Bærekraftige Selskaper

Bærekraftige selskaper

Om bærekraft i aksjeloven

Kandidatnummer: 515

Leveringsfrist: 25. november 2019

Antall ord: 17 986 Innholdsfortegnelse

1 INNLEDNING ...... 1 1.1 Tema ...... 1 1.2 Aktualitet – et samfunnsøkonomisk perspektiv ...... 2 1.3 Planetens tålegrenser ...... 3 1.4 Problemstilling og avgrensinger ...... 4 1.5 Metode og terminologi ...... 5 1.6 Videre fremstilling ...... 7

2 BÆREKRAFTENS PÅVIRKNING I AKSJESELSKAPSRETTEN ...... 8 2.1 Innledning ...... 8 2.2 Grl. § 112 ...... 8 2.3 Bærekraftens påvirkning i aksjeloven ...... 10 2.4 EU-lovgivning ...... 12 2.4.1 TFEU artikkel 11 ...... 12 2.4.2 EØS-avtalen ...... 12 2.4.3 Primærrett og sekundærrett ...... 13 2.4.4 Bærekraftige initiativer ...... 15 2.4.5 Ikke-finansiell rapportering ...... 15 2.5 Folkerettslig og internasjonal påvirkning ...... 16

3 ØKONOMISK VINNING ...... 18 3.1 Innledning ...... 18 3.2 Aksjeselskapets formål og gevinstkravet i asl. § 2-2 (2) ...... 19 3.3 Bærekraft i asl. § 2-2 (2) ...... 22

4 AKSJEEIERNE ...... 23 4.1 Innledning ...... 23 4.2 Generalforsamlingens kompetanse ...... 24 4.3 Aksjonærenes mulighet til å endre til en mer bærekraftig virksomhet ...... 24 4.3.1 Generalforsamlingsbeslutning ...... 24 4.3.2 Avstå fra eller redusere utbytte ...... 25 4.3.3 Valg av selskapets styre ...... 26 4.3.4 Vedtektsendring ...... 27 4.4 Asl. § 5-21 ...... 27 4.5 Aksjeeiernes kultur og natur ...... 28 4.6 Sanksjoner i aksjeloven ...... 29 i

4.6.1 Aksjeeiers adgang til å reise søksmål ved ugyldig generalforsamlingsbeslutning ...... 29 4.6.2 Aksjeeiers erstatningsansvar ...... 30

5 STYRET OG LEDELSE ...... 32 5.1 Innledning ...... 32 5.2 Tilfeller der styret og selskapets ledelse skal sette bærekraft foran aksjonærenes gevinstmål ...... 33 5.2.1 Bærekraft følger av selskapets vedtekter ...... 33 5.2.2 Generalforsamlingsbeslutninger ...... 34 5.2.3 Bærekraftskrav som følger av lov eller forskrift ...... 34 5.3 Tilfeller der styret og selskapets ledelse kan sette bærekraft foran aksjonærenes gevinstmål ...... 35 5.3.1 Etiske valg ...... 35 5.3.2 Utbytte ...... 36 5.4 Mulige konsekvenser for styret og selskapets ledelse av å sette bærekraft foran aksjonærens gevinstmål ...... 36 5.4.1 Avsetting av styremedlem og daglig leder ...... 36 5.4.2 Honorering av styrets medlemmer ...... 37 5.4.3 Erstatningsansvar ...... 38 5.5 Håndheving av regelverk ...... 39 5.5.1 Styrets myndighetsmisbruksregel ...... 39 5.5.2 Styremedlemmer og daglig leders adgang til å reise søksmål om ugyldig generalforsamlingsbeslutning ...... 40 5.5.3 Miljøvernbestemmelser ...... 40 5.5.4 Sosial bærekraft ...... 42 5.6 Rapportering ...... 44

6 BÆREKRAFT I AKSJELOVEN – RETTSPOLITISKE REFLEKSJONER ...... 46 6.1 Er det tilstrekkelig å tolke aksjeloven som bærekraftig? ...... 46 6.2 En allmenn foretaksansvarslov ...... 47 6.3 Veien videre: En bærekraftig aksjeselskapsrett ...... 49

KILDELISTE ...... 52

1 Innledning 1.1 Tema Temaet for oppgaven er bærekraft i norsk aksjeselskapsrett. Aksjeselskaper er en del av globale verdikjeder som påvirker samfunnet, den globale økonomien og planetens tålegrenser. Selskapene bidrar til økonomisk utvikling og gevinst, men samtidig påvirker selskapenes aktiviteter naturen og forårsaker miljøproblemer. Aksjeloven har ingen bestemmelser som direkte omhandler bærekraftig utvikling. Det fremgår forutsetningsvis av aksjeloven § 2-2 (2) at aksjeselskapets formål er å frembringe økonomisk utbytte for selskapets aksjeeiere. Dersom selskapet har et annet formål, må dette fremgå av selskapets vedtekter.

Ønsket om en bærekraftig samfunnsutvikling reflekteres i Grunnloven § 112. Bestemmelsen fremhever at naturressursene skal bevares på en slik måte at de ikke ødelegges for fremtidige generasjoner. Globalt fremheves ønsket om en bærekraftig utvikling i FNs bærekraftsmål som ble vedtatt i 2015. Bærekraftsmålene består av 17 delmål for en bærekraftig utvikling fram mot år 2030, og målene ser bærekraftig økonomi i sammenheng med blant annet miljø og sosial utvikling. EU har etablert flere initiativer og bestemmelser vedrørende virksomheter for å nå FNs bærekraftsmål. Norge er dermed forpliktet både gjennom internasjonale avtaler og EØS-avtalen til å fremme en bærekraftig utvikling. Imidlertid faller ofte små og mellomstore aksjeselskaper utenfor de fleste overordnede reguleringer fra EU, noe som har ført til at de nevnte selskapene er mindre regulert på bærekraftsområdet enn mange andre virksomheter.

Myndigheter og lovgivers utfordring er å balansere målet om et bærekraftig samfunn med behovet for økonomisk vekst som ligger til grunn for velferdssamfunnet. Det bør legges til rette for at aksjeselskaper kan drive lønnsom virksomhet, uten at det går ut over planetens tålegren- ser på sikt. Med økt kunnskap om og fokus på klimaendringer, kan det stilles spørsmål ved om dagens aksjeselskapslovgivning i tilstrekkelig grad ivaretar denne balansen.

I denne oppgaven vil jeg vise at det både finnes uttalte nasjonale og globale mål om bærekraf- tige selskaper, men at det til tross for dette ikke er noen direkte bestemmelser i aksjeloven vedrørende bærekraft. Oppgaven vil kartlegge hvilken rolle bærekraft har i norsk aksjeselskapsrett i dag, og den vil se på om det er tilstrekkelig å tolke bærekraft inn i aksjeloven sett i lys av annen lovgivning. Videre vil jeg redegjøre for aksjeselskapets formål, og hvordan for- målet påvirker aksjeeiere, styret og ledelse. Oppgaven vil se på hvilke muligheter aksjeeiere, styret og ledelse har til å prioritere eller hindre bærekraft i aksjeselskap. Avslutningsvis vil jeg drøfte hvorvidt aksjeloven § 2-2 (2) bør endres slik at den inneholder et vilkår om en bære- kraftig virksomhet, eller om det bør overlates til annen lovgivning.

1.2 Aktualitet – et samfunnsøkonomisk perspektiv I Norge er det i dag om lag 330 000 aksjeselskaper.1 Det enkelte selskap har ikke nødvendig- vis insentiv til å ta hensyn til alle ulemper og fordeler som påføres andre aktører ved sin øko- nomiske virksomhet. I noen tilfeller påvirker selskaper andre aktørers konsum- eller produk- sjonsmuligheter uten at disse kommer til syne i selskapets kostnader, og uten at de fanges opp i markedet eller ivaretas gjennom priser. Disse virkningene omtales som eksterne virkninger.2 Et eksempel på negative eksterne virkninger er når selskaper inngår avtaler hvor det ikke tas hensyn til at virksomheten kan føre til skadelige utslipp, noe som kan resultere i blant annet redusert kvalitet på drikkevann og skader på dyre- og planteliv.3 Negative eksterne virkninger påfører samfunnet et tap, da de samfunnsøkonomiske kostnadene er høyere enn de bedrifts- økonomiske kostnadene selskapene hensyntar i sine kalkyler.4 Totalvirkningene kan innebære store negative konsekvenser for samfunnet. Næringslivet og aksjeselskapene står for deler av utslipp som påvirker miljøet, og for å nå FNs mål om et bærekraftig samfunn bør også næ- ringslivet ta sin del av ansvaret for å oppnå et bærekraftig samfunn slik at planetens tålegren- ser overholdes.5

Det er lovgiver og myndighetenes oppgave å korrigere markedssvikt6 som oppstår. Dette kan gjennomføres ved bruk av blant annet lov, avgifter og subsidier for å internalisere avvikene.7 Dersom markedet fører til uønskede klimagassutslipp kan en løsning være å innføre en avgift på utslipp.8 En utfordring med dette er at subsidier eller lovpålagte krav om utslippsreduksjo- ner kan føre til at markedsaktørene foretar nye tilpasninger, og kan dermed i noen tilfeller være et mindre effektivt virkemiddel.9 Graden av inngripen fra myndighetene må derfor balanseres, da en for sterk inngripen kan føre til ineffektivitet og færre aksjeselskaper enn det som ville vært tilfellet i en optimal markedssituasjon. Det kortsiktige ønsket om å maksimere profitt for selskapenes aksjonærer, sammenholdt med et ønske om økonomisk vekst, kan hindre en utvikling i retning av et bærekraftig næringsliv.10 Mangel på pålitelig og relevant informasjon om miljømessige virkninger av globale verdikjeder kan videre gjøre det krevende for bærekraftsorienterte virksomheter og investorer å gjøre endringer i retning av mer fokus

1 Brønnøysundregisteret (2019). 2 Eide (2018) s. 101. 3 l.c. 4 Eide (2018) s. 102. 5 Se kap. 1.3. 6 Markedssvikt er en situasjon der det er en ineffektiv ressursallokering. Eksterne virkninger er et eksempel på markedssvikt. Strøm (2007) s. 102-109. 7 Støm (2007) s. 105. 8 Norman (2010) s. 256. 9 ibid. s. 257. 10 Sjåfjell (2019a) s. 10.

2 på bærekraft.11 Myndigheter og lovgivers utfordring er dermed å balansere målet om et bære- kraftig samfunn som kan overleveres til neste generasjon med behovet for økonomisk vekst som ligger til grunn for velferdssamfunnet. Dette slik at det legges til rette for at ulike profittmaksimerende aktører, herunder aksjeselskaper, kan drive sin virksomhet uten at planetens tålegrenser overskrides.

1.3 Planetens tålegrenser Konseptet om planetens tålegrenser ble introdusert i 2009 av en forskergruppe ledet av Johan Rockström, daværende leder av Stockholm Resilience Centre.12 Forskerne identifiserte ni grenser menneskene kan handle innenfor av hensyn til planeten. Områdene det er satt opp grenseverdier for er klima, biologisk mangfold, arealutnyttelse, nitrogen- og fosforutslipp, ozonlaget, forsuring av havet, utnytting av ferskvannsressurser, partikkelforurensning og kje- misk forurensning.13 Grensene utgjør til sammen forutsetninger for at jorden kan være et trygt sted for menneskeheten, og de konkretiserer et handlingsrom for global samfunnsutvikling. Forskerne fant at tre av ni av jordens tålegrenser var overskredet i 2009.14 Konseptet om planetens tålegrenser har blitt mye debattert og var blant annet med i et utkast til FNs bærekrafts- mål.15

For å utvide og bedre forståelsen av konseptet om planetes tålegrenser er det også utviklet et rammeverk om sosiale tålegrenser.16 Menneskehetens trivsel er avhengig av at hver enkelt person har den nødvendige tilgang til blant annet vann, mat, energi og helsetjenester.17 De sosiale tålegrensene og planetens tålegrenser er dermed gjensidig avhengige av hverandre.18 Ek- sempelvis kan belastninger på miljøet forverre og øke fattigdom, og omvendt.19 En bærekraf- tig utvikling innebærer at menneskene innehar de ressurser de behøver for å kunne leve et fullverdig liv og at menneskerettighetene overholdes. Dette samtidig som menneskenes bruk av naturens ressurser ikke forårsaker at planetens tålegrenser overskrides.20 Med en stadig økende befolkning på planeten kan dette være vår tids største utfordring.21

11 Sjåfjell (2019a) s. 10. 12 Rockström (2009) s. 472. 13 l.c. 14 l.c. 15 Sharma (2012). 16 Raworth (2012) s. 4. 17 Leach (2013) s. 87. 18 Raworth (2012) s. 4. 19 l.c. 20 l.c. 21 Leach (2013) s. 87.

Samlet skaper konseptene om planetens tålegrenser og sosiale tålegrenser et nytt rammeverk.22 Planetens tålegrenser setter de ytre rammer, og de sosiale tålegrenser setter de indre rammer.23 På den måten oppstår det en indre sirkel i rammeverket hvor menneskeheten kan trives, og hvor en bærekraftig utvikling kan oppnås.24 Konseptet beskriver ikke hvordan samfunnet skal utvikles videre,25 men kan være et viktig bidrag til å sette ytre rammer for lovgive- re, politikere og andre beslutningstakere.

1.4 Problemstilling og avgrensinger Denne oppgaven vil redegjøre for hvilken rolle bærekraft har i norsk selskapsrett i dag, og kartlegge hindringer og muligheter for bærekraft i aksjeloven. Oppgavens problemstilling er om det er tilstrekkelig å tolke bærekraft inn i aksjeloven sett i lys av annen lovgivning. Jeg vil se på aksjeselskapenes implisitte formål i aksjeloven (heretter ”asl.”) § 2-2 (2), og hvilke muligheter aksjeeiere, styret og ledelse har til å prioritere eller hindre bærekraft i aksjeselskaper. Jeg vil videre drøfte om asl. § 2-2 (2) bør endres slik at den inneholder et vilkår om en bære- kraftig virksomhet, eller om det bør overlates til annen særlovgivning.

Små og mellomstore aksjeselskaper faller ofte utenfor EUs reguleringer. Denne oppgaven omhandler dermed hovedsakelig små og mellomstore aksjeselskaper i Norge. Selv om aksjeloven og allmennaksjeloven i stor grad er sammenfallende, vil kun aksjeloven drøftes. Opp- gaven omhandler ikke andre selskapsformer, noterte selskaper eller konsern. Bedriftsforsam- lingens mulighet til å prioritere bærekraft vil ikke bli drøftet, og heller ikke revisors rolle og påvirkningsmuligheter. Staten som aksjonær vil ikke bli drøftet, da dette er mer aktuelt i allmennaksjeselskaper. Det vil fokuseres på aksjeeierne, styret og ledelse med hovedvekt på styret og på aksjeeierne via generalforsamling. Daglig leder og administrasjon vil det bli lagt mindre vekt på, da det er styret og generalforsamlingen som trekker opp de store retningslin- jene for selskapene. Aksjeselskapers anledning til å gi gaver til veldige formål vil kun kort nevnes, da dette faller inn under veldedighet og dermed utenfor oppgavens rammer. Av hensyn til oppgavens omfang vil jeg ikke drøfte andre mulige endringer i aksjeloven i retning av mer fokus på bærekraft i aksjeselskapsretten som eksempelvis diversifisering av styret, herunder kjønnssammensetning i styret. Oppgaven vil videre avgrenses mot aksjonæravtaler og andre avtaler. Ved utvalgte tilfeller vil oppgaven se hen til relevant lovgivning i andre nordis- ke land.

22 Leach (2013) s. 87. 23 l.c. 24 l.c. 25 Steffen (2015) s. 736.

1.5 Metode og terminologi Oppgavens metode er både rettsdogmatisk og rettspolitisk. Den er tverrvitenskapelig, og vil i tillegg til juridiske argumenter basere seg på momenter hentet fra naturvitenskapelige og be- driftsøkonomiske synspunkter. Det er også sterke sosiale normer som spiller inn, og som må hensynstas.

Det er ikke én entydig definisjon av begrepet bærekraft. Betegnelsen bærekraftig utvikling ble først brukt i 1987 i en rapport ved navn Vår bærekraftige fremtid,26 og satte konseptet på den globale agenda. Kommisjonen ble ledet av Gro Harlem Brundtland og definerte bærekraftig utvikling som en utvikling som ikke ødelegger mulighetene for kommende generasjoner samtidig som dagens behov imøtekommes.27 Etter dette har begrepet blitt anvendt i økende grad, både nasjonalt og globalt. Dette reflekteres i den norske lovgivning, hvor uttrykket bærekraft blir brukt i 22 ulike lover, 81 sentrale forskrifter og annet regelverk, i tillegg til en rekke forarbeider og stortingsdokumenter.28 Uttrykket er ofte å finne i den enkelte lovs formålspara- graf.29 Synonymer for begrepet fremkommer også, blant annet i Grunnloven (heretter ”Grl.”) § 112.

Det er skrevet mye faglitteratur og rapporter om temaet bærekraft. Det internasjonale prosjektet Sustainable Market Actors for Responsible Trade (SMART) leverer tverrfaglig forskning som studerer barrierer og pådrivere for markedsaktørenes bidrag til FNs bærekraftige utvik- lingsmål.30 Prosjektet er finansiert av EUs forskningsprogram Horisont 2020,31 og leverte i november 2019 sitt første konkrete forslag til EU-kommisjonen vedrørende blant annet endring av selskapenes formål og integrering av bærekraft i selskapsretten. Prosjektet utgir rapporter om temaet bærekraft, og prosjektets forskning er relevant for denne oppgaven. I prosjektet defineres bærekraft som å sikre grunnlaget for menneskeheten innenfor planetens tålegren- ser.32 I det videre vil jeg ta utgangspunkt i definisjonen fra SMART-prosjektet.

Bærekraft er et vidt og fleksibelt begrep, og kan tilpasses til den enkelte aktørs interesser. I litteraturen, og særlig økonomien, skilles det ofte mellom svak og sterk bærekraft.33 Svak bæ- rekraft bygger på en sterk tro på teknologiske løsninger for både miljøendringer og råvare-

26 Jerkø (2009) kap. 1. 27 Verdenskommisjonen for miljø og utvikling (1987) s. 42. 28 I henhold til søk på lovdata 19.08.2019. 29 Se blant annet naturmangfoldloven og finnmarksloven. 30 SMART (u.å.). 31 l.c. 32 Sjåfjell (2019a) s. 8. 33 Cullen (2019) s. 4.

5 mangel, da den teknologiske utviklingen antas å kontinuerlig kunne løse miljøproblemene som menneskene skaper.34 Svak bærekraft bygger hovedsakelig på grunnpilarene transparens og rapportering.35 Når ideen om svak bærekraft legges til grunn vil miljøutfordringer korrigeres og løses ved at disse internaliseres og kompenseres for, og at både kostnadene og forpliktelser vedrørende dette fordeles mellom de ulike markedsaktørene i henhold til det eksisterende regelverk.36

Konseptet sterk bærekraft bygger i motsetning på en forutsetning om at naturkapital er betrak- tet som ikke-substituerbare, både når det gjelder produksjon og nytte.37 Naturkapital er i dette tilfellet en betegnelse på viktigheten av naturen, eksempelvis økosystemer. I henhold til ideen om sterk bærekraft kan ikke utslipp av store mengder miljøgasser korrigeres ved å innføre andre goder for befolkningen. Det legges til grunn at det er noen deler av den naturlige kapitalen som er irreversible og kritiske, da de bidrar til menneskenes trivsel og eksistens.38 Sterk bærekraft forutsetter at økonomiske aktiviteter tjener et rettferdig samfunn, og at både selskapene og det sosiale samfunnet eksisterer innenfor planetens tålegrenser.39 Hovedforskjellen mellom sterk og svak bærekraft er dermed hvorvidt det menes at den naturlige kapitalen bør gis en egen beskyttelse, eller om det kan erstattes med andre former av kapital.40

Jeg vil i denne oppgaven legge til grunn tilnærmingen om en sterk bærekraft der aksjeselskapene opererer innenfor planetens tålegrenser. I henhold til tilnærmingen skal naturressursene beskyttes slik at den essensielle del av naturkapitalen kan overleveres til senere generasjoner, slik det også følger av Grl. § 112. Transparens og kompensering av eksternaliteter medfører ikke nødvendigvis beskyttelse av naturen slik at planetens tålegrenser overholdes.

For å kunne drøfte om aksjeloven har rom for et selskap hvor bærekraft er formålet, må det videre defineres hva et bærekraftig selskap innebærer. Professor Benjamin Richardson og professor Beate Sjåfjell fremholder at et bærekraftig selskap ikke bare respekterer nasjonal og internasjonal miljølovgivning, men selskapets grunnleggende mål er også å respektere planetens begrensninger.41 Et bærekraftig selskap er også en del av et bærekraftig markedssystem, hvor både bankene og investorene som finansierer virksomheten selv er underlagt bærekraft-

34 Mähönen (2018) s. 1. 35 Cullen (2019) s. 4. 36 l.c. 37 Neumayer (2003) s. 1. 38 Ekins (2003) s. 166. 39 Mähönen (2018) s. 2. 40 Dietz (2007) s. 617. 41 Richardson (2015) s. 26.

