Konjunkturrapport

Total Page:16

File Type:pdf, Size:1020Kb

Konjunkturrapport Konjunkturrapport NORSK INDUSTRI 2015 2015 Arbeidet med rapporten ble avsluttet 30. januar 2015. Forsidefoto: iStockphoto.com Utforming: Malstrøm AS Trykk: BK Grafisk, Sandefjord Konjunkturrapport 2015 Innhold Sammendrag 7 1. Utsiktene for 2015 9 1.1 Omsetning og eksport 9 1.2 Endringer i arbeidsmarkedet 12 1.3 Lønnsomhet 15 1.4 Investering i industri og andre sektorer 16 1.5 Fallet i petroleumsinvesteringer 19 1.6 Situasjonen fremover for oljeklyngen 22 1.7 Utviklingen i verdensøkonomien 27 2. Status for industrien 29 2.1 Kompetanse 29 2.2 Status for forskning og innovasjon 37 2.3 Aktivitetsnivået i industrien 42 3. Skatt og investeringer 57 3.1 Innledning og bakgrunn 57 3.2 Skatt og investeringer 59 3.3 Langsiktige virkninger 63 3.4 Oppsummering 66 4. Markedet for norsk offshore leverandørindustri fremover 67 5. Betydelig realvekst til næringsrettet FoU 77 6. Kronekursens betydning 81 6.1 Kronekursen i 2013-2014 og inn i januar 2015 81 6.2 Medlemmenes respons 84 6.3 Valutakursen fremover 85 7. Omstilling 87 7.1 Oljepengebruk og pengepolitikk 87 7.2 Lønnsoppgjøret 2015 88 7.3 Skatter og avgifter 89 7.4 Pilotvirkemidler 91 7.5 Nasjonal strategi for merke- og ferdigvareindustrien 92 Konjunkturrapport 2015 7.6 Nasjonal strategi for manufacturing industri 93 • 7.7 Eksportfinansiering 96 7.8 Produktivitetsutfordringer 97 7.9 Energi-, klimapolitikk og industriutvikling 102 7.10 Behov for endringer i arbeidsmiljøloven 104 Om undersøkelsen 111 Norsk Industri Vedlegg 1 Spørreskjema 112 Vedlegg 2 Bedrifter som har svart på undersøkelsen 116 5 Sammendrag Industrien forventer en eksportvekst i år på elleve prosent og en nedgang i hjemme- markedet på seks prosent. Forventet utvikling avspeiler to store endringer norsk økonomi står midt oppi i år, drevet av redusert oljepris og svekket kronekurs. Flere bedrifter vil i 2015 få forbedret konkurransekraft pga. svakere krone, men for andre vil konsekvensene av nedgang i oljepris og aktivitetsnivå i oljeklyngen virke mye sterkere på omsetning, sysselsetting og lønnsomhet. Oljeklyngens bedrifter forventer fem prosent redusert omsetning, annen industri forventer sju prosent vekst. 2015 vil dermed endre det industrielle landskapet. 13. februar leveres PUD (Plan for Utbygging og Drift) for det store petroleumsfeltet Johan Sverdrup. Dette vil bidra til å dempe reduksjonen i investeringene på norsk sokkel i årene 2015-2018. Norsk Industri har tro på ytterligere kontraktstildelinger til dette feltet utover året for norsk leverandørindustri. Ovennevnte utvikling får konsekvenser for sysselsettingen. Vi anslår seks prosent fall i total sysselsetting for hele medlemsmassen, herunder tre prosent fall blant egne ansatte og hele 31 prosent fall blant innleide. Virkningen er klart mest negativ for leverandørindu- strien. Arbeidsmarkedet oppleves nå langt mindre stramt enn i fjor, særlig mht. sivilinge- niører og ingeniører. Innleiemarkedet har bl.a. bestått av dyktige funksjonærer som har vært bevisst sin markedsverdi i gode tider. Disse har i flere år i vesentlig grad bidratt til en særnorsk lønnsvekst. Når dette markedet nå tørker inn i industrien (som i oljeselskapene), vil hele grunnlaget for særnorsk lønnsøkning falle bort i år og i årene