Hele Troms Og Finnmark Hele Senja

Total Page:16

File Type:pdf, Size:1020Kb

Hele Troms Og Finnmark Hele Senja Fylkestingskandidater Kommunestyrekandidater 1 2 3 1 2 3 Ivar B. Prestbakmo Anne Toril E. Balto Irene Lange Nordahl Tom Rune Eliseussen Roy-Willy Hansen Bjørn R. Pedersen Salangen Karasjok Sørreisa Finnsnes Senjahopen Kårvikhamn 4 5 6 4 5 6 Fred Johnsen Rikke Håkstad Kurt Wikan Grete Pedersen Regine Solli Alf Nylund Tana Bardu Sør-Varanger Hele Hele Grunnfarnes Bjorelvnes Tranøybotn 7. Marlene Bråthen, 10. Hugo Salamonsen, 13. Kurt Michalsen, 7. Roy Alapnes, 10. Anne G. Normann, 13. Renate Eide, Tromsø Nordkapp Skjervøy Sifjord Finnsnes Rossfjordstraumen 8. Jan Martin Rishaug, 11. Linn-Charlotte 14. Grethe Liv Olaussen, Troms og Finnmark Senja 8. Wivi Jakobsen, 11. Anders Killie Solli, 14. Knut-Ole Rabbmo, Alta Nordahl, Sørreisa Porsanger Skaland Bjorelvnes Skaland 9. Karin Eriksen, 12. Klemet Klemetsen, 15. Gunnleif Alfredsen, 9. Gunnleif Alfredsen, 12. Siv Anita Nygård, 15. Børge J. Andreassen, Kvæfjord Kautokeino Senja senterpartiet.no/troms senterpartiet.no/senja Botnhamn Gryllefjord Lekangsund VÅR POLITIKK VÅR POLITIKK Fullstendig program finner du på Fullstendig program finner du på Livskraftige samfunn senterpartiet.no/senja for hele Troms og Finnmark senterpartiet.no/troms • være pådriver for etableringen av Livskraft og identitet er det Senja senterparti ønsker skal -pre Næring Mulighetenes landsdel Helse og beredskap • Øke antallet lærlingeplasser. nord, for å styrke vår identitet og et ungdommens hus. • fiskeri- og havbruksnæringa må ge kommunepolitikken og hverdagen for den enkelte innbyg- Senterpartiet vil: Senterpartiet vil: • Utvide borteboerstipendet, øke stolthet. • støtte festivaler og bygdedager. utvikles gjennom forutsigbare • Arbeide for å få opphevet sam- • Etablere en ny redningshelikop- lærlingetilskuddet og beholde • Styrke folk til folk samarbeid mel- ger i Senja kommune de neste fire årene. Vi ønsker å vide- rammebetingelser menslåingen av Troms og Finn- terbase på Bardufoss. nedskrivingsordning for studielån. lom landene i nord. reutvikle livskraftige lokalsamfunn i HELE kommunen. Senja • opprettholde en differensiert og Samferdsel og infrastruktur mark etter stortingsvalget i 2021. • Opprette føde og akuttilbud i • Utvikle ordninger for kollektiv- og fiskereid fiskeflåte med spredt Senterpartis politikk bygger på nærhetsprinsippet: nærhet • ny forbindelse mellom Senja og fast- • Videreutvikle et godt, likeverdig Alta. kulturkort til unge. Samferdsel og infrastruktur landet må utredes snarest mulig. eierskap til skole og barnehage, nærhet til helsetilbud, nærhet til vel- og offentlig desentralisert tjenes- • Lovfeste responstid for ambulan- • At borteboere skal sikres et godt Senterpartiet vil: • Gisundbrua må utbedres med • næringsfondet må gjøres tilgjen- tetilbud, uavhengig av hvor den se og politi i hele regionen og sikkert tilbud ved hjelp av elev- • Jobbe for en helhetlig og funk- ferd, nærhet til service og nærhet mellom mennesker. gang- og sykkelveg. gelig for landbruket. enkelte bor. • Etablere legehelikopter i Finn- hybler eller vertsfamilier sjonell infrastruktur, slik at lokal- • trafikksikringstiltak av skoleveier og • Jobbe for helårs fergedrift over mark. samfunn og næringsliv gis gode Skole, utdanning og SFO Helse og eldreomsorg etablering av gang- og sykkelveier. Malangen og videreutvikle øvrige Språk og kultur utviklingsmuligheter. • jobbe for at nåværende skole- • sikre en ambulansetjeneste som • kollektivtransporten må forbedres. Senja-ferger for å styrke reise- Regional utvikling og sjømat Senterpartiet vil: • Jobbe for å få på plass