DOCSLIB.ORG

Norway: Women and the Military

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Norway: Women and the Military Norway: women and the military (RT 2015) A study about Norway’s decision to make military service compulsory for women Msc. Development and International Relations Master Thesis Supervisor: Birte Siim Student: Elvira Dinescu Aalborg University, Aalborg July 2016 ABSTRACT Norway is a developed state and a model for other developing states to follow. Therefore, a decision such as making military compulsory for both genders is something that has to be understood and scrutinized, especially because it is the only European country to do so and for the fact that it covers an area that has not been so debated so far, namely women and the military. The purpose of this thesis to find the reasons behind Norway’s decision: Why did Norway make military compulsory for women? For answering this main question two macro theories have been used: realism and gender equality and also Segal’s “Women’s Military Roles Cross-Nationally: Past, Present and Future” theory, which has also been used to answer the secondary question of: Is there an alternative to the decision? The realism theory has been used in order to analyse the security and peacekeeping hypothesis while the gender equality theory has been used in order to analyse the gender equality hypothesis. Furthermore the thesis has answered to the following questions as well: What are the views on the decision? What arguments revolve around the decision? What are the problems behind the decision? By carefully using the collected data, after creating a historical and national context and presenting the theories, through a thorough analysis the conclusions have been drawn. None of the selected reasons stands out as a main factor for Norway’s decision, although all of them seem to have a certain level of influence. While security seems to might have the slightest effect, peacekeeping and gender equality have a higher significance. Education and norm diffusion are also acknowledged as potentially having some influence on Norway’s decision. The views presented describe the arguments for and against the decision, which are diverse and most of the time opposite. This allowed a multiple perspective understanding of the way the decision is seen and related to the expected results. Having the lack of gender equality and diversity as problems, an alternative to the decision, for Norway, would have been to make conscription voluntary for both genders and afterwards making the Armed Forces more appealing to women. Chapter1. Introduction ...................................................................................................... 1 1.1.Problem formulation ........................................................................................................... 1 1.2.Synopsis ............................................................................................................................. 3 Chapter2. Methodology ................................................................................................... 4 2.1. Methodology and methods ................................................................................................ 4 2.2. Limitations and difficulties ................................................................................................. 6 2.3. Delimitations ..................................................................................................................... 6 2.4. Materials and data ............................................................................................................. 7 2.5. Chosen Theories and Rejection of theories .......................................................................... 8 Chapter3. Norway .......................................................................................................... 10 3.1. Getting to know Norway .................................................................................................. 10 3.1.1. Short history ....................................................................................................................................... 10 3.1.2. Norway’s oil and gas resources .......................................................................................................... 11 3.1.3. The Norwegian Arctic ......................................................................................................................... 11 3.2. Norway’s military and peacekeeping ................................................................................ 12 3.2.1.Norwegian Armed Forces (NAF) history ............................................................................................. 12 3.2.2. Norway’s Armed Forces today ........................................................................................................... 13 3.2.3. Norway peacekeeping and cooperation ............................................................................................ 14 3.3. Norway and gender .......................................................................................................... 15 3.3.1. Women’s short history and milestones in Norway ............................................................................ 15 3.3.2. Women in the military........................................................................................................................ 