DOCSLIB.ORG

Planstrategi Salangen Kommune 2021-2024 ”Vi Sprenger Grenser”

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Planstrategi Salangen Kommune 2021-2024 ”Vi Sprenger Grenser” Planstrategi Salangen kommune 2021-2024 ”Vi sprenger grenser” Foto: Lis Hansen ”sprek, romslig og fremtidsrettet” Foto: Hans Erik Børve Forslag til Formannskapet 3/9-2020 1 Innhold 1 Innledning ........................................................................................................................................ 3 1.1 Kommunal planstrategi som verktøy for bedre kommunal planlegging................................. 3 1.2 Lov om kommunal planstrategi ............................................................................................... 3 1.3 Nasjonale forventninger til kommunal planlegging ................................................................ 4 2 Regionale utviklingstrekk ................................................................................................................ 5 3 Kommunal planstrategi ................................................................................................................... 5 3.1 Planstrategisk målsetting ........................................................................................................ 5 3.2 Utviklingstrekk og utfordringer som påvirker planbehovet .................................................... 6 3.3 Demografi ................................................................................................................................ 6 3.4 Klima, samfunnssikkerhet og beredskap ................................................................................. 7 3.5 Næring ..................................................................................................................................... 7 3.6 Landbruk .................................................................................................................................. 8 3.7 Transportinfrastruktur ............................................................................................................. 8 3.8 Digital infrastruktur ................................................................................................................. 9 3.9 Oppvekst, kultur og helse ........................................................................................................ 9 3.10 Kommuneorganisasjonen ...................................................................................................... 10 3.11 Arealpolitikk, hav og land ...................................................................................................... 10 3.12 Medvirkning........................................................................................................................... 11 4 Oppsummert vurdering og prioritering av planer 2020-2023 ...................................................... 11 2 1 Innledning 1.1 Kommunal planstrategi som verktøy for bedre kommunal planlegging. Formålet med kommunal planstrategi er å prioritere kommunens planbehov i valgperioden. Planstrategi er hjemlet i plan- og bygningsloven (pbl) som slår fast at kommunen skal utarbeide en kommunal planstrategi ved hver ny valgperiode som grunnlag for kommunens videre planlegging. Plansystemet bør i størst mulig grad vise muligheter og utfordringer de neste 15 år. Mål og strategier bør tydelig angi den ønskede retning for utviklingen av kommunen. – Hva skal styrkes, motvirkes og prioriteres? Årlig budsjett og økonomiplan utgjør handlingsdelen av kommuneplan og skal følge opp intensjonene i den langsiktige planen. Et plansystem med samfunnsdel og arealdel, skal være styringsdokument for hele kommunens virksomhet. Planen skal støttes av økonomiplan, lovpålagte temaplaner og størst mulig grad overgang til korte, presise, årlige virksomhets/tiltaksplaner. Disse vil være godt forankret i samfunnsdelens mål- og strategidel og skape et plansystem som er: • Mer dynamisk og utviklingsrettet, • bedre forankret i overordnet strategi, • mindre sektoravgrenset og «introvert», • bedre arbeids/styringsverktøy for administrasjon og politikere og • godt egnet for rapportering og revisjon 1.2 Lov om kommunal planstrategi Kommunal planstrategi skal utarbeides og vedtas senest ett år etter at kommunestyret er konstituert. 