et nasjo- struktur skal bestå. ivaretar befolkningen. livsnæringen. Senterpartiet vil: Arktisk landbasert • Bidra til å videreutvikle vår flerkul- nalt etterslepsprogram for fylkes- • styrke skolehelsetjenesten og • videreføre og utvikle tilbud om • Bidra til videre utvikling av et livs- matproduksjon turelle og flerspråklige samfunn i vegene. jobbe for innføring av et enkelt og helsestasjon for ungdom. kraftig næringsliv i nord. Senterpartiet vil: sunt måltid i skolene. • jobbe for ytterligere tjeneste- • Støtte opp om verdiskaping og • Styrke landbruket, reindriften og • jobbe for å styrke kulturskolen for utvikling av distriktsmedisinsk aktivitet langs kysten gjennom utmarksnæringen, som bidrar at den skal gi et bredt desentrali- senter, DMS. videreutvikling av en bærekraftig til bosetning og arbeidsplasser i sert tilbud. • opprettholde og bygge ut syke- fiskerinæring og havbruksnæring. distriktene, økt selvforsyning og • opprettholde drift av bassengene hjemsplasser og omsorgsboliger ren matproduksjon. i skolene. for eldre. Forsvar i nord • Bevare vårt kulturlandskap, og • opprettholde og styrke et godt Senterpartiet vil: jobbe for at arktisk matproduk- desentralisert SFO-tilbud. Bolyst og arealpolitikk • Sikre et sterkt Forsvar. Opprett- sjon blir en del av nordområde- • Senja kommune skal være god på holde baser i nord jf våre priorite- satsingen. Barnehager samfunns og arealplanlegging. ringer i Langtidsplanen for Forsva- • opprettholde et godt desentrali- • kommunen må benytte de boligpo- ret 2017-2021. Kompetanse og opplæring sert barnehagetilbud. litiske virkemidlene til Husbanken. • Øke bevilgningene til Forsvaret til Senterpartiet vil: • jobbe for oppgradering av uteom- • at 2,5 km kravet i lov om motor- minimum 2 % av BNP innen 2024. • Arbeide for desentraliserte skole- rådene i barnehagene. ferdsel i utmark skal fjernes. og utdanningstilbud. .
Recommended publications
  • Decentralized Wind Power As Part of the Relief for an Overstrained Grid
    Faculty of Science and Technology Department of Physics and Technology Decentralized wind power as part of the relief for an overstrained grid – A case study on Northern Senja, Norway — Paul Bednorz Master thesis in energy, climate and environment EOM-3901… August 2019 Abstract The most significant factor in wind turbine siting is the wind conditions. Those often determine the economic and ecologic success of a project. Especially in topographically complex areas micro siting can be difficult and costly. Small and medium scale projects often lack the knowledge and resources for an extended in situ assessment. A combination of modelled wind data and the use of a geographic information system (GIS) could be an economical competitive approach to find and compare different wind power sites over a larger defined region. This thesis looks at the small community of Northern Senja, a sparsely populated island in Northern Norway. It evaluates the possibility of community scale wind power (maximum 1MW nominal power) with the help of numerical weather prediction (NWP) wind data. The challenge therein lies in the incapability of mesoscale data to predict the influence of the island’s highly complex topography on the wind flow. This mesoscale data is therefore interpolated to a finer grid and corrected for the effect of using a smoothed terrain model. Production maps for a set of predetermined turbines are created with these corrected data and – together with non-wind related criteria – suitable wind power sites determined. One idea behind this approach is to use free accessible satellite data and to work economical on computational resources.
