Long-Term Hydrographic Variability Patterns Off the Norwegian Coast and in the Skagerrak

Total Page:16

File Type:pdf, Size:1020Kb

Long-Term Hydrographic Variability Patterns Off the Norwegian Coast and in the Skagerrak ICES Marine Science Symposia, 219: 150-159. 2003 Long-term hydrographic variability patterns off the Norwegian coast and in the Skagerrak R. Sætre, J. Aure, and D. S. Danielssen Sætre, R., Aure. J.,and Danielssen, D. S. 2003. Long-term hydrographic variability patterns off the Norwegian coast and in the Skagerrak. - ICES Marine Science Symposia, 219: 150-159. The Norwegian Coastal Oceanographic Observing System consists of observations of temperature and salinity in the surface layer, carried out at fixed positions from coastal liners, and measurements in the whole water column, carried out by local observers. The observations date back to 1935. Additionally, long-term data from the Institute of Marine Research station in Flødevigen on the Skagerrak coast and some selected data from the Torungen-Hirtshals hydrographic section are included. These data have been used to elucidate the long-term hydrographic variability along the Norwegian coast. Four relatively warm winter periods could be identified in the surface layer, culminating around 1950, 1960, 1975, and in 1990-1992. The long-term temperature and salinity trend 1950-1989 is negative along the whole coast. The 1990s, however, are characterized by having the highest mean decadal temperature for the whole period of observations along the southern coast. The importance of the 1990s in the surface layer is gradually reduced northwards. Along the northernmost coast, other decades, such as the 1950s or the 1960s, show higher decadal mean tem­ perature. Also for the salinity the 1990s show high values along the southern coast, while other high salinity decades dominate further north. The high temperatures and salinities along the southern coast in the 1990s are caused by an increase in the Atlantic inflow in the late 1980s and early 1990s combined with the atmospheric conditions associated with periods of a high level of the North Atlantic Oscillations. Keywords: long-term hydrographic variability, Norwegian coast, Skagerrak. R. Saetre and J. Aure: Institute of Marine Research, PO Box 1870, NO-5817 Bergen, Norway. D. S. Danielssen: Institute of Marine Research, Flødevigen Marine Research Station, NO-4817 His, Norway. Introduction that fluctuations in the hydrographic conditions along the coast might influence the recruitment, Norwegian Coastal Water (NCW) originates prima­ growth, and distribution of fish stocks. This was used rily from the freshwater outflow from the Baltic and as an argument for establishing the Norwegian the freshwater run-off from Norway. This water Coastal Oceanographic Observing System (NCOOS) mixes with North Sea Water (NSW) and Atlantic consisting both of observations from the surface Water (AW) to form the Norwegian Coastal Cur­ layer by ships of opportunity and of fixed hydro- rent, which flows northwards along the coast of graphic station carried out by local observers. The Norway as a wedge-shaped low-salinity current observing system was established in the mid-1930s bordered by the Norwegian North Atlantic Current and is still operational. It represents some of the off the central and northern parts of Norway longest continuous oceanographic time-series in the (Figure 1). A description of the characteristic feature world. Data from this observing system have been of this current system was given by Sætre and Ljøen used in a large number of reports and publications for (1972) and in Sætre and Mork (1981). The current various purposes, including highlighting long-term system and water masses in the Skagerrak area have been described by Gustavsson and Stigebrandt variations (e.g. Ljøen and Sætre, 1978; Blindheim (1996) and by Danielssen et a i (1997). et al., 1981; Danielssen et al., 1996). The Norwegian shelf is the spawning and hatching The aim of this contribution is to elucidate the area for several commercially important fish species. long-term hydrographic variability patterns along Early in the previous century it was acknowledged the Norwegian coast and identify possible regional Long-term hydrographic variability patterns 151 O Loppa OVardø 70°N • Skrova 'O Hestmannøy 65°N O Folia Hustadvika Bud O Stad ;0 Sognesjøen 60“N • Utsira ^ FLØDEVIGEN ■ Torungen \ Lista 5 nm i* 30 nm J ® "* ----------------52 nm 0°E 5°E 10°E 15°E 20°E 25"E 30”E Figure 1. Selected stations for the present study along with the persistent currents. (1) Surface layer observations from coastal liners. (2) Fixed hydrographic stations. (3) Norwegian Coastal Current. (4) Norwegian North Atlantic Current. differences with special emphasis on the situation Since 1961 the section has on average been worked in the 1990s. It is mainly confined to the winter out 8-12 times a year. Some data from this section situation, as this season is believed better to reflect are presented as seasonal means as a basis for assess­ the long-term climatic signals. ing possible biological