Aktuelt | 30 Fritid i julekalenderen Intervju | 32 Fleiper med fordommer Petit | 34 På tavla | 36 Skolen som samfunnsbygger Kronikk | 48 Lærernes rettssikkerhet

14 4. DESEMBER 2020

utdanningsnytt.no

Aina (4) Redaksjonen 14 4.4. DEDESEMBERSEMBER 22020020 utdanningsnytt.noutdanningsnytt.no Innhold

Kaja Mejlbo Ansvarlig redaktør [email protected]

Harald F. Wollebæk Redaksjonssjef [email protected] 8

Paal Svendsen Nettredaktør [email protected] Fra 2021 får Ylva Törngren Deskjournalist barnehagene [email protected] ny mobbelov

Sonja Holterman Journalist [email protected] 24 barnehagebarn har fortalt om sosial utestenging til forsker Kari Jørgen Jelstad Journalist Nergaard. [email protected] – Barnehagelærerne må være tett på leken, sier hun. Kirsten Ropeid Mai-Ly Reinemo, Tone Journalist Klevrud og Morten [email protected] Haaland har lenge jobbet med sosiale relasjoner i Marianne Ruud Journalist barnehage og deler mange [email protected] gode tips.

Kari Oliv Vedvik Journalist [email protected]

Inger Stenvoll Presentasjonsjournalist Innhold Ser lyset i tunnelen 28 [email protected] Aktuelt 4 Assisterende helsedirektør Espen Nakstad er en behersket optimist for skoleåret Kristin Slotterøy Hovedsaken 8 2021/22. Presentasjonsjournalist 16 [email protected] Kort og godt Ut i verden 17 18 Ståle Johnsen Lærere lager podkaster for lærere Debatt- og bokansvarlig Matematikksatsing i barnehage 22 [email protected] Undervisning på rødt nivå 24 Podkastprodusentene Intervju med Espen Nakstad 28 30 Linda Sjødal Julekalender med fritid – Podkasten er både en ropert Markedssjef Intervju med lærer og forfatter [email protected] og en katalysator, sier lærer 32 Gulraiz Sharif Martin Johannessen, her i studio 34 Friminutt for å lage podkasten «Rekk opp Hilde Aalborg 35 Markedskonsulent Glimt hånda». Møt ham og andre 36 [email protected] På tavla podkastere fra 38 Innspill utdanningsfeltet. Anita Ruud Debatt 42 Markedskonsulent Kronikk 48 [email protected] Minneord 51 Kryssord 52 Lov og rett 53 Fra forbundet 54 Medlemstilbud 58 18

2 | UTDANNING nr. 14/4. desember 2020 Utdanning på nettet Leder

I nettutgaven finner du blant annet løpende nyhetsdekning og debatt, utgaver av Kaja Mejlbo | Ansvarlig redaktør bladet i pdf-format og som e-blad, samt informasjon om utgivelser: utdanningsnytt.no

UTDANNING Utgitt av Utdanningsforbundet En etterlengtet lov Oahppolihttu

Besøksadresse Utdanningsforbundet, Ved nyttår trer ny mobbelov i barnehagene i kraft. Det er 22 Hausmanns gate 17, Oslo en god start for å sikre alle barn en trygg barnehagehverdag. Telefon: 24 14 20 00

Postadresse I mange år har både forskere, politikere og barnehage- Postboks 9191 Grønland, 0134 Oslo ansatte vært fullt klar over at mobbing også skjer i barne- e-postadresse hagene. Selv om det ikke har vært forsket like lenge på dette [email protected] som på mobbing i skolen, har vi tydelige og nedslående tall Godkjent opplagstall å vise til. I både norske og internasjonale studier slås det Per 1. halvår 2019: 185.296 fast at barnehagebarn utsettes for mobbing, både fra voksne

issn: 1502-9778 og barn. En studie fra Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet i 2012 viste at 12 prosent av barna sier at de ofte Design Itera Gazette blir plaget av andre barn når de er i barnehagen. Og selv om de er små, gjør det like vondt. EMER AN KE V T S Det viser doktorgradsstudien til førsteamanuensis Kari

Trykksak 5041 0004 Nergaard ved høyskolen Dronning Mauds Minne i Trond- heim. Hun snakket med 24 barnehagebarn som selv fortel- Dette produktet er trykket etter svært ler hvordan det oppleves når de blir stengt ute fra leken og strenge miljøkrav. Det er svanemerket og 100 % resirkulerbart. mobbet i barnehagen. Trykk: Stibo Complete https://stibocomplete.com I denne utgaven av Utdanning kan du lese hva barna fortel- Besøker tallenes magiske verden ler. Det er hjerteskjærende lesing, om fysisk ubehag, vondt Abonnementsservice i magen, skyldfølelse og savn etter voksne som vet hva som Medlemmer av Utdanningsforbundet Etter et kurs i Tyskland introduserte pedagogisk melder adresseforandringer til skjer. leder Petra Haubold matematikk-leking i Garder medlemsregisteret. E-postadresse: [email protected] barnehage. Her ser vi henne med Mathilde, «Du føler deg så sviktet i hjertet ditt. Og du er så lei deg. Så Thorvald og tre svært konkrete tall. Medlem av sliten av det», forteller Henriette. Fagpressen

Utdanning redigeres etter Redaktørplakatens og Hun er seks år. Vær Varsom-plakatens regler for redaksjonell uavhengighet og god presseskikk. Den som føler seg urettmessig rammet av Utdanning, oppfor- Med ny mobbelov får endelig hun og alle andre barn retten dres til å ta kontakt med redaksjonen. til et trygt og godt barnehagemiljø, på lik linje med retten Pressens Faglige Utvalg (PFU) behandler klager mot pressen. elevene har i skolen. Nå plikter barnehagene å jobbe syste- Mer informasjon: matisk med forebygging, å sikre at ingen barn mobbes og å 24 presse.no/pfu/etiske-regler følge opp dersom det er barn som ikke har det bra.

Det førstnevnte har heldigvis de aller fleste norske barne- hager jobbet med i mange år allerede. Vi har møtt tre av Forsidebildet dem, som deler av sine erfaringer, til inspirasjon for andre. I mange år har forskerne funnet at barn mobber barn i Selv om nyttår markerer et viktig skille for barnehagebarna, xx barnehagene. Fra nyttår skal en er det likevel viktig at vi ikke tror en ny lov alene er det lovendring bidra til å hindre det. som skal til. Barnehagebarn som opplever utestenging, sier at de savner Ny lovgivning betyr dessverre ikke automatisk flere bar- voksne som ser hva som skjer. nehagelærere som kan observere, være til stede, følge med Illustrasjon: Kristin Slotterøy og hjelpe til. Da trengs det ressurser til økt bemanning. Lærerlivet på rødt smittenivå På vegne av alle norske barnehagebarn: Ved Sandefjord videregående skole er klassene Det ønsker vi oss til jul neste år. enten sendt hjem eller delt i to grupper i hvert sitt rom. Antibac er rutine, men å løpe i korrido- Leder Steffen Handal rene mellom elevgruppene er nytt. 1. nestleder Terje Skyvulstad 2. nestleder Hege Valås Sekretariatssjef Lars Erik Wærstad

3 | UTDANNING nr. 14/4. desember 2020 Aktuelt

Inntaksordningen i videregående skole Opposisjonen krever lov-svar fra Melby

Ifølge departementet kan en ny nasjonal inntaksordning innføres uten stortings- behandling. SV og Ap vil vite hvilke juridiske vurderinger som ligger bak den konklusjonen.

TEKST Marianne Ruud | [email protected] og Kaja Mejlbo | [email protected]

– Vi tar det ikke for god fisk at regjeringen kan innføre et nytt nasjonalt inntakssystem i videre- gående uten å gå gjennom Stortinget. Vi vil se lov- vurderingen departementet har gjort og eventuelt også få en ekstern gjennomgang, sier stortings- representant for Arbeiderpartiet, Torstein Tvedt Solberg. De siste ukene har Ap, Senterpartiet og SV på Stortinget og i fylkene, rast mot regjeringen. Årsaken er at regjeringen har bedt Utdan- Torstein Tvedt Solberg (Ap) vil ha klarlagt om ningsdirektoratet utarbeide en ny inntaksmodell regjeringen har lov til å i videregående skole. Både opposisjonen, Utdan- innføre karakterbasert ningsforbundet, Elevorganisasjonen, KS og NHO, inntak for hele landet oppfatter at regjeringen nå tar en omkamp om de gjennom en forskrift, to modellene for «fritt skolevalg», eller karakter- og dermed unngå at Stortinget behandler basert inntak, som var på høring høsten 2019. saken. Kritikerne mener fylkene selv må få bestemme ARKIVFOTO VIDAR RUUD/NTB inntaksordning, og KS har takket nei til regjerin- gens invitasjon om å bidra til å utforme den nye i vår er jeg mildt sagt sjokkert over at regjeringen mer til makten etter stortingsvalget neste høst. modellen. tviholder på denne ideologiske kjepphesten, sier I Høyre og Venstre er de derimot overrasket I vår konkluderte deres jurister med at en slik Torstein Tvedt Solberg. over de sterke reaksjonene. nasjonal ordning vil kreve en lovendring. Men – Hvorfor tror du at de gjør det? nå sier Kunnskapsdepartementets lovavdeling – Det kan handle om at de vil stanse fylkespoli- – Lytter til elevene at en forskriftsendring er nok, og dermed kan tikere fra å innføre ordninger de ikke liker. I Oslo – Det vi foreslår, har i praksis vært praktisert i inntaksordningen innføres uten høring eller utreder SVs skolebyråd en progresjonsmodell, og mange fylker i mange år, også i fylker styrt av de stortingsbehandling. i noen fylker har de utviklet nye inntaksmodeller rødgrønne. Så hvis dette er så negativt, synes jeg Det er denne juridiske vurderingen opposisjo- basert på nærskoleprinsippet. Men det kan også det er rart at de har praktisert de modellene over nen krever innsyn i. Forrige uke sendte SV-leder være et kjøttbein kastet i retning Frp. De fremmet lang tid, sa kunnskapsminister Guri Melby (V) til Audun Lysbakken skriftlig spørsmål til kunnskaps- et eget forslag om nasjonalt «fritt skolevalg» i vår, NTB. og integreringsminister Guri Melby for å få svar. men det fikk bare Frps stemmer. Turid Kristensen, som sitter i utdannings- og – Under høringen om nasjonal inntaksordning i – Hvorfor er denne saken viktig for forskningskomiteen for Høyre, sier oppdraget de vår mente KS at en slik endring ville kreve en lov- Arbeiderpartiet? har gitt er, å utarbeide en modell som gir et visst endring, noe som medfører stortingsbehandling. – Vi mener karakterbasert inntak, som regje- rom for lokal tilpasning. Jeg ble overrasket over at Kunnskapsdepartemen- ringen ønsker, verken kommer de fleste elevene, – Fylkeskommunene skal få mulighet til å dele tet nå har kommet fram til en helt annen konklu- distriktene eller næringslivet til gode. Men det inn fylkene i inntaksområder dersom de har behov sjon, sier Lysbakken. handler ikke minst om at regjeringen fratar fyl- for det, sier Kristensen til Utdanningsnytt. kene selvråderett, og det like etter at de har gjen- – Vi lytter til elevene og vil gi dem størst mulig – Fratar fylkene selvråderett nomført en stor regionreform. valgfrihet. Det skal vi gjøre samtidig som vi sørger – Vi har ikke gitt opp. Det er et stort engasjement Ap, Sp og SV har lovet at de vil stanse innførin- for at vi fremdeles skal ha desentralisert skole- rundt denne saken. Etter runden vi hadde i fjor og gen av en nasjonal inntaksordning dersom de kom- struktur, sier hun.

4 | UTDANNING nr. 14/4. desember 2020 V

y Bakgrunn – Useriøst av regjeringen O Regjeringen har lovet i Granavolden-plattfor- men å «utrede ulike modeller for fritt skolevalg Kritikken hagler mot Både i Utdanningsforbundet og i som sikrer elevenes rett til å velge skole og regjeringen både fra Elevorganisasjonen reagerer de også som ivaretar hensynet til en desentralisert Utdanningsforbundet og på at Høyre og Venstre sier de lytter skolestruktur». til elevens ønsker. Elevorganisasjonen. – Det er ulikt syn på inntaksmodel- O Kunnskapsdepartementet varslet 22. november lene blant elever, men vi ser klart at de vil legge fram en modell til våren som vil – At regjeringen nå vil hastebe- ulempene med karakterbasert inntak innebære et «friere skolevalg». Det skal fortsatt handle en sak som er så komplisert, overalt. Ved å påtvinge alle fylker være mulig for fylkeskommunene å fastsette og som fikk tommelen ned av en samme modell tar man ikke hensyn egne inntaksområder, men ikke ha et nærskole- samlet sektor i februar, er helt use- til lokale behov, og man har heller prinsipp. Modellen vil tidligst gjelde for opptak riøst, sier Steffen Handal, leder i ikke lyttet til våre innspill, sier leder i høsten 2022. Utdanningsforbundet. Elevorganisasjonen, Kristin Schultz. – Vi lever i et langstrakt land Utdanningsforbundets leder O Samtidig har en rekke av fylkene nylig vedtatt der det er ulike forutsetninger for reagerer også på regjeringens eller jobber med å se på nye inntaksmodeller struktur og fagtilbud ved de vide- begrepsbruk. parallelt med regjeringens arbeid: regående skolene i ulike regioner. – Skolevalget blir ikke fritt for Nå har mange av de sammenslåtte elevene selv om regjeringen velger å OI Oslo, der byrådet er bekymret for segregerte fylkene valgt å forhandle seg fram til omtale det som fritt. Dette er poli- skoler, skal byrådet avgjøre ny modell til våren. De ordninger som er tilpasset nettopp tisk retorikk som regjeringen velger ønsker å finne alternativer til dagens karakterba- slike lokale forhold, og som delvis å bruke i stedet for å ta inn over seg serte skoleopptak. bygger på nærskoleprinsippet. At de innspillene som er kommet fra O Vestland har vedtatt et nærskoleprinsipp, slik regjeringen nå velger å overkjøre de en samlet utdanningssektor, sier at inntaket ikke baseres på karakterer alene slik politiske prosessene lokalt, er dypt Handal. det var før i de gamle fylkene Hordaland og Sogn problematisk, sier han. og Fjordane.

O Vestfold og Telemark har også innført et nærskoleprinsipp. Tidligere hadde Vestfold NHO står på sitt karakterbasert inntak, mens Telemark hadde en nærskolemodell. NHO mener fylkeskommunene må karakterbasert inntak som regje- få velge inntaksmodell som passer ringen da hadde lansert. Samtlige O Andre fylker som har vedtatt en form for deres region. vendte tommelen ned. nærskoleprinsipp, er Viken, Agder, Innlandet, At Høyre nå sier modellen som Nordland, Trøndelag, Vestland, samt Troms og – Fylker som Viken har utfordringer utarbeides skal ha et «visst rom for Finnmark. med store avstander, mens i Oslo lokale tilpasninger», beroliger ikke slår fritt skolevalg uheldig ut med NHO. O Nærskolemodellene er noe ulikt innrettet fra tanke på skjevutvikling av skoletil- – Modellen med «fritt skolevalg» fylke til fylke. Noen deler skolene inn i regioner budet basert på elevtilstrømming i alle fylker kan få konsekvenser for eller kommuner, andre baserer seg på postnum- og sterk ensretting av elevgrup- dimensjoneringen av utdannings- mer. Felles for alle er at elever har førsteretten til per. Vi står overfor en fremtid der tilbudet fordi det i større grad skal plassene på skolen(e) i sitt nærområde før elever kompetanse i seg selv og evne til tas hensyn til at søkerne skal kunne fra andre områder i fylket kan få plass. Kunnskapsminister samarbeid, nyskaping og omstilling velge skole, sier Mari Sundli Tveit. Guri Melby (V). O blir svært viktig. Da bør vi heller – Da må elevene ha flere skoler ARKIVFOTO JOAKIM S. ENGER Fylkene Rogaland og Møre og Romsdal fortset- ter med sin ordning med såkalt fritt skolevalg tilstrebe størst mulig tilgjengelighet å velge mellom. For å oppnå dette basert på karakterer. til ulike utdanningsløp og mang- kan utdanningstilbud bli flyttet til fold i elevgrupper, sier Mari Sundli andre skoler. Konsekvensen er at Kilder: Kunnskapsdepartementet, Vilbli.no, NRK Tveit, direktør for politikk i NHO, til mange elever kan få lengre reisevei, Utdanningsnytt. og dermed heller velge andre tilbud. I februar i år var NHO og ni andre For næringslivet kan det bety at arbeidsgiver- og arbeidstakeror- tilbud flyttes vekk fra der de holder ganisasjoner invitert til høring på til, og at de ikke får kompetansen de Stortinget om de to modellene for trenger.

5 | UTDANNING nr. 14/4. desember 2020 Aktuelt

Politiattest Stortinget vil skjerpe inn reglene

Barneomsorgsattesten viser ikke om en person er dømt for kroppsskade mot et barn, med mindre den er betegnet som grov. Nå vil et samlet storting ha strengere regler.

TEKST Nora Pedersen Fosdahl

– Foreldrene skal føle seg trygge på at barna deres har det fint i barnehagen og på skolen, sier stortingsrepresentant Mona Fagerås, tals- person for utdanningspolitikken i Sosialistisk Venstreparti. Hun var saksordfører for utdannings- og forsk- ningskomiteens innstilling til forslaget om regel- endringer i politiattest for ansettelser i skoler og barnehager. Stortinget vedtok forslaget enstem- mig 12. november. – Mange har påpekt at Komiteen ber regjeringen endre reglene slik attesten ikke har nok at attesten «gir et fullstendig bilde av søkeren opplysninger, sier Mona og viser alle relevante lovbrudd i de tilfeller som Fagerås (SV). MARIANNE RUUD gjelder ansettelsesforhold i skole, barnehage eller ARKIVFOTO

andre steder der kontakt med barn utgjør en viktig del av stillingen». Alle som skal jobbe med – Det er mange som har påpekt at attesten ikke barn i skoler og barne- er god nok og at den ikke har med tilstrekkelig hager, må kunne vise fram med opplysninger, sier Fagerås. en fyldigere politiattest enn det som kreves i dag, vedtok Stortinget Fremskrittsparti-forslag 12. november. Nå skal Forslaget kom opprinnelig fra Frps stortingsre- regjeringen utarbeide presentanter Hanne Dyveke Søttar, Kari Kjønaas strengere regler. Kjos, Silje Hjemdal og Roy Steffensen. ILLUSTRASJONSFOTO KARI OLIV VEDVIK I februar i år skrev Utdanningsnytt at Roy Steffensen, leder av utdannings- og forsknings- komiteen, ba om en avklaring fra daværende kunn- beskyttelse mot overgrep eller alvorlig, skadelig barnehager og skoler i Norge skal ha en trygg og skapsminister Trine Skei Grande (V) om hun ville innflytelse. Den skal også gi tillit til at mindreårige god hverdag, og at foreldrene skal være trygge på stramme inn reglene og sørge for at politiattesten tas hånd om av trygge personer. at barna tas i hånd om av ansatte. gir et mer fullstendig bilde av en søker. Samtidig åpner dagens regler for at deler av – Jeg håper regjeringen kjapt kommer tilbake til I 2015 strammet Høyre-Frp-regjeringen inn rullebladet ikke vises. En person som har et volds- oss, så vi får tettet hullene, sier Mona Fagerås. reglene og sørget for at alle som skal jobbe i bar- tilfelle med en mindreårig, får det ikke oppført på nehage, må kunne legge frem en politiattest fra attesten hvis ikke volden anses som «grov». dag én. Barnehagene må også vurdere om anmerk- Foreldreutvalget for barnehager (FUB) har Rettelse ninger i attesten gjør søkere uegnet. også tatt opp denne problemstillingen. I et brev til Kunnskapsdepartementet fra juni 2019 uttrykker I Utdanning nr. 12/2020, side 32-34, er det Skjuler deler av rullebladet FUB bekymring rundt disse utfordringene knyttet fullstendige navnet på barnehagen som omtales Barneomsorgsattest er en politiattest for perso- til politiattestene for barnehageansatte. Læringsverkstedet Mattisgården naturbarne- ner som skal ha omsorg for eller oppgaver knyttet I innstillingen til Stortinget gjorde utdannings- hage, og Hilde Mariann Avdal har stilling som til mindreårige. Formålet med attesten er å gi barn og forskningskomiteen det klart at alle barn i assistent.

6 | UTDANNING nr. 14/4. desember 2020 ANNONSE

Mac Designet for å vare. For skolen og eleven - og årene etter.

Når skolen skal investere i digitale verktøy bør dere velge teknologien som støtter elevers læring og utvikling. Den som alltid fungerer - også rett ut av boksen. Teknologien som er designet med eleven og læreren i tankene, med minimalt behov for vedlikehold og et spekter av funksjonalitet som gjør at den kan tilpasses alle og enhver. Det gjør Mac. Eplehusets pedagogiske rådgivere gir skoler som vurderer å oppgradere eller gå til innkjøp av nytt utstyr et innblikk i noen av de viktigste investeringsfordelene med Mac. I klasserommet og for fremtiden.

