SAERS-CLEMENS- 2345.6]89L 0\/RE SMESTAD VEl 30 C \ 03l8 OSLO
Vennligst meld adresseforandring
VINDEREN HISTORIELAG ISBN 0804-3256 Postboks 90, Vinderen 0319 OSLO Hjemmeside: http://home.sol.no/-pbache/vindhist.html Arskontingent kr 100.- Postgirokonto 0825 0409339 Bankgirokonto 5084.05.24008 Telefon 22 50 70 83 - Per Henrik Bache, [email protected] 27 Redakt0r Finn Holden, [email protected] ~~IIC._ri:::JP~M ~~~.(\~.. INNHOLD Redakt0rens spalte 2. omslagsside H0stm0te - Kulturminnedagen 1 Bjame Mjaaland: Husmannsplassen Svendstuen 2 Finn Holden: Svendstuen i offentlige dokumenter 5 Bjerknes: 50 km i Holmenkollen 6 0 Lars og Finn Holden: Svendstuen skole 7 c: ~ Finn Holden: Fossheim hotell II .!",: To medlemsturer med Holmenkollbanen 14 ;: ;: Jan H0eg: 9. april 1940 pa 0stre Holmen gard 15 ;;:; MEDLEMSBLAD FOR Register over artikler midtsidene N N Else M. Astrup: Aker - bygda som ble en hybrid 20 ~ .!< Kulturminner i Akershus ved Finn Holden 3 1 0 ~ Regnskap for 1997 - Budsjett for 1998 ... -·~:-- - --'-.- 32 "'s" VINDEREN Referat fra arsm0tet 33 € Arsprogram for 1998 34 ~" :§ HISTORIELAG Hvor er dette? 35 ~ BYDEL VINDEREN Sekret Kulturminnekart for By del Vinderen Trykt kart vil foreligge gratis i september. Teksten er skrevet av styremedlemmer i Pategning gjennom sekretreren, historielaget, men kartet er bekostet av Bydelsforvaltningen. Per Henrik Bache innen fredag 23. oktober ~ Nedre Svendstuen fulgte ogsa med i Sagbruk pa Svendstuen HUSMANNSPLASSEN Heftyes kjep i 1883. l mange ar ble den I 1867 bygget Thomas Heftye loko av sagmannskaper og naboer kalt mobilsagbruk pa Svendstuen. Sagbruks SVENDSTUEN "Vaktmannsstuen" fordi vaktmannen for driften pa Svendstuen, som ble overtatt skogene og sagbruket bodde der. AV 8JARNE MJAALAND skulle det bygges karstue pa 0stre av Kristiania kommue i 1889, var i gang Under sine mmninger fra Akershus Holmen, og for a skaffe midler til 2-3 maneder hver vinter med en arbeids Navnet Svendstuen sku li e tyde pa at det festning gjemte mestertyven Ole byggingen, ble deler av skogen solgt til stokk pa I 0-12 mann. Lokomobilen ble var stuen der Svend bodde. Navnet Heiland ( 1797 - 1848) seg ofte i utleen Thomas Heftye. Oermed ble han eier av fyrt med bakhon og sagflis. Fyrbeteren stammer imidlertid fra den tiden Hol pa 0stre Holmen gard. Ved Skadals et samlet skogareal pa vel 7 000 dekar. hadde et ansvarsfullt arbeid. Men det mengardene hadde me ll ekvern i fossen bekken syd for Svendstuen er det ogsa Med kjepet i 1883 ble Heftye ogsa hendte nok ogsa at sagmesteren ertet fyr utenfor Fossheim , som Ia pa estsiden av en grotte kalt Heilandshola. Under eier av husmannsplassen 0vre Svend be teren med a sette full fart pa en stor Skadalsbekken nedenfor broen. Pa hus hellerne nord for Bantjern hadde han stuen med et dyrket areal pa 9 dekar. I stokk slik at hele sagmaskineriet stoppet. mannsplassen 0vre Svendstuen bodde ogsa mange skjulesteder. uthusbygningen var det i fe rste etasje Da var det alltid fyrbeteren som fikk me ll ersvennen som ga navnet Svend stallplass til I 0 hester. I andre etasje var skylda for darlig fyring. stuen. det heyloft og innredet et rom for Kristiania kommune Ste rstedelen av materialene ble solgt sagmannskaper og kjerekarer for inntil til Oslo kommunes egne byggeforetak 14 mann. Nar stallukten sivet opp fra overtar skogene under firmanavnet Frognerseteren Bruk Thomas Heftye blir stall en og blandet seg med mannslukt og Etter at Kristiania kommune ble eier av Pa Svendstuen var det drift til 1947 etter matstell, var det ikke vanskeli g a forsta skogeier Frogner, Freen og Holmen skoger i 80 ars drift. Da ble sagbygningen om at bestyreren for skogene og sagbru ket Konsul Thomas Joh . Heftye kjepte 1889, tlyttet Heftyes oppsynsmann bygget til verksted for skogvesenet. hadde problemer med a fa folk til a bo F rogner- og F menskogene i 1864. I 1883 Fredrik Rustad pa Frognerseteren til Bortsett fra 0vre Svendstuen, Nedre der. Nedre Svendstuen og ble kommunens Svendstuen og boligen Gladbakk er na bestyrer for skogene og sagbruksdriften all bebyggelse revet for a gi plass til den pa Svendstuen til 1892. nye Svendsstuen skole. Nedre Svend l et ti lbygg pa Nedre Svendstuen stuen skal brukes av skolen som la:rested drev Fredrik Rustad ogsa en kafe inntil for heimkunnskap. Gladbakk, som ble han bygde Fossheim Hotell pa estsiden bygget som snekkerverksted i 1947, har av Skadalsbekken. Sa:rlig om vintrene, hele tiden blitt benyttet som bolig for nar akeferet var godt, var det mange som ansatte i Skogvesenet. Vi vet ikke opp besekte kafeen pa Svendstuen der rinnelsen til navnet G ladbakk, men serveringen fortsatte til 1917. navnet kan kanskje knyttes til at den Nedre Svendstuen fungerte som nedre delen av Heftyebakken gikk over bo1ig for kommunens bruksbestyrer til sagbruksomradet. G ladbakk skal na 19 17 da ny skogsjetboli g ble bygget pa brukes som helsestasjon. heyden ovenfor 0vre Svendstuen. I Det ma ogsa nevnes at Nedre Svend 19 18 ble det bygget husv Med sagbruksdriften pa Svendstu en bl e a il e dri ftsveiene for skogsdri ften SVENDSTUEN I an lagt med ta nke pa lettest mulig heste transport av virk et til dette fored lin gs OFFENTLIGE DOKUMENTER stedet. Med sk il 0pingens utvikling i Av FINN HoLDEN Den f0rste branntakst fra 12. juni Os lomarka i siste halvdel av 1800-tall ct 1890 omtaler i alt 7 hu s, deribl ant et va r det naturli g at de ga ml e transport Da Kri sti ani a kommune kj0pte saghu s med mask inhus. Forsikrings ve iene ogsa bl e tatt i bruk som skil0yper Frognersreterskogcn av cl0clsboet ctter summen va r pa kr 20 690. og akebakker. Thomas Heftye, omfattet eiencl ommen Taksten 1896 omh andler til bygget 7 170 mal. A v cl ette utgjo rcle utmarken som Bj arn e Mj aa lancl nevner, kafeen 7080 mal. Husene var bare verclsatt ti l som Freclrik Ru stad bygger til full Bautaer pa Svendstuen kr 40 000. Dette omfattet vak tstuen, et mektigboli ge n. Vecl en senere branntakst For si n innsats for fri lu ftslivet i egne hus vecl veien til Frognerseteren, som var i 19 19 utgj0r eienclomm en 15 hus, ci a er skoger i 0stm ark a og Nordm ark a reistc bortleicl om sommeren, 0vre Frogner cl et kommet til en hu smann sstu e i Chri stiani as un gdom en minnebauta seter og Fmenseteren. Leieinntektene pr M icltstuen. over Thomas Heftye ved Frognerseter ar var pa 320 kr. Stuen pa Fmenseteren ve ien pa den 0vre Svendstul 0kka i 1887, va r leicl ut til Chri sti ani a Skik lu b fra aret ettcr hans d0d. 1885 for kr 1. - pr. ar i 25 ar. I krysset Ankerveien- Frognerseter veien ble det ogsa reist en minnest0tte over oberst Georg Stang ( 1858 -1 907). Han va r forsvarsminister i J. Steens og 0. Bl ehrs regjeringer 1900- 1903 og en dri ve nd e kraft i arbeid et for a styrk e grensefestningene mot Sverige f0r 1905 . Bautaen har denne pas krift: " Han gav oss mod. Han gav oss magt aa gjera Norig fritt. Staa du om Nori gs fridom va kt. Det er no yrk et ditt. Nori gs ungdom sette denne steinen 1908." Nar det sk ull e velges plass for minne bautaer over to sa framstaende norske borgere som konsu l Thomas Heftye og oberst Georg Stang, sa var det naturlig at va lget fa it pa l0kkene pa hu smanns pl assen Svendstuen med de pa den tiden sterkt befcrdete adkomstveiene til Mark a - Frognerseterve ien og Ankerveien. Bautastein over Th omas !