Snøkvit Stein Winge Nashornet Ny norsk Med domme- Når anstendigheita musikal dagsfarse forvitrar

BAKTEPPET

REPERTOARMAGASIN Haust 2017 Sensasjonen The Book of Mormon frå Broadway til Det Norske Teatret. BAKTEPPET

REPERTOARMAGASIN HAUST 2017 ANSVARLEG UTGJEVAR DET NORSKE TEATRET, ERIK ULFSBY REDAKTØR IDA MICHAELSEN I REDAKSJONEN ÅSNE DAHL TORP, ERLEND TÅRNESVIK DREIÅS REDAKSJONSADRESSE DET NORSKE TEATRET, KRISTIAN IVS GATE 8, 0164 OSLO

PRODUKSJON 07 MEDIA OPPLAG 25 000 FRAMSIDEFOTO EIRIK MALMO

SPONSORAR

BILLETTBESTILLING DETNORSKETEATRET.NO ELLER TLF. 22 42 43 44 OPNINGSTIDER BILLETT-TELEFON: 14 MÅNDAG: 08.00 – 17.00 TYSDAG - FREDAG: 08.00 – 19.00 LAURDAG: 11.00 – 17.00 SØNDAG: 2 TIMAR FØR FØRSTE FRAMSYNING OPNINGSTIDER BILLETTLUKA: MÅNDAG – FREDAG: KL. 08.00 LAURDAG: KL 11.00 SØNDAG: 2 TIMAR FØR INNHALD HAUST 2017 FØRSTE FRAMSYNING GI EI TEATERGÅVE KJØP GÅVEKORT PÅ DETNORSKE- 4 SENSASJONEN FRÅ 22 UTAN FRIDOM BLIR DET 41 ODDGEIR THUNE TEATRET.NO ELLER I BILLETTLUKA. ­BROADWAY TIL OSLO ALDRI ALVOR I LEIKEN Aktuell i Herostratos. FÅ TEATERINFO The Book of Mormon endeleg Stein Winge på Scene 2, 42 BARNET I SOFAEN MELD DEG PÅ NYHEITSBREVET klar for Noreg. der skal han lage VÅRT! DETNORSKETEATRET.NO Om kvifor vi feirar jul. 10 GUDDOMMELEG dommedagsfarse.­ 45 JANNE-CAMILLA LYSTER PARKERING INNGREP­ Robert Lopez 28 NASHORNET IBLANT OSS SENTRUM P-HUS, INNKØYRING Kvifor gjer nokon herostratiske møter South Park-gutta og Anstendigheita er i ferd med å VED MUNCHS GATE OG handlingar. HAMMERSBORGTUNNELLEN musikalhistorie blir skapt. forvitre. I Nashornet forvand- (RING 1). 46 DET GUDDOMMELEGE I 11 PREBEN HODNELAND lar menneska seg til tjukkhuda PARKERING FOR OSS Marie Blokhus skal gi Aktuell som Eldste McKinley flokkdyr. FUNKSJONSHEMMA Bjørn Floberg eit skjebne­ VIS-À-VIS NASJONALGALLERIET I 30 PER SCHAANNING Aktuell 12 LARS BLEIKLIE DEVIK svangert kyss i nakken på UNIVERSITETSGATA. som Berenger, han som ikkje Aktuell­ som musikalsk Scene 2 i haust. blir til nashorn i Nashornet. ­ansvarleg i The Book of 49 KYRRE H. KARLSEN FØLG OSS Mormon. 32 EI HYLLING TIL CHRIS Aktuell som lysdesignar på THORPE Den unge briten 13 MORMONARAR Heisenberg. – EIN KVIKK-GUIDE skreiv seg raskt inn på dei 54 SKODESPELARGALLERI Tilfeldige fakta om store scenane i ­Storbritannia. FACEBOOK.COM/ Simon Stephens skriv her DETNORSKETEATRET mormonartrua.­ TWITTER: @DETNORSKETEATRE kvifor han alltid må ha eit INSTAGRAM: DETNORSKETEATRET 15 ANETTE A. LARSEN Aktuell auge på dei unge, og særleg som Nabulungi som vil ut av slike som Thorpe. fattigdomen. SCAN QR-KODEN 34 SIMON STEPHENS Aktuell FOR MEIR INFORMASJON 16 SPEGEL SPEGEL PÅ med to titlar på Det Norske OG BILLETTBESTILLING VEGGEN DER, KVEN ER Teatret; Det merkelege som VAKRAST I LANDET HER hende med hunden den natta Ny Snøkvit til Hovudscenen.­ og Heisenberg. 21 HERMANN SABADO Aktuell 36 MOT KAOS SKAL EG som gartnarsonen Jan Grøn. SLOSS FOR Å FÅ EIT LITE Ingen prins akkurat, men vinn PUST TÅ KOSMOS Joachim likevel Snøkvits hjarte. Rafaelsen vekslar mellom dommedag og julefeiring på scenen i haust.

2 || HAUST 2017 || LEIAR HUMOR OG RELIGION Religiøse spørsmål og religionens plass i samfunnet engasjerer og er viktig å ta på alvor. Det Norske Teatret har derfor i lengre tid løfta religiøse tekstar og religiøse motsetningar inn i scenerommet. Det har engasjert eit stort publikum gjennom framsyningar som Abra- hams barn, Bibelen, Sensurert, Etterlyst: Jesus og for den saks skuld Robert Wilsons Edda. Desse framsyningane har vore med på å setje dagsorden for det offentlege ordskiftet. Ein må ikkje undervurde- re den krafta som ligg i søkinga etter større og djupare meinig med tilværet. Og ikkje oversjå dei ufattelege villspor denne søkinga kan føre til. Både jakt på herostratisk berømming, radikalisering, redsle for endetid og overdriven misjonsiver står såleis sentralt i haustens repertoar, heilt til Jesus sjølv gjer opprør mot kommersialiseringa av vår heimlege julefeiring når vi nærmar oss den tida.

Når ein omtalar ulike trusretningar trør ein gjerne forsiktig. Her har vi ein del å lære av eit trussamfunn vi skal bli nærare kjent med i haust. Musikalen The Book of Mormon (Mormons bok) er eit smart og kritisk blikk på kva blandinga av sterk tru og strenge krav til re- sultatoppnåing kan føre til. Her er hensikt og motivasjon ikkje alltid foreinleg med utfall og omdømme. South Park-duoen Parker og Sto- ne har laga den mest omtalte, prisvinnande og populære musikalen dette tiåret, men trass i ei vill humoristisk dissekering av denne trus- retninga, har mormonarane valt ein fornuftig og vellykka strategi i møtet med både kritikk og harselas. Dei er unekteleg ein humørfylt og fredeleg gjeng som ikkje reagerer verken med aggresjon, vald eller lovverk mot satiren dei blir utsette for. Norsk teater held høgt nivå, og på Det Norske Teatret ønskjer vi å leg- ge lista endå høgare. Dei kommande åra vil vi arbeide for å få til fleire I staden møter dei kritikken med same våpen – nemleg humor. internasjonale gjestingar både frå og til teatret. Dei var tidleg på tråden for å kjøpe annonse i programmet både på Dei siste åra har vi spelt ei aktiv rolle i det leiande europeiske Broadway, i West End og i Stockholm – og vi veit at publikum på veg teaternettverket ETC, og kjem også dei kommande åra til å delta i ut frå teateret kan kome til å møte mormonarar med bøker som dei interessante samarbeidsprosjekt der. deler ut med slagordet, «Boka er alltid betre». Å omfamne kritikk med humor og rausheit er ein god strategi. Vi vil vise oss fram på dei viktigaste arenaene og samarbeide med lei- ande kunstnarlege krefter internasjonalt. I haust reiser Edda ut og I ei tid da det verkar som humørløysa breier seg i det politiske stor- første stopp er Århus, som i 2017 er Europeisk Kulturhovudstad. Vi spelet, der karaktertrekk som sannferdig, tolerant og human blir er- vil gjerne få til fleire gjestespel med denne storsatsinga som har re- statta av kunnskapsløyse, kjappe tilpassa bodskapar og omtrentleg sultert i prisar og mange førespurnader frå både fjern og nær. omgang med fakta, har vi henta fram ein gammal klassikar. I Nashor- net av Ionesco forvandlar det anstendige mennesket seg. Det blir Det Norske Teatret er i sterk utvikling. Vi gler oss til ny sesong, nye slutt på folkeskikk, faktasjekk og kultur. I staden overtar det vulgære, premierar, nye debattar og til å sjå deg i teateret. det fanatisk klønete og aggressive og fram buldrar ein flokkmentali- tet prega av dårleg gangsyn og avgrensa horisont. Dette sentrale ver- ket frå 1954 er dessverre berre så altfor aktuelt.

Dei seinare åra har vi satsa tungt på høg originalproduksjon og på ny, norsk dramatikk. Denne satsinga har òg blitt lagt merke til utanfor landets grenser. Vi har hatt mange besøk frå internasjonale kriti- kararar, dramaturgar og teatersjefar. Det har i sin tur ført til fleire Erik Ulfsby spørsmål om gjestespel og festivalbesøk. teatersjef

|| HAUST 2017 || 3 THE BOOK OF MORMON AV Trey Parker, Robert Lopez og Matt Stone OMSETJING Are Kalvø REGI Vidar Magnussen NOREGSPREMIERE 2. september på Hovudsce- nen. I ROLLENE: Frank Kjosås, Kristoffer Olsen, Anette Amelia Hoff-Larsen, Preben Hodneland, Jonas Fugelvik Urstad, Marvin Amoroso, Markus Bailey, Niklas Gundersen m.fl. Ein sanselaust satirisk musikal om religion og misjon.

4 || HAUST 2017 || Sensasjonen frå Broadway til Oslo Den beste musikalen i dette hundreåret, skreiv The New York Times etter at gutta bak South Park ­brakdebuterte med musikalen The Book of Mormon på Broadway i 2011. No landar suksessen i Oslo etter seks år med fulle hus i New York og .

TEKST IDA MICHAELSEN

he Book of Mormon er boka surfa gjennom livet, populær og omsverma. du ikkje visste du ville elske, Han kan sin bibel, eller Mormons bok om du seier Frank Kjosås som har vil, og er overtydd om at han kan frelse heile kapra ein av dei ettertrakta verda. Han meiner han vil gjere det så godt at rollene i stykket. Musika- sjølv Gud blir imponert. Eldste Cunningham len, som over natta blei ein derimot er ein nerd og ein mammadalt som Tsensasjon, har sprengt alle grenser for kva ein har fått sydd puter under armane gjennom tøyser med. Men Trey Parker og Matt Stone heile oppveksten. Han diltar etter, er ikkje gjer det på ein smakfull og intelligent måte av den kule sorten og nok inst inne ikkje den og kjem unna med det meste. Til og med det Price ville ha føretrekt som kompanjong. meir grove språket. Her blir ingen eller ingen Cunningham har eit vagt forhold til Mor- ting spart. mons bok, han er langt meir inne i Star Wars og har eit omtrentleg forhold til framgangs- UMAKE PAR måten som mormonarkyrkja har godkjent for To unge mormonarar skal på misjonsoppdrag. sitt første misjonsoppdrag. Rett Med andre ord – det er kanskje frå vidaregåande og ein trygg og ikkje den mest samkøyrde duoen beskytta oppvekst i Utah, USA, som landar i Afrika. I møtet med går turen til det krigsherja og elendigheita og utfordringane vi- svoltprega Uganda (som også ser dei to unge gutane andre sider strir med AIDS). Kulturkrasjen av seg sjølv, og opphaldet vil på kunne knapt ha vore større. Eldste Price er sett og vis endre dei begge. The Book of Mormon EIRIK MALMO den amerikanske draumeguten, som med er ikkje berre ein hysterisk harselas med religi-

FOTO sitt perfekte ytre og sin lytefrie oppførsel har on, frelse og tøvete læresetningar og trusspørs-

|| HAUST 2017 || 5 Trey Parker og Matt Stone er kompisane som lagde South Park som har hatt stort gjennomslag sidan starten i 1997. Animasjonsserien følgjer fire niåringar i fjellbyen South Park i Colorado.

Frank Kjosås er den perfekte amerikanske draumeguten, misjonæren og ein av Guds utvalde i rolla som Eldste Price. Kristoffer Are Kalvø er ansvarleg for den norske tekstversjonen av Olsen er makkeren Eldste Cunningham, ein etterdiltar og ein ikkje fullt så opplest misjonær. Foto: Siren Høyland Sæter The Book of Mormon. Foto: Siren Høyland Sæter

mål. Det er òg ei «coming of age»-historie, der opplevingane i dette utsette samfunnet fører til ei oppvakning for begge unggutane.

VIL IKKJE GJERE NARR «Eit ateistisk kjærleiksbrev til ein religion» har skaparane av The Book of Mormon kalla musikalen. – Intensjonen var aldri å gjere narr av mor- monarane. Vi bruker mormonarar til å seie noko om religion meir generelt, fortel dei i eit intervju med Theatre Talk. – The Book of Mormon seier ikkje berre noko om korleis Tempelet i Salt Lake City liknar til forveksling eit Disney-slott. religion kan få folk til å tru på sjølv det mest utrulege, stykket viser også korleis religionar utviklar seg. Det er kanskje litt fornærmande, venstre sida av meg og ein 70-åring på høgre. men no har jo mange nordmenn begynt å men ikkje kynisk. Musikalen konkluderer Gjennom to timar skrattlo vi alle saman. Alle banne på engelsk. med optimisme og å ha det gøy. lo frå botnen av magen. Det er ei oppleving – Da kan du jo seie ord som føkk på norsk, eg aldri har hatt før. Og eg trur ikkje det skjer heldigvis, det løyste ganske mykje, seier han VIDAR MAGNUSSEN DEBUTERER kvart skotår ein gong, at nokon lagar ein om arbeidet med omsetjinga. SOM REGISSØR perfekt komedie. Den treffer alle. Det blir At det er gøy, er noko Vidar Magnussen kan ikkje betre enn dette, seier han. For å omsette FRÅ SKAPARANE AV SOUTH PARK seie seg einig i. Komikaren og skodespelaren dei språklege finessane, for ikkje snakke om Matt Stone og Trey Parker er kjende som skal debutere som regissør på The Book of grovheitene, og den kjappe replikkvekslinga, bakmennene for South Park. Mindre kjent Mormon, ei oppgåve han går til med glede. har teateret hyra inn Are Kalvø, som ikkje er er det at dei sidan gutedagane har bore på – Alle eg har møtt, fortel ei nesten identisk ukjent med satire, men som må hente fram eit ein draum om å lage den perfekte musikalen. historie som den eg sjølv fortel om The Book vokabular han nok ikkje nyttar i det daglege. Dei har kjent kvarandre sidan ungdomsåra of Mormon. Der satt eg, med ein 14-åring på – Mange originale utfordringar i manus, og gjekk på skole saman med mange mormo-

6 || HAUST 2017 || 1 2 3

4 5

1. Preben Hodneland som Eldste McKinley i Prøvesal 1. 2. Kristoffer Olsen under opptak til Du og eg. 3. Anette Amelia Hoff Larsen er Nabulungi, Kim Fairchild lyttar på sin kollega. 4. Vidar Magnussen debute- rer som regissør. Her frå opptak til ein kort reklamefilm. 5. Kristoffer Olsen under første orkersterprøve. Mormo- narflokken korer. 6. Frank Kjosås og Kim Fairchild under prøver. 7. Vidar Magnussen gjør to ting på ein gong; gir regi og filmar med mobilkamera. 8. Frank Kjosås i studio.

6 7 8

|| HAUST 2017 || 7 Komikar og skodespelar Vidar Magnussen har regi. Han meiner dette er noko av det vittigaste og mest intelligente som er blitt skrive i nyare tid. Foto: Siren Høyland Sæter

narar. Kva ville vel ha vore meir moro enn å Jackson ­Missouri. At ein som mormonar i av hyllingar. Stykket viser til andre verk og gjer skape ein musikal som tok for seg dei fantasi- tillegg er pålagt å reise med ein partnar på det større enn det er. Her får dei som elskar rike og merkelege historiene dei hadde høyrt misjonsoppdrag, erstattar den klassiske Bro- musikalar sitt. Det same gjeld for dei som frå vennene sine i trussamfunnet? For dei adway-kjærleikshistoria. ­elskar popkultur, oppsøker satire, er opptatt som kjenner South Park-universet, veit at dei The Book of Mormon er spekka med av samfunnskritikk, er skeptiske til religion ikkje lar ein sjanse gå forbi for å smette inn ­referansar til musikalhistoria. Her er det vel eller dei som berre vil ha rein underhaldning. litt mormon-humor. å merke ingen parodiar, berre ei endelaus rad – Mormonarar er lette å like, seier dei i intervjuet med Theatre Talk. – Dei er fascine- rande, vennlege og har humor. For ein utan- forståande verkar dei både glade og lykkelege, samstundes som religionshistoriene deira er nokså merkelege. Viss ein først skal harselere med folks reli- gion, må ein jo presentere dei på ærleg vis.

