Innst. 370 S (2012–2013) Innstilling til Stortinget fra næringskomiteen

Meld. St. 23 (2012–2013)

Innstilling fra næringskomiteen om digital Regjeringens digitale agenda er delt inn i fire deler: agenda for Norge. IKT for vekst og verdiskaping I. Norge på nett. Her beskriver vi hvordan regjerin- gen vil legge til rette for at hele befolkningen kommer på nett og har et godt bredbåndstilbud. Til Stortinget At Norge er på nett er helt nødvendig for de øvri- ge tiltakene. Uten at innbyggere bruker Internett, er det ikke grunnlag for digitale tilbud. Dess flere 1. Sammendrag som er på nett, jo mer attraktivt vil det være å ut- 1.1 Hovedinnholdet i meldingen vikle og selge digitale tjenester. Den høye ande- len nettbrukere i Norge er dermed et konkurran- Formålet med meldingen er å legge frem regje- sefortrinn som regjeringen vil utvikle videre. ringens politikk for hvordan Norge som samfunn Denne delen av meldingen omfatter både tiltak utnytter mulighetene IKT og Internett gir for verdi- for at det skal være et godt bredbåndstilbud og at skaping og innovasjon. tilbudet faktisk blir brukt. II. Den digitale revolusjon. Her beskriver vi hvor- Regjeringens mål og ambisjoner dan regjeringen vil legge til rette for og støtte opp Regjeringen vil at Norge skal være et av de frem- om verdiskaping og digital omstilling gjennom ste markedene for IKT-baserte tjenester; et samfunn gode rammebetingelser og særlig oppmerksom- hvor innbyggerne er på nett og hvor markedsaktørene het på viktige områder som vi mener står foran en vet at de når hele befolkningen med sine digitale til- digital revolusjon. Områdene er valgt ut fordi de bud. Vi skal ha en offentlig sektor som etterspør digi- er viktige for samfunnet, og fordi offentlig IKT- tale tjenester og løsninger. Vi skal også ha et høyt politikk har betydning for den videre utviklingen nivå på IKT-forskningen og god kapasitet og kvalitet på området. i IKT-utdanningen. Befolkningen skal ha digital III. Fundamentet for vekst. Her presenteres kjerne- kompetanse og bruke digitale tjenester på en trygg og elementer som må være på plass for en fungeren- sikker måte. Vi skal ha et åpent og ikke-diskrimine- de langsiktig politikk for IKT og verdiskaping: rende Internett. Sammen med et godt personvern, IKT-kompetanse på avansert nivå, IKT-FoU og høy sikkerhet og tillit til IKT-systemene vil dette IKT-sikkerhet. Vi beskriver hvordan vi vil sikre skape et godt grunnlag for IKT-basert verdiskaping i at Norge har den IKT-kompetansen og forsk- årene som kommer. ningskapasiteten som kreves for å understøtte Politikken og tiltakene i meldingen retter seg mot den digitale utviklingen, og hvilken politikk re- enkeltindivider, organisasjoner, offentlige etater og gjeringen vil føre for å bidra til at IKT-løsninger næringsliv. For at samfunnet skal høste fordelene av er sikre. I denne delen av meldingen omtaler vi den videre IKT-utviklingen, er vi i stor grad avhengig også aktuelle virkemidler for innovasjon og ver- av at IKT-bransjen leverer løsningene. Derfor er diskaping. norsk IKT-bransje også en viktig målgruppe for IV. Gjennomføring. Her beskriver vi hvordan mel- denne meldingen. dingen til Stortinget skal følges opp. Vi går gjen- 2 Innst. 370 S – 2012–2013

nom roller og ansvar for gjennomføringen av po- vendelser om uønsket innhold eller krenkelser på litikken og de økonomiske og administrative Internett. konsekvensene av de foreslåtte tiltakene. Barn og unges trygge mediebruk er et sektorover- gripende felt. Medietilsynet har det nasjonale ansva- ret for å koordinere innsatser innen dette feltet, i dia- 2. Del I – Norge på nett log med myndigheter, frivillig sektor og bransjeaktø- 2.1 Digital deltakelse for alle rer. Medietilsynet har utarbeidet en tiltaksplan for barn, unge og Internett. Regjeringen ønsker digital deltakelse for alle. For å nå målet, må vi ha god kunnskap om situasjonen i Nettvett.no er et nettsted med informasjon, råd og dag. Statistikken på digital deltakelse viser noen helt veiledning om sikker bruk av Internett. Nettvett.no er klare tendenser. Innenfor store grupper er det svært få laget av Post- og teletilsynet på oppdrag fra Samferd- som ikke bruker Internett. Nær sagt alle som er i selsdepartementet og i samarbeid med andre myndig- arbeid eller studier bruker Internett. Nær sagt alle heter, IKT-bransjen og representanter for brukerne. med høyere utdanning bruker Internett. Nær sagt alle under 55 år bruker Internett. 2.1.2 Arenaer for læring Totalt sett er det nesten 270 000 personer mellom Det er viktig at skolen er i stand til å forberede 16 og 79 år som ikke har brukt Internett de siste tre elevene til et arbeids- og samfunnsliv basert på IKT. månedene. Av disse er 27 000 under 55 år, 38 000 Å kunne bruke digitale verktøy er en av de fem mellom 55 og 64 år, 67 000 menn over 65 år og grunnleggende ferdighetene i Læreplanverket for 132 000 kvinner over 65 år. Kunnskapsløftet. Det er positiv utvikling på alle Tre firedeler, omtrent 200 000, av de som ikke områder når det gjelder elevenes bruk av digitale har brukt Internett de siste tre månedene er altså over verktøy i skolen. Samtidig er det mange utfordringer, 65 år. De øvrige er stort sett utenfor arbeidslivet. Hvis særlig knyttet til den store variasjonen skoler imel- man ikke er under utdanning eller i arbeid, er det lett lom og elever imellom. Senter for IKT i utdanningen å falle utenfor og ha et dårligere utgangspunkt for vil på ulike måter bidra til at IKT-løsninger som deltakelse i samfunnslivet. Da vil muligheten for å benyttes i skolen er tilgjengelige for alle elever på en utvikle digital kompetanse også være dårligere. Digi- likeverdig måte tale skiller henger altså nært sammen med sosiale faktorer. Det er behov for mer kunnskap om hvilke Senter for IKT i utdanningen har også et eget bar- forhold som kjennetegner de gruppene som ikke er på nehageprosjekt som skal bidra til å fremme utviklin- nett. gen av digital kompetanse i barnehagesektoren og barnehagelærerutdanningen. 2.1.1 Digital kompetanse Vi har sett at det fortsatt er mange voksne som ikke er på nett (270 000 i alderen 16–79 år). Innvand- Digital kompetanse er evnen til å forholde seg til rere fra Asia, Afrika og Sør-Amerika er overrepre- og bruke digitale verktøy og medier på en trygg, kri- sentert i gruppen som ikke tar i bruk digitale tjenester. tisk og kreativ måte. Digital kompetanse handler En del nyankomne innvandrere har rett og/eller plikt både om kunnskaper, ferdigheter og holdninger. Det til opplæring i norsk og samfunnskunnskap for dreier seg om å kunne utføre praktiske oppgaver, voksne innvandrere, i henhold til introduksjonsloven. kommunisere, innhente eller behandle informasjon. Digital dømmekraft, slik som personvern, kildekri- Den reviderte læreplanen i opplæring i norsk og sam- tikk og informasjonssikkerhet, er også en viktig del funnskunnskap fastsetter mål for digital kompetanse. av den digitale kompetansen. Planen sier blant annet at alle deltakere skal få prak- Utviklingen innen sosiale medier tydeliggjør tisk erfaring med bruk av digitale verktøy. Det kan også problemstillinger knyttet til ytringsfrihet, sensur bidra til å heve den digitale kompetansen i denne og medieregulering. Dette har blant annet vært tema målgruppen. i personvernkommisjonens og medieansvarsutval- Ideelle organisasjoner kan spille en viktig rolle gets utredninger. En bredere omtale av personvern og for å nå utvalgte grupper effektivt med tilbud om sikkerhet på nett er presentert i en egen melding til opplæring i digitale ferdigheter. Fornyings-, admini- Stortinget. I tillegg er det utarbeidet en nasjonal stra- strasjons- og kirkedepartementet gir blant annet til- tegi for informasjonssikkerhet. Norsk senter for skudd til foreningen Seniornett Norge, slik at de kan informasjonssikring, NorSIS, skal blant annet bidra tilby IKT-opplæring for eldre. Studieforbundene, til bevisstgjøring om trusler og sårbarheter på nett og som har vel 400 medlemsorganisasjoner, får tilskudd gi informasjon om konkrete tiltak. NorSIS er også til opplæringsvirksomhet fra Kunnskapsdepartemen- ansvarlig for å drifte slettehjelpsordningen slett- tet, via Vox. Flere av disse tilbyr kurs med tema digi- meg.no. I 2011 håndterte slettmeg.no over 6 100 hen- tal læring. Innst. 370 S – 2012–2013 3