-leftve. reist Midtstuen vee/ clrhundreskiftet, daB. 0. Stenberg bodde der. I / 953 ble stedet av Kristianiaungdo111 / 88 7 hvgget 0 111 tilfimksjoncerbolig. Fra Vevs tad: Det begvnte med Frognerseterskogen 4 5 ...... SVENDSTUEN I SVENDSTUEN SKOLE 50-KILOMETEREN AV ERNST BJERKNES ar 25 km med den samme 10ipe fra ar til Av LARS oG FINN HoLDEN jongene kan rives og flyttes til andre ar. L0ipene blev dengang a lltid Det f0rste virkelige langrenn blev holdt skoler. Men befolkningsprognosen viser bekjentgjort pa forhand og gatt op, sli k 17. august \998 apnet den nybygde i 1886 og var ca. 12 km langt. I pressen at det snart blir behov for en barneskole at deltagerne hadde anl edning til a gj0re Svendstuen skole med 13 klasser fordelt fremkom det bade protester og advarsler til. sig bekjent med terrenget. Den arlige over 6 arstrinn , i alt 350 elever. Tidligere mot et slikt uh0rt langt renn, som vi lde Det pagar na en diskusjonen i by l0ipe i denne tid gikk fra Majorstuen har klassene giitt opptil to ar i brakker sette deltagemes liv og helse pa spill. delen og i skoleetaten om behovet for over Gaustad og Banntjern, ned kleiven pa Hemingbanen, det f0rste aret som en Men «Skiforeningen» holdt stand, og ungdomsskoler. De eksisterende ung til Svendstuen, op om Holmenkollen og avdeling av Slemdal skole, det siste aret l0pet blev boldt dagen f0r hopprennet, domsskoler, Ris og Midtstuen, vi i ikke igjen til Jarbakken, over Voksenjordene under navnet Svendstuen skole. dekke behovet for elever fra Vinderen, sa guttene kunde hvile sig ut efter og Bogstadvannet, opom Tangen og anstrengelsen. L0ipen gikk fra foten av Slemdal, Grindbakken og Svenstuen tilbake over Bogstadvannet og barneskoler. (Grindbakken er en nyere Husebybakken over Grimelund og Ullernasen, ned kleiven til Ullern, over Behovet Gaustad, opom Haugerud skole, ned barneskole enn Slemdal, men li gger i Mrerradalen og nedom Hoff og sa op De siste !irene har det vrert stor folke- Bydel R0a, selv om flertallet av elevene Sognsbakkene opom Berg og sa til bake igj en over Sk0yen til Majorstuen. Det over Borgen til mal. Dagen efter blev 0kning i den 0vre delen av Bydel kommer fra Bydel Vinderen.) f0rste 50 km renn, i \ 888, gikk efter Vinderen. Mange store private hager er tlere av deltagerne intervjuet, og de fleste samme l0ipe i to runder, med en b0tte matte nok medgi at de var noksa m0re i blitt bygd ut, ubygde assider er blitt iskaldt vann pa Tangen og en matstasjon bebygd, og institusjoner som Voksen korsryggen efter anstrengelsen, men med kaffe og sm0rbmd pa Majorstuen kollen hospits og Fossheim hotel\ er blitt ellers var de «alreit». til deltagernes vederkvegelse. I 1887 hadde man sa det beryktede revet og nye boliger bygd. Barnetallet i (Utdrag fra Medlemsbladet nr. 1/ bydelen 6- 12 ar har 0kt fra \54 7 i 1991 vassrenn pa 20 km, og derefter i en rekke 1993) til 1978 i 1997, ca. 35 % pa seks iir. Oslo kommune venter at barnetallet 0ker til 2127 i ar 2005. Slemdal skole hadde 75 ars jubileum i 1997 som landets st0rste barneskole. Den var opprinneli g bygd for 3 paralleller, men este ut slik at spesialrom matte brukes som klasserom, og midlertidige paviljonger ble bygd. Slemdal skole oversteg normen pa 3 paralleller for norske barneskoler. De 0verste klassene pa Slemdal skolearet 97/98 hadde 4 paralleller, 4. klasse 5 og 2. klasse ville uten Svendstuen ha hatt 6 paralleller. Nar Svendstuen skole bygges ut med 3 paralleller, vi i bade den og Slemdal skole f0 lge normen, pavil- Svendstuen skole med regulert Morgendagens skilriJpere. Fra Vevstad: Det begynte med Frognerseterskogen Skadalselv. Foto: Finn Holden 6 7 Plassering skap og det opprinneli ge snekker verkstedet G ladbakk til helsesoster og Fem forskjellige alternative plasseringer grupperom. ble utredet, med Svendstuen og Midtstu I skolegarden er det et amfi inn mot tomten der Heftyebautaen star, som de fjellskrenten og turveien (Frognerseter mest aktuelle. Jdrettsklubben Heming sa veien). Pii oversiden av amfiet er det en nei til bygging av skole ved Heming kunstnerisk utsmykning med store banen. Bystyret vedtok utbygging pa granittblokker med vann som sildrer Midtstuen. Fylkesmannen for Oslo og nedover. Vannet pumpes opp fra Ska Akershus og senere Miljoverndeparte dalsbekken slik at det hele tiden er nytt mentet sa imidlertid nei av hensyn til vann i skulpturen. turveien til Marka. Fylkesmannen fore Skolegarden er over fem plan, rela slo i stedet skoletomt pii oversiden av tivt smal og svinger som skolebygget. Holmenkollbanen, innenfor Marka Vest for skolegarden , mot turveien, er grensen. Dette forslaget motte ogsa det et hellende friomriide med tlere protester. Bystyret vedtok derfor byg skrenter. Skolen gir et meget tiltalende ging pii Svendstuen selv om tomten var inntrykk, arkitekten har filtt meget ut av under normen for barneskoler, Skog en tomt som egentli g er for liten og vesenet matte tlytte, og flere hus bl e uhensiktsmessig til skole. revet. Men to av de gamle bygningene Foreldrene engasjerte seg i trafikk pa husmannsplassen var fredet og matte sikringen. Opprinnelig va r det tegnet en inkorporeres i skolen. parkeringsplass syd for skolen. Ved tlytting av parkeringsplassen til over siden av skolen ble skolegarden noe Bygging storre og mindre kj0ring pii skole Alex Christiansens arkitektkontor tegnet omradet. en skolebygning som en skjenn mot den beferdede Heftyebakken og Ankerveien. Skiidalsbekken er bevart mellom skole Kilde: bygget og veien. Deter blitt et langt, lavt Befolkningsprognose for bydelene, Oslo skolebygg i fem etasjer, men ikke noe kommune 1997. sted er det mer enn 3 etasjer. Skolen er tegnet for 21 klasser og skolefritids ordning, men fire av klasserommene blir ikke bygd uti denne omgang. Fra skole aret 200 I trenger skolen tlere klasserom og mii bygges belt ut. Byggingen begyntejuni 1997, og skolen skulle v AV FINN HoLDEN Driften har ikke vrert vell ykket, for allerede i 190 l er eiendommen slatt l artikkelen om husmannsplassen Svend konkurs med utpanting i 190 I og a ret stuen nevner Bjame Mjaaland at Fredrik etter. l en senere takst 1903 er det sma Rustad bygde Fossheim Hotel! og flyttet endringer, men eieren er na enkefru kafedriften dit fra Svendstuen. Han Gulbrandsen. Ved et auksjonsskj0te er kj0pte tomten med skj0te fra desember eiendommen overtatt av fmken Amalie 1898 for kr 6 629.- fra Fr. Husebyes Lindboe. Foss Bryggeri ga et ian i 1916 d0dsbo og bygde umiddelbart hotellet. mot at bryggeriet skull e vrere eneleve Den f0rste branntaksten pa Foss rand0r av alt 01 og mineralvann som heim, Frognerseterveien 54, fra 1899 forbrukes gjennom 3 3r. I 1923 ga Fry viser en hovedbygning i plankereisverk denlund Bryggeri et Ian pa de samme i 3 etasjer med forhal l, peisestue og 2 betingelser. spisesaler i I. etasje, biljardrom og 11 Fossheim ble 0yensynlig drevet som gjestevrerelser i 2. etasje og II gjesterom hotel! til etter krigen. I 194 7 vi ll e eieme i 3. Dessuten var det et uthus med 2 selge Fossheim Hotel!, og Menighets staller til 5 og 3 hester, et kuskevrerelse fakultetet hadde forkj0psrett i henhold og en leilighet pa 3 rom og 2 leiligheter til en pantobligasjon pa kr 100 000. pa 2 rom. Dessuten var det et ishus. Denne forkj0psretten skyldtes en testa Taksten ble satt til kr II 0 I 00. mentarisk gave til MF. Dag Birkelands vannskulptur er vakker ogjimksjonell. Vannet pumpes oppfra Skada/selven og renner videre ut sa det hele tiden erferskt vann i kummen. "Fossheim hotel/ innvidd til misjoncerheim. Enfeststund av de sjeldne". Fra skolens apning 17. august 1998. Foto: Finn Holden Tekst til bilde i Norsk Misjonstidende nr. 42/1947 10 ll r - Menighetsfakultetet kj0pte Foss- Mi sjonsselskapet fl yttet alderdoms- heim . Kj 0pet ble offentliggjort i Lys og hjemmet sitt til det nye stedet, og Tid, MFs tidsskrift under overskriften: dessuten bl e det brukt som mi sjom.er- " De kom i hus til jul" . Lys og Li v hj em for fl ere familier. fortsetter: " Menighetsfakultetets styre Norsk Mi sjonstide nde omtalte har hatt det meget travelt siste arb eidsar Fossheim slik ved overtagelsen i 1947: ... med over tredve styrem0ter dette a ret. " Med Holmenkollbanen er det I 0 Styreprotokollen viser at det er en sak min. fra byen opp til Slemdal stasjon. som gar igjen i !wert eneste styrem0te: Her langt utenfor storbyens lam1 og brak, Hvordan skat vi skaff"e w'i re folk sotog mk li gger villaene oppover skikkelige bolig- og arbeid.sforhold? skogasen sa stille og fredelige. De store (Kursiv der) I over et ar har na styret hagene blander sin e l0vtner med de arbeidet for a finne en l0sning pa dette veldige granene som er Nordmarkas