Samferdselsstrategi for Øvre Romerike Revidert nov 2010 Vedtatt i: kommunestyre 6 september 2011 kommunestyre 31. august 2011 kommunestyre 31. august 2011 kommunestyre 31. august 2011 Nes kommunestyre 6. september 2011 herredsstyre 5. september 2011 Samferdselsstrategi for Øvre Romerike

FORORD

Samferdselsstrategien for Øvre Romerike er initiert av Øvre Romerike Utvikling (ØRU) og er en revisjon av gjeldende samferdselsstrategi fra 2005. Arbeidet med samferdselsstrategien har pågått i perioden fra januar til oktober 2009, og deretter revidert på bakgrunn av innkomne merkader våren 2010. I arbeidet med å utvikle samferdselsstrategien er det lagt vekt på god forankring i den enkelte kommune, i tillegg til nasjonale og regionale samferdselsaktører.

Strategien skal være ØRU-regionens overord- nede samferdselspolitikk og en felles plattform i de videre prosesser med utviklingen av en bærekraftig og framtidsrettet samferdselsstruk- tur på Øvre Romerike. Ved å forbedre de regi- onale veg- og kollektivforbindelsene, vil regio- nen ytterligere forsterkes som et felles bolig- og arbeidsmarked. Dette er også viktige bidrag for å nå de nasjonale klimamålene.

Arbeidet med samferdselsstrategien er inti- ert av ØRU, og utført i nært samarbeid med Teknisk sjefsforum for Øvre Romerike. Samferdselsstrategien er ført i pennen av Selberg Arkitektkontor As under aktiv deltakelse av professor Knut Selberg. Samferdselsstrategien er drøftet på ØRU’s årskonferanse i april 2009 og strategien vil ligge til grunn for det etterfølgende arbeidet med handlingsplan.

Selberg Arkitektkontor AS 2 Samferdselsstrategi for Øvre Romerike

Innhold

Innledning 5

Bakgrunn 5 Målsetting 5 Struktur 6 Nivå og omfang 7 Virkningsområde 7

Trender og tendenser i den regionale utviklingen 8 Arealbruk 8 Befolkning 10 Arbeidsmarked/næring 10 Demografiske tendenser og befolkningsfremskrivinger 11 Byer i endring 13 Drivkrefter bak regionalisering 13 Næring og samferdsel 14 Klimautslipp og kollektivtrafikk 15

Strategier for videre utvikling 16

Strategi er langsiktige grep 16 Hva kjennetegner Øvre Romerike? 17 Mål for regionen 18 Fingerstrategien 18 Tettstedsutvikling 19 Edderkoppnettstrategien 21 Gardermobyen 23 Kollektivtransport 24 Innfartsparkering 25 Gang/sykkel 25 Tverrgående forbindelser ut av regionen 26 Øst-vest forbindelsen 27 Interkommunalt scenarieprosjekt 27 Lokale tiltak 27 Hva bør skje videre? 28

Selberg Arkitektkontor AS 3 Samferdselsstrategi for Øvre Romerike

Oversiktskart Øvre Romerike

Selberg Arkitektkontor AS 4 Samferdselsstrategi for Øvre Romerike 1 INNLEDNING Bakgrunn

Eksisterende samferdselsstrategi for Øvre Romerike (2009-2022) ble utarbeidet i 2005. Strategien prioriterer og begrunner de viktig- ste samferdselstiltakene for Øvre Romerike i årene som kommer. Øvre Romerike opplever som region en særegen areal- og transport- utvikling som tilsier at det er behov for revisjon og oppdatering av samferdselsstrategien.

Bakgrunnen for arbeidet er behovet for gode innspill til pågående prioriteringsprosesser for samferdselstiltak, herunder blant annet Nasjonal transportplan og Oslopakkene. Strategidokumentet skal i tillegg kunne funge- re som et konkret arbeidsverktøy ved areal- og samferdselsplanleggingen på Øvre Romerike.

Målsetting

Samferdselsstrategien skal gi et fundament for en helhetlig utvikling av transport- og kommu- nikasjonsinfrastrukturen på Øvre Romerike. Strategien har som målsetting å være av rele- vans både med hensyn til økonomiske, admi- nistrative, politiske og fysiske forhold.

Samferdselsstrategien for Øvre Romerike skal bidra til:

1. Alliansebygging

• Samarbeid mellom kommunene internt på Øvre Romerike

• Samarbeid mellom kommunene og øvrige samferdselsaktører

• Samarbeid mellom Øvre Romerike og Hovedstadsregionen

Selberg Arkitektkontor AS 5 Samferdselsstrategi for Øvre Romerike

2. Dialog med tunge premissgivere Struktur

• En samlet region øker muligheten for dialog med aktører som det er Ved revisjon av samferdselsstrategien er hand- vanskelig for enkeltkommuner å lingsplanen skilt ut som eget dokument. få oppmerksomhet fra og nå fram hos. Samferdselsstrategien har dermed fått en 3. Påvirke plan- og budsjettpremisser todelt struktur, med henholdsvis et strategi- dokument som angir overordnete, langsiktige I arbeidet for å realisere samferdselstiltakene mål og bakgrunnen for disse, og en handlings- på Øvre Romerike er det viktig å kjenne ulike plan som konkretiserer tiltak og angir kostna- forvaltningsorganers plan- og budsjettproses- der tilknyttet gjennomføring av disse. ser: Strategidelen har et kvalitativt og visjonært preg • Nasjonal transportplan og beskriver de langsiktige føringer for trans- portutviklingen på Øvre Romerike. Målsettingen • Oslopakkene er at dette dokumentet skal være så vidt robust at det fungerer som et fremtidsrettet strategi- • Statsbudsjettet dokument uavhengig av de konkrete tiltakene opplistet i handlingsplanen. • Ruters strategiske kollektivtrafikkplaner Handlingsplanen spesifiserer hvilke tiltak som • Pålagt plansamarbeid mellom på kortere sikt skal gjennomføres for å realise- kommune og re den langsiktige strategien. Dette dokumen- fylkeskommune tet lister opp konkrete tiltak, med angivelse av geografisk lokalisering, type, kostnad og gjen- • Handlingsplan for fylkesveier nomføringstid. Som følge av at handlingspla- nen er løsrevet fra strategirapporten kan denne • Årlige budsjettarbeider hos revideres eksempelvis årlig for på den måten å samferdselsaktører (eksempelvis kontinuerlig oppdateres etter hvert som budsjett Jernbaneverket, Statens vegvesen, og status på tiltakene endres. Flytoget, Ruter) Samferdselsstrategien vil til enhver tid være 4. Sette vilkår for vekst summen av strategidelen og handlingsplanen og gjennom dette ha et differensiert preg som • Dette strategidokumentet skal være omtaler både overordnede regionale mål, og et av de mest sentrale redskapene i samtidig spesifiserer konkrete tiltak. Øvre Romerikes forhandlinger med stat og fylkeskommune i arbeidet med samferdselsutviklingen.

• Vilkår for vekst i regionen

• Vilkår for vekst i tettstedene

5. Initiere utredninger og lignende

• Strategien bidrar til å belyse behovet for utfyllende analyser og mer konkret strategisk arbeid innenfor delområder.

Selberg Arkitektkontor AS 6 Samferdselsstrategi for Øvre Romerike

Nivå og omfang

Samferdselsstrategien skal ha et regionalt perspektiv og fremme samordnende samferd- selstiltak mellom de ulike kommunene som binder regionen sammen. I dette ligger en bred og helhetlig vurdering av samferdselssystemet på Øvre Romerike.

Samferdsel er uløselig tilknyttet den øvrige areal- og samfunnsutviklingen. Demografiske og næringsmessige perspektiver for utviklingen på Øvre Romerike utgjør derfor viktig grunn- lagsinformasjon i arbeidet. Vurderingene av nye tiltak begrenser seg til de deler av samferdsels- systemet som har en nasjonal overordnet rolle og til de deler som har en regional rolle i områ- det ved at det knytter kommuner og knutepunk- ter sammen, samt hovedårer som mater de samme knutepunktene.

De deler av samferdselssystemet som har en klar lokal og intern karakter i kommunene inngår ikke i arbeidet med den regionale samferdsels- strategien.

