DOCSLIB.ORG

Kart Over Magnetisme Målt Fra Lufta Stadsbygd Prestbukta

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Kart Over Magnetisme Målt Fra Lufta Stadsbygd Prestbukta Vålvatnet Askjem S t a d s b y g d Vålheia HvorRørvika magnetisk er berggrunnen i Trondheim? Vålen Lein Rein Myr Trongen Rein Kart over magnetisme målt fra lufta Stadsbygd Prestbukta Vi kartlegger magnetiske egenskaper i berggrunnen S t r i n d f j o r d e n fra fly eller helikopter. Målingene foretas med et følsomt instrument som kalles magnometer. e n r d j o k f a k F l Østmarkneset Digermulen MAGNETISK Folafoten Trolla Tjyvholet Munkholmen K o r s f j o r d e n Munkaunet Ladehammaren Ringve Flakk Devle Svartdals- Lade Trondheim fjellet Saksvikbukta Brattøra Leangen l Trondheim Rotvol Vikhammer Sentralstasjon Stadsheia Leangen Saks- vik Nedre Store Midtsandan Geitfjellet Ilsvika Ilbergan Øvre Vestre Malvik Grillstad Være Malvik Rotvoll Østre Litle B y m a r k a Ila Ranheim Bromstad Ranheim Strindheim Revset Nidaros Tunga Ranheim Væretunnelen Øya domkirke Presthus Elsetheia Gråkallen Singsaker Vulu Brøset Charlottenlund UMAGNETISK arienborg Frøset M Berg Søre Bjørnstad Overvik Skjenstad NTNU Reppe Angelltrøa Fjølstad Vorset Granåsen Skjenstad Rund- Sverresborg Strinda Teslia Hoem Bosbergheia Bakliåsen Jakobsli heia Solemsvåttan Vikåsen Lauset Stokkan Havstein Nardo Dragvoll Reppes- Solems- Storåsen åsen åsen Høstadmyra Loholt Rød og lilla farge viser at magnetfeltet er høyere Lian Byåsen Hønstad- Haset- Storheia Steinan enn normalt, mens blått viser områdene som er Ugla Flata Buåsen åsen Litlheia Stokkmarka Hangerslett- kammen Skjellbreia Haukåsen mindre magnetiske. myra Brenslan Risvollan Kviset Bykleiv- Litl- Vassel- Røstad Blåberga Herjuan Esp Buråsen Våddan åsen berga Selsbakk Fosse- Tomset Jervan Kystad Valset Bergarten skifer er kjent for å ha lave til mid Oppland grenda Simsåsen - Litl-Leirsjøen Utleira vatnet Haugan Frøset dels høye verdier av magnetisme.Skarpåsen Grønn Foldal - Hangran Tverreggen Moarommet Hove Stor-Leirsjøen Leirelva Flatåsen Tomsetåsen Hanger- B y n e s e t Leira stein, som det er mest av i Trondheim og Leiråsen Engeseter- Egga Berg Bjørkåsen Granåsen Flatåsen våttån Engan Bymarka, er omdannetberga fra lavabergar Huåsen - Hangeråsen Okstad Vedvik Raustan Søremsåsen ter. Den har en uregelmessig mag Liaåsen - Sjetnmarka Greistad Langlo Sørem netisk struktur, som sannsynligvis Skar- Smistad Husby Jonsvatnet Gisvål Rosten Rossmo Fallan Gaustad skyldes at den er dannet etter Ålberg berget N Øvre Aunkammen Haug Solbergåsen i Sjetnan d e flere vulkanutbrudd. Det er l Digres- Steine v Sæteråsen a Tiller myra Ristan Stor- også mulig å beregne hvor- Byneset Lauvåsen Høyem Heimdal åsen dan bergartene fortset- Høyem Skogstad Ringvål Hårstad Brå Brå Benberg Solberg ter nedover i dypet. Lauglo Litlberg- Nordre Storåsen Mule Leinan Tiller fjellet Lunden Skjefstad Kilvatnet Busklein Kattem Sætran Viggja Sundet Jervan G Tiller a u Mo Haukåsen l o Rossmo s e n Sjetnbuåsen Høgsetåsen Fredly Ust Heggstad- Storugla Jervfjellet Løvåsen moen Haukås- Øysanden Eggan Jovass- Høgset Nordset Høgåsen Æle Nypan høgdin Øy Søndre Kvennild åsen Heggen Vollan