sp0rsmal. Den nye rektor og hoved- ytterste forposter mot byen og asfalten. sekreta: ren var helt uten hus i Oslo, og !nnimell om di sse hagene snor Frogner- to stipendiater og en dosent bodde sa seterveien seg oppover, og f0lger vi den trangt at at det var helt uholdbart i det I 0-15 minutter, kommer vi til en stor tre- lange 10p . For noen ar siden hadde etasj es bygning som halvt skjult bak Meni g hetsfa kultetet overtatt e n l. piletra: rn e li gger i en stor hage med en @verst: Fossheim hotel/Fa No rsk Misjonstidende prioritets pantobligasj on i Fossheim praktfull utsikt over Oslofjorden. Nederst: Omrcldet i dag (Frognerseterveien 54) hotell , Slemdal. Den gang bl e det f0yd Det er Fossheim. Selskapets nye til at Menighetsfakultetet ville ha mi sjona:rh eim i Oslo.Vakrere kunne det forkj0psrett til eiendommen ved even- neppe li gget, og et mer fredeli g sted til tuelt salg." hv il e og ro finnes knapt i Oslo . Fra Eiendommen ble budt ut til salg, men travelheten og jaget ned i bygryten, er Meni ghetsfakultetet fant at det ville bli det en li se a komme opp i denne skogs- for kostbart a innred e hote ll et til luften hvor freden og roen gir hvil e for leili gheter. lmidlertid hadde Det Norske sinnet. Misjonsselskap problemer med a skaffe Fossheim har i de to 0verste etasjer husrom til sine hj emvendte mi sjona:rer. 21 soverom, hvorav fl ere er meget store. Resultatet ble at M eni ghetsfakultetet To slike rom blir derfor en praktisk kj 0pte Fossheim hotell for kr 270 000 ]eili ghet for sma fami]ier som vi] spi se som MF !ante rentefritt av Misj ons middag nede, men stell er frokost og selskapet. Dette leide til gjengjeld hele aftens selv. Deter til dette bruk innredet Fossheim til mi sjona: rhj e m mot at et lite tekj0kken i 3. etasje." Menighetsfakultetet fikk leid to leili g Alt i 1948 kj 0 pte De t Norske heter i Fastingsgate 4 av Mi sjons Misj onsselskap Fossheim hotell og sto selskapet. Her flyttet sa den nye rektor som eier fram til 1980. Kilder: Branntakstprotokoll for Kri stiania, Oslo byarkiv. og hovedsekreta: r inn. M isjonsselskapet Da bl e eiendommen solgt til et eien Lys og Liv nr. I /1948, tidsskrift for Meni ghetsfakultetet. skulle betale aile drifts- og vedlikeholds domsfirma, hote ll et ble revet, og om Norsk Mi sjonstidende 1947. utgifter pa Fossheim. radet bl e bygd ut med mdmalte ene Panteregister for Akers Tinglag, bind 4, Riksarki vet.. boliger og rekkehus. Styreprotokoll 1939-1960, Meni ghetsfakultetet 12 13 -.._..- TO MEDLEMSTURER 9. APRIL 1940 PA MED HOLMENKOLLBANEN 0STRE HOLMEN GARD AV FINN HOLDEN banelegemene. Gillebo nevnte, og det AV J AN H 0 EG sykepermitterte var ikke verre enn at han var sikkert nytt for de fl este, at Oslo er drog til fje ll s! Batteriet hadde altsa etter Som opplyst i forrige medlemsnummer den by i verden som har mest T -bane pr. Oslo luftvernkommando var vinteren sjefens mening atte mann for lite. hadde Yinderen Historielag 16. og 17. innbygger! 1940 satt opp med fem luftvembatteri er Stillingen var ikke blitt bedre av at seks juni medlemsturer med to av de gamle En annen ny opplysning: Mellom som hadde med seg lyskasteravdelinger, mann va r dimittert den 15 . mars og 13 teakvognene pa Holmenkoll banen, 609 Besserud og Hol111enkollen stasjon er og ti mitra lj0seposter. Ett av di sse mann sa sent som I. april. Man fikk rett og 6 1 I . Divisjonsdirekt0r ved Oslo banen brattere enn Flamsbanen! batteriene befant seg pa 0stre Holmen nok overf0rt 12 mann fra andre av Sporveier, Rolf Gillebo, selv gammel Tryvannsh0iden ble aldri ende gard. Forholdene for dette batteriet den delinger, men sykekorporalen meldte seg Holmenkollbanefan og trikkekondukt0r, stasjon pa Tryvandsbanen. Gi ll ebo for 9. april 1940 kan sta som et godt eks f0rst I 0. april , et d0gn etterat kampene var guide pa begge turene. klarte at dette var et 0konomisk sp0rs empe l pa den hapl0se s ituasjonen var s lutt. Batteriet m ang let derfor Den f0rste dagen var det surt, regn mal. Driften Nationaltheatret- Frogner forsvaret av Oslo befant seg i ved det sanitetspersonell . Tre h0ydemalere var og vind,og Norge spilte landskamp i seteren ble kj0rt med fi re vognsett. Hvi s tyske angrepet: U mod erne kanoner, dimittert, den gjenvcerende hadde fatt fotball mot Skottland i YM i Frankrike. driften var blitt utvidet til Tryvanns ammunisjon so111 bl e karakterise11 som innviI ge t pennisjon pa tross av Bentzens Likevel m0tte det opp 90 medlemmer h0iden, hadde banen trengt fem vogn ubrukbar, ungt befal og menige med protester. Det var altsa en fenrik, fire av laget. Neste dag m0tte 40 med sett, og det vi ll e blitt for kostbart. meget li ten trening. sersjanter og 35 meni ge som betj ente lemmer. Oslo har 80 km T -bane og trafikeres Yed begynnelsen av 2. verdenskri g batteriet, h0ydemaler og sani tetssoldat Vognene sto oppe pa Frognerseteren av 207 vogner. T-banen i Oslo er gren befant batteri et seg pa Gaustad, men ble manglet stasjon mens noen av medlemmene gikk baner, som samles pa samme spor gjen sen ere overfmt ti I mobi I iseringsplass pa Mannskapet var innkvartert i hus i traseen inn til den 0 de og forlatte nom sentrum. I verdenssammenheng er 0stre Ho lmen gard, pa l10yden bak nceromradet. I Asphaugveien 2 hadde de m dmalte Tryvannsh0iden stasjon ved dette sjeldent; det vanlige er at bver linje garden. Det var oppsatt med Ire 7.5 em. til hold i andre etasje i en tomannsbolig. I 0vresetertj em .. har sitt spor alene gjennom hele byen. luftvernkanoner M/32 og to mitralj 0ser. Dalsveien 36 1a de i en stue i kjell eretasjen Rolf Gi ll ebo forta lte pa turen om Nar aile linjer samles pa ett spor i sen Lyskasteravdelingen var plassert ved og i Holmenveien 39 i peisestuen i h vor forutseende pi o nerene for trum, skaper dette enorme kapasitets Smestaddammen. kjell eren. Pa Holmen gard hadde de andre Holmenkollbanen hadde vcert, bade a problemer. Det kan maksi111alt kj0res 5 Sjefen for batteriet pa 0stre Holmen etasje av " Drengestuen" samt en mindre anl egge jernbane med store brede togsett pr. kvarter gjennom sentrum. gard var fenrik Bent Bentzen (26 ar, fra mann skapsbrakke og en spisebrakke for vogner, og gjennomf0re en tunnel ned Dette l0ses bl.a. med et effektivt over Oslo). Han hadde med seg sersjant vaktstyrken pa ca. I 0 mann, begge ti l sentrum, et prosjekt SOI11 holdt pa a vakingssystel11 for hastigheten. Hvis Torgeir Aarak (23 ar, fra Oslo) som oppf0rt l10sten 1939. Alt va r um0blert, knekke selskapet. Gi ll ebo sa111men lignet kapasiteten 111a 0kes, kan det ikke skje nestkommanderende. Bentzen skrev provisoriske toetasjes senger og enkle problemene 111 ed tunnelarbeidene fra gjennom tlere togsett, men ved at tog sen ere en rapport 0 111 hendelsene 9. apri I. m0bler var snekret sammen, s li k at Majorstuen ti l sentrum 111 ed Romeriks settene bli r lengre. Den viser at han var fu llt klar over rommene var kombine1te sove- spise- og porten i dag. Takk ti l RolfGillebo og Holmenkoll ti lstanden ved batteriet. oppholdsrom. Undergrunnsbanen Majorstuen banen (Oslo Sporveier). 