Vandring på Bygdøy Lørdag 10. september 2016

Vestre Aker Historielag inviterer til vandring på Bygdøy lørdag den 10. september kl. 13.00

Høstens byvandring går i år til Bygdøy. Finn Holden har skrevet en bok, «Historien om Bygdøy», se side 32. Han vil fortelle om Bygdøy underveis. Vi møtes på Bygdøynes foran Kon-Tiki museet. Vi kan komme dit med buss nr. 30 fra Rådhuset eller Solli plass, eller med Bygdøyfergen fra Rådhusplassen ved siden av Nesoddfergen. Vi snakker først om Bygdøynes. Så går vi opp turstien bak Kon-Tiki museet, tar en pause i hagen til villa «Bugten» og går Løchenveien bortover til Fredriksborg og Norsk Folkemuseum. Herfra kan vi ta bussen til byen eller gå gjennom Thulstrupløkken forbi Rodeløkken kafé til Frognerkilen. Turen vil ta ca. 1 1/2 time. Clemens Saers leder

Bygdøynes 1932 Foto: Wilse

1 Voksen gård

Tekst: Finn Holden tilhører Vestre Voksen, ble bygd rundt 1750 og er fredet. Huset har Foto: Arkiv og CS en inngang fra hovedveien inn til et firkantet tun, slik det er på de Kjører vi utover Sørkedalsveien, største gårdene i Aker, som Nordre ser vi på toppen av en bakke før Skøyen og Bogstad. Våningshuset Bogstad golfbane to store hvite til Østre Voksen danner en rett våningshus på høyre hånd. Vi vinkel på nabogården. Det ble bygd registrerer med en gang at dette femti år senere da gården ble delt er husene til en storgård. Men mellom brødrene Jon og Lars. hvorfor er det to store vånings- Voksen er en vin-gård fra slutten av hus, og hvorfor ligger de så tett jernalderen, ca. 600 e.Kr. Navnet sammen? Skaper ikke dette kommer av vågr+vin, engen ved problemer? vågen, bukten, det vil si til Bog- stadvannet. Voksen strakte seg opprinnelig til Bogstadvannet og La oss ta det enkleste først: lenger innover i Sørkedalen. I løpet Våningshuset langs Sørkedalsveien

Fra venstre: Østre Voksen gård og til høyre Vestre Voksen gård.

2 tatt alt klostergodset i Aker prestegjeld. Alle bøndene i Aker var leilendinger un- der kronen. Det vil si at de drev gården i generasjon etter generasjon og betalte skatt, landskyld, til kongen. Men kongen var bankerott etter alle krigene mot Sverige på 1500- og 1600-tallet. På 1600-tallet måtte han selge gårder for å kunne fortsette krigene. Fogedregnskapene for Akershus len (fylke) viser at i 1613 var det bare åtte jordeiende bønder i Aker preste- gjeld. Fem av dem eide parter i gårder i andre prestegjeld. Bare to bønder eide en part Kart fra slutten av 1700-tallet med i den gården de selv Voksen sør for Bogstadvannet. bodde på og dyrket. Bjørn Voksen eide en liten part i Voksen og en av middelalderen ble Voksen, som større part i Urskog (Aurskog), og alle gårdene i Vestre Aker, kloster- Mogens Holmen en part i Hol- gods. Østre og Vestre Voksen ble men og en større part i Ullensaker. lagt under Hovedøya. I 1426 ble Hvordan kunne de eie en part i et Eivind Tjøstolfsen bruker på Vestre annet prestegjeld? Jo, det var gjen- Voksen. Hans slekt har sittet på nom giftermål med en datter på den Voksen siden da, i dag på Østre gården. Voksen. Noen år senere måtte Bjørn Voksen betale bot fordi han hadde skutt Etter reformasjonen i 1536 hadde tre elger på et ulovlig tidspunkt. kongen, det vil si staten, over- 3 Husbondsfolket fra Holmen og Woxen på Voksen gård en sommerdag i 1898. Fra venstre Fanny Blinderen, Petrine Frøen, Hans Johan Woxen, Johanne Holmen, Hil- mar Holmen, Signe Woxen, Elise Woxen, Martha Woxen og den lille Aagot Woxen.

