2001 22. feb. – Minnetaler over tidligere stortingsrepresentanter 2063 Torkell Arnold Tande, Asbjørn Antoni Holm og Gunnar Johnsen Møte torsdag den 22. februar kl. 10 (Innst. S. nr. 109 (2000-2001), jf. Dokument nr. 8:46 (1998-1999)) President: Kirsti Kolle Grø ndahl 10. Referat Dagsorden (nr. 56): 1. Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen Minnetaler over tidligere stortingsrepresentanter Torkell om: 1. Ekstrakt av Norges statsregnskap og regnskap Arnold Tande, Asbjørn Antoni Holm og Gunnar Johnsen for administrasjonen av Svalbard for budsjettermi- nen 1999. 2. Saker for desisjon av Stortinget og saker Presidenten: Ærede medrepresentanter! til orientering Tidligere stortingsrepresentant Torkell Arnold Tande (Innst. S. nr. 138 (2000-2001), jf. Dokument nr. 1 er død, nær 100 år gammel. (2000-2001)) Torkell Tande ble født 11. september 1901 i Nissedal 2. Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om i Telemark. Etter teologisk embetseksamen var han sok- Riksrevisjonens gjennomgåelse og vurdering av an- neprest i Sannidal i Telemark fra 1930 til 1970 og prost i tegnelsene til statsregnskapene for 1995-1998 desi- Bamble i perioden fra 1963 til 1970. dert «Til observasjon» og en oppfølging av forvalt- Tande var medlem av Sannidal kommunestyre fra ningsrevisjoner behandlet av Stortinget 1934 og ordfører samme sted i årene 1937-40 og igjen da (Innst. S. nr. 137 (2000-2001), jf. Dokument nr. 3:1 krigen sluttet i 1945. Fra 1959 var han medlem av (2000-2001)) Kragerø kommunestyre. Han var dessuten medlem av 3. Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om fylkestinget, og hadde mange andre offentlige verv i Riksrevisjonens kontroll med statsrådens (departe- kommune og fylke. mentets) forvaltning av statens interesser i selskaper, Torkell Tande kom inn på Stortinget som fast represen- banker, mv. for 1999 tant for Venstre i Telemark da Neri Valen døde i 1954. I den (Innst. S. nr. 141 (2000-2001), jf. Dokument nr. 3:2 tiden han satt på Stortinget, var han medlem av sosialkomi- (2000-2001)) teen. Han var spesielt glad for å ha vært med på å kjempe 4. Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om fram folketrygden. I 1969 gikk han ut av Stortinget. Riksrevisjonens undersøkelse av innkjøpsvirksom- Tande var leder i «En Verden»s stortingsgruppe. Fra heten i universitets- og høgskolesektoren 1960 til 1969 var han medlem av Europarådet, han var (Innst. S. nr. 140 (2000-2001), jf. Dokument nr. 3:3 medlem av den norske delegasjonen til FN i 1967 og del- (2000-2001)) tok i NATOs parlamentariske forsamling i 1965. 5. Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om Under krigen viste Torkell Tande stor aktivitet i Riksrevisjonens undersøkelse av Norges oppfølging Hjemmefronten. Han var aktiv innen avholdsbevegelsen, av OSPAR-konvensjonen innen industri-, avløps- og der han hadde flere lederverv, og i en årrekke var han en- landbrukssektoren gasjert i speiderbevegelsen. (Innst. S. nr. 139 (2000-2001), jf. Dokument nr. 3:4 Tande gjorde en stor innsats i Sannidal Historielag (2000-2001)) gjennom 60 år, både som leder og som medredaktør for 6. Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om bygdeboka for Sannidal og Skåtøy. For dette arbeidet Riksrevisjonens undersøkelse om tildeling og ut- fikk han Kragerøs kulturpris i 1991. måling av hjelpestønad til barn og unge under 18 år Innsats og omtanke for medmennesker preget livet til (Innst. S. nr. 142 (2000-2001), jf. Dokument nr. 3:5 Torkell Tande. Han levde etter ordet «Enten vi da lever (2000-2001)) eller dør, hører vi Herren til». Gjennom hele livet tok han 7. Innstilling fra familie-, kultur- og administrasjonsko- aktivt del i samfunnsdebatten, gjennom foredrag og miteen om idrettslivet i endring – om statens forhold leserinnlegg. Helt til det siste beholdt han god helse til idrett og fysisk aktivitet – krystallklar i tanke og sinn. (Innst. S. nr. 147 (2000-2001), jf. St.meld. nr. 14 For sin samfunnsmessige innsats ble han tildelt Deltaker- (1999-2000)) medaljen og Kongens fortjenstmedalje i gull. 8. Innstilling fra familie-, kultur- og administrasjonsko- Tidligere stortingsrepresentant Asbjørn Antoni Holm miteen om forslag fra stortingsrepresentantene Per døde 4. februar 2001, 79 år gammel. Sandberg, Per Roar Bredvold og om ned- En trofast forkjemper for kystfolket og de små i sam- settelse av et offentlig utvalg for å gjennomgå bruken funnet har gått bort. Asbjørn Holm var født inn i en av sakkyndige i barnefordelingssaker fiskerfamilie i Langenes i Nordland, og han begynte sin (Innst. S. nr. 108 (2000-2001), jf. Dokument nr. 8:45 yrkeskarriere som fisker og sjømann i kystfart. Etter fisker- (1998-1999)) fagskole og handelsskole ble han først styrmann på en 9. Innstilling fra familie-, kultur- og administrasjons- redningsskøyte og deretter distriktssekretær i Rednings- komiteen om forslag fra stortingsrepresentantene Per selskapet. Sandberg, Per Roar Bredvold, Siv Jensen og Øystein Han giftet seg med Fredbjørg «Molly» Jentoft. De Hedstrøm om gjennomgang av barnebidragsordnin- fikk fire barn og ti barnebarn. gen med sikte på å oppnå en rettferdig byrdefordeling Da Asbjørn Holm ble valgt inn på Stortinget for Nord- mellom bidragsmottaker og bidragspliktig land i 1961 som representant for det nyetablerte Sosialis- 2064 22. feb. – 1. Ekstrakt av Norges statsregnskap for adm. av Svalbard 2001 for budsj.terminen 1999 2. Saker for desisjon av Stortinget og saker til orientering tisk Folkeparti, hadde han allerede stått for mer enn én Vi minnes Torkell Arnold Tande, Asbjørn Antoni Holm støyt. De sentrale partifellene møtte en trygg mann som og Gunnar Johnsen med dyp respekt og takknemlighet for var på høyde med situasjonen. Med solide kunnskaper deres virke på Stortinget og lyser fred over deres minne. om fiskeri og livet på kysten brakte Holm viktige per- spektiver inn i stortingsarbeidet. Han påtok seg mange Representantene påhørte stående presidentens minne- oppgaver og var en utrettelig talsmann for Nord-Norge taler. og for folk som hadde det vanskelig. I sin første stor- tingsperiode var han medlem av Stortingets fiskerikomi- Presidenten: Representanten Sverre J. Hoddevik vil te, mens han fra 1965 til 1969 deltok i industrikomiteens framsette to private forslag. arbeid. Asbjørn Holm var et utpreget samarbeidsmennes- ke som kom godt ut av det med alle han møtte. Han var Sverre J. Hoddevik (H): På vegne av Per-Kristian en varm og omtenksom venn som mer enn gjerne gav en Foss, og meg selv vil jeg få lov til å frem- håndsrekning uten hensyn til politiske eller sosiale skiller. me to private forslag, et om forenklinger og forbedringer Etter at Asbjørn Holm sluttet som stortingsrepresen- i byggesaksbehandlingen og et nytt forslag om tidsfrister tant, fortsatte han sitt virke for kystens folk gjennom ar- for a) statlige organers innsigelsesmuligheter i general- beid som distrikts- og landssekretær i Redningsselskapet. og reguleringsplaner og b) kommunenes behandlingstid I mer enn 40 år tjenestegjorde han i selskapet, de siste av private reguleringsplaner. årene også som medlem av sentralstyret. I 1988 ble han tildelt Kongens fortjenstmedalje i sølv for sin store og Presidenten: Forslagene vil bli behandlet på regle- uegennyttige gjerning. mentsmessig måte. Tidligere stortingsrepresentant Gunnar Johnsen er død, 76 år gammel. Gunnar Johnsen var født i Oslo i 1924. Etter examen Sak nr. 1 artium i 1944 og filologiske studier ved Universitetet i Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen Oslo ble Gunnar Johnsen journalist i Sandefjords Blad. om: 1. Ekstrakt av Norges statsregnskap og regnskap for Via Høyres Pressebyrå kom han så, i 1954, til Drammens administrasjonen av Svalbard for budsjetterminen 1999. Tidende og Buskerud Blad som politisk journalist. I 1961 2. Saker for desisjon av Stortinget og saker til orientering ble han politisk redaktør i avisen. (Innst. S. nr. 138 (2000-2001), jf. Dokument nr. 1 (2000- Parallelt med sin journalistiske virksomhet ble Gunnar 2001)) Johnsen engasjert i lokalpolitikken. Han var medlem både av bystyret og skolestyret i Drammen i perioden 1964-75. I tillegg hadde han flere fylkeskommunale verv. Gunnar Skaug (A) (komiteens leder): Riksrevisjonen Johnsen engasjerte seg tidlig i pressens organisasjoner har i Dokument nr. 1 for 2000-2001 igjen bekreftet hvil- og var formann både i Vestfold Journalistklubb og i ken sentral plass Riksrevisjonen har i en effektiv kontroll Drammens Journalistklubb. I årene 1968-1973 var han av den offentlige forvaltning. formann i Den konservative presses forening. I 1970 ble En kan lese ut av antegnelsene som er gjort for regn- han valgt til formann i Buskerud Høyre – og i tiåret fra skapsåret 1999, at Riksrevisjonen spiller en meget viktig 1968 til 1978 var han medlem av Høyres landsstyre og rolle i utbyggingen av den administrative effektivitet i sentralstyre. statsforvaltningen, og at en del reformer på det økono- Da Bernt Ingvaldsen trakk seg tilbake fra Stortinget, miske området de siste årene skyldes nettopp initiativ var Gunnar Johnsen en helt naturlig kandidat som hans som er tatt av Riksrevisjonen. Det fortjener Riksrevisjo- etterfølger. Høsten 1973 ble han valgt til Stortinget som nen honnør for. representant for Høyre i Buskerud. Han ønsket å følge i Nå skal jeg ikke kommentere antegnelsene som er Bernt Ingvaldsens fotspor også når det gjaldt komiteplas- gjort, bare gjøre oppmerksom på at det nok en gang er sering, og fikk gleden av å komme i forsvarskomiteen, påvist en rekke mangler og feil. Regnskapene er ikke der han raskt markerte seg som en innsiktsfull og meget godkjent for Ila landsfengsel og sikringsanstalt, Norges engasjert representant. Gunnar Johnsen nøyde seg imid- veterinærhøgskole, Høgskolen i Nord-Trøndelag, Riks- lertid med én stortingsperiode, ikke fordi han ikke trivdes hospitalets apotek og Radiumhospitalets Apotek. Dess- med stortingsarbeidet, men fordi han fikk et tilbud som uten er regnskapene til Toll- og avgiftsdirektoratet, han ikke kunne motstå: Han ble tilbudt stillingen som Statistisk sentralbyrå og Statens veiledningskontor for sjefredaktør i Drammens Tidende, en stilling han hadde oppfinnere bare godkjent med forbehold. Alt dette er fra 1977 til 1992. kritikkverdig. Gunnar Johnsen var godt likt på Stortinget. Han var I likhet med Riksrevisjonen ser komiteen alvorlig på rask, effektiv og myndig, men samtidig samarbeidsvillig dette. De berørte institusjoner og ansvarlige departemen- og jovial. Han var en mester i å forene saklig sterk argu- ter må derfor rette opp de forhold som er påtalt. mentasjon med en ledig og levende form. Journalisten i Når det gjelder økonomiforvaltningen i departemente- ham fornektet seg heller ikke i årene på Stortinget. Både ne og underlagte virksomheter, er det gjort et omfattende som journalist og politiker var han elsket og fryktet for arbeid for å rette opp problemer som er et resultat av inn- sin skarpe penn. føringen av nye økonomisystemer, men fortsatt står mye 2001 22. feb. – Riksrevisjonens undersøkelse av innkjøpsvirksomheten i universitets- og høgskolesektoren 2065 igjen. Derfor må hele forvaltningen gi prioritet til proble- Sak nr. 3 mene som knyttes til regnskapsføring og økonomifor- Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om valtning. Riksrevisjonens kontroll med statsrådens (departemen- Jeg regner med at de statsråder som er til stede her nå, tets) forvaltning av statens interesser i selskaper, banker, tar dette med seg. Ellers viser jeg til komiteens øvrige mv. for 1999 (Innst. S. nr. 141 (2000-2001), jf. Dokument merknader. nr. 3:2 (2000-2001)) Kari Økland (KrF): I dette dokumentet fra Riksrevi- Kari Økland (KrF): Den årlige behandlingen av sjonen er det tatt opp 37 saker. Komiteen ser alvorlig på Riksrevisjonens kontroll med statsrådens forvaltning av at det er flere regnskap Riksrevisjonen ikke har kunnet statens interesser i selskaper, banker mv. for 1999 gir oss godkjenne eller kun har godkjent med forbehold. Det er en god oversikt over hva som skjer på dette området. Må- alvorlig at innføringen av nye økonomisystemer fortsatt let for Riksrevisjonens kontroll er å ta standpunkt til om skaper problemer, og det er viktig at problemene knyttet statsråden har utøvet sin oppgave som forvalter av sta- til regnskapsføring og økonomiforvaltning blir prioritert tens interesser i samsvar med Stortingets forutsetninger av hele forvaltningen. og vedtak. Flere av sakene omhandler store saksrestanser og re- Ett av de temaene som tas opp i dokumentet, er sam- stanser knyttet til innfordring, bl.a. knyttet til arveavgift menslåingen av Telenor og Telia og senere avviklingen og skatt fra utenlandske selskaper og arbeidstakere. Kor- av det nye selskapet, Newtel AB. De største utgiftene var tere saksbehandlingstid og høy prioritering av innkre- i forbindelse med planleggingen av integreringen av de vingsarbeidet er her vesentlig. Når det gjelder behandling to selskapene. Totalt ble det brukt ca. 250 mill. kr på den av feilutbetalinger og misbruk av attføringsytelser, er avviklede sammenslåingen med Telia. utestående restanser på slike saker bortimot fordoblet fra Kontroll- og konstitusjonskomiteen merket seg at det 1998 til 1999. Dette er alvorlig, og komiteen forutsetter var sprik mellom det tallet som er oppgitt i - at departementet følger opp at Aetat Arbeidsdirektoratet dokumentene, og det som Telenor AS har i sine regnskaper. iverksetter tilstrekkelige tiltak for å bedre saksbehandlin- Dette skyldes at beløpet inkluderer utgifter som Telenor gen på området. Det er viktig at rutiner følges, slik at har hatt, men som ikke er tatt med i delingen med Telia. krav ikke foreldes. Også Posten Norge BA er et av de selskapene som er Feilprosenten i pensjonsutbetalingene har ikke blitt omtalt i dokumentet. Postens regnskapssentre er gjort om redusert i løpet av de siste årene. Dette er ikke tilfreds- til aksjeselskap, og 115 mennesker er overført til det nye stillende. For den enkelte mottaker kan det være svært selskapet. Dette ble gjort uten å legge saken fram for vanskelig å kontrollere om utbetalingene er riktige. For generalforsamlingen i Posten Norge BA. Bakgrunnen for øvrig er komiteen tilfreds med at tilnærmet alle pensjo- det er ifølge departementet at det ikke dreier seg om en ner utbetales i rett tid. utskilling av virksomheten, og derfor behøvde ikke saken Riksrevisjonen har funnet store mangler ved Forsva- bli behandlet etter vedtektenes § 10, som sier: rets oppbevaring og kontroll med våpen- og ammuni- «Saker som gjelder utskilling av basisvirksomhet sjonsbeholdningene. Dette gir grunn til bekymring, og og av vesentlige støttefunksjoner i selskapet skal fore- komiteen vil understreke betydningen av at Forsvaret har legges generalforsamlingen.» god kontroll med dette. Saken er fortsatt til behandling i Riksrevisjonen, og Enkelte av sakene er gjengangere. Det er alvorlig at komiteen har derfor ikke tatt konkret stilling til spørsmå- forhold blir påpekt flere ganger av både Riksrevisjonen let om saken burde vært fremlagt for generalforsamlin- og Stortinget uten at dette blir rettet opp. Ekstra alvorlig gen. Men jeg finner grunn til å nevne at komiteen i sine blir det når situasjonen for noen av sakene tvert imot har merknader har presisert at praktiseringen av vedtektene forverret seg. ikke må føre til at virkeområdet snevres inn i praksis. For øvrig viser jeg til komiteens tilråding. For øvrig viser jeg til innstillingen. Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 1. Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 3 (Votering, se side 2090) (Votering, se side 2091)

