Nr. 3 – September 2011 – Årg. 31 Utgitt av pensjonister ved Frogn Eldresenter

Inn i torpedobatteriet LEDER GODT NYTT FRA ELDRESENTERET Nr. 3/2011 – Årgang 31 Fellesskap og frivillighet To av aktivitetene i Eldresenteret Pensjonist-nytt utgis av Fellesskap ser vi gjerne for oss som noe lunt og Bridge pensjonister ved Eldresenteret. positivt. Det har vært sammenlignet med en peisild Hver tirsdag klokken 10.00 møtes spilleglade damer og herrer ved De gjør arbeidet gratis. til å varme hendene på når det blir kaldt rundt oss bridgebordene i lyse og hyggelige lokaler i 2. etasje. I lokalene som Bladet kommer ut – eller et tak der vi kan søke ly når det regner. Vi benyttes, er det plass til flere bord, og dagens spillegruppe trenger hele tiden 4 ganger i året – med minst forbinder ordet «fellesskap» med noe gledelig, men nyrekruttering. 32 sider hver gang. det er også noe som en del mennesker føler at de Pensjonist-nytt sendes til alle mangler og savner i en individualistisk tidsalder. over 67 år i Frogn kommune etter Det perfekte fellesskap finnes neppe, selv om lister fra folkeregisteret i Frogn. mange lengter etter det – mer eller mindre bevisst. Kontakt oss gjerne på e-post: [email protected] Prisen for å inngå i et forpliktende fellesskap er gjerne at den personlige friheten blir litt innskrenket på REDAKTØR: noen områder. Dette er et dilemma. Vi kan ikke få Sven Lindblad ✆ 64 93 29 84 Mobil 46 93 54 33 «både i pose og sekk», og det gjelder for den enkelte å finne sin egen løsning. REDAKSJONSKOMITE: Vi trenger hverandre, og mange har et fellesskap Karl Garder ✆ 64 93 90 35 innenfor familien, blant venner og kolleger, i politiske Flott vevstue Øivind R. Larsen ✆ 64 93 16 75 partier, men også i frivillige arbeidsfellesskap, lag Bjørn Lilleslåtten ✆ 64 93 00 63 I tilknytning til formingsaktivitetene i arbeidsstuen finnes et rom fylt med og foreninger. Frivillig innsats og dugnadsånd har Kjell Lorentzen ✆ 64 93 02 46 vever. Her kan det trylles fram de flotteste filleryer og andre spennende dype røtter hos oss, og dette er viktige aktiviteter Bernhard Magnussen ✆ 64 93 04 89 produkter. Det er åpent hver tirsdag og onsdag kl. 10.00 – 14.00. Aktivitør Asgjerd Wærnhus ✆ 64 90 91 19 i vårt moderne samfunn. Det drives blant annet Sissel Johansen hjelper til med alle sine kunnskaper. Grafisk produksjon: humanitært arbeid, idrettslige og kulturelle Trine Suphammer AS aktiviteter, og det organiserte sivile engasjementet har I tillegg til www.suphammer.no en viktig funksjon i debatten omkring utviklingen i aktivitetene Trykk: Merkur Trykk AS samfunnet. kan husets FORSIDEBILDET: Men rekrutteringen til det frivillige arbeidet kafeteria friste Fra tunnelen inn til torpedo- i Norge har vært truet av tendenser til økende med nysmurte batteriet. (Foto: Jane Haugland) individualisme og en større grad av egeninteresse. rundstykker og 2011 er utropt til «Frivillighetens år» i Europa. Vi må ferske vafler i verne om det sivile engasjementet lokalt, og vi håper pausene. at nye frivillige bidragsytere finner fristende fellesskap og arbeidsoppgaver i Frogn også i framtiden.  Hjertelig velkommen til et slag kort eller et innslag i veven. 

2 PENSJONIST-NYTT 3/2011 PENSJONIST-NYTT 3/2011 3 Program for Frogn U3A høsten 2011 Marienlyst Bad på Skiphelle Stedet eides i sin tid av Ringnes 15. september Bryggeri i , og frem til 1932 var Christian Borch: «Den arabiske det hotell og restaurant med fullt liv våren. Oppstand og utfordringer» og glade mennesker fra distriktet og fra Oslo. Men i 1932 var det til salgs 6. oktober for 50.000 kr. Prisen ble redusert John Bjørnebye: «Diplomatens til 40.000 kr. da eieren fikk høre at hverdag» stedet skulle brukes til noe så sosialt som feriested for underordnede 20. oktober postfunksjonærer. Leif Ryvarden: «Streiftog gjennom Fra da av het det Postfunksjo- Norges nasjonalparker» nærenes Feriehjem. Adkomst var motorbåt fra Drøbak eller 40 3. november minutters gange. Begge deler var Hallvard Holm: «Roald Amundsen vanskelig for gjester med bagasje – først i sør, først i nord, og for tre uker. Det ble bygget en først gjennom både nordvest- og dampskipsbrygge, og fjordbåtene nordøstpassasjen» anløp med sine båter. den utenfor Drøbak. Den tyske Eieren av Drøbak Fjordhotell Enda bedre ble det etter at biler kapteinen rakk dermed å styre skipet har omfattende utbyggingsplaner, 17. november var blitt mer vanlige. Elle gård på land ved Skiphelle, slik at mye av noe som blant annet vil kreve Pål Espolin Johnson: «Kaare Espolin avstod grunn gratis til vei, og høsten lasten kunne reddes. helt ny adkomstvei. Hotellet og Johnson – et kunstnerportrett» 1939 ble det innkvartert soldater fra Tidligere tilhørte Skiphelle- hyttene er tenkt revet og erstattet Oscarsborg festning for å arbeide stranden tre gårdbrukere. Høiland med et nybygg på 15.000 kvm 1. desember med veibygging. Men dette arbeidet på Elle gård hadde den nordlige med 580 senger, bad, spa og Hans Erik Karlsen: «Menneskeskapt måtte avsluttes 9. april 1940. delen med bukten. Holsen på Røis konferanseavdeling. I tillegg støy i havet» D/S Donau lå ved Skiphelle fra og Veiteberg på Øre kjøpte den andre planlegges det å bygge 17 hytter og januar 1945 til tidlig i 1950-årene. delen i 1934, blant annet for å ha plass en småbåthavn for opptil 50 båter. 15. desember Under en sabotasjeaksjon festet Max til tømmer. Men nå er det fristrand Manus og Roy Nilsen en tidsinnstilt helt til feriehjemmet – som er ombygd Vigdis Tidemann, biblioteket: Tekst: Per-Willy Færgestad «Årets bøker» mine under vannlinjen mens skipet til et moderne kurs- og feriested, lå til kai i Oslo. Tanken var at minen også for allmennheten. Navnet er nå Verneforeningen Gamle Drøbak skulle gå av i åpent farvann, men Drøbak Fjordhotell. Det er på 4.500 www.verneforeningen.no Foredragene holdes kl. 11.00 Foto fra Drøbakskalenderen 2000 i Eldresenteret. på grunn av forsinkelser detonerte kvm – pluss 18 hytter. 4 PENSJONIST-NYTT 3/2011 PENSJONIST-NYTT 3/2011 5 Tollbodplan og kommunebrygga Tollbodplan ofte var kloakk i vannet og stranden fjorden. Under dette vinduet var det Finnehaven var inngjerdet mot var steinete. Tollbustranda – for utvendig en stor rød lanterne som Storgaten med et lavt nettinggjerde det var det den het den gang – lå lyste om kvelden. og en lav dobbeltport. Mellom ca. to meter under gatenivå, med På nordsiden av trebrygga – som Finnehaven og muren mot et smijernsgjerde mot Storgaten også står der i dag – lå den hvite Tollboden var det en liten strand – maken til det som i dag er i tollsnekka (jfr. foto nederst på siden), som tilhørte Tollboden. Denne ble Jørnsebakken. På muren mot og innenfor lå det rosjekter fortøyd ikke ble benyttet av noen, da det Tollboden kunne vi gå på nordsiden i svaistanga. Disse tilhørte tollerne av bygningen, men kanten var neppe Parti fra Storgaten med Finnegården privat. På sørsiden av trebrygga, og bredere enn 25–30 cm. til venstre og Tollboden midt i bildet. mellom denne og steinbrygga, lå den Tollboden er ikke endret i Fergen til Hurum er klar for avgang i grønne tollkrysseren ytterst. Mellom størrelse, men utseendet er forandret bakgrunnen. «Bilkøen» kommer fra flaggstanga og steinbrygga var det noe etter at universitetet overtok fergen. (Foto: Dirro) en slipp for opptak av rosjektene. eiendommen. Mot Storgaten var Skråplanet ned mot vannet var det 2 tofløyede dører ut mot gaten, stort sett benyttet til å reparere eller steinsatt og påmontert fastboltede med et skrått trilleplan foran. Disse vedlikeholde de private rosjektene til tverrgående trebjelker slik at det ble Jeg er født i Drøbak i 1940, og her vokste dørene førte inn til lagerlokaler med tollerne, men var vel i tidligere tider lettere å trekke sjekta opp og foreta jeg opp. Disse artiklene skal handle om varer til fortolling. I vinduene i 1. benyttet til lagerlokale. Rosjektene nødvendig reparasjon – eller skrape hva jeg husker fra guttedagene, om de etasje mot sør var glassrutene malt ble trukket inn i lokalet via en og stoffe om våren. Denne plassen første erindringer i livet, hvilke hendelser hvite nederst på innsiden – slik at tilsvarende tofløyet dør mot gaten. fikk alle lov til å benytte i forbindelse jeg har opplevd i barneårene, hva jeg det verken var mulig å se inn eller I annen etasje var det vaktstue mot med båtpussen. husker fra livet i Strandveien under krigen skrape av malingen. Vinduene var sjøen med et utstikk på husveggen Jeg har mange ganger benyttet og på Bråtan og Tollbodplan i Drøbak i sikret med jerngitter på innsiden. På slik at tollerne kunne se utover hele den plassen selv da jeg hadde robåt årene etter krigen, hva som skjedde av samme side øverst i gavlen var det liggende ved kommunebrygga. På dagligdagse opplevelser, hvilke personer en påle som stakk ut. Den hadde samme plassen hadde min bror og jeg delte opplevelsene med, og hvordan talje og tau slik at varer kunne heises jeg en pram som vi hadde fått av livet gikk sin gang i dette området. Det er opp og inn i 2. og 3. etasje hvor morfar. Dette var en utrangert livbåt sikkert mye som i etterhånd kunne vært pakkbodene lå. De små gluggene fra en av Nesoddbåtene. Meget tung notert ned og fått omtale her, men dette her var beskyttet innvendig med og uhåndterbar, men stødig og fin til er et utvalg av barndomsminner fra årene jerngitter. å lære å vrikke med. Vrikke gjorde 1943–1954, skrevet nærmere 65 år etter I første etasje mot nord var det et Området fra Tollboden og sydover. Den vi ved å benytte en åre som ble lagt utgangspunktet i 1943. verksted for tollerne. Verkstedet ble hvite tollsnekka ligger klar. i et skår i akterspeilet på prammen.