Femten år senere ble det utskre- i Østre Aker, nærmest byen. I vet en ekstraskatt til underhold av 1680-årene solgte kronen gårder ut prester i Nordland. 18 bønder i til leilendingene på gårdene. Aker klarte å betale denne skatten. Bjørn Woxen eide da hele Voksen. I vårt distrikt var det bare Laurits Etter ham ble gården delt mellom Voksen, Mogens Holmen, Salmon flere arvinger, men i 1727 satt to Ris, Bjørn Frøen og Niels Husebye. brødre som eiere på hver sin gård, I 1660-årene solgte kronen bonde- Lars på Østre Voksen, Carl på gårder ut til borgerne. Borgerne Vestre Voksen. Carl kjøpte i stedet kjøpte mange gårder i Aker herred. Vestre Sogn, og barna hans solgte Det var en god pengeplassering, Vestre Voksen til Lars, den siste prisene på tømmer og korn var eier av hele Voksen. Han kjøpte i høye. Borgerne kjøpte helst gårder tillegg Hoff og Nedre Smedstad. 4 Mens Lars levde, ble hele jorde- Folketellingen 1801 godset delt mellom arvingene. I 1801 gikk prester og lærere rundt I år 1800 delte to brødre gården, fra gård til gård og fra hus til hus Jon og Lars Larssønner Woxen. og foretok en folketelling. Hvert En tredje bror arvet Hoff og skiftet menneske skulle telles, fra de navn fra Woxen til Hoff. En datter nyfødte til fattiglemmene rundt arvet Nedre Smedstad gård. Hun og på gårdene. Også alle husdyrene ektemannen kjøpte storgården Hol- skulle telles. Voksen-gårdene hadde men. Deres to eldste sønner delte til sammen 12 husmannsplasser. Holmen i Østre og Vestre Holmen, Husmenn og husmannskoner hadde mens den yngste broren arvet Ne- arbeidsplikt på gården. I tillegg dre Smedstad. Da satt seks fettere hadde de et par kuer og sauer og et av Woxenslekten som selveiere på annet yrke som ga en nødvendig hver sin etter norske forhold, store ekstrainntekt. På Voksen bodde det gårder. Bøndene i Woxenslekten i 1801 fire skomakere, to skreddere var rike og driftige. og seks sagmestere. Da Voksen ble delt mellom Det siste gir indikasjon på hvor- brødrene Jon og Lars, skulle de ha for Woksenslekten ble så rik, den så vidt mulig like mye god jord og grenset opp til Lysakerelva med dårlig jord, like mye skog og like mulighet for både kornmølle og mange husdyr. Resultatet ble en sagbruk. tungvint drevet gård; begge fikk Gårdene var store den gang med jorder i Sørkedalen og begge fikk mer bruk av mennesker enn av jorder mot Røa. maskiner. På Østre Voksen satt eldstesønnen Jon med kone og fem barn, to tjenestejenter og to tjenestedrenger. Det var 19 fami- lier med i alt 73 personer. Gården hadde fem husmenn med jord og én uten jord. Her bodde det flere leie- boere som «levde av egen næring» som skomakere eller daglønnere [arbeidere lønnet per arbeidsdag]. På Vestre Voksen bodde sønnen Grinden til Vestre Voksen gård ligger i Lars med kone og ett barn. Her dag rett vest for Sørkedalsveien, som et bodde også mannens far, mor minne om en annen type ferdsel før bilismen kom. og en yngre bror og like mange tjenestefolk som broren, i alt elleve 5 Gårdsarbeiderne på Voksen gård i 1907. Å drive gård før mekaniseringen slo gjennom krevde mange hender, også barnehender. familier med 39 personer. På Vestre hesten. Etter konfirmasjonen ble Voksen var det seks husmenn med de unge betraktet som voksne og jord. To av dem var tømmermann, måtte ut i voksent arbeid. én var møller og én sagmester. 30 familier med til sammen 112 personer. Dette illustrerer jord- Gave til Kristiania brukssamfunn før maskinene kom. kommune Alt måtte gjøres med håndkraft I 1856 kjøpte «Arbeidskomiteen og hestekraft. De sådde og satte for Anlægget paa Holmen- og Vox- poteter med hånd, pløyde og harvet enkollen» 200 mål av Østre Voksen jorda med hest, slo gress og korn og 400 mål av Vestre Holmen på med ljå, hengte høy på hesjer og Voksenkollen, Holmenkollen og kjørte det inn på låven med hest Besserudhøyden veirett over Vestre og høyvogn. De saget ved med Holmen fra Bogstad til Voksenkol- håndsag og saget tømmer og plank len. med oppgangssag og vannkraft. Selskapet for anleggene ga i 1894 Det var et slitets samfunn for mann en tomt fra Vestre Holmen og Østre og kone, for gutter og jenter og for Voksen til Kristiania kommune 6 på inntil ti mål til bygging av et opp og solgt til borgerne i byen. kapell øst for Holmenkollen og en Før Holmenkollbanen kom, var tomt til Holmenkollen Turisthotell bare Store Frøen blitt stykket til anlegg av et vannbasseng på en til villatomter i Vestre Aker. myr, og bygging av et badehus ved 1903-matrikkelen viser at både bassenget. Holmen, Grimelund og Ris var Gårdene i Aker ble sterkt påvir- blitt stykket opp langs banen. Da ket av nærheten til hovedstaden. Holmenkollbanen ble forlenget til Mange gikk over til salgsjordbruk. Frognerseteren i 1916, hadde banen De hadde mange hester og kuer. sikret seg store skogsområder fra Voksengårdene hadde i 1850-årene Østre Voksen. I 1970-årene ble den 27 kuer. Melken ble kjørt ut til nedre del av Voksenåsen bebygd kundene med hest og vogn eller etter en strid om utnyttelsesgrad og kvinnene bar den i bæreseler lange antall boliger. I 1990-årene ble den veier. Poteter og tømmer ble kjørt øvre del av Voksenåsen omgjort fra inn til byen. turterreng nær byen til boligom- Skattematriklene viser overgangen råde. fra jordbrukssamfunn til forsteder. Voksengårdene ligger i ytre vest, Gårdene nærmest byen og rundt langt fra sentrum, og ble rammet jernbanestasjoner ble først delt sent. Vestre Voksen ble utparsellert

Jordene på Voksen gård ca 1910. Holmenkollen i bakgrunnen.

7 Den gamle låven til Vestre Voksen ble nylig revet og gjenoppbygget i samme stil. Den vil da bli gjort om til et titalls leiligheter med utsikt mot vest. rundt tusenårsskiftet, mens Østre oppover gårdsveien. Mølleren tok Voksen fremdeles kan dyrke korn pauser når gårdsklokken slo. I mid- på en åker båndlagt til en framtidig dagspausen fra kl. 13.00 til 14.30 gravlund knyttet til Voksen kirke. stoppet han vannhjulet og gikk hjem og spiste middag. Møllen var Voksen mølle helårsarbeid. Møllen sto og forfalt Voksen mølle lå ved Lysakerelva under krigen 1940-45, og etter omtrent der Mølleplassen barne- krigen ble møllen revet. hage ligger i dag. Det var en stor Ved siden av møllen var det et mølle i to etasjer. Ovenfor møllen tørkehus. I tillegg hadde mølleren lå en dam, slik at når mølleren kom et våningshus hvor han bodde med tidlig om morgenen, åpnet han familien og hadde en liten jordvei slusen slik at vannet fosset ned på og en låve. møllehjulet. Vannhjulet overførte Møllerens barn hadde tungvint kraft til kvernsteinene. Møllen skolevei om vinteren. Gårdsveien skulle være i gang klokken seks. ned til Griniveien ble ikke måkt Da sto det allerede en kø av bønder når snøen kom, så de måtte vasse i med vogner med korn i striesekker. snøen ned til veien. Den som kom først til mølla, fikk malt kornet først. Det var mest å Voksen dampsag gjøre om høsten når skuronna var i Voksen hadde egen dampsag som gang. Bønder kom fra nabogårdene fikk tømmer fra egen skog til både for å få malt kornet sitt. Noen dager eget forbruk og salg. kunne det stå en kø av bønder 8 Dampsagen lå ved Ankerveien der sagbruket. hvor Nils Collett Vogts vei starter. Tåjesmia lå på det opprinnelige Planken ble lagret på sagbruks- Voksentorget, Peder Ankers plass tomten, på Voksentorget (Peder i dag. Smia ble drevet av en smed, Ankers plass) og ved Tåjesmia. som hadde et våningshus og uthus. Biproduktet bakhon ble brukt til Smia ble også brukt til lager for gjerder og skigarder, og sagflis ble teglstein fra teglverket og planke- strødd i fjøs og stall. Før Andre stabler fra sagbruket, lagret for verdenskrig ble det plutselig slutt salg. for dampsagen, sannsynligvis fordi andre, større sagbruk kunne pro- Kilder: dusere plank billigere. Store gårder i Norge, Hjemmenes Ved til fyring innomhus var et stort forlag, Oslo 1963. arbeid. Før jul var to mann enga- Akerspostens julenummer 1942. sjert i å sage, hugge og bære inn Folk i Oslo 1801, folketellingen ved til ovnene i husene. Behovet 1801, Oslo 1950. var stort når mange rom skulle Edvard Bull: Akers historie, være varme og vegger og vinduer Kristiania 1918 var utette. Finn Holden: Akergårder i Oslo, Midt på 1800-talle drev mange Ak- Oslo 2003. ersgårder med tilgang til vannkraft Oslo byleksikon, Oslo 2010. et teglverk. Det mest kjente i vårt Nils Carl Aspenberg: Vestre Aker distrikt var Risverket ved Vin- bydel, Oslo 2003. derenfossen i Rasmus Winderens Øivind Rødevand (red.): Røa mot vei. Det var stor etterspørsel etter år 2000. Oslo 1999. murstein, og råvaren var det nok av – leire.