18 3.3.3. The Norwegian Gender Equality Act .................................................................................................. 19 3.3.4. Norway and the Gender Gap Index .................................................................................................... 19 3.4. Summary ......................................................................................................................... 20 Chapter4. Theories .......................................................................................................... 21 4.1. Realism ............................................................................................................................ 21 4.1.1. Classical realism .................................................................................................................................. 22 4.1.2. Structural realism ............................................................................................................................... 23 4.1.3. Neoclassical realism ........................................................................................................................... 24 4.2. Criticism to realism .......................................................................................................... 24 4.3. Gender equality ............................................................................................................... 25 4.4. Women’s military roles theory ......................................................................................... 29 4.5. Gender equality and Women’s Military Roles ................................................................... 34 Chapter5. Analysis .......................................................................................................... 36 5.1. Before and After .............................................................................................................. 36 5.2. Behind the decision .......................................................................................................... 38 5.3. Views on the decision ....................................................................................................... 40 5.4. Why did Norway make military compulsory for women? .................................................. 43 5.4.1. Security and peacekeeping ................................................................................................................. 43 5.4.2. Gender equality .................................................................................................................................. 47 5.5. Increasing gender equality and solutions to the problems ................................................. 49 5.6. Discussion of silences ....................................................................................................... 52 5.7. Future recommendations ................................................................................................. 53 5.8. Summary ......................................................................................................................... 53 Chapter6. Conclusion ...................................................................................................... 54 Bibliography ................................................................................................................... 56 Chapter1. Introduction The central purpose of this thesis is to understand and analyze the reasons behind an important decision that Norway has recently made. In 2013 the Norwegian Parliament suggested to make military service compulsory and universal. A year later, after putting it to vote, it resulted in having the majority of the members of the Storting 1 agreeing with making military compulsory. When the decision is going to be executed, there will be an increase in the number of women serving in the Norwegian Military starting with the middle of 2016. (Global Security 2015) It is of high importance to understand the reasons behind this decision because, although there is too soon to analyze the effects, it might be that Norway is just the first European country of many to take such a decision. Moreover the comprehension
Load more

Recommended publications
  • Enfranchised Are the Norwegian Citizens
    § Enfranchised are the Norwegian Citizens 11th June 2013 marks the hundred year anniversary of Norwegian women being granted the vote on equal terms with men. To celebrate this milestone, the Storting is staging an exhibition in the Historical Hall. The exhibition displays documents from the Archives of the Storting and photographs about the battle for the vote. 1 1814–1886 NORWEGIAN CITIZENS OF THE MALE SEX The Constitution of 17th May 1814 gave Norwegian citizens the right to vote on certain conditions. In practice, the vote was limited to a small section of the population. For one thing, the term «Norwegian citizens» did not include women. In 1818 the Storting debated whether the Article on the Right to Vote should be clarified by the words «Norwegian Citizens of the Male Sex». However, it was concluded that the meaning of the term was unequivocal. It was not until the end of the 1880s that the demand for women’s suffrage really gathered pace. Changes in the law had paved the way for greater freedom and independence for women, the women’s movement grew, and several women’s associations were established. The Women’s Suffrage Association was established in 1885, and the first women’s suffrage proposal was put forward in the Storting the following year. The Constitution of the Kingdom of Norway of 17th May 1814. Photo: Stortingsarkivet 2 1886–1890 THE FIRST DEBATE The first draft constitutional amendment on women’s suffrage was put forward in 1886 by, among others, Viggo Ullmann, a Member of Parliament from the Liberal Party.