Leinstrand Ofstad Øya- Esp Storåsen Hammer gjerdet Øy Klett Ulset Storler Torgarden Våttåsen Rossvoll Klumpen Rund- Rise Stav Fossan Lysklett- HVA ER MAGNETISME? Nideng haugen Einan L e i n s t r a n d Jesmo Hestsjø- Olstad Litller rget Krokan be Sjåvidt- Meistad Ølsholm Buvikbukta Sørnypan S k j Nordre ø l a myrin høgda Nypan Lysklett Nedre Tanem a Krangsås § Asgarden Stokkan Søre v Brenna Ramnåsen l e Nordre Magnetisme er et fenomen i fysikken der et materiale Bharuvika Rødde Middags- Brannes- rs Jaktøya Krokåsen Hammer Hjellen Bø Øyås villen Spannskletten Buvika Hjellen Gullsiberget trøin He en tiltrekkende eller frastøtende kraft på et annet materiale. Undurs- åsen Søre Lysklett Jaktøya 0 Snøfugl Presthus Kvammen haugen 1 2 3 4 5 Noen materialer, spesielt jern og jernholdige metaller, Saltnes Skottvoll Havdøl Øvre Kilometer L a n g å s - Ratet Forset Nedre Brattåsen Litjdrakst- er særlig magnetiske. Disse kalles magneter. sjøen De områdene hvor magnetismen er sterkest, kalles magnet- poler. Alle magneter har to poler, en nordpol og en sørpol. Jordas metalliske kjerne fungerer som en stor magnet, Merk at dette er et forenklet kart framstilt til bruk i undervisning. Detaljert kart og utførlig tegnforklaring finnes i NGUs kartinnsyn. og brukes til orientering med kompass. Magnetfeltet brukes Print anbefales minimum A3 eller større. også til å styre vannrette oljebrønner på kontinentalsokkelen. www.ngu.no Les mer om den magnetiske metoden(magnetometri) og andre geofysiske metoder på http://www.ngu.no/emne/geofysikk.
Load more

Recommended publications
  • Endelig Rapport Indre Fosen Kommune 1.Pdf
    TILSYNSRAPPORT Tidlig innsats Indre Fosen kommune - Stadsbygd skole 1 Innholdsfortegnelse 1 Innledning ........................................................................................................................................ 3 2 Om tilsynet med Indre Fosen kommune – Stadsbygd skole ........................................................... 3 2.1 Fylkesmannen fører tilsyn med offentlige skoler .......................................................................... 3 2.2 Tema for tilsynet ........................................................................................................................... 3 2.3 Om gjennomføringen av tilsynet ................................................................................................... 4 3 Tidlig innsats .................................................................................................................................... 5 3.1 Rettslige krav ........................................................................................................................... 5 3.2 Fylkesmannens undersøkelser, vurderinger og konklusjoner ................................................. 6 4 System for å vurdere og følge opp at kravene blir etterlevd ........................................................ 10 4.1 Rettslige krav ............................................................................................................................... 10 4.2 Fylkesmannens undersøkelser, vurderinger og konklusjon .......................................................