Voksen teglverk Teglverket på Voksen kom i gang på 1700-tallet, og i 1865 var seks mann i arbeid på verket. Voksen teglverk lå ved Ankerveien, mel- lom Voksen gård og husmannsplas- sen Jarbakken. Det produserte både murstein og takstein til husmanns- plasser og ble nedlagt lenge før

9 Andreas Hofgaard Wyller 1919 -1944

«Lia» som de kalte det, var preget Tekst: Anne Wyller Shetelig og av friluftsliv og idrett. I 1929 var Hanne Groth Andreas og hans to år eldre bror Foto: Privat Thomas med på å starte skiklubben «Sport». Klubben ble i 1937 innmeldt i Aker Skikrets, og i 1946 Andreas Hofgaard skiftet den navn til Idrettslaget Wyller ble født TRY. Klubben lever den dag i dag 23.oktober 1919 i beste velgående, se Wikipedia. og vokste opp på Voksenlia sammen Andreas var i alle år sterkt enga- med sin eldre bror sjert i klubben, både i driften og Thomas (1917-2008) klubbavisen, men først og fremst i og søstrene Tove de sportslige aktivitetene. Han ut- Wyller Falkenberg merket seg især på ski, vant stadig (1924 ) og Heidi premier i langrenn og hopp, og da Wyller Berntsen slalåm i 1932 ble hentet ”hjem” (1935-2015). Han fra Mellom-Europa, grep guttene i var sønn av Sverre Wyller og Sport den med begeistring. Andreas Tove, (f. Hofgaard). var den ivrigste og ble snart en overlegen konkurrent. Oppvekst, skole og alpinaktiviteter Andreas gikk på Slemdal skole og fullførte middelskole og gym- nas på Ris hvor han tok artium i 1938. Deretter gikk han ett år på Handelsgym før han begynte ved Universitetet i Oslo, hvor han tok forberedende og begynte å studere jus.

Andreas Wyller, Norgesmester i Oppveksten på Voksenlia, eller slalåm og utfor 1938. 10 I 1938 ble han norgesmester i Norge i disse årene, og det er nok slalåm og utfor. Han var da 18 år tvilsomt om noen har nådd lenger gammel. Samme år deltok han i efter krigen. Hans skiløping forente VM i slalåm og utfor i Engelberg fart, dristighet og sikkerhet med stil hvor han ble nr. 11 sammenlagt og og eleganse på en så selvfølgelig beste nordmann. måte at man kunde fristes til å tro han hadde fått det alt sam- Året etter i VM i Zakopane gikk men i vuggegave. Vi som fulgte det ikke så godt, han ble nr. 21. hans tidligste skispor, kan jo også Dette året var han ikke med i fortelle at han hadde usedvanlige norgesmesterskapet fordi hans anlegg. Det var sant å si ikke lett å foreldre bad ham prioritere skole- følge ham i hans yngste år heller. gangen. Men i 1940 ble han på ny Men at han nådde toppen, skyldtes norgesmester i alpint. Han vant nok også målbevisst og systematisk Galdhøpiggrennet og han var trening, som han hadde energi til prøvehopper i Holmenkollen. å gjennomføre og fornuft til å dra nytte av." Han var opptatt av å spre kunnskap om slalåm og utfor og holdt fore- Selv om han brukte slalåmskiene drag for ungdom, blant annet på mest, lot han ikke langrennsski Ris skole. og hoppski hvile. I klubbrennene gjenvant han ofte sin barndoms I klubben TRYs jubileumsbok fra førsteplasser og viste at spesialiser- 1949 (20 årsjubileet) står det om ingen ikke behøver skje på allsi- Andreas: "Gjennomgående var dighetens bekostning. han nok den beste slalåmløper i Wyllerløypa Sammen med kamerater i ”Sport” begynte Andreas i 1938 å stikke ut og rydde en alpinløypetrasé nord for Hytlibakken i Tryvannsåsen ned til Sørkedalen. Det var et møysom- melig arbeid. De holdt utrettelig på med øks og sag hele sommeren og fikk lagt et godt grunnlag for det Andreas Wyller, Norgesmester i apint som i dag er Wyllerløypa. Så kom 1940. krigen, og først den 23. februar

11 1948 fikk løypa sin offisielle inn- av løypa. vielse med storslalåmrenn arrangert av idrettslaget «TRY» - Andreas Ved avduking av plaketten holdt Wyllers egen klubb. ULLs formann Odd Harsheim en tale hvor han beskrev Andreas slik: I sin åpningstale sa Skiforeningens "Andreas Wyller var en ener på alle formann : "For å hedre Norges måter. Hans åpne, ærlige sinn, hans beste slalåmkjører før krigen skulle gutteaktige friskhet,- men likevel en knytte hans navn til denne modne måte å opptre på, - gjorde løypen”. ham til en samlingsfigur blant de aktive skiløperne." Løypa ble snart et populært tren- ingsområde for alpinister, og en av Harsheim pekte også på at Skifore- landets første storslalåm-arenaer. ningens formann ved innvielsen Senere er Wyllerløypa stadig av Wyllerløypa i 1948 sa at be- utbygget og forbedret, blant annet grunnelsen for navnet var å hedre med støtte fra lokale idrettslag. Norges beste slalåmkjører før krigen. Til dette tilføyde Harsheim: I 1976 ble den nye Wyllerløypa "Vi vet også at hans innsats under med heis innviet, og i 1994 - 50 år krigen var en enda sterkere grunn etter Wyllers død - tok idrettslaget til at man ikke vil la hans navn gå i «ULL» initiativ til å få satt opp en glemmeboken." minneplakett som informerer om Andreas Hofgaard Wyller og at Wyllerløypa er oppkalt etter ham. Krigen Plaketten står på heishuset i bunnen Selv om Andreas Wyller egentlig var pasifist, meldte han seg snart til tjeneste da krigen kom. Via kap- tein Bjørn Rørholt ble han antatt som ordonnans for radiogruppen i Hjemmefronten, og satt til å hente stjålne kart fra Geografisk Oppmåling, sortere disse og levere de ferdigpakkede rullene for videreforsendelse til England. En annen viktig oppgave var å finne og utbygge brukbare plasser for Plakat fra Andreas Wyllers radiosendere i Nordmarka. Marka foredragsturné i USA. 12 Fra filmen ”Norway in Revolt” (1941): Andreas Wyller og Jan Gert von Tangen setter opp illegale radiosendere. kjente han bedre enn de fleste. I stedet valgte han Flyvåpenet hvor Påsken 1941 forlot han familiens han ble antatt i mai 1941 og sendt hytte i Dagali under påskudd til ”Little Norway” i Canada. I av en skitur til en hytte nær ved Toronto gjennomgikk han seks uk- Møsvannsdammen og tok seg i all ers rekruttskole fra juni til august. hemmelighet til Ålesund hvorfra han etter planen skulle reise med Deretter tok han første del av Fly- båt til England for å få opplæring geskolen (F3) og besto eksamen i sabotasjevirksomhet. Overfarten i november som nr.1 av 30 elever. ble forsinket med 14 dager. Forsin- Neste del tok han i Medicine Hat kelsen i Ålesund førte til at han ble i Alberta hvor han også ble nr. 1. gjenkjent, og dermed måtte returen Den 1. mai 1942 kom han tilbake til Norge for videre motstands- til Little Norway. arbeid oppgis. Under et opphold i undervisningen 13 ble han og vennen, jagerflyver Jan rekognosering, i hovedsak etter Gert von Tangen (1917 - 1943), skip langs norskekysten, all flyv- engasjert til å delta i propaganda- ning i lav høyde. På to av turene filmen ”Norway in Revolt”, en skjøt han ned tyske fly; det første kortfilm som ble produsert av The var en JU 52 bomber utenfor Florø March of Time. Den ble nominert 18. november. Og 16. desember til Oscar i klassen beste skjøt han ned en Focke Wulf 190 dokumentarfilm i 1941. ved Hustadvika nord for Molde.

