SKOGTEMA Arbeidsbeskrivelse: Heggdalsliåsen

Total Page:16

File Type:pdf, Size:1020Kb

SKOGTEMA Arbeidsbeskrivelse: Heggdalsliåsen TEMA SKOG Org.nr. 917 903 662 v/Steinar O. Pedersen Hommelstø 8960 Velfjord Mobil: 46804213/954 90 755 E-post: [email protected] Dato 31.03.20 Arbeidsbeskrivelse: Heggdalsliåsen - Brettens hage Kommune: Namsos Oppdragsgiver: STATSKOG v/Halle Heggli Planforutsetning og utførelse Oppdrag for Statskog gjelder byggeplan for landbruksbilvei i veiklasse 3, fra eksisterende skogsvei ved vannet Heggdølin (178 moh) i Namdalseid til skogforsøksfeltene i Brettens hage ved Heggdalsliåsen, om lag 2500. I forbindelse med kurs i veiplanlegging ble det desember 2017 levert utkast til byggeplan fra Pel 0 til Pel 1380, ut fra markdata registrert 10.07.17-25.08.17. Opprinnelig veilinje fram til om lag pel 2300 ble fliset ferdig under markarbeid sommeren 2018, og våren ble 2019 ble ny veilinje grovstukket fra pel 1700. Markdata er sammenholdt med egne GPS-data (sporlogg og veipunkter) og egne bilder, samt elektroniske kart og flyfoto. Planen er revidert ved hjelp av Høydedata etter at disse ble tilgjengelig i 2019. Veien planlegges som landbruksvei i veiklasse 3, jfr Normaler for landbruksveier, LMD 2016. Deler av byggebeskrivelsen og aktuelle tekniske og geometriske krav er fra normalen. Disse er innrammet, og temaene har henvisning B eller T/G til normalen. For øvrig gjelder punkthenvisningene: ❖ Spesielt for Heggdalsliåsen – Brettens hage. ❖ Henvisning til tegning, tabell, kart e.l. BYGGEPLAN FRA SKOGTEMA - NY SKOGSBILVEI I NAMSOS KOMMUNE - HEGGDALSLIÅSEN–BRETTENS HAGE Innledning Heggedalsli – Brettens hage er planlagt som ny helårs skogbilvei i veiklasse 3, jfr Normaler for landbruksveier, LMD 2016. Veilengde til snuplass er ca 2500 meter. Veiklasse 3, helårs bilvei for tømmerbil med henger, bygges for transport av tømmer og andre landbruksprodukter hele året. Dimensjonerende aksellast er 13 tonn på bruer og 10 tonn på vei. Veiens senterlinje er stukket i terrenget fram til ny trasse oppgått i 2019. Standard pelsavstand 10 meter fram til pel 1450, - varierende avstand videre Kurver mellom pel 1020 og pel 1150 er justert på plan og markert for rydding, bør flises på nytt etter hogst, evt i forbindelse med flising av ny trasse, omtrent fra pel 1700. Gjennomgående for hele veitraseen er et 40 cm tykt øvre lag med vrakmasser (torv/mold) på steinholdig morene med mye finstoff. Innslag av myr (50 cm dybde) over grovkornede løsmasser. Massene er velegning for underbygning, men har ikke bærelagskvalitet. Grustak på Sverkmoen (7 km transportavstand), og mulighet for fjelltak for knusing 200 meter øst for Heggdalslifossen. Fjellarbeid må klareres med kommunen. Massetak på veilinjen vil medføre kortere transport, redusert stigning med lass og mindre innsyn. Massetaket istandsettes som veiens første møteplass. Terrengformasjoner indikerer forekomst av fjell, og det er utført fjellarbeid på flere parti langs eksisterende skogsveier ellers i Furudalen. Det er ikke registrert fjell i dagen i veitrasseen, eller påvist fjell ved prådding. Ved pel 1070 er veien senket for å komme gjennom svingen og opp dalsiden med lass. Her beregnes fjellarbeid, og mulig uttak av stein til bærelagsmasser. Utaket kan økes ved å flate ut terrenget mellom veiskjæring og dal på venstre side av veien. Fjellarbeid er aktuelt for å senke veien inn mot to bekker, pel 530 og 680, evt også på høybrekk ved pel 350. Innmålinger er foretatt med Suunto og Leica kombinasjonsmålere (laser), og beregningene er gjort i programmet SoftreeTM RoadEng. Alle masseberegninger viser enten p.f.m3 (prosjektert fast volum) eller p.a.m3 (prosjektert anbrakt volum). Oppmerking Høydereferanser må settes ut på kritiske punkter med fylling, skjæring og stigning, for innmåling av veiens senterlinje og høyde etter bygging. Byggherre (ev. entreprenør) er ansvarlig for å få dette gjort. BYGGEPLAN FRA SKOGTEMA - NY SKOGSBILVEI I NAMSOS KOMMUNE - HEGGDALSLIÅSEN–BRETTENS