10 Fantastiske Oppfinnelser Made in Stavanger-Regionen: 90 Kandi

Rosenkilden

10 fantastiske oppfinnelser Made in Stavanger-regionen: 90 kandi-

dater slåss om innovasjonsprisene under NÆRINGSLIVS- ONS. Rosenkilden presenterer ti av dem. MAGASINET NR. 6 - 2008 Konkurransen er knallhard i oppfinner- ÅRGANG 15 regionen. . Side 6, 7, 8, 9, 10 og 11

Først utledd, så geniforklart! Naturinteresse ble god butikk Bocuse hilser Stavanger Ved hjelp av et rør, en skrue og en De to kameratene som startet firmaet Kokkelegenden Paul Bocuse gleder fjær fant Per Olav Haughom (65) Naturforvalteren i Sandnes, gjorde hob- seg til Bocuse d´Or i Stavanger. opp et redskap som løste store byene sine om til god butikk. Nå vil de - Kanskje kan matkonkurransen sti- problemer for oljebransjen. satse nasjonalt. mulere oljebyens matsatsing, håper han. . Side 6, 7 og 8 . Side 38, 39 og 40 . Side 29, 30, 31, 32 og 33 Alt ligger til rette for at Når ONS åpner i august, årets ONS blir preget av står de store globale framtidstro og teknologi- utfordringene på agen- optimisme. daen. Det eneste Kjell Blikket vil ikke bare være Ursin-Smitht frykter kan rettet framover, men også gå galt, er teknologien østover mot Russland under åpningsshowet. 14 12 og alle mulighetene i Barentsområdet.

Kjeragbolten i Den nye politimesteren Lysefjorden er et av vil gjøre noe med opp- de bærende motivene klaringsprosenten. Geir i arkitektkontoret Gudmundsen er profi- Snøhettas nye spekta- len i denne utgaven av kulære prosjekt i Saudi- Rosenkilden. 34 Arabia. 46

Rosenkilden følger redaktørplakaten. Ansvarlig redaktør: Jostein Soland. Redaktør: Harald Minge. I redaksjonen: Erik Lindboe, Egil Rugland, Frode Berge, Trude Refvem Hembre, Cathrine Gjertsen og Elianne Strøm. Utgivelse/produksjon/layout: Næringsforeningen i Stavanger-regionen. Telefon: 51 51 08 80. Telefaks: 51 51 08 81. E-post: [email protected]. www.stavanger-chamber.no. Opplag: 14.000. Trykk: Kai Hansen Trykkeri AS. Fotograf: Haagen Tangen Eriksen, Kim Laland og Hild Bjelland Vik/BITMAP. Årgang:15. Redaksjonen avsluttet 20. juni 2008.

JØMERK IL ET M

2 4 0 1 4 6 Trykksak

INNHOLD

LEDER SIDE 3 VI MÅ SATSE PÅ KVALITET SIDE 32 KILDEN SIDE 4-5 KJÆRE VENNER AV KOKKEKUNSTEN! SIDE 33 LITEN DINGS LØSTE STORT PROBLEM SIDE 6-8 KJERAGBOLTEN TIL SAUDIA-ARABIA SIDE 34-35 10 FANTASTISKE IDEER SIDE 9-11 INN Å VÆRE PÅ KJERAG SIDE 36 ONS HOLDER VANN SIDE 12-13 NATURINTERESSE BLE GOD BUTIKK SIDE 38-40

ONS MED BLIKKET MOT ØST SIDE 14 KOMMUNIKATØREN SIDE 42 NEED AN ENERGY FRIEND? SIDE 16-17 POLITIMESTEREN PÅ LAGÅRD SIDE 46-48 DE HELLIGE OLJEPENGENE OG BYGGER MER ENN BARE FIRE VEGGER SIDE 50-51

DE LANGE BILKØENE SIDE 18-19 NYTT FRA BRUSSEL SIDE 54 TEEKAY SAMLER BØYE-LASTER NÅR BYEN KOKER OG ALLE ER VIRKSOMHETEN I STAVANGER SIDE 20-21 FORNØYDE SMILER SPONSORENE SIDE 56-58 GODLYD I VERDENSKLASSE SIDE 24-26 INNSIKT OG UTSYN SIDE 60 DERFOR VALGTE JEG STAVANGER SIDE 29 STYRELEDEREN SIDE 61 GODE RÅVARER HANDLER OM NYTT OM NAVN SIDE 62-63 KJÆRLIGHET SIDE 30-31 LEDER 2—3 Fantastisk teknologi er vårt fortrinn

Oljehovedstaden skal bli energihovedstad, og Stavanger-regionen står foran en ny tidsalder. Det er neppe mulig dersom ikke den ekstreme spisskompetansen vi besitter innenfor teknologi forenes, koordineres og tjener nye formål.

Mottoet for årets ONS er ”Energy for one world”. I noen travle liv og finansnæringen i Stavanger-regionen søke enda tettere dager i august setter ”miljøsynderbransjen” hverandre stevne sammen. Vi står faktisk ved en ny tidsalder, og faktisk må vi i Stavanger for å diskutere hvordan de viktigste globale utfor- på noen områder lete fram den holdningen som hersket ved dringene kan løses. Årets ONS har dreid fokuset mot miljøvern oljetidens oppstart da ordfører Arne Rettedal, rådmann Konrad og klimakrisen. Befolkningseksplosjonen har ført til nye globale B. Knutsen og skipsreder Torolf Smedvig så mulighetene ingen behov for miljøvennlige energiressurser. I dag er det dobbelt så andre så, og som gjorde at Stavanger 14. juni 1972 ble valgt til mange innbyggere på jordkloden som da de første oljedråpene landets oljehovedstad. ble pumpet opp fra Nordsjøens dyp. DET UMULIGE ER MULIG DET MÅ HANDLES RASKT Leder for juryen i ONS Innovation Award, Rolf Wiborg, er ikke Er det en type innovasjon som for framtiden vil bli etterspurt, i tvil om at den helt spesielle kulturen for den omfattende så er det prosjekter som kan fremme fornybar energi. Det er nyskapningen og innovasjonen i regionen, ble skapt i de tidlige kanskje ikke lønnsomt i morgen, men helt avgjørende på lengre årene. I denne utgaven av Rosenkilden får du da også se en del sikt. Bransjen selv har en åpenbar egeninteresse i å bidra til en av kandidatene til nyskapningsprisene som skal deles ut under slik utvikling. Når ytterligere olje- og gassutvinning skal forsva- årets ONS. Omfanget, kreativiteten, kvaliteten, og entusiasmen res, må miljøperspektivet være på plass. forteller ikke bare om en sjelden skaperglede, men om en kompetanse som er anvendbar på mange områder, for eksempel Ting skjer fort nå. Oljebransjen er kanskje konservativ, men fornybar energi. Dette er mennesker som har blitt fortalt at når man først får ferten av nye muligheter settes de nødvendige noe er umulig, men som rett og slett nekter å akseptere det. ressursene inn. I dette spørsmålet er det fort gjort å bli avkjørt, Holdning og kultur skaper vinnere, men brukes disse kreftene og ingenting ville vært verre for en region som har behov for riktig? å ta en ny posisjon. Hvis Stavanger vil gå fra å være oljeby til energiby, må det handles raskt. Det er nemlig flere som søker De forventede rekordinvesteringene i olje- og gass øker den posisjonen, og den byen og nasjonen som i denne perioden behovet for nye og smarte løsninger. Helt ferske prognoser fra legger best til rette for å utvikle fornybar energi, vil ha et stort Statistisk sentralbyrå viser at det trolig vil bli investert 116,9 konkurransefortrinn. milliarder i olje- og gassvirksomheten neste år. Sammenliknet med det første anslaget for 2008 er tallet for 2009 hele 34,3 mil- HÅNDEN PÅ RATTET liarder kroner høyere. Det verste som kan skje er at kompetansen vår på dette området søker seg til andre europeiske byer, for eksempel HVEM BLIR FØRST? til Storbritannia fordi innovatørene aner at arenaen kommer I så gode tider kan det for bransjen være fristende å tenke mer til å bli en annen enn Stavanger. En åpenbar trussel er for kortsiktig. Det handler derfor om å etablere en bevissthet rundt øvrig de nasjonale satsingene på fornybar energi i land som de kommende utfordringene. ONS spiller en viktig rolle, men Storbritannia og Italia, og som er i en helt annen størrelsesor- etableringen av Nettverk fornybar Stavanger, som skal fremme den enn i Norge når det gjelder driftsstøtteordninger. Vi skal vekst i området innenfor fornybar energi, er også et viktig grep. heller ikke undervurdere den kompetansen på dette området som Senter for fornybar energi, sammen med NTNU, SINTEF Vi står imidlertid ikke uten eksempler på spektakulære pro- og IFE, er i ferd med å bygge opp i Trondheim. Riktignok snak- sjekter som kan bidra til at Stavanger tar styring i kampen for å ker vi her om alliansepartnere og ikke konkurrenter, men det bli energihovedstad. Det mest markante og omtalte er utvilsomt må aldri herske tvil om at det er vår region som bør ha hånden StatoilHydros forsøk på å bli ledende innenfor flytende vindmøl- på rattet i den videre utviklingen. ler. Men også på dette området er den internasjonale konkurransen hard, og en rekke land har kommet langt i utviklingen av Derfor må energibransjen, forskermiljøene, det politiske denne teknologien. Hvem blir først?

KILDEN 4—5 Om mat på tanken og energi i tankene...

BEST PÅ ENERGI handler om matvarer som like gjerne kan (WTO). Der markedskreftene skulle få Stavanger-regionen har for lengst gjort puttes i munnen som i tanken. Med denne fritt spillerom – med billige varer til hele sine strategiske valg: Vi skal bli best i lille tilleggsopplysningen om eksplosjons- verden. Europa på energi og best på mat i Norge. motorens uhyrlige appetitt: Den mengden Konkurranse skaper effektivitet, og Verken mer eller mindre. mais som skal til for å fylle tanken én effektiviteten kommer oss alle til gode Dette er satsningsområdene i strate- gang på én amerikansk SUV, er nok til å – så lenge konkurransen sikres. gisk næringsplan for Stavanger-regionen holde ett menneske borte fra sulten i ett Og motsatt: Fravær av konkurranse som nå er til rullering. Regionen består år… skaper fattigdom. av 16 kommuner – med Suldal og Sirdal Derfor er proteksjonisme en uting. Så som de to sist ankomne. Etter alle sole- MAT OG MILJØ ser vi at frykten for mat- og energimangel merker blir mat og energi våre satsnings- I våre bestrebelser for å verne miljøet, er i ferd med å skape nettopp proteksjo- områder også de neste årene. ser vi helt uventede konsekvenser for nisme og fortvilte protester. For å sikre Så opplever vi at nettopp våre sats- mennesket. Mat og vann er forutsetning matleveransene innenfor egne landegren- ningsområder faller sammen med de nummer én for selve livsoppholdet. Der ser – i land etter land. Historien vet å største utfordringene globaliseringskref- den vestlige verdens mobilitet og appetitt fortelle at sult er den sterkeste driveren tene så langt har skapt: Matvareprisene er blitt tilfredsstilt med rimelig energi og til opprør. Fordi nok mat er en men- stiger som aldri før, og energiprisene går billige varer fra utviklingsland, ser vi nå neskerett. til himmels. Er den globaliseringskraften at deler av den enorme befolkningen i Så ser vi at det ikke bare er i de fattige som våre markedsøkonomer har utropt til disse landene har opparbeidet seg en slik land at fortvilelsen over prisene på mat og en velsignelse for oss alle i ferd med å bli kjøpekraft at de vil ha vestlig livsstil. De energi brer seg. I Europa aksjonerer både en forbannelse? vil også ha melk og kjøtt som bl.a. krever bønder og transportarbeidere. I USA faller korn til husdyrfôr. Og de vil ha biler og en stadig større andel av den nedre mid- EN TANK OG ET MENNESKE motorsykler som trenger olje og gass. delklasse ned i gruppen av fattige. I vårt nye verdensbilde er mat og energi På toppen av det hele kan altså samme nå blitt et moralsk spørsmål. Den rike type fôr som går til husdyr og kjøtt- og Mens vi i Norge er bekymret for hvor delen av verden har med forbrukersam- melkeproduksjon, brukes på våre biler. lenge oljen vil vare, om renten vil stige og funnets dårligste samvittighet ledet an i I mat- og energifylket Rogaland har om kronekursen fortsatt vil styrke seg. arbeidet med å sette opp et globalt mil- vi hatt mat i tankene – rent strategisk jøregnskap. Saldoen viser at vi ikke kan – som nå altså kan gå på tanken, som stevne fram som vi i dag gjør. Forbruket biodiesel. Heldigvis er det nå bred politisk må ned. Bruken av fossil energi må ned. konsensus om at mat ikke skal brukes til Vi må over til fornybar energi – f.eks. fra drivstoff. planteriket. Biodiesel er blitt en slags trylleformular til miljøets velsignelse. KONKURRANSE OG PROTEKSJO- Jordbruksområder som har ligget brakk NISME? ute i Europa, pløyes opp for å levere raps Et åpent verdensmarked er målet for og soya og mais til våre biltanker. Det arbeidet til World Trade Organization Liten

Først utledd, så geniforklart! Ved hjelp av et rør, en skrue og en fjær fant Per Olav Haughom (65) opp et redskap som løste store problemer for oljebransjen. 6—7 dings løste stort problem

Lattermilde ledere i det store oljeselskapet trodde ikke sine egne øyne da Per Olav Haughom prøvde å forklare hvordan et rør, en skrue og en fjør kunne løse et av bransjens aller største tekniske problemer. Med en viss overbærenhet viste de ham døren, men de skulle komme til å angre.

niør og maskiningeniør. I tillegg har jeg Tekst: Harald Minge nødvendig ballast og omfattende prak- Foto: Hild Bjelland Vik/BITMAP sis. Resultater skaper du i samarbeid med andre, og ved hjelp av teknologi. Mens mange i min alder ramler av, har jeg kompetanse på det fremste innen - Det var det dummeste de noen- tegne- og beregningsprogrammer. Skal sinne hadde hørt om, humrer Per Olav du snakke samme språket som andre i Haughom (65). Under ONS i 2006 fikk dette gamet må du beherske teknologien, nemlig oppfinneren og innovatøren fra sier han. Tonstad innovasjonsprisen sammen med kollega Nils Reimers for oppfinnelsen. FOR MANGE ER GODE PÅ PAPIRET Problemet oljebransjen slet med på Det handler om skapertrang, en lys ide havets dyp var løst. Utstyret ble utslitt som man ønsker å sette ut i livet. I olje- fordi borekronene ofte satt seg fast, men og gassnæringen finnes det mye kvalt ved å konstruere en slags ”klutsj” økte kreativitet i organisasjoner som har for holdbarheten på produksjonsutstyret trege beslutningsprosesser. Ingeniører betraktelig. For første gang på ti år hadde dropper ut, og flere går gjerne sammen noen funnet opp et enkelt verktøy som for å legge gullegget. Ikke alle lykkes. brakte boreteknologien videre. – Mange synes sikkert at jeg er en skrue, sier Per - Litt for mange er gode på papiret. De - Det tok tre-fire år og utvikle Anti stall Olav Haughom flyr rundt med power point-presentasjo- tool. Det er kort tid i denne bransjen. nene sine, men får for lite gjort. Jeg er en å bruke mye tid. Han går sine egne veier, praktiker. Jeg hater å skrive, og hvis jeg - JEG ER NOK EN SKRUE og jeg er imponert over det han har fått får med meg en som hater å tegne, er det Haughom jobber i Stavanger, men hjem- til. Han visste at han ville klare det, selv helt perfekt. De som klarer å danne seg stedet er Tonstad. På brorens mekaniske om han møtte motstand, sier jærgründe- et bilde av det som skal utvikles i sitt eget verksted var stemningen stor da de første ren, og framholder at risiko er nødvendig. hode har en fordel. Det handler rett og oppdragene i kjølvannet av oljeboomen - Du bommer på noen prosjekter, men slett om forestillingsevne. kom. Der ble det etablert relasjoner og treffer på andre. Poenget er at du til slutt kontakter til bransjen som Haughom må sitter igjen med flere pluss enn minu- ”Vi vet det som bør vites”! Dette er en nyter godt av den dag i dag. Men de fleste ser, sier Aarbakke. holdning innovatører av Haughoms kali- årene av sin yrkeskarriere har han lagt ber ofte møter i de store selskapene som bak seg ved Sira Kvina kraftverk. - Mange synes sikkert at jeg er en i mange år har brukt enorme ressurser I dag nyter han respekt som en av de skrue, sier Haughom men legger til: på å løse et problem, uten å lykkes. Da fremste innovatørene i Stavanger-regio- – Det gjør meg absolutt ingenting. I denne kan det være smertelig når en smilende nen. Inge Brigt Aarbakke, en av de lokale bransjen må du vite hva du holder på mann fra Tonstad forteller dem at det innovatørene som har representert Norge med. Jeg har ikke tro på de oppfinnerne enkleste ofte er det beste. under kåringen av årets entreprenør i som ligger på divanen og plutselig får - Jeg tror vi har kultur for å drive Monaco, sier dette: - Haughom har stor en lys ide. Selv er jeg utdannet sivilinge- innovasjon i vår region. Her er vi først og arbeidskapasitet, er lyttende og er villig til fremst opptatt av å få ting gjort, samtidig >>> som vi har bygget opp en helt spesiell Det passet meg imidlertid bra å selge en sterkere kapitalbase. Faktisk er det erfaring og historie på energisiden. Du meg ut på et tidligere tidspunkt. Jeg har et kjennetegn blant de som driver med må ha troen, og ikke la deg kue når du massevis av annet å gjøre. innovasjon at de er flinkere til å alliere møter motstand, sier Haughom. seg med de som har kapital og evne til å - HER ER DET LOV Å FEILE bygge videre på et nytt produkt, avslutter REVOLUSJON PÅ HAVETS BUNN Rolf Wiborg er leder for juryen i ONS Wiborg. I dag er han deleier i en rekke mindre Innovation Award, og husker godt da Per selskaper som driver med innovasjon. Et Olav Haughom stakk av med prisen i av dem er Seabed Rig som har tatt mål av 2006. HAUGHOMS RÅD TIL UNGE seg å revolusjonere all boring på havbun- - Det er slike som han vi er så glade i. INNOVATØRER: nen. Folk sier til dem at noe er umulig, og de - Vi flytter alle installasjonene ned på spør tilbake: Hvorfor det? Vi er opptatt av • Du er avhengig av et nettverk og må havbunnen. Det betyr full automatisering. å finne fram til ideer som har betydning. bygge sammen med andre. Overflateriggenes tid er forbi. For tre år Haughoms bidrag var i så måte viktig, • Du må dele kunnskap. siden ble vi ikke tatt alvorlig. Nå er tonen sier Wiborg. • Du må forstå hva markedet etterspør, en annen, sier Haughom, og viser til alle Juryen hans som skal dele ut teknolog- og hvilke problemer som man vil ha de titalls millionene StatoilHydro har sat- prisene for årets ONS Innovation Award løst. set på prosjektet. har en vanskelig oppgave foran seg. ONS • Du må være praktisk orientert, og ikke - Nå skal Stavanger-regionen ta sin er i tillegg til en av verdens viktigste olje- bare være en teoretiker som sitter bak posisjon, nemlig utvikling av boring på og energikonferanser, et viktig utstillings- en pc. havbunnen. Mange av de andre togene er vindu for de som vil nå fram med et nytt • Du må ha rett innstilling, sterkt gått. I Kristiansand er de best på boreut- produkt. pågangsmot og tåle nederlag. styr. La de holde på med det. Kongsberg - Vi har rundt 90 kandidater til årets pri- • Ta gjerne et fagbrev. Det kan lønne har en annen kompetanse på noen områ- ser. Vi går til jobben med ydmykhet. I år seg å ha tatt i et sveiseapparat. der som gjør at de ligger langt foran oss. har vi spesielt signalisert at vi er ute etter • Løsningen på et problem er ikke alltid Vi skal satse på noe nytt, bli ledende. Det innovasjon som kan hjelpe oss videre høyteknologisk. Ofte ligger løsningen er innovasjon! i spørsmål knyttet til miljø og fornybar snublende nær, i all sin enkelhet. energi, sier han. • Finansiering: Det nytter ikke nødven- Innenfor olje og gass kan en oppfin- Han er ikke overrasket over at mange digvis å stille på døren til en investor nelse av betydning være den reneste av bidragene kommer fra Stavanger- med en fiks ide. Vi snakker snarere om lottogevinst, men penger har aldri vært regionen. en prosess hvor pengene kommer etter Haughoms motivasjon. Han solgte seg ut - Her syder det. Jeg opplever en kultur at det er skapt tillit. av selskapet Tomax AS. hvor det er lov å feile, ellers blir det jo • 50 prosent galskap og 50 prosent rea- - Nå vil de andre utvikle organisasjo- også vanskelig å vinne. Dessuten er det lisme er en fin kombinasjon. nen. Det vil nok øke verdien på selskapet. vel ingen region utenfor Oslo som har

INNOVASJONSREGIONEN: Rogaland peker seg stadig ut som et Gjedebo. Statistikk fra Ernst & Yong ledende fylke med aktiv nyskapning. I viser at Rogaland er fylket med størst løpet av noen få år har hele tre entre- prosentvis økning i antall vekstselska- prenører fra vår region vært Norges per. Med vekstselskap menes selskap kandidater under revisorselskapet som har hatt en økning i omsetningen Ernst & Youngs kåring av årets entre- på minst 20 prosent de siste to årene,

prenør i Monaco. De tre er Inge Brigt at det drives med overskudd og at Inge Brigt Ståle Kyllingstad Jon Gjedebo Aarbakke, Ståle Kyllingstad og Jon antall ansatte er 20 eller flere. Aarbakke

”Paragrafryttere”Forandring er det Endringsprosesser preger i stigende grad både enkeltmennesker Foto: Tom Haga enestejobber ikke og virksomheter. Når vi har fått ord på oss til å være nytenkende konstante”hos oss” og annerledes i advokatbransjen, er det blant annet fordi vi har arbeidet tett med våre kunder og forbindelser. Vi er vant til utfordringer innen arbeidsforhold, selskap, skatt og kontrakter.