    [Show full text]
  • Planprogram Innherredsveien
    Planprogram for fornying av Innherredsveien. Høringsutgave Videre prosess for Gateprosjekt Innherredsveien Side 2 Planprogram Vår referanse Vår dato Gateprosjekt Innherredsveien 406253 02.11.2018 Innhold 1 Bakgrunn, formål og rammer 3 1.1 Bakgrunn 3 1.2 Formål 3 1.3 Gjeldende politiske vedtak 3 1.4 Premisser 4 1.5 Målsetninger 5 2 Dagens situasjon og framtidig behov 6 2.1 Planområdet/berørt område 6 2.2 Gjeldende plangrunnlag 6 2.3 Bystruktur, byrom, byliv 7 2.4 Kulturmiljø/-minne 9 2.5 Gatetrær 11 2.6 Luft og støy 11 2.7 Trafikksituasjon/mobilitet 14 2.8 Tekniske forhold 20 2.9 Samlet behov og begrunnelse for tiltak i Innherredsveien 21 2.10 Prøveprosjekt miljøgate innført sommer 2017 21 3 Problemstillinger og målkonflikter 22 3.1 Framtidig reisemønster, dimensjoneringsgrunnlag 22 3.2 Prioritering av trafikantgrupper 23 3.3 Pågående planer og grensesnitt 25 3.4 Måloppnåelse skal vurderes som en del av planarbeidet 25 4 Planlagt produksjon og leveranser 26 4.1 Programmering av gater og byrom 26 4.2 Modellbasert planlegging 26 5 Prosess og medvirkning 27 5.1 Milepæler i prosessen, medvirkning og beslutningspunkt 27 6 Utredningstemaer 29 Side 3 Planprogram Vår referanse Vår dato Gateprosjekt Innherredsveien 406253 02.11.2018 1 Bakgrunn, formål og rammer 1.1 Bakgrunn Innherredsveien er et av de store gateprosjektene i Miljøpakken, sammen med Kongens gate, Olav Tryggvasons gate og Elgeseter gate. Statens vegvesen Region Midt skal på vegne av Miljøpakken utarbeide plangrunnlag for fornying av i hovedtrasé for kollektivtrafikk til og fra øst. Strekningen som inngår er Innherredsveien fra Bakke bru til Statsing.
    [Show full text]
  • Områderegulering Av Øvre Rotvoll - Trafikkanalyser
    OKTOBER 2017 ROTVOLL EIENDOM OMRÅDEREGULERING AV ØVRE ROTVOLL - TRAFIKKANALYSER ADRESSE COWI AS Otto Nielsens veg 12 Postboks 2564 Sentrum 7414 Trondheim TLF +47 02694 WWW cowi.no OKTOBER 2017 ROTVOLL EIENDOM OMRÅDEREGULERING AV ØVRE ROTVOLL - TRAFIKKANALYSER OPPDRAGSNR. DOKUMENTNR. A070945 1 VERSJON UTGIVELSESDATO BESKRIVELSE UTARBEIDET KONTROLLERT GODKJENT 1 30.10.2017 Rapport SHFJ MAFL OMRÅDEREGULERING AV ØVRE ROTVOLL - TRAFIKKANALYSER 5 Sammendrag Denne trafikkanalysen er utarbeidet i forbindelse med områderegulering for Øvre Rotvoll. Området reguleres for utbygging av ca. 3400 boliger, et lokalt tjenestetilbud, grøntområder og offentlig formål. Brundalsforbindelsen reguleres gjennom utbyggingsområdet fra E6 Omkjøringsvegen til FV 861 Jonsvannsveien som miljøgate i fire felt hvorav to felt er forutsatt forbeholdt kollektivtrafikk. I tillegg reguleres det et lokalvegnett i området. Nullvekstmålet for biltrafikk og Bymiljøavtalen som Trondheim kommune signerte i 2016 har vært en sentral forutsetning i planarbeidet. Planforslaget sikrer en rekke tiltak som vil bidra til oppfyllelsen av nullvekstmålet. I tillegg anbefales en del tiltak som tjener samme hensikt, men som ikke kan nedfelles i reguleringsplanen. Det foreliggende planforslaget viser et i all hovedsak godt plangrep for Øvre Rotvoll med gode løsninger for kollektiv, sykkel og gange. Planforslaget viser også hvordan trafikksystemet kan løses i mellomperioden før hele Brundalsforbindelsen kommer på plass. Planen legger til rette for at nullvekst vil kunne nås gjennom alle faser av utbyggingen. Trafikkanalysene viser et spenn i trafikkmengdene i og utenfor planområdet, avhengig av hvilke parametere som legges inn. Beregningene er beheftet med en god del usikkerhet, da utbygd situasjon er langt fram i tid, og fordi det ikke er mulig å gjengi virkeligheten helt nøyaktig ved hjelp av trafikkmodeller.