Virkningsområde

Samferdselsstrategien omfatter kommune- ne på Øvre Romerike: Gjerdrum, Hurdal, Nes, Ullensaker, Nannestad og Eidsvoll kommuner. Flere av tiltakene har i tillegg et influensområde som strekker seg utenfor Øvre Romerike som region og omhandler kommunikasjonen med tilstøtende områder.

Selberg Arkitektkontor AS 7 Samferdselsstrategi for Øvre Romerike

TRENDER OG TENDEN- SER I DEN REGIONALE 2 UTVIKLING

Arealbruk

Den overordnede samfunnsutviklingen i Norge har helt siden 2. verdenskrig, nesten uten unntak, vært sterkt preget sentralisering og urbanisering. I takt med den sterke byveksten i Oslo har områdene i hovedstadens randso- ne blitt attraktive både for etablering av så vel boliger som trafikksystemer og arbeidsplas- ser. Foruten utviklingen de siste 50-60 årene må arealbruken på Øvre Romerike forstås i et større, historisk perspektiv der særlig tre over- ordnede tendenser legger premissene for frem- tidig utvikling av området.

1. Området har i svært lang tid vært blant landets mest produktive landbruksområder med nærheten til hovedstadsområdet som et særlig fortrinn. Til tross for at transportkostna- dene lokalt, nasjonalt og globalt har blitt redu- sert betydelig de seneste tiårene er nærhet til markedet fremdeles viktig. Dette har blitt ytterli- gere aktualisert med målsetninger om reduser- te klimagassutslipp, blant annet ved reduksjon i transportarbeid. Videre har ubebygde områ- der verdier knyttet til rekreasjon og friluftsliv for en stadig økende befolkning.

2. Helt siden middelalderen har regio- nen vært ferdselsvei mellom de indre delene av Oslofjorden og befolkningskonsentrasjoner mellom Oslo og Trondheim. Blant annet går den historiske pilegrimsleden ”Gudbrandsdalsled øst” til Nidaros gjennom Øvre Romerike. Med etablering av landets første jernbanestrekning mellom Oslo og Eidsvoll begynte en utvikling som har gjort Øvre Romerike til hjemkommu- ne for noen av de viktigste transportsysteme- ne i Norge. Europavei 6, samt riksvei 2 og 35, krysser Øvre Romerike samtidig som de tre

Selberg Arkitektkontor AS 8 Samferdselsstrategi for Øvre Romerike jernbanelinjene Hovedbanen, Gardermobanen være mer arealeffektiv. Gitt fortsatt økning i og Kongsvingerbanen forbinder området mot folketallet betyr dette i praksis flere mennesker nord, sør og øst. Siden 1998 har dessuten OSL per kvadratkilometer innenfor etablerte bygge- Gardermoen vært et transportknutepunkt med soner. Høyere befolkningstetthet gir kortere definitiv nasjonal betydning. avstand mellom bosteder, arbeidsplasser og tjenestetilbud og bidrar samtidig til forbedret 3. Fremveksten av velfungerende trans- trafikkgrunnlag for kollektive transportmidler portsystemer skinnelangs og på vei har gitt en og fremmer sykling og gange fremfor bilbruk. funksjonell og tidsmessig nærhet til Oslo som Fortetting i byggesonen gir dermed muligheter har ført til fremveksten av betydelige konsen- for redusert transportarbeid per innbygger. trasjoner av boliger, arbeidsplasser og tjeneste- tilbud. Siden 1960 har Øvre Romerike opplevd Til tross for den betydelige befolkningsøk- at folkemengden har økt med hele 93 prosent ningen har Øvre Romerike fremdeles relativt fra 44 578 til 86 076 i 2009. spredt bebyggelse fordelt på mange små gren- der og tettsteder. Flere tettesteder på Øvre Som det fremgår av punktlisten er de tre Romerike har de siste tiårene riktignok tatt tendensene ikke bare historisk forankret i steg mot bymessig karakter, men regionen har Øvre Romerike, men også sentrale elementer fremdeles spredt bebyggelse i kulturlandska- i pågående og fremtidig utvikling av regionen. pet som et dominerende trekk. Ettersom transportsystemer, landbruksom- råder og bosetting/arbeidsliv i mange tilfeller Befolkningskonsentrasjoner av betyd- står i motsetningsforhold til hverandre, vil det ning befinner seg i hovedsak langs veiakser være av avgjørende betydning for den helhet- orientert sør-nord i området med - lige areal- og samfunnsplanleggingen å skape Gardermoen som det naturlige tyngdepunk- balansegang mellom hensyn som til dels står i tet. Kombinasjonen av spredt grendebebyggel- konflikt til hverandre. se og transportsystemer i hovedsak orientert

Folkemengde i kommunene på Øvre Romerike i perioden 1960-2010 (Kilde: SSB)

Fylkesdelplanen ”Romerike møter framti- nord-sør har historisk ført til svake forbindel- da” (2004) viser at tettstedsutviklingen på ser på tvers av Øvre Romerike. Med riksvei 2, Romerike i perioden 1955-2000 hadde areal- 35 og 174 har imidlertid situasjonen bedret seg ekspansiv karakter, det vil si at arealforbruket slik at området nå har bedre tverrforbindelser per person var sterkt økende. Til tross for at internt samtidig som koblingene mot Hedmark/ Øvre Romerike fremdeles har forholdsvis god Sverige i øst og Hadeland i vest er blitt bedre. tilgang på arealer for ekspansjon av bygge- sonen, er det en målsetning både rikspolitisk og regionalt at arealutviklingen i fremtiden bør

Selberg Arkitektkontor AS 9 Samferdselsstrategi for Øvre Romerike

Befolkning komme seg til på Øvre Romerike.

Som nevnt over har Øvre Romerike opplevd en Samtidig viser SSBs Folke- og boligtelling betydelig befolkningsøkning i perioden 1960 til av 2001 (FoB) at utpendlingen er omfatten- 2009. Mens folketallet nasjonalt økte med 34,4 de fra Øvre Romerike. Gjennomsnittsandelen prosent mellom 1960 og 2009, opplevde Øvre utpendlere fra de seks kommunene var ifølge Romerike nærmest en dobling av antall innbyg- FoB rundt 60 prosent med interne variasjoner gere i samme periode. Gjerdrum og Ullensaker mellom 39,3 % for Ullensaker og 74,7 prosent har sågar opplevd langt mer enn en dobling for Nannestad. av folketallet. En så stor økning i folketallet gir nødvendigvis vidtrekkende samfunnsmessige Målet for arbeidsreisene fremgår ikke av under- konsekvenser. søkelsen, men ovennevnte fylkesdelplan viser at interntrafikken er omtrent dobbelt så stor på Øvre Romerike som på , noe som kan indikere en betydelig andel av arbeids- reisene foregår internt i de seks kommunene. Arbeidsmarked/næring En slik antakelse understøttes av at flyplass- kommunen Ullensaker er vist med en betyde- lig andel innpendlere i den samme undersø- Arbeidsreiser er blant de aller største kildene til kelsen. At Nannestad er nabokommune til den transportarbeid. Avstand til arbeidsplasser og betydelige konsentrasjonen arbeidsplasser på antall arbeidsplasser innenfor egen kommune/ OSL Gardermoen, er for eksempel en mulig region er dermed i stor grad bestemmende for forklaring på kommunens høye andel utpend- omfanget av samlet transportarbeid. lere.

