Lindeman Er En Av Pionerene I Norsk Musikk

Total Page:16

File Type:pdf, Size:1020Kb

Lindeman Er En Av Pionerene I Norsk Musikk H O V E D A R T I K K E L Ludvig Mathias 1812—1887AV HARALD HERRESTHAL Ludvig Mathias Lindeman er en av pionerene i norsk musikk. I dag forbin- Lindemander mange ham først og fremst som Norges betydeligste folketonesamler. På sine mange innsamlingsreiser skrev han ned og samlet inn mer enn 3000 folketoner og danser. Utgivelsene hans av folkemusikk i kor- og kla- verarrangementer ble en viktig inspirasjonskilde for norske komponister som ønsket å skrive norsk og nasjonal musikk. Melodisamlingene er fort- satt en kilde for komponister og folkemusikere som ønsker å hente frem og levendegjøre ukjent stoff fra folkemusikken. Lindemans utallige utgivelser av barne- og skolesanger var viktig for utvik- lingen av en felles nasjonal sangtradisjon. Han laget selv mer enn 1000 verdslige og kirkelige melodier, som for eksempel Ivar Aasens «Mellom bakkar og berg». Mange av melodiene er perler, men forsvunnet fra sang- repertoaret fordi tekstene mistet sin aktualitet. Som koralbokutgiver kom Lindeman til å prege kirkesangen til langt inn på 1900-tallet. Det skyldtes Harald Herresthal ikke minst de vakre og iørefallende salmemelodiene hans. «Et barn er (1944) født i Betlehem», «Påskemorgen slukker sorgen» og «Apostlene satt i Je- er professor i kirke- rusalem» er fortsatt hjørnesteiner i høytidsdagene for jul, påske og pinse. musikk ved Norges Salmen «Kirken den er et gammelt hus» er kjent og brukt også utenfor musikkhøgskole. landets grenser. Han har gitt ut en Lindeman stod sentralt i mannskorbevegelsens første år på 1840-tallet lang rekke artikler og var med på oppbyggingen av flere kor- og orkesterselskap i Kristiania. og bøker om norsk Som skolesanglærer, kirkemusiker, orgelkonsulent, pedagog, samler av musikk. I 2010 av- folkemusikk og grunnlegger av det første levedyktige musikkonservato- sluttet han en fire- rium i Norge, spilte han en helt avgjørende rolle. binds biografi om Ole Bull og i år er han aktuell med Ludvig Mathias Lindeman ble født Fra trettenårsalderen vikarierte boken “Døråpnerne i Trondheim den 28. november i Ludvig Mathias som organist for sin Franz Liszt og Ole 1812. Hans far, Ole Andreas Lin- far og regnet senere året 1825 som Bull” og ungdoms- deman (1769-1857), var organist starten på sin musikerkarriere. boken “Jorden rundt i Vor Frue kirke i Trondheim og med Ole Bull”, som ble regnet for å være sin tids lær- er innkjøpt av Kul- deste musiker. Ludvig Mathias fikk turrådet. Den har teori- og pianoundervisning av sin EOLOGISTUDIER han laget sammen far og undervisning i cellospill av FINANSIERES MED MUSIKK- med Anne Herrest- en av byens musikere. Bare 10 år UNDERVISNING hal og illustratøren gammel opptrådte han første gang Kjersti Lofthaug. som pianist på offentlige konserter I 1833 reiste Lindeman til Kristia- i hjembyen. En konsertannonse fra Tnia for å ta artium og for å studere denne tiden viser at han på en av teologi. Hans eldre bror, Jacob An- farens konserter fremførte «Thema dreas, hadde året før avsluttet sitt med Variationer paa Cabinetsfor- teologiske studium, men livnærte tepiano». seg som sanglærer ved flere skoler Musikkpedagogen 4/2012 H O V E D A R T I K K E L og som organist i Vor Frelsers kirke (Oslo dom- noe som kommer enda sterkere til uttrykk i vari- kirke) mens han ventet på et ledig prestekall. asjonsverket over salmen «Hvo veed, hvor nær Ludvig Mathias kom til Kristiania påske- mig er min Ende». Orgelverket har 17 variasjo- aften 1833 og fikk allerede dagen etter, den 7. ner og en femstemmig fuge etter modell av J.S. april, spille gudstjenesten i Vor Frelsers kirke. Bachs kanoniske variasjoner over «Vom Himmel Han tok artium i 1835 og forberedende prøver til hoch». Lindeman håpet å få verket trykt og an- teologistudiet året etter. nonserte i 1836 etter abonnenter. Ingen meldte I de følgende årene fulgte Lindeman fore- seg, for det fantes få profesjonelle musikere, lesningene i teologi og finansierte studiene