Kommunene kan også bidra til digital læring Alle i Norge har i praksis tilgang til et bredbånds- utenom skolen. Offentlige arenaer som bibliotek er tilbud som minimum dekker normal, enkel bruk av viktige for opplæring i bruk av digitale verktøy. Internett, slik som bruk av e-post, nettbank og offent- Regjeringen ønsker at IKT skal være en vesentlig lige nettjenester. Fremover vil sannsynligvis stadig del av kompetanseutviklingen for å bidra til å få folk flere ønske høyere hastighet på sitt bredbånd. I tillegg inn i arbeidslivet. Samtidig er det viktig at de yrkes- til kapasitet, er nettbrukerne opptatt av at Internett er aktive får utviklet sin digitale kompetanse på arbeids- tilgjengelig 24 timer i døgnet og at sikkerheten er plassen. Program for basiskompetanse i arbeidslivet god. Sterk etterspørsel gjør at bredbåndstilbudet (BKA) er en tilskuddsordning rettet mot bedrifter for utvikles raskt basert på mange forskjellige teknolo- at arbeidstakere kan styrke sin grunnleggende kom- gier. Flere nye områder får fast bredbånd med høy petanse på områdene lesing, skriving, regning og hastighet. Stadig flere får også tilgang til raskt mobilt grunnleggende IKT-ferdigheter. Programmet gir del- bredbånd. finansiering av tiltakene og ga tilsagn til søknader for Bredbåndspolitikken i Norge har hatt som et 106 mill. kroner i 2012. 24 pst. av søknadene hadde hovedelement at kommersielle tilbydere vil bygge ut økt digital kompetanse som hovedmål. Programmet bredbånd ut fra innbyggernes og bedriftenes behov, administreres av Vox, på vegne av Kunnskapsdepar- altså en markedsbasert bredbåndspolitikk. Den mar- tementet. kedsbaserte bredbåndspolitikken, supplert med Grunnleggende ferdigheter blant voksne som står offentlig støtte til utbygging i de ulønnsomme områ- utenfor arbeidslivet er et tema som gjelder både dene, har gitt Norge en bredbåndsinfrastruktur med utdannings- og arbeidsmarkedspolitikken. Opplæ- god dekning og høy kapasitet de fleste steder. Til ring tilbys derfor av arbeidsmarkedsmyndighetene tross for at Norge er et dyrt og krevende land å bygge (NAV), i samarbeid med utdanningsmyndighetene. ut bredbånd i, har vi fått til god utbygging med mode- rat bruk av offentlige midler. Den markedsbaserte 2.1.3 Tilgjengelighet bredbåndspolitikken har derfor vært en vellykket Reell digital deltakelse for alle krever at tjenes- strategi. Den vil fortsatt være hovedregelen for regje- tene er utformet og tilrettelagt slik at flest mulig kan ringens bredbåndspolitikk. ta dem i bruk. Etablering av føringsveier for bredbåndsnett er Universell utforming betyr utforming eller tilret- den største kostnadskomponenten for tilbyderne ved telegging av for eksempel bygg, uteområder eller utbygging av bredbånd. Ved å legge til rette for bedre IKT, slik at de vanlige funksjonene kan bli benyttet tilgang til eksisterende føringsveier og for etablering av flest mulig, også de med funksjonsnedsettelser. av nye føringsveier, kan kostnadene ved utbygging Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 11 stiller reduseres betydelig, og flere kan få tilbud om krav til universell utforming av IKT-løsninger. Kra- moderne bredbåndstjenester. vene skal konkretiseres i en forskrift gjennom fastset- Regjeringen vil arbeide for et godt og fremtids- telse av internasjonalt anerkjente standarder og ret- rettet tilbud av mobilt bredbånd. Godt mobilt bred- ningslinjer. I første omgang vil forskriften omfatte bånd krever at det er tilgang til nødvendige frekvens- nettløsninger og selvbetjeningsløsninger (automa- ressurser for dette formålet. Frekvenser er fellesres- ter). Kravene vil gjelde både for private og offentlige surser som skal forvaltes effektivt til samfunnets virksomheter. Krav til universell uforming av IKT er beste. Regjeringen har kunngjort at frekvenser som allerede delvis innarbeidet i Difis kvalitetskriterier ble frigjort da det analoge tv-nettet ble slukket, skal for offentlige nettsteder. benyttes til mobile bredbåndstjenester i Norge. Difi arbeider for å øke kvaliteten på offentlige Regjeringen vil gjennom prosessen for tildeling av nettsteder. En sentral del av dette arbeidet er den årli- frekvensene (frekvensauksjon) bidra til at det bygges ge kvalitetsvurderingen av 700 statlige og kommu- ut mobilt bredbånd av høy kvalitet med høy dekning. nale nettsteder. Statusmålingene har vært gjennom- Kostnadseffektiv utbygging av mobilt bredbånd ført i 10 år. Forvaltningen skal skrive klart og for- er avhengig av at utbygger får tilgang til å plassere ståelig. Teksten i viktige lover og regelverk skal for- sendeutstyr på punkter som gir god radiodekning. enkles, og offentlig ansatte skal tilbys hjelp til å Regjeringen vil tilrettelegge for bedre tilgang til stat- utforme brev, skjemaer og nettløsninger på en klar og lige bygg og eiendommer for innplassering av utstyr forståelig måte. Dette vil følges opp av Fornyings-, for elektronisk kommunikasjon. administrasjons- og kirkedepartementet og virksom- Bredbåndsmarkedet er underlagt et regelverk hetene. som er en del av det felles europeiske rammeverket for elektronisk kommunikasjon. I Norge er dette 2.2 Bredbånd – blant de beste i Europa regelverket implementert i ekomloven med forskrif- Tilgang til bredbånd er en forutsetning for digital ter. Regelverket gir myndighetene hjemmel til blant verdiskaping og deltakelse. annet å pålegge forpliktelser på tilbydere med sterk 4 Innst. 370 S – 2012–2013 markedsstilling i et forhåndsdefinert relevant mar- I norsk næringsliv har 99,5 pst. av bedriftene fær- ked. Norske myndigheter vil fortsatt arbeide for et re enn 100 ansatte. Kravene i regelverk er ofte de velfungerende bredbåndsmarked og håndheve regel- samme for små bedrifter som for store, selv om små verket på en måte som fremmer bærekraftig konkur- bedrifter har færre ressurser til å utføre administra- ranse, legger til rette for ulike forretningsmodeller og tive oppgaver. Forenklingsarbeidet kommer derfor legger til rette for at tilbyderne kan fortsette utbyg- spesielt de mindre bedriftene til gode. gingen. Regjeringen har allerede satt i verk flere konkrete Post- og teletilsynet og Konkurransetilsynet har tiltak for å oppnå forenklinger for norsk næringsliv: et formalisert samarbeid, og Konkurransetilsynet er en viktig rådgiver i Post- og teletilsynets markeds- – Det skal etableres en ny felles ordning for rappor- vurderinger. tering fra arbeidsgiver om ansettelses- og inn- Staten har siden 2006 bidratt med over 1 mrd. tektsforhold, elektronisk dialog med arbeidsgiver kroner til bredbåndsutbygging i områder uten et (EDAG). Formålet er i første rekke å forenkle kommersielt bredbåndstilbud. Regjeringen har som innrapporteringen ved at arbeidsgiver skal slippe ambisjon at alle husstander (100 pst.) skal ha tilgang å levere de samme opplysningene flere ganger. til et bredbåndstilbud av grunnleggende god kvalitet. – Regjeringen har også fremmet forslag om endrin- Det videreføres midler på minimum 150 mill. kroner ger i blant annet bokføringsloven, verdipapirhan- per år inntil målet er nådd. Midlene målrettes mot delsloven og eiendomsmeglingsloven. Et av for- områder som ikke har bredbåndstilbud. Det legges til slagene er at bedriftene fritt skal kunne velge grunn at selve utbyggingen gjennomføres av kom- hvordan de lagrer bokføringsdata, og at de også mersielle aktører. kan lagres elektronisk. Bokføringslovens krav Regjeringen mener det er et viktig prinsipp at om utarbeiding av spesifikasjoner av pliktig internettbrukerne kan velge hvilke tjenester og hvil- regnskapsrapportering skal lempes på. ket innhold de ønsker å bruke internettforbindelsen til. Dette prinsippet kalles nettnøytralitet. Nettnøytra- – Regjeringen gjennomfører et omfattende arbeid litet skal sikre at Internett gir åpen og ikke-diskrimi- med å videreutvikle Altinn. Altinn er en felles nerende tilgang til alle former for kommunikasjon og teknisk plattform for offentlige digitale tjenester innholdsdistribusjon. Nettnøytralitet er en viktig for- og dessuten en nettportal for næringslivet. Altinn utsetning for demokrati og fri tilgang til informasjon, gjør at man kan bruke de samme komponentene og har også en funksjon i å sikre forbrukerrettigheter. til å utføre flere tjenester hos mange forskjellige etater. Regjeringen vil stimulere til større utbredelse av 3. Del II – Den digitale revolusjon digitale forretningsprosesser. Fornyings-, admini- strasjons- og kirkedepartementet sendte høsten 2012 3.1 Næringsliv og handel ut et rundskriv til alle statens virksomheter hvor de IKT-næringen er viktig for verdiskapingen i pålegges å kreve at leverandører sender fakturaer og Norge. Enda viktigere er likevel hvordan andre deler kreditnotaer slik at de kan mottas elektronisk i sam- av økonomien og andre bransjer tar i bruk IKT- svar med standarden Elektronisk handelsformat næringens produkter og tjenester til å effektivisere, (EHF), jf. standardiseringsforskriften. Kravet gjelder innovere og sikre velferden. alle nye kontrakter som inngås etter 1. juli 2012. Staten vil også tilby elektronisk faktura til inn- 3.1.1 Forenkling basert på IKT byggerne. Alle relevante statlige virksomheter skal Regjeringen har lagt vekt på at arbeidet med tilby elektronisk faktura, slik at de som ønsker det næringsrettet forenkling skal styrkes og konkretise- kan få faktura fra staten direkte i nettbanken sin. res. Målet er å utforme reguleringer på en slik måte at Til nå har nasjonale ulikheter i forretningsmodel- de ikke påfører norske bedrifter unødige kostnader ler og mangel på standarder gjort samhandling og og ulemper, og å sikre at offentlige tjenester bygger elektronisk informasjonsflyt i den grenseoverskri- opp under norsk næringslivs verdiskaping. Regjerin- dende handelen vanskelig. Manglende standardise- gen har satt et konkret mål for forenklingen: Bedrif- ring påvirker konkurransekraften negativt. Dette har tenes kostnader med å følge opp myndighetspålagte derfor stor oppmerksomhet fra EUs side, blant annet rapporteringskrav og reguleringer skal reduseres med gjennom arbeidet med Digital Agenda for Europe. 10 mrd. kroner innen utgangen av 2015. I perioden Regjeringen har som mål at det i 2020 skal være 2006 til 2009 var næringslivets ressursbruk knyttet til mulig for bedrifter i Norge å operere helt uten papir- administrative aktiviteter anslått til om lag 54 mrd. dokumentasjon, også når det gjelder å dokumentere kroner årlig. handel og forretningsprosesser over landegrensene. Innst. 370 S – 2012–2013 5