HAGE Byggebeskrivelse / krav Heggdalsliåsen - Brettens hage ❖ ref Normaler for landbruksveier LMD 2016 BYGGEBESKRIVELSE Tekniske og geometriske krav B 4.01 VEIBREDDE OG AKSELLAST 3.3.1 Veibredde 3.3.2 Kurvatur 3.3.3 Breddeutvidelser B 4.02 RYDDING 4.02.1 Skogrydding 4.02.2 Markrydding B 4.03 UNDERBYGNING 4.03.1 Planering 4.03.2 Skråninger 4.03.3 Grøfter 3.3.4 Veigrøfter 4.03.4 Kulverter og stikkrenner 3.3.5 Stikkrenner 3.3.6 Stigning B 4.04 OVERBYGNING 3.3.7 Overbygning 3.3.8 Tverrfall 4.04.1 Filterlag 3.3.9 Filterlag 4.04.2 Forsterkningslag 3.3.10 Forsterkningslag 4.04.3 bærelag 3.3.11 Bærelag 4.04.4 Slitelag 3.3.12 Slitelag B 4.05-13 ØVRIG INFO 4.05 Myr og bæresvak mark 4.06 Fyllinger 4.07 Sprengning 4.08 Møteplasser 3.3.13 møteplasser 4.09 Snuplasser 3.3.14 Snuplasser 4.10 Velteplasser og avkjørsel (tilknytning) 3.3.15 Velteplasser 3.3.16 Avkjørsel /tilknytning 4.11 Bruer og veioverbygg 4.12 Sikringsarbeider 4.13 Etterarbeider BYGGEPLAN FRA SKOGTEMA - NY SKOGSBILVEI I NAMSOS KOMMUNE - HEGGDALSLIÅSEN–BRETTENS HAGE B 4.01 VEIBREDDE OG AKSELLAST Veiklasse 3 er standarden for skogsbilveier, gards- og seterveier med moderat til lavt trafikkgrunnlag. Veien skal kunne trafikkeres med lass hele året med begrensninger i teleløsningsperioden og i perioder med spesielt mye nedbør. Dimensjonerende aksellast: 13 t på bruer og 10 t på vei. Veibredde, kurvatur og breddeutvidelser (T/G 3.1-3.3) Veibredden skal være minimum 4,0 m. Med veibredde menes kjørebane pluss skulder på hver side. Kjørebanen skal være minimum 3,5 m. Minste tillatte radius for horisontalkurver er 10 m målt i senterlinjen. Minste tillatte radius for vertikalkurver er 100 m i lavbrekk og 200 m i høybrekk. I fyllinger høyere enn 2 m, målt på veikant skal veibredden økes med 0,5 m. Kurver med radius under 60 meter skal ha breddeutvidelse avhengig av kurveradius og kurvelengde. Breddeøkningen foretas i innersving og jevnes ut over en avstand på 20 meter regnet fra tangentpunktene. Der stigningen er mer enn 12 %, skal veibredden økes med 0,5 meter, ref Stigning (T/G 3.6). B 4.02 RYDDING B 4.02.1 Skogrydding Alt virke over 5 cm i brysthøyde skal fjernes i minst 15 m bredde horisontalt målt, og minst 3 m utenfor grøftekant, skjæringstopp og fyllingsfot. Planlagte sidetak og møte-, snu- og velteplasser skal ryddes. Trær som svekkes i rotsystemet ved veibyggingen skal fjernes. Salgbart virke skal lunnes og legges slik at det ikke dekkes av masser eller skades under veiarbeidene, og slik at veiarbeidet ikke hindres. Normalens bestemmelser om skogrydding skal følges, og det er ingen behov for spesielle hensyn gjennom skog eller jordbruksareal. Ekstraarbeid med å fjerne trær med gravemaskin bør unngås! Skogrydding er ikke med i kostnadsoverslaget. B 4.02.2 Markrydding Stubber som står nærmere skjæringstopp eller kommer nærmere den ferdige veikonstruksjon enn 2 m skal fjernes. Løse stubber og hogstavfall skal ikke benyttes i oppbygging av veifylling eller veioverbygning, men kan bankes ned i fyllingsfoten, legges i motfylling, naturlige fordypninger eller lignende. Der det er lite løsmasser, legges stubber i deponi/graves ned, slik at det ikke skjemmer, hindrer bruk av veien, eller svekker konstruksjonen. Det skal ikke ligge røtter, stubber eller store steiner langs veikantene. Vekstjord og torv tas vare på til bruk under oppussing av veiskråninger, veiskjæringer, massetak osv. BYGGEPLAN FRA SKOGTEMA - NY SKOGSBILVEI I NAMSOS KOMMUNE - HEGGDALSLIÅSEN–BRETTENS HAGE B 4.03 UNDERBYGNING B 4.03.1. Planering Planeringsbredden inkluderer kjørebane, veiskulder og grøfter. Linjeføringen skal være i samsvar med veiens godkjente, oppmerkede senterlinje. Overskuddsmasse skal ikke fylles i vann. Veiskråninger som kommer i berøring med vann, bekker eller elver, skal plastres med stein for å hindre utgraving. Vegetasjon og vekstjord skal fjernes når overbygningen er lavere enn 0,5 m. I høye skjæringer med løse jordmasser skal planeringsbredden utvides minst