med og Bach-inspirert musikk var både vanskelig og forskjellige musikalske oppdrag. Han undervis- uforståelig for musikkamatørene. Det skjønner te i klaverspill, underholdt i private selskaper og vi når Ole Andreas Lindeman ga råd om hvordan komponerte musikk til undervisningsbruk. I 1835 sønnen kunne redusere den store etterspørse- fikk han utgitt tre valser på Winthers forlag. Et len etter ham som underholdnings-pianist i ho- morsomt variasjonsverk for firhendig klaver over vedstadens borgerlige hjem. «Det trodde jeg da, «Gubben Noa» som han fullførte i 1839, tilegnet han ville kunne avparere ved å spille Seb. Bachs han sine to tolvårige elever, Fredrik og Hans. Det saker for dem,» skrev han til sønnen Jacob! var sønnene til Wilhelm Andreas Wexels, som Jacob Andreas hevdet at broren ved en var kateket i Vor Frelsers kirke. De to klaverver- anledning hadde laget 150 variasjoner over et kene Scherzo (1878) og Octavetude (1886) er eneste tema! Foruten salmemelodier og leilig- eksempler på at han også senere i livet laget hetssanger til begravelser laget Ludvig Mathias klaverstykker til pedagogisk bruk. Lindeman mange fuger. De suverene kontra- punktiske ferdighetene hans gav seg også ut- Musikkeksempel: Vals slag i improvisasjonene hans. Inspirasjonskilden var først og fremst Bachs Wohltemperiertes Cla- vier. Det må være det Jacob Andreas hadde i tankene, da han i en anbefaling av sin bror som ny domorganist skrev at han kunne spille «fu- ger i de vanskeligste tonearter som ass- og fiss- dur.» Det var ikke uten grunn at Halfdan Kjerulf ved en anledning kalte ham «fugomanen». Musikkeksempel: Fuge nr. 5 fra Fugerte prelu- dier (1881) EATERMUSIKER OG KORLEDER L. M. Lindeman fikk ingen økonomisk støtte hjemmefra og måtte derfor arbeide ved siden av studiene. Fra 1834 til 1840 var han cellist i TChristiania offentlige Theaters orkester. I forbin- RGELKOMPOSISJONER delse med at teatret satte opp Henrik Werge- lands syngespill Campbellerne i 1838, laget Lin- Variasjonene over «Gubben Noa» viser at Lin- deman fire melodramaer som ble brukt sammen Odeman hadde betydelig håndverkskunnskaper, med annen musikk. Det finnes ingen vurdering Musikkpedagogen 4/2012 H O V E D A R T I K K E L av musikken. Den druknet bokstavelig talt i pi- før Edvard Grieg i 1871 grunnla Musikforenin- pekonserten og teaterslaget som var rettet mot gen. L.M. Lindeman var også da en av drivkref- Wergelands stykke. tene og selvskreven styremedlem. Studenten Lindeman var selvsagt aktiv i Det Norske Studentersamfund, som hadde som formål «ved vitenskaplige sysler og underhol- dende beskjeftigelse å utbre åndsdannelse og broderånd blant sine medlemmer». Sang og mu- EOLOGISTUDENTEN BLE MUSIKER sikk var en naturlig del av kveldsprogrammene. Lindeman spilte cello i instrumentalensemblet Våren 1840 hadde Jacob Andreas Lindeman og hadde i tillegg ansvar for å innøve og frem- sagt opp sin stilling som organist i Vor Frelsers føre sanger på møtene. Det inspirerte ham til å kirke for å bli prest i Leikanger. Ludvig Mathias komponere flere patriotiske mannskorsanger. TLindeman, som hadde vikariert og i perioder Fra november 1844 ledet Lindeman et kor på vært konstituert som organist, søkte og fikk stil- 40 studenter som ble forløperen til Den norske lingen, som fra nå av også inkluderte stillingen Studentersangforening. som kantor. I tillegg til å spille orgel på høymes- Studentersamfundet var et viktig politisk, ser og den ukentlige aftensangen fikk Lindeman litterært og musikalsk forum som gav Lindeman dermed ansvar for sangundervisningen ved Vai- mange impulser. En rekke studenter som sene- senhuset. De foreldreløse guttene hadde nemlig re ble berømte diktere, malere og historiegran- i mange år overtatt Latinskolens tidligere plikt til skere, møttes her og inspirerte hverandre til å å stille som forsangere på gudstjenestene. få de nasjonale verdier frem i lyset. En sentral Etter fem år som profesjonell musiker, skikkelse i denne kretsen var Henrik Wergeland, «med hver time av dagen besatt med undervis- som ved enhver