3.1.2 Forbrukernes netthandel muligheter også for norsk næringsliv. SEPA er et pro- I 2011 kjøpte nordmenn varer og tjenester over sjekt initiert av den europeiske banknæringen for å nettet for ca. 22 mrd. kroner. Antallet nordmenn som gjøre grensekryssende betalinger i euro like enkle og handler på nett har steget for hvert år, og målinger billige som innenlandske betalinger i euro. Norske gjort i 2. kvartal 2012 viste at 76 pst. hadde bestilt banker deltar i utviklingen av SEPA, og SEPA-instru- varer eller tjenester på Internett i løpet av det siste mentene brukes av norske banker for grensekrys- året. sende betalinger i euro. Omfanget av e-handel over landegrensene i EU har imidlertid ennå ikke tatt av. Bare 3,4 pst. av 3.1.4 Nettskyen omsetningen i europeisk detaljhandel skjer over nett. Tradisjonelt har programvare og tjenester blitt EU oppgir større sikkerhet og trygghet for både lagret lokalt på brukernes datamaskiner eller virk- bedrifter og borgere som de viktigste forutsetninger somhetenes egne servere. I stadig større grad blir pro- for å få i gang markedet for e-handel. Europakommi- gramvare og tjenester nå levert over Internett. Dette sjonen fremmet 4. juni 2012 et forslag til forordning kalles gjerne for skytjenester. Leverandørene av sky- om et felles rammeverk for elektronisk identifika- tjenester har enorme datasentre og kan dra nytte av de sjon, elektronisk signatur og andre relaterte «tillits- stordriftsfordelene og den fleksibiliteten dette gir. tjenester». Regjeringen vil følge opp EUs forslag til Nettskyen vil representere store potensielle besparel- ny forordning om eID og e-signatur. ser, ikke bare for virksomheter, men også for offent- lig forvaltning og enkeltpersoner. Derfor lanserte 3.1.3 Digitale betalingstransaksjoner EU-kommisjonen i 2012 en strategi for bruk av sky- Digital betaling vil si betaling med betalingskort, tjenester der de ser på muligheter og utfordringer nettbank, mobil eller andre elektroniske betalingsfor- knyttet til bruk av nettskyen for offentlige myndighe- mer. Norge er et av de land hvor digital betaling er ter. Norge vil følge nøye med på EUs politikkutvik- mest utbredt. Norge ligger også i verdenstoppen når ling på dette området. det gjelder bruk av betalingskort. Fordi leverandører av skytjenester er store aktø- Overgangen fra kontantbetaling til ulike elektro- rer som stort sett leverer standardiserte tjenester, vil niske betalingsløsninger har vært viktig for utviklin- enkeltkunder i hovedsak være henvist til å benytte gen av langdistansehandelen, og for utviklingen av disse leverandørenes standardavtaler. Dette kan finansmarkedene. For Norge, som er en liten åpen komme i konflikt med krav i norsk regelverk. I Norge økonomi, er velfungerende og effektive elektroniske har Datatilsynet utviklet en veileder som ser spesifikt betalings- og oppgjørssystemer av stor betydning. på personvernutfordringene ved skytjenester. Stortinget vedtok i 2010 et nytt kapittel 5 i betalings- systemloven som skal sikre at nye aktører får tilgang 3.2 Digitalt innhold og viderebruk av offentlige til betalingssystemene på ikke-diskriminerende vil- data kår. I 2011 vedtok videre Stortinget nye regler om e- Regjeringen ønsker at norske aktører også skal pengeforetak. Regjeringen mener at det er viktig å kunne ta del i de store vekstmulighetene digitalt inn- fortsette å jobbe for at det skal vokse frem sikre og hold innebærer. EU har i sin digitale agenda beregnet enkle betalingsløsninger innenfor alle mulige trans- at det er potensial for en firedobling av salgsinntek- aksjonssituasjoner. tene for digitalt innhold sammenlignet med dagens Near Field Communication (NFC) er en tekno- situasjon. Erfaringer med nettbasert tilgjengeliggjø- logi for trådløs kommunikasjon over svært korte ring i musikkbransjen viser imidlertid at det er viktig avstander, typisk noen centimeter. Den baserer seg på å sikre god balanse mellom publikums interesser og at mobiltelefoner har ørsmå radiobrikker (RFID). Et kunstnernes opphavsrettslige og økonomiske interes- bruksområde for teknologien er å bruke mobiltelefo- ser. nen som lommebok. Så langt er det ikke mange bru- Et annet område hvor det er beregnet et stort kersteder i Norge som har investert i betalingstermi- potensial for innovasjon og verdiskapning, er videre- naler som håndterer NFC. Men Finansnæringens bruk av offentlige data. Regjeringens mål er at Norge hovedorganisasjon vurderer kostnadene ved å opp- skal være et foregangsland i bruk av og verdiskaping gradere terminaler til å kunne håndtere NFC som basert på digitalt innhold. beskjedne. Det forventes derfor større utbredelse av Norske regler stiller krav om at offentlige virk- NFC-teknologi de kommende årene. somheter skal tilgjengeliggjøre data for viderebruk. Betalinger på tvers av landegrensene er normalt De norske viderebruksreglene er basert på EUs vide- langt mer ressurskrevende å gjennomføre enn nasjo- rebruksdirektiv (PSI-direktivet) fra 2003. Direktivet nale betalinger. EU-landene er Norges viktigste han- skal harmonisere EU-landenes praksis for viderebruk delspartnere. Et velfungerende betalingssystem på av offentlige data. Et hovedmål var å utløse poten- tvers av landegrensene i Europa kan skape betydelige sialet for innovasjon og verdiskaping basert på 6 Innst. 370 S – 2012–2013 offentlige data i privat sektor. Direktivet ble innført i melser om prising ved utlevering av dokumenter og Norge da dagens offentlighetslov ble vedtatt og satt i offentlige data for viderebruk bli vurdert. kraft. Regjeringens utgangspunkt er at mest mulig I Digitaliseringsrundskrivet fra Fornyings-, offentlige data skal være tilgjengelig gratis eller til en administrasjons- og kirkedepartementet pålegges pris som ikke overstiger merkostnadene knyttet til å statlige virksomheter å gjøre egnet informasjon til- gjøre materialet tilgjengelig. gjengelig i maskinlesbare formater. Dette gjelder Regjeringen vil stimulere til tilgjengeliggjøring informasjon av samfunnsmessig verdi, som kan vide- og viderebruk også av innhold som det offentlige rebrukes, som ikke er taushetsbelagt og der kostna- ikke har en plikt til å tilgjengeliggjøre, slik at vi kan dene ved tilgjengeliggjøring antas å være beskjedne. få større samfunnsmessig avkastning av de investe- Fornyings-, administrasjons- og kirkedeparte- ringer det offentlige gjør. mentet vil videreutvikle Difis veilednings- og støtte- Regjeringen vil at mest mulig av de offentlige funksjon for offentlige etater som ønsker å tilgjenge- samlingene i arkiv, bibliotek og museer blir tilgjen- liggjøre sine data og for private og andre aktører som gelig for befolkningen, også for viderebruk der det er ønsker tilgang til offentlige data. mulig. Samlingene skal gjøres søkbare, og innholdet Fornyings-, administrasjons- og kirkedeparte- skal formidles på en brukervennlig måte. Bok- mentet har utarbeidet retningslinjer til bruk ved til- hylla.no er en tjeneste fra Nasjonalbiblioteket. Bøke- gjengeliggjøring av offentlige data for viderebruk. ne som fortsatt er beskyttet av opphavsrett, kan leses Departementet vil også følge opp bruken av Norsk på nettet. Bøkene som ikke lenger har opphavsretts- lisens for offentlige data (NLOD) og aktivt informere lig beskyttelse, kan også lastes ned. Arkivverket har offentlige virksomheter om viderebruk og NLOD. digitalisert 40 millioner dokumentsider. Det meste er Kulturdepartementet vil videreføre satsingen på publisert på www.digitalarkivet.no. Der finnes for arkivinstitusjonenes bruk av nye IKT-løsninger for å eksempel kirkebøker, manntall og folketellingsinfor- gjøre arkivmateriale lettere tilgjengelig for bruk og til masjon. Digitaltmuseum.no skal gjøre museenes formidling av materialet. Riksarkivet skal ha et samlinger lett tilgjengelig for alle interesserte, uav- nasjonalt ansvar for å etablere et samarbeid på arkiv- hengig av tid og sted. sektoren om strategier for digitalisering av arkiver, Det offentlige bruker årlig store summer på digitale publiseringsløsninger og utnyttelse av nye forskning. Det er derfor naturlig å stille krav til forsk- muligheter som åpner seg gjennom den teknologiske ningsinstitusjonene om at resultatene som en hoved- utviklingen. regel skal tilhøre fellesskapet. Prinsipielt bør all Norsk språkbank tilbyr digitale språkressurser til offentlig finansiert forskning være åpent tilgjengelig, forskning og språkteknologisk utvikling. Ressursene så sant ikke andre hensyn hindrer det. Åpen tilgang er fritt tilgjengelig på nett og samlingen blir stadig («open access») betyr at det er gratis elektronisk til- utvidet. Språkbanken ivaretas av Nasjonalbibliote- gang til artiklene. I tillegg til å arbeide for å tilgjen- ket. geliggjøre forskningsresultater, vil regjeringen også arbeide for at forskningsdata blir tilgjengelig for vid- 3.2.1 Digitalt innhold, medier og konvergens erebruk. Tidligere var det klare skiller mellom ulike medi- Programarkivene i NRK er en viktig del av vår eprodukter. I dag er alle disse medieproduktene – felles kulturarv. Det bør være en overordnet ambisjon eller rettere sagt innholdet – tilgjengelig på Internett å gjøre dette materialet tilgjengelig for alle. NRK i form av nett-tv og nettradio, e-bøker, nettaviser og arbeider derfor med å digitalisere mest mulig av sitt musikkfiler eller strømmetjenester. Det har blitt en arkiv. For nye produksjoner inngås det så langt som glidende overgang mellom mediene og innholdsele- mulig avtaler med rettighetshaverne som sikrer menter. Det er en utfordring for aktørene å finne nye, muligheten til å gjøre programtilbudet tilgjengelig på gode forretningsmodeller som appellerer til forbru- Internett. kerne og samtidig sikrer rettighetshavernes og nærin- Offentlige data er gjerne råstoffet, eller deler av gens økonomiske interesser. Regjeringen har opp- råstoffet, som gode nye applikasjoner eller tjenester nevnt et utvalg som blant annet skal se nærmere på utvikles av. Regjeringen har tatt initiativ til ulike til- dette – se boks 5-6 i meldingen. tak som skal stimulere til viderebruk av offentlige Når teknologi og handlemønstre endres, utford- data. res regelverket. Utfordringen for myndighetene er å Fornyings-, administrasjons- og kirkedeparte- opprettholde et mest mulig teknologinøytralt regel- mentet vil, i samarbeid med Justis- og beredskapsde- verk som, så langt det er mulig, ivaretar de samme partementet, vurdere om virkeområdet for offentlig- interessene som tidligere. hetslovens bestemmelser om viderebruk bør utvides. Utviklingen de siste årene har ført til at medie- I forbindelse med revisjon av det europeiske direkti- hverdagen er blitt stadig mer digital. Regjeringen har vet om viderebruk må, blant annet lovens bestem- derfor foreslått en omlegging av pressestøtten. For- Innst. 370 S – 2012–2013 7 slaget går ut på at det ikke lenger skal stilles krav om ansvarlig for offentlige omsorgstjenester. Omveltnin- at støttemottakeren må utgi papiravis. Det er imidler- gene i omsorgstjenestene vil ikke kunne skje på basis tid foreslått at det fortsatt skal være et krav at mediet av en offentlig utrulling av teknologi alene, men være skal være betalt fra forbruker, ha en ansvarlig redak- et resultat av at brukerne etterspør og har kompetanse tør, og at minst halvparten av opplaget skal selges til å utnytte de teknologiske mulighetene som finnes. gjennom abonnement. I tillegg foreslås endringer i Regjeringen vil gjennom sin politikk for digital del- kriteriene for fordeling av støtte som innebærer at takelse og kompetanse (kapittel 2) bidra til at flest alle publiseringsplattformer, inkludert digitale utgi- mulig blir parate til å bruke nye teknologiske løsnin- velser, trekkes inn i beregningen av tilskudd. ger, og tilrettelegge den offentlige politikken slik at En hovedutfordring med medieinnhold, slik som velferdsteknologier kan integreres uavhengig av musikk og film, er klarering av rettigheter for distribu- leverandører og på tvers av offentlig og privat sektor. sjon. Det er ofte vanskelig å etablere tjenester på tvers De teknologiske forutsetningene er altså gode for av landegrensene, noe som i stor grad begrenser mulig- den velferdsteknologiske omveltningen, og forutset- hetene i Europa. I arbeidet med et digitalt felles marked ningene vil bli stadig bedre etter hvert som teknolo- har EU-kommisjonen derfor i 2012 fremmet forslag til gien utvikles videre. Samtidig er det ikke produktene et direktiv om forvaltning av kollektive rettigheter. alene som skaper gode velferdsteknologiske løsnin- Direktivet antas å bli viktig for hele det europeiske ger. I sin rapport om velferdsteknologi fra 2012 peker markedet for musikk- og audiovisuelle tjenester. Helsedirektoratet på arkitektur som ett av flere områ- Som en del av arbeidet med revisjon av åndsverk- der hvor det er behov for standardisering. loven har man også sett nærmere på hvordan ulovlig fildeling og andre krenkelser av opphavsrett på nett Bruk av standarder sikrer at informasjon fra ulike håndheves. En proposisjon med forslag til endringer enheter blir kommunisert og forstått, og at utstyr fra i åndsverkloven på dette området ble oversendt Stor- én produsent kan byttes ut med utstyr fra en annen tinget i februar 2013. produsent. Dette skal bidra til at brukere eller det offentlige ikke blir låst til én eller få leverandører av 3.3 Helse og omsorg utstyr eller programvare. Hagen-utvalget mente blant annet at det er behov for en standardisert kommuni- Få sektorer betyr så mye for så mange som helse- kasjonsplattform i hjemmet som støtter muligheten og omsorgssektoren. I løpet av et år er mer enn 75 pst. for å bo lenger i eget hjem. Regjeringen vil, med av alle nordmenn i kontakt med denne sektoren. utgangspunkt i Hagen-utvalget, legge frem en egen Helse- og omsorgssektoren har over 300 000 ansatte. melding for Stortinget om innovasjon i omsorg. Norge brukte i 2011 om lag 250 mrd. kroner på helse- og omsorgsformål. Helse- og omsorgssektoren er Smarthuskonseptet er ikke bare noe for private mindre digitalisert enn mange andre sektorer, selv hjem. Regjeringen har sørget for at det fra 2012 er om det finnes mye avansert medisinsk teknologi, og stilt krav om at sykehjem og omsorgsboliger som får en stadig større del av informasjonsutvekslingen i tilskudd fra Husbanken, skal tilrettelegges for tilkob- helse- og omsorgssektoren nå går elektronisk. Det ling av elektroniske hjelpemidler, kommunikasjons- betyr at det er stort rom for positive endringer for sek- og varslingssystemer og annen velferdsteknologi. toren og brukerne. Samtidig vil mulighetene for å Velferdsteknologi er en kommende vekstbransje levere private produkter og løsninger til helse- og som norsk næringsliv i økende grad kan ta del i. omsorgssektoren vokse. Offentlig sektor kan være med og stimulere til økt Regjeringens mål er at: innovasjon og næringsutvikling på velferdsteknolo- giområdet. Det offentlige står for over 80 pst. av hel- – Innbyggerne ved hjelp av IKT kan få bedre kon- seutgiftene i Norge. For å oppnå en varig og generell troll over egen helse og større mulighet til å bo forbedring av innkjøpspraksis, har regjeringen lagt hjemme trygt og med høy livskvalitet. frem en strategi for økt innovasjonseffekt av offent- – IKT skal brukes til å oppnå kvalitet og effektivi- lige anskaffelser. Hvis offentlige anskaffelser innret- sering i helse- og omsorgstjenestene. tes slik at de i større grad resulterer i innovative løs- – IKT skal bidra til at eldre og andre kan ha trygge, ninger, kan dette bidra til innsparing for det offent- selvstendige liv hjemme til tross for svekket helse. lige. Varer og tjenester leveres bedre og mer effektivt, og man får bedre tjenester til innbyggerne og økt ver- 3.3.1 Velferdsteknologi for gode, selvstendige liv diskaping i næringslivet. Det er først og fremst helsefaglige vurderinger De personvernmessige utfordringene ved vel- som må være utgangspunktet for god omsorgstekno- ferdsteknologien ble utredet av Helsedirektoratet i logi. Kommunene vil spille en særskilt rolle som 2012. 8 Innst. 370 S – 2012–2013

3.3.2 Trygge og enkle digitale helse- og 3.4 IKT og klima omsorgstjenester Isolert sett vil den globale veksten i bruk av IKT Regjeringen har lenge prioritert arbeidet med bidra til økte klimagassutslipp. Men IKT kan også IKT i helse- og omsorgstjenestene. I samhandlingsre- potensielt bidra til å redusere utslippene. formen er IKT et viktig virkemiddel for å yte gode og Regjeringen ønsker fremover å legge til rette for: effektive tjenester i hele pasientforløpet. Teknologien skal legge til rette for at all nødvendig informasjon er – Grønn IKT – det vil si arbeid for å redusere ener- tilgjengelig ved behov, der hvor pasienten befinner giforbruket og utslippene knyttet til produksjon seg. IKT skal også bidra til mer effektiv samhand- og bruk av IKT. ling, bedre ressursutnyttelse, kvalitetsheving i alle – Avmaterialisering – det vil si å erstatte fysiske deler av behandlingskjeden og økt pasientsikkerhet. produkter og aktiviteter som slipper ut mye kli- Elektroniske resepter erstatter resepter på papir. magasser, med digitale alternativer som har små Systemet gjør hverdagen enklere, sparer penger, og eller ingen utslipp, eller har andre fordeler. sikrer bedre kvalitet. Elektroniske resepter ble ferdig – Smart IKT – det vil si å bruke IKT som verktøy innført hos alle landets fastleger og apotek i februar for å redusere energiforbruk, materialbruk og 2013. utslipp i etablerte næringssektorer, for eksempel For å sikre best mulig behandling må helseperso- innen transport, varehandel og tradisjonelle nell ha rask, enkel og sikker tilgang til alle nødvendi- industrisektorer. ge opplysninger, uavhengig av hvor i landet pasien- ten eller brukeren blir syk eller får behandling. I dag Innenfor disse områdene finnes det tiltak som er helseopplysninger spredt i en rekke forskjellige kan bidra til å spare energi og/eller redusere klima- systemer i avdelinger og virksomheter der pasienten gassutslippene, men også tiltak som kan bidra til har mottatt helsehjelp. Regjeringen ønsker en helhet- næringsutvikling, effektivisering av offentlige tje- lig og felles løsning for hele helse- og omsorgssekto- nester eller ha andre positive effekter. ren. Hovedmålet er én innbygger – én journal. Arbei- Et grønt datasenter bruker mye mindre energi og det med å velge en teknisk løsning for dette er startet. ressurser enn andre datasentre. En måte å oppnå dette Etablering av en slik løsning vil være et stort nasjo- på er ved å samlokalisere flere datasentre til større nalt løft, som vil gi nye muligheter for helse- og fellesanlegg, hvor det er mulig å oppnå synergier omsorgstjenesten. Regjeringen vil videreutvikle knyttet til strømforsyning, bredbåndstilgang, kjøling Norsk Helsenett SF og øke selskapets innsats innen og en mer fornuftig utnyttelse av overskuddsvarmen informasjonssikkerhet, elektronisk meldingsutveks- fra maskinene. ling og drift og utvikling av IKT-infrastruktur. Sel- En overgang til grønne datasentre vil kunne redu- skapet skal legge til rette for og være en pådriver for sere strømforbruket med mellom 15 og 80 pst., sikker og kostnadseffektiv elektronisk samhandling avhengig av hvor energieffektive de er i utgangs- mellom aktørene i sektoren, herunder bistå i arbeidet punktet. Reduksjonen vil også være avhengig av i med én innbygger – én journal. hvilken utstrekning man tar i bruk såkalt virtuelle I noen situasjoner trenger helsepersonell å få livs- servere og datasentre i nettskyen. viktig og kritisk informasjon om pasienten så raskt Norge har med sitt kalde klima, gode IKT-fag- som mulig. I disse situasjonene er det ikke alltid miljø og rikelige tilgang på ren energi gode forutset- pasienten kan gi denne informasjonen selv. Regjerin- ninger for å huse store, grønne datasentre. Regjerin- gen vil derfor etablere en nasjonal kjernejournal. gen har finansiert mulighetsstudier og forarbeid for Løsningen skal ivareta pasientens integritet og per- slike datasentre og gitt støtte til flere enkeltprosjekter sonvern. gjennom det ordinære virkemiddelapparatet. I tillegg I 2011 etablerte Helsedirektoratet helseportalen arbeider regjeringen aktivt med å promotere Norge www.helsenorge.no for å tilby én samlet inngangs- som vertsland for grønne datasentre internasjonalt, port til helseinformasjon. Portalen omfatter også og Norge har deltatt i internasjonalt arbeid for blant selvbetjeningsløsninger som Mine vaksiner, Mine annet standardisering og tilrettelegging på dette egenandeler og Mine resepter. Fremover vil den området. videreutvikles med selvbetjeningsløsninger som Regjeringen ønsker generelt å legge til rette for timebestilling, bestilling og refusjon av pasientreiser en mer systematisk og helhetlig håndtering av hen- og fornyelse av resepter. I tillegg er det et mål at hel- vendelser fra utenlandske selskaper som vurderer senorge.no skal tilby elektronisk kommunikasjon lokalisering i Norge. Funksjonen skal håndtere hen- med helsepersonell. vendelser relatert til ulike typer investeringsbeslut- Helse- og omsorgsdepartementet vil legge til ninger. Invest in Norway vil kunne bidra til raskere rette for at private tilbydere kan utvikle tjenester som og smidigere prosesser også når utenlandske aktører benytter seg av informasjon fra www.helsenorge.no. vurderer å etablere grønne datasentre i Norge. Innst. 370 S – 2012–2013 9