    [Show full text]
  • 2017 Annual Report NTNU University Library
    2017 Annual Report NTNU University Library Kunnskap når det gjelder Foto: Aage Hoiem, NTNU The University Library adopted a new organizational chart in May 2017. The new organization consists of seven sections: five in Trondheim, one in Gjøvik and one in Ålesund. Work routines and collaboration between the sections have been adapted to the new NTNU over the course of 2017. With sections and campuses in several plac- es and cities, there was a need to strengthen cooperation across the different sections. At the end of 2017, the library decided to organize its academic components into eight teams designed to work across all sections. This team organization will be implemented in 2018. Photo: Lene Johansen Løkkhaug, NTNU University Library A new library director began work on 1 July and a new section manager for the Library Division in Gjøvik, Kristin Aldo, started on 1 September. As a result of the end of the 2016/2017 hiring freeze, many new employees have joined the staff in all sections during the year. 2017 has been a year in which we have collected ourselves after the merger process and time has been spent on planning and preparing for new challenges in 2018. By the end of 2017, the library had been given a clear role in publishing research results and research data. The Uni- versity Library has also had a good dialogue with other departments on issues related to university education. Rune Brandshaug, Library Director, NTNU University Library 2 Allocation of costs The library's total costs in 2017 were NOK 235 million.
    [Show full text]
  • Rissa Kommunearkiv 1837 - Ca 1980 Foreløpig Registrering Pr
    Rissa kommunearkiv 1837 - ca 1980 Foreløpig registrering pr. juni 2008 L.nr Kommune: Arkivskaper: Innhold: Fra år Til år Merknad Hylle 427 ? ? Oppgave arbeidsgiverkonto 1945 1945 C094.3.4 428 ? ? Oppgave arbeidsgiverkonto 1945 1945 C094.3.4 429 ? ? Oppgave arbeidsgiverkonto 1945 1945 C094.3.4 430 ? ? Oppgave arbeidsgiverkonto 1945 1945 C094.3.4 573 ? ? Register over personer, f. dato og 1943 1944 C094.4.3 bosted 570 ? Den flyttbare landbruksskolen i Regnskap 1924 1933 C094.4.3 Fosen 571 ? Den flyttbare landbruksskolen i Regnskap 1926 1935 C094.4.3 Fosen 572 ? Den flyttbare landbruksskolen i Regnskap 1936 1944 C094.4.3 Fosen 592 ? Den flyttbare landbruksskolen i Regnskap 1933 1943 C094.4.3 Fosen 696 ? Formannskap Anvisningsbøker 1950 1954 C094.6.1 660 ? Jordstyre Nydyrkingsbidrag 1935 1939 C094.5.6 478 ? Kretssykekassen Råbalansebok 1927 1930 C094.3.6 476 ? Hjelpekassabok, skatter og fiskerpremie1934 1937 C094.3.6 246 ?? Journal 1947 1956 C094.1.4 464 ??? Arbeiderbruk- og boligbank Journal 1904 1916 C094.3.6 465 ??? Arbeiderbruk- og boligbank Kopibok 1905 1913 C094.3.6 668 Bjugn Overformynderi Journal 1884 1956 C094.5.6 666 Bjugn Overformynderi Kassabok 1884 1917 C094.5.6 680 Bjugn Overformynderi Kopibok, Lille rulle 1884 1889 C094.5.6 (1954) 670 Bjugn Overformynderi Lille rulle 1870 1950 C094.5.6 669 Bjugn Overformynderi Obligasjonsprotokoll 1884 1943 C094.5.6 683 Bjugn Overformynderi Regnskap 1915 1926 C094.5.6 684 Bjugn Overformynderi Regnskap 1884 1916 C094.5.6 681 Bjugn Overformynderi Rulle 1871 1923 C094.5.6 Rissa kommunearkiv 1837
    [Show full text]
  • Naturtyper I Rissa Kommune, Sør-Trøndelag Bioreg AS Rapport 2013 : 29
