Årsmelding 2004

Total Page:16

File Type:pdf, Size:1020Kb

Årsmelding 2004 2004 årsmelding ORGANISERING Bergensprogrammet har følgende organisering Årsmelding Bergensprogrammet 2004 BERGENSPROGRAMMET I perioden 2002 til 2011 skal det investeres for nær 4,4 milliarder kroner i nye samferdselsprosjekter i Bergen. Bergensprogrammet omfatter kollektivtiltak, gang- og sykkelveger, miljøprosjekter, tiltak på gatenettet i sentrum, trafi kk- sikkerhetstiltak og nye vegprosjekter. Bergensprogrammet gjennomføres i samarbeid mellom Statens vegvesen, Hordaland Fylkeskommune og Bergen kommune. Denne årsmeldingen viser arbeidet i 2004. Ole Christian Torpp Edel Eikeseth Magnus Vestrheim Regionvegsjef Kommunaldirektør Samferdselssjef Statens vegvesen for byutvikling Hordaland fylkeskommune Bergen kommune 3 Årsmelding Bergensprogrammet 2004 Alternativ forvaltningsorganisering av transportsektoren Fra 1. januar 2004 ble det iverksatt forsøk i Bergen kommune med alternativ forvaltningsorganisering av transportsektoren. Forsøket har en varighet på fi re år, med mulighet for forlengelse med ett år. Dette innebærer at Bergen kommune har ansvaret for å prioritere midler til investeringer på øvrig riksvegnett, herunder også planlegging, samt ansvar for drift av kollektivtrafi kken i Bergen. På dette grunnlag har derfor Bergen kommune og Statens vegvesen i fellesskap utarbeidet en handlingsplan eller prioriteringsliste for investeringer, for 4-års- perioden 2006–2009 i Nasjonal transportplan og som er en del av Bergens- programmet. Det er videre utarbeidet årlig planprogram for Bergensprogrammet og bygge- program som viser hvilke prosjekter som skal planlegges og bygges. Dette er i tråd med handlingsprogrammet i NTP. 4 Årsmelding Bergensprogrammet 2004 Inntekts- og utgiftssiden i Bergensprogrammet for perioden 2002–2011 (tall i mill 2002-kroner) Tiltak Utgifter Finansiering Inntekter Vegtiltak øvrig riksvegnett 1 215 Statlige midler øvrig riksveg 1 415 Vegtiltak stamveger 370 Stamvegmidler 370 Kollektivtiltak 1 270 Bompenger 2 280 G/S, TS, miljø, planlegging 820 Fylkeskommunale midler 150 Tiltak i Bergen sentrum 640 Kommunale midler 100 Samlet 4 315 4 315 Bergensprogrammets 9 hovedmål 1 Trafi kkveksten skal dempes 2 Byutviklingen skal gi mindre transportbehov 3 En større del av trafi kkveksten skal over på kollektivtrafi kken 4 De investeringer som er gjort i vegnettet skal utnyttes bedre 5 Miljøbelastningen fra trafi kk skal reduseres 6 Sentrum skal skjermes for uønsket trafi kkpress 7 Det skal etableres et sammenhengende gang- og sykkelvegnett 8 Det skal skje færre trafi kkulykker 9 Det skal etableres et tilstrekkelig fi nansieringsgrunnlag for tiltak 5 Årsmelding Bergensprogrammet 2004 I 2004 ble det totalt forbrukt følgende midler i Bergensprogrammet (i hele 1000 kroner) Bompenger Bevilgninger SUM Vegtiltak, stamveger 36 500 47 649 84 149 Vegtiltak, øvrig riksvegnett 216 250 70 480 *286 730 Ringveg vest 8 000 12 276 20 276 Planlegging 12 000 18 346 **30 346 SUM 272 750 148 751 421 501 * denne summen inkluderer 27 000 til bybane ** denne summen inkluderer 12 565 til bybane Forbruk fordelt på enkelte poster (i hele 1000 kroner) Plan- Plan- Trafi kk- Miljø Kollektiv Mindre Streknings- Bom- Gang- og legging legging sikkerhet utbedr- vise tiltak penge- sykkel- bybanen øvrig inger ring II veger Øvrige 12 573 59 629 101 506 343 17 814 22 180 veger Stamveger 7 935 8 329 2 239 43 787 21 857 Planlegging 12 565 17 780 Ringveg vest 20 276 Bybanen 27 000 Bompenge- 45 688 ring SUM 39 565 17 780 20 508 59 629 109 835 2 582 81 877 45 688 44 037 Totalt er det brukt 421 501 000 kroner i Bergensprogrammet i 2004 6 Årsmelding Bergensprogrammet 2004 7 Dagrunn Husum yplassvegen - Foto: Kollektivfelt fl Kollektivfelt Årsmelding Bergensprogrammet 2004 PLANLEGGING I 2004 hadde Bergensprogrammet et planbudsjett på 33,078 mill kroner. Av dette var 18,078 mill kroner statsmidler og 15,000 mill kroner bompenger. Totalt ble det i 2004 brukt 30,346 mill kroner på planlegging. Av dette utgjør 18,347 mill kroner statsmidler og 12,000 mill kroner bompenger. 