Avmaterialisering har et stort potensial innen er planlagt videreutviklet med enda tettere koblinger mange samfunnsområder. Offentlige virksomheter til modeller for bygningsinformasjon. kan bidra til en god utvikling på flere måter, blant Statsbygg har siden 2010 krevd at alle nye byg- annet gjennom å legge til rette for digitale selvbetje- geprosjekt over EØS-terskelverdien skal gjennomfø- ningsløsninger. res ved bruk av BIM. Terskelverdien for bygg- og En rapport fra The Climate Group – Smart 2020 anleggsprosjekter er per 1. juli 2012 på 40 mill. kro- – viser at bruk av IKT på tvers av sektorer kan være ner. med på å redusere de totale klimagassutslippene i Utslipp fra transportsektoren utgjør en femtedel verden med 15 pst. innen 2020. Reduksjonen forut- av klimagassutslippene nasjonalt og omtrent halvpar- setter en aktiv rolle fra offentlige myndigheter både ten av utslippene lokalt i Oslo-området. I en rekke som aktør og tilrettelegger for bruk av IKT i samfun- land innføres det såkalte intelligente transportsyste- net. The Climate Group har utarbeidet en oversikt mer (ITS), som er et bidrag for å regulere trafikken over områder hvor bruk av IKT kan medvirke til og redusere miljøbelastningene. ITS inngår i regje- reduksjon av klimagassutslipp. ringens arbeid med å oppfylle målene i Nasjonal Dagens nettdesign og systemløsninger må vide- transportplan om fremkommelighet, trafikksikker- reutvikles for å møte fremtidens krav. Det gjelder het, miljø og tilgjengelighet. både de tekniske løsningene og funksjonaliteten. EU har anslått at ITS kan bidra til en reduksjon i Forskning og utvikling på nettdesign og systemløs- reisetider på 20 pst., økt kapasitet i vegnettet på 5–10 ninger er avgjørende for å lykkes med dette. Regje- pst. og vesentlige reduksjoner i miljøbelastninger. Utviklingen av ITS stiller økende krav til standardi- ringens satsing på FoU og kompetansebygging knyt- sering og tilpasning mellom land. I 2010 ble det der- tet til smarte nett har i hovedsak vært ivaretatt gjen- for vedtatt et eget ITS-direktiv i EU. Direktivet ble nom Norges forskningsråds RENERGI-program innlemmet i EØS-avtalen i 2011. (Fremtidens rene energisystem). RENERGI-pro- Her i landet har transportetatene for vei, bane, sjø grammet har snart vart i ti år, og det skal avsluttes i og luft arbeidet aktivt med ITS i mange år. Det er 2013. Det vil etterfølges av et nytt stort energiforsk- blant annet etablert et rammeverk for utvikling av ningsprogram, ENERGIX. Dette programmet har en ITS-løsninger på tvers av de ulike transportformene varighet på 10 år og har stort sett samme faglige inn- for å sikre samhandling – ARKTRANS. retning som RENERGI. Regjeringen ønsker å stimulere til innovasjon I tiden fremover vil bruken av avanserte måle- og gjennom et tett samarbeid mellom staten og nærings- styringssystemer (AMS) i kraftsektoren øke, og livet på transportområdet. Et viktig tiltak er å tilgjen- norske strømkunder vil få installert AMS innen 1. geliggjøre transportetatenes data også for eksterne januar 2019. Målerne registrerer strømforbruket på aktører. På samme måte som de avanserte måle- og timebasis og sender automatisk informasjonen om styringssystemene i strømnettet, samler også ITS- forbruket til nettselskapet. Hyppig strømavlesing og systemer potensielt mye persondata. Særlig sensitivt datalagring kan være en utfordring for personvernet. vil det være når systemene lagrer data om hvor den Det er derfor viktig at slike data sikres både under enkelte befinner seg til enhver tid. Det er viktig at overføring og ved lagring. innsamling og behandling av data for ITS-formål all- Drift av bygninger står for nærmere 40 pst. av tid veies mot de potensielle inngrepene i de reisendes den totale energibruken i fastlands-Norge. Smarte personvern. Nasjonal transportplan for 2010–2019 bygg er et begrep som ofte benyttes i forbindelse med slår fast at det alltid skal foretas en vurdering av per- planlegging og oppføring av nye bygg, hvor både sonvernkonsekvenser av nye tiltak. byggeprosessen og senere vedlikehold og styring er spesielt ressurseffektiv. Bygningsinformasjonsmo- 3.5 Digitalisering i offentlig sektor dellering (BIM) er en modell basert på åpne, interna- Med digitaliseringsprogrammet som ble lagt sjonale standarder for lagring av data, terminologi og frem i april 2012, ønsker regjeringen å øke farten på beskrivelse av forretningsprosesser. BIM gjør det digitaliseringen i forvaltningen. I fremtiden skal digi- mulig å effektivisere byggeprosessen, automatisere tal kommunikasjon være hovedregelen. I digitalise- byggesaksbehandlingen og legge til rette for smart ringsprogrammet har regjeringen satt følgende mål: anvendelse av IKT i selve bygget. Gjennom de store offentlige byggherrene – Stats- – Den statlige forvaltningen skal, så langt det er bygg og Forsvarsbygg – kan staten være en viktig mulig, være tilgjengelig på nett. pådriver for å fremme utviklingen av såkalt bære- – Nettbaserte tjenester skal være hovedregelen for kraftige bygg. I mars 2011 lanserte Statsbygg versjon forvaltningens kommunikasjon med innbyggere, 3 av den gratis, web-baserte modellen klimagass- organisasjoner og næringsliv. regnskap.no. Modellen benytter BIM-standarder og – En digital forvaltning skal gi bedre tjenester. 10 Innst. 370 S – 2012–2013

– Digitalisering av forvaltningen skal bidra til å fri- løsninger, også kalt felleskomponenter. Viktige fel- gjøre ressurser til områder hvor behovet er stort. leskomponenter i dag er registrene med informasjon om personer, eiendom og virksomheter (Folkeregis- Regjeringen har som ambisjon at Norge skal teret, matrikkelen og Enhetsregisteret) og andre fel- ligge i front internasjonalt med å utvikle en digital lesløsninger som Altinn og felles infrastruktur for forvaltning. Offentlig sektor digitaliseres for å gi bru- elektronisk ID (ID-porten). kerne gode tjenester og fordi vi ønsker å bruke Brukerne vil nyte godt av felleskomponentene, offentlige midler effektivt. Men offentlig sektor er for eksempel i form av at de får én felles innloggings- også viktig for IKT-sektoren i Norge. Offentlig sektor løsning til offentlige tjenester og én felles digital står for en tredel av etterspørselen etter IKT-tjenester. postkasse for post fra forvaltningen. Felleskompo- Det er viktig at offentlige virksomheter er kompe- nentene legger på den måten til rette for gode, sam- tente kunder som bidrar til å utvikle bransjen videre. menhengende digitale tjenester på tvers av virksom- Statens totale IKT-utgifter var 10,8 mrd. kroner i hetsgrenser i offentlig sektor. 2011. I statsbudsjettet for 2013 er det prioritert digi- På sikt skal de aller fleste statlige virksomheter taliseringstiltak i Nav, politi- og justissektoren og kunne kommunisere med innbyggernes digitale post- helse- og omsorgssektoren, samt fellesløsninger som kasse. Regjeringen ønsker at innbyggerne skal kunne Altinn, sikker digital postkasse og elektronisk dialog velge mellom markedsbaserte postkasseløsninger og med arbeidsgiver (EDAG). kunne få post fra det offentlige i samme digitale post- kasse som de bruker til annen digital post. 3.5.1 Digitale tjenester til innbyggerne En elektronisk ID gir mulighet for sikker bruk av IKT-moderniseringen i Arbeids- og velferdseta- digitale tjenester. MinID er en offentlig eID-løsning ten skal utvikle bedre tjenester til brukerne og legge på mellomhøyt sikkerhetsnivå (nivå 3). I november til rette for bedre og mer effektiv oppfølging med 2012 ble det inngått avtale mellom staten og alle de sikte på overgang til arbeid. Programmet vil blant tre leverandørene av eID på høyt sikkerhetsnivå som annet omfatte nye løsninger for uførepensjon og opererer i Norge (BankID, Buypass og Commfides). sykepenger, selvbetjeningsløsninger, økt automatise- Dette innebærer at over 2,8 millioner innbyggere nå ring av vedtaksbehandling og elektronisk samhand- har tilgang til offentlige, digitale tjenester som krever ling med samarbeidsparter. Programmet er planlagt høy grad av sikkerhet. Med stor utbredelse av eID på gjennomført over 6 år, og er inndelt i tre prosjekter. høyt sikkerhetsnivå i befolkningen forventer regje- Stortinget har gitt sin tilslutning til første del, som ringen at en rekke nye, avanserte digitale tjenester startet opp i august 2012 og planlegges gjennomført gjøres tilgjengelig. over 2 1/2 år. For 2013 er det bevilget 735 mill. kro- Regjeringen tar også sikte på å etablere et nasjo- ner til prosjektet. nalt ID-kort med en offentlig utstedt eID på høyt sik- Norge har en velfungerende ordning for tingly- kerhetsnivå. sing av rettigheter i fast eiendom og borettsandeler. Regjeringen vil at digital kommunikasjon som Ansvaret for tinglysingen ligger til Statens kartverk. hovedregel også skal gjelde internt i staten. Regjerin- Kartverket arbeider med å etablere et digitalt pante- gen tar derfor sikte på at alle statlige virksomheter bokarkiv. Til nå har Kartverket skannet (digitalisert) skal etablere et system for sikker digital dokumentut- tinglysingsgjenparter tilsvarende 2 kilometer arkiv- veksling internt. Dette krever såkalte virksomhets- hyller. Det gjenstår å etterskanne vel 4 kilometer. sertifikater, som er en elektronisk ID for en virksom- Kartverket skanner i dag alle nyinnkommende doku- het. Det skal arbeides videre med å avklare hvilke menter. Grunnboka har ikke en teknisk struktur som kategorier av dokumenter som skal utveksles digitalt, tilfredsstiller dagens krav. Den er blant annet annet og hvordan et opplegg for digital dokumentutveks- delt i ulike databaser for rettigheter i fast eiendom og ling kan utformes. Staten vil også legge til rette for at borettsandeler. Kartverket arbeider med en nødven- kommuner på en enkel måte kan kobles på og bli en dig restrukturering blant annet for å kunne tilby et del av infrastrukturen etter hvert. Dette krever imid- teknisk grensesnitt som gir brukere av digitale opp- lertid at kommunesektoren er samordnet. lysninger likeverdig teknisk tilgang til grunnboka. 3.5.3 Organisering og samordning for mer 3.5.2 Fellesløsninger i forvaltningen effektiv ressursbruk Digitaliseringen skjer først og fremst i den Det er en utfordring at forvaltningen ikke har enkelte sektor. Samtidig er det ofte de samme tek- utviklet tilstrekkelig gode strukturer for å håndtere at niske løsningene som må lages for å få de digitale tje- informasjon blir sendt fra én virksomhet til en annen. nestene til å fungere. For å unngå at forskjellige deler Økt digitalisering av det offentlige tjenestetilbudet av forvaltningen utvikler hver sin løsning for omtrent krever sterkere samordning. Regjeringen vil derfor den samme funksjonen, er det behov for noen felles- bedre samordningen av departementenes arbeid med Innst. 370 S – 2012–2013 11