en meter mellom grøftekant og skråning, til plass for snø og eventuelle rasmasser. Traubunn som utgjør planum i underbygningen skal gis tverrfall på minst 5 % for å unngå at vann kan bli stående i lommer i trauet Gjennomgående for hele veitraseen er et 40 cm tykt øvre lag med vrakmasser (torv/mold) på steinholdig morene med mye finstoff. Innslag av myr (50 cm dybde) over grovkornede løsmasser. Massene er velegnet for underbygning, men har ikke bærelagskvalitet. Masser til overbygning må fraktes inn fra massetak, dersom ikke graving avdekker gode byggemasser langs veitrasseen. Beregningen viser masseoverskudd med ca 9460 m3 skjæring og 7530 m3 fylling. Av skjæringsmassene toppdekke (torv- og/jorddekke) om lag 1340 m3 – og dette kan neppe benyttes til annet enn dekningsmateriale. Antatt anvendbar skjæringsmasse anslås til ca 8100 m3. Overskuddsmassene planeres i størst mulig grad ut langs veifyllinger. Planum i underbygningen skal bygges opp med tverrfall på minst 5 %. Anlegget skal tilpasses terrengformasjonene slik at veien får et rolig og harmonisk preg i forhold til omgivelsene. B 4.03.2 Skråninger Skråningshelning i jord skal tilpasses jordartens stabilitetsegenskaper og erosjonsforhold og utformes med helningsvinkel mindre enn massenes naturlige rasvinkel. Skjæringstoppen avrundes. Skjæringsskråninger skal renskes for torv, stein, røtter og annet som kan rase ned i grøfta. I skjæringer med løse jordmasser hvor skjæringsskråningen ikke kan ventes å bli stabil, skal det mellom grøft og skråning lages plass for rasmasser. På spesielt vanskelige steder må det brukes forstøtningsmur eller andre sikringstiltak. ❖ På veiens første stigning bør fylling dekkes med vekstjord, grastorv e.l. fra veilinjen. Samme gjelder evt fjellskjøringer og mer enn to meter høye steinfyllinger over bekkeløp. BYGGEPLAN FRA SKOGTEMA - NY SKOGSBILVEI I NAMSOS KOMMUNE - HEGGDALSLIÅSEN–BRETTENS HAGE ❖ I bratte skråninger, som ved pel 1050-100, må det påregnes steinsetting for få massene til å stå. B 4.03.3 Veigrøfter (T/G 3.4) For drenering av veikroppen skal grøftedybden være minimum 20 cm under planum og bunnbredden minimum 30 cm. Naturlige vannløp, bekker og grøfter skal holdes åpne og må ikke forringes. Veigrøfter skal anlegges der terrenget skråner mot veikroppen. Skråfjell på innsiden skal sprenges for å bryte vannsiget mot veikroppen.
Recommended publications
  • Lasting Legacies
    Tre Lag Stevne Clarion Hotel South Saint Paul, MN August 3-6, 2016 .#56+0).')#%+'5 6*'(7674'1(1742#56 Spotlights on Norwegian-Americans who have contributed to architecture, engineering, institutions, art, science or education in the Americas A gathering of descendants and friends of the Trøndelag, Gudbrandsdal and northern Hedmark regions of Norway Program Schedule Velkommen til Stevne 2016! Welcome to the Tre Lag Stevne in South Saint Paul, Minnesota. We were last in the Twin Cities area in 2009 in this same location. In a metropolitan area of this size it is not as easy to see the results of the Norwegian immigration as in smaller towns and rural communities. But the evidence is there if you look for it. This year’s speakers will tell the story of the Norwegians who contributed to the richness of American culture through literature, art, architecture, politics, medicine and science. You may recognize a few of their names, but many are unsung heroes who quietly added strands to the fabric of America and the world. We hope to astonish you with the diversity of their talents. Our tour will take us to the first Norwegian church in America, which was moved from Muskego, Wisconsin to the grounds of Luther Seminary,. We’ll stop at Mindekirken, established in 1922 with the mission of retaining Norwegian heritage. It continues that mission today. We will also visit Norway House, the newest organization to promote Norwegian connectedness. Enjoy the program, make new friends, reconnect with old friends, and continue to learn about our shared heritage.
