Leger, Bøker Og Medisinsk Kunnskap I Norge Rundt 17002653–6

PERSPEKTIV OG DEBATT

Medisinsk historie Leger, bøker og medisinsk kunnskap i Norge rundt 1700 2653–6

Gina Dahl gjenintroduserte atomistiske doktriner Sammendrag [email protected] i Vesten. Fremtredende iatromekanikere Institutt for arkeologi, historie, kultur- var Friedrich Hoffmann (1660–1742) og Medisinens utvikling i den tidlig og religionsvitenskap Hermann Boerhaave (1668–1738). Dette moderne periode (1500–1800) la Universitetet i Bergen Øysteinsgate 3 systemet fikk sitt for samtiden kanskje grunnen for vår moderne medisin 5007 Bergen mest provoserende uttrykk i Julien Offray ved at blant annet (iatro)kjemiske og de La Mettries (1709–51) ideer om at men- mekanistiske kroppsoppfatninger etter nesker var en maskin – menneskemaskinen hvert fikk større betydning for lege- (l’homme machine), som handlet i tråd med vitenskapen. Tiden 1650–1800 er blitt betegnet som matematiske prinsipper. På grunnlag av Det er likevel ikke snakk om at medi- en periode preget av eklektisme innenfor den ovenfornevnte utviklingen formulerte sinen endret seg over natten. I stedet medisinen. Fremdeles var antikkens lære- Thomas Willis tre måter å klassifisere den ble flere medisinske teorier brukt og mestre, som Hippokrates og Galen (fig 1), tidlig moderne medisinen på: den aristote- testet ut side om side. Få studier er viktige. Den teoretiske overbygningen liske, den epikureiske (eller mekaniske) og hittil blitt gjort med tanke på å belyse i antikkens medisin var humoralpatologien den kjemiske (3). hvilket kunnskapsunivers leger i Norge og dens fire væsker: blod, slim, gul galle og i denne perioden befant seg i. svart galle. Disse væskene ble koblet til Legene og kildematerialet I denne artikkelen vil jeg presentere naturelementene ild, luft, jord og vann og til Med dette teoretiske mangfoldet i mente boksamlingene til legene Jacob Wol- kvalitetene kulde, varme, tørrhet og fuk- skal jeg nå ta noen dypdykk ned i boksam- denberg, Georg Blumenthal og Paul tighet. Innenfor dette systemet ble sykdom lingene til tre leger som praktiserte i Norge Dons, utdannet rundt 1700, for å se sett på som ubalanse mellom kroppsvæsker rundt 1700 for å belyse hvordan nettopp hvordan disse forholdt seg til den tidlig (dyskrasi). Balanse kunne gjenvinnes ved disse forholdt seg til samtidens motstri- moderne medisinens mangfold. bruk av årelating, svettekurer og brekk- dende medisinske teorier. Analysen av midler, og helt frem til renessansen var legenes boksamlinger baserer seg på bok- Sett under ett dekket alle de tre bok- humoralpatologien enerådende innenfor opptegnelser slik de står listet i en skifte- samlingene både antikke medisinske