DOCSLIB.ORG

Samanhengande Og Kontinuerleg Utbygging

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Samanhengande Og Kontinuerleg Utbygging RV 9 - GUL MIDTSTRIPE INNAN 2023 Mål: kontinuerleg og samahengjande utbygging Metode: nøktern standard, fokus på planreserver, kostnadseffektiv utbygging, samhandling administrativt og politisk på alle nivå, fortløpande tilpassing lokal og regional medfinansiering. Verktøy: Bompengeavtale / Setesdal vegfinans, oppstartløyving Bykle kommune, Konsesjonskraftavtalen Aust-Agder fylkeskommune, årlege løyvingar til planlegging Setesdal regionråd BRUKBAR STANDARD SAMANHENGANDE OG KONTINUERLEG UTBYGGING – PARSELL FOR PARSELL SAMANHENGANDE OG KONTINUERLEG UTBYGGING – PARSELL FOR PARSELL 1999 – Etablering av bom på Byglandsfjord og Besteland SAMANHENGANDE OG KONTINUERLEG UTBYGGING – PARSELL FOR PARSELL 1999 – Etablering av bom på Byglandsfjord og Besteland 2002 – Reimarmo - Bjørnarå (Gjylii) SAMANHENGANDE OG KONTINUERLEG UTBYGGING – PARSELL FOR PARSELL 1999 – Etablering av bom på Byglandsfjord og Besteland 2002 – Reimarmo - Bjørnarå (Gjylii) 2003 – Hovden sentrum SAMANHENGANDE OG KONTINUERLEG UTBYGGING – PARSELL FOR PARSELL 1999 – Etablering av bom på Byglandsfjord og Besteland 2002 – Reimarmo - Bjørnarå (Gjylii) 2003 – Hovden sentrum 2004 – Flåstrondi SAMANHENGANDE OG KONTINUERLEG UTBYGGING – PARSELL FOR PARSELL 1999 – Etablering av bom på Byglandsfjord og Besteland 2002 – Reimarmo - Bjørnarå (Gjylii) 2003 – Hovden sentrum 2004 – Flåstrondi 2006 – Bykjil - Mosdøl (Byklebakkane) SAMANHENGANDE OG KONTINUERLEG UTBYGGING – PARSELL FOR PARSELL 1999 – Etablering av bom på Byglandsfjord og Besteland 2002 – Reimarmo - Bjørnarå (Gjylii) 2003 – Hovden sentrum 2004 – Flåstrondi 2006 – Bykjil - Mosdøl (Byklebakkane) 2007 – Ose N - Vrongevje (delåpning Ose N - Tveit S) SAMANHENGANDE OG KONTINUERLEG UTBYGGING – PARSELL FOR PARSELL 1999 – Etablering av bom på Byglandsfjord og Besteland 2002 – Reimarmo - Bjørnarå (Gjylii) 2003 – Hovden sentrum 2004 – Flåstrondi 2006 – Bykjil - Mosdøl (Byklebakkane) 2007 – Ose N - Vrongevje (delåpning Ose N - Tveit S) 2008 – Nedlegging av bom på Byglandsfjord SAMANHENGANDE OG KONTINUERLEG UTBYGGING – PARSELL FOR PARSELL 1999 – Etablering av bom på Byglandsfjord og Besteland 2002 – Reimarmo - Bjørnarå (Gjylii) 2003 – Hovden sentrum 2004 – Flåstrondi 2006 – Bykjil - Mosdøl (Byklebakkane) 2007 – Ose N - Vrongevje (delåpning Ose N - Tveit S) 2008 – Nedlegging av bom på Byglandsfjord 2008 – Vrongevje - Tveit S SAMANHENGANDE OG KONTINUERLEG UTBYGGING – PARSELL FOR PARSELL 1999 – Etablering av bom på Byglandsfjord og Besteland 2002 – Reimarmo - Bjørnarå (Gjylii) 2003 – Hovden sentrum 2004 – Flåstrondi 2006 – Bykjil - Mosdøl (Byklebakkane) 2007 – Ose N - Vrongevje (delåpning Ose N - Tveit S) 2008 – Nedlegging av bom på Byglandsfjord 2008 – Vrongevje - Tveit S 2010 – Tveit S - Heggland (delåpning Tveit S - Krokå) SAMANHENGANDE OG KONTINUERLEG UTBYGGING – PARSELL FOR PARSELL 1999 – Etablering av bom på Byglandsfjord og Besteland 2002 – Reimarmo - Bjørnarå (Gjylii) 2003 – Hovden sentrum 2004 – Flåstrondi 2006 – Bykjil - Mosdøl (Byklebakkane) 2007 – Ose N - Vrongevje (delåpning Ose N - Tveit S) 2008 – Nedlegging av bom på Byglandsfjord 2008 – Vrongevje - Tveit S 2010 – Tveit S - Heggland (delåpning Tveit S - Krokå) 2011 – Heggland - Krokå SAMANHENGANDE OG KONTINUERLEG UTBYGGING – PARSELL FOR PARSELL 1999 – Etablering av bom på Byglandsfjord og Besteland 2002 – Reimarmo - Bjørnarå (Gjylii) 2003 – Hovden sentrum 2004 – Flåstrondi 2006 – Bykjil - Mosdøl (Byklebakkane) 2007 – Ose N - Vrongevje (delåpning Ose N - Tveit S) 2008 – Nedlegging av bom på Byglandsfjord 2008 – Vrongevje - Tveit S 2010 – Tveit S - Heggland (delåpning Tveit S - Krokå) 2011 – Heggland - Krokå 2013 – Krokå - Langeid SAMANHENGANDE OG KONTINUERLEG UTBYGGING – PARSELL FOR PARSELL 1999 – Etablering av bom på Byglandsfjord og Besteland 2002 – Reimarmo - Bjørnarå (Gjylii) 2003 – Hovden sentrum 2004 – Flåstrondi 2006 – Bykjil - Mosdøl (Byklebakkane) 2007 – Ose N - Vrongevje (delåpning Ose N - Tveit S) 2008 – Nedlegging av bom på Byglandsfjord 2008 – Vrongevje - Tveit S 2010 – Tveit S - Heggland (delåpning Tveit S - Krokå) 2011 – Heggland - Krokå 2013 – Krokå - Langeid 2014 – Nedlegging av bom på Besteland SAMANHENGANDE OG KONTINUERLEG UTBYGGING – PARSELL FOR PARSELL 1999 – Etablering av bom på Byglandsfjord og Besteland 2002 – Reimarmo - Bjørnarå (Gjylii) 2003 – Hovden sentrum 2004 – Flåstrondi 2006 – Bykjil - Mosdøl (Byklebakkane) 2007 – Ose N - Vrongevje 2008 – Nedlegging av bom på Byglandsfjord 2008 – Vrongevje - Tveit S 2010 – Tveit S - Krokå 2011 – Heggland - Krokå 2013 – Krokå - Langeid 2014 – Nedlegging av bom på Besteland 2016 – Sandnes - Harstadberg SAMANHENGANDE OG KONTINUERLEG UTBYGGING – PARSELL FOR PARSELL 1999 – Etablering av bom på Byglandsfjord og Besteland 2002 – Reimarmo - Bjørnarå (Gjylii) 2003 – Hovden sentrum 2004 – Flåstrondi 2006 – Bykjil - Mosdøl (Byklebakkane) 2007 – Ose N - Vrongevje (delåpning Ose N - Tveit S) 2008 – Nedlegging av bom på Byglandsfjord 2008 – Vrongevje - Tveit S 2010 – Tveit S - Heggland (delåpning Tveit S - Krokå) 2011 – Heggland - Krokå 2013 – Krokå - Langeid 2014 – Nedlegging av bom på Besteland 2016 – Sandnes - Harstadberg 2016 – Skomedal (under arbeid) SAMANHENGANDE OG KONTINUERLEG UTBYGGING – PARSELL FOR PARSELL 1999 – Etablering av bom på Byglandsfjord og Besteland 2002 – Reimarmo - Bjørnarå (Gjylii) 2003 – Hovden sentrum 2004 – Flåstrondi 2006 – Bykjil - Mosdøl (Byklebakkane) 2007 – Ose N - Vrongevje (delåpning Ose N - Tveit S) 2008 – Nedlegging av bom på Byglandsfjord 2008 – Vrongevje - Tveit S 2010 – Tveit S - Heggland (delåpning Tveit S - Krokå) 2011 – Heggland - Krokå 2013 – Krokå - Langeid 2014 – Nedlegging av bom på Besteland 2016 – Sandnes - Harstadberg 2016 – Skomedal (under arbeid) RV9 – IKKE BRUKBAR STANDARD RV9 – IKKE BRUKBAR STANDARD Besteland-Helle RV9 – IKKE BRUKBAR STANDARD Besteland-Helle Rotemo-Lunden RV9 – IKKE BRUKBAR STANDARD Besteland-Helle Rotemo-Lunden Bjørnarå-Optestøyl RV9 – IKKE BRUKBAR STANDARD Besteland-Helle Rotemo-Lunden Bjørnarå-Optestøyl Byklestøylane - Hartevatn RV9 – IKKE BRUKBAR STANDARD Besteland-Helle Rotemo-Lunden Bjørnarå-Optestøyl Byklestøylane – Hartevatn Frøysnes RV9 – Kva står att Bjørnarå-Optestøyl Besteland-Helle Rotemo-Lunden Byklestøylane – Hartevatn Frøysnes FELLES PRIORITERINGAR PÅ AGDER • Regionforstørring • Næringsutvikling • Levekår • Trafikktryggleik .