6 standarder.42 Litteraturen gir flere ulike definisjoner på begrepet, men et hovedsynspunkt er at et bærekraftig selskap både tar hensyn til miljø, sosiale rettigheter og menneskerettigheter.43 Av dette kan det trekkes at det bør utarbeides et system som hjelper selskaper å definere hva som er bærekraftige valg. Det er ofte komplekse problemstillinger, og dersom det unnlates å ta hensyn til enkelte kriterier kan selskaper ende opp med å fatte beslutninger på manglende kunnskapsgrunnlag.44 I norsk selskapsrett er det foreløpig fravær av et slikt troverdig system. Av den grunn vil jeg forutsette at et bærekraftig selskap er et selskap som gjør det som er praktisk mulig for å oppnå en bærekraftig virksomhet.

1.6 Videre fremstilling I det første kapittelet har jeg redegjort for temaet, dets aktualitet, avgrensninger og definisjoner. I framstillingen videre vil jeg i kapittel 2 redegjøre for hvilken rolle bærekraft spiller i norsk aksjeselskapsrett ved å se på overordnede bestemmelser, herunder Grunnlovens miljø- paragraf, særlovgivning, relevante EU-bestemmelser og internasjonal innflytelse. Bakgrunnen for dette er å få et overordnet perspektiv over hvilke hensyn som påvirker aksjeloven, og om den kan tolkes bærekraftig i lys av ovennevnte bestemmelser og avtaler.

I kapittel 3 vil jeg fokusere på asl. § 2-2 (2), og aksjonærenes gevinstformål. Jeg vil redegjøre for hva som ligger i gevinstformålet, og vil videre se på hvilken rolle bærekraft innehar i asl. § 2-2 (2). Begrunnelsen for dette er å undersøke om aksjeeiernes vinningsformål samsvarer med et bærekraftig aksjeselskap.

I kapittel 4 rettes fokuset på aksjeeierne, og hvilke muligheter aksjeeierne har til å påvirke selskapet til å bli en bærekraftig virksomhet. Videre vil jeg redegjøre for noen sanksjoner som aksjeloven gir adgang til for å håndheve bærekraft, og noen relevante sanksjoner som aksjeloven indirekte referer til.

I kapittel 5 går jeg inn på styret og selskapets ledelse. Jeg vil redegjøre for under hvilke om- stendigheter styret og selskapets ledelse må prioritere bærekraft, og noen tilfeller hvor styret kan prioritere bærekraft. Jeg vil også nevne noen konsekvenser som styrets medlemmer og selskapets ledelse kan stå ovenfor dersom bærekraft blir satt foran aksjonærenes gevinstfor- mål utover de ovennevnte tilfellene. Videre vil jeg redegjøre for håndheving av regelverk på ulike områder som inngår i en bærekraftig drift av aksjeselskap.

42 Richardson (2015) s. 26. 43 Danciu (2013) s. 8. 44 Anker-Sørensen (2019) s. 171-172.

I kapittel 6 vil jeg vurdere om dagens aksjeselskapslovgivning i tilstrekkelig grad hensyntar bærekraft. Videre vil jeg se på muligheten for å innføre en ny foretaksansvarslov gjeldende for alle foretak, slik Frankrike allerede har vedtatt og det i Finland diskuteres muligheten av å innføre. Videre vil jeg vurdere hvordan integrering av bærekraft i asl. § 2-2 (2) kan endre styrets kompetanse, aksjeeiernes stilling og selskapets ledelse sin rolle vedrørende bærekraft. Avslutningsvis i kapittelet vil jeg sette konklusjonen i en bredere kontekst og vil redegjøre for noen rettspolitiske synspunkter ut fra dette.

2 Bærekraftens påvirkning i aksjeselskapsretten 2.1 Innledning Formålet med kapittelet er å vise at Norge er forpliktet blant annet gjennom internasjonale avtaler og EØS-avtalen til å bevare og beskytte miljøet og menneskenes rettigheter. Målet om en bærekraftig utvikling kommer også til syne i Grunnloven. Planetens tålegrenser og de sosiale tålegrenser setter rammer for den økonomiske utviklingen, og det nevnte regelverket bidrar til at norske aksjeselskaper må forholde seg til de rammer overordnede reguleringer setter for selskapenes handlingsrom.

2.2 Grl. § 112 Grl. § 112 bidrar til å gi både miljøbeskyttelse og bærekraftig utvikling en forhøyet status i norsk rett.45 Det følger blant annet av bestemmelsen at ”[n]aturens ressurser skal disponeres ut fra en langsiktig og allsidig betraktning som ivaretar denne rett også for etterslekten”. Be- stemmelsen innebærer en grunnlovfesting av retten til et miljø som sikrer helsen, og bevaring av naturen og det biologiske mangfoldet.

Forarbeidene fremhever at bestemmelsen må forstås som en plikt myndighetene innehar til å iverksette tiltak for å ta vare på miljøet.46 Videre uttales det i forarbeidene at det er opp til Stortinget å vedta hvilke tiltak som skal iverksettes.47

Ved tolkning av bestemmelsen må Norges internasjonale og europeiske miljø- og menneske- rettighetsforpliktelser tas hensyn til, slik at Norges forpliktelser overholdes.48 Grl. § 112 for- plikter den norske stat, men skaper ikke plikt for norske aksjeselskap.49

45 I 2014 ble det Norges Grunnlov reformert, og Grunnloven fikk et nytt menneskerettighetskapittel. Miljøbe- stemmelsen § 110 b, som ble vedtatt i 1992, ble endret og plassert i menneskerettighetskapittelet og er den nåværende § 112. 46 Innst.187 S (2013-2014) s. 24. 47 l.c. 48 Sjåfjell (2015b) s. 14. 49 Sjåfjell (2013) s. 8.

Domstolene har adgang til å anvende Grl. § 112 dersom myndighetene ikke iverksetter til- strekkelige tiltak for å ivareta miljøet,50 og i 2017 ble bestemmelsen for første gang prøvd for retten.51 Greenpeace og Natur og Ungdom saksøkte staten ved Olje- og energidepartementet med det formål å kjenne utvinningslisenser i deler av Barentshavet ugyldige. Miljøvernorga- nisasjonenes anførsler førte ikke frem, og staten ved Olje-og energidepartementet ble frifun- net. Det ble prinsipalt anført av miljøvernsorganisasjonene at tildelingsvedtaket var helt eller delvis i strid med Grl. § 112. Retten fremholdt at for at et inngrep med tilhørende negative virkninger for miljøet skal omfattes av bestemmelsen, må det være ”av et visst omfang”.52 Av dette kan det trekkes at ikke ethvert inngrep i naturen som får negative konsekvenser for mil- jøet omfattes av Grl. § 112, og grensen for når terskelen er overtrådt fremstår noe uklar. Vide- re ble ikke CO2-utslipp fra norsk olje og gass i utlandet ansett som å omfattes av bestemmelsen.53 Saken ble forøvrig anket, og saken kommer opp for Borgarting lagmannsrett i slutten av 2019.54 Saken har ført til diskusjoner om hvilken rekkevidde bestemmelsen innehar, og på hvilken måte den binder staten. Tingrettens dom er blant annet blitt kritisert for at retten ikke ser klimautslipp fra norsk olje og gass i utlandet som omfattet av bestemmelsen.55

Den tidligere Grl. § 110 b har hatt liten betydning både når det gjelder den lovgivende, ut- øvende og den dømmende makt.56 Dette selv om det følger av forarbeidene at bestemmelsen skulle bli en grunnlovfestet retningslinje for den lovgivende myndighet, og et viktig tolk- ningsmoment ved tolkning av annen lovgivning.57 Det fremkommer av bestemmelsens forarbeider at miljøbestemmelsen også ville være et ”…verdibudskap til den private sektor”,58 herunder aksjeselskapene. Bakgrunnen for dette var at en grunnlovfesting av miljøbestemmelsen ville vise hvilken betydning lovgiver tillegger miljøvern, og ville kunne medføre enklere inn- føring av miljøverntiltak.59

Rekkevidden og virkningene av den nåværende Grl. § 112 er foreløpig noe usikker.60 Uav- hengig av bestemmelsens virkninger gir den en grunnlovsmessig forankring av miljøvern og

50 Thengs (2017) s. 66. 51 Se TOSLO-2016-166674. 52 ibid. kap. 5.2.2. 53 ibid. kap. 5.3.5. 54 Greenpeace (2019). 55 Sjåfjell (2018b). 56 Fauchald (2007) s. 81-82. 57 Innst.163 S (1991-1992) s. 6. 58 ibid. s. 5. 59 l.c. 60 Fauchald (2015) s. 36-39.

9 miljøverntiltak.61 I et lovforslag fra Klima- og miljødepartementet vedrørende heving av strafferammer henvises det til at de samfunnsmessige verdiene fremkommer i Grunnlovens miljø- paragraf.62 Det følger av forarbeidene at miljøkriminalitet er en del av trusselen mot det biologiske mangfoldet, og nødvendigheten for allmennprevensjon på området er ”…viktigere i dag enn noen gang før”.63 Dette er et eksempel på at miljøbestemmelsen påvirker lovgivning på miljøområdet.64 Samlet følger det av overnevnte at Grl. § 112 har liten direkte betydning ved tolkning av aksjeloven, særlig hensyntatt at bestemmelsen ikke skaper plikt for norske aksjeselskap.

2.3 Bærekraftens påvirkning i aksjeloven Aksjeloven regulerer i liten grad selskapenes virkninger på miljøet og bærekraft. Aksjeselska- per må imidlertid følge de krav som gjelder selskapet i henhold til gjeldende lov og selskapets egne vedtekter.65 Av aksjeloven fremkommer det at styret eller daglig leder ikke kan etterkomme beslutning fra generalforsamlingen som er i strid med lov eller forskrift.66 Bestem- melsen innebærer at styret og daglig leder ikke kan etterkomme beslutninger som strider mot også annen ufravikelig lov enn aksjeloven som eksempelvis de ufravikelige bestemmelsene i arbeidsmiljøloven.67 Dette innebærer at annen lovgivning har betydning for aksjeselskaper.

Det er flere lover som regulerer beskyttelse av miljøet, bidrar til en bærekraftig utvikling, og som har til formål å redusere negative eksterne virkninger.68 Forurensningsloven har som formål å verne miljøet og naturen mot forurensning og avfall,69 og forbyr forurensning som ikke er tillatt etter loven eller tillatelser.70 Naturmangfoldsloven har som formål at naturen og det økologiske mangfoldet beskyttes på en slik måte at den gir et godt grunnlag for menneskene.71 Miljølovgivningens begrensninger er dokumentert,72 men lovgivningen kan inneha en preventiv effekt.73

61 Innst.163 S (1991-1992). 62 Prop.77 L (2018-2019) s. 26. 63 ibid. s. 25-26. 64 Se kap. 5.5.3. 65 Andenæs (2016) s. 346. 66 Asl. § 6-28 (2). 67 Andenæs (2016) s. 346. 68 Eide (2018) s. 102. 69 Forurensningsloven (heretter ”forurl.”) § 1 (1). 70 Forurl. § 7 (1). 71 Naturmangfoldloven § 1. 72 Richardson (2015) s. 12-26. 73 Se kap. 5.5.3.

Miljøinformasjonsloven gir innbyggere rett til å få informasjon både fra offentlige og private virksomheter vedrørende forhold som er av betydning for miljøet.74 Loven har sitt utspring fra både tidligere Grl. § 110 b og direktiv 2003/4/EC,75 og går lengre enn det Norge var folkerettslig forpliktet til å innføre.76 Loven innebærer at virksomheter, herunder aksjeselskaper, skal ha kunnskap om forhold ved selskapet som kan påvirke miljøet, og informasjon om dette skal gis på anmodning.77 Loven er kritisert for å være noe utilgjengelig, og selskapers vilje til å gi pålitelig og realistisk informasjon er ikke nødvendigvis til stede.78

Aksjeselskaper spiller ofte en viktig rolle i samfunnet som arbeidsgiver. Arbeidstakernes rettigheter er en del av det som gjerne omtales som sosial bærekraft.79 Sosial bærekraft inkluderer arbeidstakernes rettigheter, helse og sikkerhet, mangfold, produktansvar og samfunnsansvar.80 Med et økende fokus på bærekraft i samfunnet både gjennom media og lovregulering, er det en del selskaper som hevder at det utvikles en bedriftskultur som fremmer sosial og miljømessig bærekraft.81 Dette kan igjen føre til økt motivasjon blant de ansatte og gjøre det enklere for selskapene å beholde sine ansatte.82

Aksjeselskapene må overholde de lover og regelverk som gjelder på arbeidsrettsområdet. Det innebærer blant annet ansattes rett til et fullt forsvarlig arbeidsmiljø, overtidsbetaling, pen- sjonsforpliktelser, ferie og feriepenger.83 Aksjeselskapene skal videre håndtere skattetrekk- midler på korrekt måte, og innbetale både skattetrekk og arbeidsgiveravgift til staten. Dersom aksjeselskapet er merverdiavgiftspliktig skal dette innbetales til staten, og tilsvarende gjelder også for andre skatter og avgifter.84 Alle de overnevnte lover og bestemmelser bidrar til å sette rammer for aksjeselskapenes handlingsrom.85

74 Klima- og miljødepartementet (2014). 75 Bugge (2003) s. 493. 76 ibid. s. 504. 77 Klima- og miljødepartementet (2014). 78 Bugge (2003) s. 507-508. 79 Mani (2018) s. 1. 80 l.c. 81 Wright (2015) s. 22. 82 l.c. 83 Se blant annet ferieloven, arbeidsmiljøloven og OTP-loven. 84 Se skattebetalingsloven. 85 Se kap. 5.2.3.

2.4 EU-lovgivning 2.4.1 TFEU artikkel 11 Den sentrale bestemmelsen i EU-retten vedrørende bærekraft er artikkel 11 i Traktaten om Den europeiske unions virkemåte (TFEU). Det følger av artikkelen at:

”Environmental protection requirements must be integrated into the definition and implementation of the Union policies and activities, in particular with a view to promoting sustainable development.”

Bestemmelsen er å finne i EUs primærrett, og den bidrar til å styrke miljøbeskyttelse på om- råder som omfattes av EU-lovgivning. Bestemmelsen innebærer at det skal tas hensyn til mil- jøbeskyttelse når EU-rett implementeres i nasjonal rett, også utenfor rettsområder som er direkte miljørett. Imidlertid er det noe usikkerhet rundt hva som er rettsvirkningen av artikkelen både med hensyn til håndheving og hvilke miljøkrav som følger av bestemmelsen.86

2.4.2 EØS-avtalen Norge er ikke et formelt medlem av EU, men har sluttet seg til EØS-avtalen og dermed EUs reguleringer innen selskapsretten.87 Det følger av EØS-loven § 2 at dersom det skulle oppstå konflikt mellom bestemmelser i EØS-loven og andre nasjonale bestemmelser som regulerer det samme forhold, skal EØS-loven gå foran. Norge har sluttet seg til en rekke tilleggsavtaler og ordninger som ikke er omfattet av EØS-avtalen, og til sammen danner avtalene grunnlaget for Norges tilknytning til EU.88 Norges forhold til EU er i stadig utvikling i form av nye avtaler og tilpasninger.89 Siden inngåelsen av EØS-avtalen, har forholdet mellom EU og Norge utviklet seg mot et stadig mer forpliktende samarbeid.90 Videre har EFTA-domstolen uttalt at EØS-avtalen skal tolkes dynamisk, og at det er unntak fra dette som skal begrunnes.91

På selskapsrettens område er forholdet til EU-retten ytterligere avklart i EØS-avtalens artikkel 77. Det følger av bestemmelsen at de direktiver og forordninger innen selskapsretten som er gjort til en del av EØS-loven gjennom vedlegg XXII til avtalen skal anvendes som en del av den norske selskapsretten. Norge er gjennom dette forpliktet til å endre selskapsrettslovverket slik at det harmonerer med den aktuelle EU-selskapsretten.92

86 Wiesbrock (2015) s. 2. 87 EØS-loven inkorporerer EØS-avtalens hoveddel i norsk lov. 88 NOU 2012:2, s. 36. 89 l.c. 90 NOU 2012:2 s. 37. 91 Se bl.a. sak E-4/04 Pedicel AS v Sosial- og helsedirektoratet, premiss 25 og 28. 92 Sundby (2005) s. 387.

Den norske oppdelingen i aksjeselskap og allmennaksjeselskap har sin bakgrunn i EØS- avtalens krav om at den norske selskapsrettslovgivningen skal ajourføres etter avtalens artikkel 77.93 Det er fortrinnsvis de store selskapene, det vil si de norske allmennaksjeselskapene, som søkes regulert gjennom sekundærretten. Det er likevel en del som er relevant for de små og mellomstore aksjeselskaper i Norge. Begrunnelsen for dette har vært at det er de større selskapene som har mest aktivitet over landegrensene, og det er dermed viktig at de ulike lands rett harmoniserer på området.94 Av direktiver med vesentlig betydning kan nevnes de ulike selskapsdirektivene.

Selskapsrett på EU-nivå omfatter mer enn den tradisjonelle norske selskapsretten, og omfatter blant annet regnskapsrett, verdipapirrett, revisjonsrett, børsrett og foretaksregistreringsrett.95 I norsk selskapsrett regnes gjerne regnskapsretten som en del av selskapsretten, og lovene må ofte sees i sammenheng. EUs selskapsrett er med på å vise viktigheten av å se sammenhenger mellom rettsområdene.

2.4.3 Primærrett og sekundærrett Selskapsretten på EU-nivå reguleres primært av sekundærretten i form av direktiver og forordninger,96 men også primærretten påvirker selskapsretten gjennom traktater.97 I primærret- ten er det fri flyt av kapital og den frie etableringsretten for selskaper som er særlig vesentlig for selskapsretten. Fri bevegelse av kapital reguleres av artikkel 63-66 i TFEU, og artikkel 40- 45 i EØS-avtalen. Den frie etableringsretten reguleres av TFEU artikkel 49-55, og artiklene 31-35 i EØS-avtalen. Den frie etableringsretten sikrer at det ikke skal være restriksjoner for borgere i en medlemsstat for etablering og opprettelse av selskaper i en annen medlemsstat.98 Dette bidrar til en enklere flyt av kapital over medlemsstatenes landegrenser, og gjør det enklere å etablere selskaper på tvers av landegrensene. Når det gjelder Norge bidrar disse frihete- ne til at landet har en liten, åpen økonomi.99 Det bidrar til handel over landegrenser, og at globale verdikjeder etableres. Bærekraftige målsettinger på et høyt nivå kan dermed gi ringvirk- ninger til små og mellomstore aksjeselskaper i Norge. Videre kan EU-lovgivningen gi smitte- effekt slik at nasjonale myndigheter vedtar lovgivning på frivillig basis.100

93 Bråthen (1998). 94 Anker-Sørensen (2016) s. 8. 95 Ot.prp. nr. 36 (1993-1994), kapittel III, 1. 96 Dorresteijn (2009) s. 42-45. 97 Anker-Sørensen (2016) s. 20. 98 EØS-avtalen art. 31 og TFEU art. 49. 99 Norman (2010) s. 16. 100 Dorresteijn (2009) s. 39.

I sekundærretten er det direktiver og forordninger som påvirker selskapsretten. Direktivene kan deles inn i tre; minimumsdirektiver, maksimumsdirektiver og totalharmoniseringsdirekti- ver.101 Førstnevnte gir medlemsland adgang til å innføre regler som favner bredere enn det direktivet tilsier, 102 mens maksimumsdirektivene åpner for at medlemslandene kan utarbeide nasjonal rett som legger seg på et mindre regulert nivå.103 Totalharmoniseringsdirektivene gir liten adgang for medlemslandene til egen valgfrihet, da disse direktivene gir både et maksi- mumsnivå og et minimumsnivå for nasjonal rett.104 Sekundærretten blir dermed implementert i intern rett på ulike måter. Det kan imidlertid ikke forutsettes at verken sekundærretten eller nasjonale bestemmelser alltid er i henhold til primærretten. Sekundærretten skal dermed tolkes i lys av primærretten.105 Det innebærer at selskapsrettslige bestemmelser i norsk lov som er inntatt med bakgrunn i sekundærretten, må tolkes i lys av den overordnende traktatretten som blant annet TFEU artikkel 11.

I 2005 ble direktivet om grenseoverskridende fusjoner vedtatt.106 Direktivet ble implementert i norsk rett ved blant annet endringer i aksjeloven.107 Direktivets formål var å legge til rette for samarbeid mellom selskaper i EØS-land, og bidra til et mer konkurransedyktig og fleksibelt næringsliv i de land som inngår i EØS.108 I 2017 ble et nytt direktiv vedtatt om visse as- pekter i selskapsretten og erstattet flere av direktivene på selskapsrettsområdet herunder direktivet om grenseoverskridende fusjoner.109

Den 18. april 2019 vedtok Europaparlamentet et direktivforslag om grenseoverskridende omdanninger som foreslår endringer i direktiv 2017/1132/EU.110 Forslaget omhandler selskaper med begrenset ansvar.111 I henhold til Nærings- og fiskeridepartementet er direktivforslaget å anse som EØS-relevant, og det vil dermed være behov for endringer i den norske selskapslov- givningen dersom forslaget blir vedtatt.112 Formålet med forslaget er blant annet å beskytte

101 Sundby (2005) s. 392. 102 Anker-Sørensen (2016) s. 20. 103 Sundby (2005) s. 392. 104 Anker-Sørensen (2016) s. 20. 105 ibid. s. 4. 106 Dir 2005/56/EC. 107 Endringslov til aksjeloven og allmennaksjeloven. 108 Ot.prp. nr. 78 (2006-2007) kap. 2.2. 109 Dir 2017/1132/EU. 110 P8_TA-PROV(2019)0429 avsnitt 63 i forordet. 111 ibid. artikkel 86a. 112 Regjeringen (2018).