Andreas var utadvendt og sosial, På den sekstende turen, den 23. og både skrive- og talefør. Han ble februar 1944, i klarvær og uten en bedt om å holde talen for 17. mai sky å gjemme seg bak, tok fen- i Little Norways offisersmesse i rik Andreas Wyller og hans faste 1942. Talen ble så godt mottatt og navigatør Bård Carl Benjaminsen var så gripende at en høyere offi- av for norskekysten. Et sted mel- ser fikk den sendt videre til kong lom Lista og Jæren kom de i kamp Haakon. med en Junker 88. Begge flyene kom i brann og styrtet i havet. Alle Hans iver og engasjement med- omkom. De er aldri blitt funnet. førte også at han ble plukket ut til å foreta en vidstrakt propagan- Arne Skouen kjente Andreas. I daturné rundt i USA for å skaffe 1978 skriver han i Dagbladet: penger til øvelsesfly og driften av "Ingen som møtte ham kunne utdannelsen. President Roosevelt tenke seg ham i krig. Han ble et forærte flyet ”Wings for Norway” eksempel på hva som kreves av et til kampanjen, og sammen med en menneske, på tvers av drømmen svensk pilot, sekondløytnant Nils om freden. Det som var ham så O. Melin, fløy Andreas rundt til åpenbart fremmed, ble plikt. Han 35 byer og samlet inn penger blant skjøttet den til han havnet i Nord- svensk-amerikanere. Det ble til sjøen. Men glemselen ville ikke ha sammen 10 fly. ham; derfor er han blitt et navn i Nordmarka." Etter omfattende trening og kurs i Canada fikk han endelig reise Kilder: til England i januar 1943 og ble Notater, brev og avisutklipp fra stasjonert ved 333 (N) Squadron familien. ved Leuchars i Skottland. Han fløy Mosquito-fly, og oppgaven var

14 Andreas Wyller malt av Marion Long (1882 – 1970), kanadisk kunstner som under krigen spesialiserte seg på portretter av militære, deriblant flere norske. Utstilt i Toronto i 1942.

15 For et liv - Toralv Maurstad ser tilbake

Tekst: Ingeborg Wiese - Det lages jo ikke mange roller for 90-åringer, men møtet med Foto: CS og fra boka publikum blir jeg aldri ferdig med. «For et liv» Det er fortsatt magisk, og gir meg masse energi og godt humør. «Nå sier jeg ja til alt!» Det sa Toralv Maurstad fyller 90 år i no- Toralv Maurstad da vi møtte ham vember. Det er nesten ikke til å tro, en vakker vinterdag i februar. verken for ham eller omgivelsene. Sykdom skulle gjøre at det likevel Før han fikk lettere slag i april ikke ble mulig å si ja til alt, men hadde han stadige oppdrag, og har forhåpentligvis er den vitale blant annet hatt stor skuespilleren snart tilbake i suksess med forestillingen gammel form. «Sokrates forsvarstale» på Nationaltheatret. Det samme har han hatt med en forestilling om sine foreldre og et Peer Gynt- program.

Oppvekst i Dagaliveien Toralv Maurstad tar imot oss på Voksenkollen, der han har bodd siden tidlig på 1970-tallet. Faktisk har han bodd i bydel Vestre Aker det aller meste av sitt liv, på Slem- dal, Vinderen og Voksenkollen. Han har trivdes alle stedene, men den nærheten han har til Marka øverst der oppe i åsen setter han veldig høyt. - Årene i Dagaliveien på Slemdal har selvfølgelig preget meg, viktige år, fra jeg var sju til 14-15 år. Mor og far leide annen etasje på Dagali

16 Alfred og Tordis Maurstad, ble skilt i 1940, fulgte mange omflak- kende år: Det er krig i Norge, og Toralv Maurstad ender i Sverige siste del av krigsårene. Han kom- mer ikke tilbake til bydelen før han er en etablert skuespiller og har giftet seg med den svenske skuespillerinnen Eva Henning. De kjøper en vakker villa i Ivar Aasens vei. Riktignok i et annet hus, men i den samme veien skal Eva Henning komme til å bo hele resten av sitt lange liv. Hun døde denne våren i en alder av 95 år. De to blir skilt etter mange års ekteskap, og Toralv Maurstad er igjen «ungkar og spellemann» og bor litt her og litt der. Han er teatersjef på Oslo Nye teater, en jobb som sluker all hans tid. Det er når han bor hos noen venner i Voksenkollen at han får nyss om en eiendom enda høyere Toralv Maurstad som prins Mamilius opp i Kollen som er til salgs. Huset i "Et vintereventyr" av Shakespeare. ble bygget under siste verdenskrig I trappen på National, 7 år gammel av en tysk admiral som sportsstue i 1933. for offiserer. Det lå helt på toppen gård. I første etasje bodde familien av Voksenkollen, og var gjemt inne Ebbesen med tre sønner. Jeg akte i en skog av gran, furu, bjørk og ned gelenderet til dem i første, og alle slags løvtrær. var alltid velkommen. Mor og far spilte på hver sin scene i sentrum nesten hver eneste kveld, og jeg Kjøper i Voksenkollen var mye alene eller sammen med Toralv Maurstad beskriver møtet en hushjelp. Hos Ebbesen var det med denne eiendommen slik i alltid folk og hyggelige aftens- boken «For et liv», som kom ut i måltider, minnes han. 2012: «Jeg ble beruset, svimmel Etter at foreldrene, skuespillerne av skjønnheten, av dimensjonene.

17 Far til Toralv Maurstad, Alfred Maurstad (1896 - 1967), Wenche Foss (1917 - 2011) og Toralv - i sin første voksenrolle på National i komedien "Etienne".

