Årsmelding 2008

1 Innhold

Forord 4

Hovedmål 7

Sammendrag 8 Trafikkveksten skal dempes – en større del av veksten skal over på kollektivtrafikk 8 Miljøbelastningen fra trafikk skal reduseres og sentrum skal skjermes for uønsket trafikkpress 9 Det skal etableres et sammenhengende sykkelvegnett 11 Det skal skje færre trafikkulykker 11

Organisering 12

Inntekter og utgifter 13 Inntekter for perioden 2002 – 2015 13 Trafikantbetaling 14 Forbruk 2008 15 Forbruk fordelt på den enkelte poster 15

Planlegging 16 Godkjente reguleringsplaner i 2008 16 Planer under formell behandling i kommune 18 Oversikt over kostnader for planprosjekter 19

Investeringer 20 Forbruk riksveger 21 Forbruk fylkesveger 22 Forbruk stamveger 22 Forbruk kommunale veger 23 De store prosjektene: Bybanen og Ringveg vest 24 Bybanen 24 Rv. 557 – Ringveg vest 26

Ferdige prosjekter i 2008 30

Kommunale veger 33

Forsidebilde: Ny undergang under Kanalveien, nord for Kristianborgvatnet. Foto: Reidun M. Instanes Tiltak for barn og unge 34 2 3 Forord

I perioden 2002 – 2015 skal det i Bergensprogrammet investeres for 5,3 milliarder kroner i nye samferdsels- prosjekter i Bergen. Bergensprogrammet omfatter kollektivtiltak, gang- og sykkelveger, miljøprosjekter, tiltak på gatenettet i sentrum, trafikksikkerhetstiltak og nye vegprosjekter i Bergen.

Bergensprogrammet gjennomføres i samarbeid mellom Statens vegvesen, Bergen kommune og Hordaland fylkeskommune.

Årsmeldingen viser arbeidet i 2008.

Olav Ellevset Regionvegsjef Statens vegvesen

Edel Eikeseth Kommunaldirektør Bergen kommune, Byrådsavdeling for klima, miljø og byutvikling

Magnus Vestrheim Samferdselssjef Hordaland fylkeskommune

4 5 Bedre forhold for gående og syklende i . Foto: Reidun M. Instanes Hovedmål

Bergensprogrammet har ni hovedmål

1 Trafikkveksten skal dempes. 2 Byutviklingen skal gi mindre transportbehov. 3 En større del av trafikkveksten skal over på kollektivtrafikken. 4 De investeringer som er gjort i vegnettet skal utnyttes bedre. 5 Miljøbelastningen fra trafikk skal reduseres. 6 Sentrum skal skjermes for uønsket trafikkpress. 7 Det skal etableres et sammenhengende gang- og sykkelvegnett. 8 Det skal skje færre trafikkulykker. 9 Det skal etableres et tilstrekkelig finansierings- grunnlag for tiltak.

