Inn I Torpedobatteriet LEDER GODT NYTT FRA ELDRESENTERET Nr

Total Page:16

File Type:pdf, Size:1020Kb

Inn I Torpedobatteriet LEDER GODT NYTT FRA ELDRESENTERET Nr Nr. 3 – September 2011 – Årg. 31 Utgitt av pensjonister ved Frogn Eldresenter Inn i torpedobatteriet LEDER GODT NYTT FRA ELDRESENTERET Nr. 3/2011 – Årgang 31 Fellesskap og frivillighet To av aktivitetene i Eldresenteret Pensjonist-nytt utgis av Fellesskap ser vi gjerne for oss som noe lunt og Bridge pensjonister ved Eldresenteret. positivt. Det har vært sammenlignet med en peisild Hver tirsdag klokken 10.00 møtes spilleglade damer og herrer ved De gjør arbeidet gratis. til å varme hendene på når det blir kaldt rundt oss bridgebordene i lyse og hyggelige lokaler i 2. etasje. I lokalene som Bladet kommer ut – eller et tak der vi kan søke ly når det regner. Vi benyttes, er det plass til flere bord, og dagens spillegruppe trenger hele tiden 4 ganger i året – med minst forbinder ordet «fellesskap» med noe gledelig, men nyrekruttering. 32 sider hver gang. det er også noe som en del mennesker føler at de Pensjonist-nytt sendes til alle mangler og savner i en individualistisk tidsalder. over 67 år i Frogn kommune etter Det perfekte fellesskap finnes neppe, selv om lister fra folkeregisteret i Frogn. mange lengter etter det – mer eller mindre bevisst. Kontakt oss gjerne på e-post: [email protected] Prisen for å inngå i et forpliktende fellesskap er gjerne at den personlige friheten blir litt innskrenket på REDAKTØR: noen områder. Dette er et dilemma. Vi kan ikke få Sven Lindblad ✆ 64 93 29 84 Mobil 46 93 54 33 «både i pose og sekk», og det gjelder for den enkelte å finne sin egen løsning. REDAKSJONSKOMITE: Vi trenger hverandre, og mange har et fellesskap Karl Garder ✆ 64 93 90 35 innenfor familien, blant venner og kolleger, i politiske Flott vevstue Øivind R. Larsen ✆ 64 93 16 75 partier, men også i frivillige arbeidsfellesskap, lag Bjørn Lilleslåtten ✆ 64 93 00 63 I tilknytning til formingsaktivitetene i arbeidsstuen finnes et rom fylt med og foreninger. Frivillig innsats og dugnadsånd har Kjell Lorentzen ✆ 64 93 02 46 vever. Her kan det trylles fram de flotteste filleryer og andre spennende dype røtter hos oss, og dette er viktige aktiviteter Bernhard Magnussen ✆ 64 93 04 89 produkter. Det er åpent hver tirsdag og onsdag kl. 10.00 – 14.00. Aktivitør Asgjerd Wærnhus ✆ 64 90 91 19 i vårt moderne samfunn. Det drives blant annet Sissel Johansen hjelper til med alle sine kunnskaper. Grafisk produksjon: humanitært arbeid, idrettslige og kulturelle Trine Suphammer AS aktiviteter, og det organiserte sivile engasjementet har I tillegg til www.suphammer.no en viktig funksjon i debatten omkring utviklingen i aktivitetene Trykk: Merkur Trykk AS samfunnet. kan husets FORSIDEBILDET: Men rekrutteringen til det frivillige arbeidet kafeteria friste Fra tunnelen inn til torpedo- i Norge har vært truet av tendenser til økende med nysmurte batteriet. (Foto: Jane Haugland) individualisme og en større grad av egeninteresse. rundstykker og 2011 er utropt til «Frivillighetens år» i Europa. Vi må ferske vafler i verne om det sivile engasjementet lokalt, og vi håper pausene. at nye frivillige bidragsytere finner fristende fellesskap og arbeidsoppgaver i Frogn også i framtiden. Hjertelig velkommen til et slag kort eller et innslag i veven. 