Norske Gravminner Fra Høymiddelalderen Som Kilde Til Kjønnsidentitet

Norske gravminner fra høymiddelalderen som kilde til kjønnsidentitet

Morten Stige

Title Norwegian Tombstones from the High Middle Ages as a Source of Gender Identity Abstract This study uses funerary monuments as a source of gender identity in mediaeval Norway. The gender of the deceased is identified in 67 of the few hundred mediaeval grave memorials (most- ly from c. 1250–1350) preserved in Norway. Of these 28 per cent commemorate women while 67 per cent of the deceased are male, the rest being double graves. The assumption behind the study is that the content and form of the grave memorial reflect the social position and individual identity of the deceased. Further it is presumed that a memorial with an emphasis on the character of the deceased in its motive or inscription can be interpreted as a sign of high self-esteem and a strong perception of oneself as an individual. A representation of the deceased was found in 12 out of 19 female grave monuments while only 21 of the 45 male grave monuments had such depictions. The great majority of the male grave monuments commemorate clerics, knights or noblemen and depict them explicitly in their social role. The women are portrayed in a less uniform manner than the men, thus giving the impression of greater individuality. On the one hand it could be argued that this is hardly the case: the women were probably as fixed in their roles as the men. On the other hand, the type and quality of the female funerary monuments indicate a stronger social position than might be expected. Keywords funeral art, tombstone, graveslab, mediaeval art, mediaeval religious culture, gender identity, Scandinavian mediaeval art, Norwegian mediaeval art Author Head of Department, Cultural Heritage/Byantikvaren, Oslo, Norway. Email [email protected] Iconographisk Post Nordisk tidskrift för bildtolkning • Nordic Review of Iconography Nr 3, 2014, pp. 21–36. issn 2323-5586

Gjennom hele middelalderen var varige Det innebærer at et studie av gravkunstens gravminner forbeholdt samfunnets topp- kjønnsmønstre i realiteten er et studie av sjikt. De fleste mennesker måtte nøye seg overklassens kjønnsidentitet. Det er imid- med et enkelt trekors eller en plankebit, lertid en skjevhet som gravminnene deler om de fikk noe gravminne i det hele tatt. med de fleste andre kilder fra middelalde-

