DOCSLIB.ORG

Kollektivstrategi for Hordaland Årsrapport 19

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Kollektivstrategi for Hordaland Årsrapport 19 20 KOLLEKTIVSTRATEGI FOR HORDALAND ÅRSRAPPORT 19 Forord Innhald Fylkestinget i Hordaland vedtok i juni 2014 1. Frå strategi til handling og rapportering 4 Kollektivstrategi Hordaland, i eit perspektiv fram Oppfølging av mål og strategiar mot 2030. Kollektivstrategien er følgt opp gjennom for Kollektivtrafikken eit fireårig handlingsprogram der det går fram kva prioriteringar og satsingar ein vil gjere for å gjennom­ 2. Når vi måla? 6 føre strategiane. Gjennom årleg rapportering vert det Rapportering av utvikling i viktige gitt informasjon om utviklinga i kollektivtrafikken, om måleindikatorar viktige hendingar og tiltak i kollektivtrafikken gjennom året som er gått, og om korleis ein ligg an for å nå dei 3. Økonomiske nøkkeltal 13 overordna måla som er vedtatt i Kollektivstrategi for Status i kollektivtrafikken sin økonomi Hordaland. 4. Kollektivåret 2018 16 I Sogn og Fjordane har planar og tiltak som fell inn Viktige hendingar og tiltak i kollektivtrafikken under kollektivområdet vore vedtatt med grunnlag i Regional transportplan 2018–2027, vedteke i fylkes­ 5. Kollektivfakta 24 tinget 2017, med tilhøyrande handlingsplan. Årleg Informasjon om passasjerstatistikk, rapportering frå kollektivområdet er vore gitt gjennom kontraktar o.a. fylkeskommunen si årsmelding, med informasjon om utvalde tiltaksområde, samt sentrale nøkkeltal. Det vil bli utarbeidd felles styringsdokument, handlings program og årsrapportering for mobilitets­ og kollektivområdet for Vestland fylkeskommune. Denne rapporten, «Årsrapport 2019», er som tidlegare årsrapportar for kollektivstrategi Hordaland. I tillegg er det bak i rapporten lagt ved nokre nøkkeltal for 2019 frå kollektivtransporten i Sogn og Fjordane. KOLLEKTIVSTRATEGI FOR HORDALAND – ÅRSRAPPORT 2019 3 1 Frå strategi til handling og rapportering Mål og strategiar for Effektive reiser kollektivtrafikken i Hordaland Kollektivreiser skal vere eit reelt alternativ til bilen, også når det gjeld reisetid. Rask og føreseieleg Mål for kollektivtrafikken er knytt opp mot nasjonale framføring av bussane er ein føresetnad for å levere eit og regionale mål om at all trafikkvekst i person­ godt tilbod til dei reisande. Dette handlar om infra­ trafikken i byområda skal skje i form av miljøvenlege strukturtiltak som legg til rette for kollektivtrafikken, transportformer – kollektiv, sykkel og gange. Den og andre verkemiddel som kan få ned reisetida. største trafikkveksten vil komme i Bergen og kommunane rundt. Utvikling av kollektivtrafikken vil Miljøvenleg drift i stor grad handle om å leggje til rette for auka andel Kollektivtrafikken sitt viktigaste klima ­og miljøbidrag kollektivbrukarar i byområdet i og rundt Bergen. er å ta trafikkveksten, og få ein større del av dei Samstundes skal kollektivtilbodet vere eit attraktivt motoriserte reisene kollektive. I tillegg vil vi arbeide og tenleg tilbod for alle innbyggjarane i fylket. Det er for at utsleppa frå kollektivtrafikken skal vere så låge eit mål at flest mogleg skal velje å reise kollektivt der som mogleg. det er tilbod om dette, også utanfor Bergen. Årsrapportering – når vi måla? Fylkestinget i Hordaland vedtok i juni 2014 strategiar for kollektivtransporten i fylket, i eit perspektiv fram Kollektivstrategien er følgt opp av handlings­ mot 2030. Kollektivstrategi for Hordaland peiker program med fireårig perspektiv, og skal vise kva ut retning for korleis ein kan nå felles nasjonale og tiltak ein set i verk for å gjennomføre strategiane. regionale mål. Det er fastsett fire strategiske grep Handlingsprogram for 2019–2022 vart vedteke som gir tydelege føringar for kva som skal til for å få av fylkestinget i Hordaland i desember 2018. mange fleire reisande med kollektivtrafikken. Handlingsprogram for 2020­2023 er vedtatt i fylkestinget 03.03.2020. Best tilbod der flest