Bestandsovervåking Av Laks Og Sjøørret I Orkla I Årene 2013 Til 2017

[Skriv her] SNA-Rapport 11/2018

Bestandsovervåking av laks og sjøørret i Orkla i årene 2013 til 2017

Anders Lamberg / Sondre Bjørnbet / Maria Berdal / Vemund Gjertsen / Rita Strand / Øyvind Kanstad Hanssen*

*Ferskvannsbiologen AS

SNA-rapport 11/2018

Lamberg, A., Bjørnbet, S., Berdal, M., Gjertsen, V., Strand, R. og Kanstad-Hanssen, Ø. 2018. Bestandsovervåking av laks og sjøørret i Orkla i årene 2013 til 2017. SNA- rapport 11/2018. 69 s.

Ranheim, mai 2018

ISBN: 978-82-8341-020-4

Rettighetshaver: © Skandinavisk naturovervåking. Kan siteres fritt med kildeangivelse.

Tilgjengelighet: Åpen

Publiseringstype: Digitalt dokument (PDF)

Ansvarlig signatur: Daglig leder Anders Lamberg

Oppdragsgiver: TrønderEnergi Kraft AS

Kontaktperson hos oppdragsgiver: Nils Henrik Johnsen

Forsidebilde: Laks med møresild i kjeven

Nøkkelord: laks/sjøørret/gytebestand/oppvandring/lakseinnsig/beskatningsrate/ videoovervåking/

Kontaktopplysninger: Skandinavisk naturovervåking Ranheimsvegen 281 7055 Ranheim Telefon: 9026778/95938039 [email protected]

SNA-rapport 11/2018

Sammendrag

Lamberg, A., Bjørnbet, S., Berdal, M., Gjertsen, V., Strand, R. og Kanstad-Hanssen, Ø. 2018. Bestandsovervåking av laks og sjøørret i Orkla i årene 2013 til 2017. SNA- rapport 11/2018. s.

I årene 2013 til og med 2017 er bestandene av laks og sjøørret i Orkla overvåket ved bruk av et undervannsvideosystem plassert på Bjørsetdammen ca. 37 km oppe i vassdraget. I tillegg ble det gjennomført drivtelling av gytefisk i vassdraget, fra Bjørsetdammen og ned til Orkanger. De to overvåkingsmetodene samlet, skal derfor omfatte bestandene på hele den 92 km lange lakseførende strekningen.

Resultatene fra fem år med overvåking viser at innsiget av laks øker i hele perioden. I tillegg er beskatningsraten synkende. Dette gir i sum vekst i gytebestanden. Beregninger av innsig av laks hjemmehørende i Orkla fra fangststatistikk fra sjø og elv, viser at total fangstrate (avlivet og gjenutsatt) for Orklalaksen er på over 81 % i gjennomsnitt i femårsperioden, og er over 86 % i 2013. I samme periode øker andelen gjenutsatt laks i elvefisket fra 20 til nesten 70 %. Denne økningen i fang og slipp, er trolig en viktig årsak til at total gytebiomasse av hunnlaks økte fra 3 487 kg i 2013 til 14 199 kg i 2017.

Sjøørretbestanden var stabilt lav i hele femårsperioden og viser ikke tegn til å øke, på tross av at arten har vært fredet siden 2009. Det blir hvert år registrert flest sjøørreter i vassdraget nedenfor Bjørsetdammen. I de to årene, 2015 og 2016, da det ble gjennomført drivtellinger på hele strekningen fra Bjørsetdammen til sjøen, ble det registrert en total bestand samlet for hele Orkla, på henholdsvis 1072 og 933 individer. I 2014 ble det imidlertid registrert totalt 2743 sjøørreter i hele vassdraget. Samme år ble det også registrert et avvikende høyt antall smålaks i nedre deler av Orkla. Kjønnsfordelingen for smålaks i dette området i dette året tyder på at det kan ha vært fisk fra nabovassdrag, hvor vannføringen i juni og juli var svært lav.

SNA-rapport 11/2018

Forord

Miljødirektoratet og Klima- og miljødepartementet har pålagt Kraftverkene i Orkla (KVO) å gjennomføre 11 undersøkelser/tiltak som styrker fiskebestandene i vassdraget. Punkt 1 i påleggsbrevet fra 12. mai 2016, gjelder videreføring av fisketelling på Bjørsetdammen, en telling som fram til 2011 har foregått med en elektronisk fisketeller. I dette punktet er det også lagt til at det skal utredes en alternativ metode, som gir en mer presis telling og som kan skille mellom arter. Punkt 3 i pålegget omfatter drivtelling av gytefisk i Orkla, nedenfor Bjørsetdammen: «Videreføringen av dagens fisketeller og videoanalyse på Bjørsetdammen skal suppleres med drivtelling om høsten. Formålet med pålegget er å kartlegge størrelsesfordelingen i voksenfiskbestanden (fordelingen i størrelsesgrupper og endringer i livshistoriekarakter)». Skandinavisk naturovervåking har fått i oppdrag av KVO å gjennomføre undersøkelser i Orkla som gjør at oppdragsgivers forpliktelser knyttet til punkt 1 og punkt 3, oppfylles fra og med 2017.

Det som ikke går tydelig fram av pålegget, er at store deler av påleggets punkt 1 og 3, og også punkt 2 (utredning av overvåkingslokalitet nederst i vassdraget), punkt 4 (Fangst rapportering og analyse av fangst fordelt mellom elvestrekninger), punkt 5 (kjønnsfordeling i laksebestanden), punkt 8 (utrede tiltak for å hindre innvandring av fisk til inntaket av Svorkmo kraftverk) og punkt 11 (innslag av rømt oppdrettslaks) allerede har vært fulgt opp siden 2013.

I 2013 ble det gjennomført et forsøk med undervannsvideoovervåking på Bjørsetdammen. Overvåkingen foregikk over hele oppvandringssesongen fra juni til oktober. Oppdragsgiver var Orkla Fellesforvaltning. De samme året ble det også foretatt drivtelling av gytefisk fra Meldal sentrum til Lo bru, og fra Vormstad til Fannrem.

I 2014 og 2015 ble videoovervåkingen på Bjørsetdammen og drivtellingen nedenfor Bjørsetdammen videreført. Oppdragsgiver var Elvene Rundt Trondheimsfjorden (ERT) og prosjektet var finansiert av Havbruksnæringens Miljøfond, avdeling Midt Norge. Hovedmålet med prosjektet i disse to årene var å evaluere metoder for estimering av andel rømt oppdrettslaks. 4

SNA-rapport 11/2018

I 2016 ble det gjennomført drivtelling nedenfor Bjørsetdammen. Oppdragsgiver var KVO. Det var også videoovervåking på Bjørsetdammen dette året, den gang uten oppdragsgiver. I 2017 fikk Skandinavisk naturovervåking i oppdrag å utføre arbeidet knyttet til punkt 1 og 3 i påleggsundersøkelsene beskrevet i påleggsbrev fra 12. mai 2016. Dette innebar gytefisktelling på elvestrekningen som omfattes av pålegget og videoovervåking på Bjørsetdammen.

Det foreligger dermed sammenhengende tellinger av all laks og sjøørret i hele Orkla i fem år fra 2013 til og med 2017. Det har vært ulike oppdragsgivere i denne perioden, og prosjektene har ikke alltid vært fullfinansiert. En av hovedårsakene til at det likevel har foregått en så omfattende overvåking i alle disse årene er det sterke ønsket fra Orkla Fellesforvaltning v/ Rune Krogdahl, om å vite mer om bestandene av laks og sjøørret i vassdraget.

Fra og med 2016 har TrønderEnergi Kraft (TEK) tatt over overvåkingsprosjektene som en del av påleggsundersøkelsene. Den foreliggende rapporten oppsummerer resultatene fra både videoovervåkingen på Bjørsetdammen og drivtellingene av gytefisk på strekningen nedenfor Bjørsetdammen i årene 2013 til og med 2017. Fra og med 2018 har Norsk institutt for naturforskning (NINA), ansvar for å rapportere fra alle de 11 punktene påleggsundersøkelsene. Skandinavisk naturovervåking er da underleverandør til NINA for punkt 1 og 3 i pålegget.

Vi takker KVO for oppdraget. En takk også til Orkla Fellesforvaltning ved Rune Krogdahl for faglige diskusjoner og bidrag til informasjon om vassdraget.

Drivtellingene ble gjennomført av Skandinavisk naturovervåking (SNA) og foruten forfatterne har også Torgil Gjertsen (SNA), Petter S. Lamberg (SNA), Magnus Bakken (SNA), Tomas Sandnes (AQK) og Kay Arne Olsen (TOFA) deltatt. Videoanalysen er gjennomført av forfatterne og dessuten av Torgil Gjertsen (SNA).

Ranheim 01.05.2018

Anders Lamberg

Prosjektleder

Skandinavisk naturovervåking

SNA-rapport 11/2018

Innhold

Sammendrag ...... 3

Forord ...... 4

1. Innledning ...... 7

2. Område- og metodebeskrivelse ...... 9 2.1 Beskrivelse av vassdraget ...... 9 2.2 Drivtelling av gytefisk ...... 12 2.2.1 Generelt metode ...... 12 2.2.2 Gjennomføring av drivtellingene i 2013 til 2017 ...... 14 2.3 Videoovervåking på Bjørsetdammen ...... 17 2.3.1 Videoanalyse...... 21 2.4 Fangststatistikk og vannføring ...... 22

3 Resultater ...... 23 3.1 Nedre del – fra Bjørsetdammen til sjøen ...... 23 3.1.1 Villaks ...... 23 3.1.2 Sjøørret ...... 30 3.2 Øvre del – Orkla ovenfor Bjørsetdammen...... 34 3.2.1 Dekningsgrad og vandringsruter ...... 34 3.2.2 Laks ...... 38 3.2.3 Sjøørret ...... 42 3.3 Hele Orkla samlet og innsig til kysten ...... 45 3.3.1 Innsig av Orklalaks til kysten ...... 45 3.3.2 Innsig til elva, gytebestand av laks og beskatningsrater ...... 47 3.4 Sammenligning av registreringsmetoder ...... 54

4 Diskusjon ...... 58 Videreføring ...... 61

6 Litteratur...... 62 Vedlegg ...... 64

SNA-rapport 11/2018

1. Innledning

En bærekraftig forvaltning av bestandene av laks og sjøørret i Orklavassdraget krever, som i andre vassdrag, kunnskap. I dette vassdraget er det gjennomført prosjekter for å øke kunnskapsnivået over en periode fra 1979 og helt fram til i dag (Hvidsten et al., 2012; Lamberg et al., 2016a; Lamberg et al., 2016b; Lamberg et al., 2010). En del av overvåkingsaktiviteten har vært å telle antall oppvandrende laks og sjøørret som passerer Bjørsetdammen, som ligger 37 km opp i den 92 km lange lakseførende delen av hovedelva. I årene fra 1994 til og med 2011 ble det benyttet en Logieteller (Aquantic) for å telle antall oppvandrende fisk (Hvidsten et al., 2012). Denne tellertypen måler endringer i ledningsevne i vannet over tre bunnmonterte stålskinner. Når det passerer en fisk, vil ledningsevnen i vannet rundt skinnene kortvarig øke, og en logisk krets foretar en «tolkning» av om det er en fisk, eller ikke. Fisketellere skiller ikke mellom laks og sjøørret, og i årene fra 1994 til 2009 ble fangststatistikken benyttet for å beregne hvor stor andel av den registrerte fisken over Bjørsetdammen, som var laks. Etter fredning av sjøørreten i 2009, er det benyttet gjennomsnittstall fra tidligere års fangster. I 18- årsperioden var gjennomsnittlig antall registrerte fisk 5662 (Hvidsten et al., 2012). Av disse, ble det fra fangststatistikken, beregnet at gjennomsnittlig 5,5 % var sjøørret. Dette utgjør en gjennomsnittlig estimert oppvandring av sjøørret på 275 individer (SD=93,7, n=18).