    [Show full text]
  • Innhold • Karl Johan • Nei, TUBFRIM Er Ikke Nedlagt • 3
    KILDENTidsskrift for Oslo Guideforening sommernummer 2011 Foto: Wenche M. Wangen Foto: Wenche • • Området rundt Solli plass Innhold • Karl Johan • Nei, TUBFRIM er ikke nedlagt • 3. juni 2011 - Brann og redning 150 år. • Tøyengata – et nyrikt stykke Norge • Kvinnedag, Rogstad og Bonnevie i jubileumsåret 2011 • Skjulte Grosch-skatter i Storgata • Østensjøvannet • Intervju med ordføreren • Alnaelva, en av Oslos viktigste, men ”glemte” elver. • Uret ved Universitetsplassen • Guidefi losofi – et hjertesukk • Statuene på Universitetsplassen • Ekeberg – Oslos viktigste fjell • Akershus slott og festning • Hvordan Frammuseet ble til og Framkomitéens rolle. • Norrøn mytologi – Skiguden Ull • Statsbesøk på Fram. • Munch på Tøyen – en sjokkerende beretning • Kirkerovet i Mariakirken i Oslo høsten 1529 • Munch i Universitetets Aula. • Eksplosjonsulykken i Kings Bay-gruven på Svalbard • Navnet er Operatunnelen • Politiske ettervirkninger av Kings Bay-ulykken 1 1 STYRET I OSLO GUIDEFORENING INNHOLDSFORTEGNELSE Styret i Oslo Guideforening Marie B. Berg Arild Eugen Johansen Kirsten Elmar Mikkelsen Norges Guideforbunds landsmøte/årsmøte 2011 ..........................................................................................................................................................................5 2010/11: (nestleder) (styremedlem) (varamedlem) Tøyengata – et nyrikt stykke Norge av Tone Huse. Wenche M. Wangen .....................................................................................................................................6
    [Show full text]
  • Særtrykk Om Anna Rogstad
    Særtrykk100-års om Anna dag for Rogstad FØRSTE KVINNE PÅ STORTINGET Men to herrer nektet å reise seg. 17. mars 2011 markeres et viktig jubileum. Da er det hundre år siden en kvinne møtte for aller første gang i Norges Storting. Stolthet og glede? Javisst, blant kvinnesakskvinner på galleriet. Men, og det skal ikke forties, da Anne Rogstad for første gang tok sete i Stortinget i 1911, og presidenten holdt tale om det merkverdige som var skjedd, og representantene reiste seg i begeistring – eller høflig het – var det to som demonstrativt ble sittende. Som Aftenposten skriver 18. mars, ”Det vakte en del omtale, at representantene Rinde og Sæbø demonstrerte ved å bli sittende under talen.” Men årsaken til at to ble sittende, var ikke en pro­ test mot den kvinnelige representanten. Tvert om, de ble sittende i protest, fordi de ville ha alminne­ lig stemmerett for kvinner, ikke en rett som var begrenset til kvinner med en viss inntekt. Eyolf Soot: Anna Rogstad, 1914. Maleriet henger på Stortinget. Foto: Teigens Fotoatelier Anna Rogstad, kjent og respektert lærer, kom på tinget før alminnelig stemmerett ble innført. Det hadde seg slik: Ved Stortingsvalget i 1909 hadde kvinner for første gang stemmerett og valgbarhet etter reformen i 1907. Reformen ga ikke kvinner allmenn stem­ merett. Retten ble begrenset til de som betalte skatt av en viss inntekt eller hadde ektefelle som gjorde det. Og striden var heftig. Anna Rogstad ble valgt som Norges første Tegning i Aftenposten 18. mars 1911 kvinnelige vararepresentant til Stortinget. Hun av Brynjulf Larsson representerte Frisinnede Venstre (Fr.V.) og stilte Anna Rogstad – første kvinne på Stortinget Stortingets bildearkiv.
    [Show full text]
  • Kampen for Kvinnenes Stemmerett I Norge Og Stavanger
    Arbeidernes ÅRBOK_Layout 1 25.07.13 10.57 Side 8 Kampen for kvinnenes stemmerett i Norge og Stavanger KARI NATVIG HELLIESEN HVORDAN BEGYNTE DET? økonomisk uavhengighet for kvinnen. Hun reiste meget, Da Stortinget 11. juni 1913 vedtok allmenn stemmerett var blant annet i Skandinavia, som hun beskrev i "Letters også for kvinner, hadde det en lang forhistorie. Og selvom Written During a Short Residence in Sweden, Norway vi her først og fremst skal konsentrere oss om den lokale and Denmark" (Brev skrevet under et kort opphold i stemmerettskampen, må vi starte utenfor landets grenser. Sverige, Norge og Danmark) 1796. Hun fikk en datter, Mary, men døde kort etter datterens fødsel. Datteren Under den franske revolusjonen i 1789 var det en fransk Mary ble gift med den berømte dikteren Shelley, og hun forfatterinne, Olympe de Gouges, som gjorde seg sterkt var selv forfatter og skrev historien om doktor gjeldende. Hun skrev "Erklæringen om kvinnenes Frankenstein. rettigheter" i 1791, der hun fremholdt at menneske- rettighetene også måtte gjelde for kvinner. "Kvinnen har Allerede i 1719 befant det seg en nordmann i København, rett til å bestige skafottet; da skal hun også ha rett til å be - som var opptatt av kvinnenes stilling i samfunnet. stige talerstolen," hevdet hun. Hør hva Ludvig Holberg skriver i "Peder Paars": Dessverre ble hennes skjebne skafottet. Fullt så ille gikk det ikke med Mary Wollstonecraft Godwin . Hun var en "Jeg gaar fra alfar Vey, en selsom Mening haver, engelsk forfatterinne som ga ut flere bøker om kvinners Lad dem studere, som har beste Sindsens Gaver, utdanning og rettigheter.
