DOCSLIB.ORG

Godkjenning Av 2016

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Godkjenning Av 2016 Representantskapssak 25/17 Midt-Gudbrandsdal Renovasjonsselskap MGR-sak nr. 1/17 - Representantskapsmøte 24. mai 2017 Vedlegg: Revisjonsberetning fra BDO XX. mai 2017 Utrykte vedlegg: (blir ikke kopiert og fordelt ): Regnskap 2016 med noter (medsendt som eget dokument) Prosjektregnskap GODKJENNING AV 2016 - REGNSKAP FOR MGR Driftsregnskap, investeringsregnskap og balanse framgår av årsmeldinga. Detaljert regnskap er medsendt i eget dokument i tilfelle noen ønsker ytterligere informasjon. Her er også noter til regnskapet. 2016-driftsregnskapet viser et udekket/udisponert (overskudd) på kr. 182.266,12. Overskudd 644 Husholdningsavfall kr. -349.270 Underskudd 645 Næringsavfall kr. 167.004 2016-investeringsregnskapet viser et resultat på kr. 0. Disposisjonsfond pr. 31.12.16: kr. 296.333 (kr. 1.207.694 i 2015) Selvkostfond pr. 31.12.16: kr. 1.614.007 (kr. 2.400.183 i 2015) Renovasjonssjefens merknader: I. Underskudd næring foreslåes dekket slik: Kr. 167.004 dekkes av disposisjonsfondet. II. Overskudd husholdning foreslåes disponert slik: Kr. 349.270 settes av til selvkostfondet. Møte i Faglig Forum i MGR den 08.05.17: Faglig Forum har ingen merknader til regnskapet for 2016. Rådmannen i Ringebu rår representantskapet til å gjøre slikt Side 37 V E D T A K: 1. Representantskapet godkjenner driftsregnskapet for 2016 med udekket/ udisponert resultat på kr. 182.266. Mindreforbruk i 2016, kr. 182.266 disponeres slik: Overskudd husholdning kr. 349.270 settes av til selvkostfondet. Underskudd næring kr. 167.004 dekkes av disposisjonsfondet. 2. Representantskapet godkjenner investeringsregnskapet for 2016 med resultat på kr. 0. Ringebu, 4. mai 2017 Per H. Lervåg rådmann i Ringebu kommune Gøran Løkken renovasjonssjef MGR Side 38 Regnskap for 2016 Midt-Gudbrandsdal Renovasjonsselskap Inkludert selvkostregnskap husholdningsrenovasjon for Nord-Fron kommune, Sør-Fron kommune og Ringebu kommune Innholdsliste til regnskapet for 2016 – Midt-Gudbrandsdal renovasjonsselskap Regnskap Økonomisk oversikt - Drift Økonomisk oversikt – Investering Anskaffelse og anvendelse av midler Oversikt balanse Oversikt endring arbeidskapital Driftsregnskap pr. ansvarsområde Investeringsregnskap pr. prosjekt Noteopplysninger Regnskapsprinsipper Note nr. 1 Endring arbeidskapitalen Note nr. 2 Pensjon Note nr. 3 Finansielle anleggsmidler (aksjer og andeler) Note nr. 4 Avsetninger og bruk av fond Note nr. 5 Kapitalkonto Note nr. 6 Vesentlige transaksjoner Note nr. 7 Anleggsmidler Note nr. 8 Investeringer i nybygg og nyanlegg Note nr. 9 Langsiktig gjeld og avdrag Note nr. 10 Regnskapsmessig mindreforbruk – drift Note nr. 11 Skatt på overskudd næring Note nr. 12 Regnskapsmessig