reiser For å gje eit best mogleg kollektivtilbod til flest Føremålet med årsrapporten er å gi informasjon om mogleg av innbyggjarane er det nødvendig å tilpasse korleis vi ligg an når det gjeld å nå dei overordna måla kollektivtilbodet til dei store reisestraumane i fylket. og gjennomføre strategiane; kva har skjedd det siste Dette handlar om å styrke rutetilbodet der det er året, korleis er utviklinga i kollektivtrafikken og når mange reisande, eller potensiale for nye reisande er vi måla? Årsrapporten er del av den systematiske stort. Det handlar også om å forenkle linjenett og oppfølginga av kollektivstrategi og handlingsprogram rutetilbod. for kollektivtrafikken i Hordaland. Enkle reiser På grunnlag av overordna mål og strategiske grep Kollektivtrafikken skal vere eit enkelt og attraktivt i kollektivstrategien er det valt ut eit sett indikatorar reiseval. Tilbodet skal vere lett å bruke og ha høg for å kunne måle om utviklinga går i ønska retning. kvalitet i heile reisekjeda. Dette handlar om å gjere Dei valde måleindikatorane er grunnlag for systematisk det enkelt å finne informasjon, kjøpe billett og å auke måling over tid. Indikatorane er og relevante i befolkninga sin kjennskap til kollektivtrafikken. samband med målrapportering knytt til Miljøløftet og Byvekstavtalen inngått med staten. Indikatorane er vist i figur 1 på neste side. 4 KOLLEKTIVSTRATEGI FOR HORDALAND – ÅRSRAPPORT 2019 1 FRÅ STRATEGI TIL HANDLING OG RAPPORTERING Overordna Ta veksten i persontransporten med miljøvenlege transportformer i byområda mål og sikre mobilitetsbehov for innbyggjarane i fylket Strategiske grep Betre tilbod Enkle Effektive Miljøvenleg der reiser reiser drift flest reiser Indikatorar Reisande med Innbyggjarane si Andel CO2-utslepp frå kollektivtrafikken oppleving førehandskjøpte kollektivtrafikken av eit enkelt billettar kollektivtilbod Kollektivandel Bussar med i Bergensområdet Kollektivfelt/ Euro 6-standard sambruksfelt Hastigheit på bystamlinjene Figur 1: Indikatorar for kollektivstrategien. KOLLEKTIVSTRATEGI FOR HORDALAND – ÅRSRAPPORT 2019 5 2 Når vi måla? Best tilbod der flest reiser Reisande med kollektivtrafikken Samla for buss, båt og bane var det nærare 79 Reisetala for 2019 viser at den positive utviklinga i tal millionar påstigande i 2019 i Hordaland. 88 prosent reisande med kollektivtrafikken held fram. av reisene var i Bergensområdet. Påstigande på buss utgjorde 59 millionar. Bybanen viser framleis svært For å nå nullvekstmålet for Bergensområdet, er det god vekst, med om lag 18,7 millionar påstigingar utarbeidd analysar som viser at kollektivtrafikken må i 2019. Bybanen utgjer med det omlag 24 prosent ha ein passasjervekst på 3,5 prosent årleg. Passasjer­ av kollektivreisene i fylket. statistikken for 2019 viser vel seks prosent vekst i talet på kollektivreisande i Hordaland frå 2018. For For fleire av båtsambanda i fylket har det vore vekst Bergensområdet viser tal påstigande ein vekst på i talet på reisande. Samla auke var vel sju prosent nærare tre prosent. frå 2018 til 2019. Veksten er i stor grad knytt til Askøysambandet. Kollektivandel i Bergensområdet Om passasjerstatistikken Reisemiddelfordeling er ein sentral måleindikator i høve nullvekstmålet for byområdet. Den nasjonale Reisetala for bybanen er i 2019 i all hovudsak reisevane undersøkinga (RVU) er den viktigaste basert på automatisk passasjerteljing, der ein i kjelda for å følgje utviklinga i reisemiddelfordeling løpet av året har fått teljeutstyr (APC) om bord mellom personbiltrafikken, kollektiv, sykkel og gange. på alle vognene. Betre datagrunnlag gir betre I 2019 vart foreløpige resultat for Bergen 2016–2017 kvalitet på passasjerstatistikken, og 2019 vil publisert. Denne markerte at den positive endringa difor vere referanseåret for komande årsrappor­ vi såg frå 2008–2013 held fram, med reduksjon i tering. Endringa i prosent for 2019 frå 2018 er bil trafikken og auka kollektivandel (sjå figur 2 på neste basert på