    Supplerende kartlegging av naturtyper i Rissa kommune, Sør-Trøndelag Bioreg AS Rapport 2013 : 29 Supplerende kartlegging av naturtyper I R ISSA KOMMUNE SØR - T R Ø N D E L A G BIOREG AS Rapport 2013:29 Utførende institusjon: Kontaktpersoner: ISBN-nr. Bioreg AS Finn Oldervik, Bioreg AS 978-82-8215-258-7 http://www.bioreg.as/ Prosjektansvarleg: Finansiert av: Dato: Finn Oldervik Fylkesmannen i Sør-Trøndelag 17.01.2014 [email protected] Tlf. 71 64 48 37 el 414 38 852 Referanse: Lien Langmo, S.H., Folden, Ø. & Oldervik, F. G. 2013. Supplerende kartlegging av naturtyper i Rissa kommune, Sør-Trøndelag Fylke. Bioreg AS rapport 2013 : 29. ISBN; 978-82-8215-258-7. Referat: På oppdrag fra Fylkesmannen i Sør-Trøndelag gjennomførte Bioreg AS i 2012 og 2013 en supplerende kartlegging av naturtyper i Rissa kommune. I 2012 registrerte også Miljøfaglig Utredning AS en del lokaliteter innenfor kommunen. Oppdraget omfatter i all hovedsak nykartlegging av naturtyper med hovedvekt på trua og utvalgte naturtyper, kystgranskog og arealer under press. Til sammen resulterte revisjon og nykartlegging i 61 lokaliteter og funn av 21 rødlistearter. I forhold til registreringene som ligger ute på Artskart (29.09.2013) er det 8 rødlistearter som med dette ble registrert som nye for Rissa kommune. For øvrig var det i første rekke snakk om sopp, og da beitemarksopp som tidligere i svært liten grad har vært registrert i kommunen. De fleste av de kartlagte lokalitetene er verdisatt til viktig – B. Det kan sies at dekningsgraden nærmer seg jevnt over middels til god i fjordnære strøk. Derimot er østlige deler av kommunen mindre godt undersøkt.
    [Show full text]
  • Områdeplan for Øvre Rotvoll, Offentlig Ettersyn Planbeskrivelse
    Byplankontoret Planident: r20150025 Arkivsak: 14/6975 Områdeplan for Øvre Rotvoll, offentlig ettersyn Planbeskrivelse Dato for siste revisjon av planbeskrivelsen : 5.9.2018 Dato for godkjenning av bystyret : Innledning Forslag til områdeplan er utarbeidet av Rotvoll Eiendom AS. Pir II AS har vært engasjert av Rotvoll Eiendom AS for å bidra med å utarbeide områdeplanen. C- Alcea AS, Brekke & Strand Akustikk AS, Cowi AS, Multiconsult AS og Norconsult AS har vært bidragsytere til utredningene og utarbeidelsen av planforslaget. Bygningsrådet vedtok i møte 5.5.2015 å gi Rotvoll Eiendom AS ansvaret for å utarbeideområdeplanen. Eksisterende situasjon Kommuneplanens arealdel Hensikten med planen er å tilrettelegge for en utbygging av et godt og tett boområde med møteplasser, funksjonsblanding og offentlige tjenestetilbud på Øvre Rotvoll. Planen åpner for ca 93999/18 Side 2 1650 boliger, lokalt sentrum, to barnehager og idrettsanlegg, inklusiv et bydelsbasseng. Brundalsforbindelsen reguleres som del av områdeplanen. Blågrønne strukturer, kulturminner og sentrale elementer i kulturlandskapet sikres i planen. Rotvoll Eiendom AS har som mål at Øvre Rotvoll gård skal utvikles til en grønn og bærekraftig bydel som det er godt å bo i, og som tar vare på viktige landskapsverdier. Det er utfordrende støy- og luftforhold i området, på grunn av at E6 Omkjøringsvegen, Innherredsveien Rv 706 og Haakon VII’s gate (Ladeforbindelsen) omkranser deler av byggeområdet som er avsatt i KPA (område 35 og 38). Planen er utredet med mål om at hele dette utbyggingsarealet kunne være med i områdeplanen. Utredninger av luftkvaliteten har imidlertid vist at det er vanskelig å få til tilfredsstillende boliger i deler av området nå.
