TEMA SKOG Org.nr. 917 903 662 v/Steinar O. Pedersen Hommelstø
8960 Velfjord
Mobil: 46804213/954 90 755 E-post: [email protected] Dato 31.03.20
Arbeidsbeskrivelse: Heggdalsliåsen - Brettens hage Kommune: Namsos Oppdragsgiver: STATSKOG v/Halle Heggli
Planforutsetning og utførelse
Oppdrag for Statskog gjelder byggeplan for landbruksbilvei i veiklasse 3, fra eksisterende skogsvei ved vannet Heggdølin (178 moh) i Namdalseid til skogforsøksfeltene i Brettens hage ved Heggdalsliåsen, om lag 2500.
I forbindelse med kurs i veiplanlegging ble det desember 2017 levert utkast til byggeplan fra Pel 0 til Pel 1380, ut fra markdata registrert 10.07.17-25.08.17.
Opprinnelig veilinje fram til om lag pel 2300 ble fliset ferdig under markarbeid sommeren 2018, og våren ble 2019 ble ny veilinje grovstukket fra pel 1700.
Markdata er sammenholdt med egne GPS-data (sporlogg og veipunkter) og egne bilder, samt elektroniske kart og flyfoto. Planen er revidert ved hjelp av Høydedata etter at disse ble tilgjengelig i 2019.
Veien planlegges som landbruksvei i veiklasse 3, jfr Normaler for landbruksveier, LMD 2016. Deler av byggebeskrivelsen og aktuelle tekniske og geometriske krav er fra normalen. Disse er innrammet, og temaene har henvisning B eller T/G til normalen.
For øvrig gjelder punkthenvisningene:
❖ Spesielt for Heggdalsliåsen – Brettens hage. ❖ Henvisning til tegning, tabell, kart e.l.
BYGGEPLAN FRA SKOGTEMA - NY SKOGSBILVEI I NAMSOS KOMMUNE - HEGGDALSLIÅSEN–BRETTENS HAGE
Innledning
Heggedalsli – Brettens hage er planlagt som ny helårs skogbilvei i veiklasse 3, jfr Normaler for landbruksveier, LMD 2016. Veilengde til snuplass er ca 2500 meter.
Veiklasse 3, helårs bilvei for tømmerbil med henger, bygges for transport av tømmer og andre landbruksprodukter hele året. Dimensjonerende aksellast er 13 tonn på bruer og 10 tonn på vei.
Veiens senterlinje er stukket i terrenget fram til ny trasse oppgått i 2019. Standard pelsavstand 10 meter fram til pel 1450, - varierende avstand videre Kurver mellom pel 1020 og pel 1150 er justert på plan og markert for rydding, bør flises på nytt etter hogst, evt i forbindelse med flising av ny trasse, omtrent fra pel 1700.
Gjennomgående for hele veitraseen er et 40 cm tykt øvre lag med vrakmasser (torv/mold) på steinholdig morene med mye finstoff. Innslag av myr (50 cm dybde) over grovkornede løsmasser.
Massene er velegning for underbygning, men har ikke bærelagskvalitet.
Grustak på Sverkmoen (7 km transportavstand), og mulighet for fjelltak for knusing 200 meter øst for Heggdalslifossen. Fjellarbeid må klareres med kommunen.
Massetak på veilinjen vil medføre kortere transport, redusert stigning med lass og mindre innsyn. Massetaket istandsettes som veiens første møteplass.
Terrengformasjoner indikerer forekomst av fjell, og det er utført fjellarbeid på flere parti langs eksisterende skogsveier ellers i Furudalen. Det er ikke registrert fjell i dagen i veitrasseen, eller påvist fjell ved prådding.
Ved pel 1070 er veien senket for å komme gjennom svingen og opp dalsiden med lass. Her beregnes fjellarbeid, og mulig uttak av stein til bærelagsmasser. Utaket kan økes ved å flate ut terrenget mellom veiskjæring og dal på venstre side av veien. Fjellarbeid er aktuelt for å senke veien inn mot to bekker, pel 530 og 680, evt også på høybrekk ved pel 350.
Innmålinger er foretatt med Suunto og Leica kombinasjonsmålere (laser), og beregningene er gjort i programmet SoftreeTM RoadEng. Alle masseberegninger viser enten p.f.m3 (prosjektert fast volum) eller p.a.m3 (prosjektert anbrakt volum).
Oppmerking
Høydereferanser må settes ut på kritiske punkter med fylling, skjæring og stigning, for innmåling av veiens senterlinje og høyde etter bygging. Byggherre (ev. entreprenør) er ansvarlig for å få dette gjort.