6 7 Sammendrag

Samfunnsutviklingen setter krav tilbyutvikling Prosjektet ”Frem 2006” har som mål å bedre fremkomsten for kollektivtransporten og transportløsninger. Bergensprogrammet skal med 20 % og det bygges kollektivfelt på viktige innfartsårer til sentrum. Dette vil gi resultater på sikt. Sommeren 2008 startet byggearbeidet på kollektivfelt i møte disse utfordringene. Totalt er det i 2008 Nattlandsveien og Haukelandsveien. Det er arbeidet med universell utforming av brukt om lag 1,1 milliarder kroner på tiltak for holdeplassene langs linje 2, og på holdeplassene nordover fra sentrum til Åsane. å skape en bedre by for innbyggere i Bergen. Dette sikrer god tilgjengelighet for alle. Kollektivbruken i Bergen har i mange år vært synkende. Nå viser reisevaneundersøkelsen en positiv utvikling. Kollektivandelen mellom /Årstad og bydelene Trafikkveksten skal dempes nord og sør for dette området har økt. Her har antall personreiser økt og det er – en større del av veksten kollektivtransporten som har tatt hele veksten. skal over på kollektivtrafikk Mellom bydelene / og Bergenhus/Årstad har antall reiser økt med knapt 10 %. Kollektivtransporten har tatt omlag halve veksten. Fra vest, det vil si Hensynet til miljøet og at vegnettet mange Laksevåg/, har veksten totalt vært på omlag 20 %. Kollektivtrafikken steder er utnyttet nær kapasitetsgrensen gjør at har hatt en vekst på 12 % på denne forbindelsen. Persontrafikken mellom Arna og transportvanene våre må endres. Bergenhus/Årstad har økt med ca 3 % siden 2000, og her har kollektivtrafikken Reisevaneundersøkelsen i 2008 viser at utviklingen gått noe ned. går rett veg. Når det gjelder personreiser har antall Kilde: Reisevaneundersøkelse for bergensområdet 2008, Sintef/Statens vegvesen bilturer gått ned fra 65 % i år 2000 til 61 %. Gang- og sykkelreiser har gått har gått opp fra 22 % til 24 % og reiser med kollektivtransport har gått fra 12 til 13 %. Miljøbelastningen fra trafikk skal reduseres Bergensprogrammet satser på å få folk til å velge og sentrum skal skjermes for uønsket trafikkpress andre transportformer fremfor egen bil. I 2008 startet kampanjen ”Jeg reiser smart”. Målgruppen Miljøbelastning fra trafikk omfatter både støy og luftforurensing. Det er utført var ansatte i 40 bedrifter i områdene sentrum, støytiltak langs både eksisterende og nye veger. I 2008 er det utført støytiltak for 1,6 millioner kroner. bergensdalen og Sandsli/Kokstad, og som brukte bil minst tre dager i uken. Disse ble oppfordret til Veitrafikk er hovedkilde til luftforurensing i Bergen. For første gang på fire år viste i å velge alternativ reisemåte for jobbreisen i én 2008 målestasjon på Danmarksplass en reduksjon av nitrogendioksid og svevestøv. måned. Resultatene fra undersøkelsen viser at Fortsatt har Bergen en overskridelse av forurensingsforskriften, slik at reduksjon av kampanjen har gitt effekt på deltakernes reisevaner. gjennomgangstrafikk i sentrale områder sammen med de store prosjektene som Dette gjelder både umiddelbart i form av atferd i bybanen og Ringveg vest fortsatt er viktige tiltak*. kampanjeperioden, etter kampanjeslutt og sannsynlig Miljøtiltakene i sentrum skal redusere gjennomgangstrafikk og skape gode byrom atferd i 2009. Kampanjen fortsetter i 2009. i sentrum. De store opprustningsprosjektene i Strandgaten, Håkonsgaten og Kollektivtransport er et av Bergensprogrammets Vaskerelven er ferdige. Målinger viser at gjennomgangstrafikken i sentrum er redusert. hovedsatsningsfelt. Bybanen til er under arbeid og planlegges videre til Lagunen. *Kilde: Samferdselsdata for Bergen 2008, Bergen kommune.

8 9 Det skal etableres et sammenhengende sykkelvegnett

Det bygges et sammenhengende sykkelvegnett på sentrale sykkelstrekninger. Dette er viktig for å bedre forholdene for syklister. Totalt er det utført om lag 2 km sykkelvegnett på Fanaruten, Laksevågsruten og Sandviksruten. Det er også bygget sykkelfelt på strekningen NHH – Lønborg. I tillegg er utbygging og opprustning av gang- og sykkelveger knyttet til andre store prosjekter. I forbindelse med Ringveg vest er det bygget ny gang- og sykkelveg på Ytrebygdsvegen. Dette er en viktig strekning for de store næringsområdene på Kokstad og Sandsli. Sykkeltellinger viser at stadig flere bruker sykkel som framkomstmiddel i Bergen. Spesielt gjelder dette fra Bergen sør til sentrum. Tellingene på Fløenstien viser en økning i gjennomsnittlig døgntrafikk på hele 23 % fra 2007 til 2008.

Det skal skje færre trafikkulykker

Antall skadde og drepte i Bergenstrafikken har vært relativt stabilt de siste 8 årene, men det har vært en positiv tendens med en reduksjon i drepte/hardt skadde de to siste årene.

I Bergensprogrammet er det gjennomført inspeksjoner på strekninger med stor trafikk og der det har vært ulykker. Vi kartlegger avvik fra det vegnormalen definerer som god standard etter dagens målestokk. Målet er færre ulykker generelt, men ved ulykke skal alvorlighetsgraden være lavest mulig. Det er gjennomført tiltak som nedsatt fartsgrense og fartsreduserende humper, utbedring av farlige rekkverk og fjerning av fjellnabber i vegens sideterreng.

Et viktig prosjekt med oppstart i 2008 var trafikksikring på Bønes. Her er det arbeidet med å øke trafikksikkerheten spesielt for myke trafikanter gjennom å redusere bilistenes fart, bedre belysning og universell utforming av gangfelt. Andre trafikksikkerhetsprosjekter som er utført i 2008 er ny rundkjøring i Folke Bernadottes vei. Dette gir bedre og sikrere trafikkavvikling. Rundkjøringen er eksternt finansiert. På rv. 580 Arnatveit/ er det bygget avkjøringsfelt i begge retninger. Fra før er det er gjennomført tiltak på for eksempel Vestre innfartsåre med midt­ rekkverk og utbedring av vegens sideterreng, utbedring av ulykkespunkt i Arnatveit­ krysset samt utbedring av strekningene Fana kirke – Rådalskrysset, Sørås – Skjold- skiftet samt Håkonsvern og .