Fra og med 2013 ble det benyttet en rekke av undervannsvideokamera for å telle antall oppvandrende fisk på Bjørsetdammen (Lamberg et al., 2016b). Denne metoden skiller mellom sjøørret og laks, oppdrettslaks og villaks, lengdegrupper av fisk og kjønn (Svenning et al., 2016). Registreringene er imidlertid basert på subjektiv vurdering av videoopptak og har en usikkerhet på grunn av det. Tverrsnittet på Bjørsetdammen består av flere reguleringsluker og en fisketrapp, og det er vesentlig for sikkerheten i tallene at størst mulig del av tverrsnittet dekkes av overvåkingen. Videoovervåkingen i årene 2013 til og med 2017 har hatt ulik, men kjent dekningsgrad. I analysene i denne foreliggende rapporten er det gjort en vurdering av disse feilkildene.

SNA-rapport 11/2018

I tillegg er det gjennomført drivtelling av gytefisk på strekningen nedenfor Bjørsetdammen, i alle årene fra 2013 til og med 2017 (Lamberg, 2013; Lamberg et al., 2016a). Sammen med videoovervåkingen gir derfor drivtellingen en totaloversikt over all gytefisk i vassdraget. På grunn av varierende siktforhold under drivtellingene i de siste fem årene, er ikke hele strekningen undersøkt i mer enn to av årene. I de andre årene er det imidlertid gjennomført tellinger på større deler av totalstrekningen. Dette gir mulighet for å estimere en totalbestand i alle årene fra 2013 til 2017.

Totalt sett ga tellingene fra 2013 og framover, et mer nøyaktig og detaljert bilde av bestandene av laks og sjøørret i Orkla enn i årene før 2011. Sjøørreten har vært fredet i elvene i Trondheimsfjorden siden 2009, på grunn av kraftig nedgang i fangstene i årene før. Det er viktig å følge bestandsutviklingen for denne arten, både historisk og fremover de neste årene. Uten fangststatistikk fra elvene og også kunnskap om dødelighet i sjøen (alle faktorer, inkludert fangst) er det umulig å si noe sikkert om grunnene til bestandsutviklingen. Derfor er overvåking i elvene et viktig verktøy. Samtidig foregår det et fiske etter sjøørret i sjøen. Her finnes det ingen overvåking eller registrering. Fra og med 1993 ble det lov å fiske sjøørret i sjøen hele året. Dette omfattet fiske fra land. I 2000 ble det også åpnet for å fiske hele året fra båt. Sjøørretfisket har økt i popularitet fram til i dag, og selv om det de siste årene igjen er innført restriksjoner på fisket i sjøen, særlig i munningssonene, er det uklart hva denne aktiviteten betyr for bestandene.

I denne rapporten analyseres bestandsutviklingen for både laks og sjøørret i Orkla i årene 2013 til og med 2017. I tillegg beskrives også vandringsforløp og beskatningsrater. I følge pålegg om undersøkelser gitt KVO (TEK) i 2016, skal bestandsutviklingen overvåkes fram til og med 2022.

SNA-rapport 11/2018

2. Område- og metodebeskrivelse

2.1 Beskrivelse av vassdraget

Orkla (Vassdragsnummer 121.Z) ligger i Trøndelag (Figur 1). Vassdraget munner ut i Trondheimsfjorden, som er en nasjonal laksefjord. Langs kysten utenfor Trondheimsfjorden er det relativt høy tetthet av sjøanlegg for oppdrett av laks (Figur 1). Vassdraget har en lengde på 170 km og har sitt utspring i Store Orkelsjø (1060 m.o.h). Orkla renner gjennom kommunene Kvikne, Rennebu, Meldal og Orkdal og har sitt utløp i sjøen ved Orkanger. Orkla er lakseførende opp til Stoinfossen i Rennebu, en strekning på 92 km.

Nedslagsfeltet til Orkla er 3072 km2 der om lag 39 % av arealet er regulert og samles i reguleringsmagasinene Innerdalsmagasinet og Granasjøen. Orklautbyggingen omfatter 3 magasiner og 5 kraftverk. I øvre del av vassdraget ligger tre av kraftverkene, Ulset og Litjfossen i Tynset kommune og Brattset i Rennebu kommune. I nedre del av elva omfatter reguleringen Svorkmo kraftverk i Orkdal kommune. Driftsvannet fra kraftverket blir ført i en ca. 15 km lang tunnel fra Bjørsetdammen til ca. 2 km nedenfor Meldal sentrum, og ned til Svorkmo. Videre er sideelva Grana regulert gjennom Grana kraftverk i Rennebu.

Orkla er blant de beste lakseelvene i Norge, målt i fangst. Gjennomsnittlig avlivet fangst i vassdraget har i perioden 1993 – 2017 ligget på ca. 15 700 kg laks (www.ssb.no). Fangstene i vassdraget har vært minkende fra starten av 2010 til 2013, og en rekke fangstbegrensninger er innført i vassdraget. Fangstbegrensninger som er innført, er i hovedsak kvoter – både sesongkvote, døgnkvoter og spesifikke regler for beskatning differensiert på kjønn. Siden 2009 har det blitt mer vanlig med gjenutsetting av fanget laks, og gjenutsatt laks utgjør i dag den største andelen i sportsfiskerfangstene (Figur 3). Fangstene fra 2013 til og med 2017 har vært økende, dersom en tar med gjenutsatt laks.

Orkla har også hatt en betydelig bestand av sjøørret. Kraftig nedgang i fangstene på 2000-tallet førte til fredning av sjøørreten fra og med 2009. Detaljer rundt dette er lagt til resultatkapittelet og diskusjonen.

SNA-rapport 11/2018

Figur 1. Munningene av Orkla (svarte sirkler) og oversikt over godkjente akvakulturlokaliteter i sjøen (markert med røde symboler) (www.fiskeridirektoratet.no).

Figur 2. Registrerte lokaliteter for sjølaksefiske i Trondheimsfjorden og ytre kyst. Elvemunningen av Orkla er markert med rød sirkel.

SNA-rapport 11/2018

9 000 8 000 7 000 6 000 5 000

4 000 Laks (N) Laks 3 000 2 000 1 000 0

Gjenutsatt laks Avlivet laks

Figur 3. Fangster av laks i Orkla i årene 1993 til 2017.

20 Andel gjenutsatt laks (%) laks gjenutsatt Andel

Figur 4. Andel gjenutsatt laks i fangstene i Orkla i årene 2008 -til 2017.

SNA-rapport 11/2018

2.2 Drivtelling av gytefisk

2.2.1 Generelt metode

Drivtelling av gytefisk i Orkla i årene 2013 – 2017 ble gjennomført etter norsk standard for gytefisktelling (NS, 2015). I tillegg er det lagt større vekt på å skille mellom rømt oppdrettslaks og villaks enn det standarden legger opp til (Tabell 1). I alle år er antall drivtellere benyttet, tilpasset sikten i vannet og vannføring på gjennomføringstidspunktet. Drivtellingene i årene 2013 til 2017 ble gjennomført under tilfredsstillende observasjonsforhold på de delstrekningene som det er rapportert fra. I overvåkingsperioden var det imidlertid noen år der noen delstrekninger ble undersøkt, men der resultatene ikke er tatt med i rapporten, fordi forholdene var for dårlige.

Orkla regnes som en av de større lakseelvene i Norge, både målt i fangst, i elveareal og elvelengde. De mange reguleringsmagasinene i vassdraget gjør at vannføringen varierer mindre enn i uregulerte vassdrag. Dette gir mer forutsigbare forhold for drivtelling. Derimot vil store uregulerte vassdrag kunne ha perioder på høsten der vannføringen er spesielt lav, og drivtellingene blir enklere å gjennomføre. Reguleringen av Orkla utgjør derfor ikke en ubetinget fordel for drivtelling som metode, siden det sjelden oppstår perioder med lav vannføring i elva – noe som ville ha vært en fordel for tellingene.

SNA-rapport 11/2018

Tabell 1. Oversikt over morfologiske (ytre) kjennetegn på vill laks og oppdrettslaks som blir lagt til grunn ved kategorisering av laks ved observasjon under vann. Tabellen er gjengitt fra Svenning m. fl. (2015).

Vill laks Oppdrettslaks

Førsteinntrykk Individet har samme utseende og Individet har utseende og adferd som adferd som de øvrige laksene i samme avviker fra de øvrige laksene i samme (Habitus) elv. Store kantete finner. elv.

Helhetsinntrykk Slank og spoleformet kropp. Lubben, kantet kroppsform.

Nyvandret fisk (pelagisk drakt): mørk Nyvandret fisk (pelagisk drakt): mørk rygg og øvre del av hode mot en rygg og øvre del av hode mot en sølvblank kroppsside. sølvblank kroppsside.

Fisk i gytedrakt: Hannfisk har ofte Fisk i gytedrakt: Hannfisk har ofte tvers- tvers-gående sjatteringer i rødt, gult og gående sjatteringer i rødt, gult og grønt. grønt. Hunnfisk er noe mørkere og har Hunnfisk er noe mørkere og har mindre mindre gytefarger. gytefarger.

Halefinne Stort areal i forhold til resten av Mindre areal sammenlignet med vill kroppen. Kantet, skarp profil. Hos laks. Avrundede finnefliker og splittede flergangsgytere kan det være noe eller sammenvokste finnestråler. avrundede finnefliker og rett Rettere avslutning (ørret-lik). Tykkere avslutning på halefinnen. halerot.

Pigmentering Nyvandret fisk (pelagisk drakt): få, Nyvandret fisk (pelagisk drakt): tallrike sorte og store prikker ovenfor sort prikker fordelt mer over hele sidelinjen. Få prikker på gjellelokkene. kroppen (under sidelinjen) og på gjellelokkene. Ofte «sjøørret-lik» Fisk i gytedrakt: Hannfisk har ofte pigmentering. tvers-gående sjatteringer i rødt, gult og grønt. Hunnfisk er noe mørkere og har Fisk i gytedrakt: Generelt noe «pregløs» mindre gytefarger. gytedrakt, uten store fargespill.

Gjellelokk Store, med jevne kanter som dekker Avkortet, ujevn profil og avdekker ofte gjellene helt, og slutter seg tett inntil en hvit vertikal linje på fiskekroppen kroppen. bak gjellene.

Hodeform Nyvandret fisk: Jevn og buet form Nyvandret fisk: Ujevn, klumpete hodeform. Ofte deformert, nedoverbøyd Gytefisk: Hannfisk har kraftig gytekrok underkjeve (hakeslepp). Ofte mer kjøttfullt snuteparti.

Gytefisk: Lite utviklede sekundære kjønnskarakterer.

Ryggfinne Rette kanter og finnestråler. Tydelig Liten og forkrøplet. Avrundede kanter. trekantet profil Bakre del av ryggfinnen ligger ikke ned til ryggen.

Brystfinner Store og uten skader. Rette kanter og Ofte korte og forkrøplet. Sammenvokste rette finnestråler. og skjeve finnestråler. Ulik størrelse/form.

SNA-rapport 11/2018

2.2.2 Gjennomføring av drivtellingene i 2013 til 2017

Drivtellingen av gytefisk i Orkla ble gjennomført i vassdraget nedenfor Bjørsetdammen. Denne strekningen er totalt 37 km og utgjør ca. 45 % av den totale lakseførende strekningen av Orkla. Drivtelling av gytefisk på deler av denne, ble gjennomført for første gang i 2013. Forholdene var da tilstrekkelig gode for telling ned til Lo Bru (til og med sone 3 (Figur 5)). I de andre områdene var sikten i vannet ikke tilstrekkelig. I 2014 ble 59,8 % av strekningen fra Bjørsetdammen til Orkanger undersøkt. I 2015 og 2016 var forholdene tilstrekkelig gode på hele strekningen (Tabell 2). I 2017 var siktforholdene tilfredsstillende fra Bjørsetdammen til Varghølen. Nedenfor Varghølen var det for dårlige siktforhold i september og oktober. Dette året ble det gjennomført drivtelling på 66 % av totalstrekningen. Avhengig av vannføring og sikt, ble det benyttet fra fire til fem drivtellere på de ulike delstrekningene.