IKT-utvikling i forvaltningen og vurdere den fremti- Norge. Andelen ungdommer som søker IKT-fag har dige organiseringen av IKT-felleskomponenter. sunket kraftig siden 2004. Også internasjonalt tyder For regjeringen er det viktig at offentlig sektor tallene på at det ikke er nok søkere til dette fagområ- fremstår helhetlig overfor innbyggere, organisasjo- det. Til tross for at ungdom er svært hyppige brukere ner og næringsliv. Fellesløsninger må derfor legges av Internett, er det mindre enn 30 pst. av guttene og til rette for at kommunene på en enkel måte kan ta 15 pst. av jentene som planlegger å ta IKT-relaterte dem i bruk. Det gjelder ikke minst for helt sentrale studier på videregående nivå. løsninger som digital postkasse, eID, Altinn og Fol- Vi har ikke god nok kunnskap om hvorfor antallet keregisteret. For at staten skal kunne legge best mulig som søker seg til høyere IKT-utdanning har sunket så til rette for kommunal bruk av disse løsningene, er kraftig. Fremover bør vi derfor undersøke om det er det viktig at kommunene samordner sine behov. Et særlige utfordringer knyttet til IKT-fag som man må viktig steg i denne retningen ble tatt i 2012 da KS ta tak i. etablerte KommIT, som skal være en samordningsin- Realfagsstrategien «Et felles løft for realfagene» stans for IT i kommunesektoren. ble lansert i 2006. Hovedmålene for strategien er å øke interessen for realfag og teknologi og styrke 3.5.4 Lover og forskrifter tilpasset digital rekruttering og gjennomføring på alle nivåer av forvaltning utdanningssystemet. I tillegg skal norske elevers Fremover vil regjeringen arbeide for at regelver- realfagskompetanse styrkes, og man ønsker å øke ket blir endret slik at post fra forvaltningen kan sen- jenteandelen på studier i matematikk, fysikk, kjemi des digitalt med mindre mottaker har reservert seg (se og teknologifagene. kapittel 8.2.1 i meldingen). I dag stiller forvaltnings- I takt med den økende digitaliseringen opplever loven § 16 og § 27 for eksempel krav om uttrykkelig stadig flere profesjoner som tidligere hadde lite inn- godkjenning for å motta forhåndsvarsel og underret- slag av IKT at digital kompetanse og bruk av digitale ning om enkeltvedtak digitalt. verktøy blir viktig. Dagens fagutdanninger må også Regjeringen har dessuten satt i gang et større og være egnet til å møte morgendagens behov. Det er mer langsiktig arbeid med å se nærmere på regelverk derfor viktig å sørge for at IKT-perspektivet inngår i som er til hinder for digital kommunikasjon. Målet er annen relevant profesjonsutdanning, samt utdanning å få fjernet slike hindringer. Nye lover og regler bør også på lavere nivå. utformes slik at de understøtter og legger til rette for Selv om vi øker antallet uteksaminerte IKT-kan- digitale tjenester og digital kommunikasjon. didater i årene fremover, vil det trolig ikke dekke etterspørselen etter IKT-kompetanse i samfunnet. Regjeringens arbeidsinnvandringspolitikk bygger på 4. Del III – Fundamentet for vekst St.meld nr. 18 (2007–2009) Arbeidsinnvandring. 4.1 IKT-kompetanse og FoU Regjeringen ønsker å legge til rette for enkel og effektiv rekruttering av nødvendig arbeidskraft fra I St.meld. nr. 44 (2008–2009) Utdanningslinja utlandet. fremgår det at de menneskelige ressursenes andel av EØS-området vil være hovedarena for norske nasjonalformuen har økt betydelig de siste 25 årene og at de nå utgjør 80 pst. Det er altså befolkningens arbeidsgiveres rekruttering av arbeidskraft fra utlan- kompetanse som er den viktigste faktoren for vekst. det. I 2009 ble kravet til arbeidstillatelser for EØS- Tilgangen på utdannet arbeidskraft vil i stor grad borgere opphevet. I stedet ble det innført en registre- bestemme næringsstrukturen i Norge. For å sikre høy ringsordning, som innebærer at EØS-borgere som verdiskaping er det derfor viktig at landet, uavhengig skal bo og arbeide i Norge i mer enn tre måneder må av fagfelt, har kompetanse til å huse bedrifter og registrere seg hos politiet eller ved et servicesenter næringer med høyt verdiskapingspotensial. Tilstrek- for utenlandske arbeidstakere. kelig tilgang på avansert IKT-kompetanse er et ledd i Borgere fra land utenfor EØS- og EFTA-områ- å sørge for slik kapasitet. Regjeringen er derfor opp- det, trenger fremdeles oppholdstillatelse for å arbeide tatt av at norsk samfunns- og næringsliv får tilgang i Norge. Tillatelse kan gis til faglærte arbeidstakere på slik kompetanse. Ifølge fremskrivningene fra Sta- som har fått et konkret arbeidstilbud med norske tistisk sentralbyrå vil vi ha mangel på høyere grads lønns- og arbeidsvilkår. For å sikre rask rekruttering teknologer fremover, også innen IKT. Den forven- av arbeidskraft fra tredjeland, er det innført en ord- tede knappheten på IKT-kompetanse kan derfor bli et ning med tidlig arbeidsstart. hinder for næringsutvikling og måloppnåelse på flere For å bedre informasjonen til utenlandske politikkområder. arbeidstakere som ønsker å arbeide i Norge, er I 2010 ble det uteksaminert i underkant av 1 000 Arbeids- og velferdsdirektoratet i gang med å opp- kandidater i IKT-fag på bachelor- og masternivå i rette en egen nettportal. 12 Innst. 370 S – 2012–2013

4.1.1 IKT-forskning og utvikling malt. Forebyggende IKT-sikkerhet er derfor en viktig I 2009 ble det utført forskning og utvikling (FoU) del av samfunnssikkerheten. innen IKT for 8,7 mrd. kroner i Norge. Dette utgjorde Informasjonssikkerhet er en kontinuerlig prosess. om lag 20 pst. av de samlede utgiftene til FoU i Den raske teknologiske utviklingen gjør at det stadig Norge. dukker opp nye sikkerhetsutfordringer i takt med Næringslivet står for ca. 80 pst. av FoU innen introduksjon av nye produkter og tekniske løsninger, IKT. Mesteparten av dette (ca. 90 pst.) dreier seg og endrede bruksmønstre. Sikkerhetsutfordringene imidlertid om utviklingsarbeid. Omtrent halvparten omfatter alle nivåer i samfunnet, fra beskyttelse av av næringslivets FoU skjer i næringer som tradisjo- enkeltpersoners pc-er og mobile enheter til beskyt- nelt benytter mye IKT, men som ikke naturlig define- telse av systemer som er avgjørende for samfunnskri- res som del av IKT-sektoren. I 2012 ble det lagt frem tiske funksjoner. Riksrevisjonen har tidligere avdek- en evaluering av Norges forskningsråd og en fageva- ket en god del svakheter i informasjonssikkerheten i luering av norsk IKT-forskning. Begge evaluerin- statsforvaltningen. Nasjonal sikkerhetsmyndighet gene gir uttrykk for at det er behov for å øke de slår fast i Rapport om sikkerhetstilstanden 2011 at offentlige investeringene i norsk IKT-forskning. samfunnsviktige IKT-systemer ofte ikke er godt nok Spørsmålet om bevilgninger til IKT-forskning vil sikret, og at truslene som virksomhetene blir utsatt håndteres i de ordinære budsjettrundene. for, øker. Det offentlige bevilger ca. 2 mrd. kroner til forsk- Regjeringen har utarbeidet en egen strategi for ning og utvikling innen IKT hvert år. En del av dette informasjonssikkerhet. Arbeidet med informasjons- kommer som en andel av de årlige basisbevilgnin- sikkerhet har høy prioritet i regjeringen. gene til universitetene og høgskolene. Bevilgningen går blant annet til å finansiere faste forsknings- og 4.2.1 Situasjon og utfordringer undervisningsstillinger. Forskningsrådets VER- Trusler mot informasjonssikkerheten kan være DIKT-program (Kjernekompetanse og verdiskaping i både tilsiktede og utilsiktede og kan like gjerne IKT) har vært det største norske IKT-programmet handle om utilsiktet skade på fysisk infrastruktur som med offentlig støtte siden det ble etablert i 2007. Bru- sabotasje mot datasystemene. kerstyrt innovasjonsarena (BIA) er Forskningsrådets Sikker og forutsigbar tilgang på strøm vil være program rettet mot FoU i næringslivet. Kunnskaps-, særlig kritisk for tilbyderne av IKT-infrastruktur og teknologi- og IKT-næringen står for 20 pst. av porte- for virksomheter som er avhengig av IKT. Denne føljen. Skattefunn er en skattefradragsordning for avhengigheten representerer en vesentlig sårbarhet i næringslivet. Norske bedrifter med forsknings- eller samfunnet. Et viktig tiltak for å forebygge negative utviklingsprosjekter har rett til skattefradrag for kost- konsekvenser av både naturhendelser, uhell eller nader knyttet til forskning og utvikling (FoU). I 2011 sabotasje er å sørge for tilstrekkelig sikring av kritisk var IKT det mest brukte temaet i Skattefunn. infrastruktur. Dersom infrastrukturen klassifiseres Nærings-ph.d. er en treårig doktorgrad som sti- som et skjermingsverdig objekt etter regelverket, må pendiaten tar i en bedrift. Framover vil offentlig sek- det iverksettes sikringstiltak som skal forebygge tor ha stort behov for avansert IKT-kompetanse, sær- identifiserte trusler og mulige hendelser. God sikring lig knyttet til digitalisering og omstilling. Mange av kritisk informasjonsinfrastruktur er en viktig for- aktører både ved forskningsinstitusjonene og i offent- utsetning for informasjonssikkerheten. lig virksomhet har etterlyst en finansieringsmeka- Behovet for sikkerhet må veies opp mot hensynet nisme tilsvarende, og i tillegg til, nærings-ph.d. Her til miljø og samfunnsøkonomi når infrastrukturen delfinansierer den offentlige aktøren et doktorgrads- planlegges og bygges ut. løp for egne ansatte innenfor kunnskapsområder som Ikke-planlagt nedetid i IKT-systemer kan skyldes er viktige for virksomheten. Regjeringen har i Meld. eksterne angrep, men det kan også skyldes uforut- St. 18 (2012–2013) annonsert at den vil følge opp sette hendelser og menneskelige feil. Det er derfor dette ved å få utredet en ordning tilsvarende nærings- viktig at man har planer og rutiner for hva som skal ph.d. også for offentlige virksomheter. gjøres når en hendelse inntreffer – uavhengig av årsak. 4.2 IKT til å stole på I de årlige trusselvurderingene fra myndighetene Allerede i Sårbarhetsutvalgets rapport fra 2000, blir det konstatert at trusselen knyttet til IKT-basert NOU 2000:24 Et sårbart samfunn, slås det fast at spionasje og sabotasje har økt de siste årene. Nasjo- IKT-systemene er blitt en av samfunnets bærebjelker, nal sikkerhetsmyndighets avdeling NorCERT oppda- og at samfunnet er blitt mer sårbart for svikt i disse ger stadig flere IKT-hendelser i Norge. Antall hånd- systemene. Siden den gang er IKT-systemer blitt sta- terte IKT-hendelser er tredoblet fra 2007 til 2011. I dig mer sentrale, mer integrert i alle deler av samfun- tillegg er sakene som behandles mer alvorlige og kre- net og viktigere for at samfunnet skal fungere nor- ver mer oppfølging. Innst. 370 S – 2012–2013 13

4.2.2 Ansvaret for IKT-sikkerhet Selv om den enkelte har et ansvar for å utøve kri- Fagdepartementene har et overordnet ansvar for tisk sans på nett, er dette vanskelig dersom man ikke å ivareta sikkerheten i IKT-infrastrukturen i egen sek- har tilstrekkelig kunnskap og kompetanse. Både myndighetene og den enkelte arbeidsgiver har et tor, og for at det forebyggende arbeidet med IKT-sik- ansvar for å sørge for at det finnes informasjon til- kerheten i sektoren er tilfredsstillende. Den raske tek- gjengelig, og for å arbeide for økt bevisstgjøring om nologiutviklingen og den stadig større betydningen informasjonssikkerhet. Det er mange offentlige og av IKT-sikkerhet i samfunnet gjør at det er behov for private aktører som arbeider aktivt for å øke sikker- å gjennomgå disse ansvarsforholdene jevnlig for å hetskompetansen i befolkningen. vurdere om det er behov for justeringer. Enkelte departementer har et særskilt ansvar knyttet til IKT- 4.3 God og treffsikker virkemiddelbruk sikkerhet. I forbindelse med revisjonen av Nasjonale retningslinjer for informasjonssikkerhet ble ansvaret De næringsrettede virkemidlene skal utløse sam- til disse departementene spesielt vurdert for å se om funns- og bedriftsøkonomisk lønnsomme prosjekter ansvarsdelingen fremdeles var den beste. Justis- og som ellers ikke ville blitt iverksatt, uavhengig av beredskapsdepartementet har fått et tydeligere ansvar bransje. Hensikten med et næringspolitisk virkemid- for å ivareta helheten i regjeringens politikk for sam- del er at det skal bidra til bedre utnyttelse av samfun- funnssikkerhet. Regjeringen overfører derfor ansva- nets ressurser enn hva som hadde vært tilfellet der- ret for forebyggende informasjonssikkerhet i sivil som virkemiddelet ikke hadde vært tatt i bruk. I dette sektor fra Fornyings-, administrasjons- og kirkede- ligger det at markedet fortsatt skal være den viktigste partementet til Justis- og beredskapsdepartementet. kilden til kapital for nye prosjekter, mens det offent- Flere regelverk pålegger virksomheter å ha et sty- lige skal kunne bidra der markedet svikter. Kun unn- ringssystem for informasjonssikkerhet. Dette frem- taksvis vil den offentlige finansieringen utgjøre mer enn 50 pst. av et prosjekts kostnader. Innovasjon går blant annet av e-forvaltningsforskriften som gjel- Norge, SIVA og Norges forskningsråd forvalter en der i hele offentlig sektor. Forskrift til personopplys- stor andel av regjeringens næringsrettede virkemid- ningsloven gjelder både privat og offentlig sektor. I ler. De er opprettet blant annet for å motvirke mar- tillegg gjelder sikkerhetsloven i hele offentlig sektor kedsvikt knyttet til små og mellomstore bedrifter, og bestemte deler av privat sektor. I flere av regelver- forskning, utvikling og innovasjon. kene er det krav om at sikkerheten skal være tilpasset Følgende tiltak er nevnt i meldingen: risikoen. Mange virksomheter – også private selska- per som banker og teleselskaper – forvalter imidlertid – Nytt mandat for Investinor systemer som regnes som en del av den kritiske infra- Nærings- og handelsdepartementet vil vurdere å strukturen. I slike tilfeller stiller de enkelte fagmyn- endre dagens føringer om spesifikke satsingsom- dighetene krav om kontinuitet i driften for de aktuelle råder for å bidra til større grad av fleksibilitet. I systemene. Ved hendelser innenfor elektronisk kom- tillegg vil eierskapet til Investinor bli overført fra munikasjon, er det et krav at virksomhetene skal Innovasjon Norge til Nærings- og handelsdepar- varsle Post- og teletilsynet. tementet. Det er viktig at forvaltningen selv gjør gode – Forenkling av Innovasjon Norges virkemiddel- risiko- og sårbarhetsvurderinger. Datatilsynet, Nasjo- portefølje nal sikkerhetsmyndighet og Riksrevisjonen har Nærings- og handelsdepartementet vil be de to avdekket svakheter i forvaltningens risikovurderin- viktigste aktørene (Innovasjon Norge og SIVA) ger. Det er påpekt at eksisterende sikkerhetstiltak ofte om å foreta en gjennomgang av selskapenes sam- er fragmenterte og lite systematiske, og at arbeidet lede virkemiddelportefølje. Innovasjon Norge vil med informasjonssikkerhet verken er tilstrekkelig få i oppdrag å foreslå konkrete tiltak for denne forankret i virksomhetens ledelse eller godt integrert type forenkling og vurdere oppfølging i samar- i virksomhetsstyringen. Økt bruk av internasjonale beid med eiere og berørte departement. sikkerhetsstandarder i statsforvaltningen vil kunne – Nye landsdekkende såkornfond bidra til bedre helhet og systematikk i sikkerhetsar- Nærings- og handelsdepartementet foreslår å beidet. opprette nye landsdekkende såkornfond, og at Den enkelte brukeren er i mange tilfeller blitt et Innovasjon Norge får ansvaret for å forvalte sta- av de viktigste forsvarsleddene mot tilsiktede IKT- tens eierandeler. hendelser. Dette gjør at kravene til brukerne øker. – Melding til Stortinget om immaterielle rettigheter Bruk av nettsamfunn og sosiale nettverk skaper en Nærings- og handelsdepartementet vil legge frem rekke sikkerhetsutfordringer. Mangelfull sikkerhet en egen melding til Stortinget om immaterielle ret- hos privatpersoner kan også få konsekvenser for tigheter hvor man gjør rede for immaterielle rettig- samfunnssikkerheten. heters betydning for innovasjon og verdiskaping. 14 Innst. 370 S – 2012–2013

