Lindeman Er En Av Pionerene I Norsk Musikk
Total Page：16
File Type：pdf, Size：1020Kb
H O V E D A R T I K K E L Ludvig Mathias 1812—1887AV HARALD HERRESTHAL Ludvig Mathias Lindeman er en av pionerene i norsk musikk. I dag forbin- Lindemander mange ham først og fremst som Norges betydeligste folketonesamler. På sine mange innsamlingsreiser skrev han ned og samlet inn mer enn 3000 folketoner og danser. Utgivelsene hans av folkemusikk i kor- og kla- verarrangementer ble en viktig inspirasjonskilde for norske komponister som ønsket å skrive norsk og nasjonal musikk. Melodisamlingene er fort- satt en kilde for komponister og folkemusikere som ønsker å hente frem og levendegjøre ukjent stoff fra folkemusikken. Lindemans utallige utgivelser av barne- og skolesanger var viktig for utvik- lingen av en felles nasjonal sangtradisjon. Han laget selv mer enn 1000 verdslige og kirkelige melodier, som for eksempel Ivar Aasens «Mellom bakkar og berg». Mange av melodiene er perler, men forsvunnet fra sang- repertoaret fordi tekstene mistet sin aktualitet. Som koralbokutgiver kom Lindeman til å prege kirkesangen til langt inn på 1900-tallet. Det skyldtes Harald Herresthal ikke minst de vakre og iørefallende salmemelodiene hans. «Et barn er (1944) født i Betlehem», «Påskemorgen slukker sorgen» og «Apostlene satt i Je- er professor i kirke- rusalem» er fortsatt hjørnesteiner i høytidsdagene for jul, påske og pinse. musikk ved Norges Salmen «Kirken den er et gammelt hus» er kjent og brukt også utenfor musikkhøgskole. landets grenser. Han har gitt ut en Lindeman stod sentralt i mannskorbevegelsens første år på 1840-tallet lang rekke artikler og var med på oppbyggingen av flere kor- og orkesterselskap i Kristiania. og bøker om norsk Som skolesanglærer, kirkemusiker, orgelkonsulent, pedagog, samler av musikk. I 2010 av- folkemusikk og grunnlegger av det første levedyktige musikkonservato- sluttet han en fire- rium i Norge, spilte han en helt avgjørende rolle. binds biografi om Ole Bull og i år er han aktuell med Ludvig Mathias Lindeman ble født Fra trettenårsalderen vikarierte boken “Døråpnerne i Trondheim den 28. november i Ludvig Mathias som organist for sin Franz Liszt og Ole 1812. Hans far, Ole Andreas Lin- far og regnet senere året 1825 som Bull” og ungdoms- deman (1769-1857), var organist starten på sin musikerkarriere. boken “Jorden rundt i Vor Frue kirke i Trondheim og med Ole Bull”, som ble regnet for å være sin tids lær- er innkjøpt av Kul- deste musiker. Ludvig Mathias fikk turrådet. Den har teori- og pianoundervisning av sin EOLOGISTUDIER han laget sammen far og undervisning i cellospill av FINANSIERES MED MUSIKK- med Anne Herrest- en av byens musikere. Bare 10 år UNDERVISNING hal og illustratøren gammel opptrådte han første gang Kjersti Lofthaug. som pianist på offentlige konserter I 1833 reiste Lindeman til Kristia- i hjembyen. En konsertannonse fra Tnia for å ta artium og for å studere denne tiden viser at han på en av teologi. Hans eldre bror, Jacob An- farens konserter fremførte «Thema dreas, hadde året før avsluttet sitt med Variationer paa Cabinetsfor- teologiske studium, men livnærte tepiano». seg som sanglærer ved flere skoler Musikkpedagogen 4/2012 H O V E D A R T I K K E L og som organist i Vor Frelsers kirke (Oslo dom- noe som kommer enda sterkere til uttrykk i vari- kirke) mens han ventet på et ledig prestekall. asjonsverket