6 PENSJONIST-NYTT 3/2011 PENSJONIST-NYTT 3/2011 7 Åren ble vrikket og styrt med, og det i uthuset. Det var som regel én mann kunne etter en del trening gå ganske som trakk i tauet forut, deretter to fort unna. menn på hver side, og til slutt han som flyttet den bakre rullestokken Tollbestyrer Alm frem etter hvert som båten ble rullet I administrasjonen på Tollboden fremover. jobbet tollbestyrer Alm. Han hadde I dag står uthuset der med en kontor i 2. etasje. Alm bodde statue av Jacobine og en park mot sammen med sin frue i Vestbyveien sjøsiden. Den gang var parken bare 49. Det var en stor sveitservilla som et eneste villnis. nå er revet. Alm likte godt vin. Jeg husker at da vi guttene kom fra Siste nytt fra London skolen, gikk vi opp til Alm – for Tollbodbrygga var fast møteplass han var veldig glad i barn. Vi fikk for de voksne mannfolka som matpakken hans som han ikke bodde på Bråtan og området bort hadde rørt. Den delte vi, mens han til Filisterkroken. Under krigen helte vin i kaffekoppen og drakk møttes de hver søndag kl. 11.00. Da dette. Han fikk deretter ros av ga de hverandre informasjon om Et noe eldre foto av Tollboden med blant annet utstikket på veggen i 2. etasje med en «kjerringulven» som han kalte kona, de siste hendelser og «siste nytt fra lanterne som lyste rødt når det var mørkt. Til høyre på den andre siden av gaten ser vi for å ha spist opp maten sin, fortalte London». Noen hadde gjemt radioer uthuset, omgitt av en liten hage. (Utsnitt av foto fra «Drøbakskalenderen 2004», utgitt han oss da. eller krystallapparater inne i vegger, av Verneforeningen Gamle Drøbak). i hulrom i gulv eller blindkjellere. Uthuset og hagen Tyskerne hadde inndratt alle kalosjer utenpå skoene. Samtalens i disse uformelle, men sosiale Til Tollboden hørte også et uthus radioer slik at ingen skulle få annen innhold gikk stort sett ut på den søndagsmøtene. og en hage på den andre siden av informasjon enn den propagandaen siste ukes hendelser, og seansen gaten. Det var inngang til hagen som tyskerne selv stod for. Det var varte i ca. 45 minutter. Deretter Kommunebrygga via en gangport og en tofløyet derfor straffbart å ha radioapparat. gikk de hjem igjen, og ukens Syd for tollbodbrygga ligger nettingport fra Tollbodbakken. Ble noen tatt, kunne de ende opp i sportslige utskeielse var unnagjort kommunebrygga. Brygga ble ofte Uthuset inneholdt utedoen for konsentrasjonsleir i Tyskland. også denne søndagen. Vel hjemme brukt av tolltjenestemennene i tolltjenestemennene og et lager. Etter at krigen var slutt – og igjen fristet en syltynn pjolter før forbindelse med fortolling av varer Lageret ble benyttet av tollerne eller utover i 1950-årene – møttes de middagen. Jeg husker at morfar, som kom fra utlandet med båt. losene til båtpuss og reparasjon av samme mannfolka på tollbodbrygga Knut Evensen, Theien-brødrene Jeg husker spesielt to jakter som sine private sjekter. Da trakk de til samme tid, men samtaleemnet på Bråtan, Lars Glenne, losene regelmessig kom fra Sverige og skulle rosjektene først opp på den nevnte var da trolig et helt annet. Det var Ystebø, Karlsen, Jansen, Syversen videre til Nærsnes i Røyken for å steinslippen. Deretter rullet de hit de tok søndagsturen iført mørk og tollerne Saxebøl, Amundsen, hente is i blokker. Disse skutene båten på runde stokker over gaten, dress, hatt og frakk og eventuell Gulliksen, Kjeldsen, Friberg og Lill var bygd i tre og hadde to master. halvveis opp i Tollbodbakken og inn stokk. Dersom det regnet, hadde de Hansen var blant de som deltok Forut var det en «kapp» som førte

8 PENSJONIST-NYTT 3/2011 PENSJONIST-NYTT 3/2011 9 ned til lugaren til mannskapet på 2, 3 og 4-roms leiligheter to. Styrhus og maskin var akterut. – en ny måte å bo på for salg i Drøbak Fremdriften var med motor. De måtte tollklareres først før Registrer din interesse hos de gikk videre innover i fjorden. Foss & Co på telefon Nærsnes hørte sannsynligvis 64 90 77 00 til Drøbak tolldistrikt. Når de returnerte et par dager senere fullastet med is, lå de dypt i vannet. De kom også da innom denne brygga for å klarere lasten ut av landet. De ble liggende noen følg med i timer. Den ene av skutene var registrert i Hunnebostrand og den andre i Hamborgsund i Sverige. Mannskapet om bord var veldig snille mot oss guttene, og jeg husker at vi fikk smake stekt flesk når de laget middag. Likeledes fikk vi noe tyggegummi og søtsaker som da ikke Jan-Erik og Kjell slapper av en fantes i Norge. sommerdag på midten av 1940-tallet. GRØNTHUSET Kommunebrygga var også en DRØBAK GRØNT- OG yndet fiskeplass for oss guttene. litt for langt utover bryggekanten. DYRLØKKEVEIEN Spesielt Torbjørn Andersen som Dermed tippet han til sjøs. Ingen av FRUKTTORG Vinner kampen bodde i Finnegården, var en ivrig oss kunne svømme, og det eneste jeg mot høye priser! PAVELSGÅRDEN – STORGT. 7 fisker. Her satt vi med snøret som fant på var å skrike så høyt jeg klarte: HVERDAGER KL 08 – 21 TLF: 64 93 02 88 var agnet med skjell eller sniler, «Hjelp – Kjell har detti til sjøss». Til LØRDAGER KL 08 – 18 og vi fikk «bergnebb», «sypiker», alt hell kom baker og konditor Per «knurr», «bånnulker» og av og til en Knudsen syklende hjem fra jobben. steiketorsk. Han bodde den gang i 2. etasje over ekspedisjonen på Lehmannsbrygga. Kjell kunne ha druknet Han hørte skrikene og svingte straks Det var trolig i 1946 da vi satt der ut på brygga, slapp sykkelen, stupte og fisket, at bror min Kjell kom rett ut i vannet og fikk tak i Kjell ut på brygga. Han var da ca. 4 år. – som da hadde vært flere ganger Han var ivrig etter å se om fisken under vannet. Det gikk bra den var nysgjerrig på snøret og lente seg gangen også. 

10 PENSJONIST-NYTT 3/2011 PENSJONIST-NYTT 3/2011 11 Torpedobatteriet på Nordre Kaholmen Helt fram til begynnelsen av 1990-årene ble detaljerte fakta om det bygget inn seks rom. Det ble torpedobatteriet på Nordre Kaholmen holdt mest mulig hemmelig, selv om det anlagt tre utskytningstunneler. Disse var kjent for mange at anlegget eksisterte. Til og med ansatte på Oscarsborg tunnelene er utsprengte brønner måtte ha gode grunner for å slippe inn. Men etter at den kalde krigen var over, som ligger med bunnen godt under ble anlegget nedlagt. De doble jerndørene er fortsatt låste, men alle kan nå ta vann. Det ble i tillegg bygd tre torpedobatteriet nærmere i øyesyn når det holdes omvisninger. siktetårn i omkring 7 meters høyde over hovedrommet. Sjakter fører Tekst: Sven Lindblad Foto: Jane Haugland oppgradering og utbygging av opp til sikterommene i tårnene. festningen for å sikre forsvaret av Utsikten herfra er begrenset. Ytterst Tidlige planer hovedstaden best mulig. I 1870- er sikteåpningen i sentraltårnet bare Allerede i 1887 ble de første planene årene var det anlagt en over 1,5 km en halv meter bred og omkring 20 cm skissert om et torpedobatteri som lang undervannsmur (jeté) for å høy. Man kan se tvers over fjorden og en del av Oscarsborg. På den tvinge skipstrafikken langs østsiden et stykke sørover. tiden pågikk det en omfattende av Oscarsborg – forbi kanoner og Fra inngangstunnelen. Rekkevidden på torpedoene som minefelt. Arbeidet med å bygge et ble drevet av trykkluft, var omkring nytt hovedbatteri utenfor de gamle nasjonalistiske strømninger i Norge, 600 meter. Den første utskytningen festningsmurene hadde startet i 1875, og etter den såkalte «konsulatsaken» med en øvingstorpedo skjedde 26. og alle de tre berømte kanonene på midten av 1890-tallet, økte oktober 1901. Det skulle etter hvert «Moses», «Aron» og «Josva» var på spenningen mellom de to landene bli mange flere slike øvelser. plass tidlig i 1890-årene. ytterligere. Det var fare for at en Det var arbeidssjefen for alvorlig konflikt kunne oppstå, og En fredelig løsning i 1905 Torpedovesenet som i 1887 i et rundt Oscarsborg ble det etablert Spenningen mellom Norge og Sverige brev til major Hertzberg foreslo å et flankeforsvar på begge sider av nådde sitt høydepunkt i september anlegge et pansret batteri for såkalte Drøbaksundet. 1905, og en tid var det en reell Whitehead-torpedoer på østsiden av Nå ble også byggingen av frykt for krig mellom de to landene. Oscarsborg. Torpedoene skulle skytes torpedobatteriet igangsatt, og Men som kjent kom man til slutt ut med trykkluft gjennom rør som arbeidet pågikk i årene 1898–1901. til enighet under forhandlingene i kunne stilles inn mot målet. Anlegget ble oppført i et utsprengt Karlstad, og unionen ble oppløst på rom i fjellpartiet nordøst for fredelig vis. Byggingen av flankeforsvar og kommandantboligen på Nordre Svenskene hadde utarbeidet Torstein Aamodt åpner de doble torpedobatteri Kaholmen. Inngangstunnelen er 2,5 militære planer for et mulig angrep jerndørene under Frogn Historielags Unionen mellom Norge og Sverige m bred, 2 m høy og dekket av betong. på Norge i 1905. I angrepsplanene ble omvisning i september 2010. ble stadig mer spent. Det var I det utsprengte hovedrommet er også torpedobatteriet nevnt. Etter en

