Hellemyr Barnehage 2018-19

Årsplan Hellemyr barnehage 2018-19

Et godt sted å være – et godt sted å lære. Lekne, rause barn med god selvfølelse

Fastsatt av samarbeidsutvalget ___(dato)___

INNHOLD

Vår barnehage ...... 3 Presentasjon av barnehagen ...... 3 Ny i barnehagen ...... 4 Overganger innad i barnehagen ...... 4 Overgang barnehage – SFO/ skole ...... 5 Barnehagens formål og innhold §1 ...... 5 Våre felles verdier...... 5 Hovedsatsingsområder ...... 6 Samarbeid ...... 7 Foreldresamarbeid ...... 7 Taushetsplikt, opplysningsplikt og politiattest ...... 8 Barn og barndom ...... 8 Lek /læring ...... 8 Demokrati og barns medvirkning ...... 9 Kommunikasjon og språk ...... 10 Mangfold, likestilling og gjensidig respekt ...... 11 Bærekraftig utvikling ...... 12 Livsmestring og helse ...... 13 Mobbing i barnehagen ...... 14 Vurdering og veien videre ...... 15

Vår barnehage Denne årsplanen skal gi et innblikk i hvordan barnehagen vil jobbe det neste året, og hva vi synes er viktig å ha fokus på i vårt arbeid for at barna skal trives og utvikle seg.

Presentasjon av barnehagen Barnehagen har tre avdelinger. Gul er avdeling som gir tilbud til barn med ulike funksjonsnedsettelser i alderen 1- 6 år. Rød er for barn 1 – 3 år, og blå er for 3 – 6 åringer. Barnehagen ligger i boligområde ved Hellemyr skole. Vi har tilgang til bibliotek, flerbruks hus og kunstgress. Det er flotte turområder i nærheten av barnehagen.

Hellemyr barnehage Hellemyrtoppen 5, 4628 Kristiansand Telefon: 94816773

[email protected] http://www.minbarnehage.no/hellemyrbhg

Ny i barnehagen Det er en stor overgang for både barn og foreldre når barn skal starte i barnehagen. Vi har stort fokus på å gjøre barnet ditt trygt. De første dagene avtaler vi direkte med dere hvordan ditt barn kan få en best mulig tilvenning. Det er mange nye inntrykk for både barn og foreldre, og de første dagene må foreldre/foresatte være med i barnehagen. For de aller minste 1-2 åringene så er foreldre/foresatte de trygge voksne som er brobygger fra det kjente til det ukjente. Etter hvert som barnet blir kjent så kan foreldrene trekke seg gradvis unna. Tiden til tilvenning varierer, men 3 dager er det normale. Ofte kan det være behov for mer tid. Dette avtaler vi med dere foreldre underveis. Vi er opptatt av individuell tilpasning. Eldre barn som starter i barnehagen har gjerne ulike behov for tilvenning. Hovedfokuset vårt er hele tiden trygghet og trivsel for det enkelte barn. Vi har stort fokus på at barna skal blir involvert i lek med andre barn i gruppa. Alle barn får en primærvoksen som er den voksne som i starten er mest sammen med barnet. Overganger innad i barnehagen Hellemyr barnehage er en liten barnehage og i løpet av året så er barna mye sammen på tvers av alle avdelinger. Vi har likevel en besøksordning når tiden for overgang nærmer seg. Barna er på besøk med en kjent voksen på den avdelingen barnet skal starte. Her deltar de i lek og ulike aktiviteter.