    [Show full text]
  • Geochemical Evidence for a Rift-Related Origin of Metadolerites Within the Senja Nappe, Troms, North Norwegian Caledonides: a Discussion
    Discussion Geochemical evidence for a rift-related origin of metadolerites within the Senja Nappe, Troms, north Norwegian Caledonides: a discussion R. D. DALLMEYER Dallmeyer, R. D.: Geochemical evidence for a rift-related origin of metadolerites within the Senja Nappe, Troms, north Norwegian Caledonides: a discussion. Norsk Geologisk Tidsskrift, Vol. 68, pp. 133-134. Oslo 1988. ISSN 0029-196X. Bergh & Andresen (1987) have suggested correlation of the Senja Nappe (Troms District, North Norway) with Ordovician-Sihirian sequences of the Balsfjord Group which unconformably overlie mafic-ultra­ mafic rocks of the Lyngen Nappe. This is inconsistent with c. 475-500Ma post-metamorphic 40Arj39Ar homblende cooling ages previously reported for the Senja Nappe. Field and geochronologic characteristics indicate correlation of the Senja Nappe with other units of the regional Middle Allochthon Scandinavian succession. R. D. Dal/meyer, Department of Geology, University of Georgia, Athens, Georgia 30602, U.S.A. Bergh & Andresen (1987) have presented geo­ Cumbest & Dallmeyer (1985) and Dallmeyer & chemical analyses of foliated, polydeformed Hames (1986), document a complex, polyor­ metadolerite dikes within marble and mica schist ogenic tectonothermal evolution for the Senja of the Senja Nappe in the Troms district of the Nappe. This involved initial growth of a middle north Norwegian Caledonides. They interpreted amphibolite facies mineral assemblage which is their results to indicate that protoliths of the dikes only locally preserved as rotated porphyroclasts were MORB basalts with affinities transitional within a penetrative mylonitic foliation. This fab­ between 'within plate' and 'plate margin'settings. ric developed during emplacement of the Nappe Bergh & Andresen suggested that the protoliths into its present relative structural position on were emplaced into a platformal or miogeoclinal synchronously imbricated, crystalline basement sequence similar to that of the Caledonide Middle units (with geochronological characteristics indi­ Allochthon.
    [Show full text]
  • Islands and Fjords of Northern Norway
    Viewed: 1 Oct 2021 Islands and Fjords of Northern Norway HOLIDAY TYPE: Flexible Dates BROCHURE CODE: 5214 VISITING: Norway DURATION: 4 nights In Brief Our Opinion Northern Norway offers it all; dramatic mountain views, scenic forest trails, fjords, This trip provided some amazing views of the ocean activities and even a visit to a husky contrasting mountains and fjords. We set our own farm. All of this can be experienced on this pace and thoroughly enjoyed making our way along four-night self-drive adventure. Your the well-planned and beautiful routes. Taking the accommodation along the way also offers cable car in Tromsø was an enjoyable experience views of some of Norway’s best scenery. and the views once at the top of the mountain were amazing. Alex Charlton Speak to us on 01670 785 085 [email protected] www.artisantravel.co.uk PAGE 2 What's included? • Rental Car: based on 2 people sharing a VW Polo/Toyota Auris or similar, including unlimited miles (upgrade available) • Accommodation: all in standard rooms as follows: 1-night stay at Clarion Hotel The Edge, 1-night wilderness glamping in Kvaløya, 1-night stay at Hamn I Senja, 1-night stay at Sommaroy Arctic Hotel • Meals: 4 breakfasts and 1 dinner (half board upgrade available) • An online roadmap with route description will be provided What's not included • Flights are not included in your holiday, but our Travel Experts will happily make arrangements on your behalf, please just ask for a quote • Ferry tickets, road tolls and car parking charges are not included and need to be paid for locally Trip Overview The areas of Northern Norway covered in this wonderful four-night, self-drive holiday, are far above the Arctic Circle.
    [Show full text]
  • Press Programme – HRH Crown Prince Haakon Visits Senja for the Opening of the Cod Season
    Press programme – HRH Crown Prince Haakon visits Senja for the opening of the cod season Wednesday, January 14th 18:00 Press brief for attending representatives of the press. 18:35 HRH Crown Prince Haakon arrives at village of Hamn on the island of Senja by cortege from Bardufoss Airport. Met by manager of Hamn and marketing manager Amund Bråthen of the Norwegian Seafood Council. (Photo-op) 19:00 Skrei dinner prepared by international chefs and Jostein Medhus. The Crown Prince is joined by honored guests the County Governor of Troms, Bård M. Pedersen; the mayors of Lenvik, Berg, Torsken and Tranøy; special guests from the industry; international chefs and the journalists. (There will be a photo-op before dinner starts, but not when the meal is underway) Thursday, January 15th 07:55 The Crown Prince arrives at Gryllefjord Fiskemottak, where he is welcomed by the General Manager of Nergård, Mr. Tommy Torvanger; and operational manager at Gryllefjord Fiskemottak Mr. Bing Hagerupsen. (Photo-op) 08:00 HRH will be given a short presentation of Nergård in general and Gryllefjord Fiskemottak in special by Mr. Tommy Torvanger. 08:20 Cod tongue cutting HRH Crown Prince Haakon and the chefs will meet local kids and youngsters who will teach HRH and the chefs how to cut cod tongues. (Photo-op) 08:35 Cod tongue cutting competition The chefs are competing against each other to show who is the best cod tongue cutter of the Skrei season 2015. If possible – price plaque handed over to the winner by HRH. (Photo-op) 09:00-11:15 Skrei fishing trip for chefs, journalists and HRH the Crown Prince (Due to limited space, there will only be room for one photo journalist and one TV- photographer aboard the boat with HRH.