12 PENSJONIST-NYTT 3/2011 PENSJONIST-NYTT 3/2011 13 totalvurdering av festningsanleggene er torpedobatteriets viktige rolle ved Oscarsborg, framgikk det av under senkingen av denne helt nye planene at Oscarsborg med sine krysseren. nye, kraftige kanoner og sitt nye Natten til 9. april lå fjorden stille torpedobatteri hadde en avskrekkende i tåkedis, men tyskernes angrep på virkning i forhold til et angrep på Norge var i gang. Det var «Blücher» Kristiania sjøveien. Man konkluderte som kom først innover Oslofjorden, med at «ett betvingande enbart etterfulgt av «Lützov», «Emden», med sjöstridskrafter knappast låtit «Möwe» og to minesveipere. De snek sig göra». Dette kan ha bidratt til å seg inn fjorden med slokte lanterner. dempe noen av de mest aggressive Sjefen for torpedobatteriet var kreftene i Sverige som ønsket å «sette blitt syk, og det var den 59 år gamle Norge på plass» med militære midler pensjonerte kommandørkaptein etter den ensidige løsrivelsen fra Andreas Anderssen som midlertidig Sentralsiktet var i sin tid et viktig Rammer i en av sjaktene, og stige som unionen. hadde overtatt kommandoen over hjelpemiddel. fører opp i tårnet. batteriet. Han hadde vært sjef for Torpedobatteriets rolle ved torpedobatteriet i årene 1909–1928 og hadde omfattende erfaring. Skipene forsøkte fortvilet å besvare senkingen av «Blücher» Nå var han losoldermann og ilden. Senkingen av krysseren «Blücher» forretningsdrivende i Drøbak. Det ved Drøbak natten til 9. april 1940 var i alt tolv mann til å betjene Traff med to torpedoer forsinket den tyske invasjonen i Norge batteriet denne skjebnesvangre Andreas Anderssen sto sammen med på en dramatisk måte. Den fikk natten. Fremdeles ble den gamle overminøren oppe i sentraltårnet. avgjørende betydning for vår konge torpedotypen brukt – drevet av Tårnet lå for sikkerhets skyld i og regjerings muligheter til å komme pressluft. totalt mørke. Sidetårnene var også seg ut av landet – og fortsette kampen Oberst Eriksen hadde ikke fått betjente – i tilfelle sentraltårnet falt. mot den tyske okkupasjonsmakten. noe klarsignal fra norske myndigheter Det første fartøyet dukket opp. Det Senkingen muliggjorde også at hele om at vi var i krig. På eget ansvar var «Blücher» som nå sto i kraftig Norges gullbeholdning på 1503 ga han likevel ordre både til hoved- brann. Om bord var det omkring kasser og 39 kagger i all hast kunne batteriet og torpedobatteriet om å 2.400 mann som kjempet for å redde transporteres over til England før den åpne ild. Hovedbatteriet skjøt to skipet og seg selv. Sikringsbolten tyske invasjonen var gjennomført. skudd mot «Blücher». Begge traff i sjakt 1 ble tatt ut, og Anderssen Mange kjenner til kommandant skipet, forårsaket eksplosjoner og stilte skipets fart på sikteapparatet oberst Birger Eriksens modige innsats, startet en rekke alvorlige branner. til syv og en halv knop. Han famlet og skuddene fra de kraftige kanonene Det rystet voldsomt – også inne i i mørket etter avfyringstavlen, fant på Oscarsborg som traff «Blücher» Kommandørkaptein Andreas Anderssen. torpedobatteriet som var gjort klart til avfyringsnøkkelen, og til sin store på rett sted til rett tid, slik at skipet (Utsnitt av foto i Oscarsborg kamp. Deretter fulgte i alt 21 skudd lettelse hørte han at den første kom i brann. Ikke like kjent for alle festningsmuseum). fra det noe mindre batteriet på Kopås. torpedoen raste av gårde. Avstanden

14 PENSJONIST-NYTT 3/2011 PENSJONIST-NYTT 3/2011 15 til skipet var ca. 500 meter, og Kontrollrommet med radarutstyr som torpedoen traff forskipet. ble brukt under den kalde krigen. Bare et kort øyeblikk kikket Andreas Anderssen ut på det krigen. Så sent som omkring 1988 brennende skipet, før han måtte stille fikk batteriet en ny forlegning. Den inn sikteapparatet for neste torpedo. ble lagt inn i en sidetunnel som var Han reduserte nå skipets antatte sprengt ut for dette formålet. fart til seks og en halv knop. Det I 1991 var den kalde krigen brennende fartøyet var i siktelinjen. over. Datoen på kalenderen i «Det gikk forbi som i drømme», kontrollrommet viser siste dag for uttalte Anderssen senere. Han prøveskyting i torpedobatteriet. Det hadde aldri trodd han skulle oppleve er 11.11.1991. Det har blitt framholdt noe som dette. Også den andre at denne datoen gir assosiasjoner til torpedoen buldret av gårde. Den En britisk torpedo ligger klar for jeg i 50 journalistår har fått om sluttdatoen for første verdenskrig – traff midtskips, og virkningen ble innføring i rammen i en av sjaktene. dramatiske hendelser, gjorde denne som var 11.11.1918 kl. 11. Men det voldsom. Torpedoen forårsaket en sterkest inntrykk», skrev han da er ikke kjent om dette er tilsiktet. rekke eksplosjoner om bord i skipet, han senere publiserte beretningen Batteriet ble operativt nedlagt i 1993, og motorene opphørte å fungere. Det i boken «1001 dag» som kom ut i og omvisningene startet i 2001. er mulig at den traff en av skipets 1982. Kommandørkaptein Andreas egne torpedoer i selve røret, slik Anderssen ble tildelt Krigskorset Kilder og videre lesning: at den eksploderte samtidig. Hele med sverd og det franske «Croix de Hovland, Tor. «Bli med til Oscarsborg». Nordre Kaholmen ristet som under Guerre». Han døde i desember 1945. [Oslo:] Kolofon, 2005. 112 s. et jordskjelv, og vannet kom opp i Jacobsen, Alf R. «Krysseren Blücher – 9. sjaktene. Fra torpedolageret. Nedlagt i 1993 april 1940». Oslo: Vega, 2010. 211 s. Ytterligere en tredje torpedo var Tyskerne innførte norskproduserte «Militärt kring 1905. En skildring av gjort klar, men det kom ikke flere seg i flammehavet, og trolig nærmere torpedoer i batteriet under krigen. militära förberedelser och åtgärder i skip. De andre skipene i den tyske tusen mann omkom. Torpedobatteriet var fremdeles i samband med unionskrisen». Stockholm: eskadren hadde foreløpig valgt å snu. Under krigen ble Anderssen operativ tjeneste under hele den Hörsta, 1958. 208 s. (Försvarsstabens «Blücher» gled videre nordover oppsøkt av journalisten Henning kalde krigen. Det fikk også en del Krigshistoriska avdelnings nya serie; 1) ennå et stykke, samtidig som det Sinding-Larsen som ønsket å få nyinnstallasjoner. På 1950-tallet Sinding-Larsen, Henning. «Pensjonist kom en rekke nye eksplosjoner fra hans egen beretning om det som ble det installert avfuktningsanlegg torpederte Blücher». I: «1001 dag» / skipet. En svart røyksky steg opp, skjedde. Anderssen fortalte på en og varmeapparat. I 1960-årene ble Henning Sinding-Larsen. [Oslo:] Dreyer, og krysseren hadde sterk babord stillferdig måte om de dramatiske batteriet modernisert, man gikk over 1982, s. 153 –159. slagside. «Blücher» stoppet opp og hendelsene, og Sinding-Larsen til britiske torpedoer, og rammene «Torpedobatteriet». I: «Verneplan sank sydøst for Askholmene. Store stenograferte etter beste evne – ble utvidet. Det ble innredet et nytt Oscarsborg Festning». Bind 1. Utgitt av mengder olje hadde lekket ut og ble samtidig som syner ble manet fram i kontrollrom, og radarutstyr erstattet Forsvarsbygg, Nasjonale Festningsverk. antent. Grusomme scener utspant ham. «Av de førstehåndsberetninger utkikkstårnene som ble brukt under Oslo 2006, s. 304–307. 

16 PENSJONIST-NYTT 3/2011 PENSJONIST-NYTT 3/2011 17 Stor utstilling Alt på ett sted – kan leveres ferdig montert Kontakt Fagsenteret for peiser og ovner Gamle gravferdsskikker

