Vinderen Historielag
Total Page：16
File Type：pdf, Size：1020Kb
SAERS-CLEMENS- 2345.6]89L 0\/RE SMESTAD VEl 30 C \ 03l8 OSLO Vennligst meld adresseforandring VINDEREN HISTORIELAG ISBN 0804-3256 Postboks 90, Vinderen 0319 OSLO Hjemmeside: http://home.sol.no/-pbache/vindhist.html Arskontingent kr 100.- Postgirokonto 0825 0409339 Bankgirokonto 5084.05.24008 Telefon 22 50 70 83 - Per Henrik Bache, [email protected] 27 Redakt0r Finn Holden, [email protected] ~~IIC._ri:::JP~M ~~~.(\~.. INNHOLD Redakt0rens spalte 2. omslagsside H0stm0te - Kulturminnedagen 1 Bjame Mjaaland: Husmannsplassen Svendstuen 2 Finn Holden: Svendstuen i offentlige dokumenter 5 Bjerknes: 50 km i Holmenkollen 6 0 Lars og Finn Holden: Svendstuen skole 7 c: ~ Finn Holden: Fossheim hotell II .!",: To medlemsturer med Holmenkollbanen 14 ;: ;: Jan H0eg: 9. april 1940 pa 0stre Holmen gard 15 ;;:; MEDLEMSBLAD FOR Register over artikler midtsidene N N Else M. Astrup: Aker - bygda som ble en hybrid 20 ~ .!< Kulturminner i Akershus ved Finn Holden 3 1 0 ~ Regnskap for 1997 - Budsjett for 1998 ... -·~:-- - --'-.- 32 "'s" VINDEREN Referat fra arsm0tet 33 € Arsprogram for 1998 34 ~" :§ HISTORIELAG Hvor er dette? 35 ~ BYDEL VINDEREN Sekret<f!rens hj0rne 36 v 7. arg. Fra Froen til Frognerseteren NR3/98 REDAKT0RENSSPALTE Etter kraftanstrengelsen, 0konomisk og arbeidsmessig, med forrige medlemsblad om KUL TURMINNEDAGEN 1998 Holmenkollbanen vender vi na til bake til normal st0rrelse pa bladet. Deter rart med det. I denne spalte er det tlere ganger etterlyst stoff om Holmenkollbanen uten Nasjonalkomiteen for respons. Na har vi hatt to numre om banen Den norske kulturminnedagen har bestemt at gjennom 100 ar, da vekkes minnene. Vi har en artikkel med minner fra banen som bringes i arets tern a skal vrere: neste nummer. I disse dager apner Svendstuen skole, en grunnskole med 350 elever, rundt 80 i I. klasse. Deter 76 ar siden forrige bameskole, Slemdal, ble apnet i Bydel Vinderen, og I 0 ar siden siste skole ble bygd- Midtstuen ungdomsskole. Deter derfor naturlig a vie Gamle handverk i ny tid bladet til denne begivenhet i bydelens skolehistorie. Vi ser pa Svendstuen gjennom tidene, skrevet av eksperten, tidligere skogsjef Bjame Mjaaland. Ernst Bjerknes deltok i noen av de f0rste Holmenkolrennene. Jeg tar I den anledning innbyr vi til m0te pa med en liten skildring av l0ypa, der l0peme sto rett ned fra Bantjem til Svendstuen. Sa f0lger historien om byggingen av Svendstuen skole, skrevet i hovedsak av en Midtstuen skole 13. sept. kl. 1300 - 1500 foreldrerepresentant som har fulgt med i hele planleggingen og byggingen. Like nedenfor Svendstuen Ia Fossheim Hotell, bygd av Fredrik Rustad, som f0rst hadde kafe pa. Svendstuen. Det var derfor naturlig ogsa a fortelle om dette. Det var noe Anette Solberg Andresen vanskelig, for ingen pa Menighetsfakultetet kjente til at det hadde eid hotellet i en periode. (fra Norsk Folkemuseum) "Hvor er dette?" oppgaven virket ikke helt etter intensjonen denne gang. lngen vii fortelle om Akerdrakten ringte eller skrev om dette bildet bakerst i medlemsbladet, men derimot kunne tlere fortelle at siste fargebilde ikke var fra Blankvannsbraten, men viste Odd-hytta pa