fremover. Alt tyder på at vi vil oppnå en lavere samlet lønnsvekst i fjor enn året før. Denne trenden bør og vil kunne fortsette i år. Hele 1/3 av industribedriftene vurderer større investeringer i år eller neste år. De store bedriftene er noe mer villig til å investere. Investeringer er for mange strengt nødvendig for å opprettholde konkurransekraften. Deler av industrien møtte motgang allerede i fjor. Innenfor vedlikehold og modifikasjon Konjunkturrapport 2015 offshore (V&M) falt aktiviteten med over en tredel fra første til annet halvår i fjor. Dette • har ført til ressurstilpassinger gjennom omfattende oppsigelser og permitteringer for mange aktører. V&M-markedet ser ut til fortsatt å være nede på dette nivået ved starten av 2015 og kan kanskje falle ytterligere gjennom året. Det forventes så en stabilisering med en oppgang innen to-tre år. Norsk Industri Rundt halvparten av industribedriftene profiterer på svekket kronekurs. En tredel rapporterer om isolert svekket inntjening pga. dyrere innkjøp, mens konkurransekraften relativt sett ikke nødvendigvis er svekket. I gjennomsnitt har de bedriftene som profiterer 7 på svekket kronekurs større omsetning og høyere antall ansatte enn de andre. I sum er det derfor en klar fordel for industrien med svekket kronekurs. Januar 2015 har hatt et svært turbulent valutamarked, med aktiv respons fra flere sentralbanker. Alle prognoser har kommet til kort, så ingen kan med sikkerhet spå i valutamarkedet for tiden. Regjeringens mål om økt satsing på næringsrettet forskning og utvikling (FoU) er fulgt opp med en betydelig realvekst i de to siste statsbudsjettene. Dette må fortsette også fremover, ettersom det er et dokumentert behov for videreutvikling av nye produkter og prosesser i industrien. For å bringe forskningsresultatene nærmere marked, etterlyser Norsk Industri virkemiddelapparatets bidrag til den dyre pilot- og demonstrasjonsfasen som industrien må gjennom før fullskala produksjon igangsettes. Oljepengebruken nærmer seg et nivå der den kan få langsiktige negative konsekvenser for norsk økonomi i form av «hollandsk syke». Til tross for at oljepengebruken er ned mot 2,6 prosent av kapitalen i Fondet, vil den utgjøre hele 6,4 prosent av verdiskapin- gen i fastlands-Norge. Den økonomiske situasjonen i Norge og størrelsen på oljefondet gjør at det vil være vedvarende press for å øke oljepengebruk ut fra handlingsregelen fra 2001. Ytterligere bruk av oljepenger krever at satsingsområdene for økt bruk av oljepen- ger vektlegges i større grad: Vekstfremmende skattelettelser, forskning og samferdsel er fortsatt prioriteringene. Det er viktig at endringen av skattesystemet vil favorisere nye investeringer i indu- strien, ettersom mange bedrifter trenger store investeringer fremover for å bedre sin konkurransekraft og produktivitet i vårt høykostland. Ønskelisten fra bedriftene om skatteforbedringer er at Norge gjennomfører en bedriftsskattereform som våre naboland, fortsetter nedtrapping av formuesskatten, fjerner kommunenes mulighet til å legge eiendomsskatt på arbeidende kapital, fjerner veksthindrende avgifter og doble virkemidler. Økt satsing på veibygging og innovasjon kompletterer ønskene. Utformingen av rammebetingelser knyttet til klima- og energipolitikken er avgjø- rende for industrien. Regjeringen må i