nordic review of iconography 21 morten stige norske gravminner fra højmiddelalderen som kilde til kjønnsidentitet ren. Det som kan gjøre gravminnene til et rundt Nidarosdomen og 16 av disse har be- norske materialet, mens det er 17 % av det minnet er nedslitt, bare delvis bevart eller spesielt interessant materiale for å under- varte personfremstillinger. Det er gravmin- svenske og hele 27 % av det danske. fordi et eventuelt motiv bare har vært malt søke samfunnsforhold som kjønnsroller er nene med menneskefigurer som er mest in- Selv om det norske materialet er i min- på. Dessuten er det tre gravminner som vi- at man må anta at de har hatt et friere ut- teressante i denne sammenhengen. ste laget utgjør det i følge Greenhills over- ser et ektepar. De øvrige fordeler seg med rykk enn kirkekunsten for øvrig. Den eneste forfatteren som har under- sikt den største samlingen strekhugne, 20 uten avbildning av avdøde, åtte med en søkt hugne gravminner i alle de nordiske høymiddelalderske gravminner i Norden liten knelende person, tre med en liten stå- Materialet landene er F. A. Greenhill som i 1976 pu- og er derfor egnet til å si noe om denne pe- ende person og 22 med en person i fullfigur Av den lille andel gravminner som var ut- bliserte Incised Effigial Slabs. Han konsen- rioden. som dekker hele gravminnet. formet i stein eller metall er det bare en li- trerer seg om gravminner med menneske ten andel som er bevart. I Norge har vi bare figurer som er hugget som strekdekor i De forskjellige gravsteinstypene et par hundre middelalderske gravminner stein. Dermed faller bronseplater og grav- Bakgrunnen for undersøkelsen er antagel- Mann og Mann Kvinne og av disse har jeg ut fra bevaringstilstand minner i høyt relieff eller rundskulptur sen om at gravminnets utforming sier noe kvinne Ingen avbildning og tilgjengelig dokumentasjon kunnet bort. Det har lite å si i norsk sammenheng om den dødes posisjon i samfunnet og in- 17 3 1 kjønnsbestemme 67. Det er hovedmateri- siden vi bare har bevart rester av et par dividuelle identitet. Jeg har allerede nevnt av avdøde alet for denne undersøkelsen. bronseplater og ingen rundskulptur. I det at eksistensen av et gravminne av stein eller Avdøde i miniatyr 5 6 Jeg har gått systematisk gjennom det til- svenske og danske materialet gir det stør- metall i seg selv forteller om en relativt høy Avdøde som gjengelige norske materialet i den grad det re huller. Greenhill er heller ikke komplett. samfunnsposisjon og god økonomi. Nes- 16 6 har vært praktisk mulig i og med at det ikke Han opererer med 34 gravminner i Norge, te spørsmål er hva mer gravminnene kan eneste motiv Plass til avbildning foreligger noen samlet katalog over norsk men det er flere feil, tvilsomme identifika- fortelle om avdødes sosiale posisjon og 7 4 2 gravkunst. Svenske og danske gravminner sjoner og ubestemt kjønn som gjør at flere religiøse preferanser. En hypotese er at et som ev. er tapt er først og fremst brukt som illustreren- av hans numre ikke inngår i mitt materiale gravminne hvor motiv og innskrift er kon- de eksempler. Kjønnsidentiteten til grav- og vice versa.2 I Sverige har han registrert sentrert om avdødes person signaliserer en minnene er enten bestemt ut fra innskrif- 110 gravminner hvorav 65 % rene manns- større selvbevissthet eller verdsetting av Ingen avbildning av avdøde ten eller ut fra figurmotivet. Flertallet av de graver og 17 % rene kvinnegraver og i Dan- vedkommende som individ. Motsetning- Sytten (17) menn og tre kvinner har grav- middelalderske gravminnene er så slitt el- mark 52, hvorav 62 % rene mannsgraver og en er en sterkere anonymisering av avdøde steiner uten avbildning av avdøde.3 Slike ler fragmentariske at det ikke er mulig å be- 12 % rene kvinnegraver. Tilsvarende er 28 på bekostning av helgenbilder eller religi- gravminner er enerådende i romansk tid stemme kjønnet til den gravlagte. Spesielt % av de 67 norske gravminnene rene kvin- øse innskrifter. Det kan tolkes som at indi- i det overleverte norske materialet og går de tidlige gravsteinene fra 1100-tallet man- negraver og 67 % rene mannsgraver. Den videts jordiske ettermæle tillegges mindre igjen som vanlig gjennom hele middelal- gler oftest identifiserende trekk, selv om de høye kvinneandelen skyldes ikke nødven- betydning mens frelsesaspektet prioriteres. deren. Motivene varierer fra prosesjons- kan være fint utførte steinhuggerarbeider. digvis kvinnens sterke stilling i Norge. Der- Det ene ytterpunktet er en person i fullfi- kors og blomsterkors til ranker. Noen grav- De norske gravminnene som har men- imot er de norske gravminnene betydelig gur som dekker hele gravsteinen, mens det minner er også glatthugne eller har stram neskefigurer eller innskrifter som identifi- eldre enn de svenske og danske. I Norge er andre ytterpunktet er gravsteiner med hel- geometrisk utforming (fig. 1). serer avdødes kjønn er med ett unntak fra det svært få gravminner fra etter 1350 mens gener, kors, eller andre ornamenter i stedet Der hvor det ikke er lesbare innskrifter perioden 1200–1400, men med en sterk det i de andre landene er svært få strek- for avbildning av avdøde. er det ikke mulig å identifisere de avdøde konsentrasjon i perioden 1250 til tidlig hugne gravminner som er eldre. I senmid- Av de 67 bevarte, norske gravminnene ut fra disse gravminnene. Innskriftene vi- 1300-tall (ca 75 % ut fra Trondheimsmate- delalderen og renessansen ble det vanlig som kan kjønnsbestemmes er det syv mann- ser at det store flertallet av dem som har sli- rialet).1 Av de 67 har 33 menneskefigurer. med dobbeltgraver hvor ektepar ble grav- lige og fire kvinnelige hvor en eventuell av- ke gravminner er menn. Det er imidlertid Av de 67 er 42 fra Trondheim og miljøet lagt sammen. Dette utgjør bare 5 % av det bildning er tapt. Årsakene kan være at grav- bare en av dem som er entydig geistlig og

22 iconographisk post nr 3, 2014 nordic review of iconography 23 morten stige norske gravminner fra højmiddelalderen som kilde til kjønnsidentitet

verdi som sammenlikningsgrunnlag med Fig. 2. Steinen over Asbjørn Litle er den best be- de ellers høymiddelalderske gravsteinene. varte av to-etasjers steinene i Nidarosdomen. Ar- Det nærmeste vi ellers kommer geistlighe- kitekturomrammingen er enklere enn vanlig, men innskriften er flott, oversatt fra gammelnorsk av ten er at to av steinene er besørget av bis- Øystein Ekroll lyder den: ”Jesus Kristus signe sjela koper og en Jofreyr som titulerer seg ”mes- til Asbjørn Litle som her kviler, og gje han æveleg t er ”. 5 Det som er slående er hvor anonyme glede i sitt himmelrikes herlegdom.” 1200-tallet. de avdøde er. To trøndere er identifisert Foto Morten Stige. med hjemsted: Ásgautr á Verrini og Berg- The tombstone over Asbjørn Litle is the best preser- tórr í Solvarargardi, og én er den interes- ved of the “two-storey” slabs in Nidaros cathedral. sante stenmester Matias gravlagt i Nidaros- The architectural framework is simpler than usual, but the inscription is of high quality. Translated domen i 1316. For øvrig er det navn og re- from old Norse it reads: “Jesus Christ bless the soul ligiøse formler som forteller lite om den of Asbjørn Litle who rests here, and grant him eter- som hviler under steinen. nal joy in the glory of heaven.” 13th century.