Slakteren. Jeg beklager feilen sterkt, sa meget mer som feilen ble oppdaget f0r trykking. Sekret<eren ringte trykkeriet med en gang, sjefen skulle pmve a rette det opp med en gang, men da var trykkingen allerede i gang! Styret har i lengre tid 0nsket a trykke et register over artikler i gamle nummer av bladet. Dette star na som midtsider i bladet slik at de som 0nsker det, kan ri ve registeret OMVISNING I OSLO RADHUS ut og oppbevare det separat. Ordf0reren tar imot hi storielaget i Radhuset Finn Holden tirsdag 27. oktober kl. 18.00 Kulturminnekart for By del Vinderen Trykt kart vil foreligge gratis i september. Teksten er skrevet av styremedlemmer i Pategning gjennom sekretreren, historielaget, men kartet er bekostet av Bydelsforvaltningen. Per Henrik Bache innen fredag 23. oktober ~ Nedre Svendstuen fulgte ogsa med i Sagbruk pa Svendstuen HUSMANNSPLASSEN Heftyes kjep i 1883. l mange ar ble den I 1867 bygget Thomas Heftye loko av sagmannskaper og naboer kalt mobilsagbruk pa Svendstuen. Sagbruks SVENDSTUEN "Vaktmannsstuen" fordi vaktmannen for driften pa Svendstuen, som ble overtatt skogene og sagbruket bodde der. AV 8JARNE MJAALAND skulle det bygges karstue pa 0stre av Kristiania kommue i 1889, var i gang Under sine mmninger fra Akershus Holmen, og for a skaffe midler til 2-3 maneder hver vinter med en arbeids Navnet Svendstuen sku li e tyde pa at det festning gjemte mestertyven Ole byggingen, ble deler av skogen solgt til stokk pa I 0-12 mann. Lokomobilen ble var stuen der Svend bodde. Navnet Heiland ( 1797 - 1848) seg ofte i utleen Thomas Heftye. Oermed ble han eier av fyrt med bakhon og sagflis. Fyrbeteren stammer imidlertid fra den tiden Hol pa 0stre Holmen gard. Ved Skadals et samlet skogareal pa vel 7 000 dekar. hadde et ansvarsfullt arbeid. Men det mengardene hadde me ll ekvern i fossen bekken syd for Svendstuen er det ogsa Med kjepet i 1883 ble Heftye ogsa hendte nok ogsa at sagmesteren ertet fyr utenfor Fossheim , som Ia pa estsiden av en grotte kalt Heilandshola. Under eier av husmannsplassen 0vre Svend be teren med a sette full fart pa en stor Skadalsbekken nedenfor broen. Pa hus hellerne nord for Bantjern hadde han stuen med et dyrket areal pa 9 dekar. I stokk slik at hele sagmaskineriet stoppet. mannsplassen 0vre Svendstuen bodde ogsa mange skjulesteder. uthusbygningen var det i fe rste etasje Da var det alltid fyrbeteren som fikk me ll ersvennen som ga navnet Svend stallplass til I 0 hester. I andre etasje var skylda for darlig fyring. stuen. det heyloft og innredet et rom for Kristiania kommune Ste rstedelen av materialene ble solgt sagmannskaper og kjerekarer for inntil til Oslo kommunes egne byggeforetak 14 mann. Nar stallukten sivet opp fra overtar skogene under firmanavnet Frognerseteren Bruk Thomas Heftye blir stall en og blandet seg med mannslukt og Etter at Kristiania kommune ble eier av Pa Svendstuen var det drift til 1947 etter matstell, var det ikke vanskeli g a forsta skogeier Frogner, Freen og Holmen skoger i 80 ars drift. Da ble sagbygningen om at bestyreren for skogene og sagbru ket Konsul Thomas Joh . Heftye kjepte 1889, tlyttet Heftyes oppsynsmann bygget til verksted for skogvesenet. hadde problemer med a fa folk