Load more

Recommended publications
  • SVR Brosjyre Kart
    VERNEOMRÅDA I Setesdal vesthei, Ryfylkeheiane og Frafjordheiane (SVR) E 134 / Rv 13 Røldal Odda / Hardanger Odda / Hardanger Simlebu E 134 13 Røldal Haukeliseter HORDALAND Sandvasshytta E 134 Utåker Åkra ROGALAND Øvre Sand- HORDALAND Haukeli vatnbrakka TELEMARK Vågslid 520 13 Blomstølen Skånevik Breifonn Haukeligrend E 134 Kvanndalen Oslo SAUDA Holmevatn 9 Kvanndalen Storavassbu Holmevassåno VERNEOMRÅDET Fitjarnuten Etne Sauda Roaldkvam Sandvatnet Sæsvatn Løkjelsvatnhytta Saudasjøen Skaulen Nesflaten Varig verna Sloaros Breivatn Bjåen Mindre verneområdeVinje Svandalen n e VERNEOMRÅDAVERNEOVERNEOMRÅDADA I d forvalta av SVR r o Bleskestadmoen E 134 j Dyrskarnuten f a Ferdselsrestriksjonar: d Maldal Hustveitsåta u Lislevatn NR Bråtveit ROGALAND Vidmyr NR Haugesund Sa Suldalsvatnet Olalihytta AUST-AGDER Lundane Heile året Hovden LVO Hylen Jonstøl Hovden Kalving VINDAFJORD (25. april–31. mai) Sandeid 520 Dyrskarnuten Snønuten Hartevatn 1604 TjørnbrotbuTjø b tb Trekk Hylsfjorden (15. april–20. mai) 46 Vinjarnuten 13 Kvilldal Vikedal Steinkilen Ropeid Suldalsosen Sand Saurdal Dyraheio Holmavatnet Urdevasskilen Turisthytter i SVR SULDAL Krossvatn Vindafjorden Vatnedalsvatnet Berdalen Statsskoghytter Grjotdalsneset Stranddalen Berdalsbu Fjellstyrehytter Breiavad Store Urvatn TOKKE 46 Sandsfjorden Sandsa Napen Blåbergåskilen Reinsvatnet Andre hytter Sandsavatnet 9 Marvik Øvre Moen Krokevasskvæven Vindafjorden Vatlandsvåg Lovraeid Oddatjørn- Vassdalstjørn Gullingen dammen Krokevasshytta BYKLE Førrevass- Godebu 13 dammen Byklestøylane Haugesund Hebnes
    [Show full text]
  • ROTFEST FRAMTID TEMAPLAN for KULTURMINNE Valle Kommune 2020–2032 Vedteke: 01.04.2020 Foto Framside: Hallvard Haugerud
    ROTFEST FRAMTID TEMAPLAN FOR KULTURMINNE Valle kommune 2020–2032 Vedteke: 01.04.2020 Foto framside: Hallvard Haugerud. Utsnitt frå Hylestadportalen, Sigurd Fåvnesbane og Regin i smia. Innhald 01 Mandat, forankring, bakgrunn 4 1. Kva er eit kulturminne? 5 2. Bakgrunn for kulturminneplanen 6 3. Overordna planar og rammer for arbeidet 6 4. Planprosess 8 02 Oversyn over kulturminna 10 Forhistoriske kulturminne 11 Bygningsvern 12 Kulturlandskap 15 Hagelandskap 16 Kyrkjer og kyrkjerestar 17 Kommunikasjon 19 Turvegar/kulturstiar 20 Museum 22 Immateriell kulturarv 24 Kraftutbygging 25 Gruvedrift 25 Tømmerfløyting 26 Krigsminne 27 Samiske kulturminne 27 03 Prioriteringar 28 Ikkje prioriterte kulturminne i planperioden 32 Føreord Kulturminne og kulturmiljø er i dag rekna som fellesverdiar i samfunnet. Dei er ressursar til kunnskap, oppleving og bruk, både for den einskilde og for fellesskapet. I statleg politikk har vern av kulturminne to hovudfokus: Å sikre dei ikkje-fornybare ressursane frå øydelegging, og samstundes legg je dei til rette