12,765 mill kroner gikk til planlegging av bybanen, og i tillegg kommer 27 mill kroner som er postert på øvrig riksvegnett. Godkjente reguleringsplaner i 2004 Parsell Veg lm G/s-veg lm Godkj. dato (Bystyret) Rv. 557 Ringveg vest 9 370 6 690 23.02.04 Rv. 557 Bjørgeveien, kollektivfelt 920 920 23.02.04 Rv 580 Rådalskrysset–Kokstadkrysset, 3 800 0 06.12.04 reg. endring, kollektivfelt Fv. 173 Kokstadvegen nord, kollektivfelt 860 860 18.10.04 Bybanen Sentrum–Bystasjonen 29.09.03 Bystasjonen–Nedre Nygård–Bjørnsonsgate 29.09.03 MD* 08.06.04 Bjørnsonsgate–Wergeland 13.10.03 MD* 08.06.04 Wergeland–Hopsbroen 29.09.03 Hopsbroen–Nesttun 29.09.03 * MD=Miljøverndepartementet. Planene var til stadfesting i departementet etter innsigelse. 8 Årsmelding Bergensprogrammet 2004 Reguleringsplanene for Ringveg vest, inkludert kollektivfelt langs Bjørgeveien og reguleringsendring av kollektivfelt Rådalskrysset–Kokstadkrysset, er fi nansiert utenom planbudsjettet. I tillegg ble reguleringsplan for kollektivfelt for Kokstadvegen nord vedtatt i 2004 og det ble arbeidet videre med reguleringsplan for kollektivfelt Kokstadkrysset– Lilandsvegen (Flesland fl yplass). En annen stor planoppgave har vært arbeid med reguleringsplan med konsekvens- utredning for både Rådal–Sørås og Fjøsanger–Danmarksplass. De to siste reguleringsplanene for Bybanen ble stadfestet av Miljøverndeparte- mentet 8. juni 2004. Med dette er reguleringsplan for alle de fem delstrekningene stadfestet. Det har også vært arbeidet med reguleringsplan for gang- og sykkelveg inkludert vegutbedring Blomsterdalen–Hjellestad, og trafi kksikringsplan Haukelandsveien– Nattlandsveien som del av Landåsprosjektet. Forslag til trafi kksikringsplan med undergang under Fjøsangerveien er også utarbeidet. I tillegg er det benyttet betydelige planressurser til mange utredninger og planavklaringer i Bergen sentrum inkludert oppdatering av trafi kkmodeller. De viktigste utredningene har vært forprosjekt Solheimsgaten/Danmarksplass, forprosjekt Marineholmen–Nøstet, forprosjekt Havnelinjen og forprosjekt ’Drosjer i sentrum’. 9 Årsmelding Bergensprogrammet 2004 Oversikt over påløpte kostnader for hvert enkelt planprosjekt (tall i hele kronebeløp) Prosjekt REGNSKAP 2004 SUM Blomsterdalen–Hjellestad gang/sykkelveg 255 828 Kokstadkrysset–Flesland fl yplass gang/sykkelveg 45 810 Skjoldskiftet–Sørås kollektivtiltak 22 200 Skansentunnelen 379 084 Grimstadveien gang/sykkelveg 8 415 Fjøsanger–Danmarksplass 1 104 937 Rådal–Sørås 1 579 982 Bergensprogrammet generelle tiltak 2 240 433 Bergensprogrammet–Bybanen 52 350 Bergensprogrammet–Bergen sentrum 788 859 Bergensprogrammet gang/sykkelveg 169 855 Bergensprogrammet–plangruppen 644 553 Bergensprogrammet–kollektiv 252 735 Miljø-/støy generelle tiltak 19 530 Trafi kkmodeller 392 213 Andre planprosjekt 529 128 Refusjon Bergensprogrammet 8 547 970 Bergensprogrammet trafi kksikkerhetstiltak 180 957 Ytre Arna miljøprioritert 54 420 gj. kjøring Haukelandsvei–Nattlandsveien 225 490 Undergang Fjøsangervegen 37 048 Breivikskrysset–Drotningsvik 43 270 Søråskrysset 198 436 Planlegging Bybane 12 565 569 -refusjon plankostnad TOTALT BERGENSPROGRAMMET 30 339 072 10 Årsmelding Bergensprogrammet 2004 11 Bedre bymiljø i Rådhusgaten og Starvhusgaten - Foto: Dagrunn Husum bymiljø i Rådhusgaten og Starvhusgaten - Foto: Bedre Årsmelding Bergensprogrammet 2004 INVESTERINGER Stamveger • Det største forbruket på stamveger var knyttet til Fjøsanger–Hop. Dette gjelder hovedsakelig nytt Fjøsangerkryss som ble åpnet like før sommerferien 2004. Her var forbruket 44 mill kroner. • Elvenes–Valle, som ble ferdigstilt høsten 2004, forbrukte 19 mill kroner. • Parkeringsplassen ved Åsane Terminal kostet 8 mill kroner. Denne ble åpnet i mai 2004. Se tabell s. 14 Øvrige veger Forbruket fordeler seg på om lag 50 prosjekter. De største enkeltprosjektene er: • Flyplassvegen med 67 mill kroner, åpnet 17. desember 2004 • Bomstasjoner med 46 mill kroner, åpnet 1. februar 2004 • Diverse fasadetiltak med 23 mill kroner • Solheimsgaten 10 mill kroner (à konto eiendomserverv) Se tabell s. 14–15 Økonomisk fordeling mellom vegtiltak og andre tiltak 2004 12 Årsmelding Bergensprogrammet 2004 13 13 Byråd for byutvikling Lisbeth Iversen og distriktssjef Olav Finne åpner Åsane terminal Byråd for byutvikling Lisbeth Iversen Trolleybusslinje på Strandkaien - Foto: Dagrunn Husum - Foto: på Strandkaien Trolleybusslinje Årsmelding Bergensprogrammet 2004 Øvrige prosjekter Bergensprogrammet Prosjekter Regnskap 2004 HOP–MIDTUN 1 564 537 SÆDALSVEGEN Ny veg til Sædalen 5 613 024 FLYPLASSVEGEN Kollektivfelt 67 323 618 VÅGSALMENNINGEN Statlig bidrag for tidligere riksveg 5 000 000 BOMSTASJON I BERGEN Autopass 45 688 688 FLORIDA Undergang, gang- og sykkelveg 390 817 HÅKONSVERN–NORDREPOLLEN Prosjektering 1 311 368 SYKKEL I SENTRUM Fremkommelighetstiltak for syklister 9 630 614 LARS HILLESGATE/SKUTEVIKEN Kollektivprioritering 9 588 321 REKKVERK BERGEN KOMMUNE Rekkverk langs riksveg 2 628 091 SIKRING FOTGJENGERE Signalregulering gangfelt 686 259 OLAV KYRRESGATE VEST -136 590 HÅKONSGATEN Gateopprustning 2 139 027 VADMYRAVEIEN Rundkjøring 4 447 442 BIRKELUNDSBAKKEN Busslomme 421 083 ALLE HELGENSGATE Estetisk opprusting 4 648 786 BERGEN SENTRUM Diverse felleskostnader 2 656 459 MICHAEL KRONSGATE/KRINGSJÅVEGEN Gateopprustning 1 487 545 KOKSTADVEGEN NORD Kollektivfelt 2 821 HILLERENVEIEN Gang- og sykkelveg/fortau 9 490 145 YTREBYGDSVEGEN/DOLVIKVEGEN Kollektivfelt 108 888 MØHLENPRIS Fasadetiltak 431 787 DIVERSE FASADETILTAK Fasadetiltak 23 291 181 NYGÅRDSGATEN SØR Gateopprustning 6 673 057 STORE LUNGEGÅRDSVANN SØR Gang- og sykkelveg
Recommended publications
  • Loddefjord.Pdf
    Kvarven Skoltegrunnskaien Nordnes N E Askøybrua I E V K I V Gravdalsneset Brøstaneset E L Lyreneset Å K S Til Askøy L Y Kjøkkelvika S R Gravdalsbukten J E Olderneset Ø N Skålevik K N E R Y S I G V G E Å W S I R A S E D L K N L S E O S Nøstet V U M L N E I S K V N D L V V I E IE Å B E E I E G Y I N E J E V - N A S H N Å N C E J G V I S O O A Kjøkkelvik E G B T R V IN L E Sydnes U K A N I R P K R S V N S S E E O V N Puddefjorden Gjerdingen L Olsvik F E M G Holen S S ÆS I E O L L N V V K E L E E I S T I K R I E Skåleviksvatnet A F S E J R U W E Å M V Nygård N S M L E E S L I E S L K E N I E L L T V N V V A E E E L I Y E K Y R S I W Ø Gravdal N R N V K K E A G I J K S E Ørnafjellet J M B Laksevåg A N Nybø K Å S Ø L Leirvika S S B A V E I E R N L E I Bjørkelia R E E E N K N IE V D N K E N I O B E D K E L E G S N B F S R S Å E O L V T G Ø A A D K I R V I K N E D T S G Engdal L R V V E T YD I E E E O Damsgård K E RH I L S OR K N J A V NS S N L E VE V I T N D E EN A V E O E E I D E E U I B I I E T O E T L O B N N S N E A N L SOTRA V IK I S N R VEIE R K N E T Godvik V E E S I S Ø V K E I S N B D V S I K J N K Å E Banurda A L Tollneset V I T N V M N O E K L R I E IE S G M I E V N Nygård G I E E N E V S Å N E S I N N L R I E T K V D O S I V S Breidvika A N N R L E B K B Fagerdalen O I I R E E I H E V E R N E Krabbedalen R R E S S N I D V U G Y O G I L K N L N E I N S B A Ø H T R N E T B N R V A Ø I T L Ø E P Ørjebekken R U L L Nordre Drotningsvik A N Myra L O E E G A E D N R N N V K D L G K D D E E I Y I I A Lyngbødalen P Ø I Å V E L L N E I L E
    [Show full text]
  • Bergen-Map-2019.Pdf
    Krokane 5 Florø Skei JOSTEDALSBREEN NIGARDS- Stavang t e BREEN Naustdal tn Jølsterva Askrova E39 Svanøybukt 611 5 55 Førde 604 609 Moskog 13 Gaupne Eikenes Fjærland en d Askvoll r Gaularfjellet o j Dale f Gjervik Viken a r Værlandet 55 t n s 13 e u d Hafslo 611 r L jo E39 f Bulandet s Fure d 607 57 Solvorn Ornes 79 Myking m Herdla Museum Westland Hotel Gjervik Tepstad Fjordslottet la 51 Hotel & Bad Haugstveit r Bidogen Abbedissen Brakstad Alver Hotel Hamre Sandal jæ Bruvoll Camping og Hytter THE OFFICIAL MAP 2019 F Sogndal Dale BLOMØYJ Herdla K L M Håland N Grønås Salbu Høyanger Dragsvik Fløksand MELAND KNARVIK Fugledale Kallekleiv A Hopland Bjørnestad Vadheim Hella Oksneset Ådlandsvik Fosse Bleikli Børtveit TOURIST INFORMATION Dale Flatøy Eikeland Gåsvær 5 Berland Mosevoll Nordeide Leikanger H Sagstad LONEVÅG REGION NORTH AND WEST Balestrand Mann- MAIN ATTRACTIONS Hjertås 564 Hordvikneset Osterøy Museum Fitje j Holme Nordhordlands- 55 Kaupanger heller U l v e s u n d e t Fauskanger HOLSNØY Angskår Greve Njåstad Måren ACTIVITIES / MUSEUMS / SIGHTS / VENUES Blomvågnes e Heggernes brua 67 Sula Krakhella E39 45 Alvøen Manor (L3) l Langeland STEINESTØ S Røskeland Låstad 55 Vangsnes t ø Hatland 46 Berg Fritid (J1) Tellevik r Kvammen Borge 606 