Advokatfirma Helliesen_Kvernberg AS. Telefon 51 84 12 20 www.lawyer.no

HELLIESEN_KVERNBERG ENGASJERTE_MENNESKER Bjørn Bredal [Advokatfullmektig] Bjørn Bredal [Juridisk utreder] 8—9 10 fantastiske ideer

Framtiden til olje- og gassindustrien i Stavanger-regionen avhenger av evnen til å utvikle ny teknologi. På de neste sidene presenterer vi ti fantastiske oppfinnelser som alle har sin opprinnelse i innovasjonsregionen. Flere av dem er nominert til årets ONS Innovation awards.

Tekst: Elianne Strøm

GJØR HMS TIL DET BILLIGSTE ALTERNATIVET OFFSHORE

MudCube er Cubility sin nyutviklede teknologi og patentert prosess for ren- sing og håndtering av boreslam. Prosessen separerer boreslam og kaks ved hjelp av underkjølt vakuum i ett lukket system, ved at gass og væske blir sugd inn og ledet videre i rør, mens renset borekaks og annet hardt materiale rul- lerer over transportbåndet og faller ned i avfallscontainere. Fordi MudCube systemet er lukket, er det ingen HMS-risiko forbundet med prosessen. Cubility AS er et Sandnes-basert selskap som ble etablert i 2005. Bak selskapet står Jan Kristian Vasshus og Trond Melhus. Cubility er nå i gang med å starte pilot-tester offshore i samarbeid med Odfjell, ConocoPhillips og StatoilHydro.

BIOTA GUARD OVERVÅKER OLJEINDUSTRIEN

Teknologien fra Biota Guard AS er en kombinasjon av instrumenterte levende organismer og andre måleinstrumenter (sen- sorer) som brukes for å kunne varsle eventuelle utslipp av forurensende stoffer i forbindelse med industriell aktivitet til havs. Biota Guard vil også i tillegg muliggjøre en nærmere analyse av eventuelle helseeffekter på organismer som finnes naturlig i det aktuelle området. En viktig egenskap ved Biota Guard er at måledata fra sensorene registreres og overføres kontinuerlig til et ekspertsenter på land ved bruk av satelitkommunikasjon/ eller tilgjengelig kabel/fibernettverk. Operatøren vil kunne registrere eventuelle hendelser (utslipp) nærmest momentant og dermed raskt kunne iverksette tiltak. Biota Guard AS ble etablert i årsskiftet 2005/06 som et resultat av kommersialiseringsarbeidet mellom IRIS og Procom Venture. Oppfinnerne av teknologien er Odd Ketil Andersen og Steinar Sanni, begge forskere ved IRIS Biomiljø i Mekjarvik Selskapet er nå i ferd med å avslutte et omfattende teknologiutvi- klingsprogram. De gjennomførte tidligere i år tester av Biota Guard på Ekofisk feltet. Testen ga gode resultater, og det arbeides nå med å forberede det første kommersielle salget.

>>> ALT I EN HOS WELL PROCESSING AS

SWIT (Subsea Water Injection and Treatment) er navnet på teknologien som leveres av Well Processing AS. Den benyttes for å få mer olje ut av undervannsfelt. Teknisk skjer dette ved å injisere behandlet vann i reser- voaret for å presse ut mer olje. Dette er en vanlig måte å få ut mer olje på, men det unike med SWIT er at vanninjeksjonen kan gjøres fra havbunnen i stedet for en plattform. Gevinsten ligger i en vesentlig kostnadsreduksjon, nær en halvering.

Well Processing AS og oppfinneren David Pinchin har utviklet teknologien siden 2004 med støtte fra bla. ConocoPhillips og forskningsrådet. Det planlegges nå å sette ut et første testanlegg i Oslofjorden i i løpet av 2008.

EKSTREM BOREMULIGHET FRA REELWELL

ReelWell Drilling Method er en ny boreteknologi som kan brukes til å bore i olje/gas- og vanninjeksjons-brønner. Metoden er spesielt egnet til bore i/gjennom drenerte reservoar-seksjoner. Hydraulisk vektoverføring til borekronen gir mulighet å bore ekstremt langt i horisontal retning. Teknologien åpner opp for ny muligheter innefor Managed Pressure Drilling (MPD) ettersom en vil kunne utføre dette samtidig som en har et trykkløst system på overflateutstyret under til- og frakobling av borestrengen.

Det er Ola M. Vestvik som er oppfinneren bak metoden. I 1994 ble basispatentet tatt ut (filet) og IP-rettigheten til teknologien ble overtatt i 2004 av Vestavik, samme år som ReelWell AS ble etablert.

Teknologien har vært gjennom to full- skalatester på Ullrigg.Den første i september 2007 og den andre i april –mai 2008.

INNOVATIV BORERIGG PÅ HAVETS BUNN

Havbunns-boreriggen består av et patentert innkapslet design som sikrer miljøvennlig løs- ning uten utslipp til sjøen og med de samme sikkerhetsbarrierer som for konvensjonell boring. Havbunnsriggen fjernstyres fra et overflatefartøy og er utstyrt med en komplett og fullautomati- sert borepakke. Boreriggen skal plasseres nedsenket på havbunnen for kostnadseffektiv boring i arktiske strøk og på ultradypt vann.

Seabed Rig AS er et Stavanger-basert selskap etablert i 2006. Per Olav Haughom er oppfinner av boreriggen. Utviklingen av boreriggen startet med en forstudie i slutten av 2004.I august opp- startes fase 2 prototyp-test av kritiske elementer i boreprosessen.

TRÅDLØS KOMMUNIKASJON I BRØNN

Static Pressure Pulse Telemetry System (SPPTS) er det første kommersielle produktet fra Well Technology AS. Dette er en trådløs trykk- og temperaturmåler som anvender trykkbølger for å kommunisere mellom lokasjoner i brønnen. Denne tråd- løse kommunikasjonsegenskapen kombinert med selvforsyning av energi, medfører at systemet kan installeres i alle faser av en brønns liv. Well Technology AS er et Stavanger-basert selskap. Både selskapet og produktet er et resultat av lokalt grunder- og oppfinnerarbeid.

Utviklingen av SPPTS startet i 2003, men ble først introdusert kommersielt i januar i år. Planen er å selge denne løsningen på det kommersielle markedet de neste årene. FRAMTIDENS VENTILTEKNOLOGI

Dersom det skulle skje brudd eller lekkasje i røret stenger ventilen fra Fluma gasser og væske inne, uten andre hjelpemidler enn hastighetsoppbygging i røret. Teknologien trenger ingen ekstern energi eller operasjon/prosedyrer for å aktiveres.

Fluma teknologi er funnet opp i Stavanger av gründeren Jan Inge Eielsen. Etter åtte år med forskning, utvikling, patentsøknader og flere prototyper kan nå Fluma AS sette de første ventiler i produksjon. Det første produktet er klart for installasjon i gassnettverk rundt årsskiftet 2008-2009. Videre vil produktene klargjøres for salg og distribusjon i øvrige Skandinavia og Europa våren 2009.

EKSENTER-GIR FOR STORE VINDMØLLER

Angle Wind AS har patentsøkt løsninger for en ny type gir til vindmølleturbiner. Giret er et eksenter-gir hvor opplagring er integrert i giret. Det betyr at giret kommer til å bestå av betydelig færre deler enn det tradisjonelle planet-gir. Ved å introdusere en vinkel-anordning sammen med giret er det mulig å få ned genera- toren fra nacellen til land-/hav-nivå, slik at vekten i nacellen reduseres og gene- ratoren blir lettere tilgjengelig for vedlikehold. Når turbinene blir større (> 3 MW) blir momentet på eksisterende planetgir så stort at ny teknologi er nødvendig for å unngå urealistisk store turtall på giret. Patentsøkt girløsning vil ha mindre turtall.

Mannen bak eksenter-giret er Per Olav Haughom, som startet utviklingen av giret i slutten av 2007. Angle Wind AS ble etablert samtidig. De første patenter ble søkt i Januar 2008. Selskapet har registrert to patentsøknader.

Etter en innledende konseptfase med positiv konseptevaluering, utfører selskapet nå fase 1 med utvikling og test av modell-gir i skala 1:5. Fra 2009 utvikles og tes- tes fullskala gir-løsning til 5 MW vindmølle. Teknologien forventes kommersiali- sert fra 2012.

GRØNN ENERGI FRA ENERGREEN

Energreen Process gjør det mulig å hente ut energi som tidligere gikk til spille. Prosessen er en trykkreduksjonsturbin som brukes til å redusere trykket i væskeledninger, samtidig som den utvinner elektrisk energi fra trykkfallet. Man kan tenke seg at den brukes i forbindelse med for eksempel hovedvannledninger. Teknologien kan gjøre det mulig å produsere 10-40 prosent av en oljeriggs energiforbruk uten noen form for utslipp eller forurensning.

Energreen AS startet produktutviklingen i 2006. Hjernene bak prosessen er Trond Melhus, Jan Kristian Vasshus og Per Reidar Ørke.

I dag er en fullskala turbin montert og i drift for testformål på IVAR’s reservedrikkevannsan- legg i Matningsdal.

BØLGER GIR FORNYBAR ENERGI

WAVEenergy utvikler et unikt bølgekraftkonsept som skal utnytte de enorme kreftene i havet til å produsere fornybar elektrisk strøm. Konseptet (SSG Bølgekraftverk) består av flere bassenger som er plassert oppå hverandre. Bølgene som kommer inn mot konstruksjonen blir ledet opp en rampe og inn i et eller flere av bassengene, avhengig av høyden på bølgen. Vannet i bassengene blir ledet ut gjennom en eller flere turbiner som genererer elektrisitet, akkurat som i konvensjonell vannkraft. Prinsippet med å ha flere bassenger plassert over hverandre gjør at en klarer å fange både små og store bølger og dermed nyttiggjøre så mye av den potensielle energien i bølgene som mulig. WAVEenergy har også utviklet og patentert en ny type turbin som ytterligere vil øke anleggets virkningsgrad ved å kunne utnytte vann fra forskjellige fallhøyder på samme turbinhjul. SSG bølgekraftkonseptet skal bygges som moloer og vil dermed i tillegg til å levere fornybar energi, beskytte vær-utsatte havner langs kysten.

WavEnergy AS ble etablert i 2004 av Monika Bakke. Selskapet har siden starten jobbet med utvikling og laboratorium-testing av konseptet og jobber nå med en å finne en optimal lokasjon for å installere og teste ut et fullskala pilot-demonstrasjonsanlegg. I år gleder jeg meg kanskje spesielt til samtalen ”mellom tidligere BP-sjef John Browne og CNN- reporter Todd Benjamin!

TØRRE TALL OM ONS • Første gang ONS ble arran- gert i 1974 ble konferansede- len avholdt i Misjonshallen i Klubbgaten. Utstillingen har alltid vært på Tjensvoll. • Om lag 300 firmaer stilte ut første gang, med 7 000 besø- kende. I år ventes over 1300 utstillere og over 35 000 besøkende. • Kong Harald er ONS beskytter. Det norske Kongehus har vært representert hver gang siden åpningen. • Alle norske statsminis- tre har deltatt på ONS med åpningsforedrag. • Stiftelsen ONS ble opprettet i 1981 med Stavanger kommune, StatoilHydro, Stavanger Forum og Norsk Petroleumsforening som eiere. • Med introduksjonen av årets fornybar energi-park blir ONS 2008 det første arrangementet som presenterer det komplette energibildet. • ONS 2006 hadde 35 000 besøkende fra 92 land. Hele 330 journalister dekket arrangementet. • Temaparken for LNG som først ble introdusert under ONS 2006 arrangeres også under ONS 2008 og har doblet seg i størrelse. • ONS har siden 1982 delt ut sin prestisjefylte innovasjons pris. Den første vinneren av prisen var Norwegian Contractors. Under ONS 2004 ble prisen supplert med en egen pris for små og mellomstore bedrifter. Tomax vant denne prisen under sist ONS. • ONS Innovation Park er en egen temapark for mindre inno vasjonsselskaper med nye og spennende løsninger. Parken har eksistert siden ONS 2002, og under ONS 2008 vil 24 selskaper delta.

ONS-sjef Kjell Ursin-Smith føler ikke at han har tatt seg vann over hodet før årets messe. 12—13 Kjell Ursin-Smith: ONS holder vann!

Når Kjell Ursin-Smith åpner ONS i august, står de store globale utfordringene på agendaen.

arbeidsavtale med St. Petersburg. Hva parker, og at de eksisterende vil vokse. Tekst: Harald Minge gjør ONS for å utvikle relasjonene til Foto: Elisabeth Tønnesen Russland? - Hvordan fikk dere September When - I all beskjedenhet har vi vært en av til å gjøre comeback under ONS? pådriverne gjennom mange år for å få - Dette har vi drømt om i mange år, dette til. Derfor har ONS deltatt med og særlig har Aase Tendenes sin innsats - Mottoet for årets ONS er «Energy for stand på messen som holdes hvert i denne sammenheng vært avgjørende one world». Hva legger du i det? annet år i St. Petersburg, og jeg er også for at vi fikk det til. Kulturbyåret 2008 var - Vårt ønske er at årets tema skal med i rådet for Restec som er arrangør. selvsagt en ekstra motivator for oss. reflektere de utfordringer som vi alle Dessuten har ONS tatt en aktiv rolle i står ovenfor på energisiden: Tilgang til Cornelius Cruys-stiftelsen og vi håper å - Hvilken nytte har Stavanger av ONS? energiressurser for å møte befolkningens få høytstående besøk fra St. Petersburg - ONS er et godt internasjonalt mer- behov for bedre levestandard - særlig til vårt arrangement. kenavn som selger både nasjonalt og i utviklingsland - og miljøvern og kamp internasjonalt. Grunnen til det er nok at mot klimaendringer. Videre fokuseres det - Fantastisk teknologi – oppfunnet hele byen er med og tar et tak de ukene på behovet for renere og mer effektiv tek- i Stavanger-regionen – blir vist fram det pågår. Kombinasjonen festival, utstil- nologi og konsekvensene av økt globali- under årets messe. Hvorfor skapes det ling og konferanse har vært meget vellyk- sering. Alle disse temaene er globale i sin så mye nytt i vår region? ket. Det samme gjelder for vår bevisste karakter og kan bare løses i fellesskap. - Fordi vi har hatt tradisjon på dette satsing på ungdom. Vi regner med at området og fordi vi har mange flinke folk. ONS legger igjen en halv milliard kroner - Hva er det viktigste med årets ONS? Det har vært en lykke for Norge at i Stavanger, noe som jo ikke akkurat er - Som alltid er det å sørge for at den Stavanger ble valgt som hovedstad for småpenger. Det kjekke er at pengene unike møteplassen som ONS har utviklet all olje- og gassvirksomhet, fordi det her spres på mange, slik at også den vanlige seg til å bli for myndigheter, oljeselska- i distriktet er tradisjon for teknologi og mann og kvinne føler de har noe igjen for per og store og små leverandørbedrifter, innovasjon. arrangementet. fungerer på en slik måte at folk ønsker å komme tilbake i 2010. - Olje- og gassbransjen er jordklodens - Hva gleder du deg mest til? ”miljøsyndere”. Hva gjør ONS for å holde - Jeg synes alltid det er fantastisk å - En rekke nye mindre oljeselskaper fokus på miljøspørsmål og fornybar sette seg ned i konferansesalen åpnings- har etablert seg i Stavanger. Vil de over- energi? dagen og oppleve at det hele starter når leve? - Vi åpner i år en egen park for for- det skal og slik det skal - med et feiende - Med dagens olje og gasspris tror jeg nybar energi, og i konferanseprogram- flott kunstnerisk innslag. I år gleder jeg at de fleste vil greie seg, men vår industri met har vi en egen sesjon om klima og meg kanskje spesielt til samtalen mellom er dynamisk i den forstand at vi nok vil se miljøutfordringene. Vi ser det samtidig tidligere BP-sjef John Browne og CNN- oppkjøp og strategiske allianser. Synker som viktig i denne sammenheng å jobbe reporter Todd Benjamin! prisen vil vi få en avskalling. for industriens omdømme da det legges ned ufattelig mye arbeid for å bidra til et - Hva er du redd kan gå galt? - Hva tror du vil skje med oljeprisen? renere miljø, eksempelvis gjennom CO2- - At teknikken bryter sammen. Vi er - Den som bare visste det! fangst. I Norge har vi all grunn til å være blitt sårbare, selv om vi tar alle mulige stolte av hvordan industrien vår har vært tenkelige forhåndsregler. - Hva betyr det for ONS at StatoilHydro pådrivere på dette området. har sitt hovedkontor i Stavanger? - Din beste historie fra ONS? - Like mye som det betyr for resten av - Hvordan vil ONS utvikle seg de neste - Det var da jeg med TV2 på slep stop- Stavanger. StatoilHydro er en av ONS sine ti årene? pet tilfeldig opp ved en klynge mennesker eiere og har i den sammenheng bidratt - Jeg tror vi skal være trofaste mot og begynte å snakke med en av dem. Det sterkt til vår utvikling. vårt konsept, samtidig som vi sørger for viste seg å være den polske økonomimi- nyskapning og nye ideer som gjør vår nisteren. Slik skal ONS være, et møtested - Oljebyen Stavanger vil knytte ster- møteplass fortsatt interessant. Jeg tror for politikk og industri! kere bånd til russere og inngår en sam- dessuten at vi kommer til å se nye tema- ONS med blikket mot Øst

Alt ligger til rette for at årets ONS blir preget av framtidstro og tek- nologioptimisme. Blikket vil ikke bare være rettet framover, men også østover. Mot Russland og alle mulighetene som åpenbarer seg i Barentshavet.

russisk hold stor respekt for måten det Tekst: Frode Berge norske forvaltningsregimet fungerer på. Dette er preget av langsiktighet, for- utsigbarhet og sterk offentlig styring, kombinert med stor grad av åpenhet i forhold til utenlandske selskaper. Med Mye tyder på at russisk oljeindustri den russiske forvaltningstradisjonen som kommer til å sette et tydelig preg ONS. bakteppe er det heller ingen ulempe at Ønsket blant våre søstre og brødre i det er et stort omfang av statlig eierskap Øst om å knytte enda tettere kontakt til også på norsk sokkel. Mye av oppmerk- mennesker og miljø i norsk oljeindustri somheten vår er naturlig nok rettet mot er åpenbart sterkt. Samtidig legger nå Shtokmann, og her er det selvsagt en et økende antall selskaper her hjemme fordel at StatoilHydro er med som partner ambisiøse planer for egen virksomhet i i selskapet som skal utvikle dette gigan- Russland. tiske feltet. Subsea 7 er ett av selskapene som Knut Feldmann og kollegene hans i trapper opp ambisjonene i forhold til Subsea 7 gleder seg over den brede rus- Russland. Selskapet driver en omfat- siske tilstedeværelsen på ONS 2008. tende, global virksomhet med hovedfokus - Vi ser fram til ONS og til å bli enda på undervannsinstallasjoner, rørlednin- Den nye spolebasen på Vigra vil være utgangspunk- bedre kjent med russerne. Dette arbeidet ger, oppkoblinger og vedlikehold. tet for Subsea 7 sin satsing i Russland. handler mye om å møysommelig bygge Knut Feldmann er strategisjef i Subsea 7. tillit og skape gode relasjoner, avslutter avstander som er tre ganger lengre enn Han forteller at selskapets fokus i stadig strategisjefen. mellom Snøhvit og Melkøya. I tillegg vet vi større grad retter seg inn mot Russland. jo at Barentshavet med sitt arktiske miljø - Fram til i dag har undervannsløsnin- er et svært krevende område å operere i. ger vært lite utbredt i Russland. Dette vil RUSSISK PREG PÅ ONS Det vil være utfordringer knyttet til ising imidlertid endre seg blant annet gjennom og til å utforme installasjonene på en utbyggingen av Shtokman-feltet. Vi ser Markedsdirektør Jon Are Rørtveit i måte som gjør behovet for vedlikehold så helt klart store og spennende muligheter ONS bekrefter at russisk oljeindustri lite som mulig. i Russland og Barentshavet. kommer til å sette et tydelig stempel Feldmann framhever erfaringene fra på årets ONS. den teknologitunge norske sokkelen som NYTTIGE ERFARINGER et viktig konkurransefortrinn når selska- Han framholder at særlig Subsea 7 sine - Interessen har neppe vært høyere pet nå jobber seg inn mot Russland. erfaringer fra norsk sokkel er nyttige noen gang. Vi forventer deltakelse - Virksomheten på norsk sokkel har å ha med seg når selskapet er på vei fra selskaper i hele spekteret, fra vært teknologidrivende i snart 40 år. inn i Russland. Subsea 7 har bla vært giganten Gazprom til mindre leveran- Dette er selvsagt russerne klar over, noe involvert i store dørselskaper. Det er åpenbart at den som bidrar til å styrke posisjonen for oss og krevende planlagte Shtokman-utbyggingen øker så vel som andre selskaper med tilsva- prosjekter som interessen for norsk teknologi. rende erfaringer. Haltenbanken, Ormen Lange og Men det er ikke bare utstillingsdelen RUSSERNE HAR RESPEKT Snøhvit. som kommer til å ha et østlig preg. Strategisjefen har et tydelig inntrykk av - Når det gjel- Også konferansebiten vil ha viktige at oljerelaterte selskaper generelt er vel- der Shtokman russiske innslag. Det blir blant annet komne i Russland. snakker vi om avholdt et eget Cornelius Creus-semi- - Vi møter gjennomgående positive et prosjekt der nar dagen før den offisielle åpnin- holdninger hos russerne. Jeg har alle- det skal legges gen. I tillegg skal general director i rede vært inne på det fortrinnet vi har rørledninger Sevmorneftegaz Yuri Komarov foredra knyttet til det høye teknologiske nivået fra feltet og inn om ”Access to Energy Resources”. på norsk sokkel. I tillegg opplever vi fra Knut Feldmann til land over AL DENTE Foto: Anne Lise Norheim

Utstilling?

SIMSALASTAVANGERFORUM!

Vi vet hva som skal til for å vise igjen. Dekorteppe eller rød løper. Lysskinner eller skrå hyller. Dansegulv eller 700 løpemeter hvit vegg. Enten det er oppmerksomhet eller beste stand du strekker deg etter. Med totalt 15 000 m2 utstillingsareal har Stavanger Forum plass til det aller meste.

Ingen utstillinger er like - men alle er like viktige. www.stavanger-forum.no Need an energy friend?

Næringsforeningen har en gruppe unge entusiastiske nettverksbyg- gere som er i gang med en rekke aktiviteter rettet mot regionens energibransje og bransjens framtidige ledere. Nå er det tid for nett- verksmøte ”Need an energy friend?” på ONS 2008!