DISNEY-INSPIRERT – Det estetiske i mormo- narkyrkja harmonerer så perfekt med musikaltea- teret at du på ti sekund er med på tanken om at dei sjølvsagt skal danse og synge, seier Matt Stone i eit intervju etter premieren i London. Ingen av dei tre klarer å la vere å le av det teatralske og høgtidsstemte over retorikken og estetikken i mormonar- rørsla. At den bibelske tidsrekninga også gjeld i 1827 når Joseph Smith grunnlegg religionen. At tempelet deira i den heilage byen Salt Lake City til forveksling liknar slotta hos Disney. Og at Edens Hage ligg i

8 || HAUST 2017 || || HAUST 2017 || 9 Robert Lopez (t.v.) Trey Parker (midten) og Matt Stone poserer ved Eugene O’Neill Theatre i New York ved Broadway-premieren i 2011. Foto: Stephen Lovekin/Getty Images GUDDOMMELEG INNGREP Nokre samantreff er nesten for utrulege til å vere sanne.

TEKST IDA MICHAELSEN

ilbake i 1999 vrir den unge han hadde same opplevinga etter å ha sett kontinentet for å komme til sin bibelske by, og talentfulle songskrivaren filmen South Park fire år tidlegare. Han fann Salt Lake City, der mormonarkyrkja i dag Robert Lopez hjernen sin oppskrifta på sin musikal i filmen og takka har sitt hovudsete, vende dei seg bort frå den for å kome opp med idear dei derfor i programmet for å ha inspirert tanken. Det blei ikkje berre for gammaldags til ein briljant, morosam og han til å skrive Avenue Q. På spørsmål om kva i estetikken, den historia ville heller ikkje innbringande musikal. Han eller kven Lopez (også kjend for songane til innehalde dei elementa som er naudsynte for Tgår på kino og ser filmen South Park som ny- Frost) ville lage den neste musikalen sin om, å lage ei god Broadway-kjensle. Det trongst leg er kome ut. Fire år seinare er Trey Parker er svaret Joseph Smith, den karismatiske meir temperatur, kjensler og gjerne ei god og Matt Stone, skaparane av South Park, i grunnleggaren av mormonarrørsla. Saman- gammaldags kjærleikshistorie. Valet fall på New York. Dei ser den nye Broadway-hit’en treffet var for utruleg til å la ligge. Det blei misjonærane. På religionsutfaldinga i dag og Avenue Q som dei har fått sterkt anbefalt og ein sein kveld. Lopez la ut om korleis han såg på estetikken som mormonarrørsla forfektar. der Robert Lopez har skrive musikken. Begge for seg eit show om religion som var spekka Lopez seier til slutt: Du veit, viss de ønskjer å forelskar seg i forma: Dette vil dei også gjere. med humor og der latteren ville bygge seg gjere det, er det heilt i orden. Fordi eg verke- Kombinasjonen av humor, songar og satire opp rundt dei utrulege religiøse historiene og leg vil sjå kva de gjer, meir enn det eg vil gjere. er oppskrifta på deira eigen draumemusikal. mirakla. Trey Parker og Matt Stone svarte: Nei. La oss I programmet ser dei til si store overrasking gjere det saman! 8 år seinare blir The Book of at dei blir takka. Utan at dei kjenner nokon UTRULEG HISTORIE Mormon omtala som musikalen som fornyar av opphavsmennene. Merkeleg, tenkjer Etter å ha diskutert historia til Smith, om sjangeren. Og vinn det som er av prisar. No er dei, men så viser det seg at komponisten korleis han fekk bodskapen på gylne steintav- han endeleg klar for Oslo, Det Norske Teatret ­Robert Lopez er i teateret same kvelden. Dei ler, braut opp frå landsbyen og la i veg med var dei første som sikra seg rettane utanfor blir introduserte, og det kjem for ein dag at tilhengarskaren sin over det amerikanske USA og UK. AKTUELL PREBEN HODNELAND SKODESPELAR

Aktuell som Eldre McKinley i The Book of Mormon.

Eg har alltid vore South Park-fan, så då eg høyrde at Trey Parker og Matt Stone hadde laga musikal, tenkte eg at viss den kjem til Noreg ein gong, må eg prøve å få meg ei rolle. Og no skal eg spele i den, det er utruleg stas!

Eg spelar Eldste McKinley, og det er ei vel- dig fin rolle. Han er ein stram og ordentleg type og ein rettleiar for dei andre misjonæra- ne. Men han ber på ei stor hemmelegheit: Han må konstant prøve å skjule sin eigen seksualitet sidan den er i strid med trua hans. Songen «Turn it off!» er så smart skriven, både tragisk og mo- rosamt på same tid. Den handlar om ein stra- tegi for å handtere alt i livet du ikkje vil eller kan forhalde deg til, ‘skru det av!’. Det er så tydeleg motsett av kva ein bør gjere. Vi menneske skrur av kjenslene våre alt for ofte!

I tillegg dansar eg i denne framsyninga. Nærare bestemt steppar! Dans er nytt for meg. Johan Osuldsen, som har koreografien, sende meg masse videoklipp med ting eg må kunne: Stepping, showdans og Liza Minnel- li-greier eg aldri har vore borti. Eg har gjort mu- sikal før. Det er ein ganske utfordrande sjanger, og Book of Mormon er musikalsk eit utruleg bra verk. Dei har berre plukka det beste av alle in- grediensane og gjort det fullt ut med kjærleik. Det er eit bra plott, morosamt, drygt, varmt og fint. Dette er ei festframsyning av høg kvalitet.

For meg er dette eit år prega av ytterpunkt. Eg har gjort Hamlet, er framleis Mercutio i Romeo og Julie og no Eldste McKinley. Sjølv om avstan- den mellom desse karakterane er stor, slit dei alle med spørsmål kring identitet og kva som er rett og gale. Dessutan jobbar eg med ein film om ein som skjuler misbruk av heroin. Igjen desse hemmelegheitene og fortrenging av kjensler. I perioden med filminnspeling er det dyster ‘narko’ på dagtid og munter stepping på kvelden. Eg har jo ein heilt fantastisk jobb!

FORTALT TIL ERLEND TÅRNESVIK DREIÅS FOTO SIREN HØYLAND SÆTER STYLING OSKAR ANDREAS PASK/YME/PALEET

|| HAUST 2017 || 11 AKTUELL LARS BLEIKLIE DEVIK MUSIKKPRODUSENT OG KOMPONIST

Aktuell som musikalsk ansvarleg i The Book of Mormon

Eg er ein av få som livnærer seg av å tulle med musikk. Saman med kompisane mine frå gute- rommet i Fana har eg fått lov til å tøyse og fjase med det meste. Eg har gjennom mange år jobba musikalsk med Ylvis-brørne og Raske menn, og no med Vidar Magnussen. Når ein kan gøyme seg bak humor i musikken, er det mogleg å ta ut alle klisjeane som ligg der og vere ekstra dryg. Men det er klart – det må gjerast skikkeleg.

The Book of Mormon er ei hylling til musikal- sjangeren og er full av pastisjar og referan- sar til både det lyse og lette og det tunge og alvorlege. Forma på ein musikal er jo i seg sjølv ganske unaturleg og fjollete. Karakterane skal føle og gråte, le og drive fram handling samstun- des som dei skal synge av full hals. Men musikk kan sette sterke kjensler i sving, musikken gjer noko med deg, og kanskje derfor er musikalen ei så populær og elska form.

Eg er truleg skada av ein oppvekst på 80-ta- let, den gongen alt var lov. Låtane kom rullan- de, den eine meir catchy og fengjande enn den andre. Det var mykje som var over the top, eller more is more. God musikk gir deg gåsehud og gjerne eit smil. Vi musikarar ler gjerne når det er noko ekstra i låta, anten det er ein feit akkord, eit drygt trommebrekk, ein latterleg rask gitar- solo eller det skjer noko uventa. For ein nerd som meg er det herleg å herje litt med det pre- tensiøse og sjølvhøgtidelege i musikken og i musikkbransjen og det fekk vi verkeleg gjort da vi gjorde Ylvis i Spektrum og den påfølgjande Expensive Jacket Tour. Tant og fjas i raffinert mu- sikalsk innpakning. The Book of Mormon er jo kroneksemplet på akkurat dette – i tillegg til at stykket fortel ei uvanleg god historie som igjen er genialt skriven. I mine auge er den tidenes desidert morosamaste og mest fengjande mu- sikal. Og eg får vere med. Eit stort privilegium.

FORTALT TIL IDA MICHAELSEN FOTO SIREN HØYLAND SÆTER

12 || HAUST 2017 || MORMONARAR – ein kvikk-guide! Kvifor har South Park-gutta laga musikal om mormonarar? Kvifor er denne musikalen ein suksess? Kva er fascinasjonen, tru? Vi har samla litt tilfeldige fakta om mormonartrua!

TEKST ERLEND TÅRNESVIK DREIÅS ILLUSTRASJON EIRIK MALMO 1. Jesu Kristi Kyrkje av dei siste 7. Mormonarar blir oppmoda om å 13. I juni 1978 fekk mormonar­ ­dagars heilage blei grunnlagt bruke to år i misjonsteneste. Dette presidenten, Spencer W. Kimball, i USA 6. april 1830. betaler dei sjølve. ei openberring frå Gud om at 2. I 1823 fekk Joseph Smith eit bod frå 8. Mormonarar har ei regelbok som svarte kunne bli ordinerte til engelen Moroni om å grave opp ei skal hjelpe dei å halde fokus på prestar i mormonarkyrkja. gulltavle ved eit tre i nærleiken av jobben dei skal gjere når dei er 14. Mormonarar trur at folk flest vil huset sitt i staten New York. ute på misjon. Denne blir ofte ende opp i ein av tre himlar, kalla ‘den kvite bibelen’. basert på graden av truskap.

21. Mormonarar har hemmelege handtrykk som dei lærer i tempe- let. Dette handtrykket skal dei gi St. Peter, så han opnar porten inn 3. Teksten var på eit ukjent egyp- til himmelen for dei. tisk språk. Joseph Smith brukte ‘sjåarsteinar’ – magiske briller – for å omsette teksten til engelsk. 9. Mormonarar drikk ikkje kaffi og te. I dei offisielle reglane, signert Joseph 15. Mormonarar trur at Edens hage Smith, er det ‘varm drikke’ dei var i Jackson County i den ameri- forbyr, mens annan koffeinrik drikke, kanske staten Missouri. som Coca Cola og Pepsi, er lov.

22. Salt Lake City blei kalla ‘det heila- 4. Mormons bok er eit tillegg til Det ge landet’ og er hovudsetet for gamle og Det nye testamentet. mormonarkyrkja. Her finn ein mel- Altså eit tredje testamente. lom anna det kjende landemerket Salt Lake Temple. Tempelet er 16. Mormonarar skal ha ein konserva- ikkje ope for ikkje-mormonarar. tiv frisyre. For menn skal håret vere 23. Mormonar-kjendisar: Skode- kort og jamt klipt. Kinnskjegg skal spelar Katherine Heigl frå Grey´s ikkje gå lengre ned enn midten av Anatomy, presidentkandidat øyret. Ansiktshår er ikkje lov med Mitt Romney, TV-personleg- mindre det er gitt særskilt løyve frå dom Donny Osmond, musikar 10. Mormonarar har eit spesielt under- mormonarpresidenten. Brandon Flowers frå The Killers, tøy; ‘garments’. Dette skal beskytte 17. Håret til damene skal vere attrak- bandet Imagine Dragons blei starta av mormonarar, Will Butler 5. I tidsrommet 1846 – 1868 reiste mot vondskapen i verda, og dei har tivt, lett å handtere og skal ikkje det på seg både dag og natt. vekke oppsikt. Smykke skal vere frå The Arcade Fire voks opp i ein mormonarar frå aust mot vest i mormonar-heim. USA og slo seg til slutt ned i det 11. Når ein er i misjonsteneste, skal enkle og konservative. 24. vi i dag kjenner som Salt Lake ein unngå alle former for verdsleg 18. Mormonarar trur ikkje på arvesyn- Kong Olav, Olav den Heilage, City, Utah. Byen blei grunnlagt av underhaldning: TV, film, teater og da, men at ein blir dømd for gjer- Max Manus, Thor Heyerdahl, den mormonske leiaren ­Brigham musikk er ikkje lov. Fordi ein skal ningane ein gjer i si tid på jorda. Harald Hårfagre, , Young i 1847. halde fokus på misjonstenesta, er Roald Amundsen, Peter Christen 19. Den heilage treeininga: Dei trur at Asbjørnsen, Edvard Munch, 6. Det offisielle talet på medlem- heller ikkje nyheiter og internett tillatne. Gud, Jesus og den heilage anden , Gustav Vigeland, mar var i 2016 15.634.199 er tre ulike storleikar, og at Gud er Henrik Wergeland og Alf Prøysen fordelt på 160 land. Dei fleste 12. Mormonarpresidenten snakkar ein fysisk kropp av kjøt og blod. er av den mormonske kyrkja mormonarar bur utanfor USA. direkte med Gud. Derfor er 20. blitt døypte til mormonarar etter Dei første misjonærane­ kom til ­befalingar frå han ferdigtenkte, Mormonarar trur ikkje på helvete i kristen forstand, men at det finst at dei er døde. Dette har vekt Noreg i 1851. I dag er det 4.681 og ein skal ikkje argumentere­ mot ein del reaksjonar hos nokre av ­registrerte mormonarar i Noreg. dei. eit ‘åndefengsel’, der dei verste av åndene blir reinsa før oppståinga. ­etterkommarane.

|| HAUST 2017 || 13 ANNONSE

OBOS er stolt sponsor av Det Norske Teatret

BLI OBOS-MEDLEM OG FÅ ÷20% PÅ ALLE TEATERFRAMSYNINGAR HOS DET NORSKE TEATRET.

Sentra våre ligg berre ein kort t-banetur frå Oslo sentrum og Det Norske Teatret.

14 || HAUST 2017 || ANNONSE AKTUELL ANETTE AMELIA HOFF LARSEN SKODESPELAR

Aktuell som Nabulungi i The Book of Mormon.

Eg trur aldri eg har vore på teater og ledd heile tida. Dét gjorde eg då eg såg The Book of Mormon i London. Dessutan var det utroleg kult å sjå aldersspennet i salen. Eg sat ved sida av ei dame på 50-60 år som lo så høgt, og eg tenk- te: Har vi same humor?! Framfor meg sat nokre 20-åringar som lo akkurat like mykje. Det var som om heile salen var på same bølgjelengd. Denne musikalen er ein godtepose av humor, punchline og drive!

Eg speler Nabulungi, ei jente i landsbyen i Uganda. Ho er dotter av Mafala, og blir kjær- leiksinteressa til Eldste Cunningham. Ho drøy- mer om eit betre liv og trur at det finst eit drau- meland som ho kan komme seg til om ho berre omfamnar denne mormonartrua. Så det gjer ho og får med seg heile landsbyen i å stå opp mot den valdelege generalen. Songen «Sal-tlay-ka- siti» er ein av låtane i musikalen som tek alt ned, som viser naivitet, sårheit og håp. Det er også viktig i ein sånn samanheng.

Mykje i denne framsyninga er veldig drygt. Men så merker du at andre rundt deg i salen ler, og det er liksom ein forløysande latter. Det som er genialt med The Book of Mormon, er at dei midt i all humoren har fletta inn så mange viktige tema. Du gir folk latter ein kveld, men forhåpent- legvis også ettertanke.

Det er Are Kalvø som har omsett stykket, og eg er så glad for at det skal spelast her på Det Norske Teatret. Eg trur det blir mykje mo- rosamare på nynorsk! Men det er det sjølvsagt publikum som avgjer. Eg trur iallfall det blir bra, og eg gler meg!

FORTALT TIL ERLEND TÅRNESVIK DREIÅS FOTO SIREN HØYLAND SÆTER STYLING OSKAR ANDREAS PASK/YME/PALEET

|| HAUST 2017 || 15 SNØKVIT – EIN SPEGEL- VENDT MUSIKAL AV Maria Tryti Vennerød og Julian Skar REGI Kjersti Haugen URPREMIERE 7. oktober på Hovudscenen I ROLLENE: Charlotte Frogner, Heidi ­Gjermundsen Broch, Hermann Sabado m. fl. Ny versjon av Snøkvit.

Spegel spegel på veggen der Kven er vakrast i landet her? I dag kunne regla like gjerne ha vore: Bilde, bilde på Facebook-veggen der, kven får flest likes av alle her?

TEKST IDA MICHAELSEN FOTO SIREN HØYLAND SÆTER

ehovet for stadfesting og for- sikringar har alltid vore der. I dag er spegelen erstatta av ka- meraet, og kanskje er nettopp gjenkjenninga noko av forkla- ringa på Snøkvits slitesterke Bappell. I haust kjem Snøkvit i ein splitter ny – og spegelvend versjon – til Hovudscenen. – Det er kult at vi tar ei historie som på sitt vis er kjent, men ho er jo kjent for ein spesiell versjon. Det finst jo ei original historie, og kjernen i den er det vi skal fortelje, seier Heidi Gjermundsen Broch som skal spele dronninga. Dottera Snøkvit blir spelt av Charlotte Frogner – ein superduo som skal gjere Hovudscenen til ein musikalsk fest i haust.

16 || HAUST 2017 || || HAUST 2017 || 17 «Konflikten oppstår mellom mor og dotter­ når dottera ikkje er vakker nok.»