medisinen. protokoll (Blumenthal) (fig 3), en auksjons- teorier samt de nye debattene innenfor I den tidlig moderne perioden ble humo- protokoll (Woldenberg) og en bokkatalog legevitenskapen. Brorparten av bøkene ralpatologien kraftig utfordret av den nye (Dons). Selve samlingene finnes ikke kom likevel fra Tyskland og Nederland, anatomien. Kroppsforståelsen ble blant lenger. Utvalget av boksamlinger er foretatt hvilket vil si at disse tre legene sto i en annet radikalt endret gjennom arbeidene til på et rent pragmatisk grunnlag: Det finnes tysk, og dernest nederlandsk, lær- Thomas Willis (1621–75) (nervesystemet), svært få opptegnelser av legers biblioteker domstradisjon. William Harvey (1578–1657) (blodsirkula- i perioden, noe som gjør disse boksamlin- sjonen) og Richard Lower (1631–91) gene unike, da de er indikatorer på hva (respirasjonen). Også i Danmark endret leger i Norge leste og hva man kunne få tak anatomer som Niels Steensen (1638–86) i av medisinsk litteratur tidlig på 1700- og Thomas Bartholin (1616–80) sentrale tallet. En mindre studie er gjort av boksam- dogmer innenfor den galenske anatomi. lingen til legen og læreren i fysikk ved I tillegg oppsto det fra 1600-tallet av to Christiania Gymnasium, Ambrosius Rho- medisinske systembygninger som fra hvert dius’ (1605–96) boksamling (4). sitt hold tilbød alternative forklaringer til Siden det her kun dreier seg om tre bok- den galenske modell. Den ene, iatrokjemien samlinger, gjør ikke boksamlingene krav på (iatro = lege), forfektet at kroppen kunne noen form for representativitet. Men, som forstås ut fra kjemiske prinsipper. Ret- ningen hadde sine røtter i alkymien slik den ble utformet av Paracelsus (1493–1541), og viktige representanter var Joan Baptista Hovedbudskap van Helmont (1579–1644) og Franciscus ■ Medisinske boksamlinger gir oss verdi- Sylvius (1614–1672) (fig 2). I Danmark- full informasjon om legers teoretiske Norge ga man på 1600-tallet ut flere farma- og praktiske orientering kopeer som inkluderte kjemisk fremstilte ■ Studiet av tre norske legers boksamlin- medikamenter (2), og den danske legen ger speiler at medisinen rundt år 1700 Peder Sørensen (1540–1602) var en av i stor grad var preget av teoretisk og Paracelsus’ mest berømte tilhengere. praktisk eklektisme Det andre systemet, iatromekanikken, ■ På bakgrunn av boksamlingene kan Artikkelen er basert på forfatterens var grunnlagt på matematiske og mekaniske legene sies å ha stått primært i en tysk, doktoravhandling om legers og presters prinsipper. Et viktig teoretisk grunnlag dernest nederlandsk, lærdomstradisjon boksamlinger i perioden 1650–1750 (1). her var gjenoppdagelsen av Lucretius’ (ca. 95–ca. 55 f.Kr.) De rerum natura som