Det følger av fylkesdelplan ”Romerike møter Prognoser utarbeidet av blant framtida” (2004) at det på Øvre Romerike er annet Transportøkonomisk institutt intern variasjon i kommunenes egendekning av (Transportutviklingen på Romerike 1998- arbeidsplasser. Samlet har imidlertid området 2020) viser at Romerike som helhet vil ha en en egendekningsandel på 0,93. Selv om det tilvekst i antall arbeidsplasser på drøye 32 alltid vil være en andel innpendlere fra andre 000 i perioden 2000-2020 og det er antatt at områder, betyr dette at Øvre Romerike teore- antallet arbeidsplasser direkte tilknyttet OSL tisk er noenlunde selvforsynt med arbeids- Gardermoen alene vil stige til rundt 20 000. plasser. Takket være OSL Gardermoen har Rapporten anslår at slik vekst kombinert med Ullensaker den aller høyeste egendekningen fortsatt byvekst i Oslo vil kunne generere mer på 1,69. Takket være gode vei- og togforbin- enn 30 prosent flere arbeidsreiser med bil. delser er dette også kommunen det er lettest å

Utdrag av Folke- og boligtellingen 2001: Ut- og innpendlere i prosent av sysselsatte med bosted i kommunen (Kilde: SSB)

Selberg Arkitektkontor AS 10 Samferdselsstrategi for Øvre Romerike

Demografiske tendenser og befolkningsfremskrivninger

Som vist over har befolkningsutviklingen på Øvre Romerike vært preget av sterkt vekst, med nesten en dobling i folketallet de siste 50 årene. Den sterkeste veksten har vært i kommuner med nærhet til de store trans- portsystemene, herunder hovedflyplassen. Befolkningsfremskrivninger utført av Statistisk sentralbyrå viser at befolkningsveksten vil fort- sette de nærmeste tiårene, selv om veksten flater ut mot 2030. Samlet vil folketallet, ut fra denne beregningen, på Øvre Romerike stige med 33 178 til 119 138, noe som utgjør en vekst på 38,5 prosent. I gjennomsnitt vil befolk- ningen på Øvre Romerike forventes å øke med 1,8 prosent per år, selv om det her er betydeli- ge variasjoner mellom kommunene. I alle frem- skrivninger er det såkalte MMMM-alternativet lagt til grunn. Dette betyr middels vekst i frukt- barhet, levealder, innenlands mobilitet og netto- innvandring.

Øvre Romerike

140000 120000 100000 80000 60000 40000 20000 0 2010 2015 2020 2025 2030

Fremskrevet folkemengde Øvre Romerike 2010-2015-2020-2025-2030 (Kilde: SSB). Det presiseres at kommuneplanene i de ulike kommunene på Øvre Romerike opererer med ulike tall mht befolkningsfremskrivinger, og det er derfor ikke gitt at ovennevnte tall er i samsvar med de enkelte kommuneplanene. Dette skyldes ulike beregningsmåter og fremtidsscenarier.

Selberg Arkitektkontor AS 11 Samferdselsstrategi for Øvre Romerike

Vekstprognoser de høye fødselstallene i landets største byer all den tid byene tidligere var kjennetegnet av Fremtidig befolkningsmengde er vanske- lave fødselstall. Likeledes opplever Oslo nå en lig å forutse og påvirkes av en rekke fakto- overproduksjon av flermannsboliger som står i rer. Statistisk sentralbyrå bygger sine frem- sterk kontrast til etterslepet for få år tilbake. skrivninger på følgende fire hovedvariabler: Fruktbarhet, levealder, innenlands mobilitet og På samme måte var plassering av ny hoved- nettoinnvandring. Vår fremskrivning av folke- flyplass lenge ukjent ettersom flere steder var mengde er hentet fra ssb.no og legger til grunn aktuelle som lokalisering gjennom en lang- middels vekst på samtlige variabler, det såkalte varig politisk prosess. Likeledes vil fremtidi- MMMM-alternativet. ge vedtak om utvidelse av OSL Gardermoen kunne påvirke befolkningsutviklingen i kommu- De siste tiårene har imidlertid enkelte kommu- nene nærmest flyplassområdet. Trasévalg ved ner på Øvre Romerike opplevd vekst som langt eventuell etablering av høyhastighetsbane er overskrider middels nivå uten at dette kan gis ytterligere et eksempel på faktorer som i dag én enkel forklaring. Den sterkeste befolknings- er ukjente, men som i fremtiden vil kunne få veksten på Øvre Romerike har en kompleks betydning for flyttestrømmer, sysselsetting og bakgrunn der følgende faktorer er blant årsaks- bosettingsmønstre. forklaringene: Videre viser tabellen at det er store interne • Utbygging av hovedflyplass forskjeller mellom de seks kommunene på Øvre Romerike. Videre viser grafen at det • Forbedret jernbanetilknytning fra Eids- er store interne forskjeller mellom de seks voll til Oslo kommunene på Øvre Romerike. Sterk tilflytting • Utbedring av infrastruktur i forbindelse av yngre mennesker til Ullensaker vil gi økning med OSL og OL 1994 i både nettoinnflytting og fruktbarhet. For andre kommuner med lavere tilflytting vil fruktbar- • Sterk byvekst i Oslo med etterslep i hetsvariabelen ha mindre påvirkning på frem- boligbygging generelt og bygging av skrivingene. eneboliger spesielt Gitt de uforutsigbare variablene som ligger til • Stigende boligpriser i Oslo, spesielt på grunn for befolkningsfremskrivninger i dyna- eneboliger miske byregioner, er MMMM-alternativet valgt • Lavere arbeidsledighet i osloregionen som en ”gyllen middelvei” for å redusere risiko enn ellers i landet for store feil i fremskrivningen. Avvik, enten de går opp eller ned, vil dermed bli mindre enn om • Nasjonal sentraliserings- og urbanise- man legger til grunn fremskrivninger med lav ringstendens eller høy vekstrate.

• Høy nettoinnvandring til landet Det må likevel presiseres at man i mange over- ordnete planer og dokumenter av både regional • Høy fruktbarhet i befolkningen og lokal art for Øvre Romerike, opererer med fremskrivninger som innebærer en enda større vekst. Da Øvre Romerike er en utpreget vekst- Den fremtidige utviklingen av slike tendenser region er et knyttet stor usikkerhet til de konkre- er svært vanskelig å forutse ettersom faktorene te tallene, men konklusjonen er den samme og påvirkes sterkt av endringer i politiske beslut- det er at stadig flere får Øvre Romerike som sitt ningsorganer, konjunktursvingninger, arbeids- bo- og arbeidssted. ledighet, nasjonale flyttestrømmer samt livs- stils- og bosettingstrender. For eksempel var det for ikke lenge siden vanskelig å forutse

Selberg Arkitektkontor AS 12 Samferdselsstrategi for Øvre Romerike

Byer i endring Drivkrefter bak regionalisering

Norge har 430 kommuner (per 1.september En rekke forhold taler for en overordnet og 2009); noen store og mange små. Mosaikken regional tankegang innenfor sentrale elemen- av administrative enheter gjør det til tider utfor- ter i samfunnsplanleggingen, herunder særlig drende å fremme overordnede og regionale samferdsel: grep som ser flere kommuner i sammenheng. En suksessfaktor for utviklingssamarbeid • Klimautfordringer krever regional mellom kommuner er at de har en felles avhen- samordning; flere av de viktigste gighet og at de i praksis fungerer som komplet- utslippsreduserende tiltak forutsetter terende enheter i administrativt og sosioøko- interkommunalt samarbeid og mer nomisk, noe som er tilfelle for Øvre Romerike. effektiv utnyttelse av ressurser da gevin- sten er vesentlig større gjennom regio- Grunnlaget for samarbeid på strategisk nivå er nalt samarbeid enn ved spredte, lokale i så måte godt. tiltak

Den regionale utviklingen på Romerike må • Kommunenes størrelse og felles forholde seg til den øvrige byutviklingen i bosteds- og arbeidsmarked (stort sett) Osloregionen. Suburbane strøk er direk- krever regional samordning; kommuner te påvirket av urbane strøk og i en fremtids- er som regel gjensidig avhengige rettet forstand vil det måtte forventes at Øvre enheter da de utfyller hverandre med Romerike oppfattes som en del av Oslo by; hensyn til kvaliteter og karaktertrekk dette er en trend som gjelder for storbyområder generelt, men som styrkes på Øvre Romerike • Tilgjengelighet på arealer og egnethet krever regional samordning; fortetting, som følge av at man utgjør det ene endepunk- næringsetablering og nyutvikling, hva tet i den viktige aksen mellom hovedstaden og skal etableres hvor? hovedflyplassen. • Samordnet areal- og transport krever I kampen om arbeidsplasser, sosial og økono- regionalisering; kollektivtilbud, veg, misk kapital er det stedene og deres kvaliteter gang/sykkel osv. som i stadig større grad er av betydning. Som økonomen Richard Florida og urbanisten Jane • Konkurranse med andre byer og regi- Jacobs før ham har påpekt, kan de ulike stede- oner krever samordning; med økende ne innenfor en storbyregion tilby mange av de urbanisme og konkurranse mellom samme mulighetene og kvalitetene. Men mens steder med hensyn til attraktivitet må verden blir stadig mer globalisert, viser det seg kommuneregioner i stadig større grad søke å identifisere og rendyrke sine at det regionale og lokale er av stadig større særtrekk og følgelig konkurransefor- betydning for folks vaner med hensyn til valg deler. av bosted (Florida 2008). Det stedene konkur- rerer på er attraktivitet. En attraktiv region er Regionen er det funksjonelle nivå som alle en velfungerende og selvoppholdende region. kommuner må forholde seg til. Øvre Romerike I dette ligger et særlig ansvar på transport- og er intet unntak. kommunikasjonsforholdene, og sikre forbindel- se ut/inn av regionen, men ikke minst internt gjennom tverrforbindelser.