3 Når planer utarbeides skal disse til høring hos, bl.a. nabokommuner. Samarbeid med nabokommuner er viktig fordi det kan bidra til å identifisere og avklare interkommunale planoppgaver i planperioden. I tillegg vil samhandlingen mellom kommune, fylkeskommunen og stat kunne bidra til å få en god dialog om planbehov. Forslag til vedtak av kommunal planstrategi skal gjøres offentlig i minst 30 dager før kommunestyrets behandling. Ved behandlingen skal kommunestyret ta stilling til om gjeldende kommuneplan eller deler av denne skal revideres, eller om planen skal videreføres uten endringer. Kommunestyret kan herunder ta stilling til om det er behov for å igangsette arbeid med nye arealplaner i valgperioden, eller om gjeldende planer bør revideres eller oppheves. Utarbeiding og behandling av kommunal planstrategi kan slås sammen med og være del av oppstart av arbeidet med kommuneplanen. 1.3 Nasjonale forventninger til kommunal planlegging Regionale og lokale myndigheter skal håndtere utfordringene regjeringen har lagt frem som de mest sentrale hovedutfordringene. Regjeringen lanserte i 2019 fire hovedutfordringer som skal følges opp i kommunens planarbeid. Dette er å skape: • et bærekraftig velferdssamfunn • et økologisk bærekraftig samfunn gjennom blant annet en offensiv klimapolitikk og en forsvarlig ressursforvaltning • et sosialt bærekraftig samfunn • et trygt samfunn for alle Norge har sluttet seg til FN sine bærekraftmål, som skal være retningsgivende grunnlag for samfunns- og arealplanlegging: Salangen kommune skal legge bærekraftsmålene til grunn ved all planlegging. 4 De nasjonale forventningene til planarbeid er: 1. Kommuneplanlegging skal brukes som verktøy for helhetlig og bærekraftig utvikling av lokalsamfunn. 2. Det skal utvikles vekstkraftige regioner og lokalsamfunn i hele landet. 3. Det skal drives bærekraftig areal- og transportutvikling. 4. Det skal utvikles byer og tettsteder der det er godt å bo og leve. Følgende Stortingsmeldinger tas med i rammen for planarbeid: • St. Meld 18 Bærekraftige byer og sterke distrikt • St. Meld 29 Perspektivmeldingen 2 Regionale utviklingstrekk Ansvarsområder og ressurssituasjonen til Troms og Finnmark fylkeskommune tilsier ikke optimale forutsetninger for å endre regionale utviklingstrekk. Fylkeskommunen er i vesentlig grad prisgitt nasjonal politikk og rammevilkår. De viktigste planene for Troms fylkeskommune er: • Fylkesplan for Troms 2014-2025 • Regional plan for Landbruket i Troms 2014-2024 • Regional Transportplan 2014-2023 • Regional plan for handel og service 2016-2025 • Regional plan for friluftsliv, vilt og innlandsfisk 2016-2027 • Regional plan for Kultur 2016-2019 • Regional plan for Reindrift (under arbeid) • Midt-Troms regionråd «Regional næringsplan for Midt-Troms» (satsingsområder: Sjømat – Reiseliv – Forsvar) Gjeldende fylkesplan for Troms 2014-2025 beskriver følgende utviklingstrekk: • Omstilling i Forsvaret som gir store ringvirkninger for lokalsamfunn, • sterk vekst og optimisme i sjømatnæringen og reiseliv, utfordringer med rekruttering av kompetent arbeidskraft, • transportinfrastruktur som begrensning for næringsutvikling og • naturgitte fortrinn for matproduksjon, både innen landbruk og reindrift, men nedgang i antall bruk og produksjon, samt rekruttering til landbruket. 3 Kommunal planstrategi 3.1 Planstrategisk målsetting Overordnet mål i Salangen kommune sin samfunnsdel er å vokse mot 2400 innbyggere innen 2030, og å fremme bolyst og utvikling i kommunen. Plansystemet skal legge til rette for å redusere behovet for sektor- og delplaner ved å erstatte større temaplaner med konkrete handlingsplaner som linkes opp mot mål og strategier i kommuneplanens samfunnsdel. Økonomiplan skal utgjøre handlingsdelen til kommuneplanen, 5 og gi grunnlag for årsmelding. Dette vil gjøre at samfunns- og virksomhetsendringer fanges bedre opp i planperioden. Plansystemet som målrettet utviklingsverktøy vil bli mer effektivt og legge til rette for større grad av helhetstenkning og målrettet utvikling. Folkehelsearbeid er en lovpålagt kommunal oppgave. All planlegging og saksbehandling skal legge utjevning av sosiale helseforskjeller og mål om positiv utvikling av folkehelsa til grunn: «Folkehelse i alt vi gjør». En helhetlig positiv folkehelseutvikling vil øke livskvalitet, trivsel og attraktivitet for Salangen som samfunn og bosted. 