14 kreditorenes, aksjeeiernes og ansattes rettigheter og interesser.113 Videre kan formålet forstås som å harmonisere prosedyrer vedrørende grenseoverskridende omdanninger, fjerne hindringer for den frie etableringsretten og dermed bidra til et mer velfungerende indre marked.114

2.4.4 Bærekraftige initiativer EU har etablert flere initiativer og bestemmelser vedrørende virksomheter og finansbransjen for å nå FNs bærekraftsmål, og søker mot en mer bærekraftig økonomi og et finanssystem som støtter under en bærekraftig vekst.115 The Sustainable Finance Initiative er en del av EUs program for å integrere bærekraftig utvikling i finanssektoren.116 En del av denne er Action Plan: Financing Sustainable Growth, hvor ett av målene er at finanssektoren skal investere bærekraftig.117 EU-kommisjonen har fulgt opp dette med blant annet forslag om et enhetlig klassifiseringssystem (”taxonomy” ) over hva som kan betraktes som bærekraftig økonomisk aktivitet.118 EU-kommisjonens forslag kan være et steg i riktig retning for at finanssektoren kan fatte beslutninger vedrørende bærekraft på en bedre måte. Andre av EUs initiativ innen bærekraft er Circular Economy Package av 2016 og 2018 og Investment Plan for Europe og Capital Markeds Union. Tiltakene viser at EU søker mot et marked hvor bærekraftige virksomheter står sentralt.

2.4.5 Ikke-finansiell rapportering Det konsoliderte regnskapsdirektivet inneholder flere bestemmelser som omhandler selskapenes årsberetning herunder direktivets artikkel 19.119 Direktivet ble senere supplert med end- ringsdirektiv 2014/95/EU som i artikkel 19a regulerer ikke-finansiell informasjon og informasjon vedrørende mangfold for store selskaper. I henhold til direktivet skal denne informasjon gis i årlige rapporter fra 2018. Selskapenes rapporteringskrav vedrørende ikke-finansiell informasjon har vært gjenstand for internasjonal diskusjon, og de nasjonale rapporteringskrav på området er varierende.120 I enkelte land har dermed profesjonelle regnskapsstyrer utgitt veiledning vedrørende rapportering om ikke-finansiell informasjon.121 Dette er tilfellet i eksempelvis Finland.122

113 COM (2018) 241 s. 3 og P8_TA-PROV(2019)0429 avsnitt 6-7 i forordet. 114 P8_TA-PROV(2019)0429 avsnitt 1-5 i forordet. 115 European Commission (u.å) andre avsnitt. 116 Sjåfjell (2019a) s. 8. 117 COM (2018) 97 final s. 2. 118 European Commission (2018). 119 Dir 2013/34/EU. 120 Villiers (2015) s. 188. 121 ibid. s. 192. 122 l.c.

Det følger forutsetningsvis av artikkel 19a at krav til utarbeidelse av ikke-finansiell rapport kun gjelder for store foretak. Den ikke-finansielle redegjørelsen skal inneholde opplysninger som er nødvendig for å kunne forstå selskapets utvikling, situasjon og resultat.123 Den aktuelle informasjonen hjelper både aksjeeiere, kunder og potensielle investorer å evaluere selskapets situasjon, og kan bidra til å oppfordre selskapene til å utvikle en ansvarlig og bærekraftig sel- skapskultur.

Bærekraftsrapportering er nå vanlig for store selskaper over store deler av verden.124 Rappor- teringskravene reflekterer at en bærekraftig utvikling, planetens tålegrenser og selskapenes utvikling er gjensidig avhengige av hverandre. Rapportering er essensielt for å klargjøre hvilke handlinger selskapene foretar, og for at selskapene samlet kan ha en utvikling mot en bæ- rekraftig vekst.

Oppsummeringsvis påvirker EU-retten den norske selskapsretten i stor grad. Norge har sluttet seg til EØS-avtalen, og dermed EUs reguleringer på selskapsrettsområdet. EU har utviklet en rekke initiativer og regelverk for å bidra til en bærekraftig utvikling, men i enkelte tilfeller faller små og mellomstore aksjeselskaper utenfor reguleringene.

2.5 Folkerettslig og internasjonal påvirkning ”Climate change is the biggest challenge of our time. It threatens the well-being of hundreds of millions of people today and many billions more in the future…No one and no country will escape the impact of climate change.”125 Dette skrev Kofi Annan, tidligere generalsekretær i FN. Utsagnet markerer viktigheten av at planetens tålegrenser ikke overskrides, og at bære- kraft angår og påvirker hele menneskeheten og alle nasjoner.

I 2015 vedtok medlemslandene i FN 17 mål for å medvirke til en bærekraftig utvikling frem mot år 2030.126 Målene inneholder blant annet å beskytte og fremme økosystemer, og fremme en bærekraftig økonomi og økonomisk vekst. Videre inneholder målene å sikre en god helse for alle mennesker. De 17 bærekraftsmålene ser dermed bærekraftig økonomisk utvikling, miljø og sosial bærekraft i sammenheng. Norge har sluttet seg til bærekraftsmålene,127 og må- lene vil dermed påvirke den norske politikken. Finansdepartementet fremholder i sin rapport at Norge har nådd mange av de aktuelle indikatorene, og er på vei til å nå flere.128

123 2014/95/EU artikkel 19a. 124 North (2018) s. 94. 125 Annan (2014). 126 A/RES/70/1. 127 l.c. 128 Finansdepartementet og Utenriksdepartementet (2019) s. 4.

Stockholm Resilience Centre har strukturert FNs bærekraftsmål i tre hovednivåer.129 Det ne- derste nivået, som alt bygger på, er planetens tålegrenser.130 Nivåene inkluderer bærekrafts- målene om tilgang til rent vann og gode sanitærforhold, stoppe klimaendringer, bevaring og bruk av marine ressurser på en bærekraftig måte og bevaring og gjenoppretting av liv over vann herunder økosystemer.131 Det neste nivået er plassert som et indre rammeverk, og er satt sammen av grunnleggende sosiale behov og rettigheter. Nivået består av bærekraftsmålene om utrydding av fattigdom, utrydding av sult, god helse for alle, utdanning og muligheter for alle mennesker, oppnå likestilling, ren energi til alle, bærekraftige byer til alle og målet om fred og rettferdighet.132 Økonomien er plassert som det indre rammeverket,133 og er med på å vise at uten fundamentale rettigheter og planetens økosystemer er det lite økonomien kan fungere innenfor. De økonomiske målene som er plassert i det tredje nivået er bærekraftig økonomisk vekst og anstendig arbeid til alle, innovasjon og infrastruktur, mindre ulikhet mellom land og i det enkelte land og bærekraftig produksjon og forbruksmønstre.134

Figur 1: Stockholm Resilience Centre sin tilnærming til FNs bærekraftsmål. Kilde:

Azote Images for Stockholm Resilience Centre

129 Stockholm Resilience Centre (2016). 130 Sjåfjell (2018a). 131 A/RES/70/1 s. 14. 132 l.c. 133 Sjåfjell (2018a). 134 A/RES/70/1 s. 14.

FNs bærekraftsmål om samarbeid for å nå målene er plassert helt på toppen av tre hovednivå- ene,135 og viser at for å nå bærekraftsmålene er det nødvendig med samarbeid på tvers av nasjoner, myndigheter, samfunn og fagmiljøer. Næringslivet og selskapene er en del av samfunnet og globale verdikjeder, og for å nå målene må også aksjeselskapene implementere endringer både globalt, nasjonalt og lokalt slik at den økonomiske utviklingen holdes innenfor planetens tålegrenser og det sosiale grunnlaget.

Parisavtalen er en internasjonal avtale om klimapolitikk som trådte i kraft 4. november 2016.136 Avtalen ble vedtatt ved FNs klimatoppmøte i 2015, og er den første klimaavtalen som er rettslig bindende for de fleste land i verden.137 Avtalens formål er blant annet å styrke det globale samarbeidet vedrørende klimautfordringer og en bærekraftig utvikling.138

FNs bærekraftsmål, Parisavtalen og konseptet om planetens tålegrenser sammenholdt viser et globalt ønske og vilje om å fremme en bærekraftig utvikling for å sikre planeten og menneskenes liv og helse. Forretningsvirksomhet og selskaper er drivere til sosial og økonomisk utvikling og vekst, men på den annen side er det også en kilde til mye av den menneskelige ak- tiviteten som resulterer i uønskede klimaendringer og miljøskader.139 Dermed er overordnede reguleringer essensielt for å nå de ønskede målsettinger om en bærekraftig utvikling.

3 Økonomisk vinning 3.1 Innledning Formålet med dette kapittelet er å redegjøre for aksjeselskapets formål og aksjeeiernes ge- vinstformål i asl. § 2-2 (2). Videre vil jeg se på om bestemmelsen inneholder et krav om å hensynta bærekraft.

Det kan betraktes som et terminologisk spørsmål om selskapets formål og selskapsinteressen anses som synonymer, eller om selskapsinteressen anses som retningslinjer for hvordan selskapet skal drives for å oppnå formålet. Da det er noe uenighet i litteraturen vedrørende dette, vil jeg for klarhets skyld skille mellom disse.

135 Stockholm Resilience Centre (2016). 136 Regjeringen (2016). 137 l.c. 138 Parisavtalen artikkel 2 (1). 139 Sjåfjell (2019b) s. 40.

3.2 Aksjeselskapets formål og gevinstkravet i asl. § 2-2 (2) Det følger forutsetningsvis av asl. § 2-2 (2) at aksjeselskapets formål er å skaffe aksjeeierne økonomisk utbytte. I henhold til bestemmelsen må det fremgå av vedtektene dersom selskapet skal ha et annet formål enn å skaffe aksjeeierne økonomisk vinning.140

Asl. § 2-2 (2) må sees i sammenheng med lovens § 1-1 (3) nr. 2.141 Bestemmelsen sier at aksjeloven ikke omfatter selskaper uten økonomisk formål. Unntaket er dersom selskapet er be- tegnet som et aksjeselskap i stiftelsesgrunnlaget.142 Aarbakke m. fl. fremholder at det må legges til grunn at et selskap har økonomisk formål dersom det driver næringsvirksomhet.143 Ak- sjeloven får i så fall anvendelse uavhengig om selskapet skaffer aksjeeierne økonomisk gevinst eller ikke.144

Både Sverige og Finland har liknende bestemmelser. I Sverige følger det av aktiebolagslagen § 3 i lovens kapittel 3 at dersom aksjeselskapets virksomhet helt eller delvis skal ha et annet formål enn å gi gevinst til fordeling mellom aksjeeierne må dette følge av vedtektene.145 Fin- land har en tilsvarende bestemmelse i aktiebolagslagen § 1-5.146 Jukka Mähönen skriver at vinningsformålet for den finske aktiebolagslagen bør anses som den gevinst som maksimerer aksjeeiernes investeringer over tid.147 Det vil i noen tilfeller være ønskelig at virksomheten ikke maksimerer verdien på kort sikt, og i stedet satser på helhetsinntekter som i fremtiden vil overstige en kortsiktig gevinstmaksimering.148 Den samme tolkningen av vinningsformålet fremkommer av forarbeider til den finske aktiebolagslagen.149

Lovens fokus på aksjeeierne har bakgrunn i flere hensyn. Aksjeeierne har liten eller ingen økonomisk sikkerhet, og ingen garanti for verken gevinst eller at de får igjen sin investering ved salg av sine aksjer.150 I tillegg kommer et ønske om å oppmuntre potensielle investorer til å investere i selskaper, og på den måten bidra til en økonomisk utvikling og bygging av ar- beidsplasser.151 Det fremgår av forarbeidene til tidligere aksjelov at det ved investering i ak-

140 Asl. § 2-2 (2). 141 Aarbakke (2019) kommentar til § 2-2 (2). 142 Asl. § 1-1 (3) nr. 2. 143 Aarbakke (2019) kommentar til § 2-2 (2). 144 l.c. 145 Aktiebolagslagen § 3, kap. 3. 146 Mähönen (2016) s. 375. 147 l.c. 148 Mähönen (2016) s. 376. 149 ibid. s. 377. 150 Sjåfjell (2019b) s. 46. 151 l.c.

19 sjer er en økonomisk risiko, og at denne ”…må oppveies ved betaling av utbytte når selskapet går godt.”152 I norsk selskapsrett er generalforsamlingen selskapets øverste organ, noe som kan støtte synspunktet om at aksjeeierne bør prioriteres.153

Aksjeeiernes vinningsformål er et grunnleggende hensyn i aksjeselskapsretten,154 og behøver ikke vedtektsregulering.155 Det innebærer at dersom selskapet skal ha som formål å skaffe aksjeeierne økonomisk gevinst, behøver ikke dette fremkomme av vedtektene.156 Dersom selskapet derimot ikke skal ha økonomisk gevinst til aksjeeierne som formål, må det spesifiseres i selskapets vedtekter.157 Dette i motsetning til selskapets virksomhetsformål som skal fremgå i selskapets vedtekter.158

Det er det samlede aksjeeierfellesskaps vinningsformål som legges til grunn i aksjeselskapsretten, og ikke den enkelte aksjonærs gevinstønske. Dette fremkommer blant annet i Rt. 2000 s. 2033 (Santech).159 Økonomisk utbytte for aksjeeierne kan oppnås både gjennom realisasjon av aksjen og ved utbytte i henhold til asl. kapittel 8.

Filip Truyen beskriver vinningsformålet ”…som et vilkår om optimal ressursutnyttelse til fordel for aksjonærene”.160 Disposisjoner og valg som beskytter eller reduserer risikoen for selskapet mot å lide økonomiske tap er omfattet av den optimale ressursutnyttelsen.161 Selskapets gevinst skal dermed optimaliseres ut fra de ressursene selskapet har tilgjengelig, men det in- nebærer ikke at formålet er oppfylt ved ethvert valg som reduserer tap eller skaper gevinst.162 Vinningsformålet innebærer ikke at hver enkelt aksjeeier oppnår gevinst på samme tid, da ge- vinsten fordeles ut fra likhetsprinsippet.163

Vinningsformålet forutsetter at selskapet opprettholder et vedvarende selskapsforhold.164 Imidlertid kan selskapet oppløses, og det er opp til aksjeeierne med det nødvendige flertall på

152 Ot.prp. nr. 19 (1974-1975) s. 189. 153 Sjåfjell (2013) s. 16. 154 Christoffersen (2019) s. 52. 155 Truyen (2005) s. 106. 156 Andenæs (2016) s. 49. 157 l.c. 158 Asl. § 2-2 (1) nr. 2. 159 Rt. 2003 s. 2033. 160 Truyen (2005) s. 107. 161 l.c. 162 l.c. 163 Truyen (2005) s. 108. 164 l.c.

20 generalforsamling å avgjøre om de ønsker å disponere sine midler i selskapsforholdet eller utenfor selskapsforholdet.165 Dette er annerledes dersom oppløsning av selskapet medfører økonomisk tap.166

Vinningsformålet har kun relevans for aksjeeiere i kraft av sin posisjon som aksjeeiere, og ikke aksjeeieres eventuelle andre økonomiske interesser i selskapet.167 Det innebærer at en aksjeeier kan pådra seg et tap på grunnlag av selskapets beslutninger, ved at aksjeeier eksempelvis ikke lenger får levere tjenester til selskapet. Vinningsformålet er da likevel opprettholdt ved at det er oppnådd en større samlet gevinst for aksjeeierfellesskapet.

Jeg finner ingen avgjørelser fra Høyesterett som klart definerer aksjeselskapets formål. Imid- lertid kan man finne støtte for at gevinst til aksjeeierne ikke er aksjeselskapets eneste formål. I Rt. 1922 s. 272 (Freia) ble gave til anvendelse for medisinsk forskning ansett for å ligge innenfor selskapsformålet, selv om gaven kun indirekte og over lengre tid ville tjene selskapsinteressen.168

I litteraturen er det noe uenighet om hvorvidt aksjeeiernes gevinstformål er aksjeselskapets eneste og overordnede formål. Tore Bråthen hevder at aksjeselskapenes formål normalt er aksjeeiernes gevinstformål.169 Beate Sjåfjell fremholder at vinningsformålet nødvendigvis ikke er aksjeselskapenes eneste formål, og heller ikke det overordnede formål.170 Sjåfjell uttaler videre at gevinst for selskapets aksjonærer ikke nødvendigvis skal ha forrang foran andre interesser og formål.171 Margrethe Buskerud Christoffersen legger til grunn at aksjeeiernes vin- ningsformål er et viktig prinsipp, men at det kun er ett av flere aksjerettslige hensyn.172

Beate Sjåfjell fremhever at aksjelovens bestemmelser ikke innebærer en rettslig plikt til å maksimere aksjeeiernes gevinst.173 Selv om det følger implisitt av asl. § 2-2 (2) at selskapets formål er utbytte til selskapets aksjeeiere, følger det ikke et gevinstmaksimeringskrav. Filip Truyen fremholder på den annen side at aksjonærenes gevinstformål oppfylles når det oppnås en samlet gevinstmaksimering for selskapets aksjeeiere.174

165 Truyen (2005) s. 108. 166 l.c. 167 l.c. 168 I dag fremkommer styrets adgang til å gi gaver til allmennyttige eller andre formål av asl. § 8-6 (2). 169 Bråthen (2006) s. 27. 170 Sjåfjell (2011) s. 311. 171 l.c. 172 Christoffersen (2019) s. 51-53. 173 Sjåfjell (2013) s. 19. 174 Truyen (2005) s. 108.

Begrepet selskapsinteresse fremkommer ikke av aksjeloven. Begrepet brukes om ulike interesser som samlet skaper retningslinjer for hvordan selskapet bør drives. I henhold til Andenæs omfatter selskapsinteressen først og fremst aksjeeiernes interesse i gevinst.175 Det forutsettes at aksjeeierne normalt sett har en langsiktig investeringshorisont.176 I henhold til asl. § 2-2 (2) er selskapet forpliktet til å søke gevinst til aksjeeierne dersom ikke annet er presisert i vedtektene. Selv om dette er en del av selskapsinteressen er ikke selskapsinteressen kun aksjeeiernes gevinstformål. I Rt. 1993 s. 1399 fremholdt Høyesterett at kreditorenes interesse også er en selskapsinteresse,177 noe som understøtter at selskapsinteressen inneholder flere hensyn. Sel- skapets økonomiske interesse er en vesentlig del av selskapsinteressen,178 noe som kommer syne i loven blant annet gjennom kravet til forsvarlig egenkapital og likviditet. Videre er de ansattes interesser en del av selskapsinteressen.179 Selskapsinteressen representerer at aksjeselskapet selv må gis vern. Kravet om vern av selskapet kan medføre at andre interesser som samfunnsinteresser, sosial ansvar og miljøhensyn bør ivaretas.180

3.3 Bærekraft i asl. § 2-2 (2) Hensynet til aksjonærfellesskapet må avveies mot andre hensyn, herunder miljø og bærekraft. Imidlertid kan aksjonærenes økonomiske vinningsformål komme i konflikt med hensyn til samfunn og miljø. Ofte kan det å drive bærekraftig skape lønnsomhet for selskapet og aksjeeierne, men i andre tilfeller er neste generasjons behov for et bærekraftig klima og aksjonære- nes vinningsformål i en reell konflikt. Aksjeselskap må forholde seg til gjeldende rett, men har ikke plikt til å velge de mest miljøvennlige alternativene. Selskap kan vedtektsfeste at det skal drives bærekraftig, selv om dette da kan medføre lavere inntjening for selskapet. I et slikt tilfelle vil vinningsformålet for aksjeeierne være mindre relevant enn det er i øvrige tilfeller.181

Verken krav om bærekraftig drift eller krav til at miljø eller sosiale rettigheter hensyntas fremkommer direkte av asl. § 2-2 (2). De siste finanskrisene sammenholdt med miljøendring- er har medført et skift når det gjelder aksjonærenes gevinstformål og prioritering av aksjonæ- rene.182 Over tiden har det blitt en større anerkjennelse av at det ikke nødvendigvis er priorite-

175 Andenæs (2016) s. 344. 176 ibid. s. 345. 177 Rt. 1993 s. 1399, s. 1404. 178 Sjåfjell (2013) s. 19. 179 Ot.prp. nr. 23 (1996-1997) s. 48 og Sjåfjell (2013) s. 21. 180 Ot.prp. nr. 23 (1996-1997) s. 48 og Andenæs (2016) s. 344. 181 Christoffersen (2019) s. 53. 182 Birkmose (2018) s. 69 og Sjåfjell (2015a) s. 86.

22 ring av aksjeeierne som gir den største samfunnsmessige velferd.183 Selv om bærekraft ikke følger direkte av asl. § 2-2 (2), kan bærekraftige prioriteringer inngå i selskapsinteressen. Ak- sjeselskapets formål, aksjeeiernes vinningsformål og selskapsinteressen henger sammen, og på den måten er bærekraft en del av de hensyn som aksjeselskapene står ovenfor. Dette fremkommer ikke direkte av asl. § 2-2 (2), noe som medfører uklarheter og ulike synspunkt i litteraturen.

4 Aksjeeierne 4.1 Innledning I kapittel 3 har jeg vist hvordan aksjonærenes vinningsformål er et viktig prinsipp i selskapsretten. Formålet med dette kapittelet er redegjøre for hvilke muligheter aksjonærene har til å påvirke eller hindre bærekraft i aksjeselskap. Dette for å kunne svare på oppgavens hoved- spørsmål, om det er tilstrekkelig å tolke aksjeloven som bærekraftig. For å finne ut av det vil jeg redegjøre for hvilke muligheter de ulike selskapsorganene har til å bidra til et bærekraftig selskap, og i dette kapittelet fokusere på aksjeeierne. I noen tilfeller er det samsvar mellom det aksjonærene er økonomisk tjent med og en bærekraftig virksomhet, og i andre tilfeller er det motsetningsinteresser mellom aksjonærenes gevinstformål og de rammer planetens tålegren- ser setter.