2 PENSJONIST-NYTT 3/2011 PENSJONIST-NYTT 3/2011 3 Program for Frogn U3A høsten 2011 Marienlyst Bad på Skiphelle Stedet eides i sin tid av Ringnes 15. september Bryggeri i Oslo, og frem til 1932 var Christian Borch: «Den arabiske det hotell og restaurant med fullt liv våren. Oppstand og utfordringer» og glade mennesker fra distriktet og fra Oslo. Men i 1932 var det til salgs 6. oktober for 50.000 kr. Prisen ble redusert John Bjørnebye: «Diplomatens til 40.000 kr. da eieren fikk høre at hverdag» stedet skulle brukes til noe så sosialt som feriested for underordnede 20. oktober postfunksjonærer. Leif Ryvarden: «Streiftog gjennom Fra da av het det Postfunksjo- Norges nasjonalparker» nærenes Feriehjem. Adkomst var motorbåt fra Drøbak eller 40 3. november minutters gange. Begge deler var Hallvard Holm: «Roald Amundsen vanskelig for gjester med bagasje – først i sør, først i nord, og for tre uker. Det ble bygget en først gjennom både nordvest- og dampskipsbrygge, og fjordbåtene nordøstpassasjen» anløp med sine båter. den utenfor Drøbak. Den tyske Eieren av Drøbak Fjordhotell Enda bedre ble det etter at biler kapteinen rakk dermed å styre skipet har omfattende utbyggingsplaner, 17. november var blitt mer vanlige. Elle gård på land ved Skiphelle, slik at mye av noe som blant annet vil kreve Pål Espolin Johnson: «Kaare Espolin avstod grunn gratis til vei, og høsten lasten kunne reddes. helt ny adkomstvei. Hotellet og Johnson – et kunstnerportrett» 1939 ble det innkvartert soldater fra Tidligere tilhørte Skiphelle- hyttene er tenkt revet og erstattet Oscarsborg festning for å arbeide stranden tre gårdbrukere. Høiland med et nybygg på 15.000 kvm 1. desember med veibygging. Men dette arbeidet på Elle gård hadde den nordlige med 580 senger, bad, spa og Hans Erik Karlsen: «Menneskeskapt måtte avsluttes 9. april 1940. delen med bukten. Holsen på Røis konferanseavdeling. I tillegg støy i havet» D/S Donau lå ved Skiphelle fra og Veiteberg på Øre kjøpte den andre planlegges det å bygge 17 hytter og januar 1945 til tidlig i 1950-årene. delen i 1934, blant annet for å ha plass en småbåthavn for opptil 50 båter. 15. desember Under en sabotasjeaksjon festet Max til tømmer. Men nå er det fristrand Manus og Roy Nilsen en tidsinnstilt helt til feriehjemmet – som er ombygd Vigdis Tidemann, biblioteket: Tekst: Per-Willy Færgestad «Årets bøker» mine under vannlinjen mens skipet til et moderne kurs- og feriested, lå til kai i Oslo. Tanken var at minen også for allmennheten. Navnet er nå Verneforeningen Gamle Drøbak skulle gå av i åpent farvann, men Drøbak Fjordhotell. Det er på 4.500 www.verneforeningen.no Foredragene holdes kl. 11.00 Foto fra Drøbakskalenderen 2000 i Eldresenteret. på grunn av forsinkelser detonerte kvm – pluss 18 hytter. 4 PENSJONIST-NYTT 3/2011 PENSJONIST-NYTT 3/2011 5 Tollbodplan og kommunebrygga Tollbodplan ofte var kloakk i vannet og stranden fjorden. Under dette vinduet var det Finnehaven var inngjerdet mot var steinete. Tollbustranda – for utvendig en stor rød lanterne som Storgaten med et lavt nettinggjerde det var det den het den gang – lå lyste om kvelden. og en lav dobbeltport. Mellom ca. to meter under gatenivå, med På nordsiden av trebrygga – som Finnehaven og muren mot et smijernsgjerde mot Storgaten også står der i dag – lå den hvite Tollboden var det en liten strand – maken til det som i dag er i tollsnekka (jfr. foto nederst på siden), som tilhørte Tollboden. Denne ble Jørnsebakken. På muren mot og innenfor lå det rosjekter fortøyd ikke ble benyttet av noen, da det Tollboden kunne vi gå på nordsiden i svaistanga. Disse tilhørte tollerne av bygningen, men kanten var neppe Parti fra Storgaten med Finnegården privat. På sørsiden av trebrygga, og bredere enn 25–30 cm. til venstre og Tollboden midt i bildet. mellom denne og steinbrygga, lå den Tollboden er ikke endret i Fergen til Hurum er klar for avgang i grønne tollkrysseren ytterst. Mellom størrelse, men utseendet er forandret bakgrunnen. «Bilkøen» kommer fra flaggstanga og steinbrygga var det noe etter at universitetet overtok fergen. (Foto: Dirro) en slipp for opptak av rosjektene. eiendommen. Mot Storgaten var Skråplanet ned mot vannet var det 2 tofløyede dører ut mot gaten, stort sett benyttet til å reparere eller steinsatt og påmontert fastboltede med et skrått trilleplan foran. Disse vedlikeholde de private rosjektene til tverrgående trebjelker slik at det ble Jeg er født i Drøbak i 1940, og her vokste dørene førte inn til lagerlokaler med