effects of the variability in the physical environment. From this section three different positions are selected: one at 10 m depth, 5 Material and methods nmi off Torungen in the Norwegian coastal current (Torungen 5 nmi), one at 300 m depth, 30 nmi from During the period 1935 to 1947 Jens Eggvin at the Torungen in the Atlantic water masses in the central Institute of Marine Research (IMR) established a Skagerrak (Torungen 30 nm), and one at 10 m number of fixed hydrographic stations in Norwe­ depth, 52 nmi from Torungen near the Danish coast gian coastal waters (Eggvin, 1938, 1948). He also in the North Sea water masses (Torungen 52 nmi). initiated a surface layer observation programme Figure 1 shows the location of the stations selected from ships of opportunity. Since 1951, the IMR has for the present study. For the ship of opportunity operated a standard hydrographic section across the programme, regular coastal liners measure the tem­ central part of the Skagerrak between Torungen on perature at predetermined locations at the intake of the Norwegian side to Hirtshals on the Danish side. cooling water to the engine. Simultaneously, a water 152 R. Sielre et al. sample is taken for analysis of the salinity. The depth and in 1990-1992. Up to the end of the 1980s there of observations is approximately 4 m. The frequency was a negative temperature trend along the whole of observations is usually 8-10 times per month. coast (Table 1). The highest normalized temperature At the fixed hydrographic stations the vertical trend for the period 1950-1989 was -0.9 and -1.2 temperature and salinity profiles are measured for Lista in the extreme south and Vardø in the 2-4 times per month by local observers. Aure and extreme north, respectively. Østensen (1993) present both mean values and long­ The last period of warm winters started in 1987 term variations from the fixed stations. Since 1919 and culminated at the beginning of the 1990s temperature and salinity have been measured daily (Figure 2). During this period the highest winter in the pipeline through which seawater is pumped temperatures since 1936 were observed along the from various depths at the IMR's Research Station southern and central parts of the Norwegian coast. in Flødevigen. The salinity has been determined by Daily observations from the Torungen lighthouse means of an aerometer (pycnometer). The quality of back to 1867 strongly indicate that the winter of the salinity observations is uncertain and for that 1990 in southern Norway was the warmest in the reason only the temperature observations have been last 130 years (Anon., 1993). Further north the tem­ used. perature increase in the 1990s was significantly less, The NORWegian ECOlogical Model system and at the stations of Folda, Loppa, and Vardø the (NORWECOM) is a 3-D coupled physical, chemi­ 1960s show higher values. Comparing the mean cal, biological model system (Skogen et al., 1995). In decadal temperature for the 1990s with the mean for the present study, only results from the physical the period 1940-1989 the normalized deviation is module are presented. The physical forcing variables reduced from 1.28 at Flødevigen to 0.17 at Vardø are 6-hourly hindcast atmospheric pressure fields (Table 2, Figure 4A). The numbers of warm winters provided by the Flindcast Archive of the Norwegian in the 1990s reduce from 8 along the Skagerrak Meteorological Institute (Eide et al., 1985, Reistad coast to 1 at Loppa. Consequently, the effect of the and Iden, 1995), 6-hourly windstress derived from warm 1990s was gradually reduced from south to the pressure fields and freshwater run-off. The mean north. oceanic winter inflow (Jan-Mar) to the North In the surface layer there is also a significant Sea across the whole Orkney-Shetland-Norway negative trend in winter salinity along the whole section was calculated from the daily mean current coast up to the end of the 1980s with the strongest component. salinity reduction at the end of this period (Figure 2, The long-term temperature and salinity trends Table 1). The normalized salinity trend (the salinity along the coast have been normalized by taking trend/standard deviation) up to 1989 was highest the ratio between the long-term change and the along the southern and central coasts (Table 1) with a maximum at Stad of about -1.8. From the end of standard deviation for the same period. Similarly, the 1980s there was again an increase in the salinity the deviation in the mean value between two mean of the surface layer (Figure 2). Just as for the tem­ periods has been normalized by using the ratio perature, the salinity increase in the 1990s was between the temperature or salinity deviation for the markedly higher along the southern coast. However, two periods and the standard deviation for the first the negative long-term trend before 1990 resulted in period. The terms “warm winter” or “cold winter” the salinity of the surface layer along most of the mean that the temperature is above or below the coast in the 1990s remaining below the long-term long-term mean ±1 standard deviation.