Rysjedalsvika Fodnes e Fjordside f Ytrøy DEN 47 FREKHAUG j Burkeland Lone Lavik JOR Bergen Trotting Park (M1) f H Lodge o I EF J K j 64 N 48 Bjørn West Museum (J1) e r 567 OG Rong o Træet r d Dalstø Mjåtveit n d Autun 607 S Ortnevik 49 Damsgård Manor (M2) 562 e 36 Halland RONG SENTER r l SALHUS Hylkje e Revheim BERGEN Daløy Frønningen 50 e d Norsk n Lærdal Économusée Hillesvåg Ullvarefabrikk (J2) d f Trikotasjemuseum Falkanger Hagebø Rutledal Vik Kjerrgarden Hanevik r Hardbakke Håbakken51 Économusée Oleana (N1) e j Runnhovda KARTEN | PLAN | KART | PIANTINA | Finden Rongesund o o y Fløibanen n Annekset Veten 66 N Solberg e PHUS Oppedal 52 Fjell Fortress (I2) RONGØY r j Kleiveland S Bjordal A d a Vetrlidsalm.
    [Show full text]
  • Økonomiplan 2016–2019 Forside: Nye Voss Vidaregåande Skule Har Fått Prosjektnamnet «Tretun»
    Budsjett 2016 Økonomiplan 2016–2019 Forside: Nye Voss vidaregåande skule har fått prosjektnamnet «Tretun». Skulen blir på 11.000 kvadratmeter og forma som ein stor H. Den skal ha plass til 380 elevar og 100 tilsette. Skulen skal stå ferdig til årsskiftet 2016/2017 og har ei kostnadsramme på 530 mill. kr. Illustrasjon: Nordic – Office of Architecture Innhald Innleiing Årsbudsjett 2016 – Økonomiplan 2016-2019 ................................. 6 Førebudd på framtida .............................................................................10 Driftsbudsjett 2016 Politiske organ ...........................................................................................16 God og effektiv administrativ drift .....................................................20 Gode bygg for framtida ..........................................................................26 Meistring gjennom danning og utdanning .......................................30 Samferdsel knyter saman område og folk .....................................48 God tanhelse styrkjer folkehelsa .......................................................66 Stimulerer til nyskaping, vekst og sysselsetting .........................76 Rom for eit rikt og mangfaldig kulturliv ...........................................92 Fellesfunksjonar ......................................................................................116 Frie inntekter ............................................................................................122 Økonomiplan 2016-2019 Økonomiplan 2016-2019 ...................................................................
    [Show full text]
  • NGU Rapport 2006.095
    NGU Rapport 2006.095 Potensielt skredfarlige områder i Bergen kommune. Delrapport 2 Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 2006.095 Gradering: Åpen Tittel: Potensielt skredfarlige områder i Bergen kommune. Delrapport 2 Forfatter: Oppdragsgiver: Kari Sletten, Knut Stalsberg, Bjørn Bergstrøm, Bergen kommune, NGU Bjørn A. Follestad, Harald Sveian, Marc H. Derron Fylke: Kommune: Hordaland Bergen Kartblad (M=1:250.000) Kartbladnr. og -navn (M=1:50.000) Bergen 1115 I Bergen, 1215 IV Samnanger, 1116 II Sæbø Forekomstens navn og koordinater: Sidetall: 137 Pris: kr 1230,- Kartvedlegg: 8 Feltarbeid utført: Rapportdato: Prosjektnr.: Ansvarlig: 1. april -21. oktober 2006 22.12.06 3139.00 Sammendrag: Bergen kommune skal utføre en ROS-analyse der skredfarevurdering av bebygde og planlagt bebygde områder skal inngå. Norges geologiske undersøkelse har laget et forslag til hvordan denne delen av ROS- analysen bør gjennomføres. Forslaget består av et prosjekt delt i tre faser: Fase I: Grovkartlegging. Påvisning av områder med potensiell skredfare, Fase II: Detaljkartlegging og vurdering av farenivå i de områder som ble pekt ut i Fase I. Fase III: Forvalting av resultatene fra Fase II. Her rapporteres Fase I for et område av Bergen kommune som omfatter alle bebygde og planlagt bebygde områder som ikke er blitt rapportert gjennom NGU rapport 2005.088 (pilotprosjektet) og NGU rapport 2006.043 (Delrapport 1). Erfaringsmessig er skråninger brattere enn 27-30o generelt skredutsatte. Ved hjelp av helningsanalyser på digitalt kartgrunnlag ble områder som er brattere enn 27° plukket ut. Der disse ligger i nærheten av bebygde eller planlagt bebygde områder ble det foretatt befaringer i felt.