En aksjeeier har flere ulike former for rådighet over sine aksjer i et aksjeselskap.184 Aksjeeier har rett til utbytte, og i tillegg rettigheter ved andre former for utdeling fra selskapet. Videre kan aksjeeier disponere over aksjen ved eksempelvis å pantsette aksjen. Det mest aktuelle i denne oppgaven er aksjeeiers organisatoriske rettigheter i aksjeselskapet, hvor aksjeeier blant annet har møterett og stemmerett på generalforsamling.

I det videre vil jeg først redegjøre kort for generalforsamlingens kompetanse, og deretter ulike fremgangsmåter for aksjonærene til å påvirke selskapet til en bærekraftig virksomhet. Jeg vil deretter redegjøre for hvordan aksjonærenes kultur og natur kan motvirke og medvirke til et bærekraftig selskap. Avslutningsvis i kapittelet vil jeg gjøre rede for ulike håndhevingsmulig- heter som følger av aksjeloven som kan anvendes for å bidra til å sikre et bærekraftig aksjeselskap.

183 Sjåfjell (2015a) s. 86. 184 Ot.prp. nr. 36 (1993-1994) kap. VIII. 1.

4.2 Generalforsamlingens kompetanse Generalforsamlingen er et obligatorisk selskapsorgan,185 og er selskapets øverste myndighet.186 Imidlertid er generalforsamlingen et periodisk organ, 187 da det kun avholdes en eller få ganger per år.188 Generalforsamlingen er på den bakgrunn en annen type selskapsorgan enn styret og daglig leder, da det ikke er et stående selskapsorgan. Bestemmelsene i aksjeloven vedrørende generalforsamlingen er derfor knyttet til den enkelte generalforsamling,189 og det er flere beslutninger som kun aksjeeierne gjennom generalforsamlingen har adgang til å treffe. Eksempelvis er valg av styret en av de beslutninger som ligger til generalforsamlingen.190

Aksjeeierne kan gjennom generalforsamling fatte generalforsamlingsbeslutninger som instruerer styret, og generalforsamlingen kan fatte beslutninger vedrørende de saker som ikke hører inn under andre selskapsorganer.191 De øvrige selskapsorganer som eksempelvis styret er un- derordnet generalforsamlingen dersom ikke annet følger av lov.192

4.3 Aksjonærenes mulighet til å endre til en mer bærekraftig virksomhet 4.3.1 Generalforsamlingsbeslutning Den viktigste muligheten aksjeeiere har til å påvirke selskapet, er gjennom generalforsamlingsbeslutninger. En aksjeeier har både adgang til å møte, normalt stemme og be om innkal- ling til generalforsamling.193 Aksjeeiers møterett på generalforsamling kan ikke begrenses eller avsluttes i selskapets vedtekter.194 Andenæs fremhever at det er ”klart” at aksjeeierne også har talerett på generalforsamling, selv om dette kun indirekte fremkommer av lov.195 Aksje- eier har videre rett til at saker blir behandlet på generalforsamling dersom saken på forhånd er meldt i henhold til lovens bestemmelser.196 Dersom en aksjeeier ønsker å få behandlet saker vedrørende bærekraft på generalforsamling, har dermed aksjeeier rett til det. I tillegg har aksjeeier anledning til å ha med en rådgiver på generalforsamling, og har adgang til å gi rådgiver talerett.197 Av det kan jeg trekke at aksjeeier har adgang til å medbringe en rådgiver med fag-

185 Andenæs (2016) s. 257. 186 Asl. § 5-1 (1). 187 Sjåfjell (2011) s. 311. 188 Asl. § 5-5 og § 5-6. 189 Andenæs (2016) s. 257. 190 Asl. § 6-3 (1) med enkelte unntak i samme lovs § 6-3 annet og tredje ledd. 191 Andenæs (2016) s. 284. 192 l.c. 193 Se asl. kap. 5, særlig § 5-3 (1) og § 5-6 (2). 194 Asl. § 5-2 (1). 195 Andenæs (2016) s. 277. 196 Asl. § 5-11. 197 Asl. § 5-2 (3).

24 kompetanse innen bærekraft på generalforsamling, og at denne kan gis talerett for å fremme aksjonærens synspunkt.

Aksjeeiere som representerer minimum ti prosent av selskapets aksjekapital har adgang til å kreve ekstraordinær generalforsamling for å få behandlet en bestemt sak eller emne.198 En ak- sjonær som ønsker å påvirke selskapet, kan dermed erverve aksjer for å få en større påvirk- ningskraft. Ved å eie ti prosent av selskapets aksjekapital vil aksjeeiere på den bakgrunn ha en større påvirkningsmulighet enn en aksjeeier som eier en mindre andel av selskapskapitalen. Dersom en aksjonær eksempelvis har to tredjedeler av stemmene, har aksjonæren mulighet til å avgjøre hvem som er i selskapets styret dersom ikke annet skulle følge av vedtektene. Ved samtykke fra samtlige aksjeeiere kan det avholdes ekstraordinær generalforsamling uten vedtak fra selskapets styre.199 Av dette følger det at aksjeeiernes påvirkningskraft øker med eier- andel av selskapets aksjekapital.

Aksjeeiere har instruksjonsmyndighet gjennom beslutninger på generalforsamlingen,200 og kan instruere styret i enkeltsaker. Det innebærer at aksjeeierne på generalforsamling kan instruere styret til en mer bærekraftig virksomhet. Det er likevel begrensninger for aksjonærenes adgang til dette, da blant annet hensynet til kreditorenes interesser skal vektlegges.201 Gene- ralforsamlingen kan videre fatte beslutning om retningslinjer for selskapet,202 og disse kan være retningslinjer om en bærekraftig drift av selskapet. Generalforsamlingen har i tillegg adgang til å beslutte tiltak vedrørende kontroll, og kan kreve å få fremlagt den nødvendige informasjon.203

4.3.2 Avstå fra eller redusere utbytte Utbytte er definert i asl. § 3-6 første og annet ledd, og i henhold til asl. § 8-2 (1) er det generalforsamlingen som beslutter utbytte til aksjeeierne etter forslag fra styret.204 Generalforsam- lingen har ikke adgang til å beslutte et høyere utbytte enn det styret legger frem forslag om eller godtar.205 Av aksjeloven følger det ingen bestemmelser om et minimumsutbytte som skal deles ut til selskapets aksjonærer.206 I henhold til asl. § 8-4 (1) kan likevel en eller flere aksje-

198 Asl. § 5-6 (2). 199 Asl. § 5-6 (3). 200 Christoffersen (2019) s. 57. 201 Bråthen (2006) s. 27. 202 Sjåfjell (2011) s. 318. 203 Andenæs (2016) s. 284. 204 I henhold til asl. § 8-2 (2) kan generalforsamlingen gi styret fullmakt i et bestemt tidsrom til å beslutte utbytte etter at årsregnskap er godkjent. 205 Asl. § 8-2 (1). 206 Sjåfjell (2011) s. 318.

25 eiere som eier minimum ti prosent av aksjekapitalen anmode tingretten om at et høyere utbytte fastsettes. Bestemmelsen kan få betydning der det har oppstått uenighet mellom majoritets- aksjonærer og minoritetsaksjonærer,207 og skal beskytte minoritetsaksjonærer i tilfeller hvor majoritetsaksjonærer kan ha andre interesser i selskapet.208 I praksis anvendes sjelden denne bestemmelsen.209 Til sammenlikning har den finske aktiebolagslagen en bestemmelse vedrø- rende minimumsutbytte dersom aksjeeierne krever det med et visst flertall.210 For norsk aksjeselskapsrett innebærer det at generalforsamlingen kan beslutte å avstå eller redusere sitt utbytte. Dersom flertallet på generalforsamling er enige om at det ønskes en mest mulig bærekraf- tig virksomhet, og en minoritet ønsker et større utbytte, må minoriteten som hovedregel følge flertallets beslutning.211 Det er tilstrekkelig med alminnelig flertall på generalforsamling for å fatte beslutning om at aksjeeierne avstår fra utbytte ett år.212

Beate Sjåfjell argumenterer for at alminnelig flertall på generalforsamlingen kan beslutte at selskapet skal drives bærekraftig og at selskapet skal oppnå gevinst innenfor de rammer en bærekraftig virksomhet tilsier.213 Generalforsamlingen har også adgang til å fatte beslutninger om at selskapets eventuelle produkter skal bli produsert på en mer bærekraftig måte, selv om dette kan skape mindre gevinst for selskapet på kort sikt.

4.3.3 Valg av selskapets styre Generalforsamlingen velger styrets medlemmer,214 og beslutningen skal fattes med alminnelig flertall.215 Dermed kan aksjonærene gjennom generalforsamlingen påvirke hvilke personer som skal sitte i selskapets styre. På den måten kan aksjonærene velge de personer som har de oppfatninger og det verdisyn innen bærekraft som aksjonærene ønsker. Videre har aksjonære- ne adgang til å avsette styremedlemmene i henhold til asl. § 6-7.216 Dette innebærer at dersom styret ikke følger aksjeeiernes ønsker i forbindelse med en bærekraftig virksomhet, kan det avsettes dersom det er alminnelig flertall på generalforsamling for dette. Aksjeeierne har på

207 Andenæs (2016) s. 436. 208 Ot.prp. nr. 19 (1974-1975) s. 189. 209 Sjåfjell (2011) s. 318. 210 Den finske aktiebolagslagen § 13:7. 211 Flertall i henhold til asl. § 5-17 (1). I henhold til bestemmelsens tredje ledd kan det følge et annet flertallskrav av vedtektene. 212 Sjåfjell (2011) s. 318. 213 ibid. s. 319. 214 Asl. § 6-3. Se også asl. § 6-4 og § 6-5. 215 Asl. § 5-17. 216 Krever alminnelig flertall i henhold til asl. § 5-17 (1). Styremedlemmer som er valgt etter asl. § 6-4 omfattes ikke.

26 det grunnlag en reell mulighet til å påvirke selskapet gjennom hvilke styremedlemmer som velges.

4.3.4 Vedtektsendring I kapittel 3 skrev jeg om at dersom ikke annet følger av selskapets vedtekter, er gevinst til selskapets aksjonærer selskapets formål. Dersom aksjonærer i selskapet ønsker å endre vedtektene til en mer bærekraftig målsetting, kan dette gjøres på generalforsamling. Dette krever i ut- gangspunktet to tredjedels flertall av de avgitte stemmer og aksjekapital som er representert på generalforsamling.217 I tillegg kan aksjonærene påvirke selskapet til å sette bærekraft foran aksjonærenes gevinstformål over en viss tid, slik at aksjonærenes rett til utbytte bortfaller en bestemt periode. Dette kan være tilfellet dersom selskapet investerer i en bærekraftig løsning som har høy investeringskostnad på kort sikt, men kan gi økt gevinst på lang sikt. En slik ord- ning krever nitti prosent av tilslutning fra aksjonærenes del av aksjekapitalen som er representert på generalforsamlingen i tillegg til flertall som for vedtektsendring.218 Det kan følge strengere flertallskrav av vedtektene.219 Aksjonærene kan videre ønske et aksjeselskap hvor bærekraft settes foran aksjonærenes rett til utbytte, slik at selskapets formål ikke lenger er utbytte til selskapets aksjeeiere. I et slikt tilfelle er det krav om tilslutning fra samtlige aksjeeiere i selskapet.220

4.4 Asl. § 5-21 Vinningsformålet setter skranker for generalforsamlingens myndighet.221 Generalklausulen om generalforsamlingens myndighetsmisbruk fremkommer av asl. § 5-21. I henhold til bestemmelsen kan ikke generalforsamlingen fatte beslutninger som er ”egnet” til å gi enten ak- sjonærer eller andre en ”urimelig fordel” som går på selskapets eller andre aksjeeieres bekostning. ”Andre” kan eksempelvis være samfunnet, slik at bestemmelsen kan være aktuell for en situasjon der samfunnet blir gitt en urimelig fordel som går på selskapets eller aksjonærers bekostning. Spørsmålet blir da om denne bestemmelsen kan forhindre aksjonærers mulighet til å påvirke selskap mot en bærekraftig utvikling. På den ene side kan en beslutning om et større fokus på bærekraft i selskapet påvirke en eller flere aksjeeiere negativt, ved at de kan få en redusert økonomisk gevinst av sin investering. På den annen side kan bærekraftig fokus gi gevinst for aksjonærene på langt sikt, i tillegg til at bærekraftige valg er avgjørende for at planetens tålegrenser overholdes.

217 Asl. § 5-18 (1). 218 Asl. § 5-18 (1) og § 5-19 (1). 219 Asl. § 5-18 (3). 220 Asl. § 5-20 (1) nr. 5 jf. § 2-2 (2). 221 Truyen (2005) s. 106.

Beate Sjåfjell fremholder at så lenge gevinstkravet ikke settes til side og bærekraftige prioriteringer er ”forretningsmessig begrunnede avgjørelser”, vil det ikke være myndighetsmisbruk fra generalforsamlingen å sette bærekraft foran gevinst.222

4.5 Aksjeeiernes kultur og natur Aksjeeiernes kultur og natur har innvirkning på hvilke ønsker aksjeeierne har vedrørende prioritering av bærekraft i aksjeselskap.223 Det er en tendens til økt fokus på bærekraft i samfunnet, og også et økende antall investorer med klimavennlig investeringsprofil, såkalt grønne investorer.224 Både merkevarebygging og markedsføring reflekterer en dreining mot bærekraft og grønne verdier, og en del selskaper bruker bærekraft og miljøbevissthet som budskap i deres markedsføring.225 Dette gjøres både for å gjøre selskapet og produktene mer attraktive for forbrukere, men det kan også skape et positivt inntrykk hos potensielle grønne aksjeeiere.

Ulike aksjeeiere kan ha ulik investeringshorisont, og dermed ulike oppfatninger om hva som gir en best fortjeneste for virksomheten. En kortsiktig tidshorisont kan medføre et ønske om profitt på kort sikt, og dermed kan aksjonæren ønske lavere vekting av hensynet til bærekraft i selskapet dersom dette er kostnadskrevende på kort sikt. Ved et langsiktig tidsperspektiv på investeringer, kan fokus på bærekraft i selskapet medføre at selskapets aksjer blir mer attraktive hos grønne investorer og aksjekursene går opp. Aksjeeierne kan da selge sine aksjer med gevinst.

Det fremholdes av Buskerud Christoffersen at i norsk aksjeselskapslovgivning taler hensynet til andre involverte for at det bør tas hensyn til de aksjeeiere som har en langsiktig investeringshorisont i virksomheten.226 Dette er begrunnet i at vinningsformålet kun er ett av flere aksjerettslige hensyn, og at de ulike hensynene må balanseres. Eksempelvis kan et alternativ som gir høy gevinst på kort sikt for aksjeeierne være mindre gunstig for kreditorene.

Et bærekraftig fokus kan videre skape profitt hos selskapet dersom for eksempel selskapets produkter blir mer attraktive hos grønne forbrukere, noe som kan medføre et høyere utbytte til selskapets aksjonærer over tid. Det er dermed ikke nødvendigvis slik at et bærekraftig selskap er i konflikt med aksjonærenes interesser.

222 Sjåfjell (2011) s. 319. 223 Mähönen (2019a) s. 82-83. 224 Sjåfjell (2011) s. 313 og Sjåfjell (2019c). 225 Wright (2015) s. 150. 226 Christoffersen (2019) s. 53.

EU-kommisjonens Action Plan: Financing Sustainable Growth søker å forhindre elementer som fremmer kortsiktighet.227 Det fremholdes at presset om kortsiktig gevinst kan gjøre det vanskelig for selskapenes beslutningstakere å ha et langsiktig perspektiv, og på sikt kan dette medføre unødvendig risiko for miljøødeleggelser. Handlingsplanen presenterer en rekke tiltak, blant annet å fremme en bærekraftig styring av selskaper. Det skal blant annet undersøkes om det er behov for å klargjøre regler for å sikre at styret handler i henhold til selskapenes langsiktige interesser. Det følger av Action Plan at Europas ambisjon er å være ledende når det gjelder å motvirke klimaendringer, og målet er at Europas selskaper kan bli ettertraktede investeringsobjekter for grønne investorer.228

Aksjeeiernes ønsker påvirker i hvilken grad selskapene prioriterer bærekraft. Aksjeeiernes motivasjon er ofte en fremtidig økonomisk gevinst av sine investeringer, noe som medfører at det å utelukkende stole på aksjeeiernes ønsker om bærekraftige selskaper ikke nødvendigvis er tilstrekkelig. Informasjon vedrørende klimaendringer og selskapenes påvirkning på miljøet er ofte usikker og upålitelig, og det er vanskelig å erverve korrekt kunnskap om hvor mye hvert selskap påvirker miljøet.229 En bærekraftig endring innad i selskapene bør dermed ikke overlates kun til aksjeeierne, noe som gjør det viktig å utvikle reguleringsbestemmelser for selskaper basert på føre-var-prinsippet.230

4.6 Sanksjoner i aksjeloven 4.6.1 Aksjeeiers adgang til å reise søksmål ved ugyldig generalforsamlingsbeslutning I kapittel 4.4 redegjorde jeg for generalforsamlingens myndighetsmisbruksbestemmelse i asl. § 5-21. Aksjeeiernes adgang til å reise søksmål med det grunnlag at generalforsamlingsbeslutning er ugyldig, er hjemlet i asl. § 5-22. Det kan reises søksmål i forbindelse med at generalforsamlingsbeslutningen er i strid med selskapets vedtekter, i strid med loven eller beslutningen er fattet på en ulovlig måte. På bakgrunn av dette har dermed aksjeeierne adgang til å reise søkmål både med det grunnlag at generalforsamlingsbeslutningen ikke er i overensstemmelse med en bærekraftig virksomhet, dersom dette følger av vedtektene, eller beslutningen ikke er i overensstemmelse med annen lovgivning. Aksjeeierne har på den annen side også adgang til å reise søkmål med eksempelvis det grunnlag at gevinstkravet til aksjonærene settes til side.

227 COM (2018) 97 final s. 12. 228 l.c. 229 Sjåfjell (2019a) s. 58. 230 l.c.

I Rt. 2012 s. 1628 ble et generalforsamlingsvedtak kjent ugyldig, da begrensninger i vedtektene vedrørende stemmerett på generalforsamling ble omgått. Høyesterett uttalte at formålet med vedtektsbestemmelsen tillegges vekt, og det er uviktig om omgåelsen foregår åpent eller i det skjulte.231 Jeg legger til grunn at det samme kan være tilfellet dersom det fattes et vedtak som ikke er i overensstemmelse med vedtekter som forutsetter en bærekraftig virksomhet. Av dette kan det utledes at dersom formålet med en bestemmelse i selskapets vedtekter er en bæ- rekraftig virksomhet, skal det tillegges vekt selv om selve ordlyden av bestemmelsen kan om- gås.

4.6.2 Aksjeeiers erstatningsansvar I henhold til asl. § 17-1 (1) kan både selskapet, aksjeeier eller andre kreve at aksjeeier erstatter skade som vedkommende har voldt ovennevnte i sin egenskap som aksjeeier. Skaden må iføl- ge bestemmelsen være voldt enten forsettlig eller uaktsomt, og det er dermed tilstrekkelig med simpel uaktsomhet for at bestemmelsen skal komme til anvendelse. Både i dansk og svensk rett er det lagt til grunn at aksjeeierne må ha utvist grov uaktsomhet for at aksjeeier skal holdes erstatningsansvarlig, og ikke simpel uaktsomhet som det følger i norsk rett.232 Av dette kan det trekkes at det i norsk rett skal mindre til for å bli erstatningsansvarlig og at ak- sjonærene forutsettes å ha en større forpliktelse til å opptre forsvarlig i norsk rett enn i dansk og svensk rett.

Erstatningsansvaret for aksjeeier er ikke et ansvar for generalforsamlingen som selskapsorgan, men et individuelt ansvar for den enkelte aksjeeier.233 Det innebærer at den enkelte aksjeeier kan bli erstatningsansvarlig dersom ansvarsvilkårene er oppfylt. Bestemmelsen kan få anvendelse for både handlinger eller unnlatelser på generalforsamling og handlinger eller unnlatelser utenfor generalforsamling.234 Bestemmelsen omfatter både brudd på vedtektene, lovpålag- te plikter og kontraktbaserte forpliktelser.235 På den bakgrunn har aksjeeier en lovbestemt plikt til å opptre på en forsvarlig måte både på generalforsamling og utenfor generalforsamling.236 Av dette kan jeg trekke at aksjeeier kan bli erstatningsansvarlig dersom vedkommende påfører selskapet eller andre en skade som følge av at eksempelvis vedtekter som har et bære- kraftig mål eller lovbestemte plikter vedrørende miljø ikke blir overholdt.

231 Rt. 2012 s. 1628 avsnitt 44. 232 Christoffersen (2019) s. 69. Se den svenske aktiebolagslagen kapittel 29, § 3 og den danske selskabsloven § 362. 233 Andenæs (2016) s. 662. 234 Christoffersen (2019) s. 69. 235 ibid. s. 68. 236 l.c.