tollerne, men var vel i tidligere tider lettere å trekke sjekta opp og foreta jeg opp. Disse artiklene skal handle om varer til fortolling. I vinduene i 1. benyttet til lagerlokale. Rosjektene nødvendig reparasjon – eller skrape hva jeg husker fra guttedagene, om de etasje mot sør var glassrutene malt ble trukket inn i lokalet via en og stoffe om våren. Denne plassen første erindringer i livet, hvilke hendelser hvite nederst på innsiden – slik at tilsvarende tofløyet dør mot gaten. fikk alle lov til å benytte i forbindelse jeg har opplevd i barneårene, hva jeg det verken var mulig å se inn eller I annen etasje var det vaktstue mot med båtpussen. husker fra livet i Strandveien under krigen skrape av malingen. Vinduene var sjøen med et utstikk på husveggen Jeg har mange ganger benyttet og på Bråtan og Tollbodplan i Drøbak i sikret med jerngitter på innsiden. På slik at tollerne kunne se utover hele den plassen selv da jeg hadde robåt årene etter krigen, hva som skjedde av samme side øverst i gavlen var det liggende ved kommunebrygga. På dagligdagse opplevelser, hvilke personer en påle som stakk ut. Den hadde samme plassen hadde min bror og jeg delte opplevelsene med, og hvordan talje og tau slik at varer kunne heises jeg en pram som vi hadde fått av livet gikk sin gang i dette området. Det er opp og inn i 2. og 3. etasje hvor morfar. Dette var en utrangert livbåt sikkert mye som i etterhånd kunne vært pakkbodene lå. De små gluggene fra en av Nesoddbåtene. Meget tung notert ned og fått omtale her, men dette her var beskyttet innvendig med og uhåndterbar, men stødig og fin til er et utvalg av barndomsminner fra årene jerngitter. å lære å vrikke med. Vrikke gjorde 1943–1954, skrevet nærmere 65 år etter I første etasje mot nord var det et Området fra Tollboden og sydover. Den vi ved å benytte en åre som ble lagt utgangspunktet i 1943. verksted for tollerne. Verkstedet ble hvite tollsnekka ligger klar. i et skår i akterspeilet på prammen. 6 PENSJONIST-NYTT 3/2011 PENSJONIST-NYTT 3/2011 7 Åren ble vrikket og styrt med, og det i uthuset.
Recommended publications
  • Ref. # Lang. Section Title Author Date Loaned Keywords 6437 Cg Kristen Liv En Bro Til Alle Folk Dahl, Øyvind 1981
    Lang. Section Title Author Date Loaned Keywords Ref. # 6437 cg Kristen liv En bro til alle folk Dahl, Øyvind 1981 ><'14/11/19 D Dansk Mens England sov Churchill, Winston S. 1939 Arms and the 3725 Covenant D Dansk Gourmet fra hummer a la carte til æg med Lademann, Rigor Bagger 1978 om god vin og 4475 kaviar (oversat og bearbejdet af) festlig mad 7059 E Art Swedish Silver Andrén, Erik 1950 5221 E Art Norwegian Painting: A Survey Askeland, Jan 1971 ><'06/10/21 E Art Utvald att leva Asker, Randi 1976 7289 11211 E Art Rose-painting in Norway Asker, Randi 1965 9033 E Art Fragments The Art of LLoyd Herfindahl Aurora University 1994 E Art Carl Michael Bellman, The life and songs of Austin, Britten 1967 9318 6698 E Art Stave Church Paintings Blindheim, Martin 1965 7749 E Art Folk dances of Scand Duggan, Anne Schley et al 1948 9293 E Art Art in Sweden Engblom, Sören 1999 contemporary E Art Treasures of early Sweden Gidlunds Statens historiska klenoder ur 9281 museum äldre svensk historia 5964 E Art Another light Granath, Olle 1982 9468 E Art Joe Hills Sånger Kokk, Enn (redaktør) 1980 7290 E Art Carl Larsson's Home Larsson, Carl 1978 >'04/09/24 E Art Norwegian Rosemaling Miller, Margaret M. and 1974 >'07/12/18 7363 Sigmund Aarseth E Art Ancient Norwegian Design Museum of National 1961 ><'14/04/19 10658 Antiquities, Oslo E Art Norwegian folk art Nelson, Marion, Editor 1995 the migration of 9822 a tradition E Art Döderhultarn Qvist, Sif 1981? ><'15/07/15 9317 10181 E Art The Norwegian crown regalia risåsen, Geir Thomas 2006 9823 E Art Edvard Munck - Landscapes of the mind Sohlberg, Harald 1995 7060 E Art Swedish Glass Steenberg, Elisa 1950 E Art Folk Arts of Norway Stewart, Janice S.