TØFF OG MODIG JENTE – Grimms eventyr, som framsyninga er basert på, er ei nokså mykje mørkare historie enn den vi alle kjenner frå Disney, seier ho. – Det er noko ekstra spennande å skulle dykke ned i denne Snøkvit-karakteren, ei jente som vil lausrive seg, som kjenner at kjolebandet plutseleg er for stramt, at prinsessekrona er i har forteljinga om den vakre kongsdottera gisk tre, og eplet er blått. Eplet er farleg, for vegen, som vil gjere opprør og som vil ut. Det fengsla store og små. Dramatikaren Maria den som smakar på det, risikerer at verda går er ei modig jente eg skal prøve å leite fram som Tryti Vennerød har lenge drøymt om å skrive i knas. Maria Tryti Vennerød har boltra seg ikkje berre ønskjer å vere pen. Ho gjer opprør ein musikal i det store formatet. Saman med i mytiske referansar, spenning og kjensler. mot ei mor som prøver å halde henne litt for ektemannen, komponisten Julian Skar, løftar I denne spegelvende versjonen utfordrar stramt i taumane, ho er ei sjølvstendig jente ho fram ein solid klassikar og gir han ikkje ho dei vante forventingane vi har til heile som tar styring over sitt eige liv. Ho bryt ut og berre ein ny vri, men vektlegg også nye sider historia. oppdagar verda på sin eigen måte. Ho er kul, ved den velkjende Snøkvit-historia. Her blir rett og slett, seier Charlotte. det god gammaldags teatermagi, men òg ei IKKJE VAKKER NOK langt tøffare og viljesterk Snøkvit, og ei ekte – Snøkvit er jo eigentleg ei grotesk historie, NY VERSJON mor som blir heks. Prinsen er blitt til ein seier Maria. – I den eldste versjonen var det Heilt frå starten, da brørne Grimm skreiv ned gartnarson, og dvergane er kloakkarbeidarar heller ikkje snakk om ei stemor. Det var ei eventyret om Snøkvit tidleg på 1800-talet, langt nede under jorda. I skogen finst eit ma- ekte mor som ikkje kunne halde ut at dottera

18 || HAUST 2017 || Alle bilda er frå fotografering til plakat og opptak av ein av Julian Skars nykomponerte songar til Snøkvit. Charlotte Frogner har tittelrolla og Hermann Sabado er Jan Grøn, ein gartnarson som er ein av grunnane til at Snøkvit vil utforske verda utanfor slottet.

I 1937 kom Walt Disney med sin første store er eit eventyrleg univers, har det ein nokså heilaftans teiknefilm, eit halsbrekkande pro- alvorleg og svart undertone. For Snøkvit spør sjekt som heldt på å velte økonomien i sel- seg sjølv undervegs om kven ho er, kven ho skapet. Etter dryge fire år under produksjon vil vere og kva for ein veg ho kan velje dersom kunne filmen endeleg ha premiere. Mottakin- mora ikkje aksepterer dei vala ho tar. ga var formidabel, ikkje berre spelte filmen inn rekordhøge summar, dette var første gon- AVSETJE MOR FRÅ TRONA gen at eit publikum identifiserte seg med ein Maria Tryti Vennerød har ikkje berre dikta teikna figur. I 80 år har filmen overlevd som vidare på denne grunnhistoria, ho dykkar ein av dei største suksessane i filmhistoria og også djupare ned i dette. grip stadig nye generasjonar av barn som lar – Eg har gjort ei moderne tolking av seg forføre av dronninga som ønskjer seg eit urforteljinga om å lausrive seg og avsetje barn med hud kvit som snø, lepper raude som foreldra frå trona, seier ho. – Det handlar blod og hår svart som ibenholt. om Snøkvits redsle for å innsjå og ta konse- blei ei vakrare kvinne enn ho sjølv, og eg har kvensane av sanningane om mora. Dei fleste villa sjå nærmare denne forteljinga. Eg trur NÅR SLOTTET BLIR FOR KEISAMT mødrer og fedrar er kongar og dronningar at konflikten mellom mor og dotter er meir – Maria si vinkling av eventyret er spennan- i barna sine auge. Slik skal det vere. Men eg universell enn vi tenkjer oss i dette eventyret. de, seier Kjersti Haugen som skal ha regien. trur mange kan hugse tilbake til vonbrotet da I min nye versjon har eg snudd det opp ned: – Dronninga er veldig vakker, ho har sjølvsagt vi oppdaga at foreldra våre ikkje var gudar. Konflikten oppstår mellom mor og dotter ein draumeheim og ein spegel som stadfestar Det er ei nødvendig oppdaging, men ikkje når dottera ikkje er vakker nok, eller meir kor perfekt og fint alle ting er. Mor og dotter nødvendigvis eit godt minne. Og det er ikkje presist: når forholdet deira ikkje blir slik speglar seg saman, i kvarandre, og mor får berre barn som kan vere vanskelege: Nokre mora ønskjer. oppfylt alle ønska sine gjennom dottera. Men foreldre vil at barna skal bli sjølvstendige for ein dag synest Snøkvit det er litt keisamt på tidleg. Andre tviheld på sin eigen status som DISNEYS FØRSTE LANGFILM slottet, litt avgrensa, så ho får lyst til å stikke opphøgde og blir hekser og troll viss posi- Eventyret blei sjølv på brørne Grimms tid ut ein tur. Ho har lyst til å leike, til å møte an- sjonen blir utfordra. Vi foreldre må hugse å det mest populære av alle eventyr i samtida. dre, klatre i tre og skitne seg til. Sjølv om det nyte tida da vi faktisk er opphøgde til kongar

|| HAUST 2017 || 19 «Snøkvit bryt ut og oppdagar verda på sin eigen måte.»

Foto: Øyvind Ganesh

og dronningar i livet til barna våre. Tida er ER MORA EIGENTLEG SÅ SLEM? misunneleg – og sint! Det er eit morosamt knapp, og oppdraget vårt er å ruste dei til Heidi Gjermundsen Broch som spelar mora spenn å utforske. I tillegg til å vere ei fami- vaksenlivet, gi dei tryggleik, kjærleik og dei er ikkje så sikker på at dronninga eigentleg er lieframsyning med masse song og musikk, nødvendige verktøya for å klare seg. Forel- så vond. så kan det vere eit godt utgangspunkt for dre-barn-forholdet er tett, det er lett å gå i – Det hender at vi som foreldre tar for- foreldre å sjå barna sine med nye auge. Dette surr i kven vi er, kva for meiningar og verdiar ferdeleg dårlege val for barna våre fordi vi er ei historie om lausriving frå mor, og så skal som er våre eigne og ikkje berre overleverte i kampens hete trur det er det beste, seier vi sjølvsagt pakke historia inn i – forhåpent- frå generasjonen før oss. Våre eigne foreldre ho. – Det er jo vanskeleg når du ikkje forstår legvis – fantastisk fint teater, og viss det går lever gjerne i oss heile livet, men vi må sjå og barna dine. Viss du som forelder opplever an å klinke til og spele skikkeleg vond og fæl møte livet med eigne auge og gjere sjølvsten- at barnet ditt har eit mot og ein vilje som du innimellom, så er jo det også kjempegøy, men dige val. Og Snøkvit må faktisk ta eit val om å sjølv ikkje har, men som du kanskje skulle det må jo vere for ein grunn, understrekar ho stikke frå mor som er blitt ei heks! ønskje du hadde, så kan du både bli sjalu og med eit smil.

20 || HAUST 2017 || AKTUELL HERMANN SABADO

SKODESPELAR

Aktuell som Jan Grøn i Snøkvit – ein spegelvendt musikal

Eg er utruleg glad for at min eigen barndom var fri frå internett og det umenneskelege kroppspresset barn og unge blir utsette for i dag gjennom sosiale media. I Snøkvit er det spegelen som står sentralt. Dronninga vil tvinge Snøkvit inn i sitt forvridde idealbilde.

I denne nye versjonen finst ingen prins – men ein gartnarson; Jan Grøn, som eg skal få spele. Han kjem tidleg inn i historia og er som ein katalysator for Snøkvits ferske ­ønske om å utforske verda. Han representerer det Snøkvit ikkje er i kontakt med hos seg sjølv; eit naturbarn, jordnær og sann. Han blir forelska i Snøkvit fordi ho er annleis. Han vil frigjere henne og vise henne alt det vakre som finst der utanfor slottsmurane.

Det er også masse song, musikk og humor i stykket. Dvergane er for eksempel ikkje gruve- arbeidarar, men kloakkarbeidarar i underverda. Kanskje ikkje alle er så stuttvaksne, heller? Eg har gjort mykje barneteater før, og likar at det innbyr til meir leik. Barneframsyningar er ofte meir teatrale, på ein god måte. Kanskje vaksen- teater har noko å lære frå barneteatret?

Snøkvit er ein musikal, ein sjanger eg ikkje har utforska mykje. Men da eg gjorde Spring Awakening i Trondheim, oppdaga eg at sjan- geren har mange moglegheiter. Kanskje må eg danse? Der har eg ikkje så mykje erfaring ut over litt ironisk dansing på Mono og kontaktimpro under teaterutdanninga. Forresten, eg er jo frå «bøgda», så eg måtte jo lære meg swing før konfen! Så den utfordringa tek eg på strak arm.

FORTALT TIL ÅSNE H. DAHL TORP FOTO SIREN HØYLAND SÆTER STYLING OSKAR ANDREAS PASK/YME/PALEET

|| HAUST 2017 || 21 SKÅL FOR DOMMEDAG! AV Michel de Ghelderode OMSETJING Ragnar Hovland REGI Stein Winge PREMIERE 9. september på Scene 2 I ROLLENE: Ola G. Furuseth, Erik Hivju, Jan Grønli, Marianne Krogh, Eivin Nilsen Salthe, Joachim Rafaelsen, Kyrre Hellum m. fl. Den falne engel, den makabre Nekrozotar, er sendt til jorda for å straffe den skrøpelege menneskeslekta.

22 || HAUST 2017 || UTAN FRIDOM BLIR DET ALDRI ALVOR I LEIKEN Stein Winge skal stelle i stand festen før dommedag på Scene 2 i haust. Vi tok ein prat om eit liv i teateret.

TEKST OLA E. BØ FOTO SIREN HØYLAND SÆTER

et er leseprøve på Skål for domme- – Det første du gjorde på Det Norske Teatret, i 1981, var dag av den belgiske dramatikaren òg eit stykke av Ghelderode, Barabbas med Nils Sletta i Michel de Ghelderode. Frå midten av hovudrolla, kvifor denne interessa for Ghelderode? langbordet forkynner Stein Winge – Eg hadde sett stykket i Trondheim og verda vart konsentrasjon. Han har tatt med eit forandra. Ghelderode har ein heilt særeigen måte å kjent lydkutt han gjerne vil spele. skildre karakterane sine på for å få sagt noko allment DBrahms pianokonsert nr 1 i d-moll med den legenda- om oss menneske og korleis vi lever, ikkje for å døm- riske Glenn Gould ved flygelet og Leonard Bernstein me eller sette oss i bås, men for å vise fram menneske- som dirigent for New York Philarmonic. Men det er naturen i ulike situasjonar og under ulike vilkår. Og ikkje først og fremst musikken denne gongen, det er så er han så utruleg spektakulær i måten å fantasere Bernsteins innleiing som er poenget. Han forklarer på. Og det liker eg, eg er alltid på utkikk etter visuelt kvifor han i det heile tatt står der med takstokken sterke forteljingar. Han snur rundt på kjente histori- i handa klar til å sette i gang orkesteret i ei tolking er og motiv, i Barabbas historia om dei to fangane til som han djupast sett er ganske ueinig i. Han stiller Pilatus. Den brutale mordaren får etter kvart sympati derfor det heilt avgjerande spørsmålet for ei vellykka for taparen Jesus og vil at han skal overleve. Slik går framføring; «Who’s the boss – Kven er sjefen?» I dette det jo ikkje, men Ghelderodes Barabbas døyr same dag tilfellet, heilt opplagt Glenn Gould. Det var poenget. som Jesus, myrda av ein klovn han har skjelt ut. Desse Ein kan jo lure på om dette er eit billig pedagogisk skjebnekasta til Ghelederode fascinerer meg. triks frå ei aldrande kjempe for å fråskrive seg kunst- narleg ansvar. Men det stikk nok djupare. Da vi dagen – Og i Pantagleize, av same forfattar, fem år seinare, før sat ved eit malingslite hagebord på Nesoddtangen, ein liknande original vri? og såg utover fjorden, kom også dette spørsmålet opp – Ja, da gjorde jo Bjørn Sundquist ein av sine store og Stein Winge siterte sin gode venn og mangeårige roller. Pantagleize er ein heilt vanleg mann som kvar samarbeidspartnar Bjørn Sundquist, frå prøvane på morgon vaknar og prisar livet med eit «Å, for ein her- Hamlet mange år tidlegare; «Nå kan du slappe av, leg dag». Det han ikkje anar er at dette er stikkordet til Stein, nå veit eg meir om denne rolla enn det du gjer.» å sette i gang ein revolusjon. Og så blir han, utan heilt å forstå kva han er med på, virvla inn i dramatiske

|| HAUST 2017 || 23 hendingar som til slutt endar ved pelletongen der han blir avretta. Men før skota fell utbryt han; «Å, for ein herleg dag». Ja, så kan ein jo begynne å tolke, eller berre undre seg over li- vet, det er mi haldning til det. Stykket vi held på med no har jo òg eit herleg rollegalleri med figurar frå eit landskap som Ghelderode har døypt Breugelland, og som ikkje legg skjul på inspirasjonen frå folkelivsskildringane til dei kjende, flamske 1500-talsmålarane. Det jor- diske paradiset med eit romantisk, elskande par i innleiinga, blir heimsøkt av den falne engelen Nekrozotar, eller Den vandrande Makaberen, som er den eigentlege tittelen på stykket, og inspirasjonen til Ligitis meir kjen- de opera. ( Den Norske Opera i 2015) Han er kommen for å halde dommedag over men- neska og måten dei steller seg med jordklo- den sin, eit aktuelt tema med andre ord. Til alt hell for den skrøpelege menneskeslekta­ hamnar Nekrozotar på fylla, godt hjelpt av to uforbetrelege svirebrør. Det som reddar jorda denne gongen er altså alkoholen. Med litt under vesten får hemnaren eit meir over- berande forhold til menneska. Det er jo ein sjarmerande moral for alle som likar å ta seg eit glas. Og til slutt døyr døden av sin eigen medisin, så å seie. Dette er jo ein komedie.­ Ghelderode kallar det ein farse, men det er ein farse som både går djupt og flyg høgt, og det må ein ikkje tulle bort.

– Kva er det som driv deg som scenekunstnar? – Eg tar aldri på meg noko som ikkje ver- keleg interesserer meg, og det å gjere dei eg samarbeider med interesserte er derfor heilt avgjerande for meg. Og da meiner eg verkeleg interesserte, ikkje berre nysgjerrige. Det er interessa for menneska som driv meg. Eg har Stein Winge i bohemsk stil i porten heime på Nesodden, der han bur i eit hus fylt frå golv til tak med kunst frå venner og bekjente, etter eit langt liv i rampelyset. alltid hatt glede av arbeidet mitt, og den gleda prøver eg å overføre på skodespelarane, som eg vanlegvis har hatt eit godt forhold til. Eg var nok bråare i min ungdom, kunne av og til bli rasande. Eg hugsar eg jaga Frode Rasmus- mann Viking Mestad foten ned, «Winge skal kar. «Ja, eg meiner det, vi treng ikkje nokon sen gjennom gangane på Trøndelag Teater fullføre arbeidet». Det var i det heile tatt ein blond prins no lenger, no kan du som skode- i 1972 fordi eg synst han tok litt for lett på periode her på DNT frå midt på 1980-talet spelar spele Hamlet.» Og så gjekk eg opp til oppgåva med Hamlet. som var heilt spesiell. Ein teatersjef Brodal og sa at av grunnane var sjølvsagt vi gjer Hamlet med Bjørn; – Når du ser tilbake, viss du i ditt 77. år alt har det nære samarbeidet med Sverre Wilberg og Kari begynt med det, kva er det da du stansar opp ved? Bjørn Sundquist. Frå 1985- «Ja, du er faktisk (Onstad, Winges ektefelle, – Det er klart at Merlin av Tankred Dorst, eit 1989 gjorde vi Goethes red. m.) kan òg vere med. 6 timars teaterepos, på Hovudscenen her på Faust, så Pantagleize, deret- så stygg at du bør Og Svein Erik (Brodal, red. teatret, bygd på myten om kong Arthur, er ter Hamlet og så Merlin. spele Hamlet» m.) rydda plass. Produk- ein av dei største opplevingane eg har hatt sjonen blei invitert rundt i som regissør. Vi var ein samansveisa gjeng – Hamlet, ja, det er vel og Europa og gjorde bl. a stor med fleire produksjonar bak oss, ein svært eit høgdepunkt i karrieren lykke i Tyskland. Fulle hus krevjande prøveperiode, halve tida på gamle din? i Wiesbaden med 26 framkallingar hugsar eg Myrens Verksted med den svære produksjo- – Ja, og det begynte mens vi jobba med spesielt godt, for der var det ein modig publi- nen. Vi flytta amfiet opp på scenen og brukte Pantagleize. Da sa eg ein dag til Bjørn, «Du er kummar som ropte «Scheisse!» og heldt på å sidescenen som del av scenegolvet. Ei stund jo så jævla stygg, ja du veit vel det?» «Jo, da, bli banka opp. Ja, det var ei sanselaus tid. var det fare for at prosjektet skulle bli stansa ja, ja, ja….» «Ja, du er faktisk så stygg at du bør på grunn av økonomien. Da sette styrefor- spele Hamlet» Han blei jo heilt sett ut, stak- – Kva var det som var så spesielt med nett den

24 || HAUST 2017 || Hamlet-framsyninga i 1987 fekk ei blanda mottaking hos kritikarane, og VG meinte at Bjørn Sundquist var «mer som en indianerhøvding enn en ung revolusjonær», og det var nok ikkje meint som positivt. Likevel er den ei av framsy- ningane som er blitt hugsa på Det Norske Teatret, og ei av rollene Sundquist sjølv er mest glad i. Foto: Leif Gabrielsen – Det er Gud, pleidde Bjørn Sundquist å seie da han ringte i perioden dei heldt på med Bibelen. Dette blei eit av dei største prosjekta Winge noko sinne har gjort, og den 6 timar lange framsyninga er eitt av dei prosjekta som framleis er hans hjarte nærast den dag i dag. På bildet er forutan Bjørn Sundquist som Gud, Jan Grønli som Lucifer og Frank Kjosås som Jesus. Foto: Per Maning/Det Norske Teatret.