mindreforbruk – Investering Note nr. 13 Antall årsverk og ytelser til revisor Note nr. 14 Selvkostområder Økonomisk oversikt - drift 2 MIDT-GUDBRANDSDAL RENOVASJONSSELSKAP - 2016 12.02.2017 Regnskap Reg. budsjett Oppr.budsjett Regnskap i fjor Driftsinntekter Brukerbetalinger 0,00 0,00 0,00 0,00 Andre salgs- og leieinntekter 12.052.925,21 11.138.500,00 11.138.500,00 12.375.593,51 620 ANNET SALG AV VARER OG TJENESTER, GEBYRER 0,00 10.000,00 10.000,00 21.499,00 650 ANNET AVGIFTSPLIKTIG SALG AV VARER OG TJE 12.052.925,21 11.128.500,00 11.128.500,00 12.354.094,51 Overføringer med krav til motytelse 14.464.918,43 13.906.000,00 13.906.000,00 15.928.466,72 710 SYKELØNNSREFUSJON 165.692,00 0,00 0,00 182.957,00 770 REFUSJONER FRA ANDRE (PRIVATE) 9.002,87 0,00 0,00 4.302,72 780 SALG TIL KOMMUNALT FORETAK I EGEN KOMMUNE14.290.223,56 13.906.000,00 13.906.000,00 15.741.207,00 Rammetilskudd 0,00 0,00 0,00 0,00 Andre statlige overføringer 0,00 0,00 0,00 0,00 Andre overføringer 0,00 0,00 0,00 0,00 Skatt på inntekt og formue 0,00 0,00 0,00 0,00 Eiendomsskatt 0,00 0,00 0,00 0,00 Andre direkte og indirekte skatter 0,00 0,00 0,00 0,00 Sum driftsinntekter 26.517.843,64 25.044.500,00 25.044.500,00 28.304.060,23 Driftsutgifter Lønnsutgifter 4.765.976,95 4.612.100,00 4.612.100,00 4.423.856,89 10 FAST LØNN 4.226.201,48 4.107.300,00 4.107.300,00 3.741.431,15 30 LØNN TIL EKSTRAHJELP 409.790,38 387.800,00 387.800,00 538.027,42 40 OVERTIDSLØNN 99.687,83 60.000,00 60.000,00 101.405,80 160 UTGIFTER OG GODTGJØRELSER FOR REISER, DIE 30.297,26 57.000,00 57.000,00 42.992,52 Sosiale utgifter 1.173.409,88 1.452.400,00 1.452.400,00 1.017.522,85 90 PENSJONSINNSKUDD OG TREKKPLIKTIGE FORSIKRI 620.560,27 876.600,00 876.600,00 516.598,73 99 ARBEIDSGIVERAVGIFT 552.849,61 575.800,00 575.800,00 500.924,12 Kjøp av varer og tj som inngår i tj.produksjon 4.501.299,86 3.673.300,00 3.673.300,00 4.057.204,69 100 KONTORMATERIELL 31.046,39 27.400,00 27.400,00 52.319,15 115 MATVARER 39.062,33 28.000,00 28.000,00 24.832,94 120 SAMLEPOST ANNET FORBRUKSMATERIELL, RÅVARE 340.402,65 351.100,00 351.100,00 212.886,73 130 POST, BANKTJENESTER, TELEFON, INTERNETT/B 224.631,42 130.600,00 130.600,00 188.243,26 140 ANNONSE, REKLAME, INFORMASJON 118.255,25 98.900,00 98.900,00 141.713,20 150 OPPLÆRING, KURS 34.152,91 45.000,00 45.000,00 57.208,47 170 TRANSPORT / DRIFT AV EGNE OG LEIDE TRANSP 492.083,44 515.700,00 515.700,00 484.766,31 180 ENERGI 135.472,89 100.000,00 100.000,00 112.729,23 185 FORSIKRINGER OG UTGIFTER TIL VAKTHOLD OG 150.825,00 128.000,00 128.000,00 59.079,00 190 LEIE AV LOKALER OG GRUNN 129.920,00 85.000,00 85.000,00 196.469,00 195 AVGIFTER, GEBYRER, LISENSER O.L. 216.324,66 145.100,00 145.100,00 53.348,14 200 KJØP OG FINANSIELL LEASING AV DRIFTSMIDLE 248.687,61 438.500,00 438.500,00 