5. Del IV – Gjennomføring I meldingen drøftes en rekke tiltak med potensielt store nyttevirkninger for aktører i privat og offentlig 5.1 Ansvar, oppfølging og realisering sektor og for samfunnet som sådan. Mange av tilta- Digital agenda markerer de viktigste innsatsom- kene vil også innebære kostnader, og må vurderes rådene regjeringen vil jobbe med for å fremme økt opp mot gevinstene på kort og lang sikt. Gevinstene verdiskaping og innovasjon gjennom bruk av IKT. oppstår ofte andre steder enn der investeringen skjer, Fornyings-, administrasjons- og kirkedeparte- og gjerne noen år senere. Det kan derfor være utfor- mentet har det overordnede ansvaret for å samordne drende å estimere virkninger. Svært mange av tilta- IKT-politikken. Denne rollen omfatter et pådriveran- kene i meldingen dreier seg om å vurdere behovet svar for viktige områder knyttet til informasjonssam- for, og uformingen av, eventuelle politikkendringer. funnet, et ansvar for å identifisere og følge opp sek- Det kommende utredningsarbeidet vil også omfatte torovergripende spørsmål, og et ansvar for å initiere de økonomiske og administrative konsekvensene av og koordinere tverrgående tiltak. Dette omfatter blant aktuelle tiltak. Kostnadene ved de tiltakene som er annet å utarbeide oversikter og strategier for den beskrevet i meldingen, dekkes innenfor berørte samlede IKT-politikken. departementers gjeldende budsjettrammer. IKT-politikken henger sammen med en rekke andre politikkområder. Arbeidet med denne meldin- gen har derfor vært gjennomført i samarbeid med 6. Komiteens merknader mange departementer. Komiteen, medlemmene fra Arbei- Det overordnede oppfølgingsansvaret for mange derpartiet, Else-May Botten, Lillian av tiltakene og politikkområdene i meldingen ligger Hansen, Arne L. Haugen, Ingrid Heggø hos andre departementer enn Fornyings-, administra- og lederen Terje Aasland, fra Frem- sjons- og kirkedepartementet. Fornyings-, admini- skrittspartiet, Per Roar Bredvold, strasjons- og kirkedepartementet vil imidlertid ha det Harald T. Nesvik og Torgeir Trældal, overordnede ansvaret for å følge opp fremdrift og fra Høyre, Frank Bakke-Jensen, Svein resultater, i dialog med de øvrige departementene. Flåtten og Torgeir Dahl, fra Sosialis- Arbeidet med meldingen har også vært basert på tisk Venstreparti, Alf Egil Holmelid, dialog og kommunikasjon med eksterne aktører, fra Senterpartiet, Irene Lange Nordahl, både enkeltbedrifter, ideelle organisasjoner, interes- og fra Kristelig Folkeparti, Steinar Rei- seorganisasjoner og representanter fra akademia og t e n , viser til Meld. St. 23 (2012–2013) Digital FoU-miljø. Regjeringen vil bygge videre på dette agenda for Norge, IKT for vekst og verdiskaping, samarbeidet i oppfølgingen av meldingen. Regjerin- som Fornyings-, administrasjons- og kirkedeparte- gen vil derfor etablere møteplasser og nettverksare- mentet har lagt frem for Stortinget. K o m i t e e n naer. viser til at formålet med denne meldingen er å legge Regjeringen ønsker at meldingen til Stortinget frem regjeringens politikk for hvordan Norge som om digital agenda for Norge skal være en relevant og samfunn utnytter mulighetene IKT og Internett gir styrende strategi, også for næringsliv, interesseorga- for verdiskaping og innovasjon. nisasjoner, akademia og FoU-miljø, samt frivillige K o m i t e e n viser til at ifølge en studie fra uni- og det sivile samfunn. versitetet i Groningen kan 50 pst. av produktivitets- Vi vil også følge utviklingen over tid, både når veksten i Europa tilskrives bruk av IKT og Internett. det gjelder utbredelsen av IKT i samfunnet og hvor- En analyse gjennomført av McKinsey i ni utvalgte dan IKT skaper vekst og verdiskaping. land anslår at 21 pst. av BNP-vekst i perioden 2004– IKT-utviklingen er grenseoverskridende i sin 2009 kan tilskrives Internett alene. natur. Det betyr at den norske IKT-utviklingen i stor K o m i t e e n viser til tall fra SSB for 2010 som grad følger den internasjonale utviklingen og interna- viser at IKT-sektoren hadde en omsetning på 202 sjonale rammevilkår. Regjeringen vil derfor legge mrd. kroner, og en verdiskaping på 79 mrd. kroner. vekt på å følge opp internasjonale programmer og Dette utgjør nær 5 pst. av samlet verdiskaping i fast- satsinger, på nordisk nivå, i EU og OECD, og i dialog lands-Norge. Det jobbet 74 000 mennesker i IKT- med enkeltland. sektoren i Norge dette året. Det utgjør i underkant av 3 pst. av samtlige sysselsatte personer i Norge. 5.2 Økonomiske og administrative konsekvenser K o m i t e e n mener betydningen av IKT-sektoren Meldingen til Stortinget om Digital agenda for bare vil bli stadig viktigere for et effektivt moderne Norge angir hvordan regjeringen vil legge til rette for samfunn, og at det understreker viktigheten av det at Norge som samfunn utnytter mulighetene IKT og offentliges rolle som tilrettelegger for gode, generelle Internett gir for verdiskaping og innovasjon. rammebetingelser for markedsaktørene. Innst. 370 S – 2012–2013 15

K o m i t e e n viser til at regjeringen i meldingen mest virkning for å effektivisere offentlig sektor. fremhever at norsk næringsliv preges av mange små Disse medlemmer mener at for å oppnå en slik bedrifter og at Norge har få store industrielle aktører effektivitetsvirkning for offentlig sektor, vil det være sammenlignet med mange av våre samarbeidspart- nødvendig å se på hvordan IKT-teknologi kan benyt- nere. Bedriftene har et ganske lite hjemmemarked for tes til endring og effektivisering av forvaltningen, sine varer og tjenester, og avstanden til de store mar- ikke minst i den sektorovergripende samhandlingen kedene er stor. Vi har et høyt kostnadsnivå, noe som mellom forvaltningsområder og nivåer. D i s s e gjør at vi stadig må øke vår produktivitet for å kunne m e d l e m m e r mener at meldingen i altfor liten grad være konkurransedyktige internasjonalt. Samtidig adresserer denne fremtidige problematikken. Dette er har Norge et kompetent og omstillingsvillig nærings- en problematikk som er helt nødvendig å løse hvis vi liv. skal opprettholde dagens velferdssamfunn samtidig K o m i t e e n viser til tall fra OECD som sier at som vi ser fallende produktivitetsøkning og svik- Norge har høy verdiskapning pr. timeverk i fastlands- tende innovasjon i Norge, og en stadig økende offent- økonomien. Tall fra 2011 viser at det bare er Luxem- lig sektor i en tid hvor det private næringslivet sliter burg og Irland som kom bedre ut. Ved aktiv bruk av med sviktende konkurransekraft bl.a. som følge av et IKT kan vi øke verdiskapningen og produktiviteten kostnadsnivå som er 70 pst. høyere enn hos våre han- ytterligere. delspartnere i Europa. K o m i t e e n merker seg at regjeringen legger til grunn at IKT også i årene som kommer vil være kilde Digital deltakelse til betydelige forbedringer i samfunnet gjennom K o m i t e e n viser til at Norge sammen med vekst og produktivitet og på den måten også være Island har den befolkningen i Europa som bruker viktig for vår vekst og velferd. Internett oftest. Norge er i verdenstoppen i bruk av Internett på en rekke områder, for eksempel bruker Komiteens flertall, medlemmene fra 86 pst. nettbank. Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstre- K o m i t e e n viser til at regjeringen har flere mål p a r t i o g S e n t e r p a r t i e t , viser videre til at regje- for digital deltagelse, og vil særlig peke på målet om ringen i 2012 presenterte Digitaliseringsprogrammet at alle som ønsker det, kan bruke digitale verktøy og for offentlig sektor for å bidra til at IKT i offentlig tjenester. I løpet av fem år skal antallet som ikke er på sektor blir benyttet til å frigi ressurser og fremme nett være halvert fra 270 000 til 135 000. K o m i - produktivitet. t e e n støtter arbeidet for at folk skal være kompe- tente brukere av Internett og digitale tjenester. Særlig Komiteens medlemmer fra Frem- skolen er en viktig arena for å utjevne digitale for- skrittspartiet, Høyre og Kristelig Fol- skjeller og bidra til at alle skal være i stand til å ta del k e p a r t i mener generelt at denne meldingen ikke i i den digitale tidsalder. tilstrekkelig grad adresserer det store uutnyttede K o m i t e e n merker seg at Norge er i europa- og potensialet for norsk næringsliv som finnes for inno- verdenstoppen i bruk av Internett på en rekke ulike vasjon, økt produktivitet, forbedret konkurransekraft områder. For eksempel bruker 86 pst. nettbank mot og muligheter til økt verdiskaping ved riktig fremti- 80 pst. i andre nordiske land og 37 pst. i EU totalt. dig bruk og organisering av IKT i det offentlige, ikke Andre områder der nordmenn er aktive på nett er minst ved samarbeidet på tvers av forvaltningsområ- kjøp av varer og tjenester, kontakt med offentlige der og forvaltningsnivåer. Disse medlemmer myndigheter og sosiale nettverk. K o m i t e e n har peker i den sammenheng på at produktivitetsøknin- merket seg at Seniornett Norge anslår at over gen i norsk næringsliv er fallende og at den er særlig 700 000 ikke kan benytte e-post. Dette er et forhold sterkt fallende i offentlig sektor. I tillegg er Norge i som bør vies stor oppmerksomhet. Å skaffe bedre OECD-sammenheng bare gjennomsnittlig når det statistikk og kunnskap om befolkningens digitale gjelder innovasjon og svakere enn gjennomsnittet når deltakelse, herunder gruppen eldre over 79 år, vil det gjelder IKT-innovasjon. D i s s e m e d l e m m e r også være viktig i oppfølgingen av meldingen. mener derfor at meldingen, i stedet for å beskrive den nåværende situasjon for IKT-utvikling i det offent- Komiteens medlemmer fra Frem- lige, burde vært langt mer offensiv på hvordan en skrittspartiet, Høyre og Kristelig Fol- samordnet IKT-politikk i det offentlige kunne utløst k e p a r t i vil imidlertid understreke at antallet perso- effektivitetsgevinster i offentlig forvaltning og gitt ner som er på nett, ikke er noe uttrykk for den digitale positive ringvirkninger for næringslivet ellers. kompetansen i befolkningen. Det er grunn til å være D i s s e m e d l e m m e r viser til at særskilt Riksrevi- oppmerksom på at det å være på nett en gang i løpet sjonen har pekt på samordning av forvaltningsnivåe- av 3 måneder ikke gir noe som helst uttrykk for kom- nes bruk av IKT-systemer som det tiltaket som vil ha petanse, noe som også fremgår av meldingen. 16 Innst. 370 S – 2012–2013