anledning prøvde å få sine ning», følte Lindeman behov for å lære mer. I ok- medstudenter til å få øynene opp for den norske tober 1845 søkte han derfor Stortinget om sta- folkekunsten. tens studie- og reisestipend. Det ville han bruke I 1833 hadde presten Andreas Faye med til «å videreutdanne seg teoretisk og praktisk i Wergelands hjelp gitt ut Norske Sagn. Werge- musikk, især den kirkelige». Han begrunnet søk- land fikk studentene til å synge folkemelodier naden med at kirkemusikken, som var så viktig fra sine hjemtrakter, og noen av de første fol- for det religiøse liv, lå på et lavmål. Selv hadde kevisene Lindeman publiserte, ble utprøvd blant han fått musikkundervisning helt fra barndom- studentene. Jørgen Moe fikk Lindeman til å lage men av. Som komponist hadde han forsøkt seg melodibilaget til Samling af Sange, Folkeviser og i flere retninger og skrevet fuger, kantater, fanta- Stev, som kom ut i1840. Året etter utga Linde- sier, variasjonsverker for orgel og piano. Av stør- man Norske Fjeld-Melodier, som er hans første re verker nevnte han de to kantatene i anledning utgave med folkemelodier, arrangert for klaver. kong Karl Johans død i 1844. Den ene ble frem- ført på universitetets minnearrangement, mens den andre ble fremført på en sørgehøytidelighet i Vor Frelsers kirke av et kor på 80 sangere, led- ORLEDER saget av teaterorkesteret. Lindeman kunne ikke I DET PHILHARMONISKE SELSKAB selv vurdere om verkene var blitt mottatt med bifall, men var sikker på at kantatene ikke var Ludvig Mathias Lindeman medvirket fra 1834 «fuskerverker». Han nevnte dessuten at han på som cellist og kontrabassist i Det musikalske Ly- den verdslige musikkens område hadde studert Kceum, som siden 1810 hadde vært Kristianias og utgitt en harmonisert samling med nasjonale ledende musikkselskap. Det nedla sin virksom- melodier. Musikken var blitt hovedinteressen i het i 1838, men i 1846 tok Lindeman initiativ til å livet hans. Hvis han fikk anledning til å utdanne danne et nytt privat selskap som ble kalt Det phil- seg videre, mente han at han som sanglærer, harmoniske Selskab.
Recommended publications
  • Edvard Grieg: Between Two Worlds Edvard Grieg: Between Two Worlds
    EDVARD GRIEG: BETWEEN TWO WORLDS EDVARD GRIEG: BETWEEN TWO WORLDS By REBEKAH JORDAN A Thesis Submitted to the School of Graduate Studies in Partial Fulfillment of the Requirements for the Degree of Master of Arts McMaster University © Copyright by Rebekah Jordan, April, 2003 MASTER OF ARTS (2003) 1vIc1vlaster University (1vIllSic <=riticisIll) HaIllilton, Ontario Title: Edvard Grieg: Between Two Worlds Author: Rebekah Jordan, B. 1vIus (EastIllan School of 1vIllSic) Sllpervisor: Dr. Hllgh Hartwell NUIllber of pages: v, 129 11 ABSTRACT Although Edvard Grieg is recognized primarily as a nationalist composer among a plethora of other nationalist composers, he is much more than that. While the inspiration for much of his music rests in the hills and fjords, the folk tales and legends, and the pastoral settings of his native Norway and his melodic lines and unique harmonies bring to the mind of the listener pictures of that land, to restrict Grieg's music to the realm of nationalism requires one to ignore its international character. In tracing the various transitions in the development of Grieg's compositional style, one can discern the influences of his early training in Bergen, his four years at the Leipzig Conservatory, and his friendship with Norwegian nationalists - all intricately blended with his own harmonic inventiveness -- to produce music which is uniquely Griegian. Though his music and his performances were received with acclaim in the major concert venues of Europe, Grieg continued to pursue international recognition to repudiate the criticism that he was only a composer of Norwegian music. In conclusion, this thesis demonstrates that the international influence of this so-called Norwegian maestro had a profound influence on many other composers and was instrumental in the development of Impressionist harmonies.
