Norsk Lepidopterologisk Selskaps Tidsskrift
Total Page：16
File Type：pdf, Size：1020Kb
NORSK LEPIDOPTEROLOGISK SELSKAPS TIDSSKRIFT BIND 1 . APRIL 1967 . HEFTE : UTGITT AV NORSK LEPIDOPTEROLOGISK SELSKAP ATALANTA utgis av Norsk Lepidopterologisk Selskap, Oslo. Formann: Overlaer Olav Kvalheim, Rusel~kkaskole. Oslo 1. Sekre-r : Forskningsstipendiat Per 0. Seglen, Kirkeveien 50, Oslo 2. Redakter: Sivilingenier Magne Opheim, Zoologisk Museum, Sarsgt. 1. Oslo 5. Kontingenten er kr. lo.-. pr. k.Medlemmene fkr heftet gratis. Forfatterne er rnsvarlig for at deres opplys-er er riktige. Viirens sommerfugler 1. De overvintrende dagsommerfugler Av Per Hafslund, Drammen ((En sommerfugl? Hvad mere smukt er ti1 det skabtes Skjernhed brugt, end Farven paa dens Vinge drysset, det Blomsterblad, af Livet kysset ? Som paa et ferdigt Maleri det sidste Henstrerg af Geni du, ferrst da alt var Skabt, blev givet af Skaberfantasien Livet. Og saa hvert Aar det skjees ennu. Det ferrste Vaarens Bud er du, du melder ferrst, at Skabererjet end sees utover Alt fornerjet. Flyv, ferrste Sommerfugl, flyv ind! Varm dig ved Vindusrosens Kind! Tro Solen ei ennu! Dens Glerden kun lokker trolers dig i Derden. Imorgen flyv da om du vil. Men kom blot naar det kveller til. Det Solskin er kun Vintrens Smilen, den Lunkenhed kun Stormens Hvi1en.n ((Kom, Sommerfugl! Jeg dig forstaar! Du venter paa en bedre Vaar.o Med disse skjernne strofer har Henrik Wergeland for evig tid gitt mennesket det ferlsomme sinns beskrivelse av mertet med vhrens ferrste sommerfugl. Og hver eneste vhr er ogsh vi - barn av sthlet og betongen - ph utkikk etter de dagsommerfugler sorn begynner h fly straks vinteren slipper taket. Og hver vhr er det like spennende h notere hvem sorn kommer ferrst, og rekkeferlgen for det ferrste merte med dem alle sammen. Her erstph hvor jeg bor, Drammen, lever bare 5 dagsommer- fugler sorn konkurrerer om h bli tidligste vhrbud. Dagphfugleryet og neslesommerfuglen pleier h toppe min liste hvert hr, oftest er neslesommerfuglen nummer en. De ervrige varierer mer i rekke- ferlgen, men serrgekappen er sorn regel sist. I 1966 ble det denne rekkeferlgen: Dagphfugleryet, neslesommerfuglen, sitronsommer- fuglen, den hvite C og serrgekappen. I alt lever det ca. 100 forskjellige slag av dagsommerfugler i Norge, men bare de 5 nevnte, samt den sjeldne kirsebaersommer- fuglen (Nymphalis polychloros L.) som vesentlig finnes ph enkelte lokaliteter ph Serrlandet, kan delta i ~Hrkapplerpet for det er bare disse sorn overvintrer i skikkelse av fullt utviklede insekter (imagines) hos oss. Alle de andre berger livet i den kolde hrstid, enten sorn egg, larver eller pupper. Og alle disse trenger kortere eller lengre tid pH vsrparten, for de er ferdige, flygedyktige sommerfugler. Siden det ikke er fler enn fem vanlige overvintrere her i landet, skal jeg fortelle litt om hver av dem. De er kanskje lette h kjenne fra hverandre ute i naturen tidlig pH vHren, og det hjelper godt % bruke bildene ved bestemmelsen. Dagphfugleryet (Numphalis io L.) kjennes lettest pH de markerte fargetegningene. Grunnfargen er m0rk kirsebaerrerd. Alle vingene har langs ytterkanten en grhbrun serm. I spissen pH hver for- og bakvinge sitter en stor, svart myeflekk, blhtt bestervet og omgitt av en gulgrh ring. Det er denne fargetegningen sorn minner om ((erynenes i