Realisme I Britisk Fjernsynsdrama
Total Page：16
File Type：pdf, Size：1020Kb
REALISME I BRITISK FJERNSYNSDRAMA Tre analyser med utgangspunkt i realismeteori Jan Richard Kjelstrup Hovedoppgave i medievitenskap for cand.philol.-graden Institutt for medier og kommunikasjon Universitetet i Oslo Våren 2001 SAMMENDRAG Denne oppgaven tar for seg realistisk fjernsynsdrama i Storbritannia. Tre dramaer analyseres utfra følgende spørsmål: Hvilke visuelle blikk strukturerer dramaene? Hvilke temaer behandles? Hvilken realistisk representasjonsform bruker det enkelte dramaet for å vise hvordan virkeligheten egentlig er? Dramaene som analyseres er Our Friends in the North (BBC2 1996, føljetong), This Life (BBC2 1996/97, serie) og Streetlife (BBC2 1995, fjernsynsfilm). Den analytiske tilnærmingen er John Caughies distinksjon mellom det dramatiske og det dokumentariske blikket. I tillegg til den formalistiske analysen trekkes realismeteori og annen relevant teori inn. Først skisseres den historiske utviklingen av fjernsynsdrama i Storbritannia. Så følger en diskusjon av realismeteori som tar for seg etymologi, filosofisk realisme, realisme i billedkunsten, marxistisk realismedebatt og nyere realismediskusjon i britiske fjernsynsstudier. Deretter blir det gjort rede for John Caughies distinksjon. Analysene viser hvordan dramaene bruker forskjellige realistiske representasjonsformer: Historisk realisme, naturalistisk melodrama og kritisk realisme. Avslutningsvis trekkes fjernsynsdramaet inn i en større kontekst hvor det blir sett på som en viktig del av kulturen og en kilde for erfaringen. ABSTRACT «Realism in British TV-Drama. Three Analyses Based on Theories of Realism» examines realistic TV-drama in the United Kingdom. Three dramas are analysed from the following questions: Upon which visual looks are they structured? Which themes do they explore? Which realistic representations are used to show how things really are? The dramas analysed are Our Friends in the North (BBC2 1996, serial), This Life (BBC2 1996/97, series), and Streetlife (BBC2 1995, single film). The analytical approach is based on John Caughie's distinction between the dramatic look and the documentary gaze. Realism and other relevant theories are used in addition to the formalistic analyses. First, the historical development of TV-drama in the UK is outlined. Following this is a discussion of realistic theory, dealing with etymology, philosophical realism, realism in art, marxistic realistic debate, and the problem of realism in British television studies. Then, John Caughies distinction is explained. The analyses show how the three dramas make use of differing realistic representations: Historical realism, naturalistic melodrama, and critical realism. In conclusion, TV-drama is viewed in a larger context, as an important part of culture and as a source for experience. Takk til veileder Helge Rønning, Hege Gundersen, Philip Schlesinger, Jo-Øystein Slinde, Trine Must, Jørgen Moland, Ragnhild Schøning Bjørlo, Marianne og Ole F. Kjelstrup og alle i tt. INNHOLD 1. DET BRITISKE FJERNSYNSDRAMAET 1 Fra fjernsynsteater til fjernsynsdrama og fjernsynsfilm 1 Problemstilling og utvelgelsesprosess 11 Struktur 15 2. REALISMETEORI 17 Hva er realisme og naturalisme? 19 Filosofisk realisme 22 Realismen i billedkunsten 23 Realistisk filmteori − Realisme som ontologisk holdning 27 Marxistisk realismedebatt: Lukács og Brecht 31 Debatten rundt Days of Hope 38 Realismebegrepet etter Days of Hope 43 Realisme og naturalisme som analytiske kategorier 48 3. ANALYTISK TILNÆRMING 53 Det fjernsynsdramatiske feltet − Formater og terminologi 54 'Det dramatiske blikk' versus 'det dokumentariske blikk' 55 4. OUR FRIENDS IN THE NORTH - HISTORISK REALISME I FØLJETONGFORMAT 63 Presentasjon av føljetongen 64 Fortellerens funksjon i Our Friends in the North 65 Det dramatiske blikket 70 Det dokumentariske blikket 84 Virkelighetsrepresentasjonen i Our Friends in the North 94 Historisk realisme 103 5. THIS LIFE – NATURALISTISK MELODRAMA 105 Kort presentasjon av serien 105 Analyse av åpningssekvensen 106 Naturalistisk representasjonsform i This Life 111 Hverdagsliv − tematikk i This Life 124 melodramatiske trekk 125 Virkelighetseffekt og referensialitet 127 Seriens hybridformat 128 «Being there» − Naturalistisk umiddelbarhetsestetikk 131 6. STREETLIFE – KRITISK REALISME 133 Kort presentasjon av fjernsynsfilmen 133 Analyse av åpningssekvensen 134 Det dramatiske blikket i Streetlife 137 Det iakttakende kamera 142 Musikkens doble funksjon 146 Jo – En moderne Medeia 146 Streetlifes kritiske realisme 149 7. «VI LEVER OG FORMES AV HISTORIER, BÅDE VÅRE EGNE OG DE VI DELER MED ANDRE» 153 PRODUKSJONSOPPLYSNINGER 157 REFERANSELISTE FILMER OG FJERNSYNSDRAMAER 159 LITTERATUR 165 1. DET BRITISKE FJERNSYNSDRAMAET FRA FJERNSYNSTEATER TIL FJERNSYNSDRAMA