sitt arbeid med en helhetlig energimelding se klimapolitikk, energipolitikk og verdiskaping i sammenheng. Klimapolitikken må utformes på en måte som gir gode insentiver for videre industriproduksjon i Norge og hindrer karbon- og investeringslekkasje. Et forventet kraftoverskudd fremover gir gode muligheter for videre utvikling av den norske kraftintensive industrien i Norge. For å sikre forutsigbarhet for industrien er det i denne sammenheng viktig at industribedrif- ter med like karakteristika og nytte for kraftnettet behandles likt, uavhengig av hvilket Konjunkturrapport 2015 nettnivå de ligger på. • Norsk Industri 8 1. Utsiktene for 2015 1.1 OMSETNING OG EKSPORT svakt år for industrien. Det siste halvåret har vi Også i år har Norsk Industri fått solid respons fra opplevd et dramatisk fall i oljeprisene som deretter medlemmene om hvordan året ser ut til å bli og har ført til nedgang i investeringsplanene i hvordan de vurderer sentrale utviklingstrekk. oljeselskapene. Vi har neppe sett den fulle effekten av dette ennå. Heldigvis for norsk leverandørin- Bedriftene forventer en vekst på eksportmarkedet dustri kommer det store feltet Johan Sverdrup til på elleve prosent og en nedgang på hjemmemar- investeringsbeslutning i år, med PUD-innlevering kedet med seks prosent. Forventet utvikling i 13. februar og flere kontraktstildelinger utover medlemsbedriftene avspeiler to store endringer året. Dette bidrar til at reduksjonen på norsk norsk økonomi står overfor: Svekket krone og sokkel ikke blir like sterk som den ellers ville blitt. reduksjon i oljepris. Vi har i årets utgave, som de siste årene, skilt Mange medlemsbedrifter vil i år få forbedret ut de industribedriftene som leverer mer enn konkurransekraft pga. svakere krone, men for 30 prosent eller mer til olje- og gassindustrien/ noen bedrifter vil konsekvensene av nedgang i leverandørindustrien. Vi omtaler disse bedriftene oljepris virke mye sterkere på omsetning, syssel- heretter i rapporten for bedriftene i «oljeklyngen». setting og lønnsomhet. 2015 vil dermed endre det industrielle landskap ved at flere industribedrifter Bedriftene i utvalget som tilhører oljeklyngen vokser og leverandører til petroleumsvirksomhet utgjør en drøy tredel av total omsetning. Litt får redusert omsetning. mer for de største konsernene og litt mindre for bedrifter med under 100 millioner kroner i omsetning. Bedriftene i oljeklyngen forventer Omsetning fem prosent redusert omsetning i år, mens annen Lederne i Norsk Industris medlemsbedrifter industri forventer sju prosent vekst. forventer en samlet vekst på to-tre prosent i år. Målt på denne måten blir 2015 samlet et relativt Bedriftenes omsetning 20 Hjemmemarkedet Eksportmarkedet 15 10 5 Konjunkturrapport 2015 0 • 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 Prosent -5 -10 -15 Norsk Industri -20 -25 9 FIGUR 1.1: Vekst omsetning og eksport 2015 KILDE: NORSK INDUSTRI/SSB Vareeksport fra fastlands-Norge 2014 2011 2012 2013 40 35 30 25 20 Milliarder kroner 15 10 5 0 jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov des FIGUR 1.2: Utviklingen i
Recommended publications
  • Godkjenning Av 2016