10 11

Gang- og sykkelvegen på strekningen Sandsli – Birkelandsskiftet. Foto: Reidun M. Instanes Organisering Inntekter og utgifter

Inntekter for perioden 2002 – 2015 Kontaktutvalg Bergen kommune, Statens vegvesen, Hordaland fylkeskommune Politisk og administrativ ledelse Tiltak, utgifter Mill. kroner Finansiering, inntekter Mill. kroner Leder: Vegdirektør Vegtiltak stamveg 330 Statlige midler stamveg 330 40% Vegtiltak øvrig riksveg 1 470 Statlige midler øvrig riksveg 1 760 Kollektivtiltak 1 990 Bompenger 2 980 Gang- og sykkelveg, trafikksikkerhet, miljø 930 Fylkeskommunale midler 120 60% Tiltak i Bergen sentrum 580 Kommunale midler 110 Styringsgruppe SUM 5 300 SUM 5 300 Bergen kommune, Statens vegvesen, Hordaland fylkeskommune Administrativ ledelse St. prp. nr. 75 (2004–2005). Alle tall er i mill. 2005-kroner. Leder: Bergen kommune

Fordeling mellom statlig og lokal finansiering, slik den er fastsatt i St. prp. nr. 76 (2001–2002) og St. prp. nr. 75 (2004–2005). Faglig koordineringsgruppe Bergen kommune, Statens vegvesen, Hordaland fylkeskommune Administrativt personell Leder: Statens vegvesen Statlig finansiering 40 % Lokal finansiering 60 %

Budsjett / Økonomi

Fordeling mellom statlig og lokal finansiering fra 2002 til og med 2008.

Gang- og sykkel Trafikksikkerhet Kollektiv Sentrum Store BP-prosjekter Bybane Statlig finansiering 29 % Ringveg vest Skansentunnelen Lokal finansiering 71 %

Prosjekter utenom Bergensprogrammet

12 13 Trafikantbetaling Forbruk 2008

I 2008 er det krevd inn 381 millioner kroner i bompenger. Bompenger Tilskudd/forskudd Offentlige bevilgninger I løpet av 2007 ble det etablert fem nye bomstasjoner i Bergen. 2008 var det Stamveger 50 000 44 574 første hele året med alle bomstasjoner i drift. Dette gir en indikasjon på framtidige Øvrige riksveger 8 200 51 313 Alle tall i hele 1000 kroner. bompengeinntekter basert på dagens satser. Fylkesveger 4 000 16 680 Kommunale veger 22 563 Ringveg vest 284 000 50 620 Bybanen 508 000 43 000 Brutto bompengeinntekter Bompengering 1 500 1 447 Planlegging 28 698 400 381 350 SUM 847 500 8 200 258 895 350 300 287 Totalt er det brukt 1 114 595 000 kroner i Bergensprogrammet i 2008.

250 220 230 200 156 160 150 100 Forbruk fordelt på de enkelte poster 50 Bybanen Plan- Trafikk- Miljø Kollektiv Mindre Strekning Bomring Gang- og SUM 0 legging sikkerhet tiltak sykkelveg 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 Stamveger 11 693 82 881 94 574 Øvrige riksveger 11 460 10 243 28 694 2 065 7 051 59 513 Fylkesveger 9 862 306 704 3 267 0 0 6 541 20 680 Alle tall i hele 1000 kroner. Kommunale veger 12 000 10 270 293 22 563 Ringveg vest 334 620 334 620 Bybanen 551 000 *551 000 Bompengering 2 947 2 947 Planlegging 28 698 28 698 (inkl. Sotra) SUM *551 000 28 698 45 015 20 819 29 398 3 267 419 566 2 947 **13 885 1 114 595

*Utbetalt fra Bergensprogrammets regnskap (Se side 26). **Dette er rene gang- og sykkeltiltak. I tillegg inngår utbedring og bygging av gang- og sykkeltiltak i de fleste prosjekter.

14 15 Planlegging

I 2008 hadde Bergensprogrammet et planbudsjett på 30 mill. kroner. Hele denne summen var statsmidler. I tillegg var det overført 4,060 mill. fra 2007, slik at programmet hadde 34,060 mill. disposibelt til planlegging i 2008. Av dette er 10,000 mill. brukt til planlegging av ny veg til Sotra. Totalt ble det forbrukt 28,698 mill. kroner, og 5,362 mill. vil bli overført til 2009.

Godkjente reguleringsplaner i 2008

Parsell Godkjent i Bystyret

E16/E39 Åsaneveien, parsell Forvatn – Heiane. Nytt toplanskryss på Nyborg 24.06.08

Rv. 582 Bybane og framkommelighetstiltak for buss på strekningen Nesttun – Rådal 24.06.08

Rv. 555 Håkonsgatens forlengelse, reguleringsendring 17.12.08

Reguleringsplan E16/E39 Åsaneveien, parsell Forvatn – Heiane med nytt toplans- kryss på Nyborg og reguleringsplan rv. 582 Bybane og framkommelighetstiltak for buss på strekningen Nesttun – Rådal, ble vedtatt i 2008.