BYGGEPLAN FRA SKOGTEMA - NY SKOGSBILVEI I NAMSOS KOMMUNE - HEGGDALSLIÅSEN–BRETTENS HAGE
Byggebeskrivelse / krav
Heggdalsliåsen - Brettens hage
❖ ref Normaler for landbruksveier LMD 2016
BYGGEBESKRIVELSE Tekniske og geometriske krav
B 4.01 VEIBREDDE OG AKSELLAST 3.3.1 Veibredde 3.3.2 Kurvatur 3.3.3 Breddeutvidelser B 4.02 RYDDING
4.02.1 Skogrydding 4.02.2 Markrydding
B 4.03 UNDERBYGNING
4.03.1 Planering 4.03.2 Skråninger 4.03.3 Grøfter 3.3.4 Veigrøfter 4.03.4 Kulverter og stikkrenner 3.3.5 Stikkrenner 3.3.6 Stigning
B 4.04 OVERBYGNING 3.3.7 Overbygning 3.3.8 Tverrfall 4.04.1 Filterlag 3.3.9 Filterlag 4.04.2 Forsterkningslag 3.3.10 Forsterkningslag 4.04.3 bærelag 3.3.11 Bærelag 4.04.4 Slitelag 3.3.12 Slitelag
B 4.05-13 ØVRIG INFO
4.05 Myr og bæresvak mark 4.06 Fyllinger 4.07 Sprengning 4.08 Møteplasser 3.3.13 møteplasser 4.09 Snuplasser 3.3.14 Snuplasser 4.10 Velteplasser og avkjørsel (tilknytning) 3.3.15 Velteplasser 3.3.16 Avkjørsel /tilknytning 4.11 Bruer og veioverbygg 4.12 Sikringsarbeider 4.13 Etterarbeider
BYGGEPLAN FRA SKOGTEMA - NY SKOGSBILVEI I NAMSOS KOMMUNE - HEGGDALSLIÅSEN–BRETTENS HAGE
B 4.01 VEIBREDDE OG AKSELLAST
Veiklasse 3 er standarden for skogsbilveier, gards- og seterveier med moderat til lavt trafikkgrunnlag. Veien skal kunne trafikkeres med lass hele året med begrensninger i teleløsningsperioden og i perioder med spesielt mye nedbør. Dimensjonerende aksellast: 13 t på bruer og 10 t på vei.
Veibredde, kurvatur og breddeutvidelser (T/G 3.1-3.3)
Veibredden skal være minimum 4,0 m. Med veibredde menes kjørebane pluss skulder på hver side. Kjørebanen skal være minimum 3,5 m.
Minste tillatte radius for horisontalkurver er 10 m målt i senterlinjen. Minste tillatte radius for vertikalkurver er 100 m i lavbrekk og 200 m i høybrekk.
I fyllinger høyere enn 2 m, målt på veikant skal veibredden økes med 0,5 m. Kurver med radius under 60 meter skal ha breddeutvidelse avhengig av kurveradius og kurvelengde.
Breddeøkningen foretas i innersving og jevnes ut over en avstand på 20 meter regnet fra tangentpunktene. Der stigningen er mer enn 12 %, skal veibredden økes med 0,5 meter, ref Stigning (T/G 3.6).
B 4.02 RYDDING
B 4.02.1 Skogrydding
Alt virke over 5 cm i brysthøyde skal fjernes i minst 15 m bredde horisontalt målt, og minst 3 m utenfor grøftekant, skjæringstopp og fyllingsfot. Planlagte sidetak og møte-, snu- og velteplasser skal ryddes.
Trær som svekkes i rotsystemet ved veibyggingen skal fjernes. Salgbart virke skal lunnes og legges slik at det ikke dekkes av masser eller skades under veiarbeidene, og slik at veiarbeidet ikke hindres.
Normalens bestemmelser om skogrydding skal følges, og det er ingen behov for spesielle hensyn gjennom skog eller jordbruksareal. Ekstraarbeid med å fjerne trær med gravemaskin bør unngås!
Skogrydding er ikke med i kostnadsoverslaget.
B 4.02.2 Markrydding
Stubber som står nærmere skjæringstopp eller kommer nærmere den ferdige veikonstruksjon enn 2 m skal fjernes. Løse stubber og hogstavfall skal ikke benyttes i oppbygging av veifylling eller veioverbygning, men kan bankes ned i fyllingsfoten, legges i motfylling, naturlige fordypninger eller lignende.
Der det er lite løsmasser, legges stubber i deponi/graves ned, slik at det ikke skjemmer, hindrer bruk av veien, eller svekker konstruksjonen. Det skal ikke ligge røtter, stubber eller store steiner langs veikantene. Vekstjord og torv tas vare på til bruk under oppussing av veiskråninger, veiskjæringer, massetak osv.