441.859,25 210 KJØP, LEIE OG LEASING AV TRANSPORTMIDLER 702.721,66 744.000,00 744.000,00 782.665,60 220 LEIE AV DRIFTSMIDLER 44.378,39 30.000,00 30.000,00 33.385,00 230 VEDLIKEHOLD, BYGGETJENESTER OG NYBYGG 63.052,80 60.000,00 60.000,00 45.143,98 240 SERVICEAVTALER, REPARASJONER OG VAKTMESTE 159.035,20 123.400,00 123.400,00 63.878,40 250 MATERIALER TIL VEDLIKEHOLD, PÅKOSTNING OG 1.142.646,68 452.600,00 452.600,00 910.713,34 260 RENHOLD- OG VASKERITJENESTER 54.694,78 80.000,00 80.000,00 53.157,60 270 ANDRE TJENESTER (SOM INNGÅR I EGENPRODUKS 173.905,80 90.000,00 90.000,00 142.806,09 Kjøp av tjenester som erstatter tj.produksjon 15.693.958,34 13.629.600,00 13.629.600,00 15.178.872,75 350 KJØP FRA KOMMUNER 1.204.240,00 1.195.000,00 1.195.000,00 1.129.333,50 370 KJØP FRA ANDRE (PRIVATE) 14.489.718,34 12.434.600,00 12.434.600,00 12.978.387,43 380 KJØP FRA (FYLKES)KOMMUNALT FORETAK I EGEN 0,00 0,00 0,00 1.071.151,82 Overføringer 38.329,80 57.200,00 57.200,00 317.207,80 400 OVERFØRING TIL STATEN 28.553,00 0,00 0,00 304.695,00 470 OVERFØRINGER TIL ANDRE (PRIVATE) 9.776,80 57.200,00 57.200,00 12.512,80 Avskrivninger 1.143.428,00 1.052.000,00 1.052.000,00 1.051.072,00 590 AVSKRIVNINGER 1.143.428,00 1.052.000,00 1.052.000,00 1.051.072,00 Fordelte utgifter -43.674,00 0,00 0,00 -30.645,00 690 FORDELTE UTGIFTER/ INTERNSALG -43.674,00 0,00 0,00 -30.645,00 Sum driftsutgifter 27.272.728,83 24.476.600,00 24.476.600,00 26.015.091,98 Brutto driftsresultat -754.885,19 567.900,00 567.900,00 2.288.968,25 Finansinntekter Renteinntekter og utbytte 123.900,69 150.000,00 150.000,00 206.208,71 900 RENTEINNTEKTER 123.900,69 150.000,00 150.000,00 206.208,71 2 Økonomisk oversikt - drift 2 MIDT-GUDBRANDSDAL RENOVASJONSSELSKAP - 2016 12.02.2017 Gevinst på finansielle instrumenter (omløpsmidler) 0,00 0,00 0,00 0,00 Mottatte avdrag på utlån 0,00 0,00 0,00 0,00 Sum eksterne finansinntekter 123.900,69 150.000,00 150.000,00 206.208,71 Finansutgifter Renteutgifter og låneomkostninger 215.155,00 444.900,00 444.900,00 249.971,00 500 RENTEUTGIFTER, PROVISJONER OG ANDRE FINAN 215.155,00 444.900,00 444.900,00 249.971,00 Tap på finansielle instrumenter (omløpsmidler) 0,00 0,00 0,00 0,00 Avdrag på lån 1.130.740,00 1.325.000,00 1.325.000,00 1.130.740,00 510 AVDRAGSUTGIFTER 1.130.740,00 1.325.000,00 1.325.000,00 1.130.740,00 Utlån 0,00 0,00 0,00 0,00 Sum eksterne finansutgifter 1.345.895,00 1.769.900,00 1.769.900,00 1.380.711,00 Resultat eksterne finanstransaksjoner -1.221.994,31 -1.619.900,00 -1.619.900,00 -1.174.502,29 Motpost avskrivninger 1.143.428,00 1.052.000,00 1.052.000,00 1.051.072,00 990 MOTPOST AVSKRIVNINGER 1.143.428,00 1.052.000,00 1.052.000,00 1.051.072,00 Netto driftsresultat -833.451,50 0,00 0,00 2.165.537,96 Interne finanstransaksjoner Bruk av tidligere års regnsk.m.