    [Show full text]
  • Kvinnesaksnytt 1-2011
    Kvinnesaksnytt Nr. 1–2011 62. årgang Innhold Dagens fokus: Internasjonalt: • Leder: kommunevalget 2011 2 • 8. mars i 100 år 27 • Stemmeretskravet 3 • Kvinnekamp i Midt-Østen 30 • Fakta om kvinner og politikk 4 • Slutt på barneekteskap 31 • Stem kvinner inn 5 • Nedtelling til 2015 32 • Foreldrepermisjonen 7 • Skyggerapport til FN 34 • Pappalykke 8 • 5. verdenskonferanse for kvinner 38 • Bedre barselomsorg 10 • Delt bosted 11 Organisasjonsarbeid: • Barnets beste forsømmes 12 • NKFs landsstyre 21. mai 2011 36 • Kamp mot voldtekt 14 • Hva skjer på kvinnemuseet 38 • Likelønn 16 • Lov mot vold 39 • Nytt fra lokallaga 40 Apropos historien • Nye medlemmer 42 Anna Rogstad-markeringen: • Til minne 44 • Kvinnesakskvinne og politiker 18 • Smånytt 46 • Lærerinne og organisasjonsbygger 20 • Anna Rogstad i rampelyset 21 • Ingen enslig svale 22 • Overaskende nytt om Anna Rogstad 24 • Anne Holsen 26 127 år DAGENS FOKUS DAGENS FOKUS Kommunevalget 2011 – et nytt gubbevalg? Stemmeretskravet Sang fra Kvindernes stemmeretstog, 17. mai 1907 I alle år har menn hatt makta i kommunesty- omlag 40 prosent av velgerne, og det er dette Hør fanerne smelder, hør trommerne gaar, Hvad fædre paa Eidsvold har bygget og skabt, rene. Nå, mer enn hundre år etter at kvinner fikk mindre tallet som i stor grad avgjør hvem som I hvirvlende, drønnende takt. skal du bygge videre frem. stemme rett, har menn stadig to tredels flertall. kommer inn i kommunestyrene. Hør kvindernes krav, der som solflom ved vaar Hvis ikke vil deres forhaabning gaa tabt, Fram til 1970 utgjorde menn mer enn 9o prosent Det er ulike grunner til at flertallet ikke retter Har uovervindelig magt.
    [Show full text]
  • Ane Høyem: "Fra Tvil Til Triumf. Kvinnebevegelsens Internasjonale
    FRA TVIL TIL TRIUMF Kvinnebevegelsens internasjonale engasjement 1884-1913 Ane Høyem Masteroppgave i historie Institutt for arkeologi, konservering og historie UNIVERSITETET I OSLO Høsten 2013 © Ane Høyem 2013 Fra Tvil til Triumf Kvinnebevegelsens internasjonale engasjement 1884-1913. Ane Høyem http://www.duo.uio.no/ Trykk: Reprosentralen, Universitetet i Oslo II III IV Forord Jeg vil først og fremst takke professor Gro Hagemann for veiledning, inspirasjon, interessante samtaler og råd. Dernest vil jeg takke professor Hilde Sandvik som var min veileder i første del av masterstudiet. Takk, Hilde, for at du inspirerte meg til å skrive om det internasjonale arbeidet til kvinnebevegelsen! Jeg vil også takke kollokviegruppene til Sandvik og Hagemann for støtte og lesing underveis, samt øvrige medstudenter på masterprogrammet. Spesielt vil jeg takke Linn Annette Lund Thorsen, og Miriam Finset for verdifulle innspill og korrekturlesing. De ansatte ved spesiallesesalene på Gunnerusbiblioteket i Trondheim og Nasjonalbiblioteket i Oslo fortjener også takk. Familien min skal også ha en stor takk. Min mor Jørun, min bror Sivert og kjæresten min Henrik har på ulike vis bidratt med oppmuntring, råd og lesing i løpet av prosessen. Jeg vil også takke onkel Olav og Bodil for støtte under de mange arkivreisene til Trondheim. I tillegg vil jeg rette en spesiell takk til Solveig Onsøien og Anders Svensson. Uten deres hjelp hadde ikke dette blitt noe av. Fremfor alt føler jeg en stor takknemlighet overfor de kvinnene jeg har blitt kjent med gjennom arbeidet med denne masteroppgaven, og da spesielt Gina Krog og Fredrikke Marie Qvam. Ane Høyem, november 2013. V Forkortelser: International Council of Women forkortes til ICW.
