DOCSLIB.ORG

Kirkelig Fellesråd I Trondheim Del-Leveranse 1: Befolknings- Og Samfunnsutvikling I Trondheim

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Kirkelig Fellesråd I Trondheim Del-Leveranse 1: Befolknings- Og Samfunnsutvikling I Trondheim Advisory Kirkelig Fellesråd i Trondheim Del-leveranse 1: Befolknings- og samfunnsutvikling i Trondheim Personlig og fortrolig Arbeidsdokument 30. mars 2016 Trondheim Domprostiet Heimdal prosti Strinda prosti Byåsen prosti Introduksjon Bakgrunn Kirkelig fellesråd i Trondheim har vedtatt en Mål og strategiplan med et ambisiøst mål om at «vi sammen skal øke oppslutningen om kirkelivet i Trondheim og styrke Trondheim som kirkelig tyngdepunkt». En av strategiene for å nå målene er en gjennomgang av hensiktsmessigheten med dagens soknestrukturer. Kirkelig fellesråd i Trondheim har tidligere fastslått at fellesrådet prinsipielt mener at menighetsgrenser kan endres slik at det blir færre og større menigheter. Gjennom 2015 og 2016 har fellesrådet jobbet med tilrettelegging av en prosess for en slik gjennomgang. Om denne rapporten Dette dokumentet er første del av analysen om fremtidens soknestruktur i Trondheim. For å kunne drøfte soknestruktur er det viktig å ha et faktabasert grunnlag om hvordan byen har utviklet seg og hvordan byen forventer å utvikle seg, og ikke minst hvordan dette har påvirket og kan påvirke Kirken og menighetslivet i den enkelte menighet i fremtiden. Denne rapporten er basert på oppdaterte befolkningsprognoser for Trondheim, statistikk for utviklingen i Kirken fra Kirkedata, samt andre kvalitative og kvantitative kilder. Formålet er å gi et samlet bilde av de underliggende trender i prostiene, samt utviklingen i deltakelse i menighets- og gudstjenesteliv. Vi har også gjort framskrivninger av de trender som har vært de siste 5-10 årene sammen med befolkningsprognosene for å kunne gi scenarier for fremtidig aktivitet i Kirken. I sum skal dette dokumentet være et bidrag til en diskusjon om geografisk struktur i Kirken i Trondheim, og kanskje også bidra til gode diskusjoner om hvilke prioriteringer som må gjøres i utformingen av «fremtidens kirke i Trondheim». Det understrekes at dette et arbeidsdokument som en del av en felles arbeidsprosess mellom fellesrådet, menighetene og ekstern rådgiver og både analyser og konklusjoner kan bli endret uten varsel. Kirkelig Fellesråd i Trondheim 30. mars 2016 PwC Arbeidsdokument 2 Trondheim Domprostiet Heimdal prosti Strinda prosti Byåsen prosti Tilnærming – del-leveranse 1, Analyse Steg 1: Makrobildet Steg 2: Prostianalyse Kvantitativ analyse For hver av de 4 prostiene: • Beskrivelse av historisk utvikling i Kvantitativ analyse befolkningsstruktur i Trondheim på prostinivå • Beskrivelse av befolkningsstruktur • Prognoser i befolkningsutvikling og for • Prognoser i befolkningsutvikling på kirkelige aktiviteter grunnskolekretsnivå • Framskriving av medlemmer og deltakelse på • Framskriving av medlemmer og deltakelse på gudstjenester gudstjenester Kvalitativ analyse Kvalitativ analyse • Arbeidsmøte med Oslo og Bergen • Kartlegging av planlagt utvikling innen handel, • Dokumentgjennomgang kultur, fritid og skole • Oppsummere læringspunkter • Beskrivelse av viktigste utviklingstrekk Overordnet bilde på utviklingen fram til nå og hva som Faktagrunnlag på hver prosti forventes framover Kirkelig Fellesråd i Trondheim 30. mars 2016 PwC Arbeidsdokument 3 Trondheim Domprostiet Heimdal prosti Strinda prosti Byåsen prosti Datakilder • Folkemengde • Dokumenter fra Trondheim Kommune: - http://www.trondheim.kommune.no/folkemengde/ - Strategier for langsiktig - SSB byutvikling/Kommuneplanmelding - Veileder for byform og arkitektur • Grunnkretser, grunnskolekretser og kirkesokn - Kommuneplanens arealdel 2012-2024 (Vedtatt - Kartverket 21.03.2013) • Kirkedatabasen - Oppdatering etter sluttbehandling, vedtak 24.04.2014 - http://www.nsd.uib.no/data/kirke/ - Analyser av boligbygging, boligbyggebehov og boligforsyning, datert 