    [Show full text]
  • FOR STADSBYGD PRESTEGJELD Nr 3 • 2015 • 65
    MENIGHETSBLAD FOR STADSBYGD PRESTEGJELD Nr 3 • 2015 • 65. årgang Med ønske om en god sommer ........ MENIGHETSBLAD FOR STADSBYGD, RISSA, HASSELVIKA OG SØR-STJØRNA MENIGHETER : Rissa kirkelige fellesråd. Utgiver Frivillige verv: Hjemmesider for menighetene: www.rissa.kirken.no MenighetsrådSsollefrdide Hree:lene Lien Langmo, tlf. 915 27 072 Stadsbygd: Redaksjon: Solveig Brørs, tlf. 958 41 937 Knut Inge Blix Furuseth – redaktør, Terje Breivold, Rissa: Nils Richard Hassel, tlf 917 01 151 Nils Richard Hassel, Anne Berit Berg, Rose Ramsø, Hasselvika: Oddny Bliksås Frengen, tlf 73 85 38 77 Lars Bromstad, Tone Alseth Larsen. Sør-Stjørna: Rissa kirkelig fTeelrljees rJåødn: vik, Stadsbygd MenBiagnhkegtisrob:l a4d2e1t3s.3 k0o.1n3to6:81 Kontakter forA bstlroidm Ksotjernf,o tlnf d73e n8e5 : 12 36 Rein: Konto: 4202.15.74907 ProOdrukklas jGonra: fiske AS Midt-Norge Regnskap, tlf 73 85 48 50 Grønøra, 7300 Orkanger Rissa: Konto: 4213.30.47640 Stadsbygd Sparebank, tlf 73 85 50 00 Stadsbygd: Innlevering av stoff: Konto: 4336.20.04900 (Senest dagen før) Jorid Nebb: tlf 94 83 45 68 Rmiessnaig khirekteskbolandtoer,t @71r0is0s Ra.ikssoammune.no Hasselvika: Astrid Elvebakken, tlf 414 31 011 Konto: 4213.30.33844 3F.r issetp ftoerm nbeesr tfeo rn huømsmtbleard:e t som kommer COOP Fevåg, tlf 73 85 38 20 20. september Frengen: Konto: 4336.15.55695 Elin Dahlen, tlf 73 85 39 75 og 994 47 219 Selnes: Kirkekontoret i Rissa Konto: 4336.15.55695 Rådhuset, Rissa Coop Råkvåg: tlf 975 75 634 Tlf. 73 85 28 97 Råkvåg: Konto: 4212.57.11272 E-post: [email protected] Mary Fiksdal, tlf 73 85 31 68 Sørfjorden: Konto: 0530.50.06531 ÅpnMianngdsatgi,d oenrs: dag, torsdag og fredag: kl.