for lokal samfunns utvikling og verdiskaping. Kulturminne og kulturarv er den historiske plattforma samfunnet og lokalmiljøet vårt er bygd på. Kulturminne gir identitet og særpreg til ein stad eller eit område, samtidig som dei ved å vere ei felles plattform knyt oss saman. Ved å g jere kulturminna meir synlege og tilg jengelege, legg vi til rette for gode opplevingar for enkeltmenneske, og samfunnsutvikling og verdiskaping til beste for fellesskapet. Steinar Kyrvestad ordførar 4 TEMAPLAN FOR KULTURMINNE 01 ⁄Mandat, forankring, bakgrunn Foto: Sverre Lund VALLE KOMMUNE 2020-2032 5 1. Kva er eit kulturminne? Initiering av planarbeidet Aust-Agder fylkesting vedtok i februar 2017 strategi- Kulturminnelova definerer kulturminne som «alle spor planen «Et godt varp 2014-2017 – Strategi for kultur- etter menneskelig virksomhet i vårt fysiske miljø, herunder minner og kulturmiljøer i Aust-Agder», der eit av måla i lokaliteter det knytter seg historiske hendelser, tro eller handlingsprogrammet er å «etablere prosjekt kommunale tradisjon til.
    [Show full text]
  • Delegert Vedtak
    Postadresse Besøksadresse Kontakt Postboks 788 Stoa Setesdalsmuseet Rysstad, Sentralbord: +47 37 01 75 00 4809 ARENDAL Setesdalsvegen 3273, 4748 Rysstad Direkte: +47 [email protected] www.svr.no Delegert vedtak Ivar Dahl Granskogveien 11 4745 BYGLAND Arkivsaksnr: 2019/10242-0 Saksbehandler: Jørn Trygve Haug Dato: 13.01.2020 Utvalg Utvalgssak Møtedato Verneområdestyret for SVR - delegert utvalg 17/20 Verneområdestyret for SVR Innvilga søknad om bruk av snøscooter i verneområdet SVR. Langeid Driftehei. Ivar Dahl mfl. Bygland kommune. Syner til søknad datert 23.10.2019. Vedtak og saksframstilling ligg ved. Som de ser er det laga eit felles løyve som vert sendt ut i fire eksemplar. Dokumenta må takast med under transporten. Klage Vedtaket kan påklagast til Miljødirektoratet. Klaga skal sendast til verneområdestyret for vidare handsaming. Klagefristen er 3 veker frå mottak av vedtaket. Alle partar med klagerett har rett til innsyn i saksdokumenta. Skrifteleg klage skal sendast til Verneområdestyret for SVR Pb. 788 Stoa, 4809 ARENDAL. Oppgi kva for eit vedtak det vert klaga på, dei endringane klagar ynskjer og grunngjeving for klaga. Dersom det vert klaga så seint at det kan vere tvil om det er klaga i rett tid, må det opplysast når brevet kom fram. Med helsing Jørn Trygve Haug Verneområdeforvaltar SVR Kopi: Bygland kommune Kommunehuset 4745 BYGLAND Fylkesmannen i Agder Postboks 788 Stoa 4809 ARENDAL Landskapsvernområde Setesdal Vesthei, Ryfylkeheiane og Frafjordheiane Vedtak Med heimel i kap. 5.4.a og 5.4.c i Forskrift om vern av Setesdal Vesthei, Ryfylkeheiane landskapsvernområde får Langeid Driftehei løyve til å nytte snøscooter for transport av ved, proviant og utstyr inn til dei fem hyttene i sameiget.
