Konjunkturrapport

NORSK INDUSTRI 2015

2015 Arbeidet med rapporten ble avsluttet 30. januar 2015.

Forsidefoto: iStockphoto.com

Utforming: Malstrøm AS Trykk: BK Grafisk, Sandefjord Konjunkturrapport 2015

Om undersøkelsen 7. 6. 5. 4. 3. 2. 1. Sammendrag Innhold Omstilling Kronekursens betydning Betydelig realvekst tilnæringsrettet FoU Markedet fornorskoffshore leverandørindustrifremover Skatt oginvesteringer Status forindustrien Utsiktene for2015 Vedlegg 2Bedriftersomharsvart påundersøkelsen Vedlegg 1Spørreskjema 7.10 7.9 7.8 7.7 7.6 7.5 7.4 7.3 7.2 7.1 6.3 6.2 6.1 3.4 3.3 3.2 3.1 2.3 2.2 2.1 1.7 1.6 1.5 1.4 1.3 1.2 1.1 Behov forendringeriarbeidsmiljøloven Energi-, klimapolitikkogindustriutvikling Produktivitetsutfordringer Eksportfinansiering Nasjonal strategiformanufacturingindustri Nasjonal strategiformerke-ogferdigvareindustrien Pilotvirkemidler Skatter ogavgifter Lønnsoppgjøret 2015 Oljepengebruk ogpengepolitikk Valutakursen fremover Medlemmenes respons Kronekursen i2013-2014oginnjanuar2015 Oppsummering Langsiktige virkninger Skatt oginvesteringer Innledning ogbakgrunn Aktivitetsnivået iindustrien Status forforskningoginnovasjon Kompetanse Utviklingen iverdensøkonomien Situasjonen fremoverforoljeklyngen Fallet ipetroleumsinvesteringer Investering iindustriogandresektorer Lønnsomhet Endringer iarbeidsmarkedet Omsetning ogeksport 111 104 102 116 112 87 81 77 67 57 29 97 96 93 92 91 89 88 87 85 84 81 66 63 59 57 42 37 29 27 22 19 16 15 12 7 9 9

5 Norsk Industri • Konjunkturrapport 2015

endre det industrielle landskapet. 13. februar leveres PUD (Plan for Utbygging og Drift) Drift) og Utbygging for (Plan PUD leveres 13. februar landskapet. industrielle det endre 2015 dermed vekst. sju prosent vil forventer industri annen omsetning, redusert prosent fem forventer bedrifter Oljeklyngens lønnsomhet. og sysselsetting omsetning, på sterkere mye virke ioljeklyngen aktivitetsnivå og ioljepris nedgang av konsekvensene vil andre for men krone, svakere pga. i2015 konkurransekraft vil forbedret få bedrifter Flere kronekurs. svekket og oljepris redusert av oppi iår, midt drevet står økonomi norsk endringer store to avspeiler utvikling Forventet prosent. seks på markedet ihjemme- nedgang en og prosent elleve på iår eksportvekst en forventer Industrien Sammendrag relativt sett ikke nødvendigvis er svekket. I gjennomsnitt har de bedriftene som profiterer profiterer som bedriftene de har Igjennomsnitt svekket. er nødvendigvis ikke sett relativt konkurransekraften mens innkjøp, dyrere pga. inntjening svekket om isolert rapporterer tredel En kronekurs. svekket på profiterer industribedriftene av halvparten Rundt år. to-tre innen oppgang en med stabilisering en så forventes Det året. gjennom ytterligere falle 2015av kanskje kan og starten ved nivået dette på nede åvære fortsatt ut til ser V&M-markedet aktører. mange for permitteringer og oppsigelser omfattende gjennom ressurstilpassinger til ført har Dette ifjor. halvår annet til første fra tredel en over med aktiviteten falt (V&M) offshore modifikasjon og vedlikehold Innenfor ifjor. allerede motgang møtte industrien av Deler konkurransekraften. opprettholde å for nødvendig strengt mange for er Investeringer åinvestere. til villig mer noe er bedriftene store De år. neste eller iår investeringer større vurderer 1/3Hele industribedriftene av iår. fortsette kunne vil og bør trenden før. Denne året enn ifjor lønnsvekst samlet lavere en oppnå vil vi at på tyder Alt fremover. iårene og iår bort falle lønnsøkning særnorsk for grunnlaget hele vil (som ioljeselskapene), iindustrien inn tørker nå markedet dette Når lønnsvekst. særnorsk en til bidratt grad ivesentlig år iflere har Disse tider. igode markedsverdi sin bevisst vært har som funksjonærer dyktige av bestått bl.a. har Innleiemarkedet ingeniører. og niører sivilinge mht. særlig ifjor, enn stramt mindre langt nå oppleves Arbeidsmarkedet strien. leverandørindu- for negativ mest klart er Virkningen innleide. blant 31hele fall prosent og ansatte egne blant fall prosent tre herunder medlemsmassen, hele for sysselsetting total i fall prosent seks Vi anslår sysselsettingen. for konsekvenser får utvikling Ovennevnte leverandørindustri. norsk for utoveråret feltet dette til kontraktstildelinger 2015-2018. ytterligere på iårene tro har sokkel norsk på Industri Norsk investeringene i reduksjonen ådempe til bidra vil Dette Sverdrup. Johan petroleumsfeltet store det for

7 Norsk Industri • Konjunkturrapport 2015 8 Norsk Industri • Konjunkturrapport 2015 på. ligger de nettnivå hvilket av uavhengig likt, behandles kraftnettet for nytte og karakteristika like med ter industribedrif at viktig sammenheng i denne det er industrien for forutsigbarhet sikre For å iNorge. industrien kraftintensive norske den av utvikling videre for muligheter gode gir fremover kraftoverskudd forventet Et investeringslekkasje. og karbon- hindrer og iNorge industriproduksjon videre for insentiver gode gir som måte en på utformes må Klimapolitikken isammenheng. verdiskaping og energipolitikk klimapolitikk, se energimelding helhetlig en med arbeid isitt må Regjeringen industrien. for rende avgjø er energipolitikken og klima- til knyttet rammebetingelser av Utformingen ønskene. kompletterer innovasjon og veibygging på satsing Økt virkemidler. doble og avgifter veksthindrende fjerner kapital, arbeidende på eiendomsskatt å legge til mulighet kommunenes fjerner formuesskatten, av nedtrapping fortsetter naboland, våre som bedriftsskattereform en gjennomfører Norge at er om skatteforbedringer bedriftene fra Ønskelisten høykostland. ivårt produktivitet og konkurransekraft sin åbedre for fremover investeringer store trenger bedrifter mange ettersom strien, iindu- nye investeringer favorisere vil skattesystemet av endringen at viktig er Det prioriteringene. fortsatt er samferdsel og forskning skattelettelser, Vekstfremmende grad: istørre vektlegges ger oljepen av bruk økt for satsingsområdene at krever oljepenger av bruk 2001. Ytterligere fra handlingsregelen ut fra oljepengebruk åøke for press vedvarende være vil det at gjør oljefondet på størrelsen og iNorge situasjonen økonomiske Den ifastlands-Norge. gen verdiskapin av prosent 6,4 hele utgjøre den vil iFondet, kapitalen av prosent mot 2,6 ned er oljepengebruken at for tross Til syke». «hollandsk av iform økonomi norsk for konsekvenser negative langsiktige få kan den der nivå et seg nærmer Oljepengebruken igangsettes. produksjon fullskala før gjennom må industrien som pilot- demonstrasjonsfasen og dyre den til bidrag virkemiddelapparatets Industri Norsk etterlyser marked, nærmere forskningsresultatene For åbringe iindustrien. prosesser og nye produkter av videreutvikling for behov dokumentert et er det fremover, ettersom også fortsette må Dette statsbudsjettene. siste to ide realvekst betydelig en opp med fulgt er (FoU) utvikling og forskning næringsrettet på satsing om økt mål Regjeringens tiden. for valutamarkedet i spå sikkerhet med kan ingen så kort, til kommet har prognoser Alle sentralbanker. flere fra respons aktiv med valutamarked, turbulent 2015 svært et hatt Januar har kronekurs. svekket med industrien for fordel klar en derfor det er I sum andre. de enn ansatte antall høyere og omsetning større kronekurs svekket på

- - - noen bedrifter vil konsekvensene av nedgang i nedgang av konsekvensene vil bedrifter noen for men krone, svakere pga. konkurransekraft forbedret få iår vil medlemsbedrifter Mange ioljepris. reduksjon og krone Svekket overfor: står økonomi norsk endringer store to avspeiler medlemsbedriftene i utvikling Forventet prosent. seks med kedet hjemmemar på nedgang en og prosent elleve på eksportmarkedet på vekst en forventer Bedriftene utviklingstrekk. sentrale vurderer de hvordan og åbli ut til ser året om hvordan medlemmene fra respons solid fått Industri Norsk har iår Også 1.1 OMSETNING OG EKSPORT 1. Utsiktene for 2015 FIGUR 1.1: 2015 relativt et blir måten denne på samlet Målt iår. prosent to-tre på vekst samlet en forventer medlemsbedrifter Industris iNorsk Lederne Omsetning omsetning. redusert får petroleumsvirksomhet til leverandører og vokser industribedrifter flere at ved landskap industrielle det 2015 endre dermed lønnsomhet. og vil setting syssel omsetning, på mye sterkere virke oljepris Vekst omsetning og eksport 2015 eksport og omsetning Vekst

Prosent -25 -20 -15 -10 10 15 20 -5 0 5 0720 0921 201 2010 2009 2008 2007 Bedriftenes omsetning KILDE: NORSK INDUSTRI/SSB

- - 0221 042015 2014 2013 2012 1 industri forventer sju prosent vekst. sju prosent forventer industri annen iår, mens omsetning redusert prosent fem forventer ioljeklyngen Bedriftene omsetning. i kroner 100 millioner under med bedrifter for mindre litt og konsernene største de for mer Litt omsetning. total av tredel drøy en utgjør oljeklyngen tilhører som iutvalget Bedriftene i«oljeklyngen». bedriftene for irapporten heretter bedriftene disse Vi omtaler leverandørindustrien. gassindustrien/ olje- og til mer eller prosent 30 enn mer leverer som industribedriftene ut de skilt årene, siste de som utgave, iårets Vi har blitt. ville ellers den som sterk like blir ikke sokkel norsk på reduksjonen at til bidrar Dette året. utover kontraktstildelinger flere og 13. februar PUD-innlevering iår, med investeringsbeslutning til Sverdrup Johan feltet store det kommer dustri leverandørin norsk for Heldigvis ennå. dette av effekten fulle den sett neppe Vi har oljeselskapene. i iinvesteringsplanene nedgang til ført har deretter som ioljeprisene fall dramatisk et opplevd vi har halvåret siste Det industrien. for år svakt Hjemmemarkedet Eksportmarkedet

9 Norsk Industri • Konjunkturrapport 2015 10 Norsk Industri • Konjunkturrapport 2015 omsetning går opp med sju prosent. sju opp med prosent. går omsetning forventet så ikronekursen, fallet av dustrien eksportin særlig løftes utenom oljeklyngen bedriftene Blant ioljeklyngen. prosent fem til fire på omsetning redusert en kun forventes inn, lagt har industrien som Sverdrup-utbyggingen Johan på estimater være Takket år. senere og år i oljeklyngen for konsekvenser får Oljeprisraset andel. prosent 30 på oljeklyngen for grensen å sette relevant er år, det at tidligere i som indikerer, Dette rapport. ifjorårets som andel samme akkurat leverandørindustrien, gassindustrien/ olje- og til prosent tre bare selger utenomoljeklyngen Bedriftene tid. over stabil noenlunde vært har bransjer iandre kunder og olje/gass til andelen og likt, noenlunde er årene siste de og iår Utvalget bransjer. iandre kunder til går omsetning deres av 17 at dette prosent betyr Samtidig dørindustrien. gassindustrien/leveran olje- og til går oljeklyngen i bedriftene til omsetningen av 83Hele prosent oljeklyngen. utenfor bedriftene for prosent 60 rundt og prosent, 30 drøyt oljeklyngen for prosent, 50 eksportandelen er For utvalget hele 1.2: FIGUR Utviklingen i eksporten de siste fire år. fire siste de ieksporten Utviklingen

Milliarder kroner 10 15 20 25 30 35 40 0 5 a e a p a u u u e k o des nov okt sep aug jul jun mai apr mar feb jan Vareeksport frafastlands-Norge -

KILDE: NORSK INDUSTRI/SSB - Både i total omsetning og på hjemmemarkedet er er hjemmemarkedet på og omsetning itotal Både kostnadsøkningen. denne åta aksepterer kundene grad ihvilken og konkurrenter utenlandske eller norske har omprimært av de avhenger konkurranseevne totale Bedriftenes 6. ikapittel jf. analyse kronekurs, svekket pga. kostnadsulempe en får hvor nå de importandel betydelig har markedet norske det på selger som bedrifter Mange ikke. eller oljeklyngen innenfor er om av bedriftene avhengig nedgang sju prosent og fire mellom forventer Bedriftene iår. dårlig åbli forventes industrien for Hjemmemarkedet hovedsakelig pga.svakere krone. måned, ogdeterfremgang foralleindustrisektorer, Eksporten erdenhøyeste noengangfordesember prosent idesember2014til32,2milliarder kroner. Eksportinntektene tilfastlandsbedriftene økte 14 Eksportmarkedene i fjor oljeklyngen. utenfor og innenfor både bedrifter gjelder Dette hjemmemarkedet. på og totalt omsetningsvekst tosifret for planlegger og optimistiske mer ning iomset 100 millioner under med bedriftene er Gjennomgående iomsetning. milliard én over med konsernene største de og iomsetning lioner 100 mil under med bedrifter mellom skille et det 2014 2011 2012 2013 - - 30 milliarder kroner. milliarder 30 over gang første for Polen med var handelen %), (6,8 kraftig Polen steg fra importen Også det. eksportmarke viktigste tiende (- %) 4,2 vårt som Polen 2014 (+ av I løpet 11,4 passerte %) Belgia Storbritannia. og Sverige foran eksportmarkedet i2014 (- %).var Korea 3,8 største det Nederland (-2,9 (-Tyskland 0,9 %), %) og Storbritannia til ieksporten (6,5 %). nedgang Sverige var Det (21 %), (10,4 USA (6,7 %) og %), Danmark Nederland som eksportmarkeder store andre på fremgang var det kroner,og milliarder 20,2 24,1 til med prosent steg Kina til Eksporten 2014. gjennom krone svakere sakelig hoved- skyldes Dette fastlandsbedriftene. (+ kroner %) 6,5 for milliarder 288 på rekord en seg notere årsbasis på i2014 også kan Eksporten FIGUR 1.3: Også iår. prosent elleve på eksportmarkedet fra omsetning økt venter iundersøkelsen Bedriftene iår Eksporten iverdensøkonomien. 1.7 -Utvikling ikapittel det ieksportmarke situasjonen av omtale ytterligere Se Vekst i sysselsetting 2015. isysselsetting Vekst -5,9 % -11,2 % Total Vekst i sysselsetting 2014-2015 i sysselsetting Vekst -1,3 % KILDE: NORSK INDUSTRI ALLE -3,1 %

Petrorelaterte

Egne ansatte Egne

-4,4 %

- - bedrifter både innenfor og utenfor oljeklyngen. oljeklyngen. utenfor og innenfor både bedrifter gjelder Dette eksportvekst. tosifret for planlegger og optimistiske mer iomsetning kroner millioner 100 under med bedriftene er Gjennomgående prosent. to til én –istørrelsesorden beskjeden likevel er her Eksportveksten oljeprisfallet. pga. kanselleringer varslet er ikke langt så det der eksport på ordrereserve god har bedrifter mange men ned, kraftig markedet går oljeklyngen Innen i2015. oppsving et venter IMF og lav, Verdensbanken både men vært har årene siste de iverdensmarkedet Veksten betydning. stor ha iverdensmarkedet utviklingen også vil marked, valuta iinternasjonal Ved utviklingen av siden 14 eksportvekst. forventer prosent Bedriftene (som salgspriser). råvarepriser gode svært også har Noen seg. holder ijanuar opplever vi kronekursen den hvis priser gode oppnår de men konjunkturer, gode oppleve nødvendigvis ikke vil oljeklyngen utenom Eksportindustrien ei. eller ioljeklyngen er de ut hvorvidt seg bedriftene skiller svaret i dette -1,5 % Øvrige -30,8 % -48,5 % Innleide 3,3 % - 11 Norsk Industri • Konjunkturrapport 2015 12 Norsk Industri • Konjunkturrapport 2015 gen reduserer fast ansatte med drøyt én prosent. prosent. én drøyt med ansatte fast reduserer gen oljeklyn utenfor Bedriftene ansatte. fast i antall fall prosent fire om drøyt rapporterer Oljeklyngen ansatte. fast iantall grad imindre innleide, blant mest seg viser forskjellen men oljeklyngen, for større utslagene er ventet Som innleide. blant 31 hele og fall prosent ansatte egne blant fall prosent tre herunder medlemsmassen, hele for sysselsetting itotal fall prosent seks vi Totalt spår sikt. kort på ned drastisk gått har kontantstrømmen fordi redusert er investeringsevnen og mye vekt, tillegges alltid nåprisen ettersom mindre er Investeringsviljen fremover. åinvestere til evne og vilje penes oljeselska påvirket grad istor har utvikling, pris- videre rundt usikkerhet stor svært samt 2014, sommeren siden oljeprisen av halvering En 1.2 ENDRINGER I ARBEIDSMARKEDET FIGUR 1.4: innleide. færre gjennom ibemanningen primært det kuttes ned, går nå markedet Når innleide. med topper produksjons åta på seg basert grad istor har De kontrakter. få men store, har tid over klyngen iolje- bedrifter større flere da logisk, er Dette prosent. 50 nær med innleide reduserer klyngen –olje utslaget store det vi får innleide I antall Tilgang på sivilingeniører og ingeniører. og på sivilingeniører Tilgang 10% 20% 30% 40% 50% 60% 70% 0% Hvordan oppleves tilgang påsivilingeniørerog 18% Tilgjengelig 66% ingeniører? -

KILDE:NORSK INDUSTRI -

45% - Hverken eller -

lønnsøkning falle bort i år og i årene fremover. iårene og iår bort falle lønnsøkning særnorsk for grunnlaget vil så i oljeselskapene), trenden samme (vi ser inn tørker nå markedet dette Når lønnsvekst. særnorsk en til bidratt grad ivesentlig har Disse tider. igode markedsverdi sin bevisst vært har som funksjonærer dyktige svært av bestått har innleiemarkedet dette av Deler tider. krevende gjennom leve åover- til evne bedrifters noen for konsekvenser får Dette innenlands. kunder finner ikke nå operatører, av utleie omfattende på seg basert har iperioder som aktivitet liten med bedrifter noen ettersom ijanuar dette av utslag konkrete Vi ser inn. innleiemarkedet dette mye av tørker iinnleie, nedgang kraftig og nedbemanning generell viss om en spådommen Med oppsigelse. eller permittering alternativene for istedet jobb irelevant vært har ansatte de og periode i en arbeidskraft produktiv fått har innleiebedriften fakturert, fått delvis har –utleiebedriften dette på tjent har Alle produksjonsbedrifter. andre ut til leies kunne ofte produksjonsbedrift ien overtallige vært har sikt kort på som operatører at iindustrien gode et vært har Det industrien. innen eksistert har år imange som ingeniører og operatører for utleiemarkedet for konsekvenser får dette at seg åmerke verdt er Det 26% 37% Stramt 2014 8% 2015

FIGUR 1.5: sysselsetting. med rer. vektet Tallene er operatø for arbeidsmarked stramt om et melder prosent åtte mens nøytral, er tilgangen at opplever 16 god, er prosent operatører på tilgangen at 2015Per 76 januar bedriftene av prosent oppgir særskilt. sivilingeniører for og ingeniører, for årene senere de opplevd har vi som operatører for iarbeidsmarkedet stramheten samme den vært har ikke det at 1.5). skyldes mye (figur Dette like svinger ikke om pendelen selv arbeidsmarkedet, i tilgjengelighet mot god skyves depunktet tyng der trend, samme vi ser For operatører sysselsetting. med vektet Tallene er stram. er tilgangen at opplever prosent åtte mens (nøytral), stram eller god er verken tilgangen mener prosent 26 god, er sivilingeniører/ingeniører på tilgangen at 2015 bedriftene av prosent Per 66 januar oppgir iår. tilgjengelighet god med 2014, situasjon en til i ingeniører/sivilingeniører for arbeidsmarked stramt relativt et som opplevde bedriftene det fra skifte et 1.4 viser Figur ifjor. med sammenlignet operatører, og ingeniører sivilingeniører, gruppene yrkes- tre de alle for arbeidsmarkedet opplever bedriftene ihvordan skifte markant et er Det Hvordan oppleves arbeidsmarkedet? Tilgang på Tilgang operatører. 10% 20% 30% 40% 50% 60% 70% 80% 0% Hvordan oppleves tilgangen på operatører? tilgangen Hvordan oppleves 55% Tilgjengelig KILDE:NORSK INDUSTRI 76% -

- 29% Hverken eller er lite sannsynlig at vi vil oppleve et nytt oppsving oppsving nytt et oppleve vil vi at sannsynlig lite er Det arbeidskraft. innleid blant mest men ansatte, fast blant noe ipetroleumsindustrien; ning nedbeman pågående er det at avspeiler Svarene industri. petroleumsrelatert mot 65 iikke- god, er prosent operatører på tilgangen at oppgir 1.6). prosent 86 (fig. industri 53 iikke-petroleumsrelatert prosent mot god, er ingeniører/sivilingeniører på tilgangen at 76 bedriftene av prosent Her oppgir over. beskrevet er som bildet forsterkes isolert, industri petroleumsrelatert for tallene på vi Ser oljeklyngen for mest svinger Pendelen større enn én milliard kroner). milliard én enn større (omsetning bedriftene største de fra svarene med kroner 100 millioner enn mindre omsetning med bedriftene fra svarene å sammenligne ved gjort vi har Dette størrelse. bedriftenes på nærmere ser vi når stemmer oppleves arbeidsmarkedet hvordan for om hovedbildet studert Vi har omsetning bedriftenes etter – vurdert på arbeidskraft Tilgang lavt. nyrekruttering for behovet derfor er sikt På fremover. kort pene oljeselska fra kuttrunder flere komme vil det at usannsynlig ikke det er Derimot første. det med 16% 16% Stramt 2014 8%

2015

- - 13 Norsk Industri • Konjunkturrapport 2015 14 Norsk Industri • Konjunkturrapport 2015 tilgjengelighet på arbeidsmarkedet for alle de tre tre de alle for arbeidsmarkedet på tilgjengelighet god oppleves det at hovedkonklusjonen –er treet på midt svarer som –bedriftene nøytrale de med regner vi Når samme. den er Hovedkonklusjonen industri. FIGUR 1.6: FIGUR 1.7: normalfordelt. mer er kroner 100 millioner enn mindre omsetning med bedrifter for kurvene mens arbeidskraft, på tilgang god svært opplever som bedriftene største de særlig er det at likevel Vi ser bedrifter. store og små både for yrkeskategoriene, 10% 20% 30% 40% 50% 60% 70% 80% 90% 0% Hvordan oppleves tilgangen på sivilingeniører tilgangen Hvordan oppleves og ingeniører i petroleumsrelatert industri? og ingeniøreripetroleumsrelatert KILDE:NORSK INDUSTRI 17% Tilgang på sivilingeniører og ingeniører sammenlignet i petroleumsrelatert industri og ikke-petroleumsrelatert ikke-petroleumsrelatert og industri i petroleumsrelatert sammenlignet ingeniører og på sivilingeniører Tilgang Behov for bemanning innen olje og gass de siste seks månedene. månedene. seks siste de gass og olje innen bemanning for Behov Tilgjengelig No Change i n a rfsinl ifrwt h previous the with differ andgasprofessionals oil 76% I h etsxmnh o ilyu iigof hiring your will how month, six next "In the More Less 0% 50% Hverken eller jun.13 19% 10% jan.14 jun.14 33% Stramt i months?" six 20% 2014 5% jan.15 2015 30% fenomen (fig. 1.7). (fig. fenomen globalt noket er naturlig måneder seks siste de sted funnet har som oljeindustrien innen iarbeidsmarkedet skiftet kraftige det at bekrefter gassnæringen, olje- og innen jobber som i USA, primært recruiters», and managers «hiring blant Undersøkelsen gassindustrien. olje- og globale den for nettsted ledende det er Rigzone.com bedriftene. største ide størst er nedbemanning pågående at avspeiler Svarene 10% 20% 30% 40% 50% 60% og ingeniører i ikke-petroleumsrelatert industri? og ingeniøreriikke-petroleumsrelatert 0% Hvordan oppleves tilgangen på sivilingeniører tilgangen Hvordan oppleves jan.15 jan.14 22% 40% jun.14 Tilgjengelig KILDE: RIGZONE.COM 53% jan.15 jun.13 50% jun.13 jun.14 29% Hverken eller jan.14 36% 60% 49% Stramt 2014 11%

2015

ijanuar åsvare at vist har tid over Erfaringer • flere er det og sensitive, er Spørsmålene • tredelt. er Begrunnelsen iår. spørsmålet dette kuttet har vi at gjør erfaringer Våre på. startet hadde vidt så man året og fjoråret for både lønnsomhet, og underliggende driftsresultatet i om utviklingen medlemmene spurt år tidligere undersøkelsen idenne har Industri Norsk LØNNSOMHET 1.3 valutamarkedet enorm. enorm. valutamarkedet i turbulensen er iåret inn uker få noen at åkonstatere bare det er Itillegg åspå. enkel i2015, ikke delmarkeder er iulike priseffekter samt valutaer, mot sentrale Kronekursen euro. eller idollar verdensmarkedspriser med bedrifter minst ikke kronekurs, svekket ved lønnsomheten øke vil Flere bedriftene. forskjellige ut de for ulikt svært dette slår 6viser, kapittel som Men eksportbedrifter. mange for ilønnsomheten utslag gi vil om valutakursen at For 2015 tvil liten det er volum. redusert nok til raskt kostnadene åtilpasse vanskelig er det Da het. lønnsom redusert ofte har omsetning, redusert sterkt får som De ut. slår Sverdrup Johan sjektet kjempepro for kontraktstildelingene hvordan være i2015. vil forbehold kontrakter vesentlig Et ieksisterende effektivisering til krav økte og ioljeinvesteringene nedgangen merke vil bedrifter oljerelaterte om flere at tvil liten også er Det i åsvare at vist også har tid over Erfaringer • sine svakheter. Riktignok vet bedriftslederne bedriftslederne vet Riktignok svakheter. sine år, har iforegående om lønnsomheten januar helt ut. spørsmålet kuttet derfor vi har undersøkelse Iårets år. inneværende lønnsomhet på svaret publisert ikke derfor og dette på oppmerksom vært år iflere Vi har etter. året fasit som fremkommer som det og år inneværende ijanuar gis som svarene de mellom sammenheng liten svært er Det mening. liten år, gir iinneværende om lønnsomheten dette. på svar ågi ønsker ikke som bedrifter sluttføres. sluttføres. alt før kommer som bedrift enkelte i den revisjoner mange er det men da, mer langt

- - nominelle tall viser Nasjonalregnskapet at at Nasjonalregnskapet viser tall nominelle 1.8. I figur se petroleum, av utvinning til tjenester og bergverk industri, i næringene lønnsomheten for utvikling stabil relativt en tall egne SSBs viser I Nasjonalregnskapet oppfatningene. sterkeste mot de Vi iår. advarer oppgjøret lønns- momenter før blir også deretter som og iindustrien, seg utvikler lønnsomheten om hvordan meninger klare har sjeføkonomer og organisasjoner mange at Vi konstaterer gjennomsnittet fra tidligere år. enn lavere vært iindustrien totalrentabiliteten TABELL 1.1: etterpå. i årene enn finanskrisen før rett bedre var lønnsomheten at indikerer Tallene under konklusjoner. klare altfor trekke og årgangene siste de på blindt stirre bør andre eller vi verken at innebærer Dette revisjoner. store relativt for iblant utsettes Disse industrien. for regnskapstall har SSB årene. årene. siste de seg forsterket har tendensen denne at og nye kontrakter, på om marginpress meldt har medlemsbedrifter Industris Norsk av Mange reallønnsvekst. høy med men hjemmemarkedet, på omsetningsvekst og eksportmarkedet fra omsetning stabil av preget vært også har Perioden industrien. i driftsmarginen fallende iden gjenspeiles også som noe negativ, svakt er ilønnsomhet utviklingen relative den at slik steget, bransjer nevnte tre ide produksjonsverdien har 2007. siden kroner Samtidig milliarder 80 og 70 mellom sett stort holdt seg har lønnskostnader) fratrukket (bruttoprodukt driftsresultat brutto 2012 2011 2010 USA Globalt India Kina Russland Japan Euro-sonen 2013 p 2009 2008 Driftsresultat/kontantstrøm 2007 gamleAvskrivning, regler Resultat før skatt, gammel før skatt, Resultat regler nye Avskrivning, Invester Resultat før skatt, ny skatt, før Resultat Skatt, ny Skatt, gammel Skatt, rosentpoeng

De siste tre årene har både driftsmarginen og og driftsmarginen både har årene tre siste De I ng pång 10 m

I ftsmarg

4,1 4,6 4,4 6,2 5,6 5,7 3,8

I llI

I n t

oner kroner oner +0,5 +0,5 2015 2015 otalrentab -0,3 -0,2 -0,2 -0,1 -0,1 -0,3 -0,2 -3,5 -3,5

12,3 3 000 000 2 000 000 1 000 000 3 000 000 8,1 4,6 5,9 5,7 5,5 3,5 280 000

2014 +0,3 +0,3 2016

-0,1 -0,1 -0,5 -0,5 -0,3 -0,3 -0,3

-2,5 -2,5 0,0 0,0 I l

0 0 I tet

3 000 000 1 400 000 1 400 000 1 600 000 1 600 000 392 000 432 000 2015 15

Norsk Industri • Konjunkturrapport 2015

2 500 000 000 1 380 000 1 280 000 1 220 1 120 000

372 600 372

341 600 341 2016

000 1 604 2 500 000 1 024 000 1 476 000 896 000 433 080 413 280 413 2017

2 000 000 1 180 800 1 180 1 283 200 283 1 346 464 716 800 716 229 376229 819 200 819 2018

1 Norsk Industri • Konjunkturrapport 2015 16 Norsk Industri • Konjunkturrapport 2015 FIGUR 1.8: til forutsetninger om priser, lønnsomhet og gode gode og lønnsomhet om priser, forutsetninger til viser fleste aller De år. to nærmeste de realiseres skal investeringer er, større at for forutsetningene viktigste omde hva spurt er Medlemsbedriftene investeringer. større gjennomføre å til villig mest er som i år omsetning økt venter som bedrifter det er overraskende ikke Og, år. iinneværende investeringsvilje med bedrifter det er ileverandørsektoren også Men oljeselskapene. til leverer ikke som ibedriftene investeringsvilje større litt det er forventet Som investeringer. gjelder det når stor så ikke er industrien av resten og oljeklyngen mellom Forskjellene nedenfor. omtale se månedene, siste de sendt har bedriftene som pressemeldinger av bekreftes dette og investeringer, større vurderer omsetning med vektet bedriftene av prosent 46 å investere. til villig mer noe er bedriftene store De år. neste eller iår investeringer større vurderer bedriftene 1/3 at av viser medlemmene fra Responsen i2014. kroner 35 milliarder var iindustrien ger investerin Samlede investeringsvilje. bedriftenes i økning jevn en vært det har årene siste år, de og i2014 mer mange på enn investerte Industrien OG ANDRE SEKTORER 1.4 INVESTERING I INDUSTRI årene. åtte siste de år per kroner milliarder 80 70 og mellom vært Lønnsomheten i industri, bergverk og tjenester til petroleum målt ved verdiskaping minus lønnskostnader har har lønnskostnader minus verdiskaping ved målt petroleum til tjenester og bergverk iindustri, Lønnsomheten

Mrd. kroner 10 20 30 40 50 60 70 80 90 0

2004K4 2005K1 2005K2 2005K3

2005K4 i industrien Brutto driftsresultat 2006K1 2006K2 2006K3 2006K4

2007K1 2007K2 2007K3 2007K4 2008K1 2008K2

- 2008K3 2008K4 2009K1 2009K2 Nasjonalregnskapet. av revidering en av del som industribedriftene for investeringstall historiske oppjustert SSB har Itillegg i2014, kroner figur. se 35 milliarder passerte bergverk og iindustri investeringene og i2009/2010, investeringstørken fra tilbake gradvis kommet har investeringsvilje Industribedriftenes avklares. må som premiss en noen for er ifinansmarkedet eller konsern ieget enten finansiering, til tilgang mens bedrifter, noen av eksplisitt nevnes rammevilkår Enkelte markeder. mer lønnsomt etter skatt ved at det fra 2014 fra det at ved skatt etter lønnsomt mer blitt har d) (saldogruppe imaskiner Investering ved iskatt investering maskiner Forbedring av etter lønnsomheten kroner. milliard en nærmere til Harvest Marine for Fosen på brikk fôrfa ny gassbasert en er Mongstad-raffineriet, av oppgradering av siden ved årene siste de gjennomført er som investeringen største Den ifastlands-Norge. investeringer istørre interessert mer industribedriftene gjort har eksportmarkedet på utvikling bedre og konkurrentland versus iNorge ilønnsutvikling forskjell lavere driftene, leverandørbe av inoen kapasitet økt for Behov 2009K3

KILDE: SSB, NASJONALREGNSKAP, NORSK INDUSTRI 2009K4 2010K1 2010K2 2010K3 2010K4 2011K1 2011K2 2011K3 2011K4 2012K1 2012K2 2012K3 2012K4 2013K1 2013K2 2013K3 2013K4 2014K1 2014K2 2014K3 2014K4 - - eksempler vil det være mange av i industrien. For iindustrien. av mange være det vil eksempler Slike kroner. 58 000 på år fem over skatt etter nåverdien 2014-reglene prosent). blir Etter åtte på avkastningskrav et med -57kroner år 000 fem på skatt etter (nåverdi avkastning positiv en ga om investeringene itvil være bedriften ville skatteregimet gamle det Med kroner. millioner tre på idekningsbidraget økning en få år, vil fem over kroner millioner ti til ny industrimaskin ien åinvestere vurderer som industribedrift En prosent. 27 til prosentpoeng ett senket i2014 som ble ifastlands-Norge næringslivet for skattesats lavere en trekker retning samme I skatt. etter lønnsomhet forbedret dermed har idisse investering og industrimaskiner, er igruppen driftsmidlene av %).20 Mesteparten år øvrige (avskrivningssats saldogruppe denne i prosent 30 på startavskrivning en ble innført mer lønnsomt etter skatt. etter lønnsomt mer 1.2: TABELL fortsatt men retning, iriktig skritt et er Dette selskapsskatt. lavere og startavskrivning av i2014 bedre innføring blitt med er sjonsutstyr produk og imaskiner investeringer for Vilkårene 24,5 til senkes prosent. selskapsskatten må avskrivningsalternativene to de mellom lik være skal to iår For skatten at gamle. de enn nye regler med høyere være skatten vil to iår Allerede iinvesteringsåret. skatt gir ikke nye regler kroner,mens 000 280 på skatt en gir eksempel ivårt regler gamle der investeringsåret, i skattebetalingen være vil avskrivningsregler gamle nye og mellom forskjellen store Den ut: slik se investeringen for beregningsgrunnlaget vil eksempel nevnte det India Kina Russland Japan Euro-sonen USA Globalt 2012 2010 2011 p 2013 2009 2008 2007 Driftsresultat/kontantstrøm Resultat før skatt, gammel før skatt, Resultat regler nye Avskrivning, gamleAvskrivning, regler Invester

Skatt, ny Skatt, gammel Skatt, ny skatt, før Resultat rosentpoeng

I ng pång 10 m Startavskrivning medfører lavere skattebetaling for en nyinvestering, noe som gjør investeringer i maskiner imaskiner investeringer gjør som noe nyinvestering, en for skattebetaling lavere medfører Startavskrivning

I ftsmarg

4,1 4,6 4,4 6,2 5,6 5,7 3,8

I llI

I n t

oner kroner oner +0,5 +0,5 2015 2015 otalrentab -0,1 -0,1 -0,3 -0,2 -0,2 -0,3 -3,5 -3,5

12,3 1 000 000 3 000 000 2 000 000 3 000 000 8,1 4,6 5,9 5,5 5,7 3,5 280 000

2014 +0,3 +0,3 2016 -0,5 -0,5 -0,1 -0,3 -0,3 -0,3 -2,5 -2,5 0,0 0,0 I l 0 0 I tet

- 3 000 000 1 400 000 1 400 000 1 600 000 1 600 000 392 000 432 000 2015 produksjonsutstyr foråvære konkurransedyk ut i2014.Bedriftenharinvestertmyenytt industri» somSiemensogNorskIndustridelte Glava varenavfinalistene«Norgessmarteste på ipraksis: eksempler påhvaindustriinvesteringenegårut mer konkurransedyktige.Bedrifteneergode investerer over500millionerkroner foråbli Glava ogYara Glomfjord ertobedriftersom industribedriftene hvertårharstore variasjoner. De 35milliarder kronene sominvesteres i I PRAKSIS INDUSTRIINVESTERINGER (KILDE: GLOMFJORDINDUSTRIPARK.NO) investering somtrolig blirrundt50millioner. 15 millionersamtnyttlosseanleggiPKL,en på ca26millioner, gasskjøleriSyre Btilomlag sentralkjeler isyrefabrikken medenprislapp men tilomlag80millionerkroner, installeres skal detleggesnyvannledningfraHydrodam av kompressorer isyrefabrikken. Fremover av kaien,i201380millionerkroner tilbytte til fosfatflex,i201290millioner renovering 2007. I2008investertebedriften100millioner bl.a. 20millionerkroner tilny, storsyretank i av kostbartproduksjonsutstyr frem til2018, sjonsanlegget, bådeivedlikeholdogutskifting millioner kroner ioppgraderingavproduk Yara Glomfjord harinvestertflere hundre dering avfabrikkiStjørdal. i Askimogover100millionerkroner ioppgra avfabrikkanlegget systemet, enmodernisering fabrikk iSpydebergfordetnyeTrollveggen- tig, bl.a.nyttoppfangerutstyrforglassvatt,ny

2 500 000 000 1 380 000 1 280 000 1 220 1 120 000 372 600 372 341 600 341 2016

000 1 604 2 500 000 1 024 000 1 476 000 896 000 433 080 413 280 413 (KILDE: GLAVA.NO) 2017

2 000 000 1 180 800 1 180 1 283 200 283 1 346 464 716 800 716 229 376229 819 200 819 - 2018 - - - 17 1 Norsk Industri • Konjunkturrapport 2015 Norsk Industri • Konjunkturrapport 2015 22 18 Norsk Industri • Konjunkturrapport 2014 Norsk Industri • Konjunkturrapport 2015 HEXAGON RAGASCO AS RAGASCO HEXAGON å gjøre slik at vi beholder kompetanse, utvikling utvikling kompetanse, beholder vi at slik å gjøre kostnadsnivå. lavere et iretning regionene/landet av ut løftes ikke og regionen/landet til legges utstyr og maskiner bygg, i investeringer slik at potensielle infrastrukturstøtte med inn ågå viktig det gjør kostnadsnivået norske sær- Det finansieringssiden. på tiltak stimulerende gi å og etc. ikommuner/fylkeskommune prosesser tive administra- til hensyn med både lokalt investeringer videre for rette til ålegge samt bane, og vei på spesielt vi tenker Da iregionen. infrastruktur av ling produktivitet. og kostnader på fokus høyt ende gjennomgå- et åha til vi kommer eksportandel høye produkter. våre for markeder nye av utvikling samt ransekraft, konkur- åsikre for prosesser og produkter dagens av videreutvikling og innovasjon på fokus stort ha Ragasco I2015 Hexagon vil gasselskapene. og olje- statseide største de av noen til og gass, butan og propan av distributører internasjonale ledende til leverer selskapet og fullautomatisert er Raufoss på Produksjonen (LPG-beholdere). i kompositt propanbeholdere/trykktanker av salg og produksjon ! Her har også Norsk Industri en særlig viktig jobb jobb viktig særlig en Industri Norsk også har Her videreutvik- om særskilt vi ber myndighetene Fra bedriftens og kostnadsnivå særnorske vårt Pga. BEDRIFTSEKSEMPEL:

Mrd. kroner 10 15 20 25 30 35 40 45 50 0 5 RAGASCO AS RAGASCO ØKONOMIDIREKTØR HEXAGON FRIDTUN, KRISTINE IDUN oljerelaterte næringer. oljerelaterte ikke- på iNorge produksjon og 2006K4

er verdensledende innen 2007K1 2007K2 2007K3 2007K4 2008K1 2008K2

2008K3 Industriinvesteringer 2008K4 2009K1 2009K2 2009K3 2009K4 2010K1 2010K2 2010K3 årene. årene. mv. siste de kraftforsyning enn industrien for takt høyere i investeringene øker viser figuren 2010, fra som og jevnt FIGUR 1.9: tilgang på viktig kompetanse for vekst. for kompetanse viktig på tilgang generell og internt, organisasjonen eksempel for som med henge skal som elementer viktige og andre mange det er vekstfase Ien raskt. for vokse å ikke ønsker vi Men marked. større et ånå for omega og alfa er Synlighet våre. produktene kjøpt derfor og oss på oppmerksomme blitt flere har slik prisutdelinger, andre ved utmerkelser fått også har i2012, 2013Vi 2014. og både Gasellebedrift til kåret ble Næringsliv Dagens av vi at til ført har som noe seg. stabiliserer den hvor og seg utvikle vil kursen euro- hvordan på spente veldig derfor er Vi i euro. da betaler vi og iEuropa garn kjøper Vi utfordring. 2015. i nettbutikken vil gjennomgå ytterligere forbedringer viktig, netthandelen er Samtidig historie. unike vår i del ta får de hvor brygga og vår sjøbua besøker Mange dette. for tiltak konkrete har vi av, og mer enda åta jeg ønsker i beslutningsstadiet markedet Dette hit. kommer utland og inn- fra turister Atlanterhavsveien, av storeFlere industriinvesteringer foran. ligger som året i området dette på strategi vår merke vil Markedet i regnestykket. og merkevarebygging. mer ivurderingen med og tas vekst ha vil som maskiner av selskap skattlegging et er Vi året. dette på fokus spesielt ha ved vil elementene vi alle område må selskapsskatten av reform et er også produktutvikling at vi ser nye, til opp oss en med Iforbindelse attraktive. mer er land andre knytte og kunder våre åivareta For flere. mange i investeringer tilsvarende at til særskatter norske for tilgjengelig og synlig mer enda åbli av opptatt fortsatt bidrar maskiner på eiendomsskatt med I2015 vi er kulturarv. norsk god på bygget historie ikommuner eller lang en har formuesskatt med For eiere Selskapet ull. innenfor kvalitetsprodukt iSverige. bedre et investeringer for som markedet betingelsene er regionale idet spesielt fotfeste godt et fått har merkenavn som Lanullva at ser vi og økning markant en hatt har produkter Våre ha! vil folk som ullkolleksjon en UTVIKLET HAR VI verdensledende produksjonsteknologi. Første del del Første produksjonsteknologi. verdensledende norskutviklet med Karmøy på aluminiumsverket av utvidelse en planlegger Aluminium Hydro Fosen. på nybygde den fra mønster etter fôrfabrikk en ytterligere med arbeider i2015. kroner Harvest millioner Marine 100 enn mer på utvidelsesprosjekter og derings- oppgra igang setter som industribedrifter andre er Exxon og Boliden Hunton, Glava, Borregaard, Tizir, årene. nærmeste de iNorge sjonskapasitet iny produk milliardinvesteringer for ågå til komme kan de at varslet har industribedrifter større Flere Herøya. på ny salpetersyrefabrikk i2014, største i den av dobbelte bl.a. det enn mer på investering en igang satt iår har Yara 2010K4 ! Vi har de siste tre årene opplevd en sterk vekst, vekst, sterk en opplevd årene tre siste de har Vi en er nå ser vi svingningene de med Valutakursen inærheten åligge heldig så vi er salgsarena Som 2011K1

KILDE: SSB, NASJONALREGNSKAP 2011K2 2011K3 BEDRIFTSEKSEMPEL:

Industribedriftene har investeringene økt Industribedriftene 2011K4 2012K1 2012K2 2012K3 Industri 2012K4 EIER VINJE ULLVAREFABRIKK AS ULLVAREFABRIKK VINJE EIER LYNGSTAD, ANNE GUNN blir et spennende år for oss! for år spennende et blir 2015 ibedriften. egenkapital 2013K1

Økonomisk har vi en solid solid en vi har Økonomisk 2013K2

2013K3 Kraft mv. 2013K4 2014K1 2014K2 2014K3

- - for veksten i Norge de siste årene. Både for for Både årene. siste de iNorge veksten for motor en vært har petroleumsinvesteringer Økte ipetroleumsinvesteringene. fallet Sverdrup-feltet Johan av utbyggingen demper 2015. mye gjennom åbety Heldigvis fortsette vil og økonomi, norsk påvirket allerede har petroleumsinvesteringer og ioljepris Nedgangen INVESTERINGER 1.5 FALLET I PETROLEUMS- årene. nærmeste de betydelig stige kunne industriinvesteringene vil i gang satt blir investeringer store slike flere Hvis ennå. offentlige er ikke som iNorge, investeringsplaner større med arbeider medlemsbedrifter Industris Norsk av Flere milliardinvestering. en bli fall så i2015, i iverksatt vil bli det og kan prosjektet av KILDE: NORSK INDUSTRI 1.10: FIGUR 1.11. figur se annet, et til år ett fra investeringer ireduserte kroner milliarder 40 over på fall, høyere enda forventer analytikere Enkelte kroner. 30-35 milliarder tilsvarende 15 med prosent, redusert åbli investeringsnivået i2014. kroner I2015 milliarder forventer 220 på var Petroleumsinvesteringene sektoren. til leverandørindustrien for og oljevirksomheten Aktivitetsfallet i V&M-markedet har vært svært utfordrende for denne delen av industrien det siste året. året. siste det industrien av delen denne for utfordrende svært vært har iV&M-markedet Aktivitetsfallet 100 120 20 40 60 80 0 .hlå 031 avr21 2.halv 1. halvår 2014 2. halvår 2013 Prosentvis nivå, 2. halvår 2013 = 100 Prosentvis nivå,2.halvår2013 &-akdt–omsetning V&M-markedet –

r21 .avr21 2.halvår2015 1.halvår2015 år 2014 nærmere omtale av denne i kapittel 2.3. 2.3. ikapittel denne av omtale nærmere se petroleum, av utvinning til tjenester for bransje iegen plassert er ileverandørbedriftene stillingene av Mange stillinger. 10 ca av 000 permittering og nedbemanning varslet samlet det er ter. Hittil ileverandørbedrif og ipetroleumsutvinning ting sysselset redusert er i petroleumsinvesteringene fallet av virkningen samfunnsmessige største Den $70/fat. på oljepris en med fremover iårene skrinlagt åbli for ifare står dollar milliarder 1000 for petroleumssektoren innen prosjekter at ifjor 16. desember skrev Times Financial gassfelt. iolje- og i investeringene nedgang tilsvarende en være det vil Internasjonalt år. to-tre innen oppgang en med stabilisering en forventes det så tid, ubestemt på utsettes eller V&M stoppes innenfor oppgaver alle ikke kan Imidlertid året. gjennom ytterligere falle 2015 av kanskje kan starten og ved nivået dette på nede åvære fortsatt ut til ser V&M-markedet aktører. mange for omfattende vært har permitteringer og oppsigelser gjennom ressurstilpassinger og året, siste det industrien av delen denne for utfordrende svært vært har 2014. Dette halvår 2014 annet til halvår første fra tredjedel en over med aktiviteten falt (V&M), offshore modifikasjon og vedlikehold Innenfor -

- 19 Norsk Industri • Konjunkturrapport 2015 20 Norsk Industri • Konjunkturrapport 2015 FIGUR 1.11: av norsk økonomi i 2015 og 2016. Prognosemakerne har ulikt syn på utviklingen særlig i2016. særlig utviklingen på syn ulikt har i2015 2016. økonomi og Prognosemakerne norsk av faser. iflere ut bygget bli vil Feltet • like sør iNordsjøen lokalisert er Feltet • JOHAN SVERDRUP-FELTET FAKTA OM 100-120 er én ifase Investeringer • milliarder kroner.milliarder Mongstad. sannsynligvis land, på prosessanleggene til tilknytning en ha vil Feltet tonn. 45 000 og tonn 26 000 mellom varierer stålunderstell m 2300 mellom varierer plattformdekkene på mål Ytre boligplattform. en og enen stigerørsplattform boreplattform, En prosessplattform, broer: med sammen knyttet plattformer fire av bestående feltsenter et omfatter fase i første 2015. iår Utbyggingen allerede å skje ventes av brønnrammer installasjonen 2019, iår mens produksjonen av oppstart ha vil utbyggingsfase Første m. -120 110 km 200 ca på utstrekning en har 155 Feltet km. er Karmøy på land til avstand Korteste Stavanger. av vest 59.for breddegrad, 2 og 3 500 m 3500 og Størrelsen på nedgangen i petroleumsinvesteringene vil være en svært viktig faktor for utviklingen utviklingen for faktor viktig svært en være vil ipetroleumsinvesteringene nedgangen på Størrelsen 2 , og vanndybden i området er er iområdet vanndybden , og Mrd kr 100 120 140 160 180 200 220 240

2 , og totalvekten inkl. inkl. totalvekten , og 0221 0421 0621 082019 2018 2017 2016 2015 2014 2013 2012 Lavere petroleumsinvesteringer SSB Norsk olje og gass og Norsk olje 2015 blir et utfordrende år for leverandørindu- for 2015 år utfordrende et blir januar. av utgangen ved permitterte prosent tolv og ansatte fast av oppsigelse prosent 33 55 er underleverandører, hos oljepris, prosent i fallet pga. fjernet er som stillinger 2000 om lag av at viser Forening) Stillasentreprenørenes og Isolerings- (Korrosjons-, KIS innen bedrifter våre fra oversikt En ansatte. fast av nedbemanning gjennomføre også vil bedrifter noen og betydelig, innleide antall redusere vil bedriftene Disse ren. petroleumssekto til tjenester og produkter leverer som medlemsbedrifter mange har Industri Norske Norge på «Asia-prosjektene», og det vil ikke være være ikke vil det og «Asia-prosjektene», på Norge i gjøres som sluttarbeider av omfang betydelig et vært det har Erfaringsmessig idriftsettelse. og «hook-up» for kontrakter påfølgende med Asia, hjem fra kommer prosjekter Mange Syd-Europa. og iAsia utbyggingene disse til aktiviteten mye av er Grieg av unntak Med Krogh. Gina og Polarled Hansteen/ Aasta Grieg, Edvard Linge, Martin Aasen, Ivar Goliat, igang; utbygginger større flere være Sverdrup, I 2015 Johan av siden ved det, vil konkurransekraft norsk feltutbygginger, nye Pågående ioljepris. utviklingen til knyttet usikkerhet stor fortsatt med og aktivitetsnivå lavere med strien OD DNB SSB, Konjunktur