Sak nr. 2 Sak nr. 4 Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om Riksrevisjonens gjennomgåelse og vurdering av anteg- Riksrevisjonens undersøkelse av innkjøpsvirksomheten i nelsene til statsregnskapene for 1995-1998 desidert «Til universitets- og høgskolesektoren (Innst. S. nr. 140 observasjon» og en oppfølging av forvaltningsrevisjoner (2000-2001), jf. Dokument nr. 3:3 (2000-2001)) behandlet av Stortinget (Innst. S. nr. 137 (2000-2001), jf. Dokument nr. 3:1 (2000-2001)) Sigurd Grytten (A) (ordfører for saken): Universi- Presidenten: Ingen har bedt om ordet til sak nr. 2. tets- og høyskolesektorens kjøp av varer og tjenester i (Votering, se side 2091) 1998 var på 2,1 milliarder kr eller ca. 25 pst. av virksom- 2066 22. feb. – Riksrevisjonens undersøkelse om tildeling og utmåling av hjelpestønad til barn og unge under 18 år 2001 hetenes totale driftsutgifter. Riksrevisjonens undersøkel- Presidenten: Ingen har bedt om ordet. se omhandler derfor et viktig område i forhold til en mer (Votering, se side 2092) effektiv ressursutnyttelse innenfor denne sektoren. Un- dersøkelsen omfatter fire universitet og 34 høyskoler. Sak nr. 6 Undersøkelsen viser at så mye som 74 pst. av virk- somhetene ikke har utarbeidet mål for innkjøpsfunksjo- Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om nen. Av de virksomhetene som hadde satt seg mål, var Riksrevisjonens undersøkelse om tildeling og utmåling av det kun to virksomheter som kunne vise til konkrete mål hjelpestønad til barn og unge under 18 år (Innst. S. nr. for besparelser. 142 (2000-2001), jf. Dokument nr. 3:5 (2000-2001)) Undersøkelsen viser videre at kun 42 pst. av virksom- hetene ikke hadde skriftlige rutiner for tildeling av inn- Vidar Kleppe (Frp) (ordfører for saken): Riksrevi- kjøpsfullmakter. Et flertall av virksomhetene hadde hel- sjonenes undersøkelse viser store forskjeller i utmålingen ler ikke utarbeidet rutiner for bestilling og leveransekon- av hjelpestønad til barn med samme omsorgsbehov, og troll, mens 48 pst. ikke har skriftlige rutiner for kontroll det synes en enstemmig komite er beklagelig. Vi mener av faktura mot levering. at regelverket skal være likt i den grad det går an å følge Undersøkelsen viser også at virksomhetene i for liten opp, selv om sakene er forskjellige. grad har utnyttet konkurransen i markedet for å presse Komiteen konstaterer at formålet med hjelpestønad kostnadene til kjøp av varer og tjenester. ifølge folketrygdloven er å gi en økonomisk kompensa- Et positivt trekk er at de fleste av de større virksomhe- sjon på særskilt tilsyn eller pleie på grunn av varig syk- tene i undersøkelsen hadde etablert innkjøpssamarbeid. dom eller skade, og at regelverket på hjelpestønadsområ- Dette gjelder imidlertid kun et fåtall av de mindre virk- det gir rom for stor grad av skjønn på de enkelte fylkes- somhetene. trygdekontorene. Derfor var det viktig at Riksrevisjonen Komiteen mener at virksomhetene kunne ha spart be- sendte saker til de forskjellige trygdekontor og fylkes- tydelige beløp dersom rutinene hadde vært bedre, da un- trygdekontor for å se på hvordan en behandlet disse sake- dersøkelsen avdekket klare svakheter i virksomhetenes ne. Det som er kommet fram av undersøkelsen, er at det retningslinjer og rutiner knyttet til innkjøpsvirksomhe- er en ulik behandling ut fra det regelverk vi har. ten. Det er grunn til å tro at disse forholdene nå vil bli Komiteen er derfor enig med Riksrevisjonen i at det er rettet opp. altfor stor spredning i de vedtakene som er fattet i sake- Jeg vil her også vise til at det er enighet mellom de- ne. I enkelte av sakene varierer vedtakene fra avslag til partementet og Riksrevisjonen om at det er svakheter i tilståelse av høyeste sats, en differanse på mer enn innkjøpsvirksomheten i universitets- og høyskolesekto- 60 000 kr pr. år. Derfor vil komiteen, i likhet med Riks- ren, og at en effektiv og velfungerende innkjøpsfunksjon revisjonen, understreke viktigheten av at en følger opp er viktig for å utnytte ressursene i sektoren best mulig. dette arbeidet, og at en iverksetter en rekke tiltak for å få Regjeringens vektlegging av fornyelsen av offentlig en mer ensartet skjønnsutøvelse når det gjelder disse vik- sektor er et ytterligere signal om en bedre ressursutnyt- tige sakene for dem det angår. telse i offentlig sektor. Vi vet òg at det i 1999 ble utbetalt mer enn 500 mill. Departementet innrømmer også at det vil kreves en kr i hjelpestønad. Derfor er det viktig at departementet nå betydelig innsats for å rette opp de svakheter som under- følger opp det viktige arbeidet med å gjenopprette tilli- søkelsen har avdekket. Komiteen merker seg at departe- ten, at en ser på den manglende samordningen i trygde- mentet vil vurdere hvilke ytterligere tiltak som vil være etaten mellom de enkelte trygdekontorene og fylkestryg- nødvendig for å rette opp de forhold som er avdekket. dekontorene med sikte på å få en lik praksis, og at en får Komiteen forutsetter derfor at departementet følger en bedre utmåling av hjelpestønaden ut fra de behovene opp de svakheter som Riksrevisjonen har avdekket i sin som en har. undersøkelse av innkjøpsvirksomheten i universitets- og Vi i komiteen har merket oss, etter at vi har vært i høyskolesektoren, og at departementet nå ser til at inn- kontakt med departementet, at Rikstrygdeverket vil prio- kjøpsrutinene bedres. ritere tiltak for å utbedre de manglene og svakhetene som Komiteens innstilling er enstemmig. måtte være i saksbehandlingsrutinene, og at dette skal iverksettes i løpet av første halvår 2001. Vi vil òg be om at Stortinget blir orientert på en egnet måte om dette vik- Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 4. tige arbeidet, slik at vi kan følge opp og kan få gjort noe (Votering, se side 2092) med den uverdige forskjellsbehandlingen vi ser her. For øvrig viser jeg til komiteens innstilling, som er enstemmig. Vi håper og tror at statsråden tar fatt i dette Sak nr. 5 arbeidet, og at vi får ordnet opp når det gjelder de misfor- Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om ståelsene og ulikhetene som måtte være på dette området, Riksrevisjonens undersøkelse av Norges oppfølging av slik at vi får et system som alle kan være tjent med. OSPAR-konvensjonen innen industri-, avløps- og land- brukssektoren (Innst. S. nr. 139 (2000-2001), jf. Doku- Gunnar Skaug (A) (komiteens leder): Det er viktig, ment nr. 3:4 (2000-2001)) som saksordfører Vidar Kleppe nå sa, at en sikrer mest 2001 22. feb. – Idrettslivet i endring – om statens forhold til idrett og fysisk aktivitet 2067 mulig lik og riktig utmåling av hjelpestønaden til barn og gen av regelverket i seg selv, men manglende kjennskap unge under 18 år. Dette er, som vi alle vet, en rettighets- til eller forståelse av regelverket. basert stønadsordning som skal gi økonomisk kompensa- En forsvarlig og korrekt saksbehandling forutsetter at sjon for særskilt tilsyn eller pleie på grunn av varig syk- nødvendig og detaljert kompetanse blir bygd opp og ved- dom, skade eller lyte, og som er hjemlet i loven om folke- likeholdt. Rikstrygdeverket bør forsterke veilednings- og trygd. oppfølgingsfunksjonen overfor ytre etat på dette områ- Riksrevisjonens undersøkelse og rapport viser, som det. representanten Kleppe sa, at det har vært grunn til å stille Regionalisering av saksbehandlingen vil kunne gi spørsmål om trygdeetatens saksbehandling virkelig byg- større fagkompetanse og fagmiljø, men også gi økt risiko ger på en rimelig ensartet og håndfast skjønnsutøvelse og for at kunnskap om søkerens lokale forhold ikke vurde- om en har tatt hensyn til kravet om likebehandling. res i tilstrekkelig grad. Det er påvist store fylkesvise variasjoner når det gjel- Hjelpestønadsområdet er over år viet liten oppmerk- der antall hjelpestønadsmottakere. Det komiteen spesielt somhet fra departementets og Rikstrygdeverkets side. I har merket seg, er at det er en lav innvilgelsesprosent i for stor grad synes det å ha vært opp til det enkelte fyl- fylker med høy søkning, men en høy innvilgelsesprosent kestrygdekontor og trygdekontor å etablere sin egen der søkningen er lav. Dette gjør det naturlig å se nærmere praksis for tildeling og utmåling av hjelpestønad. Komi- på saksbehandlingspraksisen. teen vil understreke viktigheten av at departementet prio- Rapporten fra Riksrevisjonen er forelagt Sosial- og riterer arbeidet med å få en mer ensartet skjønnsutøvelse helsedepartementet. Jeg synes det er meget positivt at de- på tildeling og utmåling av hjelpestønad til barn og unge partementet har satt i gang såpass mange viktige tiltak under 18 år. for å utvikle en sikrere og mer ensartet skjønnsutøvelse i trygdeetaten. Det er også grunn til å berømme Rikstryg- Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 6. deverket for den oppfølging som er gjort så langt, for å (Votering, se side 2092) sikre en mest mulig lik og riktig utmåling av hjelpestøna- den til barn og unge under 18 år. Sak nr. 7 Kari Økland (KrF): Det denne undersøkelsen av- Innstilling fra familie-, kultur- og administrasjonsko- dekker, er alvorlig. Man må kunne forvente at familier miteen om idrettslivet i endring – om statens forhold til med hjelptrengende barn får sine krav om hjelpestønad idrett og fysisk aktivitet (Innst. S. nr. 147 (2000-2001), jf. tilnærmet likt behandlet, og at man får de ytelser som St.meld. nr. 14 (1999-2000)) regelverket tilsier. Men undersøkelsen viser altså at det er store forskjeller i utmåling av hjelpestønad til barn med Presidenten: Etter ønske fra familie-, kultur- og admi- samme omsorgsbehov. Undersøkelsen er basert på gjen- nistrasjonskomiteen vil presidenten foreslå at debatten nomgang av dokumenter, statistikk, intervjuer og en vig- blir begrenset til 1 time og 15 minutter, og at taletiden blir nettundersøkelse. I vignettundersøkelsen ble skjønnsut- fordelt slik på gruppene: øvelsen undersøkt ved å la trygdekontorer og fylkestryg- Arbeiderpartiet 25 minutter, Kristelig Folkeparti, dekontorer i alle fylkene behandle de samme krav om Fremskrittspartiet og Høyre 10 minutter hver, Senterpar- hjelpestønad. De fleste sakene viste stor spredning i ved- tiet, Sosialistisk Venstreparti, Venstre og representanten tak. Og som vi har hørt, varierte vedtakene i enkelte av Bastesen 5 minutter hver. sakene fra avslag til tilståelse av høyeste sats, dvs. en dif- Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning feranse på mer enn 60 000 kr pr. år. til replikkordskifte på inntil tre replikker med svar etter Regelverket på hjelpestønadsområdet gir rom for stor innlegg av hovedtalerne for hver partigruppe og fem re- grad av skjønnsutøvelse. Men variasjonene som undersø- plikker med svar etter innlegg fra medlemmer av Regje- kelsen avdekker, gir grunn til å stille spørsmål om saks- ringen. behandlingen bygger på en rimelig ensartet og sikker Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på skjønnsutøvelse, og om rettssikkerheten og hensynet til talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på likebehandling ivaretas i tilstrekkelig grad. Det er i ho- inntil 3 minutter. vedsak slik at innvilgelsesprosenten er lav i fylker med – Det anses vedtatt. høy søkning, og høy i fylker hvor søkningen er lav. Gjen- nomgangen viser at det er ulike oppfatninger om hvilke saksopplysninger som er relevante, og hvordan disse skal Jon Olav Alstad (A) (ordfører for saken): Idretten får vurderes. Rikstrygdeverket har fremhevet at prinsipp- mye oppmerksomhet i det norske samfunnet, ikke bare i kjennelsene fra Trygderetten er en viktig kilde for erfa- VM-dager som disse, men også generelt. Alt, fra det ar- ringsutveksling i etaten, men undersøkelsen viser at disse beidet som skjer i de lokale lagene, til den profesjonelle kjennelsene er lite brukt i saksbehandlingen. idretten, har en egenverdi for oss som opplever det, og – Det er lite samarbeid mellom fylkene på hjelpestønads- for å si det på en måten – for utøverne. Men den viktigste området, og det er forholdsvis begrenset samarbeid mel- årsaken til at staten bruker så mye ressurser på idretten, lom trygdekontorer innen samme fylke. Et flertal av de er selvsagt at det er helseforebyggende. I tillegg har den intervjuede mener at variasjonene ikke skyldes utformin- selvsagt en del andre verdier som også er viktig for sam- 2068 22. feb. – Idrettslivet i endring – om statens forhold til idrett og fysisk aktivitet 2001 funnet for øvrig, ikke minst knyttet til arbeidet med en flere idrettsutøvere blir også arbeidstakere i vanlig for- nasjonal og kulturell identitet. stand, og det krever en profesjonalisering av idrettsorga- Det er bred enighet i Stortinget om idrettspolitikken, nisasjonene som de også må ta innover seg. som innstillingen også viser, selv om det i media av og til Det er viktig for folks helse at det drives fysisk aktivi- har blitt prøvd konstruert motsetninger. Derfor er dette tet, men det henger ikke nødvendigvis sammen med sta- en innstilling som bærer preg av svært mye samstemmig- dig økende treningsvolum – det var kanskje godt for meg het og få særmerknader og mindretallsforslag. selv å presisere det. Det er også viktig å understreke at I den lange prosessen som har skjedd etter at sen- den organiserte idretten aldri vil erstatte den egenaktivi- trumsregjeringen la fram denne meldingen på slutten av teten som skjer gjennom lettere trening som gange, tur- forrige århundre, har komiteen til og med arrangert en gåing, sykling, skiturer osv. Men for den statlige idretts- egen åpen høring. Utgangspunktet for høringen var kom- politikken vil dette være et viktig element. Derfor er den mersialisering og doping, men mye av årsaken til at den visjonen som trekkes opp for idrettspolitikken, riktig slik ble såpass vellykket var nok evnen til å gå langt utover samfunnsutviklingen er i dag. temaet i høringen. Dekningen av anlegg er i store deler av landet god. Det er en moderne melding i den forstand at den evner Her ligger utfordringene kanskje mer knyttet opp til å å ta innover seg de endringer som skjer i samfunnet knyt- holde dem ved like eller å rehabilitere dem. Nå har jeg tet til måten vi utøver fysisk aktivitet på. Samtidig legges lagt merke til at det ofte er bygd særanlegg uten at dette det klare politiske føringer på prioriteringene av de statli- nødvendigvis har vært sett i sammenheng med andre ge midler vi skal bruke i framtida. Og dersom enkelte idretter eller aktiviteter som organiserer folk. Det er også stortingsrepresentanters utspill i starten på året har forle- påfallende å registrere den oppblomstringen og fokuse- det noen til å tro at dette handler om doping og topp- ringen som har vært på enkelte typer anlegg til forskjelli- idrett, så er det svært lite i tråd med innstillingens inn- ge tider, som meldingen presenterer. Vi ser også at det er hold. store forskjeller i anleggsdekningen mellom fylkene, der Frivilligheten og det arbeidet som knyttes opp til den, storbyene skiller seg klart negativt ut med liten dekning er helt avgjørende for det arbeidet som skjer daglig i av anlegg. Så for en gangs skyld har vi en situasjon der vi hvert enkelt lokallag. Derfor er det på sin plass, også fra i distriktene faktisk har et bedre tilbud enn det man har i vår side, å understreke og verdsette dette arbeidet. Samti- de store byene. Vi er nødt til å bidra til å endre på det. dig ser vi at svært mye av den fysiske aktiviteten som Men da må også storbyene selv være i stand til å priorite- skjer, organiseres og utøves av den enkelte. Det tar inn- re dette. Når det nesten ikke finnes arenaer for barn og stillingen høyde for, og det løftes fram både i anleggs- og unge, skyldes det politisk unnfallenhet først og fremst fra aktivitetspolitikken vår. lokale politikere. Et grelt eksempel i så måte er Oslo Det er barne- og ungdomsidretten som det naturlig kommune der vi til og med har forsøkt å kaste nok blir sterkest fokusert på. I den sammenhengen er det 4,5 mill. kr etter det borgerlige byrådet for å få bygd en viktig å vektlegge de innspillene vi får fra idretten selv flerbrukshall. Men de ville ikke. Og da er det lite vi kan om to grupper som har forskjellige utfordringer knyttet gjøre med det fra Stortingets side. Men ordningen med å til idretten. Det gjelder kanskje først og fremst ungdoms- stimulere til bygging av flerbrukshaller i tettbebygde idretten der frafallet er stort, og der anleggs- og aktivi- strøk, ber vi nå Regjeringen vurdere å følge opp gjennom tetspolitikken må ta høyde for det. Derfor bør en både fra de årlige budsjettene, da dette også er helt i tråd med myndighetenes side og fra idretten selv fokusere på hvor- meldingens intensjoner. dan vi i framtida skal klare å holde ungdommene i fysisk Vi opplever også at barn og unge blir presset ut av an- aktivitet – og gjerne innenfor idretten. legg og haller gjennom den prispolitikken som føres på Utfordringene i barneidretten opplever jeg går mer på anleggene. Det hadde vært ønskelig å ha et system som å få allsidighet inn i de aktivitetene som skjer. gjorde at vi kunne knytte den betingelsen til det statlige Så var jeg inne på at idretten har flere utfordringer, anleggstilskuddet at anleggene ble stilt gratis til disposi- men hovedfokuset i meldingen er i korte trekk: sjon for barne- og ungdomsidretten, slik en del kommu- – barne- og ungdomsidretten ner allerede gjør. Nå vil nok de fleste her i huset være – bredde i aktivitet og anlegg enig i at det er å gå altfor langt i detaljstyring av kommu- – egenorganisert aktivitet og muligheter til å utøve den nene. Men jeg håper de merker seg dette signalet, og at vi Samtidig er den generelle samfunnsutviklingen slik at her får en bedre utvikling i framtida. det er behov for å utvikle nye møteplasser og for arenaer Det er også en stadig tilbakevendende debatt om tip- der det kan utøves aktivitet også på egenhånd. pemidlene skal benyttes annerledes. I dag har vi en tre- Komiteen har merket seg at spennet innenfor idretten deling mellom kultur, idrett og forskning. Fra Arbeider- og ikke minst innenfor organisasjonene har økt fra det lo- partiets side er vi ikke fremmede for å se på muligheten kale laget og opp til toppidretten og den profesjonelle av en todeling, men å gjøre det i dag vil få konsekvenser idretten. Det medfører større avstand, ikke minst når man som spesielt rammer forskningen. Derfor får dette bli en innenfor toppidretten opplever det man kanskje kan kalle sak som må vurderes der den hører hjemme, nemlig i en tiltakende kommersialisering, og i hvert fall innenfor budsjettbehandlingene. deler av toppidretten en profesjonalisering. Det er også Så over til forholdet mellom oss og Norges Idrettsfor- idrettens organisasjoner nødt til å ta innover seg. Stadig bund. Det er selvsagt viktig å skille mellom politiske mål 2001 22. feb. – Idrettslivet i endring – om statens forhold til idrett og fysisk aktivitet 2069 og idrettens egne organisasjoner. Samtidig er det viktig styringsverktøy for Stortinget. Vi blir invitert til å være for oss å se på hvordan pengene brukes. Derfor er det all med på en debatt, ofte om dagsaktuelle saker, uten å kun- grunn til å se på hvordan organisasjonene velger å admi- ne se noe mer grundig på hva slags politisk styring vi nistrere seg og hvor de bruker pengene. Arbeiderpartiet skal ha når det gjelder idrettsmålsettingene våre. ønsker å få mer midler ut til aktivitet i lagene, slik at vi Derfor har Arbeiderpartiet og SV stått fast på det vi når de målene som ligger i idrettsmeldingen. stod fast på forrige gang, nemlig at vi ikke ønsker å svek- Vi har tidligere vært inne på at idrettsmeldingen defi- ke Stortingets mulighet til å drive politisk styring med nerer idrett og fysisk aktivitet som den overordnede vi- hensyn til de midlene som går over statsbudsjettet. Der- sjon for statlig idrettspolitikk, og med tanke på at det er for ønsker vi også å få gjeninnført det dersom det er mu- to regjeringer som har stått bak den, bør dette være en lig å få til. melding som absolutt kan anbefales for Stortinget. G u n n a r B r e i m o hadde her overtatt presi- Presidenten: Det blir replikkordskifte. dentplassen.

Ola T. Lånke (KrF): Representanten Jon Olav Alstad, Anne Enger Lahnstein (Sp): La meg først si at jeg ordfører for saken, har redegjort på en grundig og god synes det hadde vært en fordel for den politiske debatten måte for innstillingen og de synspunkter som en samlet om saksordføreren sluttet å bruke uttrykket «det borgerli- komite i stor grad står bak. Det er jo slik at to regjeringer ge flertallet»! Det ville også vært i tråd med tiden og de har stilt seg bak denne meldingen, slik at det er et bredt utfordringer vi står overfor i fellesskap. flertall, som også saksordføreren understreket, bak de Så var saksordføreren glad for å få dette spørsmålet viktige prinsipielle synspunkter som ligger i innstillin- fra Lånke, og jeg vil følge opp litt der. Det legges altså nå gen. opp til at det skal komme en melding en gang i perioden Jeg vil bare ta opp en liten detalj i innstillingen som og årlige redegjørelser. Det skal også omtales i budsjettet jeg vil be representanten Alstad redegjøre for. Det er en hvordan disse pengene som går til idretten, forvaltes. Det liten mindretallsmerknad hvor Arbeiderpartiet sender en gis altså rikelig anledning, på bakgrunn av det systemet liten hilsen til sin egen regjering, hvor de ber Regjerin- som nå er lagt opp, til å debattere idretten i Stortinget. gen om å vurdere å gjenopprette bevilgningen til idretten Jeg vil derfor gjenta spørsmålet: Hvorfor i all verden som egen post ved de årlige budsjettproposisjonene. skal man ha en egen post? Det hører også med til denne Jeg går ut fra at de, selv om det ikke står noe i innstil- historien at den egne posten på under 10 mill. kr aldri ble lingen om det, har tenkt igjennom hva disse pengene brukt som utgangspunkt for noen grundig debatt i Stor- eventuelt skal gå til. Hvordan skal de fordeles, og even- tinget i tidligere år. Nå er det heldigvis ikke flertall for tuelt også hvilket omfang tenker man at en slik bevilg- dette forslaget. Det andre spørsmålet vil være: Hvis ning bør ha? Er det sånn å forstå at man bare ønsker å Regjeringen skulle komme tilbake med et forslag om å ta gjeninnføre noe som var, omtrent etter det samme møn- inn en liten post for at vi skulle debattere det, hvor hadde steret, eller ønsker man en nyorientering i forhold til den Alstad tenkt å ta de pengene fra? Han kan vel ikke mene bevilgningen som ble tatt bort for et par år siden? at man skal begynne å ta tippemidler inn på dette bud- sjettet i en slik størrelsesorden? Da må vi tenke gjennom Jon Olav Alstad (A): Jeg har sjelden vært mer glad konsekvensene og ta hele systemet med idrettspengene for et spørsmål enn jeg ble for dette spørsmålet. inn i debatten i Stortinget. Alternativet er å ta det fra kul- I meldingen prøver vi å fokusere litt på dette med po- tursektoren, og det trodde jeg ikke Arbeiderpartiet ville litisk styring av idretten. For noen av oss var det et stort gå inn for. paradoks de avisoppslagene som dukket opp rett etter nyttår, hvor det var en del politikere, kanskje først og Jon Olav Alstad (A): Nei, Arbeiderpartiet kommer fremst høyresiden, som gikk ut og begynte å kreve ster- ikke til å ta midler fra kulturen og overføre til idretten, kere politisk styring av idretten. Det var et paradoks for eller motsatt, selv om Lahnstein ynder å framstille det på oss som opplevde at det samme borgerlige flertallet for denne måten. noen år siden fjernet den eneste styringsmuligheten Stor- Hvis jeg skal slutte å bruke uttrykket «det borgerlige tinget hadde i forhold til idrettsmidlene, nemlig den pos- flertallet» – hva i all verden skal jeg da bruke når jeg om- ten på budsjettet der Stortinget hvert år fikk muligheten taler den siden som er den klart mest konservative i den- til å legge føringer for hvordan idretten skulle bruke sine ne salen? Jeg kan si det ikke-sosialistiske flertallet. Det penger, eller hvordan staten skulle prioritere de midlene har den samme betydningen. I hvert fall vil jeg ikke – som ble sendt i vei. heller ikke i framtida, det skal jeg love Lahnstein – slutte I stedet legger meldingen opp til at det skal legges å bruke den betegnelsen når vi ser at de konservative fram en idrettsmelding hvert fjerde år, og idrettsmeldin- kreftene i denne salen slår seg sammen for å føre en kon- gen kan være et godt utgangspunkt for bedre å få drøftet servativ politikk. idrettspolitikken i dette landet. Hvert fjerde år kan synes Lahnstein var inne på at redegjørelser gir rikelig an- noe lite, i hvert fall når det i meldingen legges opp til at ledning til å debattere idretten. Ja, det var kulturminister det skal være en redegjørelse hvert år om idretten. Min Lahnstein som i sin tid innførte to redegjørelser for Stor- erfaring med redegjørelser er at det er et svært lite egnet tinget, den ene om mediepolitikken, og nå forslaget om 2070 22. feb. – Idrettslivet i endring – om statens forhold til idrett og fysisk aktivitet 2001 idrettspolitikken. Jeg holder fast ved det jeg sa i stad – kler. Både selve meldingen, debatten i meda omkring do- jeg synes ikke det er et egnet styringsverktøy fra Stortin- ping og ikke minst den åpne høringen komiteen arranger- gets side i forhold til å drøfte politikken. Det gir oss en te, har bidratt til viktig samfunnsmessig innsikt i de mulighet til nesten på strak arm å diskutere en del ting, betydelige utfordringer idretten står overfor. men det er ikke noe egnet styringsverktøy til å diskutere Selve tittelen på meldingen, Idrettslivet i endring, an- dette på samme måten som meldinger gir oss en anled- tyder noe om den tilpasningsprosess idretten er inne i ning til. som følge av et samfunn i rask utvikling. Stikkordsmes- Så var Lahnstein inne på at den posten som var der, og sig kan disse utviklingstrekkene oppsummeres ved økt som kulturminister Lahnstein i sin tid fjernet – jeg forstår individualisering, stadig større velstand i befolkningen, godt at stortingsrepresentant Lahnstein ikke støtter dette endring i livsstil, som følger moderniseringen, økt om- nå – ikke ble brukt. Jo, den ble brukt til stadighet, den. fang av fortjenestebaserte aktivitetstilbud og økende Den førte ikke til de store idrettspolitiske debattene her i mediefokusering, for å nevne noen. Disse og andre fakto- Stortinget, men det har mer med Stortingets fokusering rer har satt både idrettsbevegelsen og det øvrige frie or- på idrettspolitikken å gjøre. Men vi brukte den, og vi gav ganisasjonsliv under sterkt press. Dette har vært med og klare føringer. Ikke minst kan man gå tilbake og se på gjøre det maktpåliggende å foreta en oppdatering av hva som skjedde knyttet til likestillingsarbeid innenfor grunnlaget for statens idrettspolitikk med tanke på det idretten. Stortinget har i årevis brukt nettopp den posten kommende tiåret. for å presisere at det arbeidet må styrkes. Hensikten med meldingen er i første rekke å videreut- vikle og klargjøre statens idrettspolitiske målsettinger. Per Roar Bredvold (Frp): Det er, som saksordføre- Jeg er glad for å konstatere at meldingen ble godt mottatt ren sier, ikke så mye som skiller de politiske partiene når og har fått bred tilslutning også fra en samlet komite. det gjelder denne stortingsmeldingen. En av de få tingene Samtidig kan vi slå fast at behovet for en mer regelmes- er spørsmålet om i hvor stor grad private aktører kan inn- sig drøfting av idrettspolitiske spørsmål er blitt forsterket gå et samarbeid angående anlegg hvor staten har gitt gjennom arbeidet med meldingen. Om dette skal skje økonomisk støtte. Fremskrittspartiet mener et slikt sam- gjennom meldinger hver periode og redegjørelser, eller arbeid gagner begge parter på det sterkeste, og da kan- om det skal knyttes opp til de årlige budsjettdebatter, sy- skje spesielt idrettslivet, hvor man får inn økonomiske nes i hvert fall jeg i og for seg er mer underordnet. midler som det enkelte arrangement, den enkelte idretts- Ikke bare det faktum at idretten forvalter store økono- hall eller det enkelte idrettslag kan bruke for å produsere miske samfunnsressurser, men også den totale berørings- enda mer idrett for enda flere. Hva er det som er så galt flaten mellom idretten og det øvrige samfunn gjør det med dette, når det totalt sett tjener idrettens beste? Og nødvendig med stor åpenhet og en aktiv dialog mellom hvis noen private aktører tjener penger, så hva? organisasjonslivet og politiske organer. Komiteens innstilling er med få unntak enstemmig. Jon Olav Alstad (A): Jeg er ikke, med unntak av den Fra Kristelig Folkepartis side har det fremfor alt vært siste setningen, uenig med Fremskrittspartiets talsmann i viktig å understreke at de ulike forslag som ligger i mel- denne sammenhengen. Derfor er det heller ikke i meldin- dingen, i størst mulig grad bygger opp under det som er gen lagt inn noe forbud mot at idretten kan samarbeide angitt som selve visjonen for idrettspolitikken, nemlig med private aktører. Det skjer jo daglig rundt omkring i idrett og fysisk aktivitet for alle. Dette innebærer at flest idrettslagene at man inngår sponsorkontrakter og den ty- mulig skal gis anledning til å utøve idrett og fysisk akti- pen ting. vitet. I en tid da nettopp fysisk inaktivitet representerer Det vi sier nei til, er det Fremskrittspartiets talsmann en trussel mot vår helse, blir dette en viktig samfunnspo- var inne på i den siste setningen: Hva er det som er så litisk målsetting. galt med at private tjener penger? Jo, dette er statlige Særlig bekymringsfullt er det at så vidt mange unge penger, det er skattebetalernes penger. De skal gå til å velger bort idrett og fysisk aktivitet. Denne utfordringen stimulere idretten – de skal ikke gå i private forretnings- berører jo svært mange sider av samfunnet, og angår der- menns lommer. De skal gå til fellesskapets beste, for å for ulike politikkområder. Det som ligger innenfor mel- tjene dem som har vært med og betalt inn de skattepen- dingens ramme, gjelder først og fremst rammevilkårene gene og de tippepengene – de skal ikke havne som privat for den organiserte idretten og fordeling av spillemidler fortjeneste til enkeltaktører i dette systemet. Den kom- til anlegg og aktivitet. mersialiseringen har vi sagt nei til, men jeg registrerer Det er vanskelig i løpet av et kort innlegg å komme med stor interesse at Fremskrittspartiet er åpen for at det inn på alle spørsmål som er behandlet i innstillingen. Et kan skje. viktig anliggende har vært å få klargjort det statlige enga- sjementet gjennom den støtten som gis, og opprettholde Presidenten: Replikkordskiftet er omme. prinsippet om at tilskudd fra tippemidlene ikke skal dan- ne grunnlag for fortjenestebaserte eierformer, eller om- Ola T. Lånke (KrF): Stortingsmeldingen om statens dannes til fortjeneste for private eiere. forhold til idrett og fysisk aktivitet ble lagt fram av sen- Når det gjelder rammefordeling av spillemidler, er det trumsregjeringen for vel ett år siden. Den har gitt Stortin- viktig å understreke hensynet til at det skal være noen- get anledning til å drøfte idrettspolitikk fra ulike synsvin- lunde lik tilgang for befolkningen, uavhengig av hvor de