Load more

Recommended publications
  • Pappershistorisk Bibliografi 1999-2013. Norge
    Pappershistorisk bibliografi 1999-2013. Norge Sammanställt av Øyvind Berg 0. Allmänt Jogert, Anne-Marie K., Ingunn I. Santini, Papirnostalgi. [Oslo]: Cappelen, 2006. 133 s., ill. (Cappelen hobby) Lund, Margrethe, Bruket - resirkulert papirfabrikk. [Trondheim]: M. Lund, 2002. 1 mappe. Hovedoppgave - Inst. for byggekunst, NTNU, 2002. I mappen: Forarbeid; beskrivelse (CD-ROM). Rykkelid, Gro Torvaldsen, Papirglede. Lær å lage, dekorere og bruke eget papir. [Oslo] : Damm, 2002. 62 s., ill. (Damms hobbybøker) 1. Bibliografi 2. Periodica 3. Allmän pappershistoria Greve, Kari, Fabriano – levende papirhistorie. – NPHT 2/1999, s. 4-8. Haugen Øyvind, CURTIS – kjent i 200 år for sine spesialpapir. – NPHT 1/2002, s. 10-13. Helle, Torbjørn, Papir. Det menneskevennlige materialet. Trondheim: Vitensenteret, 2010. 78 s., ill. Hesselberg-Wang, Nina & Karin Wretstrand, På besøk hos japanske papirmakere – NPHT 4/2009, s. 12-15. Kjølholdt-Guttormsen, Egil, To "glemte" britiske papirforskere og deres trykte arbeider [Samuel Leigh Sotheby og Harold Bayley] – NPHT 1/2004, s. 5-6. Kjølholdt-Guttormsen, Egil, En profil i papirforskningens historie. Dard Hunter (1883-1966). – NPHT 1/2005, s. 6-9. Landro, Gry, Papir – et historisk tilbakeblikk – Arkivmagasinet 15 (2001):3, 38-43 4.0 Nordisk pappershistoria Wasberg, Gunnar Christie, Papirhistorisk pionerverk – NPHT 1/1999, s. 12-13. Rec.: Nils J. Lindberg, Paper comes to the North. Vantaa 1998. 4.1 Danmarks pappershistoria 4.1.1 Danmark. Enskilda företag 4.2 Finlands pappershistoria 4.2.1 Finland. Enskilda företag 4.3 Norges pappershistoria Borgen, Per Otto, Heieren, Reidar, Papirbyen - Made in Drammen. Industrihistorie fra en Østlandsby med hovedvekt på perioden 1870-1970. Drammen : Drammen Rotary, 2011, 173-276 Bøhmer, Einar,"Et stort og øde land med meget skog".
    [Show full text]
  • Trondheim I Endring-Innhold.Pdf
    PERSONREGISTER: A D Abrahamse C AI n,lamille 183 Dahl, Carl Adolph 48,49,50 , 51 , 57 , 82, 136 , 167 ,191 eksandersen A Dahl, Erich Ch' . 305 60.61 Amdam, Lars Eri~e Dahl, HermannrlstJan 298 41 Andersen, Hjalmar 306 Dahl, Johan P Andresen, Johan H 324 Dahl, Nekolai' 170,171 , 172 ,220,251147 Andresen, Nicolai . 144 Dahl, Olaf 158,162,215 Angell, familien 54 Danielsen, Rolf 90 e Angell, Lorentz 54 Danielsen, Terje Roll 287,301,303 Angell, Thomas 54 , 64,78,87 Dorenfeldt, Lauritz J 71 F0rstei<la oppbevaring aV historisk material Daae, Robert D h enssen sses ~rentz, Johan Christian 120 0SC er 54 rnesen, Leif 199 Arnstad, Marit 312, 313, 314 E Unikt arkiv Astrup, familien 69, 146 Ebbel, Ole Falck 88 Aune, P. O. 42 Edison, Thomas Alva 45 Austgulen, Odd Rune lIY.oro.n lenJ<t£ ha"d,\SIII"nd n' 267 Efskln, Knut 333 l'ronllbeiRlIIIl b~nne~ "IlV 1900 - Ehrenprcis, Marcus 183 B Eide, Stein Ole 280 lalle!'! Delle kAIl du Il ",~r pi "ell Bachke, familien Ellingsen, Lars 273 111\' "'lIetSblbllolrkc.ll <''rolldhclRl. 54 Bachke, Fredrik 274 Erbo, Torstein 172 \ler linn.r du .It mQter(ale. eller Bachke, Fritz Martin 30 Er~csson) Lars Magnus 45 1'1'Ondh\eOU \llIndc\swtautl Forwln~ Bachke, Hallvard 30,65 Enksen, Ulf 193 ysttm.lIl1 arklvel1: BachkB e, Morten A n k er l36 Evensen, Lars 195 cl auck, H ans J0rgen Innll<,hISllslc " nell 15, 67 Eyde, Sam 144 • j~ .." ~)\.,,n.O\\bthO\&r.t\;\\~~,t:Uto!l" Bell, Alexander G I •"" " \1<'.