over salmen «Hvo veed, hvor nær Ludvig Mathias kom til Kristiania påske- mig er min Ende». Orgelverket har 17 variasjo- aften 1833 og fikk allerede dagen etter, den 7. ner og en femstemmig fuge etter modell av J.S. april, spille gudstjenesten i Vor Frelsers kirke. Bachs kanoniske variasjoner over «Vom Himmel Han tok artium i 1835 og forberedende prøver til hoch». Lindeman håpet å få verket trykt og an- teologistudiet året etter. nonserte i 1836 etter abonnenter. Ingen meldte I de følgende årene fulgte Lindeman fore- seg, for det fantes få profesjonelle musikere, lesningene i teologi og finansierte studiene med og Bach-inspirert musikk var både vanskelig og forskjellige musikalske oppdrag. Han undervis- uforståelig for musikkamatørene. Det skjønner te i klaverspill, underholdt i private selskaper og vi når Ole Andreas Lindeman ga råd om hvordan komponerte musikk til undervisningsbruk. I 1835 sønnen kunne redusere den store etterspørse- fikk han utgitt tre valser på Winthers forlag. Et len etter ham som underholdnings-pianist i ho- morsomt variasjonsverk for firhendig klaver over vedstadens borgerlige hjem. «Det trodde jeg da, «Gubben Noa» som han fullførte i 1839, tilegnet han ville kunne avparere ved å spille Seb. Bachs han sine to tolvårige elever, Fredrik og Hans. Det saker for dem,» skrev han til sønnen Jacob! var sønnene til Wilhelm Andreas Wexels, som Jacob Andreas hevdet at broren ved en var kateket i Vor Frelsers kirke. De to klaverver- anledning hadde laget 150 variasjoner over et kene Scherzo (1878) og Octavetude (1886) er eneste tema! Foruten salmemelodier og leilig- eksempler på at han også senere i livet laget hetssanger til begravelser laget Ludvig Mathias klaverstykker til pedagogisk bruk. Lindeman mange fuger. De suverene kontra- punktiske ferdighetene hans gav seg også ut- Musikkeksempel: Vals slag i improvisasjonene hans. Inspirasjonskilden var først og fremst Bachs Wohltemperiertes Cla- vier. Det må være det Jacob Andreas hadde i tankene, da han i en anbefaling av sin bror som ny domorganist skrev at han kunne spille «fu- ger i de vanskeligste tonearter som ass- og fiss- dur.» Det var ikke uten grunn at Halfdan Kjerulf ved en anledning kalte ham «fugomanen». Musikkeksempel: Fuge nr. 5 fra Fugerte prelu- dier (1881) EATERMUSIKER OG KORLEDER L. M. Lindeman fikk ingen økonomisk støtte hjemmefra og måtte derfor arbeide ved siden av studiene. Fra 1834 til 1840 var han cellist i TChristiania offentlige Theaters orkester. I forbin- RGELKOMPOSISJONER delse med at teatret satte opp Henrik Werge- lands syngespill Campbellerne i 1838, laget Lin- Variasjonene over «Gubben Noa» viser at Lin- deman fire melodramaer som ble brukt sammen Odeman hadde betydelig håndverkskunnskaper, med annen musikk. Det finnes ingen vurdering Musikkpedagogen 4/2012 H O V E D A R T I K K E L av musikken. Den druknet bokstavelig talt i pi- før Edvard Grieg i 1871 grunnla Musikforenin- pekonserten og teaterslaget som var rettet mot gen. L.M. Lindeman var også da en av drivkref- Wergelands stykke. tene og selvskreven styremedlem. Studenten Lindeman var selvsagt aktiv i Det Norske Studentersamfund, som hadde som formål «ved vitenskaplige sysler og underhol- dende beskjeftigelse å utbre åndsdannelse og broderånd blant sine medlemmer». Sang og mu- EOLOGISTUDENTEN BLE MUSIKER sikk var en naturlig del av kveldsprogrammene. Lindeman spilte