Stein Winge som Paris i Romeo og Julie, avgangsframsynin- ga til Teaterhøgskolekullet av 1964, på Nationaltheatret. Framsyninga fekk råslakt, og skodespelarane blei omtalte For rolla som den dysfunksjonelle faren i NRK-serien Merlin frå 1989 vil bli ståande som ein av dei segnomsuste som daukjøt som ramla inn på scenen. Mellom dei andre ­Koselig med peis, blei Stein Winge nominert til den interna- framsyningane ved Det Norske Teatret. Sundquist hadde skodespelarstudentane var mellom andre , sjonale TV-prisen Emmy for beste mannlege hovudrolle. også tittelrolla her. Publikum var plasserte oppå Hovudsce- Ståle Bjørnhaug, Sverre Anker Ousdal og Nils Sletta. Foto: Tordenfilm/Daniel Voldheim. nen, og framsyninga varte i ca 6 timar. Foto: Leif Gabrielsen. Foto: Jan Schwartzott. produksjonen, har du ei forklaring på det? glede. Eg har ei liknande erfaring no med Jan taket og gi fridom, berre det går rett veg. Viss – Nei, ikkje eigentleg noka god forklaring Sælid, vi har hatt eit veldig fint samarbeid i ein ikkje gir fridom til skodespelarane blir anna enn at Bjørn og eg hadde så mykje kon- fleire produksjonar, han er ein utruleg sterk det aldri skikkeleg alvor i leiken, og det er takt i den perioden og at vi var ein veldig sa- skodespelar og det har vore til stor glede heile poenget. mansveisa og entusiastisk gjeng. Eg hugsar at for oss begge. Eg liker å møte folk igjen som på leseprøven så hadde vi ikkje nokon ferdig betyr noko for meg og som eg betyr noko for, – Du er kjent for eit kraftig uttrykk, totaltea- modell, men Tine Schwab fortalde så levande men det er vel nokså vanleg vil eg tru. ter med alle sine verkemiddel, bevisst musikk- korleis ho hadde tenkt seg framsyninga at bruk, eit sterkt visuelt språk, har dette noko folk berre sat og gapte. Det var ei heilt spesiell – Er det spesielle eigenskapar du er ute etter? med bakgrunnen din å gjere? stemning, ei lykkeleg tid. Hamlet er nok ved – Det er vel først og fremst det at dei er – Det kan det nok ha, eg hadde ein dramatisk sida av Bibelen, no for nokre sesongar sidan, opne og fordomsfrie og stoler på at det er barndom, krigsbarn med ustadig familie. noko av det sterkaste eg har gjort, av det som prosessen som skal føre oss inn i det som er Men eg var svært sterkt knytt til far min, sit igjen i pannebrasken min. spennande og interessant og ikkje fastlåste kunstmålaren Sigurd Winge, og jobba som meiningar eller analyser på førehand, at dei assistenten hans på store utsmykkingsopp- – Det er nokre skodespelarar du kjem tilbake verkeleg er interesserte og vil prøve ut saker drag. Han var heilt nådelaus mot seg sjølv og til heile tida, er det viktig for deg? og ting. Eg er alltid open for at andre kan gav seg ikkje før han var heilt sikker på at han – Ja, både for meg og dei, trur eg, og for komme med ting som er meir interessante var i mål. Da høyrde han ei klokke slå inni resultatet. Det er jo slik at folk du samarbei- enn det eg føreslår, og slik må det vere. Da hovudet sitt, sa han. Musikk har eg òg hatt eit der godt med kjem du gjerne tilbake til med må ikkje instruktøren bli såra, han må sleppe sterkt forhold til heilt sidan tidleg ungdom,

|| HAUST 2017 || 25 musikken er min måte å meditere på, og eg høyrt skikkeleg etter. Eg hugsar at da den theatret i 1964. Odd Eidem leverte da ein av arbeider mykje med klassisk musikk. Eg store ungarske sopranen Eva Marton skulle sine mest velskrivne og vondsinna teater- spelte fiolin, men ville eigentleg bli dirigent. komme, da skalv heile huset, og eg skalv litt kritikkar i VG, vel verdt å lese berre av den Eg hadde ei bestemor som var halvt tysk, frå eg òg, men eg kalla henne inn til eit møte på grunn. Ein slags statusrapport for norsk Flensburg, henne elska eg over alt på jord, foyer artistique og hadde med meg eit par skodespelarkunst 400 år etter Shakespeares ho var pianolærar, og den som eigentleg tok CD-innspelingar med henne, så vi fekk ein fødsel, der konklusjonen gjekk om lag slik, seg av meg i barndommen. Eg hugsar eg tok fin start. Ho hadde aldri gjort Brünnhilde før, «….og i går kveld veltet 900 kg daukjøtt inn 21-bussen til Alexander Kiellands plass og og seinare ein gong vi jobba saman fortalte ho over vår hovudscene.» I denne kjøttvekta sat hos henne i timevis, gjerne med hendene meg at det vi gjorde den gongen, den model- fann ein utanom meg sjølv både Sverre Anker oppå hennar hender mens ho spelte Schu- len, hadde ho alltid brukt sidan òg, det var jo Ousdal, Nils Sletta og Per Jansen. Seinare bert, Beethoven, Mozart m.fl. Ho betydde hyggeleg. blei eg venn med Eidem, men han ville aldri enormt for mitt forhold til musikk. I 1958 diskutere denne grausame salven. eller 59, heldt den store, tyske pianisten Wil- – Og seinare blei det mykje opera rundt om i – Men du har komme frykteleg tilbake, nomi- helm Kempff ein konsert i Aulaen og eg had- Europa, og i USA? nert til Emmy som beste mannlege skodespelar de kjøpt billettar til oss. Men bestemor ville – Ja, Brüssel, Düsseldorf, Barcelona, for rolla i TV-serien Koselig med peis der du absolutt ikkje bli med, og eg kunne ikkje be- ­Mannheim, Bonn, Frankfurt, Leipzig, Paris, spelte mot dotter di som dotter di. gripe kvifor, men så fortalte ho til slutt, «Du Strasbourg, Houston, Chicago. Eg var på – Ja, og det morosame var jo at eg berre skjønar det Stein, at i begynnelsen av dette bordet i Bayreuth òg, til vurdering, men dei stilte opp for å lese stikkord for henne på au- hundreåret så var Wilhelm og eg kjærastar». tok meg ikkje inn, men likevel... dition. Og rutinert som eg er, tok eg i litt for Men ho blei da med til slutt, til og med på ei å hjelpe henne, og så fekk eg tilbod om ei ho- slags mottaking etterpå. Da Kempff fekk sjå – Bortsett frå kjærleik til musikken, kva har vudrolle, og takka nei. Men dei gav seg ikkje bestemor Julie stige over dørstokken, slo han vore ditt viktigaste bidrag til operaen? og troppa opp på kantina her mens vi heldt ut med armane, «Ach, Jutta!», og så var det – At eg insisterer på å jobbe med situasjonar på med Bibelen, så eg foreslo Gud, altså Bjørn berre dei to i 20 minutt. Det var fantastisk! slik eg gjer det i teateret, at eg gjer songarane Sundquist, men han var alt på rollelista, fekk Mange år seinare fortalte til skodespelarar, det er eg vite. Så prøvde dei seg med tre overtalande eg denne historia til den jo det dei fleste av dei vil. damer på Continental, og da høyrde eg mi svensk-amerikanske diri- «Eg trudde det Den engelske bassen John indre stemme seier, «Er du blitt feig, Stein?» genten Herbert Blomstedt, Tomlinson, som eg hadde og sa ja. som eg har samarbeidd var ein vennefleip i Boris Godunov i Geneve, med fleire gonger og som sa til meg ganske tidleg i – Det blei ikkje Emmy på deg, men du hadde jo var ein god venn av Kempff. og ba han om å go prosessen, «Du må behand- gjort lykke i det stjernespekka USA tidlegare, Han elskar den historia. to H… eller noko le meg som skodespelar og blant anna saman med Espen Skjønberg som Nyleg dukka programmet ikkje som songar, så skal King Lear? frå Kempff-konserten opp sånt…» eg seie i frå når eg ikkje – Ja, det var på Los Angeles Theatre Cen- i ein av ryddesjauane eg klarer det du vil ha meg til ter. Bakgrunnen var arbeidet vårt med Shake- har for tida, da viste det seg å gjere akkurat der og da.» speare på Torshovteatret midt på 80-talet. Eg at det var Blomstedt som Eg har stort sett berre gode blei invitert over og det første eg gjorde var dirigerte orkesteret. Han overtok Oslo-fil- erfaringar med songarar. Desse omreisande Tre søstrer av Tsjekhov. Da spelte forresten harmonien berre nokre få år seinare. Det er kolossane som «ein må flytte med truck» er Kim Catrall frå Sex and the City rolla som mykje som innhentar ein seinare i livet, som for det meste gode historier. Songarar har Masja. Ho kom på audition og var veldig god. ein finn tilbake til. gjerne betre humør enn skodespelarar, det «Tusen takk», sa eg imponert, men det skulle har med musikken å gjere, musikken som går eg visst ikkje ha sagt, for det blei oppfatta som – Operaregissøren Stein Winge, korleis gjennom kroppen på dei. avslag og at ho kunne gå, så eg måtte springe ­begynte det? etter henne ut på gata. Ho gjorde ei veldig – Eg hadde gjort tre operaer på Den Norske – Kva ser du tilbake på som dei største opera- intelligent, og sexy Masja, men rauk uklar Opera; Trubaduren, Tryllefløyta, og ein opera produksjonane dine? med Versjinin. Frå 1985-90 drog eg fram og av Alfred Jansson. Men så mens eg jobba på – Khovansjtsjina av Modest Musorgskij og attende over dammen, gjorde blant anna Det Norske Teatret, i 1986, var det vel, så Lady Macbeth frå Mtsensk av Sjostakovitsj. mine første Ibsen-oppsetjingar der, både blei eg oppringt på kantina ein dag; «Allo, I Begge desse gjorde eg i Brüssel og begge blei Vildanden og . Ei interessant tid og am Ygal from The Grand Theatre, Geneve. I flytta over til Barcelona. Dei finst forresten møte med mange fine scenekunstnarar. know you hate Wagner, can you come down begge på DVD i butikkane, for å hjelpe litt på and do The Valkyria». Eg trudde det var ein salet. – Etter meir enn 50 år med teater og opera og vennefleip og ba han om å go to H… eller noko minst 150 ulike oppsetjingar, synest du likevel sånt…, «No, no I am Huge Gall…» Så dit kom – Men du begynte altså som skodespelar, til at du har noko ugjort? eg og gjorde Valkyrien med berre verdsstjer- strålande kritikkar? – Det er nok enno ting eg brenn for og har ner, det var sanselaust. Eg som aldri hadde – Avgangsklassen vår på teaterskolen fekk lyst å gjere, men det einaste eg kan love, er at likt Wagner, men eg hadde jo heller aldri vise seg fram i Romeo og Julie på National- det ikkje blir fleire Peer Gynt.

26 || HAUST 2017 || || HAUST 2017 || 27 Nashornet iblant oss Det begynte for alvor 22. januar i år. I samtaler mann og kvinne imellom så var svaret på dei fleste spørsmåla det same.

TEKST MORTEN STRAND FOTO FREDRIK ARFF TIL NYNORSK VED ARNE TORP

ashornet, blei det mumla, er observert i landsbyen: Det var ei handling med nashornske kvali- ledd, gråte, og rista på - Eit nashorn i fri dressur er ikkje bra. tetar. Det offentlege rommet blei grundig hovudet. - Ikkje i det heile, svarer, Jean, Berengers forsøpla. Og sidan har det som kjent ikkje Han var svaret på det kjenning. blitt betre. Heller tvert imot. mange av oss undra oss - Absolutt ikkje. Det er galskap! Forsøpling av det offentlege rommet, av over, jamvel om svara Slik oppsummerer Berenger situasjonen. samtalene og omgangsformene i det offent- Nhan – Nashornet – gav, for det meste var Som galskap. Og så er det nettopp galskapen lege rommet, er utan tvil eit tema for Eugene galne, i følge både vitskap og logikk. For USAs som vinn. Alle blir til nashorn i Berengers Ionesco i stykket Nashornet. Stykket har 45. president var elefanten i glashuset som landsby, også Jean. Det er berre fylliken sin kontekst, og den er fascismen, nazis- knuste alt rundt seg. Han var nashornet i Berenger som held stand og ser gjennom men og kommunismen i Europa i det førre landsbyen som valsa over alt og alle. Han galskapen. Det absurde blir verkeleg i Io- hundreåret. Det var ei tid då verdiane gjekk i utfordra moralen med løgnene sine, kulturen nescos absurde teater. Og det var sjølvsagt oppløysing og menneska hamna i omstende med kunnskapsløysa si, konvensjonane med verkelegheita Ionesco ville beskrive med dei dei ikkje forstod. Dei forstod i alle fall ikkje dei bisarre tweetane sine. Han viste seg å vere absurde overdrivingane sine. For det som konsekvensane av det. Slik oppstod fascis- ein mobbar som ikkje gjekk av vegen for å skjer i Nashornet, er ikkje så ulikt det som men, nazismen og stalinismen, den siste som oppmode stormtroppane sine til å ty til vald. skjedde 22. januar i år, da USAs 45. president ei forkvakla utgåve av sosialismen. Han var praktisk tala eit nashorn, slik Eugene blei innsett i sitt høge embete. Hans første Ionesco skapte det for litt meir enn 50 år embetsgjerning var, som vi hugsar, å ljuge om I eit intervju i 1970 forklarer Ionesco sidan. Og han er i fri dressur. kor mange som var møtt fram på innsettings- «nashorniseringa» av studentmiljøet i den Som hovudpersonen i Ionescos stykke, Be- seremonien. For deretter å påstå at det var rumenske hovudstaden Bucuresti på slutten renger, seier det etter at det første nashornet alle andre som laug. av 1920-talet. Romania skulle ti år seinare

28 || HAUST 2017 || NASHORNET AV Eugene Ionesco OMSETJING OG REGI Ingrid Weme Nilsen PREMIERE 14. oktober på Scene 2 I ROLLENE: Per Schaanning, Svein Roger Karl- sen, Julie Moe Sandø, Geir Kvarme, Trini Lund, Elisabeth Sand Kva gjer du, når det går opp for deg at verda held på å bli overtatt av klønete, vulgære, aggressive dyr med dårleg gangsyn og liten hjerne?

bli eit fascistisk diktatur der antisemittisme stammar frå Afrika eller Asia. Er det afrikan- nødvendige for å bygge eit betre samfunn. var utbreidd, mens Ionesco sjølv var student ske nashorn som har eitt horn, eller er det Ionesco forakta tøvet og gjorde narr av det, i byen. Han skildrar vener som i ei bisetning asiatiske? Om dette går debatten friskt ved mellom anna i Nashornet. kunne seie noko negativt om jødar. Så gir vi Berengers kafébord. Det er sjølvsagt rasis- ordet til Ionesco: men han skildrar i denne samtalen. Problem- Men Nashornet er enno blant oss. I eit «Og den kommentaren var eit symptom. stillinga er – som Ionesco viser oss – absurd. ­intervju seier Ionesco: Tre veker seinare ville den personen bli I 1938 – same år som fascistane i Jern- – Du oppdaga ein sjukdom i det 20. hundre- nazist. Han var fanga i ein mekanisme, han garden tek makta i Romania – flyttar den året, som kan bli oppkalla etter det vidgjetne aksepterte alt, han blei eit nashorn. Mot rumensk-franske Ionesco til Frankrike, der skodespelet mitt, Nashornet, nashornisme. slutten var det berre tre eller fire av oss som han lever til han døydde i 1994. Etter krigen For ei avgrensa tid kan ein seie at mennesket motsette oss det.» observerer antifascisten og antikommunis- får nashornkarakter på grunn av dumskap ten Ionesco korleis franske kommunistar eller vondskap. Men det finst menneske – Ionesco blei ein skarp, men rådvill obser- bortforklarer og orsakar brotsverka til Stalin ærlege og intelligente – som av og til kan få vatør av det absurde, som jo var midt iblant i Sovjetunionen og i heimlandet Romania. ein overraskande snev av denne sjukdom- menneska. Forfattaren blei som ung mann i Denne apologetiske haldninga ser vi også hos men, jamvel dei kjære og nære kan lide. Det heimlandet Romania, ein Berenger. Berenger rollefiguren Dudard i Nashornet. skjedde med mine venner. Det var derfor eg er ein figur som går igjen i Ionescos forfattar- drog frå Romania. skap. – Dudard er Sartre, har Ionesco sagt. Jean- Ein dyster diagnose for vår tid. Skal tru kva Sentralt i Nashornet er debatten om Paul Sartre var Frankrikes mest kjende Ionesco ville sagt om USAs 45. president? nashornet har eitt eller to horn. Om nashor- intellektuelle på 1950-talet, som forsvarte og na som dukkar opp i Berengers landsby bagatelliserte stalinismens ugjerningar som

|| HAUST 2017 || 29 ANNONSE AKTUELL PER SCHAANNING SKODESPELAR

Aktuell som Berengér i Nashornet

Bérenger blir skildra som ein litt preglaus figur, ein heilt vanleg mann, som nok ­dramatikar Eugene Ionesco sjølv identifiserte seg med. Eg trur nok eg er ein ganske jordnær type. Bur på Tøyen og på landet, prøver å vere oppriktig i arbeidet. Kanskje eg fekk rolla fordi eg er den mest preglause typen på Det Norske Teatret, hehe! Men han er ikkje så dum, for han held hovudet kaldt når verda rundt han går av hengslene: Ein dag kjem eit nashorn stampan- de gjennom gatene og øydelegg alt som kjem i vegen. Det viser seg at det er menneske som er blitt til nashorn, og gjennom stykket blir alle i byen til omsynslause nashorn som går i flokk og ikkje tek omsyn til andre. Alle unntatt Bérenger. Han prøver å forstå kva som hender.