    [Show full text]
  • Norwegian Journal of Entomology
    Norwegian Journal of Entomology Volume 49 No. 2 • 2002 Published by the Norwegian Entomological Society Oslo and Stavanger NORWEGIAN JOURNAL OF ENTOMOLOGY A continuation ofFauna Norvegica Serie B (1979-1998), Norwegian Journal ofEntomology (1975-1978) and Norsk entomologisk Tidsskrift (1921-1974). Published by The Norwegian Entomological Society (Norsk ento­ mologisk forening). Norwegian Journal ofEntomologypublishes original papers and reviews on taxonomy, faunistics, zoogeography, general and applied ecology ofinsects and related terrestrial arthropods. Short communications, e.g. one or two printed pages, are also considered. Manuscripts should be sent to the editor. Editor Lauritz Semme, Department ofBiology, University ofOslo, P.O.Box 1050 Blindern, N-0316 Oslo, Norway. E­ mail: [email protected]. Editorial secretary Lars Ove Hansen, Zoological Museum, University of Oslo, P.O.Box 1172, Blindern, N-0318 Oslo. E-mail: [email protected]. Editorial board Ame C. Nilssen, Tromse John O. Solem, Trondheim Uta Greve Jensen, Bergen Knut Rognes, Stavanger Ame Fjellberg, Tjeme Membership and subscription. Requests about membership should be sent to the secretary: Jan A. Stenlekk, P.O. Box 386, NO-4002 Stavanger, Norway ([email protected]). Annual membership fees for The Norwegian Ento­ mological Society are as follows: NOK 200 (juniors NOK 100) for members with addresses in Norway, NOK 250 for members in Denmark, Finland and Sweden, NOK 300 for members outside Fennoscandia and Denmark. Members ofThe Norwegian Entomological Society receive Norwegian Journal ofEntomology and Insekt-Nytt free. Institutional and non-member subscription: NOK 250 in Fennoscandia and Denmark, NOK 300 elsewhere. Subscription and membership fees should be transferred in NOK directly to the account of The Norwegian Entomo­ logical Society, attn.: Egil Michaelsen, Kurlandvn.
    [Show full text]
  • Standardbrevmal for Tarjei Haugen
    Langeid driftehei v. Ivar Dahl, Granheim 4745 BYGLAND Dykkar ref. Vår ref. (oppgi ved svar) Dato Sak nr. 2015/4383 / FMAATAH 9.10.2015 Delegasjonssak 33/2015 SVAR PÅ SØKNAD OM TRANSPORT MED SNØSKUTER I SVR Vedtak I medhald av kapittel IV, punkt 5.4, bokstav c i Forskrift om vern av Setesdal Vesthei - Ryfylkeheiane landskapsvernområde får Langeids Driftehei løyve til å bruke snøskuter til transport av ved, materialar, proviant, brensel og utstyr til dei fire hyttene i sameiga. Transporten gjeld desse hytten og skal gjennomførast av desse personane: Hytta i Eiriksvik: Tarald Langeid, Tarjei Langeid, Marit Taksdal og Birgit Langeid Dahl. Hytta på Videlega: Torgeir Besteland, Sigurd Langeid, Kjell Johnny Lundtveit og Ivar Dahl. Hytta på Kolshei: Jonny Langeid, Tarald Langeid, Roy Ånestad og Fred Olsen. Hytta ved Langelone: Kjell Johnny Lundtveit, Jonny Langeid, Ivar Dahl og Torgeir Besteland. Transporten skal starte på Langeid og gå etter køyretrasé som leiaren for sameiga har teikna inn på kart. Kartet er kopiert opp på baksida av kvart løyve. Løyvet gjeld for inntil åtte transportar per hytte og per år til 30.4.2019. Transportane må gjennomførast før 30.4. kvart år. Løyvet kan trekkast attende på kort varsel dersom omsynet til viltet gjer det nødvendig. Andre vilkår går fram av standard løyve. Klagerett Vedtaket kan påklagast til Miljødirektoratet. Klaga skal sendast til verneområdestyret for vidare handsaming. Klagefristen er tre veker frå den dagen brevet kom fram til påført adressat. Det er nok at klaga er postlagd innan denne fristen. Alle partar med klagerett har rett til innsyn i dokumenta i saka.