    [Show full text]
  • Senterstruktur- Og Handelsanalyse for Bergensområdet
    Hordaland fylkeskommune Senterstruktur- og handelsanalyse for Bergensområdet Utgave: 2 Dato: 2014-11-28 Senterstruktur- og handelsanalyse for Bergensområdet 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Hordaland fylkeskommune Rapporttittel: Handelsanalyse for Bergensområdet Utgave/dato: 2 / 2014-11-28 - Lagringsnavn senterstruktur for bergensområdet revidert rapport Oppdrag: 534022 – Handelsanalyse for Bergensområdet Oppdragsbeskrivelse: Senterstruktur- og handelsanalyse Oppdragsleder: Øyvind Dalen Fag: Analyse og utredning Tema Samordnet areal og transportplanlegging Leveranse: Analyse Skrevet av: Øyvind Dalen Kvalitetskontroll: Asplan Viak AS www.asplanviak.no Hordaland fylkeskommune Asplan Viak AS Senterstruktur- og handelsanalyse for Bergensområdet 2 FORORD Asplan Viak har vært engasjert av Hordaland fylkeskommune for å utarbeide en senterstruktur- og handelsanalyse i forbindelse med arbeidet med regional areal- og transportplan for Bergensområdet. Planen skal blant annet gi retningslinjer for lokalisering av handel og tjenester i området. Hans-Christian Engum har vært Hordaland fylkeskommunes kontaktperson for oppdraget. Øyvind Sundfjord har vært Asplan Viaks oppdragsleder for arbeidet med regional areal- og transportplan for Bergensområdet. Øyvind Dalen har vært fagansvarlig for deltema senterstruktur og har hatt ansvar for utarbeidelsen av handelsanalysen. Kristen Fjeldstad, Faste Lynum og Trygve Andresen har også deltatt i arbeidet. Oslo, 28.11.2014 Øyvind Dalen Oppdragsleder Kvalitetssikrer Hordaland fylkeskommune Asplan Viak AS Senterstruktur-
    [Show full text]
  • Skolekart for Bergen
    IKKE TIL NAVIGASJONSBRUK WGS-84 POSISJONER 0 Lengde E Greenwich 05' 06' 07' 08' 09' 5°10' 11' 12' 13' 14' 15' 16' 17' 18' 60°24'00"N0 4 q 5 o o 5 o q h 4 4 4 q 4 q o o 4 5 o 5 q 4 5 q q 0 4 q 5 4 o o G 5 24' o 5 q 24' 4 5 o o o q q 4 q 4 Marikovneset o 5 45 q 4 211 1504 4 q o o 3 5 5 o q o o 50 189 50 q 4 o 5 5 q 4 5 o 5 q 1 4 o o 5 4 q 4 o 5 q q 4 o 5 q 4 o 5 q 4 o 3 5 4 5 5o 31 o Kvarven 4 q 4 q q q 3 q 8 4 4 4 4 3 o 05°18'18"E q o 5 o q o 4 q 3 5 q R 5o4q5 5 o4q o4q5 4 5 q5 o4 o 5 q q 271 o4 q5 5 5 5 o q q o q 4 4 o 4 4q 4 q o o 5 o 3 o 5 o 5 o 5 45 5 4q 4 q 4 q 4 4 5 4 q o 5o o o o 4 5 4 5 3 q q q 21 5 5 4 5 q 4 q o q 62 o o o o 4 5 q q 5 q q 150 5 q 5o 4 o 4 4 4 4 12 4 q 5 4 o o 5 q o o 4 o q5 4 o o 5 q 5 5 4 o4 5 q q q o4 4 113 5 q o 5 q 5 2 5 3 4 4q o q o 4 4 o q o q 5 5 5 5 4 q o q 5 o q o 5 5 o 4 4 4 4 q q 4q 4 o 5 5 o 5 o q 5 Iso 6s o 5 q o 4 5 4 q 9 4 4 o 4 q 4 q o q n o 5 o 4 q p q 5 o4q 5 5 o J q 4 q o4 o 5 4q5 5o4q 178 5 o 5 q 4 20 Pudde-5 q o o q o4q o 3 5 q 3 o 5 o4 5 4 4 q 5 q 4 5 4 Skarhl m 5 o q r 4 o 34 q o 10 o 4 4 5 q 5 6 o q o 4 r 4 o o o 5 5 4 5 o 11 5 Askøybrua5 4 o 4 q q 4 3 q q q 4 q 4 q 5 r 5o o 5 4 q 3 o q 4 o 5 4 o 4 q q 5 5 o q 5 o q o o 5 4 o 4 5 5 q Saltskoodden q 4 o 4 q 5 o Kvarven o 5 4 25 4 5 5 o q q q 4 4 q q 4 40 3 4 q 5 5 q 5 5 q 5 o o 5 5 o 5 o 4 q 5 23 4 4 o 4 q 4 4 o q q o o 5 5 18 r q 4 Små- 131 4 5 o q o Nordnes o o 4 4 o o4 o q 4 4 4 5 o q 4 5 o q 5 4 q ne 4 q 5 5 3 q o 4 5o 5 q o 5 q q q 4 4 5 q q o 5 q 5 5 q 5 o 5 4 o q o K o 4 q o 3 4 q q r 4 5 o 4 4 q 5 4 4 4 5 5 5 o o4 q o 45 q q o 4
    [Show full text]
  • Årsmelding 2008