HR-2016-1440-A er et eksempel på en sak hvor asl. § 17-1 ble anvendt, og at aksjeeier også kunne holdes ansvarlig ovenfor en tredjeperson. Høyesterett uttalte at det skal tas utgangspunkt i de ”plikter som objektivt sett gjelder for vedkommende”, når det skal avgjøres om vil- kårene for bestemmelsen er oppfylt.237 Videre la Høyesterett vekt på at dersom vedkommende plikter er overtrådt, vil det trekke i retning av at personen har opptrådt uaktsomt.238 For at erstatningsansvar skal foreligge må i tillegg de andre ansvarsgrunnlag foreligge. Dette trekker i retning av at når det skal avgjøres om aksjeeier er erstatningsansvarlig etter bestemmelsen, vil det komme i betraktning om aksjeeier har overtrådt sine plikter som aksjeeier.

Aksjeeier kan bli holdt ansvarlig i henhold til asl. § 17-1 (2) dersom vedkommende har med- virket til at skade som nevnes i bestemmelsens første ledd. Dette kan være tilfellet dersom aksjeeier har instruert ett eller flere styremedlemmer slik at styret treffer vedtak som er strider med enten lov eller selskapets vedtekter.239 Forarbeidene eksemplifiserer påvirkning som kan falle inn under bestemmelsen som ”…en tilskyndelse, typisk instruks, som den daglige leder eller tillitspersonen har fulgt eller i all fall lagt vesentlig vekt på i sine vurderinger”.240 Med- virkning til å velge et konkret styremedlem og det bestemte styremedlemmet senere volder en skade omfattes ikke av bestemmelsen.241 Dette tilsier at dersom en aksjeeier instruerer et styremedlem eller daglig leder til å ikke følge miljøregelverk og det oppstår en skade eller tap på grunn av dette, kan dermed aksjeeier bli erstatningsansvarlig.

I henhold til § 17-1 har også aksjeeier adgang til å kreve at blant annet styremedlem, daglig leder og aksjeeier erstatter skade. Dette innebærer at aksjeeier kan bli erstatningsansvarlig overfor en annen aksjeeier dersom en aksjonær opptrer i strid med sine plikter eller ikke overholder rettigheter etter lov eller vedtekter, og på det grunnlag påfører en annen aksjonær et tap.242 De rettigheter en aksjeeier har til å fremme bærekraft i selskapet må dermed overholdes, og tap som følge av det motsatte kan kunne kreves erstattet. Jeg vil redegjøre for aksjeeiers mulighet for å kreve at styremedlemmer og daglig leder erstatter skade i kapittel 5.4.3.

Samlet har aksjeeiere en rekke muligheter til å påvirke selskapet til å prioritere bærekraft både gjennom generalforsamlingsbeslutninger, og ved å kreve at andre aksjeeiere og selskapsorganer overholder sine forpliktelser. Aksjeloven gir aksjeeierne rettigheter, men aksjeeierne har

237 HR-2016-1440-A, avsnitt 41. 238 l.c. 239 Andenæs (2016) s. 663. 240 Ot.prp. nr. 55 (2006-2007) s. 167. 241 ibid. s. 167-168. 242 Andenæs (2016) s. 66.

31 få plikter.243 Det innebærer at aksjeeierne kan velge å være passive investorer, og disiplinerer i det tilfellet dermed ikke styret og selskapets ledelse til å prioritere bærekraft.244

5 Styret og ledelse 5.1 Innledning I kapittel 4 redegjorde jeg for hvilke muligheter aksjeeierne og generalforsamlingen har til å påvirke eller hindre bærekraft i aksjeselskap. Formålet med dette kapittelet er å gjøre rede for hvilke muligheter styret og ledelse har til å prioritere eller hindre bærekraft. Dette for å kunne svare på oppgavens hovedspørsmål; om det er tilstrekkelig å tolke aksjeloven som bærekraf- tig.

Generalforsamlingen er selskapets øverste organ, men styret er det selskapsorgan som er det styrende organ mellom generalforsamlingene.245 Styret er også det selskapsorgan som har ansvar for forvaltningen av selskapet, og som lager retningslinjer og strategier for selskapets virksomhet hensynstatt generalforsamlingens beslutninger.246 På den bakgrunn har styret kompetanse til å påvirke selskapet i en bærekraftig retning på flere områder.

I selskap med over 30 ansatte kan flertallet av de ansatte kreve at et av styremedlemmene velges både av og blant de ansatte.247 Videre kan et flertall av de ansatte kreve at en observatør velges av de ansatte.248 Dersom selskapet har mer enn 50 ansatte kan de ansatte kreve at minst to styremedlemmer eller en tredjedel velges blant og av de ansatte.249 Ved flere enn 200 ansatte i selskapet kan de ansatte kreve at det velges ytterligere ett styremedlem eller to observatø- rer blant de ansatte.250 Dette er tilfellet dersom selskapet ikke har bedriftsforsamling.251 Be- stemmelsen gir ansatte i selskaper med flere enn 30 ansatte påvirkningsmulighet via styret til å prioritere bærekraft.

Aksjeselskaper kan ha daglig leder.252 I de tilfeller selskapene har daglig leder innehar vedkommende ansvaret for å sørge for at de strategier som styret lager blir utført og overholdt.253

243 Birkmose (2019) s. 106. 244 l.c. 245 Asl. § 6-1. 246 Asl. § 6-12. 247 Asl. § 6-4 (1). 248 l.c. 249 Asl. § 6-4 (2). 250 Asl. § 6-4 (3). 251 Asl. § 6-4 første til tredje ledd. 252 Asl. § 6-2 (1).

Daglig leder har videre ansvar for den daglige drift av selskapet,254 og representerer også selskapet utad i den daglige drift av selskapet.255 Selv om styret har instruksjonsmyndighet overfor daglig leder, skal ikke styret gripe inn i en slik grad at daglig leder i praksis ikke står for den daglige ledelsen.256 Det er videre daglig leder som i samråd med styreleder forbereder saker som skal behandles av selskapets styre.257 Daglig leder har i tillegg både rett og plikt til å delta når styret skal behandle saker og har adgang til å uttale seg om enkeltsaker.258 Dette in- nebærer at daglig leder har anledning til å påvirke at bærekraft prioriteres både overfor styret og gjennom den daglige driften av selskapet.

5.2 Tilfeller der styret og selskapets ledelse skal sette bærekraft foran aksjonærenes gevinstmål Styret skal i flere tilfeller sette bærekraft foran aksjonærenes gevinstformål. For det første skal styret sette bærekraft foran aksjonærenes gevinstformål når dette følger av selskapets vedtekter.259 Videre skal styret sette bærekraft foran aksjonærenes gevinstformål når det følger av generalforsamlingsbeslutninger.260 For det tredje skal styret skal sette bærekraft foran aksjo- nærenes gevinstkrav der det følger av lov eller forskrift.261

5.2.1 Bærekraft følger av selskapets vedtekter I henhold til asl. § 6-28 (2) skal ikke styret rette seg etter beslutninger som er i strid med selskapets vedtekter. Det tilsier at vedtektene setter rammene for styrets beslutningsmuligheter og forvaltningskompetanse. Det må være inntatt i vedtektene at selskapet formål er bærekraft eller annen tilsvarende formulering for at styret skal være aksjerettslig forpliktet til å følge krav om bærekraft i henhold til vedtektene. Videre kan det være inntatt en bestemmelse i vedtektene om at selskapet eksempelvis skal velge de mest mulig bærekraftige alternativer, men at det fremdeles er aksjonærenes gevinstformål som er hovedformålet med selskapet. I et slik tilfelle kan bakgrunnen for formuleringen være et ønske om en grønn profilering av selskapet. Ut fra en slik formulering i vedtektene, kan det være innenfor styrets kompetanse å velge bæ- rekraftige alternativer som har en lang tidshorisont for gevinst.

253 Asl. § 6-14 (1). 254 l.c. 255 Asl. § 6-32. 256 Ulseth (2006) s. 194. 257 Asl. § 6-21 (1). 258 Asl. § 6-19 (4). 259 Andenæs (2016) s. 346 og forutsetningsvis av asl. § 6-28 (2). 260 Asl. § 5-1 (1). 261 Andenæs (2016) s. 346 og forutsetningsvis av asl. § 6-28 (2).

Et mål om en bærekraftig virksomhet kan inntas i vedtektene allerede ved selskapets stiftelse.262 Selskapets vedtekter kan endres også etter selskapets stiftelse. Styret kan foreslå vedtektsendringer overfor generalforsamlingen, men det er generalforsamlingen som må beslutte styrets forslag.263 Styret må dermed forvalte selskapet ut fra selskapets vedtekter, men kan på- virke selskapet til å bli mer bærekraftig ved å foreslå vedtektsendringer overfor generalforsamlingen.

5.2.2 Generalforsamlingsbeslutninger Dersom generalforsamlingen fatter et gyldig vedtak som innebærer at selskapet skal prioritere bærekraft, må styret rette seg etter dette. Dette gjelder både dersom generalforsamlingen fatter vedtak som innebærer generelle retningslinjer om en bærekraftig drift, og generalforsamlingsbeslutninger om enkeltsaker.264 Sistnevnte innebærer eksempelvis at generalforsamlingen kan vedta at selskapet ikke lenger skal være involvert i et prosjekt som skader miljøet. Videre kan generalforsamlingen vedta at selskapet skal benytte en leverandør som har underleverandører som handler i henhold til menneskerettighetene. Dersom beslutningen er gyldig vedtatt, må styret etterkomme generalforsamlingens beslutning.265

5.2.3 Bærekraftskrav som følger av lov eller forskrift Lov og forskrift setter rammer for hvilket handlingsrom selskapets styret innehar. Det følger forutsetningsvis av asl. § 6-28 (2) at styret ikke kan sette aksjonærenes gevinstformål foran bærekraft når noe annet følger av lov eller forskrift. Eksempelvis skal verdipapirhandelloven og miljølovgivning følges, i tillegg til de forpliktelser som følger av arbeidsmiljøloven når det gjelder ansatte i og tilknyttet selskapet.266 I enkelte tilfeller kan det gi størst gevinst til aksjo- nærene og selskapet på kort sikt å ikke følge aktuell lovgivning, eksempelvis å ikke gi ansatte den lønn eller fordeler de har krav på. Det har imidlertid ikke styret adgang til.

Styret har heller ikke adgang til å etterkomme beslutning fra generalforsamlingen som bryter med lov eller forskrift.267 Forbudet omfatter både å legge beslutningen til grunn og å gjen- nomføre den.268 I noen tilfeller kan beslutningen være gyldig etter aksjeloven, men dersom

262 Asl. § 2-1. 263 Vanligvis kreves det flertall på generalforsamlingen i henhold til asl. § 5-18 (1), men dersom vedtektene eksempelvis skal endres til at utbytte til aksjeeierne ikke lenger er selskapets hovedformål er det krav om enstemmighet. 264 Andenæs (2016) s. 284 265 Se kap. 4.3. 266 Andenæs (2016) s. 346. 267 l.c. 268 l.c.

34 beslutningen er i strid med annen lovgivning kan det være rettsstridig for styret å etterkomme beslutningen.269

Selskapet kan videre være bundet av utslippstillatelser eller liknende i henhold til lov eller forskrift,270 og det er da pliktig til å følge de gjeldende regler selv om det kan gå utover aksjo- nærenes gevinst. Dersom det er utslippsbegrensninger eller avfall som må håndteres på en viss måte i henhold til lov eller forskrift, er styret og selskapet pliktig til å følge dette selv om det kan være enklere å kvitte seg med avfallet på annen måte.

5.3 Tilfeller der styret og selskapets ledelse kan sette bærekraft foran aksjonærenes gevinstmål 5.3.1 Etiske valg Styret har flere muligheter til å prioritere bærekraft i tilfeller hvor styret ikke er pliktig til å sette bærekraft foran aksjonærenes gevinstformål. Styret har for det første anledning til å sette bærekraft foran gevinstformålet dersom det er etisk riktig. Dette kan være tilfellet dersom styret ikke ønsker å utnytte økonomiske muligheter som ligger i produksjon i utviklingsland. Hva som regnes som etisk forsvarlig i Norge, og hva som regnes som etisk forsvarlig i enkelte utviklingsland behøver ikke å være sammenfallende.271 Videre kan styret prioritere bærekraft i tilfeller der det er flere ulike alternativer med den samme økonomiske kostnad.272

Den styrkede interessen i samfunnet for en bærekraft utvikling kan bidra til at styrets handlingsrom øker. Dermed kan styret forsvare sine bærekraftige prioriteringer som forretningsmessige på flere måter, herunder styrking av selskapets troverdighet og økt interesse for selskapet og selskapets eventuelle produkter.273

Dersom selskapet har erklært at det skal fokusere på bærekraft i eksempelvis årsrapport eller nettside kan det forventes at styret følger dette. I ytterste konsekvens kan styremedlemmer bli erstatningsansvarlige dersom kravene til bærekraft ikke oppfylles.274

Samlet har styret mange anledninger til å prioritere bærekraft. Det er flere tilfeller av prioritering av bærekraft som kan begrunnes forretningsmessig, og domstolene vil også kunne være

269 Andenæs (2016) s. 346. 270 Se eksempelvis forurl. kap. 3 og avfallsforskriften. 271 Sjåfjell (2011) s. 321. 272 l.c. 273 Se Rt. 1922 s. 272. 274 Sjåfjell (2011) s. 322.

35 tilbakeholdne med å overprøve forretningsmessige beslutninger av styret.275 Det innebærer at det er en hel del styret kan gjøre for å prioritere bærekraft i aksjeselskapene for å bidra til at planetens tålegrenser overholdes.

5.3.2 Utbytte I henhold til asl. § 8-2 (1) er det styret som legger frem forslag om utbytte for generalforsamlingen. Det er dermed hovedsakelig styret som bestemmer om det skal deles ut utbytte, og hvor mye som skal deles ut. Generalforsamlingen kan kun beslutte et lavere utbytte enn det styret har foreslått, og ikke et høyere utbytte enn det styret har foreslått eller godtar.276 Et svært lavt eller helt manglende utbytte kan imidlertid utgjøre myndighetsmisbruk.277 Det føl- ger av asl. § 8-1 (4) jf. § 3-4 at det kun kan deles ut utbytte slik at selskapet etter utdelingen har en forsvarlig likviditet og egenkapital. I 2013 ble bestemmelsens om krav til forsiktig og god forretningsskikk opphevet, men det er forutsatt i forarbeidene at rettstilstanden stort sett er uendret.278

Det følger av forarbeidene at ved vurdering av reglene om utbytte, må det foretas en avvei- ning av hensynet til aksjeeierne på den ene siden og hensynet til kreditorer og samfunnsinteresser på den andre siden.279 Det innebærer at dette også er noe av den avveiningen styret står overfor. I noen tilfeller kan det for eksempel både være enklest og gi høyest gevinst på kort sikt å foreta handlinger som har negative virkninger på miljøet. På den bakgrunn kan det slut- tes at en del av styrets oppgave er å begrense utbytte til selskapets aksjeeiere, slik at selskapet har en tilstrekkelig likviditet og egenkapital til å foreta bærekraftige valg.

5.4 Mulige konsekvenser for styret og selskapets ledelse av å sette bærekraft foran aksjonærens gevinstmål Det kan få konsekvenser for styret dersom styret går for langt i å prioritere bærekraft foran aksjonærenes gevinstkrav. Dette kan medføre at styret velger å ikke prioritere bærekraft i frykt for å bli avsatt eller omdømmetap grunnet selskapets mulige lave årsresultat.

5.4.1 Avsetting av styremedlem og daglig leder En konsekvens av at styret går langt i å prioritere bærekraft er at styret kan bli avsatt og erstattet av generalforsamlingen. Dette gjelder imidlertid kun styremedlemmer som er valgt i hen-

275 Sjåfjell (2011) s. 323. 276 Asl. § 8-2 (1). 277 Andenæs (2016) s. 433. 278 Prop.111 L (2012-2013) s. 55. 279 ibid. s. 54.

36 hold til asl. § 6-3 (1) med mindre annet er bestemt i vedtektene, og ikke ansattvalgte styremedlemmer i henhold til asl. § 6-7 (2).

Adgangen til å si opp eller eventuelt avskjedige daglig leder tilkommer det samme organ som ansatte vedkommende.280 I henhold til asl. § 6-2 (2) er det styret som ansetter daglig leder, men det kan vedtektsfestet at dette hører inn under generalforsamlingens kompetanse. Det kommer da an på vedtektene hvilket selskapsorgan som har adgang til å avskjedige eller si opp daglig leder.

5.4.2 Honorering av styrets medlemmer I henhold til asl. § 6-10 fastsettes godtgjørelse til både styrets medlemmer, varamedlemmer og eventuelle observatører av generalforsamlingen. Det legges til grunn at ansattvalgte styremedlemmer har det samme krav på styrehonorar som øvrige styremedlemmer.281 I små foretak skal det opplyses i notene til selskapets årsregnskap om lønn og honorar til både styremedlemmer og daglig leder.282 Det er styret som kaller inn til generalforsamling, og det er dermed gjerne styret i små foretak som fremmer forslag om størrelsen på styrehonoraret.

I den norske anbefalingen om eierstyring og selskapsledelse (NUES) fremkommer det at godtgjørelsen ikke bør være avhengig av resultat, og at den bør reflektere både styrets ansvar og selskapets kompleksitet. Det fremkommer videre av anbefalingen at det ikke bør utstedes opsjoner til styremedlemmene.283 Det fremholdes av flere at opsjoner kan medføre at styret ikke fokuserer på en forsvarlig drift av selskapet, og at det kan medføre at styret søker å pro- fittere på opsjonene på bekostning av aksjeeierne.284 Videre kan det argumenteres for at opsjoner til styret kan medvirke til lavere prioritering av eksempelvis miljøhensyn.285

Det følger ikke av aksjeloven at det skal gis styrehonorar, og det enkelte styremedlems honorar kan dermed være null. Av det kan det trekkes at dersom aksjeeierne mener at styret har gått for langt i å prioritere bærekraft, kan generalforsamlingen teoretisk sett vedta at styret ikke skal motta honorar. Godtgjørelsesreglene for styrets medlemmer kan medføre at aksjeeierne har innflytelse over styrets medlemmer, og kan indirekte bidra til at hensynet til aksjeeierne prioriteres.

280 Andenæs (2016) s. 359. 281 ibid. s. 352. 282 Rskl. § 7-44 (1). Rskl. § 7-45 inneholder et krav om at det skal opplyses om lån eller sikkerhetsstillelse til både styret og daglig leder. Se rskl. § 7-31b og § 7-32 vedrørende store foretak. 283 NUES-anbefalingen nr. 11. 284 Sjåfjell (2013) s. 50-51. 285 ibid. s. 51.

Direktiv 2017/828/EU medfører styrking av aksjeeiernes innflytelse i selskapene, herunder aksjeeiernes innflytelse vedrørende honorering av selskapets ledelse.286 For å sikre aksjeeiernes innflytelse har direktivet bestemmelser om aksjeeiernes stemmerett over selskapets lønns- politikk og om offentliggjøring.287 De aktuelle reguleringene gjelder kun for selskaper med aksjer som handles på regulerte markeder.288 Dette er foreløpig ikke inntatt i norsk rett.289 I henhold til forarbeidene foreslår departementet at bestemmelsene kun skal gjelde for allmennaksjeselskaper.290

5.4.3 Erstatningsansvar Styremedlemmene og daglig leder kan bli erstatningsansvarlige dersom de går for langt i å prioritere bærekraft i selskapet. Adgangen til dette følger av asl. § 17-1 som fastsetter at både selskapet, aksjeeiere og andre kan kreve at blant annet styremedlem og daglig leder erstatter skade som er ”voldt vedkommende”. Skaden må være påført enten forsettlig eller uaktsomt.

Bestemmelsen gjelder det enkelte styremedlem, og ikke for styret som selskapsorgan.291 Vil- kårene må dermed være oppfylt for det enkelte styremedlem for at vedkommende skal bli erstatningsansvarlig etter bestemmelsen. Det følger av Rt. 1931 s. 498 at det er beslutningstids- punktet som skal legges til grunn når det skal vurderes om daglig leder eller styremedlem har handlet uaktsomt eller forsettlig. Dersom skade oppstår i ettertid vil det ikke nødvendigvis tilsi at vilkåret om å opptrå forsettlig eller uaktsomt er oppfylt.

I henhold til asl. § 17-1 kan styret og daglig leder også bli erstatningsansvarlige overfor selskapet. I henhold til eldre rettspraksis skal det mye til for at styremedlemmer eller daglig leder skal bli holdt erstatningsansvarlige etter bestemmelsen.292

Styret eller daglig leder kan bli erstatningsansvarlig overfor aksjeeier i henhold til asl. § 17-1. Dette kan være tilfellet dersom styremedlemmer eller daglig leder i kraft av sin posisjon har påført aksjeeier et tap som eksempelvis å unnlate å utbetale utbytte.293 Dette kan tilsi at dersom styret ikke utbetaler utbytte fordi styret har prioritert bærekraftige løsninger, kan styre-

286 Prop.135 L (2018-2019) s. 5. 287 ibid. s. 21. 288 l.c. 289 Stortinget (2019). 290 Prop.135 L (2018-2019) s. 21. 291 Andenæs (2016) s. 646. 292 Se eksempelvis Rt. 1896 s. 516 og Rt. 1904 s. 344. 293 Andenæs (2016) s. 658.

38 medlemmer bli erstatningsansvarlig ovenfor aksjeeier dersom øvrige vilkår i bestemmelsen er oppfylt. Imidlertid kan styrets beslutninger om å prioritere bærekraft være forretningsmessige begrunnet, og dermed være vanskelig å overprøve i praksis.