De andre store planoppgavene det har vært arbeidet med i 2008 er forprosjekt for E39 Midtbygda – Nordhordlandsbroa (reguleringsplan). Det har også vært arbeidet med reguleringsplan for gang- og sykkelveg inkludert vegutbedring rv. 556 Blomsterdalen – Hjellestad og rv. 585, del av Birkelundsbakken/Sandbrekkeveien, samt kollektivplan for rv. 555 Breivikskrysset – Drotningsvik.

I tillegg er det benyttet betydelige planressurser til mange utredninger og plan- avklaringer i Bergen sentrum (Bystasjonen, Sentrum Sør, Strandkaien inkludert vurdering av nye sentrumstiltak, Håkonsgatens forlengelse, Nøstet m.m.), tiltaksplan med kollektivfelt gjennom Fyllingsdalen (rv. 540 Folke Bernadottes vei – Fyllingsdalsveien) inkludert byggeplan for strakstiltak for kollektivfelt mellom Skarphaugen og Hjalmar Brantings vei. Det er også utarbeidet et reguleringsplan- forslag for rundkjøring i krysset rv. 540 Fyllingsdalsveien/Allestadveien. Andre oppgaver som har krevd betydelige planressurser, er rullering av sykkelplan – sykkelstrategi, planlegging av videreføring av sykkelveg fra Minde allé til Bergen sentrum, Reisevaneundersøkelsen 2008 og tettstedsanalyser for Paradis og Wergeland.

16 17

Anleggsarbeid i forbindelse med bybanen. Foto: Rune Jensen Planer under formell behandling Oversikt over kostnader for planprosjekter i Bergen kommune Pr. 31.12. 2008 Prosjekt Regnskap 2008 Stillinger, informasjon m.m 8 950 Parsell Bergensprogrammet (generelt) E39 Bomstasjon Sandviken Refusjon Bergensprogrammet Rv. 585 Haukelandsveien – Nattlandsveien Planlegging m.m. 14 660 Fv. 178 Grimstadveien (ca. 1,5 km) Miljø-/støy (genrelt) Bergensprogrammet – Trafikkmodeller Fv. 183 Totlandsveien Reisevaneundersøkelse Rv. 556 Hjellestadvegen, Blomsterdalen Utredning sentrumstilltak – Hjellestad fergekai Sentrum Sør Rv. 555 Breivikskiftet – Drotningsvik Trafikksystem Nøstet Rådal – Sørås Rv. 540 Fyllingsdalveien / Andre planprosjekt (diverse mindre prosjekt) rundkjøring Allestadveien Ny veg Sotra – Bergen Kollektivtiltak 2 282 Bergensprogrammet – kollektivgruppen (generelt) Nesttun – Rådal (bybane) Breivikskrysset – Drotningsvik Park & Ride Terminal/knutepunktsutvikling Folke Bernadottes vei/Fyllingsdalsveien Trafikksikkerhetstiltak 904 Bergensprogrammet – trafikksikkerhetsgruppen (generelt) Haukelandsvei – Nattlandsveien Rundkjøring Allestadveien/Fyllingsdalsveien Nytt kryss Straumevegen – Bønes Nytt kryss Bjørgeveien – Bjørndalsskogen Gang- og sykkeltiltak 1 902 Bergensprogrammet – gang og sykkelgruppen (generelt) Lønborg – Eidsvåg Grimseidvegen – Skagevegen

Ytre Arna Alle tall i hele 1000 kroner. Gang- og sykkelveg Kristianborg – Fabrikkgaten Birkelundsbakken Grimstadveien Totlandsveien Blomsterdalen – Hjellestad Rullering av sykkelplanen – sykkelstrategi Hillernvegen 18 SUM planprosjekter Bergensprogrammet 28 698 19 Trygghet og miljø langs Ytrebygdsvegen. Steinsatt elveløp og ny gang og sykkelveg. Foto: Charlotte Villanger Nielsen Investeringer