    [Show full text]
  • Og Politikk Kvinner I Arbeid
    Tidsskrift for oslohistorie T BIAS 2019 KVINNER I ARBEID OG POLITIKK LEDER T BIAS Kvinner i arbeid TOBIAS er Oslo byarkivs eget fagtids­ og politikk skrift om oslohistorie, arkiv og arkiv­ danning. Tidsskriftet presenterer viktige, Tekst: Ranveig Låg Gausdal, byarkivar nytenkende og spennende artikler, og løfter fram godbiter fra det rike kilde­ Fra 1901 kunne kvinner med en viss inntekt stemme ved kommunevalg. materialet i Byarkivet. Navnet Tobias Fra 1907 gjaldt det samme ved stortingsvalg. Stemmeretten ble sterkt kommer fra den tiden da Byarkivet holdt utvidet da kvinner fikk stemme på lik linje med menn ved kommunevalget til i ett av rådhustårnene og fikk kalle­ i 1910 og ved stortingsvalg fra 1913. Dette regnes ofte som innføring av navn etter Tobias i tårnet fra Torbjørn alminnelig stemmerett i Norge. Egners barnebok Kardemomme by. Men alminnelig stemmerett gjaldt ikke for alle! De som mottok Akkurat som Tobias er Byarkivet er et fattigstøtte fikk ikke stemme. De fleste av dem var kvinner. Først for sted hvor man kan få svar på det meste. hundre år siden, i 1919, fikk også de fattige stemmerett, og vi kan snakke om stemmerett for alle. Dette jubileet er en av grunnene til at årets Tobias Løssalg kr 50,-. handler om kvinner i arbeid og politikk. Publikasjonen kan lastes ned gratis Seks kvinner kom for første gang inn i bystyret i Kristiania i 1901, og fra www.oslo.kommune.no/byarkivet du kan lese fortellingen om deres første bystyremøte, og portretter av tre av dem. T BIAS – Tidsskrift for oslohistorie Akkurat som stemmerett for kvinner i starten var avhengig av deres UTGIVER: Oslo byarkiv økonomi, er fortellingen om kvinner i arbeid en fortelling som går gjennom BESØKSADRESSE: Maridalsveien 3 POSTADRESSE: Kulturetaten, Byarkivet, alle samfunnslag, fra forfatter og pedagog Margrethe Munthe til tobakk­ Pb 1453 Vika, 0116 Oslo arbeidersken Alma Marie Hansen.