OG FJERNSYNSFILM Fjernsynsoverført dramatikk på BBC kan dateres helt tilbake til 1930, før de regulære sendingene startet i 1936 (Brandt 1981a: 8). Allerede i 1937 sendte BBC hele 123 stykker, men dette tallet skjuler repriser og det faktum at de fleste varte mellom ti og tretti minutter. Spesialskrevne TV- dramaer forekom, men stykkene var i hovedsak basert på teaterskuespill. De to første spesialskrevne fjernsynsdramaene ble produsert så tidlig som i 1937; The Underground Murder Mystery som varte i ti minutter, og Turn Round som strakk seg til tretti minutter (Shubik 1975: 33). I mange år etter dette utgjorde likevel de «rene» TV-dramaene en forsvinnende liten del av det totale dramautbudet i fjernsynet. Først fra midten av 1950-tallet finner vi spesialskreven fjernsynsdramatikk i større omfang. Good Partners fra 1954 var det første store stykket (varighet 89 min.) skrevet for fjernsynet. Nærheten og likheten til teatret var påfallende i denne perioden. Teatret sto for finkultur, og fjernsynsdramaet lånte troverdighet og kvalitetsstempel fra en etablert kunstform. Fjernsynsteatret styrket også fjernsynsmediets kulturelle og samfunnsmessige legitimitet. Fra begynnelsen av ble all fjernsynsdramatikk sendt direkte på grunn av tekniske begrensninger, og dette bidro til at formatet ble sett på som en form for scenekunst. I mange år var fjernsynsdramaet studiobasert, noe som la klare føringer for hvordan det så ut. Begrensningene i fjernsynsstudio gjorde dramaene dialogavhengige. Malen var det naturalistiske teaterskuespillet. Naturalismen i fjernsynsdramaet fram til slutten av 1950- og begynnelsen på 1960-tallet tilsvarer 1 den teaternaturalismen vi kjenner fra Ibsen og Strindberg. Estetisk og dramaturgisk artet det seg i hovedsak som «two faces in conflict».1 Fra 1951 kan man se de første innovative trekk ved den fjernsynsutsendte dramatikken. Da ble det opprettet en egen avdeling i BBC med ansvar for å utvikle og redigere manuskripter. Opprettelsen av det kommersielle ITV i 1954 førte til at dramatikken orienterte seg mot et større og mer populærorientert publikum. Fjernsynets dramatilbud økte ytterligere med oppstarten av BBC2 i 1964. Behovet for innholdsproduksjon i den nye konkurransesituasjonen førte til at det ble importert både arbeidskraft og materiale (ferdige produksjoner og manuskripter) fra USA og Kanada. Mye av dette materialet tok for seg det den amerikanske forfatteren Paddy Chayefsky kalte «the marvellous world of the ordinary» (Brandt 1981a: 15). En liknende tematisk orientering mot det hverdagslige fant etterhvert også sted i den britiske dramatikken. Dette medførte at identifikasjonen med teateret ble svakere. Til dette hører også løsrivelsen fra live-overføringer, som ble muliggjort av videoteknologi og bruken av filmkamera − først 35 mm, så lett håndterlig 16 mm utstyr. Videotape ble introdusert i 1958, men i begynnelsen var det begrenset med redigerings- muligheter. Tapen måtte klippes og settes sammen rent fysisk de første årene. Video var først og fremst en teknologi som ga bedre repetisjoner enn fjernsynsopptak på film, og anledning til å spille inn et drama i hele sekvenser som så ble klippet sammen. Hver akt ble derfor tatt opp som i live- opptak. Først ut på 1960-tallet kom elektronisk redigering og åpnet for de samme muligheter og friheter som filmen hadde hatt i mange år (: 16).2 Handlingen måtte ikke lenger tilpasses fjernsynsstudioets teatrale begrensninger. Grovt sett gikk fjernsynsdramaet fra å være fjernsynsoverførte teaterstykker til å bli en særegen og mediespesifikk dramaform (MacMurragh- Kavanagh 1997: 249). På 1960-tallet skjedde de største forandringene. Wednesday Play/Play for Today på BBC1 spilte en viktig rolle i å definere og utvikle det britiske TV-dramaet. Det var her forfattere som Dennis Potter, Jeremy Sandford, Alun Owen, Michael Hastings, John Mortimer, Michael Frayn og Jim Allen fikk produsert sin dramatikk. Regissøren Ken Loach, og produsentene James MacTaggart, Tony Garnett og Irene Shubik fikk også utviklet og dyrket sine kreative talenter gjennom denne institusjonen. Sammen med forfatteren og regissøren Peter Watkins er disse personene viktige for utviklingen av det britiske fjernsynsdramaet (Brandt 1981a; Shubik 1975; Caughie 2000: 78).3 De tematiserte samtidsproblemer og tok i bruk de nye og lettere kameraene som ga større 1 Sitatet er en observasjon manusforfatteren John Hopkins en gang gjorde, ifølge W. Stephen Gilbert (1980: 43). 2 Cock, Hen and Courting Pit (BBC 1966) av David Halliwell, produsert av Peter Luke, ble i stor grad spilt inn direkte på film. Kun en fjerdedel av stykket ble tatt opp i studio (Shubik: 77). 3 Peter Watkins' produksjon The War Game (1965) ble forbudt av BBC fordi den ble ansett som «distressing» (Vahimagi 1994: 144). Dette dokumentardramaet har fremdeles et veldig