DOCSLIB.ORG

Liste Over Pantebøker I Statsarkivet I Trondheim

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Liste Over Pantebøker I Statsarkivet I Trondheim Liste over pantebøker i Statsarkivet i Trondheim Første kolonne i denne tabellen tar utgangspunkt i dagens kommuner. Neste kolonne viser kommuner og gårdsnummer før kommunesammenslåingen på 1960-tallet. Det er gjort merknad om nyere endringer i kommuneinndelingen så langt vi har fått registrert det. Tredje kolonne viser hvilket sorenskriverembete kommunen har hørt under så langt fram som Statsarkivet har tinglysingsmateriale ( t.o.m. 1950). Nyere sorenskriverinndeling er ikke tatt med. Siste kolonne viser hvor langt fram Statsarkivet i Trondheim har pantebøker. I pantebøkene er de tinglyste dokumentene innført kronologisk etter tinglysingsdato. Vi har også skrevet merknad om pantebøker som har gått tapt, eller som oppbevares ved et annet statsarkiv. Dokumenter tinglyst senere enn oppgitt i denne tabellen, oppbevares ved Statens kartverk på Hønefoss. Dagens Tidligere inndeling Sorenskriverembete Finnes fram til: kommunenavn Agdenes Agdenes gnr. 1-58, Moldtuen (grn 36) til Snillfjord 1995 Fosen -1917 -1950 Hitra 1917- Agdenes forts. Stadsbygd gnr. 55-58 og Lensvik gnr. 85-109 Fosen -1950 Alstahaug Alstahaug gnr. 1-23, Sandnessjøen gnr. 29-39, Helgeland – 1858 -1950 Tjøtta gnr. 42-63(overført til Vefsn?), 67-91 Søndre Helgeland / Fastlandsdelen av Tjøtta til Vefsn 1995 Alstahaug 1859- Andøy Bjørnskinn gnr. 1-20, Dverberg gnr. 21-37. Vesterålen -1755 Andenes gnr. 38-62 Lofoten og Vesterålen -1950 1755-1885 Vesterålen 1885- Aukra Nord-Aukra gnr. 1-21 Romsdal -1950 Aure Aure, gnr. 1-13, 21-38 og 62-94, Stemshaug Nordmøre -1950 gnr.39-61, Valsøyfjord gnr. 95-99, Tustna gnr. 41- 51 Hele Tustna gikk inn i Aure 2006 Averøy Kvernes gnr. 10-29, Bremsnes gnr. 46-87, Nordmøre -1950 Kornstad gnr. 88-110 og 122-142 Ballangen Lødingen gnr. 41-63 og 85-94, Ballangen 32-43 og Salten – 1896Steigen -1950 46-92 / Ofoten 1897- Beiarn Beiarn gnr. 1-54 Salten -1950 Bindal Bindal gnr. 1-67, 83-84, 87-102 Helgeland –1858 Sørbindal overført fra Namdal Søndre Helgeland -1950 sorenskriverembete til Helgeland i 1852 /Alstahaug 1859-1919 Brønnøy 1919- Dagens Tidligere inndeling Sorenskriverembete Finnes fram til: kommunenavn Bjugn Nes gnr. 1-11, Bjugn gnr. 12-32, Stjørna gnr. 33- Fosen -1950 41, Jøssund gnr. 68-89 Bodø Bodø by Salten –1899 Bodø byfogd -1950 (opprettet. 1899, men pantebøker fra 1873-) Bodø forts Bodin gnr. 1-112, Skjerstad 79-82, Kjerringøy gnr. Salten -1950 42-57, Sørfold gnr. 73-77 Tårnvikområdet med Øygård fra Sørfold i 1984 Hele Skjerstad inn i Bodø 2005 Brønnøy Sømna gnr. 3-14, 17-18, Brønnøy gnr. 74-113, Helgeland –1858 -1950 Velfjord gnr. 1-87, Bindal gnr. 68-83, 85-86 Søndre Helgeland /Alstahaug 1859-1919 Brønnøy 1919- Bø Bø gnr. 1-66, Øksnes gnr. 1 og 3-8 Vesterålen -1755 Lofoten og Vesterålen -19.12.1935 1755-1885 Vesterålen 1885- Dønna Dønnes gnr. 1-19 Helgeland – 1858 -1950 Nordre Helgeland 1859-1887 Søndre Helgeland /Alstahaug 1887- Dønna forts. Nesna gnr. 22 Helgeland – 1858 Nordre Helgeland / -1950 Rana 1859- Dønna forts. Dønnes gnr. 1-19, Helgeland – 1858 -1950 Nordvik gnr. 21-53 og 56-59, Herøy gnr. 54 Søndre