Tabell 2. Datoer og observasjonsforhold under gjennomføring av drivtelling av gytefisk i Orkla i årene 2013 til 2017.

År Strekning Dist. (km) Dato Sikt (m) Vannføring 2013 Bjørsetdammen - Lo Bru 3,7 05.okt 6 11,7 2013 Vormstad - Forve Bru 8,6 15.okt 3 33,2 2014 Bjørsetdammen - Drågset bru 9,8 21.sep 6 14,7 2014 Vormstad - Orkanger 12,8 20.sep 5,5 15 2015 Bjørsetdammen - Kjela 10,8 14.okt 6 11,4 2015 Kjela - Varghølen 12,3 15.okt 6 11,5 2015 Varghølen - Orkanger 14,7 15.okt 6 17 2016 Bjørsetdammen - Hestøya 14,6 27.sep 6 11,5 2016 Vormstad - Orkanger 12,8 28.sep 6 16,8 2016 Hestøya - Varghølen 8,5 05.okt 6 11,5 2016 Varghølen - Vormstad 1,9 05.okt 6 34,8 2017 Bjørsetdammen - Hestøya 14,6 12.sep 6 11,5 2017 Hestøya - Varghølen 8,5 13.sep 6 11,5 2017 Varghølen - Vormstad 1,9 13.sep 3 37,2

SNA-rapport 11/2018

Data som benyttes i denne rapporten stammer fra 8,6 % av hele strekningen i 2013, 59,8 % i 2014, 100 % i 2015 og 2016 og 61,1 % i 2017 (Figur 5). Hele strekningen fra Bjørsetdammen til Orkanger er delt i 18 rapporteringssoner, som er de samme hvert år (Figur 5 og Tabell 3).

Figur 5. Rapporteringssoner fra 1 til 18 (venstre kart) fra drivtelling i Orkla nedenfor Bjørsetdammen i årene 2013 til 2017. I 2013 ble det gjennomført drivtelling bare i deler av den totale elvestrekningen (svart strek på høyre kart). I 2014 ble omfanget økt (rød strek) mens det ble gjennomført drivtelling på hele strekningen fra Bjørsetdammen til sjøen i 2015 og 2016. I 2017 var det kun mulig å telle fisk på minstevannføringsstrekningen mellom Bjørsetdammen og Varghølen.

SNA-rapport 11/2018

Tabell 3. Soner med lengde på elvestrekning og elveareal for hver sone på strekningen fra Bjørsetdammen til Orkanger. Arealet er målt fra www.norgeibilder.no.

Sone Start - stopp Distanse (m) Areal (ha) % strekning av hele % areal av hele 1 Bjørset-Måler 700 3 1,9 1,7 2 Måler - Bekken 1 900 10 5,0 5,6 3 Beken Lo Bru 1 100 6 2,9 3,4 4 Lo Bru - Storås 2 700 12 7,1 6,7 5 Storås - Rye 890 5 2,4 2,8 6 Rye - Espås 1 300 7 3,4 3,9 7 Espås - Kjela 2 200 8 5,8 4,5 8 Kjela-Mågset 2 000 8 5,3 4,5 9 Mågset-Hestøya 1 800 8 4,8 4,5 10 Hestøya- Aunet 2 600 9 6,9 5,1 11 Aunet-Svorkmo 2 900 11 7,7 6,2 12 Svorkmo -Varghølen 3 000 14 7,9 7,9 13 Varghølen-Vormstad 1 900 14 5,0 7,9 14 Vormstad-Svingen 2 100 10 5,6 5,6 15 Svingen-Høyspent1 2 300 13 6,1 7,3 16 Høyspent1-Høyspent2 1 200 5 3,2 2,8 17 Høyspent2-Forve 3 000 14 7,9 7,9 18 Forve-Orkanger 4 200 21 11,1 11,8

Totalt 37 790 178

SNA-rapport 11/2018

2.3 Videoovervåking på Bjørsetdammen

Bjørsetdammen er en inntaksdam for Svorkmo elvekraftverk. Dammen har fire ca. 20 meter brede reguleringsluker (Figur 6). Luke 2, 3 og 4 åpnes sjelden og fiskevandringen over dammen foregår derfor i hovedsak gjennom luke 1. Det er bygget en fisketrapp, her kalt vandringsrute D, på sørvestre side av dammen (Figur 6). Her passerer det relativt få fisker i løpet av sesongen og mulighetene for vandring her, er avhengig av at det er høy vannføring med slipp av vann over flere luker, enn luke 1. På nordøstre side, ved luke 1, er det også bygget en fisketrapp. Denne har alltid fungert dårlig for oppvandrende fisk. De nederste trinnene i denne trappa er fylt igjen, og det er kun mulig for fisk å vandre ned her. I tilknytning til trappa er det også en tunnel under lukehuset ved luke 1. Denne sluker, sammen med trappa, ca. 4 m³/s ved normal vannhøyde og er åpen hele året.

For å registrere all oppvandrende fisk, må alle vandringsrutene A - D dekkes. I de fem overvåkingsårene fra 2013 til 2017 er det, som nevnt, brukt ulikt antall kameraer (Tabell 4). I 2014, 2016 og 2017 ble alle vandringsrutene fra A til D overvåket. Resultatene fra 2014, 2016 og 2017 ble benyttet til å estimere antall oppvandrende fisk i rute C og D i 2013 da det kun var plassert kamera ved vandringsrute A og B. I 2015 var rute A, B og C dekket, men ikke rute D. I tillegg ble det benyttet to ekstra kamera i 2017 for å dekke vandringsrute A og B med stereokamera (Figur 8).

Videoovervåkingen blir gjennomført ved bruk av kontinuerlig opptak med bilderate på 3 bilder pr sekund. Hvert kamera leverer et PAL videosignal med standardoppløsning 720 x 576 piksler. Reell bildeoppløsning er ca. 600 TV-linjer. Opptakssystemet lagret hvert kamerasignal i med en bilderate på tre bilder pr sekund kontinuerlig gjennom hele sesongen. Videoovervåkingen av oppvandrende fisk på Bjørsetdammen i Orkla gir stort sett klare bilder og avstanden mellom kameraene er under 3 m. Under flommer kan sikten reduseres til ned mot 0,5 m, men dette er ofte kortvarige episoder på noen timer.

SNA-rapport 11/2018

Figur 6. Flyfoto av Bjørsetdammen med de fire åpningene (lukene) i dammen, nummerert fra 1 til 4. Fisken passerer hovedsakelig i åpning 1. Her velger fisken ulike vandringsruter marker med A, B og C, men over 80 % vandrer langs rute A. Det kan også vandre fisk i fisketrappen på vestsiden av dammen (vandringsrute D). Hver av åpningene 1 til 4 er utstyrt med reguleringsluker som kan legges ned. Lukene i åpning 2 til 4 er kun åpne ved flom og representerer ikke et reelt vandringsalternativ.

Tabell 4. Antall kamera benyttet i de ulike årene. Start- og sluttidspunkt angir perioden det er gjennomført videoanalyse av. Kolonnen «drivtelling» angir dato for oppstart av gytefisktelling fra Bjørsetdammen og nedover.

År Antall kamera luke Kamera trapp Start Slutt Drivtelling 2013 4 0 06.jun 29.sep 05.okt 2014 8 1 16.mai 27.sep 21.sep 2015 4 0 11.jun 22.sep 14.okt 2016 5 1 19.mai 27.sep 27.okt 2017 6 1 11.mai 12.sep 12.sep

SNA-rapport 11/2018

Vest Øst

III

Figur 7. Plassering av kamera i 2014. Østre del av Bjørsetdammen sett ovenfra (I) med plassering av 6 kamera foran spalten i luke 1 der fisken vandrer. (II): Luka sett fra oppstrøms side med påmonterte lemmer på høyre del av reguleringsluka. Spalten for fiskevandring til venstre dekkes av kamera 1 til 4. Kamera 5 og 6 (Vandringsrute B), dekker fisk som skrår mot øst etter passering av luka. (III): Fisk som passerer lukespalten og kamera (sett fra vest).

SNA-rapport 11/2018

Figur 8. Kameraplassering på Bjørsetdammen i 2017. På bildet (øverst) er reguleringsluka satt i øvre stilling. Når luka legges ned, vil vannstrømmen være konsentrert over en 6 meter bred spalte der all fisken vandrer opp (vandringsrute A, B og C). Kamera 1 og 2 utgjør ett stereokamerapar som er rettet mot hverandre, mens kamera 3 og 4 utgjør ett stereokamerapar (nederst). Kamera 5 og 6 er enkle kamera.

SNA-rapport 11/2018

2.3.1 Videoanalyse

Videoopptakene analyseres ved kontinuerlig avspilling, med avspillingshastigheter fra 6 til 15 ganger sann tid. Analysen blir utført av spesialtrent personell. Fisk som passerer, blir bestemt til art, type (oppdrett eller vill når det gjelder laks). Kroppslengde blir estimert med referanse til kjente målsatte objekter i bildet, videoopptak av en målestav og ved subjektiv bedømming av fisken. For å konvertere kroppslengde til kroppsvekt ble det benyttet en enkel modell som bygger på fangstdata fra Orkla i 2017 (Figur 9). I fra og med 2017 blir det benyttet en stereokameraløsning for registreringer i vandringsrute A og B. Dette gir en nøyaktigere størrelsesmåling enn i årene tidligere. Dato, klokkeslett (timer: minutter: sekunder) og retning (opp/ned) blir registrert for hver passering. Overvåkingen skiller grovt mellom seks kategorier av laks og fem kategorier av sjøørret, som alle representerer ulike livsstadier (Tabell 5). Rømt oppdrettslaks skilles fra vill laks basert på en rekke morfologiske kriterier (Tabell 1).

Tabell 5. Beskrivelse av seks forskjellige livshistoriestadier av laks og fem stadier av sjøørret som klassifiseres ut fra videobildene.

Art Type Kroppslengde Intervall Morfologi Laks Smolt 15,5 cm 11 – 18 cm Blank, svarte finner Laks Smålaks 50 cm 40 – 65 cm Slank

Laks Mellomlaks 76 cm 65 – 86 cm Laks Storlaks 90 cm 87 – 120 cm Lite innsving i spord

Laks Vinterstøing 40 – 120 cm Slank, ikke lus

Laks Oppdrettslaks 40 – 120 cm Finner, kondisjonsfaktor Sjøørret Smolt 18 cm 15 – 22 cm Blank, div kjennetegn Sjøørret 1.gangsvandrer umoden 25 cm 22 – 30 cm Blank, liten spord Sjøørret 2.gangsvandrer umoden 35 cm 30 – 40 cm Blank, spiss spord Sjøørret Kjønnsmoden oppvandrer > 40 cm 40 – 100 cm Kjønnskarakterer Sjøørret Kjønnsmoden utvandrer >40 cm 35 – 100 cm Slank, stort hode

SNA-rapport 11/2018

140 135 130 125 120 115 110 105 y = 46,536x0,3337 100 95 R² = 0,9479 90 85 80 75 70 65 60 55 50

Kroppslengde (cm) 45 40 35 30 25 20 15 10 5 0

Vekt (kg)

Figur 9. Forholdet mellom kroppslengde og kroppsvekt målt i fangstene av laks (avlivet) i Orkla i 2017.

2.4 Fangststatistikk og vannføring

Fangststatistikken for Orkla i årene 2013 til 2014 er hentet fra databasen bak nettsiden: www.orklaguide.com/. Vannføring for Orkla er levert av TrønderEnergi Kraft (Produksjonssentralen). Vannføring fra Gaula er hentet fra nettsiden www.xgeo.no.