BYGGEPLAN FRA SKOGTEMA - NY SKOGSBILVEI I NAMSOS KOMMUNE - HEGGDALSLIÅSEN–BRETTENS HAGE
B 4.03 UNDERBYGNING
B 4.03.1. Planering
Planeringsbredden inkluderer kjørebane, veiskulder og grøfter. Linjeføringen skal være i samsvar med veiens godkjente, oppmerkede senterlinje.
Overskuddsmasse skal ikke fylles i vann. Veiskråninger som kommer i berøring med vann, bekker eller elver, skal plastres med stein for å hindre utgraving.
Vegetasjon og vekstjord skal fjernes når overbygningen er lavere enn 0,5 m. I høye skjæringer med løse jordmasser skal planeringsbredden utvides minst en meter mellom grøftekant og skråning, til plass for snø og eventuelle rasmasser.
Traubunn som utgjør planum i underbygningen skal gis tverrfall på minst 5 % for å unngå at vann kan bli stående i lommer i trauet
Gjennomgående for hele veitraseen er et 40 cm tykt øvre lag med vrakmasser (torv/mold) på steinholdig morene med mye finstoff. Innslag av myr (50 cm dybde) over grovkornede løsmasser.
Massene er velegnet for underbygning, men har ikke bærelagskvalitet. Masser til overbygning må fraktes inn fra massetak, dersom ikke graving avdekker gode byggemasser langs veitrasseen.
Beregningen viser masseoverskudd med ca 9460 m3 skjæring og 7530 m3 fylling. Av skjæringsmassene toppdekke (torv- og/jorddekke) om lag 1340 m3 – og dette kan neppe benyttes til annet enn dekningsmateriale.
Antatt anvendbar skjæringsmasse anslås til ca 8100 m3.
Overskuddsmassene planeres i størst mulig grad ut langs veifyllinger.
Planum i underbygningen skal bygges opp med tverrfall på minst 5 %. Anlegget skal tilpasses terrengformasjonene slik at veien får et rolig og harmonisk preg i forhold til omgivelsene.
B 4.03.2 Skråninger
Skråningshelning i jord skal tilpasses jordartens stabilitetsegenskaper og erosjonsforhold og utformes med helningsvinkel mindre enn massenes naturlige rasvinkel. Skjæringstoppen avrundes. Skjæringsskråninger skal renskes for torv, stein, røtter og annet som kan rase ned i grøfta.
I skjæringer med løse jordmasser hvor skjæringsskråningen ikke kan ventes å bli stabil, skal det mellom grøft og skråning lages plass for rasmasser. På spesielt vanskelige steder må det brukes forstøtningsmur eller andre sikringstiltak.
❖ På veiens første stigning bør fylling dekkes med vekstjord, grastorv e.l. fra veilinjen. Samme gjelder evt fjellskjøringer og mer enn to meter høye steinfyllinger over bekkeløp.
BYGGEPLAN FRA SKOGTEMA - NY SKOGSBILVEI I NAMSOS KOMMUNE - HEGGDALSLIÅSEN–BRETTENS HAGE
❖ I bratte skråninger, som ved pel 1050-100, må det påregnes steinsetting for få massene til å stå.
B 4.03.3 Veigrøfter (T/G 3.4)
For drenering av veikroppen skal grøftedybden være minimum 20 cm under planum og bunnbredden minimum 30 cm. Naturlige vannløp, bekker og grøfter skal holdes åpne og må ikke forringes. Veigrøfter skal anlegges der terrenget skråner mot veikroppen. Skråfjell på innsiden skal sprenges for å bryte vannsiget mot veikroppen. Grøftene skal gis jevnt fall og renskes i bunn og sider. Fremstikkende fjell og større steiner skal sprenges og fjernes.
I partier med ustabile løsmasser og vanskelige grunnforhold økes grøftedypet til 50 cm under planum. Ved innløp til stikkrenner og kulverter lages sandfang, og grøftene steinsettes for å hindre utgraving og erosjon. Sedimentasjonsgropen skal være minst 80 cm dyp og 150 cm lang langs grøften, og skal kunne renses med gravemaskin. Ikke registrert behov for grøftesprenging, før avdekking av topplag.
B 4.03.4 Stikkrenner (T/G 3.5)
Rørene legges i grusblandet, telefritt materiale med maksimum steinstørrelse ifølge spesifikasjon. På høye fyllinger steinsettes rørene ved innløp og utløp, se vedlegg.