En god start på arbeidslivet starter i skolen 0WYHRZPZIL[`YKL[H[]P[PSI`YYL[\YVYKUPUNLYMVYPUUSL]LYPUNH]IY\R[L I skolen som i arbeidslivet er det viktig å kunne velge det verktøyet som (WWSLWYVK\R[LYKLYT`LH]KL[PUUSL]LY[L\[Z[`YISPY]PKLYLZVSN[[PSU`L NQ¥YLUTLZ[WYVK\R[P]LɈLR[P]VNRVTMVY[HILSTLKrIY\RLSLNNLY LPLYLVNWrKLUTr[LUMrYMVYSLUNL[SL]L[PK-VYWYVK\R[LYO]VYKL[[LPRRL 4HYP[9HZT\ZZLUMHNHUZ]HYSPNMVY\[KHUUPUNP,WSLO\ZL[[PS0V]LY LYT\SPN[PSI`Y]PRVZ[UHKZMYPYLZPYR\SLYPUNZSPRH[]PRHUNQLU]PUUL]LYKPM\SSL rYOHY,WSLO\ZL[SL]LY[4HJ[PSLSL]LYP]PKLYLNrLUKLZRVSLY]PH,SL]7* TH[LYPHSLYVN\UUNrr\[]PUULTLY4HJNPYILZWHYLSZLY VYKUPUNLU 3HUNSL]L[PKVNMVY[ZH[[O¥`]LYKPL[[LYÅLYLrYZIY\RLYUVLZVT 2Q¥WH]4HJISHU[LSL]LYPKL]PKLYLNrLUKLZRVSLULLYZ[PNLUKLVNTLY RQLUUL[LNULY(WWSLWYVK\R[LULTLULY4HYP[ LUUOHS]WHY[LUH]LSL]LUL]LSNLY4HJ,SL]LYZVTRQ¥WLY4HJOHYNQLYUL HSSLYLKLLU(WWSLLUOL[+LLYVWW[H[[H]rR\UULQVIILTVIPS[VNOH :HTTLUSPNUL[TLKHUKYLWYVK\R[LYOHY(WWSLWYVK\R[LYZQLSKLU[ILOV] KVR\TLU[LY[PSNQLUNLSPNL+LUULTr[LUrQVIILWrYLÅLR[LYLYNVK[KL[ MVYZLY]PJL+L[[LNQ¥YH[LSL]LYVNS¤YLYLOHYL[WYVK\R[ZVTM\UNLYLY HYILPKZSP]L[ZVTLSL]LULL[[LYO]LY[ZRHS\[P VNLYMVY\[ZPNIHY[UVLZVTPNQLUYLK\ZLYLYOLU]LUKLSZLYPUU[PS0; H]KLSPUNLUVNZRVSLUZYLZZ\YZLY 7rSPRSPUQLTLKH[LSL]LYMrY]LSNLTHZRPULYKL[[LVNZrLUZ[PNLUKL [YLUKISHU[ILKYPM[LYPM¥SNL0UNLY3PZL7L[LYZLUWLKHNVNPZR]LPSLKLYP =PZLYVNZrH[LSL]LULZVTRQ¥WLY4HJM¥YZ[LrYL[Wr]PKLYLNrLUKL ,WSLO\ZL[ ZRVSLIY\RLYKLUNQLYUL]PKLYLPO¥`LYL\[KHUUPUNVN+L[[LLYTLK WrrMrMVR\ZL[V]LYWrTPSQ¥L[VNILNYLUZLKL[Z[HKPN]VRZLUKL Mac gir variasjon i undervisningen MVYIY\RLYZHTM\UUL[ 5rYKLWLKHNVNPZRLYrKNP]LYULOQLSWLYZRVSLYrÄUULMYLT[PSKLYL[[L ]LYR[¥`LULZrLYKLVWW[H[[H]H[S¤YLYULZRHSMrHYILPKZ]LYR[¥`ZVT Personvern – En grunnleggende menneskerett NQ¥YHYILPKZKHNLUTLYLɈLR[P]WYVK\R[P]VNNPYT\SPNOL[LYMVYr]HYPLYL :PKLU]PLYPUULWr]LYKPLY[YLRRLY0UNLY3PZLMYLTWLYZVU]LYU/\UTLULY \UKLY]PZUPUNLUWr\SPRLTr[LY6NKL[LYUL[[VWWKL[LU4HJNQ¥YTLULY IL]PZZ[OL[LUY\UK[LSL]LYVNS¤YLYLZKH[HVNWLYZVU]LYUPZRVSLYVN 4HY[L5¤ZZZVTLYWLKHNVNPZRYrKNP]LYP,WSLO\ZL[ RVTT\ULYOHY¥R[IL[YHR[LSPNKL[ZPZ[LrYL[VNH[OLYSLKLY(WWSLHU

+L[LYH]NQ¥YLUKLH[ZRVSLU]LSNLYHYILPKZ]LYR[¥`ZVTNPYLURLS[PSNHUN 7LYZVU]LYUL[LYPU[LNYLY[OLSL]LPLUMYH4HJLUISPYrWUL[[PSO]LYLULZ[L [PSHSSLS¤YPUNZVWWSL]LYWSHULYVNZHTHYILPKZKVR\TLU[LY4HJM\UNLYLY NHUNLUHWWISPYIY\R[/]VYLSL]LULLSSLYS¤YLYULIL]LNLYZLNTLK4HJ Z¥TS¥Z[TLKHUKYL(WWSLWYVK\R[LYUVLZVTNQ¥YH[HSSLOHY[PSNHUN[PS O]PSRLUL[[Z[LKLYKLILZ¥RLYVNO]PSRLHWWLYZVTIY\RLZISPYPRRLSHNYL[ KVR\TLU[LULKL[YLUNLY\HUZL[[O]PSRLULUOL[KLQVIILYMYH+L[NQ¥Y UVLHUUL[Z[LKLUUWrZPULNLU4HJ HYILPKZO]LYKHNLULURSLYLVNTLYLɈLR[P]VN]PYRLSPNYLZZ\YZILZWHYLUKL (RR\YH[WrWLYZVU]LYUTLULYQLNH[(WWSLLY\UPRL(WWSLZ 0[PSSLNNLY4HJRVTWH[PILSTLKIY\RH]4PJYVZVM[+L[NQ¥YH[ MVYYL[UPUNZPKtLYrZLSNLWYVK\R[LYPRRLZLSNLLSSLYSHNYLPUMVYTHZQVU ZRVSLULURLS[RHUIY\RL>VYK,_JLSLSSLY;LHTZKLYKL[LYILOV]MVYKL[ VTIY\RLYUL(SSLWYVK\R[LULPURS\KLY[(WWSL:JOVVS4HUHNLYVN HKTPUPZ[YLY[L(WWSL0+LYOHYPUULI`NKLM\URZQVULYVNRVU[YVSSLYMVY Miljøet - Et samfunnsansvar WLYZVU]LYU-VYVZZP,WSLO\ZL[LYKL[]PR[PNrZ[¥[[LZRVSLYRVTT\ULYVN 0(WWSLZ]LYKPRQLKLZRPZZLYLYKLWYVK\R[L[ZSP]ZZ`RS\ZMYH]HSNH] M`SRLYPKL[[L]PR[PNLHYILPKL[ YLZPYR\SLYIHY[TH[LYPHSL]PHO]VYKHUKL[WYVK\ZLYLZVN[HZPIY\RH] R\UKL[PSWYVK\R[L[ISPYYLZPYR\SLY[VNIY\R[PU`L(WWSLWYVK\R[LYRHU Tenk helhetlig og langsiktig 9HZT\ZZLUPUMVYTLYLVT0[PSSLNNKYPM[LZ(WWSLZKH[HZLU[YLI\[PRRLYVN :HT[PKPNZVTIY\RLUH]KHNLUZ[LRUVSVNPOHYLUKYL[ZLNIL[YHR[LSPN RVU[VYLYTLK MVYU`IHYLULYNP KLZPZ[LrYLULOHYVNZr]rYLMVY]LU[UPUNLYVN]rY[ILOV]TLK[HURLWr R]HSP[L[PWYVK\R[L[LUKYL[ZLN4LKKL[[LZVTIHR[LWWLSLNNLY4HY[L 5`L4HJ)VVR(PYLYMVYLRZLTWLSWYVK\ZLY[H] WYVZLU[ 0UNLY3PZLVN4HYP[MYHTLUZPZ[LVWWMVYKYPUN YLZPYR\SLY[HS\TPUP\T7rNY\UUH]KL[[LOHS]LY[LKLWYVK\R[L[Z RHYIVUH][Y`RRZHTTLUSPNUL[TLK4HJ)VVR(PY4LK[HURLWr :VTILZS\[UPUNZ[HRLYMVY]HSNH][LRUVSVNPVWWMVYKYLY]PZRVSLU[PS HU[HSSTHZRPULYZVTWYVK\ZLYLZLYKL[[LH]LU]LZLU[SPNIL[`KUPUNMVY r[LURLOLSOL[SPNVNSHUNZPR[PNPKLUULWYVZLZZLU+HNLUZPU]LZ[LYPUN TPSQ¥L[ RHUOHZ[VYWr]PYRUPUNWrMYLT[PKLUTLUZHTTLUTLKKLYLRHU ]P[PSYL[[LSLNNLMVYH[HSSLIHYUVNLSL]LY\[]PRSLYRVTWL[HUZLUMVY 7rZHTTLTr[LZVT(WWSLOHYVNZr,WSLO\ZL[TPSQ¥ZVTMVR\ZVTYrKL MYLT[PKLUZZHTM\UUZVNHYILPKZSP]TLK[LRUVSVNPZVTP]HYL[HYTPSQ¥VN KLYTPSQ¥L[LYL[[H]KLÄYL]LYKPLULPRVUZLYUL[ WLYZVU]LYU

7 | UTDANNING nr. 14/4. desember 2020 Hovedsaken BARNEHAGEMILJØ

Mobbeofre tror det er deres feil

Barn som utestenges fra leken i barnehagen, forteller at de har det vondt og tror de er skyld i det selv. De skulle ønske at voksne hjalp dem. Fra nyttår får barnehagene ny mobbelov.

TEKST Kari Oliv Vedvik | [email protected] ILLUSTRASJON Kristin Slotterøy

– Det er bra at alle barn får en lovbestem- voksne så hva som skjedde og hjalp dem. melse som sikrer dem et trygt miljø i barne- Én av dem hun har snakket med, er Kasper hagen. Den nye loven løfter frem barnet, og (5), som beskriver hvordan han tar på seg en det er viktig at barnehagene blir bevisst på selvsikker mine, selv om han føler seg såret: hvordan de jobber, sier forsker Kari Nergaard. «Du blir sint … og irritert og sånn … og føler deg Hun er førsteamanuensis ved høyskolen så utestengt i hjertet og blir sliten … men du må Dronning Mauds Minne og har jobbet med likevel være glad utenpå … når du fremdeles mobbing i barnehagen siden 2004. Ifølge er lei deg …» regjeringen.no viser nasjonal og internasjo- Alle sitatene til illustrasjonene er hentet fra nal forskning at mellom åtte og tolv prosent av barnesamtalene gjort med forskeren. barnehagebarna jevnlig opplever utestenging – Jeg ble veldig grepet av hvor kroppslig fra lek eller former for krenkelser. vondt de viste at dette var. De sa selv at de I sitt doktorgradprosjekt har Nergaard snak- trodde de ikke var gode nok eller ikke pas- ket med 24 barnehagebarn som opplever å set inn. De ønsket at noen voksne hadde tatt bli utestengt fra den frie leken i barnehagen. ansvar og grepet inn, forteller Nergaard. De forteller at de har det vondt, og de tror de Hun er førsteamanuensis ved Dronning er skyld i det selv. De sier de skulle ønske at Mauds Minnes Høyskole i Trondheim, som

8 | UTDANNING nr. 14/4. desember 2020 Steward (5)

9 | UTDANNING nr. 14/4. desember 2020 HovedsakenHovedsaken BARNEHAGEMILJØBARNEHAGEMILJØ

Henriette ((6)6) beskriver forskforskjellenejellene mellom dde indre følelsene oogg det yytretre uttruttrykketykket nnårår huhunn blir aavvistvvist av ddee anandredre jentene:jentene:

Mobbing i barnehagen

• 2002: Kampanje mot mobbing i barne- hagen av barne- og familieminister Laila Dåvøy og barneombud Trond Waage.

• 2012: Forskere ved Norges teknisk- naturvitenskapelige universitet observerte og intervjuet 170 barn i 17 barnehager i Sør-Trøndelag. 12 prosent av barna oppga at de ofte ble plaget av andre barn i barnehagen.

• 2012: Etter en undersøkelse i regi av Senter for praksisrettet utdannings- forskning og Høgskolen i Hedmark ved Thomas Nordahl i 70 barnehager, konkluderer Nordahl med at barn i barnehage opplever mobbing og krenkelser.

• 2015: Prosjektarbeidet «Helee barnet, barnet hele løpet; Mobbing i barnehagen» konkluderer med at ekskludering og utenforskap foregår i barnehagene. I alle barnehagene forskerne besøkte, observerte de ett til to barn som var ekskludert fra lek med de andre barna.

• 1.1.2021: Ny lov trer i kraft for å hindre forskjeller i hvordan barnehagepersona- let håndterer mobbing blant de yngste. Marita (5)

10 | UTDANNING nr. 14/4. desember 2020 Ny mobbelov i barne- hage fra januar 2021

• Endringene i barnehageloven krever at barnehagepersonalet jobber systematisk for å forebygge utestengning og mobbing, og at de skaper et godt miljø der barna trives og er sosialt inkludert.

• Lovendringen innebærer nulltoleranse mot mobbing, vold, erting og plaging, og gjentatt utestenging.

• Lovendringen innebærer en aktivitetsplikt. Personalet skal følge med på hvordan barna har det og undersøke og sette inn tiltak ved mistanke om at ett eller flere barn ikke har det bra.

• Når foreldre sier ifra, plikter barnehagepersonalet å undersøke saken, selv om de er av en annen oppfatning.

Olav (4) • Det skal lages en skriftlig plan for hvordan barnehagen skal følge opp barnet og gruppen.

• Det innføres også en skjerpet aktivitetsplikt ved mistanke om at personalet krenker barn.

• Alle som arbeider i barnehagen, får plikt til å melde fra til barnehagens styrer utdanner barnehagelærere. barnehaageelærere HunHun harhar i sisinene med fufunnenennene idi denneennes studien.tudien HunHun har bbrukt dersom de får mistanke om, eller feltstudier observeobservert i tre barnehager i Trond- en dialogisk samtaleform utviklet av Kari T. kjennskap til, at et barn ikke har det heim. Hun har setsett på hvordan utestengning Gamst. Samtaleformen benyttes også av bar- trygt og godt i barnehagen. skjer. Barna som blble intervjuet, var barn som nevernet og i avhør av barn. gikk en del alene. • Styrer er ansvarlig for at barnehagen – Som observatørobservatø kunne jeg se at det var Utestenging skjer håndterer og følger opp meldingene babbarnrn som somlet medm å kle på seg når de Forskeren peker på at leken er så viktig for på en ansvarlig måte. skskullekulu le ut. Utenfor ventetv to og en halv time barns utvikling og læring. • Kommunen er barnehagemyndighet medd frilek. Der ble dde gående alene. De gjorde – Barnehagene må jobbe forebyggende mot og skal påse at barnehagene følger kanskjekanskkje forsøk på egene hånd, for å få delta i utestengning. Man må snakke med ungene i lovendringen gjennom godkjenning, lekenelekenene de andreandre lekte,lelekkt forteller forskeren. barnehagen sånn at de forstår hvordan det er veiledning og tilsyn. I frfrilektidenileektiden var færrefæ ansatte til stede ute, å bli utestengt. De fleste utestengningene skjer enne inne.innne. Møter og planleggingstidpl var ofte lagt under frilek, så barnehagene må se på hvor- • For å styrke kommunen som uavhengig tilt dissedissse tidspunktidspunktene.ten dan de organiserer dagen slik at nok kompe- barnehagemyndighet lovfestes det at personer eller kommunale – JJegeeg snakket bare med barna og observerte tente ansatte er sammen med barna da, sier enheter som har direkte ansvar for i tillegg.tilleegg. Men det jegjeg så, var at noen barn ble Nergaard. kommunale barnehager, som hovedregel gåendegåennde alene. Noen gganger kan et barn velge Hun advarer mot å tenke at dette bare er ikke kan utføre oppgaver som å væværeære alene, men stortst sett er det motsatte lek, og at det sikkert går bra. barnehagemyndighet. tilfelle,tilfefelle, sier NergaaNergaard.rd. – En må anerkjenne barns opplevelser og HunHHun tok doktorgrdoktorgradenad og disputerte i april forstå at barns sosiale liv er viktig. Ved å jobbe Kilde: Regjeringen.no

11 | UTDANNING nr. 14/4. desember 2020 HovedsakenHovedsaken BARNEHAGEMILJØBARNEHAGEMILJØØ

Steinar (6) beskriver hvordan følelsene setter seg i kroppen når han blir avvist av de andre guttene:

helhetlig med utestengning forebygger en også en eneste venn mens barnet gikk i barneha- annen mobbing. gen. Det vil jo være forferdelig. Derfor er dette Ved å støtte opp om barns empati jobber en feltet så viktig, sier hun. også forebyggende. Når et barn blir utestengt, trenger det trøst – Vi kan ikke gå rundt grøten og late som og hjelp til å takle situasjonen. dette ikke skjer. Det gjør det, og det er barne- – Barnet trenger en helt annen trøst enn hagelærernes ansvar å bruke de rette meto- når det har fått et skrubbsår på kneet. Bar- dene for å forebygge at sosial utestengning nehagelærerne må være tett på leken. Sosial skjer, sier Nergaard som selv er utdannet bar- utestengning kan være nesten usynlig. Barn nehagelærer. har ofte forklaringer på hvorfor de skal være bare to som leker, for eksempel. Men da må – Vær tett på leken en snakke med barna og få dem til å forstå Som forsker har Nergaard jobbet innen dette at de har et ansvar for å inkludere alle, sier feltet siden 2004. Nergaard. – Det begynte med prosjektet «Trygge barn – Har du sett på hvordan barnehagene bør orga- i trygge barnehager». Når vi vet hvor viktig nisere seg for å få til dette? det er å ha en trygg barndom, er det å kunne – Ikke i denne studien, men jeg oppfordrer tilby trygge og gode barnehager avgjørende for til å legge møter utenfor frilektiden, selv om barn. Tenk om det er barn som ikke har hatt det er knapt med tid og ressurser.

12 | UTDANNING nr. 14/4. desember 2020 Relasjoner i farger

De ansatte i barnehagen kart- Bekkelaget barnehage utarbeidet en handlings- plan etter at den nye Rammeplanen for barneha- legger selv sine relasjoner til ger kom ut i 2017. Stange kommune skal utarbeide barna de jobber med to ganger en felles handlingsplan ut fra den nye mobbelo- ven. Planen skal ferdigstilles til våren. i halvåret. – For å få til et godt miljø for alle er foreldrene viktige. Vi informerer om at vi plikter å gripe inn Mai-Ly Reinemo er ansatt ved Bekkelaget barne- når det er nødvendig, men at vi også trenger at hage, i Stange kommune i Innlandet. Hun sier de foreldrene sier ifra hvis de hører eller ser noe, sier jobber bevisst på mange plan for å sikre barna et styreren. godt og trygt miljø. Hun er styrer for en barnehage med 32 barn og Møter utenom åpningstid ti ansatte; en storbarnsavdeling med 20 barn og en Barnehagen har også egne barnesamtaler for å «To ganger i hhalv-alv- småbarnsavdeling med 12. Blant mange tiltak de høre hvordan barna har det. Der blir barna blant gjør for å sikre gode relasjoner mellom de voksne annet spurt om de har en venn, og om å fortelle åtktlåret kartlegger vi id de og barna, er ett tiltak at de voksne kartlegger sine hvordan de har det i barnehagen. relasjoner til barna de jobber med. – Det at vi i denne pandemitiden har delt inn voksnes følelser og – To ganger i halvåret kartlegger vi de voksnes i mindre faste grupper, er også gull for barna og følelser og holdninger ovenfor barna i farger. Et personalet. Vi endrer grupper innimellom, hvis vi holdninger ovenfor hjertebarn er et barn du har et veldig nært forhold ser at det er hensiktsmessig. barna. Vi rangerer til, og det får da fargen rød. Grønn får barn du har Mai-Ly Reinemo er glad for en egen mobbelov et profesjonelt godt forhold til, blått til barna du for barnehager. barna med farger.» som voksen sjelden tar kontakt med eller som – Dette er et veldig viktig tema. Fordi om vi har sjelden tar kontakt med deg. Og svart til de barna jobbet godt og systematisk i mange år, er det viktig May-Ly Reinemo, den voksne sliter med å få en relasjon til, forklarer at alle barn i alle barnehager nå får en egen lov styrer ved Bekkelaget Reinemo. med et krav om aktivitetsplikt, sier hun. barnehage i Stange Barnehagen har lagt alle avdelings- og perso- Fargekode på barna nalmøter utenom barnehagens åpningstid for at Etter at hver og en har satt farge på barna i gruppa de skal være så mange voksne som mulig sammen de jobber med, viser en frem resultatene. med barna. – Hvis mange har satt blått og svart på ett barn, må – I romjula stenger vi barnehagen, og de ansatte vi jobbe med det. Ved å være bevisst og jobbe mål- avspaserer, sier Reinemo. rettet kan en endre mønstrene som gjør at en sliter Hun setter også inn vikar fra første dag, hvis med relasjoner til enkelte barn. Det er vi voksne noen er syke. som har ansvaret for å lage gode relasjoner, fortel- – Vi skal ikke spare penger på vikarer. Skal en ler Reinemo. drive en god barnehage for alle, er nok voksne på Reinemo begynte å jobbe i barnehage for 17 år jobb, viktig. Jeg er også fornøyd med at vi har god siden, da som fagarbeider. Hun har siden utdan- pedagogtetthet her. Målet vårt er trygge barn som net seg til barnehagelærer og har vært styrer de har det godt, sier Reinemo. siste to årene. – Mye har skjedd siden jeg begynte å jobbe i barnehage. De siste tre årene har vi jobbet mye mer systematisk med vennskap, relasjoner og det å forebygge mobbing og kren- kelser, sier Reinemo.

13 | UTDANNING nr. 14/4. desember 2020 Hovedsaken BARNEHAGEMILJØ

– Nok kompetanse og tid

For å lykkes med å Hun har vært barnehagelærer siden 1996, men det siste året har hun vært frikjøpt som tillitsvalgt. forebygge mobbing er – Mobbebegrepet var noe vi først begynte å nok kompetente ansatte snakke om for cirka ti år siden. Vi var jo opptatt av at barn skulle være greie med hverandre før den tid i barnehagen og tid til også. Skal en få gjort en forskjell må en jobbe syste- jobben, det viktigste, matisk og bevisst, sier Klevrud. I Rogne barnehage i Øystre Slidre kommune i mener barnehagelærer Innlandet, der Klevrud jobber, har de en ordning at Tone Klevrud. når det er frilek ute, har noen av personalet på seg tellevester. – De med tellevest har ansvaret for å følge med på «Det«Det alleraller alle barna og om det er noen som blir gående alene, viktigste vi gjør, eller som ikke kommer inn i leken. Et barn som setter seg alene i sandkassen gjør det kanskje fordi er å være aktivt barnet har erfart at han eller hun ikke selv klarer å til stede, for finne noen å leke med, forklarer Klevrud. Da er det opp til de med tellevest å finne ut hvorfor å oppdage barnet er alene og kanskje gjøre de andre voksne oppmerksomme på at her er et barn som trenger og handle.» litt støtte. – Det aller viktigste vi gjør, er å være aktivt til Tone Klevrud, stede, for å oppdage og handle. Jeg er kritisk til at barnehagelærer det legges så mye vekt på temaer og prosjekter. Det må ligge en bevisst jobbing med sosial kompetanse i alt vi gjør. Dette må ha førsteprioritet. Barn skal likevel takle ikke alltid å få være med i en lek, men det skal gjøres på en ok måte. – Det gjelder å gjøre det på en fin måte. Er noen barn i gang med en lek, er det lov å si nei. Det gjelder å finne balansen mellom hva barn må lære seg å tåle og hva de ikke skal lære seg å tåle. – Er det et barn som trenger støtte, må en finne ut hva dette barnet trenger og sette inn tiltak. Vi skal likevel også jobbe med fellesskapet og gruppen som helhet, ikke bare enkeltbarn, sier Klevrud. Hun er glad for at barnehagene får en mobbelov med aktivitetsplikt. – Det er noe vi gjør allerede i dag. Vi jobber fore- byggende, og blir et barn mobbet, setter vi i gang tiltak. Men forskning viser at det er ulikt hvor bevisst barnehagene jobber med dette. Det må ikke bare bli fine ord, barnehagene må også tilføres ressurser som setter oss i stand til å forebygge, oppdage og handle. «Mobbing«Mobbing settesetterr Det er bra at dette nå løftes frem og tydeliggjøres i så lange spor. Skal et lovs form. For å lykkes enda bedre er det viktig at barnehageeiere og systemet sørger for at vi har nok barn ha en god barn- kompetente folk i barnehagene, og nok tid, sier Klevrud. dom og oppvekst, Barnehager skal oppfylle mange punkter, skal de er det å hindre følge rammeplanen. – Trygghet og trivsel er avgjørende for et godt mobbing læringsmiljø. Alle som jobber i barnehage må tenke at det kan finnes mobbing også her. Ved å jobbe sys- avgjørende.» tematisk og forebyggende hele tiden, med ansatte som har et bevisst forhold til dette, vil en oppnå mye, Morten Haaland, sier Tone Klevrud. pedagogisk leder

14 | UTDANNING nr. 14/4. desember 2020 Marit (5)(55)

– Må tørre å tenke at mobbing skjer

– Du mmåå tøtørreørre å tetenkeenke at ddetete kkanann hjelpehjelpe barna.baarnarn . SSkalkalkak en lykkes,lykkek s, må kunnskapsnivået At det kommerk en egen mobbelov for barnehagene, om temaettemaet høhøynesynenesh hosos dem som jobber med barnbarn. synes HaalandH eerrv viktig.iktig være barn i din barnehage som Det kan være at en bistår de som fikk stygge ord – Mobbing forekommer fremdeles, selv om vi ikke har det greit i barnehagen. mot seg og hjelper dem til å uttrykke at dette ikke har jobbet aktivt i mange år. Jeg tror forskjellene er greit. Når en jobber systematisk ser en også at mellom barnehager rundt omkring er enorme, når For å kunne oppdage mobbing er barna blir flinkere til å ivareta hverandre, forteller det gjelder hvor mye de jobber med dette. Aktivi- en nødt til å erkjenne at mobbing Haaland. tetsplikt er også bra. Opplever et barn at det blir Fjell kommune hadde også et eget rettledningsteam krenket, skal det utløse en aktivitetsplikt. skjer, sier Morten Haaland. for skole og barnehage. Det eksisterer fortsatt og Haaland skulle ha ønsket at det kom litt tydeli- kommer for eksempel for å observere, bistå og vei- gere føringer fra sentralt hold til hva det innebærer Han er pedagogisk leder i Bjorøy barnehage, som leder. Teamet jobber også forebyggende. å iverksette aktivitetsplikten. ligger i Øygarden kommune i Vestland. Der har – I første omgang har de enkelte avdelingene – Nå blir det stor frihet til å løse dette selv i den de jobbet systematisk med å forebygge mobbing i ansvaret. Vi har sterkt søkelys på voksenrollen. Det enkelte barnehage. Vi har jobbet aktivt med dette mange år. er vi som har ansvaret, ikke barnet. Vi skal være i mange år og har et profesjonelt nettverk her i vår – Siden jeg begynte som barnehagelærer i 1999, sensitive, se og observere. Blir et barn holdt utenfor kommune, men det tror jeg ikke alle har, sier Haa- har det skjedd mye. I begynnelsen var ikke mob- leken, skal vi hjelpe dem i gang, sier Haaland. land. bing i barnehage noe vi var bevisste på. Først i I Bjorøy barnehage har fire ansatte og styreren 2007 begynte vi aktivt med å sette emosjonelle og ansvaret for at det utarbeides handlingsplaner. Ett Forebygging hindrer frafall sosiale ferdigheter i fokus i opplegget til «De urolige av områdene i dagens handlingsplan er forebyg- Å forhindre mobbing i barnehage mener Haaland årene». Hele kommunen satte satsingen på kartet. gende relasjonsbygging. Dette området inneholder er så viktig at det burde ha vært jobbet enda mer Det ga oss et stort løft, forteller Haaland. fem måter for hvordan de jobber godt med barna med. og tre for hvordan de jobber opp mot foreldrene. – Mobbing setter så lange spor. Skal et barn ha en I alle ledd – Vi gjennomfører også barnesamtaler. I dem god barndom og oppvekst, er det å hindre mobbing Før kommunesammenslåingen jobbet Haaland i spør vi blant annet om noen er vanskelig å leke avgjørende. Har en det ikke bra, er det vanskelig å Fjell kommune. Der utviklet de en egen modell i med, og om de ser at noen blir gående alene. De lære. Jeg tror at den jobben vi gjør kan være med å 2014; Trygg i Fjell. får også fortelle hvordan de selv har det. Da får vi hindre frafall i videregående opplæring, sier bar- – En må kunne, ville og våge å stoppe mobbing. opplysninger vi kan jobbe videre med. Målet vår er nehagelærer Morten Haaland. For å få til det, må en trene de voksne til å se og et miljø som fremmer helse, lek og trivsel.