18 Det var noe som bodde inne i meg, deler av byen. Han bygget det opp en lengsel som jeg ikke hadde visst på nytt, etter sin egen smak og om, som nå ble befridd. På samme hjerte. Moderne og gammelt går måte som teatret i øyeblikk kan hånd i hånd på eiendommen i dag, vekke noe inne i en som har ligget hvor han og kona Beate Eriksen der siden fødselen, som en anelse. har tenkt å bo så lenge det er liv i I et lysglimt skjønner man at «Ja, dem. slik er det! Dette er sannheten. Dette er skjønnheten.» - Jeg har gitt alt for denne eien- Alle sto på ski dommen. Masse arbeid og alt jeg Gjennom barndommen på Slem- tjente gjennom mange år gikk med dal handlet alt om å være god på til å gjøre den beboelig. Jeg er ski. Slemdal skole var vant med å så knyttet til Nordmarka. Jeg har alltid vinne skolemesterskapene og alltid ferdes med roller ute i sko- «rulet» i de fleste skisportsgrenene. gen. Øvd inn mengder med tekst Brødrene Stein og Marius Eriksen enten jeg går på ski eller til fots. var skolevenner av ham, det samme I mange år var vi tre gode naboer var Christian Mohn, som alle endte her oppe som gikk skiturer sam- opp som norgesmestre og mere til. men i helgene. Selv om jeg hadde I 1930-årene var det mye natur og spilt kvelden før, vært på byen, luft på Slemdal. Fra annenetasjen kanskje, og sent i seng – lot de meg i Dagaliveien så han ned på Bjørn- ikke slippe unna. De smurte skiene veien og områdene rundt. Det var mine om nødvendig og hadde med nesten bare jorder å se. Toralv noe godt i sekken. Vi gikk lange, Maurstad husker at de fisket i elva rolige turer – Sandungen, Kikut, som rant ut i Holmendammen, og langt innover i Marka. Men noen at det bodde to uteliggere i det om- av mine lengste og beste turer i rådet som det alltid var spennende Marka hadde jeg med min gode å besøke og snakke med. venn Peder Cappelen, som døde for - I Bjørnveien hadde vi såkalte mange år siden. vandretrær. Vi klatret opp i trærne, Toralv Maurstad går fortsatt på ski, gynget alt vi var gode for slik at men ikke daglig, og det skal være vi hadde fart nok til å komme oss lystbetont. I dag består tomten av over til neste tre. Til slutt brakk flere bygninger han har samlet mange av trærne på grunn av gjennom årene. Da eiendommen påkjenningen. Jeg husker også at vi brant for mange år siden, kunne hadde «krig» mot dem som bodde flammene og røyken ses over store på Gressbanen. Spyd og greier, det

19 Toralv Maurstad utenfor stabburene på Voksenkollen en sommerdag i 2016. kunne gå hardt for seg, forteller Det kunne være nordfjordjenter fra han. traktene der far vokste opp, og en Han har skrevet to erindringsbøker. periode bodde en av fars søstre hos Den første het «Du stor min…» oss for å passe på meg. En gang og kom i 1971. Den andre, «For et sparket jeg vekk stolen i det en av liv», er det bare fire år siden han disse hushjelpene skulle sette seg skrev. Barndommen på Slemdal og hun gikk rett i bakken. Hun var er viktige kapitler i dem begge. veldig religiøs, husker jeg, men det I det besteborgerlige miljøet der var uansett ikke pent gjort, må han var det mange som syntes litt synd medgi. på skuespillersønnen, som hadde Om forholdet til ski, og skihopping foreldre som aldri var hjemme om i særdeleshet, skriver han: «Ski- kvelden og som sov om morgenen bakkene var som årringer i våre når han gikk på skolen. Men selv liv. Lille Tårn 6 år, Mellomste tårn har han aldri beklaget seg over 7 år, Nordre Hyttli 8 år, Schrødern kunstnerhjemmet han vokste opp i. 9, Heggehullet 10, Store Hyttli 11, Midtstuen 12 og Holmenkollen - Det var alltid en hushjelp der. 13.» Toralv Maurstad husker ennå 20 hvor redd han var, men suste like- gjort mye gærent selv også for jeg vel ned ovarennet i Holmenkollen husker jeg ble nektet hjemreise i i 60-70 kilometer i timen – og traff mange måneder framover. Men jeg lykkelig kulen. Han hadde turt, det hadde egentlig ingen å reise hjem var det viktigste. «Ja, vi bodde i et til i helgene på den tiden. Mor og paradis for gutter. Kanskje ikke så far var jo på teatret både lørdag rart at vi var som vi var. Det tok og søndag, og bodde midlertidig noen år før en fant ut at livet kunne her og der. På Hartmann hadde være annerledes,» skriver han i den vi leseplikt og karakterene mine siste memoarboken. gikk raskt oppover, fra «Nogen» til «Særdeles tilfredsstillende» i flere fag. Jeg gråt mine modige tårer den Pensjonatskole i Asker dagen far kom på besøk og fortalte Toralv Maurstad begynte så smått å at han hadde fått meg inn på Firda finne ut av det da den andre ver- Landsgymnas i Nordfjord, minnes denskrig var et faktum i Norge og han. foreldrene skilte lag. Først bodde han et halvt års tid hos høyeste- rettsadvokat Annæus Schjødt, for Stjal fra tyske lagre å kunne fortsette på samme skole Han skriver i den siste erindrings- og være sammen med vennene fra boken: «Jeg gråt en uke – for nå Slemdal. Annæus Schjødt var en måtte jeg reise fra Hansemann venn av faren, og sønnen, unge og Lillemann, Bente og Berit og Annæus, var aktiv i motstandsar- alle de andre vennene mine langs beid så gutterommet var ledig. Holmenkollbanen som jeg fremde- Skuespillersønnen hadde det godt les hadde tett kontakt med.» Bente hos familien Schjødt. Etter hvert var Bente Ording, som er mor til flyttet han sammen med faren, hans nåværende kone. Han, og nok men det gikk dårlig på skolen og av andre gutter også var forelsket i unggutten ble sendt til Hartmanns henne. pensjonatskole i Asker for å se om - Jeg hadde det fint på Sandane i det kunne få litt skikk på ham. Nordfjord. Fikk fort venner, men - Der var det kustus og disiplin, det var jo krig og hverdagen ble og det viste seg at det var det jeg preget av det. Vi stjal mye fra trengte. Gjorde vi noe galt ble tyskerne. Så lenge du stjal fra dem vi nektet hjemreise i helgene. På var det greit. Vi tenkte på det som pensjonatskolen møtte jeg mange en del av hjemmefronten når vi artige, gærne gutter – og jeg må ha stjal mel og sukker og ga det videre