Helgeland / Alstahaug 1859- Eide Kornstad gnr. 111-121, Eide gnr. 143-176 Nordmøre -1950 Evenes Evenes gnr. 2-31 og 93 Salten – 1896Steigen -1950 / Ofoten 1897- Fauske Fauske gnr. 43-119 Salten -1950 Flakstad Flakstad gnr. 15-44 Lofoten og Vesterålen 1755-1885 -15.05.1951 Lofoten 1885- Flatanger Flatanger gnr. 1-49 Namdal -15.02.1898 (pantebøkene 1898-1940 gikk tapt under bombingen av Namsos våren 1940) Dagens Tidligere inndeling Sorenskriverembete Finnes fram til: kommunenavn Fosnes Fosnes gnr. 35, 39-72 Namdal -15.02.1898 (pantebøkene 1898-1940 gikk tapt under bombingen av Namsos våren 1940) Frei Frei, gnr. 7-23, Bremsnes gnr. 35-45 Nordmøre -1950 Inn i Kristiansund 2008 Frosta Frosta gnr. 1-119 Stjør- og Verdal -28.02.1951 Fræna Fræna gnr. 1-74, Hustad gnr. 2-27, Bud gnr. 28-48 Romsdal -1950 Frøya Sør-Frøya gnr. 1-18, Nord-Frøya gnr. 19-66 Fosen-1917 -1950 Hitra 1917- Gildeskål Gildeskål gnr. 1-92 Salten -1950 Giske Vigra gnr. 1-7, Giske sokn i Borgund gnr. 124-130 Sunnmøre -1798 -1950 og 182-189 Nordre Sunnmøre 1798- Gjemnes Øre gnr. 1-44, Gjemnes gnr, 1-18, Tingvoll gnr. 1- Nordmøre -1950 27 Grane Grane gnr. 34-83, 202-203 Helgeland –1858 -1950 (utskilt fra Vefsn i 1927) Søndre Helgeland / Alstahaug 1859- Gratangen ikke overført til Ofoten sorenskriverembete før i Senja - 1963 1950 henvendel se Statsarkivet i Tromsø Grong Grong gnr. 1-33, Harran gnr. 34-48 Namdal -15.02.1898 (pantebøkene 1898-1940 gikk tapt under bombingen av Namsos våren 1940) Hadsel Hadsel gnr. 1-48 og 97-102 Vesterålen-1755 Lofoten og Vesterålen -1950 1755-1885 Vesterålen 1885- Halsa Halsa gnr. 6-44, Valsøyfjord gnr. 100-120, Aure Nordmøre -1950 Dagens Tidligere inndeling Sorenskriverembete Finnes fram til: kommunenavn gnr. 14-20 Hamarøy Hamarøy gnr. 3-95, 104-115 Salten – 1896Steigen -1950 / Ofoten 1897- Haram Haram gnr. 3-29, Vatne gnr. 70-111 og 116, Sunnmøre -1798 -1950 Borgund gnr. 165-181 Nordre Sunnmøre 1798- Hareid Gnr. 40-78 i Hareid Sunnmøre – 1798 -23.11.1959 Søre Sunnmøre 1798- Hattfjelldal Hattfjelldal gnr. 1-59, 63, 71-87 Helgeland –1858 -1950 Søndre Helgeland / Alstahaug 1859- Hemne Hemne gnr. 28-30, 54-71, 99-115, Heim gnr. 31- Fosen -1917 -1950 53, Hitra 1917- ” Vinje gnr. 116-143 Nordmøre –1837 -1950 Fosen 1837-1917 Hitra 1917- Hemnes Sør-Rana gnr. 1-11, 42-64, 66, 99 bnr.1, Hemnes Helgeland – 1858 gnr. 65 bnr. 1-14, Korgen gnr. 100-149, Nordre Helgeland / -1950 Rana 1859- Hemnes forts. Hattfjelldal gnr. 59 bnr.2, 60-70, 71 bnr. 1 Helgeland – 1858 -1950 Søndre Helgeland / Alstahaug 1859- Herøy (M&R) Herøy gnr. 1-64, 67, 67, 76-87 Sunnmøre – 1798 -23.11.1959 Søre Sunnmøre 1798- Herøy (Nordl) Herøy gnr. 1-20 og 54-55 Helgeland – 1858 -1950 Alstahaug 24-28 Søndre Helgeland / Alstahaug 1859- Hitra Hitra gnr. 1-32, Kvenvær gnr. 33-66, Fillan gnr. 1- Fosen –1917 -1950 39, Sandstad gnr. 40-64 Hitra 1917- Holtålen Ålen gnr. 1-170, Haltdalen gnr. 1-71 Gauldal -1950 (pantebøker før 1882 rekonstruert etter brann) Høylandet Høylandet gnr. 76-90, 92-102, Foldereid gnr. 14- Namdal -15.02.1898 19 (pantebøkene 1898-1940 gikk tapt under bombingen av Namsos våren 1940) Inderøy Inderøy gnr. 1-146, Røra gnr. 147-185, Sandvollan Inderøy -1950 gnr. 186-222 Dagens Tidligere inndeling Sorenskriverembete Finnes