Recommended publications
  • 50582-NGT Innmat Nr.4-03
    NORWEGIAN JOURNAL OF GEOLOGY Carboniferous palynology of the Loppa High, Barents Sea 333 Carboniferous palynology of the Loppa High, Barents Sea, Norway Sofie Lindström Lindström, S.: Carboniferous palynology of the Loppa High, Barents Sea, Norway. Norwegian Journal of Geology,Vol. 83, pp. 333-349. Lund 2003. ISSN 029-196X. Nine palynological intervals, A-I in ascending order, are recognised in the Carboniferous succession of the well 7120/2-1 on the Loppa High in the western Barents Sea. Within the Billefjorden Group intervals A-E are correlated with the early Viséan to Serpukhovian Pu to TK Miospore Zones of western Europe. The known sedimentation break between the Billefjorden and Gipsdalen groups occurred in the Serpukhovian, as interval G of the lower part of the Gipsdalen Group is equivalent to the late Serpukhovian SO Miospore Zone. Lycospora pusilla and Densosporites spp. dominate these assemblages, indicating humid conditions. The topmost interval I correlates with early Moscovian palynofloras of the Arctic. It is at the oldest equivalent with the NJ Miospore Zone. Assemblages within this interval are dominated by the monosaccate pollen Florinites and Potonieisporites, with abundant taeniate and non-taeniate bisaccate pollen, indicating deposition under a dry climatic regime. S. Lindström, Department of Geology, University of Lund, Sölvegatan 12, SE-223 62 Lund, Sweden (E-mail: [email protected]). Introduction ding basins and more stable platforms (Stemmerik & Worsley 2000). The Atlantic rift system between Green- The Carboniferous palynostratigraphy of Western land and Norway was first initiated during the latest Europe presented by Clayton et al. (1977) is well esta- Devonian and earliest Carboniferous (Stemmerik et al.
    [Show full text]
  • Te Tauihu O Ngā Wānanga
    Tracing of old settlements and place names in a Sea Sámi region1 Marit B. Henriksen Sámi University College, Norway [email protected] Introduction The basis for this article is my work with an old land surveying document from Finnmark, in the north of Norway. The document is named Finnmarken Sorenskriveri Landmaalerprotokol, which in English would be The Landsurveying protocol of the County of Finnmark. The main objective for this presentation is to introduce some preliminary results of my work with the protocol and I will present parts of the process, as well as maps, figures and photos showing how the process turns out. About the region Finnmark is the northernmost county of Norway. Finnmark was the last area that became part of the Norwegian territory. The border between the Norwegian and Swedish area was drawn in 1751 and the border between the Norwegian and Russian area was drawn in 1826. Before the closing of the borders, several nation states were interested in this area, that is for taxation purposes. Because of this, the (mainly Sámi) population of the area had to pay taxes to at least three different nation states in periods (Denmark/Norway, Sweden and Russia). Norway was a dependency (satellite state) of Denmark from 1537 to 1814. From 1814, Norway was in union with Sweden, until Norway was declared an independent nation state in 1905. About the Sámi people and the Sámi languages The Sámi area covers parts of four different nation states, Norway, Sweden, Finland and Russia. There are ten different Sámi languages: South Sámi, Ume Sámi, Pite Sámi, Lule Sámi, North Sámi, Inari Sámi, Skolt Sámi, Akkala Sámi, Kildin Sámi and Ter Sámi.