3.2 Utviklingstrekk og utfordringer som påvirker planbehovet Videreutvikling av havbruksnæringen og reiseliv fremstår som sannsynlige vekstområder for Salangen. En videre styrking av forsvarets i Indre-Troms kan også gi positive ringvirkninger, også for Salangen. Vekst i antall arbeidsplasser vil øke behov for arbeidskraft og kompetanse. Dette vil medføre økt etterspørsel etter boliger. Tilrettelegging for vekst og nybygging er dermed viktig. Samtidig står kommunen ovenfor store demografiske utfordringer som vil kreve tilpassede planer og tiltak innenfor flere sektorer, men helse og omsorg spesielt. Salangen kommune har lagt til grunn egne analyser og innspill hentet fra relevante regionale og nasjonale dokumenter i vurderingen av utviklingstrekk som ventes å påvirke Salangen i kommende år. Det ble utarbeidet kunnskapsgrunnlag i forbindelse med utarbeidelse av Kommuneplanens samfunnsdel. 3.3 Demografi 1.1.2020 var det 2146 innbyggere i Salangen kommune. 112 personer er over 80 år, det vil si 5,2% av innbyggerne (landsgjennomsnittet er 4,9%). Tabell 1. Befolkningsutvikling
Load more

Recommended publications
  • Folketallsutviklingen I Troms Og Finnmark I 2019
    Mars 2020 Folketallsutviklingen i Troms og Finnmark i 2019 Det var ved utgangen av 2019 243 311 innbyggere i Troms og Finnmark. Dette var en nedgang på 1 013 innbyggere fra 2018, eller 0,4 %. Kun 5 kommuner i Troms og Finnmark hadde vekst i folketallet i 2019, dette var Porsanger, Tana, Alta, Tromsø og Skjervøy. Størst prosentvis nedgang i folketall i 2019 var det i Dyrøy, Hasvik, Gamvik, Loppa og Lebesby. Det var i 2019 befolkningsvekst i 9 av 11 fylker. Nordland og Troms og Finnmark hadde svakest utvikling i folketallet, begge fylkene hadde en befolkningsreduksjon på 0,4 %. Høyest vekst av fylkene var det i Oslo (+1,8 %) og Viken (+1,1 %). Alle fylkene hadde positiv netto innvandring, men fylkene i Nord-Norge og på Vestlandet var blant de som hadde negativ innlands flytting. Landet som helhet hadde siste år en befolkningsvekst på 39 368 innbyggere (0,7 %), dette er omtrent på samme nivå som året før. Stabile innvandringstall, lavere fødselstall og en aldrende befolkning er noen av tendensene på landsbasis. Befolkningsveksten er ujevnt fordelt i landet, og folketallet gikk ned i 235 av 422 kommuner. Kilde: SSBs befolkningsstatistikk, sist oppdatert 27. februar 2020 med folketall pr 31. desember 2019 1 Troms og Finnmark – Folketallsutviklingen i 2019 Tabellen under viser folketallet i kommunene i Troms og Finnmark ved inngangen og utgangen av 2019, og endring i 2019 i absolutte tall og i prosent. Grønn farge indikerer vekst, mens rød farge illustrerer nedgang. Tallene er utarbeidet med utgangspunkt i nye, sammenslåtte kommuner fra 01.01.2020. I tabellen er folketallene for de nye kommunene Senja, Tjeldsund og Hammerfest summen av folketallet i de tidligere kommunene.
    [Show full text]
  • Troms Og Finnmark
    Kommunestyre- og fylkestingsvalget 2019 Valglister med kandidater Fylkestingsvalget 2019 i Troms og Finnmark Valglistens navn: Partiet De Kristne Status: Godkjent av valgstyret Kandidatnr. Navn Fødselsår Bosted Stilling 1 Svein Svendsen 1993 Alta 2 Karl Tobias Hansen 1992 Tromsø 3 Torleif Selseng 1956 Balsfjord 4 Dag Erik Larssen 1953 Skånland 5 Papy Zefaniya 1986 Sør-Varanger 6 Aud Oddrun Grønning 1940 Tromsø 7 Annbjørg Watnedal 1939 Tromsø 8 Arlene Marie Hansen 1949 Balsfjord 04.06.2019 12:53:00 Lister og kandidater Side 1 Kommunestyre- og fylkestingsvalget 2019 Valglister med kandidater Fylkestingsvalget 2019 i Troms og Finnmark Valglistens navn: Høyre Status: Godkjent av valgstyret Kandidatnr. Navn Fødselsår Bosted Stilling 1 Christine Bertheussen Killie 1979 Tjeldsund 2 Jo Inge Hesjevik 1969 Porsanger 3 Benjamin Nordberg Furuly 1996 Bardu 4 Tove Alstadsæter 1967 Sør-Varanger 5 Line Fusdahl 1957 Tromsø 6 Geir-Inge Sivertsen 1965 Senja 7 Kristen Albert Ellingsen 1961 Alta 8 Cecilie Mathisen 1994 Tromsø 9 Lise Svenning 1963 Vadsø 10 Håkon Rønning Vahl 1972 Harstad 11 Steinar Halvorsen 1970 Loppa 12 Tor Arne Johansen Morskogen 1979 Tromsø 13 Gro Marie Johannessen Nilssen 1963 Hasvik 14 Vetle Langedahl 1996 Tromsø 15 Erling Espeland 1976 Alta 16 Kjersti Karijord