fram til: kommunenavn Klæbu Klæbu gnr. 1-42 Strinda og Selbu -1950 Kristiansund Kristiansund by Kristiansund byfogd / -1950 sorenskriver Kristiansund Grip, Bremsnes gnr. 31-34 Nordmøre -1950 forts. Frei inn i Kristiansund 2008 Lavangen ikke overført til Ofoten sorenskriverembete før i Senja -1950 1963 henvendelse Statsarkivet i Tromsø Leirfjord Leirfjord gnr. 40-80, Tjøtta gnr. 64-66 Helgeland – 1858 -1950 Søndre Helgeland / Alstahaug 1859- Leirfjord forts. Nesna gnr. 65-94 Helgeland – 1858 --1950 Nordre Helgeland / Rana 1859- Leka Leka gnr. 1-19 Namdal -15.02.1898 (pantebøkene 1898-1940 gikk tapt under bombingen av Namsos våren 1940) Leksvik Leksvik gnr. 1-132 Stjør- og Verdal -28.02.1951 Levanger Levanger by, Skogn gnr. 1-1698, Åsen gnr. 1-84, Stjør- og Verdal -28.02.1951 Frol gnr. 1-64 (egne pantebøker for Levanger by 1839- 1935) Levanger forts. Ytterøy gnr. 1-50 Inderøy -28.02.1951 Lierne Nordli gnr. 1-22 og Sørli gnr. 23-40 Inderøy -1879 Namdal 1879- -15.02.1898 (pantebøkene for Namdal soren- skriverembete 1898-1940 gikk tapt under bombingen av Namsos våren 1940) Lurøy Lurøy gnr. 1-51 Helgeland – 1858 -1950 Nordre Helgeland / Rana 1859- Lødingen Lødingen gnr. 1-31 Salten – 1896Steigen -1950 (NB gnr. 1-2 i Lødingen fra Vågan i Lofoten 1843) / Ofoten 1897- Malvik Malvik gnr. 1-80 (gnr. 79-80 fra Lånke i 1911) Strinda og Selbu -1950 Dagens Tidligere inndeling Sorenskriverembete Finnes fram til: kommunenavn Meldal Meldal gnr. 1-206 Orkdal -1950 Melhus Melhus gnr. 1-116 ( NB gnr. 101-106 fra Klæbu i Gauldal -1950 1867), Flå gnr. 1-21, Hølonda gnr. 1-49 Horg gnr. (pantebøker før 1-78 1882 rekonstruert etter brann) Melhus forts. Buvik gnr. 19 Strinda og Selbu -1950 Meløy Meløy gnr. 1-86 Helgeland – 1858 -1950 Nordre Helgeland / Rana 1859- Meråker Meråker gnr. 1-50 Stjør- og Verdal -28.02.1951 Midsund Vatne gnr. 112-115 og 117-118 Sunnmøre -1798 -1950 Nordre Sunnmøre 1798- Midsund forts. Sør-Aukra gnr. 27-64 Romsdal -1950 Midtre Gauldal Støren gnr. 1-71, Soknedal gnr. 1-94, Budal gnr. 1- Gauldal -1950 (pantebøker 48, Singsås gnr. 1-94 før 1882 rekonstruert etter brann) Molde Molde by Molde byfogd / -1950 sorenskriver Molde forts. Bolsøy gnr. 1-102, Veøy gnr. 1-28, Nord-Aukra Romsdal -1950 gnr. 22-26 Moskenes Moskenes gnr. 1-14 Lofoten og Vesterålen 1755-1885 -15.05.1951 Lofoten 1885- Mosvik Mosvik gnr. 1-39, Verran gnr. 40-57 Inderøy -1950 Namdalseid Namdalseid 133-175 Namdal – 1839 Inderøy 1839- --1950 Namdalseid Otterøy gnr. 25-34 Namdal -15.02.1898 forts. (pantebøkene 1898-1940 gikk tapt under bombingen av Namsos våren 1940) Namsos Namsos ladested, Vemundvik gnr. 1-18, Klinga Namdal -15.02.1898 gnr. 1-18, Otterøy gnr. 1-24, Fosnes gnr. 36-38 (pantebøkene 1898-1940 gikk tapt under bombingen av Namsos våren 1940) Namsskogan Namsskogan gnr. 49-65 Namdal -15.02.1898 Dagens Tidligere inndeling Sorenskriverembete Finnes fram til: kommunenavn (pantebøkene 1898-1940 gikk tapt under bombingen av Namsos våren 1940) Narvik Narvik by Salten –1896 Steigen 1897- -1950 Narvik byfogd 1902- Narvik forts Ankenes gnr. 1-83 Salten – 1896 -1950 Steigen / Ofoten 1897- Nesna Nesna gnr. 1-21, 23-26, 46-64, 67 bnr. 1 og 95-98 Helgeland –1858 Nordre Helgeland / -1950 Rana 1859- Nesset Nesset gnr.