SNA-rapport 11/2018

3 Resultater

Overvåkingen av bestandene av laks og sjøørret i Orkla i årene 2013 til og med 2017 er gjennomført med bruk av drivtelling av gytefisk på strekningen fra Bjørsetdammen og ned til sjøen (Orkanger) og ved hjelp av undervannsvideoovervåking av all oppvandrende fisk over Bjørsetdammen. Sammen skal disse to registreringene omfatte all fisk i vassdraget. I noen år er det imidlertid ikke gjennomført drivtelling på hele strekningen fra Bjørsetdammen til sjøen. Det er også variasjon mellom år i videosystemets dekningsgrad på Bjørsetdammen. I den første delen av resultatkapittelet, 3.1 og 3.2, rapporteres detaljerte resultater fra overvåkingen i de to delene av Orkla. I disse to delkapitlene er det gitt grunnlaget for estimering av antall fisk i perioder, eller på delstrekninger der vi ikke har data. I den neste delen av resultatkapittelet, del 3.3 samles tallene for hele elva. Her er det kun benyttet totaltall etter estimering.

Til slutt i resultatkapittelet er det gjort en sammenligning av ulike metoder for estimering av bestandene av laks og sjøørret i Orkla. Den nyeste overvåkingsserien fra 2013 til 2017 omfatter et høyere antall fisk, enn det som er benyttet i årene før 2013. Dette siste delkapitelet kan derfor benyttes som grunnlag for å vurdere eldre overvåkingsserier på nytt.

3.1 Nedre del – fra Bjørsetdammen til sjøen

3.1.1 Villaks

I 2013 ble drivtelling testet ut som metode, på strekningen fra Bjørsetdammen til Orkanger. Målet var å etablere et verktøy for å måle størrelsen på gytebestanden i denne delen av elva. Testen viste at det var mulig å gjennomføre tellinger med tilstrekkelig nøyaktighet, dersom sikt- og vannføringsforhold var tilfredsstillende. Det er gjennomført drivtelling i alle årene fra og med 2013 til og med 2017. Det har imidlertid ikke lykkes å utføre tellinger på hele den 37 km lange strekningen hvert år. I 2015 og 2016 ble imidlertid hele strekningen undersøkt. Resultatene fra disse to årene viste at den relative fordelingen av fisk mellom de 18 23

SNA-rapport 11/2018

rapporteringssonene var relativt lik mellom de to årene (Spearman: rs=-0,600, n=5, p=0,017) (Figur 10). Det var imidlertid en forskjell mellom år på den øverste og nederste sonen, noe som kan skyldes at drivtellingen ble gjennomført 18 dager tidligere i 2016 (28. september) enn i 2015 (15. oktober).

40 35 30 25 20 Laks 2015 15

Frekvens Frekvens (%) Laks 2016 10 5 0

Figur 10. Relativ fordeling av laks (%) registrert på fem ulike elvestrekninger i Orkla, nedenfor Bjørsetdammen i 2015 og 2016.

Dersom vi antar at fordelingen av antall laks på strekningen fra Bjørsetdammen til Orkanger er relativt lik hvert år, kan vi sammenligne mellom år der samme delstrekninger er undersøkt. Den øverste strekningen fra Bjørsetdammen til Lo bru har blitt undersøkt i alle fem årene. Det ble registrert flest laks på denne strekningen i 2017, mens fordelingen av størrelsesgrupper mellom år er relativt lik. Det er et unntak fra dette i 2016, da andel mellomlaks var lavere enn i de andre årene (Figur 11).

SNA-rapport 11/2018

500 450 400 350 300

250 Laks(N) 200 150 100 50 0

Smålaks Mellomlaks Storlaks

Figur 11. Antall villaks, fordelt mellom størrelsesgrupper, registrert under drivtelling på strekningen Bjørsetdammen til Lo bru (strekning 1 – 3) i årene 2013 til 2017.

Strekningen fra Lo bru til Espås ble undersøkt i fire av årene, fra 2014 til og med 2017. Også her var det flest laks i 2017, med relativt lik fordeling av størrelsesklasser mellom år (Figur 12).

500 450 400 350 300 250

Laks (N) Laks 200 150 100 50 0

Smålaks Mellomlaks Storlaks

Figur 12. Antall villaks, fordelt mellom størrelsesgrupper, registrert under drivtelling på strekningen Lo bru til Espås (strekning 4 – 6) i årene 2014 til 2017.

SNA-rapport 11/2018

Strekningen fra Espås til Varghølen ble undersøkt i tre av de fem årene (2015 – 2017). Også her var det høyest antall laks i 2017. I 2017 var det flere smålaks enn i de andre årene (Figur 13). Strekningen fra Vormstad til Orkanger ble undersøkt i tre av de fem årene (2014 – 2016). Her ble det registrert betydelig flere laks i 2014 enn i de andre to årene. Antall storlaks var likt mellom år, men antall smålaks og mellomlaks var mye høyere i 2014 enn i 2015 og 2016 (Figur 14).

800 700 600 500

400 Laks(N) 300 200 100 0

Smålaks Mellomlaks Storlaks

Figur 13. Antall villaks, fordelt mellom størrelsesgrupper, registrert under drivtelling på strekningen Espås til Varghølen (strekning 7 – 12) i årene 2015 til 2017.

1 800 1 600 1 400 1 200 1 000 800

600 Laks(N) 400 200 0

Smålaks Mellomlaks Storlaks

Figur 14. Antall villaks, fordelt mellom størrelsesgrupper, registrert med drivtelling på strekningen Vormstad til Orkanger (strekning 13 – 18) i årene 2014 til 2016.

SNA-rapport 11/2018

Dersom vi antar at fordelingen av antall laks mellom de 18 drivtellesonene er relativt lik mellom år, kan fordelingen av laks i 2015 og 2016 benyttes for å lage et estimat for totalt antall gytelaks på hele strekningen fra Bjørsetdammen til Orkanger i alle fem årene. Gitt forutsetningen ovenfor, har det vært en økning i gytebestanden av laks på strekningen i perioden fra 2013 til 2017 (Figur 15). I 2014 var det imidlertid et betydelig høyere antall smålaks og mellomlaks i området fra Vormstad til Orkanger enn i de andre årene. En analyse av kjønnsfordeling blant smålaksen i denne delen av elva, dette året, viser at det høye antallet laks kan være fisk som vandret inn fra små nabovassdrag, siden 2014 var et år med svært lav vannføring i de uregulerte elvene i nærheten. En diskusjon av dette tas opp senere i rapporten. Dersom vi utelater området fra Vormstad til Orkanger, har det likevel vært en tydelig og jevn økning i gytebestand av laks på strekningen fra Bjørsetdammen til Vormstad de fem årene det er gjennomført drivtelling (Figur 16).

2 500

2 000 *

1 500 Laks(N)

1 000

* 500 * * * * * 0

Bjørsetdammen - Lo bru Lo bru - Espås Espås - Varghølen

Varghølen - Vormstad Vormstad - Orkanger

Figur 15. Målt og estimert (*) gytebestand av laks på strekningen Bjørsetdammen til Orkanger i årene 2013 til 2017. I enkelte år er ikke alle drivtellesoner undersøkt. For å estimere antall laks i disse årene, er det benyttet fordelingen mellom soner fra år med full dekningen.

SNA-rapport 11/2018

2 000 1 800 1 600 1 400 1 200

1 000 Laks(N) 800 600 400 200 0

Figur 16. Antall laks estimert i gytebestanden på strekningen fra Bjørsetdammen til Vormstad i Orkla i årene 2013 til 2017.

Andel hunnlaks registrert under drivtellingene varierte mellom de tre størrelsesklassene (Figur 17). For smålaks var andel hunnlaks mellom 8 og 25 % i årene 2013 til 2017. Det var liten variasjon mellom år, med unntak av 2014, da andelen smålakshunner var høyere enn i de andre årene. Andelen smålakshunner i 2014 var imidlertid ujevnt fordelt på elvestrekningen fra Bjørsetdammen til Orkanger, med en nesten 4 ganger høyere andel hunnlaks nederst i elva i forhold til andelen i de øvre områdene (Figur 18). Det ble også registrert en høyere andel smålakshunner i de nedre delene i de andre årene (Figur 18).

Gjennomsnittlig andel mellomlakshunner, over fem år, var 51 %, mens det for storlaks var gjennomsnittlig 62 % hunnfisk. I 2017 var andel mellomlakshunner noe lavere enn i de andre årene. Dette var et år med et høyere antall smålaks enn tidligere. Smålaksen var dessuten større enn i de andre årene (subjektivt vurdert). Det kan ha ført til at flere av de større smålakshannene kan ha blitt feilaktig klassifisert som mellomlaks enn i tidligere år. Dette vil i så fall øke andel mellomlakshanner og dermed gi en for lav andel mellomlakshunner.

SNA-rapport 11/2018

80,0 70,0 60,0 50,0 40,0 30,0

Andelhunnlaks (%) 20,0 10,0 0,0

Smålaks Mellomlaks Storlaks

Figur 17. Andel hunnlaks registrert for de tre størrelsesklassene små-, mellom- og storlaks under drivtelling fra Bjørsetdammen til Orkanger i Orkla i årene 2013 til 2017.

50,0 45,0 40,0 35,0 30,0 25,0 20,0

Andelhunnlaks (%) 15,0 10,0 5,0 0,0

Øverst Nederst

Figur 18. Andelen (%) smålakshunner fordelt mellom strekningen nedenfor Vormstad (nederst) og strekningen ovenfor (øverst). I 2017 ble det ikke gjennomført drivtelling på den nederste strekningen.

I fire av årene i overvåkingsperioden utgjorde gytebiomassen (total vekt i kg) fra storlakshunner over 67 % av den totale gytebiomassen på strekningen fra Bjørsetdammen til Orkanger. Kun i 2014, hadde mellomlakshunnene det største bidraget til gytebiomassen av de tre størrelsesklassene (Figur 19). I det samme året var også bidraget fra smålakshunner over 17 %, noe som er nesten 8 ganger høyere enn gjennomsnittet for de fire andre årene (푥 =2,2 sd=0,6 og n=4).

SNA-rapport 11/2018

100 90 80 70 60 50 40 30 20

Andel gytebiomasse Andelgytebiomasse hunnlaks(%) 10 0

Smålaks Mellomlaks Storlaks

Figur 19. Bidrag til gytebiomassen fordelt mellom små-, mellom- og storlakshunner beregnet fra data fra gytefisktellinger på strekningen Bjørsetdammen til Orkanger i Orkla i årene 2013 til 2017.

Den totale vekten av hunnlaks ble beregnet til 3038 kg i 2015 og 3377 kg i 2016. Dersom fordelingen av gytelaks er lik over år, blir estimatet av total vekt av hunnlaks på strekningen fra Bjørsetdammen til Orkanger på 6033 kg i 2017.

3.1.2 Sjøørret

I drivtellingene i Orkla blir det hvert år registrert både umodne små individer, med estimert kroppsvekt mindre enn et kg, og kjønnsmodne individer der flere også har kroppsvekt under ett kg. I drivtellingene skilles det mellom kjønnsmodne og umodne individer. De umodne individene kan ofte oppholde seg i større grad i nedre deler av vassdraget – også i estuarier i munningsområdet – der det ikke gjennomføres drivtelling. Tallene for umodne individer tas med, men brukes ikke for å beskrive totalbestanden av sjøørret i Orkla i denne rapporten. Drivtellingene blir gjennomført for å prioritere telling av laks. Dersom tellingene blir gjennomført sent, kan sjøørreten ha forflyttet seg fra gyteområdene, mens laksen fremdeles oppholder seg på gyteplassene.

SNA-rapport 11/2018

Det ble registrert umodne sjøørreter i alle drivtellesonene de to årene da hele strekningen fra Bjørsetdammen til Orkanger ble undersøkt (Figur 20). Det var variasjon i antall registrerte umodne individer over år, men ingen tydelig økning eller nedgang (Figur 21).