    [Show full text]
  • Høringsinstanser I H.T
    Saksbehandler: Hilde Wahl Moen Direkte tlf.: 73567134 Dato: 20.04.2021 Saksnr.: 21/663 - 4 Arkivkode: - Deres ref.: Til høringsinstanser i h.t. liste Balsfjord kommune Høring - rettssted for Hålogaland lagmannsrett i Finnmark lagsogn 1 Innledning og problemstilling Behovet for fast rettssted i Finnmark for Hålogaland lagmannsrett har blitt aktualisert som følge av avgjørelsen i Høyesterett (HR 2020-1913-U). Her behandlet Høyesterett en anke over lagmannsrettens beslutning om å holde ankeforhandlingen i en straffesak i et annet lagsogn enn der hovedforhandlingen i tingretten ble avholdt. Høyesteretts ankeutvalg uttaler at det er uheldig at Hålogaland lagmannsrett ikke har fast rettssted i Finnmark og at det er problematisk at meddommere fra Finnmark langt på vei utelukkes fra å gjøre tjeneste fordi lagmannsretten ikke har fast rettssted eller egnede lokaler der. Dette høringsnotatet tar utgangspunkt i den nye domstolstrukturen slik at det fra 26.4.2021 vil være to tingretter i Finnmark med til sammen fire lokasjoner. Jordskifteretten i Finnmark er ikke omfattet av de pågående strukturendringene. Høringsnotatet tar utgangspunkt i lagmannsrettens behov for et fast rettssted i Vest-Finnmark. Domstoladministrasjonen ber samtidig om synspunkter på om det også bør etableres et rettssted i Øst-Finnmark lokalisert til Tana. Eventuelle høringsuttalelser merkes med saksnummer 21/663 og sendes til [email protected] innen 20.mai 2021. 2 Bakgrunn – dagens situasjon 2.1 Rettssteder og øvrige lokaliteter for Hålogaland lagmannsrett Hålogaland lagdømme omfatter fylkene Nordland, Troms og Finnmark samt Svalbard og Jan Mayen. Hålogaland lagmannsrett er ankeinstans for de seks tingrettene i lagdømmet, samt for seks jordskifteretter. I tillegg er lagmannsretten første instans for rettslig overprøving av avgjørelser fra Trygderetten.
    [Show full text]
  • Styret I 2019 Har Bestått Av: Leder: Tor Erik Aarstad Nestleder: Mareno Nauste Kasserer: Bjørn Cameron Alexander Sekretær: Tone Kvamsås Styremedlem: Harry Hestad 1
    Styret i 2019 har bestått av: Leder: Tor Erik Aarstad Nestleder: Mareno Nauste Kasserer: Bjørn Cameron Alexander Sekretær: Tone Kvamsås Styremedlem: Harry Hestad 1. vara: Ellen Undset 2. vara: Berit Torjuul Styret hadde i 2019 4 styremøter samt årsmøte 21. mars. Medlemstallet i 2019 var 117 medlemmer, som er en liten økning fra 2018. Av disse var 27 under 16 år. Vi er fremdeles langt unna tallene vi såg før vi måtte legge om til innmelding via minidrett da vi hadde nærmere 200 medlemmer. Det ble som vanlig arrangert klubbkveld i november med premiering av skitrimmen, fjelltrimmen og sykkeltrimmen. Vinner av Sucom trimmen ble og kunngjort her. Eresfjord IL var også i år med i «Prosjekt Tilhørighet» Vi hadde som vanlig 10 sesongkort fra MFK. Tross gratis utdeling til våre medlemmer, var det liten etterspørsel. Eresfjord IL har og ansvaret for vedlikeholdet av fotballbanen, her har banekomiteen lagt ned mange timer for å holde banen i god stand. Kom deg ut dagen 3/2-2019: Eresfjord og Vistdal skisenter. I samarbeid med Den Norske Turistforening og Vistdal IL arrangerte vi «kom deg ut dagen» i lysløypa Et vellykket arrangement med ca. 150 deltagere. Det var rebusløp, aking, skileik og grilling samt salg av kaker. Idrettslagene spanderte saft og kaffe. Innebandy: Fast spilling på søndager kl. 20.00 som vanlig.. det er mellom 6-12 spillere som møtes. Vi starter "sesongen" i august/ september etter skoleferien og holder på fram til slutten av juni. Startet på slutten av året med innebandy for jenter 8-12 år som et prøveprosjekt. Oppmøte er ca.