Load more

Recommended publications
  • Norges Sivile, Geistlige Og Rettslige Inndeling 1 Juli 1941
    Norges Offisielle Statistikk, rekke IX og X. (Statistique Officielle de la Norvège, série IX et X.) I. rt . Nr. 154. Syketrygden 1937. (Assurance-maladie nationale.) - 155. Norges jernbaner 1937-38. (Chemins de fer norvégiens.) - 156. Skolevesenets tilstand 1935-36. (Instruction publique.) - 157. Norges industri 1937. (Statistique industrielle de la Norvège.) 158. Bedriftstellingen 9. oktober 1936. Forste hefte. Detaljerte oppgaver for de enkelte næringsgrupper. (Recensement d'établissements au 9 octobre 1936. 1. Données détaillées sur les differentes branches d'activité économique.) 159. Jordbruksstatistikk 1938. (Superficies agricoles et élevage du bétail. Récoltes etc.) - 160. Sjomannstrygden 1936. Fiskertrygden 1936. (Assurances de l'État contre les accidents des marins. Assurances de l'Étal contre les accidents des marins pécheurs ) - 161. Telegrafverket 1937-38. (Télégraphes el téléphones de l'Étal.) - 162. Fagskolestatistikk 1935/36-1937/38. (Écoles professionnelles.) 163. Norges postverk 1938. (Statistique postale.) 164. Bedriftstellingen 9. oktober 1936. Annet hefte. Fylker, herreder, byer og enkelte industristrok. Særoppgaver om hotelier, biltrafikk, skipsfart. (Recense- ment d'établissements. II. Les établissements dans les dilférents districts du Royaume. Données spéciales sur hôtels, automobiles et navigation.) - 165. Skattestatistikken 1938/39. (Ripartition d'impôts.) - 166. Sinnssykeasylenes virksomhet 1937. (Statistique des hospices d'aliénés.) 167. Det sivile veterinærvesen 1937. (Service véterinaire civil.) - 168. Industriarbeidertrygden 1936. (Assurances de l'État contre les accidents pour les travailleurs de l'industrie etc.) - 169. Forbruket av trevirke på gårdene 1936/37. (Consommation de bois stir les fermes 1936137.) 170. Arbeidstiden m. v. i jordbruk og gartneri 1939. (Durée du travail etc. dans l'agriculture el les entreprises horticoles.) - 171. Folkemengdens bevegelse 1937. (Mouvement de la population.) 172.
    [Show full text]
  • Anne R Johnston Phd Thesis
    ;<>?3 ?3@@8393;@ 6; @53 6;;3> 530>623? 1/# *%%"&(%%- B6@5 ?=316/8 >343>3;13 @< @53 6?8/;2? <4 9A88! 1<88 /;2 @6>33 /OOG ># 7PJOSTPO / @JGSKS ?UDNKTTGF HPR TJG 2GIRGG PH =J2 CT TJG AOKVGRSKTY PH ?T# /OFRGWS &++& 4UMM NGTCFCTC HPR TJKS KTGN KS CVCKMCDMG KO >GSGCREJ.?T/OFRGWS,4UMM@GXT CT, JTTQ,$$RGSGCREJ"RGQPSKTPRY#ST"COFRGWS#CE#UL$ =MGCSG USG TJKS KFGOTKHKGR TP EKTG PR MKOL TP TJKS KTGN, JTTQ,$$JFM#JCOFMG#OGT$&%%'($'+)% @JKS KTGN KS QRPTGETGF DY PRKIKOCM EPQYRKIJT Norse settlement in the Inner Hebrides ca 800-1300 with special reference to the islands of Mull, Coll and Tiree A thesis presented for the degree of Doctor of Philosophy Anne R Johnston Department of Mediaeval History University of St Andrews November 1990 IVDR E A" ACKNOWLEDGEMENTS None of this work would have been possible without the award of a studentship from the University of &Andrews. I am also grateful to the British Council for granting me a scholarship which enabled me to study at the Institute of History, University of Oslo and to the Norwegian Ministry of Foreign Affairs for financing an additional 3 months fieldwork in the Sunnmore Islands. My sincere thanks also go to Prof Ragni Piene who employed me on a part time basis thereby allowing me to spend an additional year in Oslo when I was without funding. In Norway I would like to thank Dr P S Anderson who acted as my supervisor. Thanks are likewise due to Dr H Kongsrud of the Norwegian State Archives and to Dr T Scmidt of the Place Name Institute, both of whom were generous with their time.