Smørvik 1966 Harstad 17 Sharon Fjellvang 1999 Nordkapp 18 Nils Ante Oskal Eira 1975 Lavangen 19 Johnny Aikio 1967 Vadsø 20 Remi Iversen 1985 Tromsø 21 Lisbeth Eriksen 1959 Balsfjord 22 Jan Ivvar Juuso Smuk 1987 Nesseby 23 Terje Olsen 1951 Nordreisa 24 Geir-Johnny Varvik 1958 Storfjord 25 Ellen Kristina Saba 1975 Tana 26 Tonje Nilsen 1998 Storfjord 27 Sebastian Hansen Henriksen 1997 Tromsø 28 Ståle Sæther 1973 Loppa 29 Beate Seljenes 1978 Senja 30 Joakim Breivik 1992 Tromsø 31 Jonas Sørum Nymo 1989 Porsanger 32 Ole Even Andreassen 1997 Harstad 04.06.2019 12:53:00 Lister og kandidater Side 2 Kommunestyre- og fylkestingsvalget 2019 Valglister med kandidater Fylkestingsvalget 2019 i Troms og Finnmark Valglistens navn: Høyre Status: Godkjent av valgstyret Kandidatnr.
    [Show full text]
  • K Yanite-Grade Metamorphism in the Evenes and Bogen Groups, Ofoten
    Kyanite-grade metamorphism in the Evenes and Bogen Groups, Ofoten, North Norway MARK G. STELTENPOHL & JOHN M. BARTLEY Steltenpohl, M. G. & Bartley, J. M. : Kyanite-grade metamorphism in the Evenes and Bogen Groups, Ofoten, North Norway. Norsk Geologisk Tidsskrift, Vol. 64, pp. 21-26. Oslo 1984. ISSN 0029-196X. Directly north of Ofotfjorden in northern Norway, pelitic schists within the Evenes and Bogen Groups contain the mineral assemblage garnet + biotite ± kyanite ± staurolite + white mica + quartz ± plagio­ clase. This assemblage implies metamorphic P-T minima of- 540"C and - 4. 8 kb. The rocks are thus at a higher grade than suggested by previous reports, which placed them in the greenschist facies. This indicates that several metamorphic allochthons in Ofoten, including rocks of the Narvik, Evenes, Bogen, and Niingen Groups, are all at kyanite grade, supporting recent interpretations which on structural grounds concluded that the metamorphic peak outlasted stacking of these allochthons. A proposed correlation of the Evenes Group with the Middle Ordovician-Lower Silurian Balsfjord Supergroup implies that this stacking and associated kyanite-grade metamorphism are post-early Silurian and are related to the Scandian phase of the Caledonian orogeny. M. G. Steltenpohl & J. M. Bartley, Department of Geology, University of North Carolina, Chapel Hill, North Carolina 27514, USA. Our mapping, structural analysis, and petro­ ultramafic rocks of the Narvik Group, which are graphic studies in Ofoten have concentrated on presently at kyanite grade (Foslie 1941, 1949, the structural and metamorphic development of Gustavson 1966, 1972, Hodges 1982a, Tull et al. the Caledonian nappe stack. Figure l shows a in press).
    [Show full text]
  • Status for Interkommunalt Samarbeid I Troms Og Finnmark
    NIVI Rapport 2019:4 Status for interkommunalt samarbeid i Troms og Finnmark Utarbeidet på oppdrag av Fylkesmannen Notat 2020- Av Geir Vinsand - NIVI Analyse AS FORORD På oppdrag fra Fylkesmannen i Troms og Finnmark har NIVI Analyse gjennomført en kartlegging av det formaliserte interkommunale samarbeidet i alle fylkets 43 kommuner. Kartleggingen har form av en kommunevis totalkartlegging og bygger på NIVIs kartleggingsmetodikk som er brukt i flere andre fylker. Prosjektet er gjennomført i nær dialog med Fylkesmannen og rådmennene i kommunene. Prosjektet ble startet opp i august 2019. Kontaktperson hos oppdragsgiver har vært fagdirektør Jan-Peder Andreassen. NIVI er ansvarlig for alle analyser av innsamlet materiale, inkludert løpende problematiseringer og anbefalinger. Ansvarlig konsulent i NIVI Analyse har vært Geir Vinsand. Sandefjord, 20. desember 2019 1 - NIVI Analyse AS INNHOLD HOVEDPUNKTER ................................................................................................. 3 1 METODISK TILNÆRMING ........................................................................ 6 1.1 Bakgrunn og formål ............................................................................. 6 1.2 Problemstillinger .................................................................................. 6 1.3 Definisjon av interkommunalt samarbeid ............................................ 7 1.4 Gjennomføring og erfaringer ............................................................... 8 1.5 Rapportering .......................................................................................