Grete Moes klær Tekst: Asgjerd Wærnhus Trygve Aasheim Før i tiden – ikke lenger tilbake Lindtruppbakken 2, Drøbak Dyrløkkeveien 27, 1440 Drøbak enn på 1940-, 50- og 60-tallet som Telefon 64 93 01 07 Tlf 64 93 47 50, Fax 64 93 50 70 var min barndoms- og ungdomstid Velkommen til hyggelig handel – døde de fleste hjemme. Etter Vi har fagutdannelse og 22 års erfaring 10% pensjonistrabatt på kosttilskudd en eller to dager var det vanlig Åpningstider: at naboer og de aller nærmeste Hverdager kl 9-17 Lørdag kl 9-15 slektninger var samlet i hjemmet til avdøde. Det var da vanligvis en En bondebegravelse skildret av maleren enkel servering, og det ble holdt en Erik Werenskiold. kort andakt før avdøde ble brakt Broderi og garn – kunstige blomster m.m. til kapellet/kirken der begravelsen sin marskalkstav. En marskalkstav Niels Carlsensgt. 4, Tlf 64931205 Vi har det meste……for de fleste! skulle finne sted i løpet av en ukes er en florombundet stav som bæres tid. foran kisten ved begravelser. Torget • 1440 Drøbak Noe av det jeg husker i En ting til som også var vanlig svemo.no Tlf 64 90 64 60 • Faks 64 93 56 29 Data-service forbindelse med dette, er at der tidligere, var at man måtte ha Åpningstider: den avdøde ble fraktet gjennom sort sørgebind rundt armen på Service, salg Man., tirs., fre. 11-15 – eller forbi – gårdene, var det ytterklærne når ens nærmeste Ons., tors. 11-19 Svein Moen opplæring, internett, Lør. 11-14 strødd små grankvister på veien, og slektning var død. Hvor lenge man 924 21 926 installasjon på hver side var det satt opp små viste sin sorg på denne måten, Belsjø Platå 21 A, 1440 Drøbak Sommertid: grantrær med toppen brukket i den husker jeg ikke. Likeledes måtte [email protected] www.svemo.no Man/Tors. 11-15, Ons. 11-19, Lør. 11-14 retningen som avdøde ble fraktet. man være kledd i sort i lang tid Var man ute på veien og møtte et etter dødsfallet. Dette gjaldt bare MALERIER Niels Carlsens gate 2 gravfølge, måtte man være i ro – voksne og svært nære slektninger. 1440 Drøbak enten man gikk, kjørte hest eller bil Man kunne heller ikke gå på fest GRAFIKK Tlf. 64 98 90 77 / 480 69 054 – inntil gravfølget var passert. eller gå ut og danse hvis en nær GLASS [email protected] Selve begravelsen foregikk slektning var død. Hvor lenge www.creativegalleri.com tilnærmelsesvis som i våre dager. denne sørgetiden varte, er jeg heller KERAMIKK GA ikke sikker på. LLE TED Åpningstider: Det er imidlertid en ting jeg husker RI O ERKS SMYKKER G RAMMEV tirs/fre 10-17 i forbindelse med min bestefar Karl I dag er sørgetiden mer ons/lør 10-16, tors 10-19 Krogsruds begravelse i 1946. Foran individuell. Vi gjør stort sett det vi RAMMEVERKSTED søndag og mandag stengt kisten sto to marskalker med hver føler for selv. 

18 PENSJONIST-NYTT 3/2011 PENSJONIST-NYTT 3/2011 19 Kirkegården et levende kulturminne

Kirkegården er et minnested både for den enkelte og for fellesskapet. Den forteller mye om lokalsamfunnet, familier og slekter som har levd, og navn på enkeltpersoner. Kirkegården viser lokalsamfunnets historie. Den forteller om folks tanker om liv og død, om tro eller ikke tro, om samfunnsstrukturer, estetikk og håndverkstradisjoner. Gravskikkene forteller også om samfunnets organisering og verdisyn.

Tekst og foto: Sokneprest Anne Mathilde Klare

Kirkegården blir ofte kalt «de dødes vokste, ble det behov for utvidelser Frogn kirkegård sommeren 2011. have». Den er et minnested for de av kirkegårdene. I Drøbak var det døde. Men kirkegården er ikke bare klare begrensninger for utvidelse, og gravplassene lagt utenfor byporten. gulvene og minneplater på veggene. et sted for å minnes, den er også i 1977 ble det vedtatt at kirkegården Dette ble gjort av hygieniske, Utenfor kirken ble kirkegården et sted for livets hardeste tak, for i Frogn skulle være sentralkirkegård religiøse og praktiske årsaker. innhegnet slik at det ble et skille forsoning, ettertanke og refleksjon. for hele kommunen. Drøbak mellom vigslet og uvigslet jord. I Drøbak og Frogn har vi to kirkegård skulle kun brukes til Middelalderen Bøndene stod for vedlikehold, og vakre kirkegårder i tilknytning urnegraver. Da kristendommen kom til kirkeombudsmannen (kirkevergen) til kirkene våre. Drøbak kirke ble I denne artikkelen vil vi se på landet, ble det bygd gudshus førte tilsyn og krevde inn avgifter. bygget 1774–76, og gravplassen historiske trekk ved kirkegårdene i og kirker. De døde ble begravd Det utviklet seg en gravkultur ble lagt til sør-siden av kirken. Norge, for derigjennom å bli bedre i tilknytning til gudshusene – som skilte folk etter stand og Frogn kirkested og gravplass går kjent med våre egne kirkegårder. enten i krypter under gulvet eller stilling. Lederskiktet i samfunnet helt tilbake til middelalderen. utenfor kirkeveggene. Kirken og fikk plasser nærmest kirken og Man regner med at det har vært Førkristen tid kirkegården ble ofte lagt midt i på sørsiden. Trellene ble begravet kirke og gravsted i Frogn siden Før kristendommen ble innført i bygden eller byen. Gravene ble lagt ytterst mot gjerdet. Man måtte før 1312. Frogn ble adskilt fra Ås Norge, fantes det ikke gravplasser i øst – vest retning og forteller om betale seg til de fornemme plassene. sokn ved kongelig resolusjon i slik vi kjenner dem i dag. Da ble tro på oppstandelse og nytt liv. (På Geistlige og konger ble begravet 1823. Det nye soknet skulle kalles de døde gravlagt på lokale gravfelt oppstandelsens dag skal de døde inne i kirkene. Blant de aller eldste Drøbak soknekall med Drøbak knyttet til gården de bodde reise seg og se Herren komme i gravminner som er bevart i Norge, som hovedsokn og Frogn som på – eller på slektens gravplass. morgenrøden i øst). Kirkene fikk er noen få kleberstenskors fra 1160 anneks. Etter som befolkningen I antikkens bysamfunn ble gravheller med inskripsjoner på og utover i høymiddelalderen.

20 PENSJONIST-NYTT 3/2011 PENSJONIST-NYTT 3/2011 21 Ellers var gravplater vanlige i kirkegårdene ble vanskjøttet i flere middelalderen. Platen var alltid hundre år. avsmalet ved fotenden. En merket gravplass var svært dyr. Et eksempel viser at Etter reformasjonen et gravminne kostet ti daler. Det Etter reformasjonen i 1536 får tilsvarte verdien av tre kyr. Det staten mer makt over kirken, og var de færreste som hadde råd til gravferdsreglene blir en del av dette. Gravminner på denne tiden statens lovverk. Nå ble det også mer er først og fremst gravplatene. Graver med inngjerding på Drøbak Fra støpejernsperioden. vanlig at storfolk ble begravet inne Disse blir brukt som gravminner kirkegård. i kirkene. Det er nå de midlere og både innendørs og utendørs. Den lavere stender som blir begravet ute rektangulære platen blir utstyrt med kirkegårdene blir mer påkostet. I Nyklassisismen på kirkegårdene, og kirkegårdene relieffer – enten av familievåpen 1805 ble det gitt kongelig påbud på slutten av ble derfor stadig mer forsømt. Det eller av kristne symboler. om at all gravlegging inne i kirkene 1700-tallet blir færre gravminner og dårligere Barokkens gravkunst ble ofte skulle opphøre. Dette førte til gir et omslag vedlikehold. Inne i kirkene ble det tilvirket i Østersjøområdet eller i at kirkegårdene fikk et verdigere i gravkunsten. plassproblemer, og dette førte til Nord-Tyskland, og både marmor, preg, og folk flest begynte å reise Nå begynner at enkelte fornemme familier fikk kalksten og sandsten ble benyttet. gravminner på gravene etter man å benytte bygd egne gravkapeller i tilknytning Symbolene skulle gi en påminning økonomisk evne. All gravkunst søylen, obelisken til kirkene. om døden. Døden symboliseres ofte ble samlet ute på kirkegårdene. og pidestallen I første halvdel av 1700-tallet i form av mannen med ljåen eller Dette innleder også den såkalte som gravminner. blir også mange kirker og knokler lagt i kors. Timeglasset støpejernsperioden som varte i mer Symbolene endrer kirkegårder solgt til private. Det symboliserte Momento mori – Husk enn 100 år. seg også. Nå skjedde blant annet fordi kongen du skal dø. springer de ut fra trengte penger til krigføring. Folkekunsten på bygdene gjør tanker om døden Dette førte til ytterligere forfall. gravminnene rikere. Bygdekunsten som man finner Vedlikeholdet ble forsømt, og følger menneskene fra vugge til i både gresk og grav. Gravminner av tre var vanlig kristen filosofi. på bygdene, både som støtter og Sommerfugl- kors. Noen var svært forseggjorte og motivet (sjelen) Obelisk. vakre. Fra innlandsbygder med tørt fra sagnet om klima er det bevart vakre trekors fra Eros og Psyche, – korslagte denne tiden. fakler symboliserer ekteskapelig kjærlighet, slangen som biter seg 1700- og 1800-tallet selv i halen symboliserer evigheten I siste halvdel av 1700-tallet er det og udødeligheten. Den spirende Rektangulære gravplater fra 1700-tallet. økonomiske oppgangstider, og Grav fra støpejernsperioden. bladgren er symbolet for liv, og

22 PENSJONIST-NYTT 3/2011 PENSJONIST-NYTT 3/2011 23 valmuen er symbolet for død og 1900-tallet Norge fikk sitt første krematorium søvn. Kjærlighet symboliseres med Støpejernsperioden tar slutt ved i Bergen i 1907 og i Oslo i et hjerte, og tro symboliseres med begynnelsen av 1900-tallet. Det 1909. I dag blir ca. 35 % av en kvinne som bærer et kors. Et var nå mulig for steinhuggere alle døde kremert i Norge. Den gravminne som blir svært populært, å masseprodusere gravminner, viktigste grunnen til kremasjon er kors med trepassformede og steinstøttene overtar på er plassbesparing, og det er derfor armender som viser en nattverdkalk kirkegårdene. Flere steder i landet mest vanlig i byene – og der det er (tro), et anker (håp) og et hjerte (i byene) får vi også ramme- krematorium. En urne krever liten (kjærlighet). kirkegårder. Gravstedet blir da plass, og gravfeltene blir derfor Korset er det viktigste utstyrt med kraftig kantstein (eller mindre og tettere. symbolet, og det finnes 400 betongramme) på alle fire sider. I etterkrigstiden gjør likhets- ulike former funnet i Norge. Rammekirkegårdene får relativt idealet seg gjeldene på norske Gravminneikonografi er læren kort varighet. Kirkegårdene kirkegårder. Den «elitistiske» om kunstverkenes motiver og begynte å få planløsninger med historien skal utraderes, og symboler. På 1800-tallet vokser gravrekker og veier mellom. gravminnene skal forenkles og den tradisjonelle ikonografien På 50- og 60-tallet overtar minimaliseres. De blir så like frem. Den er vanligvis knyttet til plenkirkegårdene slik vi kjenner som mulig. De er tilvirket i stein, et kristent budskap, og den viser dem i dag. Gravminnet står nå som skiveformet med en markert for- og også avdødes familietilknytning, regel i bakkant av graven, og det bakside. profesjon og status. De mest blir vanlig å plante blomster foran. Så kommer pluralismen, og vanlige profesjonssymbolene er: Omlegging til plenkirkegårder det er den som rår nå. Vi har bergmannen – hammer og jern, Korsform på Frogn kirkegård. førte dessverre mange steder til at fått et større innslag av ikke- legen – asklepiosstaven, musikeren gammel gravkunst ble fjernet fra kristne symboler. Kirkegårdene – lyren, bonden – hest og plog, også vanlig å gjerde inn gravene kirkegårdene. gjøres mer trosnøytrale, og det frimureren – St. Georgskorset med gitter som ble støpt ved Kremasjon ble innført i Norge etableres egne avdelinger for andre osv. I løpet av 1800-tallet ble det jernverkene. på begynnelsen av 1900-tallet. religioner og trosretninger. Det kan

Fra venstre: Korsform på Drøbak kirkegård, på Frogn kirkegård og en enkel og ren Rammegraver på Frogn kirkegård. korsform på Drøbak kirkegård. Til høyre gravminne fra etterkrigstiden.