    [Show full text]
  • 362 Buss Rutetabell & Linjerutekart
    362 buss rutetabell & linjekart 362 Straumsbotn - Mefjordvær Vis I Nettsidemodus 362 buss Linjen Straumsbotn - Mefjordvær har 7 ruter. For vanlige ukedager, er operasjonstidene deres 1 Hamn I Senja 14:40 2 Nysted 15:30 3 Senjahopen 06:30 4 Senjahopen Skole 08:20 - 14:40 5 Skaland Skole 19:13 6 Skaland Skole 07:45 - 15:30 7 Straumsbotn 08:30 - 13:00 Bruk Moovitappen for å ƒnne nærmeste 362 buss stasjon i nærheten av deg og ƒnn ut når neste 362 buss ankommer. Retning: Hamn I Senja 362 buss Rutetabell 13 stopp Hamn I Senja Rutetidtabell VIS LINJERUTETABELL mandag 14:40 tirsdag 14:30 Skaland Skole Bergsfjordveien 1818, Norway onsdag 14:40 Skaland torsdag 14:30 Bergsfjordveien 1782, Norway fredag 14:10 Melkarhola lørdag Opererer Ikke Fjellveien 5, Norway søndag Opererer Ikke Grønnlia Kryss Bergsfjordveien 1610, Norway Skjelelvbukta Bergsfjordveien 1583, Norway 362 buss Info Retning: Hamn I Senja Moan Stopp: 13 Bergsfjordveien 1500, Norway Reisevarighet: 19 min Linjeoppsummering: Skaland Skole, Skaland, Neslia Melkarhola, Grønnlia Kryss, Skjelelvbukta, Moan, Bergsfjordveien 1419, Norway Neslia, Rumpelia, Nordfjord, Bergsbotn, Indregård, Nysted, Straumsbotn Rumpelia Bergsfjordveien 1359, Norway Nordfjord Bergsfjordveien 1283, Norway Bergsbotn Bergsfjordveien 1247, Norway Indregård Bergsfjordveien 1143, Norway Nysted Bergsfjordveien 1034, Norway Straumsbotn Retning: Nysted 362 buss Rutetabell 12 stopp Nysted Rutetidtabell VIS LINJERUTETABELL mandag 15:30 tirsdag 15:45 Skaland Skole Bergsfjordveien 1818, Norway onsdag 13:30 Skaland torsdag 15:30
    [Show full text]
  • Nasjonalt Referansesystem for Landskap Beskrivelse Av Norges 45 Landskapsregioner
    Nasjonalt referansesystem for landskap Beskrivelse av Norges 45 landskapsregioner av Oskar Puschmann, NIJOS Side 154 - 157 ”Landskapsregion 37 Kystbygdene i Troms” Referanse: Puschmann, Oskar. 2005. ”Nasjonalt referansesystem for landskap. Beskrivelse av Norges 45 landskapsregioner.” NIJOS- rapport 10/2005. Norsk institutt for jord- og skogkartlegging, Ås. Side 154-157. Nasjonalt referansesystem for landskap Beskrivelse av Norges 45 landskapsregioner Landskapsregion 37 Kystbygdene i Troms. NIJOS-rapport 10/2005 Side 154 Nasjonalt referansesystem for landskap Beskrivelse av Norges 45 landskapsregioner BE- LANDSKAPSREGION 37 KYSTBYGDENE I TROMS TYD- 1 NING Regionen består av fem underregioner *** LANDSKAPETS Regionen omfatter yttersiden av de store øyene i Troms, dvs. fra Bjarkøy i sør til *** HOVEDFORM Finnmarks grense i nord. Ytre Senja og ytre Kvaløya kjennetegnes av et kraftig reli- * stort relieff, mange eff med mange dype botner og bratte fjordarmer. Øvrige deler av Kvaløya og en stor botner og fjordarmer del av Ringvassøya, er lavere og har mykere former, men fremdeles med enkelte bot- * tinder/runde former ner i tettere gruppering på østre del av øya. Tett botngruppering fins også på vestre Rebbenesøya. Mer spredte, men perfekt formede botner og med deler av den gamle * brattkanter/næringer (paleiske) landoverflaten imellom, ses på Nordkvaløya, Grøtøya, Vanna m.fl. Den høye Arnøya har både alpin tindetopografi og spredte, men markante botner med rester av eldre relieff i mellom. En del av brattkantformene ut mot havet er delvis marine næringer. Et eksempel er Næringen på Vanna, men dette kan også gjelde mange av brattkantsformene langs strandflatefrie kystavsnitt. LANDSKAPETS Selv om regionen først og fremst preges av høye og steile kystfjell, så fins det også *** SMÅFORMER stedvis små, grunne havområder preget av mange lave holmer og skjær.