samanliknbare periodar for dei to åra i side). høve datagrunnlag. Tal påstigande buss, Endring Når det gjeld passasjerstatistikk for buss i bane, båt i 2019 2018–2019 Bergensområdet, er det også her større del av Bergensområdet* 69 804 000 6 % bussane som har automatisk teljeutstyr om bord. Hordaland total** 78 935 000 6 % I dei nye kontraktane for Bergen Sør og Vest frå sommaren 2019, vart alle bussar levert med * Inkl. påstigingstal båt Kleppestø–Strandkaien teljeutstyr, som del av krava i kontrakten. ** Inkl. båt Sunnhordland, Nordhordland og Austevoll (alle båtruter på bruttokontrakt) APC­utstyr er frå start av kontrakt august 2018 installert i bussane i kontraktsområde Nordhordland, der mellom anna regionstamlinja mellom Knarvik og Bergen inngår. Passasjertal for Nordhordland inngår i tala for Hordaland utanom Bergensområdet. 6 KOLLEKTIVSTRATEGI FOR HORDALAND – ÅRSRAPPORT 2019 2 NÅR VI MÅLA? 2008 2013 2017 50.9 50 46.4 43.8 40 30 25.3 25.6 22.5 20 17.2 15.6 12.9 10 8.2 7.3 7.6 3.8 3.4 4.3 0 Bilførar Til fots Kollektivt Bilpassasjer Syklist Figur 2. Reisemiddelfordeling for Bergen kommune. Enkle reiser tilbodet. Resultata for 2019 viser at 72 prosent av befolkninga er heilt eller delvis einig i at Skyss sitt Forenkling av rutetilbodet, nye informasjonskanalar og kollektivtilbod er enkelt å forstå ­ noko som er tre fleire moglegheiter til å kjøpe billett er alle tiltak som prosentpoeng fleire enn året før. skal bidra til at kollektivreiser skal bli opplevd som lett å forstå og bruke. Undersøkingar blant innbyggjarane For at publikum skal kunne forstå sjølve tilbodet, i Hordaland viser at stadig fleire opplever det som må informasjonen om tilbodet vere lett tilgjengeleg. enkelt å finne fram i kollektivsystemet. For 2019 ser vi ei positiv endring på to prosentpoeng samanlikna med 2018 når det gjeld opplevinga
Load more

Recommended publications
  • Klimarapport for Odda, Ullensvang Og Jondal Temperatur Og Nedbør I Dagens Og Framtidens Klima
    Klimarapport for Odda, Ullensvang og Jondal Temperatur og nedbør i dagens og framtidens klima NCCS report no. 2/2018 Forfattere Elin Lundstad, Anne Solveig Håvelsrud Andersen og Eirik J. Førland Foto: Harald Hognerud (©NVIM) Klimarapport Odda, Ullensvang og Jondal Norsk klimaservicesenter (KSS) er et samarbeid mellom Meteorologisk institutt, Norges vassdrags- og energidirektorat og UniResearch. Senterets hovedformål er å gi beslutningsgrunnlag for klimatilpasning i Norge. I tillegg til samarbeidspartnerne er Miljødirektoratet representert i styret KSS’ rapportserie omfatter ikke bare rapporter der en eller flere forfattere er tilknyttet senteret, men også rapporter som senteret har vært med å initiere. Alle rapporter som trykkes i serien har gjennomgått en faglig vurdering av minst en fagperson knyttet til senteret. Rapporter i denne serien kan i tillegg inngå i rapportserier fra institusjoner som hovedforfatterne er knytte til. 2 Klimarapport Odda, Ullensvang og Jondal Tittel : Dato Klimarapport for Odda, Ullensvang og 06.2018 Jondal: - Temperatur og nedbør i dagens og framtidens klima ISSN nr. Rapport nr. 2387 - 3027 2/2018 Forfattere Klassifisering Elin Lundstad Fri Anne Solveig Håvelsrud Andersen Eirik J. Førland Oppdragsgiver Oppdragsgivers referanse Odda kommune Tore Dolvik Sammendrag Rapporten viser historisk og framtidig utvikling av temperatur og nedbør i området. Analysene viser at det de siste 100-150 år har vært økning både i temperatur og nedbør. Denne økningen vil fortsette, og for temperatur blir økningen fram mot år 2100 vesentlig større enn for de siste hundre år. Rapporten inkluderer framskrivninger av endring i middeltemperatur, total nedbør og kraftig nedbør framover i dette århundre. Rapporten beskriver også kort hendelser med flom og skred. Stikkord Temperatur, nedbør, skred, flom, klimaendringer Fagansvarlig Administrativt ansvarlig 3 Klimarapport Odda, Ullensvang og Jondal Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse 4 1.