Liten person knelende Fire menn og fire kvinner har fått slike tegnet i verdiperspektiv som en liten fi- gravminner.6 Fem av dem er funnet i Ni- gur på kne foran St. Jacob, men hun har darosdomen. Alle disse steinene er av fått med kirkemodellen og innskriften: Trondhjemstypen i to etasjer med avdøde Her hviler Ragna Aasolfs dotter som den- knelende nede og en helgen i andre etasje, ne kirke lot gera – er hennes årtid på jole- med unntak av steinen over Ragna Aasolfs- aften. Her har vi en kvinne som står frem datter fra Eidfjord som er et mer provin- som individ og som må ha hatt en sterk po- sielt arbeid. Det som særpreger 2. etasjes sisjon i hvert fall lokalt i Eidfjord. I følge steinene er at det er en balansert fremstil- den lokale tradisjonen reiste Ragna til San- ling av avdøde og en helgen. Det er rart at tiago de Compostela for å sone drapet på denne konstruksjonen ikke er kjent uten- mannen sin.8 for Trondhjemsverkstedet, for her kom- En enda mer selvbevisst og selvstendig Fig. 1. Gravstein over Ingebjørg fra Tingvoll kirke, bineres hensynet til verdslig ettermele og kvinne har vi i Ramborg till Vik i Väster- Møre og Romsdal. Marmorstein med fint hug- frelsesaspektet på en elegant måte.7 Avdø- Åker kirke, Uppland. På en kobberhelle get blomsterkors men ingen avbildning av avdøde. de henvender seg til sin favoritthelgen som er det inngravert: drivkraft. Både tekstens form og innhold 1250–1350. Foto Kjartan Hauglid. Herrens år 1327 är jag, kan gå i forbønn for ham eller henne. De Ramborg til Vik, här,.. Over hvelvet står og at dødsåret mangler viser at det er Ram- Grave slab over Ingebjørg from Tingvoll church, små figurene er ikke veldig individualiser- en annen tekst hvor det kommer frem at borg selv som står for gravminnet. Møre og Romsdal. The slab is made of marble and decorated with a finely carved floral cross but no te, men presten får vist sin rolle ved hjelp hun selv har bygget kirken hun ligger i og depiction of the deceased. 1250–1350. av klesdrakten (fig. 2). en oppramsing av de eiendommer hun har Liten person stående Steinen over Ragna er verd et nærme- skjenket kirken9. Tekstens innhold er som En mann og to kvinner har steiner med den- det er biskop Hermann i Hamar som døde re kommentar (fig. 3). Hun og hertug Sku- vanlig en oppfordring til de gjenlevende ne fremstillingsmåten.10 To er i Nidarosdo- i 1503.4 Hans stein er den eneste senmiddel- le er de eneste i materialet som er avbildet om å gå i forbønn for henne, men sikring men og en er i Byneset kirke. Den ene Ni- alderske i materialet og har derfor begrenset som kirkedonatorer. Riktignok er Ragna av ettermælet må også ha vært en viktig darossteinen er så slitt at navnet ikke er

24 iconographisk post nr 3, 2014 nordic review of iconography 25 morten stige norske gravminner fra højmiddelalderen som kilde til kjønnsidentitet

Fig. 3. Gravstein over ”Rike Ragna” fra Eidfjord Fig. 4 (til høyre). Gravsteinen fra Nidarosdomen kirke, Sogn og Fjordane. Ragna kneler for St. Ja- viser en stående figur i det nederste nivået vendt kob den eldre her fremstilt som pilegrim. I hån- mot en kronet figur som troner i nivået over. Det den holder hun en kirkemodell og innskriften for- må være en Maria med barnet, selv om steinen er teller at det var hun som lot gjøre kirken, trolig i så slitt at barntet er blitt borte og Klüwer som teg- begynnelsen av 1300-tallet. Foto Riksantikvaren. net av steinen i 1810-14 synes å ha gitt figuren et Tombstone over “Rike Ragna” from Eidfjord skjegg. Steinen er fortsatt bevart i Nidarosdomen, church, Sogn og Fjordane. Ragna kneels for St men mangler nå et stort stykke av nederste del. Klüwer 1823 James the Elder, depicted here as a pilgrim. She 1250–1350. Etter . holds a church model which she offers to the saint. Tombstone from Nidaros cathedral depicting a The inscription says that she had the church built, standing figure in the lower level turned towards probably at the beginning of the 14th century. a crowned figure enthroned in the level above. It must be a Madonna with child, even though the stone is so worn that the child cannot be seen and Disse tre steinene er alle av den sedvan- Klüwer who made a sketch of the slab in 1810–14 lige to etasjers Trondhjemstypen og skiller seems to have given the figure a beard. The slab is seg bare fra forrige gruppe i det de avdøde still preserved in Nidaros cathedral but has now lost its lower section. 1250–1350. After Klüwer 1823. står fremfor å knele. Sira Peter på manns- steinen står ved alteret og forretter og de to kvinnene står vendt opp mot sine respektive helgener.