    [Show full text]
  • Effektiv, Miljøvennlig Og Sikker Utnyttelse Av Energi I 100 År Innholdsfortegnelse
    1916 – 2016 Effektiv, miljøvennlig og sikker utnyttelse av energi i 100 år Innholdsfortegnelse DEL 1: HISTORISK UTVIKLING 1. Opprettelsen av Norsk Dampkjelforening s 6 2. Industriutviklingen 1916 – 2016 s 9 3. Utviklingen i bruk av energi 1916 – 2016 s 14 4. Endring i kjeltyper s 18 DEL 2: ORGANISASJONEN 5. Styret s 21 6. Direktørene s 23 7. Avdelingene s 26 8. Bygningene i Hoffsveien 13 s 28 9. Ansatte i jubileumsåret s 32 DEL 3: VIRKSOMHETEN 10. Medlemmene s 38 11. Tidsskriftet Norsk Energi s 39 12. Annen informasjonsvirksomhet s 40 13. Kursvirksomhet s 40 14. Forskning og utvikling s 42 15. Målinger s 44 16. Sikkerhet s 46 17. Internasjonalt arbeid s 47 18. Fjernvarmeprosjekter s 50 19. Prosjekter i ferrolegeringsindustrien s 56 20. Distriktskontorenes prosjekter s 60 21. Annen utrednings- og prosjekteringsvirksomhet s 62 22. Energiledelse s 64 23. EMIL-prisen s 65 24. Om forfatterne s 66 25. Kilder s 67 NORSK ENERGI 100 ÅR SIDE 3 Forord enne boken er utarbeidet i for- bindelse med Norsk Energis Del 1 100-årsjubileum.D Det er en omfattende oppgave å rekonstruere alt som har skjedd over et så langt tidsrom. Men heldigvis har Norsk Energi systematisk arkivert alle tidligere publikasjoner. Det er for det Historisk utvikling første kvartalstidsskriftet Norsk Energi (tidl. Meddelelser fra Norsk Dampkjel- forening) som har utkommet regelmessig helt siden 1923. Det har også blitt utgitt mer omfattende publikasjoner om virksomheten i 1920, ved 25-årsjubiléet i 1941, ved 50-årsjubiléet i 1966 og ved 90-årsjubiléet i 2006. Årsrapportene har også vært en verdifull informasjonskilde.
    [Show full text]
  • Konjunkturrapport 2016
    KONJUNKTURRAPPORT 2016 FORORD NORSK INDUSTRI ER TI ÅR i 2016. Prosess- Ved etableringen var innpå 100 medarbei- industriens Landsforening (PIL) og Teknologi- dere tilknyttet Norsk Industri. Nå er antall bedriftenes Landsforening (TBL) var i 2006 ansatte under 60 personer. I løpet av de ti hver for seg store industriorganisasjoner. årene som er gått, er kontingenten redusert Da de fusjonerte og ble til Norsk Industri, fra 1,7 promille (PIL) og 1,55 promille (TBL) var suverent største landsforening i NHO et av lønnsmassen til neste års kontingent som faktum. Ved tiårsjubileet er det på sin plass å er foreslått til 0,8 promille. Samtidig er med- rette en stor takk til fremsynte tillitsvalgte for lemsfordelene utbygget. jobben de gjorde med å etablere vår felles industriorganisasjon Norge trenger mer industri i fremtiden for å trygge velferden. Industrien er alltid i Etter opprettelsen av Norsk Industri, har endring. Medlemmene ser offensivt på at organisasjonen fungert som «en magnet». digitalisering av industri åpner for stadig mer Flere store og små enkeltbedrifter er kommet avanserte produksjonsteknologier innenfor til som medlemmer. Det samme gjelder også for eksempel 3D-printing, robotisering og hele industribransjer. Dermed har Norsk automasjon. Økt bruk av sensorteknologi, Big Industri anno 2016 en vesentlig bredere platt- Data og skyteknologi gir grunnlag for nye form enn hva som var tilfellet i 2006. forretningsmodeller, nye integrerte tjenester og en bevegelse oppover i den teknologiske Eksportindustrien kan ikke sende særnorske verdikjeden. kostnader videre til kunden. Eksportindustri- en må konkurrere internasjonalt hver eneste Samtidig rammer den lave oljeprisen deler av dag for å vinne oppdrag og overleve.