    Representantskapssak 25/17 Midt-Gudbrandsdal Renovasjonsselskap MGR-sak nr. 1/17 - Representantskapsmøte 24. mai 2017 Vedlegg: Revisjonsberetning fra BDO XX. mai 2017 Utrykte vedlegg: (blir ikke kopiert og fordelt ): Regnskap 2016 med noter (medsendt som eget dokument) Prosjektregnskap GODKJENNING AV 2016 - REGNSKAP FOR MGR Driftsregnskap, investeringsregnskap og balanse framgår av årsmeldinga. Detaljert regnskap er medsendt i eget dokument i tilfelle noen ønsker ytterligere informasjon. Her er også noter til regnskapet. 2016-driftsregnskapet viser et udekket/udisponert (overskudd) på kr. 182.266,12. Overskudd 644 Husholdningsavfall kr. -349.270 Underskudd 645 Næringsavfall kr. 167.004 2016-investeringsregnskapet viser et resultat på kr. 0. Disposisjonsfond pr. 31.12.16: kr. 296.333 (kr. 1.207.694 i 2015) Selvkostfond pr. 31.12.16: kr. 1.614.007 (kr. 2.400.183 i 2015) Renovasjonssjefens merknader: I. Underskudd næring foreslåes dekket slik: Kr. 167.004 dekkes av disposisjonsfondet. II. Overskudd husholdning foreslåes disponert slik: Kr. 349.270 settes av til selvkostfondet. Møte i Faglig Forum i MGR den 08.05.17: Faglig Forum har ingen merknader til regnskapet for 2016. Rådmannen i Ringebu rår representantskapet til å gjøre slikt Side 37 V E D T A K: 1. Representantskapet godkjenner driftsregnskapet for 2016 med udekket/ udisponert resultat på kr. 182.266. Mindreforbruk i 2016, kr. 182.266 disponeres slik: Overskudd husholdning kr. 349.270 settes av til selvkostfondet. Underskudd næring kr. 167.004 dekkes av disposisjonsfondet. 2. Representantskapet
    [Show full text]
  • Pappershistorisk Bibliografi 1999-2013. Norge
    Pappershistorisk bibliografi 1999-2013. Norge Sammanställt av Øyvind Berg 0. Allmänt Jogert, Anne-Marie K., Ingunn I. Santini, Papirnostalgi. [Oslo]: Cappelen, 2006. 133 s., ill. (Cappelen hobby) Lund, Margrethe, Bruket - resirkulert papirfabrikk. [Trondheim]: M. Lund, 2002. 1 mappe. Hovedoppgave - Inst. for byggekunst, NTNU, 2002. I mappen: Forarbeid; beskrivelse (CD-ROM). Rykkelid, Gro Torvaldsen, Papirglede. Lær å lage, dekorere og bruke eget papir. [Oslo] : Damm, 2002. 62 s., ill. (Damms hobbybøker) 1. Bibliografi 2. Periodica 3. Allmän pappershistoria Greve, Kari, Fabriano – levende papirhistorie. – NPHT 2/1999, s. 4-8. Haugen Øyvind, CURTIS – kjent i 200 år for sine spesialpapir. – NPHT 1/2002, s. 10-13. Helle, Torbjørn, Papir. Det menneskevennlige materialet. Trondheim: Vitensenteret, 2010. 78 s., ill. Hesselberg-Wang, Nina & Karin Wretstrand, På besøk hos japanske papirmakere – NPHT 4/2009, s. 12-15. Kjølholdt-Guttormsen, Egil, To "glemte" britiske papirforskere og deres trykte arbeider [Samuel Leigh Sotheby og Harold Bayley] – NPHT 1/2004, s. 5-6. Kjølholdt-Guttormsen, Egil, En profil i papirforskningens historie. Dard Hunter (1883-1966). – NPHT 1/2005, s. 6-9. Landro, Gry, Papir – et historisk tilbakeblikk – Arkivmagasinet 15 (2001):3, 38-43 4.0 Nordisk pappershistoria Wasberg, Gunnar Christie, Papirhistorisk pionerverk – NPHT 1/1999, s. 12-13. Rec.: Nils J. Lindberg, Paper comes to the North. Vantaa 1998. 4.1 Danmarks pappershistoria 4.1.1 Danmark. Enskilda företag 4.2 Finlands pappershistoria 4.2.1 Finland. Enskilda företag 4.3 Norges pappershistoria Borgen, Per Otto, Heieren, Reidar, Papirbyen - Made in Drammen. Industrihistorie fra en Østlandsby med hovedvekt på perioden 1870-1970. Drammen : Drammen Rotary, 2011, 173-276 Bøhmer, Einar,"Et stort og øde land med meget skog".