    [Show full text]
  • Bestemmelser
    INTERKOMMUNAL KOMMUNEDELPLAN FOR SJØOMRÅDENE PÅ NORDMØRE For kommunene Kristiansund, Tingvoll, Halsa, Smøla, Eide, Averøy, Sunndal, Surnadal, Aure, Gjemnes + Nesset kommune i Romsdal. Kortnavn: «Sjøområdeplan Nordmøre» BESTEMMELSER Aure Averøy Eide Gjemnes Halsa Kristiansund Nesset Smøla Sunndal Surnadal Tingvoll Revidert til godkjenning 03.04.2018 Side 1 av 7 INTERKOMMUNAL KOMMUNEDELPLAN FOR SJØOMRÅDENE PÅ NORDMØRE 1 PLANENS RETTSVIRKNING Sjøområdeplanen fastsetter fremtidig arealbruk og er bindende for nye tiltak eller utvidelse av eksisterende tiltak innenfor planområdet i de 11 kommunene: Aure, Averøy, Eide, Gjemnes, Halsa, Kristiansund, Nesset, Smøla, Sunndal, Surnadal og Tingvoll. Planen dekker sjøområdene i de deltakende kommunene (deler av Nesset kommune) og gjelder på vannflaten, i vannsøylen og på sjøbunnen. Plangrensen mot land går ved midlere høyvann og er definert ved "generalisert felles kystkontur" som er en kystkontur utarbeidet av Kartverket. Tidligere vedtatte reguleringsplaner skal fortsatt gjelde etter vedtak av sjøområdeplanen. Bestemmelser er knyttet til plankartet, klargjør vilkårene for bruk og vern av arealene og er juridisk bindende jfr. PBL §§ 11-9 til 11-11. Bestemmelser er vist med farget bakgrunn (grå). Øvrig tekst i bestemmelsene er retningslinjer eller av opplysende karakter. Bruk av planen skal sikre åpenhet, forutsigbarhet og medvirkning for alle berørte interesser og myndigheter. Det skal legges vekt på langsiktige løsninger, og konsekvenser for miljø og samfunn skal beskrives. I denne planen er det benyttet følgende bokstavkode: V: sosikode 6001 «Bruk og vern av sjø og vassdrag med tilhørende strandsone», for alle områder der det ikke tillates akvakultur. VKA: sosikode 6800 «Kombinerte formål i sjø og vassdrag med eller uten tilhørende strandsone», der det tillates akvakultur. Innenfor dette området er Akvakultur gitt fortrinnsrett dersom det etter søknad er gitt nødvendige tillatelser etter annet lovverk.