    [Show full text]
  • The Document Title
    Harpe og sverd Olav Solberg Harpe og sverd Litteraturhistoriske essay om den norske balladen © Olav Solberg Dette verket omfattes av bestemmelsene i Lov om opphavsretten til åndsverk m.v. av 1961. Verket utgis Open Access under betingelsene i Creative Commons-lisensen CC-BY 4.0 (http://creativecommons.org/licenses/by/4.0/). Denne tillater tredjepart å kopiere, distribuere og spre verket i hvilket som helst medium eller format, og å remixe, endre, og bygge videre på materialet til et hvilket som helst formål, inkludert kommersielle, under betingelse av at korrekt kreditering og en lenke til lisensen er oppgitt, og at man indikerer om endringer er blitt gjort. Tredjepart kan gjøre dette på enhver rimelig måte, men uten at det kan forstås slik at lisensgiver bifaller tredjepart eller tredjeparts bruk av verket. ISBN paiprbok: 978-82-02-70593-0 ISBN PDF: 978-82-02-69680-1 ISBN EPUB: 978-82-02-70590-9 ISBN HTML: 978-82-02-70591-6 ISBN XML: 978-82-02- 70592-3 DOI: https://doi.org/10.23865/noasp.113 Dette er en fagfellevurdert monografi. Omslagsdesign: Cappelen Damm AS Omslagsbilde: Åsmund i kongens hall. Gerhard Munthe, (1902-1904), Nasjonalmuseet. [email protected] Innhald FORORD ........................................................................................................... 9 INNLEIING ........................................................................................................ 11 Frå Tristrams saga til «Bendik og Årolilja»..................................................... 17 – den norske balladen gjennom tid og
    [Show full text]
  • ASTRID SWENSEN (F. Lindeman) (1855–1936)
    ASTRID SWENSEN (f. Lindeman) (1855–1936) Astrid Lindeman var datter av Just Lindeman (1822–1894) og Justine Emilie Therese f. Sparre (1825–1914). Hun ble født i Kristiansand, der faren var organist i årene 1853–1858. Da Astrid var 3 år, ble Just Lindeman utnevnt til organist i domkirken i Trondhjem. Moren, Justine Emilie Therese f. Sparre var også svært musikalsk og en god koloratursangerinne. Hun sang ofte under gudstjenester og større konserter i domkirken. Astrid Lindeman viste tidlig stor musikalitet og fikk tidlig lære å spille piano under kyndig veiledning av sin far. Under Just Lindemans studieår i Christiania i 1840–1849 var han blitt begeistret for ideene om det nasjonale og var slik blitt god venn med sentrale skikkelser innenfor bevegelsen. Både Bjørnstjerne Bjørnson, Ole Bull og Asmund Olavsson Vinje gjestet ofte hjemmet når de besøkte Trondhjem. I juni 1859 var Ole Bull i byen for å gi konsert.1 Astrid var da fire år, og Ole Bull, som hadde fått høre at hun allerede kunne spille, ville gjerne høre på. Astrid sang og akkompagnerte selv - ”vinteren gikk, forår vi fik osv.” Ole Bull syntes dette var morsomt og bad henne synge om igjen. Den lille piken var trolig litt sjenert, slik mange barn ville vært i samme situasjon, og avslo først. For å få henne på gli, foreslo Ole Bull at om hun ville synge en gang til, så kunne han være katt for henne. Etter at han hadde krøpet bortover gulvet og mjauet som en katt, så sang Astrid igjen. Om kvelden, under Ole Bulls konsert, kysset han på fingeren til henne.