    [Show full text]
  • Klikk Her for Fullstendig Skipingsdokument
    OM STIFTINGA HISTORIKK SØKJA OM GÅVE TILDELINGAR KONTAKT SKIPINGSDOKUMENT For SPAREBANKSTIFTINGA HARDANGER 1.Bakgrunn for stiftinga Forstandarskapet i Sparebanken Hardanger og representantskapet i Sparebanken Vest har i møte den 31. mai 2011 vedteke at dei interessene, som bankane representerer, vil vera best tente med at sparebankverksemda i Sparebanken Hardanger vert overteken og vidareført gjennom Sparebanken Vest og at Sparebanken Hardanger etablerer ei stifting som skal fremja sparebankverksemd i Sparebanken Hardanger sitt marknadsområde gjennom å eiga eigenkapitalbevis og disponera utbyte til ålmennyttige føremål. 2. Stiftinga sitt føremål Sparebankstiftinga Hardanger vert skipa for å fremja sparebankverksemd i dei kommunane Sparebanken Hardanger har bankverksemda si. Stiftinga vert skipa i medhald av finansieringsverksemdlova § 2c-3 jf. kapittel 2d. Stiftinga sitt føremål er å forvalta eigenkapitalbevis som stiftinga vart tilført ved skipinga, og å stå for eit langsiktig og stabilt eigarskap i Sparebanken Vest. Stiftinga skal i tillegg plassera midlane på ein føremålstenleg og trygg måte ut frå omsynet til trygd, risikospreiing, likviditet og avkasting. Stiftinga sitt føremål skal vidare vera å gje bidrag til ålmennyttige føremål. Ved disposisjonane sine skal stiftinga først og fremst ta omsyn til det distriktet som har bygd opp grunnfondet til tidlegare Sparebanken Hardanger. Ved verksemda si skal stiftinga gjennom eigarskapen sin i Sparebanken Vest og vidareføring av sparebanktradisjonane sikra eit godt regionalt forankra banktilbod på Voss, og i Hardangerregionen. Elles kan stiftinga stå for anna verksemd som kan sameinast med nemnde føremål og dei rammer som til ei kvar tid fylgjer av regelverket for sparebankstiftingar. 3. Grunnkapital Stiftinga vert skipa med 9,02231 millionar eigenkapitalbevis kvar lydande på NOK 25 i Sparebanken Vest og eit kontantbeløp på NO K 80.660.452 .
    [Show full text]
  • Doc00094-Contenido.Pdf
    Protective measures to reduce the landslide risk in El Salvador Report No.: 20021283-5 Date: 2003-12-12 Rev.: SNET/NGI field excursion Aug. ‘03 in Western Norway Rev. date: Protective constructions Page: 2 Summary In August 2003, SNET and NGI carried out a common field excursion in Western Norway to study examples of protective structures constructed for protecting infrastructure (mainly living houses) from being hit by debris flows and snow avalanches. This report sums up the field excursion. f:\p\2002\12\20021283\rap\report 20021283-5 field excursion western norway\rap_20021283-5.doc UD/HHE/KHe Protective measures to reduce the landslide risk in El Salvador Report No.: 20021283-5 Date: 2003-12-12 Rev.: SNET/NGI field excursion Aug. ‘03 in Western Norway Rev. date: Protective constructions Page: 3 Contents 1 EXCURSION ..............................................................................................4 2 GUDVANGEN............................................................................................4 2.1 Soil conditions and stability of the dams ...........................................5 3 KINSARVIK ...............................................................................................7 4 EITRHEIM ..................................................................................................9 5 EGNE HJEM.............................................................................................10 6 BLEIE........................................................................................................11
    [Show full text]