    [Show full text]
  • Lasting Legacies
    Tre Lag Stevne Clarion Hotel South Saint Paul, MN August 3-6, 2016 .#56+0).')#%+'5 6*'(7674'1(1742#56 Spotlights on Norwegian-Americans who have contributed to architecture, engineering, institutions, art, science or education in the Americas A gathering of descendants and friends of the Trøndelag, Gudbrandsdal and northern Hedmark regions of Norway Program Schedule Velkommen til Stevne 2016! Welcome to the Tre Lag Stevne in South Saint Paul, Minnesota. We were last in the Twin Cities area in 2009 in this same location. In a metropolitan area of this size it is not as easy to see the results of the Norwegian immigration as in smaller towns and rural communities. But the evidence is there if you look for it. This year’s speakers will tell the story of the Norwegians who contributed to the richness of American culture through literature, art, architecture, politics, medicine and science. You may recognize a few of their names, but many are unsung heroes who quietly added strands to the fabric of America and the world. We hope to astonish you with the diversity of their talents. Our tour will take us to the first Norwegian church in America, which was moved from Muskego, Wisconsin to the grounds of Luther Seminary,. We’ll stop at Mindekirken, established in 1922 with the mission of retaining Norwegian heritage. It continues that mission today. We will also visit Norway House, the newest organization to promote Norwegian connectedness. Enjoy the program, make new friends, reconnect with old friends, and continue to learn about our shared heritage.
    [Show full text]
  • Namn Og Nemne 28 – 2011
    namn Manuskript til Namn og Nemne Redaksjonen vil helst ha manus elektronisk som vedlegg til e-post. Blir det og brukt spesialteikn, ønskjer vi også ei pdf-fil av artikkelen. nem Artiklar på skandinaviske språk skal ha eit samandrag på engelsk eller tysk. Samandraget skal kort gje innsyn i dei viktigaste momenta i artikkelen. n Sitat som er lengre enn tre maskinskrivne liner, skal skiljast frå teksten ved e 28 – 2011 innrykking. Fotnotar (merknader) bør brukast så lite som råd; dei bør oftast takast namn inn i teksten. Eventuelle fotnotar skal samlast i slutten av artikkelen. Nummertilvisingane i teksten skal ikkje ha parentes kring seg, og dei skal og nemne plasserast etter skiljeteikn. Litteraturtilvisingane skal om mogleg gjerast ved forfattarnamn og Tidsskrift for utgjevingsår. Døme: ... (Indrebø 1924: 98), eller: Gustav Indrebø (1924: 98) norsk meiner ... , eller: Som opplyst i Indrebø 1924: 98, ... Arbeid som er fotografisk oppattprenta, skal siterast etter originalutgava (av forskingshistoriske grunnar), namnegransking altså ikkje Olsen, M. 1978. Torp, A. 1963, Aasen, I. 1918 eller 1977. Allment kjende tidsskrift bør ha forkorta titlar (t.d. ANF, APhS, MM, NoB, SvLm); det same kan gjelde kjende seriar (t.d. DS [Danmarks Stednavne], NG [Norske Gaardnavne], men då med tilvising til forfattar eller utgjevar. Undertitlar og serieopplysningar trengst til vanleg ikkje. Døme: Andersson, T. 1983: Personnamn. Till begreppets avgränsning. NORNA-rapporter 23. 9–23. Hovda, P. 1966: Norske elvenamn. Oslo–Bergen. [Hovda, P.] 1978: Frå hav til hei. Oslo–Bergen–Tromsø. Indrebø, G. (red.) 1920: Sverris Saga etter Cod. AM 327 4°. Kristiania: Den Norske Historiske Kildeskriftkommission. Indrebø, G. 1921: Stadnamni i ei fjellbygd.
    [Show full text]
  • Kristiansund, Averøy, Gjemnes, Smøla, Aure, Tingvoll Og Halsa
    Intensjonsavtale for 6-kommunesamarbeidet mellom Kristiansund, Averøy, Gjemnes, Aure, Tingvoll og Halsa 1. Bakgrunn Kristiansund, Averøy, Gjemnes, Aure, Tingvoll og Halsa planlegger sammenslutning til en ny og større kommune fra 1. januar 2020, med Kristiansund som naturlig regionsenter. Målet er å etablere en ny, stor og slagkraftig kommune på Ytre Nordmøre der vi i fellesskap videreutvikler attraktive og gode lokalsamfunn, med stabile, forutsigbare og fremtidsrettede tjenester til beste for den enkelte innbygger og for næringslivet. Det er fire hovedgrunner til å skape den nye kommunen: Bedre og mer helhetlig samfunnsutvikling Den nye kommunen ønsker å ta en tydeligere rolle som samfunnsutvikler, ved å i større grad samle Nordmøres ressurser til beste for regionen. Ved å bygge videre på et godt etablert samarbeid med stor grad av tillit og nære relasjoner vil den nye kommunen samordne krefter for ny vekst, nye arbeidsplasser og ta en klarere strategisk posisjon i regionen. En sterkere påvirkningskraft regionalt og nasjonalt Den nye kommunen vil bli en sterkere aktør og et tydeligere talerør for lokale interesser og utvikling både i Møre og Romsdal, i Midt-Norge og nasjonalt. Realisering av viktige samferdselsprosjekter Den nye kommunen vil bygge videre på tidligere suksesser og jobbe målrettet for å realisere viktige samferdselsforbindelser. Dette er viktig for å utnytte kommunens strategiske posisjon på kysten. Den nye kommunen vil løfte fram gode kollektivløsninger, og styrke etablerte samband for å etablere kommunen som et felles bo- og arbeidsmarked samt redusere avstander til kommunesenteret. Større kommune - større fagmiljø Den nye kommunen får et større fagmiljø både administrativt og i basistjenester. Dette kan gi mindre sårbare tjenester, bedre rekruttering og mer og bredere kompetanse, slik at vi samlet sett får bedre grunnlag for en god tjenesteproduksjon.