Utfordringen ligger i å prege denne utviklingen med et lokalt tilsnitt og gjennom dette utøve påvirkningskraft med hensyn til den fremtidige stedsutviklingen i distriktet.

Selberg Arkitektkontor AS 13 Samferdselsstrategi for Øvre Romerike

Næring og samferdsel ger også i øvrige deler av regionen. Dette stil- ler krav til tilrettelegging. Flyttekjeden må være mulig og arealer må være attraktive og tilgjen- Revitaliseringen og utviklingen av senterom- gelig, også over tid. For at et område skal være råder eller gamle sentrumsnære næringsare- attraktivt for næringsetablering er det flere al til stedsutviklingsområder, og såkalt gentri- kriterier som må være oppfylt. Disse kriteriene fisering hvor gamle industribydeler får en sosi- er førende også for utviklingen av transport- og okulturell og imagemessig oppsving har den samferdselssystemene på Øvre Romerike: effekt at plasskrevende næring må lokalise- res andre steder. Tendensen er i dag tyde- Relevant lokalisering lig og næringsvirksomhet av særlig plasskre- vende art flytter ut fra Oslo til Romerike. Aksen • Logistikken må være effektiv – ikke Oslo-Gardermoen er i så måte særlig attrak- bare lokalt, men også det overordnede tiv og illustrerer den direkte sammenhengen vegnett. Dette er utpekt som en hoved- mellom samferdselsutvikling og næringsutvik- faktor av Europakommisjonen og OECD ling. I NHO og Telemarksforsknings attraktivi- for å fremme en vellykket næringsutvik- tetsbarometer, som måler kommuner og regi- ling. oners attraktivitet når det gjelder å tiltrekke • Leverandører og kunder: god markeds- seg nye innbyggere, kommer Øvre Romerike tilgang som region på toppen av barometeret. Dette avspeiler både et interessant arbeidsmarked, • Arbeidskraft: tilgangen på arbeidskraft i men også bostedsattraktivitet fundamentert på Øvre Romerike som en region god kommunikasjon. • God tilgjengelighet til Gardermoen/Jess- Gardermoaksen kjennetegnes ved en særdeles heim, Lillestrøm og Oslo velutviklet infrastruktur noe som er den viktig- ste forutsetningen for næringslivet. Tilgangen Økonomi til jernbane og veg gir effektive driftsforhold og enkel adgang til markedet. Potensialet langs • Etablering og drift må være rimelig: denne aksen er begrenset utnyttet hittil og det tomt, logistikk, transportkostnad kroner og tid) ligger store utviklingsmuligheter for næringsli- vet i så måte. • Flytting og nyetablering bør utløse merverdier Gardermoen har naturlige egenskaper i kraft av å være et nasjonalt kommunikasjonsnav Marked som gjør det til et attraktivt lokaliseringssted for næring – det finnes med andre ord et tilbud i • Valg: at det finnes alternativ markedet og Gardermoen har et stort poten- sial på kort og lang sikt. Øst for Gardermoen • Konkurranse på pris og kvalitet er Gardermoen Næringspark under planleg- • Forutsigbarhet, en kan planlegge flytting ging, et område som blir et av Norges stør- om x år og få tilgang på tomt ste i sitt slag. Det faktum at det eksisterer en etterspørsel i marked stor nok til å legitimere • Størrelse og arealtilgang: for å under- den foreslåtte arealbruken underbygger områ- bygge utviklingen av industrielle miljø og dets attraktivitet og regionens potensiale som clustere; en viktig forutsetning for utvik- en ”hot spot” for varierende typer næringsvirk- lingen av et sterkt næringsliv somhet.

Det er videre naturlig å se for seg økte ringvirk- ninger av næringsutviklingen rundt Gardermoen og langs Gardermoaksen gjennom nyetablerin-

Selberg Arkitektkontor AS 14 Samferdselsstrategi for Øvre Romerike

Klimautslipp og kollektivtrafikk

Den sterke befolkningsveksten i regionen er en betydelig utfordring i forhold til å nå målene om utslippskutt generelt. I følge prognosene i Ruters K2010 vil biltrafikken i Oslo og Akershus fortsette å vokse, med 38 % forventet vest i perioden 2008-2030, hvilket også innebærer en vekst per innbygger på 2 %. I kontrast til dette tilsier klimamålene som er politisk vedtatt at Oslo-/Akershus-utslipp fra veitrafikk redu- seres med ca 65 % fra 2008 til 2030. (Kilde: Analyse og Strategi).

Ruters strategier for K2010 legger opp til en økt prioritering av kollektivtrafikken på Øvre Romerike, som i Oslo/Akershus generelt, og dette kan bidra positivt. Likevel er dette alene ikke nok til å redusere utslippene og det er behov for at samferdselstiltakene sees i en helhetlig, regional sammenheng hvor særlig forholdet til sentrumsutvikling og næringsutvik- ling spiller en sentral rolle.

Selberg Arkitektkontor AS 15 Samferdselsstrategi for Øvre Romerike

STRATEGIER FOR 3 VIDERE UTVIKLING

Strategi er langsiktige grep

Samferdselsutvikling handler om samfunnsut- vikling og er nødvendig å se i et langsiktig og strategisk perspektiv. Der kommuneplanleggin- gen gir føringer i et mellomlangt perspektiv på lokalt nivå er det viktig at regionale planer og strategier innehar et lengre perspektiv og gjen- nom dette gir et grunnlag for planleggingen av lokale tiltak slik at disse bygger opp under ønsket regional utvikling.

Ved utformingen av strategien for samferd- selsutviklingen på Øvre Romerike må man stille et grunnleggende spørsmål: Hvor er Øvre Romerike om 20, 30 eller 40 år? Eller rettere sagt: hvor ønsker man at Øvre Romerike er om 20, 30 og 40 år? Dette fremtvinger en rekke problemstillinger som gir føringer for samferd- selsplanleggingen:

• Skal Øvre Romerike utvikles i retning av å bli én samlet storkommune?

• Skal man opprettholde eksisterende kommunestruktur, men arbeide konkret for å utvikle en velfungerende og kompletterende region?

• Hvordan skal den interne tilgjengelig- heten i regionen være? Eller skal den være primært Oslo rettet som i dag?