9. april var batteri et satt opp med fem Bentzen fordelte mannskapet med Nationaltheatret var den f0rste tunnel Referatet er gjennomlest av Rolf befal og 39 meni ge. Sjefen, femik Bentzen atte mann pa to kanoner og tre pa den bane i Norden. Samtidig var den viktig G ill ebo. mente at batteriet burde ha hatt minimum tredje. Pa grunn av trcer som sto i veien, for utbyggingen av T-banen gjennom 43 meni ge soldater. r till egg kom at fire kunne man ikke skyte med mer enn to ad hele byen. Videre har Holmenkoll banen meni ge var permitter!, tre av dem hadde gangen. Seks mann betj ente mitralj0sene, og de senere forstadsbanene formet hele sykepermisjon. Det var tydeli gvis lett a resten arbeidet som telefonvakt, bystrukturen. Byutbyggingen har ful gt fa sykepermi sjon . En av de 14 15 l10ydemalere, betj ening ved sentralsiktet dessuten for lavt til at kanonene kunne forsvare seg ved angrep fra syd og vest. kaster" . og som malobservat0rer. brukes effektivt, slik at man var henvist Mot 0S t sa de tropper fra Garden, sa Det var en tysk avdeling pa 50 mann To min utter over midnatt 9. april bl e til a bruke mitralj0sene. De hadde he ller resten av mannskapet bl e plassert ved som ved Sk0yen tok av fra hovedveien batteri et alarmert f0rste gang, og allerede in gen effekt. Bentzen trodde at de skj 0t Iaven midt pa jordet nord for garden for og trakk oppover mot Hoff. Angrepet 13 minutter senere va r de skuddklare. ned et fl y som han mente fa it ned ved a dekke en eventuell retrett fra mitralj 0se stoppet etter en kort kamp n edenfo r Flyalarmen gikk, og da byen bl e m0rk M a kre II be kken . (O verkommandoen sti II ingen. Smestaddammen, cia de norsk styrkene lagt, var de kl ar over at dette ikke bare gjorde senere fl ere unders0ke lser om Dette var en ganske hapl 0s situasjon. trakk seg tilbake bortsett fra fire mann var 0velse. D e spurte O s lo luftvern denne saken og fant ut at batteri et ikke Luftvern sold atene hadde f0r kri gen som bl e tatt til fange etter at de hadde kommando om de skulle hugge trce rne hadde skutt ned noe fl y). Senere fikk de da rli g 0velse i infante ritj eneste. De gjemt seg i villa " Bj 0rn ebo" ved Sme rundt batteriplassen, men fikk som svar sammen med andre lu ftvernbatterier i meni ge soldatene hadde til sam men 400 stadda mme n. Tys ke rn e snuclde, og at det enna ikke var n0dvendig ! Kl. 02.00 Osloomradet tilkj0rt ny ammunisjon. skarpe gevcerskudd, dvs. I I skucld per batteri et pa Holmen unngikk kamp. Ca. g ikk m a nn s kape ne tilba ke til Overkommandoen i Oslo matte rekvirere gevcer. De hadde ikke hanclgranater og kl. 13. 00 fikk Bentzen ordre om a itmstille forlegningsstedene, men bl e purret opp private lastebil er pa gaten fo r a fa kj 0rt var ikke utstyrt med gassmaske r. Befalet skytingen og a m0te ved Ekeberg batteri igj en ca. to timer sen ere. ut ammunisjonen. Pa Holmen brukte de og V. av de meni ge hadde ikke hj elm, bare for nce rmere ordre. De brukte en time pa Ca. kl. 0600 h01t e de fo r f0 rste gang na mye tid pa a skyte seg inn pa nytt. v i nte rl uer. M i tra lj 0sene hacld e bare a komme seg av garcle. Man fikk ikke tak fl ydur, og batteri et bl e rettet inn mot Bentzen kl aget over at de matte s0ke luftma lstati ver, og Bentzen skri ver i i lastebil fo r a fa med seg kanonene og duren. Siktbarheten var imidlertid sa dekning nar de tyske tl yene fl 0y la vt over rapporten: " Det hersket synlig nerv0sitet anne t utstyr. De to k bo rt de ler av darli g at de ikke fi kk 0ye pa noe. F0rst batteri et. Som vi ser av bildet av en av bl andt mannskaperne sel v om disiplinen avfyringsmekanismen fra to kanoner og etterpa fikk de me lding om at det va r kanonene, Ia den svcert apent i ten·enget, var god, og man kunde nu fra vare Stil kastet dem (etter det Bull Berg skri ver i norske fl y som hadde passert. Det var et sn0vollene rundt kanonene var smeltet, linger iakta angrepet pa Smestad lys- sin rapport) i Holmencl ammen. (Naboer rent tilfell e at fl yene ikke var blitt beskutt. de nedhog ne trce rn e ga ba re de lv is N a g ikk J o nas Ho lmen og s0nne n beskyttelse. C hristi a n samme n med gard skare n Etter en tids skyting oppsto det en He rma n Larsen og sagkaren Morte n overl edning i en av akkumulatorene slik 0yan i gang med a hogge trce rne som at spenningen fa it ut. En sersjant ble hindrer sikten for kanonene. Bentzen ga sendt av garde etter en ny. Han kom de m i ra ppo rte n m ye ros fo r til bake etter at kampene var slutt. ka ldblodi g he t og ene rg i unde r de n Fornebu var i morgentimene tatt av paf0lgende skytingen, men tilf0yde: " Det tyskerne, og avdelinger rykk et uhindret var dog ikke mulig pa den korte tid a fa framover langs Drammensveien. Yed 11- hugget sa meget at ikke siktningen bl e tiden h01·tes det skyting nede ved Hoff, vesentlig hindret. Dette gjorde seg serli g og batteri et fikk o rdre fra Luftvern gj e lde nde fo r h0yde m a lin gens kommandoen om a ta opp kampen mot vedkommende, viss effekti vitet pa grunn en tysk avdeling. Hvis de ikke kl arte a av manglende rutin ert maler all erede pa holde stillingen, skulle de trekke seg forh and var nedsatt." ti Ib ake med materi ell et til Eke berg batteri En time senere observerte de tyske e ll e r 0del egge m a te ri e ll e t og s0ke fl y i syd og apnet ild med to kanoner. De nordover gjenn om skogen. Yeien opp fra hadde sto re pro bl e me r: Begrensede syd til Holm en gard bl e sperret med soner a skyte i, gal h0ydema lin g, og avhogne trce r og mi tra lj 0sene fl yttet slik fremfor alt, gam mel ammunisjon som var at de kunne beskyte sperringen. Halv ukj e nt fo r ma nnskapet. Fl yene fl 0y parten av styrken bl e pl assert her fo r a 0stre Homen gard. Fra Henning So /lied: Akersgarder. Oslo / 947 m e ne r at isen ikke var gatt pa sistemann kl. 00.45 den II . april. Fire befal Holmendammen 9. april. Forfatterens og 15 menige sam let seg i l0pet av dagen anmerkning) Benzten skriver at de ogsa pa Skjennungen. De tok seg pa ski fikk gjemt bort ildledningsapparater, gjennom Marka for a slutte seg til av VINDEREN HISTORIELAGS mitra lj 0sene og litt ammunisjon f0r de delinger Ienger nord. En del av beset pakket ryggsekkene og dro sin veg. ningen endte pa Rjukan. MEDLEMSBLAD Dade kom til Ekeberg, fikk de ingen Bentzen skriver i Oslo den 8. august nye ordre. De overnattet pa Bekkelaget 1940 rapport om begivenheten 9. apri l pa skole hvor de neste morgen ble avvcepnet Holmen. Som avslutning pa rapporten gir av tyske soldater og f0rt tilbake til ha n uttrykk for sin frustrasjon over Ekeberg batteri og internert der. Bentzen forholdene. Nar skytingen ble sa darli g, selv bl e fmt tilbake til Holmen. Der skyldtes det for en stor del: I. For lite unders0kte en tysk offiser batteri et. personell , 2. Lite 0vet h0ydemaler, 3. Kanonene var dekket av presenninger, Elendig ammunisjon. og offi seren tittet tilfeldi gvis bare pa den Den gaml e ammunisjonen hadde en kanonen som var intakt. Ell ers apnet han d0dtid 3 - 4 ganger Ienger enn det norn1ale ingen av de tomme materi alkassene, og og kunne ikke legges inn pa sentralsiktet mente at alt var i orden. Deretter bl e i sin helhet. Bentzen hadde stadig papekt Bentzen f0rt til den tyske overkommando forholdet skriftlig og muntlig. Senest 8. og fikk ordre om a ga i stilling igj en og april snakket han med Luftkommandoens skyte pa engelske og franske fl y. Dette kontor om sa ken, men fikk beskj ed om at nektet han a gj0re f0r han fikk ordren han matte S0ke om a fa bytte. M idt under bekreftet av norsk militce r myndighet. skytingen 9. april kom som vi har lest, ny Man fikk ikke forbindelse med noen slik ammunisjon uoppfordret! myndighet, og han bl e "under trussler Pa selve kampdagen savnet ha n fmt til bake til Egeberg". Her kom han ca. bedre kommunikasjon med Luftvern kl. 18.00 over telefon i kontakt med kommandoen, og han forsto i det hele Luftvernkommandoen, og sjefen for Oslo tatt ikke hvorfor de skull e melde seg pa Luftvemkommando gjentok ordren om Ekeberg batteri . " Man fikkjo i reali teten skyting pa engelske og franske fl y. ordre om pa egen hand a melde seg ved En tysk styrke pa I 0 mann fm"te befal en fangeleir." Hadde han f:'t tt bestemme og meni ge tilbake til Holmen for a gj0re selv, mente han at de ville ha kommet batteri et skuddklart. Bentzen arbeidet na seg ut av Oslo bade med mannskap og med fluktplaner og innkalte ail e tilm0te materi elI. pa s itt kontor. I ly av m0rket forlot Vi skal i en senere artikkel se hvor mannskapet litt etter litt batteriplassen dan tyskerne var langt bedre forberedt REGISTER og samlet seg pa kontoret. Bentzen ved hj elp av en mann som bodde nettopp ori entette kort om stillingen og om flukt i vart di strikt. muligheter. Ail e var enige om a stikke av. 1992/1- 1998/3 De som hadde sivilt t0y med, byttet, og ail e forlot i stillhet Holmen. Batterisjef Bent Bentzen selv forlot stedet som 18 J 992/1: • Rolf Rasch-Eng: Den gamle