Konjunkturrapport 2016

KONJUNKTURRAPPORT 2016

FORORD

NORSK INDUSTRI ER TI ÅR i 2016. Prosess- Ved etableringen var innpå 100 medarbei- industriens Landsforening (PIL) og Teknologi- dere tilknyttet Norsk Industri. Nå er antall bedriftenes Landsforening (TBL) var i 2006 ansatte under 60 personer. I løpet av de ti hver for seg store industriorganisasjoner. årene som er gått, er kontingenten redusert Da de fusjonerte og ble til Norsk Industri, fra 1,7 promille (PIL) og 1,55 promille (TBL) var suverent største landsforening i NHO et av lønnsmassen til neste års kontingent som faktum. Ved tiårsjubileet er det på sin plass å er foreslått til 0,8 promille. Samtidig er med- rette en stor takk til fremsynte tillitsvalgte for lemsfordelene utbygget. jobben de gjorde med å etablere vår felles industriorganisasjon Norge trenger mer industri i fremtiden for å trygge velferden. Industrien er alltid i Etter opprettelsen av Norsk Industri, har endring. Medlemmene ser offensivt på at organisasjonen fungert som «en magnet». digitalisering av industri åpner for stadig mer Flere store og små enkeltbedrifter er kommet avanserte produksjonsteknologier innenfor til som medlemmer. Det samme gjelder også for eksempel 3D-printing, robotisering og hele industribransjer. Dermed har Norsk automasjon. Økt bruk av sensorteknologi, Big Industri anno 2016 en vesentlig bredere platt- Data og skyteknologi gir grunnlag for nye form enn hva som var tilfellet i 2006. forretningsmodeller, nye integrerte tjenester og en bevegelse oppover i den teknologiske Eksportindustrien kan ikke sende særnorske verdikjeden. kostnader videre til kunden. Eksportindustri- en må konkurrere internasjonalt hver eneste Samtidig rammer den lave oljeprisen deler av dag for å vinne oppdrag og overleve. Det medlemsmassen hardt. Vi har i vårt jubileums- krever kontinuerlig omstilling og evne til nummer av konjunkturrapporten skrevet litt å endre seg raskt. Den trenger dyktige og ekstra om disse utviklingstrekkene. omstillingsmotiverte medarbeidere.

Hilde Aasheim, styreleder Stein Lier-Hansen, adm. dir.

INNHOLD

FORORD...... 3

SAMMENDRAG...... 6

1. UTSIKTENE FOR 2016...... 9 1.1 Omsetning og eksport...... 9 1.2 Sysselsetting og arbeidsmarked...... 11 1.3 Nedgang i petroleumsinvesteringer...... 13 1.4 Investeringene i fastlands-Norge...... 16 1.5 Utviklingen i verdensøkonomien...... 19

2. INDUSTRIENS SITUASJON VED UTGANGEN AV VERDENSØKONOMIEN...... 23 2.1 Kronekursen...... 23 2.2 I kjølvannet av Paris...... 29 2.3 Industrielle endringer...... 31

3. MARKEDSKONSEKVENSER AV OLJEPRISFALLET...... 39 3.1 Analyse av Rystad Energy AS...... 39 3.2 Analyse av INTSOK...... 52

4. INDUSTRI FUTURUM – FREMTIDEN PRODUSERT I NORGE...... 63 4.1 Klar for den fjerde industrirevolusjon...... 63 4.2 Analyse av SINTEF...... 81

POLITIKKANBEFALINGER...... 101 5.1 Bruk av oljepenger...... 101 5.2 Norges Banks rolle...... 102 5.3 Lånemarkedet...... 103 5.4 Skattereformer...... 104 5.5 Klimaforpliktelsenes konsekvenser...... 112 5.6 Andre rammebetingelser...... 114 5.7 Digitaliseringsutfordringens konsekvenser...... 114

OM UNDERSØKELSEN...... 129 Vedlegg 1 Spørreundersøkelsen...... 130 Vedlegg 2 Bedrifter som har svart på undersøkelsen...... 134

5 SAMMENDRAG

DET FORVENTES NULLVEKST i industriens Industrien er i endring. Medlemmene ser totale omsetning i år, både på hjemmemarke- offensivt på at digitalisering av industri åpner det og på eksportmarkedet. Det er svakt. Bak for stadig mer avanserte produksjons- dette gjennomsnittstallet er en sterk spred- teknologier innenfor for eksempel 3D-printing, ning i materialet. Noen har sterk vekst, andre robotisering og automasjon. Økt bruk av har sterkt fall. Det er de største konsernene sensorteknologi, Big Data og skyteknologi med over en milliard i omsetning som har gir grunnlag for nye forretningsmodeller, nye svakest utsikter, men også størst sprik. Nær integrerte tjenester og en bevegelse oppover halvparten av de 50 bedriftene i utvalget i den teknologiske verdikjeden. Vi har i årets med mer enn en milliard i omsetning har mer rapport brukt mye plass på å beskrive alt det enn ti prosent vekst eller fall. Svært mange spennende som pågår. De nye mulighetene av dem er innenfor leverandørindustrien, lar seg best realisere om vi oppgraderer kom- heretter kalt oljeklyngen. petansen og satser mer på felles testsentre.

Kronekursen svekket seg ti prosent i 2015. 30 prosent av bedriftene har planer om Dette har eksportindustrien totalt profitert større investeringer de neste to årene. For godt på. Men for flere bedrifter er det sterke eksportindustrien bidrar den svake krone- prispresset internasjonalt av større betyd- kursen. Energiprisen er akseptabel, særlig for ning. Og norske underleverandører med energiintensiv industri i en periode fremover. dyrere innsatsvarer ender ofte i skvisen. Hvis alt dette kombineres med fornuftige Mange opererer i markeder der prisene er lønnsoppgjør fremover og industrivennlige sterkt fallende. Og oljeprisens fall har ført til skattereformer, er det potensiale for mange et særlig kraftig prispress for oljeklyngen. store og små investeringer i norsk industri de nærmeste årene. Oljeprisen gikk i januar under 30 dollar per fat, og det er vanskelig å se noen nedre Ettersom oljeindustrien skyver på prosjekter grense på kort sikt. Vi antar at både 2016 og og forårsaker kraftig prisfall i kjølvannet av 2017 blir krevende år for leverandørindustri- oljeprisens fall, reduseres markedsmulig- en, med en forventet nedgang i omsetningen hetene for oljeklyngen. De som fortsatt i 2016 og i beste fall flat utvikling i 2017. forblir i bransjen, nedbemanner hardt og jobber offensivt videre med produktivitet og Samlet spår industrien totalt fire prosent teknologiendringer. Noen nedbemanner på færre ansatte i år. Oljeklyngen er langt fra kort sikt, men prøver å komme seg gradvis ferdig med nedbemanningen ettersom den over i andre markeder med sine produkter, spår minus seks prosent. Men også i resten av tjenester, kunnskapsbase og teknologi. Blant industrien er det forventet nedgang – minus ovennevnte bedrifter er det mange som har to prosent. Jevnt over anses arbeidsmarke- behov for å strekke permitteringsregelverket det som svært lite stramt. Det er et relevant til 52 uker. Andre slipper lettere unna ned- bakteppe for årets lønnsoppgjør. bemanningen, da de allerede har flere

6 markeder å spille på, og vrir seg raskt over kapital fjernes, så får Stortinget ellers vurdere mot andre kundegrupper. Mangfoldet er formuesskatt på andre objekter. stort, og dynamikken er sterk. Vi konstaterer omfattende oljepengebruk i år, Oppdrettsnæringen er inne i en høykonjunk- men da innretningen er god og avmattingen tur. Denne næringen etterspør båter og mye i norsk økonomi er tydelig, er omfanget på utstyr til videre ekspansjon og, ikke minst, kort sikt riktig. Fremover er det likevel fort- for å løse de miljøproblemene næringen satt viktig at Norges Bank utgjør førstelinje- har. Myndighetene bidrar med insitamenter forsvaret mot sjokk i økonomien. til nyutvikling. Vi registrerer svært mange industribedrifter med minst en fot inn mot På klimaområdet må industrien forholde seg oljeindustrien som vrir seg mot mulighetene til EUs målsettinger for 2030, hvor omfan- innen oppdrett og fiskeri. get av norske industribedrifters klimatiltak avhenger av kvoteprisen. Det er også krav om Stortinget skal i år forholde seg til flere refor- vesentlige utslippskutt i 2050. Et utvalg av mer innen bedriftsbeskatning. Det er viktig landets industribedrifter innenfor blant annet med en harmonisering av selskapsskatten prosessindustrien og olje- og gassnæringen til nivå med nabolandene, men det må ikke skal, etter bestilling fra Ekspertutvalget for skje på bekostning av startavskriving på 30 Grønn konkurransekraft, lage et veikart for prosent for maskiner som Stortinget vedtok sektorenes samlede klimainnsats frem mot i 2014. Sistnevnte tilsvarer hele tre prosent- 2050; et arbeid som allerede er påbegynt. poeng lavere selskapsskatt for industribe- Målsettingen med veikartet er å identifisere driftene. Det bør også være et stort dilemma de teknologiske løsninger som kreves for å nå for Stortinget at regjeringens forslag til nullutslippsvisjonen, uten at dette går på be- innretning av renteberegningsregelen hardt kostning av konkurransekraft og verdiskaping. rammer helnorske selskaper. På ikke-kvotepliktig område må myndighe- Norsk Industri støtter Finansdepartemen- tene fortsatt stimulere innovasjonssatsing tets forslag til endring i regelverket for kombinert med målrettet virkemiddelbruk, eiendomsskatt på arbeidende kapital som særlig mot transportsektoren. Dette inne- maskiner og produksjonsutstyr. Muligheten bærer batteriløsninger og elektrisitetsforsy- for at kommuner kan skrive ut eiendoms- ning til ferger og annen nærskipsfart, bruk av skatt på maskiner og produksjonsutstyr må flytende naturgass (LNG) og hybridløsninger fjernes. Eiendomsskatt bør kun skrives ut på i skipsfart og kollektiv veitransport. Ytterlige- bygg og tomt, og med et likt regelverk for re satsinger er pågående arbeid for å fremme alle næringer. bruk av biomasse til tungtransport og fly- trafikk, samt utvikling av bioplastprodukter. Norsk Industri håper stortingsbehandlingen ender med at formuesskatten på arbeidende

UTSIKTENE FOR 2016 1

1.1 OMSETNING OG EKSPORT disse bedriftene heretter i rapporten som Norsk Industri har fått god respons fra med- «oljeklyngen». lemmene om hvordan året ser ut kvantitativt og kvalitativt. Bedriftene i oljeklyngen utgjør ca. en tredjedel av total omsetning. Disse forventer et fall Bedriftenes bakteppe i år er moderat vekst på seks prosent i år. Fallet ville vært større i norsk økonomi, moderert vekst og stort om ikke kjempeprosjektet Johan Sverdrup prispress internasjonalt, en kronekurs som hadde blitt realisert. Prosjektet fremstår i år ved inngangen av året er historisk svak og en som det beste motkonjunkturtiltaket i norsk oljepris som har blitt enda lavere enn i fjor, da økonomi. mange mente den hadde nådd bunnen. Bedriftene utenfor oljeklyngen har forventet Ut ifra dette er prognosen vi kommer med, vekst på tre prosent. basert på innspill fra medlemmene i januar, moderate for omsetning og eksport i år. Samlet sett er bedriftene med under 100 millioner i omsetning klart mest optimistisk, Omsetning med forventet syv prosent vekst. For disse Det forventes en samlet nullvekst i omset- bedriftene forventer oljeklyngen minus en ningen i år, både på hjemmemarkedet og på prosent, mens annen industri har vekstanslag eksportmarkedet (se figur 1.1). Målt på denne på over åtte prosent. måten ligger det an til et svakt år i år. Bak gjennomsnittstallet ligger en sterk spredning Det er de største konsernene som rammes i materialet. Noen har sterk vekst, andre har hardest i år. Konserner med over en milliard sterkt fall. Noen har sterk vekst i år etter å ha i omsetning har gjennomsnittlig forventet fått smellen i fjor, mens andre får smellen i år minus en prosent omsetningsvekst. Blant etter god vekst i fjor. disse bedriftene er spriket usedvanlig stort i år. Nær halvparten av de 50 bedriftene med Vi har skilt ut de industribedriftene som leve- mer enn en milliard i omsetning har mer enn rer mer enn 25 prosent til olje- og gass- ti prosent vekst eller fall. Svært mange av industrien/leverandørindustrien. Vi omtaler dem er innenfor oljeklyngen. Dette avspeiler

9 UTSIKTENE FOR 2016

1.1 INDUSTRIENS OMSETNINGSUTVIKLING DE SISTE ÅRENE

KILDE: SSB/NORSK INDUSTRI

hvor de er i verdikjeden, og til dels hvordan nullvekst hjemme og på eksport, har annen det gikk med dem i fjor. Flere opplevde fall i industri pluss 14 prosent på eksport og pluss fjor og venter vekst i år – eller omvendt. 7 prosent på hjemmemarkedet. Milliardbedriftene i oljeklyngen har forventninger på minus åtte prosent, mens annen Milliardkonsernene, derimot, har grovt sett industri forventer vekst på to prosent. nullvekst internasjonalt og forventet minus to prosent i Norge. Milliardbedriftene i Eksport oljeklyngen forventer fall på ni prosent på Samlet venter utvalget nullvekst på hen- eksport og fall på åtte prosent hjemme. holdsvis eksport og det norske markedet. Utenom oljeklyngen ser milliardbedriftene Bedriftene i oljeklyngen forventer ni prosent noe lysere på det, med en prosent eksport- redusert eksport og fem prosent redusert vekst og fem prosent vekst på hjemme- salg i Norge. Annen industri er noe mer opti- markedet. mistisk, med drøyt en prosent eksportvekst og fem prosent økt salg i Norge. Vi har også delt inn bedriftene avhengig av eksportandel. Da finner vi ut at bedriftene Igjen kommer bedriftene med under 100 som har eksportandel under 25 prosent, har millioner kroner i omsetning klart best ut, størst forventet omsetning i år på to prosent. med forventninger om hele 12 prosent Men det skyldes vekst hjemme, mens ekspor- eksportvekst og 6 prosent økt salg i Norge. ten avtar – fra lav andel. Størst eksport- Mens denne minste delen av oljeklyngen har forventning har bedriftene som allerede har

10 UTSIKTENE FOR 2016

TABELL 1.1 VARER MED EKSPORTØKNING I 2015 Eksportverdi Vekst (%) (milliarder kroner) Varer av metaller 11,6 37,5

Instrumenter/apparater 16,1 21

Maskiner og transportmidler 100,1 16,3

Kjemiske produkter 51,7 13,7

Metaller 56,3 5,5

Fisk og fiskeprodukter 72 7,3

Papir og papirvarer 4,7 5,4

Råvarer 15,9 3,4

over 50 prosent eksport, men disse forventer reforhandlet med blant annet lavere pris som tilbakegang på hjemmemarkedet. resultat. Dette har sterkt påvirket sysselsettingen gjennom fjoråret og inn i år. Bedriftene i oljeklyngen er mindre eksport- orienterte ettersom de utgjør en snau fjerde- Den største nedbemanningen i fjor i Norsk del av utvalgets eksport. Industris medlemsmasse var innleide i oljeklyngen og ansatte på vedlikeholdsmarkedet. Eksporten fra fastlandsbedriftene økte med 5,1 Disse regnes av SSB for å høre hjemme i prosent i 2015, anført av høyere eksport for in- forretningsmessig tjenesteyting og petro- dustrivarer, men trukket ned av lavere eksport leumssektoren, og er dermed formelt ikke av raffinerte petroleumsprodukter. Den eneste industrisysselsetting. Man må derfor forstå andre varegruppen i eksporten som gikk ned industrien for å forstå offisiell statistikk. i 2015, var elektrisk kraft med en nedgang på 24 prosent til 4,1 milliarder kroner. Mange forhandlingsmøter I hele fjor var det pågående nedbemanning i oljeklyngen. Innen 14 dager etter oppsigelse 1.2 SYSSELSETTING OG kan den ansatte be om et forhandlingsmøte ARBEIDSMARKED iht. AML §17-3. Hvis ikke avholdt forhandlings- Halveringen av oljeprisen siden sommeren møte avslutter saken, kan den oppsagte 2014, og deretter grovt sett en ny halvering vurdere å gå til søksmål. siste halvår, har gitt svært negative vekst- impulser til bedriftene i oljeklyngen. Dette Søksmål må eventuelt reises innen åtte uker har ikke bare ført til utsettelse av investerin- etter forhandlingenes avslutning. Dersom ger og vedlikehold, men også til et kraftig forhandling ikke er holdt, må søksmål reises prispress i bransjen. Mange rammeavtaler er innen åtte uker etter at oppsigelsen fant sted.

11 UTSIKTENE FOR 2016

Hvis den oppsagte bare vil kreve erstatning, For de andre industribransjene er det mindre må søksmål reises innen seks måneder etter endring i sysselsettingen i fjor. forhandlingenes avslutning, eventuelt etter at oppsigelsen fant sted. Den industribransjen som er sterkest berørt av nedgangen i oljepris, er Utvinnings- Blir søksmål reist, vil den oppsagte ha rett tjenester med en reduksjon i samme periode til å fortsette i stillingen mens søksmålet på 3600 ansatte (-10,9 prosent) til 29 400. behandles med mindre retten bestemmer Denne bransjen regnes ikke som industri noe annet (gjelder ikke midlertidig ansatte). i Nasjonalregnskapet, til tross for at to Dette er betinget av at søksmålet reises tredjedeler av de sysselsatte i bransjen er innen åtte uker fra oppsigelsen er gitt eller ansatt i industribedrifter (resten i boresel- forhandlingen er avsluttet, og innen utløpet skap og rederier). De fleste bedriftene i av oppsigelsesfristen. Det samme gjelder om bransjen er medlemmer av Norsk Industri. vedkommende innen utløpet av oppsigelses- Inkludert utvinningstjenester er nedgangen fristen skriftlig har gitt virksomheten under- i industrisysselsettingen på 6000 ansatte de retning om at søksmål vil bli reist innen to siste årene. åtte-ukersfristen. I tillegg er det en større reduksjon i antall På grunn av omfanget av nedbemanningen innleide i industribedriftene. Før oljepris- og generelt sett et trangere arbeidsmarked nedgangen var det over 20 000 innleide i for de berørte arbeidstakerne, er det en industrien. Dette tallet er betydelig redusert. større andel enn ved tidligere nedbeman- Ifølge Nasjonalregnskapet har også bran- ningsbølger som har bedt om forhandlings- sjen for petroleumsutvinning en nedgang i møter og sendt inn søksmål. Dette bidrar til sysselsettingen på 3700 ansatte, og bransjen at nedbemanningen går noe langsommere hadde i tredje kvartal 2015 28 600 ansatte. enn ellers, ved at arbeidsgivers lønnsplikt Dette tilsvarer en reduksjon i sysselsettingen drar ut i tid. på 11,5 prosent de to siste årene.

Lavere samlet sysselsetting i industri, og Sysselsetting sterk nedgang i oljevirksomhet I år spår industrien totalt fire prosent færre Samlet sysselsetting i industrien er redusert ansatte. Oljeklyngen er langt fra ferdig med med 2400 ansatte gjennom 2014 og 2015, til nedbemanningen ettersom den spår minus 248 600 ansatte. Dette viser tall fra Nasjo- seks prosent. Men også i resten av industrien nalregnskapet til Statistisk sentralbyrå per er det forventet nedgang – minus to prosent. tredje kvartal 2015. Nedgangen gjennom 2014 og 2015 er størst innen Verkstedindustri Bransjene er litt faseforskjøvet. Oljeklyngen, med 3600 færre årsverk (-5,1 prosent) til 67 som i svært stor grad reduserte antall innlei- 300 sysselsatte, fulgt av Verftene med en de i fjor, ventes å redusere fast ansatte med nedgang på 2700 ansatte (-8,7 prosent) til 28 snaut syv prosent, mens man øker antall 500 ansatte. Størst økning i sysselsettingen innleide med to prosent. Annen industri er det i Næringsmiddelindustrien, med en forventer å redusere fast ansatte med drøyt vekst de to siste år på 2400 ansatte til over en prosent, mens man her er i gang med 55 000 på slutten av 2015. Det er særlig innen en kraftig slanking av innleide, ettersom oppdrett at bransjen vokser i sysselsetting. de spås ned elleve prosent. Det er imidler-

12 UTSIKTENE FOR 2016 tid relativt få innleide i industrien utover noenlunde lik. Også her er arbeidsmarkedet oljeklyngen. vesentlig enklere for arbeidsgiverne innen oljeklyngen. Tilgjengeligheten er omtrent Typer arbeidskraft som i fjor, mens knapt noen bedrifter melder Vi har også i år spurt industrilederne om at arbeidsmarkedet oppleves som størst for stramheten i arbeidsmarkedet for noen sen- operatører. trale yrkesgrupper. I fjor ble arbeidsmarkedet vesentlig mindre stramt for alle kategorier Figurene 1.2 og 1.3 viser temperaturen i arbeidskraft. Denne utviklingen fortsetter arbeidsmarkedet sett fra arbeidsgivers delvis i år. ståsted, og er relevante som bakteppe til årets lønnsoppgjør. Figuren illustrerer at andelen tilgjengelighet på sivilingeniører/ingeniører har økt kraftigere utover fjorårets rapport. Ettersom industrien 1.3 NEDGANG I PETROLEUMS- i oljeklyngen nedbemanner mest, og i fjor INVESTERINGER nedbemannet med en stor andel ingeniører, Nedgangen i petroleumsinvesteringene rapporterer de om enklest arbeidsmarked for fortsetter både i 2016 og 2017, viser tall fra arbeidsgivere. Norsk Industri har aldri tidlige- alle prognosemakerne. Med dagens oljepris re opplevd så sterke utslag i arbeidsmarkedet venter ingen prognosemakere oppgang på som vi ser i figur 1.2. norsk kontinentalsokkel i 2017. Det store Johan Sverdrup-feltet står for en stor andel Vi ser grovt sett det samme bildet blant ope- av norske petroleumsinvesteringer de kom- ratørene, men der er situasjonen i fjor og i år mende årene.

1.2 HVORDAN OPPLEVES TILGANG PÅ SIVILINGENIØRER OG INGENIØRER?

KILDE: NORSK INDUSTRI

13 UTSIKTENE FOR 2016

1.3 HVORDAN OPPLEVES TILGANG PÅ OPERATØRER?

KILDE: NORSK INDUSTRI

Investeringene på norsk sokkel går ned med på oljepris over 50 dollar per fat. I skrivende 22 milliarder kroner (-11,3 prosent) fra 2015 til stund ligger oljeprisen på rundt 30 dollar 2016. Dette viser tall fra SSB. I 2016 forventes fatet. det investeringer på 171 milliarder kroner mot en forventning på 193 milliarder i 2015. I Oljedirektoratet offentliggjorde 13. januar 2014 var investeringene i petroleumssektoren rapporten «Sokkelåret 2015», og understre- på rekordhøye 214 milliarder kroner. Dette ker den svakere utviklingen ved at samtlige betyr altså en reduksjon av investeringsni- prognoser er nedjustert sammenlignet med vået på sokkelen med over 20 prosent siden tilsvarende rapport for et år siden. Direkto- 2014, ifølge SSB. Det er særlig anslagene ratet forventer imidlertid en samlet aktivitet for investeringer innen letevirksomhet, felt i (investering, leting og drift) på om lag 225 drift og rørtransport som er redusert, mens milliarder kroner i årene fremover. Sterk ned- tallene indikerer moderat oppgang innenfor gang i 2016, så moderat ned til 2018. kategoriene feltutbygging, landvirksomhet samt nedstengning og fjerning. For perioden Sverdrup – en gigantisk verdiskaper 2017-2018 betyr byggingen av Sverdrup- Johan Sverdrup er blant de fem største feltet at det forventes et økt investeringsnivå, oljefeltene på norsk sokkel. Med forventede men deretter en ny fallende trend dersom ressurser på 1,7–3 milliarder fat olje vil feltet ikke nye prosjekter av betydelig størrelse blir være et av de viktigste industriprosjektene i vedtatt utbygd. Norge de neste 50 årene. Utbygging og drift av elefantfeltet vil gi inntekter og sysselset- Imidlertid er mange av prognosene bygget ting til nye generasjoner, og ifølge operatøren

14 UTSIKTENE FOR 2016

DE 15 STØRSTE KONTRAKTENE I 2015 FOR NORSK SOKKEL 1.4 HAR EN VERDI PÅ OVER 53,5 MILLIARDER KRONER

KILDE: RYSTAD ENERGY AS

Statoil kan første fase av utbyggingen gi bygging i Asia. Det er Aibel, Kværner, Aker 51 000 norske årsverk, og i driftsfasen 2 700. Solutions og Samsung i Sør-Korea som har fått de største kontraktene. Utbyggingen av Produksjonsstart er berammet til slutten av dette feltet vil prege norsk leverandørindustri 2019. Feltet bygges ut i faser, der første fase betydelig i byggeperioden frem til slutten av består av et feltsenter med fire plattformer. 2019, men også i den 50 år lange driftsfasen Utbyggingen i fase 1 hadde opprinnelig vil feltet gi stor aktivitet hos ulike norske planlagt kostnad på 117 milliarder kroner, men leverandørmiljøer. det ser ut til at dette beløpet blir en del lavere på grunn av hard konkurranse i markedet, økt Kraftig nedgang internasjonalt standardisering og effektiv prosjektgjennom- Investeringer i petroleumssektoren går føring. kraftig ned fra 2015 til 2016. Ulike, men stadig mer negative, anslag gjøres av konsulenter og De fleste større kontrakter for utbyggingen er investeringsbanker. Oljeselskapene annon- tildelt, og det er svært hyggelig å registrere serer kutt i investeringer og driftskostnader. at ca. 75 prosent av kontraktene har norsk DNB Markets skriver i en analyse at investe- fakturaadresse. Kontraktstrategiene til Statoil ringene offshore (E&P) faller med 40 prosent har, etter Norsk Industris mening, vært riktig fra 2014 til 2016. for en slik gigantutbygging. De norske selskapene har økt sin konkurransekraft betydelig En rapport fra konsulentselskapet Wood den siste tiden, og i tillegg har nok Statoil tatt Mackenzie, omtalt i Financial Times 13. januar med i sine vurderinger læring og erfaring fra 2016, viser at verdien av utsatte internasjo-

15 UTSIKTENE FOR 2016

nale petroleumsprosjekter har økt fra 200 nedgang i aktivitet og massive nedbeman- milliarder dollar i juni 2015 til 380 milliarder ninger, har det blitt tildelt mange viktige dollar i januar 2016. Et av prosjektene som og store kontrakter til norske leverandører i konsulentselskapet har med på listen er Jo- 2015. De fleste av disse går over flere år, og han Castberg, som ifølge Wood Mackenzie er mange av rammekontraktene har varighet på det sjette største feltet som er utsatt, med et inntil ti år. For de nye rammekontraktene for anslag på 539 millioner fat i samlede reserver. isolasjon, stillas og maling har Statoil valgt en Utsettelsen omfatter 68 prosjekter som ville varighet på hele 15 år. gitt 2,9 millioner fat per dag i petroleumspro- duksjon. Financial Times skriver: Den største aktøren Statoil tildelte nye ram- mekontrakter i desember 2015 til en totalver- «In an authoritative study published today, di på 24 milliarder kroner. Disse omfattet alle the energy consultancy Wood Mackenzie selskapets installasjoner på sokkelen samt says development of 68 significant projects, landanleggene Sture, Kollsnes, Kårstø og or 27bn barrels of oil equivalent in reserves, Melkøya. Disse kontraktene har en varighet has been put back as companies scramble to på seks år, med opsjon på ytterligere fire år. curtail costs and protect dividend payouts. Dette er svært viktige langsiktige kontrakter for de som nådde opp i en sterk konkurranse The figures show that the amount of deferred på pris, betingelser og leveringsløsninger. capital spending on projects awaiting ap- Nye kompensasjonsformater er utarbeidet proval has almost doubled since June, from for å motivere til kontinuerlig forbedring og $200bn to $380bn, with 2.9m barrels a day økt produktivitet. of liquids production — equivalent to Kuwait’s crude output — now not due to come on Avtalene danner grunnlag for enkeltstående stream until early in the next decade.» prosjektkonkurranser der en, to eller flere leverandører inviteres til å delta. I øyeblikket Nedgang for vedlikehold og modifikasjon er det tre-fire større modifikasjonsoppdrag For leverandørindustrien er aktivitetsnivået som er ute på forespørsel, og i løpet av året innenfor vedlikehold og modifikasjon et viktig er det sannsynlige tildelinger på noen av marked. Tallene for dette er ikke med i inves- disse. teringsanslagene. Dette markedet er halvert gjennom 2014 og 2015, men det forventes at dette tar seg noe opp igjen i 2016. Det er en 1.4 INVESTERINGENE I glidende overgang mellom petroleumsinves- FASTLANDS-NORGE teringer og vedlikehold/modifikasjon. I det siste segmentet er det ikke noe Sverdrupfelt Økende industriinvesteringer i 2016 som opprettholder aktiviteten på et relativt Industribedriftenes investeringer har økt høyt nivå. De fleste oljeselskapene har i 2015 moderat siden finanskrisen, og lå i 2015 på 33 gjennomført nye anbudsrunder på ram- milliarder kroner, nominelt uendret fra 2014. mekontraktene som et ledd i kostnads- og Verkstedindustrien er bransjen som investe- effektivtetsforbedrende tiltak. rer mest, fulgt av næringsmiddelindustrien. Endringene i 2015 gjøres i kjemisk/oljeraffi- Selv om petroleumsvirksomheten i Norge i nering og metaller som har moderat økning i fjor var svært preget av uro, kostnadskutt, investeringene, mens næringsmiddel og flere

16 KAI RUNE HEGGLAND ADM. DIR., ALCOA NORGE

ALCOA HAR VÆRT I NORGE siden vi be- svært effektiv og i verdenssammenheng unik gynte et materialsamarbeid med Elkem på måte, der vi tar i bruk kompetansen til alle 1920-tallet, og siden 2009 har smelteverket ansatte for å skape gode tekniske, prosessu- på Lista og verket og anodefabrikken i Mosjø- elle og kostnadseffektive løsninger som gir en vært heleid av Alcoa. Vi leverer kunde- resultater i et globalt aluminiumsmarked. spesifikke bolter og valseemner i aluminium Norsk aluminium har en fremtid. Vi tror at til europeiske valseverk, ekstruderingsverk og etterspørselen globalt etter aluminium kom- støperier. mer til å øke med ca. 4 prosent årlig frem- Våre ansatte skal gå fra jobb like friske over, men konkurransen fra Kina og dagens som de kom til jobb, og vi skal minimere vårt metallpriser gir utfordringer. Det er viktig at miljøavtrykk. Derfor jobber vi med prosjekter vi i Norge bevarer konkurransedyktige ener- i Mosjøen og i Farsund for å fjerne forurens- gipriser som et av våre fortrinn. CO2-kom- ninger fra havbunnen. Sammen med NCE pensasjon etter 2020 blir viktig. Samtidig Eyde har vi også et prosjekt kalt «Waste to tror vi at et fornybart kraftoverskudd har Value», der vi ser på muligheter for å benytte stort potensial til å skape nye verdier hvis det prosessavfall fra én bedrift som innsatsfaktor brukes lokalt. i en annen: Sirkulær økonomi. Vi er stolte av å lede an en revolusjon Vårt engasjement i lokalsamfunnene i bilindustrien og luftfart, der aluminium i våre fortsetter. Vi har bidratt med over 7 stadig større grad erstatter stål. Vi har også millioner gjennom Alcoa Foundation siden begynt med 3D-printing og lansert en helt 2009, til lokale lag og foreninger og miljø- og ny støpemetode som reduserer støpetiden utdanningsprosjekter i Norge. 62 prosent av betraktelig. Det er slikt en blir stolt av. For- våre norske ansatte jobbet dessuten dugnad håpentligvis vil Alcoas fremtid i Norge også i 2015. bringe mange andre stolte øyeblikk fremover. Begge verkene våre er organisert på en

17 UTSIKTENE FOR 2016

av de mindre industribransjene har nedgang i på kraftkontrakter vil øke investeringene i investeringsnivået. kraftforedlende industri i årene fremover.

Nasjonalregnskapstallene til SSB viser Norges Banks regionale nettverk rapporterte at verkstedindustrien har hatt de største i fjerde kvartal (4. desember 2015) om at be- investeringene de siste årene. I Nasjonal- drifter i eksportindustrien som produserte for regnskapet er også verkstedindustrien den full kapasitet, også hadde behov for inves- bransjen med flest bedrifter, sysselsatte teringer for å øke produksjonen ytterligere. I og høyest omsetning, så det er naturlig at rapporten fra Norges Bank skrives følgende: denne bransjen har relativt mange investeringer. Bransjen har de siste årene gjort «Kontaktene i eksportindustrien meldte om årlige investeringer på om lag åtte milliarder moderat vekst i produksjonen, noe lavere enn kroner. Næringsmiddel og den kapitalin- i august. Bedriftene viste fortsatt til bedret tensive bransjen oljeraffinering og kjemisk konkurranseevne som følge av kronesvek- industri er de andre bransjene med høye kelsen. Veksten dempes av kapasitetsbe- investeringer de siste årene. grensninger i store deler av den tradisjonelle industrien som prosess- og fiskeindustri.» Bransjen petroleumstjenester, som består av mange industribedrifter, men som ikke Svært mange eksportbedrifter har planer om regnes som industri i Nasjonalregnskapet, har nyinvesteringer i 2016 i størrelsesorden 10- hatt den største nedgangen i investeringene. 100 milliarder kroner, særlig innenfor prosess- Fra et investeringsnivå på over ti milliarder og fiskeindustri. Noen av bedriftene arbeider kroner i slutten av 2012 har investeringene i med planer om enda større investeringer, bransjen falt med 80 prosent frem til 2015. særlig innen metaller og oppdrett av laks. Men bransjen har store svingninger i inves- Dermed kan 2016 bli et år med god vekst i teringene, de var svært høye før finanskrisen industriinvesteringene, men det avhenger av (15-20 milliarder kroner per år), og nesten gjennomføring av de større investeringene null i 2010/11. som er i planfasen.

Flere av bedriftene i prosessindustrien har Nettinvesteringer dominerer kraftsektoren iverksatt større investeringer i 2015, og det Hvert år investeres det for om lag 20 mil- ventes ytterligere vedtak om omfattende liarder kroner i kraftsektoren. Tradisjonelt investeringer i 2016 både i prosess- og har de største investeringene kommet innen næringsmiddelindustri. Den største pågå- kraftproduksjon. De siste årene har det ende investeringen er på Herøya, der Yara derimot vært en gradvis overgang til store blant annet bygger ut salpetersyrefabrikken. investeringer i kraftnettet og kraftkabler til Samlet gjør Yara en investering på over to utlandet. Den største pågående investeringen milliarder kroner. er utbygging av kraftkabel til Tyskland. Ar- beidet startet i 2015, og Statnett har som mål For investeringer i kraftforedlende industri at prosjektet er utbygget innen 2019, med er langsiktig krafttilgang svært viktig, og påfølgende prøvedrift og kommersiell drift i signalene vi får fra våre medlemsbedrifter 2020. De første kontraktene er også inngått understreker et ønske om økt tilgang på for den 700 kilometer lange kabelen til Stor- langsiktige kraftkontrakter. Forbedret tilgang britannia, som antas å være ferdig 2021/22.

18 UTSIKTENE FOR 2016

TABELL 1.2 BEDRIFTSINVESTERINGER I FASTLANDS-NORGE

2016 2017 2018 Finansdepartementet 4,5 % 6,7 %

Statistisk sentralbyrå 5,8 % 6,5 % 3,5 %

DNB Markets -2,1 % -1,9 % -0,7 %

De to kabelinvesteringene vil være på flere Det påvirker etterspørselen etter norske titalls milliarder kroner til sammen, og i tillegg eksportvarer. I januar 2014 skrev Verdensban- vil Statnett og andre kraftselskap fortsette å ken i Global Economic Outlook: investere i overføringsnettet i Norge. «After several years of extreme weakness, Moderate fastlandsinvesteringer high-income economies appear to be finally Både Finansdepartementet og SSB forven- turning the corner, contributing to a proje- ter økte investeringer i bedriftene i 2016 og cted acceleration in global growth from 2.4 de nærmeste årene. Nasjonalbudsjettet for percent in 2013 to 3.2 percent this year, 3.4 2016 anslår investeringer i bedriftene i fast- percent in 2015…» lands-Norge på om lag 230 milliarder kroner i 2015, mens SSB konkluderer med lavere Resultatet ble en vekst på 2,6 prosent i 2014 investeringer ved utløpet av tredje kvartal og 2,4 prosent i 2015, en nedjustering på til ifjor. Tabell 1.2 viser anslagene. sammen 1,6 prosentpoeng de to siste årene.

I 2015 er det lavere vekst i Kina og nedgang 1.5 UTVIKLINGEN I i økonomisk utvikling i Brasil og Russland VERDENSØKONOMIEN som trekker verdensøkonomien nedover. Også i 2015 utviklet verdensøkonomien seg Veksten i OECD-landene er omtrent som svakere enn forventet. De fleste progno- forventet, mens veksten i India er noe høyere semakere forventet et oppsving i veksten i enn ventet. Økonomisk utvikling i Midtøsten verdensøkonomien, men fasiten ved starten og Nord-Afrika er svakere enn ventet i 2015 av 2016 viser at veksten i verdensøkonomien på grunn av både krig/politisk uro og fall i gikk tilbake i 2015. Verdensbanken anslår nå oljeprisen. I 2016 forventer Verdensbanken veksten til 2,4 prosent i 2015, ned 0,2 pro- økt vekst også i denne regionen. sentpoeng fra 2014. Tirsdag 19. januar kom Det internasjonale Samlet er nedjusteringene i veksten i verden pengefondet (IMF) med en ny nedjuste- betydelig for de fire siste årene. Verdens- ring av veksten i 2015 og 2016. IMF har en banken har for eksempel forventet vekst på noe høyere veksttakt enn Verdensbanken rundt 3,5 prosent, mens faktisk vekst har generelt i sine prognoser, men bildet er det vært om lag ett prosentpoeng lavere. Over samme. I forbindelse med oppdateringen en fireårsperiode gir dette et betydelig avvik. skriver IMF i pressemeldingen:

19 UTSIKTENE FOR 2016

«In 2015, global economic activity remained Verdensbanken forventer økt vekst i 2016, subdued. Growth in emerging market and men det forventede oppsvinget - 2,9 prosent developing economies—while still accounting - er lavere enn forventningene tidligere år. for over 70 percent of global growth—de- Verdensbanken forventer at veksten i Kina clined for the fifth consecutive year, while reduseres med 0,2 prosentproeng til 6,7 a modest recovery continued in advanced prosent. Forøvrig ventes økt vekst i de fleste economies.» andre større økonomier. For Russland og Brasil forventes nedgang i verdiskapingen, IMF har beregnet en vekst i verdensøkono- men en mindre nedgang enn i 2015. mien på 3,1 prosent i 2015 (0,7 prosentpoeng over Verdensbanken), og venter en moderat Et moderat oppsving for verdensøkonomien, vekst på 3,4 prosent i år og 3,6 prosent neste fra 2,4 prosent til 2,9 prosent, vil være posi- år. Begge anslagene er nedjustert med 0,2 tivt nytt for norske eksportbedrifter. Og hvis prosentpoeng sammenlignet med IMF Out- prognosen på 2,9 prosent fra Verdensbanken look i oktober 2015. Det er størst reduksjon stemmer, vil dette være den største veksten i i veksten i Brasil, men også stor negativ verdensøkonomien siden Finanskrisen. justering av veksten i Russland og oljeprodu- serende land.

