Thomas D.A. Tellefsen Thomas D.A

Thomas D.A. Tellefsen Thomas D.A. Tellefsen (1823-1874) complete piano works

The story of Thomas Dyke Acland Tellefsen (1823-1874) has a special place in the history of 19th century Norwegian music. In his own lifetime he earned an international reputation as a composer, piano virtuoso and teacher, enjoying a close relationship to Chopin both as a pupil and a friend. The connection to Chopin is reflected in several ways in Tellefsen’s music, both in terms of choice of style and genre and by the fact that the majority of his works are for solo piano.

Jørgen Larsen was born in 1958 and after winning the Youth Piano Master competition in 1973 he studied under Eva Knardahl. He had his debut concert in Oslo’s University Hall in 1979 before being appointed accompanist at what was then Trøndelag Music Conser- vatory, now Institute of Music, NTNU, where he still teaches. Jørgen Larsen is a member of several chamber music ensembles, as well as being orchestral pianist with Trondheim Symphony Orchestra.

Thomas Dyke Acland Tellefsens (1823–1874) historie er spesiell i 1800-tallets norske musikkultur. I sin levetid ble han internasjonalt kjent både som komponist, klavervirtuos og pedagog, og han opplevde å få et nært forhold til Chopin, både som elev og venn. Tilknytningen til Chopin gjenspeiles på flere måter i Tellefsens musikk, både gjennom valg av stil og genre, og ved at flertallet av verkene er for klaver solo.

Jørgen Larsen ble født i 1958, og etter seier i Ungdommens Pianomester i 1973 debuterte han i Trondheim i 1975. Etter studier med Eva Knardahl debuterte han i Universitetets Aula (Oslo) i 1979, før han i 1980 ble ansatt som akkompagnatør ved daværende Trøndelag Musikkonservatorium. Jørgen Larsen er fast medlem av Trondheim Sinfonietta, Trondheim Trio og Trondheim Kvartett og dessuten orkesterpianist i Trondheim Symfoniorkester.

3 hours and 18 minutes of music on 1 disc Jørgen Larsen piano

Pure Audio Blu-ray recorded in DXD 24bit/352.8kHz 5.1 DTS HD MA 24/96kHz 2.0 LPCM 24/192kHz + mShuttle MP3 and FLAC EAN13: 7041888516125 80 Jørgen Larsen 2L- 0 80-PABD made in Norway 20©12 Lindberg Lyd AS

7 041888 516125 Four Mazurkas, op. 1 34 Toccata in F major, op. 22 7:46 01 a major 2:29 02 A minor 2:31 03 E minor 1:44 04 A major 1:24 35 La Petite Mendiante in E minor, op. 23 2:03 05 Nocturne no. 1 in F major, op. 2 4:07 36 grande Mazurka in B flat major, op. 243:56 Four Mazurkas, op. 3 06 G minor 1:34 07 G major 2:00 08 B flat major1:33 09 F sharp minor 3:15 37 grande Étude in C sharp minor, op. 25 3:06

Three Valses brillantes, op. 5 38 Bruraslaatten (Bridal Tune) in D major, op. 26 3:08 10 a flat major 1:25 11 G major 1:16 12 E minor 3:52 39 Valse in D flat major, op. 273:27 13 Tarentelle in E flat major, op. 63:10 40 Ballade in C minor, op. 28 4:34 14 Élégie in F minor, op. 7 6:18 41 Marche Triomphale in E flat major, op. 295:04 15 Huldredansen (Dance of the Hulders) in G minor, op. 9 2:43 42 grande Valse no. 5 in F major, op. 30 no. 1 3:28 16 adagio et Rondo in B minor, op. 10 9:22 43 grande Valse no. 6 in F minor, op. 30 no. 2 3:33 17 nocturne no. 2 in E major, op. 11 3:39 44 Mazurka/Polskdans in A major, op. 33 4:05 18 Thème original et Fantaisie in B flat minor, op. 128:27 45 au travers d’un songe in A flat major, op. 342:47 Sonata in C minor, op. 13 19 allegro moderato 6:33 20 Adagio 5:34 21 Rondo. Vivace 2:58 46 Capriccio appassionato in B minor, op. 36 4:37

47 Impromptu in G minor, op. 38 3:26 Six Mazurkas, op. 14 22 D minor 3:07 23 g major 1:23 24 F minor 3:46 48 nocturne no. 4 in G flat major, op. 395:04 25 F major 2:19 26 D major 2:12 27 C minor 2:08 49 Walhallafesten (The Walhalla Feast) in G minor, op. 40 3:52 Feuillets d’Album, op. 16 28 allegro moderato in B flat major1:26 50 Mélodies écossaises in A major, op. 42 7:46 29 Lento in A flat major2:49 30 Marche funèbre in C minor 5:53 51 excercice en sixtes in E major, op. 43 2:29

31 nocturne no. 3 in G minor, op. 17 4:23 52 Pavane de la Reine Elisabeth in C sharp minor, op. 44 5:34

32 grande Polonaise in C sharp minor, op. 18 7:04 53 Valse in A major without opus number 3:03

33 allegretto in A major, op. 20 2:58 Total Playing Time 3:18:38 Thomas D.A. Tellefsen

The story of Thomas Dyke Acland Tellefsen (1823-1874) has a special place in the history of 19th century Norwegian music. In his own lifetime he earned an international reputation as a composer, piano virtuoso and teacher, enjoying a close relationship to Chopin both as a pupil and a friend. The connection to Chopin is reflected in several ways in Tellefsen’s music, both in terms of choice of style and genre and by the fact that the majority of his works are for solo piano. Tellefsen also wrote two piano concertos, the first we know of by a Norwegian composer. In addition, his list of works includes a relatively extensive body of chamber music, seen in the context of Norway at the time.

Born in Trondhjem (now known as Trondheim) on 26th November 1823, Thomas Tell- efsen grew up with parents who took a very active part in the musical life of the town. His father, Johann Christian Tellefsen (1774-1857) was an organist, an organ builder, a dealer in musical instruments and was a keen amateur musician in the town’s music society. His mother, Anne Cathrine née Stibolt (1785-1860) was an accomplished pianist and singer, and taught these instruments as well as harp and guitar. Thomas Tellefsen inherited his parents’ interest for music and showed great musical talent at an early age.