– Det er imidlertid nettverksmøtet fra streffet under ONS 2008 framhever at Tekst: Trude Refvem Hembre klokken fire til halv sju om ”Framtidens gruppen nå håper at energinæringen Foto: Hild Bjelland Vik/ BITMAP energiregion” som er det viktigste, for- stiller opp både med sponsormidler og teller Kim Richter som er prosjektleder forankring til nettverkmøte. for arrangementet. Foredragsholdere Det er utarbeidet et spennende program som representerer det globale og lokale OPPTATT AV Å VIDEREUTVIKLE for unge som ønsker å danne et nett- energibildet vil ha fokus på energitren- ENERGIREGIONEN verk og har relasjoner til energiklyngen. der og muligheter innen fornybar energi. Ressursgruppen for ung energi er opptatt Datoen er onsdag 27. august og program- Ordfører Leif Johan Sevland utfordres av å bidra til videreutvikling av energire- met starter kl 1400 og pågår utover etter- også til å vise de unge hvorfor de bør gionen og fokusere på de lokale mulighe- middagen. Det vil først bli en omvisning satse på Stavanger-regionen. tene det globale energibehovet gir. i messeområdet, med to ulike tematurer - Gruppens medlemmer bidrar i hvor den ene er ”Fra olje i bakken til TRENGER FLERE STØTTESPILLERE dag med flere aktiviteter tilknyttet drivstoff på tanken”. Det andre temaet er Det er viktig for ressursgruppen å få Næringsforeningen som det årlige semi- ”Ny teknologi” hvor en gruppe selskaper respons fra næringslivet for å kunne naret Energiåret, innspill ift regionale som er i tidlig fase av teknologiutviklingen konkretisere og realisere entusiasmen strategidokumenter og nettverk forteller besøkes. i handlinger. Prosjektleder for nettverk- Richter. – Ja, og vi har planer om ener- 16—17

giquiz for de unge i energibransjen den 16. oktober, supplerer Holmebakken. Energiquiz blir en uformell setting med et faglig og sosialt innhold. Gruppen ble opprettet som en del av ressursgruppen for energi, våren 2007 for å bidra i arbeidet med å skape muligheter for ny industriell virksomhet i Stavanger-regionen. Utgangspunkt var i eksisterende erfaring og kompetanse. – Vi har som visjon å skape et felles utgangspunkt for framtidens energiregion, sier Gro Holmebakken som leder ressursgruppen bestående av unge mål- rettede mennesker i trettiårene fra ulike energirela- terte virksomheter i regionen. - Vi har gjennomgått en spennende prosess for å komme fram til vår visjon. Utkast til Strategisk Næringsplan, hvor regionen tar mål av seg til å bli en ledende energihovedstad, ga oss en felles forankring, sier Kim Richter. MEDLEMMER I RESSURS- GRUPPEN UNG ENERGI:

Gro Holmebakken, Lyse (leder) Kim Richter, Ernst & Young Gro Holmebakken, Ingvild Meland, Petoro leder Nærings- foreningens ressurs- Inga Lina Austnes, Talisman gruppe ung energi og Jon Are Rørtveidt, ONS Kim Richter, prosjekt- Erlend Randeberg, IRIS leder for ressursgrup- pens arrangement under ONS.

Shit, det va jo MØ! det eg sko sei …

Nå fram med ditt budskap før noen andre gjør det.

Gamle Forusvei 11 4033 Stavanger Telefon 51 81 93 30 www.adsign.no De hellige oljepengene o

Er det mulig å bruke mer av oljepengene til å investere i samferdsel uten å gamble med balansen i norsk økonomi?

forstå hvorfor veiprosjekter på Østlandet Tekst: Harald Minge/ skal være mer samfunnsøkonomisk lønn- Frode Berge somme enn her i Vest. Foto: Hild Bjelland Vik/BITMAP Gunnar Eiterjord: Klart det blir en avvei- ning mellom ulike sektorer. Samtidig vil jeg påstå at stortingspolitikerne gjennom Nye utfordringer krever nye løsninger. mange år har vist at infrastruktur ikke På initiativ fra Rosenkilden diskuterte prioriteres. Vi vet jo stadig mer om hva et særdeles kvalifisert panel bestående dårlig infrastruktur koster samfunnet. av Toril Nag (Fokus Bank), Klaus Mohn Her i Norge må eksportbedrifter bruke (Statoil) og Gunnar Eiterjord (fylkeskom- dobbelt så mye penger på logistikk i for- munen) de ulike sidene ved å bruke en hold til gjennomsnittet i Europa forøvrig. større del av oljefondet til å investere i Øst-Vest-problematikken er nevnt: Det er infrastruktur. dobbelt så dyrt å drive godstrafikk mel- De siste årene har vi vært vitne til en lom Bergen og Stavanger sammenliknet kraftig økning i oljeinvesteringene. Bare med strekningen Lillehammer og Oslo. i løpet av fjoråret ble det investert 110 Oljepengene skal gi langsiktig økonomisk milliarder kroner på norsk sokkel. Dette avkastning, men jeg savner den politiske skjer uten at verken fagøkonomer eller diskusjonen som går på hvor verdiene myndigheter ser ut til å bekymre seg nev- tross alt skapes. Tenk på hvilket løft neverdig. Hvorfor er slike investeringer en ferjefri stamvei mellom Bergen og - Det kan være vanskelig å forstå hvorfor veiprosjek- mer spiselige enn å putte penger inn i ter på Østlandet skal være mer samfunnsøkonomisk Stavanger ville betydd for næringslivet på lønnsomme enn her i Vest, sier Toril Nag. viktige veiprosjekter som på sikt også gir Vestlandet, og dermed for verdiskapingen god avkastning? i landet som helhet. andre europeiske land. Dessuten er Chile Klaus Mohn: Disse investeringene kan Klaus Mohn: Det er vel kanskje slik at et eksempel på et land som har kom- ikke myndighetene kontrollere fordi lange bilkøer på Østlandet skaper større met mye lengre enn oss i å gjennomføre beslutningene blir tatt av private og del- politisk press enn tapte eksportinntekter OPS-prosjekter. Vi må rett og slett åpne privatiserte selskaper som staten ikke på Vestlandet… oss opp for mer utenlandsk medvirkning. kontrollerer direkte. Slikt sett kan vi si Er ulempene ved å bruke mer penger Ett fornuftig tiltak ville vært å sørge for at de økende investeringene på sokkelen fra oljefondet større enn den negative at alle papirene i anbudsprosessen ble begrenser myndighetenes handlingsrom virkningen et dårlig utbygd veinett har skrevet på engelsk. Klaus Mohn: – for eksempel til å bygge ut infrastruk- for norsk økonomi? Ingen ønsker høyere Klart at bruk av utenlandsk tur. renter og en enda sterkere krone, men arbeidskraft vil hjelpe, men utfordringen Det blir hevdet at det kun finnes én hva med å øke importen av arbeidskraft? er langt mer kompleks enn som så. Store politisk viktig sak i Norge, nemlig forde- Og kan vi ikke betrakte satsing på infra- byggeprosjekter genererer etterspørsel lingen og bruken av oljemidlene. Dette struktur som en styrking av den norske etter mange forkjellige innsatsfaktorer. blir regulert av den såkalte handlings- velferden på lang sikt? For å unngå enda høyere temperatur i en regelen, som skal sørge for at pengene Gunnar Eiterjord: Absolutt, og her er allerede opphetet økonomi må de uten- fordeles over tid slik at også de kom- det åpenbart rom for mer kreativitet. landske selskapene også ha med seg alt mende generasjoner får glede av dem. Jeg savner en politisk vilje til å finne utstyr, materiell, anleggsmaskiner, pukk Det trengs penger til vei, skole og helse nye løsninger. Hva med å tilrettelegge og asfalt. Dette er selvsagt mulig, men også i framtiden. for OPS-prosjekter (offentlig-privat samtidig krevende å få til i praksis. Gunnar Eiterjord: Toril Nag: Spørsmålet er vel egentlig samarbeid) hvor ny kapasitet hentes fra Det bildet som ofte hvordan vi prioriterer mellom prosjekter utlandet? Det er kun gjort i en beskjeden tegnes av bygg- og anlegg som sprengt som gir samfunnsøkonomisk avkastning utstrekning her hjemme, men erfarin- bransje, er unyansert og overfladisk. Det og hvilke langsiktige virkninger inves- gene er gode. Det gjenstår imidlertid er viktig å skille mellom byggebransjen teringene får. Her savner jeg en bereg- å teste dette ut på noen virkelig store på den ene siden og anleggsbransjen på ningsmetode. Riktignok må staten holde prosjekter, noe som er mer utbredt i den andre. Innen bygg jobbes det riktig- seg innenfor den rammen som hand- våre naboland. Kompetansen finnes både nok på høygir, men når det gjelder anlegg lingsregelen bestemmer, men åpenbart hjemme og ute. Vi bør uansett bli langt blir det frigjort kapasitet. Dette skyldes er det mulig å gjøre noe med prioriterin- mer villige til å lære av erfaringene fra blant annet at store utbyggingsprosjekter gene. Det kan dessuten være vanskelig å som Snøhvit ferdigstilles. Faktisk ser vi 18—19 og de lange bilkøene

styr. Nye prosjekter må imidlertid finansi- eres. Er det mulig å tenke nytt også her? Toril Nag: De landene som lykkes bedre på dette området enn oss har gjerne opprettet egne infrastrukturfond. I tillegg blir det flere og flere private infrastrukturfond som etableres. Historisk har de vært en trygg investering med god avkastning. USA og England er gode eksempler på det, selv om modellene er svært forskjellige. Ulempen med offentlige fond er en betydelig øremerking, som gir mindre handlingsmuligheter for politikerne. Gunnar Eiterjord: La oss ta et eksempel! Vi oppretter et statlig investeringsfond som gir et prosjekt som Ryfast mulighet til å ta opp lån til fire prosents rente. Dette kunne sikret en jevn, forutsigbar framdrift i utbyggingen av et prosjekt med god samfunnsøkonomisk lønnsomhet og store miljømessige fortrinn. Toril Nag: Jeg er skeptisk til betydelige offentlige fond som skal brukes til investeringer som naturlig påligger myndighetene. Undervisningsbygg, barnehager, helseinstitusjoner og data-infrastruktur er andre områder vi da også bør se på. Summen er at vi båndlegger enda mer av det offentliges midler. Gunnar Eiterjord: Jeg er spesielt opptatt av mitt eget felt og de ulempene dår- lig utbygde veinett har for næringslivet. Samtidig vet vi jo at det er gjort lignende forsøk med hell når det gjelder skolene, ikke gjennom fond men ved hjelp av gun- stige statlige lån. Medlemmene av Rosenkildens skarp- skodde panel har ulikt utsiktspunkt. De er imidlertid samstemte om to hovedkon- klusjoner. Økte investeringer innen samferdsel er og blir et spørsmål om priori- Klaus Mohn og Gunnar Eiterjord er enige om at økt bruk av utenlandsk arbeidskraft kan være veien å gå for å teringer, og må holdes opp mot sykehus, få gjennomført viktige veiprosjekter, men samtidig unngå en opphetet norsk økonomi. – Men det forutsetter at skoler og barnehager. Samtidig er det de utenlandske selskapene har med seg alt utstyr, materiell, anleggsmaskiner, pukk og asfalt, sier Mohn. mulig å gjøre mer enn i dag ved hjelp av nye finansieringsmetoder og økt bruk av at entreprenørbransjen permitterer folk tenke at det kun finnes en måte å gjøre kompetanse og ressurser fra utlandet. for tiden. ting på. Et godt OPS-prosjekt bør for Toril Nag: Også jeg ser tydelige tegn på eksempel kjennetegnes ved at entre- at det nå frigjøres kapasitet innen bygg og prenøren kan oppnå gevinst dersom han I panelet: anlegg. finner på noe lurt. Prosjektene er stadig Klaus Mohn, jobber med makroøko- Klaus Mohn: Det er uansett viktig å se mer kompliserte hvilket betyr at høy kom- nomisk analyse i StatoilHydro og har på ulike samarbeidsformer mellom det petanse og innovasjon kan føre til spart vært stipendiat ved Universitetet i offentlige og det private. Finnes det sys- tid og penger. Det er også grunn til å se Stavanger siden 2005. temer som gjør at de private aktørene på risikobiten. Kanskje har for mye risiko Toril Nag, konserndirektør i Fokus blir belønnet dersom de gjør en god jobb, blitt lagt på det private. Bank eller har vi kun tradisjon for å straffe hvis Under visse forutsetninger bør det Gunnar Eiterjord, samferdselssjef i vi er misfornøyd? altså være mulig å bygge flere veier og fylkeskommunen Gunnar Eiterjord: Vi har tradisjon for å tunneler uten å sette norsk økonomi over Teekay tar samling i

Teekay besluttet tidligere i sommer å gjøre Stavanger-kontoret til senter for bøyelasting. Alle de ansatte ved Grimstad-kontoret ble invitert til å flytte til Stavanger.

en perm om Stavanger-regionen med jobbinnhold som en konsekvens av end- Tekst: Trude Refvem Hembre nødvendig info omkring flytting. En egen ringene i selskapet. Foto: Kim Laland/BITMAP brosjyre i mappen tar blant annet for seg transport, boligkjøp, info til ektefelle og GREAT PLACE TO WORK barn, fritidstilbud og alle Teekay sine til- Teekay Norway ble kåret til Norges tredje Rosenkilden har møtt HR-direk- bud for ansatte i Stavanger-regionen. beste arbeidsplass i 2005 av the Great tør Rune Helliesen, administrerende Samtlige ansatte har hatt individuelle Place to Work® Institute. – Vi tilbyr store direktør Kenneth Hvid og direktør for møter med sin HR-representant og de utviklingsmuligheter og er stolt av en slik samfunnskontakt, Ole Aga i Teekay. aller fleste har tatt i mot tilbudet om anerkjennelse, sier Teekay-trioen. Ved Shippingselskapet er i ferd med å flytte kursing i hva som kjennetegner, og hva Stavanger-kontoret jobber mennesker fra avdelingen i Grimstad til Stavanger og vi som skal til for å mestre store endringer. 14 ulike nasjonaliteter. er interessert i hvorfor og hvordan. Kan Alle har også fått tilbud om veiledning i Oppskriften på å lykkes er ifølge topp- andre lære av dem i sin streben etter å karrierevalg. På et av orienteringsmøtene sjefen i Stavanger: dyktige og motiverte skaffe kompetanse? i Grimstad presenterte Erik Thorstvedt medarbeidere som skaper ny forretning. Stavanger-regionen, snakket om team- Derfor ønsker de å tiltrekke seg dyktige MISSION & VISION arbeid og viste Greater Stavanger DVD- folk som trives. - Teekay har som visjon å bli den fremste en. leverandør av maritime tjenester til våre Har kampanjen gitt resultater? 20.000 LASTER FRA NORDSJØEN kunder i olje- og gassindustrien, sier Ca 17 prosent av de Grimstad-ansatte Siden starten på Berylfeltet i 1977 og administrerende direktør Kenneth Hvid takket ja til å følge med til Stavanger. på Statfjord-feltet i 1979 er det totalt med dansk aksent. Han leder Teekay En viktig grunn til at mange velger å transportert ca 20 000 laster med slike Navion Shuttle Tankers & Offshore som bli værende på Sørlandet er nok at det shytteltankskip -Vi kaller oss en flytende er verdensledende innenfor drift av i dagens arbeidsmarket er forholdsvis rørledning, sier Kenneth Hvid. I fjor ble shytteltankere. enkelt å finne en ny jobb, uten å flytte på det foretatt omkring 700 offshore laster - Vi er nå delt mellom Grimstad og seg. Det må vi akseptere. I samarbeid fra et trettitalls oljefelter i Nordsjøen. Stavanger og ønsker å samle den delen med Right Management gir Teekay tilbud Det utgjør omtrent 1.180.000 fat olje av vår virksomhet som har med bøy- til alle som slutter om et 3-måneders (159 liter) pr dag. Slike operasjoner er elastere under et tak her i Stavanger. I karriereomstillings-program: et person- verdifulle og krever dyktige medarbei- et konkurranseutsatt marked er vi hele lig utviklingsprogram med en struktur dere. Derfor legger Teekay stor vekt på å tiden opptatt av å optimalisere virksom- som sikrer den ansatte kontinuerlig vei- rekruttere de beste hodene. heten, forklarer Hvid. Vi ønsker å drive ledning i overgangen mellom to jobber. mer effektivt og få enda mer ut av kom- Sluttpakken inneholder også en økono- VIKTIG FOR REGIONEN petansen i selskapet. misk kompensasjon, mens de som flytter – Hva betyr Teekay for Stavanger-regio- Teekay innser viktigheten av å tilret- til Stavanger får lønnsøkning, kompensa- nen? telegge for at medarbeiderne skal trives. sjon for alle flyttekostnader, og gratis - Vi er nå det største rederiet i regio- Han understreker at de Grimstad-ansatte bolig i ett år eventuelt beløpet utbetalt til nen og det betyr at vi bidrar til å opp- er tilbudt den stilling de har i dag dersom kjøp av bolig. rettholde det maritime clusteret som er de velger å flytte til regionen. mye viktigere enn mange tror. Videre er Hvilke konkrete tiltak har dere REKRUTTERING vi en integrert del av den oljerelaterte iverksatt for å tiltrekke dere folk til Vi har gått bredt ut for å rekruttere nye virksomheten som foregår her. Vi ser Stavanger-regionen? medarbeidere til de ledige stillingene, også betydningen av å være aktivt tilstede - Vi har gjennomgått en omfattende sier personaldirektør Rune Helliesen. i lokalmiljøet. Teekay er sponsor for prosess for å tilrettelegge for flytting. For For å tiltrekke seg de flinkeste men- Stavanger2008, Viking-fotball , Sola-golf det første har vi hele tiden hatt fokus på neskene har selskapet satt i gang en og Oilers, i tillegg til mange små foren- åpenhet omkring prosessen. Det er viktig massiv merkevarebygging. – Vi har mer- inger og lag. Her har vi som policy at det at de ansatte forstår hvorfor beslutnin- ket en fantastisk respons på kampanje- vi gjør lokalt, er der hvor våre ansatte gen er tatt og at de blir behandlet med siden vår, www.workatteekay.com hvor er involvert. Teekay støtter også enkelte respekt og får en trygg ramme, forteller mer enn 8000 personer har vært innom. aktiviteter som har en viss tilknytning Rune Helliesen. Sammen med jobbannonsene har det til vår virksomhet, sier Ole Aga – Men vi - Vi har jobbet tett sammen med resultert i at vi har mottatt over 1150 søk- glemmer ikke vår viktigste oppgave, sky- ansatt-representanter for å utforme nader. sier Helliesen. Noen av de ansatte ter Kenneth Hvid inn med et smil, nemlig tiltak. Alle ansatte i Grimstad har fått i Stavanger vil også få mulighet til endret å tjene penger til eierne. 20—21 Stavanger

TEEKAY • Etablert: 1973 av dansken Torben Karlshøj • Daglig leder Stavanger: Kenneth Hvid • Globalt selskap med 6.400 ansatte (1000 på land) • Hovedkontor i Vancouver, Cananda • Transporterer mer enn 10% av verdens sjøbårne olje • Flåte på over 200 fartøy • Bøyelasting eller shytteltankere henter olje på feltet og leverer oljen i den havn kunden ønsker • Ca 40 % av Teekays samlede investeringer er foretatt i Norge www.teekay.com

Teekay er verdensledende innen transport av olje og gass, og vi jakter på de dyktigste menneskene, sier Teekay-lederne. Fra venstre Rune Helliesen, Kenneth Hvid, og Ole Aga, for anledningen om bord i Teekay skuten S/Y Stina Mari som senere i sommer skal representere Stavanger i Tall Ships’ Race fra Liverpool til Måløy og Bergen.

MOMENT

E^[e^ZYÝ_TaSdW^b1X[5^ad\ =ÊZP]SdQTbcX[[TSX]]hTG2%

HELT NYE VOLVO XC60 ~ST]bXZaTbcT^V\TbcUP]cPbcXbZTE^[e^]^T]VP]V

1X[5âd\ WPa V[TST] Pe Ê X]ca^SdbTaT ]hT E^[e^ G2% BC0=30A3DCBCHA 3T [XST]bZP_T[XVT Uâ\T]T STc ZaPUcUd[[T dccahZZTc ^V STc WÝh }2XchBPUTchbXZZTaWTcbbhbcT\ }0dSX^bhbcT\XeTaST]bZ[PbbT~caT]XeÊTa cTZ]^[^VXbZT dcbchaTc VYÝa Pc \^ST[[T] ZPaPZcTaXbTaTb b^\ ST] };43[P\_TaQPZ bXZaTbcT^V\TbcUP]cPbcXbZTE^[e^]^T]VP]V3d\ÊSTbbeTaaT }<^câSaTeT]QPZ[dZT\UYTa]Z^]ca^[[ eT]cTcX[WÝbcT]\TSÊbTST]\TSTV]TÝh]T\T]SP[êTaeXcX[ }A^\b[XVQPVPbYTa^\_ÊWT[T#( [XcTa }5XaTWYd[bSaXUc VYT]VYT[SÊVXSTVT]QX[^__[TeT[bTSdbT]ceX[V[T\\T3dZP] X\XS[TacXSQTbcX[[TST]W^b^bbP[[TaTST!#P_aX[5âYTe][XVT]h E4;6<4;;><CA4<>C>A4A) WTcb^__SPcTaX]VTaZ[XZZSTVX]]_ÊfffQX[Uâd\]^ }C%\TS!'$WZ }3$CdaQ^SXTbT[\TS '$WZ 1X[5âd\STc]Pcda[XVTeP[V }!#CdaQ^SXTbT[\TS %"WZ

E^[e^G2% UÝabcT\^ST[[XeTaST]\TS2XchBPUTchb^\bcP]SPaSdcbcha E^[e^U^a[XUT Godlyd i verdenskla

Se nøye på dette ste- reoanlegget! Det koster 200.000 kroner, veier 300 kilo, eksporteres til 40 land og produseres i sin helhet i en skog utenfor Tau.