1.5 UTSIKTENE I VERDENSØKONOMIEN

KILDE: VERDENSBANKEN (PROGNOSE OG RESULTAT)

20 ODD TORE KURVERUD ADM. DIR., GKN AEROSPACE

GKN AEROSPACE NORWAY produserer ransen fra markedet har vi sterkt fokus på og leverer jetflymotorkomponenter til sivile kostnader og produktivitet. Vi må være bedre og militære flymotorer. Virksomheten ble enn våre konkurrenter til å utnytte teknolo- etablert som en følge av gjenkjøpsavtaler gien. For å klare det er vi avhengig av å ha knyttet til Norges kjøp av F-16 jagerfly midt meget kompetente medarbeidere, noe vi har. på 1970-tallet. De første 6-7 årene var det For å utdanne og rekruttere de beste fagar- kun produksjon av flymotorkomponenter til beiderne har vi sammen med FMC Techno- militære motorer. I dag utgjør produksjon og logies og Kongsberg Defence & Aerospace, leveranse til sivile motorer hovedtyngden av etablert Kongsberg Technology and Training virksomheten, og kundene er verdens største Center AS. I tillegg har vi tett samarbeid med flymotorprodusenter. Det sitter motor- aktuelle instanser om FOU-aktiviteter. komponenter fra oss i de fleste fly levert av Markedet for flyindustrien er gode, og Airbus og Boeing. Selskapet omsetter for gjennom vår fokus på endringer og for- ca 1,5 milliarder NOK, har 480 ansatte og er bedringer ser vi for oss en fortsatt positiv lokalisert i Kongsberg. utvikling for GKN Aerospace Norway. Flymotorkomponentene produseres i høyteknologiske materialer og har ekstreme krav til toleranse og kvalitet. Kompetanse og erfaring to stikkord for å lykkes. Vi opererer i et globalt marked og er 100 prosent eksportrettet. For å møte konkur-

INDUSTRIENS SITUASJON VED UTGANGEN AV 2015 2

2.1 KRONEKURSEN sjokk i økonomien. Og fra sommeren 2015 I årevis har kronekursen vært viktigste svar svekket den seg ytterligere, ettersom det ble når industriens toppledere har blitt spurt om stadig færre som trodde på en rekyl oppover de viktigste rammebetingelsene. Kronekur- i oljeprisen. Nedgangen i oljeprisen i januar sen er viktig ettersom industrien har interna- 2016, som for øvrig ingen hadde spådd, har sjonale konkurrenter på de fleste markeder. bidratt til ytterligere svekking av kronekursen. Derfor gir utslag i relative valutakurser utslag i konkurransesituasjonen mellom bedrifter lo- Oljeprisens fall har hatt sterk virkning på kalisert i ulike land. I år er det ikke like mange kronekursen. I figur 2.1 er kronekursen og som svarer «kronekurs» når de spørres om oljeprisen plottet inn, og det er nærliggende viktigste sak. Det avspeiler at kronekursen å konkludere med at endringen i disse i stor nå er på et historisk svakt nivå, og da rettes grad samvarierer. fokus mot andre saker. Dessuten har flere industriledere noe andre oppfatninger av Her er kronekursen målt ved «I-44», som er kronekursen enn tidligere, men det avspei- «importveid kurvindeks», den parameteren ler at det er et kraftig prispress for mange i Norges Bank forholder seg til når de omtaler produktmarkedet. kronens styrke. På tross av samvariasjonen er det også andre tunge momenter som spiller Ettersom Norge ble steinrikt på grunn av inn. Og sammenhengene i valutamarkedet store olje- og gassforekomster og oljeprisen vil alltid variere over tid. Det tok en stund var høy, har det vært mange år siden århun- fra oljeprisen falt til kronekursen falt. Det er dreskiftet hvor kronekursen har vært historisk liten tvil om at Norges Banks respons ved sterk. Senest i 2013 var kronekursen på sitt lavere renter og lavere rentebane har påvirket sterkeste siden Kåre Willoch var statsminister kronekursen sterkt. Og momenter for Norges på 80-tallet. Siste halvdel av 2013 og første Bank når de har senket renten og rentebanen halvdel av 2014 var på mer normale nivåer har vært lavere rentenivå internasjonalt, ef- historisk – og så falt oljeprisen som en stein. fekten på norsk økonomi av lavere oljeinves- Få måneder etter svekket kronekursen seg teringer og redusert lønnsvekst innenlands. kraftig, ettersom Norges Bank demonstrerte Det er i seg selv en viss sammenheng mellom at rentevåpenet er førstelinjeforsvaret ved alle disse indikatorene.

23 INDUSTRIENS SITUASJON VED UTGANGEN AV 2015

OLJEPRIS OG IMPORTVEID VALUTAKURSINDEKS (I-44) 2.1 1. januar 2012 – 14. desember 2015

KILDE: THOMSON REUTERS OG NORGES BANK

IMPORTVEID KURSINDEKS (I-44), MND SNITT 2.2 2.2Stigende Importveid kurve betyr sterkere kursindeks krone – svakere (I-44), konkurranseevne mnd. snitt Stigende kurve betyr sterkere krone – svakere konkurranseevne

82 Januar 2013 85,00 86

90 Januar 2003 86,33 94

102

106

22. jan. 2016 110 107,78

114 feb. 01 feb. 02 feb. 03 feb. 04 feb. 05 feb. 06 feb. 07 feb. 08 feb. 09 feb. 10 feb. 11 feb. 12 feb. 13 feb. 14 feb. 15 feb. 16 aug. 01 aug. 02 aug. 03 aug. 04 aug. 05 aug. 06 aug. 07 aug. 08 aug. 09 aug. 10 aug. 11 aug. 12 aug. 13 aug. 14 aug. 15

KILDE: NORGES BANK, NORSK INDUSTRI

Kilde: Norges Bank, Norsk Industri

24 INDUSTRIENS SITUASJON VED UTGANGEN AV 2015

Kronekursen målt ved I-44 har svekket seg Det er ekstremt mye på et år, men avspeiler 10,4 prosent fra 2014 til 2015, årene sett en etterhvert sterk amerikansk økonomi i en under ett. Det er svært mye på et år. Figur verden hvor mange land sliter i kjølvannet 2.2 viser at så langt inn i januar 2016 ligger av finanskrisen. Figur 2.5 illustrerer at nivået nivået klart svakere enn fjoråret under ett, jf. så langt inn i januar 2016 ligger langt over vedvarende fallende oljepris. Hvis dette skulle fjoråret under ett, siden mye av svekkelsen videreføres, betyr det at bedret konkurranse- for norske kroner mot dollar kom i andre evne også i år vil fremkomme via kronekur- halvår i fjor. Både svekket norsk økonomi i sen. Slik konkurranseevneendring oppleves kjølvannet av oljeprisfallet og en stadig ster- svært ulikt innen industrien, jf. kap. 2.2. Det kere amerikansk økonomi, hvor det spås en eneste vi vet om kronekursen fremover, er at rekke renteøkninger i år og neste år, bidrar den er en notorisk utro tjener. Det er derfor til dette. sikkert at også 2016 kan bli et spennende år i valutamarkedet. Historisk lever dollaren sitt eget liv. Norske kroner har vært enklere å forholde seg til De to viktigste oppgjørsvalutaene for norsk overfor euro. Figur 2.6 viser at med unntak av eksportindustri er euro og dollar. Kronen har noen få år på begynnelsen av århundret, har svekket seg mot begge valutaene gjennom kursen mot dollar vært sterkere. Valutam- fjoråret, men i svært ulik grad. Det avspei- arkedet forventer ytterligere styrking av ler at euroland ennå ligger på ryggen etter dollaren fremover. finanskrisen, mens USA har hatt en enorm dynamikk i arbeidsmarkedet, og i desember Sammenhengen mellom oljepris og krone- hadde sin første renteheving etter syv år med kurs har tilsynelatende vært sterk gjen- nullrente fra sentralbanken. Kronekursen falt nom de siste fire årene, jf. figur 2.1. Men i 7,2 prosent mot euro i fjor. Figur 2.3 viser årets første måned er det tydelig at denne at nivået så langt inn i januar 2016 er langt sammenhengen ikke er hugget i stein. Fra svakere enn fjoråret under ett, jf. vedvarende nyttår har oljeprisen falt fra 37 dollar fatet fallende oljepris. til skrivende stund på under 30 dollar fatet, det vil si ca. 20 prosent. Kronekursen har i Det er åpenbart på figuren over at kronekur- samme tidsrom faktisk styrket seg noe, målt sen målt mot euro for tiden er historisk svak, ved kronekursindikatoren I-44. jf. figur 2.4. Det avspeiler at Norge ved lavere oljepris er en fattigere nasjon enn før. Med Hvis vi går litt lenger tilbake, i slutten av unntak av en kort periode etter finanskrisen november, var oljeprisen rundt 45 dollar fa- har nivået ikke vært så svakt. Mange spår at tet, men den gang med tre prosent sterkere kursen vil styrkes i året som kommer, men kronekurs enn ved nyttår. Spissformulert mye tyder på at oljeprisen blir en viktig indi- kan man si at kronekursen i år tilsynelatende kator. Samtidig vet vi at valutaspåmenn ofte har frikoblet seg fra endringene i oljeprisen. er bedre på prognoser ved mindre endringer I realiteten skal man uansett ta innover seg i økonomien enn når det er større endringer. at det på kort sikt ikke er noen naturlov Det er ytterst få som var i nærheten av å spå som tilsier en-til-en-sammenheng mellom hva som skjedde gjennom fjoråret. oljepris og kronekurs. Kronekursen er og blir en utro tjener som kan endre seg av flere Kronekursen falt 27,1 prosent mot dollar i fjor. årsaker.

25 INDUSTRIENS SITUASJON VED UTGANGEN AV 2015

EURO – ETT ÅRS PERSPEKTIV 2.3 Dot = rentemøter 2.3 Euro – ett års perspektiv rød dot=rentemøter

9,75 9,75

9,50 9,50

9,25 9,25

9,00 9,00

8,75 8,75

8,50 8,50

8,25 8,25

23.01.2016 KILDE: NORGES2 BANK

EURO – HISTORISK 2.4 Historisk2.4 gjennomsnittEuro – ≈ 8historisk historisk gjennomsnitt ≈ 8

10,00 10,00

9,50 9,50

9,00 9,00

8,50 8,50

8,00 8,00

7,50 7,50

7,00 7,00

KILDE: NORGES BANK

Kilde: Norges Bank

26 INDUSTRIENS SITUASJON VED UTGANGEN AV 2015

USD 1. FEB 2015 – 1. FEB 2016 2.5 2.525 års gjennomsnittUSD 1. ≈ 6,75 feb 2015 – 1. feb 2016 25 års gjennomsnitt ≈ 6,75

9,5 9,5

9,0 9,0

8,5 8,5

8,0 8,0

7,5 7,5

7,0 7,0

6,5 6,5

6,0 6,0

5,5 5,5 1.2.15 1.4.15 1.6.15 1.8.15 1.10.15 1.12.15 1.2.16

KILDE: NORGES BANK

Kilde: Norges Bank

USD – HISTORISK 2.6 2.625 års gjennomsnittUSD – ≈ 6,75historisk 25 års gjennomsnitt ≈ 6,75

10,0 10,0

9,0 9,0

8,0 8,0

7,0 7,0

6,0 6,0

5,0 5,0

4,0 4,0

KILDE: NORGES BANK

Kilde: Norges Bank

27 INDUSTRIENS SITUASJON VED UTGANGEN AV 2015

Konsekvensene av svekket kronekurs kursutviklingen det siste året, særlig i dollar, I tidligere konjunkturrapporter har vi hatt en sterk merkostnad for dem. Flere av disse analyse av kronekursen for norsk industri. Vi bedriftene er underleverandør til annen norsk har påpekt at industrien er profesjonell på leverandørindustri til olje og gass. Der viser valutahåndtering ved at det brukes stor grad prosjektene på Johan Sverdrup og annet ar- av sikringsinstrumenter. Typer valutasikring beid at det har vært en sterk nedgang i priser varierer mellom bedriftene avhengig av hva det siste året. Mange av disse underleveran- slags type bedrift de er, hvor stor import/ dørene har nå kommet i en real skvis. eksport de har, hvor mye utenlandsk gjeld de eventuelt har, bedriftskultur mm. Mange Fremdeles er det slik at den positive effekten serieproduserende industribedrifter kjøper for eksportindustrien i sum er klart sterkere valuta til sikring av eksportkontrakter på enn den negative effekten for de deler av termin, ofte 1-3 år fremover, og rullerer med importkonkurrerende industri som har en ve- kvartalsvise kjøp. På denne måten får man nå sentlig andel import i sitt totalprodukt. Men bare gradvis økt gjennomsnittlig kronekurs det underliggende prispresset i flere bransjer ettersom man drar med seg tidligere kurs på gjør at separeringen i valutaeffekt og annen lavere nivå. Det betyr at nåværende svært priseffekt ikke er like enkel. svake kurs ikke slår gjennom. Og ekstremni- våer i kortere perioder vil mange industribe- I tillegg ser vi at mange store eksportorien- drifter ikke få glede av. terte industribedrifter i perioden med svak kronekurs har kunnet ekspandere aktivitets- At eksportindustrien jevnt over profiterer på messig med basis i Norge – og har også til svakere kronekurs, er velkjent. Også i år, selv dels økt investeringene innenlands. Norske om sikringsinstrumentene demper effekten. eksportbedrifter og deres egne investeringer Det som kommer langt tydeligere frem i årets er store markeder for mange norske underle- svar, er den knallharde priskonkurransen verandører, uavhengig av hvilken valutasitua- som finnes internasjonalt. Mange opererer sjon underleverandørene isolert sett er i. i markeder der prisene er sterkt fallende. Syd-Varangers nylige konkurs er et eksempel. Et annet aspekt er at flere også har gjeld Prisnedgangen i olje- og gassindustrien er i utenlandsk valuta, herunder dollar. Når også velkjent. Det overraskende ytterlige- dollaren svekker seg med 27 prosent det siste re oljeprisfallet de siste par månedene vil året, betyr det at gjelden øker tilsvarende. kunne bidra til ytterligere pris-skvis i denne Regnskapsloven krever at gjelden noteres næringen. Det fins også andre råvaremar- til den kursen som gjelder per 31. desember. keder hvor prisutviklingen har vært mindre Børsnoterte selskaper må gjøre tilsvarende hyggelig fra eksportbedrifters side. kvartalsvis. Loven krever også at denne økte gjelden som hovedregel må tas med i regn- Likevel kommer de sterkeste reaksjonene i skapet som tap. Riktignok et papirtap uten årets rapport fra mange som har størstedel likviditetskonsekvenser der og da, men det av sin omsetning til kunder i Norge. Selv er jo åpenbart at om ikke kursen reverseres, om disse relativt sett kommer bedre ut av så har jo lånet økt. Dermed blir det dyrere det i forhold til utenlandske konkurrenter, så å betjene, noe som ikke er verdiøkende for in- opplever mange at importprisene øker, mens dustrien. Noen børsnoterte industribedrifter utsalgsprisen står stille. Dermed blir krone- har på denne måten synliggjort et problem i

28 INDUSTRIENS SITUASJON VED UTGANGEN AV 2015

2015 som nå er godt eksponert i aksjemarke- foruten at disse skal være forenlige med det. Hvis man via papirtapet kommer i brudd bærekraft, rettferdighet og økonomisk vekst, med låneavtalen med banken, slik at den og ikke ha en negativ virkning på klodens krever tilleggssikkerhet eller andre tiltak for matproduksjon. Avtalen anerkjenner dermed å rette opp situasjonen, kan også et papirtap langt på vei at klimavirkemidler ikke skal føre til reelle utfordringer på kort sikt. gå på bekostning av samfunnets velferd og økonomiske aktivitet. I praksis betyr dette at avtalen oppfordrer til omlegging, innova- 2.2 I KJØLVANNET AV PARIS sjon og bruk av ny teknologi snarere enn 12. desember 2015 ble Paris-avtalen ved- forbrukskutt, sanksjonering og forbud. tatt av UNFCCC og godkjent av samtlige FN-land. Avtalen gjenspeiler en kollektiv Industrien i Norge har god grunn til å være bevissthet om at klimaendringene må fornøyd med at vi 1) har fått en global avtale, bremses/reverseres, og at rike land må støtte og 2) at avtalens formuleringer er teknolo- fattigere land i deres arbeid for å tilpasse seg givennlige og pragmatiske. Den norske pro- klimaendringer. Den krever at hvert lands sessindustrien har de siste 15 år, ved hjelp av innmeldte klimainnsats skjerpes over tid, treffsikker regulering og innsatsvilje, redusert men gir samtidig hvert enkelt land et stort sine utslipp med en tredjedel samtidig som handlingsrom hva gjelder å utforme egne aktivitetsnivået har økt betraktelig (se figur ambisjoner og virkemidler. 2.7). Industrien har således vært en del av kli- maløsningen, og verden har fått et avtaleverk I det hele tatt legger avtalen få føringer på som oppfordrer sterkt til at dette arbeidet hvilke klimavirkemidler som kan benyttes, skal fortsette.

UTSLIPP OG VEKST 2.7 Industriens produksjon har økt gradvis fra 1998, mens industriens utslipp har gått kraftig ned. Industriens karbonintensitet er dermed vesentlig lavere.

KILDE: SSB

29 INDUSTRIENS SITUASJON VED UTGANGEN AV 2015

Norske myndigheter skal etter hvert im- NORCEM plementere klimaavtalen i regelverket vårt. FRA AVFALL TIL RESSURS Hva dette betyr i praksis og hva det betyr for industrien spesielt, er foreløpig usikkert. Slam og annet avfall fra fiskemerder kan Imidlertid er det ingenting i avtalen som brukes som brensel i sementproduksjon. krever at Norge skal endre sine to viktigste Dermed reduseres industriens bruk av klimaambisjoner: Karbonnøytralitet i 2050 og fossilt brensel. full innlemmelse i EUs klimarammeverk. Sat- singen på forskning og utvikling i industrien Norcem ønsker å benytte dette avfallet gjennom blant annet Enova, Forskningsrådet som erstatning for kull i sementfabrik- og andre virkemiddelaktører, som er svært kene. Dette er en mulighet for både viktige innovasjonsverktøy for landets indus- oppdrettsnæringen, byggenæringen tribedrifter, kan også bestå. og samfunnet ved at man skaper flere løsninger: Innlemmelse i EUs klimainnsats, både gjennom kvotemarkedet og andre mekanismer, • Oppdrettsnæringen reduserer miljø- medfører at alle landets næringer får en belastningen ved å samle opp og fjer- eller annen kostnad knyttet til utslipp. For de ne slam fra smoltanlegg og fremtidige fleste industribedriftene vil denne kostnaden lukkede anlegg i sjø og på land. være prisen på utslippskvoter som settes i • Sementproduksjonen, og dermed kvotemarkedet. Etter hvert som tilbudet på betongen, får et redusert miljøavtrykk kvoter (begrenset oppad til målet for utslipp- ved at tørket slam benyttes som skutt) strammes inn, vil kvoteprisen mest biobrensel til erstatning for kull. sannsynlig stige. Industriens driftskostnader • Samfunnet reduserer miljøbelast- kan dermed bli vesentlig høyere fremover, ningen fra slam ved at disse tas ut både gjennom kjøp av kvoter og på virknin- av kretsløpet og sluttbehandles i gen kvotepriser har på strømpriser. sementfabrikken.

Klimaavtalens innhold og formuleringer gir Dette bidrar til en mer bærekraftig ingen grunn til å forvente et globalt kvo- oppdrettsnæring samt at betong kan temarked og kvotepris. Det er dermed all produseres med lavere miljømessig fot- grunn til å forvente at det vil være forskjeller avtrykk. Samarbeidet legger til rette for mellom ulike lands utslippsprising. Faren for bærekraftig vekst både i havbruksnærin- karbonlekkasje vil dermed i aller høyeste gen og i byggenæringen. grad bestå. For at norske industribedrifter skal kunne fortsette med sin klimainnsats Norcem jobber med et pilotprosjekt ved gjennom innovasjon, omlegging og teknologi, sementfabrikken i Kjøpsvik i Nordland, er vi helt avhengige av et velfungerende og der slam samles fra smoltanlegg i regi- treffsikkert virkemiddelapparat. Kraftintensiv onen, avvannes og tørkes av selskaper industri er globalt konkurranseutsatt. For å som arbeider med avfallshåndtering. utligne konkurranseulempene for europeisk industri må norske myndigheter bidra til at vi Det tørkede slammet fraktes deretter til også etter 2020 får en CO2-kompensasjons- Norcem for bruk som brensel i kombi- ordning.

30 INDUSTRIENS SITUASJON VED UTGANGEN AV 2015

nye materialer, 3D-printing m.m., som alle nasjon med andre alternative energikil- er utviklingstrekk som i sum kan favorisere der som foredlet avfallsbrensel (FAB), industri i Norge på bekostning av lokasjon i brukte bildekk, papir og plast, dyremel andre land. Utviklingstrekkene vil i seg selv og brensel basert på farlig avfall. Målset- virke stimulerende på investeringer, ettersom tingen er å erstatte alt fossil brensel med industrien delvis må investere for å få del i avfallsbasert brensel. det nye mulighetsrommet som oppstår.

Norcem jobber kontinuerlig med å redu- Hvis industrien oppfatter at den svake sere karbonavtrykket fra sin produksjon. kronekursen ikke blir hurtig reversert, men Fabrikken i Brevik har erstattet mer enn kan strekkes en periode fremover, er dette 60 prosent av kullet ved bruk av alterna- også investeringsfremmende. Energiprisen tivt brensel. CO2-utslippene er på denne i Norge synes å være akseptabel, særlig for måten redusert med nesten 200 000 energiintensiv industri i en periode fremover. tonn per år. Lykkes man med tørket slam Hvis alt dette kombineres med fornuftige som brensel, vil dette redusere utslippe- lønnsoppgjør fremover og gode rammevilkår ne ytterligere. som vi anbefaler i kap. 3, ligger mye til rette for mange store og små investeringer i norsk industri de nærmeste årene.

Oljeprisfallets konsekvenser Av de beregnede 330 000 årsverk som er knyttet opp mot oljeindustrien i Norge, er 2.3 INDUSTRIELLE ENDRINGER det leverandørindustrien som har fått den sterkeste virkningen. Flere aktører leverer Investeringer på gang fremover kun til oljeindustrien, og har måttet ta store Som det fremgår av kapittel 2.1, er den nedbemanninger og prisfall i fjor. Beltet svake kronekursen en ubetinget fordel for fra Kristiansand til Kristiansund har tettest eksportindustrien, mens effektene er mer andel leverandørindustri. Der har den største blandet for annen industri. Vi har i undersø- nedbemanningen funnet sted til nå. Vi tror kelsen, som i fjor, spurt om bedriftene har også kommende økt arbeidsledighet fortsatt planer om større investeringer de neste to vil finne sted i dette kystbeltet, selv om effek- årene. Rundt 30 prosent av utvalget svarer tene brer seg gradvis geografisk og nedover ja. Vi tolker dette som et positivt tall. Når vi i verdikjeden. spør om viktigste forutsetninger for at dette skal realiseres, så nevnes mest kommersielle Norge opplevde i fjor, og opplever også i år hensyn, men flere viser til behovet for et en sterk tilbakegang for en sektor, oljein- konkurransedyktig skattesystem og tilgang dustrien i bred forstand. Den er riktignok på ekstern finansiering. en svært omfattende sektor, men likevel avgrenset som sådan. For andre sektorer og Som vi påpeker i kap. 4 er det store nye resten av landet gikk livet noenlunde som før. muligheter som kommer i kjølvannet av Denne spesielle situasjonen bidrar til at synet det vi kaller «Industri Futurum», det vil si på hva som skjer og bør skje er svært ulikt digitalisering, Internet of Things, robotisering, avhengig av hvor man kommer fra og hva man opplever. 31 JAN TORE LEIKANGER CEO, JETS VACUUM

JETS VACUUM TILBYR avanserte sanitær- omtrent 40 prosent. Siden årtusenskiftet løsninger med ekstremt lavt vannforbruk til har vi derfor etablert flere avdelinger ute i bruk i skip og på land. Vi fikk Eksportprisen verden, i Tyskland, Kina, Latvia og Vietnam. i 2014 for levering av 1000 vakuumtoaletter Strategien er å vokse nær markedene for å til et VM-stadion i Brasil, en flott symbolsk være tett på. Dette medfører selvsagt lavere bekreftelse på at selskapets utvidelse fra ma- kostnader, men sikrer også fortsatt vekst her ritim næring til landbaserte markeder lykkes. hjemme. Siden vi åpnet produksjon i Kina i Med en eksportandel på 80 prosent er vi på 2006 er antall ansatte i Norge nesten doblet. godt og vondt eksponert for internasjonale I den forbindelse vil jeg si litt om statlige svinginger. virkemidler her i landet. Mange kjenner våre vakuumbaserte, vann- Rammevilkår er en viktig konkurranse- besparende sanitærsystemer, som mange faktor for norske bedrifter, og vi kan spesielt kjenner fra for eksempel ferger og cruiseskip. nevne to ting. Det første er formuesskatten. Og nettopp i den maritime næringen har vi Den kan slå beina under selskaper som vårt, hatt stor suksess, og oppnådd en global mar- og burde i ærlighetens navn skiftet tittel til kedsandel på hele 60 prosent siden starten «skatt på arbeidende kapital“, for den tapper i 1986. Ambisjonen er å lykkes like godt på norske bedrifter. Det andre er vårt gode land, for potensialet som ligger i vannspa- samarbeid med Innovasjon Norge, som også rende toaletter i eksempelvis store bygg er i fremtiden må få gode vilkår til å yte nød- uhyre interessant. Vi skraper fremdeles bare i vendige tjenester til brukerne. Vi har hatt stor overflaten av dette, som vil bli et kjempemar- nytte av støtten deres i mange år, så de skal ked for oss. faktisk ha noe av æren for at vi ble Eksport- Rundt en tredel av alt salget går nå til prisvinner med leveransen til Brasil. Europa, mens kunder i Asia utgjør største- parten av omsetningen, med en andel på

32 INDUSTRIENS SITUASJON VED UTGANGEN AV 2015

Fiskeri og havbruksnæring har hatt en Industrielt skjer det mye med oljeklyngen i formidabel produksjonsvekst og verdiskaping kjølvannet av den kraftige volum- og pris- med en tidobling av sitt verdiskapingsbidrag nedgangen som pågår i oljeindustrien: til BNP for fastlands-Norge i perioden 1970 til 2014. Gjennomsnittlig verdiskaping (bidrag • Noen nedbemanner, jobber videre med til BNP) per årsverk for fastlands-Norge var i produktivitet og teknologiendringer, og 2013 rundt 0,9 millioner NOK/årsverk, mens akter å forbli i bransjen mer eller mindre de tre hoveddelene i sjømatnæringen ’fiske- 100 prosent. foredling’ var på 0,75 millioner NOK/årsverk, • Noen nedbemanner på kort sikt, men ’fiske og fangst’ på 0,96 millioner NOK/år- prøver å komme seg gradvis over i andre sverk og ’akvakultur’ med 3,15 millioner NOK/ markeder med sine produkter, tjenester, årsverk. Sjømatnæringens bidrag til Norges kunnskapsbase og teknologi. samlede verdiskaping utgjorde nesten 3 • Andre slipper lettere unna nedbemannin- prosent, og bidro med ca. 48 800 årsverk til gen, da de allerede har flere markeder å sysselsetningen. Hver krone i verdiskaping i spille på og vrir seg raskt over mot andre norsk sjømatnæring skapte 70 øre i ring- kundegrupper. virkninger i andre næringer (kilde: SINTEF). En videre styrking av sjømatnæringens Heldigvis er oppdrettsnæringen inne i en prosentvise verdiskaping og sysselsetning høykonjunktur som også understøttes av i årene framover forventes som resultat av en historisk svak kronekurs. Denne nærin- utfordringene som andre næringer møter gen etterspør båter og mye utstyr til videre med lavere oljepris. ekspansjon og, ikke minst, for å løse de miljøproblemene næringen har. Vi registrerer Teknologi- og serviceleverandørene svært mange industribedrifter med minst en Norske leverandører av havbruksteknologi og fot inn mot oljeindustrien som har vridd seg service (havbruksleverandørene) er blant ver- raskt mot mulighetene innen oppdrett. dens mest innovative og teknologisk ledende bedrifter på sitt felt. Mange av leverandørene Heldigvis har vi en blå vekstmotor selger også produkter og tjenester til den Havbruksnæringen har en avgjørende betyd- norske oljenæringen og maritim industri. ning for sysselsetting og verdiskaping langs Kyst-Norges tre store bransjer glir delvis den norske kyst. Næringen er blitt en viktig i hverandre på leverandørsiden, noe som bærebjelke for mange kystsamfunn gjennom beriker alle involverte aktører. Erfaringso- dens bidrag til å skape nye arbeidsplasser. verføringspotensialet er betydelig, og flere aktører som opplever sterk nedgang mot 2015 var det beste året noensinne for opp- oljeindustrien, vrir seg nå mot mulighetene drettsnæringen og sjømatnæringen generelt, som ligger i et fortsatt sterkt marked mot med en eksportverdi på 74,5 milliarder oppdrettsnæringen. kroner, hvorav laks og ørret representerte to tredjedeler. Med en produksjon på ca. 1,3 Havbruksnæringens samlede innkjøp i 2013 millioner tonn laks og ørret representerer var på totalt 34,3 milliarder, hvorav katego- norsk lakseoppdrett rundt 55 prosent av den rien «industri» representerte 19,1 milliarder samlede globale produksjonen. kroner, 55 prosent av de totale innkjøp og rundt 14 700 årsverk (kilde: Nofima).

33 INDUSTRIENS SITUASJON VED UTGANGEN AV 2015

Omsetningen til havbruksleverandørene har nå klare miljømessige krav til havbruksnæ- utviklet seg positivt de siste fem årene på ringens framtidige vekst i Norge. Gjennom grunn av svært sterk vekst i oppdrettsnærin- oppdeling av kysten i produksjonssoner og gen og lakseproduksjonen. Bransjen består innføring av miljøindikatorer, vil myndighe- av rundt 260 selskaper med en omsetning tene legge til rette for et system som gir økt på rundt 5 milliarder kroner, en verdiskaping forutsigbarhet og incentiv til å investere i på 1,3 milliarder NOK og en sysselsetting på teknologi som reduserer miljøpåvirkningen nærmere 2000 ansatte. Nesten halvparten fra næringen. Strengere krav og økt fokus på av verdiskapingen finner sted i Møre og miljøparametere har resultert i stor FoU-sat- Romsdal og Sør-Trøndelag. Legger man til sing og innovasjonsaktivitet for å utvikle nye Hordaland, Rogaland og Nordland er 80 løsninger og oppdrettsteknologier som skal prosent av næringens verdiskaping inkludert. kunne oppfylle kravene som stilles i kommen- Næringen er preget av en konsolideringsfase de konsesjonsrunder. gjennom flere oppkjøp og fusjoner, hvor de store etablerte konsern kjøper opp nasjonale Havbruksnæringen inviterer til samarbeid og internasjonale aktører. med andre sektorer og innovasjonsmiljøer i sin søken etter komplementære teknologier I følge Deloitte eksporter kun 50 prosent av og løsninger. Utvikling av felles FoU-initiativ havbruksleverandørene varer eller tjenester, og innovasjonsprosjekter innen «Havrom- og kun 19 prosent av dem som ikke ekspor- met» (petroleum, maritim og marin bransje) terer i dag kan tenke seg å begynne med er i full fremmarsj. «Exposed» og «CtrlAQUA» eksport de neste fem årene. Bedriftene som representerer to Sentre for forskningsdrevet ikke satser på eksport er som regel små og innovasjon, hvor komplementære næringer har liten kunnskap eller interne ressurser til jobber sammen for å utvikle kunnskap og å satse på internasjonalt salg av varer og teknologi for robust, sikkert og effektivt tjenester. Større norske havbruksleverandører fiskeoppdrett på eksponerte sjølokaliteter har etablert seg i utlandet med egne organi- og i lukkede systemer. Havbruksleverandø- sasjoner, og selger varer og tjenester direkte rene på sin side utvikler og tester sammen til det lokale markedet eller eksporterer dette med Marine Harvest, Salmar, Cermaq og videre. Konsolideringen er forventet å fort- Lerøy forskjellige lukkede og havbaserte sette i år, ettersom sammenslåtte selskap vil oppdrettskonsepter for å høste teknologiske kunne levere bedre og mer helhetlige løsnin- erfaringer og løse dagens og morgendagens ger samt være bedre rustet for internasjonal utfordringer. Det er antatt at flere av disse ekspansjon og vekst. Fortsatt vil det norske konseptene vil bli realisert gjennom tildeling hjemmemarkedet være viktigst, men ekspor- av «utviklingskonsesjoner» fra og med første ten av utstyr og tjenester har potensiale til å halvår i år. overgå verdien av de nasjonale leveransene. Norske oppdrettere fortsetter med å Samarbeid i «Havrommet» oppgradere sin kunnskaps- og teknologi- I siste konsesjonsrunde for laks og ørret base, og investerer for å stå bedre rustet til introduserte myndighetene «grønne kon- lavere volumvekst og eventuelle kommende sesjoner» som setter strengere miljøkrav tilbakeslag og utfordringer. Historisk sterk for produksjon av laksefisk. I regjeringens kontantstrøm og prognoser for høye lakse- havbruksmelding (Meld. St. 16) legges det priser i de neste tre årene bidro til bestilling

34 6

Konklusjoner og anbefalinger

Arbeidsgruppen har vurdert potensialet for verdiskaping i 2050 og verdiskapingen er representert ved to hovedområder: INDUSTRIENS SITUASJON VED UTGANGEN AV 2015

1) Videre utvikling av sjømatnæringens kjerneområder slik vi kjenner dem i dag 2) Utvikling av gryende og nye industrier

Innen hvert av hovedområdene er det definert egne verdikjeder/områder som er sentrale for å utløse SCENARIO 2050: POTENSIAL FOR MARIN VERDISKAPING 2.8 verdiskapingspotensialet (se Figur 1-2). Noen av disse områdene egner seg for tallfesting, andre ikke.

Figur 1-2 Marin verdiskaping i 2050 KILDE: DKNVS, NTVA, SINTEF

av tolv brønnbåter og en rekke arbeids- og behovet for sjømat innen 2030. Ettersom servicebåter samt katamaraner fra store og veksten ikke kan komme innen fiskeri, er det små verft langs den norske kyst til en verdi kun akvakulturnæringen som kan levere på av tre milliarder kroner i fjor. Båtene som denne utfordringen. Dette gir den norske oppdrettsnæringen bestiller fra verftene blir oppdrettsnæringen og dens teknologile- stadig større og mer sofistikerte. Foruten verandører store fremtidige inntekts- og tradisjonell frakt av smolt og slaktefisk, har markedsmuligheter. lusebekjempelse og andre serviceoppdrag til oppdrettsnæringen bidratt til at nye båter Norske myndigheter og sjømatnæringens installerer avanserte tekniske systemer for å aktører har store ambisjoner og målsetninger kunne løse behovene oppdrettsnæringen har. for marin vekst fram mot 2050. I rapporten «Verdiskaping basert på produktive hav» Framtidsutsikter påpekes det at ny teknologi og nye løsninger Produksjon av ren og sunn mat til en voksen- må utvikles og implementeres i alle ledd i de verdensbefolkning er en global utfordring. sjømatnæringen for å kunne realisere de FAO har beregnet at verdens sjømatproduk- norske ambisjonene om en verdiskaping på sjon må øke fra dagens 160 millioner tonn til 550 milliarder kroner i 2050. over 260 millioner tonn for å kunne dekke

35 INDUSTRIENS SITUASJON VED UTGANGEN AV 2015

Selv om markedsutsiktene er positive i utlan- internasjonal etterspørsel etter oppdrettslaks det, møter havbruksnæringen kostnads- og og bidra til økt fremtidig verdiskaping langs produksjonsutfordringer på hjemmebane. kysten. Økte fôrkostnader grunnet svak kronekurs og eksploderende kostnader relatert til bekjem- Målet i denne bransjen blir som i oljeindus- pelse av lakselus medfører at oppdretterne trien: Å videreutvikle oppdrettsnæringen er blitt avhengige av en høy laksepris for miljømessig så den kan ekspandere med å opprettholde marginene. Kostnader for basis i Norge, samt å videreutvikle en bredt bekjempelse av lakselus, ca. fire-fem kroner sammensatt leverandørindustri som også kan per kilo, er den store driveren for næringens lykkes internasjonalt. kostnadsvekst siden 2012. Norske oppdretts- selskaper er nå, ifølge Nordea, helt avhengig av at normalprisen blir 37-40 kroner per kilo for å kunne opprettholde avkastning på sys- selsatt kapital. Den norske kronens framtidige verdiutvikling mot euro og dollar vil spille en stor rolle i denne sammenheng.

Den forverrede lusesituasjonen i enkelte oppdrettsregioner, med påfølgende krav om produksjonskutt, samt mangel på nytt oppdrettsareal og ingen utlysninger av nye laksekonsesjoner, fører til at den norske lakseproduksjonen stagnerer, eller i verste fall reduseres i årene fremover. Denne utviklingen har havbruksleverandørene forstått og satser derfor på utvikling av ny oppdrettstek- nologi innen landbasert oppdrett, lukkede merder i sjø og eksponert oppdrett. Nye produksjonsstrategier og økt produksjon av post-smolt har potensiale til å kunne utløse en videre vekst i norsk lakseproduksjon. Dette gjennom etablering av konsesjonsfrie produksjonsanlegg på land og bedre utnyttelse av eksisterende lokaliteter, samtidig som lusepresset reduseres og miljøavtrykket forbedres. For leverandørindustrien vil denne teknologiutviklingen og overgangen til mer post-smolt-produksjon kunne skape nye nasjonale og internasjonale markeder og en framtidig omsetningsvekst i milliardklassen. For oppdrettere vil denne teknologiutviklingen kunne sikre økt lakseproduksjon slik at norsk havbruksnæring vil klare å møte økt

36 TORIL HOVDENAK ADM. DIR., BUSSBYGG

BUSSBYGG AS ER NORGES STØRSTE pro- markedsandel i 2015 og forventer ytterligere dusent av karosseri for lastebil og tilhengere. vekst i 2016. Vi tror at varetransporten vil Produktene tilpasses kundens ønsker og be- fortsette å øke, og at behovet for gode trans- hov, og vi produserer elementene ved egen portløsninger derfor vil være stort også i åra fabrikk i Molde. Høy kvalitet, kundetilpasning som kommer. og leveringspresisjon er hovedgrunnene til at Utfordringene som rammer norsk olje- og vi fortsatt kan drive vår virksomhet i høykost- gassrelatert virksomhet gir nye muligheter landet Norge. for oss. Når vi etter hvert igjen opplever Vi har hatt kontinuerlig oppmerksomhet vekst i oljerettet næringsliv er det viktig at på lavere kostnader og økt produktivitet de denne skjer på en sunn og fornuftig måte, siste årene. Lønnskostnader er en vesentlig og at vi denne gangen ikke tillater fremvekst del av våre kostnader, og vi har erfart at de av et særnorsk lønns- og kostnadsnivå som siste årenes økende lønnsforskjeller mellom svekker mulighetene for ikke-oljerelaterte oss og våre viktigste utenlandske konkurren- næringer i deres konkurranse mot utenlandsk ter har gitt oss stadig større utfordringer med virksomhet. At partene i arbeidslivet kan å være konkurransedyktige. Vi er glade for enes om lønns- og arbeidsvilkår som gjør at de to siste årenes moderate lønnsoppgjør oss mer konkurransedyktige mot utenlandsk har bidratt til at denne forskjellen ikke har virksomhet er viktig for oss. Viktig er også fortsatt å øke i samme grad som tidligere. den satsingen som nå skjer innenfor sam- Bussbygg er en produsent som i liten grad ferdselsområdet. Dette styrker næringslivet er direkte avhengig av aktiviteten knyttet i alle deler av landet ved å gjøre det enklere til olje- og gassnæringen. I 2015 har lavt å fremføre råvare og ferdig produkt til pro- rentenivå og en svakere krone gjort at vi har dusent og sluttbruker. Dette er ei fornuftig styrket vår konkurranseevne mot utenland- investering i fremtidas næringsliv. ske produsenter. Vi har økt vår produksjon og

MARKEDSKONSEKVENSER AV OLJEPRISFALLET 3

Oljeprisen har falt kraftig siden sommeren nedgang i omsetningen i 2016 og i beste fall 2014, og har fortsatt å falle inn i januar i år. flat utvikling i 2017. Likevel tror vi at norske Da dette har sterke konsekvenser for store leverandører vil klare seg bedre enn den deler av medlemsmassen i Norsk Industri, globale utviklingen skulle tilsi på grunn av 1) har vi bestilt to ferske utredninger som fordelaktig kronekurs som gir mindre fall målt følger i dette kapittelet. Først redegjør i norske kroner og 2) Johan Sverdrup-utbyg- Rystad Energy AS for oljeprisfallet som var gingen som sørger for at aktivitetsnivået ikke og utsiktene fremover, samt forventede in- faller for mye. På sikt tror vi at oljeprisen skal vesteringer globalt og på norsk sokkel, brutt begynne å vokse igjen, potensielt allerede i ned på ulike leveransegrupper. Deretter fjerde kvartal 2016, og stige over 60 dollar redegjør INTSOK for markedssituasjonen i per fat i 2017. Dette vil gradvis føre til en be- de viktigste eksportmarkedene for leveran- dring for leverandørindustrien, men på grunn dørindustrien. av treghet i beslutninger og kontraktstil- delinger innen offshore, forventer vi ikke at norske leverandører vil oppleve noen rekyl i aktivitet i 2017. 2018 er mer nærliggende. Når det gjelder oljeprisutviklingen er det veldig 3.1 OLJEPRISEN ER HISTORISK LAV I mange usikkerhetsmomenter. Blant annet FORHOLD TIL KOSTNADENE har det utviklet seg en volumkrig med Saudi av Rystad Energy AS Arabia, Iran og Russland i hovedrollene. Det er mye oljekapasitet som for øyeblikket ikke Sammendrag er tilgjengelig politiske grunner, for eksempel 2015 var et tøft år for norske leverandører Libya og den nøytrale sone mellom Saudi som følge av massive kutt i innkjøp fra Arabia og Kuwait. I tillegg er det usikkerhet oljeselskapene, både i Norge og globalt. rundt oljeetterspørselsvekst globalt, spesielt i Oljeprisen duppet under 30 dollar per fat lys av børsuroen i Kina. Dersom noen av disse ved inngangen til 2016, og det er vanske- faktorene avviker fra våre antagelser kan man lig å se noen nedre grense på kort sikt. Vi se en vedvarende lav oljepris på 30-tallet antar at både 2016 og 2017 blir tøffe år gjennom 2017. På lengre sikt tror vi oljeprisen for leverandørindustrien med en forventet uansett må høyere opp ettersom man grad-