    [Show full text]
  • KONTAKTORGAN for STATENS VEGVESEN L AUST-AGDER Side Redaksjonelt
    • ==:: Nr. I - 1974 2. årgang KONTAKTORGAN FOR STATENS VEGVESEN l AUST-AGDER side Redaksjonelt ... ... ...... .... .. ... .............. .... 3 God ide ............................................... 4 Registrering av vegtrafikkulykker ....... 5 Tre ruvende veg menn . .. .. .. .. 1 0 25 km gjenstår .................................... 12 Valle vegstasjon ................................... 16 Har du hørt aL .. ? .............................. 17 »Dovregubben»...................................... 18 Den aller første i Aust-Agder ............ 21 Et noe forsinket vinterbrev ................ 22 Vi presenterer: Lønningskontoret ........ 23 Kilometrering langs rv. 9 .................... 24 Innhold I Fokus ................................................ 26 Aksjon Trafikksikkerhet 197 4 ............ 27 Stam(veg)tavle fra 1805 ........................ 28 Vår organisasjon .................................... 29 Påskjønnelse til ansatte ......................... 30 Vi gratulerer ......................................... 31 Prøv å få 1 0 rette . .. .. .. .. .. .. ... 32 Hyggelig pensjonisttreff ........................ 33 Litt veghistorikk ................................... 36 NAF's gullnål ........................................ 37 Det gjelder oss a I le ... .... .. .... .... ....... .... 38 01·dbok for veg- og trafikkteknikk ......... 39 Vi presenterer sekr. K. Birkeland .......... 40 Vedlikeholdet ....................................... 42 Ny vegmerkemaskin .............................. 44 Vedtekter for feriestedene .................... 47
    [Show full text]
  • Prosjekt: Rv. Besteland-Helle Planid: 0940 201801 Valle Kommune
    REGULERINGSPLAN Offentlig ettersyn Prosjekt: Rv. Besteland-Helle Planid: 0940_201801 Valle kommune Region sør Arendal kontorsted 12.12.2018 Detaljreguleringsplan rv. 9 Besteland-Helle INNHOLD Sammendrag ................................................................................................................................... 4 Innledning ........................................................................................................................................ 5 Bakgrunn for planforslaget .............................................................................................................. 6 3.1 Planområdet ............................................................................................................................ 6 3.2 Hvorfor utarbeides forslag til detaljregulering for rv. 9 Besteland-Helle ................................ 7 3.3 Målsettinger for planforslaget ................................................................................................ 7 3.4 Tiltakets forhold til forskrift om konsekvensutredning ........................................................... 7 Planprosess og medvirkning ............................................................................................................ 7 Rammer og premisser for planarbeidet .......................................................................................... 8 5.1 Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging ............................................. 8 5.2 Nasjonal transportplan ...........................................................................................................