24 PENSJONIST-NYTT 3/2011 PENSJONIST-NYTT 3/2011 25 nevnes at alle kommunene i Follo Kilder: arbeider for å få egne gravplasser Den Norske Kirke, 1996. «Vigsling av for muslimer. Planene for Frogn kirkegård – fastsatt av Kirkemøtet kirkegård er ferdige og venter nå på 1993». 13 s. godkjennelse. Klingberg, Helge, Oddbjørn Sørmoen, Aud Wefald, 2005. «Kirkegården – et Bevaring levende kulturminne». Oslo: ARFO. Kirkegården er en historieforteller, 142 s. en bærer av kulturhistorie og Plan- og byggekomiteen for Frogn kirke, kunsthistorie. Det er viktig å 1999. «Frogn kirke». 14 s. gjøre et godt bevaringsarbeid. Et Schøning, A., 1976. «Vaar Frelsers Kirke i gravminne er ikke en fornybar Drøbak». Drøbak: (Eges bokhandel). 48 ressurs. En gravstein fra 1860 kan s. (Særtykk av Norvegia Sacra, 1924). bare lages en gang. Når den er  hugd opp, er den borte for alltid. Det kirkelige fellesråd i Frogn vil i samråd med Frogn Historielag lage en bevaringsplan for våre to kirkegårder. Pleie - Omsorg - Avlastning

Prima Omsorg tilbyr helse- og omsorgstjenester med et fleksibelt tilbud hvor livskvalitet og trygghet til hver enkelt kunde står i fokus. Vi har tid og ro og tilrettelegger et opplegg i forhold til den enkeltes ønsker og behov. Har du ektefelle eller andre rundt deg som trenger hjelp eller tilsyn, kan du føle deg trygg med vår avlastning når du selv ikke kan være til stede. Vi inngår faste avtaler eller gir hjelp ved behov. Man får faste personer å forholde seg til som kommer til avtalt tid!

• Dusj, stell og personlig pleie • Tilrettelegging av mat, handling, stell i hjemmet, sengeskift etc. • Sosialt samvær, tur og reisefølge • Avlastning for pårørende Prima Omsorg avd Follo Verdighet og trygghet • Følge til lege, frisør, butikk etc. • Sykepleietjenester Tlf 64 93 22 60 fra første møte! • Rådgivning og tilrettelegging www.primaomsorg.no Drøbak kirkegård sommeren 2011.

26 PENSJONIST-NYTT 3/2011 PENSJONIST-NYTT 3/2011 27 På Kumlegaarden spiser du godt Drøbaks egen maler Tidligere og nye gjester Anton Thoresen var født i 1884 og virket som kunstmaler ønskes velkommen i hele sitt voksne liv. I en serie artikler vil Bernhard Magnussen fortelle om bildene hans. Thoresen døde i 1968, Niels Carlsensgt. 11 – 1440 Drøbak – Telefon 64 93 15 04 men vil leve videre sammen med oss gjennom de malerier som preger så mange av våre hjem. Drøbak Gullsmie Tekst: Bernhard Magnussen Tore H. Eriksen

Wienerbrødskjæringa Husvikholmen I sin tid hadde Parr-familien Drøbak, Sentrumsbygget Telefon 64 93 15 14 1440 Drøbak Høsten er i gang, og det passer skipsverft for sine skuter på bra å vise dette fine maleriet fra Husvikholmen. I 1898 ble Husvik- Mer for pengene Husvikholmen. Anton Thoresen området ekspropriert av staten må ha stått med sitt staffeli øverst v/ Forsvarsdepartementet. Fra g-sport drøbak i bakken som fører ned til fjorden 1930-tallet overtok Borge Bringsværd drøbak city Vi restaurerer dine gamle syd for Husvikholmen. Her skal verftet på Husvikholmen. Han Tlf. 64 93 09 84 familiebilder Vindfangerbukta Båtforening snart bygde hundrevis av den populære anlegge en ny båthavn med plass til BB11, og litt senere den like nærmere 200 båter. populære Yngling. Nord for

Torggt. 1, 1440 Drøbak fotografen Tlf. 64 93 0140 – Fax 64 93 49 00 Osloveien 5, 1440 Drøbak E-post: [email protected] Tlf. 64 93 36 00 OASEN Hageland Storgaten 22, 1440 Drøbak Telefon 64 93 03 59

Husvikholmen. (Kilde: «Frogn Bygdebokverk» bind 4).

28 PENSJONIST-NYTT 3/2011 PENSJONIST-NYTT 3/2011 29 Husvikholmen har Heitmann bygget Hovedbygningen på Ullerud Ullerud gård ble trolig ryddet og drev Ullerud med leid hjelp. ut et stort anlegg med brygger for Et annet høstbilde viser den gamle i middelalderen. I 1723 ble den Da Niels Carlsen døde i 1809, motorbåter og seilbåter. hovedbygningen på Ullerud gård. kjøpt av Jacob Carlsen – stamfaren gikk gården over til enken Martha I bakgrunnen på maleriet ser Denne trebygningen brant ned i til familien Carlsen i Drøbak. Zachariasdatter. I 1819 solgte vi Gylteholmen hvor Drøbaksund 1914. Anton Thoresens maleri av Han bodde i Drøbak og brukte vel hun Skrivergården til sorenskriver Seilforening skal opprette havn for trebygningen er datert 1948, så han Ullerud gård som landsted. Ullerud Ellefsen og flyttet fast til Ullerud. seilbåter. En gang i tiden hadde må ha malt bildet etter et gammelt forble lenge i denne slektens eie. Her bodde hun til sin død i 1824.  Samuel Randin kjølhalingsanlegg på fotografi. Av eiere av viktige parter i Gylteholmen for jakter og mindre En murbygning i samme stil Ullerud gård kan vi nevne sønnen skuter. ble oppført av den dyktige eieren Christen Carlsen, hans enke Anne Det store lønnetreet i vakre Anton Vennemo. Han hadde Paludan og hennes annen mann, den høstfarger til høyre på maleriet var overtatt gården to år før den gamle kjente naturforskeren Otto Friderich i sin tid et romantisk møtested. Før hovedbygningen brant. Anton Müller. Det skal ha vært i dette krigen ble det støttet av jern slik at Thoresen har også malt et bilde av området at Müller fant den planten det holdt seg oppe, men under krigen murbygningen. Den forfalt en del han registrerte i Flora Danica under valgte tyskerne å sage det ned. i den senere tid, men er nå vakkert navnet Drøbakbakkestjerne. pusset opp utvendig. Jacob Carlsens sønn Niels Carlsen Murbygningen på Ullerud ble reist i ble eneeier av gården i 1783. Han samme stil etter brannen i 1914. (Foto bodde som kjent i Skrivergården fra Pensjonist-nytt 3/2004).

«Det gjelder å få andre til å betale for seg» Ville det ikke være fint hvis vi betaler faste regninger for deg til rett tid, samtidig som du har kontroll over utbetalingene? Med AvtaleGiro er det nettopp det som skjer. I god tid før forfall sender vi deg forhåndsmelding om hvem du skal betale til, når du skal betale og hva det gjelder. Du kan bruke Kontofonen hvis du vil utsette betalingen av en bestemt regning. Oversikt over alle betalte regninger står på kontoutskriften din hver måned. Den gjelder som kvittering. Stikk innom og spør oss om AvtaleGiro. Vi hjelper deg i gang, så du kan glemme de faste regningene dine.

Hovedbygningen på Ullerud – den gang det var en trebygning. (Foto: Bernhard Magnussen).

30 PENSJONIST-NYTT 3/2011 PENSJONIST-NYTT 3/2011 31 Karl Garder forteller Jeg satt og prata med noen om gamle dager. Været, snøen, kulda og veiene. Dette ville jeg skrive om. Kanskje noen BRILLER gidder å lese det. Jeg tar fram Gjærums «Akershus fylkes KONTAKTLINSER veghistorie» fra 1954 og leser om Frogn. Nei, detta blir for SYNSPRØVER mye. Jeg tar for meg den nordøstre delen av bøgda og dens forbindelse med utenverdenen. Sentrumsbygget, Drøbak Telefon 64 90 59 20 Telefon 64 93 15 89 Bygging og vedlikehold av veier i gamle dager A.s Drøbak Mek. De aller første veiene var jo nærmest Veibygging og sprengning bare stier. Disse blei så mye brukt Veibyggingen den gangen foregikk Verksted og slitt ner i terrenget at de var som med håndredskap. Det var spade, Niels Carlsensgt. 4, 1440 Drøbak grøfter. De kalles nå hulveier og kan spett, pigghakke og stubbebryter. autorisert Telefon 64 93 55 58 sees flere steder, gjerne i retning mot Massen blei flyttet med trillebår rørleggerbedrift sjøen. på 2 tommer tjukke og 5 tommer Vi tar imot reparasjoner Frogns forbindelse med breie planker. Trillebåra blei kalt av smykker og bytter gull Telefon 64 93 04 43 hovedferdselsåren (Kongeveien) var «sluskebåre». Den hadde jernhjul veien fra Frogn kjerke forbi Vassum plassert nesten midt under. Det var til Skyssjordet i Ås. Den første meget vanskelig å balansere trillebåra aamodt Fysikalske rodeinndeling av veiene i Frogn, fullastet med stein på den smale Institutt inkludert Nesoddveien, blei foretatt planken. 8. april 1826. Det skjedde samtidig Wienerbrødskjæringa 6 med Ås. Storgaten 12-16 1440 Drøbak I gamle dager startet Nesoddveien 1440 Drøbak Telefon 64 93 20 11 ved Frogn kjerke og gikk over Telefon 64 93 10 60 Rommerud, Tusse, Dal, Garder og Sagstua til Nesoddens grense. Bredden på veien skal ha vært 10 alen. Nye planer for en vei til Storgaten 15, 1440 Drøbak. Tlf. 64 93 46 55 Norsk Kunsthåndverk Nesodden langs fjorden blei for dyrt. Personlige gaver Amtmannes forslag av 6. oktober i de fleste prisklasser. 1894 var ny vei fra Garder over Velkommen til en liten Dal, Berger og Fløyspjell til Frogn glad kunstopplevelse! teglverk. Lengden var 4.105 meter og «Normal Skydsbefordring i gamle Dage». Storgt. 15, Drøbak prisen 1.200 kroner. Det er riksvei Tegning av Johannes Flintoe i «Illustrered Telefon 64 93 46 55 156 i dag. Nyhedsblad».