Overgang barnehage – Skole/SFO Barn skal ha et sammenhengende læringsløp fra barnehage til SFO og skole. Et samarbeid mellom barnehagen og SFO/ skolen er derfor viktig. Kristiansand kommune har utarbeidet rutiner for dette samarbeidet. Både foreldre og barn deltar i arbeidet for å skape en trygg og god overgang. Barnehagen sender i samarbeid med foreldre et overføringsskjema til SFO/ skole der også barnet får bidra med informasjon. I tillegg gjør vi følgende

 Klubb for de eldste i barnehagen  Kor sammen med de eldste barna fra de andre barnehagene på Hellemyr. Koret samles en gang i måneden til felles øvelse, aktivitet og måltid i gymsalen på Solkollen. Koret har konsert på skolen og møter 1. og 2. trinn et par ganger i løpet av året.  5 års klubben besøker en 1. klasse en gang i løpet av våren og deltar i en skoletime.  Barnehagen ønsker å få til et besøke på SFO i løpet av våren  Barn med ulike funksjonsnedsettelser har egne overføringsmøter og besøk for enkeltbarn.

Barnehagens formål og innhold § 1 «Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Barnehagen skal bygge på grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet, verdier som kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn og som er forankret i menneskerettighetene. Barna skal få utfolde skaperglede, undring og utforskertrang. De skal lære å ta vare på seg selv, hverandre og naturen. Barna skal utvikle grunnleggende kunnskaper og ferdigheter. De skal ha rett til medvirkning tilpasset alder og forutsetninger. Barnehagen skal møte barna med tillit og respekt, og anerkjenne barndommens egenverdi. Den skal bidra til trivsel og glede i lek og læring, og være et utfordrende og trygt sted for fellesskap og vennskap. Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering» Barnehagens formål, lov om barnehager §1, gjenspeiles i verdiene i læringsmiljøsatsingen (FLiK).

Våre felles verdier Kristiansandsbarnehagen har en felles visjon om at barnehagen skal være «ET GODT STED Å VÆRE – ET GODT STED Å LÆRE». Barnehagen jobber kontinuerlig med kvalitetsutvikling. Gjennom FLiK (Forskningsbasert Læringsmiljøutvikling i Kristiansand) har barnehagene i Kristiansand etablert en praksis med å analysere læringsmiljøet. Alt arbeid i barnehagen skal bygge på følgende verdier: 1. Barn og voksne har en absolutt verdi. 2. Barn vil lære og vise at de har lært. 3. Barn vil når de kan. 4. Barn som finner mening deltar. 5. Barn og unge som får medopplevelse samarbeider. 6. Alle barn har noe å tilføre felleskapet. Innhold og aktiviteter i barnehagen skal gjenspeile disse verdiene.

Hovedsatsingsområder Barnehagen har på bakgrunn av evaluering av læringsmiljøet prioritert følgende hovedsatsingsområder for neste barnehageår:

BARNA I HELLEMYR BARNEHAGE TRIVES OG OPPLEVER TILHØRIGHET. Dette er et av 3 hovedmål i FLIK(forskningsbasert læringsmiljøutvikling i Kristiansand. Leken er den viktigste arena for barn. Gjennom leken opplever og lærer barna mestring, tilhørighet, felleskap, deltakelse og involvering. Leken kjenne tegnes av at den er spontan, frivillig, og styrt av barnets indre forestillinger, erfaringer og fantasier. Leken har en fremtredende plass i barns liv og derfor i barnehagen. Det er umulig for barn å la være å leke. Noen aktiviteter i barnehagen planlegges av personalet i forkant og er formell læring. Andre situasjoner oppstår her og nå fordi barna er opptatt av noe. Begge situasjoner har en pedagogisk hensikt og er viktige for barns læring. På bakgrunn av 2017-18 satsningsområde” ingen barn i Hellemyr barnehage skal oppleve mobbing» så har vi i år valgt å fokusere på nettopp trivsel og inkludering. Barn har felleskap og opplever av tilhørighet. Vårt utfordringsbilde er at ikke alle barn naturlig inkluderes i lek. Vår viktigste jobb som ansatt i barnehagen er å skape et læringsmiljø der alle barn inkluderes. Dette vil prege barnehagen det neste året.