  • HARDANGER Photo: Jiri Havran / Statens Vegvesen
    HARDANGER Photo: Jiri Havran / Statens vegvesen / Statens Jiri Havran Photo: ational Tourist Route Hardanger passes through a scenic area steeped in culture and 57 E16 tradition, where for more than a century trav- N Voss ellers have come to experience mountains, fjords, wa- E16 terfalls and glaciers. Granvin Bergen Eidfjord 7 Utne Hardanger has been a fruit-growing region since the Steinsdalsfossen Halne 48 Tørvikbygd Kinsarvik 7 14th century. The soil along the fjords imparts a char- 49 Jondal acteristically fresh and tangy flavour to the fruit, and 13 49 Tyssedal in the growing season fruit is on sale from small stalls 48 Rosendal along the road. Hardanger is the cradle of national Låtefoss romanticism, and artists of all ages have sought in- Leirvik E134 spiration from its majestic scenery. Boat building and other industries benefit from the resources provided Førde 13 E39 Sauda by nature. E134 National Tourist Route Hardanger includes the stretches from Granvin to Steindalsfossen (County Road 7), from Norheimsund to Tørvikbygd (County Road 49), from Jondal to Utne (County Road 550) and from Kinsarvik to Odda and Låtefoss (National Road 13). The route has a total length of 158 kilometres, and is open for traffic all year. nasjonaleturistveger.no © Norwegian Public Roads Administration, May 2013 Havøysund Varanger Senja Andøya Lofoten 18 NATIONAL TOURIST ROUTES. Each of these selected routes represents a unique motoring Helgelandskysten experience, and each offers its own distinctive combination of road, scenery and history. The Norwegian Public Roads Administration seeks to enhance your journey by providing spectacular viewing platforms, service Atlanterhavsvegen facilities, car parks, picnic areas, Geiranger-Trollstigen Gamle Stryne- Rondane walking trails and art installations fjellsvegen Sognefjellet Gaular- Valdresflye fjellet along these routes.
    [Show full text]
  • Skotamyri, Aga
    Prosjekt: 2 5 6 0 P L A N O M T A L E Detaljreguleringsplan1231 2018001, del av gnr.64, bnr.52m.fl. SKOTAMYRI, AGA PlanID: 12312018001 Ullensvang herad-arkivsaknr: 18/229 Forslagstillar: Ullensvang herad Dato: 19.01.2019 Detaljreguleringsplan 1231 2018001 Skotamyri, Ullensvang herad Geoplan AS | www.geoplan.no 1 Detaljreguleringsplan 1231 2018001 Skotamyri, Ullensvang herad INNHALDSLISTE 1 BAKGRUNN ......................................................................................................................................... 6 1.1 Føremål med reguleringa ........................................................................................... 6 1.2 Tiltakshavar, plankonsulent, eigarforhold ..................................................................... 7 2 PLANPROSESSEN .............................................................................................................................. 8 2.1 Planavklaringsmøte, jf. Pbl. § 12-8 .............................................................................. 8 2.2 Krav om konsekvensutgreiing ..................................................................................... 8 2.3 Varsling oppstart regulering, jf. PBL. § 12-8 ................................................................. 8 2.4 Møter og kommunikasjon i planprosessen .................................................................. 10 2.5 Innspel til kunngjering av oppstart ............................................................................ 10 3 PLANSTATUS ...................................................................................................................................