So great was Thomas Tellefsen’s interest for music that he chose to curtail his studies at Trondhjem Cathedral School in 1840, a year before graduation. After leaving school he took tuition in organ and music theory from another of the town’s famous musicians, organist Ole Andreas Lindeman (1769-1857), and had his debut just one year later on 21st January 1842 at the age of 18. Before travelling to Paris in May that same year, he had two further concerts. The choice of repertoire shows that Tellefsen must have had a relatively advanced technical level and a good knowledge of contemporary virtuoso piano works. At the three concerts he played piano concertos by Hummel and Kalkbren- ner and Fantasi by Herz, all with orchestral accompaniment. Tellefsen’s self-composed variations on Norwegian folk songs show that he also mastered this aspect of the virtuoso tradition of his time. Quite a different side of Tellefsen’s knowledge and fields of interest is expressed in the second of the three concerts when he played J.S. Bach’s prelude and fugue. His interest in 18th century music was to last throughout his life.

In Paris Tellefsen came into contact first with the Norwegian-born pianist Charlotte Thygeson (1811-1872), who became his teacher for the rest of the year 1843. Thygeson is described as one of the virtuoso composer Friedrich Kalkbrenner’s very best students, and his connection to her gave Tellefsen the opportunity to attend free lessons with Between 1843 and 1864 Tellefsen visited Norway ten times in all. His visits were always the renowned teacher, since as a poor student he could not afford to pay for tuition. combined with concerts that provided valuable extra income. His breakthrough as a This allowed Tellefsen direct insight into both Kalkbrenner’s piano methods and into pianist in Norway came in 1855, the year he completed a major tour along the coast from contemporary discussions about piano technique. These first years in Paris were marked Trondhjem to Christiania (Oslo). He also gave concerts in Stockholm and Uppsala, in by hard work, illness and shortage of money. Financial donations and fundraising initi- both cases with great success. After concerts in the Stockholm Opera he was given an ated by wealthy music-loving citizens in Trondhjem enabled him to continue his studies audience with the king and also granted membership of the Swedish Musical Academy. in Paris. Over the years Tellefsen received a number of honours for his achievements as a pianist and a composer, and in 1867 he was appointed a Knight of the Order of St. Olav. In his letters home Tellefsen gradually expresses the opinion that teachers like Kalkbren- ner and Herz placed too much emphasis on technique at the expense of the interpretive In 1858 Thomas Tellefsen married the Norwegian singer Severine Bye, who was studying aspect. Thomas Tellefsen soon realised that Frederyk Chopin was expressing something in Paris. Tellefsen was at this stage well established as a composer, pianist and teacher. His special that he wanted to incorporate into his own playing. But it was first in 1844 that pupils were largely recruited from the French, Polish, English and Russian aristocracy. he, through a chance Norwegian acquaintance, came into contact with friends of the Tellefsen’s status and position in Paris is described by the Norwegian composer Halfdan composer who introduced him to Chopin’s friend George Sand. Just a few days later she Kjerulf, who, after a visit to the city in 1862, writes that “the Rothschild family alone could arranged the first meeting with Chopin. Thomas Tellefsen had regular lessons with Cho- support him”. Tellefsen’s home became a centre for Scandinavian circles in Paris, with pin right up until May 1847. During this period he made great progress in his piano tech- Ole Bull, Bjørnstjerne Bjørnson and H.C. Andersen all visiting him on several occasions. nique. Although Tellefsen was taking regular lessons in composition from the renowned conservatory teacher Henry Reber, it is likely that Chopin served as a mentor also in this Thomas Tellefsen was a serious musician with considerable theoretical training. Through area. Economically, Tellefsen’s situation was now improving. He was taken on by Chopin his first piano teacher O.A. Lindeman, one of the best-trained Norwegian musicians as a copyist, and at the same time his status as Chopin’s pupil provided him with well- of his time, he had gained a great knowledge of Baroque music and Bach in particu- paid teaching assignments. However, as a result of the Paris revolution of 1848, Chopin lar. During his studies in Copenhagen, Lindeman had been a pupil of Bergen emigrant and Tellefsen, along with many other artists, were forced to flee to England. During this Israel Gottlieb Wernicke, who in turn had been a pupil of Bach’s pupil Johann Philipp period they spent much time together and developed a close friendship. Kirnberger. Thus Lindeman was able to pass on a piano tradition with a direct link back to J.S. Bach, something quite unique at the time. Lindeman translated a number of the After the death of Chopin in 1849 Tellefsen took over several of Chopin’s pupils, among most well-known theoretical works of the 18th century to Norwegian. Even before he them Jane Stirling and the Polish princess Marcellina Czartoryska. And it was at the left Trondhjem Tellefsen was well versed in Bach’s piano tradition. He was also well Czartoryski family’s large residence Hôtel Lambert that Tellefsen had his Paris debut read in 18th century music theory and had copies of Lindeman’s translations of works in 1851. On this occasion he gave a first performance of his first piano concerto. In the by the likes of Kirnberger, Türk, Mattheson and Marpurg. Tellefsen’s choice of teachers following decade Tellefsen enjoyed much success as a pianist, his annual public concerts in Paris shows that right from the start his emphasis was on extending his knowledge of being referred to as the season’s great concert event. In time Tellefsen’s repertoire came 18th century music. Charlotte Thygeson had an extensive knowledge of Bach. She knew to include a majority of his own works, while Chopin’s music was also well represented. Mendelssohn personally and had played Bach’s works with him and his sister Fanny in Critics praised his Chopin interpretations – both his touch, cantabile and special rubato Rome. Tellefsen’s interest in Bach had been further strengthened through his connection playing are described as “of the highest order and in the very spirit of Chopin”. Tellefsen to Chopin, who himself had had a similar training in 18th century theorists and the Bach also regularly participated in performing chamber music, mostly the Viennese classics, tradition through his Warsaw teacher Johannes Elsner. Several musicians that belonged along with key musicians in Paris. This circle included such famous names as the cellist to Chopin’s closest circle became key figures in the cultivation of historical music in Paris Auguste Franchomme and the violinist Charles-Eugéne Sauzey. Tellefsen, Franchomme in the 1850s. Auguste Franchomme, the violinists Charles-Eugéne Sauzay and Delphin and composer Charles Gounod were all active in Princess Marzellina Czartoryska’s Alard, the pianist Charles Valentin Alkan and the singer Pauline Viardot-Garcia are men- chamber music society, Club des Mozartistes. tioned along with Tellefsen in connection with concerts of historical music in the 1850s. Tellefsen was very concerned that the old music should be performed in as authentic mazurkas Tellefsen also used features that relate to Norwegian folk music. The springar a way as possible. As early as in the 1850s he performed Baroque works on his own dance form bears relation to Polish mazurka types both in terms of time signature, for- harpsichord that he had had sent from