Trykt 7/3 2001 Forhandlinger i Stortinget nr. 138 2001 22. feb. – Idrettslivet i endring – om statens forhold til idrett og fysisk aktivitet 2071

(Lånke) grunn i det historiske faktum at det har vært veldig tette bor. Dette er begrunnelsen for den utjevningsordning forbindelser mellom arbeiderbevegelsen og ikke minst som er gjennomført. Det betyr at det opprettholdes et til- den statlige del av idrettspolitikken, det kan dokumente- legg for den nordlige landsdel og graderte stønadssatser res på ulik måte. Det har også ført til at det har vært nær- med en høyere tilskuddssats for kommuner med lavt inn- mest vanntette skott rundt dette, og det har vært så å si byggertall og lav investeringsevne. harmoni mellom idrettsorganisasjonene og de politisk Videre vil jeg understreke satsingen på nærmiljø- styrende organer under Arbeiderpartiets styre. Dette var anlegg, og særlig i tilknytning til skolenes uterom. Det er grunnen til at jeg ønsket å sette spørsmålet fram. Jeg tror også viktig at kravet om tilrettelegging for funksjons- ikke jeg skal gå nærmere inn på det her og nå. hemmede blir videreført. Så spør representanten Larsen meg om jeg skyter meg Det har med jevne mellomrom, særlig i media, også selv i foten, eller om vi har svin på skogen når vi har hatt vært satt fokus på uheldige utslag av konkurranseidret- en statssekretær som er blitt generalsekretær i Idrettsfor- ten. Særlig har dopingproblemet stått i fokus, men også bundet. Dette landet er jo ikke så stort, og personer flyt- fenomener som kroppsfiksering, bruk av høydehus, alko- ter ofte på seg og må opptre med ulike hatter til forskjel- holmisbruk osv. Alt dette er viktige temaer som vi kon- lige tider. Jeg personlig har i hvert fall ikke merket noe staterer at Norges Idrettsforbund og idrettens organisa- til at disse forbindelsene har påvirket det substansielle sjoner selv er svært opptatt av. Jeg vil spesielt framheve innhold verken i den melding som er lagt fram, eller i det arbeid som er satt i gang i regi av Norges Idrettsfor- den prosess som har vært ført videre i tilknytning til den. bund for å klarlegge og synliggjøre idrettens verdigrunn- lag, ikke bare på topplan, men også ute i kretsene og i de (Frp): Som det tidligere er sagt, er det enkelte idrettslag. ikke så mye å gripe fatt i for å skape en frisk debatt, for Det er svært viktig at idretten tar konsekvensen av at det er stort sett enighet om idrettsmeldingen slik som den den ønsker å være verdiorientert. Særlig gjelder dette foreligger. Men på et par områder blir Fremskrittspartiet toppidretten, hvor utøverne settes under et enormt press, stående utenfor flertallets merknader. Det gjelder dette ikke minst gjennom sin internasjonale forgrening. Men med det ekstra Nord-Norge-tillegget, der det understre- også innenfor barneidretten, i de aldersbestemte klasser, kes at det gir et ekstra tilskudd på 20–25 pst. utover de er det viktig å ha in mente at det er her grunnlaget legges ordinære satser. Flertallet er også enig i at kommuner for det som kommer senere. med svak økonomi gis et ekstra tilskudd på 10 pst. utover Gode holdninger og vaner må innøves tidlig. Sterk det ordinære tilskuddet. fiksering på idoler sammen med ønsket om å drive fram Idrettsforbundet har på eget initiativ gjort undersøkel- lovende talenter kan lett utløse uheldige pressmekanis- ser om virkningen av de ekstratilskuddene. Det er inter- mer og sosial utstøting. Derfor er det ønskelig og nød- essant å se at de kommunene som får de ekstra tilskudde- vendig å understreke at spesialisering og konkurranse- ne, også er de kommunene som gir minst til idretten. Og press ikke må få en dominerende plass innenfor barne- de kommunene som får minst i overføringer av idretts- idretten. midler, er også de kommunene som gir mest til idretten. Jeg vil til slutt bare vise til representanten May-Helen Hvis en ordner det statistisk, kan en se at blant de ti før- Molvær Grimstads innlegg, som vil utfylle en del av dis- ste kommunene som gir minst, er det faktisk sju stykker se punktene. som ligger innenfor det området som har ekstra tilskudd. Mens når det gjelder de kommunene som gir mest til Presidenten: Det blir replikkordskifte. idretten, finnes det ikke én kommune som er innenfor de områdene som gis ekstra tilskudd. Frank Willy Larsen (A): Fra tid til annen opplever Så mitt spørsmål til representanten Lånke og Kristelig Arbeiderpartiet at våre politiske motstandere forsøker å Folkeparti er om en kanskje på et senere tidspunkt vil se skape en mistanke om at det er et samrøre mellom Arbei- litt nærmere på hvorvidt de ekstra tilskuddene virker ut derpartiet og andre viktige institusjoner i samfunnet. Hel- fra de ambisjonene som flertallet her tydeligvis har, eller ler ikke under den høringen som komiteen hadde, unn- om det kanskje er bedre at idretten selv får disponere de gikk vi dette spørsmålet, for representanten Lånke stilte midlene og gi tilskudd ut fra behovene som er ute i de statsråd Ellen Horn et spørsmål om hun følte at det var forskjellige kommunene. stor nok distanse mellom arbeiderbevegelsen og idretts- bevegelsen i dag. Ola T. Lånke (KrF): Representanten Sandberg tar Spørsmålet mitt til representanten Lånke er: Synes opp den graderte tilskuddsordningen når det gjelder an- ikke representanten Lånke at han skyter seg selv i foten, legg. Det er jo slik på veldig mange samfunnsområder at siden vi vet at Bondevik-regjeringen hadde en statssekre- det er gradering av tilskuddssatser, det gjelder inntekts- tær i Kulturdepartementet som hadde vært generalsekre- systemet for kommunene, det gjelder på andre områder tær i Fotballforbundet, og som nå er generalsekretær i og på dette, og det er ut fra den situasjon at Nord-Norge Idrettsforbundet? har spesielle ulemper i forhold til resten av landet, som går på avstand, værforhold osv., og det er også ønske om Ola T. Lånke (KrF): Når jeg stilte det spørsmålet jeg å opprettholde bosetting i den landsdelen. Jeg må nok si stilte under den åpne høringen, var det særlig med bak- som svar til representanten Sandberg at vi alltid må ha

S 138 2000-2001 2072 22. feb. – Idrettslivet i endring – om statens forhold til idrett og fysisk aktivitet 2001 slike utjevningsordninger – som jeg er veldig sterk til- over i en administrativ stilling i idretten. Jeg tror nok at henger av – til løpende vurdering for å se om de fyller de man må se svært dårlig hvis man ikke ser forskjellen på mål og de målsettinger som er lagt til grunn for dem. de to tingene. Sandberg refererer til statistikk og sammenlikninger Jeg ser ikke grunn til å gå nærmere inn i endringer av som jeg ikke uten videre kan gå inn i her, men jeg kan regelverk når det gjelder overgang fra politiske til byrå- svare bekreftende på at vi på et senere tidspunkt gjerne kratiske stillinger akkurat i denne sammenhengen. Det skal se på om disse ordningene virker slik hensikten var, tror jeg vi får ta opp en annen gang. om de er gode nok. Det må vi alltid kunne være villige til å gjøre. Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Oddbjørg Ausdal Starrfelt (A): Eg kan ikkje dy Per Roar Bredvold (Frp): Etter en noe lang tid er meg heilt for å bora litt meir i denne såkalla samrøra, for Stortinget snart i mål med St. meld. nr. 14 for 1999-2000 eg må nok seia at svaret til representanten Lånke var Idrettslivet i endring – en melding som omfatter en stor meir upresise tankar enn ei presis historieskriving på det- eller liten del av våre liv, men som uansett størrelse er te feltet. Eg må òg seia eg registrerer at når Bondevik-re- med på å prege dette. De fleste av oss ønsker at idrett el- gjeringa hadde sånne – om ein kan kalla det – problem, ler i hvert fall fysisk aktivitet skulle hatt en større del av var det fordi me er eit lite land, folk byter hattar og folk hverdagen enn den har. At fysisk aktivitet og helse hører flytter på seg, så det var altså ein rett. Det minner meg sammen, er det liten uenighet om, og også at lek og idrett om ei anna sak for tida, som eg ikkje skal seia noko om bør få en større plass på skolen. her. Men det gjeld altså andre reglar for sentrum enn for Fremskrittspartiet er stort sett enig i de mål som Re- Arbeidarpartiet for dette. Eg synest me heller skulle inn- gjeringen trekker opp for barne- og ungdomsidretten. Det rømma kvarandre ei viss romslegheit nettopp ut frå det at er videre viktig å sikre at barn og unge også gis mulighet me er eit lite land, at folk flytter på seg, og at me har uli- til å utøve fysisk aktivitet i skoletiden, og at det legges til ke situasjonar, ulike hattar. rette for at anlegg tilpasses og lokaliseres der barn og Det ville vore merkeleg om to av landets største rørs- unge oppholder seg. Den sosiale samhandlingen og tre- ler – den eine idrettsrørsla, som omfattar kanskje ein ningen er viktige verdier i idrettspolitikken, og anleggs- tredjedel av befolkninga – ikkje skulle ha ein viss kon- politikken må tilpasses dette. takt med det største partiet og ei av dei store rørslene i Fremskrittspartiet mener den allsidige aktiviteten bør dette landet. Det ville vore mykje meir påfallande. Så no prioriteres, slik at det er mulig for barn og unge å unngå er eg litt skuffa over at ein følgjer opp dette med å mis- spesialisering og prestasjonspress – dette nettopp for å tenkjeleggjera Arbeidarpartiet ut frå dette forholdet. Det styrke oss som mennesker både helsemessig og sosialt. synest eg er småleg, og eg vonar me kan finna andre En veldig stor del av idretten foregår i frivillige lag og måtar å arbeida på. foreninger uten noen form for økonomisk gjenytelse, I komiteen har me no ei sak til behandling som hand- dvs. den drives ved stor dugnad. I tillegg til det fysiske er lar om overgangen mellom embetsverk og andre stillin- det sosiale av stor betydning. gar i det offentlege og i det private, og om overgangen Så har man toppidrett, hvor enkelte utøvere kan tjene mellom politiske stillingar i departementa og embetsverket. store summer på kort tid, mens andre utøvere har en ve- Det som sentrum har gjeve uttrykk for både i høyringane sentlig lavere inntekt. Uansett er disse personer viktige og i dag, når me fokuserer på dette spørsmålet, er at det for at vi skal få rekruttering og en bredde hvor den enkel- skulle gje inntrykk av at sentrum hadde mykje strengare te i størst mulig grad kan være med på sine egne premis- løysingar til overgangar mellom desse rollene. Så det ser. Derfor ønsker Fremskrittspartiet en stor toppidrett kunne vera interessant å få forskottert litt frå representan- samt en stor bredde, slik at disse kan høste av hverandre, ten Lånke om sentrum tenkjer å stramma inn desse regla- dvs. at den ene er avhengig av hva den andre gjør. Virk- ne meir enn det Regjeringa legg opp til. somheten til den frivillige idretten har derfor en stor sam- funnsmessig betydning og er kanskje en av de største res- Ola T. Lånke (KrF): Representanten Oddbjørg Aus- sursene vi har i samfunnet. Derfor er Fremskrittspartiet dal Starrfelt virker tydelig indignert over det hun oppfat- helt klar på at dugnad og annen inntektsbringende innsats ter som at det gjelder andre regler innenfor det ikke-sosi- ikke skattlegges. Derfor ser heller ikke Fremskrittspartiet alistiske samarbeidet enn det gjør innenfor Arbeiderpar- noen problemer med at idrettslag som har mottatt tippe- tiet. Det tror jeg ikke. Men vi må her ha klart for oss at midler, kan samarbeide med kommersielle interesser jeg snakket med bakgrunn i en lang historisk prosess, fra hvis dette er i begges interesse. Dette kan gi idrettslag like etter krigen da man startet med å bygge opp dette leieinntekter som vil være viktige midler for drift av bl.a. landet, og jeg refererer til artikkel av Hans B. Skaset i idrettshaller. Samarbeid mellom frivillige organisasjoner Aftenposten som klart uttrykker at det har vært en symbi- og næringslivet er etter Fremskrittspartiets oppfatning ose mellom arbeiderbevegelsen og ledelsen i departe- meget positivt. Slike samarbeidsformer vil føre til at næ- mentet. Det er noe av bakgrunnen for dette. Og når også ringslivet og de frivillige organisasjoner utfyller hveran- en idrettspresident så å si ber kulturministeren om tillit, dre til felles beste. Det kan f.eks. tenkes at et idrettslag må vi jo spørre om det fortsatt er slik. Det er noe helt an- som har mottatt tippemidler til en idrettshall, inngår en net enn at en person slutter i en politisk stilling og går samarbeidsavtale med f.eks. et privat helsestudio om dis- 2001 22. feb. – Idrettslivet i endring – om statens forhold til idrett og fysisk aktivitet 2073 ponering av deler av bygget mot at idrettslagets medlem- Fremskrittspartiet mener dessuten at satsing på idrett mer får visse fordeler. Her må det være lov å trekke for- er svært viktig, slik at det kan bli et virkemiddel mot den deler av hverandre hvis dette totalt sett tjener alles inter- økende volden blant ungdom, spesielt i Oslo. Økt sats- esser. ning på idrett vil også være med på å øke integreringen, Slik det er i dag, kan dette bare gjøres for kortvarige slik at man i fremtiden vil få færre problemer ved at mi- enkeltarrangementer. Fremskrittspartiet mener på det noriteter blir stående utenfor. sterkeste at det må være opp til hvert enkelt idrettslag om For Fremskrittspartiet er også den passive idrettsinter- de ønsker å inngå et samarbeid med kommersielle inter- essen av stor betydning, enten gjennom å være tilskuer esser. Dermed gis det muligheter til mer penger til idret- ved idrettsarrangement, ha interesse for fjernsynssendin- ten, som igjen gir mulighet til enda større aktivitet for ger eller delta i idrettsrelaterte spill. Utstrakt mediedek- enda flere. Dette handler igjen om livskvalitet, som igjen ning av idrett og høye seertall ved fjernsynssendte er avgjørende for bl.a. hvor man ønsker å bosette seg. idrettsbegivenheter er tydelige tegn på stor interesse for Det er videre et allment trekk at det statlige bidraget idrett i befolkningen. Et arrangement uten heiende tilsku- til idretten blir mindre fremtredende i finansieringen av ere hadde nok vært relativt uinteressant også for utøver- idretten når inntektene fra andre kilder har økt betydelig. ne. Dermed har vi her en gjensidig avhengighet av hver- I tillegg er fremveksten av sentre som selger de tjeneste- andre. Idretten har vært innforstått med det og prøvd å ne som idretten produserer, et trekk i utviklingen som legge forholdene til rette for dette. Det kan vel sprintløp kan få innvirkning på hvordan den statlige politikken ut- på ski, slik vi fikk se det i går, være et godt eksempel på. formes. At det går bra for de norske, gjør også interessen for Fremskrittspartiet er enig i beskrivelsen av de frivilli- idrett enda større. ge organisasjonene og vil understreke at idretten er en Fremskrittspartiet mener at det i framtiden må fokuse- betydelig del av dette. res på å bygge anlegg som sikrer et større mangfold av Det er videre et trekk i utviklingen at flere velger ikke aktiviteter. Videre at det er viktig å fokusere på barn og å ha medlemskap i en organisasjon, men deltar på ad ungdom samt enklere anlegg i nærmiljøene. Dessuten er hoc-basis utenfor de etablerte organisasjonene. Det er da det viktig å ivareta de investeringer som tidligere er gjort viktig å sikre at denne deltakelsen kan skje også innenfor rundt omkring i landet. de frivillige organisasjonene, og at de økonomiske støtte- Fremskrittspartiet er motstandere av Regjeringens øn- ordningene tilpasses denne utviklingen. ske om å videreføre dagens ordning med fylkeskommu- Fremskrittspartiet har merket seg Regjeringens be- nene som fordelingsledd for tippemidler. Fremskrittspar- skrivelse av den dårlige anleggsdekningen i de største tiet ønsker at tippemidlene skal fordeles til de demokra- byene. En av årsakene til dette er at særlige forhold som tisk oppbygde paraplyorganisasjonene. Disse paraplyor- høye tomte- og byggepriser, høy bruksintensitet og pro- ganisasjonene har etter Fremskrittspartiets syn et bedre blemer med å mobilisere dugnadsinnsats i storbysam- grunnlag enn fylkeskommunene til å fordele midler til funn gjør det dyrere å realisere anlegg i disse byene. dem som etter idrettens eget syn har mest behov for dem. Videre har storbyene mange eldre anlegg med stort behov På denne bakgrunn ser ikke Fremskrittspartiet behovet for kostnadskrevende rehabilitering. Fremskrittspartiet for utjevningssatser i Utkant-Norge. Fremskrittspartiet har også merket seg Norges Idrettsforbunds klare vedtak ønsker i utgangspunktet at offentlige midler skal gå til om en prioritering av statlige midler til anleggsutbygging anlegg og utstyr. i Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger. Fremskrittspartiet har blitt gjort kjent med eksempler Fremskrittspartiet støtter Regjeringens forslag om på at det er tildelt spillemidler til prosjekter som direkte endring av tildelingskriteriene for fordeling av spillemid- konkurrerer med aktører som driver på et kommersielt ler til ordinære anlegg. Det synes mer riktig å vektlegge grunnlag. Det sier seg selv at disse prosjektene, som er de områder hvor det er størst behov for anlegg, enn de etablert med støtte fra spillemidlene, får et betydelig kon- kommuner som søker om mest midler. Fremskrittspartiet kurransefortrinn gjennom offentlige tilskudd. Frem- mener at anleggsbehovet må vektlegges enda sterkere skrittspartiet mener at det er viktig å sørge for at reglene enn det meldingen foreslår, ved at anleggsdekningen for tildeling av spillemidler gjør det klart at fordelingen vektes med 50 pst. og godkjent søknadssum med 10 pst. ikke skal føre til konkurransevridning i markeder som Oslo kommune har en spesielt dårlig anleggsdekning, domineres av aktører som driver på kommersielt grunn- samtidig som utgiftene til å realisere anlegg her er særlig lag. høye. Kommunen har som hovedstad også en del sær- Fremskrittspartiet mener at det er nødvendig å endre skilte behov med hensyn til utbygging av idrettsanlegg. kriteriene for fordeling av spillemidler, slik at de blir i Fremskrittspartiet mener derfor at staten i en begrenset tråd med de målsettinger som nå settes for nye anlegg. periode samarbeider med Oslo kommune og idrettsorga- Fremskrittspartiet ønsker å oppheve dagens tredeling av nisasjonene om en egen idrettspakke for Oslo, hvor det tippemidler, som går til kultur, idrett og forskning, og øn- ytes spillemidler, som tidligere nevnt, i henhold til den sker å videreformidle dem til frivillige organisasjoner reelle kostnaden for det enkelte anlegg. Undersøkelser innenfor kultur og idrett, med like mye på hver av disse. viser at bystrøk har fått noe mindre midler enn distrikte- Tippemidler som utdeles, må benyttes til breddeidrett og ne til dette, og at det dermed har blitt stor knapphet på breddekultur, og da først og fremst på tiltak som kommer bl.a. idrettshaller i byene. barn og ungdom til gode. Fremskrittspartiet ser det som 2074 22. feb. – Idrettslivet i endring – om statens forhold til idrett og fysisk aktivitet 2001