Tekst: Harald Minge Foto: Mikal Dreggevik

200.000 kroner! Det er prisen for et komplett anlegg fra Electrocompaniet på Tau. Selv hevder selskapet at prisen er anstendig i det såkalte high end-mar- Geir Rune Angell sitter bøyd over pulten kedet. i det høyteknologiske produksjonslokalet kvalitetsfaktor i seg selv, sier Dreggevik. i Nordmarka industriområde rett utenfor På internasjonale messer vekker Tau. Nå tester hifi-freaken en av de vik- Electrocompaniet alltid oppsikt med sitt tigste komponentene i det som skal bli fokus på norske verdier og natur. Målet er en førsteklasses forsterker, godtatt av de å framstå som eksotisk. mest kresne av de kresne forbrukerne. En del av utstyret lages for hånd, mens avan- Hele produksjonsprosessen foregår serte roboter summer i bakgrunnen. innenfor disse fire veggene. De ferdige - Jeg elsker musikk og elektronikk. Her musikkanleggene ender opp i en lagerhall får jeg begge deler, sier han. før de eksporteres til forhandlere i 40 for- I mange år hadde Narvik-mannen med skjellige land. Her sitter teknologifirmaet sultent blikk lest om Electrocompaniets Westcontrol og Electrocompaniet under kompromissløse standard i de ulike samme tak. Westcontrol produserer de musikkbladene. Jobben tok han derfor på fleste komponentene til musikkanleg- dagen, det var bare å kaste seg på første gene. Utviklere og produksjonsarbeidere fly sørover. jobber tett. - Jeg ble som en unge. Dette er et - 12 nasjonaliteter er representert i Hifi-freaken Geir Rune Angell rei- ste fra Narvik til Tau for å jobbe hos unikt arbeidssted for slike som meg, slår staben. Vi har vært flinke til å skaffe de Electrocompaniet. Han mener hemmelig- Angell fast. rette folkene. Ni utviklere jobber kontinu- heten ligger i det kompromissløse forhol- erlig med produktutvikling. Vi har folk fra det i valg av komponenter. Det spares ikke på noe. FRA LAVKOSTNADSLAND TIL TAU både Nederland, Italia, Polen og Tau, sier Mikal Dreggevik handlet sitt første stere- salgssjef Jonny Rydningen. oanlegg for konfirmasjonspengene. I 2004 kjøpte gründeren det konkursrammede 15 NYE PRODUKTER alle mytene om utviklere som konsen- Electrocompaniet. I 30 år hadde selskapet Fantastisk teknologi, en industriell tanke- trert sitter bøyd over pultene i rom som vært markedsledende innenfor det mest gang og moderne produksjon er nøkkel- er fullstendig overlesset av dibbedutter, perfeksjonistiske hifi-segmentet, men det begrepene på Tau. I high end-segmentet datakort, tegninger og pc-er. På tre år gikk ikke rundt. konkurrerer de ikke bare på produkt, men har de lansert 15 nye produkter, men enn Merkevaren ble utvannet og innovasjon også på pris. hva de gamle eierne klarte å få til på 15 var mangelvare. - Selvsagt er prisen vår høy, men år. På møterommet står selve stoltheten, - Løsningen ble å flytte produksjonen mange av konkurrentene våre er betydelig Classic – som innebærer tre forsterkere, fra lavkostnadsland til Tau. Vi skal ikke dyrere. En del av dem bygger anleggene cd/dvd-spiller og to gigantiske høyttalere. være billige, poenget er at kundene skal ett for ett, mens vi satser på moderne Det er bare å sette seg ned i den strate- assosiere oss med det aller beste. Nå produksjonsteknologi, sier Dreggevik. gisk plasserte skinnsofaen og nyte nyan- krever kundene våre at musikkanleggene sene i musikken som du - ifølge hjernene er produsert i Norge. Det er en uvurderlig En tur gjennom lokalene bekrefter i Electrocompaniet - ikke ville merket på a sse fra Tau 24—25

et ordinært musikkanlegg. Kundene mer- bruker et eget lyttepanel som skal finne tisk foregår i Kina, ble også trukket fram i ker også forskjellen. De er perfeksjonister fram til godlyden, sier Rydningen. begrunnelsen. og vil ha det beste som finnes. Også det profesjonelle markedet har merket seg FIKK INNOVASJONSPRIS Folkene på Tau lever av ryktet sitt. En godlyden fra Tau. Produsenten til Jennifer Snuoperasjonen i 2004 var vellykket og slik pris er uvurderlig når jungeltelegra- Lopez og Michael Jackson bør ha peiling, i 2007 tjente Electrocompaniet penger. fen går. For øvrig snakker vi om en busi- og han foretrekker kraftmaskinene til Nylig ble selskapet belønnet med Vebjørn ness hvor de ulike fagbladene har enerett Electrocompaniet. Tandbergs Elektronikkpris 2008. Juryen på vettet. - Hva er hemmeligheten bak lyden? undret seg på hvordan det for et norsk - Det har ytterst stor betydning å få - Det handler om detaljer og dyrere selskap var mulig å vokse i et så kre- omtale i de rette internasjonale magasi- komponenter. Her er alt spesiallaget. Å vende og kresent internasjonalt marked nene, og en stor del av jobben vår består lytte til våre anlegg skal være en konsert- som ikke har hatt generell vekst. At den i å tilrettelegge for det. Heldigvis er mer- opplevelse. Testprosessen vår er viktig. Vi største delen av den globale veksten fak- kevaren vår godt kjent blant menigheten, >>> innarbeidet som den er i løpet av 35 år. Det hjalp da vi på nytt skulle lansere produktene våre etter konkursen, hevder Rydningen.

NYTT BYGG – BREDERE PUBLIKUM Nå skal det investeres i nybygg og enda flere produkter. For første gang i historien er Electrocompaniet på banen med en billigvariant, skjønt de fleste vil nok hevde at drøye 35.000 kroner er litt stivt for en musikkanlegg. Uten frykt for å svekke merkevaren satses det på et bredere publikum. I 2004 hentet gründer Mikael Dreggevik konkursram- - Poenget er at vi nå kan presentere mede Electrocompaniet hjem til Tau. Dermed var det en produktportefølje på linje med mange slutt med på produsere anleggene i lavkostland. av de større konkurrentene. Vi vet at kvalitet stadig er mer etterspurt, og derfor produktene holder Dreggevik kortene tett, henvender vi oss til de som er ”litt inter- men benekter at det kommer en iPod essert” i spesielt god lyd. Vi er ikke så med påskriften ”Made in Tau”! smale som før, men får flere bein å stå på. Nå er utfordringen å få budskapet ut Det er fordeler og ulemper ved å drive til markedet, påpeker Rydningen. eksport fra Tau. Fastlandsforbindelse ville gjort driften betydelig enklere. Til nå har Electrocompaniet utviklet - Vi mister egentlig en dag på å få og fornyet gammel teknologi. Vi snakker varene ut, og den samme forsinkelsen kanskje om en satsing på tradisjonelle må legges inn når vi skal ha varer til Tau. produkter som ikke nødvendigvis har- Realiseringen av Ryfast vil for oss, som monerer med det dagens unge musikk- for mange andre her inne, bety mye både Natalia Skiba klargjør en av kraftmaskinene til brukere benytter. Når det gjelder de nye i tid og penger, sier Rydningen. Electrocompaniet som skal sendes til et av de 40 landene Tau-bedriften har på eksportlisten.

GXikf]k_\8%G%Dfcc\i$DX\ijb >iflg# Xe[ XZk`m\ jèZ\ (0-)# DX\ijb F`c fg\iXk\j jfd\ /''#''' YXii\cj f] f`c Xe[ ^Xj g\i [Xp% DX\ijb F`c fg\iXk\j è k_\ ;Xe`j_# 9i`k`j_# >\idXe Xe[ Efin\^`Xe J\Zkfij f] k_\ Efik_ J\X#HXkXièk_\D`[[c\

@eefmXk`m\ k\Z_efcf^p [\m\cfgd\ek `j Xk k_\ m\ip Zfi\ f] DX\ijb F`c% K_ifl^_Yi\Xbk_ifl^_k\Z_efcf^`\jXe[k\Xdjf][\[`ZXk\[gif]\jj`feXcj n\_Xm\Xgifm\ekiXZbi\Zfi[f]\okiXZk`e^f`cXe[^Xj\]]`Z`\ekcp]ifd Z_Xcc\e^`e^]`\c[j%

Kfjlggfik`kjZfekèl\[îfnk_#DX\ijbF`c`jj\\bè^^\fjZ`\ek`jkjXe[ \e^è\\ij]fi`kjEfin\^`XeXZk`m`k`\jèk_\JkXmXe^\if]]`Z\%

Kf\ogcfi\dfi\XYflkk_\fggfikle`k`\j`eDX\ijbF`cm`j`k nnn%dX\ijbf`c%Zfd% Hele vår virksomhet er bygd opp for å yte best mulig service.Test oss. Rådgiving. Haave

Multifunksjons- maskiner Egne faglig Scannere, dyktige printere og fax service- AV-utstyr teknikere. Stort utvalg av kontormaskiner

En av verdens ledende

■ Vi har valgt å samarbeide med en av verdens absolutt ledende produsenter av multifunksjonsmaskiner- RICOH. ■ Vi er så vidt vi vet den eneste innen vårt fag i distriktet med egne serviceteknikere ■ Vi har i nesten 60 år vært trofaste mot vår opprinnelige forretningsidé: best mulig service. NOEN FORDELER MED RICOH: ■ Når du skanner lages bare en bildefil av dokumentet ■ Vi leverer ulike alternativer for søk i tekst ■ Enkelt å gjøre om PDF-filer,Word- og Excel dokumenter ■ Scanning til spesifikke områder ■ Lave utskriftskostnader, høy driftssikkerhet og miljøvennlig. Magnar Eikeland er i dag Rogalands største leverandør av interiørløsninger, kontormaskiner og kontorutstyr. Ta kontakt for mer informasjon eller en presentasjon: Tlf. 51 67 66 40 [email protected] ■

Vi skaper arbeidsglede Oalsgate 1-2, Postboks 424, 4304 Sandnes ■ Telefon 51 67 66 00 ■ Telefaks 51 62 52 22 ■ E-post: [email protected] ■ www.magnar-eikeland.no Stavanger Haakon VII`s gate 9

Et steinkast fra torget skal vi bygge om og etablere ny fasade på det gamle posthuset. Arealer er tilgjengelig for virksomheter som ønsker en proﬁ lert beliggenhet midt i Stavanger sentrum

Ta kontakt med oss for mer informasjon og andre spennende alternativer

Øgreid Eiendom AS, Verksgaten 62, 4013 Stavanger, Tlf; 51 85 40 00 www.ogreid.no 28—29 Paul Bocuse: Derfor valgte jeg Stavanger

- Kanskje Bocuse d´Or får Stavanger til å gå framover. Jeg gleder meg, sier matguruen Paul Bocuse. Snart er han på plass i Matfylket.

Verdens mest prestisjefylte og mediafo- om å organisere kuserte kokkekonkurranse, Bocuse d’Or, det første Bocuse er det uoffisielle verdensmesterskapet i d’Or Europe: individuell kokkekunst. Mesterskapet har - Norge er det siden 1987 samlet unge, lovende kokker landet i Europa, fra alle kontinenter i Lyon. Paul Bocuse, som etter Frankrike verdens kokkelegende som reformerte vel å merke, lig- det franske kjøkken, har tatt mester- ger lengst framme skapet dit det er i dag. Siden 1965 har i den kulinariske restauranten hans i Lyon hatt tre stjerner utviklingen. Her i Michelin-guiden. Hans restaurantim- skapes trender og perium som omfatter seks restauranter higen etter det per- i Lyon og flere utenlandske ”satelitter”, fekte måltid. Norge serverer nærmere 3000 måltider om har vært på pallen dagen. Nå er legenden klar for Stavanger. seks ganger i Lyon, Hvorfor? hvorav tre ganger - Dere har mange god kokker, en flott aller øverst. Det havn og europeisk kulturhovedstad. En hele takket være region som helt klart ønsker å utvikle et samlet kokke- Bocuse d’Or til noe enda større, sier han. Norge og framfor alt en mann: Eyvind I VERDENS MATSENTRUM Hellstrøm. I januar 2007 fulgte mer enn 6000 besø- kende og 1050 journalister mesterskapet. LANG TIDS Denne sommeren skal altså Stavanger ARBEID være vertskap for det aller første Fra vårt ståsted i Bocuse d’Or Europe og det skjer under Stavanger er nok ”Kulinariske Stavanger08”. bildet heldigvis litt Når man spør Paul Bocuse om hva har mer komplekst enn ideen vært bak Bocuse d’Or Europe, siden ordene fra Paul man tross alt har en fantastisk kokkekon- Bocuse gir uttrykk kurranse i Lyon, kommer svarer kontant. for. Stiftelsen - Det har blitt for liten plass i Lyon, det Bocuse d’Or Paul Bocuse valgte Stavanger som vertsby for Bocuse d’Or. Grunnen er sterke koker så mange land som ønsker å delta, Norge, Stiftelsen ketradisjoner og eksepsjonelle råvarer. men vi kan ikke ta imot alle sammen. Gastronomisk Selv om Paul Bocuse var veldig klar i sitt Vi må finne en god måte å få dem med i Institutt (nå Norsk Matkultur) og valg i forhold til land, tok det litt lenger tid Bocuse d’Or familien. Dermed tok jeg ini- Eksportutvalget for fisk, har i mange før han så til Stavanger-regionen, og når tiativet til et Bocuse d’Or Europe som er år arbeidet for å utvikle samarbeidet han får spørsmålet om hvorfor akkurat et europamesterskap og en kvalifisering med organisasjonskomiteen i Lyon og oljehovedstaden skulle ta imot mester- til verdensfinalen i Lyon. de nasjonale Bocuse d’Or-komiteene i skapet sier han følgende: Europa. Stavangerregionen bidro i 2007 -Stavanger? Jeg venter å se til jeg er NORGES POSISJON til å forsterke dette bildet med profile- der. Men de har mange god kokker, en Norge har hatt en framtredende posisjon i ring av Matfylket og Stavanger-regionen flott havn og europeisk kulturhovedstad. Bocuse d’Or siden etablering i 1987, gjen- på Sirha-messen. Dette var nok en av En region som ønsker å utvikle Bocuse nom sine sterke prestasjoner på kjøk- grunnene til at Paul Bocuse og den inter- d’Or til noe ennå større, og hvem vet: kenet så vel som gjennom profilering av nasjonale komiteen Bocuse d’Or satte Kanskje Bocuse d’Or får Stavanger til å norsk kokkekunst og norske råvarer. Paul Stavanger høyt oppe på listen når det gå framover også. Jeg gleder meg, sier han. Bocuse peker spesielt på dette når har skulle velges samarbeidsnasjon til det blitt spurt om hvorfor han har bedt Norge første Bocuse d’Or Europe. Tekst: Eidis Biehler Fantastiske råvarer fra Rogaland venter deltakerne i Bocuse d´Or. Bare lam og laks i verdensklasse duger.

Jone Hagalid tror det er den korrekte balansen mellom kjøtt og fett som gjør rogalammet så attraktivt. Gode råvarer handler o

Sauebonde Jone Hagalid er glad i - Det er en annekjennelse for oss at sauene er sesongbetont. I april-mai lam- dyrene sine. Nå har han fått bekreftet lam fra Rogaland er valgt ut som en av mer de. Da må du være tilstede hele tiden at han leverer kjøtt i verdensklasse. hovedråvarene til konkurransen. Det viser og ta imot de små lammene og sørge for Bocuse d’Or-gjengen har fått øynene at vi leverer kvalitetskjøtt, sier han. at de for nok melk i seg. Om sommeren opp for den rogalandske smaken. På restauranter og i butikker selges er de på beite og da er det rolig. Hver eneste nordmann spiser nærmere det i dag lam fra flere verdensdeler, men sju kilo lammekjøtt hvert år. Det plas- nordmenn vil ha norsk lam. LAM PÅ GRILLEN serer Norge i det europeiske toppsjiktet. – Kundene kjenner forskjell på lam- Jone Hagalid innrømmer at han blir Etterspørselen er økende og prisen er mekjøttet. Det norske lammet har litt sterkt knyttet til dyrene sine, og synes på vei oppover. Sauebonde Jone Hagalid mer fett enn for eksempel lam fra New selvsagt det er trist når dyrene skal på Hjelmeland blir stadig oppfordret til å Zealand. Fettet, som er marmoret i kjøt- fraktes til slakteriet. – Du må ha et pro- øke bestanden sin. – Vi har aldri hatt så tet, gir den rette smaken. Balansen mel- porsjonert forhold til det hele. Du lever jo mange sauer på gården før, sier han. lom kjøtt og fett må likevel være riktig. tett med dyrene, men hele poenget med å Hagalid har 80 sauer på fjellgården Vi passer på at sauene slaktes når de er være bonde er jo å produsere kjøtt. sin. Han er tiende generasjons bonde på mellom 17-23 kilo, slik at fettprosenten Å spise lammet har han ingen proble- den 400 år gamle gården. I tillegg til sau er riktig. Dersom de veier mer enn 23 kilo mer med. har han melkekyr, juletreproduksjon og blir det for mye fett på sauen, og vi får – Jeg er veldig glad i lammekjøtt. Det vanlig skogdrift. Bonden er stolt over at mindre betalt for dyret, forklarer Hagalid. går mye i gryteretter, fårikål og marinert lammekjøtt fra Rogaland står på menyen lam på grillen. Lammet smaker kjem- under Bocuse d’Or Europa. SAU – EN LIVSSTIL pegodt når du tilsetter urtekrydder som Bonden fra Hjelmeland er glad i dyrene rosmarin og dill. Når jeg er på restauran- Tekst: Cathrine Gjertsen og trives med de daglige oppgavene. ter ber jeg også gjerne om å få servert Foto: Marisa Ferreira – Å være bonde er en livsstil. Er man lam, og er selvsagt alltid opptatt av hvor innstilt på at en må stå på i perioder og det kommer fra. være tilstede går det bra. Arbeidet med 30—31

Ekte kjærlighet? Ingen tvil. Salgsdirektør Andreas Kvame i Marine Harvest på Hjelmeland er stolt over å levere laks til Bocuse d’Or. om kjærlighet

Andreas Kvame kysser stjernelaksen vilkårene. Vannet her er rundt 16 grader. ner til at den norske laksen er populær i sin farvel. Snart ligger den på kjøkken- - Den optimale temperaturen for opp- både inn- og utland. benken til verdens beste kokker. drettslaks er 16-17 grader. Blir det for – Vi er leveringsdyktige. Vi leverer varer I juli vil stjernekokker fra 24 land kon- varmt blir de dovne og spiser for lite. Er som lovet. Selvsagt kan streiker i trans- kurrere om Bocuse d’Or Europa-tittelen det kaldere vokser de ikke like fort som portsektoren være en utfordring, men vi i Stavanger. De skal alle lage retter av ved en temperatur på 16-17 grader, for- har så mye fisk at vi kan garantere leve- laks og lam. Det er ikke hvilken som helst klarer Kvame. ranser i lang tid fremover. fisk de skal tilberede. Det er nemlig opp- På Hjelmeland følges fisken nøye. I de drettslaks fra Hjelmeland som skal ligge 12 oppdrettsringene på Marine Harvest TROR PÅ ØKT SALG på tallerkenene. sitt senter for akvakulturkompetanse på I 2007 produserte Marine Harvest-anleg- - Vi har rene fjorder, friskt vann med Langavik, overvåkes fisken av kameraer get på Hjelmeland over 42.000 tonn fisk. rett temperatur og fôrer fisken med det hele tiden. De ansatte her har lært seg å Salgsdirektøren tror salget vil øke som et den trenger. Det gir oss den beste lak- se når fisken er sulten, redde eller glad. resultat av at fisken benyttes i kokkemes- sen, sier Andreas Kvame, salgsdirektør i - Vi følger fiskene i 14 måneder. De terskapet Bocuse d’Or Europa. Marine Harvest på Hjelmeland. kommer hit når de veier 100 gram og - I 2007 konkurrerte kokkene i ver- Selv mener han oppdrettslaksen fra forlater anlegget når de er 4- 5 kilo. Når densmesterskapet Bocuse d’Or i Lyon om Hjelmeland smaker bedre enn villaksen. de kommer, veier og teller vi dem. De å lage gode retter av kveite fra Marine - Smaken på fisken sitter i fettet. Jo får også seks vaksiner mot eventuell Harvest i Hjelmeland. Etter mesterskapet mer fett det er på fisken, desto bedre sykdom. Fisken mates ofte, men fôret har etterspørselen etter kveite økt. Nå får smaker den. Oppdrettslaksen har større endrer vi ettersom været endrer seg. du kveite på nesten alle restaurantene. fettsetting enn villaksen og smaker derfor Temperaturhevinger og algeforekomst Effekten har vært vedvarende. Jeg tror det bedre. påvirker fôringen, forteller driftsle- samme kan skje etter at laksen vises frem der med ansvaret for 700 000 fisk på under mesterskapet i Stavanger, men det FERSK OG FRISK FISK Langavik, Trine Danielsen. krever selvsagt at vi gjør en god jobb rundt På Hjelmeland har laksen de beste vekst- Driftslederen tror det er mange grun- arrangementet og etter arrangementet. - Vi må satse på kvalitet

- Vi må ta en tydelig posisjon i det norske og internasjonale markedet for kvalitetsmat, mener Elin Schanche.