    [Show full text]
  • Trondheim I Endring-Innhold.Pdf
    PERSONREGISTER: A D Abrahamse C AI n,lamille 183 Dahl, Carl Adolph 48,49,50 , 51 , 57 , 82, 136 , 167 ,191 eksandersen A Dahl, Erich Ch' . 305 60.61 Amdam, Lars Eri~e Dahl, HermannrlstJan 298 41 Andersen, Hjalmar 306 Dahl, Johan P Andresen, Johan H 324 Dahl, Nekolai' 170,171 , 172 ,220,251147 Andresen, Nicolai . 144 Dahl, Olaf 158,162,215 Angell, familien 54 Danielsen, Rolf 90 e Angell, Lorentz 54 Danielsen, Terje Roll 287,301,303 Angell, Thomas 54 , 64,78,87 Dorenfeldt, Lauritz J 71 F0rstei<la oppbevaring aV historisk material Daae, Robert D h enssen sses ~rentz, Johan Christian 120 0SC er 54 rnesen, Leif 199 Arnstad, Marit 312, 313, 314 E Unikt arkiv Astrup, familien 69, 146 Ebbel, Ole Falck 88 Aune, P. O. 42 Edison, Thomas Alva 45 Austgulen, Odd Rune lIY.oro.n lenJ<t£ ha"d,\SIII"nd n' 267 Efskln, Knut 333 l'ronllbeiRlIIIl b~nne~ "IlV 1900 - Ehrenprcis, Marcus 183 B Eide, Stein Ole 280 lalle!'! Delle kAIl du Il ",~r pi "ell Bachke, familien Ellingsen, Lars 273 111\' "'lIetSblbllolrkc.ll <''rolldhclRl. 54 Bachke, Fredrik 274 Erbo, Torstein 172 \ler linn.r du .It mQter(ale. eller Bachke, Fritz Martin 30 Er~csson) Lars Magnus 45 1'1'Ondh\eOU \llIndc\swtautl Forwln~ Bachke, Hallvard 30,65 Enksen, Ulf 193 ysttm.lIl1 arklvel1: BachkB e, Morten A n k er l36 Evensen, Lars 195 cl auck, H ans J0rgen Innll<,hISllslc " nell 15, 67 Eyde, Sam 144 • j~ .." ~)\.,,n.O\\bthO\&r.t\;\\~~,t:Uto!l" Bell, Alexander G I •"" " \1<'.
    [Show full text]
  • Effektiv, Miljøvennlig Og Sikker Utnyttelse Av Energi I 100 År Innholdsfortegnelse
    1916 – 2016 Effektiv, miljøvennlig og sikker utnyttelse av energi i 100 år Innholdsfortegnelse DEL 1: HISTORISK UTVIKLING 1. Opprettelsen av Norsk Dampkjelforening s 6 2. Industriutviklingen 1916 – 2016 s 9 3. Utviklingen i bruk av energi 1916 – 2016 s 14 4. Endring i kjeltyper s 18 DEL 2: ORGANISASJONEN 5. Styret s 21 6. Direktørene s 23 7. Avdelingene s 26 8. Bygningene i Hoffsveien 13 s 28 9. Ansatte i jubileumsåret s 32 DEL 3: VIRKSOMHETEN 10. Medlemmene s 38 11. Tidsskriftet Norsk Energi s 39 12. Annen informasjonsvirksomhet s 40 13. Kursvirksomhet s 40 14. Forskning og utvikling s 42 15. Målinger s 44 16. Sikkerhet s 46 17. Internasjonalt arbeid s 47 18. Fjernvarmeprosjekter s 50 19. Prosjekter i ferrolegeringsindustrien s 56 20. Distriktskontorenes prosjekter s 60 21. Annen utrednings- og prosjekteringsvirksomhet s 62 22. Energiledelse s 64 23. EMIL-prisen s 65 24. Om forfatterne s 66 25. Kilder s 67 NORSK ENERGI 100 ÅR SIDE 3 Forord enne boken er utarbeidet i for- bindelse med Norsk Energis Del 1 100-årsjubileum.D Det er en omfattende oppgave å rekonstruere alt som har skjedd over et så langt tidsrom. Men heldigvis har Norsk Energi systematisk arkivert alle tidligere publikasjoner. Det er for det Historisk utvikling første kvartalstidsskriftet Norsk Energi (tidl. Meddelelser fra Norsk Dampkjel- forening) som har utkommet regelmessig helt siden 1923. Det har også blitt utgitt mer omfattende publikasjoner om virksomheten i 1920, ved 25-årsjubiléet i 1941, ved 50-årsjubiléet i 1966 og ved 90-årsjubiléet i 2006. Årsrapportene har også vært en verdifull informasjonskilde.