    [Show full text]
  • Lade, Leangen Og Rotvoll Kommunedelplan
    TRONDHEIM KOMMUNE LADE, LEANGEN OG ROTVOLL KOMMUNEDELPLAN HØRINGSUTKAST PLAN- OG BYGNINGSENHETEN 27. NOVEMBER 2003 Trondheim kommune Forord Dette er forslag til kommunedelplan for Lade, Leangen og Rotvoll. Planforslaget består av planbeskrivelse, plankart og bestemmelser. Planen er utarbeidet i målestokk 1:5.000 og vil være juridisk bindende i denne målestokken. Vedlagt plankart er i 1:10.000. Forslaget er utarbeidet av plan- og bygningsenheten. Arbeidet med kommunedelplanen har pågått i 4 år og mange personer ved enheten har deltatt. Et forslag til kommunedelplan for Lade-Leangen har vært på høring tidligere. Idar Støwer var da ansvarlig saksbehandler. Beslutningen om at jernbanens godsterminal likevel ikke skal flyttes til Leangen, medførte at premissene for planarbeidet ble vesentlig endret. På bakgrunn av dette, ble nye forutsetninger og prinsipper for kommunedelplanen behandlet i Bygningsrådet i mars 2003. Prinsippene har dannet grunnlag for det høringsforslaget som nå foreligger. Arbeidet med dette forslaget er utført av Jorun Gjære, Ingrid Sætherø, Kathrine Strømmen og Line Snøfugl Storvik, med sistnevnte som ansvarlig saksbehandler. Plankart og temakart er utarbeidet av Berit Myren. Plan- og bygningsenheten 27.11.2003 ENDRINGER Noe korrektur og endringer 1.12.2003 Lade, Leangen og Rotvoll – Forslag til kommunedelplan Side 1 Trondheim kommune Innholdsfortegnelse 1 Planens problemstillinger og målsettinger ...........................................................................3 1.1 Problemstillinger.............................................................................................................3
    [Show full text]
  • Hensynssoner Utvalgte Kulturmiljø
    Hensynssoner utvalgte kulturmiljø Kommuneplanens arealdel 2012-2024 Vedlegg 5 Forord Nye hensynssoner for kulturmiljø og kulturlandskap er utarbeidet med bakgrunn i at formålet institusjonsområder skal tas ut av kommuneplanens arealdel og at plan- og bygningsloven fra 2009 åpner opp for å bruke hensynssoner. En kulturminneplan for Trondheim kommune er under arbeid. Å avsette hensynssoner for kulturmiljø og kulturlandskap i kommuneplanens arealdel er et viktig ledd i arbeidet med å styrke kulturminnevernet i Trondheim– som er hovedmålet for kulturminneplanen. Hensikten med hensynssoner for kulturmiljø og kulturlandskap er at den kulturhistoriske verdifulle bebyggelsen og særpregede områder skal søkes bevart. Mange av kulturminnene i hensynssonene har fredningsvedtak, er med i spesialområder for bevaring i gjeldende reguleringsplaner eller vises i ”aktsomhetskart kulturminner”. Med hensynssoner i arealplankartet med tilhørende retningslinjer, vil man raskt få oversikt over særpregede kulturmiljøer i kommunen, samt få informasjon om hvordan man skal forholde seg til eksisterende kulturminner ved planlegging av nye tiltak. 04.12.2012 Einar Aassved Hansen Marianne Langedal Kommunaldirektør Miljøsjef KOMMUNEPLANENS AREALDEL 2012-24 KULTURMILJØER I TRONDHEIM MED KULTURHISTORISK VERDI Listen nedenfor omfatter en rekke miljøer der kulturhistoriske verdier er fremherskende, og der det er grunn til stor varsomhet med hensyn til alle endringer av miljøkvalitetene. Miljøene er ordnet etter løpenummer som i prinsippet er tilfeldig valgt. Beskrivelsene er høyst kortfattede, og kun ment som stikkord som skal gi en pekepinn om hvilke historisk og antikvarisk relaterte miljøkvaliteter det i hovedsak er tale om i de enkelte områdene. Områdene er vist med skravur på arealplankartet. 1 1.1 ”Onsøyhåggan” med tilstøtende LNF-område i dalføret Velbevart og landskapsmessig særlig godt eksponert ”snitt” av Bynesets kulturlandskap, inkl.
