Samferdselsdepartementet Nasjonal Transportplan 2022
Total Page：16
File Type：pdf, Size：1020Kb
Samferdselsdepartementet Deres ref: Vår ref: Dato: 30.juni 2020 Nasjonal transportplan 2022- 2033 med prioriteringer på fylkesnivå Norsk Industri er svært tilfreds med den samferdselspolitikken som har vært ført i Norge de siste tjue årene. Vi har redusert utslippene, oppgradert viktige stamveier, utviklet en ledende posisjon i miljøvennlig skipsfart og reduserte reisetidene. Vårt ønsker for neste planperiode er at det fortsetter i samme retning. Norsk Industri vil på vegne av våre bedrifter komme med følgende innspill til Nasjonal transportplan 2022 – 2033. Norsk Industri er arbeidsgiverforening for industrien, og største landsforening i Næringslivets Hovedorganisasjon. Norsk Industri har om lag 2 900 medlemsbedrifter med til sammen ca. 130 000 ansatte. Våre standpunkter i den offentlige debatt utformes alltid i tett kontakt med medlemmer og tillitsvalgte. Våre bedrifter eksporterer årlig for omkring 460 milliarder kroner. Transport på vei, bane, sjø og luft er en viktig innsatsfaktor for bedriftene, jfr. TØIs varestrømsanalyse står transport og logistikkutgiftene for 14% av de årlige driftskostnadene. Norsk næringsliv har en utfordring med store tids- og avstandshandikap som følge av lokaliseringen i Europas utkant. 1. Overordnede prioriteringer Det legges opp til i arbeidet med ny NTP å ha et mer strategisk fokus for reelt å kunne ta tak i de største utfordringene transportsektoren står ovenfor - på tvers av transportformer og geografiske grenser. Det betyr økt kostnadsfokus og styring av prosjektene, hvordan nye prosjekter kan bygges til lavere kostnader og/eller med høyere samfunnsnytten og ikke minst til strenge prioriteringer av tiltak med fokus på prosjektstandarder og miljøtiltak. Her er det viktig for industrien at prosjekter i distriktene med stor nytte for industrien prioriteres. Det er også viktig at en fortsetter utbygging av prosjekter som senker kostnadene for varetransport, for eksportindustrien er det svært viktig med en fortsatt utbygging av hovedveiene og havnene/sjøtransport. For industrien er det i tillegg viktig at arbeidsmarkedsregionene utvides og prosjekt som reduserer reisetid i regionene prioriteres. Økt vektlegging av samfunnsøkonomisk lønnsomhet og effektivitet ved valg av aktuelle løsninger er avgjørende for at samferdselsmidlene skal utnyttes best mulig. Industribedriftene samarbeider med veimyndighetene og entreprenørene om å utvikle nye løsninger for mer miljøvennlig skip, som fergene med elektrisk fremdrift og mer kostnadseffektiv veibygging, blant annet på Hordfast. Dette er innovasjoner som har betydelig eksportpotensiale og som kan gi Norge nye arbeidsplasser og eksportinntekter i årene fremover. Norsk Industri | Federation of Norwegian Industries | Næringslivets Hus | Middelthuns gate 27 Postboks 7072 Majorstuen | N-0306 Oslo | Norway | Tel (+47) 23 08 88 00 En landsforening i [email protected] | www.norskindustri.no | Org.nr. 952 151 266 2 Virkning av ny teknologi på fremtidige transportbærere og infrastrukturløsninger Norsk behov for godstransport vil øke i årene fremover og det vil være endringer i hvilke varer og produkt som transporteres. Godstransport på vei vil øke mer enn bane og sjø ifølge de fleste fremskrivninger, men det er viktig å se på helhetlige løsninger for infrastrukturen. God og velfungerende fremkommelighet vil være avhengig av riks- og fylkesveier, jernbane, sjø- og luftfart i samspill, også ved introduksjon av nye teknologiplattformer. Mye kan ende med å bli som i dag, bare grønnere, smartere og mer automatisert. Lavt klima- og miljøfotavtrykk er, og må i økende grad, være tungtveiende ved vurdering av alle former for tiltak, også innenfor transportsektoren. Det vil derfor være avgjørende å sikte mot lav- og nullutslippsalternativer for å sikre bærekraftig transport av folk og varer i fremtiden. Dette vil kreve en særlig FoU-innsats på transportområdet Det er viktig i den kommende NTP planen at man legger til rette for at teknologien det kommende tiåret vil ha en enorm utvikling. Det bør derfor tilrettelegges for autonome løsninger både på havneplanlegging og terminaler for jernbane hvor autonome kraner vil kunne bli en naturlig del av hverdagen. For myndighetene er det derfor viktig at lovgivningen i forskrifter også holder tritt med den tekniske utviklingen og ikke ligger på etterskudd. Det samme gjelder utdannelsen og videreutdannelsen av fagpersoner innen logistikk, kunnskaper om autonomi må vektlegges allerede i 2022. Teknologiutfordringen er og vil bli et hinder for lønnsom godstransport. Strategisk utvikling av transportsektoren i perioden 2022-2033 Det må legges til rette for bruk av ny miljøvennlig teknologi på transportområdet – både i privat-, næring- og i offentlig sektor. Tilretteleggingen bør