    [Show full text]
  • Growth Rates of the Char Salvelinus Alpinus (L.) in the Vardnes River, Troms, Northern Norway
    Growth Rates of the Char Salvelinus alpinus (L.) in the Vardnes River, Troms, Northern Norway OLE A. MATHISEN and MAGNUS BERG University of Washington, Seattle, USA and Direktoratet jakt, viltstell og ferskvannsfiske, Trondheim, Norway Abstract The instantaneous rates of growth in weight and length of the char Salvelinus alpinus in the Vardnes River, Northern Norway were estimated from data on weight and length taken on multiple recaptures of tagged fish. Introduction The char, Salvelinus alpinus, in the Vardnes River migrate to sea in spring, where they remain to feed during summer. They return to the river in early fall to spawn and winter in a small lake of the watershed. Weight increases with age throughout the lifespan of the fish, though changes in growth rate occur within the year due to spawning and change in residence from fresh- water to salt water. Summer growth is usually rapid and sufficient to offset any weight loss from spawning and freshwater residence. Thus the smooth, monotonic growth-in-weight functions commonly used in yield calculations will not always hold for this stock of fish. A more adequate description of the weight changes occurring in the two above-mentioned periods every year in the life of this char seems warranted, therefore, to supplement a recent description of the life history of the char by NORDENG (1961). Material and procedure The Vardnes River is located on the island of Senja at approximately 69°N and 16°E (Fig. 1). It is about 3 kilometres long and drains Vardnes Lake. This lake has a surface area of about 30 ha and an average depth of between 2 and 3 metres.
    [Show full text]
  • Administrative and Statistical Areas English Version – SOSI Standard 4.0
    Administrative and statistical areas English version – SOSI standard 4.0 Administrative and statistical areas Norwegian Mapping Authority [email protected] Norwegian Mapping Authority June 2009 Page 1 of 191 Administrative and statistical areas English version – SOSI standard 4.0 1 Applications schema ......................................................................................................................7 1.1 Administrative units subclassification ....................................................................................7 1.1 Description ...................................................................................................................... 14 1.1.1 CityDistrict ................................................................................................................ 14 1.1.2 CityDistrictBoundary ................................................................................................ 14 1.1.3 SubArea ................................................................................................................... 14 1.1.4 BasicDistrictUnit ....................................................................................................... 15 1.1.5 SchoolDistrict ........................................................................................................... 16 1.1.6 <<DataType>> SchoolDistrictId ............................................................................... 17 1.1.7 SchoolDistrictBoundary ...........................................................................................