39 MARKEDSKONSEKVENSER AV OLJEPRISFALLET

vis vil begynne å se effektene av alle kuttene grunn av større innslag av tyngre, surere olje, som gjøres nå. eller olje med lang transportvei. Vår analyser peker på fem årsaker til firedobling av Introduksjon kostnadene rundt regnet med samme bidrag Rystad Energy er et uavhengig analyse- og for hver årsak: rådgivingsselskap basert i Oslo, men med kontorer rundt om i verden. Rystad Energy • Generell inflasjon i økonomien. har på oppdrag for Norsk Industri laget en • Ekstraordinær inflasjon i oljebransjen grun- rapport som ser på de globale utsiktene net liten vekst i kapasiteten til leverandø- for oljeindustrien og hvilken effekt disse rene som følge av vedvarende lav oljepris utsiktene har for norske leverandører de siden 1986. neste årene. Utdrag fra rapporten er gjengitt • Produksjonsportefølje med stadig større i dette kapitlet og er et resultat av omfatten- innslag av aktivitetskrevende felt, altså de analysearbeid basert på Rystads globale halefelt, små felt, ukonvensjonelle felt og databaser. Databasene omfatter blant annet dypvannsfelt. produksjon, reserver og kontantstrømmer på • Produktivitetsnedgang på grunn av høyere alle verdens mer enn 60 000 oljefelt, både krav til HMS, arbeidsmiljø og dokumen- på land og offshore. Databasene tillater at tasjon og større innslag av særønsker fra man bryter ned oljeselskapenes kostnader oljeselskapene. til ulike leverandørsegmenter. Dette gjør det • Overinvestering i produksjonskapasitet, mulig å estimere fremtidig marked for norske oppbygging av en buffer av ekstra olje. leverandører. Altså, mens 30 dollar per fat ga god Oljeprisen er historisk lav i forhold til lønnsomhet i 2003 er denne prisen ikke i kostnadene nærheten av å gi tilsvarende resultater nå. Ol- Oljeprisen for Brent-kvalitet er i skrivende jeprisen har aldri vært lavere enn nå i forhold stund under 30 dollar per fat, altså i nominel- til underliggende kostnader, selv ikke under le termer tilbake til 2003-nivå. Men den store nedturene i 1986 og 1998. Hvordan kan den forskjellen fra den gang er at produksjons- lave oljeprisen forklares? Hovedgrunnen er at kostnadene per fat, inkludert investeringer de største oljenasjonene nå konkurrerer om og royalties (bruttoskatter), nå er ca. 33 å overfylle markedet med olje. Saudi Arabia dollar per fat, mens de var 8 dollar per fat i har lenge ønsket en lav oljepris, først fordi de 2003. Kostnadene er altså firedoblet fra 2003 ønsket å stoppe veksten i skiferolje, men nå til 2014, slik at det som i 2003 ga en god fordi de ønsker å holde iransk økonomi svak, kontantstrøm til nasjoner og investorer nå er ettersom sanksjonene er hevet og kampen borte. Industrien kutter nå kostnader brutalt, om hegemoniet i Midtøsten har tilspisset og totale kostnader (inkludert løpende inves- seg. Saudi Arabia har derfor øket riggantallet teringer) er allerede redusert med ti dollar kraftig over de siste to årene og produserer per fat til 23 dollar per fat i 2016. Likevel er nå mange av reservoarene sine bortimot ikke kontantstrømmen tilstrekkelig til å dekke maksimalt. Russland ønsker ikke å vise skatt og utbytte fordi realisert pris, prisen svakhet gjennom å kutte produksjon i denne man oppnår når man tar hensyn til kvalitets- situasjonen, og har også økt riggantallet og forskjeller, er på samme nivå. Oppnådd pris produksjonen gjennom 2015. I tillegg har relativt til Brent har blitt redusert over tid på amerikansk produksjon holdt seg konse-

40 MARKEDSKONSEKVENSER AV OLJEPRISFALLET

TOTALE RESSURSER FOR OLJEFELT PER SANKSJONERINGSÅR 3.1 Rekordlav sanksjonering av nye prosjekter i 2015, høyere aktivitet krever høyere oljepris. Figur 3.1: Rekordlav sanksjonering av nye prosjekter i 2015, høyere aktivitet krever høyere oljepris. KILDER: RYSTAD UCUBE, RYSTAD ENERGY ANALYSE

Totale ressurser for oljefelt per sanksjoneringsår 80 Balansepris (Brent USD/fat) 70 Over 80 60 60-80 40-60 50 20-40 Under 20 40 Historisk

oljeevkivalenter 30 Årlig produksjon fat 20 Mrd 10 0 2005 2007 2009 2011 2013 2015 2017

KILDER: RYSTAD UCUBE, RYSTAD ENERGY ANALYSE

kvent høyere enn estimater publisert fra de den i gang igjen på grunn av trykkfall og andre amerikanske energimyndighetene (EIA), forhold. Altså vil operatøren fortsette selv og man har ennå ikke sett effekten av kutt i med betydelig løpende underskudd fordi man produksjonsbrønner offshore i Brasil og USA. ser mulighetene for fremtidig inntjening når På toppen av dette forventes det at Iran vil oljeprisen kommer tilbake. trappe opp sin produksjon, og det er også en viss sjanse for at Libya og den nøytrale sonen Vi tror at det kun er dersom oljeprisen blir (Kuwait/Saudi) kan bringe inn igjen volumer lavere enn transportkostnader pluss royalties som nå er ute av markedet. at en vil se nedstengning av produserende brønner. Dette vil ikke skje før man kommer Selv om oljeprisen nå går lenger ned enn godt under 20 dollar per fat, og da spesielt løpende driftskostnader for mange felt vil man i Canada og Russland. For å se en nedgang likevel ikke stenge ned brønnene. Driftskost- i produksjonen må man derfor vente på at nadene forsvinner ikke selv om man stopper hver brønn produserer mindre og at færre produksjonen, fordi de er bundet opp i lønnin- nye brønner settes i produksjon. Den største ger og langsiktige avtaler som i liten grad kan kilden til stopp i ferdigstillelse av brønner er kuttes på kort sikt. For en del operasjoner, slik at skiferoljebrønner som allerede er boret som nikkepumpebrønner i USA og innenfor ikke blir komplettert og satt i produksjon. oljesand, kan det være slik at dersom man Denne operasjonen har en balansepris på 30 stopper produksjonen vil man ikke klare å få dollar per fat for mange brønner, altså kan vi

41 MARKEDSKONSEKVENSER AV OLJEPRISFALLET

forvente enn viss effekt herfra dersom prisen knyttet til oljefelter etter sanksjoneringsår, holder seg under 30 dollar over en periode. altså det året oljeselskapene besluttet å bygge ut de respektive feltene. Fra figur 1 kan man Inntil videre er det derfor sannsynlig at også se at det var store volumer som ble oljeprisen vil holde seg svært lav. Effekten besluttet utbygget i perioden 2009–2013 vil være en kraftig reduksjon i nye investe- som har bidratt til tilbudsoverskuddet man ringer, den største nedgangen noensinne, har i dag, mens det i perioden før 2008 var og sviktende vedlikehold av eksisterende mindre volumer som bidro til prisveksten frem infrastruktur og reservoarer. Altså vil oljepro- til finanskrisen slo til høsten 2008. I tillegg er duksjonspotensialet på sikt gå betydelig ned. det en framskrivning av mulige volumer som Produksjonen i land utenfor OPEX er i hen- kan bli besluttet utbygget de nærmeste årene, hold til våre beregninger allerede ned over men mange av de aktuelle oljefeltene har en fire millioner fat per dag i 2020 i forhold til balansepris på over 40 dollar per fat, hvilket planer som forelå høsten 2014. I 2015 ble det kan føre til ytterligere utsettelser. kun besluttet å bygge ut oljefelt tilsvarende åtte milliarder fat, mens det årlige konsumet Fremtidig balanse i tilbud og er 34 milliarder, altså kun 25 prosent av det etterspørsel av olje som trengs for en stabil tilførsel av ny olje I tillegg til sanksjonering av få nye prosjek- over tid. I figur 3.1 ser man mengder volumer ter har man også hatt dårlige leteresultater

BRENT OLJEPRIS HISTORISK, RYSTAD ENERGYS HOVEDSCENARIO 3.2 SAMT FORWARDCURVE OG NEDSIDESCENARIO Figur 3.2: Oljeprisen er ventet å forbli lav i 2016, men forventes å vokse igjen i Oljeprisen2017 og utover er. KILDER: ventet BLOOMBERG, å forbli RYSTAD lav ENERGY i 2016, ANALYSE men forventes å vokse igjen i 2017 og utover.

Brent oljepris historisk, Rystad Energys hovedscenario samt forwardkurve og nedsidescenario 140 Brent (historisk) 120 Forwardkurven Hovedscenarie 100 Nedsidescenario 80 64 6668 60 62 60 45 40 35 USD fat (nom) per USD 40 31 20 30 Jul-10 Jul-11 Jul-12 Jul-13 Jul-14 Jul-15 Jul-16 Jul-17

2 KILDER: BLOOMBERG, RYSTAD ENERGY ANALYSE

42 SVEIN OVE RABBEN ADM. DIR., STEEN-HANSEN

STEEN-HANSEN UTVIKLER og produserer havbruksnæringen. Og globalt er groeforhol- spesialiserte malingsprodukter for industri dene i endring. Til det verre. og krevende miljø, på land og i sjø. Vi er en Steen-Hansen er opptatt av å øke kunn- toneangivende produsent av impregnering skapen om begroing i næringen. Økt kom- for beskyttelse av oppdrettsnøter til en petanse gir bedre beslutningsgrunnlag for globalt voksende havbruksnæring. I tillegg optimal strategi for rene nøter og oksygenrikt produserer vi høykvalitetsmaling for industri- vann for fisken. Vår gratis og ikke-kommer- ell påføring og veimerking. Hovedmarkeder sielle trykksak «Den lille Groeboken» er blitt for havbruksprodukter er Norge, Nordsjø- godt mottatt i næringen. Med over 20 000 bassenget, Chile og Middelhavsregionen. All distribuerte eksemplarer i fire regioner og på produksjon og utvikling skjer i Norge, med fem språk. internasjonale samarbeidspartnere. I 2016 lanserer vi «Groekalkulatoren», Den rivende utviklingen i havbruksnærin- et verktøy for oppdretter til å kunne gjøre gen setter store krav til leverandørindustrien, økonomiske vurderinger av ulike driftsalter- samtidig som intensiv drift og høy inno- nativer på en enkel og oversiktlig måte. vasjonstakt gradvis endrer driftsmåter og For å sikre optimal kvalitet ved påføring oppdrettsregimer. av impregneringsprodukter på notposer, Nøkkelen til næringens utvikling og innfører vi i 2016 «Net Care Certified» som en suksess er i stor grad naturgitte forhold, intern godkjenning av servicestasjoner. biologi, teknologiutvikling og kunnskap. Vårt Vi utvikler produkter i henhold til nærin- bidrag er gode produkter og riktige verktøy gens driftskrav og internasjonale miljøkrav. til å holde nøtene rene i produksjonstiden, i et Steen-Hansen er sertifisert i henhold til ISO naturlig og sunt havmiljø. 9001 og ISO 14001 Har du båt, kjenner du til problemene med Vårt mantra gir god gjenklang i næringen: begroing. De samme forholdene gjelder for Rene nøter.

43 MARKEDSKONSEKVENSER AV OLJEPRISFALLET

globalt de siste årene med en reserveer- de siste årene, mens vi forventer ikke at Libya statningsgrad av olje på under 25 prosent vil klare å komme tilbake til gamle produk- både i 2014 og 2015. Det betyr at man har sjonsnivåer med det første. funnet mye mindre olje per år enn det man forbruker. Dette tilsier at man på sikt bør se I lys av disse overordnede antagelsene rundt en tilstramming i markedet, men det vil ta tilbud og etterspørsel, tror vi på en bedret tid før slike effekter slår inn. For eksempel balanse fra fjerde kvartal hvor vi potensielt vil prosjekter som utsettes i dag først og kan få en rekyl i oljeprisen som tar 2017-nivå- fremst påvirke oljetilbudet mange år frem et over 60 dollar med en oppadgående trend i tid. Dermed vil markedet i den nærmeste inn i 2018. Dette er skissert i figur 3.2 hvor fremtid fortsatt være «oversvømt» av olje, man også ser den nylige historiske utviklin- og prisen vil være lav. Den lave prisen bidrar gen i oljeprisen. Det er en viss sannsynlighet riktignok til å øke etterspørselen etter olje, for at oljeprisen forblir lav, også ut 2017. og i 2015 var det en sterk vekst i den globale Dersom for eksempel Iran leverer i tråd med oljeetterspørselen. Det gjaldt spesielt i USA, myndighetens forventninger, Libya kommer India og Kina, med en total vekst på nesten tilbake og/eller etterspørselen svekkes kraftig 1,8 millioner fat per dag. Kina har også be- (for eksempel Kina) kan det ta ytterligere et nyttet anledningen til å fortsette byggingen år før vi ser en bedring i tilbud- og etter- av strategiske oljelagre. Fremover forventer spørselsbalansen tilsvarende det vi har i vi at etterspørselsveksten vil avta noe, men hovedscenariet. med en fortsatt solid årlig vekst på rundt 1,3 millioner fat per dag. Det stilles mange Investeringer og operasjonelle spørsmål om den fremtidige veksten i Kina, kostnader globalt men på kort sikt virker etterspørselen veldig Etter den historiske nedgangen i 2015 forven- robust ettersom det har vært stor vekst i an- ter vi at globale olje- og gassinvesteringer vil tall biler solgt, spesielt SUVer som er mindre fortsette å falle i 2016, med underkant av 20 drivstoffeffektive. prosent før bunnen nås i 2016/17. Vi ser også at oljeselskaper kutter i sine driftskostnader Når det gjelder tilbud av olje er det mange (OPEX), som tradisjonelt sett er mer stabile, usikkerhetsmomenter, spesielt spenningen for å bedre lønnsomheten. I figur 3.3 ser man mellom Saudi Arabia og Iran. Som følge av den historiske utviklingen av ulike kostnads- den nye atomavtalen forventer vi at Iran grupper, samt estimater for 2016-2018. kommer gradvis tilbake i markedet, dog ikke like raskt som de iranske myndighetene kom- Fallet i investeringer i 2015 var i stor grad dre- muniserer. USAs oljeproduksjon er forventet vet av skiferolje og konvensjonell aktivitet på å falle svakt i 2016, men mindre enn hva land. Offshore falt ikke like mye i 2015, men andre kilder som for eksempel amerikanske er til gjengjeld forventet å falle mer i 2016 og energimyndigheter forventer. Det er fortsatt videre inn i 2017, hvilket man kan se i figur mange skiferbrønner som har blitt boret, 3.4 som viser utviklingen for investeringer men ikke komplettert («fracked»). Disse vil splittet på onshore og offshore. bidra til å fortsatt gjøre amerikansk produksjon robust. Andre viktige produsenter som Dersom oljeprisen bedrer seg i henhold til Russland og Saudi Arabia forventes å ha en vårt hovedscenario, vil skiferolje kunne se en flatere produksjon fremover etter å ha vokst rekyl i 2017, og innebære vekst i investerin-

44 MARKEDSKONSEKVENSER AV OLJEPRISFALLET

GLOBALE OLJE- OG GASSKOSTNADER ETTER KOSTNADSTYPE 3.3 Figur 3.3: Operasjonelle kostnader faller også globalt, men ikke like mye som investeringskostnadene. KILDER:Operasjonelle RYSTAD ENERGY UCUBE, kostnader RYSTAD ENERGY faller ANALYSE også globalt, men ikke like mye som investeringskostnadene.

Globale olje- og gasskostnader etter kostnadstype 1 000 Prognose 800 -22 % 12 % 600 Investeringer -17 % -7 % Driftskostnader 10 % 400 -6 %

Mrd USD, nominelt 200 Letekostnader 20 % -25 % -30 % 0 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018

3 KILDER: RYSTAD ENERGY UCUBE, RYSTAD ENERGY ANALYSE

ONSHORE OG OFFSHORE GLOBALE OLJE- OG GASSINVESTERINGER 3.4 Fall i olje- og gasskostnader drives nå i 2016 i større grad av offshore investeringer Figur 3.4: Fall i olje- og gasskostnader drives nå i 2016 i større grad av offshore investeringer (inkludert(inkludert leting) leting) sammenlignet sammenlignet med 2015. KILDER: med RYSTAD 2015. ENERGY UCUBE, RYSTAD ENERGY ANALYSE

Onshore og offshore globale olje- og gassinvesteringer 600

500

400

300

200

Mrd USD, nominelt USD, Mrd 100 Offshore Onshore Offshore nedsidescenario Onshore nedsidescenario 0 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018

KILDER: RYSTAD ENERGY UCUBE, RYSTAD ENERGY ANALYSE 4

45 MARKEDSKONSEKVENSER AV OLJEPRISFALLET

ger på land. Skiferindustrien har tidligere vist bli mindre enn for andre segmenter. I motsatt en evne til rask omstilling, så til tross for den ende er subsea-leveranser (både utstyr og pågående nedbyggingen av kapasitet blant installasjon) litt senere i verdikjeden. Dette leverandørene er det sannsynlig at skifersel- segmentet falt ikke like kraftig i 2015, men skapene vil klare å få ny vekst i investeringene her forventes til gjengjeld ikke bedring før i ved høyere oljepris. For offshore vil det gå 2018 ettersom man er avhengig av at oljesel- saktere ettersom beslutninger og kontrakt- skapene begynner å sanksjonere prosjekter stildelinger tar lengre tid. Dersom oljeprisen igjen. Et segment som boring og brønn er forblir lav vil investeringene kunne fortsette å eksponert mot alle deler av verdikjeden; falle videre inn i 2018, både på land og til havs. fra leting, videre til utvikling og til slutt i driftsfasen (produksjonsboring og brønnin- Ettersom det kuttes overalt vil alle leveran- tervensjon). Dette segmentet opplever totalt dørsegmenter oppleve nedgang. Forskjeller sett de største svingningene, men det er mye mellom landbasert aktivitet og offshore, drevet av skiferaktivitet. samt plassering i verdikjeden, gjør likevel at de ulike segmentene globalt vil oppleve Det norske offshoremarkedet nedturen ulikt, som vist i figur 3.5. Segmenter I figur 3.6 kan man se det totale norske offs- som seismikk er tidlig i verdikjeden og falt horemarkedet, inkludert investeringer, opera- allerede i 2014, mens fallet i 2016 er ventet å sjonelle kostnader, samt innkjøp mellom leve-

GLOBAL PROSENTVIS MARKEDSVEKST I ULIKE LEVERANDØRSEGMENT 3.5 Ulike leverandørsegmenter utvikler seg forskjellig avhengig av hvor de er i verdikjeden. Figur 3.5: Ulike leverandørsegmenter utvikler seg forskjellig avhengig av hvor de er i verdikjeden. KILDER: RYSTAD ENERGY DCUBE, RYSTAD ENERGY ANALYSE

Global prosentvis markedsvekst i ulike leverandørsegment EPC og topside-utstyr Boring og brønn 30% Subsea Vedlikehold og operasjonelle tjenester 20% 20% 17% 13% Transport og logistikk Seismikk 10% 6% 6%

-10% -7% -7% -12% -20% -19% -30% -25% -26% 2013 2014 2015 2016 2017 2018

KILDER: RYSTAD ENERGY DCUBE, RYSTAD ENERGY ANALYSE

46 MARKEDSKONSEKVENSER AV OLJEPRISFALLET

OFFSHOREMARKEDET PÅ NORSK SOKKEL 3.6 FigurMarkedet 3.6: Markedet er forventeter forventet en en nedgang nedgang på 7% i på2016, 7% med i 2016, en med en påfølgende nominell økning i 2017. påfølgende nominell økning i 2017 KILDE: RYSTAD ENERGY ANALYSE

Offshoremarkedet på norsk sokkel 350 Investeringer 300 Operasjonelle kostnader Innkjøp mellom leverandørene 250

200

150 NOK, nominelt 100 Mrd 50 -12% -3% +2% +7%

- 2005 2007 2009 2011 2013 2015 2017

KILDE: RYSTAD ENERGY ANALYSE

randørene. Merk at dette markedet også blir sen bedres i slutten av 2016 vil man også betjent av internasjonale leverandører. For kunne se en økning fremover i investeringer eksempel skal to av Johan Sverdrup-plattfor- i modne felt. Ytterligere forsinkelser knyttet mene bygges i Asia, mens mye av ingeniørar- til nye prosjekter, og/eller en vedvarende beidet også utføres utenfor Norge. Totalt sett svak oljepris, vil gi svakere markedsutvikling er det norske markedet ventet å følge de for 2018, mens i 2017 er nivået stort sett globale trendene, men med noen unntak. I styrt av pågående prosjekter. motsetning til det globale offshoremarkedet er ikke nedgangen i 2015 og 2016 like brutal, Utsiktene for det norske markedet er blandet. samt at det norske markedet er ventet å I figur 3.7 ser man hvilke prosjekter som har se en svak bedring i 2017. Dette er mye blitt sanksjonert i nyere tid, samt mulige kan- drevet av Johan Sverdrup-prosjektet, samt didater for utbygginger fremover. I 2014 og at leteaktiviteten i første halvdel av 2015 2015 ble det satt i gang veldig få nye prosjek- var relativt høy. Ser man på utsiktene for ter. Normalt sett ville dette gitt en kraftigere investeringer er 2016-tallet i tråd med andre nedtur fremover, men størrelsen på Johan kilder, men Rystad Energy har litt høyere tall Sverdrup demper denne effekten. Fremover for 2017 og 2018. På lengre sikt inkluderer er det en lang liste med nye prosjekter som Rystad Energy bidrag fra felter som ennå kan bli sanksjonert, men disse er hovedsake- ikke er sanksjonert, for eksempel Grane D, lig mindre subsea-utviklinger sammenlignet Zidane og Johan Castberg. Dersom oljepri- med den forrige bølgen med mange faste

47 MARKEDSKONSEKVENSER AV OLJEPRISFALLET

POTENSIELLE PROSJEKTER PÅ NORSK SOKKEL PER SANKSJONERINGSÅR (PUD) 3.7 Det forventes å få nye tildelinger av nye plattformer de nærmeste årene. Kandidater for PUD-godkjenninger har en backlog med prosjekter som potensielt kan realiseres ved høyere oljepris og lavere kost.

KILDE: RYSTAD ENERGY ANALYSE Figur 3.7: Det forventes å få nye tildelinger av nye plattformer de nærmeste årene. Kandidater for PUD-godkjenninger har en backlog med prosjekter som potensielt kan realiseres ved høyere oljepris og lavere kost. KILDE:RYSTAD ENERGY ANALYSE

Figur STATOILS3.8: De nye V&M GJENNOMSNITTLIGE-kontraktene til Statoil signaliserer kraftigeÅRLIGE kutt sammenlignet KONTRAKTSBELØP FOR VEDLIKEHOLD 3.8med 2010-kontraktene. Leverandørene anslår at endelig utbetaling overgår kontraktsverdienOG MODIFIKASJON til rammeavtalen. KILDER: (V&M) STATOILS HJEMMESIDER, DN.NO, OFFSHORE.NO OG RYSTAD ENERGY ANALYSE De nye V&M-kontraktene til Statoil signaliserer kraftige kutt sammenlignet med 2010-kontraktene. Leverandørene anslår at endelig utbetaling overgår kontraktsverdien til rammeavtalen.

Statoils gjennosnittelige årlige kontraktsbeløp for vedlikehold og modifikasjon (V&M)

7 6 5 NOK 4 Leverandørenes 3 anslag 2 Milliarder 1 0 2010-avtalen (4+2+2) 2015-avtalen (6+4)

8 KILDER: STATOILS HJEMMESIDER, DN.NO, OFFSHORE.NO OG RYSTAD ENERGY ANALYSE

48 MARKEDSKONSEKVENSER AV OLJEPRISFALLET plattformer. Av potensielt nye plattformer er annen valuta som har styrket seg særlig mot det ventet å være mest FPSOer, hvor norske den norske kronen, for eksempel dollar, pund leverandører tradisjonelt sett har færre leve- og euro og koreanske won. For segmenter ranser sammenlignet med faste plattformer. knyttet mer mot vedlikehold er typisk det Like før jul i 2015 tildelte Statoil nye V&M meste av inntekter, konkurranse og kostnader kontrakter som ga en del leverandører et i kroner slik at valutaendringer spiller en min- pusterom. Det er likevel verdt å merke seg at dre rolle. Ved å studere globale markedsan- disse kontraktene indikerer et mye lavere nivå deler for ulike typer leverandører finner vi enn kontraktene fra 2010, som vist i figur 3.8. at det er særlig subsea, EPC samt boring og brønn hvor norske operatører vil tjene mest Figur 3.9 viser utviklingen for ulike leveran- på en svak norsk krone. Samtidig er det viktig dørsegment i det norske offshoremarkedet. å nevne at nedturen treffer samtlige land Her ser man ytterligere forskjeller fra det og leverandører globalt, hvilket gir et sterkt globale markedet, for eksempel at boring marginpress, uavhengig av valuta. og brønn har et mer forsinket fall og at subsea ser bedring allerede i 2017. Merk at Ved å studere norske leverandørers historiske endringene her er målt i norske kroner og leveranser og utsiktene for ulike markeder man får en del valutaeffekter som også gir globalt, har vi estimert fremtidig omsetning forskjeller fra det globale markedet. Mange for norske leverandører, som gitt i figur av segmentene opplever større fall og mindre 3.10. Dette tilsier en svak nedgang i 2015 og fremtidig oppgang målt i dollar. 2016, før en utflating i 2017. Målt i dollar ville nedgangen vært større. Segmentet med de Utsiktene for norske leverandører svakeste utsiktene de neste årene er bore- For norske leverandører totalt sett er både pakker, ettersom det er et stort overskudd det globale og det norske markedet viktig av offshore borerigger for øyeblikket som vil ettersom internasjonal aktivitet står for ca 40 vedvare selv med en oppgang i oljeprisen prosent av omsetningen (basert på under- mot slutten av 2016. Leverandører mot EPC søkelse gjort av Rystad Energy på vegne av derimot, er ventet å klare seg relativt greit OED). Dog inkluderer dette internasjonale gjennom disse årene på grunn av Johan leveranser til prosjekter som ender opp på Sverdrup. Subsea-leverandører er ventet norsk sokkel. Som observert for det norske å oppleve en fortsatt bratt nedgang i 2016 markedet har det vært store valutasvingnin- etter et svakt 2015, men kan potensielt få et ger i lys av oljenedturen. Den norske kronen bedre 2017 dersom man får en bølge med er nå veldig svak, spesielt sammenlignet nye sanksjoneringer, både i Norge og globalt. med amerikanske dollar. Det store fallet i den Totalt sett ser vi at norske leverandører har russiske rubelen har nok vært en viktig faktor rustet seg for nedturen og kombinert med for standhaftigheten til russisk produksjon, valutaeffekten har de klart å bedre konkur- da en stor del av kostnadene, målt i dol- ranseevnen sin mot mange internasjonale lar, har blitt mer enn halvert det siste året. konkurrenter. Valutaendringene påvirker leverandører ulikt. Generelt sett vil en svekkelse av kronen bedre konkurranseevnen til norske leverandører, spesielt for segmenter hvor internasjonale konkurrenter har kostnadsbasen sin i en

49 MARKEDSKONSEKVENSER AV OLJEPRISFALLET

PROSENTVIS UTVIKLING I DET NORSKE OFFSHOREMARKEDET PER SEGMENT 3.9 Figur 3.9:Alle Alle servicesegmenter servicesegmenter er forventet er forventet en nedgang en i 2015, nedgang men størst i 2015, utslag menfor subsea størst- utslag for subsea-segmentet. segmentet. KILDER: RYSTAD ENERGY DCUBE OG RYSTAD ENERGY ANALYSE

Prosentvis utvikling i det norske offshoremarkedet per segment EPC og topside-utstyr Boring og brønn Subsea 42% 45% Vedlikehold og operasjonelle tjenester 30% Transport og logistikk 29% 30% Seismikk 24% 16% 17% 15% 4% 0%

-15% -18% -17% -30% -28% -27% -45% -37% 2013 2014 2015 2016 2017 2018

KILDER: RYSTAD ENERGY DCUBE OG RYSTAD ENERGY ANALYSE 9

TOTAL OMSETNING FRA NORSKE LEVERANDØRER I NORGE OG INTERNASJONALT* 3.10 Figur 3.10: Internasjonal omsetning for norske leverandører faller frem mot 2018, norsk omsetningInternasjonal snur i 2017. omsetning *Internasjonal for omsetning norske inkluderer leverandører eksport fra norskefaller selskaper frem mot og 2018, norsk omsetning snur i 2017. omsetning hos datterselskaper lokalisert i utlandet. KILDE: RYSTAD ENERGY ANALYSE

Total omsetning fra norske leverandører i Norge og Prognose internasjonalt* Valutaeffekter 600 gir mindre fall Internasjonal omsetning +8% Norge -5% 500 -6%

400

nominelt 300 NOK, 200 Mrd 100

0 2000 2002 2004 2006 2008 2010 2012 2014 2016

10 *Internasjonal omsetning inkluderer eksport fra norske selskaper og omsetning hos datterselskaper lokalisert i utlandet. KILDE: RYSTAD ENERGY ANALYSE

50 LEIF RUNE SKYMOEN ADM. DIR., CURIDA

CURIDA ER EN NY BEDRIFT (startet opp trenger infrastruktur og kompetanse innenfor 2015), men bygger på over 40 år med stolt produksjon for at man skal vokse seg store. tradisjon innenfor legemiddelproduksjon. Vi Her vil vi bidra. Vi ønsker å bygge en bro er en av en håndfull produksjonsanlegg for mellom de innovative selskapene som jobber legemidler i Norge, og spesialiserer oss på med fremtidens medisiner og vårt produk- flytende produkter. Vår kjernevirksomhet sjonsanlegg. Derfor har vi også etablert oss er kontraktsproduksjon av farmasøytiske med kontor i Oslo Cancer Cluster. Det er god produkter. Vi tilbyr også laboratorie- og timing både for den kontraktsproduserende utviklingstjenester for farmasøytiske pro- delen av selskapet, og for den mer langsikti- dusenter. 95 prosent av det vi produserer ge utviklingen. Det er en trend i internasjonal eksporteres. farma at produkter blir satt ut til kontrakts- Historien bak Curida er fascinerende. Da produsenter, og vi ser absolutt et marked for Takeda Nycomed skulle legge ned fabrikken den kompetansen vi har. i Elverum, kjøpte de ansatte anlegget og Politisk har det aldri vært større enga- etablerte Curida. Vi har opplevd en enorm sjement for denne sektoren enn nå. Det er dugnadsinnsats blant tidligere og nåværende gledelig å se en vilje i Norge til å satse på ansatte, og har etablert 55 nye arbeidsplasser helseindustri. Norge bruker milliarder på ved lokalene våre i Elverum og i Oslo. Det var helseforskning. Da trenger man slike aktører derfor stort for oss da statsminister Erna Sol- som oss for å skape verdier og få mer igjen berg startet den første maskinen i juli 2015. for all forskningen som legges ned. Og vi har ambisjoner om å vokse videre. Vår visjon er å bli et nasjonalt senter for industrialisering av medisinsk innovasjon. Det handler om at Norge har en lang rekke lovende biomedisinske selskaper, som

51 MARKEDSKONSEKVENSER AV OLJEPRISFALLET

3.2 MULIGHETER I INTERNASJONALE Det som gjør USA, og Houston, så viktig MARKEDER FOR NORSK LEVERANDØR- er at de fleste av de store oljeselskapene INDUSTRI TIL OLJE OG GASS har samlet sin tekniske ekspertise i sentrale av INTSOK organisasjoner der. Disse utgjør en stor del av det miljøet som gir premissene for verdens Det markante fallet i oljeprisen har medført olje- og gassutbygginger, spesielt på dypt en kraftig reduksjon i investeringer interna- vann. De er med dette førende i å definere sjonalt. Det forventes fall i investeringene for tilbyderlister og forespørsler for leveranser til 2015 på 250 milliarder dollar sammenlignet disse utbyggingene. Houston er også et av med 2014, og ytterligere fall i 2016. Prosjekter verdens viktigste ingeniørsentra for globale er kansellert eller utsatt, og mange utbyg- prosjekter. Rystad Energy rapporterte i juni gingsløsninger har blitt endret sammenlignet 2015 at prosjekter til en verdi av 173 milliarder med opprinnelig konsept. Konkurransen er dollar, eller ca. 1500 milliarder kroner, vil bli ytterligere skjerpet og marginene er lavere utviklet her de neste fire årene. Det antas enn før. Situasjonen er imidlertid nyansert, at dette estimatet har krympet med rundt både når det gjelder de ulike markedene og en tredjedel, men 1000 milliarder kroner gir for de ulike teknologier. Selskapene har ofte fortsatt store investeringsmuligheter. like mye å gjøre som tidligere, men nå med å lete opp muligheter, drive forretningsutvik- Det er spesielt KBR, WorleyParsons, Wood lingsarbeid, og med å svare på forespørsler Group Mustang, Fluor, Technip, CB&I og Aker innenfor olje- og gassprosjekter. Det å sikre Solutions som er viktige i Houston. INTSOK seg kontrakter tar imidlertid vesentlig lengre har etablert en lokal rådgivertjeneste i Hous- tid enn før. ton som betjener 180 INTSOK-selskaper.

Mange av prosjektene har mindre omfang enn Mexico for noen år siden, og er ofte «tie-back»-løs- Mexico er fortsatt et viktig marked. PEMEX, ninger til eksisterende installasjoner. Innenfor det nasjonale oljeselskapet, har et program subsealøsninger ser man derimot ikke den for utbygginger på grunt vann (< 130 meter), samme sterke tilbakegangen som for andre der de har sine etablerte leverandørkjeder. utbyggingsløsninger. Det er også en tiltagen- Mexico er samtidig et krevende marked, de interesse rundt flytende installasjoner som som har en dårlig posisjon på Transparency FPSO-/FLNG-markedet. Mange norske bedrif- Internationals korrupsjonsindeks. ter har fått en kraftig forbedret konkurranse- posisjon som følge av sin tilpasningsdyktighet Den store energireformen i Mexico åpner for og valutakurseffekter. Man begynner også å at utenlandske oljeselskaper kan lete etter se tegn på produktivitetsforbedringer, og ikke og utvinne olje. Det har vært tre tildelinger bare kostnadskutt. i den første runden som har omfattet grunt vann og på land, med mange nye aktører. I USA 2016 kommer de to siste tildelingene i den I de neste fire år er Mexicogolfen det fjerde første runden, for tungolje og dypt vann største offshoremarkedet i verden etter Nor- (sommer/høst 2016). Det vil passe bedre for ge, Brasil og Storbritannia. Det er identifisert teknologisk sterke og finansielt solide, in- et titalls nye selvstendige utbygginger, de ternasjonale oljeselskaper, herunder Statoil, fleste på dypt vann. og det vil passe bedre for de fleste norske

52 MARKEDSKONSEKVENSER AV OLJEPRISFALLET leverandørbedrifter. Men det meste av dette Offshoreverftene i Sør-Korea, er i et lengre perspektiv: En tildeling på dypt Singapore og Kina vann i 2016 antas å resultere i «first oil» i Verftene i Asia, med Sør-Korea i spissen, er 2025. en sentral aktør med tanke på bygging av store og komplekse installasjoner. På grunn Malaysia av den lave oljeprisen har oljeselskapene/ Det malaysiske markedet er INTSOKs syven- riggeierne kuttet eller utsatt mange av sine de største. I tillegg er Kuala Lumpur et knu- store investerings- og byggeprosjekter. tepunkt («hub») for et olje- og gassmarked Selv med reduksjon i antall sanksjonerte som preges av mye drift og vedlikehold for prosjekter, har verftene fremdeles aktivitet installasjoner på grunt vann, samt noen nye fra tildelinger i 2012, 2013 og 2014. Disse installasjoner både på grunt og dypt vann. I vil bli ferdigstilt i 2016/17. Det er en sterk dette knutepunktet fins det et godt utviklet reduksjon i nye prosjekt fra oljeselskap og ingeniørsenter, der flere store selskaper, som riggeiere, men det forventes rundt 15 nye Technip, WorleyParsons og Aker Solutions byggekontrakter til verft i Sør-Korea eller utfører sin detaljprosjektering for kundene Singapore i 2016. i regionen. Ofte blir disse selskapene også valgt som underleverandører av ingeniør- Norske leverandører har imidlertid vist seg tjenester når større EPC-kontrakter havner i godt konkurransedyktige, og har hatt store Sør-Korea. leveranser til koreanske verft utover tradisjonelle borepakker. Dette burde åpne opp Forenklet kan man si at markedsmulighetene for muligheter også for fremtidige prosjekter er gode for tjeneste- og utstyrsleverandører både for norsk sokkel og til andre olje- og til plattformdekk og undervannsinstallasjo- gassregioner. ner, samt tjenesteleverandører til vedlikeholdsmarkedet. At det også er et hyggelig Kinesiske myndigheter og oljeselskap forretningsklima og gode sosiale forhold i bygger rigger for eget bruk, med et mål om Malaysia, gjør at mange norske selskaper å utfordre de sørkoreanske verftene. Hvert etablerer seg i landet. av verftene i Singapore er mer spesialisert og fokusert innen enkelte nisjer: Jack-ups, Indonesia semisubmersible og convertions. De sørko- INTSOK observerer det indonesiske marke- reanske verftene sliter økonomisk etter at de det, der flere interessante større prosjekter har undervurdert ansvaret, omfang, vanske- stopper opp. Eksempler er Chevrons gass- lighetsgraden og kostnadene ved «skredder- prosjekt Gehem og Gendalo, samt INPEX’ og sydde» («tailor-made») plattformer. DSME Shells gassprosjekt Abadi. og HHI (Daewoo og Hyundai) gjennomgår nå en ny omstrukturering av organisasjonen Det er potensiale for et høyt norsk innhold i og ledelsen for å sikre kostnadskutt. En ny disse utbyggingene. Selskaper som vil være organisasjon vil for begge selskapene være med når toget går trenger å vise for disse klar i februar 2016. kundene at de er interessert og kvalifisert, også i henhold til lokale kvalifikasjonskrav. Relasjonsbygging er svært viktig når man skal gjøre handel i Asia. De ønsker stort sett å handle med personer de kjenner. Dette

53 MARKEDSKONSEKVENSER AV OLJEPRISFALLET

endrer seg ikke selv om det er lavere aktivitet ventet å komme i produksjon i løpet av 2016. og færre muligheter. Det å bygge relasjoner Dette skipet er det største som noen gang og holde dem ved like er ekstremt viktig er bygget, og er bygget på Samsung i Korea for å få kontraktmuligheter, både nå og i samarbeid med Technip. . Her er en rekke senere når prisene går opp. Asiatene har god norske teknologileverandører involvert. Den- hukommelse og vil huske hvem som er til ne typen utbygging krever høykvalitetsutstyr stede i nedgangstider. Nå har verftene større samt teknologi innenfor produksjonsintegri- anledning og mer tid til å ha møter og drive tet, noe norske leverandører er eksperter på. relasjonsbygging enn når det er mye aktivitet Woodside vil benytte det samme kon- på verftene. Det er viktig å benytte mulig- sept for Browse, men vil ha behov for tre heten til å markedsføre seg, og samtidig ha «Prelude»-skip. På grunn av størrelsen av gjentatte møter med personer på verftene Browse-prosjektet har Woodside gitt Shell i som er med på å påvirke hvem som vinner oppdrag å bygge skipene. Woodside tar selv kontrakter. ansvar for alt «subsurface» i prosjektet. Flere andre felt, som Sunrise (Woodside), Cash/ Australia Maple (PTTEP) og Scarborough (ExxonMo- I løpet av de siste fem-seks årene har det bil), er i konseptfase med lignende teknolo- pågått åtte gigantiske prosjektutbygginger giløsninger. for flytende naturgass (LNG), og Australia vil innen slutten av dette tiåret bli verdens Generelt er det slik at konseptutvikling, største eksportør av LNG. Hver av disse er Subsea Umbilicals Risers & Flowlines (SURF), fra to til fire ganger størrelsen på Statoils boring, brønn og Modifications, Maintenance Snøhvit-prosjekt i Hammerfest, og prosjek- and Operations (MMO), i stor grad ledes fra tene er alle forventet å være i produksjon og utføres i Perth. Detaljdesign samt bygging innen 2017/18. I en industri som ellers i verden av flytende innretninger gjøres ofte utenfor er sterkt påvirket av lave oljepriser, er det Australia. Det er mange norske bedrifter dermed fremdeles en del aktivitet i Australia, tilstede i markedet, som DNV-GL, Aker hovedsakelig innen konstruksjon og ferdigs- Solutions, FMC Technologies, Subsea 7 og tilling av disse gigantprosjektene. DOF Subsea. Mange mindre bedrifter som Gexcon, Autronica, Norlense og mange flere Med unntak av de tre LNG-prosjektene på har også vunnet betydelige kontrakter i det østkysten (Gladstone) har alle offshore- australske marked. prosjekter en betydelig subsea-del. Det er forventet at antall subsea-infrastrukturer i Aserbajdsjan Australia vil fordobles innen slutten av dette Aserbajdsjan er avhengig av olje- og gass- tiåret. Dette vil videre skape et behov for produksjon, og over 90 prosent av landets subsea-tjenester innenfor inspeksjon, vedli- samlede eksport kommer herfra. Etter kehold og reparasjon (Subsea IMR). I tillegg boomen av investeringer for mer enn ti år vil det bli stort behov for tjenester innenfor siden er Aserbajdsjan på nytt et marked som generell drift og vedlikehold av offshore pro- mange norske bedrifter har vist interesse for. duksjonsenheter og onshore LNG-anlegg. I hovedsak er det nå Shah Deniz fase 2, samt den lange rørledningen fra Aserbajdsjan Shells Preludefelt vil få verdens første flyten- til Italia som dominerer tallene. Men AIOC de produksjonsskip på LNG (FLNG). Dette er (Azerbaijan International Operating Compa-

54 HILDE SVENNING DAGLIG LEDER, MARCUSSENS METALLSTØPERI

MARCUSSENS METALLSTØPERI produserer kontroll på økonomi og prognoser. katodisk beskyttelse i sink og aluminium, Hovedfokus i 2016 er omsetningsøkning samt annet støpgods og maskinering. 80 på 30 prosent, i hovedsak knyttet til nye mar- prosent av omsetningen kommer fra salg kedssegmenter. Dette innebærer stor innsats av offeranoder til maritim sektor. Nedgang i på produksjonseffektivisering, kompetanse olje og gass avløses av oppgang i maritim og og markedsarbeid. Vi ser også at et tettere havbruk. samarbeid innen støperibransjen nasjonalt er Etter noen år med både opp- og nedturer, interessant. Her bør det ligge muligheter for ser vi nå framover. I løpet av 2016 skal vi være synergier som kan utløse positive resultater. rustet til å kunne levere til petroleumsindus- Vi vil gi honnør til Statoil og Innovasjon trien. Til tross for mørke skyer over denne Norge for sin innsats for å øke kompetansen bransjen har selskapet en ambisjon om at i leverandørindustrien gjennom «Leverandør- 30 prosent av omsetningen innen 2022 skal utvikling Nord-Norge/LUNN». Leverandørin- være fra olje- og gassindustrien. Beslutnings- dustrien har lenge hatt tilgang til kompetan- utsettelsene i Barentshavet gir oss mulighet seheving om Statoils anskaffelsesregime for til å styrke vår posisjon som leverandør over derigjennom å finne sin plass i leveransekje- lengre tid. den. Dette betyr at bedriftene vet hva som De ansatte er omstillingsklare, og er kritisk forventes når, og hvem som vil være våre viktige i bedriftsutviklingen. Vi er svært primærkunder. tilfreds med at de fleste er med på eiersiden En oppfordring til utbyggere innen også. Vi er klare på at selskapet behøver samferdsel og infrastruktur: Se hva Statoil / industrielle eiere for å løfte selskapet videre. Innovasjon Norge og oljeindustriens opera- Det jobbes systematisk med posisjonering tørselskaper gjør for å utvikle leverandørin- overfor nytt eierskap. Bedriften har konkrete dustrien. Også her kan industrien spisse sin planer for fremtiden, er gjeldfri og har god markedsinnsats.