    [Show full text]
  • Høyring Av Forskrift Om Regionale Miljøtilskot I Jordbruket, Vestland
    Vår dato: Vår ref: 14.02.2019 2019/4274 Dykkar dato: Dykkar ref: «REFDATO» «REF» Til høyringsinstansane Saksbehandlar, innvalstelefon Åshild Hjørnevik Vatshelle, 5557 2158 Høyring av forskrift om regionale miljøtilskot i jordbruket, Vestland Fylkesmannen i Vestland skal utarbeide nytt regionalt miljøprogram for Hordaland og Sogn og Fjordane for perioden 2019-2022. Regionalt miljøprogram er både eit strategidokument og inneheld dei regionale miljøtilskota. Det er forslag til forskrift for regionale miljøtilskot i jordbruket, Vestland (vedlegg 1) som no er på høyring. Høyringsfristen er 1. april 2019. Regionalt miljøprogram for Vestland for perioden 2019-2022 (vedlegg 2) er eit strategidokument der Fylkesmannen har prioritert og belyst utfordringar knytt til miljøverdiar i jordbruket sitt kulturlandskap med påfølgjande hovudmål, delmål og strategiar som det skal arbeidast med i denne programperioden. Prioriteringa av utfordringar i regionalt miljøprogram dannar grunnlag for utvalet av tilskotsordningar i dei regionale miljøtilskota. Regionalt miljøprogram gjev òg føringar for dei kommunale tiltaksstrategiane for spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL) og for klima- og miljømidlane. Kapittel 3 i regionalt miljøprogram omhandlar dei prioriterte utfordringane knytt til miljøverdiar i jordbruket sitt kulturlandskap. Kapittel 4 er ein gjennomgang av dei ulike tilskotsordningane som ligg inne i den føreslegne forskrifta. Det er sjølve forskrifta som er på høyring, men Regionalt miljøprogram for Vestland for perioden 2019-2022 er eit viktig
    [Show full text]
  • Adresseliste Høyringspartar Til Investeringsprogrammet for Fylkesvegenttet Til RTP 2018-2029 Dato: 13
    Adresseliste Høyringspartar til investeringsprogrammet for fylkesvegenttet til RTP 2018-2029 Dato: 13. september 2017 Navn Adresse Postnr/poststed E-post Askøy kommune Postboks 323 5323 Kleppestø Askøy Næringslivsforening Storebotn Næringspark, c/o Tabloidsats AS5300 KLEPPESTØ [email protected] Austevoll kommune Kommunehuset 5392 Storebø Austrheim kommune 5943 Austrheim Avinor Bergen lufthavn Postboks 34 5869 Bergen [email protected] Bergen Brannvesen Postboks 7700 5020 Bergen bergen.brannvesen​@bergen.kommune.no Bergen bolig- og byplanforening v/ Pelle Engesæter, Postboks 2304 5824 Bergen [email protected] Bergen kommune Postboks 7700 5020 Bergen Bergen Næringsråd Postboks 843 Sentrum 5807 Bergen [email protected] Bergen og Omland friluftsråd Hellebakken 45 5039 Bergen [email protected] Bergen og Omland havnevesen Postboks 6040 5892 Bergen [email protected] Bergensalliansen v/ Richard Taule Postboks 7700 5020 Bergen [email protected] Bergen Reiselivslag Postboks 4055 5835 Bergen [email protected] Bergen Sentrum AS Olav Kyrresgate 11 5014 Bergen [email protected] Bergen Tomteselskap as Solheimsgaten 9 5058 Bergen [email protected] Bergen og Hordaland Turlag Tverrgaten 4 /6 5017 Bergen [email protected] Bjørgvin bispedøme Postboks 1960 5817 Bergen [email protected] Bjørnefjorden Næringsutvikling Postboks 108 5202 Os BKK AS Postboks 7050 5020 Bergen [email protected] Buskerud fylkeskommune, Samferdselsavdelinga Postboks 3563 3007 Drammen [email protected] Bømlo kommune 5430 Bremnes
    [Show full text]
  • 991 Buss Rutetabell & Linjekart
    991 buss rutetabell & linjekart 991 Geilo - Eidfjord - Odda Vis I Nettsidemodus 991 buss Linjen Geilo - Eidfjord - Odda har 7 ruter. For vanlige ukedager, er operasjonstidene deres 1 Bu 06:03 - 22:33 2 Eidfjord 13:42 - 21:47 3 Eidfjord 12:00 4 Fossli 14:15 5 Geilo 08:42 6 Odda 07:45 7 Øvre Eidfjord 07:45 - 22:52 Bruk Moovitappen for å ƒnne nærmeste 991 buss stasjon i nærheten av deg og ƒnn ut når neste 991 buss ankommer. Retning: Bu 991 buss Rutetabell 17 stopp Bu Rutetidtabell VIS LINJERUTETABELL mandag 06:03 - 22:33 tirsdag 06:03 - 22:33 Liset Hardangervidda 1017, Norway onsdag 06:03 - 22:33 Fossli Kryss torsdag 06:03 - 22:33 Fosslivegen 20, Norway fredag 06:03 - 22:33 Høl lørdag 08:13 - 18:03 Høl 1, Norway søndag 08:13 - 22:35 Fossatromma Hardangervidda 1059, Norway Måbøvatnet 7, Norway 991 buss Info Retning: Bu Måbø Stopp: 17 Eidfjordvegen 14, Norway Reisevarighet: 23 min Linjeoppsummering: Liset, Fossli Kryss, Høl, Øvre Fossatromma, Måbøvatnet, Måbø, Øvre, Krossen, Sæbøtunet, Norway Bjødnatunvegen, Hagavegen, Kvamsdal Pensjonat, Eidfjord Sentrum, Erdal, Brimnes, Indre Bu Aust, Indre Krossen Bu Vest, Bu Terminal Sæbøvegen 46, Norway Bjødnatunvegen Hjølmavegen 13, Norway Hagavegen Kvamsdal Pensjonat Eidfjordvegen 220, Norway Eidfjord Sentrum Riksvegen 29, Norway Erdal Erdal hyttegrend 18, Norway Brimnes Indre Bu Aust Indre Bu Vest Bu Terminal Eidfjordvegen 567, Norway Retning: Eidfjord 991 buss Rutetabell 6 stopp Eidfjord Rutetidtabell VIS LINJERUTETABELL mandag 13:42 - 21:47 tirsdag 13:42 - 21:47 Bu Terminal Eidfjordvegen 567, Norway