ønskelig at det opprettes et fond hvor opptil 3 pst. av tip- Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk. pemidlene settes av hvert år for å kunne dekke store deler av ekstrainvesteringer som er nødvendig ved f.eks. OL- (H): Høyre vil understreke at det er og VM-arrangementer. breddeidretten og den uorganiserte egenaktiviteten som Fremskrittspartiet foreslår at et slikt system innføres må stå i sentrum for statens idrettspolitikk. Det er viktig over en femårsperiode, fra 1. januar 2002. Midlene fra å følge utviklingen av det kommersielle treningstilbudet fondet bør også kunne brukes til vedlikehold og oppjus- og registrere at dette ikke fører til en fortrengning av den tering av nasjonale anlegg, slik at disse ikke behøver alt- organiserte idretten. Derimot fører dette til at utøverne for store påkostninger når de skal brukes til store arran- går fra å være en del av det frivillige og medlemsbaserte gementer. systemet til å bli forbrukere, eller konsumenter. Det gjen- Jeg tar opp Fremskrittspartiets forslag nr. 1, men i for- står å se om dette vil føre til mindre aktivitet i den orga- slaget står det 2001. Det skal være 2002. niserte idretten, eller om det vil være et supplement til Fremskrittspartiet vil presisere at forskningsmidlene den allerede eksisterende aktivitet. ikke må fjernes, men derimot styrkes gjennom statsbud- Det er, som flere har vært inne på, store forskjeller i sjettene. anleggsdekningen mellom fylker. Storbyene skiller seg Til slutt: Fremskrittspartiet mener at det må satses mer klart negativt ut, med liten eller dårlig dekning av anlegg. på antidopingarbeid, men at dette først og fremst må Dekningsgraden på svømmeanlegg, flerbrukshaller og is- være et anliggende for idrettsorganisasjonene selv å ta haller er lav i enkelte deler av landet. Dette er også et fatt i. Det må i stor grad løses ved at det satses på etikk- kommunalt ansvar. Men det er åpenbart en sammenheng arbeid i idrettsorganene. Fremskrittspartiet har stor tro på mellom de anlegg som bygges, og den aktiviteten de at idretten selv vil ta tak i dette, og at de fokuserer sterkt ulike idrettsgrener opplever. Dette vil igjen medføre at på å bli kvitt dette ondet. I denne sammenheng er interna- muligheten til å utvikle toppidrettsutøvere henger sammen sjonalt samarbeid helt avgjørende, først og fremst for å få med hvilke anlegg som bygges. klare internasjonale standarder om hva som er regnet Mange anlegg er av eldre årgang, og det er behov for som doping, og hva som ikke er det. rehabilitering av disse. Det er viktig å ivareta den kapita- Fremskrittspartiet mener at statens engasjement bør len som er lagt ned i bygging av anlegg, og vi er fornøyd begrense seg til å foreta kontroll av idrettsutøvere, og at med at det fortsatt skal være et fokus på rehabilitering av det satses ytterligere på dopingavdelingen ved Aker eksisterende anlegg rundt omkring i landet. sykehus. Komiteen mener det er viktig å legge mer til rette for Fremskrittspartiet er positivt til at det innføres et lov- den egenorganiserte aktiviteten. Det vil da være nødven- forbud mot erverv, besittelse og bruk av dopingmidler. dig å øke fokuset på nærmiljøanlegg. I dag er denne ty- pen anlegg skilt ut som egen søknadsgruppe med en øvre Presidenten: Per Roar Bredvold har tatt opp det for- grense på 200 000 kr. Det har vært en stigning i antall slaget han refererte til. søknader til nærmiljøanlegg, og med det offentlige som Det blir replikkordskifte. den store søkergruppen. Komiteen er derfor fornøyd med at det legges opp til en enklere søknadsprosess, og håper dette vil medføre enda sterkere fokusering på denne type Frank Willy Larsen (A): På side 10 i innstillingen er anlegg. Spesielt i byene tror jeg det er viktig å utvikle det en merknad fra komiteens flertall hvor alle unntatt denne typen løkker og binger og forskjellige varianter Fremskrittspartiet understreker at statlig støtte ikke skal som nå utvikles, for å få opp aktiviteten i de områdene. «danne grunnlaget for eierformer som skal tjene penger, Det understrekes at det bør fokuseres på å oppretthol- eller omdannes til fortjeneste for private eiere». de og utvikle et omfattende og godt aktivitetstilbud på lo- Mitt spørsmål til representanten Bredvold fra Frem- kalt nivå. Det er også viktig å sikre at både den aktivite- skrittspartiet blir da: Så lenge Fremskrittspartiet ikke er ten som skjer gjennom organisasjoner, og den egenorga- med på denne merknaden, er det Fremskrittspartiets poli- niserte aktiviteten gis vilkår å utvikle seg innenfor. I den tikk og holdning at det er greit at statlige penger går i sammenheng er det avgjørende at anleggsmassen tilpas- lommene på private profittjegere gjennom idretten, eller ses aktivitetene og den sosiale samhandlingen mellom har Fremskrittspartiet en holdning i tråd med flertallets? folk. Det betyr altså at det må prioriteres å arbeide med allsidige tilbud, slik at befolkningen også kan nyttiggjøre Per Roar Bredvold (Frp): Nei, det er ikke greit at seg anlegg til egen aktivitet. Åpne gymsaler og fri aktivi- statlige penger går i lommen på private aktører. Men hvis tet i idrettsanlegg er gode tiltak som gir utløp for mye det når det gjelder de statlige midlene som blir overført energi, og gir barn og unge en mulighet for å drive fysisk til idrettslag, idrettsanlegg etc., som så kan ha et positivt aktivitet uten at det er gjennomorganisert. samarbeid med private aktører, fungerer slik at idrettsla- Så vil jeg også vise til de merknadene Høyre er med gene tjener penger og den private aktør tjener penger, er på sammen med Fremskrittspartiet, og deler av merkna- det greit. Her må en se helheten, og helheten er at vi med dene er også fra en felles komite, som går på idrettsan- mest mulig penger kan gi i dette tilfellet mest mulig legg i storbyene. Jeg tror det er viktig at vi rett og slett idrett til flest mulige. Det får vi ved et samarbeid mellom aksepterer den problemstillingen at det er mye dyrere å i dette tilfellet idrettslag og kommersielle interesser. etablere denne typen anlegg i de største byene, og spesi- 2001 22. feb. – Idrettslivet i endring – om statens forhold til idrett og fysisk aktivitet 2075 elt i Oslo, og at vi også legger vekt på at dette må skje i post på statsbudsjettet er noen garanti for å få en levende nært samarbeid med de kommunale myndigheter. debatt i denne salen. Jeg tror det er symbolpolitikk. Vi Representanten Alstad hadde et spark til Byrådet i har heller ikke noe ønske fra Høyres side om å styre Oslo for at de ikke hadde tatt imot de pengene som Stor- idretten politisk. Det hørtes slik ut på representanten tinget hadde «kastet» etter dem, som han sa. Det er riktig Alstad før i dag, at her var det viktig å få politisk styring. at Høyre også var med på den merknaden, sammen med Jeg ønsker overhodet ingen politisk styring av idretten, daværende fraksjonsleder Grethe Fossum, der flerbruks- men jeg ønsker at idretten skal være en del av den offent- haller ble dratt inn som et direkte forslag over statsbud- lige samfunnsdebatten, og jeg opplevde da vi hadde den- sjettet. Men når Oslo har valgt ikke å utnytte det, må vi ne høringen, både i forkant og etterkant, at det faktisk akseptere at Oslo har andre prioriteringer, og jeg vet helt skjedde. Det var jo også tilbakemeldingen etter høringen, sikkert at Oslo har et sterkt ønske om å få i gang en ut- at dette var bra fordi idretten selv fikk komme til orde, vi bygging spesielt av nærmiljøanlegg. som politikere fikk stilt relevante spørsmål, og vi fikk en Vi støtter de forslag Regjeringen har om endring av offentlig debatt også i avisene. Jeg tror ikke at en egen tildelingskriterier for fordeling av spillemidler til ordinæ- post på statsbudsjettet blir noe annet enn en sovepute. Jeg re anlegg. Men det er også viktig nå at en vektlegger de tror kanskje at hvis vi får en offentlig debatt, vi kan ha en spesielle forhold som er i de største byene i landet, der all årlig idrettsdebatt, eventuelt en idrettsmelding hvert fjerde statistikk og også idrettsmeldingen viser at det er en kraf- år, vil det være tilstrekkelig. tig underdekning av anlegg. Men når jeg har reist dette spørsmålet til kulturminis- Satsing på idrett er svært viktig, slik at dette kan bli et teren, er det fordi det er et paradoks at da vi hadde Flax- virkemiddel mot den økende volden blant ungdom, spe- midlene oppe til behandling, måtte kulturorganisasjone- sielt i Oslo. Økt satsing i forhold til idrettsanlegg og or- ne på banen, de måtte stå utenfor Stortinget, de måtte inn ganisasjoner som driver aktivt integreringsarbeid, vil re- her og jobbe for å få ut de midlene. Det er mer den in- dusere konfliktene mellom ulike grupper. terne saksbehandlingen i departementet som har vært Selv har jeg en sønn som i noen år har deltatt i Drafn problemet i den saken, så det er et signal fra vår side om idrettsforening i Drammen. Der hadde de et prosjekt som at vi ønsker at kulturlivet skal behandles på lik linje med heter «Idretten gjør fargeblind», det var allidrett som et- idretten, det skal ha de midlene det har krav på, og det ter hvert gikk over til å bli fotball. Det samlet barn med har det til slutt fått i disse tilleggsmidlene som kom gjen- alle slags hudfarger, med ulik bakgrunn og ulik sosial nom Flax. Men det tok litt tid, og jeg tror at signalet er status. Men på fotballbanen var det full fart og en for al- tatt i Kulturdepartementet, og at idretten også skjønner at le, alle for en. Noen slengbemerkninger om hudfarge og det er viktig å være en del av den offentlige debatten, bakgrunn forekom fra motstandernes side, men ble raskt uten at den nødvendigvis må være en egen budsjettpost. slått ned på. Samholdet ble sterkt, og idrettsgleden var stor. Det er liten tvil om at idretten kan bidra stort i inte- Per Roar Bredvold (Frp): Et lite spørsmål, som kan- greringsarbeidet. Dette bør det satses enda klarere på fra skje heller er en mulighet for representanten Helleland til Idrettsforbundets side. oppklaring angående samarbeid mellom idrettslag og kommersielle interesser. På side 10 er Høyre med på en Presidenten: Det blir replikkordskifte. flertallsmerknad hvor det bl.a. står: «Statlig støtte skal ikke danne grunnlaget for eier- Liv Marit Moland (A): Jeg skal sitere fra referatet former som skal tjene penger, eller omdannes til fortje- fra den åpne høringen som komiteen hadde om St.meld. neste for private eiere.» nr. 14. Det er fra et spørsmål fra representanten Helle- Litt lenger ned står Høyre sammen med Fremskritts- land til statsråden: partiet, hvor vi åpner for et samarbeid med kommersielle «Én ting er å få en post på statsbudsjettet, en annen interesser. Så jeg ber om en oppklaring på det punktet. ting er den dialogen som pågår. For eksempel springer teater, opera, frivillige amatørlag osv. Stortinget ned Trond Helleland (H): Det er hyggelig at representan- for å få 100 000 kr pluss/minus hvert år, mens idretten ten Bredvold gir anledning til den type oppklaringer. på en måte er tatt ut av det offentlige søkelyset.» Denne flertallsmerknaden, som alle unntatt Fremskritts- Da vil jeg stille representanten Helleland følgende partiet er med på, har jeg oppfattet som en merknad som spørsmål: Ville det ikke da vært bedre å ha en post på først og fremst tar utgangspunkt i den typen aksjesel- kulturbudsjettet for idretten, så vi iallfall en gang i året skapsdannelse som vi ser er knyttet til de store fotball- hadde mulighet til å diskutere idrettspolitikk? Dette har klubbene vår, altså den rent profesjonelle idretten, og at imidlertid Høyre i komiteen gått imot, selv om de samti- den type aktivitet ikke skal få direkte statlig tilskudd. dig ønsker en sterkere politisk styring av idretten. Fellesmerknaden med Fremskrittspartiet oppfatter jeg som en veldig uskyldig merknad som går ut på at dersom Trond Helleland (H): Jeg tror nettopp den type hø- et idrettslag ønsker å inngå samarbeid f.eks. med et helse- ring som vi hadde her i Stortinget, og den offentlige de- studio eller med andre som driver profesjonell aktivitet, batt som har vært, som jeg skjønte at representanten kan ikke det være noe problematisk så lenge idrettslaget Alstad før i dag nærmest kritiserte, bidrar til å sette dette fortsatt har et åpent tilbud for alle barn og unge og gir spørsmålet på dagsordenen. Det er ikke sikkert at en liten muligheten for aktivitet til en minimal kostnad for dem 2076 22. feb. – Idrettslivet i endring – om statens forhold til idrett og fysisk aktivitet 2001 det gjelder. Så den merknaden som går på «fortjeneste- idrettslag etter gamle prinsipper om medlemsavstemnin- basert virke», som det står, oppfatter jeg først og fremst ger og valg av styre, osv. Her tror jeg vi vil få se mye av som å gjelde det en kan karakterisere som profesjonell de store brytningene i idrettspolitikken i årene framover, idrett, mens den andre biten går mer på det en kan kalle og særlig da i forhold til den profesjonelle idretten, så det dugnadsinnsatsen, den innsatsen som kreative sjeler i er vel kanskje et tema for neste idrettsmelding. norske idrettslag gjør daglig for å skaffe noen kroner ek- stra i kassa, og om en da inngår et samarbeid med kom- Presidenten: Replikkordskiftet er dermed omme. mersielle interesser, er det positivt for den muligheten en har til å skaffe egeninntekter til idretten. Det ville være Anne Enger Lahnstein (Sp): Den meldingen vi be- rart, synes jeg, om resten av Stortinget ikke var enig i at handler i dag, som heter «Idrettslivet i endring», ble lagt idrettslagene bør ha mulighet til å bruke sine dyktige til- fram av den forrige regjeringen i desember i 1999 og litsvalgte til å være kreative når det gjelder å skaffe inn- opprettholdt av den nye regjeringen. Og det er jo et ut- tekter til idretten, så lenge dette kommer barn og unge til trykk for at det her er bred enighet om den statlige gode. idrettspolitikken og om betydningen av den idrettspoli- tikken som vi har. Ola T. Lånke (KrF): Jeg har lyttet oppmerksomt til I tillegg er det slik at meldingen avspeiler endringen i replikkvekslingen mellom representantene Bredvold og samfunnet. Derfor er dette, som saksordfører sa, en mo- Helleland. Jeg finner grunn til å følge opp litt, for jeg sy- derne melding, og det skulle egentlig bare mangle. At vi i nes ikke Helleland har vært helt klar når han har foretatt fjor høst i tillegg fikk en debatt om en del sider ved topp- grenseoppgangen mellom det som skjer lokalt, og det idretten som førte til at det ble tatt initiativ til en høring i som skjer høyere oppe i mer profesjonelle kretser. Han februar, synes jeg var veldig positivt. Bakgrunnen var nevner bl.a. at hvis et treningsstudio inngår et samarbeid kanskje ikke positiv, men det at vi hadde høringen om med en idrettsklubb, er det veldig greit. Men hva hvis idrettens verdigrunnlag, ble positivt mottatt, og jeg synes man tenker seg at en idrettsklubb har mottatt offentlig vi fikk satt på dagsordenen en del spørsmål som det er støtte, spillemidler, til å bygge et anlegg, gjerne også i stor interesse for, og som også vi som politikere og folke- samarbeid med et kommersielt foretak, og foretaket så valgte bør være opptatt av. flytter inn i deler av dette huset og så å si melker dette Forholdet mellom bredde og topp er jo viktig når man anlegget? Finnes det ingen faremomenter i en slik pro- diskuterer idretten, og det skulle bare mangle om det ikke blematikk? Ser ikke Helleland at det her kan være uhel- i den statlige idrettspolitikken legges størst vekt på bred- dige koblinger som man i hvert fall må være obs på? den. Men vi skal heller ikke unnslå at bredde og topp hø- rer sammen. Og jeg synes, når vi nå gleder oss over – jeg Trond Helleland (H): Jo, jeg ser at det kan være van- er vel ikke av dem som tar helt av, for å bruke det uttryk- skelige avveininger her, men det er nettopp derfor også ket – idrettsprestasjonene og resultatene i VM i Lathi i Høyre er med på den merknaden som omtaler det jeg vil disse dager, illustrerer det hvor viktig også toppidretten kalle profesjonell idrett, og da snakker jeg om en klubb er, både i form av forbilder og i form av den glede som som ligger Lånkes hjerte nær, f.eks. Rosenborgs profe- det sprer. sjonelle aktivitet. Det er «big business» etter hvert, og da Men la meg understreke det som var konklusjonen etter er det åpenbart at en ikke skal gå inn med direkte til- høringen, slik jeg oppfattet det, at her er det behov for skudd til aktiviteten – de klarer seg godt på egen hånd. debatt. Det er behov for årvåkenhet, at idrettsorganisa- Men så vidt jeg erindrer, var det vel flere som vurderte å sjoner sjøl viser årvåkenhet og åpenhet for at det også være med på den merknaden som går på at idrettslag må fins gråsoner. Og de som sier at det ikke fins gråsoner, kunne inngå samarbeid med kommersielle interesser. I ønsker vel med det å uttrykke at vi her er veldig strenge på det legger ikke jeg noe mer enn at dersom idrettslaget å si at mistanke om doping er doping. Men jeg er ikke i Tidsfordriv i Kvinnegardslia i Ål finner ut at de kan gå tvil om at man hele veien må ha en årvåkenhet på dette inn og ha en andel i et helsestudio, ha deler av inntekt problemet. derfra og pløye den inntekten tilbake til sine dessverre Så til målet om idrett og fysisk aktivitet for alle. Det altfor få aktive medlemmer, vil det være positivt. Og det er sagt mye her om barn og unge. La meg i tillegg til det er den type samarbeid jeg tenker på. Jeg legger ikke noe som er sagt om innvandrere av Helleland, også føye til mer i det, og jeg regner med at departementet og idretts- betydningen av idrettsaktivitet for funksjonshemmede. forbundene selv klarer å tolke disse merknadene slik at Jeg vil også benytte anledningen til å peke på frivillig- dette blir praktisert på en god måte. hetsmeldingen og oppfølgingen av den, som faktisk har Det vil bli vanskelige grensedragninger. Og det er gitt et ønsket resultat i form av mer penger til det med- kanskje en interessant problemstilling, dette med over- lemsbaserte virket på lokalt nivå. Dette har vi fått best til gangen fra det en kan kalle frivillighetsprinsippet i i idrettssammenheng, og det gir veldig gode ringvirkninger. idrettslag til ren profesjonalisme. Og den brytningen ser Når det gjelder omleggingen av anleggspolitikken og vi nå i de store fotballklubbene, der en på den ene siden dette med vekt på storbyenes spesielle behov, nærmiljø- har investorer som er ute etter å frambringe et godt pro- anlegg og flerbrukshaller, er jeg helt enig i det som mel- dukt med god fortjeneste, mens en på den andre siden dingen skisserer, og jeg er heller ikke i tvil om at dette mer har de gamle ildsjelene, som er ute etter å drive blir fulgt opp på en god måte. 2001 22. feb. – Idrettslivet i endring – om statens forhold til idrett og fysisk aktivitet 2077