- (EPma) frem til planlagt produksjonsstart i2019. produksjonsstart planlagt til frem (EPma) innkjøpsledelse og prosjektering for kontrakten omfattende og viktige svært den selskapet inngikk 21. design. januar og engineering tidligfase- for engasjert ble tidlig Solutions Aker 2019. i oppstart planlagt med drift, og utbygging for plan ambisiøs en satt har partnere og Statoil levetid. feltets ihele verdiskaping og industri norsk for bærebjelke en være vil og sokkel norsk på nene fun største de av et er Sverdrup-feltet Johan utbyggingen Sverdrup- Johan av Effekten sammenheng. idenne plattformen første den bli vil Goliat prosjektene. pågående de av enkelte gjelder også om dette overaskende med norske og utenlandske leverandører for å for leverandører utenlandske og norske med både leverandørkjeder veltrimmede og gode utviklet årene to siste de har Tilbyderne disse. av noen få skal miljøer norske om også at håp et er det og om plattformdekkene, konkurransen til seg åforberede med jobbet blitt tid ilang er Det leverandørmiljøer. norske for uttelling og linger tilde ytterligere på tro stor har Industri Norsk prosjektet. til veranser industrile norske på uttelling god for muligheter gi leverandørindustri, om norsk har Statoil og selskapet innsikten og kunnskapen med sammen dette, vil Sverdrup-utbyggingen, Johan av deler store for innkjøpsansvaret fått har Solutions Aker Når har. selskapene konkurransekraften globale den det viser kontraktene, fått har nå de når og megaprosjektet, av tidligfasen med lenge jobbet allerede har Kværner og Solutions Aker stålunderstell. et ytterligere av om levering intensjonsavtale en de har dette 2017. sommeren leveres skal Utover Understellet kroner. milliarder to på er kontraktsverdien og bygget er som største de av et blir Understellet stigerørsplattformen. til stålunderstell av leveranse på kontrakt tildelt Verdal Kværner fikk Samtidig feltet. hele for gangbroer og sammenkoblinger til itillegg fase, første Sverdrup-feltets Johan til prosessplattformdekket og stigerørs- for ledelse innkjøps og prosjektering omfatter Kontrakten kroner. 4,5 milliarder på er Kontraktsverdien sene for tilgang til forskningsmidler. Vi møter møter Vi forskningsmidler. til tilgang for sene proses- åforenkle til myndighetene oppfordrer Jeg økonomi. sterk krever som noe områder, alle i anlegg av prosjektering for verktøy og metoder leverandører i fremtiden. Vi ønsker å forbedre norske for suksess for krav et være vil som noe luseutfordringer. og rømmingsproblematikk ivaretar som kvalitetsprodukter utvikle og løsninger bedre åfor- på derfor satser Vi myndigheter. og kunder fra både økende, er kvalitetskravene at opplever Vi kunder. våre til løsninger forbedrede av utvikling og nyskaping av opptatt vi er næringen denne til leverandør Som fremover. iårene hovedfokus et er næringen. ihavbruks- kunder våre hos vekst sterk oss å tilpasse for iSpania, og Shetland på norskekysten, hele langs produksjonskapasitet vår øker Vi oppdrettsanlegg. til utstyr annet og dødfiskhover taknett, ninger, skreddersydde fortøyninger, avlusningspresen- leverer og Dyneema® og iNylon oppdrettsnøter AQUACULTURE MØRENOT ! Havbruksleverandørene har stort fokus på FoU, FoU, på fokus stort har Havbruksleverandørene ihavbruksnæringen innovasjonstakt og Utvikling BEDRIFTSEKSEMPEL: ADM. DIR. MØRENOT AQUACULTURE AS AS AQUACULTURE MØRENOT DIR. ADM. JACOBSEN, LUND BENTE hele veien. utviklingen av iforkant være må leverandører i lavkostland og fra konkurranse større stadig produserer notlin og og notlin produserer - - - - realisere effektiviseringsgevinster som kommer hele hele kommer som effektiviseringsgevinster realisere kan vi tror Jeg omstilling. til kapasitet mindre ofte gir vekst kontinuerlig med år Mange endring. og effektivisering for mulighet en som situasjonen på åse velger Jeg måte. mulig best på kunder våre åstøtte for produktutvikling og effektivisering i åinvestere derfor fortsetter vi og fremover, år imange vedlikeholdes skal som land på og havs til både anlegg er Der gassindustrien. og olje- innen måte. god en på ivaretas drift effektiv og sikker som samtidig kostnader redusere å for mulighet vår til hensyn med faktor viktig en derfor er kunder våre med planlegging integrert og samarbeid Tett mulig. best drift vår å dimensjonere mulig det gjør igjen som forutsigbarhet større eller effektivitet økt med kompenseres må kontrakter ivåre risiko Økt ivolum. svingninger store til knyttet kostnader åbære til evne begrenset og het lønnsom- lav vist har som bransjen av delen denne leveranser. våre åforbedre for systemer og prosesser arbeids- egne av endring og oppgradering omfatter 2015 og hele gjennom pågå vil Omstillingsprosesser effektiviteten. øke og kostnader åredusere for tiativ forbedringsini- og bemanningen iverksatt redusert vi har forbindelse Iden vekst. sterk med år mange etter krevende er som noe aktivitetsnivå, lavere et oss åtilpasse for behov hatt derfor har Vi tid. kort på redusert betydelig blitt har etterspørselen ettersom i fjor, enn usikre 2015 mer for utsiktene er bildet korte Idet landanlegg. på og sokkel norsk på både vedlikeholdsavtaler langsiktige har Selskapet brannbeskyttelse. passiv og overflatebehandling tilkomstteknikk, og stillas isolasjon, omfatter som Bilfinger Industrier er markedsleder for ISO-tjenester gassindustrien. og iolje- markedssituasjon drende utfor- en oss åtilpasse er I2015 HOVEDFOKUS VÅRT ! Vi har tro på langsiktige utviklingsmuligheter utviklingsmuligheter langsiktige på tro har Vi for viktig særdeles øvrig for er Forutsigbarhet BEDRIFTSEKSEMPEL: NORGE AS, OIL & GAS DIVISION &GAS OIL AS, NORGE INDUSTRIER BILFINGER DIR. ADM. TYBERØ, H. TOVE forbedre oss. oss. forbedre å til perioden denne bruker bevisst vi hvis gode til industrien 21 21 Norsk Industri • KonjunkturrapportNorsk Industri 2014• Konjunkturrapport 2015 22 Norsk Industri • Konjunkturrapport 2015 år. Oljeprisen falt den gang ned mot USD/ 50 ned gang den falt Oljeprisen år. et nærmere på iordretilgangen tørke var det om selv perioden, gjennom aktivitet høy sikret som ordrereserver langsiktige hadde verft og teknologileverandører fleste de men finanskrisen, under nedgang mindre en var Det markedet. internasjonale det og nasjonale idet vekst parallell en vært har det og markedssegmenter, fleste de gjelder Dette årene. ti siste de vekst eventyrlig en hatt har gassbransjen olje- og til rederivirksomhet og verft maritime leverandørindustri, Norsk år ti siste de vekst Eventyrlig FOR OLJEKLYNGEN 1.6 SITUASJONEN FREMOVER plattformdekkene. av bygging for konkurransekraft og kapasitet ha årene fremover. årene i aktivitetsnivå stabilt et til bidra bør og fortsatt, tiår imange produsere skal disse av Mange år. tre til to av 85 iløpet til øker som antall et idrift, felt 79 er Det Midt- Nord-Norge. og Vestlandet, på spesielt leverandørklyngen, norske iden viteten akti imye av grunnplanken egentlig er markedet Dette sokkel. norsk på idrift feltene på arbeid modifikasjons og vedlikehold forsyning, drift, leting, av består markedet Dette utenom nybygg. marked stort et også er det men sokkel, norsk på investeringsnivået av påvirket sterkt naturligvis er iNorge Leverandørindustrien inye felt. ringer investe fremst og først menes sokkel, norsk på iinvesteringsnivået om endringer snakkes det Når sokkel på norsk aktivitetsnivå Fremtidig prosent. 60 ca utgjorde iNorge aktivitet på omsetning kroner,hvorav 529 milliarder til net ble i2013 bereg forstand ibred oljeklynge norsk for internasjonalt og nasjonalt Totalomsetningen ikontantstrøm. vekst tilhørende med sjonsvekst om produk oljeselskaper fleste de fra ønske sterkt et av drevet ble initiert, modifikasjonsprosjekter og nye utbyggings- og nytt, på vurdert og skuffen ut av tatt ble raskt prosjekter USD/fat. Planlagte mot 100 tilbake raskt forholdsvis kom men fat,

- - - - - Pågående nye feltutbygginger, feltutbygginger, nye Pågående jf. redusert, blitt har sene og investeringsprogno akselerert, dette har gen oljeprisnedgan dramatiske den Med forskjøvet. eller stoppet er prosjekter rekke en og nedgang, aktivitets en opplevd leverandørindustrien har priser og kostnader på press sterkt et til I tillegg opp. ransekraften konkur og ned kostnadene får bransjen at for løsninger og teknologi konsepter, erfaringer, sine med bidra kan leverandørindustrien at sentralt er Det kostnader. reduserte og effektivitet bedret å få til muligheter om betydelige enighet og forståelse felles en det er på, fokus satt er det som områdene av På mange leverandørene. med samarbeid i tett skjer prosessen at avgjørende er det mener Industri Norsk programmet. av inkludert også industrien ble leverandør hvert etter men dringsprogram, forbe internt stort et dette var med begynne 2016. med og å USD Til fra 1,3på milliarder besparelser årlige gi og ned kostnadene skulle (STEP) effektivitetsprogram og teknologi- Statoils Gjennom åfalle. begynte oljeprisen før siden, år ett for kostnadsjakt aktiv en startet Statoil nal. internasjo og nasjonal både ier kommet har sjen bran Kostnadsutfordringen kapitalbegrensninger. tilhørende med kontantstrøm negativ gir som ioljepris fall dramatisk og raskt et og nadsnivå kost høyt et bl.a. skyldes Dette tiden. siste den nedjustert kraftig blitt har Investeringsprognosene oljeprisfall og aktivitetsnedgang hosKostnadskutt oljeselskapene, Mariner-feltet på UK-sokkel til Asia. Det var var Det Asia. til UK-sokkel på Mariner-feltet til plattformdekket for kontrakten store den også Statoil plasserte Itillegg verft. norske hos ble plassert åtte de av Grieg-prosjektene Edvard og Gudrun Kun iAsia. havnet plattformdekk åtte av seks at med endte Det sterk. svært tidspunktet dette på var Kronekursen skipstyper. tradisjonelle på Kina bl.a. fra konkurranse stor pga. sjekter, gasspro olje- og store innen kontrakter å vinne for offensive svært tiden den på var i Sør-Korea, verftsmiljøene store tre de spesielt leverandører, Asiatiske disse. av fleste ide medeier eller operatør var Statoil siden. år tre til to for sokkel norsk på nye prosjekter mange for tildelt kontrakter og investeringsbeslutninger ble tatt Det konkurransekraft norsk kap. 1.5. kap.

------under bygging enn det som ble lagt til grunn. til ble som lagt det enn bygging under ressursbruk og oppfølging ekstra for behov større et med men kvalitet, og tid på levert blitt langt så har prosjekter egne Statoils eksemplene. verste de av en er Goliat der forsinkelser, og overskridelser store hatt har iAsia gjennomført prosjekter enkelte at også viste Rapporten fremover. i tiden sokkel norsk til leveranser på konkurransedyktige være kan leverandører norske at viste i analysen Konklusjonene Norge. fra levering kontra Asia i fabrikasjon ved totalkostnaden faktiske den av vurdering og konkurransesituasjonen av analyse grundig en også gjennomførte Energy Rystad myndighetene. fra tiltak til forslag og verft) offshore- (norske selv industrien hos både tiltak og forbedringsområder anbefalte konkrete utarbeidet Arbeidsgruppen Rederiforbund). Norges og gass olje og Norsk Industri, Norsk (LO, KonKraft-regi i arbeidsgruppe egen en ned ble satt Det leverandørkjeder. egne sine av gjennomgang samt tivitetsforbedringsjakt produk og kostnads- offensiv påfølgende en med iselskapene diskusjoner strategiske umiddelbart medførte kontraktene tapte Disse verftmiljøer. norske til ble satt disse av flere ikke at bedrifter leverandør norske for skuffende og overaskende m.m. inkl. rederier 1.12: FIGUR Norsk og internasjonal omsetning og salg fra norsk-baserte leverandørbedrifter til olje- og gass-bransjen gass-bransjen og olje- til leverandørbedrifter norsk-baserte fra salg og omsetning internasjonal og Norsk KILDE: RYSTAD ENERGY «INTERNASJONAL OMSETNING FRA NORSKE OLJESELSKAPER», RAPPORT TIL OLJE- OG ENERGIDEPARTEMENTET OKTOBER 2014. OKTOBER ENERGIDEPARTEMENTET OG OLJE- TIL RAPPORT OLJESELSKAPER», NORSKE FRA OMSETNING «INTERNASJONAL ENERGY RYSTAD KILDE: 100 200 300 400 500 600 0 Total omsetning fra norske Total leverandører omsetning 0020 0420 0821 2012 2010 2008 2006 2004 2002 2000 Norge Internasjonal omsetning Milliarder kroner, nominelle verdier - - en sammenligning av to relativt like prosjekter prosjekter like relativt to av sammenligning en vist FMC har GE-timer. interne 37 000 trengte den tilsvarende turbinen til petroleumsindustrien mens GE-timer, interne 5000 ga som kasjoner Turbinen til kraftindustrien hadde kravspesifi produkter. helt identiske nesten turbiner, MW 100 to leverte Electric General at med eksempelet Lund Helge brukte ONS, iStavanger, oljemessen Under ellers. iindustrien enn petroleumsbransjen i kostnadsnivå høyere på eksempler er Det kostnader særegne Oljeindustriens tusjonene» som i sin tid ble etablert nettopp nettopp ble etablert tid isin som tusjonene» «insti kjente mest de Standardkontrakter og NORSOK er sokkel For norsk virkemidler. deres på myndigheter av gjøres vurderinger og enkeltselskaper, og bransje hos lengst for gang i er Forbedringer udiskutabelt. er i bransjen standardisering ytterligere og industrialisering effektivisering, kostnadsreduksjon, for Behovet løsninger. skreddersøms enn snarere løsninger og standarder FMC sine aksepterte kunden hvis leveransetid, og dokumenter antall itimeforbruk, reduksjon prosent 50 95 og 20, henholdsvis hvor FMC observerte krav sifikke kundespe og standarder FMCs henholdsvis med -8 % -9 % CAGR 2010-2013 ~14% 2010-2013 Internasjonal omsetning CAGR Norge 11% 16% - - - 23 Norsk Industri • Konjunkturrapport 2015 24 Norsk Industri • Konjunkturrapport 2015 rer og arbeidstakere. og rer leverandø oljeselskaper, –myndigheter, aktørene alle mellom igrensesnittene iforbedringer ligger (50 %). gevinstene store De løsninger tekniske av (35 forenkling og %), innovasjon tiltak samt skala og industrialisering (15 %), standardisering, og prosessforbedringer kostnadsoptimalisering innen potensialet er vurderinger, og erfaringer på Basert viktig. konkurransekraft økt og reduksjon kostnads er bransjen og bedrift enkelte For den forbedringsprogrammer. selskapsspesifikke utover sokkel norsk på kostnadsreduksjon for De restriktive tiltakeneomfatter: egen forskriftogforvaltesavUD. 12. september. erregulert gjennomen Tiltakene på linjemedtiltakeneinnførtavEU31.juliog tiltakene 10.oktober. Detnorskeregelverket er Russland 15.augustifjorogbesluttetåskjerpe jord, innførteregjeringen restriktive tiltakmot I kjølvannetavRusslandsinvolveringpåukrainsk RUSSLAND MOT SANKSJONER Restriksjonerforrussiskoljeindustri: • Våpenembargoogforbudmotsalgavfler • Forbudmotimportavvarer fraKrimellerSe • Frysingavpengerogformuesgoderforbud • juridiske personeriRussland. bruksvarer tilforsvarsindustrienogfysiske Sevastopol. av vissetyperutstyrogteknologitilKrimeller tur påKrimelleriSevastopol,samtmotsalg vastopol, forbudmotfinansieringavinfrastruk der forvissefysiskeogjuridiskepersoner. mot ågjøre tilgjengeligpengerogformuesgo – – – – personer. lige verdipapirer utstedtavenkeltejuridiske nansiell bistandknyttettilvisseteknologier. flytende innretninger). og komplettering,leveringavspesialiserte Russland (boring,brønntesting,logging og -utvinningellerskiferoljeprosjekter i -utvinning pådyptvann,arktiskoljeleting ring avvisseteknologiertilbrukiRussland. Forbud motkjøp,salgmv. avvisseomsette Krav omforhåndstillatelseforfagligellerfi Forbud motvissetjenesterforoljeletingog Krav omforhåndstillatelseforsalgellerleve -

- -

------AV NORSK INDUSTRI) AV NORSK OMSKREVET NOE OG FORKORTET NETTSIDER, UDS (KILDE: vil bidra til større kostnadseffektivitet og bedre bedre og kostnadseffektivitet større til bidra vil Standardkontraktene Industri). Norsk og Statoil mellom avtale bilateral en for (i stedet parter var som Industri Norsk og olje gass og Norsk var det at ved sokkel norsk for innført standardkontrakter I 2011-2012 av bruk for regime nytt ble et gjennomføring. effektiv for behov leverandørenes og oljeselskapenes mellom balanse og risikodeling gjennom effektivitet økt sigbarhet, forut Videre perspektiv. er målet internasjonalt og nasjonalt iet prosjekter av gjennomføring i kostnadseffektivitet åsikre for middel et er Standardkontraktene 80-tallet. av slutten fra torie his en har sokkel norsk på Standardkontraktene Merinformasjon • Foreksportøreravvarer,teknologiogtje • Søknaderomlisensogforhåndstillatelse • Vær oppmerksompå: rekategorier tiloljeindustrieniRusslandkrever nester tiloljeindustrien: være totilfire uker. forhåndstillatelse. Behandlingstidforventeså forhåndstillatelse. Detergratisåsøkelisensog eksportører ivissetilfellermåsøkeUDom telefon 23951050. de restriktive tiltakenekanrettes tilUDsservice [email protected] av derestriktive tiltakenekanrettes til eksport. følge forsendelsenogfremvises Tollvesenet ved utstedesibrevs formogmå 2014. Tillatelsen kontrakt elleravtaleinngåttfør16.august oppfyllelse avenforpliktelseihenholdtil IV. UD kangitillatelsedersomeksportengjelder rier erdefinertiRussland-forskriftensvedlegg forhåndstillatelse fraUD.Listemedvarekatego Generelle henvendelserknyttettilhåndhevelse De restriktive tiltakenemedfører atnorske – som finnespånettsidenetilUD. Alt ovennevnteeridetaljpresisert itiltakene . Andre henvendelserknyttettil Eksportavvisseva

------26 Norsk Industri • Konjunkturrapport 2014 svingninger i markedet. Dette skyldes hvor skyldes Dette imarkedet. svingninger for følsomhet varierende segmenter ulike innenfor har oljeservice og Leverandørindustri ulike markedssegmenter innenfor variasjoner Betydelig internasjonalt. og sokkel norsk på petroleumsvirksomheten for betydning stor ha vil standardkontrakter av videreutvikling for regime nytt Et kontrakter. øvrige til der betingelsene av del stor en å «speile» om plan om, med MODforhandles det NTK ten modifikasjonskontrak det er For tiden erfaring. vinner man som hvert etter sektorvis utvikles kan standardkontrakter av Bruken ministrasjon. kontraktsad enklere og anbud av effektivisering forenkling, gjennom prosjektgjennomføring opplever at det er mer ledige folk enn hva som som hva enn folk ledige mer er det at opplever vi og noe seg bedret har Den rekruttering. med jobber Vi personell. engelsktalende noe å benytte også for aksept gir grad istørre myndighetene at derfor ønsker og ressurser norske inok tak få å ikke egne rekker engelsktalende personell. Vi opplever i selv vi har iAberdeen avdeling Med sikkerheten. pga. dette personell, norsktalende kun bruke på land. industriprosjekter for vedlikeholdskontrakter langsiktige del en fått også offshore vedlikeholdsoppdrag til itillegg vi har offshore, mot rettet oppdrag større del en har vi om Selv up. hook Grieg Edvard og Aasen Ivar på både arbeid ha bl.a. vi vil itillegg med, er vi hvor Goliat på up-arbeidet hook starter sommeren Til offshore. 2/7s Eldfisk av ferdigstillelsen og Grieg Edvard av utbyggingen bl.a. på arbeid gjør og med er over. Vi frem- kontrakter flere åsikre for målrettet jobber vi foregående årene. de med nivået på mer i2014, oppnådde vi hva enn omsetning til forventninger lavere har Vi normalår. et som mer blir det 2015 at til er Forventningene året. hele gjennom personer 500-600 sysselsatte Aberdeen (UK). i samt iNorge, avdelinger flere har Selskapet ling. isolering,ISO-fagene; stillas og overflatebehand- NORISOL ! På ulike oppdrag offshore er det krav om å om krav det er offshore oppdrag ulike På men ordrereserve, god en foreløpig har Norisol Vi oss. for vekst betydelig med år et 2014 ble BEDRIFTSEKSEMPEL: er en av Norges ledende bedrifter innen innen bedrifter ledende Norges av en er

- - spesielt merkbar de siste månedene. månedene. siste de merkbar spesielt vært har som segmentene disse innen aktivitet av reduksjon er Det ut itid. skyves eller reduseres stoppes, kan fort som aktiviteter også er boring og leting modifikasjoner, vedlikehold, innenfor Segmentene det. merker først som disse det er ring kapasitetsjuste og behov Ved redusert maskiner. og utstyr av utleie og ingeniører, eller fagarbeidere er det enten ut personell, leier som selskaper naturligvis er segmentet følsomme mest Det somog rederier kunder. verft har borepakkeleverandørene mens kunder, som oljeselskap sett stort subsealeverandører har For eksempel tilbudt. blir som tjenestene og produktene for leveringstider og kunde er som hvem ileverandørkjeden, seg befinner selskapene underbygge for dette. å med ikke dessverre er permitteringsreglene nye de og yrker. Markedssituasjonen og fagområder andre til over går ikke og ibransjen blir folk at og dem. åpermittere for istedet folk, opp sier grad istørre bransjen at til ført har reglene nye de med Kostnadene opp. starter ter prosjek- nye før alle, åsysselsette klarer ikke vi hvor mellomperioder noen får ofte vi iat resulterer som noe svinger, Prosjektene tid. enhver til våre fagene alle for kapasitet rett ha og fagkompetanse riktig med prosjektene bemanne åkunne til hensyn med fleksibilitet krever ulikeav mange Dette prosjekter. bestående portefølje en med selskap et er Vi oss. for inntjening. vår på innvirkning klar en det har euro kostbar en Med mellom-Europa. fra skjer materialinnkjøpene der kontrakter flere har Vi oss. overflatebehandling. og isolering innen spesielt fagfolk trenger Vi markedet. i bevegelse mer er Det siden. år et for tilfelle var Det jobbes iherdig for å sikre nyrekruttering nyrekruttering åsikre for iherdig jobbes Det utfordringer på byr permitteringsreglene nye De for usikkerhet betyr ivalutakursen Svingninger ADM. DIR. NORISOL AS NORISOL DIR. ADM. KNAPPSKOG, MERETHE

- 25 Norsk Industri • Konjunkturrapport 2015 26 Norsk Industri • Konjunkturrapport 2015 fremst i Asia. Disse kommer til Norge i løpet av av iløpet Norge til kommer Disse iAsia. fremst og først bygging under prosjekter rekke en det er sokkel norsk Til kansellert. eller besluttet blir prosjekter at etter år to til ut ett svingningene markeds slår segmentet idette For leverandører varighet. lang med ordre og kontrakter store er stålunderstell og plattformdekk av Bygging markedet. dette ut på slå også vil vedlikehold på innsparing og leting på aktivitet redusert men årene, siste de voksende vært har og stabilt, mer er selskapene disse for Servicemarkedet marked. isvakt ned raskt går tilbud og aktivitet forespørsler, mengden men ordresituasjon, brukbar idag har selskapene Disse markedet. internasjonale idet omsetning sin av del betydelig en har leverandørene Disse år. to til ett på er ordrereserve horisonter, normal og lengre det er boreutstyr og subsea-produksjonsutstyr Innenfor benyttet. Innenfor havvind er det allerede allerede det er havvind Innenfor benyttet. aktivt blir bransjekunnskap og oljeteknologi hvor pilotprosjekter og teknologiprosjekter spennende Lerøy og Harvest Marine Salmar, som selskaper store bl.a. har havbruk Innenfor energiproduksjon. fornybar maritim og er havbruk som er interessante spesielt Områder markeder. nye fremvoksende i olje gassindustri og fra teknologi og kunnskap åbruke for muligheter av drevet er Dette keder. mar mot andre dreining leverandørindustriens imidlertid akselererer Markedsendringene manne. nedbe industribedrifter mange fremover, vil tid en olje gass og til leverandørindustrien for imarkedene aktivitetsnivå lavere generelt et Med markeder nye og Teknologioverføringer iRussland. aktivitetsnivået demper sanksjonene internasjonale de og kontrakter større frem jobber bedriftene norske de både fremover, ettersom itiden tilta vil Problemene leveranser. mange så stoppet ikke langt så har men uklart, noe er Regelverket krevende. mersielt kom er mot Russland Sanksjonene stort. er markedet og ioljeindustrien, kunder russiske med jobbet år over har leverandørbedrifter Flere idriftsettelse. og oppkopling ferdigstillelse, til 2015 perioden 2017 tjenester for behov til har og

- - - - Oljeprisnedgang i andre halvår 2014 i2015 inn og halvår iandre Oljeprisnedgang leverandørindustrien.» innenfor omstillingsprosesser vil krevende gi gassnæringen og iolje- skifte brått evt. et at om tvil liten derfor er Det oljeselskapene. som lingsvillige er ikke andre markeder nødvendigvis like beta Dessuten krevende. omstillingen gjør kostnadsnivå høyt et at frykter de at imidlertid påpeker Flere åpenbart har alternative bruksområder. som utvikling, teknologisk på fremme langt ligger som der. ikkehar Mange anvendelse utelukkende gassindustrien og olje- til tjenester og utstyr mye svært Tross selges alt næringer. andre til leverandør å bli til seg omstille kan gassnæringen og olje- til dustrien ileverandørin mange at ikke oss overrasker «Det 2014 skrev: vi der Konjunkturrapport til Vi viser natten? over markeder Nye på. videre bygge å kunnskapsbase solid en er petroleumsindustrien fra vedlikehold og drift og prosjekter store sektor, maritim teknologiutvikling, innen Erfaringene støtteordninger. bedre pga. land iandre gjort blir nå demoprosjekter pilot- og flere at ut til ser det og nyav teknologi, uttesting og pilotering for midler mer etterlyser Industri Norsk potensiale. stort med prosjekter med igang selskaper flere er havstrøm og tidevann fra energiproduksjon fornybar Innenfor design. maritimt og fartøyer styringssystemer, kabler, innenfor aktører norske etablerte godt bearbeidet og utviklet. nye blir som samtidig markeder i eksisterende konkurransekraft økt ut med styrket komme kan næringen at slik kostnader, og teknologi produktivitet, på press ekstra et også skaper tider Utfordrende idag. har de tjenesteområdene og produkt- de innenfor kunder og nye prosjekter mot markedsarbeidet åøke være vil selskapene fra innsatsen største Den potensialet. dette å realisere for konstruktivt bidra kan de der responderer tene myndighe at forventer og markeder iflere godt utnyttes kompetanse iat rapport) ifjorårets lysen (jf. ana potensiale stort et imidlertid ser Industri Norsk ioljeklyngen. ressurstilpasning umiddelbar en med logisk er det at skifte» «brått såpass er - - - - rapporten i oktober: i rapporten hoved- fra justeringer følgende med januar 20. iverdensøkonomien utviklingen av oppdatering en leverte (IMF) Fund Monetary International 14. av januar. Verdensbanken fra rapport en ifølge prosent 2,6 på havnet veksten mens prosent, 3,2 på vekst en forventet Verdensbanken redusert. ble gradvis økonomien verdens- for vekstanslag finansinstitusjoners og bankers Ulike iKina. vekst lavere av bremset ble iUSA vekst bedre Noe vekst. svak fortsatt har euro-sonen og veksten, reduserte Midtøsten i og Uro iUkraina forventet. enn svakere seg utviklet verdensøkonomien der 2014 år nytt ble et VERDENSØKONOMIEN I 1.7 UTVIKLINGEN KILDE: VERDENSBANKEN 14. JAN. 2015 14. JAN. VERDENSBANKEN KILDE: FIGUR 1.13: India Kina Russland Japan Euro-sonen USA Globalt 2012 2010 2011 p 2013 2009 2008 2007 Driftsresultat/kontantstrøm Resultat før skatt, gammel før skatt, Resultat regler nye Avskrivning, gamleAvskrivning, regler Invester

Skatt, ny Skatt, gammel Skatt, ny skatt, før Resultat rosentpoeng

Verdensbankens anslag er på tre prosents vekst for 2015, en markant økning fra 2,6 prosent ifjor. prosent 2,6 fra 2015, økning for markant en vekst prosents tre på er anslag Verdensbankens I ng pång 10 m

I Prosent ftsmarg 0,5 1,5 2,5 3,5

4,1 4,6 4,4 6,2 5,6 5,7 3,8 0 1 2 3

I llI

0221 0421 062017 2016 2015 2014 2013 2012

I Utviklingen iverdensøkonomien

n t

oner kroner oner +0,5 +0,5 2015 2015 otalrentab -0,1 -0,1 -0,3 -0,2 -0,2 -0,3 -3,5 -3,5

12,3 1 000 000 3 000 000 2 000 000 3 000 000 8,1 4,6 5,9 5,5 5,7 3,5 280 000

2014 +0,3 +0,3 2016 -0,5 -0,5 -0,1 -0,3 -0,3 -0,3 -2,5 -2,5 0,0 0,0 I l 0 0 I Realvekst

tet

3 000 000 1 400 000 1 400 000 1 600 000 1 600 000 392 000 432 000 til TTIP eller andre løsninger som sikrer dette. sikrer som løsninger andre eller TTIP til tilknytning norsk for aktivt jobber vi markeder, viktigste to våre på konkurrenter våre som rammebetingelser likeverdige får industri norsk at sentralt det er For oss året. av iløpet ferdigstille å håper man som (TTIP) investeringsavtale og handels- bred om en nå forhandler EU og USA prosentpoeng. 0,2 på anslag i2015 0,4 prosentpoeng på mot IMFs utvikling iøkonomisk oppsvinget største det for prognoser imidlertid har Verdensbanken India. og i Kina utviklingen økonomiske den for anslag høyere har Verdensbanken mens verden, tredje den av» i«resten fremover, særlig utviklingen økonomiske den til positiv mer generelt er IMF prosent. 2,6 i2014 prosent 3,3 med mot Verdensbankens historisk verdensøkonomien for anslag høyere et også 1.13. har IMF figur se prosent, 3,3 og prosent tre henholdsvis på anslag Verdensbankens i2016, 3,7 og 3,5 prosent på prosent over år noe i iverdensøkonomien vekst en nå forventer IMF 2015

2 500 000 000 1 380 000 1 280 000 1 220 1 120 000 372 600 372 341 600 341 2016

000 1 604 2 500 000 1 024 000 1 476 000 896 000 433 080 413 280 413 2017

2 000 000 1 180 800 1 180 1 283 200 283 1 346 464 716 800 716 229 376229 819 200 819

2018 27 Norsk Industri • 1 KonjunkturrapportNorsk 2015Industri • Konjunkturrapport 2015 28 2 Norsk Industri • Konjunkturrapport 2015 Norsk Industri • Konjunkturrapport 2015 Statistisk sentralbyrå viser at veksten kom hovedsakelig i fjerde kvartal. kvartal. ifjerde kom hovedsakelig veksten at viser sentralbyrå Statistisk 1.14: FIGUR For industrivarene kom økningen mot slutten av året pga. svakere krone. svakere pga. året av slutten mot kom økningen industrivarene For TABELL 1.3: på Prisen eksportinntektene. påvirker markedet valuta- og iverdensøkonomien utviklingen hvordan godt illustrerer kroner inorske prisen aluminiums i utviklingen og eksportprodukter største industris norsk av et er Aluminium eksportinntektene. av økning ytterligere til kronen av svekkelse en bidro halvår iandre og økt, har umsprodukter utenompetrole varer norske av Etterspørsel utenomsnittet, petroleumsprodukter. gjennom- over vekst hadde eksportvarer større i2014. kroner Alle (6,5 388,1 %) milliarder til kroner 23,5 milliarder på iinntektene økning en fikk ifastlandsøkonomien Eksportbedriftene i2014 Eksporten mv Fisk mI Metaller Instrument mv Kjemiske produkter vI Maskiner kt llI I ge eksportvarer fra fastlan fra eksportvarer ge ar

D er kroner Utenom petroleumsprodukter fra raffineriene økte eksporten av de viktigste eksportvarer betydelig i2014. betydelig eksportvarer viktigste de av eksporten økte raffineriene fra petroleumsprodukter Utenom Fastlandsbedriftene fikk en vekst på 6,5 prosent i eksportinntektene i 2014, sesongjusterte tall fra fra tall i2014, sesongjusterte ieksportinntektene prosent 6,5 på vekst en fikk Fastlandsbedriftene

Milliarder kroner 27,5 28,5 29,5 30,5 31,5 32,5 33,5 34,5

a e a p a u u u e k o des nov okt sep aug jul jun mai apr mar feb jan Vareeksport frafastlands-Norge 2007 40,0 38,5 75,0 74,1 8,4

D 2012 s- 2008 44,0 40,0 66,1 87,3 n 9,7

- orge, utenom petroleumspro utenom orge,

- 2009 46,3 43,2 85,3 37,2 9,2 om i 2015, jf. omtalen ovenfor. Slik er det også for for om i2015, også det er Slik ovenfor. jf. omtalen rapporterer bedriftene som ieksporten oppgangen av del en til aluminiumspris økt bidrar Dermed krone. svakere og verdensmarkedet på niumspris alumi økt pga. halvår iannet kom prisøkningen av Mesteparten Exchange. Metal London på ispotmarkedet enn bedriftene hos langsommere kommer pris høyere av virkningen at åtro til grunn er Det risiko. åeliminere for markedene i valuta og pris både sikrer de at ved SSB fra prisen beregnede den fra avviker aluminiumspris realiserte Bedriftenes spotmarkedet. hentet fra tall beregnede SSBs ifølge desember, til januar fra i2014 prosent 30 nærmere steget har aluminium prisindekser for disse fra SSB. fra disse for prisindekser egne leveres ikke om det selv eksportvarer andre

2013 2010 44,9 56,0 55,6 74,9 KILDE: SSB 8,9

2011 45,8 69,8 55,2 59,0 9,3 2014

D ukter 2012 54,2 40,7 74,2 52,1 11,1

2013 64,3 80,1 47,4 41,5 12,1

2014 53,3 85,9 45,7 13,4 72,1 - de største bedriftene i Norsk Industri (mer enn (mer enn Industri iNorsk bedriftene største de i størst er Kompetansebehovet totalt. bedriftene NHO- fra tallene omtrent tilsvarer Dette kompetansebehov. udekket et har grad noen eller istor de at oppgir medlemsbedrifter Industris Norsk av 62 prosent nærmere at viser Studien medlemmer. Industris Norsk fra sene besvarel på nærmere åse med ianalysen, dypere trinn et om ågå NIFU bedt vi har spesifikt, iindustrien kompetansebehovene er som hva av bilde bedre et iNHO. For åfå medlemsbedriftene hos kompetansebehovene kartla som undersøkelse en ifjor NIFU utførte NHO fra På oppdrag 2.1. KOMPETANSE 2. kompetansemangel (N=414). (N=414). kompetansemangel FIGUR 2.1: iform –særlig utslag gir kompetanse på mangelen at opplever som mange er det at viser Besvarelsene 2.1). (fig. bedriften for har dette konsekvenser hvilke på om åsvare bedt ble også petansebehov, kom udekket et har de at oppga som Bedriftene kompetansebehov.udekket et har de at prosent 80 svarer Der 250 ansatte). Bedrifter i Norsk Industri med udekket kompetansebehov, andel som oppgir følgende konsekvenser av av konsekvenser følgende oppgir som andel kompetansebehov, udekket med Industri iNorsk Bedrifter Status for industrien 0,05 0,15 0,25 0,35 0,45 0,1 0,2 0,3 0,4 0 1-49 årsverk Tapt kunder eller markedsandeler KILDE: NIFU/KOMPETANSEBAROMETER FOR NHO Udekket kompetansebehov 50-250 årsverk Skrinlagt eller utsatt utvidelse Minst 251 årsverk av virksomheten - - nyansettelser, outsourcing og innleie av eksperter. eksperter. av innleie og outsourcing nyansettelser, med kompetansebehovene øvrig for næringslivet enn grad istørre møter Industribedriftene søyler. fire av tre på medlemmer NHOs fra signifikant seg skiller Industri iNorsk industribedriftene at 2.1 viser Figur mangler. de kompetansen den åhente for inn strategier av sett et bruker industrien at viser som iundersøkelsen funn neste med sammen dels til henger bildet Dette bedriftene. største de hos størst er kompetansebehovet om altså selv kompetanse, på mangel under mest lider bedrifter små at ut til det ser Generelt ut. ulikt slår mangel kompetanse av konsekvensen at vi ser størrelse bedrifts på ned brutt men totalt, NHO med nivå på omtrent besvarelsene er Industri For Norsk kompetansemangel. av følge som virksomheten redusere må de at svarer utvalget av andel mindre En virksomheten. av utvidelse utsatt eller lagt skrin eller markedsandeler eller av kunder tapte Total Norsk Industri Norsk Total Redusert virksomheten Redusert Total NHO - - - 29 Norsk Industri • Konjunkturrapport 2015 30 Norsk Industri • Konjunkturrapport 2015 på besvarelsene fra NHO-bedriftene og Norsk Norsk og NHO-bedriftene fra besvarelsene på forskjeller uventet ikke vi ser år) om fem og/eller (i dag fagkompetanse for behov gjelder det Når iNHO. næringer andre enn ringvirkninger større har industri fordi tilsier, sysselsetting egen det enn viktigere er industri hvorfor i tillegg dokumenterer øvrig, for NHO-bedriftene enn mer outsourcer og inn leier industribedriftene At effektivt. mer gjøre kan andre ut det setter og på, best er de det somhet, kjernevirk om sin seg konsentrerer grad i større bedriftene at medfører industri konkurranseutsatt for konkurransesituasjonen internasjonale tøffe Den iindustrien. brukt mer også er Outsourcing for perioder. kortere kompetanse spesialisert for behov er det når eller produksjonstopper, med iperioder fagkompetanse innleid å bruke vanlig er hvor det iindustribedriftene, oppleves som virkelighet den med godt stemmer Dette kompetansestrategi. som ekspertise av innleie og nyansettelser bruker grad isærlig industribedrifter store at vi ser I tillegg ifiguren. vist ikke idag. er svar kompetansebehov uoppgitte udekket et har grad Andelen 2) inoen eller grad istor at de oppgir som Industri iNorsk bedriftene de kun omfatter 1) Figuren Noter: gjennom følgende forhold (N=414). 2.2: FIGUR Andelen bedrifter i Norsk Industri som oppgir i hvilken grad det er aktuelt å dekke behovet for kompetanse kompetanse for behovet ådekke aktuelt er det grad ihvilken oppgir som Industri iNorsk bedrifter Andelen 0,1 0,2 0,3 0,4 0,5 0,6 0,7 0,8 0,9 Behov forådekkekompetansegjennomulike 0 1 Ansette nye personer kompetansebehovet 1-49 årsverk for å fordekke å KILDE: NIFU/KOMPETANSEBAROMETER FOR NHO. 50-250 årsverk Heve kompetansen til Heve dagens ansatte Minst 251 årsverk forhold - Sette ut tjenester til NIFUs analyse kartlegger også kompetansebehov kompetansebehov også kartlegger analyse NIFUs prosent. 30 andelen er totalt bedriftene For NHO- totalt. medlemmer Industris Norsk for prosent 40 76tilsvarende og prosent, andelen er Industri iNorsk bedriftene største de Blant fag. tekniske og håndverksfag fag, naturvitenskapelige kategorien brede den fra fagkompetanse for behov har de at oppgir som industrien fra bedrifter flest klart er Det medlemmer. Industris for lavere universitetsgrader, da de fleste arbeids fleste de da universitetsgrader, lavere for enn lavere er utdannede høyest de for behovet at naturlig er Det utdanningsnivåer. øvrige med net sammenlig lite, er doktorgradsnivå på personale årekruttere for behovet at viser Undersøkelsen 2.3). (fig. bedrifter mellomstore for deretter og store, for størst er mer. Forskjellene medlem Industris Norsk hos kompetansebehov større markert et er kategoriene begge for det der bachelornivå på universitets-/høyskoleutdanning og mastergradsnivå på sitets-/høyskoleutdanning univer kategoriene gjelder det når særlig petanse, kom på ibehov forskjell er det at viser seg tegner her som Bildet spesifikt. Industri Norsk for og NHO-bedriftene for totalt utdanningsnivå, etter andre (outsourcing)

Total Norsk Industri Norsk Total Leie inn ekspertise (for inn ekspertise Leie en periode) Total NHO

- - - - - ressursen for industribedriftene, og norske norske og industribedriftene, for ressursen viktigste den er ansatte de til Kunnskapen Flere og bedre industriarbeidere Fagopplæring totalt. NHO-bedriftene hos enn iindustrien lavere vesentlig er Behovet utdanning. grunnskole fullført eller svennebrev) og fagbrev (eksempelvis opplæring videregående fullført med personale årekruttere for behov gjelder det når totalt NHO fra seg skiller Industribedriftene i denneikke undersøkelsen. avspeiles doktorgrad med fagpersoner av Innleie instituttene. teknisk-industrielle de tilknyttet forskere ofte er Dette tidsrom. begrenset med ter prosjek for fagkompetanse spesialisert av innleie kommer Itillegg doktorgrad. har personalet av andel stor en der forskningsavdelinger egne har industribedriftene opplever, hvorvi største de virkeligheten med godt stemmer NHO. Dette for enn høyere og bedriftene, store ide høyere vesentlig er doktorgradsnivå på personale for behovet at likevel Vi ser utføring. for ningsnivå utdan høyeste krever ikke alt tross oppgavene (N=673). år fem om og/eller idag utdanningsnivå følgende FIGUR 2.3: Andelen bedrifter i Norsk Industri som oppgir at de i stor grad har behov for å rekruttere personale på på personale årekruttere for behov har grad istor de at oppgir som Industri iNorsk bedrifter Andelen Universitets/høgskoleutdanning påmastergradsnivå Universitets-/høgskoleut Fagskoleutdanning (yrkesrettetutdanningfraet Fullført videregående opplæring (f.eks. fagbrev, 1-49 årsverk halvt tiltoår,f.eks.tekniskfagskole) Behov for å rekrutterepersonalepåulike utdanningsnivå i år dag og/eller om fem utdanningsnivå svennebrev) Fullført grunnskoleutdanning 50-250 årsverk danning påbachelornivå danning Doktorgrad Minst 251årsverk - - - 0 KILDE: NIFU/KOMPETANSEBAROMETER FOR NHO positivt at regjeringen har satt i gang et storstilt storstilt et igang satt har regjeringen at positivt derfor er Det kompetansepåfyll. trenger har vi de og lærere, flere vi trenger kommer som I årene industrien. i posisjonene fylle å til forskere og realister ingeniører, teknikere, nok fagarbeidere, oss gi utdanningssystemet må Itillegg iutdanningen. relevans og kvalitet ha vi må konkurransedyktige være vi Skal iverden. dyreste de er industriarbeidere gode nok resultater. Norsk Industri ser derfor derfor ser Industri Norsk nok resultater. gode har ikke elever norske at dokumentert godt er det industrien, for viktige særlig er Realfagene kroner). millioner (åtte yrkesfaglærere for kompetanseheving for i2015 tiltak innfører nytt et Regjeringen iskolen. jobber som ikke-kvalifiserte for kompetansen åstyrke til kroner millioner 50 2015 for Venstre om og budsjettet bevilget KrF med budsjettforliket gjennom det er I tillegg i 2015. om videreutdanning tilbud få vil lærere 2013 2015, fra til kroner 5000 over millioner 700 over med styrket er feltet dette på Innsatsen av lærere. for etter-lærerløft og videreutdanning Total NHO 0,2 Total Norsk Industri 0,4 0,6 31 Norsk Industri • Konjunkturrapport 2015 32 Norsk Industri • Konjunkturrapport 2015 på normert tid. Situasjonen har vært stabil siden siden stabil vært har Situasjonen tid. normert på fullfører disse av tredjedel en rundt bare men fag, yrkes på begynner ungdommene av Halvparten av ufaglærte. overskudd stort like et få samtidig og i2030, fagarbeidere 000 90 totalt mangle vil Norge at viser 2.4) (figur fremskrivinger SSBs øke. vil kompetanse IKT- avansert med faglærte for behovet mens ufaglærte, for behovet redusere automatisering og effektivisering vil Iindustrien arbeidskraft. ufaglært for behov mindre også dermed og arbeid manuelt mindre bli generelt i fremtiden det vil ellers isamfunnet og iindustrien Både fullfører få Mange begynner, i2015. realfagsstrategi ny nasjonal en lansere skal regjeringen at til frem annen for TIP og bygg- og anleggsfag. Vi tror at at Vi tror anleggsfag. og bygg- og TIP for annen en steder fleste de situasjonen er karaktersnitt, høyt og søking god hatt har tradisjonelt elektrofag Mens anleggsteknikk. og bygg- og elektrofag fra også men (TIP), produksjon industriell teknisk fra hovedsakelig rekrutterer Industrien søkere motiverte og mer flere gi kan kunnskap Økt frafallet. redusere å for tiltak regjeringers ulike av tross på 94, Reform gjennom yrkesfagene av teoretiseringen bli ennaturligdelavundervisningen i yrkesfag. skolekonkurranser. Målet eratkonkurranserskal for atflere regioner ogflere fagskalarrangere lig sekretariatet tilWorldSkills Norway, somjobber yrkesfagkonkurranser. NorskIndustrihusertildag og ferdighetsnivå hoselever defårfraskolermed Industribedriftene rapporterer omøktmotivasjon og sidenåjobbeforblibestmuligisittfag. fag elevertiliførsteomgangåvelgeyrkesfag, Som iidretten motiverer konkurranseriyrkes ATTRAKTIVT FAGOPPLÆRING GJØR KONKURRANSER ca 19ungefagarbeidere. Norge stillermedYrkeslandslagetsom iårutgjør Yrkes-VM arrangeres i2015SaoPauloBrasil.