600

500

400

300

200

Umodne Umodne sjøørret (N) 100

Sone

2015 2016

Figur 20. Antall umodne sjøørret registrert i de 18 sonene under drivtellingene i Orkla i 2015 og 2016.

900 800 700 600 500 400 300 200

Antallumoden sjøørreter (N) 100 0

Sone 1-6 Sone 14 - 18

Figur 21. Utviklingen over år av antall umodne sjøørreter registrert under drivtelling, fordelt mellom to delstrekninger øverst og nederst i elva fra Bjørsetdammen til Orkanger i årene 2014 til 2017. I 2017 ble sone 14 – 18 ikke undersøkt.

SNA-rapport 11/2018

De kjønnsmodne sjøørretene fordeler seg jevnere over hele strekningen fra Bjørsetdammen til Orkanger, enn det som er tilfelle for umodne sjøørreter (Figur 22). Det er registrert en nedgang i antall kjønnsmodne individer i de årene som kan sammenlignes i perioden 2014 til 2017 (Figur 23).

140 120 100 80 60 40 20

Kjønnsmodne sjøørreter (N) 0

Sone

2015 2016

Figur 22. Antall kjønnsmodne sjøørreter registrert i de 18 sonene under drivtellingene i Orkla i 2015 og 2016.

900 800 700 600 500 400 300

Kjønnsmodne sjøørreter (N) 200 100 0

Sone 1 til 6 Sone 14 - 18

Figur 23. Utviklingen over år av antall kjønnsmodne sjøørreter registrert under drivtelling, fordelt mellom to delstrekninger øverst og nederst i elva fra Bjørsetdammen til Orkanger i årene 2014 til 2017. I 2017 ble sone 14 – 18 ikke undersøkt.

SNA-rapport 11/2018

Fordelingen mellom størrelsesklasser av kjønnsmodne sjøørreter har variert lite over tid (Figur 24). Det er flest individer som har en estimert kroppsvekt under 3 kg, og det er få som er større enn 3 kg (Figur 24).

10 Andelkjønnsmodne sjøørreter (%) 0

< 1kg 1 - 3 kg 3 - 7kg > 7 kg

Figur 24. Fordeling av størrelsesklasser av sjøørret registrert under drivtelling på strekningen fra Bjørsetdammen til Orkanger i Orkla i årene 2014 til 2017.

Andelen umodne individer som ble registrert i de to årene hele strekningen fra Bjørsetdammen til Orkanger er undersøkt, i 2015 og 2016, var henholdsvis 65 og 81 % (Tabell 6).

Tabell 6. Fordeling av størrelsesklasser i prosent, av all sjøørret registrert i drivtellingene på strekningen fra Bjørsetdammen til Orkanger i Orkla i årene 2015 og2016.

År Umodne < 1kg 1 - 3 kg 3 - 7kg > 7 kg 2015 65,1 17,3 16,4 1,2 0,0 2016 80,6 7,4 10,9 1,0 0,1

SNA-rapport 11/2018

3.2 Øvre del – Orkla ovenfor Bjørsetdammen

3.2.1 Dekningsgrad og vandringsruter

Videoovervåkingen av oppvandrende laks og sjøørret på Bjørsetdammen i Orkla ble startet opp for første gang i 2013. Tverrsnittet på Bjørsetdammen blir overvåket med mål om å registrere all fisk. Det har likevel hvert år vært noen korte perioder med redusert sikt under flom, som gjør at ikke hele tverrsnittet ble dekket med kamerabilder til enhver tid. I tillegg har det vært noen tekniske brudd og noen år med sein oppstart som har ført til at registreringen ikke er komplett. I denne rapporten har vi kartlagt alle disse avvikene, noe som gjør det mulig å estimere avvik i totaltallene for hvert år. Med bakgrunn i dette, har vi laget noen estimater, som gjør at vurderingen av bestandsutviklingen blir mer korrekt (Tabell 8).

I gjennomsnitt var overvåkingssystemet i drift 119 dager (2846 timer) hvert år. Det var redusert sikt på grunn av flom i gjennomsnitt 3,7 % av den totale overvåkingstiden hvert år (Figur 25).

3 500

3 000

2 500

2 000

1 500

Tid (timer) Tid 1 000

500

Timer med full dekning Timer med redusert sikt

Figur 25. Antall timer med full dekning (med referanse til sikt i vannet) og timer med redusert sikt i videoovervåkingen på Bjørsetdammen i Orkla i årene 2013 til 2017.

SNA-rapport 11/2018

Videoovervåkingen i 2013 dekket kun luke 1 i Bjørsetdammen, siden det primært var denne luka som var åpen for fiskevandring gjennom sesongen. Etter dette første året ble det stilt spørsmål om det også kunne vandre fisk i fisketrappa på vestsiden av dammen. Det ble derfor satt opp et kamera i denne trappa i 2014. I dette året passerte det 201 laks og 345 sjøørreter her. I 2015 ble det ikke benyttet kamera i trappa, mens det i 2016 og 2017 igjen ble benyttet ett kamera for å dekke denne vandringsveien. I disse to årene passerte det imidlertid færre fisk i trappa enn i 2014, med 25 laks og 52 sjøørreter i 2016 og 33 laks og 16 sjøørreter i 2017.

I metodekapittelet har vi beskrevet fire ulike vandringsruter over dammen. I alle år var det vandringsrute A, som ble mest benyttet der gjennomsnittlig 73,3 % av all laks passerte (Tabell 7). I de tre årene fisketrappa på vestsiden av dammen ble overvåket, varierte antall fisk som passerte her betydelig. Vandringsveien fram mot fisketrappa fra nedsiden fungerer trolig dårlig utenom i perioder med overløp over reguleringsdammen. I slike tilfeller blir det sluppet vann over flere luker enn luke 1. Når vannføringen passerer ca. 60 til 70 m³/s vil flere luker åpnes, og fisken finner lettere fram til fisketrappa. I 2013 var det trolig bare en slik episode med tilstrekkelig overløp i vandringssesongen (Figur 26), mens det i 2014 var to perioder med vannføringer med en topp på henholdsvis snaut 150 og nesten 250 m³/s. I 2015 var vannføringen over dammen like over 70 m³/s i en kort periode (Figur 26). I 2016 var det ingen registrerte perioder med overløp i oppvandringssesongen for fisk, mens det i 2017 var tre episoder med over 70 m³/s (Figur 27). For estimat av vandring i fisketrappa i år uten kamera her, har vi benyttet verdien 3 % av total oppvandring det året (Tabell 7 og Tabell 8).

Tabell 7. Fordeling av antall registrerte laks for de fire ulike vandringsrutene over Bjørsetdammen i årene 2013 til 2017.

Vandringsrute Laks2013 Laks2014 Laks2015 Laks2016 Laks2017 Gj.snitt SD A 80,8 68,2 69,5 71,3 76,6 73,3 5,3 B 9,5 14,5 23,6 20,9 17,0 17,1 5,5 C 9,7 9,7 6,9 7,0 5,6 7,8 1,9 D (fisketrapp) 7,5 0,8 0,8 3,1 3,9

SNA-rapport 11/2018

Figur 26. Vannføring over lukene i Bjørsetdammen i årene 2013 til 2015

SNA-rapport 11/2018

Figur 27. Vannføring over lukene i Bjørsetdammen i årene 2016 og 2017

I de tre første årene var Logietelleren også i drift, parallelt med videosystemet på Bjørsetdammen. I 2015 førte en teknisk svikt til at det manglet kontinuerlig videoopptak fra to 10 dagers perioder: Fra 11. – 20 juli og 20. til 29. august. I denne perioden ble det imidlertid lagret videoklipp, utløst av Logietelleren. En sammenligning av periodene med full kontinuerlig videodekning dette året, viser at Logietelleren registrerte i gjennomsnitt 13 % av den passerende fisken. Denne andelen varierte lite, og verdien 13 % ble derfor benyttet for å estimere oppvandringen i de to periodene i 2015 (Tabell 8). Tallene fra oppvandringen i 2015 er derfor mindre sikre enn fra de andre årene.

SNA-rapport 11/2018

Tabell 8. Antall registrerte laks hvert år («Registrert») og antall laks estimert for perioder med dårlig sikt («Sikt). Teknisk problem med den kontinuerlige videoovervåkingen («Logie-trigg») og manglende kamera i fisketrappa («Trapp»), sein oppstart som gjør at de første fiskene som vandret opp ikke ble registrert («Sein oppstart»). Antatt totaloppvandring av laks: «Estimert».

År Registrert Sikt Logie -trigg Trapp Sein oppstart Estimert 2013 1249 64 37 25 1375 2014 2439 40 2479 2015 1534 29 776 46 239 2624 2016 2930 70 3000 2017 3858 21 3879

3.2.2 Laks

Selv om det har vært noen avvik fra full dekning i videoovervåkingen de ulike årene, påvirker disse avvikene en relativt liten andel av den registrerte oppvandrende fisken, med unntak av tall fra 2015. I dette året kan redusert dekningsgrad ha ført til at vi gikk glipp av over 40 % av fisken. Dette er det imidlertid justert med bakgrunn i data fra oppvandringsforløpet i de andre årene og faktisk informasjon fra Logietelleren (Tabell 8). Siden feilkildene opptrer i noen få korte perioder av gangen, vil en oversikt over antall passerende laks pr dag for hele sesonger, uansett vise utviklingen i lakseinnsiget over tid. Forskjellene mellom år blir derfor tydelige, selv om det ikke tas hensyn til korreksjonene (Figur 28 og Figur 29). I alle de fem årene ble det registrert høyest antall laks pr dag i perioden fra midten av juni til midten av juli. Det var størst oppvandring av laks i juli måned, i alle årene, unntatt i 2016, da det var like høyt antall oppvandrende laks i juni som i juli (Figur 30).

Tidspunkt for 50 % kumulativ oppvandring varierte lite mellom år, med en forskjell på 12 dager fra tidligste til seineste år (Figur 31). Innen år er det forskjell i oppvandringsforløp mellom størrelsesgrupper, der smålaks vandrer seinere opp enn storlaks. I 2017 var det en forskjell ved tidspunkt for 50 % kumulativt oppvandringstidspunkt på 8 dager mellom små- og storlaks (Figur 32).

SNA-rapport 11/2018

2013 180 160 140 120 100

80 Laks(N) 60 40 20 0

180 2014 160 140 120 100

80 Laks(N) 60 40 20 0

180 2015 160 140 120 100

80 Laks(N) 60 40 20 0

Figur 28. Antall oppvandrende laks pr dag over Bjørsetdammen i Orkla i årene 2013 – 2015. I 2015 var videosystemer delvis ute av drift fra 11. – 20 juli og 20. til 29. august. Det er ikke korrigert for dette i figuren.

SNA-rapport 11/2018

2016 180 160 140 120 100

Laks(N) 80 60 40 20 0

2017 180 160 140 120 100 80 Laks(N) 60 40 20 0

Figur 29. Antall oppvandrende laks pr dag over Bjørsetdammen i Orkla i årene 2016 og 2017.

SNA-rapport 11/2018

80,0

70,0

60,0

50,0

40,0 Laks(N) 30,0

20,0

10,0

0,0

2013 2014 2015 2016 2017

Figur 30. Antall laks registrert pr dag fordelt mellom månedene fra mai til og med september på Bjørsetdammen i Orkla i årene 2013 til 2017.

100

30 Kumulativ Kumulativ oppvandring(%) 20

2013 2014 2015 2016 2017

Figur 31. Kumulativt oppvandringsforløp (%) for laks over Bjørsetdammen i Orkla i årene 2013 til 2017.

SNA-rapport 11/2018

100,0

90,0

80,0

70,0

60,0

50,0

40,0 Kumulativ Kumulativ oppvandring(%) 30,0

20,0

10,0

0,0

Smålaks Mellomlaks Storlaks

Figur 32. Kumulativ oppvandring (%) av små-, mellom- og storlaks registrert med videoovervåking over Bjørsetdammen i Orkla i 2017.