15 | UTDANNING nr. 14/4. desember 2020 Kort og godt

«Og se, stjernen som de hadde sett gå opp, gikk foran dem inntil den ble stående over stedet der barnet var. Da de så stjernen, ble de fylt av jublende glede.» Evangeliet etter Matteus, fra kap. 2, 9-10

Statistikk Yrkesfag Norge brukte 213 milliarder kroner Behov for flere med yrkesfag på utdanning i 2018 Norge vil ha for få med yrkesfaglig bakgrunn fra videregående i årene som kommer. Utgiftene til utdanning i 2018, 213 milliarder kroner, er 7,3 prosent av bruttonasjonalproduktet Sysselsettingen vil gå ned i industri, petrole- for Fastlands-Norge, samme andel som i 2017. umsrelatert virksomhet og varehandel, men den ventes å øke i offentlig virksomhet og privat Dermed kostet utdanning drøye 40.000 kroner tjenesteyting ellers de neste 20 årene. Det kom- per innbygger i 2018, viser tall fra Statistisk sen- mer fram i rapporten «Framskrivinger av arbeids- tralbyrå. Rundt 90 prosent av pengene kom fra styrken og etterspørselen etter arbeidskraft på stats- og kommunalforvaltningen. 40 prosent ble nasjonalt nivå for ulike utdanningsgrupper fram brukt på obligatorisk grunnskole, 24 prosent på mot 2040» fra Statistisk sentralbyrå. høyere utdanning og 18 prosent på videregående – Settes det ikke i gang tiltak, vil denne mange- opplæring. De siste 18 prosentene gikk til vok- len med stor sannsynlighet forsterke seg fram- senopplæring og annen uformell utdanning som over, sier seniorforsker Nils Martin Stølen, som språk- og musikkskole. har vært med på å skrive rapporten. I gjennomsnitt ble det brukt 188.000 kroner på Ifølge den vil flere ha høyere utdanning i årene hver videregående elev, 181.000 kroner på hver framover. I og med pensjonering blir personer med student i høyere utdanning og 133.000 kroner på utdanning fra grunnskole eller videregående byt- hver grunnskoleelev. © NTB Utdanning kostet 133.000 kroner per tet ut med dem med høyere utdanning. © NTB grunnskoleelev i 2018, viser tall fra Statistisk sen- tralbyrå. Bildet er fra en ungdomsskole.

ILL.FOTO BO MATHISEN Kryssordløsning

Pandemien Lærerstudenter må ha digital praksis

Ved Sandgotna ungdomsskole i Bergen deltar praksisstudentene i den digitale undervisningen.

TEKST Nora Pedersen Fosdahl

Skolen er blant dem der studentene har fått delta i digital undervisning. Sandgotna-studentene fikk to uker vanlig praksis før de skulle undervise digi- talt. De brukte samme plattformer som elevene og hadde ansvar for oppfølgningen. – Det er blitt en del av læreryrket, og studen- tene i praksis burde være i stand til å undervise digitalt, sier rektor ved skolen, Stein Larsen. – Det var en brå overgang fra det vi var vant til, I disse pandemitider med stengte skoler og elever i men jeg ventet det, da flere og flere elever og klas- karantene, får pedagogstudenter i stedet bryne seg på digital undervisning. Vinnerne av kryssord i nr. 13 ser havnet i karantene, sier Joachim Karlsen (22). ILL.FOTO SONJA HOLTERMAN Han er praksisstudent ved Sandgotna skole. For ham var ikke nettundervisning noe nytt, men Vinnerne av kryssordet i Utdanning nr. 13/2020 er det å undervise bød på noen utfordringer; som ved Google Meet. Han opplevde også en del utfor- Aud Karin Nesfeldt, Ås, og oppstart av timene, hvor elevene ofte kan være dringer i det pedagogiske: – Det var utfordrende Kari Bratlie, Kongsvinger, sene og ikke får med seg det som blir sagt. Dessu- å svare på spørsmål og formidle gode nok svar, som vil motta hver sin boksjekk på kr. 500. ten var han ikke vant til den tekniske plattformen forteller han. Vi gratulerer!

16 | UTDANNING nr. 14/4. desember 2020 Ut i verden

USA Gratis barnehage-initiativ vinner fram

Et initiativ for gratis barnehage vant nettopp tilslutning i fylket Multnomah, inklusive byen Portland, i vestkyst-staten Oregon. Det melder nyhetsnettstedet vox.com.

Initiativtakerne ønsker å tilby gratis barnehage til alle tre- og fireåringer, hvis foreldre ønsker dette. I tiltaket inngår en økning av lønna til førskolelærerne. Finansieringen skal komme fra skattlegging av innbyggere med høy inntekt. Initiativet ses som særlig betydningsfullt siden mangelen på daginstitusjoner for barneomsorg er et enormt problem for familier i USA. Opphold koster mer enn tusen dollar (omtrent 9000 norske kroner) per måned i mange stater. De som jobber i bransjen, er ofte lavlønnet og har i snitt under 11 dollar i timelønn, mangler helseforsikring og andre goder knyttet til lønnsarbeid. Et voksende antall byer i USA har, for å forbedre tilgangen til dagomsorg for barn, sluttet seg til initiativet for gratis barnehage. Blant disse byene er Washington D.C. i 2009 og New York i 2014. Mangelen på daginstitusjoner for barneomsorg er et enormt problem for familier i USA. Opphold koster mer enn tusen dollar (omtrent 9000 norske kroner) per måned i mange stater.

FOTO ANISSA THOMPSON, FREEIMAGES

Bulgaria Tyrkia/Senegal Ny barnehage med solcellepaneler Røde Halvmåne har renovert barnehage I kommunen Ruse, der Bulgarias femte største by med samme navn Tyrkiske Røde Halvmåne har ligger, har myndighetene bevilget renovert en barnehage som rom- 1,5 millioner euro til ny barnehage, mer rundt 150 barn i Senegals ifølge EUs nettportal themayor.eu. hovedstad Dakar. Det melder det statlige tyrkiske nyhetsby- I nybygget skal studierom for fem rået Anadolu Ajansı. barnegrupper etableres, men også tre- Under åpningen av barnehagen ningsstudio, musikkhaller, legekontor, fortalte Abdullah Kaya, lederen svømmebasseng og administrative for delegasjonen fra tyrkisk kontorer. Fem lekeplasser, én for hver Røde Halvmåne, at laget kom barnegruppe, i tillegg til en idretts- til Senegal for bare fire måneder siden. På kort tid bane, vil følge med. Solcellepaneler og distribuerte de 1300 hygiene- og førsthjelpssett til gassvarme er også planlagt. dem som ble rammet i flommen i september. Teamet bidro også med hjelp knyttet til koronavi- ruspandemien. Kaya sa også at det vil bli gravd brøn- Barn i Ruse vil få barnehage med solcellepanel, hvis det blir slik myn- dighetene planlegger. ner over hele landet.

FOTO VISUAL_K, FREEIMAGES.COM

17 | UTDANNING nr. 14/4. desember 2020 Aktuelt

Fagprat på øret

Med knallhard konkurranse fra norske komikere og dagsaktuelle nyheter forsøker en håndfull undervisningspodkaster å holde på lærernes oppmerksomhet.

TEKST Elias Bakken Johansen FOTO Joakim S. Enger

I en blåmalt bygning langs Ring 2 i Oslo sitter og har i fire sesonger forsøkt «å se på norsk skole videreutdanning.v lærer Martin Johannessen i studio, med hodete- fra alle vinkler». Både Utdanningsetatens direktør – Man får mye infor- lefonene på og mikrofonen foran nesa. Marte Gerhardsen, kunnskaps- og integreringsmi- masjonm når man snak- Dagens gjest, Jørgen Nustad fra Dembra - nister Guri Melby og den prisvinnende forfatteren kerk med en som kan Demokratisk beredskap mot rasisme og antise- Zeshan Shakar har stått på gjestelista. myem om et tema. Jeg får mittisme, har tatt plass i trygg smittevern-avstand. Podkasten er langt fra den eneste som tar tem- kjempeoversiktk over hva – Vi bare snakker sammen og tar alt i ett take, pen på Skole-Norge. «Lektor Lomsdalens inn- somso skjer i Skole-Norge, sier Johannessen. fall», «Lærerrommet», «Undervisningsplikten», ogo den samme oversik- – Bare prøv å ikke fikle med ledningene, skyter «KRLE-podden», «Norskpraten» og «La Stå!» er ten fåfårrd dees somom hørhørerer påpå, sisiere han. produsenten inn. bare noen eksempler på undervisningspodkaster Så er de i gang. som har kommet de siste årene. De tar på ulike Lar gjestene legge føringer Hver torsdag forlater Martin Johannessen måter for seg fagspesifikke, pedagogiske og sosiale Snart tre år er gått siden Johannessen startet klassen sin litt tidlig og tar bussen i retning pro- utfordringer og problemstillinger knyttet til skole- «Rekk opp hånda» sammen med komiker og kol- duksjonsstudioet for å spille inn en ny podkast- gang og undervisning. lega ved Nyskolen i Oslo, Janne Rønningen. Gjen- episode. Johannessen lager podkasten «Rekk opp Podkastvert Martin Johannessen mener under- nom andre og tredje sesong var Jørgen Moltubak hånda». Den har rundt 6000 nedlastinger hver uke visningspodkaster helt klart en form for lavterskel hans makker, nå styrer Johannessen podkastskuta

18 | UTDANNING nr. 14/4. desember 2020 – Jeg vet at når en lærer har vært gjest her, hører gjerne alle kollegene på den skolen på episoden, og samtalene fortsetter der. Sånn sett er podkas- ten både en ropert og en katalysator, sier Martin Johannessen, lærer og podkastprodusent. Her snakker han med Jørgen Nustad fra Demokratisk beredskap mot rasisme og antisemittisme. FOTO OSLO MET

«Det er lettere å treffe folks informasjonsbehov i en podkast. Det passer nåtidsmenneskene.» Tine Eide, universitetslektor ved Oslo Met – storbyuniversitetet

soden, og samtalene fortsetter der. Sånn sett er podkasten både en ropert og en katalysator.

- Lettere tilgjengelig enn å lese Tine Eide, universitetslektor ved Oslo Met – stor- byuniversitetet, tror fagpodkastene har fått et fotfeste nettopp på grunn av sin umiddelbare karakter. – Veien blir kort fra idé til ferdig resultat sam- menlignet med for eksempel å skrive fagbok, der man må søke om penger og ta permisjon for å FOTO PRIVAT skrive. Før boken er ute, er kanskje informasjonen utdatert, sier hun. «Podkaster som gir faglig, Eide underviser selv, blant annet i radio på jour- didaktisk eller pedagogisk nalistutdanningen ved Oslo Met. Hun tror under- visningspodkaster spesielt slår an fordi det er en informasjon, kan være veldig arena der temaer og problemstillinger det er lite nyttig i en travel hverdag» informasjon om i faglitteraturen, kan diskuteres over en lav sko. Hun mener mange temaer som Christian Lomsdalen, lektor og angår og interesserer lærere, som ytringskultur og podkastprodusent hjemmeundervisning, ikke er beskrevet og disku- tert i fagbøker. – Det er lettere å treffe folks informasjonsbehov i en podkast. Dessuten er det også lettere tilgjenge- jeg skal intervjue mennesker som jeg finner lig enn å lese. Podkast passer nåtidsmenneskene. interessante», sier Christian Lomsdalen på en litt alene. I tillegg driver han Lærerbloggen, som har Tine Eide er ikke bare en ivrig podkastlytter. skurrete linje høsten 2016, i den første episoden av 3,7 millioner sidevisninger i året. Hun lager også sine egne. Hun har siden slutten av «Lektor Lomsdalens innfall». Johannessen sammenligner det å lage podkast 2014 laget nisjepodkasten «TILKolon» («en pod- – Jeg hørte skrekkelig mye på podkast. Den gang med å stå i klasserommet. kast om alt det bør sies noe om») sammen med fantes det ingen norsk skolepodkast med bredt – I læreryrket forbereder du en time, og så skjer samboeren Hans Kristen Hyrve. Da niesen på åtte format som tok for seg alle sider ved skolen, for- det noe helt annet. Sånn har det vært med pod- år så for noen år siden uttrykte sin misnøye over teller Lomsdalen. kasten også. Den opprinnelige ideen var å finne at det ikke fantes noen podkast for barn, tok Eide – Jeg syntes liksom det manglet noe. gjester ut fra bestemte temaer. Vi bestemte oss i saken i egne hender og startet sin andre podkast, Han har holdt seg til planen han introduserte fra stedet for å la gjestene legge føringer for temaene «Fortell meg om». start. Hver uke i fire år har han sluppet nye episo- vi diskuterte. – Barn sender inn spørsmål om ting de lurer på. der. «Lektor Lomsdalens innfall» nærmer seg 260 Han tror at lærere har behov for å diskutere Deretter tar jeg for meg ett spørsmål i hver episode. episoder og 140.000 nedlastinger. temaer og problemstillinger de møter i klasserom- Det har blitt veldig populært, og det brukes både i Christian Lomsdalen jobber ved privatskolen met eller på lærerværelset. undervisning og i matpausene, forteller hun. Metis videregående skole i Bergen og underviser – Mitt inntrykk er at lærere er et engasjert fol- blant annet i religion, historie, samfunnsfag og IKT. keslag. Jeg vet at når en lærer har vært gjest her, Nærmer seg 260 episoder Noe av det samme mangfoldet preger også pod- hører gjerne alle kollegene på den skolen på epi- «Planen er at dette skal bli min nye podkast hvor kasten. Han forsøker å nå ut til «foreldre, lærere, >

19 | UTDANNING nr. 14/4. desember 2020 Aktuelt

elever, studenter, politikere og lærerutdannere» gjennom diskusjoner om hva skolen har vært, er og kan være. Variasjonen er dermed stor, fra å snakke om lærertetthet med Høyres Henrik Aasheim, via en innføring i norsk skeiv historie med aktivist- ikonet Kim Friele, til å diskutere Oslo-skolen med Simon Malkenes og karismatiske menigheter med Levi Fragell, nestor i Human-Etisk Forbund. – I starten var jeg redd for at jeg ikke skulle finne nok temaer. Lista over emner jeg hadde tenkt ut, føltes veldig kort. Nå sliter jeg med å se når jeg skal gå tom, sier Lomsdalen.

Lærerne lærer I alle årene har han stort sett holdt på alene. Selv om han tviler på at han hadde klart å holde det I skrivende stund finnes det 137 «Rekk opp hånda»-episoder. – Jeg holder på så lenge jeg synes det er moro, sier gående uten lyttere, synes han samtalene med alle Martin Johannessen (t.h), i studio med dagens gjest, Jørgen Nustad fra Dembra. gjestene er så givende at det er motivasjon nok. – Kan undervisningspodkaster være en arena der lærerne kan lære? – Jeg skal ikke snakke for andre, men jeg opple- lærer. Jeg er selvsagt ikke enig med alle jeg invi- nesten er en klisjé at alle har sin egen podkast om ver i hvert fall at slike podkaster, enten jeg er lytter terer, men jeg får perspektiver jeg tar med meg dagen. Hun bemerker samtidig at hun ikke akku- eller lager min egen, er med på å utvikle meg som videre i yrket. rat har sett for seg å nå de store massene. Han forteller at han bevisst bruker arbeidet – Min ambisjon er ikke store lyttertall, men å med podkasten som en del av hans 43 ukentlige nå en målgruppe. Når jeg den, og podkasten og Aktuelle undervisningpodkaster arbeidstimer, der noe skal gå til videreutvikling. temaene vi tar opp bygger seg opp som et refe- – For lærere som liker å høre på podkast, tror jeg ransepunkt, er jeg fornøyd. det å få tilgang til podkaster som gir faglig, didak- I snitt har hver episode rundt 300 lyttere. Podkastene tar på ulike måter for seg fag- tisk eller pedagogisk informasjon, kan være veldig – En liten, men trofast lytterskare, sier Enli. spesifikke, pedagogiske og sosiale utfordringer nyttig i en travel hverdag. Også hun tror undervisningspodkaster kan og problemstillinger knyttet til skolegang og fungere som et slags enkelt alternativ til videre- undervisning. - Jeg vil øke undervisningens status utdanning. Da Gunn Enli, studiedekan ved Humanistisk – Det er helt klart en form for lavterskel videre- fakultet ved Universitetet i Oslo, startet sin pod- utdanning. Som studiedekan ville mitt alternativ kast, var det for å sette undervisning på dagsorden. vært å ha frokostmøter eller kurs for staben, men – Alle synes undervisning er viktig og at utdan- det er ikke så lett nå. Dessuten har jo dette poten- ning er et av de viktigste samfunnsoppdragene sial til å nå langt flere. innen universitets- og høyskolesektoren. Likevel er det tydelig at forskning har langt mer prestisje, Ingen ende sier Enli. Martin Johannessen stopper seg selv, og tar deler Hun synes det er påfallende at man snakker om av introduksjonen av Nustad på nytt. Det ser ut til forskningsfri, men undervisningsplikt, og mener å hjelpe litt på gjestens nerver også. Snart flyter nettopp det synliggjør at undervisning spiller samtalen i studioet godt. annenfiolin. Ironisk nok kalte hun derfor pod- I skrivende stund finnes det 137 «Rekk opp kasten, som nylig har begynt på sin andre sesong, hånda»-episoder. 29 av dem er karantene-spesi- for «Undervisningsplikten». aler fra da Norge stengte ned samfunnet, og hjem- – Jeg vil øke statusen til undervisning gjennom meundervisning var et faktum. å snakke om det, og gjøre det til et tema som løftes – Det var krevende å produsere episoder da det opp, og ikke bare er noe vi driver med hver for oss. sto på som verst under stengingen. Men det føltes Enli påpeker at de fleste lærere og undervisere meningsfullt å snakke med skolefolket om hvor- holder på med sitt og ofte vet lite om hvordan dan de hadde det akkurat da, sier Johannessen. andre gjør ting. Hun tror undervisningspodkas- Pandemien har heller ikke tatt knekken på ter kan inspirere, og at det å bli kjent med andre motivasjonen for å fortsette. læreres forberedelser kan være nyttig. – Det finnes ingen ende på skole og pedagogikk. Man blir ikke akkurat ferdig med dybdelæring på - Lavterskel videreutdanning 30 minutter, så jeg holder på så lenge jeg synes Selv om ikke akkurat studiedekaner er overrepre- det er moro. sentert på podkasthimmelen, erkjenner Enli at det

20 | UTDANNING nr. 14/4. desember 2020 Underviser du om kropp, seksualitet og helse til personer med kort botid i Norge?

Zanzu.no er et flerspråklig nettsted med informasjon om seksuell og reproduktiv helse, rettigheter og plikter.

Informasjonen på siden er pedagogisk lagt opp i form av korte tekstavsnitt der man bruker et enkelt og klart språk i kombinasjon med illustrasjoner for å formidle budskapet.

Zanzu er utviklet av Helsedirektoratet, og kan inngå som støttemateriell i seksualitetsundervisning.

Besøk zanzu.no for mer informasjon

21 | UTDANNING nr. x/x. xxx 2011 Reportasje

Matematikk Barna besøker tallenes verden

I Garder barnehage er ett av målene å gjøre barna tryggere på tall før skolestart.

TEKST OG FOTO Nora Pedersen Fosdahl

– Null, en, to, tre, fire, fem, seks, sju, åtte, ni, ti! teller Adina høyt. Adina hinker inn i Hun tar sats og hinker langs en sti med tall på Tall-land. gulvet, hele veien inn i Tall-land. – Wow, Adina! sier pedagogisk leder, Petra Hau- bold, og de andre barna klapper. Siden 2014 har alle førskolebarna i Garder bar- nehage i Vestby kommune i Viken fått besøke Tall- land et par ganger i måneden. Alle tallene her inne bor på en gård. I dag skal de besøke tretallet. Barna setter seg i ring rundt et lite trekantet hus med tre vinduer. Petra blar frem til det tredje kapittelet i boka «Det lille nullet og de andre».

– En god start er gull – Før barna starter på skolen, kan de ofte skrive navnet sitt, kanskje også «mamma» og «pappa», og lese noen ord. Men hvor er tallene? spør Petra Haubold. foran andre, slik at de stiller litt robuste når de til tallene i tall-listen og bytter på gårdshusene. I 2005 deltok hun på et kurs i Tyskland i mate- starter på skolen, sier Jonas. – Han har vært her, roper ett av barna når de matikk- og språkprosjektet «Komm mit ins Zah- Etter høytlesingen løper barna bort til en skatt- kommer inn igjen. lenland». Opplegget hennes i Garder barnehage er kiste. Derfra skal de velge en ting å gi i gave til – Hokuspokus har vært her! basert på dette. Læring gjennom lek er metoden. tallet de besøker. Gaven skal ha noe med tallet Førskole-gruppa blir de som må rydde opp Målet er at barna skal ha en bedre tallforståelse å gjøre, og etterpå forklarer de hvorfor de valgte igjen. Barna ser seg rundt og begynner å rydde opp før skolestart, slik at overgangen blir litt mykere. akkurat den. i rotet Hokuspokus har laget. De samarbeider om – Kan vi gi barna en god start med et slikt pro- – Em, han kan få en terning, fordi den ene siden å få alt tilbake på plass. sjekt, er det gull for alle, forteller Jonas Lindblom. har tre prikker, forklarer Thorvald og løper tilbake Petra sier hun merker at prosjektet har ført til at Han er daglig leder i barnehagen og veldig for- til det lille trekantede huset. barna er blitt flinkere til å samarbeide. De lærer å nøyd med prosjektet. – Tretallet, jeg elsker deg, vær så god, sier han argumentere for sine egne meninger, men opple- – Skolestarten kan bli veldig tøff dersom man og rekker frem gaven. ver at de også må lytte til andre. ikke har det grunnleggende på plass. Da begynner I tillegg til å leke med tallstiger og konkreter har man nesten å henge litt etter med en gang. Talltrollet lager kaos barna sine egne permer der de setter inn ark med En annet viktig grunn til at de driver prosjek- Det er bare én som truer idyllen i Tall-land: Trollet tall de har klippet ut i forskjellige farger og mate- tet, er at barna skal tørre å tenke høyt og svare på Hokuspokus. rialer. Og selv om det ikke er et mål, forteller Petra oppgaver og spørsmål i plenum. Så fort barna forsvinner ut av rommet, som nå at flere av barna også begynner å regne litt innen – Mange barn er engstelige for å svare feil. Med når de skal hente vannflaskene sine, er han på året er omme. dette opplegget får de øvd seg på å svare og snakke ferde. Han flytter på ting, snur om på rekkefølgen – Ikke alle er så begeistret for opplegg som ligner skole

22 | UTDANNING nr. 14/4. desember 2020 Adina, Mathilde, Storm og Thorvald snakker sammen om hvorfor tallet tre har et høyere tårn enn tallet to.

i barnehagen. Hva sier du til dem? Ut av Tall-land – Det er jo ikke slik at barna ikke vil dette. De Besøket i Tall-land går mot synes det er gøy, sier Petra. slutten. For å komme seg – Jeg tror mange voksne hører ordet matema- hjem må barna telle den tikk og ser for seg hvordan vi lærte å regne da vi andre veien, ned fra ti. gikk på skolen. Men her handler det om læring via Storm vil være først og tel- lek, legger Jonas Lindblom til. ler bestemt ned til null. Samarbeidsutvalg-representant i barnehagen, Vebjørn står litt fast ved Ada Pauss Jönsson, forteller at foreldrene også er åtte. Mathilde hjelper ham, fornøyde med opplegget. og sammen teller de høyt – Barna virker veldig fornøyde og er blitt nys- nedover tallstien, mens de gjerrige på tall. De får en glede ved å lære som er andre barna klapper. viktig å ha til skolestart, mener hun. Til slutt står bare Petra Hennes eldste datter er allerede på skolen. Hun igjen. Hun trenger også tror prosjektet i Garder barnehage har gjort noe hjelp. Da kommer Vebjørn, med hvor gøy hun synes tall og matematikk er. Adina og Storm til unnset- – Tall-land gjør at tall blir morsomt og konkret. ning. Det handler om sam- Hver gang barna besøker Tall-land, leser pedagogisk leder Petra Haubold fra boka Jeg tror det er derfor min eldste datter har så mye arbeid. «Det lille nullet og de andre». glede av tall nå, sier Pauss Jönsson.

23 | UTDANNING nr. 14/4. desember 2020 Reportasje

Lærer Paul Johan Gustad dekker to rom med undervisningen sin. Rommene ligger vegg i vegg, men i stedet for å gå fram og tilbake mellom rommene, får den ene gruppa bare se læreren på skjerm.

24 | UTDANNING nr. 14/4. desember 2020 Lærer på rødt Skolen gikk fra nesten normalt til rødt smittevernsnivå, og lærerne fikk det travelt.

TEKST Sonja Holterman | [email protected] FOTO Maja Ljungberg Bjaaland

- Det er beinslitsomt å ha to rom med 30 elever I hjørnet av et smalt grupperom sitter lærer som er mer eller mindre motivert, sier Trond Trond Heum. Klokka er 12, og fra enden av et Heum. ovalt møtebord underviser han tredjeklassinger Han er lærer ved landets største videregående i historie, men elevene er ikke her. Her er bare skole, Sandefjord videregående. Vanligvis er det Trond og datamaskinen. 2000 elever og 300 ansatte her. Gangene er travle, – De ser en kort film nå, da har jeg noen minut- stolene i kantina er opptatt, og i pauserommet er ter, sier han og kikker på klokka. det livlig. Og klasserommene er fulle. – Hvordan er det å være lærer på denne måten? Men i dag, den 20. november, står de runde – Det er vanskelig å snakke ut i et sånt stort bordene på personalrommet stort sett ubrukt. mørkt rom. Man mister jo så utrolig mye når man Stolene i kantina er tomme, og i korridorene går ikke møtes, sier han. en og annen elev. Når to møtes, saktner de farten og trekker seg til hver sin side til de har passert Rødt smittervernsnivå hverandre. Gulvene er teipet med skillelinjer og Heum underviser i historie, norsk og samfunns- piler. Alle holder til høyre, og klassene er enten kunnskap. Tredjeklassingene er hjemme i dag, og sendt hjem eller delt i to. alle får undervisning på Teams. Det fungerer greit,

25 | UTDANNING nr. 14/4. desember 2020 Halve klassen lærer om kvikkleireras direkte fra Paul Johan Gustad, i rommet ved siden av lærer de andre via skjerm. Undervisningsinspektør Morten Offenberg er imponert over hva skolens lærere får til

men ikke mer enn det, synes Heum. hva de har fått med seg og hva som er vanskelig, Rødt nivå I dag har han organisert elevene i grupper som sier han, men legger til: 1. Ingen syke skal møte på skolen jobber med faglige problemstillinger, mens han – Ingenting kan likevel erstatte det å være 2. God hygiene og forsterket selv går inn og ut, hører på eller kommenterer. sammen i klasserommet. renhold – Det fungerer bedre enn fellesundervisningen, 3. Kontaktreduserende tiltak: poengterer han. Løper mellom klasserom - Unngå fysisk kontakt mellom – På Teams er det større forskjeller mellom Historie er historie, og nå står klasseromsunder- personer (håndhilsning og elevene enn i klasserommet. Noen har spist frok- visning for tur. Førsteklassinger skal ha norsk. klemming) ost, kledd på seg og sitter klar når vi logger oss på Heum står foran et kamera i et halvtomt klas- - Del inn elever i mindre grupper om morgenen. Andre ligger fortsatt i senga, sier serom. - Minst én meters avstand mellom Heum. – Hvilke filmsjangere kjenner dere til? spør elever/ansatte i alle situasjoner - Unngå trengsel og store Sandefjord videregående er på rødt smitte- han. samlinger vernsnivå. Det betyr at omtrent halvparten av – Kjærlighet, svarer en jente kjapt. - Vurder alternerende elevene kan være på skolen samtidig. Hardest Heum nikker og praten fortsetter om film, sjan- oppmøtetider for elever går det utover studieforberedende. De er mer gre, karakterer og hva som gjør at man blir dratt hjemme, og mindre på skolen, enn de som går inn i en historie. I videregående skoler blandes yrkesfag. Ingen skal likevel være lengre enn en Han titter på klokka. elevene i ulike fag, og det er derfor uke hjemme. – Da kan dere skrive ned stikkord om virke- ikke mulig å innføre kohorter. Det er Heum glad for. midler, sier han og forsvinner ut døra. Det er følgelig særlig viktig at – Noen synes digital undervisning er greit, og Han småløper gjennom korridoren og lukker de øvrige smitteverntiltakene noen liker det, men de elevene som ikke gjør noe seg inn i et dunkelt belyst rom. Her sitter ti-fem- gjennomføres. ut av seg i klasserommet, gjør det i alle fall ikke ten elever og prater. Idet læreren kommer inn, Kilde: Helsedirektoratet på Teams. De kan ende opp med å sitte en hel dag stilner de. Han skrur på lyset og stiller seg foran uten å si noe om man kjører samlet undervisning, prosjektoren. sier han. – Da har dere hørt hva vi gjorde i det andre Dagen i forveien ringte han alle elevene. klasserommet, sier han og starter en ny disku- – Akkurat det var veldig fint. På telefonen er vi sjon om film, sjangrer, karakterer og hva som gjør jo på tomannshånd, og da får jeg et godt bilde av at man blir dratt inn i en historie.

26 | UTDANNING nr. 14/4. desember 2020 og skjønner at de er slitne. - Vi leier inn vakter på prøver, men å leie inn vikarer til alle gruppene er økonomisk urealistisk og også et spørsmål om hvor mye det avlaster lærerne, sier han.

Etter en kort økt går han tilbake til den ventende gruppen. I korridoren stanser han og smiler: – I denne timen er jeg så heldig at det ikke er noen elever hjemme som jeg må undervise samti- – Jeg har aldri dig. Dermed slapp jeg å booke grupperom og koble vært så sliten som jeg var i vår. Det meg opp på Teams. er travelt nå også, for all del. Men - Mentalt forberedt denne gangen ikke sånn som da, Da kommunelegen i Sandefjord ga beskjed om sier lærer Trond Heum. at smittevernsnivået ved den videregående sko- len i byen skulle heves fra gult til rødt i starten av november, var rektor klar. Det samme var elevene og de ansatte. – Vi var mentalt forberedt denne gangen. Vi slapp sjokket, kan du si, sier Heum. Sjokket i vår, da hele landet stengte ned, fikk konsekvenser for mange, også for lærerne. – Jeg har aldri vært så sliten som jeg var i vår. Det er travelt nå også, for all del. Men ikke sånn som da, sier han. De er mer erfarne nå, etter runden i vår. Den tekniske biten er mer på plass: Teams, Zoom og «Det er bedre å se elevene noe, digitale læremidler. I tillegg får alle komme innom enn ikke i det hele tatt.» skolen. – Det er mer å holde styr på nå, med undervis- Trond Heum, lærer ning i flere rom og på Teams. Men det er bedre å se elevene noe, enn ikke i det hele tatt, sier Heum.

27 | UTDANNING nr. 14/4. desember 2020 Intervju

Imponert over lærerne

– Yrker med mye menneskelig kontakt er mer utsatt enn andre yrker, sier assisterende direktør i Helsedirektoratet, Espen Nakstad.

TEKST Jørgen Jelstad | [email protected]

Han roser lærernes pandemiinnsats, men har som er bekymret, bør ta det opp med sin skole- forståelse for at en del nå er engstelige. ledelse. Man bør tilstrebe å minimere risikoen for – Har du et budskap til norske lærere som er nokså dem som er mest utsatt, særlig hvis man jobber i slitne etter en lang og krevende periode? et område med svært høyt smittepress. – Først og fremst er vi veldig imponerte over – Hvor mye gehør bør de få fra sin ledelse? norske lærere som har stått i denne pandemien. – Skoleledelsen bør i slike situasjoner gjøre en De har klart å drive undervisning, også i perioder vurdering i samarbeid med kommuneoverlegen med fjernundervisning. Lærerne skal ha stor takk og komme fram til gode løsninger. for at de har stått på i første linje på en arbeids- plass hvor det er vanskeligere å skjerme seg mot De eldste elevene har størst smittefare smitterisiko enn på mange andre arbeidsplasser. – Hvordan tror du situasjonen blir for skoler og barneha- – Enkelte lærere forteller at de er bekymret for smitte, ger de nærmeste månedene? og at de opplever ikke å bli lyttet til. Hvordan ser dere på – Vi håper å ha et så lavt smittenivå i hele landet at en del lærere føler deres sikkerhet blir nedprioritert? at skolene kan drive tilnærmet normalt. Vi ønsker – Vi har forståelse for at lærere i risikogrup- oss selvsagt tilbake til en smittesituasjon med gult pene er engstelige. Også skolebarn kan ha fami- nivå i skolene i hele landet. Det vil være en stor liemedlemmer som er i risikogruppen og er fordel for alle elever og lærere om skolehverdagen engstelige for at barnet blir smittet på skolen. Vi er mest mulig normal og smitterisikoen liten. har dette med oss i alle vurderingene vi gjør, og – Hvor sikre er dere egentlig på at skoler og barnehager vi vet at også kommunene har dette med seg når ikke er viktige for smittespredning? de beslutter lokale tiltak. – Vi vet at barn i ungdomsskole- og videregå- endealder, fra 13 til 19 år, nå ligger høyest på smit- Risikoyrker testatistikken. Men vi er fortsatt usikre på hvor – Må lærerne bare tåle at de må ha langt flere nærkon- mye ungdommene smitter hverandre på skolen takter enn det som anbefales alle andre? sammenlignet med på fritiden. Og det er en usik- – Det er ulik risiko knyttet til ulike yrker i en kerhet vi kanskje må leve med en stund framover. pandemi. Yrker med mye menneskelig kontakt Det vi vet, er at det er stor forskjell mellom de yng- er mer utsatt enn andre yrker, men det at man er ste og de eldste barna når det gjelder smittsomhet sammen med de samme menneskene hver dag, og symptomutvikling. De eldste ungdommene reduserer også risikoen noe. er egentlig ganske sammenlignbare med unge – Hvis du selv hadde hatt høyt blodtrykk, var 60 år voksne. gammel og overvektig – hadde du stilt opp i et klas- – Enkelte lærere forteller at noen av smitteverntiltakene serom på Grorud i Oslo nå, hvor smittetrykket er høyt? er en praktisk umulighet på trange skoler med mange – Alle lærere som tilhører risikogruppen, og elever. Hvor god kunnskap har dere som utarbeider til- takene egentlig om hvordan skolehverdagen er, og hvor realistisk det er å gjennomføre tiltakene? – Det er Folkehelseinstituttet som har utarbeidet grunnlaget for rådene til skolene. I disse rådene «Alle lærere som tilhører ligger det et unntak fra énmetersregelen i mange risikogruppen, og som er bekymret, sammenhenger. Det er dels fordi det er viktig for barn å kunne gå på skole, og dels fordi det så langt bør ta det opp med sin skoleledelse.» ikke har vært dokumentert stor smittespredning i skolemiljøer. Men dette kan endre seg når smit- Espen Nakstad, assisterende direktør i Helsedirektoratet tenivået i samfunnet generelt er høyere, og det er

28 | UTDANNING nr. 14/4. desember 2020 – Lærerne skal ha stor takk for at de har stått på i første linje på en arbeidsplass hvor det er vanskeligere å skjerme bakgrunnen for at man i større byregioner nå har Hvis man lykkes med å slå ned smitten med disse seg mot smitterisiko enn på mange andre arbeidsplasser, innført rødt nivå på videregående skoler og også tiltakene, kan barne- og ungdomsaktivitetene sier Espen Nakstad, mange steder i ungdomsskolen der smittepresset raskt gjenopptas. Men hvis smitten fortsetter å øke, assisterende direktør er veldig høyt. øker risikoen for full nedstengning over lengre tid. i Helsedirektoratet. Det vet vi vil ramme barn og unge veldig hardt ARKIVFOTO JIL YNGLAND/NTB - Lys i tunnelen basert på erfaringer fra andre land. Det er et valg – Er det en fare for at dere mister tilliten blant lærerne mellom to onder. Foreløpig har vi valgt det minste hvis flere av dem opplever at tiltakene ikke er mulig å av dem og håper vi lykkes med det. gjennomføre i praksis? – Hva tror du om langtidsvirkninger av denne perioden – Dette er utfordrende fordi mange lærere for barn og ungdom? ønsker strengere tiltak for å redusere det de opp- – Jeg tror pandemien vil vise seg å ha flere uhel- lever som økt smitterisiko. Samtidig er det andre dige effekter for ulike aldersgrupper. Men jeg tror som mener at tiltakene står i veien for skoledrif- disse effektene vil være større i land som er hardt ten. Vi må ta utgangspunkt i de faglige rådene fra rammet av pandemien, sammenlignet med land Folkehelseinstituttet og den aktuelle smittesi- som er mindre hardt rammet. tuasjonen i ulike regioner i Norge for barn i ulike – Nå har vi fått flere positive vaksinenyheter. Ser vi aldersgrupper. enden på dette? – Skoler har gått i rødt, mange fritidsaktiviteter er – Jeg tror vi alle sammen ser et lys i tunnelen nå, stengte. Noen vil sikkert mene dere da har feilet i å verne og at vi i 2021 sannsynligvis kan starte vaksinasjon barn og unge, slik dere har ønsket. Hvorfor gikk det sånn? i Norge. Ingen kunne være sikre på det for et halvt – Tiltakene som nå er innført i noen byregioner, år siden. Det er nå grunn til å være behersket opti- er innført nettopp for å forhindre en full nedsteng- mist med tanke på skoleåret 2021/2022. ning som vil ramme barn og unge særdeles hardt.

29 | UTDANNING nr. 14/4. desember 2020 Aktuelt

Julekalende ekstra fritid

Hver arbeidsdag i adventstiden trekkes det gaver til de ansatte i barne hagen. Enkelte dager kan vinneren få fri resten av dagen. Da tar styreren på seg oppgavene til den som vant.

TEKST Kari Oliv Vedvik | [email protected]

Ved Sofusbarnehagen på Breistein rett utenfor Bergen har adventskalender til de ansatte vært tradisjon i mange år. Styrer Aina Nottveit Bruvik (33) er ikke helt sikker på når hun begynte: – Jeg har vært styrer her i ti år og begynte veldig tidlig med dette. Det er veldig populært blant de ansatte, og de begynner nedtellingen nå i novem- ber. De sier sånt som «nå er det bare 20 dager til vi begynner med trekning av julekalenderen».

Smått og stort i posene Styreren begynner i god tid med planleggingen av gavene. Å pakke inn og lage kalenderen er noe hun synes er gøy. – Det aller morsomste for meg er å se på at de pakker opp, sier hun. Styrer Aina putter smått og stort inn i pakkepo- sene; alt fra Flax-lodd, sjokolader og større ting. Av og til er det et bilde av noe som ikke får plass i posen, med beskjed om hvor du kan finne denne tingen. Hun gir imidlertid også bort av sin egen tid. – Noen dager får vinneren lengre pause ved at jeg stepper inn, eller de vinner fri resten av dagen. Da tar jeg over resten av arbeidsdagen til vedkom- ILL.FOTO POVARESHKA /ISTOCK mende. Jeg liker å være på avdelingene sammen

30 | UTDANNING nr. 14/4. desember 2020 Engasjement på nettet

Artikkelen om sjefens julekalender til de ansatte er mye lest på r fra sjefen med Utdanningsnytt.no. Der har også flere skrevet hva de mener om tiltaket. d og overraskelser Her følger noen av meningene:

med barna og er det så ofte jeg kan. Å gi det i Kate Torunn Aarstad skriver: påskjønnelse er ikke et stort offer for meg, men «Hyggelig med julekalender og gaver! for den som får overraskende fri, er det ofte en fin Men jeg reagerer på at fritid blir lagt i adventsgave som de setter pris på, forteller Aina. gaven! Da ‘gir’ du bort av vår felles pott. Styreren er utdannet barnehagelærer og med- Uansett privat eller offentlig barnehage eier i barnehagen. Hun anslår at hun bruker om lag to-tre tusen kroner på kalenderen. blir de fleste utgifter dekket av storsam- – De timene jeg legger ned ekstra i barnehagen, funnet. Lederen skal vel være i barneha- er ikke medregnet. gen uansett, på kontor eller annet sted! De ansatte skal ha sine timer. Og det Flere barnehager har meldt interesse viktigste: Barna trenger så mange voksne Hun har blitt kontaktet av flere barnehager etter at de kan få. Gi små eller store gaver, men FOTO LIMA FOTO AS hun postet et innlegg på Facebook om kalenderen. hold arbeidstiden til den enkelte borte – Jeg har tilpasset kalenderen til personalet her, fra gavepotten!» «I disse tider er som jeg tror at jeg kjenner godt. Andre barnehager det viktig å finne kan tilpasse det til sine ansatte og sitt budsjett. En kan jo legge inn den beste parkeringsplassen neste lyspunkter.» uke, en gåtur med en kollega eller hva som passer «Det med fritid var en glimrende idé», dine ansatte, i kalenderen. I disse tider er det viktig mener Åse Granmo. Aina Nottveit Bruvik, å finne lyspunkter, sier Aina Nottveit Bruvik. De første kalenderne hun laget, var i mindre barnehagestyrer og medeier skala enn dem hun lager i dag. «Jeg synes å gi fritid fra jobb som en – Kostnaden får vi igjen i ansatte som er enda ‘gave’ ikke er noen god idé. Jeg ville ikke mer fornøyd. Det gagner barna og barnehagen, likt å få fridager i gave verken som lærer sier hun. eller miljøterapeut», Hver dag klokka 12 er det trekning. Alle som er mener Stein Olav Kivle. på jobb, er med i trekningen. – Det pleier å fordele seg sånn at alle vinner noe, men de ansatte her er også rause og deler med hverandre, forteller hun. «Jeg er sikker på at dette kun gjennom- Hun har selv gått i Sofusbarnehagen som barn føres når det er forsvarlig bemanning. og er i dag medeier og styrer der. Det skaper spenning og engasjement – Barnehagen ble startet i 1989. Jeg var ett av de blant personalet. Et godt arbeidsmiljø og første barna som begynte her. På en måte er jeg glede blant ansatte kommer igjen til gode nesten vokst opp i barnehagen jeg i dag er med på for barna. Det du gjør for dine ansatte, å drive. Personalet trenger en oppmuntring i disse gjør du også for dine barn i barnehagen», tider. Har personalet det bra, er det bra for barna skriver Eli Sahlberg Steinum. og barnehagen, sier Aina Nottveit Bruvik.

31 | UTDANNING nr. 14/4. desember 2020 Intervju

Fleiper med fordommene

Lærer Gulraiz Sharif skildrer stereotypier med humor i ungdomsboka «Hør her ‘a!».

TEKST OG FOTO Marianne Ruud | [email protected]

Historien om 15 år gamle Mahmoud og kompisen at vi skal velge ALI–yrkene; advokat, lege eller hans, enøyde Arif, er skrevet for å gi ungdom lese- ingeniør. Men jeg er glad jeg ble lærer, sier Sharif. lyst. Men også bestemor ler høyt av fortellingens I boka sier hovedpersonen Mahmoud: «Sam- autentiske språk, sarkastiske sleivspark og heftige funnet snakker dritt om lærerne hele tida, men humor. jeg vil jobbe med barn og ungdommer som sliter, – Boka har fått terningkast fem i VG, Aftenposten, mann, motivere dem i livet. Fortelle dem at alt går Nettavisen, Framtida og Bok 365, blant annet. Hvordan an i livet bare man jobber hardt nok, ass.» takler du all rosen fra anmelderne? På Facebook skriver Fuglem, som i dag er lærer Gulraiz Sharif (36) – Jeg tenkte at jeg kanskje hadde fått til noe bra, ved Edvard Munch videregående skole i Oslo: «Litt men dette hadde jeg ikke venta. Det jeg kanskje er stas at min tidligere elev Gulraiz Sharif, fra en av Født og oppvokst i Oslo. mest stolt av, er kritikken på nettstedet Bok365.no. mine «yndlingsklasser» på Manglerud videregå- Utdannet adjunkt og Der er jo de som elsker å lese. Jeg har fått en treer ende skole, som jeg lærte utrolig mye av, har skre- arbeider som lærer ved også. I Stavanger Aftenblad. Men det er jo Stavan- vet en morsom og viktig ungdomsbok. Jeg leste Gjellerås skole i Lillestrøm ger da, sier han og ler. «Hør her’a!» med stor glede og håper mange flere kommune. «Ein kan ana forfattaren sin bakgrunn som vil gjøre det. Og i tillegg til forfatter er han jo blitt Debuterte i år med lærar, ettersom romanen kjennest vel pedago- lærer da.» ungdomsromanen gisk,» skriver anmelderen. Det tar ikke Sharif så «Hør her’a!», som til tungt. For han er glad i å være pedagog. Til daglig – Alle har fordommer nå er trykket i 10.000 er Sharif lærer for elever på tredje trinn ved Gjel- I boka slår Mahmoud og familien om seg med eksemplarer. lerås skole i Lillestrøm kommune. klisjeer og fordommer av alle slag. Her tulles det – Hva synes elevene dine om å ha en forfatter som med nordmenns fordommer mot pakistanere og lærer? pakistaneres fordommer mot somaliere. – Elevene er både nysgjerrige og litt stolte, men Mahmouds pappa er taxisjåfør med høy fortsatt litt for unge til å lese boka. Dette er en opp- arbeidsmoral og forakt for late somaliere. Pappaen vekstroman som er beregnet på barn og unge fra er kritisk til polakker som kommer til Norge, men 12 år og oppover. synes det er fint at de kan pusse opp badet til en Men selv om boka er skrevet for ungdom, har pakistaner. den vist seg å engasjere lesere i alle aldre. – Du tuller med det som ofte blir kalt hverdags- – Jeg har fått melding på Facebook fra Frøydis på rasisme. 75 som koste seg med boka mi og et glass rødvin – Alle har fordommer, både nordmenn og inn- og Bente på 65 som skriver «digger deg bror». Det vandrere. Jeg tenker at det må være lov, samtidig er jo gøy da, sier Gulraiz. som vi jobber for at alle skal respektere hverandre, sier Sharif. Ble lærer på grunn av læreren Egentlig skulle han vært på bokturné med andre – Hva fikk deg til å velge læreryrket? kjente forfattere, men det satte korona-pandemien Lærer og – Da jeg gikk på Manglerud videregående skole, en stopper for. På skolens hjemmeside står det: forfatter Gulraiz hadde jeg en fantastisk lærer som heter Anne «Vi er stolte av lærer Gulraiz, som får strålende Sharif har fått Kathrine Fuglem. I hennes timer tenkte jeg at en anmeldelser for debutboka si. Snart blir det bok- gode kritikker for sånn pedagog skal jeg bli. Vi som er barn av inn- bad på Gjellerås skole.» debutromanen «Hør her’a!». vandrere, har jo litt forventninger hjemmefra om

32 | UTDANNING nr. 14/4. desember 2020 ANNONSE

LÆRERJOBB.NO Foto: Adobe Stock Adobe Foto: Fersk rektor med kjærlighet Som lærer blir man fortalt hvilke regler man skal følge, men nå for bygda ligger mer av ansvaret på meg. Det er selvfølgelig utfordrende, men også veldig spennende. Mette Wasenius Johansen forelsket seg i Bugøynes i Sør-Varanger for tjue Mette Wasenius Johansen, ny enhetsleder ved Bugøynes år siden. Nå har hun funnet drømme- oppvekstsenter jobben i bygda via Lærerjobb.no.

Bugøynes er en liten bygd og som andre småsteder har de hatt utfordringer med fraflytting og gjennomtrekk av ansatte. I vår måtte de søke etter ny rektor ved oppvekstsenteret, etter at den forrige sluttet etter bare to år. Wasenius Johansen øynet Ser du etter nye muligheten. – Da jeg flyttet hit fra Moss for 20 år siden var aldri planen å medarbeidere? bli værende, men så møtte jeg mannen min og trivdes veldig godt ved skolen her, sier hun. En utlysning på Lærerjobb.no WJTFT
IFS: – Nå har jeg en tett tilknytning til stedet og ønsker å gi skolen den tryggheten og den stabiliteten den fortjener, • Stillingskarusellen på Utdanningsnytt.no i 30 dager forklarer hun. • Stillingen deles i sosiale medier Den nye enhetslederen forteller at hun vil savne klasse- rommet, men at hun gleder seg til å ta fatt på sine nye • Lenke i OZIFUTCSFWFU
GSB
Utdanningsnytt til arbeidsoppgaver. 155.000 medlemmer i Utdanningsforbundet – Jeg har alltid hatt klare meninger om hvordan en skole bør drives. Som lærer blir man fortalt hvilke regler man skal følge, • Stillingsutlysning på Lærerjobb.no men nå ligger mer av ansvaret på meg. Det er selvfølgelig utfordrende, men også veldig spennende, sier hun. Johansen mener fordelen med å arbeide ved en skole i en Lærerjobb.no er stillingsportalen for utdanningssektoren, liten bygd er at det gjør det lettere å bygge gode relasjoner til og leveres og driftes av bladet Utdanning og Utdanningsnytt.no foresatte og elever. Hun ønsker å dra nytte av det, og gjøre seg tilgjengelig for elevene ved skolen. som utgis av Utdanningsforbundet. På Lærerjobb.no kan – Min dør står alltid åpen. Jeg vil sørge for at også ledelsen arbeidssøkere enkelt få oversikt over ledige stillinger innen har et godt og tett forhold til både foresatte og elever. Det er barnehage, grunnskole, videregående skole, universitet, viktig for meg, sier hun. høgskole og øvrige undervisningssteder. – Etter jeg ble utnevnt som enhetsleder har jeg fått mange gratulasjoner av mennesker i lokalmiljøet. Jeg opplever å ha Annonsekontakt: fått bygdas tillit og det setter jeg enorm pris på, sier hun. Mona Jørgensrud, [email protected], telefon 911 73 473 Tekst: Bendik Agersborg Eriksen

33 | UTDANNING nr. 11/2. oktober 2020 Friminutt

Petit Tilbakeblikk For 50 år siden Forsømming eller framsteg?

Norsk skal ut, det er Gaven klart. Derimot ser det ut som om engelsk Det var en gang en liten gutt i pen- med alle midlar skal bukse, skjorte og stive innesko. inn. Engelsk i 4. klasse, forsøk med engelsk i Stinn av medisterkaker, poteter 3. klasse. Snart har vi og julebrus satt han i stua med en det vel i barnehagane. hel gjeng av slektninger en julaften; Javel, dersom det er eldre søsken, fettere og kusiner, tan- meininga, dersom det ter og onkler, bestemor og bestefar, er vedtatt, at norsk skal mor og far, men far hadde gått ut for ut og engelsk inn her i å ta seg en røyk. landet, så berre skyv på, Midt i stua står juletreet. Ut på gul- lat oss få det overstått. vet flyter det pakker, rundt omkring Men dersom det er tan- pakker, en veldig masse pakker, et ken at norsk skal bestå pakkefjell. endå ei tid, at norsk mål – Jeg hører noen, sier storebroren, og litteratur og kultur og praten stilner. skal ha ein misjon og ei framtid, dersom vår Det tråkker så tungt, det banker på, vesle språkøy ikkje skal «kom inn» ropes det fra slekta. Et bli overfløymd i det skremmende stivt ansikt, et hvitt, internasjonale havet, då langt skjegg, rød jakke og bukse, må vi til å ta tørn, godt- store skinnvotter og med en halvfull folk! (Frå eit innlegg av sekk slengt over skulderen, stiger inn skulestyrar Sigmund i stua. Molvær). – God kveld i stua. Er det noen ILL. FOTO RED DRAGONFLY/PIXABAY Norsk Skoleblad snille barn her? spør den høye røde. nr. 49/1970 – Velkommen skal du være, julenisse! sier gut- tens mor. – Ja, her er det mange snille barn. Ylva Törngren – Jeg har med noen gaver i sekken min, svarer journalist i Utdanning For 25 år siden

det stive fjeset og graver med votten ned i sekken, FOTO BJØRN INGE KARLSEN Elevtallet i sømfag drar opp en lang, tynn pakke. halvert

Den lille gutten hører navnet sitt bli lest opp. Én og én deles pakkene ut, det pakkes ut og Forrige skoleår valgte – Du får komme og hilse og ta imot pakken, sier beundres. Søsken, fettere, kusiner, deres fedre og 494 elever søm på VK1 moren. mødre, besteforeldre, alle får pakker, men fjellet på landsbasis. Disse Gutten snubler fram og tar julenissen i votte- minker ikke med det første. elevene var de siste hånden. Hjertet slår dunk-dunk i brystet, han blir Moren, som ser sønnen stå der med flagget, som fulgte gammel stående stille med gaven i hånden. Julenissen tøm- kjenner at hun må få fortgang i dette; pakkene ordning. Etter innfø- mer sekken ved siden av fjellet rundt granen før fra slekta må hedres, hun har vært tungt invol- ringen av Reform 94 han vinker og takker for seg. vert med forslag og vet hva som venter: bilbane og er elevtallet redusert togsett og skipssett, tre-fire spill, diverse tegne- og til 257. Nedgangen Guttens mor setter seg på huk og hjelper til med malesaker, badeskum og -håndklær, sukkertøy og er på 46,6 %, altså en å få det hardt surrede papiret av. Etter hvert tasser karameller og enda mye mer, hun graver fram en halvering av elevtallet faren inn og finner plassen sin. Da papiret ligger på svær pakke det skramler høyt i: – Se her! Masse på ett år. Det viser en gulvet, står gutten igjen med gaven. Et flagg! Han gaver venter på at du skal pakke dem opp! undersøkelse Skole- veiver det så vidt, og se! Hvitt på svart! Hodeskalle! fokus har foretatt. Får Korslagte knokler! Gutten står der i halvmørket, bare opplyst av ste- vi en tilsvarende ned- arinlys og juletrelysene og peisilden, han står der. gang i søkertallet neste Han og flagget, og en vind. For han lager vind med år, betyr det at søm- flagget og får det til å vaie, han vifter høytidelig, faget er forsvunnet ut sakte. Han sier, alvorlig og langsomt: av videregående skole i «Fjellet minker ikke – Jeg har gave. løpet av to år. med det første.» Skolefokus nr. 21/1995

34 | UTDANNING nr. 14/4. desember 2020 Historie

GLIMT

Fotografiske tilbakeblikk fra skole og Kjekke karer på kjøkkenet barnehage.

Seikaker og eplegraut står på menyen på skolekjøkkenet ved Storhaug skole i Stavanger en skoledag i oktober 1939. Gutter på skolekjøkkenet var et så sjeldent syn den gangen at det var verdt en repor- tasje i avisa 1ste Mai. Og forklaringen var som følger: Åttendeklassene ved skolen var fylt helt opp, og sju av guttene ble derfor spurt om de hadde noe imot å gå i jenteklasse. Det hadde de ikke. Dermed kom skolekjøkken på timeplanen for disse guttene. «Nå strever guttene hver tirsdag målbevisst ved komfyren og kjøkkenbenken for å ta igjen de kunnskapene som jentene har «tjuvtrenet» seg til i årene forut», står det i reportasjen. Men de var ikke de første guttene i landet som fikk undervisning på sko- lekjøkken. «Når plass på kjøkkenet, får gutter opplæring (frivillig)» står det i en oversikt fra Asker i 1905, gjengitt i boka «Skolekjøkkensaken i Norge gjennom 50 år». Ifølge denne boka er det for øvrig i disse dager akkurat 130 år siden det første skolekjøkkenet ble åpnet; i kjelleren på Sandefjord folke- skole i desember 1890.

FOTO GARD PAULSEN/STAVANGER BYARKIV TEKST HARALD F. WOLLEBÆK

35 | UTDANNING nr. 14/4. desember 2020 På tavla Bøker

Aktuell bok ANMELDT AV Ole Kallelid

Skolens plass i byggingen av morgendagens samfunn

Ny bok tar opp skolens betydning for fellesskapet og for enkeltindivididene.

To av begrepene i hovedtittelen på en ny bok fra forlaget Cappelen Damm Akademisk, «skolen» og «samfunnsbygger», viser at det er skolesystemets betydning for det organiserte fellesskapet som blir tatt opp. Undertittelen varsler om at det ikke bare er det kollektive skolesystemet som blir belyst, men også hensynet til enkeltindividene, altså Skolen som samfunnsbygger. elevene. Boktittelen speiler at skolegang ikke kun Å bli til noen, handler om de faglige prestasjonene deres, men ikke bare noe også om elevenes personlige utvikling.

Av Bjørg-Elin Moen Forfatterne spenner opp et bredt lerret for sko- og Grete Lillian Moen lens mandat og oppgaver, og det blir gjort spen- Cappelen Damm nende dypdykk i flere av utfordringene som møter Akademisk 2020 lærere og andre skoleansatte i og utenfor klasse- 275 sider rommet. De to forfatterne utfyller og kompletterer hverandres kompetanse, idet den ene av dem har bakgrunn fra sosialpsykologi og lederutvikling i skolen, mens den andre er utdannet klinisk bar- referansen til en del av hovedstaden som en av Boktittelen speiler at nevernspedagog og har spesialisering innen psy- «Oslos mest utsatte bydeler» (side 135). Forfattere skolegang ikke bare han- dler om elevenes faglige kisk helse for barn og unge. eller forlag kunne dessuten med fordel ha tatt en prestasjoner, men også om ekstra korrekturrunde. Det er manglende aksent- deres personlige utvikling. Med en rekke eksempler fra egen og andres sko- tegn i personnavn (side 13), manglende punktum ARKIVFOTO ERIK M. SUNDT lepraksis blir konkrete situasjoner og generelle (side 17), særskriving av et sammensatt ord (side spørsmålsstillinger reist og diskutert. Disse episo- 19) og «mellomromsfeil» (side 36 og 108), og en dene er enten selvopplevde eller videreformidlet engelsk boktittel er skrevet med små forbokstaver av kolleger eller kursdeltakere, eller de er diktet (side 61). Det er videre flere korrekturfeil (side 71 opp av forfatterne. Gjennom rammetekster i brød- og 108), og det er oppgitt feil årstall for en diktut- teksten blir teoriene anskueliggjort for leseren. Det givelse (side 140). samme gjør de mange sitatene fra skjønnlitteratur og sakprosa. Alle kapitlene blir avsluttet med en Boka kan til tross for disse innsigelsene anbe- oppsummering, refleksjonsoppgaver og litteratur- fales for alle lærere og andre ansatte i skolen, og tips. Til slutt i boka blir det gitt konkrete forslag ikke minst for studenter i lærerutdanningene. I til hvordan skolen kan samarbeide med elevenes og med at «livsmestring» er det ene av tre tverr- foresatte. Resultatet blir en lesverdig bok med et faglige temaer i det nye læreplanverket, er det en variert innhold. særdeles aktuell tematikk i Fagfornyelsen som det her blir kastet lys over. Boka er i høyeste grad Språket i boka er gjennomgående presist og klart, også relevant for yrkesgrupper utenfor skolen som men enkelte formuleringer er vage eller uforståe- arbeider med barn og unge. lige, som eksempelvis «hjernens fungering» (side 43) og «glanstid med mange muligheter» (side 79). Premisset om at samfunnet er «preget av suksess» (side 128) er likeledes uklart. Det er også

36 | UTDANNING nr. 14/4. desember 2020 Aktuell bok OMTALT AV Geir Martinussen, tidligere lærerutdanner ved Oslo Met - Storbyuniversitetet

Opplysende og velskrevet om differensiering

Denne boka tar opp spørsmålet om differensiering i skolen på en omfattende, men lettforståelig måte.

Som et «enkelt utgangspunkt» definerer først forfatteren differensiering som at læreren må arbeide med å inkludere alle elevenes behov i opp- læringen. Senere i boka kommer mer omfattende definisjoner på ulike typer differensiering.

Ella Cosmovici Idsøe presiserer hvor viktig det er å bli kjent med elevene og deres læringsbehov, og å ha et repertoar av strategier som kan brukes. Differensiering i skolen Det gis mange eksempler på planlegging og gjen- En praktisk bok om nomføring av undervisning, og også med hensyn til tilpasset opplæring ulike former for vurdering. Forfatteren viser kon-

kret til en rekke inspirerende måter å planlegge

undervisningen på. Av Ella Cosmovici Idsøe

Cappelen Damm I bokas første to kapitler utdypes det hva diffe- Akademisk 2020 rensiert opplæring innebærer. Idsøe vektlegger at å benytte seg av henvisningene i kapitlet og i den Forfatteren vektlegger 127 sider elevgrupper er svært sammensatte med hensyn til omfatttende referanselista. at elevgrupper er svært læringspotensial, fra svært lavt til ekstra høyt, og sammensatte med hensyn til læringspotensial, fra hun gir råd om hvordan de forskjellige gruppene Også vurdering blir tatt grundig opp. Det gjelder svært lavt til ekstra høyt, kan gis best mulig oppfølging. både formativ vurdering, for de fleste kjent som og gir råd om hvordan de vurdering for læring, og summativ vurdering, det forskjellige gruppene kan I kapittel tre trekkes Blooms taksonomi inn som vil si vurdering av hvorvidt læring er oppnådd på følges opp best mulig. et viktig verktøy for differensiert undervisning. en tilfredsstillende måte. ILL. LARS AURTANDE Den presenteres imidlertid i en revidert form, uttrykt med verb: huske, forstå, anvende, analy- I det siste kapitlet diskuteres også de mange sere, evaluere, skape. Det gis en god oversikt over digitale mulighetene, som presenteres på en måte denne reviderte taksonomien, på en både meget som både gjør dem spennende og enkle å finne oversiktlig og interessant måte. fram til.

Også Tomlinsons differensieringsmodell gjen- Etter hvert kapittel stilles det reflekterende nomgås på en grundig og lett forståelig måte, der spørsmål til hjelp for leseren for å få mest mulig utgangspunktet er at læreren kan differensiere ut av teksten. innhold, prosess og produkt basert på elevenes nivå, interesser og læringsprofil. Forfatteren har vært og er involvert i prosjekter som omfatter innholdet i boka. I slutten av boka Vi blir også kjent med en annen og meget interes- gir hun svar på en rekke spørsmål om differensier- sant modell, Respons til Intervensjon (RtI). Denne ing hun har fått fra lærere. modellen, som sannsynligvis representerer et nytt begrep for mange, vil utvilsomt finnes svært Alt i alt er dette et opplysende og velskrevet verk, interessant og nyttig for leserne. Denne modellen med et innhold som vil appellere sterkt til leserne hadde som utgangspunkt å identifisere og støtte og som gir svar på en rekke spørsmål mange av elever med lærevansker, men utviklet seg ganske oss er opptatt av. Jeg er ikke i tvil om at denne raskt til å rette seg mot alle elevers behov, inklu- boka vil inspirere og at den vil gi en både positiv dert de som har ekstra stort læringspotensial. og lærerik opplevelse.

Det vil føre for langt å gå dypt inn i modellen i Boka henvender seg primært til grunnskolelærere denne omtalen, men leseren anbefales å sette seg og lærerstudenter, men den vil utvilsomt være ekstra godt inn i innholdet i kapittel fire, og gjerne meget nyttig også for lærerutdannere.

37 | UTDANNING nr. 14/4. desember 2020 Innspill

Skolen er best på skolen

Nedstengningen av skolene våren 2020 er den mest dramatiske Ulrikke de Vibe omkalfatringen norsk skole har opplevd i moderne tid. lokallagsleder i Utdanningsforbundet Nannestad og lektor ved Covid-19 har endret våre vaner, grepet inn i fikk den spesialundervisningen de hadde krav på. Nannestad videregående våre familier, vår sosiale omgang, vårt helseve- Disse aller mest sårbare elevene lærer mer og får skole sen, arbeidsliv, og ikke minst våre barns utdan- bedre oppfølging på skolen. FOTO PRIVAT ning, både i barnehager og skoler. Vi står midt oppi koronapandemien og opplever igjen økende Vi ser derfor at myndighetene gjør alt de kan for å smittetall. Håndteringen av pandemien er et sosi- holde elevene på skolen nå. Men hensynet til smit- sagt at de opplevde det som godt å slippe andres alt eksperiment som gir samfunnsforskere mate- tevern må også avveies. Det siste krumspringet fra blikk på seg. Det sosiale presset elevene imellom riale til studier i årtier fremover. Frem til mars var Viken i begynnelsen av november var mildt sagt ble plutselig borte i en hel måned. Elever kunne hjemmeskole et nokså ukjent begrep. Det er derfor forvirrende, da både elever og lærere i videregå- sitte i pysjen og følge undervisningen, og mange interessant å reflektere over hvordan hjemmeskole ende først ble bedt om å forberede hjemmeskole skrudde av kameraet under Teams-møtene nett- faktisk fungerer. på rødt nivå og så rett etter helgen skulle tilbake i opp av den grunn. Man behøvde ikke å sminke klasserommet. Det er ikke lett å få til god kvalitet seg for å ta seg godt ut på skolen. Man kunne være Det er tidlig å hevde noe sikkert, nettopp fordi god på undervisningen når opplegget for neste uke må seg selv. Dette bør vi huske på når vi evaluerer forskning tar tid. Mange pedagogiske rapporter og kastes i søpla. Elever blir også urolige av kontra- hjemmeskolen. studier kommer nok i tiden fremover. Men skole- beskjeder på rekke og rad. Midt i denne krevende forskeren Thomas Nordahl og Senter for praksis- situasjonen ønsker vi i skolen oss forutsigbarhet. Vi fikk heldigvis kjapt på plass nye redskaper i rettet utdanningsforskning (SePU) ved Høgskolen lærer-verktøykassa. Lærere over hele Norge kastet i Innlandet gjorde allerede i mai en studie av hvor- Mange elever ble sittende ensomme og alene i seg rundt i løpet av noen få timer og dager for å dan norske elever hadde opplevd nedstengningen. hjemmeskoletida. Dette er uheldig i seg selv. Når bygge hjemme-skolen fra bunnen av. Det var ikke Resultatene derfra viste at elevene var mindre for- de også kjeder seg og mangler motivasjon, er det tid til å koordinere og «designe» et felles opplegg nøyde med hjemmeskole enn med «vanlig skole». verre. Hjemmeskole er statisk arbeid. «Det var fra skolene, eller på nasjonalt nivå. Den pedago- kjedelig, vi vil heller være på skolen», har jeg hørt giske erfaringen og skjønnet til hver enkelt lærer Som vi husker, var alle skoler stengt i til sammen mange elever si. Dette bekrefter det undersøkel- var helt nødvendig. Prøving og feiling ga grunn- ni uker i vår. Norske elever fikk dermed skolen ser også viser. De fleste vil nok ikke tilbake til en lag for å vurdere hva som var et bra, og et mindre hjem til seg, på pc-en og mobil. Nå i ettertid ser vi hjemmeskolesituasjon, i hvert fall ikke over lang vellykket opplegg. Lærerne klarte overgangen til at hjemmeskolen har store pedagogiske begren- tid. Dette til tross for at lærere virkelig har stått en digital hverdag godt. Som Sintef skriver i sin singer. En undersøkelse fra Oslo gjennomført av på for å lage gode og varierte opplegg. I mars så vi studie: «Til tross for en del utfordringer, indike- Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd et utall av engasjerende og morsomme aktiviteter rer denne studien at lærerne generelt har mes- og aldring (NOVA) viser at seks av ti ungdommer som baking, løpeturer i nabolaget og hjemme- tret den digitale overgangen, og fått utvidet sin mente at de ikke lærte like mye som med van- dans på stuegulvet, diskusjoner i nettforum, i pedagogiske verktøykasse til bruk i klasserom- lig skole. Vi lærere mistet også kontakten med en «klasserommet» på Teams og så videre. Men det met.» Også kunnskaps- og integreringsminister del av elevene våre. Ifølge spørreundersøkelsen var vanskelig å unngå for mye tid foran pc-en. Guri Melby kunne konstatere at lærerne gjorde en til SePU var denne andelen hele 23 prosent. Gan- kjempeinnsats for å legge til rette for hjemmeun- ske mange elever gikk altså glipp av mye viktig Andre yrkesgrupper kan nok også skrive under dervisning. undervisning da de ikke klarte å koble seg på de på at hjemmekontor er litt kjedelig. Både advo- digitale plattformene som krevdes. Vi lærere nådde kater og gravemaskinførere har måttet ta kontor- Hjemmeskolen har altså noen positive elemen- heller ikke godt nok frem til sårbare grupper av arbeidet med seg hjem. Det er ikke få soverom, ter, som at den fanger opp visse elevtyper som kan elever, dette kom frem i en spørreundersøkelse kjøkken eller vaskerom som har blitt omgjort til falle ut i en normal skolehverdag. Lærere kan få som Nordisk institutt for studier av innovasjon, hjemmekontor dette året. Det ikke-faglige sam- bedre kontakt med elever igjennom bruken av nye forskning og utdanning (NIFU) gjorde i vår. Det været, tull og tøys over en kaffekopp klarer ikke digitale verktøy. Vi ser også at omleggingen til mer har i det siste blitt avdekket at mange elever ikke hjemmeskolen å kompensere for. Selvsagt er det digital undervisning gir nye pedagogiske mulighe- bedre å være på skolen. ter og kreativitet i fagene. Men på den andre siden var det nok et flertall av elevene som opplevde det «Mange lærere er Enkelte elever blomstret faktisk med hjemme- som en lettelse å kunne begynne på skolen igjen. overarbeidet nå, og skole. Noen opplevde at de fikk bedre kontakt med læreren når samtalen gikk via pc uten for- Vi har fortsatt en annerledes skolehverdag. Det begeret er nesten fullt.» styrrelser, fra et kjøkkenbord til et annet. Flere har er langt fra helt normale tilstander. Lærerne

38 | UTDANNING nr. 14/4. desember 2020 som yrkesgruppe har vist stor omstillingsvilje og nedstengning. Skolen bør ikke være en arena for «Det hersker fortsatt mye -evne. Denne koronapandemien sammenlignes prøving og feiling med røde og gule soner. Mange ofte med en maraton, og ikke en kort spurt. Det er elever og lærere har fått sin dose av uforutsigbar- usikkerhet. Ansatte og krevende å stå midt oppi en pandemi og allikevel het. Betyr rød sone at vi skal tilbake til hjemme- elever kjenner både på gi et fullverdig opplæringstilbud til alle landets skole? Eller skal skolene drives for fullt under høyt elever. Mange lærere er overarbeidet nå, og bege- smittetrykk? I så fall vil det koste. Lærerne har frykt for viruset og for ny ret er nesten fullt. Dagene går med til gjentatt spri- hendene fulle. Enda bedre oppfølging og tilpas- nedstengning.» ting av hender, ordning av køer med god avstand ning til den enkelte både digitalt og fysisk krever elevene imellom og vasking av overflater. Noen mer enn det vi er i stand til med dagens rammer. skoler oppretter soner hvor elevene kan oppholde seg, noen har uteskole, andre sitter mye på samme Når denne pandemien er over, kan vi ta mye plass, og organisering av grupper og samarbeid lærdom av nedstengningen og hjemmeskole- byr på en del grublerier på grunn av hensynet til eksperimentet. Det viktigste som politikere, ledere, smittevern. Får man tid til læring? Det er jo faktisk administrasjon, lærere og andre ansatte på skolene kjernevirksomheten vår. kan ta med seg nå, er det som forskerne fra Høg- skolen i Innlandet peker på, nemlig at «skolen er Det hersker fortsatt mye usikkerhet. Ansatte og best på skolen» og at uansett hvilken løsning man elever kjenner både på frykt for viruset og for ny velger, koster det både krefter og penger.

DET LILLE EKSTRA Gjennom kopieringsavtalen kan skolene supplere læremidlene ved å kopiere fra for eksempel bøker, aviser og innhold på internett. Det kan være av verdi når lærerne skal tilpasse undervisningen, være oppdatert, dekke spesielle emner, søke inspirasjon eller skape en personlig vri på et opplegg. Vi snakker om «Det lille ekstra».

Les mer og se filmer på Kopinor.no/skole

39 | UTDANNING nr. 14/4. desember 2020 Innspill

En skole tilpasset alle elevene

Tiden er moden for at endringer i skolen skjer på bakgrunn av Knut Berntsen forsknings- og erfaringsbasert kunnskap. prosjektmedarbeider Helsefremmende skoler i Nordland Vi har et skolesystem som passer for 75 prosent av Vi må investere i å bygge relasjoner FOTO HANS PETTER SØRENSEN våre barn. I hvert norsk årskull velger 10-15.000 En viktig forutsetning for å kunne nå alle elevene elever å avslutte videregående skole. I tillegg er det er at læreren har evne til, og tar seg tid til, å skape tusener som ikke består avsluttende eksamen. Vi gode relasjoner til hver enkelt elev. Forskning viser vet at videregående skole er viktig for god helse, at det er helt avgjørende for elevenes faglige og fremtidig lønnsnivå, levetid og ikke minst god sosiale læring. Å investere i relasjonsbyggende livskvalitet. aktiviteter gir «kapital» til å møte perioder der Professor Arne Nikolaisen Jordet har i år gitt ut eleven strever. Lærere som har hatt klassen med boka «Anerkjennelse i skolen». Her søker han på overnattingstur, vet hva dette dreier seg om. svar på spørsmålet om det er skolen som må til- passe seg eleven eller eleven som må tilpasse seg Å like elever skolen. Svaret hans er entydig: I den norske felles- I størstedelen av boka begrunner og beskriver Jor- skolen som er forpliktet til tilpasset opplæring, er det hvordan skolen og lærerne må søke å utøve det skolen og skolens aktører som må gå i seg selv en anerkjennende væremåte i møte med elevene. og endre sin tenkning og praksis slik at alle elever I korthet påpeker han viktigheten av at læreren får muligheter til å lykkes. For skolen skal møte og er i stand til å se, lytte, forstå, akseptere og undre anerkjenne alle elever slik de er når de kommer til seg sammen med eleven. Likeså at læreren er skolen. Det er skolens samfunnsoppdrag. ekte interessert i eleven som individ og ikke bare Med støtte fra norsk og internasjonal skoleforsk- i elevens faglige prestasjoner. Læreren må ha en ning og pedagogisk teori viser Jordet hvordan ektefølt kjærlighet til hvert enkelt barn. Hans mange elever opplever en snikende marginalise- beskrivelser minner oss om disse ordene hentet ring som ofte begynner tidlig i skoleløpet og som Jens Bjørneboes bok «Jonas»: «Dette er lærerens ender med en flukt fra skolens sosiale rammer. For egentlige fag: Å like elever. Å være glad i dem. Han mange fører dette til en ensom tilværelse på gutte- skal være glad i pene barn og stygge barn, i flinke eller jenterommet. barn og dumme barn, i dovne barn og flittige barn, i snille barn og i slemme barn . Og er han ikke glad De fleste elevene kjeder seg på skolen i barn, da må han lære det.» Jordet påpeker det faktum at et sted mellom 50 og 70 prosent av elevene i grunnskolen uttryk- Må flytte undervisningen ut av ker at de kjeder seg på skolen. Likeså svarer 3 av klasserommet 4 ungdomsskoleelever at de synes skolen er for Norsk skole bygger på tradisjoner fra den tid sko- teoretisk. Kjedsomhet kan være en spire til akti- len ble etablert på 1700-tallet. Jordet påpeker at vitet og kreativitet, men innenfor klasserommets dagens skole fortsatt preges av en hverdag med fire vegger har eleven kun to valg: Enten søker stillesitting og læring gjennom lytting og tekststu- de tilflukt i sin egen tankeverden, eller de velger dier. Med omfattende referanser til fag- og forsk- utagerende og forstyrrende adferd. Likeså lever ningslitteraturen viser han hvordan skolen kan vi i ei tid der eleven har lært seg umiddelbar til- dreie opplæringen i en mer elevaktiv retning som fredsstillelse ved bruk av digitale medier. Forutset- gir elevene muligheter til å utfolde sin skapende ning for all læring er at elevene er engasjert. Den og utforskende natur. Det er å anerkjenne elevene. kjente skoleforskeren John Hattie kaller elevers Videre påpeker han det faktum at mange elever «En viktig forutsetning kjedsomhet og lave skolefaglige engasjement for opplever stort prestasjonspress (60 prosent av jen- for å kunne nå alle elevene «engasjementsproblemet». I boka søker Jordet tene i ungdomsskolen) og at mange strever faglig. svar på nettopp hvordan skolen skal kunne skape Jordet påpeker viktigheten av at all undervisning er at læreren har evne til, engasjement for læring hos alle elevene. Gjennom bygger på elevens erfaringsverden og at eleven og tar seg tid til, å skape grundig gjennomgang av relevant forskning kom- ikke bare vet hva målet med undervisningen er, binert med egne analyser, gir Jordet retning for en men også hvorfor eleven skal lære dette. Med gode relasjoner til hver skole tilpasset eleven. henvisning til John Hattie og til pedagogisk psy- enkelt elev.» kologi viser Jordet at dette er kjernen i en aner-

40 | UTDANNING nr. 14/4. desember 2020 kjennende pedagogikk: evnen til «å se læringen gjennom elevens øyne». Eleven må inviteres til å bli deltaker i egen læring. For å lykkes må læreren søke kunnskap om hver enkelt elevs hverdag og tankeverden og bygge sin undervisning på denne. Varierte og praktiske læringsformer er avgjørende. I tidligere arbeider har Jordet påpekt viktigheten av å flytte opplæringen ut av klasserommet som én av mange måter å møte elevene med anerkjen- nelse på.

Fra politiske vedtak til forsknings- og erfaringsbaserte løsninger Å finne løsninger på frafallsproblematikken i videregående skole har til nå vært overlatt til politikerne. I tiår etter tiår er det kommet utal- lige politiske beslutninger som skal løse dette: Seksåringene kom inn i skolen, obligatorisk opp- møte, masterkrav for lærere, 4 i matematikk for å komme inn på lærerutdanningen, nye læreplaner og en serie nye rammeplaner for grunnskolelæ- rerutdanningen. Det meste er innført uten at det evalueres. Nå er tiden moden for at endringer skjer på bakgrunn av forsknings- og erfaringsbasert kunnskap. Skolens nye læreplan (fagfornyelsen) i den fornyelsen av skolen som denne læreplanen Her er 10.-klassen ved Inndyr skole i Gildeskål i Nordland som ble innført høsten 2020 gir sterke føringer for legger opp til. Dette er avgjørende for at vi ikke på tur i tåke og regn. Turen er en investering i gode endring av skolen. Arne Nikolaisen Jordets bok også i fremtiden skal ha en ¾- skole og dermed læringssituasjoner senere i skoleåret. FOTO KNUT BERNTSEN «Anerkjennelse i skolen» er et særlig viktig bidrag på sikt kunne få et ¾-samfunn.

Høvelbenker med kvalitetsfølelse av rang!gg!

E-post: [email protected]|Telefon:47512881 | Telefon: 47 51 28 81 Webb: www.hovelbenkspesialisten.no | Org. nr: 914 207 851 MVA Føretaksregistret

41 | UTDANNING nr. 14/4. desember 2020 Debatt

Trygdeoppgjøret 2020 Til «Guri, vi føler oss glemt!» på Utdannin Hva nå, pensjonister? Kjære lærer på Østlan

Som venta fra denne regjeringa: Drøftingene var Jeg leste innlegget ditt på Utdanningsnytt.no 29. et skuespill, arrogansen var lett å få øye på, og oktober, og jeg synes hverdagen du beskriver høres svaret var klart før ministeren hadde lest ferdig tøff ut. Det er veldig leit å høre at du føler deg kravene. Intet nytt under solen! glemt, og det er sikkert mange med deg som kan I år har de også pandemikrisa som vektig føle det på samme måten eller kjenne seg igjen i din argument. Vi pensjonister står med lua i handa beskrivelse. og bøyer nakken, eller gjør vi det? I så fall, skal vi Jeg skjønner at du er redd. Det er ekstra krevende slutte med det? Er det på tide at vi engasjerer oss at dette er en situasjon som stadig endrer seg, og sammen med andre pensjonistorganisasjoner? som vi ikke vet hvor lenge vil vare. Jeg kan forsikre Valget i 2021 kan være en god anledning til å deg om at du og de ansatte i skolen ikke er glemt. vise hva vi mener. Vi har stemmerett. I fjor virka Vi tar dere ikke for gitt. Vi bruker mye tid på å det som mange var ganske forbanna, det er vel Tapt kjøpekraft merkes etter seks magre år, bare prøve å finne løsninger som balanserer hensynet til slik fortsatt? Tapt kjøpekraft merkes etter seks avbrutt av 2019, og det er verst for dem som har minst, de ansattes velferd, trivsel og smitterisiko opp mot magre år, bare avbrutt av 2019. Da var det så vidt skriver Anne-Margrete Benæs i en kommentar til barn og unges behov for oppfølging i skole og bar- trygdeoppgjøret 2020. båten bar. Og det er verst for dem som har minst! nehage. Dere gjør en formidabel jobb under vanske- ARKIVFOTO JØRGEN JELSTAD Organisasjonen jeg har vært medlem av og lige forhold. Det norske samfunnet skal være stolte jobba for siden den så dagens lys, har endelig med varierende begrunnelser. Denne gangen over jobben dere har gjort, og gjør, for å ivareta barn uttalt noe viktig på dette området. Det burde vært skjønte flertallet at det er en viktig presisering og unge i den krisen vi står i. gjort for lenge siden. Leder Steffen Handal har som får betydning for kommende pensjonister. Penger kan ikke løse alt, men det kan gi konkret gått ut offentlig sammen med Mette Nord i Fag- Det ble også slått fast på landsmøtet at forbundet hjelp og støtte. Derfor bevilger vi nå sju milliarder forbundet og sagt at dette må endres. Det har vi vil arbeide for at løpende pensjoner ikke underre- kroner ekstra til kommunene. Ingen skoler eller venta på! Og vi venter spent på fortsettelsen. guleres. Som pensjonister og kommende sådanne barnehager skal holde igjen på pandemi-tiltak på Nærmere 41.000 pensjonister i Utdanningsfor- skal vi følge med i arbeidet. Vår hovedorganisa- grunn av penger. Alle utgifter skolen har knyttet til bundet ser fram til at vår organisasjon nå skal vise sjon støtter ikke dette synet, men landsmøteved- renhold, vikarbruk eller ekstra ressurser for å dele i handling at vi er viktige medlemmer, ikke bare tak er forpliktende. inn i mindre grupper, skal bli dekket. Ansatte i skole sørger for høyt medlemstall. Til slutt en oppfordring til pensjonistmedlem- og barnehage skal merke en forskjell. Det ble fatta mange og viktige vedtak på mer i forbundet: Det krever noe av oss pensjonis- Vi vil skjerme barna: Erfaringene med stengte sko- Utdanningsforbundets landsmøte i 2019 som ter å bli hørt i en stor organisasjon, slik må det ler og barnehager i vår, viste oss at dette får store handla om pensjonistene i forbundet. Det er all være. Det krever innsats i varierende grad. Alle konsekvenser for barn og unge. De som rammes grunn til å takke fylkeslederne og flertallet av kan ikke være like aktive, men «det er ittno som særlig hardt, er de mest sårbare barna. Kirkens SOS delegatene for dette! Pensjon er viktig for alle, kjæm tå seg sjøl»! melder om en dobling i antallet samtaler om selv- ikke minst de yrkesaktive. Derfor var det en seier mord i perioden fra 12. mars til 26. april. De tyngste at pensjon kom inn i formålsparagrafen, paragraf Anne-Margrete Benæs samtalene der handler om barn som blir stengt inne 2. Dette har blitt kjempa for i mange år og avvist pensjonistmedlem i Utdanningsforbundet med voksne som har mer enn nok med seg selv, eller

Ytringsfrihet Et angrep på alle lærere!

Det bestialske drapet på den franske læreren tanke. Drapet er et anslag mot en grunnleggende Alle lærere og kunnskapsformidlere må stå imot Samuel Paty har vakt avsky og fordømmelse over verdi og forutsetning for et fritt samfunn og i et et angrep på det helt fundamentale og essensielle hele verden. Drapet er i seg selv et angrep på det fritt samfunn: oppøving av selvstendig og kritisk for lærerprofesjonen: formidling av kunnskap. Vårt frie ord, den frie tanke og den frie mening. Men tenking. Drapet er en trussel mot opplæring i kil- mandat tilsier at det er vår plikt, og et hvert fritt, drapet er også noe mer. Drapet er et angrep på alle dekritikk og mot oppøving i å skille mellom legitim tenkende menneske må støtte lærerne i dette! lærere! Drapet er et angrep på lærerprofesjonen. kritikk og fordommer. Drapet bidrar i ytterste Drapet er et angrep på alle læreres grunnleg- potens til å forsterke og sementere allerede eksis- For lokallagsstyret Utdanningsforbundet Ås gende plikt og samfunnsmandat, formidling av terende fordommer, fordommer som det er enhver lokallagsleder Audun Johannessen objektiv kunnskap og av det frie ord og den frie lærers plikt å gå i rette med.

42 | UTDANNING nr. 14/4. desember 2020 Har du noko på hjartet?

Meiningane dine er viktige for oss. Send debattinnlegg, innspel og kronikkar til debatt- ansvarleg Ståle Johnsen på [email protected]. Debattinnlegg kan vere på maks 2000 teikn, inklusive mellomrom. For innlegg på innspelsplass er lengda 2000-8000 teikn, og kronikkar kan ha ei lengd på maks 8000 teikn. Vi ber alle oppgi fullt namn, adresse og telefonnummer. Redaksjonen set retten til å kutte og redigere i innlegga som vilkår. Innlegg kan òg bli publiserte på Utdanningsnytt.no. ngsnytt.no 29.10. det

utøver vold og overgrep. Vi vet at for de barna som tid har. I dag er nesten alle skoler på har det tøffest hjemme, er skolen et fristed. gult nivå. Frem til nå har smitterisikoen O N Vi vil skjerme barn og unge for de strengeste vært lav. Hvis det endrer seg, kan kom- .

smitteverntiltakene. Barn skal få leke, være sammen muneoverlegene innføre rødt nivå. Det NYTT GS og lære. Rett og slett få være barn. Det er derfor vi betyr mindre elevgrupper, mer avstand

strammer inn ellers i samfunnet, slik at vi kan holde og mer digital undervisning. Det er en TDANNIN U

barnehager og skoler åpne så langt det er mulig. situasjon vi alle må være forberedt på FRA UTDANNINGSNYTT.NO MP U

Ingen pandemi-fasit: En av de største utfordrin- og som også vil kreve mye. D gene med å håndtere pandemien, er at vi fortsatt ikke Alle er vi lei av pandemien, men vi har vet nok om viruset. Ingen har en fasit i hånda. Vi vet ikke noe annet valg enn å prøve å gjøre SKJERMDUMP SKJERM mye mer nå enn i mars, men fortsatt er mye usikkert. det beste ut av det. Jeg kjenner også Det kan hende noen av dagens tiltak vil være utdatert på uro og bekymring slik som forfatteren av innleg- og barnehager åpne så langt som mulig, er blant om et halvt år. Men vi har ikke noe annet valg enn å ta get beskriver. Akkurat nå lever alle i Norge med en det viktigste i samfunnet samtidig som vi må følge utgangspunkt i helsemyndighetenes råd. risiko for å bli smittet eller for å smitte andre. Den smittevernrådene og drive forsvarlig. Smittevernveilederne for barnehage og skole risikoen ønsker vi å gjøre så liten som mulig for alle, følger de rådene og den kunnskapen vi til enhver uten å måtte stenge samfunnet helt. Å holde skoler Guri Melby | kunnskaps- og integreringsminister Foto: A. Ward Benjamin

Nasjonal lederutdanning for styrere i barnehager

Er du styrer i barnehagen og vil bli en bedre leder? På oppdrag fra Utdanningsdirektoratet tilbyr OsloMet-storbyuniversitetet sammen med Høgskolen i Innlandet og Stiftelsen IMTEC lederutdanning for styrere/ass. styrere i barnehager. Mål Studiet skal utvikle lederferdigheter til å bli bedre yrkesutøvere av styrerrollen innen fagområdet utdanningsledelse. Studiet skal bidra til at du tilegner deg kritisk innsikt i egen lederrolle og praksis, økt forståelse for barnehagens formål og samfunnsmandat. Studiet er en del av den nasjonale lederopplæringen for styrere i barnehager som Utdanningsdirektoratet tilbyr.

Søknadsfrist er 1. mars 2021 (til Utdanningsdirektoratet).

For mer informasjon: https://www.oslomet.no/studier/lui/evu-lui/styrerutdanningen

43 | UTDANNING nr. 14/4. desember 2020 Debatt

Til Knut Hoems innspill «Hva dagens norsklærere kan lære av ‘Jonas’» Yrkesvalg Nokre høner å plukke Flukten fra læreryrket

Kjære Knut Hoem, eg har nokre høner å plukka Vi må få lærerne tilbake til sko- med deg etter å ha lese innlegget ditt på len, men skal vi få dem tilbake, Utdanningsnytt.no 23. oktober (òg i Utdanning må vi ta tak i årsaken til at de 12/2020) om norsklærarane. dro. Første høne er sjefshøna og er å finna i sty- Arbeiderpartiet setter i sitt ringsdokumenta: Du skriv at den fremste oppgåva alternative statsbudsjett av 88 til norsklærarane er å formidla kunnskap om norsk millioner kroner til å få reseve- litteratur og norske forfattarar til elevane og at styrken av lærere tilbake i klas- dei gjer det i for lita grad. Den oppgåva er viktig, serommet. Utdanningspolitisk men skulefaget norsk femner langt meir enn norsk talsperson i Ap, Torstein Tvedt litteratur og norske forfattarar. Solberg, sier at mulige grep er Eg vil rå deg til å bruka litt tid på både Lære- lønn, karriereveier og ettergi- Ingvil Brügger Budal har nokre høner å plukke med Knut planverket for Kunnskapsløftet 2006 og for 2020, velse av stipend og lån. Hoem etter å ha lese innlegget hans om norsklærarane.

som legg føringar for kva elevane skal læra. I ILL.FOTO CAPRI23AUTO, PIXABAY Tall fra Statistisk sentral- læreplanen som galdt for første halvdelen av pan- byrå viser at hele én av tre med demitiltak og Zoom-undervising var norskfaget Fjerde høne er viktig: Du peiker på at det lærerutdanning ikke jobber i delt inn i tre hovudområde: 1) munnleg kommuni- vesentlege i Jens Bjørneboes roman «Jonas», skolen lenger. Dette utgjør nes- kasjon, 2) skriftleg kommunikasjon og 3) språk, (gjeve ut i 1955), er at det er viktig at det vert ten 40 000 lærere. I en under- litteratur og kultur. I haust vart rammene endra, drøfta kva skulen skal vera, kvifor me går der, og søkelse blant denne såkalte og i den nye læreplanen er norskfaget delt inn i kva slags danning me tilbyr elevane. Til all lukke «reservestyrken» la lærerne seks kjerneelement: 1) tekst i kontekst, 2) kritisk har mykje endra seg i skulen i løpet av desse 65 særlig vekt på at de brukte tilnærming til tekst, 3) munnleg kommunikasjon, åra. Det uendra er at lærarar, politikar, foreldre, stadig mer tid på kontorarbeid, 4) skriftleg tekstskaping, 5) språket som system elevar, forskarar og ålmenta er levande opptekne skjemautfylling, dokumenta- og moglegheit og 6) språkleg mangfald. av at elevane får best mogeleg opplæring og vert sjon og rapportering. Samtidig opplevde de å ha Andre høne er kjeldekritisk: Du lar norsklæra- dugande menneskje. Finst det ei semje om, ein mindre tid til elevene og til å forberede og gjen- rane få gjennomgå for å ikkje ha brukt pandemien fasit til dette? Heldigvis ikkje. nomføre undervisningen. Lærerne poengterte at til å la elevane fordjupa seg i skattkista av norsk Femte høne kjem trippande etter: Dei fleste den totale belastningen i yrket må reduseres og at litteratur. Det har nemleg kjeldene dine fortalt norsklærarar brenn for det som vert kalla «sku- det er nødvendig med mindre klasser og mer tid til deg. Hovudkjelda di er ein artikkel som analyserer lens største fag», faget som har «stofftrengsel», den enkelte elev. videoopptak av undervising i 2014/15. og der ein må halda seg oppdatert på faglitteratur, Lærere opplever stor grad av stress og utmat- Tredje høne sparkar: Å få kritikk frå utanfor- sakprosa, skjønnlitteratur med meir. Treff du dei telse i jobben. Det viser forskning på lærernes ståande er lærarar godt vane med. Det utanfor- med kritikken din? Du kallar norsklærarane for arbeidsvilkår, lærernes opplevelse av arbeidet ståande blikket kan vera konstruktivt for alle, salamandrar. Salamandrane i «Jonas» tek ikkje og arbeidsmiljøet. Paradoksalt nok trives de uansett yrke. Men her heimlar du påstandane dine omsyn til barns behov, er lite orienterte, trong- aller fleste lærere med arbeidet og er engasjert i anekdotar og feiltolka forsking kombinert med synte og vondsinna. i undervisningen. I en undersøkelse blant norske eit lesarinnlegg, og går til åtak på norsklærarane, Plukkar me vekk dei fem hønene her, altså det lærere svarte 77 prosent at de trivdes godt, mens alt medan du sjølv viser manglande kunnskap om misvisande og uvesentlege i teksten din, viser det bare 4 prosent svarte at de ikke trivdes (Skaalvik innhaldet i norskfaget, ansvaret til norsklærarane seg at du meiner at skulen og norsklæraren er sen- og Skaalvik, 2009). og rammene for arbeidet deira. Du oppnår lite trale i formidlinga av norsk litteratur og det burde Med innføringen av Kunnskapsløftet i 2006, anna enn å vera «enerverende», noko som sjeldan vera meir rom for dette. Den meininga hamnar i med Høyres Kristin Clemet ved roret, kom også er konstruktivt. skuggen av metaforbruken din. Det er synd. mer telling, kartlegging og rapportering inn i skolen. Å produsere sammenlignbare data, ofte Ingvil Brügger Budal gjennom testing og måling, har vært løftet frem av professor i nordisk språkvitskap politikere og skoleeiere som viktig i arbeidet med Retningslinjer for tilsett i lærarutdanningane på Høgskulen på å fremme kvalitet og læring i skole og barnehage. leserbrev og fagartikler Vestlandet Den økte testingen og kartleggingen har pålagt Vi er glade for at du vil bidra med lærerne, en allerede hardt presset yrkesgruppe, debattinnlegg, innspill og kronikker. en ekstra arbeidsbyrde. Lærerne mener en klar Se vår forfatterveiledning her: tidstyv i skolen er den økte byråkratiseringen av utdanningsnytt.no/debatt skoleverket, og at de bruker mer tid på rapporte- ring enn tidligere.

44 | UTDANNING nr. 14/4. desember 2020 t

Visste du at annonser hos oss sees av 306.000 lesere?

BestillBestill annonserannonser for 2021 nå

Utgivelsesplan annonsefrist/utgivelsesdato

En undersøkelse av Utdanningsforbundet viser Lærernes arbeidsfor- 1 9. desember/15. januar at kun fem prosent av alle kontaktlærere mener hold beskrives som den største årsaken til 2 20. januar/5. februar de har tilstrekkelig tid til å utføre jobben forsvar- flukten til andre yrker. Da lig. De har altså ikke tid til å ivareta og følge opp er det lett å tenke seg at 3 10. februar/26. februar elevene på en forsvarlig måte. Og det var før pan- elevenes læringsforhold demien og alt ekstraarbeidet den medførte for å ikke er stort bedre, 4 3. mars/19. mars skriver innsenderne. kunne gi elevene en god undervisning. ILL. EGIL NYHUS 5 31. mars/16. april Først og fremst elevene rammes når kontakt- lærerne ikke har tid nok til dem. Endringer må til. 6 21. april/7. mai Ikke først og fremst av omsorg for lærerne, men 7 5. mai/28. mai av hensyn til skolens hovedperson: eleven. Lønn og karriereveier kan være gode tiltak 8 2. juni/18. juni for å få lærerne tilbake til skolen. Men et helt 9 4. august/20. august nødvendig sted å starte er byråkratiseringen av skoleverket og umyndiggjøringen som i dag skjer 10 25. august/10. septeber av lærerne som fagfolk. 11 15. september/1. oktober Lærerne sier tydelig fra at de ikke har verken tid eller rom til å ivareta elevenes beste for læring. 12 6. oktober/22. oktober Elefanten i rommet er lærernes arbeidsforhold, 13 27. oktober/12. november ikke først og fremst lønn eller karrieremuligheter. Og når lærernes arbeidsforhold beskrives som 14 17. november/3. desember den største årsaken til lærerflukten, er det også lett å tenke seg at elevenes læringsforhold ikke er stort bedre. Lærerne står nærmest elevene. Det er på tide å lytte til fagfolkene. Annonsekontakt:

Mona Jørgensrud i HS Media. Stine Hjerpbakk Palma Kleppe | utredere i Manifest Tankesmie E-post: [email protected]

45 | UTDANNING nr. 14/4. desember 2020 Debatt

Myalgisk encefalopati (ME) Skolens møte med ME-syke elever

Norges ME-forening tar til orde for et kunnskaps- Ungdommer med ME fremstår som relativt løft for landets skoler, helsevesen og pårørende, friske i vanlige møter: Bare for sammen å bedre livskvaliteten for de yngste de som ser den syke over med ME. tid, ser hvor alvorlig ram- Myalgisk encefalopati (ME) er en av de største met de er, skriver Trude Schei. årsakene til langtidsfravær i skolen. I 2016 var ILL.FOTO RIETH, PIXABAY rundt 270 elever borte fra skolen i mer enn tre måneder grunnet ME. En norsk studie har antydet at tenårene er én av to topper for når man blir syk med ME. De siste årene er det registrert en stor økning i antall nye diagnoser for personer under 35 år. Man vet ikke hvor mange barn og unge i Norge som har ME, men en studie fra USA tidligere i år antyder en prevalens på 0,75 prosent, med mange udiagnostiserte tilfeller. Kunnskapen om ME i samfunnet er dessverre lav. Via egne brukerundersøkelser og samtaler på skolen, bare for å krasje helt når de kommer foreningen ønsker å motarbeide dette gjennom med syke og pårørende vet vi at mange unge hjem. «Krasjet» kalles på norsk anstrengelsesutløst Kunnskapskampanjen 2020. Utgangspunktet for møter skole og helsepersonell som kan lite eller symptomforverring. Aktivitet fører til en forsinket kampanjen er det vi kaller Verktøykassen for til- ingenting om sykdommen deres. Disse ungdom- reaksjon, med forverring av alle symptomer, som rettelagt undervisning, utviklet av vårt fylkeslag i mene fremstår som relativt friske i vanlige møter: utmattelse, muskelsmerter og kognitive problemer. Rogaland og designet for å tilby god informasjon Bare de som ser den syke over tid, ser hvor alvorlig Siden ME kan være nesten usynlig, kan symp- og opplæring om hvilke utfordringer og tilrette- rammet de er. tomer og behov være vanskelig å få kommunisert leggingsbehov skoleelever med ME har. Det er viktig for dem som møter barna å få vite til skole og det offentlige. I verste fall kan misfor- hva slags utfordringer barn og unge med ME har i ståelsene føre til konflikt, der barn og pårørende Trude Schei | assisterende generalsekretær i hverdagen. De unge kan fremstå nesten helt friske blir mistrodd av både skole og helsevesen. ME- Norges ME-forening

Til «Én av tre er redde for å vise Muhammed-karikaturer» Muhammed i koronatid

Utdanning 13/2020 Utdanning nr. 13/2020 bringer mye stoff om «Undervisningen skal ta sikte på å utvikle den brakte mye stoff Muhammed-karikaturer og ytringsfrihet. Men i menneskelige personlighet og styrke respekten om ytringsfrihetens disse pandemitider må første bud være å parkere for menneskerettighetene og de grunnleggende dilemmaer. undervisning og adferd som kan tirre til voldstrus- friheter. Den skal fremme forståelse, toleranse og FOTO CHARLES PLATIAU, REUTERS/NTB ler og demonstrasjoner, som å vise Muhammed- vennskap mellom alle nasjoner og rasegrupper eller karikaturer. Myndighetene er nok belastet med religiøse grupper» og endog «støtte De Forente i vår tid står for en pandemien, og demonstrasjoner betyr sammen- Nasjoners arbeid for å opprettholde fred» (26). ekstrem frihet innen stimling med smitte og død. Jeg ser bort fra å stå «Under utøvelsen av sine rettigheter og friheter ytringsfrihet og øko- med stor avstand i ring rundt kirker og moskeer. skal enhver bare være undergitt slike begrensnin- nomi. Det er en jun- Stoffet i Utdanning spriker imidlertid en god ger som er fastsatt i lov utelukkende i formål å sikre gelens frihet der den sterke spiser den svake. I lov del. Det viser vel også at lærere og andre bør den nødvendige anerkjennelse av og respekt for og moral må vi ikke glemme å verne den svake. Det bruke pandemitiden til å skolere seg i ytringsfri- andres rettigheter og friheter, og de krav som mora- gjelder også i skolen. Våre grunnleggende verdier het og i verdivalg. FNs verdenserklæring om men- len, den offentlige orden og den alminnelige velferd må avveies mot hverandre. Det kontroversielle i neskerettigheter skulle være en overkommelig og i et demokratisk samfunn med rette stiller» (29). ytringsfriheten kan vi ta etter pandemien, og da treffende ABC. Jeg siterer (artikkel i parentes): I erklæringen ønskes det begrensninger, lov om lærere handler i «brorskapets ånd» og for fred, «Enhver har rett til menings- og ytringsfrihet» og moral. Heldigvis har vi lover som begrenser dialog og våre verdier når de sårer elever og mil- (19). Vi «bør handle mot hverandre i brorskapets ytringsfriheten, slik som innen økonomi. På begge lioner av muslimer med Muhammed-karikaturer. ånd» (1). «Ingen må utsettes for (…) nedverdi- områder trenger vi imidlertid også å utvikle en gende behandling» (5). god moral, en viktig oppgave også i skolen. Mange Helge Ersøy

46 | UTDANNING nr. 14/4. desember 2020 Rett på sak

Fråsegn frå Lærerprofesjonens etiske råd Arbeid i studietiden Forvaltings- praksis under Stillingskode: pandemien Lærerstudent

Lærarprofesjonens etiske råd stiller spørsmål ved forvaltningspraksis i skular og barnehagar under koronapandemien Elise Håkull Klungtveit Lærarprofesjonens etiske råd har motteke mel- leder Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet dingar knyt til konsekvensar av smitteverntiltak på FOTO JONAS OHLGREN ØSTVIK skular og i barnehagar. Meldingane kan tyde på at barnehageborn og elevar sine grunnleggjande rettar til opplæring og godt psykososialt miljø vert sett under press som følgje av koronapandemien. Regjeringen tror at landets gjennomførbart. Vi tror imidlertid flere fak- Elevar med funksjonsvariasjonar har mista retten lærerstudenter kan bidra med torer må på plass. For at vi skal kvalifisere til trening og andre tilbod som betrar livskvaliteten. til at deler av studielånet vårt skal omgjøres Tilvenningsperioden i barnehagen for dei yngste sin kompetanse gjennom til stipend, kan vi ikke tjene over Lånekas- barna har vore prega av redusert vaksenkontakt. sens inntektsgrense. Det betyr at dersom vi Leksehjelp er fjerna på fleire skular. Leksehjelp skal koronakrisen. Vi er enige! tjener mer enn det denne grensen tilsier, mellom anna redusere skilnader mellom elevar med vil vi straffes med høyere gjeldsbyrde. Flere ulik sosioøkonomisk bakgrunn og gi elevane betre studenter må ha ettermiddag-, kvelds- og føresetnader for å følgje undervisinga. På en av mine første forelesninger i peda- helgestillinger ved siden av studiene, for å Kommunar med omreisande spesialpedagogisk gogikk ble vi fortalt at ryggsekken vår var betale for elementære ting som husleie, mat personale har kutta oppsøkjande verksemd i barne- vårt sterkeste kort, så lenge vi visste hva og pensumbøker. Mange studenter opplever hagar, slik at dei minste ikkje får si spesialpedago- vi hadde i den. Om vi lette, kunne vi finne at disse jobbene ofte kan komme i konflikt giske undervising. Spesialpedagogisk undervising viktige erfaringer fra livet som en del av det med studiesituasjonen, og da må studiene og tilrettelagt opplæring byr på utfordringar i digi- store vi-et: fra møter med mennesker på komme først. Vi tror denne krisen krever at tal nettundervising og fell ofte vekk fordi lærarane butikken, på våre første jobber eller som en det også ved universitetene og høgskolene må nytte tida til å dekke ordinærtilbod både på del av fotballaget. våre tenkes annerledes om studentenes del- skule og over nett. Helsesjukepleiarar har blitt sett tidsjobber. Kanskje relevant arbeid i skole til andre oppgåver og har dermed ikkje følgt opp Gjennom årene våre på lærerutdanningen eller barnehage må gå fra å være noe annet, born dei har avtalar med eller er uroa for. ville sekken sakte, men sikkert fylles opp og på siden, til noe som er en viktig del av Tiltaka er iverksette med tilvising til det nasjo- med faglig kompetanse, kunnskaper om studentenes profesjonsdanning. nale smittevernarbeidet. Samstundes etterspør barnehagen eller skolen, om pedagogik- fleire ei breiare konsekvensutgreiing av lokale ken, om fagområdene eller fagene i skolen, 2020 gir oss mye innhold til sekkene våre. smitteverntiltak med bakgrunn i at elevar og bar- og om tverrfaglighet. Sekken vår var, og er, Det setter oss på prøve og utfordrer oss til å nehageborn står i fare for å miste rettane sine over verdifull fra dag én. bruke alt vårt i møte med fellesskapet, slik at lengre tid. vi kommer gjennom krisen. Men vi skal ikke Ein unntakstilstand med så stor inngripen i unge Lærerne i barnehagen og skolen, med bare komme helskinnet ut på andre siden. menneskeliv, bør stadig utfordrast og vurderast Utdanningsforbundet i spissen, etterly- Vi skal også sikre at barn og elever har fått konsekvensane av. Kompenserande tiltak og ulike ser bedre smittevern på arbeidsplassene oppleve trygghet, mestring og utvikling. Vi alternativ bør vurderast. Rådet er spørjande til om sine. De er bekymret for høyt fravær blant tror det finnes mange viktige bidrag der ute lokale tiltak er konsekvensvurdert til å vere propor- lærerne, fordi dette kan gjøre krisen verre. som ikke når frem. Løsningene er enkle: sjonale deira inngripande natur og konsekvensar. Her kommer vi inn. Vi kan bidra! Våre Juster inntektsgrensen til Lånekassen, legg ryggsekker skal fremdeles fylles med viktig til rette for at studentene kan dra nytte av Ingunn Folgerø kompetanse før vi kvalifiseres til det ansva- det de har i sekkene sine til det beste for på vegne av Lærarprofesjonens etiske råd ret det innebærer å være lærere. Vi tror vårt barna og elevene. rektor ved Bryne vidaregåande skule bidrag kan være viktig i denne krisen. La det store vi-et få oppleve vårt bidrag. Vi er Kunnskapsminister Guri Melby sier til VG klare for stillingskode: Lærerstudent! at hun er fast bestemt på at vårt bidrag er

47 | UTDANNING nr. 14/4. desember 2020 Kronikk

Opplæringsloven og lærernes rettssikkerhet

Flere har hevdet at elevenes rett til et trygt og godt skolemiljø etter Grethe opplæringsloven svekker lærernes rettssikkerhet. Vi mener at det er Hovde Parr utdanningsdirektør hos hvordan loven blir praktisert som er problemet, ikke hvordan den er Fylkesmannen i Oslo og formulert. Viken

Anita Rolland ILLUSTRASJON Tone Lileng | [email protected] E. Fuglesang seksjonssjef hos Fylkes- mannen i Oslo og Viken

FOTO FYLKESMANNEN I OSLO OG VIKEN Opplæringsloven kapittel 9 A blir kalt elevenes lever å bli krenket av voksne. Litt over halvparten arbeidsmiljølov. I august 2017 ble loven endret. svarte at den voksne sa sårende ord. Litt under Endringen styrker elevenes rettigheter, men ska- halvparten svarte at den voksne fikk dem til å føle per også debatt. seg utenfor. Nesten én av fire svarte at den voksne Alle elever har rett til et trygt og godt skole- slo, dyttet eller holdt eleven fast. miljø. Skolen skal ha nulltoleranse mot krenkel- ser. Krenkelser kan for eksempel være mobbing, Hvordan eleven selv opplever skolemiljøet, er vold, diskriminering og trakassering. Retten til et sentralt i regelverket. Fagmiljøene er enige om at trygt og godt skolemiljø er mer enn bare frihet fra elevens opplevelse for lenge er blitt bagatellisert krenkelser. Retten er ikke begrenset til frihet fra og ikke tatt alvorlig nok. Å bagatellisere elevens krenkelser. Skolemiljøet skal fremme helse, triv- opplevelse kan gi store skadevirkninger. Derfor sel og læring. Elevene har rett til et trygt og godt har lovgiver bestemt at elevens egen subjektive skolemiljø, uavhengig av årsaken til utryggheten. opplevelse av skolemiljøet skal legges til grunn for om eleven har det bra eller ikke. Det er eleven selv Hvis skolen mistenker eller ser at en elev ikke som er den nærmeste til å si noe om hvordan den har det bra på skolen, skal skolen gjøre noe med har det på skolen. Elevens subjektive opplevelse det. Skolen skal følge med, gripe inn, varsle, skal tas på alvor og ikke overprøves! undersøke og lage en plan med tiltak som vil gjøre Skjer dette på lærernes bekostning? Et viktig at eleven får det bra. Eleven har rett til å medvirke, spørsmål er blitt reist i debatten: Er lærernes retts- og skolen skal ivareta elevens beste. sikkerhet svekket som følge av elevenes rett til et I 2018 viste elevundersøkelser at 7000 barn opp- trygt og godt skolemiljø? Mange mener ja. Vi leser om lærere som har følt seg tråkket på og lærere som blir politianmeldt. «Er lærernes rettssikkerhet Undersøkelser blant tillitsvalgtorganisasjoner viser at seks av ti lærere føler seg mer utrygge etter at svekket som følge av lovendringen kom. elevenes rett til et trygt og Hva skyldes dette? Skyldes følelsen av at rettsik- godt skolemiljø?» kerheten er svekket, loven? >

48 | UTDANNING nr. 14/4. desember 2020 49 | UTDANNING nr. 14/4. desember 2020 Kronikk

Hypotese nr. 1: Plikten til å legge elevens subjek- tiltakene er erfarings- og forskningsbaserte. Men tive opplevelse til grunn blandes sammen med elevens egne oppfatninger av hva som har skjedd vurderingen av om det objektivt sett har skjedd og hva som vil virke, er selvsagt viktige. en krenkelse Plikten til nulltoleranse mot krenkelser gjør at Vår erfaring er at årsaken til at lærere opplever skolen både må jobbe systematisk og forebyggende sin rettssikkerhet satt til side, er misforståelsen for at elevene ikke skal oppleve krenkelser og gripe av hva elevens subjektive opplevelse er styrende inn for å stoppe krenkelser der og da dersom det for. Opplæringsloven krever at ansatte/skolen og er mulig. skoleeier varsler og undersøker de bakenforlig- Det er ikke alltid lett å vurdere om det har skjedd gende årsakene til at en elev ikke har det trygt en krenkelse. Krenkelsesbegrepet rommer ifølge og godt. Der lærere blir anklaget for å krenke, er lovforarbeidene direkte negative handlinger og det avgjørende at læreren, i tillegg til eleven, får verbale uttrykk rettet mot eleven og indirekte uttale seg om saken. Skolen og skoleeier må gjøre krenkelser som utestenging, isolering, blikking og de undersøkelsene som er nødvendige for en for- baksnakking. Det betyr ikke at skolen skal ha null- svarlig opplysning av saken. Skolen og skoleeier toleranse for enhver kritisk ytring eller uenighet. kommer ikke unna å ta stilling til om læreren Elevene skal lære å kunne akseptere og respektere objektivt sett har eller ikke har krenket; verken ulike meninger og overbevisninger. etter opplæringsloven eller arbeidsmiljøloven. Hva er det så som blir styrt av elevens subjektive Skolen og skoleeier som arbeidsgiver kommer opplevelse? For det første; om eleven har det trygt imidlertid heller ikke unna å sikre at lærernes ret- og godt. Trivsel er subjektivt. Videre har skolen tigheter også er ivaretatt etter arbeidsmiljøloven, plikt til å undersøke saken og varsle rektor eller parallelt med elevens rettigheter. skoleeier. Til sist har skolen plikt til å sette inn tiltak i en aktivitetsplan. Eleven har rett til å få det trygt Hypotese nr. 2: Manglende kunnskap om og og godt, uansett årsak! håndtering av reglene i opplæringsloven kapittel 9 A (elevenes arbeidsmiljølov) og i arbeidsmiljø- Elevens subjektive opplevelse bestemmer ikke loven. om det objektivt sett har skjedd en krenkelse eller Hva sier bestemmelsen i opplæringsloven om ei. Elevens følelse i seg selv er ikke bevis for at det den skjerpede aktivitetsplikten når voksne kren- har skjedd en krenkelse. Skolen kan heller ikke ha ker? Skolen har den samme aktivitetsplikten når nulltoleranse mot alt som oppleves krenkende, for voksne krenker, som når det er andre grunner til eksempel irettesettelser. Men opplevelsen eleven elevens opplevelse av utrygghet. Plikten er bare har, skal tas alvorlig ved at skolen uansett må sette skjerpet. Varsler og undersøkelser skal skje raskere inn tiltak for å trygge eleven. og skoleeier skal kobles inn. Den subjektive opplevelsen er heller ikke sty- Hva sier bestemmelsen ikke? Bestemmelsen sier rende for hvilke tiltak som må settes inn for at ikke hvilke følger varselet og undersøkelsen skal få eleven skal få det trygt og godt. Loven krever at for den ansatte. Bestemmelsen innskrenker ikke

«Skolen og skoleeier som arbeidsgiver kommer heller ikke unna å sikre at lærernes rettigheter også er ivaretatt etter arbeidsmiljøloven, parallelt med elevens rettigheter.»

50 | UTDANNING nr. 14/4. desember 2020 Minneord

«Elevene har rettigheter Jens Amundsen etter opplæringsloven, ansatte etter arbeidsmiljøloven.»

den ansattes vern etter arbeidsmiljøloven. Hvis varselet får konsekvenser for den ansattes ret- tigheter som ansatt, gjelder arbeidsrettslige regler.

Bestemmelsen sier heller ikke at elevens subjek- tive oppfatning avgjør om det faktisk har skjedd en krenkelse og hva som skal skje med den ansatte. Her må skoleeier og arbeidsgiver ha kunnskap FOTO PRIVAT både om rettighetene og pliktene etter opplæ- ringsloven og arbeidsmiljøloven. Skolen og skole- eier har et ansvar både overfor elevene og overfor de ansatte i skolen. Elevene har rettigheter etter Tidligere lektor ved Oslo katedralskole, Jens lavmælt, innga tillit og hadde et lunt smil. Han opplæringsloven, ansatte etter arbeidsmiljøloven. Chr. Amundsen, døde 4. november 2020, kun 72 gikk stille i dørene, men var tydelig når det gjaldt Skolen og skoleeier har prosedyrer de må følge år gammel. lærerrollen og lærernes arbeidsbetingelser. etter aktivitetsplikten i opplæringsloven kapittel 9 A ovenfor elevene. Arbeidsmiljøloven har prose- Jens Amundsen var utdannet sivilingeniør med Som kollega var han meget godt likt, knyttet dyrer skolen og skoleeier må følge som arbeidsgi- tilleggsutdannelse i geografi og underviste også nære vennskapsbånd, særlig med sine tur- ver overfor den ansatte. Opplæringsloven kapittel i matematikk og fysikk. Han var først adjunkt kamerater som han presset (og de presset vel 9 A innebærer ingen innskrenkinger i den ansattes ved Abildsø skole 1975-87, så lektor ved Sofi- også ham) rundt i Nordmarka og fjellheimen. rettigheter etter arbeidsmiljøloven og hjemler i seg enberg tekniske fagskole 1987-99, ett år lektor Katta hadde sin egen polarhundklubb der han selv ikke tiltak mot den ansatte! ved Ulsrud videregående skole 1999–2000 før stortrivdes, var med gutta og et par damer til han kom til Oslo katedralskole hvor han forble i Grønland og brukte kroppen til alt den var godt Hypotese nr. 3: Misforståelsen om at opplærings- lektorstilling frem til pensjonsalder i 2005. for. Entusiasmen for den frie natur var stor hos loven gir hjemmel for å gå til arbeidsrettslige skritt denne myke tøffingen. Dessverre fikk han en mot lærer/den ansatte. Jens var den fødte pedagog. Han hadde bak- helsemessig nedtur for noen år siden og var den grunn også som medforfatter i læreverk (Cap- siste tid meget syk. Han sovnet stille inn i sitt Opplæringsloven gir ikke skolemyndighetene pelens samfunnsfagserie, geografidelen), han hjem på Skådalen i Oslo 4. november med sin hjemmel til å ta arbeidsrettslige skritt mot den hadde oppdrag fra NRK (nordisk undervis- livsledsager Jorunn ved sin side. ansatte. Denne myndigheten er det bare arbeids- ningsprogram «Vi i Norden») og læreverk for giver som har, etter gitte prosedyrer i arbeidsmil- ungdomsskolen. Her på Katta la han hele sin Ved Oslo katedralskole ser vi tilbake på samar- jøloven. sjel i undervisningen. Han så hver enkelt elev beidet med takknemlighet og glede. Vi lyser fred og kjente den enkeltes utfordring og førte dem over hans minne. Konklusjon frem i sine krevende fag. Det sitter mange leger Skyldes svekkelsen av rettssikkerheten loven? Nei! og ingeniører nå og vet at den hjelp han ga dem, For Oslo katedralskole Ikke lovens ordlyd, men praktiseringen av den! Er bidro til at de kom inn på og klarte å gjennom- Patrick Stark og Terje Bjøro dette komplekst? Ja! Må det øves? Ja! føre krevende studier. Jens var stillfarende,

51 | UTDANNING nr. 14/4. desember 2020 Innsending Løsningssetningen med navn og adresse sendes Utdanning i e-post innen 5. januar: kryssordkrkry [email protected] To vinnere får boksjekk. HARALD F. WOLLEBÆK HARALD F. FOTO

52 | UTDANNING nr. 14/4. desember 2020 Juss

Susanne Azevedo Stirø Lov advokat i Raugland Advokatene og FOTO BENEDICTE BELLE rett

Arbeidsgiver må betale for bruken av munnbind til og fra jobb

I et forsøk på å hindre spredning av koronaviruset har flere kommuner innført påbud om munnbind på kollektivtransport.

Per slutten av november holder mange av landets barnehager og arbeidsgiver dekker utgiftene til munnbind. «Der den skoler åpent, og ansatte som må ta kollektivtransport til og fra I tillegg har arbeidsgiver etter arbeidsmiljøloven et ansvar for jobb, må naturligvis innrette seg etter påbudet om munnbind. å sikre arbeidstakeren personlig verneutstyr der det ikke kan ansatte må Hvem er det egentlig som da skal betale for disse munnbin- tas andre forholdsregler for å oppnå tilstrekkelig vern om liv møte på jobb, dene? Er det den ansatte selv, eller må arbeidsgiver ta utgiften? og helse. Selv om regelen ikke direkte gjelder her, nettopp fordi I arbeidsretten går det et grunnleggende skille mellom jobbreisen er fritid, så er regelen et uttrykk for arbeidsgivers tilsier arbeidstid og fritid. En ansatt plikter ikke å jobbe på fritiden, og generelle omsorgsplikt for sine ansatte. Der den ansatte må omsorgs- kan da heller ikke instrueres av arbeidsgiver. Motsatsen er at møte på jobb, tilsier omsorgsplikten at arbeidsgiver dekker arbeidsgiver ikke har noe ansvar for den ansatte. utgiftene til munnbind, særlig når påbudet er innført av hensyn plikten at For en ansatt med fast oppmøtested, det vil si en arbeids- til liv og helse. arbeidsgiver plass der man møter fast, regnes reisen til og fra jobb som Det er i arbeidsgivers interesse at arbeidstaker unngår syk- fritid. Det er opp til hver enkelt hvor de vil bosette seg, og hvis dom og karantene, og påbudet om munnbind har nettopp det dekker man har gjort seg avhengig av å ta et transportmiddel til og fra som formål. En ansatt som mistenker å være smittet av koro- utgiftene til jobb som koster penger, må man dekke utgiften selv. Arbeidsgi- naviruset, skal ikke møte på jobb og vil derfor være forhindret munnbind.» ver kan av egen velvilje betale for månedskort eller bompenger, fra å utføre arbeid. Karantenebestemmelsene innebærer at men er ikke forpliktet til det. sykdom hos én ansatt kan sette hele arbeidsplassen ut av drift. Hva da med ansatte i barnehage og skole som må møte på Fra et økonomisk perspektiv er det derfor åpenbart fornuftig jobb? Må de som tar kollektivtransport, betale for munnbindene at arbeidsgiver dekker utgiftene til munnbind for å unngå utvil- sine selv? somt større utgifter ved eventuell sykdom hos den ansatte. Skillet mellom arbeidstid og fritid tilsier at den ansatte må Også hensynet til barnets beste tilsier at arbeidsgiver beta- betale munnbindene sine selv; det er tross alt snakk om en ler for munnbind. Smitte hos en ansatt i barnehage eller skole utgift til noe den ansatte gjør på fritiden sin. Vi mener imidler- kan føre til at hele barnegrupper eller skoleklasser settes i tid at det er en litt for enkel tilnærming. Mens den ansatte har karantene. En av erfaringene fra da skolene var stengt i våres, påvirkningskraft over reiseutgiftene sine, blant annet ved å er at enkelte elever opplevde at hjemmeskole gikk negativt ut velge en arbeidsplass i nærheten av eller langt unna hjemmet, så over både livskvaliteten deres og hvilket utbytte de hadde av har ikke vedkommende noe annet valg enn å innrette seg etter opplæringen. et påbud om bruk av munnbind på kollektivtransport. De aller Vi mener altså at arbeidsgiver må betale for munnbindene fleste vil nok også være enige i at det var vanskelig å forutse som den ansatte må bruke på reisen til og fra jobb. Noe annet påbudet som nå gjelder. Der den ansatte da ikke har noe annet fremstår som lite omsorgsfullt og om ikke annet, personalpoli- valg enn å møte på arbeidsplassen, mener vi det er rimelig at tisk uforsvarlig.

53 | UTDANNING nr. 14/4. desember 2020 Fra forbundet

Utdanningsforbundet Steffen Handal | leder

FOTO STIG WESTON

Utslitte lærere og lærermangel: Hva gjør KS?

Pandemien har ført til et annus horribilis for norsk skole. nedskriving av studielån og andre tiltak regjeringen har innført. «Det er vanskelig Nedstengningen og hjemmeskole fra 12. mars var et ekstremt eksperiment. Lærere og ledere strakk seg veldig langt for å gjen- Etter at KS overtok forhandlingsretten for lærerne, har ikke kom- å få øye på hva nomføre på best mulig måte for elevene. Senere kastet alle seg munesektoren evnet å beholde og rekruttere nok lærere i skolen. KS egentlig gjør rundt for å håndtere gjenåpningen med et strengt og krevende KS' manglende evne til å tilby lærerne en konkurransedyktig og smittevernregime. Stadige endringer i regler og veiledninger har rekrutterende lønn er godt dokumentert. At lærernes lønnsutvik- for å hjelpe vært en enorm belastning på sektoren. ling har vært 15 prosentpoeng dårligere enn andres i kommunal skolene i den sektor de siste femten årene, er et paradoks. For politikerne vil jo Nå, med noen få uker til jul, er situasjonen den at mange lærere ha flere lærere med lærerutdanning. Ulike regjeringer har prøvd situasjonen og ledere er på felgen. Vi mangler folk. Ressursene som er bevil- å heve statusen til lærerne på mer eller mindre vellykkede måter. vi er i nå.» get, ser i liten grad ut til å nå frem til skolene. Det nærmer seg et bristepunkt. Folk orker ikke mer. Nå er lærerne overarbeidet og underbetalt. Arbeidsmiljøloven følges ikke, de får ikke overtidsbetalt og forholder seg til sko- Vi har gjennomført undersøkelser blant våre medlemmer. leledere som står i en umulig skvis mellom enorme behov hos Og svarene er verdt å dvele ved: elever og lærere, og lokale skoleeiere som ikke kan, eller ikke vil, legge penger på bordet. Regjeringen sier gang på gang at den skal • 9 av 10 rektorer sier at koronasituasjonen og smittevernreglene betale regningen, mens kommunene gang på gang sier at det ikke har påført stor grad av ekstraarbeid. finnes penger. • Bare 3 prosent sier at dette ekstraarbeidet blir kompensert. Begrunnelsen er at det ikke er penger til det. Hvorfor tar ikke KS regjeringen på ordet? Her kunne vi ha fått • Bare 8 av 100 skoler sier at de har fått dekket utgiftene de har registrert alle koronarelaterte utgifter og sendt regningen til sta- hatt i forbindelse med koronapandemien. ten. Kommunene kunne også ha prioritert ned andre utgiftsposter, • 2/3 sier de må kutte i neste års budsjett. som ikke er like viktige som skole. Det er vanskelig å få øye på hva KS egentlig gjør for å hjelpe skolene i den situasjonen vi er i nå. Norsk skole var underbemannet i møte med pandemien. Mangel på Dessverre er dette en del av et større bilde: Mangelen på kvalifi- lærere har vært et problem i årevis. Eller rettere sagt: Det er nok serte lærere har fått utvikle seg over lang tid, mens KS og store lærere i landet, men det er for få lærere som jobber i skolene. Den deler av kommunal sektor har sittet stille. Dermed har ikke norske omfattende bruken av ansatte uten lærerutdanning er dramatisk. elever fått det opplæringstilbudet de har rett på. Det er mulig KS Bruken av ukvalifiserte i lærerstillinger har vært økende i den ikke bekymrer seg over sånt, men stadig flere politikere gjør det. siste tiårsperioden. Statistisk sentralbyrå (SSB) har publisert tall som viser at henholdsvis 15 og 21 prosent av de ansatte i lærer- Alle kriser kan brukes til konstruktiv forbedring. Vi er spent på om stillinger i grunnskolen og videregående skole er uten godkjent KS kommer til å bruke det vi har lært under denne pandemien til lærerutdanning. Samtidig sier SSB at vi vil mangle 5654 lærere å gjøre en bedre innsats for å rekruttere og beholde nok lærere. i 2030. Dette til tross for tiltak som rekrutteringskampanjer,

54 | UTDANNING nr. 14/4. desember 2020 Disse sidene er utarbeidet av kommunikasjonsavdelingen i Utdanningsforbundet.

Av: Arun Ghosh, Vigdis Alver, Lasse Kolstad og Anette Pedersen

– Ta lærernes helse og trygghet på alvor

IKKE BRA: Ansat- Regjeringens ekspertgruppe tes arbeidsmiljø i legger ikke vekt på lærernes barnehage og skole er knapt nevnt arbeidsmiljø og trygghet i i ekspertgrup- pas rapport om smittevernsrapporten for smittevern under koronapandemien. skoler og barnehager. ILL.FOTO OLE WALTER JACOBSEN – Ikke godt nok, sier Steffen Handal.

I november kom rapporten fra regjeringens ekspertgruppe om konsekvenser av korona- smitteverntiltak i barnehage og skole. Utdan- ningsforbundets leder påpeker at arbeidsmiljøet og tryggheten til lærerne i barnehage og skole er nærmest fraværende. – Ekspertgruppa har ikke vektlagt betydningen av at lærere og ledere i barnehage og skole har et Rapporten behandler ikke læreres helse, herunder Ekspertgruppa anbefaler at deler av ekstramid- fullt forsvarlig arbeidsmiljø og trygghet. At barn psykiske helse. lene som tilføres kommunene øremerkes barne- og unge i barnehage og skole møter lærere med – Lærere og ledere har under pandemien, som hage og skole. overskudd, ro og trygghet, er kanskje viktigere enn ellers, behov for et fullt forsvarlig arbeidsmiljø. Ellers etterlyser Utdanningsforbundet flere fra noen gang, fastslår Handal. Vi får mange henvendelser om at dette ikke blir utdanningssektoren i gruppa: – Et forsvarlig arbeidsmiljø er en forutsetning ivaretatt på den enkelte skole eller barnehage. – Nasjonalt burde den være mer balansert for å kunne gi barn og unge den oppfølgingen de Mange lærere og ledere står derfor i en svært kre- sammensatt mellom utdannings- og helsefaglig har krav på. vende situasjon over tid, påpeker Handal. kompetanse, fastslår Handal, og viser til at bare én Handal mener at ekspertgruppa ikke har fulgt av fire medlemmer kommer fra utdanningsfeltet opp rådene fra Utdanningsforbundet: Mer til lærerressurser (Utdanningsdirektoratet). – Jeg kan ikke se at våre innspill om kobling mot – Vi er glade for at ekspertgruppa presiserer Selv om mandatet konsentreres om smittevern arbeidsmiljøloven og systematisk HMS-arbeid er betydningen av at kommunene må kompenseres i barnehage og skole, skal gruppa vurdere ulike til- fulgt opp eller kommentert. for utgifter og at det trekkes fram at det må sik- tak for å håndtere koronasituasjonen der. Arbeidsmiljølovens krav om et fullt forsvarlig res midler til tilstrekkelig antall lærere, riktig bruk – Svak representasjon fra sektoren kan bidra til arbeidsmiljø, barnehagelovens krav om helsefrem- av andre yrkesgrupper og tilgang på nok lokaler. at kunnskapsministeren ikke får de rådene hun bør mende miljø og opplæringslovens om et trygt og Dette er saker vi har kjempet for å få gjennomslag ha, dermed står hun også i fare for at beslutninger godt skolemiljø er heller ikke omtalt eller vurdert. for, sier Handal. fattes på et sviktende grunnlag, mener Handal.

Hva er god bruk av teknologi i barnehagen?

Hva skjer i en barnehage med digital praksis? Hør episode 61 av Lærerrommet. Hvordan unngå at barna blir passive når teknologi brukes? Gjør det noe med leken? Podkasten gir innsikt i utdanningsfeltet, og er på iTunes, Acast, SoundCloud, Spotify eller via udf.no.

GJESTER: I episode 61 av Lærerrommet er gjestene forsker/førsteamanuensis Vigdis Vangsnes ved Høgskulen Vestlandet og pedagogisk leder Ståle Eivind Skagen i Ilabekken barnehager.

55 | UTDANNING nr. 14/4. desember 2020 Fra forbundet

Disse sidene er utarbeidet av kommunikasjonsavdelingen i Utdanningsforbundet.

Munnbind i skole og barnehage?

Folkehelseinstituttets råd så langt har vært at verken elever eller lærere skal bruke munnbind på skolen og i barnehagen. Samtidig vet vi at barn kan smitte, og spesielt ungdom smitter.

Mange lærere i barnehagen og skolen sier de føler ulike land i Europa, og mye avhenger av den bind når skolen er på gult nivå og det dermed ikke seg utrygge på jobb i en situasjon der det ofte generelle smittesituasjonen. I Spania og Italia er avstandskrav: er umulig å holde én meters avstand og bruk av må barn over seks år bruke munnbind dersom – Det er viktigere å gå til rødt nivå dersom smit- munnbind frarådes. Her forsøker assisterende det ikke er mulig å holde minimum én meters tespredningen er stor, enn å innføre munnbind for helsedirektør Espen Nakstad, Folkehelseinstitut- avstand, i Frankrike må barn bruke munnbind fra alle på gult, rett og slett fordi vi vet at avstand til tet og våre jurister å gi svar på noen av spørsmå- de er 11 år. I Norge anbefaler Folkehelseinstitut- andre hindrer smitte mer enn munnbind, sier han. lene rundt munnbind. tet ikke at barn under 12-13 år bruker munnbind Mange har reagert på at det ikke synes å være I land som Frankrike, Italia, Spania, Hellas og i og begrunner det med at de i liten grad bidrar til en konsekvent linje når det gjelder smittevern i deler av Tyskland er det nå påbudt å bruke munn- smittespredning. skole og barnehage og andre deler av samfunnet. bind i skolen. I slutten av oktober innførte Sveits Ernst Kristian Rødland i Folkehelseinstituttet – Det er for eksempel påbudt for elever å bruke obligatorisk bruk av munnbind i videregående svarer slik om lærere i skole og barnehage i kom- munnbind på kollektivtransport mange steder, skole. muner med rødt smittenivå bør bruke munnbind men hvorfor skal de samme elevene ikke bruke – Hva tenker dere om å gjøre det samme i Norge? på jobben: munnbind når de kommer på skolen? – Generelt kan jeg si at avstand til andre er vikti- – Folkehelseinstituttet anbefaler ikke generell – Det er begrensningene i avstand og fraværet gere enn munnbind, men at det kan ha en tilleggsef- bruk av munnbind blant lærere. Ved forhøyet smit- av kohorter som er hovedbegrunnelsen for munn- fekt, ikke minst i situasjoner der man ikke kan holde tenivå lokalt anbefales økt oppmerksomhet rundt bind på kollektivreiser, svarer Nakstad. god avstand til andre. Spørsmålet blir hvor lett rådene på det tiltaksnivået man er, som for eldre Skoler og barnehager har en svært presset øko- det er å begrense smitterisiko i ungdomsskoler og elever inkluderer å holde avstand, for yngre elever nomi som følge av pandemien. Dersom munnbind videregående. Det avhenger blant annet av smitte- at det skal holdes avstand mellom kohorter og anbefales i skolen, hvem bør betale for det? nivå (gult eller rødt nivå i skolene) og det generelle ved rødt nivå mindre kohorter. Bruk av munnbind – Det er noe som må avklares hvis det skulle bli smittenivået i lokalsamfunnet elevene er en del av. i befolkningen er et tiltak med svak dokumenta- anbefalt som et tiltak i skolen, sier Nakstad. Vi har ikke noe prinsipielt imot bruk av munnbind i sjon, og bare ett av en rekke tiltak som sammen vil visse situasjoner i skolene, men det må være godt redusere sannsynligheten for smitteoverføring, Utdanningsforbundet mener smittevernfaglig begrunnet, sier Nakstad. sier Rødland. Juridisk seksjon i Utdanningsforbundet har også Reglene for munnbindbruk varierer mellom Nakstad svarer slik på om det bør brukes munn- vurdert bruk av munnbind.

– Mer myndighet til styrerne

Pandemien gir barnehager økt sykefravær og – Styrere må kunne vurdere dette i egen barne- det er vikarmangel. – Styrere må få større myn- hage, både for å opprettholde smittevern og for dighet til å sette inn de rette tiltakene, mener å sikre de ansatte et forsvarlig arbeidsmiljø, sier Steffen Handal. Handal. – Barnehageeiere må støtte barnehagen, og være Situasjonen nå kan gå ut over både smittevern i dialog med styrerne. Eierne må også ha tett dia- og arbeidsmiljø. Lederen i Utdanningsforbundet log med helsemyndighetene, og med tillitsvalgte, nevner ulike virkemidler barnehagestyrere må slik at det gjøres riktige vurderinger av når smit- kunne ha myndighet til å bruke, når de mener drift teveiledere må gå fra gult til rødt. og tilbud ikke er forsvarlig: redusert og fleksibel I høst deltok 821 barnehagestyrere i en undersø- åpningstid, å kutte ut tidskrevende kjøkkentje- kelse fra Respons analyse på oppdrag fra Utdan- TILSPISSET: – Dette er som et korthus, sier Steffen Handal om barnehagene under pandemien. neste eller å gi ansatte overtid for møter det ikke ningsforbundet. Funn viser at sykefravær blant FOTO ADOBESTOCK er mulig å ta i åpningstiden. ansatte er høyere under pandemien enn ellers. 69

56 | UTDANNING nr. 14/4. desember 2020 BEGRUNNELSE: Espen Nakstad i Helsedirek- toratet sier de ikke har noe prinsipielt imot ? bruk av munnbind i visse situasjoner i skolene, men det må være godt smit- tevernfaglig begrunnet.

FOTO FINN OLUF NYQUIST/ HELSEDIREKTORATET

– Vi ser ikke at lovverket er til hinder for at at dette er noe den enkelte har anledning til der- ta hensyn til behovet for både læring og sosi- lærere i de aller fleste tilfeller vil kunne benytte som de ønsker det. alt samvær, og for opplevelsen av trygghet for seg av munnbind, sier advokat Ruth-Line Meyer – Utdanningsforbundet mener at lærere, ledere ansatte og barnehagebarn/elever – og foresatte. Walle-Hansen. og tillitsvalgte i den enkelte barnehage eller skole Utdanningsforbundet legger til grunn at profe- Hun påpeker at Utdanningsforbundet ikke er de beste til å vurdere behovet for munnbind. sjonsfellesskapene vil gjøre kloke vurderinger og ønsker å uttale seg om hvorvidt den enkelte lærer Slike vurderinger vil inkludere det konkrete møtet avveininger basert på dømmekraft og godt profe- bør bruke munnbind, men å gjøre oppmerksom på mellom ansatte og barnehagebarn/elev og må sjonelt skjønn, sier Walle-Hansen.

UNDER TREET: Julegaven som Barneforsikring er gaven som varer lenge varer lenge. prosent oppga at sykefraværet blant ansatte har FOTO ANNA-JULIA GRANBERG En god barneforsikring følger barna lenge, ikke økt etter sommerferien, 44 prosent oppga at de i bare i barneåra, men ungdomstid og helt til voksen mindre/ingen grad har penger til vikarer. Situasjo- alder. Som medlem kan du kjøpe barneforsikring nen er nå mer tilspisset. til alle små og store barn. Enten det er tantebarn, – Bemanningen er nå såpass presset at mange barnebarn, dine eller mine. Med barneforsikringen barnehager er usikre på om de klarer å levere et gir du trygghet og støtte til både barn og familie forsvarlig tilbud til alle barna generelt, og de sår- ved sykdom eller ulykke. Vår forsikring inneholder bare spesielt, sier Handal. dekning for uføre. Kommunene har fått løfter om at staten dekker pandemi-utgifter. Smittevern, tilbud og arbeids- På udf.no/barneforsikring kan du lese mer om miljø må sikres, og må ikke hindres av at man er hvordan du kan legge en gave med mening under redd for å bruke penger. treet i år.

57 | UTDANNING nr. 14/4. desember 2020 Medlemstilbud

Disse sidene er utarbeidet av seksjon for medlemstilbud i Utdanningsforbundet.

Dine medlemstilbud

Som medlem i Utdanningsforbundet har du tilgang til unike medlemstilbud. Flere av tilbudene gjelder også for din familie. Ved å bruke fordelene dine kan du, og de du er glad i, sammen få en litt tryggere hverdag og en litt bedre familieøkonomi.

Forsikringer til medlemspris Andre medlemstilbud Våre forsikringer er tilpasset deg i ditt yrke • Boliglån hos Nordea Direct og de ulike livsfasene du er i. • BikeMember sykkelregister • Reiseforsikring • Overnatting på Hurdalsjøen Hotell • Innboforsikring • Grunnforsikring Tilbud gjennom Unio • Uføreforsikring Som medlem i Utdannigsforbundet får du også • Livsforsikring medlemstilbudene hos Unio. Du får rabatt på alt • Barneforsikring fra leiebil til hytteleie og turutstyr. • 70+ forsikring • Person 3i1 forsikring • Studentforsikring • Husforsikring • Bilforsikring

Rabatt hos Tryg I tillegg til Utdanningsforbundets spesialtilpassede forsikringer, får du rabatt på private forsikringer hos Tryg. Ordningen gir deg 35 % rabatt på alt fra hytte- til husdyrforsikring. Rabatten er den samme, uavhengig av hvor mange forsikringer du har.

Tryg pluss Hvis du har privat forsikring i Tryg, får du tilgang til fordelsprogrammet Tryg Pluss. Det gir fordeler som psykologhjelp ved personlig krise, råd fra fagpersoner om bolig, og hjelp ved ID-tyveri eller misbruk i sosiale medier.

Les mer og bestill på udf.no/medlem

58 | UTDANNING nr. 14/4. desember 2020 En julegave som varer lenge!

Som medlem kan du kjøpe barneforsikring til alle små og store barn. Enten det er tantebarn, barnebarn, dine eller mine. Med barneforsikringen gir du trygghet og støtte til både barnet og familien ved sykdom eller ulykke. Gaven følger barnet lenge fordi den også inneholder dekning for uførhet.

Se hvordan du kan legge en gave med mening under treet i år, på udf.no/barneforsikring

59 | UTDANNING nr. 14/4. desember 2020 Kjære lesere,bidragsytere ogannonsører Vi ønsker en alle riktig god jul og et godtet nytt år!

FAdbSk