    [Show full text]
  • Søknad Fra Lenvik Kommune..Pdf
    SØKNADSSKJEMA - MUDRING OG DUMPING I SJØ OG VASSDRAG - UTFYLLING OVER FORURENSEDE SEDIMENTER I SJØ Skjemaet skal benyttes ved søknad om tillatelse til mudring og dumping i sjø og vassdrag i henhold til forurensningsforskrif ten kap. 22 og ved søknad om utfylling over forurensede sedimenter i sjø i henhold til forurensningsloven § 11. Søknaden sendes til Fylkesmannen enten pr epost til [email protected], eller pr brev til Fylkesmannen i Troms, Pb 6105, 9291 Tromsø. Skjemaet må fylles ut nøyaktig og fullstendig, og alle nødvendige vedlegg må følge med. Bruk vedleggsark med referansenummer til skjemaet der det er hensiktsmessig. Ta gjerne kontakt med Fylkesmannen før søknaden sendes! 1. Generell informasjon x Mudring i sjø eller vassdrag Kapittel 3. Søknaden gjelder Dumping i sjø eller vassdrag Kapittel 4. x Utfylling i sjø over forurensede sedimenter Kapittel 5. Antall mudringslokaliteter 1 Antall dumpinglokaliteter Kapittel 3 - 5 skal fylles ut og nummereres for hver enkelt lokalitet som skal benyttes. Miljøundersøkelse gjennomført x Ja, vedlagt Nei Vedleggsnr 6 Miljøundersøkelsen omfatter x Mudringssted Dumpingsted x Utfyllingssted Tittel på søknaden/prosjektet (med stedsnavn) Kaiutvidelse og utdyping, samt utfylling, Botnhamn Kommune Lenvik kommune Navn på søker (tiltakseier) Org. nummer Lenvik kommune 939807314 Adresse Pb 602, 9306 Finnsnes Telefon E-post 77871000 [email protected] Kontaktperson ansvarlig søker Jostein Jenssen Telefon E-post 47462097 [email protected] Kontaktperson konsulent Karen Kalstad Forseth Telefon E-post 77606950 [email protected] 2. Eventuelle avklaringer med andre samfunnsinteresser 2.1 Planstatus: Mudring, dumping eller utfylling må være klarert i forhold til plan- og bygningsloven. Gjør rede for den kommunale planstatusen til de aktuelle lokalitetene for mudring, dumping eller utfylling.