PRAKSISFORTELLING LEK Det er fredag ettermiddag og det nærmer seg stengetid. Det er mange barn igjen på avdelingen. Det er aktiviteter og lek i alle rom og jeg gir beskjed om at det ikke er lenger skal hentes flere ting. Puter, tepper kopper mm er overalt. Jeg er sliten og gir beskjed om at nå må det ryddes før alle går hjem. Barna får beskjed om at garderoben må ryddes så om leken skal fortsette må de flytte inn i dukkekroken. «Det går ikke for vi er på ferie og da må vi dra ett sted vi ikke bor.» er barnas kommentar på dette. Kommentar: Det er like før jeg ødelegger den fantastiske leken fordi jeg er mer opptatt av alt som skal ryddes, enn å se og forstå den fantastiske leken som foregår, og hva de trenger for å fortsette leken. Som voksen stopper jeg opp og vurderer situasjonen og sier vi kan vente med å rydde. Leken fortsetter, med nye innspill og ingredienser. Vi rekker også å rydde før vi går hjem.

Samarbeid Barnehagen har mange aktuelle samarbeidspartnere som barnevern, pedagogisk psykologisk tjeneste (PPT), Statped og, helsestasjon, Sørlandets sykehus avdeling HABU og ABUP, skoler, Universitetet i Agder etc. Barnehagen kan hente hjelp når det er behov for det. Helsetjenester som omhandler barn er nå samlokalisert i Familiens hus der man treffer helsesøster, familieterapeut, jordmor, fysioterapeuter, barnevernsarbeidere og skolehelsetjenesten. Barnehagen kan henvende seg her når det er behov for det. Alle barnehager har fått tildelt en kontakthelsesøster som de møter minst to ganger pr. år. Det tverrfaglige samarbeidet kommer blant annet til utrykk gjennom avklaringsmøter. Denne møteplassen har til hensikt å kartlegge hjelpebehovet slik at familier får riktig hjelp og bidra til best mulig utvikling for barnet. Foreldre kan også benytte dette tilbudet. Foreldresamarbeid Barnehagen skal samarbeide med foreldrene både individuelt og som gruppe. Foreldrenes medvirkning er nedfelt i barnehageloven. Foreldre skal ha mulighet til innflytelse gjennom Samarbeidsutvalg, foreldreråd, foreldremøter og foreldresamtaler. Oppdragelse er foreldrenes ansvar ifølge barnekonvensjonen og barneloven. Barnehagen skal være et supplement til hjemmet. Det er opprettet et eget foreldreutvalg for barnehager i Kristiansand (FUB) som er et fellesorgan for alle foreldre med barn i barnehagen i Kristiansand kommune. Samarbeid om hvert enkelt barn skjer i de daglige møtene og i planlagte samtaler. Alle barnehager skal ha et samarbeidsutvalg som er rådgivende, kontaktskapende og samordnende organ for barnehagen og foreldrene. Samarbeidsutvalget fastsetter barnehagens årsplan.

Taushetsplikt, opplysningsplikt og politiattest Alle som jobber i barnehagen er pålagt taushetsplikt og må skrive under på et taushetsløfte i forhold til informasjon vedrørende barn, de foresatte og personalet. Alle som jobber i barnehagen må legge fram politiattest. Barnehagen har en lovpålagt opplysningsplikt til barnevernet som gjelder forhold de blir kjent med der barns helse og utvikling står i fare. Foreldre vil som en hovedregel bli informert og involvert i saker som gjelder deres barn.

Barn og barndom Barnehagen skal være et sted hvor barns behov for omsorg og lek blir ivaretatt og barndommens egenverdi anerkjennes. Vi skal bidra til at alle barn får en god barndom preget av trivsel, vennskap og lek. Barn påvirkes av omgivelsene men barn påvirker også sine egne liv. Barnehagen skal gi rom for barnas ulike forutsetninger, perspektiver og erfaringer og bidra til at barna i felleskap med andre, utvikler et positivt forhold til seg selv og tro på egne evner.

ALLE DAGENE SOM KOM OG GIKK. IKKE VISSTE JEG AT DE VAR SELVE LIVET.