Jeg har i debatten vært litt opptatt av forholdet mellom for ungers utvikling. Den gir mestringsopplevelser, og Norges Idrettsforbund og Kulturdepartementet, og jeg er for unger er mestring knyttet veldig mye til kropp. Moto- for så vidt glad for at vi også har hatt en diskusjon om risk utvikling har avgjørende betydning for utvikling distansen mellom den demokratiske idrettsbevegelse, gjennom deltaking i leik, for læring, for emosjonell og som er vokst opp gjennom titall av år, og Kulturdeparte- kognitiv utvikling. Derfor er det bra at meldinga betoner mentet, som jo fordeler disse midlene ved en kongelig re- så mye verdien av fysisk aktivitet, både gjennom den or- solusjon. Jeg er helt sikker på at det av og til er sunt å ret- ganiserte idretten, og også gjennom uorganisert aktivitet te søkelyset mot det, og jeg tror også at debatten har gjort i og utafor idretten. at i hvert fall jeg føler meg helt trygg på at den nødvendi- SV støtter forslaget om å bruke mer penger på nær- ge distanse er ivaretatt, og at det også med nye prosedy- miljøanlegg, også knyttet til skolegårdene. Mange av rer fra Kulturdepartementet legges opp til at man får den skolegårdene er reine asfaltørkener og gir lite utfordrin- nødvendige hånd om hvordan de målene vi trekker opp, ger til unger. Men vi i SV savner en sterkere betoning av ivaretas. en samfunnsplanlegging som må ha som mål at alle skal Forholdet til Stortinget har vært diskutert. Jeg synes ha tilgang til friarealer og muligheter til fysisk aktivitet. det er betryggende og bra at man her får en melding i pe- Vi vil at det skal settes av mer tid til fysisk aktivitet i sko- rioden og en redegjørelse i året. Det innebærer at Stortin- len. Vi vil at det skal bygges flere gang- og sykkelveger get vil få rik anledning til å diskutere dette området, som som gir flere muligheter til daglig fysisk aktivitet. jeg tror blir stadig viktigere som politikkområde. Vi vil også ha gratis utleie av idrettsarenaer til idrett Og la meg til slutt – fordi jeg har én kjepphest her – og fysisk aktivitet for barn og unge, slik at det blir mulig også understreke at jeg mener at den fysiske aktiviteten å ha en så lav kontingent at ingen blir holdt utafor. Her og dette med idrett for alle først og fremst må legge vekt har både kommunene og idretten et ansvar, idretten også på friluftslivet, og at nærheten til naturen er svært viktig. for å begrense kravet til utstyr, som ekskluderer mange fra muligheter til deltakelse. Ågot Valle (SV): I VM på ski i Lahti har vi virkelig Komiteen har vært opptatt av gråsoner og etikk i ar- fått sett toppidretten på godt og ondt – fantastisk spen- beidet med denne meldinga. Idrettens forhold til helse ning og glede over våre utøveres prestasjoner på den ene må stå sentralt i den videre debatten. Her utforder SV siden, dopingskandale på den andre. Den edle kappestri- både idretten og departementet. «Painkillers» brukes i den uten andre prestasjoner enn den utøveren står for dag for at en utøver som er skadet eller overtrent, skal aleine, uten et arsenal av medisinsk og teknisk ekspertise kunne gjennomføre en konkurranse til tross for at det kan og uten press fra kommersielle krefter, er en saga blott. gi helseskader på lang sikt. Idrettsinvalider er dessverre På mange måter befinner topp og bredde seg i to forskjel- noe vi kommer til å se mer og mer av. SV legger fram lige verdener, men toppens idealer om først og best, nær forslag om at Regjeringa må utrede bruken av medika- sagt for enhver pris, presser barne- og ungdomsidretten. menter i bredde- og toppidretten ut fra målsettinga om Vi ser det på utstyrspresset. Foreldre har kommet til meg riktig medisinsk bruk og å hindre misbruk. og fortalt at unger kommer hjem og forlanger kosttil- Idretten har alltid spilt en samfunnsrolle eller har vært skudd for å bli bedre. Det er klart at det er noen som et speil av samfunnsutviklinga. SV mener at den tiltaken- tjener på dette. Det er et vanvittig kommersielt press på de kommersialiseringa av idretten er en trussel mot idret- barn og unge, og det må vi ta på alvor. ten slik vi har identifisert oss med den, og det er storsam- Barneidretten har sine bestemmelser som er noen av funnets plikt å gjøre noe med denne utviklinga. Symbio- de beste i verden, om allsidighet og konkurranseforhold sen media, næringsliv og idrett forsterker kommersialise- som er tilpasset unger. Men den framstår ikke som ube- ringa og presset på utøverne. Vi mener derfor at tinget uskyldsren og problemfri. Konkurransesesongen Regjeringa må komme tilbake med tiltak som hindrer at for de aller yngste tøyes i begge ender i flere idretter. reklamefinansierte medieselskap styrer idretten gjennom Topping av lagene, krav til oppmøte og deltakelse er så eierskap. Derfor mener vi at det bør vurderes å forby re- stort fra mange at mange 12- og 13-åringer går lei. klamefinansierte medieselskap å kjøpe aksjer i idretten, Sjøl har jeg hatt mange fantastiske år i idretten. Jeg enten det gjelder klubber med underselskap eller ligaret- har fått oppleve den enorme gleden det er sammen med tigheter. andre i fellesskap å mestre nye ferdigheter, samspill mel- Jeg fremmer da SVs forslag som står i innstillinga. lom kropp og bevegelse. Dette er idrettens egenverdi som en finner både i topp og i bredde, og som er en vik- Presidenten: Ågot Valle har tatt opp de forslag hun tig begrunnelse for at det offentlige skal gå inn og ta an- refererte til. svar. Det er også en begrunnelse for den enorme dugnads- innsatsen – og den har jeg lyst til å berømme – som for- eldre og andre legger ned. May Britt Vihovde (V): Idrett og fysisk aktivitet er Den andre store begrunnelsen er folkehelseperspekti- omfatta av stor interesse i Noreg. Det kan ein klart sjå når vet. Vi vet at fysisk aktivitet har avgjørende betydning det gjeld interessa for å følgja med på kva som skjer i for folkehelsa. Inaktivitet er en av de største truslene mot Lahti i desse dagar, òg i dette hus. Idretten er Noregs folkehelsa. Belastningslidelser står for 50 pst. av alle lege- største folkerørsle. Idrettslaga kanaliserer dugnadsånd og konsultasjoner. Fysisk aktivitet har avgjørende betydning spelar ei stor rolle når det gjeld trivsel og folkehelse. I til- 2078 22. feb. – Idrettslivet i endring – om statens forhold til idrett og fysisk aktivitet 2001 legg utgjer verksemda i den frivillige idretten ein stor At toppidretten er viktig for folk flest, ser vi av at de samfunnsmessig ressurs. bruker mye av tiden sin på å følge med. Derfor er det Venstre meiner at den offentlege innsatsen i sterkare viktig at man sikrer grunnlaget for et etisk og faglig kva- grad må rettast inn mot å sikra mangfaldet i Idretts- lifisert toppidrettsmiljø. Med det mener jeg at man legger Noreg og gi tilbod som aktiviserer barn og unge, samt at ein til rette for at toppidrettsmiljøet både på utøversida og på må leggja til rette for mosjon. I mindre grad må satsinga ledersida er profesjonelt. I den senere tid har vi sett en gå til profesjonalisert toppidrett. rekke idrettsutøvere som har problemer med sine for- Venstre er einig i dei måla som Regjeringa trekkjer bund i forhold til sponsing o.l. Og forbundene på sin side opp både for barne- og ungdomsidretten. Barn må sikrast har svart med utelukkelse fra landslag eller internasjonal eit allsidig tilbod, og det er viktig at ein prioriterer anlegg deltakelse. Etter min oppfatning, og ganske mange an- i lokalmiljøa som stimulerer barn sine behov for fysisk dres, bør det være en selvfølge at de som er best sportslig aktivitet i både organiserte og eigenorganiserte former. kvalifisert, deltar på landslaget. Det forundrer meg at for- Seinast i går kunne me lesa at undersøkingar viser at barn bundene ikke ser dette som sin oppgave, men lager regler som brukar skuleskyss, har dårlegare fysisk helse enn og avtaler som gjør at de beste idrettsutøverne ikke får barn som går til skulen. lov til å representere Norge – fordi de ikke har underteg- Ungdom har behov for variasjon og utfordringar. net en avtale forbundet har fremforhandlet, faktisk på Idrettslaga må få rammevilkår som gjer dei i stand til å egenhånd, uten idrettsutøvernes tillatelse. møta dei krava nye aktivitetar fører med seg. Tilskots- Toppidrett er svært tidkrevende, og krever ofte en tre- ordningar må støtta opp om lokal idrettssatsing og lokalt ningsdose to-tre ganger daglig. Det kan være svært van- engasjement og ikkje reserverast for store prosjekt. skelig å kombinere med en yrkesutøvelse, og det betyr at I tillegg må tilskotsordningane sikra rekruttering og toppidrettsutøverne er yrkesutøvere. premiera aktivitet, men medføra minst mogleg skjema- Like viktig som at man er profesjonell på sin ytelse velde og dokumentasjonsbyrde. Det er viktig at den fri- innenfor idretten, er det at man på begge sider av bordet villige innsatsen mange idrettsleiarar og foreldre gjer, er profesjonell som arbeidstaker og arbeidsgiver. Tillat blir konsentrert om aktivitet og ikkje byråkrati. meg å si at jeg føler at det veldig ofte er slik at man mang- Dei offentlege lotteria har tatt vesentlege delar av spele- ler profesjonelle arbeidsgivere i idrettssystemet. Gjen- marknaden og kontrollerer snart halvparten av denne nom høringen om idrettsmeldingen ble det fra NISOs marknaden. Det offentlege deler så ut midlar til lag og side understreket at man mangler både pensjonsordnin- organisasjonar. Utfordringane framover er å sikra idretts- ger og yrkes- og skadeforsikringer for toppidrettsutøver- laga frie inntekter, elles kan me koma i den situasjonen at ne, og at man rett og slett ikke får rett til å bruke sitt eget me får ein sektor som er redusert til å vera utøvar for of- navn og bilde i forhold til andre sponsorer, men må holde fentleg politikk og ikkje utøvar av aktivitet som medlem- seg til det forbundene forlanger at man skal gjøre. mene ønskjer. I systemet er det også en diskriminering av kvinnelige Venstre sluttar seg til komiteen si understreking av at toppidrettsutøvere. De får dårligere tilbud når det gjelder breiddeidretten og den uorganiserte eigenaktiviteten må både utbetaling og treningsmuligheter. stå i sentrum for staten sin idrettspolitikk. Tur- og ski- Innenfor friidrettsområdet er det spesielt vanskelig ak- gåing, sykling, bading mv. er tradisjonelle aktivitetar som kurat nå fordi klubbene har solgt rettighetene til sine ut- store delar av befolkninga held på med. Desse aktivitetane øvere uten deres vitende og vilje, til forbundene. I praksis er ein viktig del av vår kultur og har mykje å seia for folke- betyr det at friidrettsutøvere i liten grad har mulighet til å helsa. Ved at denne typen aktivitetar i hovudsak går føre tjene penger utenom de 50 000 kr – 100 000 kr som for- seg i naturmiljøet, medverkar dei til at folk får eit nært for- bundet gir dem. Det er ikke mye å leve av, og det vil på hold til naturen og styrkjer miljømedvitet. For Venstre er lang sikt føre til at Friidrettsforbundet vil stå uten topp- det viktig. Bruk av naturen som arena gjer òg at det ikkje idrettsutøvere. Så la meg understreke at det må være et er naudsynt med store investeringar i anlegg. Dette er akti- hovedprinsipp som idrettsforbundene følger, at de som vitetar i grenselandet mellom idrett og friluftsliv. Ein samla representerer Norge i utlandet og på landslaget, er de statleg politikk for fysisk aktivitet må stimulera eit breitt beste. spekter av aktivitetar, uavhengig av om dei tradisjonelt Det er ikke bare staten som har store utfordringer når blir definerte som idrett eller som friluftsliv. det gjelder idrett. Idretten selv står foran et tiår med bryt- Venstre er einig i den idrettspolitiske visjonen «idrett ninger. Hvordan skal de fortsette med sin uavhengighet i og fysisk aktivitet for alle», og Venstre er einig med ko- forhold til staten samtidig som staten setter større krav til miteen sitt fleirtal som peikar på at både eigenorganisert hvordan de skal bruke pengene? Hvordan vil de organi- aktivitet og aktivitet i andre frivillige organisasjonar – i sere seg for å fange opp trendene i tiden? Eliteidretten er tillegg til NIF – har stor verdi. det ikke farlig med, den vil utvikle seg. Folk vil ha under- holdning, folk vil ha sirkus, og samfunnet må legge til Grethe G. Fossum (A): Svært mange mennesker i rette for at idrettsutøverne blir kunstnere på idrettsfronten. dette landet er opptatt av idrett. Avisene har egne sports- Idrettens forhold til masseidretten er komplisert. Masse- sider, og radio og TV har egne sportssendinger. En topp- idretten vil ta nye former, spenningsidretten overtar hos idrettsutøver blir lyttet til ikke bare når det gjelder utsagn de unge. Og hvordan kan idrettslagene organisere seg for om idrett, men også i andre samfunnsspørsmål. å fange opp dette? Det er en utfordring. Hva vil så 2001 22. feb. – Idrettslivet i endring – om statens forhold til idrett og fysisk aktivitet 2079

Idretts-Norge gjøre med den uorganiserte idretten? Hvor- eit kvalitativt viktig supplement i Idretts-Noreg. KRIK er for vil ikke kvinnene med tidsnød være med i idrettslage- eit eksempel på at ein kan skape eit breiddeidrettstilbod ne? Er de lei av å være bakspillere? Er de lei av å koke også for vaksen ungdom, i ei sosial ramme der konkur- kaffe og stille opp på dugnader uten å få delta i idretten ransemotivet er sjalta ut. selv? Her er det mange ugjorte oppgaver for Idretts-Norge. Eg er også gjord kjent med at NIF ganske nyleg har sett i gang eit omfattande nettverksarbeid som førebels May-Helen Molvær Grimstad (KrF) (leiar for ko- inkluderer 400 nettverksarbeidarar, som gjennom oppsø- miteen): Barn og ungdom er den viktigaste målgruppa kande verksemd skal svare på dei behova det enkelte for den statlege idrettspolitikken. Nettopp difor er det idrettslaget har. særleg viktig kva slags verdigrunnlag idretten bygger på. «Idrett for trygg oppvekst» er også eit godt og viktig Idretten har ein klar eigenverdi – ungdom skal sparke bidrag til norsk idrettsrørsle, der ein integrerer ungar som fotball fordi fotball er gøy og ikkje fordi det er førebyg- ikkje har det så lett i samfunnet, i idrettslaget via støtte- gande. All norsk idrett er dessutan bygd på verdiar som kontaktar. Rørsla «Fotball mot rasisme» er nok eit ek- medverknad, engasjement, tilhøyring og fellesskap. Det- sempel på at idretten er seg sitt ansvar bevisst når det te har ein særs stor eigenverdi. gjeld haldningsskapande arbeid og å engasjere breitt. Frivilligheit er ein av dei grunnleggande verdiane i Sentrumsregjeringa fremma ei melding om frivillig- idretten, og skal det framleis vere. Med stor interesse har heit, som skisserte tiltak for å gi meir midlar til frivillig eg lese idrettens eige verdidokument «Det finnes verdier arbeid på grasrotnivå. Dette har ført til resultat, og ein som kan bli til gull». Det er positivt at idretten sjølv set har fått tilbakemelding frå mange som no har fått ny in- verdiar på dagsordenen. Det som no er utfordringa, er å spirasjon til aktivitet. Eit eksempel på dette kan vere eit få desse verdiane rotfesta i heile organisasjonen – ned i lag som fekk 15 000 kr i støtte og blei så overvelda over kvart fotballag og i kvar skigruppe over heile landet. dette at dei sende takkebrev. Barn og unge må saman med sine leiarar eige idrettens Til slutt vil eg ta opp ei alvorleg utfordring idretten – i eigne verdiar. Og desse verdiane skal ikkje vere doping, likskap med resten av samfunnet – står overfor. Enkelte slankepress, fyllefestar, sexpress og stadig utprøving av opplever dessverre ei altfor tett kopling mellom idretts- nye måtar å nå absolutt lengst på – i strid med kroppens miljø og alkohol. Nyleg har det vore mykje fokusering på eigne behov og naturlege grenser. alkoholforbruk i det norske idrettsmiljøet. Ein sentral ak- Også toppidretten må ta konsekvensen av at den er tør uttalte då alkoholproblemet blei avdekt, at det var ein verdiorientert. Både breiddeidrett og toppidrett må vere fest på kvar av samlingane, og at det blei litt mykje alko- basert på glede, helse, fellesskap og ærlegdom. Eg er hol. nøgd med å kunne konstatere at idrettens organisasjonar Eg er difor glad for at ein samla komite i innstillinga har gripe fatt i utfordringane innan dette feltet, og at det så sterkt tar avstand frå all bruk av alkohol i idrettsleg blir arbeidd med å synleggjere verdiane og spelereglane samanheng, og at komiteen har merka seg at Idrettsstyret som er idrettens grunnlag. på eige grunnlag har utarbeidd retningsliner om alkohol Under den opne høyringa i Stortinget den 2. februar og idrett. Denne haldninga må også avspeglast i arena- kom det fram påstandar om gråsoner i idretten. Bruk av reklame og utstyrsreklame. For tida er det enkelte stader høgdehus, kosttilskot og slanking er nemnde som eksem- eit sprik mellom ideal og røynd på dette feltet. Men eg pel på slike gråsoner. Norges Idrettsforbund heldt sam- håpar og trur at idretten vil gripe fatt i denne viktige stundes fram: «I doping er det ingen gråsoner.» Men NIF utfordringa. skisserer at ein i toppidrett står overfor ein del etiske di- lemma. Ein del av desse etiske dilemma vil andre kalle K j e l l E n g e b r e t s e n hadde her overtatt pre- gråsoner. Jakta på å bli stadig betre blei også kalla «jak- sidentplassen. ten på fordeler» i den opne høyringa. Det blei vidare hev- da at ei jakt på fordelar lett er eit forstadium til doping, Statsråd Ellen Horn: Vi lever i et samfunn i rask og at slanking og jakta på ein lett kropp er ein del av den endring. Utviklingen har konsekvenser på en rekke om- same logikken. Dette kan ende i det absurde dersom ein råder, også for idretten. Derfor er tittelen på denne stor- ikkje får betre kontroll med idrettsøvingane. tingsmeldingen «Idrettslivet i endring». Utviklingen kre- Professor Gunnar Breivik uttalte i den opne høyringa ver økt oppmerksomhet og bevissthet også fra politiske at myndigheter. Meldingen – som ble fremmet av sen- «da må vi utvikle en toppidrett som tar konsekvensen trumsregjeringen, og som regjeringen Stoltenberg har av at den er verdibasert. Vi må ikke la vårt gode anti- sluttet seg til – trekker opp viktige prinsipper for den dopingarbeid der vi er ledende, bli ødelagt av jakten statlige støtten i form av spillemidler til idrett og fysisk på fordeler i gråsonene». aktivitet. Jeg finner det gledelig at en samlet komite i Det er eit viktig moment å ta med vidare i arbeidet. overveiende grad har gitt sin tilslutning til de idrettspoli- Eg starta med å seie at barn og unge er den viktigaste tiske retningslinjer som er foreslått. målgruppa for den statlege idrettspolitikken. Nettopp di- Møteplasser hvor identitet kan bygges og etableres for er det så viktig at idretten representerer ei motvekt til blir stadig viktigere. De lokale idrettslag er ikke bare sen- juks, prestasjonspress og doping. Eg vil her som eit godt trale i forhold til det å gi bedre fysisk form, men er vikti- eksempel nemne KRIK – Kristen Idrettskontakt – som ge arenaer for sosial læring, samhold og tilhørighet. Med 2080 22. feb. – Idrettslivet i endring – om statens forhold til idrett og fysisk aktivitet 2001 den unike posisjonen idretten har i norsk samfunnsliv, gig kontrollorgan. Regjeringen vil i tillegg videreføre tror jeg bestemt at idretten er et velegnet virkemiddel for Norges aktive internasjonale engasjement både i forhold å motvirke bl.a. rasisme og intoleranse. til det uavhengige antidopingorganet WADA og gjen- Regjeringen er derfor særlig opptatt av å styrke aktivi- nom bilaterale avtaler med Kina, Sør-Afrika og Frank- tetene i de lokale idrettslagene. Det skal være en klar rike. Støtten til det holdningsskapende arbeidet er økt ved sammenheng mellom statlige idrettspolitiske mål og bru- årets tildeling, og Idrettsstyret har allerede fristilt påtale- ken av spillemidler. I 2000 ble det innført en ny til- myndigheten fra ledelse og administrasjon. En sammen- skuddsordning som gav idrettslagene vel 81 mill. kr, som ligning av vår økonomiske innsats på antidopingområdet, i sin helhet går til arbeidet med barn og unge i lokallage- som ble gjort på et ministermøte i Helsingfors for tre da- ne. Dette er et konkret eksempel på hvordan staten kan ger siden, viser også at vårt bidrag er vesentlig større enn bidra til å gi bedre rammebetingelser til den lokale idret- hva tilfellet er i våre nordiske naboland. Samlet utgjør ten, og at Stortingets forutsetninger følges opp i praksis. dette tiltak som viser at Regjeringen går betydelig lenger Regjeringen vil i sitt arbeid søke å styrke den nevnte til- enn hva meldingen legger opp til i antidopingpolitikken. skuddsordningen og i tillegg bidra til at en større andel Regjeringen har som ambisjon at Norge skal være i aller av spillemidlene til Norges Idrettsforbund og Olympiske fremste rekke på dette felt. komite kommer lagnivået til gode. Samfunnet er i endring, idretten er i endring. Meldin- Gjennom meldingen legges det videre opp til fortsatt gen som nå endelig sluttbehandles, markerer på mange fokus og satsing på utbygging og rehabilitering av an- måter et veivalg. Det statlige idrettspolitiske fokus vil i legg. Det vil i tiden fremover bli satset på anlegg med tiden fremover i mye sterkere grad rettes mot barn, ung- høyt brukspotensial og anlegg som i særlig grad kan be- dom, frivillighet og lokalmiljø. Retningen er gitt – arbei- nyttes av barn og ungdom. Jeg har registrert at komiteen det kan begynne. spesielt trekker fram flerbrukshaller, og at en ber Regje- ringen vurdere å sikre utbyggingen av slike anlegg, spe- Presidenten: Det blir replikkordskifte. sielt i tettbygde strøk, gjennom en egen tilskuddsordning. Departementet fokuserer kontinuerlig på denne utford- Trond Helleland (H): Statsråden var i den åpne hø- ringen og er klar over at anleggsdekningen i enkelte byer ringen vi hadde, litt spørrende i forhold til Stortinget i og bynære strøk er dårligere enn i andre deler av landet. spørsmålet om egen budsjettpost for idretten. Nå har alt- Regjeringen vil aktivt søke å endre dette og vil allerede så flertallet konkludert med at det ønsker vi ikke. Hennes ved årets hovedfordeling komme med tiltak for å bedre eget parti har sagt ja til det. Men Stortinget er interessert dagens situasjon. En forutsetning for å kunne løse disse i idrettsspørsmål. Mitt spørsmål til statsråden blir enkelt utfordringene vil imidlertid være at de involverte kom- og greit: Hvordan vil statsråden orientere om og komme muner også selv er villig til å prioritere dette. til Stortinget med saker som står på den idrettspolitiske Mye av den fysiske aktiviteten er imidlertid egenorga- dagsordenen? Har statsråden gjort seg noen tanker om nisert. Det er derfor viktig med enkle anlegg og områder hvordan Stortinget i større grad kan bli involvert i de in- i nærmiljøet som kan stimulere til fysisk aktivitet. Mel- teressante debattene som pågår generelt i samfunnet om dingen fremhever økt satsing på såkalte nærmiljøanlegg, idrettens posisjon, uten at det nødvendigvis trenger å rok- eksempelvis balløkker, skileikområder, akebakker og enk- ke ved prinsippet om at idretten får sine midler via tippe- le turstier. Et særdeles viktig grep er at meldingen nå midlene? åpner for at nærmiljøanlegg kan bygges i tilknytning til skolens uterom. Skolene når alle barn, og ligger som of- Statsråd Ellen Horn: Jeg har det klare inntrykk at test i gangavstand fra hjemmene. idrettsspørsmål vil komme til å stå mer i fokus i tiden Det slås fast i meldingen at staten også skal støtte fremover og bli mer fremtredende i den politiske debat- norsk toppidrett. Begrunnelsen er opplevelse og identi- ten. Jeg tror at idretten er tjent med dette. tetsskapende effekt. Norge er et land med mange fremra- Som komiteen selv påpeker i innstillingen, har Stor- gende idrettsprestasjoner til tross for lavt innbyggertall, tinget mulighet til å drøfte idrettspolitikk gjennom de år- noe vi har sett med all tydelighet i Lahti i disse dager. lige budsjettbehandlingene. Også den ordinære spørreti- Toppidretten som identitetsskaper gir bare mening når men, spontanspørretimen og interpellasjoner gir Stortin- den springer ut av aksepterte fellesskapsverdier. De ver- get anledning til å fokusere på idrettspolitiske saker. dier som vi ønsker at våre barn skal vokse opp med på I meldingen blir det i tillegg foreslått at det skal legges løkka, må også gjelde for våre toppidrettsutøvere. Det er fram en stortingsmelding om idrett og fysisk aktivitet i derfor et helt sentralt signal i meldingen at støtten fra sta- hver stortingsperiode, og at det gis en redegjørelse i Stor- ten skal bidra til å sikre et etisk og faglig kvalifisert topp- tinget om utviklingen med jevne mellomrom. idrettsmiljø. Dersom det skulle vise seg at fraværet av en egen post I disse dager er doping i idretten et hett tema. Regje- i statsbudsjettet svekker mulighetene for den politiske ringen legger derfor opp til å utvide straffeloven § 162 b, debatten, må vi jo vurdere også dette med å gjeninnføre slik at både bruk, erverv og besittelse av dopingprepara- en egen post. Men jeg registrerer at det ikke er flertall for ter blir forbudt. Jeg finner det i den forbindelse svært gle- å gjeninnføre en slik post, og vil følge debatten løpende delig at en samlet komite støtter et slikt forslag. Regjerin- og bidra til at kvaliteten på debatten blir så god, levende gen vil videre, i nær dialog med NIF, opprette et uavhen- og meningsfull som mulig. 2001 22. feb. – Idrettslivet i endring – om statens forhold til idrett og fysisk aktivitet 2081