4.12.2012 • Prognoser - Handelsanalyser med katalog over lokalsentre, datert - http://www.trondheim.kommune.no/content/1117751814 4.12.2012 /Befolkningsprognose-2015 - Vurderte utbyggingsområder for bolig og næring, datert - SSB 4.12.2012 • Kart - Vurderte utbyggingsområder for offentlig tjenesteyting, datert 4.12.2012 - https://kart5.nois.no/trondheim/ - Områdeprogram for Saupstad-Kolstad 2013-2020 - Kommunedelplan for Tiller - Kommunedelplan Nyhavna • Pressesøk Kirkelig Fellesråd i Trondheim 30. mars 2016 PwC Arbeidsdokument 4 Trondheim Domprostiet Heimdal prosti Strinda prosti Byåsen prosti Oversikt over hvilke prosti, grunnskolekretser og kirkesokn som inngår i Nidaros Bispedømme i Trondheim Domprostiet Byåsen Prosti Heimdal Prosti Strinda Prosti Grunnskolekrets Kirkesokn Grunnskolekrets Kirkesokn Grunnskolekrets Kirkesokn Grunnskolekrets Kirkesokn Nidaros Domkirke Byåsen Byåsen Flatåsen Heimdal Berg Ranheim Bispehaugen og Vår Frue Dalgård Sverresborg Hårstad Kolstad Bratsberg Charlottenlund Kalvskinnet Bakklandet Hallset Ilen Kattem Byneset Brundalen Strinda Lade Lademoen Ila Kolstad Leinstrand Charlottenlund Berg Lilleby Lade Nyborg Nypvang Tiller Eberg Hoeggen Singsaker Stavset Okstad Kalvskinnet Tempe Åsveien Romulslia Nardo Bratsberg Rosten Nidarvoll Strindheim Rye Ranheim Saupstad Singsaker Sjetne Solbakken Spongdal Steindal Stabbursmoen Strindheim Tonstad Utleira Åsheim Vikåsen Åsvang Kirkelig Fellesråd i Trondheim 30. mars 2016 PwC Arbeidsdokument 5 Trondheim Domprostiet Heimdal prosti Strinda prosti Byåsen prosti Forutsetninger for framskriving av medlemsmasse og deltakelse på gudstjenester • Framskriving av medlemsmasse og deltakelse på gudstjeneste for 2015 til 2025 er basert på trend i medlemsandel og deltakelse per innbygger på gudstjeneste fra 2006 til og med 2014 - Laveste absolutte endring mellom endring fra 2006 til 2014 og endring fra 2010 til 2014. - Ved tilfeller hvor det er både negativ og positiv endring for disse endringstall er gjennomsnittet av disse brukt for å framskrive andel. - Framskrevet medlemsmasse og deltakelse på gudstjeneste er produktet av befolkningsprognose fra Trondheim Kommune og SSB multiplisert med framskrevet andel per år for medlemsandel og deltakelse per innbygger på gudstjeneste. - Framskriving av andel tar utgangspunkt i befolkning i respektivt sokn. • Framskrivningene må forstås som illustrative eksempler på hvordan tilstanden i Kirken i Trondheim vil se ut 10 år frem i tid dersom den minst dramatiske trenden av siste 5 år og siste 10 år fortsetter i samme lineære takt: Hva skjer om alt fortsetter som det har gjort? Kirkelig Fellesråd i Trondheim 30. mars 2016 PwC Arbeidsdokument 6 Innholdsfortegnelse Kapittel Overview Side 1 Trondheim 8 1.1 Historisk utvikling 9 1.2 Framtidig utvikling 30 2 Prostianalyser 34 2.1 Domprostiet 35 2.2 Heimdal prosti 60 2.3 Strinda prosti 85 2.4 Byåsen prosti 112 3 Kilder 138 1 Trondheim Trondheim Domprostiet Heimdal prosti Strinda prosti Byåsen prosti Trondheim Kirkelig Fellesråd i Trondheim 30. mars 2016 PwC Arbeidsdokument 8 1.1 Historisk utvikling Trondheim Domprostiet Heimdal prosti Strinda prosti Byåsen prosti Historisk utvikling Trondheim har fått ca. 38% flere innbyggere siste 30 år, unge voksne er den aldersgruppen som har hatt størst økning Medlemsantallet har vært tilnærmet uendret siste 10 år, relativt til befolkningsutviklingen har andelen falt i alle prosti Den relative deltakelsen på gudstjenester har falt med ca. 24% de siste 10 år, størst nedgang i Domprostiet Antall kirkelige handlinger er ca. 11% lavere i 2014 enn 2006, hvor vigsler har hatt størst nedgang Kirkelig Fellesråd i Trondheim 30. mars 2016 PwC Arbeidsdokument 9 1.1 Historisk utvikling Trondheim Domprostiet Heimdal prosti Strinda prosti Byåsen prosti Trondheim har økt befolkningen med ca. 38% fra 1985 til 2014, Strinda prosti har blitt relativt større i 2014 enn 2005 Vekst i befolkning Trondheim Fordeling av innbyggere i prosti