• Hvilken rolle skal Gardermoen og Jessheim spille, både nasjonalt og i regionen? Diskusjonen knyttet til ovennevnte spørsmål vil belyse hvilke strategiske grep en må ta for å få en velfungerende region over tid. Øvre Romerike har en Oslorettet kommunikasjon

Selberg Arkitektkontor AS 16 Samferdselsstrategi for Øvre Romerike

Hva kjennetegner Øvre Gjennomgangssamferdsel Romerike? En stor andel av samferdselen på Øvre Romerike har et eksternt opprinnelses- og Øvre Romerike har som region en utpreget ankomststed. Med andre ord utgjør reisen Oslorettet kommunikasjon. Samferdselsnettet gjennom Øvre Romerike for mange en trans- bygger opp under det faktum at de seks kommu- portetappe. nene i stor grad fungerer som pendlingskom- muner for personer med arbeidssted i eller nær Hva slags samferdsel og trafikk ønsker man å Oslo sentrum. lede gjennom knutepunktene og hva bør med fordel gå utenom? Når det gjelder knutepunkt- Et nasjonalt nettverk er utbygd forbi og sutvikling har kommunene et særegent lokalt gjennom regionen, med blant annet E6, ansvar, men de lokale tiltakene må følge opp Gardermoen, Gardermobanen, Hovedbanen, føringene som ligger i gjeldende fylkesplaner Kongsvingerbanen samt øvrige deler av riks- og som spesifiserer en ønsket utviklingsretning veinettet. De overordnede strukturene er med for tettstedene og knutepunktene. andre ord gode og har gitt Øvre Romerike en solid infrastruktur å bygge ut i fra på regionalt nivå. Det regionale nettverket mater det nasjo- nale nettverket. Samferdsel til/fra Øvre Romerike

På Øvre Romerike mangler derimot et fokus på Riksveinettet på Øvre Romerike er meget godt den interne tilgjengelighet i regionen, og det kan utbygd, slik at den trafikale foringen til / fra synes som om de nasjonale behov har preget det overordnete nettet er god. Kapasiteten på utviklingen for mye. En sentral målsetting ved lokale og regionale veier må derimot vurderes samferdselsstrategien på Øvre Romerike vil konkret og det må prioriteres hvilke delstreknin- være å fremme et oppgradert regionalt kommu- ger som har behov for utbedringer på bakgrunn nikasjonsnettverk med fokus på tverrforbindel- av beregninger av fremtidige behov. ser som supplerer den Oslorettede og nasjona- le kommunikasjonen. De tre jernbanelinjene i regionen utgjør vikti- ge kommunikasjonslinjer til og gjennom Øvre Innenfor den enkelte kommune vil det i tillegg Romerike. Kapasiteten utfordres stadig og det være behov for ulike lokale tiltak. Disse løses ligger et stort potensiale i videreutviklingen av best gjennom kommuneplanleggingen som har et godt togtilbud som både betjener befolkning et større detaljfokus. og næringslivet.

Hvert sted er unikt og har sine unike problem- stillinger. Dette gjelder både for Øvre Romerike som en region og for den enkelte kommune Samferdsel internt på Øvre Romerike innenfor regionen. Man kan skille mellom tre typer trafikk på Øvre Romerike, hvorav alle tre Tverrforbindelsene mellom tettstedene fordrer medfører utfordringer som må løses gjennom interkommunalt samarbeid i tillegg til forank- bevisst samferdselsplanlegging: ring i den kommunale arealplanleggingen. De eksisterende hovedstrukturene både trafikk- messig og knyttet til kollektivtrafikk bør styrkes; dette omfatter spesifikt hovedveiene og jernba- nestrekningene som binder tettstedene i regio- nen sammen.

Selberg Arkitektkontor AS 17 Samferdselsstrategi for Øvre Romerike

Mål for regionen Fingerstrategien

Samferdselsstrategien må knyttes til de lang- Infrastrukturen på Øvre Romerike domineres siktige utviklingsmålene man har for regionen. som nevnt av de nasjonale kommunikasjons- Av sentrale målsettinger de kommende tiårene årene som strekker seg gjennom regionen. Tre vil følgende være særlig viktige: hovedlinjer kan identifiseres:

1. Oslo vil alltid være viktig, men Øvre • E6/Hovedbane/Gardermobane-aksen Romerike har store gevinstmuligheter ved å se på seg selv og videreutvikle • Rv 120-aksen seg som en selvstendig region med relevante interne forsyningsmulig- • Rv2/Kongsvingerbane-aksen heter hva gjelder arbeidsmarked og samfunnsfunksjoner. Dette gjelder også Disse tre aksene utgjør tre av fem fingre i den i forhold til offentlig tjenesteyting. overordnede transportstrategien for Romerike 2. I en stadig mer sentralisert verden vil gjengitt i fylkesdelplanen ”Romerike møter det være viktig å sikre Øvre Romerikes framtida”. Fingrene utgjør viktige akser av konkurransekraft i konkurransen med nasjonal betydning og er sentrale utgangs- andre regioner. punkt i den videre samferdselsutviklingen på Øvre Romerike. Likevel må de ulike aksene 3. Sikre et bærekraftig og langsiktig utvi- ikke oppfattes som likestilte; det er vesentlige klingsmønster. I dette ligger spesifikt en forskjeller med hensyn til funksjon, kapasitet transportoptimal og miljørettet utvikling og omfang og det er liten tvil om at førstnevn- av samferdselstilbudet. Dette gir også te akse med nasjonale transportårer for veg positive klimatiske effekter. og jernbane er den mest sentrale i regionen. 4. Sikre tilgjengelighet internt i regionen og Den østgående aksen langs Rv2 er stadig mer understøtte eksisterende tyngdepunkt trafikkert i takt med nylige utbedringer og økt og vekstmagneter gjennom økt fokus på kapasitet, mens Rv120-aksen fortsatt har et tverrforbindelser. lokalt og regionalt preg framfor et nasjonalt.

5. Regionen er og vil være et felles bo- og De tre aksene er komplementære og har sine arbeidssted, men med visse prefe- ranser og lokale særpreg. Regionen kan med fordel tydeliggjøre et helhetlig uttrykk eksternt, samtidig som man underbygger de lokale variasjonene og tilbyr attraktive bo- og arbeidssteder for en variert befolkningsmasse med tilsva- rende varierte ønsker.

Ved gjennomføring av tiltak som bygger opp under ovennevnte målsettinger er det samti- dig avgjørende at de sentrale prinsippene for trafikksikkerhet og transportutvikling legges til grunn. I dette ligger at tiltakene skal bidra til at man klare å nærme seg nullvisjonen og at nye trannsportsystemer reduserer faren for alvorli- ge ulykker eller dødsfall. Samtidig skal all plan- legging etter plan- og bygningsloven legge til grunn prinsipper om universell utforming og Fingerstrategien som gjengitt i ”Romerike møter framtida” målsettingen om tilgjengelighet for alle.

Selberg Arkitektkontor AS 18 Samferdselsstrategi for Øvre Romerike

Øvre Romerikes tre fingre

Tettstedsutvikling ulike roller. Samlet sett utgjør disse funda- Like fullt er det behov for å komplettere den mentet for den Oslorettede og overordnede overordnede fingerstrategien med regionspe- transportstrukturen på Øvre Romerike. Det er sifikke tiltak. Øvre Romerike har en polysen- verken hensiktsmessig eller ønskelig å fremme trisk tettstedsstruktur bestående av mange en utvikling som undergraver fingerstrategien steder, av ulike størrelse, karakter og kvaliteter. da denne tilfører regionen et effektivt kommuni- Tettstedene har funksjoner som utfyller hveran- kasjonssystem og danner transportnerver som dre og som det er viktig å opprettholde. For at er viktige også for den lokale utviklingen. en region skal være bærekraftig er den avhen- gig av å ha en struktur og en formålsinndeling mellom stedene som utgjør regionen på en slik måte at hvert tettsted har sitt unike ”marked” å betjene. I det ligger et naturlig skille mellom regionale sentra og lokale sentra.

Av viktige etablerte tettsteder på Øvre Romerike

Selberg Arkitektkontor AS 19 Samferdselsstrategi for Øvre Romerike kan nevnes: at de ikke er ensidig selvoppholdende, dette er også tilfelle for Øvre Romerike. Tvert imot er de • Jessheim: regionsenter på Øvre avhengig av koblinger mot andre befolknings- Romerike, kommunesenter og kollektiv områder og arbeidsmarked, og ikke minst av knutepunkt, Ullensaker gjennomfartstrafikk som tilfører mennesker, ressurser og aktivitet til stedet. • Årnes: administrativt sentrum og kollektivknutepunkt, Nes Veier er livsnerver som binder steder sammen og fungerer som viktige kommunikasjonsårer. • Ask: kommunesenter, Gjerdrum Nye teknologiske løsninger bidrar til å reduse- re de miljømessige ulempene ved motorisert • Nannestad: kommunesenter, transport og kombinert med tekniske og fysis- Nannestad ke løsninger er det i dag fullt mulig å tilrette- legge for gjennomfartsårer som er transportef- • Eidsvoll sentrum: kommunesenter, fektive og samtidig er sensitive til nærmiljøet i Eidsvoll tettstedet.