    [Show full text]
  • Norway's 2018 Population Projections
    Rapporter Reports 2018/22 • Astri Syse, Stefan Leknes, Sturla Løkken and Marianne Tønnessen Norway’s 2018 population projections Main results, methods and assumptions Reports 2018/22 Astri Syse, Stefan Leknes, Sturla Løkken and Marianne Tønnessen Norway’s 2018 population projections Main results, methods and assumptions Statistisk sentralbyrå • Statistics Norway Oslo–Kongsvinger In the series Reports, analyses and annotated statistical results are published from various surveys. Surveys include sample surveys, censuses and register-based surveys. © Statistics Norway When using material from this publication, Statistics Norway shall be quoted as the source. Published 26 June 2018 Print: Statistics Norway ISBN 978-82-537-9768-7 (printed) ISBN 978-82-537-9769-4 (electronic) ISSN 0806-2056 Symbols in tables Symbol Category not applicable . Data not available .. Data not yet available … Not for publication : Nil - Less than 0.5 of unit employed 0 Less than 0.05 of unit employed 0.0 Provisional or preliminary figure * Break in the homogeneity of a vertical series — Break in the homogeneity of a horizontal series | Decimal punctuation mark . Reports 2018/22 Norway’s 2018 population projections Preface This report presents the main results from the 2018 population projections and provides an overview of the underlying assumptions. It also describes how Statistics Norway produces the Norwegian population projections, using the BEFINN and BEFREG models. The population projections are usually published biennially. More information about the population projections is available at https://www.ssb.no/en/befolkning/statistikker/folkfram. Statistics Norway, June 18, 2018 Brita Bye Statistics Norway 3 Norway’s 2018 population projections Reports 2018/22 4 Statistics Norway Reports 2018/22 Norway’s 2018 population projections Abstract Lower population growth, pronounced aging in rural areas and a growing number of immigrants characterize the main results from the 2018 population projections.
    [Show full text]
  • Nye Fylkes- Og Kommunenummer - Trøndelag Fylke Stortinget Vedtok 8
    Ifølge liste Deres ref Vår ref Dato 15/782-50 30.09.2016 Nye fylkes- og kommunenummer - Trøndelag fylke Stortinget vedtok 8. juni 2016 sammenslåing av Nord-Trøndelag fylke og Sør-Trøndelag fylke til Trøndelag fylke fra 1. januar 2018. Vedtaket ble fattet ved behandling av Prop. 130 LS (2015-2016) om sammenslåing av Nord-Trøndelag og Sør-Trøndelag fylker til Trøndelag fylke og endring i lov om forandring av rikets inddelingsnavn, jf. Innst. 360 S (2015-2016). Sammenslåing av fylker gjør det nødvendig å endre kommunenummer i det nye fylket, da de to første sifrene i et kommunenummer viser til fylke. Statistisk sentralbyrå (SSB) har foreslått nytt fylkesnummer for Trøndelag og nye kommunenummer for kommunene i Trøndelag som følge av fylkessammenslåingen. SSB ble bedt om å legge opp til en trygg og fremtidsrettet organisering av fylkesnummer og kommunenummer, samt å se hen til det pågående arbeidet med å legge til rette for om lag ti regioner. I dag ble det i statsråd fastsatt forskrift om nærmere regler ved sammenslåing av Nord- Trøndelag fylke og Sør-Trøndelag fylke til Trøndelag fylke. Kommunal- og moderniseringsdepartementet fastsetter samtidig at Trøndelag fylke får fylkesnummer 50. Det er tidligere vedtatt sammenslåing av Rissa og Leksvik kommuner til Indre Fosen fra 1. januar 2018. Departementet fastsetter i tråd med forslag fra SSB at Indre Fosen får kommunenummer 5054. For de øvrige kommunene i nye Trøndelag fastslår departementet, i tråd med forslaget fra SSB, følgende nye kommunenummer: Postadresse Kontoradresse Telefon* Kommunalavdelingen Saksbehandler Postboks 8112 Dep Akersg. 59 22 24 90 90 Stein Ove Pettersen NO-0032 Oslo Org no.