Det største forbruket på stamveger er knyttet til nytt kryss i Fjøsangerveien – Minde Forbruk riksveger allé, samt støysikringsprosjekter. På riksveger er det Ringveg vest som er det største Vegtiltak prosjektet, og på fylkesveger er det brukt mest på trafikksikring. Solheimsgaten 2 065 Kollektivtiltak Busslommer / Frem2006 4 247 Ekstrabevilgning kollektiv (2004) 1 890 Fordeling i St. prp. nr. 75 (2004 – 2005) Kollektivtiltak Tellevik, ombygging av busslomme 2 954 Nattlandsveien, kollektivfelt 2 043 Stamveg 6% Årstadvollen, kollektivfelt 3 833 Riksveger 28% Fyllingsdalen sør, kollektivfelt 589 Kollektivtiltak 37% Sentrum – Åsane teminal, prosjektering oppgradering 51 Gang- og sykkeltiltak, trafikk- Breivikskiftet – Drotningsvik, prosjektering kollektivfelt 505 sikkerhet og miljøtiltak 18% Flyplassvegen, støytiltak etter Plan- og bygningsloven 12 582 Bergen sentrum 11% Gang- og sykkeltiltak Heltevikstraumen – Håkonsvern, gang- og sykkelveg 1 067 Diverse sykkeltiltak 2 083 Fordeling til og med 2008 Florida – Nygårdstangen, opprustning av dekke og veglys 38 Stamveg 13% Sykkelinspeksjoner, tiltak 980 Riksveger 27% Kokstadkrysset – Flyplassen, prosjektering ny gang- og sykkelveg 883 Kollektivtiltak 35% Sykkelforbindelse Koengen 2 000 Trafikksikkerhet, gang- og Trafikksikkerhetstiltak sykkeltiltak, miljøtiltak og Tiltak etter trafikkinspeksjon 863 tiltak i Bergen sentrum 25% Sikring fotgjengeroverganger 5 153 Strakstiltak, mindre trafikksikkerhetstiltak 75 Storetveit/Hagerupsvei, rundkjøring *-1 075 Rundkjøring Ulriksdal 3 506 Rundkjøring Folke Bernadottesvei 2 033 Utbedring ulykkespunkt Bergen 517 Gangbru over rv. 546 Fanavegen 388 Miljøtiltak

Håkonsgatens forlengelse, omlegging av trafikkmønster Engen/Nøstet 164 Alle tall i hele 1000 kroner. Kringsjåveien – Michael Krohnsgate, miljøtiltak 3 362 Diverse fasadetiltak, etter Forurensingsloven 1 630 Kong Oscarsgate, forprosjekt 73 Vaskerelven, gateopprustning 1 833 Vestre Torggate, gateopprustning 382 Visning i Bergen sentrum, diverse nye skilt 1 618 Strandkaien, forprosjekt 542 , miljøtiltak 639 Sum øvrige riksveger 59 513 20 *Oppretting av feilpostering fra 2007. 21 Forbruk fylkesveger REGNSKAP 2008 Forbruk kommunale veger Vegtiltak Gang- og sykkeltiltak Hordnesvegen, utbedringstiltak 1 500 Videreføring Osbanetraséen 114 Bontveitvegen, punktvis opprustning 1 767 Solheimsgaten sør, tilrettelegging 179 Miljøtiltak Trafikksikkerhetstiltak Havnegaten, opprustning 300 Fortau Åstveitvegen 210 Diverse fasadetiltak etter forurensingsloven 6 Gaupåsveien fortau forlengelse 4 576 Gang- og sykkeltiltakr Midttunvegen 1 086 Hilleren II, fortau 4 041 Kråkenesv – Kråkeneslia 22 Gammel Nygårdsbro, tilskudd opprustning 2 500 Arne Abrahamsensvei 201 Alle tall i hele 1000 kroner. Geithusveien 231 Kollektivtiltak Fartsdempende tiltak 2 774 Busslommer, opprustning 704 Folldalen gangveg 173 Trafikksikkerhetstiltak Harald Skjoldsvei 928 Diverse trafikksikring 3 001 Oppetveiten 41 Landåsprosjektet, sluttkostnader Hagrupsvei 966 Selvikvegen 559 Alle tall i hele 1000 kroner. Bekkjarviksvegen 5 395 Eikhaugen i Arna 98 30 km/t ved skoler 500 Fornyelse vegbelysning 95 Sum fylkesveger 20 680 Diverse mindre tiltak 1 006 Miljøtiltak Totalfornying område sentrum 4 540 Totalfornying område sør 1 774 Totalfornying område vest 2 678 Forbruk stamveger Totalfornying område nord 1 278 Vegtiltak Sum kommunale veger 22563 Fjøsanger – Hop, støytiltak i henhold til plan og bygningsloven 6186 Minde allé – Fjøsangerveien, nytt kryss 56 235 Hop – Sørås, støytiltak etter plan og bygningsloven 21 460 Trafikksikkerhetstiltak Undergang Kristianborg, Fjøsangerveien 11693 Sum stamveger 94 574

22 23 De store prosjektene: Bybanen og Ringveg vest

Bybanen Bybanen, som skal være ryggraden i fremtidens kollektivsystem i Bergen, er det største enkeltprosjektet i Bergensprogrammet. Bybaneprosjektet inngår i Bergensprogrammet med en kost- nadsramme på 2400 mill. kroner. Bergen kommune har stilt til rådighet en styringsramme på 2200 mill. for prosjektet. Eventuell kostnadsutvikling over 2200 mill. skal godkjennes av Samferdselsdepartement og finansieres med udisponerte midler i Bergensprogrammet.