eika i Holmenveien 77 1993/3: • Nils Retterst0l: Gaustad- sykehus og gardsbruk • F inn Holden: Ho lmenkollbanen gj ennom "de deilige skovtragter" • Finn Holden: De f0rste mennesker pa Vinderen 1898 • 0yvind Gaukstad: Gerda Ring • 0yvind Gaukstad: Pi oner i gamle Aker- sogneprest Otto 1993/4: • Frederik F. Zimmer: Fra Holmenkollbanens barndom Holmboe • Finn Holden: Aking sommasseidrett i 1920-arene J 992/2: • Finn Hold en: Holmenkolbanen - "a tlytte pa landet" • Finn Hold en: De eldste gardene i Aker • Signe Solberg: Minner fra skoletiden pa Slemdal skole • 0yvind Gaukstad: Per Aabel • 0yvind Gaukstad: Rusletur i Voksenko ll omradet • Frederik F. Zimmer: Holmenkoltrakten. Fremtidsbilleder- Et • J. og K.A. 0 kl and: Oslo rundt tangs vann og vassdrag "Stor-Kri stian ia" (bokanmeldelse) • Sigrid Solberg: Forte llingen om Viga-Ljot og Vigdi s • Finn Holden: Litle Fmen 1992/3:• Holmenko ll en kapell 1994/1: • F inn Holden: Den mest nasj onale av ail e norske idretter • Sigrid Solberg: Mell om Ris og Sl emdal • Deltakere fra Vinderen bydel - vintero lympiadene 1936-1 992 • Finn Holden: Holmenkolbanen en li vsnerve • Kr. A. Arnesen: Slalamrenn pa Ri s 1933 • Brev til redaksj onen om Skiforeninen og Fmensdammene • Sigrid Solberg: Hannemor G ram i Gannisch 1936 • Vandring pa gamle sti er i Voksenkoll en • Jakob Vaage: Holmenko ll en som olympisk arena 1992/4: • Finn Holden: Spredte glimt om julefeiring • Harald R. Maartmann: 5-mila i O L 1952 • Finn Hold en: Holmenko ll en skydsstati on • Bjarn e Jensen: " Femti 'en" • Sigrid Solberg: Minner fra Slemdal skole • G limt fra OL i Oslo 1952 • M edl emsm0te pa Oslo Bymuseum • John Jay: O lympisk tilbakeblikk • Elizabeth Skj elsvik : Tilleggsord om Samuel (H0ysekken) • Finn Holden: Tryvannsasen- " Norges Davos" • Einar Helium: Aking - en vinteridrett for a il e 1993/1: • Bj arne Mj aaland: Frognerseterskogene - skogsdrift, naturvern, • Enevold F. Schmder: " Akevitten" Heft yebakken idrett og friluftsli v • Arsmelding 1993 • Ernst Bj erknes: Skil0pning i marka i 80-arene 1994/2: • Forsvarets fj ell anlegg i Holmenko ll en • O.M. Overn: Skil0ype over Riisjordet • Ern st Bj erknes: Smaturer i Aker i 1870-80-arene • Emil Smith: Disse fj erne ar • Finn Holden: Om a tlytte pa landet ved arhundreski ftet • 0 yvind Gaukstad: Oppvekst i Marka • Frederik F. Zimmer: Litt om Slemdal og Grakammen • Finn Holden: lsblokker som kj 0leskap • Margit (Kristi ansen) Walk er: Vill aen uten spiker • Arsmelding 1992 • Sigrid Solberg: Va relevering og andre tj enester • Si grid Solberg: Minner fra Slemdalll • Anne-Wenche Ore: H vordan Vettali veien fikk navnet sitt 1993/2: • Tom V. Segalstad: Sogn grube - hi storikk 1994/3: • Thomas Heftyes sam ling pa Frognerseteren • Wenche Helliksen: Trekk fra Oslos forhi stori e • Christine C. Heftye: Thomas Heftye • Ole Roj ahn : Hvordan finner man fortidsminner? • Finn Holden: Osloherad I 000 - 1349 • Tove Eidsb0: Barndom pa Vinderen Hovedgard • Finn Holden: Med Bugatti og Harl ey Davidson i K orketrekkeren • Ernst Bj erknes: Sognsvannsbekken • Anne-Wenche Ore: Dagli g li v pa Voksenlia rundt 1930 • Arsm0tet 1993 • Finn Holden: Thaul ow-tarn et pa Vol vat • Frederik F. Z immer: Minner fra Slemdal skole lll 2 Vinderen Historielags medlemsblad- Register Vinderen Historie/ags medlemsb/ad- Register 3 1994/4: • Finn Holden: Svartedauen kommer til Osloherad (Aker) 1995/4: • 1nga M. Refsum: Okkupasjonsdagbok fra Haakon den Godes vei • Ole Rojahn: Oppsiktsvekkende funn i Oppegard • Finn Holden: Det rasjonerte samfunn 1940-45 • Kristian F. Arnesen: Fmensvolden • Evelyn Borchsenius: Matauk under okkupasjonen • Bystyret for 100 ar siden • Anne-Wenche Ore: Matauk i asen under krigen • Ivar Ulvestad: Kan postkort fortelle lokalhistorie? • I det daglige, hva savnet folk? • Bjarne Mjaaland: Mortenstua i Frogner skog • Noen matoppskrifter • 0rnulf Hodne: Akeminner fra Korketrekkeren i 1950-arene • Jan H0eg: Slemdal skole under krigen • Evelyn Borchsenius: Noen minner fra Slemdal skole under krigen 1995/1: • Andre verdenskrig 1939-1945 • JEA: Dramatikk i Tennisveien under krigen • Hans Olav Egede Larssen: 9. april1940 pa Fmen- en sjokkapning • Oslo-pressen 8. mai 1945 • Finn Jespersen: "9. april kommer jeg aldri til a glemme" • En beskjed kommer fram 1996/1 • J0rgen Gjerdrum: Om Nordmarken • V are falne 1940-1945 I • Vilhelm Haffner: Nordmarka i gammel tid • Eva Lorentzen: Dagboksblader fra varen 1940 • Jakob Vaage: Det f0rste 50 km rennet i verden • loge Lorange Backer: Ris skole 1939-1945 • Ernst Bjerknes: Omkring den f0rste 50 kilometeren i 1888 • 0yvind Gaukstad: Grimelund-m0tene sommeren 1941 • Frederik Zimmer: Skihytta "R0dkleiva" • Jan H0eg: Kirkefronten • Finn Holden: Trolovelse for 240 ar siden. To menneskeskjebner • Arsmelding 1994 • Trygve Christensen: Ankerveien (bokanmeldelse) 1995/2: • Anders Gogstad: Apalveien 20-9. april 1940 • Arsmelding 1995 • V are falne 1940-1945 II • Det nye Rikshospitalet ( oversiktstegning) • Finn Holden: Milorg D 13 1996/2: • Arne Dahlin: Barndom pa Vinderen ved arhundreskiftet • Are Saastad: Motstandsgruppe pa Gaustad • Geir Hvoslef: Minner fra Vinderentiden omkring 1920 • Gunnar S0nsteby: Episoder fra motstand under krigen • Oddlaug Marstein: Barndom i Thaulows vei f0r krigen • Finn Holden: Den illegale presse • Peer Chr. Mo: Speiderbevegelsen i Vestre Aker • JEA: Fra en illegalist's liv pa Vinderen under krigen • Speiderliv i 50 ar - 2. Riis Speidergruppe 1945-95 • Slaget i Tryvannskleiva (bokanmeldelse) • Nazioppm0te i Hippodromen • Harriet Bj0rne-Larssen: Hvor er dette pa Slemdal? • Finn Holden: Likvidering for 0ynene pa Vinderenelever • 0yvind Gaukstad: Apotekgarden pa Vinderen • Vandrevers • Evelyn Borchsenius: Villa Sole- na Risvollen- og H0va • Georg Stabell: Skikretsens "j0ssinger" • Bjarne Mjaaland: Utvikling av skogsdrift og friluftsliv i 1995/3: • Alf Refsum: Krigsdagbok 9. april- 11. mai 1940 Oslomarka • Sigrid Solberg: Bj0m R0rholt fra Vettakollen • 0yungsvisa • Lars Schage: Razzia mot "London-Nytt" • Bjarne Mjaaland: Bernhard Herre - lovpriste skogene rundt • Finn Holden: Nasjonalsosialisme i Vestre Aker til 1945 hovedstaden • Jakob Vaage : 1 okkupasjonens m0rke • Nils Petter Thuesen: Oslo- seks historiske vandringer • Kristian Ottosen: lsidor (bokanmeldelse) • Jon Brrenne: "Da kjellerveggene ble kunstverk" • Arsm0te I 996 • Rolf Skoglund: Holmenkollbanen under krigen 4 Vinderen Historielags medlemsblad- Register Vinderen Historielags med/emsblad- Register 5 1996/3: • Finn Ho lden og Jan H0eg: Skolen i Vestre Aker, del l • Joh. A. Dons: Oslo-traktenes geologi med 25 turbeskri velser • Arnfi nn Stange: Ro ll og Ihl en pri vatskole (bokanmeldelse) • St. Hanshaugen Ull eval - streiftog i bydelens nedre del • Karsten Alnres: Historien om Norge (bokanmeldelse) (bokanmeldelse) • Fi nn Holden: Aker Sogneselskap 190 ar • N il s P. T huesen: Oslo f0r Oslo (bokanmeldelse) • Hvor er dette? Hva var dette? • Stine M ari e Bern er: O ppvekst i Vinderen bydel 1997/4: • Evelyn Borchsenius: Holmenko ll en kapell • Bevil ling til Vinderen apotek • Ragnhild Kl ykken: H vor er dette? Slemdalsveien 54 1996/4: • Finn Holden og Jan H0eg: Skolen i Vestre Aker, del 2 • Finn Hold en: Fmen politistasj on og Vinderen politistasj on • Hans Arisholm : Som ti-arin g pa Vinderen skole i 1925 • Finn Holden: Skadalentur med Hi stori elaget • Elizabeth Skjelsvik : Holmenko ll en skole • Mari Koll andsrud: Pilegrimsleden til Nidaros (bokanmeldelser) • Sigrid Solberg: Minner fra Slemdal skole • Bjarne Mj aaland: Skogsdri ft, fl 0tning og sagbruksdrift i • Anne-We nche Ore: Slemdal skole 1934-4 1 Maridalen • Sigrid Solberg: M inner fra Rii s gymnas • Sverre Thon: G uttedager pa Lille Fmen • Kaia Beck 0stberg: Trekk fra realskole og gymnas 1944-1 950 • Finn Holden: Frognerbekken • Gaml ebyen Kirke 200 ar (bokanmeld else) • Hvor er dette? Hvorfor er dette bygd? 1997 / I : • 0yvind Gaukstad: Vinderen Histori elag 5 ar 1998/ 1: • Fredrik Charl o