cello i instrumentalensemblet Våren 1840 hadde Jacob Andreas Lindeman og hadde i tillegg ansvar for å innøve og frem- sagt opp sin stilling som organist i Vor Frelsers føre sanger på møtene. Det inspirerte ham til å kirke for å bli prest i Leikanger. Ludvig Mathias komponere flere patriotiske mannskorsanger. TLindeman, som hadde vikariert og i perioder Fra november 1844 ledet Lindeman et kor på vært konstituert som organist, søkte og fikk stil- 40 studenter som ble forløperen til Den norske lingen, som fra nå av også inkluderte stillingen Studentersangforening. som kantor. I tillegg til å spille orgel på høymes- Studentersamfundet var et viktig politisk, ser og den ukentlige aftensangen fikk Lindeman litterært og musikalsk forum som gav Lindeman dermed ansvar for sangundervisningen ved Vai- mange impulser. En rekke studenter som sene- senhuset. De foreldreløse guttene hadde nemlig re ble berømte diktere, malere og historiegran- i mange år overtatt Latinskolens tidligere plikt til skere, møttes her og inspirerte hverandre til å å stille som forsangere på gudstjenestene. få de nasjonale verdier frem i lyset. En sentral Etter fem år som profesjonell musiker, skikkelse i denne kretsen var Henrik Wergeland, «med hver time av dagen besatt med undervis- som ved enhver anledning prøvde å få sine ning», følte Lindeman behov for å lære mer. I ok- medstudenter til å få øynene opp for den norske tober 1845 søkte han derfor Stortinget om sta- folkekunsten. tens studie- og reisestipend. Det ville han bruke I 1833 hadde presten Andreas Faye med til «å videreutdanne seg teoretisk og praktisk i Wergelands hjelp gitt ut Norske Sagn. Werge- musikk, især den kirkelige». Han begrunnet søk- land fikk studentene til å synge folkemelodier naden med at kirkemusikken, som var så viktig fra sine hjemtrakter, og noen av de første fol- for det religiøse liv, lå på et lavmål. Selv hadde kevisene Lindeman publiserte, ble utprøvd blant han fått musikkundervisning helt fra barndom- studentene. Jørgen Moe fikk Lindeman til å lage men av. Som komponist hadde han forsøkt seg melodibilaget til Samling af Sange, Folkeviser og i flere retninger og skrevet fuger, kantater, fanta- Stev, som kom ut i1840. Året etter utga Linde- sier, variasjonsverker for orgel og piano. Av stør- man Norske Fjeld-Melodier, som er hans første re verker nevnte han de to kantatene i anledning utgave med folkemelodier, arrangert for klaver. kong Karl Johans død i 1844. Den ene ble frem- ført på universitetets minnearrangement, mens den andre ble fremført på en sørgehøytidelighet i Vor Frelsers kirke av et kor på 80 sangere, led- ORLEDER saget av teaterorkesteret. Lindeman kunne ikke I DET PHILHARMONISKE SELSKAB selv vurdere om verkene var blitt mottatt med bifall, men var sikker på at kantatene ikke var Ludvig Mathias Lindeman medvirket fra 1834 «fuskerverker». Han nevnte dessuten at han på som cellist og kontrabassist i Det musikalske Ly- den verdslige musikkens område hadde studert Kceum, som siden 1810 hadde vært Kristianias og utgitt en harmonisert samling med nasjonale ledende musikkselskap. Det nedla sin virksom- melodier. Musikken var blitt hovedinteressen i het i 1838, men i 1846 tok Lindeman initiativ til å livet hans. Hvis han fikk anledning til å utdanne danne et nytt privat selskap som ble kalt Det phil- seg videre, mente han at han som sanglærer, harmoniske Selskab.