Person i fullfigur Denne gruppen skiller seg ut med en sterkere tilstedeværelse av avdøde enn noen av de andre steintypene. Her er det bevart gravminner over 16 menn og seks kvinner.12 Herunder kostbare gravplater som er til- skrevet interessante personer som hertug Skule og fyrst Witslav av Rügen. De fleste mannssteinene fremstiller ellers krigere og prester (fig. 6–8) mens de mest fremtre- Fig. 5. Gravstein fra Byneset kirke, Sør Trøndelag, lesbart. Det begynner imidlertid på MA dende kvinnene er stormannsdøtre. nå i Vitenskapsmuseet, Trondheim. Toetasjers og den grammatikalske formen på den la- De seks kvinnegravene er særskilt in- stein av Trondheimstypen hvor Synnøve står med tinske innskriften viser at det har vært en teressante i denne sammenhengen. I Fjæ- hendene vendt opp mot Maria med barnet i eta- kvinne. Innskriften lyder: ”Sjå deg sjølv kjæ- re kirke finnes gravsteinen etter datteren sjen over. 1250-1350. Foto Morten Stige. re, medan du ser meg; tenk over kva du blir; til baron Isak Gautesøn (død kort etter Tombstone from Byneset church, Sør Trøndelag, les for meg og bed om fred, når du over- 1300). Innskriften lyder oversatt fra latin: now in Vitenskapsmuseet, Trondheim. Two-storey slab of the Trondheim type which depicts Synnøve gir meg, som bed dess meir i denne grava, i ”Her hviler Isaks datter av den norske kon- standing with her hands turned towards St. Mary 11 13 bøn til Kristus.” (Fig. 4, Byneset, fig. 5) ges og den danske fyrstes lykkelige ætt”. with the child in the level above. 1250–1350.

26 iconographisk post nr 3, 2014 nordic review of iconography 27 morten stige norske gravminner fra højmiddelalderen som kilde til kjønnsidentitet

Fig. 6. Fragmenter av gravstein fra Nidarosdomen. Fig. 8. Marmorgravstein fra Sakshaug kirke, Navnet er tapt men bildet viser en ridder i helfi- Nord Trøndelag, over presten Astle. Avdøde står gur med ringbrynje, helhjelm og våpenskjold med i helfigur med samlede hender. Han er plassert et ciborium og en palmegren. Våpenmerket kan inn i en meget fint hugget arkitekturomramming. tyde på at dette er en hellig kriger som har vært i Dette er en av to nesten like steiner fra samme Jerusalem på pilegrimsreise. Ca 1300. Syrett nr. 27. kirke nå i Vitenskapsmuseet i Trondheim. Slutten Foto Torstein Dalemark etter Ekroll 2001. av 1200-tallet. Foto Riksantikvaren. Fragments of a tombstone from Nidaros cathedral. Marble tombstone from Sakshaug church, Nord The name has been lost but the full-figure image Trøndelag, over Astle, a priest. The deceased depicts a knight in chainmail, full helmet and stands in full figure, hands held in prayer. He is shield with a ciborium and palm frond. The placed within a very fine architectural framework. markings on the shield may indicate that this is a This is one of two almost identical slabs now in sanctified warrior who has made a pilgrimage to Vitenskapsmuseet, Trondheim. Late 13th century. Jerusalem. About 1300.