mellom 1985 – 2014 per 2005 og 2014 Antall i tusen Prosent 300 100% Domprostiet 16,2% 16,9% 90% Byåsen 250 80% Heimdal 21,1% 20,3% Strinda 7 0% 200 +1,6% 185 +0,8% 60% +38% 150 134 50% 26,4% 24,8% 40% 100 30% 20% 38,1% 50 36,3% 10% 0 0% 1985 1990 1995 2000 2005 2010 2015 2005 2014 Folkemengde Kirkelig Fellesråd i Trondheim 30. mars 2016 PwC Arbeidsdokument 10 1.1 Historisk utvikling Trondheim Domprostiet Heimdal prosti Strinda prosti Byåsen prosti De siste 10 år har Trondheim vokst med ca. 17%, der Domprostiet og Strinda prosti har hatt størst vekst og Heimdal minst Antall i tusen +17% Endring 190 185 2005-14 180 182 180 176 171 173 165 168 170 162 31 Domprostiet 21% 159 160 150 26 140 37 Byåsen 12% 130 120 33 110 100 46 Heimdal 9% 90 80 42 70 60 50 40 70 Strinda 22% 30 58 20 10 0 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Kirkelig Fellesråd i Trondheim 30. mars 2016 PwC Arbeidsdokument 11 1.1 Historisk utvikling Trondheim Domprostiet Heimdal prosti Strinda prosti Byåsen prosti De siste 10 år har veksten vært drevet av innvandring av unge voksne Antall i tusen +17% Endring 2005-14 190 185 180 182 180 176 171 173 165 168 170 162 159 43 0 - 19 år 160 9% 150 140 40 130 120 110 74 20 - 44 år 22% 100 90 61 80 70 60 50 47 45 - 66 år 17% Lave fødselstall og den 40 40 demografiske 30 utviklingen har ført til 20 liten endring i aldersgruppen 0 – 19 10 22 67 + år 17% 18 år, og større endring for 0 aldersgruppen 20 - 44 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 år enn Trondheim som helhet. Kirkelig Fellesråd i Trondheim 30. mars 2016 PwC Arbeidsdokument 12 1.1 Historisk utvikling Trondheim Domprostiet Heimdal prosti Strinda prosti Byåsen prosti Aldersgruppen 20 – 44 år har hatt sterk vekst i alle prosti, unntatt Heimdal hvor man har sett et demografisk skifte Veksten drevet av studenter og unge voksne Heimdal har hatt et demografisk skift de siste i sentrums-/universitetsnære områder.
Load more

Recommended publications
  • Tre Byrom I Trondheim; Torget, Bakklandet Og Solsiden
    3 byrom i Trondheim Om planer, bruk og opplevelser 3 spaces in Trondheim On planning, use and experience Kristine Tønnesen M I nstitutt for Landskapsplanlegging asteroppgave 30 stp. 2011 Sammendrag Denne masteroppgaven er en praktisk og komparativ studie av tre byrom i Trondheim; Torget, Bakklandet og Solsiden. Oppgavens formål er å gi et innspill til generelt planarbeide med tanke på å tilrettelegge for aktivitet i byrom. Sentrale spørsmål oppgaven søker å svare på er: Hvilken type aktivitet forekommer i byrommene Torget, Bakklandet og Solsiden i Trondheim? Hva har intensjonene bak utformingen vært, og hvordan er den faktiske bruken i dag? Hvilket forhold har byens befolkning til stedene? Materialinnsamlingen er foretatt etter Lefebvres ”conceptual triad” med observasjon på stedene, studier av stedets historie og planer samt halvstrukturerte, kvalitative intervju med et knippe informanter. Materialet er deretter analysert med utgangspunkt i Gehls tre aktivitetsklasser: nødvendig aktivitet, valgfri aktivitet og følgeaktivitet (sosial aktivitet). Til sammen vil disse to innfallsvinkler gi et verktøy for å vurdere kvaliteten på byrommet samtidig som det bringer inn en ekstra dimensjon ved at det gir grunnlag for å se hvorvidt byrommet tas i bruk på den måten det var planlagt for og gir innsikt i folks faktiske forhold til stedet. Ved å studere tre ulike byrom, med svært ulik tilblivelse, gis det også mulighet til å fange likheter og forskjeller på byrommene både i planer, hvilken type aktivitet stedet inviterer til og hvilket forhold byens befolkning har til stedene. Ambisjonen er at denne innfallsvinkelen skal kunne gi et tilskudd til planlegging. Den vil kunne bidra til å vise verdien av ulik informasjon og informasjonsinnhenting, gi en bevisstgjøring i forhold til ulike typer av aktivitet som kan finnes i byrom og derigjennom stimulere til refleksjon rundt hvilken aktivitet man faktisk ønsker å planlegge for.