Ionesco skreiv stykket på slutten av 50-talet som ein kritikk av dei totalitære regima som voks fram på midten av 1900-talet, spesielt var han oppteken av den fascistiske «jern- garden» i heimlandet Romania. Stykket stiller seg skeptisk til alle former for flokkmentalitet, ein «vi mot dei»-tankegang, som vi også ser rundt oss i dag. Nyansane er i ferd med å for- svinne, og du kan komme unna med nesten kva som helst av uanstendig og respektlaus fram- ferd. Berre sjå på populismen som er i frammarsj over heile Europa. Det kan vere nærliggande å samanlikne nashorna med Trump, men vi har også Orban, Le Pen, Wilders og Erdogan. Des- se appellerer til folk gjennom å seie ting «rett ut, som dei er». Men det er ikkje nødvendigvis slik at alt som kjem frå levra er sant.

Bérenger er den vesle mannen mot systemet. Han kjenner instinktivt at det er noko som ikkje er bra med dette nye som nashorna represen- terer, og han vel å stå aleine og følgje sitt indre moralske kompass. Nashorna legg kjenslene til side, blotta for empati og anstendigheitskjens- le. Som uttrykket seier: Dei er så tjukkhuda at dei ikkje treng ryggrad for å stå oppreist.

FORTALT TIL ÅSNE H. DAHL TORP. FOTO FREDRIK ARFF

30 || HAUST 2017 || ANNONSE

FULL PAKKE MED SHOWPAKKAR! SCANDIC ER STOLT AV SAMARBEIDET MED DET NORSKE TEATRET

Bu hos oss, og opplev ­Scandics Kultur, historie, natur, Gjennom showpakker.no ­tilbyr ­fantastiske service, for så å toppe shopping og natteliv Scandic overnatting, teaterbillettar ­kvelden med ei framsyning på er alt element som og mat til gode prisar. Våre Det Norske Teatret som ligg i gang­ gjer Oslo ­perfekt ­restaurantar og barar tilbyr ein god avstand frå fleire av hotella våre. for ein helgetur. start på kvelden.

Velkommen til Scandic og Det Norske Teatret!

|| HAUST 2017 || 31 HYLLING TIL CHRIS THORPE Den respekterte britiske dramatikaren ­Simon Stephens, aktuell både med dramatiseringa­ av Det merkelege som ­hende med hunden den natta og Noregspremieren­ Heisenberg, skreiv denne artikkelen i programmet til ­Theatertreffen i Berlin, 2015.

TEKST SIMON STEPHENS TIL NYNORSK VED ARNE TORP

hris Thorpe får meg til å ville prøve hardare. Han får meg til å ville vere dristigare i forma og modigare i inn- haldet. Han får meg til å ønskje å bli ein betre forfattar. Eg er ein middelaldrande mann no. Eg veit ikkje heilt korleis det skjedde, men det verkar som om det har skjedd. Eg kan ikkje fri meg frå kjensla av at dersom Ceg skal halde fram med å skrive for teateret, må eg jobbe hardt for å unngå å skrive dei same skodespela om og om igjen. Det er derfor eg synest samarbeid er så spennande. Det er derfor eg blir trekt mot å skrive versjonar av klassiske skodespel i nye engelske omsetjingar. Og det er derfor eg synest arbeidet til yngre dramatikarar er så stimu- lerande. Dei får meg til å tenkje over kva ein dramatikar gjer, og kva teater er. Det er ingen som får meg til å tenkje hardare enn Chris Thorpe. Han

32 || HAUST 2017 || DET HAR VISST VORE EIN EPISODE AV Chris Thorpe OMSETJING Marita Liabø REGI Peer Perez Øian NOREGSPREMIERE 30. august på Scene 3 I ROLLENE: Amell Basic, Sara Khorami, Marie Blokhus Kva får oss til å gå frå overtyding til handling?

PEER PEREZ ØIAN OM Det har visst sprang ut av kulturen rundt det såkalla samarbeidande teateret i frie vore ein episode britiske teatergrupper på midten av det siste tiåret. Han hadde ein helt annan bakgrunn enn meg, som kom frå Royal Court. Han skreiv Kvifor vil du setje opp dette stykket? stykke for skodespelarar som han samarbeidde med. Han skreiv for Chris Thorpe er eit spennande nytt kjennskap for seg sjølv. Det var meir sannsynleg at arbeidet hans ville bli sett opp på meg. Han representerer ei annleis dramatisk røyst scenar som huser frie teatergrupper, som Battersea Arts Centre eller som gjennom sin bakgrunn som skodespelar og Forest Fringe, enn på dei tradisjonelle og etablerte teatra. performancekunstnar skriv på ein særeigen måte Denne bakgrunnen gir han eit forhold til sitt eige arbeid som for med sterkt driv og mykje musikalitet. Thorpe forskar meg er provoserande og spennande. Han er ikkje ein forfattar som er i korleis språk er eit våpen, noko som kan gi stor bunden til det ortodokse forholdet mellom tekst og framsyning. Han makt, men også forføre og manipulere. Han klarer å er i større grad ein teatermakar enn ein forfattar. Denne posisjonen nyansere komplekse samtidsspørsmål og psyko­ fyller skrivinga hans med ei kjensle av utforsking og oppfinning. Det sosiale dilemma. er få forfattarar som er så konkrete når dei skriv for skodespelarar i rommet. Skodespelarane han skriv for, er konkrete og klare i fantasi- Har stykket noka tilknyting til hendingar i samtida? en hans. Det gjeld for romma også. Det gjer arbeidet hans skamlaust Både ja og nei. Thorpe lar seg delvis inspirere av direkte og brilliant leikande. historiske hendingar, men fortolkar dei, diktar vidare I eit stykke av Chris Thorpe blir publikum kompromisslaust godte- og endrar perspektiv slik at dei får allmenngyldig ke. Teaterrrommet blir kompromisslaust delt. Lyset blir på heile tida. menneskeleg verdi. Skodespelarane framstiller ikkje Skodespelarane stirer publikum inn i augo. Vi er på den same staden. konkrete historiske figurar, men utforskar moderne Vi er her for å dele noko saman. arketypar utan å «bli til karakteren» i tradisjonell Denne godkjenninga av arkitekturen og prosessane og strukturane dramatugisk forstand. i teateret set ikkje grenser for fantasien hans, men gjer det i staden mogleg for han å presse hardare på. Skodespelarane hans kan først Er det nokon bodskap her? synast velkjende, men det ligg heile tida ei kjensle under om at det kan Alle stykke har sjølvsagt ein bodskap. Dette stykket bli eit mareritt. Han skriv om vald og einsemd, fortviling og kjærleik flettar saman fire forteljingar, fire unike historier som og redsle, og han skriv med inspirerande ømheit og sannferdigheit. kvar på sin måte seier noko om det å vere menneske Når publikum har sett eit skodespel av Chris Thorpe, sit dei att under ekstremt press der det ikkje er opplagt for med ei kjensle av å ha blitt granska fordi han ser under huda på vår individet om handlingsmønsteret er såkalla godt uærlegdom overfor oss sjølve og avslører den med øm klårleik. Det er eller vondt. Det problematiserer komplekse etiske, ei sjeldan og spennande oppleving. Chris Thorpe skriv likevel aldri for eksistensielle eller politiske vurderingar som av og å sjokkere eller for å gjere nokon oppskaka. Han skriv, trur eg, med ein til må takast i augneblinken og som kan få enorme kjærleik til menneska og ei medkjensle for korleis vi lyg for oss sjølve. utilsikta konsekvensar. Det syner kompleksiteten i Han har ikkje den lystige gleda til Neil Labute eller Larry Clark. det å måtte ta og det å måtte stå for val ein ikkje alltid Thorpe er ein forfattar med forståing for det kompliserte rotet det er å kan ane konsekvensane av. vere menneske. Denne forståinga tvingar han til å vere ærleg. Men det set han aldri i ein posisjon til å dømme. Kva skal publikum sitte igjen med? Denne syntesen av formell djervskap, teatermessig oppfinningsrik- Eg vonar at teksten og karakterane, måten Thorpe dom og sjenerøs, sviande ærlegdom er eksepsjonell. Når eg vaklar inn i langsamt faldar ut desse fire historiene, gir publikum mine år som middelaldrande, blir eg like oppglødd over arbeidet hans høve til å kjenne på eller reflektere over komplekse som av alle andre dramatikarar eg les. val ein sjølv har måtta ta i livet, eller som ein kanskje ikkje har makta å ta.

|| HAUST 2017 || 33 HEISENBERG AV Simon Stephens OMSETJING Ola E. Bø REGI Erik Ulfsby NOREGSPREMIERE 25. november på Scene 2 I ROLLENE: Marie Blokhus og Bjørn Floberg Kor godt kan ein kjenne eit anna menneske? Ei kvinne kysser utan vidare ein framand, og langt eldre mann i nakken på ein jernbanestasjon. Dette blir starten på eit spesielt forhold, der sanninga om den andre blir avdekka i pussige situasjonar og små, overraskande porsjonar.

TALENTLAUS SUKSESS Simon Stephens har over 20 skodespel bak seg, ei rekkje prisar og internasjonal suksess. Men det er ikkje talentet som har ført han dit han er i dag.

TEKST ERLEND TÅRNESVIK DREIÅS FOTO ALEX RUMFORD

g tenkjer alltid at teaterets sanninga. Begge har dei krefter i seg som – oppgåve er å undersøke kva frå det uventa kysset – spinn historia vidare. det vil seie å vere mennes- Men i det ekstraordinære finst også det ke,» fortel Simon Stephens. allmenne. Kor godt kan ein eigentleg kjenne Framsyninga Heisenberg har eit anna menneske? noregspremiere i haust, eit Estykke som skjer inn til sjølve essensen av KVANTEFYSIKKEN teateret: To skodespelarar med ein tekst på ei Tittelen på stykket har Stephens henta frå nesten tom scene. For den britiske drama- naturvitskapen. Den tyske fysikaren og tikaren er det handlinga og ikkje ordet som Nobelprisvinnaren Werner Heisenberg er det sentrale: «Teater er ikkje lingvistikk. oppdaga den såkalla uskarpleiksrelasjonen Det er handling. Om noko kan øydelegge eit på 1920-talet. Den seier at alt i universet skodespel, så er det ord.» oppfører seg både som ein partikkel og ei bølgje på same tid, og at ein derfor ikkje kan TILFELDIG KJÆRLEIK måle nøyaktig posisjon og rørslemengde Katalysatoren for handlinga i Heisenberg samstundes. har skjedd alt før stykket startar. På ein Med kvantemekanikkens lovar som pre- togstasjon i London kysser Georgie den heilt miss er Heisenberg ein romantisk komedie framande Alex i nakken. Det blir starten på som loddar djupt i den menneskelege natu- ei usannsynleg kjærleikshistorie. «Komedi- ren. «Teorien er at om du veit kor noko er, en og det menneskelege i Heisenberg – om veit du aldri kor det skal eller korleis det skal det er der – finst ved at det dreg merksemd komme seg dit,» forklarar Stephens. «Det er som speler dei to rollene. I scenetilvisinga mot det anormale.» I eit intervju med New å ta denne kjemiske ideen og gjere den om til står det at scenerommet skal vere så nakent York Theatre Guide fortel Stephens at det ei kjærleikshistorie. Det handlar om forhol- som mogleg. Stephens fortel i boka A working er i karakterar som er ekstreme, nysgjerrige, det og vennskapet, kjenslene og kjærleiken diary at inspirasjonen til scenerommet var ekstraordinære og utanfor, at det menneske- mellom ei yngre kvinne og ein eldre mann ho estetikken i ein prøvesal. Om scenen er så na- lege avslører seg sjølv. prøver å forføre.» ken som mogleg, og rekvisittane er så ærlege Alex er ein eldre mann, ein slaktar, med som mogleg, betyr det at ingenting er gitt på irske røter. I over femti år har han halde fast DET TOMME ROMMET førehand, og publikum må bruke sine eigne på sine daglege rutinar, og eiga einsemd. Det er berre to skodespelarar på scenen i erfaringar: «Ein realistisk scenografi styrer Georgie er ei livleg, yngre dame. Ho finn på Heisenberg. I oppsetjinga på Det Norske Te- publikums respons og føreslår for dei kva stadig nye historier og er ikkje så nøye med atret er det Bjørn Floberg og Marie Blokhus stykket skal vere om og kva som kan skje. Å ta

34 || HAUST 2017 || SIMON STEPHENS (1971) Britisk dramatikar, fødd i Manchester. Tilsett ved Lyric Hammersmith i London. Har skrive meir 20 skodespel, mellom anna: Bluebird (1998), Motortown (2006), Pornography (2007), Wastwater (2011), Blindsided (2014) og Heisenberg (2015). For sceneadaptasjonen av romanen Det merkelege som hende med hunden den natta av Mark Haddon, vann han Olivier Award (2013) og Tony Award (2015) for beste stykke. Det Norske Teatret hadde premiere på stykket i 2014, og det går framleis på Scene 3. Stephens har omsett Jon Fosse og Henrik Ibsen til engelsk. Stykket Heisenberg hadde premiere i Off-Broadway i 2015, i haust får det skandinaviapremiere bort scenografi fjernar denne forventninga. aldri nøgd med stykka han skriv: «Alle mine på Scene 2. Så kan forteljinga bli avslørt fullt og heilt i skodespel er på ein måte mislykka,» seier han augneblinken.» i eit intervju med avisa The Independent: «Anten høyrer eg mi eiga røyst for tydeleg, PRISVINNANDE DRAMATIKAR slik at forteljinga ikkje verkar, eller det over- Simon Stephens sine skodespel blir mykje ordna bildet blir usamanhengande.» Men det Sjølv underviser han i kreativ skriving og har spelt i Europa og USA. Framsyninga Det mer- perfekte er ikkje nødvendigvis det ideelle for denne oppskrifta for unge skribentar: «Skriv. kelege som hende med hunden den natta har Stephens: «Om eg nokon gong skriv eit styk- Les. Skriv igjen. Les igjen. Tenk. Skriv igjen. hatt stor suksess på West End og Broadway. ke der eg tenkjer at alt er perfekt, sluttar eg.» Les meir. Skriv meir. Slutt aldri å lese. Slutt På Det Norske Teatret går stykket framleis, Han har inga formell utdanning, og meiner aldri å skrive. Slutt aldri å tenkje. Suksess kjem tre år etter premieren. Sjølv blir Stephens det ikkje er naudsynt for å vere dramatikar. frå arbeid. Det er ingenting som heiter talent».

|| HAUST 2017 || 35 «Mot kaos skal eg sloss, for å få eit lite pust tå kosmos»

Songstrofa til Stein Torleif Bjella har han framført frå Hovudscenen gjennom heile våren og Joachim Rafaelsen (42) kjenner seg att i Stein Torleifs tema. At han skulle satse på noko kreativt har han visst sidan barnsbein.