• Hurdal: kommunesenter, Hurdal Øvre Romerike har behov for en helhetlig tilnærming til tettstedsutvikling som ser samfer- • Dal/Råholt: kollektivknutepunkt, selsplanlegging og sentrumsutvikling forent. I Eidsvoll et slikt scenario fungerer transportinfrastruktu- ren, med både vei og bane, som en magnet for • Kløfta: kollektivknutepunkt, Ullensaker sentrumsutviklingen. Veier og toglinjer frem- står i en slik forståelse som en glidelås gjen- I tillegg er det en rekke mindre tettsteder som nom tettstedene framfor en barriere. Fysisk enten historisk har hatt viktig betydning eller sett kan dette oppnås gjennom blant annet som av ulike årsaker er i sterk vekst og i fremti- å redusere de visuelle og konkrete sperrene den vil utgjøre større tettsteder i regionen. mellom vei og sideareal som motvirker integra- sjon mellom transportinfrastrukturen og omgi- Å styrke samspillet mellom stedene i regionen velsene. Gjennom trafikksikre og stedstilpas- er i alles interesse, da dette bidrar til å styrke sede tiltak kan det oppnås gode løsninger som regionen som enhet og redusere sårbarheten ivaretar både miljø og samfunnsøkonomiske gjennom kun å være Oslorettet. hensyn.

Tettstedsutvikling henger naturlig sammen Et prinsipielt skille kan trekkes mellom den med samferdselsutvikling og det vil i tillegg til type trafikk en ønsker skal gå gjennom tettste- en overordnet satsing på prioriterte tettsteder dene og den type trafikk som bør ledes rundt. være viktig å følge opp strategien med konkre- Tungtransport bør i all hovedsak holdes til te lokale tiltak innenfor det enkelte sentrums- hovedveinettet og avlastningsveier da denne område. type transport generer ulemper i et sentrumsbil- de. Privatbilisme og kollektivtransport er i andre I flere tiår har norsk planleggingspraksis vært å enden av skalaen en type samferdsel som tett- føre trafikkerte veier utenfor sentrumsområder. stedene avhenger av og som det bør tilretteleg- Praksisen har til dels vært begrunnet i beho- ges for, fortrinnsvis i en hensiktsmessig kombi- vet for å dempe støy-, støv- og forurensnings- nasjon hvor tettstedene blir overgangspunkter plager trafikken fører med seg, og miljømessig mellom bil og kollektiv. Tettstedene blir møte- har mange tettsteder opplevd en gevinst ved punkter også samferdselsmessig. slike tiltak. Øvre Romerikes polysentriske struktur stiller Det store flertallet av norske tettsteder er deri- krav til en bevisst holdning til de ulike tettste- mot så små befolkningsmessig og økonomisk denes funksjon. Regionsenteret Jessheim vil

Selberg Arkitektkontor AS 20 Samferdselsstrategi for Øvre Romerike naturlig måtte planlegges ulikt enn det lokale Edderkoppnettstrategien senteret i Hurdal, da de to skal besitte vidt forskjellige egenskaper for å utøve sin rolle. Det er hverken mulig eller ønskelig at alle tettsteder Øvre Romerike må bindes sammen internt. utvikler seg likt eller har de samme vekstmål og Regionen har som vist et velfungerende gjen- følgelig krever de samme tiltak. nomgående transportnett, men har et stort utviklingspotensial med hensyn til å forbedre Med ulike størrelse, form og funksjon kan tett- koblingene mellom de viktigste tettstedene, på stedene i et regionalt perspektiv bygge opp tvers av kommunegrensene. under hverandre og supplere hverandre. I vurderingen av hvilke tettsteder som skal priori- Koblingene mellom tettstedene er viktig å teres i et regionalt perspektiv er det noen fakto- fremme for å forenkle og forbedre interaksjon rer som er særlig utslagsgivende: mellom kommunene og mellom tettstedene. Gjennom utviklingen av en robust og effektiv • Administrative sentra bør dyrkes som transportinfrastruktur mellom tettstedene på knutepunkter også areal- og samferd- Romerike styrkes muligheten for at regionen i selsmessig. Disse tettstedene har histo- større grad kan bli en selvoppholdende enhet. risk en vesentlig posisjon regionalt og Dette innebærer blant annet økt utveksling av lokalt, og bør fungere som kommune- arbeidskraft med økt pendling internt i regio- sentra også samferdselsmessig. nen, større muligheter for å styrke den hande- len og næringslivet regionalt, samt økt tilrette- • Tettsteder med klare kommunikative legging for bosetting og befolkningsvekst som fortrinn, eksempelvis i kraft av lokalise- følge av utbedrete samfunnsfasiliteter. ring i tilknytning til et overordnet trans- portnett (riksvei, hovedtoglinjer) har et naturlig geografisk utgangspunkt for Nettverket mellom tettstedene kan utvikles på videre utvikling som knutepunkter. ulike måter, og ulike tiltak vil være aktuelle på ulike steder. Fysisk sett er mange av vegene • Det er lavere kostnader ved å videreut- og forbindelseslinjene til stede, mens noen vikle eksisterende knutepunkter og tett- mangler og andre må rustes opp. I tillegg må steder framfor å utvikle nye. Hovedår- de fysiske tiltakene følges opp av strukturelle saken til dette er naturligvis at etablerte tiltak, herunder blant annet videreutvikling av tettsteder allerede har en opparbeidet effektive tverrforbindelser innenfor kollektivtra- infrastruktur, herunder også kollektiv- fikken slik at det blir enkelt å bevege seg rundt løsninger. Dette tilsier at det i mange på Øvre Romerike uten bil. Utgangspunktet tilfeller vil være mer hensiktmessig å for kollektivtrafikken bør være å sikre raske rendyrke de etablerte tettstedene og og effektive forbindelser mellom de sentrale søke å utbedre infrastrukturen i disse og kollektivknutepunktene, med samordning av koblingene mellom disse. buss- og togruter slik at miljøvennlig arbeids- • Samlokalisering av ulike samfunnsfunk- pendling muliggjøres. sjoner, tjenester og tilbud er arealeffektiv i tillegg til å være økonomisk. Tettsteder Opprusting og utvikling av tverrforbindelsene som rommer viktig sosial infrastruktur på Øvre Romerike er det viktigste strategiske som skoler, helseinstitusjoner m.v. har mål for å binde regionen sammen. Igjen er det gode forutsetninger for å videreutvikles viktig å påpeke at stedsutvikling og samferd- som knutepunkter. Til slike tettsteder må selsutvikling henger sammen. Prioriterte det opparbeides effektive transportmøn- hovedkoblinger mellom tettstedene omfatter ster og kollektivtilbud. ikke bare biltransport, men åpner for tilsvaren- de prioriterte strekninger for opprustning av kollektivtilbudet og gang- og sykkelinfrastruktu- ren. Gjennom en helhetlig planlegging får vi på denne måten et prioritert og oppgradert edder-

Selberg Arkitektkontor AS 21 Samferdselsstrategi for Øvre Romerike koppnett som tilrettelegger for enkel, effek- sammensetning av næringsområder dra nytte tiv og miljøvennlig transport mellom tettstede- av å være forbundet. ne på Øvre Romerike. Nord -sør aksen knyttet til Nannestad og Gjerdrum vil naturlig inngå i Gardermoen Næringspark vil naturlig utgjøre et edderkoppnettstrategien regionsentra for næringslivet og lokaliseringen er direkte forenlig med målsettingen om utvik- Styrkingen av sentrale koblinger mellom tettste- lingen av Gardermobyen som Øvre Romerikes dene er avgjørende ikke bare av rent logistiske storsentrum. Etableringen av effektive tverr- hensyn, men vil også være et vesentlig insen- koblinger internt i regionen vil være viktig, om tiv for utviklingen av en velfungerende, regional ikke en forutsetning, for å oppnå supplerende næringsutvikling. Langs akser med gode trans- næringsetablering også i de øvrige kommune- portmuligheter og i tilknytning til tettsteder som ne på Øvre Romerike som muliggjør optimali- forsyner et bredt markeds- og befolkningsbe- sering av et regionalt næringssamarbeid. hov åpner det seg attraktive områder for etable- ring av næringsklynger. På samme måte som tettstedene gjennom sine varierte egenskaper utfyller og kompletterer hverandre, vil en variert