    [Show full text]
  • Svar På Høring Av Forslag Til Lopphavet Marine Verneområde I Hasvik, Loppa, Hammerfest Og Alta Kommuner
    Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard Fylkesmannen i Finnmark Dato:21.06.2017 Statens hus 17/00701 -2 9815 VADSØ Deres ref: Svar på høring av forslag til Lopphavet marine verneområde i Hasvik, Loppa, Hammerfest og Alta kommuner Leiv Erikssons vei 39 Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard (DMF) viser til Postboks 3021 Lade ovennevnte sak, datert 6. april 2017. N-7441 Trondheim TELE ON + 47 73 90 46 00 Om saken E-2:1.151: [email protected] Fylkesmannen i Finnmark har, på oppdrag fra Miljødirektoratet, utarbeidet et forslag www.dirmin.no til verneplan for deler av sjøområdene i og utenfor Alta, Loppa, Hasvik og Hammerfest 0 7694.05.05883 kommuner, kalt Lopphavet marine verneområde. Forslaget om Lopphavet marine DNBANOKK verneområde er et ledd i arbeidet med 2rne et representativt utvalg av norsk natur N05376940505883 NO 974 760 282 for kommende generasjoner. SVALBARDKONTOR Formålet med vernet er å ta vare på et område som representerer bestemte typer TELEFO +47 79 02 12 92 natur, inneholder truet, sjelden og sårbar natur og som er representativt for denne delen av kysten. Det er en målsetting å beholde verneverdiene uten større grad av ytre påvirkning. Området skal kunne tjene som referanseområde for forskning og overvåking. Det er spesielt viktig å beskytte sjøbunnen mot store inngrep, som for eksempel utfylling, mudring, uttak av masser, deponering av masser, sprengning, boring og plassering av konstruksjoner på sjøbunnen. For slike aktiviteter vil det være restriksjoner, slik at naturverdiene får en økt beskyttelse. Uttalelse fra DMF Det drives med uttak av nefelinsyenitt på Stjernøy. Dette er uttak som har vært drevet 610#3569:6dd0b3f2-0706-4384-bfb5-0672bfc76675:3 siden 1961.
    [Show full text]
  • The Blackout of Viking Sky in Hustadvika, Norway
    Engineering Failure Analysis 125 (2021) 105355 Contents lists available at ScienceDirect Engineering Failure Analysis journal homepage: www.elsevier.com/locate/engfailanal Learning from failures in cruise ship industry: The blackout of Viking Sky in Hustadvika, Norway Michaela Ibrion a,*, Nicola Paltrinieri a, Amir R. Nejad b a Department of Mechanical and Industrial Engineering, Norwegian University of Science and Technology, Trondheim NO-7491, Norway b Department of Marine Technology, Norwegian University of Science and Technology, Trondheim NO-7491, Norway ARTICLE INFO ABSTRACT Keywords: This article brings to attention learning from the failure - blackout, loss of propulsion and near Engine failure grounding - of Viking Sky cruise ship which occurred in Hustadvika, Norway, in March 2019. Cruise ship Failures and accidents in the cruise ship industry attract the global media and can severely impact Blackout reputation and business performance of companies and authorities involved. A system approach Viking Sky investigation and analysis - CAST - was employed with the aim to maximize learning from the Hustadvika-Norway ’ Learning Viking Sky s failure through a systematic approach and to contribute to failure reduction in the Marine accidents and Digital Twin cruise ship industry. Three main recommendations emerged from this study: an overview of the accident or failure precursors and resilience indicators; safety recommendations for other cruise ships; lessons and strategies of actions for the increased cruise operations in the Arctic and Antarctic areas. It was found that several accident or failure precursors, for example, a low level of lubricating oil, the failure of a turbocharger, an inoperative large diesel generator, lack of functionality for safety equipment due to bad weather, and others precursors contributed to failure and highly critical situation encountered by Viking Sky in Hustadvika.
    [Show full text]
  • Vestland County a County with Hardworking People, a Tradition for Value Creation and a Culture of Cooperation Contents
    Vestland County A county with hardworking people, a tradition for value creation and a culture of cooperation Contents Contents 2 Power through cooperation 3 Why Vestland? 4 Our locations 6 Energy production and export 7 Vestland is the country’s leading energy producing county 8 Industrial culture with global competitiveness 9 Long tradition for industry and value creation 10 A county with a global outlook 11 Highly skilled and competent workforce 12 Diversity and cooperation for sustainable development 13 Knowledge communities supporting transition 14 Abundant access to skilled and highly competent labor 15 Leading role in electrification and green transition 16 An attractive region for work and life 17 Fjords, mountains and enthusiasm 18 Power through cooperation Vestland has the sea, fjords, mountains and capable people. • Knowledge of the sea and fishing has provided a foundation Experience from power-intensive industrialisation, metallur- People who have lived with, and off the land and its natural for marine and fish farming industries, which are amongst gical production for global markets, collaboration and major resources for thousands of years. People who set goals, our major export industries. developments within the oil industry are all important when and who never give up until the job is done. People who take planning future sustainable business sectors. We have avai- care of one another and our environment. People who take • The shipbuilding industry, maritime expertise and knowledge lable land, we have hydroelectric power for industry develop- responsibility for their work, improving their knowledge and of the sea and subsea have all been essential for building ment and water, and we have people with knowledge and for value creation.