    [Show full text]
  • Post I Butikk (Pib) I Trondheim Kommune Nedenfor Vises En Liste Over Pib’Er Sortert Etter Enhetsnr
    Nordenfjeldske Filatelistforenings Stempelkatalog Trøndelag Post i Butikk (PiB) i Trondheim kommune Nedenfor vises en liste over PiB’er sortert etter enhetsnr. På de etterfølgende sider er PiB-ene med alle kjente data, listet alfabetisk. Enhetsnr. PiB navn Enhetsnr. PiB navn Enhetsnr. PiB navn 125101 Romolslia 125209 Stubban 125437 Bratsberg 125152 Skovgård 125266 Bratsberg 125442 Øvre Rosenborg 125153 Angelltrøa 125279 Bosberg 125448 Kyvannet 125154 Jakobsli 125280 Leinstrand 125455 Rosenborg 125155 Vikåsen 125306 Kyvannet 125464 Bratsberg 125156 Ranheim 125362 Øvre Rosenborg 125465 Øvre Rosenborg 125161 Munkvoll 125363 Osloveien 125490 Solsiden 125162 Hallset 125373 Nedre Elvehavn 125499 Risvollan 125163 Sjetnemarka 125385 Hallset 125509 Leinstrand 125164 Nyborg 125386 Kattem 125516 Leuthenhaven 125165 Fagerlia 125390 Lerkendal 125520 Nardo 125166 Havstad 125403 Ilsvika 125527 Stavset 125169 Rosenborg 125404 Solsiden 125532 Romolslia 125170 Solsiden 125406 Bakklandet 125560 Nidarvoll 125171 Lademoen 125407 Tonstad 125577 Bakklandet 125183 Nidarvoll 125408 Persaunet 125581 Moholt 125184 Tempe 125409 Risvollan 125582 Tiller 125194 Flatåsen 125413 Hallset 125584 Moholt Studentbyen 125195 Saupstad 125417 Risvollan 125585 Stavset 125196 Dragvoll 125420 Kyvannet 125586 Risvollan 125200 Elgeseter 125421 Bakklandet Registreringer ved: Innspill i form av korrigeringer, tilføyelser etc. til denne katalogen vil bli mot- IWR - Ian W Reed, TAa - Tore Aasbjørg, TK - Trygve Karlsen tatt med stor takk. Spesielt er vi interessert i utvidelser av tidligste og seneste registrerte bruksdato for de ulike stemplene. Vennligst send scan av de aktuelle avstemplinger. Initialene til den som har registreringen angis bak datoen. Innspill til dette kapitlet sendes: Ian W. Reed, Epost: [email protected] Post i Butikk, Trondheim - side 01 PiB Angelltrøa Enhetsnr: 125153 Åpnet: 02.05.2001 Butikk: Bunnpris Angelltrøa Adresse: Granåsvegen 33, 7048 Trondheim Nedlagt/erstattet: – Erstattet av PiB nr.
    [Show full text]
  • 2017 Annual Report NTNU University Library
    2017 Annual Report NTNU University Library Kunnskap når det gjelder Foto: Aage Hoiem, NTNU The University Library adopted a new organizational chart in May 2017. The new organization consists of seven sections: five in Trondheim, one in Gjøvik and one in Ålesund. Work routines and collaboration between the sections have been adapted to the new NTNU over the course of 2017. With sections and campuses in several plac- es and cities, there was a need to strengthen cooperation across the different sections. At the end of 2017, the library decided to organize its academic components into eight teams designed to work across all sections. This team organization will be implemented in 2018. Photo: Lene Johansen Løkkhaug, NTNU University Library A new library director began work on 1 July and a new section manager for the Library Division in Gjøvik, Kristin Aldo, started on 1 September. As a result of the end of the 2016/2017 hiring freeze, many new employees have joined the staff in all sections during the year. 2017 has been a year in which we have collected ourselves after the merger process and time has been spent on planning and preparing for new challenges in 2018. By the end of 2017, the library had been given a clear role in publishing research results and research data. The Uni- versity Library has also had a good dialogue with other departments on issues related to university education. Rune Brandshaug, Library Director, NTNU University Library 2 Allocation of costs The library's total costs in 2017 were NOK 235 million.