Viktige koblinger mellom tettstedene utgjør samlet et edderkoppnett

Selberg Arkitektkontor AS 22 Samferdselsstrategi for Øvre Romerike

Gardermobyen • Øvre Romerike har et felles arbeids- og bostedsområde; Jessheim er det defini- tive regionale sentrum og har mulighet til Med tilknytningen til både Gardermoen og jern- å utvike seg som alternativ til Lillestrøm banen, samt sin sentrale geografiske plasse- og Oslo og underbygge en mer trans- ring i regionen skal Jessheim, i kraft av å være portoptimal utvikling regionsentrum, utvikles til å bli et regionalt reisemål og som et kommunikativt nav i regi- • Gardermoen som magnet for arbeidsliv onen. I dag er forbindelsen mellom Jessheim og næringsetableringer og Gardermoen forbausende usynlig og fravæ- • Transporteffektivitet som følge av å rende. Tettstedet har kun i begrenset grad dratt styrke et definert regionalt knutepunkt nytten av å være så nær lokalisert landets viktigste transportnav og det ligger et uforløst • Men gevinsten forutsetter at en rekke potensial i å se på en helhetlig utvikling av utfordringer løses: Gardermoen og Jessheim innenfor konteksten av en felles stedsforståelse. • Jessheim er lite til stede i forhold til Gardermoen – de optimale, lokale En utvikling av Jessheim og Gardermoen vil koblingene mangler understøtte øvrige kommuner og tettsteder:

Gardermoen/Jessheim (Gardemobyen) som regionalt sentrum med stort nedslagsfelt

Selberg Arkitektkontor AS 23 Samferdselsstrategi for Øvre Romerike

• Kobling mot Gardermobanen mangler Jernbaneverket har en uttalt målsetting om utbedring av rutetilbudet i regionen fra 2012. • Kortere og mer direkte kjøremønster Oppgraderingen av togtilbudet må følges opp av mot flyplassen mangler en parallell styrking av busstilbudet i tilknytning til jernbanestasjonene. Det er nødvendig at det • Gardermoen som knutepunkt for pend- lende fra Øvre Romerike til Oslo regionale kollektivtilbudet sees i sammenheng, på tvers av transportmidler, og baserer seg på Dette tilsier et nytt og økt fokus på å fremme nært samarbeid mellom Jernbaneverket, NSB, en helhetlig stedsutvikling for Gardermoen og Ruter og kommunene. Jessheim sett under ett. Målsettingen må være å utvikle dette området til et definert regionsen- Gardermobanen er en uutnyttet ressurs for tra som innehar kvaliteter og funksjoner av pendlere på Øvre Romerike. Flytogene har både nasjonal, regional og kommunal verdi. En en hyppighet, effektivitet og hastighet som forutsetning for å lykkes med utviklingen av en gjør dem svært attraktive som transportmid- helhetlig Gardermoby er at det skapes histori- ler mellom Gardermoen og Oslo. I dag har er og stedsfortellinger om et attraktivt sted og Flytoget AS derimot ikke juridisk hjemmel for at dette samlede regionsenteret får en identitet å åpne for pendlertrafikk på flytogene og trans- som gjør den appelerende for både beboerer portmiddelet er forbeholdt reisende på OSL og næringsliv. Gardermoen. I forlengelsen av målsettingen om å utvikle Jessheim og Gardermoen som Som en ny Romeriksby – Gardermobyen, vil en samlet Gardermoby er det naturlig at pend- Jessheim og Gardermoen gjennom en bevisst lingsmulighetene fra Gardermoen, og herunder planlegging kunne utvikles til et kommunika- tilhørende innfartsparkering, søkes utbedret sjonsnav sentralt i regionen, og gjennom dette slik at Gardermoen blir et naturlig utgangspunkt tydeliggjøre, forenkle og forbedre forbindelse- også for arbeidsreisende. Dette forutsetter ne mellom kommunene i Øvre Romerike og etablering av teknisk/fysiske samt økonomisk/ mot Oslo. juridiske løsninger, som øker kapasiteten på Gardermoen stasjon slik at verken passasjer- transporten eller driften på OSL Gardermoen rammes. Muligheten for å åpne for pendlertra- Kollektivtransport fikk på Flytoget i fremtiden bør utredes.

Flybussen representerer på samme måte et Veiplanlegging må følges opp av kollektivplan- viktig tilbud for reisende mellom Gardermoen legging og utviklingen av et velfungerende regi- og Oslo. Også her ligger et potensiale med onalt rutetilbud. Befolkningsveksten på store hensyn til pendlertransport til og fra regionen. deler av Øvre Romerike indikerer hvor beho- vene for oppgradering av kollektivtilbudet er Hvor effektivt et kollektivtransportsystem er størst og innsatspunktene må sees i sammen- avhenger av den øvrige arealplanleggingen. heng med ønsket om å fremme tettstedsutvik- Kommunene som arealplanmyndighet må ling i de viktigste sentraene. legge til rette for et utbyggingsmønster som styrker kollektivtilbudet. Fortetting av allerede For å styrke samferdselsstrategiens gjennom- eksisterende tettsteder bør prioriteres fremfor slagskraft er det vesentlig at også kollektiv- spredt utbygging. planleggingen forstås innenfor rammene av henholdsvis fingerstrategien og edderkopp- Konsekvensene for person- og godstrafikk på nettstrategien. Med andre ord bør de prioriter- jernbane som følge av foreslåtte strategier vil te overordnete og regionale veistrekningene på samme måte avhenge av en rekke faktorer være prioriterte delstrekninger hvor man søker og øvrig arealplanlegging i kommunene. Det å forsterke kollektivforbindelsene. blir viktig å avdekke disse effektene før iverk- setting av tiltak, slik at veg- og trafikkplanleg-

Selberg Arkitektkontor AS 24 Samferdselsstrategi for Øvre Romerike gingen henger sammen med og underbygger et bredt tjenestetilbud i tillegg til kollektivtil- jernbaneutviklingen. bud. Reisende kan da dekke flere av dagens behov for innkjøp og ærend i forbindelse med arbeidsreisen uten å være avhengig av ekstra bilbruk. Utfordringen med slik plassering er å forhindre at innfartstrafikken genererer køene Innfartsparkering man nettopp forsøker å unngå eller kommer i konflikt med øvrig lokaltrafikk i området. For Øvre Romerike vil størst gevinst dermed kunne De aller færreste større byer har veisystemer hentes ut dersom innfartsparkering desentrali- med kapasitet til effektivt å håndtere rushtids- seres og legges i randsonen til tettsteder eller trafikk og er derfor sårbare for kø når innbyg- andre områder med godt tjenestetilbud, og på gere skal til og fra jobb. Utvidelse av veisyste- den måten unngår at den regionale pendler- mer til å håndtere trafikktoppene har vist seg å trafikken skaper trafikale problemer lokalt. På generere økt trafikk og skaper dermed en ond sikt vil en slik løsning kunne gjennomføres ved sirkel som kun gir en kortvarig løsning inntil bruk av miljøvennlige matebusser (skytteltran- trafikken igjen når veianleggets maksimale sport) som frakter reisende fra innfartsparke- kapasitet. På bakgrunn av dette er det dermed ring til kollektivknutepunktene. vanlig å søke tiltak som heller reduserer antall bilreiser. Innfartsparkering kan være arealkrevende og det formen på denne bør hensynta beliggen- I randsonen til større byer i Europa og Nord- heten. I randsonen og ved mindre stasjoner Amerika har det etter hvert blitt forholdsvis kan flateparkering gjennomføres. I tettbygde vanlig å etablere innfartsparkering for å tilret- strøk er det derimot oftere større krav til areal- telegge for omstigning fra privatbil til kollekti- effektivitet og i regionens største stasjonsbyer ve transportmidler eller samkjøringsordninger. bør man følgelig søke å løse innfartsparkerin- Fordelen er todelt ved at reisende enkelt får gen i flere plan og uten å omdisponere viktige seg parkeringsplass samtidig som de slipper å sentrumsarealer til ”grå” flater. stå i kø.