    Årsmelding 2008 1 Innhold Forord 4 Hovedmål 7 Sammendrag 8 Trafikkveksten skal dempes – en større del av veksten skal over på kollektivtrafikk 8 Miljøbelastningen fra trafikk skal reduseres og sentrum skal skjermes for uønsket trafikkpress 9 Det skal etableres et sammenhengende sykkelvegnett 11 Det skal skje færre trafikkulykker 11 Organisering 12 Inntekter og utgifter 13 Inntekter for perioden 2002 – 2015 13 Trafikantbetaling 14 Forbruk 2008 15 Forbruk fordelt på den enkelte poster 15 Planlegging 16 Godkjente reguleringsplaner i 2008 16 Planer under formell behandling i Bergen kommune 18 Oversikt over kostnader for planprosjekter 19 Investeringer 20 Forbruk riksveger 21 Forbruk fylkesveger 22 Forbruk stamveger 22 Forbruk kommunale veger 23 De store prosjektene: Bybanen og Ringveg vest 24 Bybanen 24 Rv. 557 – Ringveg vest 26 Ferdige prosjekter i 2008 30 Kommunale veger 33 Forsidebilde: Ny undergang under Kanalveien, nord for Kristianborgvatnet. Foto: Reidun M. Instanes Tiltak for barn og unge 34 2 3 Forord I perioden 2002 – 2015 skal det i Bergensprogrammet investeres for 5,3 milliarder kroner i nye samferdsels- prosjekter i Bergen. Bergensprogrammet omfatter kollektivtiltak, gang- og sykkelveger, miljøprosjekter, tiltak på gatenettet i sentrum, trafikksikkerhetstiltak og nye vegprosjekter i Bergen. Bergensprogrammet gjennomføres i samarbeid mellom Statens vegvesen, Bergen kommune og Hordaland fylkeskommune. Årsmeldingen viser arbeidet i 2008. Olav Ellevset Regionvegsjef Statens vegvesen Edel Eikeseth Kommunaldirektør Bergen kommune, Byrådsavdeling for klima, miljø og byutvikling Magnus Vestrheim Samferdselssjef Hordaland fylkeskommune 4 5 Bedre forhold for gående og syklende i Solheimsviken. Foto: Reidun M. Instanes Hovedmål Bergensprogrammet har ni hovedmål 1 Trafikkveksten skal dempes. 2 Byutviklingen skal gi mindre transportbehov. 3 En større del av trafikkveksten skal over på kollektivtrafikken.
    [Show full text]
  • Bergensposten Nr. 2/2008
    Postadresse: epost: [email protected] Statsarkivet i Bergen [email protected] Årstadveien 22 5009 Bergen Internett: http://www.arkivverket.no/bergen/om.html Tlf: 55965800 http://www.digitalarkivet.no/ Bergensposten utgis av Statsarkivet i Bergen Ansvarlig redaktør: Yngve Nedrebø NR.2 juni 2008 11. ÅRGANG Layout: Tom Myrvold Trykk: Statsarkivet i Bergen Tidligere utgitt i denne serien: 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2/2004 1/2005 2/2005 3/2005 1/2006 2/2006 3/2006 1/2007 2/2007 3/2007 1/2008 Bergensposten er en publikasjon som har vært utgitt av Statsarkivet i Bergen siden 1998. Dette er det 19. i rekken. Ansvarlig redaktør: Yngve Nedrebø Ansvarlig for utforming: Tom Myrvold Trykk: Statsarkivet i Bergen Opplag: ca. 1000 Forsiden: Den engelske fregatten Tartar i kamp med norske kanonjoller. Maleri på Bergen Museum Signalstasjonen på Bjelkarøy. Bildet viser trolig en kapret britisk brigg. Fra masten blir det signalisert: ”Vore Krigsskibe har taget et fiendtlig Skib”. Bildet er ikke laget i forbindelse med slaget med Tartar. Eier: Bergens Sjøfartsmuseum Under: Kanonjollen ”Den gode Hensigt” jager Tartar. Tegningen er hentet fra en ”Minnebog” laget av månedsløytnant Svend Brun (1779-1866), som selv førte denne kanonjollen. Han tok skipperborgerskap i Bergen i 1802 og var seinere tollbetjent i Larvik. Eier: Bergens Sjøfartsmuseum. "The ISSN 1501-4436 ISSN 1501-4436 Innhold Fra redaktøren ........................................................................................... 2 Minneord: Professor dr. med. Torstein Inge Bertelsen.............................. 4 Christopher John Harris: «Lumsk og morderisk» - overfall av regimentskirurg Schwindt. ................ 8 Gunnar Lian: Den 2. verdenskrig og oss på Laksevåg ........................... 14 Arne Lyngvi: De kom aldri hjem igjen .....................................................