    [Show full text]
  • Et Studie Av Norske Skog
    Sigbjørn Dalen Et studie av Norske Skog Hvorfor fikk Norske Skog utfordringer, og hva kunne vært gjort? Masteroppgave i Master of Technology Management (MTM) Veileder: Erik Andreas Sæther Masteroppgave Januar 2019 NTNU Fakultet for økonomi for Fakultet Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet teknisk-naturvitenskapelige Norges Institutt for industriell økonomi og teknologiledelse økonomi industriell for Institutt Sigbjørn Dalen Et studie av Norske Skog Med utgangspunkt i de teoretiske rammeverkene ambidextrous organizations og threat rigidity effects, hvorfor fikk Norske Skog AS problemer når industrien opplevde en radikal innovasjon, og hvilke tiltak kunne vært iverksatt for å unngå konkurs eller redusert lønnsomhet? Masteroppgave i Master of Technology Management (MTM) Veileder: Erik Andreas Sæther Januar 2019 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Fakultet for økonomi Institutt for industriell økonomi og teknologiledelse Sammendrag Hovedtemaet i denne oppgaven er å se på mulige årsaker til at store selskaper får problemer og går konkurs eller blir kjøpt opp. Ser vi på gjennomsnittlig levetid til S&P 500 bedriftene, ser vi at den gjennomsnittlige levetiden har vært fallende de siste hundre år. Bare siden 1970 tallet har den gjennomsnittlige levetiden falt fra ca 40 år til ca 20 år. I denne oppgaven ser vi nærmere på Norske Skog AS, og undersøker mulige årsaker til hvorfor et så stort globalt selskap fikk problemer, samt ser på hva kunne de ha gjort. Oppgaven forsøker å svare på dette forskningsspørsmålet: Med utgangspunkt i de teoretiske rammeverkene ambidextrous organizations og threat rigidity effects, hvorfor fikk Norske Skog AS problemer når industrien opplevde en radikal innovasjon, og hvilke tiltak kunne vært iverksatt for å unngå konkurs eller redusert lønnsomhet? I denne oppgaven diskuterer vi hvordan ambidextrous organizations og threat rigidity effects bidrar til å forklare hvordan Norske Skog responderte i møte med radikale innovasjoner.
    [Show full text]
  • Konjunkturrapport
    Konjunkturrapport NORSK INDUSTRI 2015 2015 Arbeidet med rapporten ble avsluttet 30. januar 2015. Forsidefoto: iStockphoto.com Utforming: Malstrøm AS Trykk: BK Grafisk, Sandefjord Konjunkturrapport 2015 Innhold Sammendrag 7 1. Utsiktene for 2015 9 1.1 Omsetning og eksport 9 1.2 Endringer i arbeidsmarkedet 12 1.3 Lønnsomhet 15 1.4 Investering i industri og andre sektorer 16 1.5 Fallet i petroleumsinvesteringer 19 1.6 Situasjonen fremover for oljeklyngen 22 1.7 Utviklingen i verdensøkonomien 27 2. Status for industrien 29 2.1 Kompetanse 29 2.2 Status for forskning og innovasjon 37 2.3 Aktivitetsnivået i industrien 42 3. Skatt og investeringer 57 3.1 Innledning og bakgrunn 57 3.2 Skatt og investeringer 59 3.3 Langsiktige virkninger 63 3.4 Oppsummering 66 4. Markedet for norsk offshore leverandørindustri fremover 67 5. Betydelig realvekst til næringsrettet FoU 77 6. Kronekursens betydning 81 6.1 Kronekursen i 2013-2014 og inn i januar 2015 81 6.2 Medlemmenes respons 84 6.3 Valutakursen fremover 85 7. Omstilling 87 7.1 Oljepengebruk og pengepolitikk 87 7.2 Lønnsoppgjøret 2015 88 7.3 Skatter og avgifter 89 7.4 Pilotvirkemidler 91 7.5 Nasjonal strategi for merke- og ferdigvareindustrien 92 Konjunkturrapport 2015 7.6 Nasjonal strategi for manufacturing industri 93 • 7.7 Eksportfinansiering 96 7.8 Produktivitetsutfordringer 97 7.9 Energi-, klimapolitikk og industriutvikling 102 7.10 Behov for endringer i arbeidsmiljøloven 104 Om undersøkelsen 111 Norsk Industri Vedlegg 1 Spørreskjema 112 Vedlegg 2 Bedrifter som har svart på undersøkelsen 116 5 Sammendrag Industrien forventer en eksportvekst i år på elleve prosent og en nedgang i hjemme- markedet på seks prosent.