    [Show full text]
  • Poststeder Nord-Trøndelag Listet Alfabetisk Med Henvisning Til Kommune
    POSTSTEDER NORD-TRØNDELAG LISTET ALFABETISK MED HENVISNING TIL KOMMUNE Aabogen i Foldereid ......................... Nærøy Einviken ..................................... Flatanger Aadalen i Forradalen ...................... Stjørdal Ekne .......................................... Levanger Aarfor ............................................ Nærøy Elda ........................................ Namdalseid Aasen ........................................ Levanger Elden ...................................... Namdalseid Aasenfjorden .............................. Levanger Elnan ......................................... Steinkjer Abelvær ......................................... Nærøy Elnes .............................................. Verdal Agle ................................................ Snåsa Elvalandet .................................... Namsos Alhusstrand .................................. Namsos Elvarli .......................................... Stjørdal Alstadhoug i Schognen ................. Levanger Elverlien ....................................... Stjørdal Alstadhoug ................................. Levanger Faksdal ......................................... Fosnes Appelvær........................................ Nærøy Feltpostkontor no. III ........................ Vikna Asp ............................................. Steinkjer Feltpostkontor no. III ................... Levanger Asphaugen .................................. Steinkjer Finnanger ..................................... Namsos Aunet i Leksvik ..............................
    [Show full text]
  • Medlemsliste
    MEDLEMSLISTE Hyttenr. Medlemsnavn 4 Bjørndal, Wenche 8 Hovelsen, Sissel 9 Dolmseth, John Ole og Aune Kine 10 Sundli, Arnold 11 Ringstad, Jarle og Gerd Edith 12 Ovesen, Karle 13 Skar, Alf 14 Haugland, Geir A. Henry 15 Lindstrøm, Arve 16 Opøien, Audny og Per Olav 17 Folladal, Nils Olav 18 Granhus, Astri og Mediås Geir 19 Røkkum, Synnøve Withbro og Nils 20 Aasland, Bjørn Kalmar 21 Svendsen, Odd Harry 22 Ressem, Henry Olav 23 Møller, Rune 24 Rennmo, Arne Magnar 25 Malm Røde Kors v/Frode Nærheim 30 Strøm, Knut Arve 31 Mathisen, Grete og Tanem, Ole 32 Brenna, Hallgeir 33 Stamnli, Terje og Lindstrøm Tone 35 Hansen, Randi Solveig 36 Haugseth, Per Chr. 38 Moe, Kristel Vaag og Vennes Thor 39 Ramberg, Grethe Sund 40 Lønnum, Ivar 42 Aasland, Kent Håvard og Aasland, Lise Damås 43 Verstad, Villy 1043 Verstad, Unni 44 Hauge, Bjørn og Eve Kathrin 45 Blomseth, Lorents H. og Hilde 46 Johannessen, Knut Ove 47 Hansen, Kjetil 1047 Hansen, Anne E. og Ericsson, Carl Erik 48 Boholm, Jan Arve 49 Utvik, Yngve og Kjerkreit, Marte Kristin 51 Ertsås, Knut Eirik 52 Røsten, Hans 53 Aune, Ingeborg Voldseth og Harald 54 Inderberg, Christoffer 55/56 Nilssen, Tor og Lunde, Magnhild 57 Sandsæter, Jan Endre 58 Folden, Ola Anders 59 Jørgensen, Gunnar H. 60 Eide, Trond Arne og Karola 61 Isachsen, Reidar 62 Hovik, Tor Anders 63 Folden, Gunn Eva 1063 Folden, Erling 64 Holmen, Jon Einar 65 Reitan, Ole-Morten 66 Myhre, Jan Erik 67 Almlid, Geir Ketil 68 Lorvik, Jan Arild og Audhild 69 Storli, Arild og Aasland, Carina 70 Aasland, Kai 71 Selbo, Frank Rudi 72 Mæhre, Aleksander 73 Engen,
    [Show full text]
  • Map of the State of the Art of R&I Ecosystem in 5
    Horizon 2020 Programme SwafS-14-2018-2019 Supporting the development of territorial Responsible Research and Innovation Grant Agreement number: 824565 Project acronym: TeRRItoria Project title: ‘Territorial Responsible Research and Innovation Through the involvement of local R&I Actors’ Type of action: Coordination and Support Action (CSA) Deliverable No. 2.3 Deliverable Title: Map of the state of the art of R&I ecosystem in 5 territorial areas Deliverable leader: ESF Lead Author: Dr. Adam Brandstetter-Kunc (ESF) WP4 Leader: ARC Fund – Ventseslav Kozarev Task Leader: ESF – Dr. Ildiko Ipolyi, Dr. Adam Brandstetter-Kunc Central Macedonia: RCM – Kallista Pantazi, Eleni Pappa Emilia-Romagna: ART-ER – Valeria Bandini, Giorgio Moretti, Filippo Saguatti, Kristian Mancinone, Dario Pezzella Trondelag: TRONDELAG – Thomas Berker, Gleny Foslie, Mari Grut, Lilian Strand North-East Romania: ADR Nord-Est – Agatha Filimon, Adrei Coca, Prof. Adrian Radu Ray Contributors: Gabrovo: Gabrovo – PhD Eng. Desislava Koleva, Sevdalina Nenkova Contractual delivery date: M9 Delivery date: 31.10.2019 Dissemination level: Public TeRRItoria Project Deliverable 2.3 Document Revision History Version Date Author/Editor/Contributor/Reviewer Summary of changes 0.1 24/10/2019 Ildiko Ipolyi (ESF), Ventseslav Kozarev Incorporation of first draft feedback (ARC Fund) by task and WP leaders 0.2 28/10/2019 TeRRItoria Consortium Incorporation of partners feedback 0.3 30/10/2019 George Eleftherakis, Maria Michali, Overall quality check Nikos Zaharis (SEERC) 0.4 31/10/2019 Adam Brandstetter-Kunc (ESF) Final version Disclaimer The sole responsibility for the content of this publication lies with the authors. It does not necessarily reflect the opinion of the European Commission.