    [Show full text]
  • Eidfjord Guide
    EIDFJORD HARDANGER 2 www.visiteidfjord.no 3 Contents Eidfjord – from fjord to mountain 2 Eidfjord in pictures 4 Activities in Eidfjord 20 Attractions in Eidfjord 23 Excursions from Eidfjord 27 Travel companies 30 Useful information 48 Distances table 49 Map of Eidfjord 50 Footpath map – Hardangervidda 56 Photo: Terje Rakke/Nordic life/Fjord Norway Ski map – Hardangervidda Ski Eldorado 58 Topographic map of Hardangervidda 60 Welcome to Eid!ord, the innermost village in Hardanger! Eidfjord has had the pleasure to welcome tourists for more than a hundred years. Now we have the pleasure to welcome you! I am happy to share the magnificent landscape and our attractions with you. In this brochure you will find beautiful pictures, good holiday tips and useful information. Opening hours: Eidfjord community has a population of around 950. We are a thriving community and enjoy the fjord and January 2. - April 30.: mountains throughout the year. Our visitors also find peace and Destination Eidfjord/ Monday - Friday: 09-16 quiet in the natural environment, in addition to visiting many of our attractions. Eidfjord Tourist May 1. - 31. : Information Centre Monday - Friday: 09-18 Vøringfossen waterfall has for a long time been June 1. - 14.: Norway’s most visited natural attraction. Hardangervidda and the Postboks 74, N-5786 Eidfjord Monday - Friday: 09-18 Hardangerfjord are well-known far beyond Telephone: +47 53 67 34 00 Saturday: 10-18 Norway’s borders. I am sure that you will get an excellent and Fax: +47 53 67 34 01 memorable experience when you visit Eidfjord. June 15. - August 15.: Internet: www.visiteidfjord.no Monday - Friday: 09-19 Welcome! E-mail: [email protected] Saturday: 10-18 Sunday: 11-18 Anved Johan Tveit August 16.
    [Show full text]
  • Uttale Vedr. Ferjesamband I Hardanger
    Samferdselsutvalet i Hordaland 5020 BERGEN Uttale vedr. ferjesamband i Hardanger Hardangerrådet iks sender slik uttale vedr. ferjesamband i Hardanger, og ber om at denne uttalen vert teke omsyn til i budsjetthandsamingsprosessen for 2016: Kinsarvik – Utne og Utne – Kvanndal Viser til endring av rutetider frå 1. oktober for sambanda Kinsarvik – Utne og Utne – Kvanndal. Fylkesrådmannen skreiv i si tilråding til denne saka: sitat «som følgje av redusert trafikkgrunnlag på strekninga Kvandal-Utne og som følgje av at Hardangerbrua har avløyst strekninga Kinsarvik-Kvanndal, vil Fylkesrådmannen tilpasse ferjemateriellet og rutetilbodet til dagen trafikkgrunnlag», sitat slutt. Hardangerbrua har ikkje avløyst ferjesambandet Kinsarvik-Kvanndal, det er ferjesambandet Brimnes-Bruravik som er avløyst av Hardangerbrua. Trafikkgrunnlaget på «internsambandet» Kinsarvik – Utne er uendra, ingen nedgang etter at Hardangerbrua opna. Sambandet Utne-Kvanndal har hatt ein nedgang som har gitt ein auke på sambandet Jondal- Tørvikbygd. Slik er det når nye samferdselsprosjekt vert tekne i bruk – reisemønsteret endrar seg ! Ullensvang herad er delt med ein fjord, og er heilt avhengig av god korrespondanse mellom fjordsidene for å kunna drifta heradet og halda samfunnet saman, gjennomføra politiske møte, kultur- og idrettsarrangement. Mange av aktivitetane føregår på kveldstid, også politisk aktivitet. At sambandet Kinsarvik – Utne er stengt i 4 timar på føremiddagstid er heilt uakseptabelt for Ullensvang herad. Innbyggjarar, besøkande og næringsliv vert avskorne frå å kunna få utført viktige oppgåver/tenester når heradet i praksis er delt i heile opningstida for offentlege tenester. Det er heller ingen optimal løysing at sambandet Kinsarvik-Utne-Kvanndal no er delt i to samband. Dette stengjer i praksis for tilkomsten frå Kinsarvik til Kvanndal.