    [Show full text]
  • Varsel Om Oppstart – Fastsettelse Av Snøskuterløyper I Loppa Kommune
    Loppa kommune Driftsavdelingen Vår ref Deres ref Saksbehandler Dato 2021/210-1 Maja Giselsson Mannsverk 14.01.2021 Varsel om oppstart – Fastsettelse av snøskuterløyper i Loppa kommune Loppa kommune varsler herved oppstart av prosess med å fastsette snøskuterløper etter nytt regelverk. Løypenettet vil fastsettes ved lokal forskrift med tilhørende løypekart iht. motorferdselsloven §4a og motorferdselforskriften §4a. Bakgrunn for fastsettelse av lokal forskrift Gjennom endringene av motorferdselloven 19.06.2015 ble alle landets kommuner gitt mulighet til å fastsette snøskuterløyper i lokal forskrift med hjemmel i motorferdselloven §4a. Særreglene for Nord-Troms og Finnmark jf. §5 tredje ledd ble opphevet og kommunene gitt en frist til 19.06.2021 for å konvertere løypene til gjeldende regelverk jf. §4a. I den forbindelse ønsker Loppa kommune å sette i gang arbeidet med å videreføre eksiterende løyper, evt. utrede mulighetene for å finne andre og bedre løsninger gjennom medvirkning med berørte parter. Prosessen Loppa kommune vil involvere berørte rettighetshavere, myndigheter, interessegrupper og brukere i tidlig i prosessen for å fastsette løyper. Grunneiere vil tidlig bli kontaktet med forespørsel om samtykke for videreføring av eksisterende løyper. Videre vil virkningene av løypeforslaget utredes og sendes på høring. Endelig vedtak gjøres av kommunestyret. Forskriftsvedtaket kan påklages av grunneiere, rettighetshavere, berørte organisasjoner og sektormyndigheter, jf. motorferdselforskriften §4a åttende ledd. Postadresse: Epostadresse: Telefon: Besøksadresse: Web adresse: Parkveien 1/3 www.loppa.kommune.no Krav til utredning og hensyn Kommunen forplikter seg å hensynta følgende punkter ved utredning: - Støy - Friluftsliv - Naturmangfold - Bolig- og hytteområder - Landskapsvirkning - Kulturminner og kulturmiljø - Sikkerhet for de som kjører og andre I tillegg gjelder følgende begrensinger ifm.
    [Show full text]
  • Intensjonsavtale Mellom Eideog Fræna I
    Intensjonsavtale mellom Eide og Fræna 1. Bakgrunn og prosess Stortinget vedtok ijuni 2014 proposisjonen om kommunereformen. Målet med reformen er å skape større og mer robuste kommuner, som skal være bedre i stand til å håndtere fremtidens utfordringer og flere nye oppgaver på en god måte. Innbyggerne skal sikres gode og mer likeverdige tjenester, og kommunene skal være bærekraftige og økonomisk solide i et langt perspektiv. De nye kommunene skal være i stand til å drive en helhetlig og samordnet samfunnsutvikling. Hensikten med denne intensjonsavtalen er å tydeliggjøre fra lokalpolitisk hold hvorfor Eideog Fræna ønsker sammenslutning, og hva partene ønsker å oppnå med dette. lntensjonsavtalen er utarbeidet av forhandlingsutvalgene i de to kommunene. Målgruppen for intensjonsavtalen er innbyggere, ansatte og kommunestyrer i Eide og Fræna. intensjonsavtalen skal behandles av hver kommune, og er grunnlagsdokument for en eventuell sammenslutning. Innbyggerne høres i rådgivende folkeavstemming den 25. april 2016. Kommunestyret gjør endelig vedtak innen 1.juli 2016. 2. Deltakerkommuner I alternativet for ny kommune med Eideog Frænablir innbyggere og areal slik: _ i, 'i Antinnb.* Areal(kmzl m 3463 152 i 9787 367 13250 519 lnnbyggertallet forventes å øke moderat fram mot 2040. Den nye kommunen skal kunne håndtere flere oppgaver, men det vil fortsatt være behov for noen interkommunale samarbeid. 3. Plattform for samarbeid og verdigrunnlag Vi skal vise gjensidig respekt for at kommunene har ulikt utgangspunkt og egenart. Vi må bidra aktivt til at vi får sågod kunnskap om hverandres kommuner som mulig med fokus på likeverdighet. 'fåt; Hustadvika~ kommune Side 1 Samhandlingen skal være basert på: Ærlighet Raushet Integritet Åpenhet Humor og god tone Kunnskapsdeling 4.