    [Show full text]
  • Medlemsblad for Vinderen Historielag
    MEDLEMSBLAD FOR VINDEREN HISTORIELAG 1992/1:• Rolf Rasch-Eng: Den gamle eika i Holmenveien 77 1 • Finn Holden: Holmenkollbanen gjennom “de deilige skovtragter” 1898 • Øyvind Gaukstad: Pioner i gamle Aker - sogneprest Otto Holmboe 1992/2:• Finn Holden: Holmenkolbanen - “å flytte på landet” 2 • Signe Solberg: Minner fra skoletiden på Slemdal skole • Øyvind Gaukstad: Rusletur i Voksenkollområdet • J. og K.A. Økland: Oslo rundt langs vann og vassdrag (bokanmeldelse) • Finn Holden: Lille Frøen 1992/3:• Holmenkollen kapell 3 • Sigrid Solberg: Mellom Ris og Slemdal • Finn Holden: Holmenkolbanen en livsnerve • Brev til redaksjonen om Skiforeningen og Frøensdammene • Vandring på gamle stier i Voksenkollen 1992/4:• Finn Holden: Spredte glimt om julefeiring 4 • Finn Holden: Holmenkollen skydsstation • Sigrid Solberg: Minner fra Slemdal skole • Medlemsmøte på Oslo Bymuseum • Elizabeth Skjelsvik: Tilleggsord om Samuel (Høysekken) 1993/1:• Bjarne Mjaaland: Frognerseterskogene 5 • Ernst Bjerknes: Skiløpning i marka i 80-årene • O.M. Overn: Skiløype over Riisjordet • Emil Smith: Disse fjerne år • Øyvind Gaukstad: Oppvekst i Marka • Finn Holden: Isblokker som kjøleskap • Sigrid Solberg: Minner fra Slemdal II 1993/2: • Tom V. Segalstad: Sogn grube - historikk 6 • Wenche Helliksen: Trekk fra Oslos forhistorie • Ole Rojahn: Hvordan finner man fortidsminner? • Tove Eidsbø: Barndom på Vinderen Hovedgård • Ernst Bjerknes: Sognsvannsbekken • Frederik F. Zimmer: Minner fra Slemdal skole III 1993/3: • Nils Retterstøl: Gaustad - sykehus og gårdsbruk 7 • Finn Holden: De første mennesker på Vinderen • Øyvind Gaukstad: Gerda Ring 1993/4: • Frederik F. Zimmer: Fra Holmenkollbanens barndom 8 • Finn Holden: Aking som masseidrett i 1920-årene • Finn Holden: De eldste gårdene i Aker • Øyvind Gaukstad: Per Aabel • Frederik F. Zimmer: Holmenkoltrakten.