- - - for elever i bedrift. ibedrift. elever for utplassering og iindustrien lærere for hospitering av bruken øke kunne også vil Tettere samarbeid næringsliv. lokalt med samarbeid på skolene måle å banen på komme derfor må fylkene og ansvar, fylkets er Utdanning samarbeidet. til initiativ tatt har industrien at er fungerer det der fellestegn Et fungerer. dette ihvordan variasjon om stor rapporterer medlemsbedrifter Våre motivasjon. elevenes for avgjørende er også som faktorer er Dette dem. venter som omene jobbmulighetene elev hos kunnskap god og læreplasser av tilfang økt utdanning, relevant en for forutsetning en er næringsliv og skole mellom samarbeid godt Et og næringsliv skole Tettere mellom samarbeid rådgiversamlinger. og panje videokam en medier, sosiale gjennom direkte vi jobber Itillegg rådgivere. og opplæringskontor for informasjonsmateriell av tilrettelegging gjennom fordelen åsynliggjøre med jobber Industri Norsk iindustrien. gir ihånden fagbrev et fordeler og muligheter om hvilke kunnskap på mangel er anleggsteknikk og bygg- og TIP på fall fra høyt og karaktersnitt lavt til grunn viktig en i Yrkes-VM2015Brasil. stad fraFMCTechnologies påKongsbergskaldelta Automatikerne SindreK.Hellingsrud ogPetterRu FOTO: KRISTIANHANSEN

- - - midler til norskopplæring. til midler åsøke ønsker 2015). bedrift din dersom vox.no Se for 2014, istatsbudsjettet 15i revidert millioner (25 millioner kroner millioner 40 totalt med økt ble BKA til tildelingen iat resultert konkret har Dette (BKA). arbeidslivet for Basiskompetanse programmet gjennom arbeidsinnvandrere for språkopplæringen om åstyrke departementet Kunnskaps- med enige ble også Partene papirene. av ektheten godkjenner NOKUT mens fagutdanningene, utenlandske de i innholdet godkjenner Utdanningsdirektoratet at innebærer med jobbes nå det som Løsningen fagbrev. utenlandske av godkjenning for ordning en om åopprette Kunnskapsdepartementet med enige Fellesforbundet og Industri ble Norsk 2014 frontfagsoppgjøret av del en Som fagbrev. utenlandske av godkjenning for ordning rende funge en ikke idag eksisterer Det utdanning. høyere utenlandsk idag godkjenner NOKUT språkopplæring på ogsatsing fagbrev utenlandske av Trepartssamarbeid om godkjenning 2.4: FIGUR Norge 2030: Mangel på fagarbeidere, for mange ufaglærte. ufaglærte. mange for fagarbeidere, på Mangel 2030: Norge

1 000 personer 1000 1200 1400 1600 200 400 600 800 0 0021 0421 0822 0222 0622 2030 2028 2026 2024 2022 2020 2018 2016 2014 2012 2010 For få faglærte – for mange ufaglærte mange for – For fåfaglærte Kort høyere utdanning, etterspørsel Kort høyere Obligatoriskuoppgitt, og etterspørsel utdanning, tilbud Kort høyere Obligatoriskuoppgitt, og tilbud

- utprøving ogopplevelseavrelevans. læringsarenaer, derelevenfårromfor spennet hararbeidslivetenrollesom «uendelig» og«letttilgjengelig».Idette vår. Tilgangen påkunnskapharblitt både kritisk fordenframtidigekonkurranseevnen mye; denerbådelimetisamfunnetvårtog overskriften «Fremtidensskole».Skolenerså - Deterutfordrendeåjobbeunder utvalget. Kleven ernæringslivetsinrepresentant i som skallevere sininnstillingijuni2015. Industri, KjerstiKleven,ermedlemavutvalget samfunns- ogarbeidsliv. Styreleder iNorsk opp motkravtilkompetanseietfremtidig utvalg somskalvurdere grunnopplæringen Ludvigsen-utvalget eretregjeringsoppnevnt LUDVIGSEN-UTVALGET Lang høyere utdanning, etterspørsel utdanning, Lang høyere Videregående utdanning,etterspørsel Lang høyere utdanning, tilbud Videregående utdanning,tilbud KILDE: SSB Underskudd faglærte Overskudd ufaglærte Kjersti Kleven Styreleder iNorskIndustri, 33 Norsk Industri • Konjunkturrapport 2015 34 Norsk Industri • Konjunkturrapport 2015 gjennom lærlingordningen. Vi er også med å med Vi også er lærlingordningen. gjennom opplæringsansvar betydelig et idag tar Industrien ogdimensjonering innhold Partene i arbeidslivet må bestemme ifremtiden. nye industribedrifter flere generere også kan Dette entreprenørskap. i undervisning yrkesfagene tilby og resultatene disse seg over inn selv, skolene ta og bør skolene, eier som Fylket, ungdomsbedriftene. av prosent fire under men 17 yrkesfagelevene, av prosent eksempel for har TIP ungdomsbedrifter. færrest (94startet %), har som %), de er elektrofag og (89 (TIP) produksjon industriell %), teknisk (96 anleggsfag og bygg- gutter, andel høyest med yrkesfagene tre de at synd derfor er Det undervisning. tilpasset med elever for og yrkesfag på gutter for effekt positiv en har det at men generelt, frafallet påvirker ikke opplæringen entreprenørskaps at fant .De skolene på frafallet og entreprenørskapsopplæring mellom menheng sam en er om det åse for skoler 95 videregående fra resultatene studert har NIFU skapsopplæring. entreprenør tilbyr skoler videregående del En – reduserer frafallet og skaper bedrifter Entreprenørskap Ungt 2.5: FIGUR Hvem startet Ungt Entreprenørskapsbedrift på yrkesfag i2014? yrkesfag på Entreprenørskapsbedrift Ungt startet Hvem Teknikk og industriell produksjon Ungt Entreprenørskapsbedrift i yrkesfag2014 Ungt Entreprenørskapsbedrift Medier og kommunikasjon Bygg- oganleggsteknikk Restaurant- og matfag Helse- og oppvekstfag Service ogsamferdsel Design og håndverk

Elektrofag Naturbruk 0% - - - 10% Fylket har også ansvar for dimensjonering. I dimensjonering. for ansvar også har Fylket iarbeidslivet. partene dermed og rådene, til VG1 for overført VG2 og blir ansvaret også at for Stortinget og mot Kunnskapsdepartementet i2015 Vi vil videre ifagene. jobbe (lærlingtiden) VG3 for vedtaksmyndighet fått fellesskapet, NHO- av resten og Industri Norsk fra påtrykk etter rådene, Fra 2015 imidlertid fagene. har gjelder det når Utdanningsdirektoratet å rådgi vært har rådene til Oppgaven rådene. faglige de av flere gjennom innholdet faglige det påvirker som for eksempel prosjektledere i industrien. iindustrien. prosjektledere eksempel for som ettertraktet derfor blir og teori, og praksis mellom kombinasjonen (Y-veien), får ingeniørutdanning tar eller fagskole teknisk tar som Fagarbeidere fagbrev med Veien videre idimensjoneringssaker. høres bør alltid opplæringskontorene lokale de at og landet, av iresten ibruk tas bør Rogalandsmodellen at for jobber Industri Norsk best. fungerer ringen fagopplæ der fylket det er Rogaland flertall. har iarbeidslivet partene for representanter lokale der Y-nemnda, til delegert ansvaret dette er Rogaland Andel UE-bedrifter 20% KILDE: NORSK INDUSTRI /UNGT ENTREPRENØRSKAP /UNGT INDUSTRI NORSK KILDE: Andel elever 30% - til rette for at de som faller av matematikken på på matematikken av faller som de at for rette til legge også derfor må Fagskolene i matematikk. strykprosent høy med sliter Ingeniørutdanningene fagskolene. tekniske de med samarbeider ingeniørutdanning med høyskolene alle at til krav stille og banen på departementet Her må korting. av gir iTelemark ikke høyskolen på man mens fagskole, med de for studium) års ett (tilsvarende studiepoeng 60 på ingeniørstudiet av avkorting en Stavanger og iBergen høyskolen gir I dag ingeniørutdanning. til fagskole teknisk mellom overgangen for viktig særlig er siste Det høyskolene. til fagskolene fra overganger digere smi åinnføre og høyskolene, på studenter med linje på rettigheter studentene ågi bl.a. anbefalte Utvalget kunnskapsministeren. til anbefalinger 2015 idesember sine leverte Fagskoleutvalget avlagte studiepoeng m.m. m.m. studiepoeng avlagte av produksjon økt publisering, vitenskapelig økt stipendiat- og forskerstillinger, universiteter, flere flere studieretninger, flere og mastergradsnivå, bachelor- på studieplasser Flere høyskolesektoren: og universitets- for utviklingstrekk nomgående gjen et vært kvantitet har tiår siste Gjennom det? –samma kvalitet eller Kvantitet utdanning Høyere jobb. full med kombineres kan utdanningene Alle iingeniørfag. mastergradsutdanning og bachelor- og industrifagene, fleste ide fagutdanning Vi tilbyr industrien. for skreddersydd er som kurs av tilbud omfattende et har Industri Norsk kompetanseutvikling. egen for viktig er arbeidet daglige det at sier prosent 93 hele Og sin. om utdanningen samme det sier 35 ijobb, mens prosent lært de har kan, de meste 41 NHO, for sier det at prosent gjennomført kelse spørreundersø Ien konkurransen. internasjonale iden med henge skal bedriftene og enkelte den at for avgjørende er ny av kunnskap Påfyll konkurransekraft gir kunnskap av Påfyll fagskolene. til overgang smidig en få kan ingeniørutdanningen - - - - symptomer på dette. på symptomer er gjennombruddsforskning internasjonal til bidrag norsk beskjedent et og universiteter norske av rangering internasjonal svak undersøkelsen, iPISA- elever norske for prestasjoner Middels kunnskapsøkonomi. global en av rekke i fremste posisjon fremtidig en åsikre gjelder det når timen i litt sovet har Norge at av iretning peker analyser og internasjonale evalueringer kartleggingsstudier, rekke En det. på tyde utviklingen kan fall hvert –i størst vært har kvantitet på trykket men sektoren, for hovedmål et vært også har Kvalitet viktigste. det som sektoren UoH- for finansieringsmodellen med utvikling, slik en til stimulert har som innretning en hatt har styringsverktøyene politiske viktigste De FOTO: KRISTIANHANSEN olje oggass.Herfrainngåelsenavkontrakten. opp enerfaringsbasertmastergradinnenfor Norsk IndustriogNTNUstarterhøsten 2015 Gass, NorskIndustri. 2015, sierRunarRugtvedt,bransjesjefOlje& i flere år.Vi serfrem tiloppstartenhøsten - Detteeretprodukt næringenharetterspurt ta enkeltfagvedNTNU. eller ingeniører medmastergradsomønskerå ønsker åtamastergradvedsidenavfulljobb, ter segmotingeniører medbachelorgradsom ret olje- oggassteknologivedNTNU.Tilbudet 2015 enerfaringsbasertmastergradinnen Norsk IndustriogNTNUoppretter høsten PÅ DELTID TA MASTER

- 35 Norsk Industri • Konjunkturrapport 2015 36 Norsk Industri • Konjunkturrapport 2015 av utdanningssektoren: av finansiering og struktur dagens med utfordringer følgende på pekt bl.a. har næringsklyngene industrielle de til knyttet utdanningsinstitusjoner fremste konkurransefortrinn. Industribedrifter og vårt være alltid teknologifronten åflytte til og innovasjon til evne vår vil Norge, som kostland høy For et konkurransearena. global en på seg hevde åkunne for utdanningen fra tilfang lig tilstrekke og relevant et av avhengig er Industrien problemet? er –hva behov Industriens 2015. av iløpet kommer denne utdanning, ihøyere om struktur stortingsmelding nye regjeringens med komme stortingsperiode i inneværende endringene største de vil ning utdan For høyere forskning. og i utdanning kvaliteten om åstyrke ambisjoner har Regjeringen strategier: forskjellige vidt to krever Dette • tilhørende med industriarbeidsplasser, Norske • regional næringsrelevans. næringsrelevans. regional på fokus med høyskoler og toppnivå sjonalt interna faglig et på universiteter av utvikling både trenger kunnskapsmiljøer, og næringsliv – Ekspertgruppenfremhever institusjonenes • Ekspertgruppenmenerdagens • hovedanbefalinger: frem 7.januar2015.Utvalget kommedfølgende Hægeland,ogutvalgetsrapportblelagt Thorbjørn Ekspertgruppen iFinansieringsutvalgetbleledetav FINANSIERINGUTVALGET UTDANNING – HØYERE forskning, publikasjoner og omfattende omfattende og publikasjoner forskning, spisset og langsiktig eksempel for krever Å bli rangert som et toppuniversitet toppuniversitet et som rangert Å bli ved åøremerke ulikedeleravbevilgningen. redusere institusjonenes strategiskehandlingsrom derfor atKunnskapsdepartementetikke bør forskning ogformidling.Gruppenanbefaler sitt samfunnsoppdraginnenforutdanning, strategiske ansvarforåfremme kvalitetogløse for åvidereutvikle ogforbedre dagensordning. ordning, menforeslår hellermindre endringer ikke vilanbefaleenfullomleggingavdagens finansieringsordning fungerer såpassbraatden - -

- - Etnyttgrep fraekspertgruppenerforslagetom • Ekspertgruppenforeslår etfortsattsterkt • aktiv rolle med å motivere flere elever til å velge åvelge til elever flere åmotivere med rolle aktiv en tatt årrekke en gjennom har Industrien studiepoeng. «billige» premierer heller den at men studieløpene, utstyrskrevende og tunge faglig ut de å bygge til nok insentiver gode gir ikke sieringsmodell finan dagens at problem et som oppleves Det utdanning. og praksisnære spesialiserte sin styrket får de at til nok insentiver gode er ikke idag det at mener høyskoler Regionale kunnskapsinstitusjoner. nasjonale og regionale mellom arbeidsdelingen styrke og åivareta ser industriarbeidsplas norske til rekrutteringen for viktig svært det blir iUoH-sektoren strukturer om stortingsmeldingen kommende den Med grunnmuren universitetene leverer Nasjonalt • musikkfag. fag, og4)kliniskefagutøvendekunst- og velferdsfag, 3)laboratorie-ogutstyrskrevende ikke nivå–1)teorifag,2)utdannings- og av studiepoeng–basertpåfagområde, og foreslås ogsåfire nyekategorierforuttelling med noelavere insentivstyrke ennidag.Det insentiv knyttettilavlagtestudiepoeng,men basisfinansieringen skalgåtilUKP-avtaler. pen foreslår atfemprosent avtotalrammenfor kvalitet iutdanningogforskning.Ekspertgrup gi hverinstitusjonrom for å utviklesinprofil og tet ogdenenkelteinstitusjon.Hensiktenerå profilavtaler (UKP-avtaler) mellom departemen at detinnføres flerårigeutviklings-, kvalitets-og anvendelse. anvendelse. og spissing nødvendige den høyskolene og – viktigere enn akademiske publiseringer. publiseringer. akademiske enn viktigere –langt viktig her blir hurtighet og næring med Samspill videreutdanningsprogram. og etter- gode og utdanning, og forskning praksisnær og relevant krever klynge akademiske. særdeles er Tellekantene PhD-program. En høyskole som skal støtte en regional regional en støtte skal som høyskole En

- - - -

kunnskapsgrunnlaget for forslagene som kommer kommer som forslagene for kunnskapsgrunnlaget av del viktig en være vil Rapporten nyav modell. om utvikling anbefalinger med UoH-sektoren, for finansieringsmodell dagens av analyse sin 2015 Finansieringsutvalget I januar leverte retning. isamme peker kandidater for behov samfunnets og søkertall både når studietilbud av omstilling raskere til insentiver sterkere gi mening vår etter bør ny finansieringsmodell En studietilbudene. av kapasitetsutvidelse nok med raskt respondert har ikke utdanningsinstitusjonene fordi studieplass, om tilbud fått har ikke søkere kvalifiserte mange at åobservere frustrerende det er Derfor arbeidskraft. av trenger de hva på tydelig vært har arbeidslivet at med sammen henger delvis pene utdanningslø disse til søkertall høye års senere de at Vi antar studier. teknologiske og realfaglige bred omtale i fjorårets konjunkturrapport, der der konjunkturrapport, ifjorårets omtale bred fikk utviklingen Denne om budsjettmidlene. ikampen FoU tapte næringsrettet til midler offentlige der periode lengre en etter vekst, betydelig en da fikk forskning Næringsrettet i2014. FoU statsbudsjettet med næringsrettet av styrking sin for mye ros fikk Regjeringen OG INNOVASJON STATUS FORSKNING 2.2 FOR kostnadene forfaktiske studieplassene. de avspeiler som finansieringsfordeling En sikt: på effekt ønsket oppnår vi at slik nøye følges evt. må system nytt Et finansieringskategoriene. for førende være skal laboratorier, og utstyr av bruk og om fagområde, at forslaget til positiv er Industri Norsk fire. av tre kategori til hierarkiet, ifinansierings- opp» «rykke ingeniørfagene vil forslag F). ekspertutvalgets Med til (A kategorier seks av laveste nest iden plassert er ordning dagens med som ingeniørfagene, for negativt vært har studiepoeng av uttelling for kategoriene finansierings- at inn spilt har Industri Norsk underveis. nøye vurderes evt. må profil, faglig av styrking og arbeidsdeling på effekt ønsket åfå nok til stort er nivået Om positivt. er komponent ibasisfinansieringen basert avtale- og flerårig en av om innføring Forslaget strukturmeldingen. med

milliarder kroner i 2015. Anslaget er basert på på basert er i2015. kroner Anslaget milliarder 2,35 sammen til på skatteinntekter av bortfall av følge som ordningen for provenytap et anslått det er endringene disse Med forskningsinstitusjoner. FoU fra innkjøpt for kroner 33 millioner til kroner millioner 22 fra og prosjekter, egenutførte for kroner 15 til millioner kroner millioner åtte fra hevet ordningen under prosjekt per støtte maksimum for ble satsene For SkatteFUNN Miljøteknologiordningen. og (BIA) Innovasjonsarena Brukerstyrt for 2015, statsbudsjettet SkatteFUNN, herunder i vekst betydelig en fikk medlemsbedriftene blant nedslagsfelt størst har som ordningene av flere at med fornøyd spesielt er Industri Norsk inkludert. er forskning for EUs rammeprogram til tingenten kon når 4,5 prosent, forskning til bevilgninger offentlige for totalt veksten er sammenligning Til i2015. forskning næringsrettet til i bevilgningene prosent 3,3 på realvekst en anslår OED.og NIFU KMD LMD, NFD, her omfatter departementene 2013 2014. fra til næringsrettede De var den 2014 2015 fra lavere er til enn departementer næringsrettede fra iFoU-bevilgningene Veksten 5. ikap. helhet isin vist er 2015. for Analysen istatsbudsjettet utviklingen studert åha etter analysen av oppdatering en foretatt Industri Norsk fra oppdrag på har NIFU ble presentert. FoU-bevilgninger 15 siste av års NIFU av gjennomført analyse en petroleum/gass står for en stor del av økningen i økningen av del stor en for står petroleum/gass Sektoren næringer. marine og energi olje gass, og innenfor eksempel for kostnadsveksten, av del en for står bedrifter store fra prosjekter store Enkelte Forskningsrådet. fra kommunikasjon målrettet gjennom kjent bedre blitt har ordningen at og ordningen, for rammene økte de ved dels 2014. forklares Dette 2013 fra til prosjektår, første prosjektkostnad igjennomsnittlig økning en itillegg og søknader, iantall økning en Forskningsrådet ifølge er SkatteFUNN av bruken økte den til Årsakene anslag. tidligere i forhold til oppjustert 2014, for ble som kraftig provenytapet - 37 Norsk Industri • Konjunkturrapport 2015 38 Norsk Industri • Konjunkturrapport 2015 FIGUR 2.6: unna etterspørselen, snarere tvert imot. Når Når imot. tvert snarere etterspørselen, unna tatt har ikke årene senere de iBIA veksten at viser før. Dette året fra prosent 50 rundt med økte søknadsmengden der utlysning, siste ved søknader av pågang formidabel en opplevde i2015. kroner 550 millioner lag Forskningsrådet om på volum et ha dette med vil Programmet kroner. 70 på millioner økning, en iår også får og ifjor, statsbudsjettet med vekst solid en opplevde Programmet industriprosjekter. til går midlene BIA- av halvparten Bortimot næringslivet. mot rettet program største Forskningsrådets er og bransje, og tema av uavhengig sjonsarena innova åpen en er BIA industrien. for gram forskningspro viktig svært annet et er BIA (BIA) innovasjonsarena Brukerstyrt vokst. støtteordningen for behovet har Dermed dyrere. blitt har kompetanse og sjektene ipro innsatsfaktorer at og større; er kompleksitet prosjektenes om mer prosjektene, samarbeider bedriftene at med forklares veksten kan I tillegg prosjekter. alle for snittet var som kroner i2013, millioner kroner mot 2,9 millioner 3,9 på petroleum/olje/gass for prosjekt per gjennomsnittet var Eksempelvis iporteføljen. tene kostnadsbudsjet høyeste de også har prosjektene petroleums og SkatteFUNN, til søknader antall Utviklingen i bruk av SkatteFUNN. SkatteFUNN. av ibruk Utviklingen

Mrd kr 0,5 1,5 2,5 0 1 2 0320 0520 200 2006 2005 2004 2003 Skattefradrag for forskning (SkatteFUNN) for forskning Skattefradrag Fradrag vedligningen KILDE:STATSBUDSJETTET/SSB -

- 0820 002011 2010 2009 2008 7 Estimert fradrag "Gul bok" - - - – industrien er representert i16 17 av representert er sentre. – industrien høy iSFI’ene svært er industrideltakelsen 2014, av og utgangen ved nye SFI-sentre 17 hele tildelte Forskningsrådet bedriftene. i utøves som iforskningen inn perspektiv langsiktig mer et åbringe med rolle viktig en åha seg vist har som virkemiddel et er SFI Innovasjon (SFI) Forskningsdrevet for Senter programmet. av videreutviklingen for viktig være vekst fortsatt en derfor vil ny tiårsfase, ien inn går nå BIA partnere. Toyota bedrifts som med er Audi, Benteler og BMW, både der Honda, NTNU ved senteret CASA- på det er samarbeid internasjonalt Størst klimagasser. av utslipp åredusere for Dynea, og Ineos Yara, annet blant med samarbeid i reaktorsystemer» og katalysator- «nye å utvikle på sikte (iCSI),tar industry process sustainable and acompetitive for Innovation and Science Catalysis Industrial nye sentrene, de av Ett og forskningsmiljøer. bedrifter mellom samarbeid itett forskning drive skal som nye sentrene, de til årene åtte neste de over kroner 1,6 milliarder ca bevilger Forskningsrådet 0221 042015 2014 2013 2012

- Enova forskningsresultater. av oppskalering og testing til støtte gjelder det når industribedriftene fra behov et ådekke til bidrar Miljøteknologiordningen kroner. 330 på millioner volum iet oppe nå er i2015, og istatsbudsjettet styrket ble kraftig Ordningen styrkes. og videreføres må ordningen tydelig; vært har Industri iNorsk medlemmene fra tilbakemeldingen og godt, fungert har Norge Innovasjon til Miljøteknologiordningen Miljøteknologiordningen iÅlesund. Blue Maritime GCE og Sørlandet NODE på GCE gassklyngen olje- og nettverkene klynge med lansert, blitt (GCE) of Expertise Centres Globale første de 2014 av I løpet også har som fikk vedtatt støtte av Enova ifjor. Enova av støtte vedtatt fikk som prosjekter store på eksempler andre er Porsgrunn Yara og Odda Boliden Bjølvefossen, Elkem kroner. millioner 20 over på støttenivå hadde disse av tolv kroner,og millioner fire over på støtte i2014: innebar prosjektet 25 prosjektene av store eneste det ikke var dette Men støtte. vedtatt fått har langt så som klimateknologiprosjektet største det er ifjor testpilot Karmøys Hydro til kroner 1,55 om åtildele milliarder beslutning Enovas rekord. i2013, forrige var prosjekter som 187 mot 138 prosjekter, støtte, blesom innvilget prosjekter antall for år high» time «all et var 2014 ienergiresultat. TWh èn nærmere gi skal Disse industriprosjekter. til kroner milliarder 2,178 totalt på i 2014 ble det støtte Enova vedtatt Ifølge iindustri. klimateknologi og i bedriftene energieffektivisering energiledelse, på områdene resultater åoppnå for virkemiddel treffsikkert et 2014 fra er Enova at er Erfaringene Enova. med samarbeidsavtale egen en har Industri Norsk husholdninger. i enøk-tiltak for støtteordningen av utvidelse en og vegvesen Statens fra Transnova av ringen nye oppgaver,overfø som 2015fra tilført fått de har Samtidig renteinntekter). og nettariffen på påslaget ifjor, fondet fra (avkastning iår kroner 2,148 milliarder tilført blir Enova kroner. 53,5 på milliarder kapital samlet en få vil i2015 statsbudsjettet ifølge som energifondet, og Klima- fra midlene forvalter Enova

- - sene for tilgang til forskningsmidler. Vi møter møter Vi forskningsmidler. til tilgang for sene proses- åforenkle til myndighetene oppfordrer Jeg økonomi. sterk krever som noe områder, alle i anlegg av prosjektering for verktøy og metoder leverandører i fremtiden. Vi ønsker å forbedre norske for suksess for krav et være vil som noe luseutfordringer. og rømmingsproblematikk ivaretar som kvalitetsprodukter utvikle og løsninger bedre åfor- på derfor satser Vi myndigheter. og kunder fra både økende, er kvalitetskravene at opplever Vi kunder. våre til løsninger forbedrede av utvikling og nyskaping av opptatt vi er næringen denne til leverandør Som fremover. iårene hovedfokus et er næringen. ihavbruks- kunder våre hos vekst sterk oss å tilpasse for iSpania, og Shetland på norskekysten, hele langs produksjonskapasitet vår øker Vi oppdrettsanlegg. til utstyr annet og dødfiskhover taknett, ninger, skreddersydde fortøyninger, avlusningspresen- leverer og Dyneema® og iNylon oppdrettsnøter AQUACULTURE MØRENOT fagmiljøer Verdensledende • næringsliv omstillingsdyktig og innovativt Et • teknologier Muliggjørende • mer og bedre og sektor ioffentlig Fornyelse • energi miljøvennlig og miljø Klima, • Hav • mot 2024: frem satsing for områder strategiske seks frem ble lagt Det fremover. iperioden prioriteringer strategiske foreta vil regjeringen hvordan for føringer noen gir Planen 2015. for statsbudsjettet som dag samme frem ble lagt forskning for langtidsplan Regjeringens for forskning langtidsplan Regjeringens ! effektive velferds-, helse- og omsorgstjenester omsorgstjenester og helse- velferds-, effektive Havbruksleverandørene har stort fokus på FoU, FoU, på fokus stort har Havbruksleverandørene ihavbruksnæringen innovasjonstakt og Utvikling BEDRIFTSEKSEMPEL: ADM. DIR. MØRENOT AQUACULTURE AS AS AQUACULTURE MØRENOT DIR. ADM. JACOBSEN, LUND BENTE hele veien. utviklingen av iforkant være må leverandører i lavkostland og fra konkurranse større stadig produserer notlin og og notlin produserer realisere effektiviseringsgevinster som kommer hele hele kommer som effektiviseringsgevinster realisere kan vi tror Jeg omstilling. til kapasitet mindre ofte gir vekst kontinuerlig med år Mange endring. og effektivisering for mulighet en som situasjonen på åse velger Jeg måte. mulig best på kunder våre åstøtte for produktutvikling og effektivisering i åinvestere derfor fortsetter vi og fremover, år imange vedlikeholdes skal som land på og havs til både anlegg er Der gassindustrien. og olje- innen måte. god en på ivaretas drift effektiv og sikker som samtidig kostnader redusere å for mulighet vår til hensyn med faktor viktig en derfor er kunder våre med planlegging integrert og samarbeid Tett mulig. best drift vår å dimensjonere mulig det gjør igjen som forutsigbarhet større eller effektivitet økt med kompenseres må kontrakter ivåre risiko Økt ivolum. svingninger store til knyttet kostnader åbære til evne begrenset og het lønnsom- lav vist har som bransjen av delen denne leveranser. våre åforbedre for systemer og prosesser arbeids- egne av endring og oppgradering omfatter 2015 og hele gjennom pågå vil Omstillingsprosesser effektiviteten. øke og kostnader åredusere for tiativ forbedringsini- og bemanningen iverksatt redusert vi har forbindelse Iden vekst. sterk med år mange etter krevende er som noe aktivitetsnivå, lavere et oss åtilpasse for behov hatt derfor har Vi tid. kort på redusert betydelig blitt har etterspørselen ettersom ifjor, enn usikre 2015 mer for utsiktene er bildet korte Idet landanlegg. på og sokkel norsk på både vedlikeholdsavtaler langsiktige har Selskapet brannbeskyttelse. passiv og overflatebehandling tilkomstteknikk, og stillas isolasjon, omfatter som Bilfinger Industrier er markedsleder for ISO-tjenester gassindustrien. og iolje- markedssituasjon drende utfor- en oss åtilpasse er I2015 HOVEDFOKUS VÅRT ! Vi har tro på langsiktige utviklingsmuligheter utviklingsmuligheter langsiktige på tro har Vi for viktig særdeles øvrig for er Forutsigbarhet 39 Norsk Industri • Konjunkturrapport 2015 BEDRIFTSEKSEMPEL: NORGE AS, OIL & GAS DIVISION &GAS OIL AS, NORGE INDUSTRIER BILFINGER DIR. ADM. TYBERØ, H. TOVE forbedre oss. oss. forbedre å til perioden denne bruker bevisst vi hvis gode til industrien 21 Norsk Industri • Konjunkturrapport 2014 18 40 NorskNorsk Industri Industri • Konjunkturrapport • Konjunkturrapport 2014 2015 trien litt mindre tradisjonell gjennom å automatisere åautomatisere gjennom tradisjonell mindre litt trien indus- tradisjonelle den gjøre oss la Så ilandet. om rundt lokalsamfunn mange svært for viktig også er næringsliv.tansebasert Den tradisjonelle industrien lommebøker. Vi trenger å skape et enda mer kompe- velfylte med konsern istore ikke og i SMB-bedrifter skjer også automatisering at gjøre kan effektivisere og åutvikle til støtte Åfå Norge. Innovasjon nom tenker på spesielt virkemiddelapparatet gjen- Vi utvikling. og kompetanse til hensyn med industri landbasert på satsing gjelder det når myndighetene til forventninger har Vi kunde. hos effektivisering på fokus kontinuerlig et gjennom dette serer kompen- Vi segmenter. imange høyt er nivået kunden. for iåret arbeidstimer 400 til 3200 ca fra arbeidstimer reduserte det robotcelle; med king produktmer- vår 2014 er fra bedriftseksempel godt Et gass. og olje og industri marin næringsmiddel, innen bl.a. dette åpresentere til frem ser vi og gode, til kunder våre komme vil som utvikling og forskning høyaktuelle. belastende arbeidsoppgaver er temaer som er arbeids- mindre gjennom sykefravær redusert og sporbarhet også at vi ser Samtidig produktivitet. økt og arbeidskraft manuell mindre volum, økt å få gjennom åautomatisere ved sin lønnsomheten øker industribedrifter norske at til åbidra ønsker vi og utflagginger, og konkurser på tett vært har Vi tig. konkurransedyk- iNorge industrien gjøre og bevare lover. vi det leverer vi at og beste de er løsninger våre at se skal Kundene tri. maritimvareproduserende, og næringsmiddelindus- gass, og olje imarkedene løsninger automatiserte innen aktør seriøs og stor en åvære for å jobbe utlandet. til leveranser noen med iNorge, hovedsakelig er marked Vårt løsninger for den vareproduserende industrien. spesialtilpassede leverer som en systemintegrator er og automatisering, og IT industriell innen senter kunnskaps- ledende et er Vi Raufoss. på til holder INTEK ENGINEERING AS ! Kostnadsveksten er en utfordring og lønns- og utfordring en er Kostnadsveksten mye gjennomført årene par siste de har Vi å med til åhjelpe av opptatt mest I 2015 vi er fortsette skal vi og 2015 positive, er for Utsiktene BEDRIFTSEKSEMPEL: DAGLIG LEDER INTEK ENGINEERING AS HAGER, ANITA og effektivisere. ble etablert i 1980 og og i1980 etablert ble kunden. Gjennom disse tre hovedpilarene ønsker for skreddersys grad istørre kan produktet og i dag er den enn kortere marked til design fra veien gjør Det selv». «tenke kan iindustriproduksjonen delene digitaliseres innebærer at maskinene og bestand- kostnadseffektivt. At fremtidens produksjonssystem og tids- både vedlikehold, og drift produksjon, og design fra alt gjør Digitalisering i industrien. konkurransekraft og produktivitet styrker igjen som prosesser, bedre og ressurser av utnyttelse effektiv nøye. vurderes må dette av utbytte av energi. Automatiseringsteknologi muliggjør og bruk kostnader hvor smartere tid, for hverdag ien prioriteres muligheter fantastiske utgjør kan det at til elektrifisering tungt for økt veier og ofte søknadsprosesser energiressurser fornybare av utnyttelse Bedre istore samfunn. åinvestere ved risikoen og bærekraftig et kostnaden at bygger vi som samtidig og levestandarden komplisert, oppleves å opprettholde systemet at likevel er mulig det gjør kraft ren på basert industribedrifter Elektrifisering våre av mange hos Virkeligheten elektrisk. til fossil fra og elektrisk til hydraulikk fra overgang om og strøm av bruk effektiv og sjon hjem. henter instituttsektoren og akademia distribu- produksjon, om elektrifisering handler fra forskere norske som kompetanse gjennom fortalt i2015. Kort hovedfokusområder våre være indirekte eller forskningsnettverk internasjonale derfor vil Dette digitalisering. og automatisering til tilgang iprosjekter, deltakelse direkte av i form betydning ha forskningssamarbeidet kan bedrifter teknologi. innovativ av For norske siden. hjelp år ved 20 for næringsliv samarbeidet av norsk for som starten vel så sektor siden offentlig både for rammeprogrammene muligheter nye alle av åskape ved største det er og bidra kan Siemens og lønnsomt, i2014 startet Horisont2020, bedriftsøkonomisk og innovasjon, og kning samfunnsøkonomisk både er teknologi fors for i fremtidens nye rammeprogrammet Det forskning. Investeringer teknologi. moderne av bruken om gjelder samarbeidet internasjonale største det åbli til det når minst ikke ifremtiden, ålykkes for seg vativt utviklet har forskning for EUs rammeprogram inno- og smart tenke må industribedrifter Norske smartere. våre ressursene åbruke produktivitet og forskningsprosjektene. effektivitet velferd, vår for vesentlig det er Derfor i aktører norske fra opp deltakelsen åfå Norge. som vanskelig høykostland iet konkurransedyktige vært har det som åvære kroner,samtidig 2,1 milliarder utfordrende være kan det at vi vet Samtidig i2015 som rekordhøye kontingent omlag utgjør og mener at fremtidens løsninger er elektriske. dette, en muliggjør med som teknologi vi utvikler iforskningssamarbeidet, ådelta for Siemens I fremtid. bærekraftig mer ien betaler inn vi og prisen høye den med oljealderen sammen dels til fra Norge ta kan elektrifisering økt og vindkraft henger Dette ispissen. mer, Horisont2020 med Mer energi. bruke og transportere å produsere, iEUs forskningsprogram deltakelse Norges av for løsninger miljøvennlige åutvikle med arbeider utbyttet om åøke mål store satt har Regjeringen SIEMENS 2018. til statsbudsjett inneværende fra iperioden iEUs forskningsprogram, deltakelse til stimulering og infrastruktur utstyr, fagfolk, av rekruttering til bevilgningene øke regjeringen vil satsingene, disse opp under For åbygge stimuleringsordninger vil være en riktig måte å måte riktig en være vil stimuleringsordninger typen denne av styrking en mener Industri Norsk forskning. for 2018, langtidsplanen innen ifølge kroner millioner 400 på vekst en opp med trappes 2015. for skal Ordningen statsbudsjettet med styrket vesentlig er utfordringene, disse avhjelpe å til bidra skal som ordning en er som STIM-EU, nye forskningsprogrammet. idet sieringsgrad finan lavere og konkurranse større til knyttet ger utfordrin opplever som forskningsinstitutter for tilrettelegging med viktig være også vil Det sene. søknadsproses gjennom eksperter av frem hjelpes tidligere enn grad større ilangt deltakelse av nytte ha kunne vil iutgangspunktet som bedriftene de at helt avgjørende være det vil side Fra industriens ! Vi ser en etter elektrifisering, økt etterspørsel er et teknologiselskap som kontinuerlig kontinuerlig som teknologiselskap et er BEDRIFTSEKSEMPEL: KONSERNSJEF SIEMENS AS AS SIEMENS KONSERNSJEF PANENGSTUEN, MARIT ANNE planlegges. skal fremtid ressurssmart og partner når en bærekraftig Siemens å være en rådgivende - - - - - 18 Norsk Industri • Konjunkturrapport 2014 posisjoner i teknologifronten. Norsk Industri Industri Norsk iteknologifronten. posisjoner verdensledende om åta næringsliv og forskning mellom samarbeid på eksempel enestående et er iTrondheim –som Marintek ved infrastruktur og fagfolk både til tilgang hatt årtier gjennom har virksomheter Maritime kunnskap. på nom satsing forvaltet tilgangen på naturressurser klokt gjen har vi at skyldes oppdrettsvirksomhet, og fiskeri- og gassvirksomhet olje- og næringer, maritime innenfor konkurransedyktig internasjonalt er som industri har idag Norge At Centre. Space Ocean med Marintek, for oppgraderingsplanene av mot realiseringen videre skritt et ringen regje går forskning for langtidsplanen Med prioriteres Centre Space Ocean forskningssamarbeid. europeisk i deltakelse økt til næringslivet motivere industrien. industrien. av deler iandre stort er automatisering økt for potensialet mens bildelindustri, til knyttet sempel ek for bransjer, enkelte innenfor i produksjon automatisering på fremme langt er Norge i Norge. industrivekst fremtidig for grunnen berede måten denne på og omstillingen, idenne med å følge viktig være det vil Norge som høykostland For et printing. 3-D og robotautomatisering eksempel for som teknologi, eldre erstatter produksjonsteknologier hvor avanserte mer megatrend global en også ser Vi dette. på eksempler er iEuropa omstillingen energi og skifergass amerikansk bilproduksjon, amerikansk av Gjenoppliving re-industrialisering. for form en eller ny industriepoke, en overfor står nå industrilandene at det hold hevdes Fra flere fanen. denne under innsatsområder tre av ett er sjonsprosesser produk Avanserte satsingsområdene. strategiske seks de av et som frem trekkes teknologier» «Muliggjørende at er forskning for planen langtids- fra industrien til signal nytt annet Et teknologier Muliggjørende fremover. sjer industribran teknologitunge flere for betydning økende få vil forskningsinfrastruktur næringsnær i investeringer offentlige typen denne mener trien litt mindre tradisjonell gjennom å automatisere åautomatisere gjennom tradisjonell mindre litt trien indus- tradisjonelle den gjøre oss la Så ilandet. om rundt lokalsamfunn mange svært for viktig også er næringsliv.tansebasert Den tradisjonelle industrien lommebøker. Vi trenger å skape et enda mer kompe- velfylte med konsern istore ikke og i SMB-bedrifter skjer også automatisering at gjøre kan effektivisere og åutvikle til støtte Åfå Norge. Innovasjon nom tenker på spesielt virkemiddelapparatet gjen- Vi utvikling. og kompetanse til hensyn med industri landbasert på satsing gjelder det når myndighetene til forventninger har Vi kunde. hos effektivisering på fokus kontinuerlig et gjennom dette serer kompen- Vi segmenter. imange høyt er nivået kunden. for iåret arbeidstimer 400 til 3200 ca fra arbeidstimer reduserte det robotcelle; med king produktmer- vår 2014 er fra bedriftseksempel godt Et gass. og olje og industri marin næringsmiddel, innen bl.a. dette åpresentere til frem ser vi og gode, til kunder våre komme vil som utvikling og forskning høyaktuelle. belastende arbeidsoppgaver er temaer som er arbeids- mindre gjennom sykefravær redusert og sporbarhet også at vi ser Samtidig produktivitet. økt og arbeidskraft manuell mindre volum, økt å få gjennom åautomatisere ved sin lønnsomheten øker industribedrifter norske at til åbidra ønsker vi og utflagginger, og konkurser på tett vært har Vi tig. konkurransedyk- iNorge industrien gjøre og bevare lover. vi det leverer vi at og beste de er løsninger våre at se skal Kundene tri. maritimvareproduserende, og næringsmiddelindus- gass, og olje imarkedene løsninger automatiserte innen aktør seriøs og stor en åvære for å jobbe utlandet. til leveranser noen med iNorge, hovedsakelig er marked Vårt løsninger for den vareproduserende industrien. spesialtilpassede leverer som en systemintegrator er og automatisering, og IT industriell innen senter kunnskaps- ledende et er Vi Raufoss. på til holder INTEK ENGINEERING AS ! Kostnadsveksten er en utfordring og lønns- og utfordring en er Kostnadsveksten mye gjennomført årene par siste de har Vi å med til åhjelpe av opptatt mest I 2015 vi er fortsette skal vi og 2015 positive, er for Utsiktene BEDRIFTSEKSEMPEL: DAGLIG LEDER INTEK ENGINEERING AS HAGER, ANITA og effektivisere. ble etablert i 1980 og og i1980 etablert ble

- -

- - - - kunden. Gjennom disse tre hovedpilarene ønsker for skreddersys grad istørre kan produktet og i dag er den enn kortere marked til design fra veien gjør Det selv». «tenke kan iindustriproduksjonen delene digitaliseres innebærer at maskinene og bestand- kostnadseffektivt. At fremtidens produksjonssystem og tids- både vedlikehold, og drift produksjon, og design fra alt gjør Digitalisering i industrien. konkurransekraft og produktivitet styrker igjen som prosesser, bedre og ressurser av utnyttelse effektiv av energi. Automatiseringsteknologi muliggjør bruk smartere for muligheter fantastiske utgjør elektrifisering økt og energiressurser fornybare av utnyttelse Bedre samfunn. bærekraftig et bygger vi som samtidig levestandarden å opprettholde mulig det gjør kraft ren på basert Elektrifisering elektrisk. til fossil fra og elektrisk til hydraulikk fra overgang om og strøm av bruk effektiv og sjon distribu- produksjon, om elektrifisering handler fortalt i2015. Kort hovedfokusområder våre være derfor vil Dette digitalisering. og automatisering teknologi. innovativ av hjelp ved næringsliv norsk for som vel så sektor offentlig både for muligheter nye åskape ved bidra kan Siemens og lønnsomt, bedriftsøkonomisk og samfunnsøkonomisk både er teknologi i fremtidens Investeringer teknologi. moderne av bruken gjelder det når minst ikke ifremtiden, ålykkes for vativt inno- og smart tenke må industribedrifter Norske smartere. våre ressursene åbruke produktivitet og effektivitet velferd, vår for vesentlig det er Derfor Norge. som høykostland iet konkurransedyktige åvære utfordrende være kan det at vi vet Samtidig og mener at fremtidens løsninger er elektriske. dette, muliggjør som teknologi vi utvikler Siemens I fremtid. bærekraftig mer ien inn og oljealderen fra Norge ta kan elektrifisering økt og vindkraft Mer energi. bruke og transportere å produsere, for løsninger miljøvennlige åutvikle med arbeider SIEMENS ! Vi ser en etter elektrifisering, økt etterspørsel er et teknologiselskap som kontinuerlig kontinuerlig som teknologiselskap et er BEDRIFTSEKSEMPEL: KONSERNSJEF SIEMENS AS AS SIEMENS KONSERNSJEF PANENGSTUEN, MARIT ANNE planlegges. skal fremtid ressurssmart og partner når en bærekraftig Siemens å være en rådgivende 41 Norsk Industri • Konjunkturrapport 2015 42 Norsk Industri • Konjunkturrapport 2015 tall for produksjonsindeksen viser et rekordhøyt rekordhøyt et viser produksjonsindeksen for tall Sesongjusterte retning. imotsatt virker kronekurs svakere og negativt, iindustrien aktivitetsnivået samlede det påvirket grad iliten foreløpig har oljepris Lavere fjoråret. gjennom aktivitetsnivået opprettholdt har bergverkbedriftene og Industri 2.3 AKTIVITETSNIVÅET I INDUSTRIEN temaet. dette berører 7som ikapittel turing manufac for strategi og om pilotordninger boks øvrig for Se størst. er behovene der om industrien opp støtter som virkemidler og tiltak konkrete med opp følges punktet dette på langtidsplanen at for jobbe Industri Norsk vil bakteppe som dette Med på deflesterangeringeneavinnovasjon, porten erNorgeblantdefemtiltibestenasjonene kårsundersøkelse. Ifølgedennorskeindikatorrap dens bestelandåboiflere årpåradFNsleve høyt utpåproduktivitet, ogNorgeerkåret tilver På fleremålingerkommerNorge internasjonale oppmerksomhet. for storinternasjonal ger avuniversiteteroginnovasjonsevnegjenstand og velferd forfremtiden. Derforerårligerangerin regnes somenforutsetningforøkonomiskvekst Investeringer iinnovasjon,utdanningogforskning DET NORSKE INNOVASJONSPARADOKSET Innovation Union Scoreboard 2014. Innovasjons- Sveits ledere Sverige Danmark Tyskland

Finland 2014 UnionScoreboard Innovation Luxemburg Nederland Belgia Innovasjons-

KILDE: INDIKATORRAPPORTEN 2014/ INNOVATION UNION SCOREBOARD (IUS) 2014 (IUS) SCOREBOARD UNION INNOVATION 2014/ INDIKATORRAPPORTEN KILDE: Storbritannia følgere Irland Østerrike Island

Frankrike Slovenia Estland - - - - Kypros - Norge Italia (se figur). nordiske naboerFinland,DanmarkogSverige kategori, «innovasjonsledere», troner våre med blantandre Italia,Tsjekkia ogSpania.Iøverste i kategorien«moderateinnovatører» –iselskap vekkende lavt.Herplasseres Norgepå17.plass, (IUS), derNorgegangpåscorer oppsikts- publiseringen avEUsInnovationUnionScoreboard Mest oppmerksomheterknyttettildenårlige svakere enndeandre nordiske landene. men deteretgjennomgåendetrekk atvier Tsjekkia siden. år ett for enn høyere prosent fem om er lag aktivitetsnivået at til bidratt har året, av iløpet ordretilgang 2014til brukbar og inngangen ved ordrebok god kronekurs, svak pga. økonomi Bedret oljepris. lavere pga. produksjonen i reduksjon lite med iindustrien aktivitetsnivå høyt fortsatt det var november av Ved utgangen 2.7. 2015, av figur se inngangen ved høyt nivået produksjons er enkelthendelsene disse for Justert råvarer. på tilgang redusert og oppgradering pga. bedrifter store få inoen reduksjoner midlertidige av negativt påvirkes Produksjonen kvartal. ifjerde industriproduksjon høy og iaugust, nivå Spania innovatører

Moderate Portugal Hellas Serbia Ungarn Slovakia

Montenegro EU-snitt 2014 Kroatia Litauen Polen innovatører Beskjedne Makedonia Romania Tyrkia Latvia Bulgaria Andel 0,0 0,1 0,2 0,3 0,4 0,5 0,6 0,7 0,8 0,9

- nuerlig gjennom flere tiår. Næringen har en sterk sterk en har Næringen tiår. flere gjennom nuerlig konti vokst har havbruksnæringen norske Den fiskeoppdrett for leverandørnæring en av Utvikling industrien. for eksportinntektene og aktivitetsnivået øke sett, isolert vil, kapasitet nedstengt midlertidig av Igangsetting iSunndal. SU3-produksjonslinjen opp åstarte med iferd er Hydro Norsk teringer. nye inves uten øke iindustrien aktiviteten kan opp startes kapasiteten denne av noe Hvis året. til inngangen ved produksjonskapasitet nedstengt og ledig del en industrien har sett Samlet råvareproduksjon. Detersærligtre hovedfaktorer bygget opprundttilgangenpånaturressurser og en næringsstruktursomirelativt storgrader de flestelandmedvårthøyeBNP, ogvihar opp særtrekk forNorge.Norge skillersegfra forklares utfraenkeltindikatorer somikkefanger resultatene forNorgeihvert falldelviskan innovasjonssystemet erenigeiatdesvake indikatorer. De fleste aktørene idetnorske IUS eretmåltallsattsammenavenrekke hos aktørene idetnorskeinnovasjonssystemet. Den svakenorskerangeringendiskuteres jevnlig nordiske naboerpåIUS? Hvorfor erviflere hestehoder bakvåre en høytutdannetbefolkning. kunnskapsøkonomimed bor herserenmoderne noen områder, sombrukavIKT-løsninger. som Vi innenfor offentlig sektorerNorgelangtfremme på har åretterpga.laveIUS-rangeringer. Også ikke igjenidenmiddelmådigestatusensomNorge hverdagen hosnorskeindustribedrifter, kjennerseg De flestesomharopplevddenhøyteknologiske velferd? når viersågodepåproduktivitet, sysselsettingog Hvordan erdetmuligåscore sålavtpåinnovasjon særlig myntetpådenneinnovasjonsundersøkelsen. Uttrykket det Norges svakerangering: som harværttrukketfrem somforklaringpå norske innovasjonsparadokset er

- - Detantasatnorskebedrifterrapporterer forlav • Norgescorer lavtpåindikatorer somgjelder • Mangeavindikatorene målesmotBNP. Dette • rapporten 2014). målingene iperiodenfra2008til2012 (Indikator utvikling forinnovasjonsaktivitetpåde sistetre inputen erfeil.Norgeharlikevelhattennegativ faktorer somviserathovedresultatet blirgaltnår Forklaringene overerikkebortforklaringer, men akvakultur bak omkring fire prosent av verdens verdens av prosent fire omkring bak akvakultur I1970 sto oppdrettsprodukter. av dekket blitt hovedsak iall har økningen og prosent, 60 med steget sjømat av konsum verdens har årene ti siste De åøke. fortsette vil ihavbruk produksjonen mot at peker som faktorer mange er Det veksten. denne for stått har som lakseoppdrett hovedsak iall er Det kroner. i faste målt idag, kroner million én over til 1980-tallet på kr/sysselsatt 350 000 fra økt har diskapingen ver og sterk vært også har Produktivitetsveksten iNorge. næring betydelig en åbli til vokst løsninger innovative gjennom har og vekstkraft, produksjon. fordi denerintegrert iforskning,prosess og sjonsaktiviteten kanvære vanskelig åskilleut, - CIS).Grunnentildetteerbl.a.atinnova undersøkelsene (CommunityInnovationSurvey innovasjonsaktivitet idejevnligeinnovasjons- indikatorer sominngåriIUS. patenter ogvitenskapeligpubliseringerandre av norskindustri.Antalldoktorgradsstudenter, drifter, noesomslårnegativtutforstore deler heller ikkeoppprosessinnovasjoner istørre be resten avolje-oggassnæringen.IUSfanger blir foreksempelStatoillavteknologisk,såogså setningen sombrukespåFoU.Pådenmåten høyteknologisk utfrahvorstorandelavom basert innovasjondefinerer lavteknologiskog at indikatorene forteknologiskogforsknings næringslivet. Dettehengerdelvissammenmed teknologisk ogforskningsbasertinnovasjoni høye BNP. medfører lavtscore forNorgesdelpga.vårt - - -