21 til bøndene i området. Våpen og Teatersjef i 20 år ammunisjon stjal vi også. En gang - Jeg var sjef på Oslo Nye Teater i rappa jeg en kasse Vikingmelk 12 år. Vi gikk fra konkursens rand som jeg hadde på bagasjebrettet til å bli et veldrevet komedieteater. med regnslag over. Plutselig kom- Jeg hadde nok ikke sittet som sjef mer to tyske vakter mot meg. Jeg så lenge hvis det ikke hadde vært forter meg å sette Vikingmelken på for styreformann Rolf Stranger. bakken, setter meg oppå og later Jeg ble veldig glad i ham, og vi som jeg har fått akutt magesjuke. var et godt tospann. Han kalte meg Jeg hører at de sier «scheisse» og alltid for «Mauerstad», og en dag holder seg for nesa, men de må ha kom han til meg og sa: «Nå blir det skjønt noe for to dager etter ringer ledig teatersjefstilling på de på der jeg bor. Jeg er heldigvis Nationaltheatret, Mauerstad. Nå er ikke hjemme, og kommer meg fort det Deres tur.» over til Sverige i 1943, forteller Han brukte 20 år av sitt liv i sjefs- han. stolen. I ettertid er han ikke sikker på om det var verdt det, selv om Toralv Maurstad tok artium i Upp- han også sto mye på scenen i alle sala. Det tok litt tid å forstå at det årene som teatersjef. Selv styrefor- var skuespiller han ville bli. Han mannen på Nationaltheatret, Jens hadde jo levd med teatermennesker Christian Hauge, kunne undres rundt seg hele oppveksten, og over at Toralv Maurstad orket å stå debuterte på Nationaltheatret som i alle konfliktene og mediestøyen 7-åring. En dyktig pianist var han rundt teatret. Én dag så styrefor- også, men skjønte at han ikke ville mann Hauge ned fra sin egen store klare all øvingen som skulle til for kropp på den mer spinkle Maurstad å bli virkelig god. Etter at han kom og sa at han ikke syntes teatersjefen hjem fra endt teaterskole i London så særlig sterk ut i utgangspunktet, en gang på 1950-tallet, har Toralv men at det måtte bo en vestlands- Maurstads profesjonelle liv vært faen i ham som klarte å håndtere en del av offentligheten. Han spilte konfliktene blant annet rundt hovedrolle etter hovedrolle, både oppsigelser av flere skuespillere på på film og teater, men fikk aldri 1970-tallet. mer oppmerksomhet enn de årene han satt som teatersjef på Oslo Nye - Jeg husker at journalistene fikk Teater og senere Nationaltheatret. det for seg at jeg var en kjekkas fra vestkanten, og når de skulle sitere meg la de gjerne til «da 22 gitt» på slutten av setningen. Det scenen enn i rollen som Puck i «En var slitsomme år, men jeg elsket midtsommernattsdrøm» av Wil- Nationaltheatret. Jeg fikk makt og liam Shakespeare. Danserinnen og innflytelse som sjef, men i ettertid koreografen Birgit Cullberg hjalp kan ingenting måle seg med å spille ham med å skape en dansende, teater. Gode roller, publikums latter bevegelig og eventyrlig Puck på eller gråt fra salen og historiefortel- Nationaltheatret. Toralv Maurstad ling av ypperste klasse vil for alltid har alltid vært en god danser, helt stå som høydepunktene i min kar- fra han ble trukket fram på danse- riere. Det er rart, men jeg har aldri gulvet av gamle fru Svae på Slem- gått lei av å spille teater. Jeg lærte dal – for å vise de andre og mer mye om komediefaget av kolleger keitete elevene hvordan det virke- som Henki Kolstad og Leif Juster. lig skulle gjøres. De forsto hvordan god historie- fortelling handler om å få med seg - Vi skuespillere blir gjerne gamle publikum, skape kontakt med men- fordi vi gjennom skuespillerkun- neskene i salen. Det var fantastisk sten bruker både hode og kropp. hvor mye latter de kunne klare å få Mye av talentet sitter i kroppen, i ut av en rolle. Det var som om de det ubevisste. Det krever også mye lokket den ut av ermet, god timing av oss å lære tekst. Nå som jeg er som skapte latter på latter, som en blitt gammel kan jeg synes det er annen tryllekunstner, ler Toralv utfordrende å skulle lære mye tekst Maurstad. utenat, men da bruker jeg Marka som «motspiller». Står opp tidlig og går to-tre timer og øver. Lykkelig som Puck Dette sa Toralv Maurstad i februar. Betydningen av å mestre kome- Nå restituerer han seg etter slaget i diefaget for å bli en god skuespiller april. Gjennom et langt liv har han i tragediefaget, er en av hans vært en bauta i norsk teater. Måtte kjepphester. Komediefaget krever det bli hans 90-årsgave fra et takk- en lydhørhet overfor publikum, nemlig publikum: Å få oppleve som han mener er nyttig for enhver ham på scenen igjen! skuespiller i alle typer roller. På spørsmål om han har noen såkalt drømmerolle, må han tenke seg litt om. Han velger å omskrive spørsmålet litt og forteller at han aldri har vært lykkeligere på

23 Slemdal skole stengt i tre år

De bygningsmessige forandringene Tekst: Bjørn Christophersen på Slemdal skole skal ta hensyn til Foto: CS at to av de gamle bygningene anses bevaringsverdige og er fredet. Det Fra og med denne høsten og gjelder skolebygget fra 1911, det i tre år framover vil Slemdal «Gule huset» og det røde murbyg- skole være stengt. Årsaken er at get fra 1940. Fredningen gjelder skolen skal rehabiliteres totalt imidlertid bare fasadene, innvendig og utvides fram til høsten 2019. skal begge bygges totalt om. Den nåværende bygningsmassen tilfredsstiller ikke dagens krav til innemiljø. I tillegg mangler Slem- Budsjett på 450 mil- dal skole spesialrom, grupperom lioner og møterom, som det er behov for ved en så stor skole. 1. Det røde murbygget skal for- lenges med påbygg både mot nord I mellomtiden skal undervisning- og mot syd. Innvendig skal den en de to første årene flyttes til det gamle delen strippes og få helt ny tidligere forsvarsbygget på Huseby. rominndeling. Toppetasjen fra 1994 Der blir det ledig plass fra høsten rives og det bygges en helt ny 2016. Ris skole, som midlertidig toppetasje. har holdt til der, flytter da tilbake 2. Det «Gule huset» skal få ny til sine gamle, totalrehabiliterte rominndeling og trappeheis. bygninger på Ris. Det siste året fra 3. Småskolebygget fra 1981 mot høsten 2018 til 2019 skal under- nord skal rives totalt. visningen for slemdalelevene etter 4. Det kommer opp et helt nytt planen skje ved den nye skolen nær bygg med gymnastikksal og spesi- Gressbanen, som nå har fått navn: alrom på nord-øst delen av tomten. Holmen skole. Den har ennå ikke Omkostningene ved rehabilitering fått sitt offisielle navn. Det blir da og nybygg er beregnet til å bli på noe overkapasitet ved skolene i 450 millioner kroner. områd-et, men den sterke fortet- Antall elever per klasserom skal ningen i strøket gjør at det bare vil bli 27, maksimalt 28. Hele skolen være en kortvarig situasjon. bygges for undervisning i klasse-