    [Show full text]
  • Konjunkturrapport 2016
    KONJUNKTURRAPPORT 2016 FORORD NORSK INDUSTRI ER TI ÅR i 2016. Prosess- Ved etableringen var innpå 100 medarbei- industriens Landsforening (PIL) og Teknologi- dere tilknyttet Norsk Industri. Nå er antall bedriftenes Landsforening (TBL) var i 2006 ansatte under 60 personer. I løpet av de ti hver for seg store industriorganisasjoner. årene som er gått, er kontingenten redusert Da de fusjonerte og ble til Norsk Industri, fra 1,7 promille (PIL) og 1,55 promille (TBL) var suverent største landsforening i NHO et av lønnsmassen til neste års kontingent som faktum. Ved tiårsjubileet er det på sin plass å er foreslått til 0,8 promille. Samtidig er med- rette en stor takk til fremsynte tillitsvalgte for lemsfordelene utbygget. jobben de gjorde med å etablere vår felles industriorganisasjon Norge trenger mer industri i fremtiden for å trygge velferden. Industrien er alltid i Etter opprettelsen av Norsk Industri, har endring. Medlemmene ser offensivt på at organisasjonen fungert som «en magnet». digitalisering av industri åpner for stadig mer Flere store og små enkeltbedrifter er kommet avanserte produksjonsteknologier innenfor til som medlemmer. Det samme gjelder også for eksempel 3D-printing, robotisering og hele industribransjer. Dermed har Norsk automasjon. Økt bruk av sensorteknologi, Big Industri anno 2016 en vesentlig bredere platt- Data og skyteknologi gir grunnlag for nye form enn hva som var tilfellet i 2006. forretningsmodeller, nye integrerte tjenester og en bevegelse oppover i den teknologiske Eksportindustrien kan ikke sende særnorske verdikjeden. kostnader videre til kunden. Eksportindustri- en må konkurrere internasjonalt hver eneste Samtidig rammer den lave oljeprisen deler av dag for å vinne oppdrag og overleve.
    [Show full text]
  • Et Studie Av Norske Skog
    Sigbjørn Dalen Et studie av Norske Skog Hvorfor fikk Norske Skog utfordringer, og hva kunne vært gjort? Masteroppgave i Master of Technology Management (MTM) Veileder: Erik Andreas Sæther Masteroppgave Januar 2019 NTNU Fakultet for økonomi for Fakultet Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet teknisk-naturvitenskapelige Norges Institutt for industriell økonomi og teknologiledelse økonomi industriell for Institutt Sigbjørn Dalen Et studie av Norske Skog Med utgangspunkt i de teoretiske rammeverkene ambidextrous organizations og threat rigidity effects, hvorfor fikk Norske Skog AS problemer når industrien opplevde en radikal innovasjon, og hvilke tiltak kunne vært iverksatt for å unngå konkurs eller redusert lønnsomhet? Masteroppgave i Master of Technology Management (MTM) Veileder: Erik Andreas Sæther Januar 2019 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Fakultet for økonomi Institutt for industriell økonomi og teknologiledelse Sammendrag Hovedtemaet i denne oppgaven er å se på mulige årsaker til at store selskaper får problemer og går konkurs eller blir kjøpt opp. Ser vi på gjennomsnittlig levetid til S&P 500 bedriftene, ser vi at den gjennomsnittlige levetiden har vært fallende de siste hundre år. Bare siden 1970 tallet har den gjennomsnittlige levetiden falt fra ca 40 år til ca 20 år. I denne oppgaven ser vi nærmere på Norske Skog AS, og undersøker mulige årsaker til hvorfor et så stort globalt selskap fikk problemer, samt ser på hva kunne de ha gjort. Oppgaven forsøker å svare på dette forskningsspørsmålet: Med utgangspunkt i de teoretiske rammeverkene ambidextrous organizations og threat rigidity effects, hvorfor fikk Norske Skog AS problemer når industrien opplevde en radikal innovasjon, og hvilke tiltak kunne vært iverksatt for å unngå konkurs eller redusert lønnsomhet? I denne oppgaven diskuterer vi hvordan ambidextrous organizations og threat rigidity effects bidrar til å forklare hvordan Norske Skog responderte i møte med radikale innovasjoner.