Borchsenius: O lavsborg- Grakamveien 10 A • Finn Holden: Vestre Aker f0r arhundreskiftet • Finn Holden: Samferdsel i bydelen f0r Holmenkollbanen • Finn Holden og Sigrid Solberg: Malere om Vin deren bydel • Finn Holden: Begeistring fo r den frie natur • Finn Holden: Skjennungsstua gjennom 40 ar • Ernst Bj erknes: Smaturer i Aker i 1870-80-arene • Arsmelding 1996 • Finn Holden: Etablissementene pa Voksenasen • Rolf Rasch- Eng: Den gaml e eika i Holmenveien 77 • Finn Holden: Hestesporvei og elektrisk sporvei 1997/2: • F inn Holden: Seterdri ft i Vestre Aker • Fi nn Holden: Jobbetid og byggeboom i Kristi ani a • Marka i det 2 1. arhundre. En visjon fo r Oslomarkas framtid • Arsmelding 1997 • Fritz von Dat·del: M inn en fran Heftye-vill aen 2 1. nov. I 87 1 • Harald Sandvik og Eli zabeth Skj elsvik: Minnemys over dansk • Thomas Wyll er: Skoleminner fra Slemdal skole 1924-29 statsborger ved Holmenkoll en Kapell • Arsm0tet 1997 • Arid Ho ll and: Mysteri et ved Holmenko ll en kapell • Anne-Wenche O re: Holmenveien 5 • Bjarn e Mj aaland: Veier, sti er og l0yper i Frognerseteromradet • Arki tekt SvelTe Fehn gratul eres med Pritzker-pri sen • Trygve Christensen: S0rkedalsvassdraget og S0rkedalen • Hvor er dette? (bokanmeldelse) 1997/3: • Evelyn Borchsenius: Skadalen • Ull ern Historielag: Ull ern- R0a og landet omkring • Bj 0rn H. G l0ersen: Va ndring i Skadalen og gaml e minner (bokanmeldelse) • Torbj 0rn Johan Sander: Skadalen off. skole fo r d0ve og "de • H vor er dette? Hva Ia i nre rheten? fremmede" barn a i milj0et 1998/2 • F inn Holden: Holmenkollbanen I 00 ar: pl anene, anl egget, • Tone Mari e Olstad og Jon Brre nne: Hvor er dette? -Havna ail e 7 Holmenkollbanen i drift, vi ll abebyggelsen, Tryvandsbanen, • Finn Holden: 0stre Gaustad og " Havnen" - utfy ll ende kommentar Undergrunnsbanen, Holm enkollbanen som li vsnerve i byen, • Finn Holden: Varvandring i Hansen-byen okkupasjonen, etter krigen • F inn Holden: Slemdal skole 75 ar - fritt fra NRK I • Lisen Heyerdahl Haanes: Halvor Emil Heyerdahl 6 Vinderen Historie/ags med/emsb/ad- Register Vinderen Historie/ags med/emsb/ad- Register 7 • Anne-Wenche Ore: Om a bo pa landet - i aile falllangt fra byen Kilder: Riksarkivet • Rolf Gillebo: Holmenkolbanen - noen minner fra 50-arene og Cato Guhnfeldt: Fomebu 9. apri l, Wings noen betraktninger over banens betydning Chr. Bennecke: Rapport av 02.02.50, Forlag A/S, 1990 • Knut A. Nilsen: Nordmarkstrikken (bokanmeldelse) Riksarkivet J. Johnsen: Det tyske angrepet pa Oslo, Bent Bentzen: Rapport til sjef for A I, • Tor 0ystein Olsen: Blomsterengene ved Blankvann Riksarkivet major Jacob Bull Berg, 8.8.40, Riksarkivet • Hvor stod denne? Nar er denne fra? J. Bull Berg: Rapport 08.09.40. 1940, 1998/3 • Bjame Mjaaland: Husmannsplassen Svendstuen • Finn Holden: Svendstuen i offentlige dokumenter • Lars og Finn Holden: Svendstuen skole • Finn Holden: Fossheim hotel! • Medlemsturer med Holmenkollbanen • Jan H0eg: 9. april 1940 pa 0stre Holmen gard • Else M. Astrup: Aker- bygda som ble en hybrid • Sigbj0m Larsen: Kulturminner i Oslo og Akershus (bokanmeldelse) • Arsm0tet 1998 • Regnskap for 1997 • Arsprogram for 1998 I alle numre har dessuten redakt0ren sin spalte og sekretreren sitt hj0me, styrets sammensetning og historielagets adresse er oppf0rt. --.;w., En 75 mm luftvernkanon, M-32 i stilling ved 0stre Holmen batteri i april 1940. Foto: RoljHdva. Fra Guhnj(ddt 8 Vinderen Historielags medlemsblad- Register 19 I F Historikk Kyrre skal ha etablert bi spestolen ta ar AKER senere. Akershus fe stning bl e grunnlagt Det var langt fra opplagt at Akerbygdene av Hakon Hakonsson et par arhundrer BYGDA SOM BLE EN HYBRID skull e bli innlemm et i hovedstaden. etter grunnleggelsen. Bergen og Trond Mange po litikere, s~ rli g blant de AV ELSE M. ASTRUP heim va r fremste handelsbyer, men Oslo UtparseUering konserva ti ve, strittet i mot. Det var en var vikti gere strategisk sett. Oslo bl e et politisk thriller bade pa lokalt og 1948 ble 0stre og Vestre Aker innl emmet Deler av Akergardenes arealer bl e milit ~ rt , 0 konomi sk og kulture lt i hovedstaden. parse ll er1 uti peri ode n fra slutten av 1800- rikspolitisk pl an som pagikk over mange knutepunkt 0stafjell s all erede tidlig i ar. F0rSt ble fors laget nedstemt pa 30- Hva har skj edd med stor-Oslo i de tall et ti l 1940, men det foregikk i hovedsak Middelalderen. siste 50 ar? Kan man med handen pa i rand sonene. Etter grenseutvid elsen tall et. N0den etter krigen ma ha v~ rt hj ertet si at bye n har utviklet seg i pos iti v etter krigen bl e ga rd ene som «fritt vi It» utslagsgive nd e fo r det end e li ge retnin g? Er dens sjel blitt tatt vare pa? for utbyggere. Boli gmange len var stor vedtaket. Trangsynt politikk Siden kri stendommens specie barn Harman tatt hensyn til n ~ r-omr a d e n es pa grunn av befolkningsvekst og so m Uten hensyntagen til vart langstrakte, dom har Oslo v~ rt et sentrum. Konger opprinnel ige land skapss truktur? Hva f0 lge av stagna sjon und er krigen. Da avfo lkede land s0ker stadi g fl ere seg til skjedde med det siste l0ftet, gitt av jordbruksa realer i pressomradene ble som Olav Trygvason og SverTe trengte ankerfeste innerst i fj orden. Trusselen Os lo-regionen. Politikern e Ieder an med ordf0reren i Aker herTedstyre, om a «vake omgjort til tomter, bl e det fart i omset sin trangsynte «hennetikk-politikk .» Vi over utviklingem>? Hva maktet Aker ningen. Det var ikke Ienger god politi kk fra nabolandene var stadi g imminent. Og det var i f0rste runde ikke sp0rsmal om har vent oss til at slik skal det v~ re. Et Sogneselskap a gj 0re? Er det a tenke kvalitet, men kvantitet. An·ond godt eksempel er raderingen og utbygg kontrol lerbare kommet ut av kontroll? En ering og area ltilpassing bl e fremm edord . union, men om innlemmelse. Harald Hardrade skal, i f0lge sagaen, ha grunn ingen av Ga ustad ga rd . Bare en neve sliten by, gra, intetsigende, forurenset? Utbyggin gstakten fra 1948 og til i dag un gdommer opponerte. Na blir trafikken En by av p0lseboder, kaffebarer, har aksell erert. lagt Oslo pa mid ten av I 000-tall et. Olav paraboler? Et 0rk esl0st samm ensurium Ferst bygget man arkitekttegnede av handlings lamm else og ga-pa vi ll aer med ve ltilpassede ha ger. Den mentalitet? En by i utakt med seg selv? beste matj orda bl e bevart. Sa gikk mer En hovedstad av haier og kortsikti ge over til byggmester-tegnete hus i st0rre spekul atmer? En by av nostalgiske skala, rekk ehus og leili ghetskomplekser. svermere? Er det hva vi har a forho lde Det skjedde f0rst fo rsiktig pa skrinn jord. oss til ? Sa kastet man etterh vert ail e hemninger F0r arhundreskiftet va r Aker Hcrred over bore! . Utn yttingsmani en sky ll et inn en smil end e j ordbruksbygd. Ondu over det tidligere Aker. Man bygget ut lerende akre vekslet med skogkratt. Pa for fote bade i 0St og i vest pa arhundrer engene beitet dyrene. De ga ml e kmtter ga mmel dyrkingsmark . Det nyttet ikke a sti ene f01t e til skogmarkene. Mell om kj empe imot. gardene gikk de gaml e kj erreveiene. Sognene Nordstrand , 0stre og Vestre lndustrien holdt seg langs vassdragene. Aker og Ull ern, inndelt fi·a 1909, ble ail e i Det radet orden og idyll. I 1898 apn et st0rre ell er mindre grad gjort til gjenstand Holm enkollbanen. Den hadcle som for en hensynsl0s urbani serin g. De prim ~ ropp gave a f0re menneskene og skadelidende er blitt eldre, syke og un ge, ikke dyrene til skogs. de mest forsvarsl0se i sa mfunnet. De har I dag kan man ofte lure pa om dct in gen ree ll e va lg, men ma ta til takk e med ikke er omvendt? de tilbud som finn es. I sa henseende har de tidl gere sognene forlengst Fa ll ert. Riis gard. Foto: Else M. Astn1p 20 21 pa veiene na:r det nye Rikshospitalet parsellere markaomradene, vi i det van bak seg. Opprinnelsen til hvert enkelt regner man med at jordbruket var blitt lokalpolitikemes hodepine. Snart ma man skeli g kunne gis noen reel! begrensning, bruk er vanskelig a oppspore. Det vi