    [Show full text]
  • Skisporten Ut Av OL? Om Striden Om Amatørskap Mellom Alpin Skisport Og Den Olympiske Rørsla Frå 1935 Til 1973
    Skisporten ut av OL? Om striden om amatørskap mellom alpin skisport og den olympiske rørsla frå 1935 til 1973. Halvor Kleppen Masteroppgåve, kroppsøving, idrett og friluftsliv, 60 studiepoeng Institutt for idretts- og friluftslivsfag Høgskolen i Telemark 1 Tittel: Skisporten ut av OL? Nøkkelord: Striden om amatørskap mellom FIS og IOC, 1935-1973 Forfattere/ Halvor Kleppen Studentnr.: 050399 Fagkode: 1304 Oppgavetype: Masteroppgåve Studiepoeng: 60 Studium: Master i kroppsøving, idrett og friluftsliv 2 Høgskolen i Telemark Avdeling for allmenne fag Institutt for idretts- og friluftslivfag Halvor Kleppen: Skisporten ut av OL? MASTEROPPGÅVE 2007 3 4 Forord Denne masteroppgåva er skriven med god hjelp frå biblioteket og arkivet til IOC-museet i Lausanne i Sveits. Dr. Manfred Bergman, Patricia Eckert og Marie-Helene Guex har gjort alt for å hjelpe meg med relevant kjeldemateriale. Over 1500 kopiar av brev har dei laga, og på eiga hand fann dei materiale som elles ikkje ville vore tilgjengeleg for ein masterstudent frå Høgskolen i Telemark. Professor Jan Ove Tangen har oppmuntra og motivert studenten gjennom masterprosessen. Utan hans venlege rettleiing, hadde dette prosjektet aldri blitt noko av. Bø, 2. august 2007, Halvor Kleppen 5 6 Innhald Forord ……………………………………………………………………….. 5 Innhald ………………………………………………………………………. 7 Innleiing ………………………………………………………………………. 9 Forskingsteori og metode …………….……………………………………… 13 Tradisjonar …………………………………………………………...... 13 Erslevs metode …………………………………………………………. 14 Kjelder ………………………………………………………………….. 18 Hermeneutikken
    [Show full text]
  • POKAL (Personer) INNSATSPLAKETT
    ÅR PLAKETT GULLMEDALJE POKAL INNSATSPLAKETT (Personer) (personer) (Personer) (Personer) IDrettslig innsats ADministrativ innsats Ingv. Smith-Kielland Arnt Nygaard Eugen Andreassen Johan Asp Ludvig Sivertsen Edvin Strand E.E. Fuglset Alb. Müller Gunnar Jahr Olaf Helset Einar Lilloe N. R. Østgaard H.M. Kong Haakon 1935 1935 N.R.Østgaard Finn Quale 1946 45/46 Olaf Helset 1946 Rolf Børde H. Fr. Holmsen Halvor Arnesen 1947 46/47 1947 Sigurd Brenna Paul Christoffersen 1948 47/48 Karl Roll 1949 48/49 Harald Rømcke 1950 1950 Thorbjørn Nordal 1951 1953 HKH Kronpr. Olav 1952 1952 Oscar Solberg Johansen Thomas Bråthen 1953 1953 Arne Sirnæs Reidar Evensen 1954 1954 Agnar Renolen Hansten Johansen Guttorm Jordbro 1955 1955 Sigmund Ruud 1956 1956 Arvid Fossum 1958 1958 Jakob Vaage 1958 John Guldberg Roar Antonsen 1960 1960 Torbjørn Nordal 1961 1961 Birger Ruud Akseli Kaskela(FIN) 1965 1965 Sigge Bergmann (SWE) 1965 Jon Aalmo Johs Omvik 1966 1966 Einar Bergsland Roar Antonsen Ali Koskema (FIN) Rolf Hohenthal (FIN) 1967 1967 Marc Hodler (SUI/FIS) 1968 1968 1968 Harald Grønningen Kristen Kvello Olav M. Sandven Toralf Engan Oddmund Jensen Oddmund Bakken Gunder Gundersen Ingrid Wigernæs Gunder Gundersen Arne Harsheim Leif Holm Oddvar Myhren Oscar Jansson Oddmund Bakken Knut Korsvold Kjell Borge Andersen 1969 1969 Sverre Lassen-Urdahl Sverre Lassen-Urdahl Hans Feldmann (SUI) Thorleif Harm 1970 1970 Dag Berggrav 1970 Georg Stabell Eilif Hagen Trygve Røste Erling Messelt Herbert Walseth 1971 1971 Gunnar Ask Gundersen Gunnar Sønsteby Harry Jensen Rolf Lonnevig Jakob Vaage Magne Nordby 1972 1972 Oddvar Myhren 1972 Leif Schancke Solveig Halvorsen Olaf Müller Ellefsen Finn Andersen Leif Schancke Ivar Clem (post mortem) Oddvar Myhren 1973 1973 1973 Ingolf Mork Oddvar Forberg Oddvar Forberg Bjørn Wirkola T.