til a bo F rogner- og F menskogene i 1864. I 1883 Fredrik Rustad pa Frognerseteren til Bortsett fra 0vre Svendstuen, Nedre der. Nedre Svendstuen og ble kommunens Svendstuen og boligen Gladbakk er na bestyrer for skogene og sagbruksdriften all bebyggelse revet for a gi plass til den pa Svendstuen til 1892. nye Svendsstuen skole. Nedre Svend l et ti lbygg pa Nedre Svendstuen stuen skal brukes av skolen som la:rested drev Fredrik Rustad ogsa en kafe inntil for heimkunnskap. Gladbakk, som ble han bygde Fossheim Hotell pa estsiden bygget som snekkerverksted i 1947, har av Skadalsbekken. Sa:rlig om vintrene, hele tiden blitt benyttet som bolig for nar akeferet var godt, var det mange som ansatte i Skogvesenet. Vi vet ikke opp besekte kafeen pa Svendstuen der rinnelsen til navnet G ladbakk, men serveringen fortsatte til 1917. navnet kan kanskje knyttes til at den Nedre Svendstuen fungerte som nedre delen av Heftyebakken gikk over bo1ig for kommunens bruksbestyrer til sagbruksomradet. G ladbakk skal na 19 17 da ny skogsjetboli g ble bygget pa brukes som helsestasjon. heyden ovenfor 0vre Svendstuen. I Det ma ogsa nevnes at Nedre Svend 19 18 ble det bygget husv<er for skog stuen var administrasjonskontor for Oslo og sagbruksarbeidere pa den sendre del skogvesen i 65 ar fra 1889 til 1954. Etter av Svendstulekken. Etter 191 8 ble hus den tid ble Nedre Svendstuen benyttet mannsplassen 0vre Svendstuen benyttet som tomannsbolig for ansatte ved Skog Svendstua sag i / 909. Det1 yker Fa lokomobilen. som bolig for ansatte ved Skogvesenet, vesenet. Skinnegangen iforgrunnenj@rte til tom ten der trelasten ble stablet. slik den ogsa blir i dag. Fra Vevstad: Det begynte med Frognerseterskogen 2 3 ..... Med sagbruksdriften pa Svendstu en bl e a il e dri ftsveiene for skogsdri ften SVENDSTUEN I an lagt med ta nke pa lettest mulig heste transport av virk et til dette fored lin gs OFFENTLIGE DOKUMENTER stedet. Med sk il 0pingens utvikling i Av FINN HoLDEN Den f0rste branntakst fra 12. juni Os lomarka i siste halvdel av 1800-tall ct 1890 omtaler i alt 7 hu s, deribl ant et va r det naturli g at de ga ml e transport Da Kri sti ani a kommune kj0pte saghu s med mask inhus. Forsikrings ve iene ogsa bl e tatt i bruk som skil0yper Frognersreterskogcn av cl0clsboet ctter summen va r pa kr 20 690. og akebakker. Thomas Heftye, omfattet eiencl ommen Taksten 1896 omh andler til bygget 7 170 mal. A v cl ette utgjo rcle utmarken som Bj arn e Mj aa lancl nevner, kafeen 7080 mal. Husene var bare verclsatt ti l som Freclrik Ru stad bygger til full Bautaer pa Svendstuen kr 40 000. Dette omfattet vak tstuen, et mektigboli ge n. Vecl en senere branntakst For si n innsats for fri lu ftslivet i egne hus vecl veien til Frognerseteren, som var i 19 19 utgj0r eienclomm en 15 hus, ci a er skoger i 0stm ark a og Nordm ark a reistc bortleicl om sommeren, 0vre Frogner cl et kommet til en hu smann sstu e i Chri stiani as un gdom en minnebauta seter og Fmenseteren. Leieinntektene pr M icltstuen. over Thomas Heftye ved Frognerseter ar var pa 320 kr. Stuen pa Fmenseteren ve ien pa den 0vre Svendstul 0kka i 1887, va r leicl ut til Chri sti ani a Skik lu b fra aret ettcr hans d0d. 1885 for kr 1. - pr.