    [Show full text]
  • Hele Troms Og Finnmark Hele Salangen
    Fylkestingskandidater Kommunestyrekandidater 1 2 3 1 2 3 Ivar B. Prestbakmo Anne Toril E. Balto Irene Lange Nordahl Sigrun W. Prestbakmo Tor Ove Talseth Signe Lilleng Salangen Karasjok Sørreisa 4 5 6 4 5 6 Fred Johnsen Rikke Håkstad Kurt Wikan Ronald Martinsen Isabel Sørensen Jimmy Treland Tana Bardu Sør-Varanger Hele Hele 7. Marlene Bråthen, 10. Hugo Salamonsen, 13. Kurt Michalsen, 7. Hans Christian Gjøvik 13. Simon Løvhaug 19. Martin Ånesen Tromsø Nordkapp Skjervøy 8. May Torill Rotvik 14. Veslemøy Talseth 20. Ivar B Prestbakmo 8. Jan Martin Rishaug, 11. Linn-Charlotte 14. Grethe Liv Olaussen, Troms og Finnmark Salangen 9. Else F. Prestbakmo 15. Line Sæther 21. Inger Bakkemo Alta Nordahl, Sørreisa Porsanger 10. Hilde Bakkemo 16. Amanuel Okbaldetsen 22. Kyrre Inge Tunheim 9. Karin Eriksen, 12. Klemet Klemetsen, 15. Gunnleif Alfredsen, 11. Mirsad Kekic 17. Ann Kristin Bakkemo 23. Hans R.N. Rasmussen Kvæfjord Kautokeino Senja senterpartiet.no/troms senterpartiet.no/salangen 12. Sindre Myrland 18. Pål Samueljord VÅR POLITIKK VÅR POLITIKK Fullstendig program finner du på Fullstendig program finner du på For hele Salangen senterpartiet.no/salangen for hele Troms og Finnmark senterpartiet.no/troms • Etablere rekreasjonsløyper for • Jobbe for realisering av viktige Salangen Senterparti vil fortsette jobben for å legge tilrette • Øke antallet lærlingeplasser. nord, for å styrke vår identitet og snøscooter, og jobbe for å få trafikksikkerhetstiltak Mulighetenes landsdel Helse og beredskap for bolyst, trivsel og etableringslyst i Salangen. Senterpartiet Senterpartiet vil: Senterpartiet vil: • Utvide borteboerstipendet, øke stolthet. gjennomslag for lokal forvaltning • Legge til rette for at brann og red- • Arbeide for å få opphevet sam- • Etablere en ny redningshelikop- lærlingetilskuddet og beholde • Styrke folk til folk samarbeid mel- er opptatt av at kommunen skal være en forutsigbar og ak- av såkalt «hyttekjøring» ningsstyrken får ta i bruk ny teknologi menslåingen av Troms og Finn- terbase på Bardufoss.
    [Show full text]
  • Salangen, Lavangen and Gratangen
    Salangen, Lavangen and Gratangen Salangen Gratangen Lavangen kommune kommune kommune Innbyggere 2219 1130 1012 Lysark 6 • Pecha Kucha-formatet • utviklet av Astrid Klein og Mark Dytham • ved Klein Dytham architecture. Sammenbrudd serverrom Underslag og filnedlasting • 20 lysark vises i 20 sekunder hver Meld. St. 27 – Digital agenda for Norge Offentlige tjenester skal fremstå sammenhengende og helhetlige for brukerne, uavhengig av hvilke offentlige virksomheter som tilbyr dem. Sektorene må derfor samarbeide om å lage helhetlige brukerrettede løsninger der enkelttjenester settes sammen i tjenestekjeder tilpasset brukernes behov og livssituasjoner. Tjenestene bør være tilgjengelige hele døgnet, og tilpasset mobile enheter. Forstudier Formål Økonomisk utfordring på IT Antatt dataforbruk - lagring IT kapasitet Potensielt tap Reelt forbruk av tjenester Datakraft kapasite Over kapasitet Under kapasitet Bortkastet Inngangs kapasitet barriere Tid Prosjektets videre utvikling • Anbudsprosess gjennomført med ekstern innkjøpskompetanse • Kontrakt med leverandør signert juni 2017 • Tildelt prosjektskjønnsmidler fornying og innovasjon fra Fylkesmannen i Troms • 2 prosjektmedarbeidere • utforske mulighetsrommet i den digitale løsningen(samhandling innbygger – tjenesteyter - saksbehandler, velferdsteknologi) Hvor er denne «skyen» vi prater om? • Dataskyen er ISO-sertifisert. • Godkjenning fra norske myndigheter på å lagre personopplysninger Microsoft datasenter, Dublin Microsoft datasenter, Amsterdam Sikkerhet • Bred enighet i bransjen om at skyløsninger ivaretar sikkerheten bedre enn lokale datasenter • Maskiner med mange «lag» sikkerhet • Dataskyen som blir benyttet i PolarSky-prosjektet er ISO-sertifisert. • Microsoft har godkjenning fra norske myndigheter på å lagre personopplysninger • Microsoft Azure er målt opp mot Helse Normen og funnet i orden. Sikkerhet • Bred enighet i bransjen om at skyløsninger ivaretar sikkerheten bedre enn lokale datasenter • Maskiner med mange «lag» sikkerhet • Dataskyen som blir benyttet i PolarSky-prosjektet er ISO-sertifisert.