Trondhjem. From the middle of the 1850s he mal structure and the abstract use of syncope. Knowing this probably gave Tellefsen the took part in Concerts Historiques held by singer François Delsartes (1811-1871), where idea of adapting these dance tunes to the mazurka. Although the “Norwegian” elements his performances featured works by C.P.E. Bach, J.S. Bach and Jean-Philippe Rameau. are less prominent for long periods of the movement, they are present both in the form of Between 1855 and 1861 Tellefsen edited and published as many as five different col- rhythmic twists of melody and typical cadences, e.g. in Mazurka op.1 nr. 2 and Mazurka lections of music from the 18th century. These works originated from O.A. Lindeman op. 14 nr. 3. In the middle of Mazurka op. 1 nr. 4 we recognise a reference to a well- and Tellefsen’s own father. Four of the five collections included works by German and known folk song – En liten gut ifrå Tistedalen (A Little Boy from Tistedalen). There are Scandinavian composers that share a common connection to a piano tradition leading few traces of modality in Tellefsen’s mazurkas. Although the Lydian fourth is described back to J.S. Bach; viz. C.P.E. Bach, J.P. Kirnberger, J.A.P. Schulz and O.A. Lindeman. as typical for Norwegian folk dance tunes, Tellefsen uses it only in a handful of cases. In the fifth collection the compositions were by Rameau, an almost forgotten composer by this time, and contained a selection of concertos for keyboard instruments, cello and Huldredansen (Dance of the Hulders) op. 9, Brureslaatten (The Bridal Dance), op. 26 violin. Tellefsen’s publishing of composers with a direct lineage to Bach’s tradition can be and Walhallafesten (The Valhalla Feast) op. 40 borrow rhythmic-melodic motifs from seen as part of an effort to bring the composer back to public attention and as a desire to Norwegian traditional tunes and must be characterised as stylised folk dances. Although show Bach’s significance for German-Scandinavian music circles in the years after 1750. all three pieces have the subtitle “Danse Norvegienne” they are not based on whole folk tunes. With their virtuoso passages the elements of Norwegian folk music have more In 1871 the outbreak of the Franco-German War caused the Tellefsens, with their daugh- the function of exotic and tension-building effects. This creates a different expression to ter Jeanne, to move to London. Here old acquaintances of the family enabled them to the one favoured by National Romantic tastes later in the century. As early as the 1850s make a living teaching and giving concerts. Tellefsen’s marriage was not a happy one, several Norwegian critics commented on the connection to Chopin and Tellefsen’s use of and when the family returned to Paris in 1873 they were separated. Since the early 1860s Norwegian elements: “Mr. Tellefen’s own compositions are fine, not to mention elegant, Thomas Tellefsen had been dogged by illness. His health now deteriorated. In the last but just as on the occasion of Mr Tellefsen’s last visit, the doubt must be expressed as to period of his life Tellefsen took lodgings with his good friends the Rothschilds at their whether our mountain tunes, or impressions of them, fit neatly into a Chopinian mould. hôtel in Fauborg St. Honoré. Tellefsen died on 6th October 1874, barely 51 years old. He endeavours to preserve in them a demonic character, but they jump away in the at- tempt.” (Morgenbladet, 16th August 1857). Tellefsen was soon forgotten, both in Paris and in Norway. This is partly due to the emergence of a new era with new musical ideals. In Norway, artistic success demanded Like Chopin, Tellefsen also wrote waltzes and nocturnes. Tellefsen’s op. 5, 3 Valses increasing emphasis on nationalist elements. With his Parisian perspective, Tellefsen was brilliants was published in 1851. The second of the waltzes in the opus is dedicated to not concerned with promoting Norwegian identity, either politically or culturally, and Chopin’s niece Ludwika Jedrzejewicz, whom Tellefsen taught for a short while. The two was never close to the National Romantic movement. Although he loved Norway all his waltzes in op. 30, Grande Valse nr. 1 in F major and Grande Valse nr. 2 in F minor, were life, his cultural heritage rather bears the mark of the Enlightenment. published early in the 1860s. Jørgen Larsen also plays a fourth waltz in A major which most likely has belonged to opus 5, but was not included in the published edition. The Tellefsen’s compositional style is based in the Classical Romantic tradition. He left a total first of Tellefsen’s nocturnes, Nocturnes op. 2, was probably written as early as 1845, of 44 original opuses, all of which were published by Richault in Paris. His 16 mazurkas, the last being printed in 1872. In the nocturnes Tellefsen uses both a triform structural with 5 different opus numbers, constitute a significant part of this production. Com- principle and solutions whereby, with the aid of variation and ornamentation, a short posed over a relatively long period, the first date from his period as a pupil of Chopin, theme forms the basis of the whole movement. Nocturne op. 39 in G flat major is an the last from around 1860. The mazurkas are in many cases reminiscent of Chopin’s. In example of this. Mazurka op. 14, nr. 2, which is constructed on the rondo principle, Tellefsen includes a reference to the introduction to Chopin’s Mazurka op. 30 nr. 1 in one passage. In the The musical life of Paris in the mid 19th century has been described as consisting of two The story of Tellefsen’s name: The British politician Sir Thomas Dyke Acland (1778- very different worlds; on one side a brighter and lighter world of popular entertainment, 1871) was known for his liberal views and his involvement with humanitarian and and on the other a world of serious music based on conservatory concerts and discerning religious causes. Sir Thomas visited Norway on several occasions. In 1813 he had met audiences. The way concerts were organised in Paris at this time reveals the contours of Tellefsen’s father, who was working as a librarian at the Scientific Society in Trondhjem. a more modern concert culture, with a mixture of public, semi-public and private events. After another visit nine years later Sir Thomas sent his portrait to the Tellefsen family. Tellefsen’s activities as a performer and a composer reflect this picture. The portrait arrived just as the family’s newborn son was to be christened, and his name became Thomas Dyke Acland Tellefsen. It was only many years later, when Tellefsen was In several of Tellefsen’s major piano pieces the virtuoso aspect is central, as in Tarantella, staying in London in 1848, that he met Sir Thomas at a private party and finally asked Theme originale et Fantasie, Adagio et Rondo, Ballade, Capriccio appasionato and Im- permission to use the name. Tellefsen stayed in contact and visited Sir Thomas several promptu. The two etudes Grande Etude and Exercise en sixtes involve double-stops and times on his estate in Devon. virtuoso passages, requiring agility and swift fingers and bearing witness to Tellefsen’s own technique, which must have been of a high standard. Of the pieces in this category, Grand Polonaise and Toccata distinguish themselves favourably. With its technically demanding passages and use of arpeggioed chords and parallel octaves, Tellefsen’s polonaise is typical of the genre and has references to both Chopin and Liszt. The toccata, one of the oldest instrumental music forms, is virtuoso in character with a high degree of technical difficulty. This is the case with Tellefsen’s Toccata, whose underlying stream of figurations demands technical endurance and controlled fingering. The piece has the form of a sonata with two substantial themes and is completed in a consistent and effec- tive manner.

