte bygdebokforfatter vurderte manuskriptene slik at det ville ta fra 3 til 4 år å bringe de opp på et akseptabelt faglig nivå. På grunnlag av denne uttalelsen, bestemte en seg for å utgi manuskrip- tene i den foreliggende form som «Kulturbilder fra gamle Hillesøy», dog med redaksjonelle endringer. Det redaksjonelle arbeid ble lagt til styrerstillinga ved Lenvik bygdemuseum. Det ble videre bestemt at det i Solvangs manuskript skulle føyes til opplysninger om brukere fra kilder ca 1521 til 1650 der disse manglet. Dessuten skulle ortografi og setningsbygning i begge manuskript endres i den grad en etter gjeldende regler fant det nødvendig. På dette grunnlag ble det i 1986 inngått avtale mellom Lenvik og Tromsø kommune om utgivelse av «Kulturbilder fra gamle Hille- søy». Av de kilder som er gjennomgått kan nevnes: 1 Tiendepenningmanntallet 1521 2 Olav Engelbrektsons Jordebok 1536 3 Leidangsskatten 1567 4 Fogderegnskap, hvert femte år fra 1609/10 til 1650 5 Jordebok 1661 6 Manntall 1664 7 Jordebok 1667 8 Amtsregnskap 1671 til 1693 9 Manntall 1702 10 Matrikkelutkast 1723 11 Ekstraskatten 1762 12 Folketellinga 1770 13 Folketellinga 1801 14 Matrikkelen 1838 Opplysninger fra disse kilder er satt med kursiv. Bildestoffet som fulgte manuskriptene, er dessverre forsvunnet. Det har derfor vært nødvendig å skaffe til veie nytt materiale. Vi takker alle privatpersoner som har bidratt med fotografier. Likedan takker vi Ottar Hansen, Sommarøy, for hans gode hjelp underveis. Fra offentlige og private arkiv, er det kjøpt fotomateriale fra Tromsø Museum, Norges Geografiske Oppmåling og Johan Ottesen, Uls- teinvik. Språklig medarbeider har vært lærer Randi Eriksen, Finnsnes. Det fotografiske arbeid er utført av fotograf Ernst Lind. Korrektur er lest av Randi Eriksen, Dag A. Larsen og Kåre Rauø. Bjorelvnes, l0.mai 1988. Kåre Rauø Forord Når jeg har forsøkt å skrive litt om gårdene og slektene i det gamle Hillesøy, til Carl Bertheussens «Hillesøy bygdebok», var det ikke fordi jeg var den rette til dette arbeidet, men fordi jeg hadde samlet, og delvis nedtegnet en del slektstradisjoner gjennom årene som ellers ville gått vekk med meg. Mye stoff er med vilje utelatt da kildene er for sparsomme til å bygge historie på. Kirkebøkene begynner først i 1753, og er til 1800 svært slurvet og rotet ført, med permanent mangel på gårdsnavn. Planen var å gå til omlag 1900, dødsregistret unntatt. Enhver som har interesse for slekta, kan senere finne seg tilrette. Omfanget blir vel stort likevel. Jeg takker hjertelig de som har svart på mine spørsmål, og gitt opplysninger. Jeg nevner særlig nå avdøde Nikolay Brox, Austein, Carl Bertheussen og fru Julie Sørensen, Ersfjordbotn. Til den uungåelige kritikk svarer jeg en gang for alle med gamle Ivar Aasens klassiske ord: Det er mange nog som domar vil væra og læ åt allt som dei andre gjæra og lyte finna dei trint ikring men sjølve gjæra dei ingen ting. Bakkejord i 1954. Jens Solvang De to arbeidskameratene Carl Bertheussen: «Dette er selja, vi seier i Hillesøymål.» Fotograf: Anna Grostøl. Jens Solvang: «Ja, Salix caprea, dem kaller på latin.» 15 Gård nr 1 Engenes Fram til 1853 hørte gårdene Engenes, Greipstad, Sandvik, Buvik indre og ytre, Torsnes og Marsletta til Tromsø prestegjeld. Da ble disse gårdene lagt til Hillesøy sogn. Gårdsnavnet Engenes refererer til den vide engsletta mellom bak- kene og det framstikkende nes i fjorden, og er en av de få gårder hvis første rydningsmann vi kjenner. Omkring år 1700 flyttet en Ole Tommasen fra kyststrøket i Trønde- lag eller Møre, til Øyfjord i Senja. Der ble han gift med Maren Kristensdatter, og bosatte seg. En av deres sønner, Tomas Olsen f. 