Per Roar Bredvold (Frp): For et drøyt år siden kun- og det har vært nevnt at man kanskje ikke venter seg den ne vi registrere at daværende kulturminister Åslaug store temperaturen her i dag, fordi det er så bred enighet Marie Haga og departementet jobbet med et lovforslag om disse sakene. Vi vil vurdere dette løpende. som ville forby kampsporter som tillater knockout. I Elverum kommune er taekwondo blant de største Ågot Valle (SV): Som statsråden skjønner, er SV – idrettene når man ser bort fra lagidrett. De to klubbene og jeg – opptatt av idrettens verdigrunnlag. En av de ver- har ca. 120 medlemmer med god blanding av jenter og diene som vi håper skal få mer gjennomslagskraft i det gutter i forskjellige aldre – dette som et eksempel på det norske samfunnet, er likestilling. vi har innenfor bredden av norsk idrett. Jorid Hovden har nettopp avgitt en doktoravhandling Jobber statsråden med tanker om å forby noen form om likestilling og idrett. Hun påviser der at bare 7 pst. av for idrett vi pr. dags dato har i Norge, eller er hun villig lederne i idretten er kvinner, og hun sier at det er makt- til å utvide den listen vi allerede har? strukturer og organisatoriske trekk i det idrettspolitiske systemet som er årsaken til det. Det er mer markeds- Statsråd Ellen Horn: Kulturdepartementet arbeider i tenking og mer topptung idrett, som fremmer menns og disse dager med et forslag omkring disse spørsmålene, hindrer kvinners mulighet til å nå opp. Mye av det, sier som vi vil komme til Stortinget med om ikke så veldig hun, skyldes kommersialiseringen av idretten. Mitt lang tid. Konklusjonen kan vi komme tilbake til ved spørsmål er: Hvordan vil statsråden utfordre idretten til å saksbehandlingen når dette kommer opp i løpet av vårse- ta opp likestillingsdebatten? sjonen. Det andre spørsmålet mitt gjelder kommersialiserin- gen av idretten. Som statsråden sikkert har sett av innstil- Anne Enger Lahnstein (Sp): Jeg må nesten få bruke lingen, har SV en merknad om den stadig sterkere symbi- denne anledningen til en liten kommentar til saksordføre- osen mellom idrett, medier og næringsliv. I høringen ut- ren, som insisterer på å bruke uttrykket «det borgerlige fordret jeg statsråden på det. Hun sa da at hun var opptatt flertallet». Jeg vil bare si at det at man insisterer på å dele av å gjøre alt hun kunne for å hindre en utvikling der re- norsk politikk i to blokker, er det mest konserverende, klamefinansierte medier overtar styringen av idretten. nesten det mest reaksjonære jeg kan tenke meg i dagens Som hun også sikkert har sett, har SV et forslag om å be politiske landskap. Spesielt er det oppsiktsvekkende at Regjeringen utrede tiltak som skal ha som mål å hindre at det kommer fra en representant for et regjeringsparti som reklamefinansierte medieselskaper styrer idretten gjen- er i mindretall. Det var det – det behøver jeg ikke å spør- nom eierskap. Hvordan stiller statsråden seg til dette for- re kulturministeren om. slaget? Mitt spørsmål til kulturministeren går også på dette Så et tredje spørsmål: Idrett for alle er en verdi i seg med en egen post på statsbudsjettet. Statsråden har nett- sjøl. Aftenposten hadde i fjor et oppslag om at homofile opp kommentert dette etter et spørsmål fra Helleland. Jeg føler seg mobbet ut av idretten. Jeg oppfattet at Kran ble vil forsikre meg om at statsråden ikke bruker mye tid på kalt inn på teppet av Horn. Siden har idrettsdebatten stil- å vurdere om man skal opprettholde eller komme tilbake net. Jeg vil gjerne ha en kommentar til dette. til ny budsjettpost på statsbudsjettet. Dette er en partipo- litisk markering fra Arbeiderpartiet i salen som det ikke Statsråd Ellen Horn: SVs representant Ågot Valle er noen mening i å bruke tid på. Statsråden sa sjøl at årli- hadde mange spørsmål til statsråden. Jeg kan forsikre at ge budsjetter, redegjørelser, spørretimer, åpne spørreti- idrettens verdigrunnlag brenner også Arbeiderpartiet og mer og en melding i hver periode gir mer enn nok mulig- Regjeringen for, og jeg tror de fleste i denne sal er meget het til å komme tilbake og ha en opplyst, positiv og god opptatt av denne siden ved idretten. debatt om norsk idrett framover. La meg først si noe om kvinneidretten. Vi ser i dag hvor utmerkede våre jenter er i svært mange forskjellige Statsråd Ellen Horn: Som jeg allerede har sagt, har sammenhenger på idrettsbanen – i håndball, i fotball og bakgrunnen for arbeidet med stortingsmeldingen vært på ski. I Lahti i det siste har ikke minst Bente Skari gjort nær knyttet til behovet for å klargjøre Stortingets mulig- et mektig inntrykk på hele verden. Dette er et resultat av het til å drøfte idrettspolitiske spørsmål. Jeg gjentar gjer- arbeid som har vært prioritert i Norges Idrettsforbund og ne det jeg allerede har sagt: Jeg har en klar ambisjon om sekundert av Kulturdepartementet, om jeg kan bruke et å bidra til at debatten i denne sal blir god, og at idretts- slikt uttrykk i denne sal. Olympiatoppens kvinneprosjekt spørsmålene får den oppmerksomhet som de absolutt ble avsluttet høsten 2000, og Kulturdepartementet har fortjener. støttet dette økonomisk. Prosjektet skal videreføres i Det er ikke tvil om at idretten har betydelige utford- Norges Idrettsforbunds ordinære strukturer. Når ikke det- ringer i tiden som kommer. Jeg føler meg svært sikker på te er så vektlagt i den meldingen som vi har behandlet i at det vil bli økt interesse og mange muligheter til debatt det siste, kommer det av at man er kommet et stykke på om dette i denne sal. vei. Men man skal på ingen måte miste tak i det. Jeg vil Når det gjelder spørsmålet om en egen post, vil jeg ha følge dette meget nøye og sikre at også kvinnene og dette i mente som noe som vil være vesentlig for å få de- kvinnenes interesser blir ivaretatt, både når det gjelder batten mer spisset – det viser seg jo ofte at økonomi bi- prioritering, økonomi – ja i det hele tatt. Man har en rek- drar til en høyere temperatur på debatten rundt sakene, ke utfordringer, spiseforstyrrelser, osv. 2082 22. feb. – Idrettslivet i endring – om statens forhold til idrett og fysisk aktivitet 2001

Representanten spurte også om dette med mediesel- Inger Stolt-Nielsen (H): Er idrett sunt? skapenes innvirkning på norsk idrett. Jeg er av den opp- Selv om det offisielle Idretts-Norge setter store ressur- fatning at dette ikke er en sak for myndighetene, i og ser inn på å bekjempe doping, er organisasjonene på kon- med at det snarere er et medieetisk spørsmål, som i første tinuerlig jakt etter å finne fordeler, nye måter å bedre pre- rekke bør styres av mediene selv. stasjonene på – metoder som ikke står på forbudslisten, Det ble litt liten tid til å svare på de siste spørsmålene. men som gir dem som benytter metodene, en fordel i for- hold til andre utøvere. Ola T. Lånke (KrF): Jeg tar ikke ordet fordi jeg er Det er et problem når bruk av høydehus blir aktuelt uenig i noe av det som statsråden har sagt. Tvert imot har for ambisiøse barn eller deres foreldre. Det er et problem vi – og to regjeringer – stått sammen om og bak denne når barn utvikler spiseforstyrrelser i forsøk på å tilfreds- meldingen. stille krav fra trenere, og når kravet til prestasjoner blir så Det jeg har lyst til å ta opp, er en side som ligger litt i stort, også for barn og unge som ikke er ferdig utviklet, at forlengelsen av det meldingen berører. Statsråden var idrettsgleden for mange fortrenges av stress og angst for inne på dette med at anleggsdekningen innenfor idretts- ikke å innfri forventningene. Dette er etiske dilemmaer området er for dårlig. Det er, som vi vet, behov for ut- som idretten selv har tatt tak i, og som det arbeides med å strakt vedlikehold, det er behov for mange flere nærmil- bevisstgjøre trenere nedover i systemet om. For idrett jøanlegg, mer satsing i storbyene osv. – jeg kunne bare skal være sunt. Idrett skal gi glede, gode sosiale relasjo- fortsette å ramse opp. ner, oppøve styrke og kroppsbeherskelse og utfordre den Jeg vil utfordre statsråden til å tenke litt høyt omkring enkelte til å tøye sine egne grenser innenfor det som er framtidig finansiering av de ulike utfordringene innenfor den enkeltes naturgitte begrensning. dette feltet. Vi kan også ta med et felt til: Fremskrittspar- Barn og ungdom fremheves som de viktigste mål- tiet har fremmet et forslag i innstillingen hvor de foreslår grupper for den statlige idrettspolitikken, og i den sam- endring av lov om pengespill slik at overskuddet deles menheng er det viktig å videreutvikle det positive arbei- mellom idrett og kultur. Vi vet også at det på samme det som skjer innen barneidretten. Komiteen har i forhold måte er store utfordringer innenfor kulturvernområdet. til dette understreket at spesialisering og konkurranse- Det er derfor behov for økte ressurser til begge disse fel- press ikke skal ha en dominerende stilling i dette arbei- tene i tiden framover. det. Allsidighet og deltakelse må prioriteres i tilknytning Mitt spørsmål er: Har statsråden vurdert dette og til de statlige ressurser som brukes på barneidretten. eventuelt andre forslag for å komme nærmere en løsning Ut fra den orientering som ble gitt i Stortingets åpne når det gjelder de store utfordringene som jeg har skis- høring, er det vårt inntrykk at idretten selv har tatt fatt i sert? problemstillingene, og at det arbeides med å skolere tre- nere nedover i systemet på dette området. For dem som arbeider med barn og unge, må helse, Statsråd Ellen Horn: Utfordringene på anleggssiden trivsel og sunne sosiale relasjoner være viktigere enn re- er betydelige – jeg hadde nær sagt – over hele landet, korder og enkeltprestasjoner. Det må være et mål for den men det er ingen grunn til å underslå at vi er spesielt be- statlige idrettspolitikk å bidra til at breddeidretten i alle kymret i forhold til anleggene i de store byene. dens ulike former gis gode vekstvilkår og klare helse- og Jeg registrerer at det er kommet et forslag fra Frem- miljøpolitiske mål. skrittspartiet om endring av tippenøkkelen. Det vil selv- Mens våre toppidrettsutøvere er under mer eller min- følgelig bli vurdert, og mange har også vært inne på det dre kontinuerlig kontroll og oppfølging av et kompetent tidligere. helseteam, kan de som ikke når helt opp i toppen, men Jeg har flere ganger understreket den positive virknin- som har store ambisjoner, lett komme langt på vei ut i gen idretten har på samfunnslivet. Jeg vurderer imidlertid uføre før det oppdages at noe er galt. Og det er gjerne dagens nivå på det overskuddet som går til idrettsformål, her, i sjiktet mellom topp- og masseidrett, at problemene som tilfredsstillende. Et slikt forslag som det som er oppstår. Økt fokusering på antidopingarbeidet kan bidra kommet fra Fremskrittspartiet, vil måtte ses i sammen- til å redusere problemene, og Høyre er tilfreds med at heng med totaliteten i statsbudsjettet. Forslaget innebæ- Norge er i front i forhold til disse problemstillingene. rer jo også at man foreslår å ta vekk midlene fra forsk- Men vi må ikke bli så blåøyde i forhold til den norske ning, som er et betydelig og viktig satsingsområde for skikkelighet at vi fordømmer dopingavslørte utlendinger Regjeringen. Den dimensjonen, hvor disse forsknings- og bortforklarer våre egne dopingavslørte idrettsutøvere. midlene da eventuelt skal hentes fra, har man jo ikke Doping er uakseptabelt uansett hvem utøveren er. Idret- kommet med noen løsning på. Her har jeg derfor ikke ten skal fremme fair play på alle nivåer. kunnet følge Fremskrittspartiet. Idretten er internasjonal. På idrettsbanen har alltid Vi er veldig opptatt av at fordelingskriteriene forblir mennesker fra ulike kulturer møttes. Når vi nå etter hvert slik de nå er foreslått i meldingen. Jeg vil hele tiden fort- har fått innslag fra mange kulturer i vår egen befolkning, løpende vurdere på hvilken måte vi best mulig kan sikre er det viktig at disse integreres i våre lokale lag på alle at anlegg over hele landet blir ivaretatt. nivåer. Fordi barne- og ungdomsidretten er vesentlig for miljøutvikling på lokalplan, og fordi innvandrere og Presidenten: Replikkordskiftet er avsluttet. flyktninger ofte ikke har den samme tradisjon som oss 2001 22. feb. – Idrettslivet i endring – om statens forhold til idrett og fysisk aktivitet 2083 ved at foreldre stiller opp i foreldrelag rundt idrettsorga- kan være forebyggende og bekjempende. Jeg mener at nisasjonene, er det viktig at det bevilges midler til det po- inkluderingsprosessene som foregår i de to fotballklub- sitive integreringsarbeidet som mange idrettsforeninger bene Vard i Haugesund og Vålerenga i Oslo, er to gode driver. Jeg vil i den sammenheng peke på Vard-prosjek- eksempler på slike tiltak, hvor man jobber etter målrette- tet i Haugesund og det positive arbeidet med de gode re- de planer og har høstet svært positive resultater i kampen sultatene de er landskjent for. mot rasisme. Det er viktig at idrettslag som driver slikt målbevisst Jeg er veldig glad for at komiteen presiserer i en integreringsarbeid, sikres de økte driftstilskudd som merknad til meldingen at idretten ikke bare skal legge til trengs utover en prosjektperiode. Når prosjektfasen er rette for at våre nye landsmenn skal kunne delta og inte- over, må disse lagene få de tilskudd som er nødvendig greres innenfor de tradisjonelle idrettsgrener. Det presi- for å kunne overføre prosjekt til permanent driftsform. seres også at det er viktig at man verdsetter den idretts- Ikke minst i våre største byer vil ulike idrettslag gjennom kultur og de idrettsgrener som våre nye landsmenn brin- bevisst integreringsarbeid kunne bidra til å bygge ned ger med seg. Komiteen gir videre uttrykk for at en må motsetninger og skepsis mellom barn og unge med ulik vektlegge å sikre disse idrettsanleggene og ressurser for etnisk og kulturell bakgrunn. aktivisering. I Oslo og andre store byer vet vi at cricket Ikke alle barn og unge er medlemmer i et idrettslag, og landhockey er kommet for å bli, men vi mangler frem- og svært mange faller fra i tidlige ungdomsår. Men den deles baner og relevante fasiliteter. offentlige idrettspolitikken må sikte mot at også disse Arbeiderpartiet mener det er viktig å støtte det mang- kan finne sine arenaer for fysisk utfoldelse. Det er viktig foldige og frivillige arbeidet som gjøres innenfor idret- at det i lokalmiljøene finnes rom for uformelle aktiviteter ten. Det er mange ildsjeler som jobber gratis hver kveld i flerbrukshaller, på skateboardbaner, på fotballøkker, i for å støtte opp om det frivillige barne- og ungdomsar- såkalte hundremeterskoger. Bare slik kan målet om idrett beidet. Derfor er det svært uheldig det vi har fått vite for alle nås. gjennom media, at Oslo kommune prioriterte voksne fremfor barn da de gjenåpnet en idrettshall etter en vann- Shahbaz Tariq (A): St.meld. nr. 14 for 1999-2000, skade. Med det mener jeg ikke at man ikke skal vektleg- Idrettslivet i endring, er en viktig melding som setter sø- ge voksenidretten, men jeg mener at det ikke er aksepta- kelyset på idrettens mange roller i det norske samfunnet, belt at betalingsdyktige medlemmer i et bedriftsidrettslag alt fra idretten som en viktig sosial faktor i nærmiljøet til blir foretrukket fremfor barn. Som et skrekkeksempel på at idretten er en viktig brikke i det helsemessig forebyg- dette vil jeg tillate meg å bruke min egen hjemkommune gende arbeidet. For Arbeiderpartiet er det derfor viktig å Oslo. Kanskje representanten Anne Enger Lahnstein ikke poengtere den brede og viktige funksjonen som idretten liker det, men det er et faktum at det borgerlige flertallet i har i vårt samfunn. Oslo bystyre, bestående av Høyre, Fremskrittspartiet, Innenfor dette brede spekteret som jeg nevnte, har vi i Kristelig Folkeparti og Venstre, påla friluftsetaten å ta Arbeiderpartiet valgt å fokusere ekstra sterkt på barn, inn 4 mill. kr i 2001. Dette gjør at man må kaste ut de unge og breddeidretten. Dette gjør vi fordi vi mener at som ikke kan betale 400 kr pr. time for leie av hallen. En disse gruppene står svakest, også når idrettens midler slik politikk er selvsagt ikke å satse på barn og unge – skal fordeles. Samtidig er vi bevisste på den rollen som tvert imot. idretten har, spesielt blant barn og ungdom, fordi vi er Helt til slutt: Jeg er veldig tilfreds med at idrettsmel- klar over at mange av de idealene som barn i dag strekker dingen fastslår at storbysatsingen og Storbyprosjektet seg etter, ikke vil være oppnåelig for de fleste av dem. skal fortsette. Storbyprosjektet er en målrettet og solida- Derfor opplever man at mange ungdommer faller fra. risk innsats mot svake grupper i samfunnet, slik at idret- Dette skyldes deres egne forventninger, men ikke minst tens gleder kan nytes av alle. de eksterne forventningene som stilles fra ledere og for- eldre. For oss i Arbeiderpartiet er det derfor viktig å feste Presidenten: De talere som heretter får ordet, har en et grep om de verdier som breddeidretten representerer, taletid på inntil 3 minutter. og fokusere på de sidene ved idretten som ikke bare er dominert av helter og doping. Liv Marit Moland (A): Jeg vil i mitt innlegg fokuse- Jeg vil i tillegg til det jeg nå har sagt, fokusere på re på idrett for barn, unge og funksjonshemmede og inte- idrettens viktige rolle i kampen for å skape felles arenaer grering av innvandrere. for alle. Det er de lokale idrettslagene som er basisen, og det er Personer med etnisk minoritetsbakgrunn i Norge er her man har kunnskap om lokalmiljøet. Det er her en aktive i det norske samfunnet, også i idretten. Vi kjenner kjenner barn og unges behov og ønsker, bl.a. arbeidet til Norges Idrettsforbunds prosjekter i våre storbyer, der med å integrere funksjonshemmede i idretten og inklude- man synliggjør verdien av idretten som en felles arena i ring av innvandrere. vårt flerkulturelle samfunn. Over 500 000 barn og unge er i dag aktive i lokale Vi har dessverre gjennom den siste tids hendelser sett idrettslag i et utrolig mangfold av aktiviteter, samtidig at rasismen i det norske samfunnet er kommet til overfla- som mange av oss er bekymret over at barn og unge bru- ten. Dette viser at vi ikke bare kan bekjempe slike hold- ker altfor mye tid – stillesittende – foran en PC eller et ninger med ord, men at vi også trenger handlinger som fjernsyn. Det er derfor viktig at barneidretten legges til 2084 22. feb. – Forslag fra repr. Sandberg, Bredvold og Jensen vedr. bruken av sakkyndige i barnefordelingssaker mv. 2001 rette på en måte som gjør at barna trives og har lyst til å sikt vil sikre 400 mill. kr mer – hvis vi går tilbake og ser delta. Idretten skal skape trygghet og trivsel. Målet må på overskuddet fra 2000 – til frivillige lag og organisa- ikke være å bli best i en spesiell idrettsgren, men gleden sjoner i 2006 og 400 mill. kr mer til idretten i 2006. Jeg ved å drive idrett – allslags idrett. Spesialisering bør vil også slå fast med hensyn til det som kulturministeren komme mye senere. For barna bør leken og gleden ved prøver seg på i sitt innlegg: Fremskrittspartiet presiserer i idretten være det viktigste. sine merknader at dette ikke på noen slags måte skal gå For staten er det et særlig ansvar at idretten tilretteleg- på bekostning av forskningsmidlene. Vi sier derimot at ges på en slik måte at også funksjonshemmede – både fy- det er viktig å styrke forskningsdelen, men at det bør tas sisk og psykisk – får mulighet til å delta. I denne sam- over det ordinære statsbudsjettet. menheng bør målet for idretten være at alle skal delta – I den sammenhengen synes jeg også det er interessant ingen skal sitte på benken. Staten bevilger ekstra midler å se hva som har skjedd med overskuddet av tipping. Det hvert år for at funksjonshemmede skal få mulighet til å er jo staten som beveger seg og forstørrer sitt engasje- drive idrett, fordi vi har et spesielt ansvar for svake grup- ment i forhold til spill. Staten har tatt over og beveger per. De funksjonshemmede har ikke en lovfestet rett til seg inn på markedet til frivillige lag og organisasjoner, tilrettelagt tilbud, men de bør absolutt ha en mulighet til slik at det i dag er vanskeligere å stå og selge lodd for et å drive idrett i sitt nærmiljø ved hjelp av støttekontakter, lite idrettslag, for folk flest har brukt opp midlene som de aktive medhjelpere og ledsagere. ønsker å bruke på spill og lotteri, på de statlige spillene. En annen gruppe som absolutt bør bli bedre integrert i Derfor mener jeg absolutt at Stortinget og staten skal vise idretten, er innvandrerbarna, og spesielt jentene. Med sitt ansvar ved å overføre de midlene som folk gambler innføring av kontantstøtten går stadig færre innvandrer- for – for å si det slik – til det som de er tiltenkt, nemlig barn i barnehage, og integrering bør starte tidlig, det er idrett og frivillige lag og organisasjoner. alle politiske partier enige om. Det er dessverre altfor få Vi skiller lag når det gjelder skattebetalernes penger, innvandrerbarn å se i de lokale idrettslagene, korpsene og som saksordføreren var inne på i sitt innlegg. Her er det andre organisasjoner for barn. Det er en utfordring som gamblernes midler. Her er det midler som folk flest tip- Norges Idrettsforbund ikke helt har taklet. Her er mye per og spiller for, som allerede er skattlagt. Så å kalle ugjort arbeid, spesielt i forhold til jentene i innvandrer- dette statens midler som Stortinget fordeler rundt om- miljøene. kring, blir for meg på en måte litt feil, for dette er idret- Jeg tror de fleste barn og unge opplever at det å delta i tens og kulturlivets egne midler. idrettsaktiviteter er gøy – de møter andre unge i sosialt samvær og har for det meste positive opplevelser. Her Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 7. lærer de regler om fair play og ærlighetsnormer. (Votering, se side 2092) Det er viktig at vi ikke krisemaksimerer i forhold til barns påståtte inaktivitet når det gjelder fysisk aktivitet Sak nr. 8 og idrett. Det er tross alt svært mange som er aktive og deltar i de lokale idrettslagene. Det frivillige gratisarbei- Innstilling fra familie-, kultur- og administrasjonsko- det fra foreldre, ledere og trenere i idretten kan ikke over- miteen om forslag fra stortingsrepresentantene Per Sand- vurderes og må sikres i framtiden. berg, Per Roar Bredvold og Siv Jensen om nedsettelse av et offentlig utvalg for å gjennomgå bruken av sakkyndige Per Sandberg (Frp): Som tidligere sagt, er det kan- i barnefordelingssaker (Innst. S. nr. 108 (2000-2001), jf. skje ikke så mye nytt i meldingen, det er på en måte bare Dokument nr. 8:45 (1998-1999)) en forsterkning og en videreføring av den felles interes- sen alle sammen har av å styrke idretten. Presidenten: Etter ønske fra familie-, kultur- og ad- Det nye er Fremskrittspartiets forslag, som etter hvert ministrasjonskomiteen vil presidenten foreslå at debatten under debatten har fått noen få kommentarer fra enkelte. blir begrenset til 45 minutter, og at taletiden blir fordelt Jeg registrerer med en viss glede at saksordføreren fra slik på gruppene: Arbeiderpartiet signaliserer et positivt syn på – i hvert Arbeiderpartiet 10 minutter, de øvrige grupper 5 mi- fall på et senere tidspunkt eventuelt vil se på – hvorvidt nutter hver. vi skal dele overskuddet i to og fordele det med en halv- Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt høve til part til idretten og en halvpart til kultur eller frivillige lag replikkordskifte på inntil fem replikker med svar etter og organisasjoner. innlegg fra medlemmer av Regjeringen. Derfor forsvinner gleden litt når statsråden i ettertid Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på stiller opp og sier at hun er meget fornøyd med den situa- talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på sjonen som er, og at hun ønsker å videreføre tredelingen. inntil 3 minutter. Jeg hadde håpet at statsråden fra Arbeiderpartiet ville – Dette anses vedtatt. følge de signalene som kom fra stortingsrepresentanten fra Arbeiderpartiet. Liv Marit Moland (A) (ordfører for saken): Saken om Jeg må også få lov å si at vi i Fremskrittspartiet blir bruk av sakkyndige i barnefordelingssaker og i den sam- veldig kritisert for vår kulturpolitikk og vårt engasjement menheng nedsettelse av et offentlig utvalg for å gjen- i den forbindelse. Her fremmer vi altså et forslag som på nomgå dette er fremmet av representanter fra Frem- 2001 22. feb. – Forslag fra repr. Sandberg, Bredvold og Jensen vedr. bruken av sakkyndige i barnefordelingssaker mv. 2085 skrittspartiet. Partiet foreslår at det nedsettes nok et of- sakkunnige inn under saksførebuingar. Utvalet peikar på fentlig utvalg som skal gjennomgå alle sider ved bruk av at den tradisjonelle bruken av sakkunnige, ofte i form av sakkyndige i slike saker. omfattande sakkunnige utgreiingar, ikkje alltid er nød- Etter forslagsstillernes mening har det utviklet seg en vendig for resultatet, og kan påføre både partar og det of- uheldig praksis på dette området, uten at dette er doku- fentlege unødvendige utgifter. I tillegg blei det peikt på mentert. at slik bruk av sakkunnige ofte fører til vesentleg lengre Ved fordeling av omsorgsretten er det barnets beste sakshandsamingstid. Utvalet føreslår at det blir opna for som skal være i fokus. Det er kun i de tilfeller hvor foreld- ein annleis og meir varierande bruk av sakkunnige. rene ikke blir enige seg imellom om omsorgsdeling for På grunn av barnefordelingssakenes spesielle karakter barna, at retten skal avgjøre hvor barna skal bo. er det viktig at sakshandsamingsreglane er smidige Forslagsstillerne hevder at de har sett mange eksem- og fleksible. Kristeleg Folkeparti meiner det er nødven- pler på at bruk av sakkyndige i slike saker virker mot sin dig å gjere endringar i sakshandsaminga ved domstolen. hensikt og kan være direkte skadelig både for barna og Bruken av sakkunnige bør avgrensast til dei tilfella der foreldrene. Jeg savner dokumentasjon for slike alvorlige det er særlege forhold knytt til foreldra eller til barnet. påstander. Ein fleksibel bruk av sakkunnige må samtidig innebere Barnefordelingssaker kan være svært opprivende, ein fornuftig bruk av sakkunnige, og det må sikrast både for foreldre og barn, og det er derfor svært viktig at tilgang på personar med sakkunnig kompetanse, slik at de sakkyndige, som skal gi råd til dommere og andre in- dette ikkje blir eit forseinkande element i prosessen. volverte, har en stor grad av integritet og kan opptre med Men vi treng ikkje noka ny og omfattande utgreiing om stor troverdighet. dette. Det foreligger allerede to offentlige utredninger der Eg viser til innstillinga, som saksordføraren gjorde bruken av sakkyndige i barnefordelingssaker er vurdert. fint greie for, og til det arbeidet som allereie er gjort på Flere av spørsmålene som forslagsstillerne ønsker utre- området. det, er allerede utredet. Dette arbeidet er allerede fulgt opp ved at det er utar- Per Sandberg (Frp): Jeg registrerer at de to foregå- beidet en grundig veiledning for sakkyndige i barnefor- ende talerne viser til det som er gjort i forhold til sakkyn- delingssaker. Veiledningen er samtidig en orientering for dige, og særlig i forhold til det som de kaller toårig etter- domstoler, fylkesmenn, fylkesnemnder o.l. Videre ble utdanning. det høsten 1998 satt i gang et toårig utdanningsprogram i Den toårige etterutdanningen er et samarbeid mellom sakkyndighetsarbeid. Barne- og familiedepartementet og Norsk Psykologfore- I november 1998 ble det fremmet flere forslag, bl.a. ning, som høsten 1998 startet dette utdanningsprogram- når det gjelder bruk av sakkyndige. Utredningen har vært met for sakkyndige. Det er seks kursdager i året, fordelt på høring, og departementet vurderer hvordan forslagene på tre dager om våren og tre dager om høsten. Det er det skal følges opp. Det er også bevilget prosjektmidler til en som er tiltaket som skal rette opp de mangelfulle kunn- undersøkelse om familiesaker som fremmes for domsto- skapene og kompetansen innenfor området sakkyndige lene, og bruk av sakkyndige i denne sammenhengen. og barnefordelingssaker. Både den forrige og denne regjeringen har arbeidet Og det er en annen ting: Det stilles fortsatt ingen krav med dette spørsmålet. Arbeidet har vært og er prioritert. til utdanning i sakkyndighet for å kunne påta seg slike Komiteens flertall kan på denne bakgrunn ikke se at det saker. Fortsatt kan dommerne fritt bestemme hvem er behov for å nedsette enda et offentlig utvalg for å gjen- som skal være sakkyndige i barnefordelingssaker. For nomgå bruken av sakkyndige i slike saker. meg er det litt merkelig at vi innenfor et så alvorlig felt Komiteens flertall tilrår derfor at forslaget ikke bifal- ikke skal ha noen form for kvalitetssikring av den jobben les. som sakkyndige gjør i forhold til barnefordelingssaker. I forbindelse med dette forslaget ble det også sagt at May-Helen Molvær Grimstad (KrF): Dette blir eit det er mangelfull forskning og mangelfull faglitteratur kort innlegg. når det gjelder det som påstås i dokumentet. Det som Forslaget om nedsetting av eit offentleg utval for kri- måtte finnes, er imidlertid bygd på de tradisjonelle opp- tisk å gå gjennom alle sider ved bruken av sakkunnige i fatningene om at målet i mange barnefordelingssaker barnefordelingssaker får ikkje fleirtal i dag. fortsatt er at barnet skal ha ett sted å bo, og at én forelder Det ligg føre to offentlege utgreiingar som har vurdert skal ha avgjørende myndighet. Og det er jo her det bruken av sakkunnige i barnefordelingssaker, og handsa- grunnleggende problemet ligger. ma fleire av spørsmåla som forslagsstillarane frå Fram- Jeg har den siste tiden registrert at uttalelser fra de stegspartiet ønskjer utgreidde. Det er utarbeidd ei rettlei- sakkyndiges profesjon, psykologene, har vært et vesent- ing for sakkunnige i barnefordelingssaker. Eit toårig ut- lig innslag i presse og media. Budskapet fra disse er ikke danningsprosjekt i sakkunnigarbeid blei starta hausten endret fra tidligere uttalelser. Allerede i 1992 sa psyko- 1998. I NOU 1998: 17, Barnefordelingssaker – avgjørel- log Odd Arne Tjersland i boka «Samlivsbrudd og for- sesorgan, saksbehandlingsregler og delt bosted, har utva- eldreskap» følgende: let kome med fleire forslag til endringar i sakshandsa- «I henhold til barneloven skal barnet ha én omsorgs- mingsreglane, som til dømes gir auka høve til å trekke person etter samlivsbrudd.» 2086 22. feb. – Forslag fra repr. Sandberg, Bredvold og Jensen vedr. bruken av sakkyndige i barnefordelingssaker mv. 2001