32 PENSJONIST-NYTT 3/2011 PENSJONIST-NYTT 3/2011 33 Der det var fjell, startet de med løse sprekker i fjellet må brytes bort Vinterveien føyka igjen minebor og slo på boret med ei lita med spett. En av arbeiderne fikk en Snøplogen var bygd av tre med jern slegge som blei kalt feisel. De hadde steinsprut på øyet. Jeg tror ikke at nederst mot veien. Plogen (plauen) i vann for å bli kvitt steinstøvet. For han gikk til doktoren i Drøbak. Han blei kjørt med to eller tre hester før å unngå spruten brukte de granbar blei blind på det ene øyet. i tia. To–tre bønder slo seg sammen rundt boret som de surra sammen og ga anbud på brøyting av en med hyssing eller ståltråd. Skulle det Veivedlikehold veistrekning. Var det mye snø, måtte bores djupt, var det to som slo på Vedlikeholdet var pålagt grunneierne det tre hester til for å gjøre jobben. boret og en som dreide. og de som brukte veien. Hver Kram snø skapte problemer. Det var rart å se på én feisel på gård hadde noen meter i forhold Dersom hestene stoppet for å hvile, vei ned og den andre på vei opp. De til gårdens størrelse. Seinere blei satte plauen seg fast. Da måtte den bommet aldri på boret. Det gikk det ansatt veivoktere. Strekningen løftes opp og dras tilbake. Så var fort, og de slo hardt. Han som dreide Bekkevold – Sagstuen var en rode det å hoie på hestane for å få en rask hadde på vann. Var det en som var for én mann. Veivokterens jobb var start. Som regel gikk det bra. De svak eller ikke helt i form, dreide han å reparere huller i vegdekket. Han måtte ofte belaste snøplogen foran boret. Skytebasen beregnet mengden skulle fylle de hullene i veien som for å komme helt ned til veibanen. I av dynamitt til sprengningen. Det vannet hadde tømt for sand. I tillegg snøvintre kunne du bare se ryggen på blei dekket over med «farsjiner» laget lagde han stikkrenner til grøfta, sånn Stubbebryteren var et viktg hestane over snøkanten. av bar og grov kvist surra sammen at vannet ikke fulgte hjulspora. Han hjelpemiddel, også i veibyggingen. Aller verst var det i snøstorm og med ståltråd. De la ofte noen fjernet også hestemøkk fra veien. (Foto: Wikipedia). laus snø. Veien føyka igjen mer enn tømmerstokker oppå. i en meters dybde enkelte steder. Så begynner skytebasen å rope Sandkjøringen ut på anbud sandtaket i Hersebakken, bakken Det var ikke framkommelig, og «varsku her» alt han orker flere Om vinteren blei det kjørt fram sand fra Dal skole til Kaspers mage. Her melkeruta kom ikke. Men post- ganger. Deretter kommer: «Fyr være med hest og lagt i hauger i veikanten. kunne kjørerne sitte under tak, hvile mannen kjørte med hest fra Spro, her, lunta brenner». Spenningen var Lensmannen satte arbeidet med og spise maten. Hestene skulle også og han kom fram. Lensmannen stor, og alle hadde gått i dekning, sandkjøring ut på anbud. De som fôres og hvile. En gang «vest-laget» utkommanderte alle menn i ofte under store trær. Det kunne kjørte billigst, fikk jobben. De bøy hvilte og spiste, kom han som bøy området: «I morra tar dere med komme fliser. Jeg husker at en katt under hverandre. under. Det var en liten, kortvokst skuffe og møter opp på fastsatt sted en gang kom forbi akkurat da det De hadde gjerne den samme kar – motsatt av den skikkelig store når det er lyst». Veien blei kjørbar i smalt. Katta spratt høyt opp i lufta, strekningen hvert år, men så blei kraftkaren som satt inne i skuret. løpet av dagen. Dette var dugnad og og beina gikk i full fart før den det en knute på tråden. De som Kraftkaren tar tak i mannen, kaster ikke en øre i lønn. De som kunne, nådde bakken. Skytebasen roper «Å kjørte i følge fra vest, fikk plutselig ham opp på taket og sier: «Nå møtte opp – for alle ville jo ha vei. HA! Den katta kommer ikke igjen i en konkurrent fra øst som bøy kan du sitte der, dokkemann. Inn Om våren var det et tykt lag dag!». under i pris på en strekning mot kommer du ikke!». med snøis i veibanen. Så seint som Nå kommer slegga fram, for all vest. Kjørerne bodde der. Begge fikk Sånn var det bare det eine året. etter krigen var det teleløysing. stein som de ikke orker å lesse opp i lenger kjøring til jobben. Det var muligens en misforståelse Da var kommuneveien Garder/ trillebåra, må bankes i filler. Nesten Det var satt opp et lite skur i under anbudet hans – jeg veit ikke. Kopperud stengt. På plakater sto

34 PENSJONIST-NYTT 3/2011 PENSJONIST-NYTT 3/2011 35 det at bilkjøring var forbudt, likeså Mannen møtte opp hver gang det hestekjøring med last over 500 kg. var glatt og fylte opp bilane. Men melkeruta fikk kjøre. En vinter som det var bitende Egebergs ærespris, Gunnar Veien fikk store hull. Dersom du kaldt, blei det ei teleskorpe på kom ner i dem med bil, plumpa du. sandhaugen. Veivokteren måtte fram Andersen og Drøbak Der sto du, og du måtte få en bonde med pigghakke og slegge for å banke med hest til å dra deg laus. Siden sund teleklumpene. Svetten rant. Til Jeg er sikker på at alle idretts- kom veivokteren og en småbruker slutt orket han ikke mer og slengte interesserte i Follo gratulerer Kristin med hest og møkkakjerre for å fylle fra seg slegga: «Nei, fy f… – slegga Størmer Steira på det varmeste med høla med pukkstein. skulle aldri vært finni opp!». tildelingen av Egebergs ærespris for Det var livsfarlig å stå bak og strø 2011. Siden Steira er bosatt i Frogn Strøing på en lastebil uten høye sidelemmer. kommune, noen meter utenfor Ikke alle biler kjørte med pigg- Høye lemmer kom. Et klokt hode Drøbaks gamle bygrense, er ringen kjettinger på holka. Det kunne fant ut at en kunne bruke en lem på en måte sluttet med denne være så glatt at hvis du stoppa, så festet bak på lasteplanet, og med et utdelingen. sklei bilen av veien. På riksveien hjul på veien. Det ble passe skråning. måtte det strøs. Det sto to mann Nå kunne de bare kaste sand ned Tekst: Torstein Aamodt bak på lasteplanet og kastet sand på lemmen med spade. Sanden blei Egebergs ærespris (egentlig med skuffe ned på veien. De kjørte veldig bra fordelt når de kjørte, for «Kabinets-kammerherre Egebergs sand helt fra Mysen. Det er langt lemmen spratt opp og ned. ærespris for alsidig idrett») ble til Mysen, og det tok tid. Derfor Seinere blei det satt opp sandsiloer opprettet av Ferdinand J. Egeberg måtte de ha sand på lager. En stor på lange bein som bilene kunne (1842-1921) og regnes som norsk sandhaug blei plassert på en tomt rygge under. Sanda var varm. Så idretts høyeste utmerkelse. Denne like ved veien. Det var sand nok for kom strøkverna. Siloen blei etterfylt, prisen har en dobbel tilknytning hele vinteren. For ikke å fryse, blei og teleklumpene tinte i siloen. til Drøbak. Ikke bare var det en haugen dekket med halmballer om Drøbaksmann, skihopperen og høsten. Hadde skoffa bak på fotballspilleren Gunnar Andersen, Det blei glatt, og det blei bagasjebæreren som var den første som mottok rekvirert lastebil. De lesset opp Veivokterne brukte sykkel for å prisen i 1918. Premiærløytnant og sand med skuffe. Det tok lang komme seg fram til de stedene hvor kabinettskammerherre Ferdinand tid, og det var et slit. En bonde i det var noe å gjøre. De hadde alltid J. Egeberg hadde også sterk nærheten hadde en Gråtass traktor skoffa bak på bagasjebæreren. Noen familietilknytning til Drøbak. Han med lesseapparat. Han syntes det påsto at den aldri blei brukt. En gang var gift med en av Søren Angell var for gæli. Tenk å lesse opp en en veivokter hadde vært innom ei lastebil med spade! En har jo utstyr. smie, sies det at smeden sveisa skoffa Gunnar Andersen (1890–1968). Det blei spørt på Korsegården om fast til bagasjebæreren. Eieren merka (Kilde: Rolf Hovden: «Høydepunkter i en traktor kunne gjøre jobben. ingen ting før noen sa det til ham.  norsk fotball», Cappelen 1982).