Legging av stikkrenner skal utføres i henhold til leggeanvisning i veinormalen.
❖ Det er planlagt 28 stikkrenner på veiprosjektet, med minimum indre diameter er 400 mm. Plassering ift referanse i linjetabell gjøres når veien er grovplanert.
❖ Pel 10: Her må det legges en stikkrenne gjennom eksisterende vei for å lede vannet vekk mellom de to veiene. Plasseringen må tilpasses når veien bygges.
❖ Det er dimensjonert for 50-årsflom (klimafaktor 1,2), slik:
• Pel 530: 1 000 mm (beregnet ref http://nevina.nve.no/) • Pel 680: 800 mm (anbefaling mangler info hos Nevina) • Pel 1110: 600 mm (beregnet ref http://nevina.nve.no/)
➢ Se for øvrig stikkrenneliste i planoversikt, kap 2.
Stigning (T/G 3.6)
Maksimal stigning i lassretningen, dvs. motkjøring med tømmerlass, skal normalt ikke overstige 10 %. Over korte rette strekninger inntil 60 m kan stigningen i lassretningen økes til 12 %. Maksimal stigning i returretningen, dvs. den retningen det normalt kjøres uten tømmerlass, skal ikke overstige 12 %. For horisontalkurver gjelder egne stigningskrav (pkt. 3.3.6.).
❖ Maksimal stigning 8 % mellom pel 540 og 390. Se for øvrig lengdeprofiler, Kap 2.
❖ Planlagt stigning i vendekurve ved pel 1110 er 7 %. Kurveradius 31 meter, kurvelengde ca 135 grader.
BYGGEPLAN FRA SKOGTEMA - NY SKOGSBILVEI I NAMSOS KOMMUNE - HEGGDALSLIÅSEN–BRETTENS HAGE
B 4.04 OVERBYGNING
Kan bestå av filterlag (fortrinnsvis fiberduk/geosynteter), forsterkningslag, bærelag og slitelag. Veifyllinger skal komprimeres med vibrovals. På veiskuldre skal lagtykkelse og materialer i veikroppen være det samme som i kjørebanen!
Tverrfall (T/G 3.8)
På rett vei bygges veien med tosidig tverrfall (kuv). Stigning fra veiskulder til senterlinje skal være minst 5 %, dvs. en overhøyde i senterlinjen på 10-12 cm. Når kurveradius er mindre enn 60 meter bygges veien med ensidig tverrfall (dosering). Tverrfall skal bygges opp i hvert lag i overbygningen med minst 5 %.
❖ Nedbør og byggegrunn gjør at tverrfall bør økes til 6 % på flatere parti, dersom naturgrus velges som slitelag der. Kurver med radius under 60 meter skal ha ensidig tverrfall (dosering) som tilpasses etter kurveradius og stigning. Vendekurve pel 1110 skal ha ensidig tverrfall på 3%.
B 4.04.1 Filterlag/geosynteter (T/G 3.9)
Fiberduk anbefales for å skille underbygning og bærelag, og ved bygging av lett veikonstruksjon over myr. På bæresvake parti benyttes i tillegg geonett for fiksering av knuste masser. Som utgangspunkt forutsettes bruk av fiberduk i hele veiens lengde og bredde, men med unntatt for partier med fjellskjæring eller steinfylling.
Det legges fiberduk på planum med faste løsmasser, samt geonett på strekninger med lav bæreevne. På strekning med fjell legges kun avretting under slitelaget.
Anslått behov for geosynteter i løpemeter/areal (minimum i parentes): Fiberduk 6m bred, 2300 l.m./13800 m2 (800 l.m./4800 m2) Geonett 5m bred, 1000 l.m./ 5000 m2 (500 l.m./2500 m2)
B 4.04.2 Forsterkningslag (T/G 3.10)
Det er beregnet 1370 m3 fjellsprenging, ut fra forutsetninger om byggegrunn og linjeføring. Volumberegningen er usikker. I masseberegningene på data-arket er det forutsatt bærelag av knust fjell i 40 cm tykkelse på hele veien.
Volum fylling er beregnet til ca 7530 m3. Utskutt/utgravd fjell vil sannsynligvis dekke noe av behovet for fyllmasse, og tallet må justeres når data for fjell foreligger. 40 cm tykt bærelag av sprengt stein på hele veien utgjør ca 5400 m3, men på skjæring kan bærelaget reduseres til 10 cm.
B 4.04.3 Bærelag/avrettingslag (T/G 3.11)
Det forutsettes knust fjell som bærelag i hele veiens lengde og bredde, med lagtykkelse 40 etter komprimering.