Tidsskr Nor Legeforen nr. 24, 2009; 129: 2653–6 2653 PERSPEKTIV OG DEBATT Medisinsk historie

jeg vil vise i det som følger, er visse grunn- lertid akademiske pretensjoner: I 1725 nevnes ikke i listingen av Woldenbergs leggende trekk felles for boksamlingene, ble han immatrikulert ved universitetet bøker, men de fleste av bøkene i Blumen- noe som gjør det mulig å formode at en del i København, og han ble kreert doktor thals og Dons’ samlinger kom fra Tyskland, av det som avdekkes her også vil gjelde for i medisin i 1733. Fra 1736 og frem til han deriblant Leipzig og Frankfurt (am Main andre legers kunnskapstilfang i samme døde i 1742, virket han som lege i Kongs- eller an der Oder). Flere av Dons’ medi- periode. berg (5, bind 1 s. 472). sinske bøker kom også fra Nederland, De tre legene hvis boksamlinger Paul Dons (1689–1748), ble født i Trond- i særlig grad Amsterdam og Leiden. Disse behandles i denne artikkelen, ble utdannet heim og praktiserte som lege i hjembyen. områdene var da også blant de viktigste i perioden 1670–1733. Jacob Woldenberg Dons studerte i København ved Ehlers Col- intellektuelle og kommersielle sentrene (1649–1735) ble født i København. Han legium (1710–11) og Borchs Collegium i perioden. «Bestselgerne» i mitt materiale mottok doktorgraden ved universitetet (1711–15) og tjente deretter som assistent- var derfor i utgangspunktet primært skrevet i København i 1679 og ble deretter lege lege ved Kvæsthuset. Vel hjemme i Trond- av tyske og nederlandske forfattere (tab 1). i hæren. I 1686 ble han utnevnt til botanicus heim avanserte Dons fort også innenfor Enkelte engelske og danske leger ser i Norge, og i perioden 1686–87 tjente han byadministrasjonen. Blant annet ble han likevel ut til å ha vært populære, og av som lege i Kongsberg. I 1688 ble han stads- valgt til borgermester i 1733, og han jobbet danske leger gjelder dette ikke minst med- fysikus i Bergen, en stilling han ble i frem også som dommer. Dons fortsatte likevel lemmer av den prominente Bartholin-fami- til sin død (5, bind 9 s. 165–6). På tross av i sin stilling som stadsmedicus (7). Vi vet lien, spesielt Thomas og Caspar d.e. sin lange tjenestetid har Woldenberg kun lite om hvordan Dons praktiserte som lege. (1585–1629). etterlatt seg noen få brev. I disse klager han Selv om bøkene kom fra spesifikke nett- over at barberere, jordmødre og prestekoner Boksamlingene og deres innhold verksområder, speiler ikke boksamlingene ikke respekterte legens monopol på å kurere Av de tre bokeierne eide Dons den desidert noe radikalt brudd mellom «gammelt» og indre sykdommer (6). største samlingen. Den talte i alt ca. 580 «nytt»: Et viktig trekk ved boksamlingene Georg Henrich Blumenthal (1687–1742) bøker (8), men mange av disse var ikke av er bøkenes relativt høye alder. Både i Blu- studerte ved universitetet i København medisinsk karakter. Woldenbergs boksam- menthals og Dons’ boksamlinger, der tryk- 40 år etter Woldenberg. Han vokste opp ling var på ca. 300 bøker (9), Blumenthals keår nevnes, er de fleste av bøkene 50–100 i Tyskland og startet sine medisinske stu- på ca. 160 bind (10). Antallet verker som år gamle. Flere av bøkene var dessuten dier i Luneburg. Senere ble han kirurg listes i denne typen materiale kan ikke alltid skrevet av forfattere fra antikken. Også et på en hvalfangstskute som seilte langs eksakt gjengis pga. unøyaktig registrering. svært høyt antall medisinske forfattere Grønlandskysten. I 1710 bosatte han seg Sett under ett ser det ut som om visse listes i de forskjellige protokollene: I Blu- i Danmark hvor han virket som kirurg for områder var spesielt viktig for distribu- menthals boksamling, for eksempel, er hele den danske flåten. Blumenthal hadde imid- sjonen av medisinsk litteratur. Trykksted 90 forskjellige forfattere representert.