Steinen viser en kronet kvinne med udek- ket hår og et stort skjold med riksløven (fig. 9). Fra Hesby kirke på Finnøy, Rogaland er det bevart en stein over Margreta, datter av riksråd Finn Agmundssøn (død 1343). Hun er kronet med fritt hår (fig. 10). Disse to høyættede kvinnene var begge ugifte siden de mangler hodelin. Kronene er en ytterligere understrekning av at de var jomfruer selv om baron Isaks datter også hadde kongelig blod i årene. De to unge at hun var en gift kvinne. Det kan vi se av kvinnene fremstilles med den status som halsduken. Selv om ekteskapet var en vik- lå i å tilhøre mektige familier. Ikke en gang tig samfunnsinstitusjon er det likevel ikke Fig. 7. Denne krigergravsteinen fra Nidarosdomen navnet til baron Isaks datter er nevnt. Hun en representant for samfunnsordenen som har nå mistet øvre del med innskriften, men eldre avbildninger viser at det har stått: "Her hviler representerer først og fremst familien og vises her på samme måte som på de mann- Bjørn Finsson ridder." Den åpne hjelmen gjør at vi ikke seg selv. lige gravsteinene. Snarere tvert i mot: Det- ser ansiktet hans, men den enkle streken gir ingen På Huseby gård i Lier finnes gravstei- te er et monument over en kvinne født av mulighet til å gjengi noen form for likhet. nen til Ragnhild datter av sira Jon. Den har en prest som i prinsippet skulle leve i sø- 1250-1300. Foto Morten Stige. en frontal kvinnefigur fremstilt på en grov libat. Til tross for dette og steinens lave This warrior tombstone from Nidaros cathedral steinflate med simpel strek. Steinen er da- kunstneriske kvalitet fremstår Ragnhild has now lost its upper part, but an old drawing tells tert til ca 1250–1300 og er interessant i det frontalt og oppreist i selskap med hertu- us that the inscription was: ”Here lies Bjørn Fins- son, knight.” The open helmet shows us his face but Ragnhilld presenteres som datter av pre- ger, riddere og geistlige. 14 the simple drawing leaves no scope for any likeness. sten Jon. Ellers avslører verken innskrift I Nidarosdomen finnes de sentrale frag- 1250-1300. eller drakt annet om hennes identitet enn mentene av steinen over Gudrid. Det er en

28 iconographisk post nr 3, 2014 nordic review of iconography 29 morten stige norske gravminner fra højmiddelalderen som kilde til kjønnsidentitet

Fig. 9. Gravstein av kleber fra Fjære kirke, men Fig. 10. Marmorgravstein fra Hesby kirke på etter tradisjonen fra Moy. Steinen er liten med Finnøy, Rogaland. Margrete Finnsdotter kom lengde på bare 73 cm, og slitasjen gjør at vi nå fra en adelig familie, og er her kront som jomfru. vanskelig kan se den stående løven på skjoldet Hun står i helfigur med hendene samlet til bønn. som antagelig er riksløven. Steinen er nå i Kul- Steinen er nå i Universitetsmuseet i Bergen. Ca turhistorisk museum Oslo. Foto Riksantikvaren. 1350. Etter Bendixen 1916. Soapstone graveslab from Fjære church, but ac- Marble slab from Hesby church on Finnøy, Roga- cording to tradition originally from Moy. The land. Margrete Finnsdotter belonged to a noble stone is only 73 cm long, and hard wear makes it family, and here wears a virgin’s crown. She is difficult to discern the standing lion on the shield standing in full figure, her hands held in prayer. which is probably the coat of arms of Norway. The stone is now in Universitetsmuseet, Bergen. Early 14th century. The slab is now in Kulturhis- About 1350. After Bendixen 1916. torisk museum, Oslo.

sjel, sin far, sin mor og sin bror. Ut fra inn- te tekstfragment som er bevart er ”iuncta” skriften dateres steinen til senest 1200-tal- som betyr forenet eller gift med.18 Det kan lets slutt. 16 også forklares ved at steinen ligger over en Her har vi to fromme kvinner fra om- gift kvinne selv om avbildningen viser en kring år 1300 som henvender seg til jomfru jomfru. Dette er altså antagelig ikke en av- Maria. På den ene siden passer de godt inn bildning av avdøde, men en kvinnegrav- i den fromme kvinnerollen, på den annen stein med en helgen i helfigur. side har de sørget for å få markante og in- Mannsgravene fremstiller de døde som dividuelle gravminner reist over seg. representanter for viktige samfunnsposi- Ved domkirken i Hamar er et funnet et sjoner: Hertug/fyrste, ridder, biskop og typisk Trondhjemsstein, men uten etasje- fragment av en utsøkt stein med en frontal prest. Det er derfor grunn til å stille spørs- oppdeling, med en knelende kvinne med kvinnefigur i arkitekturomramming. Ho mål ved i hvilken grad det er individet som skriftbånd med påskriften ”Ave Maria”.15 de og ben mangler, men hun ser ikke ut til kommer til uttrykk. Det er ingenting som Hodelinet viser at også dette er en gift å ha hodelin og har i hvert fall ikke hals- tyder på portrettlikhet i de skjematiske kvinne men ellers vet vi ikke noe om hen- duk som gifte kvinner helst hadde. Dess- avbildningene. Det er derfor rimelig å se nes identitet (fig. 11). uten bærer hun en bok i den venstre hån- gravminnene som uttrykk for posisjonen teressante. Døtrene fra Fjære og Hesby var Fra Hovedøya kloster utenfor Oslo er den mens den høyre hånden som holder i samfunnsordningen vel så mye som in- ugifte og representerte sin respektive høy- avbildet en stein over husfrue Sicelia som en stavlignende gjenstand er løftet. Man- dividuelle minnesmerker. En slik betrakt- ættede familier. I hvert fall tre av de fire an- nå er tapt (fig. 12). Hun er fremstilt som glende hodelin viser at det ikke er en non- ningsmåte gjør det også mindre problema- dre fullfigurene viser gifte kvinner og kan en knelende kvinne med skriftbånd med ne eller abbedisse. Antagelig fremstiller tisk at seks av gravminnene med person i selvfølgelig sees som representanter for en latinsk tekst oversatt av Nicolaysen til: bildet på gravsteinen en helgen og da en fullfigur er lagt over geistlige. At minst 15 denne viktige funksjonen i samfunnsorde- ”Bed for os med fromt sind, jomfru Maria!” av de hellige jomfruene. For eksempel Ap- av de 16 mennene i fullfigur er represen- nen. I diskusjonen om utviklingen av det Innskriften rundt steinen forteller at Si- polonia, Lucia og Margaretha kan avbil- tanter for de ledende gruppene i samfun- italienske renessanseportrettet er det blitt celia har gitt mye gods til klosteret for sin des med liknende attributter.17 Det enes- net gjør de seks kvinnene desto mer in- hevdet at kvinneportrettene på 1400-tal-