- - - 43 Norsk Industri • Konjunkturrapport 2015 44 Norsk Industri • Konjunkturrapport 2015 fra august. august. fra 2.7: FIGUR i den norske leverandørindustri av teknologi, teknologi, av leverandørindustri norske i den ansatte antall og verdiskaping omsetning, av analyse og undersøkelse en ågjøre til Economics Menon Business Industri Norsk I 2014 engasjerte prosent. 40 til økt I2010 andelen denne hadde sjømatproduksjon. andre markeder enn oljeservice. i markedsandeler nye åvinne på fokusere også vil Vi dette. løse kan best som på åjobbe måter smartere det er gitt er lønnsnivået ettersom og opplever, nå vi markedene urolige ide vår konkuranseevnen åopprettholde selskapet for viktig er Det prosjekter. forbedrings- og effektiviserings- på 2015 fokusere i derfor vil AS Moholt Karsten markeder. sigbare konkurransekraftrammer norsk og skaper uforut- brensel, fossilt etter etterspørsel lav og kostnadsnivå rekordhøyt et med kombinert oljepris, lav Uventet subsea. og offshore energi, shipping, er Forretningsområdene nedslagsfelt. er verden Hele Bergen. utenfor Askøy, på er Hovedkontoret hold. vedlike- og reparasjoner service, prosjektering, ling, roterende elektromekanisk utstyr. Stikkord er utvik- innenfor erfaring og kompetanse unik opp bygget MOHOLTKARSTEN AS fullfører integrasjonen i 2015. Arbeid med LEAN er er LEAN med i2015. Arbeid integrasjonen fullfører men i2014, LEAN med startet Vi produksjon. og ledelse gjelder det når både LEAN, mer og effektivisering på fokus også vi har Internt sonell. gjelder det spesielt elektroingeniører og salgsper- oss for viktig, er Kompetanseheving Ex-LED. kaller vi idet utviklingen teknologiske den videre driver Vi bransje. ivår markedene forskjellige de mer oss tilpasse vi vil minst Ikke nye. og marked eksisterende fly. til ner, rømningssystemer for skip og interiørbelysning varmeov- av styring og termostater delkomponenter, lysarmaturer, bl.a. leveres Det gassindustrien. og iolje- finner typisk en som miljøer, farlige og krevende for elektronikk på spesialist er Bedriften ter for den internasjonale belysningsindustrien. utvikler og produserer elektroniskeBAREL produk- ! ! Norsk industri er utfordret fra mange hold. hold. mange fra utfordret er industri Norsk I 2015 vil vi ta større markedsandeler innenfor innenfor markedsandeler større ta I 2015 vi vil BEDRIFTSEKSEMPEL: BEDRIFTSEKSEMPEL: KILDE: SSB Industriproduksjonen har økt gjennom 2014, og ligger ved utgangen av året nær all-time-high-noteringen all-time-high-noteringen nær året av utgangen ved 2014, ligger og gjennom økt har Industriproduksjonen 112 114 116 118 120 122 124 126 128 har over flere generasjoner a e a p a u u u e k o Des Nov Okt Sep Aug Jul Jun Mai Apr Mar Feb Jan Industriproduksjon 2005 = 100 2005 stått sterkere i Norge enn den gjør i dag. idag. gjør den enn iNorge sterkere stått har aldri som næring en næring, marin voksende raskt ien rolle betydningsfull en spiller Bransjen ansatte. 1500 nærmere sysselsatte og milliarder 1,3 på verdiskaping en bak kroner,sto milliarder i2012 4,2 for omsatte havbruksnæringen til mv. utstyrsleverandører Norske tjenester utstyr, langsiktig perspektiv. iet konkurransekraft lav og overkapasitet lønnsnivå, høyt til knyttet utfordringene løse samtidig og situasjon, dagens seg åtilpasse klare skal selv trien å regulere aktivitetsnivået. for rammevilkår åbruke velger ikke politikerne at og forutsigbare, og stabile forblir iNorge virksomhet ådrive for rammevilkårene politiske de at viktig det er Samtidig riktig. være kan insentivordninger eventuelle om vurderer fortløpende og tett, Murmansk, og Russland er en av grunnene til vår vår til grunnene av en er Russland og Murmansk, i produksjon har Barel område. vårt og Barel for trusselbilde stort et er Sanksjonene viktig. er dialog god må Russland med opprettholdes, Samarbeidet Finnmark må opprettholdes. og Nord-Troms for Tiltakssonen i Nord-Norge. logistikk og transport for særlig industrien, for sene blir en bedre bedrift! LEAN gjennom vi at ser Vi prosess. kontinuerlig en Forutsigbare rammevilkår er viktig for at indus- at for viktig er rammevilkår Forutsigbare situasjonen følger politikerne at viktig er Det Forholdet til Russland er en avgjørende faktor. faktor. avgjørende en er Russland til Forholdet rammebetingel- åbedre om politikerne ber Vi ADM. DIR. BAREL AS BAREL DIR. ADM. GUSTAVSEN, TRINE AS MOHOLT KARSTEN DIR. ADM. LINN CECILIE MOHOLT, samarbeid. Nordområdesatsing og Barents- på fokus full fortsatt på pris setter Vi iKirkenes. lokalisering 2013 2014 25 Norsk Industri • Konjunkturrapport 2014 2013 til 2014. Bransjen består av mange små og og små mange av 2013 2014. består til Bransjen fra vekst ytterligere også forventet bedriftene av 2013, 2012 fra til 70 og økte prosent Ordrebøkene positive. også er Fremtidsutsiktene årene. fem siste de gjennomsnittsveksten enn høyere noe prosent, ti på iomsetning I 2013 vekst en ble det 19 omsetningen. av prosent tilsvarende i2013, kroner millioner 800 av verdi en til utstyr og tjenester også eksporterte næringen men viktigste, klart det hjemmemarkedet er Fortsatt seg. stabilisert omsetningen har året påfølgende det vekst solid en Etter prosent. fire med ningen omset sank 2009 til 2008 fra og finanskrisen, etter iårene vekstrate lavere langt en opplevde Bransjen seg. doblet har sysselsettingen mens seg, tredoblet enn mer verdiskapingen og omsetningen har 2004-2012 Iperioden tiåret. siste det vekst sterk opplevd har utstyrsprodusenter Marine Gjennvinningsindustrien, tjenester til utvin til tjenester Gjennvinningsindustrien, servicebransjer: tre også omfatter Industrien stillinger. 3000 drøye omfatte kan dette at viser Undersøkelsen verftene. til arbeidskraft innleid dette gjelder særlig lavere petroleumsinvesteringer, i2014/2015 ned noe går pga. i industribedriftene serviceansatte antall at forventer Industri Norsk som serviceaktivitet. regnes inasjonalregnskap som industribedrifter, i arbeider som 25 000 om er lag det at anslått vi har konjunkturrapporter Itidligere bedrifter. andre til ut arbeidskraft selv leier bedrifter Noen arbeidskraft. av utleie for selskaper og selskaper service- regnskapsbyråer, bruker industribedrifter mange osv. Svært konstruksjonstegninger byggeplaner, av leverandører er hovedsakelig de da tjenester forretningsmessige andre og tjenester tekniske som registrert er bedrifter eksempel Noen Nasjonalregnskapet. industri- ifor tjenester som defineres som det leverer som industribedrifter hundre flere det er sett Samlet tjenester som leverer Industribedrifter omsetning. bransjens av prosent 30 bak sto konsernene idisse Bedrifter Mørenot. og Ocea Group), AKVA Group (inkl. Egersund var pene bedriftsgrup største tre De dominerende. er som konsern større enkelte det finnes 2012. Samtidig i 100 millioner under på omsetning en hadde 85 selskapene hele av og prosent selskaper, mindre - -

videre til 19 i2020. til prosent videre åreduseres beregnet er den og 25 prosent, til redusert I2010 andelen var avfallsmengdene. av i1995, 41 med prosent avfall mest desidert hadde som kilden den var Industrien sluttbehandling. eller gjenvinning til avfall som levert åbli denfor iste biprodukter ålage til utnyttes industrien fra restproduktene av mer stadig at ved forklares kan Dette avfallsmengder. reduserte med forbundet 1995 mellom 2010 og vekst var økonomisk der industri, landbasert vært har regelen fra Unntaket utvikling. økonomisk og lom avfallsmengder mel sammenheng sterk en det er regel Som øvrig. for inæringslivet mot aktiviteten opp knyttet nært derfor er gjenvinningsindustrien i Aktiviteten vekst. økonomisk og forbruk økt pga. avfallsmengdene, øker Itillegg avfallsbrensel. foredlet eller råstoff industrielt til idag bearbeides deponi til gikk tidligere som Avfall årene. siste de kraftig økt avfall av ressursutnyttelsen har første For det todelt. er veksten til Årsaken periode. isamme personer 2000 lag om med økt også har ibransjen sysselsatte Antall 10-15 siste de doblet over er årene. gjenvinning og avfall innen omsetningen at betyr Dette personer. 8000 over sysselsetter og iåret 25 milliarder lag om for omsetter iNorge Gjenvinningsindustrien Gjenvinningsindustrien 2015 følger: som av inngangen ved er Industri iNorsk bransjene i Aktiviteten rens. og vask og petrolum av ning milliarder kroner, ifølge SSBs Nasjonalregnskap. Nasjonalregnskap. SSBs kroner,ifølge milliarder 135 over på kvartal tredje av utgangen ved ning omset en og sysselsatte 31 over noe 000 bransjen i inngår som I2014 bransjen). av bedriftene hadde omtale 2013 nærmere en for Konjunkturrapport Industris (se Norske fastlandet på fabrikasjon og verksteder har som bedrifter dette er grad inoen og offshore-skip, og utstyr maskiner, til knyttet tjenester leverer Bedriftene årene. ti siste de betydelig vokst har og ansatte) etter fordelt og 1/3 rederier, (2/3 rederier industribedrifter og industribedrifter av blanding en er Bransjen (09-bransjen) Tjenester til utvinning av petroleum - - - 45 Norsk Industri • Konjunkturrapport 2015 46 Norsk Industri • Konjunkturrapport 2015 ligvis registrert som egne foretak. Bransjen har en en har Bransjen foretak. egne som registrert ligvis van er sykehusene på Vaskeriene sykehjem. særlig ihelsebedrifter, integrert er som vaskerier noen det er Itillegg rens. og vask for ibransjen trert regis er ansatte 2800 med 330 bedrifter lag Om rens og Vask isupply-markedet. og imodifikasjon/vedlikehold om utviklingen kerhet 2014, av del usik stor er isiste det siden ansatte åpermittere valgte 1. bedrifter Noen kapittel i vurdert nærmere er i 2015, konsekvensene og inn og fjoråret av slutten på kom Reduksjonene ioljepris. nedgangen av rammet hardest blir som den sannsynligvis er bransjen Denne bedriftene. disse for produksjonsindeks egen ikke publiseres Det interne vaskerier. Aktivitetsnivået i 2014 har vært i2014 vært har Aktivitetsnivået vaskerier. interne i omsetning ubetydelig ikke en itillegg er det og kroner, milliarder 2,8 på omsetning kommersiell har nåtrukkettilbakeforslagenetilendringer iav Den nyekommisjonen,somtiltrådde høsten2014, gi 580000nyearbeidsplasseriEU. på enkretsløpsbasert økonomi,someranslåtttilå tiske hensynerderformotivasjonenbak satsingen deponering avavfall.Bådenærings-ogmiljøpoli ping ogflere arbeidsplasser ennenergiutnyttelseog Resirkulering girstørre miljøgevinst, merverdiska 30prosent reduksjon imengdenematavfall • 80prosent resirkulering ellerombrukavembal • 70prosent resirkulering ellerombrukavhus • Noen sentraleforslagvar: emballasjedirektiv ogdeponidirektiv. av avfallogforslagtilrevisjon avEUsavfallsdirektiv, EU-politikk, ambisiøsemålforøktressursutnyttelse Pakken inneholdtfire meddelelseromfremtidig økonomi", somblelagtfrem sommeren 2014. spenning tilEU-kommisjonens"pakkeomsirkulær norsk avfallspolitikk.Detvarderforknyttetstor Europeisk regelverk leggersterkeføringerpå OG NÆRINGSLIVET FOR – MILJØET RESIRKULERING BRA innen 2025 lasjeavfall innen2030,herunder: holdningsavfall innen2030 ------nasjonalt målom60prosent ombrukogresirkule på avfallsområdet.Naturvärdsverket harforeslått et lig utførtetregjeringsoppdrag foråutrede nyemål Naturvärdsverket, tilsvarende Miljødirektoratet, ny økt ressursutnyttelse avavfalliNorge.ISverigehar allerede nåiverksettevirkemidlersomgirfortsatt For åhengemediutviklingenEuropa måvi enda merambisiøsetiltakiløpetav2015. fallsdirektivene, menharuttaltatdenvilleggefrem vinnersak fornorskepolitikere. livet. Satsingpåøktresirkulering børvære en telse avavfallerbraforbådemiljøet ognærings sombidrartilbest muligressursutnytVirkemidler Forskriftskravtilatavfallsomkanresirkuleres • Nyenasjonalemiljømålforombrukogresirkule • avfall: konkrete tiltakforåfåtiløkt ressursnyttelse av nasjonalt resultatmål iNorge ogforeslår følgende Norsk Industrimeneratvitrenger ettilsvarende 2020. ring avhusholdningsavfallognæringsavfallinnen dårligere enn markedet, og likevel få dette til til dette få likevel og markedet, enn dårligere 25 prosent inntil vaskeri, som tjenester, interne drive de kan Dermed merverdiavgift. for fradrag får ikke sykehusene at er dette for Bakgrunnen imarkedet. betalt kunne de det enn vaskeri eget fra produktene for mer betale eierkommunene og sykehusene må Itillegg sykehusene. til utstyr medisinskteknisk av innkjøp av bekostning på går kapitalinnsprøytningene og Investeringene ny kapital. tilføres måtte og underskudd betydelig et i2013 som Biri på fikk industrivaskeri i et kroner millioner titalls flere investert eksempelvis har Sør-Øst Helse ulønnsomme. funnsøkonomisk sam er om disse selv vaskerier, egne driver og eier sykehus Flere svekket. blir økonomi norsk til bidrag bransjens at gjør rammebetingelser uklare og ulike til knyttet utfordringer men Industrivaskeriene er konkurransedyktige, ibransjen. marginer lavere og aktivitet redusert til føre kan oljepris lavere men stabilt, skal sorteres utførforbrenning avrestavfall ring avavfall ------KILDE: SSB vanskelig. spesielt er sesongjusteringen at slik måned, til måned fra mye svinger ifjor. Bransjen og iår halvår i første FIGUR 2.8: nedbemanning i2015. nedbemanning varslet har Gruber Syd-Varanger Rana og Både oppsigelser. og omstilling til ført har Dette falt. gruver fra varene av flere på prisene har iverdensøkonomien utvikling svakere Pga. virksomhet. av oppstart til om tillatelser avgjørelser foran står prosjekter større Noen fjell. inorske ressurser store pga. vekst for muligheter betydelige 2014. har gjennom Bransjen bransjen for utvikling flat en det er viser figuren som men siden, år ett 2014 for av enn halvdel bedre er andre at slik i 2014. 2013 av svakt, del Siste var utflating en med årene, siste de produksjon økt viser tall Sesongjusterte måned. til måned fra svingninger store svært har Bransjen SSB. til 2010 2014,fra produksjonsindeksen til ifølge produksjon samlet av 2,57 prosent til prosent 2,41 fra bergverk og industri innen produksjonen av andelen økt har Bergverksbedriftene Bergverk helsevesen. norsk til produkter leverer som industrivaskeriene ved drift lønnsom misk samfunnsøkono mer til føre hvert etter vil dette 2016, 1. og januar fra sykehusene for momsen nøytralisere vil de at varslet har Regjeringen aktivitet. lønnsom» «bedriftsøkonomisk som å fremstå Bergverksbedriftene har et bedre andre halvår i 2014 enn i 2013, men nivået er omtrent på samme nivå som som nivå samme på i2014 omtrent er i2013, halvår enn andre nivået men bedre et har Bergverksbedriftene 110 130 150 170 50 70 90 a e a p a u u u e k o Des Nov Okt Sep Aug Jul Jun Mai Apr Mar Feb Jan Produksjon innen bergverk Produksjon innen 2005 = 100 2005 - De siste årene er det også eksportert utstyr til til utstyr eksportert også det er årene siste De Korea. og Kina iJapan, verft store til utstyr offshore- og skips- andel stor en leverer Bransjen industriproduksjonen. av andel høyere har næringsmidler Kun prosent. 13,7 til prosent 12,2 fra produksjonsindeks iSSBs 2010 betydningen 2014 til bransjen økte rekordhøy. Fra halvår iandre aktiviteten er sett inovember, samlet men utflating en viser tall Underliggende åfalle. begynte oljeprisen at etter også tendens stigende jevn en produksjonen I2014 årene. siste viste de produksjonsaktivitet god svært en hatt har Maskinindustrien Maskinindustri sjon i bedriftene. Produksjonen er doblet siden siden doblet er Produksjonen sjon ibedriftene. innova forskningsbasert og sokkelen på aktivitet høyere både av drevet sterk, vært har årene siste de Utviklingen industribransjen. største tredje den er bransjen og prosent, ti over litt med produksjonen industri- av andelen opprettholdt har Verftene Verft økte. skip/rigger til maskiner av leveransene fordi også kroner,men svakere pga. noe Japan, 45 og prosent 24 til med prosent økte Kina til Eksporten petroleumsutvinning. til (+13,5 utstyr kroner pga. %), hovedsakelig milliarder ti Singapore til eksporten passerte I2014 verft. til offshorekontrakter pga. Singapore 2013 2014

- 47 Norsk Industri • Konjunkturrapport 2015 48 Norsk Industri • Konjunkturrapport 2015 økning som har fortsatt gjennom 2014. gjennom fortsatt har som økning FIGUR 2.9: har fortsatt høyt produksjonsnivå. produksjonsnivå. høyt fortsatt har 2.10: FIGUR aktivitetsnivå. høyt 2015 fortsatt åsikre for i allerede nye ordrer trenger andre fremover, mens iårene kontraktsdekning god har bedrifter Noen bedrift. til bedrift fra varierte kvartal i fjerde Ordretilgangen ibedriftene. ordrer med kelig tilstrek vært har det da kvartal ifjerde nivå høyt holdt 2.10, et har og figur se iaugust, produksjon nom 2013/2014. all-time-high leverte Bransjen gjen nivå høyt et på stabil vært har og 2005, Produksjonen i maskinindustrien er mer enn fordoblet siden 2005, og har etter finanskrisen vist en jevn jevn en vist finanskrisen etter har og 2005, siden fordoblet enn mer er imaskinindustrien Produksjonen Verftene hadde rekordhøyt produksjonsnivå i august med nedgang i resten av andre halvår, men bedriftene bedriftene halvår, men andre av iresten nedgang med iaugust produksjonsnivå rekordhøyt hadde Verftene 110 130 150 170 190 210 230 250 110 130 150 170 190 210 230 250 50 70 90 50 70 90 a e a p a u u u e k o Des Nov Okt Sep Aug Jul Jun Mai Apr Mar Feb Jan a e a p a u u u e k o Des Nov Okt Sep Aug Jul Jun Mai Apr Mar Feb Jan Produksjon innen maskinindustri Produksjon innen KILDE: SSB KILDE: SSB Produksjon ved verft Produksjon ved - 2005 = 100 2005 2005 = 100 2005 - servicefartøy for offshore vind. offshore for servicefartøy to og Sverdrup hhv. på Johan nye kontrakter seg Group sikret Ulstein og Verdal Kværner både har Ijanuar kroner. 35,8 på siden milliarder år to for ordrereserven med nivå på men ifjor, kroner arder 37,5 fra milli nedgang kroner,en 35,3 milliarder på ordrereserve en 1. januar hadde Skipsverftene offshoreverftene. og skipsverftene både omfatter Bransjene 2013 2013 2014 2014 - produksjonen vesentlig høyere enn for ett år siden. siden. år ett for enn høyere vesentlig produksjonen 2.11: FIGUR halvår 2014, inkludert oljeraffinering. 2014,halvår oljeraffinering. inkludert 2.12: FIGUR bergverk. og iindustri produksjonen av prosent ni for står Bransjen i2005. enn høyere prosent 50 idag ligger produksjonsnivået og årene, siste de verdiskaping og sysselsetting iomsetning, utvikling sterk en hatt bransjen har sett Samlet mot forbrukermarkedet. produkter til forsvarsmateriell via offshore-bransjen til stålkonstruksjoner av leverandører fra industrien, i sammensatte mest de av en er Bransjen Metallvareindustri Metallvareindustrien hadde en god utvikling i 2014 med stadig økende produksjon, og i november var var inovember og produksjon, økende i2014 stadig med utvikling god en hadde Metallvareindustrien Større oppgraderinger hos noen store bedrifter har bidratt til lavere produksjon i kjemisk industri i andre iandre industri ikjemisk produksjon lavere til bidratt har bedrifter store noen hos oppgraderinger Større 100 110 120 Produksjon innen kjemi, inkludert oljeraffinerier kjemi, inkludert Produksjon innen 110 130 150 170 50 60 70 80 90 50 70 90 a e a p a u u u e k o Des Nov Okt Sep Aug Jul Jun Mai Apr Mar Feb Jan a e a p a u u u e k o Des Nov Okt Sep Aug Jul Jun Mai Apr Mar Feb Jan Produksjon av metallvare Produksjon av KILDE: SSB SSB KILDE: 2005 = 100 2005 KILDE: SSB 2005 = 100 2005 nedgang i produksjonen, se figur 2.12. Bransjens 2.12. Bransjens figur se iproduksjonen, nedgang en dermed og petroleumsproduktbedriftene store tre de ved omlegginger og oppgradering det var I2014 ble rammet. grad isamme ikke bedriftene disse da iproduksjonsindeksen merkbar mindre ble nedgangen Kårstø, på duksjonsanlegget pro av deler og oljeraffinerier to inneholder bransjen at med iog men finanskrisen, under tilbakegang markant en fikk industri Kjemisk Kjemisk industri 2013 2013 2014 2014 - 49 Norsk Industri • Konjunkturrapport 2015 50 Norsk Industri • Konjunkturrapport 2015 de siste årene. Produksjonen er 40 prosent høyere høyere prosent 40 er Produksjonen årene. siste de nivået dette på vært omtrent har og produksjon industriens av prosent åtte for står Bransjen mv. data Elektro, i2014. kroner liarder mil fem om lag var ibransjen Investeringene om utvidelser. planer vedtatt har i bransjen bedrifter andre flere kroner, og milliarder to over på Herøya på investering større en varslet har Yara nye investeringer. uten produksjon økt for mulighet i2014, er det at slik sjonskapasitet produk nedstengt noe fortsatt hadde Bransjen i2015. øke ventelig vil produksjonen og kvartal ifjerde ble ferdigstilt Oppgraderingene 2014. av utgangen i2010 ved sent prosent 8,4 til pro elleve fra falt produksjon industriens av andel bedriftene på eksportmarkedet. bedriftene for konkurransekraft bedre av oppveid er, foreløpig, Nordsjøen og ieuroområdet 2014. utvikling hele Svak gjennom FIGUR 2.13: iNorge, ikraftsektoren oppgraderinger for behov og i investeringer etterslep et avspeiler Aktiviteten (+10,1 ijanuar det (+7,5 %) ioktober og %). var iproduksjonsnivået i 2013, forskjell størst i2014 høyere vært enn har konsistent bransjen i produksjonsnivået at viser tall Sesongjusterte veksten. til bidratt har utlandet og iNorge både kraftproduksjon og kraftnett skip, til utstyr for behov Økt sen. finanskri siden jevnt steget har og i2005, enn Utviklingen i bransjen for utstyr til utstyr, apparat og instrument for elektrisitet, data osv. har vært sterk sterk vært har osv. data elektrisitet, for instrument og apparat utstyr, til utstyr for ibransjen Utviklingen 100 110 120 130 140 150 50 60 70 80 90 a e a p a u u u e k o Des Nov Okt Sep Aug Jul Jun Mai Apr Mar Feb Jan Produksjon innen elektro, data mv elektro, data Produksjon innen KILDE: SSB 2005 = 100 2005 - - - - NTNU opplever økt interesse og søkerantall. og interesse økt opplever NTNU og ingeniørhøyskoler på studier Elektrotekniske ungdom. utdanningssøkende blant «anseelse» økt til bidratt har ibransjen utvikling stabil En 13 på prosent. økning en med kraftproduksjon til utstyr og prosent, ti på økning en med instrument eller apparat som klassifiseres som produkter for utvikling positiv mest vært det har På eksportmarkedet aktivitet. høy har fortsatt kraftoverføring til utstyr og energi mot fornybar innrettet er som bedriftene mens konsekvens, ytterste som permitteringer eller nedbemanning med stagnert grad inoen har petroleumssektoren til ranser mot utstyrsleve innrettet er som produkter og Bedrifter utvikling. varierende noe en registrert ibransjen 2014 av bedriftene har kvartal I siste styringssystemer. og distribusjons- produksjons-, etter etterspørsel økende til bidrar denne av bruk riktig til krav økt og energi, ren for behov økende stadig Et utvikling. positiv også viser iutlandet Aktiviteten myndighetene. fra forskriftsjusteringer og pålegg på tuftet er noe og kriterier, bedriftsøkonomiske rene på basert sted finner aktiviteten i 1993. økte denne av del En energiloven av innføringen ved situasjon vestert overin ien årsak sin finner vei på langt som noe 2013 2014 - - dobbelt så høyt som i 2005. i2005. som høyt så dobbelt FIGUR 2.14: gjennomsnittlig antall ansatte i bedriftene er er ibedriftene ansatte antall gjennomsnittlig og bedrifter 2400 nesten har Bransjen 2005. i som høyt så dobbelt er som produksjonsnivå et seg nærmer og finanskrisen etter positivt seg utviklet har inovember. Bransjen høy svært var og året gjennom steg ibransjen Aktivitetsnivået produksjon. industriens av prosent åtte nærmere i2014, år godt et utgjorde og hadde Bransjen mv. Maskinreparasjon andre markeder enn oljeservice. i markedsandeler nye åvinne på fokusere også vil Vi dette. løse kan best som på åjobbe måter smartere det er gitt er lønnsnivået ettersom og opplever, nå vi markedene urolige ide vår konkuranseevnen åopprettholde selskapet for viktig er Det prosjekter. forbedrings- og effektiviserings- på 2015 fokusere i derfor vil AS Moholt Karsten markeder. sigbare konkurransekraftrammer norsk og skaper uforut- brensel, fossilt etter etterspørsel lav og kostnadsnivå rekordhøyt et med kombinert oljepris, lav Uventet subsea. og offshore energi, shipping, er Forretningsområdene nedslagsfelt. er verden Hele Bergen. utenfor Askøy, på er Hovedkontoret hold. vedlike- og reparasjoner service, prosjektering, ling, roterende elektromekanisk utstyr. Stikkord er utvik- innenfor erfaring og kompetanse unik opp bygget MOHOLTKARSTEN AS fullfører integrasjonen i 2015. Arbeid med LEAN er er LEAN med i2015. Arbeid integrasjonen fullfører men i2014, LEAN med startet Vi produksjon. og ledelse gjelder det når både LEAN, mer og effektivisering på fokus også vi har Internt sonell. gjelder det spesielt elektroingeniører og salgsper- oss for viktig, er Kompetanseheving Ex-LED. kaller vi idet utviklingen teknologiske den videre driver Vi bransje. ivår markedene forskjellige de mer oss tilpasse vi vil minst Ikke nye. og marked eksisterende fly. til ner, rømningssystemer for skip og interiørbelysning varmeov- av styring og termostater delkomponenter, lysarmaturer, bl.a. leveres Det gassindustrien. og iolje- finner typisk en som miljøer, farlige og krevende for elektronikk på spesialist er Bedriften ter for den internasjonale belysningsindustrien. utvikler og produserer elektroniskeBAREL produk- ! ! Norsk industri er utfordret fra mange hold. hold. mange fra utfordret er industri Norsk I 2015 vil vi ta større markedsandeler innenfor innenfor markedsandeler større ta I 2015 vi vil BEDRIFTSEKSEMPEL: BEDRIFTSEKSEMPEL: Maskinreparasjon har utviklet seg positivt siden finanskrisen og nærmer seg et produksjonsnivå som er er som produksjonsnivå et seg nærmer og finanskrisen siden positivt seg utviklet har Maskinreparasjon 110 130 150 170 190 210 50 70 90 a e a p a u u u e k o Des Nov Okt Sep Aug Jul Jun Mai Apr Mar Feb Jan Produksjon innen maskinreparasjonmv har over flere generasjoner KILDE: SSB 2005 = 100 2005 produksjon fra 2013 2014. fra til Trendenproduksjon rimelig er isesongjustert nedgang størst har bransjen Denne mv. plast Mineralindustri, gjennomsnitt. i ansatte mange så dobbelt enn mer menligning sam til har Maskinindustrien bedrifter. små mange relativt har bransjen så personer, åtte langsiktig perspektiv. iet konkurransekraft lav og overkapasitet lønnsnivå, høyt til knyttet utfordringene løse samtidig og situasjon, dagens seg åtilpasse klare skal selv trien å regulere aktivitetsnivået. for rammevilkår åbruke velger ikke politikerne at og forutsigbare, og stabile forblir iNorge virksomhet ådrive for rammevilkårene politiske de at viktig det er Samtidig riktig. være kan insentivordninger eventuelle om vurderer fortløpende og tett, Murmansk, og Russland er en av grunnene til vår vår til grunnene av en er Russland og Murmansk, i produksjon har Barel område. vårt og Barel for trusselbilde stort et er Sanksjonene viktig. er dialog god må Russland med opprettholdes, Samarbeidet Finnmark må opprettholdes. og Nord-Troms for Tiltakssonen i Nord-Norge. logistikk og transport for særlig industrien, for sene blir en bedre bedrift! LEAN gjennom vi at ser Vi prosess. kontinuerlig en Forutsigbare rammevilkår er viktig for at indus- at for viktig er rammevilkår Forutsigbare situasjonen følger politikerne at viktig er Det Forholdet til Russland er en avgjørende faktor. faktor. avgjørende en er Russland til Forholdet rammebetingel- åbedre om politikerne ber Vi ADM. DIR. BAREL AS BAREL DIR. ADM. GUSTAVSEN, TRINE AS MOHOLT KARSTEN DIR. ADM. LINN CECILIE MOHOLT, samarbeid. Nordområdesatsing og Barents- på fokus full fortsatt på pris setter Vi iKirkenes. lokalisering 2013 2014 - 51 25 Norsk IndustriNorsk • Konjunkturrapport Industri • Konjunkturrapport 2014 2015 52 Norsk Industri • Konjunkturrapport 2015 KILDE: SSB FIGUR 2.15 var bedre pga. svakere krone, men fortsatt er fortsatt men krone, svakere pga. bedre var 2014 karbonlekkasje. til knyttet iEU prosesser ogkostnader, trege manglende krafttilgang økte iNorge, rammebetingelser svekkede iverdensøkonomien, vekst lav både er Grunnen finanskrisen. etter nedstengt midlertidig fortsatt er ovner og produksjonslinjer noen og aktiviteten, redusert har eller er nedlagt bedrifter Flere 2008. fra rad på år svake flere hatt har bedrifter metallbearbeidende og Metallurgiske Metallurgisk i2015. oljepris lavere en til knyttet utfordringer få vil og mot offshore-markedet satset årene siste de har bedrifter Andre fundament. robust et og kraft konkurranse opp solid seg bygget har innovasjon gjennom som bedrifter lønnsomme flere bransjen også har Imidlertid årene. siste de sjonsaktivitet produk av utflytting og nedleggelser konkurser, rekke en hatt har Bransjen finanskrisen. etter bedrifter mange for år krevende svært vært har det at pga. skjer iproduksjonen Nedgangen år. til år fra ibransjen svingninger større det er gruvevirksomhet til knyttet er bedrifter noen for råvaretilgangen at Pga. produksjon. industriens av prosent seks for står før. Bransjen året november i enn produksjon 2014 lavere prosent ti om lag inovember hadde Bransjen året. gjennom klar : Bransjen har hatt en markant nedgang gjennom 2014 pga. nedleggelser og omstilling hos flere bedrifter. bedrifter. flere hos omstilling og 2014 nedleggelser pga. gjennom nedgang markant en hatt har : Bransjen 100 110 50 60 70 80 90 Produksjon innen mineralindustri, plast mv plast mineralindustri, Produksjon innen a e a p a u u u e k o Des Nov Okt Sep Aug Jul Jun Mai Apr Mar Feb Jan 2005 = 100 2005 - - til tross for en fordelaktig prisutvikling i priser i ipriser prisutvikling fordelaktig en for tross til 2.10, figur se månedene, siste to de av unntak i2014 i2013 enn høyere med Produksjonen var perioden. i industriproduksjon av andelen relative den opprettholdt har aluminium og nikkel sink, som metaller ikke-jernholdige mens metaller, dige 2010jernhol fra kommer nedgangen Hele 2010. fra eng prosentpo ett over på nedgang en produksjon, industriens av prosent 4,6 for 2014 metaller sto I utfordring. en vekst og rammebetingelser glass, husholdningsmaskiner og -artikler, -artikler, og husholdningsmaskiner glass, porselen, innen interiørindustri halvpart en og møbelindustri halvpart en av består Bransjen Møbel og interiørindustri og langsiktig krafttilgang. karbonlekkasje hindrer som regelverk europeisk felles et rammebetingelser, stabile med nødvendig det er investeringer større ågjennomføre for Men kapasiteten. øke vil som noe nye investeringer, med arbeider bedrifter Flere opp igjen. startes kapasitet nedstengt som hvert etter sektoren idenne oppgang gradvis en Vi forventer bedrift. ién utviklingen fremst og først skyldes månedene siste to de aktivitet lavere Relativt kroner. norske 2013 2014 - - prisutvikling i priser i norske kroner. kroner. inorske ipriser prisutvikling FIGUR 2.16: på nivå med 2013. med nivå på FIGUR 2.17: i2007.enn lavere prosent 27 om lag 2014 produksjonsnivået er I om vekst. bedriftene melder kvartal isiste og fjoråret med nivå på produksjon en 2013, deretter i enn utvikling svakere en 2014 bransjen hadde kvartal Iførste bergverk. og iindustri produksjon av prosent 2,5 om for lag står Bransjen hjemmet. til sølvvarer og gull- og belysning interiørtekstiler, I første kvartal 2014 hadde bransjen en svakere utvikling enn i 2013, men har siden hatt en produksjon produksjon en hatt i2013, enn siden har men utvikling svakere en 2014 bransjen hadde kvartal Iførste Produksjonen i 2014 var høyere enn i 2013 med unntak av de to siste månedene, til tross for en fordelaktig fordelaktig en for tross til månedene, siste to de av i2013 enn unntak i2014 med høyere var Produksjonen 50 55 60 65 70 75 50 55 60 65 70 75 80 85 90 KILDE: SSB a e a p a u u u e k o Des Nov Okt Sep Aug Jul Jun Mai Apr Mar Feb Jan a e a p a u u u e k o Des Nov Okt Sep Aug Jul Jun Mai Apr Mar Feb Jan Produksjon av møbler mv møbler Produksjon av KILDE: SSB Produksjon av metall Produksjon av 2005 = 100 2005 2005 = 100 2005 er fortsatt åtte prosent lavere enn toppåret i toppåret enn lavere prosent åtte fortsatt er men prosent, 3,6 med I 2014 eksporten økte statistikk fra Brønnøysund). (viser omsetning sin opprettholdt har bedriftene mens ut mye produksjon, flyttet sju årene til fem siste de har bransjen Denne iproduksjon. fallet av noe 2010 igjen fra inn hentet iårene har men finanskrisen, etter fall stort opplevde Bransjen 2013 2013 2014 2014

53 Norsk Industri • Konjunkturrapport 2015 54 Norsk Industri • Konjunkturrapport 2015 november. FIGUR 2.18: KILDE: SSB FIGUR 2.19: interiør- og møbel- som noe vareindustrien, ferdig- for innovasjonstakten åøke viktig er Det 39 på prosent. bransjen for eksportandelen I2014 var eksportmarkedene. viktige de av i flere vekst sterkere en nå det er Samtidig lønnsomhet. bedret en for grunnlaget lagt samt eksport, på og ihjemmemarkedet både konkurransekraften økt har kronekursen svake den da lenge på i2015 utsikter enn lysere har 2007. Bransjen KILDE: SSB Produksjonsutviklingen var positiv gjennom 2013/2014 med økende vekst i produksjonsvolumet. iproduksjonsvolumet. vekst 2013/2014 økende med gjennom positiv var Produksjonsutviklingen I løpet av 2014 har produksjonsindeksen utviklet seg negativt for bransjen og årets svakeste notering var var notering svakeste årets og bransjen for negativt seg utviklet 2014 av produksjonsindeksen har Iløpet 100 110 120 130 50 60 70 80 90 50 55 60 65 70 75 80 85 90 95 a e a p a u u u e k o Des Nov Okt Sep Aug Jul Jun Mai Apr Mar Feb Jan a e a p a u u u e k o Des Nov Okt Sep Aug Jul Jun Mai Apr Mar Feb Jan Produksjon innen øvrigverksted Produksjon innen trykkingmv 2005 = 100 2005

2005 = 100 2005

prosent av industriproduksjonen, en liten nedgang nedgang liten en industriproduksjonen, av prosent i2014 i2007, står to og vel for Nace-kodene av revisjon ved endret ble betydelig Bransjen Trykking, grafisk ute. og hjemme merkevarer kjente mest Norges blant er bedriftene av flere og designindustri største Norges er av. industrien Denne nytte dra vil industrien 2013 2013 2014 2014

i 2014. FIGUR 2.20: produksjonen i 2014 omtrent på nivå med 2013. med nivå i2014 på omtrent produksjonen FIGUR 2.21: varig eventuell en at forventes Det Baltikum. og Norden av resten særlig fra konkurranse sterk opplever bransje Grafisk Aktietrykkeriet. og Trykk Aller som rotasjonstrykkerier store nevnes kan herunder produksjon, sin ned la om de at varslet iOslo-området aktører toneangivende 2014 høsten opplevde flere at bransje Grafisk utlandet. fra produkter å kjøpe valgt årene siste de har kunder norske flere og konkurranseutsatt, svært er før. Bransjen året fra KILDE: SSB Etter åtte år med nedgang fra 2006-2013 stabiliserte produksjonsnivået i papir og papirmasse papirmasse og ipapir produksjonsnivået stabiliserte 2006-2013 fra nedgang med år åtte Etter Etter en forsiktig start på året hadde bedriftene innen teko-industrien en produksjonsøkning i andre halvår halvår iandre produksjonsøkning en teko-industrien innen bedriftene hadde året på start forsiktig en Etter 10 20 30 40 50 60 70 50 52 54 56 58 60 62 64 66 68 0 a e a p a u u u e k o Des Nov Okt Sep Aug Jul Jun Mai Apr Mar Feb Jan a e a p a u u u e k o Des Nov Okt Sep Aug Jul Jun Mai Apr Mar Feb Jan Produksjon av papir mv Produksjon innen teko Produksjon innen KILDE: SSB 2005 = 100 2005 2005 = 100 2005 fra SSB. fra tall sesongjusterte november, ifølge var notering svakeste årets og bransjen for negativt seg utviklet 2014 av I løpet produksjonsindeksen har noe. utlandet fra konkurransen redusere vil sikt på kronesvekkelse 2013 2013 2014 2014 55 Norsk Industri • Konjunkturrapport 2015 56 Norsk Industri • Konjunkturrapport 2015 halvår i 2014. Bransjen er av de minste i minste de i2014.av er Bransjen halvår iandre produksjonsøkning en bedriftene teko- hadde året på start forsiktig en Etter Teko produksjonsvolumet. 2013/2014 gjennom i positiv vekst økende med vært har Produksjonsutviklingen ansatte. 4000 over litt og 150 om lag bedrifter har 2010. fra Bransjen uendret produksjonsindeks, 1,3 veier iSSBs prosent ibransjen Bedriftene verkstedindustri Øvrig Råvarer Fisk Millioner mv. EKSPORT TILINDIA kroner om Indiapasserer Kinavilde ståforenøkendedel prosent iårogtilsjuprosent i2016/2017.Uansett at veksteniIndiaviløkefra5,6prosent ifjortil6,4 verdensøkonomien. Anslaget fraVerdensbanken er passere Kinasomdenledende vekstmotorfor økonomiske vekstendenærmesteårene ogi2017 Verdensbanken forventeratIndiaviløkeden er sværtlav. økning siden2009,mensfiskeeksportentilIndia metaller ogkjemiskevarer harhattenmoderat Eksporten avandre store eksportprodukter som denne eksportenpåknappe250millionerkroner. for overtomilliarder kroner tilIndiaogi2014var produksjonsutstyr. I2009eksportertevimaskiner forklares medlavere eksportavmaskinerog Nedgangen ieksportentilIndiakanstorgrad ifølge tallfraSSB. periode hareksportentilKinaøktmed36prosent, var halvpartenaveksporteni2009.Isamme eksporten tilIndiasiden2009.Eksporteni2014 tolv prosent, ogdettevarførsteåret medveksti finanskrisen. I2014øktevareeksporten med Vareeksporten tilIndiaharutvikletsegsvaktsiden VEKSTMOTOR? SOM KINA FORBI INDIA Øvrige Maskin varer Metall Kjemiske mv. Petroleum produkter 2 589,9 127,9 133,4 157,3 242,6 267,0 387,8 246,4 236,7 0,132 2007 2008 5,6 1 834,7 246,4 7,5

2 226,8 127,6 172,7 382,7 552,4 2009 0,03 203,0359,9 3,6 5,84,0 lighetene ogutfordringene foreksportentilIndia. Norge tardenneutfordringen oggårgjennommu svakt iIndia.NorskIndustriønskeratInnovasjon Norske eksportbedrifterhevdersegoverraskende selv omdetvarenøkningi2014. interesser utenatdetteharførttiløktvareeksport, siste årene hattomfattendekontaktmedindiske markedet. Norskebedrifterogmyndigheterharde er viktigatnorskeeksportinteresser følgerdette av verdensøkonomien denærmesteårene, ogdet vareeksport (høyreakse). Økonomisk vekst(venstreakse)ogutviklinginorsk bransjen hadde en bedre utvikling gjennom 2014. gjennom utvikling bedre en hadde bransjen i eksportbedriftene at til bidrar krone Svakere 2005. siden utvikling bedre noe en hatt har tene bedrif disse og itrelastbransjen gruppert er som bedrifter noen 2.15. også har Treforedling figur se i2014 2013, med produksjonen nivå på omtrent papirmasse og ipapir produksjonsnivået liserte stabi 2006-2013 fra nedgang med år åtte Etter Treforedling ifjor. produksjon industriens av 1,2 med prosent industrien Prosent 10 12 142,0 294,0 931,9 608,2 364,3 0 2 4 6 8 2010 0820 0021 2012 2011 2010 2009 2008 Kina, eksportvekst Vekstutsikter og eksport Vekstutsikter 192,7 206,8251,7 171,0 212,4143,9 774,0 598,4 424,4465,2 370,1 330,1342,0 2011 20122013 India, eksportvekst 702,0 197,2 KILDE: NORSKINDUSTRI 0,07 0321 0521 2017 2016 2015 2014 2013 Kina, vekst 255,8 95,2 1,6 India, vekst 259,0 133,9 435,1 506,8 159,1 245,6 2014 2,5 -30 -20 -10 0 10 20 30 40 50 - -

Prosent - harmful.» harmful.» least the being property residential immovable on verdiskapingsperspektiv iet forslag Scheel-utvalgets 3. FIGUR 3.1: grad ihvilken minst ikke ting, mange av påvirkes Det beslutningene. disse for åsi har skatten hvor mye eller hvordan opplagt ikke imidlertid er Det sparing. og konsum fritid, og arbeid om investeringer, beslutninger påvirker Skatt 3.1 OG INNLEDNING BAKGRUNN oppklaringer. og innspill nyttige for sekretariat 1) Takk til Thomas Klev fra Finansdepartementet/Scheel-utvalgets Utviklingen i formelle selskapsskattesatser. 1988-2014. selskapsskattesatser. iformelle Utviklingen kt o investeringer og Skatt OECD (2010) OECD Kilde: OECD 15 20 25 30 35 40 45 50 55 60 Utviklingen iformelle selskapsskattesatser taxes, with recurrent taxes consumption then and taxes income personal by economic followed growth, for tax of type harmful most are taxes the«Corporate Hovedorganisasjon. seniorøkonom i Næringslivets Jacobsen, Riis Michael Av 1 Sverige 1988-2014 Den gang var satsen i selskapsskatten ca ti ti ca iselskapsskatten satsen var gang Den i1992. skattereformen siden uforandret mindre eller mer vært har selskapsskatten norske Den overskuddsflytting. og skattekonkurranse til leder det fordi utfordringer skaper næringsstruktur iinternasjonal endringer og kapital Mobil iselskapsbeskatningen. dringer utfor store skaper men verdiskapingen, globale den til enormt bidratt har Internasjonalisering i kapitalbeskatningen Nye utfordringer overskuddsflytting. mindre og skattegrunnlag økte av følge som tilbake kommer iskatteinntektene reduksjonen denne mye av at og investeringene på effekt stor har selskapsskatt redusert at finner Utvalget investeringene. påvirker skatt ihvordan innsikt bedre fått vi har rapport Scheel-utvalgets Med irealkapital. ringer investe for betydning skattenes dermed og gen selskapsbeskatnin og kapital- særlig gjelder Dette landegrensene. over mobile er skattegrunnlagene Danmark KILDE: OECD Finland Norge OECD - - - 57 Norsk Industri • Konjunkturrapport 2015 58 Norsk Industri • Konjunkturrapport 2015 av verdiskapingen som skal tilordnes hvert enkelt enkelt hvert tilordnes skal som verdiskapingen av hvordel og stor skjer egentlig hvor verdiskapingen åfastslå vanskelig er det at gjør Dette global. er verdikjeden og land imange skjer produksjonen der frem vokst har Nye næringer dominerende. mer er selskaper multinasjonale og endret er næringsstruktur Internasjonal landegrensene. følger lenger ikke organisasjonsstrukturer at til og kapitalmobilitet høy til ført har integrasjon Økonomisk 2000. år etter utviklingen i denne drivkraft viktig en vært Kina har Særlig årene. 10-15 siste de vekst eksepsjonell en hatt har landegrensene over investeringer og 1992. Handel siden endringer store skjedd det har Internasjonalt 3.1. jf. figur satsen, norske den enn lavere idag er OECD-gjennomsnittet og kraftig, skattesatsene selskaps redusert land andre har I mellomtiden OECD-gjennomsnittet. enn lavere prosentpoeng 80- og begynnelsen av 90-tallet. 90-tallet. av begynnelsen og 80- av slutten på skattereformer av bølgen under telse ressursutnyt og nøytralitet forhold som nasjonale på vekt mer også man la Derfor 30. foregående de enn årene ti siste de raskere betydelig seg utviklet har mobilitet og internasjonalisering av omfanget at slik også er Det innlåsingseffekter. tilhørende med iselskapene inntekter sjon skattefrie av akkumula motvirke kan den og selskapssfæren, og person mellom inntektsskifting motvirke selskapsskatt kan Videre markedsforhold. andre og konkurranse lite av følge som profitt ren være også kan men naturressurser, på grunnrente særlig dette gjelder del For Norges effektivitetstap. uten beskattes iprinsippet kan (ren profitt) kapitalen av forrentning normal utoveren Avkastning selskapsoverskudd. på skatt har likevel land i alle man at til (1971)). grunner mange likevel er Det Mirrlees og (Diamond skatteregime optimalt et av del en er ikke produksjonskapital mobil av beskatning at litteratur økonomisk fra kjent vært det har 1970-tallet på tidlig Helt fra imot. tvert snarere ut, åflate med iferd er trenden denne at på tyder som lite er Det skatteregler. gunstige åtilby ved næringsvirksomhet og om investeringer konkurrerer landene at til fører iskattegrunnlagene mobilitet av Høy grad Skattekonkurranse økonomien. digitale såkalte den innenfor dette gjelder Særlig land. - - - konsern, prises slik at overskudd i høyskatteland ihøyskatteland overskudd at slik prises konsern, samme innenfor men land, iulike lom selskap mel transaksjoner at innebærer internprising ved Overskuddsflytting kapitalisering. tynn såkalt gjennom ihøyskatteland gjeldsrentefradrag åutnytte eller internprising åutnytte eksempel for gjennom lavskatteland til høyskatteland fra flyttes overskuddet kan Dermed skattesystemer. lands iulike forskjeller utnytter selskapene fordi oppstår tilpasninger slike for Muligheten lovverk. gjeldende til tilpasning men ulovlig, er som skatteunndragelse, fremst og først ikke skyldes Det overskudd. globale sine av beskatning lav svært gjennomgående har selskapene nasjonale multi store De lavskatteregimer. til overskudd åflytte enkelt, tilfeller del ien og mulig, det gjør næringsstruktur endret og mobilitet høy med kombinert iskattesystemene Store ulikheter Overskuddsflytting autonomitet. av grad stor har hvor og medlemslandene EU/EØS innenfor reguleres grad iliten som politikkområde et eksempel for er Skatt land. mellom tepolitikken skat åkoordinere vanskelig det er Samtidig land. andre til næringsgrunnlag av tap unngå og kapital seg åtiltrekke for land i mange aktivt brukt skattesystemet blir Derfor beslutningene. lokaliserings og investerings- på direkte virker som virkemiddel politisk et er skatt at slik likevel er Det skattesensitiviteten. demper selv iseg som noe lokaliseres, skal om hvor næringsvirksomhet valgene for betydning har som skatt enn faktorer viktigere kanskje og andre mange også er Det av europeiske data at flernasjonale selskaper be selskaper flernasjonale at data europeiske av (2010) Winner og hjelp ved Eggert Egger, finner For eksempel om markedsandeler. i konkurransen vinner som hvem for og eierskap for konsekvenser har Det nasjonale. de enn i skatt mindre betydelig betaler selskapene hvor flernasjonale de selskaper, flernasjonale og nasjonale mellom skille et skapt måter mange på har skattebyrde sin redusere å til har selskaper flernasjonale Mulighetene lånerenter. fradragsberettigede av ut iform betales overskuddet kan Slik skatt. lavere med land iet konsern samme innenfor selskap annet et av belåning høy med finansieres høyskatteland iet selskap et at innebærer sering kapitali tynn ved Overskuddsflytting reduseres. ------for selskaper fra 27 til 20 prosent, altså litt i litt altså prosent, 20 til 27 fra selskaper for skattesatsen åredusere foreslår utvalget at til ledet vurdering samlet En vekstperspektiv. iet ningen selskapsbeskat på åse for behov landsøkonomien i fast investeringsutsikter svake Videre skaper egenkapital. og gjeld av forskjellsbehandlingen til knyttet bl.a. er Dette kapitalbeskatning. og selskaps- idagens svakheter på åse også ønsket man men ble oppnevnt, Scheel-utvalget at til førte som nye utfordringene disse særlig er Det foretak. flernasjonale utenlandske fra skatteprovenyet potensielle det av prosent 30 istørrelsesordenen være kan transaksjoner bedriftsinterne av feilprising av følge som Norge i provenytapet at Tropina og viser (2009) Jensen Møen, Balsvik, utviklingen. denne av også mes ram Norge selskaper. nasjonale sammenliknbare enn ihøyskatteland skatt 32 mindre prosent taler bidra til omfordeling av inntekt og formue. formue. og inntekt av omfordeling til bidra skal som formuesskatten og arbeidsinntekter av beskatningen progressive den særlig er Det oppgaver. fordelingspolitiske tillagt skattesystemet er Itillegg utgifter. offentlige åfinansiere for behovet av derfor bestemmes skatteinntektene på Nivået sektor. offentlig nok åfinansiere naturlig er oppgaven viktigste Den skattesystemet. for rammebetingelser politiske som fungerer som oppgaver om tre konsentrert særlig avgiftssystemet og 1992 Etter skatte- er ha. skulle avgiftssystemet og skatte- oppgaver hvilke opp i i1992 ryddet ble det skattereformen 9). 2003: (NOU Etter vekst økonomisk svakere og samfunnet for ressursutnyttelse dårligere en til bidro som skattesystem effektivt lite et til førte hvert etter som noe formål, politiske rekke en for virkemiddel som ble brukt Skattesystemet oppgaver. med overbelastet avgiftssystemet og Før 1992 skatte- var 3.2 SKATT OG INVESTERINGER skatteinntektene. på og økonomi fastlands inorsk investeringer på har forslagene disse effekt hvilken nærmere se vi skal artikkelen Idenne iavskrivningssatsene. justeringer utvalget også foreslår områder På enkelte rentekostnader. for ifradragsretten særlig overskuddsflytting, åmotvirke for iskattereglene endringer del en utvalget foreslår Itillegg OECD-gjennomsnittet. og landene nordiske andre de av underkant - - - - samfunnsøkonomisk lønnsomhet. Hvem som Hvem som lønnsomhet. samfunnsøkonomisk redusert dermed gir og etterspørsel og produksjon reduserer «skattekilen» Denne får. produsenten prisen den og betale må konsumenten prisen den mellom «kile» en skape skatten vil innsatsfaktor, en eller vare en på skatt legger man Dersom pris. samme overfor stå vil produsent og konsument og etterspørsel, og tilbud av følge som dannet prisen blir konkurranse fri med og skatt uten marked I et lønnsomhet samfunnsøkonomisk og Skatt effektivitetstap. et til leder skattesystemet at vi sier vært, kunne ellers den enn lavere blir skatt før avkastningen samlede den at slik bruken ressurs påvirker skattesystemet Dersom skatt. etter lønnsom være også anvendelsen samme den skal skatt, før lønnsom er ressursene av anvendelse bestemt en dersom at betyr Det fordeling. og proveny til krav gitte for ressurser samfunnets av innretning optimal en til bidrar som system et er skattesystem effektivt Et betydning. helt presis en effektivitet begrepet har sammenheng denne I mulig. som effektivt så utformes skattesystemet bør rammebetingelsene politiske disse Innenfor iprisene. innarbeides forurensning eksempel for av virkninger negative at slik markedspriser åkorrigere til brukt avgiftspolitikken blir Spesielt samfunnet. for nyttige er som aktiviteter bestemte åstimulere ønsker man fordi eller kostnader, andre påfører som aktiviteter åbegrense ønsker man fordi enten adferd, åkorrigere til benyttes tilfeller ivisse også kan avgiftssystemet og Skatte- uheldig, fordi det leder til det største samfunns- største det til leder det fordi uheldig, er skattegrunnlag smale eller få på skattesatser høye at derfor tilsier sent- konsumentpriser og produ mellom «skattekiler» av effektene Disse skatt. uten hatt ville man det enn beskatning vridende med annen en produseres som det av gen sammensetnin ord blir andre Med ressursbruken. i vridninger skapes det at slik ulikt, markedspriser påvirker skattesystemet at derfor er effektivtetstap til årsak viktig En annen. en etter etterspørsel økt til normalt imidlertid fører vare en etter etterspørsel Redusert skattesatsen. på størrelsen med proporsjonalt enn mer også øker effekten Denne iprisene. endringer for følsomme mest er som hvem av avhengig er tapet største det bærer - -