    [Show full text]
  • Norges Postverk 1954
    oges Oisiee Saisikk, ekke . r Offl Sttt r I ekke I. yk 4. Nr. 152. Økonomisk utsyn over året 1953. Economic survey. - 153. Folketellingen 1. desember 1950. VII. Trossamfunn. Population census December I, 1950. VII. Religious denominations. .._. 154. Skogstatistikk 1952. Forestry statistics. - 155. Folketellingen i Norge 3. desember 1946. VI. Yrkesstatistikk. Recensement du 3 decembre 1946. VI. Statistique de professions. - 156. Sunnhetstilstanden og medisinalforholdene 1951. Medical statistical report. - 157. Husholdningsregnskaper for høyere funksjonærer april 1952-mars 1953. Fami- ly budget studies for salaried employees in the higher income groups. - 158. Skattestatistikk 1951-1952. Tax statistics. 159. Telegrafverket 1952-53. Télégraphes et téléphones de rEtat. 160. Syketrygden 1951. Assurances-maladie nationale. - 161. Norges private aksjebanker og sparebanker 1952. Commercial and savings banks in Norway. - 162. Norges bergverksdrift 1952. Norway's mining industry. 163. Lønnsstatistikk 1952. Wage statistics. - 164. Skolestatistikk 1951-52. Statistics on education. 165. Forsikringsselskaper 1952. Sociétés d'assurances. - 166. Veterinærvesenet 1951. Service vétérinaire. - 167. Skogavvirking 1949/50-1951/52. Roundwood cut. - 168. Norges postverk 1953. Statistique postale. 169. Skattestatistikken 1952-53. Tax statistics. 170. Skolestatistikk 1950-51. Instruction publique. - 171. Folkemengden i herreder og byer 1. januar 1953. Population in rural districts and towns. - 172. Fengselsstyrets årbok 1931-1950. Report of the prison administration. 173. Norges handel 1952. Del I. Foreign trade of Norway. Part I. - 174. Norges jernbaner 1950-51. Chemins de fer norvégiens. 175. Norges industri 1952. Industrial production statistics. 176. Jordbruksstatistikk 1953. Agricultural statistics. - 177. Kommunenes gjeld og kontantbeholdning m. v. 1953. Municipal debt and cash balance etc. 178. Kriminalstatistikk 1951 og 1952. Criminal statistics.
    [Show full text]
  • { }Appendix 2 to Annex
    9.7.2021 - EEA AGREEMENT - ANNEX XXI – p. 58 {1} APPENDIX 2 TO ANNEX XXI {2} LIST OF EFTA PORTS {3} Please note that special aggregates are not included in the number of national ports. Nat. Statistical Special CTRY MCA UNLocode Port Name Stat. Port Aggregate Group IS IS00 ISAKR Akranes X IS IS00 ISAKU Akureyri X IS IS00 ISASS Árskógssandur X IS IS00 ISBAK Bakkafjörður X IS IS00 ISBIL Bíldudalur X {1} This heading was introduced by Decision No 152/2002 (OJ L 19, 23.1.2003, p. 39 and EEA Supplement No 4, 23.1.2003, p. 26) e.i.f. 9.11.2002. {2} This sub-heading was introduced by Decision No 152/2002 (OJ L 19, 23.1.2003, p. 39 and EEA Supplement No 4, 23.1.2003, p. 26) e.i.f. 9.11.2002. {3} Table contents was replaced by Decision No 73/2009 (OJ L 232, 3.9.2009, p. 30 and EEA Supplement No 47, 3.9.2009, p. 34), e.i.f. 30.5.2009 and subsequently replaced by Decision No 197/2019 (OJ L [to be published] and EEA Supplement No [to be published]) e.i.f. 11.7.2019 and subsequently corrected before publication by Corrigendum of 11.12.2020. 9.7.2021 - EEA AGREEMENT - ANNEX XXI – p. 59 IS IS00 ISBLO Blönduós X IS IS00 ISBOL Bolungarvík X IS IS00 ISBGJ Borgafjörður eystri X IS IS00 ISBRE Breiðdalsvík X IS IS00 ISBRJ Brjánslækur X IS IS00 ISDAL Dalvík X IS IS00 ISDJU Djúpivogur X IS IS00 ISESK Eskifjörður X IS IS00 ISFAS Fáskrúðsfjörður X IS IS00 ISFLA Flateyri X IS IS00 ISGRD Garður X IS IS00 ISGRY Grímsey X IS IS00 ISGRI Grindavík X IS IS00 ISGRF Grundarfjörður X IS IS00 ISGRT Grundartangi X IS IS00 ISHAF Hafnarfjörður X IS IS00 ISHNR Hafnir X IS IS00 ISHFN Höfn, Hornafjörður X IS IS00 ISHOF Hofsós X IS IS00 ISHVK Hólmavík X IS IS00 ISHRI Hrísey X 9.7.2021 - EEA AGREEMENT - ANNEX XXI – p.