    [Show full text]
  • Resultater Fra Innbyggerpanel Om Byutvikling I Trondheim
    Resultater fra Innbyggerpanel om byutvikling i Trondheim Foto: Carl-Erik Eriksson INNHOLD Introduksjon side 3 Del 1: Intro: bakgrunnsspørsmål side 4 Del 2: Reisevaner side 7 Del 3: Tilbud i hverdagen side 13 Del 4: Boligpreferanser side 16 Del 5: Trondheim mot 2050 - de lange linjer side 18 Del 6: Midtbyen side 20 Del 7: Lokale sentrum side 22 INTRODUKSJON Byplankontoret i Trondheim kommune har gjennom arbeidet med Byutviklings- strategi, Kommunedelplan for lokale sentra og Plan for sentrumsutvikling initiert et innbyggerpanel om byutvikling i Trondheim. Innbyggerne ble rekruttert via en påmeldingslenke publisert på nettsiden og Facebook-siden til de strategiske planene samt via en artikkel på nettmagasinet om byutvikling, Trondheim2030.no. Byplankontoret sendte 20. april 2018 ut et spørreskjema om byutvikling på mail til 147 personer som hadde meldt seg til dette digitale innbyggerpanelet. Undersøkelsens formål var å innhente kunnskap om befolkningens synspunkt om byen og lokalsenteret de bor i. Det ble laget 40 spørsmål fordelt på seks tematiske bolker, i tillegg til seks bakgrunnsspørsmål om respondentene. Det ble totalt samlet inn 103 svar innen svarfristen 1. mai 2018. Innsamlet data i denne rapporten er rådata som ikke er omformulert. 3 DEL 1: Intro: bakgrunnsspørsmål 1. Alder 103 svar under 20 år 27,2% 20-35 år 35-50 år 50-65 år over 65 år 45,6% 18,4% 2. Kjønn 103 svar Mann 63,1% Kvinne 36,9% 5. Høyeste fullførte utdanningsnivå 103 svar 4 3. Postnummer 103 svar Kartet viser spredning av representanter ut i fra registrert postnummer. 5 4. Antall medlemmer i husstanden 103 svar 1 26,2% 2 3 13,6% 4 17,5% flere 13,6% 29,1% 6.
    [Show full text]
  • Utbyggingsmuligheter for Undervisningsbygg I Bycampus Og I Kunnskapsaksen I Trondheim
    Utbyggingsmuligheter for undervisningsbygg i bycampus og i kunnskapsaksen i Trondheim Disse vurderingene er gjort av Trondheim kommune, byplankontoret. Vurderingene av NTNUs eiendommer er gjort i samarbeid med NTNU, Eiendomsavdelingen. I saken om samlokalisering av NTNU og HiST i 2003-6 ble det gjort et omfattende analysearbeid for å avklare sentrale utbyggingsmuligheter. Man fant da at disse var tilstrekkelige – for en reetablering av Dragvollmiljøene sentrumsnært. Denne situasjonen er ikke vesentlig endret i dag, selv om enkelte tomter har skiftet eier, Akseptert utnyttingsgrad har økt siden 2006. I sum regner vi med at utbyggingspotensialet (BRA) i hele kunnskapsaksen vil være opp mellom 800 - 1000 000 m2 og i bycampus, innafor de 5 campusområdene, i størrelsesorden 200 - 350 000 m2. Av dette er det Men det er også en del usikkerheter. Kunnskapsaksen kalles byområdet langs Elgeseter gate – Holtermannsveien fra og med Kalvskinnnet til og med Sluppen. Bycampus kalles den delen av Kunnskapsaksen som ligger nord for Stavne – Leangenbanen. Bycampus er her delt i fem potensielle delcampus: Kalvskinnet, Høgskolebakken, Øya, Gløshaugen og Elgeseter. Kriterier for lokalisering og dimensjonering av undervisningsbygg i bycampus bør for øvrig være: Kortest mulig gangavstand i og mellom campusene, god kvalitet på gang- og sykkeltilbudet Nær framtidig kollektivknutepunkt Bebyggelse med bygårdshøyde, 5-6 etasjer, eller høyhus der dette er avklart i høyhusplan. Ikke parkering på overflate, redusert arealforbruk til bilparkering Usikkerheter Planavklaring Utnyttelsen av arealer som ikke har nyere arealplaner vil alltid være usikker inntil det foreligger politisk og administrativ aksept. Grunnforhold Graden av usikkerhet om grunnforholdenes betydning for utbyggingsmulighetene varierer. Alle arealplaner og byggesaker hvor det er mistanke om rasfare skal utredes i samsvar med NVEs retningslinjer.
    [Show full text]
  • Postal Codes and Zone Tables Parcels, Groupage and Part Load 01122015
    Postal codes and zone tables Domestic parcels, groupage and part loads Transport guide appendix Valid as of 2015.12.01 2 Postal codes and zone tables Domestic parcels, groupage and part loads Simpler logistics with Bring Whether it’s for a single item or more complicated distribution, Bring solves all your logistical needs. We aim to deliver goods promptly to your customers through a a sophisticated network within Norway and the Nordic Region. 3 Postal codes and zone tables Domestic parcels, groupage and part loads Contents SERVICES p. 4 Services p. 4 POSTAL CODES AND ZONE TABLES p. 6 How to read the tables p. 7 Zone tabel parcels p. 8 Zone tabel groupage and part loads p. 9 Postal codes with zones groupage p . 10 and part loads 4 Postal codes and zone tables Domestic parcels, groupage and part loads Services Different customers have different needs. To satisfy these varying needs, we offer a broad range of logistic services — from A to Z. A brief summary of the parcel, groupage and part load services are to be found below. Terms and conditions are presented in the Transport Guide. Carbon-neutral service parcel (B2C) Home Delivery PickUp Parcel (international) Pickup Parcel Evening delivery to consumer Consumer Parcels international This is a service suitable for The parcel is delivered at residential Solution for companies sending companies selling to consumers, i.e. address between 5 PM and 9 PM, in to private individuals abroad. Very Internet stores, mail order etc. The cities and urban areas. The recipient suitable for online shops and can parcels are delivered via post-in- is notified twice via SMS and our be sent all over the world.
    [Show full text]
  • Strategic Plan 2011-2016: the NTNU University Museum -Revised Version 2014-2016
    Strategic Plan 2011-2016: The NTNU University Museum -revised version 2014-2016. Our history The NTNU University Museum has its origins in the Norwegian Royal Society of Sciences and Letters (DKNVS), which was founded in 1760. The museum is based on the first organized scientific collections in Norway. The Storting (Norwegian Parliament) resolved to form the University of Trondheim in 1968, and the museum was transferred to the University on 1 April 1984. Further reorganization after 1 January 1996 led to the establishment of the Norwegian University of Science and Technology (NTNU). In 2005, the NTNU University Museum was raised to the same level as the university faculties, with representation on the Council of Deans and the University Research Committee. Our vision The NTNU University Museum embraces the world! Our role The NTNU University Museum develops and communicates knowledge of nature, culture, and science. It safeguards and preserves scientific collections, making them available for research, management and dissemination. Our values Our values are clarity, openness and collaboration. Our strengths Our strengths are our rich scientific collections, our interdisciplinary expertise, our long tradition as a producer of knowledge, and our central location in the city. Our challenges The NTNU University Museum must meet NTNU’s goal of developing an environment for outstanding research in the areas where the museum has particular expertise and qualifications. The NTNU University Museum must respond to the challenges of its role as a key player in NTNU’s goal of increased visibility and contact with the community. The NTNU University Museum must develop a creative working environment and inspire professional challenges that make it attractive to all groups of employees working at the museum.
    [Show full text]
  • Rosenborg Ballklub
    Årsmelding2019 Rosenborg Ballklub w Foto: Arve Johnsen, Digitalsport Hovedsamarbeidspartner Samarbeidspartnere Årsmelding for Rosenborg Ballklub 2019 Innhold 4. Dagsorden 5. Forslag til forretningsorden 6. Styrets og daglig leders beretning 10. Organisasjon 12. A-laget 15. A-kamper i 2019 17. SalMar Akademiet 20. Samfunnsansvar 22. RBKs Veteranlaug årsberetning 2019 24. Kontrollkomiteens beretning for 2019 25. Forslag til årsmøtet 38. Innstilling av tillitsvalgte 39. Lov for Rosenborg Ballklub 47. Referat fra årsmøtet i Rosenborg Ballklub 2018 51. Adelskalender Rosenborg Ballklub Innhold 3 Årsmelding for Rosenborg Ballklub 2019 Dagsorden 1. Godkjenning av stemmeberettigede. 2. Godkjenning av innkalling, saksliste og forretningsorden. 3. Valg av dirigent og sekretær. 4. Valg av to medlemmer til å undertegne årsmøteprotokollen. 5. Behandle årsmelding fra styret, utvalg og komiteer. 6. Behandle regnskap for klubben og konsernregnskap i revidert stand. 7. Behandle innkomne forslag og saker. Herunder skal årsmøtet kunne behandle enhver sak som er av prinsipiell art eller av stor betydning, og som kan innebære betydelige økonomiske forpliktelser for klubben. 8. Fastsette medlemskontingent. 9. Vedta klubbens budsjett. 10. Behandle klubbens organisasjonsplan. 11. Engasjere statsautorisert revisor til å revidere klubbens regnskap og fastsette dennes honorar. 12. Foreta følgende valg: a. Leder og nestleder. b. 5 styremedlemmer for 2 år og 1 varamedlem for 1 år. Valgt styre i klubben fungerer som, eller oppnevner styrer i klubbens heleide datterselskaper. c. Øvrige valg i henhold til årsmøte-vedtatt organisasjonsplan, jfr. § 15 pkt. 9. d. Kontrollkomité bestående av 3 medlemmer med 2 varamedlemmer. e. Representanter til ting og møter i de organisasjoner klubben er tilsluttet. f. Valgkomité med leder og 4 medlemmer og 1 varamedlem for neste årsmøte.