Figur 1 Galen og Hippokrates fremstilt som apoteker og lege i krypten i Domkirken i Anagni i Italia, freske fra 1200-tallet. Foto akg-images/SCANPIX

2654 Tidsskr Nor Legeforen nr. 24, 2009; 129 Medisinsk historie PERSPEKTIV OG DEBATT

Figur 2 Franciscus Sylvius (1614–72). Foto Figur 3 Skifteprotokoll. Statsarkivet i Kongsberg Science Photo Library/GV-Press/NordicPhotos

Samlingene dekker også mange forskjel- samlingene. Verket består av tre deler: Del 1 Daniel Sennert (1572–1637), som er en av lige emner. Alle tre eide bøker om botanikk, omhandler hermetisk filosofi, del 2 signatur- de forfatterne som er representert med flest farmasi og anatomi. Den tyske legen Paul læren og i del 3 gis det oppskrifter på lege- bøker i boksamlingene. Sennerts samlede Amman (1643–91), professor i medisin, midler fra den paracelsiske tradisjonen (13, verker, som Woldenberg eide, var på over botanikk og fysiologi i Leipzig, ser ut til s. 347–8). Verk av Franciscus Sylvius 3 000 sider, og her diskuteres alt fra giftig å hva vært spesielt populær. Hans bøker om (1614–72) er også til stede i flere av bok- luft til okkulte sykdommer (15). Sennert ble botanikk og farmasi opptrer i alle de tre samlingene. Han regnes for å ha grunnlagt en av de største legene i den tyske tradi- boksamlingene. Også de nederlandske kir- den iatrokjemiske skolen, og studenter fra sjonen, og innen 1800 hadde hans verker urgene Paul Barbette (ca. 1620-ca. 1666) hele Europa gikk i lære i hans kjemiske labo- blitt publisert i 125 forskjellige utgaver og Steven Blankaart (1650–1704) er repre- ratorium i Leiden (14). En annen av de mest (3, s. 207). sentert i de tre boksamlingene med anato- fremtredende iatrokjemikerne, Joan Baptista Debatten mellom periodens mekanister miske verk. van Helmont (1579–1644), er representert og vitalister er også reflektert i samlingene: med bøker i to av samlingene. Hans tilnær- Blumenthal eide åtte av Halle-legen Fried- Humoralpatologi, ming til medisinen inkluderte både mysti- rich Hoffmanns (fig 5) verker, deriblant iatrokjemi og iatromekanikk sisme og den nye eksperimentelle filosofien, hans kjente Fundamenta medicinae. Hoff- I boksamlingene finnes flere verk av humo- og han klassifiseres ofte som vitalist (3, mann var en av de mest leste forfatterne på ralpatologisk støpning. Lazarus Riverius s. 207–8). 1700-tallet og en av de viktigste represen- (1589–1655), den franske kongens livlege, Flere av forfatterne som ser ut til å ha tantene for iatromekanikken. Han oppfattet er representert med bøker i alle boksamlin- vært populære blant leger i Norge, inntok kroppen som en hydraulisk maskin styrt gene. Riverius var en sterk tilhenger av også en middelvei mellom galenismen og av mekaniske lover og hevdet at nervesys- humoralpatologien (11 s.193–4). Selv om paracelsiske og beslektede teorier. Dette temet var årsak til all bevegelse. Også andre Thomas Bartholin også er en viktig forfatter gjelder blant annet Wittenberg-professoren forfattere som tilhørte den mekanistiske tra- i alle de tre boksamlingene, er det hans far Caspar Bartholin den eldres lærebok Insti- tutiones anatomicae som ser ut til å ha nytt størst popularitet (fig 4). Boken, en samling Tabell 1 Forfattere representert med flest medisinske bøker i boksamlingene (1) av andre forfatteres anatomiske arbeider, Listet i to samlinger Prosper Alpinius, Giorgio Baglivi, Caspar Bauhin, Johann Joachim hadde allerede i 1688 utkommet i hele 33 Becher, Ole Borch, Thomas Burnet, Girolamo Cardano, William Coles, utgaver, og den ble oversatt til fransk, tysk, Oswald Croll, Sigismund Elsholt, Hieronimus Fabricius, Leonhard hollandsk og engelsk (12). Galenske teorier Fuchs, Johann Rudolf Glauber, Johannes Hartmann, Hippokrates, ble brukt som utgangspunkt for Bartholins Friedrich Hoffmann, Johannes Jonston, Johann Juncker, Johann vurderinger (13). Kunkel, Michael Lyser, Pietro Matthioli, Johann Mays, Richard Morton, Hadrian Mynsicht, Georg Nenteri, Paracelsus, Simon Paulli, Henricus Alkymien og iatrokjemien er også godt Petraeus, Felix Platter, Petrus Poterius, Henricus Rhegius, Martin representert i alle samlingene. Bøker av Ruland, Angelo Sala, Johann Schenck, Johann Schröder, Franciscus Paracelsus finnes i to av boksamlingene, og Sylvius, Michael Valentini, Joan van Helmont, Jan van Heurne, Philipp det samme gjør verk av flere av hans disipler. Verheyen, Johan Vesling, Johannes Wittich, Johann Jacob Woyts, En av dem, Oswald Croll (ca. 1560–1609) Johann Zwelfer var en av de første som begynte å anse kjemi Listet i tre samlinger Paul Amman, Caspar Bartholin d.e., Thomas Bartholin, Steven og alkymi som to forskjellige kunnskapsom- Blankaart, Paul Barbette, Petrus Forestus, Johann Jungken, Lazarus Riverius, Daniel Sennert, Thomas Sydenham, Johann Jacob Wald- råder. Hans Basilica chymica fra 1609 er et schmidt, Georg Wolfgang Wedel eksempel på et verk som opptrer i to av bok-

Tidsskr Nor Legeforen nr. 24, 2009; 129 2655 PERSPEKTIV OG DEBATT Medisinsk historie