30 iconographisk post nr 3, 2014 nordic review of iconography 31 morten stige norske gravminner fra højmiddelalderen som kilde til kjønnsidentitet let først og fremst hadde som formål å vise her en viktig motivgruppe men fra ca 1200 kvinnen som dydig og vakkert kledd og finnes også biskoper og abbeder fremstilt dermed som et statussymbol for sin mann på norske segl. Antagelig kan det forstås og sin familie. Kvinnen som individ var det slik at de geistlige representerer sitt embe- ennå ikke plass til.19 Dette aspektet kan de gjennom sin person i likhet med kon- være relevant for forståelsen av de norske gen. Det var derfor legitimt med et person- gravminnene fra høymiddelalderen også, lig segl i motsetning til verdslige stormenn men en del av gravsteinen sprenger klart som først og fremst representerte famili- disse rammene når det gjelder individmar- en. Verdslige segl var i norsk høymiddelal- kering. Det er imidlertid en legetim grunn der enda mindre en arena for å markere sin til å søke oppmerksomhet om sin person person enn i gravkunsten. på gravminnet og det er ønsket om å beve- ge de levende til å gå i forbønn for den av- Konklusjon døde. Gravinnskriftene viser at dette er et Før jeg begynte å undersøke gravminnene hovedmotiv. Uansett årsak er kvinnene av- hadde jeg forventet å finne relativt liten bildet på gravminnene sine og markerer i kvinneandel og at den typiske kvinnen vil- mange tilfeller sin person på lik linje med le være avbildet som en liten knelende fi- sine mannlige motstykker. gur eller nøye seg med en from innskrift. Det var bakgrunnen for å studere kvinne Segl gravsteinene spesielt ut fra en hypotese om En sammenligning med praksis for valg at disse var unntak og at mannsgravstei- av motiver på segl kan gi en bakgrunn for nene utgjorde ”normalen”. Det viste seg Fig. 11. Steinen over Gudrid i Nidarosdomen er forståelsen av gravbildene. Søren Kasper- raskt å være en forenkling selv om antallet ikke den vanlige typen med helgenfigur. Her er det skriftbåndet hvor vi ser restene av: ”Ave Ma- sen har påpekt at personfremstillinger på mannsgraver er mer enn dobbelt så høyt ria gratia plena”, som forteller oss at hun er i en danske middelaldersegl må forstås som re- som antallet kvinnegraver i den delen av evig bønn til jomfru Maria. Her er det Gudrid ligiøse symboler.20 I det norske materialet det bevarte norske materialet som lar seg selv som er i sentrum og påkaller tilskuerens opp- finnes det knapt personfremstillinger, bort- kjønnsbestemme. merksomhet. 1200-tallet. Foto Morten Stige. sett fra på de kongelige og geistlige segle- Kvinnegravene dekker den samme varia- The tombstone over Gudrid in Nidaros cathedral Fig. 12. Gravstein over Sicelia fra Hovedøya ne. Blant de 1360 verdslige segl som er pu- sjon i typer som mannsgravene og på lands- kloster, Oslo. Sicelias bilde er i skala til å fylle is not of the usual type that also depicts a saint. blisert fra perioden 1286–1400 finnes ett bygda er det bevart omtrent like mange Here it is the text band with “Ave Maria gratia hele steinen men hun kneler under Guds hånd. plena”, which shows us that Gudrid is praying 1200-tallet. Denne steinen er tapt men gjengitt kristushode og ett mannshode i profil fra gravminner over kvinner som over menn. 21 eternally to the Virgin Mary. Gudrid herself is etter Joh. Meyers tegning i Nicolaysen 1891. 1336. Forøvrig er det bumerker og heral- Det er heller ikke noe kvalitativt ved kvin- the motif of the stone and attracts the spectator’s Graveslab over Sicelia from Hovedøya abbey, diske motiver som benyttes. Unntaket er nesteinene som indikerer noen mindrever- attention. 13th century. Oslo. Sicelia is depicted in a scale that fills the kongeseglene som i Norge i hvert fall fra dighet knyttet til kjønn. whole stone, but she kneels in submission to the begynnelsen av 1200-tallet, har representa- Middelalderen var utvilsomt et mann- hand of God. 13th century. This stone is now lost tive fremstillinger av herskeren som hoved- samfunn i den forstand at mange viktige but is known through the drawing of Joh. Meyer motiv.22 Det samme gjelder geistlige ver- roller var forbeholdt menn, blant annet in Nicolaysen 1891. dighetspersoner. Helgenfremstillinger er maktposisjonene i kirken og i hæren. Det