55 MARKEDSKONSEKVENSER AV OLJEPRISFALLET

ny, ledet av BP), har store investeringsplaner det bygges en ny plattform. INTSOK vil fort- for feltet ACG (Azeri, Chirag og Gunashli) så sette samarbeidet med Lukoil og arrangere snart de får utvidet PSA-avtalen (Production arbeidsmøter hvor medlemsbedrifter kan Sharing Agreement) som går ut i 2024. Flere komme i kontakt og dialog. norske bedrifter jobber med BP for å forlen- ge feltets levetid og få ut maksimalt med olje. Gazprom arbeider stadig med å modne feltet Dette feltet ligner på mange måter Ekofisk. Kirinskoye sør. Dette vil være et interessant Det er bygget ut, men det skal gjennomføres felt for alle subsea-leverandører. Det er modifikasjoner og nybygg som beløpsmessig funnet et oljelag på toppen som kan være tilsvarer det doble av det som allerede er kommersielt. Det kan derfor også komme en bygget ut. fast installasjon på feltet.

Sammen med Shah Deniz er ACG et felt Selskapet MagadanMorNeftegaz, et joint som er utfordrende rent boreteknisk, med venture mellom Statoil og Rosneft, plan- forkastinger, trykk og temperaturforskjeller. legger to undersøkelsesbrønner i lisensene Det representerer et interessant marked for Lisyansky, Kashevarosky og Magadan1 i løpet norsk teknologi. av sommeren 2016. Dette kan bli et spennende område fremover. I tillegg arbeider Total med å utvikle gassfeltet Absheron. Utbygging er planlagt oppstart I nord er Novatek i gang med FEED på fase 2 i 2018, og opererer med et budsjett på fase 1 for Yamal LNG. Flere norske bedrifter har fått på fire milliarder dollar. store kontrakter på fase 1, så mulighetene er absolutt tilstede. Russland Selv om Vesten har pågående sanksjoner Markedet i Russland etterspør offshoretek- mot Russland, er ikke all virksomhet begren- nologi generelt, og mange norske teknolo- set av dette. I praksis er det sanksjoner for gileverandører finner markedet interessant. leveranser til oljeprosjekter nord for polarsir- De største kontraktene oppnådd av norske kelen. Mange andre muligheter finnes. Kan- selskaper er alle til Sakhalin, hvor Kværner og skje mest for Lukoil, som bygger ut i nordre FMC Technologies har vunnet de største. del av Kaspihavet ut fra Astrakhan. Her er feltet Yuri Korchagin allerede i produksjon, Canada men Lukoil er interessert i teknologi i for- Utenfor Newfoundland har feltene Hibernia, bindelse med drift og vedlikehold, og etter Terra Nova og Whiterose vært i drift i mange hvert IOR. Vladimir Filanovskoye er et større år. Alle har store utfordringer, med fallende felt som er under utbygging. Dette er et produksjon. Teknologi for økt utvinning (IOR) felt med flere plattformer, og representerer er etterspurt. Hebron vil komme i produksjon store muligheter for norsk leverandørindus- først i 2017, og representerer fremdeles kon- tri. To nye felt, oljefeltet Rakushechnoye og traktmuligheter. Her bygger Kværner beton- gassfeltet Kuvykina i samme område, ligger gunderstellet lokalt i Bull Arm. Aker Solutions lenger frem. sikret seg den omfattende vedlikeholds- og modifikasjonskontrakten, og er allerede i Lukoil har i tillegg et felt som heter Kravtcov- gang med planleggingen. skoye i Østersjøen ut fra Kaliningrad. Her skal

56 MARKEDSKONSEKVENSER AV OLJEPRISFALLET

Det knytter seg størst spenning til Statoils I dag er det omtrent 100 norske leveran- Bay du Nord-prosjekt. Statoil oppdaget feltet dør- og serviceselskaper som arbeider i det i 2013, og det hevdes at det var verdens brasilianske markedet. 15 av de 20 største største oljefunn det året. Boreriggen West norske leverandørene er representert. Den Herkules har boret avgrensningsbrønner, totale omsetningen i 2014 representerte ca. og det forventes at det tas beslutning om 26 milliarder kroner til Brasil, det tredje stør- utbyggingsløsning i første halvdel av 2016. ste utenlandsmarkedet for norske leverandø- Dette feltet ligger på dypt vann i Flemish rer. De viktigste markedssegmentene i 2014 Pass langt fra land. Statoil har nylig sikret seg var undervannsteknologi (seks milliarder), nye områder i tilknytting til dette, noe som boreutstyr (fire milliarder), offshoreforsyning viser at interessen etter flere avgrensnings- (fem milliarder), og seismikk og boring (to brønner fortsatt er stor. milliarder hver). Krisen i Sete Brasil har så langt resultert i en reduksjon av utbyggings- Canada er et marked i vekst som etterspør programmet for borerigger fra 28 til 15. Nylig teknologi og erfaring. Dette kan norsk leve- har National Oilwell Varco fått kansellert sju randørindustri levere. borepakker innenfor dette utbyggingspro- grammet, til en antatt verdi av ti milliarder Brasil kroner. Det er grunn til å tro at antall rigger Brasil er uten tvil i en dyp krise. President vil bli ytterligere redusert til mindre enn ti. Dilma Rouseff er underlagt granskning om I perioden forventes det økt konkurranse riksrett med krav om fratredelse fra sin innenfor offshoreforsyning mellom selskaper stilling. Mer enn 30 selskaper er svartelistet med henholdsvis brasiliansk og utenlandsk av Petrobras med anklage om korrupsjon, og flagg, med svært få nye kontrakter. får ikke levere tilbud eller varer og tjenester til selskapet. Sete Brasil, selskapet som kon- Potensialet for nye kontrakter er størst innen traherte 29 borerigger, er under granskning undervannsteknologi, flytende produksjon for korrupsjon, og er ikke lenger i stand til å med tilhørende prosessutstyr og teknologier betale inngåtte kontrakter. Brasils økonomi er for økt oljeutvinning, og livsforlengelse av i resesjon. felter i produksjon i Campos-bassenget. Det forventes videre at Petrobras blir i stand til Selv om Petrobras, som produserer mer enn å forfølge ambisjonene i sin strategiske plan 90 prosent av oljen i Brasil, ikke har mangel fra 2015 om å bringe minst fem flytende på prosjekter under utvikling, har selskapet produksjonsprosjekter til markedet i neste måtte redusere sine ambisjoner. Selskapet fireårsperiode. Av andre selskaper er Statoil har i dag en gjeldsforpliktelse på 130 milliar- er i ferd med å modne sitt prosjekt Peregri- der dollar. Petrobras åpnet nylig for å selge no fase 2, og Shell antas å komme i en mer sine andeler i flere brasilianske felt, blant ledende posisjon i Brasil etter sammenslut- annet i Libra-feltet, som anses som landets ningen med BG. viktigste oljefelt. India Shell, Total, Statoil, Repsoil, CNPC og CNOOC India importerer årlig tre millioner fat olje representerer de utenlandske selskapene. per dag, som er 70 prosent av det indiske Disse antas å ha ambisjoner om å øke sin behovet. Den lave oljeprisen vil styrke den portefølje i Brasil. økonomiske veksten i India, stipulert til syv

57 MARKEDSKONSEKVENSER AV OLJEPRISFALLET

prosent i 2015/16. Det er forventet at statsmi- utvikling bør kunne gi store muligheter for nister Narendra Modi vil prioritere utbygging norske leverandører. av dypvannsfeltene på østkysten, hvor både statsoljeselskapet ONGC og Reliance har Angola er sterkt påvirket av at oljeprisen er prosjekter under utvikling på vei inn i en mer enn halvert. Statsbudsjettet for 2016 anbudsfase. Den statlig regulerte gassprisen er redusert med 25 prosent, og Angolas i India må antageligvis heves for at prosjekte- økonomi er i stor grad basert på lån fra Kina. ne skal kunne gjennomføres. Norske selskaper innen undervannsteknologi, offshore forsyningstjenester, seismikk, På vestkysten foregår oppgradering av feltet boring og servicetjenester er tungt til stede i Mumbai High, hvor mer enn 30 prosjekter Angola. Fra 2016 vil derimot boreaktiviteten for økt utvinning og drift av marginale felt er bli avsluttet. under utvikling. Maersk, ENI og Chevron arbeider med Det er omtrent 15 norske leverandør- og å bringe tre dypvannsprosjekter frem til serviceselskaper som arbeider i det indiske godkjenning. Norske selskaper bør kunne ha markedet. Seks av de 20 største norske muligheter på disse prosjektene. På grunn leverandørene er representert, deriblant av den vanskelige økonomiske situasjonen i Aker Solutions, som har ca. 2000 personer Angola og i statsoljeselskapet Sonangol, som ansatt i India. Den totale omsetningen i 2014 forventes å ta andeler i feltene, er det usik- representerte ca. 2,5 milliarder kroner, hoved- kert om prosjektene kommer til godkjenning sakelig innen flytende produksjon, seismikk, med det første. marint utstyr og servicetjenester. Potensialet for nye kontrakter er størst innen undervann- Det er omtrent 15 norske leverandør- og ser- steknologi, boring, flytende produksjon og viceselskaper som i dag arbeider i Angola og servicetjenester. Nigeria. Ti av de 20 største norske leverandø- rene er representert. Den totale omsetningen Angola og Nigeria i 2014 representerte ca. seks milliarder kroner Nigeria fikk ny president i 2015, samt ny til Angola og ca. fire milliarder kroner til oljeminister og ny ledelse i det nasjonale Nigeria, hovedsakelig innen undervannstek- oljeselskapet. Det forventes at presidenten vil nologi, boring, seismikk, offshore forsyning stimulere til økte offshoreinvesteringer, med og servicetjenester. blant annet godkjenning av en ny petrole- umslov. Denne kan gi endringer i regule- Europa utenfor Norge ringen av krav til lokalt innhold, noe som Storbritannia er det viktigste markedet kan gjøre det noe enklere for utenlandske for norsk industri i Europa utenfor Norge. selskaper. Dette har historisk også vært Norges største eksportmarked. I de neste fire årene er britisk Shell og ENI arbeider med å bringe to sokkel det tredje største offshoremarkedet i dypvannsprosjekter fram til godkjenning. verden, etter Norge og Brasil. Britisk sokkel er Norske selskaper innen flytende produksjon, nå en meget moden provins med et mang- undervannsteknologi og offshore forsy- fold av aktører. Det er identifisert sju nye ningstjenester gjennomfører store prosjekter selvstendige utbygninger, mens hovedtyng- i Nigeria i dag. De nye prosjektene under den er satellittutbygginger på havbunnen.

58 MARKEDSKONSEKVENSER AV OLJEPRISFALLET

Britisk sokkel sliter med høye kostnader, leverandørindustri siden produksjonen skjer og markedet etterspør kostnadseffektive på svært grunt vann og på land. Flytende og innovative løsninger. Det er i tillegg et boring og produksjon og undervannsinstalla- betydelig behov for produkter og tjenester sjoner er i liten grad relevant for området. Vi knyttet til nedstengning av brønner og fjer- ser imidlertid gode muligheter innen reser- ning av plattformer. Det er en hovedsatsing voarteknikk, boring og brønn, økt utvinning, fra INTSOK mot britisk sokkel i årene som HMS og miljøteknologi. kommer. Murchison-plattformen skal som eksempel inn til AF Gruppens anlegg på Vats Nytt av året blir satsingen mot Iran. Dette i Rogaland sommeren 2016 for demontering. markedet har et meget stort potensiale, og norsk industri bør være bra posisjonert for å London er en av verdens viktigste ingeniør- ta betydelige markedsandeler. Det planleg- sentre for globale prosjekter. Med BP som ges et besøk til Norge i april for National oppdragsgiver finnes mer enn ti ingeniørsen- Iranian Oil Company. Her vil de møte OED tre som leverer tjenester til prosjekter av en og representanter for olje- og gassnæringen. verdi på ca. 1000 milliarder kroner de neste Deltagelse på oljemessen i Teheran i mai og fire årene. Både Aker Solutions og Kværner på ONS i august er også aktuelt. Teknologi er godt representert i London for å betjene som er relevant for Iran er offshore, miljø/ dette markedet. INTSOK har fra 2015 for klima, økt utvinning, boring og brønn samt første gang etablert en lokal rådgivertjeneste gassteknologi. i London.

Ellers i Europa er det et tyngdepunkt i Paris, med Total i spissen. Store ingeniørselskaper og serviceselskaper, som Technip, Saipem og Subsea 7, er lokalisert i Paris. Mange prosjekter i Afrika og Midtøsten/Asia ledes fra Paris. I Pau i Frankrike ligger også et viktig forskningssenter for Total og andre. Det er aktivitet fra norsk industri mot begge disse stedene.

Av andre steder peker Haag og Milano seg ut som viktige markedsplasser. Haag med Shell, Saudi Aramco, Bluewater, CB&I og Heerema. Milano med ENI, Saipem og Technomare. Felles for disse sentrene er at de betjener prosjekter i Afrika og Asia.

Midtøsten Midtøsten har utviklet seg til et betydelig marked for spesialkompetanse og spesialut- styr innen leting og produksjon. Markedet er imidlertid noe begrenset for norsk

59 HELGE AASEN ADM. DIR., ELKEM

ELKEM ER ET AV VERDENS ledende selska- eksempel: Her gir de langsiktige rammevilkår per innen miljøvennlig produksjon av metaller på energi, skatteinsentiver og FoU-støtte, og materialer. De viktigste produktene er mot at industrien lover å etablere et visst silisium, silikon, ferrosilisium, støpelegeringer, antall arbeidsplasser. karbonmaterialer og microsilica. Elkem har Samtidig skal vi ikke glemme de gode produksjon og salgskontorer i over 40 land, virkemidlene vi har, vi er særlig fornøyd og har tilsammen 3600 ansatte (1300 i Nor- med Enova-systemet. Elkem har stor fokus ge). Elkem leverer til alt fra bygg og anlegg til på energieffektivisering, og da er det flott kosmetikkbransjen og legemiddelindustrien. at Enova har gunstige støtteordninger. Å Vi har høy kompetanse og lang erfaring blant fjerne sløsing har lenge vært et viktig begrep de ansatte. Vi har en velutviklet driftsmodell, for oss. Det å tenke bærekraftighet ligger i og har drevet med LEAN i 15 år. Vi har også ryggraden vår og gjennomsyrer alt vi gjør. en høy spesialiseringsgrad sammenlignet Derfor har vi også fokus på energieffektivise- med konkurrenter. Samtidig er vi godt ring, og ser nå for oss en gradvis overgang til posisjonert med tilgang til konkurransedyk- biokarbon. Målet er å bli CO2-nøytrale. tig vannkraft, både i Norge, på Island og i Vi investerer 2-2,5 prosent av omsetningen Canada. I tillegg er vi i gang med å bygge en i ny teknologi og produktutvikling. Over 10 ny fabrikk i Paraguay. prosent av våre ansatte er involvert i FoU, og Rammevilkår er svært viktig, det handler vi har 11 FoU-sentre over hele verden. Sam- om investeringer og langsiktighet. Så å si all tidig har vi 1600 patenter i porteføljen, og vi vår virksomhet er basert på vannkraft, så det leverer årlig inn rundt 15 nye patentsøknader. å få langsiktige gode vilkår på energi er vel- Innenfor silikonprodukter, som utgjør ca. 35 dig viktig. For å skaffe mer aktivitet i Norge, prosent av omsetningen, så kommer halv- så må det legges til rette for investeringer parten fra produkter som er patentbeskyttet. innenfor bransjen. Quebec i Canada er et Derfor er patentbeskyttelse viktig for oss.

60 61

INDUSTRI FUTURUM – FREMTIDEN PRODUSERT I NORGE 4

4.1 KLAR FOR DEN FJERDE skiftene fører også med seg en ny organise- INDUSTRIREVOLUSJON ring av arbeidet i fabrikk, nye forretningsmo- Den store digitaliseringstrenden er i ferd med deller og en informasjonsflyt med ubegren- å integreres i industriproduksjon for fullt; et sede muligheter. paradigmeskifte som ofte blir omtalt som den fjerde industrirevolusjon. Med denne SINTEF (2016) beskriver i sin analyse «Effekter referansen settes den digitale omstillingen av teknologiske endringer på norsk nærings- i selskap med de største omveltningene i og arbeidsliv» syv nøkkelteknologiområder industriproduksjon som verden har opplevd (Key Enabling Technologies) som gjør sitt inn- gjennom historien siden 1800-tallet: Med tog i industriproduksjonen: Avanserte materia- introduksjonen av mekanisk produksjon ved ler, mikro- og nanoelektronikk, nanoteknologi, hjelp av dampmaskiner på 1800-tallet (1), fotonikk, industriell bioteknologi, programvare introduksjon av masseproduksjon med bruk og avanserte produksjonsmetoder. av elektrisitet på 1900- og 2000-tallet (2), og introduksjon av roboter og automatisering på Flere av de begrepene vi etter hvert forbin- 1970-tallet (3). der med digitalisering av industri er knyttet til nøkkelteknologien avanserte produksjons- Den fjerde industrirevolusjon har blitt en metoder. Dette inkluderer blant annet robo- fellesbetegnelse for en rekke muliggjørende tikk og automatisering, Internet of Things, teknologier og nye verdikjeder. Dette knyttes skyteknologi, virtualisering og simulering, sammen av tingenes internett (Internet of Big Data og 3D-printing/additiv tilvirkning. Things), tjenesters internett (Internet of Ser- Noen av disse teknologiene med tilhørende vices) og cyber-fysiske systemer. Cyber-fy- megatrender er omtalt senere i dette kapitlet. siske systemer kan forklares med systemer der den fysiske og digitale verden kobles Betegnelsen Industri 4.0 stammer opprin- sammen til et høyere nivå. Et eksempel på et nelig fra Tysklands høyteknologiske strategi, slikt system er når data fra integrerte senso- som særlig promoterer digitaliseringen av rer i produksjonslinjen samles inn, analyseres industriproduksjon. Dette har på mange og brukes til simulering og produksjonsopti- måter blitt et utstillingsvindu når andre land malisering. De store teknologiske og digitale etter hvert har kommet etter med egne og

63 INDUSTRI FUTURUM – FREMTIDEN PRODUSERT I NORGE

tilpassede nasjonale industristrategier. Sveri- neste omgang vil gjøre bedriftene i stand til å ges nye industristrategi «Smart industri – en øke industrisysselsettingen parallelt med økt nyindustrialiseringsstrategi for Sverige», ble produktivitet. Ettersom fordelene med lave lagt frem av Sveriges nærings og innova- lønnskostnader svekkes, vil bedriftene på sjonsminister 21. januar 2016. sikt også kunne hente hjem produksjon som tidligere har blitt flyttet ut til lavkostland. Vi I Norge savner vi en slik nasjonal industris- har grunn til å mene at et tilsvarende bilde vil trategi. Ettersom regjeringen nå skal lage en tegne seg for industriproduksjon i Norge, og Industrimelding til Stortinget, og den skal har allerede flere eksempler der en slik utvik- dreie seg mye om Industri 4.0, er dermed ling faktisk finner sted. I tillegg er det ventet Norsk Industris Konjunkturrapport 2016 å at en adopsjon av Industri 4.0-elementene vil anse som et første innspill fra oss i denne føre til etablering av nye jobber – i industri og sammenhengen. I den senere tiden ser vi tilknyttet virksomhet. likevel at temaet løftes stadig oftere gjennom konferanser, initiativer og nettverk. Kongs- For høykostlandet Norge ligger det store berggruppens «Norge 6.0», som er beskrevet muligheter for ny industriutvikling gjennom i dette kapittelet, er et godt eksempel på å ta i bruk de nye nøkkelteknologier som nå dette. Fremtidens arbeidsliv var også tema inntar global industriproduksjon i stadig stør- for NHOs årskonferanse i 2016. re omfang. Vi tror at nøkkelen til fremtidig industrisuksess ligger i vår evne til å ta i bruk Nei til utvikling er ikke et alternativ avanserte produksjonsformer, og til å utvikle Debatten rundt digitalisering av arbeids- og levere stadig mer avanserte produkter plasser i Norge dreier fort inn på spørsmå- til kunden. Hvordan vi organiserer arbeidet let om hva dette vil bety for sysselsetting mellom mennesket og maskin i fabrikk, og fremover. Dette er en viktig debatt, men hvordan vi lykkes med å utvikle nye forret- den må ikke snevres inn til en diskusjon om ningsmodeller i en stadig mer kompleks og hvilke arbeidsplasser som forsvinner, eller høyteknologisk industrihverdag, er også blir erstattet av roboter. Når mennesket med på å danne grunnlaget for fremtidens erstattes av maskiner som mangedobler industri. produktiviteten, forsvinner noen oppgaver fra arbeidsplassen. Men nye oppgaver Industri Futurum kommer også til. Og når produktiviteten Norsk Industri fyller ti år i 2016. I jubileums- øker, gir det rom for volumøkning, som i seg året retter vi blikket fremover. Industri selv ofte innebærer at sysselsettingsnivået Futurum er vårt initiativ for kunnskap om kan opprettholdes eller økes. Dessuten er fremtidens industriproduksjon i Norge. det liten tvil om at det oppstår mulighet for Gjennom en rekke aktiviteter som medlem- flere verdiøkende tjenester rundt industriens sundersøkelse, workshops, årskonferanse produktleveranse. og høstens store møteplass Agora: Industri Futurum (som finner sted 19.–21, oktober på Boston Consulting Group (2015) analyser- Clarion Hotel & Congress Oslo Airport), har vi te hvordan sysselsettingen innenfor tysk satt i gang en dugnad sammen med industri- manufacturing-industri vil påvirkes med en en for å øke vår forståelse for innvirkningen tilpasning til Industri 4.0. De fant at bedrif- av de store industritrendene vi står overfor. tene vil oppnå økt konkurransekraft, som i Dette arbeidet vil vi oppsummere i et innspill

64 INDUSTRI FUTURUM – FREMTIDEN PRODUSERT I NORGE

til regjeringen når den nå går i gang med å niserer bedriftene arbeidet. I tillegg ønsket skrive ny industrimelding. vi å lære mer om bedriftenes FoU-prioriteringer, og hva de selv ser av utfordringer I løpet av høsten 2015 gjennomførte vi en med tanke på kompetanse, FoU og innova- spørreundersøkelse som ble sendt hoved- sjonsbehov for å komme seg trygt gjennom sakelig til medlemmer som hører til bran- digitaliseringstransformasjonen. sjeforeningen Teknobedriftene. Analysen av undersøkelsen er foretatt av SINTEF, og I tillegg til denne undersøkelsen hadde vi er gjengitt i sin helhet i kap. 4.2. Dette er også følgende spørsmål til bedriftene i årets bedrifter innenfor vareproduserende/manu- konjukturundersøkelse: facturing industri. Teknobedriftene består av teknologibedrifter med en stor bredde For industriproduksjon globalt skjer det store i produkter og tjenester, som flymotorde- og banebrytende teknologiskift, blant annet ler, elektromekaniske produkter, maskiner, som følge av digitalisering og introduksjon av bildeler, forsvarsmateriell, redskapsprodusen- nye, avanserte materialer. Hvordan forholder ter, metallvarer, ingeniørbedrifter med mer. din bedrift seg til dette fremover? Bransjeforeningen har en stor andel bedrifter tilhørende smb-sjiktet, og flere store industri- Vi har i løpet av høsten 2015 også gjennom- bedrifter, som ofte er en del av internasjonale ført to workshops i samarbeid med indus- konsern. Dersom vi vekter respondentene triklyngene NCE Systems Engineering på med antall ansatte, får vi en svarprosent på Kongsberg og NCE Raufoss. Tema for disse 45 prosent. Bransjen er ikke en ensartet bran- workshopene har vært hvordan samarbeid sje eller sektor som sådan, men har stor kon- i klyngene kan bidra til å skape fremtidens taktflate og overlapping mot andre bransjer, industrivinnere. for eksempel innenfor maritim virksomhet og leverandører til offshoreindustri. I sum mener vi at innspillene fra bedriftene har gitt oss en bedre forståelse for hvordan vi Hensikten med undersøkelsen var å kartlegge sammen kan bidra til en smidig overgang til situasjonsbildet for dagens produksjon: Hvor den fjerde industrirevolusjon for bedriftene, avansert er produktene, hvor avanserte er og derigjennom nye muligheter for industri- produksjonssystemene og hvordan orga- nasjonen Norge.

65 INDUSTRI FUTURUM – FREMTIDEN PRODUSERT I NORGE

Fremtidens industri er tilkoblet Vurderinger i ettertid digitalt bygger tillit på Den store bølgen av tingenes internett og annen måte enn ved klassisk ansiktskontakt. tjenester (IoTS) stopper ikke. Snarere får den stadig større nedslagsfelt. IoTS har i Skyteknologi, Big Data og IT-sikkerhet blir dag enorm innvirkning på enkeltmennesket, nøkkelelementer i den digitale omstillingen og bidrar til en smartere hverdag for folk av industriproduksjonen. Med skyteknologi flest når det gjelder for eksempel transport, deles nåtidsdata i økosystem som involverer logistikk, trening, helse og innkjøp. Dette er både produsent, kunde og underleveran- mulig med hjelp av en enorm tilgang på data dører. Delingsplattformen gir mulighet for samlet inn fra personnivå, som kontinuerlig å fjerne ineffektivitet mellom leddene i blir analysert og tilpasset, slik at forbrukeren i verdikjeden som følge av kommunikasjons- stadig større grad kan tilbys en skreddersydd problemer. og sømløs tilværelse. Men skyteknologi og Big Data gir også ekstra Når vår industri nå beveger seg fra høy- utfordringer for IT-sikkerhet. Det er viktig at teknologisk til høyteknologisk OG tilkoblet IT-sikkerhet integreres og utvikles som en (connected), kan det bety en ny industriepo- del av enhver bedrifts- eller nettverkstrans- ke hvor Norge kan tilby attraktivt vertskap for formasjon til digitalisert produksjon. Den globale industriaktører, og etter hvert også første bølgen av IoT – hvor enkeltmennesket hente hjem igjen produksjon fra lavkostland var utgangspunktet – hadde ikke fokus på (insourcing). Men da må vi henge med i ut- IT-sikkerhet, rett og slett fordi kostnaden ved viklingen, og fase inn ny teknologi som rulles å feile var lav, og rammet på personnivå. For ut. Tempoet er rasende høyt! industrien er det en forutsetning for investering i ny teknologi at IT-sikkerheten er på Industri 4.0 bringer med seg et sett av mulig- plass, fordi prisen er mye høyere for feiling, gjørende teknologier og nye forretningsmo- for eksempel i form av hacking fra konkurren- deller som i sum gir et enormt potensial for å ter eller fra fiendtlige aktører. tilføre verdiskaping til eksisterende industriproduksjon. Bruk av sensorer integrert i produktene eller i produksjonssystemene er en svært viktig del Digitalisert industriproduksjon handler om av fremtidens industriproduksjon. Sensorene at alt innenfor industrien og tilliggende gir mulighet til å gi informasjon om egen- herligheter er tilkoblet. Det handler om en tilstand og brukshistorikk for produktene, horisontal tilkobling av alle ledd, som produk- og gir for eksempel mulighet for ressursop- sjonshaller, underleverandører og kunde – timalisering og forebyggende vedlikehold. med bruk av blant annet sensorteknologi og Mens det tidligere var et mål å komme raskt skyteknologi. Samtidig foregår det en vertikal i gang med reparasjon og vedlikehold for å integrasjon, for eksempel når det gjelder å minimere stans og nedetid, blir det nå mulig bruke nåtidsanalyse av data på forretnings- å oppdage feil og utbedringsbehov før det og ledelsesnivå for markedsstrategier. Det oppstår, og dermed fjerne kostbare stans handler om nye aktører og nye forretnings- fullstendig fra produksjonen. modeller, som angriper verdikjeden der lønnsomheten er høyest eller ineffektiviteten Innenfor moderne landbruk brukes i dag er størst – og skaper en sømløs opplevelse. sensorteknologi i stort omfang. Med bruk

66 INDUSTRI FUTURUM – FREMTIDEN PRODUSERT I NORGE av sensorer i jordsmonn og avlinger kan både til videreutvikling av tjenester for sjåfør, ressursbruken optimaliseres for blant annet og tilbake til bruk i bilproduksjonen. Avansert gjødsling, sprøyting og vanning. Landbruks- analyse av Big Data har også en tilbakevir- maskiner i bruk på de største landbruksvirk- kende kraft – med bruk av data fra leveranser somhetene er i realiteten rullende kontroll- over tid – før Industri 4.0 ble et moteord. styringssystemer, som overvåker og tilpasser For eksempel har KongsbergGruppen levert «behandlingen» underveis. utstyr til 17 000 skip. Det gir et enormt tilfang av data fra motorer og skip aggregert – for I Industri Futurum-undersøkelsen oppgir analyse og bruk i fremtidig produksjon. halvparten av respondentene at de anvender automatisk måling, kontroll og justering på Lagvis produksjon – 3D-printing den enkelte maskin/robot i produksjonssys- 3D-printing er i seg selv ikke nytt, men det er temet. En mindre andel, 35 prosent, oppgir først i senere tid at stadig flere industribedrif- at de anvender fanging av Big Data til bruk ter tar i bruk produksjonsmetoden. 3D-prin- for prosessoptimalisering. Når det gjelder ting brukes først og fremst til prototyping produktene, bruker 35 prosent av responden- hos bedriftene, men teknologien er også tene sensorer til registrering av egentilstand på vei til å bli en helt nødvendig metode brukshistorikk og egentilstand til bruk for for fremstilling av støpeverktøy, fiksturer og videre produktutvikling brukes i noe mindre reservedeler, i tillegg til reparasjon og vedli- omfang enn dette. kehold av utstyr og verktøy.

Disse svarene viser at bruk av sensortek- Produksjonsmetoden gir også mulighet til nologi er vanlig i dag, men samtidig at høyere kompleksitet og funksjonalitet – blant det både er et potensial for økt bruk av annet til å komponere variasjoner i materiale- sensorteknologi, og et uforløst potensial for genskaper helt ned på pixelnivå. 3D-printing bruk av innsamlet data til produktutvikling gjør industribedriftene i stand til å bruke og prosessoptimalisering. I Industri Futurum CAD-software (Computer aided design) til – undersøkelsen spurte vi også bedriftene å designe deler, for deretter å fysisk printe om hvilke digitale kompetanseområder som prototypen selv. Dette gir store gevinster vil være viktigst for bedriftene de neste både når det gjelder tidsbruk og kostnadsbe- 8-10 årene. En overveldende stor andel av sparelser. Det gir også mulighet for testing av respondentene svarte sensorteknologi på flere alternative prototyper parallelt, og for dette, mens simulering og det å bruke da- effektivt samarbeid om prosjekter - selv om tafangst til produksjonsstyring, kvalitetssty- de involverte parter ikke er fysisk lokalisert på ring og til å koble datasett for analyse også samme sted. Plasto, Tronrud Engineering og ble hyppig nevnt. Benteler Automotive Farsund er eksempler på industribedrifter som utnytter potensialet Muligheten for bruk av sanntids Big Data er med 3D-printing som produksjonsmetode. en av flere store og disruptive (banebrytende) endringer som er i ferd med å revolusjo- Mens 3D-printing nå fases inn for fullt til pro- nere bilindustrien, som illustrert med eksem- totyping, ser vi også begynnelsen på neste plet fra Kongsberg Automotive. Det store fase av 3D-printing i bruk i industrien, for antallet sensorer i bilene muliggjør fangst av eksempel til produksjon av verktøy og min- enorme mengder data. Datafangsten brukes dre komponenter. Innenfor bilindustrien ser

67 INDUSTRI FUTURUM – FREMTIDEN PRODUSERT I NORGE

vi også eksempler på 3D-printing av bildeler som nå testes ut. 3D-printing har kommet lengst med bruk av plast og keramiske materialer, men det skjer også stor utvikling for metallprinting. Industri Futurum-undersø- kelsen viste at 20 prosent av respondentene brukte 3D-printing til prototyping, mens en mindre andel av bedriftene brukte 3D-printing til ordinær produksjon (ti prosent).

Selv om 3D-printing nå fases inn i industriproduksjon for fullt, er det et godt stykke igjen før det er egnet for masseproduserende industri – rett og slett fordi det langsomme tempoet for lagvis produksjon ikke er forenlig med krav til rask produksjon for masseproduksjon med stort volum. For småseriepro- duksjon derimot, ser vi at metoden kan være svært tids- og kostnadsbesparende, og fleksibel ved at det gir rom for raske justeringer og skreddersøm for kunde.

Banebrytere som viser vei Vi har en rekke medlemmer som er med på å bane vei for fremtidens industri. De er våre banebrytere. Vi trenger deres drahjelp i transformasjonen til en ny industriepoke. De bidrar til at andre også strekker seg. I Norge har vi god kultur for deling, både internt på arbeidsplassen og i samspill med andre bedrifter og kunnskapsmiljøer, for eksempel gjennom aktiv deltakelse i industriklynger.

Banebryterne vi viser frem i dette kapittelet og i kap. 5.7 er gode på nettopp dette. De er gode på å se mulighetene og våger å satse. Ikke minst er de gode på å dele sine erfaringer.

68 SIEMENS DIGITALISERING ENDRER INDUSTRIEN

Digitalisering endrer nå spillereglene i in- nye løsninger, forretningsmodeller og pro- dustrien fullstendig, og skaper helt nye mu- duktivitetsgevinster. Teknologien er tilgjenge- ligheter. En stadig større mengde tidligere lig, og de mest konkurransedyktige har evnet analoge signaler og informasjon gjøres å omstille seg og allerede tatt den i bruk. nå digital, for så å kunne bli analysert og utnyttet i nåtid til å drive raskere, smartere Norge og Norden har de beste forutsetninger og mer produktivt. for å være i front på digitalisering. Infrastruk- tur, kompetanse og teknologiske ferdigheter Dette har skapt en revolusjonerende bølge er mer utviklet her enn i de fleste andre land i i industrien: Sky-baserte systemer gir verden, og befolkningen i Norden er blant de oljesektoren mulighet til å effektivisere sin første til å ta i bruk ny forbrukerteknologi. For produksjon ved å drive prosjektstyring fra å være konkurransedyktig er også industrien distribuerte team på land med fullt oppda- avhengig av, og flinke til, å drive omstilling tert oversikt. Digitale tvillinger brukt som basert på ny teknologi. prototyper minsker tiden fra idé til marked- slansering radikalt. Digital overvåkning og Om Siemens optimalisering av vindmølleparker gjør grønn Siemens er en global aktør med over energi lønnsom. Og smarte bygg og smarte 350 000 ansatte som utvikler høyteknologis- strømnett gjør at energien blir utnyttet bed- ke og innovative løsninger for industri, energi, re, og gir store reduksjoner i strømforbruk og byer og helse. I snart 170 år har Siemens vært kostnader. Digitalisering åpner opp for helt drevet av et ønske om å utvikle nye løsninger

69 på nye og kjente problemer. Ved hjelp av og kontroll over prosessflyten, og er med på digitalisering kan elektrifiserings- og automa- å sikre høy kvalitet i produksjonen. Virtuelt tiseringsløsningene optimaliseres ytterligere design og simulering av produkter og løsnin- og skape helt nye forretningsmuligheter. ger sørger for at utviklingstiden blir kuttet betraktelig, og gir en mer fleksibel og effektiv Digitalisering skaper helt nye muligheter, og prosess for de ansatte. Tomra er i front av sitt Siemens leverer løsninger for digitalisering av marked, og sørger for at Norge er blant de fabrikkprosesser, tilrettelegging og optima- mest ressurseffektive land i verden. lisering for fornybar energi, intelligent infrastruktur og transport, samt digitale tjenester Glava og nettsikkerhet. Løsningene bidrar til å løse Siemens har bidratt med smarte løsnin- globale utfordringer og forbedre livskvalitet ger for å totalautomatisere og digitalisere og tjenester i samfunnet. produksjonslinjen på Glava sin fabrikk for produksjon av isolasjonsull i Stjørdal. Glava har investert stort i fremtidige løsninger og SIEMENS-CASER I NORGE produksjonskapasiteten har økt med hele 33 prosent uten endring i bemanning. Digital Hexagon Ragasco kontroll og styring sørger for at produksjonen I sin produksjon av propanbeholdere har nå kan styres og omstilles raskt og automa- Hexagon Ragasco tatt i bruk høyteknologisk tisk ved behov. Over 50 servomotorer fra utstyr fra blant andre Siemens, og økt sin Siemens legger grunnen for en høy grad av produktivitet per arbeider med 670 prosent oppetid og kontroll via disse digitale sty- siden 2004. Produksjonen er nå helautomati- ringssystemene. sert og basert på avanserte digitale styringssystemer, roboter og gripere. Digitaliseringen Jakten på Norges Smarteste Industribedrift av produksjonen gir økt oversikt, kontroll Norsk Industri og Siemens Norge arrangerer i og kvalitetssikring av produksjonslinjen. 2016 for tredje gang konkurransen Jakten på Hexagon Ragasco har skapt en ny standard Norges Smarteste Industribedrift. Konkurran- for propanbeholdere med sin innovative sen skal inspirere og belønne de som er med bruk av teknologi, og er nå ikke noe mindre på å sikre Norges fremtidige konkurransekraft enn global markedsleder i sitt marked. For gjennom sin innovasjons- og omstillingsevne, sin smarte bruk av teknologi vant Hexagon og vise frem mye av den smarte innovasjonen Ragasco i 2015 prisen «Norges Smarteste og utviklingen i norsk industri. Konkurransen Industribedrift». er åpen små og store bedrifter som driver industriell virksomhet i markeder med global Tomra konkurranse. For mer informasjon og påmel- Tomra leverer løsninger for å øke ressurspro- ding, gå til www.norgessmarteste.no. duktiviteten i verden. Ved å endre måten vi utvinner, bruker og gjenbruker ressursene vil de bidra til å skape en bærekraftig planet. Siemens har levert løsninger som digitali- serer utviklings- og produksjonsprosessen hos Tomra. Datasystemer som innhenter, behandler og deler informasjon gir oversikt

70 KONGSBERG AUTOMOTIVE BILINDUSTRIEN OG TINGENES INTERNETT

Digitale kundeflater Tjenester blir etter hvert også viktigere enn produkter. Og utvikling av produkter slutter ikke ved endt produksjon. Oppdateringer og forbedringer – eller nye tjenester og funksjoner – skjer via nettet.

Data i sanntid fra biler på veien er ikke bare egnet til å øke effektivitet og spare penger, men kan også skape nye forretningsmodeller.

Automasjon i fabrikker (Industry 4.0, 3D-printing) Selv de minste deler og prosesser i en fabrikk vil være online, og vil kunne gi nye mulighe- Bilindustrien har til nå vært preget av ter for effektiv styring og drift. Muligheten inkrementell endring og utvikling, men til å kunne sjekke alt, hele tiden, og ha full dette er i ferd med å endre seg raskt og kontroll over data, gjør at man kan ha kvali- dramatisk. tetskontroll og sikring i sanntid.