    [Show full text]
  • Brynhild Bye-Tiller
    NORWEGIAN VISUAL ARTIST AND PHOTOGRAPHER BRYNHILD BYE-TILLER Studio: Hans Hagerups gate 4B, 7012 Trondheim, Norway. Org. nr. 987 939 176 Email: [email protected] Mobile: (+ 47) 480 38 974 Internet: www.brynhildbye.no & www.brynhildbyetiller.com EDUCATION 1996-1996 NTNU, PPU full time Post Graduate Teacher Training (1 year) 1994-1995 Trondheim Academy of Fine Art, Norway, 1 year post graduate 1990-1994 Trondheim Academy of Fine Art, Norway, 4 year 1992 Iceland Academy of the Arts (IAA), Reykjavik, student exchange 1984-88 High School, Verdal, Norway. Arts and Aesthetics MASTER CLASSES / WORKSHOPS PHOTOGRAPHY & PORTFOLIO REVIEW 2017 Master Class with Christopher Morris, Hell Conference, Norway 2013 Book review with Alex Webb & Rebecca N. Webb, Nordic Light Int. Fest. of Photography 2008 Magnum Master Class with Alex Webb, DOK:08, Photo festival Oslo, Norway. 2008 Workshop with Henrik Saxgren, Nordic Light Int. Fest. of Photography 2006 Portfolio review with Arno Minkkinen, Nordic Light Int. Fest. of Photography 2006 Workshop with Martin Parr, Nordic Light Int. Fest. of Photography SUPPLEMENTARY TRAINING 2003 "Information and writing" course organized by Nordland County Council, Norway 2003 "Dynamic web solutions" course organized by HIBU, College, Norway 2002 "Creative Methods in Media Education", organized by the Central European University in Budapest, Hungary and supported by Comenius, EU. (One week.) 2002 "Journalism as a pedagogical method" course organized by HIBU, college, Norway 1999 "Visual Communication" course organized by Westerdals School of Communication, Norway 1999 "Internet strategy" course organized by ActiveISP, Norway 1999 "Multimedia" course organized by HiB, college, Norway 1998 Educational training "4MAT", course organized by IT-Akademiet Norway 1997 Colleagues guidance (1-year) organized by Sør-Trøndelag County Council, Norway IN THE AUDIENCE AT FESTIVALS, SYMPOSIA AND CONFERENCES 2014, 10, 08 DOK: A photo documentary festival org.
    [Show full text]
  • Women and Men in Norway What the Figures Say Revised Edition 2010
    Women and men in Norway What the figures say Revised edition 2010 © Statistics Norway, 2010 When using material from this publication, Statistics Norway shall be quoted as the source. ISBN 978-82-537-7805-1 Printed version ISBN 978-82-537-7806-8 Electronic version Who are the women and men in Norway? Statistics Norway presents similarities and differences between women and men in Norway within areas of society we can describe with statistics in Women and men in Norway. The publication is easy to read and under- stand, and each chapter contains links to more information on the relevant topic. The first edition of Women and men in Norway was published in 2006 and was written by Jan Erik Kristiansen and Toril Sandnes. This edition is largely based on the previous publication but also includes a new chapter on culture and media use. The publication has been compiled by Agnes Aaby Hirsch (ed.), Gro Flatebø, Ingrid Modig, Toril Sandnes, Vebjørn Aalandslid, Lotte Rustad Thorsen and Reid Jone Stene. Marit Vågdal and Siri Boquist were responsible for design and layout. Oslo/Kongsvinger, January 2010 Øystein Olsen Director General Population: More elderly women 2 Family and household: Single or cohabiting? 4 Births and children: From generation to generation 6 Health: Women are sicker, men die quicker 8 Education: Thirsty for knowledge 10 Work: Still male and female professions 12 Wages: A woman’s worth 14 Income and wealth: Mind the gap! 16 Culture and media use: Women are culture vultures 18 Time use: Around the clock 20 Crime: Few female criminals 22 Power and influence: Breaking the glass ceiling? 24 Immigrants and Norwegian-born to immigrant parents: Piotr and Gunilla 26 Gender equality index 2009: Regional differences in gender equality 28 Population More elderly women More boys born Number of men per 100 women.