    [Show full text]
  • Aure I Otra 2015
    Fiskebiologiske undersøkingar i Otravassdraget Rapport 12/2015 AURE i øvre OTRA Prøvefiske i Otra på strekningen Hartevatn - Ose 2010-2015 Av fiskebiolog Arne Vethe, Bygland kommune Forord På oppdrag frå Otteraaens Brugseierforening har underteikna utført fiskebiologiske undersøkingar i 7 lokalitetar i øvre del av Otra på strekningen Hartevatn - Ose. Otteraaens Brugseierforening (OB) har konsesjon for regulering av vassdraget og undersøkingane er ein del av gjennomføring av ”Handlingsplan for innlandsfisk i regulerte deler av Otravassdraget”. Den er utarbeida for å organisere arbeid som følgjer av pålegg gjeve til OB om undersøkingar og tiltak knytt til fiskebestandane i fjellmagasina og øvre Otra. Planen inneheld ei oppdatering av status for fiskebestandane og vurdering av pålegg om tiltak eller utsetting av fisk i elv eller regulerte vatn. Ein syklus for undersøking av fiskebestandane i regulerte vatn er etablert. Undersøkelsen består av fiske med Nordiske prøvegarn. I tillegg er det samla inn materiale for å kartleggja parasittar på fisken i Flånè i Valle. Tor Moseid har stått for det meste av arbeidet med dette i 2011 og 2012. Ved prøvefisket i Bykil i 2012 vart det teke vassprøvar analysert av Espen Enge. Resultata av desse er presentert i vedlegg, avsnitt 5. For strekningen av Otra nedanfor Valle støttar vi oss på vasskjemiske undersøkingar gjennomført i regi av Blekeprosjektet frå 2010 til 2014 i same område. Underteikna har utført innsamling og prøvefiske, bestemt materialet og utarbeida rapporten. Målsettinga med undersøkingane
    [Show full text]
  • Rv. 9 Besteland - Helle Planid: 0940 201801 Valle Kommune
    REGULERINGSPLAN Prosjekt: Rv. 9 Besteland - Helle Planid: 0940_201801 Valle kommune Region sør Arendal kontorsted 19.3.2019 Detaljreguleringsplan rv. 9 Besteland-Helle INNHOLD Sammendrag ................................................................................................................................... 6 Innledning ........................................................................................................................................ 7 Bakgrunn for planforslaget .............................................................................................................. 8 3.1 Planområdet ............................................................................................................................ 8 3.2 Hvorfor utarbeides forslag til detaljregulering for rv. 9 Besteland-Helle ................................ 9 3.3 Målsettinger for planforslaget ................................................................................................ 9 3.4 Tiltakets forhold til forskrift om konsekvensutredning ........................................................... 9 Planprosess og medvirkning ............................................................................................................ 9 Rammer og premisser for planarbeidet ........................................................................................ 10 5.1 Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging ........................................... 10 5.2 Nasjonal transportplan .........................................................................................................
    [Show full text]
  • Undersøking Av Fisk I Regulerte Vatn (I Otra)
    Undersøking av fisk i regulerte vatn (i Otra) mtp. verknader av regulering Handlingsplan for innlandsfisk i regulerte deler av Otravassdraget 2009-2018 Otteraaens Brugseierforening (OB) fikk den 16.9.2009 nye pålegg fra Fylkesmannen i Aust-Agder gitt etter vannkraftkonsesjonenes naturforvaltningsvilkår. Denne handlingsplanen er utarbeidet for å organisere arbeide med oppfyllelse av pålegget. Agder Energi Produksjon har ansvaret for den praktiske gjennomføringen av planen for konsesjonæren OB. Det faglige biologiske grunnlaget for planen er utarbeidet av Fylkesmannen, se vedlegg. Handlingsplanen er utarbeidet i samråd med Fiskeforvalteren hos Fylkesmannen i Aust – Agder. Gjennomføring av handlingsplanen skal dekke alle forpliktelser OB har for undersøkelser og evt. habitattiltak ovenfor ørret i vassdraget som følger av gjeldende pålegg punkt 1: Fiskebiologisk overvåking skal gjennomføres i regulerte innsjøer og elvestrekninger i de deler av Otra som ligger i Aust-Agder i løpet av en syklus på 10 år. For lokaliteter som omfattes av konsesjonen 28. juni 1957, er det ikke hjemmel for et slikt krav, men det anbefales at noen av disse også blir undersøkt. For å oppnå en optimal gjennomføring oppfordres regulanten til å utarbeide handlingsplan for denne overvåkingen. Planen skal omfatte nødvendige undersøkelser og effektovervåking, og vurdere kompensasjonstiltak som kan forbedre de fysiske rekrutteringsmulighetene for auren. Utarbeiding av planen gjøres i samarbeid med fylkesmannen og lokale forvaltningsorgan. Før planen kan settes i verk skal den godkjennes av fylkesmannen. Arbeidsgruppe Personell fra Agder Energi Produksjon og Fiskebiologen i Bygland. Faglig bistand Det inngås en avtale med et uavhengig forskningsmiljø som fungerer som faglig diskusjonspartner og bistår med faglige innspill til undersøkelser og rapporter. Fremdrift Alle magasin og elvestrekninger nevnt i lokalitetsoversikten prøvefiskes en gang i løpet av planperioden.