    [Show full text]
  • «Skolen I Minnet» I «Skolen Rosemarie Kristine Rein Lindberg Rein Kristine Rosemarie
    View metadata, citation and similar papers at core.ac.uk brought to you by CORE provided by NORA - Norwegian Open Research Archives Rosemarie Kristine Rein Lindberg Rosemarie Kristine Rein Lindberg Rosemarie Kristine «Skolen i minnet» Skolegang under andre verdenskrig i Trondheim Masteroppgave «Skolen i minnet» «Skolen Masteroppgave i historie NTNU universitet Trondheim, våren 2014 Det humanistiske fakultet Det humanistiske Institutt for historiske studier historiske for Institutt Norges teknisk-naturvitenskapelige teknisk-naturvitenskapelige Norges Skolen i minnet Skolegang under andre verdenskrig i Trondheim Rosemarie Kristine Rein Lindberg Masteroppgave i historie Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) Det humanistiske fakultet Institutt for historiske studier Trondheim, våren 2014 Omslagsfoto: Ila skole. Bildet tilhører Trondheim byarkiv. 2 Forord Morfar, denne oppgaven er til deg. Tusen takk for at du har fortalt meg om ditt liv som skolegutt i Trondheim under andre verdenskrig og for at du lar meg skrive om det. Du er grunnen til min store interesse for Trondheims historie, og uten deg hadde ikke denne masteroppgaven blitt til. Du er en sann kilde til inspirasjon, og jeg håper på å en dag bli like klok som deg. Takk også til Mormor, som alltid stiller opp og alltid er så stolt av meg. Takk til min fantastiske Mamma som alltid har trodd på meg, og støttet meg gjennom disse seks årene på universitetet. En bedre mamma kan ingen be om. Uten deg hadde ikke dette gått! Takk skal også Kåre ha, for at du er en bauta i livet mitt. Alle burde ha noen som deg i livet sitt. Våren 2010 tok jeg et fag på NTNU som skulle vise seg å bli veldig viktig for mitt videre løp på universitetet.
    [Show full text]
  • The European Landscape Convention and the Question of Public Participation
    Landscape Research, Vol. 32, No. 5, 613 – 633, October 2007 The European Landscape Convention and the Question of Public Participation MICHAEL JONES Department of Geography, Norwegian University of Science and Technology, Trondheim, Norway ABSTRACT This paper explores some of the implications for policy-makers and administrators of introducing effective public participation in landscape protection, management and planning in accordance with the European Landscape Convention. The paper discusses justifications for public participation and what participation entails, and engages with the questions of who is entitled to participate and whether there are landscapes that participation does not apply to. The article then suggests different forms that participation may take. It presents two typologies of participation and what they imply for public participation in practice. Examples from Norway are taken as illustrations. KEY WORDS: European Landscape Convention, Norway, public participation, social justice Preamble—The Red Caravan: A Norwegian Example of Public Participation On 6 November 2006 a car towing a bright red caravan rolled into the car park of the Saupstad Centre in the 1970s’ planned suburb of Kolstad on the southern side of the city of Trondheim in Central Norway. The morning was cold and frosty, but bystanders approached the red caravan with curiosity. Its pending arrival had been announced by the local newspaper, Adresseavisen. The caravan belonged to a young architect, Ha˚ kon Matre Aaserød, who had grown up locally and established an architectural practice in Oslo called Fantastic Norway. Sitting in the red caravan Downloaded by [University of Victoria] at 07:30 16 March 2016 over coffee and ginger biscuits, the inhabitants of Kolstad were invited to suggest to the architect what they felt needed to be done to refurbish and revitalize the Saupstad Centre and its surroundings.
    [Show full text]