KONJUNKTURUTSATT BRANSJE Tekst: Cathrine Gjertsen Stavangerregionens to store nærings- satsinger er mat og energi. Begge næringene er sårbare for internasjonale prissvingninger, men Schanche tror ikke - Norske matvarer konkurrerer med matvareprisene vil endre seg. internasjonale matvarer i de lokale butik- - Jeg tror ikke matvareprisene kene. Kun 50 prosent av varene som sel- vil gå ned på lenge, tvert i mot. ges er produsert i Norge. Dersom vi skal Verdensforbruket av mat, særlig fisk, klare å beholde denne halvdelen, eller forventes å øke betydelig. I Norge tror jeg øke andelen av norske produkter i daglig- også forbrukerne vil ha kvalitetsproduk- varebutikkene, må vi satse på kvalitets- ter. Velstandsøkningen har gjort at folk er og nisjeprodukter, sier Schanche. mer opptatt av kvalitetsmat. Det bruker Som administrerende direktør i de gjerne penger på, forklarer Schanche. Stavanger-regionen Næringsutvikling, og sauebonde på si, engasjerer hun seg UTFORDRINGER FOR MATKLYNGEN sterkt i matsaken. Schanche har blant Selv om kundene er mange, ser Elin annet ledet en gruppe som har meislet ut Schanche også utfordringene matnærin- en felles kurs for næringen. gen står overfor. - Vi sliter med rekrutte- - Vi er enige i at norske produkter kan ringen til matnæringen. Som bonde i dag konkurrere internasjonalt. Ikke på pris, tjener man for lite. Verdiskapingsevnen men på kvalitet. Norge har mye å gå på er lav. Dersom vi skal rekruttere flere når det gjelder bearbeiding av matvarer, til landbruket må lønningene opp. særlig innen fiskeindustrien. Vi må klare Volumproduksjonen vil fortsatt være å foredle produktene våre bedre, for så dominerende, men vi må satse på kvali- å selge dem nasjonalt og internasjonalt, tetsprodukter som vi kan ta litt mer betalt - Vi er enige i at norske produkter kan konkurrere sier Schanche. internasjonalt, sier Elin Schanche. for. I tillegg bør det være krav om å ha en viss kompetanse for å få drive som FORSKNINGSMILJØENE MÅ SAMLE Her samles flere mataktører og ikke bonde, og med andre yrker i matnærin- SEG minst forsknings- og innovasjonsrelaterte gen. Med mer kompetanse blir det også Det er stor kompetanse innenfor industri- matbedrifter. Det at bl.a. Tines fors- mer interessant å jobbe innen matsekto- ell gastronomi i Stavanger-regionen kningsavdeling flytter inn i Måltidets Hus ren. Forbedret økonomi og høyere krav til - Vi har et sterkt gastronomisk miljø i sammen med de mange andre aktørene, kompetanse vil på sikt økte statusen for regionen, men miljøet er noe fragmentert. tror jeg er utrolig viktig for matmiljøet, landbruksyrkene, tror Elin Schanche. Måltidets Hus bygges nå på Ullandhaug. forteller Schanche.

Hva bør Stavanger-regionen satse på for å styrke matnæringen? Frode Selvaag, kjøkkensjef på Hjelmeland Spa Hotell Eivind Hålien, direktør i Fagforum for Mat & Drikke - Vi må bedre logistikken for de små matprodusentene. For - Vi må satse på de områdene som ligger innenfor NCE de er det et problem å transportere varene sine. Kokkene har (Norwegian Center of Expertice – Culinology), og bruke heller ikke tid til å få tak i alt selv. Det finnes en mengde gode Måltidets Hus som står klart i 2009 som en aktiv møteplass produsenter og flotte matvarer, men vi trenger et bedre trans- innenfor matsektoren. Her vil bedrifter, forsknings- og inno- portsystem. Jeg mener det er et marked for bedrifter som kan vasjonsmiljøer samarbeide om utviklingsprosjekter som kjøre rundt en dag eller to per uke og samle inn råvarer som de bidrar til videre løft av måltidsnæringen. En må også sørge selger direkte til kokkene. for kompetansebygging, formidling og økt - Når det gjelder den internasjonale sat- rekruttering til bransjen. Regionen må satse singen så bør vi satse mer på lam. Fisken er på kvalitetsprodukter og merkevarebygging. allerede en suksess. Lammet fra Rogaland har Vi kan bli enda flinkere til å synliggjøre regio- en spesiell smak og er relativt sykdomsfri, noe nens fortrinn innenfor mat. I juli får vi vist som er et fortrinn. frem våre fantastiske råvarer for mateliten og pressefolk fra hele Europa. KJÆRE VENNER AV KOKKEKUNSTEN! Verdens fremste kokkekonkurranse, Le Individualistene står på scenen i Lyon, Bocuse d’Or i Lyon, har nettopp rundet av prestasjonen er en enkelt persons djerve 20 år med stor suksess. Det er med en innsats Individualister er også fiskerne og god porsjon selvtillitt at Paul Bocuse kan fangstfolkene som trosser dårlig vær og se frem til 20 nye år med dette sirkus. skaffer oss torsken, kongekrabbene, sild Hans grunnleggende ide om konkurran- og reker. sen som ett springbrett for kokketalenter Nå skal vi vise at vi kan være vertsland til å vise verden sine ferdigheter, men for 20 nasjoner. Vi skal vise fram det nye også sitt lands kulinariske spesialiteter, innovative og spesielle Norge, et lite land har blitt et medieshow uten sidestykke. Et med mange individualister som nå skal kokkenes Formel 1-race. spille på lag. Norge har blitt utpekt til å arrangere Vi er ingen stor fotballnasjon, men i LOKAL MAT PÅ LOKALE FAT Bocuse d’Or Europa 2008 i Stavanger. skisporet og på kjøkkenet er vi uslåelige. Konkurransen åpner for flere land og mer Vi er sikre på at vi skal få til dette i Porselensleverandøren Figgjo har dynamikk. Nye land kan få mulighetene Stavanger på en måte som er i tråd med utarbeidet fem ulike tallerkener som til å kvalifisere seg til Lyon i 2009. Men intensjonene Lyon. kokkene kan velge mellom under det har også hardnet til. Konkurransen Vi skal ta i mot alle inviterte land med Bocuse d’Or. blir tøffere. Kokkenes ytelser nærmer seg varm og sjenerøs velkomst og kreere – Vi har laget tallerkener som er ekstremsport. Nivået på prestasjonene en atmosfære rundt konkurransen med enkle, men som samtidig gir kok- ennå mer perfekte. samme spektakulære nerve som i Lyon. kene mulighet til å presentere maten I globaliseringens perspektiv hvor vi Vi kan ønske velkommen til noen spen- på en elegant måte – uten å forstyrre alle blir mer og mer like er en nasjons nende, varme selve retten. kulinariske ferdigheter faktisk blitt et og inspire- De fleste kokkene ønsker å bruke de av de tunge virkemidler til å vise frem rende dager i mest moderne tallerkenene våre. En sine spesialiteter. Gastronomien blander Stavanger. variant med to nivåer i selve tallerke- sammen tradisjoner og innovasjon, kul- nen, samt en oval variant har vært de tur, sport og natur. Vi kan med stolthet Velkommen! mest populære blant deltakerne. si at vi som nasjon har lykkes med kok- Kokkene er svært opptatt av taller- keprestasjonene i Bocuse d’Or. Samtidig Hilsen Eyvind kenene. De vet at for å vinne må pre- har vi vist verden at vi kan levere og Hellstrøm sentasjonen og detaljene rundt selve gjennomføre. Den beste fisken kommer maten være på plass, sier Anders fra det barske Norge. Norge har vært på Thingbø, administrerende direktør i pallen seks ganger og seedet som nest Figgjo. beste etter Frankrike gjennom tidene.

Din lokale kompetansepartner: Revisjon. Virksomhetsutvikling. Internkontroll. Skatt og avgift.*

PricewaterhouseCoopers, Pb 1508, 5505 Haugesund PricewaterhouseCoopers, Pb 8017, 4068 Stavanger www.pwc.no - 02316

*connectedthinking Selve Kjeragbolten i Lysefjorden ligger nok trygt der den ligger, men nå er den blitt et av de bærende motivelementene i arkitektkontoret Snøhettas nye spektakulære prosjekter: Center for Knowlegde and Culture i Dharan, Saudi-Arabia. Prosjektet har en kostnadsramme på to milliarder kroner. Kjeragbolten til Saudi- A

”norske” motiv blir nok ganske fjernt - Dere er 94 ansatte, med andre ord et Tekst: Jan Gjerde for de fleste. Når det gjelder de norske stort selskap i bransjen etter norske for- Foto: Snøhetta/ MIR medier så er det litt overraskende at ikke hold. Men dere sliter med lønnsomheten? noen av dem har gått mer inn i Snøhettas Det betyr vel at dere må ha mange baller i inspirasjonsverden eller selv tolket vår luften samtidig? arkitektur i andre bilder enn det de gjør. - Snøhetta har brukt svært mye tid og Det var tirsdag den 20. mai at Saudi- Vi har jo selv referert til dette som en krefter på å etablere seg i et marked som Arabias statsoverhode, kong Abdulla, la komposisjon av steinlignende elementer generelt har små marginer - særlig i ned grunnsteinen til senteret. Vi er etter og viktigheten av ”key stone”, så ikke buen Norge. Det er en av grunnene til at vi har hvert blitt vant med at det norske arkitekt- faller sammen. For oss har dette en funk- tenkt langsiktig og satset for å komme til kontoret Snøhetta gjør det skarpt interna- sjonell betydning – innholdet i ”bolten” er de mest spennende arkitekturoppgavene sjonalt. Det er kanskje forklaringen på at betydningsfull både i utrykk og innhold. i utlandet, hvor marginene er noe bedre. norske medier, heller ikke de med en viss - Nå har det vært mye oppmerksom- I denne sammenheng handler det faktisk nærhet til en av Rogalands mest kjente het omkring Operaen med ros fra hele også om å bli store nok. Sammenlignet turistattraksjoner, la merke til utformin- verden. Tidligere ble dere forbundet med med våre konkurrenter er vi fremdeles gens tilknytning til vår landsdel. For arki- biblioteket i Alexandria. Gir denne typen små. Vi gjør våre investeringer i nye arkitektfirmaet selv har hele tiden vært bevis- prestisjeprosjekter ekstra muligheter i tektkonkurranser og der gjelder kun en ste på Kjeragbolten som inspirasjon til den internasjonale konkurranser? ting: Å vinne! Dersom vi ikke vinner, er løsningen som beskrives som en mellom- - Snøhetta lever av å være synlig. investeringen tapt, men kun i en kortsiktig ting mellom et landskap og en bygning. Prosjekter som biblioteket i Alexandria, økonomisk tekning. Rosenkilden har fått anledning til å snakke det nye operahuset i Oslo og utviklingen av - Dere har nå mange prosjekter i utlan- med Snøhettas administrerende direktør, Memorial Museum på Ground Zero i New det – hva med nye prosjekter i Norge? sivilarkitekt Ole Gustavsen, som også er York, bidrar enormt i denne sammenheng. - For første gang siden biblioteket i en av de seks partnerne i selskapet. Vi har vært et av de mest publiserte arki- Alexandria har vi nå størst omsetning - Var det overraskende at ingen norske tektkontorene i verden de ti siste årene på prosjektene i utlandet. Det har vært medier kommenterte vinnerutkastets takket være disse prosjektene. Det gjør at en bevisst satsning for å kunne ha flere ”norske” motiv? vi nesten alltid er på listen over de arkitek- større prosjekter samtidig. Det bygges - For de fleste oppleves dette som tene som blir invitert til de store arkitekt- ikke så mange store kulturbygg i Norge moderne arkitektur og koblingen til det konkurransene rundt om i verden. eller større prosjekter generelt. Derfor har 34—35

Arkitektfirmaet Snøhetta har brukt Kjeragbolten som inspirasjon under byggingen av Center for Knowlegde and Culture i Dharan i Saudi-Arabia. Løsningen beskrives som en mellomting mellom et landskap og en bygning. - Arabia

dette vært en naturlig satsning for oss. Vi Aramco skal vi jobbe videre med et stort Hvordan arbeider dere for å holde på og må ha en viss størrelse for å bli invitert prosjekt i Ras Al Khaimah som har opp- utvikle stjernestatusen? med på de store oppdragene. Samtidig er start i september 2008. Vi diskuterer flere - Snøhetta er et kollektiv bestående av det viktig for oss å ha god kontakt med andre prosjekter med de samme byggher- en gruppe svært kompetente og kreative det norske miljøet og holde på et godt rer, men her vil tiden vise hva som kom- mennesker. Vår suksess og status er et nettverk i Norge. Derfor satser vi også på mer ut av det. direkte resultat av felles innsats. Sånn prosjekter hjemme og har flere mindre og - Hva med å arbeide i land som regnes sett er vårt Snøhetta et svært bra navn mellomstore prosjekter med norske opp- som autoritære. Reiser det etiske pro- – det er noe alle hos oss relaterer seg dragsgivere. blemstillinger hos dere? lett til – være en Snøhette. Dessuten er - Står Stavanger-regionen på kartet - Dette er en av mange utfordringer ”stjernestatus” litt som tillit - det er noe med ønskeprosjekter? vi blir stilt ovenfor når vi arbeider i ute. man får, ikke tar. Vi fokuserer mer på å -Stavangerregionen er svært spen- Etikken må man ha med seg hjemme knytte spennende prosjekter og kvalitet nende fordi den er teknologisk fokusert også, men det er klart at det er mer kom- til vårt navn slik at vi kan bidra til at vårt og har et markert internasjonalt tilsnitt. Vi plisert og uoversiktlig ute hvor forholdene omdømme holder seg godt og at dette er i tidligfase med en betydelig og spen- svært ofte er ukjente. For noen år siden ikke er relatert til en person, avslutter nende eiendomsutvikler med lange indus- hadde vi et etikkseminar for hele kontoret Gustavsen. tritradisjoner i Stavanger. Gjennom denne hvor vi diskuterte hvordan vi skal forholde relasjonen håper vi selvsagt å utvikle oss til svært mange til dels uoversiktlige gode og spennende prosjekter over tid. Vi forhold rundt omkring i verden. Siden den skulle også svært gjerne komme i posi- gangen har vi en etikkgruppe som også Snøhetta AS ble etablert i 1989. Det sjon for å utvikle det nye hovedkontoret for setter fokus på dette og utarbeider strate- er et integrert landskaps- interiør- HydroStatoil i Stavanger som vi ser på som gier og handlingsplaner knyttet til temaet. og arkitektfirma med kontorer i Oslo en utrolig spennende oppgave. På denne måten har vi en oppegående og New York City i USA. Et stort -Snøhettas prosjekt i ørkenen i Saudi- diskusjon knyttet til disse utfordringene og antall av de ansatte er av utenlandsk Arabia blir ikke det eneste i denne ver- forsøker å ta med oss disse inn i prosjek- opprinnelse. Ole Gustavsen er sivil- densdelen? tene. arkitekt MNAL, partner og adminis- - Snøhetta har hatt gode relasjoner og - Tidligere var det størst fokus i media trerende direktør i selskapet. Se: gjort mange konkurranser i Midt Østen i på ”stjernearkitekter”. Nå er det mer og http://www.snohetta.com/#/main/ snart 20 år. I tillegg til prosjektet for Saudi mer arkitektfirmaer som blir ”stjerner”. INN å være på Kjerag

Ut på tur, aldri sur! Den 13 timer lange turen til Kjerag ble en positiv opplevelse for de 51 utlendingene. De har kommet til et fremmed land for å arbeide i Stavanger- regionen. På Kjerag fikk de oppleve storslått natur og knyttet nye vennskap.

Oslo Handelskammer og er en aktiv støttespiller for næringslivet i Tekst: Inger Tone Ødegård Næringsforeningen i Stavanger så alle- dette arbeidet. rede i 2005 behovet for tilrettelegging I Rogaland er det etablert et godt sam- for utenlandsk arbeidskraft. Behovet arbeid på tvers av mange etater. NAV, har vært stort flere steder, for i løpet OLF, NHO, LO, Fylkeskommunen, Greater av 2007/08 har Bergen, Kristiansand, Stavanger, Stavanger Kommune og 8 juni arrangerte International Network Trondheim og Kongsberg etablert et Næringsforeningen har fokus på videre of Norway (INN) tur til Kjerag, hvor 51 INN-tilbud, samt at Haugesund, Tromsø, utvikling innen områder som kapasitet nye utlendinger fikk erfare fjellheimen Narvik og Ålesund arbeider med å eta- av språkopplæring, engelske nettsider med alt den har å by på. Fantastisk utsikt, blere tilsvarende tilbud. og ikke minst forenklede prosedyrer for raske værskifter og høydeskrekk på både bedrifter og nyankomne når det menyen. Når man kommer til et fremmed land gjelder immigrasjonsrutinene. for å arbeide har det stor betydning at Konkurransen om framtidens velutdan- man bli integrert så raskt som mulig, TILBYR DAGSKURS nede arbeidskraft er global. Næringsliv, at man trives og får et sosialt nettverk. Utvikling er en viktig del av INN’s arbeid, politikere, handelskamre og nærings- Nøkkelen til stabil og varig arbeidskraft men til daglig er det nyankommet foreninger jobber nå i fellesskap for å ligger i trivsel både på jobb og i fritiden. arbeidskraft som står i fokus. INN tilbyr skape et attraktivt Norge for utenlandsk En fornøyd ansatt er også en mer pro- dagskurs med praktisk veileding om det ekspertise. INN - International Network duktiv ansatt. å bo og etablere seg i Norge. Det lages of Norway, en enhet i en rekke norske et månedlig nyhetsbrev på engelsk med handelskamre, er en viktig støttespiller SOSIALT NETTVERK informasjon om aktiviteter i regionen, og for næringslivet. INN assisterer bedriftene og arbeidsta- arrangeres ukentlige aktiviteter både for kere i form av praktisk tilrettelegging av nyansatte og deres ledsagere, fordelt på FELLES STRATEGI selve flytteprosessen og ikke minst tilbyr dag- og kveldstid. Videre kjøres det prak- De nordiske handelskamrene hadde i INN et sosialt nettverk og støtteapparat tiske seminarer om bolig/lån, skatt/utfyl- september 2007 et møte i Kristiansand rundt den utenlandske arbeidstakeren ling av selvangivelse, lovverk etc, men hvor det ble enighet om betydningen av og eventuelt dennes familie. INN sikrer også mange sosiale arrangement hvor at alle nordiske lands myndigheter lager dermed bedriftene og arbeidstakerne en det å bli kjent med regionen og knytte nye en felles strategi for å tiltrekke seg og enhetlig tjeneste over hele landet. nettverk det viktigste. beholde kompetent utenlandsk arbeids- INN legger stor vekt på tilrettelegging kraft. En slik strategi må plasseres høy- Konkurransen om kvalifisert arbeids- for ledsagere. Vi vet at ledsagerne repre- ere opp på agendaen både hos politikere kraft er i full gang, og et godt renommé senterer en stor ressurs som fremtidige og næringsliv. er tungtveiende, ikke bare for arbeidsgi- arbeidstakere i regionen og de er avgjø- ver, men også for land, region og by. INN rende for familiens trivsel på stedet. MOSCOW PERTH ABU DHABI ABERDEEN

HOUSTON NAIROBI STAVANGER

wckZgYZc!ZiihiZY# DCH'%%-hVbaZgkZgYZciâ:jgdeVhhi³ghiZZcZg\^VggVc\ZbZci# '+#"'.#Vj\jhihig&(%%jihiâaZgZ[gV.%aVcYàVgZiâ igZ[[ZYZ\bZYh^cZcnk^cc^c\Zg"hVbbZcbZY deebdi)%%%%VcYgZWgVch_ZYZaiV`ZgZ# >gb³iZgk^[gZbi^YZchZcZg\^ji[dgYg^c\Zg bZYecZ³ncZ#@dbd\hZ#

JCCHIG:G 9:<EuLLL#DCH#CD

HI6K6C<:G!'+#"'.#6J

Tekst: Harald Minge Foto: Roy Mangernes

Om to måneder utløses en liten spreng- ladning på GPS-ryggsekken som hubroen er utstyrt med. Utstyret faller av, og fuglen får friheten tilbake. Det vil si at dens bevegelser ikke lenger blir overvåket av de ansatte hos Naturforvalteren som holder til i et anonymt hus på Ganddal. - Det er et typisk oppdrag for oss, sier Bengt M. Tovslid. Sammen med Roy Mangersnes startet han firmaet i 2006. I dag er de totalt seks ansatte – fem på Sandnes og en på et nyopprettet kontor på Finnsnes. - Nord-Norge vil bli et viktig marked. Det er behov for fagfolk som oss i forbindelse med utviklingen i oljesektoren. Vindkraft er dessuten høyaktuelt i nord, og et eventuelt OL vil garantert kreve utredninger fordi det må gjøres betydelige inngrep i naturen, sier han.

HOLDER STAND Hubroen holder stand på Høg-Jæren. Spørsmålet er hva som vil skje med arten dersom vindmølleparkene vokser fram. Det akter Naturforvalteren å finne ut. De er engasjert av StatoilHydro, Lyse, Shell og en rekke andre aktører for å under- søke atferden og bevegelsesmønsteret til den sjeldne fuglen.

>>> - Vi vet at vindmøllene blir plassert stor spennvidde i oppdragene. Det nevnes naturvern, men ting endrer seg. Faktisk på de høyeste punktene i området. Da i fleng: Utredning av kraftlinjer til Snøhvit føler jeg at jeg har større påvirkningskraft ønsker vi å finne ut hvor hubroen ferdes. i nord, fugleøy i Mosvatnet, telling av hek- nå. Likevel er det viktig å framheve at vi Foretrekker den å oppholde seg i dalene i kende fugl på taket til lokale industribygg, ikke er noen interesseorganisasjon. Vi stedet for høydene er jo det for eksempel eller utrede hvordan ulike bestander kan ser en del grove overtramp når vi beveger viten som taler for etablering av vindmøl- økes i jaktterreng. Små og store pro- oss ute i naturen, og det kan være frus- ler, sier Roy Mangersnes. Han er vant blemer håndteres. Dersom et firma på trerende. Vår jobb er imidlertid å være en til å bruke hundrevis av timer i naturen Forus sliter med at illsinte måker kon- nøytral aktør med faglig høy standard. Vi i løpet av året. For i tillegg til å bruke sekvent går til angrep på kundene, kan lever av integritet, sier Mangersnes. avansert teknologi som GPS og satelit- Naturforvalteren hjelpe. Likevel får de dyrket sine interesser og ter, må hubroene telles. Det betyr at folk store lidenskap. Det kan være vanskelig å fra Naturforvaltningen sitter i skogen og FRA IDEOLOGI TIL BUSINESS skille mellom hobby og jobb. Av og til er lytter. De fem ansatte har ulik bakgrunn, men noen av dem ute i naturen i ukevis. - I perioder er vi utplassert på post. et fellestrekk er interessen for naturopp- - Vi vektlegger faktisk å jobbe med Vi er på plass to timer før og to timer levelser. Før var noen av dem naturfor- prosjekter som vi liker, og som vi har stor etter solnedgang. Hubroen gir fra seg en kjempere, men nå driver de business. personlig interesse av. Det er et privile- bestemt lyd for å markere sitt territorium - Jeg må innrømme at jeg sto på bar- gium ikke så mange kan unne seg. og da kan vi telle, forklarer Tovslid. rikadene i min ungdom når det gjaldt

GOD BUTIKK Mangersnes og Tovslid hadde drevet hvert sitt enkeltmannsforetak innen naturforvaltning før de gikk sammen og dannet firma i 2006. Det viste seg raskt at etter- spørselen var stor. - Det begynte med et oppdrag i Lysefjorden. Vi ble engasjert for å tilbake- føre gjengrodd landskap og gamle gårder som hadde forsvunnet inn i kratt. Senere har prosjektet utviklet seg. Neste fase er å stimulere til næringsutvikling i forbindelse med naturlandskapet der inne, sier de. Antall oppdrag økte imidlertid raskt. I 2007 håpet man å omsette for 1.8 millioner kroner, men endte på 3.8 millioner. Målet for 2008 er fem millioner. - Vi har bestemt oss for å vokse raskt. I løpet av en femårsperiode ønsker vi å være etablert både på Østlandet og i Midt-Norge. Det betyr at vi vil ha et stort behov for å rekruttere flinke folk. Bengt M. Tovslid (t.v) og Roy Mangersnes startet Naturforvalteren as i 2006. Allerede er de fem ansatte og har Hovedkontoret vil ligge i Sandnes, men vi store planer om ytterligere vekst. satser nasjonalt, sier de to. Foreløpig synes dette å være en vekst- bransje med få aktører og veldig mange halvprofesjonelle enkeltmannsforetak. Naturforvalteren vil bygge opp en større organisasjon med et bredt tilbud av tjenester.