For kommuner på Øvre Romerike er det særlig aktuelt å etablere slike løsninger for pendle- re til Oslo. Det spredte bosettingsmønsteret i deler av området fører til at forholdsvis mange Gang/sykkel bor utenfor normal gang- og sykkelavstand fra kollektivknutepunkter. For å få disse mennes- Samferdselstiltak rettet mot myke trafikan- kene til å benytte kollektivtransport på deler av ter er ofte av mer lokal enn regional karakter. reisen er det derfor avgjørende at innfartspar- Likevel er det en klar sammenheng mellom de kering oppleves som enklere enn å kjøre hele løsningene som søkes i den enkelte kommune veien på egenhånd. Enkel atkomst, gode og og de konsekvenser dette får for det regionale rimelige parkeringsmuligheter samt enkel samferdselsbildet. omstigning til kollektivtransport er vurdert som sentrale kriterier for at innfartsparkeringer skal Det bør utvikles et regionalt sykkelveinett som være attraktive å benytte. samsvarer med edderkoppnettstrategien. Langs hovedårer i regionen skal det med andre Hensikten med innfartsparkering er som nevnt ord finnes et transporttilbud tilrettelagt ikke- å redusere antall bilreiser og herigjennom redu- motorisert ferdsel. Dette underbygger disse sere samlet transportarbeid og klimautslipp koblingenes funksjon og virkning og presise- innenfor et gitt geografisk område. Den effekten rer at det regionale samferdselsnettverket er kan forsterkes til dels betydelig ved at anlegg basert på transport i et bredt perspektiv. for innfartsparkering lokaliseres i områder med

Selberg Arkitektkontor AS 25 Samferdselsstrategi for Øvre Romerike

I det enkelte tettsted vil gang- og sykkelfasi- Øvre Romerike fra vest. Denne forbindelsen liteter i større grad være en førende premiss kan med tiden være aktuell å forlenge videre for sentrumsutviklingen. Det er et behov for østover og eventuelt kompletteres med nye opparbeidelse av sammenhengende gang- og forbindelser som kobler seg mot Rv2 og det sykkelveinett innenfor det enkelte tettstedet Kongsvinger/Sverige-rettede nettet. Som et som er basert på en helhetlig, framfor klattvis, utvidet fremtidsscenarie kan utviklingen av planlegging. Samferdsel i tettsteder skal skje jernbane parallelt med denne aksen (mellom på de myke trafikanters premisser og det skal og Stockholm) være et ytterligere alter- stilles krav til orienterbarhet og synlighet med nativ. hensyn til plassering og utforming av gang- og sykkeltiltak. I tilknytning til kollektivknutepunkt Forbindelsene med tilstøtende regioner er bør det være et synlig og funksjonelt tilbud viktige da de gir Øvre Romerike flere fysiske for sykkelparkering som muliggjør enkle over- og økonomiske innfallsporter. Regionens store gangsmuligheter. avhengighet av Oslo har sine styrker og samti- dige svakheter. Det bør være en målsetting å Tverrgående koblinger ut av legge forholdene til rette for økt kommunika- sjon øst-vest, i tillegg til den veletablerte nord- regionen sør forbindelsen. I denne sammenheng vil det også være naturlig å vurdere RV 33 vest for Rv 35 fra Jevnaker til Gardermoen fungerer i Mjøsa. dag som en ”ring 4” i Osloområdet, og har blitt en velbrukt transportåre for de som ankommer

Forbindelser til tilstøtende regioner Selberg Arkitektkontor AS 26 Samferdselsstrategi for Øvre Romerike

Øst-vest forbindelsen av disse.

Interkommunal arealplan er en aktuell akti- I en region med en markant nord-syd kommu- vitet som kan styrke gjennomslagskraften til nikasjon ligger det et vesentlig potensi- samferdselsstrategien, men er ingen forutset- al i utviklingen av en en øst-vest forbindel- ning for strategiens gjennomførbarhet. Første se. Med Gardermoen som midtpunkt ligger steg vil være at samferdselsstrategien legges Øvre Romerike i den regionale aksen mellom til grunn ved all kommunal planlegging på Øvre Kongsvinger og Hønefoss og den internasjo- Romerike de kommende årene, spesifikt ved nale aksen mellom Stockholm og Bergen. rullering av de enkelte kommuneplanene.

Togforbindelse mellom Hønefoss og Gardermoen kan aktualiseres gjennom ny Bergensbane og eventuelt videre diskusjo- Lokale tiltak ner om høyhastighetstog. En slik utvikling vil styrke den eksisterende Rv 35 aksen og tilby Det er viktig for gjennomføringen av samferd- et attraktivt og effektivt kommunikasjonsal- selsstrategien på regionalt nivå at den under- ternativ til den Oslorettede samferdselen. bygges av konkrete tiltak på kommunalt nivå. Hønefossforbindelsen kan i et mer langsiktig Dette innebærer transportrettede tiltak som perspektiv utvikles til en overordnet forbindelse stadfestes gjennom den kommunale arealplan- mellom Stockholm og Bergen som underbyg- legging samt gjennom kommunenes budsjet- ges av etableringen av jernbane og veitiltak. ter.

Det vises her også til egen handlingsplan som Interkommunalt følger som eget dokument i samferdselsstra- scenarieprosjekt tegien. Handlingsplanen prioriterer og konkre- tiserer samferdselstiltak og er gjenstand for regelmessige revisjoner i takt med utvikling av Arealbruksplanlegging som omfatter nærings- prosjektene og politiske og økonomiske vedtak. og stedsutvikling må sees i sammenheng med Målsettingen er at handlingsplanen skal vise til transportrettede tiltak. Det vil være naturlig å direkte faktiske grep og fysiske tiltak innenfor legge samferdselsstrategien til grunn ved utar- en kortere tidshorisont, der strategidokumentet beiding av en scenarieplanlegging for Øvre har et strategisk og langsiktig perspektiv. Romerike som kan danne et grunnlag for gjen- nomføring av tiltak. Ny plan- og bygningslov gir økt spillerom og virkningskraft for slike planer, eventuelt i form av en interkommunal areal- plan, og verktøyet er særlig egnet for spørs- mål som må løses på et forvaltningsnivå over det kommunale. En interkommunal plan vil ved siden av å konkretisere arealbruksforslag som bidrar til å bygge opp under samferdselsstrate- gien, i større grad også belyse konsekvensene

Selberg Arkitektkontor AS 27 Samferdselsstrategi for Øvre Romerike

Hva bør skje videre?

Problemstillingene og utviklingstrekkene som er belyst i dette dokumentet tilsier at flere delstrategier bør følges i den videre utviklingen av samferdelsnettet på Øvre Romerike:

• Styrking av et ”edderkoppnett” på Øvre Romerike som binder stedene sammen. Eksisterende tverrforbindelser styrkes og oppgraderes, og nye etableres. Edderkoppnettet forankres i bindende arealplaner og gjennom tiltak listet opp i samferdselsstrategiens handlingsplan.

• En langsiktig utvikling av en ”Garder- moby”: Jessheim og Gardermoen er det absolutte tyngdepunkt og magnet for den videre regionale utviklingen. En utvikling av Jessheim og Gardermoen vil understøtte øvrige kommuner og tettsteder. Gardermobyen utvikles som alternativ til Lillestrøm og Oslo og under- bygger en mer transportoptimal utvikling.

• Styrkingen av et regionalt kollektiv- tilbud som bygger opp under tettsteds- strukturen og bidrar til enkel kommuni- kasjon mellom de ulike delene av Øvre Romerike.

Delstrategiene oppnås gjennom bevisst kommunal og regional planlegging og ved gjennomføring av tiltakene som fastsettes i samferdselsstrategiens handlingsplan. Disse tiltakene kan være av lokal karakter, men som samlet sett understøtter den overordnete regi- onale strategien.

Selberg Arkitektkontor AS 28