Digitalisering er hoveddriveren bak store Med Additive Manufacturing (AM) vil man endringer i industrien, som autonome kjø- også kunne ha mulighet til å produsere deler retøy, elektrifisering og connectivity. Denne nærmere kunder, tilpasse mer til kunders be- utviklingen er i ferd med å endre alle sider hov, styre råvarelogistikken, samt resirkulere. av bilindustrien, fra utvikling til produksjon, Dette vil også kunne bidra til dyptgripende vedlikehold, bruk og eierskap. endringer.

Teknologier og tjenester gjennom kontinu- Kongsberg Automotives fabrikk på Raufoss erlig nettilgang vil spille en viktig rolle på produserer omtrent 70 millioner koblinger veiene fremover i det vi beveger oss fra en årlig. Fabrikken er godt forberedt på å utvikle tid av produkter til en ny tid med tjenester og seg mot Industry 4.0 med allerede høy grad opplevelser, programvare, og informasjon, og av automatisering av maskinering, injeksjons- tilkoblede økosystemer. Fremtidens bilførere støping og montering. vil at bilen skal fungere som en slags smart- telefon på hjul, og de vil være produktive på farten.

71 KONGSBERG GRUPPEN INDUSTRI I VERDENSKLASSE

Det ligger store muligheter for Norge i dette paradigmeskiftet. Norge kan etablere en mye bredere og større industriell sektor, basert på digitalisert og automatisert produksjonsstyring, «big data», tingenes internett og bruk av ny teknologi, som for eksempel 3D-printing og nettverksbaserte produksjonsfasiliteter. For å få dette til må vi kraftsamle kompetanse og ressurser, og så må vi dele. Store bedrifter må dra lasset sammen med de små og mellomstore.

Som et av verdens mest digitaliserte land, med en sterk teknologisk kunnskapsbase og Adm. dir., Walter Qvam med en unik samarbeidskultur, har vi et godt utgangspunkt. Det er også noe å lære av vår Norsk industri må dele ressurser og kom- historie, om store nasjonale omstillinger og petanse for at vi skal hevde oss i den nye hva som har kjennetegnet dem. Den viktigste digitaliserte og automatiserte industrien. observasjonen er at ved alle store skift var Norge trenger en industripolitisk visjon og det en sterk, nasjonalt samordnet og tydelig et «toppindustrisenter» som kan tilrette- strategi – ofte iverksatt av visjonære individer legge for prestasjoner i verdensklasse. med mandat og styringskraft.

Internasjonal industri preges nå av teknolo- Slik har det vært fra versjon 1.0, da landet giendringer som endrer måten vi utvikler og ble samlet til ett rike, via 1814, 1905, etter- driver produksjonsvirksomhet på. Digitalise- krigsoppbyggingen og til versjon 5.0, utvik- ringen konsumentmarkedet har vært gjen- lingen av oljenasjonen Norge. Dagens Norge nom, og fortsatt er inne i, er nå på full fart inn er bygget gjennom viktige strategiske veivalg i tilvirknings- og prosjektindustrien. Dette gir – av næringslivsledere, framsynte politikere nye vekstmuligheter og arbeidsplasser, men og embetsmenn som la grunnlaget for Norge krever ny kompetanse, andre prosesser og et som nasjon, industrialiseringen og reisen til bredt, nettverksbasert samvirke. dagens kompetansesamfunn.

Tyskland har iverksatt sitt nasjonale program Noen få, men viktige beslutninger for 40- «Industrie 4.0», og store industriaktører som 50 år siden la grunnlaget for oljenasjonen GE og Siemens investerer tungt i det digitale. Norge og dagens velferdssamfunn. Skal vi Myndigheter, forskning og næringsliv har få realisert neste versjon av Norge trenger gått sammen om langsiktige strategier og vi tilsvarende mot og handlekraft. Norge målsettinger. kan skape en mye større, bredere og globalt

72 konkurransedyktig industrisektor – en ny fysisk, og sørge for at vi innoverer og tar i «versjon» av seg selv, «Norge 6.0». bruk ny teknologi i verdensklasse.

Til forskjell fra industrinasjonen Tyskland, Det er når vår tradisjonelle industrielle kom- med store industrilokomotiv og en stor petanse møter den digitale kompetansen vi bredde av mellomstore virksomheter, har virkelig kan hente ut verdiene. Norsk industri Norge noen få store virksomheter og en må øke sin digitale kompetanse på alle nivåer rekke små, til dels veldig små, i internasjonal – fra ledelse til fagarbeidere – for å videre- sammenheng. Disse har begrensede res- utvikle det vi allerede har og kan, og for å surser til både å følge med på den rivende skape nye muligheter. utviklingen, og også investere mye i nye produksjonsmidler i en tidlig fase. Vi må Å være globalt konkurransedyktig fra et derfor tenke annerledes for å løfte og holde høykostland er presisjonsarbeid, vi må være norsk industri helt i front i det verdensmes- teknologisk i front på produkter og løsninger. terskapet vi konkurrerer i. Vi må benytte teknologiens innovasjonskraft når det gjelder forretningsmodeller og ver- Med dette bakteppet har vi i Kongsberg dikjeder. Det gjør vi ved å forstå driverne og Gruppen tatt initiativ til et rådslag med be- mulighetene bak denne digitale revolusjonen. drifter, forskningsinstitusjoner, universiteter, Som ved et hvert skifte vil noen arbeidsplas- LO, NHO og andre næringsaktører. Kongs- ser forsvinne og nye komme til. Automati- berg Gruppen har i dag flere hundre underle- sering er med på å skape konkurransekraft, verandører i Norge, og nærmere 80 prosent og verdiøkende digitale tjenester vil skape av konsernets omsetning kommer fra utenfor behov for ny kompetanse i fremtidens ar- landets grenser. Vi har spurt oss hvordan beidsliv. Vi er blant de mest digitaliserte i ver- hele kjeden av norsk industri kan løftes og den, og kombinert med den norske modellen, hvordan det fremtidige høyteknologiske har vi bedre forutsetninger enn de fleste til å industrielle Norge kan realiseres. Løsningen kunne utnytte dette paradigmeskiftet, men rådslaget har lansert er inspirert av idretten, – det haster med å sette i verk konkrete tiltak. et «toppindustrisenter» som kobler sammen de ulike kompetansene og prosjektene som ellers ikke ville funnet hverandre. Dette senteret, som må være et samarbeid mellom næringslivet og politiske myndigheter, skal ha tentaklene ute i den store verden for å hente hjem kunnskap vi kan utnytte for å skape nye innovasjoner og forretningsmodeller. I et slikt senter vil akademia, forskning, virkemiddelapparatet og næringslivet samhandle – små og store aktører kan møtes virtuelt og

73 INTEK ENGINEERING GJØR ROBOTER SMARTERE

Hva har dere oppnådd som er unikt i deres bransje? Industri 4.0 er blitt et begrep for den fremtidige bruken av teknologi som har utviklet seg de senere årene. For Intek er det likevel ikke noe som kommer overraskende på. Vi har siden 2009 bygget flere linjer og anlegg basert på Industri 4.0-konseptet. Den daglige bruken av tekniske innretninger blir mer og mer anvendelig for hver og en av oss.

Daglig leder, Anita Hager For å ha denne oversikten må man besitte kompetanse på design, automasjon og industriell IT, og det er nettopp dette som er våre styrker. Samtidig må vi ikke glemme kundene Intek Engineering AS er en ingeniørbedrift våre. Det er de som pusher oss til å søke ny som driver med automasjon og robotise- teknologi og innovasjon for best mulig å ring for bedrifter innen alle typer industrier etterkomme deres nye hverdag. Vi er jo til for i Norge. Bedriften har 30 ansatte og en at industribedriftene skal bli mer effektive og omsetning på ca. 55 millioner (2015). lønnsomme.

Intek er en systemleverandør som leverer Bygging og testing av smarte robotceller, teknologi med egenutviklede og standardi- totalautomatiserte produksjonslinjer og auto- serte løsninger for automatisering av produk- matisert montasje av tunge komponenter, er sjon, materialhåndtering og logistikk. Dette eksempler på leveranser fra Intek. Av kunder kan leveres som nye systemer, eller som en kan nevnes for eksempel Nammo, Hexagon oppgradering for eksisterende maskiner og Ragasco, Marine Harvest, Benteler, Raufoss utstyr. Technology og Rolls Royce. Vi har brukt vår kompetanse og erfaring fra blant annet bil- Enkelt sagt - Intek gjør roboter smarte! og forsvarsindustri videre inn i andre bransjer som næringsmiddel, fisk, olje og energi de – Vi i Intek har hatt noen år i motbakke, som senere årene. virkelig har krevd mye av både de ansatte, eiere og meg. Jeg er stolt over måten vi har Norge som fremtidens industrinasjon stått sammen på og målet har hele tiden – Vi ser veldig positivt på fremtiden. Intek er vært å bli litt bedre hver dag. Jeg er imponert en viktig brikke i hvordan vi skal bevare norsk over kompetansen mine medarbeidere har, industri. Selv om mange kanskje kan være og jeg tør påstå at Intek har de beste på redde for at arbeidsplassen blir erstattet med robotisering her i Norge, sier daglig leder roboter, må man huske på at alternativet Anita Hager. er så mye verre – at bedriften blir lagt ned

74 eller forsvinner til et lavkostland. Bedrifter må være gode på kunnskap, og gå foran med som automatiserer og erstatter for eksempel et godt eksempel. For å være rustet for frem- repetitive/HM- belastende arbeidsoppgaver, tiden mener Hager at det er viktig å bruke trenger noen til å styre systemene. Derfor blir nedgangstidene i oljebransjen til å investere i kompetanse enda viktigere og gir muligheter langsiktige effektive løsninger. for andre typer arbeidsoppgaver, sier Hager. Det stormer rundt oljebransjen for tiden, – Én ting er å spare penger i nedgangstider, de har noe å lære av bilindustrien. Her har men man må samtidig tenke smartness. Du underleverandørene hele tiden hatt kniven på trenger ikke nødvendigvis å være den smar- strupen i markedet, og dermed blitt tvunget teste i dag, men hvis du skal ha noen fremtid, til å effektivisere prosesser og tenke automa- så må du evne å omstille deg raskt, sier hun. sjon i hvert ledd for å kunne innfri de tøffe De store selskapene har større ressurser enn prisreduksjonskravene hvert år. gründere med små budsjetter, men det er ofte de minste som er de mest innovative. – Det er nå de store selskapene må investere Små bedrifter kan dra stor nytte av sam- i smartere og mer effektive løsninger. De arbeid med store etablerte selskaper og ansatte må jobbe smartere, og kostnadene omvendt. Det kommer gode synergieffekter må ned. Innovasjon, kompetanse og automa- ut av kompetansedeling og nettverk. sjon må prioriteres hos både små og store selskap, skal vi klare å beholde industrien i Hun bruker kunden Hexagon Ragasco, en Norge, mener Hager. produsent av gassbeholdere som et godt eksempel på omstilling i norsk næringsliv. Rådslaget Norge 6.0 Vi i Intek er stolte over å være en del av – De ble tidligere i år kåret til Norges Rådslaget Norge 6.0, et initiativ fra Kongs- smarteste industribedrift, med sine effektive berg Gruppen, der en rekke personer sitter produksjonsprosesser, moderne teknologi sammen for å stake ut kursen for å forme og god kompetanse. På ti år har Hexagon Norge som industrinasjon i tiden fremover. Ragasco seksdoblet produksjonskapasiteten Rådslaget består av ledere fra 11 bedrifter og redusert produksjonstiden per enhet fra med blant annet NHO, NTNU, SINTEF, Kleven 74 sekunder til 14 sekunder. Intek Engineering og Karsten Moholt. Etablerte strukturer, er utrolig stolte og ydmyke for å ha vært med konkurranseforhold og teknologier er i rask de på denne reisen, og i disse tider hjelper vi endring, og kan endres fundamentalt. Det de med å ytterligere redusere syklustiden og er nå vi må starte prosessen for å skape den øke konkurranseevnen. kunnskapsbaserte industrinasjonen Norge. Tyskland og andre land har nasjonale pro- Deler av denne artikkelen er sakset fra et gram for denne omstillingen, som den tyske intervju med Anita Hager på enerwe.no, med Industri 4.0-strategien, og det er nå på tide deres tillatelse. at også Norge tenker i de baner. En nasjons fremtid blir ikke til – den blir skapt!

Rådslaget mener at regjeringen ikke gjør nok for å få fart på Norges videre industrieventyr. Det handler om effektive prosesser, at Norge

75 BORREGAARD KUNNSKAP OG TEKNOLOGI GIR FREMTIDSRETTET INDUSTRI

Borregaard bestyrer verdens mest avanser- Tidligere ble disse anleggene styrt fra indivi- te bioraffineri. I tillegg har de et ledende duelle kontrollrom i tilknytning til hvert enkelt forskningsmiljø innen trekjemi og organisk anlegg. Hvert kontrollrom ble styrt av mellom kjemi. Det kreves imidlertid mye å beholde en og fem operatører, fordelt på seks skift. disse posisjonene. Høy kompetanse, bruk Omorganiseringen av fabrikkstyringen førte av ny og avansert teknologi, samt omorga- naturlig nok til en lavere bemanning over tid. niseringer er blant de viktigste virkemidle- Med den nye organiseringen kunne man styre ne for å overleve i et globalt marked. de 15 fabrikkene med tilsammen 7 operatører per skift. Ytterligere forbedringer for å redusere Industrien har blitt en kunnskapsnæring, og operatørbelastninger, som eksempelvis alarms- jobber stadig smartere og mer effektivt. Verdien anering og innføring av ny teknologi, har ført til av det hver enkelt skaper må øke for å holde at Borregaard på nyåret 2016 vil kutte ned fra produktiviteten oppe. Særlig i Norge, hvor vi har dagens seks til fire operatører per skift. Målet et høyt kostnadsnivå, blir dette stadig viktigere. har vært å kutte 200 stillinger over tid, ved hjelp I løpet av de 15 siste årene har Borregaard økt av naturlig avgang. omsetningen per ansatt fra 1,5 til 4 millioner kroner. Dette er et resultat av økt spesialisering Ny teknologi og ny organisering gjør driftssen- parallelt med økt effektivisering, blant annet ved teret til Norges kanskje mest høyteknologiske i hjelp av innføring av ny teknologi. sitt slag, og derav høster driftssenteret fortsatt mye omtale nasjonalt og internasjonalt. Økt pro- På et tre kilometer langt fabrikkområde med en duktivitet, økt prosesstabilitet og optimalisering rekke produksjonsenheter integrert i hverandre, av produksjonsprosessene er blant resultatene. er Borregaard en kompleks virksomhet. Som Blant annet resulterte prosjektet i at det er satt ledd i et større forbedringsprosjekt, invester- flere produksjonsrekorder etter at driftssenteret te Borregaard i 2010 80 millioner kroner i et ble tatt i bruk. høyteknologisk driftssenter. Prosjektet gikk ut på å utnytte økt kompetanse og ny teknologi Et av målene med endringsprosjektet var maksimalt. Suksesskriterier var, i tillegg til ny spennende arbeidsplasser. Kompetansen ope- teknologi, involvering av de ansatte, kompetan- ratørene trenger er i høy grad spesialisert og av sebygging og ny organisering. kritisk betydning for selskapet. Borregaard har et økende behov for arbeidskraft i årene som Driftssenteret samlet styringen av 15 fabrikker i kommer, grunnet naturlig avgang og ny planlagt ett felles kontrollsenter. Dette var mulig ved hjelp industriproduksjon som løper ut av Borregaards av økt automatisering som forenklet operasjone- forskningsprosjekter. Driftssenteret er et signal- ne og belastingen på operatørene, blant annet bygg i betydningen nyskapende, høyteknolo- ved at flere oppgaver, eksempelvis oppstart og gisk, kunnskapsbasert og fremtidsrettet, og er nedkjøringer, nå kunne gjøres automatisk. på mange måter et trekkplaster i rekrutteringen til fagutdanningen kjemiprosess. 76 EFD INDUCTION VARMER INDUSTRIVERDENEN

EFD Induction er Europas største og ver- bruk av sensorer i installasjoner. Store meng- dens nest største leverandør av industrielle der produksjonsdata skal overføres fra lokale induksjonsløsninger. Hovedkontoret og det produksjonssteder til sentrale datalager. I norske produksjonsselskapet i Skien er et et konkret eksempel fra bilindustrien inngår høyteknologisk miljø med eget utviklings- stempling av QR-kode på tannstenger for senter som tester ut løsninger for kunder. sporbarhet av tilhørende produksjonsdata. De har produksjonsanlegg, verksteder og Dataene overføres i sanntid via nettet fra pro- serviceanlegg i Amerika, Europa og Asia, duksjon i USA til datasystem i Tyskland. og over 1000 ansatte i 20 land, med en omsetning på mer enn en milliard kroner. I egen verdikjede benyttes 1D-, 2D- eller 3D-simulering etter behov. Dette er mest Induksjonsteknikk bruker elektrisk strøm aktuelt i forbindelse med varmebehandling til oppvarming av metaller. Ved bruk av av metaller hvor elektrotermisk, metallurgisk teknikken kan man oppnå 1000 grader på få samt restspenninger (strekk og trykk) kan sekunder, og samtidig kontrollere presist hvor simuleres ved hjelp av komplekse datapro- metallet skal varmes. Dette gjør at man spa- grammer. Dette er viktige verktøy i forbindel- rer tid og penger, fordi det går fort og man se med design og verifisering av løsninger. får det riktig gjort på første forsøk. Teknikken kan brukes til krymping, lodding, smiing, Ustrakt grad av digitalisering og nettverkstil- smelting, herding, retting etc. EFD Induction koblinger stiller økende krav til datasikkerhet. leverer løsninger som brukes på alt fra biler, Og utvikling av nytt kontrollsystem inkluderer fly og skip, til kaffetraktere, hvitevarer og mer bruk av sensorer og dataregistrering stresslessene til Ekornes. blant annet for overgang fra reaktivt til proaktivt vedlikehold av leverte installasjoner. EFD Induction opplever en rekke endringer i forbindelse med digitalisering i både kundens og egen verdikjede. Kundeleveransene blir mer komplekse med høyere robotiserings- grad og mer datafangst. I egen verdikjede benyttes mer simulering, og «3D-printing» av komponenter er i anmarsj. EFD Induction sin omformerteknologi benyttes også for produksjon av nanopartikler, som er råmateriale for 3D-printing av metaller.

Kunder ønsker i større grad å innhente og lagre produksjonsdata. Dette medfører mer

77 PLASTO LITEN BEDRIFT – STOR PÅ FORSKNING FOR FREMTIDENS INDUSTRI

Plasto er en familieeid industribedrift i sjon, ikke bare innenfor plastmaterialer, men Åndalsnes som har vokst seg store på også metaller. forskning og leveranser for en fremtidsrettet industri. Bedriften har 40 ansatte, og – For vår industri kan deler av formene pro- hadde en omsetning på 80 millioner kroner duseres med printing-teknologi. Dette mu- i 2015. liggjør geometrier som ikke kan produseres med sponfraskillende metoder. 3D-printing Bedriftens kjernekompetanse er sprøytestø- gir også nye muligheter for samarbeid, og ping av plastdeler til kunder på tvers av bran- produksjon lokalt. Ved prosjekter med av- sjer, som olje og gass, maritim virksomhet, stand mellom deltagerne kan man sende filer marin sektor og vareproduserende industri. over nettet, printe produktet for å vurdere det osv. Dette kan skje uavhengig av avstand Administrerende direktør Lars Stenerud sier mellom deltagerne, sier Stenerud. suksessoppskriften til Plasto er å kombinere det å være i teknologifronten på produkt, Plasto følger utviklingstrendene, og ser nye og samtidig være helt rå på automatisert muligheter på områder som integrerte funk- produksjon. sjoner, multimaterialeprodukter og gjenbruk av plast. – Vi skal vite mer om hva kunden trenger enn de aner selv. Det får vi til gjennom satsing på På spørsmål om hva Lars Stenerud tenker om høy kompetanse og kontinuerlig investering den fjerde industrirevolusjon og mulighetene i FoU. I vår bedrift bruker vi rundt 15 prosent for Norge, svarer han: av omsetningen på årlige FoU-investeringer. I tillegg har vi en robottetthet som plasserer – Jeg mener at alle som skal være med i en oss blant de aller beste av høyautomatiserte industriell fremtid må skaffe seg kunnskap og norske bedrifter, sier Stenerud. teknologi i tråd med satsingene i Industri 4.0. Den norske modellen med godt samarbeid Hos Plasto er antall roboter på antall ansatte: mellom fag og lag i organisasjoner er en stor 26 roboter og 40 ansatte, hvorav 20 ansatte fordel når nye teknologier og kunnskap skal jobber i produksjon. innføres.

Plasto benytter i dag 3D-printere til prototyper så vel som komplekse komponenter i støpeformen. Bedriften har stor tro på at 3D-printing i industriproduksjon i løpet av kort tid tar steget fra prototyper til produk-

78 TRONRUD ENGINEERING FREMOVERLENT INNOVASJON

Hos Tronrud Engineering AS har vi alltid Med «Industri 4.0», den fjerde industrielle vært innovative og i forkant ved utvikling revolusjonens tidsalder, klarer vi å kanalisere av nye maskiner og løsninger. I mer enn vår ekspertise og infrastruktur inn til kunde 40 år har vi arbeidet med utvikling for for å øke merverdien i form av økt produktivi- våre kunder, både i Norge og utenlands. tet og oppetid. Anvendelse av ny og smart teknologi samt digitalisering av arbeidsprosesser, er viktig Maskiner designes for økt fleksibilitet gjen- for en effektiv vareproduserende industri. nom muligheter for individuell serieproduk- Vi har drevet utvikling og implementert sjon. Med dette menes at det blir et fleksibelt den seneste tids teknologi innenfor feltet skille mellom hva som er serieproduksjon og industriell automasjon i våre løsninger. stykkproduksjon. Med nye løsninger og smart teknologi blir dette mulig ved automatisk Produksjonsutstyr og prosesser er som vi omstilling og produksjonsstyring. Et godt ek- kjenner i rask endring, og «Internet of things sempel på dette er 3D-printing, eller additive (IoT) finner sin vei inn i produkt og prosesser. produksjonsmaskiner for printing av deler og For Tronrud Engineering AS betyr dette at komponenter. Her tar vi i bruk teknologi for maskiner og produksjonslinjer intelligent kan integrering av CAD til CNC/robotteknologi kommunisere med hverandre via sensorikk til anvendelse i 3D-printing av metallkompo- og moderne kommunikasjonsteknologi. Ikke nenter som brukes i industrien. Dette girfull bare under produksjon og tilvirkning, men sømløs integrasjon mellom systemene, koblet også gjennom hele produksjonslinjenes opp i nettverk med fjernsupport og full levetid. kvalitet og sporbarhetskontroll på arbeids- prosessene. Mange av våre varer og tjenester er levert med direkte tilgang via internett. Dette gir Tronrud Engineering AS vil fremover ha stort en tilgang i realtid som anvendes til forbe- fokus på innovasjon og videreutvikling ved dringer og tilpasninger i prosesser online. hjelp av ny teknologi, «Industri 4.0», i utvik- Som leverandør er vi da i stand til å spore og ling av dagens produkter og prosesser for å følge produktet under tilvirkning, og mulig- sikre konkurransekraft, samt utvikling av nye gjøre automatiske forbedringer underveis markeder for våre produkter. Med fokus på i prosessen, som igjen er med på å gi oss kostnader og produktivitet har norsk industri verdifull innsikt i produksjonen og samtidig har en særlig viktig jobb å gjøre slik at vi redusere responstid for kunde, som gir sparte beholder kompetanse, utvikling og produk- kostnader. sjon i Norge.

Implementering av ny teknologi inn i indus- Vi tror på at det å være fremoverlent, og trien er utfordrende og krever kunnskap. benytte oss av «Internet of things» eller Det å konfigurere, tilpasse og utforme selv «Internet of services», vil komme til å endre - individualitet ligger i menneskets natur. hvordan industrien er organisert!

79 BENTELER AUTOMOTIVE FARSUND MED 3D-PRINTING INN I FREMTIDEN

Benteler Automotive Farsund AS (tidligere ling av støpeverktøy, fiksturer, prototyper og Farsund Aluminium Casting) er en moderne reservedeler, i tillegg til reparasjon og ved- støperibedrift som produserer sikkerhets- likehold av utstyr og verktøy. Produksjons- komponenter i aluminium med høy kva- metoden gir også helt nye muligheter for å litet til den europeiske bilindustrien. De komponere variasjoner i materialegenskaper benytter additiv tilvirkning (3D-printing) helt ned på pixelnivå. ved fremstilling av både sandkjerner og stålinnsatser i støpeverktøy.

Bedriften benytter en rask og effektiv lav- trykkstøping i sin automatiserte produksjon. Flytende primæraluminium kommer direkte fra Alcoas smelteverk og inn i støperiet, hvor over 80 roboter og 300 ansatte produserer over en million chassis-bildeler i året.

I forskningsprosjektet «NextForm», som er støttet av Forskningsrådets BIA-program, deltar blant andre SINTEF Raufoss Manu- facturing og Tronrud Engineering sammen med Benteler. Her utvikles og fremstilles stålinnsatser til støpeverktøy ved bruk av additiv tilvirkning, med godt resultat. Bedrif- ten ser på additiv tilvirkning som et viktig supplement til egen verktøyforbedring og rask produktutvikling.

Fremtidens tilvirkning 3D-printing er under rask utvikling. Stadig fremstilles nye designløsninger og material- tekniske kvaliteter gjennom store nasjonale og internasjonale forskningsprogram, blant andre ESA-prosjektet «AMAZE - Additive Manufacturing Aiming Towards Zero Waste and Efficient Production of High-Tech Metal Products» og den svenske støperibransjens Ved Benteler Automotive utvikles og fremstilles stålinnsatser til støpeverktøy ved bruk av additiv prosjekt «ADDING II». 3D-printing er på vei til tilvirkning, med godt resultat. å bli en helt nødvendig metode for fremstil-

80 INDUSTRI FUTURUM – FREMTIDEN PRODUSERT I NORGE

4.2 DEN DIGITALE UTVIKLING I nisasjonen være i stand til å løse komplekse NORSK INDUSTRI: NÅSITUASJON OG problemer når de oppstår. Her har Norge MULIGHETER organisatoriske fortrinn som vil være viktige av Kristoffer Magerøy, Hans Torvatn, Gaute og gi muligheter i fremtidens industri. Høy Knutstad, SINTEF Teknologi og samfunn, grad av tillit og lavt konfliktnivå, flate struktu- Teknologiledelse rer og små lønnsforskjeller mellom ledere og ansatte er noen slike fortrinn. Høyteknologiske små og mellomstore bedrifter utgjør en betydelig andel av norsk Norge har et samfunn som tidlig har tatt i industri. Mange slike bedrifter produserer bruk nye digitale løsninger. Vår høye tekno- komplekse produkter i forholdsvis lave logiaksept og digitale kompetanse gir oss volumer, for eksempel til olje og gass, maritim et forsprang som vi må opprettholde. En sektor og forsvarsindustrien, med betydelig rapport1 som legges frem på World Economic innslag av engineering og manuelt arbeid. Vi Forum i Davos i år peker på at Norge ligger ser at flere nye teknologiske trender, som økt langt fremme i sin evne til å ta innover seg automatisering og digitalisering, kan bidra til den fjerde industrielle revolusjon og den økt fleksibilitet og kostnadseffektivitet i slik digitale fremtiden. Norske bedrifter leverer produksjon. I det nye industrisamfunnet vil allerede i dag en rekke komponenter som Norge ha en betydelig konkurransekraft. Vi har kan inngå i Internet of Things, for eksempel en kunnskapsrik arbeidsstyrke, og vi organi- sensorer, radiokomponenter, posisjonstje- serer arbeidslivet vårt på en måte som sikrer nester, «embedded systems» og automatiske god dialog mellom ledelse og arbeidstakere. kontrollsystemer, og produkter der økt bruk Dette har vært en driver for å gjennomføre av digital sporing, overvåking og datafangst omstillinger, og vil fortsette å være det. gir økt kundeverdi. Samtidig vil den digitale fremtiden medføre store samfunnsmessige Robotikk og andre teknologier blir stadig endringer2. Det vil oppstå nye anvendelser, billigere og mer fleksible. De kan, og vil, i markeds- og forretningsmuligheter i både større grad enn tidligere tas i bruk av mindre nærings- og arbeidsliv. Vi vil se at jobber bedrifter med lavere produksjonsvolum og forsvinner, men det er også kimen for å skape mer avanserte produkter. Vi vil i større grad «ny» industri. Norge, med sin høyt utdannede bevege oss i retning av menneskesentrert og teknologivante befolkning, kan utnytte automatisering, der man utnytter komple- det potensialet som ligger i å etablere nye mentariteten mellom mennesker og roboter. arbeidsplasser og profesjoner. Mange av dis- Mens roboter effektivt utfører repetitive og se jobbene vil sannsynligvis kreve tverrfaglig farlige oppgaver vil mennesker bidra med kompetanse. sensomotoriske og kognitive ferdigheter. I slik produksjon er samarbeidsevne innenfor Høykostland som Norge må utvikle aven kompetent arbeidsstokk svært viktig. anserte produkter og fremstille disse på Industrioperatørene må ha høy kompetanse en bærekraftig måte for fortsatt å være for å sikre god produksjon av mange ulike konkurransedyktige i fremtiden. Teknologi vil produkter på et fåtall fleksible maskiner, være en sentral driver for dette. Vi må være og de vil etterhvert måtte være i stand til å i front teknologisk når det gjelder prosesser, samarbeide med roboter. Samtidig må orga- materialer, automatiseringsnivå, bruk av

1 Extreme automation and connectivity: The global, regional, and investment implications of the Fourth Industrial Revolution; UBS White paper for the World Economic Forum, Annual meeting 2016 2 Carlin, M. mfl (2016) Effekter av teknologiske endringer på norsk nærings- og arbeidsliv, SINTEF, A27222. 81 INDUSTRI FUTURUM – FREMTIDEN PRODUSERT I NORGE

IKT og kunnskapsnivå i arbeidstokken i alle Undersøkelsen er gjort blant et utvalg på ledd. Samtidig vil teknologi i økende grad 465 av Norsk Industris omtrentlige 2500 bli hyllevare. For eksempel ser vi at roboter medlemsbedrifter høsten 2015. Den ble sendt blir stadig mer tilgjengelige, samtidig som hovedsakelig til medlemmer som hører til de blir rimeligere. Derfor vil også evnen til bransjeforeningen Teknobedriftene. Dette er organisatorisk å utnytte teknologien på best bedrifter innenfor vareproduserende-/ma- mulig måte være med på å skape fremtidig nufacturing-industri. Teknobedriftene består konkurransekraft. Her har norsk industri, med av teknologibedrifter med en stor bredde sitt høye kunnskaps- og kompetansenivå, i produkter og tjenester, som flymotorde- teknologiaksept og involverende arbeidsliv, ler, elektromekaniske produkter, maskiner, gode forutsetninger for å lede an. bildeler, forsvarsmateriell, redskapsprodusen- ter, metallvarer, ingeniørbedrifter med mer. Introduksjon til undersøkelsen Bransjeforeningen har en stor andel bedrifter I forkant av konjunkturrapporten har det blitt tilhørende smb-sjiktet, og flere store industri- gjennomført en undersøkelse der vi forsøkte bedrifter, som ofte er en del av internasjonale å kartlegge i hvilken grad bedriftene har tatt i konsern. Bransjen er ikke en ensartet bransje bruk robotteknologi og digitale hjelpemidler eller sektor som sådan, men har stor kontakt- i produksjonen, og hvilken grad de utnytter flate og overlapping mot andre bransjer, for digital teknologi i samhandling og opplæring. eksempel innenfor maritim virksomhet og Videre er det spurt en del spørsmål knyttet til leverandører til offshoreindustri. FoU-aktivitet, utdannings- og kompetanse- relaterte prioriteringer og hva bedriftene vekt- Av utvalget på 465 bedrifter responderte 83 legger som viktigst de neste åtte til ti årene. bedrifter, hvorav 74 har svart på brorparten

I HVILKEN GRAD LEVERER DIN BEDRIFT KUNDETILPASSEDE PRODUKTER? 4.1 (Flere svar mulig, Tallene viser frekvens, N=73)

Kunden kan velge mellom et begrenset 11 utvalg av produkter Kunden kan kombinere ulike egenskaper eller funksjonaliteter (kunne velge 20 mellom deﬁnerte muligheter) Kunden får Blpasset eksisterende 31 produktet ut fra siC særskilte behov

Kunden kan få designet og utviklet 39 produktet ut fra egne spesiﬁkasjoner

0 5 10 15 20 25 30 35 40 45

KILDE: NORSK INDUSTRI/SINTEF

82 INDUSTRI FUTURUM – FREMTIDEN PRODUSERT I NORGE av spørsmålene og er derfor vurdert som indikasjon på at bedriftene som har svart gyldige respondenter. Dette gir en svarpro- på undersøkelsen i stor grad er fleksible sent på 16 prosent noe som med fordel kunne og leverer det kunden ønsker i hvert enkelt vært høyere, men likevel er tilstrekkelig til å tilfelle. Et flertall av bedriftene som definerer kunne gi ny innsikt. seg som hovedsakelig produksjon-etter-ordre-bedrifter (MTO) har altså tydelig rom Denne svarandelen nyanseres imidlertid for tilpasning og design basert på kundens når vi tar med i betraktningen at noen av behov. De strekker seg langt for å produsere respondentene representerer konsern og nøyaktig det kunden ønsker, og lar seg ikke dermed flere bedrifter. Tatt i betraktning av begrense til et utvalg mer eller mindre stan- dette, kan vi si at vi har direkte (74 respon- dardprodukter. Det er i liten grad snakk om denter) og indirekte (22 respondenter) – til masseproduksjon eller produksjon til et lager, sammen 96 respondenter (dvs. svarprosent produksjon er ordrestyrt og trolig med et lavt på 21 prosent). antall enheter bestilt hver gang.

Den kvalitative vurderingen av respondente- Dette er en type produksjon vi kjenner igjen ne er at disse dekker bredden av norske vare- fra mange bedrifter i Norge, og vi har ingen produserende bedrifter med god spredning indikasjoner på at resultatene her skiller både mellom store og små bedrifter, og mel- seg vesentlig fra industrien sett under ett. lom avanserte teknologibedrifter og mindre Selv om noen få bedrifter evner å drive med avanserte bedrifter. Av de 74 bedriftene er masseproduksjon, er dette en strategi det det 17 som sysselsetter mer enn 100 ansatte, er få forunt å lykkes med. De nasjonale og mens resterende er mindre bedrifter. internasjonale markedene er i en utvikling hvor det individualiserte og unike beho- Dersom vi dykker ned i materialet fra un- vet for skreddersøm etterspørres i stadig dersøkelsen får vi ytterligere innsikt i hvilke økende grad. Derfor vil graden av fleksibilitet typer bedrifter som har svart. På spørsmålet og tilpasning, og bevisstheten rundt disse om hvilken produksjonsstrategi bedriftene kapabilitetene i en produksjonsbedrift, være hovedsakelig anvender, svarer 66 prosent av stor betydning for evnen til å overleve i at de produserer etter ordre. Videre svarer fremtiden. Som vi har vært inne på vil flere av 15 prosent at de hovedsakelig også bedri- teknologitrendene vi ser i dag gi økt mulighet ver konstruksjon (engineering) etter ordre. for nettopp slik avansert og fleksibel produk- De siste 19 prosent fordeler seg jevnt på sjon. I fortsettelsen vil vi derfor forsøke å gi produksjon til lager og montasje etter ordre. en indikasjon på hvor norsk vareproduseren- Videre ble bedriftene spurt om i hvilken grad de industri står i dag og hvilke muligheter vi de leverer kundetilpassede produkter. Flere ser fremover. svar var mulige, og figur 4.1 viser frekvensen av hvor mange som krysset av for hvert Roboter tar over for manuelt arbeid alternativ. Konkurransekraften til morgendagens industri vil være av avhengig å utnytte samspillet Mer enn halvparten, 39 av 73 bedrifter har mellom mennesker og maskiner. Samtidig vil svart at kunden kan få designet og utviklet det være avgjørende at bedriftene makter å produktet ut i fra egne spesifikasjoner. Totalt utvikle innholdet i arbeidet i takt med økende sett gir disse to spørsmålene oss en tydelig grad av automatisering. Bare slik vil investe-

83 INDUSTRI FUTURUM – FREMTIDEN PRODUSERT I NORGE

HVA KJENNETEGNER BRORPARTEN AV PRODUKSJONSARBEIDERNES 4.2 OPPGAVER PÅ DAGTID? (N=73)

De består i stor grad av manuelt arbeid 66 %

De består av

0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 %

KILDE: NORSK INDUSTRI/SINTEF

ANTALL ROBOTER I BEDRIFTENE 4.3 (Tall i prosent, N=74)

Ingen 1 El 5 5 El 20 Mer enn 20

Hvor mange roboter har dere totalt i bedri

Hvor mange roboter har dere som u@ører 51 32 10 7 produksjonsoppgaver? Hvor mange roboter har dere som u@ører 85 11 3 1 internlogisEkk? Hvor mange roboter har dere som u@ører 92 6 1 1 kvalitetskontroll?