Det er fortsatt praksis fra psykologene eller de sak- ge parter må begrunne hvorfor det er best for barnet å kyndige. Dette knefallet for «eneforeldresyndromet» sier være hos den ene. Da må det nødvendigvis være fordi det meste om norske barnefaglig sakkyndige. den andre ut fra den subjektive betraktning er mindre eg- Fremskrittspartiet blir i flere og flere sammenhenger net, av en eller annen grunn. Hvordan skal så retten kun- innen familiepolitikken beskyldt for å tenke 1950-talls- ne ta en avgjørelse uten å lytte til en sakkyndig som i ut- politikk, men dagens frykt for at far skal få delta i omsor- gangspunktet skal være nøytral? Dersom den ene er klart gen for sine egne barn, overgår dette til de grader. bedre skikket enn den andre, vil den i utgangspunktet Det kan også virke som om eneforelderteorien siden nøytrale sakkyndige på grunnlag av sine egne vurderin- WHO-rapporten fra 1952 av John Bowlby, som påpekte ger av barnet, de stridende parter og andre viktige fakto- de skadelige effekter på barn som følge av atskillelse fra rer som sosiale nettverk, barnets tilknytning osv. ha gjort mor på grunn av krigen 1940-45, men som den gang seg opp en mening om hvem som bør ha den daglige om- overhodet ikke vurderte forholdet til far, bare har blitt yt- sorgen før partene møtes i retten, og den som ikke blir terligere videreutviklet. anbefalt som daglig omsorgsperson, vil derfor oppleve Nyere forskning peker imidlertid også på skadeeffek- den sakkyndiges vurdering som usaklig, ikke nøytral. tene på barn som følge av fravær av far. Her vil jeg bare Hvor blir barnets beste av i disse sakene? Vi ser altfor vise til den litteraturlisten som ligger i Dokument ofte at barnets beste settes til side av dem som skulle nr 8:44, som vi skal behandle senere i dag. Det er for være deres nærmeste omsorgspersoner. Barnet blir ting- meg noe merkelig at det norske sakkyndigmiljøet er det liggjort i forhold til foreldrenes dragkamp. Men barn er eneste som ikke har registrert denne form for forskning. ikke et fellesgode som kan likedeles. Barn har behov for Det finnes også norsk litteratur som fremmer kritiske trygghet, også i forhold til foreldrenes konflikter. Det er bemerkninger. Her kan nevnes boka «Til barnets beste» bl.a. dette en nøytral sakkyndig skal vurdere: Hvem er fra 1988, som overhodet ikke var med i vurderingen da best egnet til å gi barnet trygghet i hverdagen, og hvor- representanten Moland viste til de to undersøkelsene som dan virker foreldrenes måte å takle samlivskonflikten inn har vært gjort. Dette var en pilotundersøkelse om psyko- på barnets trygghet og utviklingsmulighet? loger som sakkyndige i barnefordelingssaker, en bok I svært mange av de tilfeller som bringes inn for ret- som av en eller annen grunn ble utelatt fra litteraturlisten ten, har den ene forelderen tilknytning til kriminalitet, til NOU 1995:23 om barnefaglig sakkyndighet. rus eller er beviselig voldelig. I de tilfellene burde sakene I en artikkel under tittelen «Sakkyndige i barneforde- være klare, barn må skjermes for den slags påvirkning. lingssaker – russisk rullett eller mynt og krone?» i Lov Likevel vil en alltid ha tilfeller der foreldrene er likever- og Rett, 1994, skriver juristen Ruth Anker Høyer bl.a.: dige, og der en avgjørelse kan bli svært vanskelig. Den «Undertiden kan man få en følelse av at den sak- tapende part vil da uvegerlig føle den endelige avgjørelse kyndige danner sin konklusjon ut fra en «magefølel- som urettferdig, og det kan godt hende at den også er det, se», for dernest å formulere premissene.» men bortfall av nøytrale sakkyndige som rådgivere for Denne psykologfaglige synsingen er vurdert som en retten vil neppe føre til færre såkalte urettferdige avgjø- faglig katastrofe i boken «House of Cards» (presidenten relser. Og hvordan skal en finne en rettferdig ordning klubber). Psykologforeningen har også på en måte selv hvis foreldrene er likeverdige, like egnet i forhold til bar- innrømmet at det er et problem at store deler av deres net, men altså ute av stand til selv å treffe en avgjørelse egen bakgrunn og synsing blir en del av vurderingen i som alle parter kan leve med? barnefordelingssaker. Det er imidlertid viktig at sakkyndige i barneforde- lingsspørsmål gis muligheter til nødvendig faglig oppda- Presidenten: Presidenten antar at representanten tering. I et samfunn i rask endring vil også de ytre pro- Sandberg skulle ta opp et forslag. blemstillinger endre seg, med de innvirkninger dette har på forholdene rundt barn og foreldre. Det er videre viktig Per Sandberg (Frp): Beklager, hr. president! Jeg at sakkyndige beholder sin nøytralkompetanse, og ikke fremmer hermed det forslaget som er inntatt i innstillin- spesialiserer seg inn mot å favorisere mor eller far. Den gen. sakkyndige skal være sakkyndig i forhold til barnet. Det oppstår spesielle problemer der sakkyndige bru- Presidenten: Representanten Sandberg har tatt opp kes i forhold der det offentlige overtar omsorgen for et det forslaget han har referert til. barn. Her er det viktig at den sakkyndige ikke opptrer som en del av barnevernet uten å sette spørsmål ved Inger Stolt-Nielsen (H): Det finnes ingen enkel opp- saksbehandlernes vurderinger. Innenfor et barnevern skrift, ingen rettferdig løsning, ingen rettferdig lov som med høy «turnover» og mange meget uerfarne saksbe- kan regulere mellommenneskelige forhold. Når en barne- handlere er det nettopp viktig å ha en sakkyndig som er fordelingssak havner i retten, er konflikten mellom forel- nøytral i forhold til at det er barnets beste som skal ivare- drene et faktum. Begge parter vil anse seg selv som den tas. best skikkede til å ha den daglige omsorgen for barnet, Som det vises til i saken, har allerede to utvalg vurdert og begge parters advokater vil arbeide til beste for sin sakkyndiges rolle i barnefordelingssaker, og tiltak er satt egen klient. Barnets beste kommer ofte i bakgrunnen. i verk for å øke kompetansen for dem som går inn i så Barnets beste brukes som våpen av begge parter, og beg- konfliktfylte og vanskelige arbeidsoppgaver. Det har

Trykt 7/3 2001 Forhandlinger i Stortinget nr. 139 2001 22. feb. – Forslag fra repr. Sandberg, Bredvold og Jensen vedr. bruken av sakkyndige i barnefordelingssaker mv. 2087

(Stolt-Nielsen) samvær», som gjennomgår en årgang med barneforde- neppe noen hensikt å nedsette enda et utvalg, det er vikti- lingssaker fra Oslo Byrett. Det kanskje mest oppsikts- gere at de tilrådinger som alt er gitt, og de tiltak som er vekkende ved denne rapporten er at i de sakene som kom iverksatt for å bedre kompetansen, videreføres. til hovedforhandling i domstolene, hadde en stor andel av Om bruk av sakkyndige i barnefordelingssaker har familiene relativt store problemer som ikke nødvendigvis virket skadelig på barn eller foreldre, skal ikke jeg ha hadde med samlivsbruddet å gjøre. I sju av ti saker hadde noen formening om. Men jeg er ikke i tvil om at konflikt- en av eller begge foreldrene i lengre tid vært i kontakt situasjonen som bringer den slags saker inn i rettsappara- med det psykiatriske hjelpeapparatet, politiet, barne- tet, virker skadelig på alle de berørte, både foreldre og vernstjenesten, eller hatt relativt omfattende rusproble- barn. Enkelte vil aldri komme over et slikt tap av familie. mer. Mye tyder på at konfliktene mellom foreldrene ikke Det er det imidlertid ikke mulig å hindre ved lovvedtak. bare var et resultat av selve samlivsbruddet, men i mange Mellommenneskelige emosjonelle relasjoner lar seg ikke tilfeller måtte ses i sammenheng med ulike belastninger binde i lov. og problemer som en av eller begge foreldrene hadde hatt over lang tid og relativt uavhengig av bruddet. Når vi Kirsti Kolle Grø n d a h l hadde her gjen- snakker om denne typen saker, er det viktig å huske på at inntatt presidentplassen. det i mange tilfeller ikke er slik at begge foreldre fram- står som like gode omsorgsalternativer, og at det er hen- Statsråd Orheim: Represen- synet til barnets beste som alltid må veie tyngst. tantene Sandberg, Bredvold og Jensen har fremmet for- NOVAs undersøkelse viser at domstolen ønsker de slag om å nedsette et offentlig utvalg for å gjennomgå sakkyndiges råd og konklusjoner. Likevel brukes ofte bruken av sakkyndige i barnefordelingssaker. Bruk av den sakkyndiges uttalelse for å styre partene i retning av sakkyndige i disse sakene har vært et tema i to offentlige forlik. Gjennomgangen av de sakkyndiges erklæringer til utredninger siden midten av 1990-tallet. Jeg stiller meg retten viste at de fleste arbeidet relativt likt, men at enkel- derfor tvilende til at det skal være behov for å nedsette et te skilte seg klart ut i negativ retning. Ofte blir sakkyndi- nytt utvalg så kort tid etter. ge oppnevnt på initiativ fra en av partene. Et slikt ønske Innledningsvis vil jeg understreke at det er et stort be- trenger ikke nødvendigvis å være motivert ut fra et ønske hov for at foreldre som er i konfliktsituasjoner som gjel- om at retten skal ha en faglig rådgiver, men kan bunne i der barna, skal få hjelp til å løse sine problemer. Det er en tro på at den sakkyndige, forutsatt at den «riktige» viktig for barn å ha et nært og godt forhold til begge for- oppnevnes, vil støtte den ene partens syn. Valget av hvil- eldrene, uavhengig av om disse bor sammen eller ikke, ken sakkyndig som skal oppnevnes, kan dermed i seg og det er etter min oppfatning en samfunnsoppgave å selv bli et konflikttema mellom partene. Dersom det er et legge forholdene til rette for dette. Meklingsordningen mål at partene skal inngå et forlik, er det viktig at partene har nå virket i noen år, den er evaluert, og det er på tide å i den sakkyndiges erklæring framstår som like gode. For- vurdere hvordan denne kan videreutvikles og bedre til- skerne påpeker imidlertid at dersom den sakkyndige leg- passes særlig de foreldrene som er i en stor konflikt. ger opp til en konfliktdempende rapport, uten anbefalin- Mange foreldre opplever konflikter i forbindelse med ger, kan det få alvorlige konsekvenser for barnet dersom et samlivsbrudd. De fleste greier likevel å samarbeide om skadelige forhold ikke tillegges tilstrekkelig vekt. barna etter hvert som tiden går. Noen foreldre har imid- Når det gjelder rapportens gjennomgang av de sak- lertid store og vedvarende konflikter som de ikke klarer å kyndiges arbeid i barnefordelingssaker, kan jeg ikke se løse selv. Når foreldrene må bringe tvisten sin til domsto- (presidenten klubber) … Ja vel, har tiden gått så fort? len for å få en løsning, kan det føre til at konflikten øker. Kan jeg bare helt til slutt få si to ord til forslagsstillerne, Og stor konflikt mellom foreldrene vil, som representan- slik at vi kanskje sparer litt tid etterpå? – Jeg har bare lyst ten Stolt-Nielsen var inne på, ramme barna. Jeg mener til kort å si at på bakgrunn av denne gjennomgangen kan det er viktig å legge forholdene til rette slik at foreldre vi ikke se at det er behov for et nytt offentlig utvalg. Men tilbys hjelp til å komme fram til egne løsninger uten å jeg vil følge denne situasjonen meget, meget nøye. Jeg måtte gå gjennom en rettsbehandling som skjerper kon- har også lyst til å si at jeg setter meget stor pris på det en- flikten. gasjementet som Fremskrittspartiet har hatt i denne sa- Foreldre som vil fremme en barnefordelingssak for ken. Men pr. i dag har vi ikke dokumentasjon som skulle retten, har plikt til å møte til mekling. Mekleren skal tilsi at det er behov for å sette ned et eget utvalg. være en nøytral tredjeperson som hjelper foreldrene til å komme fram til en avtale. I tillegg åpner dagens regel- Presidenten: Det blir replikkordskifte. verk for at man kan benytte sakkyndige på en fleksibel måte i rettsprosessen. Follo sorenskriverembete har i fle- Per Sandberg (Frp): Nå er det slik at i vårt parti er vi re år samarbeidet systematisk med to psykologer for å til- veldig glad for alle positive signal som måtte komme. by foreldrene hjelp til samarbeid, utprøving av avtaler Jeg setter pris på at statsråden har registrert at vi har lagt osv. Dette prosjektet kan vise til svært gode resultater. inn noen ressurser når det gjelder å fokusere på dette te- Også Oslo Byrett har nå startet et tilsvarende forsøk. maet. Forskningsinstituttet NOVA har nylig utgitt rapporten Men jeg ble likevel litt skuffet, for også statsråden «Når mor og far møtes i retten – om barnefordeling og prøver å vise til de undersøkelsene som er gjort. Da er det

S 139 2000-2001 2088 22. feb. – Forslag fra repr. Sandberg, Bredvold, Jensen og Hedstrøm om gjennomgang av barnebidragsordningen mv. 2001 viktig å peke på, særlig når det gjelder NOU 1995:23, at lenge, likevel skal jeg gjøre dette ganske kort. Når det det ble nedsatt to utvalg. De utvalgene bestod altså av har ligget så lenge, skyldes det en forhistorie som har psykologer og psykiatere. Det var ingen form for kritisk medført at et lenge ventet forslag – gjennom flere regje- vurdering i forhold til psykologer og psykiatere i de ut- ringer – ikke har kommet. Vi hadde i utgangspunktet øn- valgene. sket å behandle disse sammen, derfor har forslaget blitt Nå registrerer jeg at statsråden vil følge nøye med på liggende. disse saksområdene. Men jeg vil gjerne utfordre statsrå- Nå har vi fått en statsråd og en regjering som har fått den særlig i forhold til det som gjelder kvalitetssikring, ut fingeren, og som tør å ta standpunkt. Da vil flertallet om hun ikke kan se på muligheten for å etablere en eller avvente det forslaget som Regjeringen skal komme med. annen form for kvalitetssikring av den jobben som de Samtidig slår flertallet fast at det må være en målsetting å sakkyndige skal gjøre, for det er jo noe alle sammen er fordele plikter og ansvar bedre mellom foreldre etter et opptatt av i alle andre sammenhenger hvor barn er inne i samlivsbrudd, og å utvikle et bidragssystem som sikrer bildet. Jeg tenker ikke minst på barnevern, institusjoner barna god kontakt med begge foreldrene. osv. Der har et samlet nå fokusert veldig mye på kvalitetssikring. May-Helen Molvær Grimstad (KrF) (leiar for ko- Da er spørsmålet mitt om ikke også statsråden ønsker miteen): Eg vil liksom ordføraren for saka seie at dette er å fokusere spesielt på det for å se om vi kan etablere en ei sak vi vil komme tilbake til. Då sentrumsregjeringa sat eller annen form for kvalitetssikring av den jobben som med makta, var vi godt i gang med å greie ut nye bi- gjøres av de sakkyndige. dragsreglar. Dette er ei sak som har gått gjennom fleire regjeringar, og på grunn av regjeringsskifte har det gått Statsråd Karita Bekkemellem Orheim: Jeg tror jeg ytterlegare tid før Stortinget har fått ho. kan svare kort med å si at den utfordringen fra represen- Vi frå Kristeleg Folkeparti har heile tida sagt at det er tanten Per Sandberg vil jeg ta, og jeg vil selvfølgelig se viktig at vi får oppdaterte og fornya bidragsreglar som i på muligheten for å legge opp til at vi skal ha en god kva- større grad tar omsyn både til inntekta mor og far har, og litet på denne veiledningen. Når det imidlertid gjelder til samvær, kor mykje tid ein er i lag med barna. Det må spørsmålet om et eget offentlig utvalg, tilsier ikke, så bli ei rimelegare fordeling enn med dei bidragsreglane langt jeg kan se, den dokumentasjonen jeg har fått fra som er i dag. Dei er ikkje gode nok, dei er gamaldagse, mitt embetsverk, at det er behov for et offentlig utvalg. og dei medverkar i ein del tilfelle meir til å auke konflikt- Når det gjelder kvalitetssikring, kan jeg nå si at vi vil nivået enn til å dempe det. Det å ha gode og riktige bi- se på muligheten for å følge opp det på en god måte. dragsreglar er faktisk veldig viktig. No har vi skjønt at arbeidarpartiregjeringa snart kjem Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk. til Stortinget med dette, og då vil vi få ein skikkeleg, Flere har heller ikke bedt om ordet i sak nr. 8. grundig og fullstendig gjennomgang av dette. Det ser vi (Votering, se side 2092) fram til.