5.5 Håndheving av regelverk For at planetens tålegrenser og de sosiale tålegrenser ikke skal overskrides, er det essensielt at det eksisterende regelverket håndheves. For aksjeselskapene, styrets og daglig leders vedkommende innebærer håndhevingsreglene eksempelvis at styremedlemmer og daglig leder kan bli straffeansvarlig dersom aksjeselskapet begår miljøkriminalitet, eller bryter regler på arbeidsrettsområdet.

5.5.1 Styrets myndighetsmisbruksregel Asl. § 6-28 inneholder et forbud mot myndighetsmisbruk for styret. Det følger av bestemmelsens første ledd at verken styret eller andre som representerer selskapet etter visse bestemmelser skal gjøre noe som kan føre til at aksjeeiere eller noen andre får en ”urimelig fordel” på bekostning av selskapet selv eller andre aksjeeiere.294 Videre følger det av annet ledd at verken styret eller daglig leder skal rette seg etter generalforsamlingsbeslutninger eller andre beslutninger gjort av annet selskapsorgan dersom de strider mot selskapets vedtekter eller lov.295

Nåværende asl. § 6-28 tilsvarer tidligere lovs § 8-14,296 og tidligere forarbeider kan dermed være relevante ved tolkning av bestemmelsen. Hva som ligger i begrepet ”urimelig fordel” belyses av forarbeidene til tidligere aksjelov. Det følger av forarbeidene at dersom et vedtak gir aksjeeier eller andre en fordel som ikke bygger på et saklig og forsvarlig grunnlag, er for- delen å anse som urimelig.297 Bestemmelsen innebærer implisitt at styret ikke kan dele ut utbytte til aksjeeierne som ikke er forsvarlig, og heller ikke et utbytte som er urimelig høyt. Sty- ret har videre ikke adgang til å begunstige aksjeeiere eller andre slik at det går på selskapets bekostning. Det fremkommer av forarbeidene at styret skal utøve sin myndighet på en måte som fremmer selskapsinteressen, og bestemmelsen gir adgang til reaksjon dersom styret foretar en uforsvarlig handling.298

Styret har plikt til å fremme aksjeselskapets interesse.299 Styrets plikt til å fremme selskapets interesser innebærer at selskapet skal forvaltes på en forsvarlig måte.300 Selskapsinteressen

294 Asl. § 6-28 (1). 295 Asl. § 6-28 (2). 296 Ot.prp. nr. 23 (1996-1997) kap. 15, Til § 6-28. 297 Ot.prp. nr. 19 (1974-1975) s. 112-113. 298 ibid. s. 113. 299 Andenæs (2016) s. 344.

39 kan være sammenfallende med aksjeeiernes gevinstformål, men aksjeeiernes gevinstformål skal avveies mot flere andre hensyn herunder kreditorenes interesser.301 Hensynet om en bæ- rekraftig drift av virksomheten kan inngå i et krav om en forsvarlig drift av selskapet. Særlig kan dette være tilfellet for større virksomheter.302

Rt. 1995 s. 1026 omhandlet blant annet daværende § 8-14, nåværende asl. § 6-28. Saken omhandlet en familieavtale hvor det av denne fremkom hva som var formålet med selskapet. Høyesterett la til grunn at asl. § 6-28 fikk anvendelse for saken, og at aksjeeier hadde fått en ”urimelig fordel” på andre aksjeeieres bekostning. Det ble lagt vekt på at styrevedtak som in- nebar ny avtale med en aksjonær var i strid med avtale som tidligere var inngått mellom aksjeeierne.303 På det grunnlag vil jeg anta at det samme vil gjelde dersom det foreligger en ak- sjonæravtale vedrørende bærekraft. I det tilfellet vil bestemmelsen kunne komme til anvendelse dersom bærekraft sees bort fra, og det inngås en ny avtale som gir visse aksjonærer en ”urimelig fordel” på bekostning av andre aksjeeiere.

5.5.2 Styremedlemmer og daglig leders adgang til å reise søksmål om ugyldig generalforsamlingsbeslutning I henhold til asl. § 5-22 kan både styremedlem og daglig leder reise søksmål dersom de mener at en generalforsamlingsbeslutning er ugyldig. Dette kan i henhold til bestemmelsen enten være fordi beslutningen strider med lov, selskapets vedtekter eller fordi beslutningen har blitt til på ulovlig måte. Styret kan ikke opptre som selskapsorgan, men hvert enkelt styremedlem har adgang til å reise søksmål på dette grunnlag.304 Normalt sett vil en generalforsamlingsbeslutning som strider mot selskapets vedtekter være å anse som ugyldig.305 Dette innebærer at normalt sett vil en generalforsamlingsbeslutning som går mot et bærekraftig målsetting i selskapets vedtekter være å anse som ugyldig.

5.5.3 Miljøvernbestemmelser Brudd på miljølovgivning medføre kan medføre sanksjoner for aksjeselskap. I lovgivningen er det en tendens til økende fokus på miljø, og skjerpede strafferammer for overtredelser på området. Naturmangfoldsloven trådte i kraft 1. juli 2009, og markaloven trådte i kraft 1. september samme år. Begge lover ble vedtatt med en strafferamme på fengsel i ett år, og fengsel i tre år ved skjerpende tilfeller. I 2019 ble det lagt frem forslag fra Klima- og miljødepartemen-

300 Andenæs (2016) s. 345. 301 ibid. s. 344. Se kapittel 3.2 om selskapsinteressen. 302 Andenæs (2016) s. 344. 303 Rt. 1995 s. 1026, s. 1034. 304 Andenæs (2016) s. 311. 305 ibid. s. 313.

40 tet om å ytterligere å øke strafferammene i enkelte deler av miljølovgivningen, og å innføre overtredelsesgebyr.306 Endringene trådte i kraft 1. juli 2019 og gjelder blant annet naturmangfoldloven og forurensningsloven.307

Det fremkommer av forarbeidene at det blir avdekket regelbrudd i omkring 70 prosent av de virksomhetene Miljødirektoratet og Fylkesmannens miljøvernavdeling kontrollerer.308 Videre følger det av forarbeidene at den samlede virkningen av disse regelbruddene utgjør et sam- funnsproblem, og at det derav er behov for et sanksjonssystem som har en preventiv virkning.309

I rettspraksis har det også vært et økende fokus på miljøkriminalitet, og det er flere prinsipielle uttalelser fra Høyesterett om at det skal reageres strengt på overtredelser på miljøområdet. Dette stadfestes blant annet både i Rt. 2000 s. 110, Rt. 2000 s. 1713, Rt. 2003 s. 634, Rt. 2004 s. 1645, Rt. 2005 s. 76, Rt. 2007 s. 1684 og Rt. 2011 s. 10.

I Rt. 2003 s. 634 fastslo Høyesterett at både lovgivning og rettsavgjørelser viser en ”skjerpet holdning” overfor miljøovertredelser.310 Denne holdningen ble opprettholdt året etter i Rt. 2004 s. 1645, hvor Høyesterett fremholdt at det er av viktighet at den enkelte virksomhet respekterer myndighetenes regler og tillatelser.311 Saken omhandlet en gruvebedrifts overtredelse av forurl. § 78. Høyesterett fremholdt at det kan være kostnadskrevende for virksomheter å håndtere avfall på en korrekt måte, noe som kan medføre at mindre seriøse eller ansvarlige virksomheter blir fristet til å kvitte seg med avfallet på annen måte da risikoen for at slik at- ferd blir oppdaget er forholdsvis liten. 312 Høyesterett fremhevet at ”allmennpreventive hensyn” tilsa at det i den aktuelle saken skulle idømmes en ”følbar reaksjon”.313

Rt. 2007 s. 1684 omhandlet en sak der en ansatt i en virksomhet slapp ut en større mengde ammoniakk i en elv, noe som medførte at en stor menge fisk i elven døde. I tillegg medførte utslippet en betydelig skade på fiskebestanden i elven på lang sikt.314 Selskapet ble dømt til en

306 Endringslov til forurensningsloven, produktkontrolloven, naturmangfoldloven og svalbardmiljøloven. 307 Prop.77 L (2018-2019). 308 ibid. s. 6. 309 l.c. 310 Rt. 2003 s. 634, avsnitt 21. 311 Rt. 2004 s. 1645, avsnitt 43. 312 ibid. avsnitt 39. 313 l.c. 314 Rt. 2007 s. 1684, avsnitt 49.

41 bot på 1,2 millioner kroner for overtredelse av forurl. § 78. Høyesterett fremholdt at miljøet behøver et særskilt vern da det er et felles gode.315

Rt. 2011 s. 10 gjaldt straffeutmåling vedrørende ulovlig inngrep i strandsonen. Saken omhandlet ikke et selskap, men er likevel relevant da Høyesterett kom med prinsipielle uttalelser vedrørende miljøkriminalitet. Høyesterett viste til daværende Grl. § 110 b, som etter noe endring er nåværende Grl. § 112, og fremholdt at reaksjoner mot miljøkriminalitet understøttes av lovutviklingen mot et større fokus på å bevare miljøet.316 Videre fremholdt Høyesterett at i ”…saker om miljøkriminalitet må det av allmennpreventive hensyn reageres strengt”.317 Dommen er dermed en av flere saker hvor Høyesterett fremhever at det skal reageres strengt på overtredelser på miljøområdet.

Rettsutviklingen viser Høyesterett vektlegger miljøhensyn, og at miljøet må beskyttes mot inngrep og forurensning som kommer fra selskaper. Dette viser seg også i lovutviklingen, hvor det har blitt vedtatt flere lover blant annet med det formål å verne miljøet. Det er videre vedtatt strengere straffebestemmelser, noe som viser lovgivers vektlegging av vern av miljøet. Dette fremheves også i forarbeidene til forurensningsloven.318 Det fremheves at forurensning er et område hvor straff kan ha en preventiv virkning, og at forurensningen ofte oppstår i forbindelse med virksomheter. Videre følger det av forarbeidene at straff også skal virke preven- tivt i den forstand at det er bevisstgjørende, da det oppfordrer til å overveie hvilke handlings- muligheter som er til stede og å forebygge for mulig fremtidig forurensning. Av dette kan jeg slutte at det er viktig for både selskapet, styret og daglig leder å følge de regler som gjelder på området. Styret bør lage strategier som ikke strider med gjeldende bestemmelser, og daglig leder bør påse at regler overholdes i den daglige driften av selskapet.

5.5.4 Sosial bærekraft Sosial bærekraft innebærer som nevnt i kapittel 2.3 blant annet å overholde arbeidstakernes rettigheter, i tillegg til bestemmelser om helse, miljø og sikkerhet. Dersom lovverket innen området for sosial bærekraft ikke følges, kan det få konsekvenser både for styret og selskapets ledelse. Håndheving av regelverket på området er et hjelpemiddel for å forhindre at de sosiale tålegrensene ikke overskrides.

Arbeidsmiljøloven er en av lovene som omhandler sosial bærekraft. Loven regulerer arbeidstakernes rettigheter, og straffeansvar reguleres i lovens kapittel 19. For at et forhold skal kun-

315 Rt. 2007 s. 1684, avsnitt 47. 316 Rt. 2011 s. 10, avsnitt 19. 317 ibid. avsnitt 17. 318 Ot.prp. nr. 11 (1979-1980) s. 70-71.

42 ne falle inn under arbeidsmiljølovens bestemmelser om straff, må to særlige vilkår være oppfylt. Bestemmelse i arbeidsmiljøloven eller en forskriftsbestemmelse gitt i medhold av nevnte lov må være overtrådt, og i tillegg må overtredelsen være utført enten uaktsomt eller forsettlig.319 Det er dermed tilstrekkelig at arbeidsgiver, daglig leder eller den som leder virksomheten i arbeidsgivers sted burde ha forstått at en lovovertredelse ble begått for at bestemmelsen kommer til anvendelse.320

Rt. 2001 s. 110 er et eksempel på at daglig leder kan bli straffedømt for overtredelse av ar- beidsmiljøloven. Dommen omhandlet overtredelse av daværende arbeidsmiljølov § 85, og nå- værende arbeidsmiljølov § 19-1. Saken gjaldt en ulykke på et mekanisk verksted, hvor en person omkom og en annen ble skadet. Daglig leder i selskapet hadde maskiningeniørutdannelse i tillegg til det ansvar som medfølger av stillingens art. Høyesterett kom til at daglig leder var ansvarlig for uforsvarlige rutiner som hadde medført at ulykken fant sted.321 Høyesterett viste til at det foreligger en skjerpet holdning til overtredelser av miljøbestemmelser på andre om- råder både i lovgivning og domstolen, og at det ved overtredelser av arbeidsmiljøloven som var tilfellet i denne saken måtte det reageres med fengselsstraff.322 Daglig leder ble i denne saken dømt til 60 dager betinget fengsel og 50 000 kroner i bot for to overtredelser av bestemmelsens første ledd og en overtredelse av bestemmelsens andre ledd.323

LB-2018-189852 omhandlet en rekke overtredelser av arbeidsmiljøloven. Tiltalte har anket straffeutmålingen, og dommen er dermed ikke rettskraftig.324 Selskapet drev med avfallshånd- tering i Oslo og Vestfold, og tiltalte i saken var både daglig leder, styreleder og eneaksjonær i den aktuelle konsernstrukturen.325 Arbeidstilsynet hadde utført flere tilsyn og fattet pålegg ovenfor selskapet som ikke ble fulgt, noe som virket skjerpende ved straffeutmålingen.326 Til- talte som var virksomhetens øverste leder valgte å se bort fra at han ble gjort oppmerksom på den ulovlige overtidsbruken.327 Lagsmannsretten la vekt på at overtredelsene hadde vart over lengre tid, og at det dreide seg om et større antall overtredelser.328 Retten viste til forarbeidene som fremhevet skjerping av strafferammene i miljølovgivning, og tiltalte ble dømt til ni må-

319 Benson (2014) s. 246. 320 l.c. 321 Rt. 2001 s. 110, s. 112. 322 ibid. s. 114. 323 l.c. 324 Venli (2019). 325 LB-2018-189852, avsnitt 3.1. 326 ibid. avsnitt 6.1. 327 l.c. 328 LB-2018-189852, avsnitt 6.2.

43 neder ubetinget fengsel.329 Dommen er et eksempel på at virksomhetens øverste leder kan bli holdt straffeansvarlig for overtredelser av arbeidsmiljøloven.

Strafferammene i arbeidsmiljøloven § 19-1 ble hevet ved lov 24. april 2015 nr. 21.330 Straffer- ammen i bestemmelsens første ledd ble hevet fra fengsel i tre måneder til ett år, og strafferammen i bestemmelsens andre ledd ble hevet fra fengsel i to år til fengsel i tre år. Det fremgår av forarbeidende at bakgrunnen for den skjerpede strafferammen var at de daværende strafferammene var ”uforholdsmessig lave” sammenliknet med strafferammene i annen miljø- lovgivning.331 Videre følger det av forarbeidene at strafferammene skal reflektere alvoret av å overtre arbeidsmiljølovgivningen, og at dette ville medvirke til å styrke preventive effekter for de ulike aktørene.332 Den skjerpede holdningen til overtredelser på området reflekterer lovgivers syn på viktigheten av at de aktuelle bestemmelsene innen sosial bærekraft overholdes. Det viser også viktigheten av at styret og selskapets ledelse overholder regelverket på områ- det.

5.6 Rapportering I henhold til regnskapslovgivningen skal regnskapspliktige som ikke er små foretak gi opplysninger om miljø- og personalsaker i årsberetningen i den grad det er nødvendig for å forstå virksomhetenes utvikling.333 Målet med rapporteringen er å sørge for at negative miljøeffekter av virksomhetene internaliseres, og kan tas med i beslutningsgrunnlagene.334

Regnskapsloven (heretter ”rskl.”) § 3-3a baserer seg på direktiv 2014/95/EU artikkel 19a, og regulerer krav til årsberetningens innhold for regnskapspliktige selskaper som ikke er små foretak. Ifølge rskl. § 3-3a skal redegjørelsen inneholde opplysninger om forhold ved selskapet som ”…kan medføre en ikke ubetydelig påvirkning av det ytre miljø”, og videre hvilke miljø- virkninger de forskjellige forhold ved virksomheten kan medføre. Redegjørelsen skal inneholde de opplysninger som er nødvendig for å kunne forstå selskapets stilling, og dersom det er relevant skal redegjørelsen inneholde opplysninger om blant annet personalsaker og mil- jø.335 Den norske regnskapsloven er mer detaljert enn det som kreves av EUs direktiv.336

329 LB-2018-189852, avsnitt 6.2. 330 Endringen trådte i kraft 1. juli 2015. 331 Prop.48 L (2014-2015) s. 75. Se kap. 5.5.3. 332 Prop.48 L (2014-2015) s. 77. 333 Rskl. § 3-3a. 334 Sjåfjell (2011) s. 315. 335 Rskl. § 3-3a. 336 Villiers (2015) s. 191.

Den ikke-finansielle rapporteringen er et delvis svar på kravet om selskapers transparens.337 Imidlertid kan det være uklart for det enkelte selskap hva begrepene innebærer, og det som rapporteres kan dermed variere og være basert på forutinntatthet.338 Videre er det variasjon i rapporteringskvaliteten.339 Dermed kan også sammenlikningsgrunnlaget basert på de ulike rapportene medføre uklarhet. Dersom markedsaktørene ikke har tilgang til troverdig og korrekt kunnskap, har rapporteringskravene liten effekt.340 På den bakgrunn er det nødvendige med spesifikke bærekraftsindikatorer for å kunne sette mål, overvåke fremdrift, sammenlikne og måle selskapenes ytelse på området for å oppnå et effektivt hjelpemiddel for å nå en bære- kraftig økonomisk utvikling.341 Selskapers aktiviteter kan forårsake store påvirkninger på mil- jøet, og hvilke krav og hvordan selskaper rapporterer vedrørende slike temaer kan påvirke hvordan selskapene forholder seg til dette.342

Små foretak er ikke omfattet av regnskapslovens krav til rapportering, og er heller ikke pliktig å levere årsberetning. Tidligere var små foretak pliktige i henhold til regnskapslovgivningen til å levere årsrapport som skulle inneholde opplysninger om forhold ved virksomheten som kunne medføre påvirkning på miljøet. Videre skulle det rapporteres hvilke tiltak som enten var planlagt eller igangsatt for å redusere eller forhindre negative miljøvirkninger. Dette er opphevet ved lov.343 Det uttales i forarbeidene at krav til omtaler av et forhold ikke synes å ha en betydelig effekt for hvordan forholdene følges opp i virksomhetene. Det er forenklinger for næringslivet som i henhold til forarbeidene er formålet med opphevelsen av bestemmelsen. Videre ble det lagt vekt på regjeringens ønske om at næringslivet skal kunne bruke mer av sin tid på næringsvirksomhet, og mindre tid på rapportering og oppfølging av regelverk.344 Det er dermed svært begrensede rapporteringskrav for de fleste små og mellomstore aksjeselskaper vedrørende bærekraft og hvilken påvirkning selskapene har på samfunnet.

337 Mähönen (2019b) s. 4 338 l.c. 339 North (2018) s. 94. 340 Anker-Sørensen (2019) s. 171. 341 Mähönen (2019b) s. 6. 342 Villiers (2015) s. 176. 343 Se regnskapsloven § 3-3 opphevet ved endringslov av 15. desember 2017 nr. 105. 344 Prop.160 L (2016-2017) s. 29.

6 Bærekraft i aksjeloven – rettspolitiske refleksjoner 6.1 Er det tilstrekkelig å tolke aksjeloven som bærekraftig? Bærekraft kan tolkes ut fra aksjeloven både på grunnlag av internasjonale avtaler, EU-rett, overordnede hensyn i Grl. § 112 og sett i lys av annen særlovgivning. Det er en tendens til at både lovgiver og domstoler ser viktigheten av miljøhensyn og arbeidstakernes rettigheter, noe som også kommer til syne i rettsavgjørelser og ny lovgivning.

Bærekraftsmålene og planetens tålegrenser bidrar til å sette de ytre rammene for norske aksjeselskapers handlingsalternativer. Historiene som blir fortalt i samfunnet, i media og i selskapene påvirker menneskers oppfatninger og prioriteringer. Et økt fokus på planetens tålegrenser og en tro på at alle kan være med på å endre noe, kan føre til at også selskapene får økt fokus på hva de kan gjøre for å bidra. Det kan medføre at stadig flere investorer og selskaper blir interessert i hvordan bærekraftsmålene og kunnskap om planetens tålegrenser kan integreres i deres selskapsstrategi.

Aksjeloven gir aksjeeiere store muligheter til å påvirke både aksjeselskapene og selskapenes styre. Aksjeeiernes gevinstformål og selskapenes ønske om å øke aksjeeiernes avkastning på sin investering er én, og muligens også den mest gjennomgripende, begrensningen for at selskapets styre og ledelse kan endre selskapene til en mer bærekraftig forretningsmodell.345 Ak- sjeeiernes ønske om gevinstmaksimering, særlig på kort sikt, medvirker til å forhindre at styret kan fremme selskapsinteressen herunder bærekraft.

Grunnlaget for selskapenes fokus på aksjeeiernes gevinst er rettslig, og fremkommer forutsetningsvis av asl. § 2-2 (2). Selskapets ledelse har insentiver til å påvirke selskapet til kortsiktig avkastning for å forbedre selskapets resultat på kort sikt, og dermed også øke aksjonærenes gevinst i det korte bildet. Dette kan gå på bekostning av en bærekraftig utvikling. Aksjeeier- nes gevinstformål kan dermed komme i konflikt med andre rettsområder som fremmer og regulerer bærekraft. På den bakgrunn kan aksjeeiernes vinningsformål bidra til at sosiale og miljømessige hensyn ekskluderes ved beslutningstaking.