    [Show full text]
  • Variations in Radon Content in Soil & Dwellings in Kinsarvik Area
    VARIATIONS IN RADON CONTENT IN SOIL AND DWELLINGS IN THE KINSARVIK AREA, NORWAY, ARE STRONGLY DEPENDENT ON AIR TEMPERATURE Vidar valenl, Oddmund ~oldal& TRIL Project Group-Kinsarvik. 'hter~onsultGroup ASA, P.box. 69 Sandsli, N-5861 Bergen, Norway.,TRJL project Group- Kinsarvik: Ben Gunter, Helge Henriksen, Camilla Lunder Jensen, Stein-Erik Lauritzen, Jim Rydock, Noralf Rye, Terje Strand & Aud Venke Sundal. SUMMARY The area of Huse in Kinsarvik, Norway was defined as a problem area regarding Radon in 1994 - 96 when several Radon measurements in residences showed very high concentrations (yearly averages of up to 60 000 ~~/rn')(1621pCiA). However, the concentrations varied much, from almost nothing to more than 100 000 ~~lm~.Geological investigations revealed normal to high concentrations of Uranium in the bedrock, very coarse sediment in the ground and an extensive vadose zone (above the water table). To understand the high amplitude of changes in Radon concentration, we performed a simple test with C-39 alpha track detectors in the ground. This revealed a process of temperature driven seasonal transport of Radon. To further explore the process, we have now mounted two data loggers that are measuring water content, temperature, pressure differences and Radon continuously in the soil as well as climatic parameters. The rapid changes in Radon concentration appear to be highly dependent on air temperature. INTRODUCTION Huse is a small residential area situated in Ullensvang County in Norway (Figure 1 & 2). It is approximately 0.2km2and has a slight inclination towards the Hardanger fjord. Geology The bedrock in the area is made up of early- to middle proterozoic metaigneous rocks and include rock types as fine- to medium grained metagranites, foliated coarse-grained granites.
    [Show full text]
  • Scandinavia – Fjords and Mountains of Norway and Sweden 27 July 2016 to 28 August 2018
    Take A Walk Publications & Adventures. PO Box 66, Camp Hill, Qld 4152 Australia 07 3843 3930 0417 611 810 [email protected] www.takeawalk.com.au Following the tranquil Abisko River - final day Kungsleden Trail. Scandinavia – Fjords and Mountains of Norway and Sweden 27 July 2016 to 28 August 2018 (Exact 2018 start date to be confirmed) Trip length: 33 days / 32 nights Minimum 6 guests / Maximum 12 guests *(6-7 $11745, 8-9 $10365, 10-11 $9585, 12, $9110) * 2016 Prices. 2018 prices to be confirmed Included meals marked each day. B = Breakfast, L = Lunch, D = Dinner. Norway: 21 days / 20 nights 27 July Day 1. Arrive at Stavanger Airport (Sola) Arrive in Stavanger and make your way to our hotel in downtown Stavanger. Depending on your arrival, extra time can be spent relaxing or strolling around one of Norway’s oldest cities. Within walking distance you can visit Stavanger Cathedral dating from approximately 1125; and the Petroleum Museum, that traces the history of oil formation and exploration in the North Sea from discovery until present. 28 July Day 2. Excursion to Preikestolen (Pulpit Rock) (B, L) From the hotel we walk to Fiskepiren (the fast boat terminal) and take a boat (0800) to Tau. Then the bus (0840) from Tau takes us to the start of our hike to Preikestolen, one of Norway’s premier tourist destinations. Pulpit Rock is a steep cliff rising 604 m above Lysefjord, with an almost flat top of around 25 sq m. We return by bus to Tau, and boat back to Fiskepiren in Stavanger.
    [Show full text]