GIR RÅD TIL UTBYGGERE Den økende etterspørselen etter denne type tjenester kan ha flere grunner. En av dem er at de typiske oppdragsgiverne innser at det kan være lurt å ha med fagfolk i prosessen fra starten av. - Utbyggere av større områder har innsett at det er lurt å involvere oss tidlig i byggeprosessen. Da kan vi løse problemer som har med naturforvaltning å gjøre underveis. Det handler om å tilpasse byggeprosjekter etter terrenget, fuglelivet og Folkene i Naturforvalteren har gjort hobbyene sine om til andre miljømessige utfordringer. Vi kan arbeid. Her nyter de et idyllisk gi råd om hvordan de bør forholde seg, øyeblikk sier Tovslid, som understreker at det er Spør oss om optimal bildebehandling!

Garbrielle Letzner (Gabbi) Repro- og billedansvarlig

Før Etter

Kan dine bilder bli enda bedre enn de er i dag? Våre konsulenter er alltid klare for å ﬁ nne konkurranse- - Ja sier mange. dyktige løsninger på nye oppdrag, bare spør oss…

Mange av våre kunder opplever stor kvalitetsforskjell i Gaute Larsen, telefon 51 90 66 03, fargegjengivelse på bilder de mottar til trykksakproduk- Odd-Erik Haugstulen, telefon 51 90 66 07, sjon. La oss hjelpe deg med å korrigere/kvalitetssikre Lars Bergerengen, telefon 51 90 66 04, bildene, slik at kvaliteten blir optimal og ensartet gjen- Per Løland, telefon 51 90 66 09 nom hele trykksaken. Torﬁ nn Hansen, telefon 51 90 66 02

Trykkerigården • Hillevågsveien 14 • 4016 Stavanger • Telefon 51 90 66 00 • Telefaks 51 90 66 35 • www.kai-hansen.no 42—43 KOMMUNIKATØREN

Bjørn Kvalsvik Nicolaysen

Bjørn Kvalsvik Nicolaysen har arbeidd ved Universitetet i Bergen og Université March Bloch i Strasbourg. Han arbeidde 1996-98 med kunst- og kulturfomidling ved HiS og har vore professor i lesevitskap ved Universitetet i Stavanger (tidl. HiS) sidan 2002. M.a. leiar for mastergradsprogrammet i lesevitskap og Literacy Studies.

Tillit kontroll: To prinsipp for utvikling Kvart einaste samfunn har sin eigen kultur, og lite hjelp er det i å lage rangering mellom gode og dårlege kulturar. Det gjeld også på mikro- nivå: Kvart miljø, kvart nettverk har sitt verdihierarki og sitt mentale kartverk som deltakarane orienterer seg etter.

Den franske konservative diplomaten, avgjerder ovanfrå (dersom dei kjem) og rette verkeleg tek omsyn til det som blir gjort og politikaren og forfattaren Alain Peyrefitte seg nøye etter det som blir bestemt ”i linja”. sagt? Eller er hovudpoenget ”å stå i linja”, å (1925-1999) tok i sine alders år (1996) dok- Avgjerder går treigt, angsen oppstår for å ta beskjedar, jamvel å kjenne plikt til å vere torgraden på ei avhandling som vakte stor gjere noko gale og dermed uvisse om kva begeistra når ein får beskjed? Entusiasme oppsikt: La société de confiance: Essais sur som er rett, private strategiar for å unngå er jo noko som må komme ”innante”, frå les origines du developpement (Tillits-sam- overoppsyn og overstyring, ofte også ved- sjela som dei kalla det før; karisma og funnet: Essay om opphavet til utviklinga). taksvegring frå leiarane og svært lite fokus glede over arbeidet kan vere litt i slekt Hovudpåstanden i det lærde verket med på fornying, teknologisk eller sosialt. med inderleg religiøsitet eller i det minste ei mengd analysar av konkrete døme, er hengivenheit. Men ”til himlen kan kun rin- at grunnlaget for ein smidig vesteurope- Tillits-prega organisasjonar byggjer ikkje ges, ikke tvinges”, som det heiter i salmen, isk kapitalisme med godt samvirke mellom berre på tillit ovanfrå og ned, men på sjølv- nyskapingsgleda må opplevast, og kan ikkje marknaden og samfunnet elles, er tillit til tillit til deltakarane, stoltheit over arbeidet beordrast. folks skaparevne, ærlegdom, arbeidsvilje, og nyfikne overfor nye utfordringar. Slike vurderingsevne og initativrikdom. aktørar handlar raskare, endrar på forhold Om det kjem frå sør og EU eller ei, skal som er til hinder for handling, og set si ære her vere usagt, men jamt nye ordningar for Samarbeide og konkurranse mellom indi- i å utvikle nye produkt, nye kontaktar og kontroll av arbeidstakarar og andre aktørar i vid som kjenner seg frie og respekterte, er dermed nye marknader. Tillits-kulturen er samfunnslivet vert innførde, og somtid utan ifylgje Peyrefitte det einaste moglege grunn- altså meir effektiv, gjev raskare kompetan- at det er lett å sjå rasjonalet når det då ikkje laget for nyskaping, i alle høve i eit samfunn seutvikling og større utbytte. Tilhengjarar av nett handlar om økonomiske tilhøve. Når av vesteuropeisk type. På makronivå meinte kontroll vil likevel seie at det går for treigt å Jostein Soland tok opp ein diskusjon her i han der er eit klart skilje mellom nordeuro- involvere så mange, og at dei viktige avgjer- vår om måten bypolitikken fungerer på, og peiske protestantiske land der den religiøse dene må takast av dei få sentrale aktørane. meinte mange er engstelege for å tale og inderleggjeringa tidleg i moderne tid skapte handle fritt av ulike grunnar, var det jo langt respekt for personens indre liv og dømme- Det har vore til dels omfattande diskusjo- på veg spørsmålet om tillit og sjølvtillit han kraft, og søreuropeiske katolske samfunn nar om den nyss vedtekne strategiplanen sette fingeren på. Nokre av reaksjonane der det meste av det sosiale livet har vore ved Universitetet i Stavanger siste året. I var parodiske og gav Soland syrgjeleg rett, prega av kontroll. diskusjonane stod omgrepet ”nyskaping” og sjølvsagt kokte dei fleste poenga bort i sentralt, og mange var skeptiske til dei diskusjon om personar. Spørsmålet som Om dette skiljet mellom nord og sør er pliktene til å vere utoverretta i verksemda burde uroe framleis, er likevel: Er det slik vel stilisert, har derimot analysane av kva som låg eit omgrep som ”Nyskapingsunive at bypolitikken lærer opp byborgarane til som skil avgjerdsprosessane i system regu- rsitetet” (som ikkje vart vedteke). Var då dei å kjenne glede og tillit over å ta intiativ og lerte av kontroll og tillit stor interesse. I tilsette bakstrevarske? vise seg nyskapande, eller finst det etablert institusjonar og verksemder i kontroll-prega kulturelle mekanismar som i staden er ein samfunn må alle alltid vandre oppover i Nei. Det har handla om ei djup forvirring: hemsko for innovasjon? hierarkiet med førespurnader, vente på Har vore leiarar tillit til oss, såpass at dei Melvær&Lien Idé-entreprenør Foto: Tom Haga og NordicLife [ZT TcWeXcc UPeâXcc \TaZTcTa eXcP\X]Ta Z^ZX]V^V :E48C4?A>3D:C4AD=34AE0A4<4A:4CBC4A;8=6 &$# ! $%!& 03A)7D=3B=4B# " 794;<4;0=3C;5)$ 4C<0A8=470AE4BCB4;B:0?FFF<0A8=470AE4BC2>< BC4A;8=6F78C470;81DC0B½C8;1HA5ABC4:;0BB4B BC4A;8=6:E48C4Q[Xa^__SaTccTcXSTZP[STZahbcP[[Z[PaTAhUh UYâST]T7TaXSTceXcP[TA^VP[P]S_a^SdbTaTaeXZeTXcT\TS ZYcc^VT]dcbZcb\PZ½T]aT]ST[XZPcTbbTb^\TaQ[XccT] XaTbcPdaP]cTa^VeTSb_XbTQâSêTaWT[TeTaST]BcTa[X]V T]VPaP]cXUâcahVV^VUabcTZ[PbbTbUXbZaXZ_z_a^cTX]Ta ^V>\TVP"UTccbhaTa:eTXcTTaXSTT[[cX[VaX[[X]VbcTZX]V QPZX]VXê]=hc 4]V^da\TcUXbZcX[ b_TbXT[[TP][TS]X]VTa iStockphoto Forretningskritiske løsninger Teekay BP Norge Lyse Sjøfarts- Hydro Aluminium Gassco direktoratet

Samarbeidsløsninger og dokumentsystemer Teekay StatoilHydro Wilh. Wilhelmsen Statkraft Asplan Viak Total

Internettsider og portaler NSB UiS Petroleums- StatoilHydro Prosafe tilsynet Comrod Terra Gassco SAP Gaz de France Lyse Statkraft StatoilHydro Aibel Dolphin ConocoPhillips AkerKværner National Oilwell Kommunikasjon og strategi Terra Prosafe Comrod

Virksomhetsrådgivning ConocoPhillips Talisman StatoilHydro Lyse

Applikasjonsforvaltning Den norske Utdannings- Haugaland Kraft Revisorforening direktoratet Chemtox StatoilHydro Teekay

Totalleverandør innen IT -hva kan vi gjøre for deg?

Les mer om oss og våre referanser på www.bouvet.no/ons Jeg har en bank som faktisk ”Vår næring erpreget avkreativitet ognyskaping. For ålykkes ervi tar segtid til meg. Vi håper du vil benytte deg av vår fagkompetanse og kjennskap til næringslivet i Stavanger-regionen for å for å iStavanger-regionen næringslivet til kjennskap og fagkompetanse vår av deg benytte vil du håper Vi Sparebanken Vest har et løfte til våre bedriftskunder: Vi vil gi deg og din bedrift tett og personlig oppfølging og og oppfølging personlig og tett dinbedrift og gideg vil Vi bedriftskunder: våre til løfte et Vest har Sparebanken finne de optimale løsningene for din bedrift. Kontakt oss på 815 22 002, valg 4 eller e-post [email protected]. 815 e-post på oss 4eller valg 22002, Kontakt for dinbedrift. løsningene optimale de finne bank, innen løsninger med finanshus komplett et sparebank, største tredje landets som Vest er Sparebanken din bedrift. annerledes. Somkanannerledes. snu –ogsomhartid segraskt til oss.” avhengig avåhasamarbeidspartnere somvåger åtenke og nytt forsikring og eiendom til både næringsliv og privatpersoner. legge til rette for en god og varig dialog oss imellom. Slik skal vi sammen finne frem til de beste løsningene for for løsningene beste de til frem finne sammen vi skal Slik imellom. oss dialog varig og god for en rette til legge www.spv.no 7–21 (9–16) åpent 4, 815 -valg 002 22 Kundeservice: 09–15.30 Åpningstider: Sparebanken Vest Stavanger, Romsøegården del av Sparebanken Vest Ottesten & Dreyer Melvær og Lien Idé-entreprenør. Rådgiver/Partner Andreas Lien, – satserpåVestlandet Norges beste storbank BEST ITEST BEST Norsk Familieøkonomi 2007 Familieøkonomi Norsk

Foto: Bitmap Byens nye politimester er bekymret for den økende kriminaliteten. Geir Gudmundsen trives i den nye jobben, og framhever spesielt samarbeidet mellom politiet og næringslivet. PROFILEN 46—47 Politimesteren på Lagård

Den nye politimesteren har utsikt til Lagård gravlund hvor det er ganske stille døgnet rundt. I Paradis hersker det som kjent alltid fred og fordragelighet.

og har vært i politiet siden 1976. Han Vi som har levd en stund svevde lenge Tekst: Egil Rugland er utdannet både polititjenestemann og i den villfarelse at regionen var uskyl- Foto: Hild Bjelland Vik/BITMAP jurist og har de to og et halvt siste årene den selv. Leste vi om drap, voldtekter vært innbeordret til Politidirektoratet og serier av tyverier i avisene for 20 år (POD) i Oslo med oppgaven å føre til- siden? En sjelden gang. Men nå? syn med politidistriktene i Norge og - Rogaland er nok ingen uskyldsregion, Det eneste forstyrrende elementet for særorganene som er underlagt POD, sier Gudmundsen. Det har helt klart Geir Gudmundsen og politiet er trafik- som for eksempel Økokrim, Kripos og sammenheng med at regionen har vokst. ken fra Lagårdsveien. Da tenker vi ikke Utrykningspolitiet. Økning i kriminalitet er en av ulempene bare på motorisert ferdsel, men det er en Men bergenseren er slett ikke ukjent ved å bli en storregion. Velstanden gjør strøm av mennesker på vei inn i politihu- med regionen. Kona er fra Kvitsøy, hvor at folk tar mer sjanser og blir fristet til å set. Noen skal få utført en tjeneste, mens ekteparet har en tomt. Så får vi se om begå kriminalitet. Alt fra trafikkforseelser andre ikke har rent mel i posen. den en gang blir bebygget. til narkotika. - Hvorfor søke politimesterstillingen i Men NOKAS-saken representerer like- Det er en smule avstand mellom den Rogaland? vel et skille i alvorlighetsgrad. paradisiske beliggenhet og ro og orden - Rogaland politidistrikt er attraktivt i i vår region. NOKAS-ranet påsken 2004 seg selv, sier Gudmundsen. Det er mange NOKAS ble for mange en vekker om at hverda- flinke medarbeidere, og det er flere utfor- Et raskt tilbakeblikk: Vi befinner oss gen i regionen langt fra bare består av drende oppgaver utover de vanlige, blant i april 2004. I de tidligere morgen- endeløse rekker av festivaler og euro- annet ansvar for hovedredningssentralen timer mandag 5. april kan mediene peisk kulturfeiring alene. Et politidrap i i Sør-Norge. Stillingen innebærer også melde om ran i tellesentralen til Norsk Kongsgata var fullstendig virkelighets- ansvar for etterforskning av saker på Kontantservice (NOKAS) i Norges Bank- fjernt. kontinentalsokkelen sør for 62. bredde- bygget. Gjerningsmennene kommer unna Det er likevel dette som er en del av grad og sjøfartssaker. med 57,4 millioner kroner. Det avfyres hverdagen for vår nye politimester. Det - Inntrykket av regionen? 113 skudd. Politiførstebetjent Arne Sigve er et slags paradoks at i takt med økende - I utgangspunktet har jeg svigerfamilie Klungland ble skutt og drept i skuddveks- regional velstand, har kriminaliteten økt. her og kjenner litt til den. Det som slår lingen. Ranerne var utstyrt med skuddsi- En gang for ikke lenge siden var patrul- meg er at regionen er utrolig optimistisk kre vester, hjelmer, finlandshetter og jerende politibetjenter et dagligdags og og pågående. Rogalendingen ser lyst på kjeledresser, og var bevæpnet med auto- velkomment fenomen i bybildet. Vi var på fremtiden og livet. matvåpen. Det minnet om en film, men hils med de patruljerende. Ikke nå. det var virkeligheten. OPPKLARINGSPROSENT - Det var en hendelse som man NATTERAVNER Men i politisammenheng er ikke alt like skulle tro ikke kunne utspille seg i Nå tilbyr natteravnene urolige café- og positivt. Rogaland politidistrikt er ikke Stavanger, sier Geir Gudmundsen. restaurantgjester følge hjem i helgene. kjent for å ha de store oppklaringspro- Polititjenestemenn har også tidligere En serie uoppklarte voldtekter og vold- sentene. mistet livet i tjenesten, men ikke i en tektsforsøk har skaket opp regionen. Det, - Det er absolutt noe vi må gjøre noe situasjon som denne. og mye annet, skal vi komme tilbake til, med, sier Gudmundsen. Etter nyttår har men først skal vi plassere den nye politi- det vært en positiv utvikling fordi organi- GJORT GREP mesteren i bybildet. sasjonen har satt mer fokus på vinnings- - Det er klart at organisasjonen ikke Geir Gudmundsen kommer fra stil- forbrytelser og det vi kaller hverdagskri- kan unngå å bli påvirket av en slik sak. lingen som visepolitimester i Hordaland minalitet. Siden den gang har politiet gjort en rekke >>> 48—49

grep. Rogaland ligger nå langt framme i ressurser som står i forhold til økningen i REGIONAL KUNNSKAP arbeidet med å bekjempe organisert kri- befolkningen i regionen. - Hva betyr kunnskap om regionen for en minalitet. Vi har innsett nytteverdien av å politimester? håndtere slike saker. PRIORITERING - Det er en fordel å være kjent med - Vi har nå fått bedre oversikt over mil- - Derfor er det en utfordring å prioritere. regionen, men det er ikke avgjørende. jøene, og det er bygget ut etterretnings- Vi prøver å ha fotpatruljer i sentrum i hel- Jeg har for eksempel familiære røtter her og datasystemer som jeg ikke kan si så gene i de områdene der det er flest folk. med kona fra Kvitsøy, men jeg har i til- mye om fordi de er taushetsbelagt. Det vil i Stavangers tilfelle si i Vågen. Vi legg 600 ansatte som har god kunnskap gjennomfører også kontroller av skjenke- om regionen. Det kan også være en fordel Nå har gudskjelov ikke NOKAS-hendel- steder. å komme utenfra og se organisasjonen sen gjentatt seg. Men på det mer trivielle Nå har vi over 30 registrert at ute- med nye øyne. Men jeg er selv ydmyk i plan har politiet tatt lærdom. Irske asfal- livsmønsteret i vår region som i andre forhold til oppgaven og erkjenner at jeg tarbeidere har prøvd seg på det regionale regioner har endret seg radikalt, og det trenger tid for å bli kjent med organisa- markedet. Det varte ikke lenge. har også sammenheng med stengetidene sjonen. Så langt har jeg registrert at det - De ble sendt rett ut av landet, sier i utelivsbransjen. Ungdommen inntar er mange flinke medarbeidere som er Geir Gudmundsen. byen i det vi over 30 er på vei hjem til en genuint interessert i jobben. stille cognac før vi inntar sengene. Det vil Geir Gudmundsen trekker også fram at VOLDTEKTER si rundt midnatt eller kanskje litt senere. det må etableres et godt samspill mellom Det er et langt sprang fra NOKAS til det Men da er våre ungdommelige håp en politiet og næringslivet. økningen i antallet anmeldte voldtekter. smule oppildnet av diverse vorspiel og er i - Det går an å iverksette tiltak som Men også her ser vi en utvikling som gir løftet stemning. vanskeliggjør kriminalitet. Det gjelder for grunn til bekymring. eksempel butikkutstillinger og sikkerhet. - I den senere tid har antall overfalls- OPTIMISME Næringslivet må gjerne stille krav til oss voldtekter økt, sier Gudmundsen. Det - Det er ifølge politimesteren likevel en slik at vi kan spille på lag når det gjelder er vi svært bekymret over. Vi har brukt viss grunn til optimisme. Virkelig store trygghet og kriminalitetsbekjempelse. store ressurser for å komme til bunns i arrangementer i byen med en blanding Geir Gudmundsen har funnet seg godt de sakene, og har nå pågrepet en person av eldre og yngre betyr mindre bråk. - I til rette i Stavanger selv om han bor i et på bakgrunn av DNA-funn. Vi må prøve å denne sammenheng vil jeg også gi en område i byen som kom dårligst ut av den komme frem til løsninger som gjør at vi honnør til natteravnene som bruker fri- nylig fremlagte levekårsundersøkelsen i også kan oppklare andre saker. Vi er lite tiden og bidrar til at flere kommer trygt byen. komfortable med at kvinner ikke kan føle hjem etter en tur på byen. - Jeg bor i Badedammen og har prakt- seg trygge i det offentlige rom. I TV-ruten ser vi ofte polititalsmann full utsikt mot Ryfylke. - Men på den annen side er dette noe Arne Johannessen føre en utrettelig som dessverre følger med i samfunnsut- kamp for å bedre lønnsbetingelser for BRANN HØYDEPUNKTET viklingen i en større by. offentlig sektor, ikke minst politiet. Er Men høydepunktet så langt siden han politirekrutteringen et problem? kom hit rundt nyttår? SKJENKEREGLER - Rogaland har til en viss grad vært - Det må være da Brann slo Viking på Det er også bortimot en kjensgjerning forskånet for ikke å få nok folk til stil- Viking stadion. at denne utviklingen har sammenheng lingene, men det er ingen grunn til å Tenkte vi det ikke. med liberaliseringen av skjenkereglene. skjule at flere av våre folk går over i privat Spesielt i Stavanger har det vært en hef- virksomhet. Lønnsbetingelsene i politiet tig debatt om åpnings- og stengetider. er ikke gode nok til at folk blir værende, I Stavanger er det vedtatt nye regler. selv om det fortsatt er mange som blir på Sannsynligvis blir disse også gjort gjel- grunn av interesse og engasjement. dende for de øvrige kommuner i regionen. - Hva tjener en polititjenestemann? - Sammenhengen mellom inntak av - En utdannet politihøgskolestudent alkohol og en lavere terskel for å begå med treårig bachelorutdanning begyn- kriminalitet kan ikke underslås. Også ner på rundt kr 280.000,-. Det er ikke politikerne kjenner til dette, men har all verden med tanke på studiegjeld og ikke vektlagt politiets anbefalinger fullt forholdene i boligmarkedet. Det er litt av ut når skjenketidene ble revidert. Dette en utfordring for de nyutdannede. På den tar politiet til etterretning og vi skal gjøre bakgrunn er det forståelig at de går over vårt beste for at tryggheten til publikum for eksempel i oljevirksomheten eller ser ivaretas. seg om etter andre jobber. Det er en klar I en ikke altfor svunnen tid var politiet utfordring å få tak i kvalifiserte folk til å mer synlig i bybildet. løse de mange oppgavene innen politiet. - Politiet har generelt langt flere og Geir Gudmundsen har overtatt politi- mer arbeidskrevende oppgaver enn tid- mesterstillingen i Rogaland politidistrikt ligere, sier Gudmundsen. Vi må bare etter Olav Sønderland. En bergenser innrømme at vi ikke er synlige nok. Men overtar for en nordlending. det har sin bakgrunn i at vi ikke har fått 1SPWJEJOHUIFGVFMUIBU LFFQTZPVNPWJOHBIFBE 5IFPJMBOEHBTJOEVTUSZJTDPOTUBOUMZ DIBOHJOH*ODSFBTJOHSFHVMBUPSZQSFTTVSFT QSJDFïVDUVBUJPOTBOEHFPQPMJUJDBMDPNQMFYJ UJFTBMMQSFTFOUTJHOJîDBOUDIBMMFOHFT &SOTU:PVOHnT(MPCBM0JM(BT$FOUFS CSJOHTUPHFUIFSBXPSMEXJEFUFBNPGQSPGFT TJPOBMTUPIFMQZPVBDIJFWFZPVSQPUFOUJBMr BUFBNXJUIEFFQUFDIOJDBMFYQFSJFODFJO QSPWJEJOHBTTVSBODF UBY USBOTBDUJPOBOE BEWJTPSZTFSWJDFT*UFOBCMFTVTUPIFMQ ZPVNFFUZPVSHPBMTBOEDPNQFUFNPSF FGGFDUJWFMZ

$POUBDUJO&SOTU:PVOH0JM(BT1PXFS6UJMJUJFT +PIO"WBMETOFTKPIOBWBMETOFT!OPFZDPN UMG

XXXFZOP Bygger mer enn bare

De er nyskapende og jordnære! Godt forankret med den sunne, rause jærske ånd som basis, bygger Otium Gruppen boliger for store og små og er derfor med å forandre livet til mange mennesker hver eneste dag.