- 59 Norsk Industri • Konjunkturrapport 2015 60 Norsk Industri • Konjunkturrapport 2015 fortsatt manglende nøytralitet i skattesystemet i iskattesystemet nøytralitet manglende fortsatt imidlertid er Det idag. til frem tektsbeskatningen kapitalinn og iselskaps- opprettholdt grad i stor er nøytraliteten i1992. Denne kapitalallokeringen åbedre for grep viktig et var kapitalen av delser anven ulike mellom nøytralitet Skattemessig nøytralitet Investeringer og skattemessig halvert. om lag ble om skattesatsen selv selskaper, fra teinntektene skat på virkning positiv sterk en hadde reformen at viser 3.2 9). NOU 2003: Figur (jf. eksempel for lønnsomhet samfunnsøkonomisk økt og sursene produksjonsres av avkastning høyere betydelig ga tilnærmingen denne at viser skattereformen av Evalueringer ble foretatt. hvorfor investeringene ble som avgjørende skattesystemet, ikke og skatt, før lønnsomheten fremst og først det var Dermed investeringene. av lønnsomhet funnsøkonomisk sam og privatøkonomisk mellom samsvar større ble det at gjorde og effektivitetstapet samlede det minimerte skattegrunnlag nøytrale brede med kombinert prosent 28 på skattesats flat og lav En i1992. iskattereformen grunnpilarene av en for der var ikapitalbeskatningen Nøytralitet mulig. som markeder mange utoveriså spredt mulig som satser lave så med bedre er Det tapet. økonomiske FIGUR 3.2: Selskapsskatt som andel av BNP. Norge og OECD. og BNP. av Norge andel som Selskapsskatt Kilde: OECD 0,5 1,5 2,5 3,5 4,5 0 1 2 3 4 Selskapsskatt som andel av BNP som andelav Selskapsskatt Norge ogOECD - Selskapsskatt/BNP (fastlands-Norge) - - - - - KILDE: OECD marginalskattesats (EMTR) og effektiv gjennom effektiv og (EMTR) marginalskattesats effektiv 3.3 viser Figur egenkapitalen. for ikke men fremmedkapitalen, til knyttet kostnader finansierings for fradrag gis det at hovedsakelig skyldesManglende finansieringsnøytralitet påvirkes. sparesammensetningen at slik utformet skjevt svært iformuesskatten verdsettelsesreglene er Itillegg effektivitetstap. til måter ulike på bidrar vridningene Disse fradrag. og inntekter tepliktige skat av periodisering gjelder det når og form finansierings av valg gjelder det når særlig dag, gjeldsgrad i norske selskaper. Økt gjeldsgrad kan kan gjeldsgrad Økt selskaper. inorske gjeldsgrad høy for til føre kan finansieringskilde som gjeld av Favoriseringen finansieringskilde. tefavorisert skat en er gjeld at med problemer flere er Det gjeld. for enn tal egenkapi for høyere være skattebyrden reelle den vil avkastning nominell av grunnlag på beregnes skatten Siden gjeld. av realavkastningen øker og egenkapitalen av realavkastningen reduserer den siden egenkapital, og gjeld av forskjellsbehandling til inflasjonen også bidrar rentefradraget til tillegg I selskapsskatten. hele bærer som egenkapitalen det er marginen på at viser Figuren gjeld. og hhv. med egenkapital finansiert er helhet i sin som investering en på (EATR) snittsskattesats OECD ------Vridningen som følge av gjeldsfavorisering i gjeldsfavorisering av følge som Vridningen ipersonbeskatningen. justeringer gjennom iselskapsskatten opp vridninger årette mulig lenger ikke det er Da investor. personlig norsk en av som utlandet fra finansiert være gjerne like selskap norsk iet investering marginal en kan Da tilfelle. det er ikke finansmarkeder integrerte internasjonalt og kapitalmobilitet av grad høy Med integrert. fullt er personbeskatningen og gen at selskapsbeskatnin imidlertid forutsetter Dette side. investors fra sett egenkapital og gjeld mellom ivalget nøytralitet full likevel det var Dermed 2006). (inntil hånd personens på skattefritt var utbytter ut og fullt renteinntekter skattlegges For personer personer. av beskatning motsvarende en hadde man at med forsvart behandlingen i 1992 forskjells ble denne Ved skattereformen kapitalisering). tynn (såkalt utbytte for istedet nom renteutbetalinger gjen skatt lavere med land til overskuddet flytte måten den på og gjeld, med virksomheten denne åfinansiere iNorge virksomhet med selskaper multinasjonale for seg lønner det at til fradraget gjeldsrente høye det fører Itillegg lønnsomme. blir investeringer færre og øker åinvestere til avkastningskravet at slik investeringer ved mien risikopre øke og iselskapene soliditeten svekke FIGUR 3.3: Effektive skattesatser for gjelds- og egenkapitalfinansierte investeringer. investeringer. egenkapitalfinansierte og gjelds- for skattesatser Effektive Kilde: NOU 2014:13 Kilde: -10 10 15 20 25 30 35 40 45 -5 0 5 egenkapitalfinansierte investeringer fetv kteasrfrged-og Effektive skattesatser for gjelds- Egenkapital - - - - - ulik kontantstrømprofil, blir skattlagt ulikt. ulikt. skattlagt blir kontantstrømprofil, ulik har men skatt, før lønnsomme like er nåverdi i som investeringsprosjekter at gjør Det mulig. som lenge så inntekter skattepliktige utsette og avskrivninger) høye av iform (for eksempel mulig som tidlig så skattefradrag ord åfå andre med seg lønner Det reduseres. inåverdi skattebelastningen at slik skatten åutsette seg lønner hvor det selskapsskattesystem, nominelt såkalt et har vi at skyldes periodiseringsnøytralitet Manglende økt. har kapitalmobiliteten fordi siden år 20 for enn idag alvorlig mer dermed er selskapsskatten Fordi investeringene isolert sett vil kanaliseres til til kanaliseres vil sett isolert investeringene Fordi driftsmidler. ulike mellom varierer avviket dette hvordan men driftsmiddel, enkelt hvert for avskrivningssatsen og verdifall økonomisk faktisk mellom er det avvik hvor stort interessant så ikke imidlertid er Det igruppen. driftsmidlene for verdifall økonomisk gjennomsnittlig mye fra for avviker ikke hversaldogruppe innenfor satsen at håpe man kan fall Ibeste driftsmidler. alle for avskrivninger korrekte med system et ålage mulig ikke ipraksis er Det skattebelastningen. totale den for betydning stor få kan avskrivningssatsene at er periodiseringsnøytralitet manglende med problem spesielt Et prosjekter. lønnsomme mer foran prioritert blir prosjekter lønnsomme mindre at til føre skattesystemet kan Dermed EMTR 2014 Gjeld EATR 2014 KILDE: NOU 2014:13 NOU KILDE: 61 Norsk Industri • Konjunkturrapport 2015 62 Norsk Industri • Konjunkturrapport 2015 landet eieren befinner seg (såkalt residensbasert residensbasert (såkalt seg befinner eieren landet idet hånd eierens på ble beskattet heller inntekter kapital dersom unngått vært ville innledningsvis nevnt overskuddsflytting og skattekonkurranse med problemene av Mange kapital. av beskatning kildebasert opprettholde bør man at opplagt ikke er Det beskatning). kildebasert (såkalt seg befinner der kapitalen kapitalinntekter skattlegge å vanskeligere det gjort har næringsvirksomhet av globalisering økt og kapitalmobilitet Økt investeringerGrenseoverskridende avskrivningssats. gjeldende med itråd er hversaldogruppe innenfor verdifall økonomisk omav gjennomsnittlig uavhengig vridninger oppstå det vil verdifall), økonomisk reelt iforhold til avskrivningssats høy (dvs. avvik stort med driftsmidler skattefavoriserte FIGUR 3.4 gjennomsnitts effektive den er investeringsvalg diskresjonære for skatteparameteren relevante Den investeringsbeslutninger. på marginale og effekten virksomhet, av lokalisering eksempel for ninger, investeringsbeslut diskresjonære på skatt av fekten ef mellom skille man må investeringer, skridende grenseover på skatt av virkningen gjelder det Når innledningsvis. nevnt som ning, kapitalbeskat kildebasert viss en å opprettholde til grunner gode imidlertid er Det beskatning). Effektiv gjennomsnittsskatt. Norge og EU 2012 og utvalgets forslag. forslag. EU2012 og utvalgets og Norge gjennomsnittsskatt. Effektiv Kilde: Spengel et. al. (2012) og NOU 2014:13 NOU og (2012) al. et. Spengel Kilde: 10 15 20 25 30 35 40 0 5

FR ES MT DE

PT Effektiv gjennomsnittsskatt Norge og EU 2012 og utvalgetsNorge ogEU2012 forslag NO BE UK IT LU FI NL SE -

AT - - - -

DK - EU 27

Forslag gode åsikre være derfor strategien bør i Norge, investeringer gjelder det Når rolle. større en skatt antagelig spiller tatt, er virksomhetslokalisering om beslutningen at etter nye prosjekter ter, typisk prosjek imarginale om investeringer beslutninger høy. For relativt er bedrifter norske for tesatsen marginalskat effektive den også at 3.5 viser Figur ny næringsvirksomhet. etablere skal man land om ihvilket beslutninger på innvirkning begrenset nokså har trolig skatt at anta derfor kan Man forhold etc. politiske og institusjonelle infrastruktur, faktormarkeder, og produkt- på tilgang eksempel for virksomhet, av lokalisering om beslutninger for viktige er som faktorer andre mange det er side På annen den Norge. til ger bedriftsetablerin åtrekke til eksempel for egnet særlig er ikke sett isolert skattesystemet at tilsier Dette landene. nordiske andre de over betydelig også og iEU gjennomsnittet over prosentpoeng sju nær ligger iNorge selskaper for skatten gjennomsnitts effektive den at 3.4 viser Figur ifigurene). pil med (markert selskapsskattesats prosent 20 til forslag utvalgets med og land andre med sammenlignet iNorge selskapsskatt for EMTR og hhv. 3.4 3.5 og EATR viser Figur vant. rele er som (EMTR) marginalskatten effektive den det er investeringsprosjekt marginale selskaps et eller For investor en (EATR). skattesatsen HU EL PL SK CZ EE

KILDE: SPENGEL ET. AL. (2012) OG NOU 2014: 13 NOU (2012) OG ET. AL. SPENGEL KILDE: SI RO IE LT LV CY BG - - - - - FIGUR 3.5 skatteinntektene. skatteinntektene. og iskattegrunnlagene utslag seg gir tid over dette hvordan og økonomien påvirker ringene skatteend hvordan til hensyn å ta prøver man som berører selskapsskatten. forslagene av del en av virkninger, dynamiske såkalte langsiktige, beregnet har Scheel-utvalget VIRKNINGER LANGSIKTIGE 3.3 landene. nordiske andre de og OECD-gjennomsnittene og EU- med nivå på om lag ned iNorge selskapsbeskatningen effektive den bringe vil prosent 20 til tesatsen iselskapsskat reduksjon en at viser Figurene utvikling. og forskning for teordninger skat gunstige særlige eller «patentbokser» såkalte gjennom eiendeler iimmaterielle investeringer seg åtiltrekke for eksempel for land, imange siste det på eksempler mange er Det næringer. eller investeringer for typer bestemte skatteordninger gunstige særlige enn heller skattegrunnlag, brede og skattesats formell lav med man oppnår Dette gjennomsnittskattesats. effektiv lav en enn snarere på næringsinvesteringer marginalskattesats effektiv moderat en for åsørge samt somhet, generelle for rammebetingelser næringsvirk Effektiv marginalskattesats. Norge og OECD 2012 og utvalgets forslag. forslag. 2012 OECD og utvalgets og Norge marginalskattesats. Effektiv Kilde: Chen and Mintz (2012) og NOU 2014:13 og NOU (2012) Chen andMintz Kilde: 10 15 20 25 30 35 0 5

USA France Japan Korea UK 2 I dette ligger at at ligger Idette Spain og utvalgetsNorge ogOECD2012 forslag Australia Effektiv marginalskattesats Austria Germany Norway Italy Portugal New Zealand - - Sweden - Canada

- OECD Denmark Forslag økte skatteinntekter fordi lønningene øker. lønningene fordi skatteinntekter økte gi igjen vil Dette arbeidskraft. av avkastningen og produktiviteten øke kunne selskapsskatt redusert av følge som investeringer økte vil For eksempel skattegrunnlagene. ulike de mellom ninger» «kryssvirk det er Itillegg organisasjonsform. og finansieringsmåter ringer, lokaliseringsvalg, investe påvirker selskapsoverskudd på skatt og fremtiden til konsum åutsette eller nå konsumere å mellom valget påvirker konsum og sparing på skatt fritid, og arbeid mellom valget påvirker arbeid på skatt at er Typiske sammenhenger effektivitetsvirkninger. ulike derfor har og adferd folks på ulikt virker skatteendringer Ulike innsatsfaktorer, typisk arbeidskraft. Utvalget viser viser Utvalget arbeidskraft. typisk innsatsfaktorer, mobile mindre andre på over veltes kan katten selskaps av andel større er, dess kapitalen mobil Jo mer ferdigvarer. og arbeidskraft for markedene i etterspørsel og tilbud og er kapitalen hvor mobil som ting rekke en av avhenger selskapsskatten belastes sett reelt Hvem som produktene. på priser høyere eller arbeiderne til lønn lavere eierne, til utbytte lavere ved finansieres tur isin derfor må Selskapskatten kan. som personer bare det er Det skatt. betale ikke iprinsippet det kan struksjon kon juridisk en er selskap et Siden markedspriser. i endringer gjennom andre på over veltes kan skatter fordi skatter, ulike ved skattebyrden bærer faktisk som hvem åfastslå vanskelig også er Det Finland Switzerland Mexico Netherland Belgium Luxembourg Hungary Israel Poland Iceland KILDE: CHEN AND MINTZ (2012) OG NOU 2014:13 NOU (2012) OG MINTZ AND CHEN KILDE: Slovak… Czech Republic Slovenia Estonia Greece Ireland Chile Turkey - - - - 63 Norsk Industri • Konjunkturrapport 2015 64 2 Norsk Industri • Konjunkturrapport 2015 Norsk Industri • Konjunkturrapport 2015 av Sørensen (2014). Modellene er tilpasset norske forhold. forhold. norske tilpasset er (2014). Modellene Sørensen av effekten i økonomien ved bruk av en generell likevektsmodell utarbeidet samlede den (2013) og Overesch og Heckemeyer og (2008) Ederveen og Mooij De av beskrevet metoder og isemielastisiteter utgangspunkt 2) selskapene. i investert er som kapitalen av eierne av grad liten iveldig og arbeidstakerne av finansieres faktisk selskapsskatten av mesteparten at viser studiene 1. Disse jf. tabell lønn, lavere av i form arbeidstakerne belastes som selskapsskatten av hvorandel stor beregner som studier rekke en til TABELL 2: 27,8 gi vil tid over 100 på kroner i selskapsskatten reduksjon en at som tolkes kan og skatteendring, en til selvfinansieringsgraden som også gjerne betegnes 27,8 på Dette prosent. effektivitetstap marginalt et har selskapsskatten at Tabell 2 viser 2. itabell gjengitt er Resultatene skattearter. ulike ved effektivitetstapet marginale det beregnet 2014) utvalget (Sørensen har likevektsmodell nerell ge en Ved åbenytte rangering. slik en understøtter som beregninger gjort har Utvalget konsum. på skatt og arbeidsinntekt på skatt kommer Deretter (OECD 2010). skatteendring marginal en av gen effektivitetsvirknin største den gir som skattearten den er selskapsskatten at åanta vanlig er Det lønnstakerne. TABELL 1 Utvalget ser både på partielle virkninger i ulike markeder med med markeder iulike virkninger partielle på både ser Utvalget Arulampalam, Devereux og Maffini (2012) Maffini og Devereux Arulampalam, (2007) Felix (2006) Mathur og Hassett (2008) Harberger (2006) Randolph (2006) Smetters og Gravelle (1985) Mutti og Grubert Studier

Selskapsoverskudd Konsum Arbeid EMTR

Sparing Skattegrunnlag EATR Overskuddsflytting Finansieringsmåter Sum

Andel av selskapsskatten som bæres av av bæres som selskapsskatten av Andel

Marginalt effektivtetstap ved ulike skatteendringer. Prosent. Prosent. skatteendringer. ulike ved effektivtetstap Marginalt

KILDE: NOU 2014:13 NOU KILDE:

2-3,5 % 2-3,5 i 4-5 % 4-5 6-8,5 % 6-8,5 nve 27,8 effektivtet 21,8 16,2 39,7 Samlet S

teringer teringer

S ta Pro 80-100 96-130 P 59-90 75-85 28-73 grad 3-5 % 3-5 SelvfinanS 11-15 % 11-15 8 % 3 % 25-31 % 25-31 S 50 70 14,9 14,9 11 6,7 ent rbeid

S inntekt iering ringer i selskapsskatten har en positiv effekt på på effekt positiv en har iselskapsskatten ringer end til forslaget at 3viser itabell Oversikten avskrivningssatsene. og i i rentebegrensningsregelen innstrammingen prosent, 20 til iselskapsskatten reduksjon en av beregningene disse av resultatene Tabell 3viser med. er ikke skattegrunnlag ulike mellom samspillsvirkningene at forstand iden partielle, er beregningene Disse forslaget. av følge som og overskuddsflytting finansieringsmåter skatt, gjennomsnitts og imarginal- endringene av lag skattegrunn og investeringer på virkningene tige langsik de av vurderinger gjort også har Utvalget høy. for være kan forslag utvalgets med personer for kapitalbeskatningen samlede den om ved spørsmål åstille til grunn være det kan høy. perspektivet Idet ganske er personer) for ning (kapitalbeskat sparing på skatt til knyttet tetstapet effektivi at antar en at innebærer Det i modellen. høy relativt er sparetilbøyeligheten at skyldes som (39,7 %), sparing på noe skatt av effekt sterk såpass en finner utvalget at oppsiktsvekkende noe er Det empiriskeandre undersøkelser. med overens godt stemmer rangeringen Denne eiendom. på skatt minst ikke og konsum på skatt arbeidsinntekter, på skatt enn skadelig mer er katt om selskaps at antagelsen med konsistent også er (14,9 %). arbeidsinntekter Tabellen på virkningen via kommer faktisk selskapsskattereduksjon en av effekten største den at det fremgår Itabellen gene. skattegrunnla på har skattereduksjonen effekten av følge som skatteinntekter iøkte tilbake kroner for selskapenes investerings- og lokaliseringsbe og investerings- selskapenes for relevante er som indikatorene over, disse det er omtalt Som (EATR). gjennomsnittskattesats effektiv og (EMTR) marginalskattesats i effektiv reduksjonen av følge som kommer effekten Denne prosent. 8,5 og seks mellom på investeringene S - k KILDE: NOU 2014:13 NOU KILDE: Skattegrunnlag (mrd. kr.) 3-4 3-4 10-12,5 10-12,5 7 2,5 22-26

2,9 2,9 2,1 1,3 on

S um

over Sel 0,4 0,3 6,4 0,2

S ka S kudd Skatteinntekter (mrd. kr.) 0,5-1 2-2,5 1,5 0,5 4,5-5,5 PS - S 3,7 2,8 3,7 31,5 P aring ------

1 Norsk Industri • Konjunkturrapport 2015 2 Norsk Industri • Konjunkturrapport 2015 milliarder kroner i økte skatteinntekter. i skatteinntekter. økte kroner milliarder 1,5 tilsvarer som kroner,noe sjumed milliarder overskuddsflyttingen redusere vil sett isolert prosent 20 til iskattesatsen reduksjonen at anslår Utvalget overskuddsflytting. med problemet åredusere til bidrar skattesatsen formelle i den reduksjonen at også viser Resultatene slutninger. TABELL 3: FIGUR 3.6: at si ikke man kan punktet stor. På dette fortsatt er prosjekter egenkapitalfinansierte og gjelds- på skattesatsen marginale effektive i den i2014. Forskjellen ble som innført rentefradraget i ibegrensningen inn ytterligere stramme om å forslaget av noe forskjellen reduseres Itillegg 3.6. jf. figur noe, skattefavoriseringen denne demper iskattesatsen Reduksjonen skattesystemet. norske idet finansieringskilde skattefavorisert over, en gjeld nevnt er Som

Selskapsoverskudd Konsum Arbeid EMTR

Sparing Skattegrunnlag EATR Overskuddsflytting Finansieringsmåter Sum

Langsiktige virkninger av endringer i selskapsskatten. Prosent og milliarder kroner. kroner. milliarder og Prosent iselskapsskatten. endringer av virkninger Langsiktige Effektive marginalskattesatser. Dagens regler og utvalgets forslag. forslag. utvalgets og regler Dagens marginalskattesatser. Effektive Kilde: NOU 2014:3 Kilde: -10 10 15 20 25 30 35 40 45 -5

0 5

2-3,5 % 2-3,5 i 4-5 % 4-5 6-8,5 % 6-8,5 nve 27,8 effektivtet 21,8 16,2 39,7 Samlet Effektive marginalskattesatser S

teringer teringer

Dagens reglerogutvalgetsforslag a Egenkapital S ta P grad 3-5 % 3-5 SelvfinanS 11-15 % 11-15 8 % 3 % 25-31 % 25-31 14,9 14,9 11 6,7 rbeid

S inntekt iering totale skatteinntekter fra selskaper (drøyt 2,5 2,5 (drøyt selskaper fra skatteinntekter totale av prosent tre nærmere til beregnet er dette av følge som tapet samfunnsøkonomiske Det likt. skattemessig behandlet blitt hadde egenkapital og gjeld dersom vært ville den hva dvs optimalt, samfunnsøkonomisk er som det enn høyere (2012) prosentpoeng fem om er lag prosent 58,6 på sett samlet selskaper norske i gjeldsgraden at viser som beregninger gjort det er rapport 3iScheel-utvalgets I vedlegg 3). (tabell kroner milliard 0,5 med skatteinntektene og kroner milliarder 2,5 om lag med skattegrunnlaget øker som noe prosent, én på igjeldsfinansieringen reduksjon en gir sju på prosentpoeng satsreduksjonen av følge som forskjellen reduserte den at imidlertid finner Utvalget helt imål. kommet har utvalget S - k Skattegrunnlag (mrd. kr.) 3-4 3-4 10-12,5 10-12,5 7 2,5 22-26 EMTR 2014

2,9 2,9 2,1 1,3 on

KILDE: NOU 2014:3 NOU KILDE: Gjeld

S um

EMTR Forslag over Sel 0,4 0,3 6,4 0,2

S KILDE: NOU 2014:13 NOU KILDE: ka S kudd Skatteinntekter (mrd. kr.) 0,5-1 2-2,5 1,5 0,5 4,5-5,5 PS - S 3,7 2,8 3,7 31,5 P aring 65 Norsk Industri • Konjunkturrapport 2015 66 Norsk Industri • Konjunkturrapport 2015 modell på investeringene. Med et slikt system system slikt et Med investeringene. på modell slik en av effekten imidlertid er interessante mest forutsetninger. rimelige under årlig kroner milliarder tre drøyt til det anslår utvalget men og rentenivået tidshorisonten, utformingen, av avhenger fradrag slikt et åinnføre ved Provenytapet eliminert. bli vil avskrivningssatser feilaktige med problemene og benyttes som avskrivningssatser hvilke rolle noen spiller lenger ikke det at eksempel for betyr over. Det omtalt er som periodiseringsnøytralitet og finansierings- manglende med problemene løser Fradraget rapport. iutvalgets utredet grundig er (ACE) og Equity Corporate for Allowance som litteraturen i omtales fradraget Dette gjeldsrentekostnader. for som måte samme på egenkapitalen til knyttet finansieringskostnadene for fradrag et åinnføre er egenkapital og gjeld av behandling lik åoppnå for kroner). metode En milliarder nåverdi blir den samme. samme. den blir i nåverdi skattebelastningen at slik ACE-fradraget, gjennom for kompensert investor blir fradragsutsettelsen Denne prosjektet. av terminering ved investeringsutgiftene for ikke blir gitt på investeringstidspunktet, fradraget men at er Forskjellen kontantstrømsskatt. en med ekvivalent er ACE-modell En kontantstrømsskatt. en for (2008) Ederveen 5) 1,5 prosent. på rente risikofrie dagens for istedet prosent fem på nivå rente et med egenkapital eksisterende all for gis fradraget dersom årlig kroner milliarder 10,8 til egenkapital ny for gis bare fradraget dersom 4) rentefradragene. av hjelp ved provenykrevende og samtidig fjerne problemene med overskuddsflytting mindre noe være vil modellen Denne gjeldsrenter. faktiske for fradrag gis ikke det hvor men egenkapital, og gjeld både for fradrag sjablong samme gir man hvor Capital) Corporate for (Allowance 3) imot. taler personbeskatningen med integrasjon til knyttet utfordringer og kostnader administrative at men gjennomførbar, er og egenskaper gode har modell slik en mener Utvalget 23,9 prosent. med investeringene øker ACE-modell en at utvalget finner prosent 24 til selskapsskattesats. dagens åredusere uten altså prosent, 22 med investeringene øke kan alene fradrag slikt et av innføringen at utvalget finner sett Isolert skattleggingen. av uavhengig blir investeringene på nivået og investeringsbeslutninger marginale på tanke med helt nøytralt derfor blir Skattesystemet egenkapital). og gjeld for både null lik er (dvs EMTR at skattlegges egenkapital), pluss (gjeld totalkapitalen for finansieringskostnadene tilsvarer akkurat som avkastning en gir som investering en ikke vil Beregningen er basert på elastisiteter utarbeidet av De Mooij og og Mooij De av utarbeidet elastisiteter på basert er Beregningen En variant av ACE-modellen er den såkalte ACC-modellen ACC-modellen såkalte den er ACE-modellen av variant En Anslaget på provenytapet varierer fra tilnærmet null på kort sikt sikt kort på null tilnærmet fra varierer provenytapet på Anslaget 5 Dersom skattesatsen reduseres reduseres skattesatsen Dersom

- 4 Det Det

- 3

De Mooij, R. A. og S. Ederveen (2008), «Corporate Tax Elasticities. Tax Elasticities. «Corporate (2008), Ederveen S. og A. R. Mooij, De 28. 5Issue Vol. Paper, Research SPP Story», News Good -ACanadian Ranking Tax Competitiveness Global Annual (2012), «2012 Mintz J. and D. Chen, 3. 19. Vedlegg 2009: NOU iNorge. internprising selskapers flernasjonale om avdekket har forskning økonomisk hva for Kunnskapsstatus (2009), Tropina J. og Jensen S. Møen, J. R., Balsvik, Referanser beskatningen. iselskaps egenkapital og gjeld av likebehandling får man at slik (ACE-fradrag), egenkapitalen til knyttet finansieringskostnadene for fradrag gir man dersom sterke spesielt er Effektene lag. skattegrunn økte gjennom statskassen til tilbake komme vil skattereduksjonen av prosent 20-40 om at lag og investeringene, på effekt positiv stor ha vil selskapsskatten av innretning nøytral mer og redusert en at viser Resultatene investeringer. og selskapsskatt mellom sammenhengen belyse å for beregninger ulike gjort har Scheel-utvalget overskuddsflytting. og skattekonkurranse av følge som skatt lavere med land til og skatteinntekter skattegrunnlag mister man at er Faren kapitalinntekter. av beskatning kildebasert høy en åopprettholde vanskeligere det økonomien av globalisering økende stadig en gjør hvor Itillegg og mye. hvordan å påvise vanskelig imidlertid er Det iNorge. realkapitalen av sammensetningen og nivå både dermed og avkastningskrav investors påvirker Skattleggingen investeringer. for betydning har Skatt 3.4 OPPSUMMERING Journal of Public Economics 117 (2014), 115-124. Economics Public of Journal Sweden.» to application an with method Ageneral Economy. Open a Small in Taxation from Loss Deadweight the (2014), «Measuring B. P. Sørensen, CC/099. TAXUD/2008/ 2012, Commission EU the for Project Methodology», Devereux/Griffith the using Tax Levels (2012), «Effective et.al. C. Spengel, Finansdepartementet, Oslo. økonomi», internasjonal ien 2014: 13 «Kapitalbeskatning NOU Finansdepartementet, Oslo. iskattesystemet», endringer til –Forslag 9«Skatteutvalget 2003: NOU 13-045. Paper Discussion ZEW Channels», Shifting and Size Effect Tax Differentials: to Response Profit (2013), «Multinationals’ Overesch M. og H. J. Heckemeyer, 81, 99-108 Economics International of Journal ownership. foreign through taxes (2010), Saving Winner H. og W. P., Eggert Egger, 61, 261-278. Review Economic American TaxII: Rules. Production public and (1971), Taxation Optimal Mirrlees J. og P. Diamond, 61, 8-27. Review Economic American efficiency. I: Production Production Public and (1971), Taxation Optimal Mirrlees J. og P. Diamond, 08/22. WP Taxation Business for Centre University Oxford Findings», Empirical to Guide A Reader’s

- - har for norske leverandører. Med bakgrunn i bakgrunn Med leverandører. norske for har den konsekvenser olje hvilke og etter etterspørsel og itilbud balansen globale den vurderer som Industri Norsk for rapport omfattende en laget har Energy Rystad gassnæringen. olje- og til rer leverandø norske for markedet fremtidige det for 2015 av usikkerhet større skapt er gangen det og 2014 juni inn fra til kraftig falt har Oljeprisen INNLEDNING AS Energy Rystad Av leverandørindustri fremover 4. 01.01.1980-29.03.1983, fra 23.06.1988-d.d. fra Light Brent 30.03.1983-22.06.1988, fra Arabian *) WTI 1: FIGUR 2015 gjennom åpassere lav deretter for relativt være vil oljeprisen at det forventes Totalt sett kapitlet. idette gjengitt er rapporten denne fra høydepunkter Noen sokkel. norsk på og globalt både seg, utvikle vil oljeselskapene til teringene inves hvordan åanslå for grunnlag gir hvilket årene, neste de oljeprisen av utviklingen sjoner på indika ågi mulig det er analyser fundamentale KILDE: RYSTAD ENERGY ANALYSER; BLOOMBERG; U.S. BUREAU OF LABOR STATISTICS LABOR OF BUREAU U.S. BLOOMBERG; ANALYSER; ENERGY RYSTAD KILDE: Historisk utvikling av oljeprisen (dollar per fat, reelt per desember 2014) desember per reelt fat, per (dollar oljeprisen av utvikling Historisk Markedet for norsk offshore 100 120 140 160 20 40 60 80 0 9018 901995 1990 1985 1980 Saudi-Arabia Nye volumer volumer Nye produksjon Nordsjøen, Alaska og fra bl.a. Mexico. kutter kutter Saudi Arabia øker Saudi produksjonen Monday Black Gulfkrigen Sovjetunionen Sovjetunionen Resesjon oppløst - - - Finanskrise - i Asia 0020 00201 2010 2005 2000 grunner til dette som vi kommer tilbake til. tilbake kommer vi som dette til grunner seks minst er det og inn, gripe åikke Arabia Saudi velger gangen denne men kutt, med oljeprisen forsvart ha normalt situasjon slik ien ville ispissen, Arabia Saudi med OPEC, ubalansen. forsterket iEuropa etterspørsel svak overraskende har itillegg men skiferolje, fra tilbudssjokk et primært skyldes Fallet oljepriskollaps. store tidligere som stort like omtrent er som fall et er Dette juni. siden prosent 60 nesten falt av se kan man Som oljeprisfallet for Bakgrunn vedlikehold. og boring på etterslep og Sverdrup Johan av i2016 grunn på snu allerede kan nedgangen men i2015, nedgang betydelig en forventet det er 2015både markedet norske 2016. og idet Også i åfalle ventet er 2017. investeringene globale De i 2016 av økning iløpet videre med 70 dollar Dot-com Økende etterspørsel boblen fra land som Kina,som fra land 9/11 India, Brasil og India, Sør-Afrika. invasjonen Irak- Finanskrisen redningspakke #1 Sentralbanken i USA med Lehmann kollapser markedene stimulerer krisen Borgerkrig Kina EU i Libya Figur 1 Figur Iran opprettholder produksjons- Saudi-Arabia etterspørsel, USA, lavere volumer fra skiferolje- nivået Store 5 har oljeprisen oljeprisen har 67 Norsk Industri • Konjunkturrapport 2015 68 Norsk Industri • Konjunkturrapport 2015 *) Inkluderer olje, kondensat og NGL og kondensat olje, Inkluderer *) FIGUR 2: FIGUR 3: 3: FIGUR år. per brønner flere langt borer 2) Hver rigg sandinjeksjon. mengde økt av grunn på annet blant vesentlig økt har 1) Brønnproduksjonen forhold: to primært skyldes Dette forventet. enn mer enda økt hadde produktiviten at i2014 men overraskelsen store den stund, var en imarkedet kjent vært har iskiferolje Veksten UCUBE ENERGY RYSTAD KILDE: Global tilbudsvekst i oljeproduksjon *) (millioner fat per dag) per fat (millioner *) ioljeproduksjon tilbudsvekst Global Global etterspørselsvekst for olje for ulike prognosetidspunkt (millioner fat per dag). dag). per fat (millioner prognosetidspunkt ulike for olje for etterspørselsvekst Global -2,0 -1,5 -1,0 -0,5 0,0 0,4 0,8 1,2 1,6 0,0 0,5 1,0 1,5 2,0 2,5 3,0 3,5 03121K 2014K1 2013K3 2013K1 0021 022013 2012 2011 2010

IEA Historisk 04321K 2015K3 2015K1 2014K3 siden 2010 savner sidestykke historisk. Den årlige årlige Den historisk. 2010siden sidestykke savner NGLs). Veksten heretter Liquids, Gas (Natural væsker olje av gassbaserte og itilbudet veksten av meste det for stått har som skiferolje er det Som2008. siden tre på faktor en med økt år per rigg per brønner antall Ford har iEagle For eksempel 0421 062017 2016 2015 2014 IEA Prognose Jan ‘14 Figur 2 Figur viser har dette resultert i at iat resultert dette har viser Totalt Skiferolje Annen onshore Offshore Prognosetidspunkt KILDE: IEA OMR IEA KILDE: Nov ‘14 Des ‘14 Jan ‘15 *) Inkluderer historisk produksjon iIrak produksjon historisk Inkluderer *) 4: FIGUR tilbud og etterspørsel har OPEC, hovedsakelig hovedsakelig OPEC, har etterspørsel og tilbud i ubalanse tilsvarende 2014. med Isituasjoner desember til november 2015-prognosene fra sine ned derfor reviderte IEA og der nedgangen økonomiske i2015 den av grunn på Russland fra etterspørsel fallende ventet også er Det Tyskland. og Frankrike fra ietterspørsel nedgang dette skyldes Primært lavere. dag per fat 000 600 enn i2014. dag mer endte per Den fat 1,25 millioner på etterspørselsvekst en (IEA) Agency Energy International baserte 2014 OECD det forventet i vist som forventet enn lavere langt åbli med etterspørselen globale den overrasket skiferolje fra veksten produksjons- sterke overraskende den til I tillegg 2015. til inngangen ved nivå høyt et på starter man at 2014 gjennom gjør som vekst stor en var det at generelt og oljepriser høyere på sikret finansielt er produksjonen av del en at kuttes, investeringer når brønnene beste de prioriterer selskapene at åprodusere, begynner de til bores brønnene fra ledetid måneders mange er det at dels skyldes Dette boreaktivitet. og iinvesteringer nedgang i 2015 betydelig forventet for i2014 enn tross til produksjon høyere se sannsynlig mest fremdeles i2015, åavta ventet er vil vi men veksten Denne dag. per fat 1million enn mer på vært har veksten KILDE: RYSTAD ENERGY ANALYSER, UCUBE ANALYSER, ENERGY RYSTAD KILDE: Endring i oljeproduksjon fra OPEC-landene *) (millioner fat per dag) per fat (millioner *) OPEC-landene fra ioljeproduksjon Endring Figur 3 Figur -4 -3 -2 -1 0 1 2 3 4 9018 9019 1990 1985 1980 . Ved inngangen av av . Ved inngangen Kutt i produksjon drevet av drevet region Kutt iproduksjon Økt drevetproduksjon av kampen om større pga. oljeprisutviklingen Kutt iproduksjon

1986 oljeprisfallene De fem store De fem

520 052010 2005 2000 95 ale forhold (krig,ale sanksjoner, etc.) 1998 2. 1. dette: bak ligge kan Arabia Saudi fra vurderinger Følgende betydelig. riggaktiviteten økt i stedet men produksjonskutt, med inn gripe åikke valgt Arabia Saudi har gangen Denne ioljeprisen. fall et etter året produksjon sin kuttet sett stort har i vist er Dette oljeprisen. forsvare å for ioljeproduksjon kuttet Arabia, Saudi starten av 80-tallet prøvde OPEC å demme opp OPEC prøvde ådemme 80-tallet av starten Fra gang. den og idag forholdene fundamentale de på forskjeller store er 1985-86. det Men med situasjon dagens sammenligner som mange det er i1985-86. Derfor var tilbudssjokk et av drevet var primært oljeprisfall et gang Sist 6. 5. 4. 3. markedsandeler og/eller økende etterspørsel oljesandprosjekter Ukraina og iSyria konfliktene mot kvoter lojale mindre vært har pris. lav av påvirket blir produksjonsnivå og aktivitet hvordan lære fall ihvert og skiferoljeproduksjon olje etter etterspørselen bedre dette vil sikt på og økonomien Forsøke å redusere amerikansk amerikansk åredusere Forsøke globale den for positivt er oljepriser Lavere Utsette dypvannsprosjekter og og dypvannsprosjekter Utsette av Vesten ilys støtte og Russland Svekke historisk som OPEC land andre Disiplinere maktbalansen regionale iden Iran Svekke 2001 2008 2014 Figur 4 Figur . OPEC 69 Norsk Industri • Konjunkturrapport 2015 70 Norsk Industri • Konjunkturrapport 2015 Høyre akse gjelder den stiplede linjen som viser OPECs reservekapasitet i prosent av global produksjon global av iprosent reservekapasitet OPECs viser som linjen stiplede den gjelder akse Høyre 5: FIGUR i detalj nye felt som starter opp, er det mulig å mulig opp, det er starter som nye felt i detalj åstudere ved samt perioder itidligere oljeprisen av funksjon en som seg endret har tilbudet hvordan Ved åanalysere ioverkapasitet. dag per fat 2015 2millioner til nesten det er inngangen olje. av Ved etterspørsel og itilbud ubalanse stor en øyeblikket for det er diskutert Som sikt mellomlang og på kort etterspørsel og itilbud Balanse gang. denne overkapasitet stor med år femten får vi at til tegn 1985/86 ingen er det og situasjonen fra forskjellig fundamentalt nå situasjonen er Altså produksjonen. globale 2% den av kun omkring balansert finanskrisen, omkring kuttene under av unntak med har, og avtatt produksjon globale den av iprosent reservekapasitet faktiske OPECs har dette Siden produksjon. global av 25% ca. likevel reservekapasitet totale deres i85/86 utgjorde i 1980, kollapsen ved men toppen av ietterkant noe produksjonskapasitet av se kan man Som produksjonsnivå. samme på tilbake OPEC var 15 tok da Det før år kapasitet. iledig dag per fat 16 var millioner i1985 det at sett gjorde totalt landene to de mellom krigen av grunn på Iran og Irak fra iproduksjon stopp med sammen i vist som produksjon iegen kraftig åkutte ved etterspørsel fallende for UCUBE ENERGY RYSTAD ANALYSIS, AND RESEARCH ENERGY RYSTAD KILDE: Reservekapasitet i OPEC vs. global oljeproduksjon (millioner fat per dag) per fat (millioner oljeproduksjon global vs. iOPEC Reservekapasitet Figur 5 Figur Figur 4 Figur sank OPECs totale totale OPECs sank . Disse kuttene kuttene . Disse

på sikt som vi kaller «hovedscenarioet». I dette Idette «hovedscenarioet». kaller vi som sikt på etterspørsel og tilbud balanserer som scenario et 2017. av iløpet olje på kommer vist også Vi har 2016 hele nok olje gjennom underskuddet mens ha markedet vil olje i2016. 70 Iet dollar-scenario på nok olje i2015 underskudd et blir det mens være beregningene disse ut fra det vil scenario dollar- 50 olje. Iet etter ietterspørsel veksten med sammenlignes så kan Dette oljeprisen. av funksjon en som seg endre vil sannsynligvis 6 i Grafen etterspørselsvekst. om fremtidig hypoteser gitt fremover oljepriser forskjellige ved komme vil som produksjon hvilken beregne produksjon i løpet av 2015. Andre geopolitiske 2015. av i løpet geopolitiske produksjon Andre kutte og OPEC politikk snu isin kan I tillegg etterspørselsvekst. større og verdensøkonomien i bedring en til føre kunne oljeprisen lave den vil siden På andre den oljepris. mot høyere utviklingen bremser som noe igjen, lagrene fra åtrekke begynne vil man fordi i markedet forsinkelse viss en til føre lageroppbyggingen forventede den vil fat, per 70 dollar rundt oljepris, lav relativt en med Selv inn. spiller også som faktorer andre flere det er tilbudssiden til I tillegg i2020. fat per 100over dollar til deretter stiger oljeprisen men igrafen, vist ikke er i2017. fat per dollar 80 utviklingen videre Den i2016, fat per 70 dollar oljeprisen er scenariet viser hvordan veksten i oljeproduksjonen ioljeproduksjonen veksten hvordan viser

Figur Figur

FIGUR 6: 6: FIGUR KILDE: RYSTAD ENERGY UCUBE ENERGY RYSTAD KILDE: vekstrate. årlig =Gjennomsnittlig CAGR fremover. inflasjon 2,5 % nominell Forutsetter offshore. og onshore letekostnader og investeringer Inkl. 7: FIGUR her. på fokuserer vi bildet korte idet synlig være ikke trolig vil dette av effekten men tilbud, og etterspørsel påvirke kunne nye teknologigjennombrudd og klimapolitikk vil Itillegg oljeprisen. påvirke også vil tilbudsavbrudd overraskende eller hendelser Globale olje- og gassinvesteringer (milliarder dollar, (milliarder og gassinvesteringer olje- verdier)Globale nominelle Global tilbud og etterspørsel av olje (millioner fat per dag). dag). per fat (millioner olje av etterspørsel og tilbud Global 1000 200 400 600 800 88 89 90 91 92 93 94 95 0 0720 0921 0121 0321 0521 2017 2016 2015 2014 2013 2012 2011 2010 2009 2008 2007 Onshore 2012 Offshore

2013 CAGR 2009-2013: 2014 ~12% de økonomiske utfordringene for oljeselskapene oljeselskapene for utfordringene økonomiske de Men oljeselskapene. til investeringsbudsjettene på 2015 av innvirkning stor har begynnelsen og 2014 av halvdel iandre oljeprisfallet kraftige Det olje- og gassinvesteringer globale for Utsikter 2015 KILDE: RYSTAD ENERGY +1% 3% 0% 2016 -12% -15% -8% -4% -8% -1% 2017

+6% +11% hovedscenario -1% Tilbud Tilbud @ 50

71 Norsk Industri • Konjunkturrapport 2015 72 Norsk Industri • Konjunkturrapport 2015 FIGUR 8: Ichthys og Wheatstone), mens det var færre slike slike færre var det mens Wheatstone), og Ichthys (Prelude, iAustralia LNG-prosjekter annet blant i2011 gjelder 2012. og Dette kontraktstildelinger store av bølge en hadde man at ved oljeprisfallet, av uavhengig forklares kan nedgangen av Deler i2015 både 8prosent rundt 2016. og onshore, enn i2015, mindre periode lengre en over men falle å forventes ioffshore Investeringer finanskrisen. etter iperioden så også man hvilket offshore, enn kraftigere og raskere reagert onshore investeringer har i2016. seg Historisk åbedre forventet er i2015, åkomme oljeprisen at forventes samt kuttene store de av ut i2016 mange ettersom åflate forventet er Onshore-investeringene USA. i skiferoljeprosjekter til knyttet i boreaktiviteten fall sterkt spesielt et ser vi men segmenter, fleste de av tvers på bredt i2015 synlig være Fallet vil oljepriser. økende med itakt ny vekstsyklus en på starten se 2017 man fra men kan ytterligere, falle å 2014. til I2016 investeringene relativt forventes 12% i2015 rundt på letekostnader inkludert gassinvesteringer iolje- og nedgang global en i angitt som vekst, prosentvis tosifret med år i 2014 fire etter ut allerede flatet investeringene at man så Dermed oljeselskap. store fleste de for anstrengt allerede kontantstrømmen var oljepris nedadgående til flat med kombinert kostnader økte med periode en Etter oljeprisfallet. før allerede startet DCUBE ENERGY RYSTAD KILDE: Globale offshore olje- og gassinvesteringer per segment (milliarder dollar, nominelle verdier). verdier). nominelle dollar, (milliarder segment per gassinvesteringer og olje- offshore Globale Figur 7 Figur 100 120 20 40 60 80 0 . Rystad Energy estimerer estimerer Energy . Rystad 0720 0921 0121 0321 0521 2017 2016 2015 2014 2013 2012 2011 2010 2009 2008 2007 brønntjenester Boring og topside-utstyr EPC og leverandørindustrien. De viktigste segmentene segmentene viktigste De leverandørindustrien. innen segmenter ulike på ned brutt investeringene I gassindustrien. olje- og norskbaserte den til relatert i omsetning kroner 320 og milliarder omsetning internasjonal i kroner milliarder 200 over leverandører norske I2013 hadde leverandører. norske mye for betyr offshore, spesielt investeringene, globale De i2018. begynner ny vekstperiode en før ut i2017 åflate forventet er offshore Investeringer i2015 inn nivå 2016. og høyt et å opprettholde til i2013 2014 og bidratt kunne som tildelinger fallet i EPC allerede i 2015. Grunnen til at det i 2015. det at til allerede i EPC Grunnen fallet i2013 forklarer 2014 og ble hvilket sanksjonert som feltutviklingsprosjekter store færre grunner ulike av det var tidligere nevnt deler. Som begge av påvirkes segmenter Borerelaterte utførelse. til beslutning fra tid lengre har som feltutvikling av mer drives subsea og EPC mens letevirksomhet, av drevet hovedsakelig er Seismikk syklusen. i senest ligger subsea og EPC mens brønn, og boring påvirkes deretter umiddelbart, rammet blir Seismikk tidsforsinkelse. forskjellig med oljeprissvingningen av påvirket blir segmenter ulike hvordan se man Her kan seismikk. og subsea utstyr, topside og construction) and procurement (engineering, EPC brønntjenester, og boring markert; er øyne norske med sett Andre segmenter Andre segmenter Figur 8 Figur er de globale offshore- globale de er

FIGUR 9: 9: FIGUR slutt, når et felt har sluttet å produsere, er det en en det er åprodusere, sluttet har felt et når slutt, Til utvinningen. økt ha kunne som i driftsfasen produksjonsbrønner til knyttet kostnader kutte eller utsette oljeselskapene kan Itillegg segmentet. iEPC inn faller ofte som modifikasjonsprosjekter større også gjelder Dette kutte. eller utsette å velge oljeselskapene kan drift sikker for kritiske er ikke som vedlikeholdsprosjekter men faste, relativt være vil kostnadene disse av Deler (V&M). modifikasjoner og vedlikehold av inkludert feltet, driften til knyttet kostnader operasjonelle av pådrag jevnt et være det vil idriftsfasen inn Videre leverandører. med kontrakter bindende av grunn på kutt rom for lite regel som det er utbygget besluttet er feltet Når tid. lengre eller ikortere feltutbyggingen åutsette gjennom kutt for gjenstand være også vil utbygget besluttet ikke og funnet er som felt Et letekostnader. ier kutter oljeselskapene første Det levetid. felts et av iløpet oljeselskapene av gjøres som innkjøp hvilke av fremstilling konseptuell en gitt i vi har påvirkes segmenter ulike hvordan detaljert mer i2016. For åillustrere snu allerede 8 Figur I subsea-løsninger. mer krever som vann dypere mot globalt ioffshore-utbygginger skifte et er det at er isubsea fall tilsvarende forventes ikke Drift. og Utvikling for Plan PUD: *) fremgår det at seismikk kan forventes å forventes kan seismikk at det fremgår Indikative størrelser på investeringer i forbindelse med utbyggingsprosjekter med iforbindelse investeringer på størrelser Indikative

Seismikk Indikative størrelsesforhold Leteboring Leting og studier brønntjenester topside-utstyr Funn Boring og EPC ogEPC pre-FEED Konsept- studier/ Transport og logistikk Transport KILDE: RYSTAD ENERGY ANALYSER Feltutvikling (PUD*) Sanksjonering Subsea kampanjer Figur 9 Figur V&M- Indikativ tidslinje Produksjonsstart Produksjonsboring seismikk 3D/4D Drift,og vedlikehold modifikasjoner Operasjonelle og profesjonelle Operasjonelle Boreoperasjoner

Kostnader som kan utsettes eller kuttes normalt ikke kuttes eller utsettes kan Kostnader som potensielt for leverandører i Norge og inkluderer både både inkluderer og iNorge leverandører for markedet Merk representerer totale det at dette i gjengitt er og markedet globale det delvis gjenspeiler offshore-markedet norske Det offshore-markedet norske Det nedstengt ennå. er ikke offisielt som men åprodusere, sluttet har som felter mange det er sokkel britisk på eksempel For mulig. som lenge så utsatt ofte derfor blir og oljeselskapene for verdiskaping ingen gir Sistnevnte nedstengning. til knyttet kostnader del investeringene på ca. 10% i2015. ca. på norske Det investeringene i nedgang en estimerer Energy Rystad sokkel. norsk på investeringsnivået ned drive å ytterligere forventet er inye utbyggingsprosjekter nedgangen 2015 av med 2014 sammen begynnelsen og av halvdel isiste Oljeprisfallet kontantstrøm. anstrengt av grunn på Statoil fra investeringsnivå lavere et av drevet hovedsakelig 6%, på vekst moderat mer en man 2013 2014 til observerte Fra priser. høyere og aktivitet økt av både 2010 2013, fra 17 til drevet økt årlig prosent investeringsnivået har figuren av fremgår det Som Norge. utenfor brukes som fartøy eller boreutstyr eksporterer som selskap til innkjøp inkludert serviceselskapene mellom går som innkjøp samt kostnader, operasjonelle og investeringer tjenester Ingeniør- studier Store modifikasjonsprosjekter installasjon Innkjøp og Avvikling (decom) Produksjonsstopp Nedstenging Figur 10 Figur . 73 Norsk Industri • Konjunkturrapport 2015 74 Norsk Industri • Konjunkturrapport 2015 FIGUR 10: 10: FIGUR Unntaket var V&M markedet (ikke inkludert inkludert (ikke V&M markedet var Unntaket i2014. inn vekst viss en hadde og finanskrisen etter oppgangen fulgte segmentene fleste De leverandørene. norske de av deler for marked stort et er dette siden inkludert er boreutstyr innen leverandører til omsetningen internasjonale potensielle den også der Industri, Norsk for segmenter 2017. viktige fem fremhever Figuren mot frem prognoser 2014 videre med til vist I 2017. i2015, ut i2016 åfalle og ventet er åflate så for leverandørene mellom innkjøp mens stabile, mer åholde seg ventet er her. Driftskostnader antydet enn svakere bli kunne markedsutviklingen vil besluttet blir ikke likevel prosjektene disse Dersom 2040. Snorre og Castberg Johan sikt lengre litt på og (Vette), Zidane Bream Maria, andre blant Sverdrup, Johan til itillegg besluttet er ikke som felt andre fra bidrag med også tar i2014. Energy Rystad allerede tatt er kutt store relativt at viser beregninger våre Men oljeprisfallet. av ilys sikt lang og kort på nedgang sterkere enda en antyder som kilder andre finnes i2016. Det allerede igjen vekst gi kunne vil Sverdrup-prosjektet Johan til kontraktstildelinger store at ved globale det fra seg skiller markedet (OMR) REPORT MARKET OFFSHORE ANALYSER; ENERGY RYSTAD KILDE: Figur 11 Figur Oljeservicemarkedet i Norge (milliarder kroner, nominelle verdier). nominelle kroner, (milliarder iNorge Oljeservicemarkedet er det norske markedet fra 2007 2007 fra markedet norske det er 100 150 200 250 300 350 400 50 0 0720 0921 0121 0321 0521 2017 2016 2015 2014 2013 2012 2011 2010 2009 2008 2007 serviceselskapene Innkjøp mellom kostnader Operasjonelle Investeringer CAGR 2010-2013 ~17% : EPC er det av segmentene som så sterkest vekst vekst sterkest så som segmentene av det er EPC vedlikeholdsetterslep. opp et seg bygge vil det at forventes det ettersom i2016, oppgang liten en kommer det før tilsvarende 2015 og åfalle markedet forventet er 15% på V&M totale fall det for et estimert det er mer. For 2014 kutte vil også hvert etter operatører andre at forventes Det oljeprisfallet. før allerede annonsert var som Statoil fra innsparinger av drevet 2014, av halvdel hovedsakelig i andre markert meget falt som modifikasjoner) større snudd allerede i 2016, men som nevnt over krever i2016, krever over nevnt som men snudd allerede bli kunne investeringsnedgangen vil dette Gitt igang. er allerede disse av planleggingen hvorav sikt på plattformer fire ytterligere følger Deretter fasen. idenne iinvesteringer kroner milliarder 120 omkring og fase iførste plattformutbygginger store fire med noensinne iNorge feltutbyggingen konsentrerte mest og største den er Sverdrup i2015. nedgang en Johan nevnt som det forventes ferdigstillelse seg nærmer nå prosjektene disse av mange Ettersom prosjektene. til leveranser norske mange vært det har verft utenlandske til ble tildelt disse av 2013. om mange til Selv frem perioden (topside) i ble tildelt nye plattformdekk tolv for kontrakter at av grunn på 2010, annet fra blant +6% +6% -9%