    [Show full text]
  • 2019 Programme Bergen International Festival
    BERGEN BERGEN 22 MAY—05 JUNE INTERNATIONAL 2019 FESTIVAL 2019 PROGRAMME BERGEN INTERNATIONAL FESTIVAL WWW.FIB.NO/EN PREFACE BERGEN INTERNATIONAL 003 FESTIVAL 2019 Art as Collective Dreaming For almost seven decades, the Bergen Welcome to the 2019 Bergen International International Festival has set human minds in Festival! motion with art's wild and sprawling dream- We are such stuff Together we scapes. Art is the way in which society dreams. As dreams are made on; and our little life Through music, theatre and dance, the Festival Is rounded with a sleep. create good has celebrated and rattled the city, and sought – From THE TEMPEST new answers to old questions. by William Shakespeare, customer When Bergen is dressed in the green delight of May, the best artists from Norway and experiences abroad arrive, standing shoulder to shoulder to celebrate spring and the blossoming life of festive-minded locals and international guests. The Festival and Bergen are situated in the most Anders Beyer dynamic region of the country, with incredible Festival Director nature as a dramatic and beautiful backdrop for all activities. The Festival wishes to make a mark on the city and create lasting experi- ences by letting daily life take a break, instead offering adventurous dream rooms where one can breathe fresh air and think new thoughts. The Bergen International Festival is proud evidence of the social power and transforma- We hope you will have a great cultural experience tive potential of being able to dream together, at the Bergen International Festival. publicly and consciously. We expand horizons and inspire strong emotional unfolding.
    [Show full text]
  • ANNA SEVERINE LINDEMAN (1859–1938) Var Datter Av Ole Andreas Lindemans Sønn, Legen Peter Tangen (1810–1888) Og Hans Kone Louise Augusta (F
    ANNA SEVERINE LINDEMAN (1859–1938) var datter av Ole Andreas Lindemans sønn, legen Peter Tangen (1810–1888) og hans kone Louise Augusta (f. Bauck) Lindeman (1826–1906).1 Anna Severine Lindeman som ung pike. (Kilde: UB NTNU) Anna var nest yngst av en barneflokk på sju og vokste opp i Trondhjem. Mens far var på farten i sin legegjerning, ble hus og barn i stor grad morens ansvar. I det lille heftet Erindringer beskriver Anna Severine sitt barndomshjem i Nordre gt. 10 som fredelig, godt og lykkelig, og foreldrene som forstandige og snille i oppdragelsen av sine barn.2 Nordre gt., Trondheim (Kilde: UB NTNU) Hun forteller om livet i Trondhjem på 1860 og 1860-tallet; både om byens kulturliv og dagligliv. I tillegg til at hun som de fleste barn på denne tiden hadde en del hjemlige plikter, var hennes barndom fylt av mye lek og moro. Som mange andre borgerfamilier i Trondhjem reiste familien på landet om sommeren. Om vinteren var det danseskole, barneball og skøytedager på kongsgården. Etter konfirmasjonen i april 1876 ble hun, som mange andre 1 unge piker i Trondhjem, bedt med studentene på byens tekniske skole på dansesoiré, aketur og kanefart med etterfølgende ball i Borgerklubben.3 Peter Tangen Lindeman og Louise Augusta Lindeman (Kilde: UB NTNU) Allerede som 5-åring begynte Anna Lindeman på barneskole hos fru Jørgensen. Skolen lå i det som i dag er Fjordgaten, og her lærte hun både å sy og lese. Året etter begynte hun på frk. Normanns to-årige forskole. Som 8-åring fortsatte hun på Wexelsens store pikeskole.