3.2.3 Sjøørret

Totalt antall registrerte sjøørreter som årlig passerte Bjørsetdammen, var i gjennomsnitt 593 (sd=581,7, n=5). Variasjonen mellom år var imidlertid stor, fra 212 til 1591 individer. I disse tallene er det ikke tatt hensyn til avvik i driftsforholdene for videoovervåkingen. Størrelsesfordelingen var forskjellig fra den registrert under drivtellingene nedenfor Bjørsetdammen, med flere store og få umodne individer, som passerte dammen (Figur 33). Oppvandringen i 2014 var avvikende fra de andre årene, med et høyere totalantall og en høyere andel små individer. Antallet eldre individer, var imidlertid ikke så forskjellig mellom år (Tabell 9).

SNA-rapport 11/2018

40,0 35,0 30,0 25,0 20,0 15,0

Andel(%) 10,0 5,0 0,0

2013 2014 2015 2016 2017

Figur 33. Fordeling av størrelsesgrupper av sjøørret registrert i videoovervåkingen av passerende fisk over Bjørsetdammen i Orkla i årene 2013 til 2017.

Tabell 9. Antall sjøørreter, fordelt mellom størrelsesgrupper, registrert i videoovervåkingen av passerende fisk over Bjørsetdammen i Orkla i årene 2014 til 2017.

År < 1kg 1 - 3 kg 3 - 7kg > 7 kg Totalt 2014 816 301 33 2 1152 2015 384 363 27 1 775 2016 117 172 15 1 305 2017 115 158 8 2 283

Sjøørreten vandret opp på et seinere tidspunkt over Bjørsetdammen enn laksen, i alle de fem årene med overvåking. Her er imidlertid 2014 et avvikende år, der sjøørretoppvandringen startet seinere, men der halvparten av årets oppvandring var ferdig ca. 14 dager tidligere en median oppvandringstidspunkt for de andre årene (Figur 34). Året 2014 avviker også når det gjelder vannføring. I juli og august var det lite nedbør, og de uregulerte nabovassdragene til Orkla hadde svært lav vannføring i disse månedene (Figur 35). Det var tilsvarende lav vannføring i Orkla, men den totale vannføringen i denne elva er stabilt høyere på grunn av størrelsen på vassdraget og reguleringen (Figur 36).

SNA-rapport 11/2018

100,0

90,0

80,0

70,0

60,0

50,0

40,0

Kumulativ Kumulativ oppvandring(%) 30,0

20,0

10,0

0,0

2013 2014 2015 2016 2017

Figur 34. Kumulativ oppvandring (%) av sjøørret som passerte Bjørsetdammen i Orkla i årene 2013 til 2017.

Vannføring(m³/s) 10

2013 2014 2015 2016 2017

Figur 35. Vannføring målt i sideelva Svorka i Orklavassdraget (målestasjon Åmot), i oppvandringsperioden for sjøørret i årene 2013 - 2017.

SNA-rapport 11/2018

180

160

140

120

100

60 Vannføring(m³/s)

2013 2014 2015 2016 2017

Figur 36. Vannføring målt i Orkla (målestasjon Syrstad) i oppvandringsperioden for sjøørret i årene 2013 - 2017.

3.3 Hele Orkla samlet og innsig til kysten

3.3.1 Innsig av Orklalaks til kysten

Innsiget av laks som skal tilbake til Orkla, blir trolig i liten grad, beskattet før den møter kilenøtene på kysten av Trøndelag. Orklalaksen blir derimot beskattet på vei inn fjorden, i sjølaksefisket i kommunene Agdenes, Rissa, Orkdal og Trondheim. Av all laks fanget, merket og gjenutsatt fra kilenot i Agdenes, ble ca. 28 % gjenfanget i sjølaksefisket innover i fjorden (Aronsen et al., 2015). Ved å benytte dette forholdstallet, fangsttall fra sjølaksefisket, sammen med beregnet innsig til elva, kan det totale årlige innsiget av laks til Orkla estimeres. I årene 2013 til 2017 ble det på denne måten beregnet et totalinnsig av laks, hjemmehørende i Orkla, på gjennomsnittlig 4828 individer (sd=1416,3, n=5). Det har vært variasjoner mellom år, men likevel en økning i innsig i overvåkingsperioden (Figur 37).

SNA-rapport 11/2018

9 000

8 000

7 000

6 000

5 000

Laks(N) 4 000

3 000

2 000

1 000

0 2013 2014 2015 2016 2017

Innsig elv Sjøfangst

Figur 37. Beregnet innsig av laks hjemmehørende i Orkla. Innsiget gjelder antall individer som årlig kommer inn til kysten, utenfor Trondheimsfjorden i årene 2013 til 2017. Innsigstallene for elv er korrigert for kjente metodiske avvik i overvåkingen og er derfor estimater.

Fra og med 2009 har en økende andel av den elvefangede laksen blitt gjenutsatt. Andelen gjenutsatt laks økte fra 23 % i 2012 til over 60 % i 2014. Av det totale innsiget av laks til kysten blir gjennomsnittlig 81,5 % fanget (sjølaksefangst + elvefangst (avlivet) + elvefangst gjenutsatt (catch and release)) (Figur 38).

100,0 90,0 80,0 70,0 60,0 50,0 40,0

30,0 Fangstrate (%) totalt 20,0 10,0 0,0 2013 2014 2015 2016 2017

Figur 38. Andel av totalt innsig (laks hjemmehørende i Orkla) til kysten som ble fanget (sjølaksefisket, totalt elvefiske (både avlivet og gjenutsatt) i årene 2013 til 2017.

SNA-rapport 11/2018

3.3.2 Innsig til elva, gytebestand av laks og beskatningsrater

Den beregnede gytebestanden for hele Orkla har vært på gjennomsnittlig 2 229 (sd=856,5, n=5) individer i overvåkingsperioden. Det har imidlertid vært tydelig

økning over år (Spearman: rs=-1,00, n=5, p=0,017) (Figur 39). Den beregnede totale gytebiomassen av hunnlaks i Orkla, økte fra under 4 tonn i 2013 til over 14 tonn i 2017, noe som utgjør en firedobling (Figur 40). Antall laks i gytebestanden har økt med ca. 2,7 ganger fra 1792 laks i 2013 til 4891 individer i 2017. Økningen i gytebiomasse skyldes derfor ikke bare en økning i totalantall laks på gyteplassene, men også en økning i bidraget fra mellom- og storlakshunner i gytebestanden (Figur 41).

3 500 30,0

3 000 25,0 2 500 20,0 2 000

15,0 Laks(N) 1 500 10,0

1 000 Beskatningsrate Beskatningsrate (%)

500 5,0

0 0,0

Gytebestand Beskatningsrate

Figur 39. Gytebestand og beskatningsraten beregnet for alle størrelsesklasser av laks i Orkla ovenfor Bjørsetdammen i årene 2013 til 2017.

SNA-rapport 11/2018

16 000

14 000

12 000

10 000

8 000

6 000 Vekt hunnlaks Vekt (kg) 4 000

2 000

Video (ovenfor Bjørsetdammen) Drivtelling (nedenfor Bjørsetdammen)

Figur 40. Samlet estimert gytebiomasse (kg) av hunnlaks i Orkla i årene 2013 til 2017.

100,0 90,0 80,0 70,0 60,0 50,0 40,0 30,0 20,0

Andel gytebiomasse Andelgytebiomasse hunnlaks(kg) 10,0 0,0

Nedenfor Bjørsetdammen Ovenfor Bjørsetdammen

Figur 41. Bidrag til gytebiomasse (%) fra mellom- og storlakshunner samlet, beregnet fra data fra hele Orkla i årene 2013 til 2017.

Beskatningsraten målt for fangstene ovenfor Bjørsetdammen, var lavest for smålaks og høyest for mellomlaks over år (Figur 42). For hele elva er det en negativ sammenheng mellom totalt innsig av laks til elva, og beskatningsrate (avlivet fisk) (Figur 43). Det betyr at jo mer laks som kommer inn i vassdraget, jo lavere andel beskattes. For total fangstrate (avlivet + gjenutsatt) er det ingen slik sammenheng i Orkla i overvåkingsperioden. Andelen avlivet laks i fangstene har 48

SNA-rapport 11/2018 blitt lavere i overvåkingsperioden (Figur 44 og Figur 45). Beskatningen ble redusert med ca. 40 % (fra 42,1 % til 25,5 % beskatningsrate) fra 2013 til 2017.

25,0

20,0

15,0

10,0

Beskatningsrate Beskatningsrate (%) 5,0

0,0

Smålaks Mellomlaks Storlaks

Figur 42. Beskatningsrater for små-, mellom- og storlaks beregnet fra innsig til og fangst ovenfor Bjørsetdammen i Orkla i årene 2014 til 2017. 2013 er utelatt fordi det er knyttet usikkerhet til fordelingen av mellom- og storlaks registrert over Bjørsetdammen.

Innsig vs beskatningsrate 45

40 y = 2E-06x2 - 0,0256x + 100,77 R² = 0,9832 35

Beskatningsrate Beskatningsrate (%) 15

0 3000 3500 4000 4500 5000 5500 6000 6500 7000 Innsig (N)

Figur 43. Forholdet mellom innsiget av laks til Orkla og beskatningsrate (% avlivet laks) i årene 2013 til 2017.

SNA-rapport 11/2018

35,0 30,0 25,0 20,0 15,0

10,0 Beskatningsrate Beskatningsrate (%) 5,0 0,0

Beskatningsrate nedenfor Bjørsetdammen Lineær (Beskatningsrate nedenfor Bjørsetdammen)

Figur 44. Beskatningsrate (avlivet laks) for fangstene nedenfor Bjørsetdammen i Orkla i perioden 2013 til 2017. Beskatningsraten er beregnet fra totalinnsiget av laks til elva. Beskatningsraten for 2014 er trolig kunstig lavt på grunn av innvandring av smålaks etter fiskesesongen.

20,0 18,0 16,0 14,0 12,0 10,0 8,0 6,0

Beskatningsrate Beskatningsrate (%) 4,0 2,0 0,0

Beskatningsrate ovenfor Bjørsetdammen Lineær (Beskatningsrate ovenfor Bjørsetdammen)

Figur 45. Beskatningsrate (avlivet laks) for fangstene ovenfor Bjørsetdammen i Orkla i perioden 2013 til 2017. Beskatningsraten er beregnet fra innsiget (videoovervåking) av laks til Bjørsetdammen.

SNA-rapport 11/2018

3.2.5 Innsig, gytebestand og beskatningsrater for sjøørret

Innsiget av sjøørret fordeler seg annerledes enn laksen i elva, hvor en større andel oppholder seg i den nederste delen av vassdraget. Dette gjelder spesielt umodne individer, men også til en viss grad de kjønnsmodne. I år der det ikke er gjennomført drivtellinger i nedre del av vassdraget, er ikke størrelsen på totalbestanden kjent. I år med komplett telling i nedre deler av Orkla, er tallene derimot mer korrekte. I 2015 og 2016 ble hele strekningen fra Bjørsetdammen til Orkanger undersøkt. I disse to årene var totalbestanden i hele elva henholdsvis 1072 og 933 sjøørreter. Fangst av sjøørret i disse to årene utgjør totalt 221 og 159 innrapporterte fisk. Av disse ble henholdsvis 7 og 3 individer rapportert avlivet. Total fangstrate ble derfor 20,5 % i 2015 og 17,0 % i 2016.

I årene fra 1983 til 1995 var gjennomsnittlig antall sjøørret rapportert i fangststatistikken 1040 individer. I perioden 1996 til og med 2008 var tilsvarende antall 546. Etter fredningen som trådte i kraft i 2009, er det meste av sjøørretfangstene rapportert som gjenutsatt. Total fangst i årene fra 2009 til og med 2017 er 231 individer (Figur 46). Det er tendens til en svak økning i gjennomsnittsvekt i fangstene (Figur 47).