Aksjeeierne kan være aktive eller passive. De aktive aksjeeierne kan ha en ikke-bærekraftig agenda ved kortsiktig profittmaksimering, noe som kan medføre at selskapene ikke hensyntar bærekraft i tilstrekkelig grad. Videre tilkommer det at har aksjeeiere få plikter og kan velge å være passive. Både aksjeeiernes mulige kortsikte gevinstformål, og aksjeeiernes anledning til å forholde seg passive trekker i retning av at integrering av bærekraft ikke kan overlates til aksjeeierne.

345 Sjåfjell (2019a) s. 37.

Aksjeloven gir styret det overordnede ansvar for aksjeselskapene. Selskapenes styre og ledelse blir stilt i et dilemma mellom selskapets økonomi, aksjeeiernes gevinst og samfunnets for- ventninger om at selskapet tar samfunnsansvar.346 Styret kan vedta overordnede strategier og mål om bærekraft, men aksjeloven binder i liten grad styret til å hensynta bærekraftige verdier.347

De fleste rapporteringskrav vedrørende bærekraft i virksomhetene har vist seg å ikke være til- strekkelige til at selskapets ledelse kan overvinne presset om kortsiktige gevinster til aksjonæ- rene.348 Det er heller ikke tilstrekkelig for at selskapets ledelse kan overbevise aksjonærer med kortsiktige gevinstmål om at bærekraft i selskapet skal prioriteres.349 EUs krav til rapportering vedrørende ikke-finansiell informasjon kan være et skritt på veien mot at både miljø- messige og sosiale virkninger internaliseres.350 Dette gjelder likevel kun for de virksomheter som ikke er små foretak, og det er dermed en rekke selskaper som ikke er underlagt rapporteringskravene.

En av vår tids store utfordringer er miljøendringer og miljøødeleggelser på flere områder. Må- let om en bærekraftig utvikling kommer til syne i blant annet FNs bærekraftsmål og i EUs regelverk. Målene er faktisk bærekraft, og ikke en litt mindre ikke-bærekraftig utvikling.351 Sel- skapene er en del av globale verdikjeder, og samlet utgjør de en av kildene til miljøutford- ringene. Viktigheten av at bærekraft hensynstas også i selskaper er dermed stor, noe jeg mener bør reflekteres i lovgivningen. Etter en samlet vurdering mener jeg at det ikke er tilstrekkelig å tolke bærekraft inn i aksjeloven sett i lys av annen lovgivning. På det grunnlag mener jeg det bør vurderes ulike alternativer for endring av selskapets formål, slik at aksjeselskapets juridiske formål innehar et klart bærekraftig grunnlag. Dette kan eventuelt suppleres med annen særlovgining.

6.2 En allmenn foretaksansvarslov I 2013 kollapset en tekstilbygning i Bangladesh, den såkalte Rana Plaza, noe som medførte store tap av menneskeliv i tillegg til at mange ble kritisk skadet.352 Bygningen huset mest

346 Sjåfjell (2019a) s. 37. 347 Sjåfjell (2018c). 348 Sjåfjell (2019a) s. 39. 349 l.c. 350 l.c. 351 Sjåfjell (2019d). 352 The Guardian (2018).

47 sannsynlig flere fabrikker som produserte varer for selskaper i den vestlige verden.353 De globale verdikjedene henger sammen, og europeiske og norske selskaper kjøper varer fra andre steder i verden. Ulykken viser viktigheten av at bærekraft ikke bare dreier seg om bevaring av økosystemene, men også bevaring av menneskers liv og helse slik det også fremkommer av FNs bærekraftsmål. Bærekraft innebærer ikke bare at hvert enkelt selskap i Norge skal drives bærekraftig, men at selskapene påser i størst mulig grad at den forutgående verdikjeden holder den nødvendige standard.

I Frankrike ble det i 2017 innført en årvåkenhetsplikt for store franske selskaper i form av en aktsomhetslov.354 Loven innebærer at store franske selskaper skal ta hensyn til risikoer knyttet til globalisert forretningsvirksomhet innenfor sitt område.355 Selskapene er pålagt å lage en plan som skal omfatte tiltak for å identifisere risiko for blant annet miljøskade og personska- der ikke bare for selve virksomheten, men også selskaper den kontrollerer, underleverandører og kontraktspartnere.356 Kravene gjelder med andre ord hele verdikjeden.

Den franske loven om årvåkenhetsplikt viser at en plikt til å ta hensyn til både miljø og menneskers rettigheter både kan pålegges selskaper og lovfestes. I globale verdikjeder kan det være komplekse selskapsstrukturer over landegrenser, ulike regler mellom land, og dermed både praktiske og juridiske hindringer for at virksomhetene ikke nødvendigvis blir holdt ansvarlige for sine handlinger. Loven kan være et skritt i riktig retning for at de aktuelle virksomhetene blir holdt ansvarlige for sine valg og handlinger, og kan virke forebyggende mot de skadevirkninger virksomhetenes handlinger kan medføre.

I Finland ble det i 2019 startet et prosjekt vedrørende mulig innføring av en foretakansvars- lov.357 Det finske Arbeids- og næringsdepartementet har i den forbindelse bestilt en juridisk utredning som skal være ferdig senest mai 2020. Utredningens formål er å redegjøre for forsvarlig aktsomhet fra ulike synsvinkler, og se på hvordan en slik aktsomhetsplikt for virksomheter kan utformes. Aktsomhetsplikten skal basere seg på standarder for forretningsdrift. Ut- redningen vil videre ta sikte på å undersøke hvordan aktsomhetsplikten skal fungere i forhold til gjeldende lovgivning, og hvordan aktsomhetsplikten vil variere fra sektor til sektor og i selskaper i ulike størrelser. Den juridiske undersøkelsen vil også gjennomgå ulike former for straffereaksjoner for å finne hva sanksjonene for ikke å forholde seg i henhold til loven bør

353 The Guardian (2018). 354 Vigilance law. 355 Code de commerce, artikkel L225-102-4. 356 l.c. 357 Arbets- och näringsministeret (2019).

48 være. Den finske arbeidsministeren har uttalt at foretaksansvar ikke bare bør innføres på nasjonalt nivå, men også på EU-nivå.358

Finlands prosjekt viser at det kan være grunnlag for endringer ikke bare i den enkelte lov, men at det kan være hensiktsmessig å innføre en lov som medfører at foretaksansvar gjelder for alle virksomheter uavhengig av selskapsform. Dette kan hindre at det oppstår nye smutthull som gjør at virksomhetene kan tilpasse selskapsform etter hva som gir færrest krav til virksomhetens ansvar, gode forretningsskikk og samfunnsansvar.

6.3 Veien videre: En bærekraftig aksjeselskapsrett Selskaper er muligens en av de mest geniale oppfinnelsene i vår tid.359 Selskapene og aksjeselskapene muliggjør at kapital kan utnyttes mest mulig effektivt, samtidig som aksjeeierne har begrenset ansvar.360 Sammenholdt med det store antallet små og mellomstore aksjeselskaper medfører dette at selskapene er ryggraden i økonomien.361 For å oppnå faktisk bærekraft er det behov for å endre måten selskapene drives på,362 og dersom man skal legge til grunn en sterk bærekraft krever det en fundamental endring av rammene vedrørende selskapenes mål- settinger.363 Utfordringen er hvordan selskapene kan utvikles bærekraftig slik at både planetens tålegrenser og de sosiale tålegrenser overholdes, samtidig som de profittmaksimerende aktørene hensynstas.

Endringer i aksjeloven vedrørende økt fokus på bærekraft, kan gå på bekostning av aksjeeiernes rettigheter. Det kan medføre at aksjeeierne får redusert innflytelse over sine investeringer, og potensielt mindre gevinst. På den annen side kan dagens lovgivning medvirke til at ønsket om gevinstmaksimering ikke får de nødvendige grenser, slik at at planetens tålegrenser overskrides ytterligere på sikt. Grl. § 112 grunnlovfester viktigheten av at naturen overleveres til neste generasjon, og FNs bærekraftsmål reflekterer viktigheten av at det gjøres endringer. Må- lene viser at ønsket om å handle slik at planeten kan overleveres til neste generasjon er til stede.

SMART-prosjektet utgav i november 2019 sitt første konkrete forslag vedrørende endringer i selskapsretten for å oppnå en bærekraftig utvikling. Forslaget innebærer blant annet å endre

358 Arbets- och näringsministeriet. 359 Rajan (2003) s. 59. 360 Sjåfjell (2012) s. 263. 361 Neville (2010) s. 17. 362 Sjåfjell (2019e) s. 5. 363 Mähönen (2019b) s. 6.

49 selskapenes formål, og redefinere styrets rolle og oppgaver.364 Selskapenes formål foreslås å endres slik at selskapenes mål er å skape bærekraftig verdi innenfor planetens tålegrenser, og samtidig balansere interessene til aksjeeiere og andre berørte parter. Det foreslås å redefinere styrets plikter, slik at styret er forpliktet blant annet til det overordnede målet om bærekraftig verdiskapning.365 Endringene foreslås å omfatte også små og mellomstore selskaper.366 Det foreslås videre endrede rapporteringskrav. Det foreslås å styrke rapportering på bærekraftsom- rådet, slik at det både innføres strengere krav og ekstern verifisering.367 Forslaget innebærer blant annet at styret med jevne mellomrom skal sørge for at det foretas bærekraftsvurderinger, og vurderingene skal fremkomme i styrets årsberetning.368 Rapporteringskravene søker å forbedre både relevansen og påliteligheten av den rapporterte informasjonen, slik at bærekrafts- rapporteringen kan bidra til en bærekraftig utvikling.369

En endring i asl. § 2-2 (2) hvor det inngår at selskapets formål er en bærekraftig virksomhet kan medføre et lovverk hvor de ulike lovene støtter opp under hverandre, i stedet for å virke kontraproduktive slik tilfellet kan være i dag. Aksjeeiernes gevinstformål kan fremdeles være en del av aksjeselskapenes formål, men jeg mener det bør balanseres mot andre hensyn og sees i lys av at selskapets virksomhetsmodell i helhet skal være bærekraftig. Integrering av bærekraft i asl. § 2-2 (2) kan videre bidra til å dempe presset om kortsiktig gevinstmaksimering.370 Det vil også kunne medføre at hensynene til bærekraft, samfunnet, aksjeeierne, kreditorene og andre relevante aktører får en tydeligere rolle i selskapsretten. Samtidig kan det gi styret og selskapets ledelse en klarere rettslig forankring til å balansere de ulike hensynene slik at planetens tålegrenser ikke overskrides.

Integrering av bærekraft i asl. § 2-2 (2) kan bidra til å endre styrets plikter, slik at styret i stør- re grad må hensynta bærekraft og utforme strategier som fremmer en bærekraftig utvikling. Videre kan det medføre at styret i flere tilfeller kan sette bærekraft foran aksjonærenes vin- ningsformål. Integrering av bærekraft i selskapets formål kan også bidra til endre aksjeeiernes bevisstgjøring og plikter vedrørende bærekraft. Bakgrunnen for dette er at en slik endring i lovens formål kan medføre et større fokus på å overholde gjeldene regelverk vedrørende bæ- rekraft, også annen særlovgivning. Videre kan en formålsendring medføre en plikt for de ulike

364 Sjåfjell (2019e) s. 11. 365 l.c. 366 l.c. 367 Sjåfjell (2019e) s. 13. 368 ibid. s. 12. 369 ibid. s. 13. 370 Se kap. 3.

50 selskapsorganene til å påvirke selskapene til en mest mulig ansvarlig og bærekraftig drift utfra virksomhetenes forutsetninger.

En endring til et bærekraftig formål i aksjeselskapene vil på sikt kunne medføre endrede sanksjoner for overtredelser av regelverket. Videre vil en endring kunne medføre at selskapsorganene i større grad enn i dag vil kunne bli holdt straffeansvarlige dersom selskapene ikke for- søker å inneha en forsvarlig og bærekraftig drift.

En endring i aksjeselskapenes formål kan på sikt medføre endrede rapporteringskrav for aksjeselskapene, da det vil bli et økt fokus både på det sosiale ansvaret og det miljømessige ansvaret som aksjeselskapene lovfestet vil inneha. Dersom nye rapporteringskrav innføres, kan det igjen medføre økt bevisstgjøring vedrørende bærekraft i selskapsorganene og kunne bidra til at både styret, selskapets ledelse og aksjeeierne må forholde seg til bærekraft i aksjeselskapene på en ny måte. Det kan videre medføre at selskaper med en utfyllende og god rapportering på det ikke-finansielle området tiltrekker seg grønne investorer og miljøinteresserte kunder.

Et alternativ til endring av asl. § 2-2 (2) kan være en foretaksansvarslov slik Frankrike innehar, og Finland vurderer å innføre. Uavhengig av om en slik foretaksansvarslov på sikt innfø- res i Norge, mener jeg at målet om en bærekraftig utvikling og planetens tålegrenser bør fremkomme av aksjeloven for å forhindre uklarheter.

Etter dette mener jeg at lovgiver bør redefinere aksjeselskapets formål i asl. § 2-2 (2), slik at bærekraft fremkommer klart utfra bestemmelsen. Hensynet til en bærekraftig utvikling og planetens tålegrenser bør sammenholdes med hensynet til aksjeeierne, kreditorene og andre relevante aktører. En lovbestemmelse som søker å erstatte eller endre aksjeselskapets nåvæ- rende formål bør være gjennomtenkt og robust. For at en slik lovbestemmelse skal ha den ønskede virkning, bør den videre interagere med og understøttes av annen lovgivning som eksempelvis rapporteringskrav og økt fokus på styrets plikter vedrørende bærekraft. Å innføre bærekraft i aksjeselskapenes formål er dermed alene ingen løsning på de globale klimautford- ringene. Det bør suppleres med regulering på andre områder og en samordnet innsats fra alle relevante aktører. En endring av asl. § 2-2 (2) kan være et viktig skritt på veien mot en bære- kraftig økonomisk utvikling i henhold til FNs bærekraftsmål og overholdelse av planetens tå- legrenser.

Kildeliste

1.1. Litteratur

Aarbakke (2019) Aarbakke, Magnus, Gudmund Knudsen, Tone Ofstad mfl. (2019) ”Aksjeloven – lovkommentar” i Kommentarutgaver.no [Sitert: 07. november 2019]

Andenæs (2016) Andenæs, Mads Henry, Ole Andenæs, Stig Berge og Margrethe Bus- kerud Christoffersen. Aksjeselskaper & Allmennaksjeselskaper, 3. utgave, Oslo: 07 Media AS, 2016.

Anker-Sørensen Anker-Sørensen, Linn og Beate Sjåfjell. Vår europeiske selskapsrett (2016) (3. utgave). Selskapsrettstiddskriftet, 2016, s. 1-100. http://selskapsrettstidsskriftet.no/wp-content/uploads/2016/12/VES- 3.utg_._publisert.pdf [Sitert: 23. august 2019]

Anker-Sørensen Anker-Sørensen, Linn. The Multifaced Corporate Group (Testing (2019) EU´s response to hidden control structures), Oslo: Faculty of Law, University of Oslo, 2019.

Annan (2014) Annan, Kofi. Kofi Annan: A united call for action on climate change. The Washington Post, 22.01.2014. Https://www.washingtonpost.com/opinions/kofi-annan-a-united-call- for-action-on-climate-change/2014/01/22/3694fa0c-82c1-11e3-9dd4- e727db80d86_story.html [Sitert: 05.oktober 2019]

Arbets- och Det finske Arbets- og näringsministeriet. Utredning om en lag om näringsministeriet företagsansvar inleds. 3.10.2019. (2019) https://tem.fi/artikkeli/-/asset_publisher/yritysvastuulain-selvitys- kaynnistyy?_101_INSTANCE_ArnNKA3Xnf7q_languageId=sv_SE [Sitert: 10. oktober 2019]

Benson (2014) Benson, Thomas. Arbeidsrettsboka (2. utgave), Bergen: Fagbokforla- get Vigmostad & Bjerke AS, 2014.

Birkmose (2018) Birkmose, Søndergaard Hanne. From shareholder rights to sharehol-

der duties – a transformation of EU corporate governance in a sustainable direction? InterEULawEast - Journal for International and Eu- ropean Law, Economics and Market Integrations, Vol.5(2), 2018, s. 69-96.

Birkmose (2019) Birkmose, Søndergaard Hanne. ”Directors´ Duties to Engage Share- holder” i Boards of Directors in European companies – reshaping and harmonising their organisation and duties. Hanne Birkmose, Mette Neville og Karsten Engsig Sørensen (red.), USA: Kluwer Law Interna- tional, 2013, s. 103-128.

Brønnøysundregiste- Bedrifts- og foretaksstatistikk, 03.06.2019. ret (2019) https://www.brreg.no/produkter-og-tjenester/statistikk/bedrifts-og- foretaksstatistikk/ [Sitert 11. juni 2019]

Bråthen (1998) Bråthen, Tore. AS og ASA - «små» og «store» selskaper?. Magma 3/1998, 1998. https://www.magma.no/as-og-asa-smaa-og-store- selskaper [Sitert 1. september 2019]

Bråthen (2006) Bråthen, Tore. Samfunnsansvar – selskapers adgang til å gi gaver til allmennyttige formål. Praktisk økonomi & finans 04/2006 (2006) s. 27-32.

Bugge (2003) Bugge, Hans Christian. Retten til å få, og plikten til å gi, miljøinforma- sjon etter den nye miljøinformasjonsloven. Lov og Rett, 2005 (07-08), s. 492-508.

Christoffersen Christoffersen, Margrethe Buskerud. Aksjeeiernes lojalitetsplikt – (2019) Samspillet mellom aksjeselskapsretten og den alminnelige formueret- ten ,1. utgave, Oslo: Gyldendal, 2019.

Cullen (2019) Cullen, Jay og Jukka Mähönen. ”Taming unsustainable finance: the perils of modern risk management” i The Cambridge Handbook of Corporate Law, Corporate Governance and Sustainability. Beate Sjåfjell og Christopher M. Bruner (red.), Storbritannia: Cambridge University Press, utgis i 2019, s. 1-19.

Danciu (2013) Danciu, Victor. The sustainable company: new challenges and strate- gies for more sustainability. Theoretical and Applied Economics Vo- 53

lume XX, No. 9(586), 2013, s. 7-26.

Dietz (2007) Dietz, Simon og Erik Neumayer. Weak and strong sustainability in the SEEA: Concepts and measurement. Ecological Economics Vol. 61(4) (2007), s. 614-626.

Dorresteijn (2009) Dorresteijn, Adriaan, Tiago Monteiro, Christoph Teichmann og Erik Werlauff. European Corporate law (2. utgave), Nederland: Kluwer Law International, 2009.

Eide (2018) Eide, Erling og Endre Stavang. Rettsøkonomi (2. utgave), Oslo: Cap- pelen Damms AS, 2018.

Ekins (2003) Ekins, Simon, Sandrine Simon, Lisa Deutsch, Carl Folke og Rudolf De Groot. A framework for the practical application of the concepts og critical natural capital and strong sustainability. Ecological Economics Vol 44(2) (2003), s. 165-185.

European Commis- European Commission. Green finance. U.å. sion (u.å.) https://ec.europa.eu/info/business-economy-euro/banking-and- finance/green-finance_en [Sitert: 28. august 2019]

European Commis- European Commission. Commission legislative proposals on sustai- sion (2018) nable finance. 24.05.2018. https://ec.europa.eu/info/publications/180524-proposal-sustainable- finance_en [Sitert: 29. august 2019]

Fauchald (2007) Fauchald, Ole Kristian. Forfatning og miljøvern – en analyse av Grunnloven § 110 b. Tidsskrift for Rettsvitenskap 01-02/2007 (2007), s. 1-84.

Fauchald (2015) Fauchald, Ole Christian. ”Hva er konsekvensene av Grunnlovens mil- jøparagraf?” i Fra ord til handling – Om Grunnlovens miljøparagraf 112. Beate Sjåfjell og Arild Stubhaug (red.), Oslo: Institutt for privatrett, 2015, s. 26-39.

Finansdepartementet Finansdepartementet og Utenriksdepartementet. One Year closer 2019 og Utenriksdepar- – Norway´s progress towards the implementation of the 2030 Agenda tementet (2019) for Sustainable Development. 2019. 54

https://www.regjeringen.no/globalassets/departementene/ud/vedlegg/u tvikling/2030agenda_rapport2019.pdf [Sitert: 20. november 2019]

Greenpeace (2019) Greenpeace, Naturvernforbundet tilslutter seg klimasøksmålet mot staten, 26.05.2019. https://www.greenpeace.org/norway/nyheter/1719/naturvernforbundet- tilslutter-seg- klimasoksmalet-mot-staten/ [Sitert: 31. oktober 2019]

The Guardian The Guardian, Rana Plaza, five years on: safety of workers hangs in (2018) balance in Bangladesh, 24.04.2018. https://www.theguardian.com/global- development/2018/apr/24/bangladeshi-police-target-garment-workers- union-rana-plaza-five-years-on [Sitert: 22. oktober 2019]

Jerkø (2009) Jerkø, Markus. Det norske formålet bærekraftig utvikling. Tidsskrift for Rettsvitenskap 03/2009 (2009), s. 354-387.