    [Show full text]
  • The Influence of Norwegian Folk Elements on Thomas Dyke
    THE INFLUENCE OF NORWEGIAN FOLK ELEMENTS ON THOMAS DYKE TELLEFSEN’S MAZURKAS OP. 3 (1849) AND OP. 14 (1853) Mikyung Lim, B.M., M.M. Dissertation Prepared for the Degree of DOCTOR OF MUSICAL ARTS UNIVERSITY OF NORTH TEXAS December 2014 APPROVED: Adam Wodnicki, Major Professor Elvia Puccinelli, Committee Member Joseph Banowetz, Committee Member Steven Harlos, Committee Member and Chair of Keyboard Studies Benjamin Brand, Director of Graduate Studies in the College of Music James Scott, Dean of the College of Music Mark Wardell, Dean of the Toulouse Graduate School Lim, Mikyung. The Influence of Norwegian Folk Elements on Thomas Dyke Tellefsen’s Mazurkas Op. 3 (1849) and Op. 14 (1853). Doctor of Musical Arts (Performance), December 2014, 38 pp., 5 tables, 2 figures, 45 examples, bibliography, 38 titles. Although Thomas Dyke Tellefsen’s mazurkas have been considered mere imitations of Chopin’s musical idiom, his mazurkas are closely related to Norwegian folk elements. Tellefsen adopted Norwegian folkloric elements from his own country and infused Norwegian spirit into his works to create his own musical language. To trace the Norwegian folk influence, this study examines folk dance (the springar), folk instruments (the hardanger fiddle and the langeleik), and folk melodic and rhythmic motifs. As the result, this research demonstrates that Tellefsen’s mazurkas were influenced by a phrase structure of Norwegian springar dance music and the exact sound effect of folk instruments (the hardanger fiddle and the langeleik) as well as Norwegian folk rhythmic and melodic formulas which are frequently used in Norwegian folk tunes. Furthermore, the comparison between Tellefsen and Chopin’s mazurkas demonstrates that although their mazurkas seem to have a similar musical style, Tellefsen’s mazurkas include his own traditional Norwegian folk aesthetic, which present original contributions to the genre.
    [Show full text]
  • Ludvig Lindeman: the Man Who Taught the Norwegian People to Sing
    C.A. Ferkenstad Ludvig M. Lindemann Page 1 Ludvig Mathias Lindeman (1812–87): The Man Who Taught the Norwegian People to Sing Craig A. Ferkenstad Pastor, Norseland Lutheran Parish St. Peter, Minnesota Ludvig Mathias Lindeman had such a profound influence on the hymnody of the Norwegian Lutheran Church that it has been said that he is the man who taught the Norwegian people to sing. This past year marked the bicentennial of his birth. Christianity had been introduced to Norway before the year 1,000 and Norway had been a Lutheran nation since 1537. As a part of the United Kingdom of Denmark and Norway, the Divine Service for both countries followed the Ordinance of 1537 and the Ritual of 1685. Identical hymn books were used in both countries. A distinct Norwegian hymnody began to come into existence after Norway again received her own constitution on May 17, 1814 (which is known to the Norwegian people as “Syttende Mai”). As Norway reassumed an independent identity, she also developed an independent hymnody within the church. Foremost among the authors was Magus Brostrup Landstad (1802-1880). He was born in Finmarken, Norway and ordained as a Lutheran pastor. He was asked to prepare a national hymnbook (hymn texts only) for the Church of Norway. The book ( Kirkesalmebog ) was authorized for use in 1869 and quickly was adopted by the congregations. Concerning the hymn selections, Landstad wrote: If we are to get a new hymnal, we must meet on the common ground of faith in love. We must not cling to our preconceived notions; not let ourselves be influenced too strongly by our own tastes, not by our own desires, as tho we were the only ones entitled to a hearing...
    [Show full text]
  • Cg 2011 by Cathrine Blom. All Rights Reserved
    c 2011 by Cathrine Blom. All rights reserved. KJERULF AND WELHAVEN: THE ADVENT OF ROMANTIC LIEDER AND POETRY IN NINETEENTH-CENTURY NORWAY BY CATHRINE BLOM DISSERTATION Submitted in partial fulfillment of the requirements for the degree of Doctor of Philosophy in Musicology in the Graduate College of the University of Illinois at Urbana-Champaign, 2011 Urbana, Illinois Doctoral Committee: Professor William Kinderman, Chair and Director of Research Professor Christina Bashford Professor Gayle Sherwood Magee Professor Rochelle Wright Abstract This thesis traces the development of the romantic Lied and poetry in Norway in the first half of the nineteenth century, a development driven by by two closely intertwined figures, the composer Halfdan Kjerulf (1815-1868) and the poet Johan Sebastian Cammermeyer Welhaven (1807-1873). Welhaven was Norway’s first Romantic poet in the Heidelberg tra- dition, a trend which took its inspiration from folklore, folk music, and medieval myths. His probing nationalistic depiction of nature, interwoven with supernatural folkloristic elements, and his elegiac-erotic and lyrical poetry inspired Kjerulf to create the Norwegian romance, Den norske romanse, modeling it initially on the German Lied. During the years from 1840 to 1868, Kjerulf set 43 Welhaven poems to music – 24 for solo voice and piano – and with his more than 130 songs established the Norwegian art-song that Edvard Grieg would build on during the decades following Kjerulf’s death. After presenting the cultural and political background in Norway, the intertwined lives of the poet and composer and their European cultural heritage, this thesis turns to a detailed analysis of the complete Welhaven romances for one voice, and demonstrates how Kjerulf and Welhaven, initially oriented towards Denmark and Europe, the Danish language and the German Lied, developed a growing appreciation for national traits and language.