-10% +4% +3% +3% +4% FIGUR 11: FIGUR inngåtte kontrakter for norske leverandører leverandører norske for kontrakter inngåtte iallerede inntjeningen påvirket ikke langt så har kronen norske den av Svekkelsen riggmarkedet. svake nåværende det av grunn på betydelig falle konstruksjon under rigger antall vil sikt lengre på mens 2015-2017 fallende, svakt åvære antas i Markedet leveranser. norske for rekordår et opp som ende 2014 og trolig vil 80-tallet, på tidlig siden høyeste sitt på nå konstruksjon, under nye rigger iantall målt aktivitetsnivået, globale det er boreutstyr gjelder det Når i2017. ny nedgang en komme det kan ikke Hvis besluttet. blir prosjekter andre også at dette REPORT MARKET OFFSHORE ENERGY RYSTAD KILDE: iutlandet lokalisert datterselskaper hos omsetning og selskaper, norske fra eksport inkluderer omsetning Internasjonal *) Oljeservicemarkedet i Norge per segment (milliarder kroner, nominelle verdier) nominelle kroner, (milliarder segment per iNorge Oljeservicemarkedet 100 20 40 60 80 0 0720 0921 0121 0321 0521 2017 2016 2015 2014 2013 2012 2011 2010 2009 2008 2007 V&M topside-utstyr EPC og norsk sokkel Boreutstyr konkurransekraft og vinne nye prosjekter når når nye prosjekter vinne og konkurransekraft åbevare for fornuftig synes leveransekvalitet og teknologi på ledende åvære det med sammen som noe investeringsprogrammer, utsette og bemanning egen sin åredusere ved seg omstiller leverandører norske at det observeres Ellers utstyrsleverandører. og verft mot utenlandske ikonkurranse eksempel for konkurransedyktige, mer som fremstår leverandører norske at gjøre krone norsk svak en vil kontrakter fremtidige for Men inngåelsestidspunktet. på valutanivået mot sikret er sett stort kontraktene disse fordi markedet kommer tilbake for fullt om noen år. år. om noen fullt for tilbake kommer markedet Andre segmenter Subsea internasjonal omsetning* internasjonal Boreutstyr inkl. 75 Norsk Industri • Konjunkturrapport 2015 76 Norsk Industri • Konjunkturrapport 2015 investeringer (SkatteFUNN). investeringer FoU- for skattefradrag økt av effekten inkluderer om vi også gjelder Det forskningsbevilgningene. samlede de enn mindre noe departementer rettede nærings fra i2015Men FoU-bevilgningene øker statsbudsjettene. siste to ide realvekst betydelig en opp med fulgt er (FoU) utvikling og forskning næringsrettet på satsing om økt mål Regjeringens (NIFU) utdanning og Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning Solberg, Espen og Sarpebakken Bo Kallerud, Egil Av næringsrettet FoU realvekst til Betydelig 5. KILDE: NIFU, STATSBUDSJETTANALYSEN/REGJERINGENS ANSLAG FOR 2015 SKATTEETATEN/FINANSDEPARTEMENTET IPROP. FOR 1S(2014-2015)/ ANSLAG STATSBUDSJETTANALYSEN/REGJERINGENS NIFU, KILDE: FIGUR 5.1: «næringsdepar såkalte de til FoU-bevilgningene at også Vi fant formål. næringsrettet direkte et har budsjetter, offentlige over bevilges som krone forsknings hverfemte sett grovt at vi fant måter ulike FoU tre på 2014). næringsrettet Ved åmåle Konjunkturrapport Industris 3iNorsk kapittel FoU (se iNorge næringsrettet av gjennomgang en NIFU presenterte konjunkturrapport I fjorårets Bevilgninger til FoU over vedtatt statsbudsjett + SkatteFUNN. 2001-2015. Millioner kroner, løpende priser. priser. løpende kroner, 2001-2015. Millioner +SkatteFUNN. statsbudsjett vedtatt over FoU til Bevilgninger 10 000 15 000 20 000 25 000 30 000 5 000 Bevilgninger til FOU over vedtatt statsbudsjett og statsbudsjett vedtatt Bevilgninger til FOU over 0 0120 0320 0520 0720 0921 0121 0321 2015 2014 2013 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 2002 2001 SkatteFUNN Næringsrettede departem Næringsrettede departementer Øvrige departementer - - - sjettproposisjonen for 2015, for sjettproposisjonen ble foreslått det der bud med samtidig frem ble lagt Planen mål. overordnede tre av ett er innovasjonsevne» og konkurransekraft hvor «Styrket forskning for langtidsplan en frem 2014Høsten regjeringen la SkatteFUNN-ordningen. fra provenytap inklusive departementene nevnte de over ningene bevilg viser linjen stiplete Den departementer. øvrige for FoU-bevilgningene med sammenliknet næringsdepartementene fra bevilgningene iFoU- tid over utviklingen 5.1 viser Figur anslag. og nye tall med bildet vi oppdaterer artikkelen denne I FoU-bevilgninger. øvrige enn mer vesentlig økte budsjetter over næringsdepartementenes 2014 for hvor FoU-bevilgningene statsbudsjettet var Unntaket FoU-bevilgninger. totale med 15 siste de sammenliknet årene mindre noe økt OED) og har KMD LMD, (NFD, tementene» enter, inkl SkatteFUNN - -

77 Norsk Industri • Konjunkturrapport 2015 78 Norsk Industri • Konjunkturrapport 2015 bevilgninger over Kunnskapsdepartementets Kunnskapsdepartementets over bevilgninger til 2015 for knyttet særlig var bevilgningene i2014. var den iFoU- Veksten enn lavere også dermed er FoU-bevilgninger tementenes i2015(4,5 %). inæringsdepar Realveksten totalt (4,8 %) iFoU-bevilgningene som vel så departementer øvrige fra FoU-bevilgningene i enn realvekst lavere en gir Det prosent. 3,3 i2015 på dette med blir FoU-bevilgninger inæringsdepartementenes Realveksten ere utdanningsinstitusjoner til gode. høy grad istor kom ibudsjettforliket Tilleggene kroner. 100 millioner om lag ytterligere med økt FoU-bevilgningene blesamlede de Folkeparti Kristelig Venstre og samarbeidspartiene og ene regjeringsparti mellom budsjettforliket Gjennom 2015 for 6,1 nominelt. med prosent statsbudsjettet i FoU-bevilgningene næringsrettede de å øke KILDE: NIFU, STATSBUDSJETTANALYSEN/SKATTEFUNN NIFU, KILDE: FIGUR 5.2: forskning, FoU, av marin kommersialisering til støtte rekke iførste omfatter FoU-bevilgningene næringsrettede ide Veksten hensyn. primære som FoU-behov næringslivets har omikke de selv næringslivet, for relevans ha også selvsagt kan bevilgningene Disse rekrutteringsstillinger. og forskning fri forskningsinfrastruktur, høyskoler, og universiteter ved miljøer» «verdensledende av utvikling til EU-kontingent, til budsjett Realutviklingen i bevilgninger til FoU over vedtatt statsbudsjett og Skattefunn 2001-2014. (2001=100). 2001-2014. (2001=100). Skattefunn og statsbudsjett vedtatt over FoU til ibevilgninger Realutviklingen 100 110 120 130 140 150 160 170 80 90 Realutviklingen i i bevilgninger vedtatt til FoU over Realutviklingen 0120 0320 0520 0720 0921 0121 032014 2013 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 2002 2001 Næringsrettede formål statsbudsjett og SkatteFUNN statsbudsjett Næringsrettede formål, inkl SkatteFUNN - - - bevilgningene klassifiseres under. Denne Denne under. klassifiseres bevilgningene ulike de formål hvilke på åse ved avgrenses FoU også næringsrettet kan midlene, bevilger som departementer hvilke på åse til I tillegg regjering. sittende av FoU-formål andre enn høyere prioritert vært å ha sies FoU kan næringsdepartementenes at gjør som i2014 veksten høye den altså er det Men år. per prosent fire rundt på realvekst en ut med kommer FoU-bevilgninger departementers øvrige mens 5,3 prosent, på realvekst årlig en hatt bevilgninger FoU- næringsdepartementenes har ett, under Høyre-/Frp-regjeringen til budsjettene to de vi Ser FoU-bevilgninger. samlede budsjettets av prosent 20 nesten i 2015.kroner tilsvarer Det milliarder seks av iunderkant utgjøre dette med vil næringsdepartementene over bevilgningene FoU- FoU-bevilgninger. isine realkutt eller nullvekst har næringsdepartementene tunge FoU- andre de av Flere fiskeridepartementet. og Nærings- til budsjettet over kommer hovedsak i2015 iall FoU-bevilgninger departementenes inærings veksten at åpåpeke verdt det er Videre (BIA). innovasjonsarena brukerstyrte Forskningsrådets og teknologier muliggjørende Øvrige formål

- ordningen. Denne fremgangsmåten gir det det gir fremgangsmåten Denne ordningen. SkatteFUNN- samt Norge Innovasjon råd, forsknings iNorges virkemidlene næringsrettede viktigste de til bevilgningene vi 5.3 summerer Ifigur virkemidler. næringsrettede sentrale til ger bevilgnin av kartlegging og vurdering kvalitativ mer en på basert er målemetoden tredje Den indikatoren. denne for Tall2015 for klare prosent. to ikke er vel på vekst en hadde formål øvrige mens prosent, ti rundt på formål næringsrettede til bevilgninger i 2013.til 2014 Tallene for realvekst en viser frem utvikling flat en hatt næringsformålene har 2010. til Siden frem realøkning ujevn men svak det var Deretter 2003. og i2002 spesielt da og perioden, på iinnledningen utvikling svak en hadde formål Næringsrettede grunn. til legges departementer bevilgende når som bildet samme det vei på langt gir sammenlikningen Denne perioden 2001-2014. for formål andre med sammenliknet formålet dette til midler for realutviklingen 5.2 viser Figur hovedkategoriene. av en er development) (economic formål næringsrettede og standarder, internasjonale følger formålsinndelingen bevilgninger (høyrey-akse). FoU- samlede av andel som og y-akse) (venstre kroner Millioner 2005-2014. iperioden SkatteFUNN-ordningen FIGUR 5.3: Bevilgninger til næringsrettede FoU-virkemidler gjennom Norges forskningsråd, Innovasjon Norge og og Norge Innovasjon forskningsråd, Norges gjennom FoU-virkemidler næringsrettede til Bevilgninger gjennom Norges forskningsråd, Innovasjon Norge og Norges forskningsråd,Innovasjon gjennom 1 000,0 2 000,0 3 000,0 4 000,0 5 000,0 6 000,0 7 000,0 0,0 Bevilgninger til næringsrettede FoU-virkemidler Bevilgninger til næringsrettede 0520 0720 2009 2008 2007 2006 2005 SkatteFUNN-ordningen - - 0021 0221 2014 2013 2012 2011 2010 SkatteFUNN-ordningen har siden den ble den siden har SkatteFUNN-ordningen ordninger. sine for budsjetter 2015 for tall Forskningsrådets for publiserte ikke 2011. siden nivå foreligger nominelle Det samme på vært imidlertid har Norge Innovasjon under IFU/OFU-ordningen til Bevilgningen midler. virke næringsrettede iForskningsrådets vekst dels SkatteFUNN-ordningen, under provenytap på anslag forhøyet dels skyldes Dette metodene. 2014 for andre de som vekstutslaget samme oppjustert, slik at samlet provenytap i2014 provenytap er nå samlet at slik oppjustert, 2014 for kraftig anslag ble tidligere før. Samtidig året iforhold til kroner 120 millioner med øke å 2015 for anslått posisjonen ble provenytapet I budsjettpro provenytap. istatens vekst kraftig til åføre forventes SkatteFUNN-ordningen for prosjekt/bedrift) per støttesatser (maksimum get i2014-både 2015-budsjettene og istøttegrunnla utvidelser (provenytap). Betydelige prosjekter godkjente med bedrifter for skatt redusert som uttrykk til kommer ordningen under Støtten perioden. av årene første ide FoU-bevilgninger inæringsrettede utviklingen svake den for grad inoen ordningen denne 5.2 kompenserte 5.1 og ifigur FoU. vist Som næringsrettet til støtten av del stor en representert i2002 etablert Forskningsrådet totalt Innovasjon No SkatteFUNN rge (OFU/IFU) rge 0,0 5,0 10,0 15,0 20,0 25,0 - - - 79 Norsk Industri • Konjunkturrapport 2015 80 Norsk Industri • Konjunkturrapport 2015 og innovasjon, og er ikke inkludert i figur 5.3. ifigur inkludert ikke er og innovasjon, og FoU mellom igråsonen ordningen denne ligger statsbudsjetter FoU årlige ide til bevilgninger av analyser INIFUs miljøteknologi. innen prosjekter pilot- demonstrasjons og til støtte gjelder Norge Innovasjon under ordning relevant annen En usikre. og 2014 for foreløpige 2015 og nytapet imidlertid er prove på anslag 2015.enn Budsjettproposisjonens FoU næringsrettet for 2014av år bedre et som i2015.2014 prosent bildet fire og forsterker Det 13 i prosent nesten utgjøre samlet bevilgninger FoU- næringsrettede og SkatteFUNN fra iprovenytap realveksten vil til, slår dette Om frem. ble lagt posisjonen 2014-pro da grunn til la først regjeringen det enn høyere kroner millioner 400 nesten åbli anslått Etter at regjeringen Stoltenberg i 2011 etablerte et i2011 et Stoltenberg etablerte regjeringen at Etter FoU. næringsrettet for politikken av bildet for betydning har den at stor så er bevilgningen og FoU, med prosjekter støtter grad istor som ning ord en som den klassifiserer Norge Innovasjon - - - - langsiktig betydning for næringslivets FoU. næringslivets for betydning langsiktig og indirekte ha virkemidler og bevilgninger andre mange kan FoU. Følgelig næringsrettet som klassifiseres skal som hva for avgrensning klar noen finnes ikke det at presiseres det må FoU. Samtidig næringsrettet enn mer øker formål andre til i2015, tydelig hvor bevilgninger mindre er Næringsprofilen SkatteFUNN-ordningen. gjennom støtte og bevilgninger direkte gjaldt i2014, det når sterkest både klart imidlertid var FoU. Satsingen næringsrettet til bevilgningene om åstyrke opp ambisjonen fulgt har langt så gen regjerin at konstatere man kan oppsummert Kort ytterligere. i budsjettet profilen næringsrettede den styrker ovenfor, som og nevnt FoU-bevilgningene rene de til itillegg kommer som element et er satsingen Denne sjettforliket. bud siste idet økning av følge som primært kroner, 330 millioner til økt ordningen til I2015 kroner. bevilgningen millioner har 260 ca på 2011-2013 iperioden gen bevilgning samlet en ordnin hadde miljøteknologi for program treårig - - - på 80-tallet. Året endte med en sterkt svekket svekket sterkt en med endte Året 80-tallet. på statsminister var Willoch Kåre siden sterkeste sitt på var som kronekurs en med 2013årene. startet to siste de seg svingt virkelig har Kronekursen 2015 IJANUAR INN OG I2013-2014 6.1 KRONEKURSEN sterk. er kronen når dette svarer som flere enda er det Skjønt, rapport. iårets også vises Det industri. norsk på satsing fortsatt iog inntjening løpende for rammebetingelsene viktigste de av en vært år ialle har ikronekursen Utviklingen Norge. som ressursgrunnlag spesielt med nasjoner små for volatil særlig være iperioder kan Valutakursen Kronekursens betydning 6. Synkende kurve betyr svekket kronekurs. kronekurs. svekket betyr kurve Synkende 6.1: FIGUR senket tilhørende med konsekvenser oljeprisfallets av analyse gode Banks Norges ett. under skiftet årtusen fra perioden ser man når verdier svake svært som omtale må vi det til deretter falt kursen krone høsten, på senere litt kom valutamarkedet i Responsen fleste. de overrasket som styrke en med oljeprisfall et startet så Men fatet. dollar 110 over var 2014, ennå sommeren oljeprisen da til frem sett grovt holdt seg Dette kronekurs. I-44 fra årtusenskiftet. Kronekursen er nå på det svakeste nivået siden år 2000, målt ved I-44. I-44. ved målt 2000, år siden nivået svakeste det på nå er Kronekursen årtusenskiftet. fra I-44 106 102 98 94 90 86 82

jan. 00 jul. 00 jan. 01 jul. 01 jan. 02

jul. 02 kursindeks (I-44) Importveid jan. 03 jul. 03 KILDE: NORGES BANK jan. 04 jul. 04

jan. 05 jul. 05

jan. 06 - - jul. 06 jan. 07

jul. 07 svært er det Men prosent. ni ca med lutamarkedet va via ytterligere seg bedre måten, denne på målt 2015, gjennom holde seg konkurranseevnen, vil skulle teoretisk dette 102. Hvis drøyt på ligger år i ijanuar langt så nivået at seg åmerke interessant det er ifjor, halvår andre gjennom særlig seg svekket I-44 ved målt kronekursen Ettersom 2014. for industri norsk for valutamarkedet via konkurranseforholdene i bedring isolert som inn da dette slår affære, 2014. midlertidig en er Vel om dette at vitende 2013 fra 5,3 til prosent med seg svekket måten, denne på målt kronekursen, at innebærer Dette 2013 2014. 93,7 året og for året for 88,99 snitt igjennom var Denne kursindeks». «importveid for står som «I-44» kalt er Denne vektlegger. de gjennomsnittsvalutaen den åfølge relevant det er utlandet, overfor rentedifferansen gjennom kronekursen dermed og iNorge rentesettingen på innflytelse stor har Bank Norges Ettersom kronekursen. av svekkelse til ytterligere 2014 idesember bidro irentemøtet rentebane jan. 08 jul. 08 jan. 09 jul. 09 jan. 10 jul. 10 jan. 11 jul. 11 jan. 12 jul. 12 jan. 13 jul. 13 jan. 14 jul. 14 jan. 15

- - 81 Norsk Industri • Konjunkturrapport 2015 82 Norsk Industri • Konjunkturrapport 2015 FIGUR 6.2: 6.2: FIGUR I en slik sammenheng er nåværende kronekurs svak. svak. kronekurs nåværende er sammenheng slik I en 6.3: FIGUR at avspeiler som utvikling, ulik noe en hatt har valutaene to Disse euro. og dollar er eksport tris indus norsk for oppgjørsvalutaene viktigste to De ivalutamarkedet. 2015 år også spennende et blir at er sikre eneste tjener. Det utro notorisk en er 2015, av utgangen valutakursen og til frem langt året. KILDE NORGES BANK Euro – historisk. Historisk kursgjennomsnitt siden euroens opprettelse i 1999 ligger på ca åtte kroner. kroner. åtte ca på ligger i1999 opprettelse euroens siden kursgjennomsnitt Historisk –historisk. Euro Euro – ett års perspektiv. Kronekursen mot euro har vært svak i hele 2014, men særlig svak mot slutten av av slutten mot svak 2014, særlig ihele men svak vært har euro mot Kronekursen perspektiv. års –ett Euro 10,00 7,75 8,00 8,25 8,50 8,75 9,00 9,25 9,50 9,75 7,00 7,50 8,00 8,50 9,00 9,50 Euro – ett års perspektiv ett Euro – itrs gjennomsnitt Historisk uo–historisk Euro – KILDE NORGES BANK - og var over ni kroner 11. desember til 15. 11. til kroner ni over januar. desember var og ifjor oktober fra falt Kronekursen ifjor. prosent sju på mot euro kronekursen av svekking en dette gir 2014 for sett 8,35. snittet Isolert mens var 7,81, gjennomsnittlig I 2013 eurokursen var ikrabbegir. er fremdeles euro-land mens vekstmotoren, amerikanske iden fart er nå det ≈ 8 7,00 7,50 8,00 8,50 9,00 9,50 10,00

FIGUR 6.4: 6.4: FIGUR kanskje ta frem den gamle «rundetiden» på 7,14 på «rundetiden» gamle den igjen? frem ta kanskje 6.5: FIGUR åfå for innsats ekstraordinær varslet har banken sentral europeiske Den ieuro-land. tregt svært går unektelig det ettersom utoveråret, rekyl en komme kan her det at og overdrevet er mot euro svekkelsen at imidlertid mener Mange iår. sent sju pro til fem på mot euro kronekurs svekket en gi det vil ut året, holde seg skulle teoretisk nivået januar- Om åtte-tallet. på vært den har Deretter US dollar – historisk. De siste ti årene har dollaren beveget seg rundt seks kroner. Men etter fjoråret må vi vi må fjoråret etter Men kroner. seks rundt seg beveget dollaren har årene ti siste De –historisk. dollar US US dollar – ett års perspektiv. Kronekursen mot dollar svekket seg kraftig i fjerde kvartal ifjor. kvartal ifjerde kraftig seg svekket dollar mot Kronekursen perspektiv. års –ett dollar US 10,0 4,0 5,0 6,0 7,0 8,0 9,0 5,5 6,0 6,5 7,0 7,5 8,0 8,5 S ett årsperspektiv USD – S historisk USD - - KILDE NORGES BANK

- gir dette en svekkelse av kronekursen mot dollar mot dollar kronekursen av svekkelse en dette gir sett 2014 for Isolert 6,30. snittet mens var 5,88, igjennomsnitt mot dollar I 2013 kronekursen var iår. mot euro kronekursen åspå krevende nok er ekstra Det måter. ulike på likviditet ytterligere tilføre da må De igjen. rentevåpen noe knapt har men ieuro-land, opp aktivitetsnivået 5,5 6,0 6,5 7,0 7,5 8,0 8,5 4,0 5,0 6,0 7,0 8,0 9,0 10,0 KILDE NORGES BANK 83 Norsk Industri • Konjunkturrapport 2015 22 Norsk Industri • Konjunkturrapport 2014 å gjøre slik at vi beholder kompetanse, utvikling utvikling kompetanse, beholder vi at slik å gjøre kostnadsnivå. lavere et iretning regionene/landet av ut løftes ikke og regionen/landet til legges utstyr og maskiner bygg, i investeringer slik at potensielle infrastrukturstøtte med inn ågå viktig det gjør kostnadsnivået norske sær- Det finansieringssiden. på tiltak stimulerende gi å og etc. ikommuner/fylkeskommune prosesser tive administra- til hensyn med både lokalt investeringer videre for rette til ålegge samt bane, og vei på spesielt vi tenker Da iregionen. infrastruktur av ling produktivitet. og kostnader på fokus høyt ende gjennomgå- et åha til vi kommer eksportandel høye produkter. våre for markeder nye av utvikling samt ransekraft, konkur- åsikre for prosesser og produkter dagens av videreutvikling og innovasjon på fokus stort ha Ragasco I2015 Hexagon vil gasselskapene. og olje- statseide største de av noen til og gass, butan og propan av distributører internasjonale ledende til leverer selskapet og fullautomatisert er Raufoss på Produksjonen (LPG-beholdere). i kompositt propanbeholdere/trykktanker av salg og produksjon AS RAGASCO HEXAGON ! Her har også Norsk Industri en særlig viktig jobb jobb viktig særlig en Industri Norsk også har Her videreutvik- om særskilt vi ber myndighetene Fra bedriftens og kostnadsnivå særnorske vårt Pga. BEDRIFTSEKSEMPEL: RAGASCO AS RAGASCO ØKONOMIDIREKTØR HEXAGON FRIDTUN, KRISTINE IDUN oljerelaterte næringer. oljerelaterte ikke- på iNorge produksjon og er verdensledende innen 84 Norsk Industri • Konjunkturrapport 2015 ligere i gang mot dollar, dvs særlig fra september. september. fra særlig dvs mot dollar, igang ligere tid litt kom svekkelsen men tiltok, kronekursen av svekkelsen at slutten på var særlig det at av preget fjoråret er euroen for Som femtallet. innom dollarkursen var På vårparten mot euro. som svekkelse 7,3på samme omtrent dvs ifjor, prosent tilgang på viktig kompetanse for vekst. for kompetanse viktig på tilgang generell og internt, organisasjonen eksempel for som med henge skal som elementer viktige og andre mange det er vekstfase Ien raskt. for vokse å ikke ønsker vi Men marked. større et ånå for omega og alfa er Synlighet våre. produktene kjøpt derfor og oss på oppmerksomme blitt flere har slik prisutdelinger, andre ved utmerkelser fått også har i2012, 2013Vi 2014. og både Gasellebedrift til kåret ble Næringsliv Dagens av vi at til ført har som noe seg. stabiliserer den hvor og seg utvikle vil kursen euro- hvordan på spente veldig derfor er Vi i euro. da betaler vi og iEuropa garn kjøper Vi utfordring. 2015. i nettbutikken vil gjennomgå ytterligere forbedringer viktig, netthandelen er Samtidig historie. unike vår i del ta får de hvor brygga og vår sjøbua besøker Mange dette. for tiltak konkrete har vi av, og mer enda åta jeg ønsker markedet Dette hit. kommer utland og inn- fra turister Atlanterhavsveien, av foran. ligger som året i området dette på strategi vår merke vil Markedet merkevarebygging. mer og vekst ha vil som selskap et er Vi året. dette på fokus spesielt ha vil vi område et er også produktutvikling at vi ser nye, til opp oss knytte og kunder våre åivareta For flere. mange for tilgjengelig og synlig mer enda åbli av opptatt I2015 vi er kulturarv. norsk god på bygget historie lang en har Selskapet ull. innenfor kvalitetsprodukt et som markedet regionale idet spesielt fotfeste godt et fått har merkenavn som Lanullva at ser vi og økning markant en hatt har produkter Våre ha! vil folk som ullkolleksjon en UTVIKLET HAR VI ! Vi har de siste tre årene opplevd en sterk vekst, vekst, sterk en opplevd årene tre siste de har Vi en er nå ser vi svingningene de med Valutakursen inærheten åligge heldig så vi er salgsarena Som BEDRIFTSEKSEMPEL: EIER VINJE ULLVAREFABRIKK AS ULLVAREFABRIKK VINJE EIER LYNGSTAD, ANNE GUNN blir et spennende år for oss! for år spennende et blir 2015 ibedriften. egenkapital Økonomisk har vi en solid solid en vi har Økonomisk - seg en portefølje som løpende delvis skiftes ut. ut. skiftes delvis løpende som portefølje en seg med drar man ettersom valutakursen endret får gradvis bare sistnevnte de mens inn, raskere kurser dagens får førstnevnte De rullering. kvartalsvis 1-2-3 –ofte fremover, med år termin på valuta kjøper ofte ordre mindre mange med bedriftene mens da, og der ordrene ofte sikres ordre, større men få, Med ordre. mindre mange, har – eller ordre store men få, har om av bedriften avhengig bl.a. er valutasikring av Graden bedrift. til bedrift fra varierer dette men sikringsinstrumenter, av grad utstrakt er Det valutahåndtering. på sjonelle i2015 industrien at profe med er kjent Vi godt er RESPONS 6.2 MEDLEMMENES utoveråret. endringer store se nok kunne vi vil her så valutamarkedet, i kastevindene omkraftige de noe sier i januar langt så Variasjonen ifebruar. tiltak gepolitiske pen ukonvensjonelle varslet har svenskene Og statsobligasjoner. av kjøp ekstraordinære varslet har sentralbanken europeiske Den uke. en på ganger to styringsrenten redusere måttet ufrivillig har Danskene sveitserfranc. høy for åhåndtere på forsøk sitt oppgi måttet Sveits har ijanuar Bare iår. prosent 20 drøyt på mot dollar kronekurs svekket kraftig en gi det vil ut året, holde seg skulle teoretisk dette 7,50-7,80. iintervallet Om ligget har langt så hvor kursen iår ijanuar inn fortsatte Svekkelsen sju over kroner. ifjor gang første 2014 for desember av kursen kom I begynnelsen året, betyr kurs på åtte kroner at brutto inntekter inntekter brutto at kroner åtte på kurs betyr året, i euro millioner 30 for man Eksporterer kurs. krone profitererpå svakere Eksportindustrien 2014 gjennom i2015. inn og kronekurs ket svek på vinner og taper både Industrien kronekurs. svak av preget mer stadig helhet som porteføljen blir tid, over valuta svak Med oppned. og svinger kronekursen når nivåene sterkeste de også unngår men nivåene, svakeste de seg med ikke man får Slik ut kvartalsvis. skiftes porteføljen av del liten en kun ettersom linjen, bunn på inn kommer gradvis bare kronekursen av endring en at til valutasikring bidrar periode, en nivå svakt på vært har kronekursen Når - - - - - mer og kjøper inn mer. Det er mange gode bevis bevis gode mange er mer. Det inn kjøper og mer investerer kundene at og styrkes økonomi denes at kun rapporterer norske eksportbedrifter rer til som er underleverandø Norske industribedrifter ut dem. for slår sen ikronekur endringer hvordan regnestykke et da blir Det valuta. iutenlandsk råvarer og maskiner av innkjøp betydelig dels til og prosent 10-60 på eksportandel har industribedrifter Mange del. eksportan høy med eksportbedrifter mange for sterk er Forbedringen svekkes. kronekursen ut når best kommer innsatsfaktorer norske mest og del eksportan høyest med Eksportbedriftene dyrere. tilsvarende blitt ha kan iutlandet Innkjøp kroner. 270 på millioner inntekter brutto innebærer kroner ni på kurs kroner,mens millioner 240 er dette totalt sett slår ut. Kunders vilje til å godta ågodta til vilje Kunders ut. slår sett totalt dette hvordan bestemmer og med er som prisrespons konkurrenters utenlandske og i markedet prisfølsomheten det blir Da valuta. egen om til kroner norske veksler de når kunder, norske av betalt dårligere får De valuta. i utenlandsk kostnader mer har de ettersom ut, verre kommer markedet norske det på konkurrenter utenlandske rendyrkede mer at da Trøsten blir kronesvekkelse. ut ved negativt komme derfor bedriftene disse kan Isum svekkes. kronekursen når innkjøp dyrere bli raskt det kan valuta, i utenlandsk innkjøp betydelige har bedrifter mye). slike Hvis like omtrent selger og (kjøper eksponert lite er netto de ettersom ut, lite valutakursendringer slår bedrifter For del en marginalt. kun eller ikke eksporterer Flere industribedrifter bedre. det gjør som eksportindustri en fra effekten positive den mye av får underleverandører av verdikjeden at på - - - - - prognosemakerne til kort, ettersom 2014 en ettersom var kort, til prognosemakerne kommer her også Men fremover. kronekursen i endring for viktig er utvikling videre prisens om olje at tvil liten det er kronekursen, på virkning entydig hatt har ifjor sommeren fra oljeprisen av halvering sett grovt en Ettersom tid. over vekt ulik tillegges og inn spiller annet og internasjonalt risikoappetitten utvikling, oljeprisens land, inærliggende tenivået ren iforhold til rentenivå Norsk utvikling. videre kronekursens bestemmer som parametere mange er det at vi år, konstaterer flere over prognoser fulgt åha Etter om valutamarkedet. spådommene i treffer få at er sikkert er som eneste Det 6.3 VALUTAKURSEN FREMOVER kronekurs. svekket med industrien for fordel klar en derfor det er Isum andre. de enn ansatte antall høyere og omsetning større kronekurs svekket på profiterer som bedriftene de har Igjennomsnitt effekter. små netto har sjettedel En svekket. er nødvendigvis ikke sett relativt konkurransedyktigheten mens innkjøp, dyrere pga. inntjening svekket om isolert porterer rap tredel En kronekurs. svekket på profiterer som bedriftene av halvparten rundt det er I sum ut. styrket kommer mot seg, kronekursen får som utlendinger med konkurrerer og utlandet fra lite kjøper men iNorge, selger kun som bedriftene De nyansert. svært iNorge kun opererer som industrien fra også responsen er Derfor variabel. svært er markedet norske idet prisøkninger falt. prisen ettersom justert løpende bli prognoser sett vi har Sjelden oljemarkedet. av forstår egentlig spesialistene selv hvor på lite maktdemonstrasjon - - - 85 Norsk Industri • Konjunkturrapport 2015 86 Norsk Industri • Konjunkturrapport 2015 utland og utgjør 5,8 prosent av fastlands-BNP. fastlands-BNP. av prosent 5,8 utgjør og utland pensjonsfond Statens til kapital av prosent 2,8 til i2014 2013 2014. beregnes til Oljepengebruken fra kroner 2015-kroner milliarder 20,5 med økte i oljepengebruken at viser tall Foreløpige budsjettunderskudd. oljekorrigert strukturelt, ved 17,4 på 2015-kronerpenger beregnet milliarder olje av bruk økt en dette medfører budsjett dert nysal med Sammenlignet Finansdepartementet. fra om budsjettet informasjon oppdatert ifølge kroner 163,9 rekordhøye milliarder til øker 2015 for istatsbudsjettet oljepenger av Bruken OG PENGEPOLITIKK 7.1 OLJEPENGEBRUK 7. Omstilling og 2009, som begge var utfordrende år pga. sterk krone og finansuro. finansuro. og krone sterk pga. år utfordrende var begge som 2009, og 7.1: FIGUR oljefondets at på tyde kan kvartal ifjerde dene ikapitalmarke utvikling bedre noe en og krone Svakere kroner. 5545 på milliarder fondskapital en grunn i2015 til lagt oljepengebruk det er prosent tre av Ved fondet. på beregning relsen stør av avhenger oljepengebruken av Andelen ifastlands-Norge. verdiskapingen av prosent 6,4 og fondet av prosent tre til øker oljepenger av bruken at ved I 2015 oljeavhengigheten stiger Bruken av oljepenger har økt de fleste år siden 2001. Målt i 2015-kroner økte oljepengebruken mest i 2002 i2002 mest oljepengebruken økte i2015-kroner 2001. Målt siden år fleste de økt har oljepenger av Bruken

Mrd 2015-kroner -20,0 -10,0 10,0 20,0 30,0 40,0 50,0 0,0 0220 0420 2006 2005 2004 2003 2002

Endring i bruk av oljepenger i brukav Endring 0720 0921 201 2010 2009 2008 2007 - - - - 2006/2007 og 2011 og redusert. ble bruken 2006/2007 årene gode økonomisk i de mens vesentlig, økte oljepengebruken at 2009 og 2002 i kriseårene fremst og først det var viser figuren Som ubalanse. i bringes ikke økonomi norsk at slik kontrollert, og gradvis gjøres må ioljepengebruken Økningen økes. økonomi norsk i vekstkraften at måte slik en på brukes oljepenger fremtidige at viktig det er o.l. syke» «hollandsk For åunngå ifastlands-Norge. verdiskapingen med sammenholdt kraftig økt har 2001. Bruken etter oljepengebruken i 2015 største den vi får motsatt, virkningen imidlertid er fastlands-Norge i mot verdiskapingen målt og kroner I nominelle fondskapitalen. av andel som målt noensinne, oljepengebruk budsjetterte laveste den fall Iså kapital. fondets av prosent 2,6 kun utgjøre kroner 163,9 på milliarder oljepengebruk en vil kroner, 2014 av milliarder 6400 utløpet utgjør ved størrelse fondets Hvis nettside. Banks Norges kroner,jf. milliarder 6400 passert har størrelse KILDE: REGJERINGEN.NO 0221 042015 2014 2013 2012 1 87 Norsk Industri • Konjunkturrapport 2015 88 Norsk Industri • Konjunkturrapport 2015 halvparten. Denne fordeling er det bred enighet enighet bred det er fordeling Denne halvparten. over bruk øvrig og halvparten, enn mindre i2015oljepenger satsingene tre de utgjør i brukes som kronene Av 164 de milliarder samferdsel på satsing Ekstra • forskning for Krafttak • skattelettelser Vekstfremmende • mot: inn rettes skulle grad mulig istørst oljepenger av bruk økt at understreket side Stortingets fra det i2001 ble handlingsregelen av Ved oppretting av oljepenger/handlingsregelen 2001. fra innfasing for forutsetningene med itråd økonomi norsk styrker som tiltak til brukes oljepengene av mer at og ned går oljepenger av ibruk økningen at viser tall foreløpige at verdsetter og Vi konstaterer ga opp sitt kursmål for sveitsiske franc. Norges Norges franc. sveitsiske for kursmål opp sitt ga sentralbanken sveitsiske den at av kjølvannet i oppsto som uroen etter ganger to renten ned sette nylig måtte Danmark urolig. svært er i2015 valutamarkedet at Inn vi konstaterer analyser. ulike hente inn og aktører sentrale på tett være å til vilje og evne bankens også men nettverk, regionale deres både Her bidrar raskt. trender opp slike fanger sentralbanken at viktig svært er Det år. ikommende konsekvenser av få kan dette hva og ioljeinvesteringene om fall analyse god 2014 idesember en hadde Bank Norges brått. skifter økonomien når konklusjoner relevante trekker og informasjon seg til åta evner fleste de enn bedre Bank Norges at konstaterer Industri Norsk industrien. for sentral er Pengepolitikken prioriteres. landet i vekstkraften øker som tiltak at viktig spesielt det er da og ytterligere, oljepenger av bruken åøke lig mu det er årene nærmeste De isamfunnet. teten produktivi forbedre og nye bedrifter for grunnlag skape vil samferdsel og forskning på satsing Økt verdiskaping. og skattegrunnlag fremtidig styrke vil kapital, arbeidende på iformuesskatten lettelse og maskiner for avskrivningsregler Bedre viktig. svært skattelettelser Norge øker er bedriftsrettede i verdiskapingen at For åsikre dette. av del en er helsebudsjettene av økning og barnehagereform som utgiftsposter viktige og om iStortinget

- - Frontfagmodellen, som innebærer at lønnsveksten lønnsveksten at innebærer som Frontfagmodellen, iøkonomien. utvikling stabil en til åbidra for sammen virke må pengepolitikken og Finans- ansvar. partenes er og iNorge utviklingen økonomiske den for viktig er lønnsdannelsen at 2013 i desember konkluderte Holden III-utvalget 2015 7.2 LØNNSOPPGJØRET år. i senere spenningsmoment et bli derfor kan Dette kapitalbufferen. økt ha ville Finanstilsynet mens ifjor, idesember-møtet dette foreslo ikke man at Vi konstaterer kapitalbuffer. økt åforeslå til 2015 gjennom anledninger flere har Bank Norges styringsrenten. åøke enn respons relevant mer en være da vil Det bankene. til kapitalbufferen motsykliske den øke Finansdepartementet kan privatmarkedet, på bankene mellom konkurranse aggressiv mer og rentenivå fallende av kjølvannet i nivåer, ikke-bærekraftige opp på kommer igjen låneopptak husholdningers og boligpriser norske Hvis Sverdrup. om Johan ikonkurransen telling ut dårlig får mot formodning leverandørindustri om norsk og idag kjent er ikke som oljesektoren innen kuttrunder nye store kommer om det tas; To må forbehold oljeinvesteringer. i avtagende ligger som utfordringen den iår, tross økonomi inorsk balanse brukbar en for rette til ligger Alt tid. lang over kurs stø hatt har sett stort sentralbanken sjeføkonomer,av vi mener kritikk får ofte om banken Selv i valutamarkedet. troverdighet åoppnå for elementer viktige alle er kommunikasjon og rentebane rentesetting, Banks spenning frem mot offentliggjøring av «fasiten» «fasiten» av mot offentliggjøring frem spenning viss en er Det prosentpoeng. 0,6 på før året fra ilønnsveksten reduksjon en innebærer anslag Fjorårets åfalle. begynt hadde oljeprisen før lerede al ileverandørindustrien, komme så da vi ningen nedbeman den vektla som «stemmeforklaring» en samt prosent, 3,3 på ifrontfaget årslønnsvekst total for ramme en ut kom med og Holden-utvalg samlet et fra oppfordringen partene fulgte lønnsoppgjør forbundsvise Under fjorårets iindustrien. årslønnsveksten samlede den for ramme troverdig en åangi for LO, ansvar med iforståelse har, NHO iøkonomien. ellers veksten lønns for norm en som gjelde fortsatt skal tåle, kan industri konkurranseutsatt det tilpasses skal - - - - vurderes når tallene fra TBU skal tolkes. skal TBU fra tallene når vurderes forhold må Slike industrien. av resten enn mer nedbemanner lønninger lavest har som industrien av delen den hvis opp iindustrien årslønnsveksten går Tilsvarende ågjøre. ifjor lønnsoppgjøret med noe har egentlig ibransjen gjennomsnittslønnen økte nye, den at uten igjen, blir som dem enn lavere er sluttet som de på lønnsnivået opp hvis gjennomsnittslønnen går bransje ien slutter mange Når årslønnsveksten. på utslag store dels til med variabel en eksempel for er endringer Strukturelle kompleks. sammenligningen gjøre kan som forutsetninger tekniske mange er Det avvike. kan TBU fra kommer som tallene at ring erfa vår er det men frontfaget, fra dato per ning nivåøk over oversikt god en har Industri Norsk 16. februar. (TBU) Beregningsutvalg Teknisk fra kommer som samlet, industrien og frontfaget for hvordan den er om noen måneder, langt mindre mindre langt måneder, om er noen den hvordan si kan som ingen er det variabel, midlertidig en delvis er Kronekursen kortslutning. en er vi mener Det lønnsoppgjøret. for konsekvenser direkte få dette kan sammenheng, ihistorisk svak er nå kronekursen ettersom at nevnt har Noen i2015. inn –og fjoråret gjennom ingeniørstaber store rammet Dette Nordsjøen. i vedlikeholdskontrakter leverandørindustriens i2014 kom som kuttene de på primært er Årsaken lønnsoppgjør. fjorårets etter ringen» i«stemmeforkla spådde vi som fall iså er men sammenheng, ihistorisk oppsiktsvekkende er Det operatørene. enn lavere endte sivilingeniører, også men ingeniører, særlig at indikerer tall foreløpige Våre tariffområdene. mellom og tid over både ling utvik på treffer lønnsstatistikk Industris Norsk tall. TBUs med sammenlignbare direkte er ikke tallene disse at tilsier Erfaring bonus). og tillegg uregelmessige eksklusiv (som månedslønn er månedslønn» «avtalt såkalt eller månedslønn er det enten og operatører, for kun iindustrien, «totalt» både er Dette prosent. 2,7-3,1 iintervallet lønnsøkning en viser januar, 2014» 1. oktober i kom som iindustri, ansatte for om «lønn SSB-statistikken at Vi konstaterer før. året enn fjor i lønnsvekst samlet lavere en oppnå vi vil Uansett - - - - foreløpige prognoser i år for eurosonen er 1,9 er eurosonen for iår prognoser foreløpige høyst ettersom handelspartnere, våre hos som mer lønnsvekst en av iretning nye skritt ta Norge vil Da to-tallet. på ned godt årslønnsvekst en opp med ender vi iår, der ihovedoppgjøret gjør lønnsopp moderat svært et derfor Vi forutsetter fremover. iårene og år i bort falle lønnsøkning særnorsk for grunnlaget hele vil ioljeselskapene), trenden samme (vi ser inn tørker nå markedet dette Når lønnsvekst. særnorsk en til bidratt grad ivesentlig har Disse tider. igode markedsverdi sin bevisst vært har som funksjonærer dyktige svært av bestått har innleiemarkedet dette av Deler funksjonærer. og operatører av både innleie, for behov lavere vesentlig et være iår det 1.2 vil ikap påvist Som fremover. arbeidsmarkedet og utsiktene økonomiske de for innebærer ioljenæringen aktivitet lavere og pris olje lavere som konsekvenser de via men moment, direkte et som det ikke Heller lønnsoppgjør. årets for bakteppe klart et er år, dette halvt et på halvert oljeprisen Nå er ifjor. til helt frem tet, årtusenskif siden lønnsøkning særnorsk til sterkt bidratt har bytteforhold) (og oljepris dermed økt om at tvil liten er Det karakter. permanent mer av kronekursen, til er, imotsetning Kostnadsbasen effekter. andre via enn annet lønnsoppgjøret, av analyse ien variabel en som eksplisitt ikke uansett inngår Kronekursen 6. ikapittel analysen jf. industribedriftene, ulike ut de for ulikt svært kronekurs svekket slår Dessuten årsbasis. på (nedgang fra 28 % til 27 %) og formuesskatten %) 27 formuesskatten og %til 28 fra (nedgang selskapsskatten innenfor er skattelettelsen største Den lettelser. ivekstfremmende kroner I 2014 2015 og 14 om lag milliarder gitt ble det 7.2. figur se siden, år ti for enn lavere skattenivået er naboland skandinaviske ivåre Også ned. gått vået skatteni har petroleumsvirksomheten Inkludert 45 verdiskapingen. av om prosent lag med årene sist de stabile relativt vært har fastlands-Norge i skattebetalere for avgifter og skatter Samlede AVGIFTER OG 7.3 SKATTER prosent. 2,5 er OECD-området og prosent - - - - 89 Norsk Industri • Konjunkturrapport 2015 90 Norsk Industri • Konjunkturrapport 2015 FIGUR 7.2: som bedriftsskattereform en Gjennomføre • på følgende områder: skattereglene åforandre viktig det er Industri For Norsk arbeidsplasser. robuste mindre og sysselsetting, og verdiskaping lavere til bidrar ikke skattereglene at åsikre for regelverk og isatser justeringer ytterligere for behov er det og industribedriftene, for skatteutfordringer flere finnes Fortsatt 7.2. figur se diesel, farget og diesel marin kraft, elektrisk fyringsolje, på avgifter økte av oppveid er skattereduksjonene av noe da stabilt relativt holdt seg har ifastlands-Norge avgifter og skatter Samlede er justert. næringsvirksomhet til knyttet skatter andre noen og fjernet arveavgiften forbedret, er maskiner for avskrivningsreglene styrket, SkatteFUNN-ordningen er I tillegg i2015. kroner milliarder ni anslagsvis til kroner 13 milliarder nærmere fra ned gått har som «investeringsvinduet». og selskapsskatt i2015 lavere fremst pga. og først Danmark reduksjon av satsen til 27 prosent. prosent. 27 til satsen av reduksjon en ved tatt allerede er skritt Første kroner. milliarder 2,5 om lag proveny på et dermed har prosentpoeng hvert kroner,og milliarder i2013 utgjorde 70 vel fastlandsbedriftene for Selskapsskatten Danmark. og Sverige Finland, iStorbritannia, sett har vi sjon, slik produk iverdiskapende investeringer styrker I alle de skandinaviske landene har skattenes andel av BNP blitt redusert, i Norge og Sverige over flere år og i og år flere over Sverige og iNorge redusert, blitt BNP av andel skattenes har landene skandinaviske de Ialle

Prosent av verdiskapingen 30,0 35,0 40,0 45,0 50,0 55,0

1980 Samlet skatteleggingi prosent av BNP 1981 1982 1983 1984 1985 1986 1987 1988 1989 1990 1991 1992

- 1993 Danmark 1994 1995 1996 formuesskatten, av nedtrappingen Fortsette • å til kommunene for muligheten Fjerne • data som tjenestebedrifter Nye kraftintensive • kvotepliktige av dobbeltbeskatning Fjerne • 1997

tilbake med en moderne næringspolitikk på på næringspolitikk moderne en med tilbake komme og dette om åutrede regjeringen bedt nå har Stortinget EUs energiskattedirektiv. i regelverket til knyttet vurdering under er modellene og modeller, forskjellige har landene nordiske ulike De elavgiften. til knyttet tikk næringspoli bevist noen ikke idag har sentre kvotehandel. med regelverk europeisk felles gjennom regulert er som pene CO bedrifter kvotepliktige betaler Idag bedrifter. 2009. til frem det fikk de slik selskapsskatten av andel en få kommunene bør Derimot industriproduksjon. moderne og datastyring automatisering, til hensyn tar (150 ikke og foreldet gammelt) svært er år regelverket at er dette til Årsaken kroner. liard mil en på eiendomsskatt en produksjonsutstyr og maskiner industriens har Idag i bedriftene. kapital arbeidende annen og produksjonsutstyr maskiner, på eiendomsskatt kommunal ilegge eierskap. norsk og bedriftene industri både styrke vil Dette betale. må ikke eiere utenlandske som skatten særnorske den slipper industribedrifter av eiere norske at slik 1998

1999 Sverige

2 2000 -avgift på noen av de kvotepliktige utslip kvotepliktige de av noen på -avgift 2001 2002 2003 2004 Fastlands-Norge 2005 KILDE: FINANSDEPARTEMENTET 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 Norge 2014 2015 - - - - - også en mer integrert del av forskningsprosjekter forskningsprosjekter av del integrert mer en også er simulering og Testing teknologifronten. i konkurranse sterkere en og kunden hos kvalitet til krav større teknologiutvikling, kompleks mer stadig en med sammen henger Dette marked. til forskning fra teknologimodningen av del viktigere stadig en simulering og testing pilotering, blir industribedrifter For teknologiintensive 7.4 PILOTVIRKEMIDLER teknologimodning. for dal» «dødens en støtteapparat, offentlig mangelfullt et opplever bedrifter mange at fasen idenne er Det igangsettes. produksjon fullskala før testes forutsetninger tekniske og økonomiske hvor 5-7,trinn pilot- er demonstasjonsfasen og på 8-9. Imellom, trinn på skjer kedsintroduksjon mar mens 3-4, modenhetstrinn på seg forskning anvendt fra resultater befinner skalaen På denne 2020. iHorisont termometer industrielt et som ibruk den tatt EU også har nå og teknologimodenhetsskalaen, denne idag bruker industribransjer (se bildet). Mange 60-tallet på NASA av i bruk tatt ble først TRL-skalaen - TRL). Level Readiness 9(Technology 1til fra skala en fra ut ofte vurderes Teknologimodenhet tjeneste. eller produkt kommersielt et til forskningsresultat fra gå å vei lang en det er utviklingsprosjekter For mange drift. til støtte og kompetanse på tilgang utstyr, og lokaler av iform infrastruktur fysisk eksempel for omfatter og mangfoldig, er Støttebehovet marked. til forskning fra veien på perioden risikofylte og kostnadstunge mest den ofte er Dette foregår. forskningsresultater av hvor testing ifasen mangelfullt er innovasjon og forskning for virkemiddelapparatet fra støtteordninger på om tilgangen at medlemmer fra tilbakemeldinger mange får Industri Norsk i dag. tilgang på vann og annen infrastruktur. infrastruktur. annen og vann på tilgang god og energi fornybar forsyningssikkerhet, data-/kraftnett, som fortrinn komparative våre på konkurrert Norge kunne regelverk nordisk felles et Med fordel. en vært ville løsning disk nor felles en og håndteres, skal vekstnæringen denne hvordan viser som næringspolitikk en trenger Norge tjenestebedrifter. kraftintensive