D i s s e m e d l e m m e r viser til at antallet perso- «De siste årene har mange aktører påpekt at ner som ikke kan bruke e-post antagelig er langt stør- manglende nasjonal regulering for graving har vært en betydelig barriere for utbygging. Samferdselsde- re og viser til at Seniornett Norge i høringen anslo partementet presenterte i november 2012 en evalue- antallet til over 700 000 personer. Dette er et forhold ring av ulike løsninger for en nasjonal graveforskrift. som må ha stor oppmerksomhet fra myndighetenes Evalueringens anbefalinger går i retning av mer side når alle skal få sin egen digitale postboks for effektiv graving i landets kommuner. (...) Regjerin- gen må sørge for å få på plass den nasjonale gravefor- kommunikasjon med offentlige myndigheter. skriften og dessuten sikre enkel tilgang til master for utbygging av både faste og trådløse nettverk.» Bredbånd K o m i t e e n viser til at en rekke studier doku- Det vises videre til at det i representantforslaget menterer at tilgang til og bruk av bredbånd er positivt ble lagt vekt på at usikkerhet knyttet til såkalt micro- både for sysselsetting og verdiskaping. K o m i t e e n trenching må fjernes. Microtrenching er en beteg- nelse på en billig metode for å legge bredbånd i for- har merket seg at nesten alle husstander i Norge i dag bindelse med blant annet veiarbeid. I NOU 2:2013 har mulighet til å koble seg til bredbånd, og at regje- Hindre for digital verdiskaping fremkom følgende: ringen mener at stadig flere fremover vil ønske høyere hastighet på sitt bredbånd. «Det er likevel spørsmål knyttet til hvorvidt K o m i t e e n er enig med regjeringen i at det bør regelverket åpner eller blokkerer for såkalt micro- føres en teknologinøytral politikk, for å sikre virk- trenching, noe som ville gjort bredbåndsutbygging vesentlig rimeligere. Et uklart og differensiert regel- som konkurranse mellom ulike teknologiske plattfor- verk er etter Digitalutvalgets mening en viktig barri- mer og at bredbåndsutbygging først og fremst er mar- ere for bredbåndsutbyggingen.» kedsaktørenes jobb, men at det i områder med mar- kedssvikt kan gjøres gjennom det offentlige anskaf- Næringsliv og handel felsesregelverket, slik at ulike teknologier og ulike K o m i t e e n viser til at IKT-næringen er viktig aktører kan konkurrere. for verdiskapingen i Norge. I en undersøkelse blant K o m i t e e n viser til at regjeringen vil iverksette 2 000 bedriftsledere svarer 76 pst. at utvikling av nye ulike tiltak for å nå målet om bredbånd til alle og at IKT-løsninger blir stadig viktigere for konkurranse- regjeringen har kunngjort at frekvenser som ble fri- kraften i egen bransje. K o m i t e e n viser til at regje- gjort da det analoge tv-nettet ble slukket, skal benyt- ringens mål er at vi skal ha et mest mulig digitalt tes til mobile bredbåndstjenester i Norge. K o m i - næringsliv, og at regjeringen har satt et mål om at t e e n støtter dette arbeidet, og gir sin tilslutning til bedriftenes administrative kostnader skal reduseres kravene om dekningsgrad i anbudsrunden. med 10 mrd. kroner innen utgangen av 2015. Som et K o m i t e e n registrerer at regjeringen vil arbeide av de viktigste bidragene til forenklingsarbeidet er for mest mulig kostnadseffektive føringsveier, slik at omlegging til elektronisk rapportering og utvikling det blir lønnsomt å bygge ut bredbånd. Dette vil blant av gode elektroniske tjenester rettet mot næringsli- annet omfatte å bidra til enklere regler for graving i vet. K o m i t e e n mener digitale forretningsprosesser offentlig grunn. er viktige, ikke minst i et land som Norge hvor Komiteen har merket seg at Statens kartverk arbeidskraften er så dyr at det er lønnsomt å innføre arbeider med felles standard for utveksling av data teknologi som sparer manuelt arbeid. om kabler og ledninger, og at Samferdselsdeparte- Komiteens flertall, medlemmene fra mentet vil fastsette en forskrift etter vegloven om Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstre- ledninger i og langs veg. K o m i t e e n merker seg p a r t i o g S e n t e r p a r t i e t , merker seg at regjerin- også at regjeringen vil vurdere behovet for graveko- gen har satt i verk en rekke tiltak der IKT benyttes for ordinering utover der det finnes i dag. å oppnå forenkling for norsk næringsliv. Det gjelder blant annet elektronisk dialog med arbeidsgiver, Komiteens medlemmer fra Frem- EDAG, og en omfattende satsing på videreutvikling skrittspartiet, Høyre og Kristelig Fol- av Altinn. k e p a r t i vil i denne sammenheng peke på at en ny nasjonal graveforskrift ennå ikke er på plass, noe Komiteens medlemmer fra Frem- disse medlemmer mener er uheldig. Det vises i skrittspartiet, Høyre og Kristelig Fol- denne sammenheng til representantforslag fra Høyre k e p a r t i mener imidlertid at regjeringens arbeid på om bredbåndsutbygging, Dokument 8:88 S (2012– dette området ikke er tilstrekkelig. Tilgjengelig tek- 2013). I representantforslaget vises det til NOU nologi bør i enda større grad brukes som et verktøy 2:2013 Hindre for digital verdiskaping, som oppsum- for en brukervennlig offentlig sektor. Digital infra- merte situasjonen slik: struktur må fungere på tvers av myndighetsnivå, sek- Innst. 370 S – 2012–2013 17 tor- og samfunnsområder. Disse medlemmer ings-, administrasjons- og kirkedepartementet, i sam- mener at IKT bør bidra til økt gjennomføringskraft arbeid med Justis- og beredskapsdepartementet, vil og en velfungerende offentlig tjenesteproduksjon vurdere om virkeområdet for offentlighetslovens med høy effektivitet. Det vises i denne sammenheng bestemmelser om viderebruk bør utvides. til en rekke representantforslag fra Fremskrittspar- tiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre med kon- Komiteens medlemmer fra Frem- krete forenklingsforslag, jfr. Dokument 8:96 S skrittspartiet, Høyre og Kristelig Fol- (2011–2012) Representantforslag om forenklinger i k e p a r t i viser i den anledning til at en samlet justis- rapportering, skjemaer og regelverk for næringslivet, komité i innstillingen til offentlighetsloven støttet at Dokument 8:97 (2011–2012) Representantforslag tilgjengelig offentlig informasjon skal være kost- om bestemmelser om oppbevaringsplikt for regn- nadsfri og at dersom slik informasjon er innsamlet i skapsdokumenter, Dokument 8:98 S (2011–2012) henhold til lovgivning, skal den uansett kunne benyt- Representantforslag om resultatmåling av forenk- tes fritt eller maksimalt ha en pris som dekker mer- lingsløftet og Dokument 8:99 S (2011–2012) Repre- kostnadene ved å gjøre slik informasjon tilgjengelig. sentantforslag om etablering av et eget «Regelråd». Disse medlemmer vil understreke at digita- K o m i t e e n viser til at det er et meget stort lisering må følges av en sentralisering av innrappor- potensial i viderebruk av offentlige data som i dag tering, slik at næringslivet får færre enheter å for- ikke utnyttes. Arbeidet med å få til dette må påskyn- holde seg til og at data i offentlig sektor i mye større des. grad kan gjenbrukes. Komiteens flertall, medlemmene fra K o m i t e e n viser til at nordmenn i 2011 kjøpte Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstre- varer og tjenester over nettet for ca. 22 mrd. kroner parti og Senterpartiet, merker seg at regjerin- og at antallet nordmenn som handler på nett har ste- gen vil stimulere til at mest mulig offentlige data blir get for hvert år. Over landegrensene i EU er forbru- gjort tilgjengelig for videre bruk, og at mest mulig kernes netthandel mer beskjeden, og bare 3,4 pst. av data skal være tilgjengelig gratis eller til en lav pris. omsetningen i europeisk detaljhandel skjer over nett. F l e r t a l l e t viser også til at justiskomiteen ved K o m i t e e n merker seg at Nærings- og handelsde- behandling av offentlighetsloven ga sin støtte til «at partementet, i samarbeid med Fornyings-, admini- tilgjengelig informasjon som hovedregel skal være strasjons- og kirkedepartementet, vil følge opp EUs gratis». forslag til ny forordning om eID og e-signatur. Et viktig mål med reglene for videre bruk er at K o m i t e e n viser til at skytjenester kan bidra til alle som får tilgang til informasjon, skal få tilgang på rimelige og fleksible lagringsløsninger, både for like vilkår. Et annet mål er å bidra til at kostnadene næringslivet og offentlige virksomheter. K o m i - for tilgang skal være lave og forutsigbare. F l e r t a l - t e e n mener det er viktig at det legges til rette for sik- let merker seg også at de fleste offentlige virksom- ker og forutsigbar bruk av slike tjenester, og at det heter omfattes av viderebruksbestemmelsene, som nå norske regelverket bør tilpasses dette. er en del av offentlighetsloven.

Digitalt innhold og viderebruk av offentlige data Komiteens medlemmer fra Frem- K o m i t e e n viser til at digitaliseringen og Inter- skrittspartiet, Høyre og Kristelig Fol- nett har endret mange bransjer. For eksempel har k e p a r t i viser til at dette bl.a. innebærer fjerning av overgangen til en digital medie- og innholdsøkonomi restriksjon på informasjonen, uklar og inkonsistent skapt nye arbeidsplasser, samtidig som arbeidsplas- prising på gjenbruk av informasjonen og tidkrevende ser knyttet til de tradisjonelle medieformene forsvin- og kompliserte prosedyrer forbundet med rettigheter. ner. Studier viser imidlertid at for hver arbeidsplass Disse medlemmer viser til at dette spesielt gjel- som forsvinner på grunn av internettøkonomien, der geodata og eiendomsinformasjon på rådatanivå, genereres 2,6 nye. et område som innebærer et betydelig potensial for K o m i t e e n vil understreke at mest mulig verdiskaping og utvikling av digitale tjenester og for- offentlige data må bli gjort tilgjengelig for videre- bedrede publikumstjenester ved økt tilgjengelighet. bruk. Tilgjengeliggjøring av offentlige data kan bidra Disse medlemmer viser til at det er uholdbart at til å nå mål som utvikling av nye tjenester, demokra- meldingen ikke har noen plan eller gir noen vurderin- tisk kontroll og effektivisering i offentlig sektor. ger for hvordan og når kart fra Statens kartverk og K o m i t e e n viser til at de norske viderebruksreglene statistikk fra SSB kan bli gjort tilgjengelig for alle. er basert på EUs viderebruksdirektiv (PSI-direktivet) Disse medlemmer fremmer derfor følgende for- fra 2003, og k o m i t e e n har merket seg at Forny- slag: 18 Innst. 370 S – 2012–2013