1724, ble omkring 1750 gift med Olava Antonidatter på Greipstad. Hun var søster av daværende oppsitter Lars Olsen, Greipstads hustru, Hedvig. Olava var født i 1735 og hadde søstrene Hedvig, Karen og Margret- he. Hvor de ættet fra vet vi ikke. Engenes var den tid ei utmarksstrekning under Greipstad, og hele den to kilometer lange sandstranda til nåværende Tromsøysund grense, var bevokst med svær bjørkeskog. Bare neset og rabben nedenfor elvesvingen var skogbar. Tomas Olsen fikk feste på rydning hos daværende eier av det Irgenske gods, Johan Hvid. Grensene ble satt på ytre side ved ei elv midtveis på stranda, og gikk til en rød stein på andre sida. Til daglig het rydninga «Utenga». Den ble siden matrikulert under navnet Engenes. Tradisjonen forteller at det tidligere bodde ei strandsitterenke på strandflata utenfor neset, men navnet har sagnet glemt. Hun kaltes til vanlig «bestemor», og bakken over har ennå navnet »Bestemor- bakken». Men det hadde vært folk på plassen tidligere. I 1880-årene ble det under bortspregning av en stor stein på rabben hvor de gamle fjøs hadde stått, funnet endel nedgravde våpen, trolig fra vikingtida. Det var øks, sverd og pålstav m.m. Det fantes ikke tegn til gravplass. 16 Tingene var nok lagt ned som offer. Ute på neset er også funnet gamle fiskesøkker av stein, med innhugget fure omkring. Da Tomas Olsens far i Øyfjorden døde, tok Tomas mora til seg. Hun levde sine siste år hos sønnen, og blir ofte nevnt som fadder i kirkebøkene. Maren Kristensdatter døde antakelig i 1767. Skiftet etter henne ble sluttet 2. mai 1768. Dødsboets formue var 56 rdl og 2 mark. Arvingene var hennes og mannen Ole Tommasens felles barn, nemlig sønnene Tomas Olsen, Engenes, Kristen Olsen, bosatt i Medfjord, da død, men hadde etterlatt seg barna Dorthe Olsdatter, gift med Nils Olsen, Torsnes, Siri Olsdatter, gift med Isak Rasmus- sen, Rossfjord, og Maren Olsdatter, ugift. Av boets aktiva nevnes i skiftet foruten mange klær, en åttringsbåt og en mindre båt, en sølvsignet, et sølvbeger og to sølvskjeer med initialer. Tomas Olsen ble oppnevnt til verge for sin brors døtre i Mefjorden, og skulle ivareta deres arvelodd. Olava Antonidatter var død før 1801. I folketellinga dette året bodde Tomas Olsen ennå som fastboende fisker i eget hus. Sammen med seg hadde han sin ugifte sønn Antoni. Hans eldste sønn Ole, hadde nå overtatt gården. Tomas døde på Engenes i 1807, 82 år gammel, og ble gravlagt i Tromsø midtfastesøndag 10. mars samme år. Tomas Olsen og Olava Antonidatters barn var Henrika f. 1759, Ole f. 1762, Kristian f. 1765, og Antoni f. 1767. Sønnen Ole var neste oppsitter på Engenes. Han ble gift med Ragnhild Olsdatter f. 1763, ei datter av Ole Larsen og Synnøve Frantsdatter i Brokskar. I folketellinga 1801 nevnes Ole som feste- bonde, fisker og styrmann på jekter til Bergen. Deres barn var Ole Martin f. 1789, senere bosatt på Bakkejord og var jektestyrmann som faren. Han omkom ved Hekkingen i 1850, 61 år gammel. Den neste var Hedvig Olava f. 1790, deretter kom Tomas Tønder f. 1795, Synnøve f. 1798, Hemming f. 1800, bosatt i Lysbotn, Olava f. 1804, bosatt i Buvik, og Hans Karoles f. 1806, også han bosatt i Buvik. Ole Tomassen og hustru flyttet til sønnen Hemming i Lysbotn, da datteren Hedvig overtok Engenes. Ole døde i 1836, 74 år gammel, og Ragnhild i 1850, 87 år gammel. Begge ble gravlagt på den gamle kirkegården i Lenvik. Hedvig Olsdatter ble i 1819 gift med Hans Absalonsen fra Angstau- ren. De bodde et par år på Angstauren, men flyttet så til Engenes og overtok gården der. Deres barn var Ragnhild Marie, født på Angstauren i 1820, gift med Martin Falch Hansen og bosatt på Engenes, deretter Ole f.