    [Show full text]
  • Forslag Til Hovedoppgaver Høsten 2000 Ved Institutt for Kjemisk Prosessteknologi for Studieretningene Industriell Kjemi Og Kjemiteknikk
    INSTITUTT FOR KJEMISK PROSESSTEKNOLOGI Hovedoppgaveforslag høsten 2000 27.4.2000 Forslag til hovedoppgaver høsten 2000 ved Institutt for kjemisk prosessteknologi for studieretningene Industriell kjemi og Kjemiteknikk Fagområder/-grupper: 1. Katalyse og petrokjemi (14 oppgaver) 2. Polymerkjemi (19 oppgaver) 3. Prosess-systemteknikk (15 oppgaver) 4. Reaktorteknologi (24 oppgaver) 5. Separasjons- og renseteknikk (22 oppgaver) 6. Treforedling (19 oppgaver) Se også http://kikp.chembio.ntnu.no/info/diplom/ Side 1 Hovedoppgaveforslag 2000 IKP.doc INSTITUTT FOR KJEMISK PROSESSTEKNOLOGI Hovedoppgaveforslag høsten 2000 27.4.2000 .$7$/<6(2*3(752.-(0, 6WUDWHJLHUIRUGHNDUERQLVHULQJYHGSURGXNVMRQDYK\GURJHQIUDPHWDQ Faglærer: Anders Holmen Veileder: Edd A. Blekkan Ved CO2 fri hydrogenproduksjon må karbonet fjernes enten som CO2 etter dampreforming/-autotermisk reforming eller som karbon ved dekomponering av metan til karbon og hydrogen. Denne oppgaven omfatter en teknisk-økonomisk evaluering av disse to metodene basert på tilgjengelige litteraturdata. 6WXGLHUDY1LRYHUIODWHUPHG6FDQQLQJ7XQQHOLQJ0LNURVNRSL 670 Faglærer: Anders Holmen Veileder: Hilde Venvik, SINTEF. Ved heterogen katalyse er det forholdene på selve overflaten som er avgjørende for katalysatorens aktivitet, selektivitet og stabilitet. STM er en metode som gjør det mulig å studere faste overflater i atomær skala. Framstilling av syntesegass (CO/H2) fra metan og andre hydrokarboner er i hovedsak basert på nikkelkatalysatorer. Et hovedproblem ved Ni systemer er dannelsen av karbon og denne oppgaven fokuserer på vekst av karbonpartikler på veldefinerte Ni-overflater. Oppgaven inngår som en del av et større forskningsprosjekt rettet mot framstilling av syntesegass ved Instituttet/SINTEF. 6LPXOHULQJDYUHDNVMRQVIRUO¡SHWYHGSDUWLHOORNVLGDVMRQDYODYHUHK\GURNDUERQHU Faglærer: Anders Holmen Veileder: Rune Lødeng, SINTEF Katalytisk partiell oksidasjon av C1-C4 alkaner er en mulig prosess for framstilling av olefiner og syntesegass.
    [Show full text]
  • Betalingsvilje for Kvalitet I Godstransport
    Rapport 2006-021 Betalingsvilje for kvalitet i godstransport SITMA ECON-rapport nr. 2006-021, Prosjekt nr. 46890 Offentlig ISSN: 0803-5113, ISBN 82-7645-840-8 TES/pil, AHA, 20. februar 2006 Betalingsvilje for kvalitet i godstransport Utarbeidet for Samferdselsdepartementet ECON Analyse Postboks 5, 0051 Oslo. Tlf: 45 40 50 00, Faks: 22 42 00 40, http://www.econ.no - ECON Analyse - Betalingsvilje for kvalitet i godstransport - ECON Analyse - Betalingsvilje for kvalitet i godstransport Innhold: SAMMENDRAG OG KONKLUSJONER .............................................................1 1 GODSTRANSPORT I NORGE.....................................................................9 1.1 Kort om konkurranseflater...................................................................9 1.2 Godstransportstatistikk ........................................................................9 2 GJENNOMFØRING AV PROSJEKTET....................................................13 2.1 Valg av bedrifter ................................................................................13 2.2 Hovedspørsmål ved intervjuene.........................................................17 2.3 Inndeling av transportene ut fra varestrømmer..................................17 2.3.1 Inngående transport........................................................................17 2.3.2 Kundedistribusjon..........................................................................18 2.3.3 Mellomlagertransporter .................................................................18 2.3.4 Eksport
    [Show full text]