TEKST IDA MICHAELSEN FOTO SIREN HØYLAND SÆTER STYLING OSKAR ANDREAS PASK/YME/PALEET

g glimtar til! Joachim Rafa- for landegrensene. I Ghelderodes Skål for Fridomens vegar. I Robert Wilsons kritikar�- elsen gliser og blikket er lurt. ­dommedag! er han del av farsen som utspelar roste Edda, som hadde urpremiere i vår, Han har akkurat oppsum- seg før verda er spådd å gå under, i regi av spelte han krigsguden Ty, med eine armen mert karrieren, og innrømt Stein Winge. Seinare skal han spele Jesus i bunden på ryggen. Kostymet leika med opp- at yrkesvalet så langt har Gunnar Germundsons harselas over kom- fatninga av rockestjernene som vår tids nye innfridd forventningane. Litt mersialiseringa av jula og bortfallet av den gudar, og Joachim var kledd opp i noko som Ekaos har det vore, men kaos har og sine sider, kristne bodskapen i høgtida. Men det er ikkje likna ei kryssing av 70-talsversjonen av David meiner Joachim. I det kaotiske ligg kjelda til berre i haust at tempoet er høgt. Gradvis har Bowie og eit reptil. Da han steig framfor sce- det organiske, det udefinerbare, det levande han arbeidd seg inn i bevisstheita til publi- neteppet, openberra likskapen til rockestjer- og nyskapande. Vi treng ikkje slost så mykje kum, både på skjerm og på scenen. Med sin na seg i meir enn antrekket. For eit lydhøyrt heller, for vi er alle «små pust tå kosmos». Eg litt rufsete stil og hengslete framtoning er publikum kom det musikalske talentet til trivst godt med litt kaos, seier han, berre det han ikkje blant dei som figurerer i vekepressa sin rett i Coco Rosies låt A thousand lessons, ikkje blir for mykje og for destruktivt og om eller på den raude løparen. Kjendiseri har komponert for Joachim Rafaelsens versjon det var ein eigenskap han gjerne skulle hatt, han aldri trakta etter, men sjølv om han kan- av krigsguden Ty. Denne karakteren stod i så er det betre ordenssans. Trass i karakteris- skje ikkje blir attkjend på gata, er det mange djup kontrast til rolla hans i Valkyrien, som tikken som rotehue og distré, er det skikk på som har lagt merke til den hardtarbeidande samstundes rulla over tv-skjermen på NRK. oppgåvene han har fått dei seinare åra. skodespelaren. Berre på Det Norske Teatret Her spelte han ein politimann som hadde – Eg diggar jobben min, slår han fast. I har han dei seinare åra stått på Hovudscenen vikla seg litt langt inn dei kriminelle miljøa haust skal skodespelaren veksle mellom i storsatsingar som Bibelen, Woyzeck, Andre han arbeidde mot. dommedag og julefeiring på scenen. Berre verdskrigen, og Kan nokon gripe inn og på – Det er fantastisk å få lov å leike på jobb, gå avbrote av nokre Edda-framsyningar utan- Scene 2 mellom anna i Røvarane, Fulle folk og inn i ulike fiktive univers som er gyldige der

36 || HAUST 2017 || JOACHIM RAFAELSEN

Rafaelsen har siste året krope inn i stova til folk flest gjennom NRK-serien Valkyrien. På Det Norske Teatret er han framleis aktuell som Kunstnaren i Kan nokon gripe inn med songar og tekstar av Stein Torleif Bjella. Og som den einarma norrøne guden Ty, skal han på turné til Århus med Robert Wilsons Edda. Til hausten har han også premiere som Aspiquet i Skål for dommedag! i Stein Winges regi, og som Jesus­ barnet i den alternative julefram­ syninga Faens Nisse!

|| HAUST 2017 || 37 1 3 5 2 4 6

«I teatret elskar eg og da. Fascinasjonen for den menneskelege hans funkar annleis enn å jobbe med folk eg kjøpe sprayboksar og bøker fantasien har vore drivkrafta for å halde på hos mange andre. om gatekunst. God lærar. med dette, og teater er det mest sosiale eg – På barneskolen blei eg får kontakt med på Eit stort vendepunkt, held på med, seier Joachim Rafaelsen. karakterisert som eit pro- og kanskje det som skulle Han trivst best aleine, med gitaren, målar­ blembarn. Eg skilde meg ut, scenen. Eg er ein prege yrkesvalet mest, var sakene eller kameraet. Medisinen mot å bli hadde eit heftig tempera- dialog-junkie.» kameratskapen som følgde ein einstøing ligg i kjærleiken til skodespe- ment og var verbalt kjapp. etter eit veddemål på ung- larkunsten, som kombinerer dei fleste av Eg var opprørsk, blei ofte domsskolen. lidenskapane hans. Når han burar seg inne i utpeika som syndebukk, – Frode Winther (skode- leilegheita i Drøbak, kan han forsvinne heilt men eg var ikkje ute etter bråk. Det blei kvis- spelar ved Det Norske Teatret) hadde på seg inn i si eiga verd og miste grep om tida. Han kra om diagnose, og eg har lurt på om ikkje ein vest med Guns N´ Roses-logoen. Eg var brukar ofte andre kunstuttrykk i arbeidet ADHD hadde vore bokstavane eg ville ha blitt overtydd om at skrivemåten var feil, ler han. med roller, anten ved å måle fram bilde eller tildelt. Eg var lett å distrahere, eller så gjekk Men sjølv om han gjekk på eit sviande tap, ved å komponere musikk. eg inn i hyperfokus. Det kunne vere slitsamt vann han ein kompis som var like autoritets- – Det er noko meditativt over å halde på både for meg og for omgjevnadene mine. Men sky, skolelei og full av draumar som han sjølv. med slike soloaktivitetar. Eg er oppteken av på den andre sida opplever eg det som ei gåve; Saman bestemte dei seg for å erobre verda lytting og prosess. I teatret elskar eg å jobbe eg har eit kreativt behov som ikkje så lett lar med femtenåringanes grenselause sjølvtillit. med folk eg får kontakt med på scenen. Eg er seg temme. Etter å ha teikna ned veggane – Sjølv om vi på mange måtar er ulike, så ein dialog-junkie. på den kvite skolen vår, måtte eg og ein ven deler vi same humor, musikksmak og syn Kontrastane mellom privatsfæren og yr- som straff måle heile skolen i sommarferien. på tilveret. Vi har inspirert kvarandre heile keslivet er stort, men det er i spennet mellom Så begynte vi på ungdomsskolen og fekk ny vegen og har utdanna oss parallelt. Først på det eigenrådige og det kollektive Joachim formingslærar. Ho gav oss ein heil vegg til å folkehøgskole, sidan på Teaterakademiet arbeider best. Han er overtydd om at hjernen dekorere, nokre tusenlappar og beskjed om å før eg kom inn på Teaterhøgskolen og han

38 || HAUST 2017 || 9 10 7 8 11

1. Frode Winther og Joachim Rafael- sen våren 1988. 2. Frode Winther og Joachim Rafaelsen våren 2017. Hangen til aparte kostyme gav seg ikkje. Her i Edda-drakt gjenskaper dei augne- blinken frå 1988. drog til England. Men det var først no i Edda sjølv, men eg set pris på staden der eg er no. 3. Frå Woyzeck. Foto Erik Berg. at vi delte scene – ein stor augeblink for to Det er så mange som jagar etter noko anna 4+6. Joachim Rafaelsens eigne arbeid. kompisar som la ein slagplan i ei plankehytte heile tida, som ikkje klarar å sjå verdien i her 5. Som Glør i Lekestue. i skauen over ei flaske sprit og med framtida og no. Det er klart eg kan bli skuffa over roller Foto Anne Liv Ekroll/ NRK. framfor seg ein gong for snart tretti år sidan. eg ikkje får, men det orkar eg ikkje dvele 7. Som politimannen Per i Valkyrien. Foto Johan-Fredrik­ Bødtker/­ Vi måtte klype oss litt i armen og ta eit bilde ved. Eg set pris på skjønnheita og det gode i Tordenfilm. for å forevige augneblinken. livet. Eg har ein dritkul son på 7 år og familie 8. Som Gåsa i Andre verdskrigen – No er dei begge tilsette ved teatret, har små og venner som er heilt fantastiske! Eg har Natt i verda, på Hovudscenen. Foto L-P Lorentz. barn og lever meir føreseielege liv. Sjølv har ­ambisjonar og eg har trua, seier Joachim. 9. Som krigsguden Ty i Edda. Joachim merka at eit kunstnarliv som hans – Eg meiner at kunsten må utfordre, den må Foto Lesley Leslie-Spinks. eige må ha visse rutinar. Dette har mellom ha eit element av noko som ikkje lar seg ana- 10. Kunstnaren i Kan nokon gripe inn. Foto Erik Berg. anna resultert i om ikkje daglege, så i alle lysere og som treffer noko emosjonelt i oss 11. Frå Valkyrien. Foto Johan-Fredrik fall hyppige besøk på treningsrommet. Så menneske. Ein dag håpar eg å sitte ved roret Bødtker/Tordenfilm. ofte det lar seg gjere, stikk han innom og får på eit eige kreativt prosjekt. Eg kan framleis sin dose trening. – Det gir overskot og betre kjenne på nervøsitet og må arbeide med meg form, og – ikkje minst – eit heilt makelaust sjølv for å våge å vere god, å sleppe garden. godt samvit! Kroppshaldninga blir betre, og Men å sjå på verda med ein kunstnars blikk, innstillinga til å leve sunnare aukar. Sigaret- ei verd der alt er fargar, lys, linjer og skuggar, tane kutta han for fem år sidan og dei seine er eit privilegium. Herre gud, det er mykje kveldane er det færre av. Dei sterke flaskene drit her i verda, men det er faen meg mykje får også stå urørte. fint òg, seier Joachim Rafaelsen. – Eg har vore på nokre mørke stader og eg har deala med skumle og tunge ting i meg

|| HAUST 2017 || 39 ANNONSE

Dagens

faktor. Somme må ha mykje, andre orkar ingen- ting. Her til lands har vi også matpakkekulturen viktigaste som er med å gjere oss mindre kontinentale, og til dels sosiale, i frukostvanane våre. – Å legge til rette for at folk kan unne seg ein skikkeleg god start på dagen er noko vi brenn måltid for. Vi jobber alltid mot å servere gode frukostar du blir mett av, utan at det skal ta for lang tid. Nordmenn er ikkje det folkeslaget som blir I Paris startar ein ofte dagen med ein croissant. I Roma omtala som det mest sosiale. På trikken sit vi klistra opp i mobilen, om kvelden inviterer med ein ­dobbel espresso og noko søtt. I København kjem vi dei vi kjenner heim til oss på middag, og vi du ­ikkje unna rugbrød og egg. I Oslo kan du få alt. Reine går aldri på kino aleine. Sånn sett på spissen. Å snakke med framande er noko vi ikkje ­råvarer, ferskt brød og næringsrike klassikarar med ein twist altfor ofte gjer.

står på menyen hos United Bakeries. FRUKOST TIL ALLE – Folk har også naturleg nok forskjellige pre- ransk handverk møter seson- også. Egg og bacon er jo for eksempel ein feransar. Somme likar ein svær frukost med gens beste råvarer. Det er ein frukostfavoritt hos oss. Det er ikkje rakettfor- masse mat, mens andre heller vil ha ein lett slags fusjon mellom det ein sking akkurat, men med rett tilbehør og fokus eller søt start på dagen. Vi har også vegetaral- forbind med ein liten landsby på kvalitet vågar eg å påstå at ein frukost hos ternativ til alle frukostrettane våre. i Frankrike og eit moderne oss gir ein litt ekstra god start på Grønsakene blir nøye plukka ut kjøkken med økologisk fokus. dagen, seier Veslemøy, som sjølv alt etter sesongen. Kaffien kjem FAlle brød og bakevarer blir laga frå botnen er utdanna kokk og butikksjef hos frå kvalitetsmedvitne Lippe og på Ila om natta og blir køyrde ned til United United Bakeries. KAFFA. Veslemøy fortel om blan- Bakeries. Kvar morgon. Autentiske, franske dinga mellom sunne, økologiske oppskrifter ligg til grunn både i ingrediensar TIDSKLEMMA OG SOSIALISERING rettar og guilty pleasures rett frå og bakemetode, og det resulterer i ei rykan- Dagens viktigaste måltid, blir det bakeriet. Med ei oppmoding til ein de fersk oppleving. Alle egg er økologiske og sagt. Likevel er det nett det måltidet pust i bakken med dagens avis, eit kjem frå garden Holte, og alt bacon kjem frå A. vi fleire gonger i veka har ein tendens til å negli- «nedpå-møte» med kolleger, eller ein roleg Idsøe. Kvalitet kvar morgon. sjere eller hoppe over i krigen mot tida. I tillegg laurdag med familien ønskjer ho alle velkom- – Vi liker klassikarar. Det gjer jo nordmenn til tidsklemma blir matlyst nemnt som ein ne til å finne sin frukostfavoritt. ANNONSE AKTUELL ODDGEIR THUNE

SKODESPELAR

Aktuell i Herostratos

Vi bur jo i ein by som er merkt av ei ­herostratisk handling. Sjølv om myten om Herostratos som sette fyr på tempelet i Artemis er drygt eit par tusen år gammal, så blir eg kvar dag mint på illgjerningar som er gjorde i håp om å få ein plass i det offentlege. Men eg synest det er litt underleg at vi skal teie han i hel. Vi skal fjerne vår norske Herostratos frå samtalen, han er liksom ingen person, høyrer ikkje til noko miljø og har ingen meiningar. Og han må for all del ikkje bli namngjeten. Det er ein konsensus rundt sorgar- beidet som er verdt å diskutere, synest eg.

Eg kan for så vidt forstå ønsket om å bli namngjeten. Men å gjere ein udåd for å oppnå det, vitnar om lite kreativitet. Som ung kan eg hugse at eg hadde nokre skrudde idear om å hemne meg, vise dei andre at eg dugde, at dei hadde tatt feil og at eg hadde det i meg. Det var ungdommeleg tøv som eigentleg botna i ein- semd og kjensla av å vere misforstått. Ei ganske utbreidd kjensle blant tenåringar, vil eg påstå. Men eg ser jo at eit negativt gjetord også kan vere attråverdig. Herostratos var sikkert ein ein- sam fyr, han snakka ikkje til dei som levde i hans eiga samtid, men ønskte seg ein plass i historia. Dersom myten er sann, så greidde han jo det.

Hendingane som pregar nyheitsbildet for tida er ofte utførte av einsame sjeler som eigentleg ikkje høyrer til noko miljø eller har nokon ideologi, det er noko anna som driv dei, sjølv om dei alle blir del av den same forklarin- ga. Eg trur aldri eg kunne ha gjort noko gale for å oppnå status, det måtte i så fall ha vore ei sak som irriterte meg så innihelvete at eg hadde mista all kreativitet. Men eg kjenner meg altfor gjennomsnittleg til å gjere noko slikt.

FORTALT TIL IDA MICHAELSEN FOTO SIREN HØYLAND SÆTER

|| HAUST 2017 || 41 Barnet i sofaen Kort om kvifor me feirar jul

TEKST ANNE GUNN HALVORSEN FOTO/ILLUSTRASJON BÅRD GUNDERSEN

ud har alltid eit poeng. Det desember! Woho! No går me for Luciafeiring var det viktigaste eg lærte og årsavslutning på jobben samstundes! Alt under oppveksten i bibelbel- me treng, er endå ein boks av desse energi- tet. Står du fast, kan du alltid drikkane dei sel rett før kassa på XXL. finne Guds ord, vri og vrenge Me jekkar ein boks, og surfar inn på Face- det til å passe situasjonen og book for å sjå på alle dei som er ute og viser Gslik vinne diskusjonen. Alt høyrest klokt ut så sin nestekjærleik på julebord. At dei har lenge Gud har sagt det. tid. Ein burde, skulle gjort slikt også. Mine Det er vanskeleg å ikkje gi Gud rett, også i seks venninner fortel via messenger at dei Faens nisse! Allereie i første akt slår han fast ynskjer seg ”Johaug Unset Mitten GE, vott at jula er moden for ei revurdering. Nissane dame blå” og etter å ha googla ynskjer eg meg og dei kommersielle kreftene har gått for også slike. Så me utvekslar digitale tomlar langt, meiner Gud. Kjærleiksbodskapen er og hjarte, kjøper inn, og lar vottane krysse borte. Jesus, Guds einborne son, meiner kvarandre i posten. For me må jo også gi sjølvsagt at det ikkje går an å gi opp jula. Det gåver. Skal gamalt venskap kverva bort utan er jo bursdagen min, seier han, og går ut i ver- å setje far, kanskje? Nei! Her skal det setjast da for å setje seg sjølv på kartet, på erketypisk far! Når venskapen kverv bort, skal det stå att einborningvis. Medisinen er å auke andelen helvetes masse Kähler lyshus og vinglas frå kristendom. Rosendahl. Så me handlar og handlar, digitale Eg meiner Gud og Jesus tek feil, begge to. steiketermometer og termokopp frå Bodum, Ja, det er lett å bli oppgitt over dagens julefei- svigerfar klarer til slutt også å mane fram eit ring, men det betyr ikkje at ho er feil. Eg kjem materielt behov. Han ynskjer seg ein dekan- tilbake til kvifor. Først vil eg åtvare mot å ter, til hytta. Omsider kan me gå frå Kitchn og pøse meir kristendom inn i dagens jul. Så vidt setje oss TilBords (annonse) (I wish). eg hugsar frå oppveksten der i bibelbeltet, Gud har jo rett, det er vanskeleg å sjå handlar kristendommen stort sett om å vere meininga med alt dette, ja særleg dette. snill, gi andre det du eigentleg vil ha sjølv og Gåvene og det å setje seg til bords (huff, det elske din neste. er verkeleg ikkje produktplassering!). For ein Som jo er det siste denne høgtida treng. utanforståande, kor nå han skulle komme Det einaste me gjer er jo å vere snille! frå, må dagens julefeiring sjå heilt absurd ut. I fjor sende eg for eksempel seksti julekort Me stappar i oss raudt kjøtt og får panikk om for å vise min nestekjærleik til (mamma sine) det ikkje er metta feitt tilgjengeleg i butik- venninner. Nestekjærleik + det mest vellykka ken. Me kjøper nye ting i plast, kastar papir i biletet eg tok av barna mine i året som var restavfallet og massakrerer svære plantefelt gått. Me gir og me gir. Ei gåve til veslebror frå av grantre, berre fordi... først når du sveiper din førstefødde og legg storesøster, ei til veslebror frå nissen, ei gåve Det ser jo slett ikkje ut som om det er Jesus han i eit glasbur og trillar ned i kantina på til veslebror frå oss og ei for pengane me fekk me elskar. Ullevål sjukehus. frå ein slektning som gir pengar. Me gir og me Det ser ut om det er Helsedirektoratet me Der, i køen til salamipålegget ligg babyane gir, heile tida medan intrikate reknestykke hatar. på rekke og rad. For alvor går det opp for deg. myldrar bak pannebrasken. Dersom Aksel får Det liknar ikkje ein hyllest til Gud. Mirakelet som skjedde deg i natt er ikkje ein drone, må Magnus få ein ekstra spinnar Det liknar ei total destruering av skapar- eineståande. Det fødest enormt mange barn. slik at det blir likt. Alt må vere likt! Gud har verket. Små frelsarar kjem skrikande heile tida. Kvar sagt det. Trur eg. Det er lett å ynskje seg ei revidering. Meir dag, nye barn med plirande auge og skruk- Me gir og gir, kjem heim trøytte og grå frå Jesus i monitor. Det er jo hans bursdag? Han kete hender som dei strekkjer ut og kliv inn i nattopne kjøpesenter, liknar eit vakse roc- som frelste oss alle? Ja og nei. Sanneleg, det livet med. Dei tek grep i sjukehuslaken, i ein keband etter ein herointung verdstune, Toys seier eg deg, Jesus. Det er bursdagen din, men litlefinger, i ein dørkarm, dei set seg opp. Grip R Us heiter me. Og me er kjempeglade for å det er alltid nokon sin bursdag, ein stad. Det i sofakarmen, slit seg opp i sofaen der dei blir være her og styre showet kvar einaste kveld i er vanskeleg å fatte, og du forstår det kanskje sitjande og sjå.