    [Show full text]
  • Forslag Til Hovedoppgaver Høsten 2000 Ved Institutt for Kjemisk Prosessteknologi for Studieretningene Industriell Kjemi Og Kjemiteknikk
    INSTITUTT FOR KJEMISK PROSESSTEKNOLOGI Hovedoppgaveforslag høsten 2000 27.4.2000 Forslag til hovedoppgaver høsten 2000 ved Institutt for kjemisk prosessteknologi for studieretningene Industriell kjemi og Kjemiteknikk Fagområder/-grupper: 1. Katalyse og petrokjemi (14 oppgaver) 2. Polymerkjemi (19 oppgaver) 3. Prosess-systemteknikk (15 oppgaver) 4. Reaktorteknologi (24 oppgaver) 5. Separasjons- og renseteknikk (22 oppgaver) 6. Treforedling (19 oppgaver) Se også http://kikp.chembio.ntnu.no/info/diplom/ Side 1 Hovedoppgaveforslag 2000 IKP.doc INSTITUTT FOR KJEMISK PROSESSTEKNOLOGI Hovedoppgaveforslag høsten 2000 27.4.2000 .$7$/<6(2*3(752.-(0, 6WUDWHJLHUIRUGHNDUERQLVHULQJYHGSURGXNVMRQDYK\GURJHQIUDPHWDQ Faglærer: Anders Holmen Veileder: Edd A. Blekkan Ved CO2 fri hydrogenproduksjon må karbonet fjernes enten som CO2 etter dampreforming/-autotermisk reforming eller som karbon ved dekomponering av metan til karbon og hydrogen. Denne oppgaven omfatter en teknisk-økonomisk evaluering av disse to metodene basert på tilgjengelige litteraturdata. 6WXGLHUDY1LRYHUIODWHUPHG6FDQQLQJ7XQQHOLQJ0LNURVNRSL 670 Faglærer: Anders Holmen Veileder: Hilde Venvik, SINTEF. Ved heterogen katalyse er det forholdene på selve overflaten som er avgjørende for katalysatorens aktivitet, selektivitet og stabilitet. STM er en metode som gjør det mulig å studere faste overflater i atomær skala. Framstilling av syntesegass (CO/H2) fra metan og andre hydrokarboner er i hovedsak basert på nikkelkatalysatorer. Et hovedproblem ved Ni systemer er dannelsen av karbon og denne oppgaven fokuserer på vekst av karbonpartikler på veldefinerte Ni-overflater. Oppgaven inngår som en del av et større forskningsprosjekt rettet mot framstilling av syntesegass ved Instituttet/SINTEF. 6LPXOHULQJDYUHDNVMRQVIRUO¡SHWYHGSDUWLHOORNVLGDVMRQDYODYHUHK\GURNDUERQHU Faglærer: Anders Holmen Veileder: Rune Lødeng, SINTEF Katalytisk partiell oksidasjon av C1-C4 alkaner er en mulig prosess for framstilling av olefiner og syntesegass.
    [Show full text]
  • Betalingsvilje for Kvalitet I Godstransport
    Rapport 2006-021 Betalingsvilje for kvalitet i godstransport SITMA ECON-rapport nr. 2006-021, Prosjekt nr. 46890 Offentlig ISSN: 0803-5113, ISBN 82-7645-840-8 TES/pil, AHA, 20. februar 2006 Betalingsvilje for kvalitet i godstransport Utarbeidet for Samferdselsdepartementet ECON Analyse Postboks 5, 0051 Oslo. Tlf: 45 40 50 00, Faks: 22 42 00 40, http://www.econ.no - ECON Analyse - Betalingsvilje for kvalitet i godstransport - ECON Analyse - Betalingsvilje for kvalitet i godstransport Innhold: SAMMENDRAG OG KONKLUSJONER .............................................................1 1 GODSTRANSPORT I NORGE.....................................................................9 1.1 Kort om konkurranseflater...................................................................9 1.2 Godstransportstatistikk ........................................................................9 2 GJENNOMFØRING AV PROSJEKTET....................................................13 2.1 Valg av bedrifter ................................................................................13 2.2 Hovedspørsmål ved intervjuene.........................................................17 2.3 Inndeling av transportene ut fra varestrømmer..................................17 2.3.1 Inngående transport........................................................................17 2.3.2 Kundedistribusjon..........................................................................18 2.3.3 Mellomlagertransporter .................................................................18 2.3.4 Eksport
    [Show full text]