«Stortinget ber regjeringen snarest fremlegge en innbygger – én journal. Digitale tjenester i helse- og plan for når og hvordan kartdata- og eiendomsinfor- omsorgssektoren, Innst. 224 S (2012–2013). masjonsdata kan bli gjort tilgjengelige som rådata for D i s s e m e d l e m m e r viser til rapporten alle» «Investeringer i spesialisthelsetjenesten» fra januar 2011, utarbeidet av McKinsey for NSF og Legefore- Helse og omsorg ningen. Investeringsnivået for IKT i Norge har ligget under sammenlignbare land. I Sverige var totale K o m i t e e n viser til at Norge i 2011 brukte om kostnader til IKT per innbygger omtrent 40 prosent lag 250 mrd. kroner på helse- og omsorgsformål. høyere enn i Norge. I rapporten heter det at «Et plan- Helse- og omsorgssektoren er mindre digitalisert enn lagt investeringsløft innen IKT forventes å ha gevins- mange andre sektorer, selv om det finnes mye avan- ter knyttet til både pasientsikkerhet, kvalitet, mer sert medisinsk teknologi. K o m i t e e n er enig med effektive arbeidsprosesser og bedre ressursutnyt- regjeringen i at det betyr at det er et stort rom for telse». Rapporten påpeker også at «Det kan settes positive endringer for sektoren og brukerne. K o m i - spørsmålstegn ved om det er hensiktsmessig at RHF- t e e n viser til at Helsedirektoratet i en rapport frem- ene i hovedsak skal bære disse investeringsutgiftene hever at man er nødt til å ta i bruk standarder for å alene, slik de gjør i dag». Disse medlemmer lykkes med innføring av velferdsteknologi. Dette er viser i denne forbindelse til et felles representantfor- k o m i t e e n enig i, da det er viktig for brukerne at slag fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folke- løsningene fungerer problemfritt på tvers av utstyrs- parti og Venstre om tiltak for å sikre kvalitet og leverandører. pasientsikkerhet under omstillingsprosessen ved K o m i t e e n merker seg i denne forbindelse at Oslo universitetssykehus, jf. Dokument 8:24 S Helse- og omsorgsdepartementet arbeider med et (2011–2012) og Innst. 137 S (2011–2012). Her ble lovforslag om bruk av varslings- og lokaliseringstek- det tatt til orde for å opprette et fond på 10 mrd. kro- nologi for demente og andre omsorgstrengende uten ner som over fem år skulle stilles til rådighet for dette samtykkekompetanse. i form av en rentekompensasjonsordning. K o m i t e e n viser til at regjeringen ser på helse- og velferdsteknologi som en vekstbransje som norsk IKT og klima næringsliv i økende grad kan ta del i. For å lykkes bør K o m i t e e n viser til at den globale veksten i IKT det utvikles enda sterkere innovasjonsarenaer der isolert sett vil bidra til økte klimagassutslipp, men at kunnskapsmiljø, næringsliv og offentlige virksomhe- IKT også potensielt kan bidra til å redusere utslip- ter kan møtes. K o m i t e e n viser også til at visse pene. K o m i t e e n merker seg at regjeringen ønsker typer velferdsteknologi kan skape utfordringer for å legge til rette for å redusere energiforbruket og personvernet. Det er viktig at det etableres gode per- utslippene knyttet til produksjon og bruk av IKT sonvernløsninger. Personvernutfordringer i velferds- (såkalt Grønn IKT), erstatte fysiske produkter med teknologien ble utredet av Helsedirektoratet i 2012. digitale alternativer som medfører miljøfordeler (såkalt avmaterialisering) og å bruke IKT som verk- Komiteens medlemmer fra Frem- tøy for å redusere energiforbruk, materialbruk og skrittspartiet, Høyre og Kristelig Fol- utslipp (såkalt Smart IKT). K o m i t e e n registrerer at k e p a r t i viser til at helsesektoren fortsatt er preget blant regjeringens tiltak er at norske strømkunder av mange proprietære løsninger, tilfeldige investerin- skal få installert mer avanserte måle- og styresyste- ger, manglende standardisering og liten kompatibili- mer innen 1. januar 2019 og at Statsbygg vil stille tet. Norge har et fragmentert helsevesen, og IKT-løs- krav til dokumentasjon av klimagassberegning fra ningene bærer også preg av det. Sykehusprosessen i alle nybyggprosjekter i henhold til etatens miljøstra- Oslo-området har synliggjort noen av de utfordrin- tegi og miljømål for 2011–2014. gene sektoren står overfor, og Sykehuset Østfold når nå også et kritisk punkt i fremdriftsplanen, hvor IKT- Digitalisering i offentlig sektor løsningene må være på plass for å kunne holde frem- K o m i t e e n viser til at Norge er langt fremme på driften. Dette illustrerer at det er viktig å få løst de å levere digitale tjenester til næringslivet. K o m i - akutte problemene i sektoren parallelt med at det t e e n er enig med regjeringen i at det fortsatt er en utvikles bedre egnede løsninger for fremtiden. vei å gå. En kartlegging gjort av Difi i 2011 viser at Disse medlemmer vil påpeke viktigheten av at bare rundt 30 pst. av de 100 mest brukte statlige tje- det utvikles standarder som favner hele helse- og nestene er fulldigitalisert. K o m i t e e n registrerer at omsorgssektoren, slik at en ikke fortsatt opplever regjeringen har gitt alle departementer ansvar for å store hindre i meldingsutvekslingen. Disse med- følge opp at underliggende virksomheter, inkludert l e m m e r viser i denne forbindelse til merknader i helseforetak, kan tilby skjemaer, søknader og rappor- innstillingen fra helse- og omsorgskomiteen om én ter digitalt innen første halvdel av 2015. K o m i t e e n Innst. 370 S – 2012–2013 19 viser til at regjeringen også peker på digitalisering i hundre statlige datasentre hvor informasjon blir Nav, justissektoren og i folkeregisteret som tiltak for behandlet og lagret, i tillegg til kommunale datanett digitale tjenester til innbyggerne. og datasentre. Disse medlemmer mener det er viktig å sentralisere mer av arbeidet med de statlige Komiteens flertall, medlemmene fra digitaliseringsprosessene for å realisere gevinster i Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstre- bedre tjenester og mindre byråkrati. Disse med- parti og Senterpartiet, vil understreke betyd- l e m m e r viser til at IKT Norge har estimert et poten- ningen av digitalisering av offentlig sektor for å ta ut sial for effektivisering av dette området til at det potensialet for vekst og verdiskaping ved bruk av offentlige årlig kan spare 2 mrd. kroner. IKT. Det er et politisk ansvar å arbeide for å legge til D i s s e m e d l e m m e r viser til at en vellykket rette for at markedsaktørenes kompetanse og kunn- digitalisering av offentlig sektor er helt sentralt for skaper kan nyttes på en samfunnsmessig god måte. modernisering av offentlig sektor. En modernisering av offentlig sektor på dette feltet vil gi bedre tjenester Komiteens medlemmer fra Frem- for innbyggerne og besparelser. Disse medlem- skrittspartiet, Høyre og Kristelig Fol- m e r viser til representantforslag fra Høyre om nye k e p a r t i vil understreke at det er digitalisering av ideer og bedre løsninger for anskaffelser i offentlig offentlig sektor som er den statlige hovedoppgave sektor, Dokument 8:45 S (2012–2013). I represen- når det gjelder å ta ut potensialet for vekst og verdi- tantforslaget vises det til at teknologiutvikling vil skaping ved bruk av IKT. På andre områder vil mar- være viktig i forbindelse med offentlige innkjøp i kedsaktørene selv drive frem utviklingen slik det til kommunesektoren, og særlig i tilfeller av koordinerte nå er skjedd, men i offentlig sektor er det et politisk innkjøp kommuner imellom. Utfordringene i kom- ansvar å arbeide for å legge til rette for at markedsak- munal sektor er ikke av ny dato, men har vokst i takt tørenes kompetanse og kunnskaper kan nyttes på en med teknologiutviklingen i samfunnet for øvrig. For samfunnsmessig god måte. å oppnå billigere og riktigere innkjøp er det viktig at ulike kommuners systemer kan «snakke sammen». K o m i t e e n viser til Digitaliseringsprogrammet Disse medlemmer mener det er viktig at det «På nett med innbyggerne» som ble lagt fram i 2012. fremover vurderes hvordan statlig sektor kan bidra til Der legges det opp til at digital kommunikasjon skal å løfte frem teknologiutvikling i kommunesektoren, være hovedregelen i fremtiden. K o m i t e e n støtter for å nå målet om billigere og bedre innkjøp. dette. K o m i t e e n viser til at i statsbudsjettet for 2013 IKT-kompetanse og FoU er det skissert flere digitaliseringstiltak: Nav, politi- K o m i t e e n viser til at IKT muliggjør omstilling direktoratet og omsorgssektoren, samt fellesløsnin- og produktivitetsvekst i alle sektorer, og at det derfor ger som Altinn, sikker digital postkasse og EDAG. er viktig å sikre et IKT-faglig perspektiv i andre rele- vante profesjonsutdanninger. K o m i t e e n registrerer Komiteens flertall, medlemmene fra at regjeringen legger til grunn at vi ikke har god nok Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstre- kunnskap om hvorfor antallet som søker seg til parti og Senterpartiet, viser også til ID-porten høyere IKT-utdanning har sunket så kraftig. K o m i - som gir tilgang til mer enn 341 nettjenester fra 288 t e e n registrerer videre at mange bedrifter derfor offentlige virksomheter. F l e r t a l l e t viser videre til rekrutterer relevant kompetanse fra utlandet og at at Fornyings- og administrasjonsdepartementet og Arbeidsdepartementet har bedt OECD om å gjen- Kommunal- og regionaldepartementet aktivt har støt- nomgå de norske reglene og tiltakene og vurdere om tet KommIT (Program for IKT-samordning i kom- de legger til rette for den ønskede arbeidsinnvandrin- munesektoren). gen. F l e r t a l l e t viser til at regjeringen fremmet Prop. 116 L (2012–2013) for Stortinget 12. april Komiteens flertall, medlemmene fra 2013. Lovproposisjonen har forslag til endringer i Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstre- forvaltningsloven med henblikk på å legge til rette parti og Senterpartiet, viser til at regjeringen for digitalkommunikasjon som hovedregel. har satt i gang tiltak for å øke søknaden til studieplas- ser innen realfag og teknologi. Tall fra Samordna Komiteens medlemmer fra Frem- opptak viser en positiv økning i søknader til IKT og skrittspartiet, Høyre og Kristelig Fol- naturvitenskapelige fag i 2012. Det har vært 25 pst. k e p a r t i mener dette arbeidet burde bli drevet frem økning på ingeniørfagene sammenlignet med 2011. raskere. På infrastruktursiden er det i dag fjorten stat- Det er imidlertid behov for et godt samarbeid mellom lige parallelle nett som forsyner sin «etat» med kapa- næringslivet, utdanningsinstitusjonene og myndighe- sitet til transport av informasjon. Det er mer enn seks tene for å utdanne flere IKT-kandidater. F l e r t a l l e t 20 Innst. 370 S – 2012–2013 viser til at regjeringen legger opp til slikt samarbeid ning at regjeringen klart har definert hva som er myn- blant annet ved at universitet og høgskoler etablerer dighetenes ansvar for sikkerhet i kritisk, digital infra- Råd for samarbeid med arbeidslivet. struktur, samt at ett departement gis ansvaret for Flertallet viser til at det bevilges 2 mrd. kro- landets informasjonssikkerhet. Disse medlem- ner til forskning og utvikling innen IKT hvert år. Det m e r ser det som særlig viktig at regjeringen sørger vises videre til at en internasjonal ekspertkomité har for å styrke kompetansen innen informasjonssikker- evaluert norsk IKT-forskning og konkludert med at het, gjennom utdanning og forskning, samt deltar den holder et høyt nivå, men at det er potensial for aktivt i det internasjonale arbeidet for bedre informa- forbedring. Det blir blant annet anbefalt å utarbeide sjonssikkerhet, både på militær og sivil side. en nasjonal strategi for IKT-forskning. En slik stra- D i s s e m e d l e m m e r viser til at de omfattende tegi er under utarbeidelse, og vil bli lagt fram i år. problemene knyttet til utvikling av hensiktsmessige IKT-verktøy i politiet har vært kjent i lang tid. Komiteens medlemmer fra Frem- Moderne og oppdaterte IKT-løsninger i politietaten skrittspartiet, Høyre og Kristelig Fol- er en forutsetning for at norsk politi skal kunne jobbe k e p a r t i viser til at det over flere år har vært utdan- mer effektivt og målrettet enn i dag med å analysere, net for få studenter i forhold til etterspørselen i forebygge og bekjempe kriminalitet. Gamle og utda- Norge, noe som har ført til en nasjonal mangel på terte systemer som ikke «snakker» med hverandre egen kompetanse. Enda mer betenkelig er de notorisk fører til dobbeltarbeid og lite fornuftige arbeidspro- for lave bevilgningene til IKT-forskning over tid, noe sesser. D i sse medlemmer har merket seg at som også kan bidra til redusert interesse for faget. Riksrevisjonens anslag viser at det kan være svært Disse medlemmer viser til at 80 pst. av all IKT- mange årsverk å spare på bedre IKT-systemer og forskning i Norge gjøres av det private næringsliv og bedre bruk av dagens IKT-systemer. at flere evalueringer har slått fast at den offentlige satsingen på IKT-forskning henger etter. D i s s e Komiteens medlemmer fra Høyre viser m e d l e m m e r mener at denne meldingen ville vært i denne forbindelse til representantforslag fra stor- en god anledning til å tydeliggjøre et høyere ambi- tingsrepresentantene André Oktay Dahl, Anders B. sjonsnivå enn det eksisterende fra regjeringens side. Werp og Erna Solberg om IKT i politiet, ikrafttre- delse av ny straffelov mv., Dokument 8:40 S (2012– IKT til å stole på 2013). K o m i t e e n viser til at det allerede i Sårbarhets- God og treffsikker virkemiddelbruk utvalgets rapport NOU 2000:24 Et sårbart samfunn, ble slått fast at IKT-systemene er blitt en del av sam- K o m i t e e n er enig med regjeringen i at IKT- funnets bærebjelker og at samfunnet er blitt mer sår- sektoren, som øvrige deler av næringslivet, bør ha bart for svikt i disse systemene. K o m i t e e n regis- gode, generelle rammebetingelser. K o m i t e e n viser trerer at mange tenker på datakriminalitet når man til at regjeringen i Meld. St. 23 (2012–2013) som de snakker om trusler mot informasjonssikkerheten, viktigste fremhever effektiv skattlegging, infrastruk- men at trusler mot informasjonssikkerheten også kan tur, kompetanse, kapitaltilgang og andre mekanismer være utilsiktede. Samfunnet er blitt mer sårbart for som fremhever innovasjon og konkurranseevne. korte driftsavbrudd i systemer og nett. K o m i t e e n merker seg regjeringens tiltak for Komiteens flertall, alle unntatt medlem- informasjonssikkerhet, blant annet at Norwegian mene fra Fremskrittspartiet, viser til at ifølge OECD Computer Emergency Response Team (NorCERT) er det bare Luxemburg og Irland som har høyere ver- fra 2013 blir betydelig styrket, slik at senteret kan diskapning per timeverk enn Norge (tall for 2011). døgnbemannes. K o m i t e e n viser til at det fortsatt er Det er imidlertid et potensial for økt verdiskapning for mange uavklarte ansvarsområder i myndighetsut- ved bevisst satsing på IKT. øvelsen når det gjelder informasjonssikkerhet, men mener det er en viktig og nødvendig endring at fore- Et annet flertall, medlemmene fra byggende sikkerhet flyttes fra Fornyings-, admini- Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstre- strasjons- og kirkedepartementet til Justis- og bered- parti og Senterpartiet, viser til Meld. St. 22 skapsdepartementet. (2011–2012) Verktøy for vekst, der regjeringen pre- senterer virkemidler for en aktiv næringspolitikk. Komiteens medlemmer fra Frem- skrittspartiet, Høyre og Kristelig Fol- Komiteens medlemmer fra Frem- k e p a r t i viser til betydningen av at regjeringen klart skrittspartiet, Høyre og Kristelig Fol- må definere hva som er kritisk, digital infrastruktur. k e p a r t i viser til at Norge nå opplever en historisk Disse medlemmer mener det er av stor betyd- lav produktivitetsvekst sammenlignet med andre Innst. 370 S – 2012–2013 21 land, noe som er svært betenkelig når vi i tillegg har «Transport- og kommunikasjonskomiteen viser et kostnadsnivå som er 70 pst. høyere enn hos våre til de respektive partiers merknader i næringskomi- handelspartnere. Disse medlemmer vil under- teens utkast til innstilling datert 23. mai 2013, og har for øvrig ingen merknader.» streke at det er en sterk sammenheng mellom utvik- ling og bruk av IKT og vår produktivitet og at dette bør reflekteres sterkere i innsatsen innenfor forsk- 8. Forslag fra mindretall ning og utdanning enn det som har vært tilfellet i de senere årene. Forslag fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti: Ansvar, oppfølging og realisering Forslag 1 K o m i t e e n viser til at Fornyings-, administra- sjons- og kirkedepartementet har det overordnede Stortinget ber regjeringen snarest fremlegge en ansvaret for å samordne IKT-politikken, og at depar- plan for når og hvordan kartdata- og eiendomsinfor- tementet vil videreutvikle statistikk og indikatorer masjonsdata kan bli gjort tilgjengelige som rådata for om IKT-utviklingen. alle.

Økonomiske og administrative konsekvenser 9. Komiteens tilråding K o m i t e e n merker seg at kostnadene ved de til- takene som er beskrevet i meldingen, dekkes innen- Komiteens tilråding fremmes av en samlet komi- for berørte departementers gjeldende budsjettram- té. mer. K o m i t e e n har for øvrig ingen merknader, viser til meldingen og rår Stortinget til å fatte følgende 7. Uttalelser fra transport- og kommuni- kasjonskomiteen vedtak: Komiteens utkast til innstilling ble 23. mai 2013 Meld. St. 23 (2012–2013) – om digital agenda for oversendt transport- og kommunikasjonskomiteen til Norge – vedlegges protokollen. uttalelse. Transport- og kommunikasjonskomiteen uttaler følgende i brev av 28. mai 2013:

Oslo, i næringskomiteen, den 28. mai 2013

Terje Aasland Svein Flåten leder ordfører

www.stortinget.no 07 Media – 07.no