(1598–1679) og Georgio Baglivi Litteratur 1. Dahl G. Questioning religious influence – Private (1668–1707). Baglivi hevdet for eksempel libraries of clerics and physicians in Norway at «Gud ser ut til å ha ordnet menneske- 1650–1750. Doktoravhandling. Bergen: Seksjon kroppens proporsjoner i henhold til mate- for religionsvitenskap, 2007: 428–9. 2. Johannesen FE, Skeie J. Bitre piller og sterke drå- matikkens lover» (3, s. 246). Woldenberg per. Norske apotek gjennom 400 år 1595–1995. eide Baglivis svært kjente De praxi medica. Oslo: Norsk farmasihistorisk museum, 1995: 18. Samlingene inkluderer imidlertid også verk 3. Porter R. The greatest benefit to mankind. A medi- cal history of humanity from antiquity to present. av iatromekanikkens kritikere: Flere av London: Fortuna Press, 1999: 229. bøkene i Blumenthals samling, deriblant 4. Ingerslev E. Ambrosius Rhodius og hans hustru. Conspectus chirurgiae og Conspectus for- Medicinsk-historiske Smaaskrifter 1916–1917; 14. 5. Ehrencron-Müller H. Forfatterlexikon omfattende mularum medicarum, var skrevet av Johann Danmark, Norge og Island indtil 1814. København: Juncker (1679–1759), en disippel av vita- Aschehoug, 1924–35. listen Georg Ernst Stahl (1659–1743). 6. Madsen ST, Sollied O. Medisinsk liv i Bergen. Bergen: Selskabet, 1931: 17. Stahl, en kollega av den ovenfornevnte 7. Martsein O. Legeliv i Trondheim. Trondheim Friedrich Hoffmann, hevdet at menneskets stadsfysikats første 238 år, 1661–1899. Molde: bevegelser ikke kunne totalforklares Helped, 1999: 24–9. 8. Catalogus librorum praesertium medicinalium gjennom mekanistiske prinsipper (16). qvas reliqvit Dn. Paul Dons. Trondheim, 1749. Flere andre av medisinhistoriens klassi- 9. Statsarkivet i Bergen. Auksjonsprotokoll nr. 19, kere går også igjen i samlingene. Den 1734–1739: folio 78. 10. Statsarkivet i Kongsberg. Skifterettsprotokoll «engelske Hippokrates» Thomas Sydenham nr. 2, 1739–1745: folio 454a. (1624–89) er representert med forskjellige 11. French R. Medicine before science. The business bøker i de tre boksamlingene. Sydenham of medicine from the middle ages to the Enlighten- ment. Cambridge: Cambridge University Press, vektla at man ved nøye observasjon av 2003: 193–4. pasienter kunne avdekke faste symptomer 12. Kragh H, red. Fra middelalderlærdom til den nye på sykdommer og dermed forbedre behand- videnskab 1000–1730. Aarhus: Aarhus universi- tetsforlag, 2005: 337–40. lingen av dem. Han praktiserte selv «obser- 13. Fink Jensen M. Fornuften under troens lydighed. vasjon og terapi» under studier av epide- Naturfilosofi, medicin og teologi i Danmark miene som brøt ut i London i 1660- og 70- 1536–1636. København: Museum Tusculanums Forlag, 2004: 331–4. Figur 4 Caspar Bartholin den eldres lærebok årene (17 s.191–2). En annen pestlege ser 14. Margotta R. History of medicine. London: Octopus, Institutiones anatomicae. Utlånt av Universitets- også ut til å ha vært spesielt populær: Petrus 2001: 107. biblioteket i Bergen Forestus (1522–97), ofte kalt den «neder- 15. Thorndike L. A history of magic and experimental science. Bd. 8. New York, NY: Columbia University landske Hippokrates», er representert med Press, 1958: 203–17. bøker i alle tre boksamlingene. 16. Porter R. Blood & Guts. A short history of medi- disjonen kan sies å ha vært populære blant cine. London: Penguin Books, 2003: 67–8. leger i Norge, eksempelvis opptrer legene Konklusjon Johan Jacob Waldschmidt d. e. (1644–89) Hva forteller så disse boksamlingene oss? Manuskriptet ble mottatt 4.7. 2008 og godkjent og Georg Wolfgang Wedel (1645–1721) Et opplagt funn er at alle de tre legene var 15.10. 2009. Medisinsk redaktør Anne Kveim Lie. i alle tre samlingene. Wedel var tilsynela- internasjonalt orientert; bøkene i samlin- tende den første forfatteren som brukte gene kom primært fra Tyskland og Neder- ordet «fysiologi» i den betydning det har land. Alderen på bøkene indikerer dessuten i dag. Andre forfattere med et mekanistisk at medisinske teorier i den tidlig moderne kroppssyn som er representert med flere perioden beholdt sin aktualitet over lengre bøker i boksamlingene, er Henricus Regius tid, i motsetning til i dag der medisinsk kunnskap ofte blir utdatert dersom den overstiger et tosifret tall. Et annet funn er samlingenes brede orientering, både teoretisk og praktisk. Et høyt antall forfattere listes i de forskjellige samlingene, og disse representerte mange ulike teoretiske overbygninger. Perioden rundt 1700 er da også ofte blitt karakterisert som en eklektisk periode innenfor medisinen. Galen var ikke lenger den ubestridte autoritet, og nye medisinske systemer var blitt lansert uten at noen av dem fikk bli enerådende. I den medisinske praksis var imidlertid humoralpatologien fremdeles viktig, og humoralpatologiske behandlings- prinsipper kom derfor til å sirkulere side om side med iatrokjemiske og iatromekaniske prinsipper. Denne eklektisismen speiles, som vi har sett, også i boksamlingene, der det ikke ser ut til at noen spesifikk lære ble sett på som autoritativ.

Oppgitte interessekonflikter: Ingen

Figur 5 Friedrich Hoffmann (1660–1742)

2656 Tidsskr Nor Legeforen nr. 24, 2009; 129