    [Show full text]
  • Verdier I Ãrgårdsvassdraget, Namdalseid Og Verran Kommuner I Nord-Trøndelag
    Verdier i Ãrgårdsvassdraget, Namdalseid og Verran kommuner i Nord-Trøndelag i VVV-rapport2000-22 Utgitt av Direktoratet for naturforvaltning i samarbeid med Norges vassdrags- og energidirektorat og Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Refereres som: Fylkesmannen i Nord- Trøndelag 2000. Verdier iÅrgårdsvassdraget, Namdalseid og Verran kommuner i Nord- Trøndelag. Utgitt av Direktoratet for naturforvaltning i samarbeid med Norges vassdrag- og energidirektorat. VVV-rapport 2000-22. Trondheim Del I: Samlerapport 46 sider + 4 temakart. De! II: Områder og objekter. Registreringsskjema 52 sider. F orsidefoto: Øst-enden av F innvollvatnet. Øystein Lorentsen. Forsidelayout: Knut Kringstad Natur- og kulturverdier i Årgårdsvassdraget, Namdalseid og Verran kommune i Nord-Trøndelag Vassdragsnr.: 138.Z Verneobjekt: 138/2 Vernet i verneplan IV VV V-rapport 2000-22 Rapport utarbeidet vedFylkesmannen i Nord-Trøndelag Tittel Dato Antall sider Natur- og kulturverdier i Kunnskapsstatus 13.11.00 Del I: 46s + 4 kart Årgårdsvassdraget Del II: 52 sider Forfattere Institusjon Ansvarlig sign Kari Kolle Fylkesmannen i N-Trøndelag Øystein Lorentsen TE-nr. ISSN-nr. ISBN-nr. VVV-Rapport nr. 907 I 501-4851 82- 7072-415- 7 2000-22 Vassdragsnavn Vassdragsnummer Fylke Årgårdsvassdraget 138.Z Nord- Trøndelag Vernet vassdrag nr Antall objekter Kommuner 138/2 68 samt 53 kulturminne Namdalseid og Verran Antall delområder med Antall delområder med Antall delområder med Nasjonal verdi (***) Regional verdi (**) Lokal verdi (*) 9* 11* 48* * kulturminner/-miljø ikke inkl. * kulturminner/-miljø ikke inkl * kulturminner/-miljø ikke inkl EKS TRAKT Årgårdsvassdragets nedbørfelt ligger i Namdalseid og Verran kommuner iNord-Trøndelag. Vassdraget ble vernet mot kraftutbygging i 1993 gjennom verneplan I Vfor vassdrag. Denne VVV-rapporten gir en temavis oversikt over dagens kunnskap om verneverdier iÅrgårdsvassdragets nedbørfelt.
    [Show full text]
  • Kommunestyrevalg 2011 Fylkestingsvalg 2011
    NYTT FRA NAMDALSEID KOMMUNE A U G U S T 2011 Kommunestyrevalg 2011 Fylkestingsvalg 2011 Namdalseid kommune er en av de 20 kommunene i landet som er med på forsøksordninga med å senke stemmerettsalderen til 16 år. I Namdalseid utgjør stemmeberettigede i gruppen 16-17 år ca. 45 perso- ner. Formålet med prøveprosjektet er å engasjere yngre velgergrupper på et tidligere stadium. Selv om det ikke finnes noen ungdomspolitisk organisasjon i Namdalseid er ungdommen engasjert. Ungdomsrådet var pådriver for at kommunen skulle søke å bli med i forsøket, de har ”kuppa” kommunestyret i Nam- dalseid, de har informert kommunal– og regionalminister Liv Signe Navarsete om prosessen fram mot valget, de har egen hjemmeside og jobber målrettet for å få ungdommen engasjert og til å stemme ved høs- tens kommunestyrevalg. Det blir spennende å se resultatet av arbeidet som er nedlagt. Lykke til alle stemmeberettigede, både unge og gamle! Bibliotek/Servicekontor NAMDALSEID KOMMUNE har sommeråpent fra Gløttvegen 2, 7750 Namdalseid kl. 08.00-15.30 hver dag. Her finnes også ”ferske” Tlf. 74 22 72 00 Åpent 08.00-15.30 aviser til enhver tid. Ordførerens spalte Noe startes opp, noe blir ferdig og noe er ferdig ! Vi tar fatt på august måned, den siste komme med informasjon til oss alle andre deltakerne og med trimgruppas sommermåneden i år og måneden da om fremdriftsplan og når ny bru kan Odd Harry Svendsen som veiviser. mange tar fatt på et nytt skoleår enten være på plass. Det arbeidet som skal Det var ellers mange som koste seg i grunnskole eller i videre utdannings- utføres ved oppstarten er bl.a.