skje både innenfor forskning, utvikling og innovasjon, men også som støtteordninger for å stimulere til økt bruk av miljøvennlige løsninger. Aktuelle tiltak er for eksempel reduserte skatter og avgifter, tilskudd til ladeinfrastruktur for biler, ferjer, båter og fly, samt tilskudd til anskaffelser av miljøvennlige båter og ferjer med tilhørende infrastruktur. Økt bruk av autonomi og elektrisk fremdrift av skip er, og kan være, ett norsk konkurransefortrinn. For å sikre at dette videreutvikles er det avgjørende at bruk av autonomi og digitalisering prioriteres av forskningsinstitusjoner, bedrifter og veimyndigheter. En av utfordringene for det norske transportsystemet er at en stor del av oppdrettslaksen transporteres på vei til kunder i Europa. Andre store eksportprodukt som silisium, mineralgjødsel, raffinerte petroleumsprodukter og metaller eksporteres til Europa sjøveien. I dag går dette ofte like hurtig som på landeveien, og med vesentlig lavere karbonavtrykk. Norsk Industri ønsker at Transportplanen skal utfordre aktørene på hvordan ny teknologi kan bidra til at en større del av oppdrettslaksen kan bruke sjøveien til markedene i 2030. I første omgang ved at det settes opp et forskningsprosjekt som analyserer hvordan nye innovasjoner som batteri til skip, automasjon, droneteknologi samt konkrete prosjekt som YaraBirkeland, Biokraft på Skogn og slaktebåten til HavLine kan medvirke til nye løsninger som forbedrer konkurranseposisjonen til sjøtransport, også for oppdrettslaks. dokument1 3 Utvikling av Jernbane Økt godstransport med jernbane er helt avhengig av at framføringshastighet, påliteligheten og regulariteten til jernbanen bedres. Det er behov for generelt vedlikeholdsarbeid og fjerning av flaskehalser, bedre traseer, gjøre banen mer robust mot ras og flom, samt forsterkning av banen. For transport av varer til eksportmarkedene er vi avhengig av at vårt naboland, særlig Sverige og Tyskland også oppgraderer sitt jernbanenett. Danmark har besluttet å bygge motorvei og jernbane direkte fra øyene sør for Sjælland direkte til Tyskland i undersjøisk tunnel på havbunnen (a'la tunnelen i Bjørvika). Lolland-Puttgarden/Fehmarnbelt, 18 km lang forbindelse, over 50 mrd danske kroner i prosjektkostnad. Dette vil forbedre konkurransesituasjonen til norsk jernbane, og korte ned reisetid med vogntog og jernbane til markedene i Tyskland osv. med minst en time. Tilsvarende gevinst for norske eksportvarer hvis det gjøres oppgraderinger av jernbanenettet i Sverige og Tyskland. Gardermoen vil i økende grad være terminal for norske eksportvarer med fly, bil eller tog. Allerede i dag har ledende bedrifter etablert seg ved flyplassen. I dag er det to alternativ for et togsett fra Gardermoen(OSL) til Göteborg, som tidsmessig er like for et togsett fullastet med f.eks. laks eller tømmer: ✓ OSL–Oslo–Kornsjø–Göteborg 404 km ✓ OSL–Lillestrøm–Kongsvinger–Arvika–Kil–Göteborg 420 km I Sverige (og i noen miljøer i Norge) arbeides det med oppgradere toglinjen Oslo-Stockholm med en ambisjon om at tog med persontransport skal tilbakelegge distansen på to timer og 55 minutter, se figuren nedenfor. Hvis dette prosjektet gjennomføres vil alternativet for et godstog via Arvika korte ned distansen til Göteborg med over fire mil, med en lang, ny strekning med dobbeltspor (Lillestrøm-Arvika) og resultatet vil være: ✓ OSL–Oslo–Kornsjø–Göteborg 404 km ✓ OSL–Lillestrøm–Arvika–Kil–Göteborg 375 km Jernbanenett fra Gardermoen via Arvika til Kornsjø er mye mindre belastet enn jernbanenettet i Oslo-navet, og med en kortere strekning vil et godstog fort spare en time fra Gardermoen til Göteborg. En realisering av Oslo-Stockholm2:55 kan endrer forutsetningene for godstransport via Sverige, og gi godstransport på jernbane en bedret posisjon for eksport (og import). Sammen med forbedringer av jernbanenettet i Sverige, Danmark og Tyskland kan det bidra til økt overgang fra vei til bane. Kan det f.eks. tenkes å etablere en godsrute fra Bodø, Trondheim eller Gardermoen til viktige distribusjonssentraler for fisk på kontinentet? Figuren viser mulighetene for en forbedret jernbaneløsning mellom Oslo og Stockholm dokument1 4 Ny jernbanetunnel i Oslo Ved å legge til rette for flere avganger vil frekvensen og forutsigbarheten i togtilbudet økes, også for godstransport. Kapasiteten på jernbanenettet i Osloområdet er sprengt og prosjektet bør realiseres så raskt som mulig. Utvikling havner, skip og farleder Det må utvikles helhetlige sjøbaserte transportløsninger som omfatter havn, farled, skip, omlasting og distribusjon som ledd i en fullstendig verdikjede. En slik sjøbasert løsning må støtte opp under vegtransport og jernbane. Og nye løsninger for gods over havn fra/til sjøveien kan i stor grad automatiseres. Varer som er klargjort for sjøtransport er i stor grad egnet for automasjon og digitalisering. Utviklingen