Tellefsen wrote a number of character pieces in the Romantic tradition: Feuillets d’Album, La Petite Mendiante, Pavane de la Reine Elisabeth and Allegretto are all pieces that were probably composed for teaching purposes: Melodies écossaises is a good example of popular variations on national melodies that were popular at the time. Elegi op. 7 concludes with the hymn Hvo ved hvor nær mig er min Ende (Who knows how close my end is). The piece was written in 1852 in memory of Prince Gustav who was himself an accomplished singer and pianist. Marche Triomphale is probably identical with the coronation march that Tellefsen played in Trondhjem at Carl XV’s coronation in 1860.

Tellefsen’s chamber music reflects the serious aspect of Tellefsen’s musical world and includes six major works of several movements for various ensembles. In keeping with French tradition the works are characterised by clear formal elements, predominantly diatonic melody lines and relatively long periods with clearly defined tonal levels. So- nata op. 13 was probably composed in 1848. Its first movement is melodically the most chromatic of Tellefsen’s sonata movements. The second movement takes the form of a nocturne, while the third movement is a rousing rondo. Jørgen Larsen was born in 1958 and after winning the Youth Piano Master competition in 1973 he made his debut in Trondheim in 1975. After studying under Eva Knardahl he had his debut concert in Oslo’s University Hall in 1979 before being appointed accompanist at what was then Trøndelag Music Conservatory. The conservatory has been his place of work since then, only interrupted by a year and a half as orchestral pianist with Oslo Philharmonic Orchestra (Autumn 1988 and the 1990/1991 season). He is now Associate Professor of piano studies at the Department of Music at NTNU (formerly Trøndelag Music Conservatory).

Jørgen Larsen has also studied under Robert Riefling, Albert Ferber (London) and Dominique Merlet (Paris). After his debut concerts in Trondheim and Oslo he has given solo concerts in Norway, as well as in London and Paris. He has also performed with the symphony orchestras of Bergen, Stavanger, Oslo and Trondheim. He has distinguished himself as a chamber musician and accompanist, working with such musicians as Arve Tellefsen, Bjarne Fiskum, Harald Bjørkøy, Randi Stene, Gwyn Hughes Jones, Marianne Thorsen, Rado- van Vladovich, Kjell Erik Arnesen, Jonathan Snowden and Øystein Baadsvik. In the last two years he has had major responsibilities both at the Winter Festival in Røros and at Trondheim International Chamber Music Festival, at the latter as a performer and a jury member for the International Piano Trio Competition.

Larsen’s repertoire comprises over 30 piano concertos and a solo repertoire that ranges from Bach to contemporary music, as well as chamber music of all categories. He has premiered several works by Norwegian composers, and his first solo CD, Great Twentieth Century Sonatas, includes sonatas by Alban Berg, Samuel Barber, Henri Dutilleux and Fartein Valen. Similarly he has recorded Frank Tveor Nordensten’s 24 preludes and fugues and participated in numerous CD recordings of chamber music.