    [Show full text]
  • Vinderen Historielag
    Vennligst meld adresseforandring: VINDEREN HISTORIELAG ISSN 0804-3256 Postboks 90, Vinderen 0319 OSLO Årskontingent kr 100.- Postgirokonto 0825 0409339 Bankgirokonto 5084.05.24008 Telefon 22 14 39 21 - Per Henrik Bache Q Redaktør Finn Holden «7 INNHOLD Redaktørens spalte 2. omslagsside Årsmøtet 1994 i Vinderen Historielag 1 Finn Holden: Den mest nasjonale av alle norske idretter 2 Deltakere fia Vinderen bydel i vinterolympiadene 1936-1992 17 Kr. A. Arnesen: Slalåmrenn på Ris 1933 18 Sigrid Solberg: Hannemor Gram i Garmisch 1936 19 Jacob Vaage: Holmenkollen som olympisk arena 21 Harald R. Maartmann: 5-milaiOL i 1952 29 Bjarne Jensen: «Femti'en» 32 Glimt fra OL i Oslo 1952 34 John Jay: Olympisk tilbakeblikk 36 MEDLEMSBLAD FOR Finn Holden: Tryvannsåsen - «Norges Davos» 38 Einar Helium: Aking - en vinteridrett for alle 41 Enevold F. Schrøder: «Akevitten» Heftyebakken 42 VINDEREN Forslag til vedtekter 4^ Årsmelding 1993 44 Sekretærens hjørne 45 HISTORIELAG Styret i Vinderen Historielag 1993-94 3. omslagsside BYDEL 23 NR 1/94 u REDAKTØRENS SPALTE Dette nummeret av medlemsbladet er viet norsk vinteridrett med hoved­ ÅRSMØTE oppslaget om OL i Oslo 1952. Redaksjonen har fått lov til å gjengi stoff av Jacob Vaage, en av de fremste kjennerne av norsk skisport. Artikkelen om Vårt niende medlemsmøte avholdes Skiidretten i OL er hovedsakelig skrevet av ham. Artikkelen om norsk ski­ sport bygger både på Vaages bok og på de mange interessante skibøkene fra MANDAG 21. MARS 1994 KL. 1900 1993. på Diakonhjemmets Høgskolesenter, Markaspaltisten i Aftenposten, Bjarne Jensen, vokste opp i Marka og gjen­ Diakonveien 14, i Det store auditoriet gir sine barndomserindringer om Hakulinen i sporet på femti'en i OL 1952, mens bydelens Harald Maartmann skriver om hvordan det var å gå femti- Inngangen til nybygget er direkte fra parkeringsplassen.
    [Show full text]
  • KIŞ OLİMPİYATLARINDA KAYAKLA ATLAMADA BAŞARILI OLAN ÜLKELERİN ANALİZİ VE EĞİTİM SİSTEMLERİNİN İNCELENMESİ Bilal
    KIŞ OLİMPİYATLARINDA KAYAKLA ATLAMADA BAŞARILI OLAN ÜLKELERİN ANALİZİ VE EĞİTİM SİSTEMLERİNİN İNCELENMESİ Bilal ALBAYRAK Beden Eğitimi ve Spor Öğretmenliği Anabilim Dalı Tez Danışmanı Doç. Dr. Fatih KIYICI Yüksek Lisans Tezi – 2019 T.C. ATATÜRK ÜNİVERSİTESİ KIŞ SPORLARI VE SPOR BİLİMLERİ ENSTİTÜSÜ KIŞ OLİMPİYATLARINDA KAYAKLA ATLAMADA BAŞARILI OLAN ÜLKELERİN ANALİZİ VE EĞİTİM SİSTEMLERİNİN İNCELENMESİ Bilal ALBAYRAK Beden Eğitimi ve Spor Öğretmenliği Anabilim Dalı Yüksek Lisans Tezi Tez Danışmanı Doç. Dr. Fatih KIYICI ERZURUM 2019 ONAY SAYFASI İÇİNDEKİLER TEŞEKKÜR ........................................................................................................................................ IV ÖZET ...................................................................................................................................................... V ABSTRACT ........................................................................................................................................ VI SİMGELER VE KISALTMALAR DİZİNİ ......................................................................... VII ŞEKİLLER DİZİNİ ..................................................................................................................... VIII TABLOLAR DİZİNİ ........................................................................................................................ X 1. GİRİŞ ..................................................................................................................................................