    [Show full text]
  • TRAFIKKEN I BERGEN VEST Rapporten Er Utarbeidet Av Cowi På Oppdrag Fra Skyss Foto: Morten Wanvik
    Desember 2013 FREMTIDSPERSPEKTIVER FOR KOLLEKTIV- TRAFIKKEN I BERGEN VEST Rapporten er utarbeidet av Cowi på oppdrag fra Skyss Foto: Morten Wanvik SKYSS ADRESSE COWI A/S Parallelvej 2 2800 Kongens Lyngby FREMTIDSPERSPEKTIVER FOR TLF +45 56 40 00 00 KOLLEKTIVTRAFIKKEN I BERGEN FAX +45 56 40 99 99 WWW cowi.dk VEST NOTAT INDHOLD Sammenfatning 3 1 Baggrund 6 2 Transportbehov og nuværende net 9 2.1 Bystruktur og rejsemål 9 2.2 Pendling i hovedkorridorer 11 2.3 Nuværende kollektivnet 14 2.4 Passagertal 18 3 Plangrundlag 20 3.1 Ny vejinfrastruktur 20 3.2 Udvikling af bybanenettet 24 3.3 Byudvikling 26 3.4 Sammenfatning 29 4 Grundkoncepter – Bybanens byggetrin 5 31 4.1 Linjeføring for B5 koncepter 31 4.2 Tilpasning af busnettet 34 5 Vurdering af koncepter 38 5.1 Dækning af rejsemål og nuværende passagerer 38 5.2 Rejsetid og regularitet 41 5.3 Frekvens 43 5.4 Skift >< direkte rejsemuligheder 44 5.5 Betjening af knudepunkter 45 5.6 Byudviklingsmuligheder 46 5.7 Tiltrækning af nye passagerer 47 PROJEKTNR. A031444 DOKUMENTNR. 3 VERSION 6 UDGIVELSESDATO 2. dec. 2013 UDARBEJDET HVPE KONTROLLERET PV GODKENDT BAR O:\A030000\A031444\Bergen Fase 2+3\Fremtidsperspektiver for kollektivtrafikken i Bergen Vest v6.docx 2/53 FREMTIDSPERSPEKTIVER FOR KOLLEKTIVTRAFIKKEN I BERGEN VEST 5.8 Anlægsøkonomi 48 5.9 Driftsøkonomi 49 5.10 Sammenfatning og anbefaling 51 O:\A030000\A031444\Bergen Fase 2+3\Fremtidsperspektiver for kollektivtrafikken i Bergen Vest v6.docx FREMTIDSPERSPEKTIVER FOR KOLLEKTIVTRAFIKKEN I BERGEN VEST 3/53 Sammenfatning Hvordan sikres Pejlemærket for udviklingen af den kollektive trafik i Bergensområdet er klart kollektivvækst? fastlagt i Hordaland fylkeskommunes Regional transportplan (2013–2024), som definerer et ambitiøst mål om at øge antallet af rejsende med over 50 %.
    [Show full text]
  • Folke- Og Boligtelling 1990. 1201 Bergen
    FOLKE- OG BOLIGTELLING 1990 KOMMUNEHEFTE 1201 BERGEN STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO-KONGSVINGER 1992 ISBN 82-537-3517-0 EMEGUE 31 okeeige AE EMEO Aeisi eokig oige Gukese usoige Sysseseig Ykesakie Forord Hovedformalet med Folke- og boligtelling 1990 er A Innen utgangen av 1992 vil en endelig folketellingsfil gi et bilde av befolkningen og levekarene i det norske være etablert, og det blir utarbeidet et hefte som samfunnet. dokumenterer folketellingsprosjektet. Et annet viktig formål er å gi statistikk for mindre Resultatene fra FoB90 vil i tillegg være tilgjengelig i geografiske omrader som kommuner og deler av kom- databaser i SSB, bl.a. Regionalstatistisk database. Det muner. For a dekke dette formAlet gir Statistisk er videre planer om en spredning av folketellingsdata sentralbyrå ut et statistisk hefte for hver kommune. i tilknytning til publisering av annen statistikk fra SSB. Resultatene vil også kunne leveres på maskin- Når kommuneheftene for alle kommuner i et fylke er lesbar form. For brukere som Ønsker ytterligere publisert, vil det bli laget et fylkessammendrag med bearbeiding av materialet, vil SSB utfore dette mot tabeller som svarer til dem som finnes i kommune- kostnadsdekning. heftene. Når alle kommunene i landet har fått sine hefter, vil det også bli laget et sammendrag for hele landet. Oslo/Kongsvinger, 10. juni 1992 Svein Longva Jan Furseth Kommueee oke- og oigeig 199 3 4 Kommueee oke- og oigeig 199 Innhold Side Tabellregister 6 Figurdel 7 Tekstdel 1. Formål 8 2. Opplegg og dennomføring 8 2.1. Statistikkens omfang 8 2.2. Grunnlag for statistikken 8 2.3. Datainnsamling 8 2.4. Utvalg 9 3.