In 2004-2006 Jørgen Larsen performed all of Beethoven’s piano sonatas in a series of 8 concerts in Trondheim, with some of the concerts being repeated at the Grieg Academy in Bergen and the University of Tromsø (Department of Fine Arts, Conservatory of Music) as well as in Rønvik Church in Bodø. Jørgen Larsen is a member of the Trondheim Sinfonietta, Trondheim Trio and Trondheim Quartet, as well as being orchestral pianist with Trondheim Symphony Orchestra. ga Tellefsen mulighet til gratis å overvære timer hos den berømte pedagogen, siden Thomas D.A. Tellefsen han som fattig student ikke hadde råd til å engasjere ham som lærer. På denne måten fikk Tellefsen direkte innblikk både i Kalkbrenners klavertekniske metoder og i samtidens diskusjoner om klaverspillets ulike teknikker. De første årene i Paris var preget Thomas Dyke Acland Tellefsens (1823–1874) historie er spesiell i 1800-tallets norske av hardt arbeid, sykdom og dårlig råd. Pengegaver og flere innsamlinger igangsatt av musikkultur. I sin levetid ble han internasjonalt kjent både som komponist, klaver- rike og musikkinteresserte borgere i Trondhjem, gjorde det mulig for ham å fortsette virtuos og pedagog, og han opplevde å få et nært forhold til Chopin, både som elev studieoppholdet i Paris. og venn. Tilknytningen til Chopin gjenspeiles på flere måter i Tellefsens musikk, både gjennom valg av stil og genre, og ved at flertallet av verkene er for klaver solo. Tellefsen I brevene hjem gir Tellefsen etter hvert uttrykk for at pedagoger som Kalkbrenner og skrev også to klaverkonserter, som er de første vi kjenner til av en norsk komponist. I Herz for ensidig vektla utviklingen av teknikk på bekostning av det fortolkningsmessige. tillegg inneholder opuslisten, for sin tid og i norsk sammenheng, en relativt omfattende Thomas Tellefsen skjønte snart at Frederyk Chopin formidlet noe helt spesielt som han kammermusikkproduksjon. ønsket å tilføre sitt eget spill. Men det var først i november 1844 at han ved et tilfeldig norsk bekjentskap kom i kontakt med venner av komponisten som presenterte ham for Thomas Tellefsen var født i Trondhjem den 26. november 1823 og vokste opp i et miljø Chopins venninne, forfatteren George Sand. Bare noen dager senere arrangerte hun det med foreldre som var svært aktive i byens musikkliv. Faren, Johann Christian Tellefsen første møtet med Chopin. Thomas Tellefsen tok jevnlig timer hos Chopin helt til mai (1774–1857), var organist, musikkhandler og orgelbygger og var aktiv amatørmusiker i 1847. I denne perioden gjorde han store fremskritt på det klavertekniske området. Selv byens musikkselskap. Moren, Anne Cathrine f. Stibolt (1785–1860) var en habil pianist om Tellefsen jevnlig tok timer i komposisjon hos den kjente konservatorielæreren Henry og sanger og underviste, i tillegg til disse instrumentene, også i harpe og gitar. Thomas Reber, har Chopin trolig fungert som veileder også på dette området. På det økono- Tellefsen arvet foreldrenes interesse for musikk og viste tidlig svært gode musikalske miske området endret forholdene seg nå til det bedre. Chopin engasjerte Tellefsen som anlegg. kopist, samtidig som hans status som Chopin-elev ga ham godt betalte undervisnings- oppdrag. Som en følge av revolusjonen i Paris i 1848, måtte imidlertid Chopin og Musikkinteressen ble etter hvert så stor at Thomas Tellefsen valgte å avslutte skolegangen Tellefsen, sammen med en rekke andre kunstnere, reise til England. I denne perioden var ved Trondhjems Katedralskole i 1840, ett år før avsluttende eksamen. Etter at Thomas de mye sammen og utviklet et nært vennskap. Tellefsen forlot skolebenken, tok han undervisning i spill og teori hos en annen av byens kjente musikere, organisten Ole Andreas Lindeman (1769–1857), og etter bare ett år Etter Chopins død i 1849 overtok Tellefsen en rekke av Chopins elever, deriblant Jane debuterte han som 18-åring i Trondhjem, den 21. januar 1842. Før han reiste til Paris Stirling og den polske prinsessen Marcellina Czartoryska. Det var også i Czartoryski- i mai samme år, ga han ytterligere to konserter. Repertoarvalget viser at Tellefsen må familiens store residens Hôtel Lambert at Tellefsen hadde sin Paris-debut i 1851. Ved ha hatt både et relativt høyt teknisk spillenivå og god kjennskap til samtidens virtuose denne anledningen urfremførte han sin første klaverkonsert. I tiårsperioden som fulgte klaververker. På de tre konsertene spilte han klaverkonserter av Hummel og Kalkbrenner gjorde Tellefsen stor suksess som pianist og hans årlige offentlige konserter ble ved flere og Fantasi av Herz, alle akkompagnert av orkester. Tellefsens egenkomponerte variasjoner anledninger omtalt som sesongens store konsertbegivenhet. Tellefsens konsertrepertoar over norske folkeviser viser at han mestret også denne delen av samtidens virtuos- kom etter hvert til å inneholde et flertall av hans egne verker, samtidig som Chopins tradisjon. En helt annen side av Tellefsens kunnskaper og interesseområde kom til musikk var hyppig representert. I kritikkene berømmes hans Chopin-tolkninger; både uttrykk på den andre av de tre konsertene, da han spilte preludium og fuge av J.S. Bach. hans anslag, cantabile og spesielle rubatospill blir betegnet som «av høyeste klasse og helt Interessen for 1700-tallets musikk skulle komme til å vare gjennom hele hans liv. i Chopins ånd». Tellefsen deltok også regelmessig i oppføring av kammermusikk, for det meste av wienerklassikerne, sammen med sentrale musikere i Paris. Denne kretsen I Paris kom Tellefsen først i kontakt med den norskfødte pianisten Charlotte Thygeson omfattet blant andre kjente navn som cellisten Auguste Franchomme og fiolinisten Char- (1811–1872), som ble hans lærer ut året 1843. Thygeson er beskrevet som en av virtuos- les-Eugéne Sauzey. Både Tellefsen, Franchomme og komponisten Charles Gounod var komponisten Friedrich Kalkbrenners aller beste elever. Bekjentskapet med Thygeson aktive i prinsesse Marzellina Czartoryskas kammermusikforening Club des Mozartistes. I løpet av perioden 1843 til 1864 besøkte Tellefsen Norge i alt ti ganger. Besøkene i Tellefsen var svært opptatt av at den gamle musikken skulle oppføres på en så autentisk hjemlandet ble alltid kombinert med konsertvirksomhet som ga gode ekstrainntekter. måte som mulig. Allerede tidlig i 1850-årene fremførte han barokkverker på sin egen Gjennombruddet som pianist i Norge kom i 1855. Dette året gjennomførte han en stor cembalo, som han hadde fått tilsendt fra Trondhjem. Fra midten av 1850-tallet deltok turne langs kysten fra Trondhjem til Christiania. Han ga også konserter i Stockholm og han på sangeren François Delsartes (1811–1871) historiske konserter, Concerts Histo- Uppsala, begge steder med stor suksess. Etter konsertene i Stockholms Opera var han i riques, hvor han blant annet fremførte verker av C.P.E. Bach, J.S. Bach og Jean-Philippe audiens hos kongen og ble også medlem av Musikaliska Akademien. Tellefsen ble gjen- Rameau. I årene fra 1855 til 1861 stod Tellefsen selv for redaksjonen og utgivelsen av nom årene tildelt en rekke æresbevisninger for sin innsats som pianist og komponist, og hele fem ulike samlinger med musikk fra 1700-tallet. Disse verkene stammet fra O.A. i 1867 ble han utnevnt til ridder av St. Olavs Orden. Lindeman og hans egen far. Fire av de fem samlingene inneholdt verker av tyske og skandinaviske komponister som alle har det til felles at de kan knyttes til en klavertradisjon I 1858 giftet Thomas Tellefsen seg med den norske sangerinnen Severine Bye som stu- som går i direkte linje til J.S. Bach; nemlig C.P.E. Bach, J.P. Kirnberger, J.A.P. Schulz og derte i Paris. Tellefsen var på dette tidspunkt godt etablert både som komponist, pianist O.A. Lindeman. Komposisjonene i det femte heftet var av Rameau, som på denne tiden og som pedagog. Elevene var for en stor del rekruttert fra det franske, polske, engelske og var en nesten avglemt komponist, og inneholdt et utvalg konserter for klaverinstrument, russiske aristokratiet. Tellefsens status og posisjon er beskrevet av Halfdan Kjerulf, som cello og fiolin. Tellefsens publikasjoner av komponister som stod i en direkte forbindelse etter et besøk i Paris i 1862 forteller at ”alene den Rotschildske Familie kunde ernære til Bachs tradisjon, kan forstås som del av arbeidet med å gjøre denne komponisten kjent ham”. Tellefsens hjem var et sentrum for den skandinaviske kretsen i Paris og både Ole på nytt, og som et ønske om å vise Bachs betydning for et tysk-skandinavisk musikkmiljø Bull, Bjørnstjerne Bjørnson og H.C. Andersen besøkte Tellefsen ved flere anledninger. i årene etter 1750.