Klima- og miljøde- Klima- og miljødepartementet. Retten til miljøinfmormasjon. partementet (2014) 03.12.2014. https://www.regjeringen.no/no/tema/klima-og- miljo/innsiktsartikler-klima-miljo/retten-til- miljoinformasjon/id2339785/ [21. november 2019]

Leach (2013) Leach, Melissa, Kate Raworth og Johan Rockström. ”Between social and planetary boundaries: Navigating pathways in the safe and just space for humanity” i World Social Science Report 2013, OECD, 2013, s. 86-91. [Sitert: 30. oktober 2019]

Mani (2018) Mani, Venkatesh, Angappa Gunasekaran og Carina Delgado. Enhan- cing supply chain performance through supplier social sustainability: An emerging economy perspective. International Journal of Production Economics, Vol.195 (2018), s. 259-272.

Mähönen (2016) Mähönen, Jukka og Seppo Villa. Aktiebolag I: Allmänna läror, Sveri- ge: Alma Talent, 2016.

Mähönen (2018) Mähönen, Jukka. Integrated reporting in the crossroads of corporate disclosure. Draft 2018, s. 1-32, upublisert.

Mähönen (2019a) Mähönen, Jukka og Heidi Rapp Nilsen. SMART deliverable D2.6, The 55

role of the state as investor in promoting sustainability: An empirical analysis, SMART (2019), s. 1-113. https://www.smart.uio.no/publications/reports/d2.6-role-of-state-as- investor.final.pdf [Sitert 17. juni 2019]

Mähönen (2019b) Mähönen, Jukka. Integrated reporting and sustainable corporate governance from European perspective. University of Oslo Faculty of Law Legal Studies Research Paper Series No. 2019-58, s. 1-25. https://papers.ssrn.com/sol3/papers.cfm?abstract_id=3491193 [Sitert: 21. november 2019]

Neumayer (2003) Neumayer, Eric. Weak versus strong sustainability: exploring the li- mits of two opposing paradigms, 2 utgave. England: Edward Elgar, 2003.

Norman (2010) Norman, Victor D. og Linda Orvedal. En liten, åpen økonomi (4. utgave), Oslo: Gyldendal Norsk Forlag, 2010.

North (2018) North, Gill. ”Company reporting of Environmental, Social and Gender Matters” i Creating Corporate Sustainability (Gender as an Agent for Change). Beate Sjåfjell og Irene Lynch Fannon (red.), Cambridge: Cambridge University Press, 2018, s. 91-113.

NUES (u.å) Norsk utvalg for eierstyring og selskapsledelse. Den norske anbefalingen om eierstyring og selskapsledelse. https://nues.no/eierstyring- og-selskapsledelse/ [Sitert: 9. november 2019]

Rajan (2003) Rajan, Raghuram og Luigi Zingales. Saving capitalism from the capi- talists: unleashing the power of financial markets to create wealth and spread opportunity. New York: Crown Business, 2003.

Raworth (2012) Raworth, Kate. A safe and just space for humanity (Can we live within the doughnut?), Oxfam Discussion Paper, s. 1-22. https://www- cdn.oxfam.org/s3fs-public/file_attachments/dp-a-safe-and-just-space- for-humanity-130212-en_5.pdf [Sitert: 30. juni 2019]

Regjeringen (2016) Parisavtalen – en ny global klimaavtale, 29.10.2016. https://www.regjeringen.no/no/tema/klima-og- miljo/klima/internasjonale-klimaforhandlinger/innsiktsartikler- 56

klimaforhandlinger/forhandlingene-om-ny-klimaavtale-i- paris/id2457656/ [Sitert: 30. august 2019]

Regjeringen (2018) Nærings-og handelsdepartementet, EØS-notatbasen. https://www.regjeringen.no/no/sub/eos- notatbasen/notatene/2018/juli/direktivforslag-om- grenseoverskridende-omdanning-fusjon-fisjon-av- selskaper/id2609729/ [Sitert: 18. november 2019]

Richardson (2015) Richardson, Benjamin J. og Beate Sjåfjell. ”Capitalism, the sustainable crisis, and the limitations of current business governance” i Company Law and Sustainability (Legal Barriers and Opportinities). Beate Sjåfjell og Benjamin J. Richardson (red.), Cambridge: Cambridge University Press, 2015, s. 1-34.

Rockström (2009) Rockström, Johan, Will Steffen, Kevin Noone og Åsa Persson mfl. A safe operating space for humanity, Nature Vol. 461, 24.09.2009, s. 472-475. https://www.nature.com/articles/461472a.pdf [Sitert: 27. oktober 2019]

Sharma (2012) Sharma, Yojana. Rio+20 zero draft accepts 'planetary bounderies', Sci Dev Net, https://www.scidev.net/innovation/news/rio-20-zero-draft- accepts-planetary-bounderies-.html [Sitert: 27. oktober 2019]

Sjåfjell (2011) Sjåfjell, Beate. Kan aksjeselskaper sette miljøet foran gevinstkravet?, Jussens Venner vol. 46 (2011) s. 309-324. https://www.jus.uio.no/forskning/omrader/selskaper/publikasjoner/ved legg/beate-sjafjell-jussensvenner-2011.pdf [Sitert: 11. juni 2019]

Sjåfjell (2012) Sjåfjell, Beate. ”Regulating companies as if the world matters: re- flections from the ongoing 'Sustainable Companies' project” i Euro- pean company law and the Sustainable Company: a stakeholder approach: Vol. 2. Sigurd Vitols og Johannes Heuschmid (red.), Brus- sel: ETUI aisbl, 2012, s. 263-285.

Sjåfjell (2013) Sjåfjell, Beate. Sustainable Companies: Possibilities and Barriers in Norwegian Campany Law. University of Oslo Faculty of Law Rese- arch Paper No. 2013-20, s. 1-58. https://www.ssrn.com/abstract=2311433 [Sitert: 05. november 2019] 57

Sjåfjell (2015a) Sjåfjell, Beate, Andrew Johnston, Linn Anker-Sørensen og David Mil- lon. ”Shareholder primacy: the main barrier to sustainable companies” Company Law and Sustainability (Legal Barriers and Opportunities). Beate Sjåfjell og Benjamin J. Richardsen (red.), Storbritannia: Cam- bridge University Press, 2015, s. 79-147.

Sjåfjell (2015b) Sjåfjell, Beate og Arild Stubhaug. ”Grunnlovens viktigste bestemmelse” i Fra ord til handling: om Grunnlovens miljøparagraf 112. Beate Sjåfjell og Arild Stubhaug (red.), Oslo: Universitet i Oslo Institutt for privatrett, 2015, s. 14-24.

Sjåfjell (2018a) Sjåfjell, Beate og Hanna Ahlström. FNs bærekraftsmål, planetens tå- legrenser og det sosiale fundamentet, Selskaper, markeder og bære- kraft, 18.04.2018. https://www.jus.uio.no/forskning/omrader/selskaper/aktuelle- saker/fns-berekraftsmal-april-2018.html [Sitert: 26. oktober 2019]

Sjåfjell (2018b) Sjåfjell, Beate. Det Stortinget ikke visste, Dagsavisen, 11.01.2018. https://www.dagsavisen.no/debatt/det-stortinget-ikke-visste-1.1082415 [Sitert: 18. august 2019]

Sjåfjell (2018c) Sjåfjell, Beate. På tide med ny styrereform, Dagsavisen, 09.08.2018. https://www.dagsavisen.no/debatt/pa-tide-med-styrereform-1.1183228 [Sitert: 11. juni 2019]

Sjåfjell (2019a) Sjåfjell, Beate, Jukka Mähönen, Andrew Johnston og Jay Cullen. Ob- stacles to Sustainable Global Business. Towards EU Policy Coherence for Sustainable Development. University of Oslo Faculty of Law Legal Studies Research Paper Series No. 2019-02 (2019), s. 1-106. https://ssrn.com/abstract=3354401 [Sitert: 05. november 2019]

Sjåfjell (2019b) Sjåfjell, Beate og Mark Taylor. Clash of Norms: Shareholder Primacy vs. Sustainable Corporate Purpose, University of Oslo Research Paper Series No. 2019-56 (2019), s. 40-66. https://ssrn.com/sol3/papers.cfm?abstract_id=3444050 [Sitert: 29. oktober 2019]

Sjåfjell (2019c) Sjåfjell, Beate. Kan næringslivet redde oss? (Vi har ikke tid til å vente 58

en generasjon eller to for å se hvor dette bærer vei.), Dagsavisen, 23.01.2019. https://www.dagsavisen.no/debatt/kan-neringslivet-redde- oss-1.1265915 [Sitert: 17. november 2019]

Sjåfjell (2019d) Sjåfjell, Beate. Næringslivet er neste steg (Målet må være faktisk bæ- rekraft og ikke litt mindre ikke-bærekraftig), Dagsavisen, 06.03.2019. https://www.dagsavisen.no/debatt/neringslivet-er-neste-steg- 1.1289016 [Sitert: 16. november 2019]

Sjåfjell (2019e) Sjåfjell, Beate mfl. SMART Deliverable 2.7 – Supporting the transition to Sustainability – SMART Reform Proposals. SMART, 2019, s. 1-22. https://www.smart.uio.no/publications/reports/smart-d2.7-supporting- the-transition-to-sustainability-2019.pdf [Sitert: 22. november 2019]

SMART (u.å) SMART. ”Our Research”. U.å. https://www.smart.uio.no/research/ [Sitert: 7. november 2019]

Steffen (2015) Steffen, Will med flere. Planetary bounderies: Guiding human development on a changing planet, Science Vol. 347 (2015). https://www.science.sciencemag.org/content/347/6223/1259855 [Sit- ert: 27. oktober 2019]

Stockholm Resi- Stockholm Resilience Centre. How food connects all the SDGs. lience Centre (2016) https://www.stockholmresilience.org/research/research-news/2016-06- 14-how-food-connects-all-the-sdgs.html [Sitert: 10. oktober 2019]

Stortinget (2019) Endringer i aksjelovgivningen m.v. (langsiktig eierskap i noterte selskaper m.v.) Prop.L 135 (2018-2019). https://www.stortinget.no/no/Saker-og- publikasjoner/Saker/Sak/?p=76666&fbclid=IwAR3Ppp7ds- AsjWGWJcAjkyQFUXQBi2Pwegh8Q-66Qzk2y1tX9zhp1VtQbNk [Sitert: 10. november 2019]

Strøm (2007) Strøm, Steinar og Jon Vislie. Effektivitet, fordeling og økonomisk politikk, Oslo: Universitetsforlaget, 2007.

Sundby (2005) Sundby, Anne Cathrine. Det nye selskapsrettslige landskap, Lov og Rett 07-08/2005 (2005) s. 387-422.

Thengs (2017) Thengs, Gøran Østerman. En standardtilnærming til Grunnloven § 112, Tidsskrift for Rettsvitenskap 2017(1) (2017) s. 28-67.

Truyen (2005) Truyen, Filip. Aksjonærenes myndighetsmisbruk – en studie av asl./asal. § 5-21 og uskrevne misbruksprinsipper, Oslo: J. W. Cappe- lens Forlag AS, 2005.

Ulseth (2016) Ulseth, Therese Smith. Daglig leders stillingsvern; samspill og kolli- sjon mellom selskapsrett og arbeidsrett, Arbeidsrett 03/2016 (2016) s. 186-207.

Venli (2019) Venli, Vegard. Veireno-sjef: - Må være pinlig for Lan Marie Berg, NRK, 21.10.2019, https://www.nrk.no/norge/veireno-sjef_-_-ma- vaere-pinlig-for-lan-marie-berg-1.14750051 [Sitert: 22. oktober 2019]

Verdenskommisjo- Verdenskommisjonen for miljø og utvikling. Vår felles framtid, Oslo: nen for miljø og ut- Tiden norsk forlag, 1987. vikling (1987)

Villiers (2015) Villiers, Charlotte og Jukka Mähönen. ”Accounting, auditing, and reporting: supporting or obstructing the sustainable companies objecti- ve?” i Company Law and Sustainability. Beate Sjåfjell og Benjamin J. Richardsen (red.), England: Cambridge University Press, 2015, s. 175- 225.

Wiesbrock (2015) Wiesbrock, Anja og Beate Sjåfjell. ”The importance of Article 11 TFEU for relating business in the EU (Securing the very basis of our existence)” i The Greening of European Business under EU Law (Ta- king Article 11 TFEU Seriously). Beate Sjåfjell og Anja Wiesbrock (red.), London: Routledge, 2015, s. 1-12.

Wright (2015) Wright, Christoffer og Daniel Nyberg. Climate change, capitalism, and corporations: processes of creative self-destruction, Cambridge: Cambridge University Press, 2015.

1.2 Lover og forskrifter 1.2.1 Norske lover og forskrifter

1814 Lov 17. mai 1814 Kongerikets Norges Grunnlov (Grunnloven)

1981 Lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og avfall (forurensningsloven)

1988 Lov 29. april 1988 nr. 21 om ferie (ferieloven)

1992 Lov 27. november 1992 nr. 109 om gjennomføring i norsk rett av ho- veddelen i avtale om Det europeiske økonomiske samarbeidsområde (EØS) m.v. (EØS-loven)

1997 Lov 13. juni 1997 nr. 44 om aksjeselskaper (aksjeloven)

1997 Lov 13. juni 1997 nr. 45 om allmennaksjeselskaper (allmennaksjeloven)

1998 Lov 17. august 1998 nr. 56 om årsregnskap m.v. (regnskapsloven)

2003 Lov 9. mai 2003 nr. 31 om rett til miljøinformasjon og deltakelse i offentlige beslutningsprosesser av betydning for miljøet (miljøinfor- masjonsloven)

2005 Lov 17. juni 2005 nr. 62 om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. (arbeidsmiljøloven)

2005 Lov 17. juni 2005 nr. 67 om betaling og innkreving av skatte- og av- giftskrav (skattebetalingsloven)

2005 Lov 17. juni 2005 nr. 85 om rettsforhold og forvaltning av grunn og naturressurser i Finnmark fylke (finnmarksloven)

2005 Lov 21. desember 2005 nr. 21 om obligatorisk tjenestepensjon (OTP- loven)

2007 Lov 29. juni 2007 nr. 75 om verdipapirhandel (verdipapirhandello- 61

ven)

2007 Lov 21. desember 2007 nr. 129 om endringer i aksjeloven, allmennaksjeloven og enkelte andre lover (fusjon og fisjon over landegrensene) (endringslov til aksjeloven og allmennaksjeloven)

2009 Lov 5. juni 2009 nr. 35 om naturområder i Oslo og nærliggende kommuner (markaloven)

2009 Lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven)

2017 Lov 15. desember 2017 nr. 105 om endringer i regnskapsloven mv (forenklinger)

2019 Lov 21. juni 2019 nr. 54 om endringer i forurensningsloven, produktkontrolloven, naturmangfoldloven og svalbardmiljøloven mv. (innfø- ring av overtredelsesgebyr og heving av strafferammer) (endringslov til forurensningsloven, produktkontrolloven, naturmangfoldloven og svalbardmiljøloven)

2004 Forskrift 1. juni 2004 nr. 930 om gjenvinning og behandling av avfall (avfallsforskriften)

1.2.2 Utenlandske lover

1807 Code de commerce, version en vigueur au 23 novembre 2019 (code de commerce)

2005 Aktiebolagslag (2005:551) av 16. juni 2005 (Sverige) (aktiebolagslagen)

2006 Aktiebolagslag 21. juli 2006 nr. 624 (Finland) (aktiebolagslagen)

2015 Lovbekendtgørelse 14. september 2015 nr. 1089 om aktie- og an- partsselskaber (Danmark) (selskabsloven)

2017 LOI n° 2017-399 du 27 mars 2017 relative au devoir de vigilance des 62

sociétés mères et des entreprises donneuses d'ordre (Frankrike) (vigilance law)

1.3 Forarbeider

NOU 2012:2 Utenfor og innenfor Norges avtaler med EU

Ot.prp. nr. 19 (1974- Om lov om aksjeselskaper 1975)

Ot.prp. nr. 11 (1979- Om lov om vern mot forurensning og om avfall (forurensningsloven) 1980)

Ot.prp. nr. 36 (1993- Om lov om aksjeselskaper (aksjeloven) 1994)

Ot.prp. nr. 23 (1996- Om lov om aksjeselskaper (aksjeloven) og om lov om allmennaksjes- 1997) elskaper (allmennaksjeloven)

Ot.prp. nr. 55 (2006- Om lov om endringer i aksjelovgivningen mv. 2007)

Ot.prp. nr. 78 (2006- Om lov om endringer i aksjeloven, allmennaksjeloven og enkelte 2007) andre lover (fusjon og fisjon over landegrensene)

Prop.111 L (2012- Endringer i aksjelovgivningen mv. (forenklinger) 2013)

Prop.48 L (2014- Endringer i arbeidsmiljøloven og allmenngjøringsloven (arbeidstid, 2015) aldersgrenser, straff mv.)

Prop.160 L (2016- Endringer i regnskapsloven mv. (forenklinger) 2017)

Prop.77 L (2018- Endringer i forurensningsloven, produktkontrolloven, naturmangfold- 2019) loven og svalbardmiljøloven mv. (innføring av overtredelsesgebyr og heving av strafferammer)

Prop.135 L (2018- Endringer i aksjelovgivningen mv. (langsiktig eierskap i noterte sel- 2019) skap mv.)

Innst.163 S (1991- Innst. 163 S (1991-1992) Innstilling fra utenriks- og konstitusjons- 1992) komiteen angående forslag fra Einar Førde og Liv Aasen til ny § 110 b, § 103, § 94 eller § 112 i Grunnloven. (Vern av miljøet.)

Innst.187 S (2013- Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om grunnlovsfor- 2014) slag fra Per-Kristian Foss, Martin Kolberg, Marit Nybakk, Jette F. Christensen, Hallgeir H Langeland, Per Olaf Lundteigen, Geir Jørgen Bekkevold og Trine Skei Grande om grunnlovsfesting av økonomis- ke, sosiale og kulturelle menneskerettigheter, med unntak av romer- tall IX

1.4 Rettspraksis 1.4.1 Norsk rettspraksis

Rt. 1896 s. 516

Rt. 1904 s. 344

Rt. 1922 s. 272

Rt. 1931 s. 498

Rt. 1993 s. 1399

Rt. 1995 s. 1026

Rt. 2000 s. 110

Rt. 2000 s. 1713

Rt. 2001 s. 110

Rt. 2003 s. 634

Rt. 2003 s. 2033 64

Rt. 2004 s. 1645

Rt. 2005 s. 76

Rt. 2007 s. 1684

Rt. 2011 s. 10

Rt. 2012 s. 1628

HR-2016-1440-A

LB-2018-189852

TOSLO-2016-166674

1.4.2 EFTA-domstolspraksis

Sak E-4/04 Pedicel AS v Sosial- og helsedirektoratet (Pedicel)

1.5 Traktater, resolusjoner, direktiver og direktivforslag 1.5.1 Traktater

EØS-avtalen Avtale om Det europeiske økonomiske samarbeidsområde, 2 mai 1992.

TFEU Consolidated version of the Treaty on the functioning of the European Union (Treaty of Lisbon, 13 December 2007), 26 oktober 2012.

Parisavtalen Paris Agreement, nr. 54113, 12 December 2015.

1.5.2 Resolusjoner

A/RES/70/1 United Nations General Assembly resolution 70/1, Transforming Our World: The 2030 Agenda for Sustainable Development, A/RES/70/1 (25 september 2015). 65

1.5.3 Direktiver

Dir 2003/4/EC Directive 2003/4/EC of the European Parliament and of the Council of 28 January 2003 on public access to environmental information and repealing Council Directive 90/313/EEC

Dir 2005/56/EC Directive 2005/56/EC of the European Parliament of the Council of 26 October 2005 on cross-border mergers of limited companies

Dir 2013/34/EU Directive 2013/34/EU of the European Parliament and the Council of 26 June 2013 on the annual financial statements, consolidated financial statements and related reports of certain types of undertakings, amending Directive 2006/43/EC of the European Parliament and of the Council and repealing Council Directives 78/660/EEC and 83/349/EEC

Dir 2014/95/EU Directive 2014/95/EU of the European Parliament and of the Council of 22 October 2014 amending Directive 2013/34/EU as regards disclosure of non-financial and diversity information by certain large undertakings and groups

Dir 2017/1132/EU Directive 2017/1132/EU of the European Parliament and of the Council 14 June 2017 relating to certain aspects of company law

Dir 2017/828/EU Directive 2017/828/EU of the European Parliament and of the Council of 17 May 2017 amending Directive 2007/36/EC as regards the en- couragement of long-term shareholder engagement

1.5.4 Direktivforslag

COM (2018) 241 COM (2018) 241: Proposal for a DIRECTIVE OF THE EUROPEAN PARLIAMENT AND OF THE COUNSIL amending Directive (EU) 2017/1132 as regards cross-border conversions, mergers and divisions.

P8_TA- P8_TA-PROV(2019)0429: Cross-border conventions, mergers and PROV(2019)0429 divisions. European Parliament legislative resolution of 18 April 2019 on the proposal for a directive of the European Parliament and of the Council amending Directive (EU) 2017/1132 as regards cross- border conversions, mergers and divisions (COM(2018)0241 – C8- 66

0167/2018 – 2018/0114(COD))

COM (2018) 97 COM (2018) 97 final: COMMUNICATION FROM THE final COMMISSION TO THE EUROPEAN PARLIAMENT, THE EU- ROPEAN COUNCIL, THE COUNCIL, THE EUROPEAN CEN- TRAL BANK, THE EUROPEAN ECONOMIC AND SOCIAL COMITTEE AND THE COMMITTEE OF THE REGIONS. Action Plan: Financing Sustainable Growth.