Prosjektering byggetrinn 1 Prosjekteringsarbeidet er fortsatt ikke helt avsluttet, men gjen- stående detaljprosjektering er i hovedsak knyttet til tekniske fag og i særdeleshet til totalentreprisene.

Utbygging Utbygging er startet for alle 8 grunnentrepriser langs strekningen. I tillegg er produksjon av sporlegging godt i gang og første sporveksler er på plass. De fremforhandlet kontraktene innen utbygging utgjør nesten 95 % av budsjetterte kontraktskostnader. Gjenstående er kontraktene: Utstyr på verksted/depot, leskur og holdeplasselementer pluss støytiltak på bygninger. Produksjonen som startet 07.01. 08 følger planlagt fremdrift på hovedfrister.

Informasjon Det har vært stor aktivitet og mye informasjon rundt arbeidet med bybanen i 2008. Fokus har vært på trafikkomlegging i sentrum, spesielt for buss, men med konsekvenser for bilistene. Omfattende informasjon før stenging av felt på Danmarksplass, rampe til Strømmen og Gamle Nygårdsbro har vært gjennomført. Utover i 2008 er det stenging av Ibsensgate, Bjørnsonsgate, Nesttunveien og Floridasvingen som har vært de vesentligste omlegginger sammen med krysningen av Fjøsangerveien ved Bygarasjen.

24 25

Bybanen i Kaigaten (fotomontasje). Økonomi Rv 557 Ringveg vest. Byggetrinn 1 Dolvik – Sandeide Grunnet høyt kostnadsnivå på innkomne tilbud høsten 2007, fikk bybaneprosjektet Ringveg vest er det største vegprosjektet i Bergensprogrammet. Ringveg vest mellom revidert budsjettrammene sine i forbindelse med behandling av statsbudsjettet for Liavatnet og Flyplassvegen har to hovedfunksjoner. Den vil være lokal hovedtilkomst 2008. Budsjettet for prosjektet ble justert til en styringsramme på 2.2 mill. kroner (lokalt til nærings- og boligområdene i Ytrebygda og Bergen Lufthavn Flesland, og den budsjett) og en kostnadsramme på 2.4 mill. (budsjett Samferdselsdepartmentet). skal inngå i et overordnet hovedvegsystem rundt Bergen sentrum fra Loddefjord Produksjonsstart for anleggsarbeidene var 07.01.08. I 2008 utgjør den totale via Straume, Birkeland, Rådal, Nesttun og videre til Arna og Åsane. produksjonen i bybaneprosjektet 1.081 mill.*. En vesentlig andel av kostnadene til Hovedmålsettingen med Ringveg vest er å bedre fremkommeligheten for trafikantene, omlegging av ledninger forskutteres av bybaneprosjektet og faktureres deretter legge forholdene bedre til rette for kollektivtrafikken, syklister og fotgjengere, bedre ledningseierne. I 2008 er det viderefakturert ca. 160 mill. kroner. trafikksikkerheten og å bedre miljøet langs eksisterende vegnett.

Plan Prosjektet omfatter 10 km ny firefelts veg. Hele 8 km går i undersjøisk tunnel under Gjenstående planoppgaver Nordåsstraumen, og har to løp. Maksimal stigning er på 6 %, det vil si 6 m på 100 m Det skal gjennomføres en planendring ved verkstedsområdet på Kronstad for å lengde. Prosjektet omfatter også fem kryss. Byggestart for byggetrinn 1 var i august sikre fremtidig areal til jernbanedrift og bybanedrift. Endringen er igangsatt, og 2006 og prosjektet skal være ferdig i juni 2010. forventet planvedtak er mot slutten av 2009. Bybaneprosjektet skal utarbeide plan for sykkelveier i Fjøsangerveien, foran Bystasjonen og på strekningen fra Kanalveien Ytrebygdsvegen til Solheimsgaten, inkludert kryssing av Fjøsangerveien. Arbeidet er ikke igangsatt. Den 15. august 2008 ble rv. 556 Ytrebygdsvegen, mellom Birkeland- og Kokstad­ krysset, åpnet for gjennomkjøring etter at vegen hadde vært stengt for trafikk i ca. Byggetrinn 2, Nesttun – Rådal 14 måneder. Ytrebygdsvegen er 1,9 kilometer lang og er utbedret på strekningen Reguleringsplan for byggetrinn 2, Nesttun – Rådal, ble vedtatt i Bergen bystyre fra Flyplassvegen til Kokstadvegen. Ytrebygdsvegen var i dårlig forfatning, og det 24. juni 2008. Hordaland fylkeskommune vil ha ansvar for prosjektering og ut-bygging var trafikkfarlig for myke trafikanter å ferdes langs vegen. Utbedring er gjort med av dette pluss fremtidige byggetrinn. I henhold til lokale vedtak er det avsatt av tanke på god framkommelighet og høy trafikksikkerhet. Det er derfor tilrettelagt midler til detaljprosjektering og grunnerverv. Begge disse prosessene er igangsatt. med en parallell gang- og sykkelveg langs den nye Ytrebygdsvegen. Det er også *I Bergenprogrammet er det regnskapsført 551 mill. kroner. bygd undergang for sikker kryssing av hovedvegen. Det estetiske er ivaretatt med steinsatt elveløp og beplantning.