Thomas Tellefsen var en seriøs musiker med omfattende teoretisk skolering. Gjennom Utbruddet av den fransk-tyske krigen var årsaken til at ekteparet Tellefsen og datteren sin første klaverlærer O.A. Lindeman, som var en av sin tids aller best skolerte norske Jeanne reiste til London i 1871. Her gjorde gamle bekjentskaper at familien snart kunne musikere, hadde han fått store kunnskaper om barokkens musikk og i særdeleshet om J.S. livnære seg av undervisning og konserter. Tellefsens ekteskap var ikke lykkelig, og da Bach. Under sin studietid i København var Lindeman elev av den utvandrede bergenseren familien vendte tilbake til Paris i 1873, var ekteparet separert. Thomas Tellefsen hadde Israel Gottlieb Wernicke, som igjen var elev av Bachs elev Johann Philipp Kirnberger. helt siden tidlig i 1860-årene vært plaget av sykdom. Nå forverret helsen seg. I den siste Slik kunne Lindeman videreformidle en klavertradisjon som gikk i direkte linje til J.S. perioden av sitt liv var Tellefsen innlosjert hos sine goder venner, familien Rotschild, i de- Bach, og som var helt spesiell i sin samtid. Lindeman oversatte en rekke av 1700-tallets res hôtel i Faubourg St. Honoré. Tellefsen døde den 6. oktober 1874, knapt 51 år gammel. kjente teoretiske avhandlinger til norsk. Allerede før Tellefsen forlot Trondhjem, var han godt skolert i Bachs klavertradisjon. Han var også godt orientert i 1700-tallets musikk- Tellefsen ble snart glemt, både i Paris og i Norge. Noe av årsaken er fremveksten av en ny teori og hadde Lindemans oversettelser av avhandlingene til blant andre Kirnberger, Türk, tid og et nytt musikkideal. I Norge ble bruken av nasjonale elementer etter hvert fremhe- Mattheson og Marpurg. Tellefsens valg av lærere i Paris viser at han helt fra første stund vet som av stor betydning for å lykkes som norsk kunstner. Tellefsen var med sitt parisiske la vekt på å utvide sine kunnskaper om 1700-tallets musikktradisjon. Charlotte Thyge- ståsted ikke opptatt av å fremme det norske, verken på et politisk eller kulturnasjonalt son hadde stor kunnskap om Bach. Hun kjente personlig Mendelssohn og hadde spilt plan, og kom heller ikke til å få et nært forhold til nasjonalromantikken. Selv om han hele Bach-verker med ham og hans søster Fanny i Roma. Interessen for Bach ble ytterligere sitt liv elsket Norge, var hans kulturelle arv preget av opplysningstradisjonen. styrket gjennom Tellefsens bekjentskap med Chopin. Gjennom sin lærer Johannes Elsner i Warsawa hadde Chopin fått en lignende opplæring i Bach-tradisjonen og 1700-tallets Den klassisk-romantiske tradisjonen danner et grunnleggende utgangspunkt for Tellef- teoretikere som Tellefsen. En rekke musikere som befant seg i Chopins nærmeste om- sens komposisjonsstil. Tellefsen etterlot seg 44 opus med originalkomposisjoner, som alle gangskrets, kom også til å stå sentralt i formidlingen av den historiske musikken i Paris på ble utgitt på Richaults forlag i Paris. Hans 16 mazurkaer, fordelt på 5 ulike opusnumre, 1850-tallet. Auguste Franchomme, fiolinistene Charles-Eugéne Sauzay og Delphin Alard, utgjør en markant del av produksjonen. De ble komponert over en relativt lang periode; pianisten Charles Valentin Alkan og sangerinnen Pauline Viardot-Garcia nevnes sammen de første allerede mens Tellefsen var elev av Chopin, de siste omkring 1860. Mazurka- med Tellefsen i forbindelse med 1850-årenes musikkhistoriske konserter. ene gir i mange tilfeller assosiasjoner til Chopins mazurkaer. I Mazurka op. 14, nr. 2, som er bygget over rondoprinsippet, benytter Tellefsen i en av episodene et sitat fra musikkverden med utgangspunkt i konservatoriets konsertrekker og et musikkskolert innledningen av Chopins Mazurka, op. 30 nr. 1. I mazurkaene benyttet Tellefsen også publikum. I organiseringen av samtidens konserter i Paris ser man på denne tiden kon- trekk som kan relateres til norsk folkemusikk. Springaren viser slektskap med de polske turene av en mer moderne konsertkultur med en blanding av offentlige, halvoffentlige mazurkatypene både gjennom taktart, formal utforming og utstrakt bruk av synkope. og private arrangementer. Tellefsen virksomhet som utøver og komponist reflekterer hele Vissheten om dette ga trolig Tellefsen ideen om å innpasse slåttemotiver i mazurkaen. dette bildet. Selv om de «norske» elementene er mindre fremtredende i lange perioder av satsen, finnes slike elementer både i form av rytmisk-melodiske vendinger og typiske kadensformler, f. I en rekke av Tellefsens større klaverstykker står det virtuose aspektet sentralt, som i Ta- eks. i Mazurka op. 1 nr. 2, og Mazurka op. 14 nr. 3. I midtdelen av Mazurka, op. 1 nr. rantella, Theme originale et Fantasie, Adagio et Rondo, Ballade, Capriccio appasionato 4 gjenkjennes også et sitat fra en kjent folkevise: En liten gut ifrå Tistedalen. Tellefsens og Impromptu. Etydene Grande Etude og Exercise en sixtes har dobbeltgrep og virtuost mazurkaer viser få spor av modalitet. Til tross for at lydisk kvart er beskrevet som vanlig passasjeverk som tema. De to stykkene krever smidighet og raske fingre og gir signaler i norsk slåttemateriale, benytter Tellefsen dette virkemidlet bare i en håndfull tilfeller. om Tellefsens egen teknikk, som må ha vært på et høyt nivå. Av stykkene i denne kate- gorien skiller Grand Polonaise og Toccata seg fordelaktig ut. Tellefsens polonaise er med Huldredansen, op. 9, Brureslaatten, op. 26 og Walhallafesten, op. 40 henter rytmisk- sine teknisk krevende passasjer og spill i arpeggierte akkorder og parallelle oktaver karak- melodiske motiver fra norsk slåttemateriale og må karakteriseres som stiliserte slåtter. teristisk for genren og har referanser både til Chopin og Liszt. Toccataen, som er en av de Selv om de tre stykkene har undertittel ”Danse Norvegienne”, bygger de ikke på hele eldste instrumentale musikkformer, er virtuos av karakter og har høy vanskelighetsgrad. folkeviser. Stykkenes virtuose passasjer bidrar til at de norske folkemusikkelementene Dette er tilfellet også i Tellefsens Toccata, som, med sin underliggende strøm av ulike fungerer mer som eksotiske og spenningsskapende virkemidler. Dette skaper et annet ut- figurasjoner, stiller store krav til teknisk utholdenhet og fingerspillskontroll. Stykket har trykk enn det som ble foretrukket innenfor et nasjonalromantisk ideal senere i århundret. form som en sonatesats med to pregnante temaer og er gjennomført på en konsekvent og Allerede i 1850-årene kommenterte flere norske kritikere både forbindelsen til Chopins virkningsfull måte. stil og Tellefsens måte å utnytte nasjonale elementer på: «Hr. Tellefsens egne Komposi- tioner synes fine, for ikke at sige elegante, men ligesom ved Hr. Tellefsens forrige Besøg Tellefsen skrev også en rekke karakterstykker i romantisk tradisjon. Feuillets d’Album, blant os, maa den Tvivl gjentages, at vore Fjeldmelodier eller Indtryk fra Dem ikke passer La Petite Mendiante, Pavane de la Reine Elisabeth og Allegretto er stykker som trolig godt i en Ramme à la Chopin. Han søger at bevare dem en vis dæmonisk Karakter, men ble komponert i undervisningsøyemed. Melodies éccosaises, som er et godt eksempel på de hopper væk under Forsøget.» (Morgenbladet, 16. august 1857). samtidens populære variasjoner over nasjonale melodier. Elegi, op.7, munner ut i salmen Hvo ved hvor nær mig er min Ende. Stykket ble skrevet i 1852 til minne om prins Gus- Tellefsen skrev, som Chopin, også valser og nocturner. Tellefsens op. 5, 3 Valses bril- tav, som selv var en habil sanger og pianist. Marche Triomphale er trolig identisk med liantes, kom ut i 1851. Den andre av valsene i opuset er tilegnet Chopins niese Ludwika kroningsmarsjen som Tellefsen spilte i Trondhjem i anledning kong Carl XVs kroning Jedrzejewicz, som Tellefsen underviste en kort periode. De to valsene i op. 30, Grande i 1860. Valse nr. 1, i F-dur, og Grande Valse nr. 2, i f-moll, ble trykt tidlig på 1860-tallet. Jørgen Larsen spiller også en fjerde vals i A-dur som etter all sannsynlighet har tilhørt opus 5, Tellefsens kammermusikk avspeiler den seriøse delen av Tellefsens musikkverden og men som ikke ble tatt med i den trykte utgaven. Den første av Tellefsens fire nocturner, omfatter seks større, flersatsige verk for ulike besetninger. I tråd med fransk tradisjon Nocturne, op. 2, ble trolig skrevet allerede i 1845, den siste ble trykket i 1872. I noctur- er verkene preget av klare formdeler, overveiende diatonisk melodikk og relativt lange nene benytter Tellefsen både et tredelt formprinsipp og løsninger der et kort tema ved perioder med tydelig definerte tonale plan. Sonate, op. 13 ble sannsynligvis komponert i hjelp av variasjon og ornamentikk danner grunnlag for hele satsforløpet, slik Nocturne i 1848. Første sats er den av Tellefsens sonatesatser med mest kromatisk preget melodikk. Gess-dur, op. 39, er eksempel på. Andre sats har form av en nocturne, mens tredje sats er en humørfylt rondo.