    [Show full text]
  • The Norwegian Medieval Ballad
    Astrid Nora Ressem THE NORWEGIAN MEDIEVAL BALLAD 700 Years Uniting Tradition and Modernity, Castles and Farmsteads, Villages and Cities Whenever we sing a ballad, listen to a ballad, move to a ballad, or laugh, cry or become pensive over a ballad, we’re connecting to a 700-year-old song tradition, a tradition that has primarily been kept alive by great singers and storytellers who have managed to keep audiences captivated with long dra- matic stories, verse after verse, ballad after ballad. However, audiences, readers, collectors and publishers have also been, and remain, important notes in the music of the ballads’ diverse history. The medieval ballads have threads and branches that can stretch both locally and far: from hamlet to hamlet, from a village in Telemark in the inner South Eastern mountain range of Norway to the Scottish Highlands, and possibly as far as to Portugal or over the Atlantic Ocean to the Appalachian Mountains in North America. “Hei og hå, hugjen leikar så vide” (“Hei and ho, the mind capers widely”), as is said in one of the ballad refrains (burdens), and the same can be stated of the ballads themselves: they romp so far and wide in the mind of humanity, from mouth to ear, from nation to nation, from generation to generation. Powerful Stories Framed in Formulas and Fixed Poetic Forms What is it that characterises a ballad? What differentiates it from other tradi- tional and popular songs? The answer is believed to be a combination of various factors, mainly content and form. The content of the ballads indicates that they are among the oldest songs we’re The artist Gerhard Munthe (1849–1929) published the ballad and visionary poem “Draumkvedet” (“The Dream Song”), with illustrations and handwritten text in an artist’s book in 1904.
    [Show full text]
  • Agder Vitenskapsakademi – Årbok 2018 Ombrukket 8.Qxp Layout 1 25.09.2019 10:03 Side 2 Ombrukket 8.Qxp Layout 1 25.09.2019 10:03 Side 3
    Ombrukket 8.qxp_Layout 1 25.09.2019 10:03 Side 1 Agder Vitenskapsakademi – Årbok 2018 Ombrukket 8.qxp_Layout 1 25.09.2019 10:03 Side 2 Ombrukket 8.qxp_Layout 1 25.09.2019 10:03 Side 3 Årbok 2018 REDAKSJON Ernst Håkon Jahr, Ragnar Thygesen BILDEREDAKTØR Olav Breen NOVUS FORLAG OSLO – 2019 Ombrukket 8.qxp_Layout 1 25.09.2019 10:03 Side 4 © 2019 Novus AS, Agder Vitenskapsakademi og forfatterne. ISBN 978-82-8390-027-9 ISSN 0809-7283 Omslag: Geir Røsset Trykk: LaserTrykk.no Font: Adobe Garamond Pro Papir: Munken Cream 100g Agder Vitenskapsakademi Postboks 422 4604 Kristiansand www.agdervitenskapsakademi.no E-post: [email protected] Telefon: +47 38 14 19 57 Det må ikke kopieres fra denne boka i strid med åndsverk loven eller avtaler om kopiering inngått med KOPINOR, interesseorgan for rettighetshavere til ånds- verk. Ombrukket 8.qxp_Layout 1 25.09.2019 10:03 Side 5 Foto: Jørgen Gomnæs / Det kongelige hoff. / Det Gomnæs Jørgen Foto: Hennes Kongelige Høyhet Kronprinsesse Mette-Marit, Agder Vitenskapsakademis beskytter. Ombrukket 8.qxp_Layout 1 25.09.2019 10:03 Side 6 INNHOLD Forord ................................................................................................... 10 Statutter for Agder Vitenskapsakademi .................................................. 11 Statutter for priser og stipender ............................................................. 13 Prisvinnere 2004–2018 .......................................................................... 16 Matrikkel ..............................................................................................