    [Show full text]
  • Ingv. Smith-Kielland Arnt Nygaard Eugen Andreassen Johan Asp Ludvig Sivertsen Edvin Strand E.E
    ÅR PLAKETT GULLMEDALJE POKAL INNSATSPLAKETT (Personer) (Personer) (Personer) (Personer) Idrettslig innsats Administrativ innsats Ingv. Smith-Kielland Arnt Nygaard Eugen Andreassen Johan Asp Ludvig Sivertsen Edvin Strand E.E. Fuglset Alb. Müller Gunnar Jahr Olaf Helset Einar Lilloe N. R. Østgaard H.M. Kong Haakon 1935 N.R.Østgaard Finn Quale 1946 Olaf Helset Rolf Børde H. Fr. Holmsen Halvor Arnesen 1947 Sigurd Brenna Paul Christoffersen 1948 Karl Roll 1949 Harald Rømcke 1950 Thorbjørn Nordal 1951 HKH Kronpr. Olav 1952 Oscar Solberg Johansen Thomas Bråthen 1953 Arne Sirnæs Reidar Evensen 1954 Agnar Renolen Hansten Johansen Guttorm Jordbro 1955 Sigmund Ruud 1956 Arvid Fossum 1958 Jakob Vaage John Guldberg Roar Antonsen 1960 Torbjørn Nordal 1961 Birger Ruud Akseli Kaskela(FIN) 1965 Sigge Bergmann (SWE) Jon Aalmo Johs Omvik 1966 Einar Bergsland Roar Antonsen Ali Koskema (FIN) Rolf Hohenthal (FIN) 1967 Marc Hodler (SUI/FIS) 1968 Harald Grønningen Kristen Kvello Olav M. Sandven Toralf Engan Oddmund Jensen Oddmund Bakken Gunder Gundersen Ingrid Wigernæs Gunder Gundersen Arne Harsheim Leif Holm Oddvar Myhren Oscar Jansson Oddmund Bakken Knut Korsvold Kjell Borge Andersen 1969 Sverre Lassen-Urdahl Sverre Lassen-Urdahl Hans Feldmann (SUI) Thorleif Harm 1970 Dag Berggrav Georg Stabell Eilif Hagen Trygve Røste Erling Messelt Herbert Walseth 1971 Gunnar Ask Gundersen Gunnar Sønsteby Harry Jensen Rolf Lonnevig Jakob Vaage Magne Nordby 1972 Oddvar Myhren Leif Schancke Solveig Halvorsen Olaf Müller Ellefsen Finn Andersen Leif Schancke Ivar Clem (post mortem) Oddvar Myhren 1973 Ingolf Mork Oddvar Forberg Oddvar Forberg Bjørn Wirkola T. Tunold Hanssen Birger Sandvik Kåre Olav Berg Carl Borgen Børre Hol Ole Ellefsæter Yngve Woxholth Håkon Mjøen Berit Mørdre Lammedal Inger Aufles Lars Grini Arild Holm 1974 Andreas Nærstad Odd J.
    [Show full text]
  • Velkommen Til Årsmøte 2011
    VELKOMMEN TIL ÅRSMØTE 2011 Vinderen Historielag ønsker velkommen til årsmøte i Diakonhjemmets Høgskoles auditorium onsdag 6. april kl. 1900. Saksliste til årsmøtet: 1. Godkjenning av innkallingen 2. Valg av møteleder 3. Godkjenning av årsmelding for 2010 (ta med bladet) 4. Godkjenning av regnskap for 2010 og budsjett for 2011 5. Valg av medlemmer til styret 6. Årsprogram for 2011 7. Eventuelt Etter årsmøtet kåserer Benedicte Ingstad om sine foreldre ANNE STINE OG HELGE INGSTAD I VESTERLED Enkel servering VELKOMMEN Finn Holden leder 1 FØRSTE HOLMENKOLLRENN 1892 Spenningen var stor før det første net 30. januar. Skismøringen var ikke Holmenkollrennet i 1892. Holmenkoll­ oppfunnet, så løperne sto maktesløse. bakken lå langt fra hovedstaden. Nysnø «Løberne gik med Kladder under Skiene og solskinn holdt på å ødelegge langren­ paa indtil 6 Tommers Tykkelse, saa det var for dem som at gaa paa ruer,» står det i Aftenpostens referat. Men det første Holmenkollrennet ble tross alt meget vel­ lykket. Publikums­ grunnlaget var lite. I 1890 hadde Kris­ tiania 151 239 innbyg­ gere, og det var liten bebyg gelse nordvest for Homansbyen. Først i 1894 kom den elektriske sporvei til Majorstuen og i 1898 Holmenkollbanen til fra Majorstuen til Besserud stasjon. Tilskuerne måtte gå eller kjøre med hest og slede opp til bakken. Likevel: Med stor publikumstilstrøm­ ning ble søndag den 31. januar 1892 en av de store dager i norsk skiidrett. Et nytt be­ grep ble skapt i norsk idrett: Holmenkollen. Et par av avisenes referater gir kanskje det beste bilde av det første rennet. 2 Tidlig Holmenkollrenn – før 1905 med «sildesalaten» i flagget fra hoppkanten.