Paris’ musikkliv på midten av 1800-tallet er beskrevet som bestående av to ulike verdener, en lysere og lettere verden der det underholdende og populære stod sentralt og en seriøs Historien om Tellefsens navn: Den britiske politikeren Sir Thomas Dyke Acland Jørgen Larsen ble født i 1958, og etter seier i Ungdommens Pianomester (1778–1871) var kjent for sitt liberale syn og engasjement i humanitære og religiøse saker. i 1973 debuterte han i Trondheim i 1975. Etter studier med Eva Knardahl Sir Acland besøkte Norge ved flere anledninger. Allerede i 1813 hadde han møtt Tellef- debuterte han i Universitetets Aula (Oslo) i 1979, før han i 1980 ble ansatt sens far, som også fungerte som bibliotekar i Videnskabernes Selskab i Trondhjem. Etter som akkompagnatør ved daværende Trøndelag Musikkonservatorium. et nytt besøk ni år senere sendte Sir Thomas sitt portrett til Tellefsen-familien. Portrettet ankom akkurat da familiens nyfødte sønn skulle døpes. Navnet hans ble Thomas Dyke Konservatoriet har vært hans virkested hele tiden siden dette, bare avbrutt Acland Tellefsen. Først mange år senere, da Tellefsen oppholdt seg i London i 1848, traff av halvannet års jobb som orkesterpianist i Oslo Filharmoniske Orkester (høs- han Sir Thomas i et privat selskap og fikk endelig innhentet tillatelse til å bruke navnet. ten 1988, samt sesongen 1990/91). Han er nå førsteamanuensis i klaverfag ved Institutt for Musikk, NTNU (tidligere Trøndelag Musikkonservatorium). Tellefsen opprettholdt siden bekjentskapet og besøkte Sir Thomas en rekke ganger på hans gods i Devon. Jørgen Larsen har også studert med Robert Riefling,A lbert Ferber (London) og Dominique Merlet (Paris). Etter debutkonsertene i Trondheim og Oslo har han gitt solokonserter i Norge, samt London og Paris. Han har også spilt med symfoniorkestrene i Bergen, Stavanger og Oslo og Trondheim.