    [Show full text]
  • Statens Vedgvesen
    Statens vegvesen «Adresselinje_1» «Adresselinje_2» «Adresselinje_3» «Adresselinje_4» «Adresselinje_5» «Adresselinje_6» Behandlende enhet: Saksbehandler/innvalgsnr: Vår referanse: Deres referanse: Vår dato: Region midt Jorunn By - 2013/000165-003 22.05.2013 Varsel om oppstart av planarbeid Statens vegvesen og Nord-Trøndelag Fylkeskommune skal i samarbeid med Namdalseid kommune lage en detaljreguleringsplan for Grøtmo-Namdalseid. Vi ber med dette om innspill til arbeidet. Beskrivelse av prosjektet Strekningen mellom Grøtmo og Namdalseid har flere krappe kurver som bør utbedres. Det er også behov for å redusere antall avkjørsler til fv. 17. Det er i dag ikke eget tilbud til gående-/syklende på denne strekningen som har relativt stor trafikk med mye tungtrafikk. For å forbedre trafikksikkerheten og framkommeligheten på fv. 17, skal det nå planlegges: ny gang-/sykkelveg(fra Ner-Elden) til Namdalseid avkjørselssaneringer og kurveutrettinger på strekningen Grøtmo-Namdalseid ny undergang i Namdalseid sentrum. Planprogram Statens vegvesen hadde oppstartsmøte med Namdalseid kommune, og da konkludert kommunen at de ønsker et planprogram for reguleringsplanen. Planprogrammet skal gjøre rede for formålet med planarbeidet, planprosessen, medvirkning, aktuelle alternativ og behov for utredninger. Planprogrammet vil bli annonsert samtidig med varsel om oppstart av planarbeidet, og er vedlagt dette varsel. Framdrift og frist for innspill Har dere synspunkt, innspill eller andre relevante opplysninger i forhold planprogram og varsel om oppstart av planarbeid,
    [Show full text]
  • Z N/Hv5,W:Ctta N
    ELVEPERLEMUSLING I NORD-TRØNDELAG. STATUS PR 1995. AURSUNDA NAMSOS BOGNA NAMSOS ØSTERELVA NAMDALSEID SVERKA NAMDALSEID OK.S DrpL./lr z, NAMDALSEID LENNELVA FLATANGER TEIGMOELVA li HOPLA LEVANGER RAMSLIELVA LEKSVIK GRÅELVA STJØRDAL TEVLA? MERÅKER HORVENELVA NÆRØY '· KROK V ASSELVA NÆRØY SAGELVA NÆRØY STORELVA NÆRØY HENDELVA FOSNES LA.lfLLl N C:,~lVA N/Hv5,w:cttA N LlTJELVA NAMSSKOGAN KROKTJØNNBEKKEN NAMSSKOGAN TROM SA NAMSSKOGAN ELSTADELVA GRONG BJØRA OVERHALLA VESTERÅA OVERHALLA ELV ÅA OVERHALLA .~ BJØRA OVERHALLA NORDELVA OVERHALLA 5qSt~ lf-6VLANDC( NORD ÅA HØYLANDET SKJÆKRA VERDAL HELG ÅA VERDAL" GRANA SNÅSA MOS SA MOSVIK STEINKJERVASSDRAGET STEINKJER FIG GA li /fA:(LI (1-16; ELVA (I ELVEPMUS.XLS VASSDRAG !KOMMUNE UTM LOKALITET STATUS FISKE REFERANSEPE SLAG RSON Sjekket Aursunda Namsos 32 w PS stort sett hele Meget bra Laks Svein Fjær 155 374 elva. Størst bestand. Ørret Tlf. 74 28 71 1723 IV bestand 30 - 40 67 mellom muslinger Svartfossen pr.kvm. i et og område på Fiskumfossen 60-70 kvm. Fant både store (10-12cm) og små (4- 5 cm) I muslinger. 0 28/7/95 Asmund Prytz Bogna Namsos 32 w PS Store deler av Stor Laks Kjell Stendal 189 416 elva. Spesielt bestand. Ørret Tlf. 74 28 79 1723 IV bra ca. 0.5- 40 1 km overfor Øy an. Side 1 ELVEPMUS.XLS Austerelva Namdalseid 32W PS Sjekket stryk 60-70 Laks Erling Moen 066 285 2-300 m muslinger ørret Tlf. 74 27 87 1623 I overfor registrert i 68 gården til et område grunneier på omtrent Erling Moen. 200 kvm. Det er Muslingene registrert sto i muslinger spredte iallefall opp til klynger på Fall brua.
    [Show full text]