32 iconographisk post nr 3, 2014 nordic review of iconography 33 morten stige norske gravminner fra højmiddelalderen som kilde til kjønnsidentitet

Fig. 13. Senmiddelaldersk dobbelgravstein over herr Mads Bølle og hans kone Birthe Daa fra Tureby kirke på Sjælland. Mads er buret inne i sin rustning, mens fruen fremstår med bart an- Noter sikt i sin fineste motedrakt. 1522. Avgnidning av 1 Syrett 2002; Greenhill 1976. skjold og våpen; Hamar (Domkirkeodden): bi- Ludvik Stubbe-Teglbjærg og F.A. Greenhill etter 2 Uklar identifikasjon av en del Trondheimsstener skop; Nidarosdomen (Syrett nr. 23), Ullensvang Greenhill 1976. hos Greenhill gjør en tallfestet sammenlikning (i kirken), Sakshaug I og II (Videnskapsmuseet, Late mediaeval double tombstone over Sir Mads vanskelig. Trondheim) og Tønjum (Universitetsmuseet i Bølle and his wife Birthe Daa from Tureby 3 Trondheimsstener identifiseres med katalog- Bergen): prester med kalk; Olavsklosteret Tøns- church, Zealand, Denmark. Mads is encased in nummeret i Syrett 2002. Tre kvinner: Syrett nr. berg (Kulturhistorisk museum Oslo, Lange 1987, his armour while the lady appears with her face 14 og 34, Tingvoll. 17 menn: Syrett nr. 15, 25, 61, 221): stenen er så slitt at det ikke er mulig å be- exposed in fashionable costume. 1522. Rubbing by 62, 63, 72, 77, 84, 86, 87, 88 og 99. Hamar, Få- stemme profesjon. Ludvik Stubbe-Teglbjærg and F.A. Greenhill after berg, Nonneseter og to fra Øystese. 13 Lofthus 1940, 132. Greenhill 1976. 4 Sæther 1995, 14. 14 Hohler 2001, 36 ff. 5 Syrett nr. 77. 15 Syrett 2002, nr. 69. 6 Fire menn: Nidarosdomen (Syrett nr. 18): prest 16 Nicolaysen 1891, 6 og plansje 16. i 1. etg.; Nidarosdomen (Syrett nr. 24): Asbjørn 17 Pegelow 2006, 28, 164, 170. Litle med Kristus; Nidarosdomen (Syrett nr. 18 Sæther 1995, 108. 31): doktor Håkon med St. Olav; Værnes: mann 19 Simons 1995, 53 ff. med St. Olav, størrelsen på stenen indikerer bar- 20 Innspill under det 20. ikonografiske symposiet, negrav. Fire kvinner: Nidarosdomen (Syrett nr. 17–21 august 2006 i Lundsbrunn, Västergötland. 21): Jardrud med hellig person på tronstol; Ni- 21 Huitfeldt-Kaas 1899–1950, kristushodet nr. 524; darosdomen (Syrett nr. 33): Brynhildr med Ma- mannshodet, nr. 316. ria; Veøy: kvinne med Maria; Eidfjord: Ragna 22 Huitfeldt-Kaas 1924. Aasolfsdatter med kirkemodell og St. Jacob i fullfigur. 7 På en romansk gravsten fra Sønder Broby kirke, Jylland, er det menneskefigurer i to etasjer, men relasjonen mellom dem er uklar. Løffler 1889, Tavle XIV. 8 Stige 2000, 146. 9 Gardell 1945, nr. 166. var ikke til hinder for at kvinnene kunne å ha større frihet i sin rolle enn mennene, 10 Mannen er fra Nidarosdomen (Syrett nr. 32): hevde seg i sine roller enten det var som noe for eksempel gravminnet over Ragna sira Peter stående foran alteret med kalvarie- gruppe. To kvinner: En i Nidarosdomen (Syrett dronning, medlem av en høy ætt eller hus- Aasolfsdatter i Eidfjord viser. Hennes per- nr. 13), Margaret med hellig person på tronstol frue på en stor gård. Dette gjenspeiles i son kommer direkte til uttrykk i gravmin- og lang latinsk innskrift og en fra Byneset kirke gravminene. Blant gravminnene fra den net. En god illustrasjon på hvordan grav- (Videnskapsmuseet, Trondheim), kvinne med norske landsbygda er andelen med figur minnene presenterer avdøde i roller er det Maria. fremstillinger jevnt fordelt. De fleste figur senmiddelalderske gravminnet over Mads 11 Ekroll 2001, 32. 12 De 16 mannsgravene er: Nidarosdomen (Sy- fremstillinger på mannsgraver på landsbyg- Bølle og fruen Birthe Daa fra Tureby på rett nr. 30): hertug Skule (?); Oslo (Kulturhis- da er lagt over prester. Det er faktisk bevart Sjælland: Mens Birthe viser ansikt er stak- torisk museum Oslo): fyrst Witzlav (?); Ni- flere billedsteiner over ”vanlige” kvinner kars Mads stengt inne i sin hjelm og i sin darosdomen (Syrett nr. 27, 37, 46, 50, 59, 83) og enn over ”vanlige” menn. Kvinnene synes rolle som ridder (fig. 13). Ullensvang (Ekroll 2001, 42): Krigere med hjelm,