Han har markert seg som kammermusiker og akkompagnatør og har sam- arbeidet med bl.a. Arve Tellefsen, Bjarne Fiskum, Harald Bjørkøy, Randi Stene, Gwyn Hughes Jones, Marianne Thorsen, Radovan Vladkovich, Kjell Erik Arnesen, Jonathan Snowden og Øystein Baadsvik.

I de siste to årene har han hatt store oppgaver både ved Vinterfest- spillene i Bergstaden og Trondheim Internasjonale Kammermusikkfestival, ved sistnevnte både som utøver og jurymedlem i den internasjonale klaver- triokonkurranse.

Larsens repertoar omfatter over 30 klaverkonserter og solorepertoar som spenner fra Bach og til samtidsmusikk samt kammermusikk av alle kategorier. Han har uroppført flere verker av norske komponister, og hans første solo-CD, Great Twentieth Century Sonatas, inneholder sonater av Alban Berg, Samuel Barber, Henri Dutilleux og Fartein Valen. Likeledes har han spilt inn Frank Tveor Nordenstens 24 preludier og fuger og medvirket på flere CD-innspillinger med kammermusikk.

I 2004-2006 framførte Jørgen Larsen alle Beethovens sonater for klaver ved en konsertserie på 8 konserter i Trondheim, noen av konsertene ble gjentatt ved Griegakademiet og Universitetet i Tromsø (Avdeling for kunstfag, Musik- konservatoriet) samt Rønvik Kirke i Bodø.

Jørgen Larsen er fast medlem av Trondheim Sinfonietta, Trondheim Trio og Trondheim Kvartett og dessuten orkesterpianist i Trondheim Symfoniorkester. Blu-ray is the first domestic format in history that unites theatre movies and music sound Recorded at Ringve Museum, Trondheim, Norway in equally high quality. The musical advantage is the high resolution for audio, and the convenience for the audience as one single player will handle music, films, DVD-collection May 2010 and February 2011 by Lindberg Lyd AS and your old library of traditional CD.

Developed by Munich’s msm-studios in co-operation with Lindberg Lyd, the Pure Audio Recording Producer and Balance Engineer Morten Lindberg Blu-ray combines the Blu-ray format’s vast storage capacity and bandwidth necessary Recording Technician Beatrice Johannessen for high resolution sound (up to 192 kHz/24Bit) in surround and stereo with the easy and Piano Technician Arve Skjegstad Steinway C-model straight-forward handling of a CD. Pure Audio Blu-ray can be operated in two ways: by on-screen menu navigation or by remote control without a TV screen. Remote control operation is as easy as with a CD: besides the standard transport controls the numeric Editing Jørn Simenstad keys directly access the corresponding track number and the desired audio stream can Mix and Mastering Morten Lindberg be selected by the coloured keys on the remote control. For example, press the red button for 5.0 DTS HD Master or yellow for 2.0 LPCM. Pure Audio Blu-ray plays back on every “Rue Lafayette” (1891) Edvard Munch Norwegian National Gallery Blu-ray player. Thomas Tellefsen (1870) Sophie Ribbing Ringve Museum Sessionphoto of Jørgen Larsen (2011) Morten Lindberg 5.1 DTS HD MA 24/96kHz 2.0 LPCM 24/192kHz Text Ingrid Loe Dalaker Translation Richard Burgess This Pure Audio Blu-ray is equipped with mShuttle technology – the key to enjoying your Graphic Design Morten Lindberg music even when away from your Blu-ray player. Connecting your BD player to your home network will enable you to access portable copies of the songs residing on the disc: you may burn your own copy in CD quality or transfer MP3s of your favourite tracks to your Executive Producers Jørn Simenstad and Morten Lindberg mobile player. mShuttle provides a versatile listening experience of Pure Audio Blu-ray: in studio quality FLAC on your home entertainment system, in CD quality in car & kitchen, Produced with support from Norsk Kulturråd (Norsk kulturfond), Fond for Lyd or as MP3 wherever you are. og Bilde, Fond for Utøvende Kunstnere, HF-Fakultetet NTNU, Torstein Erbos Gavefond, Stiftelsen Trøndelag Musikkonservatorium and Ringve Museum 1. Make sure that your BD player is connected to your computer network. 2. Insert the Pure Audio Blu-ray Disc into your BD player and press the mShuttle button after the disc is loaded. 3. Open the Internet browser of your computer and type in the IP address of your BD player. You will find this address in the setup menu of your Blu-ray Disc player. 4. select booklet and audio files to download from the Blu-ray to your computer. www.2L.no

2L is the exclusive and registered trade mark of Lindberg Lyd AS 20©12 [NOMPP1203010-530] 2L-080-PABD Blu-ray authoring msm-studios GmbH audio encoding Morten Lindberg • screen design Dominik Fritz authoring Martin Seer • project management Stefan Bock This recording was made with DPA microphones, Millennia Media amplifiers Blu-ray producers Morten Lindberg and Stefan Bock and SPHYNX2 converters to a PYRAMIX workstation in 24 bit/352.8 kHz resolution.