    [Show full text]
  • Arkivmagasinet 2/13
    2/13 I N F O R M A S J O N F R A R I K S A R K I V A R E N Tema: Stemmerett og valg ’’Midt i ilden’’ – Aasta Hansteen Kulturminne Statfjord [arkiv] magasinet Arkivmagasinet er Arkivverkets faglige tidsskrift og retter seg mot et bredt, historieinteressert publikum. Arkivmagasinet skal være et orienterende og debattskapende tidsskrift som medvirker til å utbre kunnskap om arkivenes egenart og deres viktige rolle i samfunnet. Arkivmagasinet ønsker å stimulere til økt interesse for og bruk av arkivmateriale i Riksarkivet, statsarkivene og Samisk arkiv. Redaktør Leif Thingsrud I redaksjonen 6 Stemmeretten i Norge Kari B. Benedictow, Kristin Brattelid, 1814–1913 Finn Karlsen, Trond Karlsen, Øyvind Ødegaard og Tor Weidling Reprofoto Odd Amundsen, Riksarkivet Redaksjonens adresse Riksarkivet, se bakre omslag Design Agendum See Design Layout Morten Hernæs, 07 Media – 07.no Repro og trykk 07 Media – 07.no ISSN 0801-5449 Bidrag til nr. 3/13 må være i redaksjonen før 25.08.2013. Løssalg: kr 40 Årsabonnement (3 nr.): kr 100 Offentlige institusjoner, museum o.l.: gratis Opplag: 2700 Forsidebilde: Nordisk kvinnesaksmøte i Universitetets gamle festsal, Kristiania, juli 1902. Fredrikke Marie Qvam på talerstolen. Foto: Severin Worm-Petersen. Original i Riksarkivet (PA-0379 Norske kvinners sanitets- forening U_29_3598). Indre omslag: Trykt opprop fra kvinneaktivister i forbindelse med folkeavstemningen om unionsoppløsning i 1905. Original i Riksarkivet (Justisdept. 2. sivilktr. C, F-0125 B). Innhold 6 Stemmeretten i Norge 11 Dei første kvinnelege 28 ”En
    [Show full text]
  • En Studie Av Høyrefeministene; Ideologi, Kampsaker Og Deres Slagkraftighet Som Feminister
    CORE Metadata, citation and similar papers at core.ac.uk Provided by NORA - Norwegian Open Research Archives En studie av Høyrefeministene; ideologi, kampsaker og deres slagkraftighet som feminister. Benedikte Regine Holund Masteroppgave i historie Institutt for arkeologi, konservering og historie (IAKH) Universitetet i Oslo Våren 2013 ‘ Forord Denne masteroppgaven i historie har vært spennende og utfordrende både faglig og personlig. Nå mot slutten er det rart å tenke på hvor fort tiden har gått og hvor mye jeg har lært i løpet av arbeidet. Det har i hektiske perioder vært vanskelig å prioritere arbeidet kontra min familie. Tusen takk til min samboer Børge og datter Bertine for at dere har vært så tålmodige med meg det siste året. Dere har vært en uvurderlig støtte når jeg har hatt mest lyst til å gi opp. Jeg vil også takke mamma og pappa for god moralsk støtte gjennom hele studietiden. Til slutt vil jeg rette en takk til min veileder, Even Lange, for gode råd og vink underveis. i ii Innhold Kapittel 1, Innledning .................................................................................................................. 1 Tema og problemstilling .......................................................................................................... 1 Avgrensning ............................................................................................................................ 3 Oppgavens struktur ................................................................................................................. 4 Tidligere
    [Show full text]
  • Kvinnestemmeretten I Horten Og De Andre Vestfoldbyene
    Kvinnestemmeretten i Horten og de andre Vestfoldbyene. Mediedekning og organisasjonsarbeid Brit Connie Stuksrud Avhandling for graden doctor philosophiae (dr. philos.) ved Universitetet i Bergen 22. februar 2008 ISBN 978-82-308-0493-3 Bergen, Norway 2007 Printed by Allkopi Ph: +47 55 54 49 40 Forord Dette er et punktum for en prosess som har foregått i mange år – arbeidet har tatt tid og vært ressurskrevende ikke bare for meg selv, men også for min familie. Det er ikke så enkelt for en som har vært ”utenfor det faglige miljøet” og heller befunnet seg i provinsen, å holde fast ved entusiasme, forskningspresisjon og faglig oppdatering gjennom år. Jeg har også skullet skjøtte en krevende lederjobb i skolen. Men forskningen har vært uhyre interessant, og etter som jeg har kommet over nye funn og sett nye sammenhenger, har jeg blitt mer og mer ivrig etter å gå veien videre. Avslutning er imidlertid smertefullt, det er enda tråder jeg kunne ha fulgt og spørsmål jeg ikke helt har kommet til bunns i. Men det kan bli et annet prosjekt. Framfor alt vil jeg takke Elisabeth Haavet for alt det hun har gjort i forhold til min avhandling. Hun fikk meg med på forskningsseminar ved Universitetet i Bergen og oppmuntret meg til å delta på en kvinnehistorikerkonferanse i Åbo. Dessuten har hun lest klossete manus og formuleringer ofte bestående av svært mange sider, og gitt meg oppmuntrende tilbakemeldinger. Elisabeth har fått meg til å tro på meg selv og på at det faktisk var mulig for meg å gjennomføre dette selv under de rammer jeg har hatt.