    [Show full text]
  • Efta Surveillance Authority
    11.9.2003EN Official Journal of the European Union C 216/3 EUROPEAN ECONOMIC AREA EFTA SURVEILLANCE AUTHORITY STATE AID (SAM 030.95010 — Norway) (2003/C 216/03) EFTA Surveillance Authority notice pursuant to Article 1(2) of Protocol 3 of the Surveillance and Court Agreement, to other EFTA States, EU Member States and interested parties regarding proposed state aid in the form of regionally differentiated social security contributions and direct transport (State aid SAM 030.95010) By means of Decision No 141/03/COL of 16 July 2003, the EFTA Surveillance Authority initiated proceedings pursuant to Article 1(2) of Protocol 3 of the Surveillance and Court Agreement. The Norwegian Government has been informed by means of a copy of the decision. I. FACTS By letter from the Mission of Norway to the European Union dated 10 June 2003 (Doc. No 03-3707 A), forwarding a letter from the Ministry of Finance dated 5 June 2003, both received 1. Notification and registered by the Authority on 11 June 2003, the By letter from the Mission of Norway to the European Union Norwegian authorities submitted additional comments and dated 26 March 2003 (Doc. No 03-1846 A), forwarding a information. letter from the Ministry of Trade and Industry dated 25 March 2003, a letter from the Ministry of Finance dated 25 By letter from the Mission of Norway to the European Union March 2003, and a letter from the Ministry of Local dated 19 June 2003 (Doc. No 03-3976 A), forwarding a letter Government and Regional Development dated 25 March from the Ministry of Trade and Industry dated 10 June 2003, 2003, all received and registered by the Authority on 26 both received and registered by the Authority on 20 June March 2003, the Norwegian authorities notified a transitional 2003, the Norwegian authorities submitted a survey of extra period for the regionally differentiated social security transport costs in the proposed area for transport aid (1).
    [Show full text]
  • Meteorological Observations in Tall Masts for Mapping of Atmospheric Flow in Norwegian Fjords
    1 Meteorological observations in tall masts for mapping of atmospheric flow in Norwegian fjords 2 Birgitte R. Furevik1, Hálfdán Ágústsson2, Anette Lauen Borg1, Midjiyawa Zakari1,3, Finn Nyhammer2 and Magne Gausen4 3 1Norwegian Meteorological Institute, Allégaten 70, 5007 Bergen, Norway 4 2Kjeller Vindteknikk, Norconsult AS, Tærudgata 16, 2004 Lillestrøm, Norway 5 3Norwegian University of Science and Technology, Trondheim, Norway 6 4Statens vegvesen, Region Midt, Norway 7 Correspondence to: Birgitte R. Furevik ([email protected]) 8 Abstract. Since 2014, 11 tall meteorological masts have been erected in coastal areas of mid-Norway in order to provide 9 observational data for a detailed description of the wind conditions at several potential fjord crossing sites. The planned fjord 10 crossings are part of the Norwegian Public Roads Administration (NPRA) Coastal Highway E39-project. The meteorological 11 masts are 50 - 100 m high and located in complex terrain near the shoreline in Halsafjorden, Julsundet and Storfjorden in the 12 Møre og Romsdal county of Norway. Observations of the three-dimensional wind vector are done at 2-4 levels in each mast, 13 with a temporal frequency of 10 Hz. The dataset is corroborated with observed profiles of temperature at two masts, as well 14 as observations of precipitation, atmospheric pressure, relative humidity and dew point at one site. The first masts were 15 erected in 2014 and the measurement campaign will continue to at least 2024. The current paper describes the observational 16 setup and observations of key atmospheric parameters are presented and put in context with observations and climatological 17 data from a nearby reference weather station.