Lek /læring Barna skal oppleve et stimulerende miljø som støtter opp om deres lyst til å leke, utforske, lære å mestre. Dette skal blant annet komme til utrykk i arbeid med rammeplanens fagområder. Fagområdene er:

 kommunikasjon, språk og tekst  kropp, bevegelse og helse  kunst, kultur og kreativitet  natur, miljø og teknologi  antall, rom og form  etikk, religion og filosofi  nærmiljø og samfunn Barnehagen skal bidra til læringsfellesskap der barna skal få bidra i egen og andres læring. Barns lek og medvirkning preger barnehagehverdagen.

Personalet skal i tråd med rammeplan for barnehager: - Bidra til at barna får felles erfaringer som grunnlag for lek, og legge til rette for utvikling av leketemaer. - Observere, analysere, støtte, delta i og berike leken på barnas premisser. - Organisere rom tid og lekemateriell for å inspirere til ulike typer lek. - Fremme et inkluderende miljø der alle barna kan delta i lek og erfare glede i lek. - Sørg for at barn som mottar spesialpedagogisk hjelp, inkluderes i barnegruppa og i det allmennpedagogiske tilbudet.

Eksempel Her er et eksempel på en leksituasjon der verdiene i rammeplanen og FLiK kommer til syne: Det er samling på rød og tema er høna. Faktaopplysninger formidles ved hjelp av bilder og konkreter. Det lages et provisorisk rede og barna får være egg i redet mens pedagog Kari «ligger over redet og ruger» Det blir masse prat og latter. Ute er det mye snø. Det er en stor haug som barna umiddelbart begynner å klatre i. Barna er allerede i gang med å leke høne, hane og egg og rollene fordeles. Kari spør om hun skal hjelpe dem med å lage rede – noe som blir positivt mottatt. De graver en stor grop. Sammen lager de et stort rede av snø og is. Barna vil ha et rede til, og Kari setter i gang og grave et til. De fleste barna på avdelingen er nå i gang med samme lek og aktiviteten er stor. Fagarbeider Per kommer nå ut og blir raskt dradd med i leken. Han blir tildelt reverolle og skal nå fange hønene og kyllingene. Leken fortsetter i lang tid.

Demokrati og barns medvirkning Vår barnehage skal være et sted som fremmer danning og læring. Barnehagen skal fremme demokrati og inkluderende felleskap hvor barna får anledning til å ytre seg, bli hørt og delta. Barns medvirkning handler først og fremst om en holdning hos de voksne i relasjonen med barn. Barn skal bli møtt som et selvstendig lite menneske. Uavhengig av alder og forutsetninger skal barn få erfare at deres stemmer blir lyttet til. Vi skal sørge for at barnas erfaringer og synspunkter får innflytelse på det som skjer i barnehagen. Barn uttrykker seg på forskjellig måte, og vår oppgaver som ansatte er å tolke og prøve å forstå hvert enkelt barns stemme. Gjennom bruk av pedagogisk analyse(PA) som en metode ser vi at mange barn uttrykker seg på måter vi ikke alltid forstår. Barn klarer ikke alltid sette ord på sine følelser og da kommer gjerne dette til uttrykk med kroppslige reaksjoner. Gjennom PA så jobber personalet seg gjennom flere prosesser for på den måten klare å se hva som foregår rundt barnet. Ofte så ser vi at barnet har kommunisert på en måte som ansatte ikke umiddelbart forsto. På bakgrunn av dette arbeidet skjer det gjerne en aktiv endring av læringsmiljøet rundt barnet. I en barnehage må vi også bruke alternativ kommunikasjon for å klare å ivareta denne rettigheten. Barna kan bli introdusert for ulike hjelpemidler som kan bedre forståelse og kommunikasjon. Hele personalgruppa var barnehageåret 2017 -2018 på tegn til tale kurs fordi vi ser verdien av å bruke alternativ kommunikasjon. Nå er også noen av våre ansatte i gang med å lære seg TOBI

Punkter for egenvurdering Personalet skal i tråd med rammeplanen: - Ta utgangspunkt i barnas erfaringer, interesser, synspunkter og initiativ i barnehagens daglige arbeid, og ved valg og gjennomføring av temaer og prosjekter. - Jobbe for barns interesse og respekt for hverandre, og evnen til å forstår verdien av likheter og ulikheter i felleskapet.