    [Show full text]
  • Sommersnadder
    SommerSnadder | Mat | Opplevelser | Natur | Opplevelser | Mat Foto: Christer Møller Sommer i Salangen 2021 2 Sommer i Salangen Sommer i Salangen Salangen er et paradis om du vil nyte eller utfordre naturen. Med plassering midt mellom innland og kyst, har Salangen en spennende og variert natur. Høye luftige tinder, fjord- fiske med alle mulige fiskeslag, vassdrag med eventyrlig sjøørretfiske, grotter som kan utforskes, og kilometervis med sykkel- og turstier. Salangsværinger liker seg på kafe. Her finner du koselige plasser for en kopp kaffe, litt søtt å bite i, og en hyggelig prat. Gode matopplevelser kan nytes på en håndfull restauranter og serverings­ steder. Det skal godt gjøres å bli matlei når du kan velge mellom gourmet­ opplevelser, skikkelig husmannskost og smakfull Thailandsk takeaway. Alt du ellers trenger å få tak i, finner du i et variert butikk­ og servicetilbud. Velkommen til Sommer i Salangen! Aktivitetspark i sentrum Strandparken ligger i nær tilknyt­ ning til bobil­ og campingvogn­ oppstillingsplassen i Sjøvegan sentrum. Det betyr at gjester har lett tilgang til apparatene som innbyr til fysisk aktivitet. Anlegget er utviklet til en aktivi­ tetspark med mange muligheter for de som ønsker å drive uorganisert aktivitet. Anlegget er mye brukt av kommunens innbyggere, skolen og barnehagen, lag og foreninger, og ikke minst de mange besøkende. Strandparken er en del av Salangen kommunes nærfrilufts ­ livsanlegg, og tilrettelagt med gapahuk og grillmulighet midt inne i parken. Foto: Salangen kommune Utgiver: Salangen Næringsforening Redaksjonelt innhold: Nordnorsk Kommunikasjon Layout og trykk: Lundblad Media AS Sommer i Salangen 3 Trollstien – ei eventyrlig vandring for store og små Langs Trollstien møter du fantastiske tusser og troll overalt – og de dukker opp der du minst venter det.
    [Show full text]
  • IT- Konsulent - Velferdsteknologi
    IKT avdelingen i Harstad kommune ivaretar drift og utvikling av kommunens samlede IKT tjenester. IKT er virksomhetskritisk for drift av kommunen og vi har en av regionens største og mest komplekse løsninger. Harstad kommune ved IKT avdelingen har etter avtale med statsforvalteren, fått i oppgave å ta et initiativ som regional motor for IKT og digitalisering. Samarbeidsprosjektet omfatter pt. Ibestad kommune, K4-kommunene og Dyrøy kommune. IT- konsulent - velferdsteknologi Er du vår nye medarbeider? Vi har fra snarest ledig 100 % prosjektstilling som IT- konsulent, med arbeidssted rådhuset i Salangen kommune. Stillingen har foreløpig en varighet på 1 år, med mulighet for forlengelse. Stillingen vil ha et særskilt ansvar for innføring av velferdsteknologiske (VFT) løsninger for å understøtte digitalisering i samarbeidende kommuner. Region er nedslagsfeltet til stillingen, og noe reise må påregnes ved behov for lokal støtte og tilstedeværelse. Stillingen disponerer tjenestebil fra Harstad kommune. Salangen kommune stiller med kontorfasiliteter, PC, lisenser og stedlig IKT- ledelse. Dette er en spennende og fremtidsrettet stilling innenfor IKT, hvor digitalisering i helse og omsorg er et stort satsingsområde for å bidra til effektiv drift og gode tjenester. Kvalifikasjonskrav: Vi søker deg med fagbrev i IKT faget eller annen relevant utdanning. Nyutdannede oppfordres til å søke, da dette er en stilling med gode utviklingsmuligheter. Det er fordel med grunnleggende kunnskap til en eller flere av følgende kategorier: Windows server / Active Directory, VFT-teknologi og sensorer, Digitale tilsynsløsninger, Montering og bruk av verktøy for utstyr som må fastmonteres, PC / skannere / skrivere, Mobile enheter, Windows 10, Microsoft Office, Nettverk Det kreves førerkort klasse B. Personlig egnethet vil bli vektlagt.
    [Show full text]