0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 %

KILDE: NORSK INDUSTRI/SINTEF

84 INDUSTRI FUTURUM – FREMTIDEN PRODUSERT I NORGE ringer i ny teknologi også føre til en berikelse systemet, og ikke minst utvide anvendelses- av arbeidet og arbeidsinnholdet. området for hvor robotteknologier aktivt kan tas i bruk. I 2016 er det få unnskyldninger Vi spurte bedriftene hva som kjenneteg- for ikke å ta i bruk roboter og øke graden av net brorparten av produksjonsarbeidernes automatisering. Tilgangen er stor, robotene oppgaver på dagtid. To tredjedeler svarer er mer fleksible og bedre enn før og prisen at oppgavene i stor grad består av manuelt per enhet er betydelig lavere, og således en arbeid (figur 4.2). Den siste tredjedelen av overkommelig investering for de aller fleste bedriftene svarer at oppgavene primært be- bedrifter. Som teknologi har roboter nær- står av tilrettelegging og overvåking, hvorav mest blitt hyllevare og kan greit anskaffes. Å 3 prosent av totalen utfører dette hovedsake- utnytte roboter effektivt i produksjon er imid- lig fra et eller flere kontrollrom. lertid stadig en utfordring, og det kan være det er mer enn prisen som holder bedrifter Ser vi på andelen bedrifter som har roboter, fra å anskaffe roboter. Tross alt er det liten er denne ca. 50 prosent (figur 4.3). Disse vits i å kjøpe noe man ikke kan bruke. bruker primært roboter i produksjonen, mens bruk av roboter til logistikk og kvalitetskon- Det er videre en klar forskjell mellom det å troll er sjeldnere. Dette forteller oss at mange ha og ikke ha roboter i produksjon hva angår bedrifter er i gang med økende grad av arbeidsoppgaver (figur 4.4). Av de bedrif- automatisering. Samtidig er det fortsatt et tene som har roboter svarer 47 prosent at stort potensiale i å utnytte robotteknologien brorparten av oppgavene på dagtid består i en videre effektivisering av produksjons- av manuelt arbeid, mens tilsvarende tall for

FORDELING AV PRIMÆR ARBEIDSFORM I BEDRIFTER 4.4 MED ELLER UTEN ROBOTER I PRODUKSJON

100 % 83 % 80 %

60 % 50 % Har ikke roboter i 47 % produksjon (N=38)

40 % Har roboter i produksjon (N=36) 20 % 14 % 3 % 3 % 0 % Manuelt arbeid Tilre8elegging Overvåking

KILDE: NORSK INDUSTRI/SINTEF

85 INDUSTRI FUTURUM – FREMTIDEN PRODUSERT I NORGE

bedriftene uten robot er 83 prosent Som det å presisere at det ikke er et mål i seg selv kommer tydelig frem av figur 4.4 er tilret- at alle bedriftene skal ha innført roboter. Vi telegging og lokal overvåking i mye større ønsker roboter som er både forretningsmes- grad den dominerende arbeidsformen for sig nyttige og som beriker arbeidsoppgavene bedriftene med roboter. Ikke så overraskende for operatørene. i og for seg, men samtidig ser vi at selv for bedrifter som har introdusert roboter i pro- Utbredelse av digitale hjelpemidler duksjonen er det mye manuelt arbeid som i produksjonen fremdeles utføres (47 prosent). I det følgende har vi stilt noen spørsmål med det mål å kunne si noe om utbredelse og Fremdeles utgjør manuelt arbeid samlet sett anvendelse av digitale hjelpemidler i pro- brorparten av arbeidsoppgavene i industrien. duksjonen. Gjennom å ta i bruk slike digitale Ut i fra dette kan vi ikke se at det i oversku- verktøy tror vi bedriftene kan spare betydelig elig fremtid (de neste ti årene) vil bli slutt på med tid i planlegging, styring og kontroll av manuelt arbeid. Samtidig vet vi at robotene produksjonsprosesser. I tillegg åpner de opp blir bedre, billigere og mer anvendelige. Det for nye tjenester knyttet til produktene, høyere er med andre ord også et stort potensiale for involvering og et mer effektfullt forbedrings- mer effektiv bruk av roboter til å redusere arbeid. Spørsmålene som er stilt tar bare for det manuelle arbeidet i industrien. Dette seg et lite spekter av de muligheter som finnes krever imidlertid en gjennomtenkt strategi for innenfor den digitale sfæren i produksjons- den enkelte bedrift når det gjelder å ta i bruk verdenen. Vi tror likefullt at resultatene gir en roboter som passer til dens egenart. relativt god indikasjon på hvor langt bedriftene er kommet i utviklingen på området. Det ble ikke spurt om hvorfor bedriftene har roboter, men vi vet at i produksjon vil robot- Som figur 4.5 viser har vi forsøkt å måle bruk ofte være drevet frem av et ønske om å anvendelse av avanserte digitale hjelpemid- øke produktivitet, fjerne ensidig gjentakende ler i planleggingsprosesser forutgående for arbeid, bedre sikkerheten og øke kvalitet og produksjon, her konkretisert ved simulering, presisjon i selve produktet. Når det gjelder og hvilken grad det innhentes data underveis de to andre formene for robotbruk, nemlig i et produksjonsforløp. Hva simulering angår kvalitetskontroll og logistikk, vil logikken for ser vi at omkring halvparten av bedriftene å bruke robotteknologi være annerledes enn anvender simulering for optimalisering av i produksjonen. Vi har hatt roboter i norsk in- overordnet produksjonsflyt eller for å se på dustri i 50 år (Trallfa introduserte en malero- den enkelte produksjonsprosess. Vi merker bot i 1966), men da i produksjon. Roboter til oss at selv om det er en korrelasjon er det å støtte opp om andre funksjoner er en nyere ikke fullstendig overlapp i svarene for de to form for robotbruk og antagelig mindre kjent spørsmålene. Av de elleve bedriftene som for industrien. Det er sannsynligvis en med- svarer «I stor grad « på det første spørsmå- virkende årsak til at roboter ikke er anvendt let om simulering av produksjonsflyten, så i like stor grad i disse funksjonene, samtidig svarer syv også «I stor grad» på det andre som bruk av robotteknologi her antagelig spørsmålet. innehar et stort potensiale for norsk industri, også for bedrifter som ikke planlegger å Vi ser også at automatisk innhenting av data anvende roboter i produksjon. Det er viktig skjer i halvparten av bedriftene, mens rundt

86 INDUSTRI FUTURUM – FREMTIDEN PRODUSERT I NORGE

BRUK AV DIGITALE HJELPEMIDLER TIL STYRING OG KONTROLL 4.5 (Tall i prosent, N=74)

I ingen grad I noen grad I stor grad Vet ikke

Bedri2ene anvender simulering for op>malisering av 55 30 15 0 produksjonsﬂyten

Bedri2ene anvender simulering for økt kvalitet eller 46 39 15 0 redusert prosess>d i den enkelte produksjonsprosess

Bedri2ene anvender automa>sk måling, kontroll og 51 33 15 1 justering på den enkelte maskin/robot

Bedri2ene anvender fanging av big data >l bruk for 65 26 9 0 prosessop>malisering

0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 %

KILDE: NORSK INDUSTRI/SINTEF

ANTALL BEDRIFTER SOM HAR TATT I BRUK ID-GIVENDE HJELPEMIDLER 4.6 (Flere svar mulig, N=30)

RFID 5

Strekkoder 28

QR 6

Annen 3 sporingsteknologi

0 10 20 30

KILDE: NORSK INDUSTRI/SINTEF

87 INDUSTRI FUTURUM – FREMTIDEN PRODUSERT I NORGE

en tredjedel har et såpass stort omfang av Disse kan vi si er i papiralderen. 24 bedrifter automatisk datafangst at de kaller det «big (36 prosent) er fulldigitalisert målt på denne data». Også mellom disse spørsmålene er måten (I stor grad på begge), mens 50 pro- det et overlapp, men heller ikke her er det sent er på vei. Når det gjelder de bedriftene 100 prosent. Av de syv som sier de har tatt som har tatt i bruk digital informasjonsdeling i bruk «Big Data» i stor grad er det fire som i noen grad eller i stor grad, vil det trolig være også svarer at de i stor grad har automatisk ytterligere nyanser som ikke kommer frem i datafangst fra roboter/maskiner. De tre denne undersøkelsen ettersom noen hoved- gjenværende gjør det i noen grad. Disse fire sakelig bruker e-post, mens andre bruker mer spørsmålene viser samlet at norsk varepro- automatiserte informasjonssystemer. duserende industri er klar over og har tatt i bruk simulerings- og datafangst-metoder i I figur 4.8 ser vi at selv om bedriftene har et daglig drift, samtidig er det en stor gruppe digitalt styringssystem som gir den enkelte som ikke har begynt. produksjonsarbeider oversikt over produksjonstilstand, så blir informasjonen i mindre Videre har vi spurt om bedriftene har tatt i grad aktivt utnyttet til problemløsning bruk hjelpemidler som RFID, strekkoder eller (22 prosent), mens 33 prosent anvender QR til produksjonsstyring, hvorav 41 prosent informasjonen fra systemet til opplysning og svarer ja. Av disse tre typene ID-givende motivasjon. Denne fordelingen er spesielt hjelpemidler er strekkoder den klart mest interessant når undersøkelsen også viser populære (figur 4.6). Ettersom 59 prosent at bedriftene har et vel utviklet system for av bedriftene svarer at de ikke bruker slike kontinuerlig forbedring. 83 prosent oppgir at hjelpemidler og kun fem av respondentene de har et slikt system og like mange oppgir at (syv prosent) har tatt i bruk en av de mest de har et system for innmelding av forbe- avanserte formene for identifikasjon (RFID), dringsforslag. Uten deling av produksjonstil- er potensialet for økt bruk trolig tilstede. Det stand tror vi at slike forbedringssystemer har må selvsagt være forretningsmessig begrun- et uutnyttet potensial og at forslagene og net i hvert enkelt tilfelle og den høye andelen den enkelte operatørs forståelse kan bli enda bedrifter som svarer at de produserer sterkt bedre med utvidet informasjonsdeling. I prin- kundetilpassede og unike produkter kan ha sippene for Industri 4.0 er det et mål om at sin naturlige begrensnings i så måte. operatørene skal få denne type informasjon for å bli enda bedre problemløsere, og vi ser Ser vi på i hvilken grad bedriftene har kom- derfor et klart utviklingspotensialet her. met i gang med digital informasjonsdeling, så har 80 prosent begynt på minst en av disse Dette betyr imidlertid ikke at data som formene (figur 4.7). Tilsynelatende starter samles inn er uten verdi og ikke blir brukt. Ser bedrifter med å håndtere dokumentasjon vi på andelen bedrifter som har tilgjengelig digitalt, deretter begynner de å håndtere digital informasjon og bruker dette i noen produksjonsordre digitalt. Ser vi videre grad eller i stor grad i forbedringsarbeidet, på hvordan svarene på disse spørsmålene så favner dette 92 prosent av bedriftene henger sammen får vi ut et interessant bilde (figur 4.9). Kun 8 prosent sier «i ingen grad». av den totale digitalisering. Vi har ni bedrifter Det er tydelig at det er andre funksjoner enn (15 prosent) som ikke har tatt i bruk noen produksjonsarbeiderne som anvender denne form for digital informasjonsdeling internt. informasjonen. På bakgrunn av undersøkel-

88 INDUSTRI FUTURUM – FREMTIDEN PRODUSERT I NORGE

DIGITAL INFORMASJONSDELING INTERNT I BEDRIFTEN 4.7 (Tall i prosent, N=66)

Blir produksjonsordre håndtert digitalt internt i 29 31 40 0 fabrikken?

Blir nødvendig dokumentasjon som følger produktet 17 35 48 0 håndtert digitalt?

0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 %

I liten grad I noen grad I stor grad Vet ikke

KILDE: NORSK INDUSTRI/SINTEF

HAR BEDRIFTEN ET DIGITALT STYRINGSSYSTEM SOM GIR DEN ENKELTE PRO- 4.8 DUKSJONSARBEIDER OVERSIKT OVER PRODUKSJONSTILSTAND (F. EKS. KAPA- SITET, TIDSPLAN OG PRODUKSJONSSTOPP)? (N=73)

Nei 45 %

Ja, kun 2l informasjon/ 33 % mo2vasjon

Ja, 2l ak2v problemløsning/ 22 % aksjonering

0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 %

KILDE: NORSK INDUSTRI/SINTEF

89 INDUSTRI FUTURUM – FREMTIDEN PRODUSERT I NORGE

FORDELING AV BEDRIFTER SOM HAR TILGJENGELIG DIGITAL INFORMASJON 4.9 (PRODUKSJONSLOGG, AVVIK OSV.) SOM DE BRUKER I FORBEDRINGSARBEIDET (N=71)

I ingen grad 8 %

I noen grad 46 %

I stor grad 46 %

Vet ikke 0 %

0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 %

KILDE: NORSK INDUSTRI/SINTEF

AV DE 25 BEDRIFTENE SOM HAR TATT I BRUK DIGITAL OPPLÆRING HAR DE 4.10 GJENNOMFØRT OPPLÆRING INNENFOR FØLGENDE OMRÅDER (Flere svar mulig, Tallene viser frekvens, N=25)

...digital opplæring innen HMS. 17

…digital opplæring innen 4 produksjonsstyring. ...digital opplæring på enkelte av 9 bedriCens produksjonsprosesser. ...digital opplæring innen vedlikehold og 12 kvalitetskontroll.

0 2 4 6 8 10 12 14 16 18

KILDE: NORSK INDUSTRI/SINTEF

90 INDUSTRI FUTURUM – FREMTIDEN PRODUSERT I NORGE sen kan vi ikke si noe om hvilke typer analy- ring ikke krever noen form for tilbakebetaling ser som er vanlig, om de er automatisert eller og beslutningen blir tatt på andre premisser, for hånd, men vi ser at digital informasjon er i motsetning til investeringer i opplæring tatt i bruk. innenfor de tre andre områdene.

Lav grad av digitalisert opplæring Stor grad av automatisk Undersøkelsen indikerer at to av tre norske informasjonsdeling i verdikjeden vareproduserende bedrifter ikke anvender Spørsmålene så langt har i hovedsak dreid noen form for digital opplæring av produk- seg om bedriftsintern bruk av digital infor- sjonsmedarbeidere, hvorav den siste tredje- masjon. Men digital informasjon kan også delen naturlig nok har tatt i bruk denne typen deles mellom aktører i verdikjeden. Av de 74 opplæring. Av de bedriftene som har tatt i bedriftene som har svart på undersøkelsen bruk digital opplæring er det klart flest som har 35 bedrifter (47 prosent) oppgitt at de har anvendt det til opplæring innen HMS, bruker minst en form for automatisk informa- mens bare 4 av 25 bedrifter har bedrevet sjonsdeling i verdikjeden. 17 av disse oppgir opplæring innen produksjonsstyring. Trolig at de deler prognoser automatisk med en skyldes den tidlige anvendelsen av digital eller flere bedrifter i verdikjeden, mens seks opplæring innen HMS to vesentlige forhold. har automatisk deling av produksjonstilstand. Opplæring er trolig i større grad generell, og Like interessant er det at syv bedrifter krysset bedriften kan kjøpe opplæringsmoduler som av for tre eller flere av disse områdene. Dette i mindre grad er spesifikt utviklet for bedrif- tegner et bilde av at noen bedrifter har svært ten. Men trolig like viktig er at en slik investe- stor grad av informasjonsflyt integrert med

INNEN HVILKE OMRÅDER BLIR INFORMASJON AUTOMATISK DELT 4.11 MED SAMARBEIDENDE FABRIKKER I VERDIKJEDEN? (Flere svar mulig, Tallene viser frekvens, N=43)

Automa/sk generering av ordre (f. eks. EDI) 14 Automa/sk sporing i sann/d av forsendelser i 12 verdikjeden Automa/sk deling av prognoser med en eller 17 ﬂere bedriEer i verdikjeden Automa/sk deling av kvalitetsdata med en eller 12 ﬂere bedriEer i verdikjeden Automa/sk deling av produksjons/lstand (f. eks. 6 MES (Manufacturing execu/ve system) i 0 2 4 6 8 10 12 14 16 18

KILDE: NORSK INDUSTRI/SINTEF

91 INDUSTRI FUTURUM – FREMTIDEN PRODUSERT I NORGE

ORDSKY FOR «DIGITAL KOMPETANSE: HVILKE KOMPETANSEOMRÅDER VIL 4.12 VÆRE VIKTIGST FOR BEDRIFTEN DE NESTE 8-10 ÅRENE» (N=50)

KILDE: NORSK INDUSTRI/SINTEF

aktører opp- og nedstrøms i verdikjeden. alt som skjer på teknologifronten, ikke minst Samlet sett indikerer disse resultatene at det fordi det er mange fronter å følge med på. er stor grad av automatisk informasjonsde- Det er derfor usannsynlig at den enkelte ling i verdikjeden. Trolig ser vi her en effekt av bedrift kan følge med på hva som skjer av den norske kulturen med høy grad av tillit. banebrytende teknologier. Det er heller ikke rasjonelt at den enkelte bedrift gjør dette. Forventet utvikling av teknologi- og Dette understreker dermed behovet for at kompetanseområder sentrale organ, som bransjeorganisasjoner, Totalt var det 25 av 74 bedrifter som svarte FoU-miljø og virkemiddelapparatet, gjør at det skjer noe banebrytende nytt på tek- dette og kommuniserer med bedriftene. Da nologiområder relevant for virksomheten, kan bedriftene være bedre oppdatert uten å hvorav 17 spesifiserte sitt ja-svar med en investere for mye egen tid. utdypende tekst. Det var derimot ikke noe klart mønster å se i svarene, 3D-printing ble Det var 50 bedrifter som svarte på spørs- nevnt av fem, roboter av tre og digitalisering målet om hvilke kompetanseområder som av to bedrifter. vil være viktigst for bedriften de neste 8-10 årene. De kunne nevne så mange områder Gitt det lave antallet som gir et positivt svar de ville og svarte i form av stikkord eller kort her, og spredningen i svarene, må vi kunne tekst. Svarene er rensket for endelser av si at bedriftene ikke ser ut til å ha noe veldig typen teknologi eller teknikk og oppsummert stor aktivitet eller sterk bevissthet på tekno- i en ordsky (figur 4.12). logiovervåking. Dette burde ikke overraske oss. Det er ressurskrevende å følge med på Det er to begrep som er klart domineren-

92 INDUSTRI FUTURUM – FREMTIDEN PRODUSERT I NORGE

DRIVERE FOR FOU-ARBEID, NEVNT AV ANTALL BEDRIFTER 4.13 (Flere svar mulig, N= 42)

Heve kvaliteten 31 Mer eﬀek1v produksjon 25 Overgang 1l nye produkter/prosesser 17 Muliggjørende digitale teknologier 14 Energiop1malisering 7 Annet 6 Bedre arbeidsorganisering 6 Bedre samspillet menneske og teknologi 6 Redusere CO2-fotavtrykk 6 Overgang 1l livsløpsproduksjon 6

0 5 10 15 20 25 30 35

KILDE: NORSK INDUSTRI/SINTEF

de: Sensor og simulering. Sensor nevnes (i Vi ser klart at det er kvalitetsforbedringer og entall eller flertallsform) av 20 respondenter, raskere produksjon som er de primære dri- mens simulering nevnes av 17. Ingen annen verne for FoU-arbeid. Anvendelse av digitale teknologi nevnes av mer enn seks, det er teknologier er nevnt av 14 bedrifter og ulike sikkerhet, produksjonssystemer og data. energi/miljøforbedringer (energioptimali- Gitt spørsmålsstillingen og de fleste svarene sering, CO2 og livsløpsproduksjon) er totalt tenkes det her på IT-sikkerhet, når det gjelder nevnt av 19. sikkerhet og «Big Data» når det gjelder data. Automatisering og automasjon nevnes av Bedrifter som utfører forskning er i stor grad fem totalt. Dette er i tråd med at mange be- brukere av virkemiddelapparatet nasjonalt. 31 drifter allerede har sensorer og automatiske bedrifter (74 prosent av de som utfører FoU) målesystemer, som vist før. har i løpet av de siste tre årene brukt støtte fra Forskningsrådet, regionale forsknings- Bedriftenes engasjement i fond, Innovasjon Norge eller Enova. Mens forskning og utvikling tilsvarende tall for de som har vært støttet av Bedriftenes arbeid og interesse for FoU ble internasjonale samarbeidsprosjekt er elleve kartlagt i flere spørsmål. Av totalt 73 svar, bedrifter (26 prosent). oppgav 42 bedrifter (58 prosent) at de selv utførte og/eller kjøpte inn FoU, mens FoU-brukerne utgjorde litt over halvparten av 31 bedrifter (42 prosent) svarte at de ikke utvalget. Et interessant spørsmål er om det gjorde det. Av de 42 bedriftene som svarte er forskjeller mellom de som utfører FoU og at de utførte FoU gjorde de det av grunnene de som ikke gjør det. Vi undersøkte i hvilken beskrevet i figur 4.13. grad slike forskjeller var og fant at:

93 INDUSTRI FUTURUM – FREMTIDEN PRODUSERT I NORGE

TRL NIVÅ FOR FOU STØTTE NEVNT AV ANTALL BEDRIFTER 4.14 (Flere svar mulig, N=31)

Kommersialiseringsfasen (8-9) 7

Test og pilo>ase (5-7) 17

Anvendt forskning (3-4) 21

Grunnforskning (1-2) 5

0 5 10 15 20 25

KILDE: NORSK INDUSTRI/SINTEF

• FoU-brukere anvender roboter i bedrif- på prosjekter og utviklingsarbeid. Begrepet ten i større grad enn ikke-brukere. Blant er brukt av en rekke organisasjoner, inklu- brukerne hadde 70 prosent en robot dert EU i Horizon 2020, oljeselskap som (minst) i bedriften, mens tilsvarende tall Statoil, romfart som ESA og NASA. Skalaen blant bedrifter som ikke utførte FoU var 25 går alltid fra grunnforskning til kommersielt prosent. produkt, det finnes varianter av den, men den • FoU-brukere tar i bruk sporingshjelpemid- vanligste er den som brukes av H2020 med ler som RFID og strekkoder i større grad ni nivåer av TRL. I kartleggingen her slo vi for enn ikke-brukere. Blant bedriftene som enkelthets skyld sammen noen av nivåene og har FoU-arbeid har 51 prosent gjort det, fikk en skala med fire trinn: Grunnforskning mens tallet var 25 prosent blant resterende (1&2), anvendt/brukernær forskning (3-4), bedrifter. test og pilotfase (5-7) og kommersialisering (nivå 8 og 9). De 31 bedriftene som hadde Det er noen andre forskjeller i materialet som benyttet seg av FoU-støtte nasjonalt eller vi vurderer som for små til å rapportere på, internasjonalt forklarte hvilke TRL-nivå de gitt det lave antallet respondenter. Vi har her hadde arbeidet med. stilt som krav at forskjellen skal være minst 25 prosentpoeng før den betyr noe. Med et Vi kan se at hovedtyngden er på anvendt større utvalg kan dette kravet minskes og forskning og test/pilot. Det er som for- flere forskjeller avdekkes. ventet gitt at dette er industribedrifters forskningsinnsats. Det er imidlertid en del Technology Readiness Level (TRL) er et grunnforskning (nevnt av fem) og det er mer instrument for å måle teknologisk modenhet enn 20 prosent som også anvender forskning

94 INDUSTRI FUTURUM – FREMTIDEN PRODUSERT I NORGE i kommersialiseringsfasen. Det siste er spesi- testing/pilotering (figur 4.15). Interessen for elt viktig fordi vi vet at det svært krevende å grunnforskningsøking er liten. Utfordringen få enn innovasjon ut av laboratorium og test- om å komme inn på markedet er imidlertid benken og ut i markedet. Når bedriftene ble stadig tilstede, og selv om det ikke gis støtte spurt åpent om hvordan det kunne stimule- til markedsintroduksjon i dag er det et åpent res til økt bruk av FoU ble markedstilpasning spørsmål om det burde vært det. Sett fra og kommersialisering nevnt, men svarene her forskersiden mener vi at teknologiutviklings- sprikte mye. Ikke overraskende var fokus på å prosjekter slippes for tidlig fra myndighetene få hjelp til å møte sine egne utfordringer. og at man undervurderer behovet for støtte til forskning i denne fasen. I H2020 skjer Vi spurte også om det var behov for økt det nå en utvikling i denne retning med innsats på noen av TRL-nivåene. Spørsmå- introduksjonen av virkemidlet «Fast Track let var: «Er det enkelte TRL-nivå/faser hvor to Innovation Pilot» som er rettet mot SME det særlig vil være behov for å forsterke med produktideer nettopp på TRL-nivå 5-7, offentlige virkemidler for FoU fremover, for å som skal løftes videre til nivå 8 og 9. Her stimulere til teknologiomstilling for fremti- støttes konsortier med et lite knippe (maks dens industriproduksjon? (TRL 8-9 er ikke fem) smb-er og forskningsbedrifter3. Det er et svaralternativ, da offentlig støtte ikke gis imidlertid et svært nytt virkemiddel, jamfør nærme markedsintroduksjon)». navnet, og vi vet lite om erfaringene. Det faktum at det innføres er imidlertid et tegn Svarene reflekterer hva bedriftene har gjort, på at EU ønsker gjøre noe med overganger med fokus på bedriftsnær forskning og fra testing til kommersielt produkt.

BEHOV FOR FORSTERKEDE VIRKEMIDLER ETTER TRL NIVÅ, ANTALL NEVNT 4.15 (Flere svar mulig, N=31)

TesEng, simulering, pilotering (TRL 5-7, 20 oppskalering av FoU resultater)

Anvendt forskning (TRL 3-4, 19 bedriCsnær forskning)

Grunnforskning (TRL 1-2, akademisk 2 re;et forskning)

0 5 10 15 20 25

KILDE: NORSK INDUSTRI/SINTEF

3 For en nærmere beskrivelse se https://ec.europa.eu/programmes/horizon2020/en/h2020-section/fast-track-innovation-pilot 95 INDUSTRI FUTURUM – FREMTIDEN PRODUSERT I NORGE

Bedriftene ble også spurt om hvordan de spurte bedriftene har en robot eller flere. så for seg at virkemiddelapparatet for FoU Bedriftene ser ut til å ha kommet noe lengre og innovasjon kan styrke sin rolle. Spørsmå- når det gjelder å ta i bruk digital informa- let var åpent, og det var få klare mønster i sjonsflyt internt og eksternt, samt digitale svarene. Gjennomgående var det et ønske hjelpemidler. Likevel tror vi det er et betyde- om at virkemiddelapparatet skulle være mer lig potensiale også her, spesielt for bedriftene lyttende og orientert mot bedriftenes behov. som scorer lavt på området. I tillegg er bedriftene opptatt av at tiltak samordnes, at ordninger kommuniseres, at Den store andelen bedrifter som leverer kunde er enkle å søke om når man har funnet detilpassede produkter kan forklare noe av dem. Begrepet ubyråkratisk blir ikke nevnt den lave robottettheten ettersom operasjo- ofte, men det ligger under som en rød tråd. ner i slike virksomheter ofte er vanskeligere å automatisere. Men flere og flere bedrifter Samlet vurdering av digitaltilstanden innen denne kategorien ser muligheter for Undersøkelsen har hatt til hensikt å kartlegge utnyttelse av roboter og automatiserte status og i hvilken grad norsk vareprodu- prosesser. Vi tror flere vil og må komme etter. serende industri har beveget seg inn i en Robotteknologi er nærmest blitt hyllevare, digital tidsalder hvor man utvikler smarte og som vi har vært inne på koster de nå mye produkter, som produseres i smarte produk- mindre enn hva de gjorde for ti år siden. I sjonssystemer, med smart organisering og tillegg er de mer fleksible og anvendbare enn hvor man gjør andre i verdikjeden smartere for 10-20 år siden, for eksempel kan lettarms- gjennom informasjonsdeling. Når vi opp- roboter og roboter med «syn» nå virke blant summerer undersøkelsen har vi følgende industriarbeiderne. Disse trendene tror vi ikke hovedpoeng: minst vil muliggjøre bruk av robotteknologi i flere små og mellomstore bedrifter. Ser man 1. Det er strekk i laget: Bedriftene er alle på bedriftene som svarer ja på at de bedriver steder fra papir og manuelt arbeid til digi- FoU-arbeid, så scorer disse klart høyere enn talisert og automatisert produksjon snittet på anvendelse av roboter. Dette kan 2. Robotteknologi er nærmest blitt hyllevare kanskje forklares med at de er tettere koblet og den burde kunne være tatt i bruk i på utviklingen og har fått med seg de siste større grad års utvikling på området. Ettersom roboter i 3. Digitalisering har ikke nådd ut til opera- større og større grad blir hyllevare vil det for tørene den enkelte bedrift ikke bare handle om å ha 4. Digital deling av informasjon er kommet roboter eller ikke. Den avgjørende kjerne- relativt langt hvor halvparten automatisk kompetansen vil være evnen til å utnytte deler informasjon i verdikjeden teknologien i hele organisasjonen og til det beste for bedriften. Undersøkelsen har vist oss at nåsituasjonen i norske vareproduserende industribedrif- Da er det beklagelig at digitaliseringen ikke ter er tydelig sprikende. Det er stor strekk i har nådd ut til operatørene. Mer enn ni av ti laget, med bedrifter alle steder fra papir og bedrifter bruker data i forbedringsarbeidet manuelt arbeid til digitalisert og automati- i noen eller i stor grad, men informasjonen sert produksjon. Det er fremdeles stor grad kommer ikke ned til de som er nærmest drif- av manuelt arbeid og kun halvparten av de ten og med størst potensiale for innovasjon,

96 INDUSTRI FUTURUM – FREMTIDEN PRODUSERT I NORGE nemlig operatørene. Kun 22 prosent av ope- også mest populære, robotene anvendes her, ratørene anvender slik informasjon til aktiv mens teknologi for å støtte logistikk er noe problemløsning. Heller ikke opplæring og sjeldnere. Uansett hvilken teknologi det er kompetanseheving er digitalisert, ettersom snakk om, er svaret på om bedriften har tatt kun en av tre bedrifter har anvendt dette. Litt det i bruk primært «i noen grad». Undersø- overraskende er det HMS-opplæring som er kelsen viser at norske industribedrifter har vanligst, mens produksjonsstyring ikke er et startet på en digital reise. De nye teknologi- tema for digital opplæring. Bedriftene samler ene som vil forme industrien som «Big Data», altså inn data om egen drift, men anvender roboter, sensorer, Internet of Things er ikke den ikke til opplæring internt. Dette er et allemannseie enda, men de er tatt i bruk. paradoks når bedriftene ønsker seg mer av Industri 4.0 er kanskje en fremtidens tilstand simuleringer og sensorer. Et nærliggende for mange, og grunnlaget for å komme dit er grep for å gjøre sin egen opplæring mest tilstede. mulig realistisk og virkelighetsnær ville jo være å anvende slike data i opplæring, og da Bak dette positive bildet er det imidlertid en gjerne gjennom digitale simuleringer. del problemer. For det første er det en gruppe bedrifter som overhodet ikke har begynt, Et overraskende og udelt positivt funn var som er i papiralderen. Undersøkelsen viser den automatiske informasjonsdelingen i for eksempel at 15 prosent hverken hadde verdikjeden vi fant. Halvparten av bedrif- digital produksjonsordre eller dokumentasjon tene videreformidler automatisk digital internt i fabrikken, og dermed kan disse sies informasjon til andre bedrifter i verdikjeden. å være i papiralderen. Vi vet at bedriftene Vanligste former for informasjonsdeling er har en PC og nett, men man er ikke ute av deling av prognoser og automatisk genere- papiralderen bare ved å ha en PC. I denne ring av ordre. Dette er viktig fordi det bidrar undersøkelsen har vi definert papiralder ut i til vekst og effektivitet i hele verdikjeden, fra evnen til å håndtere produksjonsordre og ikke bare hos den enkelte bedrift. Vi ser på dokumentasjon digitalt. Da er det 15 prosent dette som et uttrykk for åpenhet og tillit i det som ikke har gjort noe og er i papiralderen, norske samfunn, vi deler informasjon med 50 prosent har gjort noe, mens 36 prosent andre som kan ha bruk for den. Et spennende er digitalisert i betydningen at de har tatt i sprang fremover vil da være for bedrifter i en bruk digital flyt av både ordrer og dokumen- verdikjede å optimalisere sammen, og internt tasjon. Andre definisjoner av «papiralder» vil å bruke egne produksjonsdata kombinert gi andre prosenter, men det er helt klart at med data fra andre i verdikjeden proaktivt. det er en stor gruppe bedrifter som ikke har begynt. Disse vil ha svært store utfordringer Oppsummert kan vi se både positive og ne- fremover. gative forhold ved industriens digitalisering. Vi har vist at en rekke ulike digitale teknologier er tatt i bruk, om enn ikke gjennomgående i norsk industri. Det er store variasjoner mellom ulike teknologier, men gjennomgående mellom en tredjedel og halvparten av norske bedrifter har tatt i bruk de ulike teknologiene som nevnes. Produksjonsteknologier er

97 JARL GJØNNES CEO, ORKEL

ORKEL UTVIKLER OG PRODUSERER inno- der 11 millioner er tilskudd fra Forsknings- vative, lønnsomme og solide landbruks- og rådet. Prosjektet kjøres i nært samarbeid industrimaskiner. Vi har ca. 80 ansatte, og med SINTEF, NTNU og leverandørbedriften målet vårt er å skape verdens beste maskiner Skala AS. for landbruk og industri gjennom innovasjon I en verden som skal mette flere og sam- og lidenskap for godt håndverk. tidig ta vare på miljøet, ser vi at vår teknologi Flere teknologiske nyvinninger har fått kan bidra. Vi ser for oss en positiv og interes- internasjonal oppmerksomhet. I 2012 inngikk sant videre utvikling i vår virksomhet. det multinasjonale konsernet CNHi (Case New Holland International) og Orkel en avtale om kjøp av Orkels etablerte presse- teknologi for gras, høy og halm. Vi har nå en avtale der CNHi produserer vår teknologi for eget verdensomspennende salgsapparat, samt til Orkel, som selger teknologien under eget varemerke til eget marked. Den strategiske beslutningen om salg av teknologien var basert på vi ønsker å spisse oss mot ny teknologi. Orkel har teknologiutvikling og satsing på den grønne revolusjonen som fokus. Det arbeides for å utvikle ny teknologi med nye muligheter til forbedrede prosesser for slutt- brukeren. Det satses årlig betydelige summer på produktutvikling. I 2015 fikk vi godkjent et utviklingsbudsjett på ca 28 millioner kroner,

98 99

POLITIKKANBEFALINGER 5

5.1 BRUK AV OLJEPENGER I 2016 satser veimyndighetene på utbyggin- Statsbudsjettets bruk av oljepenger når i gen av de viktigste veiene for næringslivet. 2016 ny nominell rekord på om lag 200 milli- Dette vil gi bedriftene økt konkurransekraft arder kroner, og rekordnivå mot verdiskaping gjennom lavere logistikkostnader. Det i fastlands-Norge. Fastlands-BNP er forventet bygges ut nye prosjekter på E6, E16, E18, å være 2600 milliarder kroner i 2015, mens E39, E134 og flere utbygginger nærmer seg trend-BNP, som oljepengebruken vurderes igangsettelse. Dette er viktig, og vi forventer mot, ventes å være noe høyere. at utbyggingstakten opprettholdes i årene fremover. I statsbudsjettet for 2016 (tilleggsproposi- sjonen) ventes oljepengebruken, målt ved Budsjettene for næringsrettet forskning, strukturelt oljekorrigert underskudd, å være inkludert SkatteFunn, har økt fra 4,1 milli- 195,2 milliarder kroner, tilsvarende 2,9 prosent arder kroner i 2013 til 5,7 milliarder kroner i av Statens pensjonsfond – utland (oljefon- 2016 (+39 prosent). Forbedringene som er det). Regjeringens anslag i budsjettet er at gjort i SkatteFUNN-ordningen er svært godt oljepengebruken vil tilsvare 7,1 prosent av mottatt av et samlet næringsliv, og ordnin- trend-BNP for fastlands-Norge (se figur 5.1). gen brukes av stadig flere bedrifter. Hvis oljepengebruken skal økes ytterligere, er det Med større arbeidsløshet og økende behov en forutsetning at næringsrettet forskning og for nye jobber, mener Norsk Industri en høy SkatteFUNN styrkes ytterligere. oljepengebruk i 2016 er riktig. Særlig hvis den økte pengebruken er rettet inn mot innova- En oljepengebruk på 200 milliarder kroner sjon, utbygging av infrastruktur og vekst- kan forsvares ut fra dagens situasjon med fremmende skattelettelser. økende arbeidsløshet, men det er viktig å holde igjen på oljepengebruken når situasjo- Som vi skriver i kap. 5.4 er det gjort flere nen i arbeidsmarkedet endres. vekstfremmende skattelettelser i perioden 2013-16, og ytterligere lettelser er varslet. På grunn av oljefondets størrelse har Norge Dette styrker industrien og bedriftene, og en historisk mulighet til å gjøre prioriteringer gjør investeringer mer lønnsomme. de neste årene – prioriteringer som kan gi

101 POLITIKKANBEFALINGER

Strukturelt, oljekorrigert underskudd STRUKTURELT, OLJEKORRIGERT UNDERSKUDD VS. BNP OG OLJEFONDET vs. BNP5.1 og oljefondet

Prosent 3

0 2001 2003 2005 2007 2009 2011 2013 2015 2017 Trend-BNP fastlands-Norge Fondskapitalen

KILDE: NORSK INDUSTRI/FINANSDEPARTEMENTET

1 bedriftene styrke til å bidra til omstilling og totale realøkonomiske konsekvensene av fal- være bedre rustet til å møte utfordringene fra let i oljeprisene. Norges Bank, dels gjennom den kommende eldrebølgen. Stikkord for å få sin åpne informasjonsinnhenting via regionalt til dette er fortsatt reformarbeid, moderate nettverk og andre aktører, har kommet tett lønnsoppgjør og riktig bruk av oljepenger. på nedbyggingen og omstillingen i kjølvannet av oljeprisfallet. De har derfor i langt større grad enn mange andre aktører vært tidlig ute 5.2 NORGES BANKS ROLLE med forståelse av hvor omfattende konse- Pengepolitikken er svært sentral for indus- kvensene blir. Dette har igjen påvirket deres trien ettersom kronekursen over tid er sterkt rentebeslutninger og rentebaner. I kjølvannet avhengig av rentedifferansen mellom Norge av dette har kronekursen svekket seg sterkt. og utlandet. Og rentedifferansen bestemmes langt på vei av Norges Bank. Vi konstaterte Partene i arbeidslivet, herunder Norsk i kap. 2.1 at den erklærte sammenhengen Industri som representant for frontfaget, har mellom endringer i oljeprisen og kronekursen tatt alvoret innover seg i lønnsoppgjørene ikke har vært tilstede i årets første måned. i 2014 og 2015, og fått til en gradvis lavere Dette underbygger at rentedifferansen og lønnsvekst av samme årsak. Dette har igjen dermed Norges Banks rolle igjen blir viktigere dempet privat forbruk i Norge og isolert bi- for kronekursens videre utvikling. dratt til lavere rente og dermed svakere kronekurs. Ved at Norges Bank er myndighete- Norsk Industri er svært tilfreds med Norges nes førstelinjeforsvar ved større økonomiske Banks evne til å fange opp og analysere de sjokk og partene responderer relativt raskt,

102 POLITIKKANBEFALINGER har dette totalt bidratt til at konsekvensene tementet beslutter, men da etter å ha hentet av «oljekrisen» blir mindre dramatisk enn om inn synspunkt fra Finanstilsynet. Tidligere respektive aktører hadde agert annerledes. avgrensning mellom Finanstilsynet som etat med smalt mandat underlagt Finansdepar- Ettersom vi sannsynliggjør ytterligere nedbe- tementet og Norges Bank som uavhengig manning gjennom året, er dette et relevant sentralbank med bredt mandat, har blitt bakteppe inn mot årets sentrale lønnsopp- langt mer komplisert etter finanskrisen. Det gjør. Det er da også relevant for Norges er grunnlag for myndighetene å se på denne Banks analyser fremover. problemstillingen så vi sikrer at man setter inn riktig tiltak til riktig tid og har relevante og brede nok analyser underveis. 5.3 LÅNEMARKEDET Rentenivået er lavt og kan bli enda lavere Obligasjonsmarkedet ble benyttet rela- i år, ettersom internasjonal renteutvikling, tivt heftig frem til oljeprisen falt, så det er labre internasjonale konjunkturer og fortsatt en rekke aktører som ikke bare sliter med nedbygging av oljesektoren med tilhørende markedseffekten av mer enn halvert oljepris, lavere norsk lønnsvekst fører til press på men også med obligasjonsgjeld som forfaller Norges Bank for ytterligere reduksjon av i tiden fremover. Flere av de samme aktørene, styringsrenten. som også er eiere eller leverandører av et hundretalls offshoreskip og rigger som ligger I en slik situasjon frykter myndighetene uten oppdrag langs kysten på Vestlandet, er at stadig lavere renter fører til for høy tungt inne på eksportfinansiering, så dette utlånsvekst til husholdningene og for høy kan i sum bli en krevende materie utover året boligprisvekst. Finanstilsynet skal samtidig og inn i neste år. sørge for at bankene blir robuste, ettersom bankene har fått en rekke ekstrakrav i etter- Når utlånsmarkedet strammer seg inn for kant av finanskrisen. Norsk Industri støtter noen aktører, kan dette fort smitte over på utviklingen mot mer robuste banker, men andre områder. Vi leser derfor 2016 som et år det er en fin balanse hvis kravene i praksis der det kan bli stadig mer krevende å oppnå fører til vegring for utlån til næringslivet. Den finansiering. Situasjonen på oljemarkedet nøyaktige utformingen av Finanstilsynets fører til utlånsvegring overfor denne sektoren oppfølging av bankene er viktig, slik at myn- i bankene. Finanstilsynets innstramming og dighetenes overordnete mål kan nås med varsel om mer av samme sorten kan også færrest mulige bivirkninger. Slik vi vurderer føre til at bankene strammer inn på generell dette, tar ikke Finanstilsynet hensyn til realø- kreditt til næringslivet. Norges Bank melder konomien i sine forslag til tiltak. Vi forventer i sin siste utlånsundersøkelse om høyere at Finansdepartementet følger nøye med på rentemargin i 4. kvartal i fjor og ytterligere området. Djevelen ligger i detaljene. inn i 1. kvartal i år.

Etter finanskrisen i 2007-2008 har bankenes Med dette som bakteppe har Norsk Industri betydning for realøkonomien blitt bedre tatt initiativet til utvikling av nye låneinstru- forstått. Og Norges Bank har i etterkant menter. Vi har tatt utgangspunkt i en ordning fått ansvar for å fremme forslag til endring i som faller utenfor statsstøtteregelverket i motsyklisk kapitalbuffer, noe Finansdepar- EU/EØS, da notifisering av nye statsstøtte-

103 POLITIKKANBEFALINGER

ordninger ofte tar noen år. Vårt forslag krever Med bakgrunn i flere medlemmers meldinger muligens dialog med ESA, men kan gjen- om tiltakende problemer for finansiering nomføres langt raskere enn en ordning som fremover, de tegnene vi ser fra bankene innebærer statsstøtte. En parallell er trukket selv, samt tilsvarende funn fra NHOs siste til GIEKs byggelånsgarantiordning og garan- økonomibarometer og Norges Banks siste tiordningen for kraftintensiv industris kjøp utlånsundersøkelse, har Norsk Industri bedt av kraft. Tyskland har også innført ordninger regjeringen etablere en lånegarantiordning som er av relevans. Det er vår vurdering at på basis av ovennevnte momenter. Vi har norske myndigheter, på bestemte vilkår, har bevisst vært noe upresis, for vårt viktigste et handlingsrom og at dette bør benyttes. bidrag så langt har vært å ramme dette inn Nærings- og fiskeridepartementet har i de- juridisk, det vil si hvordan myndighetene kan sember 2015 fått vårt innspill, og vi har hatt gjøre dette uten å rammes av statsstøttere- møte om dette i januar. glene i EØS. Vi er fleksible med hensyn til hvordan dette eventuelt bør strammes inn Forslaget vårt er en lånegarantiordning som mht mottaker, premisser mm. etableres innenfor rammene av EØS-avtalens artikkel 61(1). Den forutsetter at problemet for kunden er volumet på kapital, og baserer 5.4 SKATTEREFORMER seg på et markedsinvestorprinsipp, det vil Storbritannia, Sverige, Finland og Danmark si at staten opptrer som en privat investor, har satt ned selskapsskatten betydelig. Norge enten det er kapitaltilførsel eller garanti. Det- har fulgt etter, først gjennom en nedgang te innebærer igjen at staten må ha utsikter på ett prosentpoeng i 2014, så med to nye til en normalavkastning på den investerte prosentpoeng i år. Med en selskapsskatt på 25 kapitalen. I praksis må garantiene og deres prosent ligger vi fortsatt over nabolandene, økonomiske verdi vurderes individuelt. som i økende grad har formell selskapsskatt på 20 prosent. Når det gjelder selskapsskatt Garantiens varighet og omfang, risikoen er det krevende å sammenligne med Tysk- for sviktende betalingsevne hos låntakeren, land, da forbundsstaten har en andel av skat- garantipremien, hvilken sikkerhet som er stilt ten (14 prosent), mens delstatene kan ilegge mm er av relevans for en konkret vurdering. skatt ut over dette nivået. Hamburg har svært ESA har i 2008 vedtatt retningslinjer for lav selskapsskatt, mens Bayern har relativ høy statsgarantier, der medlemslandene selv skatt på selskap. Gjennomsnittlig er selskaps- skal vurdere om en statsgarantiordning vil skatten i Tyskland på under 30 prosent. innebære statsstøtte.