Ny bussterminal Den 15. desember 2008 ble ny bussterminal i Dolvik åpnet. Her skal alle bussene i området Steinsviken – Sandsli – Birkeland og Kokstad passere. Universell utformingen av holdeplassene gjøre det lettere for alle å komme seg inn på bussen. Fotgjengere skal videre kunne ta seg fram på en god og sikker måte med det nye gangvegsystemet i området. Det er også lagt vekt på at den nye bussterminalen skal ta seg fint ut i terrenget med granittbenker, leskur og sykkelparkering under tak.

26 27 Økonomi Opprinnelig styringsramme for prosjektet er på 1274 millioner (2008). På grunn av lavere anbud enn forutsatt vil kostnadene ventelig være rundt 79 millioner lavere. Totalt er det ved utløpet av 2008 brukt 694 millioner (2008). For 2009 er det satt av 305 millioner kroner til prosjektet.

Informasjon Informasjonsarbeidet er en viktig og sentral del av et så stort utbyggingsprosjekt. Arbeidet med Ringveg vest påvirker både nærmiljø og trafikanter generelt. Statens vegvesen vektlegger god og rett informasjon til rett tid. Det brukes både massemedia og direkte informasjon til berørte. Hvert kvartal deles det ut nærinformasjon i forkant til beboere og virksomheter i nærområdet. Vi samarbeider også med virksomheter på Sandsli og Kokstad for informasjon til ansatte.

Fremdrift Byggetrinn 1 mellom Dolvik og Sandeide vil bli åpnet for trafikk i juni 2010.

Byggetrinn 2 Sandeide – Liavatnet Planarbeidet for byggetrinn 2 pågår og under forutsetning av at nødvendige midler stilles til disposisjon kan arbeidene starte i andre kvartal 2010. Total byggetid for byggetrinn 2 vil være 3,5 år og ferdigstillelse vil være i slutten av 2013. Kostnadsoverslag for byggetrinn 2 er på ca 1550 millioner kroner (2008).

28 29

Foto: Charlotte Villanger Nielsen Ferdige prosjekter i 2008

Minde allé – Kanalveien Trasèen for bybanen skal gå igjennom Inndalsveien. Det medfører at kun ett nordgående felt vil være åpent for biltrafikk, og en større del av trafikken vil dermed gå i Fjøsangerveien og Kanalveien. Disse veiene er derfor bygget om for å tåle økt trafikkmengde. Arbeidet startet i august 2006 og var ferdig i mai 2008. Total- kostnad er ca. 150 millioner kroner.

Prosjektet er delt i tre entrepriser: • Krysset Fjøsangerveien – Minde allé • Fjøsangerveien – Fabrikkgaten og Kanalveien • Fabrikkgaten var ferdig i 2006

E-39 Fjøsangerveien – Minde allé Det er bygget ny toplans rundkjøring ved Fjøsangerveien/Minde allé. En omlag 50 meter lang betongkulvert med to gjennomgående felt leder trafikken som skal rett fram i Fjøsangerveien, mens rundkjøringen over leder trafikken henholdsvis til Minde allé og Mindeveien.

Prosjektet har blant annet omfattet omlegging av eksisterende kabler og ledninger for vann, spillvann og overvann, betongkonstuksjoner som består av hovedkulvert, gangkulvert og diverse mindre konstruksjoner. For å bedre trafikksikkerheten i Fjøsangerveien, er private utkjørsler fjernet og det er bygget ny adkomstveg til disse. Fotgjengerfeltet ved rundkjøringen er fjernet, og det er bygget ny undergang.

Kanalveien I Kanalveien er to kryss bygget om for å bedre trafikksikkerhet og kapasitet. I krysset Minde allé – Kanalveien er det bygget et midlertidig signalregulert kryss for å kunne prioritere kollektivtrafikken mens bygging av bybanen i Inndalsveien pågår.