1 800

1 600

1 400

1 200

1 000

800

Sjøørret Sjøørret (N) 600

400

200

Gjenutsatt Avlivet

Figur 46. Fangst av sjøørret (antall) i Orkla i perioden 1983 til og med 2017.

SNA-rapport 11/2018

1,60 1,40 1,20 1,00 0,80 0,60

0,40 Gjennomsnittsvekt Gjennomsnittsvekt (kg) 0,20 0,00

Figur 47. Gjennomsnittsvekt beregnet for sjøørret fra fangstene i Orkla i perioden 1983 til og med 2017.

Antall registrerte sjøørreter totalt i vassdraget i årene 2013 til 2017 gir et mer usikkert tall for totalbestanden en for laks. Det er ikke fortatt noen estimering av antall fisk på de strekningene det ikke ble gjennomført drivtellinger, slik det er gjort for laks. I 2015 og 2016 regnes imidlertid tallene for komplette, siden hele vassdraget er overvåket disse årene. Da var totalt antall sjøørret totalbestanden i hele elva henholdsvis 1072 og 933 sjøørreter (Figur 48). I 2014 ble det registrert 2 743 sjøørreter i hele vassdraget. I tillegg var tellingene dette året ikke komplette. Det er mistanke om at lite vann i små naboelver til Orkla dette året førte til innvandring av fisk som i mer vannrike år ville ha vandret opp i disse små elvene.

3000

2500

2000

1500 Sjørret Sjørret (N) 1000

500

Figur 48. Antall sjøørret registrert i hele Orkla i årene 2013 til 2017. Det var kun i 2015 og 2016 det ble gjennomført komplette drivtellinger nedenfor Bjørsetdammen.

SNA-rapport 11/2018

3.2.5 Rømt oppdrettslaks og merket laks

Under drivtellingene er det i overvåkingsperioden fra 2013 til 2017 registrert totalt 24 laks med morfologiske kjennetegn som tyder på oppvekst i oppdrettsanlegg. Det er kun i 2015 og 2016 at drivtellingene omfatter alle de 18 sonene på strekningen fra Bjørsetdammen til Orkanger. I disse to årene var andelen rømt oppdrettslaks høyest i de øverste og de nederste sonene (Figur 49).

12,0 10,0 8,0 6,0 4,0 2,0

Andeloppdrettslaks (%) 0,0

Sone Andel oppdrett 2015 Andel oppdrett 2016

Figur 49. Andel rømt oppdrettslaks registrert under drivtellingene på strekningen fra Bjørsetdammen til Orkanger i årene 2015 og 2016.

I videoovervåkingen på Bjørsetdammen er det også registrert oppdrettslaks. I hele elva samlet, er det årlig registrert mellom 4 og 14 oppdrettslaks (Tabell 10). Oppdrettslaksen er fordelt mer ujevnt i vassdraget enn villaksen. Fordelingen varierer mellom år, men ofte blir oppdrettslaksen i større grad registrert i de nederste delene. Bestandsovervåkingen med video og drivtelling gir derfor bare i enkelt år en oversikt over totalt antall rømt oppdrettslaks.

Tabell 10. Antall registrerte oppdrettslaks i drivtellinger og videoovervåking i Orkla i årene 2013 til 2017.

2013 2014 2015 2016 2017 Videoovervåking 3 6 0 5 4 Drivtelling 4 8 6 6 0 Totalt 7 14 6 11 4

SNA-rapport 11/2018

Fra videobildene er det også registrert fettfinneklippet, radiomerket og leamerket laks i overvåkingsperioden. Siden radiosendere og leamerker settes kun på den ene siden av fisken, er deteksjon av merket fisk avhengig av at den passerer kamera med den merkede siden mot kamera. Fettfinneklippet fisk er derimot mulig å gjenkjenne fra begge sider. Fra 2013 til 2017 er det registrert totalt 18 fettfinneklippede laks. Dette utgjør 0,1 % av all passerende laks. Det er ikke gjort noe forsøk på å klassifisere hvor stor andel av laksen som blir avbildet tilstrekkelig tydelig, for at manglende fettfinne kan detekteres. Derfor er 0,1 % et underestimat.

3.4 Sammenligning av registreringsmetoder

I overvåkingsperioden i Orkla fra 2013 til og med 2017, er det benyttet tre ulike metoder som alle kan gi informasjon om fordeling av størrelsesgrupper av laks. Resultater av størrelsesfordeling fra videoovervåkingen, kan sammenlignes med størrelsesfordelingen fra fangststatistikken fra vassdraget ovenfor Bjørsetdammen. Dersom vi forutsetter en lik fordeling av størrelsesgruppene små-, mellom- og storlaks i hele vassdraget hvert år, kan også drivtellingen nedenfor Bjørsetdammen tas med i sammenligningen. Andel smålaks funnet i videoovervåkingen, drivtellingen og i fangststatistikken samsvarer mellom metoder over år (Figur 50 og Tabell 11). Det ble for eksempel funnet høy en andel smålaks med alle tre metoder i 2014.

SNA-rapport 11/2018

Smålaks 60,0

50,0

40,0

30,0 Andel(%) 20,0

10,0

0,0

Video Drivtelling Fangst

Figur 50. Andel smålaks registrert med tre ulike registreringsmetoder, videoregistrering, drivtelling og fangstregistrering i Orkla i årene 2013 til 2017.

Tabell 11. Andel smålaks registrert i videoovervåking, drivtelling og fangst i Orkla i årene 2013 til 2017.

Spearman rank Smålaks video Smålaks drivtelling

Smålaks drivtelling rs=-1,00, p=0,017 Smålaks fangst rs=-1,00, p=0,017 rs=-1,00, p=0,017

Andelen mellomlaks funnet i videoovervåkingen, drivtellingen og i fangststatistikken samsvarer ikke mellom år, slik det ble funnet for smålaks (Figur 51 og Tabell 12). Det er imidlertid samsvar mellom de tre metodene i enkelte år, for eksempel, i 2013, 2014 og 2017. For Storlaks var det en tendens til samsvar mellom videoovervåking og drivtelling (Figur 52 og Tabell 13). Fangststatistikken for storlaks viser hvert år en lavere andel storlaks enn det som registreres i drivtelling av gytebestanden nedenfor Bjørsetdammen.

SNA-rapport 11/2018

Mellomlaks 60,0

50,0

40,0

30,0 Andel(%) 20,0

10,0

0,0

Video Drivtelling Fangst

Figur 51. Andel mellomlaks registrert med tre ulike registreringsmetoder, videoregistrering, drivtelling og fangstregistrering i Orkla i årene 2013 til 2017.

Tabell 12. Andel mellomlaks registrert i videoovervåking, drivtelling og fangst i Orkla i årene 2013 til 2017.

Spearman rank Mellomlaks video Mellomlaks drivtelling Mellomlaks drivtelling rs=--0,500, p=0,450 Mellomlaks fangst rs=--0,300, p=0,683 rs=-0,600, p=0,350

Storlaks 60,0

50,0

40,0

30,0 Andel(%) 20,0

10,0

0,0

Video Drivtelling Fangst

Figur 52. Andel Storlaks registrert med tre ulike registreringsmetoder, videoregistrering, drivtelling og fangstregistrering i Orkla i årene 2013 til 2017.

SNA-rapport 11/2018

Tabell 13. Andel Storlaks registrert i videoovervåking, drivtelling og fangst i Orkla i årene 2013 til 2017.

Spearman rank Storlaks video Storlaks drivtelling Storlaks drivtelling rs=--0,900, p=0,083 Storlaks fangst rs=--0,700, p=0,233 rs=--0,600, p=0,350

I årene før 2011 ble det benyttet en Logieteller for å registrere totalt antall fisk, som passerte Bjørsetdammen. Denne fisketelleren skiller ikke mellom arter. For å finne fordelingen av laks og sjøørret i totallene fra Logietelleren, ble artsfordelingen i fangstene brukt som grunnlag. I årene fra 1994 til 2008 var andelen sjøørret i gjennomsnitt 5,5 %, varierende fra 2,2 til 13,9 %.

Andel sjøørret av totalt antall passerende fisk som passerte Bjørsetdammen i perioden 2013 til 2017, var i gjennomsnitt 18,9 % over år. I drivtellingen ble det registrert en høyere andel sjøørret, med et gjennomsnitt på 36,1 % over år (Tabell 14). Også når det gjelder artsfordelingen mellom sjøørret og laks registrert over Bjørsetdammen, var 2014 et avvikende år, med en høyre andel sjøørret dette året, sammenlignet med de andre fire årene (Tabell 14).

Tabell 14. Andel sjøørret (%) registrert i videoovervåkingen på Bjørsetdammen og i drivtellingene nedenfor Bjørsetdammen i Orkla i årene 2013 til 2017.

Videoovervåking Drivtelling År Laks (N) Sjøørret (N) % sjøørret Laks (N) Sjøørret (N) % sjøørret 2013 1249 241 16,2 150 226 60,1 2014 2439 1591 39,5 1914 1152 37,6 2015 1534 297 16,2 1052 775 42,4 2016 2930 625 17,6 836 305 26,7 2017 3858 212 5,2 1791 283 13,6 Gjennomsnitt 2402,0 593,2 18,9 1148,6 548,2 36,1 SD 1058,6 581,7 12,5 725,0 402,9 17,4

SNA-rapport 11/2018

4 Diskusjon

I årene 2013 til og med 2017 er bestandene av laks og sjøørret i Orkla overvåket ved bruk av et undervannsvideosystem plassert på Bjørsetdammen ca. 37 km oppe i vassdraget. I tillegg ble det gjennomført drivtelling av gytefisk i elva fra Bjørsetdammen og ned til Orkanger. De to overvåkingsmetodene samlet, dekker derfor bestandene på hele den 92 km lange lakseførende strekningen.

Sjøørretbestanden var stabilt lav i hele femårsperioden og viser ikke tegn til å stige, på tross av at arten har vært fredet siden 2009.

Året 2014 var et avvikende år i Orkla i forhold til de andre årene i overvåkingsperioden. Det ble registrert et avvikende høyt antall smålaks nederst i vassdraget dette året. Andel smålakshunner var over tre ganger høyere i denne delen av elva enn i de øvre delene dette året. Andel smålakshunner i en laksebestand bestående av høye andeler mellom- og storlaks, er normalt rundt 15 %. Den høye andelen hunnfisk i 2014 tyder derfor på at det kan ha vært ett innsig fra en smålakselv i nærheten. Antall oppvandrende sjøørret var også høyere i 2014 enn i de andre årene. Sjøørreten startet vandringen seinere, men når den startet, økte den i raskere i forhold til de andre årene, og 50 % av fisken passerte 14 dager tidligere. Det var lite nedbør og tørt i Trøndelag i juli og august 2014. Vannføringen var lav i uregulerte naboelver og dessuten i uregulerte sideelver til Orkla. Fangsten i smålakselvene Skjenaldelva, Børsaelva og Vigda var lavere i 2014 enn i de andre årene i overvåkingsperioden. En mulig forklaring på det høye antallet smålaks og sjøørret og det avvikende oppvandringsforløpet over 58

SNA-rapport 11/2018

Bjørsetdammen, kan være at fisk fra tørre nabovassdrag vandret opp i Orkla dette året. Orkla har jevnere vannføring fordi den er større, men også fordi den er regulert. Vandring mellom vassdrag er dokumentert for sjøørret merket med hydroakustiske sendere (Eldøy et al., 2015). Det er også indikasjoner på at dette skjer med laks i enkelt vassdrag (Lamberg et al., 2013).

Dersom innvandring av sjøørret fra nabovassdrag er forklaringen på det som ble registrert i Orkla i 2014, blir bestandsovervåkingen og tolkning av tallene mer komplisert. I den videre diskusjonen av tallene fra Orkla er det imidlertid ikke tatt hensyn til en slik effekt. Men, det er viktig å undersøke dette nærmere i Orkla og også i flere andre vassdrag dersom en skal ha som mål å forstå bestandsutviklingene best mulig.