    [Show full text]
  • Semifinale NORD
    Semifinale NORD 60m 6klasse gutter SKOLE 1 Birk Holten Bolme Øye 2 Anders Magnus Flatø Folmen Sør-Tustna 3 Noah Ljøen Bye Nordbyen 4 Vebjørn Folland Utheim 5 Martin Bjerke Nerland Nordbyen 6 Tim Eidsæter Svenøy Eide 7 Ruben Kjøll Nordbyen 8 Isak Storm Meland Eide res Henrik Øverland Hoem Nordbyen res Åsmund Humberset Øye Lengde 6klasse gutter SKOLE 1 Tim Eidsæter Svenøy Eide 2 Birk Holten Bolme Øye 2 Åsmund Humberset Øye 4 Amro Almoudi Tingvoll 4 Isak Storm Meland Eide 6 Bjørgmundur Steinar Vignisson Hustad 7 Leon August Myrstad Hustad 8 Jonatan Huanca Husveg Eide res Olai Romundset Aure res Anders Magnus Flatø Folmen Sør-Tustna Kule 6klasse gutter SKOLE 1 Åsmund Humberset Øye 2 Ola Magnar Husby Tellesbø Øye 3 Martin Romundset Nilsen Aure 4 Sigve Holten Øye 5 Leon Bolli Lyngstad og Vevang 6 Håkon Heimgård Asper Hustad 7 Øyvind Gammelsæter Hustad 8 Joakim Bråttvik Tingvoll res Anders Magnus Flatø Folmen Sør-Tustna res Ole Nøsen Bolli Lyngstad og Vevang 60m 6klasse jenter 3 heat SKOLE 1 Victoria Haukås Sevaldsen Hustad 2 Yazmin Ceesay Nordbyen 3 Hannah Bjørbekk Nordbyen 4 Hanne Smisethjell Nordbyen 5 Ingrid Kvisvik Straumsnes 6 Noomi Breivik Stakvik Eide 7 Bunnisa Khamsup Øye 8 Thea Aasen Straumsnes 9 Kristin Uran Utheim 10 Anna Helene Nødtvedt Sletten Nordbyen 11 Tanida Promwang Straumsnes res Kaja Kindsbekken Tingvoll res Eline Stølen Tingvoll res Kine Birgitte Ellingvåg Utheim res Nora Fladseth Folland Utheim Lengde 6klasse jenter SKOLE 1 Thea Aasen Straumsnes 2 Ingrid Kvisvik Straumsnes 3 Tanida Promwang Straumsnes 4 Vilde Marie Hodnemyr
    [Show full text]
  • Administrative and Statistical Areas English Version – SOSI Standard 4.0
    Administrative and statistical areas English version – SOSI standard 4.0 Administrative and statistical areas Norwegian Mapping Authority [email protected] Norwegian Mapping Authority June 2009 Page 1 of 191 Administrative and statistical areas English version – SOSI standard 4.0 1 Applications schema ......................................................................................................................7 1.1 Administrative units subclassification ....................................................................................7 1.1 Description ...................................................................................................................... 14 1.1.1 CityDistrict ................................................................................................................ 14 1.1.2 CityDistrictBoundary ................................................................................................ 14 1.1.3 SubArea ................................................................................................................... 14 1.1.4 BasicDistrictUnit ....................................................................................................... 15 1.1.5 SchoolDistrict ........................................................................................................... 16 1.1.6 <<DataType>> SchoolDistrictId ............................................................................... 17 1.1.7 SchoolDistrictBoundary ...........................................................................................
    [Show full text]
  • Håkon Den Godes Landskap På Frei Og Slaget På Rastarkalv
    Håkon den godes landskap på Frei og slaget på Rastarkalv Siw Helen Myrvoll Grønland Masteravhandling i Nordic Viking and Medieval Culture Institutt for lingvistiske og nordiske studier Det humanistiske fakultet Universitetet i Oslo Våren 2014 i ii SAMMENDRAG Temaet for oppgaven er Håkon den gode og slaget på Rastarkalv på Frei i Kristiansund kommune, Møre og Romsdal. Hovedmålet for oppgaven har vært å finne en forklaring på om gravrøysene kan være spor etter slaget og om årsaken til middelalderkirkens plassering. Jeg har også prøvd å finne mulig lokalisasjon for hvor Rastarkalv kan ha vært. I tillegg har også det å sammenholde ulike analyser og kilder vært en egen problemstilling, samt at metodeutviklingen har vært et mål med oppgaven. For å undersøke dette har jeg brukt visuell arkeologisk landskapsanalyse, norrøn sagalitteratur som beskriver slaget og reiseskildringer fra 1700- og 1800-tallet. I forbindelse med landskapsanalysen var jeg på befaring på Frei for å kartlegge alle kulturminnene, slik at jeg fikk et overblikk over hva som fantes og hvordan de så ut. Under befaringen vurderte jeg kulturminnenes plassering i landskapet ut fra landskapets utforming. I den norrøne sagalitteraturen oversatte jeg teksten og brukte den til å finne igjen elementer i landskapet ut i fra beskrivelsen av dem. På den måten kunne jeg til en viss grad undersøke hvordan landskapet kan ha vært på 1200-tallet. Jeg analyserte også reiseskildringene og deres beskrivelser av kulturminnene og landskapet, og satte de i sammenheng med hvordan landskapet er i dag. Jeg har gjort disse analysene hver for seg først, for deretter å sette de opp mot hverandre i en diskusjon for å kunne sammenligne dem.