- Sørge for at barna erfarer at deres valg og handlinger kan påvirke situasjonen for dem selv og andre.

Eksempel Her er et eksempel på hvordan demokrati og barns medvirkning kan komme til syne i barnehagen: I samlingsstunden er 9 barn i alderen 3 – 5 år samlet. Barna har ulike funksjonsnedsettelser og alt som foregår er ikke like spennende for alle. Et av barna er ofte urolig og vil ikke delta i samlingen. Barnet reiser seg og går. Den voksne vurderer at barnet ikke har interesse eller viser noe initiativ i forhold til dagens samling. Barnet får være med en voksen og delta med en annen aktivitet som har større verdi for barnet. Kommentar: Demokrati og barns medvirkning?

Kommunikasjon og språk Vår barnehage skal være et sted som fremmer barns kommunikasjon og språkutvikling i omgivelser der voksne er bevisst sin rolle som språklige forbilder. Barnehagen arbeider systematisk med å utvikle barnehagens språkmiljø i forhold til språkstandard for barnehagene i Kristiansand. Språkarbeidet inngår blant annet i barnehagens arbeid med fagområdene.

Punkter for egenvurdering Personalet skal i tråd med rammeplan for barnehage: -skape et variert språkmiljø der barna får mulighet til å oppleve glede ved å bruke språk og kommunisere med andre. -Stimulere barnas verbale og non verbale kommunikasjon, og legge til rette for at alle barn involveres i samspill og samtaler. - legge til rette for lek, improvisasjon og eksperimentering med rim, rytme, lyder og ord. -Bruke varierte formidlingsformer og tilbyr et mangfold av bøker, sanger, bilder og uttrykksformer. -bruke alternativ kommunikasjon(ASK) -Oppmuntre barna til å fabulere og leke med språk, lyd, rim og rytme

Eksempel Her er et eksempel på hvordan verdiene i rammeplanen og FLiK kan komme til syne i arbeid med kommunikasjon og språk: Astrid er et barn med kommunikasjonsvansker. Anna jobber med Astrid på formiddagen og øver på å kaste ball. De går ut i gangen for å få mer plass. Astrid gir Anna ballen og de leker og kaster ballen til hverandre. Etter en stund kommer en kollega og blir stående å prate med Anna. Anna prater med kollega samtidig som hun kaster ball til Astrid. Anna tenker hun kan gjøre begge deler en liten stund. Astrid tramper nå bort til Anna, tar tak i hånda til Astrid og klasker ballen i den. Så tar hun tak i hofta, snur Anna bort fra kollegaen hun prater med. Når Anna står rett vei dytter Astrid henne framover – stiller seg foran Anna og sier høyt: KASTE.

Mangfold, likestilling og gjensidig respekt Vår barnehage skal være et sted som fremmer vennskap og fellesskap. Barna skal oppleve å være en betydningsfull person i felleskapet. Barn og voksne har en absolutt verdi. Barnehagen skal være preget av åpenhet og raushet der mangfold brukes som en ressurs. Barnehagen skal blant annet gjennom fagområdene jobbe med mangfold, likestilling og gjensidig respekt. Personalet skal: - Bidra til å utvikle barnas toleranse, interesse og respekt for hverandre, og for mennesker med ulik kulturell, religiøs, og livsynsmessig tilhørighet. - Sørge for at barna erfarer at deres valg og handlinger kan påvirke situasjonen for dem selv og andre.

Eksempel Det er snø og flotte ake muligheter. Stine er vår yngste jente, og en ivrig aker. Hun drar med seg akematta til toppen av trappa, setter seg på og utfor med henne. Høy fart gledeshyl og latter. Så er det opp igjen. Denne gangen setter Tor seg på matta til Stine. Stine viser tydelig at dette er hun veldig misfornøyd med. Tor blir sittende. Den voksne sier at Stine kan sette seg sammen med gutten. Etter en liten tid med grubling gjør Stine det. Og turen blir en suksess. Det er høy fart og masse latter fra begge. Når de har stoppet og kravlet av matta kan man høre Stine si: kom Tor, kom. De to går opp til toppen av trappa og tar en ny aketur sammen. Mange ganger.