    [Show full text]
  • Lenvik Museum 2009
    Det var en gang... fotografier fra Lenvik bind I Det var en gang... fotografier fra Lenvik bind I Redaksjon og tekster KÅRE RAUØ INGEBRIGT PEDERSEN UTGITT AV LENVIK BYGDEMUSEUM 1986 LAY-OUT: INGEBRIGT PEDERSEN SATS, REPRO, TRYKK: A/S GRAFISK NORD, FINNSNES INNBINDING: JULIUS MASKE A/S SKRIFT: UNIVERS PAPIR: 130 GRS MACOPRINT MATT © LENVIK BYGDEMUSEUM, FINNSNES 1986 ISBN 82-90669-00-3 (KPL.) ISBN 82-90669-01-1 (B.1.) Forord Dette er første bind i en serie publikasjoner fra Lenvik De som har gått fra gård til gård med spørsmål om bygdemuseum. Serien har vi kalt «Det var en gang gamle bilder til museet, har vært Asgeir Svestad, Mette glimt fra Lenviks historie. I disse publikasjoner vil vi Anthonsen, Solveig Aaker, Edel Nielsen, Dag Arild gjennom tekst og bilder søke å belyse sider ved Larsen, Aid Renland, Anne-Lise Lind og Mai Ellen kommunens historie. Lorentsen. Dette bind presenterer en del gamle fotografier som Fotograf Ernst Lind har med en mild hånd og et sammen med en tekst, vil gi et innsyn i de endringer varsomt øye avfotografert materialet. som finner sted i vårt lokalsamfunn over tid. Ingebrigt Pedersen har hatt ansvar for lay-out, og har Vi håper på at dette skal gi en bakgrunn å speile vår sammen med Dag Arild Larsen og undertegnede for- samtid mot. fattet tekstene. Foto-materialet er i all hovedsak innlånt fra Lenvik bygdemuseum takker dem for godt arbeid! privatpersoner, men en har også kjøpt en rekke fotografier fra offentlige arkivinstitusjoner. Likedan takker vi Lenvik kommune som har forskottert utgivelsen av denne bok.
    [Show full text]
  • Status for Interkommunalt Samarbeid I Troms Og Finnmark
    NIVI Rapport 2019:4 Status for interkommunalt samarbeid i Troms og Finnmark Utarbeidet på oppdrag av Fylkesmannen Notat 2020- Av Geir Vinsand - NIVI Analyse AS FORORD På oppdrag fra Fylkesmannen i Troms og Finnmark har NIVI Analyse gjennomført en kartlegging av det formaliserte interkommunale samarbeidet i alle fylkets 43 kommuner. Kartleggingen har form av en kommunevis totalkartlegging og bygger på NIVIs kartleggingsmetodikk som er brukt i flere andre fylker. Prosjektet er gjennomført i nær dialog med Fylkesmannen og rådmennene i kommunene. Prosjektet ble startet opp i august 2019. Kontaktperson hos oppdragsgiver har vært fagdirektør Jan-Peder Andreassen. NIVI er ansvarlig for alle analyser av innsamlet materiale, inkludert løpende problematiseringer og anbefalinger. Ansvarlig konsulent i NIVI Analyse har vært Geir Vinsand. Sandefjord, 20. desember 2019 1 - NIVI Analyse AS INNHOLD HOVEDPUNKTER ................................................................................................. 3 1 METODISK TILNÆRMING ........................................................................ 6 1.1 Bakgrunn og formål ............................................................................. 6 1.2 Problemstillinger .................................................................................. 6 1.3 Definisjon av interkommunalt samarbeid ............................................ 7 1.4 Gjennomføring og erfaringer ............................................................... 8 1.5 Rapportering .......................................................................................
    [Show full text]
  • Annual Report 2013 Layout and Print: Skipnes Kommunikasjon AS
    Our fish Your food with sustainable development Annual Report 2013 Layout and print: Skipnes Kommunikasjon AS Photos: Elin Iversen, Øyvind Sætre and Jørn Adde Map page 16: Prokart/Kartverket Retrospective… Contents Statement by the CEO. 6 Important Strategic milestones . 8 Key fi gures . 11 Highlights 2013 . 12 Our business . 14 Organisation. 23 Management. 24 The Board of Directors . 25 Shareholder information. 26 Norway Royal Salmon supports the local communities . 28 Corporate Governance . 30 Board of Directors report . 38 CONSOLIDATED FINANCIAL STATEMENTS Consolidated income statement . 52 8 Important Strategic milestones Consolidated statement of comprehensive income. 53 Consolidated balance sheet . 54 Consolidated statement of cash fl ow . 56 Consolidated statement of changes in equity . 57 Notes . 58 PARENT COMPANY ACCOUNTS Income statement . 97 Balance sheet . 98 Cash fl ow . 100 Notes . 101 Responsibility statement from the Board of Directors and Chief Executive Offi cer. 115 Auditor‘s Report . 116 Sitemap NRS. 118 26 Norway Royal Salmon supports the local communities SLAKTET VOLUM HOG OPERASJONELT DRIFTSRESULTAT LAKSEPRIS (TONN) (NOK 1 000) (NOS) 39,19 30000 300000 40 37,43 25 191 256 002 35 25000 250000 31,23 31,27 21 162 30 20000 18 781 200000 26,20 25 15000 150000 137 259 20 10 677 15 10000 100000 6 828 10 5000 50000 39 353 47 257 20 416 5 0 0 0 2009 2010 2011 2012 2013 2009 2010 2011 2012 2013 2009 2010 2011 2012 2013 11 Key figures 12 Highlights 2013 51 Consolidated Financial Statements 95 Parent company accounts The main issue for both NRS and the” industry will be to search for improvements for efficient and sustain­ able production.