42 || HAUST 2017 || FAENS NISSE! AV Gunnar Germundson REGI Catrine Telle URPREMIERE 10. november på Scene 3 I ROLLENE: Joachim Rafaelsen, Eivin Nilsen Salthe, Jon Bleiklie Devik, Hilde Olausson, Ola G. Furuseth, Sigve Bøe, Tiril Heide-Steen. Gud klagar over kommersialiseringa av jula og vil avlyse. Jesus protesterer, det er trass alt bursdagen hans.

Det er difor me driv på. For barnet i sofaen. ke. Kjøpe 60 frimerke. Skifte gardiner. Skaffe me vaksne har så lett for å klage på jula. Uan- Det er på grunn av det me pakkar inn alle tre kilo kjøt frå sida av ein sau. Svisker, dadlar sett kor mykje me kokar og bakar og steiker desse 24 bittesmå adventsgåvene. Det er og nøtter med skal. Kva i alle dagar dreiv me og rekonstruerer blir det ikkje magi. Berre difor me har alle desse kakene, alt dette meie- med? endå meir oppvask. rismøret. Perlesukkeret over dei små gule Det skal eg seie deg: Me prøvde å lage jul, Likevel held me på og kavar, for det kan jo berlinarkransane. Skulinga mot partnaren slik jula var før. Me prøver å rekonstruere alt hende det sit nokon i sofaen. Eit barn, kan- og passiv-aggressive hint om at han kanskje me hadde før, og fylle på med litt ekstra og skje ei jente, rusa på sukker, nye plastleiker snart kan hute seg ned i kjellarstova for å ta håpe at det kanskje skal funke no. At det den- og tv midt på dagen. Ei som aldri har opplevd ned kleda på tørkestativet for dei kan jo ikkje ne gongen skal bli akkurat som før. Som då maken. Ei som ser horisontane heve seg for henge der på julaftan, akkurat. Eller tenker jula kom og kvardagen løfta seg og forsvann. første gong, og opplever magiske dagar ho du kanskje at dei kan det? Nei, nettopp. Då alt vart varmt og skinande, dagar då alt var alltid vil lengte tilbake til. Det er difor me har desse gjerelistene, som magisk og mogleg, ja, sjølv eit Barbiehus med Og nettopp difor er det me orkar å feire jul. i januar heng på kjøleskapet som absurde vit- heis var innan rekkevidde! nemål frå den månaden me alle var sinnssju- Det blir jo ikkje slik no. Kanskje er det difor

|| HAUST 2017 || 43 BIKUBEBARN BARNEARRANGEMENT LAURDAGAR PÅ DET NORSKE TEATRET I haust arrangerer vi aktivitetar for barn. Det blir dans, musikk, teatersminke, kostyme, ­scenografi, måleverkstad, eventyr, omvising, miniteater, raffe rørsle og mykje moro! Meir informasjon og billettar finn du på detnorsketeatret.no

44 || HAUST 2017 || AKTUELL JANNE- CAMILLA LYSTER DANSAR, KOREOGRAF, POET OG STIPENDIAT VED KUNSTHØGSKOLEN I OSLO

Aktuell med eit koreografisk partitur til Herostratos

Det handlar om ein trong til å gå frå å vere jakta på til å jakte sjølv. Frå å vere redd for mørkret til å gå inn i mørkret. Frå å kjenne seg undertrykt til å bli den som knuser. Eg forsøker å dykke inn i tilstanden til den som har denne drifta i seg, gjennom å skape rom skodespela- rane kan gå inn i. Om ein ser ting på avstand, kan det vere veldig enkelt å dømme. Gjennom å komme på innsida av korleis slike menneske kan tenkje, kan ein kanskje også kjenne på sitt eige mørker og komme til ei djupare forståing.

Eg trur folk ønskjer å gjere herostratiske handlingar for å kjenne seg i kontakt med livet. Eit behov for å vere i berøring med noko viktig, noko meiningsfylt. Samtidig er det jo det motsette som hender. Vi har alle desse kreftene i oss, behovet for å gjere noko destruktivt, sjå noko bli øydelagt. Knuse ein porselenskopp, for eksempel. Knuse eit anna menneske emo- sjonelt. Berre fordi vi kan. Men det må vere spe- sielle føresetnader til stades både i individet og i vilkåra rundt for at ein skal gjere noko ekstremt i stor skala.

Det er stor utryggheit i verda i dag. Det finst så mange sanningar, tenkjemåtar og ønske om korleis verda skal vere. Det kan opplevast som eit kaos, ting heng ikkje saman. Mange kan kjenne eit behov for å snevre inn og skape ein orden. Det kan vere lett å gå i fella å forenkle ver- kelegheita og presse eit verdsbilde igjennom for å skape tryggleik og ei kjensle av meining. Men Hitler var ikkje eit monster. Han var eit men- neske. Ein må dit for å forstå noko som helst.

FORTALT TIL ÅSNE H. DAHL TORP. FOTO SIREN HØYLAND SÆTER

|| HAUST 2017 || 45 Det guddommelege i oss Til hausten skal Marie Blokhus gi Bjørn Floberg eit skjebnesvangert kyss i nakken.

TEKST ÅSNE DAHL TORP FOTO EIRIK MALMO

jørn Floberg er presis. Han sit meg. Det er eit enerverande problem. verdifulle møte. Eg synest det tilfeldige har like i Det Norske Teatrets restau- Han ser med plirande auge bort på Marie, stor verdi som det som verkar planlagt. Truleg rant med ein kopp te, stirer ut i som tar imot komplimenten med latter, og går vi glipp av ein heil del fantastiske møte fordi lufta og ventar. Velkjend, men repliserer at ho har sett han på film, og han vi ikkje kan ta inn alle tilfeldige møte. Men samtidig framand for dei fleste, var betre enn henne, så da har dei eit godt vi menneske treng å ha kontakt med andre som nok forbind han med meir utgangspunkt: menneske. Georgie er nok i ein ganske desperat Bog mindre usympatiske roller frå norsk film – Og så er eg litt… Oi, eg litt flau når eg seier situasjon der ho ikkje maktar å vere aleine med dei siste fire tiåra. Han har ikkje vore å sjå på dette. Men eg har litt sånn… Eg kan vere gan- sitt eige sinn, filosoferer Marie. scenen på Det Norske Teatret sidan 2001, da ske frekk i trynet. Men andsynes deg har eg ei – Dei som kjenner meg, vil seie at alle roller han var handplukka av Lars Norén til opp- slags ærefrykt som gjer at eg blir litt blyg, og eg spelar, nesten alltid er gjennomsyra av ei setjinga hans av November. Skodespelaren det hender ikkje med meg så veldig ofte. Og form for eksistensiell einsemd. Så den ein- har alltid ei dempa ro over seg. Ingen har vel det er det som gjer at eg gler meg til dette. Eg sett Bjørn Floberg eksplodere? Han beskriv har ei kjensle av at du er mykje sterkare enn seg sjølv som anonym, ein som likar seg best eg. Det kjenner eg at motiverer meg veldig. i skuggen, trass i at han har ein jobb som gjer – Og eg har ei sterk kjensle av at det der han ganske eksponert. går over etter to prøver, Marie, svarar Bjørn Til hausten skal han spele den noko reser- roande. verte slaktaren Alex, som har eit kontrollert tilvære prega av faste rutinar. Bjørn helsar I fjor debuterteBjørn Floberg som regissør, BJØRN høfleg og byrjar rose sin kollega og einaste med stykket Motortown, som også er skri- motspelar på scenen i haust, Marie Blokhus. ve av Simon Stephens, dramatikaren bak FLOBERG - Ah. Marie. Ho er sjarmerande nervøs. Heisenberg. Han valde sjølv ut stykket, og kan (F. 1947) Veldig talentfull. Kor lang tid har vi? ikkje få lovprist den britiske dramatikaren Uteksaminert ved Men Marie er alt komen. Mellom travle nok: Teaterhøgskolen i 1974. kafégjester i ivrig samtale reiser Bjørn seg og - Eg likar at det er så skodespelarbasert. plantar eit kyss på kvart av Maries kinn. Det er ikkje så mykje armslag for festleg regi Fast tilsett ved Det Norske Teatret 1974 - Eg er sveitt, kjem rett frå prøver, orsakar og scenografi. Alt kvilar på uttrykket og kom- til 1981, og frå 1985 til 1998. Marie seg. Ho er sjarmerande, og kanskje petansen hos skodespelarane. Regissøren Fast tilsett ved National- lett nervøs. Marie Blokhus var ikkje fødd da treng berre å styre båten, og la skodespelara- theatret frå 2003. Bjørn Floberg starta sin teaterkarriere ved ne gjere jobben, hehe. Det Norske Teatret for over 40 år sidan. Men Å kysse nokon i nakken, slik Georgie gjer i Har mellom mykje anna spelt likevel er ho kanskje ein nærare kjenning for Heisenberg, kan virke som ei enorm overskri- tittelrollene i Volpone og Othello, dei som har frekventert Det Norske Teatret ding, i alle fall i edru tilstand. Det er dei to og McMurphy i Gaukereiret ved Det dei seinare åra, eller har sett henne i film einige om. Marie legg til at det jo er ein stor Norske Teatret, og i Richard II og eller på TV. Dei ler og smiler til kvarandre, kompliment. Woyzeck ved Nationaltheatret. nysgjerrige på kven den andre er. Til haus- – Å kysse ein framand i nakken er berre Har sidan gjennombrotet i 1993 med ten får dei godt høve til å bli kjende, når dei forbokstaven på kva eg har gjort, bryt Bjørn hovudrolla i Telegrafisten, vore ein av skal stå aleine på Scene 2 kveld etter kveld. inn, og dei bryt begge ut i latter. Marie blir Noregs mest brukte filmskodespelarar. I teaterstykket Heisenberg er det Marie som brått litt alvorleg igjen: Mellom andre store filmroller er kyssar Bjørn først. Dei skal spele to framande – Eg har ikkje gjort noko liknande, men drapsmannen i Insomnia og rolla som som møtest tilfeldig på ein jernbanestasjon nokre gonger merker eg at folk eg møter Jakob Hamre i filmane om Varg Veum. ved at ho utan forvarsel gir han eit kyss i angår meg veldig, og da blir det viktig for meg nakken. Derfrå startar eit spennande spel å finne ut kvifor eg har denne kjensla. I 2014 hadde han rolla som norsk om menneskeleg kjemi, einsemd, løgner og Ho er framleis usikker på kvifor Georgie statsminister i Hollywood-filmen korleis kjærleik og vennskap oppstår. Korleis gjer denne tilnærminga til Alex, men trur det Kingsman – The Secret Service med liv kan forandre seg dersom ein tek steget å har noko med einsemd å gjere. Dei to har til mellom andre Colin Firth, Michael blir kjent med ein totalt framand. felles at dei er einsame i livet og saknar nær- Caine og Samuel L. Jackson på rollelista. Marie har rolla som Georgie, ei livleg, på- leik, og kanskje Georgie kjenner dette igjen Tildelt Amanda-komitéens gåande og ganske impulsiv dame. Alex kunne i Alex. Dei søker begge kontakt i ei verd som ærespris i 2011. ha vore far hennar – likevel utviklar dei etter står fram som kald. kvart eit underleg forhold ingen av dei heilt Bjørn nikkar anerkjennande over bordet: veit kva retning vil ta. – Alle mine kjenningar har eg vel møtt – Eg kjenner ikkje Marie, seier Bjørn. Men tilfeldig, i alle fall 95 prosent. eg har sett henne på scenen. Ho er betre enn – Folk snakkar ofte om tilfelle som mindre

46 || HAUST 2017 || HEISENBERG AV Simon Stephens OMSETJING Ola E. Bø REGI Erik Ulfsby NOREGSPREMIERE 25. november på Scene 2 I ROLLENE: Marie Blokhus og Bjørn Floberg Kor godt kan ein kjenne eit anna menneske? Marie Blokhus og Bjørn Floberg har dei einaste rollene i denne stillfarne, men insisterande fram- syninga, som tok Broadway med storm.

semda eg opplever i begge desse karakterane, – Du har ikkje eit vanskelegare spørsmål? er det ikkje det vi gjer uansett kva vi gjer, da? resonnerer veldig i meg, seier ho, og legg til at spør Bjørn, og det blir stilt rundt bordet ei Ligg ikkje det i vår natur? Eg trur veldig på ho meiner det er derfor folk kjem til teateret: stund. sniktrøysting. Eg opplever at kunst, uansett For å blir trøysta: – Eg trur det finst mange – Eg er jo såpass gammal at eg byrjar å opp- form, samlande opplevingar som får oss til å einsame sjeler der ute. leve livet som meiningslaust. Kva tener alt kjenne oss som del av noko som er større enn dette slitet til, når eg likevel skal forlate det? oss sjølve, gir oss ei oppleving av å bli halden Dramatikaren Simon Stephens seier at alle Den tanken slår meg med jamne mellomrom, omkring. Det har ein slags trøystande effekt. stykka hans undersøker kva det vil seie å vere og det er plagsamt. – Lengsel etter å skape meining i livet og menneske. Men dei to skodespelarane har Marie nikkar. lengsel etter å elske, det er to basale behov. ikkje noko godt svar på det evige spørsmålet – Ja, den tanken slår meg også, svarar Det er vel det næraste ein kjem den guddom- på ståande fot: Marie. – Men å undersøke kva mennesket er, melege gneisten, legg Bjørn til.

MARIE BLOKHUS (F. 1982) Uteksaminert ved skodespelarutdanninga ved Kunsthøgskolen i Oslo i 2010. Debuterte ved Det Norske Teatret i 2010 i Unge Werthers lidingar. Fast tilsett ved Det Norske Teatret sidan 2013. Mellom dei store rollene hennar er den kvinnelege hovudrolla i Blackbird, tittelrolla i Hamlet og hovudrolla i Fugletribunalet. Tildelt Heddaprisen for Beste kvinnelege hovudrolle i 2015 for rolla som Allis Hagtorn i Fugletribunalet. Mellom store film- og TV-roller er hovudrolla i Jag etter vind, som ho også fekk Kanonprisen for, og rolla som Maria i NRK-serien Side om side. Medlem av teaterkompaniet Asklepios hane og bandet The Young and Suffering Ensembla.

|| HAUST 2017 || 47

LØVE RESTAURANTEin uformell møtestad i & BAR hjartet av teateret! Frå lunsj til sein kveld finn du ein omfangsrik meny med kontinentale smørbrød, fransk ­brasseri og botnsolid à la carte. Til barn er det halv porsjon til halv pris. Det går også an å ­feire bursdagen med framsyning og matservering! For grupper kan teateret tilby eigne ­lokale om de vil sitje uforstyrra. Hugs å bestille drikke til pausen!

BORDBESTILLING OG PAUSEDRIKKE GRUPPER, BURSDAGAR OG ARRANGEMENT [email protected] [email protected] ELLER RING 22 47 39 70 ELLER RING 22 47 38 20

48 || HAUST 2017 || AKTUELL KYRRE HELDAL KARLSEN LYSDESIGNAR

Aktuell med lysdesign til Heisenberg og Nashornet

Når ein møter eit anna menneske, veit ein ingenting. Folk kan gjerne skjule sider ved seg sjølve i byrjinga, men så avslører dei meir etter kvart, og du kan pusle det saman til eit meir full- stendig bilde. Men heilt sikker på at du kjenner den andre, kan du aldri bli. For meg er det dette Heisenberg handlar om. Når eg startar arbeidet med ei framsyning, leitar eg alltid etter ein idé, noko eg kan hekte meg på. Og idéen til lys- setjinga er i utgangspunktet ganske enkel: Eit mørkt rom med ei lyskjelde, ei bevegeleg lam- pe, som lyser ovanifrå. I byrjinga er dei to karak- terane i stykket berre omriss. Mykje er framleis mørklagt. Det er nett dette lysdesign handlar om: Å bestemme kva publikum får sjå, og kva dei ikkje får sjå. Eg ser lysdesignaren som ein slags meklar mellom scene og sal – vi skal hjelpe til med å få stemninga mellom skodespelarane over til publikum, hjelpe til med å utløyse kjens- lene deira og fortolke det som hender.