vet, hovedna:ring i lavereliggende stmk. En ha skohom for a komme seg inn pa T fordi politikere er som dognfluer i det er av arkeologisk og navnemessig opp viss form for halvnomadevirksomhet ma banen. Bare stumper er igjen av det som store samfunnsmaskineriet. Marka hav. Skriftlige kilder er helleristningene. ha fortsatt. en gang var ett av Norges mest groderike grensen er en pmvesten. Kan man ikke I Norge regner man med at jordbruks Fra bronsealderen, ca. 1500 til500 for omrader. sette grenser noen sted, sa kan man heller kulturen sa smatt tok til ved overgangen Kr. har man sikre spor etter jordbruks Forst var det gardsbrukene som ble ikke gi rom for reel! og positiv vekst. til yngre steinalder, det vii si cirka 4000 ar drift. Redskapene ble bedre i den tiden ofret. I dag er det eplehagene. I morgen for Kr. Man an tar at en primitiv form for og svedjebruk ble vanlig. Det ma ha gatt skal vi antagelig inn a forsyne oss av fedrift ble praktisert for akerdriften. hardt ut over skogomradene. markaomradene. Gardene i Aker Pollenfunn av korn og akergress er blitt Det var likevel forst i jernalderen, fra funnet i torvmyrer. Da de forste jord 500 for Kr. til 800 etter Kr. at virkelige Det dreier seg om Akergardenes Det fantes 206 registrerte gardsnavn i brukerne etablerte seg, sto havet ca. 22 gardsanlegg ble dannet. Det skyldtes forhenva: rende gardsskoger; der dyrene Aker i 1955. 60 av dem Ia i Vestre Aker. meter hoyere enn i dag. Ryddingen fra antagelig toting: klimaforvening ogjernet beitet na:r setrene. Der ble tra:r tatt ut Til bydel23 horte 12, muligens 13 , av de den tiden var av beskjedent omfang. som ble base for redskap og vapen. som virke eller til brensel. Der bedrev registrerte gardsnumrene. Akerdrift i Fortsatt var menneskene som fangstfolk Strandlinjen sto fortsatt 9 meter over man jakt og fiske til lyst og nytte. Nar vati di strikt er na begrenset til teiger pa a regne. Overgangen fra nomadeliv til dagens niva ved inngangen tiljernalderen. ville dyr streifet i skogene, var det ikke Gaustad og Sogn. Det blir en stor fast bosetting utviklet seg langsomt. 1 Utviklingen foregikk langsomt, men sikkert. sa trygt a fe rd es der. I vare dager be oppgave for lokalbefolkningen a fremme siste del av yngre steinalder, det vii si Norge ful gte med i utviklingen fra finner de «vi li e dyrene» seg pa kontorer bevaring av de resterende jordene. mellom2500 og 1500 f0t" var tidsregning, kontinentalt hold, kanskje noe retardert. inne i tigerstaden. Begynner man a ut- Gardene i Aker har en lang historie Grimelw1d gclrd, Foto: Else M Astrup Li/le Borgen gclrd. Foto: Else M Astrup 22 23 - Gardsnavn forteller sin Vin-gardene og Grime lund ma regnes a hore til stadium to i bosettings historie utviklingen etter de rene naturbe Garder med kmte, stedsbeskrivende navn skrivende enstavelses gardsnavnene. er regnet blant de eldste. Hvis Grimelund er avledet av en tidligere De kan ha va:1t enkeltgarder av storre kultplass, er gardstuften antageli g yngre eller mindre omfang eller gardskong enn vin-gardene. lomerater. Eksempler pa de eldste Stadr, heim, land og setr-gardene gardsnavn i Vestre Aker er Berg, Sogn, horer antagelig til tredje utviklingstrinn. Ris. Ris betyr krattskog pa normnt, Pa 0stlandet er stad-endelse gjerne gammel skrivemate er Hriis, to i;er, stum h. forbundet med storre gardsanlegg. Gau Disse gardene kan vcere fra eldre stad l10rer med i den gruppen. Antagelig jernalder, altsa for var tidsregning eller er garden fra vikingtiden, det vii si fra muligens noe senere. I yngre jernalder 800 til I 000 etter Kr. Et ski ll e pa skjot nyryddingen fart. Under de forste gardsnavnene fra de tidligste landnams gardene, som gjerne Ia pa hoydedrag, ble arene er at de blir mer personlig oppkalt. vin-gardene an lagt pa engene til de Eksempel ; Gaustadir kan vcere sammen eldste gardsbruk som satelittgarder. satt av manns-navnet Gautr og stad, som Ettersom vapnene ble bedre, kunne betyr bosted. Men «gaus» betyr ogsa Vinderen. Fra So/lied: Akersgarder man lettere forsvare seg mot vi lle dyr. flom, vannstmm pa norront. Det kan Man kunne ogsa bygge slik at man fikk tenkes at gardsnavnet kan vcere natur bedre beskyttelse. avledet. To elver mottes like ved tuften, Man torde derfor a innstallere seg sa den forklaringen kan ogsa ha noe for ved de lavereliggende engomradene, seg. Et annet eksempel; Smedstad kan midt i den fruktbareste jorden. Yin ha vcert smedens bosted, men man vet oversettes gjerne med fruktbarjord ell er det ikke for sikke1t. eng. Garder som Skodvin, Borgvin, Navn pa land og heim var mindre Vindarvin, Frodvin sa dagens lys. Med vanli g i Aker. Rudgardene kom til i tiden ble de til Skoiyn, Borgen, Vinderen, middelalderen mellom I 000 og 1300. Rud Fmen. Navnene gir en pekepinn om betyr rydning. Rudgardene er gjerne lokalisering og karakteristikk. Noe som mindre garder pa skrinnere grunn. Vi har, kunne gi en rettesnor for omreisende i et som eksempel, Haugerud gard ved Sogn. analfabetisk samfunn. Vinderen kan va:re Av navnene a bed01nme er gardene i vingarden ved Vindaren, navnet pa Aker av meget gammel opprinnelse. I Gaustadbekken som «vendte» seg ned hundrevis av ar ble gardsanleggene og over. Andre sammensatte gardsnavn jordbruks-landet rundt byen skjottet pa som Grime lund, forteller muligens om en tradisjonelt vis. Stabilitet ma ha va:rt et kultplass; Iunden ved elven Grima (som i nokkelord. Nyvinninger har kommet dag gar i mr). Siste stavelse «lund» kan langsomt. Nar det gjelder eierforholdene, ogsa ha va:rt naturbeskrivende, derimot, har de langt fra va:rt stabile hvis gardslunden ved e lvebredden. Helt man ser det over tid. Skalman tete etter sikker kan man ikke va:re. grunner til at Akergardene har fatt slik "Havnen ", 0stre Gaustad. Fra So/lied: Akersgarder 24 25 en ublid skjebne, sa er det vanskelig a klostre ble anlagt i Oslo pi\ II 00-tallet. trekke frem en enkelt grunn. Mange Yakre steinkirker ble reist. En blanding faktorer har spilt med. Mangel pi\ av b0rs og katedral ble forent ved 111 em~ 13 s p respektf0lelse fra ulike hold kan muligens Akerselvens utl0p. Oslo ble et vcere et viktig moment. Et n0kkelord er administrativt kirkelig og kommersielt /I estetikk, som fortsatt lyder som et senter fra tidlig middelalder. Historiske ,~lj fremmedord for mange. begivenheter fant sted der ulike grup Ia Is peringer m0ttes til tevlinger. Allerede fra sagatiden, det vii si pi\ ~ Eierforhold 1200-tallet, gikk enkelte Akergarder over ~ i Kongens eie. Mange garder i Aker ble \ «Historien gjentar seg» mener enkelte. mrmrrr '{· m'm Oppbyggende b0lger er blitt erstattet av foregikk gradvis gjennom hele middel {J alderen. Rundt 1500 eiet kirk en det meste 1390-tall et, den sakalte Rode Bok. Der Aker, Morten Lauritzsen (rundt 1650). stort. Oslo hadde sin e fatti gkvarter a og reglementre r plan. Siden har byen est star det at kirken da eiet 82% av all jord i Grime lund ble selveiende omt:rent samtidig. kv itte seg med. Byen pa sin side onsket uti ail e retninger. Altfor mange har hatt Aker, Kronen 3% og pri vate 15 %. De Ri s gard ble selveiende hundre ar senere. a kvitte seg med et probl em. Gardeiern e et ord med i spillet. Nar ingen grupper skriftli ge kildene som siden ful gte, far Vinderen kom pa brukerens hender i slutten i A ker var ofte selv forretningsfolk med blir eni ge, er det en skam a kaste krone Akerb ygdene ut av usikkerhetens slor. av 1700-tall et. En av Borgengardene ble ett ben i byli vet og ett pa landet. Aker og my nt o m beslutningen. S lotte ts Til minste detalj kan vi folge eierskiftene sogneprestegard i 1746. bygdene var etter krigen ikke Ienger noen pl assering skapte en todelt by. Synli ge og eierne. Deres ryggrad var garden og Etter at eneveld et ble innfort i 1660, ordentlig bygd, men en hybrid. og usynli ge skillelinjer stolte og steil e gardsli vet. Stolt Ia brukene og ga n Skat man fa en by til mer enn a ar. Det gjelder bevaring av det biologiske KULTURMINNER I overleve, ma man serge for et det er ba mangfoldet. la nse me llom fast byggemasse og Hvorfor er det ikke biitt laget en OSLO OG AKERSHUS gmntarealer. Bevisst udugelighet har tilsvarende mangfoldsplan for Oslo? v Medlemmer pr 31.12 758 804 900? Til stede pa Holmenkollen Restaurant var ca 100 medlemmer. 