36 PENSJONIST-NYTT 3/2011 PENSJONIST-NYTT 3/2011 37 Parrs vakre døtre, Lucy Parr. Lucy Seimbakken). Han hadde også eldre ble landslagskaptein i 1914. Han Halvorsen fra Sarpsborg, utgjorde de var født og vokste opp i Villa Parr brødre som var omkommet på sjøen var med i de olympiske leker i grunnstammen i laget. Dette laget i Drøbak, der hennes far drev stort da Gunnar vokste opp. Stockholm i 1912, da Norge gjorde samlet seg på Østbanestasjonen i som skipsreder og iseksportør. Søren Sammen med sin tre år eldre bror det svært dårlig. Vi tapte faktisk Oslo en snau uke før de olympiske A. Parr døde i 1903, og på hans Hans spilte han fotball på Bankløkka 0–12 mot Danmark. Det skulle lekene startet, og alle hadde med seg flotte gravsten på Drøbak kirkegård for Viking (en forløper til Drøbak gå seks år til før vi fikk vår første matpakker for tre dagers togreise. – litt til venstre for hovedinngangen Baldklubb, som gikk inn i Drøbak landskampseier. Trekningen foregikk etter – kan vi fortsatt fornemme fordums Idrætsforening i 1928), og begge I 1918 slo vårt landslag både ankomst til Antwerpen. Alle var storhet: «Søren Angell Parr – consul hoppet i de tre skibakkene som lå på Danmark og Sverige på den gamle enige om at de kunne møte hvem og isexportør». østsiden av Vindfangerbukta. grusbanen på Frogner. Neste sesong som helst, bare ikke England. Men Riktignok bodde ekteparet Brødrene flyttet til Kristiania slo vi nok en gang Sverige – 4–3 i en det var nettopp det som skjedde. Egeberg i Kristiania, men ifølge deres rundt 1910 og meldte seg inn i meget dramatisk kamp – og denne Åpningskampen den 29. august barnebarn, kunstneren Ferdinad vestkantklubben Lyn. Hans var en gang på gress på Vestre Holmen ble en av norsk fotballs store Finne, følte de hele livet en sterk god kombinertløper, og Gunnar stadion. Norge ble nå nordisk mester oppturer. Norge vant 3–1 over de tilknytning til vår lille «sørlandsby». var nå kjent som en krafthopper av for første gang. seiersvante engelskmennene. Resten de store. Vinteren 1912 setter han av turneringen gikk dårligere. Gunnar Andersen verdensrekord med et hopp på 47 Olympiske leker i 1920 Norge tapte 0–4 for et sterkt Gunnar Andersen ble født i meter i Gustadbakken på Modum. I alle disse triumfene var Andersen tsjekkisk lag dagen etter, og senere Drøbak 18. mars 1890. Han var kaptein. Dette skapte selvsagt store ble det et ventet nederlag mot yngstemann i en stor søskenflokk. Berømt fotballspiller forventninger foran de olympiske fotballstormakten Italia. I folketellingen for 1900 står han Men det var som fotballspiller leker i Antwerpen sommeren 1920. oppført sammen med moren Hanna Gunnar Andersen ble landskjent. Norges fotballforbund engasjerte Spilte 46 landskamper (enke) og tre av søsknene. Bostedet Han debuterte på vårt landslag nå for første gang en profesjonell Englandskampen var høydepunktet er Nebbenesbakken (nåværende som midtbanespiller i 1911 og utenlandsk trener, James McPherson i Andersens karriere, men han fra Newcastle United. fortsatte som landslagskaptein i fire McPherson kom raskt på kant år til. I 1926, 36 år gammel, var med fotball-Norge. I forkant av han fortsatt lagkaptein på Lyn og de olympiske lekene satte han to fikk æren av å spille åpningskampen nøkkelspillere, Gunnar Andersen fra på vår nye storstadion, Ullevål. Lyn og Otto Aulie fra Mjøndalen, ut Han spilte i alt 46 landskamper, en av troppen og laget. Morgenbladet rekord som ikke ble slått før Henry arrangerte en leseravstemning som «Tippen» Johansen rundet dette klart viste at tribunesliterne ønsket tallet i 1938. (Reidar Kvammen fra seg det gamle laget uendret. Aulie og Viking i Stavanger ble førstemann Andersen ble tatt inn igjen i varmen. som nådde 50 landskamper. Det Sammen med den legendariske Einar skjedde sommeren 1948). Gunnar «Jeja» Gundersen fra Odd og Asbjørn Andersen var også førstemann

38 PENSJONIST-NYTT 3/2011 PENSJONIST-NYTT 3/2011 39 som fikk gullklokke for 25 spilte med morfaren på båtturer i fjorden. landskamper. Hun forteller også at hun bruker Etter sin aktive periode var en av bestefarens medaljer som et Tento sk ismøring Andersen fotballdommer i mange kjært smykke. I dag er det hun og år, og han hadde også forskjellige broren Sven Crosby som eier huset i I juni-nummeret av Pensjonist-nytt tillitsverv i Norges Fotballforbund. Seimbakken. skrev Jorunn Aamodt blant annet Av yrke var han bankmann. Han Sammen med noen kamerater om sitt år på Tento-fabrikken under arbeidet hele sitt yrkesaktive liv i banket jeg på hos Gunnar Andersen krigen. En av oppgavene var å lage Realbanken, der han til slutt ble en varm sommerdag i 1964 eller -65. skismørings-prøver etter ingeniør soussjef. (Realbanken gikk etter En høflig eldre mann åpnet døren. Helge Dirros oppskrift. Noen av hvert inn i Andresens bank). Gunnar Han uttrykte en viss forbauselse ingrediensene var tjære og sinkhvitt. Andersen bodde med sin familie over at han fortsatt var husket som – Hvor godt smøringene ble mottatt i Bygdø allé 25, ett av Oslos beste idrettsmann, men han skrev velvillig av skiløpere, får andre uttale seg om, strøk. Han var gift med Alfa (født autografer til oss guttungene. skriver hun. Holm) og hadde barna Inger, Berit Andersen døde i Oslo i april 1968. Tento skismøring i flytende form. Bror til min mor gikk «Birkebeineren» og Gunnar. Men i norsk idrettshistorie vil han Tegning i «Skismøringens historie». Han beholdt barndomshjemmet alltid leve videre som den første et utall ganger, og da han døde, ryddet i Seimbakken som sommerbolig. vinner av den prestisjetunge Egebergs jeg i kjelleren hans. Der fant jeg Andersens barnebarn, Ingrid ærespris. blant annet Tento skismøring. Jeg har og han var gift med søster til Arne Crosby (datter av Berit), forteller om lenge lurt på om den ble produsert Rustadstuen. lykkelige sommerdager da hun var  på Tento i Drøbak, og derfor var Mor fortalte at de på Aasen kokte det med stor glede jeg leste om skismøringen selv, og de blandet også erfaringene Jorunn Aamodt hadde fra grammofonplater og sykkelslanger Tento. Jeg fikk lyst til å prøve å følge i kjelen. Kokingen skjedde etter opp denne saken. erfaring med tidligere blandinger. Det var ikke mye populært at de Tekst og foto: Nils Eirik Jevne kokte på kjøkkenet, og lukten satt i veggene i lang tid. Skiløperne kokte Kokte skismøringen selv hver for seg, men de delte med Mor var fra Lillehammer, og hun hverandre dersom de hadde fått til snakket ofte om sine to onkler, Otto en bra blanding. og Ivar Aasen som på 1920-tallet herjet i skisporet og hoppbakkene «Ein god smorning» i Norge. Otto hadde blant annet 5 Jakten på den gode skismøringen har kongepokaler i Holmenkollen og nok foregått i alle tider. Det fortelles Norges landslag før kampen mot England under OL i 1920. Norge vant sensasjonelt 10 damenes pokal i kombinert. Ivar at Ivar Aasen hadde kontaktet Bernt 3–1. Gunnar Andersen er nummer fire stående fra venstre. var mer kjent rundt Lillehammer, Bergehagen i Gamlekaras Skihytte

40 PENSJONIST-NYTT 3/2011 PENSJONIST-NYTT 3/2011 41 på Lillehammer en gang det var spurte: – Skiene var gode i dag? – Ja, Etterlyser flere opplysninger dårlig skiføre: «Her har’u ein god det gled godt. – Og smøringen? Jeg har lett etter stoff om Tento smorning. Denne vant’n Thorleif – Jeg hadde brukt Tento og så la jeg skismøring på nettet, men har ikke Haug med i Gråkallen ein gong. Je litt Mix på det. Annar Ryen, som funnet mye. På hjemmesiden til Rollag skråpå’n tå skiom hass etter rennet». sensasjonelt tok 2. premie, beretter og Veggli Skyttarlag har Even Tråen i Og det fortelles at om meget vellykket smøring. Han 2001 skrevet om Per Solberg som da gikk på grammofonplater han hadde gikk på Tento med Rugg ovenpå». fylte 90 år. Han beskriver et skirenn i hørt på og ikke likte. I «Canadian Ski Yearbook 1935» 1940: «Per var i siste pulje. Han hadde er det skrevet om skismøring, og om smurt skiene, men snart var det stokk- Tento i faglitteraturen Tento i særdeleshet. Det opplyses klabbar under skiene. Heldigvis hadde I 1977 utkom boken «Skismøringens at det i hver pakning fulgte med en han Tento voks i lomma, så han stoppa historie – fra hjemmekoking til celluloid-skrape. Produktene var: og renska skiene med ein grankvist industri» skrevet av Jakob Vaage. før han smurte oppat med Tento. Det Tento 9 Glattvoks. Her er Tento skismøring nevnt noen Tento 17 For kald og finkornet snø. verka! Han fekk enormt gode ski, og til ganger. Det opplyses at flytende Tento 34 Klister for skare, våt og lenger han gjekk til betre glei skiene.» hoppsmøring fra Tento kom i kornet snø. God for Tento var en viktig arbeidsplass i skuddet etter at den ble lansert i vårføre. Drøbak. Her ble det produsert blant 1927. Den var lett å smøre på skiene Tento 50 For all slags føre. annet trykksverte, blekk, skipsmaling – og ga god fart. Tento reklamerte Tento 86 For hopp, slalåm og utfor. og skismøring. Skismøring har vært en med at Alf Steen Andersen brukte Tento 100 For skare og grovkornet faktor av stor betydning for skiløpingen snø. denne skismøringen da han vant gull og dens historie. Kanskje det er flere i spesielt hopprenn under OL i St. Tento nr. 50 beskrives som en god som har opplysninger om Tento Moritz i 1928. grunnsmøring. Nr. 50 smøres på skismøring? Min epost-adresse er: I Skiforeningens jubileumsutgave skiene i et tynt lag, og dersom de er [email protected]. av årboken «Snø & ski» fra 1994, bakglatte, kan en smøre på et lag til.  har Leif Torgersen en artikkel Dersom skiene glir godt, men ikke Tento 9 Glattvoks og… med tittelen «Fra kjellerkokerier helt bra, kan en legge på et lag med til industri». Han nevner Tento Tento Voks (nr. 9). …Tento 17 for kald og skismøring blant de viktigste Det opplyses at finkornet snø. merkene som dukket opp i mellom- brukte Tento 86 da han satte ny krigstiden. Videre skriver han: verdensrekord i hopp med 92 meter. «I gamle avisklipp sakser vi fra I tillegg står det at Tento nr. 86 Ski 1933 etter Kollen 5-mil: Sigurd Gliss – og liknende smøring som Vestad vant etter hard kamp mot dekker gliflaten med cellulose – ikke finnen V. Saarinen, som sprakk griper snøen riktig, og skiene mister fullstendig på de siste kilometrene og stabiliteten. Det reises spørsmål om havnet nede på 8. plass. Aftenposten andre har samme erfaring.