Ny gang- og sykkelveg Det er også bygget ny gang- og sykkelveg mellom Minde allé og nordenden av Kristianborgvannet. Traséen går langs den tidligere jernbanetraséen frem til kryss ved Conrad Mohrs vei. Gang- sykkelvegen krysser under Kanalveien i kulvert før den ender inn på eksisterende gang- og sykkelveg ved Kristianborgvannet. Den nye gang og sykkelvegen er ca. 900 meter lang.

30 31 Toplans rundkjøring ved Fjøsangervegen/Minde allé. Foto: Statens vegvesen Kommunale veger i 2008

Midtunvegen Midtunvegen er rustet opp og det er bygget fortau. Prosjektet er et trafikksikkerhets- tiltak. Kostnad: 1.086.000,-

Harald Skjolds veg Der er bygget fortau fra Nordåsdalen og frem til Steinerskolen. Prosjektet er et trafikksikkerhetstiltak. Kostnad: 928.000,-

Geithusvegen Krysset Geithusvegen/Mildevegen er bygget om for å bedre sikt- og kryssingsforhold. Prosjektet er et trafikksikkerhetstiltak. Kostnad: 260.000,-

Arne Abrahamsensvei- Monrad Mjeldes vei Det er bygget fortau (se bilde) og foretatt utbedring av kryss. Prosjektet er et trafikksikkerhetstiltak. Kostnad: 235.000,-

Gaupåsvegen Det er bygget fortau på strekningen fra Spåkebrua til kryss med Kvamsvegen. Prosjektet er et trafikksikkerhetstiltak. Kostnad: 4.700.000,-

Fartsdempende tiltak På boligveger og skoleveger er det gjennomført fartsdempende tiltak og etablert opphøyde gangfelt. Prosjektet er et trafikksikkerhetstiltak i tråd med anbefalingene i trafikksikkerhetsplan for Bergen 2006 – 2009. Kostnad: 2.770.000,-

Totalfornyelse Det er gjennomført reinvestering for totalfornyelse av en rekke kommunale veger. Arbeidene har i hovedsak bestått i fornyelse av dekke i kjørebane og på fortau, kantstein og sluk. Samlet kostnad for fornyelsen: 6.180.000,-

32 33

Nytt fortau i Arne Abrahamsensvei. Foto: Ove Bjørkhaug Tiltak for barn og unge

Bergensprogrammet har mål om skape en bedre by for innbyggerne. En rekke tiltak har barn og unge som målgruppe. Dette gjelder særlig målsettingen om færre trafikkulykker og mål om etablering av sammenhengende gang- og sykkelvegnett.

Trafikksikkerhet Trafikksikkerhetsplanen for Bergen kommune slår fast at trygghetsfølelsen for gående og syklende skal økes, og i Bergen har det vært særlig fokus på trafikksikring i nærområdet til skoler og på skoleveger. Tiltak med dokumentert ulykkesreduserende effekt prioriteres, men registrert utrygghet er også med i vurderingene. Trygghet skal prioriteres for skoler og skoleveger.

I dette arbeidet har vi samarbeidet med barne- og ungdomsskolene i Bergen. Skolene har oppdatert oversikten over punkter og strekninger der elevene føler seg utrygge i trafikken. Disse er gjennomgått og analysert og utgjør – sammen med analyser av trafikkulykker – grunnlaget for å utarbeide en oppdatert prioriteringsliste over fysiske sikringstiltak ved skoler og skoleveger.

Innenfor Bergensprogrammet er det utført trafikksikker-hetstiltak som fartshumper og redusert fart til 30 km/t ved 35 barneskoler totalt, av disse 7 skoler i 2008.

Gang- og sykkelveger Sykkelstrategi for Bergen slår fast at det skal være attraktivt og trygt for alle å sykle. Bergensprogrammet har i 2008 brukt 14 millioner kroner på bygging av gang- og sykkeltiltak og 1,9 millioner til planlegging av slike.

Et av de viktigste tiltakene som ble utført i 2008, er gang- og sykkelveg med underganger langs nye Ytrebygdsvegen.Her er det lagt vekt på trygghet og miljø for myke trafikanter.

Gang- og sykkelveg langs deler av Totlandsvegen og langs Hjellestadveien er viktige prosjekter som er under planlegging og vil ha stor positiv betydning for trafikksikker skoleveg.

34 35

Overgang Fanavegen. Foto: Reidun Instanes Revidert bompengeordning for Bergensprogrammet er vedtatt av Stortinget i februar 2006. I perioden 2002–2015 skal det investeres for 5.3 milliarder kroner i samferdselsprosjekter i Bergen. Programmet omfatter kollektivtiltak, gang- og sykkel veger, miljøprosjekter, tiltak på gatenettet i sentrum,trafikksikkerhets- tiltak og nye vegprosjekter. Programmet er utformet i samarbeid mellom Bergen kommune, Statens vegvesen og Hordaland fylkeskommune.

www.bergensprogrammet.no Design: Statens vegvesen og Nina Skauge kommunikasjon

36