TABELL 5.1 INDUSTRIENS SKATT PÅ INNTEKT (MRD. KR.) Selskapsskatten til industri- og bergverksbedriftene

2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Industri 9,056 9,569 7,513 9,084 12,015 8,39 7,575 7,867 Bergverk 3,09 2,142

KILDE: SKATTEDIREKTORATET/SSB

104 POLITIKKANBEFALINGER

I tillegg har blant annet Sverige mer gunstige skatten fra 2014. Statsbudsjettet viser at avskrivningsregler for maskiner og produk- den effektive skattesatsen for bedrifter ble sjonsutstyr, slik at effektiv selskapsskatt er senket fra 26,5 prosent i 2013 til 25,1 prosent lavere på maskininvesteringer og investerin- i 2014, en nedgang i effektiv skattesats på ger i annet utstyr til vareproduksjon. Dette er 1,4 prosentpoeng 1. en stor utfordring for aktivitet som kan flytte fra Norge til Sverige uten store kostnader. Stortinget behandler nå en reform av inn- tektsskatten for bedriftene, samtidig som Frem til 2003 hadde Norge lavere selskaps- Finansdepartementet arbeider med hørings- skatt enn gjennomsnittet i EU, og frem til svarene for en modernisering av regelverket 2006 var formell selskapsskatt lavere i Norge for eiendomsskatt for bedriftene. Stortinget enn gjennomsnittet i OECD. I 2014 senket skal dermed i første omgang vurdere sel- Norge selskapsskatten fra 28 til 27 prosent, skapsskatt som i 2014 utgjorde 7,9 milliarder og samtidig ble det innført startavskrivning kroner, en økning på 3,9 prosent på grunn av første år for investeringer i maskiner og bedre lønnsomhet i bedriftene. produksjonsutstyr. Første år er avskrivnin- gen på denne saldogruppe 30 prosent fra Samtidig ble det innført startavskrivning på 2014, øvrige år 20 prosent. Det ble også 30 prosent for maskiner (saldogruppe d) i gjort noen mindre justeringer i selskaps- 2014, noe som også reduserte den effektive

Noen eksempler på variasjoner i takstene: Borregaard, Sarpsborg Flere milliarder i avvik mellom takstene.

Yara, Porsgrunn Kommunen: 2,4 milliarder kroner, Yara: 650 millioner kroner

Hydro Holmestrand Gammel takst 100 millioner kroner, ny takst nesten 900 millioner kroner. Etter klage og prosesser med kommune endte taksten på 314 millioner kroner (+310 prosent takstøkning på et år).

Norske Skog, Levanger Levanger 4 millioner kroner i eiendomsskatt, Halden 16 millioner og Halden kroner i eiendomsskatt for ganske like papirfabrikker mht. produksjon, ansatte og omsetning.

Hydro Aluminium To like verk i normal årsproduksjon, ansatte og kraftforbruk, men med høyere støperikapasitet ved verket med høyeste skatt, der det ene verket får fire millioner kroner i eiendomsskatt og det andre over 20 millioner.

Rana Gruber Opprinnelig takst 50 millioner kroner. Ulike nye takster: NKGS 273,6 millioner, Kommunen 275,2 millioner, VKL 774 millioner, sakkyndig klagenemd 732,1 millioner (fastholdt av tingretten), Lagmannsrettens avgjørelse (rettskraftig): Taksten oppheves. Kommunen må utarbeide ny takst med vesentlige lavere verdier spesifisert av lagmannsretten.

1 Beregningene er gjort av Europakommisjonen og ZEW Mannheim. Omtale er disse beregningen er presentert i Proposisjonen for skatter, avgifter og toll 2016, side 50. 105 POLITIKKANBEFALINGER

skattesatsen. I tilleggsnummeret til statsbud- av ligningen for 2014 betyr dette en brutto sjettet 2014 (etter regjeringsskiftet) ble for- nedgang i skatten for industri og bergverk på bedringen i maskinavskrivningen vurdert til nærmere 800 millioner kroner. Samtidig er 960 millioner kroner i helårsvirkning for alle det noen innstramningsforslag, blant annet sektorer, tilsvarende om lag tre prosentpoeng knyttet til rentefradrag mv. Mesteparten av i lavere selskapsskatt for industribedriftene. skattelettelsen for bedriftene finansieres imidlertid med økt bruk av oljepenger i tråd Samlet senket skattelettelsene skatten for med handlingsregelen. industribedrifter med tolv prosent i 2014. I år er selskapsskatten senket med to prosent- Forslaget fra Regjeringen som ligger på poeng. Dette vil gi industribedriftene brutto- Stortingets bord er en ytterligere senkning lettelse på nærmere 800 millioner kroner, av selskapsskatten til 22 prosent, og en tilsvarende ti prosent av selskapsskatten i fjerning av startavskrivning i saldoklasse d 2014. Med utgangspunkt i ligningstallene for (maskiner mv). 2014 er skatten for industribedriftene senket med to milliarder kroner fra 2013 til 2016, en Samtidig vurderer Stortinget en skjerping av nedgang på over 20 prosent. rentefradragene. Norsk Industri har sympati for en rentebegrensningsregel som i våre na- I 2016 er selskapsskatten senket til 25 prosent boland, da begrunnelsen er at multinasjonale med en skattelettelse på vel tre milliarder selskaper har insitamenter til å legge rente- kroner for bedriftene samlet. På bakgrunn

BERGENE HOLM, AVD. SKARNES, SKATTETAKST, HVIS BRUKT 5.2 TIL INDUSTRI ELLER KONTORBYGG På grunn av ulikt regelverk må industribedrifter betale vesentlig mer i eiendomsskatt enn annen type virksomhet. Industribedrifter beskattes etter et eldgammelt regelverk for verk og bruk, mens annen virksomhet beskattes moderne regler som omfatter bygg og tomt. Eksempel fra Bergene Holm, Avdeling Skarnes.

106 GEIR AUSTIGARD ADM. DIR., ØGLÆND INDUSTRIER

ØGLÆND INDUSTRIER AS har hovedkon- hestehoder foran konkurrentene når det tor på Klepp ved Stavanger, har selskap i 12 gjelder vår teknologi og de løsningene vi kan land og omsetter for 1,6 milliarder kroner. tilby kundene. Derfor har vi stor fokus på Vi utvikler, produserer og markedsfører R&D og utviklingsarbeid, samtidig som at vi multidisipline opphengssystemer, kabelbaner også hjelper kundene våre med engineering og -stiger til olje og gass, infrastruktur, skip, support. vindkraft, renseanlegg og matvareindustri. Internasjonal merkevarebygging er Alt markedsføres under merkevarenavnet viktig, og her er det viktig at alle medarbei- Øglænd System. På det norske markedet dere opptrer som ambassadører. Derfor er markedsfører vi også løsninger for gulvvarme, verdiene våre, «kundefokus, engasjement, snøsmelting og frostsikring, samt et stort ut- kremmerånd, stole på og løsningsorientert» valg opphengsløsninger og materiell for VVS. helt sentrale i vårt daglige arbeide. Vi er I en årrekke har vi hatt sterk fokus på inter- avhengige av motiverte og engasjerte med- nasjonal ekspansjon. Vi har etablert oss med arbeidere, som hele tiden utvikler nye ideer en global supply chain bestående av 12 salgs- og teknologier. datterselskaper, med produkssjonsselskaper Vi ser lyst på fremtiden med tanke på at i Norge, Malaysia og Kina. Den internasjonale vi har vunnet store kontrakter både i Norge ekspansjonen går ikke utover fabrikasjonen i og internasjonalt. Det er klart at det norske Norge. Tvert imot så er dette ensbetydende olje- og gassmarkedet blir tøft i 2016 og 2017, med økt ordreinngang til vår norske fabrikk. og i Rogaland har vi en todelt industri med Det at vi har kunder over hele verden, innen olje- og gassrelaterte bedrifter på den ene 6 forskjellige forretningsområder, gjør at vi siden og tradisjonell industri på den andre har mange ben å stå på. Vi er derfor ikke så siden. Her blir det avgjørende, spesielt for utsatte for konjunktursvingninger. dem innen olje og gass, å satse på eksport- Vårt mantra er at vi alltid skal være to mulighetene.

107 POLITIKKANBEFALINGER

utgifter i konsernet til fradrag i Norge, og på linjer kan eiendomsskatten være betydelig. den måten heller skatte til land med lavere Mens et moderne kontorbygg med betydelig skattesats. Vi støttet imidlertid ikke innfø- verdier i inventar, maskiner og utstyr kun får ringen av bestemmelsen da den kom i 2013 takst som næringsbygg. Skattemessig er slik den kom, og vi støtter heller ikke den investeringer i eiendom favorisert fremfor endringen som trådte i kraft 1. januar 2016. investeringer i produksjonsutstyr. Det bør være et stort dilemma for Stortinget at innretningen av denne innskjerpingen er Svært mange kommuner har i dag eiendoms- svært lite treffsikker, da den hardt rammer skatt på verk og bruk, og de siste årene har helnorske selskaper som per definisjon ikke det vært mange re-takseringer. Men til tross kan drive denne typen internasjonal skattetil- for forsøk på å lage et harmonisert regelverk, pasning. Vi erkjenner at vi skal være på linje er det store forskjeller mellom like bedrifter med hva sammenlignbare land gjør, men det fra kommune til kommune. Noen kommuner er liten grunn til å gå lenger i denne typen bruker et utdatert regelverk til å overbeskatte særnorsk skatteskjerping. industribedrifter.

For industri og bergverk vil et slikt forslag Norsk Industri støtter Finansdepartementets være en omtrent uendret effektiv skatt, og forslag til endring i regelverket høsten 2015 en skjerpelse hvis rentebegrensningen blir for eiendomsskatt på arbeidende kapital som stor. Hvis startavskrivningen beholdes vil en maskiner og produksjonsutstyr. Begge for- nedgang til 22 prosent i selskapsskatt føre slagene som Finansdepartementet sendte på til en lettelse for industribedriftene på vel en høring, vil forbedre industribedriftenes kon- milliard kroner målt ut fra ligningen i 2014. kurranseevne, og forslagene er derfor mottatt med stor lettelse i hele industri-Norge. Eiendomsskatt på maskiner Norsk Industri foretrekker alternativ 2 med De siste årene har flere kommuner innført fjerning av «verk og bruk» som grunnlag for eiendomsskatt på næringslivet. Dette kan utskrivning. Dette vil gjøre at all næringseien- gjøres ved at det enten innføres eiendoms- dom får samme regler for eiendomsskatt. skatt på bygninger/tomter for alle næringer, eller at det skrives ut eiendomsskatt etter En samlet industri, fagbevegelse og nærings- over hundre års gamle regler for «verk og liv ser frem til at Finansdepartementet legger bruk» hvor også fastmonterte maskiner og frem forslag om å endre eiendomsskatten slik produksjonsutstyr inngår i skattetaksten og at den særskilte MASKINSKATTEN fjernes. får eiendomsskatt. Eventuelt kan det skrives ut på verk og bruk for industrien og nærings- Regjeringens forslag passer godt i en opp- bygg mv. for andre næringer. rydding i uforutsigbare lover og regler. Vi har eksempler på internasjonale investorer som Ved at «verk og bruk» omfatter mer enn er åpne for å investere milliarder i industri i bygningene, blir eiendomsskatten skrevet Norge, hvor regelverket for beskatning av ut på denne måten høyere for industribe- maskiner i eiendomsskatten har vært så driftene enn ved et skattegrunnlag som kun ugjennomtrengelig å forstå at de har vært gjelder bygg og tomt. Industribedriftene i negative til Norge som lokasjon. Et svar om slike kommuner får en særskilt maskinskatt. at rettsapparatet vil finne en egnet sum, har For moderne, automatiserte produksjons- vært lite beroligende for investorer.

108

ANJA GRAVEN DAGLIG LEDER, GRAVENIID

GRAVENIID ER ET FAMILIEEID klesmerke Hovedutfordringen siden oppstart har vært med egenprodusert etisk mote, inspirerert leveringskapasitet når det kommer til stadig av det samiske. Vi produserer i Finnmark økt etterspørsel. I 2015 har vi derfor hatt fokus og selger til hele Norden via vår nettbutikk. på dette. Bærekraftig produksjon og våre Siden revitaliseringen av merket i 2013 har vi verdier når det gjelder samfunnsansvar har opplevd en kraftig omsetningsvekst de første vært viktige faktorer for arbeidet. Det ekte og årene. etiske, en stadig økende bevissthet blant for- 2015 var et bra år for Graveniid på mange brukere angående produksjon av varer, samt måter, og vi har vært definisjonen på en en svekket kronekurs er sentrale faktorer som typisk vekstbedrift med de mulighetene og har ført frem til et valg om utvikling av egen utfordringene som følger av det. Markeds- produksjonskapasitet kontra outsourcing, av messig har vi etablert oss på det nasjonale produktutvalget som har vært til vurdering markedet som en spennende aktør innen i prosessen. Statisk arbeid innen produksjon norsk mote. Kundegruppen har spredd seg har gitt utfordringer når det kommer til stabil også utover landegrensene. arbeidskraft og slitasje på de ansatte. Tekno- Kommunikasjonen til markedet har pågått logi vil kunne løse dette, og kapitaltilgang på ved strategisk bruk av sosiale medier. Per nødvendig teknologi og produksjonsutstyr blir i dag har vi ennå ikke betalt for en eneste viktig for selskapet fremover. annonse i tradisjonelle medier. Verdien av å Samtidig vil det være kritisk viktig med være redaktør i egne kanaler er enorm, og kompetanseheving i takt med investeringene. like mye vårt lyttende øre til markedet, så De statiske arbeidsplassene bedriften har vel som en kommunikasjonskanal. Strate- hatt innen produksjon, vil i tiden fremover i gisk bruk av internett og kommunikasjon større grad bli erstattet av operatører med i sosiale medier har vært og vil fortsette å kunnskap innen det tekniske samt flere være avgjørende i arbeidet med merkevaren, ansatte på markedssiden. Investeringer i ny markedsundersøkelser og for salget også i teknologi og nytt produksjonsutstyr, samt tiden fremover. fokus på produktutvikling vil fortsette i 2016.

109 POLITIKKANBEFALINGER

TABELL 5.2 OVERSIKT OVER FORMUESSKATT Proveny i milliarder kroner, skattesats, bunnfradrag i millioner kroner og kommunens andel.

2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 Skatt 12,9 12,5 13,0 13,6 14,0 13,5 11,7 11,3 (mrd. kr.) Skattesats (%) 1,1 1,1 1,1 1,1 1,1 1 0,85 0,85 Bunnfradrag 0,47 0,7 0,7 0,75 0,87 1 1,2 1,4 (mill. kr) Andel 59 62 62 62 64 68 82 82 kommune

Det finnes mange flere eksempler på at norske eiere mer kapital. Dermed har skatten regelverket som brukes i dag gir svært ulike gått ned mindre enn ventet. Grunnen til at utslag. Også fra takstmennenes side er det kapitalen til norske eiere øker er mer lønn- enighet om at dagens regelverk for industri- somme bedrifter, investeringer og verdi- bedriftene er vanskelig å arbeide med: økning i eiendomsmarkedet.

«Av alle disse takstene, og med det kompli- Formuesskatten er redusert fra 14 milliarder serte lovverket som er for verk og bruk …» 2 kroner i toppåret 2013 til forventet 11,3 milliarder i inneværende år, en netto nedgang på Industrien er inne i en stor omstilling hvor 20 prosent. Norsk Industri støtter forslaget vi forventer betydelige investeringer i ny, fra «Alliansen for norsk privat eierskap», som moderne vareproduksjon. Mye av den nye i september 2015 kom med et modifisert for- produksjonen vil være svært automatisert og slag til fritak for formuesskatt for arbeidende med et betydelig innslag av store, tunge og kapital. Dette utgjorde i 2015 et proveny på avanserte industrimaskiner. Større investe- seks milliarder kroner. Det siste forslaget imø- ringer i høyteknologisk produksjonsutstyr vil tekommer tidligere kritikk om tilpasningsmu- forbedre konkurranseevnen til bedriftene og ligheter og insitamenter, og den har nå sterke gjøre arbeidsplassene mer robuste. fordelingsvirkninger.

Mange industribedrifter investerer i eller For bedriftene i Norsk Industri vil det være vik- vurderer å investere i nye produksjonslinjer tig at den effektive skatten for industribedrif- med robotisering. Med dagens regelverk ten går ned også i årene fremover gjennom: for eiendomsskatt kan kommunene ta med robotene i taksten for eiendomsskatt. 1. Senkning av skattesatsen for selskapsskatt fra 25 til 22 prosent og videre, avhengig av Formuesskatten hindrer også nye industri- hvordan skattelettelsene i våre naboland investeringer, men da først og fremst investe- utvikler seg. ringer fra norske eiere. Skatten på arbeidende 2. Rentebegrensingsregelen må ikke føre til kapital (maskiner og produksjonsutstyr) har en særnorsk skatteskjerpelse. gått ned de siste årene, men samtidig eier 3. Muligheten for at kommuner kan skrive ut

110 2 Kilde: Verditaksering Kjell Larsen, http://www.vkl.no/referanser-offentlig/

ARPA GARAY ADM. DIR., MSD (NORGE)

MSD ER ET GLOBALT, forskningsbasert lege- a. immunologisk behandling av revmatiske middelfirma som utvikler nye medisiner i takt pasienter, diabetes, osteoporose, prevensjon med verdens medisinske behov. Vårt norske og ufrivillig barnløshet. hovedkontor ligger i Drammen. MSD er et av få firmaer med substanser i I 2016 feirer MSD 125-årsjubileum. Siden senfase-utvikling som potensielt kan bli be- da har vi spilt en viktig rolle innen utviklingen handling mot alvorlige infeksjonssykdommer, av essensielle medisiner. MSD lanserte et av og studier innen antibiotika, antimykotika de første antibiotika og var med på å utvikle og antivirus. Vi var blant de første til å gjøre den første metoden for å masseprodusere kliniske studier på Alzheimers i Norge, og på penicillin på begynnelsen av 40-tallet. Vi var hepatitt c hos opiatavhengige. MSD har en blant de første som oppdaget og fremstilte særlig stor forskningsportefølje innenfor im- medisiner til behandling mot HIV og aids. munbasert kreftbehandling, og høsten 2015 MSD lanserte det første statinet til behand- ble denne innovative behandlingen tilgjenge- ling mot høyt kolesterol, og har lenge vært lig for pasienter også i Norge. Vårt slagord er: ledende innen forskning og utvikling av «Håpet ligger i forskningen». hjerte/kar-medisiner. I 2015 mottok den pen- Så å si alle medisiner i Norge er utviklet av sjonerte MSD-forskeren Dr. William C. Camp- legemiddelindustrien, og de fleste er utprøvd bell Nobelprisen i fysiologi. Han gjorde dette i samarbeid med kliniske miljøer over hele arbeidet mens han jobbet i MSD Research verden. Vi er det største firmaet innen klinisk Laboratories. Oppdagelsene han og Satoshi legemiddelforskning i Norge. Ved å drive kli- Omura gjorde førte til MSDs utvikling av en niske studier, bidrar vi til at norske pasienter medikamentell behandling mot elveblindhet. får rask tilgang til innovativ behandling og at Denne medisinen har MSD gitt bort gratis helsepersonell får tidlig erfaring med innova- i snart 30 år og i flere land er sykdommen tive medisiner, samt økt kompetanse. eliminert. MSD har bidratt betydelig innen bl.

111 POLITIKKANBEFALINGER

eiendomsskatt på maskiner og produk- 2030 sammenlignet med 2005, mens for sjonsutstyr må fjernes. Eiendomsskatt bør virksomheter utenfor kvotemarkedet vil det kun skrives ut på bygg og tomt, og med et tilsvarende antageligvis være mellom 30 og likt regelverk for alle næringer. 40 prosent. Kvotepliktige sektorer er primært 4. Formuesskatten på arbeidende kapital må kraftproduksjon og kraftintensiv industri, fjernes. mens ikke-kvotepliktig sektor domineres av transport- og byggsektoren. Konsekvensen for norske virksomheter både innenfor og 5.5 KLIMAFORPLIKTELSENES utenfor kvotesystemet blir en eller annen KONSEKVENSER form for kostnad knyttet til utslipp, enten i Klimakonferansen i Paris ble avsluttet 12. de- form av kvoteprisen eller andre avgifter. sember 2015 med en historisk avtale. Avtalen Siden klimaavtalen tillater at Norge binder ble underskrevet av 195 land, som således er seg til EUs målsetting, og generelt legger få blitt enige om å begrense stigningen i den glo- føringer på valg av virkemidler ellers, så gir bale gjennomsnittstemperaturen til «vesent- avtalen i seg selv ingen insentiver til at Norge lig» lavere enn to grader. 187 land har forpliktet skal velge en annen forpliktelse enn den som seg til å utforme nasjonale klimabidragsin- er gjengitt i regjeringens stortingsmelding tensjoner, eller såkalte «Intended Nationally om tentative utslippskutt av februar 2015. Determined Contributions (INDCs)». Avtalen Klimaavtalen gir heller ingen bestemmelser er hverken juridisk eller folkerettslig bindende, for virkemiddelsvalg, hvilket betyr at dagens og består i langt større grad av oppfordringer foreslåtte virkemidler, som for eksempel snarere enn krav og sanksjonskonsekvenser. deltagelse i EUs kvotemarked eller teknologi- fondet, kan implementeres. Frem til 2030 er For at Norge skal binde seg til føringene fra det derfor liten grunn til å tro at virkemiddel- Paris må Stortinget ratifisere avtalen, og bruken i Norge blir vesentlig annerledes enn representanter fra regjeringen må underskrive den som benyttes i EU. den. Dette betyr at Norge forplikter seg til å begrense oppvarmingstakten til under to gra- Når det gjelder virkemidler så presiserer der, samt å bidra til at den globale utslippstop- Paris-avtalen flere ganger viktigheten av at pen finner sted så snart som mulig. Til slutt må klimainnsatsen ikke går på bekostning av Norge bidra til at menneskeskapte utslipp blir verdiskaping, rettferdighet og økonomisk balansert med opptak av klimagasser i løpet bærekraft. Den aksepterer videre ulike av andre halvdel av dette århundret. virkemiddel på tvers av land, hvilket betyr at konkurranseskjevheter for globale aktører Norges klimaambisjoner vil, i hvert fall frem består. Samlet betyr dette at ordninger som til 2030, mest sannsynlig fortøyes til EUs gratistildeling av utslippskvoter og karbon- rapporterte målsetting, som er et utslipps- priskompensasjon kan og bør videreføres kutt på 40 prosent sammenlignet med nivået hvis alternativet betyr tapt verdiskaping og i 1990. Paris-avtalen godtar Norges ventede negative klimavirkninger. deltakelse i EUs klimarammeverk som nasjonalt bidrag til avtalens mål. EUs målsetting Hva som skjer på lengre sikt, altså fra 2030 er delt i to: De virksomheter som er omfattet og frem til 2050, er mer uklart. Norges av EUs kvotehandelssystem skal samlet sett målsetting slik den er formulert i Stortin- redusere utslippsnivået med 43 prosent i gets klimaforlik, er karbonnøytralitet innen

112 POLITIKKANBEFALINGER

2050, mens Paris-avtalen krever global Mens norske bedrifter innenfor kvotemar- karbonnøytralitet en gang mellom 2050 og kedet skal oppnå et samlet utslippskutt i 2100. Avtaleteksten indikerer en forventning fellesskap med andre kvotepliktige bedrifter om at land med de beste forutsetningene, i resten av EU, vil ikke-kvotepliktige bedrif- som primært er velutviklede land, når målet ter i større grad være underlagt nasjonale om karbonnøytralitet først, og at utviklings- utslippsmål. Den tentative målsettingen land vil følge etter når teknologioverføringer for ikke-kvotepliktig sektor i Norge er 40 finner sted. I den forstand legger avtalen prosent lavere utslipp i 2030 sammenlignet begrensninger på en eventuell forskyvning av med 2005 (forbeholdt hvilken målsetting Norges 2050-mål. Når det gjelder klimafor- som velges i sammenlignbare land). Det er likets målsetting er det i tillegg ikke helt av- foreløpig uklart hvilke virkemidler som skal klart hva som blir den endelige definisjonen benyttes, og Paris-avtalen legger som sagt på karbonnøytralitet. Det finnes tre mulige få føringer på dette. En rapport fra Grønn definisjoner: skattekommisjon (Grønn skattekommisjon 2015: «Sett pris på miljøet», NOU 2015:15) • Nullutslippsalternativet; altså ingen klima- foreslår i all hovedsak økt bruk av avgifter gassutslipp fra norske virksomheter i 2050. på for eksempel luftfart og landbruk. Samti- • Nettoutslipp lik null; altså at menneske- dig vil EU, gjennom den såkalte byrdeforde- skapte utslipp ikke er høyere enn opptak lingsbestemmelsen (Effort Sharing Decision av klimagasser fra naturen og fra industri- – ESD), gi norske bedrifter anledning til å elle fangst- og lagringsprosesser (dette er i finansiere utslippskutt i ikke-kvotepliktige tråd med definisjonen i Paris-avtalen). sektorer i andre land, hvilket vil godskrives • Nullforbruk av fossilt drivstoff. som norsk klimainnsats. Det diskuteres også å innføre fleksibilitetsmekanismer som Industrien i Norge har altså to relativt faste kobler ESD til kvotemarkedet, men det er ambisjonsterskler å forholde seg til. Den foreløpig usikkert om denne ordningen blir første er EUs målsettinger for 2030, hvor om- implementert, hvordan den vil se ut og hvor fanget av norske industribedrifters klimatiltak omfattende den blir. avhenger av kvoteprisen. Den andre er krav om vesentlige utslippskutt i 2050. Et utvalg På enkelte punkter er Paris-avtalen svært av landets industribedrifter innenfor blant relevant for industrien i Norge. Et slikt punkt annet prosessindustrien og olje- og gassnæ- er avtalens anerkjennelse av at dagens ringen skal etter bestilling fra Ekspertutvalget konvensjonelle teknologi ikke er tilstrekkelig for Grønn konkurransekraft lage et veikart for for å nå langsiktige klimamål. Klimakonven- sektorenes samlede klimainnsats frem mot sjonspanelet sidestilte for eksempel i løpet 2050; et arbeid som allerede er påbegynt. av forhandlingene teknologi med avtalens Målsettingen med veikartet er å identifisere to grunnpillarer: Utslippsreduksjoner og de teknologiske løsninger som kreves for å nå klimatilpasninger. Det forventes at utviklede eller nærme seg nullutslippsvisjonen uten at land står bak brorparten av teknologisk dette går på bekostning av konkurransekraft innovasjon, og at vellykkede løsninger og verdiskaping. Utformingsarbeidet for overføres sømløst til utviklingsland. Avtalens prosessindustrien ledes av Norsk Industri og formuleringer indikerer videre at de land som for olje- og gassnæringen av Norsk olje og hittil har lykkes i sin implementering av ny kli- gass og Norsk Industri. mateknologi, og som har gode premisser for

113 POLITIKKANBEFALINGER

å videreføre denne aktiviteten, stimuleres til 5.6 ANDRE RAMMEBETINGELSER å gjøre det. Dette gjelder så absolutt norske I årets rapport har vi brukt mye spalteplass industribedrifter. Viktigheten av teknologiske på to store endringer som berører mange nyvinninger i klimakampen anerkjennes også medlemmer: Digitaliseringen og oljeprisfallet. i arbeidet til Grønn skattekommisjon. Av plasshensyn har vi derfor ikke gjentatt mange av organisasjonens synspunkter på Det er i denne sammenhengen vi kan se ulike rammebetingelser, hvor situasjonen eksempler på industriell innovasjonssatsing er noenlunde som i fjorårets rapport. Norsk kombinert med målrettet virkemiddelbruk fra Industri vil selvfølgelig også ha fullt trykk på myndighetene. Satsingsområder inkluderer disse områdene i årene som kommer. batteriløsninger og elektrisitetsforsyning til ferger og annen nærskipsfart, bruk av fly- Blant disse er: tende naturgass (LNG) og hybridløsninger i • Justering av virkemiddelapparatet slik at skipsfart og kollektiv veitransport. Ytterligere det i større grad treffer ferdigvareindustri- satsinger er pågående arbeid for å fremme ens behov for markedsrettet innovasjon. bruk av biomasse til tungtransport og flytra- • I lys av økende investeringer i kraftnettet, fikk, samt utvikling av bioplastprodukter. en forutsigbar betalingsmodell for proses- sindustriens bruk av kraftnettet, uavhengig Paris-avtalens viktigste konsekvens for av nettnivå. norske industribedrifter er imidlertid avtalen • Løpende justering av regelverket for i seg selv, altså at den foreligger. FN-konven- eksportfinansiering ettersom markedene sjonen ser på Paris-avtalen som et utgangs- endrer karakter. punkt for stadig skjerpet global klimainnsats. Dette skjer på to måter. For det første oppfordres de land som signerer avtalen til 5.7 DIGITALISERINGSUTFORDRINGENS å periodevis rapportere stadig skjerpede kli- KONSEKVENSER mamål. For det andre så er klimaavtalen i sin nåværende form ikke endelig, men fungerer Kompetansegapet fagarbeidere snarere som et utgangspunkt for fremtidi- Det regnes som lite sannsynlig at fremtidens ge – og mer konkretiserte og ambisiøse – produksjon blir helautomatisert, men alt avtaletekster. Det er ventet at den langsiktige tyder på at det blir vanlig med digitalt og ambisjonen om en karbonnøytral klode i robotisert assistanse i produksjonen. Men andre halvdel av dette århundret vil presi- en slik utvikling vil kreve høyere IKT-kom- seres allerede ved neste klimakonvensjon. petanse hos industriarbeideren, samtidig Samme presisering vil gjelde for kravene til som behovet for IKT-eksperter og indus- industrilands støtte til klimatilpasninger. Det trielle tallknusere vil øke. Det er en utbredt er også liten tvil om at så lenge den interna- bekymring for «the skills gap» i andre sjonale klimaforpliktelsen fortsatt er fortøyd europeiske land på dette området. Debatten til FNs avtaleverk, så vil globale kostnader i Norge fremover bør i større grad handle ved forurensende aktivitet øke. Norske indus- om hvordan vi skal tette dette kompetan- tribedrifter vil i denne sammenhengen være segapet, slik at kompetansemangel ikke blir tjent ved å være progressiv, nytenkende og en hemsko for overgangen til fremtidens konkurransedyktige. industriproduksjon.

114 POLITIKKANBEFALINGER

Boston Consulting Group (september 2015) Det er allment akseptert at det er den- har analysert mennesket og maskin i Industri ne selvstendigheten som er nøkkelen til 4.0, og hvordan teknologiutviklingen vil suksess for den norske fagarbeideren. Skal transformere industriarbeidsstokken frem norske fagarbeidere være konkurranse- mot 2025 – med utgangspunkt i tysk industri. dyktige i fremtiden, må selvstendigheten Studien viser at med økende robotautomati- kontinuerlig suppleres med kompetanse om sering, vil etterspørselen på industriarbeidere ny teknologi. Dette kan bety et særnorsk som utfører enkle og repeterende oppgaver fortrinn når fagarbeidere skal omstilles til en reduseres. Samtidig vil industrien få behov mer kompleks arbeidsplass i overgangen til for å etablere nye oppgaver og jobber. Frem- Industri Futurum. tidens operatørrolle vil bli mer kunnskapsin- tensiv – hvor blant annet evne til å lage ny Yrkesfagreform design og sette opp simuleringslinjer, evne Norsk Industri skal i løpet av våren 2016 til modellering og tolkning av data og evne gi sine innspill til en kommende reform av til å samarbeide med roboter blir nødvendig yrkesfagene. Gjennom fem ulike arbeidsgrup- kompetanse. Fremtidens industriarbeider må per har bedriftene gitt innspill til endringer i ha kombinasjonen av «soft skills» og «hard både struktur og innhold for industrifagene: skills» på industrigulvet. BCG-analysen hev- der at fremtidens industriarbeider må være • Arbeidsoppgavene blir mer sammensatte mer åpen for forandringer, vise større evne og involverer økt fagintegrasjon. Utdannin- til fleksibilitet for å tilpasse seg nye roller gen bør derfor bli bredere og mer tverr- og arbeidsmiljø, og mestre kontinuerlig og faglig, og det må bli enklere å ta fagbrev tverrfaglig læring. nummer to. • Flere elever bør velge yrkesfag som den X-faktoren til den norske fagarbeideren foretrukne karriereveien for ingeniørfag. Å være prosessoperatør ved et smelteverk • Elevene på Teknisk Industriell Produksjon eller sveiser på et verft i Norge innebærer (TIP) trenger økt basiskompetanse innen mer enn å kunne det prosesstekniske eller elektro og automatisering. sveisetekniske. Slike ansatte må også • Utdanningen skal også gi fremtidige kunne se helheten: De må være i stand til å fagarbeidere tilstrekkelig IKT-kompetanse planlegge arbeidet, ta ansvar for fremdriften til å være en del av fremtidens fabrikk, der i prosjektene og forstå hva som er verdiska- samhandling med roboter, modellering og pende og hva som ikke er det. I tillegg må tolkning av data, produksjonsstyring, simu- de være i stand til å innovere, lede seg selv lering mm. er en naturlig del av arbeids- og koordinere seg mot andre. Slike selvsten- hverdagen. dige og initiativrike fagarbeidere har kanskje en høy timepris ved internasjonal sammen- Realfagskompetansen må fortsatt styrkes likning, men de har også en x-faktor: De For at Norge skal lykkes som globale in- bidrar mer og bredere enn bare det fagtek- dustrivinnere i fremtiden, er vi avhengig av niske i sitt arbeid, slik at blant annet behovet tilgang på kandidater fra skole og utdanning for «ikke-produserende» personer reduse- med god realfagskompetanse i bunn. Det er res. Det er vanlig at den norske operatøren ingen grunn til å ta et hvileskjær i arbeidet tar over mer av prosjektlederrollen, som i med styrking av realfagene. Det er fortsatt en andre land ofte ivaretas av gruppeledere. bekymring at norske skoleelever scorer lavt

115 POLITIKKANBEFALINGER

på realfag, særlig i matematikk, på interna- til å utvikle tilpasset digital opplæring for sjonale målinger. produksjonsmedarbeidere, basert på egne simuleringer og data. I realfagsopplæringen mener Norsk Indus- tri at jobb nr. 1 må være å styrke elevenes Kompetansebehov for fremtidens produk- ferdigheter i matematikk. Når vi snakker om sjon var et av temaene for begge Industri realfag, er det viktig å skille mellom matema- Futurum-workshopene som ble gjennom- tikk som basisfag og de øvrige naturfagene. ført høsten 2015 (Kongsberg og Raufoss). Matematikk er på linje med lesing et fag En tilbakemelding fra workshopene var at som gir grunnleggende ferdigheter, og et bedriftene ikke tror at utdanningen vil greie verktøy til å mestre andre krevende fag som å følge tempoet i utviklingen, samtidig fysikk og kjemi. Derfor må innsatsen først og som utstyret i skoleverket blir stadig mer fremst rettes inn mot matematikkfaget, hvis utdatert. Bedriftene ser at det vil bli behov målet i neste omgang er økt rekruttering til for et tettere samarbeid mellom utdan- realfagene. ningsinstitusjoner og industribedrifter for å sikre relevant opplæring. K-tech-model- Norsk Industri er særlig opptatt av at len i Kongsberg oppleves som bra, og det opplæringen i algebra må styrkes. Det er er et ønske om å utvikle denne modellen godt dokumentert at manglende ferdigheter videre. Klyngene ser også for seg å kunne i algebra ofte er årsaken til frafall i mate- bruke eventuelle fremtidige felles test- og matikkopplæringen. Grunnen er at algebra laboratoriefasiliteter til opplæringsformål. er krevende, og et typisk modningsfag. Vi Et annet moment er at bedriftene i en mener at algebra må introduseres tidligere overgangsfase ser for seg en utvikling hvor i opplæringen, også innenfor hver lærebolk særlig unge fagarbeidere naturlig vil ta en (4. trinn, 7. trinn og 10. trinn), fordi dette er et større IKT-rolle enn eldre fagarbeidere, og at modningsfag. Vi vet at algebra ofte intro- den unge operatøren kanskje vil få en rolle duseres til sist innenfor lærebolkene, men å mer i retning av en «operativ ingeniør». vente med det vanskeligste til sist er en feil strategi for algebraopplæringen. På Nord-Vestlandet er det flere gode eksempler på samarbeid mellom industri Hvordan kan bedriftene sikre og utdanningsinstitusjoner om kompetanse kompetansepåfyll? og utdanning. Et eksempel er et samarbeid Industri Futurum-undersøkelsen viste at be- mellom Molde Kunnskapspark, iKuben og driftene med dagens produksjon bruker inn- Høgskolen i Molde om etableringen av et samlet digitale data i produksjon og utvikling, nytt etterutdanningsprogram innen indus- men ikke primært av produksjonsmedarbei- trielt internett ved Høgskolen i Molde. Molde dere. I tillegg viser undersøkelsen at om lag Kunnskapspark mottar 1,5 millioner kroner i to tredjedeler av opplæringen gjennomføres støtte fra Innovasjon Norge til utviklingen av uten digitale hjelpemidler. Av bedriftene som programmet. Robtek i Haram kommune er bruker digitale hjelpemidler i opplæringen, et annet samarbeidsinitiativ om opplæring har 40 prosent gjort det for HMS-opplæring, og testing. I Ålesund er det et unikt samar- mens kun 10 prosent bruker digitalisering beid mellom NTNU Ålesund, videregående til opplæring på eget produksjonssystem. opplæring og simuleringslaboratoriene på Her har bedriftene et forbedringspotensial Norsk Maritimt Kompetansesenter (NMK). Vi

116 POLITIKKANBEFALINGER har en rekke andre lignende eksempler – til er det en trend med mer tverrfaglighet og etterfølgelse – fra sør til nord, og fra øst til integrasjon mellom fagdisipliner. Dette er en vest i landet. utvikling som også bør gjenspeiles innenfor akademia fremover. Norsk Industri mener at denne type samarbeid om utdanning og opplæring, fra skole Vi vil særlig trekke frem et eksemplarisk til forskning og etter- og videreutdanning samarbeid mellom industri og akademia med bør forsterkes fremover. Dette kan stimuleres Kongsberggruppens samarbeid med NTNU gjennom målrettede kompetansemidler til om verdens første professorat innen Big Data industriklyngene, i samarbeid med lokale Cybernetics som kombinerer dataanalyse læresteder. Bedriftene på sin side bør følge med kjemometri og kybernetikk. nøye med på utviklingen, og sikre kompetanse gjennom aktiv deltagelse i klynger og Fusjoneringen av NTNU med Høgskolen i kunnskapsnettverk. Ålesund og Høgskolen i Gjøvik kan gi de regionale campusene en sterkere rolle som Behovet for hjelp til å styrke bedriftskom- motor for industriell kompetanse, toppet petansen kommer også frem av Industri med nasjonal forskning på områder hvor Futurum-undersøkelsen. Vi spurte bedriftene: disse regionene har posisjonert seg globalt. «Hvordan ser bedriften for seg at virkemiddelapparatet for FoU og innovasjon kan Eksempelvis er Raufoss-industrien i dag i styrke sin rolle med å avhjelpe bedriftene i en verdensklasse innenfor utvalgte og svært overgang mot mer avansert og fremtidsrettet konkurranseutsatte nisjer. Et fusjonert NTNU produksjon/produkt?» Her svarer mange av vil åpne for et enda tettere samarbeid, ikke bedriftene at de trenger hjelp til kompetan- minst gjennom forskningsaktiviteten knyttet seheving og opplæring i bedriften, hjelp til å til SFI Manufacturing på Raufoss. I dette etablere nettverk eller finne samarbeidspart- tverrfaglige åtteårige FoU-programmet ut- nere, eller hjelp til å finne ut av hva virkemid- vikles kunnskap for å lykkes med fremtidens delapparatet eventuelt kan tilby. konkurransedyktige industriproduksjon i Norge. Her deltar et bredt spekter av ledende For at norske industribedrifter skal være globale bedrifter sammen med de beste internasjonalt konkurransedyktige også i fagmiljøene i NTNU og SINTEF. fremtiden, er det en forutsetning at vi har tilstrekkelig med faglig kompetanse i tekno- Med industrinære NTNU-campuser vil innspill logifronten til å adaptere ny teknologi, og fra de mest globale industrimiljøene i større til å fortsette med å være i teknologifronten grad følges opp med nasjonal forskning, og der vi har spisskompetanse. Derfor er det gi bidrag til relevant utdanning. Felles lab- og viktig at det også bygges tettere samarbeid testmiljøer kan skape en «living-lab»-arena mellom industri og våre nasjonale utdan- for studenter, forskere og bedriftene. ningsinstitusjoner innenfor høyere utdanning og forskning. Godt samarbeid er viktig for å Styrk industriens rolle i forsknings- sikre relevansen for fremtidige arbeidsplas- og innovasjonssystemet ser, både når det gjelder faglig dybde – den Fremtidens industriproduksjon i Norge faglige grunnstammen – og når det gjelder må støttes opp med en styrket og indus- faglig integrasjon. Hos industribedriftene trirelevant forskning ved universitets- og

117 POLITIKKANBEFALINGER

forskningsinstituttsektoren. Samtidig vil det behovet. Det finnes i dag et stort antall være behov for å bygge opp om innova- fysisk infrastruktur ved universiteter og sjonskraften i bedrifter og industriklynger, høgskoler; men disse er i hovedsak rettet mot med tilliggende forsknings- og utdan- forskningsprosjekter, og er ikke dekkende ningsinstitusjoner. Med den raske utviklin- for bedriftenes fremvoksende behov. De gen og teknologiskiftene vi nå opplever, vil få virkemidler vi faktisk har for industriell Innovasjonskraften hos bedrifter og klynger infrastruktur er svært begrenset i forhold til som opererer i global teknologifront bli behovet. Miljøteknologiordningen er bra, men en nøkkel for omstilling. Fremover blir det treffer bare en liten del av bredden i norsk derfor viktig at vi næringsliv.