42 PENSJONIST-NYTT 3/2011 PENSJONIST-NYTT 3/2011 43 boken kom ut i et eget hefte på 12 doktor Finne, Drøbak, med hvem sider i 1885. De var fargelagte og jeg har prøvet de fleste. Retternes Tid for å finne sopp? i alt vesentlig hentet fra en svensk sammenstilling blev i sin tid soppbok skrevet av professor Elias foretaget af fru Augusta Gade, der Høsten er kommet, og for noen er tiden Olav Johan Fries. ogsaa har tilføiet enkelte nye». inne for å finne spiselig sopp. Da er det vel Sopp Tredje utgave av sopp-boken riktig tidspunkt å nevne litt om samarbeidet fotografert kom i 1907 og var mer omfattende. Kristiane Finne mellom fru Finne i Drøbak og dr. Sopp. Dr. av Anders Han la nå større vekt på å få fram Fru Kristiane Finne i Drøbak Olav Sopp (1860–1931) fra Hamar var lege Beer Wilse at enkelte sopper er farlige å spise. var dermed dr. Sopps viktigste og mykolog. Han var en pioner innen en i 1922. Tittelen var endret til: «Sop-bogen. samarbeidspartner innen oppskrifter rekke områder, ikke minst konservering av (Kilde: Spiselige soppes indsamling, på ulike soppretter. Sammen matvarer, framstilling av kondensert melk, Wikipedia). opbevaring og tilberedning samt med Augusta Gade var hun en gjæringsprosesser, tilvirking av øl og vin i kjendemærker paa de farligste giftige pioner på dette området i Norge. hjemmet – og bruken av matsopp i Norge. arter». Kristiane var gift med korpslege og Under kapittelet «Tillagningen» oberstløytnant Edvard Finne. De Tekst: Sven Lindblad hvor han var direktør ved Nestlés gir han også i tredje utgave kreditt ga navn til den kjente Finnegården i melkefabrikk. Han skal også ha til fru Finne for det hun har bidratt Drøbak, som de i sin tid overtok fra Dr. Olav Sopp het opprinnelig hatt et hus i Son som trolig mest ble med: «De fleste af de anførte Henry Parr Samuelson. Den store Johan Oluf Olsen. Han skal ha brukt til fritidsbolig. retter har jeg i sin tid faaet af fru tømmerbygningen fra 1700-tallet ble blitt forvekslet med en annen med revet i 1950-årene, i hovedsak for å gi samme navn, og på midten av Den første norske soppboken plass til boligblokker. 1880-tallet endret han derfor navn Under sitt daværende navn Johan Edvard Finne var en av stifterne til Olav Johan-Olsen. Omkring 1907 Olsen utga dr. Sopp i 1883 den første av Drøbaks Arbeidersamfund ombestemte han seg og tok like godt norske soppboken til praktisk bruk. som eksisterte i årene 1881 til navn etter sin store interesse i livet. Boken var på 36 sider, og tittelen 1914. En av foredragsholderne i Fra nå av het han Olav Johan Sopp. var «Spiselig sop, dens indsamling, arbeidersamfunnet var dr. Finne selv. Dr. Sopp var en travel mann opbevaring og tilberedning, med en Her foreleste han blant annet om – som publiserte mye. Han var den liden sopkogebog». Under kapittelet ja, nettopp: «spiselige Soparter». første forsker i verden som hevdet «Sopkogebog» presenterte forfatteren  at soppene tilhører et eget rike – og ulike soppretter. Her skriver han ikke er en del av hverken planteriket innledningsvis: «En stor del af eller dyreriket. Dette skjedde allerede nedenstående opskrifter på sop-retter i 1897, men soppriket (Fungi) ble har jeg erholdt af en dame, der varmt først internasjonalt lansert og offisielt interesserer sig for soppens brug her opprettet over 60 år senere. Han i landet, og som har brugt sop selv Illustrasjonene til den første bodde og arbeidet hovedsakelig i længere tid, nemlig fru korpslæge norske soppboken kom ut i i Kristiania og senere på Toten Finne, Drøbak». Illustrasjonene til 1885.

44 PENSJONIST-NYTT 3/2011 PENSJONIST-NYTT 3/2011 45 blir ønsket om å trenge inn i raseproblematikken sterkere og sterkere. Hun får god kontakt med de to svarte hushjelpene Aibileen Barnepiken og Minny, men det tar lang tid før de blir med på å la seg intervjue. Forfatteren Kathryn Stockett hele 32 år. Kathryn forteller at hun Aibileen er beskrevet som en varm Kathryn Stockett som er forfatter så opp til Demetri som til sin egen og klok «reservemamma» for lille av boken «Barnepiken», ble født i mor. Mens moren var mye borte, Mae Mobley, mens Minny er ung Jackson, Mississippi i 1969. Bokens var Demetri alltid til stede. I tillegg og rappkjeftet. Av den grunn skifter amerikanske tittel er «The Help» til alt husarbeidet, tok hun hånd hun stadig jobb, og havner til slutt (hushjelpen). Den skildrer livet i om barna, spilte spill med dem, hos Celia Rae, en naiv pyntedukke. Jackson på 1960-tallet, i en av de fulgte dem til lege og trøstet når det (Kathryn Stockett har uttalt at dette mest segregerte byer i USA. trengtes. Kathryn uttaler at Demetri var den aller morsomste skikkelsen å Etter universitetsstudier flyttet var den personen utenom familien beskrive). Kathryn Stockett til New York. som sto henne aller nærmest. Hun Boken gir et godt innblikk i Hun bor i dag i Atlanta. Selv om føler skam fordi hun ikke visste den vanskelige tiden i USA da innbyggerne i Jackson besto av noe om livet til de svarte. Hun så with heart and hope». svarte mennesker ble sett på som halvparten hvite og halvparten aldri Demetri i annet enn sin hvite Bokens hovedpersoner er tre annenrangs. Selv om The Civil svarte, var det et markant skille «uniform», og hun var aldri med kvinner: en hvit og to svarte. Det Rights Act (borgerrettsloven) ble mellom dem. Ingen av naboene der henne hjem. er Skeeter, Aibileen og Minny. vedtatt i 1964, var situasjonen den Kathryn vokste opp var svarte, heller Først da hun var i 20-årsalderen, Skeeter vokser opp i et velstående samme inn i 70-årene i USA. Det ingen medelever på skolen. Men ble hun klar over de faktiske hjem med en mor som er opptatt er en klok og varm bok med mye svarte hushjelper var helt vanlig. forholdene. Hun følte etter hvert en av veldedighetsarbeid sammen humor. Barna ble betrodd til disse fra de var sterk trang til å skrive denne boken, med sine bridge-spillende Forsidebildet som er gjengitt her, babyer. Familien til Kathryn hadde selv om det var svært risikabelt av venninner. Den svarte hushjelpen ble funnet i arkivet til The National også en svart hushjelp – Demetri – henne som hvit – og fra et velstående Constantine står Skeeter svært Congress. Det var for kontroversielt som sto Kathryn svært nær. hjem. Dette er hennes første bok. nær, og hun oppholder seg store til å vises i USA, men ble benyttet Demetri hadde vært hushjelp hos deler av dagen på kjøkkenet i den utgaven som kom ut i besteforeldrene og ble i familien i Skrevet med hjerte og håp sammen med Constantine. England. Den norske oversettelsen Det tok fem år å skrive boken. Den Da Skeeter kommer hjem fra får naturlig nok ikke frem det Ellen K. Lønne ble refusert 45 ganger før den ble college-studiene, oppdager hun spesielle, «opprinnelige» språket til de anbefaler boken antatt. Da røk den straks opp blant at Constantine er borte. Hun får svarte, så den som vil lese boken på «Barnepiken» av bestselgerne i USA. Den kom ut i aldri svar på hvorfor, og hvor det originalspråket, får en ekstra bonus. Kathryn Stockett. 2009 og ble en av de høyest rangerte er blitt av henne. bøker de siste fem årene. «Daily Skeeters store drøm er å Stafettpinnen går videre til News» beskriver boken slik: «A story bli forfatter, og etter hvert Marit Linnestad

46 PENSJONIST-NYTT 3/2011 PENSJONIST-NYTT 3/2011 47 Frogn Eldresenter Niels Carlsens gate 20, Postboks 328, 1441 Drøbak, Tlf. 64 90 61 85

Hårpleie: Onsdag og fredag kl 09.00 – 14.00, tlf. 64 90 61 88 Fotpleie: Alle hverdager kl 09.00 – 15.00, tlf. 64 90 61 89 Arbeidsstue: Tirsdag og onsdag kl 10.00 – 14.00 Kafeteria: Mandag, tirsdag, onsdag og fredag kl 10.00 – 13.30 Middag: Hver onsdag og fredag kl 12.30 – 13.00 Bridge: Hver tirsdag, begynner kl 10.00 Transporttjeneste: Onsdag: Påmelding i Eldresenteret Turer: Annonseres spesielt Kursvirksomhet, teater og konserter: Annonseres spesielt Veiledning i bruk og stell av høreapparater. 1. mandag i måneden Hobbysenteret i Kirkegaten: kl 09.00 – 12.00 mandag til torsdag Tiltakene tilbys alle pensjonister og uføretrygdede i Frogn Ring 64 90 61 85 eller kom innom Eldresenteret Kontortid: Man-fre 09.00-14.30. Torsdag stengt