Økningen i gytebestanden av laks i Orkla i femårsperioden kan ikke forklares av redusert fangst alene. På den annen side kan ikke en tallmessig reduksjon i beskatningsrate på 40 % benyttes alene for å forklare den overskytende økningen i gytebestand med økt innsig. Grunnen til dette er at dersom gytebestanden øker, vil antall vinterstøing øke og potensialet for tilbakevandrende flergangsgytere også øke. Den reduserte beskatningen får dermed en dobbel effekt. Større gytebestander fra og med 2014 vil ikke kunne gi økt smoltutvandringen før i 2018. Da vi det eventuelt kunne bli en økning antall 2-årige smolt fra 2017, som returnerer som smålaks i 2018. Siden smoltalder for laks i Orkla i gjennomsnitt varierer mellom 3,1 og 3,8 år (Hvidsten et al., 2012), vil økt smoltproduksjon fra en voksende gytebestand, gi større innsig av voksen laks, først etter 2018.

Økningen av antall laks i gytebestanden i årene 2013 til 2017 førte til en enda større økning i gytebiomasse av hunnlaks enn økning i antall gytelaks skulle tilsi. Grunnen til dette, er at det har blitt en høyere andel mellom- og storlakshunner i gytebestanden i Orkla. Dette skyldes trolig delvis endring av beskatningsreglene, med stadig lavere uttak av stor laks og hunnlaks utover i femårsperioden. Samtidig er det flere forhold som tyder på en økt sjøoverlevelse og bedre vekst i havet i den samme perioden. Særlig i 2017 var kondisjonsfaktoren høyre på laks som passerte Bjørsetdammen (subjektivt vurdert fra bildene), enn i tidligere år.

SNA-rapport 11/2018

Samtidig viser fangststatistikken fra Orkla i 2017 at det er en økning i gjennomsnittsvekt. Det er målt lengde og vekt på en del av laksen i fangstene de siste årene, noe som gir mulighet for beregning av kondisjonsfaktor over år. Det er utenfor rammen til dette prosjektet å gjennomføre en slik analyse.

Overvåkingen de siste fem årene viser at metodene som benyttes, gir annen detaljeringsgrad og mer korrekte tall enn tidligere metoder benyttet i Orkla. I årene 1994 til 2011 ble det benyttet en ren fisketeller på Bjørsetdammen (Hvidsten et al., 2012). Denne skilte ikke mellom laks og sjøørret men ga kun et totalt antall fisk. For å få et mål på antall laks, ble et utvalg av skjellprøver fra fangstene benyttet som mål på andel sjøørret i innsiget. I gjennomsnitt viste skjellprøvene 5,5 % sjøørret, mens videoovervåkingen på Bjørsetdammen viser at andelen sjøørret har vært nærmere 19 % i gjennomsnitt de siste fem årene. Dersom andel sjøørret ikke har økt de siste årene, viser resultatene at antall laks var overestimert i perioden fra 1994 til 2011.

Sjøørretbestanden har vært fredet i Orkla siden 2009. I vassdrag der beskatningen blir stanset, vil det raskt bli en vekst i bestandene (Gjertsen et al., 2016). Motsatt vil en beskatning over bærekraftig nivå, raskt gi en like hurtig nedgang i bestandsstørrelsen (Kanstad-Hansen et al., 2016; Kanstad-Hansen et al., 2017). På tross av fredningen er det ingen tegn til økning i sjøørretbestanden i Orkla de siste fem årene. Drivtellinger i det største nabovassdraget Gaula, viser også at sjøørretbestanden er liten i forhold til det som er forventet etter 9 år med fredning (Lamberg et al., 2017). Sjøørreten beskattes både i sjøen og i elva. I sjøen er det ingen pliktig fangstrapportering, og der er ukjent hvor mye som tas ut der. Fangststatistikken viser at et relativt betydelig antall sjøørret fanges i laksefisket i Orkla. Selv om en høy andel settes ut, er det individer som ikke overlever. Urapportert sjøørretfangst i dette fisket og fiske sjøen kan til sammen representere et uttak som er over bærekraftig nivå. Et bærekraftig nivå ligger på ca. 10 % av innsiget av sjøørret (Anon., 2005; 2009; VanGerwen-Toyne & Tallman, 2011). I Orkla betyr dette at et uttak på ca. 100 sjøørreter i året de siste fem årene forhindrer at bestanden vokser.

SNA-rapport 11/2018

Videreføring

I bare to av de fem årene det er gjennomført drivtelling i Orkla nedenfor Bjørsetdammen, er hele strekningen undersøkt. Selv om større deler av denne strekningen er undersøkt også i de andre årene, er målet å få komplette tellinger hvert år. For å få til dette er det sentralt å forstå hvordan vannmengden ut av Svorkmo kraftverk påvirker sikten i vannet i elva ned mot Orkanger. Før drivtellingen i 2018 må det undersøkes hvilke vannkilder som bidrar til vannet ut av Svorkmo kraftverk og om det er mulig å forutse når det blir optimale forhold.

Videoovervåkingen på Bjørsetdammen har gjennomgått en teknisk utvikling de siste fem årene. Denne vil fortsette med mål om å få bedre bilder av hver passerende fisk. På denne måten blir kjønnsbestemmelse og størrelsesmåling mer nøyaktig. I 2018 vil det benyttes et opptakssystem med fire ganger høyere oppløsning enn det som er benyttet til nå.

Det er planlagt en test av både videoovervåking og drivtelling som metode, for å sikre høyere kvalitet på dataene fra overvåkingen. Radiomerket laks med kjent, kjønn alder og størrelse og med synlig merke, vil være en referanse til den overvåkingen som allerede foregår.

Fra overvåkingen på Bjørsetdammen registreres det hvert år flere tusen smolt som vandrer ut. Smoltovervåking er ikke en del av det foreliggende prosjektet, men dataene er interessante for å kunne forbedre utvandringsmulighetene for smolt over Bjørsetdammen. Det samme gjelder utvandring av vinterstøing. Ved å sette sammen allerede eksisterende data for smolt og vinterstøing fra videoovervåkingen de siste fem årene, kan det være mulig å finne ut hvordan en kan forbedre vandringsveien over dammen, for begge disse livsstadiene av laks. Dette vil kunne føre til høyre overlevelse for smolt og dermed flere tilbakevandrende laks. Økt overlevelse for vinterstøing vil kunne gi flere flergangsgytere tilbake til elva. Dette gir igjen økt gjennomsnittsstørrelse og høyere antall spesielt stor laks i Orkla ovenfor Bjørsetdammen. Resultatet er en større gytebestand.

SNA-rapport 11/2018

6 Litteratur

Anon. 2005. Stock Assessment Report on Kipisa Arctic Char. DFO Can Sci Advis Sec Sci Advis Rep 2005/028. Anon. 2009. Assessing the impact of harvest on Kingnait Fjord Arctic Char in the Cumberland Sound area of Baffin Island. DFO Can Sci Advis Sec Sci Rep 2009/013. Aronsen T, Næsje T, Ulvan EM, Fiske P, Jørrestol A, Østborg G, Krogdahl R, Rognes T. 2015. Tiltaksrettet overvåking av villaks og rømt oppdrettslaks i Trondheimsfjorden og tilslut-tende elver. Resultater fra undersøkelsene i 2014, 2013 og 2012. NINA Rapport 1194:82 s. Eldøy SH, Davidsen JG, Thorstad EB, Whoriskey F, Aarestrup K, Næsje TF, Rønning L, Sjursen AD, Rikardsen AH, Arnekleiv JV and others. 2015. Marine migration and habitat use of anadromous brown trout (Salmo trutta). Canadian Journal of Fisheries and Aquatic Sciences 72(9):1366-1378. Gjertsen V, Lamberg A, Strand R, Kanstad-Hansen Ø, Bjørnbet S. 2016. Overvåking av laks, sjøørret og sjørøye i Lakselva på Senja i 2014. SNA-rapport 02/2016:54 s. Hvidsten NA, Johnsen BO, Økland F, Ugedal O, Jensås JG, Saksgård L. 2012. Reguleringsundersøkelser i Orkla for perioden 2007 – 2011. NINA Rapport 866:65 s. Kanstad-Hansen Ø, Bjørnbet S, Gjertsen V, Lamberg A. 2016. Gytefiskregistrering i Beiarelva i 2015 - Resultater fra drivtelling av laks, sjøørret og sjørøye. Ferskvannsbiologen Rapport 2016-05:25 s. Kanstad-Hansen Ø, Lamberg A, Bentsen V, Bjørnbet S, Gjertsen V. 2017. Gytefiskregistrering i Saltdalselva i 2017 - Resultater fra drivtelling av laks, sjøørret og sjørøye. Ferskvannsbiologen Rapport 2017-10:31 s. Lamberg A. 2013. Gytefisktelling i Orkla i 2013. SNA-notat 01/2013:7 s. Lamberg A, Gjertsen V, Bjørnbet S, Kanstad-Hansen Ø. 2016a. Drivtelling av gytefisk på strekningen fra Bjørsetdammen til Orkanger i Orkla i 2016. SNA-rapport 10/2016:36 s. Lamberg A, Gjertsen V, Bjørnbet S, Kanstad-Hanssen Ø. 2017. Drivtelling av gytefisk på tre referansestrekninger i Gaula i Sør-Trøndelag i årene 2013 til 2017. SNA- rapport 10/2017:35 s. Lamberg A, Kanstad-Hanssen Ø, Strand R, Gjertsen V, Bjørnbet S. 2016b. Innslag av rømt oppdrettslaks i Gaula og Orkla i 2013 til 2015 – en sammenligning av metoder. SNA-rapport 04/2016:41 s. Lamberg A, Strand R, Bjørnbet S, Gjertsen V, Hanssen ØK. 2013. Videoovervåking av laks og sjøørret i Roksdalsvassdraget på Andøya i 2012. SNA-rapport 06/2013:In prep. Lamberg A, Strand R, Bjørnbet S, Gjertsen V, Strand F, Øksenberg S. 2010. Videoovervåking av laks og sjøørretsmolt ved inntaket til Svorkmo kraftverk i Orkla i Sør Trøndelag i 2009. VFI-rapport 5/2010:29 pp.

SNA-rapport 11/2018

NS. 2015. Visuell registrering av sjøvandrende laksefisk i vassdrag. Norsk Standard NS 9456:2015. Svenning MA, Lamberg A, Dempson B, Strand R, Kanstad-Hansen Ø, Fauchald P. 2016. Incidence and timing of wild and escaped farmed Atlantic salmon (Salmo salar) in Norwegian rivers inferred from video surveillance monitoring. Ecology of Freshwater Fish 2016 doi: 10.1111/eff.12280. VanGerwen-Toyne M, Tallman R. 2011. Information in support of an Exploratory Fishery Protocol - Nunavut and Northwest Territories Anadromous Arctic Charr. DFO Can Sci Advis Sec Res Doc 2010/077 vi + 32 p.

SNA-rapport 11/2018

Vedlegg

Vedlegg 1. Bilder av villaks fra videoovervåkingssystemet på Bjørsetdammen i Orkla i årene 2013 til 2015.

SNA-rapport 11/2018

Vedlegg 2. Bilder av oppdrettslaks fra videoovervåkingssystemet på Bjørsetdammen i Orkla i årene 2013 til 2015.

SNA-rapport 11/2018

Vedlegg 3. Mellomlaks hunn.

Vedlegg 4. Hunnlaks med «bratt innfestning» av gattfinnen, noe som skiller den fra hannlaks. Fisken på bildet har dessuten liten fettfinne – også et kjennetegn for hunnlaks.

SNA-rapport 11/2018

Vedlegg 5. Hunnlaks.

Vedlegg 6. Hunnlaks med mange små prikker på og like bak gjeldelokket. Dette kan tyde på at fisken har gytt før.

SNA-rapport 11/2018

Vedlegg 7. Stasjonær ørret.

Vedlegg 8. Hunnlaks.

SNA-rapport 11/2018

Vedlegg 9. Hannlaks.