Bærekraftig utvikling Vår barnehage skal være et sted som fremmer omsorg for verden vi lever i både her og nå og i fremtiden. Barna skal oppleve verdien av å ta vare på seg selv, andre og naturen. Barnehagen skal legge grunnlaget for barns evne til å tenke kritisk, handle etisk og vise solidaritet. Gjennom fagområdene skal barnehagen jobbe med bærekraftig utvikling.

Personalet skal i tråd med rammeplanen sørge for at -Barna gjør erfaringer med å gi omsorg og ta vare på omgivelsene og naturen. -Får gode opplevelser med friluft året rundt. -Barna får kunnskap om dyreliv.

Vi går på tur til skogen vår. Når vi nærmer oss ser barna at noen har kastet en pose med søppel like med turstien. Barna spør umiddelbart en voksen om søppelpose. Diskusjonen går rundt hva som skjer når søpla blir liggende der. Forsvinner den? Spiser dyrene opp søpla? Kan det brukes til mat? På bakgrunn av dette starter prosjektet SØPPEL: Hva skjer når vi graver ulike materialer ned under jorda? Kan søppel bli til mat? Hva skjer når dyrene spiser søppel?

Livsmestring og helse Vår barnehage skal være et sted som fremmer livsglede, humor, undring og medopplevelser. Barna skal oppleve å mestre sine hverdager og liv, i trygge omgivelser med rom for utforskning og sunne helsevaner. Barnehagen skal jobbe med livsmestring og helse blant annet i møte med rammeplanens fagområder. Evne til å mestre livet er helt sentralt i alle menneskers liv. Evnen til det starter tidlig. Mange faktorer påvirker vår evne til å inngå i positive relasjoner med andre mennesker. Vi er alle født forskjellige, og skal finne måter og møtes der vi opplever trygghet og mestring, Helse og livsmestring knyttes tett sammen med hvordan vi opplever oss selv sammen med andre. Sunn og næringsrik mat er sentralt. Samtidig så er helse et omfattende begrep som inneholder mange aspekter. Barnehagen skal barnehageåret 18 – 19 være med på kommunens kompetanseplan i forhold til barn som er utsatt for vold, overgrep og grov omsorgssvikt. Hele personalet får en grunnleggende opplæring i og bedre tolke barns uttrykk når de utsettes for alvorlige krenkelser. I tillegg så skal vi få innsikt i hvordan slike opplevelser påvirker hjernens utvikling. På denne måten står ansatte bedre rustet til og ivareta barn som opplever alvorlig og mindre alvorlig omsorgssvikt.

Punkter for egenvurdering i tråd med rammeplanen: - Barnehagen skal være et trygt og utfordrende sted der barna kan prøve ut ulike sider ved samspill, felleskap og vennskap - Om et barn opplever krenkelser eller mobbing må barnehagen håndtere, stoppe og følge opp dette. - Barna skal få støtte i å mestre motgang, håndtere utfordringer, og bli kjent med egne og andres følelser. - Barna skal ha mulighet til ro, hvile og avslapning i løpet av dagen - Støtte barn i å sette egne grenser, respektere andres grenser og finne løsninger i konfliksituasjoner.