24 Slemdal skole etter rehabiliteringen. rom. I perioden rundt år 2000 ble CO2 konsentrasjonen i undervis- mange skoler bygget med åpne ningsrom ikke overstige 1800 mg løsninger, med flere klasser plassert CO2 / m3 eller 1000 PPM (parts i store åpne landskap. Dette er nå per million). Begrunnelsen for de forlatt. Erfaringene viste at det var skjerpete kravene skal være at høye uheldig for elever med konsentra- CO2 konsentrasjoner kan gi nedsatt sjonsvansker. I den nye skolen er konsentrasjonsevne og hos noen det imidlertid planlagt glass mel- hodepine. lom en del av rommene, men med Alle vinduer på Slemdal skole matt, «frosset» glass som gir lys ble skiftet i 2009, noe som førte uten innsyn. til at rommene ble mer lufttette. Dermed mistet man den luftingen som skjedde gjennom de gamle Innemiljøet forbedres vinduene. I tillegg har man ikke Inneklimaet i de gamle bygningene vedlikeholdt de gamle luftekanal- tilfredsstiller ikke gjeldende krav. I systemene, som derfor ikke lenger følge nasjonale retningslinjer (FHI- fungerer. rapport 2013:7) stilles det en rekke Vi som gikk på skole i tidligere krav til luftkvalitet, temperatur, tider, da det ikke fantes egne ven- belysningsforhold, lydforhold som tilasjonsanlegg, har nok opplevd trafikkstøy og så videre. I følge langt høyere CO2 konsentrasjoner. de nasjonale retningslinjer skal Her følger ett eksempel fra Ris 25 skole 1949-52: Da lektor Kjeldsrud det være vanskeligere å vurdere kom inn i klassen, uttalte han: «Her hvilke elever som bør ha rett til lukter sterkt menneske». Venti- spesialundervisning. Spesialunder- lasjonen skjedde den gang ved at visning i mindre grupper er meget «ordensmann» lukket opp vinduene ressurskrevende og en utfordring på fullt gap i friminuttene. Vinters- i forhold til skolenes trange bud- tid kom vi inn til ny time i iskaldt sjetter. I følge Opplæringsloven klasserom. I følge nåtidens krav skal også faglig sterke elever få skal romtemperaturen ligge mellom arbeidsoppgaver som er tilpasset 20-24 grader om vinteren og deres behov. I en høringsuttalelse 23–26 grader om sommeren. fra en annen skole er temaet om tilpasset opplæring formulert slik: «Tilpassa opplæring er enkelt å de- Krav til grupperom finere, relativt innfløkt å forstå og Det finnes ingen grupperom på svært utfordrande å praktisere». Slemdal skole slik den er i dag. Mellom klasserommene i den reha- biliterte hovedbygningen kommer Flere spesialrom det en rekke mindre grupperom. I det nye bygget på nordøst delen Det vil bedre mulighetene for å gi av skoletomten kommer det gym- en mer individuelt rettet undervis- nastikksal i underetasjen. I etasjen ning for elever med særlige behov. over kommer det rom for naturfag, På Slemdal gjelder det rundt fem teknikk og design. I toppetasj- prosent av elevene. Det er elever en blir det undervisning i kunst, som etter en vurdering fra foreldre håndarbeid/håndverk. og lærer, og i samarbeid med PPT I sydenden av det gamle hovedbyg- (pedagogisk psykologisk tjeneste), get skal gymnastikksalen fra 1940 har rett til spesialundervisning etter rives. På samme sted blir hoved- opplæringsloven Paragraf 5-1. Ett bygget forlenget. Her blir det rom eksempel på dette er elever som er for musikkundervisning. I samme faglig svake i matematikk. Andre del av bygget er det planlagt en som har behov, er elever med lese- større samlingssal med scene. og skrivevansker. Det er det viktig Lokalet for musikkundervisning å diagnostisere tidlig, helt fra 2. og skal ligge bak scenen. Veggen 3. klassetrinn. Disse elevene kan få mellom scenen og musikkrom- støtteundervisning i mindre grup- met skal kunne åpnes så man ved per. Det vil også bli mulighet for én spesielle anledninger kan få et stort til én undervisning. I andre fag kan scenerom.

26 Slemdal skoles rektor, Vegard T. Kjesbu, sammen med noen elever i juni 2016. Det originale skolebygget fra 1911 i bakgrunnen.

I det «Gule huset» er det alt innre- de også skal kunne leies ut til for det bibliotek. Kanskje skal skole- eksempel idrettsforeninger, korps helsetjenesten få lokaler i samme og liknende. hus. Aktivitetsskolen (tidligere kalt SFO) skal også ligge i denne delen Forbedret skolegård av bygget. Aktivitetsskolen ved Det har vært trangt i skolegården i Slemdal drives nå i privat regi, i mange år. Etter rehabiliteringen vil likhet med noen få andre av den bli på 9,5 kvm per elev. Plan osloskolene. og Bygningsetaten anbefaler mer, Det arbeider rundt 45 lærere ved 14 kvm per elev. Skolegården på skolen, hvorav 40 i hele stillinger. Slemdal vil bli rehabilitert for å gi I administrasjon og ledelse er best mulig utfoldelsesmuligheter det 10 ansatte. Personalet ved per kvm. aktivitetsskolen kommer i tillegg. Hovedinngangen skal flyttes til Utdanningsetaten i Oslo kommune sydsiden, mot Stasjonsveien. har stått for prosjektutvikling og Inngangspartiet skal åpnes med valg av arkitekt for den nye skolen. store vindusflater. Innenfor kom- Skolens rektor og personale har mer flere store rom. Planen er at bare hatt brukermedvirkning.

27 Historikk og gamle ikke trodde på Gud. I krigsårene minner ble skolen rekvirert som kaserner Det er ikke skrevet noen samlet, for okkupasjonsmakten. Under- offisiell historiebok om Slemdal visningen skjedde i private hjem skole. Det nærmeste man kom- og til og med i tårnet på Ris kirke. mer er et fint kapittel i en årbok fra Det fantes meget få nazielever ved 1997«Slemdal skole 75 år - 1922- Slemdal skole. Én elev troppet en 1997». Alt fra tidligere fantes en dag opp i hirduniform, og han ble privat skole på stedet, startet av frosset ut av sine medelever. Nanna Scheel i 1899, året etter Elevminner fra tidligere tider finnes i at Holmenkollbanen ble bygget. følgende av historielagets blader: Undervisningen startet i hennes 1992/2, 1992/4 og 1993/1, 1996/4: Sigrid private villa. Kommunen kjøpte Solberg: Minner fra Slemdal skole. senere bygningene, og fra skoleåret 1993/2: Fredrik F. Zimmer: Minner fra Slemdal skole. 1922-23 ble Slemdal utskilt som 1996/3 og 1996/4: Finn Holden: Skolen i egen kommunal skolekrets og fikk Vestre Aker. navnet Slemdal skole. De yngste 1997/3: Finn Holden: Finn Holden: Slem- elevene som nå har begynt ved sko- dal skole 75 år-fritt fra len, kan få være med på en større NRK 1. 2008/3:Else Tønnes Nielsen: Slemdal skole markering ved 100 årsjubileet i under krigen 1940-45. 2022. Selv om det ikke er skrevet De fleste av bladene kan kjøpes for en noen mer omfattende bok om sko- beskjeden pris ved henvendelse til lederen lens historie, finnes det en rikdom av historielaget, av gamle skoleminner skrevet av Clemens Saers. gamle elever. I den omtalte årbok- en fra 1997 har en rekke tidligere Kilder. elever, noen av dem kjente per- Jeg takker Slemdal skoles rektor soner, skrevet om sine skolemin- Vegard Kjesbu for vennlig ner. I mange av vårt historielags mottakelse og interessante tidligere medlemsblad finnes opplysninger. malende beskrivelser av miljøet På skolens hjemmeside ligger det ved skolen helt tilbake til tiden ved videre informasjon. frk. Scheels privatskole. Noen få På internet finnes omfattende smakebiter kan nevnes: Den verste informasjon om Kunnskapsløftet straffen for uskikkelige elever var fra 2005, senere evalueringer av den gangen å måtte sitte på fanget ordningen og om aktuelle bygn- til frk. Scheel. Én elev måtte sitte ingsmessige krav til nye skolebygg. igjen fordi hun hadde sagt at hun 28 Gunnar Dietrichsons malerkunst