    [Show full text]
  • Aure +Tustna = Aure
    Ny kommunereform Hva gjør vi i Aure? ordfører Ingunn Oldervik Golmen Aure kommune er fortsatt en fersk kommune, med lange interne avstander. Bakteppet for sammenslåing mellom Aure og Tustna; har vi oppnådd dette? • Løse felles utfordringer, bl.a nedgang i folketall • Bli mer attraktiv for næringsetablering og bosetting • Få mer gjennomslagskraft regionalt og nasjonalt • Bedre utnytting av økonomiske og personalmessige ressurser i kommunen • Tilby bredere tjenestetilbud • Å få realisere Imarsundsambandet Forventninger fra Stortinget og regjeringen om ny kommunereform • Alle kommuner er pålagt utredningsplikt • Kommunen definerer selv hvilke alternativ som skal utredes • Skal gjøre vedtak om framtidig kommunestruktur innen sommeren 2016 Styringsgruppe for kommunereformen nedsatt av komm.styret 18.11.14 • Ingunn Golmen (Sp), leder • Magne Vaag (Frp) v. Lars Dromnes (Sp) v. Liv Aukan (Krf) • Arnstein Brevik (Ap) • 1 repr. fra ungdomsrådet, v. Judith Bjørk (Ap) Ole Andeas Stigsrud • Bjørn Oldervik (Ap), • 2 tillitsvalgte: nestleder • Gunn Karin Øverland og v. Hanne Berit Brekken (Ap) Henny Nordvik • Lillian Wessel (H) • Prosjektleder: Ivar v. Leif Gunnar Buhaug (H) Andressen • Erik Vulum (V) v. Line Nedresæter (V) Framdriftsplan vedtatt i komm.styret i 16.12.14 • Januar: Folkemøter, orientering om prosessen, hvilke kommuner det er etablert kontakt med, meningsutveksling m.m. • Februar: Innbyggerundersøkelse. Samkjøring med de øvrige Orkidekommuner? • Mars: Sak til kommunestyre. Hvilke alternativ jobbes det videre med. • April: Kommunestyrets vedtak legges ut på høring. 2015 • April/mai: Faktainnhenting i det alt vesentlige fra «nykommune.no». • Juni: Folkemøter. Orientering om de aktuelle alternativ, faktagjennomgang. Framdriftsplan vedtatt i komm.styret i des. 14 • Aug./september: Avklaring med andre aktuelle kommuner. Dette vil være en fortløpende prosess som nå har pågått ¾ år.
    [Show full text]
  • Løyve Til Utsetting Av Fisk I Børtjønnin Og Midtre Mardalsvatnet/Urdavatnet
    Nesset fjellstyre v/ Dag Ringstad 6470 ERESFJORD Dykkar ref: Dykkar dato: Vår ref: Vår saksbehandlar: Vår dato: 13105/2017/K62 Håkon Slutaas, 71 28 03 52 07.02.2017 - Eresfjord og Vistdal Statsallmenning - Løyve til utsetting av fisk i Børtjønnin og Midtre Mardalsvatnet/Urdavatnet Viser til søknad frå Nesset fjellstyre ved Dag Ringstad om få sette ut 400 aureyngel i kvar av vatna Børtjønnin og Midtre Mardalsvatnet/Urdavatnet. Det blir opplyst i søknaden at det har vore utsett av fisk i vatna tidlegare. Fisken gyt ikkje i desse vatna og mykje av fisken er no fiska opp. Eittårig yngel (0+ aure) for utsett vil bli levert av Statkraft i Eikesdalen. Utsetting av fisk er generelt forbode. Møre og Romsdal fylkeskommune kan midlertidig gi løyve til utsetting etter forskrift 11.11.1993 nr. 1020 om utsetting av fisk og andre ferskvannsorganismer. Vedtak Møre og Romsdal fylkeskommune gir løyve til Nesset fjellstyre ved Dag Ringstad om få sette ut 400 aureyngel (0+) i Børtjønnin og 400 aureyngel i Midtre Mardalsvatnet/Urdavatnet. Heimel: § 2 i forskrift 11.11.1993 nr. 1020 om utsetting av fisk og andre ferskvannsorganismer for kultiveringsformål, § 10 i lov 15.05.1992 nr. 47 om laksefisk og innlandsfisk m.v. og § 30 i lov 19.6.2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold. Løyvet gjeld ut året 2017. Det må søkjast om nytt løyve for utsett i andre vatn eller i same vatn for 2018. Det blir stilt vilkår om at fisken skal ha godkjend helseattest frå veterinær. Ved årets slutt (2017) skal det sendast ein kortfatta rapport om gjennomføringa til Møre og Romsdal fylkeskommune.
    [Show full text]