Eksempel Her er et eksempel på hvordan verdiene i rammeplanen og FLiK kan komme til syne i arbeid med livsmestring og helse: Det er samlingsstund. Tema er samene og en av rekvisittene er en samekniv. Ellen forteller en fortelling og barna følger godt med. Alle hører etter, men etter en liten stund tar Per tak i kniven som ligger i slira. Han starter med å trekke ut kniven. Alle voksne er på vei for å ta kniven fra Per, men Ellen som ser hva som skjer tar tak i armen til Per og holder den opp i lufta. Hun sier armen liksom er reinsdyrgevir og viser med tau hvordan samer kan kaste med lasso og fange rein. Alle vil prøve og Per er liksom geviret.(kniven i slira) Per sitter rolig og alle synes dette er kjempegøy. Etter en stund prøver igjen Per og ta ut kniven -igjen tar Ellen armen til Per og sier det skal lages Bidos(suppe) Ellen styrer armen til Per og sammen «kutter» de kjøtt som puttes i gryta og deles ut til alle. I løpet av tida tar Ellen kniven og legger den til side og avslutter til slutt med en joik. Kommentar: Her er den voksne med å omskape en situasjon som kunne gitt Per en negativ opplevelse. I stedet er Per en del av formidlingen og får en positiv rolle

Mobbing i barnehagen «Mobbing av barn er handlinger fra voksne og/ eller barn som hindrer opplevelsen av å høre til, å være en betydningsfull person i felleskapet og muligheten til medvirkning». (Ny definisjon av mobbing v/ Lund, Kovac, Helgeland 2017) Slik vil barnehagen forebygge, avdekke, stoppe, håndtere og følge opp mobbing i tråd med barnekonvensjonen og verdiene i Rammeplanen og FLiK: - Arbeide systematisk med holdninger og forståelser av barns utrykk gjennom pedagogisk dokumentasjon og analyse (PA analyse). - Støtte barnas initiativ til samspill og bidra til at alle kan få leke med andre, oppleve vennskap, og lære å beholde venner. - Støtte barnas aktivitet, engasjement og deltakelse i felleskapet. - Legge merke til, anerkjenne og følge opp barnas perspektiver og handlinger.

Vurdering og veien videre Hovedmålet med vurdering er å sikre at alle barn får et tilbud i tråd med barnehageloven og rammeplanen. Vår barnehage arbeider kontinuerlig med vurdering blant annet gjennom pedagogisk analyse i egne grupper der hele personalet deltar. Gjennom å reflektere over egen praksis er målet å utvikle kvaliteten på tilbudet til beste for barna. Barnehagens arbeid med planlegging og vurdering skal ses i lys av verdiene i FLiK se s. 5. Progresjonen vil kontinuerlig evalueres i lys av disse. Dette for å sikre at barnehagen gjennom året legger til rette for at alle barn i alle aldersgrupper får varierte leke-, aktivitets- og læringsmuligheter.

Progresjon i barnehagens innhold, arbeidsmåter, leker, materialer og utforming av fysisk miljø Vi tar utgangspunkt i punktene for egenvurdering som er skissert under hvert tema i årsplanen. I vurderingsarbeidet spør vi oss: Hvordan kommer progresjon til utrykk i vår praksis når det gjelder «pedagogisk innhold, arbeidsmåter, leker, materialer og utforming av fysisk miljø»? (Rammeplanen, 2017, s.44)

Pedagogisk dokumentasjon Pedagogisk dokumentasjon skiller seg fra ordinær dokumentasjon ved at den bidrar til kritisk refleksjon over praksis. Når barnehagen arbeider med egenvurdering og progresjon er det den pedagogiske dokumentasjonen som vektlegges, da den rommer mulighet for endring og utvikling av praksis.

Plan for arbeidet I denne årsplanen har vi gitt noen punkter for egenvurdering innenfor viktige områder i barnehagens tilbud. Disse punktene skal brukes i barnehagens vurderingsarbeid og i tillegg sikre progresjon. Se modellen under.

Slik vil vi jobbe med vurdering og progresjon: - Systematisk arbeid med barnesamtaler og foreldredialog. - PA når vi er usikre på tiltakene vi ønsker å fokusere på. - Ta utgangpunkt i punkter til egenvurdering - På ledermøter, personalmøter og avdelingsmøter bruker vi praksisfortellinger til å evaluere situasjoner i hverdagen utfra punktene til egenvurdering. - Foreldremøter og Samarbeidsutvalget.