- - til pilot- og fullskalatesting av ny teknologi fra fra ny av teknologi pilot- fullskalatesting og til støtte også gis det og Miljøteknologiordningen, har Norge Innovasjon Forskningsrådet. i dette på eksempler er DEMO2000 og parat. Forskningsinfrastrukturprogrammet virkemiddelap i eksisterende ordninger test-/pilot-/simulerings flere eksisterer Det teknologimodning. for dal idødens seg befinner prosjektene at imidlertid er Fellesnevneren tilrettelegging. type og omfang økonomisk gjelder det når både varierte, svært nevnt som er støtte for Behovene KILDE: NASA TECHNOLOGY READINESS LEVEL middelaktører, med SIVA i førersetet, om å se på på om åse SIVA med iførersetet, middelaktører, virke relevante mellom samarbeid et pågår Det virkemidler. utenfor eksisterende faller som forskningsprosjekter for mulighet en være og fasen, denne for ordningene eksisterende de plere sup skal Ordningen marked. nærmere industrien i forskningsresultatene av volum større et bringe å for viktig være vil Dette pilot/simulering. demonstrasjon/ til støtte søke kan hvor bedrifter ordning generell ny og en med pilotvirkemidlene åstyrke for behov er det mener Industri Norsk universitetstilknytning. eller bransje om tematikk, krav eksempel for til knyttet ninger begrens har ordninger eksisterende Men Enova. - - - - - 91 Norsk Industri • Konjunkturrapport 2015 24 92 Norsk IndustriNorsk • Industri Konjunkturrapport • Konjunkturrapport 2014 2015 programmene forsterkes og videreføres. disse at viktig er det og nyetableringer, og vekst til bidratt har Klyngeprogrammene lokalområdet. vi forsterker samtidig bedriftene, for viktig derfor er Klyngen fagmiljøer. små med men fagfelt, sine innen spisskompetanse ledende med SMB’er grad istor er Bedriftene robotisering. og matisering auto- av grad høyere med produksjonsmetoder og prosess- avanserte mer av bruk og drift, lean mer kompetanse, felles forskning og utvikling. økt og kompetanseflyt gjennom innovasjonsevne og konkurransekraft større oppnå iklyngen bedriftene nærliggende bedrifter og forskningsinstitusjoner vil andre med åsamarbeide ved at ser Vi verdiskaping. økt gir samarbeid og viktig, er Erfaringsutveksling kompetanseinstitusjoner. og FoU- ansatte, 2 000 rundt med bedrifter av består SINPRO-klyngen Sørlandet. på her av del en er vi som klyngen offshore-vind. til leverandørindustrien for minst ikke Transnova, og Enova av sammenslåingen av effekten til ninger forvent- store også har Vi forskning. næringsrettet til virkemidler for mulighetene forbedrer gjerne og opprettholder myndighetene at viktig er Det utviklingsarbeidet. tunge det under betydning stor av vært har virkemiddelapparatet av deler ulike fra Støtten kommer. som iårene det til forventninger store er det og imarkedet fartøyet for utsikter gode svært er Det husstander. tyske 000 320 til strøm gir Feltet Tyskland. for nordvest vind-felt offshore forsvaret. til korvetter og mineryddere utviklede tidligere fra teknologien på bygget er Fartøyet iserien. to nummer fartøy av byggingen starter tid samme På Wind. Offshore for servicefartøy spesial ikompositt. komponenter og strukturer spesialfartøy, avanserte bygges og designes Her Mandal. ved Gismerøya på beliggende UMOE MANDAL ! Sammen satser vi på effektivisering gjennom gjennom effektivisering på vi satser Sammen nærings- åforsterke til åbidra vi I 2015 ønsker et på ioperasjon skal fartøyet nyutviklede Det egenutviklet et av ferdigstillelse med 2015starter BEDRIFTSEKSEMPEL: er et verft med 150 ansatte 150 ansatte med verft et er ADM. DIR. UMOE MANDAL AS MANDAL UMOE DIR. ADM. FARDAL, RIGMOR virksomheter. virksomheter. omkringliggende med ling samhand- forsterket og sjon 2015 ligger an til økt produk- økt til an 2015 ligger i bruk ny teknologi. Innovasjon er for industrien industrien for er Innovasjon ny teknologi. i bruk åta og differensiering innovasjon, av vektlegging mer for grobunn gitt har konkurranse Skjerpet differensiering, utvikling og service viktigere. innovasjon, blir nå ser vi paradigmeskiftet gjennom men rammevilkår, og nadseffektivitet kost på konkurrert tidligere har Industrien vekst. svak en hatt dels til og seg 2011 stabilisert Etter den har konkurranse. global økt og ietterspørselen fall kostnader, særnorske grunnet tilbakegang viss en hatt krisen å med samtidig jobber Vi finans etter har imøbelmarkedet. Næringen bedre fortrinn. naturgitte oss posisjonere slett og på rett vil og vår basert merkevaren ikke er ferdigvareindustrien og Merke- eksisterende kolleksjoner. merkevarer. kjente mest Norges våre med sammen leve skal som kolleksjon moderne av noen mv. Her finnes maling byggevarer, mer en lager Vi designere. norske anerkjente våre plast, produkter, elektriske støperi, med metallvare, sammen produkter nye åutvikle med gang ifull er Vi modeller. nye møbel, klær, tekstil, porselen derfor belysning, og glass, lanserer og vårt er Typiske industribransjer sortimentet åutvide for behov er bedriftsmarkedet. og det at vet Vi viktig. er Produktutvikling vårt. ikonsument- sluttbrukere er distribusjonsnettet Kundene randører. utvide å til kommer leve og Vi kunder salg. med økt isamarbeid i2015 ihovedsak av ofte er innovasjon, erfaringsbasert gjennom utvikles og varighet lang bruker. fortsatt vi råmaterialer velkjente og har solide Produktene produsert. industrielt idag blir er eik og Flammebjørk fremtiden. for friskt satser men fremstilt, håndverksmessig vært produktene vi og sammen seg I2013 bedriftene slo møbelbygd. har Historisk iNorge. kunnskapssektor og viktig ei fortsatt er og var Stryn Møbelfabrikk. industri stor en er ferdigvareindustrien og Merke- Tonning med 1946 og Møbelindustri Stryn med OG FERDIGVAREINDUSTRIEN HISTORIEN VÅR MERKE- FOR STRATEGI 7.5 NASJONAL iindustrien. teknologiprosjekter fremtidige for betydning stor få kunne det vil ny ordning, en til frem fører initiativet dette Dersom demonstrasjon. og pilot for ny ordning en for muligheter og behov kundene. kundene. for på service har ut og leier også de som drakter, overlevelses produserer og utvikler Protection Hansen produksjon. i egen industrialisert har de som håndverksmetoder gamle på basert nye produkter frem designere og nye formgivere med samarbeid og produktinnovasjon gjennom tar Glassverk Magnor maskinleverandør. en med isamarbeid søm uten Marius-genseren kjente den åstrikke på storskalatest nå kjører De teknologi. ny med mønstre gamle åstrikke med arbeider Ullvarefabrikk Rauma leverandører. og kunder med samarbeid inært oftest skjer Innovasjon service. og merkevareutvikling til design og produktutvikling fra begrep, bredt et ! Vi øker fokuset på markedsføring, vi bygger på på bygger vi markedsføring, på fokuset øker Vi opptatt mest være vil AS &Stryn Tonning Det BEDRIFTSEKSEMPEL: strekker seg tilbake til 1939 til tilbake seg strekker DAGLIG LEDER TONNING & STRYN AS AS &STRYN TONNING LEDER DAGLIG VOLLAN, SILJE kunder. våre for og oss for år spennende et 2015 blir drift. lønnsom mer en få og kostnader redusere - - - - utvikling av ny politikk. for kunnskapsplattform som utviklingen globale den og situasjon om dagens kunnskap gi skal Den ferdigvareindustrien. og merke- for strategi ny nasjonal en med arbeider Industri Norsk Norge. som høykostnadsland moderne iet konkurransekraft sterkere åbygge for nødvendig er som utvikling og differensiering innovasjon, på eksempler alle er osv. Dette Jøtul HÅG, Stressless®, Ekornes som merkevarer kjente mest Norges av noen finnes Industri Norsk Innenfor uten. enn merkevare med produktet for mer åbetale til villig er kundene at viser Disse industriforetak. norske flere for gjort er merkevareverdi av Undersøkelser konkurranseevnen. for viktig merkevaren av utvikling er innovasjonsbegrepet Innenfor åmøte for næringsliv og akademia av Styrking • mot inn virkemiddelapparatet av Styrking • omhandle: itillegg skal Den kompetansen. av utvikling og innovasjon for behov industriens kartlegge også skal Strategien markedsrettet innovasjon markedsrettet fremtidens kompetansebehov fremtidens metallindustrien, Prosess21. forsknings- ogkompetansestrategifor prosess- og at detmåetableres ensamordnet nasjonal av bedrifter. NorskIndustri menerderfor industrien selv, sombeståravetstortmangfold Satsingen måogsåvære samordnet fra ressurseffektiv ogbærekraftig produksjon. større fortrinnidenglobale konkurransenom og innovasjon.Dettevilgibedrifteneetenda kompetanse, forskning,teknologiutvikling nødvendig medenbetydeligsatsingpå For åopprettholde konkurransekraft erdet med effektiv ressursutnyttelse oglavtCO2-avtrykk. i dagverdensledende påbærekraftig produksjon verdiskaping ogeksportverdi. Denneindustriener Prosess- ogmetallindustrien stårforenbetydelig PROSESSINDUSTRIEN ØNSKER EN NASJONAL STRATEGI – PROSESS21

Myndighetene må,sammenmedprosess- og foretatt ikke er Det produksjon. avansert mer ibruk ta og åutvikle for potensial stort et iNorge industri vareproduserende har Likevel automatisering. med fremme langt er som industriproduksjon på eksempel annet et er bilkomponentindustrien norske roboter.Den antall høyest med i Norge produksjonsanlegget det har idag som og sesser, produksjonspro automatiserte på langsiktig satset har tid over som møbelindustrien, fra Ekornes er eksempel Et produksjon. avansert av bruken og iutviklingen langt kommet har som bedrifter industri på eksempler flere har Industri Norsk vareproduksjon. for revolusjon ny industriell en overfor står vi at åmene som langt så går Flere produksjonssystemer. avanserte mer på basert produksjon lønnsom for muligheter opp nye for åpnet har som noe utvikling, logisk tekno raskere for grobunn gitt har konkurranse 7.3). (fig. iindustrien Skjerpet lønnskostnader gjelder det topp når på Norge ligger kjent Som i2009. finanskrisen av ettervirkninger og Europa utenfor økonomier voksende raskt eksempel for som hendelser, og utviklingstrender globale store, fra innvirkning med konkurransesituasjon, sylskarp ien opererer ihøykostland Produsenter MANUFACTURING INDUSTRI FOR STRATEGI 7.6 NASJONAL seg bakfellesstrategiskemålogtiltak. strategi deraktørene gjennominvolveringstiller Prosess21 skalbidratilenhelhetligogsamlende metallindustrien. mot utviklingavnyteknologiforprosess- og utvikling ogdemonstrasjonsaktiviteterrettet og anbefalingertilmyndigheteneomforskning, Prosess21 skalvære åbidramedstrategiskeråd som OG21ogEnergi21.Hovedfunksjonentil En slikstrategibøretableres ettersammemodell industrien iovergangenmotlavutslippssamfunnet. og langsiktigstrategiforutviklingenavdenne metallindustrien iNorge,samlesomennasjonal

- - - 93 Norsk Industri • Konjunkturrapport 2015 94 Norsk Industri • Konjunkturrapport 2015 FIGUR 7.3: 7.3: FIGUR REGLER OM STØY OPPLEVES SOM FORSKJELLSBEHANDLING REGLER OM STØY OPPLEVES SOM FORSKJELLSBEHANDLING der Miljødirektoratets praksis. fem månederetter. Brevet støtterdessverre oppun Norsk Industrimottoksvarbrev påhenvendelsen skip ioffentlige havnerogfraskipvedenindustrikai. der detvisestilstore forskjellerpåregler forstøyfra skrev sammedagbrev tildepartementetomsaken, miljødepartementet iaugust2014.NorskIndustri avholdt møtemedstatssekretæren iKlima-og Fylkesmannens avslagvarendelig.Mosskommune hovedmotorer oglasteskive. med mindre støy. Støyenstammerfraselveskipets tilatdagenstransportkanskje mulige alternativer produksjon. Dettefordi detikkefinnesteknisk en tillatelsesomipraksiseretforbudmotdagens Miljødirektoratet anken.Bedriften sitternåmed bleanket,menijuni 2014 avslo dette. Tillatelsen men fylkesmannensutkasttokikkehensyntil for åsikre fortsattdriftfordennenøkkelbedriften, i 2012.Mosskommuneanbefalteviderammer Bedriften blebedtomåsøkeutslippstillatelse skip somigjenerkontrahertavkunden. spoles opppåenmottakendeskivespesiallagde kan ikkelastessomspoleropppåskip,demå licals» ilengderopptil70km.Destørstekablene Aker SolutionsiMossproduserer såkalte«umbi Norge ligger på topp når det gjelder lønnskostnader for industriarbeidere. industriarbeidere. for lønnskostnader gjelder det når topp på ligger Norge Storbritannina Nederland Frankrike Østerrike Danmark Tyskland industrien hos handelspartnerne i EUfelles hos handelspartnerne industrien Tsjekkia Sverige Timelønnskostnader i industrien iNorgevs Finland Spania Irland Polen Belgia Norge Italia 04 08 0 2 4 6 180 160 140 120 100 80 60 40 20 0 21 Handelspartnerne ifiguren=100 29 valuta, 2013

- 67 - 74 85 inkorporeres itotalen)finnerNorskIndustriuhold støy fraindustribedrifterstransportvirksomhet(som Den praksissomMiljødirektoratet hartiltattfor 45 dBpånatten,måltutenformeststøyutsattehus. ved sinkaier55dBpådagen,50kveldenog en industrivirksomhetsomharsammeskipliggende ventiler, 25-30dBstøydempingivegg).Kravenetil utsatte boligene(42dBinnendørsmedlukkede gjennomsnitt overåret ogdøgnetutenfordemest offentlig havnkanvære opptil67-72dB(desibel)i Støy frahavnevirksomhetmedskipvedkaiien gjøring avvedtaketetterforurensningslovens §18. ven. NorskIndustriråderbedriftenå begjære om klager påstøy, slikmanskal etterforurensningslo miljømessige ulempenefordetre husstandenesom Solutions’ virksomhetiMossriktigoppmotde tilfellet ikkeharvurdert samfunnsnytten vedAker Norsk IndustrimenerMiljødirektoratet idette hindre. kaikant kunneforegå uten åmøtenoenjuridiske tilfellet villeopplastingavkablenefraenoffentlig likebehandling medoffentlige havner. Idetomtalte bar. NorskIndustriviltasakenvidere medsiktepå 92 98 101 104 105 115 120 124 130 KILDE: CONFERENCE BOARD EUROSTAT, SSB OG TBU OG EUROSTAT,SSB BOARD CONFERENCE KILDE: 155 - - - har et lavere tall her er heller ikke analysert. En En analysert. ikke heller er her tall lavere et har Norge at til Årsaken industrisysselsatte. antall på ned brutt ikke og fullstendig, ikke er Oversikten i2013. 477 ble anskaffet 4 760 roboter, hvorav sammen til hadde Danmark høy. svært er generelt hvor automatiseringsgraden iSverige, bilindustrien store nok den skyldes i2013. dette av del En ble anskaffet enheter 1200 ca hvorav robotenheter, 10om 200 lag registrert Sverige hadde 2013. sammenligning Til i med), 82 ble hvorav anskaffet ikke regnes 12 år i2013 enn roboter (robotereldre 1000 om lag hadde iNorge industri vareproduserende at viser 2014 IFR forbedringspotensial. et har om vi at indikasjon en likevel gir Europa, utenfor iog land til roboter av salg årlig viser som robotstatistikk, årlige (IFR) of Robotics’ Federation International iNorge. dette av kartlegging systematisk noen peiske forskningssamarbeidet Horisont2020.peiske forskningssamarbeidet euro idet satsingsområder også er produkter avanserte og organisering avansert produksjon, Avansert iEngland. finanskrise påfølgende med industrikrisen av ikjølvannet blesom etablert 2012-2015», Board, Stategy Technology The fra Strategy «High-Value Manufacturing strategien på vareproduksjon for virkemidler og politikk dagens mye av bygger i2013.Sweden» IEngland in «Made i2014 lanserte Sverige og Industri» «Smart lanserte Nederland 4.0», «Industrie sin har iEU. Tyskland forskningssamarbeidet fra om forskningsmidler ikampen og andeler, om markeds ikampen posisjoner sine å styrke for verktøy som brukes strategiene nasjonale De strategier. nasjonale utviklet med konkurrerer vi landene av flere har vareproduksjon, innenfor omstillingstakten raske den på respons en Som sammenheng. idenne konkurransefortrinn et være kan samarbeidsmodellen norske Den videre. potensialet teknologiske det utnytte og å utløse i konkurransefortrinn et trolig det ligger årsak, Uansett undersøkelsen. opp denne av fanges vis del bare som noe produksjonssystemer, avanserte svært av bruk omfattende er iNorge dustrien prosessin innenfor det at nevnes også bør Det automatisering. fordyrer og kompliserer som noe serier, små og prosesskompleksitet og produkt- større har industrien norske den at være kan årsak - - - - LYTIX BIOPHARMA for helsetjenesten å delta i utviklingen av innovative innovative av iutviklingen ådelta helsetjenesten for attraktivt det gjør som Tiltak legemiddelutviklingen. innovasjoner. nye ibruk ta må Helsetjenesten omsorgsforvaltning. og helse- norsk baserte og bærekraftige næringer. kunnskaps- inye investeringer til kapital offentlig og privat mellom samspillet styrker som tiltak med opp nomisk og i et folkehelse- og velferdsperspektiv. nasjonaløko- positivt bidra også men klok, strategisk være bare ikke satsing slik en vil bioøkonomien, kommende den av preges vil grad istor som verden Ien helseområdet. på satsing næringspolitisk en iverk sette må Myndighetene verdiskaping. tydelig be- med liv, åredde til bidra vi kan plass på dette vi Får tas. må som grep flere det er næringen å utvikle kapital. privat og offentlig risikovillig og langsiktig på tilgang av avhengig er og inntekter, ingen har Selskapet og internasjonalt anerkjente samarbeidspartnere. fokus kommersielt medarbeidere, kompetente av avhengig selskapet er ålykkes For legemidler. til utvikling videre til potensial har delkandidatene legemid- om åvise for studier kliniske gjennomføre per for ferdigutvikling og kommersialisering. legemiddelselska- større med å partnerskap etablere deretter for 2, fase til legemiddelkandidater utvikle å er strategi Selskapets antibiotikaresistens. av gig uavhen- infeksjoner, med sår av behandling og kreft av immunbehandling områder; aktuelle to innenfor innovativesom utvikler legemiddelkandidater skal gi kunnskap om dagens situasjon for avansert avansert for situasjon om dagens kunnskap gi skal strategi nasjonal En industri. vareproduserende for strategi nasjonal en opp med følges bør mulig som raskt så punktet dette mener Industri Norsk satsingsområde. strategisk et som produksjon sert avan og teknologier muliggjørende frem trukket regjeringen har forskning for I langtidsmeldingen ! Offentlig-privat samarbeid er essensielt i er hele samarbeid essensielt Offentlig-privat i innlemmes må næringsutvikling og Innovasjon følges må innovasjonsstrategier og Forsknings- med lykkes vi skal og iNorge, ung er Vår bransje i2015 å er milepæler viktigste Biopharmas Lytix BEDRIFTSEKSEMPEL: er et privat legemiddelselskap ADM. DIR. LYTIX BIOPHARMA AS BIOPHARMA LYTIX DIR. ADM. HJELMAAS, UNNI sienter, helsetjeneste og næring. skape synergieffekter for pa- vil behandlingsalternativer - nåværende og fremtidige utfordringer. både åhåndtere til rustet sterkt står vi og i, del å ta ønsker Norway Nexans vekst en dette er arbeidere med- dyktige og kompetanse erfaring, bedriftens Med tempo. hurtig iet kraft fornybar etter selen fleste vindmølleparker i Norge. I dag øker etterspør- de til kabler levert og produsert har Norway Nexans aktivitet. annen åsikre da er utfordringen og i bero stilt blir prosjekter mange at oppleve vi vil omgang Iførste aktivitet. fremtidig på tanke med viktig fremover. ordresituasjonen åsikre på derfor vi fokuserer Nå prosjekter. andre om i konkurransen frem helt nådd har ikke vi som samtidig kunder våre av utsatt er prosjekter for. Noen rigget er Halden i fabrikk vår det til iforhold overbemannet være dermed vil vi og i ordresituasjonen, dipp midlertidig en opplever vi fordi utfordrende derimot 2015 blir sikt. lang og mellomlang på både lys, som fremtiden samfunnets endrede behov. med itakt videre oss utviklet og disse håndtert alltid har vi men utfordringer, mange hatt årene hundre første ide har Selskapet sjøkabler. høyspente innen ledende verdens blant er og telekabler, og kraft- av leverandør er Vi jubileumsår. ivårt inne nå er NEXANS NORWAY ! Utviklingen av oljeprisen er selvfølgelig svært svært selvfølgelig er oljeprisen av Utviklingen vurderer vi i2014 år og aktivt veldig et hadde Vi 95 Norsk Industri • Konjunkturrapport 2015 BEDRIFTSEKSEMPEL: har røtter tilbake til 1915 til vi tilbake og røtter har ADM. DIR. NEXANS NORWAY AS NORWAY NEXANS DIR. ADM. ANNE-LISE AUKNER, utnytte ledig kapasitet. ledig utnytte å og åkompensere til bidra infrastrukturbedret vil kunne Myndighetenes satsing på på satsing Myndighetenes 19 Norsk Industri • Konjunkturrapport 2014 96 Norsk Industri • Konjunkturrapport 2015 lige GIEK (Garantiinstituttet for eksportkreditt). for (Garantiinstituttet GIEK lige stat og banker av kjøpes eksportgarantiene mens Norge, Eksportkreditt istatlige eller i banker kjøpes Lån lån. på garanti og lån av iform siering, eksportfinan skaffe må de at dette betyr tører ekspor For norske kjøpet. på med finansiering ofte krever kapitalvarer av kjøpere Internasjonale 7.7 EKSPORTFINANSIERING stimu kan som politikk en for Konsekvenser • operatører og fagarbeidere fremtidige at Sikre • iakademia forskere mellom samarbeid Styrke • varepro innenfor behov og status Kartlegge • pilarer: følgende på bygge kan strategi nasjonal En perspektiv. langsiktig sjon iet vareproduk for konkurranseevne og kompetanse vår åstyrke for vei vise og iNorge, produksjon KILDE: EKSPORTKREDITT NORGE. 7.4: FIGUR og prosesser i industrien produkter i avanserte investeringer økte lere til produksjonsutstyr avansert åhåndtere til IKT-kompetanse nødvendig har produksjon avanserte fremtidens om åvidereutvikle næringsliv og politikk ny av utvikling for kunnskapsplattform – som utvikling global følge og iNorge, duksjon Antall søknader om eksportfinansiering til Eksportkreditt Norge per kvartal, fordelt på bransje. på fordelt kvartal, per Norge Eksportkreditt til eksportfinansiering om søknader Antall 100 120 20 40 60 80 0 Antall søknader om eksportfinansiering søknader om Antall Olje oggass Kv. 42013 Per kvartal,fordelt påbransje Kv. 12014 Maritim - - Kv. 22014 - - - - Norge AS fra juli 2012. juli fra AS Norge Eksportkreditt helstatlige det under inn ble lagt 1978 dette fra til CIRR-lånene forvaltet som ASA Eksportfinans det var INorge på. låneordningen denne å forvalte måter ulike har Landene lagt. under er landene som (CIRR-lån) låneordning støttet statlig en for regelverk felles et dessuten EU. finnes og Det iWTO statsstøtteregelverket utenfor faller de at gjør som OECD-regelverk felles et underlagt er Disse eksportgarantier. for institutter egne av iform finansiering, eksport for ordninger har OECD-land Alle tilbud blir endret hvis nødvendig. hvis endret blir tilbud og behov, mandat at og industriens tilpasset mulig best Norge) blir Innovasjon inkludert virkemidler, andre (samt GIEK Norge, Eksportkreditt av innretningen at for arbeide vil Industri Norsk tid. over skje vil som omstillingen den for rette til legger virkemidlene offentlige de at viktig også er Det land. nærliggende imange enn større relativt vært har iNorge industrien denne da agendaen, på høyt dette hatt år ialle har Industri Norsk finansieringen. pga. konkurranse internasjonal i taper ikke man at slik konkurransedyktige, er eksportfinansiering for betingelsene at industri kapitalvareeksporterende for viktig er Det Fornybar ogannen Fornybar Kv. 3. 2014 industri Kv. 42014 Totalt

- - Når priser faller så raskt og dypt som oljeprisfallet oljeprisfallet som dypt og raskt så faller priser Når stabil. langt så utviklingen er oljeklyngen utenfor fastlandseksport og skipsfart tradisjonell til knyttet skipsutstyr av For iår. eksport vikling ut svakere klart ventes det men moderat, vært langt så fallet har verft norske ved bygget For skip ned. kraftig gått iNorge om eksportfinansiering leverandørindustri offshore fra søknadsvolum og søknader antall både har Derfor fremtidsutsikter. sine og inntjening sin forverret sterkt fått skap) oljesel byggeverft, (offshore-rederier, industri leverandør norsk for kundene internasjonale de har ifjor halvår Siste sommer. ifjor fall sitt startet oljeprisen til frem markeder gode opplevde andre, ihver inn vevd er dels som industrigrenene, Disse industri. energirelatert annen og randørindustri leve offshore industri, maritim av primært består «kapitalvarer» innenfor leverandørindustri Norsk av liten kommersiell verdi. kommersiell liten av er om GIEK-garanti forbehold hvor norske beid, markedsar løpende driver som markedsaktører for usikkerhet unødvendig å skape ikke for viktig er Dette akutt. blir om det løpende GIEK til utporsjonere kan deretter regjeringen som ramme større en vedta Stortinget bør sommerferie, lang svært en har eksempelvis Stortinget Ettersom raskt. rammeutnyttelsen øke kan som valutaer andre og dollar av styrking samt ordre, større utforutsette dekke kan dermed som margin med ramme en ha skal tid enhver til ment GIEK at alltid har Industri Norsk dette. med itakt ramme GIEKs av utnyttelsen stiger økonomi, amerikansk med itakt seg styrker valutaen denne og dollar i er eksportgarantier inngåtte av del betydelig en Ettersom Stortinget. av fastsatt er som men garantiram opp til margin liten relativ er det dvs rammeutnyttelse, høy en tiden for har GIEK for konkurranseevnen til industrien. viktige sammen, og seg hverfor GIEK, og Norge Eksportkreditt blir sammenhengen Iden om. konkurrere kan man kontraktene færre de å vinne viktigere desto da blir Det ennå. kommet har ten markedseffek innstrammende fulle den ikke tror Vi fremover. tid ilang aktiviteten for konsekvenser få vil nå, oljeselskapene av fattes som beslutningene at viser erfaringer iporsjoner. Tidligere ofte markedet fra reaksjonen sommer, kommer ifjor fra ------«Regjeringen har satt ned en produktivitets- en ned satt har «Regjeringen produktivitet: om spørsmål to følgende medlemmene stilt rapport iårets Vi har dør. produktive minst De økende. og høy være produktiviteten må Norge, ihøykostlandet base med seg utvikle videre og overleve kunne skal industribedrifter konkurranseutsatte For internasjonalt at 7.8 PRODUKTIVITETSUTFORDRINGER forenkles. kunder mot felles prosesser der utvikler, nå Norge Eksportkreditt og GIEK beidet samar praktiske det eksportører norske verdsetter Imidlertid fraværende. mindre eller mer være kan perioder iandre de volumer, store mens svært ta banker private vil Iperioder variabel. svært er ifinansmarkedet risikoappetitten at dessuten er erfaring Vår garantier. og lån om henholdsvis tilbudene statlige de utfyller banker private at ved skapes som merfinansieringen den verdsetter men selskap, ett til eksportfinansieringen nopolisere åmo til grunn ingen ser Industri Norsk banker. private fra finansiering på basert eksportgaranti, åkjøpe for GIEK til eksportører flere kommer Tilsvarende banker. utenlandske og norske av resten GIEK, av garantert Norge i Eksportkreditt utlånsporteføljen av 73 er prosent Idag mot dette. argumentere vil Industri Norsk selskapene. lige stat de av om fusjon debatten prøvd åreise noen har Eksportfinans, privateide fra CIRR-lånene av administrasjonen overtok Norge Eksportkreditt statlige Ettersom statlig. vært alltid har GIEK Et forbedringsprogram avløses stort sett av en en av sett stort avløses forbedringsprogram Et produktivitet. med systematisk og intenst arbeider mange svært at åpenbart er Det lesing. spennende er produktivitetsarbeid om eget svar Bedriftenes eget produktivitetsarbeid Industriens myndighetene at viktig det er hva Og • med jobber dere hvordan om noe si dere Kan • sektor. offentlig og skjermet utsatt, ikonkurranse- både økonomi, inorsk vekstevne og produktivitet styrke kan som forslag konkrete åfremme hovedoppgave som har som kommisjon konsentrerer seg om i denne sammenhengen?» idenne om seg konsentrerer produktivitetsforbedringer?

- - - - 97 Norsk Industri • Konjunkturrapport 2015 oppfølger, med bred involvering av alle ansatte. samarbeider godt for å få til gode lean-prosesser Mye av arbeidet er også kulturutvikling. og læring fra hverandre.

Svært mange viser til pågående lean-prosesser. Produktivitetsveksten er avgjørende for vår Ordet «systematisk arbeid« går ofte igjen. Det fremtidige velferd. Demografisk går Norge en arbeides både internt i bedriftene, men også eldrebølge i møte, noe som alene vil sette press overfor underleverandører og kunder med rutiner, på ressursene. Det høye frafallet i utdanning og prosjektgjennomføring, arbeidsmetoder, standar- videregående opplæring har ringvirkninger langt disering, forenkling av spesifikasjoner m.m. Målet utover ulempene for enkeltmennesker. Det betyr er mest mulig flyt, for å få ned produksjonstid og også store økonomiske tap som samfunnet må leveringstid, samt å arbeide smartere. bære i fremtiden.

Innen konserner er det åpenhet rundt erfaringer Norge har noen fortrinn som gir oss et godt som blir til internkonkurranser om beste praksis. utgangspunkt for en effektiv offentlig sektor. Vi scorer for eksempel høyt på tillit til myndighetene Mange investerer tungt for dermed å øke sammenlignet med andre OECD-land. Vi har produktiviteten. Særlig investering i alle former også en arbeidsstruktur og en samarbeidsmodell for automatiseringsutstyr og roboter går igjen som vil kunne danne et godt utgangspunkt for å som svar fra mange. På denne måten frigjøres gjennomføre forbedringer og effektivisering på en arbeidskraft og kvaliteten øker. Det foretas tunge god måte. investeringer i it-styringssystemer med tilhørende kompetanseheving og organisasjonsendring for å Likevel har ikke produktivitetsforbedringene få ned administrasjonskostnader og kunne ta ut bredt om seg på samme måte i offentlig sektor, til samordningsgevinster. tross for at behovet eksisterer i høyeste grad også her og presset på å lykkes med forbedringer øker. Mange nevner økt grad av outsourcing og innleie Også offentlig sektor opplever at oppgavene blir som del av produktivitetsarbeidet. Industrien mer sammensatte og avanserte. Forvaltningen jobber mye med å definere sin egen kjerne, og vokser i takt med at oppgavene blir flere. En slik dermed hva de heller kan hente andre steder. utvikling må møtes med kontinuerlige forbedringer, forenklinger og effektivisering, i alle ledd. Industrien har gjennom mange års prøving og Produktivitetsarbeid i offentlig sektor feiling høstet erfaringer og bygget kompetanse Mange etterlyser samme produktivitetsholdning på produktivitetsforbedringer. Kompetansen er på myndighetsnivå. Vi finner dette rimelig. Når moden for erfaringsoverføring til andre sektorer industrien daglig jager økt produktivitet, blir det der presset på effektivisering ikke har vært like naturlig for dem å stille tilsvarende krav til andre. fremtredende. Flere etterlyser mindre byråkrati og forenkling av lovverket. Mer digitalisering av prosesser i det Vi har flere eksempler på vellykkede forbedrings- offentlige er også ønskelig. Det stilles spørsmål og effektiviseringsprosesser i offentlig sektor. ved en del rapportering til myndighetene; hva Lånekassen er ett av dem. Moderniseringsarbeidet Konjunkturrapport 2015

som er strengt nødvendig og hva som henger igjen av Lånekassen startet i 2004, som oppfølging av

• uten å ha tilstrekkelig nødvendighet. Offentlige en stortingsmelding om modernisering av Statens innkjøpsprosesser oppleves av noen som for res- lånekasse for utdanning. Den skulle bli Norges surskrevende. Særlig ønskes at flere søknader og mest moderne offentlige virksomhet, og 40 pro- rapporteringer blir oppdatert slik at man tar bort sent av kostnadene med moderniseringen skulle alt som ikke er relevant. dekkes av eget driftsbudsjett. Lånekassen bestod Norsk Industri testen med glans: Innføring av elektroniske tjenes- Når det gjelder erfaringsoverføring mellom ter, selvbetjening, samkjøring av informasjon fra industrien og offentlig sektor, er det vel kjent at ulike etater og fellesløsninger i staten som MinID 98 mange aktører bl.a. gjennom Lean Forum Norge har gitt resultater. I dag er saksbehandlingstiden halvert, antall telefonhenvendelser har hatt en Industrienharlengehattfokuspåforebygging • IA-avtalengagoderammerogmetodikkfor • Industrien Mulige forklaringerpånedgangenisykefravær sjon isykefraværet ogsånasjonalt. innføring avgradertsykemelding,gatydeligreduk oppfølging avsykemeldte.Denviktigstedisse, som pålaallearbeidsgivere tidligere ogtettere I årene somfulgtekomen rekke lovendringer slutten av2003fikkvien reduksjon isykefraværet. med sittlokaleNAV Arbeidslivssenter. Allerede mot industrien sluttetoppgjennomåinngåIA-avtale arbeidsliv, densåkalteIA-avtalen.Store delerav I 2001fikkviavtalenometmerinkluderende hele tiden,ogikkenoesomstartetoppi2003. over tid.Detteerimidlertidetarbeidsompågår kostland. Andelenfunksjonærer økerdermednoe noen tilfellerfører tilatarbeidetsettesutlav i noengradkanerstattesavmaskinermensdet logisk utviklinggjørattungemanuelleoppgaver drives etkontinuerligforbedringsarbeid.Tekno Industrien erkonkurranseutsattogforåoverleve besparelser forindustrien. Det harisnittgitt800millionerkronerårlige er sykefraværetredusertmedomlag35prosent. i industrien.Sidendenhøyestenoteringen2003 Utviklingen iegenmeldtoglegemeldtsykefravær SYKEFRAVÆRSARBEIDET FRA GEVINSTER STORE UT HENTET HAR INDUSTRIEN Langtradisjonforpartssamarbeidomhelse, • 3,5 4,0 4,5 5,0 5,5 6,0 6,5 7,0 7,5 yervruvkigiidsre 94-3. kv. Sykefraværsutvikling i industrien 1994 - arbeidsmiljø ogsikkerhetibedriftene. erfaringsutveksling. og mellombransjerleggertilrette for mellom bedrifterinnensammebransje og oppfølgingavsykemeldte.Benchmarking oppfølging avsykemeldte. 04–glidende snitt 2014 – - - - Det ergodegrunnerforatsykefraværet i området ogiNorskIndustrismedlemsbedrifter. meldt, ikommunalsektor, iheleNorge,NHO- Utviklingen isykefravær, bådeegenmeldtoglege arbeidet påsammemåtesomprivatsektor. lykkes åhenteutdennegevinstenavsykefraværs Den kanseutsomatkommunalsektorikkehar høyt nivåiheleperioden. tri), hartalleneikommunalsektorholdtsegpået (over 20%iNHO-områdetog35NorskIndus Mens sykefraværet harblittredusert iprivatsektor Ingenå«miste»;mangelpåarbeidskraftog • Kontinuerligforbedringsarbeidogfokuspåå • resultater. lengden påsykefraværet. Systematiskarbeidgir vi attettoppfølgingogtilrettelegging korterned forebygges. Ognårsykefraværinntreffer, erfarer industrien erfartatmyesykefraværkan I løpetavdetolvårene med IA-avtalehar høyere sykefraværennmenn (SSB). vi vetatkvinnergenerelt har 2-3prosentpoeng automatisere. Hererdeten høyandelkvinnerog mye tungtarbeidsomkrever investeringerforå innenfor pleieogomsorg.Arbeideterpreget av Kommunal sektorharenhøyandelansatte kommunal sektorliggerhøyere enniindustrien. Totalt sykefravær, % 10,0 11,0 4,0 5,0 6,0 7,0 8,0 9,0 Utviklingen i sykefravær, både egenmeldt og Utviklingen isykefravær,bådeegenmeldt kompetanse. krevende åerstattemedarbeidere medhøy kutte kostnader. NHO (SSB-tall) Kommunal sektor(KS-tall) legemeldt Norsk Norsk Industri (tall fra medlemmer) Norge (SSB-tall) - - - 99 Norsk Industri • Konjunkturrapport 2015 24 Norsk Industri • Konjunkturrapport 2014 programmene forsterkes og videreføres. disse at viktig er det og nyetableringer, og vekst til bidratt har Klyngeprogrammene lokalområdet. vi forsterker samtidig bedriftene, for viktig derfor er Klyngen fagmiljøer. små med men fagfelt, sine innen spisskompetanse ledende med SMB’er grad istor er Bedriftene robotisering. og matisering auto- av grad høyere med produksjonsmetoder og prosess- avanserte mer av bruk og drift, lean mer kompetanse, felles forskning og utvikling. økt og kompetanseflyt gjennom innovasjonsevne og konkurransekraft større oppnå iklyngen bedriftene nærliggende bedrifter og forskningsinstitusjoner vil andre med åsamarbeide ved at ser Vi verdiskaping. økt gir samarbeid og viktig, er Erfaringsutveksling kompetanseinstitusjoner. og FoU- ansatte, 2 000 rundt med bedrifter av består SINPRO-klyngen Sørlandet. på her av del en er vi som klyngen offshore-vind. til leverandørindustrien for minst ikke Transnova, og Enova av sammenslåingen av effekten til ninger forvent- store også har Vi forskning. næringsrettet til virkemidler for mulighetene forbedrer gjerne og opprettholder myndighetene at viktig er Det utviklingsarbeidet. tunge det under betydning stor av vært har virkemiddelapparatet av deler ulike fra Støtten kommer. som iårene det til forventninger store er det og imarkedet fartøyet for utsikter gode svært er Det husstander. tyske 000 320 til strøm gir Feltet Tyskland. for nordvest vind-felt offshore forsvaret. til korvetter og mineryddere utviklede tidligere fra teknologien på bygget er Fartøyet iserien. to nummer fartøy av byggingen starter tid samme På Wind. Offshore for servicefartøy spesial ikompositt. komponenter og strukturer spesialfartøy, avanserte bygges og designes Her Mandal. ved Gismerøya på beliggende UMOE MANDAL ! Sammen satser vi på effektivisering gjennom gjennom effektivisering på vi satser Sammen nærings- åforsterke til åbidra vi I 2015 ønsker et på ioperasjon skal fartøyet nyutviklede Det egenutviklet et av ferdigstillelse med 2015starter BEDRIFTSEKSEMPEL: er et verft med 150 ansatte 150 ansatte med verft et er ADM. DIR. UMOE MANDAL AS MANDAL UMOE DIR. ADM. FARDAL, RIGMOR virksomheter. virksomheter. omkringliggende med ling samhand- forsterket og sjon 2015 ligger an til økt produk- økt til an 2015 ligger 100

Norsk Industri • Konjunkturrapport 2015 slå effektivisering og redusert byråkrati tilsvarende tilsvarende byråkrati redusert og effektivisering slå ordning: følgende med sektor istatlig effektivitet forbedret 2015 for om ibudsjettet krav stiller Regjeringen minutter. 30 snaue til ventetiden redusert nå har nom lean-prosess, en gjen forbedringsarbeid Systematisk sengeposten. på var de til Lillehammer på akuttmottaket ankom de fra timer seks vente opptil tidligere kunne Pasienter med lårhalsbrudd lårhalsbrudd. med pasienter for ventetiden ned åkorte er med arbeidet har de prosjektene av 2012.siden Ett lean-forbedringer med arbeidet har Sykehuset eksempel. annet et er Lillehammer på Sykehuset kroner. millioner 50 over på innsparinger årlige vært 16 har med det og prosent redusert er personale for behovet prosent, 66 på nedgang tilsvarer det 1,4 milliarder kroner for 2015. Sverige 2015. for Sverige kroner 1,4 milliarder det tilsvarer hundrelapp, per øre femti er bare dette om Selv år. eneste hvert istaten driftspostene på prosent 0,5 bedre i møbelmarkedet. Vi jobber samtidig med å med samtidig jobber Vi imøbelmarkedet. bedre oss posisjonere slett og rett vil og vår merkevaren eksisterende kolleksjoner. våre med sammen leve skal som kolleksjon moderne mer en lager Vi designere. norske anerkjente våre med sammen produkter nye åutvikle med gang ifull er Vi modeller. nye derfor lanserer og vårt sortimentet åutvide for behov er det at vet Vi viktig. er Produktutvikling vårt. distribusjonsnettet utvide å til kommer Vi salg. økt i2015 ihovedsak av er bruker. fortsatt vi råmaterialer velkjente og solide er eik og Flammebjørk fremtiden. for friskt satser vi og sammen seg I2013 bedriftene slo møbelbygd. viktig ei fortsatt er og var Stryn Møbelfabrikk. Tonning med 1946 og Møbelindustri Stryn med HISTORIEN VÅR ! Vi øker fokuset på markedsføring, vi bygger på på bygger vi markedsføring, på fokuset øker Vi opptatt mest være vil AS &Stryn Tonning Det BEDRIFTSEKSEMPEL: «Som en fast ordning vil regjeringen fore regjeringen vil ordning fast en «Som strekker seg tilbake til 1939 til tilbake seg strekker DAGLIG LEDER TONNING & STRYN AS AS &STRYN TONNING LEDER DAGLIG VOLLAN, SILJE kunder. våre for og oss for år spennende et 2015 blir drift. lønnsom mer en få og kostnader redusere - - fremfor å ha egentransport. Dette fører til at at til fører Dette egentransport. åha fremfor samlasting velger vareprodusenter Mange tene. iindustribedrif sjøtransport av bruk større pga. inæringslivet gjennomsnittet enn logistikk for kostnader lavere har Industrien komponentene. kostnads største to de utgjør lager til kostnader og Transportkostnader logistikkostnadsandeler. lavest har anleggsbedrifter og bygg- mens drifter, industribe for enn engroshandelsbedrifter for høyere er Andelen 14,2 omsetningen. av prosent utgjør igjennomsnitt logistikkostnadene at viser bedrifter vareleverende norske blant kostnader logistik av (TØI) institutt Transportøkonomisk av foretatt undersøkelsen store siste Den produktivitet og konkurranseevne forbedrer logistikkostnader Lavere grunnlag. parlamentarisk bredere et fått har dermed tiltaket da stortingsbehandlingen, i økte satsen at gledelig var Det forvaltningen. av drift dyrere for istedet satsingsområder reelle til midler frigjøre tid over og etatene overfor effekt riktig ha 2015.for sikt kort på vil Det istatsbudsjettet innført er gang første for som produktivitetskravet verdsetter Industri Norsk (KILDE: FINANSDEPARTEMENTET.NO) bedre tjenester for innbyggerne.” til og fremtiden med imøtet rustet bedre Norge gjør som satsinger prioriterte på brukes kan som midler frigjøres Det øker. offentlige idet Effektiviteten tiet. byråkra reduserer gradvis vi at til bidrar reformen Denne retningen. ågå idenne Norge anbefalt har OECD og ordninger, tilsvarende har Danmark og naler som blir stadig mer automatisert, og ikke er er ikke og automatisert, mer stadig blir som naler godstermi og ihovedlager utviklingen med heng sammen ha også kan prisutviklingen stabile Den Vestlandet. av kysten langs skip med skjer fortrinnsvis råvarer bearbeidede av eksport og råvarer av import/eksport mens Oslo-regionen, til går forbruksvarer av Importen landsdelene. mellom retningsbalansen skjeve den være kan årsak annen En transportkorridorer. i sentrale overkapasitet til fører imarkedet konkurransen at være kan dette til årsak Én speditørene. ifølge årene, siste de ned litt gått eller hvil stedet på stått har containerenhet per Fraktinntekten lav. være vil enhet per transportkostnaden

------20 Norsk Industri • Konjunkturrapport 2014 energi- og CO og energi- ytterligere for oss for viktig er Enova fra støtte CO redusert vi har periode Isamme årene. ti siste de har det relative halvert Lindesnes energiforbruket Norge. Innovasjon og Enova spesielt delapparatet, virkemid- norske det fra støtte noe samt (GE), sern kon- eget gjennom dekkes investeringer Bedriftens prosessforbedringer i produksjonsprosessen. herunder Lindesnes, Healthcare GE på forbedring syklustid. kortere gjennom optimalt mer produksjonsutstyr bemanningseffektivitet. Vi skal eksisterende utnytte bedre og energiforbruk lavere råvareutnyttelse, høyere på vi satser produktiviteten gjelder det Når Være et mulighetenes anlegg for eksisterende 3. år hvert produktivitetsvekst prosent fire Minst 2. bedrif- til hensyn med kompetanse vår Utvikle 1. delmål: tre Strategiens forbedring. kontinuerlig er suksess til Nøkkelen tiden. hele tiltakene smarteste de åfinne for iorganisasjonen ledd ialle aktivt ber job- og vekst», «smart for vår strategien kalt derfor har Vi tiltakene. rette de ågjøre viktig det er så gjør, vi som iverdenseliten, kjemper man når og stund, en vedvart har som situasjon en er Dette fremover. anlegget til produktiviteten på press stort dermed og våre, produktene på PRISPRESS STORT ER DET mellom vei, bane og fly, med veitransport som det det som veitransport med fly, og bane vei, mellom seg fordeler Resterende markedene. til skip på fraktes eksportvolum 2/3 industriens av lag Om transport. deler ved grenseoverskridende markedsan taper jernbane og lastebiler gistrerte norskre hvorfor illustrerer Kostnadsforskjellene prosent. 34 ca på ifremføringskostnader feranse dif en tilsvarer som noe prosent, 90 og 80 mellom er nye EU-landene de av iet bosatt sjåfør en og sjåfør norsk en mellom Kostnadsforskjellen lave. seg holder transportkostnadene at til bidrar som kabotasje med utviklingen også Likeledes tidligere. som arbeidskraftintensiv så oss. for konkurransefremmende grad istørste også er 2 ! Vi fikk Enova-prisen siste år. GE Healthcare år. Healthcare GE siste Enova-prisen fikk Vi kontinuerlig på fokus sterk hatt år imange har Vi -utslippene med 70 prosent. Fortsatt økonomisk økonomisk Fortsatt 70 prosent. med -utslippene og nye produkter nye og glød ansattes og behov tens BEDRIFTSEKSEMPEL: 2 -reduksjoner fremover. Disse tiltakene tiltakene Disse fremover. -reduksjoner - - - Svoveldirektivet i milliardklassen i2015. imilliardklassen Svoveldirektivet av kostnadsøkning en viser som m.fl. Industri Norsk for utredning en laget har Thema bunkers. tradisjonell istedenfor diesel marin kostbar mer bruke iår 1. januar fra måtte eksportvarer norske frakter som skipene av (2020/2024). Mange NOX (2017) gjelder det når klimagassutslipp og skip til drivstoff av regulering ytterligere vedtatt (IMO) organisasjon maritime internasjonale den har Itillegg konjunkturrapport). ifjorårets omtale (se Svoveldirektivet av iår utfordres sjøtransport men til konkurransekraften konkurransekraft, bedrifter norske gitt har Sjøtransporten viktigste. lønnsøkning. Vi lever i to virkeligheter, den globale globale den virkeligheter, ito lever Vi lønnsøkning. lavere/ingen har konkurrentland våre av fleste de siden spesielt iverden, lønningene høyeste de har allerede som iNorge, lønnsøkning ha skal vi at eiere utenlandske våre åforklare vanskeligere stadig er Det globalt. konkurrerer Vi krana! igjen –skru igjen sjonen. produk- av meste det eksporterer som virksomhet, grenseområdet. idette sentral er else kommersialiseringsforstå- En innovasjon. og kvalitet på ledende være skal vi at for avgjørende helt er og industrien paratet, utdanningsinstitusjonene doktorgradsnivå), samt teknisk ingeniørkompetanse. nå trenger spesielt høyere kjemikompetanse (gjerne akkurat vi at nevnes det kan Av kompetansebehov lederutviklingsprogrammer. iflere itillegg deltar og anlegget ved talenter store for utviklingsprogram årlig eget et har Vi 2020. mot frem tanseutviklingen kompe- for mål åsette for ansatte, alle med sammen kompetansen av gjennomgang en med på tiden for holder Vi ansatte). (350 bedriften ved lærlinger 22 har og kompetansestrategi, egen en har Vi sjon. industrina- som fremtid Norges for viktig være vil Når det gjelder lønnsoppgjør vil jeg si: Hold Hold si: jeg vil lønnsoppgjør gjelder det Når vår for gunstig krone svakere en er Generelt Et mye mellom samarbeid bedre virkemiddelap- realfag, for spesielt utdanningsnivå, høyt tror Jeg GE HEALTHCARE LINDESNES FABRIKKDIREKTØR OG PHD GISLEFOSS, JORUNN disse virkelighetene. av noen av ut oss melde ikke kan og lokale/norske, den og 101 Norsk Industri • Konjunkturrapport 2015 102