    [Show full text]
  • Master 17.11.08
    Tre generasjoners kvinnepolitikk Katti Anker Møller, Tove Mohr og Tove Pihls familiepolitiske arbeid 1900-1987 Masteroppgave i historie av Anne Mette Lie Universitetet i Bergen/ Høgskolen i Bergen November 2008 ...den bedste beskyttelse for liv ligger i den kjendsgjerning at kvinden elsker barn og gjerne vil ha barn. Katti Anker Møller, 1915 Three Generations Of Female Political Work. The overriding theme of this Master's thesis is female political work 1900-1987, illustrated through three generations of women working with the welfare issue. In Norway we had in the 1900s, three front figures in the abortion issue from the same family, which through three generations worked for female right to self determined abortion: Kathrine Anker Møller (1868-1945) had no education or entry into the political system. Her daughter, Tove Kathrine Mohr (1891-1981), was a physician in Oslo's working class areas from 1922-55. Then she worked with cancer research amongst woman until the 1970s. In addition to her involvement in woman’s rights, she could also argue for female right to self-determined abortion from a professional point of view. Her daughter, Tove Agnete Pihl, 1924-87, was trained as a teacher and represented Arbeiderpartiet in the Parliament in the period 1969-73. Møller, Mohr and Pihl worked to improve living conditions for mothers and their children. The three women represent three different time epochs. A central question in this thesis is: can the women's political working methods represent their contemporary? By looking at these three pioneers in Norwegian politics in a generation’s perspective, the focus will be more on political work under different conditions than on the abortion issue in itself.
    [Show full text]
  • Larsen HT 2013.Pdf (209.7Kb)
    Denne fil er hentet fra Handelshøyskolen BIs åpne institusjonelle arkiv BI Brage http://brage.bibsys.no/bi De glemte kvinnevalgene Eirinn Larsen Handelshøyskolen BI Lars Fredrik Øksendal Norges handelshøyskole Dette er siste forfatterversjon, etter fagfellevurdering, før publisering i Historisk tidsskrift, 92(2013)4: 563-590 Tidsskriftets forlag, Universitetsforlaget i samarbeid med HIFO, tillater at siste forfatterversjon legges i åpent publiseringsarkiv ved den institusjon forfatteren tilhører. Forlagets publikasjoner er tilgjengelige via www.idunn.no 1 Eirinn Larsen og Lars Fredrik Øksendal De glemte kvinnevalgene Å framstille kvinner som en mer ensartet politisk gruppe enn menn, er felles for mange av beretningene om kvinnestemmeretten i Norge. Ser man på kvinners og menns valgadferd før stemmeretten ble gjort allmenn i 1913, trer imidlertid andre fortellinger fram – fortellinger der kjønnstilhørigheten ikke nødvendigvis skilte enkelindividers politiske opptreden. Ved hjelp av valgdata og analyser av bredere politiske og økonomiske prosesser diskuterer artikkelen de første valgene der kvinner fikk stemme etter censusprinsippet. Vårt hovedargument er at 1800-tallets økonomiske og sivilrettslige liberalisering fikk stor betydning for kvinnestemmerettens utvikling og anvendelse uten at dette har kommet tilstrekkelig til syne i de historiske framstillingene om samme tema. Stortingsvalget i 1915 ble det første etter innføringen av allmenn stemmerett i Norge. Likevel var dette ikke første gang kvinner mobiliserte politisk ved et valg. Alt ved kommunevalget i 1901 hadde et betydelig antall kvinner stemmerett basert på egen eller ektefellens inntekt. Fra og med stortingsvalget i 1909 fikk kvinner stemmerett på det samme kvalifiseringsgrunnlaget som ved kommunevalg. I praksis debuterte langt flere kvinner som velgere ved dette valget enn i 1915.
    [Show full text]