    [Show full text]
  • Torsken Kommune
    Nåværende Framtidig BYGGEOMRÅDER (Pbl§ 20-4, ledd nr 1) Tettbebyggelse Boligområde Industri Fritidsbebyggelse Grav- og urnelund Friområde LANDBRUK-, NATUR-, og FRILUFTSOMRÅDER (Pbl§ 20-4, ledd nr 2) LNF-område LNF-område med spredt boligbebyggelse Nr. p lankart Navn Nr. plankart Navn LNF-område med spredt fritidsbebyggelse BY 1 Gryllefjord LNF-FB 1 Ballesvik - inngår i sentrumsplan for Gryllefjord med behov for reguleringsendringer og nye LNF -FB 2 Barbogen OMRÅDER FOR RÅSTOFFUTVINNING reguleringsplaner LNF -FB 3 Osteren (Pbl§ 20-4, ledd nr 3) BY 2 Torsken LNF -FB 4 Elvejorda øvre - behov for reguleringsendringer og LNF -FB 5 Flakstadvåg Masseuttak regulering av ikke regulerte områder BY 3 Grunnfarnes LNF-FB 6 Leikvika - behov for regulering av ikke regulerte OMRÅDER SOM ER BÅNDLAGT ELLER SKAL områder BÅNDLEGGES BY 4 Medby (Pbl§ 20-4, ledd nr 4) BY 5 Sifjord BY 6 Flakstadvåg Nr. plan kart Navn Båndlegging etter lov om naturvern B 1 Elvejorda M 1 Gryllefjordbotn Båndlegging etter annet lovverk M 2 Gryllefjord (steinbrudd på Spira) M 3 Gryllefjord (øst) Nr. plankart Navn SÆRSKILT BRUK ELLER VERN AV SJØ M 4 To rskenskaret FB 1 Vikan (ikke regulert) OG VASSDRAG FB 2 Medby M 5 Grunnfarnes (Steinbrudd) (Pbl§ 20-4, ledd nr 5) M 6 Flakstadvåg (Steinbrudd) Vannareal for allmenn flerbruk Nr. plankart Navn AB 1 Gryllefjord (sentrumsplan) Småbåthavn - Sildevika industriomr. Nr. plan kart Navn SH 1 Gryllefjord (Spira) Fiskeområde AB 2 Gryllefjord industriområde AB 3 Torsken industriområde I (Torsken SH 2 Grunnfarnes Akvakultur Havprodukter) SH 3 Sifjord AB 4 Torsken industriområde II (Wilsgård Friluftsområde i sjø og vassdrag AB 5 Grunnfarnes fiskeindustri SH 4 Flakstadvåg AB 6 Medby (småbåthavn ved Senja SH 5 Medby Havfiskesenter) VIKTIGE LEDD I KOMMUNIKASJONSSYSTEMET AB 7 Ballesvik - gravlund Nr.
    [Show full text]
  • Administrative and Statistical Areas English Version – SOSI Standard 4.0
    Administrative and statistical areas English version – SOSI standard 4.0 Administrative and statistical areas Norwegian Mapping Authority [email protected] Norwegian Mapping Authority June 2009 Page 1 of 191 Administrative and statistical areas English version – SOSI standard 4.0 1 Applications schema ......................................................................................................................7 1.1 Administrative units subclassification ....................................................................................7 1.1 Description ...................................................................................................................... 14 1.1.1 CityDistrict ................................................................................................................ 14 1.1.2 CityDistrictBoundary ................................................................................................ 14 1.1.3 SubArea ................................................................................................................... 14 1.1.4 BasicDistrictUnit ....................................................................................................... 15 1.1.5 SchoolDistrict ........................................................................................................... 16 1.1.6 <<DataType>> SchoolDistrictId ............................................................................... 17 1.1.7 SchoolDistrictBoundary ...........................................................................................
    [Show full text]