    [Show full text]
  • DEL III Publikum Og Komponistene
    DEL III Publikum og komponistene Kari Michelsen: Musikkhandel i Norge Kapittel 11 Kap. 11 Publikum Hvem var de? Sosiale grupper I kap. 1, om den uorganiserte musikkhandel, delte jeg befolkningen på 1700- tallet inn i fire grupper: embetsmenn, handelsmenn og håndverkere, bønder og arbeidsfolk på land (inklusive husmenn) og sjø (sjømenn og fiskere). Samfunnsutviklingen gjennom 1800-tallet gjør det naturlig å etablere en egen gruppe, den lavere embetsstand med prester, lærere, lavere militære (fra kaptein og nedover) og funksjonærer. Som egen gruppe føyer jeg til foreninger, skoler. I det følgende vil da publikum bli delt inn i disse seks gruppene: I Høyere embetsstand II Lavere embetsstand III Handelsfolk og håndverkere (inklusive musikere) IV Bønder V Arbeidere, husmenn, fiskere, sjøfolk VI Foreninger, skoler Kilder Hvem var publikum? Hvem kjøpte og/eller leide noter og instrumenter? Dette har vi hittil visst svært lite om. Tre kilder vil bidra til å svare på disse spørsmålene. → Salve Thomassens leiebibliotek-abonnenter 1856–71 → Brødrene Hals’ protokoller 1856–1908 → Carl Warmuths kundekatalog 1893–96 Den første av disse kildene dreier seg om leie av noter i Kristiansand. Den neste om kjøp og reparasjon av klaverinstrumenter i Christiania og den siste om kjøp av noter, instrumenter og annet fra Christiania. Disse kildene har noe forskjellig karakter, men de vil vise seg å ha felles trekk. 225 Kari Michelsen: Musikkhandel i Norge Kapittel 11 Salve Thomassens noteleiebibliotek Man har hittil visst lite eller intet om hva slags publikum noteleiebibliotekene hadde – hvor mange abonnenter det var, hvor de bodde, hvilken alder og kjønn og hvilken sosial gruppe de tilhørte.
    [Show full text]
  • Symphonic Dances, Op 64: a Transcription for Wind Orchestra with Accompanying Historical Context and Transcription Method
    UNLV Retrospective Theses & Dissertations 1-1-2007 Symphonic Dances, Op 64: A transcription for wind orchestra with accompanying historical context and transcription method Clayborn Maurice Redfield University of Nevada, Las Vegas Follow this and additional works at: https://digitalscholarship.unlv.edu/rtds Repository Citation Redfield, Clayborn Maurice, "Symphonic Dances, Op 64: A transcription for wind orchestra with accompanying historical context and transcription method" (2007). UNLV Retrospective Theses & Dissertations. 2758. http://dx.doi.org/10.25669/j9ef-s09x This Dissertation is protected by copyright and/or related rights. It has been brought to you by Digital Scholarship@UNLV with permission from the rights-holder(s). You are free to use this Dissertation in any way that is permitted by the copyright and related rights legislation that applies to your use. For other uses you need to obtain permission from the rights-holder(s) directly, unless additional rights are indicated by a Creative Commons license in the record and/or on the work itself. This Dissertation has been accepted for inclusion in UNLV Retrospective Theses & Dissertations by an authorized administrator of Digital Scholarship@UNLV. For more information, please contact [email protected]. SYMPHONIC DANCES, Op. 64: A TRANSCRIPTION FOR WIND ORCHESTRA WITH ACCOMPANYING HISTORICAL CONTEXT AND TRANSCRIPTION METHOD by Claybom Maurice Redfield Bachelor of Music California State University, Sacramento 1984 Master of Science, Arts and Letters American Band College of Southern Oregon University 1999 A doctoral document submitted in partial fulfillment of the requirements for the Doctor of Music Arts Degree Department of Music College of Fine Arts Graduate College University of Nevada, Las Vegas December 2005 Reproduced with permission of the copyright owner.
    [Show full text]