1996 1997 1998 RESUL TAT REGNSKAP 1.Arsmmet ble apnet ved formannen, 0yvind Gaukstad. 2.Eskild Jensen ble valgt til moteleder. Videre ble valgt til referent INNTEKTER : KONTINGENTER 76,950 79,600 88,000 Ole A Krohn og til a skrive under protokollen Gudveig Bache og GAVER 11 ,900 22,708 50,000 (proj.H+K) SALGS INNTEKTER 2,195 3,125 3,000 Bernt Erik Nresguthe. RENTEINNTEKTER 4,148 3,644 --4,000 3.Ingen bemerkninger fremkom til innkallingen eller sakslisten. SUMINNTEKTER 95,193 109,077 135,000 4.Arsberetningen ble lest opp av formannen og godkjent av ======forsamlingen. Moteleder uttrykte ros for en god gjennomforing av et UTGIFTER: rergjerrig program. Arsregnskapet ble likeledes godkjent og styret gitt MEDLEMSBLADET 37,023 45,898 60,000 M0TEUTGIFTER 6,583 17,579 20,000 ansvarsfrihet. Gjennomgangen utfort av en av de to revisorer ble ansett FOTO OG BILDER 0 2,846 5,000 PORTO 7,643 9,935 15,000 som tilfredsstillende. Budsjettet for 1998 tatt til etterretning. KONTORUTGIFTER 13,640 9,299 15,000 5.1nnkomne forslag- Styret ved formannen fremmet forslag om endring DIVERSE UTGIFTER 652 1,877 55,000 (proj.H+K) -- -- av vedtektene saledes at kontingenten for livsvarig medlemskap ble SUM UTGIFTER 65,541 87,453 170,000 ======hevet til 20 ganger arskontingenten (tidligere 10 ganger). Begrunnelsen ARETS RESUL TAT 29,652 21 ,624 -35,000 var at den eksisterende sats pa lengere sikt ville kunne svekke lagets ======okonomiske soliditet. Fra salen ble det fremmet forslag om a fjeme BALAN S E : muligheten fori fremtiden a tegne livsvarig medlemskap. Forslaget fra salen ble ved avstemning vedtatt med klar majoritet. EIENDELER: KASSE 1,415 390 6.Valgkomiteens forslag ble fremlagt av Bjame Mjaaland. 0yvind BANK og FOND 99,640 111,370 POSTGIRO 3,366 14,285 Gaukstad og Finn Holden ble gjenvalgt til styret. Siri Ytrehus og Anne-Lise Fossum onsket ikke gjenvalg. I deres sted ble valgt Else SUM EIENDELER 104,421 126,045 ======Astrup og Gunnar Sandsbraten. Alt i overensstemmelse med GJELD OG EGENKAPITAL: FRI EGENKAPITAL 74,769 104,421 valgkomiteens forslag. ARETS RESULTAT 29,652 21 ,624 7.Revisorer (Tore Holst var ikke pa valg) ble valgt Bjame Mjaaland SUM GJELD OG EGENKAP. 104,421 126,045 (ny). Som nytt medlem av valgkomiteen til erstatning for Bjame ======Mjaaland ble valgt Karen Margrethe Sodring. Vinderen 15. mars 1998 8.Arsprogram for 1998 ble gjennomgatt av 0yvind Gaukstad. @~\,~k Engasjement for tidligere husmannsplasser i tillegg til Holtet bl.a. Per Henrik Bache sekretaer I kasserer Hagan ble etterlyst. sign. { ' · 7.crt/ Arsregnskapet ¥1997!er revidert og funnel i orden. Referent: Ole A Krohn 1 ?vi ~<-t-r.C) f-l LL ~ ·)/, /'7 /-/ ././ -./ ' v ~r · l/--vu Tore H st Axel Ramm ,./;;f-.• sign. sign. .t ~ ~ >7/~ p~ ~ ~ 32 33 ._....-- ARSPROGRAM 1998 HVOR ER DETTE? Fremlagt pa arsm0tet av davcerende Ieder 0yvind Gaukstad 1. 4 medlemsm0ter inkl. den europeiske kulturminnedagen 2. 4 medlemsblad I 3. Smia pa Gaustad - apning 1/10 4. Lille Holtet husmannsplass pa Slemdal 5. Kulturminnekart for Bydel Vinderen. Ferdig i 1998 6. Presentasjon av gamle hoppbakker, slalambakker, skihytter - arbeidet pabegynt 7. Kultursti langs Sognsvannsbekken - Samarbeid med Park- og Idrettsvesenet. Forprosjektering Foto: Finn Holden 199 8. Arbeidet igangsettes 1999. 8. Fortsatt fotografering av gamle hus og bygninger i bydelen 9. Fortsatt dataregistrering av bilder, tegninger etc. 10. Styremedlemmenes spesialfelter 11. Komiteer (fotogruppe, gardshistoriegruppe, intervjugruppe, Markagruppe etc.) 34 35 SEKRETJERENS HJ0RNE STYRET I VINDEREN HISTORIELAG 1997-98 Vi vokser stadig og vi har snart m1dd vart mal for dette aret. Bare siden sist den 15 .mai har vi fatt 35 nye medlemmer som Leder: Anne-Wenche Ore vi 0nsker velkommen til oss. Vi har pr. 20.aug 873 medlemmer i Nestleder: Arild Holland laget etter at vi har stmket 9 medlemmer av ulike grunner i samme Sekretc:er/kasserer: Per Henrik Bache peri ode. Redakt0r: Finn Holden Har du tenkt pa om ikke du burde overtalt dine naboer til ogsa Styremedlem: Else M. Astrup a bli medlemmer av historielaget vart. Gj0r noe med det nil, sa Evelyn Borchsenius sender vi dem blad nr 25-27 nar innbetalingen er kommet. 0yvind Gaukstad Arskontingent 1998- selvkontroll: Ole Krohn Disse ordene er til deg som enna ikke har beta It skyldi g kontingent tillaget. Jeg er Gunnar Sandsbraaten n0dt til a gjenta dette da vi fremdeles mangler pr dato over I 00 kontingenter for 1998. Det er altfor mange, og vi undrer oss over hvorfor det er sa mange trege betalere i vart hi storielag. Historielaget har til formal a vekke interesse og skape forstaelse for var bydels historie. Med blad nr 1198 fulgte det en giroblankett, og vi venter at du snarest betaler Deter viktig a ta vare pa gamle minner i vart nc:erm ilj 0 som en kulturarv vi 0nsker a kontingenten som er forfalt.Ta deg tid til a se om du er den som skylder for de to siste gi videre. arene fordi det ikke star et 7 og 8 tall bak navnet ditt. Oppgj0r ventes omgaende. Laget arrangerer medlemsm0ter og gir ut et medlemsblad som kommer ut fire ganger A vc:ere ajour med betalingen b0r baseres pa selvkontroll. Dette er til stor hjelp i aret. Laget 0nsker a arbeide aktivt for a verne og merke fomminner og aile slags for sekretc:eren. 0nsker du a betale for flere ar om gangen, er det helt i orden, men kultunninner i var bydel. merk av pa giroen hva du betaler for. Vi vi i gjeme na flest mulig av bydelens beboere og 0nsker at de St0tter laget med Hvi s du er tvil om hva du har betalt f0r, kan du lese dette av din adresselapp pa medlemskap eller deltar i var virksomhet. Er du interessert i vart arbeid, kan du ta dette siste blad ell er giro. Du finner koden for kontingent i blad nr 1/98. Hvis du kontakt med Per Henrik Bache, tlf. 22 50 70 83, ell er [email protected]. synes at dette er vanskeli g ell er om du finner ut at sekretc:eren har gjort en feil i registreringen, er det bare hyggeli g om du ringer pa telefon 22 50 70 83 ell er epost [email protected]. Andre feil kan du selvf0 lgeli g kommentere nar du sender inn kontingenten din. .. . fortsettelse fra forrige side Du synes sikkert at forrige blad ble bra, men det ble dobbelt sa dyrt som vi hadde beregnet. Regnskapet viser derfor at bladbudsjettet allerede er overskredet, og vi ma Vart medlemsblad nr 28 ( 4/98) er under arbeide. Det utkommer i november med overf0re andre midler til dette og neste nummer. nc:ermere beskrivelse av vart tjueattende m0te i desember. Kom gjeme med ideer til Hittil i ar har flere 0nsket a St0tte laget vart med private gaver, og det takker vi andre arrangementer du 0nsker i historielagets regi. meget for. Vi har av sendt takkebrev til Vinderen bydelsforvaltning for ytterli gere kr Ikke medlemmer kan melde seg inn i hi stori elaget veda betale arskontingent pa kr I 0 000 i gave og til Eckbos legater for kr 5000 i gave i sommer. 100.- pa var girokonto 082504093 3 9. For de som mangler noen av vare tidligere 24 blader fra 1992-97, kan disse kj0pes Har du anledning til a bes0ke historielagets hjemmeside pa intemett, kan du finne ved henvendelse til sekretc:eren. En samlet oversikt over ail e vare artikler gjennom det pa http :// hom e.sol. no/~pba che /v indhist.html. Na ogsa med 13 gamle bilder fra arene er lagt ut pa internett og vii snart komme i bladet. Hvis du har gi tt bort det siste stmket. nr. av bladet, kan du fi't kj0pt et nytt i Vinderen Bok- og Papirhandel som er sa hyggelige Haper mange finner veien til vart arrangement pa kulturminnedagen den a hjelpe oss med salget. 13. september pa Midtstuen skole. Per Henrik Bache 36 V>s ""' erstattet av en overtladisk, kynisk urban ~ ··~ ••., ~ _. ....~ ,. TORV izrD ~ -.. ~· ....., ••• ••~