Per Sandberg (Frp): La meg først si at jeg hadde hå- Sak nr. 9 pet at dette skulle blitt en stor og lang debatt, som endte Innstilling fra familie-, kultur- og administrasjons- opp i en gledens dag for mange bidragsbetalere og man- komiteen om forslag fra stortingsrepresentantene Per Sand- ge barn. Men, som det også er sagt fra de to foregående berg, Per Roar Bredvold, Siv Jensen og Øystein Hed- talerne, på grunn av sendrektighet i mange regjeringer, strøm om gjennomgang av barnebidragsordningen med Bondevik-regjeringen, dagens arbeiderpartiregjering og sikte på å oppnå en rettferdig byrdefordeling mellom bi- forrige arbeiderpartiregjering, har det altså gått ti år før vi dragsmottaker og bidragspliktig (Innst. S. nr. 109 (2000- i det hele tatt fikk problemet på dagsordenen. 2001), jf. Dokument nr. 8:46 (1998-1999)) Uansett om en bruker som argument at det er fordi det har vært regjeringsskifter at denne saken ikke har kom- Presidenten: Etter ønske fra familie-, kultur- og ad- met opp til behandling – en dårlig unnskyldning – vil jeg ministrasjonskomiteen vil presidenten foreslå at debatten få minne om at de som har hatt ordet til nå, og de partie- blir begrenset til 45 minutter, og at taletiden blir fordelt ne de representerer, stemte ned forslag til nye bidrags- slik på gruppene: Arbeiderpartiet 10 minutter, de øvrige regler i 1996. grupper 5 minutter hver. Jeg personlig hadde ønsket at vi hadde fått et system Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning med den beste løsningen i forhold til bidragsspørsmålet, til replikkordskifte på inntil fem replikker med svar etter der vi hadde sluppet innblanding fra det offentlige, og at innlegg fra medlemmer av Regjeringen, og at de som foreldrene tok det ansvaret det innebærer å sørge for måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, enighet så vel i det omsorgsmessige som i det økonomis- får en taletid på inntil 3 minutter. ke når man har felles barn. Da hadde man i det miste – Dette anses vedtatt. sluppet en offentlig byråkratisk mølle, og man hadde sluppet at staten har inntekter som følge av samlivsbrudd Jon Olav Alstad (A) (ordfører for saken): Dette Doku- og skilsmisse hvor barn blir en del av det økonomiske ment nr. 8-forslaget har ligget til behandling i Stortinget spillet. Men når en ser på sammenhengen mellom dagens 2001 22. feb. – Forslag fra repr. Sandberg, Bredvold, Jensen og Hedstrøm om gjennomgang av barnebidragsordningen mv. 2089 barnelov og barnefordeling, er det ikke så vanskelig å se at flere regjeringer har varslet dette uten å legge det fram, at barn blir en brikke i et økonomisk åtespill i fordelings- kan tyde på at saken faktisk er ganske vanskelig. Jeg har saker. et håp om at en skal få en såkalt mer rettferdig bidrags- Jeg hadde ønsket at dette dokumentet fikk den grundi- ordning, men jeg tror ikke vi vil få en bidragsordning ge behandlingen det hadde fortjent, sammen med Frem- som gjør at alle vil være fornøyd. Det vil være noen som skrittspartiets Dokument nr. 8:44 for 1998-99 om end- blir misfornøyd, og det betyr at dette blir ingen enkel sak ring i barneloven. Det er helt klare sammenhenger her: å få gjennom i Stortinget heller. Og jeg håper at barne- Uten endring i barneloven vil nye bidragsregler, uansett og familieministeren nå gjennom det arbeidet som er innhold, føre til fortsatt økonomisk kamp om barna og gjort, har skapt et godt utgangspunkt for at vi kan få en dermed videreføre samværssabotasje og eneforsørger- endring i bidragsordningen som gjør at kanskje noen blir prinsippet. litt misfornøyd og noen blir litt fornøyd. Men å tro at en Men jeg skal ikke være så pessimistisk i dag. Til tross skal få noen klare vinnere og tapere i en slik sak, det blir for at Fremskrittspartiets forslag ser ut til å lide nederlag vanskelig. Men at det er behov for å gjøre noe, tror jeg i dag, virker det som om vår kamp for en rettferdig bi- alle er enige om. Derfor håper jeg at vi får denne saken så dragsordning vil føre fram innen kort tid. Statsråden har i fort som det er varslet, at vi kan få behandlet den i løpet alle fall nå både muntlig og i brevs form signalisert at av våren. Så får vi se om vi får de innspill som er nød- Regjeringen vil legge fram sitt forslag tidlig i mars. Så vendige fra de ulike parter, og som gjør at vi kan få til en får Fremskrittspartiet føre kampen videre når det kom- ordning som fungerer bedre enn dagens. Og da håper jeg mer til Stortinget. ikke at det blir slik som Sandberg sa, at kampen skal gå Jeg vil også si: Dette er en sak som absolutt ikke bør videre. Jeg håper det ikke blir noe særlig kamp, men at brukes som eksempel til etterfølgelse. Så mye trenering det blir enighet om å få til en ordning som er best mulig, som det har vært her, gjennom flere regjeringer i snart uten at en dermed går over fra den ene grøftekanten til over ti år, fins det ikke maken til. Jeg skal ikke komme den andre, men at en prøver å finne noe som kan tilfreds- inn på de mange skjebnene som ligger i kjølvannet av stille mange. denne treneringen, men det samme politiske flertallet som sannsynligvis også i dag stemmer ned dette forsla- Presidenten: Før statsråden får ordet, vil presidenten get, har ansvaret for at mange barn har mistet mange års spørre om Per Sandberg vil ta opp sitt forslag. Det blir be- samvær med den ene forelderen, stort sett far. Å si det er kreftet. ikke å ta for hardt i. Per Sandberg har da tatt opp det forslag som er inntatt At en i tillegg har flere bidragsytere som betaler bi- i innstillingen. drag for andres barn, bør også nevnes. Det har vært situa- sjonen i over ti år. En ting er at en skal ha ansvaret for å Statsråd Karita Bekkemellem Orheim: Regjerin- forsørge og bidra økonomisk til egne barn, men at en i gen vil i løpet av svært kort tid fremme for Stortinget et tillegg gjennom dagens lovgivning skal pålegges å betale forslag til ny bidragsordning som nettopp har rettferdig bidrag for andres barn, skulle Stortinget vært oppmerk- fordeling av utgiftene mellom foreldrene som et av de som på, og det skulle bidratt til at en hadde fått en mye viktigste målene. raskere behandling av saken. Representanten Sandberg sier i sitt innlegg at denne Jeg mener, uten å være for oppesen, at det forslaget saken har vært preget av sendrektighet, men jeg tror nok som ligger til behandling, er et meget godt forslag, som det er det representanten Trond Helleland sier, som er det danner grunnlaget for et rettferdig bidragssystem. Jeg korrekte. Dette er et meget, meget komplisert saksfelt frykter at Regjeringens forslag vil være delvis farget av som det har vært krevende å gå inn i. Og det som har embetsverket og Rikstrygdeverket, og dermed fortsatt vært viktig for meg, er at vi har startet med blanke ark og være komplisert og byråkratisk. prøvd å bygge opp et system der man har fulgt de inten- Jeg har de siste dagene prøvd å få en viss oversikt sjonene som Stortinget gjentatte ganger har understreket over hvordan andre land gjør det i bidragssammenheng. når det gjelder et nytt bidragssystem. Og jeg tror nok Det har vært litt vanskelig, ordningen er kanskje like by- også representanten Per Sandberg ville ha erfart at det er råkratisk der, men i Sverige har de innført nye bidrags- ikke bare å arve en sak fra en foregående regjering, en regler fra januar i år som på en måte, i hvert fall i økono- må gå inn i dette på et eget grunnlag, og det gjør at pro- misk sammenheng, viser at de summene vi opererer med sessen tar tid. i Norge i dag i forhold til bidragsunderhold, er langt over Jeg tror også at representanten Per Sandberg vil opp- det som er nødvendig mellom to ansvarlige foreldre. leve når han ser framlegget, at denne regjeringen ikke er så veldig farget av verken embetsverket eller Rikstrygde- Trond Helleland (H): Jeg skal være veldig kort, bare verket. Vi holder oss til hovedprinsippene som Stortinget si at når komiteen i dag ikke bifaller forslaget fra Frem- har gitt sin klare tilslutning til tidligere, men det er ingen skrittspartiet, betyr ikke det at komiteen totalt avviser tvil om at saken er komplisert, og at det vil være mulig- problemstillingen, og det har jo Sandberg selv vært inne het til å se på konkrete endringer også i forhold til det på. Regjeringen vil komme til å legge fram. Nå har vi ventet lenge på den gjennomgangen av bi- Jeg kan ikke i dag gå konkret og spesifisert inn i det dragsordningen som flere regjeringer har varslet, og det som vil være vårt forslag før det oversendes formelt til 2090 22. feb. – Voteringer 2001

Stortinget. Men jeg vil få peke på noen hovedprinsipper før Bondevik-regjeringen også som på en måte har laget som jeg synes er viktige ved en god og tidsriktig bidrags- maler og forslag til nye bidragsregler. Men, som jeg sa i modell. For det første må det være barnets behov for mitt hovedinnlegg, det er jo faktisk slik at det forslaget midler til forsørgelse som må være det avgjørende for en som nå ligger på bordet, er nesten likelydende med et ny bidragsordning. Samtidig vil det være slik represen- forslag fremmet av Fremskrittspartiet i 1996, og det ble tanten Molvær Grimstad sier, at foreldrene etter økono- nedstemt den gangen. misk evne må fordele utgiftene seg imellom. Regelverket Men hvis statsråden kunne utdype litt nærmere hva skal oppmuntre til fortsatt omsorg fra begge foreldrene, det er Stortinget har gjort tidligere som hun ønsker å vi- og det skal legges til rette for private avtaler om bidrag. dereføre, så tror jeg jeg kan si at resten av innlegget til Vi vet at dagens samlivsmønstre stiller andre krav til statsråden for meg i hvert fall var meget beroligende, og et godt bidragsregelverk enn de krav det var rimelig å jeg ser virkelig fram til at de nye bidragsreglene skal leg- stille et par tiår tilbake. Jeg synes det er rettferdig at bi- ges fram. dragsregelverket skal sikre barnet underhold fra begge foreldrene, og da må begge foreldrenes inntekt tas med i Statsråd Karita Bekkemellem Orheim: Jeg håper at beregningen. Likevel er det rimelig at de som har høy jeg også kan berolige representanten Per Sandberg i den inntekt, bidrar mer enn de som har lav inntekt. Bidragets kommende tiden. Men det er faktisk slik at Stortinget i størrelse skal stå i forhold til utgiftene som følger av det ulike sammenhenger, uten at man har gått inn på konkre- å ha barn, slik at bidraget også vil øke med barnets alder. te vedtak, gjennom merknader i innstillinger har sagt helt Samvær skal telle med, slik at de som er mye sammen klart fra om at man ønsker et nytt bidragsregelverk, og med barna, vil betale mindre i bidrag til den andre av for- man ønsker å ha som hovedprinsipp at begge foreldrenes eldrene. Dette synes jeg er en naturlig konsekvens av at inntekter må telle med; man mener at dagens ordning er de som har barnet mye hos seg, også bruker mye penger foreldet, og man vil ha et nytt regelverk som er tilpasset på direkte underhold av barnet. den tiden vi lever i. Vi vet at dagens lov er 20 år gammel, Jeg kan ikke være mer konkret i dag, men vi skal som og at vi har en helt annen situasjon enn den som var for sagt legge fram denne saken for Stortinget meget snart. en del år tilbake. I dag er far noe mer enn kun en som be- Jeg vil avslutningsvis understreke at dette ikke er en taler bidrag, han er også omsorgsperson overfor sine barn reform som vil medføre at alle skal betale mindre i barne- etter et samlivsbrudd. Vi har tatt det på alvor. bidrag. Noen vil motta mindre i bidrag, og andre vil Jeg håper at det vi legger fram, vil komme til å gi et måtte betale mer. Dette kommer helt an på de konkrete godt grunnlag for et flertall i Stortinget. Men jeg legger omstendighetene i hver enkelt familie. Den nye ordnin- ikke skjul på at dette er meget komplisert, det har vært gen tar imidlertid sikte på at bidraget skal fastsettes på en vanskelig, vi har jobbet intenst med denne saken fra dag mer tidsriktig og rettferdig måte, og at begge foreldrene én i Regjeringen, og vi får se til slutt hva Stortinget ender blir ansett som likeverdige i forhold til barnet, selv om de opp med å vedta. Men jeg tror i hvert fall at den model- ikke bor fast sammen. Og jeg har tro på at dette vil bli en len vi legger opp til, vil komme til å støtte de intensjone- vellykket reform på sikt. ne som ligger i Fremskrittspartiets forslag.

Presidenten: Det blir replikkordskifte. Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk. Flere har heller ikke bedt om ordet til saken, og da ser Per Sandberg (Frp): Da jeg hørte innlegget til stats- det ut til at sak nr. 9 foreløpig er brakt til ende i fred og råden nå, var det nesten som å være på Rosenborg-kamp. fordragelighet. Så får vi se om det vil fortsette slik når Jeg var veldig bekymret i starten for at Rosenborg ble forslagene om bidragsregler ligger på bordet. presset over på defensiven. Og jeg ble veldig kritisk og (Votering, se side 2093) skeptisk i forhold til innledningen på innlegget til statsrå- den, der hun la vekt på at de nye bidragsreglene som det Etter at det var ringt til votering i 5 minutter, uttalte kommer forslag om fra Regjeringen, skal baseres på ved- presidenten: Da er vi klare for votering. tak som Stortinget tidligere har sluttet seg til. Om det ikke er for mye å be om, vil jeg gjerne høre hvilke vedtak det er Stortinget har sluttet seg til tidligere i forhold til Votering i sak nr. 1 denne saken, som nå statsråden ønsker å videreføre. Så ble jeg enda mer skeptisk da statsråden sa at de nye Komiteen hadde innstillet: bidragsreglene fortsatt skal oppfordre til omsorg fra beg- ge foreldrene. For poenget er jo at dagens bidragsregler I oppfordrer til det motsatte. Er det mulig for statsråden å Utdrag fra statsregnskapet for 1999 vedlegges proto- si noe mer om hva Stortinget har gjort tidligere som hun kollen. ønsker å videreføre i forhold til nye bidragsregler? Så må jeg si at jeg selvfølgelig har forståelse for at II dette har vært en krevende sak. At statsråden legger vekt Antegnelsene til statsregnskapet for 1999 vedkom- på at hun har arvet saken fra Bondevik-regjeringen, er mende kanskje ikke så vesentlig, for det har jo sittet regjeringer Arbeids- og administrasjonsdepartementet 2001 22. feb. – Voteringer 2091

Barne- og familiedepartementet – NORUT-GRUPPEN AS Finans- og tolldepartementet – Sem Gjestegård AS Fiskeridepartementet – Kommunalbanken AS Forsvarsdepartementet – SIVA – Selskapet for industrivekst SF Justis- og politidepartementet – Den Norske Stats Husbank Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet – Nationaltheatret AS Kommunal- og regionaldepartementet – Norsk rikskringkasting AS Kulturdepartementet – Tusenårsskiftet – Norge År 2000 AS Landbruksdepartementet – Carte Blanche AS Miljøverndepartementet – Den Nationale Scene AS Nærings- og handelsdepartementet – Den Norske Opera AS Samferdselsdepartementet – Norsk Film AS Sosial- og helsedepartementet – Rogaland Teater AS Utenriksdepartementet – Trøndelag Teater AS blir desidert i samsvar med innstillingen fra Riks- – Statens Skogplanteskoler AS revisjonen. – Veterinærmedisinsk Oppdragssenter AS (VESO) – Statskog SF – Statens Landbruksbank Votering: – Forskningsparken i Ås AS Komiteens innstilling bifaltes enstemmig. – Instrumenttjenesten AS – Statkorn Holding ASA – Norsas AS, Norsk Kompetansesenter for avfall og Votering i sak nr. 2 gjenvinning Komiteen hadde innstillet: – Polarmiljøsenteret AS – A/S Olivin Dokument nr. 3:1 (2000-2001) – Riksrevisjonens – Arcus AS gjennomgåelse og vurdering av antegnelsene til stats- – Bjørnøen AS regnskapene for 1995-1998 desidert «Til observasjon» – Electronic Chart Centre AS og en oppfølging av forvaltningsrevisjoner behandlet av – Kings Bay AS Stortinget – vedlegges protokollen. – Norsk Garantiinstitutt for Skip og Borefartøyer AS – Store Norske Spitsbergen Kulkompani AS – Svalbard Samfunnsdrift AS Votering: – Statens nærings- og distriktsutviklingsfond (SND) – Kongsberg Gruppen ASA Komiteens innstilling bifaltes enstemmig. – Norge på EXPO 2000 AS – Norsk Avfallshandtering AS – NOAH AS Votering i sak nr. 3 – Norsk Hydro ASA – Norsk Medisinaldepot AS Komiteen hadde innstillet: – Raufoss ASA – Den Norske Stats Oljeselskap AS (Statoil) Dokument nr. 3:2 (2000-2001) – Riksrevisjonens – Statkraft SF kontroll med statsrådens (departementets) forvaltning av – Statnett SF statens interesser i selskaper, banker, m.v. for 1999 med – Telenor AS – AS Rehabil – Postbanken AS – Statsbygg Invest AS – Norges Statsbaner BA – Norges Bank – Posten Norge BA – Den norske Bank ASA – SAS Norge ASA – Christiania Bank og Kreditkasse ASA – Luftfartsverkets Parkeringsanlegg AS – Statens Kantiner SF – Nordic Aviation Resources AS – Norsk Eiendomsinformasjon AS – Oslo Lufthavn AS – Industritjeneste AS – Oslo Lufthavn Tele & Data AS – Norsk Synkrotronforskning AS – Airport Coordination Norway AS – UNINETT AS – Medinnova SF – Statens lånekasse for utdanning – A/S Vinmonopolet – Studentsamskipnadene – Kompetansesenter for informasjonsteknologi i helse- – Akvaforsk AS vesenet AS (KITH) – Christian Michelsen Research AS – NORFUND – Forskningsparken AS – Nytt fra Norge AS – Leiv Eiriksson Nyfotek AS - vedlegges protokollen. 2092 22. feb. – Voteringer 2001

Votering: Forslag nr. 3 lyder: «Stortinget ber Regjeringa utrede tiltak for å hindre Komiteens innstilling bifaltes enstemmig. at reklamefinansierte medieselskap styrer idretten gjennom eierskap, og forelegge saken for Stortinget i Votering i sak nr. 4 egnet form.» Komiteen hadde innstillet: Votering: Dokument nr. 3:3 (2000-2001) – Innstilling fra kon- Forslagene fra Sosialistisk Venstreparti ble mot 5 troll- og konstitusjonskomiteen om Riksrevisjonens un- stemmer ikke bifalt. dersøkelse av innkjøpsvirksomheten i universitets- og høgskolesektoren – vedlegges protokollen. Presidenten: Det voteres så over forslag nr. 1, fra Fremskrittspartiet. Forslaget lyder: «Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om Votering: endring i lov om pengespill av 28. august 1992 nr. 103 Komiteens innstilling bifaltes enstemmig. § 10 slik at etter at det er foretatt fondsavsettelser skal selskapets overskudd fordeles med en halvdel til idrettsformål, til idrettens paraplyorganisasjoner og en Votering i sak nr. 5 halvdel til kulturformål, til frivillige lag og organisa- Komiteen hadde innstillet: sjoner innen kultur. Midlene fordeles av Kongen. Av selskapets overskudd skal 3 pst. avsettes på et fond Dokument nr. 3:4 (2000-2001) – Riksrevisjonens un- hvor midlene skal benyttes til arrangering av store in- dersøkelse av Norges oppfølging av OSPAR-konvensjo- ternasjonale mesterskap innenlands. Ordningen innfø- nen innen industri-, avløps- og landbrukssektoren – ved- res gradvis over 5 år fra 1. januar 2001.» legges protokollen. Presidenten gjør oppmerksom på at årstallet i siste linje skal være 2002.

Votering: Votering: Komiteens innstilling bifaltes enstemmig. Forslaget fra Fremskrittspartiet – med den foretatte rettelse – ble med 90 mot 15 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 13.38.13) Votering i sak nr. 6 Komiteen hadde innstillet: Komiteen hadde innstillet:

Dokument nr. 3:5 (2000-2001) – Riksrevisjonens un- St.meld. nr. 14 (1999-2000) – Idrettslivet i endring – dersøkelse om tildeling og utmåling av hjelpestønad til om statens forhold til idrett og fysisk aktivitet – vedleg- barn og unge under 18 år – vedlegges protokollen. ges protokollen.

Votering: Votering: Komiteens innstilling bifaltes enstemmig. Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.

Votering i sak nr. 7 Votering i sak nr. 8 Presidenten: Under debatten er det satt fram tre for- Presidenten: Under debatten har Per Sandberg satt slag. Det er fram et forslag på vegne av Fremskrittspartiet. Forslaget – forslag nr. 1, fra Per Roar Bredvold på vegne av lyder: Fremskrittspartiet «Stortinget ber Regjeringen nedsette et utvalg som – forslagene nr. 2 og 3, fra Ågot Valle på vegne Sosia- får som mandat kritisk å gjennomgå alle sider ved bru- listisk Venstreparti ken av sakkyndige i barnefordelingssaker, herunder å Det voteres først over forslagene nr. 2 og 3, fra Sosia- komme med forslag til fremtidig organisering og vur- listisk Venstreparti. dere om denne ordningen bør falle helt bort. Utvalget Forslag nr. 2 lyder: må også vurdere hvorvidt det bør innføres en obligato- «Stortinget ber Regjeringa utrede bruk av medika- risk etterutdanning for sakkyndige og komme med for- menter i bredde- og toppidrett ut fra målsettinga om slag til hvordan denne eventuelt bør organiseres.» riktig medisinsk bruk og for å hindre misbruk og fore- Det voteres alternativt mellom innstillingen og forsla- legge saken for Stortinget i egnet form.» get fra Fremskrittspartiet. 2001 22. feb. – Referat 2093

Komiteen hadde innstillet: Det voteres alternativt mellom komiteens innstilling og forslaget fra Fremskrittspartiet. Dokument nr. 8:45 (1998-1999) – forslag fra stor- tingsrepresentantene Per Sandberg, Per Roar Bredvold Komiteen hadde innstillet: og Siv Jensen om nedsettelse av et offentlig utvalg for å gjennomgå bruken av sakkyndige i barnefordeligssaker – Dokument nr. 8:46 (1998-1999) – forslag fra stor- bifalles ikke. tingsrepresentantene Per Sandberg, Per Roar Bredvold, Siv Jensen og Øystein Hedstrøm om gjennomgang av barnebidragsordningen med sikte på å oppnå en rettfer- Votering: dig byrdefordeling mellom bidragsmottaker og bidrags- Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling pliktig – bifalles ikke. og forslaget fra Fremskrittspartiet bifaltes innstillingen med 90 mot 15 stemmer. Votering: (Voteringsutskrift kl. 13.39.09) Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling og forslaget fra Fremskrittspartiet bifaltes innstillingen Votering i sak nr. 9 med 89 mot 15 stemmer. Presidenten: Under debatten har Per Sandberg satt (Voteringsutskrift kl. 13.39.58) fram et forslag på vegne av Fremskrittspartiet. Forslaget lyder: Sak nr. 10 «Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om ny bidragsordning i samsvar med Dokument nr. 8:46 Referat (1998-1999) ved fremleggelsen av statsbudsjett for 2002, for iverksettelse fra 1. januar 2002.» Presidenten: Det foreligger intet referat.

Møtet hevet kl. 13.40.

Trykt 7/3 2001