piifuglstjerten, og sorn har gitt sommer- fuglen navn. Undersiden av alle vingene er svart og brunt marmorert. Vingefanget er omkring 6 cm. Hannen er litt mindre enn hunnen, men er vanskelig 5 skille ut, fordi begge har samme farge og tegninger. Fig. 1, 2. NymPhalis io L. lbt. P. Hafslund. Neslesommerfuglen (Aglaisurticae L.) er gulrsd, og alle vingene har langs ytterkanten en svart s0m rned blH flekker i. I forkanten p% forvingene er det 3 svarte, 2 gule og en hvit flekk (ytterst), lenger inne pH forvingene to smH, svarte flekker og ved bak- kanten en stor, svart flekk sorn utad er begrenset av et gult felt. Bakvingene er svarte inn mot kroppen (i vingeroten), rned et gult felt langs ytterkanten. Vingefanget er ca. 5 cm. Hannen er sorn regel litt mindre enn hunnen, men kjmnnene er likt farget. Sitronsommerfuglen (Gonepteryx rhamni L.) skiller seg markert ut fra vHre andre ~Hrsommerfuglerved H ha sitrongule vinger. Saerlig er hannens grunnfarge tydelig sitrongul, hunnens grunn- farge er mer lys, grrannhvit rned svak gul tone. PA begge vinge- parene er det en branngul flekk, liten og rund. N&rsitronsommer- fuglen sitter rned oppslHtte vinger, slik sorn pH bildet, har den en vakker, szerpreget agotisk))vingekontur. Sitronsommerfuglen er formvrig en av de fH sommerfuglene sorn alater sorn om den er dmd~,nHr den blir fanget. En lang stund kan den bli liggende stille i hinden, rned oppslHtte vinger og bena trukket tett inntil kroppen. Da ligner den meget pH et vissent Imvblad. Den hvite C (Polygonia c-album L.) er lett H forveksle rned neslesommerfuglen. Men ser du en rmdbrun sommerfugl sorn ikke har svart bord rned blH flekker i, sA kan det vaere den hvite C. Greier du 5 holde %yerned den en stund, oppdager du at ytre kanten av vingene er veldig innsvinget slik at den ser fillete ut, men vingenes bord er selvsagt symmetrisk. Avflmyne sommer- fugler er gjerne uregelmessig fillete. Setter sommerfuglen seg, og sl%rden vingene opp over ryggen, vil du legge merke ti1 at den heiser forvingene sH meget frem at mesteparten av bakvingene kommer ti1 syne. Da vil du ogsA se ccsignaturen)) C midt pH under- siden av bakvingene, malt i hvitt, rned en malers kunstneriske nonchalanse. Den hvite C er litt mindre enn neslesommerfuglen, og den minste av vAre overvintrere. I litteraturen stHr det at denne sommerfuglen er sjelden, men pA mine kanter kan den vzere ganske vanlig enkelte Hr. Det er et spmrsmH1 om ikke denne arten i stor utstrekning forveksles rned neslesommerfuglen. Vi vet i alle fall lite om den, sH enhver opplysning har stor interesse. SH send oss noen ord om du bevislig har truffet den. Fig. 3, 4. Aglais urticae L. Fot. P. Hafslund. Ssrgekappen (Nymphalis antiopa L.) er lett kjennelig rned sine store, brunsvarte vinger, kantet rned en hvit eller gulhvit bord. Innenfor borden er alle vingene prydet rned en rad blH flekker. Forkanten pH forvingene har 2 gule flekker. Ssrgekappen er en av vHre store dagsommerfugler, rned et vingespenn pH opptil 7 CIII. Den flyger meget raskt og liker seg i skogkanter rned selje, osp, vier og bjsrk. Om vHren setter den seg gjerne pH lauvtre- stammer for 5 suge i seg sevje som pipler ut fra sHrflater i barken. Bemerkninger ti1 fig. 1-9. Fig. 1: DagpHfuglsyet sitter rned utslHtte vinger og soler seg pH hannseljens plommegule rakle. Den holder seg mest ti1 dyrket