Tekst: Ragnar Åsland Foto: Hild Bjellan Vik/BITMAP

- Otium tør å gå nye veier, og med entusiastiske medarbeidere som har det gøy på jobben har de et godt utgangspunkt for at kundene skal oppleve Otium som den beste eiendomsutvikleren i markedet, sier daglig leder i Otium Vest, Terje Kjølvik. Otium Gruppen som eies av Tore Lie, består av flere aksjeselskap, Otium Øst, Otium Sør og Otium Vest. Hovedkontoret er i Stavanger, og det er avdelingskonto- rer i Kristiansand og Oslo som ivaretar eiendomsutviklingen på Sørlandet og Østlandet, opplyser Kjølvik. Otium har egen finansavdeling, Otium Finans, i Oslo. Team Bygg, Favoritthytten, Frøiland Bygg og Favoritthus er også viktige deler av konsernet. - Det er et bredt spekter av boliger Otium bygger, men de tre hovedpilarene er hjem, fritid og næring, forklarer han.

1000 HJEM ”Vi skal bygge tjenlige boliger for folk flest, i en prisklasse som gjør at en stor - Vi får inspirasjon av vårt trivelige og uformelle arbeidsmiljø, sier daglig leder, Terje Kjølsvik, i del av de som kommer inn i boligmarke- Otium Vest. det kan realisere sitt boligønske gjennom våre prosjekter.” NY I NÆRINGSFORENINGEN 50—51 fire vegger

De siste årene har Otium Vest stått bak et Otium-prosjekt ferdigstillelsen av over 1000 hjem og fri- som viser at ”vi tidsboliger. Selskapet har også en rekke tør å gå litt nye næringsbygg på sin liste over prosjekter. veier og være For Otium Vest innebærer det å ha nyskapende”, sier mange ”baller i luften”, spennende utfor- Kjølvik. dringer. - Og den tar vi, mener Terje ”Alle boliger skal Kjølvik. bli mer enn fire ”Hos oss er det kort vei fra idé til vegger”, sier dere. beslutning. Med pågangsmot er det Hva ligger det i utrolig spennende å jobbe i en lokal eid dette utsagnet? bedrift, sier den tidligere forsikringsman- - Vi ønsker å nen med årelang erfaring fra en interna- gjøre det litt spesi- sjonal forsikringsbransje. Otium Gruppen elt og med kvalitet Otium bygger trehuslandsbyen på Siriskjær. har i alt over 100 medarbeidere, cirka i alle ledd. Ta 181 20 av disse jobber ved hovedkontoret på Eiganes for eksempel. Her bygger vi tøffe hotellkapasitet og så lenge vi har oljevirk- Forus. verandaer i cedertre og murstein. Målet somheten tror jeg det er liv laga for det vi For tiden har Otium flere eiendomspro- er at alle skal ha en veranda i to eller bygger. sjekter under oppføring og under planleg- tre retninger. Vi legger dessuten vekt på ging. Mellom 12 og 15 boligprosjekter, løsninger og materialvalg som parkett Otium Vest er ”Ny i Næringsforeningen”. fem fritidsprosjekter og ti små og store på gulv og fliser på badet. For tiden job- Terje Kjølvik mener medlemskapet er en næringsbygg. ber vi med å definere ”Otium-kvalitet”. veldig grei måte å holde seg oppdatert Nær Tjensvollkrysset i Stavanger er Vi må definere hva vi mener med en god på om hva som skjer i regionen gjennom gamle Scandic hotell jevnet med jorden, leveranse, med god kvalitet. Alt er rela- den informasjon Næringsforeningen gir, og her kommer nye leiligheter. Siriskjær, tivt. Også kvalitet. Vi ønsker at vi skal bli og gjennom de møter med aktuelle tema helt i sjøkanten i østre bydel, represente- opplevd som den beste aktøren totalt sett, som arrangeres jevnlig. rer en spennende nyskapning. vi trenger ikke nødvendigvis være best på alt. Men det er i forholdet mellom en SJEFENS DRØMMEBOLIG BYGGER EN TREHUSLANDSBY forventning og en opplevelse at begrepet Otiums daglige leder ser for seg mange Norwegian Wood er et av de mest omfat- opplevd kvalitet hører hjemme. spennende år med Otium som eiendoms- tende prosjektene under Stavanger 2008. utvikler i regionen. Gjennom Norwegian Wood skal man KUNDER I ALLE ALDRE - Vi kan endre oss og tilpasse mar- videreutvikle moderne trearkitektur, og Folk flest i alle aldersgrupper kjøper boli- kedet til en hver tid, og vi har alltid som Siriskjær er det største enkeltprosjektet ger hos Otium. Studenten som har behov utgangspunkt at ”kunden er sjefen”, sier innen Norwegian Wood. Otium skal bygge for en 30 kvadratmeter stor leilighet, og han. en ”trehuslandsby” med 150 leiligheter. godt voksne folk som ønsker å bytte ut Arbeidene starter høsten 2008. enebolig og hageredskaper med en leilig- Om sin egen ”drømmebolig” sier han Det er lagt stor vekt på utforming, arki- het på 150 – 160 kvadratmeter. Tilbudene dette: tektur og materialvalg. Ariktektkontorene skal også omfatte forskjellige prisklasser - Jeg bor på Fogn i en stor gammel Studio Ludo og A.A.R.T står bak tegnin- og størrelsen på boligene skal tilfreds- enebolig på et gårdsbruk og pendler til gene. stille kjøpers livssituasjon, enten det er byen. Jeg må se trær og folk, ha det sol- - Jeg tror Siriskjær blir et attraktivt enslige eller par som ser seg om etter rikt og ha utsikt. Men vi er forskjellige, og boligområde for folk som setter pris på bolig. jeg opplever gjennom Otium at folks valg en spesiell bolig i kombinasjonen arkitek- - Vi skal ha de rette produktene som av bolig er preget av individuelle ønsker. tur, miljø, uteområder og beliggenhet helt markedet vil ha, på rett plass og i rett Noen liker å bo høyt oppe med utsikt, i sjøkanten, framholder Kjølvik. prisleie, framholder Kjølvik. andre foretrekker å bo på gatenivå. Et annet prosjekt er det gamle sjø- - Det er alle disse ønskene vi prøver å mannshjemmet på Rudlå. Nedslitt som - Blir det ikke for mange leiligheter når imøtekomme. Og med et trivelig arbeids- det er i dag, (i likhet med gamle skip og det nærmest bygges ”overalt”? miljø, preget av en uformell stil får vi deres ”rustne” mannskap?) skal byg- inspirasjon til å brette opp skjorteermene get totalrehabiliteres og få et nybygg. - Det kan vi ikke svare på. Det er for og få den nødvendige entusiasmen og Resultatet skal bli leiligheter med prakt- tiden netto tilflytting til dette distriktet. Vi stå-på viljen som skal gjøre oss til den full fjordutsikt og en stor takterasse. bor i ett av verdens rikeste land, kanskje i foretrukne samarbeidspartneren innen I Hauskevågen på Karmøy skal en den rikeste delen av landet. Det er mange eiendomsutvikling, fastslår Terje Kjølvik. forlengst nedlagt sildoljefabrikk rives og oljeselskaper som etablerer seg her. her skal Otium bygge 155 nye fritidsbo- Vi har universitet og høgskoler. Det er liger. Prosjektet Karmøy Brygge er nok stor etterspørsel på leiemarkedet, stram Gefro er et teknologibasert selskap som legger vekt på å produsere kvalitetsprodukter til riktig pris, og tilbyr tjenester innenfor disiplinene Maskinering, Sveising, og Mekaniske tjenester. Gefros fagpersonell har lang erfaring med vedlikehold på brønn- og boreutstyr.

Strategi:

•Teknologibasert selskap Sjekk ut vår nye hjemmeside for •Spisskompetanse detaljerte annonser og informasjon: •Riktig kvalitet til riktig pris WWW.GEFRO.NO •Kundetilpassede løsninger.

•Kostnadseffektive løsninger.

Vi holder til i Tananger, som er et fantastisk industriområde. Til sammen er vi 46 ansatte og er en utrolig kjekk gjeng!

På grunn av stor aktivitet har vi behov for flere dyktige medarbeidere som bla. : Maskinoperatører, sveisere og mekanikere.

Vi søker først og fremst medarbeidere som ser etter en arbeidsplass hvor de får sjansen til å "by på" seg selv og sine ferdigheter, og som ønsker å dele kunnskaper med sine kollegaer, samtidig som de er med på å skape trivsel rundt seg. Vi kan tilby svært gode lønnsbetingelser der godt miljø og god oppfølging er viktige byggesteiner for å gi selskapet et solid fundament.

Ofrer Du mye for oss, ofrer Vi mye for deg! Søknad med CV vedlagt kopi av vitnemål og attester (returneres ikke) sendes snarest til: [email protected] eller til postadresse: Hamrasletta 10, PO BOX 125, 4098 Tananger Tlf: 51 71 88 00

One contract – one contact Bjørge er et teknologiselskap som leverer til olje- og gassmarkedet. Vi representerer noen av verdens ledende leverandører og er blant annet det største ventilhuset i Norge. Bjørge satser også betydelig på utvikling av egen teknologi. Vi har kompetanse, erfaring, størrelse og ﬂ eksibilitet til å gi kundene våre et totaltilbud som er kostnadsoptimalt.

Telefon 05900. www.bjorge.no Intelligent modifications www.blest.no and maintenance

A partner to rely on

Engineering

Surface Treatment

Insulation

Architecture

Access techniques

Decommissioning

D&F Group er et av Norges ledende selskap innen modifi kasjoner og vedlikehold for olje- og gass-industrien. Våre fagområder er overfl atebehandling, brannsikring, isolasjon, adkomstteknikk, stillas- løsninger, arkitektløsninger og ”decommissioning”. Vi vektlegger kompetanse, engeneering og teknologi i alle ledd. Våre kjerneverdier er: Du fi nner standen vår i hall L1221. Du kan også besøke vår spesialutstilling vis-á-vis Siddishallen • Et trivelig og sikkert arbeidsmiljø med (se kart). fokus på HMS. 509 For ytterligere • Lojalitet mot kunder, leverandører og ansatte informasjon, se • Høye krav til kvalitet www.dfgroup.no • Satsing på utdanning av medarbeidere. Entrance/ registration 54—55 NYTT FRA BRUSSEL

Pål Jacob Jacobsen

Stavanger-regionens Europakontor [email protected] www.one-market.org

Tyrkia viktig for EUs energiforsyning Tyrkias geopolitiske rolle blir stadig tydeligere og viktigere for EU.

Det er mange måter å se på Tyrkia i debatten om EU-medlem- Om alle prosjekter som er under planlegging blir gjennomført, skap: kan over ti prosent av verdens oljeeksport og ti prosent av verdens gasseksport i framtiden passere tyrkisk territorium. Dette gjør a) For flertallet av befolkningen i EU er det fortsatt et ikke- landet interessant for norske leverandører, men også som stra- europeisk land som vil presse seg inn i EU-klubben. tegisk samarbeidspartner for Norge. Man tenker på utvikling av b) For EU-byråkratene som forhandler betyr Tyrkia diskusjoner rørledningtransport. Tyrkia har også et stort vannkraftspotensial, om hodeskjerf på universitet, kypriotiske havner og landet område som Rogaland og Norge kan bidra med kunnskap på. bruksstøtte. Rørledningen Nabucco skal transportere gass fra Turkmenistan c) For offensive svensker og dansker er det 80 millioner nye og Iran til EU-landene. Det kan gjøre EU-landene mindre avhengig shoppere i deres indre marked. av Russland og bidra til lavere gasspriser i regionen. Nabucco fin- d) For populistiske europeiske politikere er nei-til-tyrkisk- nes bare på tegnebordet, men følges nøye av både russerne og medlemkap en lett måte å vinne noen flere stemmer på. EU-landene som ser på denne parallelt med tilnærmingen mot EU-medlemskap. For stadig flere politikere og energiselskaper – ikke minst de nor- Når Tyrkia i mai meglet i fredsforhandlingene mellom Israel og ske - blir Tyrkia imidlertid en langt viktigere geopolitisk spiller, Syria, så vitnet det om at landet også tar sitt geopolitiske ansvar. og landets framtid får store konsekvenser for EU – ikke minst på Det er således Tyrkia som sammen med Norge skal bidra til at energisiden. man har alternativer til russisk gass. For StatoilHydro og andre Det er Tyrkia som binder EU sammen med Asia og energiaktører i Brussel kan medlemskapsforhandlingene med Svartehavsregionen, og dette gir landet et ypperlig utgangspunkt Tyrkia lede til nye transportveier, nye leveranser og høyere forsy- som europeisk gass-hub. ningssikkerhet for EU.

Klar for ny innsats etter ferien?

I august har vi kurs i Risiko analyse og HMS for ledere I september AMS kvalitetsledelse og 40t kurs (grunnopplæring) I oktober Revisjonsteknikk og HMS for ledere

Mer info og påmelding: www.antenor.no Skap oppmerksomhet!

Vi har utvidet våre produksjonsfasiliteter for å gi våre kunder enda bedre service. Sjekk ut våre nye muligheter innen messe- og dekorløsninger.

Tlf. 51 84 92 30

Lervigsveien 22, 4014 Stavanger, [email protected], www.bitmap.no

REKLAMEFOTO SCANNING DIGITAL UTSKRIFT MESSEDEKOR BILDEDATABASE Når byen koker og alle er fornøyde, smiler sponsorene

I en hektisk uke fra 23. juni til 30. juni er det et sydende liv i Vågen under Beach Volley World Tour, bedre kjent som sandvolleyfesten i Stavanger. Rundt 40 000 tilskuere synger, klapper, heier og lever seg inn i spillet. Turneringen i regi av World Event har en omsetning på rundt 20 millioner kroner. Av dette utgjør sponsormidler 15 millioner. – Uten sponsormidler hadde det ikke vært noen turnering i Vågen, sier daglig leder Odd Langhelle i World Event.

sorbedriftene. De ansatte knyttes nær- ger, men siktemålet er å gå i balanse. Tekst: Egil Rugland mere til bedriften. Selv om det er bra oppslutning fra spon- Foto: ConocoPhillips - Det har noe å si for omdømme. Idrett sorene, må arrangementet stadig utvi- forbindes ofte med begreper som trendy kles. Det krever nye investeringer. Den og nyskapende. Assosiering med disse nødvendige produktutviklingen er kostbar, begrepene betyr noe for bedriftene som og det er jo slik at først må vi levere, så Det er ConocoPhillips som er general- er med. Eller det kan bidra til å endre kommer pengene. For oss er ikke sponsor. Johs Lunde AS og P4 er hoved- omdømme. arrangementet noen gullgruve, sier han. sponsorer for herre- og dameturneringen. - Det er viktig å eksponere bedrif- Nå kan ikke all suksess måles i penger I tillegg er det en lang rekke andre spon- ten overfor alle som er på arenaen i som vi vet. sorer, partnere og samarbeidspartnere. Stavanger. Det dreier seg om 40.000 - De som tjener på arrangementet er - Det er helt klart at sponsorene tilskuere. Det går også på å telle logoek- vel regionen, sier Langhelle. Vi skaper en er ekstremt viktige for oss, sier Odd sponeringer på TV i antall sekunder. Det opplevelse for både regionen og oss selv. Langhelle. Men de kommer ikke av seg er nå ingen tvil om at TV er den viktigste Det kan bidra til å sementere oppfatnin- selv. Med et godt produkt er det fullt markedskanalen. gen av regionen som energisk og nyska- mulig å få tak i sponsorer. I år har vi fått - Bedriftene får også anledning til å pende. På den annen side må regionen 7-8 prosent mer midler enn i fjor. møte sluttbrukeren. Det gjelder for kjente vise at den virkelig vil ha arrangementet. - Hvem er sponsorer? merkevarer som for eksempel Coca Cola. Den store oppslutningen årlig med - Det er forskjellige motiver og behov Nå vil ikke alle sponsorer nødvendigvis rundt 40.000 tilskuere tyder på det. for å gå inn. Det er vår oppgave å dekke assosieres med alle de seks hovedargu- VM 2009 de spesielle behovene. mentene. Til neste år er VM lagt til Stavanger. Seks hovedargumenter - Sponsorene kan gå inn med tanke på - Da kalkulerer vi med 160 000 tilsku- Odd Langhelle lister opp seks hoved- å oppfylle ett eller flere av tyngdepunk- ere i løpet av 10 dager mot seks turne- argumenter eller tyngdepunkter for å tene, sier Odd Langhelle. ringsdager nå, sier Odd Langhelle. gå inn som sponsor for World Touren i Den betydelige sponsoroppslutningen Det er en mer en firedobling av dagens Stavanger. om World Touren i Stavanger kan muli- tilskuerantall. Så får vi se om sponsor- - La oss begynne med kundepleie eller gens forlede oss til å tro at Langhelle og midlene kan firedobles fra 15 millioner til hospitality. Bedriftene inviterer kundene World Event tjener gode penger på arran- 60 millioner kroner. til å oppleve turneringen for å knytte kun- gementet. Eller kanskje det blir mer? dene nærmere til seg. Balanse - Det er positivt for de ansatte i spon- - De siste årene har vi ikke tjent pen- 56—57

Det er sandvolleyfest i Vågen. Bak står tunge sponsorer som ser muligheter i å bli assosiert med denne type arrangementer. Uten ConocoPhillips, ingen World tour. ConocoPhillips: En del av omdømmet ConocoPhillips har gjennom virksom- har derfor navnet ConocoPhillips Grand i Rogaland som bedrifter med fordel heten i Norge som målsetting å være Slam. kunne identifisere seg med. Det som en bidragsyter i samfunnet. Først og er viktig er å finne samarbeidspart- fremst fra en ansvarlig, sikker og god - Vi sponser sandvolleyballturnerin- nere med sammenfallende verdier og forvaltning av olje- og gassressurser gen i Stavanger fordi vi ønsker å assosi- dermed skape en vinn-vinn-situasjon på norsk sokkel. Det gis også vesent- ere oss med en idrett hvor lagarbeid for begge parter. Det ville være feil av lige bidrag til kultur-, idretts- og ung- og samhandling er viktig. Sponsoratet meg å røpe mine favoritter, avslutter domsarbeid. skal bidra med motivasjon, fellesskap Michelsen. og stolthet blant våre medarbeidere. ConocoPhillips er en betydelig sponsor i I tillegg er turneringen internasjonal norsk målestokk. og gir selskapet eksponering både i - Det er en del av omdømmearbeidet inn- og utland og opprettholder vår vårt, sier Kurt R. Michelsen, kommuni- posisjon som attraktiv arbeidsgiver, sier kasjonsrådgiver og sponsoransvarlig i Michelsen. ConocoPhillips. Fra oppstarten i 1999 har ConocoPhillips bidratt med flere millio- Selskapet er hovedsponsor ner kroner til arrangementet. for Rogaland Teater, Nordland - I tillegg bruker vi en del på å ved- Musikkfestuke i Bodø, Havørn Idrettslag likeholde sponsoratet gjennom mar- i Tananger, Norges Volleyballforbund, kedsføring, logoeksponering, billetter og First Lego League, stipendsponsor for hospitality, sier Michelsen. Norges Musikkhøgskole i Oslo og ikke minst generalsponsor for verdensserien Hva med andre prosjekter? i sandvolleyball i Stavanger. Turneringen - Det er mange spennende prosjekter Spleiselag for konserthus og skøytehall

De jobber med to prosjekter som krever betydelige sponsorinntek- ter. Mens Tollak Melberg har samlet inn over 100 millioner til nytt konserthus, skal Per A. Thorbjørnsen skaffe midler til skøytehallen i Sørmarka.