    [Show full text]
  • Er Det Lys I Tunnelen?
    ÅSANE MENIGHETSBLAD - NR.4 - SEPTEMBER 2020 - 78. ÅRGANG Er det lys i tunnelen? Koronapandemien er ennå ikke over, og vår felles klode trues av klimaødeleggelser. Er det likevel mulig å bevare håpet om at «alt vil bli bra», slik det har blitt skrevet mange steder det siste året? Side 2, 3, 5, 6, 7 og 14 Vant Pionerprisen 2020 Kirken trenger deg! Gleder seg over gjenåpningen Side 4 Side 3, 16 og 18 Side 6-71 ÅSANE MENIGHETSKONTOR KIRKETORGET 4-2020 ÅSANE KIRKE Åsane Senter 44, 5116 ULSET ­ tlf.: 55 36 22 50 E­post: [email protected] Så lenge det er håp, er det liv! Sokneprest Vikarprest Diakon Arne Mulen Jon Abelseth Rita Eldholm Kontor 55 36 22 53 Kontor 55 36 22 61 Kontor: 55 36 22 57 Kjære alle i Åsane menighet. Det er nok av tegn i tiden på at [email protected] [email protected] håpet kan svinne hen, og at mismot og motløshet kan overvinne selv de sterkeste av oss. Men alternativet er ikke et liv i apati og overfladis k het. Heller ikke en fraskrivelse av ansvar. AV JAN SVERRE STRAY Seniorprest Kantor Administrasjonsleder Rolf A. Rasmussen Gerd Inger Yddal Kjerstin Sofie Wiken LEDER AV MENIGHETSRÅDET Kontor: 55 36 22 55 Kontor 55 36 22 59 Kontor: 55 36 22 51 [email protected] [email protected] [email protected] Kapellan Trosopplærer Menighetspedagog/ Jon Zimmermann Kristine Bech-Sørensen kateket Kontor 55 36 22 54 Kontor 55 36 22 58 Ole Arthur Hanstveit [email protected] [email protected] Kontor 55 36 22 56 [email protected] Organist Kirketjener Styrer, Stjernen Lenamaria Gravdal Tor Vilhelm Tysseland åpen barnehage Kontor: 55 36 22 64 Mobil: 92626175 Kate Eliassen Bølstad [email protected] [email protected] Kontor: 55 36 22 62 [email protected] Menighetskonsulent Assistent, Vikar diakoni- og Gunn Mjelstad Steinbru Stjernen åpen barnehage ungdomsarbeid Kontor: 55 36 22 65 Sølvi Dalsbotten Siri Mjølsnes [email protected] Kontor: 55 36 22 62 Mobil: 47318456 [email protected] [email protected] Så lenge det er liv, er det håp, tenker vi og tviholder på en god Assistent barnehage Vikar informasjonsarbeid Frivillighets koordinator helse.
    [Show full text]
  • Folke- Og Boligtellinger 1980 Bergen. Grunnkretser Og Tettsteder
    GUKESE OG ESEE OKUMEASO 80 11 EGE OO Me akgu i e O kee eoe o saisikk o mie omAe ie kommuee og å es a kommuegesee sae Saisisk Seayå i 1976 arbeidet med en generell, stabil kretsinndeling. Kretsene blir kalt grunnkretser for a unngå forvekslinger med tidligere folketellingskretser og eksisterende skole- og valgkretser som dekker mer spesielle behov. Et vesentlig siktepunkt var A kunne gí detaljert geografisk stat: stikk fra landbrukstellingen i 1979 og folke- og boligtellingen i 1980, men hensikten var også A få en geografisk enhet mer egnet for løpende statistikk. Utgangspunktet for inndelingen har vært folketellingskretsene i 1970, men disse matte mange steder nye revideres i samråd med kommunene for A bli bedre egnet som en generell, geografisk basisenhet. Formalet med dette heftet er A dokumentere kretsinndelingen og lette arbeidet med analyser og praktisk bruk av kretsdata. Data for grunnkretser blir a igegeige i ege kommueee a oke- og oigeige 19 e ekee kommue og i Saisisk Seayå ies e også oeoige befolkningstall pr. 1/7-79 og 1/11-80 for grunnkretser. Prinsippene for kretsinndelingen ble utformet gjennom droftinger med brukere .og gjennom et provepro4ajekt, og er beskrevet i et eget notat "Veiledning ved inndeling av kommunene i grunnkretser". Statistisk Sentralbyrå. 1977. Det blir også tatt sikte på A drOfte erfaringer fra arbeidet og utviklingsperspektiver nærmere i et særskilt hefte. Utviklingen av GAB-systemet (Grunneiendom-, Adresse- og Bygningsregister) vil gí et regelmessig vedlikehold av bl.a. et adresseregister med koder for grunn- krets. Dette vil i framtida gi muligheter for bl.a. befolkningsstatistikk for grunnkretser, og lette oversikten i kommunene.
    [Show full text]