• Har solide akademiske fagmiljøer i bunn på Økt etterspørsel på industrinære testsentre områder som er særlig viktig for en «ny- er ikke unikt for Norge. I England har det industrialisering» av norsk industri. de siste fem årene vært en stor strategisk • Bygger opp innovasjonskraften i klynger satsing på testsentre, som har resultert i opp- og bedrifter som opererer i teknologi- byggingen av et nettverk av syv tematiske fronten, for eksempel med tilrettelegging testsentre (catapults), som har til hensikt å for testsentre og kompetansetiltak. styrke innovasjonskraften i industrien. Sen- trene er fysiske infrastrukturer som bringer Testsentre – industriens delingsøkonomi sammen bedrifter, forskere og universitets- Det er et stort og voksende behov for in- miljøer om testing på et senere stadium av dustrinære sentre og anlegg, der norskbasert verdikjeden. På en skala for teknologimod- næringsvirksomhet kan teste, simulere eller ning (TRL) fra 1-9, hvor 1-2 er grunnforskning visualisere ny teknologi, produksjonsproses- og 8-9 er kommersialisering, har testsentrene ser og produkter (i fortsettelsen betegnet typisk en rolle for TRL-nivåene 5-7. Denne som «testsentre»). Dette er en naturlig del fasen blir ofte betegnet som «dødens dal» av transformasjonen til en ny industriepoke, for FoU. hvor prosesser og produkter blir stadig mer avanserte, og hvor tilkobling (connectivity) I EUs forskningssamarbeid har man forsøkt og digitalisering nå integreres i alle deler av å bygge bro over «dødens dal», blant annet verdikjeden. ved at inneværende forskningsprogram (Horisont 2020) går lenger i verdikjeden med Industribedriftene opplever at fremveksten støtte enn det foregående programmet, det av komplekse løsninger, strengere krav til syvende rammeprogrammet for forsknings- funksjonalitet og kvalitet, høyt tempo og samarbeid. sterkere konkurranse øker behovet for å teste underveis. I mange bransjer er det Også i USA etableres det nå en rekke nasjo- allerede blitt en integrert del av innovasjons- nale og tematiske testsentre rettet direkte prosessen. Høy innovasjonshastighet er i mot «dødens dal»-fasen. Dette er en del av dag nødvendig for å opprettholde konkur- Obamas industristrategi for å revitalisere USA ransekraften. som industrinasjon. Et nettverk av innova- sjonssentre etableres på teknologiområder I Norge gjenspeiler imidlertid ikke tilgangen som er fremvoksende i den fjerde industri- til denne typen infrastruktur det voksende revolusjon: Photonics, lettvektsmaterialer,

118 POLITIKKANBEFALINGER additives, digitalisering av manufacturing, TRL-nivåene ble beskrevet i henhold til smart manufacturing mm. NASA-nivåene for Technology Readyness Level, hvor TRL 1-2 tilsvarer grunnforskning, Norsk Industri opplever at det er en generell TRL 3-4 tilsvarer anvendt forskning (bruker- forståelse for behovet på dette området – drevet/bedriftsnær forskning), TRL 5-7 utgjør politisk, så vel som hos relevante virkemiddel- test/pilot fasen og 8-9 utgjør kommersialise- aktører. I forbindelse med stortingsbehandlin- ringsfasen. gen av revidert i 2015 ble følgende vedtatt: Deretter spurte vi bedriftene om det er enkel- «Stortinget ber regjeringen utrede behovet te «TRL-faser hvor det særlig vil være behov for, og eventuelt hvordan, det offentlige kan for å forsterke offentlige virkemidler for FoU stimulere til etablering og videreutvikling fremover, for å stimulere til teknologiomstil- av næringsnære sentre/anlegg for testing, ling for fremtidens industriproduksjon». simulering og visualisering». Svarene viser at det er flest bedrifter som Norsk Industri støtter Stortingets flertall her, svarer at de i dag får støtte til TRL-nivå 3-4 og anbefaler regjeringen at et forslag fremmes (anvendt forskning), mens når de tenker i forbindelse med statsbudsjettet for 2017. fremover svarer flest bedrifter at TRL-nivå 5-7 (test/pilot) blir særlig viktig å forsterke I februar i fjor la virkemiddelaktørene Siva, for offentlig støtte fremover. Innovasjon Norge og Forskningsrådet frem sin rapport «Norsk Katapult», som beskri- Dette bildet gir støtte til det vi opplever som ver behovet og skisserer mulige modeller økt pågang fra medlemsbedrifter med spørs- for opprettelsen av et nytt virkemiddel for mål om støtte til industrinære testanlegg. testsentre, som skal administreres av Siva. I rapporten foreslås en modell hvor konsor- Det finnes som nevnt en rekke mer eller tier av industriaktører kan søke om støtte mindre konkrete planer om samarbeid om til infrastruktur for testing, simulering og industrinære testsentre i Norge i dag, men vi visualisering på tre områder: Eiendom, utstyr har ikke en fullstendig oversikt over dette. De og kompetanse- og servicepersonell for som har kommet lengst med planer om en videreutvikling og drift. Norsk Industri støtter slik type samarbeidsform er gjerne knyttet dette forslaget, og mener det er avgjørende opp mot eksisterende forsknings- og innova- at en ordning raskt blir etablert, gjerne med sjonsnettverk, som innenfor ordningene SFI rask oppstart av mindre pilotprosjekter som (Sentre for fremragende innovasjon), NCE/ kan gi læring til større prosjekter på sikt. GCE (Norwegian/Global Centres of Exper- tise) og Arena-klynger, som iKuben i Molde. I Industri Futurum-undersøkelsen spurte Flere eksempler på planer er beskrevet i vi bedriftene som svarte ja på at de driver rapporten Norsk Katapult fra Siva, Innovasjon egen FoU eller kjøper FoU-tjenester (ca. 40 Norge og Forskningsrådet. bedrifter), og i tillegg svarte ja på at de har vært brukere av FoU-støtte fra nasjonale Med Industri Futurum-initiativet gjennom- eller internasjonale virkemiddelaktører eller førte vi workshop på Raufoss og i Kongs- forskningsprogram, om hvilke TRL-nivåer berg høsten 2015. Et av temaene som ble støtten var knyttet til. diskutert i grupper, var hvilke muligheter

119 POLITIKKANBEFALINGER

bedriftene ser når det gjelder et mulig sjon. En satsing på testsentre vil forsterke fremtidig samarbeid om testsenter-fasilite- dette, og vil samtidig styrke Norges attrak- ter i klyngen. Begge klyngene trekker frem tivitet som vertskapsnasjon for større globale betydningen en slik tilgang til infrastruktur industribedrifter. vil ha for smb-sjiktet, som er særlig sårbart i en situasjon med rask teknologiutvikling og økende krav til testing og kvalitetssikring. Begge klyngene ser også muligheter for å kunne bruke testfasiliteter til opplærings- formål. I Raufoss ser bedriftene i tillegg på et testsenter som en viktig forlengelse av forskningsaktiviteten knyttet opp mot forskningssamarbeidet i SFI Manufacturing. Kongsberg-bedriftene var særlig opptatt av betydningen en mulig fysisk fellesarena vil ha for innovasjonskraften i klyngen, og trakk også frem rollen for oppstartsbedrifter i en vanskelig etableringsfase. Oppstartsbedrif- ter ble trukket frem som viktige, men ofte glemte, aktører i innovasjonssystemet, fordi det ofte er lettere å drive frem nye ideer og teknologiutvikling i spin-off-bedrifter enn i store bedrifter som er en del av større internasjonale konsern.

Vi har ikke fasiten på hvordan et nytt virkemiddel for test- og simuleringsinfrastruktur bør innrettes, fordi behovene fra bedriftene varierer stort, både i omfang og natur. Men vi mener at diskusjonene som nå pågår for fullt i industrinettverkene har fått frem en rekke gode begrunnelser for å etablere bedre støtteordninger for industrinær infrastruktur, gjerne sett i sammenheng med etablerte klyngeordninger som Innovasjon Norge og Forskningsrådet administrerer, og som allerede involverer samarbeid med utdannings- og forskningsinstitusjoner.

I Norge har vi god kultur for samarbeid og deling i arbeidslivet, og vi har en rekke vel- etablerte og dynamiske industriklynger. Vi tror at dette kan bety et konkurransefortrinn i en overgang til fremtidens industriproduk-

120 KONGSBERG GRUPPEN/NTNU VERDENS FØRSTE PROFESSORAT INNEN «BIG DATA CYBERNETICS»

Kongsberg Gruppen har i samarbeid med kan brukes til å ta best mulig beslutninger NTNU etablert verdens første professorat i ulike situasjoner, beslutninger som vil ha innen «Big Data Cybernetics» som kom- økonomiske og/eller miljømessige konse- binerer dataanalyse med kjemometri og kvenser. Derfor ønsker man å kunne tolke kybernetikk. dataene best mulig for å kunne ta best mulig beslutninger. Samtidig ønsker man å lagre Ved å kombinere kunnskap om «Big Data» og gjenfinne data fra fortiden for å kunne med kjemometri og kybernetikk skal NTNU sammenligne med nåtiden. sørge for å få mennesket tilbake i analyse- og beslutningsprosessene når store datameng- For å kunne nyttiggjøre oss disse datameng- der skal tolkes og forstås. Dagens metoder dene må vi utvikle nye metoder for å kunne for å beregne sammenhenger mellom ulike forstå og hente ut essensen fra dem. Mange fenomener ved bruk av store datameng- av dagens metoder for å håndtere Big Data der gjøres i stor grad uten at det er intuitiv er «black box»-metoder som ikke er intuitive, forståelse for de underliggende årsaksfor- transparente eller egnet for menneskelig forholdene. Nå skal teoridrevne og datadrevne ståelse. Metodene kan typisk påpeke at det metoder kobles sammen i det nye fagfeltet er en sammenheng mellom ulike fenomener «Big Data Cybernetics», og oversette det vi i (korrelasjon), men ikke forklare de under- dag kjenner som «Big Data» til «Smart Data». liggende årsaksforholdene bak disse sammenhengene (kausalitet). Fordi dagens Både NTNU og Kongsberg Gruppen har am- metoder ofte utestenger mennesket fra bisjoner om at det nye tverrfaglige fagområ- prosessen med å lage modeller basert på det vil skape en internasjonal presedens, og dataene, er det en risiko for at mennesket utvikle et nytt område hvor Norge kan bli en også skyves ut av analyse- og beslutnings- internasjonal spydspiss. prosessene. Vi kan i så måte ende opp i en tenkt situasjon der vi gir maskiner myndighet Det produseres stadig større mengder data, til å fatte beslutninger i kompliserte situasjo- og vi mennesker sliter med å kunne bru- ner fordi mennesker mangler riktig forståelse ke alle disse dataene til noe nyttig. Vi har og beslutningsgrunnlag. problemer med å tolke, lagre og gjenfinne alle dataene som produseres av et stadig Big Data Cybernetics er vårt forslag for å større antall sensorer (måleinstrumenter) i adressere disse utfordringene. tekniske systemer, som for eksempel biler, fly, båter, droner, motorer, vindturbiner, Ved å kombinere kunnskap om «Big Data» elektrisitetsnett, medisinsk overvåking, osv. med kjemometri og kybernetikk, skal NTNU Disse dataene kan fortelle noe om systemene sørge for å beholde mennesket i analyse- og selv eller omgivelsene de befinner seg i, og beslutningsprosessene når store data-

121 mengder skal tolkes og forstås. Nå skal teori- er avhengig av høy kompetanse heller enn og datadrevne metoder kobles sammen i det naturressurser som olje og gass, og denne nye fagfeltet «Big Data Cybernetics», og altså kompetansen vil kunne hjelpe oss i omstillin- oversette «Big Data» til «Smart Data». gen fra dagens petroleumssamfunn.

Det handler derfor om å gi mennesket et Femårig professorat hensiktsmessig og forståelig beslutnings- I første omgang er avtalen et femårig gave- grunnlag for å kunne ta best mulig beslut- professorat sponset av Kongsberg Gruppen. ninger, og dermed fortsatt kunne være på Dette blir kombinert med en PhD-stilling og toppen av beslutningshierarkiet. Big Data ytterligere driftsmidler fra NTNU Institutt for Cybernetics handler derfor om å sette Teknisk Kybernetikk. I tillegg har instituttet mennesket i sentrum som beslutningstaker allerede en eksisterende professor ll, Harald i en tid hvor selvstyrte maskiner og kunstige Martens, en verdensledende kjemometriker, intelligenser er i rask utvikling. som vil være sentral i oppbyggingen av det nye fagområdet i samarbeid med den nye Målet er at alle som skal ta beslutninger, professoren. enten i det offentlige eller private, skal ha best mulig beslutningsgrunnlag, og kunne – Samarbeid med forskning og akademia gjøre faktabaserte beslutninger. Eksempler er avgjørende for oss. Den norske modellen på dette kan være fiskeripolitikk eller søk- og med tett samarbeid mellom forskning og redningsoperasjoner til sjøs basert på data akademia, næringsliv og myndigheter er helt fra tilgjengelige kilder som bemannede og avgjørende for innovasjon. Vi ser veldig frem ubemannede undervannsbåter, overflate- til å jobbe enda tettere med NTNU på dette fartøy, fly og satellitter som overvåker våre temaet, og har store forventninger til at dette havområder. Det kan også være styring av skal resultere i kunnskap vi kan anvende i kraftproduksjon og forbruk basert på senso- våre innovasjoner, sier Walter Qvam, kon- rer hos kraftprodusenter og kraftkonsumen- sernsjef i Kongsberg Gruppen. ter, samt være trafikkplanlegging basert på sensorer i veinettet. Vi står foran en industriell revolusjon – Vi står foran en utvikling der den digitale Ved at Norge og NTNU er først ute i verden revolusjonen vi har opplevd som forbrukere på dette fagområdet, så tror vi at norsk vil slå innover industrien. Nye produksjons- næringslivs konkurranseevne vil kunne få metoder som 3D-printing, nettverksbaserte et forsprang ved at vi utdanner de første mikrofabrikker og «Industrial Internet of kandidatene med master- og PhD-grad innen Things» er noe av det som vil endre industri- Big Data Cybernetics. Dette vil være per- en. Utnyttelse av data i form av smart data i soner som kan begynne å jobbe i etablerte produksjon og tilvirkning, og også i de indus- selskaper eller starte opp nye bedrifter for ny trielle løsningene, vil bli helt avgjørende. Her verdiskaping i Norge. Fremtidens samfunn må Norge ta en tydelig posisjon, sier Qvam.

122 For NTNU vil det nye fagområdet bli et viktig satsningsområde. Stillingen vil understøtte alle tematiske satsnings- områder og også brukes inn i tverrfaglig forskning ved universitet. – Denne satsningen vil bidra til utdanningen av en ny type kandidater for et avansert, forskningsbasert fagområde hvor Norge vil kunne ta en ledende posisjon. Vi vil kunne bli verdensledende i tolkning av store datastrømmer i sanntid, gjort intuitivt og forståelig for mennesker. Det er viktig at næringslivet involverer seg tett i utdanningen av fremtidens arbeidstakere. Vi setter stor pris på Kongsberg Gruppen sitt bidrag, og ser frem til samarbeidet, sier rektor ved NTNU, Gunnar Bovim.

KYBERNETIKK: Kybernetikk er KJEMOMETRI: Kjemometri er en vitenskapen om hvordan dyna- effektiv metode for å planlegge miske systemer oppfører seg, og og omdanne den økende strøm av hvordan man kan styre og over- komplekse data fra instrumenter, våke slike systemer automatisk. eksperimenter og prosesser til Eksempler inkluderer fly, skip, tolkbar informasjon. Kjemometri biler, produksjonsplattformer, er basert på effektiv forsøks- vindkraftverk, undervannsfartøy- design og en multivariabel beskri- er, roboter, motorer, transport- velse av kjemiske systemer. systemer og industriprosesser. (Kilde: Norsk Kjemisk Selskap) Kybernetikk brukes også innen nanoteknologi og medisin. (Kilde: NTNU)

123 iKUBEN iKUBEN SKAL LØFTE BEDRIFTER MED DET INDUSTRIELLE INTERNETT

iKuben er en kompetanseklynge av 34 internett, og det skal jobbes mer med å internasjonalt orienterte industribedrifter utvikle intergrerte tjenester i tilknytning til fra mange ulike bransjer med felles faglige produkter. utfordringer i Møre og Romsdal, med administrasjon i Molde. iKuben står for – Industrielt internett innebærer en sam- innovativ, internasjonal industri. iKuben er mensmelting av industri, IKT og logistikk som en del av det nasjonale klyngeprogrammet vil føre til store endringer både i forretnings- «Norwegian Innovation Clusters», eid av modeller, produksjonsprosesser, kompetan- Innovasjon Norge, Norges Forskningsråd sebehov og samarbeidsformer, sier daglig og SIVA. leder i iKuben, Hilde Aspås.

iKuben har som visjon å bli en av de ledende Prototypelaben ProtoMore aktørene i utviklingen og implementeringen I januar 2016 åpnet iKuben og Molde Kunn- av industrielt internett i Norge. Begrepet skapspark en prototypelab i Molde Kunn- industrielt internett handler om at maskiner skapspark. Hensikten med etableringen er i stadig større grad snakker sammen og å skape et innovativt miljø og en møteplass med mennesker. Avansert produksjon blir for utvikling av nye kommersielle idéer og fusjonert med komplekse fysiske maski- produkter. Ved bruk av «Design Thinking» ner, og integrert med nettverkssensorer, og «Rapid Prototyping» som metoder skal programvare, maskinlæring og store data. bedrifter få en unik mulighet til å teste ut sine «The Internet of Things» og maskin-til-mas- idéer og produkter. kin-kommunikasjon er nøkkelord for denne utviklingen. Denne endringen er så revolu- ProtoMore er den første industrielle prototy- sjonerende og omfattende at den kalles den pelaben i Norge. Bedriftene i regionen ser at fjerde industrielle revolusjon, og er på full fart «time to market» er av avgjørende betydning inn i internasjonal og norsk industri. for å kunne overleve i hardt konkurranseutsatte næringer. Likeledes ser man at innova- Strategi for industrielt internett sjonsprosessene ikke er optimale i alle ledd. iKuben satser særlig på kunnskapsutvikling Det er forventet at effekten av å bruke proto- og kompetanseheving innen det industrielle typelaben vil være raskere produktutvikling internett. Her er både prototypelaben Proto- som vil føre til store besparelser av tid og More og etterutdanningsprogrammet innen penger for bedriftene. industrielt internett viktige milepæler.

Videre skal det utvikles en demonstrator som viser mulighetene med industrielt

124 PROTOMORE VIKTIG FOR BEDRIFTENE Daglig leder Richard Myhre mener innovasjonslaben ProtoMore vil kunne bidra til at Brunvoll spesifikke utfordringer og delsystemer kan En av bedriftene som ser viktigheten av en utvikles på en kreativ, og ikke minst rask måte. lab som Protomore, er Brunvoll. Dette er en – Selve den kreative prosessen med «rapid bedrift som har vært utstyrsleverandør til prototyping» er en metodikk vi mener kan den maritime bransjen i mer enn 100 år. I dag bidra til at vi i større grad evner å tenke nye er Brunvoll en verdensledende leverandør løsninger, og at sluttproduktet gjøres fram- av thrustersystemer for manøvrering og tidsrettet og konkurransedyktig. Til dette er fremdrift av avanserte skip, med 85 prosent det særs viktig at fasiliteringen er smart og eksportandel. at komplementær kompetanse kobles på en god måte, sier han. Administrerende direktør Odd Tore Finnøy sier at den industrielle innovasjonslaben ProtoMore Glamox vil bli viktig for Brunvoll på flere måter. En av bedriftene i iKuben er belysnings- leverandøren Glamox Gruppen. De nyter – Det er åpenbart at vi med god fasilitering godt av iKubens satsing. kan få inspirasjon og hjelp til rask fremdrift i den tidlige konseptfasen i utvikling av nye – Vi kan bli enda raskere på å utvikle nye produkter, men vi ser også med spenning produkter. Med ProtoMore skal vi få opp frem til at denne metodikken kan benyttes flere ideer tidlig, og raskere lansere de beste ved forretningsutvikling av nye tjenester i markedet, sier sier produktutviklingssjef omkring våre produkter, sier han. Odd Thorvik i Glamox Gruppen. De utvikler, produserer og selger belysning til det profe- – Det samme gjelder våre forretningsmodel- sjonelle markedet over hele verden. ler generelt. Den digitale hverdagen, basert på ideene i industrielt internett, åpner mange Produktene, at de er etablert på det interna- nye muligheter for Brunvoll, sier Finnøy. sjonale markededt, samt milliardomsetning skiller Glamox fra de fleste andre bedriftene AXTech i iKuben-klyngen. Men behovet for raskere Også teknologibedriften AXTech er svært produktutvikling har de til felles. Glamox positive til Protomore. AXTech utvikler og le- har egne test-fasiliteter med designere og verer store spesialiserte løfteinnretninger for ingeniører, og ser ProtoMore som et viktig den maritime industri. Innovative løsninger og supplement. funksjonalitet er som regel en viktig del av de aller fleste prosjekt som leveres. – ProtoMore vil bidra til en lysere fremtid for

125 Glamox, fordi fasilitetene og kompetansen vil bidra til raskere produktutvikling, og det blir stadig viktigere, sier Thorvik.

Unikt etterutdanningsprogram for næringslivet Molde Kunnskapspark, iKuben og Høgskolen i Molde etablerer nå nytt etterutdanningsprogram innen innovasjon og industrielt internett ved Høgskolen i Molde. Etterutdan- ningsprogrammet, som er unikt i Norge, skal løfte kompetansen til næringslivet i regionen innenfor innovasjonsledelse og industrielt internett for å styrke den internasjonale konkurransekraften. Det skal utvikles en pilot for et samlingsbasert etterutdanningsprogram med et omfang på 30 studiepoeng. Det er et mål at erfaringer fra dette programmet skal brukes til å bygge opp et masterstudium med fokus på industrielt internett.

Må bevege oss fort – Vi ser at vi må bevege oss fort, vi må samarbeide godt og vi må være ambisiøse. I første fase er det en bratt læringskurve for alle involverte, men vi har en bred kompetanse i medlemsbedriftene, og et stort nasjonalt og internasjonalt nettverk å lene oss på, sier daglig leder i iKuben, Hilde Aspås.

– Så ser vi at det blir veldig viktig å få omsatt kompetansen i en praksis som både er rask og kostnadseffektiv. Vi mener at prototypelaben blir en praktisk og matnyttig møteplass, der våre bedrifter får verktøy til å utvikle framtidas løsninger.

126 ROBTEK PILOTPROSJEKT FOR PRODUKSJONSTEKNOLOGI

I 2013 startet Arne Tande opp et pilotpro- må utdanningssystemet være i forkant. sjekt som har som mål å bedre konkurransekraften for industrien, med fokus på Utvikling av ny produksjonsteknologi krever Brattvåg i Haram kommune, men med med- kompetanseutvikling for dagens ansatte, lemmer fra store deler av Møre og Romsdal. men også for de som utdanner fagarbeidere Arbeidet vil bli tatt videre i Robtek, som vil og for elever og lærlinger. Skolenes evne til bli stiftet som AS i januar 2016. Prosjektet, dette synes å være begrenset, så industrien som nå er i fase 2, er finansiert i samarbeid må samarbeide med skolene om oppgavene. med de over 20 deltagende bedriftene og Innovasjon Norge (fase 1 og 2). Prosjektet Robtek er innrettet mot smb-bedriftene, og skal blant annet ta for seg hvordan man kan planlegger fremtidens fabrikk med fokus redusere utflaggingen av industriproduk- på produksjonsprosesser og produksjon sjon og hvordan man kan «tilbakeflagge» med topp moderne utstyr kombinert med alt fra investeringer til kompetanse, samt kompetanseutvikling for elever, lærlinger og være en møteplass for kompetanseutvik- ansatte i bedriftene. Robtek vil ha fokus på ling og samarbeid. områdene 4 til 7 i en TRL-modell, og vil bidra til å tette innovasjonsgapet mellom forskning Over år har mange bedrifter outsourcet pro- og produksjonsbedrifter. duksjon til lavkostland. På sikt vil dette føre til tap av kompetanse innen produksjon. Dette Det er laget avtaler med Ålesund Kunn- vil gå utover evne til innovasjon. Løsningen skapspark (ÅKP) og NTNU i Ålesund som av- er digitalisering av produksjon, robotisering, klarer rollefordeling og oppgaver. Det er sam- automatisering og 3D-printing for å være arbeid med 22 bedrifter i regionen i Robtek. konkurransedyktig i fremtiden. Særlig er det Dermed kan Robtek sette i gang aktiviteter viktig å utvikle produksjonsteknologi i de små innen produksjon, opplæring og utvikling på og mellomstore bedriftene. De er underleve- vegne av bedriftene, og være koordinerende randører til de store, står for mye nyskaping ledd inn mot videregående skoler, inkubator/ og de er mange. Robtek skal ha kompetanse klyngeprogram (ÅKP) og forskning (NTNU til å fylle gapet mellom der bedriftene er og i Ålesund). Alt dette basert på bedriftenes der de burde være. behov for å bli konkurransedyktige. De store bedriftene er en viktig del av nettverket. I utvikling av ny produksjonsteknologi er det behov for høy digital kompetanse, og Det blir startet kursvirksomhet, testpro- operatøren/fagarbeideren er viktig. I Norge duksjon og enkelte prosjekter i vinter/vår i er det investert lite i digital opplæring av leide lokaler. Parallelt blir det arbeidet med denne gruppen. Digital kompetanseutvikling i bygging av ny fabrikk som er planlagt ferdig produksjon har vært forsømt i Norge de siste i 2017. Vi har hatt samarbeid med SIVA i 10 år. Skal vi innovere i fremtiden, må vi få arbeidet med ny fabrikk. ungdom til å velge industriutdanning og da 127

SPØRREUNDERSØKELSEN

OM UNDERSØKELSEN

Undersøkelsen er representativ for Norsk Industris medlemmer. Det er imidlertid en tendens til at store eksportbedrifter er overrepresentert i forhold til en populasjon av alle industribedrifter i Norge.

Undersøkelsen ble sendt ut 28. desember 2015, og datainnsamlingen ble avsluttet 15. januar 2016.

Norsk Industri har om lag 2 500 medlemmer med totalt 133 000 sysselsatte. Disse medlemmene består av bedrifter, foretak og konserner i juridisk forstand, men også en god del avdelinger med egne lokasjo- ner. I tillegg vil kontaktperson for flere av disse være samme person. Listene ble vasket for duplikater og generelle e-postadresser etc.

Undersøkelsen ble kun sendt ut elektronisk til 1 706 respondenter. Av de spurte bedriftene fikk vi i underkant av 400 kvalifiserte svar. Vi mottok svar både på konsernnivå og fra bedrifter tilhørende samme konsern. I lys av dette oppnådde vi i årets undersøkelse en deknings- grad på ca. to tredeler av sysselsettingen i hele medlemsmassen.

Antall svarende er forholdsvis jevnt fordelt utover de fleste fylker.

Svarene er korrigert for konserntilhørighet og andre dobbelføringer før analyser av datagrunnlaget ble gjennomført.

Som i fjorårets undersøkelse har vi bedt bedriftene grovt anslå andelen av omsetningen som kan relateres til petroleumsindustrien, inkludert leverandører til denne industrien. I analysene har vi i år satt en grense på 25 prosent som på denne måtene definerer vår «oljeklynge». Om lag en tredel av innkomne svar tilhører på denne måten analysens «oljeklynge». Disse bedriftene er i gjennomsnitt større enn de øvrige, de dekker om lag 33 prosent av omsetningen, 23 prosent av eksporten og 52 prosent av sysselsettingen blant respondentene.

129 SPØRRESKJEMA

NORSK INDUSTRIS KONJUNKTURRAPPORT 2016

Vi presenterer vår årlige konjunkturrapport torsdag 28. januar 2016. Det er viktig for oss å gi et korrekt og nyansert bilde av situasjonen i norsk industri.

Gjennomslaget hos politikere og media er betydelig. Rapporten opp- fattes som representativ for konkurranseutsatt industri i Norge.

Et stort antall svar fra Norsk Industris medlemsbedrifter gjør dette mulig. Vi ber dere derfor fullføre dette korte spørreskjema innen tirsdag 5. januar. Alle tall og synspunkter behandles strengt fortrolig.

Med vennlig hilsen Stein Lier-Hansen Administrerende direktør

Bedriftens navn: Kontaktperson:

OMSETNING OG EKSPORT FRA BEDRIFTER I NORGE

Omsetning 2014 Herav eksport fra Norge 2014:

Anslag vekst i omsetning 2015: Anslag vekst i eksport fra Norge 2015:

Forventet vekst i omsetning 2016: Forventet vekst i eksport fra Norge 2016:

130 SPØRRESKJEMA

ANTALL SYSSELSATTE I NORGE (CA. TALL):

Desember 2015 Anslag ultimo 2016

Egne ansatte

Innleide

HVORDAN OPPLEVER DERE ARBEIDSMARKEDET?

God Meget 2 3 4 tilgjengelighet stramt

Sivilingeniører

Ingeniører

Operatører

Andre med univ./høgskole

Øvrige yrkesgrupper

Det har vært voldsom valutaturbulens den siste tiden, hvor bl.a. norske kroner har svekket seg i forskjellig grad mot verdens valutaer. Samtidig har det vært sterkt prispress i mange markeder globalt. Med et slikt bakteppe – er det store utslag for dere på salgspris, innkjøpspris, finanskostnad?

Du har angitt en omsetning på X millioner for 2015. Kan du anslå andel til petroleumsindustrien inkl. leverandører til petroleumsindustrien

131 SPØRRESKJEMA

Du har angitt en omsetning på {%EXPR:{*1/2/80657110*}%} millioner kroner i 2014, og en vekst på {%EXPR:{*1/2/80660913*}%}prosent i 2015. Kan du anslå andelen av omsetningen i 2015 til petroleumsindustrien inkl. leverandører til petroleumsindustrien?

Du har angitt en eksport på X millioner kroner i 2015. Hvilke land/markeder prioriterer dere i eksportsatsingen i 2015–2016?

Du har angitt en eksportvekst på {%EXPR:{*1/2/80660914*}%} prosent i 2015. Hvilke land/markeder prioriterer dere i eksportsatsingen 2016-17?

Har bedriften planer om større investeringer de neste to årene?

Ja Nei

Hva er viktigste forutsetninger for at dette skal realiseres?

132 SPØRRESKJEMA

For industriproduksjon globalt skjer det store og banebrytende teknologiskift, blant annet som følge av digitalisering og introduksjon av nye, avanserte materialer.

Hvordan forholder din bedrift seg til dette fremover?

Kan dere gjøre anslag på hva verneombudsordningen koster dere?

Hva er de viktigste strategiske grepene du som toppledere må ta for at bedriften skal overleve/videreutvikle seg med fortsatt forankring i Norge?

Norsk Industri ønsker innspill på rammebetingelser vi bør prioritere i 2016-17. Hva er viktigst for din(e) bedrift(er):

Takk for ditt bidrag. Svarene blir behandlet strengt konfidensielt. Rapporten lanseres 28. januar 2016 kl. 11.00. Pressekonferansen overføres på Norsk Industris hjemmesider. Ønsker du utskrift av besvarelsen trykker du på utskriftsikonet i venstre nedre hjørne.

Mvh Norsk Industri

133 VEDLEGG 2

VEDLEGG 2 – Bedrifter som har svart på undersøkelsen

A BMS Kuhn Steel AS Eramet Norway AS Harsco Metals Norway AS 07 Moss AS Bodoni AS Erik Tanche Nilssen AS, Harstad Mek. Verksted AS 3B-Fibreglass Norway AS Bong Norge AS, Avd. Avd. Trykkeri Larvik Haukås Vimek AS ACCON AS Stokke Ernestus AS Hexagon Ragasco AS Adax AS Borgestad Fabrikker AS Ernex AS Holtan Tekniske AS Adecco Solutions AS, Borregaard AS ESAB AS Honeywell AS Sandefjord Braillo Norway AS EuroProfil AS Hovden Møbel AS Aero Norway AS Brandprint AS Evensen Industriovner AS HS-Maskin AS Aibel AS Bredero Shaw Norway AS Huurre Norway AS, Avd. Aibel AS, Avd. Haugesund Brunvoll AS F Trondheim Air Products AS, Div Gard- Brusletto & Co. AS Ferd AS Hycast AS ner Crygenics Brynje Trikotasjefabrikk AS Figgjo AS Hydema Syd AS Aker Egersund AS Brødrene Midthaug AS Fiskars Norway AS Hydro ALU Aker Engineering & Tech- Brødr. Sunde AS, Avd. Flogas Norge AS Hydro Aluminium Rolled nology AS Polymer Flybunkringsservice AS Products AS Aker Solutions MMO AS, Brødr. Øyehaug AS Flytanking AS, Stavanger Stavanger Brønnøy Kalk AS Lufthavn I Aksena AS Bussbygg AS FMC Technologies Norway IKM Gruppen AS Aksess & Daylight AS Båtservice Contracting AS AS IKM Kran og Løfteteknikk Aktietrykkeriet AS Folla Tech AS AS Alcoa Norway ANS C Fosby Stillas AS IKM Offshore Service AS Align Nexus AS Cambi Group AS Foss AS Fiberoptisk Industriplast AS Allnex Norway KS Cameron Sense AS Systemsalg Initio Medielab AS Alsvåg Plater AS Can AS Franzefoss Pukk AS Admi- Instefjord Services AS Alta Skiferbrudd AS Hansen Protection AS nistrasjon Instrunor AS Andersen Mek. Verksted Celsa Steel Service AS Fresvik Produkt AS I.P. Huse AS AS Christiania Spigerverk AS Frydenbø Industri AS, Avd. ISO-Piloten AS Andvord Grafisk AS Cody AS Hanøytangen ISO-Prosess AS Apply Rig & Modules AS Comitas Kommunikasjon Furnes Jernstøperi AS Istrail Ulefoss AS Apply Sørco AS AS Arka AS CTC Ferrofil AS G J Aven Holmestrand AS Gardermoen Fuelling Jackon AS, Stavanger D Services AS Jakta Metall AS B Dale-Gudbrands Trykkeri Gaupen-Henger AS Jansson & Bjelke AS Ballstad Slip AS AS GE Healthcare AS Janusfabrikken AS Bamek AS Demas AS GCE Node Jern og Metallomsetning Bandak Engineering AS Depro AS GKN Aerospace Norway AS Bandak Lunde AS Draka Norsk Kabel AS AS Jets Vacuum AS Barents Skipsservice AS Duun Industrier AS Glencore Nikkelverk AS Jiffy International AS Bartec Technor AS Dynea AS Glomsrød Mek.Verksted AS Julius Ørenberg Bokbin- Beerenberg Corp. AS, Avd. EFD Induction AS GMC Maritime AS deri AS Bergen Egenes Brannteknikk AS Grafisk Spiralisering AS Jøtul AS Benteler Aluminium Sys- EKH Grafisk AS Gunnar Hippe AS tems Norway AS Ekornes ASA Gunnebo Anja Industrier K Benteler Automotive Elas AS AS K.LUND Offshore Kom- Farsund AS Elfving Bokbinderi AS pressor AS. Bergen Group Services AS Elkem AS H K. Stormark Konfeksjons- Bergen Håndverksenter AS Elkem AS Bjølvefossen Hallingplast AS fabrikk AS Bergen Skipsinnredning Elkem AS Tana Hamjern AS Karl M. Gulbrandsen Stan- AS Elkem AS, Avd. Salten Hammerfest Industriser- sefabrikk AS Biobe AS Verk vice AS Karsen Moholt AS, avd. Bjørke Invest AS Emas-AMC AS Hansens Trykkeri AS Damsgårdsveien Bjørkmanns Trykkeri AS Endress & Hauser AS Harding Safety AS, Avd. Kimek Offshore AS Bly AS Enfo Consulting AS Vedlikehold Seimsfoss Kistefos Møbler AS

134 VEDLEGG 2

Kjølovaco AS Moss Varmeteknikk AS Oshaug Metall AS Rygene-Smith & Thomme- Klaveness Footwear AS Munck Cranes AS Osram AS sen AS Kleven Maritime AS Mundal Båt AS Ottesen AS Røros Produkter AS Komatsu Forest AS Mundal Subsea AS Røros-Tweed AS Komatsu KVX LLC MøreNot Radøy AS P Konecranes AS MøreNot Øksningan AS Palfinger Norge AS, Avd. S Kongsberg Automotive Skedsmokorset Saint-Gobain Ceramics AS, Raufoss N Parker Maritime AS Materials AS Kongsberg Defence & Namdal Bilopphuggeri AS Peder Halvorsen AS Samhold Slip AS Aerospace AS Nammo Raufoss AS Pepperl + Fuchs AS Sapa Profiler Magnor AS Kongsberg Evotec AS Nammo NAD AS Perpetuum Circuli AS SAR AS, Avd. Laksevåg Kongsberg Gruppen ASA Natvik Prenteverk AS Peterson Packaging AS, Sarens AS Kongsberg Maritime Engi- NCC Roads AS avd Arna Avd. Display Sarens Kranservice AS neering AS NCC Roads AS, Valberg Peterson Packaging AS Scanmar AS, Avd. Pro- Kongsberg Renewables Pukkverk Peterson Packaging AS duksjon Technology AS Nexans Norway AS Papirfabrikk Ranheim Serigstad Agri AS Kongsberg Terotech AS NLI Grenland AS, Produk- Pilar Bergen Stillas AS Servitech AS Krüger Kaldnes AS sjon Herøya Pipelife Norge AS, Sherwin-Williams Norway Kværner Jacket Techno- Normeka AS Plasto AS AS logy Trondheim AS Nor Tekstil AS, konsern Polyform AS Siemens AS, Process Kværner Stord AS Norac Badekabiner AS Pon Equipment AS Industries and Drives Kværner Verdal AS Noratel AS Handel Oslo Simarud Electronic AS Norautron AS Preplast Industrier AS Simpro AS L Norcem AS Prezioso Linjebygg AS Skala Fabrikk AS Lars Peter Jensen Trading Nord Karmøy Sveis AS Primagaz Norge AS Skaland Graphite AS AS Nordic Comfort Products PXO AS Skanem Stavanger AS Layher AS AS Skarpenord Corrosion AS Levahn Mekaniske Verk- Nordox AS R Slettvoll Møbler AS sted Aktieselskap Noretyl AS Rainpower Norge AS, Snøgg AS Lid Jarnindustri AS Norgesplaster AS avd. Tr. heim Solid Equipment AS Lundblad Media AS Norgips Norge AS Rainpower AS Solstrand Verft AS Lundeby & Co Bokbinderi Nor-Ka AS Ramirent AS Hovedavd. Solund Verft AS Luster Mekaniske Industri Norscrap West AS Stillas Sotra Contracting AS - AS Norse Metal Elverum AS Rapp Marine AS Socon Løkaas AS Norsilva AS Raufoss Offshore AS Spectra Offset AS Løvold AS Norsk Elektromotor AS Raufoss Water & Gas AS Sperre Industri AS Norosol AS Reichhold AS, Avd. Sperre Sveis AS M Norsk Makulering AS Fredrikstad Stansefabrikken Fredrik- MacGregor Norway AS, Norsk Spesialolje AS Renor AS, stad AS Avd. Kristiansand Norsk Teknisk Porselen Renseriet Sandnes AS Mandal Castings AS Products AS Avd Kvellurv Sandne T, V, W, Ø, Aa Marine Installasjon AS Norske Backer AS Resitec AS Triplex AS Maritime Protection AS Norward AS Restech Norway AS Tromsø Stålindustri AS Mascot Høie AS Norwegian Test & Inspe- Retronic AS Viplast Maur Bilpåbygg AS ction AS Ring Mekanikk AS Westnofa Industrier AS Mediateam Kommunika- Nova-Print Stavanger AS Risør Plast AS Aannø AS sjon AS Nyenget Mek. Verksted AS Rockwool AS Aas Mek. Verksted AS Metallco EE Norge AS Nøsted Kjetting AS Rofi AS Øyo AS Miljøkalk AS, Rud Rolands AS Miras Solutions AS O Rolls-Royce Marine AS Mittet AS Avd. Vegsund O. Mustad Wire AS Rosenberg WorleyPar- MM Karton FollaCell AS Omya Hustadmarmor AS sons AS Mo Fjernvarme AS Avd Elnesvågen Rosings Industrier AS Mo Industripark AS Orkel AS Roxel Aanestad AS

135 136 137 Arbeidet med rapporten ble avsluttet 25. januar 2016. Forsideillustrasjon: Bly (iStockphoto.com) Utforming: www.bly.as Trykk: BK Grafisk, Sandefjord

138

BESØK VÅR FACEBOOK-SIDE Skann QR-koden eller gå inn på www.facebook.com/NorskIndustri/

SJEKK UT VÅR NETTSIDE Skann QR-koden eller gå inn på www.norskindustri.no

NORSK INDUSTRI® Næringslivets Hus, Middelthuns gate 27 norskindustri.no Postboks 7072 Majorstuen, 0306 Oslo twitter.com/NorskIndustri

Tlf. 23 08 88 00 Norsk Industri er den største landsforeningen [email protected] i Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO).