Årsmelding 2018

Kirkelig fellesråd i Bærum

Lommedalen kirke

KIRKELIG FELLESRÅD I BÆRUM Fellesrådet skal, etter bestemmelse i kirkelovens § 14, ivareta administrative og økonomiske oppgaver på vegne av soknene, utarbeide mål og planer for den kirkelige virksomhet i kommunen, fremme samarbeid mellom menighetsrådene og ivareta soknenes interesser i forhold til kommunen. Fellesrådets arbeid settes også inn i rammen av Oslo bispedømmes strategi.

BISPEDØMMETS STRATEGI FOR 2016-2019: 1. Flere deltar i gudstjenesten, og opplever den som et åpent og inkluderende fellesskap 2. Flere søker dåp og trosopplæring 3. Folkekirken engasjerer seg i samfunnet 4. Flere får lyst til å arbeide i kirken.

FELLESRÅDETS SATSNINGSOMRÅDER Disse satsingsområdene er lagt til grunn for Kirkens arbeid i Bærum i perioden: • Felles satsing på øket dåpsoppslutning – og oppfølging av dåpsfamiliene i menighetene • Øket innsats og bevisst koordinering av trosopplæringen • Fortsatt sterk satsing på kirkens omsorgsarbeid (diakonien) • Barn og ungdom, herunder satsing på ungdomsdiakoni sentralt og i menighetene • Øket medvirkning i felles kulturarrangementer i kommunen, og sterkere profilering av kirkens egne kulturarrangementer • Utvikling av frivillighet og oppfølging av frivillig arbeid.

HOVEDMÅLENE I BÆRUM Kirkelig fellesråd i Bærum ønsker at kirken skal være levende, nær og tilgjengelig i lokalsamfunnet ved å • styrke soknet som tros-, omsorgs- og handlingsfellesskap • utvikle gudstjenesteliv og ritualer i møte med menneskers virkelighet • fremme kirkens rolle som verdibærer i samfunnet

DEN NORSKE KIRKE I BÆRUM Kirkelig fellesråd i Bærum har i samarbeid med menighetsrådene arbeidet for å legge forholdene til rette for at det enkelte sokn kan virkeliggjøre visjon og hovedmål i lokalmiljøet. Denne årsmeldingen beskriver noe av det arbeidet som er gjort i 2018.

Soknet er den grunnleggende enheten i Den norske kirke. Etter kirkeloven av 1996 er soknet eget rettssubjekt. Den kirkelige inndeling i sokn avgjøres av Kongen.

Den norske kirke i Bærum er inndelt i 10 sokn:

• Bryn • Høvik • Eiksmarka • Jar • Fornebulandet • Lommedalen • Haslum • Tanum • Helgerud • Østerås

Det er to sidestilte folkevalgte organer som opptrer på vegne av soknet:

- Menighetsrådet, som har ansvaret for det kristelige liv i soknet, og - Kirkelig fellesråd, som har ansvar for ansatte, økonomien, drift og organisering og som etter loven forvalter bygningsmassen, kirkegårdene, arbeidsgiveransvaret for de ansatte og ansvaret for alle øvrige administrative og økonomiske oppgaver i soknet.

Fellesrådets oppgaver I kirkelovens § 14 slås det fast at menighetene gjennom kirkelig fellesråd skal samarbeide om en rekke oppgaver. Dette gjelder:

• Administrative og økonomiske oppgaver, bl.a. koordinering av budsjettarbeidet på vegne av menighetene. • Mål og planer for den kirkelige virksomheten i kommunen. • Arbeidsgiveransvar (tilsettelser, ledelse, arbeidsmiljø, HMS-arbeid, IA-oppfølging, lønnsforhandlinger, stillingsinstrukser mm.) • Koordinere ressursbruken og fremme samarbeid mellom menighetene. • Ivareta det ansvaret soknene har ift kommunen.

Fellesrådet legger forholdene til rette og hjelper til med å organisere arbeidet i kirken lokalt på best mulig måte.

Fellesrådet skal stimulere soknene til samarbeid og kompromissløsninger. Fellesrådet er videre viktig som talerør for menighetenes felles strategi, og for prioriteringer og økonomi overfor kommunen. I kirkelovens § 14 gis fellesrådet også disse konkrete oppgavene:

• Bygging, drift og vedlikehold av kirker, kirkeinventar og kirkegårder. • Anskaffelse og drift av menighetskontorer. • Lokaler, utstyr og materiell til konfirmasjonsopplæring, herunder også tilrettelegging for funksjonshemmede. • Forvaltning av arbeidsgiveransvaret gjennom å - opprette/nedlegge stillinger - tilsette/si opp arbeidstakere - ivareta partsansvar (inngå og si opp tariffavtaler) - ledelse og arbeidsmiljø - utøve styringsretten over soknenes kommunale og statlige ressurser • Forvaltning av den felles økonomien - midler fra kommunen - midler fra staten - midler fra bispedømmerådet - midler som menighetsrådene overlater til fellesrådet - inntekter og formue i fond - gaver, arv mv til kirkebygg, stillinger osv.

I tillegg til de oppgavene som er nevnt ovenfor, skal kirkelig fellesråd ivareta også disse oppgavene:

• Vedta planer for kirkelig virksomhet i kommunen, kirkeloven (KL) § 14 • Fastlegge satser for og innkreve vederlag for utleie av kirker og menighetshus. KL § 20 • Vedta økonomireglement for alle menighetene • Gi fullmakter til menighetsrådene, KL § 14 • Tilsette kirkeverge og andre medarbeidere i soknene • Opprette og gi fullmakt til partssammensatte utvalg, KL § 35 • Gjøre fremlegg om avgifter for bruk av gravkapell, kremasjon og feste av grav, som skal fastsettes av kommunen, KL § 21. • Vedta kirkegårdsvedtekter som skal godkjennes av bispedømmerådet. • NB! De to siste oppgavene har Kirkelig fellesråd i Bærum delegert til Bærum kommune.

KIRKELIG FELLESRÅD I BÆRUM Kirkelig fellesråd i Bærum består av 12 medlemmer: Ett medlem valgt fra hvert av kommunens ti sokn, en representant fra Bærum kommune samt prosten som geistlig medlem. Kirkevergen har tale- og møterett i rådet, og er rådets sekretær.

Kirkevergen er daglig leder av fellesrådets virksomhet, med delegerte fullmakter fra rådet innen økonomistyring, tilsettinger og arbeidsgiverspørsmål, samhandling med Bærum kommune mv.

Fellesrådets virksomhetsområde har sammenfallende geografiske grenser med Bærum kommune og med Bærum prosti.

MENIGHETSRÅDENE Menighetsrådet i det enkelte sokn består av 6-10 medlemmer valgt av soknets stemmeberettigede medlemmer ved Kirkevalget, og med soknepresten som fast medlem.

Menighetsrådets oppgaver er beskrevet i Kirkeloven (kl § 9) og har som formål: ” å vekke og nære det kristelige liv i soknet, at Guds ord kan bli rikelig forkynt, syke og døende betjent med det, døpte gis dåpsopplæring, barn og unge samles om gode formål og legemlig og åndelig nød avhjulpet”.

Menighetsrådet vedtar virksomhetsplanen for soknet, og har økonomiansvaret for sin egen økonomi (dvs. den del av virksomheten som finansieres med innsamlede midler).

Ansvarsfordelingen mellom menighetsrådet og fellesrådet når det gjelder forvaltning og utvikling av ressursene i en menighet fremgår av tabellen nedenfor:

5 KIRKELIG AKTIVITET I 2018

Det er stor aktivitet i Den norske kirkes ti menigheter i Bærum.

Kirkelige handlinger Her følger en oversikt over kirkelige handlinger i det enkelte sokn, slik disse tallene årlig innrapporteres til SSB’s Årsstatistikk for Den norske kirke.

2017 2018 2017 2018 2017 2018 2017 2018 2017 2018 Menighet Døpte Konfirmerte Vigde Gravlagte Gudstjenester Bryn 45 55 75 58 11 11 99 83 73 76 Eiksmarka 27 25 31 45 4 6 30 24 46 44 Fornebulandet 71 61 57 68 14 19 57 60 67 87 Haslum 106 112 81 82 24 21 93 92 96 98 Helgerud 19 22 45 48 8 4 83 83 73 73 Høvik 79 78 113 89 12 13 119 124 155 130 Jar 69 58 125 112 6 4 45 41 85 81 Lommedalen 80 45 115 111 15 18 48 41 73 73 Tanum 73 70 78 77 20 15 61 58 80 83 Østerås 30 29 79 68 1 2 102 80 73 71 *Tall for døpte viser antall dåp utført i soknet/menigheten. Tall for gravlagte viser antall gravlagte som hadde bostedsadresse i soknet/menigheten

Sammendrag for hele Bærum:

Dåp Konfirmerte Vigde Gravlagte Gudstjenester Totalt 2018 555 758 113 686 816 Totalt 2017 599 799 115 737 821 Totalt 2016 622 814 111 717 844 Totalt 2015 619 881 99 705 849 Totalt 2014 652 904 105 743 883 Totalt 2013 685 805 116 782 893

1000 900 800 700 600 500 400 300 200 100 0 Dåp Konfirmerte Vigde Gravlagte Gudstjenester

Totalt 2018 Totalt 2017 Totalt 2016 Totalt 2015 Totalt 2014 Totalt 2013

Totalt antall dåp Fødte Totalt antall dåp i % Dåp i kirke bosatt i Bærum Bærum av fødte i Bærum 1.1. – 31.12. Totalt 2018 555 654 1331 49 % Totalt 2017 599 695 1297 54 % Totalt 2016 622 645 1412 46 % Totalt 2015 619 643 1454 44 % Totalt 2014 652 707 1326 53 % Totalt 2013 685 772 1379 55 %

Antall vielser i kirkene er stabilt i forhold til forrige år, med 113 vielser i 2018 mot 115 i 2017.

Antall gravferder utført av prest fra DNK gikk noe ned, fra 737 i 2017 til 686 i 2018.

Antall konfirmanter går noe tilbake, totalt ble 758 konfirmert i kirkene våre. Ser man på andel av årskullet, er den på 51% for 2017 mot 46 % for 2018. Andelen konfirmanter blant medlemmer/tilhørige i Den norske kirke var på 62 % for 2018 mot 66 % for 2017.

Årskull 14- % av % av Konfirmerte Medlemmer i DNK åringer årskullet medlemmer Totalt 2018 758 1664 46 % 1229 62 % Totalt 2017 799 1558 51 % 1206 66 % Totalt 2016 814 1564 52 % 1183 69 % Totalt 2015 881 1583 56 % 1203 73 % Totalt 2014 904 1649 55 % 1302 69 % Totalt 2013 805 1505 53 % 1177 68 %

AKTIVITETSTELLING

I uke 10, 36 og 49 gjennomføres det hvert år Fordeling 2018 telling av deltakelsen på alle aktiviteter i alle Barneaktiviteter menighetene. Her kan du Konfirmantarbeid se hvordan fordelingen er 2 % Ungdomsarbeid mellom de ulike gruppene 25 % 28 % Voksensamlinger (etter antall deltagere). Familiesamlinger Tellingene viser at 6 % 5 % Pensjonist/eldretreff gjennomsnittlig deltakelse i 10 % 7 % Konserter, kulturarr en vanlig uke er ca. 7.300 17 % deltakere, en økning fra Samtaler, sjelesorg fjoråret.

7 GUDSTJENESTER I 2018

Nærmere 96.000 deltok på gudstjenester i Bærums menigheter i 2018, en liten nedgang fra året før.

I løpet av 2018 ble det feiret totalt 816 gudstjenester, mot 821 i 2017. På søndager og helligdager var antall gudstjenester ganske likt fjoråret, 583 gudstjenester i 2018 mot 581 i 2017.

Totalt var det 95.828 deltagere på alle gudstjenestene i 2018, mot 101.439 året før. Dette blir i gjennomsnitt totalt 117 deltagere på hver gudstjeneste, en liten nedgang i forhold til 124 deltagere året før. Antall deltagere på søndager og helligdager var 61.083, som i gjennomsnitt gir 105 deltagere pr gudstjeneste.

Gudstjenestedeltagelse søndag i prosent av antall medlemmer i soknet

EIKSMARKA 2,6 ØSTERÅS 1,7 LOMMEDALEN 1,7 HELGERUD 1,7 TANUM 1,3 HASLUM 1,2 BRYN 1,2 FORNEBULANDET 1,1 JAR 0,9 HØVIK 0,8 0 0,5 1 1,5 2 2,5 3

2016 2017 2018 +/- Antall gudstjenester søn-helligdag 589 581 583 2 Antall deltakere 68 226 66 836 61 083 -5 753 Gjennomsnitt søn/helligdag 116 115 105 -10 Gudstjenester utenom søn/ 233 -7 helligdag 255 240 Antall deltakere 38 522 34 603 34 745 142 Gjennomsnitt andre 149 5 gudstjenester 151 144 Sum antall gudstjenester 844 821 816 -5 Sum fremmøtte 106 748 101 439 95 828 -5 611 Gjennomsnitt total 126 124 117 -6

DÅPSGUDSTJENESTER UTENOM HOVEDGUDSTJENESTEN. De fleste menighetene har i flere år hatt tilbud om ekstra dåpsgudstjenester på søndager etter hovedgudstjenesten. Noen menigheter hadde lørdagsdåp i 2018 og erfaringene er gode. Dåpsfamiliene er fornøyde med tilbudet. Det krever ekstra ressurser fra menighetenes side for å lage gode gudstjenesteopplevelser for de som kommer.

FRIVILLIGE MEDARBEIDERE I GUDSTJENESTENE Gudstjenestene preges av mer og mer involvering av frivillige medarbeidere. Noen steder bruker man konfirmantene i tillegg til andre frivillige. Lommedalen menighet har gjennom noen år bygget opp fem gudstjenestegrupper av frivillige medarbeidere. Dette er bærebjelken i gudstjenestearbeidet der. Fornebulandet har startet arbeid for å få etablert faste gudstjenestegrupper

FELLES GUDSTJENESTER I ferier og på 2.dager har vi felles gudstjenester mellom to eller flere menigheter i Bærum. Det blir da en noe større forsamling som møtes og det forenkler ferieuttak for kirkelige medarbeidere. 2. pinsedag og siste søndag i august er det tradisjon med økumenisk gudstjeneste med Pinsekirken og Frelsesarmeen.

I 2018 ble det totalt holdt 233 gudstjenester med dåp - med 23.652 tilstedeværende.

ANTALL GUDSTJENESTER MED DÅP

32 33 26 23 25 22 22 17 15 18

DE MEST POPULÆRE NAVNENE VED DÅP I BÆRUM I 2018

Jenter døpt i Bærum Gutter døpt i Bærum 2017 2018 2017 2018 Nora 10 Emma 8 Andreas 10 Tobias 11 Olivia 9 Emilie 8 Jakob 9 Henrik 10 Emilie 7 Josefine 7 Mathias 9 Sebastian 9 Mille 7 Amalie 7 Noah 9 Fredrik 8 Sophie/Sofie 7 Victoria 7 William 9 Benjamin 7 Frida 6 Hedda 6 Jonas 8 Olav 7 Iben 6 Mia 6 Oskar/Oscar 8 William 6 Lea/Leah 6 Ellie 5 Aksel/Axel 7 Teodo/Theodor 6 Mathilde 5 Jenny 5 Henrik 7 Oskar/Oscar 6 Aurora 5 Mathilde 5 Mikkel 7 Herman 6 Nora/Norah 5 Sebastian 7 Aleksander/Alexander 6 Olivia 5 Herman 6 Aksel/Axel 6 Magnus 6 Felix 6 Ole 6 Filip/Philip 6

Tobias 6 Håkon/Haakon 6

Edvard 5 Iver 6

Ludvig 5 Ludvig 6

Marius 5 Mikkel 6 Oliver 5

Det har til sammen vært 76 gudstjenester for barnehager og skoler i Bærum, og 15.765 barn og unge har vært med.

14 13 12 10 9 8 6 5 5 5 6 4 4 4 4 3 3 3 3 4 2 2 1 2 0 0 0 0

Gudstj for barnehagebarn Gudstj for skoleelever

Julaften besøkte 13.011 personer kirkene våre - fordelt på hele 40 gudstjenester.

Kirkene gir også rom for andre opplevelser enn gudstjenester. I løpet av 2018 var over 28.000 personer fordelt på 172 ulike arrangement innom.

Konserter og kulturarrangement 5000 4500 4000 3500 3000 2500 2000 1500 1000 500 0

Deltagerere konserter/musikkandakter i regi av menigheten Deltagere konserter/musikkandakter i regi av andre Deltagere kulturarr i regi av menigheten Deltagere kulturarr i regi av andre

BEFOLKNING OG MEDLEMSUTVIKLING

Antall medlemmer i Den norske kirke er pr. 31.12.2018 80.830, i 2017 var tallet 81.057. Antall innmeldte i 2018 er 41, mot 53 året før. Antall utmeldte har hatt en liten nedgang fra 263 i 2017 til 242 i 2018.

Innmeldte

16 14 14 13 11 11 12 10 10 9 9 10 8 7 7 7 8 6 6 5 5 5 5 5 5 5 6 4 3 3 3 3 4 2 2 2 2 1 0

Innmeldte 2016 Innmeldte 2017 Innmeldte 2018

Utmeldte

140 122 120 97 95 96 100 84 83 74 76 80 65 60 4343 30 31 3129 29 28 3231 40 2123 22 27 2427 13 1617 20 8 10 0

Utmeldte 2016 Utmeldte 2017 Utmeldte 2018

Slik ser medlemsutviklingen ut pr sokn:

Medlemmer Medlemmer Menighet 31.12.2017 31.12.2018 Differanse Bryn 8232 8116 -116 Eiksmarka 3453 3462 9 Fornebulandet 7810 8150 340 Haslum 9176 9064 -112 Helgerud 6894 6713 -181 Høvik 12349 12342 -7 Jar 8995 8919 -76 Lommedalen 8356 8259 -97 Tanum 7824 7874 50 Østerås 7968 7931 -37 Totalt 81057 80830 -227

Medlemmer og tilhørige Medlemstallene fra Kirkerådet er pr 31.12.2018

KIRKETORGET

Kirketorget er serviceorganet for alle menighetene i Bærum, og holder til i fellesrådets lokaler i Brambanigården, Sandvika. Kirketorget er åpent på hverdager mellom 9:00 og 15:00.

Kirketorget betjenes av åtte sekretærer som arbeider både på Kirketorget og som sekretær i menighetsstabene i Bærum. Denne kombinasjonen av oppgaver gjør at sekretærene sitter med mye informasjon om menighetene og deres aktiviteter og lokaliteter, og kan besvare spørsmål og henvise videre til de rette personer og instanser.

Kirketorget hjelper blant annet med: - Avtaler for dåp og dåpssamtaler - Bestilling av vielser og vigselssamtaler - Avtale om gravferd og andre kirkelige handlinger - Videreformidling av kontakt med prester, diakoner og andre ansatte i menighet - Inn og utmeldinger av Den norske kirke - Andre spørsmål og henvendelser knyttet til Den norske kirke i Bærum - Sentralbord for menighetene og deres medarbeidere - Kirkelig statistikk og rapportering - Utleie av lokaler i menigheten -

UNDERVISNING, BARN OG UNGDOM

TROSOPPLÆRING I BÆRUM Trosopplæringsarbeidet er et av Den norske kirkes hovedsatsningsområder, hvor det gjennomføres en systematisk trosopplæring for alle døpte i alderen 0-18 år. Undervisningen skal legge til rette for at barn og unge skal kunne fastholde sin dåp og utvikle sitt forhold til troen og den kirken de er en del av. Trosopplæringsmidlene er resultatet av en enstemmig stortingsbeslutning om å ta 315 skoletimer trosopplæring i skolen ut av læreplanene og overføre ansvaret for dette til kirken og de andre tros- og livssynssamfunnene i Norge.

Menighetene i Bærum har et stort fokus på trosopplæringstiltak, det vil si enkeltstående aktiviteter, plassert inn som arrangementer for hvert enkelt årskull. Internt skiller vi mellom kontinuerlige aktiviteter – slik som kor, babysang, speider osv. som foregår hver uke eller annenhver uke gjennom semesteret, - og trosopplæringstiltak som er enkeltarrangement for hvert årskull. Hver aldersgruppe skal bli invitert på ett trosopplæringstiltak i året og målet er å nå bredden av døpte og tilhørende innenfor hver aldersgruppe. Skillet mellom kontinuerlige aktiviteter og trosopplæringstiltak kan virke som et kunstig skille, men for hver enkelt deltaker har dette ikke noe å si i praksis. Dette skillet gjelder primært avgrensning mellom statlig og kommunal finansiering og avrapportering.

Det er høy aktivitet i menighetene i Bærum og spesielt er det mange tilbud til barn og unge. Noen tilbud er kontinuerlige, mens andre aktiviteter er trosopplæringstiltak.

De kontinuerlige aktivitetene (som foregår hver eller annenhver uke) i menighetene er barnekor, søndagsskole, speider, ten-sing, ledertrening, og ungdomsklubb.

Musikk er i sentrum for mye av barnearbeidet. Alle menighetene har babysang hvor foreldre og barn møtes for en halvtime med rytme, sang og bevegelser. Treffene varer lenger, for babysang som møteplass er også en fin sosial arena for små og store. For de litt eldre barna har åtte av ti menigheter tilbud om barnekor, gjerne i forbindelse med middagsservering for hele familien. Dette er et populært tilbud for familier i en travel hverdag.

Trosopplæringstiltakene kan variere blant menighetene, men mange av menighetene arrangererer blant annet 4. årsbok, 6. årsbok/dåpsklubb, Tårnagenter, Lys Våken.

Det er kirkevergens og fellesrådets store bekymring at de statlige øremerkede midlene til trosopplæring ikke holder tritt med lønns- og kostnadsutviklingen.

SAMARBEID MELLOM MENIGHETENE OG EKSTERNE ORGANISASJONER Undervisningsarbeidet i menighetene styres av lokale planer og visjoner, og ledes av kateketer og menighetspedagoger i den enkelte menighetsstab. Det er høy aktivitet i menighetene i Bærum - og det er spesielt mange tilbud til barn og ungdom. Aktivitetstilbudene foregår utenom barnehage/skoletid og er i regi av menigheten, eller i nært samarbeid med organisasjonene (speider og KFUK/M).

Alle våre ca 20 undervisningsansatte i bærumsmenighetene deltar på Undervisningsforum en gang i måneden. Forumets funksjon er å legge til rette for samhandling, samkjøre oppleggene som skjer lokalt, utveksling av ideer, ressursdeling og rutiner i planleggingsfasen. Saker som angår trosopplæring og konfirmantarbeid er temaer som gjennomgående har fått fokus også i 2018. Planarbeidet har stått sentralt i det lokale arbeidet, men også i samhandlingsprosessene mellom de mange menighetene.

Mange av de lokale menighetene gjennomfører flere av de samme undervisningstiltakene i løpet av et arbeidsår, som Babysang, utdeling av 4-årsbok, Tårnagenthelg, Lys Våken, lederkurs og konfirmanter.

Undervisningsansatte benytter samme malverk ved utsendelse av invitasjoner til trosopplæringstiltak. Dette bidrar til å kommunisere at det lokale arbeidet er en del av en større helhet, trosopplæringen. Arbeidet koordineres av kateket Maria Teistedal Vikre (som er menighetenes undervisningskoordinator), og forankres i ledelsen gjennom kirkeforvalter Tracy Steller (frem til dato), senere kirkeforvalter Jørgen Svartvasmo. En slik organisering sikrer kommunikasjon og samspill mellom undervisningsmedarbeiderne, lokal administrasjon og ledelsen.

KONFIRMASJON I BÆRUM

Hvert år etter påske, inviteres alle 14-åringer i Bærum til å delta i konfirmasjonsforberedelser i kirken. Oslo Bispedømme sender ut en generell informasjonsbrosjyre om konfirmasjon til 14-åringer som er tilhørende eller medlemmer av Den norske kirke. Den enkelte menighet sender deretter ut informasjon om sitt opplegg til soknets døpte og tilhørende medlemmer.

I 2017 mistet Den norske kirke tilgang til folkeregisteret. Konsekvenser av dette er at informasjon om konfirmanttilbudet kun når ut til de som står i menighetenes register, og at vi ikke når ut til andre utover disse. Høsten 2018, ble det satt i gang et arbeid for å nå ut på

flere digitale plattformer om kristelig konfirmasjon i Bærum og det vil bli ferdig utviklet i løpet av våren 2019.

Alle er velkommen til å delta i konfirmasjonsopplegget, selv om man ikke er døpt. Hvert år velger et tyvetalls ungdommer å la seg døpe i løpet av konfirmasjonstiden.

Felles for alle menighetenes konfirmasjonstilbud er at man enten deltar som ”mikskonfirmant”, ”leirkonfirmant" eller på tilrettelagt konfirmasjon.

Som ”mikskonfirmant” blir man en del av en gruppe med konfirmanter fra flere menigheter i Bærum. Mesteparten av dette undervisningsopplegget foregår med kveldssamlinger gjennom året og en weekendtur.

Majoriteten av konfirmantene i Bærum velger opplegget for å delta på leir. Da følger man en variant av gruppeundervisning eller samlinger og temahelger, og deltar på en ukes vinterleir eller sommerleir. Det meste av undervisningen foregår på leiren, hvor det er undervisning, lek, fellesskap, utfordringer og aktiviteter.

Tilrettelagt konfirmasjon er et tilbud for elever i konfirmasjonsalder ved Haug skole og ressurssenter (og andre som trenger tilrettelagt konfirmasjonsundervisning). Gruppen tilpasses ut fra den enkelte konfirmants behov og muligheter. I 2018 hadde de sitt konfirmantopplegg i Eiksmarka kirke. De kateketene som til enhver tid har konfirmanter med særskilte behov har ansvar for opplegget. Fire konfirmanter totalt fulgte dette opplegget hvor tre av dem ble konfirmert i Eiksmarka kirke og én i Tanum.

Felles for begge, miks- og leirkonfirmantene, er deltakelse på gudstjenester i løpet av konfirmasjonstiden, og medvirkning i den lokale menighetens gjennomføring av Kirkens Nødhjelps Fasteaksjon om før påske.

I konfirmasjonstiden er det et ønske at alle skal få komme med sin undring, tvil og sin tro. Det skal være en tid for å tenke, og rom for å stille spørsmål. En tid for å lære mer om den kristne tro, og om å leve som kristen. Selve konfirmasjonshandlingen er en forbønnshandling, hvor man ber Gud om å velsigne og styrke hver enkelt konfirmant.

I Bærum kirkelige fellesråd ser vi at det fortsatt er stor oppslutning rundt kirkelig konfirmasjon, selv om enkeltmenigheter har merket at det er færre ungdommer som har valgt kirkelig konfirmasjon enn tidligere år. I 2018 valgte 758 stykker å bli konfirmert i våre kirker, som er en liten nedgang fra i fjor.

AKTIVITETER FOR BARN OG UNGE Bærumsmenighetene tilbyr et bredt spekter av kirkelige aktiviteter for kommunens barn og ungdom. Dette arbeidet er ett av våre viktigste satsningsområder i nærmiljøet. I tabellene nedenfor får du et innblikk i hvilke aktiviteter som er typiske for de enkelte barne- og ungdomsgruppene i hver menighet:

Barn 0-6 år Menighet Baby Barne Søndags- 4-års Dåpsklubb sang kor skole bok 6-årsbok

Bryn JA JA JA JA JA Eiksmarka JA JA JA JA Fornebulandet JA JA JA JA Haslum JA JA JA Helgerud JA JA JA JA JA Høvik JA JA JA Jar JA JA JA JA Lommedalen JA JA JA JA JA Tanum JA JA JA JA Østerås JA JA JA JA JA

Barn 7-12 år Menighet Barne- Søndags- Tårn-agenter Speider Lys kor skole Våken Bryn JA JA JA Eiksmarka JA JA JA Fornebulandet JA JA JA JA JA Haslum JA JA JA Helgerud JA JA JA JA JA Høvik JA JA JA Jar JA JA JA Lommedalen JA JA JA JA JA Tanum JA JA Østerås JA JA JA JA JA

Ungdom 13-19 år Menighet Tensing Ungdoms- Leder- Weekend Speider og kor klubb/kafé trening og leir Bryn JA JA JA JA Eiksmarka JA JA JA Fornebulandet JA JA JA JA Haslum JA JA JA Helgerud JA JA JA JA JA Høvik JA JA JA JA Jar JA JA JA Lommedalen JA JA JA JA JA Tanum JA JA JA Østerås JA JA JA JA

DIAKONI – KIRKENS OMSORGSARBEID

Diakoni er ett av kirkens viktige satsnings- områder i Bærum. Å se hva som er «Vår nestes nød og behov i vårt samfunn» handler dypest sett om å være en troverdig kirke. Dette er i tråd med Den norske kirkes nasjonale «Plan for diakoni» og tidligere kirkemøtevedtak hvor målet er at hver menighet i landet skal ha diakon eller tilgang på diakonfaglig kompetanse. Dette sammenfaller også med Oslo bispedømmes visjon og satsning «Mer himmel på jord».

I Bærum har vi en godt organisert diakontjeneste, med 12,4 årsverk med lønn fra Fellesrådet og ved at noen menigheter dekke deler av sine stillinger selv. Et årsverk dekkes av fond/arv.

Helgerud og Lommedalen har valgt å profilere sine stillinger innen ungdomsdiakoni, mens andre menigheter har en demografi og stillinger for øvrig som gir et mer generelt fokus på tradisjonell diakoni hvor felleskapsbyggende arbeid, sorgarbeid og arbeid mot eldre og institusjoner har fokus.

Det siste år har vi hatt en gledelig utvikling:

Fornebulandet har fått 100% stilling – vi gleder oss over det. Utbyggingen på Fornebu skjer i raskt tempo, og det er spennende å se hvilke utfordringer og muligheter denne stillingen gir Fornebulandet sokn.

Store menigheter som Høvik, Haslum, Tanum og Jar hadde 80 prosent diakonstillinger. Vi gleder oss over at noen av disse er utvidet til fulle stillinger. Diakonen i Høvik betjener Solvik bo- og behandlingssenter 20% som institusjonsdiakon, det samme gjelder diakonen i Jar som betjener Nordraaksvei bo- og behandlingssenter i 20%.

Tanum menighet har mottatt arv med formål «Arbeid for å forebygge ensomhet blant eldre». Menighetsrådet besluttet å bevilge lønnsmidler til sin diakon, slik at stillingen nå har økt fra 80% til 100% stilling.

Helgerud og Haslum har også mottatt fra samme arv og Helgerud har ansatt en 20% diakoniarbeider med arbeidsoppgaver rettet mot «ensomme eldre».

Rett før jul ble det også ansatt i en 100% stillingsressurs innenfor institusjonsdiakoni. Dette arbeidet er i oppstarten fordelt på tre personer. To av allerede ansatte diakoner har begge fått utvidet sine stillinger med 20 %. Så er det ansatt i en ny stilling hvor 60% av de økonomiske midlene kommer fra kommunen via Fellesrådet og skal brukes til fellestiltak rettet mot bo- og behandlingssentrene i hele kommunen. 40% av midlene kommer fra tidligere «Haslum, Jar og Eiks menighetspleie» et fond som forvaltes av Østerås, og skal brukes inn mot beboerne på bo- og behandlingssentre i samme område, dvs. Haslum, Jar, Eiksmarka og Østerås menigheter. Eiksmarka har ikke diakon, men ønskes prioritert i videre arbeid.

Ungdomstjenesten 13- 20, et samtaletilbud til ungdommen i Bærum har økt fra tre til fire heltidsstillinger (og fikk midler til en ny full stilling til i HP 2018-21). 13-20-konseptet i Bærum har gitt svært gode resultater, og spres nå til flere kirkelige fellesråd i Norge.

Kirkelig fellesråd i Bærum har i samarbeid med menighetsrådene arbeidet for å legge forholdene til rette for at det enkelte sokn kan virkeliggjøre sin visjon og sine hovedmål i lokalmiljøet.

Noe innsats skjer i samarbeid med andre menigheter, for eksempel sorggrupper ved dødsfall. Andre tiltak samarbeider man med hele bispedømmet om, for eksempel «Sorgen det ikke sendes blomster til», som er støtte- og samtalegrupper ved skilsmisse og samlivsbrudd.

De siste års satsing og utvikling av diakoni i Bærum legges merke til ellers i landet, og har inspirert kommune og kirke til tilsvarende utvikling blant annet i Trondheim, Stavanger, Tromsø og Bergen.

DIAKONALE UTFORDRINGER VIDERE Det er fortsatt mange uløste oppgaver for kirkens omsorgstjeneste, bl.a. styrking av tilbud til mennesker med spesielle behov i institusjoner og boliger, for at de skal å få hjelp til å utøve sin tro.

Vi ser behovet for å utvikle et mer helhetlig samtale- og sorgarbeid. Dette for å møte økende ensomhet i befolkningen. Til dette trengs faglig koordinering og øremerket tid til fellestiltak. En ny strategisk plan for diakontjenesten i Bærum prioriteres.

Denne årsmeldingen kan ikke nevne alt det verdifulle arbeidet som er gjort i 2018, siden det meste arbeidet gjøres lokalt i de ti menighetene. Diakoni kommer til uttrykk på mange måter i møte med mennesker i hverdags- og menighetsliv. Den diakonale virksomheten utføres også av frivillige og utgjør et bredt mangfold av møter og hjelp når mennesker opplever kriser og uforutsette ting. Sammen skapes gode og inkluderende felleskap for små og store. Kirkens nettverk og frivillighet samarbeider med dyktige og engasjerte diakoner med fagkompetanse. De leder arbeidet, verver nye frivillige og tar vare på de frivillige medarbeiderne i omsorgsarbeidet.

Mange omsorgstiltak til mennesker i ulike aldre er med i menighetenes årsmeldinger og det er mye å glede seg over. Mange aktiviteter, med mye medmenneskelighet, omsorg og engasjement - noe som er en virkeliggjøring av kirkens omsorgstjeneste slik den uttrykkes i Den norske kirkes definisjon av diakoni:

«Diakoni er evangeliet i handling, og uttrykkes gjennom nestekjærlighet, inkluderende fellesskap, vern om skaperverket og kamp for rettferdighet.”

Menighetenes diakoner medvirker i bl.a.: • sorggrupper og livsmestringssamtaler • besøkstjeneste • andakter og besøk på sykehjem og boliger med omsorg • soknebud, omsorg og bønn for døende • turer, samlinger og aktiviteter for eldre • konfirmantforeldresamlinger • tilrettelagt konfirmasjonsforberedelse • temakvelder og samlinger for voksne • tilrettelagte gudstjenester for spesielle grupper • babysang, familiesamlinger med aktiviteter, middag og samling i kirkene • ungdoms- kafe/klubb, leirer og turgrupper, skumringsstunder og aktiviteter • samlinger med fokus på skaperverk, bærekraft og rettferdig fordeling av verdens goder • Grønn kirke og kildesortering

UNGDOMSDIAKONIEN I 13-20 Hovedfokus i 13-20 er fortsatt individuelle samtaler med ungdommer – et lavterskel samtaletilbud hvor ungdommer som ønsker det kan snakke i fortrolighet med en voksen som har tid og kompetanse.

I 2018 har 13-20 vært spesielt opptatt av å formidle kunnskap, forståelse og språk for porno i møte med ungdom. Dette på bakgrunn av erfaringen vi møter i samtaler med ungdom, og samfunnets utvikling generelt. Dette har vi dratt med inn i foredrag og grupper vi holder på ungdomsskoler, i konfirmantarbeidet og på temakvelder for foreldre, og på eksterne foredrag. Når det gjelder enkeltoppfølging av ungdom, så ser man i statistikken nedenfor at antall ungdom har doblet seg fra 2017, det samme gjelder antall timer i samtale. Man kan også se at det har vært økt samarbeid med foreldre, og det henger nok sammen med at vi har hatt flere tyverisaker enn noen gang. For at ungdom skal kunne skrive under på en tyverikontrakt, må foresatte også skrive under. Vi opplever at 13-20 er blitt et sted hvor ulike organisasjoner på nasjonalt nivå henter nødvendig kompetanse og erfaring. Vi er etterspurt i forbindelse med konferanser, kursing av ansatte og ved etablering av tilsvarende samtaletilbud i andre kommuner.

Ulike tilbud gitt av 13-20 i 2018:

1. Enkeltoppfølging av ungdom i individuelle samtaler 2. Forebyggende tyveritiltak i samarbeid med Sandvika Storsenter og Politiet 3. Anonym spørretjeneste for ungdom på hjemmesiden 13-20.no, i tillegg til å være aktiv på facebooksiden 1320 Ungdom i Bærum 4. Kurset «Grenser som skaper» er obligatorisk for alle som arbeider med barn og ungdom i Kirken i Bærum 5. Kurset «Grenser som skaper» holdes også på flere ungdomsskoler i samarbeid med helsesøstre, og for klasser på vgs. 6. Gutte-/jentegrupper på ungdomsskoler med momenter fra «Grenser som skaper», men tilpasset opplegg ut fra hva ungdomsmiljøet er preget av (kroppsfokus, sosiale medier, gruppepress, porno osv.). 7. 13-20 er en ressurs for menighetene i møte med sosialfaglige utfordringer i ungdomsmiljøet, og en brobygger mellom menighetene og det øvrige hjelpeapparatet. 8. Undervisning for konfirmanter i Den norske kirke, innenfor temaer som livsmestring, seksualitet, rus, kroppspress, sosiale medier, makt og grenser.

Utvalgt statistikk 2018 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 Antall ungdom møtt v/ 571 31 ------oppsøkende arbeid - Antall ungdom som mottok 31 46 69 65 84 84 90 145 enkeltsamtaler Antall enkeltsamtaler med ------378 561 537 641 647 1263 ungdom Antall timer med samtaler 224 400 482,5 704 626,5 927 1055 1857 Kontakt med foreldre 9 7 19 12 19 29 7 116 (35,5t) (19,5t) (50,5t) (60t) (21t) (14t) (7,5t) (116t) Samarbeidsmøter med det 83 80 34 44 34 32 32 33,5 offentlige hjelpeapparatet Samarbeidsmøter/ besøk i 20 15 41 31 10 12 11 13 lokale menigheter Antall 10 18 10 29 35 40 43 44 kurs/foredrag/undervisning Anonyme spørsmål på 8 39 12 22 15 36 45 38 hjemmesiden

Alvorlighetsgraden i de temaene 13-20 møter i samtaler med ungdom, gjør at man er avhengig av gode samarbeidspartnere. Det er tett kontakt med både Dixi ressurssenter i Oslo, Kirkens ressurssenter mot vold og seksuelle overgrep, og med en bistandsadvokat (spesielt når man møter på overgrepsproblematikk). I tillegg går alle 13-20s ansatte til fast individuell veiledning eksternt. I noen tilfeller har man henvist ungdom til spesialister innen sitt felt (Alternativ til vold, kjønnsidentitet, traumer), med mulighet til å gå til samtaler sammen med ungdommen når man ikke har nok kompetanse på tematikken i 13-20.

13-20 søker alltid samarbeid med andre instanser der dette er mulig, for å sikre trygg og kompetent oppfølging av ungdom i sårbare situasjoner. Vi arbeider aktivt for å styrke ungdommers tillit til helsevesenet, og for å etablere kontakt med fagpersoner som arbeider med aktuell problematikk. 13-20 har slik en viktig brobyggerfunksjon mellom ungdom som ønsker hjelp og ulike instanser i det offentlige hjelpeapparatet.

KIRKEMUSIKK

«Når man synger og musiserer vakre og lærerike tekster, salmer og viser, så går, sammen med de glade melodiene, emnet og troslæren mye dypere og mer behagelig gjennom ørene inn i hjertet enn gjennom prekenen».

(Erasmus Gruber 1673).

Musikken er en viktig del av kirkens livsutfoldelse; den «maler» himmelen, den er tilbedelsens språk, den kommuniserer kirkens budskap og den styrker menighetens fellesskap.

I Tjenesteordningen for kantorer leser vi: «Kirkemusikktjenesten har som formål å gi menigheten et musikalsk uttrykk i gudstjeneste og øvrig menighetsliv. Kantoren leder menighetens kirkemusikalske virksomhet, og skal være med å forvalte og gjøre levende tradisjonelle og nye kirkemusikalske verdier, og bidra til bredde og kvalitet i det kirkemusikalske og kulturelle arbeidet i menigheten. Kantoren har medansvar for å rekruttere, utruste og veilede frivillige medarbeidere.»

Det er elleve kantorer i Bærum i ulik stillingsprosent (mellom 50% og 100%). Kantorene har sitt hovedvirke i de ti kirkene i prostiet, men har også som oppgave å utføre organisttjenesten på Haslum krematorium hvor mange av gravferdsseremoniene i Bærum finner sted. Kantorene er primært knyttet til sine lokalmenigheter, men om sommeren er det vaktordninger i hele prostiet for å lette ferieavviklingen og redusere behovet for vikarer.

Gjennom uken er et stort antall mennesker (barn, unge og voksne) aktive i korvirksomhet og annen kulturell aktivitet i menighetene i Bærum. Noen menigheter driver barnekor i SFO- tiden i samarbeid med skoler i nærmiljøet. I Høvik menighet driver kantor Thröstur Eiriksson bygdas eneste guttekor. Korsangen er en av de største frivillige aktivitetene i samfunnet, og er et kjerneområde i det musikalske livet i soknet. Det er ikke få årsverk som på denne måten legges ned i frivillig innsats. De fleste menighetene har kortilbud for flere alderstrinn. Babysang er blitt populært de siste årene og gir mulighet for en ny møteplass mellom kirken og småbarnsfamilier. I tillegg til kantorene er også frivillige med på å lede korvirksomheten. Særlig ser vi dette i familiesangarbeidet.

Menighetene er viktige kulturaktører i sine lokalmiljøer. Mange amatørmusikere – barn og voksne – medvirker ved gudstjenester og konserter i kirkene. Lokale kor og korps benytter kirken til konserter, og på denne måten skapes det godt samarbeid og gode relasjoner i nærmiljøet. Ikke minst i førjulstiden opplever vi stor aktivitet i kirkene. Flere av kirkene benyttes også av musikk- og kulturskolen til øvingslokaler og konserter, ofte i samarbeid og samspill med kirkens kantor.

Kantorene i Bærum har i mange år hatt jevnlige møter med faglig innhold. Disse fagforumene i Bærum ledes nå av en av kirkeforvalterne, og Hanne Vibeke Winter-Hjelm leder arbeidet i Kantorforum. Hun er på denne måten bindeledd mellom kantorene og kirkeverge/forvaltergruppe. Dette bidrar også til å sikre koordinering av virksomhet og strategiarbeid på fagområdet. Kantorforum har 3-4 møter i semesteret og i januar 2018 ble det også satt av en tid til et heldagsmøte.

Det ble i 2018 gitt en ekstrabevilgning på 80 000 kr til kirkemusikk fra Fellesrådet (mindreforbruksmidler). Dette gjorde det mulig å satse ekstra på konserter og større gudstjenester i kirkene. Midlene blir fordelt på møte i Kantorforum etter at det på forhånd er innsendt søknader med budsjett til aktuelle prosjekter. Noe av midlene skal benyttes til

en konsert i Helgerud kirke i april 2019 hvor mange av menighetene stiller med musikalske krefter.

I oktober ble det avholdt et dagskurs med orgelbygger Marius Lyngø. Han hadde undervisning i orgelkunnskap for å dyktiggjøre kantorene til å kunne reparerere enkle feil etc på kirkens orgler.

Orgelet i store kapell på Haslum krematorium gjennomgikk i 2018 en større og etterlengtet ombygging. Arbeidet er utført av orgelbygger Marius Lyngø som bl.a. har renset og omintonert instrumentet. Orgelet har også fått ny obostemme. Arbeidet ble finansiert av Bærum kommune.

I desember 2018 inngikk vi ny avtale om årlig service/vedlikehold av orgler med Orgelbygger Lyngø. Takket være ekstra øremerket tilskudd fra kommunen, vil vi i tiden fremover utføre grundig vedlikehold og rengjøring av flere orgler i kirkene våre. I oktober 2017 godkjente biskopen avhending av det gamle orgelet og anskaffelse av nytt orgel i Østerås kirke. I februar 2018 ble det inngått avtale med det tyske orgelbyggerfirmaet Weimbs Orgelbau GmbH om levering av nytt orgel. Arbeidet er i gang og orgelet skal være ferdig montert og klart for bruk til sommeren 2020. Kostnadene dekkes i et spleiselag mellom egne øremerkede midler fra kommunen og innsamlede midler i menigheten.

Planlegging av en studietur for kantorene i Bærum i 2020 er i gang. Aktuelle reisemål er enten Island eller Tyskland.

Kantorene i Bærum bidrar på ulike måter til et variert musikalsk uttrykk i menighetenes gudstjenester. En ny tradisjon ble introdusert i Tanum kirke høsten 2018. Kantor Tord Gustavsen og menighetens prester har utviklet «Musikk-meditasjon» som finner sted en onsdagskveld i måneden. Dette er en liturgisk samling med meditativ musikk, poesi og ny liturgi med inkluderende språk. Det legges stor vekt på musikk og stillhet. Solister på høyt nivå medvirker i samspill med kirkens kantor. Disse onsdagskveldene samler mye mennesker i Tanum kirke.

Menighetenes kor er aktive på kulturarenaer også utenfor kirken med deltagelse på kommunale arrangementer - som Byfesten i Sandvika. På denne måten synliggjøres det også at kirken er en av kommunens største aktører innenfor kultur.

Utfordringer videre En viktig utfordring i tiden framover vil være å videreutvikle samarbeidet mellom menighetene og kommunen, samt å få menighetenes arbeid til å bli en del av kommunens kulturarbeid. Vi trenger å utvikle PR-arbeidet for å gjøre kirkens kulturarbeid mer kjent. Som et ledd i dette arbeidet har vi hatt inne annonser for konserter i «Kulturkalenderen». Denne blir delt ut til alle husstander i Bærum, Asker og Oslo Vest. Det koster en del å annonsere

her, men vi når på denne måten hele Bærums befolkning med informasjon om noen av kirkens arrangementer.

Det er opprettet en egen facebookside («Musikk- & kultur i Bærumskirkene») som skal brukes til å promotere konserter og andre kulturarrangementer i menighetene. Det har vært lagt ut noen arrangementer på siden, men det er et stort potensiale for mer flittig bruk av denne informasjonskanalen i tiden framover!

Ingen av menighetene har hittil laget «Plan for kirkemusikk». Dette arbeidet er nå i gang, og det er nedsatt en gruppe blant kantorene som skal jobbe videre med denne saken.

KIRKEN OG KOMMUNEN

Kirken og kommunen har gjennom de siste årene utviklet et godt og åpent samarbeidsklima. Kirken har de siste årene blitt tilført mer ressurser fra kommunen, og dette har gitt resultater som kommunens politikere ser er tjenlig for kommunens innbyggere. Sterk satsing på kirkens arbeid blant barn og ungdom, kultursamarbeid på felles arenaer og en betydelig styrking av kirkens omsorgstjeneste har vært sentrale elementer i det økede samarbeidet. Til tross for at kommunen har sett seg nødt til å gjennomføre budsjettkutt på de fleste områder, har Kirken unngått kutt i sine bevilgninger. Dette har også resultert i at støtte til de øvrige tros- og livssynsamfunn i Bærum er økt tilsvarende, da denne er basert på støtten pr medlem til Den norske kirke.

Kirkens tjenesteytingsavtale med Bærum kommune, der kommunen gir tjenester i stedet for bevilgninger, har vært under revidering de siste årene. Dette arbeidet pågår fortsatt.

Kirken ønsker fortsatt å samhandle med kommunen på flere felles arenaer, og ønsker å være en synlig del av det lokalsamfunnet vi lever i. Vi er bl.a. bidragsyter i den årlige Byfesten i Sandvika.

Den betydelige veksten i Kirkens omsorgstjeneste de siste årene er et resultat av at kommunens politikere ser at Kirken har nettverk og kompetanse som kan være med å løse det voksende behovet for omsorgstjenester i kommunen. Ved siste årsskifte økte kommunen bevilgningen til diakoni med en enda ny stilling til 13-20.

GRAVFERDSADMINISTRASJON OG KIRKEGÅRDSDRIFT

Etter Kirkeloven er det Kirkelig fellesråd i hver kommune som er tillagt ansvar og myndighet for kirkegårder og gravferdsforvaltning.

Kirkelig fellesråd i Bærum inngikk i 2007 en avtale med Bærum kommune om delegering av forvaltningsansvaret for kirkegårdene. Denne samhandlingsformen er unik på landsbasis, og ordningen anses for å fungere utmerket for Bærums befolkning. Det gjennomføres regelmessige samhandlings- og oppfølgingsmøter mellom Kirken og kommunens gravferdsforvaltning i regi av Kirkevergen.

GRØNN KIRKE I BÆRUM

Å være etterfølger av Jesus Kristus innebærer å være god forvalter av hans skaperverk og kjempe for rettferdig fordeling av ressurser, både i ord og handling. Temaet Grønn kirke har prioritet i Bærum prosti. Av Bærums 10 menigheter har 7 menigheter erklært seg som grønn menighet, dvs at de har krysset av minst 25 punkter på en tiltaksliste utarbeidet av Kirkerådet. Grønt kontaktmøte i Bærum ledes av Estrid Hessellund, Seniorvoluntør for grønne menigheter i Oslo bispedømme, og Øivind Engh, Frivillig prostikontakt for grønne menigheter i Bærum.

Høst og vår inviteres alle menighetene til grønt kontaktmøte i Bærum prosti. Kontaktmøtene har et faglig innlegg med ekstern innleder, og er et inspirasjons- og møtested for grønne kontaktpersoner og grønne utvalg i menighetene. I 2018 har de faglige innledningene vært «Kirken og klimatoppmøtet» ved ass. generalsekretær Einar Tjelle, Mellomkirkelig råd, og «Kirkelig miljøledelse» ved Sigmund Gulliksrud, Oslo bispedømme. I 2018 startet Kirkerådets samarbeid med Miljøfyrtårn. Det er ønskelig at alle menighetene hvert år registrer kirkens engasjement for grønn kirke og kirkens miljøledelse på Miljøfyrtårn sine rapporteringssider. I 2018 har det i Fellesrådet kommet fram enighet med kommunen om avfallshenting fra alle menighetskontorene i Bærum. I august deltok Grønn kirke i Bærum med stand på Byfesten i Sandvika med spesielt fokus på temaene: Grønn kirkebakke, Fairtrade handel og Klimapilgrim. Estrid Hessellund er kirkens representant i Bærum kommunes styringsgruppe for Fairtrade handel.

Et mål for 2019 er at de siste tre menigheter i prostiet blir grønne menigheter, og at Fellesrådet starter prosessen med å bli grønt fellesråd.

KIRKELIG FELLESRÅD 2018

Sittende fellesråd tiltrådte 3. desember 2015. Valgperioden for kirkelige råd er sammenfallende med kommunestyre-valget, og skjer på samme tid og sted som kommunestyrevalget.

Kirkelig fellesråd i Bærum har avholdt syv ordinære møter i 2018. Det er behandlet 71 saker. Leder har vært Stein Øgrim, med Hege Rasch-Engh som nestleder. Kirkevergen er rådets saksbehandler og sekretær.

Stein Øgrim

Fellesrådet består av en representant fra hvert menighetsråd, en geistlig representant og en fra kommunen.

Fellesrådsmedlemmer i 2018: Unni Elisabeth Solberg Østensen (Bryn sokn) Hege Rasch-Engh, (Eiksmarka sokn), nestleder Eirik Haaversen (Haslum sokn) Berit Kristiansen (Helgerud sokn) Aage Cornelius Haavik (Høvik sokn) Tron Ole Bamrud (Jar sokn) Per Arne Watle (Lommedalen sokn) Stein Øgrim (Lysaker/Snarøya sokn), leder Sverre Ivar Telnes (Tanum sokn) Ragnar Høeg (Østerås sokn) Arnulf Myklebust (Bærum kommune) Gunnar Næsheim (prost) Astrid Holmsen Krogh (kirkeverge, rådets sekretær)

Hver av de valgte representantene har personlig vara, som møter ved forfall. Dette er vararepresentantene: Oddveig Fuskevåg (Bryn sokn) Dag Johan Dæhlin (Eiksmarka sokn) Merete Steen (Haslum sokn) Kaare Granheim (Helgerud sokn) Julie Ellen Thürmer Kofstad (Jar sokn) Solveig Torsteinsen (Lommedalen sokn)| Aashild Høydalsvik Ørstad (Lysaker/Snarøya sokn) Ragnhild Naas (Tanum menighet) Anne Helene Jørstad (Østerås sokn) Morten Skauge (Bærum kommunes vararepresentant) Thomas Berbom (prostens vararepr.) Kristin Anskau (kirkevergens stedfortreder)

ADMINISTRASJON OG LEDELSE

Kirkevergen er daglig leder av fellesrådets virksomhet, med delegerte fullmakter fra rådet innen økonomistyring, eiendomsforvaltning, tilsettinger og arbeidsgiver-spørsmål, samhandling med Bærum kommune mv.

Kristin Anskau fungerte som kirkeverge inntil nyansatt kirkeverge, Astrid Holmsen Krogh startet opp i mai 2018.

Kirkevergens ledergruppe bestod i 2018 av assisterende kirkeverge/personalsjef, administrasjonsforvalter, økonomisjef, IKT-leder, regnskapsleder for menighetsregnskap, fem kirkeforvaltere, samt en seniorrådgiver og fra oktober en nyopprettet stilling som kirkeforvalter med ansvar for bygg/eiendommer.

Kristin Anskau er personalsjef og assisterende kirkeverge, Gunnhild Lande Anda er administrasjonsforvalter, Kari Krohn er økonomisjef og Cato Boye er regnskapsleder i avdelingen for de ti menighetsregnskapene, mens Anne Lise Jensen er IKT-leder. Flemming Sohn Andersen var seniorrådgiver inntil han gikk av med pensjon i slutten av august. Finn-Ole Langø gikk i oktober fra en kirkeforvalterstilling over til stillingen kirkeforvalter/bygg.

Kirkeforvalterne er plassert ute i menighetene og fordeler seg på 10 staber. I starten av året var følgende ansatt i kirkeforvalterstillingene: Tracy Steller (Tanum og Fornebulandet), Ingeborg Svanes (Høvik og Helgerud), Finn-Ole Langø (Eiksmarka og Østerås), Hanne Vibeke Winter-Hjelm (Bryn og Jar), og Hans Georg Røed (Haslum og Lommedalen). Det kom i løpet av året noen endringer på forvaltersiden; Eilert Ottesen tok over som kirkeforvalter for Fornebulandet og Tanum i mai, og Jørgen Svartvasmo kom inn som ny kirkeforvalter i Eiksmarka og Østerås i oktober.

BEMANNINGSSITUASJONEN Kirkelig fellesråd i Bærum hadde ved utgangen av året ca. 66,9 årsverk fordelt på ca. nittifem personer i hele eller delte stillinger. Det har vært en liten økning fra 2017 fra 63,8 årsverk til 66,9 blant annet på grunn av noe økt menighetsfinansierte stillinger, to diakonstillinger og en kirkeforvalter eiendom. Den ene av disse er en ny (fjerde) diakonstilling til 13-20, finansiert av Bærum kommune. I 2012 hadde vi 54,52 årsverk, det har altså vært en økning på ca. 12 årsverk på disse årene. Disse stillingene er i hovedsak utadrettede fagstillinger, som bidrar til økt aktivitet i menighetene, spesielt innen trosopplæring og diakoni. Dette medfører samtidig også flere fellesoppgaver blant annet innen økonomi, IKT, personaloppfølging og ansettelser. For eksempel har økonomiavdelingen opplevd en økning i antall regnskapsbilag på nær 50 prosent de siste 10 årene.

Av de 66,9 årsverkene er 4,9 årsverk menighetsfinansierte stillinger, blant annet i 50/50- stillinger i barne- og ungdomsarbeidet og ungdoms-diakonien, hvor menighetsrådet og

fellesrådet (med kommunale midler) deler på lønnskostnadene. Vel åtte årsverk er finansiert innen trosopplæring ved statlige tilskudd, samt to kateketstillinger hvor den statlige finansieringen nå dessverre bare utgjør knappe 80 prosent.

Stillingshjemlene omfatter bl.a. 20 undervisningsstillinger (kateketer og menighetspedagoger), 15 diakonstillinger (hvorav én ren menighetsfinanisert) og herav 6 ungdomsdiakoner, 13 deltidsstillinger innen barne- og ungdomsarbeid, 11 kantorstillinger, åtte sekretærstillinger (5,6 årsverk) på kirketorget og i menighet. - Fem kirkeforvaltere er leder for to menigheter hver. I 2018 ble det opprettet en ny stilling, kirkeforvalter eiendom, som jobber med oppfølging av kirkebygg og menighetshus.

Fordeling fagstillinger/støttestillinger Fagstillinger Støttestillinger

28 % Diakoner sekretærer Kantorer økonomi 72 % Undervisning lederstillinger Barn og ungdom eiendom Sum fagstillinger Sum støttestillinger Kirketjenere IKT

Tilsettinger 2018 I 2018 har vi hatt 14 stillingsutlysninger, med alt fra 1 til 22 søkere på hver stilling, og et snitt på vel 6 søkere pr. utlysning. Det var nesten dobbelt så mange kvinnelige søkere som mannlige søkere, og hovedtyngden på søkere i aldersgruppen 21-45 år, selv om fordelingen er ganske jevn.

SYKEFRAVÆR 2018 Kirkelige Fellesråd i Bærum SSB- egen-og legemeldt sykefravær alle næring.

Periode 1.kv.18 2.kv.18 3.kv.18 4.kv.18 Gj.snitt 1.kv.18 2.kv.18 3.kv.18 4.kv.18 Gj.snitt Menn 5,7 0,3 1,6 5,6 3,3 5,5 4,8 4,8 4,4 4,9 Kvinner 11,7 8,3 4,6 7,4 8,0 9,0 7,9 8,0 7,4 8,1 Totalt 10,4 6,5 4,0 6,9 6,9 7,1 6,2 6,2 5,8 6,3

Gjennomsnittlig sykefraværsprosent i 2018 var 6,9 % - mot 8,5% i 2017. Fraværet blant menn har gått ned fra 7,3 % til 3,3 %, mens det hos kvinnene har gått ned fra 8,9 % i 2017 til 8,0 % i 2018. Med relativt høyt sykefravær ved inngangen av året har det vært en positiv utvikling gjennom året, og tall fra 2018 ligger mer på linje med tidligere år.

KFiB,sykefravær Tallene fra SSB er et Totalt fravær gjennomsnitt for 3 kvartaler SSB,egen- og legemeldt 14,0 fravær da tallene fra 4. kvartal ennå 12,0 ikke er klare. 10,0 8,0 6,8 6,5 7,1 6,2 5,8 6,4 6,1 6,3 6,2 6,2 Diagrammet viser totalt 6,0 5,2 sykefravær for menn og prosent 4,0 kvinner i 2016, 2017 og 2018. 2,0 0,0

periode

STUDIEPERMISJONER Kirkelige fellesråd i Bærum vedtok i 2003 en studiepermisjonsordning for sine ansatte. Formålet med ordningen er å inspirere og motivere ansatte Kirkelige fellesråd i Bærum i tjenesten ved å tilby en studiepermisjonsordning hvor fokus er rettet mot faglig- og personlig utvikling og fornyelse. Permisjonsordningen gjelder for alle fast ansatte Kirkelige fellesråd i Bærum som har vært ansatt i organisasjonen i minst fire år. Det gis inntil åtte ukers permisjon med lønn for ansatte i mer enn halv stilling. Det gis inntil fire ukers permisjon med lønn for ansatte i stillinger mindre enn 50 %. I 2018 ble det innvilget en studiepermisjon for en diakon.

KFT (Kontaktforum for tillitsvalgte) Tillitsvalgte innenfor Kirkelig fellesråds tariffområde utgjør KFT, som er opprettet for å ivareta organisasjonenes rett til medbestemmelse. Det er avholdt ett samlet møte i 2018 med tillitsvalgte fra begge linjer. For øvrig har kirkevergen løpende kontakt gjennom året med de tillitsvalgte i blant annet tilsettingssaker og andre saker som berører de ulike fagfeltene.

Organisasjonene som er representert i KFT er: Diakonforbundet: Randi Bergkåsa, Kateketforeningen: Caroline Vesterberg, Musikernes fellesorganisasjon: Anne Opedal Delta: Ragnhild Langø

SENIORPOLITIKK I KIRKELIG FELLESRÅD I BÆRUM Fellesrådet gjorde i 2013 vedtak om flere seniorpolitiske virkemidler. Dette omfatter bl.a. seniorsamtaler, arbeidstidsordninger, fokus på helse, og mulighet for hel eller delvis AFP. Arbeidstakerne uttrykker tilfredshet med de seniorpolitiske virkemidlene.

PARTSSAMMENSATT UTVALG – PU Partssammensatt utvalg behandler personalsaker etter kirkelovens § 35. Utvalget består av tre arbeidsgiverrepresentanter oppnevnt av fellesrådet og to ansattrepresentanter oppnevnt av de tillitsvalgte i KFT. Leder for PU i 2018 var Tron Bamrud, som representerer Jar sokn i fellesrådet. Øvrige medlemmer Berit Kristiansen, Sverre Ivar Telnes, Anne Opedal og Caroline Vesterberg. I tillegg møtte også kirkeverge Astrid Holmsen Krogh og personalsjef Kristin Anskau for å ivareta sekretariatsoppgavene.

I og med at Kirkevergen i Bærum har delegerte fullmakter ved tilsettinger, behandles tilsettinger nå sjelden i PU. De ansattes medbestemmelse ivaretas godt i alle tilsettingssaker i tråd med tilsettingsreglementet. Derfor er det normalt bare tilsettinger hvor det er uenighet at saken kan fremmes til endelig avgjørelse i PU.

PU har i 2018 avholdt to møter - der hovedsakene var tilsetting av ny kirkeverge i Bærum og revidering av tilsettingsreglement for KfiB.

AMU Inntil 2018 har vi i Bærum hatt et felles arbeidsmiljøutvalg for bispedømmerådslinjen og fellesrådslinjen, men med et eget hovedverneombud i hver linje. AMU har bestått av to underutvalg (ett for hver av arbeidsgiverlinjene) som kunne avholde møter separat ved behov. Oslo Bispedømme har i 2018 endret sin organisering av sine AMU og har nå kun ett AMU sentralt i Oslo Bispedømme (RAMU- regionalt AMU) for prestene. Det vil si at KfiB fortsetter med eget AMU.

Imidlertid er det, med bakgrunn i denne endringen, inngått administrativt en samarbeidsavtale i Oslo Bispømme for å samordne HMS arbeidet. For KfiB sin del er det i stor grad en formalisering av allerede eksisterende samarbeid. I Bærum vil AMU møter i KfiB i hovedsak legges sammen med lokale samordningsmøter med bispedømmelinjen slik at vi ivaretar den gode samhandlingen linjene i mellom.

I hver menighet velges det vernekontakter. Fellesrådet, som er den desidert største arbeidsgiveren, betraktes etter Arbeidsmiljøloven som hovedarbeidsgiver og har et hovedansvar for HMS arbeidet.

Medlemmer av AMU i Bærum: Fra januar: Hege M. Mathiassen- arbeidstakerrepresentant – leder i AMU Synnøve Johansen – arbeidstakerrepresentant Ragnhild Langø – arbeidstakerrepresentant Kristin Anskau – arbeidsgiverrepresentant fellesrådslinjen (tom april) Astrid Holmsen Krogh – arbeidsgiverrepresentant fellesrådslinjen (fra mai) Per Arne Watle – arbeidsgiverrepresentant Unni Elisabeth Solberg Østensen– arbeidsgiverrepresentant Gunnar Næsheim – arbeidsgiverrepresentant bispedømmerådslinjen Torunn Jåvold – arbeidstakerrepresentant/verneombud prestene

Vararepresentanter: Solveig Frafjord Whitcomb – vara for arbeidstakerrepresentant Thomas Berbom– vara for verneombud for prestene (ut juni) Eldrid Eide Røyneberg - observatør fra bispedømmerådet

Fra september: Astrid Holmsen Krogh – arbeidsgiverrepresentant- leder i AMU Unni Elisabeth Solberg Østensen– arbeidsgiverrepresentant Per Arne Watle - arbeidsgiverrepresentant Hege M. Mathiassen- arbeidstakerrepresentant - hovedverneombud Synnøve Johansen - arbeidstakerrepresentant Siri Nilssen – arbeidstakerrepresentant

Vararepresentanter: Ragnar Høeg, vararepresentant for arbeidsgiver Anne Opedal, vara for arbeidstakerrepresentant Ida Vesteraas, vara hovedverneombud

Til samhandlingsmøtet med begge linjer: Gunnar Næsheim - arbeidsgiverrepresentant bispedømmerådslinjen Torunn Jåvold - arbeidstakerrepresentant/verneombud prestene Stein Bjarne Westnes– vara for verneombud for prestene

Saksbehandler og sekretær for utvalget er Kristin Anskau, i egenskap av fellesrådets personalsjef.

Arbeidsmiljøutvalget behandler saker etter bestemmelser i arbeidsmiljøloven kap. 7, 7.1 og har oppgaver etter kap. 7, 7.2. Det er i 2016 avholdt fire møter og behandlet 27 saker.

Kirkelig fellesråd i Bærum er en IA-bedrift. Satsningsområdene for IA-arbeidet for perioden 2016-2018 ble vedtatt nesten uendret fra foregående periode, nå med endret fokus fra seniorpolitikk til livsfasepolitikk.

Mål 1: Holde høyt jobbnærvær: 96 % Mål 2: A. Legge arbeidsforholdene til rette for egne ansatte med særegne behov for tilrettelegging. B. Åpne for arbeidsutprøving for personer som har behov for det. Mål 3: Livsfasetilpasning- stimulere eldre arbeidstakere til å stå lengre i jobb og ha et livsfaseperspektiv i virksomhetens personalpolitikk og i det forebyggende arbeidet Mål 4: Fokus på psykisk helse

Hovedsakene i AMU sitt arbeid i 2018 har vært: • oppfølging av årlig HMS-arbeid og HMS-rutiner • utarbeidelse av nye rutiner for varslingssaker og etiske retningslinjer • oppfølging av interne varslingssaker • valg av ny leder i AMU, Astrid Holmsen Krogh tok over ledervervet i juni

• oppfølging av sykefraværsstatistikk • avtale om bedriftshelsetjeneste

Fellesrådet nedsatte i 2018 en arbeidsgruppe til å vurdere reglementsendringer i arbeidsmiljø- og personalsaker. Gruppa bestod av arbeidsgiverrepresentantene Kristin Anskau, Hege Rasch Engh, Unni Østensen fra AMU, og Berit Kristiansen fra PU. Nye varslingsrutiner og etiske retningslinjer ble vedtatt av fellesrådet etter høring i AMU og blant tillitsvalgte.

I oktober 2018 ble det gjennomført et todagers Grunnkurs i arbeidsmiljø med Stamina Helse som kursarrangører. Ledere, verneombud, AMU representanter og tillitsvalgte fra begge linjer var deltakere.

Det ble i november 2018 inngått avtale om bedriftshelsetjeneste med Stamina Helse as etter anbefaling fra AMU.

Avtalen inkluderer blant annet en grunnpakke med bistand i følgende punkter: - HMS kartlegging - Samarbeidsmøter, planlegging og utarbeidelse av handlingsplan - Bistand sykefravær, ergonomi, risikovurdering - Deltakelse i AMU - Dokumentasjon - Årsrapport

Det ble høsten 2017 nedsatt en partsammensattgruppe som skulle utarbeide et forslag til et verdidokument for organisasjonen. Verdidokumentet var tenkt å være gjeldende for ansatte, frivillige og folkevalgte. Arbeidet i gruppen ble satt på vent vinteren 2018 på grunn av manglende kapasitet til å sluttføre arbeidet.

ØKONOMI

Fellesrådets regnskap er ført i samsvar med Forskrift om økonomiforvaltning fastsatt av kultur- og kirkedepartementet 25. september 2003, og med god kommunal regnskapsskikk. Gravlegat og kirkegårdsdriften føres i kommunen og er ikke med i fellesrådets regnskap.

Driftsregnskapet ble avsluttet med driftskostnader på kroner 75 148 083 og med et netto driftsresultat på kroner 1 040 231. Driftsregnskapet er avsluttet med et mindre forbruk kroner 1 661 309. Rammetilskuddet fra Bærum kommune var kroner 50 420 864 som i tillegg til generell drift også inkluderte kroner 2 114 000 til drift av 13-20, kroner 500 000 til vedlikehold av 2 orgler, kroner 600 000 til kjøp av IKT tjenester og lønnskompensasjonen kroner 1 089 933.

Tilskuddet fra Oslo Bispedømme til trosopplæringen var kroner 6 406 706 og kroner 1 202 696 til 2 statlige kateketstillinger. Av driftsutgiftene utgjør lønn og sosiale utgifter kroner 50 148 074, 66,73 % av totale driftsutgifter. Årets lønnsoppgjør var et hovedoppgjør. Total årslønnsvekst 2017 – 2018 ble beregnet av KA til 2,8 prosent. Kjøp av varer og tjenester dekker husleie, kontorhold, opplæring ansatte og kjøp av vikartjenester med mer og revisjon. Refusjoner, herav er kroner 1 345 351 momskompensasjon som føres både som inntekt og utgift og påvirker ikke resultatet. Tilskudd og gaver, herav er kroner 1 923 925 tilskudd til menighetene og kroner 1 026 761 videreføring av tilskuddet til menighetene til trosopplæring.

Investeringsregnskapet er avsluttet med sum investeringer i anleggsmidler kroner 26 043 575, herav er kroner 22 752 530 tjenesteyting fra Bærum kommune til investeringer i kirkebygg og menighetshus. Investeringsregnskapet ble avsluttet med et finansieringsbehov på kroner 2 704 948 eksklusiv kalkulatorisk utgifter ved kommunal tjenesteytingsavtale og momskompensasjon for Tanum kirkesenter. Årets investeringer i anleggsmidler utført av fellesrådet var orgel i Østerås kirke, IKT –Kirkepartner og tilleggsutstyr lydanlegg i Østerås kirke og Tanum kirkesenter. Bærum kommune og Østerås menighet dekket finansieringsbehovet av orgel i Østerås. Investering i IKT Kirkepartner er dekket av avsatt tilskudd fra Bærum kommune mottatt i 2017. Investeringsregnskapet er avsluttet med et udekket finansieringsbehov på kroner 13 301. Menighetenes og fellesrådets regnskaper revideres av Buskerud Kommunerevisjon IKS.

HOVEDOVERSIKT

BALANSE 31.12.2018 2018 2017 Endring Anleggsmidler: Kirkebygg og kirkegårder 210 059 397 188 910 221 21 149 176 Utstyr, inventar 11 808 577 10 062 334 1 746 243 Aksjer, andeler 1 919 823 1 696 936 222 887 Sum anleggsmidler 223 787 797 200 669 491 23 118 306 Omløspmidler: Kortsiktige fordringer 3 459 187 2 522 463 936 724 Bankinnskudd 20 899 509 21 650 602 -751 093 Sum omløpsmidler 24 358 696 24 173 065 185 632 Sum Eiendeler 248 146 494 224 842 556 23 303 938 Egenkapiltal og gjeld: Disposisjonsfond/bundne fond -12 340 367 -12 516 420 176 053 Årets resultat -1 648 007 -1 237 521 -410 486 Kapitalkontoer -223 787 797 -201 140 297 -22 647 500 Sum Egenkapital -237 776 171 -214 894 238 -22 881 933 Kortsiktig gjeld -10 370 323 -9 948 318 -422 005 Sum egenekapital og gjeld -248 146 494 -224 842 556 -23 303 938

Regnskap Rev.budsjett Budsjett 2018 Regnskap DRIFTSREGNSKAP 2018 2018 FR sak 60/18 FR sak 47/17 2017 Inntekter Brukerbetalinger, salg, avg, leie 923 722 859 000 970 000 891 797 Refusjoner/overføringer 7 051 726 6 104 000 4 065 000 7 238 555 Kalk, inntekt ved komm,tj,ytingsavtale 9 986 986 10 361 829 10 352 000 8 801 300 Statlige tilskudd 7 709 402 7 609 402 7 664 000 7 215 656 Tilskudd til drift kirkelig virksomhet fra B.kommune 50 420 864 50 825 931 49 154 000 46 407 206 Andre tilskudd og gaver 2 249 2 000 6 000 27 721 Sum driftsinntekter 76 094 949 75 762 162 72 211 000 70 582 235

Utgifter Lønn og sosiale utgifter -50 148 074 -51 042 740 -48 707 000 -47 836 621 Kjøp av varer og tjenester -8 667 209 -9 643 000 -8 681 000 -7 927 610 Refusjoner/overføringer -2 925 728 -2 319 000 -1 826 000 -2 004 125 Kalk,utgifter ved komm, tj,ytingsavtale -9 986 986 -10 361 829 -10 352 000 -8 801 300 Tilskudd , gaver -3 420 086 -3 362 000 -2 793 000 -2 965 042 Sum driftsutgifter -75 148 083 -76 728 569 -72 359 000 -69 534 698 Brutto driftsresultat 946 866 -966 407 -148 000 1 047 537

Netto finansinntekter/utgifter 93 365 80 000 125 000 113 483

Netto driftsresulat 1 040 231 -886 407 -23 000 1 161 020 Overføring investeringsregnskapet -222 887 -222 887 -740 000 -1 045 033

Disp. fond netto 843 964 1 109 294 763 000 1 121 533 Regnskapsmessig merforb (-)/mindreforbruk (+) 1 661 308 0 0 1 237 521

INVESTERINGREGNSKAP Regnskap Rev. budsjett Budsjett 2018 Regnskap 2018 2018 FR sak 60/18 FR sak 47/17 2017 Investeringer i anleggsmidler Honorar, konsulenttjenester , inventar og utstyr -2 414 159 -2 422 000 -1 950 000 -1 840 293 Kalk,utgifter ved komm, tj,ytingsavtale -22 752 530 0 0 0 Momskompensasjon -876 886 -301 000 0 -1 071 505 Sum investeringer i anleggsmidler -26 043 575 -2 723 000 -1 950 000 -2 911 798 Egenkapitalinnskudd KLP -222 887 -222 887 -240 000 -203 072 Avsetninger til fond 0 0 0 -1 079 300 Årets finansieringsbehov -26 266 462 -2 945 887 -2 190 000 -4 194 170 Finansieres slik: Momskompensasjonen 876 886 301 000 0 1 071 505 Tilskudd fra kommune 814 749 806 000 780 000 1 846 206 Tilskudd fra menighetsråd 445 693 434 000 420 000 41 426 Tilskudd fra andre 100 000 100 000 Kalk, inntekt ved komm,tj,ytingsavtale 22 752 530 0 0 0 Overført fra driftsregnskapet 222 887 222 887 740 000 1 045 033 Bruk av avsetninger 63 000 63 000 0 190 000 Bruk av bundne investeringsfond 977 415 1 019 000 250 000 0 Sum finansiering 26 253 160 2 945 887 2 190 000 4 194 170 Udekket (+) / udisponert (-) -13 301 0 0 0

KOMMUNIKASJON OG SAMFUNNSKONTAKT

Medieomtalen av menighetene og den norske kirke i Bærum har generelt vært tilfredsstillende i 2018. Kontakten med lokale nyhetsmedier har vært god, men det er fortsatt stort potensiale for profilering både for den enkelte menighets aktiviteter og for fellesskapets saker.

Kirkelig fellesråds kontaktarbeid i forhold til Bærum kommune er aktivt og velfungerende. Det avholdes også regelmessige dialogmøter mellom kirkevergen og ledelsen i BK Kultur og samarbeid i forbindelse med plan- og budsjettprosessene. Samhandlingen med gravferds- og kirkegårdsavdelingen fungerer også meget godt.

Det avholdes regelmessige møter med ulike nivåer og etater i kommunen, og det arbeides med å styrke kontakten også med kommunens folkevalgte. Samarbeidsklimaet betegnes av begge parter som meget godt.

FORVALTNING, DRIFT OG VEDLIKEHOLD AV EIENDOMMENE

Kommunens plikt til å bevilge midler til forvaltning, drift og vedlikehold av kirker er fastlagt i Kirkeloven. I Bærum løses dette for tiden gjennom en tjenesteytingsavtale mellom Fellesrådet og kommunen, hvor kommunen tar ansvaret for forvaltning, drift og vedlikehold av de 16 kirkelige eiendommene - i stedet for å bevilge vedlikeholdsmidler til Fellesrådet.

I 2010 gjennomførte Fellesrådet og kommunen en kartlegging som påviste et betydelig etterslep på vedlikehold. I etterkant var det en dialog hvor kommunepolitikere, eiendomsavdeling og kirkeverge la til rette for en opptrapping som på sikt skulle ta igjen vedlikeholdsetterslepet.

Høsten 2017 gjennomførte Multiconsult på vegne av kommunen en tilstandsanalyse av 15 av kirkens bygninger. Multiconsult sitt arbeid munnet ut i en tilstandsrapport for hvert enkelt bygg, som gir en grundig oversikt av vedlikeholdsetterslepet. Rapportene gir også detaljerte oversikter med anbefalte strakstiltak og etterslep, samt kostnadsestimat. Samlet kostnadsestimat utgjør kroner 100 300 000. Lommedalen kirke var ikke med i dette arbeidet, da kommunen i 2017 vedtok eget rehabiliteringsprosjekt for dette bygget.

Tilstandsanalyser utført av Multiconsulet på vegne av Bærum kommune høsten 2017

Etterslep i mill. kroner 18 16 14 12 10 8 6 4 2 0

Fellesrådet er i god dialog med kommunens eiendomsavdeling når det gjelder oppfølging, prioritering og fremdrift av dette arbeidet. Herunder inngår en fem års vedlikeholdsplan for årene 2019 – 2023. Vi håper på bevilgninger fra kommunen, som kan dekke inn etterslepet i løpet av en tiårsperiode.

Rammetilskuddet for vedlikehold og drift av kirkebyggene for 2018 var på kroner 10 361 830, forbruket var på kroner 9 986 986. Dette ga et mindreforbruk i 2018 var på kroner 374 844, som ikke blir overført til 2019.

Tall fra kommunens eiendomsavdeling for 2018, vedr løpende drift og vedlikehold: (alle tall eks. mva.)

Ramme i 2018 10 361 830 - forbruk pr 9 986 986 31.12.18 Diverse kostnader 314563 = mindreforbruk i Energi 2 445 876 374 844 2018 Forsikring 185 387 Kommunale avgifter 266 893 Kostnadene fordeler seg slik: Renhold 1 734 658 Reparasjoner/service 2 102 165 Vakthold 182 242 Vedlikehold 2 755 202 Sum 9 986 986

Drifts- og vedlikeholdskostnadene fordeler seg slik på de kirkelige eiendommene:

Bryn kirke og kapell 466 179 Bryn menighetshus 475 682 Eiksmarka kirke 298 744 Fornebulandet menighetssenter 161 569 Haslum middelalderkirke 327 845 Haslum menighetshus 573 133 Helgerud kirke 738 608 Høvik kirke og menighetshus 613 808 Jar kirke og menighetshus 756 184 Lommedalen kirke 813 897 Snarøya kirke 481 733 Tanum middelalderkirke og kirkestue 2 682 209 Tanum gamle kontorbygg 75 739 Østerås kirke og kontorbygg 602 511 Utomhustjenester (ikke fordelt) 919 147

Den største posten på vedlikehold gjelder Tanum kirke, hvor det er utført følgende: Vedlikehold av spir og portal med tjærebehandling, linoljebehandling, kalkpuss behandling av utvendige flater, samt montert nye takrenner og nedløp i kobber.

TJENESTEYTING I tallene som fremkommer av kommunens regnskap for tjenesteyting til Kirkelig Fellesråd i Bærum er vi kjent med at det ikke er tatt med lønnskostnader til forvaltning, drift og vedlikehold av kirker i kommunen, eksempelvis eiendomsforvalter, fagrådgivere, vaktmestere, driftsledere, dataprogrammer innen HMS/brann/klimakontroll/SD-anlegg mm, regnskapsføring og revisjon.

Viser til avsnitt 3.3 Kommunal tjenesteyting fra Notat Regnskapsføring av transaksjoner mellom kommune- og kirkesektoren GKRS punkt 3.3.

3.3 Kommunal tjenesteyting a) Drift Kommunen kan etter avtale med fellesrådet utføre tjenestene selv i stedet for å overføre penger. Dette vil likevel være en økonomisk transaksjon som skal komme til uttrykk både i kommunens regnskap og i fellesrådets regnskap. Dette fordi kommunen og fellesrådet er to atskilte enheter, juridisk og regnskapsmessig. Kommunal tjenesteyting innebærer at kommunen har ansvaret for utførelse av bestemte tjenester som er nærmere spesifisert i en tjenesteytingsavtale mellom kommunen og fellesrådet. Tjenesteyting brukes oftest innen følgende områder: • Regnskap, lønn, IT og andre administrative tjenester. • Drift og vedlikehold av bygg og anlegg • Lokaler (Leie, renhold, strøm mv) • Byggeaktiviteter

Når kommunen har inngått avtale om tjenesteyting for utførelse av en bestemt tjeneste, så innebærer det en forpliktelse for kommunen å levere denne tjeneste etter de spesifiserte kvalitetskrav som fremgår av avtale. Det er hva det koster kommunen å levere tjenesten som skal fremkomme i regnskapet som overføring til fellesrådet. Kommunen må derfor ha et system for å måle/beregne verdien av de ulike tjenester som ytes etter tjenesteytingsavtalen. Kommunen står fritt til å bestemme om tjenesten skal utføres ved bruk av egne ansatte eller kjøpe tjenestene eksternt. Ansvaret for å fremskaffe pålitelige tall ligger til kommunen, og kommunen må derfor sørge for at slike beregninger oversendes kirkelig fellesråd som grunnlag for regnskapsføring.

I tillegg til disse kommunale midlene har Kirkevergen bevilget vel en million kroner til enkeltstående tiltak som de kommunale midlene ikke er tenkt å dekke. Dette gjelder bl.a. midlertidige lokaler ifm oppgradering av Lommedalen kirke, toaletter i Østerås kirke og Eiksmarka kirke, lydtette dører til 13-20 sine kontorer.

INVESTERINGER I KIRKEBYGG Kommunestyret ga i 2017 en ekstrabevilgning som investering til rehabilitering av Lommedalen kirke på kroner 18 500 000. Hvorav kroner 100 000 ble kostnadsført i 2017, kroner 14 704 763 ble kostnadsført i 2018, og kroner 3 695 237 er lagt inn i budsjett for 2019. Det ble også gitt en ekstrabevilgning som investering til rehabilitering av Høvik kirke, som ble kostnadsført i 2018 med kroner 4 611 391.

Rehabilitering/oppgradering av Lommedalen kirke er kostnadsført i kommunens regnskap for 2018 som investering med kroner 14 704 763. Dette omfattet blant annet fasader, nye dører og vinduer, nytt aggregat, samt utvidet tak for rømningsvei fra vandrehallen.

Rehabilitering/oppgradering av Høvik kirke er kostnadsført i kommunens regnskap for 2018 som investering med kroner 4 611 391. Fasader (bytte av murstein, utkrafsing og fuging av fuger, samt restaurert blyglassvindu over hovedinngang.

Ferdigstillelse av Tanum kirkesenter er kostnadsført i kommunens regnskap for 2018 som investering med kroner 1 637 985.

Tilleggskostnader ifm EPC prosjekt i Jar kirke er kostnadsført i kommunens regnskap for 2018 som investering med kroner 283 985.

Ny kirke på Fornebu har lenge vært inne i handlingsplanen, men har de siste årene vært stilt i bero av kommunen. Det er nå meget sterk økning i innflyttingen i området, og

Fornebulandet sokn ligger an til å få omkring 18-20.000 kirkemedlemmer når utbyggingen på Fornebu er ferdig. Dette ble tatt opp av menigheten og kirkevergen i 2017, og arbeidet har fortsatt i 2018. Vi har god kontakt med vellene og Fornebupiloten der vi går sammen om det som vi nå velger å kalle et kirke-og kultursenter på Fornebu.

Menighetens stab, folkevalgte, prost og kirkeverge har i 2018 holdt et høyt aktivitetsnivå i forhold til politikerne og kommunens administrasjon. Vi har lagt vekt på å få en løsning som knytter kirken til et sentrum der et kultursenter og gjerne et bibliotek også inngår slik de opprinnelige planene fra 2007-2008 tilsier. En viktig premiss for oss har vært at kirken må ha et eget "hellig rom" samtidig som vi er tydelige på at senteret også må ha et "livsynsåpent rom" for alle religioner og livssyn.

Kommunedelplan 3 er helt sentral i dette arbeidet. Vedtaksmøtet for denne er i kommunestyret satt til 27. mars 2019. Vi arbeider i denne omgangen for å få et kirke- kultursenter på den opprinnelige kirketomta på Fornebu så raskt som mulig. Vi ønsker å unngå at kirken får plass på en liten tomt som bare gir rom for kirken og dermed isolerer kirken fra Fornebusamfunnet ellers.

Kommunestyret bevilget i 2014 midler til en servicebygning ved middelalderkirken på Haslum. Bygningen skal romme dåpssakristi, undervisningsrom og HC-toaletter for middelalderkirken. Planprosessen for denne bygningen ble i 2017 satt på vent delvis på grunn av manglende midler og innsigelser fra Riksantikvaren vedr plassering av bygget. I forbindelse med kommunestyrets ekstrabevilgning til større vedlikeholdsarbeider på Lommedalen og Høvik kirker ble servicebygningen ved Haslum utsatt på ubestemt tid. Det er imidlertid ingen tvil om at behovet for en slik bygning ved middelalderkirken er til stede.

Sandvika er landets eneste by som ikke har egen kirke. Kirkevergen og Bærum kommune har hatt dialog om denne utfordringen flere ganger de siste årene, og håpet er fortsatt at kirkens behov for en konsert-, diakoni- og seremonikirke i sentrum kan løses innen rimelig tid.

TAKK FOR STOR INNSATS OG GODT SAMARBEID! Kirkelig fellesråd i Bærum har hatt et meget aktivt år også i 2018. Stor arbeidsinnsats fra ansatte i menighet og på Kirketorget preger arbeidet. Arbeidsform og organisasjon er nå godt stabilisert etter de betydelige nedskjæringene og omorganiseringen for noen år siden. Tilførsel av friske kommunale midler til kirkens omsorgsarbeid og barne- og ungdomssatsing de siste årene, samt de nye statlige midlene til trosopplæring som kom i 2014, har øket og beriket Kirkens arbeid og styrket vår plass i Bærums-samfunnet.

Kirkelig fellesråd i Bærum har siden nedskjæringene og omorganiseringen i 2009 hatt som klar styringslinje at de midlene vi får til drift, først og fremst skal brukes til utadrettet kirkelig virksomhet og kirkefaglige stillinger. Administrativt skal kirken driftes

enkelt og effektivt. For å få til dette har vi sentralisert mange administrative arbeidsoppgaver til Kirketorget og ellers integrert dem naturlig i fagstillingene.

Menighetsstabene har vokst de siste årene blant annet på grunn av trosopplærer- stillingene og stillinger som de enkelte menighetene finansierer på egen hånd. Det har vært et viktig mål for Fellesrådet å satse på god ledelse i de enkelte menighetene slik at vi får utnyttet potensialet i de stillingene vi har. Kirkeforvalterne skal bidra til et helhetlig strategiarbeid i menighetene ut fra de planene som legges i det enkelte menighetsråd og i Fellesråd. De har også et tydelig personalansvar for de ansatte i menighetene.

Gjennom Fellesrådets styringslinjer skal vi satse på de kirkefaglige stillingene, og vi skal satse blant annet i samarbeid med kommunen, på å utvikle prosjekter som bidrar til å gjøre kirken relevant i samfunnet. Mange av disse prosjektene vil være på tvers av menighetsgrensene. For de ansatte har vi også de siste 2-3 årene på tvers av de enkelte menighetene fått etablert sterke fagfora for hele Bærum. Dette er fagfora for kirkemusikere, diakoner, undervisningspersonale og administrativt personale. Dette er formelt og tydelig forankret i ledelsen. Disse ordningene er sjeldne ellers i kirken i Norge, og vi merker stor interesse for disse tiltakene. Fellesrådet vil legge stor vekt på å følge opp dette arbeidet på veien videre i den spennende tiden som lokalkirken nå står overfor. Dersom framtiden også fører oss fram til en sammensmelting av de to arbeidsgiverlinjene vi i dag har i kirken, så vil slike møteplasser også være en verdifull ressurs i forhold til tilsvarende ordninger som er etablert for prestene i dag.

Den norske kirke står foran store omstillinger i årene som kommer, og vi føler at vi nå har et godt samarbeid og fremtidsrettede løsninger som ruster oss til disse utfordringene. I Bærum har vi tro på en sterk lokal forankring av kirken, der den kommunale finansieringen og samarbeidet med det kommunale tjenestetilbudet gjennom fellesrådet er viktig for menighetene. Gjennom en god dialog med lokalkommunen har vi fått gjennomslag for mange tiltak når det gjelder det utadrettede og samfunnsmessige arbeidet for kirken. I 2018 ble det etablert ytterligere en stilling innenfor ungdomsdiakonprosjektet 13-20, og det er også etablert en ny stilling som institusjonsdiakon. Vi takker Bærum kommune for god og konstruktiv dialog i 2018. Dette samarbeidet på lokalnivå har gjort det mulig for oss å arbeide videre på en god måte mot de målene vi har satt oss. Spesielt vil vi takke representantene i Fellesrådet fra Bærum kommune for engasjement, god dialog og innspill i våre prosesser.

Fellesrådet merker seg den sterke viljen til brukerorientering og tjenesteutvikling som bl.a. kommer til uttrykk gjennom brukerundersøkelsene som ledelsen har gjennomført også i 2018. Fellesrådet i Bærum er blant de første i landet som på denne måten måler og videreutvikler sine tjenester. Resultatene av disse brukerundersøkelsene, bl.a. hos brukerne av Kirketorget, hos konfirmanter og brudepar, hos dåps- eller konfirmantforeldre osv. viser stor brukertilfredshet med kirkens arbeid og tjenester, og gir oss et godt grunnlagt for å videreutvikle vårt tilbud til Bærums innbyggere.

Kirkelig fellesråd i Bærum fikk i 2018 ny kirkeverge. Astrid Holmsen Krogh kom fra kirkevergestillingen i Ås. Hun begynte hos oss 1. mai 2018. Hun er godt i gang med å

føre kirken i Bærum videre. Hun har besøkt tjenestestedene og gjort seg kjent i Bærumskirken. Fellesrådet og alle de ansatte har allerede fått etablert et godt samarbeid med henne. Vi ønsker henne lykke til med arbeidet i Bærum i årene som kommer.

Vi merker oss en voksende grad av vilje til samhandling og nytenkning i menighetsarbeidet.

Vi vil rette en stor takk for innsats og samarbeid til de frivillige medarbeiderne og alle de folkevalgte i råd og utvalg. Vi takker også alle de ansatte hos oss for sterkt engasjement og god innsats i 2018. En stor takk går også prosten og prestene for godt og konstruktivt samarbeid i det året som har gått.

Takk for innsatsen alle sammen!

Sandvika 4. mars 2019

Stein Øgrim Fellesrådsleder