    [Show full text]
  • Heiplanen (PDF)
    Regional plan for Setesdal Vesthei, Ryfylkeheiane og Setesdal Austhei Heiplanen 1 Snøspurv Regional plan for Setesdal Vesthei, Ryfylkeheiane og Setesdal Austhei “Heiplanen” Vedtatt av Aust-Agder fylkesting 24.04.2012 Vest-Agder fylkesting 24.04.2012 Telemark fylkesting 24.04.2012 Hordaland fylkesting 12.06.2012 Rogaland fylkesting 12.06.2012 Miljøverndepartementet: Endring av plan 14.06.2013 Planen og karta er også tilgjengelige i større format på: www.villreinen.no www.vaf.no www.rogfk.no www.telemark.no www.austagderfk.no www.hordaland.no Foto framside: Jon Erling Skåtan Øvrige foto, tegninger og layout: NaturInform Rune Roalkvam, 4230 Sand 2 Innhold Forord 4 Sammendrag 5 1. Bakgrunn og mål for planarbeidet 6 1.1. Internasjonalt ansvar 6 1.2. Nasjonale mål og føringer 6 1.2.1. Villrein og samfunn 6 1.2.2. Nasjonale villreinområder 7 1.2.3. Eksisterende planer 7 1.3. Oppdraget 9 1.4. Mål for Heiplanen 9 2. Planbeskrivelse 10 2.1. Regional plan 10 2.2.. Geografisk område 10 2.3. Definisjoner og forklaringer 11 2.4. Planens virkning 12 2.5. Organisering 12 2.6. Kunnskapsgrunnlaget 13 2.6.1. Utrednings- og forskningsprosjekt 13 2.7. Generelle prinsipper for sonedeling og retningslinjer 13 2.8. Arealsonering 14 2.9. Plankartet 14 2.10. Retningslinjer for alle hensynssonene 16 2.10.1. Hensynssone Nasjonalt villreinområde 16 2.10.2. Hensynssone Villrein 19 2.10.3. Hensynssone Trekkområder 20 2.10.4. Hensynssone Bygdeutvikling 22 2.11. Oppfølging i kommuneplanens arealdel 22 3. Konsekvensutredning og forholdet til naturmangfoldloven 23 3.1. Naturmangfoldloven 23 3.2.
    [Show full text]
  • Kulturminneplan
    1 ROTFEST FRAMTID TEMAPLAN FOR KULTURMINNE Bygland 2020-2032 Vedteke av kommunestyret den 14.05.2020, k – sak nr 30 / 20. 1. INNLEIING Kulturminne og kulturmiljø er i dag rekna som fellesverdiar i samfunnet. Dei er ressursar til kunnskap, oppleving og bruk, både for den einskilde og for fellesskapet. I statleg politikk har vern av kulturminne to hovudfokus: Ein skal sikra dei ikkje-fornybare ressursane frå øydelegging, samstundes som ein skal leggja dei til rette for lokal samfunnsutvikling og verdiskaping. Kulturminne og kulturarv er den historiske plattforma samfunnet og lokalmiljøet vårt er bygd på. Kulturminne gir identitet og særpreg til ein stad eller eit område, samtidig som dei ved å vere ei felles plattform knyt oss saman. Ved å gjere kulturminna meir synlege og tilgjengelege, legg vi til rette for gode opplevingar for enkeltmenneske, og samfunnsutvikling og verdiskaping til beste for fellesskapet. Vi må likevel ikkje gløyme at mange kulturminne er i privat eige/ligg på privat eigedom, og de er ein viktig føresetnad at ein informerer og gjer avtale med dei som vert berørde før ein kan leggje til rette for at folk flest kan få tilgang. Gruppering av kulturminne? Kulturminnelova definerer kulturminne som «alle spor etter menneskelig virksomhet i vårt fysiske miljø, herunder lokaliteter det knytter seg historiske hendelser, tro eller tradisjon til. Med kulturmiljø menes hvor kulturminner inngår som del av en større helhet eller sammenheng.» Vi skil mellom: • faste kulturminne (bygningar, murar, vegar o.l.) • lause kulturminne (gjenstandar) • immateriell kulturarv (kunnskap og ferdigheiter innan handverk, dans, musikk, tradisjonar, eller skikk og bruk.) Faste kulturminne frå før år 1537 er automatisk freda.
    [Show full text]