Norsk Industri • Konjunkturrapport 2015 den norske ulempen. ulempen. norske den redusere vil utbygginger andre og Tresfjordbro E39, fergefri av Utbygging vogntog. for hastighet gjennomsnitts lavere er dette til Hovedårsaken Sverige. som land europeiske iandre enn iNorge kostnad høyere en har vei på Transport skipstransport. til konkurransekraften åstyrke for elementer viktige sjø er til vei fra gods åoverføre på satsingen og nye havnestrategi Regjeringens nologiutvikling. tek og sjøtransport av regulering offentlig bedre forbedret tilgang til og effektivisering av havnene, havner, offentlig og private mellom likestilling omfatte må Arbeidet veitransport. innen skjedd har som utvikling tilsvarende LNG, og kraft elektrisk diesel, biobasert som drivstoff alternative og skip energieffektive mer er velreguleringen svo fra kostnadsutfordringen på Løsningen overhodet mulig. For den pågående omstilling omstilling pågående For den mulig. overhodet som fort så gjøres må og avkastning konomisk samfunnsø solid gir Bergen og Stavanger mellom Utbyggingen mulig. som hurtig så gjennomføres prosjektene at viktig det er For eksportindustrien Stavanger. og Haugalandet mellom E39 av ging utbyg igangsatte den med sammen særlig vest, og øst mellom hovedvei sørlig en for grunnlaget legge vil E134 av iKongsberg-området Utbyggingene arbeidsmarkedsregionene. innen reiser enklere og raskere gi jernbanen for dobbeltspor av utbygging vil Tilsvarende Østlandet. på gionene arbeidsmarkedsre i kommunikasjonsforholdene forbedre og næringsliv norsk E18for styrke vil utbyggingsplanene av videreføring og Hønefoss E16 av Sandvika- utbyggingen av Oppstart Lillehammer. og Kolomoen mellom ny av motorvei ging utbyg forsert til videreføres satsingen at ønsker Industri Norsk iGudbrandsdalen. og Kolomoen til frem både vellykket vært har Gardermoen nord for E6 av utbyggingen av Forsering for norskekonkurransekraft eksportbedrifter. økt medføre vil hovedveiene disse av utbygging E18, E39. E6, En E16, minst E134, E136 ikke og bl.a. iNorge, riksveiene viktigste de av utbygging på satsing økt en ønsket har Industri Norske ------sitt utspring i politikk og regelverk fastsatt av av fastsatt regelverk og ipolitikk utspring sitt har energipolitikk og klima- norsk mye av Svært INDUSTRIUTVIKLING OG KLIMAPOLITIKK 7.9 ENERGI-, regioner. industrisvake i industrivirksomhet ny åutvikle for forutsetninger bedre gioner, gi og industrire isterke sektor offentlig av organisering forbedret en til bidra kan kommunereformen med arbeidet at til frem ser Industri Norsk produktivitetsutfordringen. åløse til bidra kommunesektoren av organisering bedre en vil Itillegg sterkere. regionene og lokalsamfunnene ågjøre for naboer med slåing sammen- en for behov har industrikommunene av Mange gang. den fra utviklet betydelig er øvrig for samfunnet og helsevesen skoler, barnehager, transportløsninger, og 60-tallet fra stammer sene kommunegren av Mange næringsliv. moderne et for ibehovene inn passer ikke som måte meldags gam en på organisert idag er sektor Kommunal gen. produktivitetsutfordrin åmøte for bidrag viktig et er Dette samfunn. norske idet produktiviteten øke vil arbeidsmarkedsregioner iviktige ging jernbaneutbyg og riksveiene viktigste de av ging utbyg forsert sjøtransporten, åstyrke på Satsing oggods personer. for både transport effektiv mer ved Vestlandet, på produktivitet forbedret av del viktig en være E39 av utbyggingen vil i leverandørindustrien karbonlekkasje, har presisert følgende: presisert har karbonlekkasje, å hindre for og konkurranseevne industriens til hensyn av EUs at statsledere, seg å merke viktig er Det mål. nasjonale til «oversatt» bli ikke vil og direkte EU for gjeldende gjort bli kun disse vil målene For sistnevnte to de prosent. mot 30 opp energieffektivitet økt samt prosent, 27 på fornybarandelen av økning en klimagassutslipp, i kutt prosent 40 på mål bindende et innebærer og energipolitikk for perioden 2020-2030. Disse klima- I2014 sin for målene EU vedtok direkte. bedrifter norske dette påvirker beslutningene EØS- gjennom forpliktelser lovpålagte direkte ved eller Europa av del en er Norge at av følge som føringer overordnede gjelder EU. det Enten

------fornybarsatsingen, samt energieffektivitet. I energieffektivitet. samt fornybarsatsingen, kvotekostnader, indirekte for om kompensasjon spørsmålet EUs av kvotehandelsdirektiv, revisjon være vil arbeidet idette Sentralt virkemidler. og regelverk konkrete opp med følges skal nå målene disse når år viktig 2015 svært et bli vil akseptable åsikre for aktivt arbeides skal Det • direkte både til hensyn ta man skal måte Iså • er som sektorer til støtte gis skal Det • vil tiltak andre og frikvoter av Tildeling • av fornybar kraft, uten overføringstap, ved at at ved overføringstap, uten kraft, fornybar av eksport irealiteten er industriprodukter tensive energiin av eksport Norsk vannkraft. fornybar på produksjon sin baserer fastlandsindustrien at med sammenheng utslippene lave de har nologi, miljøtek av bruk til Itillegg enhet. produsert per klimagasser av utslipp lave svært har trien gassindus olje- og og fastlandsindustrien Både klimapolitikk. god er iNorge duksjon industripro på satsing at og EUsav kvotesystem del en er industri norsk at til hensyn overordnet i2015, iParis tas det må klimaavtale internasjonal ny en til forpliktelse Norges av Ved fastsetting til. opp legger EU og regjeringen slik 2030 og 2020 for delmål av understøttes må målet Dette 2050. innen karbonnøytral være skal om Norge at målet Industri Norsk støtter iParis toppmøtet Foran 2015 høsten iParis Klimatoppmøtet iBrussel. og hjemme tett fulgt bli vil og mer medlem Industris Norsk og Norge både for ning betyd stor av være vil prosessene disse av Utfallet virkemidler. andre og reguleringer mål, opp med følges må som og drøftet bli vil som temaene blant er energi fornybar og energieffektivitet på satsing økt samt infrastruktur, av utvikling priser, Norge), (deriblant tredjeland til forholdet ranser, energileve av diversifisering Forsyningssikkerhet, om Energiunion. nye konseptet idet legge skal omde hva enige bli EU-landene må tillegg energipriser. kostnader. unødige møte ikke skal installasjonene effektive mest de og kostnader indirekte og konkurranseevne. internasjonal åtape for utsatt særlig EU. som tiltak lignende gjennomfører land store andre inntil 2020 etter fortsette ------for klimaeffektiv norsk industri. Den nasjonale nasjonale Den industri. norsk klimaeffektiv for vekstmulighetene begrenser ikke Paris-møtet for målsettinger Norges at avgjørende er Det Norge. i fastlandsindustri klimavennlig på satsing videre for forutsigbarhet ågi for 2020 etter også perioden for gjeldende CO for ningen kompensasjonsord at helt avgjørende er Det lig vekt. CO på pris global en av Fraværet kvotehandelssystemet. av følger som ut det over kostnader økte påføres ikke derfor industrien fastlands- må Norge, for klimaforpliktelse internasjonal ien ledd Som unngås. lekkasje karbon at og sikres likebehandling europeisk at industrien for avgjørende er Det klimapolitikk. nasjonal ambisiøs en føres skal det som samtidig konkurranseevne, industriens og karbonlekkasje for faren kvotesystemet, av konsekvensene til hensyn tas det at gjennom bl.a. rammebetingelser, gode sikres skal industri norsk energiintensiv at fast slått plattform politiske isin regjeringen har iStortinget klimaforliket med I tråd industri. klimavennlig på satsing økt for posisjon ien Norge stiller som delbruk virkemid helhetlig bevisst en av betinges derfor må avtale ny internasjonal til utslippsforpliktelse En 29 prosent. med økte produksjonen som (SSB) prosent samtidig 38,6 med klimagassutslipp sine industrien 1990-2013I perioden reduserte brensler. fossile på basert energi med fremstilt er som helt delvis produkter eller de erstatter Norsk Industri har lenge påpekt behovet for en en for behovet påpekt lenge har Industri Norsk isammenheng. sees næringsutvikling og dringer klimautfor energiforsyning, hvor energipolitikk, helhetlig om en stortingsmelding en frem legge vil den at iregjeringsplattformen varslet Regjeringen isammenheng sees må verdiskaping og klima Energi, øker. utslippene nasjonale om de selv globalt, utslipp reduserte til bidrar som ny industri åetablere for springbrett et å være virkemiddelbruk positiv gjennom mulig det gjøre uansett og vekst, økonomiske totale samfunnets av vurdering reell en grunn til legge tiden hele derfor syn vårt etter må klimapolitikken 2 -påslaget i kraftprisen gjøres gjøres ikraftprisen -påslaget 2 må gis betyde gis må

- - - - - 103 Norsk Industri • Konjunkturrapport 2015 for helsetjenesten å delta i utviklingen av innovative innovative av iutviklingen ådelta helsetjenesten for attraktivt det gjør som Tiltak legemiddelutviklingen. innovasjoner. nye ibruk ta må Helsetjenesten omsorgsforvaltning. og helse- norsk baserte og bærekraftige næringer. kunnskaps- inye investeringer til kapital offentlig og privat mellom samspillet styrker som tiltak med opp nomisk og i et folkehelse- og velferdsperspektiv. nasjonaløko- positivt bidra også men klok, strategisk være bare ikke satsing slik en vil bioøkonomien, kommende den av preges vil grad istor som verden Ien helseområdet. på satsing næringspolitisk en iverk sette må Myndighetene verdiskaping. tydelig be- med liv, åredde til bidra vi kan plass på dette vi Får tas. må som grep flere det er næringen å utvikle kapital. privat og offentlig risikovillig og langsiktig på tilgang av avhengig er og inntekter, ingen har Selskapet og internasjonalt anerkjente samarbeidspartnere. fokus kommersielt medarbeidere, kompetente av avhengig selskapet er ålykkes For legemidler. til utvikling videre til potensial har delkandidatene legemid- om åvise for studier kliniske gjennomføre per for ferdigutvikling og kommersialisering. legemiddelselska- større med å partnerskap etablere deretter for 2, fase til legemiddelkandidater utvikle å er strategi Selskapets antibiotikaresistens. av gig uavhen- infeksjoner, med sår av behandling og kreft av immunbehandling områder; aktuelle to innenfor innovativesom utvikler legemiddelkandidater LYTIX BIOPHARMA ! Offentlig-privat samarbeid er essensielt i er hele samarbeid essensielt Offentlig-privat i innlemmes må næringsutvikling og Innovasjon følges må innovasjonsstrategier og Forsknings- med lykkes vi skal og iNorge, ung er Vår bransje i2015 å er milepæler viktigste Biopharmas Lytix BEDRIFTSEKSEMPEL: er et privat legemiddelselskap ADM. DIR. LYTIX BIOPHARMA AS BIOPHARMA LYTIX DIR. ADM. HJELMAAS, UNNI sienter, helsetjeneste og næring. skape synergieffekter for pa- vil behandlingsalternativer 104

Norsk Industri • Konjunkturrapport 2015 utvikler denne industrien og gjør den enda mer mer enda den gjør og industrien denne utvikler videre som virkemidler og rammebetingelser fremtidige ha Vi må klima. og miljø innen verdensledende er industri kraftintensiv Norsk klimautfordringene. på løsningen av del en er industrien at og iNorge industrivekst fortsatt for ambisjoner klare ha må i meldingen regjeringen at på hovedvekt lagt vi har innspillene I mulighetene. disse av seg benyttet har Industri Norsk form. iskriftlig og dialogmøter gjennom innspill til invitert og arbeidsform åpen en valgt har Regjeringen varslet. er nå melding slik en at med fornøyd svært derfor er og melding slik nåværende og fremtidige utfordringer. både åhåndtere til rustet sterkt står vi og i, del å ta ønsker Norway Nexans vekst en dette er arbeidere med- dyktige og kompetanse erfaring, bedriftens Med tempo. hurtig iet kraft fornybar etter selen fleste vindmølleparker i Norge. I dag øker etterspør- de til kabler levert og produsert har Norway Nexans aktivitet. annen åsikre da er utfordringen og i bero stilt blir prosjekter mange at oppleve vi vil omgang Iførste aktivitet. fremtidig på tanke med viktig fremover. ordresituasjonen åsikre på derfor vi fokuserer Nå prosjekter. andre om i konkurransen frem helt nådd har ikke vi som samtidig kunder våre av utsatt er prosjekter for. Noen rigget er Halden i fabrikk vår det til iforhold overbemannet være dermed vil vi og iordresituasjonen, dipp midlertidig en opplever vi fordi utfordrende derimot 2015 blir sikt. lang og mellomlang på både lys, som fremtiden samfunnets endrede behov. med itakt videre oss utviklet og disse håndtert alltid har vi men utfordringer, mange hatt årene hundre første ide har Selskapet sjøkabler. høyspente innen ledende verdens blant er og telekabler, og kraft- av leverandør er Vi jubileumsår. ivårt inne nå er NEXANS NORWAY ! Utviklingen av oljeprisen er selvfølgelig svært svært selvfølgelig er oljeprisen av Utviklingen vurderer vi i2014 år og aktivt veldig et hadde Vi BEDRIFTSEKSEMPEL: har røtter tilbake til 1915 til vi tilbake og røtter har ADM. DIR. NEXANS NORWAY AS NORWAY NEXANS DIR. ADM. ANNE-LISE AUKNER, utnytte ledig kapasitet. ledig utnytte å og åkompensere til bidra infrastrukturbedret vil kunne Myndighetenes satsing på på satsing Myndighetenes - og god kompensasjonsordning for CO for kompensasjonsordning god og forutsigbar en er industriproduksjon kraftintensiv innen vekst fortsatt for forutsetning viktig En kraftoverføring. og produksjon innen både grunn til legges må Dette funnsøkonomiske. sam og kostnadseffektive er i energisektoren investeringer at av opptatt er Industri Norsk istortingsmeldingen. premiss viktig et være må Dette kraftutveksling. til alternativ godt et er overføringstap uten form ifast industriprodukter av eksport Økt anvendelsesområder. flere har kraft fornybar av overskuddet forventede Det nasjonalt. øker sett omisolert de selv pene, klimagassutslip globale de åredusere til bidra vil iNorge produktene disse av produksjon Økt iverdensmarkedet. øke vil produserer industrien den kraftintensive produktene etter Etterspørselen ilavutslippssamfunnet. konkurransedyktig bedriftene uavhengig av om de ligger i sentral- isentral- omligger av de uavhengig bedriftene likebehandler og forutsigbarhet gir som modeller til frem åfinne for grunn til legges må utformet har Statnett som Tarifferingsprinsippene tene. nettjenes samme de yter om den selv på, ligger den nettnivå hvilket av avhengig ulikt behandles den fordi industrien kraftintensive den for spesielt utfordring en er Dette nettjenestene. for ibetalingen økning sterk til fører Dette i Norge. ikraftnettet investeringer store idag foretas Det teknologier. energieffektive og klimavennlige opp om støtter som virkemiddelapparatet statlige idet ordninger langsiktige og gode er det at rende avgjø også er Det 2020. etter også kraftprisen ningsforetak. beman fra utleie ved om likebehandling reglene fra om unntak ønsket utdyper som høringssvar eget et oversendt Industri Norsk har I tillegg m.m. i arbeidsmiljøloven endringer til forslag regjeringens med forbindelse i sosialdepartementet og Arbeids- til svaret hørings oversendt har NHO og Industri Norsk I ARBEIDSMILJØLOVEN 7.10 ENDRINGER FOR BEHOV regionalnett. eller 19 Norsk Industri • Konjunkturrapport 2014

2 -påslaget i -påslaget - - - - -

- til midlertidig ansettelse på inntil tolv måneder. måneder. tolv inntil på ansettelse midlertidig til adgang generell om en forslag regjeringens til innstilt positivt meget Industri Norsk er Derfor iarbeid. åkomme til mulighet en få kan lettere arbeidsmarkedet utenfor står som flere at bety kan endringene at poeng viktig et det er Særlig økonomi. norsk for verdiskaping økt og plasser arbeids flere nyskaping, til bidra kan dette mener Vi ansettelser. angående regler dagens forhold til i ordninger fleksible mer for behov har industri, konkurranseutsatt særlig og næringslivet, hele Men arbeidsliv. inorsk hovedregelen klare den være skal ansettelse fast at mener Industri Norsk Midlertidige ansettelser regjeringen. av foreslått er nå som endringene vesentligste de til kommentarer noen knyttes Nedenfor for fast ansettelse enn de som står helt utenfor helt utenfor står som de enn ansettelse fast for mulighet større har ansatte midlertidige at viser Undersøkelser arbeid. fast åfå til muligheter bedre få skal arbeidsmarkedet utenfor står som flere at bl.a. er ansettelser imidlertidige endringer åforeta for bakgrunn Regjeringens ningsforetak. beman fra innleie til adgangen og ansettelse midlertidig for regler like være skal ikke det at for begrunnelse god ingen ser Industri Norsk bemanningsforetak. fra innleie gjelder det når regler dagens opprettholdes forslag I regjeringens særlig varighet. lang av er ikke ansettelsesforholdet midlertidige det hvis tid lang karantene måneders tolv er Videre prosessdrivende. være kan og bedrift, enkelte den for åavgjøre vanskelig være kan begrensningen generelle Denne virksomheten. innenfor art samme av arbeid for grunnlag generelt på ansatte midlertidig for gjelder neder må tolv på Karantenebestemmelsen bedrifter. mellomstore og små for begrensende særlig være vil ivirksomheten, 15 arbeidstakerne av prosent enn mer omfatte kan ikke grunnlaget generelle det på ansatt om arbeidstakere at Bestemmelsen karantene. og om kvote reglene foreslåtte de åpraktisere med utfordringer ser Industri Norsk ansettelse. midlertidig til adgang generell slik ien begrensninger noen med nødvendig det er misbruk For åforhindre - - - søndagsarbeid at regjeringen foreslår å endre åendre foreslår regjeringen at søndagsarbeid om bestemmelsene av forbedring en er Det overtid. for rammer økte regjeringen foreslår Videre økes. skal ikke arbeidstiden totale den at å presisere viktig er Det arbeidstiden. alminnelige avtalte den innenfor arbeidstidsordninger fleksible mer åavtale for muligheter bedre gir som endringene foreslåtte de til innstilt positivt er Industri Norsk Arbeidstid lærlingsituasjoner. og praksisarbeid eksempel ifor ansettelser faste utilsiktede med problemer skape kunne ville regelen, denne av forkortelse En med. tilfreds Industri Norsk er Dette ansatt. fast som anses vedkommende skal år, fire enn lenger varer ansettelse midlertidig en hvis at innebærer Regelen fireårsregel. idagens år antall opprettholder Regjeringen området. på dette regler dagens av endring ment en som ikke heller er Endringen rettstilstanden. for dekkende ikke og misvisende dels til er ordlyd Dagens fornuftig. dette er ansettelse om midlertidig hovedregelen av om forenkling forslaget gjelder det Når bemanningsforetaket. i ansettelse fast en ha vil oftest som ningsforetak beman fra arbeidskraft innleid at understrekes også skal Det arbeidstakere. type denne for kedet iarbeidsmar inn veier naturlige to er ansettelser midlertidige og innleie Både arbeidsmarkedet. gens forslag er økte ukentlige rammer. ukentlige økte er forslag gens regjerin fra savner vi det men rammer, daglige utvidede foreslår regjeringen at positivt er Det arbeidstid. gjelder det når reform omfattende mer enda en sett gjerne Industri Norsk skulle Imidlertid ligdager. hel og søn- på arbeides kan det hvorfor ofte endringer foreslår også regjeringen at til positiv er Industri Norsk begrunnes. da må arbeid typen denne for behovet men tillatt, være skal det at til forbudt er om søndagsarbeid at utgangspunktet - - - - 105 Norsk Industri • Konjunkturrapport 2015 106

Norsk Industri • Konjunkturrapport 2015 gått bort ifra forslaget om å lovfeste beregnings om ålovfeste forslaget ifra bort gått har regjeringen at over skuffet er Industri Norsk lokalt. uenighet er om det selv søknader, innvilge burde tilsynet at også mener Industri Norsk situasjoner. og bransjer flere omfatte muligheten denne burde syn vårt Etter pendlersituasjoner. samt overvåkningsarbeid og vakt- omsorgsarbeid, og ihelse- gis muligheten denne at innebærer forslag Regjeringens lokalt. ønsket er dette når ordninger alternative etablere å for muligheter større gir regjeringen at positivt er Det tariffavtale. ved ordninger åetablere til kompetanse har partene når også ågjelde til pendlersituasjoner, ved og karakter passiv delvis av overvåkningsarbeid og vakt- omsorgsarbeid, og helse- for turnusordninger alternative godkjenne åkunne til myndighet Petroleumstilsynets og Arbeidstilsynets åutvide foreslår Regjeringen har gitt signaler om. signaler gitt har ikke foreløpig regjeringen noe alder, til knyttet er kun som særrettigheter seniorers på se også man må aldersgrensen heve skal eventuelt man Hvis dige omstillinger. nødven vanskeligjøre og iarbeidslivet seniorer til attraktiviteten redusere fall iverste kan Forslaget tidlig. slutter ikke arbeidstakere gruppen denne at til åbidra for tiltak konkrete inn settes heller må Det aldersgrensen. åheve virkemiddel riktig ikke det er da og 60-årene, av ibegynnelsen arbeidslivet ut av forsvinner fleste de at viser Statistikker bestå. bør regler dagens at mener og ijobb, lenger åstå til ansatte åfå for virkemiddel riktig er ikke dette at mener Industri Norsk 70 på år. aldersgrenser bedriftsinterne for åpnes Det senere. 75 år til den om åøke 72intensjon år, med til arbeidslivet i aldersgrensen åheve foreslår Regjeringen Aldersgrenser 1/5 brøk mellom en 1/8. og partene mellom avtales kan det at er foreslår gen regjerin Det ihøringen. foreslått slik arbeidstid 1/8 på alminnelig av beredskapsvakt for brøken - - - bedrifter, som konkurrerer om krevende prosjek om krevende konkurrerer som bedrifter, leverandør store er medlemsbedriftene av Mange medlemsbedrifter. Industris Norsk for verdi noen ha ikke unntakshjemmel slik en vil Derfor mot veto ha vil ipraksis LO at da er Situasjonen realitet. noen ha vil unntaksbestemmelsen at åtro til grunn ikke §14-12 fra derfor a) det er om unntak enighet en forutsetter som Ved lov/forskrift holdning. uttalte LOs i2010, fremdeles er runden dette og ihørings tariffavtale ved unntak mot et var LO § 14-12 a. etter likebehandling fra unntak et ågjøre avtaler tariffavtale inngåtte den ved om man at enige være må partene at grunn til legger departementet om som synes det kan ihøringsnotatet lingen fremstil Ut fra §14-12(aml tariffavtale. a) ved likebehandlingskravet fra om unntak forskrift en i§14-12 a(3) gi og unntakshjemmelen benytte å for åpnet forslag opprinnelige Regjeringens Norge. til motsetning i lovgivning, nasjonale isin Vikarbyrådirektivet i unntaksbestemmelsene benyttet har EU-land for. Flere hjemmel gir Vikarbyrådirektivet som unntaksbestemmelser innfører Norge også at viktig derfor er Det rett. inorsk på implementert er Vikarbyrådirektivet måten med sammen henger delvis konkurransekraft av tap bedrifters norske at på alvorlig svært ser Industri Norsk ved tariffavtale likebehandling om reglene fra Unntak lønns- og arbeidsvilkår. og lønns- fastsette kunne skal igjen i bemanningsbedrifter parter lokale at innebærer Dette innstillingsrett. såkalt med fagforening en er beidstakersiden ar der bemanningsbedrift, ien tariffavtale inngått er det der unntak automatisk være må det at mener Industri Norsk og NHO Både overfor. står nå økonomi norsk som utfordringer de ser man når gende påtren særlig blir regler dagens av endring En kostnadsdrivende. er og problemer praktiske store skaper regelverk Dagens arbeidskraft. innleid av bruk utstrakt ved gjennomføres prosjektene Disse gassvirksomheten. olje- og til leverandører og bransje maritim innenfor bedrifter særlig gjelder Dette tid. kort av iløpet gjennomføres må som ter unntak ved tariffavtale. tariffavtale. ved ------av nedbygging der oppsigelser er mest egnet og og egnet mest er oppsigelser der nedbygging av kombinasjon en er olje gass og til dørindustrien ileveran nedbemanning Pågående bedrifter. og ansatte for beste det er permitteringer av bruk fornuftig en da feil, blir tid over dette mener Industri Norsk permittert. åbli opp enn sagt blir heller inedgangstider ansatte flere langt at er ifjor egenandelen av dobling etter industrien i 1.1.2014 Erfaringene fra dager. 20 til ti fra egenandelen økte kjent Som egenandel. dagers 20 om bestemmelse 2015 ipermitteringsregelverkets for endringer noen foreslått ikke har Stortinget Permitteringer - midlertidige reduksjoner. midlertidige ved arbeidsstokken åbeholde til mulighet gir Permitteringsregelverket kompetent arbeidsstokk. en åbygge tid tar det da konkurranseevnen svekker Dette igjen. folk åansette eventuelt senere egenandel oppsigelser velger bedrifter mange for dagers 20 med høy. permitteringsregelverk et Med såpass er egenandelen når lav er permitteringer åbruke til viljen der konjunkturer, varierende opplever utenomoljeklyngen Bedrifter bedrifter. flere for periode ien oppsving et Sverdrup Johan av utbyggingen gir Forhåpentligvis vurderes. bør der permitteringer nedbygging, midlertidig 107 Norsk Industri • Konjunkturrapport 2015 RegjeRingens foRslag til endRingeR i aRbeidsmiljøloven

1. Midlertidige ansettelser Forenkling av hovedregelen om midlertidig Regjeringen foreslår følgende endringer i arbeidsmiljø- ansettelse lovens bestemmelser om midlertidige ansettelser: • I følge arbeidsmiljøloven § 14-9, første ledd, • En generell adgang til midlertidig ansettelse (uten bokstav a, kan midlertidig arbeidsavtale inngås «når vilkår) i inntil tolv måneder. arbeidets karakter tilsier det og arbeidet atskiller seg • Den generelle adgangen kombineres med tre typer fra det som ordinært utføres i virksomheten». begrensninger: • Departementet påpekte i høringsnotatet at det – Karantene: Får arbeidstaker ikke videre anset- ikke er enkelt ut fra ordlyden i arbeidsmiljøloven telse i virksomheten, foreslås en karantene- § 14-9, første ledd, bokstav a, å se når det er periode på tolv måneder før samme eller en adgang til å inngå avtale om midlertidig ansettelse. annen arbeidstaker kan ansettes for å utføre Departementet foreslo derfor at bestemmelsen bør arbeidsoppgaver av samme art. forenkles og tydeliggjøres, uten at det tas sikte på – Kvote: Det foreslås at arbeidstakere ansatt på en liberalisering av adgangen. det generelle grunnlaget ikke kan omfatte mer • Departementet understreker at forslaget ikke er enn 15 prosent av arbeidstakerne i virksomhe- ment å innebære noen realitetsendring. ten. • Forslag til lovendring: § 14-9, første ledd, bokstav a, – Arbeidstid: Det foreslås også at det ikke skal skal lyde: Når arbeidet er av midlertidig karakter være adgang til individuelle avtaler om gjennomsnittsberegning av arbeidstiden for personer Fireårsregelen som er midlertidig ansatt på generelt grunnlag. • På bakgrunn av høringsuttalelsene mener regjeringen at fireårsregelen vil miste mye av sin betydning Begrunnelse hvis ansettelser etter den generelle adgangen ikke • Ønsker at flere av dem som står utenfor arbeids- skal inngå i beregningsgrunnlaget. Det foreslås der- markedet skal få en mulighet til å komme i arbeid. for at midlertidige ansettelser på generelt grunnlag • Forskning har ikke kunnet finne en effekt av økt inngår i beregningsgrunnlaget for fireårsregelen. adgang til midlertidig ansettelse på sysselsettings- • Regjeringen foreslår ikke å redusere antall år i nivået generelt, men enkelte studier tyder på at regelen. midlertidig ansettelse vil kunne være et springbrett inn i arbeidslivet for enkelte grupper. Oppsigelse av midlertidige ansettelser • De viser også til at dette gir bedrifter fleksibilitet; • Regjeringen presiserer at midlertidige arbeidsav- – i oppstartsfasen, taler kan sies opp i avtaleperioden etter lovens – ved ulike former for omorganisering, oppsigelsesregler, med mindre det er skriftlig avtalt – ved tilfeller der det er knyttet usikkerhet til eller fastsatt i tariffavtale at det ikke skal være slik fremtidig behov for arbeidskraft. oppsigelsesadgang. • Regjeringen foreslår en utvidet drøftingsplikt med de Vilkår for innleie fra bemanningsforetak tillitsvalgte ved bruken av midlertidige ansettelser. • Etter regjeringens oppfatning gir norsk rett tilstrek- • Regjeringen foreslår også særlige krav til den skrift- kelig adgang til innleie fra bemanningsforetak. lige arbeidsavtalen ved midlertidig ansettelse.

Konjunkturrapport 2015 • Regjeringen mener at adgangen til innleie fra

• bemanningsforetak ikke bør utvides slik at dette kan skje på generelt grunnlag og uten vilkår. Den 2. Arbeidstid mener det vil kunne føre til hyppigere valg av innleie Regjeringens forslag omhandler: av arbeidskraft på bekostning av midlertidig eller Nye regler for arbeidstid eventuelt fast ansettelse. • Gjennomsnittsberegning

Norsk Industri • Hovedbegrunnelsen for en videreføring av vilkårene • Arbeidstilsynets kompetanse til å godkjenne alterna- for innleie skal være den samme som tidligere, nem- tive turnusordninger lig ivaretakelse av et arbeidsmarked med hovedvekt • Overtid 108 på faste, direkte ansettelser og først og fremst • Beredskapsvakt topartsforhold. • Søn- og helligdagsarbeid Oppsummert er regjeringens forslag på gjennomsnittsberegning slik:

Maks alminnelig Maks alminnelig Tidsperiode for arbeidstid per dag arbeidstid per uke gjennomsnitts- inntil inntil beregning Individuell avtale 9 timer 10 timer 48 timer 52 uker Lokal avtale med tillitsvalgt 10 timer 12 timer 48 t/8 uker 52 uker i virksomhet bundet av Ikke over 54 t noen tariffavtale enkelt uke Samtykke fra 13 timer 48 t/ 8 uker 26 uker Arbeidstilsynet Ikke begrensning på enkeltuke Tariffavtale med fagforening Ingen faste grenser Ingen faste grenser Ingen faste grenser med innstillingsrett

Arbeidstilsynets kompetanse til å godkjenne ningsarbeid av delvis passiv karakter og ved pendlersi- alternative turnusordninger tuasjoner, til å gjelde også når partene har kompetanse Regjeringen foreslår å utvide Arbeidstilsynenes myndig- til å etablere ordningen ved tariffavtale. het for helse- og omsorgsarbeid, vakt- og overvåk-

Overtid Oppsummert er regjeringens forslag om overtid slik:

Periode Per sju dager Per fire uker Per 52 uker Grunnlag

Grense for pålagt overtid 10 timer 15 timer 25 timer 30 timer 200 timer

Lokal avtale med tillitsvalgt 15 timer 20 timer 40 timer 50 timer 300 timer i virksomhet bundet av tariffavtale Tillatelse fra Arbeidstilsynet 20 timer 25 timer Ingen fast grense 200 timer per 26 uker (400 timer)

Tariffavtale med fagforening Ingen fast grense Ingen fast grense Ingen fast grense med innstillingsrett Konjunkturrapport 2015

• Ny øvre grense for samlet arbeidstid ved lokal avtale • Regjeringen foreslår å gjøre Arbeidstilsynets adgang - ikke over 69 timer per uke. til å fastsette beregningsmåte noe større.

Beredskapsvakt

• Regjeringen foreslår å endre hovedregelen, slik at Søn- og helgedagsarbeid Norsk Industri mellom 1/5 og 1/8 av slike vakter skal regnes med i • For bestemmelsene for søndagsarbeid foreslår den alminnelige arbeidstiden. regjeringen å endre utgangspunktet om at • Regjeringen foreslår å videreføre partenes adgang til søndagsarbeid er forbudt til at det skal være tillatt 109 å fravike hovedregelen. når arbeidets art gjør det nødvendig. • Når det gjelder hvor ofte eller tett det kan arbeides 5. Kollektiv søksmålsrett søn- og helgedager, skal arbeidsgiver og arbeids- Regjeringen foreslår at bestemmelsen i arbeidsmiljø- taker fortsatt kunne avtale gjennomsnittsberegning loven § 17-1, femte ledd, om kollektiv søksmålsrett av søn- og helgedagsarbeidet over en periode på for fagforeninger som har medlemmer i en virksomhet 26 uker, slik at arbeidstaker i gjennomsnitt har som har leid inn arbeidstakere fra bemanningsforetak arbeidsfri annenhver søn- og helgedag. oppheves. I tilknytning til dette foreslås det også å • Regjeringen foreslår å utvide grensen for antall søn- oppheve §§ 17-1, tredje ledd, andre punktum og 17-4, og helgedager som kan arbeides etter hverandre tredje ledd, som regulerer ulike sider ved søksmålsret- ved avtale, slik at ukefridagen hver sjette uke skal ten etter § 17-1, femte ledd (mekling i forliksråd og falle på en søn- eller helgedag i stedet for hver søksmålsfrister). tredje.

6. Unntak fra reglene om likebehandling 3. Aldersgrenser ved tariffavtale Arbeidsmiljølovens 70 år og bedriftsfastsatt 67 år I høringen fremmet departementet forslag om å foreslås endret til: fastsette slik forskrift: • Ny aldersgrense på 72 år og en nedre • Forskriften er foreløpig ikke fastsatt. bedriftsfastsatt aldersgrense på 70 år. • Regjeringen har uttalt at «… vil vi sette oss ned med • Intensjon om 75 år i steg 2. partene i arbeidslivet, diskutere denne prosessen». • Det åpnes for å ha lavere aldersgrenser i tilfeller der • «… det vil skje raskt og vi har til sikte å legge frem dette er begrunnet i helse eller sikkerhet. de endringene slik at de kan tre i kraft samtidig • Endringene som foreslås i lovforslaget omfatter ikke med de øvrige endringene som jeg (statsråden) nå statsansatte (og andre i Statens pensjonskasse). har gjennomgått.» Særaldersgrenser er heller ikke berørt.

4. Strafferammer for alvorlig arbeidsmiljø- kriminalitet Regjeringen foreslår: • Heve strafferammene i arbeidsmiljøloven fra tre måneder til inntil ett år, og fra to til inntil tre år ved straffeskjerpende omstendigheter. • Innføre fengselsstraff i inntil ett år, og tre år ved grove brudd på allmenngjøringsloven. Konjunkturrapport 2015

• Norsk Industri

110 vasket for duplikater og generelle epost-adresser epost-adresser generelle og duplikater for vasket ble Listene person. samme være disse av flere for kontaktperson vil Itillegg lokasjoner. egne med avdelinger del god en også men forstand, juridisk i konserner og foretak bedrifter, av består mene medlem Disse sysselsatte. 130 over 000 med 2450 om medlemmer lag har Industri Norsk Norge. i industribedrifter alle av populasjon en iforhold til representert er over at store eksportbedrifter til tendens en imidlertid er Det representativ. undersøkelsen er medlemmer Industris Norsk gjelder det Når 2015 2015. 29. januar januar 2. avsluttet og iperioden ble gjennomført Undersøkelsen OM UNDERSØKELSEN sysselsettingen i hele medlemsmassen. ihele sysselsettingen 67 av ca prosent på dekningsgrad en undersøkelse iårets vi oppnådde dette av Ilys konsern. samme tilhørende bedrifter fra og konsernnivå på både svar Vi mottok svar. kvalifiserte 400 av underkant i vi fikk bedriftene Av spurte de elektronisk. kun 2061 respondenter, ut til ble sendt Undersøkelsen etc. -

- respondentene. blant 52 og sysselsettingen av prosent eksporten av prosent 23 33 omsetningen, av prosent om lag dekker de øvrige, de enn større igjennomsnitt er bedriftene Disse «oljeklynge». analysens dermed tilhører svar innkomne av tredel en lag Om «oljeklynge». vår definerer måtene denne på som prosent 30 på grense en satt iår vi har Ianalysene industrien. denne til leverandører inkludert petroleumsindustrien til relateres kan som omsetningen av andelen anslå grovt tene bedrif bedt vi har undersøkelse ifjorårets Som laget. datagrunn av analyser før dobbeltføringer andre og konserntilhørighet for korrigert er Svarene fylker. ialle dekning jevn med seg fordeler svar Antall - - 111 Norsk Industri • Konjunkturrapport 2015 VEDLEGG 1 Spørreskjema

Norsk Industris konjunkturrapport 2015 Vi presenterer vår årlige Konjunkturrapport 3. februar 2015. Det er viktig for oss å kunne presentere et korrekt og nyansert bilde av situasjonen i norsk industri.

Gjennomslaget hos politikere og media er betydelig. Rapporten oppfattes som representativ for konkurranseutsatt industri i Norge.

Et stort antall svar fra Norsk Industris medlemsbedrifter gjør dette mulig.

Vi ber dere derfor fullføre dette korte spørreskjemaet innen fredag 9. januar 2015.

Alle tall og synspunkter behandles strengt fortrolig.

Med vennlig hilsen Stein Lier-Hansen Adm. dir.

Bedriftens navn: ______

Kontaktperson: ______

Jeg rapporterer for:

(1)  Konsern

(2)  Bedrift i / norsk del av konsern

Konjunkturrapport 2015 (3)  Bedrift

• Omsetning og eksport fra bedrifter i Norge 2014 og 2015

Anslag omsetning 2014, evt. sum siste fire offentliggjorte Norsk Industri kvartaler: ______

Herav eksport fra Norge ______112 2014

Forventet endring i omsetning 2015: ______

Forventet endring i eksport fra Norge 2015: ______

Antall sysselsatte i Norge (ca-tall):

per. desember 2014 anslag ultimo 2015

Egne ansatte ______

Innleide ______

Hvordan opplever dere arbeidsmarkedet?

God 2 3 4 Meget stramt tilgjengelighet

Sivilingeniører (1)  (2)  (3)  (4)  (5) 

Ingeniører (1)  (2)  (3)  (4)  (5) 

Operatører (1)  (2)  (3)  (4)  (5) 

Andre med univ./høgskole (1)  (2)  (3)  (4)  (5) 

Øvrige yrkesgrupper (1)  (2)  (3)  (4)  (5) 

Norske kroner har svekket seg betydelig siden sommeren 2013 og spesielt høsten 2014.

Kan dere si noe om effekter dere har av utviklingen så langt? ______

Konjunkturrapport 2015

•

Norsk Industri

113 Du har angitt en omsetning på X millioner for 2014. Kan du anslå andel til petroleumsindustrien inkl. leverandører til petroleumsindustrien? ______

Siden sommeren 2014 har oljeprisen falt ca 50 prosent og usikkerheten rundt utviklingen fremover har økt betydelig. Oljeinvesteringene ventes å falle 15 prosent, også drift, vedlikehold og modifikasjonsutgifter ventes å falle betydelig.

Har bedriften tilpasset seg situasjonen - flere kryss mulig

(1)  Tok grep første halvdel 2014

(2)  Tok grep andre halvdel 2014

(3)  Vil beslutte grep i 2015

(4)  Avventer situasjonen

(5)  Nei

Kan dere kort si noe om hva slike grep innebærer? ______

Du har angitt en eksport på X millioner kroner i 2014. Hvilke land/markeder prioriterer dere i eksportsatsingen 2015-2016? ______

Har bedriften planer om større investeringer de neste to årene?

(1)  Ja

(2)  Nei Konjunkturrapport 2015

• Hva er viktigste forutsetninger for at dette skal realiseres? ______Norsk Industri ______

114 Regjeringen har satt ned en produktivitetskommisjon som har som hovedoppgave å fremme konkrete forslag som kan styrke produktivitet og vekstevne i norsk økonomi, både i konkurranseutsatt, skjermet og offentlig sektor.

Kan dere si noe om hvordan dere jobber med produktivitetsforbedringer - stikkordsmessig? ______

Og hva er det viktig at myndighetene konsentrerer seg om i denne sammenhengen? ______

Hva er de viktigste strategiske grepene dere som toppledere må ta for at bedriften skal overleve/videreutvikle seg med fortsatt forankring i Norge? ______

Norsk Industri ønsker innspill på rammebetingelser vi bør prioritere i 2015-2016. Hva er viktigst for din(e) bedrift(er): ______

Takk for ditt bidrag. Svarene blir behandlet strengt konfidensielt. Konjunkturrapport 2015

• Rapporten lanseres 3. februar 2015 kl. 1100. Pressekonferansen overføres på Norsk Industris hjemmesider.

Mvh Norsk Industri Norsk Industri

115 VEDLEGG 2 Bedrifter som har svart på undersøkelsen:

A Brunvoll AS Frislid Konfeksjon AS IKM Ocean Design 07 Moss AS Brødr. Sunde AS Sundolitt Frontica Business Solutions AS IKM Kran og Løfteteknikk AS 07 Express AS Brønnøy Kalk AS Frydenbø Sabb Motor AS Industriplast Holding AS Aannø AS BSH Husholdningsapparater AS Frydenbø Schottel Nordic AS Industriverktøy AS Aas Mek. Verksted AS Bussbygg AS Frydenbø Øksfjord Slipp og Industrivisualisering AS ABB AS Mek AS Ineos Bamble AS Abyss Aqua AS C Furnes Jernstøperi AS INEOS Norge AS, PVC Advantec AS Cambi Group AS Porsgrunn Aero Gulf Norway AS Cameron Sense AS G Instrunor AS Aibel AS Carboline Norge AS Gardermoen Fuelling Iso-Prosess AS Akastor ASA Celsa Steel Service AS Services AS Isovator AS Aker Egersund AS Chemring Nobel AS Gaupen Henger AS Aker Solutions MMO AS Christiania Spigervergk AS GE Energy (Norway) AS J Aksena AS Comitas Kommunikasjon AS GE Healthcare AS Jackon Holding AS Akzo Nobel Coatings AS Gjerstad Products AS Jansson & Bjelke AS Akzo Nobel Pulp and D GKN Aerospace Norway AS JHS Engineering AS Performance Chemicals Dale-Gudbrands Trykkeri AS Glamox AS BU Produksjon Jiffy International AS Norway AS Daletec AS Glasitt AS Johannes Østensjø & Co. AS Alcoa Norway ANS Demas AS Glencore Manganese Norway Johnson Metall AS Aller Trykk AS Draka Norsk Kabel AS AS Jotun AS Allinvent AS Duun Industrier as Glencore Nikkelverk Julius Ørenberg Bokbindere AS Allnex Norway KS Dynea AS Glomma Papp AS Jøtul AS Alsvåg Plater Glomsrød Mek. Verksted AS Alta Skiferbrudd SA E GMC Maritime AS K Aluminiumsbearbeiding AS Ecoxy AS Goltens Oslo AS Karlsen & Sønn AS Alupro-N AS EFD Induction Grafisk Spiralisering AS Kjølovaco AS Alustar AS Egenes Brannteknikk AS Grande Fabrikker AS Kleven Maritime AS Amiantit Norway AS Eisai AB NUF Graveniid AS Kleven Maritime Contracting Andersen Mek. Verksted AS EKH Grafisk AS Gulbrandsen Stansefabrikk AS, AS Andritx Hydro AS Ekornes AS, J.E. Karl M. Kleven Verft AS Apply Leirvik AS Ekornes ASA Gunnarshau Trykkeri AS Komatsu KVX LLC Apply Sørco Driftspersonell AS Elart Metall AS Gunnebo Anja Industrier AS Konecranes AS Aqua Gen AS Elektrogjenvinning Norge AS Konfeksjonsindustri AS AquaCulture Engineering AS Elkem AS Bjølvefossen H Kongsberg Automotive AS Aquastructures AS Elkem AS Thamshavn HAKI AS Kongsberg Defence & Arctic Drilling AS Elkem Carbon AS Haldorsen AS Aerospace AS ARKA AS Eloksal AS Halvorsen Offshore AS Kongsberg Esco MultiPurpose ASCO Norge AS Elv Jarlso AS Halvorsen Power System Valves AS Askim Mek. Verksted AS EMAS AMC AS Bømlo AS Kongsberg Gruppen ASA Aven Holmestrand Engebakken Transport AS Hamjern AS Kristiansands Skruefabrikk & Eramet Norway Hammerfest Industriservice AS Mek Verksted AS B Ernex AS Handicare AS Kristiansund mekaniske AS Baca Plasindustri AS ESAB AS Hansens Trykkeri AS Krüger Kaldnes AS Bamek AS Euroskilt AS Harsco Metals Norway AS Krystal AS Barents Naturgass AS Evensen Industriovner AS Haukås Vimek AS Kunsts Eft AS, Einar Bartec Technor AS Helgeland Offshore AS Kverneland Group Business BASF AS F Hellik Teigen AS Partner AS Beha-Hedo Industrier AS Feiring Legemidler AS Helnor AS Kværner AS Benteler Aluminium Castings Fesil Rana Metall AS Herøya Industripark AS Kværner Jacket Technology AS AS Fiberprodukt AS Hippe AS, Gunnar Kværner Stord AS Konjunkturrapport 2015

Bergen Group Shared Services Fimamec AS Holtan Tekniske AS Kværner Verdal AS • AS Fjellstrand AS Honeywell AS Kåre Holthe & Sønner As Berget AS Fjordfiesta Furniture AS Hovden Møbel as Bilfinger Industrial Services FMC BioPolymer AS HK-Maskin AS L IM AS FMC Kongbserg Metering AS Hunton Fiber AS Langlo AS BIM Norway AS Fora Form AS Huntonit AS Langset AS, Brødrene Blowtech GT AS Fosby Stillas AS Hurtig Trykk AS Lid Jarnindustri AS Norsk Industri Bong Norge AS Franzefoss Gjenvinning AS Huseby AS Lie Overflate Teknikk AS Borgestad Fabrikker Franzefoss Miljøkalk AS Høiax AS Lilleborg AS Borregaard ASA Franzefoss Minerals AS Linjebygg Offshore AS Braillo Norway AS Franzefoss Pukk AS I Lium Møbelverksted AS, Ole Bredero Shaw Norway AS Frekhaug Stål AS IKM Gruppen AS Los Marine AS 116 Brunstad AS Fresvik Produkt AS IKM Haaland AS LUND Offshore Kompressor Norsk Spesialolje AS S Tommen Gram Folie AS AS, K. Norsk Stålpress AS SafeRoad AS Tommen Gram Holding AS Lundeby & Co Bokbinderi AS Norske Backer AS Saint-Gobain Ceramic Materials Tranberg AS Luster Mekaniske Industri AS Norsk Shell AS AS Tratec Norcon Lytix Biopharma AS Norske Skog Saugbrugs AS Sanofi Pasteur MSD AB NUF Tratec Peder Halvorsen AS Norske Skog Skogn AS Satema AS Treklyngen Holding AS M Norske Skogindustrier ASA Scana Mar-El AS Triplex AS MacGregor Pusnes AS Norward AS Scana Steel Stavanger AS Trondheim Vask- og Renseri AS Mandal Stillasutleie AS Norwegian Coating Technology Scandinavian Business Seating Trosterud Mek. Verksted AS Manpower Framnæs Installasjon AS AS Trælandsfos AS AS Norwegian Test & Inspection Scanmar AS TS-Production Partner AS Maritim Sveiseservice AS AS Scanox AS TTC Norge AS Maritime Partner AS Norwegian Welding Control AS Schindler Stahl Heiser AS Turoteknikk Nord AS Matre Maskin AS Nova-Print Stavanger AS Selbu Husflid AS Tyri AS MB Hydraulikk AS Nussir ASA Serigstad Agri AS Merkur Grafisk AS Nymo As Servitech AS U Metallco Oppland AS Servogear AS Ulefos Jernværk AS Metso Minerals Norway AS O Sias AS Ulstein International AS Minera Skifer AS Odda Mekaniske Verksted AS Sibelco Nordic AS Ulstein Verft AS Miras Solutions AS Omya Hustadmarmor AS Siemens AS Umicore Norway AS Mittet AS Orica Norway AS Siemens AS Oil and Gas Umoe Mandal AS MM Karton FollaCell AS Origo Solutions AS Siemens AS Power Unger Fabrikker AS Mo Fjernvarme AS OSO Hotwater AS Electronic Centre Mo Industripark AS Ottesen AS Simarud Electronic AS V Moen Marin Service AS Simek AS VAD AS Mohn Flatøy AS P Simpro AS Vadset Tre AS Moi AS Palfinger Norge AS Skala Fabrikk AS Vard Group AS Momek Group Perpetuum AS Skarpenord Corrosion.AS Velle Utvikling AS Monark AS Perpetuum Circuli AS Slettvoll Møbler AS Verdalskalk AS Moss Varmeteknikk AS Peterson Packaging AS Display SMV Hydraulic As Verform AS MRC Solberg & Andersen AS Peterson Packaging AS Snøgg AS VerkstedPartner AS Multifag AS Papirfabrikk Ranheim Solhjell AS Vestre AS Munck Cranes AS Pfzer As Solid Equipment AS Vetlesen Stillas AS Mustad & Søn AS, O. Pharmaq AS Solund Verft AS Vizuelli AS Mustad Wire AS, O. Pilar Bergen Stillas AS Sotra Gruppen AS Voith Hydro AS Myklebust Verft AS Pipelife Norge AS Spectra offset Møre Trafo AS Polyform AS Sperre Industri AS W Mørenot Karmsund AS Portside AS Stantek AS Washington Mills AS Preplast Industrier AS Stena Recycling AS Water Mist Engineering AS N Primo Norge AS Stenqvist AS Wepack AS Nammo Raufoss AS PRO - opplæringskontoret Stillastjenester AS Wera AS Natvik Prenteverk AS Promens Aalesund AS Store Norske Spitsbergen West Industri Service AS Nexans Norway AS PumpeTeknikk Nord AS Grubekompani AS Westnofa Industrier AS NLI Larvik AS Storvask AS Westrum as NLI Odda AS R Strukturplast AS Wiig AS, Sivilingeniør E.J. Noble Installation AS Ragn-Sells AS STS Fagstillas AS Windsor Door AS Nor Tekstil AS Rainpower AS STS Gruppen AS, Isolering Wonderland AS Noratel AS Rainpower Services AS STS Gruppen AS, Stillas Wood Group Mustang Norway Norautron AS Rana Gruber AS Stål og Fasademontasje AS AS Norcem AS Rapp Bomek AS Sub Sea Services AS Wärtlilä Moss AS Norcon AS Rapp Hydema AS Sun-Chris Ortopediske AS Wärtsilä Norway AS Nord Consult AS Raufoss Offshore AS Survitec Norway AS Wärtsilä Oil & Gas Systems AS Nordic Comfort Products AS Raufoss Water & Gas AS Swix Sport AS Wärtsilä Ship Design Norway

Nordox AS Refa Group AS Sykkylven Stål AS AS Konjunkturrapport 2015

Noryards BMV AS Rein Design AS Synkron Media AS • Noretyl AS AS Resitec AS Sæthre Stenidnustri AS Y, Z, Ø Norfolier Greentec AS Restech Norway AS Yara Norge AS NorFrakalk as Ricco Vero AS T Yara Praxair AS Norgesplaster AS RobotNorge AS Takeda Nycomed AS Zoom Grafisk AS Nor-Ka AS Rolls-Royce Marine AS Deck Targovax AS Øglænd System AS

Normeka AS Machinery & Steering Gear Tarkett AS Østbø AS Norsk Industri Norosol AS Rolls-Royce Marine AS TDW Offshore Services AS Østlandske Lettmetall AS Norse Metal Elverum AS Rossenberg Services AS Technical Support as Øyehaug AS, Brødr. Norsilva AS Rosenberg WorleyParsons AS Timm Marine AS Norsk Elektromotor AS Rundtom Møbelfabrikk AS Tinn Belysning AS Norsk Gjenvinning Metall AS Ruukki Construction Norge AS Tizir Titanium & Iron AS 117 Norsk Hydro ASA Røros Produkter AS TKS Mekaniske AS

NORSK INDUSTRI® Næringslivets Hus, Middelthuns gate 27 Postboks 7072 Majorstuen, 0306 Oslo Tlf. 23 08 88 00 [email protected] norskindustri.no twitter.com/NorskIndustri

Norsk Industri er den største landsforeningen i Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO).