Samandrag Av Høyringsfråsegner Til 1.Planutkast Kommuneplanens Arealdel Datert 27.11.15

Samandrag av høyringsfråsegner til 1.planutkast Kommuneplanens arealdel Datert 27.11.15

I tabellen er gjengitt innhaldet i kvar einskild fråsegn. Kvar fråsegn er journalført i arkivsak 13/580 Jour- Frå Samandrag Administrativ vurdering Endringar nal.nr i nytt framlegg til plan? 81 NVE Ingen innvendingar Nei 82 Oddgeir Havn Ønsker 40 da næringsareal på gbnr 56/16 på gamle riksvegen på Knapstad. Er reguleringsplan for området. Rådmannen Nei foreslår endring av regplan. 84 Steinvik Viser til at lokalitet Ålvora ikkje er tatt med i kart og føresegner. Lokalitet A18 skal ha namn Seljeseth Falt ut som ein rein glipp. Dette er retta opp. Ja Firskefarm 85 Nærbutikken -Ønsker lagt inn område for småbåthamn i Storhaugshamn. Området var inne som forslag tidlegare i Adm meiner at kapasiteten på gode hamner Ja, ta inn Rognaldsvåg prosessen, men vart tatt ut fordi ein meinte det var lagt opp til nok småbåthamn-kapasitet. bør aukast. Opplysningar frå lokalkjende redusert -Ønsker å ta i bruk utskilde tomtar på Grisholmen til sjøbuer. syner at det aktuelle området er ei god hamn, areal. den er dessutan nær Rognaldsvåg. 87 Berit Bendiksen Ønsker at eigedommen 40/18 skal kunne utviklast til tomte- og næringsformål. Store delar av denne eigedommen er opna for Nei Moe dette. 88 Gunnstein Viser til manglar i KU når det gjeld oppdrettslokalitet A15 Veiesund. Der er manglande dokumentasjon på at Adm meiner at vurderingane som er gjort er Nei Stavang lokaliteten er god, og konsekvent undervurdert dei negative konsekvensane for natur, friluftsliv og nærmiljø. gode. Meir omfattande miljøstatus for sjøområdet vil foreligge før vedtak. 89 Jostein Nikø Protesterer mot å gjere oppdrettslokalitet Veiesund om til permanent lokalitet, pga at den ligg for tett på eit 50- Rådmannen viser til miljøundersøkingar og Nei tals fritidsbustader og gir mange negative konsekvensar. Stiller og spørsmål ved om fjordsystemet tåler så alle relevante sektormyndigheter si vurdering, mange oppdrettslokalitetar totalt. som kjem fram til at dette er ein god lokalitet. Arealet ligg og inne i gjeldande plan. 90 Svein Protesterer mot å gjere oppdrettslokalitet Veiesund om til permanent, pga at dei meiner at der er svært store " Hammerseth negative konsekvensar for for fritidsbustadane i området og friluftsliv generelt. Støttar Gunnstein Stavang sitt kritiske syn på manglar ved KUen. 91 Heidi Seljeseth Ønsker område ved Seljevika, gbnr 85/2 omgjort til formål næring med tanke på å drive utleige/turistfiske. Det er allereie næringsaktivitet ved vika frå før, så det bør kunne vurderast.

92 Snorre Seim Ønsker byggegrense justert til å gå sør for vegen i SPB14, som vist på kart. Ønsker SPB14 utvida mot nord Adm syns grunneigar har gode argument og Ja for å få tilstrekkeleg utbyggingsareal. vil vurdere å imotekomme delar av ønska. 93 Vikaneset Protesterer mot å gjere lokalitet Veiesund permanent. Viser til at kvaliteten på krabbe har gått kraftig ned dei MOM-B og MOM-C (siste haust 2014) Nei hyttefelt seinare år. Ønsker ei grundigare miljøundersøking for å sjekke ut om kva som er grunnen til dette. Stiller undersøkingar viser god miljøstatus. Det er spørsmål ved at det blir stilt strenge krav til mindre kloakkutslepp, men ikkje tilsvarande til oppdrett. ikkje grunn til å tru at oppdrettsanlegget gir negative konsekvensar som påstått. 94 Toralf Otnes -Dersom FR2 blir vedtatt må det stillast vilkår om tilgang til og fri allmenn ferdsel til turområdet Langeberget og Adm er opptatt av at dei nemnde forholda i Ja badeplassen Klubben, og at denne blir skjerma frå utbygging. Hytter bør ikkje byggast på toppen, det vil FR2 blir ivaretatt og set krav om forringe landskapskvalitetane. Det bør krevast reguleringsplan for området for å løyse desse forholda. reguleringsplan. -Ønsker FB23 ut av planen, for ikkje å avgrense grunneigar av 76/6 sin fiskerett og mulighet for å frakte sauer FB23 blir tatt ut og SPB 52 blir noko utvida. på beite over vatnet frå dette området.

95 Inge S. Tansø Ønsker SPB 29 flytta lengre aust i bukta. Dagens plassering kjem i konflikt med nytt hjortegjerde. Nytt forslag Adm meiner at nytt forslag ikkje godt nok Ja ligg nærare eksisterande hyttefelt i Marøysundet og har kortare veg til infrastruktur. stettar krav til nærhet til infrastruktur, det er kun adgang for gåande over demningen ved Sagvatnet. Nærheten til Klekkeriet er heller ikkje heldig i forhold til mogleg konflikt. I dialog med grunneigar er foreslått ein nytt areal for Fritidsbustad FB36. 96 Svanøy Svanøy Grendautval ber om at Svanøy Bruks- og Verneplan skal vektleggast i arbeid med kommuneplanen Adm foreslår å legge inn ei retningslinje som Ja Grendautval for Svanøy. Planen er underskrive av grunneigarane på Svanøy, Flora kommune, Fylkeskommune og seier at Svanøy Bruks- og verneplan skal Miljøverndepartementet. Vi ber om at Flora kommune legg inn merknad i tråd med bruks- og verneplan i leggast til grunn der det er tvil. arealdelen.

I plankartet er område for spesiell omsyn for friluftsliv, som definert av Fylkesmannen, utvida på Marøy for å Omsynsone friluftsliv på Marøy blir redusert. dekke heile areal på nord Marøy istaden for kun strandlinje. Fleire hytter og tilhørende bygg ligg allerede innenfor H530-2 (nordvest-Marøy), LNF. Disse eies av Leif Heggø, Willy Valberg, Frode Valberg og Alf Helge Årskog. Det er allerede en skogsvei som går nesten tvers over Marøy gjennom skog som er moden for hogst. Vi ber om at SPB-31 utvides på vestsiden av Marøy for å inkludere dette allerede utbygde område. Område på sentral nord Marøy er av lite friluftsverdi (myrlendt og uframkommelig) og bruks- og verneplan må legges til grunn i område. Det er lagt inn et nytt SPB område, nr 29, på Erikstad. Eieren på Erikstad Gård. Inge Tansø har sendt inn Sjå over. forslag til høringen om at det heller skal opprettes en SPB område på Sageneset. Område er i nærheten av regulerte byggetomt områder på Marøy (20040108) og på Solhaug (20050108). Det er gang tilgang over demning ved enden av Sagvatnet. Ved levering av byggematerialer ved båt/lufttransport vil veibygging være unødvendig og inngrep i naturen vil være redusert. Svanøy Grendeutval støtter dette forslaget. På Grepland er det lagt inn et område for spesiell omsyn for friluftsliv i konflikt med Svanøy Bruks- og Verneplan. Svanøy folket har tidligere ved folkemøtet vår 2014 gitt innspill om at det ønskes et SPB område sør for Greplandsvika . Vi har ikkje merknad til at område fra Skåja til Kvamskarvika vert beholdt som område der det takas hensyn til friluftsliv. Vi støtter fremlegg om at SPB -32 på Kvalstad utvides til å omfatte Bjørkøy og område vest for Kvalstad gård i Er slik i eksisterande framlegg. tråd med eksisterende bebyggelse og ønske fremmet av Familie Steinar Mjåland. Vi ber om at det opprettes et 5200 LNFR område rundt Svanøy Grendehus og «Amanda huset» (eies av Kim Usikker på om dette området er eigna til å Myklebust). Område er i dag benevnt «Offentlig formål». Grendahuset er ikke lengre brukt som skole. Bygget gjerast om til LNF Spreidd, for lite og mulig er planlagt solgt og vil få en annen bruk i fremtiden. Vi støtter endring av benevnelse for å kunne gi adgang til konflikt med drikkevatn. Grendahuset kan bruksendring. handterast som disp. Vi støtter at et større areal er brukt til SPB 33. Dette område har allerede veitilførsel til Austnes og til eiendom til Terje Henriksen. Der er også et planlagt byggefelt i område (Ole Svanøy). SPB33 og byggegrense blir justert. Grendautval støtter utviding av områder for akvakultur som gitt i planen.

97 Ole Christian Ber om synfaring på B9 og FB30 for å vise at KU-vurderinga om at desse områda er rasutsette, er feil. Adm foreslår at dei blir liggande som foreslått. Nei Rynning Områda er valgt ut blant anna med tanke på at dei ligg skjerma for ras. 98 Merete Hol Tefre -Ønsker lokalitet Veiesund fjernet fra ny arealdelsplan. Viser til tidligere klager angående etablering og drift Rådmannen viser til miljøundersøkingar og Nei Gbnr 21/27 ved området. Viser også til at vår klage, datert 03.11.2011, enda ikke er ferdig behandlet i alle etater. Klagen alle relevante sektormyndigheter si vurdering, Per Erik Gran var adressert Fiskeridirektoratet, gjennom Sogn og Fjordane Fylkeskommune. som kjem fram til at dette er ein god lokalitet. Gbnr 21/22 I klagen ba vi om at arbeidet med å etablere anlegg og drift på lokaliteten ble stoppet umiddelbart, inntil Arealet ligg og inne i gjeldande plan. klagesaken var ferdigbehandlet på alle plan.

Steinvik Fiskefarm nå hatt drift ved anlegget, i nærmere 4 år.

Historikk om lokaliteten: Vi tilhører hyttefeltet Vikanes, som grenser til Veiesund. etablert i 1993. Området i og omkring Veiesund var da definert som Fiske, Friluft, Ferdsel og Natur. Ved etablering av feltet, var det viktig for Flora kommune at Skutevågen, samt områdene vest av Veiesund, skulle forbli viktige friluftsområder som måtte tas hensyn til. Dette var viktige grunner for at vi svært gjerne etablerte oss ved Veiesund.

I 2003 ble kommuneplanens arealdel rullert, og det ble, uten vårt vitende, etablert et reserveareal for akvakultur ved Veiesund. Dette var ment for opdrettere i Flora kommune som måtte flytte fisk pga sykdom.

26.02.2006 søkte Steinvik Fiskefarm om å få bruke denne lokaliteten permanent. Søknaden ble avvist av Flora kommune pga forhold i arealplanen m.m.

Steinvik Fiskefarm ba deretter Flora Kommune revurdere sitt standpunkt. Dette ble igjen avvist av Flora Kommune. 12.06.2009 søkte Steinvik Fiskefarm på nytt om etablering på lokaliteten Veiesund. Etter merknader og saksbehandling ble søknaden igjen avvist. 30.10.2009 søkte Steinvik Fiskefarm om ny lokalitet ved Veiesund, begrunnet med at reservelokalitet da var blitt uegnet for akvakulturdrift. Flytting av syk fisk og merder var avlegs. Denne søknaden ble 20.05.2010 avvist av Fylkesmannen i Sogn og Fjordane.

31.05.2010, 11 dager senere, hadde Steivik Fiskefarm fått syk fisk, og søkte da om å få bruke reservelokaliteten for mellombels drift for 2 generasjonar matfisk. Det blir igjen mange klager, også på fortøyninger som går utover reservearealet.

Steinvik Fiskefarm fikk 13.10.2011 dispensasjon for fortøyninger.

17.10.2011 ga Fylkesmannen i Sogn og Fjordane tilsagn om nytt løyve for mellombels etablering fram til 01.01.2016. for biomasse (MTB) 3120 tonn. bl.a begrunnet med at skade påført miljøet kunne være reversible etter en slik mellombels drift. Den 19.10.2011 ga Sogn og Fjordane Fylkeskommune mellombels løyve fram til 01.01.2016.

08.09.2014 søkte Steinvik Fiskefarm pga mye lakselus, om løyve til mellombels utviding av biomasse ved Veiesund, til 3720 t. Søknaden ble videresendt fra Sogn og Fjordane fylkeskommune 15.09.2014.

30.10.2014 ga Fylkesmannen i Sogn og Fjordane løyve til auke i biomasse fram til 01.03.2015, til tross for at «Fylkesmannen vurderer at både auka biomasse og alternativ som flytting/slakting kan medføre risiko for påverknad på anadrom fisk»

Nærmere om vår fråsegn til fremtidig arealdelsplan. Vi er sterkt imot akvakulturanlegg ved Veiesund. Området i, ved, og rundt Veiesund er nå klassifisert som For alle dei 3 områda har det vore formål FFFN-område: Fiske, Friluft, Ferdsel og Natur. FFFN områder skal ikke ha akvakulturdrift. Akvakultur i gjeldande plan sia 2003. Likevel har Steinvik Fiskefarm nå minst 3 lokaliteter i FFFN-område: Ålvora og Klavelandet, og sist: Veiesund.

Området ved Veiesund ligger nå som reserveareal, som har blitt uaktuelt for dagens industridrift. Reservearealet ved Veiesund bør derfor fases ut.

Lokaliteten er tidligere nøye vurdert av mange etater. Etter mange avslag, fikk Steinvik Fiskefarm presset frem et løyve for mellombels drift for 2 generasjonar matfisk, i en periode frem til 01.01.2016. Denne perioden er nå

3 over.

Vi har fortått det slik at lokaliteten skulle vekk etter denne perioden. Vi føler oss derfor ført bak lyset av Flora kommune, som nå foreslår permanent drift ved lokaliteten

Det strider mot tidligere vurderinger, både i Flora kommune, Fylkesmannen, Miljødirektoratet etc e Vi forstår at det har vært lagt stort press på Flora kommune og andre etater i denne saken, Det er en kjent sak, bl.a. fra media, at da Steinvik Fiskefarm møtte motand mot sitt krav om å få drive produksjon i reservelokaliteten Veiesund, truet firmaet med å avslutte sitt samarbeid med slakteriet i Florø. Straks Steinvik Fiskefarm fikk presset gjennom sine krav om drift ved Veiesund, avsluttet han like greit samarbeidet med slakteriet i Florø, og flytte sin slaktevirksomhet til Firda Seafood/Braanaas i Gulen.

Det er urovekkende at Flora kommune tar så mye hensyn til en virksomhet som ikke tilfører kommunen nevneverdig verdi. Det er dokumenterte fakta at akvakultur ikke gir særlig ringvirkninger til vertskommunene. Utover forurensing og brakklagte fjordareal. Som i Eikefjord.

Flora Kommune definerer seg som oppdrettskommune, og bruker det som begrunnelse for ikke å fjerne lokaliten v Veiesund. Oppdrettsnæring skal være bærekraftig. Det er den ikke på denne lokaliteten. Til det er konfliktnivået for høyt.

Vi frykter at Flora kommune glemmer sine forpliktelser ovenfor andre som etablerer seg i kommunen, eller er fastboende i kystdistriktet.

Vi vil understreke at denne lokaliteten er den eneste i kommunen som er presset helt opp mot flere store hyttefelt, helt opp mot fiskeplass og låsettingsplass, og ødelegger et viktig utfarts- og rekreasjonsområde for lokalbefolkning, hyttefolk og fastboende i Florø.

Konfliktnivået rundt lokaliteten ved Veiesund er så høyt at den må bli tatt ut av arealdelsplanen.

For oss er også følgende negative moment viktig å belyse:

Tap av utfartsområde, regulert til FFFN. Forringelse av rekreasjon og friluftsliv. Folkehelse. Adm meiner at anlegget ligg avskjerma til Tap av gode fiskeplasser/almennretten. utanfor sjølve Veiesund og at støy og visuell Fiske til matauk, kystfolk sin identitet. forureining er eit begrensa problem. Dårligere kvalitet på fisken. Lokaliteten avgrensar heller ikkje Neste ikke krabber, og ubrukelig kvalitet. utfartsmuligheten i nevneverdig grad. Når det Synlig forurensing, gjeld påstander om redusert kvalitet på Usynlig forurensing/medisin/kjemikalier/lus vassmiljøet, fisk, krabbe og fauna generelt, så Utslipp av kobber viser ikkje dette igjen i miljøundersøkingane. Frykt for forurenset vann ved badesteder. Dårligere vannkvalitet. For lokalitet Veiesund er det argument både Anlegget er til hinder for naturlig tilkomst/led mot og rundt Veiesund. for og imot. Mange av argumenta imot er Visuell forsøpling. påstandar som vanskeleg kan knyttast direkte Stor samla forurensing av utløpet for fjordsystemene Høydalsfjorden/Solheimsfjorden til verknad av oppdrett. Adm har saman med Smittespredning til villaks og annen fisk. politisk nivå så langt vurdert dei positive Ødeleggende for den økologiske balansen i strandsonen rundt Veiesund. konsekvensane som større enn dei negative.

Nærmere utdyping: Tap av utfartsområde, regulert til FFFN. Området i, ved og gjennom Veiesund, og øyene nord-vest av Veiesund, badestedet Skutevika, Midtvågen, Sørevågen m.m. er et vakkert og mye brukt for utfart og rekreasjon. Det er regulert til fiske, fritid, ferdsel og natur. Brukere er fastboende på Stavøy, oss med fritidseiendommer, andre fra ulike steder i kommunen og nabokommunerm.fl. Store deler av området er nå «okupert» av akvakulturanlegget. Vi orker ikke lenger oppholde oss på nordsiden av Veiesund, ved Guleskjeret og Midtvågen etc. Rundtur langs øyene vest av Veiesund er saga blott.

Forringelse av rekreasjon og friluftsliv. En hoveårsak til vår etablering i Flora Kommune og ved Veiesund, var ønske om rekreasjon og godt friluftsliv for familien. Rekreasjonsverien av området er vesentlig forringet.

Tap av gode fiskeplasser/almennretten Det er ikke tilfeldig at lokaliteten er plassert ved Veiesund. Strøm, dybde og andre forhold skapte gode fiskeplasser der, både for vill-laks, blålange, brosme, lyr, hyse m.m.. De samme naturgitte forhold var ønskelig å få hånd om til akvakultur. Lokaliteten ligger kloss i låssettingsplass og fiskeplass, begge registret hos Fiskeridirektoratet. Disse fiskeplassene som før var til felles bruk gjennom almennretten, har gått tapt for oss.

Det er ført vei nesten frem til fiskeplass/låssettingsplass. Det kan gi gode muligheter for bedre utnyttelse av denne for almennheten, med fritidsfiske også fra land. Skadene fra oppdrettvirksomheten v/Veiesund er regnet for å være revesible dersom lokaliteten blir fjernet nå. Området kan da føres tilbake til det som det var regulert til: fiskeplass, for yrke og fritid.

Området har også en registrert fiskeplass for villaks,ved Guleskjeret. Det vitner om vandringsrute for villaks og ørret gjennom gjennom lokaliteten.

Det også er en almenn rett å fiske etter villaks og sjø-ørret med stang og håndsnøre. Det er ikke mulig i området om lokaliteten blir liggende. I følge fylkesmannen, vil lokaliteten v/Veiesund ha en negativ verknad for villfisken, som er irreversibel ved permanent etablering av akvakultur. ( brev til Sogn og Fj. Fylkesk., 17.10.2011)

Fiske til matauk, kystfolk sin identitet. Fiske i sjø som matauk og rekreasjon er en viktig del av lokal kultur og fritidsaktivitet. Tradisjonen med å fiske til eget bruk står fortsatt sterkt i Flora Komune, og er en viktig del av kystfolkets identitet. Skulle ønske at Flora Kommune tok dette feltet mer på alvor.

Dårligere kvalitet på fisken. Både vi og fastboende på øya merker at kvaliteten på fisken vi får er blitt dårligere, også i områder relativt langt fra oppdrettsanlegget. Fisken kan være unormal stor/rund/feit, bløt i kjøttet og til tider full i fiskefor. Vi tør ikke tenke på hvordan det vil bli dersom anleggsdriften får fortsette. Det er ikke slik at alle som er etablert eller bor på Stavøya og omegn bare skal finne seg i det.

Nesten ikke krabber, og ubrukelig kvalitet. Livet med krabbefiske er over for oss i dette området. Krabbeteinene er nesten tomme, og de vi får er svarte

5 og av ubrukelig kvalitet. Vi opplever også å finne mye døde skjell i badeviker etc. Det er vitenskapelig dokumentert at kitinhemmere og andre medisiner som brukes til avlusing, sprer seg opp til 4,8 km fra anleggene. Krabbeplassen som mange brukte, lå ved Guleskjeret, noen hunder meter fra anlegget. Andre krabbeplasser i nærheten er også ødelagt. Det er ikke akseptabelt at dette skjer i et området som er regulert til Fiske, Fritid, Ferdsel og Natur, Det er ikke bærekraftig for miljøet, ei heller politisk bærekraftig.

Synlig forurensing. Etter at anleggsdriften startet, har vi merket stor forskjell på tilgrising lang strender/båter etc. Og mye mer algevekst .Vi kan ikke bevise at det stammer fra anlegget i Veiesund, men vi støtter oss til okalbefolkningens erfaringer, og de sier at det må komme derfra. Vedlagt er fotomateriale tatt i 2013, juni, ved kaiområdet vårt. Sjøen er også generelt mer grumset, og det gode klare sjøvannet gjennom Veiesund er sjeldent. Se vedlegg.

Usynlig forurensingmedisin/kjemikalier/lus. Enda mer bekymret er vi for usynlig forurensing, etter medisinbruk og avlusing m.m.. Vi er også bekynmret for tilstanden i badevannet i Skutevika ca 650 meter fra anlegget. Her bader voksne og barn. Ofte boltrer barna seg i denne lune vika i timesvis hver sommerdag.

Det er på det rene at det brukes store mengder kjemikalier i anlegg som er utsatt for mye lakselus, så også ved Veiesund, i følge Vetreg. Mye av dette slippes rett i merdene. Vi vet at det har vært store problem med lus på denne lokaliteten, og kjemikalienbruken svært høy.

Vi er også bekymret for brønnbåtene, og evt dumping av behandlingsvannet m hydrogenperoksid. Miljøundersøkingane MOM-B og MOM-C For å synliggjøre mengden av kjemikalier som brukes, gjengir vi liste over kjemikalier/legenmidler som er inneheld også ein grundig vurdering av nivå brukt ved lokaliteten Veiesund i 2014 til april 2015. Fra vet.reg. av kjemikalier i botnsedimenta, og desse viser 2014 låge verdiar av desse. 15 januar: Emamectin benzoat 220 g mot lakselus 21 januar: Emamectin benzoat 30 g mot lakselus 30 april: Diflubenzuron 66 kg mot lakselus 15 juni: Praziquantel 22 kg mot bendelorm 26 juni: Deltamethrin 400 g mot lakselus 24 juli: Alpha Max 375 g mot lakselus 11 august Azamethiphos 25 kg mot lakselus 11 august: Alpha Max 375 g mot lakselus 12 september Alpha max 315 g mot lakselus 23 september Azamethiphos 23 kg mot lakselus 10 oktober Alpha Max 150 g mot lakselus 10 oktober Azamethipos 12,5 kg mot lakselus 28 oktober: Alpha Max 300 g mot lakselus 22 november Hydrogenperoksyd 31836 kg mot lakselus 26 november Hydrogenperoksyd 72120 kg mot lakselus 2015 10 februar: Isoeugenol,. 24, 3 kg behandling(bedøvelse) 25 februar: Hydrogenperoksid 15720 kg mot lakselus 24 februar: Hydrogenperoksid 43 396 kg mot lakselus 09 februar: Azamathiphos 1 kg mot lakselus 09 februar: Alpha Max: 17,5 g mot lakselus 06 mars: AQUI-S 6,48 g behandling

10 april: Hydrogenperosid: 10838,0 kg mot lakselus

Om enkelte legemidler: Azamathipghos: meget giftig for vannlevende organismer, kan forårsake uønskede langtidsvirkninger.

Alpha Max: (Kitinhemmer), er giftig for skalldyr, og dreper hummer og krabbe i en avstand på 200 meter. (sikkerhetsblad, Pharmaq) Ketinhemmere fører til stor dødelighet på krabbelarver i store avstander fra opdrettsanlegg.

Hydrogenperoksid brukes bl a i avlusingsbehandlingen i brønnbåter. Virkningsmekanismen for hydrogenperoksid er ikke fullstendig kartlagt. Rester kan gi tarm og førdøyelsessykdommer hos mennesker som kolutt og enteritt.(Norsk legemiddelhåndbok)

Etterhvert øker kunnskap om miljøvirkninger av legemidler og andre kjemikalieutslipp. Og vi vet at lus utvikler resistens mot eksisterende legemidler.

«Ny rapport viser at legemidler til bekjempelse av lakselus sprer seg over store avstander fra merdene, og kan spores lenge etter at avlusningen er avsluttet.» «Resultat viser at lusemidlene sprer seg og kan finnes igjen i fjordene flere uker etter en behandling.» (miljødirektoratet 06.07.2015.)

Utslipp av kobber. En stor andel av utslipp av kobber i Norge i dag, kommer som følge av den utstrakte bruken av kobberimprgenering i oppdrettsanlegg. Dette gir også bekymring når anlegget v/Veiesund ligger så tett opp i rekreasjonsområdet. Kommer anlegget i pernmanent drift, vil usikkerhet og engstelse bare bli verre.

Frykt for forurensa vann ved badesteder. I og med at lokaliteten ved Veiesund ligger så nær områder for utfart, bading og frluftsliv etc, så har vi en stadig frykt for at denne usynlige forurensingen skal gjøre skade på mer enn villfiskbestand og krepsdyr. Hva med barn som oppholder seg, leker og evt svelger vann i badevika noen hundre meter derfra? Det er mest prekært ved Skutevika, men også for badeplassen på sørsiden av Veiesund.

Dårligere vannkvalitet. Akvakulturanlegget ved Veiesund har gjennom drift i snart 4 år, gitt mye dårligere vannkvalitet, dokumentert i avsnitt om «synlig forurensing» og «synlig forurensing/medisin/kjemikalier/lus» Det er uakseptabelt for et område regulert for fiske, friluft, ferdsel og natur, at vannkvaliteten blir vesentlig forringet, og særlig så nær et rekreasjonsområde. Anlegget er til hinder for naturlig tilkomst/led mot og rundt Veiesund. Anlegg samt fortøyninger, ligger slik til at naturlig farled rundt Veiesund, lokal-led til Florø gjennom Veiesund, og farled inn Solheimsfjorden blir forstyrret. Det er mye lokaltrafikk av småbåter gjennom Veiesund. Dette er snarvei til Florø for småbåttrafikk fra bl a. Askrova, Svanøy og andre områder. Da slipper man å gå hovedled mot Florø, med mye urent farvann og ofte mye sjø. Se vedlegg.

Visuell forsøpling. Anlegget er å regne for visuell forsøpling i den forstand at det ødelegger opplevelse av skjærgård og øyer nordvest og nord-øst for Veiesund. Mye av dette området har særlig verdi, nevner Guleskjeret, som er lokalt viktig naturområde. Vedlagt foto tatt ved akvakulturlokaliteten Veiesund. Se vedlegg.

Stor samla forurensing av utløpet for fjordsystemet Høydalsfjorden/Solheimsfjorden Lokaliteten v Veiesund ligger der fjorden er på det smaleste. Sammen med utslipp fra denne lokaliteten, kommer utslipp fra de andre oppdrettsanleggene i fjordsystemet. Alt dette beveges gjennom Vassreset ved lokaliteten Veiesund.

I tillegg kommer utslipp fra Florø ellers: Ewos (fiskeforprodusent) og andre i Gunnhildvågen, har utslippsløyve i Solheimsfjorden. Ca 2,5 km fra Veiesundlokaliteten. Det er også mange uslipp fra Florø ellers, kloakk og annet, som går i fjorden der den er smalest. Se vedlegg. Dette øker forurensingen og presset på fjordsystemet. Det angår oss.

Folkehelse Vissheten om forurensing, tap av rekreasjonsområder, forringet fiskekvalitet, bekymring for helse og miljø, og andre forhold nevnt over, kan påvirke folkehelsen i området. Vi ber Florø Kommune om å være oppmerksom på det.

Smittespredning til villaks og annen fisk fra anlegget et problem som vi har fryktet, og som har blitt aktualisert etter 4 års drift ved lokaliteten, med mye lus og annet.

Anlegget er ødeleggende for den økologiske balansen i strandsonen rundt Veiesund. Dette har også vært påpekt av flere etater som har behandlet denne saken tidligere.

Konklusjon: Vi ber Flora Kommune om å fjerne lokaliteten 32337 Veiesund fra arealdelsplanen.

Vi setter vår lit til at Flora kommune denne gangen tar hensyn til lokalbefolkning, miljø og brukere av dette utfarts/rekreasjonsområdet. 99 Torleif -Ønsker å kunne bygge flytebrygge og naust i sørenden av vågen ved båtverkstaden. Vågen er prega av så mykje tiltak frå før at Nei Seljestokken -Ønsker LNF spreidd på beitemarka på gbnr 6/1. det vil vere naturleg å utnytte/konsentrere meirutbygging her. God hamner er også mangelvare i området og bør prioriterast. Naust/brygge sør for N4 er utegløymt, men bør takast inn før vedtak. 101 Oddvar Færøyvik -Ønsker SPB22 utvida til å gjelde holmane i sundet. Meiner at meir utbygging heng naturleg saman med Fylkesmannen er negativ til forslaget. Ja byningane i sundet elles, inkl Færøykavlen feriehytter. -Ønsker småbåthamn/næringsrelatert sjøhus i tilknyting til hovedkaia. Tilrådd. -Ber om at SPB22 blir redusert i bakkant (dyrka jord) og at byggegrensa blir flytta nærare sjø. Tilrådd. -Ønsker eit område aust for SPB22 til bustadføremål. I konflikt med dyrka jord. -Ønsker justert byggegrense i FB13. Ei relativt stor myr er ueigna til bygging. Omgjort til SPB22 og justert. -Ønsker å sette i stand ei minihytte på Eikholmen og anlegge ei flytebrygge der. Vedlagt kartskisse. Ikkje eigna for kommuneplan. 102 Torleif Ønsker eit felt sett av til bustadbygging (med krav om reguleringsplan) heilt nord i gbnr 6/5. Mykje Rådmannen meiner at der er sett av nok areal Nei Seljestokken næringsaktivitet i området tilseier ein marknad for det, og bygda treng nyetablering. til bustadbygging i området. 103 Sigurd Storøy Ber om at sone "Hensyn til friluftsliv" blir justert til nordsida av riksvegen Stavøy, då sørsida har aktivt Omsynsone friluftsliv som dekker Ja landbruk. Høydalsfjorden blir tatt heilt bort. 104 Alf Steinhovden -Ønsker å bygge to uleige-einingar på gbnr 87/14, samt båthus ved sjøen. -Foreslår å utvide SPB35 ned til vegen. Ja -Ønsker å bygge to hus på 86/1 -To hus på 86/1 er i tråd med planframlegg -Ønsker å bygge 5 lavvoer for friluftsliv, samt sanitæranlegg i 86/1 Høivikvågen -Lavvoer vil vere i tråd med planframlegg. -Ønsker område vest for tømmerkai avsett til næringsformål -Foreslår å opprette Næringsareal vest for H4.

Utelatt, vurdere å ta inn. 105 Grunneigarar Protesterer mot at det er foreslått å gjere oppdrettslokaliteten i Veiesund om til fast lokalitet, med grunngjeving Sjå tidlegare. Nei Veiesund hensyn til hyttefolk, friluftsliv og belastninga på fisk og skalldyr. 106 Monica Ønsker at krav om reguleringsplan på FB25 blir fjerna fordi det kun er aktuelt med maksimalt 3 nye Adm tilrår at krav om regplan blir trekt ut. Ja Humlestøl fritidsbustadeiningar på tomten, og dette kan løysast på ein grei måte utan regplan (vedlagt kartskisse). 107 Kystverket Vest -Ber om at formål Skipslei med strekar blir oppdatert til Farlei. Adm tilrår å følgje Kystverket sine Ja -Ber om at A22 blir gitt kombinasjonsformål akvakultur og ferdsel. anbefalingar. -Ber om at A21 blir tatt ut og erstatta med formål Ferdsel ankringsområde, inkl 2 til (Botnafjorden og vest av Hovden). Motsegn. 108 Mattilsynet Mattilsynet ved Avdeling Sunnfjord og Sogn kjem med innsigelse og krev at områdene øst av Hovden i Adm. tilrår at A21 går heilt ut og A22 blir Ja og kommuneplanens arealdel i Flora, skjermes mot etablering av matfiskoppdrett av laksefisk med åpen kombinasjonsføremål med ferdsel (jfr 117 merdteknologi (sjå eige brev og innsigelsen jp 117) Kystverket). For A20 og A22 skal det lagast føresegn om at områda ikkje kan nyttast til Grunngjeving oppdrett av laks og aure. Dette området nord for lokalitet nr. Langeråa ( nordligste laksefisklokalitet i Flora kommune som er i drift ) og lokalitet nr. 10318 Gulestø ( sørligste laksefisklokaliteten i Bremanger kommune som er i drift ) er 1 av 3 naturlige oppdrettsfrie ( også kalt branngater ) området for matfisk, laksefisk i Sunnfjord og Sogn. Dette er den nordligste og breieste branngaten på ca.19 km, som grenser mot Nordfjord.

Det er foregår nå et arbeide i regi av Havforskningsinstituttet der oppdrettsproduksjonen langs hele kysten skal deles inn i produksjonsområder. Dette skal gjøres blant annet i samarbeid med Mattilsynet. H.I har utarbeidet sitt forslag, og prosessen med endelig fastsetting blir trolig påbegynt høsten 2015. Mattilsynet ved Avdeling Sunnfjord og Sogn vil oppfordre til at nevnte område i Flora kommune sin arealplan reserveres mot oppdrett av laksefisk i åpne merdsystem inntil dette arbeidet er avsluttet.

Oppdrettsfrie områder er viktige for å redusere risikoen for spredning av infeksiøse agens herunder virus og lus. På grunn av lang overlevelse av lusecopepoditter i sjøvann, vil det generelt kreves en breiere branngate for lus enn eksempelvis for viruset som er årsak til pankreas disease. Ut i fra erfaringene til saksbehandlerne på fiskehelse på Avdeling Sunnfjord / Sogn og Nordfjord, har denne branngaten også vist seg å begrense spredningen av lusesmitte fra oppdrett i Sunnfjord til Nordfjord og motsatt. For eksempel har lokaliteten på Gulestø for flere utsett unngått lusebehandling første året i sjø, noe som tyder på at lusepåslag lenger sør ( nord ) i liten grad har smittet denne lokaliteten. En såpass stor sone få en bra uttynningseffekt som i seg selv reduserer smittepress for alle typer agens.

Når det gjelder virus, vil en sone på 19 km kunne regnes som ganske sikker. En vil her også vise til erfaringene med Hustadvika ( nordlig avgrensing av virkeområdet for P.D. forskriften ) der det fram til nå har lykkes med å hindre etablering av SAV – 3 varianten av viruset som forårsaker Pankreas Disease, nord for dette området. Generelt vurderes sjøavstander på > 10 km som relativt sikre for å hindre smitte av P.D. - viruset mellom lokaliteter passivt via sjøveien, den vanskeligst kontrollerbare form for smittespredning. For denne sykdommen, er vannstrømmen den viktigste spredningsveien. 90 % av nye registrerte P.D-tilfeller kan forklares med denne spredningsveien.

Ut i fra tidligere erfaringer er det stor mulighet for introduksjon av nye agens i oppdrettsnæringen. I denne sammenhengen vil slike oppdrettsfrie områder kunne være viktige for redusere risiko for passiv spredning av agens med strømmen til nye steder. En variant av PD – viruset ( Sav – 2 ) som tidligere ikke er funnet så langt sør, ble påvist på et anlegg i Nordfjord seinsommeren 2014. På grunn av dette ble det opprettet en bekjempelsessone i området. Den nye virusvarianten har siden spredd seg til naboanlegg i langs Nordfjorden.

Ut i fra en føre var holdning ønsker ikke Mattilsynet at denne varianten av PD-viruset får spre seg sørover til oppdrettsanlegg i Flora. Den nevnte oppdrettsfrie sonen i området mellom Sunnfjord og Nordfjord vil være viktig for å redusere risikoen for spredning til anlegg fra Flora kommune og sørover. Denne hendelsen aktualiserer behovet for å bevare dette området fritt for merdbasert laksefiskoppdrett.

Mattilsynet har bestilt en vurdering av risiko for spredning av smitte ved en eventuell etablering av lokalitet 7 km inne i dette området av Veterinærinstituttet ( en av våre kunnskapsstøtteinstitusjoner ). Deres konklusjon er klar :

« Den eksisterende branngata på 19 km vil slik den er i dag, ha en betydelig reduserende effekt på den horisontale ( sjøveien ) smittetransporten mellom anleggene i sør ( Flora kommune og sørover ) og anleggene i nordenden av branngata. «

På grunnlag av dette vil Mattilsynet ved Avdeling Sunnfjord og Sogn oppfordre til at området øst av Hovden i kommuneplanens arealdel skjermes for oppdrett av laksefisk i åpne merdsystem inntil endelig fastsettelse av produksjonsområdet for oppdrettsnæringen. 109 Fiskeridirektoratet Marint biologisk mangfald og fiskeressursområder: Adm vil oppdatere sine H560-soner til også å Ja Føresegn 8 omsynssoner: Under 8.5 Sone med angitte særlige omsyn, har de sett av område til bevaring gjelde gyteområde for fisk. naturmiljø H560, som omfattar gyteområde for fisk. Desse områda finn vi ikkje att i plankartet dykkar. Desse omsynssonene må inn i plankartet og det må knytast føresegner til desse område, det er ikkje godt nok med retningsliner. Nasjonalt program for kartlegging av marint biologisk mangfald er no fullført for Flora kommune og datasetta for dei kartlagde områda er snart klare. Vi føreset at kommunen tek gyte- og oppvekstområda som er kartlagt gjennom dette prosjektet, inn i plankartet og knyter føresegner til desse områda.

Fiskebruksområder: Føresegn 7.6 Fiske: Dei fleste låssettingsplassane som er registrert i Fiskeridirektoratet sitt elektroniske Manglar i kart utbetra. Feil i Fiskeridir sine kartverktøyer er sett av i plankartet som einkategori fiskeområde. Dei som ikkje er teke inn er to kartbaser. låssettingsplassar i Eikefjorden; Grønneviksholmen og Skotholmen, og tre låssettingsplasser ved Skorpa; Fløneset, Hollendarvågen og Skorpa nord. Desse 5 låssettingsplassane må òg inn som einkategori fiskeområde i plankartet.

Vi kan ikkje sjå at rekefelta er sett av til einkategori fiskeområde, desse må òg inn i plankartet. Desse felta Legge inn rekefelt. kan gå inn i kombinerte føremål med farlei, og knytast føresegner til. Døme: « Inngrep som er til hinder som utøving av fiske er ikkje tillate.»

Akvakulturinteresser: Føresegn 7.6 Område for akvakultur: Ordlyden som gjeld fortøyingar må endrast slik at den lyder; -Fortøyingar skal kunne gå utanom. Der Endre føresegner for Akvakultur. fortøyingane går utanom, og det er fare for konflikt med andre interesser i vass-søyla, er det krav om at dei skal leggjast slik at dei ikkje kjem i konflikt med båttrafikk, utøving av fiske eller anna sjørelatert verksemd.

Vi føreset at område sett av til arealføremål akvakultur er gjort i samråd med næringa, og at areala er så store i utstrekning at det er rom for naudsynte endringar utan å søke om dispensasjon frå kommuneplanen.

110 Stavøy Akvakultur ved Veiesundet A15 Ja Grendalag Dette ønskjer vi å få fjerna frå planen. Lokaliteten har no status som reservelokalitet fram til 1.1.2016.og folket Sjå tidlegare.

på Stavøy ser svært negativt på å få eit fast anlegg her. Veiesundområdet har mange bustadar. Her er både fastbuande og svært mange fritidsbustadar. Området er soleis svært viktig for friluftsliv for mange. Då er det svært negativt å eit oppdrettsanlegg så nær. Eit stort oppdrettsanlegg fører med seg stor ureining, det hindrar småbåttrafikken og øydelegg for bading og hobbyfiske. Når konsekvensutgreiinga hevdar at lokaliteten har lite negativ/ubetydelig konsekvens for friluftsliv, meiner vi dette ikkje kan vere rett. Anlegget har hatt negativ konsekvens for fisket i området. Fiskarar melder om at fisken i området er ubrukeleg som menneskemat og at det ikkje er krabbe å få lenger. Her hevdar konsekvensutgreiinga at det er liten negativ konsekvens for fiskeri. Lokale fiskarar har andre erfaringar. Konklusjonen vår er at anlegget ligg for nær busetnad og område med stor verdi for fritidsbruk. For å minske på ulempene kan anlegget for eksempel flyttast lenger vest i fjorden.

Areal med omsyn til friluftsliv Blir fjerna. Plankartet viser at ein stor del av austre Stavøy kjem under sone med omsyn friluftsliv. Dette området meiner vi er urimeleg stort. Vi ønskjer at dette området blir redusert slik at det ikkje dekkjer sørsida av Stavøya med busetnad og jordbruk.

SPB34 LNF- spreidd bustad, fritidsbustad næring i Indre Stavøyvågen. Adm tilrår å redusere ant einingar til 3. Her viser planen at det er tenkt at det skal vere 5 bueiningar for fritidsbruk. Grendalaget er generelt i mot å få mange fritidsbustadar inn i sentrum av bygda. Fastbuande og fritidsbuande kan i mange høve ha ulike interesser. Vi går i mot at det blir opna opp for bygging av fleire fritidsbustadar på dette område.

Område til bustadar Grendalaget har også diskutert om vi har tomter viss det kjem folk som vil busetje seg her. Vi meiner her at Rådmannen meiner at her er tilstrekkeleg viss neset vest for indre Stavøyvågen blir omgjort til LNFR område 5200 kan det vere ein aktuell stad. areal til framtidig bygging. Likeeins kan eit område nord for vegen ved SPB38 som høyrer til gnr 95/6 vere aktuelt, viss det blir omgjort til LNFR 5200 (spreidd bustad, fritid og næring).

111 MDG Miljøpartiet Dei Grøne i Flora ber om at området vest for dagens Fjordbase som er regulert for framtidig Adm viser til at området det blir vist til allereie Nei utviding av oljebasen vert endra til Landbruks-Natur- og Friluftsområde. Dette er hovedsakleg fordi vi vil er regulert og blir ikkje handsama i denne utvikle byen på ein meir framtidsretta måte. Planframlegget som er ute til høyring er ikkje i tråd med god planen. byutvikling og vil påverke utviklinga av Florø by som bu- og leveområde svært negativt. Planen tek heller ikkje høgde for dei negative konsekvensane den eventuelle utvidinga har på befolkninga som bur i området rundt som til dømes Danielsvika, Gaddevågen og Hestneset. Forutsetninga for utvidinga slik den ligg føre er og fullstendig endra med tanke på utviklinga i oljenæringa.

112 Willy Svortevik Gjelder for gnr.19 bnr.3 på Nyttingnes. Ja Punktene nedenfor er vist på vedlagte kart.

1. Sjøbu. Har en sjøbu som ligger på en egen liten holme. Denne sjøbuen har tilkomst via sjøveien. Men grunnet Punkt 1 bør handsamast som disp. Adm tilrår svaberg og buavegg som vender mot sjø er det vanskelig å få lagt til med båt og holdt den vedlike. Tanken å legge på formål naust for å ivareta punkt 2. var å få en kaifront slik at man kan få lagt til med båt og få nødvendig utstyr inn og ut av bua på skapelig vis, samt at det vil lette vedlikeholdet for å bevare bua. 2. Naust. I desember 2012, da stormen Dagmar herjet kysten, blåste naustet mitt ned. Her har jeg planer om å få satt opp igjen naustet, slik at jeg har mulighet å få dra opp båten og ha oppbevaring av utstyr til båt og fiske. 3. Tenkt areal for boliger. 3. Vurdere utviding av LNF Spreidd.

4. Tenkt areal for hytter/friluft. 4. Adm foreslår formål Fritidsbustad med krav I dette området tenkte jeg et framtidig areal for utbygging av flere hytter, samt et fellesområde for allmenn og regplan (FB35 Skoravika). bruk, med tilknytting til fjæra/stranden i Skorane og skogsområdet rundt. Dette med tanke på ei tilleggsnæring 5. Ivaretatt i framlegg til plan i SPB40. på gårdsbruket. 5. Tilkomstvei til naust og skogsareal. Gamle veien til sjøen på Nyttingnes går i dette området. Denne veien var under bygging før andre verdenskrig. Da krigen brøt ut stanset arbeidet og arbeidet med veien tok aldri til igjen. I dag er veien nesten gjengrodd og det mangler ca. 100 til 200 meter før den er komplett. En ser i dag at tilkomst til skogsområder og naust i dette området er et stort behov for å holde vedlike skogsområdet og bygninger. Så ønsket er å få ført fram resterende vei slik at man kan få tatt ut gammel produktiv skog og lette vedlikehold/tilkomst til bygninger i dette området.

Er dette noe som lar seg gjøre med tanke på den nye planen, eventuelt hva kan jeg gjøre? 113 Botnane og Sidan forrige arealplan for område har det skjedd ei utvikling med mange nye arbeidsplassar. Totalt 25-30 Der er skrivefeil i KU, der står at område sør Ja Årebrot årsverk. Skal folk som arbeider i bygda kunne bu her er det trong for eit større SPB62. og vest for Kvernhusvatnet ikkje er bebygd og Grendalag I dag har NSE AS (steinbrotet) ein brakkerigg på Grendahuset sitt område grunna at det er vanskleg å få tak i ikkje bør takast hol på. Det skal stå områda nok bustadar/utleigebustader. Der er også bustadhus og grendahus sørvest for Kvernhusvatnet med aust for. Dette området er såleis tatt ut av infrastruktur som straum og avlaup. I motsetning til at i nordconsult sin konsekvens og ROS-analyse, hevdar SPB62. dei at dette er eit urøyrd område. Etter krav til jordbruksdrift i dag, er det lite eigna jordbrukareal på Årebrot, men godt eigna byggjeareal.

Nordconsult skriv om at Ura må kunne utviklast. Såleis ynskjer BÅG at SPB62 i dette område vert utvida mot Ura er med i SPB. Vidare utviding nordover nord til FB32, i tråd med grunneigaren sitt innspel . mot SPB 32 er ikkje tilrådd pga bratt terreng og rasfare, noko også grunneigar er innforstått med.

SPB62 bør også omfatte område som i dag har bustadhus i Uradalen (Kvia), og søraustover mot elva som Det bør vurderast å innlemme Uradalen i renn ned i Uravatnet. SPB62.

Det bør også være høve til å setjast av mindre område til bustad og fritidsbygging i LNF områda nord for Generelt er det no foreslått ganske store areal SPB62 til grensa mot Bremanger, der grunneigarane ynskjer det. til bygging rundt Årebrot, slik at kapasiteten er Det er positivt at arealplanen gjev eigarane høve til å bruke sjøbuene i tråd med trong og bruksmåte i vår tid. rikeleg i eit 10-årsperspektiv. Men det er vanskeleg å skjøne at det ikkje skal være høve til å bruke støype plattingar i båtstøer slik at folk kan få båtane på ein båthengar og lagre båten på land i tråd med tida vi lever i. Her må det være meir fleksibilitet. Vi ser at med grunnlag i FRIDA-databasen til Fylkesmannen, er der skravert eit stort friluftsområde H530_3 Adm er einig i at H530_3 ved Skoravika bør der det i dag er mest bygt på Årebrot . Dette må ikkje føre til konflikt med bygging i SPB62. I dette område må vurderast på nytt. byggjing av bustader og fritidsbustader kome føre friluftliv. H570- omsynsoner Etter kulturminnelova har automatisk freda kulturminne ei freda sone på 5 meter ut i frå kulturminne synlege ytterkant. Eventuelle omsynsoner ut over dette i arealplanen er grendalaget skeptiske til. Dette kan få negative konsekvensar for utviklinga av eksisterande bygningsmiljø og bygda sin trong for byggjeland. Grendalaget krev at vi får forslag om eventuelle omsynsoner til uttale før dei vert tilrådd vedteke. BÅG krev at planen om kystveg over Terøya mot Svelgen vert innlemma i arealplanen, slik at reguleringsarbeid kan skje så raskt som mogeleg i høve kommunale planar. Også veg vestover til Årebrot må også være med i arealplanen. Areal på Terøya som industiområde bør også innlemmast i arealplanen. Og er etter det vi kjenner til i tråd med grunneigar sitt ynskje. Industriareal på Terøya vil være ein del av grunnlaget

for finansiering og avgjerda om kystvegen over Terøya. Nytteverdien av kystvegen aukar sterkt med industriareal på Terøya.

114 Statens Påpeikar at ved oppgradering av tømmerkai i Eikefjord i område H4, så må avkøyrsla utbetrast etter krav i Adm tilrår at dette blir lagt som eit krav i Ja Vegvesen handbok N100 føresegn for H4. 115 Geir Ståle Som eigar av bruk nr 84/1 i Flora kommune, vart store delar (Ca 900 mål) av min skog i Barlindbotten verna. Adm foreslår å ta ut H530_1 som dekkar heile Ja Hatleseth Som erstatning for tapt skog i Sandvikbotten naturreservat, fekk eg 2009 tildelt ny skog frå Statskog gjennom Høydalsfjorden, den er for lite spesifikk. jordskifte. Det viser seg at dette nye arealet var foreslått begrensingar i bruk, men i brev av 02.09.2015 frå Fylkesmannen i Sogn og Fjordane er mykje av denne bandlegginga teken bort. (vedlegg 1 brev frå Fylkesmannen). Bruk 84/1 har sidan midt på 1990 talet drive med turisme som næring på bruk 19/7 og 19/17 og delar av 84/1. Drive i dag med hytteutleige og utleige av båtar, og tenker å bruke ein del av erstatningsarealet til dette formål. Finn det urimeleg at det nye arealet også skal bandleggast, slik at eg ikkje får utvikle turistnæringa er driv. Eigedommen min har pr. i dag ca 5 km strandlinje, og dei endringane eg ber om er ein liten del av strandlinja.

NYTTINGNESET Tema kulturminne og miljø. På lokaliteten til 19.6 er det registrert 3 lokalitetar av fortidsminne, ikkje 5 som kommuneplanen seier, dei ligg i strandsona og eg kan ikkje sjå dei skal vere til hinder for utbygging av hyttefelt. Det er ikkje påvist rasfare i området, noko som kommunerapporten viser.(vedlegg 3)

Tema naturmangfald. Kommuneplanen viser til lauvskog og viktig naturområde i Sogn og Fjordane noko rapporten frå Planen viser til at området er gitt status Fylkesmannen avviser, Jamfør brev frå Fylkesmannen (vedlegg 1). Prioritert naturtype, men verdien er ikkje eintydig høg. Fylkesmannen har revurdert Tema friluftsliv. dette jfr brev slik grunneigar viser til. I dette Dette bygger på gamal frilufts plan frå 1980/1990 åra for Høydalsfjorden. I ettertid er store delar av fjorden er tilfellet bør det og vege tungt at grunneigaren regulert på land, strandsone, sjøområde. Eg meinar den gamle planen må derfor takast bort. har fått areal her av staten som makebyte for areal til det verneområde Sandvikbotn. Det vil då vere urimeleg at han ikkje skal kunne nytte dette området i det heile. I tilfelle er makebyte verdilaust. Tema infastruktur På nordsida av Nyttingneset er det veg på bruk 19/2 på nordsida av vatnet og mellom Sagevikane og vatnet. I Sagevika på 19/13 er det ei hytte, to mindre hus og ei brygge.(vedlegg 3 2 bilder). På 19/2 er det naust Adm vil tilrå å redusere og justere FB18. Krav vestafor 19/13. På 19/24 er det naust/hytte, og den grensar til mitt om regplan. område 19/6. Dette viser at det allereie er mykje aktivitet i området, og derfor ber eg om at mitt areal også kan brukast til hytte og veg. Veg kan også kombinerast med skogsvega frå fylkesvegen på Nyttingneshøgda.

Viser til tidlegare innsendt plan der Langeneset og den søre delen av området er med, det er svært viktig for FM signaliserer motsegn på FB18. Uansett er å etablere båthamn, slik den gamle planen viser. Langeneset det mest konfliktfylte, og difor ikkje tatt med. Båtutfartsplassar etter gammal plan Ein av desse ligg på mitt areal, Sagevikane, og den må takast ut planen. Viser m.a. til brannar i området. Båtutfartplass, dersom det er henvist til sone for omsyn til friluftsliv, så foreslår ein at den SANDVIKA blir verande.

ROS-ANALYSE viser stor rasfare i området c1, noko som ikkje stemmer. Ein geolog har utalt at dette ikkje stemmer. Det er heller ikkje registrerte kulturminne i området. Adm viser til fråsegn frå kulturminneavd hos Viser til brev frå meg av 12.01.2014 om bruk at området til turisme. (vedlegg 2). Eg har kai, molo, to naust, og FK som krev at C1 blir tatt ut og at det blir lagt steinuttak mellom naust og molo. Frå aust om nausta og til fylkesvegen er vegen avgrensinga mot sjøen i sør. ei sone for omsyn til kulturminner rundt heile Båtutfartsplassar etter gammal plan Stakaldeneset for å skjerme det nasjonalt På Stakaldeneset er det registrert båtutfartsplass, denne må vekk på grunn av beitedyr i området. viktige steinbrotet der. Det blir foreslått å ta ut sone for omsyn til friluftsliv. Kraftverk Mogleigheit for kraftverkutbygging med regulering frå Kvernhusvatnet må vere med i kommuneplanen. Det er Det er lagt på på omsynssone for bandlegging ingen rasfare i det området. etter vassdragsreguleringslova.

116 Fylkesmannen Fylkesmannen meiner at Flora kommune har gjort eit omfattande arbeid med revisjon av arealdelen til Ja kommuneplanen. Vi har likevel ein del merknader og tilrådingar til planen og vi fremjar fleire motsegner der den planlagde arealbruken er i konflikt med nasjonale eller vesentlege regionale interesser. Dei fleste motsegnene er knytt til konfliktar med strandsonevernet. Motsegnene gjeld eit stort tal område, men er i stor grad knytt til delar av områda med krav om å trekke føremålsgrensa vekk frå sjøen. Vi fremjar også motsegner knytt til bygging innanfor prioriterte naturtypar.

I tillegg tek vi atterhald om bruk av motsegn på reguleringsplannivå. I områda dette gjeld er konsekvensane for interesser som vi skal ivareta ikkje godt nok utgreidde til at vi kan ta endeleg stilling til arealbruken no.

Fylkesmannen reknar med at planen må sendast ut på ei andre gongs høyring, og vi vonar at vi gjennom god dialog med kommunen vil kunne kome til semje når det gjeld motsegnene.

1 Innleiande merknader Fylkesmannen ønskjer å gi kommunen ros for prosessen rundt revideringa av arealdelen. Det har komme inn mange private innspel til kommuneplanen som kommunen har teke stilling til. Mange innspel som er i sterk strid med nasjonale eller viktige regionale interesser, er luka ut på eit tidleg tidspunkt og fleire av tilrådingane i konsekvensutgreiinga er følgde opp.

Den planlagde arealbruken er forankra i eit ønskje om vekst og utvikling i kommunen, noko Fylkesmannen meiner er positivt. Vi ser at kommunen sin strategi for utvikling er å legge til rette for enklare byggjeprosessar ved å opne opp for ein stor variasjon av føremål i store delar av kommunen. I hovudsak er dette gjort ved å sette av område til arealføremålet «LNFR for spreidde bustader, fritidsbustader og næringsbygg» (seinare nemnd LNF spreidd utbygging). Det er planlagt med stor overkapasitet i staden for å legge til grunn ein arealrekneskap som syner framtidige behov for arealbruk i kommunen. Den utstrakte bruken av LNF spreidd utbygging gjer det også vanskeleg å vurdere konsekvensane av arealbruken. I tillegg er det i føresegnene forsøkt opna opp for bruksendring av sjøbuer/sjøhus til bustader, fritidsbustader og næring, naust, og private kaiar og bryggjer i store deler av strandsona i kommunen. Slik vi ser det er arealdelen lite føreseieleg og det er vanskeleg å konkret vurdere konsekvensane av arealdisponeringa som kommunen legg opp til. Planframlegget gir liten styring både for kommunen sjølv og for innbyggjarane og for næringslivet.

Vidare ser vi at det er lagt inn byggjeområde for m.a. fritidsbustader som er i strid med overordna føringar for forvaltning av strandsona. Det hadde vore ønskjeleg at føresegnene og opplagt konfliktfylt arealbruk vart drøfta med Fylkesmannen før offentleg ettersyn av planen slik at talet konfliktområde i planen kunne vorte mindre. I gjennomgangen vår av planframlegget har vi i hovudsak konsentrert oss om arealbruk og føresegner

14 som er i strid med nasjonale eller viktige regionale interesser innanfor våre ansvarsområde.

2 Merknader til konsekvensutgreiinga Det er utfordrande å sette seg inn i kva konsekvensar forslaga til nye byggeområde kan få sidan det ikkje KU har gjort vurdering av områder som føreligg konsekvensutgreiing for kvart byggjeområde. I konsekvensutgreiinga er område med geografisk geografisk ligg i lag, og meiner at dette er nærleik vurderte samla. Klassifisering av verdi, omfang og konsekvens for fleire område er slått saman og det avgjerande for å få fram eit godt bilde av dei er uklårt for oss kva område klassifiseringane gjeld for eller om dei er eit gjennomsnitt for områda samla. Vi totale konsekvensane. "Vurdere områda kvar meiner at byggjeområda må utgreiast og vurderast kvar for seg, slik at det kan takast stilling til kvart enkelt for seg" er i praksis ikkje mogeleg, det er område separat, og vurderinga vår er at konsekvensutgreiinga ikkje oppfyller lovkravet slik den er utforma. Vi berre teori slik vi ser det. KU er justert etter kommenterer elles ikkje fastsettinga av verdi og konfliktgrad for enkeltområde og –tema. dialog med Fylkesmannen.

Det går fram av rettleiar T-1493 Konsekvensutredninger side18: «Konsekvensutredningen av kommuneplanens arealdel skal beskrive virkningene av enkeltområder og av de samlede arealbruksendringene i planforslaget». Vurderinga av dei samla konsekvensane av planforslaget er etter vår meining noko tynn, og dei negative konsekvensane kjem ikkje godt nok fram. Særleg tenker vi på dei mange LNF-områda for spreidd bygging langs sjøen og at det i føresegnene vert forsøkt opna for oppattbygging og bruksendring av sjøhus i store delar av kommunen. Ulike arealføremål kan reise høgst ulike problemstillingar, og vi finn at verknaden og konsekvensen av enkeltområde og av dei samla arealbruksendringane ikkje kjem godt nok fram i konsekvensutgreiinga.

Etter det vi kan sjå er ikkje arealbruken vurdert opp mot naturmangfaldlova (nml.) og dei miljørettslege Direkte feil. KU har vurdert naturmangfald prinsippa i §§ 8-12. Dette burde vore gjort, spesielt for dei nye byggeområda/tiltaka som ligg i område med som eit av 9 hovedtema. Vurdering av registrerte naturverdiar. naturmangfald er tydeleggjort i generell del i KU Naturmangfaldlova set sterkare krav til vurderingar av tema som t.d. biologisk mangfald ved sakshandsaming etter plan- og bygningslova. I arealdelen til kommuneplanen/kommunedelplanar er vurderingar etter nml. aktuelt både for enkeltområde og ikkje minst for planen samla. Vi ser det her som viktig at vurderingar av "samla belastning" vert vurdert i lys av nml §10. Lova set krav om dette.

Vi konstaterer at det i etterkant av konsekvensutgreiinga er fleire område som er tekne ut av planen, og områdeavgrensingar og arealføremål er endra. Det er positivt at kommunen følgjer opp tilrådingar i konsekvensutgreiinga, men vi minner om at store endringar kan utløyse krav om ny konsekvensutgreiing for I framlegg til ny plan er KU oppdatert slik at områda dette gjeld. Endringane gjer at konsekvensutgreiinga og planmateriellet elles ikkje alltid samsvarar, den blir i tråd med nytt planutkast. noko som reduserer lesbarheita av planen og konsekvensutgreiinga. Vi hadde gjerne sett at endringane var lagde fram på ein oversiktleg måte eller at konsekvensutgreiinga vart oppdatert som følgje av endringane.

Fleire av områda for LNF spreidd utbygging grensar heilt ned til strandkanten, men med byggjegrense noko tilbaketrekt frå sjø og vassdrag. Likevel kan vi ikkje sjå at dette har fått utslag med særleg negativ konsekvens i konsekvensutgreiinga. Etter vurderinga vår kjem ikkje dei negative konsekvensane for strandsona godt nok fram, og vi er derfor ikkje einige i alle vurderingane som kommunen har gjort. Vi saknar også ei tydelegare vurdering av korleis dei planlagde føremåla let seg kombinere med kringliggjande arealbruk.

3 Planjuridiske merknader Det er ikkje Fylkesmannen si oppgåve å kontrollere at innhaldet i kommunale planar er lovleg. Vi strekar difor under at vi som hovudregel berre vil påpeike juridiske feil og manglar i eit planframlegg dersom forholdet kan ha betyding for ivaretakinga av vesentlege regionale eller nasjonale interesser. Juridiske merknader ut over dette vert gjeve som generelle råd og rettleiingar til kommunen. Fylkesmannen legg elles til grunn at

15 eventuelle planføresegner som ikkje har heimel i lov, vert rekna som retningslinjer utan rettsverknad. Generelt peiker vi også på at planføresegner bør knytast til objektive og konkrete normer og terskelverdiar. Planføresegner som inneheld skjønnsmessige kriterium kan føre til at kommuneplanen vert svakare og mindre føreseieleg som styringsdokument.

Vi nemner generelt at det ikkje er høve til å gje føresegner om sakshandsaming og bestemde dokumentasjonskrav.

Pkt. 1.2 Forholdet til eksisterande planar. Under punkt 1.2 står det at reguleringsplanar som skal gjelde framfor kommuneplanen inngår i kartet som omsynssoner, jf. plan- og bygningslova (pbl.) § 11-8 bokstav f. Det står vidare at dei generelle føresegnene pkt. 2.3, 2.5 og 2.7 i kommuneplanen skal gjelde føre dei vidareførte reguleringsplanane. Når det gjeld bruken av pbl. § 11-8 bokstav f, er det presisert at denne omsynssona berre skal brukast der gjeldande reguleringsplanar skal vidareførast uendra. Vi viser til produktspesifikasjonen for plankart Del 1 pkt. 1.5.2. som Soner H910 er tatt ut. Alle regplaner er seier følgjande: markert med hovedformål og plan-id. «Hensynssone 910 skal kun benyttes der en reguleringsplan skal videreføres uendret. Det anses ikke som uendret videreføring hvis det oppstår motstrid mellom kommuneplanens arealdel og reguleringsplanen, for eksempel fordi kommunen fastsetter generelle bestemmelser til kommuneplanens arealdel som skal gjelde foran reguleringsbestemmelsene i planen. Med mindre også reguleringsbestemmelsen endres tilsvarende, kan hensynssonen i et slikt tilfelle ikke benyttes, jf. pbl. § 11-9.»

I pkt. 2.1 har kommunen gjeve føresegner om krav om reguleringsplan, jf. § 11-9 nr. 1. Unntaka frå plankravet i bokstav b og c bør heimlast i § 11-10 nr. 1. Føresegner om unntak frå plankrav kan gjevast dersom det er gjeve føresegner om utbyggingsvolum og uteareal, og forholdet til transportnett og anna lovverk er ivareteke, Retta. jf. § 11-10 nr. 1.

Pkt. 2.2 (Rekkefølgjekrav) set krav om samla plan for nødvendig infrastruktur før arealet vert teke i bruk. Vi minner om at § 11-9 nr. 4 først og fremst gjev heimel for å bestemme at utbygging i områder for bygg og anlegg skal skje i ei bestemt rekkjefølgje, og at det ikkje er høve til å gje føresegner om dokumentasjonskrav som elles ikkje framkjem av lova.

Pkt. 2.3 er ikkje heimla i § 11-9 nr. 1-7. Vi minner om at det ikkje er høve til å gje føresegner om Endre til retningslinje. Vurdere andre sakshandsaming og bestemte dokumentasjonskrav. Krav til dokumentasjon følgjer av plan- og bygningslova, føresegner med krav til vidare regulering. t.d. ROS-analyse etter § 4-3, og krav til handsaming av plan- og byggjesaker følgjer dels av pbl. kap. 12, og dels av byggjesaksdelen med forskrifter. Vi legg til grunn at dokumentasjonskrav i føresegna er å sjå på som retningslinjer, som eventuelt må vurderast i samband med konkrete saker. Etter § 11-9 nr. 8 er det høve til å gje føresegner om forhold som skal avklarast og belysast i vidare reguleringsarbeid, mellom anna føresegner om miljøoppfølging og –overvaking, etter at planen er vedteken.

I punkt 2.4 bokstav b står det at det for eksisterande bygningar innanfor byggeforbodssona langs sjø kan Blir retta gjevast løyve til tilbygg og riving. I neste setning står det at det kan gjevast løyve til naust, kaiar og liknande innanfor byggeforbodssona. Det er ikkje høve til å gje slike reine dispensasjonsføresegner om dei nemnde tiltaka. Unntak frå det generelle tiltaks-forbodet i strandsona kan berre tillatast ved dispensasjon etter plan- og bygningslova § 19-2.

Pkt. 2.4 bokstav c fastset ei generell byggegrense 30 meter frå vassdrag. Etter plan- og bygningslova § 1-8 Tillegg: Presisere tiltak skal kommunen etter § 11-11 nr. 5 vurdere å fastsette ei grense på inntil 100 meter frå vassdrag der bestemte

16 fastsette tiltak mv. ikkje skal vere tillatne. Vi saknar ei konkret fastsetting av kva bygge- og anleggstiltak som skal vere forbodne i 30-metersgrensa og eventuelt for kva område langs vassdraga forbodet skal gjelde for.

Pkt. 2.4 bokstav d. Vi minner om at frådeling i utgangspunktet er omfatta av tiltaksforbodet i § 1-8, der det ikkje er gjeve anna byggegrense. Forbodet gjeld ikkje frådeling ved innløysing av utbygd festetomt etter tomtefestelova, jf. § 1-8 andre ledd siste setning.

Pkt. 2.7 bokstav b og c. Brygger og kaiar må søkast om og vere i tråd med lov og plan som elles. Det er ikkje Det er gjort eit større arbeid for å lokalisere og høve til å gje reine dispensasjonsføresegner i kommuneplanen. § 11-9 nr. 6 gjev berre heimel for generelle legge til rette for fleire arealformål naust og føresegner om miljøkvalitet, natur, landskap og grønstruktur. Vidare kan det gjevast føresegner om estetiske småbåthamn/anlegg, særleg i tilknyting til omsyn både for bygningar og anlegg, og for landskapsutforming og landskapsestetikk. Nr. 6 gjev også heimel LNF Spreidd-soner. for å fastsette forbod mot, eller vilkår for plassering av mellombelse og flyttbare bygningar, konstruksjonar og anlegg.

Pkt. 2.8 gjev føresegner om omsyn til bevaring av eksisterande bygningar og bygningsmiljø. Vi minner om at mellom anna fortetting av slike miljø og nye hus på gamle sjøhusmurar er søknadspliktig og må vere i tråd med lov og plan som elles.

Pkt. 3. Generelt om punkt 3. Til dei forskjellige underformåla er det mellom anna gjeve føresegner om utbyggingsvolum, funksjonskrav, ute- og opphaldsareal og utnytting av bustadmassen. Slike føresegner bør heimlast i § 11-9 nr. 5 som gjev Heimla. heimel for generelle føresegner til kommuneplanen om:

«byggegrenser, utbyggingsvolum og funksjonskrav, herunder om universell utforming, leke-, ute- og oppholdsplasser, skilt og reklame, parkering, frikjøp av parkeringsplasser etter § 28–7 og utnytting av boligmassen etter § 31–6…»

§ 11-10 nr. 1-2 gjev heimel for unntak frå plankrav for mindre utbyggingstiltak under visse føresetnader, og for føresegner om fysisk utforming av anlegg, først og fremst fysisk utforming av veganlegg, trafikkareal og trafikkinnretningar.

Vi minner om at der det ikkje er gjeve anna byggegrense i kommuneplanens arealdel eller reguleringsplan, Lagt ut fleire naustformål. gjeld tiltaksforbodet i strandsona. Tiltaksforbodet i strandsona gjeld også for naust, kaier og brygger, med mindre det er anlegg og opplag som skal tene til landbruk, fiske, akvakultur eller ferdsel til sjøs, jf. § 11-11 nr. 4.

Retningslinjer som er i strid med arealføremåla med tilhøyrande føresegner kan vere misvisande og bør takast ut.

I pkt. 3.1 er det gjeve føresegner for underformålet bustadområde. Eventuelle unntak frå plankravet i område Retta. for bygg og anlegg må gjerast etter § 11-10 nr. 1. Dette gjeld alle område for bygg og anlegg.

Pkt. 3.7 gjeld andre typar bygg og anlegg. Formålet omfattar ikkje formåla som er lista opp i bokstav a. Slik vi I Andre typar bygg og anlegg er lagt inn alle forstår det er det heller ikkje kommunen sitt ønskje å opne for alle desse underføremåla på kvart felt. Vi tilrår naustområde, omgjort til pkt 3.9 at formålet andre typar bygg og anlegg utgår og at områda vert kategorisert etter kva arealføremål som er Fanøy og Rognaldsvåg er endra til aktuelt for kvart område. Vi syner til kart- og planforskrifta vedlegg I. Vi minner om at tiltak må vere i tråd med Sentrumsføremål, pkt 3.5.

17 lov og plan, og at det ikkje kan gjevast reine dispensasjonsføresegner i plan.

Pkt. 6.1. Retningslinjene er utan rettsverknad. Sidan retningslinene kan vere misvisande bør dei takast ut. I Endre til bør. retningslinjene er det gjennomgåande brukt «skal». Dersom kommunen ønskjer å behalde alle eller deler av retningslinjene må «skal» endrast til «bør».

Pkt. 6.2. Det er ein fordel om arealformålet vert spesifisert med tilgjengelige SOSI-kodar for bustadutbygging, Retta. fritidsutbygging og næringsutbygging. Vi minner om at der det ikkje er gjeve anna byggegrense mot sjø, gjeld tiltaksforbodet i § 1-8 som elles, med unntak av nødvendige tiltak som er opna for etter § 11-11 nr. 4. Tiltaksforbodet omfattar bruksendring. All utbygging i LNF-spreidd skjer under føresetnad av at formålet, utbygginga sitt omfang og lokalisering er nærare fastsett i planen. Dette gjeld også små kraftproduksjonsanlegg. Kriteria for omfang og lokalisering av slike anlegg bør ta utgangspunkt i regionale planar for tiltak for energiproduksjon dersom slike føreligg.

Plankart Vi oppmodar om ein gjennomgang av bruk av feltnamn i føresegnene, plankartet og konsekvensutgreiinga slik Retta. at desse dokumenta samsvarar. Ved nokre tilfelle er byggjegrensene på plankartet vanskeleg å lese, noko som gjer at vi ikkje kan vurdere den føreslåtte arealbruken. Ved utlegging til 2. gongs offentlege ettersyn må byggjegrensene visast tydelegare, til dømes med smalare linjer og høgare oppløysing.

4. Merknader til føresegnene for å ivareta sektorinteresser

Manglande plankrav I planframlegget er det sett av 28 byggjeområde for fritidsbustader, 17 med krav om reguleringsplan og 11 I områder utan krav til regplan er lagt inn tal byggjeområde utan krav om reguleringsplan. Det er også andre byggjeområde i planframlegget utan krav om einingar. reguleringsplan, m.a. fem byggjeområde for "andre typar bygg og anlegg" og nokre næringsområde. Det er såleis gjort unntak frå krav om reguleringsplan for ei rekkje byggjeområde i planframlegget. Det er ikkje stilt krav til samla utnyttingsgrad (tal bygningar/einingar) innafor desse byggjeområda. Kravet til regulering er m.a. relatert til omfanget av utbygging/grad av utnytting innanfor eit område, og når dette ikkje går fram av planen har ein heller ikkje grunnlag/heimel til å unnlate å stille plankrav. Etter plan- og bygningslova § 11-10 nr. 1 er det eit vilkår for slike unntak at det samstundes er gjeve føresegner om utbyggingsvolum og uteareal, og forholdet til transportnett og anna lovverk er ivareteke. For dei byggjeområda det berre skal vere mindre utbygging med eit fåtal einingar, og som såleis skal vere utan plankrav, føreset vi at det vert teke inn føresegner om maks volum eller grad av utnytting. Her kan ein m.a. liste opp kor mange einingar som kan byggjast innafor dei ulike byggjeområda.

Vi vil understreke at m.a. mindre byggjeområde i strandsona, t.d. med tre nye einingar, fort vil måtte reknast Retta. som eit større byggje- og anleggstiltak som krev reguleringsplan. Fleire av byggjeområda for fritidsbustader, som er utan plankrav, ligg nær sjøen (t.d. FB2 og FB6). Ved utbygging i slike strandnære område, ser vi det som viktig at det vert lagt stor vekt på god detaljplanlegging/-styring av utbygginga, m.a. for å sikre ei god terreng- og landskapstilpassing. Dette vil best kunne sikrast gjennom ei detaljregulering der arealbruken for heile området vert vurdert samla og fastlagt i eit plankart med tilhøyrande føresegner. Vi tilrår såleis å stille plankrav for dei aller fleste byggjeområda for fritidsbustader i planframlegget og for mange av dei andre byggjeområda utan plankrav, der det er aktuelt med eit visst omfang på utbygginga.

Krav til utnyttingsgrad Det er ikkje fastsett maks tal einingar innanfor nokon av dei utlagde byggjeområda i planframlegget. I områder utan krav til regplan er lagt

Byggjeområda for fritidsbustader er i stor grad plasserte ned mot sjøen, og at kommuneplanen ikkje har med inn tal einingar. maks tal einingar i dei ulike byggjeområda gjer det vanskeleg å vurdere konsekvensane for t.d. allmenne interesser i strandsona. Kommunen må ikkje, ut frå lovverket, fastsette dette i føresegnene for byggjeområde med plankrav. Vi ser det likevel som fornuftig å stille krav til tal einingar i arealdelen til kommuneplanen, ikkje minst for å gje føringar for utarbeiding av private reguleringsplanar i dei utlagde byggjeområda. Vi tilrår at talet på kor mange einingar (hytter) det maksimalt vert opna for innfor byggjeområda for fritidsbustader vert gjeve gjennom juridisk bindande føresegner. Dette kan enkelt innarbeidast i planen ved å fylle inn ei kolonne med tal einingar i tabellen under pkt. 3.2. Vi tilrår også å gjere dette for dei andre byggjeområda i planframlegget.

Krav til storleik og utforming For byggjeområda som ligg innanfor 100-metersbeltet langs sjøen ser vi det som særleg viktig at Generell storleik er endra frå 200 til 150 for hyttestorleiken vert avgrensa for å sikre ei best mogleg terreng- og landskapstilpassa utbygging. I hytter og frå 400 til 250 for bustad. føresegnene knytt til byggjeområda for fritidsbustader (pkt. 3.2 bokstav b) er det opna for bygging av hytter Poenget vårt er at med ei maksgrense, så vil med BRA = 200 m2. Vi merkar oss samstundes pkt. 2.7 om estetikk, landskapsomsyn og kvalitet, bokstav a. ikkje alle automatisk bygge så stort. Her står det m.a. at: "Nye tiltak skal ha god tilpassing til tomte- og byggjestruktur på staden, terreng og Problemet oppstår dersom arealet er sett for landskap". Dei konkrete krava til hyttestorleik i pkt. 3.2 opnar i realiteten for at det kan byggjast svært store lite, det vil i neste rundekunne føre til fleire hytter. Plassering og bygging av så store hytter (m.a. nær sjøen) vil gje større terrenginngrep og vil vere disp.saker. Slik vi legg opp tilrettelegging av vanskelegare å tilpasse i landskapet enn mindre hytter. Vi meiner at det må bli meir samsvar mellom hyttebygging skal det som hovedsak skje nær føresegnene i pkt. 3.2 og pkt. 2.7. eksisterande infratruktur. Då vil ein ha stor fleksibilitet for ei utvikling der folk på sikt Vi tilrår å stille differensierte krav til hyttestorleiken, tilpassa dei ulike byggjeområda med plankrav. Dvs. at det kanskje ønsker å ta i bruk hytta til bustad. Det for byggjeområde som ligg nærast sjøen, og i tillegg kanskje eksponert, vil vere rett å avgrense hyttestorleiken ser vi fleire døme på, og det er positivt for dei meir enn for hytteområde som ligg mindre eksponert i landskapet og lenger frå sjøen. Vi vil sterkt rå til å små grendene. redusere maksimalt tillaten hyttestorleik i sjønære og eksponerte hytteområde. Dette kan enkelt innarbeidast i planen, anten ved å fylle inn ei ekstra kolonne med maksimum BYA i kvadratmeter for byggjeområda i tabellen under pkt. 3.2 "Område for fritidsbustader", eller liste opp dei byggjeområda der hyttene skal ha meir avgrensa storleik. Fylkesmannen meiner at dette vil gje ei god styring av hyttebygginga som vert tilpassa dei naturgjevne tilhøva i dei ulike byggjeområda. Dette vil også gi viktige føringar for seinare utarbeiding av private reguleringsplanar.

I bustadområde og for bustader i LNF-områda for spreidd bygging er det fastsett at BRA kan vere 400 m². Storleik redusert til 250. Formålsgrense og Dette opnar for at det kan byggjast svært store bustader. Mange av områda ligg dels nær sjøen og eksponert, byggegrense er trekt opp ca 30 meter. og bygging av store bustadhus vil m.a. kunne føre til negative landskapsverknader og store terrenginngrep. Vi vil sterkt rå til å redusere BRA for bustadtomter. Vi viser elles til merknadene som gjeld differensiering av storleik ovanfor.

LNF-område for spreidd bygging Fylkesmannen ser det som viktig å unngå punktering av delområde som er utan bygningar frå før, og som har verdi for m.a. friluftsliv og landskap, innafor dei avsette LNF-områda for spreidd bygging. Vi vil difor sterkt rå til Lagt inn tillegg i føresegn. å supplere føresegnene pkt. 6.2 med krav om at nye bygg som ein hovudregel skal plasserast mest mogleg i tilknyting til eksisterande bygningar og infrastruktur, og trekkjast så langt som råd tilbake frå strandkanten.

Sjøbuer I planframlegget er det i føresegnene forsøkt opna for bygging og/eller bruksendring av m.a. gamle sjøbu- Dette er avklart med FM. Aktuelle sjøbuer er /sjøhusmurar. Det går fram av føresegnene at det gjeld bruksendring til m.a. bustad, fritidsbustad eller næring. kartfesta.

Dette gjeld innafor byggjeområde for andre typar bygg og anlegg, og LNF-område for spreidd utbygging. Det Direkte feil. Bruksendring i LNF vil alltid kreve er også forsøkt opna for bruksendring av sjøbuer i LNF-område gjennom ei retningslinje der det står at: "For disp, men retningslinjene gir styring og sjøbuer skal det kunne gjevast løyve til bruksendring til bustad, fritidsbustad eller næringsaktivitet". Det er i grunngjeving i dispsakene. I LNF-spreidd er planframlegget såleis forsøkt opna opp for at sjøbuer/sjøhus i store deler av kommunen kan bruksendrast til det styrt gjennom byggegrenser og at det er m.a. bustader og fritidsbustader, utan dispensasjon, utan reguleringsplan og utan at det går fram av plankartet avgrensa til dei buene som står der. kor desse sjøbuene/murane er. Det er og viktig å presisere at det ikkje gjeld for sjøhusmurar (dette gjeld kun 3.7g). Det Vi har forståing for, og ser verdien av, å ta vare på/byggje opp att ein del av dei gamle sjøbuene/sjøhusa. Vi kan vi vurdere å avgrense meir og samtidig vil samstundes understreke at det kjem klart i strid med nasjonale mål og retningslinjer for forvaltning av stille plankrav. strandsona å generelt opne for bruksendring og bygging av bustader og fritidsbustader i område der det er gamle sjøhus eller sjøhusmurar. I Flora kommune er det svært mange slike gamle sjøhus eller murar etter Ueinig. Vi meiner at omsynet til å bevare slike. Sjøbuene/-husa ligg naturlegvis heilt nede i strandkanten, og dels i urørte og eksponerte område. sjøhus og bidra til å gjere områda Bruksendring av sjøbuer/sjøhus til m.a. bustader eller fritidsbustader fører såleis til ein arealbruk som samla lokalsamfunna levande overstyrer behovet for sett vil kunne gi store negative konsekvensar for omsyna som ligg til grunn for strandsonevernet. å hindre privatisering i mindre områder.

Reine sjøbuer har liten privatiseringseffekt og små konsekvensar for tilgang til og bruk av strandsona ut over Endre til BØR i retningslinjene for LNF. Vi til nedbygd areal. Bustader og fritidsbustader har ein heilt annan privatiserande og avvisande effekt enn kva ikkje stryke dei, vi meiner heilt klart at slike tilfellet er med sjøbuer/sjøhus, både gjennom bruk og opparbeiding. Dette gjeld sjølv om bygget vert halde i retningslinjer vil hjelpe til å styre arealbruken i ein nøktern sjøhusstil utan veranda og liknande (jf. pkt. 2.8 i føresegnene i planframlegget). Ofte vil gradvis dispsakene. opparbeiding og tilrettelegging av tilgrensande areal forsterke den privatiserande effekten. Bruksendring av sjøbuer til bustad eller fritidsbustad vil såleis vere uheldig sett i forhold til allmenne interesser knytt til tilkomst, ferdsel og opphald langs sjøen. Vi viser elles til dei planjuridiske merknadene i kap. 3 ovanfor som understrekar at det heller ikkje er heimel i plan- og bygningslova for den måten det i planen/føresegnene er opna for bruksendring av sjøhusa i kommunen.

Med bakgrunn i dette fremjar vi motsegn mot den delen av planen/føresegnene som opnar for bruksendring av sjøhus til m.a. bustader og fritidsbustader. Vi vil også sterkt rå til å stryke retningslinja i pkt 6.1 om at det skal kunne gjevast løyve til bruksendring til bustad, fritidsbustad eller næringsaktivitet for sjøbuer innanfor LNF-område. I LNF-område vil slik bruksendring uansett krevje dispensasjon både frå tiltaksforbodet i pbl § 1- 8 og frå kommuneplanen.

Omdisponering av sjøbuer/sjøhus bør som hovudregel berre vere aktuelt i spesielle tilfelle, der ny bruk inneber at eldre bevaringsverdige bygningar blir restaurerte og haldne vedlike, utan vesentleg ombygging og fasadeendring. Bruksendring bør då primært skje som ledd i næringsverksemd, og i område som frå før er meir eller mindre privatiserte.

Bryggje/kai for tilkomst og båtplass I dei generelle føresegnene pkt. 2.7 bokstav b står det: "Mindre brygge/kai for tilkomst og båtplass kan Stryke denne føresegna. oppførast på bebygd eigedom der det ikkje er slik frå før". Ei slik generell opning for å byggje private kaiar og Dei fleste områder der formålsgrensa går heilt bryggjer (med lengd inntil 12 meter på flytebryggjer, jf. pkt. 2.7 bokstav c) innafor heile kommunen vil auke ned i sjø: Trekke formålsgrensa opp til privatiseringsgraden og vere klart i strid med viktige omsyn bak strandsonevernet (m.a. allmenne byggegrensa og foreslå mindre områder for friluftsinteresser). I dei områda der det er lagt inn byggjegrense tilbaketrekt frå strandkanten vil bygging av kai naust(inkl brygge). Na1-Na13 eller bryggje krevje dispensasjon frå tiltaksforbodet i strandsona (pbl. § 1-8). Det er ikkje høve til å gje reine dispensasjonsføresegner i kommuneplanen slik det er gjort i pkt. 2.7 bokstav b og c. Brygger og kaiar må søkast om og vere i tråd med lov og plan som elles. Vi viser her til dei planjuridiske merknadene i kap. 3 i fråsegna. Føresegnene i bokstav b og c i pkt. 2.7 må difor strykast. Dette er å sjå på som eit krav (motsegn).

Byggjegrense I dei generelle føresegnene pkt. 2.4 bokstav b står det m.a. at: "Naust, kaiar og liknande kan førast opp Strykast. innafor byggjeforbodssona". Etter lova er det ikkje opning for slike tiltak i strandkanten når det i ein plan er sett ei byggjegrense tilbaketrekt frå strandkanten. I setninga før står det også at det kan gjevast løyve til tiltak som Naust har fått eigne arealformål, jfr Føresegn tilbygg og riving. Vi minner om at også mindre tiltak er omfatta av forbodet i plan- og bygningslova § 1-8, og at pkt 3.9 det ikkje er heimel for føresegner om generelle unntak. Det følgjer av § 1-8 tredje ledd at forbodet i hundremetersbeltet gjeld så langt det ikkje er fastsett anna byggjegrense. Det kan ikkje generelt opnast for slike tiltak (t.d. naust, kaiar og liknande) innafor byggjeforbodssona, og desse delane av pkt. 2.4 må såleis strykast frå føresegnene. Dette er å sjå på som eit krav (motsegn). Vi vil presisere at motsegna også omfattar dei delane av føresegnene der det står at: "For naust gjeld unntak frå byggjegrenser" (m.a. pkt. 3.1 bokstav d, pkt. 3.2 bokstav d, pkt. 3.7 bokstav i, pkt. 6.2 bokstav n.

Fasadeendringar og innløysing av festetomt er unnateke tiltaksforbodet i pbl. § 1-8, uavhengig av byggjegrense. Det same gjeld mellombelse tiltak etter § 20-2 c og § 20-3 tredje ledd. Vi viser også til avsnittet over om bryggje/kai for tilkomst og båtplass.

I pkt. 2.4 bokstav d er det lista opp tiltak som kan lokaliserast nærare sjø eller vassdrag enn dei fastsette byggjegrensene i planen. Dette gjeld m.a. nødvendige bygningar og anlegg knytt til landbruk, fiske, akvakultur og ferdsel til sjøs. Dvs. at det er opna for t.d. landbrukstiltak heilt ned til strandlinja m.a. innafor heile LNF- Blir retta. området i kommuneplanen. For å sikre ei rett vekting mellom landbruksomsyn og strandsoneomsyn er det eit krav (motsegn) at følgjande vert innarbeidd i føresegna. "Naudsynte bygningar og anlegg for landbruk og gardsbasert næringsverksemd kan oppførast i 100- metersbeltet langs sjø dersom bygning/anlegg vert plassert i tilknyting til eksisterande tunskipnad, jf. plan- og bygningslova § 11-11 nr. 4". Det kan gjerne presiserast at dette ikkje er til hinder for tiltak med sjøretta funksjon.

Vi ser det i utgangspunktet som positivt at det er lagt inn eit tiltaksforbod i eit belte på 30 meter langs Hovedregel 30 m, men med justering i forhold vassdrag. Det er ikkje skilt mellom verna vassdrag og andre vassdrag. 30 meter som byggjegrense kan til landskap og andre relevante høve. enkelte stader vere for kort avstand til å ivareta dei allmenne interessene langs vassdrag, særleg langs ubygde delar av verna vassdrag. Kommunen bør vurdere om det er behov for ei nærare differensiering av byggjegrenser langs vassdraga.

Naust I planframlegget er det ikkje sett av eigne byggjeområde for naust. I staden er det opna for naustbygging i eigne føresegner for naust under følgjande føremål/byggjeområde: Bustadområde, område for fritidsbustader, andre typar bygg og anlegg og LNF-område for spreidd utbygging. Vi kan ikkje sjå at det går fram av planen kor mange naust som skal kunne byggjast innafor desse områda. Samla sett utgjer området eit svært stort Retta, jfr over. areal, utan at planen gjev styring på kor mange naust som skal kunne byggjast eller ei nærare presisering på kor og korleis naustbygginga skal skje. For å gje opning for bygging av naust i dei ulike områda er det i føresegnene gjort unntak frå byggjegrensa langs sjøen for naust. Dette er det som nemnt ikkje heimel til å gjere (jf. motsegn ovanfor). Slik planen no ligg føre er det i realiteten ikkje lagt til rette for bygging av naust.

Der det i kommuneplanen er tenkt å opne for spreidd naustutbygging i LNF-område kan dette i planen gjerast på følgjande måte med heimel i pbl. § 11-11 nr. 2. I Nasjonal produktspesifikasjon for arealplan og digitalt planregister står det følgjande:

Ved bestemmelser til arealformål etter § 11-7 nr. 5 og 6 angir en at det er adgang til spredt utbygging av

21 naust, og gjennom SOSI koden KpBestemmelsesOmråde stedfestes plasseringen i plankartet. Det kan eventuelt også gis påskrift for eksempel «N» eller «naust». Dersom kommunen (unntaksvis) ønsker å legge til rette for konsentrert naustutbygging på et avgrenset område, kan dette i plan vises som eget arealformål etter § 11-7 nr. 1. Man anvender da kode 1110 eller 1120 i vedlegg I til kart- og planforskriften med påskrift «naust» i kartet. I bestemmelse skal det angis at det gjelder krav om reguleringsplan etter § 11-9 nr. 1 for slik utbygging.

I LNF-område for spreidd bygging av naust må det gå tydeleg fram kor mange naust det vert opna for (jf. 11- 11 nr. 2 om "bebyggelsens omfang"). Viss det er ønskje om å setje av eigne byggjeområde for naust, tilrår vi at dette vert gjort t.d. i tilknyting til byggjeområde for fritidsbustader og/eller bustader ved sjøen.

Føresegnene har ein del gode føringar når det gjeld utforminga av nausta og det er presisert at dette er Max 60 betyr ikkje at alle bygger 60, men max bygningar for oppbevaring av båt, utstyr for båt og fiskereiskap. Vi synest derimot at BRA = 60 m2 er for stort 40 vil bety fleire dispsaker. Vi meiner at 40 er når det gjeld reine naustbygningar. Vi vil sterkt rå til å redusere BRA til maksimalt 40 m2 innanfor eventuelle for lite og utdatert. Vi må ta høgde for at byggjeområde for naust og i LNF-område for spreidd bygging av naust. Viss kommunen ønskjer å opne for båtane har blitt større og bruken og behova i større naust enn dette, tilrår vi at dette vert avgrensa til nokre delområde/byggjeområde for naust der nausta har endra seg. Dette fekk vi kringliggjande miljø og terrengtilhøva tilseier at det kan byggjast noko større naust. gjennomslag for i KDP Eikefjord.

5 Natur- og miljøfaglege merknader I gjennomgangen av planframlegget har vi lagt vekt på å vurdere ny arealbruk som er med i konsekvensutgreiinga. Vi har i mindre grad sjekka ut sjølve plankartet, som omfattar både vidareført arealbruk frå gjeldande kommuneplan og ny arealbruk. Vi har lagt særleg vekt på dei delene av planen vi meiner er mest konfliktfylte i planframlegget. Arealbruk som kjem i konflikt med nasjonale eller viktige regionale interesser gir grunnlag for bruk av motsegn.

Kommunen meiner at dei rikspolitiske retningslinjene for differensiert forvalting av strandsona opnar for meir Vi er ueining med FM sine tolkingar av dei utbygging i strandsona enn tidlegare. Vi vil understreke at dette må seiast å vere ei lite nyansert tolking av statlege planretningslinjene. For våre områder retningslinjene, då opninga for utbygging nær sjøen er særleg knytt til næring ved sjøen (reiseliv og turisme) seier dei: og andre sjøtilknytte tiltak. Det er vidare presisert at kommunen i kommuneplanen skal vurdere behovet for -bør byggast i områder der det er bygd frå før utvikling av eksisterande arealbruk, og behovet for tilpassing av eventuell ny utbygging. Dei statlege -vurdere opp mot allmenne interesser planretningslinjene er ikkje ulike dei regionale retningslinjene for forvaltning av strandsona i fylkesdelplanen -vurdere alternativ plassering for arealbruk, og som har vore retningsgjevande for gjeldande praksis i Sogn og Fjordane. -vurdere allmenn tilgang i nærheten evt tilrettelegging for det Vi tek atterhald om bruk av motsegn i byggjeområde der det er stilt krav om reguleringsplan, men ikkje sett -behov for næringsutvikling skal vektleggast byggjegrense. -bustader skal prioriterast fframfor fritidsbustader 5.1 Merknader og motsegner knytt til område langs vassdrag Vi har blant anna vurdert tettstadutvikling og Det er lagt til rette for utbygging langs fleire vassdrag i Flora kommune. Langs vassdrag er ikkje bevaring av sjøhus som viktige faktorar. strandsonevernet like strengt som langs sjø, men det skal likevel takast omsyn til landskap, naturmiljø og friluftsliv, jf. pbl. §1-8. Vi merkar oss at byggjegrensa i nokre av områda er trekt nær strandkanten utover på markerte nes. Bygging ute på slike nes vil som hovudregel kome i konflikt med allmenne interesser knytt til sjø og vassdrag, jf. pbl. §1-8, og vi fremjar difor motsegn med krav om at byggjegrensa vert trekt tilbake slik at nesa vert skjerma mot bygging. Vi fremjar delmotsegn mot følgjande område med krav om å trekke føremålsgrensa vekk frå vasskanten: SPB59, SPB61a og SPB61b. SPB58 ligg i nærleiken av vassdrag og er Ta ut SPB58, justere SPB59. SPB61ab er eit ubygd område som må (motsegn) takast ut av planen. Innanfor FB30 tilrår vi sterkt at det vert sett bebygd frå før og bør behaldast. Vurdere byggjegrense mot elva grunna flaumfare. FB30.

Solheimsvassdraget med kringliggjande område er registert som verna vassdrag. Vassdragsvernet gjeld først -FB22 bebygd frå før inkl veg og straum. og fremst mot kraftutbygging, men det skal også ved andre tiltak takast særleg omsyn til verdiar knytt til -FB23 og FB24vurdere å trekke landskap, naturmiljø og friluftsliv. På bakgrunn av dette fremjar vi motsegn mot FB22, FB23 og FR2 som alle formålsgrense opp. er plasserte på ubygde oddar i eksponerte område. Vi fremjar også delmotsegn mot SPB48, SPB52, SPB56, -FR2 bebygd frå før. Krav om regplan. FB24 med krav om å trekke føremålsgrensa tilbake frå vasskanten. SPB53 omfattar store urørde område, og Næringsargument. vi tilrår at føremålsgrensa vert trekt vekk frå desse. SPB48,52,56 vurdere å trekke formålsgrensa opp. Råstoffutvinning Det er sett av tre område for råstoffutvinning ved Lykkjebøvatnet. Innanfor RS2 er det allereie etablert eit område for råstoffutvinning om lag 50 meter frå vasskanten. Det er i planframlegget opna for å utvide området Blir retta. for råstoffutvinning heilt ned til vatnet. Nærsona langs vassdrag er generelt viktig å ta vare på av omsyn til allmenne friluftsinteresser, landskap og naturmiljø, og råstoffutvinning heilt ned til vatnet vil vere konfliktfylt for desse interessene. Aktiviteten vil også auke faren for ureining til vassdraget. Vi viser her til vassressurslova § 11der det m.a. heiter: ”Langs bredden av vassdrag med årssikker vannføring skal det opprettholdes et begrenset naturlig vegetasjonsbelte som motvirker avrenning og gir levested for planter og dyr”. Vi fremjar med bakgrunn i dette motsegn mot utviding av RS2, og krev at utvinningsområdet ikkje må strekkje seg lenger mot vatnet enn eksisterande område gjer i dag.

5.2 Merknader og motsegner knytt til strandsona langs sjø LNF spreidd utbygging I saksutgreiinga meiner kommunen at nye utbyggingsområde er konsentrerte rundt eksisterande busetnad. Vi kan ikkje sjå at dette er tilfelle i alle områda. Mange område som er sett av til LNF spreidd utbygging er store og omfattar ubygd terreng. Vi tilrår sterkt at desse områda vert avgrensa mot eksisterande busetnad av omsyn til ivaretaking av urørd natur. Vi tilrår også sterkt at det ikkje vert opna for bygging på kollar i landskapet, åsryggar og smale område med sjø på begge sider. Sjølv om områda ligg langs etablerte vegar bør utbygging konsentrerast rundt allereie bygde område. Fleire av områda kan med fordel delast opp.

Innanfor nokre område som er sett av til LNF spreidd utbygging finst det prioriterte naturtypar verdi A og B. Dette gjeld mellom anna SPB14 og SPB20. Vi fremjar delmotsegn mot områda med krav om å trekke føremålsgrensa vekk frå naturtypane.

Områda for LNF spreidd utbygging strekker seg ofte heilt ned mot strandkanten, men har byggjegrenser noko Justert tilbaketrekt frå sjø. Byggjegrenser langs sjø hindrar bygging heilt ned i strandkanten, men opnar likevel opp for private tomter heilt ned mot sjøen. Av omsyn til allmenne interesser (m.a. naturmiljø, landskap og friluftsliv) fremjar vi derfor motsegn mot slike område, og krev at føremålsgrensene vert trekte tilbake slik at ho samsvarar med byggjegrensa. Areal utanfor den nye føremålsgrensa må setjast av til LNF-område.

Vi fremjar motsegn mot delar av desse byggjeområda med krav om å ta ut deler av områda eller å trekke Utført føremålsgrensa og/eller byggjegrensa meir attende frå sjø: SPB5-7, SPB13, SPB14, SPB16, SPB18-SPB26, SPB28, SPB29, SPB31-35, SPB37-40, SPB42-45, SPB49, SPB51, SPB61a, SPB62, SPB66/H7, SPB68. Vi fremjar også motsegn mot heile SPB55 med krav om å trekke området ut frå planen.

Vi kan ikkje finne SPB67 på plankartet og kan ikkje ta stilling til dette området. Retta.

Vi kan ikkje sjå at SPB69 er konsekvensutgreidd sjølv om dette er vist som framtidig. Vi føreset at dette vert Retta. gjort før 2. gongs høyring av arealdelen gitt at dette er eit nytt område.

Fritidsbustader Det er lagt opp til byggjeområde for fritidsbustader i eksponerte område nær sjøen der føremålsgrensa går heilt ned i strandkanten. Områda er i mindre grad påverka av tekniske inngrep frå før, som til dømes hytter og vegar. Utbygging i slike område vil vere i konflikt med dei allmenne interessene bak strandsonevernet. På Generelt ønkser vi å halde på formålsgrense bakgrunn av ovanståande fremjar vi motsegn mot følgjande område: FB4, FB5, FB6, FB8, FB9, FB18, FB29, heilt i sjø der det er krav om regplan. FB32, FB33. Hytteområde bør i større grad plasserast i tilknyting til eksisterande hytter og infrastruktur og -FB4,5,7 og 13 tatt ut meir tilbaketrekt frå strandkanten. -FB2, 3, 6,8,11,14 justert -FB9 redusert kraftig, inngår i B1 I fleire av dei avsette fritidsbustadområda er det rom for fortetting/utbygging, men føremålsgrensa er trekt heilt -FB15 utviding av område mot regplan på ut i strandkanten. Føremålsgrensene i desse områda må trekkast tilbake og areal utanfor føremålsgrensa må oppsida settast av til LNF. Vi fremjar på bakgrunn av dette delmotsegn mot desse områda: FB2, FB3, FB7, FB11, -FB18 delvis bygd, vurdere å FB13, FB14, FB15, FB33. redusere/endre/trekke grensa frå sjø. Sak ang makebytte mot verneområde. FM har revidert Vi tilrår også sterkt å trekke føremålsgrensa tilbake frå sjø i FB20. Vi merkar oss at området ikkje har verdifastsetting av Prioritert naturtype i byggjegrense og at det ikkje er krav om reguleringsplan for området. Oppføring av bygg eller andre tiltak vil då området. krevje søknad om dispensasjon frå §1-8. I område utan krav om reguleringsplan tilrår vi at det vert sett -FB29 delvis bygd, oppdatert strømutbygging byggjegrense mot sjø. -FB33 delvis bygd, god infrastuktur. Den går ut, inngår i SPB6 og formålsgrensa trekt opp Vi kan ikkje finne FB21 på plankartet og kan ikkje ta stilling til dette området. frå sjø. Vi kan ikkje sjå at FB15 er konsekvensutgreidd og vi tilrår at dette vert gjort før 2. gongs høyring av -FB20 mykje bebygd. Rein glipp: Legg inn arealdelen. krav om regplan -Legg til FB15 i KU Andre typar bygg og anlegg Også innanfor dette føremålet går føremålsgrensa heilt ned til sjø. Vi krev (delmotsegn) at føremålsgrensa B1 og B2 endra til S1 og S2 vert trekt tilbake for B1 og B3. Areal utanfor byggjegrensa må settast av til LNF-område. Området må Sentrumsføremål, jfr Føresegn pkt 3.5. avgrensast til å ikkje omfatte ubygde nes og holmar. -BA1 og BH1 vurdere avgrensing BA1 og BH1 er delvis eksisterande anlegg, men er utvida i nord og sør. Vi krev (delmotsegn) at felta vert -C1 blir tatt ut, alternativt redusert, jfr motsegn avgrensa til eksisterande anlegg. Etablering av C1 vil måtte innebere store terrenginngrep. Landskapet er kulturminneavd. eksponert og området ligg i strandsona og grensar til omsynssone for friluftsliv, og vi fremjar derfor motsegn mot C1 med bakgrunn i pbl §1-8.

Innanfor B4 og I1 (Industri) er det lagt opp til store utfyllingar nord for Florø sentrum. Etter vår vurdering er det Avklart. ikkje gjort ei grundig nok konsekvensutgreiing til at vi kan ta stilling til den planlagde arealbruken, og vi fremjar motsegn mot områda med krav om å ta ut arealføremåla. Områda er omfatta av bandleggingssoner i påvente av reguleringsplan. Vi vil presisere at rettsverknaden av sonene berre er bandlegging med tanke på framtidig reguleringsarbeid, og inneber ikkje noko førehandsgodkjenning av gitt føremål. Vi held likevel på retten til å kome med motsegn mot heile eller delar av detaljreguleringsplanen dersom planane kjem i konflikt med nasjonale eller viktige regionale interesser innafor våre ansvarsområde.

BA4 og FE3 er tenkt som privat molo i eit vêrhardt område. Vi forstår behovet for gode hamner, men meiner Står på kravet om å legge til rette for gode dette er eit vesentleg inngrep i ei elles lite utbygd strandsone. Vi rår ifrå BA4 og FE3 og oppmodar om å hamner. samlokalisere hamner i dette området.

Spreidd LNF Hytter SPH1 strekkjer seg mot nord og sør i eit eksponert og urørd område. Vi fremjar delmotsegn mot området med Redusert. krav om å trekkje tilbake føremålsgrensa.

N1 og N2 Næringsområda N1 og N2 er meint som utleigehytter i strandkanten og vi tilrår at arealføremålet vert endra til fritids- og turistføremål (sosikode 1170). Vi kan ikkje sjå at det er naudsynt å sette av så store areal til Endra arealformål og avgrensa som tilrådd. utleigehytter og krev derfor (motsegn) at N1 vert avgrensa mot vest og N2 mot aust av omsyn til landskapsverdiane i strandsona, jf. pbl. §1-8.

Vi kan ikkje sjå at N3 er konsekvensutgreidd. Vi føreset at dette vert gjort før 2. gongs høyring av arealdelen N3 eksisterer. gitt at dette er eit nytt område.

Hamn og ferdsel i sjø Argument god hamn. Ikkje kapasitet i H1 ligg i eit urørt område, og vi fremjar motsegn mot området. Ei eventuell ny hamn bør lokaliserast i tilknyting eksisterande hamneområde. til eksisterande busetnad.

Vi tilrår at H4 og FE5 vert trekt lenger nordvest for å verne om elvedeltaet lenger søraust. Deltaet er eit viktig Det er gjort. landskapselementet og er eit mogleg beiteområde for fisk.

Småbåthamn BH2 omfattar eit stort område som delvis grensar mot fritidsbustadområde og delvis mot urørd natur. Vi stiller Redusert og delt i BH2 og BH3. spørsmål ved behovet for å sette av eit så stort område for småbåthamn og fremjar delmotsegn mot BH2 med krav om å avgrense området til utbygde område.

5.3 Andre merknader Bustader Det er lagt til rette for fire reine bustadområde i planen. Vi vurderer felt B9 som uheldig då området ligg i urørd B9 er ikkje rasutsett (synfaring). Alternativt natur, er rasutsett og ikkje er knytt til eksisterand busetnad, og vi tilrår å ta ut dette feltet. Det må knytast LNF Spreidd plankrav til B9 dersom ikkje feltet vert teke ut av planen. Vi tilrår også å ta ut felt B8, då SPB25 og SPB26 -Ta ut B8, inkludere det i SPB25 truleg dekker behovet for nye bustader i området. Vi vil sterkt rå til at maks tal nye einingar vert fastsett for alle bustadområde.

Fritids- og turistføremål FR1 er tenkt sett av til ørneobservatorium. Vi føreset at det vert teke tilstrekkeleg omsyn til den prioriterte naturtypen i området.

Akvakultur A1 er plassert i eit område med raudlista sandskjel. Denne arten er i sterk tilbakegang og vi er derfor kritiske Sandskjel er relativt vanleg fleire stader. I til denne plasseringa. Vi vil klart tilrå å ta ut eller flytte denne akvakulturlokaliteten for å unngå konflikt med konsesjonssøknaden stiller FM seg positiv sandskjelområdet. med dei vilkåra som er lagt inn.

A7 er plassert under 1 km frå Gnareneset som er registrert som eit regionalt viktig friluftsområde. Vi tilrår at Vurdere justering. kommunen finn ei anna og meir eigna plassering for A7.

Innanfor A15 er det i dag eit midlertidig akvakulturanlegg som no er tenkt gjort permanent. Det er mange Kommunen har i ny plan kun foreslått 2 nye fritidsbustader i området. Akvakulturanlegg er visuelt skjemmande, ureinande/støyande og til ulempe for akvaområder. Dette er eit eksisterande, der båtbruk i området. Vi har motteke mange kopiar av merknader til akvakulturanlegg i dette området. På miljøundersøkingane har vist gode forhold. bakgrunn av konflikten med fritidsbusetnad og friluftsinteresser tilrår vi å ta ut A 15 av planen.

Vi viser elles til Mattilsynet si fråsegn til kommuneplanen datert 11.09.2015 der dei tilrår at området aust for Eit av desse akvaområda blir tatt ut og lagt til Hovden vert skjerma mot etablering av matfiskoppdrett av laksefisk med open merdteknologi. Vi stiller oss bak oppankringsområde, jfr fråsegn frå fråsegna og tilrår at dette vert følgt opp. Kystverket. Dei to andre blir det gitt forbod mot laks, jfr motsegn frå Mattilsynet. Idrettsanlegg SK1 er sett av til ny skytebane. Vi tilrår at det også vert sett av ei tilstrekkeleg stor omsynssone for støy for å Blir gjort. sikre tilstrekkeleg areal og hindre moglege konfliktar med kringliggjande føremål. Vi minner også om at det må søkast til Fylkesmannen om konsesjon for skytebana.

Nedlagde skytebaner inneber ein vesentleg miljørisiko og må merkast med omsynssone.

Støy Fare for støy er omtalt og vurdert i Ros-analysen, men er vurdert som ikkje aktuelt. Vi er kritiske til denne Det blir ikkje vurdert som aktuelt i dei delar av slutninga og stiller spørsmål ved kva kunnskapsgrunnlag som er nytta som bakgrunn for vurderinga. Dersom kommunen denne planen gjeld. Evt det føreligg støykartleggingar for kommunen bør dette leggast ved kommuneplanen. støyproblematikk er aktuelle i byen Florø og til dels Eikefjord, og dei har eksisterande kdp. Ureining i grunn og sediment Fare for ureina grunn er omtalt og vurdert i Ros-analysen, men er vurdert som ikkje aktuelt. Vi er kritiske til Som over. denne slutninga og stiller spørsmål ved kva kunnskapsgrunnlag som er nytta som bakgrunn for vurderinga. Lokalitetar der det tidlegare har vore industri, skipsverft, verkstader, bensinstasjonar, gartneri eller anna forureinande verksemd kan ofte ha ureining i grunnen. Ureina sediment finn ein også ofte der det har vore slike aktivitetar, eller i tilknyting til eksisterande båthamner og kaier.

Planframlegget opnar for tiltak i sjø som småbåthamner og næringsareal. Når det skal fyllast ut eller mudrast i Legg inn føresegner med krav om område der det er fare for ureina sediment, må miljøtekniske undersøkingar stadfeste ureiningsgraden. Dette undersøking. er viktig for å kunne ta førehandsreglar, og for å setje inn dei rette avbøtande tiltaka som kan hindre spreiing av ureina sediment og miljøgifter til omgjevnadene under mudrings- og utfyllingsarbeidet. Mudring og dumping i ureina sediment krev eige løyve frå Fylkesmannen.

Det er viktig at både ureina grunn på land og ureina sediment i sjø blir vurdert og avklart før tiltak blir gjennomført. Vi viser til at kommunen har eit eige ansvar for å sikre mot spreiing av ureining. Vi føreset at kommunen følgjer opp dette for utbygging og tiltak, både i område med plankrav og for utbygging som ikkje vil krevje plan eller dispensasjon.

6 Landbruksfaglege merknader Som sektorstyresmakt for landbruk har Fylkesmannen eit særleg ansvar for at kommunane tek vare på dei mest produktive jordbruksareala, men samstundes skal jordverninteressene vegast mot andre samfunnsinteresser, jamfør jordlova § 9. Stortinget har ved fleire høve understreka at det er viktig å ta vare på den dyrka jorda sidan dette er ein svært avgrensa ressurs, seinast ved handsaming av St. meld 9 (2011-2012) om norsk landbrukspolitikk. Det er sett som mål at omdisponering av dyrka jord ikkje skal overstige 6000 dekar per år. Denne målsetjinga er også vidareført av den sitjande Regjeringa.

Regjeringa har i si plattform også sagt at vi skal ta vare på god matjord, men samstundes balansere jordvernet mot storsamfunnets behov. Stortinget vedtok samrøystes i april 2014 å be Regjeringa fremje forslag for Stortinget om ein nasjonal jordvernstrategi.

Vi viser også til jordvernstrategien for fylket, som vart vedteken av det tidlegare fylkeslandbruksstyret i 2009 og som Fylkesmannen deretter har lagt til grunn i arbeidet med jordvern i plansaker. Her er det mellom anna sagt at ved utbygging i og nær tettstadane våre må det leggjast vekt på fortetting, høg arealutnytting og fastsetjing av naturlege grenser mellom utbyggingsareal og dei større samanhengande jordbruksområda utanfor.

Konkret vurdering av planframlegget Det går fram av planomtalen at det største utbyggingspresset for bustader og næringsutvikling er knytt til område som er omfatta av gjeldande kommunedelplanar (Florelandet/Brandsøy og Eikefjord). Denne planrevisjonen gjeld difor arealbruken i bygdene og på øyane, der det naturleg nok er lågare byggeaktivitet og mindre press på areala. Tilflytting og ny busetnad er viktig for å oppretthalde lokalsamfunna, og vi er positive til at det vert lagt til rette for både busetnad og næringsutvikling i dei meir utkantprega områda i kommunen.

Det står i planomtalen at det er utarbeidd eit kart over kjerneområde landbruk, men at omsynssoner for landbruk ikkje er lagt inn i plankartet. Dersom det ligg føre ei kartlegging av kjerneområde for matproduksjon og kulturlandskap i kommunen, meiner vi at det burde vore presentert som ein del av plandokumentet og synt Legg inn omsynssoner landbruk. att i vurderingane i konsekvensutgreiinga for dei einskilde byggjeområda.

I fråsegna vår omtalar vi berre dei byggjeområda vi meiner kan vere uheldige for landbruksinteressene. Dette er faglege merknader som etter vår vurdering ikkje gjev grunnlag for å reise motsegn mot planframlegget.

Nye bustadområde På Tansøy er det sett av eit bustadområde B6 på 7daa, som ligg nær dyrka mark. Sjølv om dette arealet ligg inne mellom og tilknyting til eksisterande busetnad, stiller vi likevel spørsmål om det er nødvendig å legge ut eit nytt bustadfelt i eit område der det er sett av rikeleg areal til LNF spreidd. Vi har ikkje avgjerande merknader til dei andre bustadområda i planen, B7, B8 og B9. Sjølv om bustadområde B7 på Færøy omfattar Ikkje nytt bustadfelt, kun snakk om å gje rom noko overflatedyrka mark, er feltet avgrensa av veg mot nord og eit nytt hytteområde mot sør. for bygging av 2-3 bustader til. Mykje bebygd, svært god infrastruktur og nær rutebåtkai. Fritidsbustad På Hammerset på Askrova er det sett av eit nytt hytteområde FB34 på 9 daa, og i hovudsak består av areal klassifisert som innmarksbeite. Vi meiner det er uheldig å etablere eit konsentrert hytteområde nær innåt tun og jordbruksareal på ein landbrukseigedom. Plasseringa er også i strid med jordvernstrategien for fylket, der det står at hyttebygginga skal styrast til udyrka areal og utan å kome i konflikt med beiteinteresser og kulturlandskap. Det er sett av meir enn rikeleg med areal til LNF spreidd på Askrova, og vi meiner at Vurdere FB34 hyttebygging kan styrast til desse områda. Vi rår difor i frå etablering av hytteområde FB34.

Hytteområde FB33 på Tansøy består av innmarksbeite og ligg nær opp til dyrka mark og i utkanten av eit større og meir samanhengande landbruksområde. Vi er samd i oppsummeringa i konsekvensutgreiinga om å konsentrere bustad- og hyttebygging nord på Tansøy, der det allereie er lagt til rette for LNF spreidd(SPB6). Av omsyn til landbruksinteressene rår vi i frå etablering av hytteområde FB33 på Tansøy.

Nytt hytteområde FB 30 på Klauveneset består av innmarksbeite, som er i dag fritt for busetnad eller andre -FB33 bebygd og med god infrastruktur. inngrep. Vi vil også her minne om at etablering av hyttefelt på dyrka areal og innmarksbeite er i strid med jordvernstrategien. Vi rår til å flytte hytteområdet vekk frå produktivt jordbruksareal. Eventuelt at det vert lagt til rette for hyttebygging i området litt lenger vest på Klauveneset, der det frå før er delt frå fleire hyttetomter.

LNF spreidd -FB30 er i uproduktivt område. Behov for

I planen er det sett av mange, og ikkje minst store område til LNF spreidd utbygging av bustader, byggeland/tilleggsnæring. fritidsbustader og næringsbygningar. For heile planområdet er det tale om i alt 29 område med plass til meir enn 200 einingar. Det er såleis lagt til rette for stor overkapasitet, noko kommunen også peikar på i planomtalen.

LNF spreidd kan i utgangspunktet vere ein god og fleksibel måte å løyse arealbruken i grendene og bygdene, der det er meir sporadisk byggjeaktivitet og arealpresset er lågt. Vi er likevel kritiske til å legge ut alt for store område, som gjer at det er vanskeleg å styre arealbruken og plassere nye bygningar der dei er minst til ulempe for andre arealbruksinteresser. Dei aktuelle områda for LNF spreidd omfattar også mykje jordbruksareal i form av dyrka jord og innmarksbeite.

Sjølv om det står i føresegnene til planen at det ikkje skal byggjast på drivverdig dyrka mark og innmarksbeite, kan det likevel føre til infiltrasjon og driftsulemper for landbruket av å tillate bygging i dei beste og mest samanhengande jordbruksområda. For landbruket er det uheldig at enkeltbygg infiltrerer større og samanhengande jordbruksområde, der det ikkje er bygt frå før. Omsynet til kulturlandskapet talar også for å redusere og avgrense dei områda der spreidd bygging er tillate.

I denne planen vert det lagt opp til å utvide LNF spreidd til endå fleire og større område. Vi meiner at ein i -Legge på omsynssoner landbruk. staden burde innskrenke desse områda, slik at nye tomter til bustad- og fritidsføremål og næring først og fremst vert plassert der det er bygt frå før. På denne måten kan ein halde dei mest verdifulle jordbruks- og beiteareala frie for bygging.

På Askrova er det sett av fleire store område til LNF spreidd. Område SPB5 er på heile 1271 daa og delar av arealet er dyrka mark og er brukt som beite for utegangarsau. I tillegg er det lagt ut fire område vest på LNF Spreidd-sonene er både utvida og i Askrova, SPB 7-10, som til saman er på 380 daa. Vi er kritiske til å setje av så vidt store areal til LNF spreidd mange tilfelle redusert. og rår til at ein i staden konsentrerer ny busetnad og næringsbygg i tilknyting til eksisterande busetnad. I konsekvensutgreiinga er det konkludert med at særleg SPB 10 vil vere uheldig for landbruket. Vårt landbruksfaglege råd er å redusere både SPB5 og SPB10, og å avgrense LNF spreidd meir innåt eksisterande busetnad. -SPB5 og SPB10 vurdere å redusere

På Rekstad er det også sett av relativt store areal til LNF spreidd, dette gjeld særleg SPB 20 på nordsida av øya, og er på om lag 1100 daa. Også her bør kommunen vurdere storleiken på område tiltenkt spreidd bygging.

I Nordalsfjorden er det sett av store areal til spreidd bygging, som også omfattar dyrka mark og innmarksbeite. Vi rår til at kommunen redusere samla areal avsett til LNF spreidd i Nordalsfjorden, særleg dei beste og mest lettdrivne jordbruksareala innanfor områda SPB 51, SPB52 og SPB 53. -SPB20 vurdere å redusere.

I føresegnene for LNF spreidd står det under pkt. d: «Det skal ikkje byggjast på drivverdig dyrka mark, på samanhengande innmarksbeite av høg verdi eller på samanhengande skogsområde med høg bonitet.» Her vil vi tilrå ein litt meir presis definisjon. Sjølv om dyrka jord ikkje lenger er «drivverdig» til slåttemark, så kan slike -SPB51,52,53 vurdere å redusere. areal framleis ha stor verdi som beite t.d. til utegangarsau ute i øyane. Vi tilrår at det skal stå følgjande i føresegnene: Det skal ikkje byggjast på dyrka mark, på samanhengande innmarksbeite eller på samanhengande skogsområde med høg bonitet. Rette opp. Vi minner elles om at jordlova §§ 9 og 12, om omdisponering og deling, framleis vil gjelde innanfor område sett av til LNF spreidd, jamfør jordlova § 2. Dette vil medverke til at landbruksinteressene og jordvernet kan

28 ivaretakast også i område sett av til spreidd bygging.

7 Merknader knytt til samfunnstryggleik og beredskap Som ein del av konsekvensutgreiinga er det gjort ein analyse av risiko og sårbarheit (ROS-analyse). Det er manglar ved analysen, særleg når det gjeld omfanget av faretema som er vurdert. Vi vil difor tilrå at det før planen vert vedteken vert gjort ei ny vurdering av om det er andre tema som bør omfattast av ROS-analysen.

Analyseoppsettet for kvart område er oversiktleg, men det gir ingen informasjon om kva vurderingar som er gjort utover dei tema som er valt ut for vidare analyse. Dette gjer det vanskeleg for oss å vurdere om analysen er grundig nok for kvart område, og om alle relevante spørsmål er reist, spesielt sett i lys av at det Avklart. innleiingsvis er valt vekk tema. Dette gjer det òg vanskeleg å vurdere om det er ROS-forhold som burde vore avklara nærare eller følgt opp i plankart eller føresegner. Med utgangspunkt i ROS-analysen er det ikkje råd å sjå om det til dømes burde vore sett krav om reguleringsplan for fleire av utbyggingsområda.

Verksemdrisiko er tydelegvis vurdert som eit uaktuelt tema. Vi kjenner ikkje til om det er verksemder i utbyggingsområda, og i så fall kva slag. Om det ikkje skulle bli aktuelt å etablere nye verksemder, kan det likevel tenkjast at eksisterande verksemder vil påverke risiko og sårbarheit for ny busetnad og andre typar tiltak som no skal kome.

Under temaet brann er det omtalt utrykkingstid, at sløkkearbeid er vanskelegare på øyane enn på fastlandet, og at ein tettare konsentrasjon av hus fører til større risiko ved brann. Vi kan ikkje sjå at det er gjort vurderingar av sløkkevasskapasitet eller tilkomst for utrykkingskøyretøy innanfor utbyggingsområda. Vi ser heller ikkje om det er vurdert om det er trong for andre beredskapstiltak der utrykkingstida vert lang.

Under m.a. temaet vind er det omtalt at det kan vere aktuelt med krav til robust bygging. Det går ikkje fram om det betyr at det bør leggjast til grunn strengare krav enn TEK10. I så fall kan vi ikkje sjå at planføresegnene stiller særskilte krav om dette.

Overvatn er nemnt som tema ein stad i ROS-analysen, då som konsekvens ved ekstremnedbør. Der står det at «Temaet kan vere relevant, og vert vurdert. Temaet vert vurdert saman med flaum». Auka nedbør som følgje av klimaendringar gjer overvatn til eit veldig relevant tema, òg på stader som ikkje er utsette for flaum. Eit viktig spørsmål er difor kva tiltak som er aktuelle for å sikre at overvatn kan handterast på ein trygg og god måte.

8 Merknader knytt til folkehelse og barn og unge Barn og unge Barnekonvensjonen artikkel 12 er førande for kommunal og statleg verksemd. Lova seier at barn og unge, eller ein representant hjå kommunen, skal bli høyrde i saker som vedkjem dei. I følgje plan og bygningslova skal kommunen ha ei ordning som sikrar barn og unge ei sentral rolle i alt planarbeid i kommunen. Det er viktig at det vert lagt til rette for aktiv deltaking tidleg i planarbeidet. Miljøverndepartementet har gitt ut ein temarettleiar «Barn og unge og planlegging etter plan- og bygningsloven» (2012), som gir oversikt over føringar på området, og krav til korleis ein skal sikre omsyna til barn og unge i planlegginga, jf. T-1513 Barn og unge og planlegging etter plan- og bygningslova. Mellom anna skal kommunen utarbeide føresegner om omfang og kvalitet av areal og anlegg som vert nytta av barn og unge. Vi kan ikkje sjå at dette er innarbeidd i føresegnene og tilrår sterkt at dette vert gjort.

Folkehelse Stiar og snarvegar er eit enkelt middel for meir rørsle i kvardagen og dermed betre folkehelse. Vi tilrår at det vert lagt til ei føresegn om at eksisterande stiar og snarvegar og tilkomstar til desse ikkje må byggast att eller bli privatiserte. Vi tilrår vidare at bustadbygging i hovudsak vert konsentrert rundt eksisterande grender for å minske bilbruk og legge til rette for transport med sykkel eller til fots.

Føremålet LNF spreidd utbygging er hyppig brukt i planen, noko som opnar for ein kombinasjon av fleire ulike føremål. Føremålet gir liten styring for samlokalisering av ulik arealbruk, og vi er positive til punkt 6.2.h i føresegnene som set rammer for næringsverksemd innanfor LNF spreidd utbygging. Vi understrekar at ny næringsverksemd ikkje bør plasserast i nærleiken av støyfølsam busetnad slik som bustader, fritidsbustader, sjukeheimar, skular og barnehagar.

118 Salmon Camera SalmonCamera arbeider for å bedre levevilkårene for anadrom laksefisk i Norge. Vi vurderer oss således som Rådmannen viser til miljøundersøkingar og Nei høringsinstans i saker som er relevant innenfor vårt arbeidsområde. alle relevante sektormyndigheter si vurdering, I forbindelse med kommuneplanens arealdel, sjø, ønsker SalmonCamera således å komme med våre innspill, som kjem fram til at dette er ein god lokalitet. hovedsakelig vedrørende planens forslag til avsetting av sjøareal til fiskeoppdrett. Arealet ligg og inne i gjeldande plan. Våre anbefalinger: Vi anbefaler Flora kommune om å

lanen

Høydalsfjorden er ett av Norges mest oppdrettsintensive sjøområder I Flora kommune er det avsatt sjøareal til et betydelig antall oppdrettsanlegg, og slik flere av disse er plassert er det grunn til bekymring for mulige konsekvenser for det marine miljø. Spesielt er tettheten av oppdrettslokaliteter i Høydalsfjorden bekymringsfull. Høydalsfjordens sjøareal, avgrenset i vest av en linje fra Florø Lufthavn til Karstenfluas vestligste punkt, og i øst av en linje fra Litle Helgøya til Skoddeskipet, er på ca. 53 km2. I dette området er det gitt lokalitetstillatelser som samlet sett kan ha en stående biomasse på 15.600 tonn. Dette er sannsynligvis det aller mest oppdrettsintensive området i Norge, målt på MTB (maksimal tillatt stående biomasse) pr. arealenhet. Til sammenligning produseres det årlig ca. 70-80 000 tonn oppdrettslaks i Hardangerfjorden, landets mest oppdrettsintensive region, men her fordelt på 1000 km2 sjøareal, 20 ganger større enn Høydalsfjorden. Miljøproblemene som følge av oppdrett i Hardangerfjorden tør være allment kjent. Disse problemene ble da også observert, dokumentert og påtalt allerede på 1990-tallet, da stående biomasse i Hardangerfjorden lå på rundt 20.000 tonn, marginalt mer enn dagens tillatelser i Høydalsfjorden. Vi mener Flora kommune bør prioritere å vesentlig redusere den samlede tillatte lokalitetsbiomasse i Høydalsfjorden. Det er sannsynlig at denne fjordens samlede tåleevne allerede er betydelig overskredet, selv om man fjerner den midlertidige lokalitet ved Veiesundet. Når det gjelder allmenhetens rett til bruk av allmenningen, dens ressurser og rekreasjonsverdi, finner vi det oppsiktsvekkende å registrere at private familieeide selskaper blir gitt en nærmest eksklusiv rett til store sjøarealer, slik forholdet er i Høydalsfjorden. Basert på det overstående, er det mange eksempler på at

30 fiskeressursene blir redusert i oppdrettsintensive områder, selv om årsaksforholdene til dette enda ikke fullt ut er belyst. På samme måte er konfliktene omkring arealbruken i kystsonen et betydelig problem, noe som for eksempel saken i Veiesund i Flora kommune illustrerer. Flora kommune mister forvaltningsansvaret etter at kommuneplanen er vedtatt Selv om det i dag er lite trolig at alle lokaliteter i Høydalsfjorden vil være i drift samtidig med lokalitetenes fulle kapasitet, vil det ligge utenfor Flora kommunes påvirkning hvorvidt fremtidige kapasitetsøkninger og tildeling av nye konsesjoner, vil kunne gjøre dette til en realitet i overskuelig fremtid, all den tid det vil være andre myndighetsorganer som avgjør dette (størrelse på produksjonen) basert på tilgjengelig areal i kommunens arealplan. Det er vår bekymring at dette blant annet vil føre til større miljøproblemer enn det man i dag aner omfanget av. Det å plassere en nesten like stor biomasse på 53 km2 som det som skapte problemer i en fjord på 1000 km2, bør vekke bekymringer også hos Flora kommune. I henhold til Fiskeridirektoratets ledelse (Jens Christian Holm på oppdrettsseminar i Bodø januar 2015) er det kun i forbindelse kommunens arealplan i sjø, at lokaldemokratiet kommer til anvendelse. Derfor vil det kun være i utarbeidelsen av arealplanen at hensynet til allmenheten og fellesskapets allmenninger kan bli hensyntatt og vektes. Vi anbefaler således Flora kommune å ta hensyn til allmenhetens interesser i langt sterkere grad enn det som er foreslått i arealplandokumentet. Planforslaget mangler beregninger av sjøområdenes konkrete miljømessige bæreevne Det er allment kjent og dokumentert at oppdrettsindustrien lenge har skapt alvorlige miljøproblemer, deriblant som følge av lakselus, omfattende rømminger og diverse fiskesykdommer. Flora kommune bør derfor innhente faglige vurderinger og beregninger som estimerer hvor stor den biologiske og miljømessige bæreevne er i kommunens sjøområder og planlegge bruken av sjøareal ut fra denne type beregninger. Vi kan ikke se at forslaget til arealplan bygger på noen form for beregninger og kalkulasjoner av sjøområdenes konkrete miljømessige bæreevne. Ei heller tilsvarende vekting av ulike interesser og konfliktpotensialer. Snarere ser det ut til at man sprer oppdrettslokaliteter ut over sjøarealet først og deretter kaller dette ”tilrettelegging for bærekraftig oppdrettsindustri”. Dette er i så fall en stor svakhet ved planen og vi anbefaler at dette forholdet rettes opp. Oppdrettsindustrien skaper betydelige miljøproblemer Selv om det ikke enda er gjennomført uttømmende undersøkelser på oppdrettsindustriens totale negative miljøpåvirkninger på det marine miljø, utnyttelse av latente fiskeressurser og naturen generelt, finnes det likevel en rekke studier, rapporter, dokumentasjoner og observasjoner som langt på vei hentyder at det foreligger en betydelig reduksjon i naturmangfoldet, fiskeriene og i verdien for fellesskapets bruk av allmenningen, i oppdrettsintensive områder. Det er i så måte relevant å henvise til Grunnlovens §112, Naturmangfoldloven § 8-12 samt §33, Villaksnormen, EUs vanndirektiv samt ratifiserte internasjonale konvensjoner som Bern- og Rio konvensjonene. Dette er forordninger som alle nivåer i forvaltningen og det politiske er forpliktet å hensynta. Lakselusproblemet er ute av kontroll og har dårlige prognoser Spesielt lakselus har vært mye fremme i de faglige debatter samt i media. Det er en kjensgjerning at lakselusen har en formidabel tilpasningsdyktighet, også overfor kjemiske avlusningsmidler. Per dags dato er det påvist nedsatt følsomhet og/eller resistens mot alle kjente lusemedikamenter, også hydrogenperoksid og ketinsyntesehemmere. I flere regioner er det nå totalresistens (ingen medikamenter som gir tilfredsstillende resultat), og det er eksempler på oppdrettere som i sin nød har tatt i bruk kjemikalier som ikke er tillatt, bl.a. formalin. Dette indikerer at luseproblemet er eskalerende, selv om lakselusen de siste 5 år har hatt sub- optimale forhold (kaldt sjøvann og/eller stor ferskvannsavrenning). Flora kommune bør i sine avveiinger ta høyde for at luseproblemet ikke har funnet noen løsning, og at en normal, mild vestlandsvinter sannsynligvis vil føre til en betydelig forverring i denne situasjonen enn det man med klimatisk flaks har sett de siste 5 år. Selv om det ikke kan pekes på forhøyede lusemengder i anleggene i Flora kommune pr. i dag, er det høyere grad av sannsynlighet for at dette vil bli tilfellet i årene som kommer, enn at luseproblemet blir mindre. Dette

31 fordi lusen har tilpasset seg lusemedikamentene. I tillegg har utviklingen av mekanisk avlusning enda ikke kommet opp med fungerende løsninger i stor og pålitelig skala, uten å utfordre dyrevelferden i merdene. Flora kommune bør også ta med i sin vurdering om tildeling av areal, virkningen av lusemedikamenter på non-target organismer. Det er lite som tyder på at behovet for avlusningsmidler vil bli redusert, snarere tvert om. Den unike skjærgården i Florø legger godt til rette for rekreasjon, fiske og dyreliv, og representerer en betydelig verdi for lokalsamfunnet og reiselivet. Det bør derfor tas høyde for den merbelastning som økt lusemiddelbruk vil påføre kystøkologien. Blant annet vil den forventede økningen i bruk av ketinsyntesehemmere som diflubenzuron, teflubenzuron og lufenuron, kunne medføre reduksjon i bestandene av krepsdyr, herunder hummer, kreps, krabbe, reker og dyreplankton, i områder med intensivt fiskeoppdrett. Dette er det gjort observasjoner av flere steder langs kysten. Det finnes flere vitenskapelige studier som viser at de økologiske bivirkninger av et stort forbruk av lusemedikamenter vil kunne påvirke økologien i betydelig negativ retning og som ytterligere vil kunne redusere fiskeressursene og allmenhetens rekreasjonsverdi. Spesielt bekymret er vi for zooplankton, som er en viktig næringskilde for både anadrome og andre arter, og hvor følsomme disse er spesielt overfor ketinsyntesehemmere. Disse studiene viser 100 % dødelighet på krepsdyr helt ned til så latterlig lave konsentrasjoner som 10 ppb (milliarddeler). Resept på bruk av diflubenzuron viser at anlegget ved for eksempel Ålvora vil måtte bruke 126 kg aktiv substans ved ên enkelt avlusning. Ved forespørsel kan vi ettersende slike studier. Krav om lukkede merder i den videre kystsoneplanleggingen i Flora kommune Det er en rekke fiskesykdommer som kan ramme besetningene i anleggene, og i Flora kommunes vurdering av arealtilgang, bør man ha en plan på plassering av anleggene for å i størst mulig grad forhindre overføring av sykdommer fra anlegg til anlegg, og fra anlegg til villfisk. Slik det fremkommer av Fiskeridirektoratets kartverktøy, kan det synes som at oppdrettslokalitetene i Flora ligger i klynger som kan medføre overføring av sykdommer så lenge industrien får benytte åpne merder. Vi oppfordrer derfor Flora kommune om å stille krav i planforutsetningene om at eventuelt nye konsesjoner i Flora kun skal benytte lukket merdteknologi. Vi er kjent med det utviklingsarbeidet av lukket merdteknologi som foregår på Svanøy og vi oppfordrer Flora kommune om å videreutvikle et samarbeid og på denne måten gjøre Flora til en foregangskommune innen lukket oppdrett og kystsoneplanlegging. Vi oppfordrer også Flora kommune om å stille krav i planen om at eksisterende anlegg i kommunen skal være lukket innen 2020. Etablering av referanseområder uten lakseoppdrett i Flora kommune Vi kan ikke se at Flora kommune i sitt planforslag foreslår sjøområder uten lakseoppdrett. Dette mener vi er et alvorlig forhold og en svakhet ved planen. Vi foreslår derfor at de nordlige sjøområdene i Flora kommune blir avsatt som referanseområder uten lakseoppdrett. Dette vil i så fall gjelde sjøområdene i hele Nordalsfjorden og vestover fra Hellefjorden og nordover til kommunegrensen til Bremanger. Vi mener at et slikt referanseområde vil være en fordel både for oppdrettsindustrien og kanskje særlig for allmenheten, reiselivsnæringen og andre fiskeriinteresser. Etablering av referanseområder for hummer På samme måte som vist over foreslår vi at Flora kommune etablerer referanseområder for hummer. Dette fordi hummerbestanden ennå ikke har nådd ønsket størrelse langs kysten og at det derfor er behov for lokale oppvekstområder for å øke hummerbestanden. I praksis vil dette si at det innføres totalforbud for fiske etter hummer i enkelte sjøområder i kommunen, slik dette blant annet er gjort på Sørlandet. En utvelgelse av disse sjøområdene bør gjøres i samarbeid med fagmyndigheter og eventuelt lokale, seriøse hummerfiskere. Dette slik at man kan kartlegge forskjeller i hummer og krepsdyrbestander mellom oppdrettsintensive områder i forhold til områder med mindre påvirkning fra oppdrett. Dette også med tanke på konsekvensene av omfattende medikamentbruk. Etablering av referanseområder for leppefisk Til slutt ønsker vi å foreslå at Flora kommune også etablerer referanseområder for leppefisk. Det pågår et

betydelig fiske etter leppefisk til bruk i oppdrettsindustrien. Leppefiskeriet er volumregulert med et visst antall fisk til hver fisker, men selve gjennomføringen av fisket er ikke arealregulert. Dette betyr at det ikke finnes områder der man kan sammenligne bestandsutviklingen av de ulike leppefiskartene med de områdene der det pågår fiske. Det er kjent at leppefiskbestandene lokalt går dramatisk tilbake etter endt fiske i et område, men det er, så vidt vi er kjent med, ingen form for oppfølging og bestandsmålinger lokalt. Vi ber derfor Flora kommune om å etablere slike referanseområder, slik at konsekvensene av uttak av leppefisk lettere kan synliggjøres. Flora kommune som vannskuterfri kommune Som kjent har den sittende regjering legalisert fri kjøring med vannskuter innenfor visse regler. Praksis viser at reglene ikke blir fulgt. Særlig gjelder dette råkjøring på vannskuter langs land og i trange farevann. Vi mener at denne praksisen ikke bør aksepteres også fordi dette forstyrrer allmenhetens rettigheter til fri ferdsel og rekreasjon.Det er også gjort observasjoner hvor slik råkjøring tett opp til elveoser helt klart virker forstyrrende på fisk og fiske. Vi oppfordrer derfor Flora kommune om å 1. Gjøre Flora kommune til en vannskuterfri kommune 2. Utarbeide et kart som viser hvor vannskuterkjøring i mer enn 5 knop er tillat etter gjeldende nasjonalt regelverk

119 Stein Malkenes Ønske om oppdrettsfri sone i sjøområda sør for gbnr 13/1, Terdal og 13/3, Naaven Adm foreslår å flytte areal for oppdrett noko Ja I eit felles brev til Planavdelinga i Flora kommune frå grunneigarane for gbnr 13/1, Terdal, og 13/3, Naaven, lengre vest (A23) dagsett 15.04.2015 (sjå vedlegg), ba vi om at sjøområda i Nordalsfjorden sør for våre eigedomar blir haldne fri for oppdrettsanlegg. I brevet heiter det mellom anna: Begge bruka er veglause og vi har behov for uhindra tilgang til desse sjøområda til naudsynt sjøtransport året rundt. Dette gjeld frakt av utstyr, persontransport, post, ambulansebåt og liknande og dette er heilt avgjerande for oss og den vidare utviklinga av grenda. Vi ber derfor om at dette blir teke omsyn til. Vi ønsker såleis ikkje lenger sjøområda utfor tuna og innmarka vår som framtidig område for oppdrett. Vi ønsker heller sjøområdet frå våre eigedomar og rett over fjorden avsett til ålmenne føremål. Gbnr 13/3 ønsker heller ikkje sjøområda austover langs Naavafjellet til eigedomsgrensa disponert til oppdrettsføremål. Gbnr 13/1 kan imidlertid vere open for at sjøområda frå innmarka si og vidare vestover kan nyttast til oppdrettsføremål. Så vidt eg kan sjå av plankartet som no er på høyring, er det likevel opprettholdt disponering av sjøareal ved nord-austsida av Store Terøy til oppdrett. Dette trass i at vi som grunneigarer på nordsida av området har bede om at så ikkje blir gjort. Eg oppmodar om at denne lokaliteten blir teke ut av arealplanen og erstatta med arealbruk til ålmenne føremål. I det følgande vil eg gje nokre hovudargument for dette: området, jamfør felles brev til Flora kommune dagsett 15.04.2015

lokalitetsområde grunna dårleg vassutskifting i vassøyla under

overflatevatnet som konsekvens av terskelen i Terøysundet, (m.a. av tidlegare oppdrettar Karl Petter Myklebust, Nærøy, personleg meddeling)

oppdrettsteknologi, både open og lukka.

- og vestover med flo og fjærestraumane og såleis vil skjære sund fortøyningar, nøter, skjørt og så bortetter dårleg økonomi i eit eventuelt anlegg på lokaliteten.

indikerer at dette området er godt eigna til oppdrett øaure i denne delen av Nordalsfjorden. Sjøauren er knytt til Terdalelva og Storelva på nordsida av fjordbassenget, er stasjonær, og vandrar rundt i fjordbassenget heile året -samanhengane er knytta til luseproblematikken frå oppdrettsindustrien.

oppdrettsverksemd på nord-austsida av Store Terøy . Eg vil også oppmode Flora kommune om å etablere samanhengande referanseområder i sjø utan oppdrettsaktivitet. Sidan det ikkje lenger er oppdrettsverksemd i sjø i Norddalsfjorden, foreslår eg at heile fjorden i ei linje frå Årebrotlykta til vestre Sandværet og heilt inn i fjordbotn blir satt av til eit samanhengande oppdrettsfritt sjøområde. Etablering av referanseområde for leppefisk Eg ber om at sjøområdet mellom utløpet av Terdalselva og Klubbeneset ved gbnr 13/3, Naaven, blir stengt for framtidig kommersielt fiske etter leppefisk. Eg har på få år erfart at leppefiskarar to gonger har lagt leppefiskteiner ved munningen av Terdalselva, i fjæra mi og heilt opp i støa nedfor naustet, langs steinkaia mi, under flytebrygga og vidare austover heilt opp under land. Samtidig lærer eg borneborna mine til å fiske med heimelaga fiskestenger der dei eignar med ”kokkelure” (knust strandsnegl) og lagar seg akvarier. Ungane elskar dette og denne form for livskvalitet blir øydelagt kvar gong dei profesjonelle fiskarane har henta sine fangstar av leppefisk, delvis på min eigedom i sjøen innafor marbakken. Bestanden av lokal leppefisk fell dramatisk etter at det profesjonelle leppefiskeriet ar avslutta og vårt vesle ”akvariefiske” forsvinn saman med sympatien til den framande fiskaren som har vore der. Det pågår eit rimeleg omfattande fiske etter leppefisk i Noreg og for mange fiskarar er dette ein viktig del av inntektene. Leppefisken gjere også god nytte i oppdrettsanlegga. Imidlertid gjev mine erfaringar grunn til å be om at det kan vere behov for å regulere tilkomsten til sjøareal for dette spesielle fiskeriet som altså foregår heilt oppe i fjæresteinane. Eg ber såleis om at sjøområdet mellom utløpet av Terdalselva og Klubbeneset ved gbnr 13/3, Naaven i Norddalsjorden blir regulert til ålmenne føremål og såleis stengt for profesjonelt fiske etter leppefisk. Eg ber samtidig om at det same området blir etablert som referanseområde (spesialområde) for leppefisk for å kunne studere bestandsutvikling i eit område som ikkje blir disponert til profesjonelt fiske etter leppefisk.

120 RA og Innspelet frå Riksantikvaren gjeld dei forvaltingsområda som direktoratet har ansvar for, her kyrkjestadene på Det er laga omsynssoner kulturmiljø H730 Ja Sjøfartsmuseet Svanøy (id 55545)og Kinn med mellomalderkyrkje (id 84773) som er automatisk freda i medhald av rundt Svanøy Hovedgård og Kinn kyrkje. kulturminnelov a § 4. Kyrkjestader frå mellomalderen. Kyrkjene var ofte plasserte på sentrale og framtredande stader i landskapet og bevisst forma som landemerke. Kyrkja var ofte eit identitetssymbol i lokalsamfunnet og var ofte plassert på stader med lang tradisjon for busetnad, og som religiøs og sosial samlingsstad. Mange

34 forskjellige kulturminne frå ulike tid speriodar finst derfor vanlegvis i dei nærmaste omgjevnadene til desse kyrkjene. Kyrkja og einskildelementa i dei nærmaste omgjevnadane har ofte stor verdi kvar for seg som kulturminne, og samla som kulturmiljø. Dette legg føringar for kva som kan aksepter ast av utbygging eller endringar i området. Svanøy (Bru) mellomalderkyrkjestad Eldste omtale av kyrkja er ca. 1330, men Bru vert nemnd som visitasstad allereie i 1322 - 23. Kyrkja på Svanøy sto i tunet på Svanøy hovudgard, som opphavleg heitte Bru. Mellomalderkyrkja var truleg ei stavkyrkje, og denne vart mest sannsynleg erstatta av ei tømmerkyrkje med korsforma grunnplan i fyrste halvdel av 1600 - talet. Denne var riven i 1872 og kyrkjestaden vart flytta noen kilometer mot nordaust inn på fastlandet, til Stavang. Kinn mellomalderkyrkjestad Eldste omtale av kyrkja er ca. 1330. Steinkyrkja er bygd omkring midten av 1100 - tallet og har rektangulært skip og smalare, nær kvadratisk kor. Murverket er både ut - og innvendig for det meste i kleberkvader, men også i ei n type sandstein frå øya Skorpa. Prestegarden lå g tidlegare på Kinn , men vart i nyare tid flytta til naboøya Skorpa. Tvers over sundet aust for Kinn heiter det Korsneset. Sør på øya fins det ei rekkje gravrøyser og hustufter på øya. Riksantikvarens merknader og vurderingar Dei automatisk freda kulturminna er svært sårbare – ikkje berre i høve til inngrep, men også i høve til endringar i omgjevnadane. Forbodet mot skjemming av automatisk freda kulturminne står derfor sterkt i lovverket. Svanøy og Kinn kyrkjestad er mellomaldersk e kyrkjestad er . Det er derfor viktig å vurdere om tiltak i planen vil ve re utilbørleg skjemmande for dei automatisk freda kulturminnet i området, jf. kulturminnelova § 3. Svanøy og Kinn mellomalderkyrkjestad er er automatisk fre da kulturminne, og skal visast som omsynssone d) bandlagt etter kulturminnelova i plankartet jf. pbl. § 11 - 8, SOSI - kode H - 730. Omsynssone d) skal ha svart rutenettskravur. Koordinatane for avgrensinga av mellomalderkyrkjestadane ligg i Askeladden som sk ildra over. Til mellomalderkyrkjestadene høyrer avgrensing av ei sikringssone på 5 meter, jf. kml. § 6, som inngår i det automatisk freda kulturminnet. Føresegner som sikrar god forvalting av mellomalderkyrkjestadane må innarbeidast i kommuneplanen. I før esegnene for Svanøy og Kinn mellomalderkyrkjestad skal det stå: ”Mellomalderkyrkjegarden er eit automatiskfreda k ulturminne. Innanfor mellomalderkyrkjegarde er gravlegging berre tillate i gravfelt som har vore i kontinuerleg bruk etter 1945. Gravfelt som ikkje har vore i bruk etter 1945 skal ikkje brukast til gravlegging eller andre inngrep.” " Alle inngrep i grunnen eller andre tiltak som kan verke inn på det automatisk freda kulturminnet er ikkje tillate utan etter dispensasjonfr å kulturminnelova.E ve ntuell søknado m løyvet il inngrep skal sendastr ette kulturminnestyresmaktR, iksantikvaren,i god tid før arbeidete r planlagds ett i gang. Kostnaderk nytt til nødvendigeu ndersøkingaro g eventuellea rkeologiskeu tgravingar vert belasta tiltakshavar." Når det gjeld vurdering av kontinuerleg bruk av mellomalderske kyrkjegarder, er her meint ein jamn bruk av kyrkjegarden gjennom heile bruksperioden fram til i dag. Dersom delar av kyrkjegarden ikkje har vore i bruk etter 1945 meiner Riksantikvaren at desse delane av kyrkjegarden ikkje lenger tilfredsstiller vilkåret om kontinuerleg bruk. Bruk av desse delane av kyrkjegarden til gravlegging skal såleis ikkje takast opp att. Vi viser til Kirkerundskrivet, rundskriv T - 3/2000 frå Miljøverndepartementet og Kirke - , utdannings - og forsknings - departementet. For all anna graving på den freda delen av kyrkjegarden skal det søkast om løyve etter kml. § 8. Riksantikvaren tilrår derfor at det ikkje vert planlagt treplanting, gjerder, stiar eller andre tiltak som vil inn ebere inngrep i grunnen innanfor den delen av kyrkjegarden som er avgrensa og definert som mellomalderkyrkjestad. Kinn kyrkje er automatisk freda og bør i tillegg ha følgjande føresegner til omsynssone d):

”Kinn kyrkje er automatisk freda kyrkjer. All bygging nærare kyrkja enn 60 meter er forbodee tter kyrkjelova§ 21 femtel edd,u tan løyvef rå biskopenS. akers omg jeld Kinn kyrkje skal handsamast av Riksantikvarens omfattar vedtak etter kulturminnelova.” Riksantikvaren rår til at koordinatane for Sv anøy og Kinn kyrkjestad i kommuneplanens temakart for kulturminner vert kontrollerte slik at dei er i samsvar med koordinatane i Askeladden. Riksantikvaren vurderer det slik at kyrkjestaden sine opphavlege omgjevnader i liten grad er forstyrra av utbyggin g frå nyare tid. Riksantikvaren vurderer det som viktig å ivareta den kulturhistoriske samanhengen som kyrkjestaden er ein del av og hindre at arealformål i nærleiken av kyrkjestaden medfører fare for utilbørleg skjemming av den mellomalderske kyrkjestaden . Dersom kommunen gir melding om at føresegnene til kommuneplanen ikkje vert endra i tråd med Riksantikvaren sine merknader, og Sogn og fjordane fylkeskommune ikkje finn å ville fremje motsegn til planen, må fylkeskommunen utan opphøyr varsle Riksantikvar en om dette. Riksantikvaren vil i så fall normalt ta over planen som kulturminnestyresmakt og fremje motsegn til planen. Kulturminne i sjø Museet er vidare rette myndigheit til å krevje undersøkingar ved tiltak, planer og utreiingar som kan råka kulturminne under vann, og skal derfor underrettast ved oppstart av alle regulerings- og byggeplanar, samt andre tiltak som omfattar sjøareal. Vi minner om at undersøkingsplikta i Kulturminnelovens § 9 også gjeld for sjøbotnen og i vassdrag. Døme på tiltak i sjø er mudring/graving, utfylling/dumping, legging av vassleidningar, bygging av kaier, brygger, flytebrygger med meir. Særskild for kulturminne i vatn og sjø er Kulturminnelovens § 14 som inneber at skip- og skipslast eldre enn 100 år er statleg eigedom.

Varslinga skal skje gjennom Sogn og Fjordane fylkeskommune, Kulturavdelinga, eventuelt med kopi av sakene direkte til oss for uttale. Alle saker må leggjast fram for fylkeskommunen, som er mottak for alle plan- og tiltakssaker. Våre vurderingar av kva for planer som krev særskilte undersøkingar vil bl.a. ta utgangspunkt i føreliggjande kunnskap om førekomstar av kulturminne, eventuelt en vurdering av regulerings-/ tiltaksområdets potensial for marine kulturminne.

Vi kan nemne at fleire område i Flora kommune er rekna som prioriterte område for marinarkeologi. Dette gjeld i særleg grad områda Flora sentrum, Ånnøya, Nekkøya og Færeøya. Områda omkring Kinn og omkring handelsstaden i Eikefjord. Vi nemner også at vi kjenner til ei rekke havneområder i områda Askrova, Svanøya, Skorpa, Batalden og Hovden. Vi har særleg lest «Forvaltning og utvikling av sjøhus i Flora» og det verkar som Flora kommune har ein tenleg plan for framtida. Dette gjeld nyoppførte naust og sjøbuer samt SEFRAK registrerte. Flora kommune har ein god og kunnskapsbasert plan for desse ulike bygga.

121 Øyvind Smelvær Ønsker LNF på Bjørkøya sør på Svanøy omgjort til formål Fritidsbustad Eigedommen til Smelvær er omfatta av LNF Nei Spreidd. Adm meiner at dette er tilstrekkeleg til at grunneigar kan ivareta sine behov. 122 Fylkeskommunen Flora kommune legg fram ein arealplan for heile kommunen med unntak av Florelandet/Brandsøy, Eikefjord og Stavang som alt har eigne kommunedelplanar. Arealplanen har som ambisjon å være ein heilskapleg plan for den fysiske utviklinga i Flora. Arealplanen tek for seg mange og svært relevante problemstillingar og har søkt å løyse dette gjennom ein oppdatert og gjennomtenkt arealplan. Fylkeskommunen vil gje honnør til kommunen for kartframstillinga og tilgjengelegheit på relevante dokument i saka.

Fylkeskommune har den 03.09.15, i høyringsperioden, gjennomført eit drøftingsmøte med administrasjonen i

kommunen. Varsel om motsegn vart drøfta i dette møte. Også problemstillingar knytt til LNF Spreidd

busetnad, oppfølging av kulturminneplanen og mangel på omsynssoner, faglege synspunkt kring sjøbuer 36 m.m., vart drøfta i dette møtet.

Flora kommune har valt å ta opp kulturminne som eit eige tema i samband med revisjon av kommuneplanens arealdel i staden for å lage ein eigen kommunal kulturminneplan. Kommunen har, på same måten som dei andre kommunane i fylket, motteke økonomisk stønad og fagleg rettleiing frå Riksantikvaren og fylkeskommunen i dette arbeidet. Intensjonen med kulturminnearbeidet er å kartlegge lokalt viktige kulturminne og prioritere mellom desse. Målet med handlingsplanen er å konkretisere tiltak og å gjere tiltak juridisk bindande gjennom kommuneplanens arealdel og kommunedelplanar.

I arbeidet med sjøbuer har Nordplan freista å gje eit historisk overblikk, sett på situasjonen i dag, omtalt særlege verdiar og sett på norm for forvalting. Sjøbuene som ligg på Svanøy, Askrova-Tansøy, Rognaldsvåg,

Fanøy, Kinn, Batalden, Barekstad og Hovdevågen er trekt fram.

Kommunen har òg utarbeidd eit eige temakart for kulturminne. Temakartet vart sendt over i etterkant av at arealdelen vart sendt på høyring, den 28.08.2015. På temakartet er alle dei automatisk freda kulturminna merka med rune-R. I tillegg er det lagt på to omsynssoner: ei på Kinn og ei på Svanøy. Utanom desse to kulturminna, er ikkje dei vedtaksfreda kulturminna merkt. Verneverdige kulturminne frå nyare tid er ikkje valt ut og gitt ein omsynssone med føremål bevaring i temakartet.

Fylkeskommunen har sendt over høyringsforslaget til Riksantikvaren som har ansvaret for mellomalderkyrkjer Eige skriv frå RA jp 120. og mellomalder kyrkjegrunn og til Bergen sjøfartsmuseum som har ansvaret for kulturminne i sjø/vatn. (jfr brev frå Riksantikvaren, datert 08.09.2015 og brev frå Bergen sjøfartsmuseum, datert 08.09.2015)

Motsegnene som fylkeskommunen har til planen vert handsama som eiga politisk sak i Fylkesutvalet 30.09.15.

Som høyringspart med ansvar for omsyna etter kulturminnelova, samfunns/lokalsamfunnsutvikling og klima og i samsvar med gjeldande lover, statlege planretningsliner m.m., uttaler fylkeskommunen seg om følgjande tema i planen: Fylkeskommunen varslar motsegn for områda FB 32, C1 og C2, jamfør politisk sak for Fylkesutvalet 30. Tatt ut. september. Fylkeskommunen meiner at kommunen gjennom omfattande bruk av arealføremålet LNF Spreidd i planen, LNF Spreidd-areala er reduserte. ikkje har makta å følgje opp dei klare og grunngjevne planfaglege målsetjingane i si eiga Planskildring om å bygge vidare på dei små grendene. For å fylle intensjonane om bygging nær/ved båtstoppa og bidra til ei tettare utvikling i grendene, rår fylkeskommunen til at kommunen monaleg reduserer bruken av LNF Spreidd. I område for LNF Spreidd vert det tilrådd å trekke byggegrense mot sjø gjennomgåande lenger frå flomålet. Dette grunngjevast både i klimatilpassing og i omsynet til kulturminne i strandlina. Ved båtstoppa og i andre mindre område med bygningar på øyane og ved kysten, kan byggegrensa tillatast nærare flomålet, men likevel slik at opphalds- og bustadareal ligg 3 meter over flomålet, jamfør føresegnene.

For Temakart Kulturminne rår fylkeskommunen til: å legge inn omsynssoner for Kulturminne (H570) med krav om søknad ved riving og andre endringar Er gjort. Prioritering av sjøbuer for ekstra pågår. å legge inn omsynssoner (H570) for Sjøbuene og dei prioriteringane som vert gjort.

Sentrale problemstillingar – arealplanen generelt Fylkeskommunen meiner at kommunen ikkje har makta å følgje dei klare og planfagleg godt funderte Rådmannen er ueinig. LNF Spreidd styrkar målsetjingane i Planskildringa om å bygge vidare på dei små grendene, med den svært omfattande bruken av grendene med ein balanse mellom planstyring arealføremålet LNF Spreidd i planen. Fylkeskommunen vil tilrå at kommunen monaleg reduserer bruken av og attraktivitet/tilbod. LNF for å fylle intensjonane om bygging nær og utvikling i grendene og ved båtstoppa. Dette vil måsetjinga om heilskapleg samfunnsplanlegging. Statleg planretningsline for krav til samordna areal- og transportplanlegging verkar inn på vurderinga av dette. Nokre moment i høve utfordringar med forvaltning av LNF Spreidd sett frå fylkeskommunen sin ståstad:

Byggesaksforskrifta – nye reglar for mogeleg bygging/riving inntil 50 m2 Der er generell føresegn som for krev Krav om reguleringsplan ved mogeleg meir bygging enn 2 einingar med bustader/fritidsbustader/næring reguleringsplan for "gjennomføring av større Rår til å legge inn krav om regulering av mogeleg bygging LNF i Ausevika, alternativt endre føremålet til bygge- og anleggstiltak og andre tiltak som bustadbygging, men med krav reguleringsplan for området kan få vesentlege verknader for miljø og Sterkare krav i til terrengtilpassing i det opne kystlandskapet samfunn" pkt 2.1 d.

Formålsgrensa er for alle LNF Spreidd-areal I område for LNF Spreidd vert det difor tilrådd å trekke byggegrense mot sjø gjennomgåande lenger frå trekt tilbake frå sjø. Der er generell føresegn flomålet. Viss fylkeskommune skulle anbefale ein gjennomgåande byggegrense, ville vurderinga ligge på ca som ikkje tillater tiltak under 3 m. 30 meter frå strandlina/flormål. Dette grunngjevast både i klimatilpassing og i omsynet til kulturminne i strandlina. Ved båtstoppa og i andre mindre tettbygnader kan byggegrensa tillatast nærare flomålet, men likevel slik at opphalds- og bustadareal ligg 3 meter over flomålet, jamfør føresegnene.

Kulturminnefaglege merknader

3.1 Automatisk freda kulturminne Gravrøyser langs den indre kystleia Langs den indre kystleia i Noreg ligg det gravrøyser frå bronsealder og jernalder. Gravrøysene har nasjonal verdi. Kvar enkelt gravrøys er eitt unikt kulturminne, samstundes som heile rekka med gravrøyser kan sjåast på som eit samanhengande kulturminne – eit gravfelt. Gravrøysene representerer ein viktig del av kulturhistoria vår. Frå denne delen av historia har vi ikkje skriftleg kjeldemateriale som kan fortelje oss om korleis folk før oss levde.

Gravrøysene vart lagt langs leia fordi dei skulle vere synlege for folk som kom farande forbi og fordi den døde som låg i grava skulle sjå dei reisande. Slike gravrøyser finn vi òg langs kysten og inn over i fjordane i fylket vårt, til dømes i Flora og Askvoll kommunar og inn i Sognefjorden. Gravrøysene ligg gjerne ute på nes, eller på område med god utsikt. Vi har berre nokre få gravrøyser att, fordi utbygginga fleire stader har ført til at røysene har måtta vike. Derfor har kyst- og fjordkommunane eit ekstra ansvar med å ta vare på og forvalte dei gravrøysene som er att. I Flora kommune er det særskilt konsentrasjonar med slike kystrøyser på Årebrot. I tillegg ligg det fleire gravrøyser samla på Hovden (Store Kroksøya), på Nordre Nærøya, på den austre delen av Reksta og Askrova, ved Steinaneset i Stavang og ved Svortevikja. Vegetasjonen langs ytterkysten i Florø er open, med mykje berre berg og knausar. Utbygging i slike terreng

38 blir derfor veldig synleg i landskapet. Det er derfor viktig at kommune sikrar at gravrøysene blir bevart, og syter for at landskapet mellom sjø og røys vert halde ope. Gravrøysene er kulturminne som er lett å formidle fordi dei ligg så synlege i terrenget. Såleis har gravrøysene ein særmerkt opplevings- og kunnskapsverdi som næringslivet lokalt kan nytte seg av.

Fylkeskommunen ber om at gravrøysfelta i Flora kommune vert sikra særskilt med ein eigen omsynssone for kulturminne jfr plan- og bygningsloven (pbl) § 11-8 c) og SOSI kode H730_#, og undernummer som skildrar kva for kulturminne dette er.

Gravrøysmiljøet på Årebrot I arealdelen er det to område på Årebrot der forslag til arealføremålet råkar den samanhengande rekka med gravrøyser: FB32 hytter og C2 campingplass. FB 32 ligg på Kvalvikneset i Årebrot. Gravrøysa (ID55535) blir direkte råka av planforslaget. Gravrøysa er ein del av eit samanhengande gravrøyssystem som går vidare nord og sørover langs kysten. C2 campingplass har fylkeskommunen nyleg rådd i frå i samband med dispensasjonshandsamling. Fylkeskommunen fekk medhald i klagen frå Fylkesmannen, jfr brev frå Fylkesmannen datert 09.04.2014.

Å legge hyttefelt og campingplass i Årebrot området slik som kommunen legg opp til i høringsforslaget vil øydelegge opplevinga av gravrøysene i området, samstundes som det vil auke presset på å få bygge i nærleiken av andre gravrøyser i kommunen. Fylkeskommunen kan ikkje sjå at samfunnsnytten av desse to ulike tiltaka har større verdi enn bevaring av eit gravrøysmiljøet som er av nasjonal verdi. Fylkeskommunen går til motsegn mot FB32 og C2 og ber om at arealføremåla vert tatt ut av planen. Motsegna vert formelt handsama som eiga sak av Fylkesutvalet den 30. september.

Steinbrotet på Stakalleneset Adm tilrår å fherne C1 og legge på Eit anna særmerkt freda kulturminne i Flora av nasjonal verdi er steinbrotet på Stakalleneset frå eldre og omsynssone H_730 rundt heile yngre steinalder. I Noreg kjenner vi berre til to slike steinbrot med så stort omfang; Hespriholmen i Bømlo og Stakaldeneset. Stakalleneset i Flora. Det unike med Stakalleneset er at avfallsmassen etter brotet ligg att. Kulturminnet har derfor eit heilt unikt forskingspotensiale. Men steinbrotet på Stakalleneset er av same årsak eit svært sårbart Adm tilrår elles følgande omsynssoner: kulturminne. Fylkeskommunen er derfor meir oppteken av å skjerme det førhistoriske steinbrotet enn å formidle det på staden. I nærleiken til Stakalleneset er det lagt inn forslag om ein campingplass i Sandvika: H730_1: Nordre Nærøy C1. Med ein campingplass i dette området blir det auka aktivitet i området noko som igjen vil auke presset på H730_2:Årebrot eit svært sårbart kulturminne. I fyllgje Lov om kulturminne § 3 første ledd , må ingen «… sette i gang tiltak som H730_3: " er egnet til å skade, ødelegge, grave ut, flytte, forandre, tildekke, skjule eller på annen måte utilbørlig H730_4: " skjemme automatisk fredet kulturminne eller framkalle fare for at dette kan skje.» Fylkeskommunen kan ikkje H730_5: " sjå at samfunnsnytten av campingplassen er høgare enn vern av steinalderbrotet som er av nasjonal verdi. Vi H730_6: Reksta rår til at det vert lagt ei omsynssone jfr pbl § 11-8 c) og SOSI kode H-730 på heile Stakalleneset som sikrar H730_7: Store Kroksøya, Hovden kulturminnet og landskapet det er ein del av. Fylkeskommunen går til motsegn mot etablering av H730_8: Askrova aust campingplass C1 i dette området og ber om at arealføremålet vert tatt ut av planen. Motsegna vert formelt H730_9: Steinaneset handsama som eiga sak av Fylkesutvalet den 30. september. H730_10: Svortevika H730_11: Ytterøyane fyr Mellomalderkyrkjestadene H730_12: Stabben fyr H730_13: Svanøy Hovedgård Det er henta inn eiga uttale frå Riksantikvaren, sjå vedlegg. Her er kort attgjeve dei viktigaste merknadane H730_14: Stakaldeneset deira: H730_15: Kinn kyrkje

Svanøy og Kinn mellomalderkyrkjestader er automatisk freda kulturminne, og skal visast som omsynssone d) bandlagt etter kulturminnelova i plankartet jf. pbl. § 11 - 8, SOSI - kode H - 730.Omsynssone d) skal ha svart rutenettskravur. Koordinatane for avgrensinga av mellomalderkyrkjestadane ligg i Askeladden som skildra over.

Til mellomalderkyrkjestadene høyrer avgrensing av ei sikringssone på 5 meter, jf. kml. § 6, som inngår i det automatisk freda kulturminnet. Føresegner som sikrar god forvalting av mellomalderkyrkjestadane må innarbeidast i kommuneplanen. I føresegnene for Svanøy og Kinn mellomalderkyrkjestad skal det stå:

”Mellomalderkyrkjegardene er eit automatisk freda kulturminne. Innanfor mellomalderkyrkjegardane er gravlegging berre tillate i gravfelt som har vore i kontinuerleg bruk etter 1945. Gravfelt som ikkje har vore i bruk etter 1945 skal ikkje brukast til gravlegging eller andre inngrep.”

" Alle inngrep i grunnen eller andre tiltak som kan verke inn på det automatisk freda kulturminnet er ikkje tillate utan etter dispensasjon frå kulturminnelova. Eventuell søknad om løyvet il inngrep skal sendast rette kulturminnestyresmakt, Riksantikvaren, i god tid før arbeidet er planlagd sett i gang. Kostnad er knytt til nødvendige undersøkingar og eventuelle arkeologiske utgravingar vert belasta tiltakshavar."

Føresegner for mellomalderkyrkjestadane Kinn kyrkje er automatisk freda og bør i tillegg ha følgjande føresegner til omsynssone d): Kinn og Svanøy er lagt inn som krevd. ”Kinn kyrkje er automatisk freda kyrkje. All bygging nærare kyrkja enn 60 meter er Forbode etter kyrkjelova§ 21 femte ledd, utan løyve frå biskopen. Saker som gjeld Kinn kyrkje skal handsamast av Riksantikvarens omfattar vedtak etter kulturminnelova.” Dersom kommunen gir melding om at føresegnene til kommuneplanen ikkje vert endra i tråd med Riksantikvaren sine merknader, og Sogn og fjordane fylkeskommune ikkje finn å ville fremje motsegn til planen, må fylkeskommunen utan opphøyr varsle Riksantikvaren om dette. Riksantikvaren vil i så fall normalt ta over planen som kulturminnestyresmakt og fremje motsegn til planen.

Spreidd bustadbygging (SPB), strandsone og kulturminne

Kommuneplanen legg opp til store areal for SPB. I Lovkommentar til ny plan og bygningslov, av 01.07.2009, om LNF-R bokstav b, s. 94 står det at «:Det er krav at beyggelsens omfang, lokalisering og formål er nærmere angitt i planen.» Vidare står det at «Dette innebærer at den ovrsiktsplanmessige siden av saken er avklart i kommuneplan, mens den detaljerte vurdering av det konkrete tiltaket på byggetomta i forhold til blant annet landbruk, naturvern, landskap, kulturvern, veg, vann og avløp må skje gjennom enekltsaksbehandlingen og bruk av lokaliseringskriteriene Fleire av LNF Spreidd-områda får som er gitt i planen». Vi anbefaler at kommunen brukar dette verktøyet med godt skjøn i høve plassering, og arealformålsgrense trekt tilbake frå flomålet, i ved hjelp av føresegner sikrar at det ikkje blir uheldige inngrep i det opne kystlandskapet. det fleste tilfelle ca 30 m.

Fylkesrådmannen ser også at det er lagt opp til så mykje SPB heilt ned i flomålet, sjølv om byggegrensa er lagt 17-20 m høgare oppe. Veldig ofte ligg det fleire kulturminne med stor tidsdjupne i overgangen sjø-land, særskilt der det er langgrunt, som vorrar, steinbrygger, tørrmurar og aktivitetsområde frå steinalder som er automatisk freda. Så lenge det ikkje er lagt eit tak på bygging av naust i strandkanten, vil desse områda stå i fare for å bli bygd ned. For nokre av SPB områda står det at arealet som er sett av til dette føremålet er noverande. Samstundes er fleire av SPB-områda blitt utvida med dette høyringsforslaget. Denne endringa må visast visuelt på kartet. Innanfor SPB20 på Reksta nord ligg det automatisk freda kulturminne eit aktivitetsområde frå steinalder og

40 gravrøys (gravfelt). Kulturminna bør ha omsynssone jfr pbl § 11-8 c) og SOSI kode H-730 rundt seg for å sikre landskapet til kulturminna. Det vert lagt opp til spreidd bustadbygging i nærleiken av Ausevik (SPB68). Arealet bør reduserast mot aust slik at det ikkje vert etablert nye bygg i nærleiken av helleristningsfeltet. Den austre grensa til SPB-området bør gå ved gbnr 92/1. Alternativt kan det setjast krav om reguleringsplan for området, der det vert stilt vilkår i føresegnene om at den austlege delen av området skal fungere som vegetasjonsbuffer mot helleristningsfeltet.

Generelt

Vi minner om at fylkeskommunen ikkje formelt kan seie oss samd arealbruken i kommuneplanen. Vi ber difor om å få konkrete tiltak på høyring som tidlegare, jf. Lov om kulturminne §8.4. Dette gjeld tiltak etter PBL, Jordlova og Energilova.

Konklusjon automatisk freda kulturminne

Arealføremåla FB32, C1 og C2 er vurdert til ikkje å vere i samsvar med vern av automatisk freda kulturminne av nasjonal verdi. Motsegna vert handsama politisk i fylkesutvalet den 30. september. Riksantikvaren har avgjerande merknader til føresegnene knytt til mellomalderkyrkjestadane.

Gravrøysfelta i Flora kommune (på Årebrot/Botnane, på Hovden (Store Kroksøya), på Nordre Nærøya, på den austre delen av Reksta og Askrova, ved Steinaneset i Stavang og ved Svortevikja) må sikrast med eigen omsynssone jfr pbl § 11-8 d) og SOSI kode H-730. Omsynssone jfr pbl § 11-8 c) og SOSI kode H-730 på Stakalleneset må utvidast til også å omfatte landskapet steinalderbrotet er ein del av. Vi minner om at fylkeskommunen ikkje formelt kan seie seg samd arealbruken i kommuneplanen. Vi ber difor om å få konkrete tiltak på høyring som tidlegare, jf. Lov om kulturminne §8.4. Dette gjeld tiltak etter PBL, Jordlova og Energilova.

3.2 Kulturminne frå nyare tid

Vedtaksfreda kulturminne i Flora kommune Mange av dei kulturhistorisk mest verdifulle kulturminna våre frå nyare tid har fått eit vern gjennom freding i medhald av Lov om kulturminne (Kml.). I Flora kommune er hovudbygningen på Svanøy, Ytterøyane fyrstasjon og Stabben fyrstasjon freda. For fyrstasjonane er det i tillegg freda eit område rundt bygningane. Vi finn det fint at dykk i plankartet har lagt ein omsynssone ved Svanøy hovudgard, og vi ber om at denne vert utvida til å også omfatte sjølve hovudgarden slik at verknaden av hovudgarden i landskapet vert ivaretatt for framtida. Hovudbygningen på Svanøy hovudgard skal merkast av i plankartet som omsynssone d) bandlagt etter Kulturminnelova, jf. Pbl § 11-8. Omsynssone d) har rutenettskravur. I plankartet er ikkje fyrstasjonane avmerkte, vi ber difor om at dei i plankartet vert synt som omsynssone d) Utført. bandlagt etter kulturminnelova jf. pbl. § 11-8, SOSI-kode H730. Omsynssone d) skal ha svart rutenett skravur. Avgrensinga av omfanget av områdefredingane på fyrstasjonane ligg i Askeladden.

Verneverdige kulturminne i Flora kommune Flora kommune er rik på kulturminner frå nyare tid. Kulturminne som er med å skape eit variert og godt bumiljø og samtidig styrkje den loka identitet i Flora. Kulturminna er ein ressurs for den vidare utviklinga av Flora kommune, både i forhold til samfunnsutvikling, kultur- og næringsutvikling. Dei fleste kulturminna frå nyare tid er knytt til primærnæringane, landbruk og fiske. Dei gjev oss eit godt bilete på korleis ein lokalt har nytta naturen for å skape eit levebrød. I Florø finn vi fleire eldre sjøhusmiljø, med gamle sjøbue, naust og andre bygningar i eit godt bevart kulturlandskapet. Eldre bygningsmiljø, anten det er sjøhusmiljø med gamle

41 murar, eldre industrianlegg, heile gardsanlegg, eller stølsvollar med fjøsar og restar etter eldre bygningar, er viktige kulturminne og kulturlandskap. I kulturminnesamanheng, er kulturlandskap med murar etter sjøhus, tufter etter gamle stølshus og vegfar, like så viktig som kulturmiljø med ståande bygningsmasse eller bygningar med ein spesiell arkitektur. Vi vil her tilrå at Flora kommune vel ut dei mest verdifulle sjøbruksmiljøa, og industrianlegg, bygningsmiljø eller stølsområda, med tanke å sikrar dei store kulturminneverdiane desse områda representerer. Slike områder kan vere kulturmiljø med fleire SEFRAK- registrerte bygningar, naustrekker, sjøhusmiljø eller tidlegare industrianlegg som gruveanlegget på Svanøy. Dette kan gjerast ved aktiv bruk av omsynssone etter pbl. § 11-8 C, sone med særlege omsyn til bevaring av kulturminne og kulturmiljø, H570. Høvelege retningslinjer kan då vere:

Verneverdige bygningar, kulturmiljø (H570 ) Administrasjonen tilrår å legge på nokre Kulturminne og kulturmiljø skal takast vare på og utviklast som positive og identitetsskapande element i eit utvalde H570-soner for verdifulle kulturmiljø, heilskapleg utviklingsperspektiv. Både enkelt-anlegg og verneverdige område bør sikrast. t.d nokre sjøbuer. Dette arbeidet pågår. Før ombygging eller riving av eldre (SEFRAK-registrerte) bygningar vert avgjort, skal det hentast inn fråsegn frå antikvarisk styresmakt (fylkeskommunen). I alle bygningar eldre enn 1940 skal fylkeskommunen som Det vil og bli lagt på nokre H550-soner for kulturminnestyresmakt få høve til å uttale seg med omsyn til restaurering av kledning, fasademateriale og verdifulle kulturlandskap. vindauge. For bygning som i seg sjølv eller som del av eit bygningsmiljø har historisk, arkitektonisk eller annan kulturell I tillegg vil det blir lagt inn H510-soner for verdi som bør takast vare på, kan kommunen krevje at det vert teke omsyn til desse verdiane ved endring av landbruk. Arbeidet pågår. eksisterande bygning eller oppussing av fasade. Med sikte på vern og /eller tilbakeføring av karakteren til bygningen kan kommunen krevje at utforming av tak, fasadar, vindauge og dører, materialbruk og fargar vert vidareført eller tilbakeført.

Dersom det i samband med tiltak under vatn eller i marka vert funne automatiske freda kulturminne som ikkje er kjende, skal arbeidet stansast i den grad det verkar inn på kulturminnet eller sikringssona til kulturminnet.

Alle tiltak som vil eller kan verke inn på slike kulturminne skal leggast fram for kulturminne-styresmaktene for godkjenning.

Ein aktiv bruk av omsynssone vil gje dei utvalde områda ein status som verneverdige kulturmiljø etter kommuneplanen. Ein status det gjerne vert stilt spørsmål etter ved søknad om finansiering av restaureringstiltak. For å sikre kommunen eit best mogeleg styringsverktøy, vil vi tilrå at det i retningslinjene til omsynssonene vert stilt krav om at tiltak innan for omsynssonene, skal avklarast ved ordinær søknad etter plan- og bygningsloven. For å kunne sikre ein god samanheng mellom kultur, reiseliv og anna næringsutvikling, er det viktig at nye bygningar og tilbygg/påbygg i stor grad kan tilpassast landskap og eksisterande bygningsmiljø på ein god måte. Samtidig må det ved utbyggingar leggjast vekt på å ta vare på overordna grønt-drag og kulturlandskapselement som, steingardar, stølsvegar, verneverdige bygningar og kulturminne både på land og i vatnet.

I rapporten, Verdifulle kulturlandskap i Norge – Nasjonal registrering av verdifulle kulturlandskap, finn vi tre utvalde regionalt viktige kulturlandskap i Flora kommune. Dette er «Krokane» som er valt ut fordi det representera ein heilt spesiell hagemarkstype. «Grøndalen» er valt ut fordi at området har eit stort innslag av monumentale karakteristiske styvingstrær av edellauvskog. «Kinn» er valt ut fordi det har eit variert kulturlandskap og store kulturhistoriske verdiar. Denne lista er sjølvsagt ikkje uttømande. Her kan det vere andre område der Flora kommune vel å ta spesielle omsyn til kvalitetane i landskapet. Vi vil her tilrå at Flora kommune gjennom planen legg føringa for å kunne ta vare på historisk-, arkitektonisk og anna kulturell verdi 42 knytt til kulturlandskap og bygningar sitt ytre og omliggjande miljø, pbl §11-9Nr5. Gjennom retningslinjer til planen, vil vi tilrå at det ved handsaming av tiltak på SEFRAK- registrerte bygningar, vert sett krav til ordinær søknad etter pbl§20-1 og at det skal gjerast ei særleg vurdering av verneverdi. Gjennom retningslinjene til Laga generell retningslinje. kommuneplanen, må det gå fram at tiltak på eksisterande bygningar bygt før 1850, krev søknad etter pbl. Tiltak på desse bygningane, som gjeld tilbygg, påbygg ombygging riving eller utvendige reperasjonar skal etter kulturminnelova, leggjast fram for regional kulturminnemynde for uttale. For å kunne fange opp ein større del av dei kulturhistorisk viktige bygningane, vil vi tilrå at denne grensa med fordel vert sett til før 1940. Verdifullt kulturlandskapsområde (H550) Lagt inn H550 for Grøndalen og Kinn. Eksempel på retningslinjer til omsynssone H550, sone for regionalt og nasjonalt verdifullt kulturlandskapsområde i Flora kommune:

I soner med særleg omsyn til kulturlandskapet, må ikkje kulturminne som steingardar, rydningsrøyser, steinsette bekkefar o.a. fjernast eller forfalle. Det må ikkje gjerast planering, graving eller fylling som endrar landskapskarakteren eller i nemnande grad terrengprofilen. Eksisterande hytter, naust og uthus skal haldast ved like, utan vesentleg endring i materialbruk eller storleik. Bruk, tilkomst og tekniske løysingar skal underordne seg omsyna som ligg til grunn for soneføremålet. Omsynssona avgrensar området som blei utpeikt som nasjonalt utvald kulturlandskap i 1994. Området omfattar eit heilskapleg og samanhengande jordbruksområde med store biologiske, kulturhistoriske og estetiske landskapsverdiar. Det skal takast særlege omsyn til jordbruksdrift og kulturlandskap ved planlegging, handsaming av søknadar og gjennomføring av tiltak innanfor området. Kvalitetane i landskapet er skildra og vektlagt i mellom anna Verdifulle kulturlandskap og kulturmarkstyper i Sogn og Fjordane – Prioriterte områder (1993). Områda skal forvaltast slik at kvalitetane i landskapet, slik dei er skildra og vektlagde, vert oppretthalde og styrka.

Forvaltning og utvikling av sjøhus

Nordplan har på vegne av Flora kommune utarbeidd ein eigen plan for forvaltning og utvikling av sjøhus. Bakgrunnen for arbeidet er å implementere retningsliner for forvalting og vedlikehald av dei gamle sjøhusa i kommuneplanen. Ein viktig målsetjing for her er å finne måtar setje istand og bruke bygningane på slik at bygningskulturen dei gamle sjøhusa representerer blir vidareført. I arbeidet med sjøbuer har Nordplan freista å gje eit historisk overblikk, sett på situasjonen i dag, omtalt særlege verdiar og sett på norm for forvalting.

Gjennom Nordplan sin utgreiinga, «Forvaltning og utvikling av sjøhus», har Flora kommune fått ei vurdering av ein del kjente kulturminne knytt til sjøhusmiljøa. Det er likevel ikkje alltid desse verdivurderingane er følgt opp gjennom det planforslaget som no ligg føre. Det vi sakanar er at det vert gjort eit skilje, mellom dei områda der det skal leggjast spesiell vekt på det antikvariske uttrykket og dei kulturhistoriske verdiane og områder der ein kan tillate ei viss form for endring utan at det går utover dei kvalitetane som ligg til området. Dei ulike områda må så markerast med eigne omsynssone, H570 og høvelege retningslinjer. I føresegnene under punkt 2.8, er sjøbuer ført opp som eige tema. Det er her vist til plan- og bygningslova § 11-9 Nr7. Dette er ein paragraf som kan nyttast for å ta omsyn til historisk og antikvarisk verdi på eksisterande bygningar og anna kulturmiljø. Paragraffen er meit å erstatte – vidareføre §92 i gamal pbl. I den samanheng vil vi tilrå at det vert gjort ein del endringar til punkt 2.8 c. Her vil vi tilrå at teksten vert utforma slik: Det skal nyttast Dette punktet er retta opp. gjennomgåande sprosser, ….utanpåliggjande sprosser kan ikkje nyttast. Vindauge og dører av aluminium og plast, skal ikkje nyttast. Til punkt 2.8 d, I vedlikehald av gamle sjøjus, skal det leggjast vekt på tradisjonell byggjeskikk i området, ….kledning med taksteinforma bøljeplater skal ikkje nyttast.

3.3 Plan for kulturminne i Flora kommune

Alle kommunar har eit kontinuerlig arbeid med å ta vare på, forvalte og prioritere sine kulturminner. For å styrke kommunane i arbeidet, har fylkeskommunen oppretta prosjektet Lokale kulturminneplanar der alle kommunane i fylket får både økonomisk og fagleg støtte til å utarbeide lokale planar for kulturminne. Riksantikvaren har og gått inn og gitt kommunane i fylket 100 000,- kr til registrering av kulturminner i samband med at dei lagar lokale kulturminneplanar. Då Flora kommune var ein av dei første i landet som fekk tilskot frå Riksantikvaren til kulturminneregistrering fekk dei løyvd 200 000,- kr til dette arbeidet. Kommunane kan i tillegg få eit tilskot frå fylkeskommunen på kr. 50 000,- til planarbeidet.

Flora kommune har valt å ta opp eige tema for kulturminne i samband med revisjon av kommuneplanens arealdel i staden for å lage ein eigen tematisk kommunedelplan. Intensjonen med kulturminnearbeidet er å kartlegge lokalt viktig kulturminne og prioritere mellom dei. Kommunane kan gjere eigne prioriteringar og det er ein erkjennelse at t.d. Flora kommune har mange ulike typar kulturminner og må prioritere planarbeidet ut frå framkome behov og tilgjengelege ressursar. Kommunen har i denne samanhengen utarbeidd ein eigen handlingsplan for kulturminne som er ei vidareføring av arbeidet som vart gjort på kulturminnetemaet i samfunnsdelen: Handlingsplan for kulturminne 2015-2019. Målet med handlingsplanen er å konkretisere tiltak og å gjere tiltak juridisk bindande gjennom kommuneplanens arealdel og kommunedelplanar. Utvida. Etter vår vurdering er dette ein god måte å arbeide på, då kommunen her kan sikre vern av dei lokalt viktige kulturminna i Flora gjennom bruk av omsynssone c) jf. Pbl. § 11-8, samstundes som at kulturminna vert gitt ein omtale med vurdering og prioritering i planskildringa.

Framlegget til temaplankart og handlingsplan som no er sendt på høyring, er etter vår vurdering uferdig og har behov for å arbeidast vidare med, slik at det kan bli eit godt verktøy i dykka arbeid med forvaltning, bevaring og utvikling av kulturminna i kommunen. Ein vesentleg del av det attståande arbeidet med å integrere Prioritere nyare tids kulturminner i kulturminna, i prioritert rekkefølgje, i kommuneplanens arealdel er, etter vår vurdering, at kommunen vel ut dei planskildringa. mest verneverdige kulturminna. Desse kulturminna må de gjere ei kulturhistorisk vurdering av og skildre deira kulturhistoriske verdi på ein god måte. Vi vurderer det som svært viktig at desse verneverdige kulturminna i Flora kommune frå nyare tid vert synleggjort i planskildringa, plankartet og retningslinjene i arealdelen i tillegg til Handlingsplanen.

Planskildring

Kap. 5.4 i planskildringa bør etter vår vurdering utvidast vesentleg for å kunne fungere som eit alternativ til ein Planskildringa er utvida under kapittelet 5.4 eigen kommunedelplan for kulturminne. I ein slik omtale vil vi rå til at de i tillegg til den generelle omtalen av Kulturminne. sjøhusmiljøet gjer greie for fyljande tema:

Nasjonale miljømål for kulturminner og kulturmiljø Det er eit poeng i offentleg forvaltning å lage korte, konsise plandokument. På denne Føremålet med planarbeidet måten blir dei lest og brukt. Det er ikkje Kva kulturminne er det som er karakteristisk eller særmerkte for dei ulike delane av Flora kommune. aktuelt å legge inn meir generell info i Statusskildring basert på eksisterande informasjon og rapporten Forvaltning og utvikling av sjøhus: Planskildringa. Vi har imidlertid utvida Kort om kulturminna sine materielle verdiar. Handlingsplan for kulturminne, men ber gjerne Kulturavdelinga om hjelp til ytterlegare Kva kriterier de har brukt for å velje ut dei verneverdige kulturminna i Flora kommune. Vi syner her til supplering her. Riksantikvaren si Håndbok for Lokal registrering kapittel 3 Verdisetting og vekting – kriterier. Om dykk har behov for bistand til dette arbeidet kan fylkeskommunen bidra med hjelp. Oversikt over dei viktigaste kulturminna og kulturmiljøa i Flora. Desse må kome i tillegg til dei kulturminna som er omtala i handlingsdelen og som er vurdert til å ha nasjonal kulturminneverdi. Til dette arbeidet vil vi rå dykk

44 til å bruke rapporten Forvaltning og utvikling av sjøhus som utgangspunkt for å velje ut kva sjøhus/sjøhus miljø i Flora som har ein høg lokal kulturminneverdi og som skal sikrast eit varig vern ved bruk av omsynssone Arbeid pågår med å plukke ut nokre c) jf. Pbl. §11-8. I denne samanhengen er det viktig å vere konkret på kva sjøhus/sjøhusmiljø i Flora som er sjøhus/sjøhusmiljø dei viktigaste. Alle har ikkje den same kulturhistoriske verdien og det er her viktig å trekkje fram dei kulturhistorisk mest verdifulle sjøhusa/sjøhusmiljøa. Omtale av kulturminne med høg lokal verdi som er valt ut for å få ein omsynssone c) jfj. Pbl. §11-8 Kulturminna som har fått ein omsynssone i arealdelen til kommuneplanen må leggast inn i kulturminnedatabase Askeladden.

Mange eigarar har behov for tilskot til istandsetjing av kulturminna sine. Ved å omtale lokale kulturminne i ein lokal kulturminneplan og gje ein omsynssone c) fj. Pbl §11-8 vil Fora kommune vere med på å styrke den enkelte eigar sin søknad om støtte til i standsetjing frå til dømes Norsk kulturminnefond. Vi vil difor rå dykk til å ta inn kort informasjon om moglegheita til å søkje støtte til antikvarisk istandsetjing av verneverdige kulturminne. Her er spesielt Norsk kulturminnefond ein viktig aktør som kvart år gjev store summar til private eigarar av verneverdige kulturminne. Handlingsplan for kulturminne 2015 – 2019 har i kap 5.0 ein handlingsplan der punkt 11 er opprettinga av eit fond til utvikling og rehabilitering av kulturminne. Dette er etter vår vurdering eit godt tiltak som saman med bruk av omsynssone i arealdelen vil vere ei god støtte for den enkelte eigar av verneverdige kulturminne i Flora kommune.

Plankart og retningslinjer

I plankartet må dei lokale kulturminna Flora kommune har valgt ut for eit formelt vern, merkast av som Blir gjort. omsynssone med SOSI-kode H570 slik at dei vert synlege i kartet i tillegg til planomtalen, sjå kapittelet

«Verneverdige bygningar, kulturmiljø (H570 ) (pkt. 3.2). I tillegg har vi nedanfor gitt råd om andre omsyn de bør legge til grunn i det vidare arbeidet.

I omsynssona skal omsynet til vern vere førande for arealbruken, byggje- og anleggstiltak. Eksisterande hus, uthus, naust og sjøhus skal haldast ved like, utan vesentleg endring i materialbruk eller storleik. Ved i standsetjing av bygningar skal mest mogleg av den eldre/opphavlege materialen nyttast om att, der ein må skifte ut material skal den nye materialen ha same utforming og kvalitet som den gamle/opphavlege materialen.

Kulturminna må sjåast i samanheng med omgjevnadane sine, og ved ny busetnad og anlegg i nærleiken av kulturminne må det arbeidast for ei tilpassing. Alle tiltaka som kan verke inn på eit kulturminne eller omgjevnadane til kulturminnet skal prosjekterast og utførast slik at tiltaket har gode visuelle kvalitetar, både i seg sjølv og i høve til funksjonen til tiltaket, omgjevnadane og plasseringa.

Bruk, tilkomst og tekniske løysingar skal underordne seg omsyna som ligg til grunn for soneføremålet. Innanfor sona må ikkje kulturminne som steingardar, rydningsrøyser, steinsette bekkefar og anna fjernast eller forfalle. Det må ikkje gjerast planering, graving eller fylling som endrar landskapskarakteren eller i nemnande grad terrengprofilen.

Når det gjeld den endelege utforminga av retningslinjer må desse tilpassast dei utvalde kulturminna og føremålet med bevaring av desse.

Handlingsplan for kulturminne 2015-2019 Utkastet til Flora kommune sin handlingsplan for kulturminne inneheld ei rekkje gode tiltak til Flora kommune sitt vidare arbeid med bevaring og utvikling av kulturminna i kommunen. Handlingsplanen ber etter vår vurdering preg av å vere uferdig. Mellom anna har dei verneverdige kulturminna i Flora fått svært lite Rådmannen er ueinig. Flora har mange freda merksemd, medan hovudfokus har vore på dei freda kulturminna. Det er heller ikkje valgt ut nokon kulturminne, og hovedfokus er naturleg nok verneverdige kulturminne utover ei generell omtale av sjøhusmiljøa i Flora. Vidare manglar mange av tiltaka på dei. Men andre verneverdige kulturminne dato for gjennomføring, budsjett og tydeleggjering av kven som har ansvaret for gjennomføring av tiltaka. Her har også fått mykje merksemd, dette gjeld er det etter vår vurdering særs viktig at kommunen sitt ansvar kjem tydeleg fram i tillegg til at det vert oppretta hovedsakleg Flora sine viktigaste av denne eit formelt samarbeid med dei mange partane som kommunen ynskjer å samarbeide med. typen; sjøbuer og krigsminne.

Vi rår elles til at fyljande vert arbeid vidare med: Inkludering av eit utval på 3-5 verneverdige kulturminne/kulturmiljø. Gjerne med utgangspunkt i dokumentet forvaltning og utvikling av sjøhus, eller dei kulturminna som kommunen vel legge ein omsynssone c9 over jf. pbl § 11-8. Presisering av tiltaka , til dømes korleis kommunen ynskjer å støtte opp om arbeidet til Foreninga Svanhilds Venner. Tidfeste når tiltaka i handlingsdelen skal starte opp og vere ferdigstilt. Budsjett for arbeidet som skal gjerast. Presisering av ansvar. Når det gjeld gravrøysene langs den indre leia finn vi det positivt at kommunen føl opp merknaden frå fylkeskommunen om samfunnsdelen om òg å ta med gravrøysene på Årebrot/Botnane i handlingsplanen. Men det hadde vore ynskjeleg om heile gravrøyssystemet generelt langs den indre leia i Flora kommune var med i handlingsplanen. Igjen vert det viktig å følgje opp tiltaka med omsynssone og tilhøyrande retningsliner og føresegner til arealdelen. Fylkeskommunen er vidare positiv til at samlinga av kulturminne ved Brandsøya er teke med i handlingsplanen.

126 Øystein Faye På gbnr 8/1 ønsker grunneigar å kunne etablere båtplass og naust. Adm tilrår at det blir laga småbåthavn slik Ja Ønske om LNF Spreidd på dei delar av eigedommen som ikkje er rasfarleg. ønska. Dette er ei god hamn i eit område der dette er mangelvare. Tilrår å ta bort FB32 som er foreslått i planutkast (og som FM har motsegn til). 127 Anne Leni Hunt Ønsker å etablere eit helse- og behandlingssenter på gbnr 76/19. Adm foreslår å utvide LNF Spreidd inn på Ja 76/19. 128 Cato Hallstensen Ønsker gbnr 81/6 avsett til bustadformål med krav om regplan. Adm tilrår dette, då det vil vere ei naturleg Ja forlenging av opprabeidd og regulert bustadfelt på naboarealet. 129 Ove Henning Ønsker gbnr 33/53 avsett til hytteområde med krav om regplan. Ligg tett opp til regulert hyttefelt. Er i tråd med kommunen sitt forslag i Smelvær planutkast for område FB5. FM har motsegn til området. 130 H Helland Ønske om større del av gbnr 2/2 avsett til fritidsbustad. Del av FB14. FM har motsegn til at området Ja inkluderer for stor del av strandsona. Vurdere å justere arealet. Kristian Grov Ønske om å innlemme delar av 98/4 i SPB68. Tilrådd. Ja 131 Terje Henriksen Ønsker byggegrensa justert mot sjø nordaust for sitt hus og sør for veg til huset (A,B;C). Slik byggegrensa er Adm tilrår å justere byggegrensa noko mot sjø Ja no gjenstrår stort sett ueigna areal pga store myrområder. og samtidig flytte opp formålsgrensa. Ønsker og avsett areal til båtplass i vågen. God hamn. Tilrår å lage område for småbåthamn/naust. 132 iVest Consult Ønske om areal avsett til Fritidsbustad med krav om regplan på austleg del av gbnr 81/8. Ønske om LNF Austleg del er delvis bebygd frå før, her vil det Ja

Spreidd på vestleg del. vere tilrådeleg å foreslå å sette av eit areal med krav om regplan. Vestleg del er ikkje bebygd, og er difor meir problematisk. Tiltak her bør også uansett stille krav til regplan