    [Show full text]
  • Planprogram for Elgeseter Gate Og Omkringliggende Gater August 2018
    Planprogram for Elgeseter gate og omkringliggende gater August 2018 Detaljregulering av Elgeseter gate og omkringliggende gater, i Trondheim kommune Side 2 Planprogram for Elgeseter gate Vår referanse Vår dato August 2018 18/13094 10.08.2018 Innhold Innledning 3 Mål og rammer for planarbeidet 3 Bakgrunn 3 Vedtak 3 Premisser 4 Målsetninger 5 Viktige problemstillinger i planarbeidet 5 Dagens situasjon 6 Planområdet 6 Gjeldende plangrunnlag 9 Byliv 12 Kulturmiljø 13 Beboere, boliger, støv og støy 14 Næringsliv 15 Trafikksituasjon 15 Gående og syklende 16 Grønnstruktur 16 Pågående planarbeid innenfor planområdet 17 Etablering av Metrobuss 19 Alternativsvurdering 19 Alternativer som vurderes 19 Konsekvensutredning 20 Generelt 20 Utredningsalternativ 20 0-alternativet 20 Utredningsalternativ 20 Utredningstema 20 Risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse) 27 Planprosess og medvirkning 27 Medvirkning 27 Fremdrift og milepæler 28 Side 3 Planprogram for Elgeseter gate Vår referanse Vår dato August 2018 18/13094 10.08.2018 1. Innledning Elgeseter gate har siden den gamle jernbanetraséen ble gate i 1882, vært en viktig adkomst til Midtbyen. Gata går gjennom et av Norges mest produktive og innovative campusområder og er en urban og historisk viktig boliggate. Gata framstår i dag som nedslitt, støy- og støvplaget, og på grunn av trafikkmengden oppleves gata som en barriere for de myke trafikantene som beveger seg i området. Det har over lengre tid vært arbeidet med planer for tiltak som kan redusere miljøproblemene og bedre fremkommeligheten for kollektiv, gående og syklende i Elgeseter gate. Mange løsninger har blitt utredet, men kun mindre tiltak har blitt gjennomført. Planprogrammet skal bidra til å informere befolkningen og ulike private og offentlige aktører om formålet med og forutsetninger for planarbeidet, planprosessen, fremdrift, opplegget for medvirkning og behovet for utredninger.
    [Show full text]
  • Psykisk Helse I Trøndelag 2019 Helsestatistikk-Rapport Nummer 6 Fra HUNT4
    Psykisk helse i Trøndelag 2019 Helsestatistikk-rapport nummer 6 fra HUNT4 Mental health in Trøndelag County 2019 Health statistics report no. 6, the HUNT4 Survey Steinar Krokstad, Dina von Heimburg, Vegar Rangul, Bente Christine Gravaas, Sveinung Eiksund, Jon Olav Sliper, Signe Opdahl, Kyrre Kvistad, Pål Fossland Moa, Erik R. Sund 2021 HUNT forskningssenter Utgitt av: HUNT forskningssenter Institutt for samfunnsmedisin og sykepleie, Fakultet for medisin og helsevitenskap, NTNU Forskningsvegen 2 7600 Levanger http://www.ntnu.no/hunt/ Levanger, desember 2020. ISBN 978-82-91725-44-4 FORORD I denne delrapporten presenteres tall for hele Trøndelag fylke fra Helseundersøkelsen i Trøndelag (HUNT). Det er tidligere utgitt rapporter for Nord-Trøndelag, samt fire rapporter som omfatter hele fylket. Datainnsamlingen i Nord-Trøndelag ble avsluttet i februar 2019, mens innsamlingen i Sør- Trøndelag ble gjennomført i oktober og november 2019. I Nord-Trøndelag var dette den fjerde runden med undersøkelser av befolkningen, mens i Sør-Trøndelag var det den første. Det er knyttet stor spenning til resultatene; hvordan er folkehelsetilstanden egentlig? Uten å kjenne til fordelingen eller utviklingen av helsetilstanden i befolkningen er det umulig å drive et effektivt og målrettet folkehelsearbeid. Nå har vi kunnskapsgrunnlaget for å drive et godt folkehelsearbeid lokalt og regionalt. Vi har observert betydelige endringer i helserelaterte forhold bare i løpet av de siste tre tiårene mens HUNT har pågått i Nord-Trøndelag. Dette viser hvor sterkt de rådende levekårene og samfunnsforholdene påvirker oss. Nå kan vi sammenligne data fra alle kommunene i fylket og fra levekårssoner i Trondheim. Tema for denne rapporten er psykisk helse belyst med ulike indikatorer innsamlet ved hjelp av spørreskjema.