    [Show full text]
  • Journal New England Ski Museum
    Journal of the New England Ski Museum Winter 2017 Issue Number 103 Cannon Mountain on the World Stage: North America’s First World Cup, 1967 By Jeff Leich Dorothy I. Crossley, New England Ski Museum Ski England New I. Crossley, Dorothy The view from Killy’s Corner during the downhill includes some of the thousands of cars parked along Route 3. Fifty years ago, on March 10, 11, & 12, 1967, the first World With the Winter Olympic Games held every four years and the Cup ski race held on the North American continent took place International Ski Federation (FIS) World Championships on at Cannon Mountain, attracting some of the best ski racers in a two-year rotation, international skiing had no culminating the world while drawing large crowds of spectators and abundant competition in the intervening years. The French sports coverage in the press. World Cup events continued to be scheduled newspaper L’Equipe and their advertiser Evian water sponsored in the eastern US from 1969 until 1991, with 11 held at Waterville the multi-stage Tour de France, and the two firms became Valley and others at Sugarloaf, Stratton and Killington, but not interested in sponsoring a similar ski event. In the winter of until the 2016 Thanksgiving World Cup at Killington, when the 1966, they introduced the Challenge l’Equipe, a ski race series two-day event drew 16,000 and 13,000 spectators1, did American held in the Alpine countries which became better known at the audiences in the numbers that Cannon hosted in 1967 view a Europa Cup.2 At the event at Kitzbühl that year, sports writer World Cup.
    [Show full text]
  • Vinderen Historielag
    SAERS-CLEMENS- 2345.6]89L 0\/RE SMESTAD VEl 30 C \ 03l8 OSLO Vennligst meld adresseforandring VINDEREN HISTORIELAG ISBN 0804-3256 Postboks 90, Vinderen 0319 OSLO Hjemmeside: http://home.sol.no/-pbache/vindhist.html Arskontingent kr 100.- Postgirokonto 0825 0409339 Bankgirokonto 5084.05.24008 Telefon 22 50 70 83 - Per Henrik Bache, [email protected] 27 Redakt0r Finn Holden, [email protected] ~~IIC._ri:::JP~M ~~~.(\~.. INNHOLD Redakt0rens spalte 2. omslagsside H0stm0te - Kulturminnedagen 1 Bjame Mjaaland: Husmannsplassen Svendstuen 2 Finn Holden: Svendstuen i offentlige dokumenter 5 Bjerknes: 50 km i Holmenkollen 6 0 Lars og Finn Holden: Svendstuen skole 7 c: ~ Finn Holden: Fossheim hotell II .!",: To medlemsturer med Holmenkollbanen 14 ;: ;: Jan H0eg: 9. april 1940 pa 0stre Holmen gard 15 ;;:; MEDLEMSBLAD FOR Register over artikler midtsidene N N Else M. Astrup: Aker - bygda som ble en hybrid 20 ~ .!< Kulturminner i Akershus ved Finn Holden 3 1 0 ~ Regnskap for 1997 - Budsjett for 1998 ... -·~:-- - --'-.- 32 "'s" VINDEREN Referat fra arsm0tet 33 € Arsprogram for 1998 34 ~" :§ HISTORIELAG Hvor er dette? 35 ~ BYDEL VINDEREN Sekret<f!rens hj0rne 36 v 7. arg. Fra Froen til Frognerseteren NR3/98 REDAKT0RENSSPALTE Etter kraftanstrengelsen, 0konomisk og arbeidsmessig, med forrige medlemsblad om KUL TURMINNEDAGEN 1998 Holmenkollbanen vender vi na til bake til normal st0rrelse pa bladet. Deter rart med det. I denne spalte er det tlere ganger etterlyst stoff om Holmenkollbanen uten Nasjonalkomiteen for respons. Na har vi hatt to numre om banen Den norske kulturminnedagen har bestemt at gjennom 100 ar, da vekkes minnene. Vi har en artikkel med minner fra banen som bringes i arets tern a skal vrere: neste nummer.
    [Show full text]