BYGGEPLAN FRA SKOGTEMA - NY SKOGSBILVEI I NAMSOS KOMMUNE - HEGGDALSLIÅSEN–BRETTENS HAGE
Når veien bygges opp av steinfylling som skal komprimeres med vibrovals, tilføres 10 cm subbus 0-20 som bære-/avrettingslag før påføring av slitelaget.
Det planlegges bare korte parti med fjellskjæring/steinfylling, og det er ikke beregnet volum for avrettingslag.
B 4.04.4 Slitelag (T/G 3.12)
Slitelaget skal legges i full tykkelse på hele veibredden! Kornfordelingen skal ligge mellom de oppsatte grensekurver for den aktuelle slitelagskvalitet, og grusen skal ha jevn gradering i forhold til disse kurvene. Se grensekurver og krav til slitelag (fig. 3.13.).
Det forutsettes knust fjell som slitelag i hele veiens lengde og bredde, med lagtykkelse på minimum 12 cm etter komprimering. I tillegg noe inntransport og lagring av samme massekvalitet til utforutsett vedlikehold og mindre reparasjoner.
❖ Samlet volum for slitelagsmasser er beregnet til 1300 m3, hvorav 10% som lager.
B 4.05-13 ØVRIG INFO
B 4.07 Sprengning
Steinsprut/steiner/blokker etter fjellsprengning skal ikke forekomme i terrenget (utenfor veibredden). Forekomsten av fast fjell og større steiner innen planeringsbredden skal avsprenges til minst 20 cm dybde under planum, se pkt. 3.7. Det har lett for å bli noen større blokker under sprengning, og disse kan benyttes på de partier det er større fyllinger.
❖ Beregnet fjellsprenging viser 1370 m3. Volumet kan korrigeres når løsmassene er gravd ut, særlig om det skal vurderes alternativ til planen.
B 4.08 Møteplasser (T/G 3.13)
❖ Det er planlagt fire møteplasser, som tilpasses for avkjøring til terreng begge sider, disse ligger i området ved pel ca 350, 650, 1400 og 1770.
B 4.09 Snuplasser (T/G 3.14)
❖ Det er planlagt to snuplasser; rundkjøring på veienden, ved Pel 2340 meter, og i området ved pel 1050, etter stigning fra bekkedal (aktuelt for rigg/fjelluttak).
Dimensjonering: min. 11 m ytre radius, se fig 3.15: Rundkjøring, vogntog uten lass.
BYGGEPLAN FRA SKOGTEMA - NY SKOGSBILVEI I NAMSOS KOMMUNE - HEGGDALSLIÅSEN–BRETTENS HAGE
B 4.10 Velteplasser (T/G 3.15)
Tømmerbilens standplass under lasting skal være i samsvar med veiens standard, og må ikke ha større helning enn 10 %! Tømmeret skal enkelt kunne nås med vanlig tømmerkran på bil, 6 meter, og bunnfloa i velta skal ikke ligge mer enn 1 meter over eller under veibanen. Unngå så sant det er mulig at skogsmaskinene må kjøre inn på veien/velteplassen/snuplassen.
❖ Det foreslås velteplass/avkjøring for skogsmaskin ved alle møte-/ og snuplasser.
B 4.10 Avkjørsel/tilknytning (T/G 3.16)
Grunneier er ansvarlig for å ordne avtale om avkjøring/tilknytning til eksisterende vei. Avkjørsel fra riksvei og fylkesvei skal godkjennes av vegvesenet. Avkjørsel fra kommunal vei skal godkjennes av kommunen.
B 4.11 Bruer og veioverbygg Ikke aktuelt.
B 4.12 Sikringsarbeider
Det er ikke utarbeidet SHA-plan. Særskilt beskrivelse av sikringsarbeid ivaretas i forbindelse med prosedyre for offentlig anskaffelse.
B 4.13 Etterarbeider
Angående etterarbeider vises det til pkt 3.13 Etterarbeider i Byggebeskrivelser for bilveier, veiklasse 2-5, og kontrakt med byggherre.
For øvrig skal veien og snuplassen bygges i samsvar med Normaler for landbruksveier – med Byggebeskrivelse (LMD 2016), etter Veiklasse 3-Landbruksbilvei for tømmerbil med henger, der byggeplanen ikke beskriver strengere krav.
Vedleggene finnes på nettet www.skogsvei.no, under fanen «Hva er skogsvei».
Steinar O. Pedersen Veiplanlegger/SKOGTEMA Vedlegg
BYGGEPLAN FRA SKOGTEMA - NY SKOGSBILVEI I NAMSOS KOMMUNE - HEGGDALSLIÅSEN–BRETTENS HAGE