34 iconographisk post nr 3, 2014 nordic review of iconography 35 morten stige

Litteratur Diplomatarium Norvegicum. Simons, Patricia. ”Inramade kvinnor: Blicken, ögat Bendixen, B. E. Aus der mittelalterlichen Sammlung och profilen i renässansens porträttkonst,” Konst, des Museums in Bergen. Bergens Museums Aar- kön och blick. Feministiska bildanalyser från bok 1915–16. Bergen 1916. renässans till postmodernism, ed. Anna-Lena Binski, Paul. Medieval Death. Ritual and Represen- Lindberg, 53–89. Stockholm 1995. tation. London: Cornell University Press, 1996. Stige, Morten & Øystein Ekroll. Middelalder i Bugge, Anders. Vore gamle gravminder. Fortidsmin- Stein. Kirker i Norge, bd. 1. Oslo: Arfo, 2000. neforeningens årbok for 1924. Oslo 1926. Syrett, Martin. ”Dating the Roman inscriptions of Ekroll, Øystein. Her hvilir… Nidarosdomens grav- medieval Trondheim”, Innskrifter og datering, steinsutstilling. Trondheim: Nidaros Domkir- ed. Audun Dybdahl. Senter for middelalderstu- kes Restaureringsarbeiders Forlag, 2001. dier, Skrifter nr. 8. Trondheim 1998. Gardell, Sölve. Gravmonument från Sveriges medel- Syrett, Martin. The Roman-alphabet inscriptions of tid, 2 vol. Stockholm 1945. medieval Trondheim. Senter for middelalder- Greenhill, Frank Allen. Incised Effigial Slabs. A Stu- studier, Skrifter nr. 13. Trondheim 2002. dy of Engraved Stone Memorials in Latin Chris- tendom, c. 1100 to c. 1700, 2 vols. London 1976. Sæther, Tor. Hamar i middelalderen. Hamar: He- demarksmuseet og Domkirkeodden, 1995. Hohler, Erla Bergendahl. ”Ragnhild Jonsdatter på Huseby,” Det var denti’, ed. Erik C. Holm, 36- 42. Lier Historielags årbok nr. 12. Lier 2001. Huitfeldt-Kaas, Henrik Jørgen. Norske sigiller fra middelalderen. Kristiania 1899–1950. Huitfeldt-Kaas, Henrik Jørgen & Chr. Brinchmann. Norske sigiller fra middelalderen. Kongelige og fyrstelige segl. Kristiania 1924. Klüwer, Lorentz Diderich. Norske Mindesmærker, aftegnede paa en Reise igjennem en Deel af det Nordenfjeldske. Christiania: Wulfsberg 1823. Lange, Bernt. Gravstener fra norske klostre. Fortids- minneforeningens årbok for 1987. Oslo 1987. Lofthus, K. Fjære kirkegård, Fjære kirke. Kristian- sand 1940. Løffler, Julius B. Danske Gravstene fra Middelalde- ren. Kjøbenhavn: C. A. Reitzel, 1889. Nicolaysen, Nicolay. Hovedø kloster og dets ruiner. Bilag til Fortidsminneforeningens årbok 1890. Kristiania 1891. Pegelow, Ingalill. Helgonlegender i ord och bild. Stockholm: Carlssons bokförlag, 2006.

36 iconographisk post nr 3, 2014 nordic review of iconography 37