dr.philos Dag Solhjell og Knut Tekst: Clemens Saers Haga, begge nære venner av Gun- Foto: Forsiden av boken nar Dietrichson. Da Gunnar Dietrichson døde, et- I boken «Dogmemaleren», skre- terlot han seg et stort hus vet og redigert av Dag Solhjell, (se Historielagets blad nr 4, 2007) fortelles hvordan Dietrichson og en hytte på Høvringen med utviklet et helt selvstendig tilsammen rundt 4000 malerier. kunstnerisk program utenom de De aller fleste var ikke signert og dagsaktuelle trender i mange var halvferdige. samtidskunsten. Boken viser nærmere 80 av hans Gunnar Dietrichson ble født 17. malerier. Tekst og bilder er vevet februar 1933 i Oslo, og begynte sammen med sitater fra Dietrich- sin kunstneriske utdanning i 1953 sons mange avisintervjuer. som maleristudent under Per Krohg Dag Solhjell beskriver i bokens ved Statens håndverks- og kunstin- hovedkapittel hvordan Dietrichsons dustriskole. Fra 1956 studerte han originalitet ligger i den måten han ved Statens kunstakademi under lot naturen og mennesket komme Alexander Schultz. Han ble også til syne på i det rene maleri. Han utdannet billedhugger, men ble kunne bare male det han så i dags- etter hvert utelukkende opptatt av lys, aldri male etter skisser eller maleriet. Hans tilværelse var ukon- kopiere seg selv. Hans malerier vensjonell. Han giftet seg aldri, og kunne bli en slags «paintscape», stiftet aldri noen familie. Det var der man ser malingen og det maler- maleri, yoga, og meditasjon som iske arbeidet før man ser motivet. opptok ham. Den 17. juni 2014 Et begrenset antall motiver går døde han hjemme i Faunveien 1 igjen, men ingen av maleriene er etter en stygg fallulykke. Malerens gjentakelser av tidligere. Solhjell er niese og nevø, Helene Hyllseth også bokens redaktør. og Christian Dietrichson, arvet Professor i kunsthistorie ved huset og kunstsamlingen. For å Universitetet i Oslo, Øivind Storm forvalte maleriene på en best mulig Bjerke, analyserer et begrenset måte, kontaktet de kunstsosiolog antall malerier og setter Dietrich-

29 son inn i en større norsk og euro- spørsmål om forholdet mellom peisk kunsthistorisk sammenheng. hans liv og kunst, og ikke minst om Dietrichson var den naturalistiske hvilken betydning meditasjonen modernisten som gikk sine egne hadde for ham. veier, upåvirket av samtidens trender. Billedkunstneren Dag Hol regner seg som elev av Gunnar Dietrich- I et intervju med forfatteren Liv son. I et portrett gis en nærgående R. Lykkenborg presenteres kunst- og personlig beskrivelse av hans neren fra en mer privat synsvinkel. mange kvaliteter og egenskaper. Hun stiller ham en rekke kritiske Professor og stifter av ACEM, Are 30 Holen, forteller om kunstnerens palettkniv skal være synlig. forhold til meditasjon, og kunst- Når det gjelder portrettmaling historiker Arve Bringaker gir et gjelder det at de som portretteres innblikk i Dietrichsons utdanning skal males mens de portretteres, og arbeid som billedhogger. Foto- ikke mens de gjør noe annet. De grafen Jan Ung har fotografert alle portretterte skal ikke være i be- kunstverkene som presenteres i vegelse og ikke vise følelser og til boken. sist, den som blir portrettert skal ikke vise frem sin sosiale status. Boken avsluttes med en vitaliste På side 58 i boken er det et portrett laget av Knut Haga, som særlig gir av malerens syv år eldre bror, prof. oversikt over Dietrichsons utstil- emeritus Jan Dietrichson, fra 2007. linger og det som er skrevet om Jeg gjorde et intervju med Jan ham. Her følger vi også kunstner- Dietrichson til blad nr. 4 2007, og ens utvikling gjennom 13 selvpor- husker godt at han fortalte meg om tretter, fra de første til de siste. hvor krevende det var å sitte stille i en stol timevis over flere måneder, før broren Gunnar sa seg fornøyd Hva er en med maleriet. På bildet holder Jan dogmemaler? Dietrichson i et blad, men blikket er rettet over bladet og ut i rommet. Kort fortalt er en dogmemaler en Boken kan anbefales på det varm- som kun maler det han ser. Der- este. Det er ikke lett å lese boken for tok Dietrichson med seg alle fra perm til perm, men er spen- detaljer i et bilde, og malte kun på nende å ta fram nå og da for å la dagtid med naturlig lyssetting. An- seg inspirere av Gunnar Dietrich- dre regler en dogmemaler følger er sons blikk på verden, og hans evne aldri å male etter skisser, akvarel- til å feste det på lerretet. ler, tegninger eller tidligere maler- ier. En dogmemaler tegner heller ikke opp motivet på lerretet før Dogmemaleren, Gunnar Dietrich- malingen starter eller bruker rette sons malerkunst linjer eller geometriske former. Forfatter Dag Solhjell (red.) Det er viktig at man som maler ISBN nummer: 9788293191384 blir stående å betrakte motivet fra Pris: kr 299,00 samme vinkel under hele malings- Kom forlag 2016 prosessen. All malerisk teknikk, hvert penselstrøk eller bruk av

31 Dette er en historie som forteller om hvordan et naturlandskap forvandles til et fredet, vakkert kulturlandskap utenfor hovedstaden. En utkant utviklet seg til så meget mer; en folkepark, et utfartssted, et badested, en museumsøy, en stille oase om vinteren, et overfylt sted om sommeren, boligstrøk for de velstående og parkområde for de mange. Hele den nordlige delen av Bygdøy ble fredet i 2012 under navnet «Bygdøy kulturmiljø». «Historien om Bygdøy» forteller historien om mer enn 200 års arbeid med å skape det Bygdøy vi setter så stor pris på. 32