    [Show full text]
  • Lokale Sentrum - Tyngdepunkter I Bystrukturen Notat Om Status Og Foreløpige Resultater Fra Arbeidet Med ​Kommunedelplan for Lokale Sentrum Og Knutepunkter
    Vedlegg til Byutviklingsstrategi for Trondheim mot 2050 Lokale sentrum - tyngdepunkter i bystrukturen Notat om status og foreløpige resultater fra arbeidet med ​kommunedelplan for lokale sentrum og knutepunkter Utarbeidet av Trondheim kommune v/byplankontoret. Forsidefoto: Byplankontoret. Illustrasjon: Daffy Design Mai 2019. Innhold Formål med notatet 3 Introduksjon 3 Hva er et lokalt sentrum? 4 Lokale sentrum i Trondheim i dag 5 Struktur og hierarki 8 Sentrumskjerner i lokale sentrum 12 Oppsummering 15 Formål med notatet Dette notatet summerer opp status og foreløpige resultater fra arbeidet med kommunedelplan for lokale sentrum og knutepunkter. Kunnskap utviklet så langt i arbeidet er innarbeidet i rådmannens forslag til byutviklingsstrategi. Notatet gir foreløpige anbefalinger til struktur og hierarki mellom de ulike lokale sentrum, og anbefalinger til hva som bør vektlegges i den videre utviklingen av alle kommunens lokale sentrum. Introduksjon Planprogrammet for kommunedelplan for lokale sentrum og knutepunkt ble vedtatt av bygningsrådet 05.06.18. Bygningsrådet vedtok samtidig en justering av framdriften : Bygningsrådet fastsetter planprogram for Tematisk kommunedelplan for lokale sentra og knutepunkter, datert 30.4.2018 og vist i vedlegg 1. (...) Rådmannen bes prioritere kommunedelplaner/lokalsenterplaner som fremgår av sak 34/18, status for arbeid Planstrategi 2016-2018. Dette gjelder bl.a. Kommunedelplan Klett, lokalsenterplaner Ranheim og Heimdal. Rådmannen bes justere fremdriftsplan for tematisk kommunedelplan i tråd med dette. Rådmannen har fulgt opp vedtaket og prioritert opp arbeidet med egne planer for Klett, Heimdal og Ranheim. Arbeidet med kommunedelplanen for lokale sentrum har pågått ved siden av. Gjennom både kommunalt og privat planarbeid for mange eksisterende og nye lokale sentrum har rådmannen samlet erfaringer som er et viktig grunnlag for kommunedelplanen.
    [Show full text]
  • Byintegrert Campus I Trondheim
    Den kompakte kunnskapsbyen Byintegrert campus i Trondheim Rapport fra Dialogforum for helhetlig campus- og byutvikling i Trondheim • Mars 2012 Byintegrert campus er • den delen av høyere utdanning som til en hver tid er lokalisert i sentrum av Trondheim • konsentrasjon av forskning, høyere utdanning, studentmiljø og byliv innenfor ”gåbyen” • et bymiljø som er attraktivt og stimulerende for ny kunnskap Byintegrert campus skal på sikt • fremme produksjonen av ny kunnskap i Norge • stimulere fremragende forskning • fremme samhandling mellom utdanning, forskning og bysamfunnet • skape nye virksomheter ved å koble forskning og innovasjonsmiljøer • bidra til å utdanne flere og bedre fagfolk som vil styrke norsk samfunnsliv • sikre Trondheims status som landets mest attraktive studieby • rekruttere flere forskere, kunnskapsformidlere og studenter fra inn- og utland Arkitekt Charles-Edmond Francois har utarbeidet illustrasjonene på side 12 og 13, kartillustrasjoner Byplankontoret FORORD Norges teknisk-vitenskapelige universitet, NTNU, Høgskolen i Sør-Trøndelag, HiST, Studentsamskipnaden i Trondheim, SiT, og Trondheim kommune, TK, har i flere år samarbeidet tett om campusutvikling i Trondheim. Målet er å styrke Trondheim som attraktiv, kreativ og ledende kunnskapsby. Samarbeidet om utviklingen av en byintegrert campus er nettverksorganisert på flere nivåer: Strategisk samarbeidsforum for kunnskapsbyen, Dialogforum for helhetlig campus- og byutvikling og i tillegg samarbeid om konkrete saker. Strategisk samarbeidsforum er et policyorgan hvor ordførerne i kommunen og fylkeskommunen, rektorene på NTNU og HiST og lederne av SINTEF og Næringsforeningen i Trondheim møtes månedlig. Forumet legger strategier for oppfølging av saker som er viktige for å styrke kunnskapsbyen Trondheim . Dialogforum er et nettverk på administrativt nivå mellom TK, NTNU, HiST, SiT, fylkeskommunen, Studentersamfundet, StudiebyEN og studentenes representanter i Studentrådet.
    [Show full text]