Når eg jobbar, går det meste gale. Det er ofte gjennom «feil» at noko nytt oppstår. Problemet mitt er at det ofte kan vere vanskeleg å hugse «oppskrifta» som gjorde at det funka. Eg likar å dra bruken av verkemidla eg brukar og ta dei heilt ut, til sitt logiske sluttpunkt, kan du seie. Det er nok derfor det eg lagar ofte blir oppfatta som ganske massivt. Eg er nok ein maksimalist. Og sjølv om eg i Heisenberg vil nytte berre éi lam- pe, så har eg tenkt det skal bli fargar.

Eg har alltid likt å leike meg med den tek- nikken eg har tilgjengeleg. Ofte nyttar eg Nintendo eller Playstation-kontrollar i staden for lysbord til å styre lyset med. Interessen for lysde- sign blei vekt da eg gjekk på folkehøgskole og skulle lage noko visuelt til ein konsert. Eg hadde ein lysbildeframvisar tilgjengeleg, og så sette eg ulike lysfilter i diasrammene og eksperimenterte med å stappe inn ting som sukker og brunost. Dei seinare åra har eg brukt mykje video til å sty- re lyset. Eller bruke lys som ein gigantisk TV. Du kan eigentleg bruke kva teknikk som helst til å styre kva som helst. Det er forsking på høgt nivå!

FORTALT TIL ÅSNE H. DAHL TORP FOTO SIREN HØYLAND SÆTER

|| HAUST 2017 || 49 PREMIERAR:

DET HAR VISST VORE SKÅL FOR DOMMEDAG! HEROSTRATOS EIN EPISODE AV Michel de Ghelderode AV Janne-Camilla Lyster AV Chris Thorpe OMSETJING: Ragnar Hovland URPREMIERE 11. oktober på Scene 3 NOREGSPREMIERE 30. august på Scene 3 NOREGSPREMIERE 9. september på Scene 2 Kva ligg til grunn for at nokon ønsker å gjere seg Finst det berøringspunkt mellom heltedåd og Den falne engel, den makabre Nekrozotar, er sendt sjølv udøyeleg gjennom ein udåd? Myten om terrorisme? Kva får oss til å gå frå overtyding til jorda for å straffe den skrøpelege menneskeslekta. Herostratos, som tente på Artemistemplet i år 365 til handling? Og kor går grensen mellom det Men så hamnar han heldigvis på fylla før han får før vår tidsrekning, er utgangspunktet for Janne- individuelle og det kollektive ansvaret? Vil ettertida gjort alt for mykje skade. Ghelderodes groteske, Camilla Lysters poetiske tekst som undersøker frikjenne eller fordømme ei handling? Gjennom men humoristiske stykke, er kanskje best kjent for ekstremisten sin motivasjon. fire samanvovne historier kjem vi i Det har visst vore operaversjonen Le Grand Macabre av György Ligeti. ein episode inn i tankegangen til menneske som Stein Winge har med dette regien på sitt tredje under ekstraordinære omstende får valet mellom å Ghelderodestykke på Det Norske Teatret. Tidlegare handle, eller bli verande passive. har han gjort Barabbas i 1981, og Pantagleize i 1986.

THE BOOK OF MORMON SNØKVIT – EIN SPEGELVENDT NASHORNET MUSIKAL AV Trey Parker, Robert Lopez og Matt Stone AV Eugene Ionesco NOREGSPREMIERE 2. september på Hovudscenen AV Maria Tryti Vennerød og Julian Skar OMSETJING: Ingrid Weme Nilsen Musikalen folk ønsker å sjå på Det Norske Teatret! URPREMIERE 7. oktober ​på Hovudscenen PREMIERE 14. oktober på Scene 2 Dette er ein sanselaust satirisk musikal om religion Snøkvit og mammaen ser seg fornøgd i spegelen Kva gjer du, når det går opp for deg at verda held og misjon, som sprenger dei fleste grenser for og er lykkelege med det - til den dagen Snøkvit på å bli overtatt av klønete, vulgære, aggressive kva ein kan tulle med – og står med glans. Det er plutseleg synest prinsessekrona er i vegen, dyr med dårleg gangsyn og liten hjerne? I Eugene skaparane av South Park og komponisten i Disney- kjolebandet for stramt og mamma heilt umogleg. Ionescos absurde, skremmande aktuelle og filmen Frost som er ansvarlege for moroa. Denne nyskrivne familieframsyninga tar deg med komiske Nashornet blir menneska like tjukkhuda på ei musikalsk reise inn i eventyret, opp i tårn, som nashorn, drit i humanisme, drit i faktasjekk, drit i gjennom tornekratt, ned i kloakken og ut i det kultur og drit i vanleg folkeskikk. grøne. For barn frå 6 år.

50 || HAUST 2017 || I REPERTOAR:

FAENS NISSE! INKOGNITO ROMEO OG JULIE

AV Gunnar Germundson AV Nick Payne AV William Shakespeare URPREMIERE 10. november på Scene 3 OMSETJING: Gunstein Bakke OMSETJING: Edvard Hoem Er det grisen eller Jesus som ofrar seg mest for På Scene 3 På Scene 2 jula? I denne juleforteljinga frå bygda Bangstad, Kan hjernen fortelje oss kven vi er? Tre Romeo og Julie handlar kort og godt om kjærleiken vil Jesus prøve å ta tilbake minst 50 prosent av samanfletta historier undersøker tema som som overvinn alt. Også døden. Maren Bjørseth julemarknaden frå nissane. I sentrum av bygda identitet og minne – eller kva det vil seie å vere var nominert til Heddaprisen for sin friske og gjenreiser politikarane ein stor kross og målar han menneske. ungdommelege regi, som er krydra med sofistikert med gullmåling. Når dei små og mellomstore housemusikk, discolys og konfetti. bedriftene i tillegg kjem på ei heilt spesiell julegåve som vil løyse alderdomsutfordringa i bygda, er saligheita nær.

HEISENBERG ETTERLYST: JESUS HAUGTUSSA

AV Simon Stephens AV Bjørn Eidsvåg AV Arne Garborg OMSETJING: Ola E. Bø I SAMARBEID MED Bjørn Eidsvåg MANUS: Ane Dahl Torp SKANDINAVIAPREMIERE 25. november på Scene 2 På Hovudscenen MUSIKK: Sjur Miljeteig Kor godt kan ein kjenne eit anna menneske? Ei Saman med Svein Tindberg og det faste bandet På Scene 3 kvinne kysser utan vidare ein framand, og langt sitt prøver Bjørn Eidsvåg å finne ut om vi treng Ei forteljing om lengt, ung kjærleik og svik. Ane Dahl eldre mann i nakken på ein jernbanestasjon. Dette Jesus. I så fall: Kva for ein Jesus? Og kven er Torp og ektemannen Sjur Miljeteig har laga rocka blir starten på eit spesielt forhold, der sanninga om eigentleg den Jesusen vi held oss med? Ein Jesus og musikalsk forteljeteater som på fjerde året tar oss den andre blir avdekka i pussige situasjonar og små, for vår tid blir etterlyst! med inn i verda til den mystiske og synske Veslemøy. overraskande porsjonar.

|| HAUST 2017 || 51 I REPERTOAR:

DET MERKELEGE SOM HENDE KALVØ JAKOB OG NEIKOB MED HUNDEN DEN NATTA AV OG MED Are Kalvø AV Kari Stai AV Mark Haddon På Scene 2/Hovudscenen DRAMATISERT AV Paul-Ottar Haga DRAMATISERT AV Simon Stephens Kva nyttar du timane i livet ditt til? Are Kalvø På Scene 3 OMSETJING: Jon Fosse har saumfare tala i Statistisk Sentralbyrås Jakob seier alltid ja til alt, Neikob seier alltid nei. På Scene 3 Tidsbruksundersøking for 2012, og funne fram til dei Men tjuven bryr seg ikkje om kva nokon av dei Når Christopher bestemmer seg for å etterforske raraste ting vi bruker utruleg mykje tid på. Burde vi meiner. Ei framsyning om å setje grenser, men likevel drapet på hunden til naboen, kjem han på sporet av nytta tida vår annleis? vere ein god venn. Og Kari Stais fargeglade og sanninga om sin eigen familie. Ei gripande forteljing karakteristiske strek er også med. For barn frå 3 år. om å våge å møte livets utfordringar, korleis handlingane våre får konsekvensar for andre – og om å vere annleis og eksepsjonelt god med tal.

ABRAHAMS BARN OVERFØRING – EI KAN NOKON GRIPE INN FRAMSYNING OM AV OG MED Svein Tindberg PSYKOTERAPI BASERT PÅ SONGAR AV Stein Torleif Bjella På Scene 2 MANUS: Lasse Kolsrud Svein Tindberg ser nærare på dei verdiane og BASERT PÅ psykolog Marit Råbus intervju med eldre På Hovudscenen førestillingane som er felles for alle truande i dei kollegaer. TIL TEATER VED Tyra Tønnessen Stein Torleif Bjellas kvardagspoetiske låtar er som tre store verdsreligionane. Over 100.000 har alt Kva er eigentleg psykoterapi? Korleis påverkar små noveller med karakterar dei fleste både kan sett framsyninga, og folk strøymer framleis til for å det pasientane? Kva med terapeuten sjølv? Eit kjenne igjen, og kjenne seg igjen i. I Kan nokon oppleve at når alt kjem til alt er vi alle ganske like, forskingsprosjekt, der 13 erfarne psykologar deler gripe inn blir personane og historiene levande, med også når det kjem til trua vår. raust frå sin lange praksis, er utgangspunktet for fullt band og Bjellas låtar i ryggen og Bjella sjølv som denne teaterframsyninga, spelt fram av seks garva fråverande stasjonsmeister. skodespelarar frå Nationaltheateret og Det Norske Teatret.

52 || HAUST 2017 || GJESTESPEL:

JOHAN TURI

AV Harald Gaski og Gunnar Gjengset Det Samiske Nasjonalteatret Beaivváš URPREMIERE 6. september på Scene 3 På eit tog møter reineigaren Johan Turi konsernsjef Hjalmar Lundbohm og antropologen Emilie Demant, og livet tar ei ny retning. Johan Turi er ei forteljing om den første samiske forfattaren Johan Turi, om korleis eit møte kan forandre eit liv, og ei BIKUBEKVELD bok kan endre synet på eit heilt folk. Fredagar kl. 22.30 inviterer vi til kveldsshow og bar-miljø i Bikuben. Du kan få servert ein konsert, eit gjestespel, open mikrofon, eller musikalsk nachspiel med ensemblet frå ein av framsyningane våre – eller noko heilt anna! Cc: 100 kroner. Du finn programmet på detnorsketeatret.no

INNSIKT Før framsyning i Bikuben Vi byr på eit breitt sideprogram for deg som er interessert i bakgrunnsstoff og utdjuping av repertoaret. Som oftast er ar- rangementa knytte til kveldens framsyning, og det kan vere introduksjonar, samtalar BIKUBEBARN eller aktuelle debattar. Gratis inngang! Du Også denne sesongen vil vi tilby verkstader og finn programmet på detnorsketeatret.no eigne teateraktivitetar for barn. Følg med på detnorsketeatret.no

LUNSJ & LYRIKK Lunsj&Lyrikk er eit populært, litterært pustehol TEATERPODDEN og har blitt ein fast møtestad for mange. Her Kvar veke leverer vi ny innsikt, uhøgtidelege samta- blir det servert smørbrød, kaffi og heimebak- lar med folk som jobbar på huset eller reportasjar frå te kaker frå kl. 11.00 kvar vekedag. Lyrikken innsida av teateret. Abonnér på teaterpodden her: blir servert kl. 12.00. Her stiller kunstnarar frå teateret med korte opplesingsprogram. Gratis inngang! Du finn programmet på detnorsketeatret.no Det Norske Teatret/Teaterpodden

|| HAUST 2017 || 53 MARVIN AMOROSO PEIMAN AZIZPOUR AMELL BASIC MARKUS BAILEY ØYVIN BERVEN

MARIE BLOKHUS FREDRIK HEIDI SARAH FRANCESCA SIGVE BØE AXEL GHERKEN KJERSTI DALSEIDE BOERENSTAM GJERMUNDSEN BRÆNNE BØYUM BROCH

KIDANE GJØLME JON BELIKLIE DEVIK INGRID JØRGENSEN RAGNAR DYRESEN PÅL CHRISTIAN BJØRN EIDSVÅG KIM FAIRCHILD DALVA DRAGLAND EGGEN

BJØRN FLOBERG CHARLOTTE SKODE- OLA G. FURUSETH JAN GRØNLI FROGNER SPELARAR HAUST 2017

NIKLAS GUNDERSEN MIKKEL GYTHFELDT PAUL-OTTAR HAGA TIRIL HEIDE-STEEN

KYRRE HELLUM ERIK HIVJU PREBEN UNN VIBEKE HOL HALLVARD HOLMEN JON VEGARD SINDRE BJØRKE HODNELAND HOVDAL HØYANG

PAUL ÅGE GJERTRUD LOUISE EMIL RODRIGO AMANDA FLORNES JUDY NYAMBURA ARE KALVØ SVEIN ROGER JOHANNESSEN JYNGE JØRGENSEN KAMARA KARANJA KARLSEN

54 || HAUST 2017 || SARA KHORAMI FRANK KJOSÅS LASSE KOLSRUD MARIANNE KROGH GEIR KVARME BRITT LANGLIE ANETTE AMELIA HOFF LARSEN

RICHARD LESSEY TRINI LUND SIGURD VESPESTAD DANIEL MAURICIO TORALV MAURSTAD WENCHE MEDBØE HILDE OLAUSSON MARTHINUSSEN

KRISTOFFER OLSEN JOAKIM OUSDAL CARL MARTIN HENRIK RAFAELSEN JOACHIM BERNHARD INGEBORG PREBENSEN RAFAELSEN RAMSTAD SUNDREHAGEN RAUSTØL

RENATE REINSVE KAI REMLOV IREN REPPEN HILDEGUN RIISE HANS MAGNUS GRETHE RYEN HANS RØNNINGEN HILDERSHAVN RYE

HERMANN SABADO EIVIN NILSEN SALTHE ELISABETH SAND AUDUN SANDEM JULIE MOE SANDØ PER SCHAANNING AMINA SEWALI

MORTEN SVARTVEIT MIMMI TAMBA ODDGEIR THUNE SVEIN TINDBERG ANE DAHL TORP JONAS FUGLEVIK KAIA VARJORD URSTAD

CATHARINA VU ELLEN BIRGITTE FRODE WINTHER NINA WOXHOLTT JEFFREY YOUNG INGUNN BEATE WINTHER ØYEN

|| HAUST 2017 || 55 hovudscenen THE BOOK OF MORMON REGI VIDAR MAGNUSSEN (FRÅ 2. SEPTEMBER) SNØKVIT – EIN SPEGELVENDT MUSIKAL REGI KJERSTI HAUGEN (FRÅ 7. OKTOBER)​ ETTERLYST: JESUS REGI ERIK ULFSBY (FRÅ 7. NOVEMBER) KAN NOKON GRIPE INN REGI LASSE KOLSRUD (FRÅ 18. AUGUST) ABRAHAMS BARN REGI KJETIL BANG-HANSEN (FRÅ 13. SEPTEMBER) KALVØ REGI ERIK ULFSBY (FRÅ 19. OKTOBER)

scene 2 scene 3 DET HAR VISST SKÅL FOR DOMMEDAG! REGI STEIN WINGE (FRÅ 9. SEPTEMBER) VORE EIN EPISODE NASHORNET REGI INGRID WEME (FRÅ 14. OKTOBER) REGI PEER PEREZ ØIAN (FRÅ 30. AUGUST) HEISENBERG REGI ERIK ULFSBY (FRÅ 25. NOVEMBER) HEROSTRATOS ROMEO OG JULIE REGI MAREN BJØRSETH (FRÅ 22. AUGUST) REGI ØYVIND OSMO ERIKSEN OVERFØRING – EI FRAMSYNING OM PSYKOTERAPI (FRÅ 11. OKTOBER) REGI TYRA TØNNESSEN (FRÅ 18. SEPTEMBER) FAENS NISSE! REGI CATRINE TELLE (FRÅ 10. NOVEMBER) HAUGTUSSA REGI ANE DAHL TORP/ ERIK ULFSBY (FRÅ 14. SEPTEMBER) DET MERKELEGE SOM HENDE MED HUNDEN DEN NATTA REGI TRINE WIGGEN (FRÅ 21. SEPTEMBER) JAKOB OG NEIKOB REGI PAUL-OTTAR HAGA (FRÅ 2. SEPTEMBER) INKOGNITO REGI PEER PEREZ ØIAN (FRÅ 15. NOVEMBER)

DET NORSKE TEATRET KRISTIAN IVS GATE 8, 0164 OSLO BILLETTBESTILLING KJØP BILLETT PÅ DETNORSKETEATRET.NO ELLER PÅ TLF. 22 42 43 44 WWW.DETNORSKETEATRET.NO