mark, hager og parker, men forekommer ogsH i %pent lende, i lauv- og blandingsskog. For sin formerings skyld er den bunnet ti1 steder hvor det vokser nesle, for larvene lever nemlig av blad- ene. Arten er stasjonar pH S~rlandetog den ssndre del av @st- landet, men er funnet enkelte ganger utenfor dette onlrkdet, f. eks. pH Vestlandet og i nordre Gudbrandsdalen. Fig. 2: DagpHfuglsyet har luktet drikkevarer, og setter seg pH en vinterskHret bjsrkestamme hvor saften pipler frem. Saften suges inn gjennom den lange sugesnabelen. Den ligger opprullet som en urfjaer under hodet nHr den ikke brukes. N% er vingene slitt sammen over ryggen, og da er dagpiifuglsyet ikke det spor vakker lenger. Legg merke ti1 den fillete vingekonturen. Det viser at dette individet har hatt en lang flygetid hssten fsr. Fig. 3: En neslesommerfugl nyder vHrsolen pH en krokus. Den er en av vHre vanligste sommerfugler over store deler av landet. Foruten i lavlandet treffer man den ogsH ti1 fjells. Fjellformen (f. polaris Stgr.) er mindre og m~rkerei fargene enn hovedformen. OgsH denne arten er bunnet ti1 nesle fordi larvene lever av blad- ene. I motsetning ti1 dagpkfuglsyet gHr neslesommerfuglen tid- lig i vinterdvale. Allerede i august sprker den seg vinteropphold pH mine kanter. Fig. 4 : Med vingene slHtt sammen over ryggen, og f~lehornene stukket inn mellom dem, satt en neslesommerfugl og sov dsgnet rundt hele vinteren igjennom nede i min msrke og kolde kjeller. Forst da ghsungene stod gule og lubne i gskanten en gang i april Fig. 5. Gone$teryx rhamni L. Fot. P. Hafslund. viiknet den ti1 nytt og aktivt liv. Jeg gav den friheten og tenkte med vemod ph at den skulle dm innen sommeren for alvor var kommet ti1 landet. Etter forplantningsakten i mai mined er nemlig dens liv ti1 ende - etter 8 mhneders dvale og hmyst 2 mineders aktivitet. Fig. 5 : Sitronsommerfuglen hviler ph en utsprungen hestehov. Den holder mest ti1 i glisne skogsbryn hvor det vokser trollhegg (Rhamnus frangula), for som larve lever nemlig denne sommer- fuglen av trollheggens blad. Den er utbredt ti1 Nord-Trmndclag. Fig. 6: Den hvite C ser som kjent fillete ut i vingekantene, men den er jo skapt slik. Her starter den virflukten fra en hassel- busk. Denne sommerfuglen er ikke sistrengt bunnet ti1 en enkelt plante som de foran nevnte arter. Larvene finner seg nemlig mat bide av bladene ti1 kirsebaer, solbaer, rips, nesle, humle, alm og hassel. Fig. 7: Ph hasselens lange hannrakle har denne funnet seg sin soveplass i virkvelden. Midt pi undersiden av bakvingen lyser tydelig signaturen C! Fig. 8: Smrgekappen pi besmk p%blomstrende selje. 0nsker du % laere vire tidlige dagsommerfugler % kjenne sibmr du stille deg opp ved en blomstrende selje, en solvarin virdag, for ccgisungene)) har meget blomsterhonning (nektar) 5 by sine flagrende bestovere. Fig. 9: Mett og trett sovner smrgekappen inn i virnatten. 2. De overvintrende nattsommerfugler Av Magne Opheim De arter som orntales nedenfor hmrer alle ti1 storsommer- fuglene (Macrolepidoptera) som er de best kjente av ordenen. Det er mulig at vi i et senere hefte kan se litt p%vHrens smh- sommerfugler (Microlepidoptera). Der er ingen tusmmrkesvermere (Sphingidae) og heller ingen arter av den heterogene gruppe som ~opulaertkalles spinnere som overvintrer i Norge, men blant nattflyene (Noctuoidex) er der hele 18.