Per A. Thorbjørnsen understreker at det er viktig å se de store kommunale prosjektene med skøytehall i Stavanger, friidrettshall i Sandnes og fotballhall i Randaberg under ett. Prislappen for de tre prosjektene ligger rundt 600 millioner kroner. Men for å realisere skøytehallen må det hentes inn sponsormidler. Det kan nå minne om et prosjekt som er klar for oppløpssiden etter en 10.000 meter med en smule kluss på vekslingssiden. – Skøytehallen må da være en storartet gave til regionen, sier en oppglødd Per A. Thorbjørnsen. - Det er et anlegg som sammen med friidrettshall og fotballhall har stor appell til hele familien. I skøytehallen, eller skal vi kalle det flerbrukshallen, blir det et hav av aktiviteter. I dag er rundt 50.000-60.000 Uten sponsormidler – ikke noe konserthus. som er årlig er innom kunstisbanen i Sørmarka. En ny hall vil kunne tiltrekke krefter forenes vil byggearbeidene starte noe av varig verdi og det bidrar selvsagt seg fra 150.000-200.00 besøkende. Ut fra i høst, og de første skøytetakene vil skje også til nettverksbygging. det perspektivet kan jeg ikke forstå annet høsten 2009. Men det er ikke alle prosjekter som enn at det må bli et yndet sponsorobjekt Det er bare å gå trening. har samlet tilsvarende oppbakking fra for næringslivet. Når Konserthuset fikk To indre og vekk med an. eksterne. samlet inn 100 millioner kroner, tror jeg -Attraksjonsverdien for potensielle at det må være mulig å samle inn 30 – 40 DE GODE IDEENE AVGJØR sponsorer ligger i at prosjektene favner millioner kroner til de tre anleggene. Tollak Melberg fikk i oppgave å skaffe bredt. I tilfellet Konserthuset får vi en kul- Dugnadsånden er i utgangspunktet hundre millioner kroner til det nye turarena som vil stå i mer enn 100 år. Det ganske utbredt i idrettslag. Konserthuset i Bjergsted. Den oppgaven er et bygg som alle som bor i regionen - I dette tilfellet vil et spleiselag mel- løste han. vil oppsøke en eller flere ganger i året. lom det offentlige og det private passe - Jeg har utelukkende positive erfa- Sponsorene får også viktig eksponering som hånd i hanske, sier Thorbjørnsen. ringer når det innhenting av midler til fordi det bygger identitet til regionen. Nå blir Thorbjørnsen ganske lyrisk i sin Konserthuset. Men jeg vil understreke Melberg presiserer også at sponsing beskrivelse av ny skøytehall. at dette er et prosjekt som gagner alle i har gått i en fase fra veldedighet til pro- - Er ikke dette en vakker måte å bygge regionen og ikke minst framtidige gene- fesjonalitet på begge sider av bordet. infrastruktur på? For ikke å snakke om rasjoner. Sponsorene skal ha noe tilbake for mid- betydningen dette anlegget vil få for fol- - Sponsorpengene kom nok lettere enn lene. kehelsen. vanlig fordi mange så nytteverdien. Jeg - Men i siste instans er det de gode ide- Med andre ord: Det er helse i hvert tror også at mange av sponsorene opp- ene og de gode prosjektene som avgjør skøytedrag. levde seg som samfunnsbyggere i denne om sponsorene går inn med midler, sier Hvis alle gode offentlige og private sammenhengen. De er med på å skape Tollak Melberg.

INNSIKT OG UTSYN

infrastruktur, sier Tvedt til Aftenbladet. Ikke plass for snikk snakk Stavanger Aftenblad 24. mai 2008 Dagens nettbrukere velger nådeløst bort alt medieinnhold de ikke er på jakt etter, sier Om kunst og journalistikk nettbruk-guruen Dr. Jakob Nielsen til BBC Jeg går her ligesom uden om byen, og dog på bakgrunn av sin årlige undersøkelse av er der få, som kjender den bedre og dybere; folks nettvaner. Folk vet de hva de vil og jeg ser misbrugerne, og er kanskje den hvordan oppnå det. Dette gjør brukerne eneste, der har mod og autoritet til at sætte veldig motstandsdyktige i forhold til innhold fingeren på det ømme sted; men nu vil – jeg nyhetsstedene promoterer eller gjerne vil ha Fra svart gull til lysegrønt håp? ved ikke hvorfor - mitt hoved ikke længer leserne til å besøke. Nettbrukere har alltid På samme måte som danskene valgte og omdigte det iaktagne til kunst; jeg er kommet vært hensynsløse, og nå er de blitt enda mer prioriterte vindmøller, kaster britene seg nå så nær indpå livet, at min fine kunst er på hensynsløse. Folk vil at siden skal komme over fornybar energi fra havet. I den grønne randen av det, jeg altid har foragted så dybt: til poenget, de har veldig liten tålmodighet, teknologibølgen som nå skyller over kloden, Journalistikk. sa Nielsen på en konferanse i London denne gjelder det å være tidlig ute for dem som vil Alexander L. Kielland i brev til sin bror Jacob helgen som BBC har basert sin artikkel på. kjempe i teten. Kielland i 1888, året før han ble redaktør av Journalisten.no 27. mai 2008 Leder i SA 22. mai 2008 Stavanger Avis. Kjempebutikk i offshore vindkraft Komfort-faktoren Ikke all kunnskap er av det gode Offshore vindkraft vil bli lønnsomt om ti år En ting er å formidle fakta om klimautfor- Den som vet hvordan lover og pølser blir og bli en massiv eksportnæring for Norge, dringen. Hvordan kan man samtidig sti- laget, får aldri mer en rolig natts søvn. mener Energirådet. I en rapport som ble mulere til debatt om hva som skjer og hva Otto von Bismarck, tysk statsmann (1815 sluppet 26. mai, sier Energirådet at Norge i vi kan gjøre med situasjonen her og nå? I – 1898) 2020-2025 bør ha tilgang på oppimot 40 TWh boka ”Mellom klima og komfort”, redigert av fornybar kraft, hvorav halvparten kommer fra Margrethe Aune og Knut H. Sørensen, finner En kilde til forbedring vindkraft offshore (5000 - 8000 MW). - Med vi endelig en bok som konsentrerer seg om Mislykkes et forsøk, blir det straks født en idé dagens kostnadsanslag på mellom NOK 20 løsninger og alternativer. Og tittelen er tref- til en forbedring. En må være optimist for å - 28 millioner per installert MW innebærer fende. Vi ønsker ikke å gi slipp på komforten kunne gjøre forsøk på forsøk helt forfra. En dette en investering på mellom NOK 100 for å redde klimaet. idé alene kan en aldri kalle en oppfinnelse. - 220 milliarder. Dersom nyere beregninger PROSA 03/08, Anne E. Bjune og Ina T. Kindem Det er utformingen det kommer an på. legges til grunn, kan en tilgang på oppimot Rudolf Diesel, (1858-1913), tysk maskiningeniør 40 TWh redusere CO2 utslippet med i størrel- Nabolagshemmelighet: Mus fødte mus sesorden 20 mill. tonn, sier rapporten. Det er åpenbart at resultatet verken står i Mer til hjelperne? Oilinfo.no 28. mai 2008 forhold til innsatsen eller til den oppblåste I 2008 er det bevilget til sammen 742,4 mil- Etter den søte kløe….. retorikken fra den ene kuratoren. Reilstad lioner kroner som tilskudd til helse- og Forsand kommune taper mest på inntekts- er litteraturviter, og en skal ikke se bort fra rehabiliteringstjenester for sykmeldte. 140 utjamninga regjeringa vil gjennomføre. Om at resultatet kunne ha blitt ganske anner- av disse foreslås benyttet til utviklings- og tre år taper kommunen 3.779 kroner per ledes bedre hvis den ene kuratoren hadde opplæringstiltaket “Raskere tilbake” og opp- innbyggar. – Forsand kommune er heilt klart hatt en klarere kunstfaglig bakgrunn, og følging av avtalen om inkluderende arbeidsliv kommunen som taper mest på inntektsut- hvis den andre kuratoren, Svensson, ikke - IA-avtalen. Blant annet skal oppfølging og jamninga. Me taper 3,1 millionar kroner på hadde vært en kunstner med betydelige veiledning styrkes i forhold til virksomhetene ramma no straks. På sikt slår også endring interesser i selv å stille ut sin kunst som gjennom Arbeidslivssentrene i Arbeids- og av skattane inn og då taper me bortimot fire det helt sentrale i dette prosjektet. Slik velferdsetaten, samt virksomhetene gjennom millionar kroner i året, seier rådmann Terje «Nabolagshemmeligheter» nå står, har pro- Arbeidstilsynet. For å øke behandlingstilbu- Nysted i Forsand. Kraftkommunen har også sjektet redusert seg selv til musen som fødte det foreslås de resterende midlene innenfor for høge inntekter til å få kompensert noko av en mus. “Raskere tilbake” fordelt til helse- og rehabi- tapet. Kommunar med lite folketal kan raskt Kunstkritiker og lektor Trond Borgen i kunst- literingstjenester for sykmeldte i regi av hel- få høge inntekter per innbyggar, då det er få kritikk.no 16. mai 2008 seforetakene og Arbeids- og velferdsetaten. å fordela dei på. Men det er like få å fordela VG NETT 15. mai. 2008 utgiftene på. Kolberg skal skape vei i vellinga Strandbuen 22.mai.2008 Aps mektige partisekretær har ikke tenkt at Arbeidsmedisin styrket misnøyen med at Rogaland får for lite penger – Det er gledelig at regjeringen styrker Hvor det er vilje er det håp til helse-, samferdsel og politi skal ødelegge arbeidsmedisin med 20 millioner kroner. Miljøvernministrene i G8-landene sier at det for de rødgrønne i 2009-valget. - Jeg forstår Dette innebærer en klar oppvurdering av er politisk vilje til å halvere utslippene av frustrasjonen. Jeg har respekt for den. Og dette fagfeltet, sier LO-sekretær Trine-Lise skadelige klimagasser innen 2050. Fra 1990 vi skal gjøre hva vi kan for å rydde den vekk, Sundnes. til 2006 har G8-landene redusert sine sam- fortsetter Kolberg. Fylkesordfører Tom Tvedt Trine-Lise Sundnes, som er ansvarlig for lede CO2-utslipp med 2,6 prosent. Årsaken har følgende tillegg til Kolbergs oppsumme- arbeidsmiljøspørsmål i LOs ledelse, under- er først og fremst det økonomiske sammen- ring: - Vi må være i stand til å finne finansi- streker at økt innsats på kunnskap om bruddet i det tidligere Sovjetunionen, som har eringsløsninger på samferdsel slik at vi kan sammenhenger mellom arbeid og helse er ført til at Russlands utslipp har falt med en få svært viktige prosjekter som T-sambandet, av stor betydning for helse-, miljø og sik- tredel. Rogfast, Ryfast, bybanen, -you name it- på kerhetsarbeidet og at de 20 millionene med Kullkraftlandene Storbritannia og Tyskland plass. - Snakker du om billige investerings- friske kroner vil komme godt med. Midlene har også kuttet utslippene betydelig siden lån til fylkene fra staten eller offentlig-privat skal gå til bedriftshelsetjenesten, Statens 1990, med henholdsvis 15 og 18 prosent, samarbeid (OPS)-løsninger, eller begge Arbeidsmiljøinstitutt og de arbeidsmedisinske mens USA og Canada har økt sine utslipp deler? – Kall det hva du vil, men når den nor- avdelingene ved helseforetakene. med henholdsvis 14 og 22 prosent. ske stat kan investere i veier i andre land, må FriFagbevegelse.no 21. mai 2008 Aftenbladet ENERGI, 26. mai 2008 vi være i stand til å kunne investere i egen STYRELEDEREN 60—61

Rasmus Kvassheim Kontakt ressursgruppene!

Næringsforeningens mål er å styrke rammebetingelsene Vi føler nå behov for rekreasjon, og da er det er viktig at vi nytter for næringslivet i Stavanger-regionen. Ett viktig virkemid- ferietiden på en god måte og sørger for at ”batteriene lades”, del i den forbindelse er det betydelige arbeidet som skjer i slik at vi kommer tilbake godt rustet for nye arbeidsoppgaver. Næringsforeningens 20 ressursgrupper, hvor over 200 enga- Sist uke ankom 4.500 turister til Vågen i Stavanger. Smekre sjerte medlemmer arbeider for ytterligere å styrke regionens MS Queen Elisabeth, den store MS Oceana og den lille MS konkurransekraft. Ressursgruppene arbeider med mange vik- Seaburn Pride lå side om side og bekrefter at vår region er på tige utfordringer, og representerer en viktig strategisk kompe- rett vei når det gjelder attraktivitet. Jeg håper at turistene blir tanse for foreningen. tilbudt varierte muligheter og at deres opplevelser frister til Jeg utfordrer hver og en av dere til å ta initiativ og kontakte gjenbesøk. den eller de ressursgruppene som ligger ditt hjerte nærmest. Mange interessante kulturarrangement i regi av 2008 og Oppdatert informasjon om ressursgruppene og deres arbeid fin- andre står på programmet. Det er ikke sikkert at du trenger ner du på vår nettside, www.stavanger-chamber.no. å reise så veldig langt bort fra Stavanger-regionen for å få de Stavanger-regionen, som tar mål av seg å konkurrere i store og gode opplevelsene. ”Mesterligaen”, vet å verdsette engasjerte mennesker. Jeg kan Jeg ønsker dere alle, med familie og venner, en riktig god og love deg at initiativet ditt vil bli tatt vel imot. opplevelsesrik sommerferie! Styret følger arbeidet i ressursgruppene nøye, og innstillin- gene fra gruppene har en viktig rådgivende og veiledende funk- sjon overfor administrasjon og styre.

Regionen preges fremdeles av høy aktivitet, og de aller fleste av oss ser med glede og spenning fram til sommerferien. Ny daglig leder RK Ny daglig leder i Skape. Morten Hagen Einar Talgø Tekniske AS no Daglig leder i RK Daglig leder i Tekniske AS Skape.no. Morten Hagen (43) har Einar Talgø er ny dag- nylig tiltrådt som daglig lig leder i Skape.no. leder i RK Tekniske as. Talgø kom fra stilling Han kommer fra BD som rådgiver i NAV hvor han har jobbet i Rogaland, der han blant 20år. De fleste av disse annet har arbeidet med årene innen vvs men også innen industri. De siste 10årene tiltak for personer som ønsker å etablere egen virksomhet. Han som salgssjef. RK Tekniske as er et datterselskap av Roald har erfaring fra bedriftsetablering og prosjektarbeid og ellers Kristensen as og er en teknisk entreprenør innen fagene kulde, lang erfaring fra industri og reklamebyrå. Det er Rogaland fyl- elektro, rør og bygg. Morten er ansatt for å videreutvikle driften keskommune, Stavanger-regionen Næringsutvikling, Innovasjon og forbedre det tverrfaglige samarbeidet i bedriften slik at vi blir Norge, Fylkesmannen i Rogaland, NAV Rogaland, Rogaland kjent for våre verdier; god gammeldags yrkesstolthet og enkel- Kurs- og Kompetansesenter og flere kommuner som står bak het for kunden. Vi er i dag ca 60 ansatte med offensiv og positiv det nye etablerersenteret. legning. Snart flere.

Ny prosjektleder i Ny multinational Key Cathrine Suttie Vidar Lunde reklame- og designby- Account Manager I rået Reload Skanem Prosjektleder Multinational Key i reklame- og Account Manager Cathrine Suttie er Vidar Lunde er ansatt designbyrået I Skanem ansatt som prosjekt- som Multinational Key Reload leder i reklame- og Account Manager I designbyrået Reload. Skanem. Lunde har en Cathrine kommer fra bred nasjonal så vel stillingen som prosjekt- som internasjonal erfa- leder i markedsavdelingen ved Dolly Dimple’s hovedkontor, hvor ring fra salg og salgsledelse fra ulike sentrale stillinger i SCA hun i tillegg til å jobbe med nasjonale kampanjer, har hatt mar- Hygiene products, hvor han kommer fra stillingen salgssjef for keds- og budsjettansvar for de 40 restaurantene holdingselska- Norge og Island. Han vil nå bli en viktig bidragsyter i Skanems pet eier selv. I Reload vil hun i samarbeid med kunder tilrette- satsning mot store nasjonal og multinasjonale kunder som har legge for spennende og kreative løsninger innen markedsføring noen av verdens største merkevarer i sine porteføljer. Skanem og design. AS er en av Europas største produsenter av selvklebende eti- ketter og har over 1100 ansatte og 14 fabrikker i åtte land. Konsernsjef er Ole Rugland og hovedkontoret ligger i Stavanger.

Ny analytiker og finan- Ny Sparebanken Vests Øyvind Mossige Hallgeir Isdahl siell rådgiver i LNP første sjeføkonom Corporate Finance AS Sparebanken Analytiker og Hallgeir Isdahl (52) Vests første sjefø- finansiell rådgiver med 20 års erfaring i LNP Corporate konom Øyvind Mossige (26) er fra finansnæringen Finance AS ansatt som analytiker hvor han blant annet og finansiell rådgi- har vært leder for DnB ver i LNP Corporate PrivatBank og leder for Finance AS. Øyvind Finansbanken i Bergen, Mossige har en Mastergrad i Corporate Finance og Investments er ansatt som Sparebanken Vests første sjeføkonom. Isdahl fra Handelshøyskolen i Bergen, og vil arbeide med finansiell er utdannet sosialøkonom og har jobbet i til sammen åtte år i analyse og verdsettelse, samt generell finansiell strategisk og diverse analytikerstillinger innenfor samfunnsøkonomi, blant finansiell rådgivning for LNPs kunder Rogaland. LNP har konto- annet i DnB-konsernet. Han har videre bred operasjonell erfa- rer i Norge, Sverige og Danmark, og er en av de førende rådgiv- ring fra både rente, valuta og aksjehandel. De siste årene har ningsvirksomhetene innen for kjøp- og salg av virksomheter. han viet til å jobbe med en annen stor interesse, musikk, blant annet som markedsdirektør i MIC norsk musikkinformasjon. Hallgeir Isdahl starter i Sparebanken Vest i månedsskiftet september/oktober.

NYTT OM NAVN 62—63

Ny adm. dir. i Ny CRM Konsulent Arild Slettebø Mari Rugeldal Lokomotiv Media Mari Rugeldal er 25 år . Adm.dir. i CRM Konsulent Arild Slettebø er CRM Konsulent Lokomotiv Media NITH Bachelor ansatt som Adm.dir. i Kandidat med fordyp- Lokomotiv Media som ning i CRM er en sammenslåing Kommer fra av Lokomotiv reklame- Fylkesmannen i byrå, Film- og video- Rogaland produksjonsselskapet Ny kommunikasjons- Storymaker samt magasinprodusenten Forum Media. Gaute Larsen Selskapet er lokalisert på Bryne, har 18 ansatte og er totalleve- rådgiver Kai Hansen randør av reklame- og kommunikasjonstjenester. Trykkeri AS Kommunikasjons- Arild kom fra stillingen som rektor ved Norges Kreative rådgiver Fagskole og har tidligere jobbet som markedssjef i Stavanger Kommunikasjons- Kai Hansen Offset og salgssjef i Stavanger Aftenblad. Han har grafisk fagut- rådgiver hos Kai Trykkeri AS dannelse og tilleggsstudier innen økonomi og markedsføring fra Hansen fra 1. april. BI og Høgskolen i Stavanger (nå UiS). En periode var han også Har tidligere vært leder av Markedsføringsforeningen i Stavanger. ansatt her i perioden 1982 til 1997 og er nå tilbake etter lang fartstid i bransjen.

DANSK SKAPERGLEDE www.dongenergy.no

H.C. Andersens eventyr Den stygge andungen fra 1837 er ett av mange eksempler på dansk skaperglede.

EVENTYRET OM DEN STYGGE ANDUNGEN FORTSETTER PÅ DYPERE VANN.

Siden fortellingen om DONG E&P Norge startet for åtte år siden har vi før vi går 2009 i møte. DONG E&P Norge har overtatt operatøransvaret for sakte men sikkert beveget oss fra en unnselig andunge til svane in spe. gassfeltet Trym, også her satser vi på å komme i gang så snart som råd er. Oselvar-funnet, vår første boring på norsk sokkel, viste seg å inneholde Sist, men ikke minst, leverer Ormen Lange over forventning. Eventyret om både gull og lovnad om grønne skoger - nå ser vi på mulig utbygging dansk skaperglede på norsk sokkel er kanskje allerede før året er omme. I mai kom vi i gang med vår andre boring, med andre ord svært spennende for tiden og siden alle gode ting er tre, planlegger vi enda en boring på norsk sokkel – og ﬂere kapitler skal det bli!

Rosenkilden distribueres til private og offentlige For mer informasjon kontakt: virksomheter på Jæren og i Ryfylke. Helge Gunnar Nesse på telefon: 51 51 08 85 eller 952 16 622 eller e-post: [email protected]. Priser 2008: (størrelser angitt med BxH) Helside: (utfallende) 210x297 mm, 186x270 Kr. 17.850.- Frist for innlevering av materiell for neste nummer er 18. august Halvside: 186x134 mm (ligg.) Kr. 10.500.- Trykk: Kai Hansen Trykkeri AS Kvartside: 186x65 mm (ligg) Kr. 5.750.- Innstikk: pris etter avtale. Fem prosent rabatt for medlemmer. B-blad Returadresse: Næringsforeningen i Stavanger-regionen Postboks 182, 4001 Stavanger Øyvind Hagen – StatoilHydro

We’ll be there Med produksjonsanlegg for olje og gass i fokus

Pålitelighet er avgjørende. Uansett hva målet for olje- og gassproduksjon er, enten onshore eller offshore, fra nye eller eksisterende installasjoner, ønsker Aibel å samarbeide med våre kunder for å oppfylle de kravene som stilles til oss.

Vi samarbeider med ledende aktører på tvers av noen av verdens største olje- og gassproduserende regioner. Vi leverer ﬂ eksible løsninger av høyeste kvalitet basert på spesialiserte ferdigheter, lang erfaring og en portefølje av avanserte teknologiløsninger. Fra det øyeblikket vi innleder et samarbeid med en kunde, gjør vi deres mål til våre og støtter opp om deres selskap og medarbeidere. Med over 7000 dyktige medarbeidere i mer enn 10 land og to verdensledende verft i Norge og Thailand, kan man stole på at vi forplikter oss til å sette av de ressursene som skal til for at våre kunder når sine mål. Kundene våre forteller oss at det de virkelig setter pris på i samarbeidet med Aibel, er vår pålitelighet.