    [Show full text]
  • Alta Kraftlag in Norway Chooses an IT Solution from Rejlers
    Press release, 9 June 2020 Alta Kraftlag in Norway chooses an IT solution from Rejlers The Norwegian company Alta Kraftlag has entered into an agreement with Rejlers on the introduction of Quant Insight, a market-leading platform for the analysis of IoT data and measurement data for energy companies. With Quant Insight, Alta Kraftlag gains a tool that reduces the turnaround time for handling network failures, provides proactive maintenance analytics, and helps the company to make more accurate decisions about future investments. Quant Insight is an advanced platform for analysing the customer's own data from the distribution network. These data may include information from both new smart meters and other infrastructure in the network. Alta Kraftlag provides electricity and fibre services to the Norwegian municipalities of Alta, Loppa and Kvænangen. Among other things, the company has installed smart meters and updated other infrastructure in the distribution network, yielding new opportunities for network operation. “After reviewing the available solutions on the market, we chose to go with Quant Insight, which we believe offers us the best functionality,” says Rolf Erik Jenssen, an engineer at Alta Kraftlag. “We look forward to using Quant Insight as a very useful tool for the operation and development of the company,” continues Jenssen. “By harnessing the power of modern cloud solutions, Quant Insight is able to rapidly transform data into valuable information for the network company, and our customers really appreciate that," says Espen Kåsin, Director of Energy at Rejlers in Norway. For further information, please contact: Thomas Pettersen, CEO Rejlers Norway, +47 950 22 323, [email protected] Malin Sparf Rydberg, Director of Communications, +46 70 477 17 00, [email protected] About Alta Kraftlag Alta Kraftlag was founded in Norway in 1948 and provides electricity and fibre services to the municipalities of Alta, Loppa and Kvænangen.
    [Show full text]
  • Status for Interkommunalt Samarbeid I Troms Og Finnmark
    NIVI Rapport 2019:4 Status for interkommunalt samarbeid i Troms og Finnmark Utarbeidet på oppdrag av Fylkesmannen Notat 2020- Av Geir Vinsand - NIVI Analyse AS FORORD På oppdrag fra Fylkesmannen i Troms og Finnmark har NIVI Analyse gjennomført en kartlegging av det formaliserte interkommunale samarbeidet i alle fylkets 43 kommuner. Kartleggingen har form av en kommunevis totalkartlegging og bygger på NIVIs kartleggingsmetodikk som er brukt i flere andre fylker. Prosjektet er gjennomført i nær dialog med Fylkesmannen og rådmennene i kommunene. Prosjektet ble startet opp i august 2019. Kontaktperson hos oppdragsgiver har vært fagdirektør Jan-Peder Andreassen. NIVI er ansvarlig for alle analyser av innsamlet materiale, inkludert løpende problematiseringer og anbefalinger. Ansvarlig konsulent i NIVI Analyse har vært Geir Vinsand. Sandefjord, 20. desember 2019 1 - NIVI Analyse AS INNHOLD HOVEDPUNKTER ................................................................................................. 3 1 METODISK TILNÆRMING ........................................................................ 6 1.1 Bakgrunn og formål ............................................................................. 6 1.2 Problemstillinger .................................................................................. 6 1.3 Definisjon av interkommunalt samarbeid ............................................ 7 1.4 Gjennomføring og erfaringer ............................................................... 8 1.5 Rapportering .......................................................................................
    [Show full text]